Tobias 3_05 nettutgave - Byarkivet

TOBIAS 3/20054

TOBIAS 3/2005Slektsgranskere og andre som er ute etter kunnskap om tidligere tidersOslo-folk har mange kilder å velge mellom, både her i Byarkivet og iRiksarkivet/Statsarkivet. Vi gir deg her en oversikt over hva som fi nnesog hvor du bør lete.Folkeregistrering- en kronologisk oversiktTEKSTTerje Bergersen og Torgrim HegdalI flere hundre år har det vært av storbetydning for statsmakten å holde ordenpå sine undersåer. Hvor lenge manntallsføringhar vært utført i Norge vet viikke, men skal vi holde oss til det vi finneri arkivene, står 1500-tallet som en slagsbegynnelse på det hele. Folketellingerderimot, gjennomført ut fra statistiskehensyn, hadde sin opprinnelse i annenhalvdel av 1700-tallet, og ga eer hvert etmer komple bilde av befolkningen.I eldre tid var det særlig av militæreog skaemessige hensyn at myndighetenebeordret manntallsføring. Deeldste bevarte skaemanntallene stammerfra tidlig på 1500-tallet, og de eldstemilitære fra 1600-tallet.Folketellinger og manntallMålet med en folketelling, er åfavne alle innbyggere i etområde. Hvis derimot personlistenebegrenser utvalget tilbestemte kategorier innbyggere,for eksempel alle voksnemenn, skattepliktige ellerfattigunderstøttede, må detbetegnes som et manntall.Styrkingen av statsmakten, ved innføringenav eneveldet i 1661, førte tilen endring som vi nyter godt av i dag.Kildetilfanget til norsk lokal historie ergenerelt bedre for perioden eer 1661.Store matrikkel- og manntallsarbeiderble utført over hele riket, og de økte iantall eer hvert som statsmakten festetsi grep om allmuen. Bare i Byarkivet harvi bevart en rekke skaemanntall, somikke bare er interessante for historikere,men også for slektsgranskere.Skatt og næringManntall over strandsiere (husmenn)og personer som drev borgerlig næringi Drammen uten borgerskap, fra1660-årene, er et eksempel på det somer bevart. Tidligere arkivar i ByarkivetLeif Thingsrud har stilt spørsmål vedom strandsiermanntallet ble opptaav byens myndigheter eer ønske frakjøpmanns- og håndverkerstanden for åerne den konkurransen småhandlerneog bygdehåndverkerne ga dem. At enmektig gruppe som byens kjøpmenn oghåndverkere hadde en slik makt over delokale myndighetene er verken oppsiktsvekkendeeller enestående. Kjøpmenn oghåndverkere var priviligerte av kongen,dessuten hadde statsmyndighetenesine egne motiver for å få kontroll medladesteder og forsteder. Ved å dirigereså mye som mulig av handelen inn ibyens egne kramboder, var det leere åkunne kreve inn toll og andre avgier.Byprivilegiene var således en aksept framyndighetenes side for at borgerne ogstaten hadde felles økonomiske interesser.Sammenkoplingen mellom statligeog "kommunale" interesser ser vi også ide ordinære skaemanntallene for byen.Byarkivet har åe manntall fra 1600-tallet, 22 fra 1700-tallet og en nærmestkomple serie fra 1800-tallet. Med noenunntak, hvor også særskaer er ta med,dekker skaemanntallene innkreving avgrunnska og næringsska. Byens kemnersto for innkrevingen av skaen, someer stisamtmannens instrukser bådegikk til statskassa og til bykassa.To andre bevarte manntall, som bleta opp med den hensikt å beskye byensprivilegier, er fortegnelse over "TaxeredeLeiehuusfolch" i Christiania, Bragernesog Strømsø fra starten av 1660-tallet ogManntall for byens forsteder: Vaterland,Pipervika, Gamlebyen, Bymarka vedSagene, Grønland samt Bragernes ogStrømsø, oppta av rådmann ClausAlexanderssen Hoppener i 1683. Fra1700-tallet finner vi dessuten den såkalteBLANT DE ELDSTE. Tittelblad til ChristianiaMandtal Huor Efter Byeschaten Erlagt For Anno1683. Ett av mange skattemanntall i Byarkivet.10

TOBIAS 3/200511

TOBIAS 3/200513

TOBIAS 3/2005kun i original i Byarkivet. Årsaken til attellingene ble gjennomført var trolig atman trengte en oversikt over hvem somskulle skaelegges i forbindelse medskole- og faigskaen. Den praktiskegjennomføringen ble derfor gjort avskolelærere og rodemestere.Nasjonen tellesDen nummeriske tellingen av 31. desember1865 er den første tellingen somnevner husmannsplassene ved navn.Samtidig har den kun alder og ikkefødselsår på personene. Det er her enhovedliste for hver by med nummereringav eiendommene. I tillegg er deten egen liste hvor beboerne er ramsetopp. Vi er her så heldige å ha alfabetiskgateregister for Kristiania. Dee er likevelikke så nødvendig lenger, så lengetellingen ligger ute på digital arkivetog RHD i søkbar form. Originalenbefinner seg for øvrig i Riksarkivet.Uvisst av hvilken grunn valgte myndigheteneå gjennomføre en folketelling31. desember 1870, men kun for byene.Den finnes likevel ikke for byer i Øst-GODE VENNINNER. Egertorget/KarlJohan. 1940. Fotograf: ukjent.Finnmark, Rogaland og deler av Østlandet.Originalen finnes i Riks arkivet,men den er den eneste av tellingene somikke er mikrofilmet, og er derfor av deminst kjente. Det finnes ikke registrefor denne, og den er derfor vanskeligå finne fram i. Unntaket er Kristianiahvor tellingen er ordnet alfabetisk eergatenavn. Skjemaene er ulike fra by tilby, noe som tyder på lokal utforming oggjennomføring.Det ble gjennomført statlig landsomfaendetelling 31. desember 1875.For hver tellingskrets er det ført enhovedliste som utgjør et register til allepersonlistene i kretsen. For Kristiania erdet egne personlister for hver leilighet.Her ble det i tillegg ført huslister somomfaer hele bygningen. Tellingen forKristiania finnes i original i Statsarkiveti Oslo og er søkbar på Digitalarkivet.Selv om 31 årganger av Kristianiaskommunale tellinger er kassert, er 1883-årgangen bevart for deler av byen (4.januar 1883). Det er viktig å merke segat alle de bevarte kommunale tellingenei perioden 1883 – 1908 er overført tilmikrofilm i Byarkivet, hvor også originaleneligger.I 1872 kom Den internasjonale statistiskekongress til enighet om at tellingsarbeidetskulle samkjøres internasjonalt slik at"alle" land holdt tellinger i år som endtepå null. Vedtaket fra 1872 trådte først ikra noen år senere, og dee førte til deteiendommelige at myndighetene valgteå utsee 1885-tellingen fem år, medunntak av i byene og i Øst-Finnmark.Derfor finnes det en Kristiania- telling fordee året (31. desember 1885) i originalpå Statsarkivet i Oslo. Tellingen finnesogså på mikrofiche i Byarkivet.På grunn av vedtaket fra 1872 bledet gjennomført en statlig folketelling1. januar 1891. Det spesielle med denneer de ulike skjematypene som er brukt.Det er ikke personlister som i de andrestatlige tellingene, men derimot en seddelper person i "seddelheer" som igjener pakket inn. Dee gjør den mindrehåndterlig og dee er noe av årsakentil at den ikke er digitalisert og lagt utpå neet. Heldigvis er den tilgjengeligpå mikrofiche, og det er utarbeidet gateregisterfor Kristiania, men naturlig nokikke for Aker.På grunn av tiårssyklusen ble detgjennomført statlig telling 3. desemberOBA/Byggedirektøren A-20033/U009/00514

TOBIAS 3/20051900. Dee er den siste statlige tellingsom er offentlig tilgjengelig, både iDigitalarkivet og RHD.Kristiania tellesFor Oslo-området har vi kommunaletellinger i de fleste årene fra 1899 til1954, i tillegg til at Aker (Oslo utenforKirkeveiringen) hadde egne tellinger i1917, 1918, 1921, 1923, 1926, 1935 og 1939.De kommunale tellingene har kun sekstiårs klausul.Byarkivets kommunale folketellingerer i likhet med de statlige sortert påtellested, i Oslo gateadresse, i Aker vei,nummer og villanavn.De kommunale folketellingene i1899, 1901, 1902, 1903 og 1904 ble alleavholdt den 31. desember og inneholderbegrensede opplysninger. Det er e stortskjema for hvert hus. Mens det i 1899 og1901 stilles en del spørsmål om huset,samt at det listes opp løpenummer,etasje, navn, fødselsår, kjønn, fødested,yrke og sivilstatus, blir det i 1902 og 1903i tillegg spurt om man har vært arbeidsledigi den senere tid.I 1902, 1903 og 1904 er det Kristianiakommunes statistiske kontor som ber omopplysninger, og i 1904 kommer det forførste gang spørsmål om innflyingsårtil Kristiania for personer "der er fødtudenfor byen", og dette spørsmåletgjentas i 1905 og 1907.Folkeregisteret etableresVed opprettelsen av Folkeregisteretskjer det flere forandringer på tellingsskjemane.Kristiania kommunalefolkeregister ville ha greie på mye merenn ved tidligere tellinger, og lagdenye skjemaer ved tellingen 31. desember1905. Det ble sendt ut e samleskjemafor hver leiegård, og egne skjemaer forhver enkelt leilighet. Til glede for dagensslektsforskere ba de, i tillegg til myeannet, også om fødselsdato, fødested,statsborgerlig forhold, "når flyet Detil Kristiania" og "hvor bodde De for 1år siden?"De siste spørsmålene dukker opp ide aller fleste av de senere tellinger ogdet betyr at om man er heldig, og starterletingen eer slekten nærmest muligvår egen tid, vil man kunne nøste segbakover år for år helt til 1904. Da vil manfå med seg både fødsler og dødsfall, nårbarn flyer hjemmefra, ved siden av atskjemaene også forteller om antall rom,husleie, når elektrisk lys er lagt inn ileilighetene og mye mer.I 1906 er det ingen telling, men det erikke mer enn treen måneder mellom1905 og 1907-tellingen, for fra dee åretbegynte man å telle den 1. februar, og detfortsae man med til 1920. Aberet meddenne rekken er at 1911 mangler fordiden statlige tellingen i 1910 var på sluenav året, og da ville man ikke plage byensbefolkning med nok en telling kort tideer denne. Aker hadde her tellinger 1.desember 1917 og 1. desember 1918.Fra 1921 telles det 1. desemberbåde i Oslo og Aker, og i Oslo gir det etbrudd, siden det er 22 måneder mellomde kommunale tellingene i 1920 og 1921.Her har det nok en gang vært statlig tellingimellom, og det var det også i 1930,derfor var det ingen kommunal tellingdee året. 1939-tellingen mangler ogsåi rekken vår, fordi det ble ta en statligtelling 7. oktober. Aker kommunesjenerte seg imidlertid ikke for å ta ensiste Aker-telling dee året.Krig og fredI 1940 har den "nye tid" kommet, ogtellingen fant dee året sted den 15.september, mens i 1941, 1942 og 1943telles det igjen 1. desember.Folketellingene under krigen må veltas med en klype salt på grunn av situasjonen,og okkupasjonen kan også væregrunnen til at vi ikke har kommunaletellinger i 1944 eller 1945. Men i 1946STILLE GATER. Akersgata. Ca 1940.Fotograf: ukjent.OBA/Byggedirektøren A-20033/U026/050/050UNDER KASTANJENE i Bygdøy allé.Ca 1945. Fotograf: ukjent.ble det telt, den 10. april. Og i 1947, hvortellingen er ekstra stor i fysisk omfang, laman seg på 3. november som telledato.1. oktober 1948 er den tellingen som velimøteses med størst lengsel av slektsforskere,for da telles for første gang dennylig utvidede kommunen. Oslo og Akerble slå sammen 1. januar 1948.1. oktober er også telledatoen forårene 1949, 1951, 1952, 1953 og 1954,som alle med tiden vil bli tilgjengeligefor publikum. De dekker som 1948 selvfølgelighele det nye Stor-Oslo. Noen avårene er Aker helt integrert, mens andreår er Ullern, Vestre Aker, Østre Aker ogNordstrand skilt ut for seg.Folketellinger og manntall, entende er statlige eller kommunale, gir etøyeblikksbilde av hovedstaden. Mennår en så seer sammen disse biteneså skapes et neverk som fanger oppde aller fleste innbyggerne i det nåværendeOslo gjennom flere århundrer.En ser forandringer som skjer over tid.For slektsgranskere vil folketellingerfungere både som primær kilde og somkvalitetssikring. Vanligvis var det jomer enn én Hans Olsen i Kristiania. Forforskere som søker opplysninger om folksom har bodd i byen, gir folketellingenedem en mulighet til å komme nært innpå folk flest.LitteraturLeif Thingsrud: "Kilder til personalhistorie iOslo" Tobias 1/93Nils Johan Stoa og Per-Øivind Sandberg:Våre røtter - håndbok i slektsgranskingfor nybeggynnere og viderekommende,Cappelen 2001Riksarkivets nettsider www.riksarkivet.noOBA/Byggedirektøren A-20033/U020/01215

TOBIAS 3/2005Ulike regler for kommunFolketellinger ogTEKST byarkivar Tore Somdal-ÅmodtOBA/Byplankontoret A-10002/U001/022OBA/Byplankontoret A-10002/U001/010Byarkivet har bevart nærmereåtte hundre hyllemeter medkommunale folketellinger,hoved sakelig fra perioden 1899til og med 1954. Dette er etterspurtog mye benyttet materiale,særlig av slektsforskere. Alt erlikevel ikke tilgjengelig. Det erbegrenset tilgang til dette materialet,skjønt ikke så begrensetsom tilgangen til informasjonen ide statlige tellingene.Slektsforskerne som bruker Byarkiv eter heldige. De får tilgang til opplysningersom i andre kilder vil værestengt for bruk. Jeg tenker på destat lige folketellingene. Helt lukketer de vel ikke, men det er en viktigforskjell: taushetspliktens lengde i tid.De kommunale folketellingerDet er Lov om behandlingsmåten i forvaltningssakerav 10. februar 1967 (forvaltningsloven),som i hovedsak regulererpublikums tilgang til det kommunalefolketellingsmaterialet. Loven gir desentrale taushetspliktregler for alle somarbeider i offentlig sektor. Visse typeropplysninger kan bare gis videre, ellerstilles til disposisjon for utenforstående,på helt bestemte vilkår. Dersom dissevilkårene ikke er til stede, kan tilgangtil opplysningene ikke gis. Overtredelseav disse reglene er beheet med straff.Det er altså en helt bestemt typeopplysninger som er belagt med lovbestemttaushetsplikt. Det er ikke helefolketelling en som sådan (selv om dener yngre enn seksti år). Vi som arbeidermed folketellinger må derfor gå gjennomde opplysninger som er registrertom hver enkelt person, og kontrollereom det som er registrert er beskyet avtaushetspliktreglene. For å hjelpe oss selvseer vi et skille mellom de folke tellingersom er eldre enn seksti år og de som eryngre enn seksti år.Taushetsplikten er nemlig begrenseti tid.Taushetsplikt etter forvaltningsloven§ 13 faller bort eer seksti år, jfforvaltningsloven § 13 c siste ledd. ForPÅ VEI. Rådhusplassen. 1962. Fotograf: RandulfKureopplysninger i arkivdokumenter måtidsfristen regnes fra det tidspunkt dokumentetoppstår. For våre folketellingervil derfor taushetspliktreglene gjeldefor det materialet som er bli skapt eer1945. De eldre tellingene får våre brukeretilgang til på Byarkivets lesesal.Folketellinger som er yngre ennseksti år er det også mulig å få tilgang tileer søknad. Vi må imidlertid kontrol lerede opplysningene som er registrert.Forvaltningsloven bestemmer at"Enhver som utfører tjeneste eller arbeidfor et forvaltningsorgan, plikter å hindre atutenforstående får adgang eller kjennskaptil det han i forbindelse med tjenesten ellerarbeidet får vite om:1. noens personlige forhold, eller2. tekniske innretninger og fremgangsmåter,samt dri og forretningsforhold som detvil være av konkurransemessig betydningå hemmeligholde av hensyn til den somopplysningene angår."Det er ikke alltid like enkelt å ha klartfor seg hva som er å regne som "personligeforhold", og hvilke opplysningersom dermed er taushetsbelagt. Menloven hjelper oss et stykke på vei: Sompersonlig forhold regnes ikke fødested,fødselsdato og personnummer, statsborgerforhold,sivilstand, yrke, bopel ogarbeidssted, med mindre slike opplysningerrøper et klientforhold eller andreforhold som må anses personlige.Taushetspliktens omfang er altsånegativt avgrenset. Loven inneholderingen uømmende opplisting av begrepetsinnhold. Dee gjør at man noenganger må søke andre kilder (i eksempelvisjuridisk lieratur) for å kunneavgjøre om en bestemt opplysning skaleller bør regnes til begrepet, og dermedvære taushetsbelagt.16

TOBIAS 3/2005Levning fra en annen tidTEKST Gro RødeDen som forfattet den tørre,korte og konsise teksten påfolketellingsskjemaene haddenok ikke tenkt seg at ogsådenne teksten kunne bli gjenstandfor forskning. Det ernemlig ikke bare de utfylterubrikkene som er interessantefor forskeren. Skjemaenes utforming,innhold og utseende, kansom levninger si en masse omtiden de ble benyttet i.For Anders Nicolai Kiær (1838-1919),første direktør i Det Statistiske Centralbureau,var tellingene ikke bare tellinger.I boka Faktisk talt – Statistikkens historiei Norge skriver Einar Lie om Kiærs oghans tids forhold til tellingene: "- å kjennemenneskenes antall og geografiske utbredelsevar et prosjekt med religiøse og sivilisatoriskeundertoner". Norge var i så måte en sivilisertstat, og Kristiania, med sine nestenårvisse tellinger, må vel slik se ha værten særs sivilisert hovedstad. 1800- og1900-tallets folketellinger, både de statligeog de kommunale folketellingene,ble utført for å fastsee landets befolkningog plassere dem i hensiktsmessigekategorier: Husholdninger, familier ogaldre, eer religion og etnisitet, sinnslidende,blinde og døve, normale ogikke-normale, – og de gav viktig informasjonfor næringsstatistikken, ikke minstfor jordbruket. Folketellingene ble ogsåbrukt som kontrollinstrument for detordinære manntallsarbeidet i kommunen,både av hensyn til skaeleggingenog til valgmanntallene, samt en rekkeandre mindre manntall.Anmodninger og truslerFor kommunen var det avgjørende atfolk fylte ut folketellingsskjemaene,både med tanke på skaelegging oggjennomføring av valg. Dee alvoret kanvi spore i selve skjemaet. Folketellingsskjemaetfra 1907 har en truende toneover seg. I innledningen, på første side,står det under "NB!" om utfyllingen avlisten: "Ligegyldighet hermed er forbundetmed strafansvar". På side to opptrer noket NB! "Læs opmerksomt igjennem tekstenpaa 1ste side, saa undgaar De senere ubehageligheder!".De kommunale tellingenevar begrenset i sine spørsmål til navn,fødsel og erverv/arbeid, men inneholderspørsmålet til fødested og: "Naar indflyttettil Kristiania". Via dee spørsmåletfår vi vite at man særlig var opptaav å registrere nyinnflyere. Byen varpreget av kraig befolkningsvekst, ogbehovet for å telle og ha kontroll varanse som en stor utfordring. Men i 1909er trusselen om bøter borte, og i 1912er også trusselen om ubehageligheterta bort i skjemateksten. Kanskje manevaluerte internt at effek ten provosertemer enn nødvendig var, eller re og sleat kommunens folkeregister nå såpass20

TOBIAS 3/2005OBA/Nydalens Compagnie A-10093/0001/160Ser man på skjemaene for 1900 og 1910så blir husholdets medlemmer bedt om åoppgi sin stilling i familien: "Husfar, husmor,søn, daer" etc. I 1920-tellingen, syvår eer at kvinner fikk alminnelig stemmere,er teksten i skjemaet forandret:I rubrikk 15: "Stilling i husholdningen"blir landets menn og kvinner bedt om åstreke under sin stilling, og valgene stårmellom: Hovedperson, Hustru, Sønn,Daer, Tjener, Losjerende og Besøkende.Var det noen som problematiserte atdee er benevnelser som både har i segen klar rangorden og at kvinnen, som ien husmorbetegnelse innehar et yrke/utfører arbeide innenfor husholdet, nå i1920 kun er identifisert som gi og knyttettil sin mann, hovedpersonen, med åbære betegnelsen hustru. Eller er det vimed vår tids ballast og syn på likestillingsom reagerer på ordlyden? Det harikke lyktes å finne et grunnlagsarbeidsom spesifiserer endringen i ordlydeni folketellingsskjemaene, men noen harkanskje reagert? I 1930-tellingen er mannemlig tilbake til at ektepar i husholdetomtales ved at kvinner er benevnt somhusmor, men mannen, husfaren fra 1910,fremdeles er hovedperson.En levning og en restEn levning er en rest av fortida og kanvære en kilde til kunnskap om fortidastraks vi tar den i bruk for å svare påspørsmål vi har. Folketellingsskjemaeneer en levning fra ei tid hvor samfunnetog myndighetene ønsket informasjon omlandet og folket. Informasjonen i skjemaenegir historikere og andre en unik kildetil å skrive beretninger, men tellingeneer også i seg selv en rest og kilde fra dentida tellingen oppstod: Hva ville manvite? Hvilke ord og betegnelser brukteman, og hvorfor? Ikke alt kan besvares.Det er vi, i vår tid, som trekker slutningerom hvordan noe var. Kanskje trekker vitil og med gale slutninger?SÅRE FØTTER på knirkende snø. NydalensCompagnie. Ca 1950. Fotograf: ukjent.KilderFolketellinger, utvalgte år for Kristiania/OsloFolketellinger, statlige, personliste, husliste forår 1900, 1910 og 1930Folketællingen i Kongeriget Norge Hovedoversigtfor år 1900. "Oplysninger angaaendeFremgangsmaaden (…)" og "Uddragaf Instruktion for Tællerne". Detstatistiske CentralbureauFolketellingen i Norge. Oversikt over livsstillingsstatistikken og tellingens utførelse. 1920og 1930. Det Statistiske CentralbyråStatistisk aarbok for Kristiania/Oslo by, utvalgteårLitteraturLie, Einar og Hege Roll-Hansen: Faktisk talt.Statistikkens historie Norge. Oslo 2001Kjeldstadli, Knut: Fortida er ikke hva den en gangvar. Oslo 1992Statistisk sentralbyrås nettsider www.ssb.no23

TOBIAS 3/2005Utrenskingen av jøder i det nazi-tyske riket var umenneskelig. Norskejøder ble rammet hardere enn i Danmark, Sverige og Finland.Man kan spekulere i om registrene hjalp tyskerne. Hvilke kilder kanden tyske okkupasjonsmakten ha hatt for å foreta deportasjonen ogmassedrapene av norske jøder 26. november 1942? Og hvilke kilderfra dette mørke kapitlet i historien befi nner seg i Byarkivet?Folkeregister i gale hender?TEKST Gro RødeEn sjelden gang finner vi andre kilderenn folketellingsskjemaer i folketellingsboksene.Da tellingen ble utført idesember 1942 var det nødvendig forgårdsbestyreren i Gabels gate 46 å leggeved et skriv. Det stod på folketellingsskjemaetat det var hans ansvar å se til atalle fylte ut skjemaene for hver leilighet,men i denne gården "hans" var det nåpersoner som nektet å fylle ut skjemaene.Conrad Peersen skrev et notat som hanla ved listene:"Gabelsgate 46, Oslo 8/12 – 1942.Folkeregisteret, Oslo. Herved følger 24personlister. To av gaardens leiligheter, forde to lister mangler, beboes av tyskere, somikke vil utfylle listene, nemlig:(...)2. etg Robert Levins leilighet: 3 vær.Pikevær, kjøkken etc 116 m2 Husleie kr187,25 pr mnd. Denne leilighet bebos av 2damer ansa ved et av Rikskommissariatetskontorer. Reelse vedr. husleien, kvadratindholdav leil. etc. er foreta av mig.Ærbødigst. Conrad Peersen."En inngangsportVedlegget i folketellingen er en unikkilde om ei tid, med forferdelig utfallfor mange hundre jøder i Norge. Somskrivet fra Peersen forteller, boddeikke Robert Levin, hans kone Solveig ogConrad Pettersens brev fra Folketellingen1942, Gabelsgate 46.daeren Mona i sin leilighet i desember1942. Via muntlige kilder/intervju ogbiografien Med livet i hendene, om livettil den senere så kjente kunstneren ogpianisten Robert Levin, vet vi hva somhadde hendt familien. Robert Levinhadde som mange andre jødiske menni landet, omsider innse at han sommann måe gå i dekning, for seinere årømme landet. Men det jødiske samfunneti byen falt ikke på tanken at kvinnerog barn var i fare. Kona til Robert ogderes lille daer, Mona, bodde derforfremdeles i si hjem i Gabels gate, heltfram til leiligheten, ja hele gården ogsenere hele kvartalet, ble beslaglagt avtyskerne. Solveig Levin med sin treårigedaer, fikk beskjed om å flye ut,og ble paradoksalt nok, med tanke påarrestasjonene og det som senere skulleskje, tilbudt en liten erstatningsleilighet.Dee var vanlig praksis i tilfeller dertyskerne utrekvirerte personer fra sineleiligheter. Det spesielle her er at deeforegikk kort tid før jødene i byen blearrestert og deportert til dødsleirene iAuschwitz. Lykken for familien var atde ellers så iherdige okkupantene ikkehadde få oppdatert sine egne lister daalle jøder ble oppsøkt på sine adresserna til 26. november. Det var derforingen å arrestere i deres leilighet dennenaa. Informasjon om arrestasjonenenådde Solveig Levin dagen eer, oghun oppsøkte da ei venninne og gikk idekning før hun og daeren tok fa påen dramatisk flukt til Sverige.Hvordan kunne en massearrestasjon avalle jøder gjennomføres? Hvilke listerfantes til formålet? Hvordan haddenorske politimyndigheter, ledet fraStatspolitiets hovedkvarter i Kirkeveien,få adressene til alle jøder i Oslo? Spiltefolkeregisteret en rolle her?De statlige folketellingeneDet var vanlig for vestlige land å registrereminoriteter, derfor er det ingengrunn til å reagere på at de statligefolketellingene gjør det. Det Statistiskecentralbyraa utga en tynn liten publikasjon:Folketællingen i Norge, 1 december1910, andet hee, med tielen: Finner oglapper, hjemvendte norsk-amerikanere, dissentere,blinde, døve og sindssyke. Se meddagens øyne har den en forunderlig tielsom avslører hvilket homogent samfunndet norske var. De få som skilte seg ut,måe telles, og behandles under e.For flere tiår eksisterte heet, og vi kankonstatere at de samme registreringenefor dissentere/trossamfunn ble gjort i1946. Tallenes tale sier si om jødeutryddelsennår man sammenligner tallenefor Det Mosaiske Trossamfund før ogeer krigen. I 1930 hadde Det MosaiskeTrossamfund (DMT) 1359 medlemmer iNorge, i 1946 viser tellingen at medlemstalletvar nede i 559. I den trykte utgavenav folketellingen, utgi fra Statistisksentralbyrå (SSB) med presentasjon avmaterialet, berøres det ikke hvorfortallmaterialet har endret seg i den grad.25

TOBIAS 3/2005Oversikt over dissentere i RiketÅrsaken til reduksjonen i medlemstalletlå i at hele 770 av de 1 413 norske jødenehadde bli sendt til konsentrasjonsleirenei 1942, med det formål å utslees.Av de 770 kom kun 29 tilbake i live. Dethøye dødstallet fortoner seg enda meruforståelig ved å sammenligne mednabolandene: Av Danmarks 5 600 jøderdøde 77 i leirene. I Finland led 11 avlandets 2300 jøder den samme skjebne.Hvorfor ble situasjonen for jødene såforferdelig i Norge? De kommunalefolketellingene spør ikke eer etnisiteteller nasjonalitet, men det gjorde altsåde statlige folketellingene. Publikasjonenfra 1910 viser i detalj hvor mange dissentereav alle slag som bodde i landet,ned på kommunenivå. Fordelingen forRiket viste at det bodde 1 148 jøder i byene,og 211 fra bygdene. For Kristianiavar det i 1910 registrert 688 jøder, i 1920var det 852 personer, nå registrert sommedlemmer i Det Mosaiske Trossamfund.I 1930 var tallet redusert til 749 personer.Det fantes med andre ord statistikk somgjorde det le å få oversikt over befolkningensmange variabler. Det eksisterteoffentlig informasjon om hvor i landetjødene bodde, men det var ikke dermedsagt at det fantes et "register" over hvordet enkelte dissentermedlem, i dennesammenheng jøder, bodde innenfor destørre byene.For Kristiania fantes det innsendtedissenterberetninger til Magistraten.Dee var innberetninger som menigheteneutenfor Den Norske Kirke varpliktige til å sende inn. Innberetningeneskulle inneholde alt det som Menighetenei Den Norske Kirke normalt tok segav: Oversikt over medlemmer, med navnog adresser, fødsler, død og inngåeekteskap. Hvorvidt dee materialet blebrukt for å få oversikt over hvor medlemmenei Det Mosaiske Trossamfundbodde, vet vi ikke. Det var kanskje hellerikke nødvendig fordi menighetenallerede i 1940 hadde vært tvunget til ågi fra seg medlemslistene. Hvilket valghadde menigheten da kravet kom? Detrodde kanskje samarbeid og velviljeville vise at det jødiske samfunn ikkerepresenterte noen trussel? Uansett– menigheten hadde ikke noe valg omde ønsket eller ikke ønsket å levere fraseg medlemslistene.Adressebøkene i gal manns hånd?Nasjonalisten og redaktøren MikaelSylten gav ut Hvem er hvem i Jødeverden,samt fortegnelse over fremmedes forretningeri Norge i 1941. Dee var 4. utgave, ogden ble utgi ved Nationalt Tidsskri,og kostet kr 2. Skriet inneholder forordfra tidligere utgaver og viser redaktørensjødehat. Sylten sier at oppslagsverket erbygd på kilder, utenlandske og norske.For Norge skriver han: De viktigste kilderhar vært våre almindelige opslagsverker,dessuten National Veiviser for Kristiania.I forord til 1932-utgaven står det: ”Osloadressebok viser for eksempel, at her boret uforholdsmessig stort antall fruer medbåde én, to og tre døtre, som ikke er norske,"ready" for ekteskapsmarkedet. Krigstidengjorde vel at damer, der hadde giet sig tilen ublid skjebne, som forlae eller skilte erdrevet ’hjem’ og søker å bringe si avkom ihavn. Hertil kommer et stadig inngie avjødinner helst i de ’beste’ familier.” Når såoversikten over ”Fremmedes forretningeri Norge” presenteres, er det tydeligat det er adressebøkene som er kildenfor Oslos del. Oversikten er fordelt påbransjer slik adresseboka er organisert,og inneholder overskrier som: Agentur,eksport, import, - Beklædningsbransjen– Tobakk-, konfekt- og fruktforretninger.En egenprodusert rubrikk kallesForskjelligartede forretninger – og Forskjelligartedebeskjeigelser. Alle med fremmedartedenavn ble oppført med navn.For forretningene fulgte det adresse.I forord til utgaven i 1938 skriver hanopprørt at de "urolige jødeforhold ute iverden" har medført at det i landet finnes"flere jøder enn myndighetene vil gi detutseende av". I forordet til erde utgavefra 1941 er redaktøren tydelig leet overde siste tre års utvikling som har ”heltkullkastet jødenes stilling i Europa, ja det ersikkert kun et tidsspørsmål når Europa blirhelt renset for jøder.” Redaktøren beklagerat det i denne utgaven er vanskelig ålage en oversikt over hvor jøder i Europabefinner seg fordi: ”størsteparten av deeuropeiske jøder for tiden befinner seg påflyefot”.I følge historiker Mats Tangestuenbetakket tyske okkupantene seg for åbruke Sylten i si arbeid i Norge. Det erlikevel ikke utenkelig at listene han produsertevar nyig grunnlagsmateriale åha i forbindelse med planleggingen aven massearrestasjon og deportasjon avjødene i landet. "Gal manns verk" tenktekanskje den vanlige mann og kvinne, omde i 1941 kom over tidsskriet. Ikke noeå ta alvorlig, kunne man tenke, også omen var jøde i Norge.Bokstaven J og spørreskjemaDen 20 januar 1942 ble alle jøder, viaaviser og oppslag, bedt om å melde segved det politi- eller lensmannskontorsom hadde utstedt deres legitimasjonskort.Her skulle de nå få stemplet enrød J i kortene. Planene for dee blenevnt allerede 10. oktober 1941 i et brevfra tyske myndigheter til Politidepartementet.I februar 1942 tok NasjonalSamlings Statistiske Kontor et initiativtil å få alle jøder til å fylle ut et spørre-Adresseboka for Kristiania ble brukt som kildetil Mikael Syltens utgivelse Hvem er hvem ijødeverden.26

TOBIAS 3/2005skjema i tre eksemplarer som blant annetinneholdt spørsmål om økonomi ogkriminalitet. Alt i alt gav registreringenfor utfylling av J og skjemautfyllingengod oversikt over hvor jødene bodde.Flere informanter har fortalt at de somjøder sa sammen i grupper og svartepå skjemaene og at de nærmest haddeen slags galgenhumoristisk holdningtil informasjonen de oppga. Her måede oppgi alt fra fullstendig adresse,via hvor mange språk de behersket tilhvor mange konkurser de hadde værtinvolvert i. Informantene gav urykk forat ingen kunne ha noen slags form forfantasi om hva de hadde i vente! Så galvar da ikke verden? Ryktene som nåddedem ble ansee som vill fantasi. Om åfå J-stemplet, sier Robert Levin i sin bok:”Vi ble 2. klasses borgere. Nå tvilte vi ikkelenger på de tyske flyktningenes historier, nåsnørte neet seg like ubønnhørlig sammenom oss (…). Angsten var i oss, dag og na,men vi ble.”Historikeren Bjarte Bruland har skrevethovedoppgave i historie med tielen:Forsøket på å tilintetgjøre de norske jødene(1995). Han framhever at adresselisteri arrestasjonene som fulgte var bli utarbeideti forbindelse med følgende tohendelser: Arrestasjonen av mannligejøder over 15 år den 26. oktober 1942– og Arrestasjonen av kvinnelige jøder,barn og eldre den 26. november 1942.For å kunne foreta arrestasjonene var detregistreringen av jøder i forbindelse medJ-stemplingen og da Nasjonal SamlingsStatistiske Kontors spørreskjemaundersøkelseoverfor dem med J i legitimasjonskortet,som var det vesentlige. Meddee ble det laget et sentralt register overjøder. I forbindelse med arrestasjonene26. oktober har Bruland funnet en viktigrapport skrevet av en betjent i Statspolitiet,betjenten skriver om jødeaksjonen:”Under aksjonens gang viste det seg at adressenevar særdeles mangelfulle. Adressenegjaldt nemlig den tiden da skjemaene til Politidepartementetble innlevert på Vårpartend.å. Utover dagen ble det i stor utstrekningundersøkt i folkeregistrene.” For aksjonenen måned seinere sa man altså medoppdaterte, korrekte lister, og kunneraskt og effektivt oppsøke jøder i Oslopå deres adresse, blant annet takket væreinformasjonen man fant i kommuneneseget folkeregister.På flukt og i dekningI Byarkivet finnes arkivet eer Havnevesenet.En protokoll fra 1942 er et krigsminne.I protokollene førtes det nøyaktiglister over utskiping og innskiping. Kolonnefor kolonne viser dagene, ukene,månedene og årets aktiviteter, hvilkeskip som kom, hvilke som gikk, hvem førerav skipet var, hva skipet het, tonnasje,og hva skipene fraktet til og fra landet. Vileter eer Donau i registeret. Vi kjennerdagen det forlot Oslo havn, Utstikker I(havneport nr 9), og vi kjenner datoen:den 26. november. Og protokollen laross få vite: Skipet Donau med fører K MD" (Kriegsmarinedienstelle) ankom Oslohavn 24/11 kl 20. Skipet forlot havnenden 26/11 kl. 14.45. For kolonnen hvorLoss/last skal nedtegnes står det for deulike skip: "Last: Kull, kål, griser, mel,utstyr, planker, sand, gjødsel, sukkeretc." Donau står registrert med loss:tropper. Men der, på samme linje, over"tropper" med liten skri står det: "lastjøder". Skrien er gjenkjennbar fra annenføring på samme side. Hvem skrev detinn, hva ville den som skrev. Var han barepliktoppfyllende, var det noe han kom påi eertid; at ikke alt var ført inn. Var detslik at ingen skulle komme å konfrontereham med slurv? Eller var det en som villefortelle noe? Som ville gi et vitnesbyrdom en krigsepisode som vedkommendeforstod uhyrlighetene ved? I dag vet viat 532 jøder var om bord i Donau. Vi vetogså at skipet Monte Rosa hadde 26 jøderom bord da dee skipet forlot Oslo-havnli seinere samme dag.Robert, Solveig og Mona Levin varav de heldige som ble gjenforent somflyktninger i Sverige i 1942. De kunnevende tilbake til si hjemland eer krigen.Skipene hadde fraktet av gårde næreslektninger og venner som ikke komtilbake, men som ble drept: Begge mistetsine bestemødre på morssiden, onkler,tanter, kusiner, feere, tremenninger,venner – og Solveig mistet sin lillebror.Til sammen døde det 781 norske jøderunder krigen. 396 av dem kom fra Osloog Aker. Et ufaelig stort tall, og fremdelesufaelig lite behandlet og forsketpå. Nå, seksti år eerpå, kan kanskjetiden være mer moden for fokus på hvaKari og Ola og det sivile statsapparatetegentlig visste. Det haster å få utført nyeintervjuer med samfunnets eldste!KilderFolketellingen for Oslo 1942Folketællingen i Norge, 1 december 1910,andet hefte. "Finner og lapper,hjemvendte norsk-amerikanere,dissentere, blinde, døve ogsindssyke."Kristiania 1912Utenriks bryggejournal 1942. HavnevesenetLitteraturLevin, Robert og Mona Levin: Med livet ihendene. Oslo 1983Bruland, Bjarte: Forsøket på å tilintetgjøre denorske jødene. Hovedoppgave ihistorie. Bergen 1995Tangestuen, Mats: "Også jødene kom for øvrigover grensen høsten 1942". Jødiskefl yktninger fra Norge i Sverige 1940-1945. Hovedoppgave i historie.Bergen 2004Søbye, Espen: Jødeforfølgelsene underden annen verdenskrig: Et mørktkapittel i statistikkens historie.Samfunnsspeilet 4/98Jewish Life and Culture in Norway. Wergeland’sLegacy. An exhibition originated byThe Norwegian Folk Museum, andshown at Scandinavia House, NewYork. 200327

TOBIAS 3/2005Folketellingene er vårt mest brukte materiale. Det er hyggelig og fi ntat arkivene blir brukt og kommer til nytte. Store mapper og boksertransporteres daglig opp fra magasinene til lesesalen, til glede formange av våre brukere. Mye bruk fører imidlertid til slitasje på materialet– et aldri så lite dilemma vi må fi nne løsninger på.Mye bruk, stor slitasjeTEKST Bård AlsvikFolketellingsmaterialet utgjør om lag åehundre hyllemeter. I magasinet liggertellingene i den originale emballasjensom byens folkeregister oppbevartedem i eer at de hadde gjort nyen sini statistisk sammenheng. Inne i emballasjenligger folketellingene ordnet eeradresse og stigende husnummer. Ingenting skiller den ene lista fysisk fra denandre. Papiret, som er sterkt syreholdig,gir i tillegg et miljø for papir oppbevaringsom på sikt kan føre til at listene forvitrer.Emballasjen er dessuten ganskeskranten og tåler dårlig de store mengdenefolketellingslister som ligger innidem. Åe-ti kilo veier de tyngste boksene.Noen må hentes fra øverste hylle,bæres til traller, lastes over i heis, så tilbord eller tralle, og overleveres brukerpå lesesalen.Høy puls,Pulsen stiger hos brukeren når boksenankommer lesesalsplassen. Vil hanendelig finne oldemoren sin? BoksMANGE TUNGE LØFT og mye bruk sliterpå folketellingsmaterialet. Fotograf: Bård Alsvik.merket Erlingsgade t.o.m. Fossv. fra 1909åpnes hurtig. Lokket som sier på, fallerav eer at mange har gjort det før ham.Erlingsgade ligger øverst. Så ErlingSkjalgsøns gade, Eerstadgaden og der:Eugenies gade. Pulsen stiger enda ethakk og svee samler seg som en dami håndflaten da det gulbrune omslagetrundt samtlige adresser i Eugenies gadebrees ut. Nr. 1, nr. 2, nr. 3 og helt framtil Eugenies gade 9. Ingen Anne Johanseni 1. etasje, og ingen der, eller der, Mender! I Eugenies gade 9, oppgang 2, påpersonliste 2; der er hun! ”Anne Johansen,tjenestepige, født i Høland, 28/8-1882.Kan det hende at hun var tjenestepige påsamme sted også i 1910? En ny boks måbestilles! Rekvisisjon fylles ut, boksen fra1909 forsvinner ned i dypet til sin vantehylle, og 1910 hentes fram.Slik går det slag i slag, med boks etterboks. Personene som står innskrevetpå folketellingslistene er for lengst dødeog lider ikke, men det gjør papiret. Detaller eldste materialet er derfor blimikrofilmet og blir bare ta fram nårmikrofilmen en sjelden gang er for dårligtil å leses. Men det gjelder bare materialetfram til og med 1908. Ennå finnes 575 hyllemetermed folketellinger. Noen meterer riktignok sperret for innsyn i henholdtil offentlighetsloven, men det aller mesteer i jevnlig bruk på lesesalen.Mikrofilming og ompakkingHva må så til for at en av våre størstekulturskaer ikke skal forvitre mellomhendene på våre brukere?Mikrofilming og/eller skanning avsamtlige årganger fra 1909-1954 vil løseslitasjeproblemet. Publikum vil på sinside kunne se tellingene som før, entenpå mikrofilmterminaler eller på PC. Menfolketellingenes "lidelser" er ikke overmed dee. En forsvarlig oppbevaringav folketellingene for all framtid kreverat samtlige tellinger pakkes om til et"syrefri miljø", med bokser og omslagsom er egnet for langstidslagring. Etslikt arbeide må helst gjøres forut formikrofilmingen og/eller skanningen. Itillegg vil det av framfinningsgrunnervære fordelaktig at alt registreres, særligmed tanke på å publisere et katalogverkpå Byarkivets nesider. Totalt vil deearbeidet utgjøre omlag elleve årsverk.Byarkivet har per i dag ikke de ressursersom trengs til dee arbeidet.Vi følgerimidlertid situasjonen nøye, og håperat vi slipper å gå til det drastiske skriat de mest sårbare og "slie" år gangenemå sperres for bruk på lesesalen. Deevil i så fall ramme våre brukere hardt,og være en siste utvei for å redde etskaet arkivmateriale som ikke bare siernoe om slekt, men som med en forskersøyne er særdeles verdifullt når man vilfinne hvem byens befolkning har vært oghvordan de har gå inn i historien somborgere av Kristiania/Oslo.Til våre lesesalsbrukere må vi si:Hjelp oss å ta vare på denne kulturskaen,høy puls til tross. Skånsombehandling av folketellingene er denførste forutsetning for at de fortsa kanbrukes av dere.28

TOBIAS 3/2005I 2010 skal det være mulig å søke i folketellingen for 1923 for Kristianiapå Internett. Oslo byarkiv og slektsforskerforeningen DIS (Databehandlingi slektsforskningen) er i gang med å opprette en databasesom vil gjøre store mengder persondata om Kristiania-folk søkbareog lett tilgjengelig for folk fl est.1923-tellingene digitaliseresTEKST Anette WalmannFrivillige medarbeidere tilknyet DIS’lokallag for Oslo og Akershus jobberpå dugnad med å skrive av og registrerefolketellings-opplysningene i etprogram kalt RHDReg1923, utviklet avRegistreringssentral for Historiske Data,ved Universitetet i Tromsø. Prosjekteter Norges største enkeltstående registreringsprosjektpå frivillig basis. Oslobyarkiv sier med originalkildene og harfinansiert filming og skanning av materialet.DIS Oslo/Akershus har, i tillegg tilregistreringsarbeidet, bidra økonomiskmed et tilskudd på 20 000 kroner.Folketellingsskjemaene fra 1923inneholder opplysninger om navn,fødselsdato og -år, fødested, erhverv oglivsstilling, samt arbeidssted, sivilstand,bostedsadresse, tidspunkt for flying,forrige bostedsadresse, og om man betraktetseg som "husvild".www.digitalarkivet.nolingen i tillegg skal være søkbar fra egneinternesider.PersonvernPublisering av personopplysningerpå Interne er underlagt strenge varsomhetskrav.Byarkivet har søkt og fåtillatelse fra Datatilsynet til å digitalisereopplysningene. Betingelsen er atspesielt personsensitive opplysningerikke registreres. For eksempel finnesdet personer hvis adresse er oppgi åvære i en behandlingsinstitusjon. Deeer opplysninger som er av personsensitivkarakter. I databasen vil det av hensyntil personvernet kun bli registrert at vedkommendevar innlagt ved sykehus, ogikke hvilket eller hva slags sykehus.Status november 2005Prosjektet med å digitalisere 1923-tellingenble påbegynt i juni 2003. Selveregistreringsarbeidet tok til i februar2005, og per i dag er ca 20 000 sider medpersonalhistoriske opplysninger fordeltog registrert. Dee utgjør ca ti prosentav materialet. Totalt dreier det seg om220 000 sider, tilsvarende åe hyllemeterarkivmateriale. Oslo byarkiv skriver utfilene og distribuerer kopier til frivilligeregistratorer.Problemer med registreringsprogrammetog med kvaliteten påskanningen har dessverre forsinketprosjektet. I arbeidet med registreringav opplysningene er det kommet pådet rene at mange av folketellings-Databasen skal legges ut på Digitalarkivetssider på Interne (www.digitalarkivet.no).Dee er Arkivverkets kanalfor publisering av digitalt arkivmateriale,og det største norske nestedetfor digitaliserte perso nalhistoriske kilder.Her ligger blant annet de statligefolketellingene fra 1801, 1865 og 1900ute i komple form. De øvrige statligetellingene vil bli lagt ut fortløpende etterhvert som klausulen på hundre årgår ut. Kirkebøker, emigrantprotokollerog skaelister er andre kilder du finneri digitalisert form på digitalarkivetsnesider. Byarkivet ønsker at 1923-telskjemaeneikke er lesbare. Dee gjørat registreringsarbeidet blir tungt og atfeilmarginen blir stor. Prosjektgruppenhar funnet det nødvendig å få skannetfolketellingsmaterialet på ny med enmaskin som fanger opp og gjengir ulikegråtoner. Dee gir en betraktelig bedrekvalitet på kopiene. Men arbeidet somer gjort til nå er ikke bortkastet! Detskal leses korrektur ut fra det originalekildematerialet på de opplysningenesom allerede er registrert. Slik ønskerprosjektgruppen på best mulig måte åkvalitetssikre databasen.PÅ VIFT. Tolbugata. Ca 1950.Fotograf: Randulf KureOBA/Byggedirektøren A-20033/U026/05629

TOBIAS 3/2005Riksarkivaren oppnevnte i 2003 et utvalg med oppgave å utrederamme vilkår og oppgaver for kommunale og interkommunale arkivdepot.Utvalgets rapport kan være starten på et arbeid som helt kanendre det norske arkivlandskapet, men vil utvilsomt vekke diskusjon.Det nye norske arkivlandskapetTEKST byarkivar Tore Somdal-ÅmodtUtvalget la fram sin innstilling til Riksarkivarenden 23.10.2005. Utvalgets lederer Egil Nysæter, til daglig fylkesarkivari Hordaland. De øvrige medlemmenei utvalget er statsarkivar Dag Mangset,leder av Interkommunalt arkiv iMøre- og Romsdal Arnt Ola Fidjestøl,daglig leder av Interkommunalt arkivi Kongsberg Wenche R. Osen, tidligerestatsarkivar i Rogaland Hans EyvindNæss, direktør for Aust-Agder kulturhistoriskesenter Kjell-Olav Masdalenog avdelingsdirektør i Statens senterfor arkiv, bibliotek og museum (ABM-u)Gudmund Valderhaug.Den 19. desember 2003 fikk utvalgeti oppgave å gi begrunnede forslag tilvidere utvikling av arkivinstitu sjonenei kommunal og fylkeskommunalsektor, med særlig vekt på å utvikleden interkommunale arkivordningen(IKA-ordningen) til å inngå i et landsdekkendeneverk av sterke regionalearkivinstitusjoner.Dagens norske offentlige arkivlandskapbestår i hovedsak av det statligearkivverket, ledet av Riksarkivaren hvoriinngår Riksarkivet og åe regionalestatsarkiv. I tillegg kommer fylkesarkivi Oppland, Vestfold, Hordaland, Sognog Fjordane og Nordland. Det er etablerttolv interkommunale arkiver som dekkerdet meste av landet, med unntak avkommunene i Akershus, Hedmark ogOppland. Alle de største byene i landethar egne byarkiv: Oslo, Bergen, Trondheimog Stavanger. Tromsø og Drammenhar byarkiv under oppbygging.En av de viktigste drivkreer bakønsket om å etablere Nysæter-utvalgetvar knyet til det faktum at svært mangekommuner (143) verken er med i noeninterkommunal arkivordning, har egnearkivinstitusjoner eller har depotavtalemed en arkivinstitusjon. Flere fylkerhar ikke etablert egne fylkesarkiv. Densamlede arkivsektoren står overforstore utfordringer, blant annet styrkingav arkivverket, bevaring av elektroniskmateriale, nye regler for bevaring ogkassasjon og en mer helhetlig dokumentasjonav samfunnsutviklingen.Tilsammen bidrar alt dee til å pressefrem et behov for å tenke ny og annerledes.Sterke politiske signaler bygger oppunder dee. I brevet om oppnevning avutvalget viser Riksarkivaren til følgendeavsni i Kulturmeldinga, St. meld. Nr 48(2002-2003): ”På noko lengre sikt – fram mot2014 – bør ein kunna sjå føre seg eit arkivlandskapsom er bygd opp rundt eit neverkav sterke regionale arkivinstitusjonar medansvar for bevaring og formidling av arkivfra både kommunal og privat sektor. Det vilog vera interessant å vurdera i kva grad eitslikt neverk kan sjåast i samanheng medTIL ARBEID. Ved Østbanestasjonen. 1962.Fotograf: Randulf Kure.SE DEG FOR! Carl Berners plass. 1962.Fotograf: Randulf Kure.KLAR, FERDIG, GÅ! Trondheimsveien/Rodeløkka. 1962. Fotograf: Randulf Kure.OBA/Byplankontoret A-10002/U001/036OBA/Byplankontoret A-10002/U001/079OBA/Byplankontoret A-10002/U001/05730

TOBIAS 3/2005dei regionale statsarkiva, som i dag er einorganisatorisk del av det statlege Arkivverket”.Tidligere kultur- og kirkeministerValgerd Svarstad Haugland følger oppdee. I en hilsen til Det andre norske arkivmøtei Trondheim i april 2005 ualerhun at det ”kan dreia seg om ei omfaandereorganisering av heile det institusjonellearkivlandskapet her i landet – eit oppbrotfrå tradisjonen med eit sterkt statleg arkivverkpå den eine sida, og på den andre sidaein meir fragmentert institusjonsstrukturutanfor Arkivverket”.Nysæter-utvalget foreslår tre modellerfor et ny regionalt arkivlandskap:Den interkommunale arkivmodellen,arkivsentermodellen og regionalarkivmodellen.De to første som mellomstasjonerfor det endelige mål: Å etablere15-20 regionalarkiv, som innenfor etgeografisk område har det samledeansvar for bevaring og formidling avarkivmateriale fra statlige, fylkeskommunale,kommunale og private arkiv.De nye arkivinstitusjonene skal kunneyte tjenester til arkivskaperne når detgjelder arkivdanning, og skal samtidigfungere som kulturinstitusjoner innenbevaring og formidling. Dee vil stillestore krav til bemanning, ressurser ogorgani sering. Et viktig lokkemiddel erstor statlig delfinansiering av oppbyggingog dri av arkivene. Utvalget sierat ”Det vil vera rimeleg at staten på sikt, sliksom for museumssektoren, finansierer inntil60 % av driskostnadene for arbeidet medkommunale og private arkiv, medan kommunarog fylkeskommunar står for resten”.Utvalget tenker seg en sammenslåingav eksisterende statlige, kommunale,fylkeskommunale og private arkivinstitusjoner,og eventuelt en oppbygging avnye institusjoner der disse ikke finnesi dag.HJEM TIL MIDDAG. Jernbanegaten/Østbanestasjonen. 1962. Fotograf: Randulf Kure.Fordelene ved å etablere regionalarkivknyttes til stordriftsfordeler. Arkivfagligeutfordringer står i kø. Rapportennevner arkivlovens krav til kommuneneom etablering av arkivdepot,behovet for styrket samarbeid mellombevaringsinstitusjonen og arkivskaper,sentralisering av arkivfunksjonene, og atarkivtjenestens rolle er i endring fra utførendetil rådgivende instans. Behovetfor god nok kompetanse til å kunne yterelevant faglig støe og veiledning innenarkivdanning, arkivbevaring, tilgjengeliggjøringog formidling trekkes sterktfram. Andre utfordringer knyer segtil utilstrekkelig magasinkapasitet vedde fleste arkiv, behov for arbeidsrom ogrom til undervisning og forskning, publikumsarealer,lesesal og utstillinger.Krav til sikkerhet og sikring av arkivmaterialeer en naturlig del av deebildet.Et tankekors er også rapportens opplysningerom at fem prosent av alt arkivmaterialeer skadet, slik at det er behov forkonservering.Større enheter vil være mer synlig.Kostnadene kan fordeles på flere. Detvil være leere med fellesprosjekter oget større miljø vil gagne bibehold ogutvikling av kompetanse. Utfordringeneknyer seg til organisering og etableringav en styringsstruktur som ivaretar bådenasjonale, regionale og lokale hensyn.Det vil være en lang vei fram.Arbeidet har neopp startet og utvalgetsrapport skal på høring – det første skrimot en formell status. Det vil bli spennendeå se hvordan utvalgets rapportblir ta i mot i arkivsektoren og, ikkeminst, av eierne av dagens etablertearkivinstitusjoner.SUSER AVGÅRDE. Rosenkrantzgate.Ca 1945. Fotograf: ukjent.LØYPE! Damefallet sett fra nord-vest.Ca 1950. Fotograf: Jarle Birketvedt.JENTER I FART. Nissen skole. 1940.Fotograf: ukjent.OBA/Byggedirektørem A-20033/U021/010OBA/Byplankontoret A-10002/U001/020AA-10002/U001/038OBA/Byggedirektørem A-20033/U010/03331

TOBIAS 3/2005Nytt fra ByarkivetSkoleelevene kommer!To ganger i uka i hele oktober og novemberhar Oslo byarkiv ha huset fulltav ungdomsskoleelever. Elevene hardelta i skoleprosjektet "Norsk i 100",som er utviklet av IKM (InternasjonaltKultursenter og Museum) og Oslobyarkiv i samarbeid. Ved besøk på arkivog museum har elevene få lære ombyens innvandringshistorie. I Byarkivethar de prøvd seg som historiedetektiver:Gjennom studier av kilder harde forsøkt å rekonstruere historien omRobert Levin.Pianisten Robert Levin, og hansfamilie bosatte seg på Grünerløkka,som så mange andre innvandrede jøder.Via kilder i Byarkivet får elevene gåbakover i historien til den første jødiskeinnvandringen til Kristiania som startetrundt 1880, og framover i tid til tiåreneeer 1945. Et sentralt tema har vært åse nærmere på hva jødene ble utsa forunder annen verdenskrig.Prosjektet har vært et tilbud til alle Oslosungdomsskoler via Den kulturelle skolesekken.Dee er en nasjonal satsingsom skal bidra til at elever i grunnskolenskal få tilgang til, og gjøre seg kjent med,profe sjonell kunst og kultur av alle slag.Det er første gang Oslo byarkiv har værten del av Den kulturelle skolesekkenstilbud til Osloskolene. Prosjektet måbetegnes som en suksess: Opplegget vartidlig full-booket. Gjennom prosjektethar foreløpig mellom 150 og 200 ungdommerfå kjennskap til Oslo byarkiv.De har få kunnskap om hva et arkivkan inneholde og hva det kan brukestil. Vi håper og tror at elevene sier igjenmed en positiv erfaring og opplevelseav arkiv.Drama i arkivetFor første gang i Norge – og kanskjeogså i Verden – ble det spilt teater i etarkiv magasin. Byarkivet hadde åpendag søndag 13. november, med foredrag,Oslo-filmer og teater. Nærmere to hundrebesøkte Byarkivet.Blant seksten kilometer med historiskedokumenter, fikk publikum en reisegjennom året 1905, med skue spillere fraNordic Black Theatre. Cliff Moustachehar med utgangspunkt i Byarkivetskildemateriale skrevet manus til forestillingen.En glad gjeng fra Nordic Black Theatre gapublikum en minnerik forestilling underArkivenes dag i Byarkivet. Fotograf: Bård Alsvik.32

Byhistorisk tvHvorfor heter det Pilestredet? Hvem varBjerregaard? Hvor lå Sjøgata? Pår Byarkivetsnesider kan man nå laste ned tvinnslagmed byhistoriske vandringer.Oslo byarkiv har i samarbeid med OsloTVlaget nærmere trei episoder somtar for seg ulike byhistoriske temaer.Filmsnuene er hentet fra TVNorgesTOBIAS 3/2005lokale sendinger (OsloTV) i sesongen2004/2005. Episoder fra høstens sendingervil også bli lagt ut på neet omikke lenge.Oslo-fi lm på DVDFolk har gå mann av huse for å skaffeseg oslofilmene fra 1940- og 1950-tallet.Tilbakeblikk på film, slik byen var forfemti år siden, er populært. De 3000første filmene ble raskt utsolgt, og et nyopplag er nå laget for å stille folks hungereer nostalgi og byhistorie. Byarkivets ogNorsk Filminstitus felles prosjekt medOslofilmer, "By og gate, buss og trikk",har vært en suksess både når det gjeldersalg og oppmerksomhet.Filmene gir et godt tidsbilde avhoved staden og formidler samtidigframtidsoptimismen og fellesskapsåndenfra 1950-tallet.Lanseringen av DVD-en skjedde iBirkelunden en søndag kveld i septem-ber. Flere enn tusen personer strømmettil parken for å se gamle filmer på storskjerm.Ordfører Per Ditlev-Simonsenforetok den offisielle åpningen avfilmkvelden eerfulgt av oslosanger fraLars Lillo Stenberg. Folk sang med ogstorkoste seg i den mørke høstkvelden,og flere av filmene høstet applaus fra defremmøe.DVD-en selges i Filmens Hus, iDronningens gate 16 og fra NFIs nesider.Samtidig er den i salg i Oslo byarkivi Maridalsveien 3, og hos mange avTannum, Ark og Norlis butikker, samtPlatekompaniet og Free Record Shop.Prisen for den doble DVD-en er 249kroner.Nytt om ansatteØystein Eike eransa som spesialkonsulenti Byarkivetog tiltrer 1.januar 2006.Han var ferdigmed hoved fag ihistorie i 2001.Både som hovedfagsstudent ogsenere har han vært tilknyet Prosjekt1905 ved Historisk institu, og har værtinvolvert i forskjellige aktivi teter i forbindelsemed hundreårsmarkeringen.Eike var ansa i engasjement i Byarkivetfra 2001 til 2003 og har arbeidet medarkivordning i ANSA. Siden april 2003har han vært arkiv konsulent i Vann- ogavløpsetaten.Tore Somdal-Åmodt er ansa som byarkivar.Han har arbeidet i Byarkivet siden1996, først e år som rådgiver og seneresom seksjonsleder. Siden 1. april harhan fungert i stillingen som byarkivar.Somdal-Åmodt er utdannet jurist.– Byarkivet er en av de ledende kommunalearkivinstitusjoner i landet. Deearbeidet skal videreføres og gjenspeiles ivirksomheten til Kultur- og idres etaten,sier han. Arbeidet er spennende og utfordrende,med oppgaver som spennerfra Byarkivets rolle som kommunensutøvende fagorgan innen dokument- ogarkivbehandling, til formidling av byensfelles kulturarv, avsluer han.33

TOBIAS 3/2005Bystyret for 100 år sidenForbud mot salg av tobakk til barnTEKST Bård AlsvikSamme dag som bystyret gikk tilbehandling av opprettelsen avfolkeregisteret, tok den sammeforsamling stilling til Vedtægt i henholdtil lov av 19de april 1899 tilbeskyttelse af børn mod brug av tobak.Refe rat ene fra den gangen errystende lesing om hvor avhengigdatidens barn var av sigaretten.På oppfordring fra Kristiania skolestyre,lærerforeningene, skolenes tilsynsutvalgog oppsiktsvekkende nok Kristianiakolonial- og detaljistforening vedtokStortinget i 1899 loven som åpnet for atkommunestyrer i det ganske land kunneforby salg av tobakk til barn under femtenår. Men på tross av at loven haddesitt utspring i hovedstaden, vedtokbystyret den 28. november 1901 at detikke fant tiden moden til å utferdige enslik vedtekt.Saken ble ikke lagt død av dengrunn. Særlig ble det ta initiativ blantforeldre på byens mange skoler til atsaken måe tas opp til ny vurdering.Et eksempel henter vi fra Foss skole,der tilsynsut valget på bakgrunn av etenstemmig vedtak gjort av en fullsagymsal med foreldre, sendte følgendeerklæring til bystyret i 1904: "Forældremødetved Foss skole 4de december henstillerpaa det indstændigste til Kristiania bystyreat gjøre gjældende lovens bestemmelse angaaendeforbudet mod salg af tobak til børnunder 15 aar."Den 30. august vedtok formannskapetmot fire stemmer følgende forslagfra tidligere lærerinne og bystyremedlemFrk. Heyerdahl: "Salg av tobak i hvilkensom helst form til børn under 15 aar skal væreforbudt, uanseet om tobaken angives kjøbt tilbarnets eget eller andres brug." Saken bleså oversendt til bystyret.I bystyret dannet borgermester Hornsammen med en håndfull høirerepresentanter,et lite mindretall mot tobakksvedtektene.Av prinsipielle grunner varde imot denne type forbud, og så hellerløsningen i holdningsarbeid i hjemmetog på skolen. De støet seg dessuten tilen erklæring fra politikammeret der dethet at hvem som helst måe innse "atpolitiet vilde tage sig vand over hovedet,om det i en by som Kristiania vilde forsøgeat paase, at børn ikke røger paa gader …for ikke at tale om de chikanerier politietsfunktionærer vilde udsæes for, og de pinligescener man vilde blive vidne til, om de isaadanne tilfælde skred ind."Betegnende for tiden, var det ikkede helsemessige konsekvensene av røykingentilhengerne av loven var opptaav. Kunnskapen om sammenhengenmellom dødelig sykdommer og røykinghører jo mer vår tid til! Forslagsstilleren,Frk. Heyerdahl, og hennes meningsfellerbekymret seg først og fremt forde nega tive konsekvensene nikotinavhengighetenfikk på barnas skolegangog generelle oppførsel. Fra bystyretstalerstol fortalte Heyerdahl om en 2.klassing hun hadde ha på skolen somhadde begynt å skulke. Eer å ha undersøktli, fant hun ut at den bleke ogtynne lille guen på åe år røkte ti-femtensigareer om dagen. Her lå årsakentil skulkingen: "[jeg] spurgte guens mor,hvorfor han skulkede. Jo, sagde hun, han staarfærdig med bøgerne om morgenen, men saavil han true til sig penge til cigareer, ognaar jeg ingen har, saa kaster han bøgerneog løber ud."Til saken fulgte en statistikk fra 1900om bruken av tobakk blant 4.-7. klassingeri folkeskolen. Hvor pålitelig dennestatistikken er vites ikke, likevel er detoppsiktsvekkende at hele 86,7 prosentav elevene ved Lilleborg skole oppga åbruke tobakk. Ved de øvrige skolene låtallene mellom 40,6 og 71 prosent.Tobakksavhengigheten førte tilskulking og til kriminelle handlinger forå skaffe penger til sigareer. Skulkerneble sendt på tvangsskoler. HøirerepresentantenOlaf Berg kunne fortelle forsamlingenat et møte med byens tvangsskolei Asker hadde få ham til å endrestandpunkt i saken, eer at saken varoppe i 1901. Skolens rektor hadde kunnetopplyse at "det uden sammenligningvar den største vanskelighed at overvindeguernes indbilte lyst paa tobak. De var i dengrad vanerøgere, at det var den største straffor dem at maae undvære tobak."Med slike rystende inntrykk gikkforsamlingen til votering over saken.Formannskapets innstilling om å innføreforbud mot salg av tobakk til barn blebifalt mot treen stemmer.35

TOBIAS 3/2005BReturadresse:Kultur- og idrettsetatenByarkivetPb 1453 Vika0116 OsloOslo kommuneKultur- og idrettsetatenByarkivet36