Kalkingsplan for Ãygarden kommune 1995 - RÃ¥dgivende Biologer AS

More documents

Recommendations

Info

$F:\dokument\HORDALAN\KALKING\PROVFISK\2000\Rapport 2000 ...$

SAMMENDRAGRådgivende Biologer as. har på oppdrag fra Øygarden kommune, utarbeidet et forslagtil kalkingsplan for Øygarden. Arbeidet er utført i løpet av 1995 som en direkteoppfølging av Fylkesmannens miljøvernavdelings arbeide med beskrivelse avsurhetstilstanden i Hordaland (Johnsen & Kambestad 1994) og kalkingsplanlegging ifylket (Kambestad mfl. 1995).NATURGRUNNLAGETGranitt og gneiss, som er dominerende berggrunn i Øygarden kommune, er hardebergarter som har et lavt innhold av basekationer. Dette gjør at vassdragene får en lavtålegrense for sure tilførsler. Imidlertid vil marine avsetninger i enkelte lavtliggendeinnsjøer føre til at bufferkapasiteten øker og at vannkvaliteten vil kunne være noe bedreenn berggrunn og jordsmonn for øvrig skulle tilsi.SURHETStørstedelen av Øygarden kommune har vassdrag som er lite forsuret og har stabiltgode pH-verdier hele året. Det er imidlertid trolig at en i vassdrag som ikke domineresav avrenning fra innsjøer, vil ha en adskillig mere varierende vannkvalitet med perioderder forholdene kan bli kritisk sure. Kun på Seløy og Blomøy er det små områder somer noe surere.FISKFra innsjøene er det rapportert om aure, regnbueaure, stingsild og ål. Stingsild og ålfinnes trolig i de fleste innsjøene i kommunen. I følge denne undersøkelsen har syv av26 innsjøer en tett eller god bestand av aure, 13 av innsjøene har en tynn bestand avaure og tre av innsjøene har ingen aurebestand. Tilstanden i fiskebestandene er ukjenti tre av de 26 innsjøene. Tettheten av fisk er uendret i ni av innsjøene, redusert i 11 ogtre bestander er tapt.6
FISKEDet er ikke organisert salg av fiskekort for innsjøer i Øygarden, men allmennheten fårlov å drive sportsfiske i de fleste innsjøene. Sportsfiske i ferskvann har lite omfang iØygarden kommune.KALKINGDet foregår ikke kalking i Øygarden kommune, og det er få aktuelle nye kalkingsobjekteri kommunen. En kan eventuelt vurdere de to systemene knyttet til henhodsvisBarbustokk (20) og Austre Skardatjørn (22). Sistnevnte vil være høyest prioritert pågrunn av at fiskebestanden her etter sigende skal være tynn, mens den i Barbustokkforeløpig er relativt god. Eventuell kalking av Austre Skardatjørn vil også gi effekt iVestre Skardatjørn og utløpselven derfra, som begge ligger like nedstrøms.Før eventuell kalking må begge innsjøene vurderes nærmere med hensyn på tiltak iforbindelse med tilrettelegging av gyteforhold.7
Page 1 and 2: Kalkingsplan forØygarden kommune19
Page 3: FORORDRådgivende Biologer as. har
Page 8 and 9: 1. Surhet i vassdrag og vilkår for
Page 10 and 11: I områder der tålegrensen for til
Page 12 and 13: TÅLEGRENSER OG SYRENØYTRALISEREND
Page 14 and 15: TABELL 1.2: Direktoratet for Naturf
Page 16 and 17: 2. Surhetstilstand i Øygarden komm
Page 18 and 19: De fire andre drikkevannskildene ha
Page 20 and 21: Av kommunens totalareal er det bare
Page 22 and 23: 3: Biologisk tilstand i Øygarden i
Page 24 and 25: Elven mellom Nordlavatnet og Midtva
Page 26 and 27: KALKINGSSTRATEGI FOR NYE PROSJEKTI
Page 28 and 29: 5: Vedleggstabeller over enkeltresu
Page 30: VEDLEGGSTABELL 2: Status for ferskv

Kalkingsplan for Ãygarden kommune 1995 - RÃ¥dgivende Biologer AS

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?

Kalkingsplan for Ãygarden kommune 1995 - RÃ¥dgivende Biologer AS