Universell utforming og bærekraftig utvikling

Universell utformingog bærekraftig utvikling– to tanker tar takDetalj fra beboernes utsmykkingav Sagene SamfunnshusEt policynotatutarbeidet på oppdrag fra Miljøverndepartementetav Stiftelsen Idébanken v/Kirsten Paaby

INNHOLD1. Innledning2. Hypotese3. Forholdet mellom universell utforming og bærekraftig utvikling4. Felles utfordringer og dilemma – universell utforming ogbærekraftig utvikling5. En bro mellom nasjonale mål og lokal kreativitet – våreanbefalinger.5.1. Identifisere praktiske eksempler5.2. Etablere møteplasser og dialog på tvers5.3. En tydelig visjon – muligheter og virkemidlerVedlegg:ProgramDeltakerliste2

1. InnledningNotatet er et ledd i Miljødepartementets (heretter MD) ansvar for og arbeid medHandlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonevne gjennomuniversell utforming og den nye satsingen på lokalt miljøvern. MD ønsker å stimulere tilnytenkning og kreativitet lokalt: Hvordan kan kommunene integrere prinsippene foruniversell utforming i sitt arbeid med miljø, folkehelse og lokal bærekraftig praksis.Departementet vil sette fokus på forholdet mellom ideologiene knyttet til hhv universellutforming, bærekraftig utvikling (lokalt) og miljøvern. Man ønsker å få frem nye tanker ognye muligheter ved å kople disse temaene sammen.Stiftelsen Idébanken fikk i oppdrag å arrangere et idéseminar 6. og 7. desember underoverskriften: ”Universell utforming, miljø og bærekraft – kreativitet og nytenkning”.Seminarets deltakere var spesielt inviterte ressurspersoner innen ulike fagmiljøer og frahenholdsvis lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. De ble invitert til – med sine ulikeinnfallsvinkler - å tenke kreativt sammen for å identifisere utfordringer for lokaltutviklingsarbeid som kopler miljøtemaer og universell utforming.Seminaret ble tilrettelagt ut fra en av Idébankens anvendte metoder: Eksemplets Makt – frapraksis til politikk. Denne metoden er spesielt egnet til å utvikle dialoger og kompetanse påtvers, og er karakterisert ved et dynamisk samspill mellom tre arbeidsformer: Innsamling avgode eksempler, etablering av samtaler på tvers og arbeid med konkrete fremtidsbilder. Detlegges til rette for å se på sammenhengen mellom globale utfordringer, lokale muligheter ognye fremtider.Hensikten er at MD gjennom dette skal få innspill til sin tenkning og sitt konkretekommunerettede arbeid innenfor både lokalt miljøvern og universell utforming. Medutgangspunktet i de problemstillinger, ideer, mulige nye samarbeidsfelt og forslag til viderearbeid som kom frem på seminaret har Idébanken utarbeidet et kortfattet policynotat. Våreanbefalinger handler i hovedtrekk om hvordan det kan bygges bro mellom det lokale og detnasjonale arbeidet. Vi anbefaler at det legges til rette for tre arbeidsformer:1. Identifisere praktiske eksempler på godt gjennomførte tiltak som forener universellutforming, miljø og bærekraft.2. Etablere møteplasser og arenaer for dialog der lokale erfaringer møter representanter forde som har sektoransvaret og der læring og kunnskapsutvikling finner sted.3. At de medvirkende departementene for Handlingsplanen for økt tilgjengelighet mv.sammen med politisk ledelse formulerer en tydelig visjon for bærekraftig utvikling deruniversell utforming er integrert: Hva er mulighetene og hvilke virkemidler vil man ta i bruk?Og at man i dette arbeid lar seg inspirere av det som er gjort i praksis lokalt.3

2. HypoteseHypotesen som lå til grunn for MDs bestilling til Idébanken og som utfordret deltakerne iseminaret var følgende: Kan erfaringene fra arbeidet med bærekraftig utvikling gi et bidrag tilarbeidet med universell utforming? Er det mulig og klokt å kople disse to feltene – og kanman ved å se disse to strategiene i et samspill få øye på nye muligheter isamfunnsutviklingen?Som bakteppe og perspektiv for arbeidet med denne hypotesen fikk vi presentert enkortversjon av bærekraftens historie: Hva er oppdraget fra FN og verdens statsledere? Hvilkeerfaringer har vi fra arbeidet med Lokal Agenda 21 som kan være nyttige for arbeidet meduniversell utforming? Hvor er utfordringene og mulighetene? Hvordan henger begrepenebærekraftig utvikling og universell utforming sammen? 1Stiftelsen Idébankens mangeårige arbeid for en bærekraftig utvikling og erfaringer med å sedilemmaer og muligheter innen ”på-tvers-arbeide” er nyttige i denne sammenhengen og erderfor også en viktig bakgrunn for våre anbefalinger. Det er spesielt relevant å bringe innerfaringene fra prosjekt Foregangskommuner i Lokal Agenda 21(www.foregangskommuner.no ).3. Forholdet mellom universell utforming og bærekraftig utviklingDet som kjennetegner både Universell utforming og Bærekraftig utvikling er at de både er envisjon for samfunnsutvikling og en strategi. Vi vil her tegne opp hovedtrekkene i disse tosatsingene slik de offisielt 2 er blitt formulert, og se på det som er felles:VISJONAgenda 21”En utvikling som tilfredsstiller dagens behovuten å ødelegge fremtidige generasjonersmuligheter til å tilfredsstille sine.”Universell utforming”Universell utforming betyr at produkter 3 , byggverkog uteområder som er i alminnelig bruk, skalutformes på en slik måte at alle mennesker skalkunne bruke dem på en likestilt måte så langt det ermulig uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler.”VISJONSTRATEGI• Felles globalt ansvar• Langsiktig tidsperspektiv• Helhetssyn og tverrsektoriell tenkning• Medvirkning for å sikre nedenfra ogopp perspektiver• Økt kunnskap om samspillet i naturenog om ulik fordeling• Alle viktige samfunnsområder skalomfattes – prioritering av transport, bygg,anlegg og uteområder,informasjonsteknologi• Sektoransvarsprinsippet skal legges tilgrunn• Statens innsats skal være koordinert• Medvirkning på alle nivåer• Virkningene skal evalueresSTRATEGIMEDVIRKNING - PÅ TVERS - LANGSIKTIG TIDSPERSPEKTIV1 Inspirasjonsforedragene var ved daglig leder i Stiftelsen Idébanken Kai Arne Armann og arkitekt Chris Butters.2 Vår felles fremtid, Kapitel 28 i Agenda 21, Fem veivisere i LA 21-arbeidet, Handlingsplan for økttilgjengelighet gjennom universell utforming.3 Produkter gjelder alt ”fra tannbørster til trikk”. Universelt utformede løsninger ivaretar hensyn til funksjon,miljø, estetikk, sikkerhet og holdbarhet og handler om kvalitet i produkter og menneskeskapte omgivelser.4

Et klart fellestrekk i visjonen og strategien om hhv bærekraftig utvikling og universellutforming er som vist:• Medvirkning på alle nivåer• Arbeide på tvers av fag og sektorer• Et langsiktig tidsperspektivSer man universell utforming i forhold til bærekraftens 3 dimensjoner (den økologiske,økonomiske og sosiale) inngår universell utforming i utgangspunktet som en del avbærekraftens sosiale dimensjon. Begrepet bærekraftig utvikling rommer begrepet universellutforming, jfr Verdikart for evaluering av bærekraftig utvikling, utviklet av arkitekt ChrisButters. Det ble presentert på seminaret som en del av innledningsforedraget 4 :THE 3 PRINCIPLES:1. SOCIETY – ECONOMY – ECOLOGY2. ”THE BIGGER THE BETTER”3. THE LIMIT IS FAR AWAY AND CAN BE CHANGEDSOCIETYECOLOGYECONOMYVed å anvende dette verktøyet for å evaluere bærekraft også innen arbeidet med universelluforming blir det tydelig at også økologiske og økonomiske hensyn bør være ivaretatt om denuniverselle utformingen skal være bærekraftig. Vi anbefaler at dette hjelpemiddelet forprogrammering, prosjektering og evaluering tas i bruk innen arbeidet med universellutforming. Verktøyet er praktisk og i første omgang utviklet i forhold til bygninger ogbyøkologi, men er også anvendbart i forhold til andre produkter. Verktøyet kan være et nyttig4 ”The bigger the better” betyr at beste resultat korresponderer til største stjerne, feltene markert med svart. ”Thelimit is far away and can be changed” refererer til ambisjonsnivået og betyr at den ytre ringen i verdikartet er”horisonten”, det vil si omtrent helt bærekraftige løsninger. Poenget er å være ”streng”, hvilket vil si at dagensnivå bare er ring 2 og derfor meget langt fra det ønskelige. Både for å vise at det er et potensial og at det er langtigjen.5

4. Felles utfordringer og dilemma – universell utforming og bærekraftigutviklingEt dilemma og en stor utfordring ved å få til en god praksis i arbeidet med universellutforming (og bærekraftig utvikling) er at det må arbeides både helhetlig og på tvers av tid,tema, sektor og aktører – samtidig med at det ligger et sektoransvar til grunn. Praksis (godeeksempler) viser imidlertid at dette er mulig, slik det gikk frem av de tre eksempler som blepresentert på seminaret 6 . Noen gjennomgående hovederfaringer fra de tre eksempler var atfølgende hadde vært helt avgjørende suksessfaktorer:• Politisk forankring med et langsiktig tidsperspektiv – ”villet politikk”• Arbeid på tvers av sektorer, samarbeid med lokalt næringsliv og lokalbefolkningen girgevinster i forhold til helse, miljø og sosial inkludering• En smidig og fleksibel administrasjonsstruktur som kan møte lokalbefolkningen på enhelhetlig måte.• Medvirkning i alle ledd, på et tidlig tidspunkt og som en kontinuerlig prosess.• Anerkjennelse av og dialog mellom ulike typer kunnskap – både den teoretiske ogfaglige så vel som den erfaringsbaserte kunnskapen. Eksperterfaringer oghverdagserfaringer må spille sammen.Arbeidet krever at aktører på ulike nivåer og innen ulike fagområder må evne at ha to tanker ihodet samtidig – del og helhet. Det må bygges kunnskap - gjennom praksis - som binder deulike fagkunnskaper sammen. Læring på tvers av fag og sektorer og brukergrupper ernødvendig for å komme i mål. I både eksempelpresentasjonene og den etterfølgendediskusjonen ble det presisert at det må legges til rette for at denne læringskjeden blirkontinuerlig og en del av en ”livssyklus”, slik at den ikke bare finner sted når man harkortvarige prosjekter i takt med programmer/satsingsområder som kommer og går.5. En bro mellom nasjonale mål og lokal kreativitet – våre anbefalingerSentrale myndigheter og fagmiljøer er viktige premissgivere for arbeidet med universellutforming og miljø, men det er i kommunen visjonen og strategien må realiseres. Det er ispennet mellom den overordnede styringen og den lokale utføringen vi vil legge våreanbefalinger til ”brobygging”.5.1 Identifisere praktiske eksempler på godt gjennomførte tiltak som forener universellutforming, miljø og bærekraft.Praktiske eksempler gir en pedagogisk veiledning som er mer effektiv enn pekefingeren. Dekan bidra til å konkretisere det som er overordnede politiske mål og føringer. Arbeid med oginnsamling av gode eksempler har følgende viktige funksjoner:1. De kan inspirere andre og kan i større eller mindre grad ha overføringsverdi.2. De som blir sett, får ny giv og inspirasjon.3. Eksempler er et nyttig utgangspunkt for å få til samtaler og kunnskap på tvers.4. De peker på at noe annet er mulig.6 De tre eksemplene var: Universelt utformede uteområder i Kristiansand, Unibuss i Drammen og Bærekraftigområdeutvikling på Sagene7

Vi vil derfor anbefale at departementet bruker pilotkommunene for universell utforming 7aktivt og at man i tilknytning til denne satsingen utvikler idébanker med samlinger avpraktiske eksempler på godt gjennomførte tiltak innen universell utforming der arbeidet medbærekraftig utvikling er integrert. MD bør også stimulere til å få frem eksempler deruniversell utforming er integrert i annet lokalt utviklingsarbeid innenfor miljøområdet. Vi vil itillegg anbefale at man premierer de som går foran.Noen sitater fra Idéseminaret:”Vi må jo ha gjort noe som var riktig og viktig. Vi har vunnet mange konkurranser.””Utfordringen videre er om man skal utvikle standardløsninger, slik at det er lettere for andre å apeetter. Det bør skje på nasjonalt plan, men vi må samtidig ikke glemme at det er brukerne som er denviktigste djevelens advokat.””Blir Unibussen bare et tilbud i denne ene bydelen eller skal det komme flere og hvordan sprekunnskapen til resten av landet?””Ting tar tid, derfor er det viktig å synliggjøre resultatene underveis.””For å få kvalitet må vi ta i bruk det vi vet fungerer, bruke veiledere og gode eksempler. Vi behøverikke å finne opp hjulet hver gang.”5.2. Etablere møteplasser og dialog på tversDen grunnleggende styringsutfordring er som vi har påpekt den sektordelte forvaltning.Vi vil derfor anbefale at departementet etablerer ulike typer møteplasser og arenaer fordialoger hvor de lokale erfaringer møtes med representanter for de som har sektoransvaretbåde med henblikk på:• Koordinering• Avklaring• Tilbakemelding• Evaluering• Inspirasjon• Utvikling av felles kunnskap og læringTilsvarende arenaer bør etableres på ulike nivåer i forvaltningssystemet. (Innenkommunesektoren vil det for eksempel være viktig å etablere slike møteplasser og dialogerblant annet i forbindelse med kommuneplanprosesser og der det identifiseres konfliktermellom universell utforming og bærekraftig utvikling.)Slike dialoger på tvers er mulige å få til under forutsetning av tilstedeværendeprosesskompetanse. Dette vil øke kvaliteten i samarbeidet og vår erfaring fra blant annetForegangskommuneprogrammet tilsier at dette gir større motivasjon for arbeidet som skalgjennomføres.Idéseminaret på Sagene er et eksempel på hvordan en møteplass kan etableres og regisseres.7 Tiltak i BU 31 Handlingsplan for økt tilgjengelighet gjennom universell utforming. ”Styrking av universellutforming i kommunal virksomhet.”8

Noen sitater fra idéseminaret:”Vi må tenke ”gruppe” i stedet for ”ego”. Det er viktig at det er samarbeidsgruppen av ulike eksperterog brukere som får medaljen og ikke enkeltpersoner.””Det er viktig at vi setter oss ned og snakker sammen. Det gjorde vi i Kristiansand. Det var slik vi fikkdet til. Det er viktig at vi ser hverandre i stedet for at man kommer og sier at ”ja, jeg er utdannet påarkitekthøgskolen så ikke kom her og kom her”, ”ja men jeg er blind og vet hva det dreier seg om.””Kunne man ha årlige ”Community Sustainability Audits”, lokale høringer - et verktøy forbrukerfeedback som bidrar til å opprettholde engasjement, bevissthet og dialog lokalt over tid.”“En må ta inn over seg at befolkningen er et mangfold, der enkelte faller utenfor. De som jobber medplanlegging representerer gjerne yrkesgrupper som ikke så ofte arbeider med mennesker, dette eressensielt og må endres og håndteres i forbindelse med satsingen Universell utforming.”5.3 En tydelig visjon – muligheter og virkemidlerFor å imøtekomme den grunnleggende styringsutfordring som ligger i det å skulle arbeidehelhetlig i en sektorielt organisert stat, er det avgjørende at de 15 departementene som stårbak Handlingsplanen ikke taler med 15 ulike stemmer. Den overordnede strategi må væretydelig for alle.Vi anbefaler derfor at de medvirkende departementene i Handlingsplanen for økttilgjengelighet mv sammen med politisk ledelse formulerer en tydelig og langsiktig visjon forbærekraftig utvikling der universell utforming er integrert: Hva er mulighetene og hvilkevirkemidler vil man ta i bruk? Og at man i dette arbeid lar seg inspirere av det som er gjort ipraksis lokalt.Det er flere arenaer der dette arbeidet vil kunne konkretiseres og bør spilles inn. Vi vil heranbefale:• Kommunenettverket for miljø og samfunnsutvikling, som starter opp 2006.• Den nordiske bærekraftkonferansen 26. – 27. oktober 2006• Konkrete pågående prosjekter og planprosesser, der man med noen stimuleringsmidlervil kunne påvirke byggherrer til å integrere bærekraftig utvikling og universellutforming. Her vil vi anbefale å finne frem til prosjekter der det finnes behov og dørersom allerede ”står på gløtt”, og der flere aktører er på banen (et eksempel kan væreskolebygg med vektlegging på helsesiden og allergi/astma/innemiljø).Noen sitater fra idéseminaret:”Det virker som om noen land, for eksempel Sverige som det ble vist til i innledningsforedraget, erseg bevisst at bærekraftig utvikling ikke bare er et ord, men bunner i en holdning om at vi har ikke rådtil annet enn å gjøre det riktige første gangen.””Begrepene om universell utforming og bærekraftig utvikling må integreres i holdninger og vanligtankegang og da er det viktig at staten går foran som et godt eksempel. Hva om MD tar initiativ til åkurse alle departementene, kanskje man da også kunne bygge en felles visjon, som lar seg inspirere avhva noen kommuner har fått til i praksis.”9

Vedlegg:PROGRAMIdéseminar: Universell utforming, miljø og bærekraft - kreativitet ognytenkning.Tirsdag 6. og onsdag 7. desember 2005 på Sagene samfunnshus, Kristiansandsgate 2Dag 1.Kl. 09.00 – 09.15 :Kl. 09.15 – 09.45 :Kl. 09.45 – 10.15 :Kl. 10.15 – 10.30 :Kl. 10.30 – 11.30 :Kl. 11.30 – 12.30 :Kl. 12.30 – 14.00 :Kl. 14.00 – 14.15 :Kl. 14.15 – 15.00 :Kl. 15.00 - 15.30 :Velkommen og gjennomgang av program v/MD og IdébankenUtfordringer og bakgrunn for seminaret v/arbeidsgruppen MDPresentasjon av deltakerne: Ressurskart.Kaffe og beinstrekkPerspektiver og muligheter, inspirasjonsforedrag v/Kai ArneArmann, daglig leder Stiftelsen Idébanken og Chris Butters,arkitekt.LunsjPRESENTASJON AV 3 GODE EKSEMPEL1. Turstiene i Kristianssand og medvirkning på sitt beste2. Drammen – en fremkommelig by og buss for alleKaffe og beinstrekkPresentasjon av eksempel fortsatt3. Bærekraftig områdeutvikling i SageneKREATIV, KRITISK REFLEKSJON OMKRINGEKSEMPLENE: ”DJEVELENS ADVOKAT”.Introduksjon til arbeidsformen.Vi danner grupper.Kl. 15.30 – 16.30 : Gruppearbeid.Kl. 16.30 – 16.45 : Avlutning og introduksjon til dag 2Kl. 17. 00 - : MiddagDag 2Kl. 09.00 – 09.15 :Kl. 09.15 – 09.45 :Kl. 09.45 – 11.30 :Kl. 11.30 – 12.30 :Kl. 12.30 – 13.30 :Kl. 13.30 – 13.45 :Kl. 13.45 – 14.45 :Kl. 14.45 – 15.00 :Velkommen og oppvarming til dagen.Gruppene arbeider med presentasjonen av sitt arbeidGruppene presenterer sine kritiske refleksjoner(Det legges inn kaffe og beinstrekk)LunsjMuligheter og utfordringer: Hvilke veier pekteeksemplene og de kritiske refleksjoner?Kaffe og beinstrekkVeien videre og muligheter for nettverksbygging?Evaluering av seminaret.10

PÅMELDTE DELTAKERE.NAVN, ARBEIDSSTED/ORGANISASJONEksempel-eiere1 Tone Tellevik Dahl, BU-leder, Bydel Sagene, Oslo2 Morten Nordlie, kultur- og nærmiljøsjef, Bydel Sagene, Oslo3 Magnus Nilsson, LA 21-koordinator, Bydel Sagene, Oslo4 Susan Guerra, leder Sagene samfunnshus, Bydel Sagene, Oslo5 Trygve Johnsen, overingeniør, Drammen kommune6 Karl Petter Rødstøl, overlandskapsarkitekt Parkvesenet, Kristiansand kommune7 Torleif Sørtveit, nestleder Råd for funksjonshemmede Kristiansand kommune8 Frode Svane, Barnas Landskap (hatt oppdrag for Bydel Sagene)Deltakere lokalt9 Anita Veie, miljøvernkoordinator, Ullensaker kommune10 Steinar Ørum, leder for rådet for funksjonshemmede Ullensaker kommune11 Liv Strøm Pedersen, folkehelsekoordinator, Oppegård kommune12 Tove Britt Henriksen, Råd for funksjonshemmede, Oppegård kommune13 Marit Dahl Sørvig, ergoterapeut Asker kommune14 Vigdis Haugen Aae, ergoterapeut Asker kommuneRegionalt15 Tore Andersen, rådgiver Akershus fylkeskommune med ansvar for bl.a.sekretariatet for det fylkeskommunale rådet for funksjonshemmede i Akershus16 Elisabeth Overn Wang, fylkesmannen i Oslo og Akershus17 Karin O’Sullivan, rådgiver Akershus FylkeskommuneNasjonalt18 Ragnar Ake-Aas, rådgiver, FFO/landsforeningen for Hjerte- og lungesyke19 Guri Henriksen, spesialkonsulent/ergoterapeut, Norges Handikapforbund21 Tina Skarheim, spesialrådgiver øvre Eiker Kommune/Forum for KommunalePlanleggere22 Onny Eikhaug, prosjektleder Norsk Designråd23 Wilhelm Lange Larssen, rådgiver Norsk Designråd24 Liv Marit Hansen Friluftrådenes Landsforbund25 Knut Nygård, direktør Norges kulturvernforbund Fetsund Lenser26 Hege Hofseth, Norges Naturvernforbund27 Rune Drægni, rådgiver GRIP - stiftelsen for bærekraftig produksjon og forbruk28 Iris Gust, rådgiver GRIP - stiftelsen for bærekraftig produksjon og forbruk29 Eidi Ann Hansen, Grønn Hverdag30 Bård Isdahl, prosjektkoordinator Norsk Form31 Lars Halleraker, HusbankenAndre32 Inger Marie Søyland, Høgskolen i Oslo33 Inger-Marie Hølmebakk, arkitektMD34 Seniorrådgiver Dagfinn Rivelsrud35 Seniorrådgiver Olav Stav36 Konsulent Olav Bringa37 Avdelingsdirektør Wilhelm Torheim11

38 Rådgiver Kristi Ringard39 Rådgiver Marianne Moltke-Hansen40 Hilde Moe, rådgiverIdébanken41 Kirsten Paaby, faglig leder42 Kai Arne Armann, daglig leder43 Ola Vaagan Slåtten, informasjonsrådgiver44 Mari Sager, kurs- og prosessleder45 Chris Butters, arkitekt Gaia Groups12