Les planbekrivelse - Bergen kommune

Bybane i Bergen - Forslag til reguleringsplan for delstrekning 2: Bystasjonen - Nedre Nygård - Bjørnsons gate4.4 SIKKERHET ...................................................................................................................................................614.4.1 Måloppnåelse for sikkerhet .............................................................................................................................. 614.4.2 Viktige sikkerhetspunkt for gangfelt og holdeplasser ....................................................................................... 624.4.3 Beskrivelse av strekningen .............................................................................................................................. 624.4.4 Frisikt ............................................................................................................................................................... 644.5 MILJØ ...........................................................................................................................................................654.5.1 Byform, landskap og grøntstruktur ................................................................................................................... 654.5.2 Kulturminner/kulturmiljø ................................................................................................................................... 684.5.3 Naturmiljø......................................................................................................................................................... 684.5.4 Støy og vibrasjoner .......................................................................................................................................... 684.5.5 Grunnforhold - forslag til fundamentering for banen........................................................................................ 724.5.6 Forurensede masser ........................................................................................................................................ 724.5.7 Tekniske anlegg............................................................................................................................................... 724.6 PLANFORSLAGETS VIRKNINGER I FORHOLD TIL BARN OG UNGES INTERESSER....................................................734.6.1 Trafikksikkerhet – skoleveg.............................................................................................................................. 734.6.2 Leke- og oppholdsområder .............................................................................................................................. 734.6.3 Støy og annen forurensning............................................................................................................................. 734.7 PLANFORSLAGETS VIRKNINGER I ANLEGGSPERIODEN ......................................................................................734.7.1 Trafikkomlegging.............................................................................................................................................. 734.7.2 Inngrep............................................................................................................................................................. 744.7.3 Anleggsstøy og helse og sikkerhet i anleggsperioden ..................................................................................... 744.8 FORHOLD TIL PLAN FOR E 39 / SØNDRE INNFARTSÅRE FORBI DANMARKSPLASS ...............................................744.8.1 Vurdering av byggefaser for søndre innfartsåre............................................................................................... 744.8.2 Konklusjon ....................................................................................................................................................... 744.9 EIENDOMSINNGREP .......................................................................................................................................754.9.1 Bygninger som skal innløses ........................................................................................................................... 754.9.2 Oversikt over berørte eiendommer................................................................................................................... 754.10 UTTALELSER .................................................................................................................................................77VEDLEGG ..........................................................................................................................................................79REGULERINGSBESTEMMELSER.......................................................................................................................79TEGNINGER (SE EGET HEFTE).........................................................................................................................794Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1697.doc

Innledning og bakgrunn1 Innledning og bakgrunn1.1 Formelt grunnlag1.1.1 Overordnete planer og politiske vedtakFølgende overordnete planer og vedtak ligger til grunn for reguleringplanarbeidet:• Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø, vedtatt av Bergen kommune og Fylkestinget iHordaland.• Konsekvensutredningen og kommunedelplan for Bybane i Bergen, datert juli 1999, vedtatt i bystyret 13. mars2000. I vedtaket ber bystyret om at banen planlegges og bygges så raskt som mulig.• Kommuneplanen for Bergen, vedtatt 19.11.2001 sak nr 370-01.• Innst.S.nr.45 (2002-2003) fra Samferdselskomiteen i Stortinget om delvis bompengefinansiering avBergensprogrammet, behandlet i Stortinget 14.6.2002.• Stortingsproposisjon, St.prp 76 (2001-2002) Delvis bompengefinansiering av Bergensprogrammet• Byrådets vedtak 12.02.2003 om videre arbeid med reguleringsplan fram til Nesttun. Byrådsak 1051-03.1.1.2 Bybane som del av BergensprogrammetBybane fra sentrum til Flesland er et sentralt prosjekt i Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø.Bergen kommune har søkt Stortinget om å få finansiert gjennomføringen av Bergensprogrammet med bompenger.Hordaland fylkeskommune har sluttet seg til opplegget. Regjeringen fremmet i juni 2002 Stortingsproposisjon 76(2001-2002) om Bergensprogrammet, der delvis bompengefinansiering er hovedtema for gjennomføring av enrekke prosjekter, deriblant bybane. Samferdselskomiteen i Stortinget leverte sin innstilling nr.45 (2002-2003) den26.11.02 som anbefaler Stortinget å vedta Bergensprogrammet. I st.prp nr 76 (2001-2002) ga Stortinget 17.12.2002sin tilslunting til opplegget i Bergensprogrammet.1.1.3 Konsekvensutredning og kommunedelplanI konsekvensutredningen og kommunedelplan for Bybane i Bergen, datert juli 1999, er det gjort rede for valg avtrase for den framtidige bybanen. Kommunedelplanen ble vedtatt i bystyret 13. mars 2000. Det er i ettertidgjennomført en kvalitetssikring av konsekvensutredningen og kommunedelplanen i et samarbeid mellom Statensvegvesen og Bergen kommune. Kvalitetssikringen bekreftet grunnlaget i konsekvensvurderingen.Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1697.doc5

Bybane i Bergen - Forslag til reguleringsplan for delstrekning 2: Bystasjonen - Nedre Nygård - Bjørnsons gate1.1.4 Banen som del av kollektivvisjonen for Bergen.Visjon for framtidigkollektivstrukturBybanen vil være bærebjelken i etframtidig kollektivsystem iBergen. I Kommuneplanensarealdel (2000-2011) er en visjonfor framtidig kollektivsystem vistpå figuren til venstre.Bybanestrekningen fra Kaigaten tilNesttun vil bli første del av enhovedstamme i kollektivnettet forBergensdalen.Etter utbygging til Flyplassen,ønsker bystyret utredet traseenSandsli-Fyllingsdalen –Kronstad.Etablering av bybane som enintegrert del av tjenlig kollektivnettfor Bergensregionen krever aten i reguleringsplanarbeidet harfokus på:• Gode omstigningspunktermellom buss og bane.• Integrering av parkering- ogsykkeltilbud i forhold tilholdeplasser og terminaler.Bygging av bybanen representereren utfordring når det gjelder åutvikle kollektivstransport ogbyutvikling slik at bybanen somtransportsystem kan utnyttes fulltut.1.1.5 Vedtak om oppstart reguleringsplanarbeid, varsling og orienteringsmøterOppstart av arbeidet med reguleringsplanene ble kunngjort 02.12.02. Berørte grunneiere og rettighetshavere samtoffentlige høringsinstanser ble i tillegg tilskrevet. I tilknytning til oppstart av planarbeidet er det kommet uttalelserfra offentlige instanser og merknader fra private instanser. Disse er behandlet og inngår som del grunnlag forplanforslagene.I tilknytning til oppstart av planarbeidet er det arrangert orienteringsmøter i regi av Fana bydel 04.12.02, Årstadbydel 10.12.02 og Bergenhus bydel 11.12.02.6Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1697.doc

Innledning og bakgrunn1.2 PlanområdetReguleringen av bybanen mellom Bergen sentrum ogNesttun er delt i fem planområder::Delstrekning 1:Sentrum – BystasjonenDelstrekning 2: Bystasjonen - Nedre Nygård –BjørnsonsgateDelstrekning 3:Delstrekning 4Delstrekning 5:Bjørnsonsgate – WergelandWergeland – HopsbroenHopsbroen - NesttunI tillegg startes det opp en egen reguleringsplan forKronstadsporet mellom Bystasjonen og Kronstad.Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1697.doc7

Bybane i Bergen - Forslag til reguleringsplan for delstrekning 2: Bystasjonen - Nedre Nygård - Bjørnsons gate1.3 Mål med bybanenBybanen i Bergen introduserer et nytt, synlig element i bybildet og et nytt transporttilbud. Som del av byen ogbystrukturen skal banen bidra til god byutvikling. Bybanen skal være hovedstammen i kollektivsystemet som girnye kvaliteter til byens transporttilbud. Bybanen skal dermed bidra til den gode byen og den gode reisen.1.3.1 Bybanen og den gode byBybanen skal styrke bymiljøet ved å:• bygge opp under mål for byutviklingen• bidra til miljøvennlig byutvikling• være synlig og integrert identitetskapendeelement i bymiljøet• bidra til effektiv ressursbruk1.3.2 Bybanen og den gode reiseBybanen skal gi en trygg og effektiv reise ved å:• være trafikksikker• gi forutsigbarhet mht til reisemål og reisetid• ha sikker regularitet og høy frekvens• ha høy prioritet, god framkommelighet og uhindretkjøring• ha en linjeføring som gir høy framføringshastighet• gi gode overgangsmuligheter med andrekollektivreiser, fotgjengere og bilister• ha holdeplasser med god tilgjengelighet• være økonomisk å drive og vedlikeholde1.3.3 Differensiert vektlegging av målMellom Bergen sentrum og Nesttun går Bybanen gjennom strøk med ulik karakter i forhold til bystruktur,befolkningstetthet, trafikkbilde, arealbruk m.m. Ulike mål må derfor vektlegges ulikt etter hvilket område banenskal innpasses i. Som grunnlag for vektlegging av ulike mål, er bybanetraseen delt inn i følgende områdetyper.Inndeling av banetraseeni områdetyperA. BysentrumB. LokalsenterC. Boligområder ogåpnere bebyggelseCRådalBergen LufthavnFleslandBACABBCCKaigt -NonneseterNonneseter –DanmarksplassDanmarksplass- SlettenSlettenSletten -NesttunNesttunNesttun - RådalA. BysentrumOmråde med et sammensatt servicetilbud og mangeroller. Målpunkt for et større omland. Bygninger oggategulv danner en romlig helhet. Bebyggelse oginfrastruktur er integrert i hverandre.Følgende områder er definert som Bysentrum:• Kaigaten – Nygårdstangen• Nesttun sentrumI disse områdene skal bymiljømål vektlegges mest.B: LokalsenterOmråde med et enklere servicetilbud som betjener etnærområde. Målpunkt for et nærmiljø. Bebyggelse oginfrastruktur er løsere knyttet sammen. Følgendeområder er definert som Lokalsenter:• Nedre Nygård – Danmarksplass• Sletten senter• (Lagunen)I disse områdene skal bymiljø og framkommelighet forbanen sidestilles.C: Boligområder og åpnere bebyggelseOmråder med boligbebyggelse, sammensatt bebyggelse,restarealer og naturarealer. Bebyggelse og infrastrukturer løsere knyttet sammen. I disse områdene skal detlegges vekt på høy framføringshastighet og effektiveholdeplasser. Dette gjelder resterende områder. I disseområdene skal prioritet og framkommelighet for banenvektlegges mest.8Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1697.doc

Innledning og bakgrunn1.3.4 Generelle prinsipper for planarbeidetI tillegg til de føringer som ligger i kommunedelplanen er følgende prinsipper lagt til grunn for planarbeidet:Tilgjengelighet.Bybanen skal ha full tilgjengelighet. Dette innbærer ingen terskler for funksjonshemmede. Det innebærer godlokalisering av holdeplasser i forhold til bosteder og arbeidsplasser og i forhold til andre transportsystemer, detvære seg korrespondanse mot andre kollektivmidler eller mot bil ved gode Parker og Reis-løsninger (Park & Ride).Fremkommelighet.Bybanen skal ha en fremkommelighet som gjør den uavhengig av situasjonen på det øvrige veinett. Dette innebæreregen trase for banen og en signalregulering som gir banen grønt lys ved alle kryssinger med det øvrige vegsystemet.Banetraséen forutsettes benyttet av busser der buss og bane går parallelt.Åpenhet.Systemet som bygges skal være åpent mot de øvrige trafikantene og brukerne uten barrierer som gjerder, tunnelerog lignende. Dette betyr lette arealeffektive løsninger og løsninger der fotgjengere, bane og øvrig trafikk integreres,og banen er enkelt tilgjengelig for brukerne1.4 Hva er en bybane?En bybane er populært forklart en moderne trikkelinje som primært går på egen trasé. Bybanen er tilpasningsdyktig,i komplekse bysituasjoner kan den tilpasse seg med relativt krappe kurver, gå i blandet trafikk og med reduserthastighet. Med en bybane av denne typen kjører føreren hovedsakelig på fri sikt til andre trafikantgrupper, imotsetning til tyngre banesystemer som normalt benytter signalanlegg. I åpnere situasjoner kan banen oppnå høyhastighet tilsvarende en T-bane. Bybanen har trikkens fleksibilitet og T-banens effektivitet.En moderne bybane, slik den har blitt bygget i mange byer rundt om i verden de senere år, bygges med høyeresporgeometrisk standard, stor grad av egen trasé atskilt fra biltrafikk og større grad av prioritering i kryss. Dermedfår den høyere gjennomsnittshastighet og bedre komfort for passasjerene enn en tradisjonell trikk eller buss.Bybanen kan kjøre i blandet trafikk med krysninger i plan. Smale vogner tillater relativt lav sporgeometriskstandard. Bybanevogner er ikke plasskrevende. En bane eller et vognsett er ca.40m lang og tilsvarer 2-3 busser ilengde. Moderne bybanevogner har lav innstigningshøyde (omkring 30-35 cm). Ved å tilpasse perrongen itilsvarende høyde blir overgangen fra perrong til bane trinnfritt.Til tross for stor grad av fleksibilitet, er det begrensninger for hvor stor grad av integrasjon i bystrukturen som ermulig. Utfordringen er å gi banen roller som er tilpasset bymiljøet. Der det er mulig får banen egen trasé og kanoppnå høy hastighet. I bysentrum reduserer banen hastigheten og blir en del av bybildet på lik linje med andreaktører.Mye av bybanens attraksjon ligger i synligheten i bybildet. Åpne, transparente vognsett gjør passasjerene til en delav byen og byen til en del av reisen. Dette gjør at en bybane oppleveres som et attraktivt og trygt reisemiddel.Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1697.doc9

Bybane i Bergen - Forslag til reguleringsplan for delstrekning 2: Bystasjonen - Nedre Nygård - Bjørnsons gate1.5 Bybanen - en del av byen, eksempelsamlingFor å få en forståelse av hva bybanen er og kan være, er det samlet inn erfaringer fra andre land i Europa; Frankrike,Tyskland, Nederland, Danmark og Sverige.1.5.1 Bybanen og byenBybane er noe nytt. Både ordet og fenomenet stammerfra Tyskland. Skifte av begrep fra Strassenbahn tilStadtbahn forteller om en bane som knytter denvoksende byorganismen sammen, fra de ytre til deindre bydeler. Den skulle gi metroens effektivitet til eninvestering som mindre byer kunne bære.Ekebergtrikken i Oslo var et tidlig eksempel på en”bybane” i Norge, - lenge før bybanebegrepet varoppfunnet. Man ville betjene Nordstrandplatået med entrikkelinje, men måtte bygge en ny og kraftigere trikkfor å klare den bratte stigningen opp til Nordstrand.Resultatet ble en trikk som fungerte fint opp Ekebergåsen,men ble en mastodont i bybilde.Trikk på Engen: Foto: O.Svanøe ca.1898.Kilde: Bergen Bys Historie, bind IIII løpet av de siste tiårene har byene vokst, trafikken harøkt i takt med økte krav til transport og mobilitet.Samtidig har teknikken og trikkene utviklet seg medlette materialer, kraftigere motorer og ny design. Denmoderne bybanen framstår i dag med en annenteknologi og utforming enn de gamle trikkene.Bytrikkens utforming er ikke tema for dennebehandlingen, men det er interessant å se hvilkenutvikling det har vært fram til de nærmest futuristiskebytrikker man nå kan se i franske byer. Valg av trikkvil påvirke Bergens bybilde, og vil samtidig være enavgjørende faktor for hvordan den nye bybanen blirakseptert.Endeholdeplass på Engen.Fra Trygve Schønfelders samling, gjengitt påBergens Elektriske Sporveis hjemmeside.Trikken tilhører byen. Den enkelte by har i mer ellermindre grad fått sin særegne trikk, i dimensjon ogteknikk, tilpasset byens topografi og romlige geometri.I byer med trikk er trikken i seg selv er blitt en avbyens hovedattraksjoner. Selv i Oslo har ”blåtrikken”fått sine sanger og dikt. Dette forteller noe om trikkensplass i folks bevissthet og betydning for byensidentitet.10Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1697.doc

Innledning og bakgrunn1.5.2 Bybanen og bylandskapetDet bylandskap som bybanen beveger seg igjennom vilvariere, - fra den tette bykjernen til områder med åpenbebyggelse. Det er viktig at banens installasjoner ogkonstruksjoner tilpasser seg de forskjellige landskap.Det bidrar til reisens opplevelse, samtidig som banenkan bidra til å berike lokalmiljøet.Solli Plass Oslo. Trikk gjennom vannbassengDetalj Solli plassHoldeplassene er de viktigste punktene på banen. Det erher bybanen møter publikum, det er her publikumventer, - i all slags vær. Ofte finner man holdeplasser påmarginale restplasser etter at andre trafikantgrupper harfått dekket sine behov. Dette er et dårlig signal tilkollektivtrafikantene, og en moderne by uverdig. Derman har lykkes er holdeplassen lokalisert til definerteog tydelige rom i bylandskapet, og er gitt detnødvendige areal og bekvemligheter.Frogner Plass, Oslo. Holdeplass lagt til ”rundkjøring”,ferdigstilles april 2003Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1697.doc11

Bybane i Bergen - Forslag til reguleringsplan for delstrekning 2: Bystasjonen - Nedre Nygård - Bjørnsons gate1.5.3 BysentrumHoldeplass i bygateHoldeplassen med plattform er i samme nivå somfortauet. Lehuset sikrer at de som venter ikke sprer segpå hele fortauet. . Reklameveggen stenger for bruk avhele bredden til langsgående bevegelser. Passasje forforbipasserende er etablert på baksiden av lehuset.MontpellierHoldeplass på plassOpphøyd perrong på bygulvetPerrongen og holdeplass blir som en scene iplassrommetRådhusplassen i OsloBanen prioriteres fremfor kjørevei.Bildet viser en enkel tilpassing av holdeplass igatemiljøet. Tverrsnittet er smalt og forutsetter atholdeplassen ikke har stort passasjergrunnlag og at gatenikke er en hovedferdselsåre for gående.Høydeforskjellen er tatt opp i hele fortauets bredde.Selve perrongen er markert med et utspring. Det er idette tilfelle ikke etablert skjerming for de som venter.Lyon12Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1697.doc

Innledning og bakgrunnHoldeplass integrert i fortau og parkLehuset er utformet som et lett transparent tak, ogåpner seg til en mindre bypark. Hele fortauet inngårsom en del av holdeplassen. Ved av- og påstigningvil passasjerene være en barriere for gående. Parkenvil da kunne fungere som passasje forforbipasserende som må raskt frem.LyonKollektivprioritert gateGaten deles med biltrafikken, men banen er gitt prioritetved egen trase. Biltrafikken får redusert kapasitet, menskollektivtrafikken går uhindret.Hastighet og fremkommelighet er et vesentlig elementfor kollektivtrafikkantene.StrasbourgBane i gågateBanen i gågate viser at skinnene inngår som en delbygulvet. Sikkerheten ivaretas av at baneføreren kjørersakte. Folk glir til side når banen kommer, og glir ut igaten igjen når banen har kjørt. Kant langs banen kan haruglete overflate og lyspunkt slik at et sikkerhetsfeltmarkeres.MontpellierBane i trang bygateTrang situasjon med et fortau på ca.1-1,5 m vedhushjørne. Situasjonen krever gjerde pga dårligesiktforhold og trang situasjon. Bildet viser at det i gamlebykjerner vil oppstå marginale situasjoner. Eksempeletviser imidlertid at en kan finne relativt funksjonelleløsninger.LyonPlanbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1697.doc13

Bybane i Bergen - Forslag til reguleringsplan for delstrekning 2: Bystasjonen - Nedre Nygård - Bjørnsons gate1.5.4 LokalsenterHoldeplass i flerbruks gate – Fortau/perrong -bane– perrong - kjørevei – parkeringAdkomst til perrong midt i gaten er regulert til endeneav perrongen. Skjerm mot bilvei er kombinert med veggfor leskur og rygg på benker. Skjermen er trukket innslik det beholdes en sikkerhetssone mot veien.Sideveggene på lehuset gir beskyttelse mot vær og vind.LyonKollektivprioritert gate gjennom eldre lokalsenterLokalsentre blir ofte styrket ved at bybanen føresigjennom. Kombinasjonen av gågate og kollektivtrasehar gitt oppblomstring og attraktive bymiljøer.KarlsruheHoldeplass med blandet trafikkI lokale sentre er det mulig å finne fleksible løsninger forå sikre tilgjenglighet for øvrige trafikkgrupper.Bilene kjører gjennom holdeplassen når banen harpassert. Bane og biler kjører på sikt utenlysregulering.NantesTrange situasjoner – blandet trafikkI lokale sentra kan det på grunn av trange forhold blinødvendig å blande trafikken, og bane må kryssetrafikkert vei. Lyssignal og belegg er tatt i bruk for åklargjøre situasjonen.Montpellier14Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1697.doc

Innledning og bakgrunn1.5.5 Boligområder og åpnere bebyggelseBane på egen trasé parallelt med kjøreveiEksemplet viser et holdeplassområde ved et knutepunkt.Banen går på egen trase parallelt med kjørevei. Traseeneer adskilt ved nivåforskjell, beplantning og tydeligemarkeringer / kontraster i belegg. Det er godt rom oggod oversikt for alle trafikantgrupper.StrasbourgStrasbourgTrase i det grønneBanen er lagt gjennom et parkanlegg ved et Campusområdet. Løsningen med bane gjennom park har sikkertvært kontroversiell, men fungerer bemerkelsesverdigbra. Langs banen på begge sider er det lagt asfaltertestier. Selve banen er lagt med grus. Dette skiller traseenut fra den omkringliggende plen.Det er ikke satt opp gjerder for å hindre kryssendegangtrafikk.GrenobleKollektivterminal med felles perrong for buss ogbaneBussene har tre- felts areal for oppstilling og forbikjøringpå den ene siden av baneperrongen.NantesPlanbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1697.doc15

Bybane i Bergen - Forslag til reguleringsplan for delstrekning 2: Bystasjonen - Nedre Nygård - Bjørnsons gateEndeholdeplass - Bane i gressGress fungerer som lydabsorbent og kan reduserestøyulempe merkbart. Gress kan være vanskelig å holde,spesielt på holdeplassområderNantesBybane på egen traseFor å sikre god framkommelighet og god hastighetlegges bybanen på egen trasé der det er mulig. Bybanenbør være en del av byen og trafikkmiljøet og graden avavskjermet trase må tilpasse seg bysituasjonen. Bildetviser en relativt romslig gate der det er rom for åseparere banen i stor grad fra omgivelsene.NantesBybane på egen trase i trang bygate.Bybane i trange bygater kan også gis framkommelighet iforhold til øvrig trafikk på egen trasé. Tilpasning tilbymiljøet skjer på byens premisser.Montpellier16Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1697.doc

Innledning og bakgrunnMasterMidtstilt mast ved endeholdeplassRikshospitalet i OsloMastene for Rådhusplassen i Oslo ble spesialutviklet, og ble tildelt Kulturministerens designpris i 1996.Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1697.doc17

Bybane i Bergen - Forslag til reguleringsplan for delstrekning 2: Bystasjonen - Nedre Nygård - Bjørnsons gate1.6 Teknisk beskrivelse og spesifikasjoner1.6.1 Tekniske spesifikasjonerUtforming av sporgeometri og valg av tekniske løsninger for bybane er underlagt strenge sikkerhetskrav. Deforeslåtte løsningene skal godkjennes av Statens Jernbanetilsyn. Bybanekontoret har gjennom en egen prosesskontakt med Jernbanetilsynet, ved siden av og parallelt med reguleringsplanarbeidet.De tekniske spesifikasjonene omhandler fire hovedelementer:1. Overbygning – som omfatter spesifikasjon av banens kurvatur, sporbredder sikkerhetsavstander osv. Dettekniske grunnlaget for å konstruere og bygge selve skinnegang med alt utstyr som hører til.2. Rullende materiell – som omfatter spesifikasjon av vognmaterialet.3. Driftsorganisasjon og driftsrutiner4. Godkjenningsprosess mot jernbanetilsynet for å få godkjent tekniske spesifikasjoner for bybane i Norge.Utarbeiding av de tekniske spesifikasjonene for overbygning har i et eget delprosjekt skjedd parallelt medutarbeiding av planløsninger for banen. Dette presenteres i egne utredninger. Tekniske spesifikasjoner er uarbeideti to klasser:• ”Grønt område”, dette angir anbefalte verdier til bruk i planlegging av sporgeometrien• ”Gult område”, angir verdier kan brukes dersom særlige forhold tilsier. Ved bruk av verdier i ”gultområde” er det gjort egne vurderinger knyttet til sikkerhet og driftsmessige forhold.Tabell. Utvalgte tekniske spesifikasjoner for planlegging av bybane i BergenBredderAnbefalt verdi”Grønt område”Tillates om særligeforhold tilsier det”Gult område”Sporbredde1435 mmVognbredde2,65 mSporavstand med mast i midten≥ 3,65 mSporavstand med sidestilt mast≥ 3,15 mAvstand senter spor - biltrafikk i samme retning / punkthindre≥ 1,825 mAvstand senter spor - areal myke trafikkanter ≥ 1,975m ≥ 1,825 mAvstand senter spor - langsgående hindre ≥ 2,375 m ≥ 2,275 mHøyderFri høyde under byggverk ≥ 5,50 m ≥ 4,45 mFri høyde i tunnel ≥ 5,03 m ≥ 4,70 mFri høyde på fri strekning ≥ 6,25 m ≥ 4,70 mRadier for sporHorisontalkurve, gate ≥ 50 m ≥ 25 mHorisontalkurve, egen trasé ≥ 150 m ≥ 50 mVertikalkurve ≥ 1000 m ≥ 625 mHelning på sporStigning utenfor holdeplass, gate ≤ 4,0 % ≤ 6,0 %Stigning på holdeplass ≤ 2,0 % ≤ 3,0 %Stigning på oppstillingsplass 0 % ≤ 0,3 %PlattformPlattformlengde i bygater40 mPlattformlengde på fri strekning45 mMin. bredde på sideplattform ≥ 2,5 m ≥ 2,0 mMin. bredde på midtplattform ≥ 4,0 m ≥ 3,0 mPlattformhøyde30-35 cmDimensjonerende hastigheterMaks dimensjonerende hastighet i stasjonsområderMaks dimensjonerende hastighet i bygaterMaks dimensjonerende hastighet på fri strekning≤ 40 km/t≤ 50 km/t≤ 70 km/t18Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1697.doc

Innledning og bakgrunn1.6.2 Banerelaterte elementerHer omtales generelle banerelaterte temaer som er felles for flere eller alle delstrekninger mellom Bergen sentrumog Nesttun. I senere kapittel er strekningsspesifikke forhold beskrevet.Bybanen skal ha høy estetisk kvalitet. Dette ligger som en premiss for planene og vil være styrende for utformingav en rekke detaljer. Slike kvaliteter vil naturlig komme enda tydeligere frem i senere planfaser, hvor de enkelteelementer detaljeres ytterligere. Det vil bli utarbeidet en egen design-konkurranse for holdeplasser og banerelaterteelementer.Sporgeometri og hastighetMaksimal kjørehastighet for bybane henger nært sammen med kurveradier og muligheten for å bygge oppoverhøyde (tverrfall) i kurver. I bystrøk vil det av praktiske og estetiske grunner ikke være mulig å etablere så høyoverhøyde som ellers ville vært ønskelig. Dette gjelder f. eks i kryssområder, hvor annen trafikk skal krysse banen.Derved blir maks kjørehastighet i kurver lavere enn teoretisk mulig. Hensynet til sikringsanlegg, stoppesteder,kjøremønster, tidtabeller, støy, fotgjengere etc. vil også influere på hvilken hastighet som tillates for banen.I forbindelse med reguleringsplanen er det grovt vurdert hva som er mulig overhøyde i de enkelte kurver samtidigmed de detaljerte vurderinger av kurveradier og overgangskurvelengder. En ytterligere detaljering avsporgeometrien vil skje i senere planfaser. Utforming av banegeometrien i reguleringsplanen er gjort med tanke påhøy kvalitet med god kjørehastighet og god kjørekomfort. Noen steder begrenser imidlertid hensynet tileksisterende bebyggelse og behovet for fortsatt akseptabel fremkommelighet for andre trafikantgrupper mulighetenfor en optimal sporgeometri. Dette gjelder først og fremst strekningen fra Nonneseter, gjennom Nedre Nygård, overStrømmen, ved Kronstad og Wergeland, rundt idrettsbygget på Fantoft og på Paradis.HoldeplasserHoldeplasser skal ha god standard og skal framstå som integrerte element i plasser, gangareal og fortau.Holdeplassene er dimensjonert med en lengde på 40-45 meter, etter de kriterier som er gitt av tekniskespesifikasjoner for banen. Minste planlagte bredde er ca. 3m, noe over minimumskravet. Plattformhøyde 30-35 cm.God fremkommelighet for bevegelseshemmede er tatt hensyn til med 5-6 meter lange ramper opp/ned fratilliggende krysningspunkter. Detaljering av møblering, belegg, osv. hører hjemme i en seneredetaljplanleggingsfase.Det er særlig lagt vekt på detaljutforming av endeholdeplassene i Starvhusgaten og på Nesttun. Behov for vendingog hensetting på endeholdeplass er underlagt strenge tekniske krav som er lagt til grunn for utforming. For baner erdet mye strengere krav til kombinasjon av vertikal- og horisontalkurvatur enn det er for bilveier.Rekkverk / gjerderBanen vil ikke ha en generell inngjerding langs strekningen, slik man ser langs jernbane og T-banelinjer.Det vil av sikkerhetshensyn like vel være ønskelig med fysiske barrierer noen steder. Dette gjelder f. eks når det ernødvendig å lede myke trafikanter i vanskelige punkter eller for å minske faren for at motgående biltrafikk (påhøyre side) kjører inn på separat banetrasé. Gjennom god utforming av løsningene er det søkt å redusere mengdenav rekkverk og gjerder. Detaljert planlegging av denne type tiltak vil skje i senere planfaser, bl.a. basert på egnesikkerhetsvurderinger.BeleggI bystrøk er belegget i banetraséen viktig for hvordan banen oppleves og fungerer i forhold til miljøet omkring.Bruk av steinsetting fungerer for eksempel ofte godt som markering av traseen, men er støymessig mindre gunstigder hvor biltrafikk skal trafikkere. Asfalt er oftest best for myke trafikkanter som skal krysse banen. Der hvor banener skilt fra øvrig trafikk benyttes det i flere byer gressdekke, noe som gir større driftskostnader, men kan være etgodt estetisk og støymessig valg. For lange frittliggende strekninger utenfor de mest tettbygde strøk og i tunnelerbenyttes konvensjonell jernbaneoppbygning, dvs sporene festes på sviller som ligger i pukk.Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1697.doc19

Bybane i Bergen - Forslag til reguleringsplan for delstrekning 2: Bystasjonen - Nedre Nygård - Bjørnsons gateBortsett fra krav om steinsetting nær sentrum er det i dette planarbeidet ikke tatt stilling til dekke på de forskjelligestrekninger. Dette vil avklares ved senere detaljprosjektering.Normalprofil / tverrsnittKravene til bl.a. bredder er fastlagt gjennom eget prosjekt for tekniske spesifikasjoner og gjengitt i tabellen i avsnit1.6.1. To av de viktigste normalprofilene er vist nedenfor. Av disse fremgår de viktigste avstander til omgivelsene.Tverrsnitt for bane i bygate medminste avstander i henhold tiltekniske spesifikasjoner.Tverrsnitt for bane i kulvert ogtunnel med minste avstander ihenhold til tekniskespesifikasjoner.20Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1697.doc

Innledning og bakgrunnMaster for strømforsyningBybanesystemer benytter elektrisk strøm og forsynes via ledninger som henger over begge spor. Ledningene holdesoppe enten vha. master eller ved at vaiere festes i veggen på bygninger. I tunneler henges ledningene på egne festeri taket. Det må normalt være veggfester eller master med 25-30 meters mellomrom. I kurver må avstanden væremindre, for å ta opp strekkreftene og sørge for at ledningen henger over sporene. I krappe kurver kan avstandenvære ca. 15 meter. Master kan være både sidestilte med lang uteligger, 2-sidige med vaier imellom og midtstiltemed korte uteliggere til begge sider. I kurver må mastene være sidestilte.I tett bymiljø, som for eksempel i Lars Hilles gate og på Nesttun, vil veggfester være det mest egnede og estetiskbeste. I mer åpent bymiljø hvor banen kjører sammen med øvrig trafikk eller det er trangt, som for eksempel iKaigaten, vil sidestilte master være mest egnet. Med egen trasé, spesielt der hvor det er god plass, vil midtstiltemasser være mest hensiktsmessig, og trolig estetisk å foretrekke.I illustrasjonsplanene er det vist masteplasseringer, for å gi et bilde av et mulig omfang. Endelig omfang vil blibestemt ved senere detaljprosjektering, hvor beregninger av strekkrefter er nødvendig som grunnlag for plasseringog dimensjonering av master og veggfester.LikerettereStrømforsyningen til bybanen vil komme fra likeretterstasjoner som omformer vekselspenning fra det offentlige10 KV nettet til 750 V likespenning til banens kontaktledningsanlegg. Likeretterstasjonene er omformerstasjonersom består av en eller flere transformatorer, en eller flere likerettergrupper, linjebrytere og kontrollanlegg.Likeretterstasjonene har en størrelse på ca 100 m 2 , høyde ca. 4,5m, og plasseres med en innbyrdes avstand på ca. 2km. I tettbygde strøk, for eksempel på strekningen Sentrum-Wergeland, der det kan være vanskelig å finnetilgjengelig areal til stasjonene, kan det aksepteres å plassere stasjonen 60 - 120 m fra sporet og 300 - 600m fraendestasjonen. Stasjonene må ha adkomstmuligheter, helst fra bakkenivå, for større kjøretøyer for ut- oginntransport av større komponenter ved service og reparasjon.Med hensyn til luftstøy og elektromagnetisk støy, så er det ikke utarbeidet endelige krav til nødvendig avstand tilnærmeste bebygde naboeiendommer. Erfaringer fra nye stasjoner i Oslo, tilsier en avstand på 10 - 15m.En kraftsystemplan for energiforsyningen av banetraseen skal utarbeides. Dette vil være en teknisk/økonomiskgjennomgang for å sikre en optimal utnyttelse av strømforsyningen. Først når dette foreligger, vil man kunnefastlegge endelig plassering av 5 - 6 stasjoner. For å være på den sikre siden, har man i reguleringsplanene valgt åvise 10 alternative plasseringer av likeretterstasjoner.1.7 Organisering1.7.1 Intern organisering av planarbeidetRegulering av bybanen mellom Bergen sentrum og Nesttun er som nevnt delt i fem planområder. Disse er utformetsom fem selvstendige plansaker utarbeidet med hver sin prosjektleder og prosjekteringsteam med fagkompetanse påplanlegging, sporteknikk, veg- og trafikk, landskap og arkitektur. Planarbeider for disse fem har imidlertid værtkoordinert og underlagt en og samme prosjektledelse.Bybanekontoret i Bergen kommune har ledet arbeidet og styrt konsulentgruppen som har stått for den konkreteplanutformingen. Statens Vegvesen har deltatt på alle relevante prosjektmøter i tilknytning til utarbeiding avplanene. Det har også vært avholdt møter med Hordaland fylkeskommune, Fylkesmannen i Hordaland,Riksantikvar, Fylkeskonservator og Byantikvar. Det er også avholdt møter med de største grunneierne og med departer som planforslaget har størst konsekvenser for.Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1697.doc21

Bybane i Bergen - Forslag til reguleringsplan for delstrekning 2: Bystasjonen - Nedre Nygård - Bjørnsons gate1.7.2 Tekniske forprosjekt og temautredningerI tillegg til prosjekteringsteamene på hver delstrekning, er det utarbeidet tekniske forprosjekt og temautredningerfor hele strekningen. Dette gjelder følgende:• Konstruksjoner• Fjellanlegg• Geoteknikk og fundamentering• Ingeniørgeologi• Vann- og avløpsnett, samt kabler i grunnen• Sikkerhet• Luftoverført støy• Strukturlyd og vibrasjoner• Signalanlegg og informasjonssystemer• Forurenset grunn• Verksted og depot• Kostnader• HMS• Overordnet trafikkanalyseDisse rapportene inngår som grunnlag for reguleringsplanene.1.7.3 SikkerhetSikkerhet er gitt høy prioritet i planarbeidet. Dette gjelder både sikkerhet for banepassasjerer, tredjeperson ogvegtrafikksikkerhet. Et eget delprosjekt er gjennomført for å integrere sikkerhetshensyn både i planprosessen og iplanresultatene. Delprosjektet er dokumentert i egen rapport med to hovedhensikter:• Gi en oppsummering av sikkerhetskonsekvensene av de valg som ble gjort. Det innebærer blant annet åvise hvilke tiltak som må gjøres videre i prosjektet for å ivareta sikkerheten som følge av valgte løsninger.• Gi innspill til reguleringsplanarbeidet mht. sikkerhetskrav og valg av mer detaljerte løsninger.I optimaliseringsfasen ble det gjort en detaljert gjennomgang av prosjektdokumentasjon, tegninger osv. samtgjennomført flere møter med ansvarlig planlegger på hver strekning. I tillegg er det gjennomført møter medBybanekontoret, Bergen Kommune og Statens Vegvesen for å drøfte sikkerhetsaspekter ved banen.Reguleringsplanene legger godt til rette for å ivareta sikkerheten for den fremtidige banen og for sikkerhet knyttettil andre trafikantgrupper. På noen partier er det valgt løsninger som setter krav til driften av banen, som f ekshastighetsreduksjon og ekstra varsomhet fra fører i forbindelse med f.eks. fotgjengerkryssinger og vegkryssinger.Dette er omtalt nærmere under aktuelle strekninger.Ikke alle sikkerhetshensyn kan løses i reguleringsplanen. Der det er aktuelt er det anbefalt å gjøre ytterligere tiltak ividere detaljplanlegging. Dette er tiltak som ikke krever ekstra areal, og dermed kan inngå i en senere fase avplanleggingen. Aktuelle tiltak er f. eks aktsomhetssignaler for bilister (f.eks. rødt blinkende lys når banen kommer)og bruken av materialer i bakken for å synliggjøre/tydeliggjøre hvor banen går for å gjøre det enklere for bilister oggående.1.7.4 Overordnet trafikkanalyseI en overordnet trafikkanalysen dokumenteres trafikkutviklingen på vegnettet fra 2003 til 2015. Gjennom analysendokumenteres også virkningen av bybanen for biltrafikken mellom sentrum og Nesttun, hvilke konsekvenser dettevil ha på framkommelighet og trafikkavvikling langs banetraseen og hvilke effekter en bybane vil få for trafikkenpå øvrig vegnett. Analysen viser de trafikale konsekvensene av alternative trasévalg og trafikkløsninger, ogkonkluderer med forslag til avbøtende trafikale tiltak.For omtale av strekningsspesifikke trafikale forhold viser vi til beskrivelsen under aktuelle kapittel. Her gis enoppsummering av generelle hovedkonklusjoner i den overordnete trafikkanalysen:22Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1697.doc

Innledning og bakgrunnStore kapasitetsutfordringer på vegnettet i sørkorridorenBiltrafikken i sørkorridoren er allerede i dag over kapasitetsgrensen flere steder. En del store flaskehalser skaperlange køer i rushperiodene. Kapasitetsproblemene vil øke som følge av trafikkvekst i årene som kommer.Trafikkberegninger for 2015 med dagens vegnett viser et sammenbrudd i trafikksystemet som resulterer iomfattende køer og forsinkelser på de fleste hovedvegene, inklusive Nygårdstangkrysset. Det er over lag tid gjortvurderinger av mulige framtidige løsninger for hovedvegsystemet. Dette har så langt ikke ført til at formeltplanarbeid for løsning av kapasitets- og avviklingsproblemene inn mot sentrum fra sør er startet opp.Bybanen gir kun mindre endringer i vegkapasitetenDe trafikale virkningene for biltrafikken av å bygge bybanen er små, sett i forhold til trafikksituasjonen isørkorridoren totalt sett. Den vegkapasiteten som bybanen krever kan i all hovedsak erstattes med avbøtendetrafikale tiltak.Bybanen vil være et alternativt transporttilbud når køene på vegnettet vokserI en situasjon med økende trafikkvekst og store flaskehalser i vegsystemet mot sør, vil bybanen være et alternativttransporttilbud med stor kapasitet, høy regularitet og god fremkommelighet. Med bybanen vil det være nok samlettransportkapasitet til å betjene forventet langsiktig vekst i persontrafikken i sørkorridoren.1.7.5 Lokaliseringsstudie for verksted og depotDet er gjennomført en egen mulighetsstudie for lokalisering av verksted og depot. Dette er gjort i nært samarbeidmed delprosjekt for fastsetting av tekniske spesifikasjoner for banen og tilhørende anlegg.Flere mulige lokaliteter er vurdert og evaluert i forhold til lokaliseringskriterier for verksted og depot. Dette gjelderbl.a. driftsoperasjonelle forhold, arealbehov og arrondering samt vurdering av arealkonflikter og sikkerhet. MellomBergen sentrum og Nesttun er det ikke funnet egnet areal til permanent verksted og depot. Rådalsområdet er vurdertsom egnet for permanente anlegg. I banens første byggetrinn fram til Nesttun, har det derfor vært nødvendig å finneplassering av midlertidig verksted og depot. Krav til utforming og størrelse er noe lavere for midlertidige anleggenn permanente.Konklusjonen av studien er at dagens jernbaneområde på Kronstad er egnet til midlertidig verksted og depot. Detteområdet er med i reguleringsplanen for delstrekning 3.1.7.6 Utenlandsk bistandFor å sikre tilgang til erfaringer fra andre bybaneprosjekter, er det gjennomført studiereiser og innhentet bistand frautenlandsk ekspertise dels til innhenting av erfaringer med ulike løsninger og dels til kvalitetssikring.StudieturerTo studieturer er gjennomført. I september 2002 ble det gjennomført en studietur til Frankrike, til Lyon, Montpellierog Nantes. Formålet med turen var bl.a. å møte franske bybaneplanleggere og driftsselskap for å studere fysiskeløsninger, forhold til blandet trafikk og innpassing av bybane i bymiljøet med ulik grad av prioritering.Tidlig i oktober 2002 ble det også gjennomført en studietur og møte med trafikkselskap og utførende planleggerefor Tvärrbanen i Stockholm. Dette ble kombinert med egen befaring og orientering om verksted og depot.Støyproblematikk, sikkerhetsløsninger, design og løsninger med blandet trafikk var blant hovedtemaene.Utenlandsk bistandProsjektet har knyttet til seg firmaet Pro Management i Stockholm som har hatt ansvar for planlegging oggjennomføring av utbyggingen av Tvärrbanen i Stockholm. På grunnlag av befaringer i Bergen, arbeidsmøter ogseminar i Stockholm er ulike planløsninger og prinsipper gjennomgått og drøftet sammen med Pro Management forå fange opp og løse problemstillinger knyttet til de enkelt delstrekningene.HTM Consultancy fra Haag i Nederland er benyttet til å sjekke ut driftsmessige konsekvenser av foreslåtteløsninger. Ved befaringer og møter i Bergen er driftsforhold og spesielle forhold knyttet til endeholdeplassenePlanbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1697.doc23

Bybane i Bergen - Forslag til reguleringsplan for delstrekning 2: Bystasjonen - Nedre Nygård - Bjørnsons gatedrøftet. HTM Consultancy har også gjennomgått alle sporplaner og kvalitetssjekket disse ut fra driftsmessigeforhold.1.8 Planprosess1.8.1 Tre plannivåReguleringsplanarbeidet er delt i tre plannivå:Plannivå 1: siling av alternativer og optimalisering av løsninger, rapportert i november 2002Plannivå 2: utarbeiding av formelle reguleringsplaner med plankart, illustrasjonsplan, bestemmelser ogbeskrivelser, samt tekniske forprosjekt. Planutkast 1.4.2003.Plannivå 3: Behandling av merknader og eventuelle endringer av planforslag fram til politisk behandling ogvedtak høsten 2003.1.8.2 Plannivå 1Med utgangspunkt i kommunedelplanen ble alle aktuelle traseer innfor kommunedelplanens korridor vurdert. Detteble gjort i to faser, først en siling og deretter en optimalisering av aktuelle alternativ.SilingsfaseFor å sikre at alle aktuelle løsninger ble vurdert, ble et bredt utvalg av alternativer vurdert. Disse ble evaluert somgrunnlag for å legge vekk de klart minst aktuelle alternativene. For hver delstrekning ble alternativene evaluert iforhold til følgende forhold:• sikkerhet• teknisk gjennomførbarhet av banen• innpass av bybane i bymiljøet• trafikkmiljøet• kostnader• måloppnåelse for banenSilingen ble gjennomført i et samarbeid der Bybanekontoret sammen med resten av Planavdelingen i Bergenkommune, Vegetaten i Bergen kommune og Statens vegvesen deltok.OptimaliseringPå grunnlag av silingen, ble gjenstående alternativer optimalisert. Optimaliseringsprosessen var en ryddejobb for åfremskaffe et grunnlag for å sortere ut de alternativene som ikke var aktuelle på grunn av tekniske forhold,sikkerhet, kostnader, miljøhensyn, etc. Gjennom arbeidet med rapporten ble ulike konflikter knyttet til fremføringav bybanen identifisert. Optimaliseringsrapporten ble sendt til offentlige høringsinstanser for merknader tilreguleringsplanarbeidet. Evaluering av de optimaliserte alternativene ble gjort på grunnlag av følgende tema:• sikkerhet• optimal linjeføring for banen• optimal plassering av holdeplasser i forhold til tilgjengelighet• god plassering og utforming av omstigningspunkt til annen kollektivtrafikk• plassering og utforming av terminaler• innpasse bybane i forholdet til bymiljø og byform• avklare forholdet til andre trafikkanlegg og øvrig trafikk• utsjekking av teknisk gjennomførbarhet i forhold til baneteknikk, konstruksjoner, anleggsteknikk, støy,kabler og ledninger i grunnen, ingeniørgeologi og geoteknikk.• kostnaderI optimaliseringsfasen ble det tatt med traseer som avviker fra vedtatt kommunedelplanen. Det gjelder:24Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1697.doc

Innledning og bakgrunn• Trase over Nedre Nygård.• Kronstadsporet, som går fra Nygårdstangen om Haukeland til Kronstad.Traseen over Nedre Nygård ble tatt med fordi man ønsket en detaljert vurdering av en trase som gir godtilgjengelighet til Universitetet, Høgskolen i Bergen, andre arbeidsplasser på Nedre Nygård, samt viderebyutviklingsområder på begge sider av Puddefjorden.Kronstadsporet på østsiden av Store Lungegårdsvann ble tatt med i optimaliseringen bl.a. fordi Bystyret har bedtom vurdering av dette alternativet. Kronstadsporet har i første rekke sin begrunnelse i betjening av Haukelandsykehus, samt en mulig framtidig linje mot Fyllingsdalen via Minde. For å evaluere Kronstadsporet er det gjort ensammenligning av en trase på østsiden av Store Lungegårdsvann i forhold til traseer på vestsiden.Kronstadsporet er ikke valgt som hovedtrase for bybanen. Kronstadsporet blir regulert i tillegg til traseen overDanmarksplass i en egne reguleringsplan med egen prosess i etterkant av de fem planene som fremmes på sammetid for strekningen Sentrum – Nesttun.1.8.3 Plannivå 2Plannivå 2 skal ende opp i forslag til reguleringsplaner utarbeidet etter formelle plankrav fram til første gangspolitisk behandling og utlegging til offentlig ettersyn. Dette omfatter komplett planmateriell, med plankart,beskrivelse, illustrasjoner og bestemmelser i henhold til Plan og Bygningsloven. Det er utarbeidet forprosjekt forbygningsmessige konstruksjoner til bybanen.1.8.4 Plannivå 3Plannivå 3 vil omfatte revisjoner og eventuelle tilleggsutredninger etter at planforslaget har vært til høring.Planmaterialet og forprosjektene undergis en revisjon i tråd med de endringer som vedtas som følge av høringen.Det er fra Bergen kommunes side lagt opp til at andre gangs politisk behandling med planvedtak gjøres innenutgangen av 2003.Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1697.doc25

Bybane i Bergen - Forslag til reguleringsplan for delstrekning 2: Bystasjonen - Nedre Nygård - Bjørnsons gate2 Innledning til delstrekning 2Delstrekning 2 omfatter parsellen fra og med Bystasjonen via Nedre Nygård og Strømmen tilBjørnsonsgate sør for Danmarksplass.2.1 MålMed grunnlag i overordnede mål for hele strekningen Sentrum – Nesttun og de problemstillinger man har pådelstrekning 2, er det satt opp følgende hovedmål på strekningen:Bybanen og byeno Gi banen god integrering i bygater og bystrukturero Gi banen god tilgjengelighet og god integrasjon i det lokale senterområdet Danmarksplasso Gi banen en løsning og utforming som peker fram mot endelig løsning i Solheimsviken /Danmarksplassområdet når Søndre Innfartsåre er lagt omo Ivareta hensynet til framkommelighet både for banen og andre trafikkantgrupper.Bybanen og reiseno Sikre en komfortabel, trygg og rask reise på strekningeno Gi banen god tilgjengelighet i forhold til viktige eksisterende og framtidige målpunkter på strekningen.o Opprette god integrasjon i /ved Bystasjonen med god og sikker omstigning mellom buss - baneDette innebærer at:1. Banen legges på egen trase i størst mulig grad og sikres prioritet i alle kryssingspunkt med annentrafikk. Det legges opp til kortest mulig strekning med blandet trafikk og at man unngår løsninger derdet er fare for oppstuving av annen trafikk som kan hindre framkommeligheten for bybanen.2. Holdeplassene plasseres nær ganglinjene med sikre og mest mulig direkte forbindelse til underganger,fortau og andre gang/sykkelforbindelser og mot holdeplass for buss3. Banen krysser Strømmen på egen trasé. Ny bro utformes slik at den harmonerer best mulig medeksisterende brokonstruksjoner for å unngå ytterligere negative visuelle virkninger av kryssingspunktetover Strømmen.2.2 ForutsetningerI planprosessen gjennom delstrekningsmøter og møter med aktuelle offentlige etater har man kommet fram tilfølgende forutsetninger for forslag til reguleringsplan.2.2.1 Nord for Strømmeno I prinsippet skal banen gå på egen trasé fra Bystasjonen via Nedre Nygård.o Det legges til rette for at bybanen skal kunne føres gjennom Bystasjoneno Framtidig kollektivknutepunkt med hovedomstigning til lokalbussnett legges til Cristies gt – posthuset –Olav Kyrres gt. Omstigning til fjernbuss og regionbusser blir i Bystasjonen.o Det legges til rette for at busstrafikk i Lars Hilles gt og Nygårdsgt kan opprettholdes i påvente av endeligplan for kollektivløsninger i Bergen.o I samsvar med konklusjon i trafikkanalysen og referat fra delstrekningsmøter om trafikk, legger man tilgrunn en løsning som gir mulighet for at buss i rute kan kjøre på banetraséen fra Bystasjonen via AgnesMowinckels gt til kryss med Nygårdsgt. I Nygårdsgt føres bybanen på egen trasé.o All kjøretrafikk i ett kjørefelt i Agnes Mowinckels gt fra Fjøsangervn og Vestre Strømkai inn i Lars Hillesgt retning mot nord kan kjøre på banetraséen.o Det skal opparbeides egne sykkelfelt i hver retning i Lars Hillesgt og Nygårdsgt og videre over Strømmen.26Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1697.doc

Innledning til delstrekning 22.2.2 Sør for Strømmeno Plassering av bybanetrasé forbi Danmarksplass er samordnet med nylig oppstartet planarbeid for endeligløsning av Søndre Innfartsåre. I samarbeid med Statens vegvesen Hordaland og Planavdelingen i Bergenkommune er det konkludert med at løsning for dobbeltsporet bybane langs østsiden av Fjøsangerveien (Alt0) skal danne grunnlag for videre planlegging av Søndre Innfartsåre.o Det skal føres fram separat sykkelfelt på hele strekningen langs østre del av Fjøsangervn nord forDanmarksplass2.3 ProblemstillingerHovedproblemstillingene på strekningen er:1. Tilgjengelighet og nærhet til områder som er viktig for passasjergrunnlaget – arbeidsplasser, boligområderog skole/studiesentra2. Forhold til annen trafikk – spesielt gjelder det kryssing av Fjøsangerveien ved Bystasjonen og ikryssområdet Danmarksplass der inngrep i trafikksystemet kan være kritisk. I tillegg har man forholdet tilannen trafikk på Nedre Nygård.3. Framkommelighet for banen – god regularitet4. Kryssing av Strømmen og framføring av bybane langs rampen opp til Fjøsangervn – visuelle virkninger,forhold til bevaring av gamle Nygårdsbro og konstruksjonsløsninger5. Forhold til eksisterende konstruksjoner knyttet til Fjøsangervn. og Nye Nygårdsbro6. Forhold til framtidig løsning for trafikksystem forbi Danmarksplass2.4 PlanprosessDet vises til saksutredning datert 17.03.03 for delstrekning 2, plan nr P.1697.00.00, sak 200208974 og pkt ombakgrunn for planarbeidet der forutgående saksbehandling er beskrevet.2.4.1 Informasjon og medvirkningI tilknytning til oppstart av planarbeidet ble det 10. og 11.12.02 arrangert orienteringsmøter i regi av hhv. Årstad ogBergenhus bydeler.Statens Vegvesen har deltatt på regelmessige prosjektmøter i tilknytning til utarbeiding av planene. Det har ogsåvært avholdt møter med Hordaland fylkeskommune, Fylkesmannen i Hordaland, Fylkeskonservator ogByantikvaren. Spesielt har forhold til verneverdi av gamle Nygårdsbro og forhold til eksisterende og framtidigetrafikkløsninger forbi Danmarksplass vært nøye behandlet. Det har også vært avholdt møter med de størstegrunneierne og med de parter som planforslaget har størst konsekvenser for. Flere av de som har uttalt seg, ønskermøter for å drøfte planforslaget. Dette vil bli gjennomført i høringsperioden frem mot 2. gangs behandling avplanforslaget.Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1697.doc27

Bybane i Bergen - Forslag til reguleringsplan for delstrekning 2: Bystasjonen - Nedre Nygård - Bjørnsons gate2.4.2 Oppsummering av alternative løsninger.Øst eller vest for Store Lungegårdsvann.Bystyret har vedtatt en trasé over Nygårdstangen og Danmarksplass, men ba samtidig om at det ble innarbeidet enbanetilknytning til Haukeland sykehus. Det har vært vurdert ulike løsninger for en tilknytning til HaukelandSykehus. Av disse er det kun løsningen med en supplerende linje langs Store Lungegårdsvann via Kronstadsporetsom gir en akseptabel driftssituasjon for banen. De andre løsningene vil medføre en uakseptabel tidsforbuk ogtilleggskostnad for å knytte Haukeland sykehus på ruten mellom sentrum og Flesland.Det er vurdert tre ulike traséer mellom Bystasjonen og Kronstad:1. Kommunedelplanens alternativ over Nygårdstangen i høy bro parallelt med nye Nygårdsbro og overDanmarksplass.2. Alternativ trasé over Nedre Nygård over gamle Nygårdsbro og over Danmarksplass.3. Det er dessuten, for å imøtekomme bystyrets ønske om en tilknytning til Haukeland sykehus, vurderttraséer med utgangspunkt i Kronstadsporet.o Den ene traséen er uavhengig av togdrift på Kronstadsporet og kan realiseres uavhengig avJernbaneverkets disponering av sporet. Traséen går i en bue opp under sykehuset med stasjon tettopp mot og under sentralblokka. Dette alternativet gir Haukeland sykehus den bestekollektivdekningeno Den andre traséen følger dagens Kronstadspor og kan ikke realiseres uten at sporet fristilles avJernbaneverket. Stasjonen vil ligge under Årstad kirke. Felles for begge disse alternativene er at deer vesentlig mer kostnadskrevende enn alternativet over Danmarksplass.Velger man en løsning der bybanen går gjennom Kronstadtunnelen, må det opprettholdes et betydelig bussystem forå betjene områdene på Danmarksplass, Solheimsviken og Nygård. Dette vil svekke bybanens driftsøkonomiskefundament betydelig, og etablere et lite publikumsvennlig kollektivsystem i området. For å sikre fremkommelighetog regularitet for dette bussalternatvet, må det også for dette alternativet etableres en separat kollektivtrasé overDanmarksplass.Ut fra en samlet vurdering av økonomi, reistid, tilgjengelighet og passasjergrunnlag, foreslås det at bybanetraséenprimært bør gå over Danmarksplass.En trasé på østsiden som et tillegg til vestsiden, har imidlertid positive elementer i seg som kan gjøre denneinvesteringen interessant. Dette gjelder:o god betjening av Haukeland sykehuso god betjening av utviklingsområdene på Møllendal, ved østre del av Store Lungegårdsvanno mulighet for en effektiv, sikker og fleksibel bybanedrift med to helt separate traséero naturlig påkobling til en eventuell framtidig løsning med bane mot FyllingsdalenDet startes i løpet av våren 2003 opp planarbeid med utarbeiding av reguleringsplan også for Kronstadalternativetfor å avklare mer detaljert arealbehov og forslag til planløsninger samt økonomiske forhold for dette alternativet.28Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1697.doc

Innledning til delstrekning 2HovedalternativetI optimaliseringsrapporten datert 29.11.02 har manvurdert ulike traséalternativ på delstrekning 2 derbybanen føres over Danmarksplass. Figuren viseraktuelle vurderte alternativ.Nord for StrømmenFor området nord for Strømmen forelå det to prinsipieltforskjellige alternativ.S2 - Alt 0 føres via den hittil ubebyggede Nygårdstangenpå egen frittliggende banetrasé. Alternativet gir en mestmulig direkte linje mellom Danmarksplass og sentrum,men har relativt dårlig kontakt med en viktig del avpassasjergrunnlaget på Marineholmen, Nedre Nygård ogNygårdshøyden.S2 - Alt 1 føres via Nedre Nygård og krysser Strømmen.Dette har en noe lengre og mer svingete trasé enn alt 0(både vertikal og horisontallinje) med flerekryssingspunkt med annen trafikk, men har godtilgjengelighet for passasjergrunnlaget.For hvert alternativ er det vurdert flere underalternativ,vist med hvit linje på figuren.KonklusjonDet foreslås at man velger traséen over Nedre Nygård.Dette alternativet gir litt lengre reisetid, men vil gi bedrebetjening av flere målpunkter enn alternativet overNygårdstangen. Alternativet vil gi en funksjonell nærhettil universitetet og de allerede betydelige arbeidsplasseneog boligene i området. I tillegg vil man ved denneløsningen kunne tilby et førsteklasses transporttilbud tilde betydelige nyetableringene som vil skje i området fraMarineholmen, Høyteknologisenteret og tilSolheimsviken samtidig med at etableringene finner sted.Dette alternativet er også det minst kostnadskrevende avde to hovedalternativene.Sør for StrømmenOgså i dette området er det vurdert flere traséalternativ. Itillegg til dobbeltspor langs Fjøsangervn i øst, er blantannet er splittet løsning med spor for nordgående banelangs østsiden av Fjøsangervn og sørgående bane langsvestsiden av Fjøsangervn vurdert som et midlertidigalternativ. Dette for å minimalisere inngrep i eksiterendeveg- og murkonstruksjoner. Statens vegvesen ønskerimidlertid ikke denne løsningen fordi den gir mindrefleksibilitet mhht løsninger for framtidig utbygging avSøndre innfartsåre.KonklusjonEndelig løsning sør for Strømmen har blitt samordnetmed Statens vegvesen i forbindelse med vurdering avarealbehov og foreløpig skisse for framtidig løsning forSøndre Innfartsåre forbi Danmarksplass. Man harkonkludert med at S2 - alt 0 med bane på egetdobbeltspor langs Fjøsangervn lengst øst er den mestaktuelle løsningen.Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1697.doc29

Beskrivelse av planområdet3.2 Eksisterende og tilgrensende arealbruk3.2.1 Eksisterende arealbrukPlanområdet omfatter i hovedtrekk offentlig gategrunn og nyttes i dag stort sett til trafikkareal for alletrafikkantgrupper og som atkomst til tilgrensende eiendommer. Det vises for øvrig til temakart Byform del 1 og 2 ineste punkt.Gjennom Bystasjonen omfatter planområdet søndre del av bussterminalen, perrong 20, samt del av området som idag nyttes til rampe opp til parkeringshuset og godsterminal. Bygningen nyttes i dag til næringsformål,bussterminal, parkering og godsterminal. Godsterminalen er forutsatt flyttet i gjeldende reguleringsplan forNygårdstangen og erstattet av parkeringsområde for busser.I del av planområdet mellom Vestre Strømkai og Fjøsangerveien står det et næringsbygg (Vestre Strømkai 6),bygget ca 1950. Bygget, eid av Bergen kommune, huser i dag deler av Bergen Byarkiv og Pastasentralen samtCAC, selskap relatert til lydteknikk. Dette bygget er forutsatt revet i gjeldende reguleringsplan for Nygårdstangenog området er bl a regulert til gasstasjon. Området rundt næringsbygget nyttes til parkering. Langs deler avNygårdsgt omfatter planområdet en relativt smal sone av parkområde/grøntareal knyttet til Universitet i Bergen.Sør for Florida sykehus mot Strømmen berøres en sone med grøntareal på begge sider av Nygårdsgaten og en litendel av uteområde for Høyteknologisenteret og UiB sitt anlegg nede ved Strømmen.Strømmen er fra gammelt av et viktig ferdselsknutepunkt i det smaleste sundet mellom Store Lungegårdsvann ogPuddefjorden. Planområdet omfatter ferdselsårene som knytter Nedre Nygård sammen med områdene sør for StoreLungegårdsvann / Puddefjorden.Sør for Strømmen omfatter planområdet stort sett trafikkområde knyttet til Gamle Nygårdsbro, Fjøsangervn,Solheimsgt og Møllendalsvn. Deler av eksisterende anlegg for Bergen Betong AS samt lagerareal under viaduktentil Fjøsangervn ligger innenfor planområdet. I gjeldende reguleringsplan for Solheimsviken er området ytterst motStrømmen regulert til industri, forretning og kontor, men ligger i dag som et lagerområde / utfyllingsområde.3.2.2 Tilgrensende arealbrukBystasjonen er omtalt under eksisterende arealbruk.Bebyggelsen langs Agnes Mowinckels gt og Lars Hilles gt er stort sett nærings- og kontorbygg, enkelte med bolig ide øverste etasjene. Øst for Nygårdsgt ligger det offentlige skolebygg knyttet til Høyskolen i Bergen, kontorbyggog Florida sykehus. Vest for Nygårdsgt er det stort sett park / grøntareal til man kommer til kontorbyggetHøyteknologisenteret og bygget ved Strømmen knyttet til UiB sine forskningsfartøyer.I Strømmen grenser planområdet til vannflatene Store Lungegårdsvann og Puddefjorden med tilhørendesjøtilknyttet virksomhet.Sør for Strømmen finner man i vest nærings-/kontorbygg i Solheimsviken samt nærings-/boligbygg langs søndre delav Solheimsgaten. I øst ligger det boliger inntil Fjøsangerveien nærmest Strømmen og næring/kontor/boligbyggrundt Danmarksplass. Lengst sør ligger Kronsminde Idrettsplass og Yrkesskolen i Bergen.3.3 Eksisterende planerDet er innhentet data for gjeldende kommunedelplaner og reguleringsplaner som blir berørt av bybanen. Kilde erplandatabasen til Bergen kommune. I tillegg er det avholdt møte med Byrådsavd. Miljø og Byutvikling ogTekniske tjenester, Planavdelingen 27.08.02 for å få oversikt over pågående planarbeid og aktuelle byggesaker iområdet.3.3.1 Berørte kommunedelplanerPlan nr Navn VedtaksdatoK 1578 Kommunedelplan for sentrum, 10.12.2001Kommundelplan for bybane 13.03.2000Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1697.doc31

Bybane i Bergen - Forslag til reguleringsplan for delstrekning 2: Bystasjonen - Nedre Nygård - Bjørnsons gate3.3.2 Berørte reguleringsplanerPlan nr Navn VedtaksdatoR 480 Nygårdstangen – Veg og trafikk 21.06.1979R 1554 Nygårdstangen 21.06.1999R 820 Nedre Nygård Nord 27.06.1994R 502 Lars Hilles gt 28-30-32 30.07.1979R 1164 Nygårdshøyden – oppfartsv. Nygårdsgt 09.10.1968R 790 Marineholmen 26.01.1987R 79001R 1160Vesentlig reg.endring. Utvidelse avhøyteknologisenteretHovedinnfartsåren fra syd. Danmarksplass- StrømgtPlan datert 22.02.200210.06.1968R 1192 Møllendalsvn 1-2 04.11.1971R 1569 Sentrum Syd. Solheimsviken næringspark 30.05 2000R 70 Midtre Årstad 08.05.1938R 484 Solheimsgt. sør 04.02.1977R 1086 Fjøsangervn – kvartal mellom Solheimsgt. /Fjøsangervn21.01.1956Under er vist de to planene som blir mest berørt av bybaneanleggetReguleringsplan for Nygårdstangen, plan nr R 1554Denne planen berøres der bybanen føres gjennomområde regulert til busstasjon på bakkeplanet, felt F1.I tillegg medfører framføring av bybanen at regulertområde for gasstasjon samt del av areal for friområde isjø mellom Fjøsangervn og Vestre Strømkai måendres. Denne gasstasjonen er nå bygget påGrønneviken og det er ikke lenger aktuelt med en slikstasjon her.32Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1697.doc

Beskrivelse av planområdetReguleringsplan for Solheimsviken, plan nr R 1569Bergen Betong AS har tidligere (1999) levert innskisseforslag til utbygging av området like sør forStrømmen vest for Nye Nygårdsbro (felt N 1 igjeldende reguleringsplan for Solheimsviken) medsikte på å flytte sin virksomhet fra dagens plassering.Planforslaget er ikke arbeidet videre med og har liggeti bero siden.Utbygging i samsvar med gjeldene reguleringsplan forSolheimsviken, vil i området ved Strømmen komme ikonflikt med foreliggende forslag til bybane. Foreslåttplassering for ny bro over Strømmen og etframtidsrettet trafikksystem fra Nedre Nygård oppSolheimsgaten tar så mye av byggeområde, felt N1, atdet resterende areal er lite tjenlig til regulert formål igjeldende plan. Regulert byggeområde langsSolheimsgt, felt N2, berøres ikke av foreliggendeplanforslag.Man har valgt at foreliggende foreslag til reguleringsplan for bybane bare omfatter nødvendig areal til bybane ogannet offentlig trafikkområde. Det forutsettes at resterende areal i Solheimsviken tas opp til ny vurdering i sambandmed nylig oppstartet kommundelplanarbeid og i KU for lokalsisering av byarena der området i Solheimsviken er etav flere lokaliseringsalternativ.Øvrige reguleringsplanerDe øvrige reguleringsplanene berøres bare i liten grad i den delen som er regulert til offentlig trafikkareal.3.3.3 Pågående planarbeidSør for Strømmen øst for Nye Nygårdsbro har Strømbil Finans AS konkrete utbyggingsplaner like inntileksisterende veganlegg Møllendalsveien / kryss Solheimsgaten – Nygårdsgaten. Området er regulert tilforretning/industri. Det er avholdt møte med aktuelle parter for å koordinere bybanearbeid med pågåendebyggesak. Foreliggende planforslag er ikke i konflikt med planlagt utbygging.Det er nå satt i gang planarbeid med kommunedelplaner for Store Lungegårdsvann med videre utvikling sør ogsørøst for vannet som sentralt tema, og for Puddefjorden med Solheimsviken og videre utvikling vestover på beggesider av Puddefjorden som sentralt tema. Det vil i tillegg bli startet opp arbeid med konsekvensutredning forlokalisering av byarena i Bergen der Solheimsviken like ved Strømmen er at av flere lokaliseringsalternativ.Statens vegvesen Region Vest vil i løpet av 2003 / 2004 starte opp planarbeid for Søndre Innfartsåre på strekningenNye Nygårdsbro – Fjøsanger. Denne vegparsellen vil også være en del av kyststamvegen E 39 i tillegg tilhovedinnfartsåre fra de søndre bydelene. Bakgrunnen for planarbeidet er behov for forbedring av trafikkforholdenepå strekningen, blant annet avlastning av Fjøsangerveien og kryssområdet Danmarksplass, samt forbedring avmiljøforholdene langs vegen.Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1697.doc33

Bybane i Bergen - Forslag til reguleringsplan for delstrekning 2: Bystasjonen - Nedre Nygård - Bjørnsons gate3.4 EiendomsforholdBybanetraséen på delstrekning 2 går stort sett gjennomkommunal veggrunn. Traséen berører privat grunn påfølgende steder:3.4.1 Nord for Strømmeno I Bystasjonen berøres privat eiendom medbyggeformål busstasjon m.m.o En utvidelse av Nygårdsgaten med bybane på egentrasé vil føre til inngrep i statlig grunn knyttet tilUiB (Meteorologisk institutt) fra krysset med LarsHilles gt til krysset med Thormøhlens gt.o Noe av Høyteknologisenterets område i en smalsone langs Nygårdsgaten blir også berørt.o Foreslått ny bro over Strømmen berører noe avStatsbygg’s eiendom like nord for Strømmen.3.4.2 Sør for Strømmeno Foreslått ny bro over Strømmen og tilhørendetrafikkområde berører en stor andel av områdetvest for Fjøsangerveien som er regulert til privatnæringsområde for industri, forretning og kontorog som eies av NCC Construction ASo Inngrep i mur og privat hageareal langs ZinkenHopps gt 5 – 35 pga at eksisterende mur må flyttesca 1,5 – 2 m mot øst for å få tilstrekkelig areal tilbane og annet trafikkareal.34Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1697.doc

Beskrivelse av planområdet3.5 Byform3.5.1 OmrådeavgrensningerDelstrekning 2 omfatter byområder av ulik karakter.Parsell Bystasjonen – Nedre Nygård er et relativt ensartet bystrøk med kvartalsstruktur der bebyggelsenhovedsakelig er knyttet til bolig/næring/kontor/utdanningsinstitusjoner (HiB, UiB).Begge sider av Puddefjorden vest for Strømmen og området langs sør/sørøstsiden av Store Lungegårdsvann øst forStrømmen er viktige områder for videre byutvikling. I dag er disse områdene sammensatt av mange funksjoner.Området rundt Strømmen domineres av veganlegg – Nye og gamle Nygårdsbro.Karakteristisk for området sør for Strømmen er lineær bolig/kontor/forretningsbebyggelse langs østsiden avhovedferdselsåren Fjøsangerveien med plassdannelsen på Danmarksplass som det sentrale punkt. Sør forDanmarksplass ligger denne type bebyggelse på begge sider av Fjøsangerveien. På vestsiden finner mannæringsområdet Solheimsviken som er under transformasjon fra tradisjonelt industri/skipsverftområde til modernekontor/forretningsområde.3.5.2 Romlig strukturParsellen Bystasjonen – Nedre Nygård – Strømmen består av flere avgrensede byrom med parkgatene Lars Hilles gtog Nygårdsgaten som de viktigste gaterommene.Området ved Strømmen er en del av det store landskapsrommet rundt Puddefjorden samtidig som man finner etsmåscala landskapsrom rundt viken sør for Florida sykehus. Det småscala rommet domineres av Nye Nygårdsbro.Strømmen med nye og gamle Nygårdsbro danner en overgangsone mellom landskapsrommene rundt StoreLungegårdsvann og Puddefjorden og er et viktig og visuelt eksponert punkt.Området Strømmen – Bjørnsonsgt domineres av Fjøsangerveien. Strekningen fra tverrgaten Edv Griegs vei til ogmed Danmarksplass danner et viktig bygaterom klart avgrenset på 3 kanter, men med udefinert åpning nordovermot Puddefjorden og Nedre Nygård. Selve plassen Danmarksplass utgjør et småscala byrom i det storebygaterommet med fin, ensartet bebyggelse på 3 kanter og den samme udefinerte åpningen mot nord.3.5.3 FasadestrukturFasadestruktur er vist på understående temakart. Både Lars Hilles gt og Nygårds gt har mange kontor-/næringsbygg og undervisningsbygg med lukkede fasader. Det er kun Danmarksplass som har innslag av mer åpnefasader på gateplan med forretninger og utstillingsvinduer.Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1697.doc35

Bybane i Bergen - Forslag til reguleringsplan for delstrekning 2: Bystasjonen - Nedre Nygård - Bjørnsons gateTemakart Byform del 1 Bystasjonen - Strømmen36Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1697.doc

Beskrivelse av planområdetTemakart Byform del 2 Strømmen – Bjørnsons gtPlanbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1697.doc37

Bybane i Bergen - Forslag til reguleringsplan for delstrekning 2: Bystasjonen - Nedre Nygård - Bjørnsons gate3.6 Grøntstruktur / LandskapVurderinger av landskap og grøntstruktur bygger på vurderinger knyttet til KU for bybanen (juli 1999) supplert mednye registreringer.Nord for Strømmen er det to viktige grøntdrag.1. Grøntdrag i øst-vest retning som knytter turveg-/grøntdraget rundt Store Lungegårdsvann tilNygårdsparken og områdene Nedre Nygård / Marineholmen / Møhlenpris. Gang-/sykkel forbindelse foranFlorida sykehus, under Nygårdsgaten fram til Nygårdsparken er nå under opparbeiding.2. Grøntdrag i nord-syd retning som utgjøres av trerekkene langs Nygårdsgaten og Lars Hilles gt samtparkområdet rundt Meteorologisk institutt og ved St. Jacobs kirke. Dette draget er viktige del avgrøntstrukturen på Nedre Nygård.For øvrig vises det til temakart byform i forrige punkt der også parker, plasser og trerekker i gateløp er vist.Florida sykehus og bukten mellom gamle og nyeNygårdsbroGangdraget fra Nygårdstangen forlenges tilNygårdsparken sør for Florida sykehusLars Hilles gt ved legevaktenNygårdsgaten utenfor Høyskolen i BergenStrømmen med nye og gamle Nygårdsbro danner en overgangsone mellom landskapsrommene rundt StoreLungegårdsvann og Puddefjorden og er et viktig og visuelt eksponert punkt.De to brokonstruksjonene dominerer landskapsbildet i dag og gir et litt ”kaotisk” inntrykk pga forskjelligmaterialbruk og utforming av brokonstruksjonene. Retningene på broene der gamle Nygårdsbro føres inn undernye Nygårdsbro er med på å forsterke dette inntrykket.38Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1697.doc

Beskrivelse av planområdetOversiktsbilde for Strømmen viser ny og gammelNygårdsbroGrøntdraget Nygårdstangen - NygårdsparkenSør for Strømmen domineres landskapsbildet av trafikkområder med Fjøsangerveien som største trafikkåre ogtilgrensende bebyggelse. Man finner bare grønne innslag i form av tre- og buskplantinger på Danmarksplass og iområdet mellom Danmarksplass og Bergen Yrkesskole. Kronsminde idrettsanlegg utgjør eneste større grønne areali dette området.Oversiktsbilde sør for StrømmenDanmarksplass3.7 NaturmiljøPlanområdet ligger i et urbant bymiljø der det er få rester av opprinnelig naturmiljø. I forhold til natur og biologiskmangfold i by er parkområder, grøntstruktur og sjø/vann viktige elementer. Dette berøres i liten grad avplanområdet. Viktigste område i forhold til natur er bukten og strandområdene sør for Florida sykehus, øst forNygårdsgt. Her er rester av opprinnelig strandsone bevart nærmest Strømmen.3.8 Kulturminner / kulturmiljøTraséen for bybane berører ingen kjente kulturminner som er automatisk vernet. For å få fram om det er ukjentekulturminner eller kulturmiljø som berøres av bybanen har Byantikvaren og Bergen Sjøfartsmuseum foretattundersøkelser og vurderinger av aktuelle områder / enkeltobjekt. Fylkeskonservatoren har også vært involvert idette arbeidet.Byantikvaren har utarbeidet rapport med antikvarisk dokumentasjon for gamle Nygårdsbro og for Vestre Strømkainr 6. Bergen Sjøfartsmuseum har utarbeidet rapport fra marinarkeologiske undersøkelser i NygårdsstrømmenPlanbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1697.doc39

Bybane i Bergen - Forslag til reguleringsplan for delstrekning 2: Bystasjonen - Nedre Nygård - Bjørnsons gate3.8.1 Uttalelser og antikvarisk dokumentasjon fra byantikvarenUttalelserByantikvaren har kommet med en uttalelse datert 19.11.02 som gjentas i uttalelse datert 07.01.03. der de blant annetskriver følgende:”Alternativet der sporet går gjennom Bystasjonen, over Fjøsangerveien og opp Lars Hillesgate har noenkonfliktområder. Vestre Strømkai 6 forutsettes revet. Dette er regulert revet i eksisterende reguleringsplan. Byggetsantikvariske verdi er likevel tilstede pr. dags dato. Bygget representerer utbyggingen av Nygårdstangen ettergjenfyllingen av Lille Strømmen, og kan klassifiseres som et teknisk kulturminne.Gamle Nygårdsbro er også et teknisk kulturminne som bør bevares i sin helhet. Også de tekniske løfteanordningene somstår igjen er nå viktige kulturminner og bør restaureres og innarbeides i nye planer. Fundamentene etter gamleVossebanen har også antikvarisk verdi som må vurderes i forhold til konkrete tiltak”Byantikvaren mener i tillegg at det eneste gjenstående trehuset på Danmarksplass (Solberg dekk etc.) har usikkeregenverdi med høy verdi som unikt eksempel på tidligere bygningsstruktur på Danmarksplass, at hele OleLandmarks anlegg, med Forum kino og bolighusene, har meget høy antikvarisk miljøverdi, og at muren langsFjøsangerveien, på nedsiden av Zinken Hopps gate, har høy antikvarisk miljøverdi.Utdrag fra antikvarisk dokumentasjon på Vestre Strømkai 6Bygget huset tidligere ”Banan Mathiesen” og fungerte som lager for import og transport av frukt med tilknytning tiljernbanenettets godtrafikk til Dokken. Skinnene ligger fremdeles og vitner om denne funksjonen. Det opprinneligelagerbyggets verdi knytter seg først og fremst til dets plassering i forhold til et stadie i utfyllingene av StoreLungegeårdsvann og til jernbanelinjene. Bygget vitner om infrastruktur og kommunikasjonslinjer i byen som i enperiode var viktig og som i dag ikke er lett å se. Selve bygget er et enkelt funksjonsbygg som har blitt endret bådeutvending og innvendig, men i eksteriøret forteller bygget fremdeles i stor grad om den funksjon bygget har hatttidligere.Byantikvaren konkluderer med at det er uheldig ut fra antikvariske vurderinger, at Vestre Strømkai 6 blir revet.Vestre Strømkai 6 (Pastasentralen) sett fra sydVestre Strømkai 6 sett fra nordUtdrag fra antikvarisk dokumentasjon for ferdselsårer over Strømmen 1 Gamle NygårdsbroFørste bro over Strømmen ble ferdigstilt i 1851. Før denne tid var det fløttmenn som tok seg av passasjertrafikkenmellom Nygårdhalvøyen og Solheimsviken. I 1883 står den nye skinnebelagte parallellbroen til Nygårdsbroen klarsom en del av traséen til Vossebanen. Etter 1913 blir dette jernbanesporet fjernet. Omkring 1919 blir1 Både tekst og bilder i dette kapittelet er hentet fra boken ”Årstad – historisk vandring i en ny bydel”, utgitt av Forlaget Livskunst AS i år 2000.Forfattere er Stein Thowsen og Harald Garmannslund. Bilder er gjengitt med tillatelse fra forlaget.40Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1697.doc

Beskrivelse av planområdetNygårdsbroen igjen forbedret og i 1938 blir den ombygget til slik Gamle Nygårdsbro framstår i dag. 43 år seinereblir Nye Nygårdsbro bygget og Gamle Nygårdsbro utbedret.Nygårdsbroen fra 1851 sett fra Solheimssiden (Bildet tatt1865)Bro for Vossebanen bygget vest for Nygårdsbroen (Bildettatt 1899). Kjørebroen skimtes på innsiden. Bildet er tattfra SolheimssidenGamle Nygårdsbro med heishus og hevebro ved åpningen1938 sett fra vestSamme heishus i 2002. Heismekanismen og hevebroenhar vært ute av funksjon i mange årGamle Nygårdsbro fra 1928 sett mot Solheimsviken.Fundamenter for Vossebanen står fremdelesGamle og Nye Nygårdsbro slik de framstår i dag.I sin verdivurdering av broen skriver Byantikvaren”Den eksisterende Gamle Nygårdsbroen fungerer i dag som viktig trafikkåre ved siden av den nye høybroen. Den er slikden fremstår i dag, i en dårlig forfatning, både visuelt og teknisk. Den representerer et viktig ledd i byens utvikling, bådePlanbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1697.doc41

Bybane i Bergen - Forslag til reguleringsplan for delstrekning 2: Bystasjonen - Nedre Nygård - Bjørnsons gatenår det gjelder ferdselsårer og som forklaring på vekstrammen for ny bebyggelse. Broen har høy historisk verdi, bådesom struktur og objekt.Først og fremst representerer broen et teknisk kulturminne, og er et godt eksempel på utviklingen av brokonstruksjoner.Det virker som sannsynlig at deler av den eldste broen fra 1851 er bevart på broens østlige side. Dersom dette medførerriktighet har broen også en betydelig aldersverdi.Både broen og brovakthuset innehar arkitektoniske kvaliteter som i dag ikke er lett synlige på grunn av forfall, og ulikenyere inngrep.”Byantikvaren konkludereri sitt rapport:”På antikvarisk grunnlag vil det anbefales at den eksisterende broen blir bevart, rustet opp og tilpasset ny bruk.Elementer som forteller om broens funksjon og mekanismer, bør taes vare på i den grad det er mulig. Elementer sombrovakthuset kan man tenke seg kan få en annen bruk. Selve broen i seg selv, med buer og steinsetting, er av storantikvarisk interesse som teknisk kulturminne, og innehar også estetiske kvaliteter som bør videreføres i en eventuellutvidelse og ny bruk av broen.”Det har i ettertid vært en god dialog med vernemyndighetene der man til sist har konkludert med at selve broen ogbrofundamentene er de viktigste verneverdige elementene og at brovakthuset og deler av fundamentet for huset ikkeer så høyt rangert.Utdrag fra antikvarisk dokumentasjon for natursteinsmur og hageanlegg ved Zinken Hopps gt 5-35Husrekkene i Zinken Hoppsgt 5 – 35 ble bygget i perioden mellom 1915 og 1920 for Bergens mekaniske verkstedsfunksjonærers byggeselskap. Muren mot Fjøsangervn ble forsterket/utbedret på 1930-tallet og markerer linjen forjernbanetraséen som gikk der Fjøsangervn senere ble anlagt fra Strømmen og sørover.I sin verdivurdering skriver Byantikvaren:”Bygningene har verdi som representanter for den aktive virksomheten de ulike byggeselskapene hadde på denne tiden.Bygningene har også en arkitektonisk verdi. Selve muren har verdi som viktig del av dentidlige utviklingen avDanmarksplass, og har derfor historiefortellende kvaliteter. Slik muren framstår i dag, har den mistet en del av sineopprinnelige kvalieter som natursteinsmur.”Byantikvaren konkludereri sin rapport:”Muren må sees i sterk tilknytning til bebyggelsen over, der det karakteristiske er husene som er bygget nesten helt ut påkanten av den høye muren. Ved inngrep i muren bør disse utføres med gode kvaliteter og på en måte som ikke ødeleggermurens monumentale virkning.”3.8.2 Marinarkeologiske undersøkelser i StrømmenBergen Sjøfartsmuseum har foretatt marinarkeologiske undersøkelser i Nygårdsstrømmen. Undersøkelsen avdekketikke funn av viktige kulturminner. Det er påvist rester av pelebrygger og trerester fra prammer eller flakeskuter,men funnene indikerer bare en begrenset maritim aktivitet i området. Rapporten konkluderer med at BergenSjøfartsmuseum bør kunne godta at det fylles ut for brokonstruksjoner knyttet til framføring av bybane overStrømmen.42Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1697.doc

Beskrivelse av planområdet3.9 Trafikk3.9.1 VegTrafikkmengdeFiguren viser dagens trafikkmengder i bybanekorridoren(ÅDT 2001). Disse tallene er hentet fratrafikkanalysen som er utført for området.Strekningen Sentrum – Danmarksplass langsFjøsangerveien har svært stor trafikk. Trafikkanalysensom er utført for denne strekningen, viser at dagenstrafikkmengde ligger omtrent på tålegrensen før detoppstår store trafikkproblemer på strekningen. Irushtidene er det lange køer for å komme gjennomDanmarkplass slik vegsystemet, svingebevegelsene ogsignalplanen i krysset er i dag. Man kan merke seg attrafikken i Michael Krohns gt og Ibsens gt også erforholdsvis stor.Framføring av bybane gjennom dette trafikksystemet,spesielt forbi Danmarksplass, krever tiltak som endrertrafikkstrømmene slik at man unngår trafikkaos irushtidene.Trafikktall for strekningen sentrum - DanmarksplassTrafikkmengden over Nedre Nygård er langt mindre,men likevel så betydelig at man må ta hensyn tiltrafikken gjennom området ved planlegging avbybanen.Type veg/vegstandardFjøsangerveienFjøsangerveien er en av de viktigste innfartsårene til sentrum som tar mye av trafikken fra søndre bydeler. Denbetjener også fjerntrafikken fra sør mellom Bjørnsons gt og krysset på Nygårdstangen (E39).Mellom Bjørnsons gt og Danmarksplass er det i dag totalt 8 kjørefelt. Antall kjørefelt i hver retning varierer pgabehov for svingefelt på ulike deler av strekningen. Nord for Danmarksplass øker bredden til totalt 11 kjørefeltinkludert av- og påkjøringsramper til Møllendalsvn og Gamle Nygårdsbro. På Nye Nygårdsbro er det 6 felt fordeltpå 3 kjørefelt i hver retning. Det er i tillegg innpasset bompengeboder på denne parsellen. Videre inn mot sentrumvarierer antall felt fra 6 til 8 etter hvor av- og påkjøringsfelt og svingefelt plasseres.NygårdsgatenNygårdsgaten er en lokal samleveg med noe gjennomgangstrafikk. Den er en forholdsvis bred allégate med tobrede kjørefelt pluss et kort kollektivfelt retning sør ved Høyteknologisenteret og parkeringsfelt utenfor Høyskolen iBergen. I tillegg er det etablert brede fortau (4 –5 m) på begge sider av gaten. Det er startet opp arbeid med åetablere en undergang for g/s-veg under Nygårdsgt ved Høyteknologisenteret slik at man får en planfri forbindelsefra Møhlenpris / Nygårdsparken mot Nygårdstangen.Lars Hilles gtLars Hilles gt er også en lokal samleveg med noe gjennomgangstrafikk, men med mindre trafikkmengde ennNygårdsgaten. Gaten er en allégate med 2 kjørefelt pluss eget felt til parkering. Fortauet langs østsiden er bredt (4– 5 m). På vestsiden er det noe smalere fortau (ca 3,5 m).Agnes Mowinckels gtAgnes Mowinkels gt er forholdsvis bred med totalt 4 kjørefelt pluss parkeringslommer på hver side. Fortauene errelativt smale (ca 2,5 m). Spesielt er sydvestre hjørne i krysset Lars Hilles gt / Agnes Mowinckels gt et kritiskPlanbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1697.doc43

Bybane i Bergen - Forslag til reguleringsplan for delstrekning 2: Bystasjonen - Nedre Nygård - Bjørnsons gatepunkt i forhold til vegbredde, fortausbredde og svingradius for trafikken. Se for øvrig understående temakart forVeg og trafikksituasjon der blant annet disponibel vegbredde på delstrekning 2 er vist.Avkjørsler/kryssUnderstående temakart viser avkjørsler og krysstype på delstrekningen. Krysset på Danmarksplass er et 4 armetsignalregulert kryss med høyre- og venstresvingefelt for alle retninger. I krysset med Nygårds gt / Thormøhlens gtnord for Høyteknologisenteret er det etablert en rundkjøring med vanlig vikeplikt. De øvrige krysstyper framgår avtemakartet.Temakart: Veg og trafikksituasjon44Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1697.doc

Beskrivelse av planområdet3.9.2 P-anleggDet er etablert offentlig tilgjengelig parkeringshus i Solheimsgaten ved Danmarkplass og i Bygarasjen (3parkeringsetasjer over Bystasjonen). For øvrig er det bakkeparkering i Solheimsgaten, i Solheimsviken, på plassenved Kronsminde idrettsplass, på selve Danmarksplass, ved Møllendalsvn 1 – 2, ved Høyteknologisenteret og vedHøyskolen i Bergen (innkjøring fra Agnes Mowinckels gt). I tillegg kommer foreløpige oppstillingsplasser forbusser og lastebiler på Nygårdstangen.3.9.3 KollektivtrafikkBystasjonen er i dag et viktig knutepunkt for busstrafikken, både fjernbusser og lokalbusser. Det arbeides nå medomlegging av kollektivrutenettet i sentrum der man tar sikte på å gjøre Cristies gt, Rådhusgt og Olav Kyrres gt tilkollektivknutepunkt for nærlinjer og stamlinjer, mens Bystasjonen opprettholdes som knutepunkt for fjerntrafikkenog flybussen.Fjøsangerveien er en viktig trafikkåre for kollektivtrafikken. Det er etablert bussholdeplasser på Danmarksplass, ikryssområdet Fjøsangervn / Bjørnsons gt. og i Fjøsangervn ved Solheim. Agnes Mowinckels gt, Lars Hilles gt ogNygårdsgt er også kollektivtrasé for enkelte bussruter med sentrale holdeplasser ved Høyskolen i Bergen og vedHøyteknologisenteret.3.9.4 Gang/sykkel linjer og målpunktDet er foretatt registrering av alle brukte gangforbindelser inn mot holdeplassene og linjen. Ganglinjene er tatt frakommunens datagrunnlag samt supplert på grunnlag av befaringer.Det er fortau på begge sider av Fjøsangerveien forbi Danmarksplass som leder gang/sykkeltrafikk fra sør ned motGamle Nygårdsbro og videre inn til sentrum langs Nygårdsgt og Lars Hilles gt. Under krysset Bjørnsonsgt /Fjøsangervn og under Danmarksplass er det etablert underganger for g/s-trafikk. Det er videre etablert et sykkelfeltretning nord fra Forum kino til Nedre Nygård over Gamle Nygårdsbro. Ganglinjene er vist på temakartet Byform,se pkt 4.3.5.Viktige målpunkt til og fra bybanetraséen er, foruten Bergen sentrum og Bystasjonen, universitet og høyskole (UiB,HiB) på Nygårdshøyden og Nedre Nygård, Bergen Yrkesskole sør for Danmarksplass, store arbeidsplasser iSolheimsviken og på Marineholmen, Fylkesbygget, lokalsenteret Danmarksplass samt boligområder på NedreNygård, Kronstadhøyden/Ibsens gt, Solheim m.m. Målpunkt er også vist på temakart byform i pkt 4.3.53.10 GrunnforholdDet er utarbeidet et forprosjekt for geoteknikk og fundamentering i forbindelse med reguleringsarbeidet.Beskrivelse av grunnforholdene på delstrekning 2 er hentet fra denne rapporten.Bygarasjen til Lars Hilles gateTraseen er ligger i områder som er fylt ut over gammel sjøbunn. Bergen Bystasjon ligger sentralt i Lille Strømmenstidligere utløp i Alrekstadvågen. Grunnundersøkelser i forbindelse med etableringen av Bystasjonen viser fyllingav nyere dato over silt/sand/grus med noe innslag av organisk materiale. Overgangen mellom fylling ogunderliggende lag er usikker. Under dette finner man over berg et morenelag med mektighet opp til 7 m (ca. 4 m isnitt). Løsmassemektigheten under Bystasjonen varierer fra ca. 8 m i nord til ca. 22 m i sør. Der bybanen kryssergjennom bygget er mektigheten i størrelsesorden 12 m.Utfyllingen i Alrekstadvågen har fortrengt gytje og sjøbunn. Sammenligner man dages sjøbunn i StoreLungegårdsvann med sjøbunnskart fra 1902 ser man i følge MC Noteby at dagens sjøbunn ligger opp til 8 mhøyere. Noe av gytjen og annet organisk materiale som lå på bunnen før utfylling ble trolig fanget i/under fyllingenog kan forårsake setninger innenfor området.Lars Hilles gateGrunnundersøkelser fra Lars Hilles gate 28-30 viser i likhet med Bystasjonen fylling (5-10 m) over friksjonsmassermed et underliggende morenelag (ca. 4 m) på berg. Friksjonsmassene er registrert som sand (løst lagret).Mektigheten av løsmassene er 9 til 17 m. I motsetning til hva vi ville fortvente ut fra antagelsene om gammelstrandlinje faller berget av mot sør.Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1697.doc45

Bybane i Bergen - Forslag til reguleringsplan for delstrekning 2: Bystasjonen - Nedre Nygård - Bjørnsons gateNygårdsgaten forbi FloridaSelv om grunnundersøkelsene fra Lars Hilles gate 28-30 viser at berget faller av mot sør venter vi her atmektigheten av løsmasser avtar raskt der Nygårdsgaten skal begynne å svinge rundt ”odden” ved Florida sykehus.Nygårdsgaten ut til StrømmenTotalsonderinger og prøvetaking i forbindelse med prosjektering av gangkulvert under Nygårdsgaten nær kryss medThormøhlens gate viser fylling over berg. Øverste del av fyllingen har god kvalitet, mens det under kt. +2 er en delorganisk materiale. Det ble ved befaring 12.03.03 observert både torv og røtter som var gravd opp av fyllingenunder graving for ny kulvert. Det er påtruffet forurensning i grunnen i området.Kryssing av StrømmenGrunnundersøkelser i forbindelse med den nye Nygårdsbro (Fjøsangerveien) viser at grunnen består av et gytjelagmed variabel mektighet over morene (Bergensleire). Det er grunn til å tro at gytjelaget som følge av strøm har litenmektighet i det aktuelle området for brua. Bunnsedimentene i området er svært forurensede.Strømmen - Fjøsangerveien forbi Danmarks plass til Bjørnsons gtUt fra observasjoner ved befaring ventes det liten til ingen løsmassemektighet fra landkar for Nye Nygårdsbro fremtil kryss med Ibsens gate. I området der det er planlagt holdeplass viser grunnundersøkelser foretatt i området derKronsminde Idrettsplass ligger at man kan forvente noe større løsmassemektighet. Boringene er foretatt i 1915, detantas at det ble masseutskifting under Fjøsangerveien i forbindelse med bygging av denne. Det kan allikevel værefare for innslag av torv i fyllmassene i et ca. 150 m langt parti mellom Ibsens gate og Bjørnsons gate.Løsmassemektigheten er uansett liten (maks. 3-5 m). Det anbefales ytterligere grunnundersøkelser i dette området.Det utføres i skrivende stund boringer foran hus i Zinken Hopps gt som ligger på oversiden av eksisterendestøttemur langs rampen fra Strømmen opp mot Danmarksplass, for å kunne avklare hva slag tiltak som ernødvendig for å unngå skade på bygningene i anleggsperioden.3.11 Forurenset grunnDet er utarbeidet en rapport datert 18.03.03 av Asplan Viak Bergen AS om forurenset grunn langs helebybanetraséen fra Sentrum til Nesttun.Følgende områder bør man vise aktsomhet og evt foreta prøvetaking:1. Pastasentralen - Agnes Mowinckelsgt:2. Utenfor Lars Hilles gate 27:3. Strømmen - oppstigning Fjøsangerveien:I følgende områder er det registrert konflikt med forurenset grunn:4. Floridabukten til Strømmen bro:5. Nye brofundament på begge sider, samt i midt av Strømmen:3.12 Tekniske anlegg i grunnenI forbindelse med reguleringsarbeidet, er det nå utarbeidet eget forprosjekt for VA-ledninger, fjernvarmeledningerog kabelanlegg med tilhørende tegninger. Det henvises til dette forprosjektet for nærmere beskrivelse av tekniskeanlegg i grunnen. Følgende kan bemerkes:o Eksisterende offentlige VA-anlegg er vist på vedlagte tegninger til forprosjektet.o Eksisterende kabelanlegg o.l. som eies av BKK og Telenor er vist på vedlagte tegninger til forprosjektet.o Private VA-anlegg er ikke registrert.o Private kabelanlegg er ikke registrert.o Generelt må VA-ledninger og kabelanlegg legges om på mesteparten av traseen.o Fellesavløp i Agnes Mowinchels Gate ligger på kote ca. –1.25 meter og ligger ca.4,30 meter dypt. Dettekan medføre ekstra tiltak på grunn av grunnvannsstanden ved en omlegging. Omleggingen må ogsåtilpasses nye fjernvarmerør som nå er lagt.o Det er bolighus og næringsbygg med private avstikk som må tilknyttes langs mesteparten av traseen.46Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1697.doc

Beskrivelse av planforslaget4 Beskrivelse av planforslaget4.1 GenereltI det etterfølgende gis det en beskrivelse av planforslaget og de virkninger gjennomføring av planlagt tiltak har forbyen, nærmiljøet, andre trafikkantgrupper og infrastruktur.Planforslagets hovedformål er å regulere bybane fra Bystasjonen til Bjørnsons gt. I planområdet vil banen føresgjennom eksisterende bymiljø med til dels sterkt trafikkerte gater. Spesielt gjelder det kryssing av Fjøsangerveienved Bystasjonen og framføring av bane langs Fjøsangerveien forbi Danmarksplass. Det er derfor lagt stor vekt på åbeskrive bybaneanlegget og virkning av baneanlegget for andre trafikkantgrupper i forhold til tilgjengelighet ogframkommelighet, endring i trafikksystem og lignende.Siden bybane er et nytt element i bybildet og bymiljøet– i alle fall i nyere tid, er det også lagt vekt på å beskrivevirkningene for omgivelsene.4.2 Bybane og tilhørende anlegg4.2.1 Måloppnåelse for bane og holdeplasserUnder planleggingen av bybane på delstrekningen har man lagt vekt på følgende prinsipper for oppnå målsettingeneom den gode og trygge reiseo God tilgjengelighet for alle brukergrupper, også funksjonshemmede, i forhold til sentrale målpunktsom større arbeidsplasser, regionalt og lokalt viktige funksjoner, utdanningsgsinstitusjoner ogboligstrøk. Dette ligger som grunnlag for valg av bybanetrasé over Nedre Nygård og Danmarksplassog for utforming av bane, holdeplasser og valg av vognmateriell.o Sikker regularitet og god framkommelighet sikres ved at bybanen gis prioritet i forhold til all annentrafikk ved at banen stort sett går på egen trasé og får ved signalregulering prioritet i alle kryss medannen trafikk. Dette er også med på å sikre en trygg reise.o Gjennom optimalisering av banetraséen har man forsøkt å få best mulig linjeføring for å gi så høyframføringshastighet som mulig. I eksisterende bymiljø med forholdsvis trange gater og flere krappekurver er det vanskelig å få til en helt optimal løsning uten å foreta dramatiske inngrep i bystrukturen.Alle valgte løsninger ligger imidlertid innenfor akseptable grenser. Dette er beskrevet nærmere i nestepunkt.o Det er gitt gode overgangsmuligheter til annen kollektivtrafikk og annen reiseform ved å anleggeholdeplass i eller ved Bystasjonen (endelig plassering av holdeplass er avhengig av løsningsvalg iNonneseterkvartalet på delstrekning 1). Det er også gode omstigningsmuligheter til buss vedholdeplassen i Strømmen.o God tilgjengelighet til holdeplasser sikres ved at holdeplassene er plassert nær viktige knutepunkt /kryssingspunkt for fotgjengertrafikk langs strekningen. Holdeplassen i Nygårdsgt er plassert i kryssetLars Hilles gt/Nygårdsgt som er sentralt i forhold til atkomst til høyskolen og universitetet. Holdeplassved Strømmen er sentral i forhold til Høyteknologisenteret og framtidig utbygging av Marineholmensamt de nærmeste områdene sør for Strømmen både langs Møllendalsvn og i Solheimsviken.Holdeplass ved Danmarksplass burde ideelt sett vært plassert noe mer sentralt i forhold til eksisterendegangveglinjer, men av hensyn til trafikkavviklingen for annen kjøretrafikk over Danmarksplass er detumulig så lenge trafikkmengden er så stor.Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1697.doc47

Bybane i Bergen - Forslag til reguleringsplan for delstrekning 2: Bystasjonen - Nedre Nygård - Bjørnsons gate4.2.2 Beskrivelse av banetrasénNord for StrømmenBybanen legges på egen trasé på hele strekningen og foreslås regulert til sporveg med tilhørende anlegg, se vedlagteplanhefte.Fra overgangen fra Delstrekning 1 i Nonneseterkvartalet føres banetraséen gjennom Bystasjonen i søndre del aveksisterende kollektivterminal og vil nytte dagens spor 20. Den krysser Fjøsangerveien i plan der bussene kommerut fra Bystasjonen i dag og føres videre gjennom området ved Pastasentralen inn i Agnes Mowinckels gt nærmestFylkeshuset. Videre langs Lars Hilles gt føres banen i vestre del av gateløpet fram til krysset med Nygårdsgt. Fradette krysset fram til området sør for Strømmen foreslås banen lagt midt i gateløpet slik at kjøreretningen for banenfølger kjøreretningen for øvrig trafikk.Normalprofil A-A i Lars Hilles gt med bybane i vestre del av gateløpetNormalprofil B-B i Nygårds gt med bybane i midtre del av gateløpet48Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1697.doc

Beskrivelse av planforslagetKryssing av StrømmenDet foreslås regulert ny bro for bybane og annen kjøretrafikk over Strømmen. Dette begrunnes med at eksisterendebro (gamle Nygårdsbro) er i dårlig forfatning og vil kreve omfattende opprusting for å kunne tåle framtidig trafikk.Den er dessuten ikke bred nok til å kunne betjene dobbeltspor for bybane + 2 kjørefelt + egne gangfelt ogsykkelfelt. Vernemyndighetene ønsker i tillegg å bevare gamle Nygårdsbro som teknisk kulturminne. Ved åforeslå en ny bro, sikrer man en god og framtidsrettet løsning der alle trafikkantgrupper får god og sikkerframkommelighet. Man har lagt vekt på å legge opp til en retning for ny bro som peker fram mot en framtidig godvegforbindelse mellom Nedre Nygård og områdene sør for Strømmen via planlagt ny veg i Solheimsviken.Etter en omfattende dialog med vernemyndighetene er det utarbeidet en løsning som er akseptabel for alle parter ogsom gir en framtidsrettet trafikkløsning samtidig som man tar vare på de viktige verneverdige elementene.Heishuset i tilknytning til Gamle Nygårdsbro ligger i veien for den nye broen og må fjernes.Utsnitt av illustrasjonsplanen som viser planlagt bro over StrømmenSør for StrømmenSør for Strømmen krysser banen under Nye Nygårdsbro og føres opp langs østre del av rampen opp til Fjøsangervnog videre langs østre del av Fjøsangervn fram til Bjørnsonsgt med overgang til delstrekning 3.På denne strekningen har utfordringen vært å finne hensiktsmessige løsninger for banen som samtidig både sikrermest mulig vegkapasitet og gir Statens Vegvesen størst mulig handlefrihet ved etablering av framtidig SøndreInnfartsåre. Det har vært et omfattende samarbeid med Statens Vegvesen om dette. Av hensyn til etablering avframtidig Søndre Innfartsåre er banen lagt på østsiden av Danmarksplass selv om den optimale løsningen forbybanen isolert sett, ville vært å følge vestsiden. Hensynet til vegkapasiteten har vært avgjørende for plassering avholdeplassen.På veg opp rampen fra Gamle Nygårdsbro til Danmarksplass er det svært trangt. Baneanlegget vil beskjærelandkaret for Nye Nygårdsbro, muren langs østre del av Fjøsangervn må flyttes 1,5 – 3 m mot vest og muren langsbebyggelsen i Zinken Hopps gate må flyttes omtrent 2 meter mot øst, noe mer lengst i nord.Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1697.doc49

Bybane i Bergen - Forslag til reguleringsplan for delstrekning 2: Bystasjonen - Nedre Nygård - Bjørnsons gateNormalprofil D-D Fjøsangervn og rampen opp mot Fjøsangervn4.2.3 FramkommelighetFor å gi bybanen prioritet og best mulig framkommelighet, skal all annen trafikk har vikeplikt for den. Dettereguleres bl a ved signalregulering i alle krysningspunkt. Av hensyn til framkommelighet for kollektivtrafikk ogkjøretrafikk for biler er det tillatt å krysse eller kjøre på banetraséen følgende steder:o Buss i rute i sporvegtrasé på strekningen fra og med Bystasjonen til kryssområdet Lars Hillesgt / Nygårdsgto All kjøretrafikk i kryssingområdet av Fjøsangerveien ved Bystasjoneno All kjøretrafikk i ett kjørefelt i Agnes Mowinckels gt fra Fjøsangervn og Vestre Strømkai inn i Lars Hillesgt retning mot nord.o Utrykningskjøretøy fra legevakten kan nytte sporvegtraséen mot sør i Lars Hilles gt.o All kjøretrafikk i kryssområdet Lars Hilles gt / Nygårdsgto All kjøretrafikk i kryssområdet Nygårdsgt / Thormøhlens gto All kjøretrafikk i kryssområdet Nygårdsgt / Solheimsgt / Møllendalsvno All kjøretrafikk i kryssområdet DanmarksplassI tillegg kan innkjørsel fra nord og utkjørsel mot sør for eiendommene gnr 164, bnr 865; Nygårdsgt nr 114 samt gnr164, bnr 868; Nygårds gt 124 (sykehuset Florida) krysse areal avsatt til sporveg.4.2.4 Banegeomteri – omgivelsenes innvirkning på banegeometrien og banegeometrien innvirkning påomgivelseneDelstrekning 2 går i eksisterende bymiljø der det ikke er ønskelig å gjøre store inngrep. Banen må tilpasseseksisterende gategrunn både når det gjelder horisontal- og vertikalkurvatur. Dette kan enkelte steder gjøre detvanskelig å oppnå optimal banegeometri. Baner har strengere krav til kombinasjon av horisontal- ogvertikalgeometri enn bilveier, noe som påvirker muligheten for tilpasning til eksisterende situasjon. Konsekvensenfor omgivelsene er for eksempel at høydeendringer noen steder er litt større enn ønskelig. Konsekvensen for banener bla. at man får relativt mange og krappe kurver. Selv om dimensjonerende hastighet er 50 km/t vil derforhastigheten på store deler av strekningen fra Lundegårdskaien til kryssingen av Fjøsangerveien ved Strømmen bli20-30 km/t.Banens geometri er innenfor minstekravet for prosjektet. Det betyr at banen er bedre enn mange eldre baner i andrebyer.I Bystasjonen er det begrensede valgmuligheter, da bjelkekonstruksjonene de fleste steder umuliggjør fleksibeltvalg av banetrasé. I Bystasjonen er det vist en vertikalkurvatur tilpasset eksisterende gangtunnel. Sporteknisk er detimidlertid ønskelig å fjerne høybrekket her, spesielt om det blir holdeplass her.50Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1697.doc

Beskrivelse av planforslagetI området Vestre Strømkai-Agnes Mowinkels gate blir det S-kurver for å føre banen fram mellom øvrigetrafikkarealer og bygninger. For å gi plass til øvrig trafikk og samtidig få til en akseptabel banegeometri har detvært nødvendig å ta mye av ”Pastasentral-tomten”. To banekurver her er minimumskurver eller nærminimumskurver. Framføring av bybanen medfører at Vestre Strømkai 6 (Pastasentralen) må rives. Bygget er ogsåforutsatt revet i gjeldende reguleringsplan for området, og arealet regulert til gass-stasjon. Denne gass-stasjonen ernå bygget i Grønneviken og derfor ikke lenger aktuell i dette området.Ved planlagt holdeplass i Nygårdsgaten er plass til øvrig trafikk samt den underliggende jernbanetunnel styrende.Det har vært nødvendig å legge inn relativt krappe kurver med en rekke påfølgende geometrielementer med lengdened mot minste tillatte. Det er svært vanskelig å få til en akseptabel vertikalgeometri som ikke gir vesentligehøydeendringer i området. Det ville være fordelaktig om terrenghøyden over underliggende jernbanetunnel kansenkes. Det antas at dette er mulig, men det må undersøkes i fbm. en byggeplan, og er av forsiktighetshensyn ikkeforutsatt i det utførte arbeidet. Sporplanen viser nå en mindre god banegeometri og en heving av eksisterendeveibane foran Nygårdsgaten 114 på opptil 0,45m. Det er antatt at en høydeendring her er mer akseptabelt enn storehøydeendringer i Lars Hilles gate. En senking ved jernbanetunnel vil gi bedre høydetilpasning ved nr. 114.Kombinasjonen av vertikal- og horisontalgeometri forbi Florida er også en utfordring, men fordi det her er muligmed større kurver, er banegeometrien akseptabel.Nord for holdeplass ved Høyteknologisenteret er det for kort lengde til at det er akseptabelt å legge inn S-kurver ogderved redusere banens plassbehov.Sør for holdeplass ved Høyteknologisenteret er det trangt mellom bygget og eksisterende brofundament. Det harvært nødvendig å legge inn en S-kurve for det ene sporet med en rekke korte geometrielementer som delvis harminste tillatte lengde, for å sikre tilstrekkelig plass til øvrig arealbruk.Ved kryssing av Strømmen er det forutsatt at banen skal ha samme høyde som eksisterende bru. Det girterrengheving på opptil 1,5m. sør for Strømmen.Ved kryssingen under Fjøsangerveien sør for Strømmen er det valgt en helhetsløsning som har gitt mulighet forrelativt god horisontalgeometri, og relativt gode trafikkløsninger for banen. Det er imidlertid en stor utfordring å fåtil en akseptabel vertikalgeometri. Endring av banens stigningsforhold må skje over en lang strekning, samtidig somhøydene bør passe nogenlunde med eksisterende situasjon både i kryssområdet og opp den bratte rampen tilFjøsangerveien. I tillegg må det være nok frihøyde for banen under Fjøsangerveien. Sporplanen viser etlengdeprofil hvor terrenget heves opptil 45 cm. under Fjøsangerveien, mest på vestsiden. Det ligger til rette for atden planlagte rundkjøringen her får tverrfall inn mot midten. Opp rampen til Fjøsangerveien er det tenkt at banenskal stige med maks stigningen på 6%, med noe heving av terrenget i bunn og senking i toppen av rampen for å fådet til. (10-25 cm). Fri høyde under Nye Nygårdsbro blir mindre enn ønsket, men innenfor det absolutt minstekrav.For å få nok areal både til en akseptabel linjeføring for dobbeltspor for bybane og ett kjørefelt ned fraFjøsangerveien, er det blant annet nødvendig å flytte muren langs denne rampen foran boligene i Zinken Hopps gt 5– 35 ca 1,5 – 2,0 m mot øst, noe mer i kurven lengst mot nord utenfor Zinken Hoppsgt 5. Se for øvrig pkt 5.2.8 derbehov for inngrep i eksisterende konstruksjoner er beskrevet mer detaljert. Boligbebyggelsen i området forutsettesbeholdt.Videre langs Fjøsangerveien er det trangt pga. behovet for kjørefelt mm og bygg som ligger tett opptiltrafikkarealene. Det har vært nødvendig å legge inn en rekke små kurver langs banen for å utnytte tverrprofiletoptimalt. Geoemtrielementene ved Jonas Lies vei får lengde nær minimumskravet.Ved holdeplassen sør for Danmarksplass ligger terrenget noe lavt. Sporplanen viser terrengheving (opptil 35cm) forå unngå at terrenget skal senkes mot nord og sør, hvor det bla. er eksisterende gangtunneler.I S-kurvene for det ene sporet nord og sør for holdeplass ved Danmarksplass blir lengden på geometrielementenened mot minimumskravet.På store deler av delstrekningen har sporene avstand ned mot minimumskravet, for å gi tilstrekkelig plass til øvrigetrafikantgrupper. Det er således minimale marginer for endringer innenfor banereguleringen.Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1697.doc51

Bybane i Bergen - Forslag til reguleringsplan for delstrekning 2: Bystasjonen - Nedre Nygård - Bjørnsons gateEt digitalt kart er ikke detaljert nok til fintilpasning av høydene i et bymiljø. Ved utarbeidelse av byggeplan vil detvære nødvendig med innmålinger av eksisterende kantstein mm. for å optimalisere vertikalgeometrien til banen.4.2.5 HoldeplasserDet er foreslått 4 holdeplasser på strekningen; i Bystasjonen, i kryssområdet Lars Hilles gt/Nygårdsgaten, vedStrømmen og ved Danmarksplass. Plassering av holdeplass i Bystasjonen er avhengig av hvilken holdeplassløsningman velger i Nonneseterkvartalet i delstrekning 1. Dersom man velger alternativet med holdeplass midt iNonneseterkvartalet, blir det ikke aktuelt med holdeplass i Bystasjonen. Avstanden mellom holdeplassene varierer.Men man har lagt størst vekt på tjenlig plassering i forhold til ganglinjer, målpunkt, innpasning i byen,terrenginngrep og sikkerhet ved plasseringen. Dessuten er hensyn til annen kjøretrafikk spesielt forbiDanmarksplass hatt innvirkning på plaseringen.Holdeplass i Bystasjonen ligger i nær tilknytning til eksisterende bussterminal og foreslås utformet medsideplattform der hver plattform er ca 2,5 m. Passasjerene har atkomst fra underliggende gangkulvert underbussterminalen på samme måte som for øvrige bussholdeplasser. Denne holdeplassen er tenkt å betjene overgangtil buss i tillegg til områdene på begge side av Fjøsangervn, Vestre Strømkai og nordre del av Nedre Nygård.Holdeplass i kryssområdet Lars Hilles gt/Nygårdsgt foreslås utformet med midtplattform med bredde på minst 5 m.Midtplattform begrunnes i banegeomteri, forhold til annen trafikk og sikkerhet for passasjerene. For å oppnå bestmulig sikkerhet, foreslås gangfelt til og fra holdeplassen signalregulert. Plassering av eksisterende bussholdeplassermå justeres noe uten at det har betydning for tilgjengelighet og gangavstander til målpunktene for busspassasjerene.Denne holdeplassen er tenkt å betjene arbeidsplasser og boligområder på Nedre Nygård, UiB, eksisterendeHøyskoleanlegg m.m.Holdeplass ved Strømmen like øst for Høyteknologisenteret er også foreslått utformet med midtplattform av sammegrunn som holdeplassen lenger nord. Plattformen har bredde på mist 5 m. Her er bussholdeplassene foreslåttomlagt slik at den ligger like overfor holdeplass for bane. Man får korte og sikre ganglinjer og god mulighet foromstigning buss/bane For å oppnå best mulig sikkerhet, foreslås gangfelt til og fra holdeplassen både for bane ogbuss signalregulert.Normalprofil C-C Holdeplass ved StrømmenHoldeplass mellom Danmarksplass og Bergen Yrkesskole har sidestilt plattform. Men på grunn av arealknapphet iforhold til annen kjøretrafikk, sikkerhet og banegeometri, har man foreslått plattform på venstre side av sporet forsørgående spor. Plattformbredden er minimum 2,5 m. Fordelen med denne løsningen er at passasjerene ikke føresut mot den strekt trafikkerte Fjøsangervn. Holdeplassen ligger langs hovedganglinjen langs østsiden avFjøsangervn og midt mellom gangkulvertene under krysset på Danmarksplass og krysset Fjøsangervn/Bjørnsonsgt.Gangforbindelsen til områdene vest for Fjøsangervn er litt lang. Men man har ikke funnet det formålstjenlig nå åforeslå ny gangkulvert fra holdeplassen mot Solheimsgaten pga planer for bygging av Søndre Innfartsåre som vil gi52Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1697.doc

Beskrivelse av planforslagetvesentlig avlasting av dagens trafikkmengde på Danmarksplass. Etter at Søndre Innfartsåre er bygget, blir detsannsynligvis mulig for fotgjengere og syklister å krysse Fjøsangervn i plan.Normalprofil G-G Snitt gjennom Fjøsangervn med holdeplass ved Danmarksplass4.2.6 Utrustning / anlegg som hører til bybanenEt av målene med planarbeidet at alle anlegg tilknyttet bybanen skal gis et felles formuttrykk med høy estetiskkvalitet. Visuelle og fysiske barrierer samt andre element som har negativ innvirkning på bystruktur og byform skalunngås i størst mulig grad. Det henvises til den innledende delen der man omtaler dette og viser eksempler på ulikutforming av banespor i gategrunn, holdeplasser, master for kjøreledning m.m.Gategrunn – belegg i banesporI forbindelse med anlegg av bybanen på delstrekningen bør det foretas en generell kvalitetsheving av gategrunnender sporområdet for bybane framstår som et eget element med annet belegg enn i tilgrensende kjøreareal eller pågang-/sykkelareal. Man kan for eksempel tenke seg belegg av naturstein eller betongstein i sporområdet og asfaltpå kjøreareal. Dette gir et både fysisk og visuelt skille mellom bane og andre trafikkantgrupper og vil være med påå bedre sikkerheten og den estetiske opplevelsen av gaten.Gjerder / rekkverkGjerder og rekkverk bør kun benyttes der det av sikkerhetsmessige grunner er nødvendig. På delstrekning 2foreslås det avsatt rom til rekkverk forbi Danmarksplass av sikkerhetsmessige årsaker for å hindre at kjøretrafikkkommer inn på banearealet. Sørgående bybane kjører mot kjøreretningen for nordgående biltrafikk i dette områdetog evt kollisjonsfare og hindringer for framkommelighet for bybanen må unngås. Mulig plassering av rekkverk ervist på illustrasjonsplanen, tegn nr 13. På strekningen for øvrig er det ikke foreslått noe gjerde eller rekkverkunntatt evt nødvendig håndlist langs ramper opp til holdeplassene for å sikre tilkomst for passasjerene.MasterPå delstrekning 2 er det mange kurver der man må ha sidestilte master. For å få en helhetlig løsning foreslås derforsidestilte master for kjøreledning på hele strekningen. Knapphet på areal er også medvirkende årsak til forslag omPlanbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1697.doc53

Bybane i Bergen - Forslag til reguleringsplan for delstrekning 2: Bystasjonen - Nedre Nygård - Bjørnsons gatesidestilte master. I deler av traséen der det er bygninger på begge sider av gaten, bør feste i vegg på bygningenevurderes for å minimalisere antall master i gatebildet. Mulig forslag til masteplassering er vist påillustrasjonsplanene tegn nr 2-11, 2-12, 2-13 i vedlagte tegningshefte.Venteskur og annen utrustning på holdeplasserUtforming av holdeplasser og utrustning på holdeplasser skal samordnes og gis et felles formuttrykk. Det vises tilden innledende generelle delen der holdeplasser er omtalt.4.2.7 Likeretterstasjoner og evt trafoerPå delstrekning 2 er det foreslått 2 likeretterstasjoner for strømforsyning til bybanen. Det er foreslått enlikeretterstasjon i Bystasjonen i nærheten av opp- og nedkjøringsrampen til parkeringsdekkene, og en ved søndrebrokar for Nye Nygårdsbro sør for Strømmen.BKK Nett arbeider med evt behov for ytterligere trafoer. Disse blir tatt inn ifm med revisjon av planforslaget til 2.gangs behandling.4.2.8 KonstruksjonerBro over StrømmenDet er vurdert tre ulike broløsninger og trasealternativer i forprosjektet i samråd med Bybanekontoret, byantikvarenog andre.o Utvidelse av eksisterende Gamle Nygårdsbroo Ny bro øst for eksisterende broo Ny bro vest for eksisterende broAv hensyn til fleksibilitet for framtidig trafikksystem, mulighet framtidige endringer av trasé for bybane ogbevaring av eksisterende Gamle Nygårdsbro, er løsning med ny bro vest for eksisterende bro valgt i samråd medbyantikvaren og fylkeskonservatoren.Den valgte brotraseen vest for gamle Nygårdsbro innebærer at Gamle Nygårdsbro kan bevares for gang- ogsykkeltrafikk, men dagens brohus og tilhørende fundamenter ved broens nord-vestlige side må rives.Det er foreslått en løsning basert på 4 spenn. Seilingsløpet ved broens nordre ende gir føringer for dettesidespennets lengde og plassering, og det er valgt spennvidder med symmetri. Nordre landkar er plassert motseilingsløp, mens søndre landkar flukter med eksisterende kaifront. Total brolengde blir cirka 70 meter.I høyde er broen plassert omtrent som dagens. Seilingshøyden er den samme. Overbygningen er utformet som etslakkarmert platetverrsnitt i betong med tykkelse 1000 mm. Broens kanter er utformet med en skrånende ytterkantetter anbefaling fra arkitekt. Brobredden er 19,6 meter inklusive rekkverksrom.Broen er foreslått fundamentert på utstøpte stålrørspeler til fjell. Bunnforholdene i området består av et lag bløtemasser over fast lagrete masser og fjell. Sjødybden i traseen er begrenset til cirka 4-5 meter.54Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1697.doc

Beskrivelse av planforslagetOppriss av planlagt ny bro over StrømmenKonstruksjoner Strømmen - DanmarksplassBybanen føres opp fra Strømmen langs østsiden av Nye Nygårdsbro. I tverrsnittet inngår fra øst: fortau, sykkelfelt,dobbeltspor for bybane og 1 kjørefelt. Tilstrekkelig plass oppnås ved å rive dagens tørrmur foran Zinken Hoppsgateog erstatte denne med en ny mur lenger øst nærmere byggenes fasader. Likeledes rives dagens betongmur mot NyeNygårdsbro og erstattes av ny mur 1,5-3 meter mot vest.Mur Strømmen – Nye NygårdsbroDagens betongmur mellom nedkjørsel til Strømmen og Nye Nygårdsbro bli revet og erstattet av en ny mur lengermot vest. Flytting av muren varierer fra cirka 1,5 til cirka 3,5 meter. Ved landkar for Nye Nygårdsbro blir østrebetongvegg samt 1,5 meter av landkarets frontvegg fjernet og erstattet av ny betongvegg. Videreføring av ny murmot sør blir utført som en støttemur i betong på en fundamentsåle i løsmasser. Murens lengde er cirka 130 meter.Mur mot bebyggelse Zinken HoppsgatePlanlagt bybane og veganlegg i rampen opp til Fjøsangervn medfører at det totale vegarealet må utvides med ca enfortausbredde mot øst nærmere fasadene for bebyggelsen i Zinken Hoppsgate nr. 5-35. Dagens mur motFjøsangerveien rives, deler av hagearealet foran bygningene fjernes og erstattes av et nytt areal på en betongplate.Platen får bredde 2 meter ut fra fasade og er opplagt på ny betongmur. Ny betongmur etableres fra nivå ved fortautil dagens hager. Muren vil fungere både som forblending av fjellskjæring og sikringstiltak samt bæring for nyttoverliggende hageareal. Muren får en lengde cirka 150 meter med største høyde cirka 7 meter. Det vil bli vurdertforblending av muren med skifer eller annen naturstein.Det er utført prøveboringer for å fastlegge avstand til fjell, se figur neste side. Boringene viser fjell i fundamentnivåi forkant av bygninger ved nordre og søndre enden av bebyggelsen. Over strekning imellom ligger fjellnivå lavere.Spesielle tiltak med grunnforsterkning av bygningenes fundamenter er vurdert av geolog/geotekniker. Skissenunder viser forslag til fundamentering for bebyggelse i Zinken Hopps gt 5-35 og prinsippløsning for mur langsrampen.Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1697.doc55

Bybane i Bergen - Forslag til reguleringsplan for delstrekning 2: Bystasjonen - Nedre Nygård - Bjørnsons gateForslag til løsning for fundament og mur foran Zinken Hopps gt 5-35Plan og snitt ved rampe Strømmen – Fjøsangervn som viser borepunkt og avstander til fjell56Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1697.doc

Beskrivelse av planforslaget4.3 Trafikk4.3.1 Måloppnåelse for trafikkFramføring av bybane i sterkt trafikkert gategrunn, vil påvirke forholdene for annen trafikk dersom det ikke gjørestiltak som kan avbøte endringene. Et delmål har vært å gi alle trafikkantgrupper god framkommelighet. Det vil siat også kjøretrafikk og gang/sykkeltrafikk skal ha minst like gode forhold som de har i dag. I planforslaget har manvektlagt følgende prinsipper for å oppnå best mulig forhold for andre trafikkgrupper:o Opprettholde i størst mulig grad trafikkapasiteten på hovedvegnettet og på sekundærvegnettet og visetrafikkløsninger som er akseptable også ut fra forventet trafikkmengdeo Gi akseptabel tilgjengelighet for kjøretrafikko Opprettholde atkomst eller vise til alternativ atkomst til lokalområdeneo Foreslå sammenhengende og trafikksikre ganglinjer som har god tilgjengelighet til eksisterende og planlagtgangvegnett. Legge opp til trafikksikre kryssingspunkt med bybane og kjøretrafikko Foreslå separate sykkelfelt fra Danmarksplass langs Nygårdsgt og Lars Hilles gt inn mot sentrum for å gisyklistene best mulig tilgjengelighet og sikkerhet.En viktig forutsetning for å gjennomføre disse tiltakene er at ny veg i Solheimsviken som vil forbinde Nygårdsgt ogMøllendalsvn med Michael Krohns gt og Fjøsangervn, blir bygget i samsvar med gjeldende reguleringsplan.4.3.2 Beskrivelse av kjøretrafikk – nødvendig omlegging av trafikksystemFjøsangerveien x BusstasjonenBanen krysser Fjøsangerveien i samme punktet som bussene krysser i dag. Dette medfører små endringer for øvrigtrafikk fordi banen vil erstatte en stor del av dagens bussrutesystem.Agnes Mowinckels gtBanen blir dominerende i denne gaten med to krappe kurver. Krysset A. Mowinchelsgt x Vestre Strømkaiensignalreguleres. Sentrumsrettet trafikk er prioritert ved at det anlegges to kjørefelt inn mot det signalregulertekrysset. Trafikk retning Lars Hilles gate er liten. Det tillates derfor at denne trafikk kan gå blandet med banen. Detsignalregulerte gangfeltet som ligger ved krysset A. Mowinchelsgt x Lars Hillesgt flyttes til Vestre Strømkaien for ågi mulighet til å anlegge en trafikkøy mellom kjørefelt og bane.VirkningerLøsningen opprettholder dagens tilgjengelighet til lokalområdene.Lars Hilles gtTrafikkanalysen viser at Lars Hilles gate har en viktig funksjon for sentrumsrettet trafikk. Det er derfor lagt et egetkjørefelt retning nord for sentrumrettet biltrafikk. Banen går på egen trasè med mulighet for busskjøring påsørgående banetrasè. Kjøring for biltrafikk på banetraséen tillates ikke. Mulige alternative trasèer for sørgåendetrafikk er Lars Hilles gate-Jonas Reinsgt-Nygårdsgaten, eller Lars Hilles gate-Lyder Sagens gate- Nygårdsgaten.Denne trafikken har liten betydning for trafikkvolumet i Nygårdsgaten. Trafikkanalysen viser en reduksjon iNygårdsgaten fra 6000 til 5000 ÅDT. Det visesr for øvrig til pågående arbeid i Bergen kommune omNygårdsgatens funksjon.VirkningerLøsningen gir dårligere tilbud til sørgående trafikk.NygårdsgatenBanen er lagt i midten med ett kjørefelt på hver side. Dette gjør at banen får samme kjøreretning som øvrig trafikk.Dette gir en innarbeidet og kjent situasjon både for gående og kjørende.Nygårdsgaten x Lars Hillesgate signalreguleres.Nygårdsgaten x Thormølensgt signalreguleres. I den sammenheng flyttes det frittliggende signalregulerte gangfeltetved Florida til kryssområdet, slik at det kan inngå i signalprogrammet. Det er anlagt et venstresvingefelt fraNygårdsgaten mot Thormølensgt.Avkjørslene til Nygårdsgaten 114 og 124 opprettholdes. Fremtidig trafikkmengde avgjør om disse avkjørslene børsignalreguleres eller om de kan vikepliktsreguleres som i dag.Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1697.doc57

Bybane i Bergen - Forslag til reguleringsplan for delstrekning 2: Bystasjonen - Nedre Nygård - Bjørnsons gateVirkningerKjøremønster og tilgjengelighet til lokalområdene opprettholdes.StrømmenKryssløsningen ved Strømmen er styrt av banens kurvatur og søylene til Nye Nygårdsbro. Det er anlagt en ovalrundkjøring med signalregulering. Dette gjør at banen får korte kryssingslengder over kjørearealene ved østre ogvestre rampe. Alle vegarmene bør trolig signalreguleres og ikke reguleres som en rundkjøring. Dette bør gjøres forå sikre fremkommelighet for banen og trafikksikkerheten for alle trafikantgruppene. Denne løsningen samler trafikkfra nedrampen i ett kryssingspunkt over banen ved Møllendalsveien.Det er anlagt et eget felt for trafikk fra kryssområdet mot Nedre Nygård slik at denne trafikkstrømmen kan kjøreselv om banen kommer.Det er anlagt et eget felt fra Nedre Nygård mot nye Solheimsgaten slik at denne trafikkstrømmen kan kjøre selv ombanen kommer. Denne trafikkstrømmen har vikeplikt for trafikk fra kryssområdet mot nye Solheimsgaten.Trafikkstrømmen fra nye Solheimsgaten til rampe mot Danmarksplass er dimensjonert for liten lastebil for å fåavstand til vegarmen fra Nedre Nygård.VirkningerKryssløsningen er uvanlig og den må detaljeres/optimaliseres videre. Løsningen ivaretar dagens tilgjengelighet.DanmarksplassBanen tar to kjørefelt over Danmarksplass. Gjenstående kjørefelt for øvrig trafikk er da 7 felt nord forDanmarksplass og 6 felt sør for Danmarksplass. Det er testet ut flere løsninger for øvrig trafikk overDanmarksplass. Trafikkanalysen viser at det må være tre gjennomgående kjørefelt i hver retning for å opprettholdenok kapasitet for hovedtrafikkstrømmene (alternativ 1d). Det medfører at høyre- og venstresving fra Fjøsangerveiensør må fjernes. Det forutsettes at nye Solheimsgaten via Strømmen erstatter venstresvingefeltet fra Fjøsangerveienmot Michael Krohns gate. Høyre- og venstresvingefelt fra sentrum kan opprettholdes. Svingebevegelser iIbsensgt/M. Krohnsgt er opprettholdt. Viser for øvrig til overordnet trafikkanalyse.Viser til delstrekning 3 for beskrivelse av Fjøsangerveien xBjørnsonsgtVirkningerLøsningen gir redusert tilgjengelighet fra sør til området øst forDanmarksplass. Alternative trasèer er Inndalsveien-Bjørnsonsgateøst-Ibsensgt, og Fjøsangerveien-Fabrikkgaten-Inndalsveien-Bjørnsonsgt øst-Ibsensgt. Løsningen gir omkjøring til områdetvest for Danmarksplass via Strømmen-nye Solheimsgt-M.Krohnsgt. Viser for øvrig til tilgjengelighetsstudie for deltrekning3.Valgt løsning for øvrig trafikk overDanmarksplass58Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1697.doc

Beskrivelse av planforslaget4.3.3 TrafikktallDen valgte løsningen gir trafikktall som vist på figuren.VirkningerLøsningen gir små endringer nord for Thormøhlensgt.Tverrforbindelsen Møllendalsgt og M. Krohnsgt får en kraftigøkning fra 8000 til 14000 ÅDT som følge av nye Solheimsgaten.Endringene over Danmarksplass er små fordi kapasitetsgrensenallerede er nådd i dette området.4.3.4 Adkomstforhold for tilgrensende områderAdkomstforholdene til tilgrensende områder blir som i dag med følgende unntak:Lars Hillesgt x NygårdsgatenHøyresving fra Lars Hillesgt til Nygårdsgt forbys. Alternativ adkomst er Lars Hillesgate-Jonas Reinsgt-Nygårdsgaten, eller Lars Hillesgate-Lyder Sagens gate- Nygårdsgaten.Avkjørsel/parkeringsplass like nord og like sør for Lars Hillesgt 27Avkjørslene stenges.Avkjørsel ved Nygårdsgaten 93Avkjørselen stenges. Alternativ adkomst via avkjørsel ved Nygårdsgaten 91.Jonas Liesvei x FjøsangerveienJonas Lies vei stenges mellom Fjøsangerveien og Zinken Hoppsgt.o Alternativ adkomst fra sør :Fjøsangerveien-Møllendalsveien-Klaus HanssensveiBjørnsonsgt øst-Hunstadsvingen- Jonas Lies veio Alternativ adkomst fra nord:Fjøsangerveien-Danmarksplass-Møllendalsveien-Klaus HanssensveiFjøsangerveien-Ibsensgt-Hunstadsvingen- Jonas Lies veiAvkjørsel ved Fjøsangerveien 34-38Avkjørselen stenges. Alternativ trasè via Bjørnsonsgt øst-Ibsensgate-avkjørsel ved Ibsensgt 324.3.5 Løsninger for annen kollektivtrafikkDet er lagt til rette for at busser som kjører ut fra Busstasjonen mot Fjøsangerveien, kan følge banetraseen i AgnesMowinchelsgt og Lars Hillesgt. Det er kun i disse to gatene det er lagt opp til busskjøring på banetrasèen. Videresørover til Strømmen, er det forutsatt at buss kjøres sammen med annen trafikk. Sør for Strømmen kan buss følgenye Solheimsgt opp til Michael Krohns gt og videre sørover langs Fjøsangervn eller videre vestover i MichaelKrohns gt.Det er anlagt busslommer i umiddelbar nærhet til holdeplasser for bane. Dvs ved Nygårdsgt x L. Hillesgt,Strømmen, Danmarksplass v/ Edv Griegs vei. I tillegg er det regulert inn busslommer i nye Solheimgt.Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1697.doc59

Bybane i Bergen - Forslag til reguleringsplan for delstrekning 2: Bystasjonen - Nedre Nygård - Bjørnsons gateTerminal for buss/bane i BygarasjenI forbindelse med fremtidig bybanetrase gjennom bussterminalområdet vil forutsetningene for dagens kjøremønsterog ruteopplegg for buss endres. Det er utarbeidet en mulighetsstudie for kollektivterminal bane/buss, rapport datert24.03.03, der en mulig løsning for hvordan terminalen kan fungere både for fjernbuss/lokalbuss og bane erbeskrevet.Skissert baneløsning gjennom stasjonen medfører at man etablerer en trase som går på tvers av terminalenslengderetning. Planlagte banelinjer medfører en dobbeltsportrase mellom Fjøsangerveien, og Lungegårdskaien vedeksisterende inn- og utkjøringer for buss. Dette betyr at det vil oppstå en ny/økt konfliktsituasjon mellom svinge- ogkjøreretninger for buss- og baneruter. For inn-/utkjøringen medfører dette et behov for prioritering av typetransportmiddel, i denne sammenheng bane. Det forutsettes at adkomst mellom Fjøsangerveien ogbuss/baneterminalen lysreguleres. Det er tatt hensyn til behov for adkomst til den sørlige delen av bygarasjen.Det er søkt å finne en egnet plassering av innkjøring til bussterminal fra Fjøsangerveien. En slik innkjøringeksisterer ikke i dag, da bussene stopper ved busslommeløsning langs Fjøsangerveien.Etter vurdering av ulike løsninger, har man foreslått innkjøring ved avkjøringsfelt til parkeringshus like sør forrampe. Denne løsningen har positive og negative sider:+ Innkjøring i kombinasjon med svingefelt mot parkeringshus medfører liten konflikt med andresvingebevegelser.- Bussen kommer ikke rett inn på terminalområdet, men vil måtte kjøre via ny oppstillingsterminal og nyinternveg. Et slikt kjøremønster kan fort oppfattes som ubehagelig for passasjeren da dette medfører flerebrå svinger.- Innkjøringen kan gi dårlig avvikling ved stor pågang til parkeringshuset.De andre vurderte løsningene gir enda større ulemper for framkommelighet for buss, og sannsynligvis også redusertkapasitet for øvrig trafikk i Fjøsangervn.Det forutsettes at utkjøring til Fjøsangerveien og inn/utkjøring ved Lungegårdskaien foregår på samme sted som idag.Holdeplass for bane i Nonneseterkvartalet gir størst fleksibilitet med hensyn til utforming av bussterminalen.4.3.6 Tilgjengelighet for myke trafikanter– beskrivelse av gang-sykkeltraséerBeskrivelseGangtrafikkI Bystasjonen foreslås eksisterende gangkulvert og tilkomst til holdeplasser både for bane og buss opprettholdt for åunngå konflikter med passasjerer og bybane / busstrafikk.Det er etablert en gangkulvert under Fjøsangervn fra Bystasjonen til Vestre Strømkai som fungere som en viktigøst-vest forbindelse. Det er også en gangkryssing i plan ved krysset Fjøsngervn/Lungegårdskaien som gir engangforbindelse fra Nygårdstangen til områdene vest for Fjøsangervn.Vest for Fjøsangervn ved området for dagens Pastasentral og videre i Agnes Mowinckels gt og Lars Hilles gtopprettholdes fortausarealet som i dag. .I Nygårdsgt opprettholdes østre fortau, vestre fortau trekkes noe mer mot vest pga økt vegbredde for dobbelspor tilbane og to kjørefelt. Fortausbredde på 3 m opprettholdes som i dag. Over Strømmen legges sørgående fortau påplanlagt ny bro og nordgående gangforbindelse vil sammen med nordgående sykkeltrafikk kunne benytteeksisterende bro (gamle Nygårdsbro). På hver side av Strømmen er det gode forbindelseslinjer til gangvegsystemetbåde i øst-vest retning og nord-sør retning, dvs rundt Store Lungegårdsvann, mot Nygårdsparken, motMøllendalsvn, mot Solheimsviken og mot mulig framtidig vegsystem langs sørsiden av Lungegårdsvannet ogPuddefjorden.Fortau langs rampen opp mot Danmarksplass opprettholdes men trekkes noe mot øst på nordre del avstrekningenfor å gi nødvendig plass til annen trafikk og dobbeltspor for bybane. Eksisterende gangkulvert under60Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1697.doc

Beskrivelse av planforslagetDanmarskplass opprettholdes og gir øst – vest og nord-sør forbindelse under den sterkt trafikkerte Danmarksplass.Videre mot sør opprettholdes gangarealene på østsiden av Fjøsangervn. Eksisterende parkeringsareal sør forDanmarksplass foreslås endret til areal for myke trafikkanter pga at dette arealet blir en sentral plass i forhold tilholdeplass for bane, Kronsminde idrettsplass, Bergen Yrkesskole. Det er heller ikke mulig avtrafikksikkerhetsmessige grunner å opprettholde en avkjørsel til dette området når bybane tas i bruk.På vestsiden av Fjøsangervn sør for Strømmen forutsettes gangvegnett i gjeldende reguleringsplan gjennomført medfortau og gangveg langs Solheimsgaten opp til Michaels Krohnsgt og videre sørover i søndre del av Solheimsgt.Eksisterende fortau langs Fjøsangervn foreslås nedlagt fordi det ikke lenger er noen målpunkt langs vegen etter attidligere bussholdeplass ble lagt om.SykkeltrafikkHovedtraséen for sykkelveg fra sør (Fjøsangervn) inn mot sentrum ligger innenfor planområdet. I samsvar medplan for overordnet sykkelvegnett og uttalelse fra gruppen Sykkel i Sentrum er det foreslått regulert inn egnesykkelfelt på minimum 1,5 m bredde (hovedandel på 1,6 m bredde) fra Danmarksplass retning inn mot sentrum viarampe med mot Strømmen, eksisterende bro (gamle Nygårdsbro) og videre langs Nygårdsgt og Lars Hillesgt. Sørfor Danmarksplass må gang- og sykkeltrafikken dele fortausarealet fordi det ikke er plass til å anlegge separatsystem samtidig som man skal føre fram dobbeltspor for bybane og 6 kjørefelt for biltrafikk.Ut fra sentrum er det på samme måte foreslått eget sykkelfelt i sørlig retning langs Lars Hillesgt og Nygårdsgt somføres videre over ny bro over Strømmen og ledes inn i Solheimsgt. Herfra forutsettes det videreført sørover langsny veg i Solheimsviken opp til Michael Krohnst. I søndre del av Solheimsviken fram til Fjøsangervn vil syklistenemåtte nytte kjørefeltene.Virkninger for gang-sykkeltrafikkenVed gjennomføring av de tiltak som er beskrevet over, får både gangtrafikken og sykkeltrafikken bedre forhold ennde har i dag. De får et sammenhengende gang- og sykkelvegsystem på hele strekningen. Innenfor planområdetskjer alle tillatte kryssinger med bane og kjøretrafikk på signalregulerte punkt med gode løsninger fortrafikksikkerhet.4.4 SikkerhetDet er gjort en sikkerhetsvurdering av foreslåtte løsninger både for bane og annen trafikk på delstrekning 2 i ulikefaser i planprosessen. I det understående er det tatt inn en oppsummering av denne rapporten og lagt inn forslag tilløsninger som imøtekommer sikkerhetskravet.4.4.1 Måloppnåelse for sikkerhetEt viktig mål har vært å sikre gode og trygge løsninger. I planforslaget har man vektlagt følgende prinsipper for åoppnå best mulig sikkerhet både for bane, passasjerer og andre trafikkantgrupper:o Generelt trafikksikre løsningero Løsninger som gir sikkerhet for banens framkommeligheto Best mulig sikt både for myke trafikkanter og kjørendeo Signalregulering i alle kryssingspunktPlanbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1697.doc61

Bybane i Bergen - Forslag til reguleringsplan for delstrekning 2: Bystasjonen - Nedre Nygård - Bjørnsons gate4.4.2 Viktige sikkerhetspunkt for gangfelt og holdeplasserUnder er det tatt inn anbefalte prinsipper for løsning av gangfelt og holdeplasser på delstrekning 2.Prinsipper for gangfelt som krysser kjørefelt og baneLøsningsforslag 1.LyskryssFotgjengerkryssing med lysregulering over både kjøretrafikk og bane.Krever at deteksjonspunktet for lysreguleringene ligger så langt frafotgjengerovergangen at det er tid nok for fotgjengerne til å komme seg over.Løsningsforslag 2. LandingsøyLage plass til en landingsøy for fotgjengerne mellom banen og feltene forkjøretrafikk. Saksing av overgangsfeltene slik at det blir et tydelig opphold ogskille mellom de to overgangene er nødvendig. Bruk av rekkverk kan væreaktuelt. Trafikkmengder og situasjonen ellers vil bestemme dette.På delstrekning 2 har man valgt både landingsøy og signalregulering der det er lange kryssinger for fotgjengerebortsett fra to korte kryssinger i Lars Hilles gt der det bare er signalregulering. Det er relativt god sikt i punktene ogbruk av rekkverk er vurdert som unødvendig. Det er heller ikke ønskelig ut fra målsettingen om å redusere fysiskeog visuelle skiller i gaterommet.Fotgjengerkryssing ved midtplattformSikkerhetshensyn:− Krav til sikt må overholdes.− Fartsreduserende tiltak for alletrafikkantgrupperFor å unngå fare for kollisjoner med kjøretrafikk, er det ved alle holdeplasser lagt opp til signalregulering for åhindre at passasjerene går ut i kjørebanen før bybanen har kjørt. I tillegg anbefales at man med endring i belegg ogevt opphevet fortau markerer holdeplassene fysisk slik at alle trafikkanter blir oppmerksom på holdeplassene.4.4.3 Beskrivelse av strekningenNord for strømmenValget av Nedre Nygård framfor trasé over Nygårdstangen som vist i kommunedelplanen, gir flere utfordringer åløse for å sikre at sikkerheten blir godt nok ivaretatt. For Nedre Nygård har flere mulige løsninger vært diskutert.Det valgte alternativet vurderes å være det som legger best til rette for sikkerheten.Følgende er vurdert å være de viktigste sikkerhetsutfordringene ved den valgte løsningen:62Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1697.doc

Beskrivelse av planforslagetTabell 4-1: Utfordringer nord for StrømmenSikkerhetsutfordring Anbefaling Forslag til løsningInn/utkjøring ved BystasjonenBuss ut fra Bystasjonen må inn påsørgående banespor. Følger etterbanen. Signalreguleres.Planen legger opp til anbefalt løsning” Buss inn mot Bygarasjen bør følgeAgnes Mowinchels gate og hainnkjøring fra ”baksiden”.Signalreguleres.Det foreligger ingen endelig løsning forkollektivtrafikken, men vist løsninglegger opp til at bussen kan følge erikkeUtforming av kryss i AgnesMowinchelsgtFotgjengerkryssinger i AgnesMowinchelsgtHoldeplassområdet ved LarsHillesgate/NygårdsgatenMå signalreguleres.Det må sees videre på merking ogbruk av materialer i bakken for åtydeliggjøre hvor banen går i nestefase.Etablere trafikkøy mellom bane ogkjørefeltMidtplattformMan har lagt vekt på å få så entydigeveglinjer som mulig med færrest muligbilkryssinger. Siktforholdene erakseptable.Planen legger opp til anbefalt løsning.Gjør at ventende passasjerer er merskjermet mot annen trafikk.” Opphøyde fotgjengeroverganger påvegenForeslår signalregulering og evtopphøyd gangfelt for å senke farten påpasserende biler. Annet belegg iholdeplassområdet er også aktuelfysisk markering av holdeplassen.Avkjørsler ved i NygårdsgtVenstresving som krysserbanetraseen kan være en aktuellløsning der det er:- God sikt til banen- Få biler som skal til venstreLiten trafikk og god sikt i de aktuelleavkjørslene. Løsning som anbefalt ervalgt. Gjelder bare to avkjørsler, en tilNygårdsgt 114, en til Florida sykehus.Sør for strømmenDen valgte løsningen over Danmarksplass er vurdert som OK sikkerhetsmessig, men har en del utfordringer mht.sikkerhet pga. den kompliserte trafikale situasjonen i dette området. De utfordringer som er vurdert som viktigst forsikkerheten er summert i tabellen nedenfor:Tabell 4-2: Utfordringer sør for StrømmenSikkerhetsutfordring Anbefaling Forslag til løsningKryssområdet under NyeNygårdsbroRampe ned fra DanmarksplassDanmarksplassKryssområdet må signalreguleres.”Tradisjonell” rundkjøring ikkeakseptabelt pga. siktforhold ogkompleksitet.Vurdere behovet for fysisk skillemellom veg og bane frem motkrysset.Fysisk skille mellom bil/bane, enten iform av høydeforskjell, gjerde ellerstor avstand mellom bil/bane.Det legges ikke opp til tradisjonellrundkjøring. Alle kjøreretningersignalreguleres. Det oppnåstilfredsstillende siktforhold ikryssområdet.Planforslaget legger opp til fysisk skillemed midtdeler med avvisendekantstein mellom veg og bane.Sørgående bane går ”motstrøms”nærmeste kjørefelt og det legges opptil fysisk skille med rekkverk mellomveg og bane.” Signalregulert kryss. Vurderegjerde/rekkverk frem til kryss.Krysset signalreguleres. Nordgåendekjørefelt mot Ibsens gt strenges ogman slipper mulig konflikt mednordgående bane.Utforming av holdeplassFysisk skille mot veg i bakkant avplattformOmtalt fysisk skille med rekkverkmellom veg og bane fortsetter forbiholdeplassen. Det anlegges ikkeplattform ut mot vegen.Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1697.doc63

Bybane i Bergen - Forslag til reguleringsplan for delstrekning 2: Bystasjonen - Nedre Nygård - Bjørnsons gate4.4.4 FrisiktAvkjørsler og kryssAvkjørsler (H3 : 4 m x 60 m/ S3 : 4 x 50 m)Det er ingen avkjørsler som er endret i forhold til dagens situasjon. Avkjørselen for utrykningskjøretøy mot LarsHillesgt er ikke i henhold til siktkrav. Siktlengden er 4 x 35 m.Signalregulerte kryss (4 x 60 m)Det er to kryss som har redusert frisikt. Dette er :o Nygårdsgaten x Lars Hillesgt nord (4 x 55 m)o Kryssområdet ved Strømmen.Vegarm fra broen mot Møllendalsveien har redusert siktlengde 40 meter pga en søyle fra Nye Nygårdsbro.Dette er et spesielt område med lav hastighet. Avstanden til nærmeste kryss er 20 meter, dvs at det er sikt20 m forbi krysset.64Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1697.doc

Beskrivelse av planforslaget4.5 Miljø4.5.1 Byform, landskap og grøntstrukturMåloppnåelseViktige mål er at banen skal være synlig og integrert identitesskapende element i bymiljøet og å bidra tilmiljøvennlig byutvikling. Dette oppnås ved:o Å legge banen godt synlig og best mulig integrert i sentrale bygater og byrom. Dette er en av flerebegrunnelser for å legge banen både gjennom Nedre Nygård og på gategrunn forbi Danmarksplass.o Legge banetraséen nær framtidige byutviklingsområder på Marineholmen og i Solheimsviken for åredusere behov for bruk av bil og dermed begrense økning i biltrafikken.o Minimalisere inngrep i landskap og grøntstruktur bla med å opprettholde / gjenskape allégatene Nygårdsgtog Lars Hilles gt og minimalisere utfylling i bukten foran Florida sykehus.Nord for StrømmenBeskrivelse og innvirkning:o Famføring av bybane gjennom Bystasjonen har ingen innvirkning på byform og landskap. Endringen vilbestå i at en bybane vil krysse Fjøsangervn i stedet for mange busser som i dag.o Bygget i Vestre Strømkai nr 6 med ”pastasentralen” forutsettes revet i tråd med gjeldende reg.plan forområdet. Bebyggelse foreslås gjenoppbygget på arealet mellom bane og Vestre Strømkai for åopprettholde gateløpet og bystruktur.o Det gjøres inngrep i trerekke på begge sider av Lars Hilles gt for å få etablert sykkelfelt. Trerekker foreslåsreetablert der det fysisk er nok areal til det. Separat trasé for bybane i Nygårdsgaten medfører atveganlegget må utvides inn i parken rundt Meteorologisk Inst. Vestre trerekke langs gaten må flyttes ellerny trerekke etableres i grøntareal langs omlagt vestre fortau.o Fylling i bukten sør for Florida foreslås regulert til friområde i tråd med gjeldende plan for området og gisen estetisk god utforming med plastret natursteinsskråning nærmest vannet og parkmessig opparbeidingmed busker og trær opp mot vegnivået. På den måten forlenges grøntstrukturen fra Nygårdsparken ned motStrømmen.Skisse som viser bybanen i NygårdsgtPlanbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1697.doc65

Bybane i Bergen - Forslag til reguleringsplan for delstrekning 2: Bystasjonen - Nedre Nygård - Bjørnsons gateKryssing av StrømmenDet har vært vurdert tre broløsninger over Strømmen som har ulik innvirkning på landskapsbildet og estetikkAlt 1Bevare gamle Nygårdsbro, bygge ny bro på østsidenNy bro bygges på østsiden av eksisterende bro. På grunnav liten plass mellom søyler og fundament for NyeNygårdbro, er det vanskelig å få god utforming av ny bro. Itillegg er det nødvendig å bygge separat bro for g/s-veg pådeler av strekningen. Dette gir en noe ”kronglete”linjeføring ved kryssing under Nye Nygårdsbro. Løsningenbetinger også utfylling i ytre del av viken mellom Nygårdsgtog nye Nygårdsbro. Anlegget vil framstå mer noe merdominerende og kaotisk enn det gjør i dag.Alt 2Bygge ny bro vest for eksist. bro, ta vare på mest muligav gamle Nygårdsbro til gang-sykkelarealNy bro fristilles fra Nye Nygårdsbro. Ulempen medløsningen er at enda en bro i en annen retning enn gamleog nye Nygårdsbro vil gjøre trafikkanlegget ogbrokonstruksjonene som krysser Strømmen, enda mervisuelt dominerende og kaotisk enn det anlegget man har idag. Det er en utfordring å gi anlegget en god estetisk oghelhetlig utforming.Dersom Gamle Nygårdsbro beholder samme utforming ogbredde som i dag, noe vernemyndighetene ønsker, kanman risikere å få et ødslig restareal under Nye Nygårdsbrouten fornuftig bruk. Hvis vernemyndighetene godtar atgamle Nygårdsbro kunne bli ført tilbake til opprinnelig brofra 1851, ville man fått en smalere bro mer naturlig tilpassetfunksjonen gang-sykkelveg samtidig som man kunne fåttfram de opprinnelig buefundamentene for broen på enbedre måteAlt 3Bygge ny bred, samlende bro, gamle Nygårdsbro rivesNy bro fristilles fra Nye Nygårdsbro. Man kan gi ny bro entidsriktig, framtidsrettet og arkitektonisk helhetlig og godutforming som kan ”spille på lag” med Nye Nygårdsbro ogvære med på å dempe den visuelle virkningen avbroanleggene over Strømmen.God løsning i forhold til visuell opplevelse og estetikk.Etter gjennomgang med vernemyndighetene har man blitt enig om å gå videre med alternativ 2, dvs å bevare gamleNygårdsbro som teknisk kulturminne og foreslå ny bro vest for eksisterende for bane og kjøretrafikk selv om detrest estetisk er den mest uheldige løsningen. Brovakthus med fundament fjernes. Bildet under illustrereropprinnelig Nygårdsbro og skissen hvordan ferdelsårene over Strømmen kan framstå når planen er gjennomført.Historisk utvikling av ferdselsårer over Strømmen er vist på understående bilder.66Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1697.doc

Beskrivelse av planforslagetBilde av opprinnelig bro over Strømmen fra 1890 talletBro for Vossebanen bygget vest for Nygårdsbroen (Bildettatt 1899). Kjørebroen skimtes på innsiden. Bildet er tattfra SolheimssidenBroer over Strømmen slik de framstår i dagSkisse av planlagt bro sammen med eksisterende broerover StrømmenSør for StrømmenDel av bymiljø:o Bybanen vil være et identitetsskapende element og kunne integreres i lokalsenteret Danmarksplass påen god måte. Trikk eller bybane var også tidligere et kjent element i bybildet på Danmarksplass.Danmarksplass i 1965 med holdeplass for trikken midt påplassen – sett fra sørDagens trafikkmaskin på Danmarksplass – sett fra nordPlanbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1697.doc67

Bybane i Bergen - Forslag til reguleringsplan for delstrekning 2: Bystasjonen - Nedre Nygård - Bjørnsons gate4.5.2 Kulturminner/kulturmiljøDette temaet er omfattende beskrevet i pkt 4.5. Byantikvarens merknader har i stor grad blitt tatt hensyn til iplanforslaget i og med at Gamle Nygårdsbro foreslås regulert til bevaringsområde for broanlegg og foreslås kunnyttet til gang-/sykkeltrafikk. Dersom man skulle benyttet broen til kjøretrafikk, ville det vært nødvendig medomfattende utbedringstiltak som sannsynligvis ville redusert broen verneverdi. Planlagt ny bro medfører imidlertidat brovakthuset tilknyttet hevebrofunksjonen på eksisterende bro og deler av fundamentet for huset må fjernes.Dette er avklart med vernemyndighetene.Vestre Strømkai 6 (Pastasentralen) foreslås revet pga at dette er nødvendig for å gi banetraséen en akseptabelbanegeometri. Dette er også i tråd med gjeldende reguleringsplan.Bebyggelsen i Zinken Hopps gt skal beholdes og foreslått ny mur foran bebyggelsen skal utformes på en estetiskgod måte med høy kvalitet.4.5.3 NaturmiljøNaturmiljø berøres kun i liten grad. Det viktigste område med opprinnelig strandsone like ved Strømmen blir ikkegjort inngrep i. Planlagt utfylling lenger inn i bukten foran Florida skal gjøres på en slik måte at omrøring aveksisterende sjøbunn i prinsippet unngås.4.5.4 Støy og vibrasjonerLuftoverført støy - beskrivelseStøy fra bybanen vil i hovedsak være forårsaket av kontaktflaten mellom hjul og skinne. Dette forårsaker støysom forplantes til omgivelsene gjennom luft og betegnes luftoverført støy.Støy fra bybane og veg kan uttrykkes ved døgnekvivalent lydnivå L A,eq24h og maksimalt lydnivå L A,maks .Døgnekvivalent lydnivå representerer et gjennomsnitt over døgnet, mens maksimalt lydnivå uttrykker dethøyeste registrerte lydnivå når bybanen passerer, eller ved passering av et tungt kjøretøy.GrenseverdierMiljøverndepartementets Rundskriv T-8/79 angir retningsgivende grenseverdier for vegtrafikkstøy. Praksis istørre utbyggingssaker med jernbane og sporvei har vært at de samme grenseverdiene legges til grunn også forstøy fra skinnegående trafikk. Rundskrivet angir et intervall for utendørs og innendørs støynivå. I prosjektetbetegnes laveste grense i hht. T-8/79 som ”grønn” grense, mens øvre grense angis som ”rød” grense.StøyberegningerFor å vurdere framtidig støysituasjon, er det utført beregninger av støy fra bybanen. Beregninger ergjennomført i hht. Nordisk beregningsmetode for støy fra skinnegående trafikk. Det er også gjennomførtberegninger av støy fra vegtrafikk i hht. Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy.Støyreduserende tiltakNår bybanen passerer vil det kunne oppstå relativt høye støynivåer i gaten og foran fasaden. Støyen vil kunneforplantes gjennom yttervegg, vinduer og ventiler inn i bygningen.Aktuelle tiltak mot luftoverført støy vil være tiltak for å redusere støyavstrålingen fra sporvogn og spor,utbedring av bygningsfasadens lydisolasjon, samt plassering av støyskjermer mellom bybanetraséen ogbygningen.Virkning – luftoverført støyNord for StrømmenNedenfor er det gjort en sammenstilling av beregnet lydnivå på strekningen nord for Strømmen. Beregnetlydnivå viser typisk bidrag fra bybane og fra vegtrafikk ved mest utsatte bebyggelse i Lars Hilles gate og iNygårds gaten.68Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1697.doc

Beskrivelse av planforslagetBybane år 2015 Vegtrafikk år 2015 Vegtrafikk år 2015Adr. Etg. L Aeq,24h L Amaks (dB) L Aeq,24h (dB) L Amaks (dB) L Aeq,24h L Amaks (dB)(dB)(dB)Lars Hillesgt.28, bolig4.7.595777746665747266657472Høgskolesent.HiB1.3.5.656464858482656666737372656666737372Beregnede lydnivåer i framtidig situasjon med bybanen, viser at utendørs støynivå ved nærmesteboligbebyggelse omtrent tilsvarer dagens situasjon med vegtrafikken alene. Bidraget fra bybanen forventes ågi en økning av døgnekvivalent lydnivå (summert bidrag fra veg og bane) på 1 dB. Maksimalnivå vedboligblokken i Lars Hilles gt. 28 er bestemt av bybanen.Bybanen forventes ikke å gi overskridelser i forhold til angitte grenseverdier for boliger i større avstand frabybanetraséen.Ved mest utsatte del av Høgskolesenteret i Bergen, beregnes å døgnekvivalent lydnivå (sum bidrag fra veg ogbane) å bli 2-3 dB høyere enn i dagens situasjon.Sør for StrømmenNedenfor er det gjort en sammenstilling av beregnet lydnivå fra bybane og fra veg langs Fjøsangerveien, sørfor Strømmen. Beregnet lydnivå viser typiske bidrag fra bybane og vegtrafikk ved nærmeste bebyggelse motFjøsangerveien.Bybane år 2015 Vegtrafikk år 2015 Vegtrafikk år 2015Adr. Etg. L Aeq,24h (dB) L Amaks (dB) L Aeq,24h (dB) L Amaks (dB) L Aeq,24h L Amaks (dB)(dB)Zinken H.gt.17-35,boliger1.2.3.606262818281727271788078727271788078Fjøsangerv.18-24, boliger2.4.676588857373868573738685Fjøsangerv. 2. 66877383 73 8330/32, boligerBergenyrkesskole4.1.2.646665848886Beregningene viser at framtidig situasjon med bybanen, i liten grad vil representere en endring av støysituasjonensammenliknet med dagens situasjon. Dette fordi støysituasjonen i området er dominert av støy fra vegtrafikk. Vednærmeste bebyggelse i Fjøsangerveien er døgnekvivalent lydnivå fra bybanen beregnet å ligge ca. 5-10 dB lavereenn bidraget fra vegtrafikken. Maksimalnivå fra bybanen kan imidlertid være høyere enn maksimalnivå fravegtrafikk ved noen boliger. Dette gjelder for eksempel boliger i Zinken Hopps gt. 17-35, samt Fjøsangerveien18/24 og 30/32.Lydnivå fra bybanen er vist som støykotekart for døgnekvivalent og maksimalt lydnivå 2 meter over terreng.736565828483737070828483Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1697.doc69

Bybane i Bergen - Forslag til reguleringsplan for delstrekning 2: Bystasjonen - Nedre Nygård - Bjørnsons gateDøgnekvivalent lydnivå fra bybanen i høyde 2 meter over terreng.Maksimalt lydnivå fra bybanen i høyde 2 meter over terreng70Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1697.doc

Beskrivelse av planforslagetStøyreduserende tiltakSkjerm som støyreduserende tiltak er generelt vanskelig å få gjennomført i sentrumsområder. Fasadetiltak erderfor vurdert som det mest aktuelle tiltaket for berørt bebyggelse på strekningen.Støyreduserende tiltak for boliger er vurdert i forhold til T-8/79. Da støy fra bybanen i liten grad påvirkerdøgnekvivalent lydnivå, er fasadetiltak vurdert i forhold til soverom og med sikte på å tilfredsstille ”grønn”grense i soverom. ”Grønn” grense angir, maksimalnivå L Amaks ≤ 45 dB i soverom. Bygningene har tung fasadeog tilfredsstillende innendørs forhold i soverom kan oppnås med gode lydvindu og støydempede ventiler. Detkan forventes behov for gjennomføring av fasadetiltak i ca. 114 boenheter i Lars Hilles gate, ZinkenHoppsgate og Fjøsangerveien.Fasadetiltak vurderes gjennomført også mot undervisningsrom ved Høgteknologisenteret i Bergen og vedBergen yrkesskole, for å tilfredsstille angitt grenseverdi i hht. T-8/79. Utskifting av vindu ev. støydempedeventiler vurderes med sikte på å komme ned mot ”grønn” grense for døgnekvivalent lydnivå iundervisningsrom L A,eq24h ≤ 30 dB.Omfanget av fasadetiltak vil bli vurdert i detalj i byggeplan og det anbefales at gjennomføringen avfasadetiltak avventes til bybanen er åpnet og man har mulighet til å foreta kontrollmålinger av støynivå forvalgt materiell.Det er en forutsetning at valgte tekniske løsninger ivaretar ev. problemer med kurveskrik og at det etableres etvedlikeholdsprogram som ivaretar kvaliteten av hjul og skinner. Plassering og utforming av ev. lydsignal vedkrysning av veg må følges opp i videre arbeider for å redusere sjenanse for støy ved nærliggende boliger.Vibrasjoner og strukturstøy - beskrivelseStrukturstøyStrukturstøy er vibrasjonsoverført lyd. Når vognene passerer vil det overføres vibrasjoner fra skinnene ned tilløsmasser eller fjell under sporet. Vibrasjonene forplantes videre til bygningenes fundamenter og bunnplate /kjellergulv og opp i bygningen. Vibrasjonene i gulv, vegger og tak i bygningen vil lage trykkvariasjoner i luften, ogpå denne måten gi støyavstråling. Eventuelle tiltak mot strukturstøyoverføring er først og fremst å hindrevibrasjonsoverføringen, og gjøres mest effektivt som vibrasjonsisolerende tiltak ved skinnegangen. For fastspor ibetong kan det for eksempel legges et elastisk sjikt mellom betongplaten og grunnen. Ofte er det også nødvendig åavfuge betongplaten mot resten av veglegemet med en effektiv fuge. For ballastspor kan det legges elastiske matterunder ballasten.Følbare vibrasjonerVibrasjonene som gir strukturlydoverføring er stort sett høyfrekvente og har så små amplituder at de ikke kankjennes eller merkes på kroppen som svingninger. De mer lavfrekvente vibrasjonene fra skinnegangen vil ogsåforplantes til bygningene, og vil kunne merkes som rystelser på kroppen eller vibrering under føttene. Det er ipraksis kun når både spor og bygning står på løsmasser at følbare vibrasjoner kan være noe problem. Tiltakavhenger av hvor lave frekvensene er. Som regel vil avstiving i lengderetningen av skinnegangen og masseøkning isporets fundamentering være effektive tiltak ved skinnegangen.Beregning av strukturlyd og vibrasjonerFor å vurdere framtidig situasjon, er det utført beregninger av strukturstøy og vibrasjoner fra bybanen.Beregningene er utført med semi-empiriske beregningsmetoder basert på erfaring og et stort antall målinger.GrenseverdierDet er angitt grenseverdier for strukturlyd og vibrasjoner i prosjektet. Disse er gitt som henholdsvis rød og grønngrense. Hvis beregningene viser at rød grense overskrides anbefales tiltak. Hvis beregnede verdier er lavere enngrønn grense anbefales ikke tiltak. I området mellom grønn og rød grense gjøres kostnyttevurderinger vedrørendetiltak.Rød grense Grønn grenseStrukturstøy, NS 8175 L A,maks , dB 37 32Vibrasjoner, NS 8176 v w,95 , mm/s 0.3 0.15Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1697.doc71

Bybane i Bergen - Forslag til reguleringsplan for delstrekning 2: Bystasjonen - Nedre Nygård - Bjørnsons gateVirkninger av strukturstøy og vibrasjonerTraseen nord for Strømmen går hovedsakelig gjennom områder med næringsbygg. Langs strekningen ligger ogsåbygg tilhørende Universitetet i Bergen og Bergen Ingeniørhøgskole. Sør for Strømmen følger traseenFjøsangerveien. Bebyggelsen øst for Fjøsangerveien består av blandet nærings- og boligbebyggelse. De nærmesteboligene ligger i 6 – 8 meter avstand fra sporet.Beregningene viser overskridelser av rød grense for strukturstøy i en lengde på totalt ca 300 m av Fjøsangerv. Ikrysset Agnes Mowinch.gate – Lars Hilles gate og ved Danmarksplass viser beregningene overskridelse av rødgrense for vibrasjoner.Anbefalte tiltakDet anbefales tiltak mot strukturlyd og vibrasjoner i krysset Agnes Mowinch.gate – Lars Hilles gate, vedDanmarksplass og langs Fjøsangerveien. Hvis det finnes følsomme laboratorier og/eller auditorier iHøyteknologisenteret og Bergens yrkesskole anbefales tiltak også ved disse bygningene. Strekningene der tiltak eranbefalt, vises på tegninger i forprosjektrapporten for strukturstøy og vibrasjoner, rapport datert 01.04.03.4.5.5 Grunnforhold - forslag til fundamentering for banenOmrådet nord for Nygårdstangen er preget av fylling av nyere dato over sjøbunn i Alrekstadvågen. Ut mot tangener fyllingen av eldre dato og har stort innslag av organisk materiale. Standard fundamentering med betongplate påforsterkningslag vil trolig være tilstrekkelig i Lars Hilles gate, mens det ut mot Strømmen anbefales å benyttejordarmert forsterkningslag etter samme prinsipp som er anbefalt for delområde 1.Ny bru over Strømmen anbefales fundamentert på utstøpte stålrørspeler ned i fast morenelag.Inngrep i støttemur langsetter Fjøsangerveien kan medføre behov for refundamentering av noen av debakenforliggende bygningene.4.5.6 Forurensede masserI følgende områder må det tas spesielt hensyn til og gjøres tiltak i forhold til forurensende massero Floridabukten til Strømmen bro: Her er det planlagt utfylling i Floridabukten, noe som må gjøres med storforsiktighet, ettersom bunnsedimentene er mye forurenset (Tiltaksplan for Bergen havn 2002).Sannsynligvis er det nødvendig med tiltak som hindrer spredning av miljøgifter (lenser o.l.). Man antar atselve fyllmassene som vegen forbi Høyteknologisenteret består av, kan karakteriseres som ”normale”fyllmasser. Noe av utfyllingen blir gjort i 2003, ved byggingen av ny GS-undergang, se rapport vedr. denne(NOTEBY 400610-1). Hvis det må graves dypt i veifyllingen, må man være oppmerksom på evt. gamleløsmasser fra tidligere forurensende aktivitet på Marineholmen. En egen risikovurdering for dette arbeidetbør utarbeides.o Nye brofundament på begge sider, samt i midt av Strømmen:Avhengig av hvordan den nye broen skal fundamenteres, blir det nødvendig med tiltak som hindrerspredning av miljøgifter, siden det er påvist svært høye konsentrasjoner av tungmetall (Tiltaksplan forBergen havn 2002).En egen risikovurdering for dette arbeidet bør utarbeides.o Strømmen - oppstigning Fjøsangerveien: Mulig forurensingsspredning fra ”Ford i Strømmen” må sjekkes.Av tidligere aktiviteter må man også nevne Wingaards Jernstøperi, og Bergen Mek. Verksted, som beggekan ha etterlatt seg forurensede løsmasser i dette området. Prøvetaking nødvendig dersom man støter påløsmasser. Eventuelt kan man sjekke tidligere prøvetaking som er gjort for Bergen Betong, der man hadde2-3 målepunkt både på land og i sjø.4.5.7 Tekniske anleggBeskrivelseLøsning for drenering:Drenering av overvann er håndtert med en sluk / sandfang hver 50 meter. De tilkobles eksisterende eller omlagtavløp/overvannssystem.Drenering fra ny bro ved Strømmen går til utslipp i sjø, enten ved direkte utslipp eller ved rørføring ned langsbrokonstruksjon.Løsning for VA-ledninger og kabler:72Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1697.doc

Beskrivelse av planforslagetVA-ledninger og kabler må legges om på store deler av strekningen.Nye kryssinger av VA-ledninger og kabler legges i varerør.Vannledning i Lars Hilles Gate legges om fra Pel347-510.Omlegging av 2 x 132 kV høgspentkabler + 1 lavspent ved Gamle Nygårdsbro.Kulvert for framføring VA-anlegg i rampe nord for DanmarksplassDet etableres en kulvert for VA-ledninger i Fjøsangerveien i ca 170 meter lengde. Det er foreslått bygget enbetongkulvert mellom fortau og spor for bane. Kulverten får innvendige mål 2500x2500 mm.Ansvarsforhold knyttet til omlegging:Omlegginger og utskiftninger som gjøres på grunn av konflikter med Bybanen kan ikke betraktes som enstandardheving av nettet, men som arbeid som er nødvendig for å sikre adkomst til nettet etter at Bybanen eretablert.Virkning for VA-ledninger og kabler ved gjennomføring av bybanenEtablering av Bybanen vil medføre omlegging av VA-ledninger og kabelanlegg for el / tele langs store deler avdelstrekning 2. Omfanget er vist på tegninger i forprosjektet.Ovennnevnte 132 kV kabler kan kun omskjøtes i sommerhalvåret og kan ikke ha samtidig utkobling. Leveringstidpå materiell i forbindelse med omlegging av denne høgspentkabelen er 1 år.4.6 Planforslagets virkninger i forhold til barn og unges interesser4.6.1 Trafikksikkerhet – skolevegTrafikksikkerheten etter at planforslaget er gjennomført, blir minst like god som i dag. Det anleggessammenhengende fortau og sykkelfelt eller gang-sykkelveg langs hele strekningen. Eksisterende undergangeropprettholdes. Alle kryssingspunkt med bane og andre kjøretøy i plan signalreguleres.4.6.2 Leke- og oppholdsområderPlanområdet berører ingen leke- og oppholdsområder4.6.3 Støy og annen forurensningFor beskrivelse og virkning av støy fra bybanen, henvises til pkt 5.5.4. På store deler av strekningen vil bybanenikke føre til noen merkbar forandring i støynivået. Støy fra annen trafikk overstiger stort sett støy fra banen.Det blir sannsynligvis ingen merkbar endring i forurensningsnivå. Bybanen er et miljøvennlig transportmiddel ogmedfører ingen forurensning. Men trafikkberegningene viser at trafikkmengden sannsynligvis fortsatt blir så stor atforurensningsnivået fra biltrafikken opprettholdes.4.7 Planforslagets virkninger i anleggsperioden4.7.1 Trafikkomleggingo Anleggsperioden kan bli kostnadskrevende og vanskelig på strekningen Bystasjonen – krysset Lars Hillesgt/Nygårdsgt. Ved kryssing av Fjøsangervn, må man påregne vegomlegging og sannsynligvis mye natt- oghelgearbeid for å unngå kaos i trafikken. Anlegg i Lars Hilles gt vil berøre hele gatebredden utenomfortauene. Byggeperioden bør gjøres så kort som mulig. Trafikken må legges om, men man må sikretilkomst til legevakten og tilkomst i tilfelle brann.o I Nygårdsgt. kan trafikken gå i 2 felt på deler av strekningen, 1 felt på de trangeste punktene. Anlegg avbybanen kan foregå med trinnvis omlegging av trafikken ved at man først foretar nødvendig utvidelse avvegarealet mot vest og siden nytter hele bredden til henholdsvis anlegg av bane og framføring avkjøretrafikk.o I anleggsperioden for kryssing av Strømmen kan man bygge ny bro samtidig som man opprettholdertrafikken på gamle Nygårdsbro i området.Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1697.doc73

Bybane i Bergen - Forslag til reguleringsplan for delstrekning 2: Bystasjonen - Nedre Nygård - Bjørnsons gateo Det er svært trangt og vanskelig å bygge banen sør for Strømmen. Løsning for omlegging av trafikkenover Danmarksplass bør gjennomføres før bygging av bybane tar til, for å hindre kaos i trafikkavviklingennår man tar 2 kjørefelt til anlegging av banen. Bygging av ny Solheimsgate i samsvar med gjeldendereguleringsplan mellom Strømmen og Michael Krohns gt må gjennomføres før bygging av bybane starter.4.7.2 InngrepI tillegg til inngrep i eksisterende veggrunn langs hele strekningen, er det nødvendig med inngrep også itilgrensende areal på deler av strekningen. Privat areal som blir berørt i anleggsperioden, er tatt inn i forslag tilreguleringsplan og vist som område med rekkefølgebestemmelser:1. område for rigg og anleggsarbeid2. formål som gjeldende planerPå delstrekning 2 gjelder det en sone langs Nygårdsgt fra krysset med Lars Hilles gt til krysset med Thormøhlensgtsom omfatter del av offentlig grunn tilhørende UiB. I tillegg berøres deler av privateid hageareal øst for boligene iZinken Hoppsgt 5-35 i anleggsperioden, jfr pkt 5.9 Eiendomsinngrep.4.7.3 Anleggsstøy og helse og sikkerhet i anleggsperiodenI forbindelse med begrensning av anleggsstøy er følgende punkt tatt inn i reguleringsbestemmelsene § 2. pkt 2.1.2”For fastsetting av grenseverdier for støy fra anleggsarbeid tas det utgangspunkt i standardkrav fra Bergenkommune, VA-etaten og i Oslo kommunes forskrifter om begrensning av støy.”Det utarbeides egen HMS-plan for bybaneprosjektet i samsvar med gjeldende lover og regler for å ivareta helse,miljø og sikkerhet i anleggsperioden.4.8 Forhold til plan for E 39 / Søndre Innfartsåre forbi DanmarksplassDet har i løpet av planprosessen foregått et parallelt planarbeid med sikte på å avklare framføring av bybane forbiDanmarksplass i forhold til bygging av framtidig søndre innfartsåre. Det arbeidet er utført i samarbeid med Statensvegvesen, Region Vest.4.8.1 Vurdering av byggefaser for søndre innfartsåreOmlegging av E39 er skissemessig vurdert av Statens vegvesen. I denne forbindelse er det utarbeidet en delplanskisser som viser ulike trafikkfaser. Konklusjonen her er at fra nord mot sør må 3 kjørefelt holdes åpne ogmidlertidig legges ut ved dagens Solheimsgate. Fra sør mot nord må 2 felt mot Nye Nygårdsbro og 1 felt ned motStrømmen holdes åpne.4.8.2 KonklusjonDet er sannsynliggjort at bebyggelsen i Zinken Hoppsgate kan bestå ved en framtidig utbygging av søndreinnfartsåre over Danmarksplass nord etter etablering av Bybanen. Utbygging av søndre innfartsåre blir uansettsvært komplisert mht trafikkavvikling i byggefasene, og det ser ikke ut for at foreliggende planer for Bybanen vilendre forutsetningene i vesentlig grad.Mur mellom forlengelsen av Nye Nygårdsbro og nedkjøring mot Strømmen er i forbindelse med bygging avbybanen foreslått flyttet noe mot vest. Muren kan hvis påkrevd, midlertidig flyttes tilbake til dagens situasjon underutbygging av søndre innfartsåre. Bybanen må da passere området på 1 spor i byggefasen. Forholdet må vurderesnærmere i en mer detaljert gjennomgang av mulige byggefaser for E39.74Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1697.doc

Beskrivelse av planforslaget4.9 Eiendomsinngrep4.9.1 Bygninger som skal innløsesDet er kun Vestre Strømkai nr 6 (Pastasentralen) som må rives som følge av planforslaget. Dette bygget er ogsåforeslått revet i gjeldende reguleringsplan for området (Plan nr R. 1554, Nygårdstangen).4.9.2 Oversikt over berørte eiendommerGnr/ bnrEiendomsadresseBeskrivelseKonsekvensgnr 166, bnr 955 Pb 19705817 BergenBane gjennom BystasjonenMedfører noe omlegging avbussterminalenOffentlig veggrunn på helestrekningenBBE, Allehelgens gt 25017 BergenFramføring av bane påvegarealMedfører omlegging avtrafikk, utvidelse /innsnevring av vegarealm.mgnr 164, bnr 942 BBE, Allehelgens gt 25017 BergenBane gjennom”Pastasentralen”Medfører riving av byggetgnr 164, bnr 732 UiB, Pb 78005020 BergenBane i utvidet Nygårdsgtforbi Meteorologisk InstituttInngrep i parkarealet øst ogsør for bygningengnr 164, bnr 1364 HIB, Thormøhlens gt 55 Omlegging av fortau langsNygårdsgt pga baneKan bli noe inngrep igrøntareal inntil eksist.fortaugnr 164, bnr 1364 UiB, Pb 78005020 BergenOmlegging av fortau langsNygårdsgt pga baneKan bli noe inngrep igrøntareal inntil eksist.fortaugnr 164,bnr 345Statsbygg, Pb 8106 Dep32 OsloOmlegging av fortau langsNygårdsgt pga baneInngrep i grøntareal mellombygg og eksist. fortau.Fortau helt inntil bygg.Behov for støttemurgnr 158, bnr 21 Solheimsgt 1 Framføring av bane,omlegging av fortau og evtkjøreveggnr 162, bnr 22 Solheimsgt 3 Omlegging av fortau ogkjøreveg - Solheimsgtgnr 162, bnr 23 Solheimsgt 5 Omlegging av fortau ogkjøreveg - Solheimsgtgnr 162, bnr 25 Solheimsgt 7 Omlegging av fortau ogkjøreveg - SolheimsgtInngrep i eiendom sør forStrømmen – vest for gamleNygårdsbroInngrep i eiendom vest forfjøsnagervnInngrep i eiendom vest forfjøsnagervnInngrep i eiendom vest forfjøsnagervngnr 162, bnr 1 Zinken Hopps gt 5 Framføring av bane ogomlegging av fortaugnr 162, bnr 2 Zinken Hopps gt 7 Framføring av bane ogomlegging av fortaugnr 162, bnr 4 Zinken Hopps gt 9 Framføring av bane ogomlegging av fortaugnr 162, bnr 5 Zinken Hopps gt 11 Framføring av bane ogomlegging av fortauInngrep i mur og hage heltinntil bygningen i ZinkenHoppsgt 5Iinngrep i mur og hage iZinken Hoppsgt 7Inngrep i mur og hage iZinken Hoppsgt 7Inngrep i mur og hage iZinken Hoppsgt 11Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1697.doc75

Bybane i Bergen - Forslag til reguleringsplan for delstrekning 2: Bystasjonen - Nedre Nygård - Bjørnsons gateGnr/ bnrEiendomsadresseBeskrivelsegnr 162, bnr 6 Zinken Hopps gt 13 Framføring av bane ogomlegging av fortaugnr 162, bnr 7 Zinken Hopps gt 15 Framføring av bane ogomlegging av fortaugnr 162, bnr 9 Zinken Hopps gt 17 Framføring av bane ogomlegging av fortaugnr 162, bnr 10 Zinken Hopps gt 19 Framføring av bane ogomlegging av fortaugnr 162, bnr 12 Zinken Hopps gt 21 Framføring av bane ogomlegging av fortaugnr 162, bnr 13 Zinken Hopps gt 23 Framføring av bane ogomlegging av fortaugnr 162, bnr 14 Zinken Hopps gt 25 Framføring av bane ogomlegging av fortaugnr 162, bnr 15 Zinken Hopps gt 27 Framføring av bane ogomlegging av fortaugnr 162, bnr 16 Zinken Hopps gt 29 Framføring av bane ogomlegging av fortaugnr 162, bnr 17 Zinken Hopps gt 31 Framføring av bane ogomlegging av fortaugnr 162, bnr 18 Zinken Hopps gt 33 Framføring av bane ogomlegging av fortaugnr 162, bnr 19 Zinken Hopps gt 35 Framføring av bane ogomlegging av fortauKonsekvensInngrep i mur og hage iZinken Hoppsgt 13Inngrep i mur og hage iZinken Hoppsgt 15Inngrep i mur og hage iZinken Hoppsgt 17Inngrep i mur og hage iZinken Hoppsgt 19Inngrep i mur og hage iZinken Hoppsgt 21Inngrep i mur og hage iZinken Hoppsgt 23Inngrep i mur og hage iZinken Hoppsgt 25Inngrep i mur og hage iZinken Hoppsgt 27Inngrep i mur og hage iZinken Hoppsgt 29Inngrep i mur og hage iZinken Hoppsgt 31Inngrep i mur og hage iZinken Hoppsgt 33Inngrep i mur og hage iZinken Hoppsgt 3576Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1697.doc

Beskrivelse av planforslaget4.10 UttalelserI tilknytning til oppstart av planarbeidet er det kommet 16 uttalelser fra offentlige instanser og 8 merknader fraprivate instanser. Kommentarer til optimaliseringsrapporten og uttalelser og merknader til oppstartreguleringsplanarbeid er samlet saksutredningen til Bergen kommune i trykt bilag nr. 5.Aktuelle problemstillinger / tema i uttalelseneBydelsstyrene ønsker bybane over Danmarksplass førstsidenKronstad og Haukeland sykehus. Bybane også tilHaukeland viktig for å avhjelpe trafikkproblemene i området.Ved kryssing av Strømmen – ta hensyn tillandskapsrommet, vannet og håndtering av forurensedebunnsedimenterTilgjengelighet for alle grupper – også funksjonshemmedeBeholde eksisterende seilingshøyde ved kryssing avStrømmenNedre Nygård gir best kommunikasjon mellom UiB ogframtidig høyskole på KronstadVernemyndighetene ønsker at Gamle Nygårdsbro bevaressom teknisk kulturminne. Vestre Strømkai 6(Pastasentralen) klassifiseres også som tekniskkulturminne, men er allerede regulert bort i gjeldendereguleringsplan for området.Lednings- og kabelanlegg i grunnen må tas med iplanarbeidet. Nettstasjoner innarbeides i planen.Forhold til rutestruktur for busstrafikken og Bergenbusstasjon er kommentert.Trafikkmengder og bybanens innvirkning på annen trafikk -både kjøretrafikk og sykkeltrafikk. Gjelder spesieltFjøsangerveien og kryssområdet Danmarksplass.Trafikksikkerhet også viktig moment.Parkanlegget rundt Meteorologisk inst. og alléen langsNygårdsgt ønskes beholdt som del av grøntstrukturen.Areal til ny byarena i SolheimsvikenForhold til rystelser for tilgrensende bebyggelsePlanlagt utbygging i Møllendalsvn 1Grunnforhold ved bebyggelsen i Zinken Hopps gtBehandlet i forslag til reguleringsplanI løpet av våren 2003 startes det opp reguleringsarbeid ogsåfor bybanetrasé langs Kronstadsporet på østsiden av StoreLungegårdsvann med bl a holdeplass ved HaukelandsykehusI planforslaget har man så langt det er mulig tatt hensyn tilestetikk og landskap. Forurensede masser vil bli håndtertpå forskriftsmessig måte i samsvar med godkjenning fraforurensningsmyndighetDet har vært et styrende prinsipp at bybanen skal ha fulltilgjengelighet også for funksjonshemmedeSeilingshøyde for foreslått ny bro er den samme som forgamle NygårdsbroTas til etterretningGamle Nygårdsbro bortsett fra heishuset foreslås regulert tilspesialområde - bevaring av anlegg, og nyttes til gang-/sykkelveg. Heishuset ligger i konflikt med foreslått ny brofor bybane og kjøretrafikk, og foreslås revet. Dette eravklart i møte med aktuelle vernemyndigheter.Berørte fagmyndigheter og kabeletater er tatt med iplanarbeidet. Det utarbeides eget forprosjekt på dette.Likerettestasjoner tilknyttet bybanen tas inn i planforslaget.Det er lagt vekt på at bybanen har stor flesibilitet i forhold tilendringer i rutestrukturen. Mulige løsninger i Bergen bussstasjon er omtalt i planbeskrivelsen.Statens vegvesen og kommunens Vegetat har vært med ihele planprosessen og foreslått løsning både for bybane ogannen trafikk imøtekommer i stor grad deres innspill /merknader. Planforslaget foreslår separat sykkelfelt medbredde på min 1,5 m fra Danmarksplass i nordlig retning ogmellom sentrum og Solheimsviken i sørlig retning.Planforslaget legger opp til å bevare grøntstrukturen ogallégaten ved å reetablere gatetrær der det er mulig, ogparkareal i berørt område.Planforslaget berører bare i liten grad aktuelt areal til nybyarena.Det er gjort egne forprosjekt på utredning av vibrasjoner.Det legges opp til løsninger som ligger under anbefaltegrenseverdier for vibrasjoner fra bybanen.Det er avholdt møter med grunneier. Utbyggingsplanen blirikke berørt.Det arbeides med grunnundersøkelser i området med siktepå å finne mest mulige løsninger for tiltak i anleggsperiodenslik at skader på eksisterende bebyggelse unngås.Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1697.doc77

Bybane i Bergen - Forslag til reguleringsplan for delstrekning 2: Bystasjonen - Nedre Nygård - Bjørnsons gate78Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1697.doc

VedleggVedleggReguleringsbestemmelserTegninger (se eget hefte)Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1697.doc79

FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER FOR PLAN P.1697.00.00BERGENHUS BYDEL / ÅRSTAD BYDEL. BYBANE I BERGEN.STREKNINGEN BYSTASJONEN – NEDRE NYGÅRD – BJØRNSONS GT.§ 1GENERELT1.1 FormålFormål med reguleringsplanen er å regulere trasé for bybane i Bergen fra og medbystasjonen over Nedre Nygård, Strømmen og Danmarksplass til Bjørnsons gt.1.2 PlanavgrensningDet regulerte området er vist med stiplet strek som reguleringsgrense på kart i mål1:1000, datert 01.04.03.1.3 Planområdets arealformålArealene i planområdet skal nyttes til følgende formål:Offentlige trafikkområder:- Offentlig kjøreveg- Sporveg med tilhørende anlegg- Offentlig fortau / gangareal- Gang- og sykkelveg- Sykkelfelt- Annet offentlig trafikkarealFriområder:- Park, felt FO1 – FO 3- Friområde i sjø, felt FO 4Spesialområder:- Frisiktsone ved veg.- Bevaringsområde for bygninger og anlegg, felt SB 1- Område for anlegg og drift av kommunalteknisk virksomhet –likeretterstasjoner, felt SP1Kombinasjonsområder:- Forretning/kontor/bevertning, felt F/K/Be 1- Formål som gjeldende planer, felt F 1, felt TR/B 1 og felt TR/O 1.- Område med tidsrekkefølgebestemmelser, felt TR/B 1 og felt TR/O 11

§ 2FELLES BESTEMMELSER2.1 Generelt2.1.1 Alle anlegg tilknyttet bybanen gis et felles formuttrykk med høy estetiskkvalitet. Det skal spesielt vektlegges at sikkerhetskrav for bybane og øvrigtrafikk kan innpasses i gode byformmessige løsninger. Visuelle og fysiskebarrierer samt andre element som har negativt innvirkning på bystruktur ogbyform skal unngås i størst mulig grad.2.1.2 For anleggsperioden for bybaneanlegget legges følgende til grunn:o For fastsetting av grenseverdier for vibrasjoner fra sprengning ogberegning av disse benyttes NS 8141 for vibrasjoner og støt i byggverk.o For fastsetting av grenseverdier for støy fra anleggsarbeid tas detutgangspunkt i standardkrav fra Bergen kommune, VA-etaten og i Oslokommunes forskrifter om begrensning av støy.o Trær som skal bevares, sikres på en slik måte at trærne og rotsonen ikkeblir skadet. Det gjøres heller ikke forandringer i terrengnivået irotsoneområdet.2.2 Støy og vibrasjonerLuftoverført støy2.2.1 Grenseverdiene i Miljøverndepartementets retningslinjer om veitrafikkstøy,jfr. Rundskriv T-8/79 og T-1/86, legges til grunn for omfanget av tiltak motluftoverført støy.2.2.2 Støynivået skal fastsettes med utgangspunkt i innkjøpt vognmateriell.Reviderte beregninger av støynivå skal utføres innen 6 måneder etter åpningav bybanen for ordinær drift. Reviderte beregninger skal legges til grunn forendelig fastsetting av omfanget av støytiltak.Strukturlyd2.2.3 Grenseverdien i NS 8175 (klasse C), L A,max = 32 dBA, legges til grunn foromfanget av tiltak mot for strukturoverført lyd fra tunnelene. Pådagstrekningene er målsetningen L A,max = 37 dBA i rom der strukturlyd erdimensjonerende. Dersom kostnadene står i rimelig forhold til effekten, skaldet gjennomføres tiltak for å oppnå lavere nivåer for strukturoverført lyd.Vibrasjoner2.2.4 Grenseverdien i NS 8176 (klasseC), v w,95= 0,3 mm/s, legges til grunn foromfanget av tiltak mot vibrasjoner. Dersom kostnadene står i rimelig forholdtil effekten, skal det gjennomføres tiltak for å oppnå lavere nivåer forvibrasjoner.2.3 Felles rekkefølgebestemmelser2.3.1 Før arbeidene på det enkelte arbeidssted starter, skal det foreliggedokumentasjon for:o Omlegging av tekniske ledningsanleggo Tiltak mot strukturlyd og vibrasjoner2

o Deponering av eventuelle overskuddsmasser. Dokumentasjonen skal viseplassering, massespesifikasjon, oppfyllingsformål, vurdering av faren forforurensning og eventuelle avbøtende tiltak.o Tilstandsvurdering av eksisterende bebyggelse langs bybanetraséen2.3.2 Alle nødvendige tiltak vedrørende trafikkomlegging, signalregulering,vegomlegging, omlegging av avkjørsler og atkomster som er vist i planen, skalvære gjennomført senest ved åpning av bybanen for ordinær drift.2.3.3 Tiltak for sikring mot strukturlyd og vibrasjoner skal gjennomføres som enintegrert del av baneanlegget.2.3.4 Alle nødvendige skjermingstiltak mot luftoverført støy skal være gjennomførtsenest 1 år etter åpning av bybanen for ordinær drift.2.3.5 Beplantning skal være ferdig senest 1 år etter åpning av bybanen for ordinærdrift.2.3.6 Berørt areal skal være ferdig opparbeidet senest 1 år etter åpning av bybanenfor ordinær drift.§ 3OFFENTLIGE TRAFIKKOMRÅDER3.1 Generelt3.1.1 Offentlige trafikkområder skal opparbeides med en inndeling som vist påplanen. Tilpasninger av grense mellom trafikkområder er tillatt.3.1.2 Berørt gategrunn skal som minste krav opparbeides til en standard somsamsvarer med øvrig gategrunn i Agnes Mowinckels gt, Lars Hilles gt,Nygårdsgt og Fjøsangervn.3.1.3 Gatetrær i østre fortau i Nygårdsgt fra krysset Lars Hilles gt til kryssetThormøhlensgt skal bevares. Gatetrær i Lars Hilles gt og i vestre del avNygårdsgt som berøres, skal flyttes og reetableres med en tilsvarendeplassering der det er mulig, eller erstattes med nye trær der det er mest tjenlig.3.1.4 Nye treplantinger i gater med bybane er ikke tillatt dersom trærne kommer ikonflikt med drift og vedlikehold av bybanen.3.1.5 Innenfor offentlig trafikkområde kan det anlegges likeretterstasjon knyttet tildrift av bybanen. Stasjonen må anlegges slik at den ikke hindrerframkommelighet og sikt for noen trafikkgrupper. Stasjonen kan opparbeidesved søndre brokar for Nye Nygårdsbro som illustrert på planen. Stasjonen gisen estetisk tiltalende utforming som harmonerer med omgivelsene.3.2 Sporveg med tilhørende anleggSporveg i daglinje3.2.1 Innenfor området avsatt til sporveg fra og med Bystasjonen til Bjørnsons gtskal det anlegges bybane med tilhørende teknisk anlegg samt holdeplasser.3

3.2.2 I Bystasjonen er det ikke tillatt med anlegg eller andre tiltak som kan være tilhinder for bybane med tilhørende holdeplass og kjørestrømsanlegg i en sonepå 12,5 m bredde og minimum 4,5 m høyde. Det vises til typisk tverrsnitt påforslag til reguleringsplan, , tegning nr 2-01.3.2.3 Der bybanen krysser under Nye Nygårdsbro er det ikke tillatt med anlegg ellerandre tiltak som kan være til hinder for bybane med tilhørendekjørestrømsanlegg i en sone på minimum 2, 2m bredde fra senter spor motsøyler og andre punkthindre, minimum 2,60 m bredde fra senter spor motvegger og andre langsgående hindre og minimum 4,7 m høyde. Det vises tiltypisk tverrsnitt på forslag til reguleringsplan, P 1697 00 00, tegning nr 2-02.3.2.4 Det er ikke tillatt med annen kjøretrafikk på areal avsatt til sporveg unntatt ifølgende områder:o Buss i rute i sporvegtrasé på strekningen fra og med Bystasjonen tilkryssområdet Lars Hillesgt / Nygårdsgto All kjøretrafikk i kryssingområdet av Fjøsangerveien ved Bystasjoneno All kjøretrafikk i ett kjørefelt i Agnes Mowinckels gt fra Fjøsangervn ogVestre Strømkai inn i Lars Hilles gt retning mot nord.o Utrykningskjøretøy ut fra legevakten kan nytte sporvegtraséen mot sør iLars Hilles gt.o All kjøretrafikk i kryssområdet Lars Hilles gt / Nygårdsgto All kjøretrafikk i kryssområdet Nygårdsgt / Thormøhlens gto All kjøretrafikk i kryssområdet Nygårdsgt / Solheimsgt / Møllendalsvno All kjøretrafikk i kryssområdet Danmarksplass3.2.4 Innkjørsel fra nord og utkjørsel mot sør for eiendommene gnr 164, bnr 865;Nygårdsgt nr 114 samt gnr 164, bnr 868; Nygårds gt 124 (sykehuset Florida)kan krysse areal avsatt til sporveg.3.2.5 Det er ikke tillatt å føre opp nye bygg nærmere enn 5 m fra senterlinje fornærmeste bybanespor.3.3 Kjøreveger3.3.1 Kjøreveger opparbeides med kjøreretning som vist på planen.3.3.2 Ved kryssing under Nye Nygårdsbro er det ikke tillatt med anlegg eller tiltaksom kan skade brokonstruksjonen. Alle tiltak som berører eksisterendebrokonstruksjoner skal godkjennes av Statens vegvesen.3.3.3 Følgende avkjørsler skal stenges for kjøretrafikko Avkjørsel fra Lars Hilles gt til gnr 164, bnr 948, Lars Hilles gt nr 29o Avkjørsel fra Nygårdsgt til gnr 164, bnr 1344o Avkjørsel fra Fjøsangervn til gnr 162, bnr 35, 36, 37, 393.3.4 Følgende gate skal stenges for all kjøretrafikko Jonas Lies vei mellom Fjøsangervn og Zinken Hopps gt.4

3.4 Offentlig fortau / gangareal3.4.1 Områdene skal primært nyttes til gangtrafikk. Plassering av master forkjøreledning tilknyttet bybanen som ikke er til hinder eller sikkerhetsrisiko foroffentlig ferdsel eller til hinder for atkomst til privat eiendom, er tillatt. Dettegjelder også for master plassert inntil veggliv for tilgrensende bygning.3.5 Gang- og sykkelveg3.5.1 Områdene kan nyttes til kombinert gang- og sykkelveg.3.6 Sykkelfelt3.6.1 På strekningen Lars Hilles gt – Nygårdsgaten - Danmarksplass skal detopparbeides egne sykkelfelt med minimum 1,50 m bredde. I Lars Hillesgt ogNygårdsgaten skal det opparbeides sykkelfelt i begge retninger. Mellom nybro over Strømmen og Danmarksplass skal det opparbeides sykkelfelt inordlig retning.3.7 Annet trafikkareal3.7.1 Trafikkområdene T1, T2, T3 og T5 skal gis en parkmessig opparbeiding.§ 4FRIOMRÅDER4.1 Park4.1.1 Friområdene, felt FO 1 – FO 3 skal gis en parkmessig opparbeidelse medbusker og trær. Strandsonen nærmest Store Lungegårdsvann skal sikres medplastring av naturstein med hellingsgrad 1:1,6.4.2 Friområde i sjø4.2.1 I friområde i sjø, felt FO 4, er kun ferdsel av småbåttrafikk tillatt. Anlegg avsmåbåthavn eller båtfester er ikke tillatt.§ 5SPESIALOMRÅDE5.1 Frisiktsone ved veg.5.1.1 Ved kryss og avkjørsler skal det i frisiktsonen mellom frisiktlinjer ogtrafikkområder, være fri sikt i en høyde av 0,5 m over vegens planum.5.2 Bevaring av anlegg5.2.1 Området, felt SB 1, er på grunn av kulturhistorisk verdi, avsatt tilspesialområde bevaringsområde for broanlegg.5.2.1 Bygningsmessige endringer kan bare tillates i begrenset omfang. Førbyggesøknad om endring kan godkjennes, skal det foreligge uttalelse fraantikvarisk myndighet.5.2.3 Anlegget kan nyttes til gang- og sykkelareal.5

5.3 Område for anlegg og drift av kommunalteknisk virksomhet -Likeretterstasjoner5.3.1 Likeretterstasjon knyttet til drift av bybanen skal opparbeides i Bystasjonen(felt SP 1) som vist på planen. Endelig plassering kan justeres ifmbyggemeldingen. Stasjonen gis en estetisk tiltalende utforming somharmonerer med omgivelsene.§ 6KOMBINERTE OMRÅDER6.1 Forretning/kontor/bevertning6.1.1 I felt F/K/Be 1 kan det føres opp bygg for kombinert formål forretning / kontor/ bevertning. Bygget kan oppføres i 3 etasjer over bakkenivå med maksimalgesimshøyde på 12 m. Tillatt bebygd areal er BYA = 100 % av nettotomteareal.6.1.2 Trafikkskapende forretningsvirksomhet som f.eks kjøpesenter, er ikke tillatt.6.2 Formål som gjeldende planer.6.2.1 I felt TR/B 1 og TR/O 1 skal formål og bestemmelser vist i gjeldende planeropprettholdes. jfr Reguleringsplan for Midtre Årstad, plan nr R 70 ogKommunedelplan for sentrum, plan nr K 1578.6.2.2 I felt F 1 skal formål og bestemmelser vist i gjeldende plan opprettholdes, jfrreguleringsplan for Nygårdstangen, plan nr R 1554.6.3 Område med tidsrekkefølge6.3.1 Området, felt TR/B 1, kan nyttes midlertidig til anleggsområde for bybane.Området tilbakeføres til hageareal med dagens standard for eksisterendeboligeiendommer.6.3.2 Området, felt TR/O 1, kan nyttes midlertidig til anleggsområde for bybane.Berørt areal langs Nygårdsgaten fra krysset med Lars Hilles gt til krysset medThormøhlens gt tilbakeføres til grøntareal. Arealet skal gis en parkmessigopparbeidelse som samsvarer med tilgrensende grøntområde / parkområde.Eksisterende gatetrær i Nygårdsgaten som berøres av anlegget, skal flytteseller erstattes med nye trær dersom det er mest tjenlig, og reetableres igrøntarealet langs ny fortauskant.MILJØ, BYUTVIKLING OG TEKNISKE TJENESTERPLANAVDELINGENBergen, den 01.04.036

Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø er vedtatt av Stortinget i desember 2002.I perioden 2002–2011 skal det investeres for nær 4,4 milliarder kroner i nye samferdselsprosjekter i Bergen.Programmet omfatter kollektivtrafikktiltak (herunder bybane), gang- og sykkelveger, miljøprosjekter, tiltak pågatenettet i sentrum, trafikksikkerhetstiltak og nye vegprosjekter. Programmet er utformet i samarbeid mellomBergen kommune, Hordaland fylkeskommune og Statens vegvesen.HORDALANDFYLKESKOMMUNEUtgiver: Bergen kommuneRådhusplassen 5Postboks 77005020 Bergen