Agenda Plan- og økonomiutvalget 17.01.2013 kl. 13:00 - Sarpsborg ...

MøteinnkallingPlan- og økonomiutvalgetDato: 17.01.2013 kl. 13:00Sted:FormannskapssalenForfall meldes snarest til formannskapskontoret – telefon 69108810 eller 92062980- evt. e-post: hoe@sarpsborg.com.Varamedlemmer møter kun etter nærmere beskjed.GruppemøterArbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet – mandag 14.01.2013kl 1800 – Formannskapssalen.Høyre – mandag 14.01.2013 kl 1730 – møterom Varteig.Fremskrittspartiet – tirsdag 14.01.2013 kl 1800 – møterom Sarpsborg.Kristelig Folkeparti – mandag 14.01.2013 kl 1800 – politikerkontor opposisjon.Orienteringer:KLP presenterer sin virksomhet og orienterer om planer for tiden som kommer.SAKSKARTSideSaker til behandling1/13 10/09215-21 Rudskogen- klage på ekspropriasjonsvedtak 32/13 12/07482-2 Høring - konsesjon for Sarpsborg helikopterplass,sykehuset83/13 11/00097-10 Framtidig utvikling av Jacob Hilditchgate 114/13 10/07845-49 Kommunedelplan for skolefritidsordningen, medhandlingsdel.5/13 12/08378-1 Omgjøring av reglement for behandling av tap påfordringer til prosedyre17246/13 10/01454-4 Avslutning regnskap Grålum flerbrukshall 267/13 10/02049-7 Regnskapsavslutning for utvidelse av Myrvollveienbofellesskap.278/13 12/02941-1 Avslutning regnskap miljørettet helsevern 289/13 12/07468-1 Regnskapsavslutning skolebruksplanen 291

Referatsaker1/13 12/00033-31 Protokoll Plan- og økonomiutvalget 13.12.2012 312/13 13/00047-1 Nofamo Greåkerveien 85 AS 31Delegerte saker1/13 10/07041-9 Delegerte saker - ambulerende skjenkebevillinger - 01.09 -31.12.2012322/13 10/07042-8 Delegerte saker - diverse - 01.09 - 31.12.2012 32Formannskapskontoret 08.01.2013Sindre Martinsen-EvjeOrdførerHilde ØisangFormannskapssekretær2

Saker til behandlingSak 1/13Rudskogen- klage på ekspropriasjonsvedtakArkivsak-dok. 10/09215-21Saksbehandler Ellen BråtekasSaksgang Møtedato Saknr1 Plan- og økonomiutvalget 17.01.2013 1/132 Bystyret 31.01.2013Saken er fremmet etter prinsippet om fullført saksbehandling.Vedlegg:1. Ekspropriasjonsvedtaket av 20.09.2012 med vedlegg2. Underretning om vedtak3. Klage4. Arealoppgaver med grunnervervskart5. Saksutskrift reguleringsplan for Rudskogen med vedlegg( reguleringsbestemmelser,planbeskrivelse)6. Korrespondanse med forsøk på å oppnå minnelig avtale (Brev av 23.11.2009,14.12.2009, 28.02.2011, 27.01.2012 og 19.11.2012)Sammendrag:Sarpsborg bystyre fattet vedtak i sak 23/11 om å overføre saksbehandlingen og alleforberedelser med et eventuelt ekspropriasjonsvedtak til setterådmann i Fredrikstadkommune.Sarpsborg bystyre fattet 20.09.2012 vedtak om å ekspropriere nødvendig grunn ogrettigheter for gjennomføring av reguleringsplanen av 29.05.2008 for RudskogenMotorsenter. Vedtaket berører følgende eiendommer/-hjemmelshavere:• Gnr/bnr 3029/2 – Wenche Skaar Brattset.• Gnr/bnr 3029/1 - Helge og Ingunn Grøtvedt.• Gnr/bnr 3030/1,4 og 6 – Lars Navestad og Ingunn Navestad Henriksen.• Gnr/bnr 3030/2 og 3 – Stig Øivind Brenne.Samtlige berørte grunneiere har påklaget vedtaket gjennom advokat Anders SchøllertFredheim. I klagen gjøres gjeldende at ekspropriasjonsvedtaket er ugyldig fordi man skulleutredet og valgt et annet alternativ for et nytt anlegg for Borg MC. Det er særlig pekt på atanlegget kan etableres på kommunens egen grunn.Da reguleringsplanen ble behandlet, ble andre alternativer vurdert. Det er ikke fremkommetnoe som skulle tilsi at man vurderer dette spørsmålet annerledes i dag. Sarpsborg kommunehar under hele planprosessen vært klare på at de ønsker å gjennomføre planen. Kultur- ogkirkedepartementet har gitt statsstøtte til gjennomføringen. Også Sarpsborg kommune har yttanleggstilskudd.3

Det er ikke fremkommet nye opplysninger som tilsier at Sarpsborg bystyre bør endre sittvedtak av 20.09.2012 i sak 67/12. Saken står derfor i samme stilling som da kommunenfattet ekspropriasjonsvedtaket 20.09.2012. Klagen tas ikke til følge. Klagesaken oversendesFylkesmannen i Østfold som klageinstans.Utredning:Bakgrunn.Grunnet rådmann Unni E. Skaar inhabilitet legger setterådmann Lasse Hansen freminnstillingen for plan- og økonomiutvalget. Klagen er gjennomgått og vurdert ved eksternbistand fra advokat Helge Skaaraas.Sarpsborg bystyre fattet 20.09.2012 vedtak om ekspropriasjon av nødvendig grunn ogrettigheter fra fire grunneiendommer for å etablere et MC-anlegg ved RudskogenMotorsenter for Borg MC. Ekspropriasjonen skjer til gjennomføring av reguleringsplanegengodkjent den 29.05.2008. Hjemmel for vedtaket er plan- og bygningsloven § 16-2.Det regulerte anlegget ligger dels i Rakkestad og dels i Sarpsborg kommuner. Arealene iRakkestad ble regulert 09.04.2008, og er allerede ervervet til formålet. Borg MC er i gangmed å flytte deler av sine aktiviteter dit.Borg MC er en av landets største MC-klubber med til sammen ca 1000 medlemmer, hvoravca 300 er under 18 år. Borg MC ønsker å flytte hele sin virksomhet til Rudskogen.Rudskogen Motorsenter har fått tilsagn om særskilt tilskudd til utvikling av Rudskogen somhovedanlegg for motorsport i Norge. Tilsagnet forutsatte blant annet utbygging av enheter formotorcross, trial, enduro og speedway, foruten atkomster og depotområde. Borg MC skalbenytte og drive anlegget i et samarbeid med Rudskogen Motorsenter.Kommunen eier to skogteiger i nærheten – gnr/bnr 3026/3 og 3030/5 – med totalt ca 1000da. Kommunen har foreslått å makebytte arealene som ledd i en minnelig overenskomst. Dethar så langt ikke lykkes kommunen å inngå noen form for minnelig avtale. Grunneierne har ie-post fra advokat Fredheim 07.12.2009 meddelt at makeskifte ikke er noe alternativ. De erheller ikke innstilt på et frivillig erverv.Klagen.I henhold til forvaltningslovens regler har man som part i saken rett til å påklage vedtaket.Klagen oppfyller form- og innholdskravene i forvaltningsloven § 32. Vedtaket er påklaget i retttid, jfr forvaltningsloven § 29. Klagesaken fremmes for behandling i bystyret somvedtaksorgan i henhold til forvaltningsloven § 33. Klageinstans er Fylkesmannen i Østfold.Forvaltningsloven § 33 gir regler om underinstansens forberedelse av klagesaken.Underinstansen skal foreta de undersøkelser som klagen gir grunn til og tilrettelegge sakenfor klagebehandling. Dersom underinstansen finner klagen begrunnet, kan den oppheve ellerendre vedtaket. Dersom underinstansen opprettholder sitt vedtak, skal saken oversendesklageinstansen.Det er bare ekspropriasjonsvedtaket av 20.09.2012 som er påklaget. Reguleringsvedtaket fra2008 er endelig, og er ikke gjenstand for ny klagebehandling4

Innholdet i klagen.Klagen er i hovedsak begrunnet med at en alternativ plassering av anlegget ikke ble utredettilstrekkelig da reguleringsplanen ble behandlet og vedtatt. Det er i klagen særskilt pekt på atkommunen eier arealer i nærheten som er like godt egnet, eventuelt sammen medeiendommen gnr/bnr 3026/1. I følge klager skal sistnevnte eiendom ha blitt solgt i 2011 ogdermed ha ligget godt til rette for et frivillig erverv.For øvrig pekes det på at den lokalisering som er valgt skaper betydelige støyproblemer forde berørte eiendommene, og at den planlagte virksomheten går ut over det biologiskemangfoldet i området.Det er også anført at det som følge av nylig vedtatt arealdel i kommuneplan i 2011 krevesen ny regulering av området.Lokaliseringsspørsmålet.Det fremgår av saksutredningen for sluttbehandling av reguleringsplanen i bystyret29.05.2008 at man gjennom flere kommuneplanprosesser har vurdert ulike alternativer forlokalisering av Borg MC’s virksomhet. I 2005 valgte Sarpsborg kommune å lokalisereanlegget til Rudskogen Motorsenter.Forslaget til reguleringsplanene – som omfattet deler av Rakkestad og Sarpsborg kommuner– er blitt ledet av en styringsgruppe under ledelse av Rakkestad kommune. Gruppen hararbeidet frem et utkast til reguleringsplan med bestemmelser og tilhørende planbeskrivelse.Bakgrunnen for planarbeidet er Kultur- og kirkedepartementets beslutning om at Rudskogenskal bli et nasjonalt motorsportsenter. Som en konsekvens av dette var siktemålet medreguleringen å få en arealmessig avklaring av nåværende og fremtidig virksomhet. I tillegg tilå løse arealer for selve anleggene, skulle planen også løse atkomstforhold, parkering oggrøntstruktur for hele området.Under planbehandlingen ble kommunen kjent med at de berørte grunneierne i Sarpsborgmotsatte seg planene, og at de mente kommunens egne arealer burde foretrekkes. I et brevav 06.01.2006 til Kultur- og kirkedepartementet redegjorde kommunen for dette. Her ble detpåpekt at kommunen selv har landbrukseiendom i direkte tilknytning til området, og at detteom nødvendig kunne benyttes som del av baneområde eller makeskifte. Det ble tatt sikte påat grunnerverv/avtaler kunne gjennomføres i minnelighet, men dersom dette ikke lot seggjøre ville kommunen også vurdere å ekspropriere de nødvendige avtaler/rettigheter.Under planbehandlingen samlet man seg imidlertid om de arealer som til slutt ble regulert –både i Rakkestad og i Sarpsborg kommuner. Det fremgår av planbeskrivelsen atalternativvurderinger i forhold til banetraséene i stor grad har vært styrt av eksisterendeanlegg i tillegg til terrengforhold, støy og kulturminner. Det har derfor kun vært snakk ommindre justeringer av traséene. Likevel har støyhensyn og hensynet til kulturminner ledet tilat man har redusert Borg MC sitt anlegg i forhold til kommuneplanens arealdel i Sarpsborg.Reguleringsbehandlingen.Reguleringsplanen ble vedtatt av bystyret 29.05.2008. Til planen ligger en fyldigplanbeskrivelse datert 26.06.2007, utarbeidet av landskapsarkitekt Per André Hansen.De berørte grunneierne valgte å påklage reguleringsvedtaket til Fylkesmannen. Klagen tokopp mange forhold. Det ble særlig vist til de problemer anlegget ville skape i form av støy ogandre sjenerende naboulemper samt vanskeliggjøring av eksisterende gårdsdrift. Det ble5

også hevdet at det var en saksbehandlingsfeil at man tok stilling til reguleringen før det varinngått avtale om grunnerverv. Det ble også etterlyst ekspropriasjonshjemmel.Klagesaken ble først behandlet av planutvalget i kommunen. Utvalget behandlet klagen imøte 04.11.2008. Utvalget fant ingen grunn til å foreta omgjøring av sitt vedtak. Saken blederfor sendt Fylkesmannen til avsluttende klagebehandling.Fylkesmannen stadfestet reguleringsvedtaket 03.06.2009. Det ble lagt til grunn at det ikkevar noen saksbehandlingsfeil at reguleringen vedtas uten at grunnervervet er avklart.Fylkesmannen påpekte videre at et gyldig reguleringsvedtak gir kommuneneekspropriasjonsrett og at kommunen eventuelt på et senere tidspunkt må fatte vedtak om åbenytte den ekspropriasjonsadgangen som ligger i planen. Om støy og naboforhold, uttalteFylkesmannen at det var satt særskilte krav til støysituasjonen i reguleringsbestemmelsene,som har et eget punkt om at støyen ikke skal overstige Miljøverndepartementetsstøyretningslinjer. For øvrig fremholdt Fylkesmannen at støy og naboulemper er ivaretattgjennom forurensnings– og nabolovens regler.Ved sin behandling konkluderer Fylkesmannen med følgende:”Etter Fylkesmannens vurdering har kommunen foretatt en forsvarlig ogtilfredsstillende behandling av saken. Kommunen har vurdert hvilke ulemperreguleringsplanen vil medføre, og har kommet til at de formål planen fremmer er såviktige at de må gå foran eventuelle ulemper det måtte påføre omgivelsene, herunderde anførte ulemper fra klager. En reguleringsplan må ikke forkastes selv om den vilpåføre en eller flere parter skade eller ulempe.”Arealer som avstås.De arealer som skal avstås, og som ekspropriasjonsvedtaket omfatter, er regulert tilidrettsanlegg og vei (kjørevei og privat vei) samt noen inneklemte verneområder som det ernaturlig å erverve. Arealer avsatt til landbruks-, natur og friluftsliv omfattes ikke av ervervet.jfr kart datert 07.06.2012 i ekspropriasjonsvedtaket som viser ekspropriasjonsarealet.Arealoppgave med eksisterende grunneiendommer og eiendomsgrenser følger i vedlegg 4.Vurdering av klagen.Klagen er i hovedsak begrunnet med at en alternativ plassering av anlegget ikke ble utredettilstrekkelig da reguleringsplanen ble behandlet og vedtatt. Det er også anført at det somfølge av vedtatt arealdel i kommuneplan i 2011 kreves ny regulering av området.I forhold til sistnevnte anførsel vil setterådmann påpeke følgende:Kommuneplanens arealdel 2011-2020 vedtatt 17.02.2011 har i bestemmelsenes § 1.1 sagtat reguleringsplaner listet opp i vedlegg til § 1.1 gjelder foran kommuneplanens arealdel.jfr.plan- og bygningsloven § 1-5. I vedlegget er reguleringsplanen Rudskogen motorsenterlistet opp. Det er således ingen motstrid mellom kommuneplanens arealdel ogreguleringsplanen for Rudskogen. Klagers anførsel om at det må ny regulering til som følgeav ny kommuneplan er således ikke riktig.Øvrige momenter som klager tar opp, er tidligere vurdert og behandlet både av kommunenog Fylkesmannen i forbindelse med stadfesting av reguleringsplan.Det er ikke kommet frem nye opplysninger som gjør at bystyret bør omgjøre sitt vedtak.6

Kommunen og setterådmann har ved flere anledninger 1 invitert til dialog med hensikt å få tilminnelig avtale om avståelse av grunn og rettigheter slik at reguleringsplanen kangjennomføres. Alle henvendelser er avslått fra grunneiernes side.Når situasjonen er slik som vist, har kommunen ingen annen mulighet enn å ekspropriere.Plan- og bygningsloven § 16-2 gir kommunen adgang til å fatte ekspropriasjonsvedtak forgjennomføring av reguleringsplan.Etter oreigningslovens § 2, første ledd kan ekspropriasjon bare skje i ”så langt det trengst”.Etter bestemmelsens andre ledd er vedtak om ekspropriasjon betinget av at inngrepet”tvillaust er til meir gagn enn skade”.Både nødvendighetskriteriet og kravet om interesseovervekt gjelder også der maneksproprierer til gjennomføring av en reguleringsplan. Det stilles imidlertid ikke like strengekrav til den selvstendige vurderingen av disse vilkårene når det eksproprieres tilgjennomføring av reguleringsplan. Det skyldes at reguleringsplanen har vært gjennom enomfattende behandling hvor arealdisponeringen har vært nøye vurdert.I denne sak er ulike forhold vurdert over lang tid. Samme saksforhold er tidligere vurdert flereganger av både kommunen og Fylkesmannen. Dette gjelder i det alt vesentlige de forholdsom klager fremholder. Setterådmann kan derfor ikke se at klagen gir grunnlag for at bystyretbør endre sitt vedtak.Miljømessige konsekvenser:Økonomiske konsekvenser:Setterådmanns innstilling:Sarpsborg bystyres ekspropriasjonsvedtak av 20.09.2012 i sak 67/12 opprettholdes. Klagefra de berørte grunneierne tas ikke til følge. Saken oversendes Fylkesmannen i Østfold forendelig avgjørelse.1 Brev av 23.11.2009, 14.12.2009, 28.02.2011, 27.01.2012 og senest 19.11.2012.7

Sak 2/13Høring - konsesjon for Sarpsborg helikopterplass,sykehusetArkivsak-dok. 12/07482-2Saksbehandler Ivar W. HansenSaksgang Møtedato Saknr1 Komité for samfunnsutvikling 2011 - 2015 05.02.20132 Plan- og økonomiutvalget 17.01.2013 2/13Saken er fremmet etter prinsippet om fullført saksbehandling.Følgende har vært medsaksbehandlere: Svein Magne Agnalt, Marit Pedersen, Liv-TorillOsland Lunde, Charlotte IversenVedlegg:Dokumenter i saken, ikke vedlagtLuftfartstilsynets høringsbrev med vedleggene:Utkast til konsesjonsvilkårKonsesjonssøknaden fra Sykehuset Østfold m/diverse bilag.Sammendrag:Luftfartstilsynet har oversendt til høring søknad fra Sykehuset Østfold HF om konsesjon for åanlegge, drive og inneha Sarpsborg helikopterplass, sykehuset. Høringsfrist er 18. januar2013.Det søkes om konsesjon for et trafikkomfang på ca. 230 flybevegelser per år.Landingsplassen skal kun benyttes av ambulanse- eller redningshelikoptre i akuttmedisinskeoppdrag og pasienttransport.Sykehuset skriver at det er tatt alle mulige hensyn til miljøet, spesielt vedrørende støy ogluftforurensing.I reguleringsplansaken for Østfoldsykehuset er det forutsatt landingsplass for helikopter vedsykehuset, men det heter at den eksakte lokaliseringen vil skje senere i prosessen.Sett fra Sarpsborg kommunes ståsted må naturligvis sykehuset – slik som reguleringsplanenforutsetter - ha en landingsplass for helikopter. Dette betyr at kommunen må anbefale atkonsesjon gis såfremt ikke nye og svært tungtveiende momenter mot konsesjonframkommer. Rådmannen kan ikke se at slike momenter foreligger – dette gjelder både støy,helse, luftforurensning og naturmangfold.Utredning:Luftfartstilsynet har 18. oktober oversendt til høring søknad fra Sykehuset Østfold HF omkonsesjon for å anlegge, drive og inneha Sarpsborg helikopterplass, sykehuset. Høringsfrister 18. januar 2013. Høringsbrevet er sendt Sarpsborg kommune, fylkesmannen i Østfold ogØstfold fylkeskommune.I henhold til luftfartsloven § 7-6 skal konsesjon til landingsplass bare gis når det finnesforenlig med allmenne hensyn. Konsesjon for å drive og inneha landingsplass til privat brukgis som hovedregel for 10 år.Det søkes om konsesjon for et trafikkomfang på ca. 230 flybevegelser per år.Landingsplassen skal kun benyttes av ambulanse- eller redningshelikoptre i akuttmedisinskeoppdrag og pasienttransport. Plassen kan benyttes hele døgnet.8

Luftfartstilsynet ber høringsinstansene om en bredt anlagt vurdering av helikopterplassensdrift i forhold til allmenne hensyn, med vekt på miljø, helse, flysikkerhet, næringsinteresser,reguleringsplan, kulturlandskap, samt hensynet til regional utvikling og bosetting. Det bes omat særlig fylkesmannen omtaler forholdet til naturmangfoldsloven.Landingsplassen vil bli anlagt ved sykehusets vestre fløy, i umiddelbar nærhet avakuttmottaket, slik at det ikke blir nødvendig med omlasting av pasienter fra helikopteret,men direkte transport mellom mottak og helikopter. Dette er ifølge sykehuset essensielt for åivareta de akuttmedisinske krav og pasientene.Sykehuset skriver at det er tatt alle mulige hensyn til miljøet, spesielt vedrørende støy ogluftforurensing. Det er utført støyanalyse av SINTEF i henhold til retningslinje T-1442 fraRådmannen bemerker:I reguleringsplansaken for Østfoldsykehuset – vedtatt av bystyret 28.10.2010 - er detforutsatt landingsplass for helikopter ved sykehuset, men det heter at den eksaktelokaliseringen vil skje senere i prosessen. Videre heter det at helikopterstøy vil bli beregnetpå et senere tidspunkt. Planbestemmelsenes pkt. 5.5 inneholder følgende regel: Det tillateslandingsplattform for helikopter. Landingsplattform skal utformes i henhold til gjeldende loverog forskrifter.Sett fra Sarpsborg kommunes ståsted må naturligvis sykehuset – slik som reguleringsplanenforutsetter - ha en landingsplass for helikopter. Dette betyr at kommunen må anbefale atkonsesjon gis såfremt ikke nye og svært tungtveiende momenter mot konsesjonframkommer.Sarpsborg kommune har ikke faglig innsikt når det gjelder flysikkerhetsmessige forhold. Herviser rådmannen til følgende uttalelse i søknaden fra Sykehuset Østfold: Flysikkerhetsmessigtilfredsstiller lokaliseringen av plassen alle krav, da inn- og utflygingsflatene er totalthinderfrie og de samme flatene er tilpasset fremherskende vindretninger.Etablering av en helikopterbase på sykehuset vil innvirke positivt på næringsutvikling,attraktivitet, bosetting, regional utvikling mm ved at man får på plass en høyst nødvendigoppgave for sykehuset, Sarpsborg og østfoldsamfunnet.Når det gjelder støy og helse gjengis følgende fra SINTEFs støyanalyse:Selv om støysonekartet ikke berører boliger, betyr ikke dette at beboerne vil være uberørt avvirksomheten. De nærmeste boliger vil ligge ca. 300 meter fra landingsplassen og vil haomtrent denne avstanden til inn- og utflygingsruter som vil bli benyttet. Dette betyr atmaksimumsnivå vil kunne ligge på rundt 80 dBA utenfor fasadene. Når det en sjelden ganglander helikopter på nattestid, er det derfor rimelig sannsynlighet for at man vil vekkes avstøyen fra helikopteret i disse boligene. Sover man med vindu i luftestilling, vil nivået isoverommet typisk kunne komme opp i 65 dBA. Dette vil medføre en sannsynlighet for at omlag 1 av 5 personer vekkes. Med den trafikkmengde som ligger til grunn for beregningene erdet forventet 18 landinger på natt i løpet av året, i gjennomsnitt 1 til 2 ganger pr. måned.Når det gjelder naturmangfold viser rådmannen til følgende utdrag av rådmannenskommentarer om miljøkonsekvenser i reguleringsplansaken (bystyret 28.10.2010)Det er registrert flere arter som enten har sitt leveområde i selve planområdet eller inærheten og som vil bli påvirket av utbyggingen. To av disse er rødlisteart; dverglo ogubestemt liten salamander. De observerte artene i Kalnesgropa vil påvirkes av utbyggingen.Avbøtende tiltak vil vanskelig endre dette. Dette ansees som en konsekvens av utbyggingensom må settes opp mot de samfunnsmessige verdier som utbyggingen representerer.Rådmannen kan ikke se at nye og tungtveiende momenter mot konsesjon foreligger – dettegjelder både støy, helse og naturmangfold.9

Nedenfor gjengis kart som viser plasseringen av landingsplassen med inn- ogutflygingsretninger:Miljømessige konsekvenser:De miljømessige konsekvensene antas å bli svært begrensede, se avsnittene over om støy,helse og naturmangfold.Økonomiske konsekvenser:IngenRådmannens innstilling:Sarpsborg kommune anbefaler at Sykehuset Østfold HF gis konsesjon for å anlegge, driveog inneha “Sarpsborg helikopterplass, sykehuset”.10

Sak 3/13Framtidig utvikling av Jacob HilditchgateArkivsak-dok. 11/00097-10Saksbehandler Karoline BergdalSaksgang Møtedato Saknr1 Komité for samfunnsutvikling 2011 - 2015 04.12.2012 44/122 Eldrerådet 14.01.2013 1/133 Plan- og økonomiutvalget 17.01.2013 3/134 Bystyret 31.01.2013Saken er fremmet etter prinsippet om fullført saksbehandling.Følgende har vært medsaksbehandlere: Team Bolig (Sissel Gjerlaugsen), TeamEierskapsforvaltning (Torfinn Tvete), Enhet bolig og omsorg (Jan Audun Berntsen og FredrikLied)Saksordfører: Unni BlakkestadVedlegg:KartSammendrag:Jacob Hilditchgate er et boligområde i kommunalt eie med omsorgsboliger og boliger forvanskeligstilte. Det er pr. i dag et noe belastet område med en bebyggelse i dårlig forfatningsom bærer preg av manglende vedlikehold. Det har blitt laget en statusrapport, datert januar2011, som vurderer bebyggelsens tilstand. Kostnader for opprusting av dagens bebyggelse isamme form som de framstår i dag, vurderes i statusrapporten til ca 27, 5 millioner.Eiendommen har god beliggenhet i sentrum med kort vei til skole, barnehage,fritidsaktiviteter og kollektivtrafikk og med gode solforhold. Det er vurdert fire ulike alternativerfor å finne best mulig løsning for framtidig utvikling av området. De fire alternativene er a)selge slik det står i dag, b) regulere og selge, c) regulere, bygge og selge ferdig prosjekt ogd) regulere, bygge og disponere til kommunens behov. Alle alternativene innebærer riving avdagens bebyggelse. Utfra en helhetsvurdering anbefaler rådmannen at kommunen selgereiendommen som den er med krav om regulering. Det kan gjennom reguleringsplan,klausuler eller utbyggingsavtaler inntas nødvendige bestemmelser om for eksempelsammensetting av ulike leilighetsstørrelser og boliger til ulike typer beboere.UtredningOppstartsnotatet ble behandlet i plan og økonomiutvalget 3.3.2011. Det ble i forkant laget enstatusbeskrivelse, datert 25.1.2011, og det er gjennomført en mulighetsstudie i forbindelsemed framtidig utvikling av Jacob Hilditchgate. Underveismelding ble 14.12.2011 behandlet isamfunnsutviklingskomiteen hvor det ble aksept for å gå videre med en løsning sominnebærer riving av eksisterende bebyggelse. Her ble også mulighetsstudien presentert.I underveismelding 15.5.2012 ble det vurdert muligheter og konsekvenser for tre alternativerfor framtidig utvikling. Alle tre alternativene innebærer at dagens borettslag må avvikles ogdet må legges en strategi for å finne nye boliger til dagens beboere. Komité forsamfunnsutvikling ønsket at det utredes et fjerde alternativ hvor man ser på muligheten åregulere, bygge og leie ut. De fire alternativene er a) selge slik det står i dag, b) regulere ogselge, c) regulere, bygge og selge ferdig prosjekt og d) regulere, bygge og disponere tilkommunens behov.11

HISTORIKKVingulmork borettslag ble initiert av Sarpsborg kommune sammen med Sarpsborg ogOmegn boligbyggelag i 1955. Sarpsborg kommune eide samtlige andeler fra begynnelsenav, men flere av andelene ble formelt overført til beboerne. I perioden 2003 til 2007 ble dissetilbakeført til kommunen. Kommunen kunne etter ny borettslagslovgivning ikke eie 100 % avandelene i borettslaget selv og man startet avvikling (vedtatt bystyret 2007, sak 07/01701).Vingulmork borettslag ble formelt avviklet 1.1.2009. Sarpsborg kommune overtokborettslagets gjeld og eiendom. Overtagelse av gjeld og tilbakeføring av andeler påløp enkostnad på ca 6 millioner. Eiendommen ble samme år taksert til 28 millioner.DAGENS SITUASJONEiendommen (g.nr/b.nr 1/1742) er 8,2 daa og består av 56 leiligheter bosatt av eldre ogmennesker med ulike utfordringer og hjelpebehov fra det offentlige. Det ble etablert enpersonalbase i 1995 i 4 leiligheter. Den ble sommeren 2011 flyttet til ny bebyggelse påTindlund. Leilighetene i borettslaget er på 35 og 45 kvadratmeter, har mye høydesprang,høye terskler og dårlig standard.45 av de 56 boligene er pr. i dag bebodd. Fire av boligene er stengt pga. vannskade.Ytterligere fire er stengt pga. brann-/vannskade. Gjennomsnittlig husleie er ca. kr 4.500 pr.mnd. 36 av beboerne mottar bostøtte fra Husbanken. Gjennomsnittlig mottar de kr 2.030 pr.mnd. i bostøtte.8 av dagens beboere er over 80 år og 6 er mellom 70 og 80 år. 15- 20 av beboerne er ibehov av fysisk tilrettelagte boliger (tilpasset funksjonshemminger). Omtrent like mange er ibehov av boliger med tilsyn, men hvor boligenes utforming ikke er like avgjørende. Ca. 10 avbeboerne vil kunne få dekket boligbehovet ved bistand til å etablere seg i et ordinært bomiljøuten særlig tilrettelegging eller i en vanlig kommunal utleiebolig. Det antas at det vil ta ca. 3år å finne erstatningsboliger til dagens beboere. Lav inntekt gjør at mange av beboerne harbegrenset økonomisk evne til å anskaffe ny bolig. Ved en etablering av erstatningsboliger erdet derfor viktig at kostnadene holdes lavest mulig. For de fleste sitt vedkommende anslåsdet at den enkelte selv vil kunne betale inntil ca. kr 5.000 mnd. i brutto husleie. Dette eridentisk med det boutgiftstak som Husbanken opererer med ved beregning av bostøtte.STATUS, BOLIGSOSIAL UTBYGGINGSarpsborg kommune disponerer ca. 1.000 boliger. Litt under halvparten av disse erkommunalt eide utleieboliger. Dette plasserer Sarpsborg kommune omtrent pågjennomsnittet over sammenlignbare kommuner (kommunegruppe 13 i KOSTRA). Saken omframtidig utvikling av Jacob Hilditchgate ble opprinnelig satt i gang grunnet behov for boligertil psykisk utviklingshemmede. I tillegg er det fortsatt registrert et stort behov for kommunaleutleieboliger til grupper med økonomiske og sosiale utfordringer. Ved eventuell avvikling avboligene i Jacob Hilditchgate anbefales det at antallet utleieboliger opprettholdes gjennometablering/kjøp/innleie av tilsvarende antall erstatningsboliger. Planlegging av boligsosialetiltak har til nå skjedd gjennom innarbeiding av midler i 4-årig handlingsplan med årsbudsjettog ved framleggelse av boligsosiale årsplaner. Dette vil i fortsettelsen skje gjennomBoligsosialt utviklingsprogram med årlige handlingsplaner.I rådmannens forslag til Handlingsplan 2013-2016 er det satt av 15 millioner pr. år tilboligsosial handlingsplan/årsplan, til sammen 60 millioner. Midlene er planlagt å gå til innkjøpog bygging av boliger til marginale grupper som ikke er i stand til å skaffe seg bolig i detordinære boligmarkedet på egenhånd. Dette kan gjelde personer med flyktningebakgrunn,rusmisbruk, psykiske vansker eller sosiale/økonomiske problemer og er midler som vil bidratil å dekke behovet for de boligene som fjernes i Jacob Hilditchgate. I tillegg er det avsattmidler til etablering av 82 omsorgsboliger i bofellesskap, hovedsakelig for eldre, og 4812

oliger i bofellesskap for psykisk utviklingshemmede. Noen av dagens beboere er egnet til åbo i de 12-15 boligene som er tenkt bygget i forbindelse med bygging av 48 nye boliger medheldøgns bemanning, noen av de eldre beboerne kan flytte til nye omsorgsboliger påValaskjold og noen kan bosettes i 5 nye småhus for bostedsløse.Det er et ønske om at de som leier i dag de skal komme seg videre på boligmarkedetog de får en forespørsel når leieavtalen utgår om de ønsker å kjøpe den leilighetende har leid. I tillegg er det et prøveprosjekt for leie til eie i samarbeid mellom Moss,Fredrikstad, Halden og Sarpsborg.BEBYGGELSENS TILSTANDRådmannen anbefaler riving av dagens bygningsmasse i sak 4/11 i komité forsamfunnsutvikling 14.12.2011. Alle de fire alternativene i saken forutsetter riving.Bebyggelsen er i meget dårlig stand og generelt dårlig vedlikeholdt. Tilstandsrapporten fra2011 antyder en kostnad på 27,5 millioner for istandsetting av bygningene i samme formsom de framstår i dag. I kostnadsvurderingen er ombygging for tilfredsstillelse av krav tiluniversell utforming ikke vurdert. Dette vil kreve omfattende ombygging som kreverdetaljprosjektering. Rom som bad, kjøkken og soverom, i de leilighetene hvor det finnes, ergenerelt for små i forhold til dagens krav. Pr. i dag oppfyller heller ikke byggene krav ihenhold til brannforskrifter. De siste årene er det bare gjort nødvendig innvendig vedlikehold.I 2010 og 2011 ble det brukt ca. 250.000 pr. år til dette. Kostnadene på vedlikehold ersåpass lave fordi vedlikehold minimeres fram til avklaring av framtidige planer forbebyggelsen. Om bebyggelsen skal beholdes vil akuttvedlikeholdet øke i årene framover.Kommunen har driftsutgifter på fellesstrøm og oppvarming av alle leilighetene som påløperca. kr 300.000 pr. år samt eiendomsavgift på ca. kr 200.000. Ved å rive dagens bebyggelseog bygge nytt vil man oppnå bedre utnyttelse av eiendommen og mer hensiktsmessigeleiligheter.NYBYGGBygging av nye boliger i kommunal eller privat regi baseres på føringer fra kommunedelplansentrum. Jacob Hilditchgate borettslag er del av kvartal 509 som omfatter bl.a.Sarpsborghallen, St.Olav VGS og leiligheter ut mot Storgata. Sentrumsplanen legger føringeri form av områdekarakter, etasjehøyde og utnyttelsesgrad. Kvartal 509 videreførerhøydebegrensningen på 11 meter gesimshøyde og utnyttelsesgraden er beholdt på 20-40 %i planforslag til ny sentrumsplan. Jacob Hilditchgate er også omtalt i vedlegget ”søkelys” inr.6, Vingulmork / Sandesundveien. Området omtales her som et fortettingsområde fortett/lav bebyggelse med rekkehus / byhus for familier.Eiendommen ligger i en del av byen som er preget av villabebyggelse. Dette skal beholdessom en unik kvalitet for Sarpsborg sentrum. Inn i villaområdet går det et belte medbebyggelse med noe høyere utnyttelse, rekkehus og leiligheter langs Storgata. Selveeiendommen skråner mot syd/vest og gir godt med sol og utsikt. Det åpnes for en noehøyere utnyttelse av området enn det er i dag, med en variasjon av rekkehus og leiligheter i2-3 etasjer. Mulighetsstudiet viser at man kan få plass til ca. samme antall enheter som deter i dag (56 stk.), men med en standard og størrelse som følger dagens krav. Rådmannenanbefaler at det ved utbygging av nye boliger i dette området skapes et variert boligtilbudsom gir større variasjon i bosetting og bidrar til et områdeløft. Jacob Hilditchgate ligger tett påskole, barnehage, Kulåsparken og kollektivtrafikk som gjør det til et godt område forlokalisering av sentrumsnære familieboliger. På grunn av utbyggingens antatte størrelse ogtrafikkgenerering bør området reguleres før bygging.13

Nettokostnadene ved bygging av nye boliger vil være avhengig av om det innvilges tilskuddtil investeringen fra Husbanken. Slikt tilskudd kan innvilges når formålet er å bidra til flereegnede utleieboliger for ungdom og vanskeligstilte på boligmarkedet. Tilskudd kan gis bådetil bygging og kjøp av boliger. Maksimalt tilskudd skal normalt ikke overstige 20 % avgodkjente prosjektkostnader, men kan likevel være inntil 40 % når boligene skal brukes til åforebygge og bekjempe bostedsløshet.Selv ved å bygge små leiligheter på rundt 50 m 2 vil det være vanskelig å unngå noen grad avsubsidiering av boligkostnadene. Med et evt. innvilget tilskudd fra Husbanken tilinvesteringsutgiftene og bostøtte til beboerne, vil imidlertid en slik subsidiering være liten.ALTERNATIVER FOR FRAMTIDIG UTVIKLINGA) SELGE SLIK DET STÅR I DAGOm man selger eiendommen slik den står i dag har man noe mulighet for videre påvirkningog styring av utviklingsprosessen. Dette kan man blant annet gjøre gjennom bestemmelser isentrumsplanen (områdekarakter, høyder og utnyttelsesgrad), gjennombyggesaksbehandlingen eller ved saksbehandling av reguleringsplan. En uregulert eiendomvil gi kjøper større mulighet til påvirkning ved å regulere eiendommen til sine ønsker. Kjøpervil i dette tilfellet være involvert fra første stund og får mulighet til å regulere til sine ønsker.Dette gir en sterk kobling mellom reguleringsplan og byggeprosjekt. Man kan også påvirkefor eksempel boligtyper og boligstørrelser gjennom utbyggingsavtaler som antas vedtatt iløpet av 2012. Klausul om tilbakekjøp til boligsosiale formål er mulig, men det kan bidra til åsenke eiendommens verdi som er vurdert til 28 millioner. Eiendommen anses som lettestomsettelig uten klausuler. Leilighetene kan bli for dyre å kjøpe tilbake til boligsosiale formål.B) REGULERE OG SELGEOm kommunen selv regulerer eiendommen kan man i større grad sikre intensjoner forframtidig utvikling og det vil gi forutsigbarhet for utbygger ved at premissene for utbyggingenallerede er lagt. Samtidig gir det en svakere kobling mellom reguleringsplan ogbyggeprosjekt og kan føre til søknader og dispensasjon fra en helt ny plan for å tilpasse segbedre utbyggers intensjoner. Man har mulighet til å sikre en viss andel av ulike typer boligerog sette premisser for bebyggelsesstruktur, parkering og uteområder. Det er mulig å kjøpetilbake boenheter til kommunale boliger eller mindre bofellesskap. Økonomi er en viktigpremiss for om helse og sosial skal kunne kjøpe seg inn i prosjektet. Om prisen pr. enhet blirfor høy er det ikke aktuelt å etablere kommunale boliger her.Skjerpede reguleringsbestemmelser eller klausuler kan trekke ned attraktiviteten for kjøperenog gi lavere inntekt på salget. Det kan være konfliktfylt å regulere til egne interesser førområdet selges.C) REGULERE, BYGGE OG SELGE FERDIG PROSJEKTOm man regulerer og bygger selv har man kontroll på hele utbyggingen og kan mer spesifiktgå inn med noen av kommunens intensjoner som for eksempel ønske om å tiltrekke segbarnefamilier til sentrum, Framtidens Byer og ivareta ønsket om boliger for psykiskutviklingshemmede eller andre boligsosiale formål. Ved å bygge varierte boliger er det størresjanse for å oppnå en variert befolkningssammensetting.Kommunen har imidlertid ikke tradisjon for å bygge egne prosjekter som påfølgende selges.De boligene kommunen selv bygger eller kjøper er til mennesker med ulik grad avhjelpebehov fra det offentlige. Boligene som kjøpes til markedspris ligger på standardhusbanknivå.Dette alternativet innebærer at kommunen settes i en helt ny situasjon som eiendomsutviklersom selger eller utleier av alminnelige boliger på det åpne marked. Det vil kreve en14

omfattende prosess med konkurranser, innhenting av arkitekt, entreprenør og organiseringav salg eller utleie. Det bør i et slikt tilfelle bygges opp en egen organisasjon i kommunensom kan håndtere slike saker.D) REGULERE, BYGGE OG DISPONERE TIL KOMMUNENS BEHOVSarpsborg kommune kan velge å beholde eiendommen og bygge den ut som etforbildeprosjekt som oppfyller noen behov innenfor boligsosiale formål. Området vurderessom et godt boligområde for barnefamilier med beliggenhet i et område som har overvekt avtett/lav- og villabebyggelse samt nærhet til skole, bibliotek, park, idrettshall og bussterminal.For eksempel kan man etablere leie til eie som gjør det enklere for unge å komme seg inn påboligmarkedet og gir større eierskap til boligen.Det er ikke alle typer beboere innenfor boligsosiale formål som egner seg sammen medbarnefamilier. En konsentrasjon av mennesker med rusproblemer, som dagens situasjon,skal unngås. Eldre, psykisk utviklingshemmede og økonomisk vanskeligstilte er eksemplerpå beboere som kan fungere fint i kombinasjon med barnefamilier og unge nyetablerte ogkan virke gjensidig berikende for boligområdet. Noen av leilighetene må derfor gjennom leietil eie eller gjennom salg omsettes som boliger på det åpne boligmarkedet til personer utenhjelpebehov fra det offentlige og vil da sette kommunen i samme situasjon som i punkt C).UTBYGGINGSAVTALERSarpsborg kommune jobber for å innføre utbyggingsavtaler. Saken forventes vedtatt i 2012.Da kan man ved alternativ A og B inngå utbyggingsavtaler som sier noe om for eksempeltilbakekjøp av leiligheter og krav om etablering av et visst antall leiligheter i bofellesskap.NYE BOLIGER TIL DAGENS BEBOEREArbeidet med å finne alternative boliger til beboerne i Jacob Hilditchgate igangsettesuavhengig av hvilket av de ovennevnte alternativene som velges.Oppsummering:Rådmannen mener det er viktig å unngå en høy konsentrasjon av sosialboliger ogvanskeligstilte beboere som i dagens situasjon. Denne typen boliger bør lokaliseres på ulikesteder i kommunen.Ut fra en helhetsvurdering av de fire alternativene og lagt til grunn at dette skal væreordinære boliger for folk flest uten spesielle hensyn, bør kommunen selge eiendommen somden er med krav om regulering. Det kan gjennom reguleringsplan, klausuler ellerutbyggingsavtaler inntas nødvendige bestemmelser om for eksempel sammensetting avulike leilighetsstørrelser og boliger til ulike typer beboere. Dette sikrer også en godsammenheng mellom reguleringsplan og byggesak.Miljømessige konsekvenser:Det er ingen miljømessige konsekvenser.Økonomiske konsekvenser:Alternativ A gir salgsinntekt for eiendommen som er verdivurdert til 28 millioner kroner. Deøvrige alternativene kan innebære økt mulighet for fortjeneste, men også økt risiko. Krav omat deler av boligmassen tilrettelegges for kommunale behov kan påvirke salgsinntekten.Avvikling av boligene i Jacob Hilditchgate medfører økt behov for anskaffelse av kommunaleboliger. Det må vurderes senere hvorvidt det er behov for midler utover de 60 som nå eravsatt til boligsosiale formål i kommunens handlingsplan for 2013-2016.Rådmannens innstilling:Saksordførersak: Saken legges frem uten innstilling15

Behandling i Komité for samfunnsutvikling 2011 - 2015 04.12.2012Saksordfører Unni Blakkestad (FRP) fremmet følgende saksordførerinnstilling:Eiendommen selges som den er med krav om regulering. Det innarbeides i kontrakten at detopparbeides ulike typer leiligheter i ulike størrelser. I kjøpskontrakten søkes det innarbeideten avtale som gir mulighet for tilbakekjøp av noen leiligheter til boligsosialt formål, f.eks tilpsykisk utviklingshemmede eller leie til eie.Følgende hadde ordet i saken:Unni Blakkestad (FRP), Karoline Bergdal, Pål Marthinsen (H), Sigmund Vister, Per OleAndersrød (SV), Steinar Haakenstad (AP)Representanten Morten Gressum (AP) fremmet på vegne av AP, SV og SP følgendeinnstilling:Sarpsborg kommune velger å beholde eiendommen og bygge den ut som et forbildeprosjektsom oppfyller noen behov innenfor boligsosiale formål. Området vurderes som et godtboligområde for barnefamilier med beliggenhet i et område som har overvekt av tett/lav- ogvillabebyggelse samt nærhet til skole, bibliotek, park, idrettshall og bussterminal. Foreksempel kan man etablere leie til eie som gjør det enklere for unge å komme seg inn påboligmarkedet og gir større eierskap til boligen.VoteringSaksordførers innstilling fikk 4 stemmer og falt (mindretallet 1FRP, 3H, 1PP)Innstillingen fra AP, SV og SP ble vedtatt med 6 stemmer (4AP, 1SV, 1SP)Innstilling fra Komité for samfunnsutviklingSarpsborg kommune velger å beholde eiendommen og bygge den ut som et forbildeprosjektsom oppfyller noen behov innenfor boligsosiale formål. Området vurderes som et godtboligområde for barnefamilier med beliggenhet i et område som har overvekt av tett/lav- ogvillabebyggelse samt nærhet til skole, bibliotek, park, idrettshall og bussterminal. Foreksempel kan man etablere leie til eie som gjør det enklere for unge å komme seg inn påboligmarkedet og gir større eierskap til boligen.Behandlingen fra eldrerådet 14.01.2013 ettersendes.16

Sak 4/13Kommunedelplan for skolefritidsordningen, medhandlingsdel.Arkivsak-dok. 10/07845-49Saksbehandler Gøril PedersenSaksgang Møtedato Saknr1 Komité for tjenesteutvikling 2011 - 2015 06.11.2012 50/122 Komité for tjenesteutvikling 2011 - 2015 04.12.2012 59/123 Plan- og økonomiutvalget 17.01.2013 4/134 Bystyret 31.01.2013Saken er fremmet etter prinsippet om fullført saksbehandling.Følgende har vært medsaksbehandlere: May Kjønnås- teamleder SFO, Reidun Wetsgårdenhetsleder,Marit Mundahl –enhetsleder, Svein Vatn- teknisk, Marit Pedersen- plan ogsamfunn, Henrik Eurenius- Kulturskolen, Monica Kalnes- enhet økonomi, Maria Mathisen-HR, Hilde Koldningsnes – kjøkken/kantine.Saksordfører: Kristine GustavsenVedlegg:1. Kommunedelplan for skolefritidsordningen i Sarpsborg kommune med handlingsdel.2. Oppsummering av innkomne høringsuttalelser tilknyttet høringsutkast/ forslag tilKommunedelplan for skolefritidsordningen med handlingsdel.Sammendrag:Høringsutkast til Kommunedelplan skolefritidsordning 2012- 2024 med handlingsdel 2012 –2015, ble i møte den 28.02.12, sak 7/12 Komite for tjenesteutvikling og i møte den 15.03.12,sak 18/12 Plan- og økonomiutvalget, vedtatt å sendes ut på høring. Høringsfristen var satt til22.05.2012.Innen fristen har det kommet inn 11 eksterne høringsuttalelser, samt 5 interne. De interne erikke vektlagt i den vedlagte oppsummeringen av innkomne høringsuttalelser, da interneinnspill er ivaretatt i hele hele prosessen gjennom medsaksbehandlere.En detaljert beskrivelse av uttalelsene er samlet i et eget dokument som ligger ved somvedlegg. Det er spesielt fem temaer som går igjen i høringsuttalelsene, og flere av de erspesielt belyst i utredningen. De fem temaene er kjernetid, bemanning, økonomi,kompetanse og helhet mellom skole og SFO/fagområder. Temaet som omhandler økonomiblir særlig vektlagt under overskriften; Økonomiske konsekvenser.Bemanning i SFO reguleres gjennom vedtektene for SFO, og sees i sammenheng med eneventuell revidering av vedtektene.Tre av høringsuttalelsene er innarbeidet i kommunedelplanen. Det gjelder drift av SFO underskolens ferier, fokus på ufrivillig deltid samt tilbud om å ta fagbrev tidligere ihandlingsplanperioden.Kommunedelplan for skolefritidsordningen blir sluttbehandlet av bystyret i desember 2012,noe som er noe senere enn den planlagte sluttbehandlingen. Bakgrunnen er bl.a. for kortetidsrammer p.g.a. ferieavvikling i fremdriftsplanen samt at en ønsket å behandle den samtidig17

med rådmannens forslag til budsjett for 2013. Ved at sluttbehandlingen skjer en god stundetter oppstart av nytt skoleår forskyves tidsrammen for planen med handlingsdel ett år fram itid.Utredning:Selve høringen ble gjennomført på to måter. Det ble avholdt et åpent høringsmøte den03.05.12 der alle høringsinstanser ble invitert inn, samt at høringen ble sendt ut til alleberørte instanser med et høringsbrev.I tillegg har forslaget til kommunedelplan for skolefritidsordningen ligget tilgjengelig påkommunens hjemmeside samt at det har vært lagt ut på kommunens servicetorg.Resultatet satt i HP 2011 – 2014 er at SFO er kvalitativt forbedret, og innholdet ikommunedelplanen er en kvalitetsutvikling av skolefritidsordningen. Det viktigste med planener at den skal bidra til et kvalitativt løft for alle SFO`ene, og synliggjøre hvilken betydningsfullarena SFO er for utvikling av sosial kompetanse og allsidige ferdigheter i samhandling medandre i ulike situasjoner.Kommunedelplan for skolefritidsordning (SFO) skal være en kvalitetserklæring på hvordanSFO i Sarpsborg skal framstå. Planen tar stilling til kvalitet, innhold, mål og strategier.Kommunedelplan skolefritidsordning 2013 – 2025 med handlingsdel 2013 – 2016 har værtpå høring med frist for uttalelse 22.mai. innen fristen har det kommet inn 11høringsuttalelser. Av de 11 er det en (AOF Sarpsborg, Halden og indre Østfold) sombetegnes mer som et anbud på opplæring av assistenter enn en høringsuttalelse. I tillegg eren av uttalelsene en samlet høringsuttalelse fra åpent høringsmøte som ble avholdt 3.mai.En stor del av høringsinnspillene er direkte knyttet opp mot SFO`s vedtekter, ikke mål oginnhold i forhold til kommunedelplanen. De innspill som knytter seg direkte mot vedtektenesinnhold vil bli behandlet under revidering av vedtekter som fremmes som en egen politisk saketter at kommunedelplanen er vedtatt.Kjernetid:I kommunedelplanen fremgår det at kjernetiden er gratis, og skal være en del av en helhetligskoledag, der fagområdene under trening og fordypning – øvelse gjør mester, erfokusområder. Opplæringslovens bestemmelse om leksehjelp i grunnskolen blir ivaretatt iSFO` kjernetid.Innføring av inntil 6 timers gratis kjernetid i uken er det som skaper de største utfordringenenår det gjelder organisering, innhold og økonomi. Innenfor gratis kjernetid skal det servereset gratis fullverdig måltid daglig der det skal legges vekt på god og sunne råvarer.Intensjonen er at innføring av gratis kjernetid som en del av SFO-hverdagen skal bidra til atalle barn får samme mulighet - at Sarpsborg kommune er en kommune der barn og ungelykkes.Ved innføring av gratis kjernetid i SFO ønsker Sarpsborg kommune å styrke arbeidet medbekjempelse av fattigdom i barnefamilier, dette er noe Fylkesmannen poengterer som megetpositivt i sin høringsuttalelse. Samtidig blir det sett på som meget positivt at kommunenønsker å fokusere på kosthold, ernæring og fysisk aktivitet.18

Flere av høringsuttalelsene ser utfordringer i forhold til innføring av gratis kjernetid; Handler i stor grad om økonomi og plass – hvordan det skal løses. Kjernetiden ser ut til å medføre mange deltidsstillinger. Viktig og jobbe for at ansattegis mulighet til 100% stillinger. Positiv til kjernetid i SFO, men det krever at flere forhold må tas hensyn til; størredriftsbudsjett, økt bemanning og mer økonomi til måltider. Gratis kjernetid kan føre til store økonomiske problemer.I oktober 2011 ble det gjennomført en brukerundersøkelse blant brukere avskolefritidsordningen. Ett av områdene som fikk mange kritiske kommentarer var mattilbudetved kommunens SFO-tilbud. Svært mange kommenterte at de ikke var fornøyde medmattilbudet, det ble servert for mye pasta og ketchup og for lite varmmat og grønnsaker.Foreldrene ønsket også at barna skulle ta mer aktiv del i matlagingen.Et par av gruppene under det åpne høringsmøtet stiller spørsmålstegn ved om planenivaretar krav og pålegg fra mattilsynet. Det stilles krav til hvordan skolene/SFO skal forholdeseg til tilberedelse og servering av mat – de må følge næringsmiddelregelverket ogMattilsynet har tilsynsmyndighet. Alle skoler/SFO har internkontrollprosedyrer sominneholder rutiner som sikrer at maten som tilberedes/serveres er helsemessig trygg.Borge skoles SFO i Fredrikstad har siden 2005 vært Norges eneste natur- SFO, de har fokuspå fysisk aktivitet og sunt kosthold. Mye av maten tilberedes og serveres i friluft og det gjøresuten at de bryter med kravene fra Mattilsynet. De serverer varmmat to ganger i uken, ogellers har de fokus på frukt, grønt og kornprodukter.Hvordan skolene/ SFO ønsker å organisere seg i forhold til tilberedelse og servering av mat,og organiseringen av kjernetiden er opp til den enkelte enhet. I kommunedelplanen ligger detkun forslag på hvordan kjernetiden kan organiseres, men selve gjennomføringen avhengerav bl.a. beliggenhet og størrelse.Kompetanse:Personalets kompetanse er noe av den viktigste faktoren for å kunne gi et SFO tilbud av høykvalitet. Under mål/prioriteringer i handlingsplanperioden legges det opp til at teamlederesom ikke har høgskoleutdanning kan få mulighet til å gjennomføre en pedagogiskhøgskoleutdanning i 2014, jf. Oppstartsnotat: Kompetanse for kvalitet i Sarpsborgskolen.Strategiplan for 2013- 2015. dette er et punkt til drøfting og foreslått vurdert og fåkompetanseløft for teamledere SFO. SFO`s øvrige personale får tilbud om å ta fagbrev iløpet av 2015.SFO er ingen pedagogisk virksomhet. I følge Opplæringsloven skal alle kommuner ha ettilbud om skolefritidsordning før og etter skoletid for 1.- 4. årstrinn. Opplæringsloven gir ikkeelevene rett til plass i SFO. SFO skal ha vedtekter som fastsettes lokalt av kommunen ogdisse skal ha noen minimumsbestemmelser. Vedtektene skal bl.a. inneholde bestemmelserom bemanning og ledelse, men sier ingenting/ gir ingen føringer på hvilken kompetansepersonalet skal inneha.Kvalitetsbegrepet er dynamisk og det er helt klart at kompetanse og kvalitet henger nøyesammen. Således er det viktig at SFO har et pedagogisk kompetent personale som kanstimulere barnas intellektuelle, følelsesmessige og sosiale ferdigheter.19

Helhet mellom skole og SFO/ Fagområder:Det overordnede målet for kommunedelplanen er helhet og sammenheng mellom skole ogSFO. Skole/SFO ser ofte barna på forskjellige arenaer og må derfor dele kunnskap tilbarnets beste.Flere av høringsinnspillene trekker frem planens overordnede mål som vesentlig og megetpositivt. Som Kurland skole/ SU sier; ”Planens overordnede mål å bidra til større grad avhelhet og sammenheng mellom skole og SFO er meget bra”.Utdanningsforbundet er en av høringsinstansene som støtter forslaget om at årsplaner forSFO knyttes opp mot skolens virksomhetsplaner. Det er meget viktig som det fremgår ikommunedelplanen at SFO skal være med på å utvikle gode læringsmiljø og støtte skolen iarbeidet med å bygge opp under læringsprosessene ved å arbeide systematisk ogkunnskapsbasert.Miljømessige konsekvenser:Implementering av SFO- planen med tilhørende tiltak vil bidra til et positivt miljø med merinkludering og mangfold.Økonomiske konsekvenser.Det tallmaterialet som de økonomiske konsekvensene er beskrevet/ knyttet opp mot er iforhold til rådmannens forslag til budsjett for 2013.De største økonomiske konsekvensene knytter seg mot kommunedelplanens innføring avinntil 6 timers gratis kjernetid med et fullverdig måltid mat.Kostnaden for å drifte SFO (dette er eksklusiv forsterkede team, men inklusiv utgifter tillokale og 5 % administrasjonsutgifter) er på 15,5 mill pr. år. Se tabell:Selvkost/ totale utgifter for SFO:Lønn og driftsutgifter 34 346 000FDV 8 152 000 Beregnet kostnad5% adm.utgifter 2 124 250Foreldrebetaling - 29 060 000 Inklusive moderasjonerSum netto 15 562 900 Utgifter for kommunen totaltI følge Sarpsborg kommunes vedtekter er bemanningsnormen på en voksen pr. 18 heleplasser. 75 % av barna i SFO har 100 % plass. Beregnet gjennomsnitt pr. dags dato viser atantall barn ligger på 22 pr. voksen når en omregner plasser til antall barn.En innføring av 6 timers gratis kjernetid for alle, med den betalingssatsen som er for 2013,betyr at foreldrebetalingen reduseres pr. barn pr. mnd. Det vil utgjøre ca 7 mill pr. år.20

Økonomiske konsekvenser ved innføring av gratis kjernetid med et fullverdig måltid, medutprøving ved en barneskole:Totalt antall barn 1.-4. klasse 140Antall plasser pr. d.d. 2012 96Åpningstid26 timer pr. ukeKjernetid 6 timer pr. uke Trekker ut 6 timer av den totaleåpningstiden i ukenPris pr. plass 2172,- pr. mnd. Forslag til budsjett 2013Kostnad mat pr. barn pr. mnd. 100,- pr. mnd Et forholdsvis lavt tall, men ertatt som et utgangspunkt.Foreldrebetaling 2 293 632Netto foreldrebetaling (minussøskenmoderasjon)2 188 507 Søskenmoderasjon utgjøre pr. idag en del på hver SFO - derforer denne valgt å ta inn her.Redusert foreldrebetaling p.g.a. 505 040 6 timers gratis kjernetidgratis kjernetidØkte kostnader mat 4 400 Tatt ut fra totalt antall barn(første kolonne).Økt bemanning med 0,40 %stilling172 000 Beregnet ut fra dagensbemanningsnorm i SFOLeksehjelp -332 000 Det skolen får av en samlet pottpå ca 4 mill. (jf. pkt. 7.1 ikommunedelplanen)Netto inntektstap 349 440Opplæringsloven peker på at SFO skal legge til rette for kultur- og fritidsaktiviteter, ogkommunedelplanen peker på at tilbud om kulturaktiviteter i SFO-tiden er et viktigsupplement til det generelle aktivitetstilbudet. Spesielt viktig er det å få deler avkulturaktiviteter inn i SFO`s kjernetid.Kulturstafetten er et tilbud fra Kulturskolen som foregår i SFO sine lokaler. Tidligere hardette vært en betalingsaktivitet, men nytt for dette skoleåret er at dette er et gratis tilbud foralle 1. Klassinger som går i SFO.Kulturskolebudsjettet styrkes med ca 700 000,- på bakgrunn av Statsbudsjettet og føringerom at det skal legges inn timer til kulturskole i grunnskolen; ”en ukentlig valgfri time medkulturskoletilbud i skole/SFO – tiden for første til fjerde årstrinn”. For kulturskolen iSarpsborg betyr dette at tilbudet som gis SFO- barn gjennom Kulturstafetten kan styrkes tilå gjelde alle barn fra 1. til 4. Klasse.Vurdering:Vurdering av gratis kjernetid inntil 6 timer i uken med et fullverdig måltid mat vil væreutfordrende å få til ved alle skoler fra skoleåret 2013, utfordrende både i forhold tilorganisering og økonomi.En innføring av gratis kjernetid kan gjennomføres ved en utvalgt skole/SFO i skoleårene 2013/ 2014 og2014/2015 som en gjennomkjøring. Ordningen bør så evalueres før den trappes opp/gjennomføres vedalle kommunens SFO`er i henhold til Kommunedelplanen.21

Rådmannen anbefaler:1. Føringer gitt i Kommunedelplan skolefritidsordning 2013 – 2025 med handlingsdel2013 – 2025 vedtas.2. Gratis kjernetid inntil 6 timer i uken med ett fullverdig måltid mat prøves ut ved 1 skoleover en periode på 3 år, med evaluering, sett opp mot blant annetlevekårsundersøkelsen/ barnefattigdom.3. Vedtekter for SFO i Sarpsborg kommune revideres med grunnlag ikommunedelplanen og behandles i egen sak.Behandling i Komité for tjenesteutvikling 06.11.2012Representanten Fredrik Bjørnebekk (AP) fremmet på vegne av Arbeiderpartiet ogSosialistisk venstreparti følgende forslag:Saken utsettes til neste møte.VoteringUtsettelsesforslaget ble enstemmig vedtatt.Behandling i Komité for tjenesteutvikling 04.12.2012Saksordfører Kristine Gustavsen orienterte om saken og fremmet følgende innstilling:1. Føringer gitt i Kommunedelplan skolefritidsordning 2013 – 2025 med handlingsdel2013 – 2025 vedtas.2. Gratis kjernetid inntil 6 timer i uken med ett fullverdig måltid prøves ut ved 1 skoleover en periode på 3 år, med evaluering, sett opp mot blant annetlevekårsundersøkelsen/ barnefattigdom.3. Vedtekter for SFO i Sarpsborg kommune revideres med grunnlag ikommunedelplanen og behandles i egen sak.Følgende hadde ordet ved behandling av saken:Kai Roger Hagen (FRP), Line Bunes Olsen (AP), Fredrik Bjørnebekk (AP), Svein Larsen(AP), Ann-Karin Aarvik (KRF), Ann Karin Bach (SV), Julia Brännstrøm (FRP),Emil A. Engeset (H)Representanten Kai Roger Hagen (FRP) fremmet på vegne av Fremskrittspartiet,Høyre og Kristelig folkeparti følgende forslag:1. Komité for tjenesteutvikling mener det er viktig at barn i 1-4.klasse, etter ordinærskoletid, kan tilbys på frivillig basis aktiviteter tilpasset hvert barns ønske- oginteresse. Tilbud som også inkluderer en pedagogisk arena og leksehjelp er åforetrekke.2. Sarpsborg kommune inviterer ideelle- og private organisasjoner til å tilby SFOtjenester i kommunen. Spesielt tas det sikte på idretts- og kulturmiljøer.3. Komité for tjenesteutvikling mener det er viktig å prioritere de økonomiske ressursenetil skoleelevene til den ordinære skoletiden.VoteringSaksordførers innstilling ble satt opp mot forslag fra FRP, H og KRF.Saksordførers innstilling ble vedtatt med 6 mot 5 stemmer (mindretallet H2, FRP2, KRF1)22

Innstilling fra Komité for tjenesteutvikling:1. Føringer gitt i Kommunedelplan skolefritidsordning 2013 – 2025 med handlingsdel2013 – 2025 vedtas.2. Gratis kjernetid inntil 6 timer i uken med ett fullverdig måltid prøves ut ved 1 skoleover en periode på 3 år, med evaluering, sett opp mot blant annetlevekårsundersøkelsen/ barnefattigdom.3. Vedtekter for SFO i Sarpsborg kommune revideres med grunnlag ikommunedelplanen og behandles i egen sak.23

Sak 5/13Omgjøring av reglement for behandling av tap påfordringer til prosedyreArkivsak-dok. 12/08378-1Saksbehandler Rune Willy AntonsenSaksgang Møtedato Saknr1 Plan- og økonomiutvalget 17.01.2013 5/132 Bystyret 31.01.2013Saken er fremmet etter prinsippet om fullført saksbehandling.Følgende har vært medsaksbehandlere:Vedlegg:1. Reglement for behandling av tap på fordringer.2. Forslag til prosedyre for behandling av tap på fordring.Sammendrag:Gjeldende reglementet for behandling av tap på fordringer vedtatt av bystyret i 2002 foreslåsavviklet og erstattet med en prosedyre vedtatt av rådmann. Fullmaktene til å ettergipengekrav er nå fastsatt i kommunens delegasjonsreglement. Samtidig har den øvrige delenav reglementet mer preg av å være en administrativ prosedyre enn et reglement av prinsipiellbetydning.Utredning:Bystyret vedtok i møte 16.06.11, sak 36/11, et revidert delegeringsreglement for Sarpsborgkommune. Reglementets kapittel 13 omhandler delegering til rådmannen. I henhold tilreglementets punkt 13.3.1 ”Myndighet i økonomisaker” er rådmannen gitt fullmakt til å ettergibeløp under kr 100 000 når et pengekrav anses som uerholdelig/tap er konstatert. Plan- ogøkonomiutvalget er gitt tilsvarende fullmakt for krav over kr 100 000. Ettergivelse av krav påskatt og arbeidsgiveravgift følger særskilte regler fastsatt av staten.Bystyret vedtok i sak 70/02 et reglement for behandling av tap på fordringer. Fullmaktene ireglementet er ikke lenger i tråd med gjeldende delegeringsreglement. Skatteutvalget er ikkelenger et kommunalt organ og rådmannens fullmakt er gjennom delegeringsreglementet satttil kr 100 000. Rådmannen kan delegere sin myndighet videre til underliggendeorganisasjonsledd. Reglementet inneholder dessuten en detaljert opplisting av betingelsenefor at en fordring skal kunne anses som tapt. Denne ”sjekklisten” har først og fremst preg avå være en administrativ prosedyre som tar opp i seg prinsipper for god inkassoskikk slikdisse er nedfelt i lov, forskrift og rettpraksis og fremstår ikke som et reglement av prinsipiellbetydning som må vedtas av bystyret.Spørsmålet om en fordring kan anses som tapt eller ikke er normalt av liten politisk interesse.Dette handler derfor først og fremst om å sikre gode innfordringsrutiner og en praksis forutgiftsføring av tap på fordring i tråd med god inkassoskikk og gjeldende regnskapspraksis.Det foreslås derfor å oppheve reglementet og erstatte dette med en administrativ prosedyre,jf. vedlegg 2 til saken.24

Miljømessige konsekvenser:Ingen.Økonomiske konsekvenser:Ingen.Rådmannens innstilling:Reglement for behandling av tap på fordringer oppheves.25

Sak 6/13Avslutning regnskap Grålum flerbrukshallArkivsak-dok. 10/01454-4Saksbehandler Lars Henning OlsenSaksgang Møtedato Saknr1 Plan- og økonomiutvalget 17.01.2013 6/132 Bystyret 31.01.2013Saken er fremmet etter prinsippet om fullført saksbehandling.Følgende har vært medsaksbehandlere: Turid Bjørnstad (Enhet økonomi) -Bård Andersen(Enhet økonomi)Vedlegg:Avslutningsrapport og regnskap for investeringen.Utredning:Det legges frem sluttregnskap for bygging av ny flerbrukshall på Grålum samt rehabiliteringav gammel gymsal på Grålum barneskole. Inkludert i regnskapet er kr 3 millioner i tilskudd tilkunstgress for Tune IL.Investeringsprosjektets totalramme har vært kr 61 millioner. Regnskapet avsluttes med etmindreforbruk på kr 6 512 000.Miljømessige konsekvenser:Økonomiske konsekvenser:Prosjektet har blitt gjennomført med et mindreforbruk på kr 6 512 000 som foreslås benyttettil ekstraordinær nedbetaling av lån.Rådmannens innstilling:1. Følgende investeringsprosjekt avsluttes med et mindreforbruk på kr 6 512 000.Bygging av ny flerbrukshall på Grålum samt rehabilitering av gammel gymsal påGrålum barneskole inkludert kr 3 millioner i tilskudd til kunstgress for Tune IL.2. Ubrukte investeringsmidler på kr 6 512 000 benyttes til ekstraordinær nedbetaling avlån26

Sak 7/13Regnskapsavslutning for utvidelse av Myrvollveienbofellesskap.Arkivsak-dok. 10/02049-7Saksbehandler Henrik HøstSaksgang Møtedato Saknr1 Plan- og økonomiutvalget 17.01.2013 7/132 Bystyret 31.01.2013Saken er fremmet etter prinsippet om fullført saksbehandling.Følgende har vært medsaksbehandlere: Bård Andersen (enhet økonomi)Vedlegg:Avslutningsrapport med regnskap for investeringen.Utredning:Det legges frem sluttregnskap for utvidelse av Myrvollveien bofellesskap. Bevilgningen påutvidelsen var kr. 11,1 mill. Regnskapet avsluttes med et mindreforbruk på kr 1,4 mill.Miljømessige konsekvenser:Utbyggingen er gjennomført med vannbåren varme.Økonomiske konsekvenser:Prosjektet er gjennomført innenfor budsjett, med et mindreforbruk på kr. 1.403.785, somforeslås benyttet til ekstraordinær nedbetaling av lån.Rådmannens innstilling:1. Investeringsprosjektet, utvidelse av Myrvollveien bofellesskap, avsluttes med etmindreforbruk på kr 1.403.785.2. Mindreforbruket brukes til ekstraordinær nedbetaling av lån.27

Sak 8/13Avslutning regnskap miljørettet helsevernArkivsak-dok. 12/02941-1Saksbehandler Lars Henning OlsenSaksgang Møtedato Saknr1 Plan- og økonomiutvalget 17.01.2013 8/132 Bystyret 31.01.2013Saken er fremmet etter prinsippet om fullført saksbehandling.Følgende har vært medsaksbehandlere: Turid Bjørnstad (Enhet økonomi) -Bård Andersen(Enhet økonomi)Vedlegg:Avslutningsrapport og regnskap for investeringenUtredning:Det legges frem sluttregnskap for miljørettet helsevern barnehager. Investeringsprosjektetstotalramme har vært kr 19 256 204. Regnskapet avsluttes med et mindreforbruk på kr178 611.Miljømessige konsekvenser:Investeringen har hatt som formål å ivareta og fremme helse, trivsel, gode sosiale ogmiljømessige forhold og forebygge sykdom og skade for ansatte og barn.Økonomiske konsekvenser:Prosjektet har blitt gjennomført med et mindreforbruk på kr 178 611.Rådmannens innstilling:1. Investeringsprosjektet miljørettet helsevern i barnehager avsluttes med etmindreforbruk på kr 178 611.2. Ubrukte investeringsmidler på kr 178 611 benyttes til ekstraordinær nedbetaling avlån.28

Sak 9/13Regnskapsavslutning skolebruksplanenArkivsak-dok. 12/07468-1Saksbehandler Lars Henning OlsenSaksgang Møtedato Saknr1 Plan- og økonomiutvalget 17.01.2013 9/132 Bystyret 31.01.2013Saken er fremmet etter prinsippet om fullført saksbehandling.Følgende har vært medsaksbehandlere: Turid Bjørnstad ( Enhet økonomi) - Bård Andersen(Enhet økonomi)Vedlegg:Avslutningsrapport og regnskap for investeringenUtredning:Det legges frem sluttregnskap for skolebruksplanen. Investeringsprosjektets totalramme harvært kr 407 350 000. Regnskapet avsluttes med et mindreforbruk på kr 172 768.Investeringene omfatter blant annet bygging av ny ungdomsskole på Grålum, utbygging avHafslund-skolene og nye ventilasjonsanlegg ved flere skoler. For utbyggingen på Grålum ogHafslund er det tidligere gått ut foreløpig sluttrapport til bystyret.Totalrammen for prosjektet som nå avsluttes omfatter følgende bevilgninger:Hovedoversikt SkolebruksplanBevilget beløpBudsjett 2001 4 400 000Budsjett 2002 50 000 000Budsjett 2003 10 000 000Budsjett 2004 55 000 000Budsjett 2005 52 750 000Budsjett 2006 95 000 000Budsjett 2007 60 000 000By 57-08 62 300 000Driftsmidler overført til investering 5 900 000Budsjett 2010 6 000 000Budsjett 2011 6 000 000Sum bevilgning 407 350 000Type hovedprosjekt Mindreforbruk BevilgningByggeprosjekter skolebruksplan 55 771 387 766 000Grålum skole Tjenesteprosjektet 116 997 12 174 000Grålum skole IKT prosjekt - 910 000Grålum skole Trafikksikring - 6 500 000Totalt 172 768 407 350 000Følgende tiltak er gjennomført:29

TILTAK SKOLE KOSTNADERPaviljonger Hornnes/Hafslund B 4 013 000Tilbygg Borgen B 5 820 000Grålum skole tilbygg + ventilasjon Grålum B 10 380 000Akustikk regulering Skjeberghallen 350 000Ventilasjon Navestad 495 000Ventilasjon+Tilbygg+riving,akustikk regulering Lande 33 256 000Ventilasjon Tindlund B 6 272 000Ventilasjon +akustikkregulering i svømmehall Tindlund U 14 604 000Akutt inneklima/vedlikehold Valaskjold U 476 000Riving Valaskjold U 3 220 000Ventilasjon + luftevinduer Hannestad 8 768 000Diverse miljøtiltak Sandesundv. 27 000Ventilasjon spes.rom.fløy, gym ogSandbakken U 2 570 000svømmehall + akustikkreguleringVentilasjon + luftevinduer Hornnes 14 271 000Ventilasjon Varteig 7 790 000Ventilasjon Jelsnes 1 563 000Ventilasjon Hafslundsøy 4 207 000Ventilasjon Kruseløkka 9 823 000Tilbygg, rehab, ventilasjon, støyskjerming,Hafslund U 56 780 000akustikk +utstyr hørselhemmedeTilbygg ,ventilasjon, akustikk +miljø Hafslund B 40 196 000Kunstgressbane Hafslund skoler Hafslund B/U 233 000Nybygg Maren Juel 12 530 000Flytting av skolepaviljong Kurland Hafslund/Kurland 462 229Service/utskifting gymutstyr 9 skoler 277 000Ny ungdomsskole-byggeprosjekt Grålum U 149 327 000Ny ungdomsskole-tjenesteprosjekt Grålum U 12 057 003Ny ungdomsskole-trafikktiltak Grålum U 6 500 000Ny ungdomsskole-IKT Grålum U 910 000TOTALT 407 177 232Miljømessige konsekvenser:Investeringen har ført til at elever og lærere har fått et bedre inneklima og bedre skolelokalerØkonomiske konsekvenser:Regnskapet avsluttes med et overskudd på kr 172 768.Rådmannens innstilling:1. Investeringsprosjektet skolebruksplanen avsluttes med et mindreforbruk på kr172 768.2. Ubrukte investeringsmidler på kr 172 768 benyttes til ekstraordinær nedbetaling avlån.30

ReferatsakerSaknr Arkivsak Tittel1/13 12/00033-31 Protokoll Plan- og økonomiutvalget 13.12.20122/13 13/00047-1 Nofamo Greåkerveien 85 AS31

Delegerte sakerSak 1/13 Delegerte saker - ambulerende skjenkebevillinger - 01.09- 31.12.2012Jfr. liste over behandlede saker.Sak 2/13 Delegerte saker - diverse - 01.09 - 31.12.2012Jfr. liste over behandlede saker.32