Kalkingsplan for Øygarden kommune 1995 - Rådgivende Biologer AS

I områder der tålegrensen for tilførsler av sure stoffer er langt overskredet, vil innholdet av bikarbonatvære meget lavt, og aluminiumsforbindelser vil overta som buffersystem. Disse vassdragene vil ha en lavog stabil pH (TYPE 3 i figur 1.1).LANGTRANSPORTERTE FORURENSNINGERØygarden kommune ligger i den lavtliggende og ytre delen av Hordaland, der nedbørmengdene er mindreenn i de indre- og høyereliggende deler. Med en årlig middelavrenning rundt 40 liter pr. sekund pr. km 2(NVE 1987), vil derfor våtavsetningen av forsurende stoffer i Øygarden være lavere enn i de indre deleneav fylket,- forutsatt at konsentrasjonene av disse stoffene i nedbøren er omtrent lik i hele fylket. InnenØygarden kommune er imidlertid nedbørmengdene stort sett like store, slik at belastningene av forsurendestoffer antas å være tilnærmet lik i hele kommunen.De viktigste forsurende stoffer i nedbøren er svovel- og nitrogenforbindelser. Disse påvirker forsuringeni vassdragene både direkte ved at vassdragene tilføres sterk syre, og indirekte ved at jordsmonnetutarmes fordi lageret av basekationer reduseres. Den indirekte virkningen av sur nedbør har dermedbetydning for den langsiktige utviklingen i vassdragene og for evnen til å komme tilbake til denopprinnelige tilstanden dersom de sure tilførslene reduseres.Når sulfat-ioner, og enkelte steder også nitrat-ioner, passerer gjennom jordsmonnet vil de binde til seglike store mengder basekationer fra jordsmonnet og frakte dem ut i vassdraget. Dersom mengden avbasekationer som på denne måten transporteres bort fra jordsmonnet er større enn mengdenbasekationer som tilføres jordsmonnet, vil jordsmonnet utarmes og evnen til å buffre de sure tilførsleneavtar. Når så basekationene i jordsmonnet er borte, vil effekten av de sure tilførslene forsterkes ved atsulfat- og nitrat-ionene frakter med seg hydrogenioner og aluminium i stedet, slik at avrenningsvannet islike områder blir enda surere og i tillegg får et høyt innhold av aluminium.Mengden av slike sure tilførsler vil imidlertid variere både fra år til år og i løpet av året, avhengig avmengden nedbør og hvor den kommer fra. Siden slutten av 1970-årene har svovelkonsentrasjonen inedbør avtatt med omtrent 30%, men nitrogenkonsentrasjonen har endret seg lite og nedbørmengdenehar økt (SFT 1994). Dette har ført til at de samlete sure tilførsler ikke er særlig redusert på Vestlandet desiste årene. Utviklingen i surhet i vassdragene vil likevel være ulik i de enkelte vassdrag avhengig av hvorutarmet nedslagsfeltene er. Langs kysten, som i Øygarden, der nedslagsfeltene ligger lavt, ervassdragene vanligvis surest på vinteren og minst sure om sommeren (Johnsen og Kambestad 1994).SJØSALTEPISODERKystnære områder som Øygarden kommune mottar ofte sjøsalter med nedbøren,- særlig i perioder medkraftig vind. Store mengder sjøsaltpåvirket nedbør kan føre til at vannet i vassdragene blir enda surereenn tilførslene fra den vanlige nedbøren skulle tilsi. Dette skyldes at natrium-ioner fra sjøsaltene inedbøren holdes igjen i nedbørfeltet ved ionebytting med hydrogen og aluminium. Store mengder surt ogaluminiumsrikt avrenningsvann vil derfor kunne gi surstøtepisoder i vassdrag. Slike surstøtepisoder ervanligvis kortvarige, men det sure vannet kan imidlertid oppholde seg lenge i innsjøer og dermed gi surtvann til vassdrag over et noe lengre tidsrom. På grunn av lav pH og mye aluminium, som i slike tilfellerforeligger i store mengder i den labile formen som er giftig for fisk og bunndyr, vil slike perioder kunne føretil akutt dødelighet for vannlevende organismer.10