Juristkontakt 9 - 2008

Det smaker litt støv av tittelen,men det er ikke mye museumsluktpå kontoret til sjefsjuristeni Kredittilsynet. Særlig ikke idisse dager, da grådighet ogdårlig finanshåndverk har sendtverdensøkonomien inn i en nedadgåendevirveldans. Selv erCecilie Ask godt fornøyd medbåde tittel og arbeidsoppgaver,selv om hun innrømmer at dethar vært hektisk den siste tiden.Tekst: Morten E. MathiesenFoto: Stig M. WestonDet er ikke mange i Norge som har tittelensjefsjurist lenger. Det er Forsvaret ognoen få private selskaper – også Kredittilsynetda. Årsaken til at institusjonen opererermed en egen sjefsjurist, er at Kredittilsynetikke har noen egen juridisk avdeling.I stedet er juristene fordelt ogplassert i de tre fagavdelingene; finans ogforsikring – markedsavdelingen – ogregnskapsavdelingen.Som sjefsjurist er Cecilie Ask plasserti stab til direktør Bjørn Skogstad Aamo.Kontoret hennes i toppetasjen i Kredittilsynetsbygg på Brynseng i Oslo har fellesvegg med sjefen. Men mens Aamo bliropplyst av en lav novembersol, og kanstirre mot Oslofjorden i sør når livet gårham i mot, har Ask vindu mot øst i retningBryn. Så pass forskjell må det velvære mellom en sjef og en sjefsjurist. Tilneste år skal forøvrig Kredittilsynet flyttened til området ved Norges Bank i Oslosentrum.Mange lover– Hadde det ikke vært naturlig å ha enegen juridisk avdeling i Kredittilsynet,slik de fleste offentlige etater medrespekt for seg selv later til å væreorganisert?– Noen avdelinger hadde egne juridiskeseksjoner da jeg var i Kredittilsynetførste gang, men man fant ut at det varmer hensiktsmessig å organisere arbeidetmed tverrfaglighet i hver avdeling ogseksjon.Første gang i denne sammenheng vilsi i perioden 1989-91, da Cecilie Ask somfersk Cand. jur. var ansatt i tilsynet somkonsulent og inspektør med ansvar forverdipapirer. Hun er altså så heldig athun sitter på den riktige siden av bordetnår hun får med seg tilbakeslagene i økonomien.Bedre det enn å bli hengt ut tilspott og spe med påstander om frynsetemoral slik mange blir i disse dager.– Men hva gjør egentlig en sjefsjurist iKredittilsynet?– Alle regelverksaker og alle styresakerskal gå gjennom meg. Dette innebærerogså alle regelendringsforslag somsendes til departementet.– Det må da bli ganske mange lover åforholde seg til?– Det er en del, innrømmer Ask, ognevner blant annet finansieringsvirksomhetsloven,forretningsbankloven, sparebankloven,verdipapirhandelloven, forsikringsloven,regnskapsloven og loven omverdipapirfond.Da den såkaltevannverkssaken bleavdekket, var det ganskenaturlig at vi ønsketå se nærmere på”revisorens arbeideIkke i andres bed– Er kontrollapparatet på dette områdethensiktsmessig organisert?– Tja, vi har vel fått tilsyn med merenn vi synes vi skulle ha, men slik er detnå en gang bestemt, så den ballen er lagtdød.– Hva skulle dere gjerne vært foruten?– Vi har tidligere ment at kontrollenmed regnskapsførere kunne vært utførtav andre. Klager på forsinkelsesgebyr vedfor sent innsend årsregnskap er ingenfavoritt, men en oppgave vi håper viloverføres til andre.– Så det er ikke det at Kredittilsynettråkker i andres bed?– Egentlig ikke, men det kan være littuklart hvem som skal forholde seg til hvanår det gjelder forsikringsavtaleloven ogfinansavtaleloven. Her har både Justisdepartementetog vi et mandat.– Kredittilsynet, Forbrukerombudet,finansdepartementet, Økokrim… Det ermange kokker på dette tilsynskjøkkenet.Kan det ikke lett bli mye søl ved at mansprer kompetansen og ressursene påmange instanser?– Jeg opplever ikke dette som noesamrøre eller som noe problem. Vi harjevnlige møter med både Forbrukerombudetog Forbrukerrådet, og hvis det i dethele tatt kan kalles et problem, må detvære at forventningene er større enn detvi faktisk kan bidra med i forbrukerspørsmål.– Kunne ikke Kredittilsynet like gjernevært en del av Økokrim?– Når det gjelder «verdipapirkriminalitet»er trenden internasjonalt tvert i motat tilsynet gis økte oppgaver og sterkerevirkemidler. Alt er mulig, men jeg er reddvi ved en sammenslåing i større grad villekonkurrert med døde ulver og annen faunakriminalitet,sier Ask.Ikke mye vinglingOg faunakriminalitet er åpenbart ikkeCecilie Ask sitt gebet. Hun har holdt detgående i forretningsjuss siden hun tok sinjuridiske embetseksamen ved Universiteteti Oslo i 1988. Etter Kredittilsynetunder forrige bankkrise, ble det advokatfullmektigstillingi Arntzen, Underland &Co i 1991-93, hele seks år som henholdsvisrådgiver, underdirektør og avdelingsdirektøri Finansdepartementet og detsavdelinger for økonomi og finansmarkeder,før hun ble ansatt som ansvarligadvokat i Arntzen, Underland og Co i2000. Så ble hun, 39 år gammel, partner iArntzen de Besche as i 2001, før hun inovember 2004 ble tilsynsrådgiver i Markedstilsynsavdelingeni Kredittilsynet. Timåneder seinere hadde hun avansert tilsjefsjurist.Dessuten har Ask vært medlem avAksjelovutvalget og Verdipapirsentrallovutvalget,og vært sekretær forVerdipapirhandellovutvalget.Her har det altså ikke vært mye slingeri valsen. På spørsmål om det er noeannet felt innen jussen som kunne vekketengasjementet hennes, nevnes selskapsrettsom det også er mye av i jobben iKredittilsynet. Hun kommer også trekkendemed kontraktsrett, men det skjernølende, og hun gir definitivt inntrykk avå ha havnet på rett hylle. 7

ilegge overtredelsesgebyr. Hvis den flaggepliktigenekter å vedta dette gebyret,må vi trekke selskapet for retten, og davil saken gå som en sivilsak og ikkestraffesak.Omfattende EØS-regelverk– Er ikke dette litt puslete da? Burde ikkeKredittilsynet ha mer krutt i nevene?– Vi har bedt om å få anledning til åilegge bøter ved brudd på meldepliktenfor såkalte primærinnsidere, altså styremedlemmerog ledende ansatte. Utfalleter opp til politikerne. I tilsynet med institusjonenekan vi trekke tilbake konsesjoner,og det svir nok mer å miste konsesjonenenn å få en bot, sier Ask.Etter at børsene ble privatisert, harKredittilsynet også fått det ansvaret sombørsen tidligere hadde medregnskapskontrollenPå spørsmål om hvordan samarbeidetmellom de ulike kredittilsynene rundtom i Europa fungerer, både i forhold til åavdekke økonomisk snusk og kriminalitet,men også når det gjelder finansforetakgenerelt, svarer Ask:– EU-regelverket er svært omfattende,og det er en sterkt medvirkende årsak tilat Kredittilsynet i dag har dobbelt såmange medarbeidere som på begynnelsenav 90-tallet. For øvrig er finansindustrienhelt forskjellig i de store Europeiskelandene som Storbritannia, Tyskland ogFrankrike. De har forskjellig historie ogulik kultur, og selv om oppfatningene iEuropa skal være like, så er dette merpolitisk ønsketenkning enn reelt. Hvordanman følger opp EUs regelverk, oghva man legger vekt på innenfor de ulikereglene, varierer.Hun kan for øvrig fortelle om en tilsynssjeffra et søreuropeisk land som blebanket opp da han satte i verk innsideetterforskningav et politisk miljø. Så langthar den slags håndgripeligheter ikke rammetnoen av Kredittilsynets ansatte.Forsvarstiltak strider mot EØS– For det andre har den nåværendefinanskrisen vist at hvert land innføreregne forsvarstiltak som i utgangspunktetstrider mot EØS-avtalen. Et av de tydeligsteeksemplene er den islandske regjeringenshåndtering av Kauphting. Her tok”Vi har bedt om å fåanledning til å ileggebøter ved brudd påmeldeplikten for såkalteprimærinnsidereikke Island ansvar for innskytere i andreland, men konsentrerte seg utlukkendeom de islandske kundene. Norske myndighetermåtte altså inn å garantere forkundene i den norske filialen av Kaupting,og det til tross for at EØS-reglene erhelt klare på at de skal være likebehandlingav kreditorene i hele EØS-området.Det vi ser her er altså en slags nødrett fraislandske myndigheters side, og de er ikkealene. Dette skjer i nesten hele Europa.– I motsetning til i USA og i enkelteEuropeiske land, tror Cecilie Ask atbankhåndverket i Norge har vært ganskegodt. 9

– Norske banker har nesten ikke hatttap de siste årene. Det er altså ikke soliditetensom er problemet for norske banker,men likviditeten. Hvordan bildetutvikler seg fremover, blir imidlertidspennende, mener Ask.Selv om oppfatningenei Europaskal være like, så erdette mer politisk ”ønsketenkning enn reeltNedgangstider styrker KredittilsynetPå spørsmål om finanskrisen har avdekketmer fusk og fanteri enn det som ervanlig i normale tider, svarer Ask at det ioppgangstider alltid er noen som er mindreseriøse enn andre, men at de minstseriøse også gjerne er de første som skallesav når markedet snur.– Det er teorien, og forhåpentligvis erdet slik, legger hun til.I kjølvannet av Terra-skandalen harKredittilsynet sett nærmere på finansmeklerespraksis med å sette sammen ulikeprodukter i en pakke, som så tilbys kundenesom ett produkt.– Det kan nok tenkes at det finnes flereTerra-liknende saker i det norske markedet,men jeg tror nok også Kredittilsynetspraksis med å kontrollere slike produkterhar lagt en demper på de versteutslagene. Slike finansielle instrumenter,som det kan være svært vanskelig å forståinnholdet i, skal bare kunne selges til profesjonelleinvestorer.– Er det noe som peker seg ut som entrend i det finansielle miljøet akkurat nå?– Det er nok ikke noe som blir trendi nedgangstider, annet enn forsiktighet.Til det er usikkerheten for stor. CecilieAsk viser til at det er større politiskoppslutning om et sterkt tilsyn i dårligetider, men at Kredittilsynet for lengsthar befestet sin rolle somovervåkningsorgan.– Mens norske medier tidligere uttalteat Kredittilsynet tilsvarer det britiskeFSA (Financial Supervisory Authority),er det nå blitt til at FSA blir forklart somdet tilsvarende til vårt Kredittilsyn.Strengt med årlig rentegaranti– Er det områder hvor dere ser at lovreguleringener svak?– Eiendomsmarkedet for næring erikke særlig regulert, uten at det dermeder sagt at dette er en mangel. Det et joikke sikkert det trenger å være regulert.Kredittilsynet kontrollerer eiendomsmeklere,men ikke alle typereiendomsprodukter.– Jeg prøver igjen – er det regler dere iKredittilsynet vurderer som lite hensiktsmessigi forhold til hva dere ønsker åoppnå?– Det finnes regler som er gode, ogdet finnes regler som er mindre gode.Hva angår de langsiktige forpliktelsenesom forsikringsselskapene har i forhold tilårlig rentegaranti for sine kunder, så må10

enkelte livselskap i dagens situasjon, medfallene aksjekurser, dekke inn dette fraegenkapitalen. Meningen er jo at pensjoneneskal utbetales om 20 og 30 år, så jegser selskapenes argumentasjon om atgarantiforpliktelsene også burde væremer langsiktige.Formålet med Kredittilsynet er å tilstrebefinansiell stabilitet og et velfungerendemarked.– Når alt klapper sammen er det selvfølgeligbegrenset hva vi kan bidra med iforhold til velfungerende børsmarkeder,sier Ask. Vanligvis har tilsynet og de størstebankene og forsikringsselskapene hattmøter hvert halvår, men denne kontaktener nå blitt hyppigere.– Vi har en betydelig veilederrolle iforhold til markedet, så vi sender jevnligut rundskriv med Kredittilsynets oppfatningav hvordan regelverket skal forstås.Videre har vi en nettside der vi legger utalle relevante vedtak, og har kontakt medbransjer under tilsyn blant annet ved deltakelsepå seminarer innenfor ulike tema.Tips fra utlandet– For å ta opp igjen tråden med samarbeideti Europa. Får dere informasjon fra tilsynsmyndigheteri utlandet hvis de oppdagerat norske selskaper kan være innblandeti uregelmessigheter?– Vi utveksler alltid opplysninger omslike forhold.– Er det fortsatt mulig å gjemme pengerpå hemmelige nummerkonti i Sveitsog Lichtenstein?– Sveits er ikke med i EØS-samarbeidet,men har vært utsatt for betydeligpress fra resten av Europa i forhold tilpraksisen med å hemmeligholde utenlandskebankkontoholdere. LichtensteinDen nåværendefinanskrisen har vistat hvert land innfører egneforsvarstiltak somi utgangspunktet strider”mot EØS-avtalener med i EØS, og er omfattet av EØSavtalen,noe som bør gjøre innsyn fraandre europeiske tilsynsmyndigheterenklere.– Så mellom oss, Cecilie Ask, hvor villedu plassert pengene hvis du hadde ti millionerkroner du helst ikke ville skatte av?– Det har jeg sannelig ikke tenkt på,bedyrer sjefsjuristen med sitt mest uskyldigesmil.IKKEBLI ENLETT-VEKTERBI Forsikring tilbyr verdifull kunnskap somgir deg den faglige tyngden du trenger ogsom kundene etterspør. Vi tilbyr kurs,autorisasjoner og spesialseminarer. Alle vårekurs gir studiepoeng.Nye kurs starter i februar,med påmeldingsfrist i desember.Mer informasjon og påmelding påwww.bi.no/forsikringBI ForsikringTelefon 46 41 00 11forsikring@bi.nowww.bi.no/forsikringTYNGDEN DU TRENGER 11

Siden sistFN-angrep på ytringsfrihetenFNs rasismekonferanse, densåkalte Durban II, skal arrangerestil våren. En rekke land,organisert av The Organisationof the Islamic Conference (OIC),forsøker å få konferansen til åfatte vedtak om å begrenseytringsfrihet når det kommer tilkritikk av religion.Av Ole-Martin GangnesOIC er en internasjonal organisasjon meden permanent delegasjon i FN. Denbestår av 57 medlemsland fra Midt-Østen,Afrika. Sentral-Asia, Kaukasus, Balkan,Sørøst-Asia og Søramerika.Det er det såkalte menneskerettighetsrådeti FN som skal arrangere konferansen.Men kamp mellom ytringsfrihetog religion foregår ikke bare her, menogså i andre deler av FN-systemet. I FNsgeneralforsamling forberedes en resolusjonfor «Bekjempelse av bakvaskelse avreligioner». Den danske juristen JacobMchangama sier at det nåværende utkastet,hvis forgjenger var enda verre, er etfrontalangrep på ytringsfriheten.– Utkastet viser med all tydelighet atIOC-landene anser det som maktpåliggendeå få beskyttet religion, særlig islam,mot kritikk.I utkastet understrekes viktigheten av«på effektivt vis å bekjempe ærekrenkelserav religion» og det utrykkes «dypbekymring over intensiveringen av kampanjerfor ærekrenkelse av religioner».Ytringsfrihet nevnes kun en gang – ogda for å understreke at den må begrensesav en rekke hensyn.– Dermed snus menneskerettighetenshensikt og formål på hodet. Det er ifølgedenne logikken en krenkelse av menneskersverdighet å kritisere en abstraktstørrelse som religion. Det er derimotikke en krenkelse av menneskers verdighetå straffe det enkelte menneske somav samvittighetsgrunner bruker ytringsfrihetensin til å kritisere religiøse dogmer.Uansett hvor undertrykkende ogdiskriminerende religionen håndheves,skriver Mchangama i Berlingske Tidende.Ordlyden i utkastet ventes å være retningsgivendefor hva som kan forventesav Durban II, som arrangeres i Genève.Canada og Israel har allerede kunngjortat de kan boikotte konferansen. Norgekommer neppe til å gjennomføre noenboikott.Stortingspresident Thorbjørn Jagland,som i begynnelsen av november deltokpå et seminar hos den norske PEN-klubben,var kritisk til hvordan «FN-organerblir fiender av ytringsfrihet».– En gruppe land, først og fremst iden islamske verden, er i ferd med å snumenneskerettighetserklæringen på hodet.Fra å være en garanti for enkeltmennesketsrett til å ytre seg, ønsker disse landeneå bruke menneskerettighetene til ålegitimere statens rett til å kontrolleresine borgere, sa Jagland.– Den forrige rasismekonferansen, iDurban i Sør-Afrika i 2001, ble en festivali kritikk av vestlige verdier. Det måaldri tillates at oppfølgerkonferansen iGenève i april neste år blir en gjentagelseav dette, sa han.Generalsekretær i Norsk Presseforbund,Per Edgar Kokkvold, mente det varpositivt at Thorbjørn Jagland uttrykte segså tydelig.– I resolusjonen fra FNs menneskerettighetsråd,som er dominert av de muslimskeland med Russland, Cuba og Kinapå slep, blir ytringsfriheten fremstilt somen hindring i kampen mot rasismen. Hva– For FN er dettelivsfarlig. Verdensorganisasjonensliterallerede med å værerelevant i dagensverden. Hvis detteblir FN-politikk, vildet svekke FNs legitimitet,sier stortingspresidentThorbjørnJagland.det dreier seg om, er å nedfelle i FN-systemetat kritikk av religioner, og i særdeleshetkritikk av islam, skal være forbudt,sa Kokkvold.Han fremholdt at den utviklingen vinå ser i deler av FN-systemet, allerede ertydelig også i Europa– Representanter for det offisielleNorge hevder i fullt alvor at ytringsfrihetenmå tilpasses nye medlemmer av detnorske fellesskapet. Dette er rett og slettlivsfarlig, sa Kokkvold.Canada har allerede trukket seg frakonferansen og Danmark truer med detsamme, men Norge gjør det neppe.– Det er riktig at det har vært forsøkknyttet til å introdusere nye initiativ forbeskyttelse av religioner under forberedelsesarbeidettil denne revisjonskonferansen.Dette gjaldt imidlertid i en tidligfase av forberedelsesarbeidet. Norge harsammen med EU, andre vestlige land ogen rekke latinamerikanske land arbeidetaktivt for å unngå at revisjonskonferansenblir en arena for disse initiativene, sierutenriksminister Jonas Gahr Støre.Juristen Jacob Mchangama er mindreoptimistisk.– At det nåværende utkastet til resolusjoninneholder så eklatante eksemplerpå begrensninger av ytringsfrihetendemonstrerer at den dialogen som EUlandenehåper vil føre til et felles forslag iFN-regi, er en illusjon, mener han.12

Rafto-prisen delt ut i BergenÅrets Rafto-pris ble i år, som alltid, delt ut påDen Nationale Scene i Bergen. Juristkontaktskrev at prisen ble delt ut i Oslo – det er selvfølgeligfeil. Raftoprisen har vært delt ut hvert-Vil ha ny vurdering av politiutdanningnal oppmerksomhet og prestisje. Flere av vinnerneeller sakene som har fått Raftoprisen,er senere blitt tildelt Nobels fredspris.Årets vinner var kirkelederen Bulambo LembelembeJosué fra Øst-Kongo.Juristkontakt for barenoen tiår siden ...Politijuristene foreslår nå en modul, fikk mulighet til å gå ut i praksis enat det vurderes andre måtertid. Deretter kunne de komme tilbake å byggeå organisere politiut-på studiet til de oppnådde en bachelor eller endanningen på. – Kanskje er master? En slik modell ville både gi bedre kapasitetdet ikke nødvendig med tretil å bygge opp en mer differensiert ut-års utdanning for å utføre danning, samt gitt politiske myndigheterordenstjeneste, sier de. mulighet til å reagere raskere hvis de ønsket åLeder for politijuristene, Curt A. Lier, tok i sin øke antall polititjenestemenn, sier Lier. Politijuristeneårstale for seg hvordan politiutdanningen imener også at politiet må tiltrekkeNorge er organisert. Bakteppet er bemanningssituasjonenseg mer utradisjonell kompetanse – blant an-i norsk politi. – Kunne man net flere akademikere.tenke seg at studentene etter å ha gjennomførtØnsker kontroll av privat etterforskning– Det er ønskelig med en ekstern kvalitetssikringker føre til an-av forsikrings selskapenes utredere og meldelse ogbruk av sakkyndige, sier Advokatforeningens straff, sier hun. –leder Berit Reiss-Andersen. Hun etterlyser et Bekymring forsterkesorgan tilsvarende den rettsmedisinske kommisjon,av at sa-for å kvalitetssikre slik etterforskning. ken ofte leveresDet var i Advokatforeningens tradisjonelle årstalepolitiet ferdigfra lederen, Reiss-Andersen tok opp forsi-anrettet med enkringsbransjens private etterforskning – særligbevismappe. An-i brannsaker. Forsikringsselskapene har meldelsen vilrenheterinneholde selsviksom skal avdekke mulig forsikringsskapetsrapport med både bevisvurderinger ogi slike saker. – Flere har i brannsaker opplevdrettslige vurderinger. Forutsatt at politiet ikkeå ha blitt utsatt for avhørslignendehar ressurser til å etterforske denne typen sa-intervjuer og åstedsgranskninger fra forsikringsselskapetsker, vil det ikke bli gjennomført en selvstendigside. Dette kan i alvorlige sa-etterforskning fra politiets side.Krever skattelette i 2009Akademikerne, som Juristforbundette år. – Den økonomiske krisen har kommeter en del av, raskere og vil ramme oss hardere enn vi troddekrever skattelette neste bare for noen uker siden. Derfor må det nå tasår. Årsak: Den økonomiskeoffensive grep for å styrke etterspørselen. Enkrisen. – Den vil ramme -oss hardere enn vi trodde ten, sier Knut Aarbakke, leder i Akademikerne.bare for noen uker siden, – Akkurat nå er vi i en situasjon hvor privatpersonenesier Akademikernes leder. Arbeidstakerorganisasjonentrenger pengene bedre enn staten. Dagår inn for at minstefradraget på er dette et riktig grep for å stimulere etterspørselen-slik at økonomien kommer på fote igjen, sier Aarbakke, som mener hevingen av minste-- -Juristkontakt for 40 år siden«Banksjef Bergh-Jacobsen tok for seg denstore mengde små kredittinstitusjoner og sa ati Norge kan hvem som helst drive bankvirksomhetbare man ikke kaller det bank. Hanmente at alle disse instituttene burde underkastesomtrent de samme regler som gjelderfor bankvesenet for øvrig.»(Fra debatten «Det norske kapitalmarked– et underutviklet område?»)Juristkontakt for 30 år siden«Etter meget interessant foredrag av avdelingsdirektørKjell Woldseth fra Skattedirektoratetvar det servering i Oljedirektoratets kantine.Philips stod for serveringen. Detprisverdige bidrag fra operatøren på Ekofiskble behørig verdsatt, og måltidet ble inntattmerlangt åpent forum, hvor Woldseth svartevennlig og opplysende på de mest direktespørsmål.»(Rapport fra kveldsmøte om petroleumsbeskatningi Stavanger)Juristkontakt for 20 år siden«Norsk Sykepleierforbund ble tatt opp sommedlem av Akademikernes Fellesorganisasjon.Norges Juristforbund har ment at interessefellesskapetmellom sykepleierne ogAF ikke er sterkt nok til en slik løsning. Derforstemte vi nei til medlemskapet. Men vi tar avstemningsresultatettil etterretning.»(Juristforbundet om utvidelse av AF)Juristkontakt for 10 år siden«Det er domstolen og ikke enkeltpersonensom treffer avgjørelser. Derfor liker jeg ikkepersonfokuseringen. Jeg synes det er vel drøytnår advokater offentlig navngir dommere somhar truffet avgjørelser de ikke liker.»(Styreleder i Den norske DommerforeningErik Elstad) 13

Mange juristerjobber mye– resultatet kan bli depresjonVed et stort antall timer overtidsarbeid, øker sjansen for å fåangst- og depresjonslidelser advarer forskere. Mange juristerarbeider mye – noen så mye som femti timer overtid i uken.Statsadvokat Erik Førde fikk en depressiv reaksjon. Nå velgerhan å fortelle sin historie i Juristkontakt. – Jeg tror åpenhetkan hjelpe andre, sier han.Av Ole-Martin GangnesFoto Thomas Haugersveen 15

Det er en undersøkelse utført av forskereved Institutt for samfunnsmedisinske fagved Universitetet i Bergen som viser ensammenheng med stort jobbpress ogdepresjoner.Også tidligere studier har pekt på atdet kan være en sammenheng mellomlange arbeidsdager og dårligere helse.Forskerne delte overtidsarbeidende ito grupper; dem som jobbet mellom 41og 48 timer, og dem som oppga at de jobbetmellom 49 og 100 timer i uken. Desom jobbet mest viste seg å ha høyestrisiko for angst og depresjoner, skriveruniversitetets nettavis På Høyden.Bergensforskerne har brukt materialefra Helseundersøkelsen i Hordaland der18.000 hordalendinger deltok i årene1997 og 1999.Undersøkelsen viser at både menn ogkvinner som jobbet overtid hadde merangst og depresjoner. For menn som jobbetovertid steg risikoen fra 9 til 12,5 prosentfor å utvikle depresjon, sammenlignetmed menn som ikke hadde overtidsarbeid.For kvinner steg risikoen for å utvikledepresjon fra 7 til 11 prosent sammenlignetmed kvinner som ikke haddeovertidsarbeid.– Groteske eksemplerUndersøkelser utført av Juristforbundetviser at mange jurister har et stort jobbpressmed mange timer overtid. Enundersøkelse blant advokatfullmektiger,viser at nesten en fjerdedel av norskeadvokatfullmektiger jobber 50 timerovertid i uken. Undersøkelsen ble presen-Individet blirmentalt og fysisk utslitt”tert for et år siden, og Juristforbundetkarakteriserte det den gang som «groteskeeksempler på stort arbeidspress».– Mange advokatfullmektiger jobberså mye at det går utover helse, trivsel ogfamilieliv. Vi får meldinger om utbrenthet,sa Henry Tengelsen, leder av Juristforbundetsprivatgruppe til Juristkontakt.Han krevde en opprydding ijobbpresset.– På grunn av overtidsarbeid kan tidtil avslapning bli redusert. Dette kanpotensielt forårsake at individet blir mentaltog fysisk utslitt, forklarer professorGrethe S. Tell til Bergens Tidende.Statsadvokat fikk psykisk knekkStatsadvokat Erik Førde ertilbake i jobb etter en depressivreaksjon.I 2002 fortalte statsadvokatErik Førdeom voldsomtarbeidspress vedOslo statsadvokatembeter.Han fortalteom mangeovertidstimer somdet aldri ble tid til å ta ut og jurister somvalgte å jobbe selv om de var syke fordide følte at de ikke kunne utebli.Førde sa den gang at han fryktet konsekvenserav råkjøret.– Utbrenthet blir resultatet, advartehan om i Juristkontakt.Når vi treffer Førde igjen seks år etterer han fortsatt statsadvokat. Nå har hanopplevd nettopp det mange kallerutbrenthet. Men det er ikke betegnelsenhan vil pakke det inn i selv.– Det brukes ofte begreper som sliten,utbrent osv, men diagnosen er depresjon,sier han.Førde stod i retten da han merket detfor fullt.– Spenningen og nerven ved det å stå irettssalen var borte. Alt var helt flatt, jegfølte ikke noe. Det samme opplevde jegda jeg skulle delta i et direktesendtdebattprogram på TV. Jeg følte meg likegyldigi forhold til det å skulle prestere.Konsentrasjon og hukommelseNår Juristkontakt møter Førde har hannettopp prosedert i Høyesterett. Han ertilbake på jobb. Men det er ikke lengesiden han var sykmeldt grunnet dendepressive reaksjonen.Førde var helt eller delvis sykmeldt inesten ett år – fram til i vår. Han begynteda på arbeid igjen, men i august merkethan at han ikke var så sterk som han trodde,og han måtte si fra seg en større sakhan skulle prosedere i retten.– Men du går for eksempel i Høyesterettnå. Har nerven og gnisten kommettilbake mer?– Ja, en del er tilbake, men jeg erfortsatt ikke helt der jeg var. Jeg imidlertidflinkere til å lytte til kroppens signaler.Når han begynte å jobbe igjen etterden første sykemeldingsperioden var hanikke så robust som han trodde.– I august var jeg veldig dårlig. Jegmåtte gjøre noe, og ble møtt med forståelseher på arbeidsplassen.– Hvordan har det vært å fortelle omdet på jobben?– Jeg har vært åpen overfor alle dethar vært naturlig å være åpen med. Jegføler at arbeidsgiver har tatt vare på meg,kanskje særlig i den siste perioden. Mendet er klart det er vanskelig, jeg måttegjennom to nedfaser før jeg skjønte dybdeni det jeg slet med. Jeg er fornøyd medden oppfølgingen jeg har fått. Det er viktigat man tar et ansvar selv ved å ikkepåta seg for mye jobb i en slik situasjon.Jeg har som de fleste et ønske om å prestere,man tar seg gjerne sammen og gårpå, selv om man ikke skulle gjort det. Dethar antakelig forlenget tiden det tar å blifrisk igjen.– Du er opptatt av at det skal væreåpenhet om at det dreier seg om endepresjon. Hvorfor er det viktig?– Det blir mye enklere å takle tingenehvis en kaller en spade for en spade. Hvisman prøver å finne på andre ting, blir detetter vært vanskelig å huske hvem manhar forklart hva til.16

som sagt at det har sammenheng medjobb, men det handler også om hvordanman bearbeider ting, stenger ting inneosv.– Hva sa familien?– De merket at jeg var ukonsentrert,uopplagt, fjern og til tider irritabel. Det ådelta i familiesamlinger som jul, bursdagog konfirmasjoner ble vanskelig. Utadforsøker en å holde en fasade, men hjemmefaller forsvarsverket og en faller mersammen. Det er selvfølgelig ikke bra forfamilien. Å leve med en deprimert personi huset er ikke lett. Heldigvis har jegen meget snill og forståelsesfull kone somhar tatt godt vare på meg. I perioder, nårman glemmer mye, oppleves det sombegynnende demens. Man merker at manglemmer, men man husker ikke hva manhar glemt. Bare det å sjekke e-post, kangjøre at man må logge seg av og på mailenopptil flere ganger fordi en ikke huskerhva en skulle. Jeg merker at konsentrasjonenkommer tilbake nå, men jeg erfortsatt ikke så robust som førsykdommen.– Hva er ditt råd til andre som oppleverdette?– Vær ærlig med deg selv. Erkjennproblemet i stedet for å bare bite tennenesammen. Man må lytte til kroppes signaler,som når man aldri får sove skikkelig,eller mister konsentrasjon og hukommelse.En må også si ifra til de rundt seg. Åskjule problemet vil bare utsette mulighetenetil å finne en løsning. Hvis manikke sier noe til omgivelsene blir det vanskeligfor dem rundt en å bidra til å hjelpe.De kan jo ikke vite hvordan du hardet. Snakk med ektefelle eller samboer.Bruk venner og bekjente til fortroligesamtaler. På arbeidsplassen må man væreåpen overfor sine foresatte, de må få vitehva som er problemet. Jeg har gode erfaringermed å snakke med tillitsvalgte omhvordan det sto til.Negative sirkler– Hva er ditt råd til arbeidsgivere somopplever en medarbeider som fårproblemer?– Vær imøtekommende, støttende ogpositiv. Fokuser på løsninger. Ikke la medarbeiderenfå føle at hans eller hennesproblemer er en belastning for arbeidsgiver,selv om så er tilfelle. Det er nokarbeidstakeren klar over selv allerede.Tenk langsiktig. Å få bukt med probleme-ne tar ofte lenger tid enn både arbeidsgiverog en selv ønsker.– Hva har du lært?– Jeg har fått mer bevissthet om egnereaksjoner og eget handlingsmønster. Jegforsøker å bygge en hverdag som gjør atdet ikke skjer igjen. I forkant av den storesmellen merket jeg hvordan negative tankemønstrefikk stor plass. De går i sirklerog hele hodet fylles av negative tankersom nærmest fortrenger alt annet.– Hva nå?– Etter knekken i høst går jeg fortsatt iterapi og har begynt på medisiner igjen.Jeg er fortsatt sårbar, og merker at jegikke er der jeg var når det gjelder å konsentrereseg over lang tid. Noen dager erfortsatt forferdelig tunge, der jeg sovermye. Kroppen sliter og trenger mer hvile.Jeg regner med å være tilbake for fulltom ikke alt for lang tid.– Hvorfor velger du å stå frem meddine problemer?– Det er vel den gamle tillitsmannensom stikker frem igjen. Som sagt så trorjeg at åpenhet er viktig for å få hjelp til åhanskes med psykiske problemer. Selvom mye er annerledes enn før, er fortsattdenne form for problemer noe tabubelagt.Ved å stå åpent frem med min historie,håper jeg at andre som er i sammesituasjon kan se at man ikke er alene omdette.– Er det typisk for mange jurister åvære så pliktoppfyllende at det kan gåutover helse?– Jurister er nok mer pliktoppfyllendeenn de fleste og mange vil strekke seglangt før de sier i fra. Man skal liksomikke klage. Det ligger kanskje i den juridiskeværemåten. 19

ForsvarsAntallet folkerettsjuristeri Forsvarsdepartementet ogForsvaret er mangedoblet påfå år. Forsvarets stabskolerekrutterer jurister og advokaterfor å undervise offiserer ogsoldater i krigens rett. Heimeverneter reorganisert med egetjuristkorps. Nå utkjempes ikkekrigene med bare våpen – menogså med lovbøker og konvensjonssamlinger.Av Henrik Pryser LibellFoto Thomas HaugersveenDa Jarl Eirik Hemmer begynte i Forsvarsdepartementeti 1990 var det bare to folkerettsjuristerder. I 2008 er det 23. Årsakentil veksten er både de mange nyeinternasjonale operasjonene, slutten avkald krig, krigen mot terror, den nyemengden internasjonale konvensjoner,norsk lovregulering av det militære ogøkt søkelys fra politikere, opinion ogmedia om grensene for legitim bruk avmilitærmakt.– Forsvaret satser sterkt på jurister. Enstund var det så stort behov at vi måttejusutdanne våre egne offiserer, men desenere årene har det ikke vært mangel påjurister med spesialkompetanse på krigensrett, sier Hemmer, jurist, spesialrådgiverog øverste leder for militærjuristenei Forsvarsdepartementet.Da han startet i Forsvarets overkommandoi 1990, fersk som jurist og ferskfra førstegangstjenesten, var de to jurister.Hemmer var der som vernepliktig. Oppgavenevar for det meste disiplinærsaker,erstatningssaker og forberedelser til årekvirere kjøretøy i krigstid. Atten åretter er fokuset er på krigens rett ogfolkeretten.Hemmer leder OPLAW, seksjonen forinternasjonal og operasjonell rett, i FDsavdeling for sikkerhetspolitikk. Seksjonenarbeider med hvordan nasjonale og inter-nasjonale rettsforhold virker inn på militærestyrkers aktiviteter i heleoperasjonsspekteret.– Det dekker også rettsrammer påstrategisk og internasjonalt nivå vedrørendebruk av militærmakt: Alminneligfolkerett, jus ad bellum, menneskerettigheterog krigens folkerett, havrett, luftrettog jurisdiksjonsspørsmål. I tilleggkommer folkerettslige og internrettsligeaspekter vedrørende forholdet mellommilitære styrker og andre aktører sompoliti, andre sivile myndigheter og organisasjoner,forklarer Hemmer.En mengde gråsonerSeksjonen arbeider blant annet med biogmultilaterale avtaler, utvikling oganvendelse av krigens folkerett, juridiskespørsmål som oppstår i forbindelse mednorsk deltakelse i internasjonale operasjoner,beredskapsregelverket, det juridiskeaspektet med blant annet etterretning,Kystvakten og grensevakten og militæretsF.v. Oberstløytnantog juridisk rådgiveri forsvarsdepartementet,Mette BirkelundO´Connor, leder avOPLAW seksjonenJarl Eirik Hemmerog seniorrådgivernei forsvarsdepartementet,Anette Bjørseth ogIanneke BorgersenKarlsen.20

advokateneforhold til politiet og andre myndigheter,juridisk rådgivning i krisesituasjoner, samtinternasjonal representasjon i de foraenesom jobber med seksjonens feltutenlands.I disse stikkordene og oppgavene liggersamtid årsaken til hvorfor fokuset påOPLAW-jurister har økt så enormt i Forsvaretde siste tiåret, tror Hemmer.– Juristsatsningen følger som en konsekvensav utviklingen, rett og slett sierhan til Juristkontakt.– Trusselbildet er i dag mer komplekst,Norge er involvert i operasjonerlangt hjemmefra, som i Afghanistan, ogkampen mot internasjonal terrorismedreier seg om juridiske problemstillingerpå en helt annen måte enn en tenkt storkrigmed Sovjetunionen gjorde.Et bilde av Hemmer sammen medtidligere forsvarsminister Kristin KrohnDevold, på besøk i Basra, står på skrivebordethans.– De militære operasjonene Norgedeltar i er blitt mer komplekse enn før.Det er mange flere aktører i operasjonsområdene.De man kjemper mot er ikkeregulære medlemmer av en væpnet styrke.Det gir en mengde «gråsoner», om duvil. I Afghanistan er vi, Norge, part i enintern væpnet konflikt, og norske soldaterutfører arbeid som spenner fra tradisjonellesoldatoppgaver, altså deltakelse ikamphandlinger, til politiliknende oppgaver.Det er dessuten et økt fokus på forholdetmellom menneskerettigheter ogden tradisjonelle krigens folkerett, sierhan.– Et eksempel på dette er debattenomkring overlevering av fanger til lokalemyndigheter i Afghanistan, sier Hemmer.Hva er et lovlig mål?Juristbehovet i Forsvaret følger også avnye internasjonale konvensjoner og norsklovregulering av militær virksomhet. Iløpet av 1990-tallet kom bl.a. kystvaktlovenog etterretningstjenesteloven. Samtidigskjer det en konstant folkerettsutvikling.Seneste konvensjon som ble vedtatt,er konvensjonen som forbyrklaseammunisjon.Juridiske argumenter er også blitt endel av et lands «arsenal». Et eksempel erIngen større norskekontingenter utenlandser i dag uten egen juridiskfolkerettsrådgiver. Slik var ”det ikke alltid førdet verbale oppgjøret om skyld og forløpi den kortvarige krigen mellom Georgiaog Russland i år: Hvem brøt folkerettenved å angripe først?Det er ikke bare angrep og forsvarsom defineres av jus, men også hvordanmilitærmakt kan anvendes og hvem somer krigsforbrytere og ikke.– Hvis soldater eller offiserer bryterreglene, får det straks konsekvenser påstrategisk nivå, sier han og viser til avsløringeneom tortur i Abu Graib.– Ingen større norske kontingenterutenlands er i dag uten egen juridisk folkerettsrådgiver.Slik var det ikke alltid før,sier Hemmer.Problemstillinger juristene kan bli stiltovenfor, er blant annet å definere hvasom er et «lovlig mål» og hva som er«strid».En Taliban-militant, som ikke representereren lovlig valgt regjering og somangriper afghanske eller internasjonalestyrker, kan fort bli definert som en «ikkelovlig stridende» og dermed et «lovligmål». Disse har ikke krav på krigsfangestatusetter Genevekonvensjonene, i motsetningtil lovlig stridende som representereren stat. Andre deler av krigens folkerettkommer imidlertid til anvendelse.Også ulovlig stridende har plikter og rettigheteretter folkeretten, og det finnesikke noe rettslig «sort hull» som gjør at deikke har noen rettslig beskyttelse.– Det er ikke alltid lett å forholde segtil en fiende som ikke skiller mellommilitær og sivil, og som ikke forholder segtil loven. Men selv om terroristene bryterloven, er Norge, og NATO, nødt til å følgeden.Norge er dessuten folkerettslig forpliktettil å ha jurister på de rette kommandonivåer,forklarer han, også ifredstid.MILITÆRJURISTER OM JOBBENIanneke Borgersen Karlsen:– Militær bakgrunn gir fordelenmed innsikt for de som er i felt.Men rent juridisk er både de militæreog sivile juristene like dyktige.Mette Birkelund O´Connor:– Jeg bestemte meg tidlig for jus,men ønsket en god lederutdanningi bunn; derfor militæret. Jeg varjuridisk rådgiver for FN i Kosovofør jeg kom til det norske forsvaret,– via Bardufoss og siden departementet.Mitt spesialfelt er å opparbeidemer kompetanse i departementetpå krigens folkerett, og jegjobber mye med undervisning, innadi departementet og utad.Annette Bjørseth– Jeg er spesialisert fra jusstudiet påmenneskerettighetsspørsmål. I århar jeg jobbet særlig mye med klasekonvensjonen,der Norge harvært den internasjonale pådriveren.KONVENSJON OM KLASEVÅPENKonvensjonen underskrives idesember, ikke minst takket værearbeidet nedlagt fra norsk embetsverkog departementets ledelse.Rundt 100 land underskriver, forhåpentligvisenda flere. OgsåNorge, – som først må sende sineegne 50 000 klasevåpen, i form avgranater, til destruksjon.Utviklingen fra hans spede start med disiplinærsakertil det strategiske fokuset påjus har kommet glidende, sier Hemmer, –som har sett utviklingen skje.– Det er ingen enkeltting som harrevolusjonert feltet. Men det er klart atkrigene på Balkan og krigene som fulgteetter 9-11 har vært forsterkende faktorer.Mer om andre militærjurister på neste side. 21

Krigens rett på pensumUnderviser offiserer og soldater– Vi jobber på spreng for ådekke undervisningsbehovet,sier Sigrid Redse Johansen.Forsvarets stabsskole haransatt juridiske spesialister ikrigens rett for å undervise altfra majorer til fenriker i krigensspesialrett og ti tusen menigei krigens grunnleggende rett.– Vi avdekker stor kunnskapshungeretter militærjus iForsvaret, sier Sigrid RedseJohansen ved Forsvaretsstabskole.Afghanistan, 8. februar 2006: «I dag norsktid 0730 ble ISAF-leiren i Meymanehangrepet av 200-300 demonstranter somkastet stein. Demonstrantene har bruttseg gjennom porten og materiell er satt ibrann, herunder en bil».Slik lød Forsvarstabens pressemelding6-2006.Demonstrasjonen er utløst av protestermot en norsk trykking av Muhammed-tegningene.Men det er ikke baresivile demonstranter i mengden. De norskesoldatene kommer under direkte ild,ifølge Forsvarsjefens senere beskrivelse.Og norske soldater besvarer den ilden.Fire angripere blir drept.Hvilken rett som gjelder, avgjør hvade norske soldatene i et slikt tilfelle kanforeta seg for egen sikkerhets skyld, oghva de eventuelt må stå til ansvar foretterpå.Felterfaring– En ting er å vite hva reglene er, enannen ting er å følge dem når det brenner,sier jurist og offiser Jacob ThomasChristian Fredrik Staib (kort form Tom).Staib er en av tre jurister som underviserpå Stabsskolen. Han er kommandørkapteini Sjøforsvaret og har vært juridiskrådgiver – militærterm LEGAD – forsjefen for KFOR-styrken i Kosovo.22

Kosovo er en av de operasjonene somi løpet av Staibs offiserskarriere harendret det norske Forsvarets innretningog oppgaver radikalt. Med på endringener også fokuset på krigens rett og brukenav militærjurister. Og dermed et tilsvarendekunnskapsbehov i Forsvaret etterjus, så vel blant militærjuristene somblant offiserene.Det er derfor Forsvarets stabsskole nåtrener offiserer i spesiell folkerett; krigensrett, og har laget nytt studiepoengtilbudtil de menige. Til oppgavene har manblant annet satt Staib, Redse Johansen oghyret førsteamanuensis på Juridisk fakultetved Universitetet i Oslo, GroNystuen.Jurist og spesialist i folkerett, SigridRedse Johansen, er ansatt for å undervise,og samtidig forske på anvendelsen avproporsjonalitetsprinsippet i krigens folkerett.Forskningsarbeidet skal munne uti en juridisk doktorgrad. Alle tre lederForsvarets «juridiske fakultet» påStabskolen.Taliban-jus– Forklaringen på det økende fokus påkrigens rett er blant annet de mangeasymmetriske konfliktene, sier SigridRedse Johansen til Juristkontakt.Blant gule markeringspenner, to stiftemaskiner,et vell av papirer, Norges lover,Human rights in Context, Folkerettsligtekstsamling, to laptoper og en stasjonærmaskin forklarer hun:– Denne type konflikter reiser spørsmålom hva en stridende er, og hva ensivil er. Soldatene blir nødt til å vite hvordanen skiller en talibankriger fra en van-En militærjurist som driver folkerettsundervisning i felt i et operasjonsområde.Av hensyn til personellets sikkerhet ønsker ikke Forsvaret å opplyse navn og hvorog når bildet er tatt. (Foto: Forsvaret)lig bonde. De nye konfliktene gjør detvanskeligere å bedømme både faktum isaker og avklare når hvilken regel skalanvendes.Redse Johansen nevner noen spørsmålsom er blitt viktige for norske styrkersom opererer utenlands:– Når utfører de politioppgaver? Nåropptrer de som soldater? Hvilket landsrett gjelder hvis en norsk soldat skades,eller skader andre, under tjeneste i eninternasjonal operasjon. Tar Norge «norske»fanger? Når er «riot control» blitt til«strid»?– Forsvaret har behov for flere godejurister til internasjonale operasjoner, oghelst bør de også ha operativ erfaring slik atde forstår de operative utfordringene, sierStaib, som selv også er utdannet fra operativlinje på Sjøkrigsskolen og har mange års sjøtjenestei Marinen og Kystvakten bak seg.– Ønskemålet er å få et lite korps avjurister, som kan brukes som rådgiverefor de militære sjefer, sier han.Kunnskapshunger– De i uniform er veldig opptatt av å vitehvilken jus som gjelder. Vi avdekker storkunnskapshunger, sier Redse Johansen. 23

Per i dag er det 57 studenter som følgerForsvarets stabsskoles ettårige stabsstudium,hvor de lærer planlegging av – ogledelse under militære fellesoperasjoner iutlandet. I løpet av studiet må de ogsålære hvilke regelsett som kommer tilanvendelse hvor og når. For eksempelhvordan et mandat fra FNs Sikkerhetsrådskal tolkes rettslig og anvendes i den militæreoperasjonsplanleggingen, og hvordankonkrete engasjementsregler (Rules ofengagement) utformes og implementeres.Studentene er oberstløytnanter, majorerog enkelte kapteiner fra Forsvaretsulike våpengrener. Det er også noen fåsivile plasser på studiet. I tillegg er detmulig å følge «fellesoperasjonsmodulen»gjennom fire måneder, og lære militærplanlegging på operasjonelt nivå. SigridRedse Johansen fulgte denne modulenselv for snart to år siden og har hatt godnytte av kunnskapen hun tilegnet seg.Cirka halvparten av stabsstudentenekan velge å ta en mastergrad i militærestudier. De fortsetter da i ytterligere et år.I år er det 26 masterstudenter, hvorav tohar valgt å fordype seg i krigens folkerettunder høstsemesteret.– Vi hadde veldig gode erfaringer medde offiserene som valgte å fordype seg ikrigens folkerett i fjor, sier Sigrid.Tre offiserer fulgte «InternationalHumanitarian Law» dvs. krigensfolkerett.– De gjorde gode eksamener og tovalgte i tillegg å skrive masteroppgaverom problemstillinger innen krigens folkerett.Den ene mottok til og med Forsvaretsstabsskoles pris for beste masteroppgave,sier Redse Johansen og poengtererat dette er kompetanse Forsvaret harbruk for.SoldatutdanningOgså Forsvarets om lag 10 000 menigeskal sikres en god grunnleggende soldatutdanninghvert år.– Jeg holder iblant selv kurs for menige,men for det meste er det kurs fortroppsbefalet som utdanner de menige.Forsvaret har en lang rekke befal som skalha nok juskunnskaper til å videreformidledet alle de menige skal vite om jus, forklarerjuristene.Nytt av i år er også et fem studiepoengstilbud i Jus og Militærmakt, som tilbysalle vernepliktige i Forsvaret som harstudiekompetanse. Sigrid Redse Johansenhar emneansvar for faget som forvaltes isamarbeid med Staib og Nystuen. Tilfaget lager også Staib og Redse Johansenpensumet selv, som holder på å ta formsom en lærebok spesielt tilpasset studiepoengtilbudet.Undervisningen i fagetforestår Forsvarets jurister selv.– Det er utfordring å undervise alle,siden de er på ulike steder i landet. Vijobber på spreng for å dekke undervisningsbehovetog har behov for kvalifisertpersonell med kunnskaper innen blantannet alminnelig og spesiell folkerett ogstrafferett, sier hun og hinter;– Det må du gjerne skrive iForsvarets høyskole underviser dessutenjurister, – i utvalgte problemstillingerfra krigens folkerett.Forrige kurs var i juni og neste blir ijuni 2009. Deltakerne på forrige kurs var– i tillegg til jurister fra Forsvaret selv –folk fra UDI, Kripos, statsadvokatembetetog andre som jobber med problemstillingerrelatert til krigens folkerett.Interessen har tatt seg opp også som enfølge av krigsforbrytersaken som har versertfor Oslo tingrett nå i høst.MilitærjuristeneForuten Heimevernet, har Forsvaret23 militærjurister. (Samt 25 i Heimevernet)De er fordelt som slik:Seksjon for internasjonal og operasjonellrett, Forsvarsdepartementet: 7Fellesoperativt hovedkvarter: 1Landsdelskommando Nord:1Kystvaktens stab i Oslo: 2Etterretningstjenesten: 1Hærens styrker: 2 (Elverum ogBardufoss)Militærpolitiet: 2Forsvarets stabsskole: 2Forsvarets sikkerhetstjeneste(FOST): 1Norske juridiske rådgivere i internasjonalestillinger: 1 oberst vedJoint Warfare Center i Stavanger, 1oberstløytnant ved det tysk-nederlandskekorps i Tyskland og 1oberstløytnant ved NATO SpesialOperations Coordination Center iBelgiaNorske juridiske rådgivere i internasjonaleoperasjoner: For tiden1hos den norske kontingentsjefen iAfghanistanViktige loverForsvarets primæroppgaverbehøver ikke hjemmel i lov etterlegalitetsprinsippet. Men deviktigste lovene i den lovregulertedelen er: Etterretningstjenesteloven Kystvaktloven Lov om militær politimyndighet Lov om militære rekvisisjonerMilitærjuridisk sjargong:MOU = Memorandum of UnderstandingROE = Rules of engagementSOFA = Status of Forces AgreementIHR = Internasjonal humanitær rettCCW = Convention on Certain ConventionalWeaponsCMC = Cluster Munitions Convention (kanogså bety Chairman of the Military Committeei NATO)CONOPS = Concept of OperationsHNS = Host Nation Support24

Sakkyndig i retten mener han var vitne til justismordDansk psykolog svært bekymret for norsk rettssikkerhetDen danske psykologen NielsPetter Rygaard var for en tid tilbakesakkyndig i en norsk rettssak.– Dommen har etterlattmeg med en betydelig bekymring,sier han.Av Ole-Martin GangnesDet er i et innlegg i Tidsskrift for norskpsykologforening Rygaard forteller omopplevelsen han hadde i en norsk rettssal.– Psykologforeningen og Juristforbundetbør snakke sammen om hva som skalvære prinsippene for sakkyndigarbeid inorske rettssaler, sier han til tidsskriftet.Den danske psykologen har drevetmye med rådgivning til adoptivforeldreog har skrevet en bok om emnet som eroversatt til flere språk. Han var i Norgefor å undervise adoptivforeldre, da hanble bedt om å være vitne i en rettssak deren adoptivdatter anklaget faren forovergrep.– Jeg er ikke i tvil om at jeg har sett etjustismord, da de mest elementære reglerfor bevisføring og objektive undersøkelserikke ble overholdt, sier han iinnlegget.Tendensiøst– Da jeg kom inn i saken og fikk lesepapirene, så jeg en historie dukke oppsom overhodet ikke var tatt med i denpsykologiske undersøkelsen av jenta, elleromtalt i sakkyndigrapporten, sier han.Han setter spørsmålstegn ved psykologenesrolle og den psykologundersøkelsenjenta gjennomgikk før rettssaken.– Rent faglig synes jeg den var tendensiøs.Psykologene stilte ledende spørsmål,sier Rygaard, som mener jenta hadde etekstremt behov for oppmerksomhet ogvar uten realitetssans.– Det som går igjen i denne saken, erat vitneutsagnene ikke er blittetterforsket.Han tar ikke stilling til om stefarenhar forgrepet seg på jenta eller ikke, mener sterkt kritisk til at han ble dømt til åtteårs fengsel kun på grunnlag av jentasvitneutsagn.– En kan få inntrykk av at det finnesen skole i norsk psykologipraksis, sommener at saksøkere i incestsaker alltidsnakker sant, skriver han, og spør om deter akseptabelt at påstander fremsatt ipsykologundersøkelser ikkepolitietterforskes.Er det akseptabeltat påstander fremsatti psykologundersøkelser”ikke politietterforskes?Rygaard sier han synes det et svært vanskeligmed slike saker, fordi det skjer reelleovergrep.– Blant barn som har opplevdomsorgssvikt, som er den gruppen jegjobber med til daglig, er det mange somhar opplevd misbruk som det er umulig åbevise, sier han til tidsskriftet forPsykologforeningen.Han er likevel klar på at alminneligejuridiske krav til rettergang må følges.IdeologiFagsjef i Psykologforeningen, AndersSkuterud, sier til tidsskriftet at mangepsykologer har en ideologisk slagside ogat han ikke er overasket over det Rygaardforteller.– På slutten av 1970-tallet ble det veldigstor oppmerksomhet rundt slikeovergrep. Dette falt sammen med feministbevegelsenog oppvurderingen avbarns verdi og rettigheter i samfunnet.For psykologer og andre som tok del idenne utviklingen, ble det å tro på barnalike mye en ideologisk posisjon som enfaglig, sier han.– Er du i en behandlingssituasjon, mådu være uhyre forsiktig med å gå over ien sakkyndigposisjon, råder han sine psykologkollegaerom dagens forhold.Men han er opptatt av at det er juristenesom til syvende og sist skal styre hvasom skjer i retten.– Når retten slipper tak i sitt egetansvar, gir de for stort ansvar til de sakkyndige.Det er avgjørende at retten har enhøy bevissthet om rollen sin, sier Skuterudtil tidsskriftet.– Skal ikke uttale seg om skyldspørsmålI dag er det selvfølgelig at psykologer ikke skal uttale seg omskyldspørsmål, sier pensjonert lagmann Trygve Lange-Nielsen.Men likevel forekommer det fortsatt.Lange-Nielsen har engasjert seg i en rekke incest-saker og fåtten rekke frikjennelser av tidligere dømte. I fjor fikk han Juristforbundetsrettssikkerhetspris for arbeidet sitt.Han har også bidratt i boken ”Justismord og rettssikkerhet”,som kom tidligere i år og som er redigert av Anders Bratholm og Ståle Eskeland.I boken gjennomgår han 28 incest-saker med domfellelse i årene 1988-1997.Han konkluderer med at psykologer og psykiatere sviktet.I et intervju med Juristkontakt i fjor sa han at også dommere kan bli flinkeretil å spørre de sakkyndige om kriteriene de bygger sine utsagn på, og om det erforankret i forskning.Lange-Nielsen understreker at behandlere ikke skal uttale seg om skyldspørsmålet,men at mange gjerne vil gjøre det likevel.– Psykologene får oppdrag av retten som de er uskikket til og mandatene erikke nøytrale. Dommerne skjønner ikke at skadede ungdommer og unge kvinner,som i tillegg er rasende på sin far, ikke er pålitelige vitner. De kan fortelle langeog detaljerte forklaringer om ting som ikke har hendt. Kravet til fellende bevisligger lett for lavt i denne type saker, sier han til Juristkontakt.– Det er prisverdig at Rygaard har tatt arbeidet med å forsøke å forbedre vårrettssikkerhet på dette området, mener han. 25

Eneste norske dommeri Jugoslavia-domstolenHøyesterettsdommer Ole Bjørn Støle dømmer i Jugoslaviatribunalet,som eneste norske dommer i tribunalets 15 årshistorie. Domstolen skulle egentlig legges ned neste år,men så ble Karadzic tatt.Støle snakker for første gang til norsk presse om Haag,bevisføring og folkemordsanklager fra Bosnia-krigen.Av Henrik Pryser LibellFoto Thomas Haugersveen26

Syv tusen ofre gir”et overveldende faktum– Jeg hadde opprinnelig tenkt å bli filolog,sier Ole Bjørn Støle.Men jus lokket den unge bergensgutten,dog ikke hele veien til Universitetet iOslo. Da De Juridiske Institutter vedUniversitetet i Bergen ble etablert sammeår som Støle tok artium, søkte han dit.Slik sett var det litt tilfeldig, ifølgeStøle, at han begynte på jus. Tilfeldighetenendte med cand.jur. i 1976, en karrieresom advokat og siden dommer, heltfrem til embetet i Høyesterett fra 2002og for tiden Støles engasjement som deneneste norske dommeren i det internasjonaletribunalet for krigsforbrytersaker fradet tidligere Jugoslavia (ICTY).Støle har permisjon fra stillingen iHøyesterett for å dømme i Haag, der hanhar sittet i én sak fra Kosovo og én fra Bosnia.Han ankom i juli 2006 og skal etterplanen bli i Haag minst til neste sommer.Utnevnt av FN– Jeg ble utnevnt av FN til å delta ibehandlingen av en sak med tilknytningtil Srebrenica-komplekset, forklarer Støletil Juristkontakt.Det er veldig sjelden han kan ellerønsker å uttale seg til pressen om sinjobb, av hensyn til sin nøytralitet i saken.Saken kalles Popovic-saken. Tiltalengjelder syv tiltalte, og omfatter alle alvorligekategorier av krigsforbrytelser, blantannet folkemord og forbrytelser motmenneskeheten.Støle ble bedt om å dømme en annen sakogså, som gjaldt påståtte overgrep motsivilbefolkningen i Kosovo begått avkosovalbanere. Han endte dermed somdobbeltarbeidende en lang periode. I velet år vekslet han daglig mellom de tosakene. Han satt da som dommer både påmorgenskiftet i rettssalene, fra kvart på nitil kvart på to, og på ettermiddagsskiftet,fra kvart over to til syv.– Etter hvert fikk jeg fri på fredager,sier han. For å studere mengden skriftligmateriale som skal leses i hver sak.DobbeltdommerDet hendte at Støle måtte lese seg opppå dokumenter i den ene saken mens hansatt i retten i den andre.– Det var hektisk, men jeg påtok megbegge sakene frivillig fordi det var eninteressant utfordring. Generelt håper jegflere norske dommere påtar seg dennetypen engasjementer.– Hva kan ta med deg hjem tilHøyesterett?– Arbeidet i tribunal er svært forskjelligfra Høyesterett. Mens Høyesterett eren ankedomstol med begrenset kompetansei straffesaker, har arbeidet i ICTYflere likhetstrekk med for eksempelbehandlingen i lagmannsretten, forklarerStøle.– Men det er ingen jury eller lekdommere.I ICTY avgjøres både skyld og straffkun av fagdommere i «Trial Chamber»,tribunalets førsteinstans. Retten i «TrialChamber» settes normalt med tre dommere.I ankeinstansen «Appeals Chamber»er det fem.For Støle som dommer gir det grunnlagfor refleksjon å arbeide i såkalt«hybrid»-rettsordning, med både elementerfra «common law» og «civil law».Fagmiljøet, med dommere fra så mangeland og tradisjoner, er lærerikt sier han.– Man lærer å reflektere mye over«egen», altså norsk jus, ved å se andre justradisjonerbryne seg mot hverandre i eninternasjonal sak, sier han.De fleste dommerne i ICTY kommerfra dommerembeter i sine respektiveland, fra alle instanser i rettsvesenet, menen god del har også akademisk yrkesbakgrunneller yrkeserfaring fra diplomatiet.Fokus på bevisI tribunalet er den engelske «commonlaw»-tradisjonen mest styrende på føringenav bevis. Behandlingen er delt inn i tofaser: «Prosecution case» og «Defencecase». Først lanserer aktor hovedeksami-nasjon («examination in chief») og deretterer det krysseksaminasjon («cross examination»)fra den andre siden. I en sakmed flere tiltalte har da samtlige, ved sineforsvarere, anledning til å krysseksaminerede vitnene aktoratet fører. Dette erspesielt krevende med ekspertvitner.Alle bevis skal behandles for domstolen,og de viktigste bevisene skal føres«viva voce», i sin helhet og muntlig,direkte for domstolen.– Da kan eksaminasjonene ta flereuker, forklarer Støle.– En slik prosessordning er rettsikker iden forstand at behandlingen gir en høygrad av trygghet for at dom i saken skaltuftes på et så riktig faktum som mulig.Men det er naturligvis ressurs- ogtidkrevende.– Er det en av grunnene til at Milosevicdøde før han ble dømt?– Saken varte i fire år, og Milosevicdøde før hovedforhandlingen med bevisførselvar sluttført. Derfor ble det aldrifelt dom i saken. Milosevics svake helsevar medvirkende til tidsforløpet. Manmåtte etter hvert gå over til å sette retttre dager i uken i stedet for fem. Tidsforløpethang også sammen med at tiltalenomfattet straffbare handlinger på tre ulikefrontavsnitt, hver med et omfattendesakskompleks.“Effektivisering»Det store faktum i sakene kompliserersaksgangen. Juristkontakt skrev i høst omhvordan påtalemyndigheten i Haag derforakter å konsentrere tiltalen motKaradzic langt mer enn tilfellet var medMilsoevic. Etter hvert som ICTY-sakenehar gått sin gang og dommer er felt, erbehovet for å dokumentere de sammehandlingene mindre.– Etter prosessreglene kan tribunaletbegrense bevisførselen med hensyn tilfaktum på flere måter. For eksempel kanpartene bli enige om at et sett av faktiskeomstendigheter blir lagt til grunn, 27

2008. Ennå er ikke Karadzic-saken påbegynt,den siste store saken av dem som ervaretektsfengslet.De andre sakene er løpende, men deter ennå to ettersøkte på frifot av de 161militære og politiske ledere fra det tidligereJugoslavia som ICTY har ettersøktfor krigsforbrytelser. Av disse er Karadzicsgeneral Mladic den viktigste.Støle tror det blir umulig å legge neddomstolen så lenge Karadciz-sakenfortsetter.Man lærer å reflektere”mye over norsk jus– Man har konsekvent fastholdt atSikkerhetsrådets oppdrag ikke kan ansessluttført før samtlige tiltalte har fatt sinesaker prøvd. Etter det siste vedtaket iFN, er mandatet for samtlige dommeresom arbeider i «Trial Chambers» forlengetut 2009 og samtlige dommere somarbeider i «Appeals Chamber» ut 2010.Men dette kan knapt være siste ord fradet internasjonale samfunnet. Det villevære uakseptabelt at verserende sakerikke skulle bli sluttført, inklusive sakenmot Karadzic, samt Mladic når han måttebli pågrepet og utlevert, sier Støle.«agreed facts». Videre kan visse faktiskeforhold, etter forslag fra en av partene ogpå bestemte vilkår, besluttes lagt til grunnmed forankring i allerede avsagte dommermed grunnlag i den bevisførsel somder fant sted, forklarer Støle– Men et slikt sett med faktum gjelderda bare som et utgangspunkt som vil blifraveket i den utstrekning en part fører«motbevis» i den verserende saken. Nårdet gjelder vitner, er det klare utgangspunktetat disse skal forklare seg direktefor vedkommende «Trial Chamber».Skriftlige vitneforklaringer er mulige,men dersom det gjelder faktum som erdirekte relevant for skyldspørsmålet måvitnene møte personlig, sier dommeren.Deadline neste år«Trial Chamber» må avveie behovet forrettferdig rettergang mot behovet for tidog effektivitet, men prinsippet om rettferdigrettergang kan ikke fravikes, sierStøle, selv om tid er blitt et knapphetsgodei Haag nå. I utgangspunktet arbeidettribunalet mot å avslutte alle saker i2008, og har fått «fristen» utsatt av FN til2009. Men det nærmer seg slutten avAd litemMen han ser at ICTY muligens vil bli noekrympet i antall ansatte ved en eventuellforlengelse. I dag er det 16 permanentedommere og 14 ad litem, ekstra dommereved behov. Det er FNs generalforsamlingsom formelt utnevner og ansetterdommerne. Dommergjerningen i ICTYanses nemlig å gjøres på «vegne av» heleverdsamfunnet. Støle er dommer adlitem. Han meldte seg som interessert forICTY i 2005, og ble da satt i en «pool» avtilgjengelige dommere. Noen månedersenere ble han kontaktet og bedt om åstille. Behovet kan oppstå svært plutselig.– Jeg fikk 24 timer på avgjørelsen,erindrer Støle.– Og sa ja.– I din sak gjelder «drapsanklagen» såmye som syv tusen mennesker i én straffesak.Blir dimensjonen overveldende?– Jo, det kan du si. I forhold til min tidsom dommer i drapssaker i Gulating, erjo dette et overveldende faktum. Det er28

en virkelighet som heldigvis ligger milevisfra straffesaker i Norge i fredstid. Selveperspektivet blir noe forskjellig, i ogmed at tiltalen gjelder forbrytelser sometter sitt innhold er forskjellig fra dennorske straffelovs bestemmelser om drap.Folkemord og forbrytelser mot menneskehetenhar en annen dimensjon og tyngdepunkt,og faktum og bevisførselbestemmes av de objektive og subjektiverettslige vilkår som gjelder for dennetypen krigsforbrytelser. Men de sammegrunnleggende prinsippene gjelder fulltut: Påtalemyndigheten har bevisbyrden,den anklagede er uskyldig inntil det motsatteer bevist og dom avsies på grunnlagav bevisførsel, sier Støle.Det er for tidligå avsi noen dom over”tribunalets kvalitetNorsk krigsoppgjør– Ser du likheter mellom det eks-jugoslaviskekrigsoppgjøret og det norskekrigsoppgjøret?– Det er et svært spørsmål. Det er fortidlig å avsi noen dom over tribunaletskvalitet. Det må gjøres med avstand i tidog av andre enn aktørene selv. Men detlegges veldig stor vekt på å etterleve rettprinsippeneog retten til å eksaminerevitnene. Det er både hensynene til demog de tiltalte og ofrene, som må veies.Men hele den internasjonale strafferettener jo i stadig utvikling. Krigsoppgjøretetter andre verdenskrig representerte etbetydelig steg i effektivisering av deninternasjonale strafferetten ved å gjøreindivider ansvarlige for forbrytelser motkrigens lover og folkeretten. Virksomheteni ICTY har bygget videre på den tradisjonenog stått i bresjen for den internasjonalestrafferetten ved å gjøre straffetrusseleneffektiv, mener Støle.– Sakene som behandles her, har gittelementer til den internasjonale straffedomstoleni Haag og ad hoc-domstolersom den for Libanon, Kambodsja ogRwanda, sier Støle.ICTY er den største av domstolene iHaag med til sammen 1100-1200 menneskeransatt, det er både administrasjon,dommere, påtalemyndighet og etterfor-skere. Rundt to hundre er jurister og velhundre er ubetalte «interns» som jobber ihalvårsperioder.– «Mingler» man som tribunal-dommermye med resten av Haags juridiskemiljø?– Egentlig ikke. Det er en del foredragpå Fredspalasset, noen mottakelser ogbesøk fra nasjonale delegasjoner. Jeg harfor det meste kontakt med andre dommerkollegaerog med de juridiske utredernerelatert til saken, sier han.Aldri redd– Eksisterer det noen sikkerhetstrusselmot ICTY-dommerne?– Jeg personlig har aldri vært redd,nei. Da jeg kom hit, skaffet jeg meg minegen bolig. Slik er normen. Men når duhar skaffet den, har tribunalet en egensikkerhetsavdeling som går igjennombygget, bytter alle låser og sørger for entrygg overvåking. Jeg har aldri opplevdnoen trusler mot meg som dommer, oghar aldri vært redd. Jeg har heller ikkehørt om noen av de andre dommernesom har vært truet, sier Støle.Nedrent av norske journalister er hanheller ikke blitt. Det eneste var da TV2forsøkte å få tak i ham i forbindelse medutlevering av Karadzic, men Støle var da iParis.– Jeg ville dessuten neppe ha uttaltmeg om det, da det ligger utenfor mitteget virkefelt i domstolen, sier Støle.Faste retningslinjer fra dommerpresidentenskontor regulerer hva en dommerkan – og ikke kan si offentlig om arbeidet.Selv skal Støle gjenoppta arbeidet iHøyesterett så snart oppdraget er utført.Han håper andre norske jurister vil «overta»stafettpinnen.– Det er behov for norske jurister, særligsom utredere, i Haags domstoler. Detsom trengs for å søke er interesse og erfaringfor strafferett og internasjonal strafferett.Studium i utlandet er en fordel, språker påkrevd. Jeg tror mange norske juristerstiller sterkt om de søker, sier han.Ole Bjørn StøleF. 9. april 1950Cand jur 1976Vit. ass. Universitetet i Bergen1974Juridisk rådgiver i Justisdepartementet1976-87Dommerfullmektig Kristiansandtingrett 1978-1980Advokat, Greve, Greve og Lorentezen(i dag Thommesen) 1980-90Dommer i Gulating 1990-1993Advokat/Partner Haavind Vislie1994-2002Høyesterett fra 2002.ICTYEtablert 1993FN-mandatet varer ut 2009,ankedomstolen ut 2010.Opprinnelig tiltale mot 162.2 mangler.Antall ansatte: ca 1200Antall jurister: ca 200Leder: Patrick Robinson, JamaicaOppbygging i tre enheter:1. Påtalemyndigheten(Office of the Prosecuter)2. Rettsadministrasjonen(Registry), inkl. oversettere,fengselsbetjente, ledelse.3. Domstol (Chambers, TrialChamer og Appeals Chamber),inkl. utredereFølg rettsforhandlingene live!Alle rettsforhandlinger kan sees på nettet med 30 min forsinkelse, påwww.un.org/icty (Courtoom I, II eller III) 29

Juristkontakt-året 2008Det går mot slutten av året,og det er på tide med en oppsummering.Nedenfor finnerdu omtale av noen av de mangesakene som har vært i Juristkontakthittil i år.• Abid Q. Raja fortalte at han gjernetar draps- og narkosaker men at hanaldri ville kjempet for Mullah Krekar.• Vi kunne fortelle at over 30 prosentav juristene sender konfidensiellinformasjon på vanlig e-post. Sikkerhetseksperteradvarte mot at denlett kan ” brytes opp” og leses avandre.• Vi presenterte juristen Jon EivindSvagård som tenkte nytt når detgjelder salg av juridiske tjenester.Fra Notodden styrer han en kjedeav rettshjelpere.• Vi fortalte om hvordan Juss-Bussarbeider bak murene med fangersrettssikkerhet. Juristkontakt ble medbussen på tur til Ullersmo.• Vi ble med inn i på tamilkontrollertområde på Sri Lanka, der det erbygget opp en stat i staten – medsitt eget juridiske system.• Ann Kristin Kiti Olsen fortalte tlt om sittliv som mann – politiembetsmann,formann, sysselmann og fylkesmann.• Vi rapporterte fra Finland, der mansatser tungt på offentlig rettshjelp.Advokatforeningen i Norge advartemot offentlig monopol på rettsråd.• Advokatfullmektigenes leder roptevarsku om fullmektigenes jobbpress.Noen jobber opp mot 50 timer iuken – uten å få betalt for det.• Advokat Bjørn Kjos fortalte omhvordan han bygget opp flyselskapetNorwegian. Men han får ikkemye tid til å være jurist som Norwegian-sjef.• Sivilombudsmannen ville ha svar påhvordan hjemløse ble behandlet iOslo – etter at Gatejuristen harvarslet.• Lagdommer Mats Stensrud setter igang debatt om dommerrollen – endebatt som går over flere nummer.• Ingelin Killengreen fortalte om livetsom politidirektør. ”Direktøren medstatens korteste åremål” var tittelen– like etter ble åremålet forlenget.• Gatejurist Cathrine Moksness fikkårets rettssikkerhetspris. I Juristkontaktfortalte hun om planer omutvidelse av konseptet. Vi møtteogså påtroppende gatejurist iTromsø, Nina Walthinsen. Samt italienskegatejurister.• Vi meldte om skarp debatt rundtkommende rettshjelpsmelding.Advokatene er redd uavhengighetener i fare.• Vi rapporterte om diskusjoner omJuristforbundets prinsipp-program.Det var uenigheter om flere punkterog utkastet sendes i retur av forbundetsrepresentantskap.• Vi fortalte om norske jurister påjobb i Georgia – for å bygge rettstatog demokrati. Senere på året brøtdet ut krig.• Tor Langbach, direktør i domstolsadministrasjonentar dommerdebattenvidere. I et innlegg med noenspesielle fotnoter.• Hvis en klient spør meg om hva hanskal forklare, svarer jeg sannheten,sa advokat Harald Stabell.• Vi møtte dommeren som etterlysermer undervisning i mekling i jusstudiet.Tvisteloven forutsetter slikkunnskap, men den er ikke god nok,mente hun.• Hvorfor spilte Juristforbundet innen film om mekling - på sirkus?30

Juristkontakt dro til Sirkus Arnardofor å finne det ut.• Vi rapporterte fra en skole som prøverut et nytt undervisningsoppleggom rettsvesenet.• Vi fortalte om UDI – som skullebegynne å offentliggjøre asyl- ogvisumpraksisen sin.• Statsadvokatene i Oslo advarte motet lite fleksibelt regelverk i forbindelsemed lovforslag om politiattester.• Og dommerdebatten fortsatte.Advokat Brynjar Østgård og dommerKnut Erik strøm forsvarteStensrud. Sistnevnte i et innleggmed fotnoter i samme stil somLangbachs.• Førstestatsadvokat Lasse Qvigstadfortalte at han ikke ville reise tiltalehvis han selv er det minste i tvil omskyldspørsmålet. Og reiste debattom terrorlover samt forholdet mellompoliti og påtalemyndighet.• UD er jusstudentenes drømmearbeidsplassviste en undersøkelse.Juristkontakt forsøkte å finne uthvorfor.• Vi dekket lovstafetten der KnutStorberget var starter og Siv Jensenløp mot Hans Petter Graver.• Advokat Gunnar Martin Kjennerfortalte om voldsom utvikling avidrettsjus. Drillo og andre bekreftetat man er avhengig av juristene iidretten.• Vi rapporterte fra innspurten ilønnsoppgjøret. Juristkontakt hangpå forhandlerne de siste 42 timene.Uten søvn.• Vi dekket Advokatforeningens markeringav sitt hundreårsjubileum.Kronprinsen og tidligere statsministerfrueCherie Booth Blair var blantgratulantene.• Høyesterettsdommer Ketil Lundblir snart pensjonist. I Juristkontaktsnakket han blant annet om tiden iHøyesterett.• Vi kunne fortelle at Ullevål truermed å slette lydlogger fra AMK-sentraleni kjølvannet av ”Ali-saken”.• Vi dro til Lyon i Frankrike for åsnakke med den norske juristenKristin Kvigne – sjef for Interpolsavdeling for barneovergrep og menneskehandel.• Radovan Karadzic ble pågrepet – ogJuristkontakt oppsummerte hvasom venter i Haag.• Vi rapporterte fra Oslo tingrett –der sorenskriveren fortalte om nedgangi køer.• Norske jurister måtte forlate Georgiada krigen med Russland brøt ut.Vi snakket med lederen for NOR-LAG-kontoret.• Vi meldte at DNA-reformen innebæreret eget register for mistenktei saker.• Førstestatsadvokat Walter Wangbergreagerte på Lasse Qvigstads tankerom en diskusjon om å skille politi-og påtalemyndighet.et.• Berit Reiss-Andersen fortalte omvervet som leder av Advokatforeningen.Med en farfar som var dikterog en far som var offiser, var detslett ikke selvsagt at hun skulle blijurist.• Vi rapporterte fra Russland – om enmanns kamp for erstatning etterfem års fengsel uten dom og omkorrupsjon.• Fornyings- og administrasjonsministerenlanserte en plattform forledelse i staten.• Jurister over hele landet deltok iJuristdagen. Vi hadde bildene.• Juristkontakt ble med da Høyesterettdro på tur til Oppland.• Curt A. Lier, leder av AkademikerneStat, gikk ut med at juristene varblant dem som nå måtte prioriteresved lokale lønnsforhandlinger i staten.• Knut Storberget lekket fra kriminalomsorgsmeldingen.Vi dekket debattenom meldingen.• Arve Johnsen, juristen og økonomensom ble sjef for Statoil ved grunnleggelsen,snakket om honningkrukkeledereog uforstandige ledere.• Juristkontakt snakket med eksperteneom hvordan finanskrisen rammerjuristene.• Vi presenterte juristen som vet altom lov og rett i Andeby.• Fredrik S. Heffermehl snakket omsin bok Nobels vilje, der han hevderat fredsprisen deles ut i strid medintensjonen i Nobels testament.• Juristkontakt møtte tidligere visepresidentWalter Mondale hjemme iMinneapolis i USA.• Vi snakket med folkerettseksperterom hvordan 2008 ble et revolusjonsårfor statsdannelser.• Forsker Paul Larsson snakket omden organiserte kriminaliteten politietikke ser.• Juristkontakt gikk på børsen. Dersnakket vi med juristene som kontrollererat alt går riktig for seg. 31

Lønn:Juristene øker– men mindre enn siviløkonomene og arkitekteneI privat sektor har juristeneslønninger steget med i snitt 7,9prosent i 2008, viser åretslønnstall. Men siviløkonomeneog arkitektene «knuser» juristenemed en lønnsvekst på ni ogti prosent.Av Henrik Pryser LibellNovember er «vareopptelling» for privatsektor. Juristforbundet regner hvert år uthvor stor den gjennomsnittelige lønnsvekstenfor jurister har vært siden åretfør. Gjennomsnittslønnen i privat sektorer per 1. november 2008 på 609 917kroner.Rundt 63 prosent av Juristforbundetsmedlemmer har svart på undersøkelsen.Tallene for privat sektor er foreløpige, ogkorrigeres noe i februar. Endelige tall forbåde offentlig og privat sektor er klare ifebruar, opplyser Juristforbundet.Men uansett korrigering er trendenklar: Lønnstigningen i år har vært på 7, 9%. Beregningen er basert på dem somfortsatt jobbet i samme stilling som åretfør, og inkluderer ikke dem som skiftetjobb.– Ved å kun sammenlikne dem somhar samme jobber, får en et klarest bildeav lønnsveksten, sier Anne May Melsom,markedskonsulent i Juristforbundet ogmed ansvar for lønnsundersøkelsen.Tallet er relativt likt den tilsvarendeveksten i 2007, da den var på 7, 5 %.Sammenliknet med andreMen hvordan er tallet for jurister sammenliknetmed andrehøyutdanningsgrupper?Juristforbundets hovedsammenslutning,Akademikerne, har ikke regnet utnoe gjennomsnitt for alle akademiskeyrkers lønnsvekst. Derfor er det umulig åsi noe statistisk sikkert, men Juristkontakthar sjekket noen indikatorer i tre andremedlemsforbund.Siviløkonomene gikk opp hele ti prosentsiden i fjor, ifølge Siviløkonomene.Arkitektene har i år gått opp 9,1 % isnitt, ifølge Norges Arkitektforbund.Sivilingeniørenes tall, fra Tekna, foreliggerførst i medio desember, men i fjorvar tallet 7, 2 %.– En må likevel ta høyde for at deandre organisasjonene har regnet lønnsvekstpå andre måter enn Juristforbundet,sier Melsom til Juristkontakt.Shipping tjener mestLønnsvinneren blant juristene i form avbransjer, er i år som i fjor industri og shipping,med en gjennomsnittslønn på vel850 000.Høyest vekst har revisjonsjurister,rettshjelpere og advokater hatt, men ifølgeJuristforbundet er ikke tallene perbransje trygge nok til å kunne slå fast atdette er den faktiske veksten.Det er i år, som i fjor, en noe høyerelønnsvekst for menn enn for kvinner.Juristforbundets undersøkelser har ikkehistoriske data lenger tilbake enn to år.GJENNOMSNITTSLØNNBRANSJER I PRIVAT SEKTORIndustri, shipping 850 686Øvrig servicenæring 761 067IT 741 687Bank/finans/forsikring 671 999Konsulent-/rådgivningsvirksomhet644 181Organisasjon 631 914- advokat i advokatfirma 602 793Spekter/Spekter – helse 595 355Revisjon/skatt/avgift 540 937Eiendomsmegling 504 875Advokatfirma 479 820- advokatfullmektigi advokatfirma 446 184Rettshjelper 427 909Vi forventer ingennedgang i lønnsvekstenneste år”(Juristforbundets utredningssjef)Gjennomsnittslønn 2008Gj.snittTotalt privat sektor 609 917KjønnMenn 653 873Kvinner 561 967Tallene basert på jurister innen privatsektor som ikke har skiftet jobb i løpetav året.Utredningssjef i Juristforbundet, Gry HellbergMunthe, vil derfor ikke sammenlikneårets lønnsvekst med tidligere år. Hun frykterikke at finsanskrisen skal slå kurvene ned.– Det er fortsatt et godt arbeidsmarkedfor jurister og vi forventer ingen nedgangi lønnsveksten neste år, sier hun tilJuristkontakt.Norsk RettstidendeNorsk Rettstidende årgang1959-1965 og 1974, 1975,1976, 1978 og 1979 selges.Tlf. 22 14 90 1932

Fri Rettshjelp i Oslo bestårNORGES JURISTFORBUNDPensjonisttreffNorges Juristforbund inviterer til pensjonisttreffSted: Kantinen i 1. et. i Juristenes Hus, Kr. Augustgt. 9, OsloDag: Onsdag 14. januar 2009Tid: kl 14.00.Påmelding: Til Solveig D. Kongsvik på telefon 22 03 50 09(eller e-post: sdk@jus.no) eller til Anne Wold22 03 50 17 - så snart som mulig ogsenest 5. januar 2009.Da byrådet i Oslo la frem sitt budsjett i september, var detforeslått å legge ned Fri Rettshjelp, og kutt i JURK, JussBussog Gatejuristen. Nå er alt reversert etter budsjettforliket iOslo. – Vi mener det er helt feil å kutte på frivillighet i vanskeligetider, det er nettopp da vi trenger det mest, sier gruppelederi Venstre, Ola Elvestuen. Juristkontakt omtalte tidligere ihøst en rapport viste at tre av fire brukere av det kommunalekontoret for fri rettshjelp ikke vet hvor de skal gå hvis tilbudetble borte.Det serveres snitter, kake og kaffe. Dersom noen av dere har lyst til åbidra med noe underholdning, vennligst gi oss beskjed! Det er begrensetantall plasser. Ved for mange påmeldte gjelder «først i tid best irett». NB! Dersom du legger igjen beskjed om påmelding på telefonsvarer,må du også legge igjen ditt telefonnummer. Dersom du blirforhindret fra å delta, er det fint om du kan ringe og gi beskjed slik aten annen kan få din plass.Sekretariatet i Juristforbundet ønsker alle en riktig god julog et godt nytt år! Vel møtt!Testamentarisk gavetil hjerteforskningen!Nasjonalforeningen for folkehelsen er den største humanitære bidragsyteren til norskhjerteforskning. Vårt arbeid finansieres med innsamlede midler.Hjerte- og karsykdommer er årsak til flest dødsfall i Norge. Hver dag dør 47 menneskerpå grunn av hjerte- og karsykdommer.Dagens behandling er resultatet av tidligere forskning. En testamentarisk gave går direktetil hjerteforskningen og er en investering for framtidige generasjoner. Gaven er fritatt forarveavgift og kommer derfor i sin helhet forskningen til gode.Postboks 7139 Majorstuen, 0307 Oslo Tlf: 23 12 00 00 Faks: 23 12 00 01 www.nasjonalforeningen.no 33

Statens mestlønnsomme jurister80 jurister bidro til å skaffe staten 193 milliarderkroner i toll- og avgiftsinntekter i fjor. Antallet tollogavgiftsjurister har fordoblet seg på få år, innenet felt som får en samlet tollovgivning neste år.Av Henrik Pryser LibellFoto: Thomas Haugersveen34

– Det er nesten synd at det ikke lenger erprovisjonsbetaling til tollansatte, sånnsom på 17- og 1800-tallet, da hadde vi jotjent mye bedre, spøker Cecilie GrimsmoAlnæs, hovedtillitsvalgt for juristene itollvesenet. 1800 ansatte, derav 80 jurister,bidrar til innkreving av til sammen193 milliarder i året i toll- og avgiftsinntekterfor staten.Alnæs jobber i Tariff- og opprinnelsesseksjoneni Juridisk avdeling i Toll- ogavgiftsdirektoratet og har vært i direktorateti seks år. I løpet av hennes tid i etatenhar antallet jurister økt betraktelig.– Da vi skulle forhandle lønn for to årsiden, var det ca 50 jurister i tollvesenet.Nå er det ca 80, sier hun.Veksten har særlig kommet i tollregionene,som omfatter regionene Nord-Norge,Midt-Norge, Vest-Norge, Sør-Norge,Øst-Norge og Oslo og Akershus. I de flesteregionene pleide det å sitte bare eneller to jurister, nå er det ti bare i Bergenog elleve i OsloFlere bruker advokat– Veksten i antallet jurister skyldes at deter flere juridiske problemstillinger ennfør, samt at sakene er mer komplekse, sierAlnæs.Ikke minst fordi publikum, og spesieltnæringslivet, er blitt langt mer bevisst påsine rettigheter etter regelverket på tollogavgiftsområdet.– Terskelen for å bruke advokat og gåtil søksmål er lavere enn før, sier hun.Det er mange tunge aktører blant detoll- og avgiftspliktige, deriblant oljeselskaper,bilimportører og store rederier.Flere bedrifter har også egne jurister,noterer Alnæs.– Før betalte de omtrent bare de fikket strengt brev, men nå finner de seg ikkei det.Hun kaller det en økt rettsliggjøringpå toll- og avgiftsområdet.Hun må vedgå at mange av de juristenei næringslivet som juristene i Tollvesenetnå møter, er tidligere kollegaer somhar «skiftet side av gjerdet», først ogfremst pga. det lønnsmessige gapet mellomprivat og offentlig sektor.Men Alnæs og hennes kolleger kunneikke tenke seg å skifte, i hvert fall ikkehvis vi tenker isolert på arbeidsoppgavene,sier de. I tollvesenet gis det mulighettil å drive med klagesaksbehandling,regelverksutvikling, bistå regjeringsadvo-katen i rettssaker, undervise på etatensegen skole for de tollfaglige, delta i lovutvalgog mer politisk/strategiske oppgaversom metodeutvikling m.m.Variert juridisk arbeid– Noen kommer til og med tilbake hitetter å ha jobbet en periode som advokat.Selv om man som jurist i staten ikke hardet samme kravet til inntjening som enadvokat i privat sektor, blir det likevellange dager med til dels svært ulike typerarbeidsoppgaver, ofte med korte frister,sier Tore K. Flæte, jurist i Særavgiftsseksjoneni Juridisk avdeling.Han fremhever særlig toll- ogavgiftsjuristenes spesielle rolle knyttet tilutredningsoppdrag fra Finansdepartementeti forbindelse med vedtakelsen avstatsbudsjettet, og også ellers i året, i ogmed tollvesenets sentrale rolle med åbidra til å sikre statens inntekter.Flæte understreker også et godt fagligog sosialt miljø som en god grunn til å bli,at man som jurist i tollvesenet blir gittmye ansvar på kort tid, og sist men ikkeminst at man får muligheten til å arbeidemed et svært vidt spekter av problemstillingerinnenfor de fleste rettsområder.– Erfaringsmessig blir jurister i tollvesenetværende i etaten noe lenger ennjurister i andre offentlige etater, sierFlæte.– Få kommer til tollvesenet helt ferske.De fleste kommer med noe erfaringog har heller ikke som hovedhensikt å«skynde seg videre» til andre jobber.Dessuten er toll- og avgiftsretten et sværtmangfoldig og utfordrende område for enjurist å jobbe med.– Jeg blir ofte forbløffet, legger Alnæstil. – Jøss, har vi noe med det her å gjøreogså, tenker jeg da.Norske særavgifterEt eksempel Flæte nevner, er deltakelse iarbeidet med regelverket for avgift påutslipp av NOx (nitrogenoksider), somtrådte i kraft 1. januar 2007. Formåletmed avgiften er å bidra til oppfyllelse avNorges forpliktelser til reduksjon avNOx-utslipp i henhold til den såkalteGøteborg-protokollen. Avgiften omfatterper i dag utslipp fra større enheter innensjøfart og fiske, luftfart, landbaserte energianleggog installasjoner påkontinentalsokkelen.”Det er nesten syndat det ikke lenger erprovisjonsbetaling tiltollansatteEtter at Stortinget vedtok avgiften,startet tollvesenet arbeidet med å kreveden inn. Det var da nødvendig med enomfattende informasjonsvirksomhet til etstort spekter av berørte bransjer.Både på særavgifts- og på motorvognavgiftsområdetinnebærer de ulikearbeidsoppgavene tett samarbeid medandre myndigheter, som blant annet vegmyndighetene,miljømyndighetene, oljebransjenog avfallsbransjen. Det vil siVegdirektoratet, Sjøfartsdirektoratet,Oljedirektoratet, Samferdselsdepartementetog SFT.NOx-avgiften er for øvrig den nyesteav de totalt 19 særavgiftene i Norge, somellers blant annet omfatter avgift på alkohol,avgift på sjokolade- og sukkervarer,forbruksavgift på elektrisk kraft, avgift påbensin, avgift på båtmotorer ogdokumentavgift.Alkoholavgiften er i hvert fall noe«alle» i Norge forbinder med tollvesenet.– Det får dere vel høre ofte i privatsammenheng?– Ja. Jo. Vi gjør nok det, innrømmerfire av tolljuristene.Morsommere synes de det er å presenterenorsk toll- og avgiftsregelverk forutlendinger. Som nylig, da en delegasjonfra Kasakhstan var på besøk for å lære omdet norske avgifts- og tollsystemet. Ellerda det palestinske tollvesenet tidligere iår besøkte tolletaten i samme ærend.U-hjelp for tollereFor tollvesenet driver faktisk en deldirekte bistand til fattigere land i form avopplæring av tollvesen og næringsliv.Hjelpen kan for eksempel være å forklarehvordan regelverket for å eksporterevarer til EFTA landene er, noe tollvesenethar gjort for EFTA i Libanon, Colombia,Peru, Chile og Indonesia.– Vi har dessuten bidratt på regionaletollseminarer i bl.a. Aserbajdsjan og Trinidad& Tobago i regi av WCO (Verdenstollorganisasjon) og WTO (World TradeOrganization), forteller Alnæs. 35

– Vi har felles interesser. Hvis tollvesenenefungerer, fungerer også verdenshandelenbedre. Det er utrolig nyttig å fåtilbakemeldinger fra noen av dem somenten skal håndheve eller innrette segetter dette internasjonale regelverket, sierAlnæs, som selv har rikelig internasjonalerfaring: Blant annet ni år i USA, hvoravfire år på det norske generalkonsulatet iSan Francisco.Tariff- og opprinnelsesseksjonenarbeider blant annet med Norges frihandelsavtaler.I møtebordet dumper Stortingsproposisjon60 (2007-2008) som eteksempel: «Om samtykke til ratifikasjonav en frihandelsavtale mellom EFTA-landeneog Canada». Den er underskrevet ijanuar. Forhandlingene med Thailandderimot, er lagt på is på grunn av politiskeuroligheter i landet, forteller Alnæs.Avtalen med Peru er nestenferdigforhandlet.Folkerett og toll– Vi har deltatt på tre forhandlingsrundermed Algerie og skal delta under frihandelsforhandlingermed India som sannsynligvisstarter i oktober, sier Alnæs.Vi vurderer omTollvesenet i begrensetgrad kan og bør ta i brukutrykningskjøretøyer, benytte”videoovervåkning osv.For tiden jobberi tolljuristene ogsåmed å gi innspill til Nærings- og handelsdepartementetom bl.a. Russlands kommentarertil forstudier med henblikk påmulige frihandelsforhandlinger mellomEFTA landene og Russland. Og med etinnspill på utkast til tekster som skal brukesi de kommende bilaterale frihandelsforhandlingenemellom Norge og Kina.– Folkeretten er drivende for Tollvesenetsvirksomhet, både når det gjelder denfiskale rollen vi utøver og ikke minst nårdet gjelder handelsfasiliteringen fornæringslivet. En toll- og avgiftsjurist måikke bare forholde seg til EF- og EØSrett,men også til WTO-avtalen, internasjonalekonvensjoner om transittering,Wienkonvensjonen om konsulært samkvemog Den europeiske menneskerettskonvensjonen(EMK), sier Alnæs.Gardermoen og SvinesundJurist Karianne Løken i Prosedyre- ogkontrollavdelingen jobber også mye medutlandet, gjennom sitt virke på Seksjonfor grensekontroll.Grensekontroll er den «klassiske» tollavdelingen,med ansvar for tollkontrollensom folk flest møter på Gardermoen ogSvinesund. Avdelingens formål er ikke åavgiftslegge, den skal bekjempe grensekryssendeog organisert kriminalitet ved åhindre all illegal innførsel av varer. Dettefordrer naturlig nok også et tett samarbeidmed politiet.– Jeg er en av to jurister som tar altdet juridiske ved tollkontroller, forklarerLøken.Det vil si at hun driver med regelverksutvikling,skriver instrukser for deoperative tolltjenestemennene og driverkvalitetssikring av «underretning» til politiet,det vil si avgjør om informasjon omprivatpersoner som tas i tollkontroll forvaltesi henhold til reglene i Personopp-36

lysningsloven. Som jurist er det også enviktig oppgave å påse at borgernes rettssikkerhetivaretas på en god måte, ikkebare mht personvern men også i forholdtil alminnelige forvaltningsrettslige krav.Arbeidet til Løken inkluderer å skrivesamarbeidsavtaler for tollkontrollen,blant annet med Politidirektoratet ogPST, som de jobber tett med, og definerehvilken rolle norsk tollvesen har i Schengen-samarbeidet.– Arbeidet kan oppsummeres som åsørge for at våre kontrollmetoder er isamsvar med hjemlene våre, og eventueltinitiere regelverksutvikling eller metodeutvikling,sier Løken.– Vi ser at de organiserte gruppenesom driver med grenseoverskridende kriminalitetblir stadig mer profesjonelle ogutspekulerte. Vi vurderer i den sammenhengom Tollvesenet i begrenset grad kanog bør ta i bruk utrykningskjøretøyer,benytte videoovervåkning osv. Dette erogså spennende juristmat, samtidig somman får anledning til å påvirke samfunnsutviklingen.Arbeidet bringer en til tiderut i feltet, for å ha nærhet til de operativeoppgavene og behovene. Det er gøy forToll er et urgammelt”område innen jusenen skrivebordsjurist å få luftet vingene påspaningsoppdrag på svenskegrensen, sierhun.– De rent praktiske spørsmålene erdet nok tolljuristene i regionen som får.Men tolljuristene ringer meg og spør ommer prinsipielle avklaringer, sier hun.Ny tollovFlere av juristene i Toll- og avgiftsdirektoratethar selv vært ute i felt i minst touker, som en del av opplæringen. Mentolljurist Terje Rabben i Toll- og merverdiavgiftsseksjonener en av juristene medaller mest felterfaring. Før han begynte idirektoratet, arbeidet han flere år i etatenslokalforvaltning. Derfor har han værtsentral i arbeidet med den nye tollovensom trer i kraft 1. januar 2009, fremheverAlnæs.– Vi har ryddet opp i det svært fragmentariskerettskildebildet på feltet til enenhetlig fremstilling på lovs nivå, sier hanDe sørger for at tollerne ikke synder, tolljuristene.F. v.: Terje Rabben, Cecilie Grismo Alnæs,Tore Ræte og Karianne Løken.og beskriver arbeidet som et vidt spekterav juridiske problemstillinger. Alle tollovens37 forskrifter ble samlet til én samleforskrift,en utfordrende oppgave.– Toll er et urgammelt område innenjussen. Det har vært lovgivning på det iflere hundre år, men paradoksalt nok hardet ikke vært noe juridisk teori har befattetseg særlig med, sier Rabben, og kallertollretten et rettsområde der «en ikke alltidkan finne, men selv er med å på å skapefasiten».Rettskildesituasjonen i toll- og avgiftsrettenkjennetegnes blant annet ved atdet i praksis ikke finnes juridisk litteraturom emnet, og det er relativt sparsommeligmed rettspraksis. Forvaltningspraksisog reelle hensyn blir derfor i mange tilfellerde sentrale rettskildefaktorene, derlov- eller forskriftsverk ikke gir anvisningpå løsningen av et konkret rettsspørsmål.– Muligheten til å være med på rettsskapendevirksomhet gjennom praksisgjør derfor toll- og avgiftsretten sværtinteressant for en jurist, sier han. 37

Min arbeidsplassJuristkontakt besøker en juristarbeidsplass.Ønsker du å fortelle omdin arbeidsplass?Kontakt omg@jus.noVokter telebransjen fra LillesandDe nitten juristene i Post- ogteletilsynet følger telekombransjentett. De er også vokterne avlandets telefonnumre, radiofrekvenserog .no-domener.Av Henrik Pryser LibellJuristene i det statlige Post-og teletilsynet(PT) sørger for at aktørene i telekombransjenoverholder lov om elektroniskkommunikasjon. Juristene i PT fører tilsynmed tilbydere av post- og teletjenesterog forvalter dessuten våre felles nasjonaleressurser: .no-domenenavnene påInternett, telefonnummerserier ogradiofrekvenser.For eksempel ble 40- og 41-nummeretil mobile tjenester introdusert av PT daalle de ti millioner numrene i 90- og91-serien var brukt opp.Takket være PT er heldigvis langtfrem til det kommer en ny serie nestegang.– Vi «hentet inn igjen» et par millionernumre da PT besluttet å trekke inn allemobilsvarnumrene. Etter vedtaket i 2006om innføring av et felles svarernummerog tilbakelevering av nummerserier fikkman «frigjort» vel tre millioner numre,forklarer Torfinn Vollan, jurist og seniorrådgiveri PT.Slik unngikk man behovet for å utvidenummerlengden.Post – og tele i ettOppgavene til PT er mange og varierte.Tilsynets mandat er kort og godt å regulereog overvåke post- og telekomsektoreni Norge. PT er et frittstående forvaltningsorgansom ligger under Samferdselsdepartementet.I dag er rundt ti prosentav oppgavene regulering og tilsyn knyttettil postområdet og nitti prosent knyttettil elektronisk kommunikasjon.F. v.: Magnus Schartum-Hansen, Torfinn Vollan, Irene Åmot og Linda Must.– Frekvensavdelingen forvalter radiofrekvenser,forteller Linda Must, jurist ogseniorrådgiver i PT.Frekvensforvaltning innebærer planlegging,tildeling og oppfølging av tillatelser,altså lisenser til bruk av frekvenser.– Radiofrekvenser er de usynlige elektromagnetiskebølgene som gjør at folkkan ringe i mobiltelefonen sin, surfe pånettet, bruke peileutstyr til å finne folktatt av snøskred, fjerneåpne garasjeportenog bruke trygghetsalarm for å nevne noeneksempler, sier Must.PTs samfunnsoppdrag er nedfelt i formålsparagrafeni Lov om elektroniskkommunikasjon.– Den kan vi nesten utenat, sier Mustog beviser det;– «Lovens formål er å sikre brukerne ihele landet gode, rimelige og fremtidsrettedeelektroniske kommunikasjonstjenester»,sier hun. Dette skal gjøres «gjennomeffektiv bruk av samfunnets ressurser vedå legge til rette for bærekraftig konkurranse,samt stimulere til næringsutviklingog innovasjon».Ingen juridisk avdelingFor best å kunne utføre samfunnsoppdragetsitt, har PT valgt å ha juristene spredtpå alle fagavdelingene. Noen egen juridiskavdeling finnes ikke.– Vi forsøker å samle juristene i PT tiljevnlige faglunsjer for å prate nettopp jus,sier Vollan, som arbeider i Tjenestemarkedsavdelingenog er tillitsvalgt i Juristforbundetslokalavdeling i PT.Dette for å diskutere overordnedejuridiske problemstillinger innenforekomregelverket og lære hverandres spesialfeltbedre å kjenne.De andre utdanningsgruppene på«huset» inkluderer sivilingeniører/ingeniører,samfunnsvitere pluss økonomer. Juristeneutgjør vel 15 %. 40 % av stabenutgjøres av «teknologene». De ansatte i PTkommer fra både offentlig og privat sektor,og svært mange kommer fra telebransjen.Flyttingen til Lillesand medførte engod del utskifting, men ikke en radikalutskifting av jurister. Av de 19 juristenesom arbeider her i dag, har hele 12 værtmed på flyttelasset fra Oslo til Lillesand imai 2007.38

FlyttejuristerTorfinn Vollan var en av dem som blemed på flyttelasset. Han kom til PT frajobben som advokat i Kristiansand, ogpendlet en kort periode mellom Kristiansandog Oslo, før flyttingen fant sted. IreneÅmot hadde arbeidet mange år i Fiskeridepartementet.Linda Must kom fraNAV klage- og ankekontoret iKristiansand.For alle tre var det beliggenheten iAgder som trakk.– Men det er jo først og fremst deinteressante arbeidsoppgavene som gjørat PT er en av de mest attraktive juristarbeidsplassenei landsdelen, presiserer de.Åmot, i likhet med Vollan, arbeiderpå Tjenestemarkedsavdelingen. Hun haren samboer fra Lillesand, og «gikk ned» etsaksbehandlernivå, fra departement tiltilsyn, for å kunne bo her. Hun angrerikke et sekund. I departementer jobberman mye mer overordnet og teoretisk,dette er mye mer hands-on, sier hun.– Lillesand er dessuten en vakker litenby. Stille og rolig om vinteren, men livligom sommeren.Vollan savner ikke spesielt det å gå iretten, og ikke trenger han å savne Kristiansandheller. Med tretti minutter i bil erhan en av mange i PT som pendler til Lillesandfra Kristiansand, Arendal ogGrimstad.Allsidig første-jobbFor Magnus Schartum-Hansen er dethans første jobb. Han kom til PT i fjor,rett fra Universitetet i Tromsø, til en jobbsom juridisk rådgiver i PTs Avdeling forInternett og sikkerhet, Seksjon for sikkerhetog beredskap i nett.– Som nyutdannet får jeg ta del iutfordrende og spennende arbeidsoppgaver.I PT jobbes det blant annet med samfunnssikkerhetenrundt elektroniskekommunikasjon. Blant annet har jeg deltattpå større øvelser der juristene «tester»hvordan regelverket skal anvendes itilfelle alvorlige krisesituasjoner. Eksemplerpå dette kan være krig, alvorligenaturkatastrofer eller terrorangrep påInternett ved bruk av «botnett-angrep».PT-juristene har også oppgaver somberører straffeprosessloven, for eksempelutlevering av historiske trafikkdata (elektroniskespor) til politiet ved etterforskingav straffbare handlinger, og sikkerhetsklareringav personell isamferdselssektoren.Vi «hentet inn igjen»et par millioner numre daPT besluttet å trekke inn”alle mobilsvarnumrene– En viktig juristoppgave er opplysningerom regelverket vis-a-vis aktørersom kontakter oss, eller i form av foredragi bransjens organer, forteller de.Ellers er PT gjennom regelverketpålagt å utføre jevnlige markedsanalyser ien rekke forhåndsdefinerte markeder forå se om det finnes aktører med såkaltsterk markedsstilling (SMP = SignificantMarket Power) i disse markedene. Detteområdet er det bl.a. juristene på Tjenestemarkedsavdelingener opptatt med.Internasjonale oppgaverDe fire juristene sier de er svært fornøydmed arbeidsplassen.– Dessuten er man som post- og telejuristdel av et internasjonalt juridisk miljø.Mange av de regulatoriske oppgavenei PT innebærer å tilpasse det norskeregelverket til EUs, siden vi er bundet avdette gjennom EØS-avtalen.Must sier at PTs rolle som observatøri EUs organer er å fremme norske interessernår EU-regulering utformes.– En ting som er spesielt med Norge erat vi har få innbyggere og en annen topografienn mange andre land i Europa, medvåre fjell og fjorder. Fjellene stopper nemligradiofrekvensene, slik at man for å få dekningpå andre siden av fjellet må sette oppbasestasjoner som dekker dette området.Det er bl.a. dette som gjør det kostbart åbygge ut mobilnett her i landet, sier hun.Reising er en del av jobben. Men i dengrad det er mulig, forsøker juristene å erstattereisingen med tele- og videokonferanser.Det gjelder også kontakten med Samferdselsdepartementetog andre aktører i Oslo.– Noen møter i Oslo må vi på, menstort sett har det gått bra å være i Lillesand,mener juristene.Tilsynet flyttet i mai 2007. Det kanvirke som om flyttingen har medført enviss senkning av alderen på de ansatte.– Jeg vil gjette på at hovedvekten liggermellom 30 og 45 år. Jeg tror det ernoe yngre enn det var før flyttingen, mendet har vi ikke tall på, sier Must.Dermed kan det godt være at noen avdagens ansatte fortsatt er der når nummerrekkenen gang må utvides. Det erlikevel fire millioner nummer til ennå.Post- og teletilsynetAntall ansatte: 150(130 i Lillesand)Antall jurister: 19Formål: Regulere og overvåke postogtelekommunikasjons sektoren iNorge.Bevilgning iht. St.prp. nr. 1: 183,8mill. kroner (2008)Selvfinansiert gjennom gebyrfra teleoperatørene.Viktige lover: Lov om elektroniskkommunikasjon (og forskrifter), Postloven,Lov om elektronisk signatur,Sikkerhetsloven ogStraffeprosessloven.Hva gjorde du før lunsj i dag?Magnus Schartum-Hansen:– Jeg satt i et møte sammen noen avteknologene med et prosjekt vi harmed utvalgte Fylkesmenn. Prosjektetskal identifisere «samfunnskritiske brukereav elektroniske kommunikasjon»,altså virksomheter som er nødvendigefor at samfunnets funksjoner skal kunnevidereføres i en krise- eller beredskapssituasjonog deres forhold til elektroniskkommunikasjon. I tilleggbehandlet jeg tre begjæringer om utleveringav historiske trafikkdata.Torfinn Vollan:– Jeg behandlet en sak om leveransefra en teletilbyder til en annen. Sakenkom inn på fredag. Jeg satt og så påden litt i helgen, og i dag gjorde jegdet som kunne og måtte gjøres på dettestadiet. Så ble saken sendt videre tilandre parter for kommentering sammenmed en del spørsmål som vi samtidigønsket svar på.Irene Åmot:– Jeg fikk og svarte på henvendelse fraen teletjenesteaktør om rekkeviddenav deres plikt til å levere tjenester tilandre aktører, og om de var pålagt åselge et visst grossistprodukt.Linda Must:– Jeg fikk et par muntlige henvendelserfra kolleger om juridiske råd, somjeg besvarte. Dessuten jobbet jeg medprogrammet til et halvdagsseminar,med fagprogram. Dette er egentliginformasjonsdirektørens jobb å gjøre,men i år er det jeg som har ansvaretfor å arrangere seminaret som en delav PTs lederlærlingsprogram. 39

Lover slutt på Russlands«rettslige nihilisme»I sin første tale til det føderaleparlamentet lovet Russlandspresident Dmitrij Medvedev åreformere et korrupt russiskrettsvesen. Russlandseksperterhører Medvedev i justispolitikken,men Putin i utenrikspolitikken.Av Henrik Pryser LibellMedvedev harinvestert mye personligprestisje i den nye kampanjen”(Helge Blakkisrud)«Kjære borgere av Russland. Kjære parlamentarikereog medlemmer av Føderasjonsrådet.Jeg vil begynne med en gjennomgangav årets begivenheter. (…)Fabrikker bygges, hæren og marinen ustyresmed nytt materiell, nye sentre for vitenskapog medisin etableres og våre idrettsutøvereoppviser eksempler på briljante seire».Slik startet president Dmitrij Medvedevsin aller første «tale til nasjonen» den5. november.Det var dagen etter Obamas valgseieri USA, men Medvedev nevnte ikke Obamamed et ord i talen. Han la skylden forbåde finanskrisen og Georgiakrigen påUSA, kritiserte Georgia for «barbariskeangrep» på Sør-Ossetia og truet medutplassering av Iskander-missiler i Kaliningradsom svar på de amerikanskerakettskjoldplanene. I samme talenannonserte han at han planla grunnlovsendringersom innebærer at presidentperioderforlenges fra fire til seks år, og atvalg til Statsdumaen (parlamentet) bareskal skje hvert femte, ikke hvert fjerde,år. Det siste krever endringer i grunnloven,noe Putin selv aldri foreslo.Men det som i den første årstalen skillerden nye presidenten klart fra dengamle var den direkte og harde kritikkenav rettsapparatet og statsbyråkratiet.Juristkontakt skrev i nummer 7-08 omsvikten i rettsikkerhet på flere nivåer.Den russiske presidenten tok tak i desamme problemene i talen.Medvedev sa at rettferdighet gjennomlike politiske rettigheter og ærlige domstolervar en russisk «kjerneverdi», og at«rettslig nihilisme» måtte slås ned. Presidentensa videre at politisk frihet var enukrenkelig rettighet. Han kritiserte det«omnipotente» – allmektige – byråkratietog sa det måtte begrenses.Rettslig nihilisme– Grunnloven er viktig for å danne etkvalitativt nytt rettsvesen og et uavhengigdomstolsapparat, som kan slå ned på korrupsjonog rettslig nihilisme, sa Medvedevifølge den offisielle oversettelsen.Talen ble direkte sendt på statlig tv.– Et uavhengig og ærlig rettsvesen ergrunnstenen for et rettferdig samfunn.Domstolene har fått fullmakter til åundersøke klager rettet mot myndigheteneog statsansatte, sa han.Han annonserte også at domstolene skullesentraliseres, eller «statliggjøres» gjen-– Grunnloven er viktig for å danne etkvalitativt nytt rettsvesen og et uavhengigdomstolsapparat, sa Dmitrij Medvedev.nom det russiske ordet for «velformethierarki», slik at flere saker kunne løses påføderalt nivå, ikke regionalt nivå.– Jeg vil foreslå lover for å begrensehvor lang tid sivile rettssaker kan ta ogunngå unødvendige uthalinger av dem,lovet han. Medvedev sa også han ønsket åinnføre adgang ombudslignende ordningerog åpne for mer offentlig innsikt irettsdokumentene.– Dette vil styrke de nasjonale mekanismenefor å overholde menneskerettighetenei Russland, sa han og understreketviktigheten av folkeretten.– Jo mer statene implementerer internasjonalerettsnormer, desto tryggere blirvår verden, sa han.Tro mot Putin-tradisjonNorske Russlands-kjennere Juristkontakthar snakket med tror Medvedev meneralvor.– Kamp mot korrupsjon og manglenderespekt for lovverket har vært Medvedevshjertesaker før Georgia-krigen og40

”Enten er talen mentå være bevisst mangetydig,eller så er de motstridendesignalene et tegn på atflere syn eksisterersamtidig i Kreml(Nils August Andresen)finanskrisen trakk fokus vekk sier HelgeBlakkisrud, Russlandsforsker på NUPI.Han ser ikke på det som noe bruddmed Putins politikk, snarere enutdypning.– Putins slagord når det gjaldt juridiskreform var «Lovens diktatur». Målet varat føderale lover skulle gjelde i hele Russland.Da han overtok i 2000 hadde foreksempel 19 av 21 republikker i Den russiskeføderasjonen vedtatt grunnloversom var i strid med russiske føderalelover, sier han.Slik Blakkisrud oppsummerer, harPutins administrasjon siden 2000 sørgetfor å strømlinjeforme lovverket; å gjøreRussland til ett juridisk rom.– Neste skritt er å gjøre er å gå frastandarisering av lovverket til respekt forlovverket, sier han.Han tror jus utgjør en nisje i maktdelingenmed statsminister Putin, et områdehvor Medvedev kan sette sitt egetpreg på presidentgjerningen. Medvedever utdannet jurist, sier Blakkisrud, og sierat selv i Georgiakrigen vektla Medvedevfolkerett og internasjonale regler i argumentasjonen.Når det gjelder korrupsjoni domstolsapparatet, er det gjengs oppfatningi Russland i dag at denne er mestomfattende i de lavere innstanser: Jo høyereopp i rettsystemet en sak behandles,desto større sjanse for å få en dom i henholdtil lovverk, ikke til lommebok.– Det er nok dette Telenor håper på iden nye runden med rettsaker i «Alfasaken».Rettsapparatet ute i regionene ermer utsatt for press fra politiske og økonomiskeinteresser enn opp på føderaltnivå, sier NUPI-forskeren.Han er delvis optimistisk på vegne avMedvedevs rettsprosjekt.– Å rydde opp i russisk korrupsjon eren tilnærmet umulig oppgave. Korrupsjonener allestedsnærværende i samfunnet.Tilsvarende kampanjer under Putin gaSlik gikk detDonijor Khudojorov, somJuristkontakt skrev om i nr07-08, ble 19. november tildelt100 000 kroner i erstatning.Han mener det er forlite, og siden saken vil settepresedens, har han anketden. Hvis anken avvises,sier Khudojorov at han vilta saken til Menneskerettighetsdomstoleni Strasbourg.svært begrensede resultat. Men Medvedevhar investert mye personlig prestisje iden nye kampanjen, noe som forhåpentligvisgjør at kampen mot korrupsjon vildrives mer systematisk i tiden som kommer,sier han.Flere makter i KremlSamfunnsredaktør i Tidsskriftet Minerva,Nils August Andresen, har tidligere arbeidetsom Russlandsekspert i EconPöyry.Han deler Blakkisruds vurdering, men serdet han kaller en «indre splid» i talen.– Den første, utenrikspolitiske delen,er mer haukete enn vi har vært vant tilfra Medvedev. Den siste, de konkrete tiltakene,kan også sees som en styrking avmakten og maktparitet. Men den midtredelen, den om rettsvesenet og Russlandsutfordringer er langt mer liberal i tonen,sier han.– Den midterste delen er kanskje dender en hører presidenten selv best. Entener talen ment å være bevisst mangetydig,eller så er de motstridende signalene ettegn på at flere syn eksisterer samtidig iKreml.Dessuten er det forskjell på ord oghandling, tror han.– Han snakker om et sterkere sivilsamfunn,men forslagene han kommermed tyder heller på å styrke partiet,Forente Russland, og presidentvervet,heller enn sivilsamfunnet.Åpnet, lukket og åpnet rettssalenDommeren i rettssaken mot tre menn som er anklaget for å hatt noe å gjøremed drapet på journalisten Anna Politkovskaya, besluttet først at saken skulleføres for åpne dører. Men noen dager etter trakk dommer Yevgeny Zubov tilbakebeslutningen. Det ble begrunnet med at juryen hadde utrykt frykt foregen sikkerhet ved åpen rett.Saken fikk en oppsiktsvekkende dreining da et reservejurymedlem, YevgenyKolesov, overfor en russisk radiostasjon benektet at noen av jurykollegaenenoensinne hadde bedt om at dørene til retten måtte stenges. Han hevdet ogsåat ansatte i domstolen hadde forsøkt å få juryen til å underskrive på et krav omstenging, uten å lykkes. Kolesov ble fjernet fra juryen etter dette.Men dommeren gikk etterpå tilbake til sin opprinnelige beslutning, ogbestemte at saken likevel skal åpnes for pressen. Ifølge den britiske avisen Telegraphkrever nå påtalemyndigheten at dommeren tas av saken. Kollegaer av dendrepte Politkovskaya sier at dommeren er satt under et kraftig press framyndighetene.Anna Politkovskaya ble skutt og drept i oktober 2006. Verken drapsmanneneller hjernen bak drapet er tatt. De tre tiltalte knyttes til drapet på andre måter.49 undersøkende journalister er myrdet i Russland de siste 16 årene. Ingen avsakene er endelig oppklart. 41

JuristhelterJuristkontakt finner juristheltene.”Ja – nu skal jo damer blive altmulig, nu skal de blive embedsmændogsaa, jeg finder imidlertidat det er en utingFørst blant likekvinnerMaren Cathrine Dahl var Norgesførste kvinnelige jurist, i 1890.Men hun fikk ingen andre jobberenn folkeskolelærer. Og SofieConradine Schjøtt måtte tålemange sekretærstillinger fremtil hun i 1926 kunne bli Norgesførste kvinnelige dommer.Av Henrik Pryser Libell«Ja – nu skal jo damer blive alt mulig, nuskal de blive embedsmænd ogsaa, jeg finderimidlertid at det er en uting».Det var holdningen til den departementsansattesom avviste Maren CathrineDahls søknad om jobb som jurist.Dahl var da blitt Norges første kvinneligejurist noensinne, med cand. jur i 1890, 35år gammel.På Dahls jobbsøknad svarte han, ifølgeDahls artikkel om hvordan det var åvære kvinnelig jurist i tidsskriftetNylænderne:«Ja, – damer i den slags stillinger – herkan De knapt gjøre Dem noget haab;men De faar søge i de andredepartementer.»Dahl søkte i andre departementerogså, men fikk aldri jobb. Til tross for athun hadde både laud og yrkeserfaring.«Saavidt vites gjorde hun ingenanvendelse av sin eksamen, men fik ansætelsesom folkeskolelærerinde i Kristiania,hvor hun døde ugift 5. juni 1906», er denkorte kommentaren om henne i «Studentenefra 1885», en årbok utgitt i 1910 omhvordan det gikk med studentene fra1885.1885 var året Dahl immatrikulerteseg som student. Kvinner hadde fåttadgang i 1884, og Dahl var den andrekvinnen som ble opptatt som student.Hun var da 30 år, og kanskje ble hun studentfor å ta opp familiearven.Arven etter farenMarens far, Jakob Nikolay Dahl, varjurist. Hans juridiske karriere startet hossorenskriveren i Vinger og Odal. Senereble han sakfører i Kongsvinger, der Marenvokste opp. I 1873 flyttet familien tilKristiania. Jakob jobbet ved byretten somassesor. Han døde i 1876, bare 48 årgammel.Da var Maren 18 år. Ingen av hennesbrødre studerte jus. Kanskje var detfarens spor hun ønsket å tråkke opp dahun traff det modige valget, til tross forde dårlige utsiktene for kvinner til å fåjobb som jurist.Kvinnesak kan også ha vært et motivfor å velge jus. Maren Cathrine Dahl varbekjent av forfatteren Jonas Lie, somhadde skrevet «Familien på Gilje», somen del av promoteringen av kvinnesaken.Hennes professor var Francis Hagerup,som hadde holdt flere foredrag om kvinnesaken.Hun omgikk også flere av samtidenskvinnesaksforkjempere, som GinaKrogh. Imidlertid fikk Dahl aldri bruktfaget sitt, til tross for forsøkene. Hundøde i 1906, 51 år gammel.Første dommerLangt bedre gikk det for juskarrieren tilSofie Conradine Schjøtt. Hun var cand.jur i 1896, som en av 59 juridiske kandidater.Schjøtt var stadig vekk en av landetssvært få kvinnelige jurister. Menulikt Dahl noen år før henne, fikk Schjøttumiddelbart jobb i Forsvarsdepartementetetter eksamen. Departementsjobbenvar imidlertid ingen juriststilling, menarbeid som ekstraskriver. Fra 1903 blehun «sekretær av 1. klasse» vedMarinestyrelsen.«Hun er en flink og interessert juristmed et hurtig og skarpt omdømme»,skrev sjefen hennes i yrkesattesten. Mendet var først etter at Advokat- og Sagfø-Maren Cathrine Dahl(1855-1906) Norges første kvinnelige cand. jur Født i Kongsvinger Cand. jur 1890Sofie Schjøtt (1871-1650) Norges første kvinnelige dommer Født i Oslo Cand. jur 1896 Juridisk karriere: Forsvarsdepartementet,Marinestyrelsen,Dommer i Kristiania byrett.rerforeningen hadde fremmet forslag om«Lov om Kvinders Adgang til at opnaaAutorisasjon som Sagførere og Høiestretsadvokater»at kvinner i 1904 kunne blisakførere.Dermed fikk Schjøtt brukt sitt «skarpeomdømme» til mer enn sekretærjobber.I 1912 fikk kvinner adgang til embeterog syv år etter, i 1919, begynte Schjøttsom dommerfullmektig hos sorenskriverenpå Tynset.Selve embetsansettelsen var imidlertidvanskelig å få til, og først fikk hun«bare» jobb i Lovavdelingen i Justisdepartementet.I 1926 ble hun endelig innsattsom dommer, i Kristiania byrett, somNorges første kvinnelige dommer.På 60 årsdagen hennes, skrev avisenTidens Tegn at «Frøken Schjøtts utnevnelseble møtt med adskillig skepsis, detvar endog konservative jurister som menteat det var å nedbryte aktelsen fordomstolen».Tidens Tegn konkluderer imidlertid medat kvinnemotstanderne tok helt feil: «FrøkenSchjøtt har reddet både sin egen og domstolenesposisjon». Hun døde i 1950.42

Erik Graff menerJuristkontakts faste kommentator er generalsekretær i Norges JuristforbundLønnsforhold for dommerneDet er uro i dommernes rekker. Lønnsspørsmålethar fortsatt betydelig sprengkraft.Dommerne ble tatt ut av det statlige regulativetfor flere år siden. Optimistene trodde at lønnsdiskusjonenvar løst en gang for alle. Slik gikk detdessverre ikke. Man forventet en offensiv opptrappingav lønnsnivået, men endte opp i en byråkratiskog politisk bakevje.Konstruksjonen knyttet dommerne i de to førsteinstansene til avlønningen i høyesterett.Og avlønningen i høyesterett skulle bestemmes avStortingets presidentskap. I ettertid har det vist segat de forutsetninger og den tolkningen man la tilgrunn den gang ikke følges opp.Selvfølgelig har det vært enkelte akseptableoppgjør disse årene. Men det har dessverre ikkevært nok til å opprettholde en tilfredsstillendekonkurransemessig posisjon. Problemene spissetseg til ytterligere gjennom to ulike hendinger.Det ene var den restriktive praksisen fra DAsside med hensyn til sidegjøremål. Ekstraoppdragenestid er definitivt forbi for dommerne. Omdette var klokt eller ikke lar vi ligge her. Uansettutløste det er forventing om en form for gjenytelse.Mister man inntekt bør det komme noe tilbake.Det andre var den solide oppjusteringen avlønnsnivået for dommere i høyesterett nåved det siste oppgjøret. Dette var et viktig og kjærkommentgjennombrudd og på høy tid. Juristforbundetvar godt fornøyd med justeringen. Ikkeminst med evnen til å ta raske og tydelige lønnsmessigegrep.Skuffelsen ble desto større når det viste seg athandlekraften ikke rakk frem til de to øvrigeinstansene. Reaksjonene lot ikke vente på seg. Frustrasjonenover ikke innfridde forventninger er påtakelig.Ser man isolert på dommernes avlønning, og itillegg tar hensyn til at de er offentlig ansatte,ser det ikke så ille ut. Tariffmessige sammenligningervil nok ikke utløse særlig mange solidaritetsskriv.Men dommerne er ikke en vanlig yrkesgruppe.Dommerne har en helt unik posisjon i vårtpolitiske system i egenskap av å være dømmendemyndigheten. Dommernes uavhengighet er engrunnleggende verdi og mye av det vi til daglig kallerrettsstaten bygger på dette prinsippet. Hvorviktig det egentlig er ser vi først når prinsippet ikkeholdes i hevd. Dommere som er kjøpt og betalt,eller dommere som dømmer slik regimet ønsker eruforenlig med en godt fungerende og demokratiskstat.Nettopp derfor må avlønningen av dommernevære så romslig og så robust at det aldri kanbli reist tvil om avgjørelsene bygger på annet net ennfagjuridiske vurderinger. Investering i økt dom-merlønn er også en investering i tillitt. Da DA bleopprettet og lagt utenfor hovedstaden var en avårsakene behovet for å tydeliggjøre uavhengigheten.Det samme var argumentet for å fratadommerne sidegjøremålene. Da er det ogsåviktig å følge opp med avlønning som bekrefteruangripelighet og integritet.tillegg befinner dommerne seg øverst iI det juridiske hierarkiet. Rettssystemetsinterne aktører må ha faglig tillitt til dommernepå samme måten som publikummå ha det. At det finnes udyktige rørleggereeller økonomer kan samfunnet levemed, men inkompetente dommere errett og slett en umulighet. Derfor er rekrutteringentil dommeryrket så sensitiv.Ikke minst må avlønningen være rimeligkonkurransedyktig innenfor det internejuridiske arbeidsmarkedet. Samfunneter avhengig av mange og solide søkerenår dommerstillinger lyses ut.Samfunnsøkonomisk koster det lite åjustere opp dommerne lønnsmessig.Blir det forklart på riktig måte trorvi også det ville bli akseptert. Enkelteganger er det spesielt viktig å tenkelangsiktig. 43

”I Peru er en nyre tilsalgs på private klinikkerfor 50.000 dollar, oglovverket er tilpassetslik at hvem som helstkan donere

Stein Morten Lier – innspillJuristkontakts faste kommentator er forfatter av flere thriller-, krim- og dokumentarbøker.Han er også engasjert i norsk justispolitikk.Verdiløshetens tidsalderMens vi blir rikere og rikere, blir vi og det vi holder helligstadig mindre verdt. Rike og syke mennesker reiser tilSør-Amerika og Øst-Europa og kjøper seg nye organer, fortrinnsvisnyrer, fordi fattige mennesker ikke ser noen annen utvei ennå selge sin egen eller et familiemedlems for ikke å sulte i hjel.Denne handelen er sterkt voksende. I Peru er en nyre til salgs påprivate klinikker for 50.000 dollar, og lovverket er tilpasset slikat hvem som helst kan donere. Dette åpner for en grotesk handelsom på mange måter kan minne om human trafficking, hvorsalg av sex er alt fra tvang/slaveri, til mer eller mindre frivilligfordi alternativet er å sulte. Kriminelle grupper tjener enormesummer på at fattige og desperate mennesker i Den tredje verdenender ufrivillig opp som organdonorer, og den eneste effektivemåten å begrense denne handelen er å jobbe for at flerenordmenn går med donorkort og tar et klart standpunkt. Det erkanskje det mest effektive måten å hindre syke og desperatemennesker i å la seg friste til å handle kroppsdeler fra fattigemennesker i Den tredje verden.Antall dialysepasienter i Norge har økt fra ca. hundre permillioner innbyggere i 1996 til rundt to hundre i 2005.Omtrent en dobling i løpet av ni år. Og antallet antas å øke medti prosent årlig fram til 2015. Amerikanske befolkningsdatabaserviser at nærmere ti prosent av befolkningen har tegn på kronisknyresykdom, med påvisbare endringer ved urin- og blodundersøkelser.Anslagsvis én prosent har alvorlig til terminal nyresvikt.Og vi ser den samme samfunnsutviklingen her hjemme,selv om vi ligger noen år etter. Hvis utviklingen går i en likenegativ retnings som i USA, vil omtrent 50.000 nordmenn habehov for ny nyre om ti-femten år. Med basis i funnene fraNord-Trøndelags-undersøkelsen, anslås det at rundt 50 000 personeri Oslo allerede har tegn til kronisk nyresykdom, så spådommeneer på ingen måte usannsynlig.Dette åpner for skremmende perspektiver i framtiden, ogdet er viktig allerede nå å sette søkelyset på denne handelenpå et edrulig vis. Det florerer dessverre altfor mange vandrehistorierom organhandel, hvor mennesker har blitt dopet ogfrastjålet en nyre, som framstår mer som et moderne Hans ogGrete eventyr, enn realitet. Det er derfor viktig å sette søkelysetpå denne trafikken og vise hvordan handelen virkelig foregår.Og at det i realiteten er kyniske kriminelle som tjener seg rikepå to desperate parter (den syke og den fattige).min nye bok Øye for øye er det denne grusomme handelenI som er bakgrunnsteppe for en krimhistorie om tap og hevn,og med en rekke moralske dilemmaer vi alle trenger å tenkegjennom. Det faktum at kyniske kriminelle utnytter de svakesteav de svakeste for profitt, enten det er slavehandel eller organhandel,er så uhyrlig at et samlet verdenssamfunn må iverksetteumiddelbare tiltak for å hindre at Den tredje verden blir reserverdelslagerfor rike mennesker i Vesten. I verdiløshetens tidsaldermå vi alle tenke nøye gjennom hva som er verdt å ta vare påog formidle til framtidige generasjoner.Stein Morten Lierpost@smlier.no 45

Meninger | Fag | DebattHer finner du både de juridiske fagartiklene og meningsytringer / debatt om jus, politikk og samfunn.Juristkontakt oppfordrer alle lesere til å delta. Enten du ønsker å dele en fagartikkel med andre ellerdu har en mening å ytre. Både små og store temaer er interessante. Send gjerne med et foto av deg selv.Juristkontakt tar forbehold om at svært lange innlegg må forkortes.Innlegg sendes med e-post til omg@jus.noDommerfullmektigerOm bier og sånt – dommerfullmektigordningenAv Anette Fjeld, leder av Dommerfullmektiggruppen i JuristforbundetSorenskriver Jan E. Lied karakterisereri Juristkontakt nr 8dommerfullmektigordningensom en anomali og sammenlignerordningen med «en bie; deter vitenskapelig bevist at denikke kan fly, men likevel flyr den– og av og til svært høyt!». Dommerfullmektiggruppen(DFG)ønsker ikke å la Lieds summingvære det siste stikk i debatten.Vi er positive til at det reises debatt omdommerfullmektigordningen. En konstruktivdebatt vil belyse positive ognegative sider ved ordningen slik at denkan forbedres.Vi tror at Lied ønsker å være enbidragsyter i debatten. Dessverre er Liedsinnlegg mer en nedvurdering av landetsdommerfullmektiger enn et balansertinnlegg i en viktig debatt. Lieds påstandertyder på at han ikke er oppdatert i forholdtil dommerfullmektigenes påståtteunge alder, lave lønnsnivå og at de representereren fare for rettssikkerheten.AlderLied viser i innlegget til «det merkelige iat en jurist hadde mulighet for å arbeidesom dommer kun i begynnelsen og i sluttenav sin løpebane». Her er ikke Liedoppdatert på utviklingen i domstolene.I januar 2008 gjennomførte DFG isamarbeid med Norges Juristforbund enspørreundersøkelse blant dommerfull-Anette Fjeld, leder av Dommerfullmektiggruppen,svarer på sorenskriver Jan E.Lieds kritikk av dommerfullmektigordningen.mektigene. Undersøkelsen tok sikte på åkartlegge lønns- og arbeidsforhold, og blebesvart av 74 % av dommerfullmektigene.Undersøkelsen viste at dommerfullmektigeneer en sammensatt gruppe medhensyn til alder og yrkeserfaring. Deneldste er født i 1954 og den yngste i1980. Gjennomsnittsalderen er 33,4 årog de fleste dommerfullmektigene har 3til 6 års arbeidserfaring fra juridisk arbeidetter endte studier.Gjennomsnittsalderen ved utnevnelseav embetsdommere er til sammenligning45 år.Det er naturligvis en viss forskjell ialder mellom dommerfullmektiger ogembetsdommere – men at man er «dommerkun i begynnelsen og i slutten av sinløpebane» er galt. Argumentet mot dommerfullmektigenebasert på alder ogyrkeserfaring bør derfor være vesentligmer nyansert.Lied skriver videre at «alle vi som harvært dommerfullmektiger, ser vel påtiden som en fantastisk boltreplass formakt og meninger som passet seg deunge og ufeilbarlige».Tilbakemeldinger DFG får tyder på atpåstanden er meget langt fra å værerepresentativ for dagens dommerfullmektiger.Vi tror heller ikke at Lieds tilbakeblikkpå dommerfullmektigtidenrepresenterer tidligere generasjoner avdommerfullmektiger, til tross for at degikk rett fra lesesalen til domstolene.LønnLied har et poeng når han fremholder atlønn gir utslag i rekrutteringen til dommerfullmektigstillingene.I en undersøkelsegjennomført av Domstoladministrasjoneni mars 2008 kommer det frem athele 62 % av domstolene opplever enmarkant nedgang i antallet søkere til stillingenesammenlignet med situasjonenfor 1-2 år siden. 44 % av tingrettene trekkerfrem lav lønn som en årsak til dette.Til tross for dette rekrutterer domstolenefremdeles blant de aller dyktigste ungejuristene.I denne sammenheng vil vi påpeke atdommerfullmektigene har fått et historisklønnsløft i løpet av 2008. Begynnerlønnenfor dommerfullmektigene er etterårets forhandlinger hevet fra kr 332.000til kr 372.000. Topplønnen har steget fra46

”Vi tror heller ikkeat Lieds tilbakeblikk pådommerfullmektigtidenrepresenterer tidligeregenerasjoner av dommerfullmektigerkr 389.000 til kr 444.000. I tillegg sikrerden nye lønnsstigen at dommerfullmektigenefår lønnsøkning hver sjette måned.Vi er enige med Lied i at lønnsnivåetfortsatt er for lavt, men å hevde at dommerfullmektiglønnener «fullstendigakterutseilt» og at vi er «billigere dommerarbeidskraftenn det som det fattige lydrikeNorge på 1800-tallet fant nødvendig»er drøye påstander fra Lied.Vi håper årets lønnsløft vil bidra til å økerekrutteringen og til å sikre at dommerfullmektigenestår lengre i stillingene. En lønnskamper aldri vunnet en gang for alle. I årenefremover trenger vi all den hjelp og støtte vikan få, og håper også at Lied vil støtte oss ikampen for høyere lønn.RettsikkerhetLied mener at dommerfullmektigenesunge alder og manglende yrkeserfaring ikombinasjon med vanskeligere sakerutgjør en fare for rettssikkerheten. Detteer en udokumentert påstand fra Lied.Dommerfullmektigene er blant landetsfremste unge jurister, og har i storgrad oppdatert kunnskap. Dommerfullmektigenebidrar til faglig vitalisering ogmangfold i domstolene. Særlig i de småtingrettene, som utgjør flertallet av norskedomstoler, er det av stor betydning åfå inn høyt kvalifiserte og oppdaterteunge jurister som midlertidige dommerefor å tilføre frisk kunnskap til embetet.Erfaringer fra domstolen viser også atdommerfullmektigene i større grad ennembetsdommerne viser interesse for ådelta på faglige kurs og å utvikle egenkompetanse.Signaler DFG får fra sorenskriveretyder på at dommerfullmektigene forberederseg bedre enn embetsdommere, ogderigjennom kompenserer manglendeerfaring. I enkelte saker kan det, slik Liedhevder, være vanskelig å forutse sakenesvanskelighetsgrad og kompleksitet. Dommerfullmektigenejobber imidlertid ikke iet vakum. I komplekse saker er det vanligå diskutere problemstillinger med mererfarne arbeidskolleger.Det finnes ingen dokumentasjon somfastslår at dommerfullmektigene bidrartil å svekke rettssikkerheten.DebattenSå til selve debatten om dommerfullmektigordningen.Debatten har vært pregetav lite dokumentasjon og mye synsing.Agendaen synes å være et underliggendeønske om at dommerfullmektigordningenskal avvikles eller endres.Hvorvidt dommerfullmektigordningenskal bestå eller ikke, og utformingenav den er et politisk spørsmål. Sist dommerfullmektigordningenvar gjenstandfor politisk behandling var i 1983. Justiskomiteenkonkluderte den gangen medat dommerfullmektigordningen fungertegodt og fant ikke grunnlag for å foreslåendringer. Synspunktet i den politiskebehandlingen i 1983 lå senere til grunnfor Domstolskommisjonens vurdering iNOU 1999:19 (pkt 8.4.4.5.1), nemlig atrettssikkerhetshensyn og hensynet tilpublikums tillit til domstolene ikke tilsieren avvikling eller reduksjon av ordningen.Det er lite som tyder på at det er politiskvilje til å avvikle ordningen. Bådepolitisk ledelse og stortingspolitikereDFG har vært i kontakt med støtterordningen.For at debatten skal kunne nå et merkonstruktivt nivå, synes vi det kan værenyttig å kartlegge hvordan dommerfullmektigordningenfungerer, slik at det kanetableres et ferskt empirisk grunnlag.KartleggingMan bør i den sammenheng kartleggehvilke arbeidssoppgaver dommerfullmektigeneutfører og om de avviker fraembetsdommernes arbeidsoppgaver.Videre bør man kartlegge om det er kvalitetsforskjellermellom dommerfullmektigenes– og embetsdommernes arbeid.Sist gang man foretok en slik undersøkel- dommer avsagt av dommerfullmektigerikke ble påanket hyppigere enn embetsdommernesavgjørelser. Omgjøring iankeinstansen forekom heller ikke hyppigerefor dommerfullmektigene enn forembetsdommerne. Undersøkelsen er 40år gammel – det er på høy tid å se om dethar skjedd endringer siden 1968.Meninger | Fag | DebattMeninger | Fag | DebattHer finner du både de juridiske fagartiklene og meningsytringer / debatt om jus, politikk og samfunn.Juristkontakt oppfordrer alle lesere til å delta. Enten du ønsker å dele en fagartikkel med andre ellerdu har en mening å ytre. Både små og store temaer er interessante. Send gjerne med et foto av deg selv.Juristkontakt tar forbehold om at svært lange innlegg må forkortes.Innlegg sendes med e-post til omg@jus.noDommerfullmektigerDommerfullmektigordningenDen ordning vi har i Norge meddommerfullmektiger, er i sinorganisasjon, og ikke minst ipraksis, en ordning som vi erhelt alene om blant land vi likerå sammenlikne oss med.Ordningen har vært under ganske kraftigdebatt tidligere, sist for ca ti år siden,men debatten har etter min mening vistlite annet enn pseudoargumenter til fordelfor ordningen. Lønnsmessig er dommerfullmektigenenå fullstendig akterutseilt,hvilket gir tydelige utslag i søkermassenog aktualiserer en fornyetgjennomgang av hensiktsmessigheten vedordningen. Det kan da være greit å startemed grunnlaget for ordningens tilblivelse:Dommerfullmektigordningen går tilbaketil forordning av 19. august 1735.Denne ble avløst av kgl. res. av 29.november 1845. Her fikk den sivile«overøvrighet» bemyndigelse til å autorisereedsvorne fullmektiger til å biståsorenskriveren eller bestyre embetet isorenskriverens lovlige fravær.Her må man ha i mente den ordningman på den tid hadde med sorenskriverembetenesutstrekning. Et embetsdistriktvar en mindre geografisk enhet, passendefor en dommer. Hvis det ble for mye ågjøre for en sorenskriver, delte man distrikteti to og utnevnte en sorenskrivertil, som også fikk en dommerfullmektigtil hjelp. I det fattigslige Norge på 1800-tallet virker det således som om dommer-46 Av Jan E. Lied, sorenskriver Nordmøre tingrettfullmektigene ble sett på som en nødvendighjelp for at sorenskriveren kunneavvikle ferier og embetsmessig fraværsom tingreiser o.a., men ikke som noenressurs for den generelle saksavvikling.Ansettelsestiden for dommerfullmektigerble ikke tidsbegrenset før ved ikraftsettelseav domstolloven i 1927, dabegrunnet i et rundskriv fra Justisdepartementetav 19.07.1929 med «de mangejuridiske kandidater som nu er utenstilling».Umulig å bli kvittSiden den gang har dommerfullmektigordningentilsynelatende slått rot som enugressplante det er umulig å bli kvitt, ja, imerkelig høy grad blitt en direkte verneverdigordning.Jeg har tidligere skrevet kritisk omordningen. Jeg fremholdt den gang detmerkelige i at en jurist hadde mulighetfor å arbeide som dommer kun i begynnelsenog i slutten av sin løpebane. Innimellomder skulle det være en periodehvor han ikke var egnet til den slags.Jeg karakteriserte dommerfullmektigordningensom en anomali som kunnesammenliknes med en bie; det er vitenskapeligbevist at den ikke kan fly, menlikevel flyr den – og av og til svært høyt!Jeg fremsatte den påstand at den enestebegrunnelse som i dag forelå for å fortsetteordningen, var kyniske økonomiskebetraktninger; dommerfullmektiger er billigarbeidskraft i en juridisk produksjonsbedrift.I tillegg kommer at ordningen haren selvrekrutterende fadderordning; alle viSorenskriver Jan E. Lied er svært kritisktil dommerfullmektigordningen, ogmener den må underkastes en omfattendeog grundig ny vurdering.(Foto: Rolf Jarle Ødegaard/VG)som har vært dommerfullmektiger, ser velpå tiden som en fantastisk boltreplass formakt og meninger som passet seg de ungeog ufeilbarlige.Jeg har søkt å se på de vurderinger avordningen som siden har skjedd. Slik jegser det, finnes den viktigste gjennomgangeni Strukturutvalgets innstilling av1999.Det var i forrige utgave av JuristkontaktJan E. Lied tok til orde for en debatt omordningen med dommerfullmektiger. Detvar i forrige utgave av Juristkontakt JanE. Lied tok til orde for en debatt om ordningenmed dommerfullmektiger.Det finnes ingendokumentasjon som fastslårat dommerfullmektigenebidrar til å svekke”rettssikkerhetenI denne sammenheng kunne det ogsåvære interessant å se på hvordan rettensbrukere oppfatter dommerfullmektigenes– og embetsdommernes arbeid fra ensak kommer inn til retten til domforeligger.En slik gjennomgang må være bredtanlagt og vitenskapelig fundert, og mågjennomføres av et nøytralt forskningsmiljø.Dette er avgjørende i en sak hvordet er så mange og motstridendeoppfatninger.Vi tror dette kan lede til en mer konstruktivdebatt om dommerfullmektigordningen,hvor man bedre kan belysepositive og negative sider ved ordningenmed sikte på å forbedre den. 47

Meninger | Fag | DebattKursing av juristerKursing av jurister i offentlig sektor– og hvem som skal dra lassetAv Merethe Sunde prosjektleder/jurist i Juristenes UtdanningssenterJuristenes Utdanningssenterhar over lengre tid hatt et spesieltfokus på offentlig sektor.Men vårt fokus kommer til kortom ikke det følges opp av ensterkere forpliktelse til kompetanseutviklingblant bådearbeidsgivere og arbeidstakerei offentlig sektor.Juristenes Utdanningssenter (JUS) harfokus mot rettsområder vi tidligere ikkehar hatt kurs på, som for eksempelutdanningsrett. Vi har fokus mot trenderog tendenser i forvaltningen, mot tilsyn,mot varsling og misligheter, mot bruk avselskapsformer i offentlig sektor og motkommunene. Vi har fått regelutviklingskursfast på agendaen. Samtidig har viholdt kontinuitet i de alminnelige forvaltningsrettskursene;det praktiske forvaltningsrettkurseti slutten av november,og det dyptpløyende kurset i alminneligforvaltningsrett i begynnelsen av juni.Vårsemesteret -09 har vi hele fem kursrundt i landet som vedrører offentliganbud og vi har som vanlig kurs i statsstøtterett.Vi skal se på personvern i forvaltningenog repeterer kurs i den nyeoffentleglova. Til høsten -09 samler vi itillegg noen sentrale emner til et storkursmed tema systemsvikt i slutten avoktober.Vi kan kort konstantere at størrebredde har vi aldri hatt mot offentligsektor.Dette semesteret avviklet vi 110 kursog må karakteriseres som hyperaktive –målt både mot lignende utdanningssenterei Norge og utenlands.Faren er imidlertid at dette blir alt formye. Det er en svært markant forskjell påhvor ofte jurister i offentlig sektor går påkurs i forhold til hvor ofte advokater gårpå kurs (domstolene har sin egen kursadministrasjon,og står derfor litt utenforsammenligning). Jeg skal avsløre hvorforallerede nå: Advokatene har pålagt segselv etterutdanning.Manglende kompetanseSom i jusen finnes ikke bare én relevantkilde eller årsak: Noe av forklaringen låen gang i manglende tilbud. Det har vigjort en del med. Det ligger selvfølgeligogså i at forvaltningen selv har internekurs, og vi har DIFI – tidligere Statskonsult– som igjen er blitt statlig og tilbyrkurs. Noe av forklaringen ligger videre iat arbeidsgivere i offentlig sektor i litengrad har budsjettmidler avsatt til kurs ognoe av forklaringen ligger i at jurister ioffentlig sektor ikke tar nok ansvar for sinegen kompetanseheving.Det er for dyrt, hører vi stadig noen si.På tross av at vi ligger lavest i pris blantprofesjonelle kurstilbydere. Vel, det erforståelig at den arbeidsgiver som skalsende mer enn 10 ansatte på kurs begynnerå telle på fingrene om ikke det er likegreit å ordne dette internt. Kanskje vildet lønne seg når tallet blir høyere. Menom et juridisk faglig godt program skalutarbeides, kompetente juridiske og”Problemet er atdette ikke etterfølges avnoen konkret plan forhvordan målet skal oppnåspedagogiske foredragsholdere engasjeresfor en hel dag, avlønningen skal stå i forholdtil den tid som legges ned til foredraget,kursdokumentasjon skal samlesog bearbeides blir det penger av det.Kanskje skulle forvaltningen værtavspist med billigere opplegg?Mulig det. Men verken billigkurs ellerinternkurs er i noen stor grad hva arbeidsgivervelger – heller. I alle fall ikke om viser utover departementene, de mest prestisjetungestatlige juristvirksomhetene,noen få direktorater, noen tilsyn, Fylkesmannsembeterog noen få av landetskommuner. Selvfølgelig skal vi likevelbenytte neste semester til å tenke nærmeregjennom om det er andre måter vikan legge opp våre kurstilbud på, for åimøtekomme store statlige og kommunalearbeidsgivere.Vi skal gjøre vår del av arbeidet. Menher er det et felles lass som må dras. Deter ikke rimelig å holde jurister i offentligforvaltning gående for lut og kaldt vannuten tilstrekkelig opprettholdelse av denkompetansen jurister har. Det kan blisvært dyrt. I stat og kommune har juristeren særdeles viktig jobb som voktere av atlov og regelverk følges og utøves på engod og forsvarlig måte. Likevel ser vi stadigeksempler på manglende kompetanseom offentlige anskaffelser, om statsstøtte,om systemkontroll og manglende kompetanseom kommunepolitikkens begrensningeri forhold til lovgivning. Stadig gjø-48

Meninger | Fag | DebattDet er på tide atdet opprettes et prosjektsom også styrker innholdet”i denne kompetansenres store og små feil i en offentlig forvaltningtil kostnader som lagt overstigerkursutgiftene. Lovgivningen er levendeog i kontinuerlig utvikling. Manglendesatsing på juridisk kompetanseutviklingkan bli svært dyrt. Jurister er dyrebarekjepper i hjulene. Det skal de være. Nårøkonomiske omdreininger går for fort ognår politikere blir for ivrige.AkademikerneVi hører ofte at offentlige arbeidsgivereer lite villige til å sende offentlige ansattepå kurs. Allerede er offentlige ansatteakademikere tapere i lønnsutviklingensett i forhold til privat sektor – økonomiskkrise eller ikke.Her kunne fagforeninger gjort etarbeid for å løfte offentlig sektor når detgjelder etterutdannelse. Juristforbundethar overlatt sitt praktiske ansvar forkunnskapsutvikling og etterutdanning tilJuristenes Utdanningssenter. Men hvamed det politiske? Mens Advokatforeningenfor lengst har innført et obligatorisk(for medlemskap i Advokatforeningen)etterutdanningsregime med 80 timer på5 år, har NJ i liten grad tatt til diskusjonmuligheten for mer forpliktendeordninger.Kanskje har da Akademikerne (somNJ er tilsluttet) et høyere politisk kompetanseutviklingsmål?På sidene til Akademikernekan vi lese at «Det er kunnskapvi skal leve av i fremtiden». Detlover jo bra. Flere godord følger:”Akademikerne vil arbeide for enoffentlig sektor preget av kvalitet, rettssikkerhet,effektivitet og målrettethet.Den eneste måten å få til dette på ergjennom systematisk satsing på kunnskapog kompetanse (…).»Det kan knapt formuleres penere.Videre skrives:”Norsk næringsliv må stimuleres tilstadig fornyelse av tjenester, produkter ogproduksjonsmidler. Kunnskap og kompetanseutviklinger forutsetningen fornyskapning og idéutvikling. Både norskutdanning, etter- og videreutdanning,samarbeid på tvers av faggrenser og økonomiskstimulering til omstilling er nødvendigfor at norsk næringsliv skal værekonkurransedyktig, variert og omstillingsdyktig.For Akademikerne er det et mål atstørre deler av norsk satsing skal væreinnrettet for å tilfredsstille kommendekrav til kunnskap og kompetanse.»Dette kan jo de fleste akademikereslutte seg til, og er vel neppe kontroversieltselv i politisk toppledelse. Men problemeter at dette ikke etterfølges avnoen konkret plan for hvordan målet skaloppnås. Dessuten punkteres den fagremålsetningen etter hvert som man leserom utdanning i policydokumentet og iøvrige dokumenter. Man er opptatt avkvalitet i utdanningen (les: studiet), studiefinansiering,av forskning og av atkunnskap verdsettes. Vel og bra, menordet etterutdannelse ser ut til å ha faltut et sted. Ristet vekk frapolicydokumentene.SamarbeidetHva skjer med et arbeidsmiljø der kompetansenikke opprettholdes og utvikles?Hva er ord som livslang læring, innovasjon,konkurransedyktig og omstillingsdyktigverdt om ikke det ryddes noen veisom leder mot dem. Hvor fornyende kanoffentlig sektor være om ikke de lærerdet nye? Hva innebærer seniorpolitikkom ikke kompetanse holdes ved like helelivet? Hvor spennende er et arbeid somikke settes inn i en større sammenheng?Akademisk Studieforbund (AKS)heter et studieforbund for arbeidstakerorganisasjonersom har medlemmer medhøyskole- eller universitetsbakgrunn. Dehar 24 medlemsforeninger inkludert NJog organiserer til sammen over 400 000medlemmer. Dette er Akademikerneseget kursforbund – det sto det i alle falltidligere i år på Akademikernes sider. Imai 2008 år ble AKS tilsluttet Voksenopplæringsforbundet(VOFO). Dette eret forbund med 19 studieforbund somfavner 438 medlemsorganisasjoner pr31.12.07. I denne forbindelse er vi 1 av19. Her samles alt fra Frikirkelig Studieforbund(som har leder i Styret), Bygdefolketsstudieforbund og Høyres Aftenskole.Alt fra Norsk Søliakiforening tilNorges Snowboardforbund. Her skal alleinteresser ivaretas.Dette forbundet med sine ulike interesseorganisasjonerer neppe egnet til åfremme interessene til jurister i offentligsektor i forhold til etter- og videreutdanning.Når heller ikke Akademikerne harnoen synlig strategi for avtale medarbeidsgivere om etter- og videreutdanning,står vi vel egentlig tilbake med at denærmeste til å ivareta jurister i offentligsektor er NJ selv. På Tjømekonferansen2008 oppfordret undertegnede til tetteresamarbeid med NJ for å oppnå det målJUS´ styre i lengre tid har satt seg fore,nemlig å høyne kursandelen av juristerfra offentlig sektor. La oss legge til at hensiktener ideell – som JUS i følge sine statutterer. Hensikten er å opprettholde ogbygge kompetansen videre for jurister ioffentlig sektor.Politisk viljeMye kan gjøres. Man kunne innbetalt tilfelles fond – bare arbeidsgivere eller ogsåarbeidstagere, slik det gjøres i mangeland. Små innbetalinger fra hver enkeltkan gi mange gratis kurs – særlig omarbeidsgiver innbetaler likelydende. Mankunne forhandle om en avtalefestet forpliktelsetil å avsette et visst beløp. Muligogså et eget lønnstrekk. Eller man kunnebare pålegge et visst antall kurstimer iløpet av året, slik Advokatforeningen gjør.Vi snakker ikke for JUS og vår økonomi.Dette er en forpliktelse som bør benyttesfritt. Det vesentlige er at det bør finnespolitisk vilje til større forpliktelse blantde over 7000 medlemmer av NJs offentligsektor. Merkos-prosjektet reklamererfor jurister i offentlig sektor og synliggjørderes kompetanse. Det er på tide at detopprettes et prosjekt som også styrkerinnholdet i denne kompetansen.Friheten til å gå på kurs dreier seg ommer enn å opprettholde kompetanse. Detdreier seg om karriereutvikling og egenutvikling. Om muligheten til å kurse segoppover i hierarkiet og kanskje også vekkfra nåværende arbeidsgiver. Kurs er ikkebare et gode for arbeidsgiver, det er ogsået potensial for vekst og utvikling langtutover arbeidssituasjonen til den enkeltearbeidstager. Derfor er det ikke barearbeidsgivers ansvar å bevilge tilstrekkeligmed kursmidler.Saken er alt for viktig til bare å overlatestil en operativ kursarrangør som JUS– eller andre arrangører for dens saksskyld. Vi ser derfor gjerne at 2009 bliråret da NJ fokuserer på offentlig sektor,gjerne i tettere samarbeid med oss. 49

Meninger | Fag | DebattKlagenemndHåndverkerklagenemndaAv advokat Bernhard Halvorsen jr, Advokatfirmaet Tryti & Co ASFra 1. november 2008 kan forbrukernegratis klage håndverkereninn for Håndverkerklagenemnda.Nemnda er opprettet iet samarbeid mellom Forbrukerrådetog ni bransjeorganisasjonerfor en prøveperiode på toår. Avgjørelser i klagenemndaskal være rådgivende.– En uttalt målsetninger at den nye Håndverkerklagenemndaskal ha en oppdragendeeffekt, skriveradvokat BernhardHalvorsen jr.Alle forholdmellom forbrukerog håndverkerkan klagesinn forHåndverkerklagenemnda.Er partene uenigeom fortolkningenav enavtale, pris, medgåtttid ellerhvorvidt arbeideter godt ellerdårlig utført – eralt dette eksemplerpå forholdsom kan klagesinn. Det er dog kun forbrukeren som kanklage. Klager i forbindelse med oppføringav bolig eller full ombygging av boligskal fortsatt behandles avBoligtvistnemnda.Det kan kun klages på håndverkeretilhørende bedrifter knyttet til de bransjeorganisasjonersom er medlem av ordningen.Det er også en forutsetning atforbrukeren først, og innenfor reklamasjonsfristen,har reklamert overfor denhåndverker det gjelder. Hvis håndverkerenikke svarer innen tre uker kan forbrukerenklage til Håndverkerklagenemnda.Likeså om håndverkerens svar ikke bidrartil en løsning av saken.Hvordan klage?Klage må sendes på et fastsatt skjemasom forbrukeren kan få ved å kontaktenemndas sekretariat. Skjemaet kan ogsålastes ned på www.handverkerklagenemnda.no.Klagen må inneholdebegrunnelse og påstand. Alle dokumenterforbrukeren mener er relevant forsaken, må vedlegges.Når klagen mottas av sekretariatetsendes den over til den aktuelle bransjeforening.Bransjeforeningen har tre ukerpå seg til evt. å finne en løsning på saken.I motsatt fall skal klagen returneressekretariatet vedlagt håndverkerensmerknader og evt. dokumentasjon.Nemndas leder avviser deretter åpenbartgrunnløse klager eller klager somikke faller inn under Håndverkerklagenemndaskompetanse. Klager for øvrigbehandles av nemnda i fellesskap og dastort sett uten muntlige forhandlinger.Forbrukeren skal innen tre månedermotta en avgjørelse. En klage til Forbru-kerrådet og Forbrukertvistutvalget etterdagens ordning tar til sammenlikning opptil ett år å ferdigbehandle.Om forbrukeren taper gjensår de vanligerettslige virkemidler forbrukeren idag har, som søksmål for de alminneligedomstoler.Mer om HåndverkerklagenemndaHåndverkerklagenemnda er lokalisert tilOslo, men behandler saker fra hele landet.Håndverkerklagenemnda består avleder og fire medlemmer. Av de fire medlemmerkommer to fra Forbrukerrådet ogto fra bransjen. Hvilke bransjemedlemmersom deltar fra gang til gang avhengerav type sak. Alle som deltar hartaushetsplikt.Håndverkere blir ofte klaget inn. Statensinstitutt for forbruksforskning publisertei sommer dertil en undersøkelsehvor håndverkerne ikke kom særlig godtut. Det er i så måte bransjeorganisasjoneneselv som har tatt initiativ til opprettelseav Håndverkerklagenemnda.En uttalt målsetning er at den nyeHåndverkerklagenemnda skal ha en oppdragendeeffekt. Manglende skriftligeavtaler har til nå vært et av de størsteproblemer for bransjen, og det antas atbransjen ved etablering av Håndverkerklagenemndavil bli flinkere med sindokumentasjon. Avgjørelsene skal væreoffentlige og bransjen kan dermed selvogså søke råd og veiledning i disse.Avgjørelsene antas på sikt å bidra til ensiling av useriøse aktører i bransjen – noesom vil komme både forbrukeren og deseriøse aktører til gode.Juristenes Utdanningssenter ønsker alle medlemmerav Juristforbundet en god jul og et godt nytt år.JUS ønsker velkommen til en nyspennende kurssesong i 2009.www.juskurs.no50

Meninger | Fag | DebattTaushetspliktFritak for taushetspliktFylkesmannen i Oslo og Akershus, sosial- og familieavdelingenRutiner for søknad om fritak fortaushetsplikt etter tvisteloven22-3 og straffeprosessloven§§ 118 og 230 i forbindelse medvitneførsel og fremleggelse avtaushetsbelagte dokumenterfor domstolene.Ansatte i barnehager, skoler, barnevern,sosialtjeneste og offentlig ansatt helsepersonellkan på grunn av taushetspliktenikke forklare seg som vitner for domstoleller politi om forhold de har fått kjennskaptil i sitt arbeid.Den person som har krav på taushetkan frita dem fra taushetsplikten. Dersomvedkommende ikke samtykker kanFylkesmannen frita fra taushetspliktenetter søknad. Taushetsplikten er regulert ibarnehageloven § 21, opplæringsloven §15-1, barnevernloven § 6-7, sosialtjenesteloven§ 8-8 og helsepersonelloven § 21.Alle disse bestemmelsene henviser tiltaushetspliktreglene i forvaltningsloven§§ 13 til 13e.Fylkesmannens beslutning regnes ikkesom vedtak i henhold til forvaltningslovenog er ikke gjenstand for klage. Fylkesmannenkan nekte å samtykke til fritakfor taushetsplikt når åpenbaringen vilkunne utsette staten eller allmenne interesserfor skade eller virke urimelig overforden som har krav på hemmelighold.Dersom Fylkesmannen nekter å fritavitner, kan retten ved kjennelse bestemmeat vitnet skal forklare seg. Når Fylkesmanneneller retten har fritatt vitnetfor taushetsplikt, har vitnet plikt til å forklareseg i retten. Forklaringen skal skjefor lukkede dørerSamtykke etterforvaltningsloven § 13 a nr. 1.Hovedregelen er at den person som harkrav på taushet kan frita fra taushetsplikten.Når det foreligger informativt samtykkefra person som har krav på taushet, er detikke nødvendig at Fylkesmannen gir fritak isaken. Advokat eller politi må før saken tasopp med Fylkesmannen, alltid forespørreom den person som har krav på taushet fritarfra taushetsplikten etter fvl. § 13 a nr. 1.For barn må dette avklares med den somhar foreldreansvar eller er oppnevnt somverge. Advokat/politi tar direkte kontaktmed vitnet når samtykke er gitt uten å gåveien om Fylkesmannen.Søknad til Fylkesmannen– innhold/vedleggVed rettslige avhør er det i prinsippet rettensom skal anmode om å løse vitnet frataushetsplikten. I praksis godtas at partenesprosessfullmektiger eller aktor søkerom fritakelse, som en konsekvens av atdisse også sørger for innkalling av vitnene.Ved forklaring til politiet er det politietsom søker om fritak for taushetsplikt.Innhold:Det skal opplyses om person(er) som harkrav på taushet er forespurt om å samtykkeeller hvorfor samtykke ikke er forsøktinnhentet.Navn, arbeidssted for vitnet og kort redegjørelsefor hva vitnet skal forklare segom.Hvilken domstol som behandler saken,saksnummer og dato i retten.Vedlegg:Stevning og tilsvar eller tiltalebeslutning.Uttalelse fra person som skal fritas frataushetsplikt og vedkommendes leder,om de har innvendinger mot å forklareseg i retten og fritas fra taushetsplikt.Fritak for dokumenter– tvisteloven § 22-3Etter forvaltningsloven § 13 a nr. 1 kan personsom har krav på taushet frita barneverndokumenterfor fremleggelse i retten.Dersom fritak ikke gis etter forvaltningsloven,må Fylkesmannen frita dokumentene.Søknad sendes barneverntjenesten medkopi av stevning og tilsvar. Barneverntjenestenvideresender søknaden med kopi avdokumentene til Fylkesmannen. Barneverntjenestenlegger ved søknaden en uttalelseom de har innvendinger mot at dokumentenefremlegges i retten. I de saker deradvokat har mottatt dokumentene somønskes fritatt, sendes saken direkte til Fylkesmannenvedlagt uttalelse fra barnevernet.I tillegg innsendes informasjon og vedleggsom er nevnt ovenfor.Tidspunkt for søknad.Søknad må sendes Fylkesmannen 3 ukerfør saken skal behandles i retten. Søknadsom mottas mindre enn en uke før rettssaken,kan ikke påregnes ferdigbehandleti tide. Det må i ankesaker innsendes nysøknad om fritak for taushetsplikt.Søknader og spørsmål om fritak fortaushetsplikt for offentlig ansatt helsepersonellbehandles av Fylkesmannenshelseavdeling. 51

NJ-forumEn hundi HøyesterettRettsretorikk – hva,hvordan og hvorfor?Retorikk er læren om talekunst og veltalenhet. I politisksammenheng hører vi ofte om retorikken, men den er vel sårelevant innenfor det juridiske retts- og kommunikasjonsfellesskapet.Professor dr. juris Hans Petter Graver, dekanus ved Det juridiske fakulteti Oslo, tar for seg juridisk overtalelseskunst generelt og juridisk retorikk spesielt.Og utfordrer til synspunkter og debatt!Tid:Sted:Tirsdag 27. januar 2009 kl 08.30-11.00 (merk tidspunktet)Radisson SAS Plaza Hotell, Sonja Hennies Plass 3, 0134 OsloFrokost serveres fra kl 08.30. Gratis for medlemmer, kr 100 for andre.Begrenset antall plasser. Førstemann til mølla prinsippet gjelder.Påmelding til nj-forum@jus.noinnen fredag 23. januar 2009.NJ forum er Norges Juristforbunds åpne samfunnspolitiske arena. -Målsettingen med forumet er å skape debatt om samfunnsjuridiskeNJ-Forum problemstillinger.er Norges Juristforbunds åpne samfunnspolitiske arena. Med ulike typer arrangementer skal forumet belyse ogskape debatt om samfunnsjuridiske problemstillinger. Kontaktperson er informasjonsrådgiver Knut Natvig, kn@jus.not

OSLOTINGRETTOslo tingrett erlandets største domstolmed ca 100dommere og dommerfullmektigerog 130saksbehandlere.Vi holder til i godelokaler i Oslo tinghus.Domstolen ledesav sorenskriver og erinndelt i 8 rettsavdelingerog en administrasjonsavdeling.Oslo tingrett behandlerhvert år ca 2500sivile saker og 9500straffesaker. Vi leggerstor vekt på høykvalitet i alt vårtarbeid, effektivitetog god serviceoverfor alle brukereav domstolenstjenester.DommerfullmektigOslo tingrett har nå ledig flere engasjementersom dommerfullmektig. Engasjementene erfor ett år av gangen, men med mulighet forforlengelse. Vi kan tilby store faglige utfordringerpå en hektisk og hyggelig arbeidsplass.72 embetsdommere og ca 30 dommerfullmektigerutgjør et mangfoldig og godt fagmiljø.Omfattende saksmengde og stor variasjoni sakstyper gir muligheter for bred fagligog personlig utvikling.Vi ønsker oss engasjerte og reflektertedommerfullmektiger. Vi vil gjerne ha søkeremed dommerfullmektigerfaring, men ogsåandre med gode faglige kvalifikasjoner ogrelevant yrkeserfaring oppfordres til å søke.Søkere med 2 års praksis tilsettes somdommerfullmektig I og avlønnes i ltr. 58(ltr. 62 og 65 etter henholdsvis 1 og 2 årstjeneste). Søkere med kortere praksis enn2 år avlønnes i henhold til den generelledommerfullmektigavtalen.Det vil på vanlig måte bli innhentet uttømmendepolitiattest for kandidater som ansettes.Nærmere henvendelse til sorenskriverGeir Engebretsen eller HR-lederBritt Stine Strand på telefon 22 03 52 00.Generell informasjon om domstolene finnes påwww.domstol.no. Der finnes også henvisningertil Oslo tingretts nettsider.Søknadsfrist: 22. desember 2008Det henstilles om at det søkes elektroniskvia www.jobbnorge.no (Idnr. 52298)Eventuelt kan søknad m/vitnemål og attestersendes til Oslo tingrett, HR-seksjonen,Postboks 8023 Dep., 0030 Oslo.CICERO abVi har kontor i Kristiansand og yter hovedsakelig bistand tilprivatpersoner, foreninger samt små og mellomstore bedrifter.Alminnelig praksis med en rekke prosedyreoppdrag. Arbeidsoppgaveneer faglig utfordrende og selvstendige.Ledig stilling som:Advokat / advokatfullmektigfor snarlig tiltredelse. Kvinner oppfordres til å søke.Spørsmål kan rettes til advokat Vegard Bø Bahus,tel: 38021111 eller post@advokat-bahus.no.Søknadsfrist: Snarest.Søknad sendes:Advokatfirmaet Bahus ASPostboks 5334665 Kristiansandwww.advokat-bahus.noMagasinet for hele jus-NorgeANNONSÉR I JURISTKONTAKT!Ring: 64 95 29 11dhamme@online.no DommerfullmektigVed Salten tingrett blir det ledig stilling som dommer fullmektigmed tiltredelse tidlig i 2009.Tingretten er en full faglig kollegial domstol med 5 dommereog 2 dommerfullmektiger. Dommerfullmektigene får en megetall sidig praksis. Embetet holder til i funksjonelle lokaleri Sjøgata 1 i Bodø.Tilsetting skjer på vanlige vilkår for dommerfullmektiger.Politiattest vil bli krevd.Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til sorenskriverGunnar Lind eller dommer fullmektigene Kristian Jarlandog Camilla Wasserfall, telefon 75 50 40 50.Søknad sendes innen 2. januar 2009 tilSalten tingrett, postboks 322, 8001 Bodø. 53

Domstoladministrasjonen (DA) er organisert med følgjande sju fageiningar:IKT, juridisk, økonomi og eigedom, personal-, organisasjons- og kompetanseutvikling,service, samt informasjon og samfunnskontakt.Domstoladministrasjonen (DA) har ansvar forden sentrale administrasjonen av domstolanei Noreg, og har både ein styrings- og støttefunksjon.DA skal bidra til at dei alminnelegedomstolane og jordskiftedomstolane er bestmogeleg i stand til å møte utfordringane deimøter. Det er vel 1900 medarbeidarar i 76alminnelege domstolar og 39 jordskiftedomstolar.DA har 82 medarbeidarar og erlokalisert i Trondheim.Juridisk eining har 11 årsverk. Eininga utfører juridiske oppgåver innan DA sitt fagfelt,mellom anna problemstillingar ved organisasjonsendringar og utviklingsarbeid idomstolane, rettsinformasjon, internasjonalt samarbeid og intern rådgiving. Vidarebehandlar eininga erstatningsrettslege spørsmål og høyringssaker. I tillegg deltar DA iulike prosjekt og regelutviklingsarbeid innan justissektoren. Eininga brukar betydelegeressursar på arbeid for Tilsynsutvalet for dommarar og Innstillingsrådet for dommarar.Det er utstrakt samarbeid med dei andre einingane i DA, ofte i team.Det er no ein ledig stilling somFørstekonsulent ved juridisk einingDen som vert tilsett vil få oppgåver knyta til saksbehandling og utgreiingsoppgåverinnan hele fagfeltet. Det vil vere hovudvekt på saksbehandling, rådgiving ogutgreiingar, der vi krev stor grad av sjølvstende og høg fagleg kompetanse.Til stillingen krev vi juridisk embetseksamen / master i rettsvitskap. Det er ønskeleg atden som vert tilsett har relevant arbeidserfaring frå offentleg og/eller privat verksemd.Fullstendig utlysningstekst for stillingen m/kontaktpersoner i DA,samt elektronisk søknadsskjema finner du på www.jobbnorge.no.Søknadsfrist: 17.12.08.CICERO abMagasinet for hele jus-NorgeANNONSÉR I JURISTKONTAKT! NYHETENE ENDA RASKERE!54

EOS-utvalgetStortingets kontrollutvalgfor etterretnings-, overvåkingsogsikkerhetstjenesteStortingets kontrollutvalg for etterretnings-,overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget)RådgiverFor godt kvalifisert jurist er det ledig stilling som rådgiver i EOSutvalgetssekretariat. Foruten juridiske kvalifikasjoner og eventuellutdanning i eller erfaring fra samfunnsvitenskapelige fag vil det bli lagtvekt på søkernes interesse for og kunnskap om informasjonsteknologi.Det vil være en fordel med juridisk eller samfunnsvitenskapeligyrkeserfaring, og/eller praksis fra offentlig forvaltning.Stillingen byr på varierende og utfordrende oppgaver innenfor etrelativt bredt fagfelt. Oppgavene omfatter enkeltsaksbehandling,utredningsarbeid, prosjektarbeid og møteforberedelse. Arbeidet vilinnbefatte noe reising. For stillingen gjelder krav om sikkerhetsklarering.Tilsetting vil derfor skje med forbehold om klarering. Tiltredelse etternærmere avtale. Rådgiver er lønnet i lønnstrinn 55-67.Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse tilfungerende sekretariatsleder Ingeborg Skonnord, tlf 23 31 09 34.For nærmere informasjon om utvalget, se www.eos-utvalget.noStillingen søkes elektronisk via www.jobbnorge.no- her finner du også fullstendig utlysingstekst.Søknadsfrist: 5. januar 2009.CICERO tsUniversitetet i Oslo (UIO) er Norges største kunnskapsinstitusjonmed 6000 tilsatte og 33000 studenter. UiO er Norges fremsteallmenvitenskapelige universitet, med nasjonalt ledende og internasjonaltvel anerkjente fagmiljøer- og en viktig samfunnsaktør.Juridisk rådgiver/seniorrådgiveri Studieavdelingen.Universitetet i Oslo er Norges største og fremste forsknings- ogutdanningsinstitusjon. Studieavdelingen har det overordnede administrativeansvaret for studier og utdanning ved Universitetet i Oslo. Avdelingenhar 80 ansatte og kan tilby utfordrende oppgaver til kvalifiserte oginitiativrike medarbeidere i en institusjon preget av høyt faglig nivå.Vi søker en juridisk rådgiver/seniorrådgiver som skal arbeide medjuridiske spørsmål knyttet til hele bredden av UiOs utdanningsvirksomhet.Oppgavene løses for en stor del ved samhandling i avdelingen, medfakultetene og med andre enheter ved universitetet. Den som blir ansattvil få en stor grad av selvstendighet i arbeidsutførelsen.Mer informasjon om stillingen finner du påhttp://www.admin.uio.no/opa/ledige-stillinger/teknadmin.html.Referanse: 08/18264 – juridisk rådgiver/seniorrådgiverSøknadsfrist: 22. desember 2008For fullstendig utlysningstekst se“Ledige stillinger” på: www.uio.no“Juridisk utførerinternasjonaletjenester”Juridisk er en konsernenhet i Statoil-Hydro konsernet. Vi tilbyr gode muligheterfor faglig utvikling og jobbrotasjonbåde nasjonalt og internasjonalt.Vi har ansvaret for selskapets juridisketjenester. Dette inkluderer; rådgivningtil forretningen og konsernstaber, aktivdeltager i utarbeidelse av strategier forgjennomføring av prosjekter og forhandlinger,utarbeidelse av avtaler, rådgivningog opplæring innenfor compliance/anti-korrupsjonsarbeid,ansvar forselskapets direksjonssekretariat m.v.Vi søker advokater/jurister.For nærmere informasjon om stillingene sewww.statoilhydro.comSøknadsfrist 15.12.2008statoilhydro.com/careers 55

DommerfullmektigProtector Forsikring ASA er et børsnotert norsk forsikringsselskapsom retter seg mot bedrift, privat, offentlig, affinity-markedet ogeiendomsmarkedet. Selskapet er primært produktleverandør ogdistribuerer via forsikringsmeglere og eiendomsmeglere, og ermarkedsleder innenfor eierskifteforsikring Protector forsikringomsatte for nærmere 700 millioner i 2007,teller i dag ca 85medarbeidere og er Norges raskest voksende forsikringsselskap.Selskapet ble børsnotert i mai 2007, og har mål om betydeligvekst i årene som kommer.3 Jurist-/ skadebehandlere+ 2 AdvokaterProtector Forsikring ASA har vært leverandør av eierskifteforsikringsiden 1.juli 2004, og er idag markedsleder medca 54% markedsandel.Vi er ca 35 motiverte, hardtarbeidende medarbeidere– advokater, advokatfullmektiger og jurister – som jobbermed skadeoppgjør.Skadebehandler:Jobben går ut på å behandle skader i hht Avhendingsloven,kontakt med kunder, kravstiller, advokater, andre selskapmv. Vi søker dyktige og motiverte jurist-/skadebehandleresom ønsker å bidra til at vi klarer å opprettholder våresterke selvpålagte krav til kvalitet og service.Advokat:Vi søker to dyktige Advokater med erfaring fra saksbehandlingog prosedyre.Fagområdet er interessant og krevende og fordrer interessefor fagfeltet som sådan.– Du må ha tempo og pågangsmot!– Stor arbeidskapasitet, systematisk og målbevisst!– Selvstendig og effektiv!– Du må være beslutningsdyktig!– God skriftlig og muntlig fremstillingsevne!Vi tilbyr en spennende og utfordrende stilling i et ungt ogdynamisk miljø. Konkurransedyktige betingelser.Har du spørsmål? Ta kontakt med Jan Olav Johannessen– Connecting People.as – på telefon 90770274,eller sjekk www.protectorforsikring.noeller www.connectingpeople.noSunnhordland tingrett har ledig ei stilling som dommarfullmektigfrå 1. januar 2009.Retten har full fagkrins med to embetsdommmararog to dommarfullmektigstillingar.Tilsetjing skjer etter dommarfullmektigavtalen.Politiaattest kan bli innhenta.Nærare opplysningar kan ein få ved å venda seg tilsorenskrivar Knut Gramstad, telefon 53 45 60 60.Søknad skal sendast tilSunnhordland tingrett,postboks 54, 5401 StordSøknadsfrist: 15. desember 2008.Søknad sendes til joj@connectingpeople.as56

Finnmarkseiendommen/Finnmárkkuopmodat (FeFo) er landets største ikke offentligegrunneier, og forvalter ca 96 % av Finnmark fylke. Virksomheten, som ledes av et styre,har 33 ansatte, fordelt på hovedkontor i Lakselv og avdelingskontorer i Alta og Vadsø,samt enmannskontorer i Karasjok, Nesseby og Kirkenes. Vår virksomhet er underlagtfinnmarksloven.Fast stilling som jurist - seniorkonsulentved FeFo sin eiendomsavdeling i Vadsø.Stillingens innholdStillingen er underlagt eiendomssjefen. Arbeidsoppgaver vil være overordnetbehandling av arealsaker om endret bruk av utmark iht. finnmarks -loven, sikring av gode saksbehandlingsrutiner ved eiendomsavdelingenog utarbeidelse av saker for styret i FeFo.Stillingen kan bli tillagt andre oppgaver i tilknytning til FeFo sin virksomhet.Se fullstendig utlysningstekst på www.fefo.no eller www.nav.noKontaktpersoner: Eiendomssjef Sverre Pavel eller kontorsjef Geir Kristiansen,tlf. 09975Søknaden med attester og vitnemål sendes FeFo, Boks 133, 9811 VadsøSøknadsfrist: 31.12.2008Begravelsesbyrå søkeradvokat/jurist eller etablertsamarbeidspartnerMange bedrifter påstår at medarbeiderne er denviktigste ressursen de har. Slik er det ikke hos oss.I Jølstad begravelsesbyrå er medarbeiderne den enesteressursen.Vi har utvidet vårt produktspekter med produktet,”Min egen gravferd”, et hjelpemiddel til å planleggeegen gravferd. Som et ledd i dette kan våre kunder habehov for hjelp til å sette opp sitt testamente.I etterkant av et dødsfall melder behovet for skifte ogarvefordeling seg naturlig, uavhengig av hva man harforberedt på forhånd.Vi søker etter en advokat, jurist eller etablert virksomhetmed spesialkompetanse innenfor dette juridiskeområdet. Vi er åpne for å diskutere organisering i formav ansettelse eller samarbeid.Vi ønsker kontakt med noen som kan hjelpe oss med åbistå våre kunder både før og etter gravferden.Et samarbeid åpner også for gjensidig markedsføring ogmulighet for kundekontakt for eksempel gjennominvitasjon til kurs og seminarer.For nærmere kjennskap til vårt selskap sewww.jolstad.no. Vi ber interesserte ta kontakt medadm. direktør Morten H. Samuelsen på telefon 22797700,mobil 90856420 eller mhs@jolstad.no for enuforpliktende samtale innen 9. januar 2009.Finnmarkseiendommen/Finnmárkkuopmodat (FeFo) lea riikka stuorámus eahpe almmolašeananeaiggáig ja hálddaša sullii 96 % Finnmárkku fylkkas. Doaimmas maid stivra jođihaleat 34 bargi, juhkkojuvvon váldokantuvrii Leavnnjas ja ossodatkantuvrraide Álttásja čáhcesullos, ja ovttaolbmo kantuvrraide Kárášjogas, Vuonnabađas ja Girkonjárggas.Min doaibma lea Finnmárkkulága vuolde.Bissovaš juristavirgi- seniorkonsuleantaFeFo opmodatossodagas Čáhcesullos. Ossodagas lea fágabiras mas leagelbbolašvuohta eanan-/opmodathálddašeamis.Virggi sisdoalluVirgi lea opmodathoavdda vuolde. Barggut leat gieđahallat earáhuhttonmeahcce geavaheami areálaáššiid bajit gieđahallan finnmárkkulágamielde, buriid ášše- meannudandábiid sihkkar astin opmodatossodagas jaáššiid gárvvisteapmi FeFo stivrii.Virgái sáhttet biddjot eará barggut mat leat čadnon FeFo doibmii.Geahča obbalaš almmuhusa: www.fefo.no dahje www.nav.noGulahallanolbmot: Opmodathoavda Sverre Pavel dahje kantturhoavdaGeir Kristiansen, tlf. 09975.Ohcan oktan atteasttaiguin ja duođaštusaiguin sáddejuvvo deike: FeFo,Boks 133, 9811 ČáhcesuoluÁigemearri ohcat: 31.12.2008.Telefon/ Telefovdna 09975Postboks/ Poastaboksa133, 9811 Vadsø/Čáhcesuolue-post/ e-poasta: post@fefo.no - Informasjon/ Dieđut www.fefo.noMagasinet for hele jus-NorgeANNONSÉRI JURISTKONTAKT!Ring: 64 95 29 11dhamme@online.no 57

Jernbaneverket tilbyr togselskapene i Norge et sikkert og effektivt trafikksystem. Vi planlegger, bygger ut og vedlikeholder jernbanenettet, inkludert stasjoner og godsterminalersamt har ansvaret for den daglige styringen av togtrafikken. Med 57 millioner årlige personreiser på jernbanenettet og frakt av betydelige godsmengderover lengre distanser, bidrar jernbanen til å løse transportutfordringer på en effektiv og miljøvennlig måte. Jernbaneverket har 3000 høyt kvalifiserte medarbeidereinnenfor en rekke fagområder som telekommunikasjon, elektro- og byggfag, samfunnsplanlegging, ruteplanlegging og trafikkstyring. Jernbaneverket er en statsetatunderlagt Samferdselsdepartementet.Jernbaneverket søker:2 jurister rådgiver/seniorrådgivertil Juridisk Avdeling i Jernbaneverket, Jernbanedirektørensstaber i Oslo. Juridisk Avdeling bistårhele organisasjonen innenfor et bredt spekter avfagområder hvor kontraktsrett, fast eiendomsrettsforhold og erstatningsrett dominerer. I tilleggkommer bl.a. forvaltningsrett og jernbaneregelverk.Vi tilbyr spennende og varierte arbeidsoppgaveri et godt fagmiljø med gode muligheter tilfaglig og personlig utvikling.For fullstendig stillingsutlysning se:www.jernbaneverket.noSøknadsfrist: 14.12.200858

Ledige dommerembeterGjennom den selvstendigestillingen ogden høye fagligekvaliteten er domstolenesamfunnets fremstekonfliktløsningsorganer.Domstolenebidrar til vern av denenkeltes rettigheter.Et viktig mål fordomstolene er åskape tillit ibefolkningen vedforsvarlig, upartiskog effektiv dømmendevirksomhet.Dommerarbeidet stillerstrenge krav til fagligdyktighet, personligegnethet og bredyrkes- og livserfaring.Det er et sentraltpersonalpolitiskmål at de ansatte idomstolene skal haen variert erfaringsbakgrunnog gjenspeilebefolkningssammensetningengenerelt– både når det gjelderkjønn og kultureltmangfold.Et embete som lagmann,to, eventuelt tre embetersom lagdommerved Borgarting lagmannsrettDet blir ledig et embete som lagmann, to, eventuelttre embeter som lagdommer ved Borgarting lagmannsrett.Tiltredelse som lagmann fra 1. juni 2009,én lagdommerstilling 1. september 2009 og de øvrigemed ønske om snarlig tiltredelse. Domstolen blirledet av en førstelagmann og har i tillegg sjulagmenn, 54 lagdommere, direktør og 40 saksbehandlere.Domstolen har lokaler i Oslo.Embete som lagdommerved Eidsivating lagmannsrettDet blir ledig et embete som lagdommer vedEidsivating lagmannsrett. Tiltredelse etter nærmereavtale. Domstolen blir ledet av en førstelagmannog har i tillegg en lagmann, 11 lagdommere,administrasjonssjef og åtte saksbehandlerstillinger.Domstolen har lokaler på Hamar.Embete som tingrettsdommerved Stavanger tingrettDet blir ledig et embete som tingrettsdommerved Stavanger tingrett. Tiltredelse etter nærmereavtale. Domstolen blir ledet av en sorenskriver oghar i tillegg 14 tingrettsdommere, avdelingsdirektør,sju dommerfullmektiger og 22 saksbehandlerstillinger.Domstolen har lokaler i Stavanger.Embete som tingrettsdommerved Drammen tingrettDet blir ledig et embete som tingrettsdommerved Drammen tingrett med snarlig tiltredelse.Domstolen blir ledet av en sorenskriver og har itillegg sju tingrettsdommere, administrasjonssjef,fire dommerfullmektiger og 14,5 saksbehandlerstillinger.Domstolen har lokaler i Drammen.Embete som tingrettsdommerved Ringerike tingrettDet er ledig et embete som tingrettsdommerved Ringerike tingrett med snarlig tiltredelse.Domstolen blir ledet av en sorenskriver oghar i tillegg en tingrettsdommer, to dommerfullmektigerog fire saksbehandlerstillinger.Domstolen har lokaler på Hønefoss.Stilling som lagmann lønnesfor tiden med kr 836 558,-Stilling som lagdommer lønnesfor tiden med kr 798 405,-Stilling som tingrettsdommer lønnesfor tiden med kr 745 034,-Fra dette trekkes vanlig pensjonsinnskuddtil Statens pensjonskasse for tiden 2 %.Søkere må ha juridisk embetseksamen/universitetsgradencand.jur eller master i rettsvitenskap.Søkere må være norske statsborgere.Generell informasjon til søkerne finnes påwww.domstol.no.Den som blir utnevnt må finne seg i de bestemmelsersom måtte bli truffet med hensyn til eventuelleendringer i embetets forretningskrets og organiseringav embetet, herunder sammenslåing med andreembeter og eventuell endring av tittel somfølge av dette.Etter søknadsfristens utløp vil offentlig søkerlistevære tilgjengelig på www.domstol.noYtterligere opplysninger om embetetfås ved henvendelse til: v/sorenskriver Gunnar Lind, tlf. 75 50 40 50. v/avd.direktør Willy Nesset, tlf. 73 56 70 00, Søknad med CV, vitnemål og attestersendes til Domstoladministrasjonen,7485 Trondheim.Søknadsfrist: 30. desember 2008.CICERO abutnevnelser til Kongen i statsråd, hvor utnevning skjer. 59

Medietilsynet har oppgaver etter kringkastingsloven, medieeierskapsloven og film- og videogramloven og er rådgivende organ for Kultur- ogkirkedepartementet i mediesaker. Blant oppgavene er fordeling av pressestøtte, tilsyn med kringkasting og markeds- og eierforhold i media.Medietilsynet fastsetter aldersgrenser på film og har som mål å bidra til trygg mediebruk for barn og unge. Tilsynet er organisert i fire fagområder,administrasjon, brukertrygghet, konsesjon og tilsyn, tilskudd og utredning, og holder til i nye lokaler sentralt i Fredrikstad med ca. 45 medarbeider.Er du nyutdannet jurist med interesse for spørsmålom medieregulering?Medietilsynet søker: Førstekonsulent, ref. nr. 2008/K3Vikariat, 1 år, med mulighet for forlengelse.For full stillingsannonse: www.medietilsynet.noSøknadsfrist: 10. januar 2009Spørsmål om stillingen kan rettes til områdeleder Gudbrand Guthus, telefon 69 30 12 50,eller seniorrådgiver Ingvil Conradi Andersen, telefon 69 30 12 60.A: Nygata 4, NO-1607 Fredrikstad T: +47 69 30 12 00 www.medietilsynet.noMagasinet for hele jus-NorgeMed støtte fra Innovasjon Norge ble juristfirmaet RETT OG RIMELIGetablert på Notodden våren 2004. Firmaet tilbyr rimelig rettshjelpog sakførsel til privatpersoner og bedrifter, og utvides til enlandsdekkende kjede.Varemerket og konseptet RETT OG RIMELIG har ført til betydeligetterspørsel. Virksomheten ble i desember 2007 tildelt pris fraSpråkrådet (se reportasje i Juristkontakt nr. 1/2008) og ble omtalti Dine Penger nr. 4/2008Vi har etablert virksomheter i Ski, Verdal, Notodden og Kongsberg,og rekrutterer fortløpende dyktigeJurister / rettshjelpere/ advokaterANNONSÉRI JURISTKONTAKT!Ring: 64 95 29 11dhamme@online.noDet blir lagt vekt på faglig dyktighet, etiske holdninger,sosiale evner, selvstendighet og IKT-ferdigheter.Vi tilbyr gode betingelser og en resultatorientert ogfleksibel arbeidsordning. Det gis individuell opplæring.Nyutdannede kandidater oppfordres også til å søke.Søknad med CV, vitnemål og attester sendes:RETT OG RIMELIG AS, Pb. 80, 3671 Notodden.For ytterligere informasjon kontakt daglig leder Jon Eivind Svagårdpå telefon 988 64 800 fra kl 14.00 til 16.00, eller send e-post tiljes@rettogrimelig.no.Se også informasjon på www.rettogrimelig.no/franchisePostboks 80 | 3671 Notodden | kontor: Storgt. 46 | 3674 Notoddden | tlf: 988 64 800post@rettogrimelig.no | www.rettogrimelig.no60

Nytt om navnRunde år– vi gratulerer med dagen!85 år16.12.1923, Inge Flugstad, fylkesrådmann80 år19.12.1928, Karin Meinich, rådgiver10.01.1929, Jon Kasper Holt, advokat, AdvokatJon Holt12.01.1929, Ragnar Olai Heidel, advokat,Advokat Ragnar O. Heidel17.01.1929, Jan Skåre, høyesterettsdommer75 år21.12.1933, Knut Henning Sanner, advokat11.01.1934, Gaute Gregusson,jurist20.01.1934, Eilif Pettersen, cand.jur.25.01.1934, Willum Steen, ambassadør70 år25.12.1938, Liv Daae Gabrielsen, seniorrådgiver01.01.1939, Lars Oftedal Broch,høyesterettsdommer, Høyesterett15.01.1939, Grethe Turid Wulff Langeland,advokat, Advokatene Leipsland og Aas03.02.1939, Gunhild Grünfeld, juridisk rådgiver05.02.1939, Harald Arnkværn, advokat,Advokatfirmaet Haavind Vislie AS60 år18.12.1948, Arild Øvergård, advokat,Advokatfirmaet Bergmann19.12.1948, Steinar Jan Iversen, advokat,Advokatfirma Iversen & Bäckstrøm IversenAS20.12.1948, Nils H. Birkeland, advokat,Advokatene Tengs-Pedersen & Co,kontorfellesskap20.12.1948, Åse B. Otterdahl Møller, advokat,Skien kommune – Kommuneadvokaten23.12.1948, Eva Eikvåg, rådgiver, NAV Klage oganke Oslo og Akershus24.12.1948, Terje Hoven, advokat, AdvokathusetLevanger26.12.1948, Inge Fjeldstad, advokat, Fjeldstad &Co Eiendom AS27.12.1948, Gunnbritt Søvik, rådgiver,Utlendingsdirektoratet28.12.1948, Gunnar K. Hagen, advokat,Advokatfirma Thallaug ANS28.12.1948, Turid Klovland, advokat, TrygVestaForsikring30.12.1948, Arild Hardeng, daglig leder31.12.1948, Hans Henrik Linnet, advokat, Linnet& Co Advokatfirma DA02.01.1949, Rannveig Sjøvoll, lagdommer,Gulating lagmannsrett10.01.1949, Harald Hove, advokat, AdvokateneHove & Winjum11.01.1949, Odd Rødseth, advokat, Advokat OddRødseth15.01.1949, Helge Hansen, advokat,Advokatfirma Alvheim og Hansen ANS20.01.1949, Bjørnar Kristiansen, advokat,Advokatene i Østerdalen20.01.1949, Marit Nøkleby, advokat, IfSkadeforsikring21.01.1949, Terje Olav Hanssen, revisjonssjef,Alstahaug kommune22.01.1949, Reidar Risan, advokat, A/SVinmonopolet24.01.1949, Britt Bratsberg, skattejurist, SkattØst – Oslo26.01.1949, Thore Rønning, lagdommer,Borgarting lagmannsrett26.01.1949, Tor Langbach, direktør,Domstoladministrasjonen27.01.1949, Per Sefland, sysselmann,Sysselmannen på Svalbard29.01.1949, Inger Marie Støen, advokat, AdvokatInger Marie Støen30.01.1949, Hallstein Liland, rådgiver, KS –Kommunenes Sentralforbund01.02.1949, Jens-Ove Hagen, advokat, FøyenAdvokatfirma DA03.02.1949, Ole Martin Wasstrand, cand.jur.04.02.1949, Dagfinn Strønstad, advokat,Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA05.02.1949, Atle Kaurin, advokat50 år17.12.1958, Jan Birger Jansen, advokat, Arntzende Besche Advokatfirma AS18.12.1958, Jan Bjørland, ekspedisjonssjef,Finansdepartementet19.12.1958, Lasse Johnsen, advokat,Advokatfirma Myhre og Johnsen DA24.12.1958, Espen Moe, advokat, AdvokatfirmaDLA Piper Norway DA27.12.1958, Knut Pedersen, advokat, AdvokatKnut Pedersen28.12.1958, Einar Johan Noreik, seniorrådgiver,Universitetet i Oslo, Forskningsadministrativavdeling28.12.1958, Brytteva Litlere Moi, advokat29.12.1958, Inge Unneberg, stipendiat,Handelshøyskolen BI30.12.1958, Hogne Skjerpe, advokat,Advokatfirma Sekse & Co AS04.01.1959, Knut Arne Holthe, advokat, KCOAdvokater05.01.1959, Eric Jonson Roe, fagkonsulent,Juristenes Utdanningssenter05.01.1959, Jan Austad, seniorrådgiver, Justisogpolitidepartementet11.01.1959, Irina Eidsvold Tøien, advokat, TONO15.01.1959, Sverre Anders Lolland, advokat,Advokatene Erik Rynning og Sverre LollandANS17.01.1959, Ove-Marthin Granlund, advokat,Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA17.01.1959, Odd-Rune Torstrup, advokat,Advokatene Torstrup, Lerum & Grøsfjeld20.01.1959, Lise Reiersen, advokat, AdvokatLise Reiersen20.01.1959, Ingrid Stigum, tingrettsdommer,Trondheim tingrett22.01.1959, Wilhelm Lund, trainee, Torkildsen,Tennøe & Co. Advokatfirma Bergen AS22.01.1959, Bjarne Pedersen, underdirektør,Skatt Vest – Stavanger23.01.1959, Sven Harald Aass, seniorrådgiver,Justis- og politidepartementet25.01.1959, Eva Westby, advokat,Advokatfellesskapet Westby, King & Co26.01.1959, Helge Johan Kaasbøll, statsadvokat,Trøndelag statsadvokatembeter27.01.1959, Johan Peter Hougen, advokat,Siviløkonomene28.01.1959, Even Kokkvoll, advokat, NorskSykepleierforbund29.01.1959, Bente Andreassen, rådgiver, NAVTroms31.01.1959, Ellen Dehn Arvesen, advokat,Brækhus Dege Advokatfirma ANS03.02.1959, Ove Sigurd S. Jenssen,seniorskattejurist, Skatt Øst –Sentralskattekontoret for storbedrifter05.02.1959, Peter L. Brechan, advokat,Advokatfirmaet Haavind Vislie ASAnsettelser & utnevnelserAndersen, Katrine Østervold, førstekonsulent,NAV Forvaltning HordalandAustad, Knut Halvard, advokat, Advokatene iHurumBjørnevik, Christer, advokat, KlugeAdvokatfirma DABjaarstad, Ina Sundal, rådgiver, Bergenkommune – Barneverntjenesten i LaksevågBru, Elisabeth, dommerfullmektig, BergentingrettDukan, Jan Olaf, advokat, NæringslivetsHovedorganisasjon NHO, AgderDøsen, Elisabeth, dommerfullmektig, BergentingrettElvedahl, Sølvi, politiadvokat, HelgelandpolitidistriktFrogner, Sigrid Alstad, advokatfullmektig,Svensson Nøkleby Advokatfirma ANSGjerde, Aase Haukaas, høgskolelektor,Høgskolen i TelemarkGullaksen, Ingrid Kjeldstad, kst lagdommer,Gulating lagmannsrettHagen, Marianne, rettighetsrådgiver, ReddBarnaHansen, Bjørn Eirik, kst lagdommer, EidsivatinglagmannsrettHaugan, Tommy, juridisk rådgiver, MoldekommuneHaugland, Marit, seniorskattejurist, Skatt Sør –GrimstadHaugaard, Torben Flo, advokatfullmektig,Advokatfirmaet Dæhli & Co. DAHaaland, Thom Bernhard, advokat, AdvokatThom HaalandIlstad, Lise, advokatfullmektig, AdvokatfirmaHald & Co DAIversen, Annicken, advokat, ByggenæringensLandsforeningJakobsen, Sonja Elin Kleven, studieveileder,Universitetet i Tromsø, Juridisk fakultetJohansen, Tom, advokatfullmektig, Ernst &Young Tax Advokatfirma ASKarlsdottir, Hulda, politiadvokat, ØkokrimKarlsen, Geir Borch, rådgiver, ForsvarsbyggKarlstrøm, Kjersti Holum, fylkesnemndsleder,Fylkesnemnda for sosiale saker i Troms ogFinnmarkKrüger, Hanne Heide, advokat, Dovre Group ASLindahl, Ina Cathrine, advokat, NorskJournalistlagLaake, Trygve Olavson, seniorrådgiver,Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI)Marstein, Christine K., teammegler, MøreEiendomsmegling ASMelgård, Monica, rådgiver, Barne-, ungdomsogfamilieetaten, Region østMoen, Ole Kristian, advokatfullmektig, B.A.C.H.AS – Bygdøy Allè Claims Handling ASNorevik, Trude, rådgiver, Direktoratet forArbeidstilsynetOpsahl, Synve Fosse, nemndleder,Utlendingsnemnda 61

Parelius, Steinar, advokatfullmektig, StatnettSFPetersen, Niels-Christian Schelver,politiadvokat, Romerike politidistriktRamberg, Kathrina, seniorrådgiver,UtenriksdepartementetRanum, Merethe Baustad, kommunalråd,Trondheim kommune – KommunalrådeneskontorRiege, Arild André, fylkesnemndsleder,Fylkesnemnda for barnevern og sosialesaker i ØstfoldRiksen, Tone Mariann, politiadvokat, RogalandpolitidistriktRikstad, Petter, underdirektør, Skatt Vest –BergenRugstad, Natalina, saksbehandler, Oslokommune – NæringsetatenRuud, Kristin Anine, førstekonsulent,UtlendingsdirektoratetRøgeberg, Linda, spesialkonsulent, Bydel 10GrorudRørvik, Tommy Album, advokatfullmektig,Advokatfirmaet Grette DASandberg, Ingebjørg, organisajonssjef, NorskRevmatikerforbundSchiøll, Trygve Johan, advokatfullmektig,Skanska Norge ASSedeniussen, Cathrine, seniorrådgiver, StatenslegemiddelverkSkjeppe, Inger, advokatfullmektig, Arntzen deBesche Advokatfirma ASSkotte, Sven-Erik, seniorrådgiver, Toll- ogavgiftsdirektoratetSmedstad, Gunleik, dommerfullmektig, Vest-Telemark tingrettSørbotten, Sissel Narum, fylkesnemndsleder,Fylkesnemnda for barnevern og sosialesaker i Oppland/Hedmark,Sørsdahl, Arne, senior legal counsel, Aibel ASTrovik, Katrine, regionbanksjef, DnB NOR BankASAValstad, Silje, politifullmektig, Nord-TrøndelagpolitidistriktVolckmar, Eli, nemndleder, UtlendingsnemndaAasland, Thorleiv, leder spesialeng. BM,Nordea Bank Norge ASAÅslid, Elisabeth, rådgiver, NAV Kontroll SørNye medlemmer av JuristforbundetAuren, Elisabeth, fagsjef, FinansnæringensHovedorganisasjonHodneland, Knut, førstekonsulent, PatentstyretHoltaas, Henning, politifullmektig, OslopolitidistriktLøland, Elisabeth, førstekonsulent, Toll- ogavgiftsdirektoratetMjelde, Dan Inge, rådgiver,BrønnøysundregistreneNedberg, Mari Hersoug, førstekonsulent,DatatilsynetPorsmo, Inga, advokatfullmektig, SIMONSENAdvokatfirma DASharif, Mohamed Mansur, førstekonsulent, NAVForvaltning Oslo trygdSiverts, Anja Johnsen, advokatfullmektig,Advokatfirma DLA Piper Norway DASkard, Olav Hodne, skattejurist, Skatt Øst –OsloSolbakk, Toril Fjær, advokatfullmektig,Statskog SFThorsen, Ingrid, politiadvokat, AgderpolitidistriktAasterud, Unn, rådgiver, NAV Klage og ankeMidt-NorgeNye studentmedlemmeri JuristforbundetAksdal, Lars, Universitetet i BergenAndersen, Airin, Universitetet i TromsøAndersen, Janne Aurebekk, Universitetet iBergenAngel, Pia Davanger, Universitetet i BergenAnti, Margrethe, Universitetet i TromsøAnti, Nathalie, Universitetet i TromsøAspheim, Christine Torgersen, Universitetet iTromsøBauck, Charlotte Gram, Universitetet i OsloBeldo, Anne, Universitetet i BergenBergh, Are, Universitetet i BergenBjerkestuen, Hilde Mæhlum, Universitetet iOsloBjørklund, Anette, Universitetet i TromsøBoiesen, Arne Kristian, Universitetet i OsloBorch, Christina, Universitetet i TromsøBårje, Karen, Universitetet i TromsøChristiansen, Mari Holen, Universitetet iBergenDørstad, Katja Kristine Sand, Universitetet iTromsøEiebakke, Martin, Universitetet i OsloEknes, Ingrid, Universitetet i BergenEllingsen, Lisa-Mari, Universitetet i TromsøEmbrå, Julie, Universitetet i TromsøErichsen, Yngvil Marie, Universitetet i BergenFlaan, Randi Mari, Universitetet i BergenGjersdal, Jonas Engeset, Universitetet i BergenGlomsaker, Sindre, Universitetet i BergenGrønevik, Lene Tagerås, Universitetet i BergenGrønningsæter, Lena Seim, Universitetet iBergenHalvorsen, Anne-Tine, Universitetet i BergenHangås, Ina, Universitetet i TromsøHaug, Line, Universitetet i BergenHauge, Marte H., Universitetet i BergenHaugland, Helge, Universitetet i BergenHauken, Torill, Universitetet i BergenHenriksen, Mats, Universitetet i BergenHjelde, Christoffer, Universitetet i BergenHofrenning, Therese, Universitetet i TromsøHofstad, Andreas, Universitetet i BergenHoland, Lisa Nerbøvik, Universitetet i BergenHolmen, Anne, Universitetet i BergenHøverstad, Helle Annfelt, Universitetet iTromsøHågensen, Tine, Universitetet i TromsøHaaland, Øyvind, Universitetet i BergenJacobsen, Trine Louise, Universitetet i TromsøJohnsen, Maiken, Universitetet i TromsøJulnes, Mari, Universitetet i BergenKarlsen, Hedvig Caroline, Universitetet iTromsøKlem, Kristian, Universitetet i BergenKleven, Ida Aanensen, Universitetet i BergenKlokkersund, Lone, Universitetet i BergenLajqi, Besforta, Universitetet i OsloLarsen, Henriette, Universitetet i TromsøLarsson, Ina Birgitte, Universitetet i BergenLatif, Mohsan, Universitetet i OsloLetnes, Martin Hallheim, Universitetet i TromsøLind, Morten Andreas, Universitetet i BergenLoe, Ole Martin, Universitetet i TromsøLorentzen, Lisa, Universitetet i TromsøLysne, Ingvild, Universitetet i BergenMartinsen, Jørgen, Universitetet i OsloMelsbø, Maren Johannessen, Universitetet iBergenMelstrøm, Rikke, Universitetet i BergenMerkesdal, Silje Olsen, Universitetet i BergenMillidahl, Maria Drougge, Universitetet i OsloMortensen, Kjersti, Universitetet i BergenMørk, Rolv, Universitetet i OsloNadim, Morten, Universitetet i BergenNerland, Kristoffer, Universitetet i BergenNesheim, Tonje, Universitetet i BergenNikolaisen, Tone, Universitetet i BergenNilsen, Gunnar Frode, Universitetet i OsloNordheim, Marthe S, Universitetet i TromsøOftedal, Kristine, Universitetet i BergenOlsen, Benedicte, Universitetet i TromsøOlsen, Steffen, Universitetet i OsloPettersen, Tone Dahle, Universitetet i BergenPlünnecke, Cecilie, Universitetet i BergenRajala, Johanna, Universitetet i BergenRamsvik, Janfrid Helene, Universitetet i BergenRauboti, Signe, Universitetet i BergenRichardsen, Morten, Universitetet i TromsøRiis, Stina, Universitetet i OsloRingdal, Henrik Lindtvedt, Universitetet i OsloRise, Eirik, Universitetet i BergenRognhaug, Magnus Hovind, Universitetet i OsloSalberg, Lena S., Universitetet i OsloSandberg, Lene, Universitetet i TromsøSelfors, Aila Biret, Universitetet i TromsøSeljevold, Victoria, Universitetet i BergenSerrano, Alejandro, Universitetet i BergenSkjølsvik, Christine Skjølsvik, Universitetet iBergenSkorve, Ingvild, Universitetet i BergenSmåland, Therese, Universitetet i BergenSulland, Sigrid, Universitetet i BergenSvendsen, Bendik, Universitetet i OsloSüslü, Zehra, Universitetet i OsloSæthre, Marlene, Universitetet i TromsøSævik, Silje Eriksen, Universitetet i BergenSøgaard, Simen Skjold, Universitetet i OsloTaubøll, Henrik, Universitetet i OsloThjøme, Cathrine Marie Bjerke, Universitetet iBergenThorsheim, Tirill, Universitetet i BergenTjelta, Nina, Universitetet i BergenTjølsen, Kristiane T., Universitetet i BergenTrolldalen, Maria Glenna, Universitetet iBergenTveita, Morten S, Universitetet i OsloUtstumo, Cecilie Catharina Lien, Universitetet iTromsøValland, Bente, Universitetet i OsloVillanger, Kim Lind, Universitetet i BergenVåge, Vidar, Universitetet i BergenØrstavik, Kathrine, Universitetet i OsloAam, Astrid, Universitetet i BergenAas, Mats André, Universitetet i TromsøÅsbu, Tor-Erik, Universitetet i Bergen62

NJ-ButikkNJ-Butikk er tilbake med nye produkter. Hele produktutvalgetfinner du på www.juristforbundet.no, der du også bestiller.Fargerike ullskjerf med striperKr 312,- + porto og ekspedisjonsgebyr.Reisemappe i okseskinn8 kredittkortlommer og2 innvendige glidelåslommer.Kr 225,- + porto og ekspedisjonsgebyr.Meget pen dokumentmappeKr 412,50 + porto og ekspedisjonsgebyr.Eksklusivt pennesettCannes-serien fra Orient Express.Leveres i gaveeske.Kr 222,- + porto og ekspedisjonsgebyr.NJ-Butikk er en nettbutikk som selger kvalitetsprodukter til normalt lavere pris enn i vanligbutikk. Produktutvalget skifter med sesongen. Alle priser er inklusive mva, eksklusive porto/ekspedisjonsgebyr (kr 50-70). Noen av produktene er dekorert med logo for Juristforbundet.NJ-Butikk er et medlemstilbud fra Norges Juristforbund.www.juristforbundet.noNORGES JURISTFORBUND

Kurs for tillitsvalgteHåndteringav endringsprosesserNorges Juristforbund, Samfunnsviterne ogSamfunns økonomene inviterer sine tillitsvalgtetil kurset Håndtering av endrings prosesseri etater og virksomheter.Fra: Tirsdag 20. januar 2009 kl 11.00Til: Onsdag 21. januar 2009 kl 14.00Sted: Clarion Collection Hotel Gabelshus, OsloKursnummer: 2009656Offentlig sektor er i utvikling. Mange av våre medlemmer ogtillitsvalgte blir omfattet av interne endringer i egen virksomhet,eller endringsprosesser som gjelder større deler av forvaltningen.Kravet om større effektivitet og større avkastningpå midler som investeres i offentlig virksomhet kommuniserestydelig.Som tillitsvalgt er det viktig å kunne finne sin posisjon ilokale endringsprosesser. Akademikerne har uttrykt noenholdninger gjennom sin holdning til lønnsdannelse og utviklingenav offentlig sektor. Håndtering av endringsprosesserlokalt vil likevel stille den tillitsvalgte overfor store utfordringer.Hvordan skal medlemmenes interesser ivaretas, hva ermedlemmenes interesser, hvilke redskap ligger i lov- og avtaleverketog hvilke mål skal man ha for arbeidet?Kurset fokuserer på viktige utviklingstendenser i offentligforvaltning og mer konkret på de tillitsvalgtes rolle i slikeprosesser. Kurset er primært tilpasset statlig sektor, meninteresserte fra kommunal sektor kan også delta.IntroduksjonskursNorges Juristforbund inviterer til Introduksjonskursfor tillitsvalgte i statenFra: Onsdag 4. februar 2009 kl 11.15Til: Fredag 6. februar 2009 kl 14.00Sted: Holmestrand fjordhotellKursnummer: 2009651Introduksjonskurset er et av forbundets to grunnkurs fortillitsvalgte i statlig sektor. Kurset er beregnet på nye tillitsvalgtesom ikke tidligere har deltatt på grunnkurs. Kurset harstor betydning for forståelsen av rollen som tillitsvalgt og detavtaleverket som ligger til grunn for utøvelsen av rollen.Temaer på kurset: Policy – Akademikernes og Norges Juristforbunds lønnspolitikkog det forhandlingssystemet vi er en del av. Regelverk – grunnleggende innføring i Hovedavtalen istaten, herunder reglene om medbestemmelse og forhandlingersentralt og lokalt. De viktigste forhandlingsbestemmelsenei Hovedtariffavtalen i staten blir ogsågjennomgått. Rollen som tillitsvalgt.Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis. Reiseutgifter dekkesetter billigste reisemåte. Det settes opp fellestransport fraBussterminalen i Oslo 4. februar kl 09.30 (oppmøte kl 09.15).Påmelding innen 15. desember 2008.Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis. Reiseutgifter dekkesetter billettprisen på rutegående transportmidler av deltakernesforeninger.Påmelding innen 15. desember 2008.Spørsmål om kurs: Solveig Dahl Kongsviksdk@jus.no, 22 03 50 09NJ-Forum er Norges Juristforbunds åpne samfunnspolitiske arena. Med ulike typer arrangementer skal forumet belyse ogskape debatt om samfunnsjuridiske problemstillinger. Kontaktperson er informasjonsrådgiver Knut Natvig, kn@jus.not

Verv i innstillings-/ansettelsesrådNorges Juristforbund inviterer tjenestemannsrepresentanterog vararepresentanter i innstillingsogansettelsesråd i statsetatene til kurs.Innføring i arbeidsrettNorges Juristforbund inviterer til Generellinnføring i arbeidsrett – et spesialkurs fortillitsvalgte i statlig og kommunal sektor.Fra: Mandag 16. mars 2009 kl 11.00Til: Tirsdag 17. mars 2009 kl 14.00Sted: Clarion Collection Hotel Gabelshus, OsloKursnummer: 2009657Fra: Torsdag 16. april 2009 kl 11.00Til: Fredag 17. april 2009 kl 14.00Sted: Raumergården Hotel, Ask i GjerdrumKursnummer: 2009658De aller fleste som påtar seg vervet som tjenestemannsrepresentanteri slike råd har mangelfulle kunnskaper omdet regelverket som gjelder i ansettelsessaker, selve kvalifikasjonsvurderingenav søkere, foreningspolicy osv. Mange fåringen innføring i dette av arbeidsgiver, slik at representanteneofte er svært usikre på sin rolle.Kurset tar sikte på å gi deltakerne en innføring i selve regelverket.Det vil videre blir orientert om rollen som tjenestemannsrepresentantfra eventuell deltakelse i stillingskunngjøringen,innstillings-/ansettelsesprosedyren, stillingsintervjuer,vurdering av søkerne, ankemuligheter osv. Man vil ogsåkomme inn på spørsmål som ordensstraff, oppsigelse ogavskjed.Det er avsatt tid til spørsmål og diskusjon omkring deemner som behandles. Vi er også interessert i deltakernesegne erfaringer fra arbeidet med slike saker.Deltakelse og opphold på kurset er gratis. Reiseutgifter dekkesetter billettprisen på rutegående transportmidlerEn mengde lover og andre bestemmelser regulerer arbeidstakernesrettigheter og plikter i arbeidsforhold. Vi fikk nyarbeidsmiljølov i 2006. Nye regler om varsling av ulovligeforhold i arbeidsforhold har etter dette blitt vedtatt.Disse reglene og andre sentrale regler i loven bør våre tillitsvalgtekjenne til. Kurset tar sikte på å gi deltakerne en innføringsom gir en oversikt over regelverket. Denne innføringenvil være en god basis i forhold til våre øvrige kurs for tillitsvalgte,samt at det vil sette dem i stand til bedre å setillitsvalgtrollen i forhold til ulike situasjoner som kan oppståpå arbeidsplassen.Kurset er primært tilpasset tillitsvalgte i staten, men det vilogså være nyttig for tillitsvalgte i kommunesektoren.Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis. Reiseutgifter dekkesetter billigste reisemåte.Påmelding innen 12. februar 2009.Påmelding innen 14. januar 2009.Påmelding til kurs på www.juristforbundet.no(under Tillitsvalgte).NORGES JURISTFORBUND

Norges Juristforbunder profesjons- og arbeidstagerorganisasjonenfor norske jurister. Forbundet har mer enn17 600 medlemmer.HovedstyretKari Østerud, lederLiselotte Aune Lee, nestleder (NJ-K)Kjetil Gjøen (NJ-D/DnD)Curt A. LierKarianne Løken (NJ-S)Thomas TalénHenry Tengelsen (NJ-P)Anne Cathrine Vogt (NJ-A/Advokatforeningen)Tone Hostvedt Aarthun (NJ-Stud)SekretariatetGeneralsekretær/stabsfunksjonerErik Graff (generalsekretær) eg@jus.noWenche Aulie Skaar (personal- og administrasjonsleder) was@jus.noSolveig Dahl Kongsvik (sekretær) sdk@jus.noOddvar Larsen (kontormedarbeider) ol@jus.noAnne-Kristine Rønningen (sekretær/sentralbord) akr@jus.noAnne Wold (sekretær) aw@jus.noSamfunnspolitikk/utredningGry Hellberg Munthe (utredningssjef) gmh@jus.noForhandling/rådgivningMette-Sofie Kjølsrød (forhandlingssjef) msk@jus.noNina Bergsted (forhandlingskonsulent)Marianne Kringlebotn (forhandlingsleder) mk@jus.noRikke Ringsrød (forhandlingsleder) rcr@jus.noJorunn Nagel Rygge (forhandlingskonsulent) jnr@jus.noArbeidsrettslig bistandRagnhild Bø Raugland (advokat) rbr@jus.noMagnus Buflod (advokatfullmektig) mb@jus.noRoar T. Wægger (advokatfullmektig/forhandlingskonsulent) rtw@jus.noØkonomi/medlemsadministrasjonBritt Solstad (økonomisjef) brs@jus.noSissel Gisholt (sekretær/medlemsarkiv) sg@jus.noHege Falch Irgens (regnskapskonsulent) hfi@jus.noHilde Sandmoe (regnskapskonsulent) hs@jus.noTove N. Voll (økonomikonsulent) tnv@jus.noMediekontakt/kvinnenettverkKaren Oppegaard Haavik (informasjonssjef) koh@jus.noMedl.tilb./statistikk/konferanser/juristforbundet.noJan Lindgren (avdelingsleder) jl@jus.noTrond Egil Hustad Jacobsen (organisasjonskonsulent) teh@jus.noJuristkontakt/juristkontakt.noOle-Martin Gangnes (redaktør) omg@jus.noHenrik Pryser Libell (journalist – frilans) hpl@jus.noKalenderen20.-21. januar 2009: Kurs i håndtering av endringsprosesser.27. januar 2009: NJ-Forum om rettsretorikk, Oslo.4.-6. februar 2009: Introduksjonskurs for tillitsvalgte.5. mars 2009: Hovedstyremøte, Oslo.18. mars 2009: Årskonferanse, Oslo.18. mars: Ordinært representantskapsmøte, Oslo.Mer om arrangementene finner du på www.juristforbundet.no.Vi tar forbehold om at påmeldingsfristen er ute eller atarrangementene kan være fulltegnet.Ny stilling eller adresse?Meld alltid endring av stilling, arbeidssted eller kontaktinformasjontil Juristforbundet til medlemsarkiv@jus.noeller www.juristforbundet.no.Inn- og utmeldinger må skje skriftlig (se reglene for inn- og utmelding påwww.juristforbundet.no). Du kan velge mellom å betale medlemskapet medAvtaleGiro eller giroblankett. Det er mulig å reservere seg mot å bli nevnti Juristkontakt i forbindelse med ny stilling eller rund fødselsdag, få informasjonpå e-post eller få informasjon om medlemsfordeler fra Juristforbundetssamarbeidspartnere.Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo. Tel: 22 03 50 50 Faks: 22 03 50 30 Bank: 5081.06.53962 www.juristforbundet.no njpost@jus.noAdresse- og stillingsendringer: medlemsarkiv@jus.no

Medlemstilbud fra JuristforbundetHva får du igjen for kontingenten?Lønn og arbeidsforholdArbeidsrettslig bistand: Juristforbundetgir deg hjelp dersom du kommer i en vanskeligsituasjon på arbeidsplassen, om nødvendighelt til rettsapparatet.Lønn og tariff: Juristforbundet deltar i desentrale lønns- og tarifforhandlingene påfem tariffområder og veileder tillitsvalgteved lokale lønnsforhandlinger.Rådgivning: Sekretariatet gir medlemmeneråd og oppfølging når det gjelder bl.a. ansettelsesforhold,omstillinger på arbeidsplassen,konfliktsituasjoner, arbeidsmiljø og gjeldendelov- og regelverk.Lønnsstatistikk: Juristforbundet utarbeideren årlig lønnsstatistikk for alle sektorerog annen relevant statistikk.Akademikerne: Juristforbundet er medlemav hovedorganisasjonen Akademikernesom er part i lønns- og tariffoppgjørene,dessuten en sentral aktør på den politiskearena.MøteplasserJustitias Døtre: Kompetanserettet nettverkfor kvinnelige jurister som ønskerlederstillinger og styreverv. Åpen databasefor medlemmer som ønsker slike verv.Se www.kvinneristyret.no.SynlighetJuristdagen: Jurister av alle slag står én dagi året på stands over hele landet for å fortelleom yrket sitt og gi folk råd om hvor dekan få løst sine juridiske problemer.Se www.juristdagen.no.Profilering: Juristforbundet gjennomførertil enhver tid flere prosjektet og tiltak for åprofilere medlemmene, verdien av juridiskkompetanse og forbundet overfor spesifikkemålgrupper og blant folk flest.Mediekontakt: Både sentrale tillitsvalgteog sekretariatet holder kontakt med mediafor å profilere jurister, juridisk kompetanseog forbundets politiske agenda.Påvirkning: Juristforbundet driver politiskpåvirkning gjennom Akademikerne og vedaktiv støtte til sentrale og lokale tillitsvalgte.Dessuten som høringsinstans i en rekkesaker.KompetanseEtterutdanning: Juristenes Utdanningssenter,eid av Juristforbundet og Advokatforeningen,tilbyr et vidt spekter at fagkurs forjurister i alle sektorer. Se www.juskurs.no.Kurs for tillitsvalgte: Tillitsvalgte fårtilbud om en omfattende pakke av kurs somskal hjelpe dem å utføre sine oppgaver.Kurs for medlemmer: Forbundet arrangererkurs og foredrag for alle eller grupperav medlemmer rundt om i landet.MedlemsfordelerBank og forsikring: Avtale med DnBNOR bank, Vital Skade, Postbanken, Vitalforsikring og Cresco Unique om gunstigebetingelser på en rekke produkter ogtjenester. www.medlemsradgiveren.no. juristforsikringen@vitalskade.no.Strøm: Avtale med NorgesEnergi AS ompris på elektrisk energi blant de rimeligstepå markedet i årsgjennomsnitt. Tlf 810 33700 eller www.norgesenergi.no.Drivstoff: Kredittkortavtale med Statoilmed rabatt på pumpepris beregnet ut fraårsforbruk.Debatt og politikk: Samfunnsjuridiskeog rettspolitiske temaer presenteres ogdebatteres på Årskonferansen hver vår ogmøteserien NJ-Forum flere ganger årlig, fleresteder i landet.Din egen bakgård: Flere av Juristforbundetsseksjoner og medlemsforeningerarrangerer møter og seminarer for medlemmene,både i Oslo og flere andre byer.InformasjonJuristkontakt: Det ledende aktualitetsmagasinetfor landets jurister og juridiskemiljøer – rett i postkassen ni ganger i året.Se www.juristkontakt.no.Nettsted: Informasjon om forbundetstilbud og aktiviteter, tariffinformasjon,stillingsannonser, verktøy for tillitsvalgte,jus og jurister og mye mer.Nyhetsbrev: Oppdaterte nyheter, tilbudog aktiviteter fra Juristforbundet kommerjevnlig på e-post.Hotell: Rabattavtale med Thon Hotels forovernatting/frokost og fordelsprogram.Leiebil: Rabattavtale med Europcar omrimelig leie av bil i hele Europa.NJ-Butikk: Nettsalg av reklameprodukterfor Juristforbundet og andre kvalitetsproduktermed medlemsrabatt.Nordisk gjestemedlemskap: Medlemmersom har arbeidsopphold i Sverige,Danmark eller Finland, kan gjøre seg nytteav medlemsfordeler hos Juristforbundetssøsterorganisasjoner.Mer om medlemstilbudene påwww.juristforbundet.no.Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo. Tel: 22 03 50 50 Faks: 22 03 50 30 Bank: 5081.06.53962 www.juristforbundet.no njpost@jus.noAdresse- og stillingsendringer: medlemsarkiv@jus.no

B-PostAbonnementEttersendes ikke ved varigadresseendring, men sendes tilbaketil senderen med opplysning omden nye adressen.JURISTKONTAKT, Kr. Augusts g. 9, 0164 OsloNORGES JURISTFORBUNDS PRIS FOR RETTSSIKKERHET OG LIKHET FOR LOVENHVEM FORTJENER RETTSSIKKERHETSPRISEN 2009?Rettssikkerhetsprisen er opprettet av Norges Juristforbund.Prisens formål er å rette fokus mot rettssikkerhet for alle ogi alle deler av samfunnet. Den skal vise at rettssikkerhetkontinuerlig må underbygges og utvikles som en forutsetningfor rettsstaten og demokratiet.Prisen er et stipend på kr 50 000,-. Den ble utdelt første gangi 2006 og neste gang på Juristforbundets årskonferanse18. mars 2009.KriterierRettssikkerhetsprisen skal tildeles én eller flere personer, eninstitusjon eller en organisasjon som i løpet av foregående åreller over lengre tid har utmerket seg i sitt arbeid eller virkeved å: Styrke rettssikkerhet og likhet for loven innenfor sittvirkeområde. Bidra til økt forståelse for og innsikt i lov- og regelverket. Bidra til mer effektiv saksbehandling og sikrere beslutningergjennom utnyttelse av juridisk kompetanse.JuryJuryen for Rettssikkerhetsprisen 2009 består av: Jan Fridthjof Bernt, professor dr. juris, Universitetet i Bergen Odd-Einar Dørum, stortingsrepresentant, tidl. justisminister Hanne Harlem, styreleder, Helse Sør-Øst RHF, tidl. justisminister Pål W. Lorentzen, advokat, Thommessen KreftingGreve Lund AS Kari Østerud, leder av Juristforbundets hovedstyreNominasjonNorges Juristforbund inviterer til åpen nominasjon avkandidater til Rettssikkerhetsprisen 2009. I statuttene heterdet: «Nominasjonene er konfidensielle og skal ikke gjøres kjentfor de nominerte. Ingen kan nominere seg selv. Nominasjoneneskal begrunnes. Bare nålevende kandidater kan nomineres.»Forslag på kandidater sendes til:Norges JuristforbundRettssikkerhetsprisen 2009Att: Jan LindgrenKristian Augusts gate 9, 0164 OSLOForslagene må inneholde navn, kontaktinformasjon og enskriftlig begrunnelse som omfatter en kortfattet gjennomgangav kandidatens virke og forhold til prisens kriterier.Frist for nominering er 20. januar 2009.