Du kan også laste ned nummeret i pdf. - Språkrådet

Har duhjernefluer?Les om «norsk»for russere, s. 28SpråknyttUtgitt av Språkrådet41. årgang 1/2013Intervju med kulturministeren, s. 6Folk flest googler først, s. 18Kåringa av årets ord, s. 21Scenespråk SPRÅKNYTT ved 1/2013 Det Norske Teatret, s. 241

Fig. 2 SEM images of TiO 2 nanowires obtained from the splitting ofelectrochemically anodized TiO 2 nanotubes upon lengthy anodization.(a) Low magnification, scale bar ¼ 50 mm, and (b) high magnification,scale bar ¼ 500 nm.exposing the underlying TiO 2 nanotubes in the membrane. Thisvery thin layer was examined by SEM (Fig. 2).Crystallization of TiO 2 nanotube arraysThe as-prepared freestanding amorphous TiO 2 nanotube arrayswere transformed into the anatase or rutile crystalline phase afterannealing in air for 3 h at different temperatures, ranging from200 C to 800 C.Formation of TiO 2 nanoplates via ultramicrotomeFig. 1 (a) Digital image of a freestanding TiO 2 nanotube membrane.The lateral dimension is 1.2 1.0 cm 2 . (b) SEM image of as-preparedfreestanding TiO 2 nanotube arrays (cross sectional view, scale bar ¼ 50mm). (c–f) SEM images of the freestanding TiO 2 nanotube arrays aftermild ultrasonication: (c) low magnification (scale bar ¼ 2 mm) and (d)high magnification SEM images (scale bar ¼ 1 mm) (top view); (e) crosssectionalview (scale bar ¼ 1 mm); and (f) bottom view (scale bar ¼ 1 mm).60 V for a long period of time (e.g., 60 h in the present study) ina two-electrode cell at room temperature using a power sourceEC570-90 (Thermo Electron Corporation), in which a platinumfoil was used as the counter electrode. After anodization, the Tifoil with the TiO 2 nanotubes grown on one side of its surfaceswas extensively washed with DI water and methanol and kept ina methanol bath overnight. Then, the anodized Ti foil was takenout from the methanol bath and washed again with a largeamount of methanol, and the foil was placed at the bottom ofa large chamber with the anodized surface facing up. The evaporationof methanol caused the light yellowish membrane togradually separate from the Ti substrate (Fig. 1a) as a result ofsurface tension-driven delamination of the TiO 2 barrier layer(i.e., a thin layer formed between the TiO 2 nanotube array andthe Ti foil during anodization) owing to the presence of methanolin the defect areas of the barrier layer. 34Formation of TiO 2 nanowires via ultrasonicationClose examination of freestanding TiO 2 nanotubes right afterseparation from the Ti foil revealed that a layer of TiO 2 nanowirescovered their top (Fig. 2). Mild ultrasonication of themembrane in methanol was thus conducted for a few minutes,during which a very thin layer on top of the membrane wasgradually broken and dispersed into the methanol, therebyFreestanding TiO 2 nanotube arrays annealed at differenttemperatures were embedded in Spurr’s resin, followed by curingat 60 C for 48 h. Ultramicrotoming of the embedded TiO 2nanotubes was performed on a Leica Reichert Ultracut usinga freshly made glass knife. Thin sections with a thickness of 70nm were collected on carbon coated copper grids (400 mesh) forTEM characterization. For comparison, thin sections of amorphousTiO 2 nanotube arrays were also prepared. The TEMsample preparation method was maintained the same for allannealed samples.CharacterizationSEM imaging was carried out on a JEOL 5800 LV scanningelectron microscope (SEM) at a 15 kV accelerating voltage.Specifically, mechanically broken TiO 2 nanotube arrays weremounted on conductive carbon tapes, which were then attachedto the surface of SEM brass stubs. The samples were coated witha thin layer of Au/Pd by sputtering to minimize the chargingeffect under the SEM imaging condition. TEM and high resolutionTEM (HRTEM) were performed on a JEOL 2100 scanningtransmission electron microscope (STEM), operated at200 kV. Confocal Raman measurements were conducted ona Renishaw inVia Raman microscope excited with a 488 nm Ar+laser at 5 mW with a 10 s acquisition time.Results and discussion1. TiO 2 nanowires and nanotubesFreestanding TiO 2 nanotube arrays were first fabricatedaccording to our previously reported mechanical delaminationapproach. 34,35 The evaporation of methanol caused the yellowishmembrane to detach from the metallic Ti foil as a result ofsurface tension-driven delamination of the TiO 2 barrier layerThis journal is ª The Royal Society of Chemistry 2009 J. Mater. Chem., 2009, 19, 3682–3687 | 3683

LeserspørsmålsmåttHar du et språkspørsmål som du vil at vi skal ta opp i denne spalten, kan dusende oss en e-post. Adressen er: sporsmal@sprakradet.no.Skriv «Leserspørsmål» i emnefeltet.AktueltSpørsmål: På Språkrådets nettsiderbruker dere lyktes sompartisipp av lykkes. Da jeg gikk påskolen i 60- og 70-årene, lærte vilykkes, lyktes, lykkes. Husker jegfeil, eller er bøyningen forandret?Svar: I 1995 kom det en rettskrivingsendringsom gav lykkes noe endretbøyningsmønster. Det sammegjelder andre såkalte s-verb avdenne typen, for eksempel finnes,møtes og synes. Du kan lese mer omden nåværende bøyningen av s-verbi bokmål på nettsidene våre.Spørsmål: Jeg lurer på om samhandlingog samarbeid er detsamme, eller om det er en betydningsforskjellmellom ordene.Svar: I Bokmålsordboka står detat samarbeid er det å arbeide ifellesskap, for eksempel internasjonaltsamarbeid og samarbeidmellom hjem og skole. Ifølge ordbokaer samhandling samspill, vekselvirkningmellom to eller flere personersom handler i forhold til hverandre,for eksempel samhandlingen i enfamilie.En kan rett som det er bruke deto ordene om hverandre, men iutgangspunktet dreier samarbeidseg om konkret, målrettet virksomhetmed sikte på et resultat, påsamme måte som arbeid generelt.Samhandling er knyttet mer generelttil samspill, også der det ikke dreierseg om arbeid.De siste årene har samhandlingvært aktuelt ikke minst i forbindelsemed den såkalte samhandlingsreformen,som regjeringen har lansertmed tanke på å effektivisere ogforbedre samarbeidet/samspilletsærlig mellom kommunene oghelseforetakene. Når en har valgt åbruke samhandling i navnet, er detnok fordi det dreier seg om noestrukturelt og dermed om noe meroverordnet og generelt enn barekonkrete samarbeidsprosjekt.Spørsmål: Veit de kvar utrykketgjere veg i vellinga stammar frå, ogkva veg i vellinga faktisk er? Egskjønar at velling er ein slagsgraut, men ser ikkje heilt samanhengenmellom graut og detteuttrykket.Svar: Velling kjem av det norrønesubstantivet vellingr, som er laga avverbet vella ’strøyme, renne ut’.Gjere veg i vellinga tyder ’brøyte segfram, rydde kraftig opp, få fart påsakene’.Forklaringa på bruken av ordetvelling ligg nok i at det ikkje berretyder ’suppe av gryn eller mjøl kokt imjølk eller vatn’, men også ’flytandemasse’. I Nynorskordboka er gjereveg i vellinga nemnt under den sistetydinga.Kjell Ivar Vannebo skriv i bokaPrikken over i-en og andre uttrykk atvelling også kan «brukes om enmasse av jord eller leire, og det ervel helst den siste betydningen viSPRÅKNYTT 1/20133

Aktuelthar å gjøre med i dette uttrykket.En laget seg altså vei i massene slikat det ble mulig å komme fram.»Vannebo viser til at forfattarenWiers-Jenssen brukte uttrykket ioverført meining allereie i 1923.Spørsmål: Jeg har lagt merke tiluttrykket mon det flere ganger iavisene. Hva betyr det?Svar: I moderne norsk er mon etspørreord som uttrykker tvil elleruvisshet om hvor sannsynlig ellergyldig noe er. Ifølge Bokmålsordbokakan betydningen gjengis som ’gaddvite’, ’jeg skulle gjerne vite om’.Opprinnelig er mon en bøyningsformav det gamle (hjelpe)verbetmonne, med betydningen ’ville,skulle, komme til å, måtte’.Alt tyder på at forbindelsen mondet bare er en avkortet variant avlengre formuleringer som mon det(ikke) er noe galt på ferde? og mon detgår bra? Det er det samme ordet vifinner i uttrykket mon tro, som betyr’skal tro’.Spørsmål: I politiske debatter hørervi stadig oftere at politikernebruker uttrykket sette noe i spill, foreksempel sette EØS-avtalen i spillog sette norske arbeidsplasser i spill.Jeg lurer på hva som er riktig, settei spill eller sette på spill?Svar: Det ser ut til at sette i spill idisse tilfellene er brukt helt synonymtmed sette på spill. I betydningen’risikere; sette i fare’ er det sette(noe) på spill som er det etablerteuttrykket, og det er det vi tilrår.I ballidretter bruker en uttrykketsette ballen i spill i konkret betydning.En kan lure på om det er idrettsuttrykketsom har smittet over ipolitikersjargongen.Spørsmål: Ifølgje Nynorskordbokaog Bokmålsordboka heiter detalgerisk og algeriar/algerier. Nårslutta det å heite algirsk og algirar,og kvifor?Svar: Det slutta å heite algirsk ogalgirar i offisiell rettskriving omkring1960, og endringa til deinoverande formene algerisk ogalgeriar har med nordisk samordningå gjere.I Tanums store rettskrivningsordbokfrå 1961 står det Algerie,algerier, algerisk, altså som i dag.I 1953-utgåva stod det derimotalgirer og algirsk.På denne tida var det eit samarbeidmellom dei nordiske språknemndeneom geografiske namn.Eit resultat av samarbeidet var eitilråding trykt i boka Nordiskespråkspørsmål 1959 og 1960.Føremålet var å oppnå «størstmulig overensstemmelse mellomsprogene» (s. 43). Dei norskeformene som står der, er Algerie,algerier/algeriar og algerisk. Deisvenske er Algeriet, algerier ogalgerisk, mens dei danske er Algier,algierer og algiersk. I dansk heiterdet no offisielt Algeriet, algerier ogalgerisk, mens byen heter Algier.Landsnamnet Algerie har voreoffisielt i norsk iallfall sidan 1932.4SPRÅKNYTT 1/2013

NYORDAktueltNår et ord er ført opp i denne spalten, betyr det bare at vi har registrertat det er i bruk. Det betyr ikke at Språkrådet går god for ordet. Dersom vitilrår eller rår fra å bruke et ord, vil vi nevne det uttrykkelig.ansvarstilskriving Ansvarstilskriving.Sjeldan har ordet ansvar blitt brukt såflittig. Men i kjølvatnet av rapporten frå22. juli-kommisjonen er det ikkje lengerlett å vita kven som har det, tek det,eller kva det tyder. […] – Kva er ansvar,filosof Gunnar Skirbekk? – Me haransvar når me har forårsaka nokonegativt. Av og til blir det spørsmål om åretta det opp. Men det er vanskeleg å gieit svar på kva ansvar er, utan å situeradet. Til dømes kan me spørja om pressahar ansvar. I så fall, bør pressefolk gå?Eller har ein eksempelvis eit ansvar forå tilsetja journalistar som kan noko omnaturvitskap for å skriva om klima?Dag og Tid 31.8.2012badestudier UiO tar opp kampen mot«badestudiene». En rekke norskeutdanningsinstitusjoner tilbyr studieoppholdi eksotiske strøk i samarbeidmed kommersielle aktører. UiO menerdette strider mot Universitets- oghøgskoleloven. Kunnskapsdepartementetavviser derimot innvendingen. […]I juli skrev Aftenposten om Høgskolen iNesna, hvor om lag en fjerdedel avskolens 1200 studenter følger skolensundervisning på Bali og i Sydney.Uniforum.no 14.8.2012bjørnebrekk – Bjørnen har røsket avpanelet vårt. Ny hytte utsatt for«bjørnebrekk». Denne gangen nøydebamsen seg med tørrmat og vaskepulver.– Heldigvis var vi ikke i hytta dabjørnen brøt seg inn. Jeg tenker medgru hva som kunne ha skjedd da, sierUnni Hamborg fra Kirkenes til NRK.NRK.no 20.8.2012orkidébarn Barn som bærer i segkimen til katastrofe, kan også utvikleseg i uvanlig positiv retning. Forskernekaller dem orkidébarn. […] Du huskerkanskje begrepet løvetannbarn?Barn som klarer seg til tross for storebelastninger. Som løvetannen somspringer ut gjennom asfalt. I den nyeteorien dukker et nytt bilde opp:Orkidébarn. Lette å skade, men ogsåmed stort potensial. De samme genenesom er forbundet med antisosial ogselvdestruktiv adferd, ser også ut til åligge bak tilpasning og suksess. […]Orkidébarna ses som «veddemål» medhøye odds. De kan enten tilpasse segspesielt godt eller spesielt dårlig i etgitt miljø.A-magasinet 5.10.2012sjokkskyter Sjokkskyterne og politiet.To massedrap på kort tid ryster USA.Men mye er lært siden Columbine HighSchool i 1999. At menn i en viss alderskaffer seg våpen, oppsøker et offentligsted og begynner å drepe, er dessverreblitt et kjennetegn på vår tid. Gjerningsmenneneer ganske forskjellige.Sannsynligvis mer forskjellige enn viforsøker å gjøre dem. Men selvedrepingen ser ut til å følge et mønster.Det skjer som regel helt uten forvarsel.I en kinosal, på en skole, bak vaktposteri en rolig militærleir, eller nå sist i etsikh-tempel. Fra vanlig hverdag til blodog død skiller det bare et sekund ellerto. Det er sjokk og overraskelse.VG 8.8.2012SPRÅKNYTT 1/20135

AktueltFoto: Ilja C. HendelVel ord med omhugDette er ei oppmoding frå og eit kjenneteikn ved Noregs fremste utøvarav ordmakt. Språkminister Hadia Tajik er tunga på vektskåla når det er taleom språkmangfald, målformer og verbal formidling.ERLEND LØNNUM– Ein kan velje å bruke språket som luft,som ein naturleg del av den atmosfærenvi har felles. Men ein kan òg bruke ordatil å skape nærleik mellom menneske,slik til dømes Jens Stoltenberg har gjorti vanskelege situasjonar. Han har klartå setje ord på det mange føler, særlegetter 22. juli-hendingane og seinast iden krevjande situasjonen i Algerie.Med språket kan ein utfordre kvarandre6SPRÅKNYTT 1/2013

Aktuelt«Kultur og språk er ikkje berre avkopling, men ogsåtilkopling.»og kople menneske, situasjonar ogopplevingar saman, seier kulturministeren.Ho meiner at kultur og språkikkje berre er avkopling, men også tilkoplingtil samfunnet, historia, kjensleneog ei anna røynd.Språkmakt og ordpregRiktig ordbruk har òg med posisjon ågjere. Som 19-åring tillét Tajik seg åbruke eit lada ord som «negermaskot»i antologien Svartpå hvitt, som ho varredaktør for, og somhandlar om korleisdet er å vere innvandrari Noreg.– Som ung kanein bruke slike ordpå ein meir ironiskog distansert måte. Som statsråd må egforklare tydeleg kva eg vil med dei ordaeg vel. Nå er eg i ein posisjon der eg ermed på å definere korleis ein forstårverda, og då må det ein annan type presisjontil. Eg må heile tida tenkje på atdet eg driv med, er massekommunikasjon.Kvar dag vender eg meg til personarmed ulik referanseramme ogbakgrunn. Så viss eg skal bli forstått avalle, må eg velje orda mine med omhug.Vi skal alle snakke så folk forstår, menvi skal seie det med eigne ord, og vi skalikkje slutte å ha eit leikent forhold tilspråket, understrekar Tajik.– Korleis ein oppfattar verda, hengsaman med om ein har eit inkluderandespråk eller eit språk som skil mellommenneske og puttar dei i forskjelligekategoriar. Og språkforståinga er særlegHADIA TAJIKKulturminister og Ap-politikarHadia Tajik er tidenes yngstestatsråd i Noreg og også den førstemed innvandrarbakgrunn. Ho erutdanna jurist og journalist.viktig når ein har makt, som politikararog andre samfunnsdebattantar.Mor som språkformidlarInteressa for språk begynte i barndomenfor Hadia Tajik. Ho har foreldre fråPakistan, så på skolen i Bjørheimsbygdi Rogaland fekk ho opplæring i detpakistanske fellesspråket urdu, sommor hennar underviste i, sidan ingenandre kunne urdu på heimstaden. Detførste språket holærte seg, var derimotdari (persisk).Familien på farssidakjem opphavlegfrå Tadsjikistan(Tajik er namnet påfolkeslaget der), derdari er hovudspråket.Moras jentenamn er Qazalbash ogkan på si side sporast til Tyrkia.– Mor mi meinte at bror min og eguansett kom til å lære norsk i barnehagenog nærmiljøet, så ho lærte oss darifrå barnsbein av så vi kunne kommuniseremed slektningar i Pakistan. Mammajobba iherdig for det, og ho må halukkast ganske bra, for når vi ser videoopptakfrå oppveksten, snakkar vi darimed eit breitt ordforråd.Ho er også glad for å ha lært urdu,som var nødvendig då ho såg pakistansketv-program på urdu og etter kvartogså Bollywood-filmar på hindi.– Hindi og urdu er ulike i skrift, mensåpass like i ordforråd og uttale at det ermogleg for urduspråklege å forstå filmaneutan problem. Eg gløymer aldridei herlege impulsane desse fargerikeSPRÅKNYTT 1/20137

Aktueltfilmane gav, gjennom song, dans ogmusikk, minnest Tajik.Familien Tajik er med andre ord eitgodt døme på at folk flytter på seg i«Eg er i ein posisjon der eg er med på å definere korleisein forstår verda.»verda. Eller for å seie det med SalmanRushdie, som Hadia ein gong trefte dåho studerte menneskerettar i Londonog var eit uskrive blad: «Menneske harikkje røter, dei har føter.»Leseglad og skriveførI Bjørheimsbygd dreiv familien Tajiknærbutikken, der Hadia hadde god tilgangpå aviser og teikneseriar. Ho vartsåleis tidleg nyfiken på lesing og skriving.– Eg las heile tida, alt frå VG ogRogalands Avis til Donald og Bamse,fordi dei var så lett tilgjengelege formeg. Og i 9. klasse hadde eg arbeidsvekei lokalavisa Strandbuen, der egskreiv om ein bortkomen hund og omat verkstaden nedi gata kunne reparereein ny type bilar. Då fann eg ut at detteville eg gjere meir av. Så min store plani livet var å bli journalist.Etter journaliststudiet ved Høgskoleni Stavanger fekk ho eit sommarvikariati Aftenposten, der ho måtte bryne segsom Hegge rundt seg. Eg minnest athan sende meg ein e-post etter at eghadde skrive ei av mine første saker.Der gav han meg generell ros og oppmuntring,men samstundes peikte hanpå at eg gjorde for mange kommafeil.Han la derfor ved kommareglane, utførlegforklarte og med merknaden«Det kan hende du tenkjer at det ikkjeer så nøye med teiknsettinga, men dåvil eg seie: Jo, det er det.» Deretter lærteeg meg reglane ganske godt. Men egmå vedgå at eg framleis puttar inn formange pustekomma fordi mykje av deteg skriv, skal lesast opp. For sjølv omdet finst dyktige taleskrivarar i departementet,arbeider eg med talene og tekstenepå eiga hand, fortel statsråden.Målformmedviten ministerTajik hadde nynorsk som hovudmål påbarne- og ungdomsskolen, og så var hoein av mange elevar som bytte til bokmålsom hovudmål på vidaregåande skole.– Eg hadde ikkje nødvendigvis eitreflektert forhold til det den gongen,men eg har i ettertid prøvd å rasjonaliseredet med at eg ville stå sterkare viss«Å gå tilbake til nynorsk var litt som å spele Wordfeudmed seg sjølv.»på den interne språktesten i regi av PerEgil Hegge.– Det var ei skremmande opplevingå bli IQ-testa slik. Men det var viktig forspråkmedvitet, ikkje minst å ha ein nestoreg òg kunne skrive bokmål, sidan eghadde tenkt å bli journalist.Då Tajik arbeidde som journalist iAkersgata, skreiv ho stort sett på bokmål,også privat, fram til ho for rundt8SPRÅKNYTT 1/2013

Aktueltto år sidan begynte å skrive nynorsk påsosiale medium.– Å gå tilbake til nynorsk var litt somå spele Wordfeud med seg sjølv fordi egmåtte leggje meg i selen og bruke ordbøkeneaktivt. Korleis var det nå igjen?Kan eg skrive det eller det ordet på nynorsk?undrast vestlendingen.Nettsida www.hadia.no, som Tajik harplanar om å opne att, har ho behaldepå bokmål. Og i avisinnlegg den sistetida vekslar ho mellom målformene.– Det er viktig at ein meistrar bådebokmål og nynorsk, for nynorsk har einsjølvsagd plass i norskfaget og i samfunnet.Derfor må eg òg praktisere beggemålformene og ikkje berre meine det.Det er mitt vesle bidrag.Språkpolitisk engasjertKulturministeren ønskjer velkomen diskusjonenom den nye læreplanen i norskog opplæringa i nynorsk og bokmål.– Det er utmerkt at diskusjonen fellsaman i tid med Språkåret, så kan einsjå dei språkpolitiske og kulturpolitiskesamanhengane betre enn elles. For korleisein behandlar norskfaget, har verdilangt utover det utdanningspolitiske. Einså sentral debatt må ikkje vere for smal.Derfor nemner ho snarare tema someksamensform, karakterar og når og korleisein skal introdusere sidemål, framforspørsmålet om å innføre att omgrepahovudmål og sidemål i læreplanen. Hotrekkjer også fram at samtidslitteraturenmå ha fast plass på skolebenken.– Vi må for all del ikkje gløymeden moderne litteraturen i nynorskundervisninga,som eit tillegg til klassikarane.For vi må kommunisere tilbarn og unge at nynorsk ikkje berre erein kulturell arv, men også ein del avsamtida.«Vi må kommunisere til barn og unge at nynorsk er eindel av samtida.»Åtvarar mot latmannsspråkTajik var mellom 2007 og 2009 medlemav fagrådet for samfunn og høgare utdanningi Språkrådet, der ho blant annavar med og diskuterte den engelske innverknadenpå norsk.– Det er eit gode at dei fleste nordmennmeistrar engelsk såpass godt. Detløner seg både diplomatisk, politisk,økonomisk og kulturelt. Samstundes erdet illevarslande at stadig fleire bedrifterog høgare utdanningsinstitusjonarbrukar engelsk i staden for norsk, ogikkje berre når dei må. Eg synest det erfor lite ambisiøst at det i mange enkeltfagblir undervist einast på engelsk.Men vi blir alle utfordra av den praktiskerøynda, for vi må også kjenne tilengelsk fagterminologi, og internasjonaliseringakrev at ein kan fleire språk,seier Tajik.– Eg har persisk og urdu med meg ibagasjen, og når eg snakkar med venerog familie, vel eg ofte det ordet som fellmeg inn, sjølv om eg i ein og same setningkan ende med å bruke ord frå treulike språk. Det blir litt latmannsspråk.Då får ein ikkje utvikla ordforrådet sitttilstrekkeleg. Og slik kan det òg vere fordei som brukar engelsk aktivt. Utan åtenkje over det grip dei til engelske ordi det norske. Oppmodinga får derfor bliå ikkje vere for lat.SPRÅKNYTT 1/20139

AktueltFleire språk i rådetSvein Arne OrvikKvensk, romani og romanes er no mellom dei språka Språkrådet arbeider for åfremje. Ved årsskiftet byrja Verena Schall som rådgjevar for minoritetsspråk.– Med denne nye, fastestillinga vil Språkrådetauke kunnskapen om ogtoleransen for det språklegemangfaldet i Noreg.Det høver godt i Språkåret2013. Stillinga gjer atSpråkrådet kan engasjereseg meir aktivt i spørsmålsom gjeld andre språkenn norsk, seier direktør Arnfinn MuruvikVonen.Språkrådet har lenge arbeidd medkvenske stadnamn, men har no fåttein eigen rådgjevar med ansvar for deinasjonale minoritetsspråka kvensk,MINORITETSSPRÅKKvensk, romani og romanes er anerkjentenasjonale minoritetsspråk i Noreg.Kvensk vart anerkjent som eit eige språk i2005. Språket er nær i slekt med finsk.Romani er eit indoarisk språk med norsklyd- og bøyingsmønster og skandinaviskgrammatikk.Romanes er eit indoarisk språk. Språket harfleire indiske trekk enn det romani har.Nyare minoritetsspråkDet er meir enn 150 nyare minoritetsspråki Noreg. Nokre av dei mest brukte er polsk,somali, arabisk, litauisk og tysk.romani og romanes og fornyare innvandrarspråk.Kontakt medspråkbrukararVerena Schall (bildet) hartysk-finsk bakgrunn ogkjenner stoda for det kvenskespråket og det kvenske,norsk-finske miljøet godtetter mange år i Tromsø.– Det er viktig at arbeidet med ånormere kvensk språk og gje ut eingrammatikk og ei kvensk ordbok heldfram. Slikt er infrastruktur for språketog viser kva for status språket har,seier Schall.Ho trekkjer fram at interessene tildei som brukar romani og romanesi Noreg, må verte meir synlege isamfunnet. Ein viktig del av stillingaer å ha kontakt med språkbrukarar,fagmiljø og interesseorganisasjonar.Språkrådet skal òg spreie informasjonom og på minoritetsspråk og samleinn kunnskap om bruken av språka.Språkrådet har fått midlar frå Kulturdepartementettil å opprette dennye stillinga. Med stortingsmeldingaMål og meining. Ein heilskapleg norskspråkpolitikk fekk Språkrådet eit utvidaansvar for andre språk enn norsk.For halvtanna år sidan fekk Språkrådetein eigen rådgjevar for norsk teiknspråk.10SPRÅKNYTT 1/2013

Foto: Gorm Kallestad / NTB ScanpixAktueltSpråkåret 2013 er i gangSpråkåret skal setje fokus på alle språk i Noreg: målformenenynorsk og bokmål, samisk og minoritetsspråka kvensk,romani og romanes, i tillegg til norsk teiknspråk, som har fåttoffisiell status i Noreg. Samtidig har vi òg mange dialektar ogei rekkje nye innvandrarspråk.Målet er ei raus, inkluderande ogsamlande feiring av alt språk i Noreg,med grunnlag i 200-årsjubileet forIvar Aasen og 100-årsjubileet for DetNorske Teatret. Den offisielle opningavart halden av kulturminister HadiaTajik 2. januar i Kristiansand, der DetNorske Teatret heldt den aller førsteframsyninga si på denne datoen.Språkrådet inviterer til debattSpråkrådet skal i løpet av året arrangerefleire språkkafear, der vi inviterertil debatt om språkpolitiske emne. Detførste emnet blei debattert på den internasjonalemors målsdagen 21. februarpå Litteratur huset i Oslo. Temaet varsituasjonen for dei som har eit annaspråk enn norsk som morsmål.Språkrådet vil nytte Språkåret 2013til å framheve språkleg mangfald ogmåljamstilling i arbeidet med å betrespråket i offentleg forvaltning. Vi vil ògmarkere verdien av språkmangfald påDøves Kulturdager.Det vidare arbeidet med Språkåretskal Nynorsk kultursentrum stå for. IngerJohanne Sæterbakk er tilsett somprosjektleiar, og sekretariatet ligg påIvar Aasen-tunet.Språkåret har si eiga nettside, www.språkåret.no. Du kan følgje Språkåretbåde på Twitter og Facebook.SPRÅKNYTT 1/201311

Aktueltsmått KORTSpråkmeldinga som handlingsplanI rapporten Retorikkog resultater analysererprofessor AndersJohansen ved Universiteteti BergenstortingsmeldingaMål og meining. Einheilskapleg norskspråkpolitikk (St.meld. nr. 35, 2007–2008), ofte kallaspråkmeldinga.Utgangspunktet for analysener det overordna målet i meldinga,«å styrkja og utvikla norsk språk someit rikt og funksjonelt bruksspråk ogsom uomstridt nasjonalspråk og hovudspråki Noreg». I analysen leggforfattaren vekt på forholdet mellomspråkpolitikken og universitetspolitikken.Språkmeldinga er det grunnleggjandeuttrykket for gjeldande språkpolitikki Noreg og ligg mellom anna tilgrunn for at Språkrådet har fått utvidamandatet sitt. Analysen er publisert iserien Språkrådets skrifter. Sjå nettstadentil Språkrådet.Nordtermdagene 2013De neste Nordtermdagene arrangeresi Stockholm 17.–20. juni. Nordterm ersamarbeidsforumet for terminologiarbeid,-utdanning og -forskning i Norden.Hvert annet år arrangerer Nordtermet kurs og en konferanse som er åpenfor alle, denne gang i Stockholm meddet svenske Terminologicentrum TNCsom vert. Kurset finner sted 17. juni,konferansen 18. og 19. juni og Nordtermsgeneralforsamling 20. juni.Kurset vil handle om ulike typer modelleringut fra terminologisk begrepsanalyse.Konferansen har tittelen Frånförarbete till förvaltning – terminologiarbetesteg för steg. Gjennom foredraginnenfor fire undertemaer settessøkelyset på hovedstegene i terminologiarbeid:planlegging, gjennomføring,presentasjon og forvaltning.Konferansen retter seg mot alle somarbeider med eller er interessert i terminologiog fagspråk. Les mer på www.nordterm.net.Foto: bjaglin / Flickr12 SPRÅKNYTT 1/2013

KORT småttAktueltStrida om norskfagetSpråkrådet har skrive ei høyringsfråsegntil forslaget til revidert læreplan inorsk. Eit viktig språkpolitisk prinsipper at nynorsk skriftspråk skal styrkjast.Språkrådet meiner at fleire av dei føreslåtteendringane kan svekkje stoda fornynorsk skriftspråk.Opplæring i skriftleg norsk er kjerneni norskfaget. Likevel blir det i denreviderte læreplanen skore ned påkrava til å kunne skrive på både bokmålog nynorsk. Det vil vere eit tilbakestegfor den språklege jamstillinga dersomdet blir mindre opplæring på sidemåletog lågare krav til meistring av det. Detmå vere krav til dokumentasjon avkompetanse i begge dei jamstilte skriftspråkapå vitnemålet.Bokmål og nynorsk har ulike levekåri samfunnet. For å sikre ei god utviklingfor nynorsk tilrår Språkrådet ei satsingpå tidlegare og betre skriveopplæringpå nynorsk for bokmålselevar og styrktskriveopplæring på nynorsk for nynorskelevar.Mellom anna må ein sikreat nynorskelevane får opplæring i lesingog skriving som grunnleggjandeferdigheit i alle fag på nynorsk. Eitkompetanseløft for lærarane er dessutangarantien for eit godt norskfag ogfor at læreplanen blir realisert.Staten bryter mållovenStaten har langt igjen før kravene imålloven er nådd. Det viser tallene fraRapport om målbruk i offentleg teneste2011.Rapporten viser at mange statsorganerbryter lovkravet om at de skal haminst 25 prosent av både nynorsk ogbokmål på nettsider og i andre tekstertil publikum.– Selv om vi ser at en del statsorganergjør en innsats for å nå målene, skriverstaten rett og slett for lite nynorsk, sierdirektør i Språkrådet, Arnfinn MuruvikVonen.Tallene fra 2011 viser at det fortsatter for få tekster på nynorsk. Mangeskjemaer lages bare på bokmål, selvom loven sier at de skal finnes på beggemålformer.– Undersøkelser viser at bare en avtre statsansatte mener de beherskerbegge målformene godt nok. Men nårdet går år etter år uten at skjemaerkommer i både bokmåls- og nynorskutgave,handler det også om at mållovenblir neglisjert, sier Vonen.Språkrådet får også stadig flereklager på mållovsbrudd. I 2011 ble 164klagesaker behandlet, som nesten eren femdobling siden 2008. Rapportenligger på Språkrådets nettsider.SPRÅKNYTT 1/201313

Aktuelt1973–2013Språknytt 40 år«Bladet vender seg til alle som har interesse for språkspørsmål», het det ihistoriens første Språknytt i 1973. Meldingsbladet skulle orientere omarbeidet i Norsk språkråd, presentere språkstoff og svare på spørsmål.Og slik er det fortsatt i tidsskriftet somSpråkrådet førte videre da Norsk språkrådble lagt ned.Aldrende bakdelerI det første nummeret ble det i spalten«Du spør, vi svarer» stilt spørsmål omaging og bakdel: En lege hadde brukfor et norsk ord for det engelske aging,’det å bli eldre’, og Språkrådet svarte ataldring er kurant. Og siden har ordetfestet seg. En annen lurte på om ordetbakdel kan brukes i betydingen ’ulempe’.Språkrådet svarte: «Sjølv om bakdel harei konkret tyding, skulle det ikkje verenoko til hinder for at bakdel går innsom motsetningsord til fordel i tydinga’vinning’, ’føremon’.»I 1973-årgangen kunne manlese om målstrid, reklamespråk,språkplanlegging, stedsnavnog Språkrådets virksomhet.I neste årgang handlet detblant annet om oljeterminologi, nordisksamarbeid, hovedmål/sidemål, skriftspråk/talemål,akademisk sjargong ogtekniske lånord. Temaene er like aktuellei dag og har siden dukket opp medjevne mellomrom i Språknytt.Meget enestående?I de tidligste numrene finner vi ogsånoen kuriosa. En leser foreslo å innføreverbet å ski for det å gå på ski, slik tilfelleter på samisk. «Norsk språkråd menersom denne innsenderen at å ski måkunne brukes for å gå på ski», lød oppfordringeni 1974.Året etter stod det et kåseri om overdrevneuttrykksmåter som «veldig viktig».Kåsøren siterte her Winston Churchillsom skal ha sagt til sin ektefelle:«Du må ikke bli sint på meg kjære kone,men du bør ikke si ’meget inspirerende’.’Inspirerende’ alene sier alt. Du ville joikke si ’meget enestående’.»Nyord fra 70-talletbarneombud I fuskpels I heterofobi/homofobi I hodejegerlaserplatespiller I likekvinne I programslalåm I tastafontosomhet I undergrunnsøkonomi14SPRÅKNYTT 1/2013

MED ANDRE ORDAktueltI denne spalten tar vi opp stort og smått om forholdet mellom norske ord ogimportord, først og fremst engelske.Lost gjennom flertydigheten /Er skuta di lost?TerrengvinnararFor dei fleste av oss er sykkelsesongenberre så vidt i emning, men sommeheld hjula i gang heile året. I dettenummeret vil vi visa til ei gruppe syklistarsom er gode til å ta seg fram i ulendtterreng, både i utmarka og i språkvegen,der engelsk elles rår mykje avgrunnen. Vi finn begge syslane omtalapå nettsida www.terrengsykkel.no.Terrengsykkel har snart ei fartstid påtre tiår som avløysarord for offroadsykkeleller mountain bike. Som det stårpå den nemnde nettstaden, er det norskeordet no så etablert hos terrengsyklistaneat bruken av dei engelskeorda helst viser at ein er utanfor brukargruppa.Dempa opplysningNyleg hadde ordsmedane i terrengsyklistmiljøetein orddugnad for å finnaeit norsk avløysarord til hardtail, ogvinnaren blei halvdempar/halvdemper.Ein skjønar straks at dette må veranoko som dempar halvveges eller(med) halvparten. Det er det siste somer tilfellet: Ein halvdempar er nemlegein sykkel som har støytdemping meddempargaffel på framhjulet, men ikkjehar demping bak.Den udempa bakparten er det somhar gitt hardtail på engelsk. Eit ordsom stivstjert kunne ha fungert pånorsk òg, men det er litt bakvendt åspesifisera ved hjelp av det som er vanlegpå ein sykkel. Med halvdempar fårvi eit fint motstykke til fulldempar, somer terrengsykkel med demping bådeframme og bak. Dette har sett seg somavløysarord for det engelske full-suspension.Det går opp og nedDet finst altså fleire slags terrengsyklar,og det finst fleire typar syklingi terreng. Det som på engelsk heitercross country, er den einaste olympiskeøvinga. Løypa går gjennom skogsterrengmed stigningar og fall. På norskheiter det rundbanesykling eller berrerundbane. Mindre konkurranseorientertterrengsykling i meir krevjandeterreng heiter på engelsk trail-ridingeller all-mountain. På norsk heiter detbeint fram sti(g)sykling.Vidare er nemninga frikøyring/frikjøring(i staden for freeriding) etablertom sykling utanfor løyper, og utfor ellerutforsykling om den greina der syklistensusar ned bakkar (downhill på engelsk).Så endeframt kan det gjerast. Vi har ògsansen for jordhopping, som er einsjølvforklarande avløysar for det potensieltmangtydige engelske dirtjumping.I hjulspora til syklistaneNår vi denne gongen har teke medavløysarord som alt finst og i ulik grader etablerte, er det med ønske om atfleire skal bli kjende med desse orda,og at andre spesialistar kan bli inspirertetil å styra ordutviklinga på sitt felt...................................Daniel G. Ims er rådgjevar i Språkrådet.SPRÅKNYTT 1/201315

Aktueltsmått klippBYEN ER SÅ VAKKER. Han er så ulikstaden der eg bur, så ulik andre stadereg har sett. Og eg likar godt at det erså lite engelsk på skilta her.Skuespiller og konferansierSarah Jessica Parker på pressekonferansenfør Nobelkonserten 2012 i Oslo(vår oversettelse)..................................MAKTSPRÅK SKAPER AVMAKTSPRÅK.Paragrafer avler utropstegn. Svaret på«tverrsektorielle hendelsestyper» blir«din kødd!».Debattredaktør Stian Bromarki kommentar i Dagsavisen..................................«DET VAR VANSKELEG å finne ut kvainnhald nynorskbrukarar er interessertei», sa Posten då dei på Webdagane2012 fortalde om korleis posten.nooppfyller krava i mållova. Mendet burde ikkje ha vore nødvendig forPosten å lure på det.Å finne ut kva innhald nynorskbrukarener interessert i, er ikkje vanskeleg.Nynorskbrukarane av ei nettsideer, ikkje overraskande, interesserte idet same som alle andre brukarar: åfå løyst den oppgåva dei kom for. Forposten.no vil det til dømes seie å sporepakkar eller finne porto, medan detfor Statens pensjonskasse sine nettsider,spk.no, er å bruke pensjonskalkulatorenvår eller søkje om lån.Kommunikasjonsrågiver Inger Størseth Haarri Statens pensjonskasse, i bladetKommunikasjonJEG LIDER IKKE av paragrafallergi, oghar ingenting imot jurister, men hvemer det som har funnet på å gi dem kontrollenover offentlige brev? Selvsagtskal det være juridisk dekning for altbyråkrater formidler i sine brev til oss.Av og til virker det likevel som om offentligeetater er mer opptatt av denjuridiske ryggdekningen enn av å informereoss på forståelig vis. Og altforofte virker det som om det offentligehar underskudd på gode pedagogermed folkelig språkføring og kryssordgener.Redaktør Torgeir Lorentzeni kommentar i Gjengangeren..................................DET POLITIKERNE HAR GJORT med ordet,er å knytte det til verbet «å være»,bruke det adjektivisk og gi det en negativklang som i «forkastelig» og «feil».[…]Ved å karakterisere motstanderensutsagn eller politikk som «spesiell»,kan du marginalisere og diskrediterevedkommende i lytterens øre, uten selvå forplikte deg. Det faktaorienterte «deter feil» og det moralorienterte «forkastelig!»krever belegg, men dette «spesielt»har noe ullent ved seg. Man kanantyde, henspille på noe, så en tankeom at noe er småsuspekt og så flyteuanstrengt videre i debatten.Fra artikkel i Morgenbladetom adjektivet spesiell16 SPRÅKNYTT 1/2013

språkbrukerenMATHILDE FASTING,prosjektleder i CivitaSpråk åpner dører«Språket er nøkkelen. Du kan ikkekomme inn i huset uten den nøkkelen.Med mindre du ødelegger huset.»Slik uttrykte en flyktning seg ien rapport fra Norsk institutt for byogregionforskning.Det er nesten umulig å finne noensom er uenig i at språk er viktig forgod integrering. Men gjør vi nok forgod språkopplæring? Arbeidsinnvandrerefra EU har ikke rett til norskopplæringslik andre innvandrerehar. Og språkopplæringen skjer ikkebare på kurs. Minst like viktig erkommunikasjon og kontakt på jobben,i nabolaget, gjennom fritidsaktiviteterog deltakelse i samfunnslivet.Derfor har alle et ansvar for ågi innvandrere nøkkelen.Sosial kontakt oppstår gjennomkommunikasjon. Betydningen av åkjenne i hvert fall én som snakkernorsk, kan være avgjørende. Derforer det oppløftende at 70 prosent avinnvandrerbarn svarer at de har entenbare norske venner eller en blandingav norske og innvandrervenner.Barn lærer raskt og naturlig nye språk.Hva så med den store gruppen avarbeidsinnvandrere som etter hvertutgjør en betydelig andel av innvandringen?En av de viktigste forutsetningenefor at innvandrere skal opplevesosial jumping, er å lære norsk.Ikke overraskende er språkkunnskapervesentlig for å bli integrert på detnorske arbeidsmarkedet. Manglendespråkkunnskaper er dermed en av deviktigste grunnene til at en arbeidsinnvandrerikke forbedrer sin arbeidssituasjoneller får fullt utbytte avsin arbeidskompetanse eller arbeidsinnsats.Språkhindringer blir arbeidshindringerog kan lett føre tildet motsatte av sosial jumping, sosialdumping. Arbeidsinnvandrere måbeherske norsk for å kunne tilegneseg informasjon om det norske samfunn,rettigheter, muligheter og plikter.Dersom arbeidsinnvandrere ikkebehersker norsk, blir de avhengige avegne landsmenn eller mellommenn isin arbeidssituasjon, og de kan letterebli utsatt for klanderverdige arbeidsforhold.Norskkunnskaper bidrar også tilat innvandrere får brukt sin medbrakteutdannelse og kompetanse.Sosial jumping, både i arbeidslivet ogi privatlivet, skjer når språket åpnerdører. Vennskap bygges gjennomkontakt og kommunikasjon, og da erspråket nøkkelen.SPRÅKNYTT 1/201317

Foto: dem10 / iStockphotoFolk flestgoogler førstIDA JACKSONDen viktigste formidlingen skjer ikke i bokform lenger. Skoleelever,studenter og journalister går ikke på biblioteket hvis de lurer på noe.De søker på nettet først.Hva er det første du gjør når du hører etord du ikke vet hva betyr? Går du i bokhyllenog henter ordboken, eller tar dumobilen opp av lommen og åpner nettleseren?Det siste er det vanligste. Oppslagsverkenevar de første papirbøkenesom ble utkonkurrert av Internett. Vi hargått fra å ha tunge bøker i hyllene til å gårundt med kunnskapen i lomma. Dethar ført til at folk kaster papirleksikon isøpla. Og det har revolusjonert det vi vetom hvordan folk bruker oppslagsverk.18SPRÅKNYTT 1/2013

InnsiktRedaksjonen ser degTidligere visste forlaget svært lite omhvordan oppslagsverkene de ga ut, blebrukt. Du kunne slå opp i Store norskeleksikon uten at noen i Kunnskapsforlagetfikk vite hva du leste om. Etter atoppslagsverkene gikk fra å være bøker tilå bli nettsider, er ikke leksikonbrukendin hemmelig lenger.Hvilke artikler er de mest leste? Hvilkeartikler blir aldri lest? Teknologien giross detaljert informasjon. Vi ser lesernevåre på storskjerm på kontoret. «Nå erdet 16 stykker som leser om samer!»roper kollegaen min. «Kan noen sjekkeom den ser bra ut?» Ved å studere søkeordenefår vi vite mye om hva slags språkfolk bruker, og hva de leter etter. Er det«sola» eller «solen» som får flest treff?Hvordan sørger vi for at artikkelen «sydpolen»kommer opp når 20 prosentsøkte på «sørpolen»? Vi må gå bort fraleksikontradisjonen om å ha fullstendigenavn som overskrift. Ingen søker etter«Robert Allen Zimmerman». De skriver«Bob Dylan».Informasjonen om hvordan lesernebruker oppslagsverket, påvirker også redaksjonensprioriteringer. Det er 10 000som leser artikkelen «jødedom» hvermåned. Da må vi bruke mer tid på denenn på «agurkbladlus», som hadde ti besøkendei 2012. Det er uvant for skribentenefra papirleksikonet, som er vant tilå begynne på A.Alle søker på nettet førstEn annen dramatisk overgang er at nesteningen slår opp i leksikonet lenger. Desøker heller på Internett. De 16 personenesom leste artikkelen om samer, fantden via Google, den største søkemotoreni verden. Før gikk folk til boken de haddetenkt å slå opp i, når de lurte på noe.Nå søker de i all tilgjengelig informasjonpå én gang. Store norske leksikon får 90prosent av alle leserne sine fra Google.Hvis vi ikke hadde hatt en artikkel omsamer som Google kunne finne til dem,ville de 16 lest noe annet, forhåpentligvisen Wikipedia-artikkel og ikke et rasistiskblogginnlegg. Skoleelever har tilgang pålærebøker, digitale læringsplattformer,biblioteker og fysiske oppslagsverk. Menda vi spurte 200 lærere om hvilke ressurserde ba elevene bruke når de skullefinne informasjon, var svaret entydig: Deba dem søke på Internett. Uansett hvormange nye lærebøker som skrives hvertår, er de ikke elevenes viktigste kilde tilinformasjon. Studentene har det på sammemåte: De løper ikke på Universitetsbiblioteketnår de skal lese om Sokrates.De søker på Google. Det gjør antageligvisdu også. Og det er her problemetoppstår. Fordi de kloke hodene skriverbøker og artikler på lukkede læreplattformer.De skriver ikke der leserne leter.Internett er tre typer tekstJeg pleier å si at Internett består av tretyper tekst. Den første typen er faktaopplysninger,som leksikonartikler, ordbokdefinisjoner,kart og statistikk. Deter den samme kunnskapen som dupleide å kjøpe i form av atlas, ordbøker,leksikon og statistisk årbok. Dette erogså den typen informasjon som folknesten utelukkende leter etter på nett.Den andre typen tekster består avavisartikler, kommentarstoff, blogginnleggog annet redaksjonelt innhold. Deter varianter av den typen tekst du finneri papiraviser og tidsskrifter, men ogsådagbøker og essayistikk. De er tekstenesom får pressestøtte på papir, og de erde typene tekst folk leser både påskjerm og på døde trær. A-Magasinetfinnes både på glanset papir, som iPadappog som artikler på Aftenposten.no.SPRÅKNYTT 1/201319

InnsiktDen siste typen tekster finner du isosiale medier. Det er skriftlige samtalerog småprat, diskusjoner på Twitter ogskravlingen på Facebook. Disse teksteneoverlapper med formater som SMS,julekort, leserbrev og kaffeslabberas,men de er blitt mye større og viktigerepå Internett. Leserbrev pleide å bli lestav et lite lokalsamfunn og gikk i papirinnsamlingenetter to dager. En velformulertFacebook-oppdatering kan reiseNorge rundt. Mens faktaopplysningeneer blitt noe folk primært leter etter pånett, er småpraten først kommet til sinrett i sosiale medier.Internett er en hestDisse tre teksttypene bygger på hverandre.Hvis Internett var en hest, ville faktaopplysningenevært skjelettet og detkreative innholdet vært musklene. Deter vanskelig å skrive en nyhetsartikkeluten god informasjon fra leksikon, ordbøker,atlas og Statistisk sentralbyrå.Musklene må være koblet på skjelettetfor at hesten skal kunne stå oppreist. Desosiale mediene ville vært energien ogpulsen som fikk hesten til å bevege seg.Småpraten og diskusjonen i sosiale mediergir nye lesere til det redaksjonelleinnholdet.Faktaskjelettet er det viktigste forGoogle. Når du søker på «Bulgaria»,leter du ikke etter en rekke avisartiklerog reiseblogger der Bulgaria er omtalt.Du er avhengig av at det finnes godeoppslagsverk med artikler om Bulgariader du kan finne alt på et sted. Du vil haen definisjon av ordet «kognitiv», ikketusenvis av artikler der ordet kognitivblir brukt. Faktaopplysningene er ryggradentil Internett. De sørger for atskoleelevene finner det de leter etternår læreren ber dem finne informasjonpå «data’n».Fra Skavlan til toppen av GoogleFor mange er informasjonsarbeid«kunsten å komme i mediene». Men ettv-innslag har kort levetid, selv om detblir sett av mange. Radioopptredenerog avisintervjuer blir fort glemt hvis deikke legges ut på nettet. Du kan ikkevære på forsiden av VG hver dag, mendu kan være øverst på Google med artikkelen«fotosyntesen» hver dag. Mangehar gått ut og sagt at forskere må væreflinkere til å blogge, bruke Twitter ogdelta i den offentlige debatten. Det måde gjerne gjøre, men mye av formidlingsjobbenkan gjøres ved å fikse énWikipedia-artikkel eller oppdatere énartikkel i Store norske leksikon.En dame jeg kjenner, har en av Norgesmest leste matblogger. Hun oppdatererden nesten aldri, men siden hunligger nesten øverst på Google hvis dusøker på «potetmos», strømmer folkinn hver dag. En god Twitterkonto kreveraktiv innsats hver dag. Hvis du erreligionshistoriker og oppdaterer leksikonartikkelen«jødedom» en gang ihalvåret, kan du likevel nå flere menneskerenn du gjorde om du skrev en nyfagbok og promoterte den i mediene.Kunnskapen om hva folk leter etter,og hvor de leter etter den, gjør at vi kangi deg riktig informasjon på mobiltelefonendin. Men det krever at vi leggerbort papirmåten og massemediemåtenå tenke på. Vi må venne oss til at folkflest googler først – og ta konsekvenseneav det.................................Ida Jackson er forfatter, blogger ognettansvarlig i Store norske leksikon.Hun har blant annet skrevet bokenSosiale medier – hvordan ta over verdenuten å gå ut av huset.20 SPRÅKNYTT 1/2013

Kåringa avårets ord 2012Innsiktnavespråkrådet• noregs handelshøgskole2012ORDÅRETS GISLE ANDERSEN OG OLE VÅGEI vekene før jul vart det mykje merksemd i media då Språkrådet og Noregshandelshøgskole la fram lista over dei viktigaste nyorda i 2012, der ordetnave/naving hamna på topp. Her vil juryen gjere greie for arbeidet mednyorda og prioriteringane bak valet.Både Språkrådet og Noregs handelshøgskolehar også tidlegare kåra deiviktigaste nyorda. Det nye med måtenvi arbeidde på i år, var at vi gjekk samanom kåringa. Det innebar at vi kombinerteto ulike metodar for nyordsinnsamling,nemleg manuell og datadrivenmetode. Metodane vert også bruktemeir generelt i nyordsforsking og leksikografi,og vi tykte det var interessant åsjå om det var fruktbart å kombinere dei.To metodarDen tradisjonelle leksikografien basererseg på manuelle metodar, som inneberat ein noterer ned nyord og døme påbruken av dei etter kvart som dei dukkaropp i språket. Den datadrivne metodennyttar datamaskinelle metodar og inneberat ein vurderer nyordskandidatarsom kjem fram på grunnlag av storemengder automatisk behandla tekst. Vihar nytta den datadrivne metoden for åtrekkje ut nyordslistene frå Norsk aviskorpus.Dette er eit svært omfattandetekstkorpus som er utvikla av forskingsselskapetUni Research i Bergen. Dei harlaga eit system for å finne fram til dei nyeorda automatisk etter kvart som dei dukkaropp i norske aviser.Arbeidet vårt dreidde seg såleis ombåde å vurdere dei nyorda som Språkrådethar samla manuelt i løpet av året(nokre av dei har vore med i nyordsspaltaher i Språknytt), og å vurderenyordskandidatar som kjem fram i aviskorpuset.Å leite etter aktuelle og godenyord blant kandidatane er som å leiteetter nåla i høystakken, for det er sværtmange nye ordformer som dukkar oppkvart år. Det kjem mellom anna av atsystemet fangar opp alle nye stavefeil ogalle nye samansetjingar i tillegg til nyordskandidatane.Derfor trengst detnokre faste kriterium for å avgjere kvasom skal reknast som eit aktuelt nyord.Vi nyttar både statistiske og lingvistiskekriterium i den vurderinga.KriteriumFor at eit nyord skal verte vurdert, mådet vere brukt fleire gonger og i fleireulike kjelder. Det er med andre ordikkje nok at eit ord er nytta eit fåtalgonger i samband med ei bestemt nyheitssak.Dei ti orda som vert valde, måogså ha prega året som har gått. Deiskal gjerne ha vore brukte i sambandmed ei nyheitssak som har vore mykjeomtalt, og som folk kan kjenne igjen,SPRÅKNYTT 1/201321

Innsiktslik som bankunion, som det har voremykje snakk om i samband med finanskrisa.Dessutan vurderer vi ordet ut frådei språklege kvalitetane. Det skal helstvere eit ord som fungerer godt på norsk.«Å nave er ei kreativ nydanning som føyer seg fint inn inorsk orddanningsmønster.»Det skal gjerne vere lett å uttale og føyeseg godt inn i norsk orddanningsmønsterved at ein enkelt kan bøye det oglage nye avleiingar eller samansette ordmed det. Kreative og uvanlege orddanningsmønstervert også vektlagde avjuryen. Til sist vurderer vi om ordet harei viss evne til å overleve. Såleis er detganske vanleg at norske avløysarord forutanlandske termar (oftast frå engelsk)hamnar på lista, slik som strøymeteneste/strømmetjeneste på årets liste. Sjølv omei slik oppføring på lista ikkje inneberat Språkrådet formelt har godteke ordet,vonar vi at språkbrukarane vert merksamepå og tek i bruk gode avløysarordtil engelske ord som til dømes streaming.Det er også interessant å merke seg atsærs gode nyord har ein observerbarsmitteeffekt i form av nye samansette ordsom er danna etter mønster frå eit tidlegarenyord. I år førte vi opp monsterløn,Å nave vart altså kåra til årets ord, oggrunngjevinga var at ordet er ei kreativnydanning utvikla frå eit etatsnamn,noko som er sjeldsynt i norsk. I tilleggføyer ordet seg fint inn i norsk orddanningsmønster.Ordet har også vortebrukt ofte i norske avistekstar, hovudsaklegsidan mars månad, og vil nokverte hugsa frå ein av dei større samfunnsdebattanei fjor. Ordet vart førstnytta av og om ungdom som tok seg eitfriår som er dekt av stønad frå Nav.ReaksjonarKåringa vart omtalt i media og fekk reaksjonarav ulike slag. Ein del meinte atdet var eit godt ord, men med eit tristinnhald. Andre uttalte at ordet fylte eittomrom for eit fenomen dei hadde observertog ville debattere. Men kåringafekk også andre slags kommentarar.Juryen var inne på at å nave har vortenytta i lang tid innanfor til dømes lafting.Fleire språkinteresserte ville peikepå at ordet også vert nytta med andretydingar, mellom anna ’styving av lauvtrefor å nytte lauvet til fôr’. Andre har«Kåringane inneber ikkje ei normering av orda ellerei godkjenning for oppføring i ordbøkene.»som er danna etter dei mykje omtalamonstermastene, som var inne på listafrå 2011, medan oskefast/askefast, somvar vinnaren frå 2010, førte til mangenye ord med sisteleddet -fast, slik somferjefast, hyttefast og moskusfast.kommentert at ein navar er ein slagsspiralbor med tverrskaft. Ordet harogså fleire tydingar i ulike dialektar,ifølgje Norsk Ordbok. Men sjølv omordforma altså er kjend frå før, er å naveher eit nyord fordi tydinga er ny, og22 SPRÅKNYTT 1/2013

fordi det er ei ny utvikling av eit verb ogeit fellesnamn frå eit eigennamn. Dentilfeldige likskapen med dei eldre tydinganeligg berre på ordoverflata. Genereltkan ein seie at vi får nyord på tomåtar, anten ved at ordforma er ny, somsamansetjinga smartskole/smartskule,eller ved at ei kjend ordform får eit nyttinnhald, som kvitevare, som i si tid gjekkfrå å tyde ’ufarga tekstil av bomull og lin’til òg å tyde ’hushaldsartiklar som kjøleskap,komfyrar og vaskemaskinar’.Dei sterkaste reaksjonane kom nokfrå nokre som meinte at ordet var nedsetjande.Dei stilte spørsmål ved omSpråkrådet kunne godkjenne eit sliktord. Her må vi igjen understreke at kåringaikkje innebar ei normering avordet og heller ikkje ei godkjenning foroppføring i ordbøkene. Problemstillingagjer det likevel interessant å ta oppkva status eit nyord har i denne samanhengen.Det første som kan seiast, er atkåringa tek utgangspunkt i fagleg observasjonav faktisk språkbruk i skriftlegekjelder. Det er altså språkfaglege kriteriumsom vert nytta for å vurdere nyorda.Når vi fører eit bestemt ord på lista,er dette eit akademisk innlegg, ikkje eitpolitisk innlegg. Kåringa inneber såleisikkje at vi tek stilling i ei politisk sak, ogdet kan ikkje sjåast som eit innlegg i debattenom velferdsordningane våre.Eige livOrdet nave vart opphavleg nytta av ogom ungdom, men nyord byrjar gjerneå leve sitt eige liv, og det står att å sjå kvainnhald og eventuelle nye tydingar ordetvil få. I tillegg til tydinga har mangeord ein konnotasjon, altså ei sidetyding,gjerne positiv eller negativ. Ein del reaksjonarfrå folk kom nok på grunnlagav det dei meinte var negative konnotasjonartil ordet, medan andre meiningardei ti orda i kåringa1 å nave2 grovkarbo3 bankunion4 strøymeteneste/strømmetjeneste5 smartskule/smartskole6 monsterløn/monsterlønn7 halehelt8 grexit9 glanekø10 karbonskogår i motsett lei. Det er òg mogleg atordet kom i bruk fordi ungdom trongeit ord med positiv konnotasjon for detå gå på trygd i ung alder. Det er medandre ord naudsynt å vente for å sjå korleisbruken av å nave utviklar seg. Tilslutt er det jo språkbrukarane som avgjerkva tyding og konnotasjon ordet får.Av dei andre ni orda var det kanskjeglanekø som fekk mest merksemd, menord som halehelt, strømmetjeneste/strøymetenesteog grexit vart òg omtalte i eitvisst omfang. Det er verdt å merke segat ordet grexit, som nok var ukjent forein del, også kom med i nyordskåringatil Språkrådet i Sverige.Kåringa av årets ord er nesten som åta temperaturen på kva vi snakka ogskreiv om i løpet av fjoråret. Det er ogsåeit vitnesbyrd om korleis språket vårtendrar seg i takt med samfunnsutviklinga.Det forklarar kanskje kvifor kåringafekk så stor merksemd...................................Gisle Andersen er professorved Noregs handelshøgskole.Ole Våge er seniorrådgjevar iterminologitenesta i Språkrådet.navespråkrådet• noregs handelshøgskole2012ORDÅRETS SPRÅKNYTT 1/201323

InnsiktScenespråkfrå då til nåOLA E. BØDå Det Norske Teatret i Oslo vart skipa for 100 år sidan, skulle det minnafolk om at språket fanst. Det skulle vera ei inspirasjonskjelde for ny norskdramatikk, og det skulle skapa det nynorske talemålet ved at dialektar fråulike landsluter fekk «slipast mot kvarandre».Scenespråk som omgrep og somførebilete for danna daglegtale erein arv frå tysk tradisjon. Derer scenespråket nokså strengt,og einsarta uttalereglar gjeldheile det tyske språkområdet.Frå slutten av 1800-talet og til idag har standardverket DeutscheBühnenaussprache av språkprofessorTheodor Siebs vore bibelen. Ein liknandeposisjon har teaterspråket hattbåde i Noreg og mange andre europeiskeland. Vår heimlege 1800-talsfilosofM.J. Monrad skreiv entusiastiskom «Theatrets forædlende Indflydelse»,som særleg kjem til uttrykk «medHensyn på Nationens Sprog – detteNationalitetens fineste og meest eiendommeligeUdtryk».Frå dansk til landsmålForedlinga skjedde ikkje utan motstand,og det begynte med Henrik Wergeland.Han såg seg lei på at norske scenar varein arena der ein berre fekk høyra tilgjortdansk tale. Dette skreiv han alt i 1830 eiteige stykke om, Harlequin Virtuos, derhan let ein av sine mest latterlege figurarsetja dagsordenen: «Han taler jo ikkedet nye bedre Sprog: det moderne, detdansk-norske, det offentlige TheatersSprog, det, som Landet skal lære af Skuespillerne.»André Bjerke tok opp att den sameleksa 130 år seinare, men no i fullt alvor,i essayet Om talesprog, kultursprog – ogMy Fair Lady (1960):Skuespilleren må – ut fra de krav hansyrke stiller – ha et skapende forholdtil det muntlige, et usvikelig sikkertøre for det talte ord, replikken og densklangmuligheter, og ingen har bedreforutsetninger for å kunne skjelnemellom frisk muntlighet og knot.Symptomatisk er det derfor at Norskskuespillerforbund har nektet å laseg representere i Språknemnda. Ogsymptomatisk er det at det rene riksmålurokket har bevart sin posisjonved landets teatre – 22 år etter at detble avskaffet av Stortinget.I mellomtida hadde den unge BjørnstjerneBjørnson og Ole Bull ført Wergelandsfanesak vidare. Bull fekk grunnlagtDet Norske Theater i Bergen i 1850med eit utprega norsk repertoar, og24 SPRÅKNYTT 1/2013

Innsiktnystemt bergensk hadde ein frisk klangav noko nasjonalt som tida spurde etter.Då Ivar Aasen i 1855 presenterte det førsteteaterstykket på det nye landsmålet,udtrykke sig paa kan være ejendommeligog have sin Interesse; men vi vil havedet raskere, klarere – vi har ikke Tid tilsligt Sludder.» Dette var same året som«Scenespråk som omgrep og som førebilete for dannadaglegtale er ein arv frå den tyske tradisjonen.»syngespelet Ervingen, var Bjørnson viltbegeistra, særleg for språket: «Ligeoverfordet må vi med Skam og Misundelsehøre dets uudtømmelige Ordforraad, sedets gjennem Aarhundreder opsamledeErfaringsskatte og Visdomssprog. Aldrigkan man mere beklage det Bytte, vi hargjort.» Godt 40 år seinare hadde bukkehornetfått ein heilt annan lyd: «Bondenssene, nølende ubestemte Maade atNationaltheatret kom i gang, medBjørnstjernes son Bjørn som teatersjef.Inspirasjon frå BerlinStemninga hadde snudd, landsmåletvar i framgang, striden om kulturmaktastod i språket. Arne og Hulda Garborghenta inspirasjon frå Berlin og detlitterære selskapet Freie Bühne, somvart skipa i 1889, og følgde opp medFrank Kjosås og Heidi Gjermundsen Broch i musikalen Evita ved Det Norske Teatret.Foto: Jan Petter Lynau / VG / NTB ScanpixSPRÅKNYTT 1/201325

Innsiktteateret Freie Volksbühne i 1891, eitbreitt folkeleg teater med eit ambisiøstprogram. Med si sosiale forankringpassa teateret godt inn i Garborgsspråkpolitiske program for eit landsmålsteater:Teateret skulle minna folkom at språket fanst, det skulle gjera detlettare å halda på språket for «bønder iby’n», det skulle vera ei inspirasjonskjeldefor ny norsk dramatikk, og sist, menikkje minst, det skulle skapa det nynorsketalemålet ved at dialektar frå ulikelandsluter fekk «slipast mot kvarandre».Korleis gjekk det så med slipinga etterat Det Norske Teatret, «slagsmålsteateret»,kom inn i rolegare farvatnetter den dramatiske oppstarten? I 1921vedtok styret at «det obligatoriske norskeskulemål skal verta nytta ved framsyningane».Men sjølv om teateret lahadde det hatt 162 skodespelarar, heile38 av dei var frå Oslo. Det er opplagt atdei sette sitt preg på scenespråket, somvar lett å parodiera både for sidemålshatararog opprørsk innflyttarungdom.Utnamnet «stortingsgatenynorsk» kunnebegge sider skriva under på. Interntpå teateret var òg motsetjinga mellomdet bygdenorske og det urbane tydeleg.Dei urbane skodespelarane fekk støttefrå Breidsvoll: «Særleg dei unge frå Oslohar ein fin og korrekt uttale», skryttehan og la til at det var verre med deisom kom «frå bygdene, dei vil gjerneleggja sin eigen dialekt inn». Oslotonenvar malen, og elles låg ein midt i normalen.Her var det ikkje mykje rom fordialektar å slipast mot kvarandre.Den sterke teatersjefen Tormod Skagestad,som prega teateret i perioden«Det Norske Teatret sit med mykje av ansvaret for å læraskodespelarar å bruka nynorsk som scenespråk.»vekt på å ikkje favorisera ei bestemt sidei dei normeringsstridane som medjamne mellomrom reid målrørsla somei mare, fekk «målrettarane», som deitypisk nok vart heitande, stor innverknadpå språkvala. Professor OlavMidttun, som lenge var med og pregaspråket på Det Norske Teatret, heldthardnakka på «me hev fenge» sjølv ommotstanden på huset auka. Han vartNRK-sjef i 1933, og då han skulle erstattast,ynskte mange seg ein målrettarsom var litt meir moderne. Med EinarBreidsvoll vart «vi har fått»-formeneinnførte ved teateret.OslotonenMange av dei berande kreftene ved teaterethar heilt sidan starten vore oslofolk.Då teateret runda 50 år i 1963,mellom 1960 og 1980, førte linja vidare.Strilen Jon Eikemo, som alt på teaterskulenhadde fått høyra at vestlandstonenvar noko han måtte legga att heime,vart så provosert av motstanden at hanslutta. Så seint som utpå 1980-talet, dåden unge, lovande Hildegun Riise komnyutklekt frå teaterskulen, var det litentoleranse for anna enn austlandstonen.TeaterskolenDen språkpolitiske linja på Statens Teaterskole,som starta i 1953, var stram ogkonvensjonell. Studentane vart tilpassaOslo-marknaden, som dominerte dendåverande teaterstrukturen. At dennelinja kunne overleva dei store strukturendringanei norsk teater utover på1970- og -80-talet og dei markantehaldningsendringane til normert tale-26 SPRÅKNYTT 1/2013

Innsiktmål i ein radikal ungdomsgenerasjon,fortel mykje om ein hegemonisk konservatismei det norske teatermiljøet.Det mest påfallande er at språkopprøretved regionteatera, med Hålogaland teateri spissen, i så liten grad påverka den«For det kunstnarlege resultatet er det viktig å ta omsyn tilden litterære karakteren til teaterteksten, miljøet i sjølvestykket og språkbakgrunnen til utøvaren.»språkpedagogiske tenkinga på Teaterhøgskolen.For dei som ville bryta med«språktvangen» på Det Norske Teatretog styrka det mangfaldet som er sjølvelivsnerven i det nynorske prosjektet, vardet lite hjelp å få i den unge , offentlegeteaterutdanninga. I dag blir det gjortverdfullt språkarbeid på Teaterhøgskolen,men så lenge ein så sentral utdanningsinstitusjonikkje gir studentane einlikeverdig kompetanse i bruken av beggedei jamstelte språka dei møter i dramatisketekstar, er det all grunn til å verakritisk. Jon Fosses dramatiske raptus eråleine eit godt nok argument. Me har einnynorsk verdsdramatikar, og det harikkje nådd heilt inn på Teaterhøgskolen.Hjelp til sjølvhjelpDet Norske Teatret sit med mykje avansvaret for å læra skodespelarar å brukanynorsk som scenespråk. Teateretmå bruka prøvetid på å innøva basisferdigheitersom burde vera sjølvsagdekrav til ei høgare teaterutdanning.Noko av dette arbeidet har dei siste 20åra falle på meg. Eg skal ikkje brukamykje plass på eigne merittar, mitt viktigastebidrag har vore å justera det bastantekravet om austlandsklang og åjamstilla alle språkbakgrunnar slik atteateret har kome i takt med resten avdet språklege omlandet det høyrer til.Det vil seia at me i dag nokså konsekventber skodespelarane bruka setningsmelodieni sitt eige talespråk somgrunnlag for scenespråket. I svært fåproduksjonar er det naudsynt å gjeranoko anna. Det er dette me vil at Teaterhøgskolenskal trena studentane i.Me har òg late dialektane flyta fritt iein del produksjonar. Mange vil nokmeina at me har gått for langt på denvegen, og eg vil ikkje legga skjul på atbåde regissørar og skodespelarar, særlegi nyskrivne stykke, har valt å spela pådialekt for å «sleppa» å bruka nynorsk,utan at teksten markerer det. Dialektkan fungera heilt ypparleg som scenespråk.Problemet med dialekt på scenener ikkje at dialekten er fattigare, men athan er plassert, både geografisk og kjenslemessig.For det kunstnarlege resultateter det viktig å ta omsyn til den litterærekarakteren til teaterteksten, miljøet isjølve stykket og språkbakgrunnen tilutøvaren. Nokre teatertekstar er borneoppe av ei språkleg nyansering og gjennomarbeidingsom slett ikkje toler eitfrislepp av dialektfarging og medfølgjandelokalisering. At ein skodespelar skalheilt heim på kjøkkenet til mor, kan privatiserauttrykket, margstela teksten forlitterære kvalitetar og føra til ei sentimentaliseringsom teksten ikkje ber om...................................Ola E. Bø har sidan 1991 vore dramaturgog språkkonsulent ved Det NorskeTeatret og har omsett skodespel ogmusikalar.SPRÅKNYTT 1/201327

InnsiktFypike gjorde selbureisi røytemånedenAUD ANNA SENJEMange jubileer markeres i Norge i år: Ivar Aasen (200 år), Det NorskeTeatret (100 år), Edvard Munch (150 år). Men det er trolig bare en håndfullslavister som har fått med seg at 2013 også er femtiårsjubileet for Norskrussiskordbok av Vladimir Arakin, et verk som er så spekket med rariteterat det burde ha vært utstyrt med bruksanvisning.De fleste som har studert russisk iNorge, kjenner til 1963-utgaven avArakins ordbok – en gråblå mursteinmed gulnede sider og en svak ange avkjeks som har ligget for lenge i skuffen.I 40 år var dette den eneste norsk-russiskeordboka i sitt slag, men den er såfull av feil og kuriositeter at studenterved norske universiteter ble advart motden. I stedet måtte de bruke svenske,danske og engelske ordbøker. Arakinsordbok inneholder tvilsomme oversettelser(høyhus er «høylåve») og ordsom er ukjente for de fleste, for eksempelbygdestripper, gråtegauk, snilefisk,karnøffel, luskemikkel, damebris, søplenisse,oksepannet, manntimmer, kritikakleri.Med alle sine mangler ogmerkverdigheter har ordboka nærmestfått kultstatus i slavistmiljøet. Hvemvar egentlig Arakin? Hvilke kilderbrukte han, og hvorfor har han valgt åta med så mange besynderlige ord?Vladimir Dmitrievitsj Arakin (1904–1983) var professor i filologi ved detstatlige pedagogiske universitetet iMoskva. Han har hatt stor betydningfor utviklingen av språkvitenskap ogmetodikk for undervisning i fremmedspråki Russland. Hovedfeltet hans varengelsk, men han fordypet seg også iafrikanske og asiatiske språk. Han utgablant annet flere ordbøker og et fembindslæreverk i engelsk. Mange treffpå nettet tyder på at Arakins bøkerfortsatt er i omløp.Fra pudlejern til hjerneflueSpesielle termer har sin naturlige plassi en fagordbok. Men der fagordbøkerikke finnes, vil en ansvarlig allmennordbokredaktørse det som sin oppgaveå dekke i det minste noen områder, ogdet gjorde da også Arakin i Norsk-rus-ygdestripper деревенский бродягаdamebris слабый28ветерокsnilefisksmanntimmglansbille блестянка

Innsiktsisk ordbok. Størst vekt har han lagt påområder som var sentrale for Norge, foreksempel fiske, hvalfangst, sjøfart ogskogbruk. Også særegne tekniske termerer tatt inn, som sporlysprosjektil,snøfteventil, taljeheis og pudlejern. Ellerslater Arakin til å ha vært opptatt av botanikkog zoologi. Grepplyng, sprikebyggog stankkarse har kommet med, og hankan skilte med en imponerende billesamling.Bare i det første bindet av densøkbare utgaven opptrer minst ni stykker,blant dem bløtbille, borebille, brødbilleog glansbille.Men det er ikke først og fremst fagtermenesom gjør Arakins ordbok såspesiell – det er alle de sære ordene oguttrykkene som er forsynt med ufullstendige,tvilsomme eller stilistisk nøytraleoversettelser, noe som kan forlederussiske brukere til å tro at dette er kurantnorsk: gaustadkandidat (personsom er moden for asylet), uværsågod(uelskverdig), hjerneflue (fiks idé), fypike(lettferdig pike). Røytemåned erbare «en svært varm måned» ifølgeArakin, mens den fullstendige forklaringener hundedagene (23. juli – 23.august, da maten lett råtner på grunnav varmen). Han har tatt med uttrykket«gjøre selbureis» og oversatt det med«føde, sette til verden». Riktignok er detmarkert som dialektuttrykk, men haren russisk leser forutsetning for å skjønneat uttrykket ikke er gangbart noe annetsted enn i Trøndelag, og knapt nokdet? Dessuten kan det i tillegg bety åreise til et avsides sted (Selbu) for å fødei dølgsmål, utenfor ekteskap. Nokså utbredter også betydningen «abortere»,ifølge Trønderordboka (1997).Laksen og tetuadunkenI ordbokartikler er det vanlig å gi eksemplerpå faste uttrykk. Arakins eksemplerkan ikke alltid tas for god fisk.Under laks har han ført opp «du skal hatakk for laksen!», med forklaringen «tusentakk». Uttrykket er hentet fra KiellandsSkipper Worse, og det står i NorskRiksmålsordbok med forklaringen «neimange takk, nei vet du hvad!».Ordet tetuadunk opptrer angivelig iuttrykket «Hold tetuadunken din!». «Tistille!» heter på fransk «Tais-toi!». Mankan bygge ut til «Tais-toi, donc!», altså«Ti stille, da!», så det kan tenkes at tetuadunkhar fransk opphav. Eventuelthar noen blandet det sammen med tetut,som i tillegg til «tut på tekjele» kanbety «trut». Uttrykket står i Norsk Riksmålsordbokmed referanse til en utgaveav Dagbladet i 1939.Arakins kilder og hjelpereBlant studentene ved Universitetet iOslo verserte ulike teorier om hvorArakin hadde hentet alle de underligeordene fra. Kunne professoren ha værtutsatt for norske spøkefugler som haddeinnbilt ham at slike ord hørte naturlighjemme i norsk dagligtale? Sannsynligvisikke. Arakin var visstnok aldri iNorge, og hans kjennskap til norsk kanпротивный типuværsågod нелюбезныйtankkarsesnøffelклоповник мусорныйerнахалмужик kritikakleri критиканство29

Innsiktha vært rent teoretisk. Tar man segbryet med å lese kolofonen og forordet,finner man mye av forklaringen på ordutvalgethans der: «En viss mengde foreldedeord er tatt med fordi de ansessom nødvendige for å kunne lese norsklitteratur fra 1800-tallet.»Selv skriver Arakin i forordet at hanhar brukt klassikere i norsk litteratur,verker fra norsk samtidslitteratur, aviserog tidsskrifter. Kildene hans er hovedsakeligtospråklige allmennordbøker ogfagordbøker. I tillegg har han brukt enspråkligeallmennordbøker, blant annetNorsk Riksmålsordbok. De aller flesteraritetene er faktisk å finne nettopp der,så Arakin må ha vært i god tro, menhan har nok tillagt enkelte ord for storvekt. Noen av ordene er «fantomord»med få eller bare ett litterært belegg(hapax legomenon), som uværsågod(Hamsun) og hjerneflue (Welhaven).Gaustadkandidat finnes i noen få verk(Garborgs Trætte mænd og et par til),og det er nok et eksempel på slang somhar blitt borte. Om de rare ordene ertatt ut av moderne norske ordbøker,finnes de fortsatt i kryssordbøkene.Men Arakin var ikke dødArakins ordbok selges fortsatt i Russland.I 1998 kom en «ny og oppdatert»tobindsutgave, som viste seg å være etopptrykk av originalen fra 1963. Kildespråketer utdatert, mens målspråketlater til å være i takt med samtiden. Ordbokaer uegnet som praktisk verktøy fornordmenn som vil lære russisk, og forrussere som vil lære moderne norsk.Det er fristende å latterliggjøre Arakinfor det sære utvalget av ord, menintensjonen hans var god. For det førstetok han ansvar for fagterminologien.Han visste at det ikke fantes fagordbøkermellom norsk og russisk, derforvalgte han å ta med en rekke spesialordsom strengt tatt ikke hører hjemme iallmennordbøker, men som han antokat russiske brukere ville ha nytte av. Fordet andre ønsket han å hjelpe russiskelesere til å forstå norsk litteratur, derfortok han med både dialektord, slang ogutdaterte ord. For det tredje må vi huskeat ordbokas målgruppe var russere,som på den tiden hadde liten eller ingenkontakt med nordmenn. Daglig kommunikasjonmed utlendinger var liteaktuelt, og det var så godt som umuligå reise. Dette er altså en ordbok for folksom leser, ikke for folk som snakkersammen.I 2003 ble Arakins utdaterte verk avløstav Stor norsk-russisk ordbok, så nåkan russere og nordmenn studere hverandresspråk uten å snuble i søplenisserog snilefisker. Likevel: Tilværelsen blirlitt fattigere uten Arakin. Har man førstvært borti hans ordbok, blir den lett enhjerneflue, og man kan ende som gaustadkandidat.Men brukes den medfornuft, kan den bidra til å bevare sinnetsmunterhet i 50 år til. Den er enklassiker – til glede for nye lesere...................................Aud Anna Senje er seniorrådgiver iSpråkrådet og koordinator forspråktjenesten for statsorganer.nutebille долгоносикhjerneflue навязчивая идеяoksepannet твердолoбыйluskemikkel соглядатай30 SPRÅKNYTT 1/2013

InnsiktRekende på ei fjølHvor kommer uttrykket rekende på ei fjøl fra? Det er fristende å si at detkom rekende på ei fjøl. For det er ikke langt ifra. Det ser nemlig ut til å hakommet rekende med ei vise som ifølge seg sjøl kom rekende på ei fjøl.Uttrykket må ha vært mye brukt i dialektenepå 1800-tallet, og tidligere foralt vi veit. Men skrifttradisjonen er gansketynn de første sytti åra etter at folkeminnesamlerenJørgen Moe fikk høreet nystev med denne strofen på sinegranskingsferder i Telemark og Setesdali 1847:Aa denna Visa kann ingen kjenne,Aa denna Visa har ingen Ende,Aa denna Visa har gjort seg sjøl –Ho kom naa rekandes paa ei Fjøl.RangleviseMoe klassifiserte visa som ei ranglevise,også kalt heimløyse og rennestev. Hanskriver: «Det er umuligt at gribe en sligVise ved Halen; thi den forlænger sig inæste Grænd. [...] En behøver at sættedet første Skjemte- eller Spottevers iGang, saa ’reker’ Visen bestandig frem,baaren og øget av Folkets satiriske Stemning.»Ikke helt ulikt freestyle rap, altså.Moe legger her en litt annen meningi rekinga. Visa påstår at den bare dukkaopp, den kom rekende (drivende) utenkjent opphav. Slik bruker vi også uttrykketi dag. Moe gjør skapinga og rekingatil to sider av samme sak.Mange varianterIfølge Moe og andre innsamlere var stevetkjent «alle steder». Det fantes dermedi mange dialektvarianter. «Flytande/fljotandepå ei fjøl» er også notert.I legen Christian Vidsteens Oplysningerom Bygdemaalene i Søndhordland fra1882 er stevet fra Tysnes, og strofeninnledes slik:Og denna Viso hev gjenje lenje,Hu hev Begyndels, men ingjen EndeArne Garborg hadde stevet med i eilesebok på slutten av 1800-tallet, og i1920-åra er det på plass i NordahlRolfsens lesebok, som var litt av eisprettfjøl til berømmelse i si tid. Menførst etter krigen ser det ut til at fjøluttrykkettar av i skrift, og lenge ernynorskfolk de flittigste brukerne. I2004 hadde uttrykket rukket å rekehelt fram til kronprinsen, som ifølgeAftenposten sa at «kulturell frihet ikkekommer rekende på en fjel».Foto: Dimitri Koutsomytis, = Oslo / Det kongelige hoffSPRÅKNYTT 1/201331

InnsiktKva er det medsamansetjingane?ASTRID MARIE GROVOskefast, rosetog og smørblid. Språket vårt er fullt av dei, og dei fascinererspråkforskarar så vel som mannen i gata. Samansette ord er ordlaging påsitt mest kreative og produktive. Er tydinga deira berre kuriosa – eller ein delav grammatikken?«Norsk er i ei særstilling når det gjeld å dannesamansetjingar.»Samansetjingar er den desidert vanlegasteordtypen i nyordsspalta i dettebladet, og i dei siste nummera har mehøyrt om både glanekø, sluse-tv og mastefast.Samansetjingar er den vanlegastemåten å lage nye ord på i norsk – rett ogslett noko du og eg gjerne tyr til nårme skal skildre noko me ikkje kjennereit ord på frå før. Journalistar er nokmellom dei flittigaste til å finne på samansetjingar,sjå til dømes på desse:«Kundene må tåle rentesjokk» og «KrFsexraser mot Dagbladet». Norsk er, i lagmed andre nordgermanske språk, i eisærstilling når det gjeld å danne samansetjingar.I romanske språk som franskog spansk er det langt lenger mellomsamansetjingane, og ein har ofte andreuttrykksmåtar.Korleis oppfører orda seg?Mange samansetjingar etablerer seg ikkjesom bruksord i språket, rett og slettfordi dei skildrar fenomen som me sjeldanhar bruk for å omtale. Eit døme eroskefast/askefast, som Språkrådet kåratil årets ord i 2010. Det er ei samansetjingsom oppstod då eit vulkanutbrot påIsland stansa det meste av flytrafikkeni Nord-Europa i 2010, og som var mykjebrukt då. Men ordet kjem neppe til åfeste seg i språket, rett og slett fordi deter sjeldan at folk har bruk for å omtalefenomenet.For språkforskaren er det mest interessanteved samansetjingar ikkje nødvendigvisom dei etablerer seg i språketeller ikkje. Derimot er det interessant åsjå korleis ord oppfører seg når dei blirein del av ei samansetjing. Artig nokdet, tenkjer du kanskje, men kva er detspråkvitarar eigentleg vil vite ved å tafor seg samansetjingar? For å svare pådet spørsmålet må me sjå på nokre avdei mest grunnleggjande stridslinjeneinnanfor den moderne lingvistikken.32SPRÅKNYTT 1/2013

InnsiktSamansetjingar kan såleis utfordre førestillingarom kva som skal reknast somein del av grammatikken i eit språk.Korleis ser språket ut?Det store spørsmålet som har opptekespråkvitarane det siste hundreåret, ernoko så fundamentalt som kvifor språketser ut som det gjer. Kvar i all verdakjem den unike menneskelege språkevnafrå, som skil oss så grunnleggjandefrå alle andre pattedyr?Den rådande teorien dei siste tiåra,generativ lingvistikk, har vore at me erfødde med eit særleg anlegg for språk,som ligg ferdig koda i hjernen vår. Såleiser dei grammatiske strukturanenærast for eit slags matematisk systemå rekne, og på botnen blir språksystemasett på som ganske like (dette blirgjerne kalla universalgrammatikken).Som ein konsekvens av det har grammatikken,definert strengt språkteoretisk,tradisjonelt sett teke for seg deireint syntaktiske kategoriane, som subjekt,objekt og predikativ. Ordklassarhar i tillegg blitt sett på som ganskefaste. Denne teorien legg òg grunnlagetfor all grammatikkundervisning idag, frå barneskulen til universitetsnivå.Kva ord og setningar tyder, harikkje blitt sett på som ein del av detgrammatiske systemet. Å utelate tydingafrå grammatikken har møtt eindel motbør, mellom anna frå tilhengjararav kognitiv lingvistikk.Den kognitive lingvistikken går utifrå at språkevna er ein del av dei allmennekognitive evnene. Ein reknaraltså ikkje med at det finst nokon universalgrammatikkeller noko ferdigspråkmønster i hjernen. Korleis språketser ut og artar seg, er påverka averfaringane våre. Kva orda tyder, ogkorleis dei blir brukte, har mykje å seiebåde for korleis språka ser ut som deigjer, og for korleis dei utviklar seg. Tydingblir såleis sett på som ein viktigdel av grammatikken i alle språk. Deter altså form og tyding som saman utgjerden grammatiske eininga – ikkjeberre forma.Ein slik teori kan brukast til å forklarefleire språklege fenomen, òg i«Ein bilseljar sel bilar, medan ein telefonseljar i regelenikkje sel telefonar.»Begge foto: iStockphotoSPRÅKNYTT 1/201333

Innsikttilfelle der tyding ikkje står særleg sentralt.Til dømes kan sjølve språkbrukenforklare kvifor nye norske verb i regelenblir svake. I språket vårt er det flestsvake verb, og dermed generalisererspråkbrukarane nye samansetjingarinn i den gruppa. Med andre ord: Storegrupper har lett for å knyte til seg«nye medlemmer», medan små grupperikkje har det.Lik struktur, ulikt innhaldNo skal me tilbake til samansetjingane.Tenk til dømes på telefonseljar og bilseljar.I norsk er det i dei aller fleste tilfelledet siste leddet som er hovudordeti samansetjinga, som altså fortel oss kvadet er snakk om, medan det fyrste leddetspesifiserer. I begge samansetjinganeer det dermed snakk om ein typeseljar. Sidan me talar norsk, veit me atein bilseljar sel bilar, medan ein telefonseljari regelen ikkje sel telefonar. Detverkar innlysande for oss, men det erikkje noko strukturelt ved orda som tilseierat det er ein slik skilnad. Det mesom språkbrukarar ikkje tenkjer over tilvanleg, er at samansetjingar òg kan delastinn i grupper etter tyding. Eit godtdøme på det er oskefast/askefast, som erdanna over akkurat den same leistensom til dømes vêrfast, fast på grunn avvêret. Men somme av desse gruppeneer meir vanlege enn andre. Såleis kanein òg finne svært mange samansetjingarsom er bygde over same leist sombilseljar, altså x som verbar y, tenk tildømes på vêrmeldar, sofaslitar ellermannehatar. Når det gjeld telefonseljar,som har strukturen x som verbar vedhjelp av y, finst det ikkje mange liknandesamansetjingar. Når me lagar nyesamansetjingar i dag, er det då òg mestsannsynleg at dei er av den fyrste typen.Dersom alle samansetjingar haddevore av den enkle typen som bilseljar,hadde dei ikkje vore særleg interessantestudieobjekt. Men skilnaden mellombilseljar og telefonseljar illustrerer at deti samansette ord er heilskapen somtyder noko, og som heilskap er ikkjereknestykket så enkelt som at «ein plussein er to». Samansetjingar kan med andreord vere eit uryddig landskap.Eit illustrerande døme på at samansetteord lever sitt eige liv, er tilfelle deréi og same samansetjing kan høyre tili to ulike tydingsgrupper, som tobeint.I norsk er den vanlege og tradisjonelletydinga ’å ha to bein’. Det er jo enkelt oggreitt, på linje med langbeint, kortarmaosb. Men tobeint kan vere meir ennberre det. Samansetjinga blir òg brukt ifotball, om nokon som er like god til åspele med begge beina, sjå til dømes pådette sitatet frå nettforumet til Rosenborg:«I tillegg er han tobeint, en tobeintspiss er det lenge siden vi har hatt i klubben.»Tobeint brukt i den siste tydingaer danna etter mønster av venstrehendtog høgrehendt, fordi det er det same tydingsforholdetmellom det fyrste og detandre leddet. Korleis skal me tolke dette?I begge tydingane er jo to framleis to,så det hjelper ikkje å gje talordet to einny definisjon i ordboka. Det er fyrst nårdei to orda kjem saman i ei samansetjing,at ein får ei anna tyding enn einkanskje skulle vente. Tobeint, med sineto tydingar, er med andre ord eit godtdøme på eit språkleg fenomen somgrammatikken, slik han i regelen blirdefinert i dag, ikkje tek høgde for...................................Astrid Marie Grov er rådgjevar iSpråkrådet.34 SPRÅKNYTT 1/2013

om språkrådetSpråkrådet er statens fagorgan i språkspørsmål og er underlagtKulturdepartementet. Målet for arbeidet i Språkrådet er at norskskal være i bruk i alle deler av samfunnslivet også i framtiden –og ikke bli tilsidesatt av engelsk. Vi vil gi det offentlige, næringslivetog folk flest tro på at norsk språk duger, og arbeider for åøke kunnskapen om norsk språk.Dette gjør Språkrådet for å styrke det norske språkets stilling:Vi informerer på nettsidene og i publikasjonene våre om godog rett norsk.Vi svarer på om lag 10 000 språkspørsmål på e-post ogtelefon i året.Vi arrangerer konferansen Språkdagen hvert år for å skapedebatt om aktuelle utfordringer for norsk språk.Vi har en språktjeneste for statsorganer som gir råd tilstatsansatte om hvordan de kan skrive klart og godt og fåen jevnere fordeling av bokmål og nynorsk.Vi har en terminologitjeneste som samordner utvikling ogtilgjengeliggjøring av norsk terminologi og fremmer brukenav norsk fagspråk.Vi har en tilsynstjeneste som følger med på om statsorganenefølger kravene til fordeling av bokmål og nynorsk.Vi informerer om norsk tegnspråk og samarbeider medaktører på feltet.Vi har et utvidet ansvar for nasjonale minoritetsspråk ognyere minoritetsspråk, og vi samarbeider medspråkbrukergruppene.Vi har en stadsnavntjeneste som gir råd om hvordanstedsnavn skal skrives på kart og veiskilt.Vi arbeider for at IKT-produkter skal bygge på norsk tekst ogtale, og samordner en datatermgruppe som foreslår nye,norske dataord.Vi deler ut Språkprisen for fremragende bruk av bokmål ognynorsk i sakprosa.Vi gir diplom til næringsdrivende som har gitt virksomhetenet godt, kreativt norsk navn.Vi samarbeider med offentlige og private institusjoner omtiltak som styrker bruken av norsk.Vi godkjenner ordbøker og ordlister til bruk i skolen.Vi forvalter rettskrivningen i nynorsk og bokmål og følger medpå hvordan språket utvikler seg.Direktøren i Språkrådet er leder for 33 ansatte. Styret i Språkrådeter utnevnt av kulturministeren. Språkrådet har fire fagråd som erreferansegrupper med språkkyndige og språkengasjerte personerfra hele samfunnet. Fagrådene gir innspill og råd om saker på sinefagfelter.SPRÅKRÅDETPostboks 8107 Dep0032 OSLOTelefon: 22 54 19 50Telefaks: 22 54 19 51ANSVARLIG REDAKTØR:Arnfinn Muruvik VonenInformasjonssjef:Svein Arne OrvikREDAKTØRER:Erlend Lønnumerlend.lonnum@sprakradet.noÅsta Norheimasta.norheim@sprakradet.noABONNEMENT ogadresseendring:bestilling@sprakradet.noSignerte artikler fraeksterne skribenter stårfor forfatterens syn.Ettertrykk tillat når kildener oppgitt.Opplag: 12 000Tekstene i dette nummeretfins også på Internett:www.språkrådet.noFire nummer i åretRedaksjonen avsluttet01.02.2013LAYOUT: Beate Syversenbeate@b-7.noTRYKK: Zoom GrafiskISSN 0333-3825Forsideillustrasjon:DrAfter123 / iStockphotoBaksideillustrasjon:Kart publisert av Det russiskevitenskapsakademi i 1745.Kilde: Wikimediawww.språkrådet.noSPRÅKNYTT 1/201335

historia bakVED OG LANGS HAVETPomorhandel var namnet på kysthandelen mellom russarar frå Kvitsjøen (Beloje more)og nordmenn i Finnmark og Troms frå 1700-talet og fram til den russiske revolusjoneni 1917.I det gamle pomorområdet ligg byen Murmansk. Bynamnet er ei noko forvanska russiskavleiing av ordet nordmann. Me var der alt på 1200-talet.Det russiske ordet pomore tyder ’område langs havet’, av po 'langs, ved' og more 'hav'.Eit tilsvarande polsk ord er Pomorze, som er namnet på eit stort kystområde langs Austersjøen.På norsk nyttar me den fortyska nemninga Pommeren.Også Normandie, som den franske kongen måtte gje frå seg til vikingar i 911, har opphavi nordmann, som kan henda tydde ’mann frå nord’, og ikkje berre ’mann frå Noreg’.Eit område på fastlandssida av Den engelske kanalen heitte Aremorica på latin, og seinareArmorique på fransk. Opphavleg er dette eit keltisk ord, der ari tyder ’ved, langs’ ogmori tyder ’hav’. Dei keltarane som kom dit på 400-talet, kalla seg bretonar, og det områdetsom dei slo seg ned i, fekk namnet Bretagne etter dei. Legg merke til likskapenmellom Stor-Britannia i England og Bretagne, som vel må vera eit slag Vesle-Britannia.Svein Nestor, cand.philol.........................................................................................................Returadresse:SpråkrådetPostboks 8107 Dep0032 OsloISSN 0333-3825