T t e a t t e e r r f f e e s s t t i i v v a a l e l n e ndukketeater som scenekunst ogpedagogisk virkemiddel? Spørsmålenemå her stå ubesvarte, men det kan væreviktig å reflektere over dem. Norge erjo ikke et land som har hjertevarmefor figurteater – snarere tvert imot.F r i F i g u rBånd mellom tsjekkiskog norsk dukketeaterJeg nevnte innledningsvis at det ersterke bånd mellom tsjekkisk ognorsk dukketeater, alias figurteater.Kontaktene går tilbake til begynnelsenav 1950-tallet med familien Strøm.Birgit Strøm, datter av Julian Strøm,bodde i Praha, og etablerte kontaktmed fagmiljøet der. I den periodenhun var kunstnerisk leder av OsloNye Teaters dukketeater 5 (1965–68) inviterte hun flere tsjekkiskekunstnere til teatret. En av demvar scenograf Jarmila Majearová.Kontakten og inspirasjonen medtsjekkisk dukketeater beholdt BirgitStrøm gjennom hele livet. I 1968etablerte den tsjekkiske scenografen,Kilder og web-addresser:CZECH PUPPET THEATRE – YESTERDAY AND TODAYAuthors of text: Dubská A., Novák J., Malíková N., Zdenková: Theatre Institute Prague, 2006, www.divadlo.cz and www.theatre.czLoutkár (Puppeteer) magazine: www.divadlo.cz/loutkar (Czech and English)Czech UNIMA Centre: www.divadlo.cz/unima and www.theatre.cz/unimaProspero – the largest bookshop in Central Europe focusing on literature related to theatre: www.divadlo.cz/prosperoMuseum of Puppet Culture in Chrudim: www.puppets.czMona WiigPh.d studier ved Universitetet i Oslo, Institutt for kulturstudier.Tidligere rektor for Norsk Dukketeaterakademi (1990-95) og faglig leder for Akademi for figurteater (1996-98).Kunstnerisk leder for fri teatergruppe Christiania Teater (1985-90).Initiativtager til etablering av Riksteatrets dukketeater i 1976 ogdaglig leder av Riksteatrets 3årig elevskole for dukkespillere (1976-83).Tidligere regissør og scenograf for dukketeater.Internasjonale verv i UNIMA (medlem av Eksekutiv Komiteen (1992- 2004) og president i Europakommisjonen 2002-04).___________________________________1Utdanningens hele navn er: Akademi for scenekunst (AMU), Teaterfakultetet (DAMU), Avdeling for alternativt teater og dukketeater (KALD). Forkortelsene ergjort på grunnlag av de tsjekkiske navnene. Se AMUs hjemmeside www.amu.cz2Authors of the text: Dubská A., Novák J., Malíková N., Zdenková: CZECH PUPPET THEATRE -YESTERDAY AND TODAY, Theatre Institute Prague, 2006.3Teater Speibl og Hurvínek ble grunnlagt i Pilsen 1949, senere ble det flyttet til Praha i 1945. Teater Radost ble etablert i Brno i 1945. Central Puppet Theatreble grunnlagt i 1950 i Praha og skulle få flere fram til 1991 hvor det kunne gjenoppstå som Teater Minor i ny teaterbygning. Alfa Theatre for Children blegrunnlagt i Pilsen 1951. Naive Theater har røtter tilbake til 1949 i Liberec. I Ostrava ble Theatre of Puppets grunnlagt på begynnelsen av 1950-tallet. Det LilleTeatret går tilbake til 1949 og har tilhørighet i Ceské Budejovice. I de første årene var teatret underlagt Central Puppet Theatre i Praha. Theatre of Diversity erdet yngste teateret, etablert i 1987 i Most. Drak Theatre, det desidert mest kjente, ble profesjonalisert i 1958 med lokalisering i Hradec Králové. Lampion Theatrei Kladno begynte sin profesjonelle virksomhet i 1950. Teaterfenomenet ”black theatre” / sort teater har mange forgreninger, men kan føres tilbake til 1964 til JiríSrnec og hans Black Theatre. Av de profesjonelle frie gruppene som er presentert i ovennevnte bok, er følgende tatt med; Caces and Puppets fra Praha, BrødreneFormans Teater også Praha, Continuo Teater i Malovice og Lísen Teater i Brno.4Josef Skupa (1892-1957) grunnlegger av teatret Spejbel og Hurvínek. Spejbel og Hurvínek er far og sønn som blant annet eksponerer generasjonskonflikter ogmotsetninger. Skupa var en stor personlighet i tsjekkisk teater.5Høsten 1966 flyttet dukketeatret inn i egne lokaler på Bymuseet på Frogner i Oslo. Ensemblet på 5 faste spillere fikk sin første faste scene.2 0 0 8sceneinstruktøren og pedagogen KarelHlavaty seg i Norge. Han har hatt storbetydning for utviklingen ogforståelsen av dukketeater i Norge.Hlavaty skapte en rekke kritikerrostedukketeaterforestillinger vedprofesjonelle scener i landet. Forettertiden er han kanskje mestkjent som designer/dukkemakerav den folkekjære marionetten ogTV-kjendisen Titten Tei, spilt avBirgit Strøm. Hlavaty var ogsådramalærer ved SLFO 6 , og hanstartet dramalinjen ved skolen.Hlavaty gikk altfor tidlig bort i 1988.Under etableringen av Akademifor figurteater 7 på 1990-tallet(historien om den kunstfagligefigurteaterutdanningen som forsvantved Høgskolen i Østfold), i dagAkademi for scenekunst, var det flerefremragende tsjekkiske kunstnere somvar gjestelærere ved utdanningen.bl.a. Krofta og Matásek. I år harUNIMA Norge invitert Matásek tilå holde workshop under festivalen.Finale og fortsettelse…?Norsk figurteater og teater har myeå lære av det tsjekkiske fagmiljøet.Båndene mellom norsk og tsjekkisketeater og figurteater kan med hellvidereutvikles. De som måtte væreinteresserte i å få vite mer om tsjekkiskfigur eteater, kan søke videre på nettet.Det tsjekkiske UNIMA-senteret erogså et sted man kan få merinformasjon.Tilslutt vil jeg komme med en litenadvarsel. Kommer du til Praha,så ”tro” ikke på alle dukkene somflorerer i byens sentrum. Etter1989 er dukketeater også blitt enkommersiell vare, som har vist seg åvære innbringene. Varen selges i storstil – fra et mylder av dukker til mereller mindre plagierte forestillinger.Av Mona Wiig6SLFO er tidligere Statens Lærerskole i Forming som senere ble organisert under Høgskolen i Oslo.7Akademi for figurteater startet som et 3årig prøveprosjekt (Norsk Dukketeaterakademi 1991-94) i Gamlebyen i Fredrikstad. Prosjektet ble offentlig evaluertog anbefalt videreført som 3årig kunstfaglig høgskoleutdanning i figurteater. Utdanningen ble organisert under Høgskolen i Østfold og første ordinære studentkullstartet høsten 1996. Våren 1998 (mars) ble studiet delt i én linje for skuespill og én linje for scenografi for figurteater. F o m (september) 1998 ble utdanningensfaglige profil endret til fysisk og visuelt teater. Sener ble navnet endret til Akademi for scenekunst. Selv om det står i å lese i Kvalitetsreformen om høgere utdanning(St.meld. nr. 18) at det er ”opprettet en treårig figurteaterutdanning” så er dette feil. Den opphørte f o m høsten 1998.26
Figurteatret i NordlandUt over barneværelset,verkstedet og bransjetreffet!Figurteatret i Nordland (FIN) ønskermed dette å takke UNIMA Norge ogfestivalen Fri Figur for deres initiativmed å skape et ’ustillingsvindu’for norsk figurteater i hovedstaden.Særlig stolt er vi over at Fri Figuri år har invitert produksjoner ogprosjektskapere som vi på FIN harvært så heldige å få samarbeidemed. I anledning Fri Figur harjeg blitt oppfordret til å si litt omFINs virksomhet og utfordringer.FIN stiller seg fullt og heltbak det som vi oppfatter erdet norske figurteatermiljøets(’figurteaterfolkets’) underliggendeønske: Å bringe norskfigurteater ut av ’barneværelset’,’verkstedet’ og ’bransjetreffet’.Dukker har og har alltid hatt et godtgrep om barn. Figurteater spillerhistorisk sett en betydelig rollei fornyelsen av norsk barne- ogungdomsteater. Og dette bør norskfigurteater fortsette å bidra til. Men’figurteater’ kan også tale til de ’modne’og ’ansvarlige’. Norsk figurteatersutfordring i dag er å innta og deltai den større ’scenekunstdiskursen’,gjerne i form av inntreden på demer sentrale og toneangivendearenaene. FIN ønsker å bidra til dette.Dagens figurteater bygger påtradisjoner og teknikker utvikletover tusener av år. Dette bør norskfigurteater bygge videre på. Mentradisjon og håndtverk må ikkebli et mål i seg selv. Målet forfigurteaterskapere er alltid å kommedit hvor håndtverk og teknikk kun erbyggesteiner i noe større – dvs. denlevende, genuine og kompromissløsescenekunstproduksjon. FIN forsøkerå bidra til dette ved å koble erfarnehåndverkere med konseptuellekunstnere og konseptmakere.’Figurteaterfolket’ har arbeidetfram og etablert en rekkeinteresseorganisasjoner, nettverk ogbransjespesifikke arenaer og festivalerrundt om. Dette står det respektav. En av utfordringene for norskfigurteater er fremdeles å innta de merallment aksepterte og toneangivendescenekunstarenaene og festivalenerundt om i verden. Ikke kun som’fringe’ eller ’attraksjon’, men somrepresentant på hovedprogrammet.FIN arbeider på lang sikt mot å kunneformidle produksjoner (særlig desom retter seg mot voksne) overforde toneangivende arenaene, ikkebare de bransje og genrespesifikke.FiN’s hovedmålsetting, slik den bleformulert av en engasjert byråkratpå 90-tallet, er ’å støtte og utviklefigurteaterkunsten som kommunikativgenre i Norge’. I de siste årene harde fire viktigste virkemidlene for åoppnå dette vært å koble norsk ogutenlandsk fagkompetanse, utvikleinternasjonalt kompetansenettverk,inngå mer varige samarbeid ognyrekruttere via prosjektutviklingsseminar. Dette har vært et salig slit,men en særdeles tilfredsstillendeoppgave, særlig i dag hvor vi selvføler at tiltakene begynner å bærefrukter, i form av gode produksjoner.FIN’s virksomhet har alltid værtinternasjonalt orientert. Dette erdet en lang tradisjon for i Lofoten– både blant fiskere og teaterfolk.Dette er det også en lang tradisjonfor blant norske frigrupper. Men ågå ’utaskjærs’ er ikke et mål i segselv. Engelske dukkespillere er ikkenødvendigvis ’bedre’ enn norske.Å etablere internasjonalt samarbeider imidlertid å utnytte en mulighetsom figurteatret har. For figurteaterer en kunstform som taler til folkpå tvers av nasjonale språkgrenser.Figurteater er et ’verdensteater’.Og da gjelder det å gripe sjansen. Åarbeide med folk fra andre nasjonerog kulturer gir oss kompetansebredde.I tillegg en effektiv medisin motfaglig ’værsjuke’ og ’melankoli’.27FIN arbeider bevisst med å knyttetil seg internasjonal kompetanse ogoppmuntre norske figurteaterskaperetil internasjonal co-produksjon, og giskolering i internasjonalt regelverkogsamarbeidsprosedyrer.For å utvikle og opprettholde høykvalitet på produksjonene har vifunnet det nødvendig å etableresamarbeid over tid. Derfor har viforsøkt å hegne om de prosjektskaperesom vi føler holder høyt kunstnerisknivå, ved å tilby dem samarbeid omflere produksjoner. At prosjektskaperekommer opp til Stamsund flere gangergir oss større mulighet til å koble norskog utenlandsk kompetanse om nyesamarbeidsprosjekt. Dette er koblingersom vi tror også vil komme det øvrigenorske figurteatermiljøet til gode.Også det å etablere samarbeid påtvers av tradisjoner og formuttrykker viktig for oss. For figurteater somannen scenekunst er det sentralt åendre formen (estetiske strategier)etter hva som er situasjonen. Både’tradisjonelle’ og ’nyskapende’ uttrykkstår i fare for å ’stivne’ til tommekonvensjoner. Når et formuttrykk (detvære seg fragmentering, abstrahering,hyperrealisme etc.) er formulert, eruttrykket allerede reintegrert. Dagjelder det å prøve noe helt motsatt.En vei å gå kan også være å gå til’tradisjonelle’ håndverk og ’klassiske’uttrykk. Den eneste produktivedikotomi for FIN som produsentog grossist er til syvende og sist,’godt’ vs. ’dårlig’ teater. Figurteatretsultimate ’syretest’, selve beviset påat ’figur fungerer’, er til syvendesist den ’kvalitet’ som oppstår imøtet med publikum, der og da.For å spisse fokus og profil, og ogsåfor å skille oss ut blant de øvrigekulturelle enhetene som gror opp iOlje-Norge, har vi i de siste årene søkttilbake til kjernen av vår virksomhet– ’figurteater’. Selv når vi vurderersåkalte ’tverrkunstneriske prosjekt’søker vi etter hva det er ’det dukke/