12.07.2015 Views

Kalkingsplan for Øygarden kommune 1995 - Rådgivende Biologer AS

Kalkingsplan for Øygarden kommune 1995 - Rådgivende Biologer AS

Kalkingsplan for Øygarden kommune 1995 - Rådgivende Biologer AS

SHOW MORE
SHOW LESS
  • No tags were found...

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

erggrunn som <strong>for</strong>vitrer lett, et rikt jordsmonn, store løsmasseavsetninger eller marine avsetninger vil avgistore mengder basekationer. Disse kan buffre den sure nedbøren slik at avrenningsvannet er adskilligmindre surt når det når vassdraget. Et nedslagsfelt som domineres av en hard berggrunn, som <strong>for</strong>vitrersakte, og et skrint jordsmonn vil derimot ha et lavt innhold av basekationer, og der<strong>for</strong> liten evne til å endreionesammensetningen i regnvannet. Avrenningsvannet fra slike områder vil der<strong>for</strong> være omtrent like surtsom nedbøren når det når vassdragene.Granitt og gneiss, som er dominerende berggrunn i Øygarden <strong>kommune</strong>, er harde bergarter som har etlavt innhold av basekationer. Dette gjør at vassdragene får en lav tålegrense <strong>for</strong> sure tilførsler. Imidlertidvil marine avsetninger i enkelte lavtliggende innsjøer føre til at bufferkapasiteten øker og at vannkvalitetenvil kunne være noe bedre enn berggrunn og jordsmonn <strong>for</strong> øvrig skulle tilsi.VARIERENDE BUFFERSYSTEMUlikt naturgrunnlag i Øygarden, fører altså til at det er stor variasjon i vassdragenes surhetsnivå <strong>for</strong>dibufferevnen i jordsmonnet er <strong>for</strong>skjellig. På grunn av ulikt naturgrunnlag vil imidlertid selve vannet ivassdragene også få ulik bufferkapasitet. Denne bufferevnen er avhengig av vannets innhold av(hovedsakelig) bikarbonat, som <strong>for</strong> det meste tilføres fra nedslagsfeltet. Innholdet av bikarbonat harbetydning <strong>for</strong> vannets evne til å motstå en ytterligere <strong>for</strong>suring ved tilførsler av sur nedbør, og har der<strong>for</strong>betydning <strong>for</strong> stabiliteten av surhetsnivået i vassdrag. Ulikt innhold av bikarbonat i vannet fører til at noenvassdrag kan ha en variasjon i surhetsnivået på opp til to pH-enheter fra det laveste til det høyeste, mensandre vassdrag kan være jevnt sure og andre igjen jevnt bra det meste av året.I områder der tilførslene av sure stoffer er relativt moderate og innholdet av bikarbonat høyt, vil pHvanligvis være høy og stabil til tross <strong>for</strong> periodevise sure tilførsler (TYPE 1 i figur 1.1).I områder der jordsmonnets bufferkapasitet er utarmet etter en langvarig påvirkning av sure tilførsler, vilinnholdet av bikarbonat avta <strong>for</strong>di tilførslene fra nedslagsfeltet helt eller delvis erstattes av sulfat.Sulfationene kan ikke virke som buffer, og der<strong>for</strong> blir slike vann meget følsomme <strong>for</strong> sure tilførsler. Iinnsjøer der bikarbonat og sulfat begge finnes i omtrent like mengder, vil pH være lavere og variere mye,avhengig av mengde sure tilførsler (TYPE 2 i figur 1.1).FIGUR 1.1: Teoretisksammenheng mellom type avbuffersystem i en innsjø ogvariasjonen i <strong>for</strong>suringsnivå. Iinnsjøer med et høyt innhold avbikarbonat vil pH være god, ogvariasjonen liten (type 1). I etsystem der innholdet avbikarbonat og sulfat er omtrent liktvil pH være dårligere og sværtvariabel (type 2). Et sterkt <strong>for</strong>suretsystem vil ha lite bikarbonat,aluminiums<strong>for</strong>bindelsene harovertatt som buffersystem og pHvil være lav og stabil. Figuren er tilpasset fra Mason (1991).9

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!