KafoValg - fremtid og mørkere tiderDa er skoleåret godt i gang og det er på mange måternå man legger grunnlaget for tiden fremover. Foravgangskullene har søknadsrunden kommet, ogom ikke lenge får man svar på hvilken stillingman skal tre inn i neste høst. Før dere vet ordetav det, er bacherlor-oppgaven levert og det erbare siste innspurt igjen! For oss andre blir detlange dager på lesesalen, tokt for noen, og treningmot hoppekurs, vinterøvelse og stridskurs i håp om at det skalgi et utbytte i andre enden. Selv om kadetthverdagen er hektisker det også mye moro som skjer av festligheter utover høsten, sådet er bare å slenge seg på!Det siste KAFO-året har vært innholdsrikt og spennende. Mangeav sakene som det nåværende, og tidligere styrer har jobbetmed har gitt resultat. Dette gjelder blant annet mulighet foropprykk i løpet av årene på Krigsskolen, og jobben for tjenesteogkarriereplaner. I tillegg har det siste halvåret vært preget avdebatt rundt ”krigerkulturen” i Forsvaret, noe som var tema påKAFOs vårkonferanse. Flere artikler ble produsert og har værttrykket i flere lokale- og landsdekkende aviser i sommer for å visevår mening. De siste ukene viser at denne debatten definitivt ikkeer over.Med høsten kommer også KAFO-landskonferanse som i år bliravholdt 5-7. november på Lillestrøm. Høstkonferansen velgerdet nye landstyret, og bestemmer hvilke saker KAFO skaljobbe med det neste året. I tillegg vil diskusjonen om den nyeavdelingsbefalsordningen være et tema. Ønsker du å engasjeredeg for å bedre kadettenes fremtid; bli med i ditt lokalstyre ogmøt opp på Lillestrøm!John NergårdLeder KAFO36ffisersbladet
Kritikk på tynt grunnlag– replikk til oberst Ole Asbjørn FauskeI forrige nummer av <strong>Offisersbladet</strong> kritisereroberst Ole Asbjørn Fauske fra Luftforsvaretstudien Landforsvaret stykkevis ogdelt – eller helt?, som undertegnede hargjennomført sammen med Gullow Gjeseth.Obersten kritiserer vårt arbeid ut fra enaviskronikk og enkelte medieoppslag,tilsynelatende uten å ha lest selve studien.Det er et risikabelt forehavende, og jegser meg nødt til å kommentere noen av deunøyaktige og feilaktige påstandene somfremkommer.For det første er det ikke riktig, somobersten anfører, at vi stort sett ikke pekerpå annet enn at “slitasjen på Hæren er stor iAfghanistan og at HV knapt får øvd”. Studiengir over 80 sider en systematisk analyse avforholdet mellom Heimevernet og Hæren itiden fra annen verdenskrig til denne dag.Vi identifiserer tre ulike organisatoriskeløsninger som har vært forsøkt: HVsom en våpengren i Hæren, HV som enegen forsvarsgren, og til sist det vi kaller“mellomløsningen”; altså en eller annenform for samordning mellom HV og hær pådet lokale plan (ulike former for samordningsentralt har også vært diskutert). Viderekartlegger vi den argumentasjon som harvært ført i tilknytning til de tre løsningene. Ilys av dagens sikkerhetspolitiske situasjonargumenterer vi så for at ingen av disseløsningene synes hensiktmessige lenger,og at tiden nå er moden for å forsøke en nyløsning: Å føre dagens HV og hær sammeni et felles landforsvar, under ledelse av enfelles landforsvarsstab. Dette kan gjøresmed nennsom hånd: De elementer som idag finnes i HV og hær, og ikke minst HVsog Hærens egenart, vil kunne videreføresinnenfor en felles organisasjon. Vårt poenger at sammenføring vil gi administrativog operativ forenkling som på sikt vilstyrke landforsvaret. Med en helhetligorganisasjon vil forholdene ligge bedretil rette for en styrking gjennom å utvikleenhetlige strukturer og en felles forståelse avdoktriner, operasjonsmetoder, taktikker ogteknikker. Med utgangspunkt i de gjeldendesikkerhetspolitiske analyser, legger vi tilgrunn at det haster med å få til en slikstyrking.For det andre avviser obersten vårvektlegging av behovet for operativenkelhet. Han henviser til at det i dag finneset operativt hovedkvarter som vil forestå dennødvendige, helhetlige operative ledelse i enkrise- eller krigssituasjon på norsk jord. Heroverses imidlertid den vesentlige forskjelldet er mellom landstyrker på den ene sideog sjø- og luftstyrker på den annen. MensSammenslåing av Hæren og HV?Gal medisin til feil diagnose!I en kronikk i Dagbladet torsdag 22 apriltar forskerne Gullow Gjeseth og Kjell IngeBjerga fra Institutt for Forsvarsstudier (IFS)til orde for en sammenslåing av Hæren ogHeimevernet (HV). I NRKs “Dagsnytt 18”samme dag, utdyper de sine synspunkter medForsvarsministeren til stede i studio.Forslaget om å slå sammen Hæren og HV erikke nytt. Ved flere anledninger tidligere har eneventuell sammenslåing vært drøftet, men manhar - til nå - hver gang konkludert med at ensammenslåing ikke ville være hensiktsmessig.Landforsvaret stykkevis og delt – eller helt?Studien ”Heimevernet og Hæren:Landforsvaret stykkevis og delt – eller helt?”,utarbeidet av Kjell Inge Bjerga ogundertegnede, har sin bakgrunn i enbekymring for at landforsvaret av Norge ersvekket i betydelig grad de senere år. Dettegjelder både Heimevernet og Hæren. Etvesentlig utgangspunkt for studien har vært atbudsjettet, verken for Heimevernet ellerHæren, neppe vil øke i årene som kommer.Enda viktigere er det at regjeringen de senereAt forlaget fremmes på nytt nå er ikke uventet.Men det som er uventet er de årsaker somlegges grunn, og de argumenter man benytterfor at dette nå ville være en fornuftig tanke.Det er ikke hvem som helst som fremmerdette forslaget. Gullow Gjeseth er pensjonertgeneralmajor med en lang karriere bak seg iForsvaret der han blant annet var Kommandørfor Landstridskreftene i Sør-Norge og direktørved Forsvarets Høgskole. Kjell Inge Bjergahar vært tilknyttet IFS i mer enn ti år, er Cand.philol. med historie hovedfag ved Universiteteti Oslo, og han har også vært SeksjonslederNorsk sikkerhetspolitikk ved Forsvaretsoverkommando. Jeg overrasket over analysensom ligger til grunn for forslaget fra to såkompetente forskere. De peker stort sett ikkepå annet enn at slitasjen i Hæren er stor iAfghanistan, og at HV knapt får øvd.I innslaget på “Dagsnytt Atten” leggerde stor vekt på at det er utfordrende åmåtte samordne to separate organisasjonerdersom det er behov for innsats innenforNorges grenser. De sier også at en samlingav disse to organisasjonene ville forhindredette, og samtidig gjøre det enklere å ta utsynergieffekter fra dem. Dessverre er dennetilnærmingen til utfordringene for Hæren og HVår, blant annet i langtidsproposisjonen av2008, skisserer et mer komplekst oguforutsigbart sikkerhetspolitisk bilde.De store forsvarsreformene hadde som enviktig forutsetning at den konvensjonellelandmilitære trussel var sterkt redusert. Ipraksis ble det sett bort fra en sikkerhetspolitisksituasjon som krevde et nasjonaltlandforsvar av en viss kapasitet. Skulle en sliksituasjon oppstå, ble det sett på som et Natoansvar.Det ble i en viss grad oversett atansvaret for forsvaret av norsk territorium er etnorsk ansvar og bare i neste hånd et Natoansvar.I spørsmålet om styrking av landforsvar vardet naturlig å se både på Hæren og Heimevernet.Vår konklusjon ble at de elementersom i dag inngår i Heimevernet og Hærenalle må bevares i et fremtidig landforsvar.Elementene er avhengige av hverandre iutdannelse, doktriner og øvrig faglig utvikling.Landforsvaret trenger innsatsavdelinger avhøy kvalitet for bruk hjemme og ute. Innsatsavdelingenetrenger reservekomponenter forå styrke utholdenheten. Det er nødvendigmed en operativ distriktsorganisasjon somkan lede alle former for nasjonale landstyrker.Videre trengs lokale stedsbundne styrker forikke engang i nærheten av å beskrive hva somegentlig er problemet.For det første er “det organisatoriskedilemma” så godt som ikke-eksisterende.Forsvaret ledes i dag fra ett sted - ForsvaretsOperative Hovedkvarter (FOH) på Reitan.Dette hovedkvarteret er den sentralefellesoperative kommandoen i Forsvaret,og har ansvaret for å planlegge, og ledeForsvarets operasjoner i fred, krise og krig.Fra FOH planlegges og ledes alle operasjonerfra alle forsvarsgrener. Og selvsagt ogsåde bidrag som Hæren, HV, Luftforsvaretog Sjøforsvaret kan bidra med. Det er medandre ord allerede i dag en felles kommandosom planlegger, leder og koordinerer alloperativ virksomhet. Argumentet om åsammenslå Hæren og HV av operative,organisasjonsmessige årsaker er altsåikke mer verdt enn å argumentere for ensammenslåing av Sjøforsvaret og Luftforsvaret.Men den grunnleggende og størsteutfordringen for Hæren og HV blir dessverreikke berørt overhode: Nemlig at ressurseneer alt for små. Både Hæren og HV har for litepersonell og for lite penger til å bemanne,utruste, trene og operere i henhold til deoppdrag som er gitt. HV’s struktur er blittlokale vaktoppdrag og for kriseinnsats avikke-militær karakter. Endelig trengs enutdanningsorganisasjon som ser personelletsutdannelse som en del av et hele. Spørsmåleter hvordan dette best kan knyttes sammen.Operativ enkelhet må tillegges stor betydning.Enkelhet i operativ planlegging ogutførelse er avgjørende for en vellykketoperasjon. Nær knyttet til dette er behovet forenkelhet i organisering og klarekommandoforhold. Et felles landforsvar underen ledelse vil være en enklere og minst likeeffektiv organisasjon som den nåværende. Idag er også de to deler av landforsvaret såvidt små at det er naturlig å se dem samlet.Spørsmålet om nærmer samordningmellom Hæren og Heimevernet har vært engjenganger fra 1948 og frem til de storeforsvarsreformene etter årtusenskiftet. Vårstudie konstantere at tre hovedmodeller harvært forsøkt. Den ene er å ha Heimevernetsom et våpen i Hæren, den andre ensammenslåing av Hæren og Heimevernet pådet lokale plan, og den tredje modell har værtHeimevernet som selvstendig forsvarsgren pålinje med de tre øvrige. Heimevernet har heletiden lagt stor vekt på at det stiller styrker tilalle forsvarsgrener, selv om den overveiendetaktiske sjø- og luftelementer relativt enkeltkan ledes direkte fra fellesoperativt nivå(det er “kort vei” fra generalen/admiralentil den enkelte flyver eller fartøysjef), stillerdette seg annerledes for landstyrkene.Selv om moderne informasjonssystemerog nettverksbaserte løsninger riktignokhar forenklet kommandolinjene også pålandsiden, er tidsaspektet fremdeles etannet når landstyrker settes inn. Samtidiger det i landoperasjoner fremdeles oftenødvendig med flere ledelsesnivåer, ikkeminst når landstyrker av et visst volumskal anvendes. Dette reflekteres blantannet i regjeringens siste langtidsplan forForsvaret, som understreker viktigheten avå opprettholde brigadenivået (se studien:s. 72–75). Jeg er dermed ikke overbevistom at det ved en reell krise, der det somfinnes av landstyrker i Norge må settes inn,er uproblematisk at Norge holder seg medto parallelle landmilitære organisasjoner.Det samme gjelder ved eventuelt mottakav allierte forsterkningsstyrker. Slike styrkervil i Norge møte et HV som har ansvaretfor territorialforsvaret og en hær som er eninnsatsstyrke (med viktige deler deployertutenlands). Her er det åpenbart en kimetil noe som kan gi uklare ansvarsforhold ikrisens stund, desto mer som det ikke kanpåregnes “noen varslingstid når det oppstårkriser av sikkerhetspolitisk karakter”, somregjeringen formulerte det i fjor.For det tredje antyder obersten at vi ikkehar fått med oss (“dessverre berøres ikkeoverhodet”) at landforsvarets utfordringeregentlig skyldes at “ressursene er alt forsmå”. Selv om vi legger mest vekt påsikkerhetspolitiske forhold i vår studie, erreduserert over flere år. Det har vært etbevisst valg for at man skal kunne utrustestrukturen med nytt og tidsriktig materiell, ogfor at det skal være nok ressurser til å øvestrukturen. Men dette er ikke fulgt opp, ogi dag er det få (om noen?) områder i landetsom har anledning til å øve personelletmer enn hvert femte år. Og Hæren er sterktpresset på de årlige driftsbudsjettene og delangsiktige investeringene. Dette gjelder ogsåfor de andre forsvarsgrenene. Luftforsvaret,som jeg kjenner best, har ikke fått finansiertden oppbemanningen som ble vedtatt iinneværende Langtidsplan for Forsvaret, ogbehovet for øving og trening blir heller ikke herfulgt opp.Den grunnleggende og største utfordringenfor Hæren og HV er ikke organisatorisk, menmangel på ressurser. Og en viktig presisering:Jeg snakker om mangel på ressurser til å løsede oppgavene som Hæren og HV faktisk erpålagt. En eventuell sammenslåing vil ikkeføre til noe annet enn en sammenslåing. Ogdet løser ikke problemet med at både Hærenog HV objektivt sett har for lite ressurser forå løse sine oppgaver. En eventuell politiskvilje til sammenslåing vil ikke endre på dette.Snarere tror jeg at det samlede resultatetdel har vært til landforsvaret. I 1970 bleHeimevernet de facto en selvstendigforsvarsgren, og i 2001 bestemte Stortinget atHeimevernet skulle overta ansvaret for detterritorielle forsvaret fra Hæren. Rentprinsipielt innebar dette at landet fikk tolandforsvar, Hæren og Heimevernet, og sombåde i størrelse og ansvar var blitt mer likehverandre – og avhengig av hverandre – enntidligere.Studiens konklusjon er at ingen av de tremodellene lenger synes aktuelle, dertil harendringene etter årtusenskiftet vært for store,både i Forsvaret som helhet og spesielt i deto delene av landforsvaret. Vi konstaterer atalle de elementer som trengs i landforsvareter organisatorisk til stede i Hæren ogHeimevernet, det som mangler er en samletoverordnet ledelse. Det er for øvrig naturlig atden nye organisasjonen verken blir hetendeHæren eller Heimevernet, men Landforsvaret.Det gir også en parallellitet til de to andreforsvarsgreners navn. I studien er det et heltunderordnet spørsmål hvilken av dagensgeneralinspektører med stab, GIHV eller GIH,som bør utgjøre den nye generalinspektør forlandforsvaret og danne kjernen i den nyeLandforsvarsstaben.kan bli dårligere. I dag har vi relativt sterkekrefter som jobber for å skaffe ressurser bådetil Hæren og til HV. Og selv om de burde halyktes bedre, er det etter mitt syn utopisk å troat en sammenslåing vil øke ressurstilgangen.Det er mange eksempler fra mangesamfunnsområder på at et ønsket politiskvedtak om endring som forutsetter et visstressursnivå, ender opp med bare endringenog ikke ressursene.Når det er sagt kan det likevel tenkes atdet på sikt vil være smart å slå sammenHæren og Heimevernet. Og så kan vi ta medSjøforsvaret og Luftforsvaret i samme slengen.Da sparer vi nok lønnen til noen generaler ognoen stabsmedarbeidere, og Forsvarssjefensevne til å gi faglige råd blir enda mer svekketenn da generalinspektørene ble sendt ut avForsvarsstaben.Men vi må bare ikke tro at Forsvaret fåren bedre ressurssituasjon av den grunn.Forslaget fra Gjeseth og Bjerga er gal medisintil feil diagnose.Oberst Ole Asbjørn Fauske,sjef LuftkrigsskolenSelv om det neppe er noe vesentlig å sparepå reformen, er det rimelig å anta atressursutnyttelsen vil kunne bli bedre ved ensammenslåing, kanskje spesielt dersom detlegges vekt på at de to skal utfylle hverandreenda bedre enn i dag. Her vil en felleslandforsvarsstab ha en meget viktig oppgavei å sikre en helhetlig langsiktig utvikling.Det er imidlertid den sikkerhetspolitiskesituasjonen, eller mer presist hvordan defolkevalgte oppfatter denne situasjonen, somhar vært avgjørende for forslaget. Iregjeringens langtidsproposisjon fra 2008 blirdet understreket at vi i dag står overfor etkomplekst og uforutsigbart sikkerhetspolitiskbilde som fremviser flere bekymringsfulletrekk. Dette omfatter nye geopolitiskeutviklingstrekk, og betydelige nasjonaleutfordringer på resurssiden i vårt egetområde. Behovet for kvaliteter somreaksjonsevne, strategisk og taktisk mobilitet,samt egenbeskyttelse understrekes sterkt.Det blir også påpekt av regjeringen atutholdenhet må tillegges stor vekt, særlig pågrunn av at nasjonal krisehåndtering kreverløpende tilgang på innsatsstyrker. StatsrådGrete Faremo fremhevet i et foredrag i OsloMilitære Samfund dette år behovet for åUnder lUpenkunne reagere raskt og selv håndterekrisesituasjoner hjemme. Dette innebærer atForsvaret på kort tid selv må være i stand åøke sin landmilitære kapasitet, og atlandforsvaret i fredstid dermed må væreorganisert slik at det faktisk er i stand til ågjennomføre en utøkning dersom situasjonenskulle tilsi det.Som konklusjon vil jeg sitere avslutningenpå studien nemlig:”Hva slags landmilitært forsvar Norge skalha i fremtiden, er ikke i første rekke et militærtorganisasjonsspørsmål, men langt mer etsikkerhetspolitisk spørsmål. Det dreier segom å ha et militært redskap som er fleksibeltog som raskt kan omstilles i forhold tilskiftende omgivelser og nye situasjoner, bådenår det gjelder omfang av organisasjonen oghvordan ulike oppdrag løses. På det sjø- ogluftmilitære området ivaretas dette avenhetlige og enkelt organiserteforsvarsgrener: Sjøforsvaret og Luftforsvaret.Mange gode grunner taler for at samme typehelhet innføres på det landmilitære området– ved å etablere Landforsvaret.”12 ffisersbladetffisersbladet 13Gullow Gjesethjeg enig i at ressursene er små (noe vi ogsåpåpeker: s. 77). Men realiteten i overskueligfremtid er at de vil forbli små, kanskjeenda mindre enn de er i dag. I lys av detteer det også i et økonomisk perspektivrasjonelt å argumentere for at landforsvaretbør kraftsamles i en felles organisasjonfremfor å videreføres i to separate deler. Slikkraftsamling vil ikke være noen mirakelkur(volumet vil totalt sett ikke bli større ennsummen av de to delene!), men det vil påsikt forhåpentligvis være lettere for en felleslandforsvarsstab å stake ut en helhetlig,bærekraftig kurs for det landmilitæreforsvar. En felles ledelse vil også ha bedreforutsetninger for å identifisere synergier ogsørge for en balansert utvikling av territorieltoginnsatsorienterte landstyrker.Til slutt minner jeg om at todelingen avlandforsvaret har vært omdiskutert helt fraopprettelsen av Heimevernet i 1946. Dengang ble det imidlertid ansett som viktigå fange opp de mange private initiativ iMilorgkretser etter krigen og få disse underpolitisk kontroll gjennom å samle dem iHeimevernet. Fremfor alt tilsa erfaringenefra 9. april at et landsdekkende militærtoppbud var viktig dersom landet igjen skullebli utsatt for et strategisk angrep. Denneforståelsen ble naturlig nok forsterket i løpetav den kalde krigen. Men det er nå altså20 år siden den kalde krigen tok slutt, ogdet siste tiåret har Forsvaret gjennomgåttenorme endringer i volum og innretning,endringer som i sum tilsier at tiden erovermoden for å revurdere todelingen avNorges landforsvar.Kjell Inge BjergaInstitutt for forsvarsstudierleserbrevffisersbladetffisersbladet 37
Change language