nedlasting - Offisersbladet

Den nye Leatherman MUTer det første multiverktøyetsom er spesiallaget fortaktiske styrker.Unike verktøy som kan nevnes itillegg til standard Leathermanfunksjoner er:• Karbonskrape• Demonteringspinne for gevær• Selekutter• Spesial verktøy for kammerlåsning• Hammer• Spesialtaske MOLLEKOMMER I TO VARIANTER; SIVIL- OG MILITÆRMODELL.For mer info se www.leatherman.comTevlingveien 15, 1081 Oslo | Tlf.: 22 57 50 50 | Faks: 22 57 50 51 | www.wsf.no

OffisersbladetNr. 6 – 63. ÅrgangOrgan for Befalets FellesorganisasjonBFO:Postboks 501 Sentrum, 0105 OsloTelefon 23 10 02 20Telefax 23 10 02 25E-post: post@bfo.noInternett: www.bfo.noBesøksadresse: Karl Johans gate 12 j(inngang fra Kirkegata)Ansvarlig utgiver:Eivind Røvde SolbergRedaktør:Einar Holst ClausenRedaksjon og abonnementsavdeling:Se adresse for BFOE-post: Offisersbladet@bfo.noTlf. abonnementsavdeling: 23 10 02 43E-post: mona.eriksen@bfo.noTilsluttet YrkesorganisasjonenesSentralforbund-StatAnnonseansvarlig:2punkt asv/Karin SmedsrudMobil: 920 65 855E-post: ahagtvedt@yahoo.no(Bekreftet opplag 2009: 10.500)Signerte artikler representerer ikke nødvendigvisBFOs mening. Forfattere er selv ansvarlig forinnholdet og de meninger som fremholdes.Usignert innhold er redaksjonelt.Utgivelsesplan 2010:Nummer Matr.frist UtgivelseNr. 7 desember 26.11 10.12Grafisk produksjon:Design: punkt&prikke… punktprikke@me.comTrykk: Prinfo UniqueBilder:Hvis ikke annet er oppgitt, er bildene tattav Forsvarets Mediesenter.Til Valhall!Sjelden har vel et krigsrop fått mer oppmerksomhet i media i moderne tid. Kanskjenettopp fordi det kom fra våre ”fredskrigere” i Afghanistan, før de dro ut på ett av mangeoppdrag? Reaksjonen som umiddelbart kom fra politisk og militær ledelse, var kollektiv,sterk og fordømmende. Det hele utviklet seg til en ”farse” der det norske folk måha fått inntrykk av at våre profesjonelle soldater var en gjeng med ustyrligedrapsmaskiner, som herjet rundt på den Afghanske landsbygda for å finnenoen de kunne drepe. Så galt kan det gå, når ledelsen her hjemme ikkestraks forsvarer våre soldater som faktisk er i krig. De burde heller gjortet forsøk på å forklare samfunnet hva som kan ligge bak slike uttrykk ogreaksjoner. En vikinghjelm eller to, samt ubetenksomhet i et emosjoneltøyeblikk, er ikke tegn på en syk krigerkultur, men er derimot å regne som smådetaljer i den store helheten, en helhet som våre soldater kommer meget godt ut av.Man skal ikke ha lest mange bøker, eller sett mange filmer som realistisk skildrer soldateri krig, for å skjønne at under lengre perioder med store fysiske og psykiske belastninger,slår de menneskelige forsvarsmekanismene ofte inn, med tøft språkbruk, galgenhumorog meget tett og godt samhold. Jeg tror det er vanskelig å la være å uttrykke gledeover å lykkes med å forsvare deg og gruppen din, ved å drepe fienden. Jeg kan forståat det ropes, for mentalt å forberede seg før man skal ut i strid. Jeg tror det er vanskeligå la være å føle sinne overfor de som har drept din kamerat. Men jeg tror også at våresoldater er så profesjonelle at de opererer innenfor de etiske retningslinjer som ergitt. Forsvaret har utredninger og hefter som omhandler Holdninger, Etikk og Ledelse(HEL), og Respekt, Ansvar og Mot (RAM). Disse respekteres, men er nok ikke det førstesoldatene trekker opp når det smeller. Da bruker de sine soldatferdigheter og våpenfor å eliminere trusselen. Våre soldater har gang på gang bevist at de løser de pålagteoppgaver på en særdeles tilfredsstillende måte. La de få litt kreditt, når de en sjeldengang gjør ting som sofakrigerne her hjemme ikke liker.Budsjettelendigheten fortsetterRegjeringen leker fortsatt med tall, og når de omtaler forsvarsbudsjettet for 2011,kan man få inntrykk av at alle forsvarsgrener får det bedre i året som kommer. Menrealiteten er en helt annen. Generalinspektørene må klappe helene sammen og redusereoperativ aktivitet, enten de vil eller ikke. Som gammel gardeoffiser, er det trist å se atHans Majestet Kongens Garde nå ”barberes” ned til et minimum. Nå blir det kun drill/musikk og betjening av vaktposter som blir igjen. Antall gardister reduseres drastisk,og den operative delen som feltavdeling/eskorteavdeling med oppdrag å beskytteKongefamilien og Regjeringen i krise og krig, og sørge for sikker transport ut fra Oslo,den er nå borte. Fra 1. januar 2011 er sikkerheten sterkt redusert. Er neste skritt å laSecutitas overta vaktholdet? Det skal bli mer enn spennende å se hvor mye operativaktivitet forsvarsgrenene får til med de tildelte midler. La oss håpe at de i alle fall klarer åopprettholde en viss grad av operativ status.redaktørenForside:Akvarell av Robert MenneFor øvrig lar jeg denne utgaves forside, være et apropos til hva enkelte politikere legger ibegrepet HEL – Holdninger, Etikk og Ledelse.Redaksjonen avsluttet:15. oktober 2010Einar Holst ClausenRedaktør OffisersbladetMILJØMERKETOPPLAGSKONTROLLERT241Trykksak709

capsicum leverer produktertil forsvaret fra markedetsledende produsenterSolutions ASwww.capsicum.no

Redaktøren: Til Valhall!. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3Ny generalinspektør for Luftforsvaret på plass. . . . . . . . . 6Hercules-skvadronen klar til innsats. . . . . . . . . . . . . . . . . . 8Avansert medisinsk evakuering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10Russisk våpenindustri i krise . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12Luftens levende legende . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14Litt av hvert . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18BFO leder: Som man sår, høster man! . . . . . . . . . . . . . . 21Gulesider . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22En av Forsvarets største rekrutteringsarenaer! . . . . . . 35KAFO leder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36Leserbrev . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37Tilbakeblikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43Kjekt å ha. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44Redder liv - etter avsluttet forsvarskarriere . . . . . . . . . 45Våre festningsverker del 8. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46Mellom bakkar og berg.... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50Budsjettene sprekker - personellet taper . . . . . . . . . . . 54«Mellom barken og veden» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56Kina i åpen sjø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60Et spionfly går inn for landing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62Tusen takk, 330!. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65Internasjonale nyheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66814 50innhold

onen335-skvadronens nyeste tilvekst ”Siv”parkert på Gardermoen.hell i Afghanistan. PADS vil med andre ordbety en vesentlig styrking av kapasiteten.Flyenes selvforsvar er betydelig utvidetog omfatter nye ”flares”, chaff og radarsom varsler innkommende missiler mensdrivstofftankene har flammehemmende skum.I tillegg er mannskapsområdene beskyttetmed kevlar pansring.-Kombinasjonen av de nevnte kapasitetenegjør at Super Hercules er noe helt annet ennen ”SAS-cargomaskin” med lasterampe bak,smiler Kolff.Taktisk flyMen det er også begrensninger. OberstDiederik Kolff presiserer at å fly forsyninger tilde norske styrkene i Afghanistan ikke normaltblir blant de nye oppgaver:–Super Hercules er et taktisk transportfly,og er ikke ment for strategiske avstander.Selv om det har en rekkevidde på 4.400 kmmed last (6.850 km uten last) har det ikkejetmotorer og marsjhastigheten er på under700 km/t.FlaskehalsUtdanningen er blitt en flaskehals av enspesiell grunn. Som følge av at europeiskeAirbus A400 er blitt forsinket, har mangeutenlandske kunder valgt Lockheed MartinsSuper Hercules i stedet. Også US AirForce har bestilt flere fly. Selv om LM harøkt produksjonskapasiteten med 30-40prosent, har ikke utdanningskapasitetenholdt følge. Av den grunn har utdanningenav det norske 335-personellet blitt lagt tilforskjellige steder. Dette gjelder piloter,lastemestre og teknikere som er blitt spredtmellom Little Rock Air Force Base i Arkansas,Lockheed Martin, Gardermoen samt påsimulator i Pisa. Støtten fra amerikanerneer gjennomgående fin. I skrivende stundmangler 30 prosent av teknisk og operativtpersonell komplett utdanning, men innen april2011 skal imidlertid alle i skvadronen og hosvedlikeholdsavdelingen ha sine sertifikateri lommen. Totalt vil 140 menn og kvinnerbetjene Luftforsvarets nye arbeidshester.Men det er også et element av usikkerhet iberegningene:-Hvis Forsvarets ledelse skulledeployere skvadronen internasjonalt ioppbyggingsfasen, er jeg usikker påhva utfallet vil bli for timeplanene forstyrkeoppbyggingen. Men jeg erkjenner atdet kan bli operasjoner vi ikke kan kommeutenom, sier luftvingsjefen.Det er også andre usikkerhetsfaktorer ibildet. To ganger skulle Offisersbladet blimed på turer for å erfare hvordan droppenearter seg i praksis. Men første gang ble turenkansellert som følge av tett tåke over Rena.Andre gang satte tekniske problemer med”Siv” bom for avgangen.ffisersbladet 9

Avansert medisinskevakueringSykepleier og pasient.Fra hallen rett før demo. Sammenlagt ny båretype2. Pasienten overvåkes og holdes i live.Norge er nå verdensledende på evakuering av hardt skadede/intensivpasienter. Lederav Befalets Fellesorganisasjon Eivind Røvde Solberg sier dette er svært positivt iforhold til ytterligere ivaretagelse av vårt personell i blant annet Afghanistan.Tekst og Foto: Einar Holst ClausenOffisersbladet var til stede underdemonstrasjonen på Gardermoen flystasjonden 22. september, og fikk demonstrertde avanserte løsningene, med nyutvikledeog svært solide sammenleggbare bårer,spesialtilpasningene for Boing 737-700 flyet,samt de tre medisinske intensivenhetene.Dette gjør utvilsomt beredskapen bedre, medøkt kapasitet for å ta med alvorlig skadedepasienter. Evakueringsutstyret skal også i2011 sertifiseres for bruk i vår Hercules C-130J. Det er SAS som i henhold til ny avtale,stiller med fly på beredskapsavtale. Måleter at de skal kunne stille med ferdig riggetfly, med alt medisinsk utstyr på plass innen24 timer. Forsvaret har samarbeidet medMarshall Aerospace, og evakueringssatsener en videreutvikling av det som tidligere harvært brukt, og demonstrert under tidligereevakueringsøvelser som øvelse ”Samarithan”.Der var de gamle bårene og enklere medisinkutstyr i bruk.En Boing 737-700 vil kunne ta opptil 22liggende pasienter, samt noen sittende,mindre skadde pasienter. Når vår Hercules ersertifisert og godkjent for denne medisinskeevakueringssatsen, så vil den få en kapasitetpå opp i mot 40 pasienter. Major Østrengsom er FSANs koordinator i dette prosjektet,kunne fortelle at det primært er Hercules somskal brukes ved slik evakuering, på grunnav de taktiske fordelene. Men han fortellerogså at en 737 har større rekkevidde og haret renere og lysere arbeidsmiljø for bådepasienter og pleiere. Evakueringsløsningenesom ble demonstrert på Gardermoen i går,10ffisersbladet

Medic enheten og pleiere.FMIN sjef FSAN og sjef FLO snakker med pasient.kan selvfølgelig også benyttes av sivilemyndigheter ved større katastrofer verdenover.Forsvarsminister Grete Faremo varmeget fornøyd med det hun så underdemonstrasjonen i går. Hun uttrykteviktigheten av å ha en god medisinskberedskap for våre soldater i Afghanistan,men også at dette er et godt eksempelpå hvordan Forsvaret kan bistå det sivilesamfunnet. Major Albert S. Krogh Albertsen,prosjektleder for anskaffelsen i FLOFelleskapasiteter, fortalte Offisersbladet atPå vei tilbake fra flyet.Topp modernemedisinskovervåkingsutstyr.de nye og forbedrede løsningene, fører til atvi kan hente hjem et betydelig større antallskadde hjem, en tidligere. Forsvaret harogså flere spesialutdannede medisinskecrew, med lege, sykepleiere og hjelpepleierepå beredskap. Det er antall slike crewsom er dimesjonerende for blant annethvor mange intensivpasienter man kan hamed. Det er muligheten for å transportereintensivpasienter, som er den størsteforbedringen, kunne Albertsen fortelle.FAKTA:Aeromedical Evacuation (AE)Aeromedical Evacuation (AE) erdefinert som enhver transport avpasienter til og mellom medisinskeinstallasjoner ved hjelp av fly.AE-tjenesten aktiviseres av sjef FOH’splan for masseevakuering og omfatterbåde en sivil og militær beredskap forkrise og krig i inn- og utland.Prosjektets oppgave er blant annet åmodernisere eksisterende materiell ogbygge om dette slik at de blir ensartetog lettere å sette sammen til nyemoduler.I tillegg er det tilført utstyr sommuliggjør transport av intensivpasienter.ffisersbladet11

DeHavilland Vampire lander på hangarskip desember 1945.Testpilot Eric «Winkle» Brown (91):Luftens levIngen i verden har fløyet flere forskjellige flytyper.Man må bare lytte andektig til alleverdens piloters ubestridte grand old man. Eric«Winkle» Melrose Brown (91) er en mann hviskarriere spenner så vidt at denne artikkelenaldri kan yte den rettferdighet. 487 forskjelligeflytyper og 18 000 flytimer i loggboka fortellerbare litt av historien.Eric Brown i yngre dager somcommander i Royal Navy.Av Per Erlien DalløkkenArtikkelen er tidligere publisert iTeknisk Ukeblad.– Savner du å fly?– Å ja, er du gal. Savn er et for mildt uttrykk.Da jeg leverte inn vingene mine var det omtrentsom å tvinges gjennom «rehab», hvis duskjønner hva jeg mener, sa Brown. Følgendeartikkel har tidligere stått på trykk i TekniskUkeblad.Uslåelig rekordBrown forteller noen små glimt fra sin eneståendekarriere på en typisk britisk, lite brautendemåte. Hadde han vært amerikansk,hadde Hollywood kjent sin besøkelsestid forflere tiår siden. Brown holder et halvannentimes langt foredrag. Uten manus og uten åglemme et eneste navn, siffer eller noen andredetaljer. Det er hans virke som sjefstestpilot forden britiske marinen, sjef for AerodynamicsFlight på R.A.E Farnborough og i tillegg etansvar for å teste fly som var kapret fra fiendensom gjør at han har satt en i praksis uslåeligrekord: I Guinness rekordbok står han oppførtmed å være den piloten i verden som harfløyet flest forskjellige fly: 487. Et svimlendehøyt tall, men samtidig skal man huske at detreelle tallet er enda høyere. Årsaken er at selvom for eksempel et fly som Spitfire ble laget i24 ganske så forskjellige varianter – og Brownfløy de fleste – så telles dette likevel kun somén flytype i rekordstatistikken. Nevn et fly fraandre verdenskrig, fra hvilken som helstnasjon, og du kan være rimelig sikker på atBrown har fløyet det. Han tilhører en eksklusivgruppe piloter som kan sammenligne ytelsenetil klassiske WW2-jagere som Spitfire,Mustang, Zero, FW190 og Bf 109.Jomfrutur med UdetFlyturen som tente det Winkle selv beskriversom den umettelige lysten på å fly, var medingen ringere enn Ernst Udet – flygeress fraførste verdenskrig, berømt acropilot ogLuftwaffegeneral. Flyet var Luftwaffes treningsfly,Bücker Jungmann, året var 1937 og Udetvalgte å gå inn for en halsbrekkende landingopp ned, før han rettet opp flyet i siste sekund.Brown oppdaget til sin overraskelse at han ikkevar flysyk men derimot sugen på mer, og detvar starten på en av historiens mestbemerkelsesverdige flygerkarrierer.Når Winkle kikker tilbake på sine 50 aktive årsom pilot, og skal trekke fram sine gladesteøyeblikk i en cockpit, er det to episoder hanhusker best. Den ene gangen da han gjorde envellykket buklanding med rakettflyet Messerschmitt163 etter å ha brent opp alt det ustabiledrivstoffet. Han fløy Me-163 i alt 21 ganger. 20turer som glidefly, og én gang med drivstoff ombord, etter å ha fått en del tips om hvordan flydette lunefulle rakettflyet da han avhørte dentyske testpiloten Hanna Reitsch. Den andreepisoden han rangerer høyest, var da hanlandet på et hangarskip med et jetfly, deHaviland Vampire kjent også fra det norskeluftforsvaret, i desember 1945.– Med denne dekklandingen slo vi USA medni måneder, og det ga meg et skikkelig kick.Amerikanerne er sure for dette ennå, gliserBrown.Krasjkurs i helikopterHan pensjonerte seg fra Royal Navy i 1970.Deretter gikk han over til sivil luftfart, nærmerebestemt helikopterflyging i Nordsjøen. Densiste gang han hadde kontrollen over et flygendefartøy var i 1992. En CH-47 Chinook. Ikkehelt upassende, ettersom Brown også er en14ffisersbladet

Brown tar av med Messerschmidt 262, det raskeste og mest moderne jagerflyet i andre verdenskrig.ende legendehelikopterpionér. I sin bok “Wings of the Weirdand Wonderful” beskriver han sin første testflighti et Sikorsky R-4B Hoverfly. Fram til da varhans eneste kjennskap til rotorfly at han observerteden legendariske tyske testpiloten HannaReitsch operere et Focke-Wulf 61 i Deutschlandhallei Berlin i 1938. Mens Fw. 61 hadde tokontraroterende rotorer på hver sin utrigger,hadde Sikorsky-maskinen én hovedrotor og enhalerotor, slik vi kjenner på dagens helikoptre.Brown og en kollega skulle hente to maskinersom var kommet med båt til Liverpool ifebruar 1945 og fly dem til Farnborough. Derspurte Brown amerikanerne om hvor instruktørenvar. Svaret kom mens han ble pådyttet endiger, oransje manual: Her har du instruk-tørendin, kompis. Kollegaen karakteriserte å lesedenne manualen som å lese sitt egetminneord. Den eneste trøsten var at IgorSikorsky hadde klart dette alene, så hvorforskulle ikke de? Senere fløy Brown over 500problemfrie timer i dette helikopteret, noe somer ganske enestående for et førsteproduksjonseksemplar.Ikke bare flyhistorieRollen han hadde som ansvarlig for uttestingav fly kapret fra fienden, brakte ham tilfronten under de alliertes innmarsj i Vest-Europa i 1944-45. På jakt etter tyske flyog ingeniører. På grunn av hans solidetyskkunnskaper, ble han også brukt til å tolkeog bidra til å avhøre noen av Nazi-regimetstoppfigurer. Dermed var han involvert isentrale begivenheter, ikke bare i luftfartenshistorie, men det 20. århundrets historiegenerelt. Selv trekker han fram frigjøringenav konsentrasjonsleiren Bergen-Belsensom er et sterkt minne. Han avhørte SS-sjefHeinrich Himmler så vidt samme dag somHimmler tok livet sitt med en cyanidpille.«En usympatisk feiging», er Brownskarakteristikk av ham. Og han avhørteLuftwaffe-sjef Herman Göring rett før han blesendt til Nürnberg for å stå til rette for sinekrigsforbrytelser. Ham fikk Brown et langtbedre inntrykk av:– På denne tida var Göring langt nede.Deprimert og tynn. Mine sjefer tillot ikke at jegstilte ham noen politiske spørsmål, men jegfikk spørre ham om hva som helst knyttet til flyog teknologi. Da han skjønte at han for førstegang skulle avhøres av en pilot, lyste hanopp. Jeg oppfattet ham som en sværtintelligent og karismatisk person. Og han gameg mye verdifull innsikt om hvordanLuftwaffe-ledelsen tenkte og også omhvordan Hitler tenkte om sitt flyvåpen, fortellerBrown. Han hjalp også til med å intervjueingeniørene Wernher von Braun, Kurt Tank,Ernst Heinkel og Willy Messerschmitt. Meningen av dem møtte han noen gang etterpå,selv om han indirekte kom nært innpå vonBrauns Apollo-arbeid.– Jeg er en god venn med Neil Armstrong.Men dette skyldes at våre slekter kommer frasamme sted i Skottland, og har ingenting ågjøre med von Braun, forteller han på etengelsk som ikke lenger har særlige spor avskotsk.Norske opplevelserBrown forteller om flere møter med spesiellefly også i Norge. For eksempel da hanhentet hjem et sjøfly av typen Blohm & Voss222 Viking, krigens største operasjonellefly som ble bygget i 13 eksemplarer. Ettav dem lå fortøyd i Trondheim. Avgangenfra Trondheimsfjorden holdt på å ende ikatastrofe på grunn av en Luftwaffe-majorsom låste styringssystemene og medffisersbladet 15

Brown under testflyging av helikopter hands off.overlegg ville krasje det gigantiske flyet medseks dieselmotorer.– Greit nok at Hughes H-4 var noe større,men det kom jo bare 14 fot opp i lufta ellernoe slikt. Husk at dette var et operasjonelt fly.Ganske imponerende, synes Brown. Han varogså i spissen for å hente hjem tolveksemplarer av Arado 234B fra Sola. Dettetomotors jetflyet var av vedlikeholdsmessigeårsaker en smule nervepirrende.– Jumo 004-motorene måtte totaloverhalesetter ti timer og hadde en levetid på 25 timer.Men Adolf Galland fortalte meg atmotorlevetiden i praksis bare hadde dethalve. Og hvor lenge de forskjellige motorenehadde gått på forhånd, ante vi jo ikke, fortellerBrown. I Danmark hadde han en episode derden ene jetmotoren på et 234B eksplodertepå rullebanen. Men den viste seg å væresabotert av tysk bakkemannskap.Tysk teknologiPå Gardermoen holdt Brown et foredragom det han karakteriserer som det mestinnflytelsesrike året i luftfartens historie,nemlig 1945. Og med et særlig fokus på detyske flyene.– Hvorfor det?– Fordi Tyskland var fullstendig overlegenteknologisk. Vi briter var heldige, formye av teknologien og mange av debeste ingeniørene endte opp i vårokkupasjonssone. For eksempel tresupersoniske vindtunneler, vi selv haddeingen, og en vindtunnel konstruert avVernher von Braun som tålte utrolige mach4,4. Det er aldri blitt bygget noen bedrevindtunnel siden, og det viser noe avnivået tysk teknologi var på, sier Brown.Vindtunnelene bidro i sin tur til å designeskroget på Me 262.– Det beste flyet du fløy i andre verdenskrig?– Ja. Et fantastisk fly med totalt overlegneegenskaper og en fart som tillot 262-piloteneå starte og avslutte kampen akkurat når deville. Eneste problemet var at piloten haddekun to sekunder på seg til å skyte. Haddede konstruert det med luftbremser, kunnede doblet angrepstiden til fire sekunder førpiloten måtte avbryte, påpeker Brown. Hanfløy i alt 52 forskjellige tyske flytyper fra andreverdenskrig.16ffisersbladet

Eric Brown foreleser og øserav sine erfaringer.FAKTA:Her er noen kjente flytyperBrown har fløyet:Arado 96B, Arado 196A, Arado 199,Arado 232B, Arado 234B Blitz,Arado 240, Avro Lancaster, Bell AH-1Huey, Blackburn Buccaneer, BlackburnSkua, Blohm & Voss 138, Blohm & Voss141B, Blohm & Voss 222 Wiking,Boeing Superfortress, Bristol Beaufighter,Bristol Blenheim, Chance-Vought Corsair,Consolidated Catalina, ConsolidatedLiberator, Curtiss Helldiver, CurtissKittyhawk, Dassault Mirage, de HavillandMosquito, de Havilland Vampire,Dornier 17, Dornier 18, Dornier 24,Dornier 26, Dornier 27, Dornier 217,Fairey Swordfish, Fieseler Storch,Focke-Wulf 190, Focke-Wulf 200 Kondor,Gloster Gladiator, Gloster Meteor,Grumman Albatross, Grumman Avenger,Grumman Hellcat, Grumman Wildcat,Handley Page Halifax, Hawker Fury,Hawker Hunter, Hawker Hurricane,Hawker Tempest, Hawker Typhoon,Heinkel 111, Heinkel 115, Heinkel 162Volksjäger, Henschel 123, Ilyushin 2Shturmovik, Junkers 52, Junkers 87Stuka, Junkers 188, Lockheed Hercules,Lockheed Lightning, Lockheed ShootingStar, Lockheed Starfighter, McDonnellDouglas Skyhawk, McDonnell PhantomII, Messerschmitt 109, Messerschmitt110, Messerschmitt 163 Komet,Messerschmitt 262, Messerschmitt 410Hornisse, MIG-3, MIG-15, MitsubishiZeke Zero, North American Mustang,North American Super Sabre, NorthropF-5, Republic Thunderbolt, RepublicThunderjet, Republic Thunderstreak,Saab Lansen, Sikorsky S-61, SikorskyS-76, Supermarine Spitfire, VickersWellington.Messerschmidt 162.Reddet av kortvoksthetMøter man Winkle, er det lett å glemme at denvesle, spretne kroppen er født i 1919.Og nettopp størrelsen mener han er årsakentil at han overlevde sin flytur i DH 108 Swallow– britenes første fly som brøt lydmyren, mensamtidig krasjet alle tre eksemplarene som blebygget og tok livet av tre piloter.– Min noe utakknemlige oppgave var åforsøke å gjenskape den første ulykken, somtok livet av Geoffrey de Havilland Jr. Riktignok iet fly med forsterkede vinger og utskytingssete.I samme lave høyde, 10 000 fot og i mach0,88, opplevde jeg den samme voldsomme«pitch oscillation». Geoffrey ble funnet i Themsenmed brukket nakke etter at hodet hanshadde knust cockpithetta. Men han var en stormann, og jeg hadde satt setet så langt ned detgikk. Dermed fikk jeg de ekstra sekundene til åfå flyet under kontroll. Men dette var nok detnærmeste jeg har vært å omkomme i et fly,forteller Brown.Eksklusiv Spitfire-klubbBrown går med et slips som har påbrodert ensmekker flykropp og karakteristisk vingeform.Dette slipset er det kun dem med medlemskapi Spitfire Society som kan ikle seg. Og for åvære med i denne foreningen må du enten hafløyet eller gjort designarbeid på detlegendariske jagerflyet.– Vi begynner å bli ganske få igjen. Vi kan ihvert fall ikke være flere enn hundre, fortellerhan. På jakkeslaget har han en forgylt nål meden liten F-35, det samme kampflyet som Norgeplanlegger å kjøpe som erstatter for F-16.– Den fikk jeg da jeg prøvde LockheedMartins F-35-simulator i forbindelse med at jegble bedt om å vurdere VTOL-versjonen for denbritiske marinen, altså F-35B som kan landevertikalt, forteller Roberts. Med andre ord har92-åringen fortsatt en viss innflytelse på RoyalNavys flyvåpen.– Hva mener du om F-35?– Tja, det var altså versjonen som kan ta av oglande vertikalt jeg ga min vurdering av, og jegmå si at jeg er en smule skeptisk tilklutsjsystemet som skal takle 42 000 punddreiemoment. Men dette er altså teknologi jegvurderer fra avstand, understreker flygerlegendensom blant annet har erfaring fra V/STOL-flyet Harriers forgjenger, Hawker P.1127.ffisersbladet17

Litt av hvertNorske F-16 skal få sensorer fra CASSIDIANDet skal leveres mer enn 100 missil-varslingssensorer til våre F-16 jagerfly, og leveringenstarter i juni 2011. Sensorene skal varsle pilotenom innkommende missiler/raketter avfyrt frapersonell på bakken.Systemet er kalt MILDS F, og er svært raskog nøyaktig, med liten feilmargin. MILDS Ffungerer slik at det selv utløser motmidler, sliksom eksempelvis ”flares”. Dette gjør at pilotenkan konsentrere seg om prioriterte handlingeri en stresset situasjon. Systemet er fleksibelt,og kan monteres på enten pylons, pods, elleri skroget på jagerflyet. Systemet blir i dissedager implementert på Danskenes F-16A/BBlock 15. Systemet kan også hvis ønskelig,monteres på våre helikoptere, transportfly ogovervåkingsfly.MILDS (Missile Launch Detection System)CASSIDIAN het for øvrig før EADS Defence& Secutity.Her ser vi en Dansk F-16 Block 15, som har MILDS F montert inn i pylon (to i bakkant og en ifront). Tilsvarende i pylon på motsatt side.Er ikke ”loven” lik for alle?Ansatte i Staten er pålagt å følge bestemmelsei Statens Personalhåndbok. Nå erdet kjent at statsråder mottar gaver i over10.000 kroners klassen, med beste samvittighet.Statstjenestemenn kan derimotikke ta imot gaver som overstiger noenhundrelapper. De oppfordres i StatensPersonalhåndbok til faktisk å ikke ta imotAnne-Grete Strøm-Erichsen avbildet i en noe i det hele tatt, fordi det kan påvirkepause under BFOs kongress. Her bærer tjenestemannens virke og dømmekraft.hun klokken som hun tidligere hadde fått av Tidligere forsvarsminister Strøm-Erchsen,den Sveitsiske forsvarsministeren. I tillegg prøvde med god hjelp av ”mørkets fyrster” ihar hun mottatt og beholdt Afghanskeforsvarsdepartementets embedsverk, fortepper til en vedi av rundt 40.000 kroner.en tid til tilbake å kvitte seg med brysommeadmiraler, generaler/brigaderer, som hadde en annen oppfatningav hvordan Forsvaret skulle drives. De ble beskyldt for korrupsjon,og for å ha mottatt bestikkelser. Beskyldningene viste seg å værehelt grunnløse, noe Strøm-Erichsen i ettertid aldri beklaget! Nå harhun altså bevist at det er ”ikke gjør som jeg gjør, men som jegsier-prinsippet” som gjelder for statsråder. Det må være spesieltvondt for Strøm-Erichsen, når det var nettopp henne som sto bakde nye etiske retningslinjene for Forsvaret!For i det siste har det som mange har merket seg, kommetfrem at både utenriksminister Jonas Gard Støre, tidligereforsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen og kommunal- ogregionalminister Liv Signe Navarsete, har mottatt dyre gavernår de har vært på jobb for Regjeringen. Bør vi ikke stillespørsmål om ikke dette kan påvirke deres virke ellerdømmekraft? De har riktig nok oppgitt gavene på sineselvangivelser, og påstår at de fulgte gjeldene regler på Stortinget, men hvor bledet av vurderingsevnen? Sett i lys av at det nettopp er Regjering og Storting sombestemmer lover og regelverk, så er det på høy tid at man setter søkelyset på detetiske aspektet rundt det at ministere hever seg over lover og regler. For det ernettopp dette regelverket som i verste fall kan brukes mot blant annet brysommetjenestemenn som man ønsker å kvitte seg med.holst.clausen@bfo.noI lys av debatten rundt våre Afghanistansoldatersbruk av norrøne symboler, vil ubekreftederykter ha det til at Forsvarsministeren nyligoppdaget denne lille krabaten utenfor ensouvenir-butikk på Karl Johan, og umiddelbartkrevde den fjernet. Slike norrøne ogkrigshissende symboler vil vi ikke ha i Oslo by,sier de usikre kildene at hun skal ha sagt.Tommelen opp for BFO!Få har unngått å legge merke tilBFOs gode markering og da ogsåseriøse profilering i media densiste måneden. BFO har igjen ståttopp for sine medlemmer, spesielt overforvåre soldater i Afghanistan i den opphausedeog såkalte “Valhall-saken”.Tar man også i betraktning BFOs solidefaglige kompetanse, samt lederposisjon hvaangår forsvars-websider (www.bfo.no)ogmedlemsmagasin (Offisersbladet), så er detlett å skjønne hvorfor stadig flere melderseg inn i BFO!18 ffisersbladet

8075_0 Inhouse N20Det lønner seg å samle alleforsikringene hos oss.Hos If får du tilgang til forsikringsprodukter som dekker usedvanlig mye. Samler duforsikringene dine hos oss og blir If Pluss-kunde, gir vi deg inntil 20 % rabatt. I tilleggfår du penger inn på din personlige Egenandelskonto hvert år uten skader. Der kan dusamle inntil 4 000 kroner som du kan ha i bakhånd hvis uhellet skulle skje.Som meldlem av Befalets Fellesorganisasjon får du dessuten 10 prosent rabatt påforsikring av personbil, villa, hytte, fritidsbolig i utlandet, motorsykkel, fritidsbåt, verdisak,husdyr og veteranbil.Kontakt Forsvarets Personellservice på telefon 23 09 24 50/mil ffisersbladet 05 10 24 00 eller if@fpservice.no hvis du vil vite mer.

Som man sår, høster man!De siste ukene har det pågått en mediestyrt debatt omkrigerkultur, og en eventuell ukultur, i Forsvaret. Debatten, sometter BFOs oppfatning har vært meget ensidig og perspektivløs,har ikke vært spesielt flatterende for Forsvaret, militære ogpolitiske ledelse. Debatten, og oppstyret rundt påståttehendelser, har tatt en god del av organisasjonens arbeidstid iden senere tid, men jeg vil likevel her konsentrere meg om toandre emner som vi for tiden har stort fokus på.Det første er det nylig framlagte forsvarsbudsjettet.Jeg har tidligere uttalt at budsjettet ikke avhjelper de langsiktigestrukturelle utfordringene Forsvaret står ovenfor. Store deler avden politiske styrkingen av Forsvaret er kun interne endringerav budsjettposter der gevinster av effektiviseringstiltak er tatt utpå forhånd. Dette er kjente toner vi tidligere har advart imot.Budsjettet for 2011 bidrar kun til å stille målsetningen om”økonomisk og funksjonell balanse i 2012” i et vanskeligere lys.Av den påståtte økningen på kr 308 millioner kr, er kun kr 75mill nye midler. Regnestykket går opp ved at kravet ominterneffektivisering av Forsvaret (varige driftsbesparelser) på kr233 millioner kr skal oppnås og ligger således til grunn forbudsjettøkningen. Med andre ord; regjeringen har i perioden2008-2010 finansiert kr 547 mill av de 800 millionene (2008kr), som lå til grunn for langtidsperioden 2008-2012. Dvs at detgjenstår kr 253 millioner (2008) som må gis i 2012.Utfordringen med å gå inn i de store tallstørrelsene iforsvarsbudsjettet, er at det ikke er mulig å se konsekvensenefør budsjettet omsettes i praksis. På tross av dette mener BFOat det som er framstilt som et stramt budsjett, videreføreropplevelsen av reelle negative endringer av driftsituasjonen iForsvaret.Det er også interessant at den nytilsatte statssekretæren iForsvarsdepartementet bekrefter BFOs uro ved å si at dette eret stramt budsjett som gjør at Forsvaret har gigantiskeutfordringer som ikke blir løst i 2011.Dette ble selvsagt lagt merke til i Stortinget, og da opposisjonenutfordret Forsvarministeren på dette forsøkte hun å dekke overved å vise til statssekretærens tilhørighet til Nord – Norge.nasjonen skal ha et adekvat og hensiktmessig Forsvar ifremtiden, må det i den forestående Stortingsbehandling tilføresreellt med midler for å hindre forvitring av sentrale operativekapasiteter i det norske Forsvaret.Den andre saken som for tiden har BFOs spesielleoppmerksomhet er landsmøtet til vår samarbeidspartnerNorges Offisersforbund (NOF) som blir arrangert i uke 41.I denne forbindelse vil jeg benytte anledningen til å takke NOFsavtroppende leder Peter André Moe for tiden vi har hattsammen. Med deg går en markant, tydelig, fagforeningslederav for aldersgrensen, og din lange fartstid og innsikt og erfaring,vil bli savnet i de kretser hvor befalets representanter skal gjøresin røst hørt.NOFs landsmøte tar avgjørelser som også vil kunne haomfattende innflytelse på BFOs rolle og utfordringer i framtiden.Den viktigste for BFO er oppfølging av samarbeidsavtalen BFOog NOF underskrev i 2009.Der er hensikten å formalisere og videreutvikle dagenssamarbeid med mål om sammenslåing av organisasjonene.BFO registrerer med glede og forventning at nyvalgt ledelse ogbeslutningstakere i NOF har fått nødvendig mandat fraLandsmøtet slik at en videreutvikling av samarbeidet med BFOkan gå videre med øket kraft. Nå kan vi i fellesskap fylle ordenesamarbeid og sammenslåing med innhold og se til at dettekommer enda tydeligere til uttrykk i konkrete handlinger til detbeste for befal i Forsvaret. Det er med forente krefter, mot fellesmål, fremtiden skal formes.Avslutningsvis vil jeg gratulere Egil Andrè Aas og TorbjørnBongo med valget som hhv Leder og Nestleder i NorgesOffisersforbund.BFOs ledelse ser frem til et fruktbart sammarbeid med dere.Med disse valgene står befalskorpset godt rustet til å ta nyesteg til felles beste.Et yrke – en organisasjon!BFo–lederHennes svar i Stortinget er ikke egnet til å berolige BFO medtanke på Forsvarets drift i 2011. Nå må Stortinget på banen ogta det ansvaret det påligger våre folkevalgte. Mener Stortinget ateivind.solberg@bfo.noEtt yrke– en organisasjon!ffisersbladet 21

BFO informererKontaktinfo BFOFunksjon Navn Område Kontor Mobil e-postLeder Eivind R Solberg 23 10 02 30 934 08 550 eivind.solberg@bfo.noNestleder Jens B Jahren 23 10 02 31 930 05 202 jens.jahren@bfo.noForhandlingsleder Ragnar Dahl Medbest 23 10 02 38 934 98 520 ragnar.dahl@bfo.noForhandlingsleder Rune Rudberg Medbest 23 10 02 36 934 20 377 rune.rudberg@bfo.noRådgiver Tom Skyrud 23 10 02 39 473 87 648 tom.reidar.skyrud@bfo.noForhandlingsleder Even Mølmshaug Tariff 23 10 02 33 990 94 678 even.molmshaug@bfo.noForhandlingsleder Rolf J. Ledal Tariff 23 10 02 32 934 62 716 rolf.ledal@bfo.noKompetanseutvikler Lars Omberg 23 10 02 40 920 91 238 lars.omberg@bfo.nSekretariatsleder Arild Helgesen 23 10 02 47 934 99 445 arild.helgesen@bfo.noMarkeds ogrekrutteringsansvarlig Lars Kristian Danielsen 23 10 02 41 905 85 355 lkd@bfo.noMedlemsregister, forsikringerog andre medlemsavtaler Mona Eriksen 23 10 02 43 924 28 698 mona.eriksen@bfo.noResepsjonist/arkivansvarlig Kyrre Felde 23 10 02 20 970 99 880 kyrre.felde@bfo.noOrganisasjonssekretær Under ansettelseØkonomileder Mona S. Audne 23 10 02 46 957 50 165 mona.audne@bfo.noRedaktør Offisersbladet Einar Holst Clausen 23 10 02 42 928 14 251 offisersbladet@bfo.noJournalist/web ansvarlig Jimmy Bjerkansmo 23 10 02 33 412 43 408 jimmy.bjerkansmo@bfo.noSentralbord 23 10 02 20Sentralbord mil 0510 5694Telefaks siv 23 10 02 25Telefaks mil 0510 5655OmrådetillitsvalgteteleFONerFunksjon Navn MIL SIV MOB FAKS e-postOTV Nord-Norge Bardufoss Jostein Flasnes (tir/tors) 0580-7374 77 89 73 74 400 29 790 77 89 53 66 jostein.flasnes@bfo.noOTV Nord-Norge Skjold Jostein Flasnes (man/ons/fre) 0580-7286 77 89 72 86 400 29 790 77 89 53 66 jostein.flasnes@bfo.noOTV Nord-Norge Gunnar Lie Eide 0575-2416 77 89 24 16 400 20 701 0575-2345 gunnar.lie.eide@bfo.noOTV Midt-Norge Morten Granhaug 0550-5232 73 99 52 32 928 11 172 73 99 52 33 morten.granhaug@bfo.noOTV Midt-Norge Frøydis Refsvik Grindstein 0565-7394 75 53 73 94 412 22 214 75 53 73 95 froydis.grindstein@bfo.noOTV Vest Viggo Holm 0540-4010 55 50 40 10 400 36 653 55 50 34 87 viggo.holm@bfo.noOTV Vest John. L Strømseng 0540-3486 55 50 34 86 926 24 550 55 50 34 87 john.stromseng@bfo.noOTV Utland Tor Gunnar Gramnes 0510-9779 23 09 97 79 930 53 744 23 09 98 00 tor.gunnar.framnes@bfo.noOTV Indre Østland Jo Arne Bråten 0502-2077 62 40 20 77 474 51 980 jo.arne.braten@bfo.noOTV Indre Østland Grethe Bergersen 990 06 521 grethe.bergersen@bfo.noOTV Viken Pål A D Sævik 0510-9433 23 09 94 33 928 17 119 23 09 98 00 paal.savik@bfo.noOTV Viken Tor Gunnar Gramnes 0510-9779 23 09 97 79 930 53 744 23 09 98 00 tor.gunnar.framnes@bfo.no22 ffisersbladet

BFO-uke på Luftkrigsskolen Det er bare fem plasser hvorKystvakten kan «spare»!I forbindelse med denoffisielle åpningenav skoleåret 2010 påLuftkrigsskolen, varBFO mannsterke tilstede hele uken på”Kuhaugen”. Tirsdag bleskoleåpningen markertmed oppstilling, samt taler i skolens auditorium.Samme dag var både leder BFO Eivind Solberg og BFOsforhandlingsleder Rune Rudberg til stede, og kadettenesom hadde interesse fikk møte leder BFO etter middag foren uformell prat. Kadettene stilte en rekke spørsmål omblant annet sikringslønn, profilering av Luftkrigsskolen samtforvaltning av reglene for tildeling av familietillegg.OTV Morten Granhaug og Frøydis Refsvik Grindstein fraRegion Midt-Norge hadde stand hele uka, og onsdag varBFOs samarbeidspartner Milrab til stede med et utvalgav varene de forhandler, noe som ble svært godt mottattav kadettene. Samtidig kunne Rune Rudberg fortellehvordan virkeligheten arter seg for den som har ønsket segsikringslønn (altså et minstelønnstrinn 45) som uteksaminertfra en av de tre Krigsskolene.Uka blir avsluttet med ”beercall”, og utlodning av iPad til énav de som har vervet nye medlemmer i løpet av uken.BFO-frokost og kaffe på ledelsesbyggetMolund, SetermoenTorsdag 16. september stillte BFO ved OTVGunnar Lie Eide, Regionsstyreleder JohnnySoleng og HTV for Hæren, Rune Isvik oppmed kaffe og solboller til alle som kom påjobb ved det nye ledelsesbygget Molund påSetermoen. Noen få av de som kom inn blelitt nølende, og sa de var i feil forbund, mende myknet fort opp da de skjønnte at de dettil tross ble unnet både kaffe og bolle. Mangestoppet opp og slo av en prat. Mange temaeropptar de ansatte, der de viktigste å nevneer avdelingsbefalsordningen, normalopprykkog ulike muligheter til å beholde opparbeidetkompentase i Forsvaret. Det kan synessom om det i mange tilfeller mistes verdifullkompetanse grunnet stivbeint og litegjennomtenkt saksbehandling i FPT. Til trossfor at arbeidsgiver lokalt prøver å legge oppfornuftige løsninger for å beholde verdifullkompetanse kommer det til slutt ofte ganskemeningsløse avslag fra FPT.Til lunsj flyttet BFO sin stand tilspisemessa, hvor også mange interessertestoppet opp og slo av en prat. Under parolen,”BFO er der du er”, vil vi nok dukke opp bådeDette fordi de berømmeligenye, flotte fartøyene er leid. Detmedfører at de koster like myetil kai som på patrulje. Medandre ord vil det si at enten enav tre Nordkapp-klasse medhelikopter, KV Svalbard medhelikopter eller KV Harstad, må legges til kai for å oppnå å gå i balanse.Vi vet at flytting og omstrukturering av KV kommer til å koste - koste mye.Dette til tross for at Forsvarsministeren (FMIN) sier vi skal spare 10 millioneri året på omstruktureringen. Dette er en sum som er tatt ut av luften og somikke har hold i virkeligheten på kort sikt. Vi vet også at omstruktureringen måtas av eget budsjett. De 46 millionene i økt tilførsel på budsjettet, dekker ikkeen gang økte priser og lønnsøkning for de ansatte. I tillegg annonserte FMINat arbeidet med å skaffe det 15. fartøyet er satt i gang! Hvem skal ro dissebåtene - ingen fra Kystvakten i hvert fall.Forsvarsministeren lovet under møtet på Sortland at omstruktureringen avKV ikke skulle gå på bekostning av den operative evnen. Nå, tre uker senereer disse ordene ikke verdt fem flate fluer. Nå må jeg gå og ta meg en kaffe,før jeg går i lufta.Dette er en midlertidig ordning, og vil gjelde frem til det foreligger et gyldigforsikringsbevis for Forsvarets ansatte.her og andre steder for å høre hva de ansattefaktisk mener. BFO lytter og bringer dettemed seg inn i arbeidet for å styrke befaletsrettigheter.Tekst og foto:BFOs OTV Region Nord, Gunnar Lie EideRegionsstyreleder i BFO Nord-Norge,Johnny Soleng på plass med BFO-stand ispisemessen på Setermoen.Av: Forhandlingsleder Rolf J. LedalHTV Hæren Rune Isvik i samtale medinteresserte på BFO sin morgenstand.ffisersbladet 23

BFO INFORMEREROMSTILLINGSBREV NR 6/2010Forsvarets nye struktur med 21 driftsenheter skaper utfordringer, nå trenger vi tid til å etablere en god plattform forat våre tillitsvalgte skal være i stand til å bidra i omstillingen og ikke minst ivareta medlemmenes interesser. Et nyttForsvarsbudsjett bærer bud om nye omstillingstiltak uten økonomisk dekning. Uansett hvilke mål Forsvarssjefen har, girtiltakene ikke nevneverdig operativ effekt og er et kostnadssluk uten mål og mening. 2011 blir et nytt år med enanstrengt økonomi og manglende operativ måloppnåelse.Utflytting av staber er behandlet i St.prp. nr 1SDet er bare å erkjenne, på tross av stor uenighetfra nær sagt alle hold i Forsvaret, INI-staben flyttestil Jørstadmoen, HV-staben til Terningmoen ogKV-staben, samt deler av KV-Sør flytter til Sortland.Den kampen synes nå å være tapt, men BFO vilarbeide kontinuerlig for at det avsettes penger tilomstillingen utover det ordinære budsjettet. Detteer å kaste penger rett ut av vinduet. BFO vil i nestegi sin dybdevurdering av budsjettet.Årsverksforbruket i ForsvaretPr utgangen av august måned var årsverksforbruketi Forsvaret på 17 174 årsverk. Rammen iForsvars-sjefens virksomhetsplan er på 16 894,dette gir et merforbruk på 280 årsverk.Forsvarsdeparte-mentets mål er 16 751 årsverk i2010 og det er vel dette tallet vi får lønnsmidler til.Det betyr at et overforbruk påvirker den operativeevnen direkte i negativ grad. Forsvarssjefen harhevdet at Forsvaret skal være nede på rammeninnen utgangen av året.Enighet om ny tilpasningsavtale i ForsvaretPartene ble 10.september 2010 enige om en nytilpasningsavtale for Forsvaret, nær 1 ½ år etter atny Hovedavtale i Staten ble ferdigforhandlet.Årsaken til at dette har tatt tid er uenighet om denmye omtalte områdetillitsvalgtavtalen (OTV),konsekvenser av delegasjonsdirektivet og etableringav Forsvarets nye struktur hvor vi gikk fra 72 til21 driftsenheter. Det er i mitt hode uinteressant omdette skyldes arbeidsgiver eller tjenestemannsorganisasjonene,det viktige er at vi nå er enige.En ny lærerik prosessProsessen har vært lærerik, men jeg sitter igjenmed et lite inntrykk av at det viktigste var åredusere teksten i tilpasningsavtalen ut fra en ideom at da blir det mindre å gjøre i DIFene. Faktumer akkurat det motsatte, i det hovedavtaleteksten erpå det nærmeste altomfattende. Utfordringen er atdette krever innsikt, kunnskap, vilje og evne til åfinne de gode løsninger i medbestemmelsenstegn. Med store DIFer og mange nye tillitsvalgte,sier det seg selv at her vil vi få noen utfordringer.Utgangspunktet i denne situasjonen er at det måvære lov å feile, om man bare tar seg inn igjen.Samarbeidsseminaret på LinnerudDette seminaret ble gjennomført i tiden 20-21/10.Deltakere og program vitner om at man ønskerfokus på medbestemmelse, inkludering ogivaretakelse. Seminaret gir oss også muligheten tilå fokusere på informasjons- og samarbeidsavtaler,samt prosess (dreiebok) ifm omstillinger. NårOffisersbladet går i trykken, er seminaret enda ikkegjennomført.Informasjons- og samarbeidsavtaleHjelpeverktøy til mal for I/S-avtaleInformasjons- og samarbeidsavtalerIfm forhandlinger om ny tilpasningsavtale,behandlet også partene rammeverket (MAL) foren informasjons- og samarbeidsavtale(I/S-avtale) ved DIF. Intensjonen er at tilsvarendeavtaler skal utarbeides ved det enkeltearbeidsområde basert på hvilke fullmakter dehar.Dette HJELPEVERKTØYET, dekker de flestebehov ved den enkelte DIF/arbeidsområde, mendet er hevet over tvil at behovet vil variere ifhstørrelsen på enheten og hvilket ambisjonsnivåpartene legger opp til. Det er opp til partene åkomme frem til en god I/S-avtale, som parteneer bekvemme med og som ivaretar formålet ogintensjonen i HA/TA.Nedenforstående gir bare eksempler på hva enI/S-avtale bør inneholde og er kun ment som ethjelpevertøy for partene, ved både DIF ogarbeidsområde.Parter og partsrettigheterDette punktet skal beskrive hvem som er parterved aktuell DIF. Partene sentralt har avtalt hvemsom er parter iht HA/TA § 9, dette fremgår avprotokollen. Det som er utfordringen er at mangeDIF/arbeidsområder inkluderer flereorganisasjoner enn de som har partsrettigheteriht HA/TA § 9.ArbeidsområderHA/TA § 4 sier noe om etablering avarbeidsområder. I prinsippet skal det etableresarbeidsområder på de nivåer i Forsvaretmedbestemmelse skal utøves i samsvar medHA. Forsvarssjefens direktiv for delegering avmyndighet (Delegasjonsdirektivet) girinformasjon om hvilket ansvar og delegertmyndighet en DIF har og hva som kan delegeresvidere. Den enkelte DIF-sjefs delegeringsdirektivfor sin DIF, gir retningslinjer internt i DIFen. Detskal fremgå i avtalen hvilke arbeidsområder somer avtalt innenfor den enkelte DIF.SamarbeidsformerI det formularet som er vedlagtiverksettingsskrivet er det listet opp en deleksempler. Nedenforstående tar for seg de flesteforhold som bør inn i en slik avtale, med forslagtil tekst i I/S-avtalen. De avdelinger som haroverenskomstlønnet personell ved avdelingen,må ta hensyn til dette nedenfor.Vårt håp, er at alle DIFer i Forsvaret, inngår i enmest mulig lik I/S-avtale, basert på MAL-en. Pådenne måten kan vi utvikle samarbeidet ifellesskap, basert på erfaringer fra år til år. Vi vilgjøre feil, men de skal vi lære av og bidra til ågjøre oss bedre som parter i arbeidslivet. Detviktigste er at vi i fellesskap, på alle nivå iForsvaret, utvikler et samarbeid som bidrar til atFSJen når sine mål, innenfor de rammer han har,og at vi alle ivaretar de ansatte innenfor det lovogavtaleverk som gjelder. Uavhengig av I/Savtalervil alltid overordnede avtaler ha forrangforan lokale avtaler.Følgende kan inngå i en I/S-avtale (listen er ikkeuttømmende):• Det avholdes minst ett årligerfaringsdiskusjonsmøte. Møte avholdes innenutgangen av november, arbeidsgiver eransvarlig for innkalling og skal føre referat framøte. DIF-sjef forutsettes å delta på møte.Dersom man ønsker flere møter i året, skaldette fremgå av I/S-avtalen.• Det skal avholdes rutinemessige møter mellomtillitsvalgte (TV) og arbeidsgiver (AG) åretigjennom. Tidspunkter skal fastsettes i avtalen.• Tillitsmannsarbeid skal likestilles som tjeneste• De tillitsvalgte kan avholde års- ogmedlemsmøter i arbeidstiden, etter avtale medAG, i hvert enkelt tilfelle.• Partene er enige om at det skal avholdes faste(datobestemte) rutinemessige HA/TA møter feks 1-2 ganger pr måned. Eks: torsdager itiden kl xx-xx i uke 2 og 4 hver måned. Utoverovenstående kan arbeidsgiver kalle inn tilekstra møter, når dette ansees nødvendig.Møtene kan f eks inneholde:o Informasjon om overordnede direktiver,bestemmelser og pålegg fra høyere nivå sominnvirker på egen DIFo Informasjon om Forsvarsbudsjett ogeventuelle konsekvenser dette har for DIFen.o Rettelser og tillegg til virksomhetsplan drøftesfør iverksettelseo Planer om interne utredninger og forslag om24 ffisersbladet

intern organisasjonsutvikling (OU).o Oversikt over den økonomiske situasjon,herunder om tiltak må iverksettes for å unngåbudsjettoverskridelser/omdisponering avvedtatt budsjett. Omdisponeringer av vedtattbudsjett skal drøftes.o Bemanningsplan, herunder evt innleie aveksterne arbeidstakereo Rene drøftings- og forhandlingssaker.• Møteinnkalling skjer til de tillitsvalgte og deresvararepresentanter som er oppgitt ihtopplisting under parter i denne avtalen.Saksdokumenter til møter skal sendes utelektronisk minimum 7 dagers før møtestart, 14dagers frist skal tilstrebes.• Referat etter møter, skal ikke underskrives,men partene gis en uke til å foreslå endringer/akseptere referat. Etter en uke ansees referatetfor godkjent. Protokoll underskrives i møte.Kopi av referater og evt protokoll sendes deavdelinger som blir berørt av behandlingen.• Krav om møter fra organisasjonenes side,relatert til HA/TA § 12.2 skal behandles etterde samme prinsipper som når arbeidsgiverkaller inn til møte.• De tillitsvalgte skal involveres i avdelingensarbeid med budsjettinnspill og utvikling avavdelingens virksomhetsplan på sammetidspunkt som AG blir involvert. Med budsjettforståes:o Avdelingens innspill til Forsvarsbudsjetteto Driftsbudsjett og vedlikeholdsbudsjett• Ved drøfting av avdelingens virksomhetsplanskal normalt tidspunkt og varighet fortillitsmannsarbeidet inngå (ved utarbeidelse avet årshjul eller ved å bruke I/S-avtalen vil dettesynliggjøre ressursbruk for TV).• I alle OU-tiltak (pålegg fra høyere nivå elleregengenererte) legger partene til grunn atdreiebok skal følges.• Det skal utarbeides en egen informasjonsplan/avtale som benyttes ved omstillinger ellervesentlig endring i arbeidsmetoder ogprosess.• Prosjektarbeid og utviklingsarbeid ergjenstand for medbestemmelse iht HA/TA.Medvirkning avtales når TV gis informasjon omprosjekt-/utvalgsarbeid.• Endringer i arealdisponeringsplan skalforhandles/drøftes avhengig av hva sombehandles.• Det skal fremgå i denne avtale hvilketillitsvalgte som skal underskrive arbeidsplanerfor aktuelt fagområde, f eks tropp, kjøkken,lager, verksted. Tvistesaker behandles isamsvar med HA/TA § 18.• Partene er enige om at innholdet i denneavtale skal bekjentgjøres for de ansatte.• Det pålegger begge parter å bidra til at avtalenoverholdes og derved bidra til et best muligsamarbeid.• Osv, osv.VarighetHer føres inn datoen for når partene ble enige omen I/S-avtale, samt avtalens varighet (max 31 des2012). Det bør også anføres at avtalen kan endresgitt enighet, basert på erfaringsmøter.Sted, datoUnderskrift av partene.Avtalen kan også inngås med Fellesforbundet.Andre avtaler som bør inngås ved avdelingenI tillegg skal partene lokalt, inngå egne avtalerfor mange forskjellige forhold på arbeidsplassen.Disse avtalene er ikke en del av I/S-avtalen, someksempler på slike avtaler nevnes:• I spesielle situasjoner (omstillingsprosjekter/utredninger/arbeidsgrupper mv) kan parteneavtale at den tillitsvalgte får avsatt en bestemttid for løsning av de oppgaver han har somtillitsvalgt. Dette avtales i hvert enkelt tilfelle. Iprinsipp skal ikke den tillitsvalgte tapeøkonomisk på verv som tillitsvalgt og dettilligger arbeidsgiver å planlegge møteaktivitet,prosjekter mv som tar hensyn dette. Det børinngås egen avtale om dette i hvert enkelttilfelle.• Avtale om at den tillitsvalgte kan brukekontorteknisk materiell, kopiering, datamaskinog telefon.• Partene er videre enige om at endringer ioverordnede avtaler som innvirker påavdelingens arbeidstidsavtale, skal forhandlesinn uten unødig opphold, selv om normalfristener 3 måneder. Ansvaret for oppfølging ogiverksetting av endringer tilligger arbeidsgiver.• Partene skal forhandle om hva som regnessom tilfredsstillende kvarter ved avdelingen.Enigheten nedtegnes i en egen protokoll.• Partene kan drøfte retningslinjer forpermisjonsbestemmelser innen egen DIF isamsvar med Hovedtariffavtalen. Slikebestemmelser er underlagt arbeidsgiversstyringsrett.• Samarbeidsavtalen gjelder også forholdknyttet til hovedtariffavtalen. Partene børavklare, i samarbeidsavtalen, hvordanpunktene i avtalen skal behandles innenforegen DIF, med utgangspunkt i de fullmakterDIF-sjefen har.• Partene bør videre utarbeide egneretningslinjer for oppmerksomhet og gaver vedaktuell DIF.Møte i FHAMULeder FHAMU Eivind R Solberg har mangesaker å behandle.Det fjerde møte i Forsvarets hovedarbeidsmiljøutvalgble gjennomført 23.september ikrigsskolens lokaler i Oslo. Saker som kanrefereres er som følger:• Det blir 4 faste FHAMU-møter i 2011 med 2blinddatoer. Forutfør FHAMU-møtenegjennom-føres møte i arbeidsutvalget (AU).Første møte i 2011 gjennomføres påHaakonsvern 2-3 februar, hvor første dagen eren kursdag. De andre faste møtedagene er29/6, 23/9 og 30/11 med blinddatoer 6/4 og26/10.• GIS gikk gjennom vernetjenesten i Sjøforsvaretog på papiret ser vernetjeneste ut til å fungereetter sin hensikt.• Informasjon fra Forsvarets hovedverneombudvedrørende organiseringen av vernetjenesten iForsvaret og hvilken type informasjonverneombudene har krav på.• FHAMU fikk en status for omstillingens fase 2Bog FHAMU uttrykte bekymring mht tidsplan oghvilke utfordringer dette gir. Nå har Forsvarsstabenendret tidsplanen noe, som gir et bedreutgangspunkt for en forsvarlig behandling. Dethindrer ikke at noen blir ferdig før tidsplanen,ikke alle omstillinger er like krevende.• Mange etterlyste statusen for arbeidet medmobbing og uønsket seksuell oppmerksomheti Forsvaret. Status er at FSAN viderefører sittforskningsprosjekt iht en fastsatt tidsplan somikke kan fravikes. Nødvendig tiltak, utover detsom er iverksatt, iverksettes for å ta tak i deforhold som allerede er avdekket. Enhandlings-plan skal presenteres pådesembermøte.• FHAMU behandlet bestemmelser for bruk ogvedlikehold av truck, basert på en ulykke i2001.• Gjennomgang av Forsvarets strålevernorganisasjon,herunder tiltak som er iverksatt.Ikke lukkede avvik forventes lukket snarest. Enhandlingsplan skal legges frem i desember.• Et direktiv for sikkerhetsstyring, relatert tilvirksomhetsstyring vil bli behandlet idesember-møte. BFO erkjenner at man trengernoe tid før man får enighet om hvasikkerhetsstyring i relasjon tilvirksomhetsstyring egentlig betyr.• Status bruk av overtid. FHAMU er klar på atlovbrudd ikke aksepteres. Innføring av nyebestemmelser vil forhåpentlig gi den effektFHAMU etterlyser. En tilbakemelding vil bli gitti første møte i 2011.• FHAMU ønsker kontinuerlig fokus påulykkesforebygging og oppfølging av ulykker iForsvaret. Det skal lages en plan for utviklingev en metode for registrering, oppfølging ogforebygging av ulykker.• Status sykefravær har lenge vært et tema iFHAMU. Fra 1.april 2011 innføres en revidertstatistikk for sykefravær (inkl egenmelding)Statistikken skal danne grunnlag forforebygging på alle nivå.• Kantine og depotsituasjonen ved LV 131Søreisa har funnet sin løsning lokalt og FHAMUffisersbladet 25

BFO INFORMERERfant grunn til å gi ros for den lokale behandlingen.Saken lukkes under forutsetning avoppstart av bygging av nytt depot i 2011.BFOs kommentar til FHAMU-behandlingen.Utvalget har siden oppstarten i 2001 blitt mer ogmer fokusert på behandling av overordnedesaker. Takhøyden for debatt iarbeidsmiljøutvalgene må løftes, men AMU eringen kampa,rena.Det er gjennom åpen dialogog prosess, partene finner de gode løsningene.En forutsetning for all AMU-behandling er at desaker som behandles er rela-tert til AML § 7-2 ogat sakene er godt forberedt.Forsvarssjefens (FSJ) virksomhetsplan (VP)Siden siste utgave har vi hatt 3 HA/TA-møtersentralt. Her har vi blant mange ting, behandletrettelser og tillegg (R&T) til FSJ VP. Av de sakenevi kan referere, nevnes:• Oppdrag vedrørende endringer i HVs operativestruktur, herunder behov for vurdering avressursfrigjøring knyttet til HVs distriktsstruktur• Oppdrag til FAKT og deltakende avdelingervedrørende gjennomføring av militærparader iOslo• Kurs i vinterkrigføring – oppdrag gitt til HV• Oppdrag om vurdering av behov for eiendom,bygg og anlegg (EBA) for GIL, GIS, GIH, FOHog sjef INI• Donering av feltsykehus til Makedonia• Pålegg om at et fullstendig materiellregnskaper etablert i FIF i løpet av 2010• Anbefaling om ny organisering av idretts- ogvelferdsassistentutdanningen• Pålegg om at konsekvenser mht nye oppdragsom tildeles innenfor tildelt ramme, skalutredes før R&T sendes ut• Beredskapsoppdrag til HMKG opphører fra1.januar 2011 (omtalt i VG)• Forsvarsstaben vil bli videreført med dagensårsverksramme inntil videre. Årsaken erbehovet for å beholde styringsevne iomstillingen.• Årsverk og tildelingsendringer (økonomi)BFO forutsetter at de tillitsvalgte lokalt blirorientert om rettelser og tillegg i FSJ VP, på deDIFer som blir berørt av R&Tene.Drøftingsmøte i FLO7.oktober var HTVene innkalt til møte i FLOstaben.Av saker som ble tatt opp til drøfting/forhandling nevnes:• Opprettelse av prosjekt bedre anskaffelse. Etprosjekt som ventelig vil gi betydeligbesparelser i de nærmeste årene. Partene bleenige om at mandat for prosjektet skal drøftesog organisasjonene skal delta iarbeidsgruppen mv.• Det ble gjennomført et arbeidsmøtevedrørende ny informasjons- ogsamarbeidsavtale i FLO• Videre ble stillinger tilknyttet elektroniskesikringstjenester drøftet ut av FLO OPL/F ogover i Forsvarsbygg. Totalt gjelder dette 7stillinger, hvorav 5 er bemannet.Oblt Geir Botten lyser av iver, når han kansnakke omstilling.Ukentlig omstillingsforumOblt Geir Botten leder møtene i omstillingsforumet.Dette møte har til hensikt å utveksleerfaringer mht hvordan framdrift og milepæler iomstillingen ivare-tas. Denne gangen var det fullgjennomgang av dreieboken og vi vil etterplanen sluttfører drøft-inger av dokumentet 18.oktober 2010. BFO tok opp problemstillingenrundt det faktum at Forsvars-ministeren,sammen med andre regjeringspartier, haravholdt en rekke pressekonferanser rundt om ilandet, som tilkjennegir at Kystvakten skal ledesfra Sortland, Heimevernet fra Terningmoen ogINI fra Jørstadmoen. Dette bør få konsekvenserfor hva vi skal behandle i fase 2B.Månedlig informasjonsmøte i HV-stabenFlaggkommandør Ketil Olsen er en inkluderendemøteleder. Til venstre oblt TerjeKristoffersen, til høyre for Olsen, KommandørLars Auli og orlogskaptein Ulf Bergstrøm11. oktober var HTVene invitert til månedliginformasjonsmøte i HV-staben. Det ble gittfølgende informasjon:• Det ble gitt informasjon om Heimevernets 016avdelinger. I hovedsak gjelder dette 5 tropper,hvor troppsjefene er yrkesbefal, en stilling ervakant. Troppsjefer og distriktssjefer vil bliinnkalt til et informasjonsmøte. Saken skalbehandles i samsvar med HA/TA.• HV skal ned med 23 årsverk. Dette er enutford-ring selv for store DIFer, HV er en relativtliten DIF. Noe av problematikken skyldesFRIFLO, hvor blant annet HV fikk overført etkjøkken i Banak uten bemanning (normaltminimum 3 årsverk). Det er en betydeligutfordring at de 8 årsverkene vi fremforhandletifm FRIFLO-prosessen først kommer 1.august2011.• HV-staben forbruker flere årsverk i dag enforutsatt. Dette er nødvendig ifh til en forsvarligforvaltning. HV-staben ønsker å utredeoppheng-et til flere satilitter ute idistriktsorganisasjonen.• Med referanse til Rettelse og tillegg nr 6 til FSJVP er HV pålagt å utrede egen regionalorganisa-sjon. Dagens struktur gir litenmulighet til trening og HV forventes å ha envedvarende/forverret ubalanse i 2011. Manskal se på en ny struktur i den hensikt å frigjøremer penger til trening. Partene drøftetmandatet for arbeidsgruppen og at detillitsvalgte skulle delta både i arbeids-gruppenog i referansegruppen.Nye HTVer presenteresBFO har tilskrevet generalinspektøren forHæren, Generalinspektøren for Sjøforsvaret,General-inspektøren for Heimevernet og SjefFLO ved-rørende et møte for å presentere nyehovedtillits-valgte (HTV) i samsvar med nystruktur, 16.sep-tember 2010. Initiativet ble tattfor å etablere et forhold mellom nye DIF-sjefer ogvåre HTVer.Den første som svarte oss var GIS, men somfølge av at vår HTV kom fra Kystvakten, samt atGIS er på reise i hele oktober, blir det møte eneller annen gang i november. Den andre somsvarte var GIHV og det møte ble avholdt 11.oktober, se nedenfor. Sj FLO har enda ikkefunnet tid i sin kalender men har gitt melding omat møtet blir avholdt i nær framtid. GIH har endaikke svart, men det kan ha sin årsak i detmediekjøret som har vært rundt Afghanistan desiste ukene. BFO vil ta samme initiativ ovenforandre DIF-sjefer i tur og orden.Generalinspektøren for Heimevernet, GeneralKristin Lund, tok utfordringen på strak arm. Medstabssjef Flaggkommandør Ketil Olsen sommedspiller møtte nyvalgt HTV i HV løytnantTommy Ringstad fra HV-3 opp pågeneralinspektørens kontor. Tema for møte varpresentasjon, etablere et samarbeid og angiutfordringer i tiden som kommer. Det ble ethyggelig møte og jeg blir glad når DIF-sjefenpresiserer behovet for åpenhet, kommunikasjonog medvirkning. Hun ga tydelig inntrykk av at HVhar behov for tillitsvalgte og at hun som sjefønsket et tett samarbeid med de tillitsvalgte.Tommy fikk anledning til å presentere seg selvog påpekte behovet for at man etablerer enavtale med de tillitsvalgte, slik at HTVene kanutføre sine oppgaver i trygg forvisning om atforholdende blir lagt til rette. Ikke minst er detteviktig ovenfor hans sjef i HV-03, som så mangeandre sjefer sliter med ressursmangel. I det storeog hele et svært positivt møte med sjefen oghennes stabssjef. Møte bar bud om at manønsker å gjøre ting riktig, men at det ville oppståsituasjoner hvor et godt samarbeid ville bli sattpå prøve. Generalinspektørens holdning er at vimå i fellesskap bygge en plattform for best muligsamarbeid og ønsket med det Tommy Ringstadlykke til med vervet som BFOs HTV i HV.ragnar.dahl@bfo.no26 ffisersbladet

BFO INFORMERERFortsatt ubalanse– ingen økt operativ evneUtfordringene med å gå inn i de store tallstørrelsenei forsvarsbudsjettet, er at det ikkeer mulig å se konsekvensene før budsjettetomsettes i praksis. På tross av dette menerBFO at det som er framstilt som et stramt budsjett,viderefører opplevelsen av reelle negativeendringer av driftsituasjonen i Forsvaret.Budsjettet avhjelper ikke de langsiktigestrukturelle utfordringene forsvaret står ovenfor.Store deler av den politiske styrkingen avForsvaret er kun interne endringer av budsjettposterder gevinster av effektiviseringstiltaker tatt ut på forhånd. Dette er kjente tonervi tidligere har advart imot.Kun 75 millioner i reell økningBFO mener at budsjettet for 2011 kun bidrar til åstille målsetningen om ”økonomisk og funksjonellbalanse i 2012” i et vanskeligere lys. Av denreelle økningen på kr 308 millioner kr, hevderregjeringen at kr 75 mill er nye midler, detteforklares med at kravet om interneffektiviseringav Forsvaret (varige driftsbesparelser) på kr 233millioner kr skal oppnås og ligger til grunn forbudsjettet. Med andre ord; regjeringen har iperioden 2008-2010 finansiert kr 575 mill av de800 millionene (2008 kr), som lå til grunn forlang-tidsperioeden 2008-2012. Dvs at detgjenstår kr 225 millioner (2008) som må gis i2012.Forsvarets vanskelige driftssituasjon burdevære så kjent at regjeringen hadde sett seg tjentmed å finansiere utover det synliggjorte budsjettet.Jeg tror statssekretæren kom meddagens understatement da han sa at ” Forsvarssjefennok ikke kom til å ta bølgen overbudsjettet”Budsjettet stiller forsvarsgrenene og HV ovenforstore utfordringer også i 2011 da driftsituasjonenikke endrer seg nevneverdig. Det erimidlertid gledelig at arbeidet med veteranervidereføres med nødvendig trykk, samtidig somHærens midler er planlagt brukt til flere årsverkfor derigjennom å redusere belastningen vedutenlandsoperasjoner.Noen tallstørrelser i budsjettetUtflytting av INI-stab til Jørstadmoen, HV-stabtil Terningmoen og KV-stab til Sortland skalskje snarest og senest innen 2012. Flyttingener ikke finansiert gjennom Forsvarsbudsjettet i2011. Flyttingen var av departementetkostnadsberegnet til å være om lag 200millioner kroner.Fortsatt stor intensitet i utenlandsoppdragAfghanistan innsatsen vil fortsatt utgjøreForsvarets viktigste bidrag til internasjonaleoperasjoner. Regjeringen foreslår å styrkebudsjettet med kr 77 millioner. I tillegg ønskerregjeringen å bidra med ca 150 personell tilEUs innsatsstyrker for militær krisehåndtering.I tillegg videreføres oppdrag i Sudan ogregjeringen vurderer å stille med ytterligerestyrkebidrag i andre FN-ledede operasjoner.Hæren får noe mer til øvingHæren styrkes med 205.6 millioner kroner,hvorav 140 millioner hevdes å være friskemidler. Det legges opp til en reell bemanningsøkning,økt trening av styrker til intops medtanke på redusert belastning. Utfordringen erat Hæren allerede i dag forbruker betydeligmer enn det som beskrives som friske midler.Sjøforsvaret vil ikke få flere seilingsdøgnpr fartøySjøforsvaret får en økning på 80.7 millionerkroner. Totalt antall seilingsdøgn økes noe.Nye fartøyer (Skjold og Fridtjof Nansen klfregatt) prioriteres. Kystvakten får kr 47.2millioner hvor målet er mer aktivitet i Nordområdene,reduksjon i sør, herunder ett indrekystvaktfartøy i sør, legges til kai.Luftforsvaret får lite i budsjettkampenLuftforsvaret får kr 88.5 millioner kr. Man skalvidereføre satsningen på F-16 DH-20 og Orion(P3).Koster det mindre å øve Heimevernet?Heimevernet får en faktisk økning på kr 8.1millioner. 90 prosent av innsatsstyrken og 38prosent av forsterkningsstyrken skal øves. Totaltskal Heimevernet øve ca 18 % mer enn i 2010.Usikker på om FAKT får en reell økning?Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon(FAKT), får en styrkning på kr 15 millioner,mens det samtidig er innarbeidet en økthusleie på 20 millioner. Musikken får totalt 1millioner kr ekstra.Økt sikkerhet i AfghanistanPosten materiellinvestering er gitt en økning påkr 309 millioner kroner.Økt fokus på veteranvirksomhetInnenfor personell og kompetanseområde skalveteranarbeidet styrkes ved at det skal leggesfrem en handlingsplan som vil ha særlig fokuspå økt forskning og samarbeid med andredepartementsområder, særlig NAV. La oss si detslik, her skal det utføres mye utrednings- ogoppfølgingsarbeid, som ikke synes å værefinansiert.Utover dette, videreføres satsningen påoverføring av ressurser fra stab/støtte til operativvirksomhet, økt kvinneandel, forsvarligforvaltning, styrking av ledelse og kompetanse.Kort sagt, de samme oppdrag, men med mindreressurser.Et utfordrende budsjettI det store og hele et utfordrende budsjett,som lang fra vil gi de operative gevinsterman foruttsetter, men som sagt – det kan ikkedokumenteres før budsjettet omsettes.ragnar.dahl@bfo.no28 ffisersbladet

Gjelder normalavansementfor deg?De sentrale partene i Forsvarethar gjennomført drøftingerfor å etablere retningslinjerfor hvordan FDs pålegg omnormalavansementet skalforvaltes. BFO ønsker blant anneten forbedring av vilkårene for de som gjennomfører flerårigbefalskole. Dette er partene enige om å jobbe videre med.Skrivet som omhandler normalavansement er nå distribuert ut,og ligger ute på www.bfo.no sammen med referatet.Når det gjelder kategorien engasjert personell, er detuakseptabelt for BFO at fast tid i grad som engasjert, ikketeller med i de tilfeller hvor personellet eksempelvis går overpå avdelingsbefalskontrakt. Den endelige praksisen rundtdette er ikke ferdig diskutert mellom partene, men BFO har tropå at en løsning/avklaring vil være på plass innen kort tid. Vivil da informere våre tillitsvalgte ASAP for å unngå usikkerhet iforvaltningen.Rune RudbergForhandlingsleder BFONormalavansement – del 2Det har vært en delusikkerhet rundthvordan man skalvektlegge erfaringentil engasjert befal ogplikttjenestebefal ifmnormalavansementsordningen, da dette ikke har kommet klart frem i deskriv som er distribuert.Erfaring som engasjert teller med i normalavansements ordningen!BFO ønsker å klargjøre følgende: For befal på kontrakt/engasjert, tellererfaring i fast grad med ift normalavansement på det tidspunkt befaleteventuelt går over på Avdelingsbefalsordning eller Yrkestilsetting.For befal på plikttjeneste teller tiden i fast grad med ved overgang tilavdelingsbefal.Partene vil drøfte og utarbeide en tekst ift ovenstående.Rune RudbergForhandlingsleder BFO ffisersbladet29

BFO INFORMERERBFO har partsnivået på plass på Ramsund orlogsstasjonTorsdag 9. september 2010 ble det avholdt etmedlemsmøte for BFO-medlemmer vedRamsund orlogsstasjon. Det ble avholdt valgav ny ATV og to varamedlemmer. Ramsundorlogsstasjon omfatter RSF-tjenestene vedTrondenes i Harstad og Ramsund og inneharrollen som lokal koordinerende myndighet.Fase 2 B av omstillingen skal snart påbegynnesog det er derfor spesielt viktig at partsnivåeter på plass. Ny ATV ved avdelingen erKristian Hyllestad og vil i sin rolle spesielt taansvar for de mer overordnede drøftinger ogforhandlinger ved orlogsstasjonen. De tovaraene Finn Arnold Risnes (Ramsund) ogMats Brodtkorb (Trondenes) vil først og fremstta ansvar for drøftinger av mer rutinemessigesaker som arbeidsplaner og vaktlister. OTVGunnar Lie Eide holdt informasjon om aktuellesaker i tiden og hadde med seg noe stæsj tilde fremmøtte. Noe som alltid blir godt mottatt.Etter en felles lunsj ble det et møte med dennytilsatte sjefen for Ramsund orlogsstasjon,Orlogskaptein Harald Furu.Harald Furu sier til BFO at han er nå fornøydmed å ha partsnivået på plass. Det vil i tidenfremover og gjennom fase 2B av omstillingenbli fokus på stillinger, arbeidsoppgaverog stillingsbeskrivelser. I dette arbeideter han avhengig av gode innspill også frafagforeningene og at han vil dra de med segi arbeidet med å komme frem til en løsningsom avdelingens kunder vil være fornøydmed. Harald Furu sier også i en kommentar atdet blir spesielt viktig å se de to lokasjoneneInstant ShelterFra venstre: Mats Brodtkorb, Kristian Hyllestad,Harald Furu, Finn Arnold Risnes.Trondenes og Ramsund som en enhet. For åfå dette til er det viktig at vi spiller hverandregode og er på samme lag. De nye tillitsvalgteser frem til å starte på sitt arbeide og synes atklimaet lover godt for at gode løsninger kanfinnes i medbestemmelsens lys.Tekst og foto: BFOs OTV Regin Nord,Gunnar Lie EideBruksområder:ForlegningMesserVerkstedLagerForlegningMesserVerkstedLagerSelskapwww.obwiik.noRing 64 83 55 0030 ffisersbladet

Region Midt-Norge i«Tigerstaden»Oslo Flaggfabrikk ASAlt i Flaggbroderte merkerfaner og bannereRegionstyret mottar orientering fraorganisasjonsutvalget - original oppløsning.I midten av september avholdt regionstyreti region Midt-Norge årets tredjeregionstyremøte, og arena for tre-dagersmøtet denne gang var i BFOs sekretariat iOslo.Under møtet har regionstyret fåtttreffe leder BFO, Eivind Røvde Solberg,forhandlingsleder Rune Rudberg,sekretariatsleder Arild Helgesen, ogPål Sævik fra organisasjonsutvalget,som jobber frem mot Kongress 2011.Organisasjonsutvalget skal se på BFOsorganisasjon, og hvordan BFO skal innordneseg i forhold til de forskjellige nivåenei Forsvaret. Rune Rudberg fortalte ompågående saker og forhandlinger/drøftingermed Forsvarets ledelse.Ellers har regionstyret fått høre litt omsamarbeid/sammenslåing BFO/NOF – oghvordan dette vil kunne påvirke BFO etterNOFs landsmøte i oktober. Utfallet fra dettemøtet vil også naturlig nok ha stor betydningfor BFOs Kongress i juni 2011. RegionMidt-Norge samler 7 lokalforeninger, fraSetnesmoen på Åndalsnes, helt nord til Bodøog Reitan, og er en av BFOs største regioneri geografisk utstrekning. Leder i regionstyreter Patrick Sundt som tjenestegjør på Reitan,og nestleder er Lars-Johan Sollie, somtjenestegjør på Ørland.Av Morten GranhaugOTV BFO Midt-Norgeflagg og vimplerpinsVanem Gård P.B. 774 1599 Moss tlf 69 20 91 00www.flagg.noKontorcontainereNAMSA fraktcontainerSidedørscontainereInnredede containere• Styrke• Uavhengighet• SamarbeidTel: +47 22 90 92 50 | www.bns.no | salg@bns.noffisersbladet 31

BFO informererKystvakten – Sortland - medbestemmelse?Gunner Lie Eide.Knut Rese.På Kystvaktens base på Sortland,kunngjorde Forsvarsminister Faremo i gårat sjef Kystvakten og kystvaktskvadron sørsamlokaliseres med kystvaktskvadron nordpå Sortland. Fra BFO stilte lokalforeningslederBFO KV Nord, Knut Rese, og OTV BFO RegionNord, Gunnar Lie Eide.Forsvarsministeren poengterte at dette vari tråd med «Nordområdesatsningen» og villesamle og styrke den faglige kompetanseninnen kystvakten. I tillegg pekte hun på etinnsparingspotensial på 10 mil pr år og EBAutgifter ifm med flyttingen på ca 46 mill. Hvordisse tallene stammer fra, sa hun ingenting om.Ministeren fortalte at arbeidet er startet medå anskaffe det 15. fartøyet. Etter innledningenmed nyheten om sammenslåingen, fikkrepresentantene fra BFO stille noen kritiskespørsmål til Ministeren sammen med pressen:BFO spør: «Etter en rekke år med storeomstillinger i Forsvaret må det kunnehevdes at både Forsvarets ledelse ogarbeidstakerorganisasjonene burde være godtdrillet i hvordan omstilling skal foregå.(Mange vil hevde vi er Verdensmestre). BFOmener at denne omstillingen har vært pregetav mangel på informasjon og brudd på blantannet Hovedavtalen i Staten og ”Dreieboka” foromstilling. BFO har problemer med å oppfattedette som en militærfaglig prosess medpåfølgende råd til politikere, men ser det helesom en politisk styrt prosess. Grunnen til atBFO hevder dette, er at ingen av de tillitsvalgtei Kystvakten har vært med i prosessen til nå.Spørsmålet er:Er Forsvarsministeren klar over atdenne omstillingen, så langt, har sattmedbestemmelsen til organisasjonene til sideog hva mener hun om det?Er dette en ny trend i omstillingsarbeidet,og kan vi forvente oss flere omstillinger uten atavtalt medbestemmelse blir ivaretatt?»På dette svarte ikke Ministeren direkte,men pekte på at det er viktig å følge lover ogavtaler. Med andre ord var hun ikke villig til åta noen standpunkter i forhold til den kritikkensom har framkommet fra offiserer og tillitsvalgtei Kystvakten.BFO spør: «BFO og offiserer i Kystvakten eropptatt av at omstillingen skal ha en betydeliggevinst og at vi skal levere en økt operativevne ute på havet. Omstilling i Forsvaret harofte vist seg å bli dyrere enn først antatt. (RefMadlasaken hvor regjeringen snudde i sakenom flytting pga høye flyttekostnader). KanMinisteren garantere at kostnadene som følgeav denne omstillingen ikke vil føre til redusertseiling og operativitet for Kystvakten og er derekrutteringsmessige utfordringene vurdert iforbindelse med flyttingen?Her hadde Ministeren et langt tilsvar somoppfattes som positivt for de som blir berørtav omstillingen. Uten å være konkret, sa hunat hun hadde diskutert dette med sjef KV ogKV- Nord på vei til møtet og flere modeller/virkemidler hadde vært oppe. Generelt måttedette sikres med tett samarbeid mellom SjefKV og arbeidstakerorganisasjonene. Dette erbra! I forhold til kostnader, kunne hun ikke se atøkonomi skulle være til hinder for en omstilling.Tvert imot ville dette gi økonomisk gevinst.BFO spør: «Flyttingen av Kystvaktentil Sortland kan oppfattes som et ledd i ådistansere Kystvakten fra Sjøforsvaret ogForsvaret forøvrig. Er denne omstillingenet ledd i, på sikt, å skille Kystvakten utfra Sjøforsvaret og inn under et annetdepartement?Dette svarte hun kategorisk nei på og hevdetat Kystvakten hørte inn under Sjøforsvaret.Videre ble hun spurt om tidsperspektivetrundt flyttingen. Her svarte hun, muligensklok av skade, at det måtte Sjef KV ogarbeidstakerorganisasjonene arbeide fram.Tidligere har hun uttalt til media (også etterdette møtet), at flyttingen skal skje innen ettår. BFOs kommentar er at dette er en umuligoppgave, hvis en skal bruke Hovedavtalen iStaten sammen med Dreieboka som grunnlagfor omstillingen. Med andre ord sier hun ikkedet samme til BFO på møtet, som hun sier førog etter møtet til media.Ministeren så for seg en etablering av 15 til20 nye stillinger på Sortland etter omstillingen.Hun sa ingenting, men ble heller ikke utfordret,på hva som skal skje med de 10 stillingenesom ligger i synergien ved en sammenslåing.Mister Kystvakten disse stillingshjemlene tilSjøforsvaret, eller kan de omfordeles? Såkjære minister, hvis du leser dette: jeg skullegjerne likt å få et svar på dette spørsmålet,da dette griper inn i saksbehandlingstiden ogproduksjonen vår i Kystvakten.-Når avgjørelsen nå er tatt, er det viktigfor meg som tillitsvalgt å se på framtidenog ikke dvele for mye ved den manglendemedbestemmelse og den politiskeoverkjøringen av de faglige rådene som harvært gitt, sier lokalforeningsleder Knut Rese tilbfo.no. -Her fremstår Forsvarssjefen mer somen politiker, enn som militær fagperson.Videre sier Rese at Forsvarsministerenog sjef Kystvakten har forsikret ham om atarbeidsgiver og BFO skal jobbe tett sammenfor å løse de utfordringer vi står ovenfor til detbeste for de som blir berørt av omstillingen,og skape en enda bedre Kystvakt! -Arbeidetstarter NÅ, og jeg er ikke i tvil om at vi skalbrette opp skjorteermene, og gjøre så godtvi kan for at Kystvakten også i fremtidenskal løse de pålagte oppdrag på en megettilfredsstillende måte.Leder BFO, Eivind Røvde Solberg, uttalertil bfo.no at manglende medbestemmelse tarBFO sterk avstand fra, og mener at Forsvarethadde vært bedre tjent med en god ogkonstruktiv involvering av sine ansatte i dennesaken. Vi er bekymret for hvordan denneprosessen skal finansieres, og forventerat regjeringen stiller nødvendige midlertil rådighet for å gjennomføre oppdragetmed flytting og etablering på Sortland.BFO forventer nå en tett involvering, og ensynliggjøring av finansiering og prosess fraForsvarets side, med en realistisk tidsplan.32 ffisersbladet

VeteranmarkeringFra veteranenes markering utenfor Stortinget tidligere iår, der de leverte tilbake sine medaljer.Det ble til dels følelsesladd da nær 150 veteranerfra forskjellige krigsoperasjoner satte hverandrestevne foran Stortinget for å protestere på denulike behandlingen som det norske samfunn harlovbestemt. “Det er mange som har meldt avbudi siste øyeblikk fordi det blir for sterkt for demå stille opp her i dag”. Dette sa Jan W Steen,initiativtageren til Facebook-aksjonen ved åpningenav veteranenes markering foran Stortinget.Veteranene sto stille i ti minutter og så opppå det Stortinget som har vedtatt en, etterdere mening, urettferdig ordning. Sverre Myrlifra Arbeiderpartiet var til stede sammen medparlamentarisk nestleder Martin Kolberg. Myrli,som er forsvarspolitisk talsmann for Arbeiderpartiettok i mot medaljene på vegne av regjeringen. Ingenfra Stortinget møtte fram for å ta i mot medaljenesom en god del av veteranene leverte tilbake.“Vi får sende dem tilbake til Stortinget på sammemåten som mange her har mottatt den”, sa Jan WSteen, “En god del av dere som står her i dag fikkmedaljen i posten, lang tid etter tjenestegjøringen,og etter søknad hvor dere selv måtte dokumenterederes tjeneste”.Det var tre hovedbudskap veteranene ville gi tilStortinget:De nye erstatningsordningene for skaddeveteraner fra int ops, den såkalte særskiltekompensasjonsordningen dekker kun de medpsykiske skader. Det er skammelig at de medfysiske skader ikke har fått noen egen ordning.Det er en grov urettferdighet at alle som hargjort tjeneste før 31.12.2009 kan få inntil 35 g ifolketrygden i erstatning, mens de som tjenestegjøretter 01.01.2010 får inntill 65 g for samme skade.Statens Pensjonskasse gjør veien til erstatningurimelig vanskelig for skadde veteraner, de ankererstatningssaker, og de bruker unødvendig langtid på saksbehandling. De som er skadet i tjenesteog har fått utredet sine skader, ofte gjennom flerespesialister, må gang på gang utredes på nytt. Deter mange som pr dags dato har rett på erstatning,men de orker ikke flere utredninger, for det smerterdem for mye å måtte møte sine traumer gang pågang og sitte igjen med en følelse av ikke å blitrodd.Jimmy BjerkansmoRegionstyremøte forRegion Nord i TromsøDen 6. og 7. september møtte alle lokalforeningsledere i Nord-Norge i Tromsø for åavholde Regionstyremøte.Regionstyret er BFO’s ”distriktspolitikere”.Under disse møtene diskuteres mangeemner som er viktige for Forsvaret ogmedlemmene. Regionsstyret rapporterertil BFO-ledelse og BFO-hovedstyre. Dettegjør at det som tas opp på disse møtenePå bildet ser du fra venstre: RSL JohnnyKristian Soleng, Thomas Moelv, Rolf ErlendRøed, Rune Isvik, Roy Nordfonn, ChirstianHolter, Bjørn Malin, Lars-Andreas Irgens,Rune Pettersen, Jostein Flasnes, SigurdSkjold og Ragnar Dahl.direkte kommer til nytte for BFO sentralt ogdermed også til nytte for våre medlemmer.På dette møtet var vi så heldige å få besøk avforhandlingsleder i BFO, Ragnar Dahl. Hanorienterte om de drøftingene som nå foregårom Forsvarets tilpasningsavtale til StatensHovedavtale. Dermed ble mange temaerrundt dette med medbestemmelse belyst. Etav temaene ble da naturlig nok hvordan partsnivået nå skal fungere siden vi har gått fra72 til 21 DIF-er. Regionstyret kunne konkludere med at det fortsatt hersker usikkerheti forhold til hvem som har myndighet til å drøfte hva med hvem. Regionstyret mente atdette må det fortsatt jobbes aktivt med, fra både arbeidstaker og arbeidsgiversiden,slik at vi får partsnivået på plass.Videre mente regionstyret at de omorganiseringer som nå er på gang må følgeHovedavtalen og dreieboka for omstilling, slik at medbestemmelsen blir ivaretatt. Deter imidlertid tegn som tyder på at arbeidsgiver akter å ta snarveier i enkelte av disseprosessene og det er noe Regionsstyret i BFO Nord-Norge vil advare mot. Da kanarbeidsgiver og arbeidstakere gå glipp av mange viktige momenter fra de ansatte,noe som lett kan føre til mislykket omstilling. Skal man trekke ut en hovedoppfordringfra møtet må det bli: På alle nivå må medbestemmelse forankret i lover og avtalertas på alvor. Få partsnivåene i den nye DIF-strukturen til å fungere, og la oss ta dennødvendige tid i nye omstillinger slik at medbestemmelsen blir ivaretatt for Forsvaretsog de ansattes beste.Av: Gunnar Lie EideOTV BFO Nord-NorgeStyrer BFOs fremtidHovedstyremøtene ledes av nestleder i BFO, Jens Jahren. BFOs Hovedstyre avholdtårets tredje møte i Oslo i slutten av september. Foruten de faste sakene, har Hovedstyretså smått begynt å se på forberedelser til neste års kongress. Samarbeidet med NorgesOffisersforbund og videreutvikling av dette, har vært en av sakene som har stått i sentrum.Hovedstyret har også blitt oppdatert på aktuelle saker, herunder fase 2B, mulige endringeri Personelloven for Forsvaret, og kravet om arbeidskontrakter som er framsendt tilarbeidstilsynet.Alle disse sakene har mange prinsipielle tilnærminger, og under diskusjon kom det frammange gode og viktige momenter. Dette erspesielt knyttet til de to siste sakene, der viser at befalets stilling er satt under press,da vi som yrkesgruppe legges utenfor derammer og normer som gjelder for andrei staten. Dette er noe BFO ikke kan godta,all den tid befalet må inneha de sammerettigheter knyttet til gjeldene lovverk, somlegges til grunn i samfunnet forøvrig. Detteer saker BFO og BFOs Hovedstyre kommertil å følge tett i tiden som kommer.Hovedstyret.ffisersbladet 33

BFO informererTilpasningsavtalen på plass!BFO-pakkenBFO er stolte av, også i år, å kunne presentere en utvidelse avBFO-pakken slik at den fremstår enda mer gunstig enn tidligere. Iår har vi inkludert identitetstyveri i BFO-pakken.BFO er en av de første fagforeningene i Norge som tilbyr detteproduktet til sine medlemmer.Dette er en forsikring som gir deg nødvendig ”førstehjelp” hvis dueller noen i familien blir utsatt for identitetstyveri.En evt. rettstvist er dekket med inntil 1 mill kroner.Les mer på www.bfo.no.Prisen i 2010 for BFO-pakken er 295 kroner pr mnd.Leder BFO Eivind Røvde Solberg.Forhandlingsleder Ragnar Dahl.Sent fredag den 10. september ble partene enige om nytilpasningsavtale for Forsvaret og innhold i iverksettingsskriv. Endeliger rammeverket for formaliserte medbestemmelsesordninger på plass.Forsvarssjefen har nå forpliktet seg til å legge forholdene til rette forat de ansattes rettigheter for medbestemmelse skal ivaretas. De sistedagers diskusjon rundt utflytting av virksomhet fra Oslo har bareaktualisert behovet for ordnede spilleregler, sier Leder BFO EivindRøvde Solberg.BFO utfordrer nå de lokale partene til å omsette tilpasningsavtalensbestemmelser til lokal informasjons- og samarbeidsavtaler slik atmedbestemmelsen kan utøves på alle nivå og derved sikre enforsvarlig gjennomføring av Fase 2B. Tilpasningsavtalen må nå fågjennomslag også på ledelsesnivåene da medbestemmelse er etfellesskapsprosjekt. Dette er en gledens stund for de av oss somer opptattt av verdien av medbestemmelse og ser på de ansattesmedvirkning som en ressurs, i Forsvaret videre utvikling, sier Solbergvidere.Forhandlingsleder Ragnar Dahl er fornøyd med at avtalen er påplass, den er lagt ut på våre hjemmesider (meny – lover og avtaler).Det viktigste er at hovedavtaleteksten gir betydelig større rom formedbestemmelse enn en tilpasningsavtale ofte gjør, ulempen er at detkrever mer innsikt og kunnskap for å kunne sette medbestemmelsenut i live. Utfordringen er om partene lokalt har tid til eller vil prioriteredet å gå inn i den nye avtalen og utarbeide lokal inforasjons- ogsamarbeidsavtale, innarbeide tillitsmannsarbeid i virksomhetsplanenog gi hverandre informasjon om saker som har innvirkning påarbeidsmiljø, arbeidsplass eller utvikling av nye arbeidsmetoder.Innen 3 måneder fra avtalen ble undertegnet (10/9) skal avdelingeneute ha utarbeidet sine lokale avtaler og unnlatelse kan fort fåinnvirkning på tidsplanen i fase 2B. Forsvarssjefens møtelederMarit N Evenstad i Forsvarets Personelltjenester sier hun er gladforhandlingene er avsluttet. ”Vi er enige om at det viktigste nå erutarbeidelse av lokal informasjons- og samarbeidsavtale, lokalopplæring og starte opp samarbeidet i samsvar med Hovedavtalensintensjon.”Husk at BFO-pakken ofte godtas som gjeldsforsikring vedlåneopptak og at BFO-pakkens ulykkesforsikring gjelder helefamilien både i jobb og fritid og at det ikke er begrensninger forutøvelse av risikosport.BFO-pakken gjelder hele døgnet i hele verden og består i 2010 avfølgende seks elementer:BFO-pakken har ingen karenstid, og gjelder allerede fra dendagen BFO har mottatt din innmeldingsblankett.Hvis du reserverte deg da du meldte deg inn, kan du ved ensenere anledning kjøpe BFO-pakken, mot å avgi helseerklæringsom selskapet forbeholder seg retten til å godkjenne.Elementene Maks dekning Medlem Ektef/Samb Barn1. Livsforsikring 14 G Ja * **2. Uføreforsikring 11,2 G Ja * **3. Kritisk sykdom 1 G Ja Ja4. Ulykkesforsikring 67 G Ja Ja Ja5. Behandlingsutgiftere/ulykke 50.000 kr Ja Ja Ja6. ID-tyveri 1 million Ja Ja Ja* Kan kjøpes i tillegg hvis ønskelig (kr 98,- for livsforsikring og kr 73,- foruføreforsikring, totalt kr 171,- pr mnd).** Ønskes det slik dekning anbefales det at det tegnes egenbarneforsikring i IF.Vi gjør oppmerksom på at denne fremstillingen er noe forenklet og ikkeinneholder fullstendige vilkår.Krigsrisiko:Livs-og uføreforsikringen har inkludert krigsrisikodekning.Ulykkesforsikringen er ikke omfattet av slik dekning.34 ffisersbladet

En av Forsvarets størsterekrutteringsarenaer!Over 2.500 elever fra videregående skoler i hele Sør-Norge, ankomSessvollmoen torsdag den 8. september for å se hva Forsvaret kan tilbydem av utdannelse og tjeneste. Offisersbladet var til stede for å se pådette svært vellykkede informasjons- og rekrutteringstiltaket.Over 2.500 eleverfra videregående skoleri Sør-Norge møtte opppå Sessvollmoen for å fåvite mer om hvaForsvaret kan tilby dem.Hundeføreren med sin schæfer, var veldig populærblant jentene.Skarpskytterriflen MØR (materiellødeleggelsesrifle) fikk guttenes oppmerksomhet.Tekst og Foto: Einar Holst ClausenDette ”åpen dag” arrangementet har værtarrangert i flere år nå, og blir stadig merpopulært blant elever på videregåendeutdanning. I løpet av en hel dag, blir eleveneorientert om hvilke utdanningsmuligheterForsvaret kan tilby, i tillegg til at de fåranledning til å se på og prøve mye av detmateriellet som Forsvaret bruker i dag. Altfra Leopard stridsvogn til håndvåpen, samtblant andre sanitet, militærpoliti, EODavdelingen,hundeførerskolen, ABC-skolen,fallskjermjegere, Forsvarsbygg, Marinen ogLuftforsvaret, viste seg frem og informerte deunge og håpefulle. Men den best besøktestanden var også i år matserveringen,der ungdommen kunne spise så mangenygrillede pølser og hamburgere de ville.I følge kjøkkenpersonalet vil det i løpet avdagen gå med ca ett tonn med pølser oghamburgere.Slike rekrutteringstiltak er meget verdifullesier leder av Befalets Fellesorganisasjon,Eivind Røvde Solberg til Offisersbladet. Hansier videre at det er avgjørende at Forsvaretkommer ut med informasjon til ungdommenfør de begynner å ta de endelige valg på hvade har tenkt å gjøre i fremtiden. Konklusjonener klar – dette er et meget positivt initiativ,som utvilsomt virker både informerende ogrekrutterende. Offisersbladet merket seg atingen fra Forsvarets ledelse hadde tatt segtid til å være til stede på Sessvollmoen dennedagen.ffisersbladet 35

KafoValg - fremtid og mørkere tiderDa er skoleåret godt i gang og det er på mange måternå man legger grunnlaget for tiden fremover. Foravgangskullene har søknadsrunden kommet, ogom ikke lenge får man svar på hvilken stillingman skal tre inn i neste høst. Før dere vet ordetav det, er bacherlor-oppgaven levert og det erbare siste innspurt igjen! For oss andre blir detlange dager på lesesalen, tokt for noen, og treningmot hoppekurs, vinterøvelse og stridskurs i håp om at det skalgi et utbytte i andre enden. Selv om kadetthverdagen er hektisker det også mye moro som skjer av festligheter utover høsten, sådet er bare å slenge seg på!Det siste KAFO-året har vært innholdsrikt og spennende. Mangeav sakene som det nåværende, og tidligere styrer har jobbetmed har gitt resultat. Dette gjelder blant annet mulighet foropprykk i løpet av årene på Krigsskolen, og jobben for tjenesteogkarriereplaner. I tillegg har det siste halvåret vært preget avdebatt rundt ”krigerkulturen” i Forsvaret, noe som var tema påKAFOs vårkonferanse. Flere artikler ble produsert og har værttrykket i flere lokale- og landsdekkende aviser i sommer for å visevår mening. De siste ukene viser at denne debatten definitivt ikkeer over.Med høsten kommer også KAFO-landskonferanse som i år bliravholdt 5-7. november på Lillestrøm. Høstkonferansen velgerdet nye landstyret, og bestemmer hvilke saker KAFO skaljobbe med det neste året. I tillegg vil diskusjonen om den nyeavdelingsbefalsordningen være et tema. Ønsker du å engasjeredeg for å bedre kadettenes fremtid; bli med i ditt lokalstyre ogmøt opp på Lillestrøm!John NergårdLeder KAFO36ffisersbladet

Kritikk på tynt grunnlag– replikk til oberst Ole Asbjørn FauskeI forrige nummer av Offisersbladet kritisereroberst Ole Asbjørn Fauske fra Luftforsvaretstudien Landforsvaret stykkevis ogdelt – eller helt?, som undertegnede hargjennomført sammen med Gullow Gjeseth.Obersten kritiserer vårt arbeid ut fra enaviskronikk og enkelte medieoppslag,tilsynelatende uten å ha lest selve studien.Det er et risikabelt forehavende, og jegser meg nødt til å kommentere noen av deunøyaktige og feilaktige påstandene somfremkommer.For det første er det ikke riktig, somobersten anfører, at vi stort sett ikke pekerpå annet enn at “slitasjen på Hæren er stor iAfghanistan og at HV knapt får øvd”. Studiengir over 80 sider en systematisk analyse avforholdet mellom Heimevernet og Hæren itiden fra annen verdenskrig til denne dag.Vi identifiserer tre ulike organisatoriskeløsninger som har vært forsøkt: HVsom en våpengren i Hæren, HV som enegen forsvarsgren, og til sist det vi kaller“mellomløsningen”; altså en eller annenform for samordning mellom HV og hær pådet lokale plan (ulike former for samordningsentralt har også vært diskutert). Viderekartlegger vi den argumentasjon som harvært ført i tilknytning til de tre løsningene. Ilys av dagens sikkerhetspolitiske situasjonargumenterer vi så for at ingen av disseløsningene synes hensiktmessige lenger,og at tiden nå er moden for å forsøke en nyløsning: Å føre dagens HV og hær sammeni et felles landforsvar, under ledelse av enfelles landforsvarsstab. Dette kan gjøresmed nennsom hånd: De elementer som idag finnes i HV og hær, og ikke minst HVsog Hærens egenart, vil kunne videreføresinnenfor en felles organisasjon. Vårt poenger at sammenføring vil gi administrativog operativ forenkling som på sikt vilstyrke landforsvaret. Med en helhetligorganisasjon vil forholdene ligge bedretil rette for en styrking gjennom å utvikleenhetlige strukturer og en felles forståelse avdoktriner, operasjonsmetoder, taktikker ogteknikker. Med utgangspunkt i de gjeldendesikkerhetspolitiske analyser, legger vi tilgrunn at det haster med å få til en slikstyrking.For det andre avviser obersten vårvektlegging av behovet for operativenkelhet. Han henviser til at det i dag finneset operativt hovedkvarter som vil forestå dennødvendige, helhetlige operative ledelse i enkrise- eller krigssituasjon på norsk jord. Heroverses imidlertid den vesentlige forskjelldet er mellom landstyrker på den ene sideog sjø- og luftstyrker på den annen. MensSammenslåing av Hæren og HV?Gal medisin til feil diagnose!I en kronikk i Dagbladet torsdag 22 apriltar forskerne Gullow Gjeseth og Kjell IngeBjerga fra Institutt for Forsvarsstudier (IFS)til orde for en sammenslåing av Hæren ogHeimevernet (HV). I NRKs “Dagsnytt 18”samme dag, utdyper de sine synspunkter medForsvarsministeren til stede i studio.Forslaget om å slå sammen Hæren og HV erikke nytt. Ved flere anledninger tidligere har eneventuell sammenslåing vært drøftet, men manhar - til nå - hver gang konkludert med at ensammenslåing ikke ville være hensiktsmessig.Landforsvaret stykkevis og delt – eller helt?Studien ”Heimevernet og Hæren:Landforsvaret stykkevis og delt – eller helt?”,utarbeidet av Kjell Inge Bjerga ogundertegnede, har sin bakgrunn i enbekymring for at landforsvaret av Norge ersvekket i betydelig grad de senere år. Dettegjelder både Heimevernet og Hæren. Etvesentlig utgangspunkt for studien har vært atbudsjettet, verken for Heimevernet ellerHæren, neppe vil øke i årene som kommer.Enda viktigere er det at regjeringen de senereAt forlaget fremmes på nytt nå er ikke uventet.Men det som er uventet er de årsaker somlegges grunn, og de argumenter man benytterfor at dette nå ville være en fornuftig tanke.Det er ikke hvem som helst som fremmerdette forslaget. Gullow Gjeseth er pensjonertgeneralmajor med en lang karriere bak seg iForsvaret der han blant annet var Kommandørfor Landstridskreftene i Sør-Norge og direktørved Forsvarets Høgskole. Kjell Inge Bjergahar vært tilknyttet IFS i mer enn ti år, er Cand.philol. med historie hovedfag ved Universiteteti Oslo, og han har også vært SeksjonslederNorsk sikkerhetspolitikk ved Forsvaretsoverkommando. Jeg overrasket over analysensom ligger til grunn for forslaget fra to såkompetente forskere. De peker stort sett ikkepå annet enn at slitasjen i Hæren er stor iAfghanistan, og at HV knapt får øvd.I innslaget på “Dagsnytt Atten” leggerde stor vekt på at det er utfordrende åmåtte samordne to separate organisasjonerdersom det er behov for innsats innenforNorges grenser. De sier også at en samlingav disse to organisasjonene ville forhindredette, og samtidig gjøre det enklere å ta utsynergieffekter fra dem. Dessverre er dennetilnærmingen til utfordringene for Hæren og HVår, blant annet i langtidsproposisjonen av2008, skisserer et mer komplekst oguforutsigbart sikkerhetspolitisk bilde.De store forsvarsreformene hadde som enviktig forutsetning at den konvensjonellelandmilitære trussel var sterkt redusert. Ipraksis ble det sett bort fra en sikkerhetspolitisksituasjon som krevde et nasjonaltlandforsvar av en viss kapasitet. Skulle en sliksituasjon oppstå, ble det sett på som et Natoansvar.Det ble i en viss grad oversett atansvaret for forsvaret av norsk territorium er etnorsk ansvar og bare i neste hånd et Natoansvar.I spørsmålet om styrking av landforsvar vardet naturlig å se både på Hæren og Heimevernet.Vår konklusjon ble at de elementersom i dag inngår i Heimevernet og Hærenalle må bevares i et fremtidig landforsvar.Elementene er avhengige av hverandre iutdannelse, doktriner og øvrig faglig utvikling.Landforsvaret trenger innsatsavdelinger avhøy kvalitet for bruk hjemme og ute. Innsatsavdelingenetrenger reservekomponenter forå styrke utholdenheten. Det er nødvendigmed en operativ distriktsorganisasjon somkan lede alle former for nasjonale landstyrker.Videre trengs lokale stedsbundne styrker forikke engang i nærheten av å beskrive hva somegentlig er problemet.For det første er “det organisatoriskedilemma” så godt som ikke-eksisterende.Forsvaret ledes i dag fra ett sted - ForsvaretsOperative Hovedkvarter (FOH) på Reitan.Dette hovedkvarteret er den sentralefellesoperative kommandoen i Forsvaret,og har ansvaret for å planlegge, og ledeForsvarets operasjoner i fred, krise og krig.Fra FOH planlegges og ledes alle operasjonerfra alle forsvarsgrener. Og selvsagt ogsåde bidrag som Hæren, HV, Luftforsvaretog Sjøforsvaret kan bidra med. Det er medandre ord allerede i dag en felles kommandosom planlegger, leder og koordinerer alloperativ virksomhet. Argumentet om åsammenslå Hæren og HV av operative,organisasjonsmessige årsaker er altsåikke mer verdt enn å argumentere for ensammenslåing av Sjøforsvaret og Luftforsvaret.Men den grunnleggende og størsteutfordringen for Hæren og HV blir dessverreikke berørt overhode: Nemlig at ressurseneer alt for små. Både Hæren og HV har for litepersonell og for lite penger til å bemanne,utruste, trene og operere i henhold til deoppdrag som er gitt. HV’s struktur er blittlokale vaktoppdrag og for kriseinnsats avikke-militær karakter. Endelig trengs enutdanningsorganisasjon som ser personelletsutdannelse som en del av et hele. Spørsmåleter hvordan dette best kan knyttes sammen.Operativ enkelhet må tillegges stor betydning.Enkelhet i operativ planlegging ogutførelse er avgjørende for en vellykketoperasjon. Nær knyttet til dette er behovet forenkelhet i organisering og klarekommandoforhold. Et felles landforsvar underen ledelse vil være en enklere og minst likeeffektiv organisasjon som den nåværende. Idag er også de to deler av landforsvaret såvidt små at det er naturlig å se dem samlet.Spørsmålet om nærmer samordningmellom Hæren og Heimevernet har vært engjenganger fra 1948 og frem til de storeforsvarsreformene etter årtusenskiftet. Vårstudie konstantere at tre hovedmodeller harvært forsøkt. Den ene er å ha Heimevernetsom et våpen i Hæren, den andre ensammenslåing av Hæren og Heimevernet pådet lokale plan, og den tredje modell har værtHeimevernet som selvstendig forsvarsgren pålinje med de tre øvrige. Heimevernet har heletiden lagt stor vekt på at det stiller styrker tilalle forsvarsgrener, selv om den overveiendetaktiske sjø- og luftelementer relativt enkeltkan ledes direkte fra fellesoperativt nivå(det er “kort vei” fra generalen/admiralentil den enkelte flyver eller fartøysjef), stillerdette seg annerledes for landstyrkene.Selv om moderne informasjonssystemerog nettverksbaserte løsninger riktignokhar forenklet kommandolinjene også pålandsiden, er tidsaspektet fremdeles etannet når landstyrker settes inn. Samtidiger det i landoperasjoner fremdeles oftenødvendig med flere ledelsesnivåer, ikkeminst når landstyrker av et visst volumskal anvendes. Dette reflekteres blantannet i regjeringens siste langtidsplan forForsvaret, som understreker viktigheten avå opprettholde brigadenivået (se studien:s. 72–75). Jeg er dermed ikke overbevistom at det ved en reell krise, der det somfinnes av landstyrker i Norge må settes inn,er uproblematisk at Norge holder seg medto parallelle landmilitære organisasjoner.Det samme gjelder ved eventuelt mottakav allierte forsterkningsstyrker. Slike styrkervil i Norge møte et HV som har ansvaretfor territorialforsvaret og en hær som er eninnsatsstyrke (med viktige deler deployertutenlands). Her er det åpenbart en kimetil noe som kan gi uklare ansvarsforhold ikrisens stund, desto mer som det ikke kanpåregnes “noen varslingstid når det oppstårkriser av sikkerhetspolitisk karakter”, somregjeringen formulerte det i fjor.For det tredje antyder obersten at vi ikkehar fått med oss (“dessverre berøres ikkeoverhodet”) at landforsvarets utfordringeregentlig skyldes at “ressursene er alt forsmå”. Selv om vi legger mest vekt påsikkerhetspolitiske forhold i vår studie, erreduserert over flere år. Det har vært etbevisst valg for at man skal kunne utrustestrukturen med nytt og tidsriktig materiell, ogfor at det skal være nok ressurser til å øvestrukturen. Men dette er ikke fulgt opp, ogi dag er det få (om noen?) områder i landetsom har anledning til å øve personelletmer enn hvert femte år. Og Hæren er sterktpresset på de årlige driftsbudsjettene og delangsiktige investeringene. Dette gjelder ogsåfor de andre forsvarsgrenene. Luftforsvaret,som jeg kjenner best, har ikke fått finansiertden oppbemanningen som ble vedtatt iinneværende Langtidsplan for Forsvaret, ogbehovet for øving og trening blir heller ikke herfulgt opp.Den grunnleggende og største utfordringenfor Hæren og HV er ikke organisatorisk, menmangel på ressurser. Og en viktig presisering:Jeg snakker om mangel på ressurser til å løsede oppgavene som Hæren og HV faktisk erpålagt. En eventuell sammenslåing vil ikkeføre til noe annet enn en sammenslåing. Ogdet løser ikke problemet med at både Hærenog HV objektivt sett har for lite ressurser forå løse sine oppgaver. En eventuell politiskvilje til sammenslåing vil ikke endre på dette.Snarere tror jeg at det samlede resultatetdel har vært til landforsvaret. I 1970 bleHeimevernet de facto en selvstendigforsvarsgren, og i 2001 bestemte Stortinget atHeimevernet skulle overta ansvaret for detterritorielle forsvaret fra Hæren. Rentprinsipielt innebar dette at landet fikk tolandforsvar, Hæren og Heimevernet, og sombåde i størrelse og ansvar var blitt mer likehverandre – og avhengig av hverandre – enntidligere.Studiens konklusjon er at ingen av de tremodellene lenger synes aktuelle, dertil harendringene etter årtusenskiftet vært for store,både i Forsvaret som helhet og spesielt i deto delene av landforsvaret. Vi konstaterer atalle de elementer som trengs i landforsvareter organisatorisk til stede i Hæren ogHeimevernet, det som mangler er en samletoverordnet ledelse. Det er for øvrig naturlig atden nye organisasjonen verken blir hetendeHæren eller Heimevernet, men Landforsvaret.Det gir også en parallellitet til de to andreforsvarsgreners navn. I studien er det et heltunderordnet spørsmål hvilken av dagensgeneralinspektører med stab, GIHV eller GIH,som bør utgjøre den nye generalinspektør forlandforsvaret og danne kjernen i den nyeLandforsvarsstaben.kan bli dårligere. I dag har vi relativt sterkekrefter som jobber for å skaffe ressurser bådetil Hæren og til HV. Og selv om de burde halyktes bedre, er det etter mitt syn utopisk å troat en sammenslåing vil øke ressurstilgangen.Det er mange eksempler fra mangesamfunnsområder på at et ønsket politiskvedtak om endring som forutsetter et visstressursnivå, ender opp med bare endringenog ikke ressursene.Når det er sagt kan det likevel tenkes atdet på sikt vil være smart å slå sammenHæren og Heimevernet. Og så kan vi ta medSjøforsvaret og Luftforsvaret i samme slengen.Da sparer vi nok lønnen til noen generaler ognoen stabsmedarbeidere, og Forsvarssjefensevne til å gi faglige råd blir enda mer svekketenn da generalinspektørene ble sendt ut avForsvarsstaben.Men vi må bare ikke tro at Forsvaret fåren bedre ressurssituasjon av den grunn.Forslaget fra Gjeseth og Bjerga er gal medisintil feil diagnose.Oberst Ole Asbjørn Fauske,sjef LuftkrigsskolenSelv om det neppe er noe vesentlig å sparepå reformen, er det rimelig å anta atressursutnyttelsen vil kunne bli bedre ved ensammenslåing, kanskje spesielt dersom detlegges vekt på at de to skal utfylle hverandreenda bedre enn i dag. Her vil en felleslandforsvarsstab ha en meget viktig oppgavei å sikre en helhetlig langsiktig utvikling.Det er imidlertid den sikkerhetspolitiskesituasjonen, eller mer presist hvordan defolkevalgte oppfatter denne situasjonen, somhar vært avgjørende for forslaget. Iregjeringens langtidsproposisjon fra 2008 blirdet understreket at vi i dag står overfor etkomplekst og uforutsigbart sikkerhetspolitiskbilde som fremviser flere bekymringsfulletrekk. Dette omfatter nye geopolitiskeutviklingstrekk, og betydelige nasjonaleutfordringer på resurssiden i vårt egetområde. Behovet for kvaliteter somreaksjonsevne, strategisk og taktisk mobilitet,samt egenbeskyttelse understrekes sterkt.Det blir også påpekt av regjeringen atutholdenhet må tillegges stor vekt, særlig pågrunn av at nasjonal krisehåndtering kreverløpende tilgang på innsatsstyrker. StatsrådGrete Faremo fremhevet i et foredrag i OsloMilitære Samfund dette år behovet for åUnder lUpenkunne reagere raskt og selv håndterekrisesituasjoner hjemme. Dette innebærer atForsvaret på kort tid selv må være i stand åøke sin landmilitære kapasitet, og atlandforsvaret i fredstid dermed må væreorganisert slik at det faktisk er i stand til ågjennomføre en utøkning dersom situasjonenskulle tilsi det.Som konklusjon vil jeg sitere avslutningenpå studien nemlig:”Hva slags landmilitært forsvar Norge skalha i fremtiden, er ikke i første rekke et militærtorganisasjonsspørsmål, men langt mer etsikkerhetspolitisk spørsmål. Det dreier segom å ha et militært redskap som er fleksibeltog som raskt kan omstilles i forhold tilskiftende omgivelser og nye situasjoner, bådenår det gjelder omfang av organisasjonen oghvordan ulike oppdrag løses. På det sjø- ogluftmilitære området ivaretas dette avenhetlige og enkelt organiserteforsvarsgrener: Sjøforsvaret og Luftforsvaret.Mange gode grunner taler for at samme typehelhet innføres på det landmilitære området– ved å etablere Landforsvaret.”12 ffisersbladetffisersbladet 13Gullow Gjesethjeg enig i at ressursene er små (noe vi ogsåpåpeker: s. 77). Men realiteten i overskueligfremtid er at de vil forbli små, kanskjeenda mindre enn de er i dag. I lys av detteer det også i et økonomisk perspektivrasjonelt å argumentere for at landforsvaretbør kraftsamles i en felles organisasjonfremfor å videreføres i to separate deler. Slikkraftsamling vil ikke være noen mirakelkur(volumet vil totalt sett ikke bli større ennsummen av de to delene!), men det vil påsikt forhåpentligvis være lettere for en felleslandforsvarsstab å stake ut en helhetlig,bærekraftig kurs for det landmilitæreforsvar. En felles ledelse vil også ha bedreforutsetninger for å identifisere synergier ogsørge for en balansert utvikling av territorieltoginnsatsorienterte landstyrker.Til slutt minner jeg om at todelingen avlandforsvaret har vært omdiskutert helt fraopprettelsen av Heimevernet i 1946. Dengang ble det imidlertid ansett som viktigå fange opp de mange private initiativ iMilorgkretser etter krigen og få disse underpolitisk kontroll gjennom å samle dem iHeimevernet. Fremfor alt tilsa erfaringenefra 9. april at et landsdekkende militærtoppbud var viktig dersom landet igjen skullebli utsatt for et strategisk angrep. Denneforståelsen ble naturlig nok forsterket i løpetav den kalde krigen. Men det er nå altså20 år siden den kalde krigen tok slutt, ogdet siste tiåret har Forsvaret gjennomgåttenorme endringer i volum og innretning,endringer som i sum tilsier at tiden erovermoden for å revurdere todelingen avNorges landforsvar.Kjell Inge BjergaInstitutt for forsvarsstudierleserbrevffisersbladetffisersbladet 37

HVs nye strategileserbrevUnder oppslaget ”Vår beredskap svekkes” iAftenposten 19.juli går Høyresforsvarspolitiske talsmann Ivar Kristiansenut mot nye nedskjæringer i Heimevernet,som ifølge han skal ”igjen halveres”.Bakgrunnen for uttalelsen er opplysningeri samme avis dagen før om innføringen aven ny strategi. Denne går ut på at bare13 000 til 15 000 soldater av totalt45 000 garanteres en øvelse i året. Bare22 000 til 24 000 loves trening over entoårsperiode.Dette kan ikke være noe annet enn enkraftig reduksjon av Heimevernet somStortinget har vedtatt skal ha enmannskapsstyrke på 45 000 mann. Soldatersom aldri øves jevnlig, kan ikke regnes somen del av vår militære beredskap, en trengerverken befalsskole eller Forsvarets Høyskolefor å forstå det. Forsvaret selv mener atsoldater må være ute på øvelse tre år istrekk før de kan brukes i modernekrigføring. Landsrådet for Heimevernet sombestår av representanter for en rekke sivileorganisasjoner som LO, KS, NHO,Idrettsforbundet og Det frivilligeSkyttervesen, har protestert heftig mot åretsforsvarsbudsjett hvor HV fikk mindre enn i2009. Landsrådet har som mål at heleHeimevernet skal øves. Den samme meninghar Norges Forsvarsforening. Øv hele HV– hvert år!Nils Tore Gjerdestyremedlem Romsdal forsvarsforeningMed fingrene i ørene!Den 8.september publiserte Aftenpostenet innlegg fra en ”anonym offiser”.Innlegget tar for seg flyttingen avKystvaktsjefens stab fra Oslo til Sortland.Svaret fra Forsvarssjefens talsmann,oberstløytnant Øglænd, kom 10.september. Talsmannen virker åpenbartindignert over utspillet, men det mestinteressante i talsmannens svar er dendårlig skjulte bruken av polemiskhersketeknikk, som understreker innholdeti det opprinnelige innlegget mer enn detbidrar til saklig debatt (som Øglænd selvetterlyser). Undertegnede har ingenforutsetninger for å vurdere om det ersmart eller ikke å flytte Kystvaktsjefensstab fra Oslo til Sortland. Imidlertid kanman merke seg noen interessante trekkved sakskomplekset, og måten kritikk ogmeninger blir møtt på er problematisk. Gittat det er Forsvarssjefens talsmann somuttaler seg må man forutsette at det erForsvarssjefens ord, mening og holdningsom blir ytret. Øglænd tar dessverre i storgrad mannen og ikke ballen, og ser ut til åmene at angrep er det beste forsvar.Man kan godt mene at det mestredelige kanskje er å stå fram med navn idenne type innlegg. Likevel kan manspørre seg om hvorfor ”anonym offiser”velger å være anonym. Det spørsmåletkunne kanskje Øglænd stilt seg selv istedet for å mistenkeliggjøre holdbarheteni det som skrives ved å så tvil omvedkommende er offiser eller ikke. Detpoengteres gang på gang fra så velpolitisk som fagmilitær ledelse at manønsker engasjement og deltakelse fraoffiserer i aktuell debatt. Likevel opplevesnok virkeligheten for mange som at det eret stykke mellom liv og lære i densammenheng. I denne saken oppleves atet faglig sammensatt utvalg ikke enganggis anledning til å avgi sin rapport førbeslutningen er tatt. Det er kanskje ikke sårart at man da kan få følelsen av at detteer en prosess som er avgjort før den erstartet og at det ikke er så lurt å stikkehodet fram offentlig, men at man samtidigmener at allmennheten bør få vite.At talsmannen i tillegg nærmestharselerer med forfatteren av innleggetved å ”skjønne at han ikke tør stå fram ieget navn” reduserer dessverre tilsvaret tilå bli enkel hersketeknikk. Vedkommendeblir sikkert ansporet til å ta en offentligdebatt når han/hun møtes med dette avForsvarssjefens talsmann. Utensammenlikning for øvrig kan man ta etskråblikk på hva varsling innebærer,hvorfor/hvordan varslersituasjoneroppstår, og hvilke fallgruver enarbeidsgiver kan gå i. Mener for øvrigtalsmannen at det er vesentlig forinnholdet i innlegget om vedkommende eroffiser eller ikke? Endres betydning ellerinnhold i innlegget dersom ”anonymoffiser” er offiser eller ikke? Eller kan detvære slik at det er sunt med en debatt omden prosessen som ligger til grunn forbeslutningen?Talsmannen beskriver at Forsvarssjefenhar brukt sin stab til å utrede en flytting.Det sitter imidlertid mye personell iForsvaret som oppfatter akkurat denprosessen som noe merkelig, hvilket foreksempel målbæres gjennom til delskraftig kritikk fra de ansattesorganisasjoner. Prosessen beskrives somå være på punkt D i en prosess fra A til Å.Det kan imidlertid virke som om B og Celegant ble hoppet over. Det blir som kjentikke et bra alfabet uten disse, og dette ernoe av kjernen i kritikken fra ”anonymoffiser”.For å bruke talsmannens eget billedligespråk – de ansatte trenger kanskje ikkefrykte munnkurv og anbefales avForsvarssjefens talsmann om å ikke brukebind for øynene. Hvem som har bind forøynene synes å være et åpent spørsmål,men at noen stikker fingrene i ørene ogforsøker avskrive kritikk med polemiskehåndgrep uten å ta tak i sakens kjerne,gjør vel ikke at virkelighetsoppfatningenblir bedre.Nils KvilvangOffiser38 ffisersbladet

leserbrevEt forsvar tilpasset nye utfordringer15. september 2010 blir en historisk dag. Daundertegnet Norge og Russlandoverenskomsten om maritim avgrensning ogsamarbeid i Barentshavet og Polhavet, densåkalte delelinjeavtalen. Overenskomstenmarkerer slutten på en lang prosess som harpågått i 40 år. Det er historisk det som nåskjer.Delelinjeavtalen med Russland er et synligbevis for at verden endrer seg. For ikke lengesiden gikk det første skip med jernmalm fra ASSyd-Varangers gruver i Kirkenes gjennomNordøstpassasjen til Kina. Helt utenkelig ogumulig for bare få år siden. Ved at verdenrundt oss endrer seg, endres også detsikkerhetspolitiske bildet. Nye utfordringerkrever nye løsninger.I årets trontaledebatt i Stortinget kom det klartfrem at Fremskrittspartiets leder, Siv Jensen,ikke har tatt inn over seg det nyesikkerhetspolitiske bildet. Forsvaret går i galretning og det foretas en planlagt nedbyggingav Forsvaret, hevdet Jensen. Det er trist atlederen av Stortingets nest største parti ikkekan mer om det norske Forsvaret og de storeomstillingene som der foretas.Sannheten er at vi er i ferd med å få et avEuropas mest moderne forsvar. Og da å påståat Forsvaret går i gal retning og at detnedbygges, er ikke mindre enn et hån mot allede soldater, befal og sivilt ansatte i Forsvaretsom står midt oppi disse omstillingene.Det norske Forsvaret har sannsynligvis aldrivært bedre enn nå. La oss ikke glemme at vihar anskaffet nye transportfly, at vi noen årfrem i tid får nye, topp moderne kampfly, at vimed anskaffelse av et stort antall nye fartøyerantakelig får Europas mest moderne marineog at vi med nytt utstyr og stadig flere ansattebygger opp Hæren vår.Verden endrer seg, da må også det norskeForsvaret endre seg. I dag kan vi ikke måleforsvarsevne utelukkende i hvor mangesoldater som kan mønstres. Det holder ikkemed et stort antall soldater med ryggsekk ogfeltspade, dersom vi skal ha et forsvartilpasset de nye sikkerhetspolitiskeutfordringene.Stortingets vedtatte langtidsplan for Forsvareter Regjeringens styringsdokument. Storeomstillinger er gjennomført og det vil fortsette i2011 og 2012. Kombinert med effektiviseringog omstrukturering internt i Forsvaret skalbevilgningene fra Stortinget økes. Detrødgrønne stortingsflertallet følger opp dette.Av Sverre Myrli, stortingsrepresentant (Ap),forsvarspolitisk talsmannMedlem av Utenriks- og ForsvarskomiteenFremmedgjøring av veteranerDe siste dagers debatter og media dekninghar fått oss alle til å komme litt nærmerekrigen. Det er ofte ikke lett å forstå løpet i frade storpolitiske avgjørelser, hvor deltagelsei en operasjon er en nødvendighet ogofte pålagt i det internasjonale spillet forå skape samhold i allianser, til skjebnenetil de mange soldatene som kommerhjem med dype mentale sår? Krigensgalgenhumor, for å holde den mentalebalansen i sjakk, har skapt en situasjon imedia bildet som Forsvaret ikke har parertpå en god måte: Dette har skapt ”enfremmedgjøring av soldatene fra Forsvaretsside som vanskeliggjør integrering avveteranene etter hjemkomst.” som veteranAnders Grindaker uttrykte det på NRK30.september 2010 og ønsket mer politiskansvar.Internasjonal politikk krever allianser og tarofte avgjørelser som flere av partene ikkenødvendigvis er enig i, men er mer ellermindre forpliktet til å delta ta i. Dette skaperofte resultater som får oss alle til å måtte taet ansvar. Som norsk representant i WorldVeteran Federation (WVF), som er en ikkepolitisk paraplyorganisasjon for veteranerfra mer enn 90 land og over 180veteranorganisasjoner, er jeg megetbekymret for den behandlingen veteranerhar fått og får etter endt utenrikstjeneste iForsvaret. Jo da, det har blitt bedre, ettermange år med frivillig innsats fra tidligereveteraner, i regi av blant annet NorgesVeteranforbund for InternasjonaleOperasjoner (NVIO), har man kjempet for åbedre veteranenes vilkår og oppnåddfremskritt. Men skal vi få orden påveteranpolitikken trenger vi en bedre koordineringav alle problematikker som oppstår iintegreringen av veteraner i samfunnet. Enveteran som kommer hjem er et forandretmenneske, på godt og vondt.De aller fleste har med seg en god erfaringsom gjør dem til en verdifull tilgang til samfunnet.Men en del faller gjennom og fårproblemer før eller senere. Problemer innenhelse, familie, økonomi, arbeid og ogsåinnen lov og orden. Det er ikke bareForsvaret som har et ansvar til å ta vare påveteranene, men hele det politiske Norge.Forsvaret som tidligere arbeidsgiver for våreveteraner har verken nok kompetanse ellerhjemmel til oppfølging i all tid. SomGeneralinspektøren for Hæren, Per SverreOpedal sa på debatt i NRK 30. september2010: ”Vi har ansvar til oppfølging inntil 1 åretter hjemkomst.” Dette vet vi ikke er nok.Det har vært nedsatt ulike grupper for å senærmere på å finne den beste løsningengjennom også interdepartementalekoordineringen for å gi veteranene denbeste løsningen. Her er vi på riktig vei, mendet går for sent.Med 120 000 veteraner og som veteranaktivistJan W. Steen sa nylig: ”For hverveteran er det 5 mennesker involvert i hansproblemer.”, er det en stor gruppe avbefolkningen vi snakker om. I tilleggkommer de mange ansatte i helsevesenet,NAV, Forsvaret, Politi og politikere somdaglig stilles ovenfor en veterans problemer.Dette er dessverre et akselererendeproblem som må løses raskt.For å få politisk tyngde for å løse disseoppgavene ønsker vi oss etVeterandepartement som blir likestilt medde øvrige departementene. Dette vil være itråd med intensjonene WVF har og somPresident i NVIO Odd Helge Olsen uttryktedet i sitt foredrag i Oslo Militære samfunnallerede i 2008:La oss nå få politisk tyngde for å få dette påplass NÅ slik at vi slipper å være for sentute. Dessverre viser fremtiden atveteranproblemene vil øke.Dan-Viggo BergtunVice PresidentWorld Veteran Federation40 ffisersbladet

Afghanistan, krig, sex og kampropleserbrevLøse oppdraget og ta vare på sine menn.Disse ordene illustrerer hvordan en må tenkeog handle når en skal løse oppdrag i krig. Forå gjøre det mer tidsriktig kan vi heller si: Løseoppdraget og ta vare på sine soldater. Medtanke på det fokus som har vært rettet motvåre soldater i Afghanistan i det siste er det påsin plass å stille følgende spørsmål. Tar vigodt nok vare på våre soldater? Er vi klar overkonsekvensene av det våre soldater og befaler med på? Har vi planlagt oppfølgingen forsoldatene som kommer hjem godt nok? Svaretpå dette kan enkelt sies å være at dette blir vialdri gode nok på. Men, vi må forstå at vi heletiden kan bli mye bedre på dette enn vi er idag.Jeg har ikke den totale løsningen på dette,men vil gjerne bidra med noen påstander oginnspill. Skal Norge krige mot terror må vi alletåle å høre hvordan det er å stå midt oppidenne krigen. Utfordringen er at vi ikke ergode nok til å lytte og kommunisere med desom er eller har vært midt oppi de hardestridssituasjoner som Afghanistan byr på. Vi vilhelst høre den glamorøse, etisk riktige ogmoralske perfekte historien. At soldateneshverdag består av feige angrep, uberegneligesituasjoner og tap av gode kamerater blir fjerntfor mange av oss her hjemme.Vi må forsøke å forstå de tette bånd som er iet team/lag/tropp/kompani og hvordan det daføles når terrorister dreper en eller flere avkameratene. Det må være mulig å forstå atsoldatene som gjør jobben i den spisse endeni Afghanistan tar med seg disse følelsene inn ineste oppdrag og blir frustrert og forbannet.Det at soldater i en stridssituasjon klarer åberge eget og andres liv ved å drepe fiendenvil helt naturlig medføre en umiddelbar lettelseog seiersrus. For å greie dette må en væremotivert, oppgiret og trent før en kommer opp istridssituasjoner. Da er det ikke så merkelig atdet dannes noen kamprop. Disse kampropenehar sjokkert forsvarledelsen og kanskje en delandre.Men jeg må nesten få spørre litt flåsete omkanskje noen i forsvarets ledelse nå må skrivenoen etisk riktige kamprop til bruk forsoldatene som de sender ut i strid? Eller kan viheller innse at de vi setter til å løse dissestridsoppdragene, ikke er de mest sartefintenkere i forhold til ordvalg når de moter segopp til strid. Akkurat det gjør dem ikke tilmoralsk dårlige mennesker, men tvert imot ervåre befal og soldater faktisk noe av det mestlojale verktøy en regjering kan ha. De er trossalt villig til å gå i døden for det oppdragregjeringen har gitt dem.Jeg synes godt at både forsvarminister ogforsvarssjef kunne opptrådt på en merbalansert måte overfor de befal og soldatersom kom i fokus. Det de faktisk har gjort er åsette ord på hvordan det er å være i et megetkrevende stridsmiljø. Etter det som harkommet frem i media kan det se ut til atgeneralinspektøren for hæren ogforhenværende forsvarssjef har forstått dettelitt bedre enn forsvarssjef og forsvarsminister.Det føles kanskje slik at krig er bedre enn sexnår du akkurat har berget eget ogkameratenes liv ved å drepe en terrorist?Hvem vet? Jo, kanskje de som har opplevddet.Jeg er enig i at stridskulturen ikke skal få “tahelt av”, men da må nødvendige korrigeringerkomme tjenestevei og ikke som fordømmelsegjennom pressen. Jeg regner med atforsvarsledelsen nå tar denne utfordringen idialog med våre befal og soldater og atledelsen i fremtiden vil ha bedre fokus på åløse oppdraget og ikke minst, ta vare på sinemenn (soldater).Gunnar Lie Eide,Områdetillitsvalgt for BFOi Nord-Norge42 ffisersbladet

Etter den skjebnesvangre våren ogforsommeren 1940 kunne det virke som omtyskerne var uovervinnelige. I kampene omFrankrike tapte britene flere hundre jagerflyog piloter i det mislykte forsøket på å stanseden tyske invasjonen. Kanskje var dette noeav grunnen til at tyskerne trodde han kunnebeseire Storbritannia i lufta.Luftschlacht– Battle of BritainTysk Heinkel 111 i luftkamp medden legendariske Spitfire.tilbakeblikkAv Trond SætreSommeren 1940 var våpenstillstand medTyskland et hett politisk tema i Storbritannia.Men Winston Churchills linje om å kjempevidere vant fram, og statsministeren hadde etflertall av regjeringen bak seg. Imens rådførteHitler seg med admiral Erich Raeder, som slofast at den tyske marinen ikke burdekonfrontere den sterkere, britiske Royal Navymed mindre det tyske flyvåpenet, Luftwaffe,først fikk luftherredømmet. I tråd med detteigangsatte Hitler en plan, Operasjon Sjøløve”,som skulle muliggjøre en tysk ilandføring avtropper på engelsk jord i september 1940.Denne forutsatte at Luftwaffe først greide åerobre luftrommet fra det britiske flyvåpenet,Royal Air Force (RAF). Kampen omluftrommet fikk navnet Luftschlacht umEngland på tysk, eller the Battle of Britain påengelsk – et navn utledet av Churchillsuttalelse ”Det general Weygand kalte slagetom Frankrike, er over. Jeg forventer at slagetom Storbritannia er nær ved å begynne”.Militærtaktisk kan operasjonen deles i firefaser. Den første var kanalkampen fra juli tilaugust. På dette tidspunktet ville tyskernenærmest bare teste britisk forsvarsevne før deigangsatte noe angrep på britisk jord.Luftkamper ble utkjempet over konvoier, og inoen tilfeller ble konvoiene angrepet. Dennedelen av kampanjen gikk bra for tyskerne, ogbritene måtte stanse konvoitrafikken gjennomkanalen fordi tapene var for store.Andre fasen var angrepene på RAFs baseri august, en prosess som tyskerne kalte”Adlerangriff” - Ørneangrep. Luftwaffe-sjefen,selveste Hermann Göring, ville konsentreremange av angrepene mot RAFsradarstasjoner, fordi radaren ga RAF etfortrinn i luftkrigen; De kunne oppdageflyangrep på kort varsel, og trengte ikke å haflypatruljer konstant i lufta. Dermed sparte detbritiske forsvaret store mengder kostbartdrivstoff. Tyske Stukafly hadde god nokpresisjon til å treffe radarmastene, men var forlangsomme til å unngå konfrontasjoner medbritiske fly. Görngs plan var taktisk klok, menikke virkningsfull nok. Mer suksess haddeLuftwaffe med angrep på flybaser, men etterat begge sider led store tap den 18. august,ble angrepene redusert fram mot den tredjefasen.Den viktige, tredje fasen av operasjonenevar angrepene på flyplassene fra og med 23.august RAFs innsats i denne fasen inspirerteChurchill til å levere talen der han kom medsitt berømte utsagn ”Aldri i historien ommenneskelig konflikt har så mange hatt så fåå takke for så mye”. Noen tyske angrep bleogså foretatt mot byer, men det storeflertallene av angrepene ble rettet motflyplasser. Allerede så tidlig i krigen greideRAF imidlertid å utføre etgjengjeldelsesangrep: Som hevn for etangrep mot Portmouth og London den 24.august ble Berlin bombet natt til den 26., tilGörings forbauselse. Dette ga Hitler ogGöring et påskudd til å angripe sivile mål iengelsk byer, noe som Hitler tidligere haddenedlagt forbud mot ifølge sitt direktiv 17.Bombingen av flyplassene var uansett ikke såeffektiv som Luftwaffe hadde håpet på; defleste av dem var ikke asfalterte, og derforlettere å reparere. Dessuten bygde britiskindustri nesten 100 nye fly i uka.Bombingen startet for fullt den 7.september, da London bombet av en flåte på300 bombefly eskortert av 600 jagere. Seneresamme kveld kom de tilbake og fortsattebombingen mesteparten av natta til den 8.Dette var begynnelsen på den lange ogsmertefulle fjerde fasen, populært kalt blitzen.Ødeleggelsene var enorme, men taktiskgjorde ikke tyskerne nevneverdig framgang.De hadde håpet at britiske reserver måttesettes inn over London, hvor de ville bli mersårbare. Men RAFs 11 Group, som sto for myeav luftforsvaret i Sør-England, hadde størrestyrketall enn tyskerne var klar over, og greideeffektivt å bryte opp Luftwaffesbombeflyformasjoner. Litt mer kynisk, menpragmatisk, kan en også si da at tyskernebegynte å fokusere på sivile mål, heller ennmilitære, ga de det britiske forsvaret denpustepausen de trengte for å ruste oppskikkeligJagerflyene, av modell Messerschmitt f109,hadde begrenset rekkevidde, og Luftwaffemåtte nøye seg med nattangrep for å få gjortvirkelig skade. 15. september tapte Luftwaffe60 fly i et spesielt kraftig britisk motangrep.Etter dette bestemte Hitler seg for å utsetteinvasjonsplanene. Men nattangrepenefortsatte ut over høsten og vinteren. I dennetunge tiden gikk over 40 000 sivile liv tapt.Motivet for de massive angrepene mot britiskebyer var delvis å treffe industrielle mål, mentyskerne håpet også å demoraliserebefolkningen. 10. mai 1941 ble London utsattfor et massivt bombeangrep som drepte overtusen, og i tillegg rammet både BritishMuseum og parlamentsbygningen. Menderetter stilnet det merkbart. Tyskerne haddegitt opp å erobre luftherredømmet. Og om dehadde greid det, ville de likevel hatt storeproblemer med å få troppene sine overkanalen. Operasjon Sjøløve ble det aldri noeav.En annen viktig grunn til atinvasjonsplanene og blitzen ble avblåst, var atHitler ikke var spesielt ivrig etter å føre krigmot Storbritannia. Sovjetunionen var alltid detviktigste målet, og da intet gjennombrudd vari sikte i vest, ble han nødt å konsentrere segom Tysklands største potensielle krigsbytte. Idet lengste hadde Hitler håpet av Tyskland ogEngland skulle bli enige om våpenhvile, ja,kanskje at de til og med kunne slå segsammen og danne felles front motbolsjevismen.Nå var det for sent.ffisersbladet 43

KJEKT A HAOoholst.clausen@bfo.nokjekt a viteTomTom XL GPS V3Virkelig kompakt ogbærbar modell fraTomtom. Med 4.3”skjerm, for dem somforetrekker størredisplay. TomTomXL er utstyrt medet totalrevidertaudiosystem, somsikrer tydelig og klarnavigasjonsinstruksjontil enhver tid - til og med over bilradio, trafikkstøy på utsiden eller enbil full av opphissede barn! Valgfri manns- eller kvinnestemme erinkludert for å passe førerens preferanse.TomTom XL modell kommer med TomTom’s unike Map Shareteknologi, en nyeste-kart-garanti, pre-installert sikkerhetskamera ogen RDS-TMC trafikkantenne, for brukere på utkikk etter regelmessigetrafikk oppdateringer under reisen. Kart for hele Europa medfølger.Som BFO medlem har du 25% rabatt på denne modellen så lengelageret rekker.Portfolio i norsk skogskamuflasjeEnhver leder med respekt for sitt oppdrag, har orden isysakene. Den nye portfolioen har smarte løsninger oguttrykker en stilren, ryddig, militær profil.Portfolioen inneholder 2 lagringslommer, 2 penneholdere,visittkortlomme og skriveflate med 40 sider notatark.Dersom man har en miniPC eller MacBook 13 tommer, fården plass inni portfolioen. Ytterstoffet er av genuin norskskogskamuflasje og er vannbehandlet slik at portfolioen kanbrukes til røft taktisk bruk.Størrelse: 220 x 340 x 40 mmVekt: 607 gramPortfolio i norsk skogskamuflasje koster kr 199 for deg somBFO medlem og kan anskaffes på bfo.milrab.no eller pertelefon 53 69 78 78Kampanjepris kr 1499 (veil 1999). Anskaffes påBFO-webshop med nettadressen bfo.milrab.no eller pertelefon 53 69 78 78.Adidas GSG 9.2 med 45% ut 2010 for BFO medlemmerI forrige utgave av Offisersbladet ble detinformert om en sommerkampanje påuniforms skoene Adidas GSG 9.2 med 45% rabatt. Svært mange BFO medlemmerhar benyttet seg av sommerkampanjenog flere har ønsket å gå til anskaffelseav skoene etter å ha fått anbefalinger frakolleger. Uniforms skoene omtales som åha joggesko på beina, da selve sålen ogkonstruksjonen er hentet fra Adidas sinhøykvalitets AdiPrene joggeskoteknologi.Som i fjor kom høsten tidligere enn planlagtog da ble skoene fort dyrere. Vi kan gladeligmeddele at alle BFO medlemmer får 45%rabatt på skoene ut 2010. BFO-pris erkr 1499 per par og kan anskaffes på bfo.milrab.no eller per telefon 53 69 78 78.GladiatorHar du noen problemersom ikke har løst segverbalt? Ta på degSpartacus hjelmen ogutford din motpart til engladiator duell!Settet består av topar med oppblåsbarehjelmer, skjold og sverd. Etter en kamp erdet kun en vinner, derav kun en løsning påproblemet som skal avklares.Gladiator settet koster kr 219 og kananskaffes på bfo.milrab.no eller pertelefon 53 69 78 78Gjenbrukbare håndvarmereFascinerende håndvarmer med stort bruksområde.Selve håndvarmeren inneholder stoffet sodium acetat som er kjent for å være et veldigstabilt og ikke giftig stoff. Når man knekker metallbiten inni håndvarmeren skjer det enkrystalliseringsprosess der håndvarmeren avgir rundt 58 grader i ca 45 minutter. Ved åkoke håndvarmeren i 5 minutter, brytes krystallene ned og håndvarmeren kan brukes pånytt. Ved vanlig bruk kan håndvarmeren gjenbrukes tilnærmet ubegrenset antall ganger.Håndvarmerne kan du få av din lokale OTV, alternativt selges de i 12 pakning til kr 199 påbfo.milrab.no eller per telefon 53 69 78 78.44ffisersbladet

Redder liv– etter avsluttet forsvarskarriere”Viktigheten i produktet er selvfølgelig at trykket gjør at ingen trenger å holde en pose med infusjonsveske, men ha hendene frie. Men det beste, er at man ved hjelpav varmeskapet INFUBox og isolasjonen i holderen til infusjonsvesken, holder rett temperatur på vesken som gir kroppen den livreddende hjelpen. Vi jobber jo isituasjoner i ekstrem kulde, og ekstrem varme som i Afghanistan. Når uhellet er ute, er det viktig å handle raskt og korrekt”, sier Leopold Axel Løvenskiold.”Trefningen i Ghormach,Afghanistan i mai 2010 haddekanskje ikke blitt så alvorligdersom soldatene hadde hattvårt utstyr sier rittmesterLøvenskiold, med sineerfaringer fra Kosovo ogAfghanistan.”Leopold Axel Løvenskiold driver i dagfamiliebedriften Løvenskiold-Fossum i Skien,hvor hovedvirksomheten består av skogbrukog vannkraft. Han avsluttet sin karriere iForsvaret som rittmester i 2005 etter oppholdi Kosovo og Afghanistan. Fra Forsvaret harhan tatt med seg mange erfaringer, noesom har ført til at han blant annet driverguidet elgjakt med løs hund fra familiensegen jakthytte, Bestul jakthus. Stedetbrukes som kurs & konferansesenter i tiderpå året det ikke er jakt. I tillegg driver hankjøreopplevelse i terrenget med firmaet LandRover Experience. Han har bygget videre pådet Forsvaret har lært ham, og omsatt detteover til kommersiell virksomhet i det sivile liv.Det siste produktet i arsenalet er enlivreddende INFUPlus. Det er helt enkelt entermisk pose til infusjonsveske som ved hjelpav trykk gir pasienten den korrekt temperertevesken, mens lagkamerater har frie hender.Festemetoden gjør at kanylen blir sittendeselv under evakuering i felt. I en ekstremsituasjon, kan disse to elementene værelivreddende. Etter en lang prosess, så har detnorske selskapet Medical Rescue Equipmentfått CE-merket og FDA registrert produktet.INFUPlus er finansiert ved hjelp av USArmy, Innovasjon Norge og menneskene bakfirmaet. Den termiske posen er produsert avHelly Hansen. Gleden var stor da FSK kjøptesitt første parti av INFUPlus og INFUBoxsommeren 2010.Selskapet Medical Rescue Equipment somproduserer INFUPlus ekspanderer og søkersalgssjef og har da valgt utelukkende å søkekandidater med høyere militær utdanningog erfaring fra INTOPS. Det er sjelden etfirma lyser ut ledig stilling hvor militær relatertutdanning og erfaring er et MÅ-krav.”Vi tror at ved å søke i egnerekker, vil vi finne denkompetansen som vil forstånødvendigheten av vårt produkt ifelt, sier Løvenskiold.”ffisersbladet 45

Våre festningsverker Del 8Introduksjon:Har festningene noenmilitær verdi lenger?Av oberstløytnant Knut HenryThorvaldsen, fungerende sjef FAKTHistorien om festningene erkortversjonene av både Norgeshistorie og Forsvarets historie. Deulike stridsanleggene representererden rotekte norske middelalderen(Bergenhus, Akershus og Vardøhus),dansketiden (Fredriksten, Kristiansten,Kongsvinger), unionen med Sverige(Karljohansvern, Oscarsborg) og detnye, selvstendige Norge (Hegra).Disse festningene er viktigemilitære kulturbærere – samtidig somde er sentrale i den lokale, regionaleog nasjonale identiteten vår. Dennedobbeltrollen gjør festningene godtegnet som møteplasser mellomForsvaret og samfunnet for øvrig. Ogmed sin ærerike historie er de ogsåflotte utstillingsvinduer for detmoderne Forsvaret. Utnyttet på riktigmåte skaper dette en meget storverdi.Kommandantene er forsvarssjefensog Forsvarets øverste representant påfestningene, og har i dag ansvaret forå sikre festningenes militære egenartog karakter, å ivareta offisiellehandlinger og sørge for at Forsvaretsom etat profileres. Kommandantenskal også sørge for at festningenefungerer som arenaer formilitærkulturell aktivitet, sivil-militærtsamarbeid og som en viktigmøteplass mellom Forsvaret og detsivile samfunnet.Forsvarets avdeling for kultur ogtradisjon (FAKT) har i dag kommandanterpå de 8 hedersfestningene.Dette er festninger som en eller flereganger har utmerket seg i kamp ellerpå annet vis har fått en sterk nasjonalsymbol-verdi. Oppgaven er ikkelenger å holde fienden ute og sikreterritoriet. Oppgaven er nå å inviterepublikum inn og sikre et godtomdømme og god oppslutning.I en serie artikler vil Offisersbladetpresentere Forsvarets hedersfestninger.Denne gangenpresenteres Oscarsborg.Blücher har fått kraftig slagside! Foto fra Forsvarsmuseets billedarkiv.Oscarsborg:Ved Drøbak ligger festningen med den viktigste rollen i vårnyere historie. Mens andre nølte 9. april 1940, ga kommandantenved Oscarsborg ordre om ild. Senkingen av krigsskipet”Blücher” reddet trolig både konge og regjering fra tyskfangenskap.Av Hege Dyrhaug Moe, FAKTAllerede ved Hannibalfeiden i 1643 skalKaholmen i Oslofjorden ha blitt utstyrt medet blokkhus og et par kanoner. Anleggetble imidlertid fjernet igjen, og holmen somligger utenfor Drøbak lå øde til 1800-tallet.Etter flåteranet i 1807 manglet Norge skiptil å forsvare seg med. For å kompensereble det bygget rundt hundre kystbatterierlangs kysten. På Kaholmen ble det anlagt trebatterier.Nord-Europas mest moderne1845 ble det vedtatt å opprette etstørre ”søefort” på Søndre Kaholmen iDrøbaksundet, og hovedfortet sto ferdig i1853. Dette året fikk festningen også sinførste kommandantfunksjon og vaktstyrke.Den ferdige festningen med 111 kanonerfikk navnet Oscarsborg to år senere, underOscar I’s besøk. Fra Hovedfortet gikk detunderjordiske ganger til batteriene i sør, østog vest. I tillegg ble det bygget et Nordrebatteri – Havnefortet. Oscarsborg var Nord-Europas mest moderne festning, basert påden Montalembertske tradisjon med en lukkethesteskoform.Ombygging nødvendigDessverre var anlegget utdatert nærmestumiddelbart. Dampskipene erstattet seilbåteneog dermed fikk skipene større fart og bedrepansring. Skipene kunne også komme i allslags vær og skyte mye lenger enn tidligere.Oscarsborg var ikke bygget for å stå i motmoderne artilleri med riflet skyts, og det bleklart at en omfattende modernisering ogombygging var nødvendig. For å beskytteanlegget mot moderne ammunisjon ble detbygget en sandvoll foran hovedfortet på1870-tallet. På vestsiden av Kaholmen bledet bygget en 1500 meter lang undersjøiskmur – en jeté – som stengte denne delen avfjorden for skipsfart. Dermed ble det enklereå kontrollere innseilingen til Oslo. Et nytthovedbatteri med seks moderne 30,5 cmKrupp-kanoner ble planlagt, men på grunn avmanglende finansiering ble det bare kjøpt innén slik kanon.46ffisersbladet

Oscarsborg slik den er i dag. Foto: Per Egil Grimstad/Forsvaret.”Moses”Først i 1892 var det klart for å få på plasstre kanoner til i hovedbatteriet, og de nyekanonene var på 28 cm. Under omlastning vedAker mek. verksted skjedde imidlertid fadesen:ett av de tre 43 tonn tunge kanonrørene falti sjøen, og det tok over en måned å få røretopp igjen. Dette ble det mye harselering medi mediene, og på folkemunne fikk kanonennavnet ”Moses” – den som ble tatt oppav vannet. De to andre fikk også bibelskekallenavn av avisene, ”Aron” og ”Joshua”.Dette var imidlertid nærmest for mobbing åregne, først etter 9. april 1940 ble navneneuttalt med respekt og ærbødighet. Da ble dethetende på folkemunne at ”Moses” og ”Aron”hadde senket ”Blücher”. Hvilken av kanonene -som offisielt heter Kanon 1, Kanon 2 og Kanon3 - som er «Moses» er det ingen som vet i dag,for offiserene har aldri brukt kallenavnene.KystartillerietFra 1888 ble det drevet opplæring påOscarsborg ved FestningsartillerietsUnderofficerskole. 1. okt 1899 ble såKystartilleriet etablert som egen våpenart,under Hæren. Utover 1890-tallet vokstebehovet for kystartillerister raskt; grensefortble bygget langs grensen for å markere styrkeoverfor svenskene, og disse festningene varunderlagt Kystartilleriet. Flere utdanningslinjerble opprettet på Oscarsborg, og Kystartillerietutdannet etter hvert blant annet innenminesystemer, torpedobatterier, artilleri ogsignal. På 1920-tallet var det rundt 16000mann i kystartilleriet, som ble underlagtmarinen i 1934. Etter hvert hadde våpenetogså luftforsvar og nærforsvar, og skolenskiftet navn til Befalskolen for Kystartilleriet.Striden med svenskeneOscarsborg festnings viktige plassering for åbeskytte hovedstaden ble stadig tydeligeremens forholdet mellom Sverige og Norgetilspisset seg rundt år 1900. Festningen bleforsterket ved at det ble bygget stridsanleggogså på naboøya Håøya, rundt Drøbak og vedSvelvik, og Oscarsborg fikk et torpedoanleggpå Nordre Kaholmen. Under konsulatsakeni 1895 ble festningen mobilisert og var fulltoppsatt med 760 mann i ti dager. Festningenble også mobilisert noen uker høsten 1905,med en krigsbemanning på 1 800 mann.Krig i Europa - nedbyggingUnder første verdenskrig var det omfattendenøytralitetsvakt ved Oscarsborg. Kystartillerianleggenevar viktige for grensekontrollen, ogOscarsborg var på denne tiden et modernefestningsanlegg med blant annet elektriskelyskastere. Etter første verdenskrig kom sånedbyggingen. Forsvarslinjen ble trukketlenger ut i ytre Oslofjord og Rauøy og Bolærnefort ble mye viktigere. I 1933 ble det vedtatten reduksjon i budsjettene som førte til ataktiviteten ble bygget helt ned ved Oscarsborgog på Håøya, og at anlegget i Svelvik blehelt avviklet. På Oscarsborg var det derfor i1940 lav forsvarsevne. Festningen ble brukt tilutdanning av Kystartillerister, men kanonenehadde vært demontert lenge og ble først sattopp igjen i mars 1940.9. aprilI løpet av 8. april fikk kommandant påOscarsborg festning, oberst Birger Eriksen,flere rapporter om at den tyske flåten var påvei nordover gjennom dansk farvann. I løpetav natten kom det meldinger om at fremmedekrigsskip trengte seg inn i Oslofjorden, ogoberst Eriksen ga ordre om at alle måttegjøre seg klare til kamp. På Oscarsborghadde man en uke tidligere tatt i mot 400nye rekrutter, og det erfarne mannskapetvar derfor dimittert. Festningen måtte derforbemannes med en blanding av enkelteoffiserer og befalskoleelever fra kystartilleriet,mange utrente menige kystartillerister,og enkelte ikke-stridende menige (somkokker og leirarbeidere). Kun to kanonerved hovedbatteriet ble bemannet, i tilleggble torpedobatteriet på Nordre Kaholme,mitraljøsene på Oscarsborg, og batterierpå Drøbaksiden bemannet. Oberst Eriksenvarslet politimesteren i Drøbak om rapportenefra ytre Oslofjord, og en evakuering av byenble igangsatt.”Fremmede skip skal stanses”Tåken lå tett i Drøbaksundet denne nattenmens en gruppe mørklagte krigsskip gledinnover fjorden. Ingen rapporter haddefortalt oberst Eriksen om nasjonaliteten tildisse skipene. Ingen ordre fra høyere holdkom denne natten om hvordan oberstenffisersbladet 47

Våre festningsverker Del 8Oscarsborg ble kraftig beskutt og bombet av tyske fly den 9. april. Foto: Forsvarsmuseetsbilledarkiv.Statue av oberst Eriksen. Foto: Forsvaret.Luftfoto av Oscarsborg. Foto: Per Egil Grimstad/Forsvaret.skulle forholde seg til faren som truet.Nøytralitetsverninstruksen hadde imidlertiden klar bestemmelse: om fremmede krigsskiptrengte seg inn i Oslofjorden var ordren åstanse dem med alle midler. Oberst Eriksenforberedte seg derfor på kamp. I Ytre Oslofjordble den norske vaktbåten ”Pol III” skutt i brannda den forsøkte å stanse skipene, og kapteinWelding-Olsen mistet livet i kampene. Hanrakk imidlertid å varsle til Rauøy og Bolærne,og oberst Eriksen fikk på denne måtenbekreftet at norsk nøytralitet var brutt.Kanonene bemannetFørst i angrepsgruppen som hadde kurs motOslo lå en av Tysklands store stoltheter – detmoderne krigsskipet ”Blücher”. Bak fulgte”Lutzow”, ”Emden”, tre torpedobåter og fleremindre fartøy. Rett før klokken fire natt til 9.april ble det rapportert til Oscarsborg festningfra Filtvedt signalstasjon at krigsskipenenærmet seg. Oberst Eriksen gikk straks tilHovedbatteriet for personlig å være til stedenår det skulle åpnes ild. Han ga ordre om åbemanne kanon 1 og 2, mens et kranfartøyforsøkte å få rettet lyskjeglen sin mot skipenesom nærmet seg. Tårnet på det forreste skipetble skimtet gjennom tåken både fra batterienepå land og fra Hovedbatteriet, og kanoneneble siktet inn. Eriksen visste at med det utrentemannskapet sitt kom han ikke til å klare åavfyre mer enn ett skudd per kanon. Hanventet derfor så lenge som mulig før han gaordren, slik at skuddene skulle treffe målet.”Ild!”Klokken 04.21 ga oberst Eriksen ordre omild. To skudd ble avfyrt fra Hovedbatteriet,fra Drøbaksiden ble det skutt en rekkeskudd fra Kopåsbatteriet og Husvikbatteriet,og fra torpedobatteriet på Oscarsborg bledet kort tid etter avfyrt to torpedoer. Tilsammen hadde ildgivningen en voldsomvirkning. Ombord i “Blücher” eksplodertedrivstofflagre, ammunisjonslagre og maskiner.Skipet gled videre innover fjorden brennende.Mange av de 2000 soldatene om bord bledrept i ilden, enda flere druknet, eller blefanget av brennende olje på overflaten mensde forsøkte å ta seg til land etter at ”Blücher”fikk slagside og gikk rundt ved Askholmene.Hvor mange hundre tyske soldater somomkom denne natten vet vi ikke. Ombord på”Lutzow” så mannskapet ”Blücher” som englødende fakkel, og valgte, sammen med deandre tyske krigsskipene, å trekke seg ut avfjorden mens de ble beskutt av batteriet påKopås.Festningen bombesOscarsborg festning var så langt uskadd,men klokken åtte om morgenen kom deførste bombeflyene. Bombeangrepenemot Oscarsborg skulle vare i ti timer mensmannskapene søkte tilflukt i de gamle huleneog tunnelene under festningen. Fra Drøbakså det ut som om hele Kaholmen ble bombeti stykker, og folk på land fryktet at ingen derute kunne ha overlevd. Slik var det på ingenmåte; ingen soldater ble skadet i angrepene.10. april overga oberst Eriksen festningen tiltyskerne etter å ha mottatt rapporter om atKongen og Regjeringen hadde forlatt Oslo,og at tyskerne hadde overtatt hovedstaden.Dermed kunne ”Lutzow” og ”Emden”passere Oscarsborg og seile inn til Oslo,omtrent tretti timer etter planen. Forsinkelsenreddet trolig Kongen og Regjerningen fratysk fangeskap, og gjorde det mulig mednorsk motstandskamp. Oberst Eriksenshandlekraftige innsats denne natten bliri ettertid trukket fram av mange som denviktigste enkeltbragd i Norge under andreverdenskrig.Kald krig gir ny opprustningUnder andre verdenskrig bruktetyskerne Oscarsborg som skolesenterog rekreasjonssted. Naboøya Håøyable brukt som rettersted, og minst seksmotstandsmenn ble henrettet her. Etterkrigen ble Befalsskolen for Kystartillerietflyttet til Bergen, før den igjen var påOscarsborg festning fra 1959. Denkalde krigen førte til en gjenopprustingav Oscarsborg med nye batterier ogforsterkninger. Fjorden var minelagt frem til1989, og Oscarsborg festning var operativhelt fram til torpedobatteriet ble nedlagt i1993. Kystartilleriets befalsskole ble lagt innunder Befalsskolen for Marinen i 2002 ogKystartilleriet som eget våpen ble lagt ned i2005.48ffisersbladet

KommandantenOscarsborgHvilken betydning har Oscarsborg hatt forNorge?Des 08Festningen er landets yngste festningog er utvilsomt mest kjent for senkingenav “Blücher”, og dermed forsinkelsenav okkupasjonen av hovdestaden.Oscarsborg er et nasjonalt eksempel påhandlekraft og motstandskamp, og etsymbol på de verdier et demokrati og enrettstat skal verne om.Navn: Øivind SjulsHvorfor er det viktig å ha en kommandantpå Oscarsborg i dag?Selv om den operative virksomhet erlagt ned så ønsker samfunnet militærtilstedeværelse representert ved enkommandant. Jeg tror samfunnet oppfatterdet som en “garanti” for at symboletOscarsborg ikke blir utvisket. Den viktigsteoppgaven min til daglig er å være etbindeledd mellom forsvaret og samfunnet.Sivil-millitær festningI 2002 opphørte all militær aktivitet vedOscarsborg festning, og i 2004 bleOscarsborg åpnet for allmennheten.Nasjonale Festningsverk er i dag ansvarligefor anlegget, og leier ut bygningene tilhotell med kurs- og konferansesenter, spa,lysestøperi og kafé. Redningsselskapethar en base her, det er småbåthavn ogbadeplasser, og hver sommer settes detopp operaforestillinger i borggården.Oscarsborg har både et festningsmuseum oget eget Kystartillerimuseum, og til sammenbesøker rundt 100.000 gjester festningenhvert år. Oscarsborg trekkes ofte frem somden festningen som har klart seg best ivår moderne tid, med et vekselbruk medhistorie-formidling, kulturopplevelser ognæringsvirksomhet. Områdets flotte natur ogdramatiske historie gir en unik ramme rundtopplevelsene her, og i bakgrunnen ligger heletiden oberst Eriksens vanskelige beslutningom å ta ansvar og lede. Selv formulerte hansitt eget dilemma ganske enkelt: ”Det er ikkevanskelig å skyte med kanon, det vanskeligeer å bestemme seg for å skyte.”Kilder:Nasjonalefestningsverk.no”Oscarsborg festning”, utgitt av Forsvarsmuseet v/Oscarsborg FestningsmuseumHovland, Tor: ”Bli med til Oscarsborg”, Kolofon forlag 2005.Grad: Oberstløytnant. Kommandant vedOscarsborg festning.I Forsvaret siden: 1974, startet vedBefalskolen for Hærens Transportkorps ogHærens intendantur (BSHTI). Har senerejobbet ved skole- og øvingsavdelinger,Brigaden i Nord-Norge, HFK og FBOT/FPT.Hvor relevant er historien til Oscarsborg forfolk i dag?Oscarsborg er viktig som en del av vårhistoriske arv, og en påminnelse om atvår frihet ikke er noe vi kan ta for gitt.Oberst Eriksens handlekraft er stadig ettema blant ledere – han er et godt forbildei forhold til å ta beslutninger i en pressetsituasjon.Visste du at:• Torpedoanlegget på Nordre Kaholmen var en godt bevart hemmelighet helt fram til 9. april1940. Torpedoene som bidro til å senke ”Blücher” kom derfor fullstendig overraskende påtyskerne.• Hver sommer går det festningsgeiter rundt på Oscarsborg. Geitene er til vanligforsøksdyr ved landbruksskolen på Ås, og har sommerjobb med å spise ned krattet påfestningsområdet.• Vraket av “Blücher” ligger fortsatt ved Askholmene. Det har gjennom årene lekket noe oljefra skipet, men i 1994 ble det meste av oljen pumpet opp i en opprenskningsaksjon.• Søndre del av Håøya er i dag et naturreservat. Forsvaret har brukt området lite de siste 70årene, så her har det vokst fram en urskog med et unikt plante- og dyreliv.• Rundt 6000 skolelever besøker festningen hvert år og lærer om Oberst Eriksens innsats 9.april.• Jeteen – undervannsmuren ved Oscarsborg – er i dag en viktig yngleplass for fisk. Detble fjernet et stykke av muren inne ved Hurumlandet i 2005 for å slippe forbi mindrenyttefartøy og privatbåter, men fortsatt støter flere båter på muren hvert år.• Dikteren Herman Wildenvey var soldat her tidlig på 1900-tallet.• Kystjegermiljøet har sitt utspring i fra kystartilleriet, og er i dag den eneste delen avKystartilleri-miljøet som ikke er plassert i Bergen, men ved Trondenes fort i Harstad.Foto: Hege Dyrhaug Moe/Forsvaretffisersbladet49

MG-skytter med sin makker og observatør.Mellom bakkarHvert år kommer tusenvis avsoldater på alliert trening tilNorge.Av major Hanne Olafsen,Forsvarets operative hovedkvarterOg interessen er økende. Noe av hovedgrunnener at Norge tilbyr - gjennomForsvarets operative hovedkvarter (FOH)og Alliert Treningssenter (ATS) - storetreningsområder med få restriksjoner og uniktopografi i ett utfordrende klima.- Vårt forsvarskonsept er bygd på våralliansetilhørighet og forutsetter støtte fraalliansen. I tillegg til god egentrening girdette også allierte avdelinger kjennskap tilog kunnskap om å operere i norsk terrengog klima, sier sjef for ATS i Porsanger,oberstløytnant Lars Sundnes.Godt treningsutbytte kunne de over tusenbelgierne som var på plass i juni, skrive underpå at de fikk etter i over tre hektiske uker.- Her finnes mange muligheter vi ikkehar i Belgia. Vi kan blant annet trene påbataljonsnivå, sammen med andre enhetermed integrert skarpskyting i et stortøvingsområde. Det er en kjempefordelå kunne forflytte hele bataljonen samletsett, sier den belgiske styrkesjefen, oberstWilliam Hoeven. For fra 1. juli skal deler avdet belgiske forsvaret stå på beredskap forNato, såkalt Nato Response Force (NRF).Det innebærer at de inngår i en ståendestyrke som på kort varsel kan settes innved behov i et område som trenger innsatshurtig. Forberedelsene og kvalifiseringen blegjennomført i Porsanger i Nord-Norge.- Under vårt opphold i Porsangmoen har vinådd alle våre mål, sier Hoeven fornøyd.Økende interesseÅrlig gjennomføres det opp mot 250 000overnattingsdøgn av allierte styrker i Norge.Så langt er det Storbritannia og Nederlandsom er de største ”kundene”, men Belgiafølger tett på. Interessen fra utlandet erøkende, men da i størst grad vinterhalvåret.Norges utfordring er å spre aktiviteten merutover året, noe Belgia er et godt eksempelpå.- Belgierne har allerede bestemt at deønsker å returnere til Porsanger i juni ogseptember neste år, sier Sundnes somforklarer at i tillegg til det rent operative såer det infrastrukturen og den profesjonellevertslandsstøtten som er grunnen til det.Under mottoet “world class preparations forworld wide operations” kan dermed FOHsavdeling helt i nord med rette være Norgesmilitære inngangsdør.Det er sjef operasjoner ved FOH,generalmajor Finn Kristian Hannestad, gladfor.- Ikke bare gjør det våre utenlandskekollegaer gode og kompetente til å operereunder tøffe klimatiske forhold i Norge, mendet gir også oss en mulighet til å trene meddem - militært sett en gjensidig vinn-vinnsituasjon,sier Hannestad. Dette er også i trådmed de politiske uttalelsene om at forholdeneskal legges til rette for alliert trening.Vintertrening i sommerDårlig vær og snøstormer gjorde sitt til atdet ble taktisk utfordrende for de belgiskefallskjermjegerne å ta seg frem i fjellet.- Vi drar ut i skarpe oppdrag omtrentannen hvert år. Trening og øving i forkantmed de vi vil møte der ute er alltid en storfordel, sier Fallskjermjeger Ronald Struys.Sjef Hoeven mener også at denne treningen50ffisersbladet

Fallskjermjegere lander på målet.Forsering av dype juv, der sikring er meget viktig.og berg…Godt kamuflert feltkjøretøy - klar til strid.fakta om ATS:• Etablert 1. aug 2009 som en del av Forsvaretsoperative hovedkvarter• Holder til på Porsangermoen med enunderavdeling i Åsegarden ved Harstad• ATS består av 12 offiserer og 1 britisk liasionoffiser• Oppdraget er å legge forholdene best mulig tilrette for allierte avdelinger på trening i Norgeffisersbladet51

Jegere tar seg rask over vann i stor “Dingy”.Norsk vinter kan by på mange utfordringer.helt klart ga en god mulighet for å treneutholdenhetsferdighetene, hvor man møttesnøstormer og sol på samme dag.- Kompetanse innenfor kaldt-væroperasjonervar nødvendig selv om vi varmidt i juni, sier han og fortsetter:- Vi har også forsert daler ved hjelp avline og klatret i fjellet, noe som har forbedretferdighetene våre, sier han tilfreds.Det hersker ingen tvil om at sterk vind kanskape trøbbel, men militært sett spiller denfaktisk en viktig og positiv rolle.- Skarpskytterne våre fikk virkelig trening idet å treffe mål på lang avstand i den sterkevinden. Også transportflymannskapet fikkutfordringer på grunn av vinden når deskulle planlegge og gjennomføre dropp medfallskjermjegerne, sier han og understreker atsikkerheten er alltid den viktigste vurderingenpå alle nivå.ATS-sjef Sundnes er glad for å kunne tilbyallierte avdelinger et såpass stort spekter avutfordringer og at det er tydelig at dette erverdsatt blant våre allierte.- Pågangen er stor sier han, men det ersom oftest de øvende avdelingenes økonomisom setter begrensninger. Ikke for at detjenester vi tilbyr er dyre, men en deployeringkoster mye penger. Vi merker også redusertebudsjetter, og gjør vårt ytterste for at det ikkeskal gå utover vår kapasitet til å understøtteavdelingene. ATS er en liten organisasjoni FOH med et stort nedslagsfelt, bådegeografisk og oppgavemessig, sier han.52ffisersbladet

NORSK FLYTTEFORBUNDNORSK FLYTTEFORBUND40 40 NFFår år grunnlagt1963-20031963-2003NFF NFF Norsk Norsk FlytteforbundFlytteforbundA-B FlyttebyråKaarvands TransportSvenn’s Transport ASBjørghaug, 7750 Namdalseid Brøttemv. 147. 7072 Heimdal Bodøterminalen, 8001 BodøAS Adams Tel 74279115 Express,Kongstein Tel 72889500 & Sønn AS,Tel 75578980 Lauritz M Olsen Flyttebyrå,AS Boks Adams 206 Faks Express, Skøyen, 74279116 0213 OsloKongstein Thranesgt Faks 72889501 & 2, Sønn 3187 AS, HortenFaks Lauritz 75578981 Skibåsen M Olsen 16 D, 4636 Flyttebyrå, Kr.sandBoks Tel 23011450 206 post@ab-flyttebyra.noSkøyen, 0213 OsloThranesgt Tel o-kaarv@online.no33041128 2, 3187 Horteninfo@svenn.no Skibåsen Tel 38044600 16 D, 4636 Kr.sandTel Faks 23011450 23011451www.ab-flyttebyra.noTel Faks 33041128 33043324 ❦www.svenn.no Tel Faks 38044600 38044601Faks oslo@adamsexpress.no23011451 ❦Faks Hkongste@online.noRekdal 33043324 Transport ASFaks post@lmo.no ❦38044601oslo@adamsexpress.nowww.adamsexpress.noHkongste@online.noBreivika Industriv. 41, 6018 Ålesund post@lmo.nowww.lmo.noHasselberg Transport ASwww.adamsexpress.noTel 70117900Vinjes Transport ASwww.lmo.noHåndverkervn 8, 9018 Tromsø❦❦Faks70117901Østre Rosten 98 B, 7075 TillerTel 77633333Kristiania Visergutkontor AS,Kristiania Visergutkontor AS,❦post@rekdal-transport.noTel 72900900Bergen Flytningsbyrå Faks 77635558 AS,Verkseierwww.rekdaltransport.noFurulundsv 21, 0668Oslo Faks 72900939 Rekdal Transport AS,Bergen Storbotn Flytningsbyrå firmapost@hasselberg.no108, 5083 Øvre AS, Ervik Verkseier Tel 22151555 Furulundsv 21, 0668Oslo flytting@vinjes.noRekdal Breivika Transport Industriv. AS, 41, 6018 ÅlesundStorbotn Tel 55193900 108, www.hasselberg.no5083 Øvre ErvikTel Faks 22151555 22151563❦www.vinjes.no Breivika Tel 70143070 Industriv. 41, 6018 ÅlesundTel Faks 55193900 55194240 ❦Faks visergut@kvk.noSkullerud 22151563 Flyttebyrå ASTel Faks7015500770143070 ❦Faks petter.visted@bergen-flytningsbyra.no55194240visergut@kvk.nowww.kvk.noHannestadvn 7, 1617 Fredrikstad Faks70155007rekdal@c2i.net rekdal-transport.nopetter.visted@bergen-flytningsbyra.nowww.bergen-flytningsbyra.noHåkull ASwww.kvk.no Tel 69399940Wergeland rekdal@c2i.net www.rekdaltransport.noAS rekdal-transport.nowww.bergen-flytningsbyra.noStokkamyrveien 22, 4313 Sandnes Faks 69397340www.rekdaltransport.no❦Lønningshaugen 15,Tel 51636060❦Majortrans Firmapost@skflytte.no5258 BlomsterdalenFlytteservice AS,Majortrans Flytteservice AS,❦Faks 5163 6050www.skflytte.noTel 55113220Cargo Partner flytting@haakull.no AS,Boks 39 Røa, 0701 OsloFaks 55113221 Skullerud Flyttebyrå AS,Cargo Boks Partner 43 www.haakull.noSentrum, AS, 0101 OsloBoks Tel 67161616 39 Røa, ❦0701 Osloflytting@wergeland.bizSkullerud Hannestadvn Flyttebyrå 7, 1617 AS, FredrikstadBoks Tel 24134060 43 Sentrum, 0101 OsloTel 67161616Hannestadvn 7, 1617 Fredrikstad❦FaksH K67161617Solberg AS TransportTel❦69399940Tel Faks 24134060 24134061Faks ornulf.jenssen@majortrans-frogner.no67161617Tel 69399940Boks 4033, 4689 KristiansandFaks 69397340Faks oddvar@cargopartner.no24134061 Kongstein & Sønn ASornulf.jenssen@majortrans-frogner.nooslo@majortrans.noTel 38044111Zachariassen Faks firmapost@skflytte.no69397340oddvar@cargopartner.nowww.cargopartner.noThranesgt 2, 3187 Horten oslo@majortrans.nowww.majortrans.noFaks 38044315Transport&Flytteservice firmapost@skflytte.nowww.skflytte.no aswww.cargopartner.noTel 33041128www.majortrans.nopost@hk-solberg.noStraumsfjellsvn www.skflytte.no 9, 5353 StraumeFaks 33043324-avd Bergen:Christiania ❦www.hk-solberg.noTel 56312121post@kongstein.noFaks 56312120Transport-Bureau AS, -avd Boks Bergen: 197 Nesttun, 5853 Bergen❦www.kongstein.no❦info@zachariassen-transport.noH K Solberg AS Transport,Christiania Ensjøvn 12, Transport-Bureau 0655 Oslo AS, Boks Tel 55925280 197 Nesttun, 5853 Bergen H Boks K Solberg 4033, AS 4606 Transport, Kristiansand,Ensjøvn Tel 22683107 12, 0655 Oslo ❦Tel StavangerFax 55925280Flyttebyrå ASwww.zachariassen-transport.no55925290Boks Tel 38044111 4033, 4606 Kristiansand,Tel Faks 22683107 22681107FaxDusavikveienbergen@majortrans.no5592529021, 4007 StavangerTel Faks 38044111❦Kristiania Visergutkontor AS Tel 5153047538044315Faks rolfj@christiania-transport.no22681107 Verkseier Furulundsv 21, 0668 Oslobergen@majortrans.nowww.majortrans.noFaks 51524907Faks post@hk-solberg.no38044315rolfj@christiania-transport.noTel 22151555www.majortrans.nopost@stavangerflyttebyra.nopost@hk-solberg.nowww.hk-solberg.noFaks -avd Stavanger:www.hk-solberg.noHasselberg ❦22151563www.stavangerflyttebyra.novisergut@kvk.noTransport AS,-avd Boks Stavanger: 244, 4066 StavangerHasselberg Håndverkervn Transport 8, 9018 AS, Tromsø Boks Tel 51443900 244, 4066 StavangerVinjes Transport ❦www.kvk.no❦AS,Håndverkervn Tel 776333338, Faks 9018 ❦ 77635558 TromsøTel Faks 51443900 51443901Vinjes Østre Transport Rosten 98 AS, B, 7075 Tiller,Tel ken.baatnes@hasselberg.no77633333 Faks 77635558Faks stavanger@majortrans-frogner.no51443901Østre Tel 72900900 Rosten 98 B, 7075 Tiller,ken.baatnes@hasselberg.nostavanger@majortrans-frogner.nostavanger@majortrans.noTel Faks 72900900 72900939stavanger@majortrans.nowww.majortrans.noFaks flytting@vinjes.no72900939Håkull ❦AS, Flytting www.majortrans.no er en tillitssakflytting@vinjes.nowww.vinjes.noHåkull Stokkamyrveien AS, 22, 4313 Sandneswww.vinjes.noStokkamyrveien Tel 51636060 22, Faks 4313 51636050 Sandnes – se etter NFB Transport ❦Systems NFF AS, logoenTel tom.ims@haakull.no51636060 Faks 51636050NFB Boks Transport 52, 1401 Systems Ski AS,Wergeland ❦AS,tom.ims@haakull.nowww.haakull.noBoks Tel 66813800 52, 1401 SkiWergeland Boks 243 AS, Nyborg, 5871 Bergenwww.haakull.noTel Faks 66813800 66813801Boks Tel 55535600 243 Nyborg, 5871 BergenFaks 66813801Tel 55535600Jakobsen ❦ NFF Norsk Flytteforbundnfb@nfbtransport.noFaks 55535640Transport AS,nfb@nfbtransport.nowww.nfbtransport.noFaks wergeland@wergeland.biz55535640– Når kvalitet og service tellerJakobsen Boks 1012, Transport 4294 Kopervik AS,www.nfbtransport.nowergeland@wergeland.bizwww.haukedal.noBoks Tel 528509661012, 4294 Kopervik nff@flytteforbund.no ● Boks 13 Hovseter, 0705 Oslo • Tel www.haukedal.no810 01 111Tel Faks 52850966 52851460Faks post@jakobsen-transport.no52851460post@jakobsen-transport.nowww.flytteforbund.noVi takker Forsvarets tjenestemenn for godt samarbeid i 2003Vi takker Forsvarets tjenestemenn for godt samarbeid i 2003og ønsker godt nytt år og fortsatt godt samarbeid i 2004og ønsker godt nytt år og fortsatt godt samarbeid i 2004ffisersbladet 53

Budsjettene sprekker – persForsvarsbudsjettene vil sprekke og personellet tape. Det operative nivået vilsynke, grunnet utilstrekkelig utstyr og trening. Nedleggelser vil komme.Politikerne kan redde oss, men lytter isteden til lure lobbyister.Av John Berg, forsvarsanalytikerOffisersbladets analyser tidligere i år, av denvanskelige situasjonen i spesielt Hæren menogså i Sjø- og Luftforsvaret, er den ene avtre referanserammer for disse vurderingene.Den andre er at forsvarsbudsjettene ikke viløke, grunnet synkende olje- og gassinntekter,kommende eldrebølge og store behov ogsåinnen miljø, helse, samferdsel, utdanningog på andre felter. Det skal dessuten ikkemye til for at også Norge får føle virkningerav finanskrisen. Allikevel kan Forsvaretssituasjon bedres, det operative nivået kanstyrkes betraktelig og organisasjon ogpersonellrammer økes, ikke minst for å skaffestyrkene i internasjonale operasjoner detutstyr de trenger og lette utenlandstjenestenssterke press på flere personellgrupper.Men da må vi gripe fatt i den tredjereferanserammen. Foreløpig tyder intet på atForsvarets politiske ledelse eller Stortingetsutenriks- og forsvarskomitee akter å gjøredette.FaktagrunnlagNår Forsvarsdepartementet (FD) legger fremkostnadsberegninger som avviker dramatiskfra andre lands og internasjonal ekspertisestall, er det FD og ikke resten av verden somer på galeien. Uansett hva lure lobbyisterhevder. Når Stortinget ikke klarer, eller vil,forholde seg til dette, svikter det sin oppgave.Dette er situasjonen i kampflysaken, der FDhevder at 48 Lockheed Martin F-35 LightningII i totalen (innkjøp, innføring og drift) vil kosteca. 20-30 milliarder kroner (2008-verdi)mindre enn 48 Saab JAS 39 Gripen NGfrem til ca. 2050, mens USAs offisielle tall oginternasjonale tall viser at F-35 tvert imot vilkoste ca. 100 milliarder mer enn Gripen NGover perioden. Dette er sakens kjerne: Hvakan Hæren og Sjøforsvaret, og HV og for såvidt også Luftforsvarets andre virksomhetersom den maritime overvåkingen fra Andøya,bruke disse 100 milliardene til hvis vi frigjørdem ved å velge Gripen NG? Det dreier segom opp mot 3 milliarder per år, tilsvarende7-9 prosent av hvert årsbudsjett!Stortinget har ikke stilt de vanskeligespørsmålene. Stortinget har ikke engang bedt om en sammenligning meddriftsbudsjettene for F-16. Hvor mye vilmåtte tas fra andre virksomheter i Forsvaretog overføres til kampflyvåpenet for ådekke merkostnadene ved å operere F-35sammenlignet med det F-16 tar av dagensforsvarsbudsjetter? Og alternativt: Hvor myevil kunne frigjøres til andre virksomheter,ved en overgang fra F-16 til den mye merdriftseffektive Gripen NG? Og vel å merke:I tillegg til de rene driftsbildene, kommer atanskaffelse og innføring av F-35 vil kosteså mye at Forsvarets driftsbudsjetter vilmåtte angripes for å overføre midler tilinvesteringssiden, mens et Gripen NG-kjøp vilfå ubetydelige eller ingen slike konsekvenser.USAs tallUSAs Forsvarsdepartement la frem sineforeløpig siste prisberegninger for F-35 12.mars i år. Kortversjonen er at Ashton Carter,Under Secretary of Defence for Acquisition,Technology and Logistics, redegjorde for atF-35 unit-cost hadde økt til ca. $ 95 millioner,2001-verdi, hvilket gir en reell pris per 2010på ca. $ 112-113 millioner. Dette er en snittprisfor alle tre versjoner av flyet slik de fordelerseg i USAs anskaffelsesplaner, og skullevel tilsi en pris på ca. $ 100-105 millionerfor F-35A versjonen som Norge planleggerå anskaffe, kanskje noe mer. Med andreord er anskaffelsesprisen allerede oppe inær det dobbelte av det som ligger inne iFDs påstand av 20. november 2008, om 18milliarder kroner, 2008 verdi, for 48 fly, med54ffisersbladet

onellet taperdollarkursen på dette tidspunktet tilsvarenderundt $ 55 millioner per fly.På en pressebrief på årets Farnboroughshow,19. juli, hevdet Tom Burbage,Lockheed Martins F-35 General Manager andExecutive Vice-President, allikevel at man er”still on track to deliver a $ 60 million aircraft.”I Norge har lure lobbyister smuglet dettetallet inn i enkelte kretser som USAs offisielleprisberegning per i dag, mens denne somnevnt er $ 112-113 millioner. Andre er ikke likelettlurte som oss nordmenn. Et nærliggendesammenligningsgrunnlag er Canada, somvurderer å anskaffe 65 F-35A. I de kanadiskedokumentene opereres nøkternt med enkalkyle på US $ 134 millioner per fly. ($ 112-113 millioner og 134 millioner er ikke direktesammenlignbare, men kanadisk realismeforteller oss allikevel at prisen blir opp mot detdobbelte av FDs $ 55 millioner.)Lockheed Martin trår vannet på dennemåten. Prisøkningene har nemlig resulterti en fremskyndelse av overgangen, innenUSAs ryddige system, fra ”cost plus”,der pris følger løpende kostnader meden rimelig fortjenestemargin, til ”fixedprice”, der Lockheed Martin må gi USAsForsvarsdepartement et bindende pristilbudbasert på spesifikasjoner av hva flyene skalkunne yte. Om dette blir det så forhandlet.Utfallet kan i teorien bli en lavere pris, men daetter alt å dømme oppnådd ved at planlagtteknologi tas ut av flyet. Da vil ytelsenereduseres.Lockheed MartinLockheed Martin er ikke skvetne når detgjelder å kjøre PR-en sin hardt. Et eksempeler driftsutgiftene for superjageren LockheedMartin F-22A Raptor, som kom i tjenestei US Air Force i desember 2005. I følgeplanene skal F-22A kunne opereres medmaks 12 vedlikeholdstimer per flytime. Dettehar man ikke nådd, og Lockheed Martinhevder at det i 2009 dreide seg om litt merenn 20 vedlikeholdstimer per flytime. USAsForsvarsdepartement, som holder kustusmed hvordan US Air Force driver, fastslårimidlertid at ”litt mer enn 20” i virkelighetendreier seg om 34 vedlikeholdstimer perflytime ….RegnestykketTar vi utgangspunkt i FDs oppgitte totalfor 48 F-35 frem til ca. 2050, 145 milliarderkroner (2008 verdi), og sammenligner medsvenskenes tilsvarende tilbud for GripenNG på 60 milliarder, får vi en forskjell på 85milliarder i svensk favør. Det er dette talletsom trygt kan økes til 100 milliarder. Og deter her vi støter an mot FDs påstand om atGripen NG tvert imot vil bli 20-30 milliarderdyrere i totalen enn F-35. Dette innebærerat FD har økt svenskenes tilbud på 60milliarder til 165-175 milliarder, nesten entredobling, uten annen forklaring enn at detskal skyldes spesielle norske behov. Dettemøter ingen forståelse internasjonalt. Ingenandre land som vurderer Gripen NG tvilerpå de svenske beregningene. Internasjonalekspertise avfeier FDs påstander om GripenNG som minst like useriøse som påstandenom at 48 F-35 i innkjøp vil koste ca. 18milliarder. Man påpeker at Saab er i denvestlige elitedivisjonen på fem konsernerog konsortier som har utviklet toppklassetaktiske kampfly, mens vi nordmenn er reneamatører. Og uryddige amatører. Vi har et lite,høyverdig NATO kampflyvåpen, men ingenkompetanse på utvikling av kampfly medtilhørende kostnadsberegninger.Der står vi. F-35 vil koste opp mot tremilliarder mer per år enn Gripen NG, ogogså langt mer enn F-16 i dag. Hæren,Sjøforsvaret, HV og andre deler avLuftforsvaret vil måtte betale.ffisersbladet 55

Skipssjef og tillitsvalgt –«mellom barkenKNM Otra har gjennomført MOST (MCMV Operational Sea Test) i Belgia“Seariders” fra MOST følger nøye med på hva som skjer.Fra broen under en havarialarm. Skipssjef ogkapteinløytnant Viggo Holmfår statusrapport fra NK påsituasjonen om bord.For ett år siden, ble detbestemt at KNM Otra skullegjennomføre MOST før endeployering til NATOs ståendemineryddingsstyrkeSNMCMG1 januar 2011. I helehøst har mannskapet på KNMOtra drevet målrettet treningog øving for å kunne møte deutfordringene MOST hadde åby på.Av: Kapteinløytnant Viggo HolmSkipssjef KNM Otra og Områdetillitsvalgt region VestMOST er en organisasjon som ble etablert i1986 etter anmodning fra NATO ChannelCommittee. EGUERMIN som er den Belgisk-Nedelandske minekrigsskolen fikk oppdragetmed å etablere et senter for mineryddingsfartøy,basert på konseptet for FOST (FlagOfficer Sea Training). MOST gjennomførerevaluering av fartøy innen alle relevante krigføringsområdersom igjen leder til en godkjenningav operasjonell status i henhold til de gittekrav beskrevet i NATO Maritime Standards(MARSTANS). Sjef MOST, Commander J.Franken, skriver: A successful MOST test is notthe end of a road for a ship, but merely thebeginning of operational deployments, ready atthe best for all operational challenges in up tothe most threatening scenarios.Minevåpenet bestemte at KNM Otra skullegjennomføre MOST før deployering til NATOsstående mineryddingsstyrke SNMCMG1 ijanuar 2011. På grunn av lavere ambisjonsnivåble deltakelsen i SNMCMG1 kansellert, mengjennomføringen av MOST opprettholdt. SjefMinevåpenet ønsket å sammenligne Norgesmønstringsnivå med NATOs, og derfor bledet argumentert for at KNM Otra likevel skullegjennomføre oppdraget. Skipsledelsen påfartøyet advarte tidlig om oppdraget. Manså tidlig at det ville bli store utfordringer påpersonellsiden, og defekter som dukketopp på vårparten ble ikke tatt alvorlig nok.Personellutfordringer og tekniske utfordringerble på et vis ordnet opp i, men KNM Otra hari høst gjennomført MOST kun med deler avbesetningen tilgjengelig. Spesielt vernepliktigmannskap har det vært mangel på. I tillegg vardet i sommer stor utskifting av nøkkelpersonellom bord, noe som tilsa lavt erfaringsnivå.På grunn av de tekniske problemeneså minevåpenet seg nødt til å gjøre om påårsprogrammet for høsten. Dette medførte atmannskapet ikke kunne planlegge sin aktivitetog dette er uheldig. Når ATV’ene om bord ikkevil gå med på arbeidsplanen er det et sterktsignal til arbeidsgiver om å ta rev i seilene.Det store behovet for å gjennomføre MOSTvar ikke tilstede, utenom et sterkt ønske omikke å kansellere. Dette strider med tidligereuttalelser fra SJKE, om at personellet skalprioriteres. Hvis aktivitet kanselleres skal denikke forskyves er SJKE sin policy. Dennepolicyen ble brutt med strak arm i høst fordiminevåpenets ledelse mente viktighetenav gjennomføring av MOST var større ennpersonellets ve og vel. For meg, som nytilsattOTV i BFO og samtidig fortsatt skipssjef ombord, var dette en uholdbar situasjon. Hermåtte andre overta mine roller i perioden, for atikke jeg skulle bli oppfattet som dobbelhattet. Ien slik sak er det vanskelig å være lojal begge56ffisersbladet

og veden»En lykkelig besetning oppstilt etter å ha fåtttilbakemelding om bestått test. Jeg står medbeviset i hånden. Kun avdelinger som bestårtesten mottar denne kresten.veier, i hvert fall når jeg i utgangspunktet erenig i de tillitsvalgtes sak. Arbeidsplansakener dessverre fremdeles ikke løst, da den skaldrøftes sentralt, og dette kan av en eller annengrunn ta tid.På tross av disse turbulensene ble detgjennomført en målrettet oppøving spesieltberegnet for det oppdraget som skulle løsespå MOST. All honnør til mannskapet som harvært ytterst profesjonelle og gjort sin jobb,samtidig som ATV’ene har gjort sin pliktsom tillitsvalgte. På grunn av omrokkeringav seilasprogram, måtte minevåpenethente inn vikarer fra seilas til seilas. Alt nyttmannskap var på pålagte kurs som måttegjennomføres uavhengig av forberedelsenetil MOST. De første ukene ble det fokusert påsikkerhetstrening og undervisning. De sisteukene var fokuset på utøvelse av makt somminerydding og egenbeskyttelse. Med godstøtte fra Minevåpenets treningssenter og SSSkom KNM Otra i mål med treningen.Tirsdag 14. september kastet Otra lossmed kurs for Zeebrugge. Værmeldingenevar meget dårlige, og det ble tidlig klart at åkrysse Nordsjøen ikke var mulig før søndagen.Løsningen ble å ligge værfast i Stavanger.Søndag formiddag ble det igjen kastet loss.Men 1/3 over Nordsjøen fikk fartøyet tekniskeproblemer og måtte snu. Nærmeste havn varheldigvis Mandal hvor også KNM Raumalåg inne for tungt vedlikehold. Med andreord, reservedeler tilgjengelig. Med god hjelpfra UMOE Mandal og FLO ble ting reparertog fartøyet kom seg igjen av gårde. Natttil onsdag den 22.september ankom OtraZeebrugge. Etter kun noen timers hvile var vi igang med NATOs fartøystrening og test!En tøff startFartøyet fikk en noe tøff start på oppholdet.Etter en presentasjonsrunde og ”walkaround” med mannskapet fra MOST,kastet fartøyet loss og satte kursen ut tiløvelsesområdet. Været var knallfint. Varmt,havblikk og egentlig god stemning. På veiut av havnen ble det iverksatt mann overbord øvelse. Denne gikk noenlunde greit.Gjengen på dekk fikk noen tilbakemeldinger,men ikke mer alvorlig enn at dette kunneen rette greit opp i. Det var interessant å sehvordan MOST mannskapet arrangerte oggjennomførte øvelser. På veien ut forberedteOtra seg til å sette influens-sveip. Dette er etelektromagnetisk og akustisk sveip som skalsimulere fartøy det skal rydde for. Et megetavansert og ettertraktet verktøy i NATO.MOST var naturlig nok meget spent på denneteknikken og metoden. Dessverre så ødelanoen tekniske utfordringer dette.Vi fikk så beskjed om å planlegge medhelikopter pick-up. To personer skulle vinsjesopp av et lite belgisk helikopter. På grunn avlite vind, måtte vi gjøre noen tilpasninger slik athelikopteret fikk nok kraft i rotoren til å kunnegjennomføre et løft. Øvelsen gikk bra, men retti etterkant fikk fartøyet seg en overraskelsesom en ikke har trent på før. Det ble spilt innat helikopteret måtte nødlande i sjøen! Medlitt armer, mye bein og noen skudd fra hoftafikk en kledd opp dykkere (som egentlig burdevært klare for lengst) og bemannet mannover bord båten. Før vi rakk å sende disse ut”sank” helikopteret. Her hadde vi tydeligvisbrukt for lang tid. En direkte tilbakemeldingtil fartøyet. Her gjelder det å ikke bli tatt påsengen en gang til! På grunn av defekten påsveipesystemet, ble det bestemt at fartøyetskulle returnere til kai. Der ble det gjennomførten bombetrusseløvelse som gav fartøyet godemomenter å se videre på.Førsteinntrykket av MOST var gode.Tilbakemeldinger og forslag til utbedringerer gjennomtenkte og gode. “Seariders” erprofesjonelle folk som har gjort dette i mangeår. De er også så mange at mannskapet ikkeskulle gjøre mange feil før det ble plukketopp og notert ned i boken. Siden norskefartøy var så sjeldent innom MOST, var detmeget interesserte i våre prosedyrer ogffisersbladet 57

Sveip på vei opp.Helikopter pick up. En heldig fra mannskapet får flyhelikopter. Ble plukket opp fra akterdekk i 12 knops fart.Det noteres flittig.rutiner på arbeidsoppgaver og operasjonerom bord, samtidig som de var mer ennvillige til å lære bort sine prosedyrer ogrutiner. Etter hver øvingsdag ble skipssjefen,nestkommanderende og maskinmester samletslik at MOST mannskapet fikk gi sin dagligetilbakemelding. Her fikk man en arbeidslistemed ting som burde bli utbedret, og det giset førsteinntrykk på de øvelsene som er blittgjennomført.Bedre fortsettelse av øvingsukenTorsdag og fredag gikk mye bedre. Fartøyetog mannskapet viste god progresjon påde tilbakemeldingene som var blitt gitt, ogdette falt i god smak hos MOST mannskapet.Mannskapet var mye mer på hugget ogforsøkte å ligge i forkant av hva “Seariders”planla å iverksette. Fartøyet slet fortsattmed tekniske problemer, men fikk i hvertfall vist hvordan fartøyet setter ut og tar innsveipeutstyret. Det ble bestemt at om ikke detekniske problemene ble utbedret i helgen, bledet slutt på sveipeoperasjonene i forbindelsemed MOST. Dette var selvsagt meget uheldig,men helt nødvendig. En kan ikke sette sveipfor å risikere at en ikke får det opp på dekkigjen. Tilbakemeldingene fra MOST var gode.Selv med de tekniske problemene, har enfått gjennomføre øvelser om bord. Fartøyetble nå godkjent og klar for selve testen etterkun to og en halv dag. Dette er noe fartøyetmed mannskap kan være stolte av. Normalttrenger et fartøy minst en hel uke for å bli klarfor testen.Selve MOST testenSelve testen var en 36 timers “weekly war” hvoren skulle løse oppdrag og takle de truslenesom måtte dukke opp. Dette er akkurat detKNM Otra er gode på, og vi så fram til dette.Siden utstyret om bord var friskmeldt fikkvi sette sveip i noenlunde ro og mak. Selveøvelsen eller testen var spennende. De haddedisket opp med et velfungerende scenariosom tvang fartøyet til konstant å vurderetrusselnivået i området en oppholdt seg.Truslene som ble presentert var hurtiggåendesmåbåter med bevæpnet personell om bordog helikopter kapret av opprørsgrupper.Samtlige av disse truslene ble taklet på strakarm, og MOST mannskapet var imponert.Minevåpenets og KNM Otras prosedyrerpå egenbeskyttelse skulle kopieres oginkorporeres ved MOST for å lære opp andreNATO fartøy som også skal gjennom sammetest. De hadde aldri opplevd et fartøy som såraskt bemannet sine våpen og var klar til kamp!“Very satisfactory”KNM Otra bestod MOST med glans.Med karakteren “Very satisfactory” i alledepartement kan mannskapet være stolte avseg selv for en vel gjennomført oppøving ogtest. MOST mannskapet var imponerte ogmente at på tross av kun 7 virkedager vedMOST så var nivået meget høyt. De menteogså at om vi hadde fått mer tid der nede, villekarakteren blitt enda høyere, kanskje også denhøyeste karakteren “Very good”, kun oppnåddav ett fartøy i NATO.KNM Otra på vei ut av havnen. Zeebrugge er entravel containerhavn.KonklusjonMOST var en positiv opplevelse. Ryktene iforkant av gjennomføringen var ikke gode, ogvi var naturlig nok meget spente på hvordandette ville utarte seg. Heldigvis ble rykteneraskt gjort til skamme. Den mottakelsen vi ogde norske liaisonoffiserene fikk var upåklagelig,og dette fortsatte gjennom hele oppholdet.MOST mannskapet var imøtekommende,utrolig interessert i å lære, interessert i åutveksle erfaringer, og interessert i å lærefra seg. Norges metode for å mønstre egneenheter står ikke tilbake for nivået NATO bruker.Selv om det er forskjellig fokus på hvordangjennomføre øvelser, ser vi at nivået somkreves er likt. Var det verdt det? Var det verdt ågjøre om på års-programmet, flytte seilasukerog pålegge arbeidstakerne denne øktebelastningen? Min personlige mening er nei.Hva mannskapet mener, må vi nesten spørredem om. Vi er selvfølgelig stolte og glade for atvi har gjennomført dette, at vi har bestått medglans, men jeg mener at de erfaringene vi ogtreningssenteret gjorde under MOST, ikke veideopp for alle de forandringene og bekymringenemannskapet ble utsatt for. Hadde MOST blittgjennomført på vårparten når mannskapethadde vært fulltallig og godt øvd haddeholdningen og resultatet blitt annerledes. Dahadde nok også konflikten med arbeidsplanenvært ikke-eksisterende.58ffisersbladet

Kina i åpenUSA og Kina skubber mot hverandre på de asiatiske hav.Verden har fått en ny og regional variant av den kalde krigensoppdemming og avskrekking.Kinesisk Type 052 BGuangzhou class destroyer.Av Grete Gaulin, frilansjournalistHvert år bruker USA nesten sju hundremilliarder dollar på sine væpnede styrker.Kina bruker bare en brøkdel av dette beløpet,eller om lag 76 milliarder dollar. Så hvorfor harKina plutselig fått status som en strategiskkonkurrent til USA?Det korte svaret er at Kina ikke er noenmatch for en overveldende amerikansksjøkrigsmakt. Ikke ennå. Ikke før om flere tiår,mener amerikanske eksperter.Men om fem korte år vil Kina være i standtil å holde en permanent flåte innenfor enkjede av øyer som strekker seg fra Kurilene tilTaiwan og sørover mot Filippinene. Fra detteutgangspunktet kan de seile videre mot enneste kjede som går sørover fra Japan ogforbi Guam mot Australia.Massiv opprustingMer enn dagens militære muskler er detdette framtidsscenarioet som plageramerikanske militærstrateger. Det skyldesikke minst at kineserne allerede har nåddstrategiske mål som Washington mente landetvar år unna.Opprustingen har vært massiv:I 1990-årene hadde Kina det amerikanernekalte en ”bare bones capasity” – en militærskjelettstruktur uten sofistikert teknologieller strategiske visjoner. I dag sitter landetpå 260 militære skip inkludert destroyere,fregatter og amfibieskip, ifølge Pentagon.Forsvarsbudsjettene øker med 15-16prosent hvert eneste år, hvorav en tredelgår til marinen og det meste av det igjen tilundervannsflåten.Bare i løpet av de siste par årene har Kinabygget to Jin-class ubåter som kan håndtereballistiske missiler. To andre er underproduksjon, og to Shang-class atomdrevneangrepsubåter ble nylig hentet fra verftene ogputtet i sjøen på øya Hainan, der landet harbygget en ubåtbase.I en demonstrasjon av nyvunnet politisk ogmilitær makt har Kina gjort det klart at de ikkeønsker noe amerikansk nærvær sør for dennebasen. I fjor kom det til en ”hendelse” akkurather da det amerikanske overvåkingsskipetUSS Impeccable ble trakassert av kinesiskemarineskip i et havområde Beijing omtalersom Kinas eksklusive sone.Skubbingen har altså begynt, ogsommerens to flåteøvelser mellom USA ogSør-Korea har ikke gjort konflikten mindrebetent. Kineserne har også merket seg denutvetydige advarselen fra utenriksministerHillary Clinton om at innseilingen til Stillehavet60ffisersbladet

sjøShang klasse ubåt.er av ”nasjonal interesse for oss,” etterfulgtav en meget symbolsk visitt da hangarskipetUSS George Washington la til kai i envietnamesisk havn.Kina har på sin side tilkjennegitt sineambisjoner ved å la overflateskip og ubåtergjennomføre en militær øvelse nær Japanuten å informere Tokyo. Ikke uventet førte dettil at japanerne deiset rett tilbake i fanget påUSA, etter at den amerikanske presidentenhadde brukt diplomatiets sterkeste språkbrukfor å tilte Tokyo i riktig retning.Dermed var det slutt på den Kina-vennligestatsministeren Yukio Hatoyama og hansplaner om å flytte en amerikansk militærbasetil en mindre befolket del av øya Okinawa.Inn kom i stedet den mer USA-kompatibleNaoto Kan, som ikke har noen planer om åomforhandle en baseavtale som påleggerJapan kostnadene ved den nedbemanningenlandene allerede er enige om.Utvider basen på GuamHvis USA har en strategi i Asia akkurat nå, såer det nettopp at Kina må hindres i å skapeallianser som kan rokke ved stabiliteten iregionen og true den oppdemmingspolitikkenWashington har hamret ut. Det betyr iklartekst at Japan med sine 90 amerikanskebaser og 47.000 ditto soldater må beholdes iden vestlige innflytelsessfæren.Men Japan er bare ett av to viktige kortfor å kontre utilbørlig kinesisk dominans.Det andre er Guam, der USA er i gang meddet største militære baseprosjektet på fleretiår. Fordelen med denne øya, er at denJin klasse ubåt.både er amerikansk eid og at den alleredehar infrastruktur for å ta imot bombefly,atomdrevne angrepsubåter og forsyningsskip.Nå skal havnene dreneres slik at ogsåstore skip kan legge til her. Det skal byggeshangarer for overvåkningsdroner, flereflyplasser og ubåthavner pluss brakker,boliger, sykehus og skoler for de over 12.000ekstra soldatene som er ventet hit – hvoravåtte tusen kommer fra Okinawa.USA prøver å bokse inn Kina, mens Kinaprøver å bokse inn USAs allierte. India erurolig fordi kineserne bygger dype havneri en ”perlekjede” som strekker seg fraHambantota i Sri Lanka via Kyaukphyu iMyanmar og Chittagong i Bangladesh tilGwadar i Pakistan. Kina benekter at dehar bakenforliggende motiver for denneinnsirklingen av det indiske subkontinentet,og peker på at de selv er omringet av USA ogdets allierte India og Japan – med Indonesiaog Vietnam som siste tilskudd til denamerikanske leiren.Under den politiske radaren har presidentBarack Obama flyttet brorparten av sineatomdrevne ubåter fra Atlanterhavet tilStillehavet. Amerikanske overvåkingsskiplegger ikke engang skjul på at de holder etøye på den nye basen på Hainan, som gjørat kinesiske ubåter kan nå de dype haveneutenfor kysten på bare tjue minutter.I februar ga Washington grønt lys for etvåpensalg til Taiwan som omfattet 60 BlackHawk-helikoptre, Patriot avskjæringsraketter,Harpoon-raketter og minesveipere. Ikkeuventet fikk dette salget den helt forutsigeligeOvervåkingsskipet USNS Impeccable.konsekvens at Beijing igjen kansellerteavtalen om militært samarbeid.Aller mest brennbart er imidlertidspørsmålet om Nord-Korea, der Kina fryktersammenbrudd og påfølgende amerikanskdominans over hele den koreanske halvøya.For mange eksperter er det nettopp herden militære rivaliseringen vil flamme opp,antakelig som en følge av nye ”møter” mellomsørkoreanske skip og nordkoreanske ubåtereller raketter.Bygger hangarskipFortsatt er Kina i en underlegen stilling i”egne” havområder. Men den kinesiske flåtenhar blitt spottet mellom japanske øyer på veiut i Stillehavet. Og enda viktigere: om noenår vil landet være klar til å sette sitt førstehangarskip på sjøen, skal man tro Beijing.Først da vil Kina være i stand til å utfordreUSAs hegemoni i nære og kanskje endogfjernere farvann.Med elleve hangarskip mot Kinas null erdet ingen der ute som p.t. kan måle kreftermed USA. Men, som den amerikanskeadmiralen Robert F. Willard sa i enkongresshøring i mars:– Kina har allerede testet missiler som kanramme amerikanske hangarskip. Det betyr atvi ikke lenger har full handlingsfrihet i denneregionen.I en rapport fra Pentagon datert august iår blir det oppsummert at Kina har utviklet”ny kapasitet” som kan nå Det indiske hav.Det er mange grunner til at amerikanerne ernervøse.ffisersbladet 61

U2-pilot.Cockpit.U-2-pilot-suit-up.at det vil ta år – hvis man i det hele tatt nårmålet.Syv måneder og 28 dager etter blir denmeget hemmelige ”artikkel 341” demontertog fraktet i en Air Force C-124 Globemasterkargofly til en flystripe ved Groom Lake kalt”The Ranch.” Samme dag blir flyet prøvefløyetav pilot Tony LeVier.Alt går bra inntil han skal lande. Den førstedragonen lytter til instruksjonene fra Kelly, ogprøver å sette flyet pent ned på hovedhjuletslik at det ikke skal brekke. Han mislykkes. Deter rett og slett umulig å lande på den måten.De lange vingene, oppdriften og den letteflykroppen gjør at Dragon Lady ikke slakkerpå farten lenge nok til at piloten kan sette nedflyet.Tony LeVier finner ut at flyet bare kan settesned ved å få det til å steile før det nærmestkrasjer ned på bakhjulet. En landingsprosedyreer skapt, og U2 er klar for verden.Den kalde krigen når NorgeFormelt eksisterer ikke U2 i det hele tatt.Russerne vet at flyet er der, men kan gjøre litemed saken. De kan ikke skyte det ned, og harheller ingen bevis de kan presentere for verdeni et propagandakupp mot USA. Ikke før i mai1960.Da blir Norge plutselig en brikke ibegivenheter som kan sette verden i brann. Detblir klart at vårt lille, men strategisk plasserteland spiller en sentral rolle i den intensespionasjen mot Sovjetunionen.På selveste arbeiderklassens dag skalNikita Khrusjtsjov ha sitt første stevnemøtemed sin historiske Nemesis. Men det er et heltannet navn som først og fremst skal pregesensasjonsmeldingene de neste dagene.For Francis Gary Powers starter dagen på enrullebane i Peshawar. Han har en flytur på overseks tusen kilometer foran seg, en rute somskal ta ham over grensa til Sovjetunionen ogfram til Bodø via Sverdlovsk og Arkhangelsk.Formålet med Operation Grand Slam er åbringe tilbake etterretning om sovjetiskeinterkontinentale raketter. Spesielt er CIAinteressert i hvor langt Sovjet er kommet i sinbygging av rakettsiloer i nord.Klokka 05:36 krysser han grensa. Klokka08:53 kjenner han rystelser i flyet, kombinertmed noe han oppfatter som et oransje lys.Sovjeterne har hatt ren flaks med en av sineS-75 bakke til luftraketter, og det blir snart klartfor Powers at hans U2 er på vei ned. *USA har blitt tatt på fersken. U2-flyet er”blåst,” og skaden er irreparabel. I kjølvannetfølger en liten istid i forholdet mellom Norgeog Sovjetunionen. Nikita Khrusjtsjov leveropp til sitt eksplosive image og truer med åangripe norske militære baser. Her hjemmehar regjeringen valget mellom det som er verreog det som er verst. For enten har CIA valgtå gå bak ryggen på en alliert – et svik mellomvenner – eller også har norske myndighetertillatt spionflyet å lande i strid med den norskebasepolitikken.De velger fornektelsen. Med statsministerEinar Gerhardsen i front avviser regjeringenethvert kjennskap til U2. Først i ettertid blir detklart at Dragon Lady har hatt base på Bodøhelt siden 1958. Og det skal gå ytterligere femtiår før den militære historikeren Chris Pococklegger fram frigitte dokumenter som viser atnorsk etterretning var blitt klarert for denneinformasjonen.I historiebøkene heter det at U2 ble sattpå bakken etter dette. Og sant nok – detble aldri flere ”hemmelige” overflyvningerav Sovjetunionen. Ei heller ble det engjentakelse av den voldsomme publisitetensom fulgte etter nedskytingen. Heretter skalU2 operere i sitt rette element; i kulissene bakstorpolitiske avgjørelser. Høyt der oppe, medkamuflasjefarget buk.I 1962 skal dragondamen spille en enda meravgjørende rolle i historien. U2 er på vei inn ikrigen.U2 og Cuba-krisenI mai 1960 var det CIA som hadde operertspionflyet over Sovjetunionen. To år etter erdet Air Force som får i oppdrag å fly det overCuba.USA er nesten i krig. Landet har gått fraDEFCON 2 til DEFCON 2 awaiting DEFCON 1.ffisersbladet 63

U2 dragon lady over Norge på vei til Bodø?Verden holder pusten. Er tredje verdenskrig iferd med å bryte ut?På bakken og i lufta slår U2 alle rekorder.Tiden det tar fra landing til filmen blir stuet inn ien T-39 for å bli fraktet til fotolaboratoriet går fratre timer til bare 17. minutter på det mest intense.Ingeniørene fra Lockheed som hadde svergetpå at flyet ikke kunne lette mer enn hvertredje dag blir stumme når de hører at dragonenetar U2 opp i lufta minst én gang daglig.Det er litt av en rekord for et fly som bare varment å skulle ta av én gang. Kelly Johnsonhadde designet et fly som kunne være i lufta i titimer og som deretter skulle krasjlande ogsendes til skrot. USA hadde råd til det. Menhva med filmene om bord?Det var derfor flyet hadde blitt utstyrt mednoe som bare optimister ville kalle landingshjul.Drivstoffproblemet hadde blitt løst ved å tilsetteinsektmidler! Den eneste motoren som kunnebringe det opp i 70.000 fots høyde var en Prattand Whitney J57-P-19 turbojet, men den var forstor. Kelly hadde løst det ved å endre designenpå flyet slik at motoren kunne puttes inn – medskohorn.Sovjetunionen hadde ingen spionfly deustraffet kunne fly over USA. Men de haddeholdt tritt med sin fiende i utviklingen avinterkontinentale raketter. Han hadde medandre ord midlene, men manglet metodene.Han fikk dem i 1961, da Fidel Castro sluttet åspille ball med begge supermaktene og istedet limte landet sitt inn i den kommunistiskemosaikken.Sommeren 1962 kan CIA-agenter på Cubamelde om en jevn strøm av sovjetiske rakettertil øya. President John F. Kennedy sender U2på vingene for å sjekke.Steve Heyser skal bli den første som beviser,bortenfor all rimelig tvil, at russerne harplassert ut raketter på Cuba. Men han vet ikkeom cubanerne også har fått bakke tilluftraketter av dem. Det har de åpenbart ikke.Heyser flyr over øya mens kameraene surrer.Han er i ferd med å ta det mange mener erårhundrets viktigste spionbilder.Tolv dager etter er det møte iSikkerhetsrådet. Sovjetunionens ambassadør tilFN, Valerian Zorin, blir utfordret av sinamerikanske kollega Adlai Stevenson. KanZorin være så vennlig å svare et helt klart neieller ja på spørsmålet om russerne harutplassert raketter på Cuba?Han får til svar at FN ikke er en amerikanskdomstol. Og så får verden se dehøyoppløselige bildene tatt av en Dragon Ladyfor aller første gang. Uttrykket ”smoking gun”går over i historien.28. oktober kunngjør Nikita Khrusjtsjov athan vil trekke tilbake rakettene. To år etter erhan ikke lenger Sovjetunionens mektigegeneralsekretær.End of StoryOg etterpå? U2 er udødelig. Den nyegenerasjonen heter U2-R og U2-S, og flyr overVietnam. Seinere modeller får oppdrag overIrak og Afghanistan.Jo da, spionflyet er fortsatt på vingene;nesten 60 år etter unnfangelsen. Det finnesingen over eller ingen ved siden av DragonLady.Gudene skal vite at USA har forsøkt åpensjonere henne. Allerede i 1964 kunnepresident Lyndon B. Johnson avsløre at dengamle sliteren ville bli avløst av det splitter nyeSR-71 Blackbird – for øvrig også designet avKelly Johnson.Kelly hadde aldri hørt om SR-71. Det flyethan var i gang med å bygge, hadde fått navnetRS-71. Men siden presidenter ikke kan sleive,ble flyet raskt omdøpt. Og SR-71 var bådehurtigere, slankere og vakrere enn U2.Det fløy fram til 1990, da det ble satt påbakken. U2, derimot, ble fortsatt løpt i gang avmenn som måtte holde vingene oppe.Forklaringen var enkel: Det kostet 38.000 dollarå holde SR-71 i lufta i én time. Tilsvarende prisfor Dragon Lady var 8000 dollar. End of story.I dag er likevel U2 på vei mot historiensarkiver. Nye og ubemannede droner somGlobal Hawk gjør jobben enklere og billigereenn før, og Dragon Lady vil snart komme innfor den endelige landingen.Først vil hun bare være en prikk i horisonten.Og så vil hun krasjlande for aller siste gang.* Francis Gary Powers overlever mot alleodds nedskytingen, og blir tatt til fange. Hanblir dømt til tre års fengsel og syv årsstraffearbeid, men utveksles mot en sovjetiskspion i februar 1962. USA fortsetter å senderekognoseringsfly langs grensa tilSovjetunionen, men slutter med det etter at etRB-47 spionfly blir skutt ned i juli 1960 medden følge at mannskapet på fire blir drept. Etterdet baserer de sin etterretning påsatellittprogrammet Corona.kilder:TSgt Glenn R. Chapman, United StatesAir Force: Me and U2 – My Affair WithDragon LadyChris Pocock: Dragon Lady – TheHistory of the U2 Spyplane64ffisersbladet

- Tusen takk, 330!For snaut tre år siden reddet en Sea King-besetning tolv russiske sjømennunder dramatiske forhold. Nylig ble nordmennene hedret for den edle dåden.18. desember 2007: 330 skvadrons Banak-avdeling redder tolv russiske sjømenn nordvest på Kola-halvøya (Foto: Luftforsvarets 330 skvadron)Russisk sjømann heises opp fra vraket.17. september 2010: På Banak tildeler oberst Vladimir Ermachkov to flygere, en navigatør, enmaskinist, en redningsmann og en lege en russisk medalje for edel dåd (Foto: Ola K. Christensen)Av Ola K. Christensen, Luftforsvaret18. desember 2007: En russisk lastebåt drivermot land på Fiskerhalvøya nordvest på Kolaog er i ferd med å synke. Redningssentraleni Murmansk mottar en nødmelding, mensærdeles dårlige værforhold hindrer russiskefly å gå på vingene. Dermed anmodes Norgeom assistanse, og 330 skvadrons Banakavdelingblir scramblet.Helskinnet om bordI medvind på 50 knop ankommerredningshelikopteret etter kort tid havaristen,som er drevet delvis opp på land. Sjømennenetør ikke å gå i flåtene grunnet sterk sjø somslår delvis over vraket, mens lasten i form avbygningsmaterialer flyter rundt i de frådendevannmassene.Russerne klatrer opp på taket nårlivredderne er over dem, og mens SeaKing`en klargjør for oppheising, brekker VictorKoryakin i to. Femten minutter etter ankomst,har imidlerid redningsmann Ørjan Gullbekkheihentet opp alle tolv. Eller som det står i330-loggen: ”Mannskapet var naturlig noklettet og meget takknemlig. En lykkelig slutt pået utfordrende oppdrag.”Praktisk naboskapUnder en enkel seremoni på Banak17. september i år, tildelte den russiskmilitærattacheen medalje for edel dåd ogdiplom til navigatør Henry Ingilæ, fartøysjefOskar Haugli Norderval, andrepilot GisleBjorøy, maskinist Tor Inge Haugli Larsen,redningsmann Ørjan Gullbekkhei og legeBørre Hansen. Oberst Vladimir Ermachkovfremhevet profesjonaliteten til LuftforsvaretsBanak-avdeling og ikke minst forholdet mellomvåre to land. – Redningsaksjonen viser kort oggodt det gode forholdet mellom to naboer – ipraksis. Tusen takk.MotivasjonEn stolt og glad Henry Ingilæ, stolt for hederenog glad for at alle tolv ble berget, sier det påfølgende måte om det dramatiske kvarteret påKola-halvøya: - Slike opplevelser setter sporog er det som gjør at vi holder på med detteår etter år!ffisersbladet 65

skuddtakt på 600 sk/min.. Det får også en ”lukket sluttstykke” skarpskytterfunksjon (effektiv rekkevidde ikke oppgitt). Det planlegges for Krauss-Maffei Wegmann fjernstyrt våpenstasjon men vil også kunne opereres frablant annet Kongsbergs Protector. Serieproduksjon ventes å begynne imotslutten av 2012. (Rupert Pengelley, Jane’s International Defence ReviewSep 10)Av John Berg,forsvarsanalytikerPolen øker forsvarsbudsjettSom et av ytterst få europeiske land økerPolen forsvarsbudsjettet for 2011 mednominelt 7,1 prosent, opp til tilsvarendeca. 52 milliarder norske kroner. Prioritetblir gitt til øvelse, anskaffelser ogvedlikehold av materiell og infrastruktur.Selvdrevet 155 mm feltartilleri fraHuta Stalowa Wola.Anskaffelser vil beløpe seg til tilsvarenderundt 9 milliarder norske kroner. Driftutenom øvelsesbudsjettene, dvs.vedlikehold, reservedeler og drivstoff, vil ta tilsvarende vel 25 milliardernorske kroner.En vinner er artillerikonsernet Huta Stalowa Wola (HSW) somsammenlignet med 2007 får tidoblet bevilgningene, for utviklingog produksjon av 155 mm selvdrevet Krab feltartilleri, 122 mm WR-40 Langusta rakettsystem og utvikling av det nye WR-300 Homarrakettsystemet. I tillegg til Krab har den polske hæren et Kryl prosjekt innenperioden 2010-18, for 155 mm/52 cal. feltartilleri for ekspedisjonskorpsoperasjoner. Dette er helt i starten men franske Nexter har gått sammenmed HSW og kjøretøyprodusenten Jelcz om å tilby en versjon av Caesar, etprosjekt som ligner på svensk-norske Archer.Til tross for at det polske flyvåpenet flyr blant annet F-16, vil Polen byggeopp sin egen avanserte flyskole. Kandidater som avansert trener synesforeløpig å være britiske BAE Systems Hawk, tsjekkiske Aero VodochodyL-159B og de mer avanserte, italienske Alenia Aermacchi M-346 ogsørkoreanske KAI (Korea Aerospace Industries) T-50. De to sistnevnte harfly-by-wire og avansert radar. KAI T-50 finnes også i en lett angrepsversjon.(Grzegorz Holdanowicz, Jane’s Defence Weekly 15 Sep 10, RupertPengelley, Jane’s International Defence Review Sept 10)Ikke-dødelig kanonTyske Rheinmetall utvikler nå en kanonfor ikke-dødelig ammunisjon. Kanonen,kalt Pascal, får en rekkevidde på ca.500 m mot både punkt- og områdemål.Pascal fra Rheinmetall.Prosjektilene, oppgitt til 40x165 mm,skytes ut med trykkluft med regulerbar utgangshastighet mellom 20 og150 m/sek.. Prosjektiltyper oppgis til en finnestabilisert gummikule, røyk,hvitt og infrarødt lys, et ”irriterende” prosjektil, et ”falsk mål” prosjektil oget ”air-bag” prosjektil som oppgis å være mot RPG-er. Pascal vil imidlertidogså kunne skyte et rotasjonsstabilisert, høyeksplosivt prosjektil medtidsforsinkelse. Pascal har foreløpig et halvautomatisk revolvermagasin medseks prosjektiler, men det kjøretøymonterte våpenet vil i endelig form få etteller to løp og et større, toppmontert trommelmagasin.Samtidig arbeider Rheinmetall videre med sitt nye 12,7x99 mm (.50 cal.)tunge maskingevær, som utvikles for den tyske hæren. Våpenet får ekstern,trolig elektrisk, drift og veier med fjernkontroll, vugge og 118 patroner 52 kg,det samme som grunnvekt for vår ”tolvsju” M2. Effektiv rekkevidde oppgistil 1500 m. Våpenet får enkeltskudds, salve og helautomatisk drift medMobil IED detektorArcadis IED-detection unitmontert på et tysk feltkjøretøy.Fransk-tyske Institut Saint-Louis (ISL) testernå et ARCADIS (Augmented Reality andChAnge Detection for Itineraries Security)IED (Improvised Explosive Devices) detektorsystem for kjøretøyer. Systemet er basert påforandringsdetektering langs kartlagte ruterved å utnytte GPS georeferanse bilde fra etcharge-coupled kamera. Nye objekter påstørrelse med en ølboks kan detekteres på200 m hold, hevdes det, og systemet kan detektere ”ellers ikke merkbare”hjulspor og nygravd jord tilsvarende at et objekt er nedgravd. I løpet av åretvil systemet være utviklet til å kunne foreta deteksjoner forut for kjøretøyet ihastigheter opptil 60 km/t. (Jane’s International Defence Review Oct 10)Stridsvogn skrapesRusserne har terminert utviklingen av sinnye T-95 stridsvogn og vil isteden brukepengene på å forbedre T-90. Blant annet vilT-90 få et tårn støpt i én del med en ny 125T-95.mm glattboret kanon, og en autolader somkan håndtere unitær ammunisjon. T-90 harogså i dag autolader men den er basert påammunisjon med granat/prosjektil og ladning i to separate deler. Den nyekanonen og autoladeren, med tilhørende ammo, vil gi høyere skuddtakt ogbedre penetrering med APFSDS (Armour Piercing Fin Stabilised DiscardingSabot) underkalibrerte pilprosjektiler. T-90 er opprinnelig en videreutviklingav T-72 og har vært i tjeneste siden 1992.T-95 ville ha representert et betydelig sprang fremover, med megetgod pansring og mannskapet på tre inne i chassiset, Arena aktivtbeskyttelsessystem mot panserbekjempelses missiler og raketter og en152 mm kanon med rekkevidde på 5.000 m og sekundærkapasitet motluftmål. Også flere andre russiske hærprosjekter er terminert. (ChristopherF. Foss, Jane’s Defence Weekly 15 Sep 10, Jane’s International DefenceReview Oct 10)Nye kjempefly?Antonov An-124 verdens størstetransportfly.Norge har flere ganger chartret verdensstørste militære transportfly, Antonov An-124,for transport av tungt utstyr til internasjonaleoperasjoner. Nå ønsker russerne å sette flyeti produksjon igjen. An-124 ble produsert isovjettiden, da den statlige flyutviklingenog –produksjonen var delt inn byråkratisk i”konstruksjonsbyråer” og fabrikker. Derforer konstruksjonsbyrået Antonov nå ukrainsk, mens russerne kan gjenopptaproduksjonen som i sin tid foregikk ved Aviastar SP fabrikken i Uljanovsk.Det dreier seg om en ny versjon av flyet, An-124-150, med en maksteoretisk nyttelast på 150 tonn (mot Hercules’ 19-20 tonn, den nye AirbusA400M 35-37 tonn, USAs C-17 Globemaster III 77,5 tonn og C-5 Galaxy118 tonn). Uten fylling av drivstoff i luften vil versjonen få en rekkeviddepå ca. 3.000 km. Det planlegges for 20 nye fly til det russiske flyvåpenet.Ordren synes å være avhengig av at ett eller flere av flyselskapene somi dag opererer An-124 kommersielt, også plasserer ordre. (Air ForcesMonthly Sep 10)66ffisersbladetffisersbladet

Søker CEO/Sales ManagerMedical Resque Equipment Holding AS (MRE, Norway) develop, manufactures and marketsinfusion equipment for the prevention of hypothermia. The INFUbox is a complete system fortransporting preheated infusion liquids in military vehicles. The INFUplus is a temperatureinsulate bag which enables transport and rapid administration of tempered infusion liquid to thepatient with a minimum of temperature loss.The company is expanding and needs full time sales manager primary for the Nordic, Europeanand US markets. Main focus will be on the military market. In addition you will have sales responsibilityfor civilian, rescue market.You will be the daily point of contact for customers and report directly to the chairmanQualifications:Higher officer training (KS1)Experience from International Military OperationsSales experience is preferableAbility to get in contact with the decision makersAbility to work independentlyWe offer competitive conditions and opportunity to be a part of building a small company in avery interesting market.For further information contactKnut Fangberget, Chairman, Phone 91561581.If you are interested, send your application to knut.fangberget@norway.com.Closing date for applications:November 3rd 2010.mre-holding.com

Returadresse:OffisersbladetPostboks 501 Sentrum0105 OSLOBI nært samarbeId med detnorske forsvaretfoto: forsvaretAirsafe – en del av sikkerheten i Norges nye C-130J HerculesAirsafe’s sikkerhetsseleer utviklet i samarbeidmed Ryantechog Luftforsvaret forbesetningen påC-130J Hercules.Airsafe Sweden ABbox 834,194 28 Upplands väsbytlf: +46 8 594 112 60www.airsafe.seRyantech Air Safetykasernegaten 471632 Gamle fredrikstadtlf: + 47 911 52 438email: ken@ryantech.nowww.ryantech.noairsafe annonse.indd 1 09.09.10 12.33