Last ned - Unima

Figurteatret i NordlandUt over barneværelset,verkstedet og bransjetreffet!Figurteatret i Nordland (FIN) ønskermed dette å takke UNIMA Norge ogfestivalen Fri Figur for deres initiativmed å skape et ’ustillingsvindu’for norsk figurteater i hovedstaden.Særlig stolt er vi over at Fri Figuri år har invitert produksjoner ogprosjektskapere som vi på FIN harvært så heldige å få samarbeidemed. I anledning Fri Figur harjeg blitt oppfordret til å si litt omFINs virksomhet og utfordringer.FIN stiller seg fullt og heltbak det som vi oppfatter erdet norske figurteatermiljøets(’figurteaterfolkets’) underliggendeønske: Å bringe norskfigurteater ut av ’barneværelset’,’verkstedet’ og ’bransjetreffet’.Dukker har og har alltid hatt et godtgrep om barn. Figurteater spillerhistorisk sett en betydelig rollei fornyelsen av norsk barne- ogungdomsteater. Og dette bør norskfigurteater fortsette å bidra til. Men’figurteater’ kan også tale til de ’modne’og ’ansvarlige’. Norsk figurteatersutfordring i dag er å innta og deltai den større ’scenekunstdiskursen’,gjerne i form av inntreden på demer sentrale og toneangivendearenaene. FIN ønsker å bidra til dette.Dagens figurteater bygger påtradisjoner og teknikker utvikletover tusener av år. Dette bør norskfigurteater bygge videre på. Mentradisjon og håndtverk må ikkebli et mål i seg selv. Målet forfigurteaterskapere er alltid å kommedit hvor håndtverk og teknikk kun erbyggesteiner i noe større – dvs. denlevende, genuine og kompromissløsescenekunstproduksjon. FIN forsøkerå bidra til dette ved å koble erfarnehåndverkere med konseptuellekunstnere og konseptmakere.’Figurteaterfolket’ har arbeidetfram og etablert en rekkeinteresseorganisasjoner, nettverk ogbransjespesifikke arenaer og festivalerrundt om. Dette står det respektav. En av utfordringene for norskfigurteater er fremdeles å innta de merallment aksepterte og toneangivendescenekunstarenaene og festivalenerundt om i verden. Ikke kun som’fringe’ eller ’attraksjon’, men somrepresentant på hovedprogrammet.FIN arbeider på lang sikt mot å kunneformidle produksjoner (særlig desom retter seg mot voksne) overforde toneangivende arenaene, ikkebare de bransje og genrespesifikke.FiN’s hovedmålsetting, slik den bleformulert av en engasjert byråkratpå 90-tallet, er ’å støtte og utviklefigurteaterkunsten som kommunikativgenre i Norge’. I de siste årene harde fire viktigste virkemidlene for åoppnå dette vært å koble norsk ogutenlandsk fagkompetanse, utvikleinternasjonalt kompetansenettverk,inngå mer varige samarbeid ognyrekruttere via prosjektutviklingsseminar. Dette har vært et salig slit,men en særdeles tilfredsstillendeoppgave, særlig i dag hvor vi selvføler at tiltakene begynner å bærefrukter, i form av gode produksjoner.FIN’s virksomhet har alltid værtinternasjonalt orientert. Dette erdet en lang tradisjon for i Lofoten– både blant fiskere og teaterfolk.Dette er det også en lang tradisjonfor blant norske frigrupper. Men ågå ’utaskjærs’ er ikke et mål i segselv. Engelske dukkespillere er ikkenødvendigvis ’bedre’ enn norske.Å etablere internasjonalt samarbeider imidlertid å utnytte en mulighetsom figurteatret har. For figurteaterer en kunstform som taler til folkpå tvers av nasjonale språkgrenser.Figurteater er et ’verdensteater’.Og da gjelder det å gripe sjansen. Åarbeide med folk fra andre nasjonerog kulturer gir oss kompetansebredde.I tillegg en effektiv medisin motfaglig ’værsjuke’ og ’melankoli’.27FIN arbeider bevisst med å knyttetil seg internasjonal kompetanse ogoppmuntre norske figurteaterskaperetil internasjonal co-produksjon, og giskolering i internasjonalt regelverkogsamarbeidsprosedyrer.For å utvikle og opprettholde høykvalitet på produksjonene har vifunnet det nødvendig å etableresamarbeid over tid. Derfor har viforsøkt å hegne om de prosjektskaperesom vi føler holder høyt kunstnerisknivå, ved å tilby dem samarbeid omflere produksjoner. At prosjektskaperekommer opp til Stamsund flere gangergir oss større mulighet til å koble norskog utenlandsk kompetanse om nyesamarbeidsprosjekt. Dette er koblingersom vi tror også vil komme det øvrigenorske figurteatermiljøet til gode.Også det å etablere samarbeid påtvers av tradisjoner og formuttrykker viktig for oss. For figurteater somannen scenekunst er det sentralt åendre formen (estetiske strategier)etter hva som er situasjonen. Både’tradisjonelle’ og ’nyskapende’ uttrykkstår i fare for å ’stivne’ til tommekonvensjoner. Når et formuttrykk (detvære seg fragmentering, abstrahering,hyperrealisme etc.) er formulert, eruttrykket allerede reintegrert. Dagjelder det å prøve noe helt motsatt.En vei å gå kan også være å gå til’tradisjonelle’ håndverk og ’klassiske’uttrykk. Den eneste produktivedikotomi for FIN som produsentog grossist er til syvende og sist,’godt’ vs. ’dårlig’ teater. Figurteatretsultimate ’syretest’, selve beviset påat ’figur fungerer’, er til syvendesist den ’kvalitet’ som oppstår imøtet med publikum, der og da.For å spisse fokus og profil, og ogsåfor å skille oss ut blant de øvrigekulturelle enhetene som gror opp iOlje-Norge, har vi i de siste årene søkttilbake til kjernen av vår virksomhet– ’figurteater’. Selv når vi vurderersåkalte ’tverrkunstneriske prosjekt’søker vi etter hva det er ’det dukke/