2008/1 - Språkrådet

SPRÅKnyttU T G I T T AV S P R Å K R Å D E T 36. årgang 1/2008

Henrik Wergeland om språketLARS S. VIKØRHENRIK WERGELAND (1808–1845) varein aktiv deltakar i den gryandespråkdebatten i Noreg, som på 1830-talet for første gong begynte å rette segkonkret inn på korleis substansen i detnorske språket skulle vere. Fram til dahadde det mest gått på spørsmålet omfellesspråket med Danmark skulle kallast«dansk», «norsk» eller «Modersmaalet».Det sentrale bidraget hans forettertida er artikkelen «Om norsk Sprogreformation»,som kom på trykk iBondevennen i 1835, tre år etter P.A.Munchs artikkel «Norsk Sprogreformation»,som Kjell Venås skriv om på s.8–12 her i heftet. Wergeland hadde davore «kjendis» i den vesle norske offentlegheitai fleire år, og synspunktahans var nok allment kjende for lengstgjennom munnleg og personleg kontakt.Munchs artikkel var retta ikkjeminst mot Wergeland og eksperimenteringahans med norske ord i den danskenhan skreiv. «Om norsk Sprogreformation»(opphavleg skrive hausten1832) var eit svar til Munch, mensjølvsagt også ein reaksjon på språksynettil heile Intelligenspartiet, «danomanane».«Om norsk Sprogreformation» erblitt trykt opp fleire gonger, såleis iartikkelsamlinga Fra norsk språkhistorie,redigert av Eskil Hanssen i 1979.Der står også Munchs artikkel. DenS P R Å K N Y T T 1 / 2 0 0 8grundigaste framstillinga av «Om norskSprogreformation» og heile den stridenartikkelen var ein del av, er gitt avDidrik Arup Seip i boka Norskhet i sprogethos Wergeland og hans samtid (1914).Her skal eg gå gjennom hovudpunktahos Wergeland og så seie litt om plasseringahans i norsk språkhistorie.Wergelands hovudsynspunkt oghovudmålsetjing var at det sjølvstendigeNoreg måtte få eit norsk språk,åtskilt frå det danske. Det skulle skjemed ei fornorsking av ordtilfanget somgradvis – og i full fridom – skulle førespråket i Noreg over i eit nytt spor.Ei grammatisk og ortografisk reformmeinte Wergeland var mindre aktuell,ikkje fordi han var imot det i og forseg, men fordi han meinte at det varfor seint. Ei ortografisk tilpassing tiltalemålet meinte han likevel kunne laseg gjere, og han skreiv eit lite innleggom det i Statsborgeren i 1833, som vitrykkjer på s. 6–7. Vi kjem tilbake til detinnlegget seinare.Artikkelen «Om norsk Sprogreformation»har ikkje kapittelinndeling, menhovudpunkta kan setjast opp slik:1 Eit norsk språk var alt på vegEi nyutvikling var i gang i det norskdanskefellesspråket, og den førte tilskarpe reaksjonar både frå Danmarkog frå norske «Danomaner»:1

Erindres ret, saa var det vor Bjerregaards«Fjeldeventyr», som førstgjorde Danskerne opmærksommepaa Udviklingen af et norsk, mere iOrd og Ordrigdom end i Ordbøiningerfra det forhen fælledsbrugte forskjelligt,Skriftsprog.Mens den danske språkgreina vartforarma og poda med tyske kvister,viste den norske greina seg som denfrodigaste ved å suge næring frå detnorske folkelege talespråket:Et kraftfuldt og rigt Talesprog gjordesin Indfødsret gjældende, og forenede sigmed det gamle Skriftsprog forat føde etnyt, der mere og mere vil nærme sig tilat vorde et selvstændigt Mellemsprogmellem de tvende andre gothiskeFolkeslags [dvs. danskar og svenskar].Dette var eigentleg ei naturlov, somdanomanane raste mot med «skjældendeForbandelser» (eksemplifisert vedeit sitat frå Munchs artikkel, sjå Venåssine døme på Munchs ordbruk s. 10):Det er med en Trangs Ubetvingelighed,at Ord, der høre hjemme iLandets Natur, ordne sig i Spalterneog i Qvadene forat tiltale norskeØren og norske Hjerter, medensde kun skurre i fordomsfulde danskeog fordanskede.2 Norske ord for norske forfattararFor norske Forfattere af nogen Særegenhedog især for Digterne er det paaengang en Nødvendighed og hans Hangtil Frihed, som driver ham til at nærmesig det Sprog, som Folket taler.Her går Wergeland inn i eit langtforsvar for dei norske folkemålsordamed kvalitative argument, nemleg atdei er betre, meir uttrykksfulle og meirpresise enn dei danske. Han anklagarmotstandarene for å ønskje eit statiskog stilleståande språk. Sjølv går haninn for valfridom, han ønskte at norskeforfattarar skulle kunne vege ogsortere dei nye norske orda. Ordaskulle altså ikkje tvingast inn ellergodkjennast i ein fart, dei ville berre«ansøge om Borgerret i det nye Norge»og sigre i den grad dei heldt mål. Handreg fram orda smyge, sige og tyne somdøme på ord med nyansar som danskikkje hadde, og han dveler ved det lydmålandeelementet i orda, som han meinergir eit mystisk og urgammalt sambandmellom orda og dei fenomena deiskildrar. Denne bolken av artikkelener ei grunngjeving og eit forsvar forWergelands eige val av norske ord idiktinga si, som var blitt hardt kritisertav Munch – han oppfatta både smygeog sige som smakløyser i skriftspråket.3 Språk og folkekarakterWergeland går raskt over ein del velkjendeprestisjespråk i Europa: spansk,fransk, engelsk, latin og gresk og manarfram dei nasjonale karaktertrekka ogdei bileta kvart av desse språka framkallari oss, t.d.:Og Engellands Sprog melder det osikke Friheden, den friske, frodigeNatur, den rige Virksomhed i detteLand og Folkets anmassende, ligefremmeog kraftige Charakteer?Og så vender han heim att med einbibelsk allusjon:Landets Charakteer præger sig i Folkets;dettes i Sproget. Ikkun om vort Israel,der ogsaa har været 400 Aar i etÆgypten, maae vi med Sorg sige, atdette, der i fuldt Maal er Tilfældemed det egentlige Folk og dets Tale,ikke opfyldes tilfredsstillende i Skrift-2 S P R Å K N Y T T 1 / 2 0 0 8

sproget. Det hører mere hjemme i vortgamle Ægypten og paa dets Slettermellem det trællende Folk. Men, dadet nu engang […] er os indpodet afDanskerne, saa kunne vi kun fremkaldeenkelte af de mandigere Røster, somrøre sig imellem Fjeldene, og saaledesmed Talesproget bøde paa Skriftsproget,og redde hvad der lader sig redde.Det er ikkje vanskeleg her å sjåpolemikken mot Munchs forsøk på ånekte for at det var nokon samanhengmellom nasjonalitet og språk (sjå s. 9).Her var Wergeland den tidstypiskeinternasjonalt, mens Munch stod i einposisjon der han var tvinga til å avsverjedette nasjonalromantiske grunnpostulatetog likevel forbli fullblodsnasjonalromantikar. Som Venås beskriv,kom Munch i nokon grad til å forskreveseg ideologisk.4 Leksikalsk fornyingWergeland nemner så enda eit pardøme på målande norske ord: Fos motVandfald (heller Fossedur enn VandfaldetsBrag eller Allarm) og Atpaaslængfor Appendix. Og så får vi ein bolk medlange opprekningar av norske ord somWergeland meiner er heilt overlegnesine danske ekvivalentar – dei fyllerfire–fem sider i Hanssens utgåve avartikkelen. Plassen tillèt ikkje ei opprekningav døme her, men Seip drøftardette materialet i boka si frå 1914 ogslår fast at det meste kjem frå LaurentsHallagers norske ordsamling frå 1802.Wergeland tek så ein pause i opprekningafor kort å drøfte spørsmålet omgrammatikk, og seier:Vort Skriftsprog har ikke alene en lexikalsk,men ogsaa noget af en gramatikalskRigdom fra Almusproget ivente.Men så tek han seg i det: Han trurikkje at det er mogeleg lenger å få detgamle bøyingssystemet og dei finenyanseringane der inn att i det modernespråket: «dette og mere til skulle væretabte Klenodier, som Smerten derovervil vurdere» [‘som kan verdsetjast ettersmerta over tapet’].Derimot meinte han at det norrønespråket likevel hadde eit bidrag å giinnanfor det området der det ennokunne gjerast noko:Den lexikalske Berigelse vil da vordeHovedsagen, og Müller1 viser os ogsaa:at Ursproget ogsaa kan bidragedertil mangen værdig Skjerv.Så kjem ei side med opprekningar avnorrøne ord frå sogelitteraturen, tilpassaden danske skrivemåten i samtida.5 Survival of the fittestOmgrepet survival of the fittest varukjent for Wergeland, for han skreiv«Om norsk Sprogreformation» mensDarwin var på jordomsegling med skipetBeagle. Darwins utviklingslære fekkhan aldri oppleve. Men tanken hans omden leksikalske utviklinga av norsklåg ikkje langt unna Darwins tenkjemåte.Det skulle vere stor fridom til åvelje ord:Overflødighed af Udtryk til at vælgeimellem er det sandeste Vidnesbyrd omet Sprogs Fuldkommenhed; thi netopderved forfølges Tanken i sine finesteVendinger og gjengives ligeindtildet Maleriske, til Lydbetegnelsen.Men orda skulle ikkje takast opp ukritisk:De nye Ord maae veies. Da vil manfinde den lydbetegnende Udtryksevnehos mangfoldige Ord. Det eren Naturgave, som Retskrivningenikke maa indknibe formeget.S P R Å K N Y T T 1 / 2 0 0 81 P.E. Müller (1776–1834), dansknorrønfilolog.3

Og han slår fast når eit ord vinnlivskampen:Da er et Ord først levende og døbt i Aand,naar det rører Indbildningskraften.6 Motstand på vegen framHan vender tilbake til det opphavlegemotivet: norskens sigersgang mot danskeni Noreg:Det er ikke længer Navnet af et norskSkriftsprog og norsk Literatur, somNormændene ville vinde; thi Spørgsmaaletom Retten hertil, som danskAnmasselse gav et falsk Skin af Omtvistelighed,er forlængst afgjort.Men nu er det Virkeligheden af etselvstændigt Skriftsprog, som fremæskerNorges Aander. Dette maa Tidenaf sig selv afføde før Aarhundredetnedrødmer, og saameget snarere somKræftene derfor forenes.Men han spådde at det siste ikkjekom til å bli så greitt, og han kunnejamvel vedgå at motstanden hadde einfunksjon – nettopp i den livskampensom dei norske orda måtte igjennomfør dei kunne vinne fram:Den letteste Seier er ikke den bedste;thi Modstandernes Control skal afskrækkefra at overhølje Skriftsprogetmed Strømme af uduelige Ord, paa sammeTid som deres tætteste Haarsiikke skal kunne hindre de gagnlige fraat passere, netop fordi de ere af etætherisk, aandigt Væsen.Men han åtvara mot den destruktiverolla danomanane kunne spele omdei fekk overtaket. Det var ein kampom nordmenns sjølvkjensle og sjølvrespektog utviklinga av ein fullstendigfri norsk mentalitet, utan mindreverdskompleksoverfor «storebror», eiutvikling han meinte danomanane sette4alt inn på å stoppe ved nettopp å forsterkedesse mindreverdskompleksa:Danmark skal endnu være Hovedlandet;Norge kun en aandig Provindsderunder. Saa er det; og derfor maaeNormændene først og fremst indprægesRingeagt for norsk Skjønvidenskabelighedog anden norsk Literatur og Mistillidtil egne Kræfter. [...] Ja lykkes detvore værste Danomaner, at indgydeFolket Ringeagt for sig selv – da skalFædrelandet vorde den vanæredeQvinde eller den arme Moder ligt,der krænkedes (ja af egne Børn), ligeindtil at hun udvandrer af sit Huus,og livsled, med hendøende Øine oget fastnet, følesløst Smiiltræk omden lukte Læbe, sætter sig paa denstormige Havbryne.Og der blir ho sitjande til havet harfløymt over henne og skylt henne bort.Slik sluttar artikkelen «Om norsk Sprogreformation».Eit optimistisk skrift – og framsynt?Dette avsluttande skremmebiletet hindrarikkje at Wergelands artikkel framstårsom eit optimistisk bidrag i debatten.Han har gått inn i språkhistoriasom pioneren for den fornorskingslinasom skulle gjere dansken i Noreg omtil eit norsk språk, som til slutt vart tilbokmålet. Det viste seg at den leksikalskeoverrislinga av bokmålet frå deinorske dialektane skulle gå forholdsvissmertefritt. Det tok ikkje mangetiår før det var akseptert at riksmålsogbokmålsforfattarar gjekk til dialektaneog nynorsken og tok inn ord skribentanemeinte dei hadde bruk for.Nynorsken fekk atskilleg større problemmed den leksikalske utviklingaenn bokmålet.S P R Å K N Y T T 1 / 2 0 0 8

Den store kampen på bokmålssidakom til å gjelde rettskriving og morfologi,der Wergeland trudde det ikkjeville skje så mye. Vi ser av inseratethans frå 1833 (s. 6–7) at han haddenokre idear om meir lydrett skrivemåtepå somme punkt, men at han haddelite av systematisk språkinnsikt. Hanblandar reine rettskrivingsreglar medordlaging, uttalenormer og ordval. Mendei fleste av dei konkrete punkta hans(2, 3, 4, 5) er blitt gjennomførte seinare– om vi enn skriv øksehammar enno(pkt. 4), og haga (pkt. 3) vil vere radikaltogså i dag. Former som dugg oghugg var for radikale i norsk riksmålså seint som i 1907, men vann fram i1917. Dei meir generelle punkta hans(1, 6, 7, 8) har i det minste vore viktigeprinsipp for seinare språkrøkt, om enngjennomføringa har vore skiftande.Det er eit artig treff at bokmål framleishar forstyrrelse og begynnelse, men styrei staden for bestyrelse (pkt. 1).I språkhistoria har Wergeland blittståande som fornorskar med tre grunngjevingar:det nasjonale, det sosiale ellerdemokratiske og det pedagogiske.Det var viktig for han at språket vartlagt nærare folkemålet for å kunnestyrkje folkeleg opplysning, demokratiog sosial utjamning, og det var pedagogiskheldig at skriftspråk og talemålkom nærare kvarandre. På denne bakgrunnener det litt merkeleg at detdemokratiske og pedagogiske kjem litefram i «Om norsk Sprogreformation».Her handlar det primært om at folkemåletskal vere kjelde for ei fornyingav det danske skriftspråket for å gjeredet til ein betre reiskap for diktarar ogandre profesjonelle skribentar, dvs.Wergeland sjølv og den gruppa hanhørte til. «Almuen» som målgruppefor ei språkreform blir knapt nemnd.Dette må vi tilskrive den debattsituasjonensom Wergeland stod i: Utgangspunktetfor striden var Munchs kritikkav Wergelands «smagløse» opptak avtalemålsord i sitt eige skriftspråk. Vi børikkje tru at dette skriftstykket inneheldtalt Wergeland meinte.Aasen og seinare målfolk har vorekritiske til Wergeland av fleire grunnar.For det første var han ingen språkmannog hadde lite sans for systematiskesamanhengar, noko Munch hakkalaus på, og som kanskje var eit ømtpunkt hos Wergeland. Han forsvartepåfallande heftig diktarens rett til åbruke ressursane i språket på ein annanmåte enn det ein vitskapleg analysetilsa. For det andre gjekk han ikkje tilrota, sjølve språkbygnaden. Ei reintleksikalsk fornorsking stod for seinaremålfolk som ei «liksomfornorsking».For det tredje var han, trass i romantiskomsut for arbeidsfolk, eit produktav embetsklassa med den begrensingaav utsynet hans som det gav – eit vanlegkritikkpunkt i dei meir sosialradikaledelane av målrørsla. Derfor kjempahan for ei reform av det skriftspråketsom han hadde arva, ikkje ein revolusjontil fordel for sjølve folkemålet.Noko av denne kritikken er etterpåklok,1830-åra var no ein gong 1830-åra.Nynorsken kom inn som ein tungtvegandefaktor i norsk språkutviklingførst etter at Wergeland var død, og dethar alltid vore eit spørsmål korleis hanville ha stilt seg om han hadde settden nynorske målreisinga i full utfalding.Wergeland var eit stemningsmenneske,og det er ingen grunn til åtru at han ville ha vore upåverka av eiS P R Å K N Y T T 1 / 2 0 0 8 5

så radikal utfordring av den rådandestoda. Jørgen Moe fortel at han møtteWergeland ein gong i 1841, etter at hansjølv hadde gitt ut ei samling folkeviserpå ulike dialektar, og da hadde Wergelandvore i fyr og flamme: «Ikke blotBerigelse for Sproget! Nei – Omstøbning!Gamle Endelser, gamle Former –alt som ikke klinger altfor splittendegalt!» Men dette skreiv han aldri. Og iettertida er det det han skreiv, som gjeld.Uansett rettvis eller urettvis kritikk:Wergeland har ein posisjon som denfremste pioneren i den tidlege norskenasjonsbygginga, som ikkje berre stodfor nasjonalisme, men også for demokrati,opplysning, sosial rettferd, religiøstoleranse (jødesaka) og mange andreheidersord i norsk sjølvoppfatning. Hanvart eit ikon som voks og voks i tiåraetter at han døydde, og det var viktigfor norske framstegsrørsler å ha hanmed på «laget». Såleis har alle typarspråkleg norskdomsstrev soge kraft oglegitimitet av han, nettopp fordi handøydde før motsetninga mellom fornorskingog målreising hadde oppstått.Wergeland har nok betydd meirgjennom det han var, enn gjennom dethan skreiv og foreslo reint konkret. Ogher kan vi sjå den store skilnaden mellomhan og Munch – som også gjordeein stor innsats i norsk nasjonsbygging,men da primært gjennom fagleginnsats, mindre gjennom personlegdommensin i seg sjølv.Wergeland om rettskrivingI Statsborgeren stod dette innlegget om norskspråk og rettskriving av Henrik Wergelandpå trykk 10. mars 1833:«En Unævnt har i Morgenbladet anmodetom nogle Regler for hvorledesdet norske Sprog skal skrives, foranledigethertil ved en Opsats i Statsborgeren.Indsenderen vil her korteligen fremsættenogle Tanker herom.Vort Sprog er i en Forbedringstid.Det har endnu ikke naaet den Grad afKraft, Vellyd, Rigdom og Udtryk, somdet kan modtage, medens det danskeSprog kan antages at have naaet herafhvad det, efter fattig Leilighed, kan. Vierhverve os et kraftigt, vellydende, nytog udtryksfuldt Sprog, og skrive detrigtigt, naar vi1 afskjære saamange slæbende Endelser, som muligt. Saadanne Endelser ere «else»og ofte «hed» og «skab». Vi kunne saaledes ikke vel afskjære «else» i«Forstyrrelse, Begyndelse», men vel i «Bestyrelse» o. fl.2 borttage det stumme «e». «Frihed» ikke «Friehed», «Lapperi» ikke «Lapperie».Saaledes og i Imperativerne f. Ex. «ti!» af Infinitivet at «tie»;3 skrive det norske «j» og «g» istedetfor det danske «i» og»u» eller «v». Saaledes«Vilje», «Haga» for «Villie», Have».4 i samsatte Ord ikke betjene sig saa ofte af «e» som Forbindelsesbogstav. Saaledes«Øxhammer» ikke «Øxehammer», «Borgport» o. s. v. I enkelte Ord heller bruge«s». – «Kongsgaard» for «Kongegaard»;6S P R Å K N Y T T 1 / 2 0 0 8

5 fordobble Konsonanterne efter Udtalen. «Dugg» til Forskjel fra «Dug».I Imperativerne saaledes «hugg» o. fl.;6 ikke bruge formange fremmede Ord; men da ogsaa skrive dem som de ere;7 bruge med Forkjærlighed velklingende korte Ord. Til den Ende afkorte flere,saasom «Bild» for «Billede», «sambyes» for «fra samme Bye»; at dannesaadanne Adverbier er ogsaa hensigtsmæssigt;8 optage Ord fra Almuesproget, der have hine Fortrin.»Godt navnevettSpråkrådet deler hvert år ut diplomertil et knippe bedrifter som har valgtgode norske navn. I 2007 ble disse bedriftenehedret med Språkrådets diplomfor godt navnevett: Rett og Rimelig, Notodden(advokatfirma), Tanngarden, Horten(tannlegesenter), Kreative Typer,Horten (grafisk firma), Monicas Stoppested,Kongsberg (møbelprodusent), ogSkrågata, Kongsberg (restaurant).– Veldig moro. Jeg håper dette viserat navnevalget er egnet til å fortellehva virksomheten holder på med, ogsenker terskelen slik at folk kommerog ber om hjelp med rettsspørsmål,sier Svagård i advokatfirmaet Rett ogRimelig til avisa Telen.– Språkrådet vil oppmuntre til språkligkreativitet og bevissthet. Mange tyruten grunn til engelsk når nye norskebedrifter skal få navn. Vi vil gi en påskjønnelsetil dem som bruker norskspråk på en god måte i næringslivet,sier direktør Sylfest Lomheim i Språkrådet.Betre byråkratspråkSpråket i offentlege brev og skjema skalverte forståeleg og riktig. Det er måletfor eit pilotprosjekt der språktenestafor statsorgan og Fornyings- og administrasjonsdepartementetsamarbeider.– For innbyggjaren skal det vereenkelt og greitt å hanskast med offentlegsektor. Eit demokrati kan ikkje fungereom ikkje folk forstår kva det offentlegeskriv, seier fornyingsministerHeidi Grande Røys i ei pressemelding.Direktør Sylfest Lomheim i Språkrådetroser departementet for å ta oppkampen mot tungt språk.– Ein skal ikkje måtte vere jurist ellerstatsvitar for å handtere eit vanlegoffentleg skjema, seier Lomheim.S P R Å K N Y T T 1 / 2 0 0 8 7

P.A. Munch om språketKJELL VENÅSPETER ANDREAS MUNCH (1810–1863)var fødd i Kristiania, men voksopp i Gjerpen, der far hans, EdvardMunch, var sokneprest. Saman medAnton Martin Schweigaard (1808–1870)frå Kragerø vart han dimittert til Universitetetfrå Skiens latinskole. Deihadde vore skulelys der og lyste ògopp Universitetet og miljøet kring det.Dei studerte båe juss; Schweigaard vartjuridisk kandidat i 1832, Munch i 1834.Etter studia arbeidde Munch med språkvitskapog grunnla norrøn filologi somforskingsfag i Noreg. I samtida interessertehan seg for tale- og skriftmåleti landet, talemålet på bygdene, folkekulturog kulturminne gøymde i målet.Sist vart han den store mellomalderhistorikaren.Schweigaard vart professori lovkunne, statsøkonomi og statistikk.Både som stortingsmann og somøkonomisk liberalist fekk han mykje åseia for samfunnsvoksteren på 1800-talet.Synet sitt på språket gav Munchuttrykk for fleire gonger. Språket varviktig i den nyfødde, men gamle nasjonenNoreg, og Munch hadde sterkemeiningar om det, endå dei nok skiftefrå tid til tid. Eit utfall i ein artikkel i1832, med han endå var student,skapte mest røre, og ettertida har jamtvendt attende til den. Den språklegepraksisen og samfunnssynet til denframstormande diktaren Henrik Wergeland(1808–1845) gjorde mest til atMunch drog våpen. Han fekk svar fråden han utfordra, og dei polemiskeskriftstykka deira sette skarpe linerom hovudsakene. Ein kan sjå dei somei innleiing til mykje som følgde i ordskiftetom språket i Noreg. Som i 1830-åra drøfter vi enno tilhøvet mellomspråk og samfunn.«Norsk Sprogreformation»Dette er tittelen på artikkelen Munchskreiv i 1832. Med språkreformasjontenkte han på visse særdrag i skriftspråketåt nokre samfunnsdebattantar,særleg Wergeland, og kva haldningar denspråkbruken fortalde om. Stykket avMunch vart prenta i tidsskriftet Vidar.Det var eit nyskipa organ for Studenterforbundet,som året før hadde brote utfrå Studentersamfundet, i opposisjon ogmotstand. I brodden for Forbundet stod«Klubben», der Munch, Schweigaard,Wergelands-kritikaren Johan SebastianWelhaven (1807–1873) og ein meir anonymfjerdemann, Christian Langberg,sat. Bladnamnet Vidar bar i seg sjølv eitprogram. Det var teke frå gammalnorskmytologi, der Viðarr, eigenleg ‘vedkrigaren’– son åt Odin og etter Tor densterkaste av æsene – braut opp gapet påden vonde Fenrisulven, som haddeslukt Odin.8 S P R Å K N Y T T 1 / 2 0 0 8

Brotet med Danmark i 1814 var utgangspunktetfor Munch. Noreg haddevunne att gammal fridom då, og detvar naturleg at vi hadde trong til åfeste og slå ut håret når vi atter var eitfritt land. Midt oppe i det måtte vilikevel slå oss til tols med at vi ikkjehadde eit eige skriftspråk, for det deltevi med dei som rådde før 1814, danskane.Talemålet åt allmugen var dialektar,som bar bod om det gamle målet ilandet. Etter 1814 hadde det vore stridom namnet på skriftspråket. Sommehevda at det var like mykje norsk somdansk, andre heldt på at vi ikkje skullekrangle om namnet, men gje oss medtap, for språket var mest dansk. Ei eigagruppe hevda at om skriftspråket vårtvel var dansk, så var det råd å gjera detnorsk, det var dei Munch kalla språkreformatorane.Fremst gjekk HenrikWergeland.Språk og nasjonSpråkreformatorane såg eit eige norskspråk som kjennemerke på at vi varein nasjon. Munch meinte derimot atnasjonaliteten ikkje bygde på språket,men på «Indbyggernes Characteer ogLandets Natur». Talemålet vårt var særkjennegodt nok. Elles var det ikkjenok med eit eige skriftspråk, det trongstnasjonalskrifter på språket. Den heimlegelitteraturen og marknaden av folksom las, var så småe hjå oss at detkunne vera ein føremon å ha språklegtilgang til den rike danske bokheimenog det som danskar formidla frå andrekulturar.I denne samanhengen kom Munchinn på ein folkeflyttings- og busetjingsteorisom han var talsmann for samanmed opphavsmannen, historikarenS P R Å K N Y T T 1 / 2 0 0 8Rudolf Keyser (1803–1864). Dei meinteat nordmennene hadde vandra innnordfrå og drive andre stammer unna.Rett nok var dansk og norsk så likekvarandre at både Snorre sjølv ogandre skrifter frå gammaltida bruktenemninga «dansk tunge» om språket iNorderlanda. Men i 1319 kom Noregsaman med Sverige, og med Kalmarunioneni 1397 byrja den ulukkelegetida då danskane styrte oss og norskskriftspråk kom til nedfalls. Likevelvar det i brevlitteraturen fram til 1600far etter det gamle skriftspråket. Denendelege overgangen til dansk kombrått, men var lenge førebudd. Munchvisste at det i talemålet åt allmugenendå var minningar av det gamle norskemålet, jamvel om dei grammatiskesærdraga var borte. Han meinte at folkvar så vane med dansk at berre tvangkunne få dei til å godta eit anna skriftspråk.Innvandringsteorien åt Keyser ogMunch var rang. Det vart fullgildt provaetter at Munch var avliden. Også IvarAasen gav tilskot til å avkrefte han.Reformatorane herja viltReformatorane tok opp nye ord i skriftspråketfor å gjera det norsk, men varusikre på innhaldet i dei nye orda, påden nasjonale verdien deira, og påkorleis dei skulle brukast. Dei tok likegjerne opp svenske og tyske ord somnorske. Munch gav døme: Etter tysklaga dei Verkmester og Gelender, Gropvar eit svensk ord, Sjuh berre ein interjeksjon– eit taleutbrot. Andre ord deibrukte, kunne nok vera norske, menvar kjende berre i eit eller anna område,som Kulp. Munch tok opp attKulp like etter, då som lekk i ei rekkje9

ord som var kjende berre frå bruk i«de lavere Klasser», slik at inntrykketav dei var «saare ubehageligt» for densom las. Han hermde ordrekkja «atsmyge, siige, skvette, Sjø, Sju, Raane,tyne, Kulp, flunkende» osv. I skrivemåteog bruk av slike til dels gammalnorskeord tykte Munch at reformatoranela for dagen «den groveste Uvidenhedog den latterligste Inkonseqvents».Eit døme var at Wergelandhadde brukt Gard om både ein inngjerdplass og gjerdet kring plassen.Rett nok var gammalnorsk garðr bruktslik, men det vart gale når Wergelandbrukte Gard i tydinga ‘gjerde’ og andrestader i den same teksta skreiv Gaardom ‘bondegard’, så det vart to ord aveitt. Som grammatisk ending i hokjønnbrukte reformatorane «det platte, aldelespøbelagtige a». Det var utoleleg åsjå skrivemåtar som Myra og Stunda istaden for dei rette formene Myren ogStunden. Brukte dei slike former med-a, skulle dei òg ha skrive Barna ogikkje Børnene, men dei skreiv det siste.Verre enn det: Særleg Hr. Wergelandextravagerte i å laga nye ord – somSprudslesly, Ordbladerasel, Tankeqvisteqvasl,Luepill. Her hadde Munch antenskrive gale av eller sleppt frå seg tretrykkfeil, for hjå Wergeland stod detSprudslesky, Ordbladerasl og Luespill.Munch synte vidare at Wergeland brautmed rett syntaks, som i dømet «hvisloe du» (istf. hvis du loe). Han poengterteat å byte ord ikkje rørte ved kjerneni språket, for den var dansk, ogdet var vel betre å skrive rein enn utskjemddansk, som likevel aldri kunnebli norsk. Ordlikskap avgjorde aldri kvaspråk som høyrde saman, språkformavart avgjord av grammatikken. Derhadde Munch eit godt poeng, hentafrå grammatikarar ute i Europa.Munch skreiv ikkje fint og høvisk.Han karakteriserte motmennene mednedsetjande ord og kalla såleis dei somhadde endinga -a i talemålet sitt, for«den laveste Pøbel i de mere fordærvedeEgne». Meir kunne nemnast avsame slag.Ei anna løysingEit eige punkt kom til slutt i «NorskSprogreformation». Betre enn eit sliktfalsk-patriotisk strev hadde det vore omreformatorane heidra førtidsminna våreved å spreie kunnskap om den tida, omgammalnorsk og gammalnorske skrifter.Det arbeidet kunne kanskje følgjastopp med å byggje eit eige nytt skriftspråkpå éin god dialekt og gammalnorsk.I staden for «skjændigen at forhuttleog sammenjaske vore Dialekteri vild Uorden», kunne dei med hjelpav ein fast skrivemåte også setja oppeit talemål for heile landet. Dei somville, kunne bruke eit nytt skriftspråkved sida av det etablerte, sameleis sommange franskmenn skreiv provençalskog sveitsarar alemannisk-sveitsisk. I eitslikt språk ville kvart element svara tilandre element av same slag. Å reise detville vera eit nasjonalt føretak, nokolangt anna enn det Munch til slutt karakterisertesom «hiin fortvivlede Stræbenuden fast Maal og sikker Plan». Hansignerte stykket med merket «–h».Denne siste – positive – tanken omeit nytt norsk skriftspråk bygt på éindialekt og gammalnorsk har gjeve ettertidaein særskild grunn til å minnastartikkelen hans. Moltke Moe (1859–1913) såg Munch som ein førelauparfor Ivar Aasen og ville gje han til-10 S P R Å K N Y T T 1 / 2 0 0 8

namnet «maaltankens fader». D.A. Seipog Halvdan Koht la imot det og meinteat Jonas Anton Hielm (1782–1848) ogHenrik Wergeland var rettare fedrar;dei såg ein tydeleg skilnad mellom måltankanetil Munch og Aasen. Aasenville byggje eit nytt skriftmål på alledialektane og la mindre vekt på gammalnorsk;for han var gammalnorskein appellinstans, ei hjelp til å veljamellom former i samtidsmålet.S P R Å K N Y T T 1 / 2 0 0 8Munch om språk i 1840-åraI 1845 var Munch oppteken av å skrivefolkemålet på ein betre måte. Hanhadde ein annan bakgrunn då. I 1840gav Jørgen Moe ut ei samling av songarog viser på målføre, og Ivar Aasenarbeidde vitskapleg med dialektane.Munch stod ikkje lenger på at skrivemåtenskulle byggje på éin dialekt.Han ville i staden dra ut det sams norskeav dialektane, men leggje skrivemåtennær gammalnorsk, mellom annaved å bruke teiknet ð, som i stað.Då Ivar Aasen kom til Kristiania i1847, rådførte han seg med Munch, ogMunch skreiv oppglødde meldingar avDet norske Folkesprogs Grammatik, somAasen gav ut i 1848, og Ordbog over detnorske Folkesprog i 1850. Munch tykteat båe bøkene var nasjonalverk, somheile folket skulle glede seg over, ogsom var til stor heider for Aasen. Hanhadde òg råd å gje, særleg om å leggjespråkforma nærare gammalnorsk. Kormykje Aasen følgde råda, har det voreulike meiningar om. I 1850-åra la Aasenskrivemåten for landsmålet (nynorsk)noko nærare gammalnorsk, og det harsomme tolka som påverknad frå Munch.Achille Burgun skreiv likevel at forMunch var det norske målet prinsipieltgammalnorsk, for Aasen varnorsk eit levande mål. Gustav Indrebøtykte at normeringa åt Munch gjekk irett lei, og han meinte at det var sjølveoppgåva å skapa eit sams mål for mangedialektar som fekk Aasen til å normereslik han gjorde.I 1836 hadde Aasen sett opp sittspråkprogram, noko annleis enn Munchi 1832. I 1845 heldt han fast ved hovuddragai programmet. Munch på si sideskreiv i 1840-åra lærebøker i gammalnorskog i nordiske språk, han var målsmannfor norsk skrivemåte av namn:både personnamn, mytologiske namnog stadnamn, og i meldinga av Aasensgrammatikk trudde han endå det varråd å lyfte folkemålet opp til skriftspråk.Seinare hjelpte han Asbjørnsenog Moe med språket i eventyrsamlinganedei arbeidde med.Munch om språk i 1850-åraI 1852–1854 førte Munch språkstridmot ein ny mann, fornorskaren overlærarKnud Knudsen (1812–1895), menogså i polemikken mot han kom Munchattende til spørsmålet om eit norskskriftspråk bygt på dialektane og gammalnorsk.I 1853 såg han ein vanske i åta folkemålet i bruk som skriftspråk:Nasjonalmålet vårt hadde ikkje fastereglar og høvde ikkje til vitskaplegbruk. I 1854 gjekk han imot Knudsenstanke om eit heilnasjonalt fornorskadansk-norsk med same motlegg somhan året før hadde brukt mot tankenom å byggje på gammalnorsk. Språkstrevsom gjekk imot «Kulturens ogCivilisationens Udviklingsgang», vardømt til å mislukkast. Med nasjonalmåletvårt kom vi til ein eldre kulturtilstandog laut gå ned til det steget11

der allmugen i dei mest avsidesliggjandebygdene stod. Språket somKnudsen arbeidde for, ville sjuknebort mellom mahognimøblar, i tapetserterom med velfylte bokhyller, medinnan- og utanlandske aviser, i larmenav dampskip, jernbaner og fabrikkar.Det høvde til bjelkeveggen, peisen ogrøykstova. Allmugemannen sjølv villeheller at vi skulle lyfte han til oss ennat vi skulle stige ned til han. Vi ser ataristokraten Peter Andreas Munchhadde vunne over sitt gamle ego,mannen som hyste tankar om eitnorsk språk bygt på målføre oggammalnorsk. Med det gjekk han ut avmålsoga og vart historikar på heiltid.Artikkelen byggjer mest påTrygve Knudsen: P.A. Munch ogsamtidens norske sprogstrev(Kristiania 1923) og Achille Burgun:Le developpement linguistique enNorvège depuis 1814 (Kristiania 1919og 1921).Andre kjelder er Gustav Indrebø:Norsk Målsoga (Bergen 2001),P.A. Munch: Samlede Afhandlinger,band 1 (Kristiania 1872),Henrik Wergeland: Samlede Skrifter,band VII (Kristiania 1852) ogIvar Aasen: Skrifter i samling, band III(3. utgåve, Oslo 1996).Sorry, jeg sier ikke unnskyldHver tredje nordmann liker at «sorry»brukes i stedet for «unnskyld» i norskdagligtale. Aller mest positive til det engelskeordet er de under 30 år. Overhalvparten i denne gruppen liker at«unnskyld» byttes ut med «sorry».Dette går fram av en undersøkelsesom ble lagt fram på Språkrådets konferanseSpråkdagen 2007. I undersøkelsenble et representativt utvalg spurt omsine holdninger til bruk av engelsk inorsk dagligtale.Et stort flertall sier at de vil slå ringom det norske språket. Til sammen 86prosent støtter det generelle synspunktetat «det er viktig å være bevisst sitt egetspråk og bruke norske ord og uttrykk».Om lag like mange stiller seg bak at «deter viktig å beskytte det norske språket».Men undersøkelsen avdekker samtidigat til sammen 50 prosent er «enige»eller «helt enige» i påstanden «det er ofteenklere å bruke engelske ord og uttrykk».37 prosent sier seg «enige» eller«helt enige» i at «om 50 år snakker defleste engelsk».Resultatene viser at det er stor oppslutningom å bruke en rekke engelskeord som erstatning for norske. Nærmerefire av ti liker at «printe» brukes i stedetfor «skrive ut». En tredel liker at «image»brukes i stedet for «omdømme», «teambuilding»i stedet for «lagbygging» og«spam» i stedet for «søppelpost».Men ikke all vraking av norsk til fordelfor engelsk har like stor støtte. Bareén av ti liker at «HR manager» brukes istedet for «personalsjef», «braindrain « istedet for «hjerneflukt» og «what» i stedetfor «hva» i norsk dagligtale.Undersøkelsen ble utført av Burson-Marsteller og ble lagt fram på Språkdagen2007 av viseadministrerende direktørErik Dalen i Synovate Norway.12 S P R Å K N Y T T 1 / 2 0 0 8

«Oh bloody hell sir æ åsså tar æ avmæ kappa»Bruk av engelsk i fantasirollespillPIA HØGMO ANDERSENS P R Å K N Y T T 1 / 2 0 0 8IDE SISTE FEMTI ÅRENE har engelsk påvirkningpå norsk språk og kulturvært stor. Årsaken til engelskens utbredelseer ifølge den danske språkviterenBent Preisler at språket blir fremmetbåde ovenfra og nedenfra. Innflytelsenovenfra kommer til uttrykk ide språkferdigheter og de holdningertil engelsk vi får via utdanningssystemetog den internasjonalt orienterteforretningsverdenen, mens påvirkningnedenfra er den folkelige bruk av engelski angloamerikanske subkulturersom står sterkt blant ungdom. Mangeav de subkulturelle uttrykkene vil pågrunn av subkulturenes popularitetoverføres til allmennspråket og dermedbenyttes i språket til et brederelag av befolkningen.Undersøkelsene av engelsk i norskhar inntil nå dreid seg om å studereden engelske påvirkningen på det norskeordforrådet og på domener somnæringsliv og høyere utdanning. Vedå studere bruken av engelsk innenforen subkultur der en regner med atengelsk spiller en sentral rolle, nemligrollespillkulturen, ønsker jeg å bidratil å øke kunnskapen om språkets rollei Norge i dag. Såkalte fantasirollespillhar som regel angloamerikansk opphavog er i stor grad bygd opp rundt ogbasert på engelskspråklig litteratur. Avden grunn må man vente at engelskensinnflytelse på rollespillkulturen erbetydelig.Hva er rollespill?Fantasirollespill er en form for kreativlek der handlingen utvikler seg etterhvert som man spiller. Rollespillingforegår vanligvis i grupper på fire tilåtte deltakere. Spillerne forestiller segen fantasiverden, og hver spiller tar påseg et alter ego som befinner seg i denneverdenen. I bordrollespillet, som er utgangspunktetfor denne undersøkelsen,anvender spillerne bare språket, ellersamtalen, for å bygge opp fantasiverdenenog handle i den. Hvert rollespillhar en spilleder som beskriver fantasiverdenenfor de andre spillerne, ogsom vet hvilke oppgaver og problemstillingerspillerne vil bli stilt overfor.Før spillet begynner, må deltagerneskape seg en karakter, dvs. en oppdiktetrollefigur med visse egenskaper, et visstutseende og en viss bakgrunn. Dette gjørde ved hjelp av regelverk, terninger ogfantasi. Spillerne gir karakteren sin etnavn, og ofte får den en særegen personlighet.Vanligvis starter spillet medat spillederen gir karakterene en oppgavesom må løses. De andre spillernestyrer rollekarakterene sine ut frade egenskapene karakterene har, ogpåvirker på den måten handlingen ispillet.13

Begge spillgruppene som deltok imin undersøkelse, spiller det populærerollespillet «Dungeons & Dragons»(D&D), som bygger på Ringenesherre av J.R.R. Tolkien. Men D&D er etspill med store variasjonsmuligheter,så rollespillingen til gruppene framstårsom svært forskjellig. Da undersøkelsenble gjennomført, møttes den enespillgruppa, Imladris-gruppa, to gangeri uka for å rollespille. Den tilhøreren forening for rollespillinteresserte,og informantene ble kjent med hverandregjennom denne foreningen. Allehar fritidsinteresser som er nær knyttettil rollespillmiljøet, nemlig dataspill,fantasy- og science fiction-litteratur ogfilm. Driv-gruppa rollespiller som regeltre ganger i måneden. Informantene idenne gruppa tilhører ingen foreningog har dermed kommet sammen påeget initiativ for å spille. I motsetningtil Imladris-gruppa har Driv-gruppaandre fritidsinteresser enn rollespillkulturen,nemlig politikk, kafébesøk,fotball og annen idrett. Imladris-gruppatilhører altså kjernen i subkulturen,mens Driv-gruppa befinner seg i periferien.Spillerne i begge gruppene erstudenter i 20-årene, og hver gruppebestår av seks gutter. Det ble gjort firelydopptak av gruppene, tre opptak avImladris-gruppa og ett av Driv-gruppa.Engelsk i rollespillEn kvantitativ analyse av rollespillsamtaleneviser store forskjeller i engelskbrukeni de to spillgruppene. Detproduseres totalt 995 engelske innslagi løpet av de fire opptakene. Imladrisgruppastår for 781 eller 78 % av dem,mens Driv-gruppa står for 214 eller 22 %.Med engelske innslag mener jeg alle14forekomster av engelsk eller engelskpåvirketspråkbruk i materialet. Et engelskinnslag kan dermed utgjøre altfra et enkelt engelsk ord eller en fraseeller setning til forholdsvis lange ytringerpå engelsk. Det er viktig å understrekeat noe av den store forskjellen iengelskbruken henger sammen med atImladris-gruppa har lengre taletid ennDriv-gruppa. Likevel er differansenmellom gruppene såpass stor at detmå ligge andre årsaker bak. Dersom engelskandelenpresenteres i antall ord,vises forskjellen enda tydeligere. I opptakeneav Imladris-gruppa er 36 % avalle hørbare ord engelske, mens kun 7 %av ordene i opptaket av Driv-gruppa erengelske. Den store variasjonen i gruppenesbruk av engelsk henger sammenmed at spillestilen er svært ulik.Imladris-gruppas rollespilling er pregetav hyppig kodeveksling (dvs. bruk avto eller flere språk i samme samtale) tilengelsk, mens Driv-gruppa bevisst prøverå unngå unødvendig bruk av engelsk.For den første gruppa er rollespilldermed en tospråklig arena, mensden siste gruppa langt på vei anserspillgruppa som et enspråklig domene.Dette fører til at engelskbruken i Drivgruppaoppleves som mer markert ennengelskbruken i Imladris-gruppa.Analysen avdekket også at størstedelenav de engelske innslagene bestoav enkeltord (44 %) og hele ytringer påengelsk (34 %). Enkeltordene er særligspillterminologiske ord som trekkesinn i samtalen. De har fått et forholdsvisnorsk preg, først og fremst fordi deuttales med norsk intonasjon, menogså fordi enkelte ord har fått norskebøyningsendelser. Særlig er det de engelskeverbene som har blitt morfolog-S P R Å K N Y T T 1 / 2 0 0 8

isk integrert i norsken, men også endel av substantivene har fått norskebøyningsendelser. Likevel er hoveddelenav enkeltordene tatt inn i detnorske samhandlingsspråket i sin opprinneligeengelske form, noe som troliger en konsekvens av at spillerneveksler til et ordforråd som er nærknyttet til den subkulturen rollespill eren del av.I Bent Preislers undersøkelse fra 1999kom det fram at språket i subkultureneer preget av konstant kodevekseltil engelsk, og at det særlig er det sentraleordforrådet innenfor hver subkultursom er på engelsk. I rollespillkulturenvil det være spillterminologiskenavn og begrep. De stadige innskuddeneav engelske enkeltord i minundersøkelse av rollespillsamtalene tyderpå at det foregår en tilsvarende kodevekslingsom den Preisler beskriver isin studie, og i dette tilfellet er detaltså snakk om kodeveksling til et ordforrådsom er særegent for og står sentralti rollespillkulturen. Dette underbyggesav at også Driv-gruppa, somstreber etter å fornorske rollespillingen,erkjenner at de må tillate en vissbruk av engelsk, særlig når det gjelderregler og enkelte navn og begrep.Når en språkbruker velger å vekslemellom to språk innenfor én og sammesamtale, tjener vanligvis språkvekslingenet eller annet formål. I detilfellene der spillerne veksler til engelskeenkeltord, kan årsaken være atde aktuelle begrepene eller ordene ikkeeksisterer på norsk. I rollespill gjelderdet ofte for de spilltekniske ordene,f.eks. betegnelser på våpen, redskap,stridsteknikker etc. I andre tilfeller kandet engelske ordet og den norske oversettelsenav det ha ulik betydning, noesom gjør det umulig å bruke det norskeordet. For eksempel oversettes deengelske ordene sorcerer og wizard tilnorsk med «trollmann». Imidlertid betegnerordene to ulike typer trollmenn;sorcerer er en trollmann sompraktiserer magi ved hjelp av ondeånder, mens en wizard er en personmed magiske evner. Den norske oversettelsenav ordene får ikke fram dennenyansen, og det norske ordet trollmanner derfor ubrukelig i rollespillsammenheng.De lengre engelske innslagene vilderimot ha andre funksjoner enn enkeltordene.I opptakene av Imladrisgruppahar engelskbruken særlig énhovedfunksjon – å markere rollebytte.Rollespillsamtalen foregår på tre nivå.På det første nivået er spillerne sitt privatejeg som snakker om penn og papir,mat, skole og lignende. På det andrenivået, «the gaming frame», diskutererspillerne regler, utrustning og karaktereneshandlinger, mens på det tredjenivået, «the fantasy frame», stiger deinn i rollen til karakteren sin og framførerkarakterens replikker. Det er altsånår spillerne i Imladris-gruppa bevegerseg fra rollespillets «gaming frame» til«the fantasy frame», at de veksler tilengelsk. Følgende eksempel illustrererdenne måten å bruke engelsk på:B: Men ska vi sjå her øh etter timinutta, eh ti minutta etter hangikk så kommer Pat inn, øh There’sa gentleman here to see you.I eksemplet ser vi hvordan spiller Bbeskriver karakterens handlinger førhan går inn i rollen som Pat. Idet spilletgår fra nivå to til nivå tre, veksleraltså spilleren språk. I opptakene avS P R Å K N Y T T 1 / 2 0 0 8 15

Imladris-gruppa markerer dermed engelskbrukenat spillet befinner seg i«the fantasy frame». Det brukes ofte engelskogså i «the gaming frame», mende engelske innslagene som forekommerder, består som regel av enkeltordeller forholdsvis korte fraser. Spillernei Driv-gruppa veksler på sin side ikketil engelsk ved rollebytte. Som eksempletunder viser, framsies både karakterensreplikker (i kursiv) og beskrivelserav karakterens handlinger pånorsk. Rollebyttet markeres kun vedhjelp av ulike sitatmarkører, i dette tilfelletmed en endring i tonefallet:R: Takk skal du ha min gode mann.Går, retning koet (= kommandosentralen)De engelske innslagene har ogsåflere andre funksjoner. Det kommertydeligst til syne i opptaket av Drivgruppa,siden den utstrakte bruken avengelsk i «the fantasy frame» samthyppig bruk av engelske enkeltord hosImladris-gruppa gjør de engelske innslagenemindre avvikende. Vekslingentil engelsk blir nemlig meningsbærendeog tjener et kommunikativt formålførst når den avviker fra den norskesamhandlingskonteksten. Likevelbrukes engelsk i begge gruppene i kommentarertil handlingen i spillet ellertil andre spilleres ytringer, i sitat frarollespill-litteraturen og i indirekte sitateller referanser til film og TV-serier, vedbanning, gjentakelser, ordspill, humor,ironi og oppfordringer. Kort sagt kanman si at funksjonen til denne typenengelske innslag er å forsterke ellermildne innholdet i den engelske ytringeneller frasen.SluttordUndersøkelsen min viser at det er ennær sammenheng mellom rollespillingog bruk av engelsk. Språket i storpartenav rollespillene er engelsk, ogdet fører til at spillerne må forholdeseg til og bruke et engelsk ordforrådog terminologisett. Når gruppene kunbruker engelsk i «the fantasy frame»og i «the gaming frame», tyder det påat engelsk er en ingrediens i rollespillet.Dersom dette er tilfellet, burde ikkeengelskbruken påvirke spillernes hverdagssamtaleeller allmennspråket generelt.Det analysen av rollespillmaterialetførst og fremst viser, er at engelsk eren del av nordmenns språklige repertoar.Engelsk er et språk nordmenn kananvende på mange måter, men brukenav språket tilpasses samhandlingskonteksten,og av den grunn variererengelskbruken fra samtalesituasjon tilsamtalesituasjon. Rollespillsamtalen eren begrenset og særegen samhandlingssituasjon.Derfor har min undersøkelsebare vist hvordan engelsk brukesinnenfor ett bestemt domene. Forhåpentligviskan denne studien likevelvære med og kaste lys over hvordanengelsk blir brukt i det norskesamfunnet, og hvordan engelsk påvirkernorsk språk i dag.16S P R Å K N Y T T 1 / 2 0 0 8

Har universiteta eit språkansvar?TOVE BULLPÅ SPRÅKDAGEN 2007 blei det på nyttslått fast, m.a. gjennom Vera Swachsundersøking av språket i mastergradsavhandlingarved norske universitet,at bruken av engelsk i akademia framleiser aukande. Swach er forskar vedNIFU STEP og har gjennom fleire årvore opptatt av å kartleggje utviklingakvantitativt. I 2004 konkluderte ho pådenne måten om språket i norske vitskaplegepublikasjonar:Best dokumentert er den formaliserte,fagfellevurderte publikasjonen.Vitenskapens lingua franca er engelsk,andre fremmede språk brukessjelden. Flesteparten av de norskspråkligepublikasjonene tilhører bestemtefaggrupper av humaniorasom norsk og historie. I deler avsamfunnsvitenskapene synes norskå brytes mot engelsk. Det synes åvære tilfelle med statsvitenskap,mens pedagogikk fremdeles operererpå en enspråklig norsk arena.8 av 10 vitenskapelige artikler skrevetav norske forskere utkommer påengelsk og 1 av 3 bøker skrevet avnorske forskere utkommer på engelsk,utenfor Norge. Den vitenskapeligeartikkelen på engelsk i et internasjonalttidsskrift fremstår som dendominerende publiseringsformen,fagsamfunnet sett under ett. Språkfordelingai doktoravhandlinger følgeret mønster kjent fra vitenskapeligpublisering i fagområdene. Av 10 avhandlingervil 7–8 være skrevet påengelsk og 2–3 på norsk. Tegn tyderpå at andelen av engelsk er stabileller svakt økende. En indikasjon pådet er at rundt 80 prosent av universitets-og høyskoleansatte publiserteminst ett bidrag på fremmedespråk i 2002 mot 65 prosent i 1979.(Swach, V. 2004. Norsk vitenskap –på språklig bortebane? NIFU skriftserie9)I eit anna arbeid i 2004 formulerer hoseg slik: «Hvis man innskrenker studierav forskningens språk til den fagfellevurdertevitenskapelige publikasjonenog doktoravhandlinger, villekonklusjonen vært at norsk har lidd etdomenetap i vitenskapen.» (Schwach,V.: Norsk vitenskap på engelsk? Presentasjonav en undersøkelse 2. I D.F.Simonsen (red.): Språk i kunnskapssamfunnet.Engelsk – elitenes nye latin?)Til jamføring seier B.L. Gunnarssondette om forholda i Sverige: «Det ärinte en överdrift att påstå att vetenskapligtspråk på svenska håller på attförsvinna innom många disciplineroch att det är engelskan som där tagitöver.» (Gunnarsson, B.L.: Angloamerikanskpåverkan på språket – etthot eller en naturlig förändring? I G.S P R Å K N Y T T 1 / 2 0 0 8 17

Alhaug et al (red.): Mot rikare mål å trå.Festskrift til Tove Bull. 2005) Det er verdtå merke seg at Gunnarsson også byggjerpå data om munnleg språkbruk,særleg frå seminar på doktorgradsnivå.Mastergradsavhandlingar var altsåtemaet for Swachs innlegg på Språkdagen.Der har utviklinga kanskje ikkjevore så dramatisk. Engelskfrekvensener rimelegvis høgare for doktoravhandlingarog ikkje minst for artiklar skrivneav etablerte forskarar.Språkpolitiske retningslinjerDen generelle språkutviklinga ved deihøgare utdanningsinstitusjonane våremed stadig meir bruk av engelsk haretter kvart fått Universitets- og høgskolerådetog fleire enkeltinstitusjonartil å utarbeide språkreglar som bådeskal ivareta internasjonaliseringa (les:angloamerikaniseringa) og ansvaret fornorsk som akademisk språk. Mellomanna vedtok styret ved Universitetet iTromsø nokså kortfatta, men etter mittsyn svært gode språkpolitiske retningslinjerførre året. Her heiter det m.a. atundervisningsspråket normalt skal verenorsk, at samisk og norsk er likestilteoffisielle språk ved Universitetet i Tromsø,og at engelsk eller andre språk kanbrukast når det er fagleg føremålstenlegeller nødvendig. Dette blir nærmarepresisert i særskilde avsnitt somgjeld undervisning, forsking, formidlingog samfunnskontakt, og administrasjonog informasjon.ParallellspråklegheitI det relativt omfangsrike framleggettil språkpolitikk frå Universitets- oghøgskolerådet, som kom i 2006, blir18parallellspråklegheit nemnt som eit sentraltog overordna prinsipp for denspråkpolitiske strategien. Parallellspråklegheiter derimot ikkje nemnt i deimykje kortare retningslinjene som gjeldved Universitetet i Tromsø. Det er likevelklart at felles for alle dei retningslinjenesom finst, er ideelle førestellingarom at norsk og engelsk, og gjerneandre språk, skal brukast parallelt. Vimå gå ut frå at ein legg vekt på at norskskal bevarast som vitskapleg språk, ialle eller dei fleste disiplinar, jamvelom det ikkje alltid blir eksplisitt sagt.Samstundes skal ein jo kommuniseremed det store, internasjonale forskingssamfunnet,og da må ein bruke engelsk.Så spørst det da om den viljen tilparallellspråklegheit som blir uttrykt idesse språkpolitiske retningslinene, ertilstrekkeleg. Det første spørsmålet deter rimeleg å stille, er om retningslinenehittil har gjort noko frå eller til. Hardet skjedd noka form for endring etterat dei blei vedtekne? Så langt eg kansjå, er det lite som tyder på det. Trass ieksplisitte retningsliner og festtaleretorikkom verdien av norsk språk synestutviklinga gå sin skeive gang. Engelskenbreier seg på kostnad av norsk, ogetter som tida går, er akademia stadigmeir truga av domenetap. Dersom deter rett at dei retningslinene som erfastsette, ikkje blir etterlevde, er forklaringatruleg å finne i (u)medvetneholdningar, gamle (u)vanar og interesseløyse.Vi kan gjerne hevde at universitetavåre er kulturinstitusjonar medeit klart ansvar også for norsk språkog kultur, og at vitskapleg tilsette i allefag har ansvar for at norsk terminologiog norsk fagspråk blir vidareutvikla ieige fag. Det hjelper likevel lite kvaS P R Å K N Y T T 1 / 2 0 0 8

som står i språkpolitiske innstillingar,dersom ein professor i t.d. ikt slett ikkjeser poenget, eller aldri har tenkt eintanke om at han eller ho også har eitansvar for norsk terminologiutvikling.I mange fag er språket i doktoravhandlingareller andre vitskaplege publikasjonareit ikkje-spørsmål, det er heiltsjølvsagt at det må vere engelsk. Omein underviser på norsk, vil alt undervisningsmaterielllikevel kunne verepå engelsk, og da vil den «norske» terminologienein bruker, lett bli heilellerhalvengelsk. Dersom spørsmål omspråk og språkval er spørsmål ein aldridiskuterer, aldri tenker på, ja, da seierdet seg sjølv at det språkinteressertekollegaer på t.d. eit humanistisk fakultetfinn på å meine om språkval i t.d.naturvitskaplege fag, er heilt irrelevant.Og det betyr vidare at studentanei desse faga blir sosialiserte inn iein medvettslaus språkkultur der deter heilt utenkeleg at ei doktoravhandlingskal kunne skrivast på norsk.Holdningsendringar må tilKva bør gjerast dersom det ikkje nyttarå lage interne retningslinjer? Det enklesvaret er sjølvsagt at holdningsendringarmå til. Spørsmålet om korleis det skalkunne skje, har derimot ikkje noko enkeltsvar. Dei holdningane som dominereri eit bestemt fagmiljø ved universiteta,reflekterer gjerne generelle holdningari samfunnet. Lågt medvett omkva val av språk faktisk kan innebere,og liten innsikt i kva morsmålet har åseie for kognitiv og intellektuell utvikling,kombinert med ei form for beundringav alt engelskspråkleg, er truleglike karakteristisk for akademia som forsamfunnet som heilskap. Det er derforikkje så lett å peike på kva boteråd einbør ty til. Noko er likevel lettare å sjåenn anna. Det enklaste ein kan gjere, erå rette opp gammal urett. I Universitetsoghøgskolelova av 1995 var det einparagraf der det stod at undervisningsspråkettil vanleg er norsk. Den paragrafenblei fjerna da lova blei revidert,og nokon tilsvarande paragraf blei hellerikkje skriven inn i den nye lova av2005. Det er inga usemje om at det børfinnast somme engelskspråklege undervisningsprogrampå universiteta, mendet treng da ikkje innebere at norskikkje normalt skal vere undervisningsspråk.Å fjerne denne paragrafen i 1995var ei sterk symbolhandling; det gavtydelege signal om bestemte holdningartil norsk, og indirekte til engelsk. Ågjeninnføre den same paragrafen vilvere ei enda tydelegare symbolhandling.Kunnskapsdepartementet kan godtta initiativ til at det blir gjort. Det gårvidare an å stille strengare språklegekrav, også til den engelsken som blirbrukt i undervisning og i vitskaplegepublikasjonar. Universitetet i Københavnhar etablert eit språksenter somskal ha ansvar for at den språklegekvaliteten er akseptabel, både i danskog engelsk. Kanskje er det noko ogsånorske universitet kan gjere.Ein annan språkpolitikkDet som er sagt til no, kan gje inntrykkav at vi lar oss bli skylt over av engelskmotstandslaust og apatisk. Menslik er det sjølvsagt ikkje overalt. Og vitreng ikkje gå særleg langt for å finneinstitusjonar som både ønskjer og er istand til å praktisere ei heilt anna formfor språkpolitikk. I Noreg har vi deneinaste urfolkinstitusjonen i verda somS P R Å K N Y T T 1 / 2 0 0 8 19

har eit urfolkspråk som undervisningsspråkog administrativt språk, nemlegSámi allaskuvla (Samisk høgskole) iGuovdageaidnu (Kautokeino). Dei harsom uttalt mål å utvikle samisk somvitskapleg språk i alle fag. Det tar deialvorleg. Og alle gjer det. Det er fullsemje om språkpolitikken. Dersom einantydar noko om at dei har ei litalesargruppe, og at dei må vel òg av ogtil publisere på engelsk, får ein ei forelesingom det språk- og kulturpolitiskeansvaret institusjonen har i høve tildet samiske samfunnet. Dei tilsette vedSámi allaskuvla er såleis med på å erobrenye språkdomene for samisk språk.Domenevinst, i motsetnad til domenetap,er ein politikk som har vist seg åvere heilt realistisk ved ein knøttlitenhøgare utdanningsinstitusjon inne påFinnmarksvidda. Spørsmålet om kvifordomenebevaring er så vanskeleg pånorske søsterinstitusjonar, treng verkelegnærmare analyse.ReferansarFramlegg til ein språkpolitikk foruniversitet og høgskolar i Noreg (2006)www.uhr.no/aktuelt_fra_uhr/nasjonal_sprakpolitikk_for_universitets_og_hogskolesektorenSpråkpolitiske retningslinjer vedUniversitetet i Tromsøhttp://uit.no/forsknavd/fa/7Engelsk er populært blant studenteneFor tjue år siden var det bare én av tinorske studenter som skrev hovedfagsoppgavensin på engelsk. I dagskriver hver tredje masterstudent iNorge på engelsk.Andelen som bruker bokmål, harkrympet kraftig, fra 80 prosent i 1986til 61 prosent i 2006. Andelen nynorskholder derimot stand. I 2006 var andelenoppgaver på nynorsk tre prosent.Det er det samme som i 1986.Engelsk blir stadig mer populærtblant studentene. Andelen av oppgaverpå engelsk var ni prosent i 1986, 20 prosenti 1996 og 33 prosent i 2006.Dette går fram av en undersøkelsesom forsker Vera Schwach ved NIFUSTEP la fram på Språkrådets konferanseSpråkdagen 2007 i november.Vera Schwach mener en forklaringpå utviklingen er at norske forskereframhever engelsk som prestisjespråk,noe som påvirker studentene til å velgeengelsk.20 S P R Å K N Y T T 1 / 2 0 0 8

Skal vi la norsk språk væreen ulempe – i Norge?BRIT MÆHLUMPØRSMÅLET i tittelen er retorisk ment.SJeg mener selvsagt ikke at vi skal lanorsk språk komme i en slik stilling atdet framstår som en ulempe i det norskesamfunnet. Men det er altsånettopp det som er i ferd med å skje ivisse sammenhenger. I økende grad kanen faktisk oppleve at å bruke norsk iNorge ikke bare framstår som utilstrekkelig,men at det i visse situasjonernærmest blir oppfattet som noe mindreverdig,ja, som en skavank, når personereller institusjoner opererer som overveiendenorskspråklige. Jeg snakker herførst og fremst om tilstanden i næringslivetog akademia. Nettopp på disseto samfunnsområdene kan en observerehvordan ulike former for «incitamenter»har resultert i en åpenbarnedvurdering av norsk språk og en tilsvarendeoppvurdering av aktivitetersom foregår på ikke-norsk, i dennesammenhengen stort sett ensbetydendemed engelsk.Jeg vil forsøke å gi en prinsipiell beskrivelseav de kreftene som har ført ossopp i denne ulykksalige situasjonen.TilstandsrapportBåde næringslivet og akademia synes åvære preget av diglossiliknende tilstander:På den ene siden har en et høyspråk(engelsk) som er den foretrukne varieteteni autoritative og prestisjefulleS P R Å K N Y T T 1 / 2 0 0 8sammenhenger, et språk som nærmesti seg selv gir status og faglig anseelse.Og på den andre siden har en et lavspråk(norsk), som først og fremst blirknyttet til mer uformelle og hverdagsligekontekster; et språk som mangedermed oppfatter som lite velegnetdersom en vil signalisere autoritet,seriøsitet og faglig tyngde. Selv omdet norske samfunnet som helhet ikkepå noen måte er diglossisk, er det litentvil om at språksituasjonen i denakademiske verden – og trolig også istore deler av næringslivet – best kankarakteriseres som diglossiliknende.Den posisjonen som engelsk haroppnådd i Norge, bekymrer mange.Noen er bekymret for det språkligemangfoldet i verden og konstatererf.eks. hvordan tidligere verdensspråksom tysk og fransk mer eller mindre erutradert som vitenskapsspråk i Norge.Andre er mest bekymret for de merprinsipielle sidene ved statusfallet til etnasjonalspråk som norsk og ser kontureneav at norsk ikke lenger fungerersom et fullverdig samfunnsbærendespråk. For mange ligger likevel denstørste bekymringen i hva det betyr forden faglige virksomheten til mange avoss når vi skal tenke, erkjenne og formidlepå et språk som vi ikke nødvendigviser så godt bevandret uti. En tyskkollega sa for noen år siden at «German21

professors sound like babies when theyspeak English». Eller for å sitere BerntHagtvets omtale av nordmenns kaudervelskengelsk:«Good that we have oil tofall back on» (Aftenposten 1.10.2007).Fenomenet «BSE» – Bad Simple English– er dessverre et langt større problem inæringslivet og akademia enn de flesteer villige til å innse.Hva gjør vi for å motvirke dissetendensene? Slik jeg ser det, er detsærlig to grunnholdninger som her utmerkerseg. Det gjelder både på «grasrotnivået»og på mer overordnete institusjonellenivå, enten det er i departement,Forskningsråd eller ledersjiktpå universitetet eller i næringslivet. Énholdning, som nok også er temmeligutbredt blant «folk flest», er å tenke at«Engelsken er utvilsomt kommet for åbli, så dette er det umulig å gjøre noemed. For øvrig er det jo helt naturlig atutviklingen går i en slik retning – medett stort språk i verden». Ifølge denneskjebnestyrte logikken er det dermedovermåte viktig å «ikke bli ståendeigjen på perrongen når toget går», elleraller helst være så «proaktiv» at enhopper på toget i god tid før det går.En spør ikke om når, eller aller minsthvor toget går, og definitivt ikke omdet i det hele tatt går noe tog.Ifølge den andre grunnholdningen erdet nok mulig å foreta seg noe med utviklingen,en utvikling som blir betraktetsom klart urovekkende. Men følelsenav å være prisgitt en slags «omstendighetenesdiktatur» er likevel så lammendeat det først og fremst er avmaktensom får rå – ispedd noen halvhjerteteforsøk på å dekke over de mestforuroligende effektene av engelskdominansen.For eksempel er et av deviktigste tiltakene som blir lansert forå dempe effekten av at over 80 % avnorske doktoravhandlinger blir skrevetpå engelsk, å foreslå at sammendragetbakerst i avhandlinga skal være pånorsk. En stiller ikke det fundamentalespørsmålet om det er en udiskutabelfordel for enhver doktorgradskandidatat det kanskje største og viktigstearbeidet i en forskers liv skalutføres på et språk som han eller hunbare har en høyst middelmådig kompetansei.En tredje og mer aktiv holdning vilmed andre ord være å forsøke å endrenoen av forutsetningene for denne tiltakendediglossiliknende tilstanden.Men for overhodet å kunne lykkesmed det må vi først erkjenne hva slagskrefter vi står overfor. Først med kunnskapom dem kan vi ha forhåpningerom å gjøre noe gjennomgripende.Det følgende er dermed en kortfattetbeskrivelse av hva slags kreftersom fremmer det engelske språketsposisjon. Dette er en nokså sammensatthistorie, og det vil nødvendigvismåtte bli de store og prinsipielle linjenesom vektlegges her.Krefter som fremmer engelskenEn teoretisk forutsetning for argumentasjonenvidere er hvordan dekreftene det her er snakk om, byggerpå at vi knytter bestemte egenskapereller verdier til bruken av et språk. Deter rett og slett snakk om hvilke goderen forventer at bruk av engelsk vil føremed seg – sosialt, kulturelt, økonomisk,og framfor alt symbolsk.Det ideologiskeDet overordnete perspektivet er knytt-22 S P R Å K N Y T T 1 / 2 0 0 8

et til begrepet «imperialisme». Termenblir normalt brukt når et samfunn,gjerne en statsdannelse, står i en slikstilling at det er i stand til å dominereandre samfunn – økonomisk, politisk,kulturelt, vitenskapelig. En form forimperialisme som ofte ligger «innbakt»i disse andre imperialismeformene,er den lingvistiske imperialismen.Dette begrepet kan defineres slik:Det fenomenet at bevisstheten oglivet til brukerne av et visst språk er sådominert av et annet språk at de tilslutt tror at de skal og bør bruke baredette fremmede språket når det dreierseg om de mer avanserte områder avlivet – slik som utdanning, filosofi, litteraturetc. […] Den lingvistiske imperialismenklarer på en subtil måte åfordreie både bevisstheten, holdningeneog aspirasjonene til selv de mestærverdige og bevisste i et samfunn ogslik forhindre dem fra å erkjenne ogsette pris på potensialet i sitt egetspråk. (Oversatt etter Ansre, G. (1979):«Four rationalisations for maintainingEuropean languages in education inAfrica». I African Languages 5/2, 10–17)Den formen for imperialisme somstår som den mest framherskende globalti dag, er de bevegelsene som gårunder navnet «globalisering». Det blirstadig klarere for de fleste at globaliseringennærmest i sitt vesen har medmakt og dominans å gjøre. Her er det énpart som dominerer, mens de andre erde dominerte. Og i det aller meste avglobaliseringsteori har USA og enUSA-dominert markedslogikk en særskiltposisjon i det globale hierarkiet.Dette er selvsagt en vesentlig bakgrunnfor at nettopp engelsk, eller retteresagt angloamerikansk, har oppnåddS P R Å K N Y T T 1 / 2 0 0 8en suveren stilling i det globale språkhierarkiet.Det som først og fremst kjennetegnerglobaliseringskreftene, er den næretilknytningen til markeder, kapital ogprofitt. Men effektene av globaliseringenberører ikke bare økonomi i sneverforstand. Tvert imot er globalisering ogden globale vareproduksjonen noe somhar kapasitet til å påvirke de aller flesteområder av livsverdenen vår, både nårdet gjelder holdninger, livsstil, interesser,spisevaner, klær og utseende. Deter framfor alt denne evnen til å framståsom allestedsnærværende som har bidratttil at globalisering har en snedigevne til å fortone seg som en naturgittrealitet, og dermed som noe vi ikkehar mulighet til å gjøre noe med.Det samfunnsmessigeHvordan kommer så dette til uttrykkpå et samfunnsnivå? Hvilke fordelerventer en at bruk av engelsk skal føremed seg økonomisk, sosialt og kulturelt,sammenliknet med f.eks. et nasjonalspråksom norsk? Essensen her kansammenfattes på følgende vis: «[…]Engelsk har blitt språket for makt ogprestisje i mange land og fungerer sliksom en viktig døråpner til sosiale ogøkonomiske framskritt». (Pennycook,A (1994): The Cultural Politics of Englishas an International Language.)Myten om det ubegrensete og evigeframskritt er en framtredende forestillingi vår moderne, vestlige sivilisasjon.Og nettopp i denne overbevisningenligger noen av de grunnleggendebetingelsene for engelskens ekspanderendekraft: Økonomisk vekst eren av de fremste målestokkene på framgangog framskritt, og bruk av engelsk23

lir altså betraktet som et av de ypperstevirkemidlene for å oppnå denneveksten.Slik har engelsk i økende grad utvikletseg til både et instrument for oget symbol på alt det som forbindesmed nettopp framskritt og utvikling.Og her kommer det jeg anser somselve kronargumentet i denne logikken:Sammenliknet med de gevinstenesom engelsk slik forventes å føre medseg, vil bruk av et nasjonalspråk somnorsk tendere til å bli forbundet medfundamentalt motsatte verdier. Norsk vilrett og slett kunne bli oppfattet som ethinder i realiseringen av «Framskrittet».I denne tankegangen vil bruk av norskførst og fremst signalisere bakstreverskhet,manglende framdrift, tradisjonalisme,utidig nasjonalisme, eller,som enkelte liker å uttrykke det, at en«blir stående igjen på perrongen nårtoget går».IndividnivåetMen det er på individnivået disseforestillingene i siste instans kommertil uttrykk, gjennom hver enkelt personsspråkvalg. Valg av språk har ofteinstrumentelle beveggrunner, altså antattnytteverdi og praktisk nødvendighet.Motsetningen blir omtalt som integrativebeveggrunner, som mer går påønsket om å bli innlemmet i og identifisertmed et bestemt sosialt fellesskap.Men når noen i akademia ellernæringsliv skal velge mellom norsk ogengelsk, er det åpenbart hvordan disseto dimensjonene i praksis glir over ihverandre.Dette har Inger-Lise Schwab vistsvært tydelig i en undersøkelse fra 2004,der studieobjektene var studenter ved etprivat økonomisk institutt som fulgte etengelskspråklig masterprogram i «BusinessAdministration». (Schwab, I.-L.:«Det nye forretningsspråket – eller pynteengelsk?Språklig sosialisering blant mastergradsstudenteri økonomi». I Språki kunnskapssamfunnet. Engelsk – elitenes nyelatin?) På den ene side viser undersøkelsenhvor effektivt studentene menerdet er å bruke engelsk som fagspråk.Med engelsk trenger en ikke å bry segom annet enn å «formidle poenget», somde uttrykker det. Samtidig viser studienhvordan disse studentene også betrakterengelsk som et middel for å bli tattseriøst som fagpersoner, og at de gjennomå bruke engelsk har tilegnet segbransjens «stammespråk». Bruk av engelskrepresenterer med andre ord enviktig symbolsk kapital for studentene, enmåte for dem å signalisere en bestemtprestisjefull gruppetilhørighet på. En avdem sier da også rett ut: «Jeg tror engelskgenerelt sett er forbundet med noestatus. Som i min bedrift, når jeg fortellerat jeg gjør alt på engelsk, virker detsom om jeg har en viktigere jobb.»Min konklusjon er at den symbolskefunksjonen ved engelsk i mange tilfellerer langt mer framtredende enn de reellekommunikative behovene. Samtidig erdisse aspektene så sammenvevde ogdelvis overlappende at det ofte er vanskeligå peke på hvilke drivkreftersom er mest virksomme.Nettopp fordi mange faktisk tror atengelsk dekker noen virkelige kommunikasjonsbehov,kan det en gang blisant.24 S P R Å K N Y T T 1 / 2 0 0 8

Språket i Beowulf – gammelengelskARTHUR O. SANDVEDFJOR HØST gikk filmen «Beowulf» påInorske kinoer. Beowulf er navnet pådet mest kjente dikt skrevet på gammelengelsk.Det kan gi støtet til noenbetraktninger om gammelengelsk språkog kultur.Det hendte av og til i den tid jeghadde min gjerning på Universitetet påBlindern, at jeg ble spurt om hva jegunderviste i. «Bl.a. gammelengelsk.»«Å, ja, Shakespeare og sånn?» Stor varsom regel forbauselsen over svaret:«Nei, Shakespeare hører til i den moderneengelske periode.»Engelsk har en meget lang historie.De eldste engelske tekstene går tilbaketil 700-tallet, og «gammelengelsk» er denvanlige betegnelsen på språket i tidenfrem til ca. 1100 – et halvt århundre etternormannerinvasjonen i 1066, som innlederden «middelengelske» periode.Det var de germanske folkevandringenesom fortrengte den keltiske befolkningog bragte engelsk til De britiskeøyer. I første halvpart av 400-talletsatte germanske stammer (særlig anglereog saksere) fra områdene i det sydligeDanmark og nordvestlige Tysklandover Nordsjøen til det «Britannia» somromerne hadde etterlatt forsvarsløst.S P R Å K N Y T T 1 / 2 0 0 8Dialekter og standard skriftspråkFra et relativt tidlig tidspunkt girkildematerialet grunnlag for en inndelingav gammelengelsk i ulike dialekter.Det har vært vanlig å regne medfire slike: nordhumbrisk (i Northumbria),mercisk (i Mercia), vestsaksisk(i Wessex) og kentisk (i Kent). Merinteressant enn å konstatere dialektforskjellerblant angelsakserne er åmerke seg at allerede før den gammelengelskeperiode er over, kan vi sekonturene av et standard skriftspråkfor hele landet – flere hundre år tidligereenn den tilsvarende utvikling innenforde andre germanske språkområdene.Denne gammelengelske skriftstandardvar basert på den vestsaksiskedialekt og ble utviklet som etresultat av kong Alfred den stores betydeligekulturelle innsats. Kong Alfredav Wessex, som levde fra 843 til 899,fikk oversatt, og oversatte selv, flerebøker fra latin til gammelengelsk, ogdet var ikke minst dette oversettelsesprosjektsom dannet grunnlaget for detvestsaksiske standardspråk. (At denneskriftstandard døde ut etter normannerinvasjoneni 1066, er en sak for seg.)Kulturell vekst og forfallFremveksten av et standard skriftspråki et samfunn forutsetter bl.a. etrelativt høyt utviklet almenkultureltnivå i angjeldende land. Og noe av detsom slår en sterkest i studiet av dengammelengelske periode, er nettopp25

de enestående kulturelle frembringelsersom ble skapt da – spesielt i Nordhumbria.Her blomstret kunst, litteraturog videnskap ved viktige lærdomssentra.Det fremste av disse var klostereti Jarrow, hvor Beda Venerabilis(673–735) virket, og hvor han skrev sinberømte engelske kirkehistorie Historiaecclesiastica gentis Anglorum – det betydeligstehistoriske verk skrevet i Englandfør 1500-tallet. Det språk som dengammelengelske kultur var kledd i,var latin. Beda var født 200 år før kongAlfred av Wessex kom på tronen i 871,altså i en tid da gammelengelsk ikkeeksisterte som skriftspråkHvilken skjebne fikk den gammelengelskekulturblomstring? En av deoversettelser fra latin som kong Alfredutvirket, innledes med et brev frakongen til en av hans biskoper. Dettebrev kaster et interessant lys over nettoppdette spørsmålet. Alfred skriver:26Jeg har ofte tenkt på hvilke lærdemenn som tidligere fantes i England– både geistlige og verdslige –og hvilke lykkelige tider det da vari England […] hvor ivrige medlemmeneav den geistlige stand var i lærdomog kunnskap […] hvordan manfra utlandet søkte visdom og lærdomher i landet […] og hvordan vii dag må søke slikt utenlands dersomvi vil ha det. Så fullstendig varlærdommen forfalt i England at detbare var meget få på denne siden avHumber som kunne […] oversette etbrev fra latin til engelsk, og jeg trorikke det var mange nord for Humberheller. Ja, så få var de at jeg ikkekan komme på en eneste én sør forThemsen da jeg kom på tronen.Flere interessante slutninger kan trekkespå grunnlag av Alfreds brev. Fordet første er det ingen overdrivelse atfolk fra andre land søkte «visdom oglærdom» i England. Det beste – menpå ingen måte eneste – eksempelet herer munken Alcuin, som virket vedkatedralskolen i York. Det var fremforalt denne skolen som hadde videreførtlærdomstradisjonen fra Bedas Nordhumbria.I 782 ble Alcuin, som levdefra ca. 735 til 804, kalt til Karl den storeshoff for å stå i spissen for det kulturarbeidKarl satte i gang, og som gjernegår under betegnelsen «den karolingiskerenessanse». Kanskje for førstegang i Europas historie gikk det her enkulturell impuls fra nordvest til sydøst.Dernest forteller Alfreds brev omet katastrofalt kulturelt forfall i England.En av årsakene – formodentlighovedårsaken – til dette forfall liggermer eller mindre i dagen, nemligvikingenes herjinger. Bare 11 år etterAlcuins kallelse ble klosteret vedLindisfarne plyndret, og året etter avlavikingene selveste Jarrow et besøk. Sidenøkte herjingene både i antall og intensitet.For det tredje skisserer Alfredsbrev bakgrunnen for det store oversettelsesprosjekthan satte i gang. Hansier senere i brevet (litt fritt oversatt) at«noen bøker – de som det er mest nødvendigfor alle menn å kjenne – børoversettes til et språk vi alle kan».Fra en skandinavisk synsvinkel kandet være interessant å notere at kongAlfreds oversettelsesprosjekt – somaltså var sterkt medvirkende til atEngland fikk sin skriftstandard såtidlig – på sett og vis kom som enindirekte følge av vikingtoktene iEngland.S P R Å K N Y T T 1 / 2 0 0 8

Likhet med andre germanske språkHva slags språk var da gammelengelsk?Som allerede nevnt var angelsaksernegermanere; gammelengelsk tilhøreraltså den germanske gren av den indoeuropeiskespråkfamilie. Til sammehovedgren hører også norsk, dansk,svensk, tysk og nederlandsk, for å nevnede viktigste. Det innebærer bl.a. at deter sterke likhetspunkter mellom gammelengelskog gammelnorsk (norrønt)– både i ordforråd og i bøyningssystemog for så vidt også i syntaks. Noen fåeksempler vil illustrere:1 OrdforrådetEn lang rekke gammelengelske ord eridentiske med tilsvarende norske: hand,hus, lang, song, sorg(full), ut.Mange er lett gjenkjennelige ut fratilsvarende norske: fæder, cnyttan (knytte),oferwinnan, þusend, weg.I en rekke tilfelle har gammelengelskén bestemt lyd som regelmessig tilsvareren annen (helt bestemt) lyd inorsk. Et eksempel: Hvor gammelengelskhadde en lang a, hadde norrøntdiftongen ei (som er bevart i nynorsktil denne dag): an : ein, ban : bein, rap:reip, stan : stein, wat : veit.2 BøyningssystemetSubstantivene bøyes i gammelengelsk(g.eng.) på en måte som minner sterktom norrønt (norr.), og for så vidt ogsåmoderne tysk. Se rammen nederst påsiden.3 SyntaksDet kan ha noe for seg å gjengi en kort,sammenhengende tekst for å vise slektskapetmellom gammelengelsk og andregermanske språk også på det syntaktiskeområde. I en av sine oversettelserfra latin skyter kong Alfred inn en beretningsom hålogalendingen Ottarhadde fortalt ham da Ottar besøktekongen mot slutten av 800-årene. Herheter det:Ohthere sæde his hlaforde, Ælfredecyninge, þæt he ealra Norðmonnanorþmest bude […] He sæde þæthe æt sumum cirre wolde fandianhu longe þæt land norþryhte læge,HANKJØNNINTETKJØNNG.ENG. NORR. G.ENG. NORR.entallnominativ: stan steinn word orðakkusativ: stan stein word orðgenitiv: stanes steins wordes orðsdativ: stane steini worde orðiflertallnominativ: stanas steinar word orðakkusativ: stanas steina word orðgenitiv: stana steina worda orðadativ: stanum steinum wordum orðumS P R Å K N Y T T 1 / 2 0 0 8 27

oþþe hwæðer ænig mon be norðanþæm westenne bude. þa for he norþryhtebe þæm lande: let himealne weg þæt weste land on ðætsteorbord, ond þa widsæ on ðætbæcbord þrie dagas.Som (i en litt ordrett oversettelse) betyr:Ottar sa til sin herre, kong Alfred, athan bodde lengst nord av alle nordmenn[…] Han sa at han ved en anledningønsket å finne ut hvor langtrett mot nord landet strakte seg, ellerom noe menneske bodde nordenforden øde strekning. Så fór hanrett nordover langs landet. Han haddehele tiden ubebodd land på styrbordside og åpent hav på babord itre dager.Det er lett å se likhetspunkter her medandre germanske språk. Den første setningener påfallende lik den tilsvarendesetning på moderne tysk. Dativendelsen-e er bevart i Ælfrede cyninge,og verbet i den avhengige leddsetningen(bisetningen), bude, kommer til slutt.Likeledes læge (som for øvrig er enkonjunktivform) i neste linje. Ellers erordstillingen i store trekk den sammesom vi ville bruke i moderne norsk.28Gjensidig språkforståelse?Siden gammelengelsk og norrønt er sånær beslektet som de er, reiser segnaturlig spørsmålet om angelsakserneog vikingene kunne forstå hverandresspråk. I vurderingen av dette spørsmåleter det visse historiske fakta som detkan være nyttig å holde fast ved. Hvavar den språklige situasjon på De britiskeøyer i det aktuelle tidsrom? (I detfølgende skal jeg se bort fra det forholdat i deler av øyriket ble det talt –og i en viss grad også skrevet – keltisk.)Vikingene begynte altså sine ferdertil De britiske øyer mot slutten av700-tallet. I førstningen var det baretale om enkeltstående herjetokter –sommertokter. Men fra midten av 800-tallet ble disse avløst av en storstilterobring som førte til at store deler avØst- og Nord-England kom underskandinavisk herredømme (Danelagen).Kong Alfred greide å stanse vikingeneog inngikk en fredsavtale med dem.Men hundre år senere kom den tredjeinvasjonen (hvor bl.a. Olav Tryggvasondeltok). Denne tredje invasjonsbølgeendte med at engelskmennene i1016 anerkjente den danske kongenKnut den mektige som sin konge.Språksituasjonen på De britiske øyerDet er med disse historiske begivenhetenesom bakgrunn vi må betrakteden språklige situasjonen på De britiskeøyer. I store deler av landet – særligi nord og øst – ble det talt norrøntav et stort antall skandinaviske bosettere– og det i ganske lang tid. På Orknøyeneog Shetland levde denne variantav norrønt i minst 500 år. Vi vetikke hvor mange skandinaver det varsom slo seg ned i vest. Men det forholdat det finnes hundrevis av skandinaviskestedsnavn i England, viserat de må ha vært meget tallrike. I grevskapeneYorkshire og Lincolnshire vrimlerdet av stedsnavn av skandinaviskopprinnelse. I enkelte distrikter regnerman med at så mange som 75 % avstedsnavnene er av skandinavisk opphav.Samtidig fortsatte jo den engelskebefolkning å tale gammelengelsk. Deto språkene eksisterte altså side vedside. I ganske stor utstrekning har detforegått inngifte mellom de to folke-S P R Å K N Y T T 1 / 2 0 0 8

gruppene. En rekke mennesker – f.eks.barn i slike familier – må ha vært tospråklige.Det betyr for det første atmulighetene for import av lånord ihøy grad var til stede (engelsk overtokda også en lang rekke skandinaviskeord), og for det annet betyr det at folk ide to språkgruppene hadde god anledningtil å bli kjent med hverandresspråk. Når man så tar i betrakting at deto språkene var nær beslektet, er detrimelig å anta at de to folkegruppeneet godt stykke på vei kunne forståhverandre. I den forbindelse skal manhuske på at forståelse mellom personersom taler nærbeslektede språk, ikkeer et spørsmål om intet eller alt. Det vilsom regel være tale om grader av forståelse.Det er vanskelig å tenke segannet en at en viking som hørte setningenOhthere sæde his hlaforde, Ælfredecyninge, þæt he ealra Norðmonna norþmestbude, ville forstå den umiddelbart.Vi vet riktignok ikke alt vi skulleønske å vite om forholdet mellom skriftog tale i gammelengelsk tid, men såstort har formodentlig samsvaret mellomde to vært at meningen ville bligrepet uten vanskelighet. Hvorvidt densamme viking også ville ha forståttresten av teksten ovenfor – for ikke åsnakke om resten av Ottars beretning– er mindre opplagt.Når det var så tett kontakt mellomgammelengelsktalende og norrønttalendesom tilfellet var, er det ogsårimelig å anta at det ikke ville gå lengefør f.eks. en norrønttalende oppdagetde systematiske forskjellene mellom deto språk(varianter) – for eksempel atengelskmannen sa ban, stan, ham hvorhan selv sa bein, stein og heim – hvilketselvsagt ville lette forståelsen.En rimelig konklusjon på våre overveielserom dette spørsmål må da bliat et godt stykke på vei har de to språk-(varianter) vært gjensidig forståelige.Hvor stor grad av forståelighet somhersket, er et langt vanskeligere spørsmål.Kanskje kunne vi forsiktigvis antydeat forholdet kan ha vært om lagsom når en jyde i dag møter en sogning?Noregs Ungdomslag og Noregs MållagAsbjørn Langeland kjem i ein interessantartikkel i Språknytt 4/2007 om Østlandskreisning med ein påstand som ikkje kanstå uimotsagt. Han skriv: «Gjennom NoregsUngdomslag var de fleste ungdomslagai store deler av landet kollektivt tilsluttetNoregs Mållag […]»Dette er ikkje korrekt. Rett nok var oger eit lite mindretal (i dag under ti) avlaga i Noregs Ungdomslag også medlemav Noregs Mållag. Men hopehavet dei toorganisasjonane hadde fram til 1956, varøkonomisk i form av felles kontor ogsekretær, eller skrivarstove og skrivarsom det heitte tidlegare.Leiinga i Noregs Ungdomslag dreiv,særleg i tida etter første verdskrigen, ogmana lokal- og fylkeslaga til aktivt målarbeid.Nokre lag gjorde ein innsats,men mange la heller arbeid i andre oppgåver.Og dei vart likevel ståande i organisasjonen.Hadde medlemskap i NoregsUngdomslag medført kollektiv tilslutningtil Noregs Mållag, hadde det nokvorte ei kraftig avskaling.Asbjørn ThomassenS P R Å K N Y T T 1 / 2 0 0 8 29

NYORDNYORDORDNYORDORDORDORDNYORDORDNYORDNYNYORDORDORDNYORDNYORDORDNYORDNYORDNYORDNYNYORDORDNYORDNYORDORDORDNYORDNYORDORDORDNYNYORDNYORDORDNYORDORDORDNYORDORDORDNYORDNYNYORDNYORDNYORDORDORDORDNYORDNYORDORDORDNYNYORDORDNYORDORDNYORDNYORDORDORDORDNYORDNYORDNYORDNYORDORDNYORDNYORDNYORDORDNYORDORDORDORDNYORDORDNYORDNYnyordNår eitord er førtopp i denne spalta,tyder det berreat vi har registrertat det finst.Det tyder ikkje atSpråkrådet gårgod for ordet. Dersom vi rår til eller rår fråå bruke ordet, vil vi nemne det uttrykkjeleg.Nyordsspalta blir redigert av Svein Nestor.arbeidsstylte Arbeidsstylter Ypperlig for bruktil arbeid i tak, malerjobber, osv. Justerbarehælplater og justerbart beinrør. Dobbeltfjærsystemfor en mer naturlig gange.Annonse i VG 31.1.2008bestillingsskyss Når Randi Tofting (76) påUllerøy i Østfold skal ta bussen til byen for åhandle, sender busselskapet taxi. Det lønnerseg både for henne og for busselskapet.Forskere tror taxi og bestillingsskyss erframtida for kollektivtransport i Distrikts-Norge.Nationen 11.1.2008hurtigskole Med åtte måneders skolegangskal «speed-schools» forhindre at vestafrikanskebarn blir analfabeter. – Vi har alleredetestet konseptet i Mali. Der viser det seg atcirca 80 prosent av dem som går åtte månederpå en «hurtigskole», kan gå inn i 3. eller 4.klasse, sier Strømmestiftelsens generalsekretærØivind Ådland på telefon fra Niger.Vårt Land 12.12.2007klimaselvangivelse Klimakonferansen påBali er over. Hva den enn fører til, verdenspolitisk,tror jeg den også har fått mangemillioner mennesker til å telle på fingrene,kikke seg selv forsiktig i kortene, og begynneå regne så smått på hvordan deres egetklimaregnskap ser ut. Hvordan skal vi i såfall geleides? Skal vi rådes resten av livet,som av en slankeguru? Eller skal vi påleggesrestriksjoner, som av ligningsvesenet?Selv kunne jeg ha levert min klimaselvangivelsemed ganske god samvitighet: Jeg harikke bil, forbruker svært lite strøm fordi jegbor mer enn halve året i Sør-Europa, …Journalist Jan E.Hanseni Aftenposten 19.12.2007Oslo-syn Det er i ferd med å danne seg eteget Oslo-syn på siden av og ofte i motsetningtil den erfaring, den kyndighet og detsyn folk utover i landet har i mange spørsmål.De toneangivende teller ikke mange. Deutgjør små elitegrupper, men ved at de fårøkende oppslutning i det stadig mektigereOslomiljøet, skaffer de seg herredømme overdefineringen av hva som er god politikk.Politikeren Per Olaf Lundteigeni Dagbladet 1.2.2008skattebekjennelse Per-Ditlev-Simonsensskattesak og konto i Sveits utløste et skred avskattebekjennelser i Oslo i fjor høst.Aftenposten 4.1.2008snikisk Snikiske lidelser Symptomer somkan oppleves på kollektivreiser uten gyldigbillett. Nedsatt leseevne Tap av konsentrasjonog fokus reduserer evnene til å få medseg selv enkle avistekster Flakkende blikkOverdreven stirring og interesse for personersom stiger på, og hvem disse kan væreSamtaleuførhet Kontinuerlig redsel og nervøsitetgjør det vanskelig å være til stede i ensamtaleAntisnikekampanjeplakat fraOslo Sporveier høsten 200768er-lærer Mange 68er-lærere dysser nedMao, Stalin, samt den mest ekstreme av alle,Pol Pot – han som gav folk dødsstraff hvis debar solbriller og sang sanger.Innlegg på debattsiden Si det i VGVG 1.2.200830 S P R Å K N Y T T 1 / 2 0 0 8

Redaksjonen tekgjerne imot brevfrå lesarane. Detkan vere kommentarartil artiklaneog emne i bladet,interessante ordog uttrykk ein har kome over, nyord,språkspørsmål eller anna. Adressa er:Språknytt, Språkrådet, Postboks 8107Dep, 0032 OSLOSpørsmål: Hvordan gradbøyes adjektivenefryktelig, nysgjerrig og skrøpelig?Svar: De kan gradbøyes både med endelserog ved hjelp av mer og mest:frykteligfrykteligerefrykteligstnysgjerrignysgjerrigerenysgjerrigstskrøpeligskrøpeligereskrøpeligstS P R Å K N Y T T 1 / 2 0 0 8frykteligmer frykteligmest fryktelignysgjerrigmer nysgjerrigmest nysgjerrigskrøpeligmer skrøpeligmest skrøpeligDet vanligste er antakelig å bøye demmed mer og mest, men her kan det ha littå si hvordan setningen er oppbygd.Ifølge Norsk referansegrammatikk erdet ikke noe klart skille mellom adjektivsom kan bøyes med endelser, og adjektivsom kan bøyes med mer og mest. Genereltblir bøyning med mer og mest stadig vanligerefor adjektiv sett under ett.Spørsmål: Eg finn ikkje svar i dei kjeldeneSpråkrådet fører opp på nettsidenesine. Det gjeld bøying av adjektiv i inkjekjønn,adjektiv som endar på -sk i grunnforma:norsk, falsk osv. Heiter det eitnorsk hus eller eit norskt hus? Eit falskspel eller eit falskt spel? Finst det reglerpå dette området?Svar: I Godt språk i lærebøker, somSpråkrådet gav ut i 1999, står desse opplysningenei eit avsnitt om bøying inorsk:«4.2.1.3 Andre ordklassarNasjonaladjektiv på -sk skal ikkje ha -t inøytrum: eit norsk flagg. Dei fleste andreadjektiv på -sk har -t: eit friskt pust, mensomme har valfritt -t eller inga ending:eit skjelmsk eller skjelmskt smil. Adjektivpå -isk skal ikkje bøyast i inkjekjønn: eitbarbarisk påfunn.»Godt språk i lærebøker ligg på nettsidenevåre i pdf-format:http://www.sprakrad.no/Raad/Laerebokspraak/Spørsmål: Hvorfor er kompliment hankjønnsordog ikke intetkjønnsord? I mindialekt og i mange andre er det helt klartet intetkjønnsord. Andre ord som likner,f.eks. engasjement og arrangement, er jointetkjønnsord. Alle tre kommer frafransk, så det hele virker litt merkelig.Svar: Vi kan ikke gi noe godt svar påhvorfor kompliment bare er et hankjønnsordi rettskrivningen, men slik har detvært lenge. I 1940 kom førsteutgaven avdet som senere er kjent under navnetTanums store rettskrivningsordbok, og derstår bare en komplimentOgså på svensk er kompliment bare ethankjønnsord, og inntil nylig var det slikpå dansk også. Nå kan det hete både enkompliment og et kompliment på dansk.Det er ikke rart folk behandler komplimentsom et intetkjønnsord, i og med atsvært mange andre ord som ender på-ment er intetkjønnsord.Det heter fremdeles bare en komplimentpå norsk.31

Det internasjonale språkåret 20082008 er FNs internasjonale språkår.Under slagordet «Språk tel!» vil FNgjennom Unesco auke interessa forspråka i verda og fremje arbeidet medstyrking av språk.Det er rundt 7000 språk i verda.Meir enn halvparten av dei kan kommetil å døy ut i løpet av nokre få generasjonar.Dei fleste språka er det svært fåsom talar. Rundt 96 % av dei blir talaav berre 4 % av folket i verda. Berrenokre hundretals språk har fått plass iutdanningssystemet og i det offentlege,og færre enn hundre språk er i bruk iden digitale verda.Unesco støttar språkprosjekt og språktiltakav ulike slag. Dei som er interessertei prosjektstøtte, finn informasjonsmateriellog søknadsskjema pånettadressa nedanfor. Lenkja viser ogsåtil generell informasjon om FNsinternasjonale språkår.http://portal.unesco.org/culture/en/ev.php-URL_ID=35344&URL_DO=DO_TOPIC&URL_SECTION=201.htmlEska og boksenEi øskje, ei eske, ein ask: Desse orda harsame opphav og tyder ‘ilåt laga avask’. Det vart vel gjort på den måten atdei skar ein kubbe av stammen på askenmellom kvistene, hòla han ut ogsette han på bordet. Der stod han, ogein kunne ha noko oppi.Vi har hatt orda med oss heilt frågammalnorsk (eski, askr). Men – vardet å lage slike esker noko vikinganefann på, eller kan dei ha lært det avandre? Vikingane, veit vi, kunne «faraheile verdi rundt og radt til Konstantinopel»,som det heiter i eit gammaltmunnhell frå Vestlandet, rett noki annan samanheng.Når vi tenkjer oss om, har vi ogsåeit anna ord her: boks. Dette skriv segfrå gresk. Vikingane var nok i Grekenlandòg. Og der har vi det, frå før våreiga vikingtid: boks, pýxis, danna avpýxos, som er det greska namnet påtreslaget buksbom.Det siste ordet har vi fått inn ispråket med den opphavlege gresketydinga, gjennom den seinlatinske formabuxus og tysk Buchsbaum.Boksen og eska, som begge har nokorundt, trestammen, som opphav, haropp gjennom hundreåra fått nokoendra tyding, ikkje berre i norsk, menogså i til dømes engelsk. Ei eske skalvel helst vere firkanta hjå oss, opphaveter gløymt. Det same kan ein boksvere (sardinboks, postboks), men deifleste er vel runde. Kva med ein boksøl? Prøver du den på ein engelskmanneller amerikanar, «a box of beer», får dunok i det minste eitt heva augebryn!Gammal stryning32S P R Å K N Y T T 1 / 2 0 0 8

FORFATTARANEPia Høgmo Andersen har mastergrad inordisk språkvitskap frå Universitetet iTromsø og arbeider for tida som lektorved Breivika videregående skole i Tromsø.Artikkelen i dette bladet byggjer på mastergradsavhandlingahennar, «‘Oh bloodyhell sir æ åsså tar æ av mæ kappa’. Enundersøkelse av engelske innslag i rollespill».Tove Bull er professor i nordisk språkvitskapved Universitetet i Tromsø. Artikkeleni dette bladet byggjer på debattinnleggethennar på Språkdagen 2007,som Språkrådet skipa til 15. november2007.Brit Mæhlum er professor ved Instituttfor nordistikk og litteraturvitskap vedNTNU. Artikkelen i dette bladet byggjerpå eit foredrag ho heldt på Språkdagen2007.Arthur O. Sandved er professor emeritusi engelsk språk ved Universitetet i Oslo.Han har skrive bøker og artiklar omeldre og moderne engelsk språk og haromsett eller gjendikta fleire verk fråeldre engelsk litteratur.Kjell Venås har vore professor i nordiskspråkvitskap ved Universitetet i Oslo.Han har skrive bøker og artiklar ommålføre, stadnamn, sosiolingvistikk ogfaglege biografiar om nynorske språkfolkog målbyggjarar.Lars S. Vikør er professor ved Instituttfor lingvistikk og nordiske studium vedUniversitetet i Oslo. Han er hovudredaktørfor Norsk Ordbok.OmslagsbileteLitografi av Henrik Wergeland etter ei teikning frå 1839 av A. Møller. Litograf G.I. Fehr.© NTB-arkiv/ScanpixInternettTekstane i dette nummeret finst òg på Internett: www.sprakradet.noSPRÅKRÅDETPostboks 8107 Dep0032 OSLOTelefon: 22 54 19 50Telefaks: 22 54 19 51Ansvarleg redaktør:Sylfest LomheimRedaktørar:Svein Nestorsvein.nestor@sprakradet.noÅsta Norheimasta.norheim@sprakradet.noAbonnement og adresseendring:post@sprakradet.noSignerte artiklar står for forfattarensitt syn.Fire nummer i året.Opplag: 25 000Redaksjonen avslutta 5.3.2008Form: NIGARD VENABYGDTrykk: 07 AurskogISSN 0333-3825S P R Å K N Y T T 1 / 2 0 0 8

BReturadresse:SPRÅKRÅDETPostboks 8107 Dep0032 OSLOISSN 0333-3825