Hva er et HMS-datablad? - Reduce

Innhold:0.0 INNLEDNING. ............................................................................................................................................... 20.1 GENERELT. ............................................................................................................................................. 40.3 MERKING ...................................................................................................................................................... 70.4 FORKLARINGER PÅ FAREKLASSER ............................................................................................... 80.5 HMS-DATABLAD ....................................................................................................................................... 100.6 STOFFKARTOTEK. .............................................................................................................................. 110.7 HVA ER SPESIALAVFALL? .................................................................................................................... 120.8 ØKONOMI. .................................................................................................................................................. 121. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA ...................................................... 132. OPPLYSNINGER OM KJEMISK SAMMENSETNING ........................................................................... 153. VIKTIGSTE FAREMOMENTER ................................................................................................................ 174. FØRSTEHJELPSTILTAK ............................................................................................................................ 195. TILTAK VED BRANNSLUKKING ............................................................................................................. 216. TILTAK VED UTILSIKTET UTSLIPP ...................................................................................................... 237. HÅNDTERING OG OPPBEVARING .......................................................................................................... 258.EKSPONERINGSKONTROLL OG PERSONLIG VERNEUTSTYR ...................................................... 279. FYSISKE OG KJEMISKE EGENSKAPER ................................................................................................ 2910. STABILITET OG REAKTIVITET ............................................................................................................ 3111. OPPLYSNINGER OM HELSEFARE ........................................................................................................ 3312. OPPLYSNINGER OM MILJØFARE ........................................................................................................ 3513. FJERNING AV RESTER OG AVFALL .................................................................................................... 3714. OPPLYSNINGER OM TRANSPORT ........................................................................................................ 3815. OPPLYSNINGER OM LOVER OG FORSKRIFTER ............................................................................. 3916. ANDRE OPPLYSNINGER .......................................................................................................................... 4117. ORDLISTE .................................................................................................................................................... 4318. VEDLEGG ..................................................................................................................................................... 4919. FOTNOTER .................................................................................................................................................. 59www.reduce.no 1

This publication was realised with the support of the Commission of the EuropeanCommunities under the Leonardo da Vinci programme. The content does not necessarilyreflect the Commission’s position on this subject.0.0 Innledning.Kjemikalier som er farlig for helse, miljø og sikkerhet (HMS), kommer stadig høyere opp pådagsorden. Dette gjelder for politiske organer, tilsynsmyndighetene, bedriftene og blant folkflest.De som importerer eller produserer farlige kjemikalier skal utarbeide et HMS-datablad medinformasjon i 16 punkter. Alle arbeidsgivere skal ha en systematisk samling av HMSdatabladeri et stoffkartotek. Forskriftene sier videre at arbeidstakere skal gir opplæring i brukav stoffkartoteket. Dette heftet tar for en viktig del av denne opplæringen, nemlig å forståinnholdet av informasjonen.“In most cases the problem is of information: how to get it, how to spread it, and how to makesure it is used properly. The greatest obstacle to our safe use and disposal of chemicals isignorance.” (UNEP Chemicals)Helse.En konsekvensanalyse fra Arbeidstilsynet viser at 1 300 mennesker dør hvert år grunneteksponering for kjemikalier i arbeidslivet. 1 600 blir lagt inn på sykehuset, det er 1,2 millionerfraværsdager og 6 850 nye trygdetilfeller hvert år. Kostnadene er anslått til 3,5 milliarder iredusert verdiskapning. Til sammenlikning omkommer noe over 300 i trafikkulykker hvert år.Forholdene ved arbeidsplassene er ikke som de burde. I juni 1999 besøkte Arbeidstilsynet 225bygge- og anleggsbedrifter. 70% av bedriftene fikk varsel om pålegg fordi arbeidsgiverneikke hadde skikkelig informasjon og opplæring i bruk og beskyttelse mot farlige kjemikalier.En liknende undersøkelse i 2000 viste samme tendensen i mekanisk industri.Dette heftet kan brukes i bedriftsintern for å øke forståelse av informasjonen i et HMSdatabladog dermed være et viktig bidrag til å oppfylle kravet om oplæring.Miljø.Sitatene under er tatt fra Stortingsmelding nr. 58 Miljøvernpolitikk for en bærekraftigutvikling. Meldingen er utgitt av Miljøverndepartementet i 1997 og trekker bl.a. opp denasjonale målene for Lokal Agenda 21, miljøvern for det 21. århundre.”Virkningene av redusert biologisk mangfold, økt konsentrasjon av klimagasser i atmosfærenog spredning av helse- og miljøfarlige kjemikalier, framstår i dag som de største miljøtruslenemot selve livsgrunnlaget på jorda.””Helse- og miljøfarlige kjemikalier kan gi alvorlige skadevirkninger på mennesker, dyr ogplanter. De farligste kjemikaliene, miljøgiftene, kan medføre skader på lang sikt selv i småkonsentrasjoner ved at de er giftige og lite nedbrytbare i naturen eller ved at de kanwww.reduce.no 2

akkumuleres i planter, dyr og mennesker. Disse kan skade forplantningsevnen,immunforsvaret, nervesystemet og andre indre organer hos mennesker og dyr, og bidra tilutvikling av sykdommer som kreft og allergier. En gradvis forurensning av jord, vann og luft,og opplagring av miljøgifter i næringskjedene, representere en alvorlig trussel mot detbiologiske mangfoldet, matforsyningen og helsen for kommende generasjoner. ”Strenge regler for miljømerking av kjemikalier er derfor på full fart inn i hele Europa.The future demand from the marked and from the authorities will be comprehensive in thechemical area. The enterprises that are prepared will save a lot, seen from an economicallyand environmental point of view.Sats på opplæring.”Det finnes mange lover som beskytter arbeidere, forbrukere og miljøet, but theirimplementation and effectiveness can be poor”EEA/UNEP in the report ”Chemicals in the European Environment: Low doses, High Stakes”Hensikten med dette heftet er å gjøre noe med disse problemene. Målgruppen erarbeidsgivere, verneledere, verneombud og den enkelte arbeidstakere.Aller først: når du kommer til tegnet betyr det at du finner en forklaring i egen ordliste baki heftet. Legg også merke til bruken av fotnoter og henvisninger til bilag.Dette heftet går igjennom de 16 punktene som skal være i et helse-, miljø og sikkerhetsdatablad(HMS-datablad). Gjennomgåelsen er knyttet til Absolute Total Cleaner. Dette er et ikkeeksisterendeprodukt, men det vil lette gjennomgangen av HMS-datablader når en kan vise tilet eksempel.Utformingen av databladet er gjort ved hjelp av Pride Chess. Chess – Chemical, Health &Environmental Safety System – er et program med mange moduler og funksjoner.Dette og liknende elektronisk baserte systemer brukes ofte av kjemikalieleverandører for åutarbeide HMS-datablader. Det er i senere tid også vanlig at virksomheter (sluttbrukere avHMS-datablader) bruker slike systemer for å ha et elektronisk stoffkartotek. Fordelen er at enkan be om bestemte rapporter, for eksempel:1. En oversikt over navn og brukssted for brannfarlige kjemikalier2. En oversikt over de kjemikaliene som er allergifremkallende (eller kreftfremkallendeeller …..)3. En oversikt over alle kjemikalier innen en bestemt produktgruppe4. Søke om en finner kjemikalier som inneholder en bestemt ingrediensNr. 1 brukes til brannforebyggende tiltak, nr. 2 til helseforebyggende tiltak. Dette gjøresnaturligvis fordi det er fornuftig, men myndighetene har også pålagt bedriftene den såkaltesubstitusjonsplikten, dvs en plikt til å erstatte farlige kjemikalier med mindre farlige.Nr. 3 kan brukes til å undersøke om virksomheten bruker for mange kjemikalier innenfor enprodukttype. Det er funnet eksempler på et en virksomhet hadde 8 forskjellige rustløsere iwww.reduce.no 3

uk. Med en oversikt kan en starte arbeidet med å redusere antall kjemikalier i bruk ut frakriterier som helse, miljø, sikkerhet og økonomi.Nr. 4 kan brukes til å sjekke om bedriften bruker kjemikalier som inneholder ingrediensersom finnes på myndighetenes liste over uønskede kjemikalier 1 .Disse og utallig andre rapporten gjør at virksomheten har et verktøy som vil gjøre stoffkartotekettil et levende redskap for systematisk HMS-arbeid og ikke et stoffkartotek som samlerstøv og stort sett fungerer som et alibi.0.1 Generelt.Krav til utarbeidelse av HMS-datablader er beskrevet i ”Forskrift om utarbeidelse og distribusjonav helse-, miljø- og sikkerhetsdatablad for farlige kjemikalier”. Frem til utgangen av1997 var det bare krav til helse- og sikkerhetsopplysninger i datablader for kjemikalier. Endringerpr 01.01.1998, ved fastsettelse av EUs regelverk, medfører at miljøinformasjon nå ogsåskal være med.Nytt stoffblandingsdirektiv i EU stiller krav til miljøinformasjon for preparater/stoffblandinger.Dette direktivet vil bli implementert i norsk regelverk i løpet av 1.1.2002, eventueltmed en overgangstid. Etter at forskriften er trådt i kraft vil informasjon om miljøfare utgjøreen obligatorisk del av faremerkingen.Forklaringer:Kjemiske stoffer: Grunnstoffer og deres kjemiske forbindelser med andre grunnstoffer, slik deforekommer naturlig eller industrielt framstilt.Stoffblanding: Oppløsninger eller faste, flytende og gassformige blandinger som består av toeller flere kjemiske stoffer.Kjemikalier: Fellesbetegnelse for både kjemiske stoffer og/eller stoffblandinger.Svovel er et grunnstoff. Svovelsyre er en forbindelse mellom hydrogen, svovel og oksygen(H 2 SO 4 ). Svovelsyre kan inngå som en del (en ingrediens) av en rensevæske. Rensevæsken eren stoffblanding, og kjemikalier er fellesbetegnelsen for både svovel, svovelsyre og rensevæsken.Farlig kjemikalie: Et kjemikalie som etter myndighetenes kriterier utgjør en fare for helse,miljø eller sikkerhet (brann, eksplosjon). Et slikt kjemikalier er merkepliktiget. Men ogsåkjemikalier som ikke er merkepliktiget kan i visse situasjoner utgjøre en fare.HMS-datablader skal utarbeides for alle farlige kjemikalier – både stoffer og stoffblandingertil yrkesmessig bruk. Unntak gjelder blant annet medisinske produkter, radioaktive stoffer,kosmetikk, næringsmidler, tobakk og alkohol. HMS-datablader skal imidlertid foreligge forkjemikalier som brukes til fremstilling av de kjemikaliene/produktene det er unntak for.Det stilles i tillegg til HMS-datablad egne krav til informasjon om virkninger på det ytre miljøfor offshorekjemikalier. Informasjonen skal foreligge på Harmonised Offshore Chemicalwww.reduce.no 4

Notification Format (HOCNF) og skal blant annet dokumentere enkeltstoffers giftighet formarine organismer, potensial for bionedbrytbarhet og bioakkumulering.Den som produserer, importerer eller omsetter farlige kjemikalier til yrkesmessig bruk skalsørge for at bestemmelsene i forskriften gjennomføres.Ved salg av farlige kjemikalier i forbrukerpakning fra detaljhandel, kan utlevering av HMSdatabladunnlates dersom kjemikaliene er utstyrt med tilstrekkelig informasjon som sikrer atbrukerne kan ta de nødvendige forhåndsregler med hensyn til helse, miljø og sikkerhet.Datablad skal likevel utleveres etter anmodning fra en som kjøper kjemikaliet til yrkesmessigbruk.0.2 Informasjonskjeden.• Fabrikanter, importører eller distributører skal utarbeide et HMS-datablad for alle farligekjemikalier som skal brukes i yrkesmessig sammenheng.• Lokale distributører og ”endelige” leverandører, alle nedover i forsyningstjenesten, haransvar for et riktig HMS-datablad, også sluttbrukeren.• Arbeidsgivere skal ha systematiske kartotek over HMS-datablad (Stoffkartotek), sikre atde ansatte har lett tilgang til HMS-databladene og lære opp de ansatte i bruk av kartoteket.Forskriftene innenfor EU/EØS er de samme når det gjelder hvordan etikettene skal se ut.Etikken skal inneholde:• fullt navn, adresse og telefonnummer til leverandør i det Europeiske ØkonomiskeSamarbeidsområdet (EØS).• navnene på stoffene som inngår eller varenavnet hvis det er en stoffblanding.• indikasjoner for fare og tilhørende symbol• risiko og sikkerhets-setningerR-setninger er standarduttrykk som gir enkel informasjon om risikoen ved kjemikaliet vednormal bruk. S-setninger er standarduttrykk som gir råd om sikkerhetstiltak som vil være påsin plass ved bruk av kjemikaliet. Disse uttrykkene er de samme innenfor EU/EØS.Forskriftene spesifiserer også hvordan en pakke skal merkes og hvilken størrelse etikettenskal ha. Hvis et kjemikalie ikke brukes på den måten som produsenten har ment at kjemikalietskal brukes på, kan det bli nødvendig at arbeidsgiver utarbeide et nytt HMS-datablad ogetikett.De farligste (meget giftig, giftig, etsende, helseskadelig, ekstremt brannfarlig, meget brannfarlig)skal også ha en følbar advarsel (vanligvis et lite forhøyet triangel) for å advare blindeog synssvekkede om at de håndterer et farlig kjemikalie.Kjemikalier som selges i alminnelighet og er merket som «meget giftig», «giftig» eller«etsende» (og enkelte andre kjemikalier) skal ha en lukkemekanisme med barnesikring.www.reduce.no 5

Leverandører av kjemikalier forplikter seg til å merke produktene sine med faresymboler hviskjemikaliet er farlig. Hvis kjemikaliet igjen er fordelt i mindre beholdere skal hver ny beholdermerkes. Dette er arbeidsgivers ansvar.Hvis du arbeider med farlige kjemikalier bør du også lese HMS-databladet nøye. Enkeltedeler av det bør du lære utenat. Hvis det skjer en ulykke er det viktig at du vet hva som skalgjøres. Det er for sent å finne fram HMS-databladet når du har øynene fulle av kjemikalier..Den neste siden vil vise deg:Farekategorier Bokstavsymboler Fareindikasjoner Symbolerslik du vil finne dem på etiketter og i HMS-datablad.www.reduce.no 6

0.3 MerkingFarebetegnelse Farekode Kjennetegnpå fareFysisk-Kjemisk Eksplosiv E EksplosivSymbol(orange bakgrunn)Oksiderende O OksiderendeEkstremt brannfarlig F+ Ekstremt brannfarligMeget brannfarlig F Meget brannfarligBrannfarlig - BrannfarligHelseMeget giftig T+ Meget giftigGiftig T GiftigHelseskadelig Xn HelseskadeligEtsende C EtsendeIrriterende Xi IrriterendeAllergifremkallendeXnXiHelseskadeligIrriterendeKreftfremkallendeGruppe 1 og 2Gruppe 3TXnGiftigHelseskadeligArvestoffskadeligGruppe 1 og 2Gruppe 3TXnGiftigHelseskadeligReproduksjonsskadeligGruppe 1 og 2Gruppe 3TXnGiftigHelseskadeligMiljø Miljøskadelig N Miljøskadeligwww.reduce.no 7

0.4 Forklaringer på fareklasserEksplosiver.Eksplosive kjemikalier identifiseres ved en eksplosiv test. De kan eksplodere p.g.a. varme,flammer, sjokk (ved at de mistes) eller friksjon.Eksplosjoner kan også forårsakes av enkelte kjemikalier, som ikke eksploderer i testen. Nårstøv dannes fra et organisk kjemikalie og konsentrasjonen blir høy nok, kan blandingen avstøv og oksygen (fra luften) eksplodere hvis blandingen blir utsatt for en tenningskilde. Dissekjemikaliene krever ikke merking som eksplosive, men informasjonen om at de kan væreeksplosive bør inkluderes i HMS-databladet.Oksiderende.Et oksiderende kjemikalie kan forsterke en brann. De fleste kan frigi oksygen. Oksiderendekjemikalier skal lagres adskilt fra andre materialer.Ekstremt brannfarlig, meget brannfarlig, brannfarligVæsker (bensin og løsemidler) plasseres i en av disse gruppene avhengig av flammepunkt ogkokepunkt. Flammepunktet bestemmes ved å varme opp væsken nær en flamme. Dentemperaturen som væsken avgir nok damp til at den tar fyr, kalles flammepunktet.Ekstremt brannfarlig:Meget brannfarlig:Brannfarlig:Flammepunkt under 0° C, kokepunkt ved 35°C eller lavere.Flammepunkt under 21°C.Flammepunkt under 55°C.Svært giftig.Disse kjemikaliene utgjør en svært alvorlig helserisiko. En svært liten dose vil drepe deg.LD 50 (dødelige dose for 50 % død) er den akutte giftige dosen av kjemikaliet. Denne dosen vildrepe 50 % av testdyrene i laboratoriet. Et svært giftig kjemikalie har en LD 50 på mindre en20 mg pr. kg kroppsvekt hvis den blir svelget (oral LD 50 ).Giftig.Giftige kjemikalier utgjør en alvorlig helserisiko. Et giftig kjemikalie har en LD 50 på mindreenn 200 mg pr. kg. Både giftige og svært giftige kjemikalie kan ha kroniske effekter. Disseeffektene er resultatet av eksponering for lave doser over flere uker, måneder eller til og medår.Helseskadelig.Et skadelig kjemikalie har en LD 50 på mindre enn 2000 mg pr. kg kroppsvekt hvis det blirsvelget (oral LD 50 ). De bør likevel behandles med forsiktighet.Etsende.Etsende kjemikalier kan svi huden. Sterke syrer (lav pH) og baser (høy pH) er etsende stoffer.Gir alvorlige lokale effekter ved kontakt (f.eks. svovelsyre). Baser er farligere for øynene ennsyrer. Etsende stoffer kan korrodere metall. Vær forsiktig ved pakking og lagring.www.reduce.no 8

Irriterende.Irriterende kjemikalier kan skade huden, øynene, lungene eller nesen. Huden vil bli rød,sprukken og smertefull. Dette kalles dermatitt og er en hudinfeksjon. Øyeirritasjon vil gjøredem røde og såre og kan gi skade. Slike stoffer kan også forårsake allergi.Løsemidler kan svekke hudens naturlige fettlag. Klorgasser kan gi irritasjon i luftveiene.Vesentlig eksponering kan gi kjemisk lungebetennelse.Hvis bruk av hansker anbefales, skal HMS-databladet gi retningslinjer for hvilken type hansker.Allergifremkallende.Allergifremkallende kjemikalier utløser astma og allergier. Et eksempel er diisocyanater.Nikkel kan gi nikkelallergi (frisører). Noen, men ikke alle, vil utvikle allergi. Etiketten vilvise risikouttrykket: Kan gi allergi ved hudkontakt.De neste tre gruppen blir alle delt i tre kategorier. Kategori 1 er alltid den farligste. Kategori 1har vist seg å ha effekt på mennesker. Kategori 2 har vist seg å ha effekt på laboratoridyr.Kategori 3 har vist seg å ha effekt på laboratoriedyr, men bevisene er ikke så sterke som forkategori 2.Kreftfremkallende kjemikalier (Karsinogener).Et karsinogen har vist seg å føre til kreft hos mennesker eller laboratoriedyr. Karsinogenerkategori 1 er de farligste (asbest, benzen). Mange av disse kjemikaliene kan også væremutasjonsfremkallende.Arvestoffskadelige kjemikalier (Mutagener).Mutasjonsfremkallende kjemikalier kan forårsake mutasjoner i celler som føres videre fra engenerasjon til den neste. Disse betegnes som høyrisikokjemikalier fordi eksponering også kanha en innvirkning på dine ufødte barn. Flere mutasjonsfremkallende kjemikalier kan også gikreft.Mutasjonsfremkallende kjemikalier kategori 1 er den farligste fordi det da er påvist at de haren effekt på arvelighetsprosessen hos mennesker. Til nå kjenner vi ingen eksempler påmutasjonsfremkallende kjemikalier i kategori 1.Reproduksjonsskadelige kjemikalier.Dette er svært farlige kjemikalier. Spesielle tiltak må iverksettes i forhold til gravide arbeidstakeresom eksponeres for kjemikalier i kategori 1 og 2. Slike kjemikalier kan påvirke forplantningsevnenog skade ufødte barn.Thalidomid resulterte i deformerte lemmer hos 12 000 barn. Bly påvirker utviklingen ogfunksjonen ved nervesystemet (hjernen) hos barn hvis mødre har blitt eksponert under svangerskapet.Farlige for miljøet.Disse kjemikaliene kan gi miljøskader pga. sine uheldige virkninger på fisk, andre dyr, planterog på ozonlaget. Foruten å være giftige kan disse kjemikaliene ha to andre farlige egenskaper.De kan være svært vanskelige å bryte ned, og de kan akkumuleres i næringskjeden. DDT ogPCB har begge disse egenskapene.www.reduce.no 9

0.5 HMS-databladDet skal utarbeides HMS-datablad for alle kjemikalier som er farlige. Hvis et kjemikalie ermerket med ett av symbolene vist i forrige kapittel, da skal det også forefinnes et databladover kjemikaliet når dette er i bruk på en arbeidsplass. Det er fremstiller eller importøren somer ansvarlig for at det finnes et datablad på når det er påkrevet.Første gang kjemikaliet selges til en virksomhet, skal det også leveres et datablad.HMS-databladet skal revideres hver gang det kommer ny informasjon som angår sikkerhet ogbeskyttelse av helse og miljø. Den reviderte utgaven skal dateres og skal umiddelbart og kostnadsfrittskaffes til veie for alle som har mottatt det farlige kjemikaliet til industrielt bruk iløpet av de siste 12 månedene.Innholdet i HMS-datablader skal gi brukerne tilstrekkelig informasjon slik at de kan treffenødvendige tiltak i forhold til sikker håndtering av stoffet.Et HMS-datablad skal inneholde følgende obligatoriske overskrifter (1-16):1. Identifikasjon av kjemikaliet og ansvarlig firma2. Opplysninger om kjemisk sammensetning3. Viktigste faremomenter4. Førstehjelpstiltak5. Tiltak ved brannslukking6. Tiltak ved utilsiktet utslipp7. Håndtering og oppbevaring8. Ekspsoneringskontroll og personlig verneutstyr9. Fysiske og kjemiske egenskaper10. Stabilitet og reaktivitet.11. Opplysninger om helsefare12. Opplysninger om miljøfare13. Fjerning av rester og avfall14. Opplysninger om transport15. Opplysninger om lover og forskrifter16. Andre opplysningerInnholdsfortegnelsen viser at dette heftet tar for seg alle disse punktenewww.reduce.no 10

0.6 Stoffkartotek.Stoffkartoteket i en bedrift er et sentralt kartotek som skal inneholde informasjon om allekjemiske stoffer og produkter som er i bruk i bedriften. Dette inkluderer råmaterialer, mellomliggendeprodukter som oppstår i produksjonsprosessen, selvlagede og anskaffede kjemikalierog produkter.Stoffkartoteket skal inneholde et HMS-datablad for alle merkepliktige kjemikalier. For kjemikaliersom ikke krever et HMS-datablad, skal kartoteket i det minste inneholde informasjonom navn, sammensetning, produsent/detaljist, fysiske, kjemiske og toksikologiske egenskaper,risiko, forebyggende tiltak og førstehjelpsbehandling.Merverdien av et stoffkartotek går utover det å oppfylle myndighetenes krav. Et velfungerendestoffkartotek vil gi bedriften kontroll over egen kjemikalieadministrasjon, en kontrollsom gir både arbeidstakere, kunder, forsikringsselskaper og miljøorganisasjoner økt trygghet.Kravene om å redusere risikoen for både ansatte og miljø øker stadig. Dette gir seg utslag ikrav om dokumentasjon. Uvitenhet er ingen unnskyldning. En bedrift som ikke har registrertsine kjemiske stoffer og produkter kan få retslige forpliktelser med hensyn til skader.Forsikringsselskapene bruker ofte sikkerhetsskjemaer som skal fylles ut når man skal tegne enforsikring. Her er det ofte fokus på bedriftens kontrollrutiner for helse, miljø og sikkerhet.Spesielt gjelder dette når det skal tegnes forsikring for industrielle skader.Et godt arbeidsmiljø med få risikomomenter reduserer bedriftens kostnader knyttet til personskadermed etterfølgende sykefravær. En del av skjemaet som brukes av enkelte forsikringsselskaperhandler om bedriftens behandling av farlige kjemikalier. Bedriften må vite nøyaktighvilke kjemikalier de bruker hvis de svarer ja. De må også vite hvilke farlige effekter dissekjemikaliene kan ha og være i stand til å måle mulige effekter. Forsikringsselskaper kan ogsåstille spørsmål angående opplæring, dokumentasjon og bedriftens system for systematiskhelse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (Internkontroll).Arbeidsmiljø, helse og sikkerhet.Et stoffkartotek kan bidra til å øke de ansattes bevissthet når det gjelder hvilke materialer dejobber med og hva slags forholdsregler som må tas for å forhindre skader. Opplæring ogkunnskap om riktig lagring og bruk av kjemikalier vil redusere risikoen for materielle skadersom f.eks. brann.Et stoffkartotek vil også gi informasjon om hva slags sikkerhetsutstyr som behøves og hvordandette skal brukes. På denne måten kan informasjonen i stoffkartoteket forebygge ulykkerog kroniske skader og dermed bidra til en reduksjon av sykefraværet. Ulykker kan f.eks. være,syreskader, pusteproblemer, uttørring av huden, hodepine, kvalme og oppkast. Kroniske skaderkan omfatte allergier, svekket fruktbarhet, kreft, hukommelsessvikt og impotens.Det ytre miljøet (naturen).Stoffkartoteket kan også gi informasjon om forventede skader, reaksjoner og effekter på detytre miljøet. Det skal også inneholde informasjon om hvordan man skal behandle avfall ogtomembalasje for å beskytte det ytre miljøet mot forurensning og unødvendig belastning.www.reduce.no 11

0.7 Hva er spesialavfall?Spesialavfall er avfall som kan forurense eller gi skader for dyr eller mennesker dersom detikke blir behandlet riktig. Vi kan f.eks. nevne spillolje, maling, sprøytemidler, kjemikalierutgått på dato osv.Produkter merket med advarsel om fare for brann, helse eller miljø vil nesten uten unntak blibehandlet som spesialavfall.HMS-databladene i stoffkartoteket gir informasjon om kjemikalienes nedbrytningsevne ,akkumulerende egenskaper, miljøskadelighet og andre mulige skadelige effekter. Dette girbedriften kunnskap som kan brukes i arbeidet med å erstatte farlige kjemikalier med mindrefarlige alternativer der dette er mulig.Stoffkartoteket kan også gi bedriften et overblikk over mengden av kjemikalier som brukes.På denne måten kan bedriften kvitte seg med overforbruk, redusere totalforbruket og mengdenav avfall som kan være skadelig for helse og miljø.0.8 Økonomi.Det viser seg at bedrifter med velfungerende stoffkartotek har positive resultater i forhold tilreduksjon av antall produkter og kontrakter. For de fleste bedrifter vil det være mulig å redusereantall produkter med 50 –70 %.Dette betyr:• mindre låst kapital• bedre priser• færre fakturaerDet er også et økende krav til dokumentasjon om tilstanden i bedriften selv og om hvordanbedriften påvirker miljøet, både fra kunder og investorer. I praksis betyr dette at bedrifter medstoffkartotek, som dermed har kontroll over egen bruk av kjemikalier, vil ha konkurransefortrinn.Miljøprofil er et krav og må dokumenteres. I fremtiden vil vinnerne i konkurransenvære de bedriftene som har velfungerende stoffkartotek.På de neste sidene gjengis alle de 16 punktene i et HMS-datablad. Det er laget et databladtil det ikke-eksisterende kjemikaliet Absolute Total Cleaner. Til hvert punkt er detknyttet kommentarer.www.reduce.no 12

HMS - DATABLADHELSE- MILJØ- og SIKKERHETSDATABLADSist endret: 25/03/2000 Internt nr.: A11-B07-C02 Erstatter dato: 07/11/1998Absolute Total Cleaner1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMAGodkjent for brukGodkjent for lab. brukModifisert av Arendal Maritime vgsHANDELSNAVNPRODUKTTYPEAbsolute Total CleanerIndustrivaskProduktregisteret Nr. xxxxxART-NR 152Produsent/importør HMS asAdresse Skibberheia 11Postnr & sted 4800 ArendalTelefon (+ 47) 37 02 71 53Kontaktperson Arild LangemyrAnsvarligArild LangemyrUtarbeidet av Arild LangemyrNødtelefonnummer xx xx xx xxKommentarer:Det sentrale i dette punktet er å fastlegge entydig navn på kjemikaliet og ansvarlig firmamed adresse og telefonnummer.Firmaet skal garantere for opplysningene i databladet og vil stå juridisk ansvarlig for innholdet.Det finnes eksempler på at store bøter er gitt til importører/produsenter som haddevesentlige mangler i databladet.En god praksis er oppgi Nødtelefon eller Beredskapstelefon.• Det skal angis hvilken dato databladet sist ble endret (kalles ofte revisjonsdato) og datoen tildet databladet som erstattes av denne revisjonen.• Internnummer er ikke obligatorisk men de virksomheter som bruker elektronisk stoffkartotekvil kunne få ut rapporter som kan være til stor nytte hvis de tilfører internnummer. Axxkan stå for produkttype der virksomheten selv bestemmer hvilke tall som tilhører hvilkengruppe av kjemikalier. B kan stå for anslått årsforbruk og tallene etter kan være gruppeinndelingi kg. C01 kan stå for registrerte kjemikalier uten datablad, C02 for de med utilstrekkeligdatablad og C03 for de som er i orden.• Handelsnavn skal være likt etikettnavn. Navnet kan være fremmedspråklig.• Den øverste delen med 6 muligheter for avkrysning er ikke obligatorisk. Disse 6 feltene kanbrukere av Pride Chess selv bestemme innholdet av. Fordelen er at en her kan legge inninterne opplysninger/rutiner.www.reduce.no 13

• Produsenter/importører anbefales sterkt å angis produkttype (anvendelse, produktbeskrivelse).Ytterligere opplysninger kan gis i punkt 16.• Noen angir også artikkel nummer eller produktnummer. Dette er for intern bruk for produsent/importør.• Ansvarlig firma er ”den som bringer kjemikaliet til omsetning i Norge”, og ansvarlig firmakan ha adresse i EØS-området. Norske myndigheter vil forholde seg til et norsk firma.Derfor kan det forkomme to adresser, for eksempel utenlandsk produsent og norsk importør.Navn, adresse og telefonnummer skal opplyses. Faks og kontaktpersoner bør oppgis. Etterhvert bør også e-mail oppgis. Det skal være lettest mulig å komme i kontakt med ansvarligfirma.• Hvis det er nødvendig skal det angis Nødtelefon eller Beredskapstelefon. Dette bør alltidgjøres Selv om dette ikke er at absolutt krav. Aktuelle telefonnummer er til Giftinformasjonssentraleneller nødtelefonen til det norsk importør/produsent. Det bør presiseres hvemde representerer og til hvilke tider de er betjent, hvis de da ikke er betjent hele døgnet.• I dette punkt skal man angi registreringsnummeret til Produktregisteret. Noen oppgir likeveldette i punkt 16. Mange ikke-deklarasjonspliktige kjemikalier blir ofte deklarert for at detikke skal oppstå tvil om produktets egenskaper.Egne notater:www.reduce.no 14

2. OPPLYSNINGER OM KJEMISK SAMMENSETNINGNr Ingrediens navn CAS-NR Kons.(vekt%) Fareklasse/Anm.1 2-aminoetanol 141-43-5 1 - 5 Xn,20-36/37/382 Kaliumhydroksid 1310-58-3 5 - 10 C,353 Dinatriummetasilikat 6834-92-0 1 - 5 C,34-374 2-(2-butoksyetoksy)etanol 112-34-5 1 - 5 Xi,365 2-propanol 67-63-0 30 - 60 F,116 Vann 7732-18-5 10 - 30 IKTegnforklaring:T+ = Meget giftig, T = Giftig, C = Etsende, Xn = Helseskadelig, Xi= Irriterende,IK =Ikke klassifiseringspliktig, E = Eksplosiv, O = Oksiderende, F+ = Ekstremt brannfarlig,F = Meget brannfarlig, Fo = Brannfarlig, N = Miljøskadelig, M = Arvestoffskadelig,A = Allergifremkallende, K = Kreftfremkallende, R = Reproduksjonsskadelig.Se ordliste: CAS-NR, fareklasse, arvestoffskadelig, reproduksjonsskadeligKommentarer:Det sentrale i dette punktet er å gi mottakeren mulighet for raskt å finne ut hvilke skadevirkningersom er forbundet med stoffet eller stoffblandingen.• Ingrediensenes (stoffenes) navn i stoffblandingen skal angis med entydig navn som for eksempelkjemisk navn iflg. IUAPC (International Union of Pure and Applied Chemistry) ogCAS (Chemical Abstract Service) nomenklatur, benevninger som finnes i EINECS/ELINCSeller annet akseptert navn (trivialnavn/hevdnavn)• CAS-nummer er et hjelpemiddel til å entydig å fastslå hvilket stoff der dreier seg om.Enkelte ganger kan navnet skrives noe forskjellig og problemer kan oppstå ved oversettelse.• Det er ikke nødvendig å oppgi nøyaktig sammensetning av de enkelte stoffene i stoffblandingen(men NB: se vedlegg 2) Konsentrasjonen bør oppgis i vekt%. De anbefalte intervalleneer 0-0,1; 0-1; 1-5; 5-10; 30-60; 60-100. Grunnen er konflikten mellom åpenhet ogbehovet for konfidensialitet. Produsenten vil ofte ha behov for å hemmeligholde oppskriften(formelen) til produktet selv om produsentene også innser fordelen med størst muligåpenhet. Åpenhet gir tillit og minsker tilleggsspørsmål fra kunder. Ytterligere opplysningerkan gis i Ingredienskommentarer.• Fareklassene som oppgis med tegn gjelder for stoffet (ingrediensen) når det foreliggersom et rent stoff, ikke klassifiseringen for det aktuelle %-intervall. Tallene etter fareklasseneer risikosetninger (R-setninger), se ordforklaring og kap. 0.2 (samt vedlegg 1). Idette eksempelet er IK = ikke klassifiseringspliktig. Det betyr at stoffet ikke anses somfarlig.• De aktuelle symbolene for fareklasser ( T+ = meget giftig, T = giftig, C = Etsende osv) børoppgis i en Tegnforklaring. Se ellers kap. 0.3 der all merking er gjengitt.Egne notater:www.reduce.no 15

www.reduce.no 16

3. VIKTIGSTE FAREMOMENTERHelseskadeligMeget brannfarligHelsefare:Irriterer øynene. Inntak kan forårsake svimmelhet, hodepine, kvalme, oppkast og i ekstreme tilfeller bevisstløshet,nedkjøling og hypotensjon. Kan absorberes gjennom huden. Hvis tilstrekkelig mengde er absorbert, kan detforekomme akutt forgiftning som ved inntak. Lengre tids/gjentatt kontakt kan forårsake avfetting av huden som kanmedføre dermatitis (hudbetennelse). Fare for etsing.Sikkerhetsaspekter:Meget brannfarlig. Dampen er tyngre enn luft, spres langs gulv og jord. Mulighet for antennelse andre steder.Miljøfare:Store mengder kan trenge igjennom jorden og forurense grunnvannet.• Hypotensjon = for lavt blodtrykk. Dessverre brukes slike medisinske uttrykk for ofte uten atdet tilføyes i parentes hva som menes med uttrykket.Kommentarer:Det sentrale i dette punktet er å gi en kort og klar beskrivelse av de viktigste skadevirkningerpå menneske, og hvilke symptomer (sykdomstegn) som kan oppstå ved normalbruk og tenkelig feilaktig håndtering av stoffet eller stoffblandingen. Opplysninger ombrann- og eksplosjonsfare skal angis. De viktigste skadevirkningene på miljøet skal ogsåangis.• Noen angir de aktuelle R-setningene for kjemikaliet under dette punktet, andre gir disseopplysningene for eksempel punkt 15 (som i vårt eksempel).• Her er det angitt faresymbolene. Det er ikke et krav men god praksis.• Det er også god praksis å opplyse om et kjemikalie ikke er fareklasset i henhold til gjeldenderegelverk. Men husk at også kjemikalier som ikke er klassifiseringspliktig, kan under gittomstendigheter være farlig.Egne notater:www.reduce.no 17

www.reduce.no 18

4. FØRSTEHJELPSTILTAKGENERELTVæske kan forårsake etsing av hud og øyne. Innånding av tåke virker etsende på slimhinnene. Svelging kanforårsake: Svimmelhet. Hodepine. Kvalme. Oppkast. Inntak av store mengder (ca. > 500 ml) kan forårsake koma,hypotensjon, nedkjøling og død. Dette er kun sannsynlig som følge av frivillig misbruk. Kan absorberes gjennomhuden. Hvis tilstrekkelig store mengder er absorbert, kan det forekomme akutt forgiftning som ved inntak.INNÅNDINGFlytt straks den eksponerte til frisk luft. Kontakt lege hvis større mengde er innåndet eller pasienten kjenner ubehag.HUDKONTAKTTilsølt tøy fjernes. Vask straks med vann og såpe. Skaff legehjelp hvis irritasjon vedvarer etter vask.ØYEKONTAKTSkyll straks med store mengder vann mens øyelokket løftes. Den skadede skal snarest behandles av lege.Viktig! Fortsett å skylle under transport til sykehus. ( Øyelege)SVELGINGVED SVELGING MÅ IKKE BREKNINGER FREMKALLES - KONTAKT LEGE. Beskytt luftveiene vedoppkast. Gi vann, hvis pasienten er ved bevissthet.MEDISINSK INFORMASJONSymptomatisk behandling. Fare for perforasjon av spiserøret ved svelging. Diagnosen på inntak av dette produkteter den karakteristiske lukten av den tilskadekommendes utåndingsluft og ut fra hendelsesforløpet. Hvis det erinntatt store mengde, bør det overveies å bruke magetømming og haemodialyse.Ordliste: perforasjon, heamodialyse(slike medisinske uttrykk forekommer ofte, dessverre uten forklaring)Kommentarer:Det sentrale i dette punktet er at førstehjelpstiltakene beskrives kortfattet men tilstrekkelig.Virksomheten må sørge for at de anbefalte hjelpemidler er lett tilgjengelig (f.eks. nøddusj).Det er viktig å opplyse om det er nødvendig med øyeblikkelig legehjelp og det skalgis opplysninger om langtidsvirkning ved overeksponering.Dette punktet kan få konsekvenser i forhold til ansvar. Det gjelder både for det firmaet som eransvarlig for HMS-databladet og for den virksomhet som kjemikaliet brukes i. Er informasjonentilstrekkelig? Har virksomheten god nok beredskap og følger de anbefalinger som gis?• For noen kjemikalier er det nødvendig å understreke at spesielle midler eller utstyr må væretilgjengelig på arbeidsplassen for å gi bestemt og øyeblikkelig behandling i tilfelle alvorligeskader eller ulykker.• Det skal opplyses om førstehjelpstiltak ved innånding, kontakt med hud og øyne samt svelging.Opplysningene om førstehjelp må være kortfattede og lette å forstå for den skadelidte,andre tilstedeværende og de som gir førstehjelp.• Symptomene og virkningene bør oppsummeres kort, og det skal angis hva som må gjøres påstedet i et ulykkestilfelle, og om det kan ventes langtidsvirkninger etter eksponeringen.• Skal lege oppsøkes bør en ta med HMS-databladet, hvis ikke: ta med etiketten ellerbeholderen med etiketten. Ved alvorlige tilfeller bør lege varsles og HMS-databladet faksesover.www.reduce.no 19

• Opplysningene skal settes opp i avsnitt etter eksponeringsmåte, dvs. innånding, hud, øyekontaktog svelging. Angi om profesjonell hjelp fra lege er nødvendig eller tilrådelig forvidere oppfølging av skadene. Eventuelle beskyttelsestiltak for førstehjelpspersonell skalogså angis.• Det bør angis om det skal fremkalles brekninger ved svelging av produktet eller ikke. Noenganges skal dette gjøres, andre ganger er dette feil. Trenden er at en bare fremkaller brekningved fare for alvorlige forgiftninger. Det anbefales ofte å gi kull, men ikke ved forgiftning avmetaller eller petroleumsprodukter. Den kan gjerne anbefales å gi drikke ved svelging avirriterende og etsende stoffer, også ved petroleumsprodukter (da helst matolje eller fløte).Forebyggende tiltak.Det er viktig at virksomheten foretar risikoanalyser og setter inn tiltak som kan hindre ulykker.Det må finnes rapporteringssystemer som fanger opp nestenulykker og avvik slik at tiltakenestadig kan forbedres. Beredskapsplaner må foreligge.Eksempler på forebyggende tiltak:• Opplæring av ansatte som bruker produktet. Når en ulykke skjer bør den det gjelder og kollegaenevite hva som skal gjøres. Det er noe for seint å prøve å finne databladet når øyneneer fulle av etsende væske.• Førstehjelpsutstyret er på plass, alle vet hvor der et og kan bruke det. En på området eransvarlig for sjekking av utstyret. For eksempel må innholdet av flaske med øyeskyllevæskeskiftes ut regelmessig.Egne notater:www.reduce.no 20

5. TILTAK VED BRANNSLUKKINGPASSENDE BRANNSLUKNINGSMIDDELAlkoholresistent skum. Pulver, karbondioksid, sand eller jord benyttes bare ved små branner.UEGNET BRANNSLUKNINGSMIDDELVann i samlet stråle.BRANN- OG EKSPLOSJONSFARERDampene fra produktet er tyngre enn luft, og kan spre seg langs bakken/gulvet og bli antent andre steder. Farligeforbrenningsprodukter kan inneholde: kullos (karbonmonoksid), nitrogenoksider, uidentifiserte organiske oguorganiske forbindelser.PERSONLIG VERNEUTSTYR VED SLUKKING AV BRANNPassende beskyttelsesbekledning inklusiv åndedrettsvern skal brukes ved branner i lukkede rom.ANNEN INFORMASJONBeholdere i nærheten av brann flyttes straks eller kjøles med vann.Se ordliste: Organiske forbindelser, uorganiske forbindelserKommentarer:Det sentrale i dette punktet er at det skal oppgis passende brannslukningsmiddel ogbrannslukkingsmiddel som av sikkerhetsmessige grunner ikke må benyttes. Det skal ogsåopplyses om brannen kan innebære særlig fare som eksponering fra kjemikaliet,forbrenningsprodukter eller gasser som dannes under brannen.• Det skal opplyses om hvilket personlig verneutstyr som brukes ved slukking av brann.• Enklete virksomheter, for eksempel plastbedrifter, bør ha kunnskaper om brann ut over deninformasjon som en finner i et HMS-Datablad.Forebyggende tiltak.• Branner i virksomheter som bruker mange kjemikalier vil ofte bli kraftig, eksplosiv og farlig.Slike virksomhetene bør derfor ha oversikt over hvilke kjemikalier de har, mengdene oghvor de befinner seg slik at bankvesenet kan innrette sin sikkerhet mot dette. Det er eksemplerpå at brannvesenet ikke har gått inn i bygninger fordi mangel på informasjon har før tilat de ikke risikerer liv og helse til brannmenn.• Branner kan være en økonomisk katastrofe for en virksomhet. Hvis den ikke kan leverevarer og tjenester, kan kundegrunnlaget forsvinne. Det er derfor viktig å ha utstyret i ordenfor å kunne slukke tilløp til brann.• Se også punkt 7: HANDTERING OG LAGRING.Egne notater:www.reduce.no 21

www.reduce.no 22

6. TILTAK VED UTILSIKTET UTSLIPPSIKKERHETSTILTAK FOR Å BESKYTTE PERSONELLPersonlige forhåndsregler:Damp kan spres over store avstander langs jordoverflaten. Fjern alle kilder til antennelse. Evakuer personalet tilsikkert område. Unngå innånding av damp, tåke og aerosoler. Unngå kontakt med hud og øyne. Fjern straksforurenset tøy.Personlig verneutstyr:Tettsittende briller. Neopren eller nitril-gummi hansker. Hansker av krave-typen. Kjemisk resistent PVC heldraktmed hette. Sikkerhetsstøvler - gummi, knelengde. Hvis der er risiko for innånding av aerosoler/tåke/spray/dampbenyttes: Filtrerende helmaske med kombinasjonsfilter, type og klasse minst A2/P2 mot organiske gasser ogdamper samt partikler. I lukkede rom benyttes friskluft- eller trykkluftutstyr.SIKKERHETSTILTAK FOR Å BESKYTTE MILJØForhindre utslipp til kloakk, vassdrag eller grunn. Bruk passende oppsamling for å unngå forurensning av miljø.Informer straks lokale myndigheter hvis produktet har nådd avløp, grøfter eler vann.EGNEDE METODER FOR SKADEBEGRENSNING OG OPPRENSKINGLite spill:Absorber væsken med sand, jord eller annet egnet media. Skyfles opp i egnede, tydelig merkede beholdere foravhending eller gjenbruk i henhold til lovgivningen. Skyll forurenset område med store mengder av vann. Vandigeoppløsninger har lavt flammepunkt med mindre det er snakk om meget kraftig fortynning.Stort spill:Unngå at produktet sprer seg ved hjelp av sand eller jord. Væsken oppsamles eventuelt ved hjelp av etabsorberingsmiddel. Avhending som anført under lite spill.ANNEN INFORMASJONLokale myndigheter skal kontaktes hvis større søl ikke kan samles opp.Overhold all relevant lovgivning. Se avsnitt 13 vedr. informasjon om avhendelse.Risiko for eksplosjon. Informer straks brannvesenet hvis væsken når kloakken.Se ordliste: Aerosoler, resistentKommentarer:Det sentrale i dette punktet er å opplyse om tiltak for å beskytte mennesker og miljø veduhell og utslipp samt å angi egnede metoder for skadebegrensning og opprensking.• Virksomhetene bør selv vurdere hvilke konsekvenser et uhell kan ha og innrette tiltak deretter.Siden oppslag i media ikke er god reklame for virksomheten bør en sørge for å kjennemyndighetenes krav til varsling av utslipp 2 .• Man kan ofte finne generelle utsagn som ”Utslippet begrenses best mulig”. Virksomhetenebør ha planer som konkretiserer dette.• ”Ved utslipp varsles om nødvendig ansvarlig myndighet” er et annet generelt råd. Virksomhetenebør i forkant vite hvem som skal kontaktes og hvem som skal varsles internt påbedriften. Slike rutiner kan beskrives i punkt. 16 under BRUKERENS ANMERKNINGER.Egne notater:www.reduce.no 23

www.reduce.no 24

7. HÅNDTERING OG OPPBEVARINGSPESIELLE EGENSKAPER OG FARERMå kun brukes på steder med god ventilasjon.HÅNDTERINGSVEILEDNINGDet må ikke spises, drikkes eller røykes under bruk. Unngå innånding av damp, tåke og aerosoler. Unngå kontaktmed hud og øyne. Unngå kontakt med forurenset tøy. Slukk åpen ild. Fjern antennelseskilder. Unngå gnister.Røyking forbudt. Unngå søl. Må ikke helles i kloakken.LAGRINGSANVISNINGTankene skal være adskilt fra varme og andre antennelseskilder. Må ikke oppbevares i uegnede, umerkede ellerukorrekt merkede beholdere. Oppbevar beholderen tett lukket på et tørt område med god ventilasjon vekk fradirekte sollys, andre varmekilder og andre antennelseskilder. Oppbevares i et sikret område. Oppbevaresutilgjengelig for barn. Røyking forbudt i lageret.Produktbehandling: Elektrostatiske ladninger kan oppstå ved pumping. Pass på å jorde tanker og utstyr. Unngå åplaskefylle.Anbefalte materialer:Til tank: Stål. High density polyetylen. High density polypropylen.Til tankforing: Herdet epoxy malingIkke egnede materialer:Til tanker: unngå aluminium og PVC.Kommentarer:Det sentrale i dette punktet er å gi forholdsregler for håndtering av kjemikaliet, og detteinnbefatter anbefalinger av behov for tekniske tiltak som punktavsug og allmenn ventilasjon.For oppbevaring skal det opplyses om tekniske tiltak og betingelser for sikker oppbevaring.• Husk at spesielle regler gjelder for lagring av brannfarlige kjemikalier og gasser under trykk• Sterke syrer og baser bør ikke lagres i nærheten av hverandre• Oksiderende kjemikalier bør skilles fra brannfarlige• Giftige stoffer skal være innelåstForebyggende tiltak:• Opplæring av ansatte om viktigheten av god hygiene• Plakat med RØYKING FORBUDT• Rutinemessig kontroll med ventilasjon og jording av beholdere• Vurdere installering av nøddusj• Opplæring av de ansatte i rutiner ved ulykkerEgne notater:www.reduce.no 25

www.reduce.no 26

8.EKSPONERINGSKONTROLL OG PERSONLIG VERNEUTSTYRIngrediens navn CAS-nr Adm.norm Adm. år2-aminoetanol 141-43-5 8,0 mg/m³ 1996kaliumhydroksid 1310-58-3 2,0 mg/m³; T 19962-propanol 67-63-0 245,0 mg/m³ 1996FOREBYGGENDE TILTAKMå kun anvendes i områder med god ventilasjon. Sørg for mekanisk ventilasjon hvis det er risiko for innånding avdamp, tåke eller aerosoler.Hygieniske forholdsregler: Vask hendene før det spises, drikkes, røykes og før toalettbesøk. Arbeidstøy ogundertøy renses regelmessig.ÅNDEDRETTSVERNNormalt ikke påkrevet. Ved risiko for innånding anvendes: filtrerende halvmaske med kombinasjonsfilter, type ogklasse A/P2 mot organiske gasser og damp samt partikler.ØYEVERNBær beskyttelsesbriller ved fare for sprut.ARBEIDSHANSKERNeopren eller nitril-gummi hansker.VERNEKLÆRStandard arbeidstøy.Kommentarer:Det sentrale i dette punkt et er å få opplyst alle de forebyggende tiltak som må iverksettesfor å begrense eksponeringen av arbeidstakere. En skal gjennomføre tekniske tiltak for åbegrense nødvendig bruk av personlig verneutstyr 3 .• Det skal opplyses om administrative normer 4 (Adm.norm) for de. Her henvises det til normeneav 1996. Ved revidering av HMS-databladet må det selvsagt henvises til de siste normene.Normene er ikke juridisk bindende unntatt i de tilfellene det er satt en takverdi (T)eller når de forekommer i konkrete pålegg fra AT eller i forskrifter utgitt av AT. Dissenormene blir satt ut fra medisinske, tekniske og økonomiske kriterier. Det er dårlig praksis ålegge seg tett opp til normene.• Brukes flere kjemikalier samtidig må totalvirkningen beregnes.Forkortelser som en kan finne etter Adm.norm. (se kalsiumhydroksid) er:A = allergifremkallendeH = hudopptakKjemikaliet kan trenge inn gjennom hudenK = kreftfremkallendeT = takverdiDenne grensen må ikke overskrides• Åndedrettsvern: Masketype og filtertype skal angis event. behov for friskluftstilførsel• Håndvern: dersom hansker anbefales skal hanske/materialtype angis. En PVA-hanske er brafor oljer men dårlig for syrer og baser. Latex-hansker er bra for syrer og baser men dårlig foroljer. Latex-hansker kan dessuten fremkalle allergi.• Øyevern: Type øyevernutstyr skal angis hvis dette anbefales, f,eks, briller eller ansiktsskjermevent. tettsittende briller.Forebyggende tiltak.• Opplæring og motivasjon av arbeidstakere til å bruke nødvendig verneutstyr. Mange kjemikalierer farlig på lang sikt. Nye kjemikalier, for eksempel syntetiske oljer er merallergifremkallende enn tidligere produkter.www.reduce.no 27

• Riktig bruk av verneutstyr. Den dag i dag forekommer det at arbeidstakere brukes støvmaskeristedenfor gassmasker for å beskytte seg for eksempel mot løsemidler. Filteret istøvmasken vil etter en stund virke som en ”sniffe-klut” og være verre enn om at”verneutstyr” ikke var brukt.• Ha faste og sikre rutiner på å kontrollere verneutstyr, skifte ut filter og hansker i tide. Hergjøres det mye feil. Kjemikaliet kan trenge igjennom hansken ganske fort. Dette varierermye og det bør tas kontakt med produsenten hvis en er i tvil.• Hvor og hvordan kjemikaliet brukes er viktig for å vurdere farene (risikoanalyse). Malingpåført i trange rom med sprøytepistol er noe annet em normal maling i friluft. Databladet børangi behov for verneutstyr ved forskjellig bruk. Men arbeidsgiver er pliktig til å vurdere risikoenved bruk av kjemikaliet.• Nøddusj og øyespylemulighet bør vurderes selv om dette ikke er nevnt i databladet.• Ha klare ansvarsforhold beskrevet i virksomhetens systematiske arbeid med helse-, miljø ogsikkerhet.Egne notater:www.reduce.no 28

9. FYSISKE OG KJEMISKE EGENSKAPERTilstandsform:Væske ved værelsestemperatur.Farge:Klar.Lukt:Karakteristisk.Løslighet:Lett oppløseslig i diverse organiske løsningsmidler.Smelte/Frysepunkt: -65°C Tetthet: 0,823 kg/l (30°C)Eksplosjonsomr., %-%: 3,7 - 12.2 Løslighet i vann:Damptrykk: 4,8 kPa Metningskons.:Dekomponeringstemp.: Rel. tetth. i m. luft(l=1):pH løsning: Kokepunkt: 87°CFlammepunkt: 20°C pH konsentrat: 13,5Molvekt: Viskositet:Tenntemperatur: Luktegrense:Rel. damptetthet, (l=1): 2,10 Rel. fordampningshast.: 1,3 (BuAc=1)Luftreaktiv: Vannreaktiv:Kommentarer:I dette punktet er det anbefalt en rekke data (vedlegg 6) som anbefales oppgitt i denutstrekning det er relevant.• Eksplosjonsomr., %-%: Her er tallene 3.7 – 12,2 oppgitt. Det betyr at konsentrasjonen ilufta av gass fra dette produktet må være minst 3,7% for at det kan skje en eksplosjon. Hvisen har en konsentrasjon på over 12,2% , vil det være for lite oksygen til at det kan skje eneksplosjon• Flammepunkt: Her er det satt til 20°C. Det vil si at ved 20°C avgir produktet så mye gass(damp) at en åpen ild eller annen antennelseskilde kan antenne gassen.• Rel. damptetthet (l = 1): Her vises tettheten i forhold til luft (tetthet for luft settes lik 1).Men en relativ tetthet på 2,10 er gassen fra dette produktet betydelig tyngre enn luft og vil dakunne samle og spre seg langs gulv/bakke.• Tetthet: Her er det angitt 0,823 kg/l ved 30°C. Husk at vann har en tetthet på 1 kg/l.• pH konsentrat: Her angis pH til produktet før eventuell uttynning. For eksempel kan detangir for et rengjøringsmiddel at det skal fortynnes i forholdet 1:8. pH i bruksløsningen angisi feltet pH løsning. pH = 7 er nøytralt, pH < 7 er syrer (sur løsning), pH > 7 er baser (lut,basisk løsning). For øynene er basiske løsninger verre en sure, og med en så høy pH som13,5 er dette produktet meget farlig for øynene.• Rel. fordampningshast.: Den relative fordampningshastigheten (her lik 1,3) i forhold tilbytulacetat (BuAc =1). Se ellers vedlegg 7 om YL-merking.En kan ofte få databladet som inneholder blanke felter. Dette betyr som regel at den ansvarligefor utarbeidelse av databladet ikke finner at disse opplysningene er relevante.www.reduce.no 29

Egne notater:www.reduce.no 30

10. STABILITET OG REAKTIVITETSTABILITETStabil.Unngå følgene: Varme, flammer og gnister.REAGERER MEDSterke oksidasjonsmidler. Sterke syrer.FARLIGE SPALTNINGSPRODUKTERDet forventes ikke at det dannes farlige spaltningsprodukter under normal oppbevaring.Kommentarer:I dette punktet skal kjemikaliets stabilitet angis og risikoen for at det under visse forholdkan oppstå farlige reaksjoner. Det siktes da til forhold som er knyttet tiltemperaturforandringer, følsomhet overfor trykkforandringer, lyspåvirkning og støt.Det skal også oppgis de kjemiske stoffene som kjemikaliet ikke må komme i kontakt med,så som venn (fuktighet), syrer, baser, oksiderende stoffer eller andre spesielle stoffer.Dette punktet må ses i sammenheng med punkt 5. TILTAK VED BRANNSLUKKING ogpunkt 7. HÅNDTERING OG OPPBEVARING.Egne notater:www.reduce.no 31

www.reduce.no 32

11. OPPLYSNINGER OM HELSEFAREAkutt oral toks. : > 2000 mg/kg LD50 (forventet)Akutt derm. toks. : > 2000 mg/kg LD50 (forventet)Inh. toksisitet : > 5 mg/l LCGENERELTToksikologiske data er ikke bestemt spesielt for dette produkt. Informasjon er basert på viten om komponenter ogtoksiologiske data fra lignende produkter.INNÅNDINGInnånding av damp eller tåke kan forårsake irritasjon. Gjentatt eksponering kan påvirke det sentrale nervesystemet.Ved høye konsentrasjoner er det risiko for bevisstløshet.HUDKONTAKTEtsende. Virker avfettende på huden. Langvarig eller gjentatt kontakt kan gi dermatitis (hudbetennelse).ØYEKONTAKTEtsende.SVELGINGLav akutt toksisitet. Kan forårsake etseskader på slimhinner, svelg, spiserør og magesekk. Svelging kan giomtåkethet, kvalme og magesmerter.AKUTTE OG KRONISKE SKADEVIRKNINGERGjentatt eksponering påvirker nervesystemet.ALLERGIEnkelte allergitilfeller er rapportert.KREFTIkke kjent for å ha kreftfremkallende egenskaper.MUTAGENE EFFEKTERIkke forventet å være mutagent.REPRODUKSJONSSKADE EFFEKTER-Se ordliste for: Akutt oral toks., LD50, akutt derm. toks., inh. toksisitet toksiologisk, LC50,akutt, kronisk, mutagen, reproduksjonsskade, synergiKommentarer:Det sentrale i dette punkteter å gi en kortfattet, men fullstendig og forståelig opplysningerom de helseskadelige virkninger som kan oppstå ved kontakt med kjemikaliet.• Opplysningene skal bygge både på praktiske erfaringer om virkningene på mennesker ogresultater fra dyreforsøk eller konklusjoner fra andre vitenskapelige forsøk. Toksikologiskedata fra forsøkene som f.eks. LD50, LC50 skal oppgis.• Grunnen til opplysningen LD50> 2000 mg/kg gis i en del datablader , er fordi en LD50-verdi på over 2000 mg/kg medfører at kjemikaliet ikke skal klassifiseres som helsefarlig utfra dette kriteriet. Det samme gjelder LC50-verdier på over 5 mg/l.• Beskrivelsen skal knyttes til de ulike eksponeringsveier (innånding, kontakt med hud ogøyne og svelging). Det skal så langt det er kjent opplyses om skadevirkninger ved akutteksponering (forgiftning, irritasjon, etsing, narkotisk effekt) og gjentatt eksponering (allergi,organskader, kreft, arvestoffskader, reproduksjonsskader).www.reduce.no 33

• Dersom kjemikaliets helseskadelige egenskaper forsterkes når man samtidig utsettes forandre kjemiske stoffer (synergistisk effekt), må dette presiseres.• Innholdet under punkt 11 må være forenlig med produktets klassifisering, men må gi informasjonut over dette. Det er kjemikaienes iboende egenskaper som gir grunnlag for klassifiseringav produktet. Den aktuelle risiko for helseskade er betinget både av disse egenskapeneog eksponeringen (kontakten) med kjemikaliene. Dersom den praktiske anvendelsen av etprodukt kan gi høy eksponering, vil selv et ikke-merkepliktig produkt erfaringsmessig kunnegi helseskade.• Både akutte og kroniske skader skal vurderes. Selv om et kjemikalie kun er klassifisert somhelseskadelig, så kan et ved langvarig bruk gi for eksempel løsemiddelskader med skader pådet sentrale nervesystem og 100% uførhet.Egne notater:www.reduce.no 34

12. OPPLYSNINGER OM MILJØFAREMOBILITETOppløses i vann. Forsvinner i løpet av en dag ved fordampning eller oppløsning. Store mengder kan trenge ned ijorda og forurense grunnvannet.NEDBRYTBARHETLett bionedbrytbart. Oksideres hurtig ved fotokjemiske reaksjoner i luft. Brytes ned under anaerobe forhold.Høyt okygenforbruk ved nedbrytning medfører risiko for oksygenmangel ved utslipp til sjø og avssdrag.AKKUMULERINGBioakkumulerer ikke.ØKOTOKSITETAkutt toksisitet - fisk:LC50 > 100 mg/lAkutt toksisitet - Daphnia:LC50 > 100 mg/lAkutt toksisitet - alger:EC50 > 100 mg/lAkutt toksisitet - bakterier:Praktisk talt ufarlig, EC50 > 100 mg/lANDRE SKADEVIRKNINGER-ANNEN INFORMASJONDen oppgitte informasjonen er basert på produktdata.Partisk talt ufarlig for organismer som lever i renseanlegg (EC50 > 100 mg/l)Ordliste: bionedbrytbarhet, fotokjemisk, anaerobe, bioakkumulere, akutt toksisitet, Daphnia,LC50, EC50, IC50.Ellers vises det til vedleggene 4 og 5 for nærmere beskriving av reglene for miljømerking.Kommentarer:• Dette kan virke uforståelig, men man må regne å se begreper som mye i fremtiden. En vilogså se at det i databladene står > 100 mg/l. Dette er nemlig grensen for om et stoff skalmiljømerkes. Over 100 mg/l, ingen miljøklassifisering.• Det ligger sannsynligvis ikke noen eksperimenter bak disse opplysningene. Leseren kan ikkevite hva verdiene for LC50, EC50 og IC50 er for dette stoffet, men ansvarlig firma garantererat verdiene er over 100 mg/l.• Selv om produktet ikke skal klassifiseres som miljøfarlig, så kan produktet ha miljøfarligeegenskaper under bestemte forhold. I dette tilfelle advares det bl.a. mot forurensing avgrunnvannet ved store utslipp.Miljømerking er forholdsvis nytt. Det staret først med klassifisering av stoffer (grunnstoffer ogderes forbindelser), men det er vedtatt et stoffblandingsdirektiv som i løpet av kort tid gjøresgjeldene i hele EØS-området.Miljøskadelige stoffer omtales i to grupper ut fra deres akutte og/eller langtidsvirkninga) i vannmiljøer (akvatisk)b) i ikke-akvatiske miljøerwww.reduce.no 35

Akutt giftighet i vannmiljøer.Dette bestemmes ut fra tester på fisk, Daphniaog alger. For detaljer, se vedlegg 5. Hviseffekten kommer med konsentrasjoner (C) under eller lik 1 mg/l på enten fisk, Daphnia elleralger skal stoffet merkes miljøfarlig (N) og med symbolet:og risikosetningenR50 Meget giftig for vannlevende organismerLangtidsvirkning i vannmiljøer.Selv om stoffet ikke er akutt giftig skal det klassifiseres miljøfarlig og utstyres med symboletdersom:• Stoffer ikke er lett nedbrytbare, eller• stoffer som har høyt potensiale for bioakkumulering (lg P ow μ 3,0).Disse stoffene skal ha risikosetningen:R53 Kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøetHvis stoffet både er akutt giftig og har langtidsvirkninger, skal etikett og datablad inneholdebåre R 50 og R53.Grader av giftighet.Hvis effekten kommer med konsentrasjoner under eller lik 1 mg/lHvis effekten kommer mellom 1 og 10 mg/lHvis effekten kommer mellom 10 og 100 mg/l⇒ R 50 + symbol⇒ R 51 + symbol⇒ R 52 uten symbolR51 Giftig for vannlevende organismerR52 Skadelig for vannlevende organismerR52 kan også brukes på stoffer som ikke faller inn under kriteriene, men som likevel på grunnlagav tilgjengelige bevis vedrørende deres giftvirkning kan medføre en fare for strukturen ellerfunksjonen av akvatiske miljøer. Vedlegg 5 for mer detaljerte opplysninger.Egne notater:www.reduce.no 36

13. FJERNING AV RESTER OG AVFALLForhåndsregler:Før håndtering av produktet eller beholder henvises det til punkt 6, 7 og 8.Leveres som spesialavfall til autorisert mottaker. Spesialavfallgruppen angitt nedenunder (EKA-kode) erveiledende. Bruker må selv angi riktig kode hvis brukerområdet avviker. I tillegg er avfallstoffnummeret i henholdtil NORSAS angitt.AVFALLSKLASSEFjerning av avfall:EAK-kode 14.01.03NORSAS avfallsnummer 7041Fjerning av produkt:Fjerning som for avfallsfjerning.Fjerning av emballasje:All emballasje bør tømmes og fjernes etter gjeldende regler eller sendes til gjenbruk uten at merkingen fjernes.Rester kan utgjøre eksplosjonsfare.EAK-kode 5NORSAS 6(se sluttnote)(se sluttnote)Kommentarer:I forbindelse med dette punktet er det viktig at bedriftene har kompetente personer til åha ansvaret for avfallshåndtering. Legg merke til at spill (punkt 6) er spesialavfall nårrester av produktet regnes som spesialavfall.NB bruk punkt 16. ANDRE OPPLYSNINGER til å beskrive ansvarsforhold og rutiner ivirksomheten under overskriften BRUKERENS ANMERKNINGER (se dette punktet).• Dette punktet må ses i sammenheng med punkt 6. TILTAK VED UTILSIKTET UTSLIPPog punkt 7. HÅNDTERING OG OPPBEVARING og punkt 8. EKSPONERINGS-KONTROLL OG PERSONLIG VERNEUTSTYR.• Avfall kan være en stor utgift for enkelte virksomheter. Tiltak for avfallsreduksjon er somregel lønnsomt og fornuftig ut fra et HMS-synspunkt.Egne notater:www.reduce.no 37

14. OPPLYSNINGER OM TRANSPORTPROPER SHIPPINGNAMEToll. reg. no:HAZCHEM(Y=sort,y=hvit):ADR (Vei)UN Nr 1219 Farlig gods JaKlasse 3.3(b) FareseddelFarenummer 33 MargnrRID (Jernbane)UN Nr 1219 Farlig gods JaKlasse 3.3(b) EtikettFarenummerIMDG (Sjø)UN Nr 1219 Farlig gods JaKlasse 3.2 EtikettForpakn.gruppe II EmS 3-06MFAG 305 Marine Pollutant NoSub. risk Side 3244IATA (Fly)UN Nr 1219 Farlig gods JaKlasse 3 Sub. riskEtikett Forpakn.gruppe IIKommentarer:Der det er relevant må det opplyses om gjeldende transportklassifisering i henhold til deulike regelverk om transport av farlig gods (ADR, ICAO, IMDG, RID) eller etter rekommandasjonfra De forente nasjoner. Det bør opplyses om forholdsregler som brukeren børvære kjent med eller overholde i forbindelse med transport i eller utenfor bedriftens område.Dette punktet har vanligvis ingen direkte interesse for de fleste virksomheter. Den som frakterkjemikaliet til bedriften skal den ansvarlige ha med seg et TRANSPORTUHELLSKORT.Det skal være ansvarlig sikkerhetsrådgiver fra år 2000, med krav om kurs og eksamen for allesom transporterer farlig gods. Det er krav om at TRANSPORTUHELLSKORT må forefinnes påalle språk i transittlandene.Forkortelsene viser til følgende internasjonale regelverk:Vei: ADR (Accord european relatif aux transport international des marchandises dangereuses par route)Fly: ICAO (International Civil Aviation Organization) doc. 9284 - AN/905, "Technical instructions for safeTransport of dangerous Goods by air" (Ofte blir det referert til IATA = International Air Transport Association)Sjøtransport: IMDG CODE (Intergovernmental Maritime Dangerous Goods Code)Jernbane: RID (Reglement concernant le transport international ferroviaire des marchandises dangereuses)Nærmere opplysninger om de forskjellige regelverk fås ved henvendelse til Direktoratet forbrann- og eksplosjonsvern, Sjøfartsdirektoratet og Luftfartsverket.Egne notater:www.reduce.no 38

15. OPPLYSNINGER OM LOVER OG FORSKRIFTERFareklasse/Anm.HelseskadeligMegetbrannfarligR-SETNINGERR-11 Meget brannfarlig. R20 Farlig ved innånding R-34 Etsende. R-37 Irriterer luftveiene.S-SETNINGERS2 OPPBEVARES UTILGJENGELIG FOR BARN. S7 Emballasjen skal holdes tett lukket. S16 Oppbevaresadskilt fra antennelseskilder. S26 Får man stoffet i øynene, skyll straks grundig med store mengder vann og kontaktlege. S36/39 Bruk egnede verneklær og vernebriller/ansiktsskjerm. S38 Ved utilstrekkelig ventilasjon, må detbenyttes egnet åndedrettsvern. S42 Bruk egnet åndedrettsvern ved sprøyting. S45 Ved uhell eller illebefinnende eromgående legebehandling nødvendig; vis etiketten om mulig. S210 Bruk trykkluft- eller friskluftsmaske i trangerom.YL-gruppe: 4YL-tall: 2600 m 3 /lANNEN INFORMASJONProduktet må ha følbar (taktil) merking ved salg til forbruker.YL-gruppe og YL-tall: se vedlegg 7Kommentarer:I dette punktet skal det bl.a. angis de opplysningene som er gitt på etikett. Det skal opplysesom spesielle lover og bestemmelser som regulerer merking, omsetting og bruk avkjemikaliet.• Produktet skal merkes med faresymbol i henhold til norsk regelverk.• Risiko- og sikkerhetssetninger skal skrives fullt ut.• Selv om R-10 Brannfarlig brukes skal produktet ikke merkes med symbolet for brannfare.Symbolet brukes kun på kjemikalier som er meget eller ekstremt brannfarlig• R-52, 53 og 59 kan benyttes selv om produktet ikke merkes med symbolet for miljøfarlig.Se vedlegg 5.Egne notater:www.reduce.no 39

www.reduce.no 40

16. ANDRE OPPLYSNINGERUTGITT: 04.04.2000LEVERANDØRENS ANMERKNINGEREndringene i dette databladet er grunnet ny administrativ norm (adm.norm) for 2-propanol og ny forskrift vedr.følbar (taktil) merking av beholder.Databladet er utarbeidet på basis av opplysninger gitt av produsent/leverandør og de til enhver tid gjeldende loverog regler for klassifisering og merking av kjemikalier.Denne informasjonen er basert på nåværende kunnskap og har kun til formål å beskrive produktet i helhold tilhelse, sikkerhet og miljømessige krev. Det skal derfor ikke oppfattes som en garanti for spesielleproduktegenskaper.Dette dokumentet inneholder viktig informasjon om riktig oppbevaring, håndtering og korrekt bruk av produktet.Informasjonen i dette dokument skal gis videre til de personer i Deres organisasjon som er ansvarlig for rådgivningom sikkerhet. Informasjonen i dette dokument skal gjøres tilgjengelig til alle som håndterer produktet.BRUKERENS ANMERKNINGER.RUTINERLagerformann (lager A) kontrollerer jording av beholdere og utstyr en gang i måneden og rapporterer til verneleder.Verneleder er ansvarlig for vedlikehold av åndedrettsvern.Ved tømming av beholder skal formann (lager A) kontrollere at det ikke er rester av kjemikaliet (eksplosjonsfare)og melde ifra til verneleder.Tom emballasje settes i lager B på oppmerket sted.VED UHELL.Ved mindre uhell/avvik som kan rettes på med det samme skal avviksrapport skrives.Ved alvorlige uhell skal verneleder (tlf.: xx xx xx xx) kontaktes straks.Ved personskader som trenger lege skal xx-sykehus kontaktes (tlf.: xx xx xx xx) og HMS-databladet fakses tilmottaket på sykehuset ( fax nr.: xx xx xx xx).Ved større utslipp kontaktes kommunens miljøvernleder (tlf. xx xx xx xx)Ved utslipp til kloakk kontaktes brannvesen (tlf.: xx xx xx xx)Kommentarer:Leverandørens anmerkninger.Noen opererer (som her) med data for utgivelse som ikke er den samme som revisjonsdato (sistendret), se pkt. 1 i databladet. Dette kan virke forvirrende, men husk det er revisjonsdato (sistendret) du skal forholde deg til, se pkt. 1 i databladet.En god praksis er å oppgi hvilke endringer som er gjort i databladet ved siste revisjon.I dette punktet vil du ofte finne opplysninger som:• Råd om særlig opplæring• Eventuelle begrensninger i bruken av kjemikaliet (NB viktig)• Kilder og referanser til opplysningene i HMS-databladetDet er viktig at virksomheter som bruker kjemikaliet følger de rådene som gis i punkt 16. Ellerskan firmaet som er ansvarlig for produktet, helt eller delvis fraskrive seg ansvar.Noen gir en ”ansvarsbegrensning” under pkt. 16. Dersom en slik ”ansvarsfraskrivelse” går forlangt, vil den ha begrenset verdi. HMS-databladet er en del av produktet og må vurderes ihenhold til lov om produktansvar.www.reduce.no 41

Brukerens anmerkninger.Her er det mange muligheter for virksomheten som brukes kjemikaliet til å legge inn rutiner oghva som skal gjøre ved uhell.Det er viktig at nestenuhell og andre avvik rapporteres slik at verneleder kan organisere tiltak forå rette på feil og mangler.I dette databladet er det vist eksempler på hva som kan tilføyes databladet av sluttbrukeren avkjemikliet.Andre anmerkninger kan være aktuelle for andre kjemikalier:• Emballasje kastes i beholder merket A• Hvis kjemikaliet overføres til mindre beholdere skal de nye beholderne påføres etikett.Kontakt verneleder.• Dette kjemikaliet skal ikke kjøpes på nytt. Det skal erstattes med xxxx.Egne notater:www.reduce.no 42

17. ORDLISTEAbiotisk nedbrytingAdsorpsjonAdministrativ normAerobAerosolerAkuttAkutt toksisitetNedbrytning av kjemiske forbindelser til enklere forbindelser somfølge av for eksempel pH, lys, temperatur og vanninnhold. Imotsetning til biologisk (biotisk) nedbryting.Binding av en væske (eller gass) til yttersiden av en fast overflate.Normer for vurdering av forurensning i arbeidsatmosfæren. Normeneer satt ut fra tekniske, økonomiske om medisinske vurderinger.Best.nr.361.Tilstedeværelse av oksygen. Motsatt er anareob.Betegnelsen aerosoler inkluderer alle partikler som er små nok til åkunne holde seg svevende i luften. De kan ha fast form (støv) ellervære flytende i form av små dråper. Stylingprodukter til hår lageraerosoler når de blir brukt og inneholder ofte brennbare stoffer. Hardu lest advarselen: Ikke røyk!Plutselig. En akutt virkning kommer raskt.Akutt giftighet. Skaden oppstår kort tid etter påvirkningen.Skadevirkningen kan være forbigående eller vedvarende.Angis ut fra eksperimenter på dyr. Den dose som gir 50 % dødelighethos forsøksdyr angis som LD50 (skrives ofte slik: LD 50 ).Oralt: Kjemikaliet tas inn via munnDermal (Derm.): Kjemikaliet tas opp gjennom huden.AnaerobArvestoffskadelig(Mutagen)BCFBioakkumuleringFravær av oksygen.Kjemikalier som kan gi arvelige genetiske skader. En mutasjon er enpermanent endring i mengden eller strukturen av det genetiskematerialet i en organisme.Biokonsentreringsfaktor (BCF) er lik konsentrasjonen i organismendividert med konsentrasjonen i omgivelsene.Beskriver det fenomen, at konsentrasjonen av kjemiske stoffer kanvære vesentlig høyere inne i en organisme enn i omgivelsene.Bioakkumulering er en viktig evne levende organismer har til attilbakeholdne og lagre de livsnødvendige stoffer som tas opp.Desverre kan de også komme til at bioakkumulere stoffer som ergiftige. Bioakkumulering er spesielt knyttet til stoffer som erfettoppløselige og som bionedbrytes langsomt. Det skjelnes mellomto former for bioakkumulering: biokonsentrering ogbiomagnifisering (= bioopphoping).Eng. Bioaccumulationwww.reduce.no 43

BiokonsentrasjonBiomagnifiseringBioakkumulering i en enkelt organisme. Hvor et kjemisk stoffoppkonsentreres i organismen i forhold til omgivelsene.Oppkonsentreringen kan begrense seg til bestemte vevstyper, foreksempel fettvev. Normalt beregnes der en biokonsentreringsfaktor(BCF) som er lik konsentrasjonen i organismen dividert medkonsentrasjonen i omgivelsene.Eng. BioconcentrationBioakkumulering opp gjennom næringskjeden. Oppkonsentreringenkan forklares ved at organismen hverken kan omsette (forbrenne)eller kvitte seg med det kjemiske stoffet som den har tatt opp.Eng. BiomagnificationBionedbrytningBiotisk nedbrytingAlle levende organismer har en bemerkelsesverdig evne til atnedbryte eller omdanne kunstig fremstilte organiske miljøgifter. Detkan virke overraskende når man tar i betraktning at levende cellersenzymsystemer i gjennom millioner av år er utviklet til at omsettenaturlige stoffer som eksempel glukose (sukker).Normalt vil et giftstoff bli omdannet til mindre giftige mellom- ognedbrytning-sprodukter, men det er eksempler på det motsatt.Eng. BiodegradationBOD 5Se også:nedbrytbarhet5-tallet står for 5 dager.Biological oxygen demand (BOD). Biologisk oksygenbehov formedbrytning av organisk materiell.Mengden av oksygen som blir fortært av biota i vann. Det er et målav porsjonen av organisk karbon som relativt lett blir oksidert avmikro-organismer. Det blir brukt som en indikator av oppløstorganisk karbon ofte i forbindelse med kjemisk oksygenbehov(COD).Blir brukt i forbindelse med testing av stoffers evne til å brytes ned.CAS-NR.CODSe også:nedbrytbarhetKjemikaliets identifikasjonsnummer i Chemical Abstract Service(en internasjonal database).Chemical oxygen demand (COD). Kjemisk oksygenbehov.Et mål for oksygenbehovet for nedbrytning av organisk materie ivann. Det blir brukt som en indikator av oppløst organisk karbon oftei forbindelse med biologisk oksygenbehov (BOD). Totalt organiskkarbon TOC = COD + BOD.Blir brukt i forbindelse med testing av stoffers evne til å brytes ned.DaphniaDesorpsjonVannlopper. Benyttes til testing for miljøskadelige stoffer. Se EC50.Å fjerne et absorbert eller adsorbert substans fra …..www.reduce.no 44

EC50EC50 (for Daphnia)Effektiv konsentrasjon, 50%. Den konsentrasjon av et kjemikaliesom gir en spesifikk effekt på halvparten av forsøksdyrene. Effektenkan for eksempel være redusert vekst eller redusert oksygenopptak.Daphnia er en type vannlopper. Benyttes til testing for iljøskadeligestoffer. Ut fra tallverdier hvor 50% av loppene mister sinsvømmevne (bevegelighet), vurderes fareklasse og miljømerking.Resultatet betegnes ofte som EC 50 (48h). (48h = 48 timer)EINECSELINCSFareklasseFotokjemiskFotokjemiskozondannelseFrie radikalerGentoksiskGlobal oppvarmingEINECS 7 (The European Inventory of Existing CommercialChemical Substances).ELINCS 8 (European List of Notified Chemical Substances)Farlige kjemikalier plasseres i bestemte fareklasser ut fra kriterierfastsatt i forskrifter. Oversikt over fareklassene i kap. 0.3 Merking.Reaksjoner som skjer ved en kombinasjon av lyspåvirkning ogkjemisk reaksjon.Ozon på bakkenivå er et økende problem, spesielt i eller nærstorbyer. Bakkenært ozon dannes når nitrogenoksider og flyktigeorganiske forbindelser (VOC) samtidig utsettes for sollys. Detteozonet er en del av såkalt fotokjemisk smog og bidrar både til laverejordbruksavlinger, lavere tilvekst i skogen, materialskader oghelseskader på mennesker og dyr. Fotokjemisk ozondannelse bleførst registrert over California, men forekommer regelmessig iforbindelse med høytrykkssituasjoner om sommeren over tettbefolkede områder i Europa. I Norge overskrides grenseverdiene forbakkenært ozon 1-10 ganger hver sommer.Frie radikaler er svært aktive kjemiske forbindelser som bl.a. blirprodusert i kroppen som et biprodukt av oksygenstoffskiftet. Disseforbindelsene har ofte et uparret elektron i sitt ytterste skall somdeltar i kjedereaksjoner hvor stadig nye radikaler blir dannet. Frieradikaler dannes normalt i kroppen og kan ødelegge vev og den finebalansen i cellestrukturen. Ytre faktorer som røyking, alkohol,stråling, sollys og bruk av legemidler øker dannelsen av frieradikaler.Stoff som fører til direkte eller indirekte skade på arvestoffet (DNA).Atmosfæren består av en rekke gasser - først og fremst nitrogen ogoksygen pluss relativt små mengder vanndamp, karbondioksid,lystgass og metan, i tillegg til edelgasser som argon. De siste gassenekalles drivhusgasser, fordi de har evnen til å slippe gjennomenergistrålingen fra solen, men likevel fange opp noe av varmen somjorden stråler ut.Global oppvarmingen foregår allerede. Noe oppvarming kan vi takle,men over en viss grense kan konsekvensene bli katastrofale.www.reduce.no 45

HormonforstyrrendeeffektIC50 (for alge)Inh. ToksisitetKronisk effektLC50Forstyrrelse av hormonbalansen pga oganismefremmende kjemikaliesom etterlikner naturlige kjønnshormoner. Effekten gir seg utslag ifor eksempel for tidlig kjønnsmodning, redusert spermieproduksjon,tvekjønnethet og andre og til dels alvorlige effekter.Spesifikk verdi for testing av kjemikaliers påvirkning av algersreproduksjon over flere generasjoner. Brukes i klassifisering avmiljøfarlige kjemikalier. Testtiden er kort, 72 timer.Giftighet ved innånding.Skaden oppstår etter langvarig kontakt med et stoff, eller skaden erav en type som vedvarer i flere år.Dødelig (letal) konsentrasjon, 50%. Den konsentrasjonen av etkjemikalie i vann eller luft som fører til at halvparten avforsøksdyrene, som utsettes for kjemikaliet, dør. LC50-verdien angissammen med tidsrommet eksponeringen foregikk.Eksempel: LC innånding, rotte, for gaser eller damper [ 0,5mg/literluft/4 timer. Et slik kjemikalie ville blitt klassifisert sommeget giftig og risikosetningen som skal brukes er:R26 Meget giftig ved innånding.LD50Letal dose (dødelig dose), 50%. Den dosen av et kjemikalie somfører til at halvparten av forsøksdyrene, som utsettes for kjemikaliet,dør. Oppgis i mg dose pr. kg kroppsvekt.Log P OW (lg P OW ) P OW = Fordelingskoeffisient mellom n-oktanol og vann (se P OW ).Dette tallet er som regel så stort at en tar logaritmen til tallet, sliksom for pH. Hvis P = 1000 så er log P ow = 3MineralisereMutagenNedbrytbarhetNår organiske stoffer mineraliseres, brytes de ned til karbondioksid,vann + eventuelle næringssalter. De brytes altså ned til demolekylene som engang ble brukt til å bygge opp stoffet.En kjenisk elller fysisk faktor som forårsaker en genetisk forandring iarvestoffet (DNA).Stoffers evne til å brytes ned i naturen. Nedbrytningen kan værebiotisk, for eksempel avhengig av mikroorganismers evne til å kunnebryte ned forbindelsen, eller abiotisk og avhengig av forhold sompH, lys, temperatur og vanninnhold.Grensen for lett nedbrytbarhet (ready biodegradability) settes:• enten ved at mer enn 60% av stoffets mineraliseres (se dette)innen 28 døgn. Dette måles som produksjon av karbondioksideller som oksygenforbruk (dannet CO 2 eller BOD)• eller ved at mer enn 70% av stoffet mineraliseres innen 28 døgnmålt som en reduksjon av løst organisk karbon (DOC), en skåalt”die-away” test.www.reduce.no 46

For begge tester gjelder at når nedbrytningen har nådd 10%, må60%- eller 70%-grensen oppnås innen 10 døgn, dog senest 28 døgnetter testens start. Da er kriteriene for å kunne betegnes som ” lettnedbrytbart” oppfylt.Grader av nedbrytbarhet:• fullstendig nedbrytbart (ultimately biodegradable)• potensielt nedbrytbart (inherently biodegradable)• vanskelig nedbrytbart (persistent)NæringskjedeODPEksempel: planter – planteetere – rovdyr – åtseleter.Ozon depleting potensialDe forskjellige ozonnedbrytende stoffene bidrar til reduksjon avozonlaget i varierende grad. Potensialet for ozonnedbryting (ODP)beskrives i forhold til det potensialet KFK-11 har for slik nedbryting.Haloner har eksempelvis en mer ødeleggende virkning på ozonlagetenn KFK og har derfor generelt høyere ODP.OksiderendeOktanolOrganiske forbindelserOverflatespenningOzonOzonnedbrytendestofferP OWPerforasjonPersistentePVCKjemiske stoffer som reagerer kraftig med enkelte stoffer og girvarmeutvikling. De virker brannfremmende i kontakt med brennbarestoffer.En alkohol som inneholder 8 karbonatomer. C 8 H 15 OHAlle kjemiske forbindelser (med noen få unntak) som inneholderkarbon. Ble tidligere brukt om forbindelser som laget av levendeorganismer.Et stoff med høy overflatespenning vil samle seg som dråper, foreksempel kvikksølv. Lav overflatespenning vil føre til at væskenflyter lettere utover, for eksempel olje på vann.Oksygenforbindelse der molekyler er bygd opp av 3 oksygenatomer.Beskytter mot ultrafiolett stråling når ozonet befinner seg iozonlaget. Bakkenært ozon er skadelig for miljø og organismer fordidet fører til dannelsen av frie radikaler (se dette).Stoffer som reagerer med ozon i ozonlaget og dermed bidrar tilnedbryting av dette laget.Fordelingskoeffisient mellom n-oktanol og vann. Et kjemikalie løsesi en blanding av n-oktanol og vann. Hvis kjemikaliet stort sett løserseg i n-oktanolen så er det er en meget bra indikator på at kjemikaliethar lett for å bioakkumulere. (Se også log P ow )Åpning i et organ på grunn av sykdom el. operativt inngrepPersistente stoffer nedbrytes svært langsomt i naturen.En plasttype. Polyvinylklorid.www.reduce.no 47

Reproduksjonsskadelig Effekter på mannlig eller kvinnelig forplantningsevne og skader påavkommet som ikke er arvelig.R-setningerS-setningerSynergiToksiologiUorganiskeforbindelserYL - gruppeSetning som opplyser om hvilke farer en utsettes for ved håndteringav spesielle kjemiske stoffer. Utvelgelsen av setninger skjer etterklassifisering av giftighet og/eller brannfare.Setning som opplyser om hvordan en skal beskytte seg vedhåndtering av kjemikaliet.Ved bruk av flere stoffer kan virkningen (helsefaren) bli større ennsummen av enkeltstoffene. Virkningen er da synergistisk.GiftlæreAlle forbindelser som ikke inneholder karbon. Det er noen få unntaksom for eksempel karbondioksid, karbonsyre og salter fra dennesyra.Gruppeinndeling fra 00 til 5 for kjemikalier som inneholderløsemidler. Se vedlegg 7.YL - tall = korrigert yrkeshygienisk luftbehov. Se vedlegg 7.ØkotoksisitetØkotoksikologi dreier sig om giftstoffers spredning i naturen samtderes skadelige virkning på de levende organismer der lever her.Eng. EcotoxicologyØstrogenliknende effekt Stoffer som virker som det kvinnelige kjønnshormonet østrogen.www.reduce.no 48

18. VEDLEGGVedlegg 1Eksempler på risikosetninger (R-setninger):R1Eksplosjonsfarlig i tørr tilstand.R2Eksplosjonsfarlig ved støt, gnidning, ild eller andreantennelseskilder.R3Meget eksplosjonsfarlig ved støt, gnidning, ild eller andreantennelseskilder.R4Danner meget følsomme eksplosjonsfarlige metallforbindelser.R5Eksplosjonsfarlig ved oppvarming.R6Eksplosjonsfarlig ved og uten kontakt med luft.R7Kan forårsake brann.R-setninger kan også kombineres:R23//24/25 Giftig ved innånding, hudkontakt og svelging.R24/25 Giftig ved hudkontakt og svelging.R26/27 Meget giftig ved innånding og hudkontakt.R26/28 Meget giftig ved innånding og svelging.R26/27/28 Meget giftig ved innånding, hudkontakt og svelging.R27/28 Meget giftig ved hudkontakt og svelging.R36/37 Irriterer øynene og luftveiene.Eksempler på sikkerhetssetninger (S-setninger):S15Må ikke utsettes for varme.S16Holdes vekk fra antennelseskilder - Røyking forbudt.S17Holdes vekk fra brennbart materiale.S18Skal behandles og åpnes med forsiktighet.S20Det må ikke spises eller drikkes under bruk.S21Det må ikke røykes under bruk.S22Unngå innånding av støv.Eksempler på kombinasjonssetninger:S7/47 Emballasjen skal holdes tett lukket og oppbevares ved entemperatur som ikke er høyere enn ... ° C. (Angis av produsent,importør eller omsetter).S20/21 Det må ikke spises, drikkes eller røykes under bruk.S24/25 Unngå kontakt med huden og øynene.S29/56 Må ikke tømmes i kloakkavløp, ta hånd om dette kjemikalietog dets emballasje og lever til godkjent avfallsbehandlingsanlegg.www.reduce.no 49

Vedlegg 2I Forskrift om utarbeidelse og distribusjon av helse-, miljø- og sikkerhetsdatablad for farligekjemikalier, heter det i omtale av punkt 2 i databladet at det ikke er nødvendig å oppgi nøyaktigsammensetning av de enkelte stoffene i stoffblandingen.Men for en stoffblanding skal likevel følgende helsefarlige stoffer, herunder brann- ogeksplosjonsfarlige stoffer, angis med opplysninger om deres konsentrasjon ellerkonsentrasjonsintervall når de er tilstede i konsentrasjoner som medfører at de erklassifiseringspliktige etter forskrift om klassifisering, merking m.v. av farlige kjemikalier.Dette gjelder når de helsefarlige stoffenes konsentrasjon er lik eller større enn:• 0,01% for kreftfremkallende stoffer i gruppe K1.• 0,1% for stoff klassifisert som meget giftige, giftig, for kreftfremkallende stoffer igruppe K2, arvestoffskadelige i gruppene Mut.1 og Mut.2.• 1,0% for stoff klassifisert som helseskadelig, etsende, irriterende,allergifremkallende, for kreftfremkallende stoffer i gruppe K3 og for stoffklassifisert som arvestoffskadelige i gruppe Mut.3.• 0,5% for stoff klassifisert som reproduksjonsskadelige i gruppene Rep.1 og Rep.2.• 5% for stoff klassifisert som reproduksjonsskadelige i gruppe Rep.3.Konsentrasjonsgrensene ovenfor skal benyttes dersom det ikke er angitt spesifikkekonsentrasjonsgrenser i forskrift om liste over farlige stoffer.Skal minst de stoffene som det er fastsatt administrative normer for eksponering for og som ikkeer omfattet av forskrift om klassifisering, merking m.v. av farlige kjemikalier, oppgis. Det betyrat f.eks. stoffer som er oppført på Arbeidstilsynets liste over administrative normer forforurensning i arbeidsatmosfære, bestillingsnummer 361, skal oppgis. Dessuten skal det oppgisalle organiske løsemidler som bidrar til beregningen av stoffblandingens YL-gruppe.Dessuten skal faresymbol og respektive risikosetninger (med nummer) oppgis for de stoffenesom er angitt ovenfor.Vedlegg 3I Forskrift om utarbeidelse og distribusjon av helse-, miljø- og sikkerhetsdatablad for farligekjemikalier, heter det i kommentaren:Stoffenes navn bør angis i henhold til internasjonal anerkjent kjemisk benevning, fortrinnsvisden benevning som finnes i EINECS (The European Inventory of Existing CommercialChemical Substances), ELINCS (European List of Notified Chemical Substances), eller medentydige kjemiske navn ifølge IUPAC (International Union of Pure and Applied Chemistry) ogCAS-nomenklatur (Chemical Abstract Service) eller allment aksepterte navn (trivialnavn).Entydig kjemisk navn er også oppgitt i Arbeidstilsynets veiledning om administrative normerfor forurensning i arbeidsatmosfære, bestillingsnummer 361, og forskrift om liste over farligestoffer (stofflisten).www.reduce.no 50

Vedlegg 4Dette er hentet fra SFT: ”Miljøinformasjon i HMS-datablader - hva krever miljøvernmyndighetene?”I følge forskriften er følgende informasjon relevant sett i forhold til miljøfare:Mobilitet• kjent eller forventet fordeling i ulike deler av• miljøet (jord, luft, vann)• overflatespenning• adsorpsjon/desorpsjon • andre fysiskkjemiske egenskaper, jf. pkt. 9Det må vurderes hvilken informasjon som er mest relevant for det ytre miljø sett i forhold tilbruken av kjemikaliet.Nedbrytbarhet• biotisk og abiotisk nedbrytning • aerob og anaerob nedbrytning • persistens SFT anser det som spesielt viktig at resultater av tester for fullstendig nedbrytbarhet i henhold tilstoffdirektivets annex V eller OECDs testguidelines nr 301 A-F tas medAkkumuleringBioakkumuleringspotensial, det vil si biokonsentrasjonsfaktor for fisk (BCF) og/ellerfordelingskoeffisient mellom oktanol og vann (log Pow).Data for bioakkumulering er viktig å ha med i databladene. Slike tester utgjør i dag en del avgrunnlaget for klassifisering av stoffer når det gjelder miljøfare.Økotoksisitet• organismer i vann• organismer i jord• planter og landlevende dyrSFT anser det som spesielt viktig at resultater av representative tester for vannlevendeorganismer (alge, dafnie og fisk) tas med, fordi disse testene pr i dag er en del av grunnlaget forklassifisering av stoffer for miljøfare. Dersom det er relevant bør tester for jordlevendeorganismer, planter og dyr tas med. I tiden som kommer vil tester for et større spekter avjordlevende organismer bli utviklet. For kjemikalier som benyttes offshore er tester for marineorganismer viktig.Andre skadevirkninger• potensial for nedbryting av ozonlaget• potensial for fotokjemisk ozondannelse• potensial for global oppvarming• virkninger på kloakkrenseanleggEn spesielt viktig parameter er potensiale for nedbryting av ozonlaget uttrykt som ODP (ozondepletion potensial).KonklusjonPunkt 12 bør inneholde en konklusjon. For eksempel kan beregningsreglene for det nyligvedtatte stoffblandingsdirektivet være veiledende med tanke på økotoksisitet for akvatiskmiljø, nedbrytbarhet og bioakkumulering.www.reduce.no 51

Vedlegg 5Fra forskrifter om kriterier for klassifisering av farlige kjemikalier gjengis her §31 i Del C:klassifisering av stoffer m.h.t. miljøskadelige egenskaper.1. Akvatisk miljø1.1. Klassifisering og merking med symbol§ 31.Kriterier for klassifiseringStoffer skal klassifiseres miljøskadelig og tildeles symbolet N med farebetegnelsen"Miljøskadelig", samt utstyres med risikosetninger i samsvar med følgende kriterier:Med begge disse risikosetningene:R50 Meget giftig for vannlevende organismerogR53 Kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøetAkuttgiftighet:• 96 timers LC50 (for fisk): [ 1 mg/l, eller• 48 timers EC50 (for Daphnia): [ 1 mg/l, eller• 72 timers IC50 (for alge): [1 mg/log• stoffet ikke er lett nedbrytbart, eller• log P OW (log oktanol/vannfordelingskoeffisient) μ 3,0 (med mindre den eksperimenteltbestemte biokonsentrasjonsfaktoren, BCF [100).Kommentarer:Fordelingskoeffisienten for n-oktanol-vann er et indirekte mål for et stoffsbioakkumuleringspotensiale. Det er påvist en sterk sammenheng mellomlog P OW og organiske stoffers bioakkumulerbarhet i fisk.R50 Meget giftig for vannlevende organismerAkuttgiftighet:• 96 timers LC50 (for fisk): [ 1 mg/l, eller• 48 timers EC50 (for Daphnia): [1 mg/l, eller• 72 timers IC50 (for alge): [ 1 mg/lwww.reduce.no 52

Med begge disse risikosetningene:R51 Giftig for vannlevende organismerogR53 Kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøetAkuttgiftighet:• 96 timers LC50 (for fisk): 1 mg/l [ LC50 < 10 mg/l, eller• 48 timers EC50 (for Daphnia): 1 mg/l [ EC50 < 10 mg/l, eller• 72 timers IC50 (for alge): 1 mg/l [ IC50 < 10 mg/log• stoffet ikke er lett nedbrytbart, eller• log P OW (log oktanol/vannfordelingskoeffisient) > =3,0 (med mindre den eksperimenteltbestemte biokonsentrasjonsfaktoren, BCF [ 100).1.2. Klassifisering og merking uten symbolStoffer skal klassifiseres miljøskadelig og utstyres med risikosetninger i samsvar med følgendekriterier:Med begge disse risikosetningene:R52 Skadelig for vannlevende organismerogR53 Kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøetAkuttgiftighet:• 96 timers LC50 (for fisk): 10 mg/l < LC50 [ 100 mg/l, eller• 48 timers EC50 (for Daphnia): 10 mg/l < EC50 [ 100 mg/l, eller• 72 timers IC50 (for alge): 10 mg/l < IC50 [100 mg/log• stoffet ikke er lett nedbrytbart.Dette kriteriet benyttes med mindre det foreligger ytterligere vitenskapeligdokumentasjon vedrørende nedbrytning og/eller giftighet som med rimeligsikkerhet kan vise at hverken stoffet eller dets nedbrytningsprodukter utgjør noenpotensiell fare for langtids og/eller forsinkede skadevirkninger for vannmiljøet.Slik supplerende, vitenskapelig dokumentasjon kan omfatte:(i) Påvist evne til rask nedbrytning i vannmiljø.(ii) Fravær av kronisk giftighet ved en konsentrasjon på 1,0 mg/l, f.eks. ingen observerteffekt ved konsentrasjoner større enn 1,0 mg/l, bestemt i forlenget giftighetstest med fiskeller Daphnia.www.reduce.no 53

R52 Skadelig for vannlevende organismerStoffer som ikke faller inn under kriteriene som er angitt tidligere i dette kapitlet,men som likevel på grunnlag av tilgjengelige bevis vedrørende deres giftvirkningkan medføre en fare for strukturen eller funksjonen av akvatiske miljøer.R53 Kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøetStoffer som ikke faller inn under kriteriene som tidligere er oppgitt formiljøskadelige stoffer, men som på grunnlag av tilgjengelig bevis vedrørendederes nedbrytbarhet, akkumuleringspotensiale, samt beregnet eller påvistmiljømessig oppførsel og skjebne, likevel kan representere en langsiktig og/ellerforsinket fare for strukturen og/eller funksjonen av akvatiske miljøer.Lite vannløselige stoffer, d.v.s. stoffer med løselighet på mindre enn 1 mg/l, vilfor eksempel bli omfattet av dette kriteriet dersom:(a) De ikke er lett nedbrytbare; og(b) log P OW (log oktanol/vannfordelingskoeffisient) μ 3,0 (med mindre deneksperimentelt bestemte biokonsentrasjonsfaktoren, BCF [ 100).Dette kriteriet benyttes dersom det ikke foreligger ytterligere vitenskapelig bevisvedrørende nedbrytning og/eller giftighet som er tilstrekkelig til å gi en rimeligsikkerhet for at hverken stoffet eller dets nedbrytningsprodukter vil innebære noenpotensiell fare for langtids og/eller forsinkede skadevirkninger for vannmiljøet.Slik supplerende, vitenskapelig bevis kan omfatte:(i) Påvist evne til rask nedbrytning i vannmiljø.(ii) Fravær av kronisk giftighet ved grensen for stoffets vannløselighet, f.eks. ingenobserverte effekter ved konsentrasjoner større enn stoffets løselighetsgrense, bestemt iforlenget giftighetstest med fisk eller Daphnia.1.3. Bestemmelse av IC50 for alge og bionedbrytbarhetDersom det kan påvises at algevekst er hemmet utelukkende på grunn av redusertlysintensitet som følge av at teststoffet er sterkt farget, skal testmetoden IC50, 72 timer, ikkebenyttes som grunnlag for klassifisering.Stoffer anses som lett nedbrytbare dersom følgende kriterier er oppfylt:(a) Hvis følgende nedbrytningsnivåer er oppnådd i 28-dagers bionedbrytningsundersøkelser:• 70% i tester basert på oppløst organisk karbon.• 60% av teoretisk maksimum i tester basert på oksygenforbruk (depletion) ellerutvikling av karbondioksid.Disse nivåene av bionedbrytbarhet må oppnås innen 10 dager etter starten av nedbrytningen;d.v.s. tidspunktet da 10% av teststoffet er nedbrutt.(b) Dersom, i de tilfeller hvor kun data for COD og BOD 5 foreligger, forholdet BOD 5 /CODer lik eller større enn 0,5; ellerwww.reduce.no 54

(c) Dersom det foreligger andre overbevisende vitenskapelige bevis for at stoffet kannedbrytes (biotisk og/eller abiotisk) i akvatisk miljø til et nivå lik eller større enn 70% iløpet av en 28-dagers periode.2. Ikke-akvatisk miljø2.1. Klassifisering og merking med symbolStoffer skal klassifiseres som miljøskadelige, tildeles symbolet N med farebetegnelsen"Miljøskadelig" og utstyres med risikosetninger i samsvar med følgende kriterier:R54 Giftig for planterR55 Giftig for dyrR56 Giftig for jordlevende organismerR57 Giftig for bierR58 Kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i miljøet• Stoffer som på grunnlag av tilgjengelig dokumentasjon vedrørende deres giftighet,nedbrytbarhet, akkumuleringspotensiale, samt deres beregnede eller observerte oppførselog skjebne i miljøet kan representere en umiddelbar eller langsiktig og/eller forsinketfare for strukturen og/eller funksjonen av naturlige økosystemer, andre enn de som erdekket av 1 ovenfor. Detaljerte kriterier vil bli utarbeidet senere.R59 Farlig for ozonlaget• Stoffer som på grunnlag av tilgjengelig bevis vedrørende deres egenskaper og deresberegnede eller observerte oppførsel og skjebne i miljøet, kan representere en fare forstrukturen og/eller funksjonen av det stratosfæriske ozonlaget. Dette inkluderer stoffenesom er oppført i Annex A, gruppe I og II, og Annex B, gruppe I, II og III iMontrealprotokollen (tilsvarer stoffene oppført i Annex I, gruppe I, II, III, IV og V tilEUs rådsforordning (EØF) 3093/94).2.2. Klassifisering og merking uten symbolStoffer skal klassifiseres miljøskadelige og utstyres med risikosetning i samsvar medfølgende kriterier:R59 Farlig for ozonlaget• Stoffer som ikke faller inn under kriteriene angitt under 2.1.1., men som på grunnlag avtilgjengelig dokumentasjon vedrørende deres egenskaper og deres beregnede ellerobserverte oppførsel eller skjebne i miljøet, kan representere en fare for strukturenog/eller funksjonen av det stratosfæriske ozonlaget. Dette inkluderer stoffene som eroppført i Annex C, gruppe I i Montrealprotokollen (Tilsvarer stoffene oppført i Annex I,gruppe VI, VII og VIII til EUs rådsforordning (EØF) 3093/94.www.reduce.no 55

Vedlegg 6I den utstrekning det er relevant, angis følgende opplysninger om kjemikaliet i punkt. 9.FYSISKE OG KJEMISKE EGENSKAPER i HMS-databladet:• Utseende: Angi tilstandsform (fast, flytende, gass) og farge på kjemikaliet ved levering• Lukt: Hvis kjemikaliet lukter, gis en kort beskrivelse av lukten• pH: Både i konsentrat og i eventuelt fortynnet bruksløsning (angi konsentrasjon)• Kokepunkt/kokepunktintervall• Smeltepunkt/smeltepunktsintervall• Flammepunkt• Antennelighet (fast stoff, gass)• Selvantennelighet• Eksplosive egenskaper• Oksiderende egenskaper• Damptrykk• Relativ tetthet• Løselighet:• i vann• i fett (oppløsningsmiddel/olje skal spesifiseres)• Fordelingskoeffisient: n-oktanol/vannAndre opplysninger: Henvisning til andre parametre som er av sikkerhetsmessig betydning,f.eks. damptetthet, blandbarhet, fordampingshastighet, ledningsevne, viskositet osv.Ovennevnte egenskaper bør bestemmes etter spesifikasjoner gitt i forskrift om klassifisering,merking m.v. av farlige kjemikalier. Denne forskriften henviser igjen til Annex V i EU'srådsdirektiv 67/548/EØF (kommisjonens direktiv 88/302/EØF og 92/69/EØF, senest endret vedartikkel 1, nr. 4 i direktiv 93/21/EØF). Annen tilsvarende metode kan eventuelt benyttes.www.reduce.no 56

Vedlegg 7YL-tall, YL-gruppe, YL-merkingYL-merking gjelder stoffer og stoffblandinger som inneholder organiske løsemidler, hvoremballasjen er 1 liter eller mer, og hvor bruksmåten kan medføre helsefare. Det vil i praksis sibruk som innebærer at løsemidlene kan fordampe og forurense arbeidsmiljøet.Organiske løsemidler kan medføre helsefare ved bruk selv om stoffene ut fra sine toksiskeegenskaper ikke er klassifiseringspliktige (med faresymbol). Dette innebærer at en delløsemiddelholdige stoffer og stoffblandinger bare får merking med YL-gruppe og tilsvarendeadvarselstekst.Korrigert yrkeshygienisk luftbehov (YL-tall) beregnes ut fra:• Innholdet av løsemidler i kjemikaliet• En fordampningsfaktor• Administrative normer for forurensning i arbeidsatmosfæren (AT best. Nr. 361)Se kort omtale på slutten av dette vedlegget.Innholdet kjenner produsenten, fordampningsfaktoren (f) finnes fra tabellen under og normenefinnes i veiledningen fra AT.Fordampnings-hastighet (r)Fordampnings-faktor (f)r > 15 2,015 μ r > 2,0 1.42,0 μ r > 0,3 1.00,3 μ r > 0,1 0,70,1 μ r > 0,01 0,30,01 μ r 0Løsemidlets relative fordampningshastigheten (r) er målti forhold til butylacetat ( = 1)Fordampningsfaktoren (f) brukes til å beregne YL-tallet.Formel og eksempler er gjengitt i ”Veiledningen omYL-merking” gjengitt i Forskrift om YL-merking.Beregning av korrigert yrkeshygienisk luftbehov (m 3 luftbehov/l produkt):g løsemiddel / stoffblanding x 1000 mg/g x fadministrativ norm mg/m 3YL-tallet angir luftbehov i m 3 pr. liter produkt. Hvis det males i et rom med en maling med YLtall300 m 3 /l, er altså luftbehovet 300 m 3 for hver liter maling som brukes. YL-gruppe for detkorrigerte yrkeshygieniske luftbehov leses av i tabellen:YL-gruppe0 m 3 /l < YL-tall [ 30 m 3 /l 0030 m 3 /l < YL-tall [ 100 m 3 /l 0100 m 3 /l < YL-tall [ 1400 m 3 /l < YL-tall [ 800 m 3 /l 2800 m 3 /l < YL-tall [ 1600 m 3 /l 31600 m 3 /l < YL-tall [ 3200 m 3 /l 43200 m 3 /l < YL-tall … 5www.reduce.no 57

YL-merkingen skal omfatte advarselssetninger etter følgende tabell:YL-gruppe Risikosetninger Sikkerhetssetninger00 S230 S231 S23-382 R20 S38-423 R20 S38-42-2104 R20 S38-42-2105 R20 S38-42-210R20S23S38S42S210Farlig ved innåndingUnngå innånding av sprøytetåkeVed utilstrekkelig ventilasjon, må det benyttes egnet åndedrettsvernBruk egnet åndedrettsvern ved sprøytingBruk trykkluft- eller friskluftmaske i trange romAdministrative normer for forurensning i arbeidsatmosfæren.Dette er administrative normer som er satt for bruk ved vurdering av arbeidsmiljøstandarden påarbeidsplasser der luften er forurenset av kjemiske stoffer.Normene er satt ut fra tekniske, økonomiske og medisinske vurderinger. Selv om normeneoverholdes er man derfor ikke sikret at helsemessige skader og ubehag oppstår.Normene er anbefalinger og i seg selv ikke juridisk bindende. Normene blir først juridiskbindende når de forekommer i konkrete pålegg fra Arbeidstilsynet eller i forskrifter utgitt avArbeidstilsynet.Det er dårlig praksis å holde seg nær opp til normene.Når flere forskjellige kjemiske stoffer forekommer i blanding, må en være oppmerksom på at dekan ha større virkning sammen enn ”summen” av virkningene de har hver for seg (synergistiskeffekt). De kan også i enkelte tilfeller gi en tilsvarende mindre virkning (antagonistisk effekt).Slike vurderinger er vanskelige, og bør skje i samråd med fagfolk på området.Vanligvis gjelder normene gjennomsnittskonsentrasjoner over et 8-timers skift. Normene kan islike tilfeller overskrides i perioder opptil 15 minutter:OmrådeFor normer mindre eller lik 1For normer over 1 til og med 10For normer over 10 til og med 100For normer over 100 til og med 1000Kan overskrides med200% av normen100% av normen50% av normen25% av normenMEN! For en del stoffer med fare for akutt forgiftning eller med irriterende ubehagelig virkninger det angitt en maksimalkonsentrasjon som ikke må overskrides. Normen for stoffer av dennekategorien er merket med T (takverdi).www.reduce.no 58

19. FOTNOTER1 SFTs Obs-liste er miljøvernmyndighetenes liste over kjemikalier som utgjør en særlig risiko slik de brukes iNorge. Ca. 200 stoffer er på listen i dag2 Varsling av utilsiktet utslipp skal skje i henhold til §4 i forskrift T-914 fra SFT: Varsling av akutt utslipp.3 Arbeidstilsynet har fastsatt forskrift om bruk av personlig verneutstyr på arbeidsplassen, bestillingsnummer 524.Personlig verneutstyr skal oppfylle kravene som er gitt i forskrift om konstruksjon, utforming og produksjon avpersonlig verneutstyr, fastsatt av Arbeidstilsynet, bestillingsnummer 523.4 Bestillingsnr. 361 (Veiledning). Administrative normer for forurensning i arbeidsatmosfære 1996. Veiledningenblir jevnlig revidert. Se også slutten av vedlegg 7.5 Innholdsfortegnelse over hovedkategorier av avfall i EAK (den europeiske avfallskatalog) finner du påhttp://www.interpost.no/helsetilsyn/regelver/forskrif/v94-362.htm6 Selskapet ble stiftet i 1988 og het da NORSAS, AS Norsk Spesialavfallsselskap. Hovedoppgaven var å utvikle ogadministrere spesialavfallssystemet i Norge. I 1994 fikk selskapet utvidet sitt arbeidsområde til å gjelde heleavfallsfeltet, og navnet ble endret til Norsas AS, Norsk kompetansesenter for avfall og gjenvinning.7 EINECS is the European Inventory of Existing Commercial Chemical Substances, which was published in theAnnex to the Official Journal of the European Communities, No. C 146 A, 15 June 1990. As stated in the EINECSintroduction, the inventory was drawn up by the European Commission in application of Article 13 of Directive67/548/EEC, as amended by Directive 79/831/EEC, and in accordance with the detailed provisions of CommissionDecision 81/437/EEC. It lists and defines those chemical substances that were on the European Community marketbetween 1 January 1971 and 18 September 1981. In terms of Article 1(4) of Directive 67/548/EEC as amended,these are substances to which the premarketing notification provisions of the Directive do not apply.8 ELINCS is the European List of Notified Chemical Substances. Substances entering commerce in the EuropeanEconomic Community (EEC) after 18 September 1981 appear on ELINCS. Substances intended for commerce noton EINECS or ELINCS will require notification in accordance with Directive 79/831 of the EEC. ELINCS updatesare added to CHEMLIST when they are published in the Official Journal of the European Communities. The lastpublished update was in the 17 December 1994 Official Journal, No. C 361. CAS has provided CAS RegistryNumbers for the uniquely defined ELINCS substances. If a substance is on ELINCS, it will be noted in the INVfield and include the Official Journal reference followed by the ELINCS Classification and Dossier Number. TheELINCS EEC Number appears in the Regulatory List Number (RLN) field. English, French, and German chemicalnames, as listed in ELINCS, are also provided in the Chemical Name (CN) field.Andre aktuelle hefter:Helse- og miljøfarlige kjemikalier.Stoffkartotek.REDUCEGRIP senterwww.reduce.no 59