Klima og Energiplan for Skien og Porsgrunn 2008-2012 ...

Klima og Energiplan for Skien og Porsgrunn2008-2012SAMMENDRAG

Klima og Energiplan Skien og Porsgrunn 2008-2012MULTICONSULTINNHOLD4 KOMMUNENES MÅLSETTINGER ................................................................................................ 39 TILTAKSOMRÅDER ........................................................................................................................ 49.1 TRANSPORT ...................................................................................................................... 49.2 AREALPLANLEGGING .................................................................................................. 119.3 ENERGIFORSYNING ...................................................................................................... 139.4 ENERGIBRUK I BYGG ................................................................................................... 179.5 FORBRUK OG INNKJØP ................................................................................................ 209.6 AVFALL ........................................................................................................................... 239.7 LANDBRUK ..................................................................................................................... 309.8 NÆRING OG SMÅINDUSTRI ........................................................................................ 3510 TILTAKSOMRÅDER, TILPASNING OG SIKRING ..................................................................... 3810.1 BIOLOGISK MANGFOLD .............................................................................................. 3810.2 SKRED OG FLOM ........................................................................................................... 43Klima og energiplanen sitt sammendrag er et hentet fra hovedrapportens kap. 4 (kommunensmålsetninger), kap. 9 (tiltaksområder), samt kap. 10 (tiltaksområde, tilpasning og sikring). Fortiltaksområder er målsetning, liste over mulige tiltak samt tiltakspakker medtatt.Nummereringen av sammendraget følger hovedrapportens inndeling for lettere å kunneorientere seg mellom dokumentene.FORSIDEBILDERHovedbilde:Alaska Stock images: Isbjørnbinne med unge sitter på et isfjell i Beaufort havetutenfor AlaskaLokale bilder:Fra venstre fotograf: Svein Ingar Semb, Danny Twang, Dag Jensen, EigilMovik og Ole Vidar Homleid2

Klima og Energiplan Skien og Porsgrunn 2008-2012MULTICONSULT4 KOMMUNENES MÅLSETTINGERIfølge SFT sin rapport, ”Reduksjon av klimagassutslipp i Norge - En tiltaksanalyse for 2020”, vil detvære et potensial for utslippsreduksjon på ca 20 % i Norge fram til 2020. De tekniske tiltakene er irapporten vurdert med hensyn til kostnader og gjennomførbarhet.Skien og Porsgrunn kommuner har en målsetting om å redusere utslippet av CO 2 ekvivalenter med 30 %i perioden 2006 til 2020.Visjon for Skien og Porsgrunn:Karbon-nøytralt Grenland – Trygghet for folk og naturHovedmål for Skien og Porsgrunn:Innen 2020 er målet at Skien og Porsgrunn skal redusere sine CO 2 utslipp med30 % fra 2006 nivå. Dvs. reduksjon på 47 700 tonn CO 2 ekvivalenter i Skien og35 900 tonn CO 2 ekvivalenter i Porsgrunn. Dersom CO 2 binding i skog inkludereser målet 50 % reduksjon.I tråd med hovedmålet skal Skien og Porsgrunn kommune:• Rullere klimahandlingsplanen hvert fjerde år med mulighet for en årligoppdatering i tilknytning til kommunens handlingsplan. Endredeforutsetninger og erfaringer fra igangsatte og gjennomførte prosjekterinnarbeides årlig.• Hensynta klimaproblematikken i alle sammenhenger.• Gjennomføre klimavennlige tiltak i kommunens egne virksomheter.• Oppfordre og være en pådriver til gjennomføring av planen på områderder kommunen selv ikke har styringsmulighet. Dette gjelder områderinnen industri, private bygg, fylkeskommunale bygg/statlige bygg, veier,jernbane samt innbyggernes atferd.• Være en aktiv pådriver i forhold til klimatilpasning på områder som skred,flom og erosjon.• Innenfor det kommunale handlingsrommet skal det biologisk mangfoldetforvaltes slik at det i minst mulig grad blir påvirket av klimaendringer.Disse målene er relativt ambisiøse tatt i betraktning at både levestandard og befolkningsmengden øker.For å nå målene må energi utnyttes betydelig bedre enn i dag, og overgang til fornybare energikilder måforseres. En kommer heller ikke utenom tiltak som påvirker folks livsstil.Dersom det ikke er mulig å nå målsettingen ved å gjennomføre tiltak i kommunen, vil det være mulig åkjøpe klimakoter.3

Klima og Energiplan Skien og Porsgrunn 2008-2012MULTICONSULT9 TILTAKSOMRÅDER9.1 TRANSPORTMålsetning Samlet utslipp av klimagasser innen transportsektoren skal reduseres med 30 % av 2006nivå innen 2020.Nr. Prioritet Liste over mulige tiltak1=god 2=middels 3=vanskelig/dårlig9.1.A 1 Tilrettelegging for økt bruk avkollektivtransportUndertiltak9.1.A.1Undertiltak9.1.A.2Undertiltak9.1.A.3Undertiltak9.1.A.4Undertiltak9.1.A.5Undertiltak9.1.A.6Undertiltak9.1.A.7Undertiltak9.1.A.8EffektGjennomførbartKost/nytte1 2 12 Universell utforming av holdeplasser 1 2 21 Framkommelighet for buss 1 2 21 Bedre rutetilbud for buss 1 1 12 Bybane i Grenland 1 2 21 Etablere kollektivknutepunkt i Skien 1 2 22 Bygging av jernbanestasjon i fjell iSkien sentrum1 Etablere kollektivknutepunkt iPorsgrunn1 Etablere kollektivknutepunkt forekspressbuss og metrolinje påSkjelsvik9.1.B 1 Tilrettelegging for gang ogsykkeltrafikkUndertiltak9.1.B.1Undertiltak9.1.B.2Undertiltak9.1.B.3Undertiltak9.1.B.4Undertiltak9.1.B.5Undertiltak9.1.B.61 Sammenhengende hovedvegnett forsykkeltrafikk1 Sammenhengende turnett for sykkellangs bybåndet1 Sykkelparkering på kollektivknutepunktog på jobben1 2 21 2 11 1 11 2 11 2 21 2 11 1 11 Holdningskapende arbeid 1 2 11 Etablering av bysykkelsystem 1 1 22 Økt tilgjengelighet til sykkel iarbeidstiden9.1.C 1 Reduksjon i utslipp frapersonbiltrafikkUndertiltak9.1.C.1Undertiltak9.1.C.2Undertiltak9.1.C.3Undertiltak9.1.C.42 2 21 2 11 Restriktiv parkering 1 2 22 Strategi for å øke miljøvennlig transport 1 2 11 Mindre miljøbelastende kommunalbilpark2 Tilrettelegging for bruk av alternativtdrivstoff1 2 22 2 1Undertiltak 2 Beskatning av parkering ved 1 3 14

Klima og Energiplan Skien og Porsgrunn 2008-2012MULTICONSULTNr. Prioritet Liste over mulige tiltak1=god 2=middels 3=vanskelig/dårlig9.1.C.5arbeidsplassUndertiltak9.1.C.6EffektGjennomførbartKost/nytte1 Kurs i øko-kjøring for egne ansatte 1 1 19.1.D 1 Etablering av indikatorer 1 2 1Forklaring:1:Tiltak som anses i stor grad å kunne gjennomføres uten store kostnader og/eller som har stort potensiale forreduksjon av klimagasser.2:Tiltak som anses i noen grad å kunne gjennomføres uten store kostnader og/eller som har stort potensiale forreduksjon av klimagasser.3: Tiltak som anses i liten grad å kunne gjennomføres uten store kostnader og/eller som har stort potensiale forreduksjon av klimagasser.Tiltak 9.1.AOm tiltaket:Tilrettelegging for økt bruk av kollektivtransportEt godt utbygd kollektivsystem kan bidra til å begrense bilbruken, særligsentralt i byområdene langs bybåndet i Grenland. For at kollektivtransportenskal være et reelt alternativ til personbil, må kollektivtilbudet ligge på et visstnivå, også utenom rushtidene, både med hensyn til frekvens og flatedeking.Ruteplanene må være enkle og koordinerte i tillegg til at terminaler må hagode parkeringsmuligheter for bil og sykkel. Dette må samkjøres medrestriktive tiltak på bruk av personbil ref. fig 10FellestiltakUndertiltak9.1.A.1Universell utforming av holdeplasserKonkrete tiltak som foreslås• Etablere Universellt utformet holdeplasser langs hele Metrolinjenettet iGrenlandFinansiering: Kommunene, fylkeskommunen og vegvesenet. Antatt kostnadpr busslomme: kr 300.000 eks mvaAnsvar: Kommunene, fylkekommunen og statens vegvesen i samarbeidUndertiltak9.1.A.2Framkommelighet for bussStatus: Handlingsplan for bedre framkommelighet for Metrobusslinjene iGrenland er vedtatt i Skien og Porsgrunn kommuner og i fylkeskommunenhøsten 2008. Planen peker ut enkelttiltak med positiv nyttekostnadsbrøk medet samlet kostnadsestimat på kr. 5,4 mill. Det planlegges å gjennomføre deprioriterte enkelttiltakene i 2009.Konkrete tiltak som foreslås:• Gjennomføre fremkommelighetstiltakene for kollektivtrafikk spesielt isentrum og langs bybåndet 1• Etablere ”Park and Ride” parkeringsplasser ved innfartsårer.• Etablere sykkelparkering ved holdeplasserFinansiering: Kommunene, fylkeskommunen og Statens vegvesen.Kostnad ikke vurdert.5

Klima og Energiplan Skien og Porsgrunn 2008-2012MULTICONSULTAnsvar: Kommunene, Fylkekommunen og Statens vegvesen i samarbeid.Undertiltak9.1.A.3Undertiltak9.1.A.4Undertiltak9.1.A.5Bedre rutetilbudKonkrete tiltak som foreslås:• Utvide til 10 min frekvens på alle Metrolinjene• Utvide pendelrutetilbudet og innføre minibusser• Etablere egne avganger for elever ved videregåendeskole• Vurdere å innføre bestillingstrafikk i spredtbygde områder• Enkle ordninger for å ta med sykkel på buss• Elektronisk billettering• Gjennomgå kontrakter med kollektivselskapeneFinansiering: Skien og Porsgrunn kommuner, Fylkeskommunen, NSB,Statens vegvesen. Kostnad ikke vurdert.Ansvar: Skien og Porsgrunn kommuner, fylkeskommunen, Statens vegvesenBybane GrenlandStatus: Sluttrapport Bybane Grenland, etappe 1, er behandlet i bystyret i Skienog Porsgrunn kommuner og i fylkekommunen. Alle tre instanser har vedtatt atrapporten legges til grunn for videre utredninger i 2009, og om muliggjennomføre et prøveprosjekt på eksisterende linje.Konkrete tiltak som foreslås:• Etablering av bybane 2 i bybåndet i Grenland, der stoppesteder iPorsgrunn og Skien utvikles til kollektivknutepunkt med godebussforbindelser og parkeringsmuligheter for bil og sykkel.Finansiering: Skien og Porsgrunn kommuner, Fylkeskommunen,Jernbaneverket, Statens vegvesen. Kostnad: Det vises til bybane rapport ogsaksframlegg Skien kommune 06/2381.Ansvar: Skien og Porsgrunn kommuner, fylkeskommunen, Jernbaneverket,Statens vegvesenTiltak i Skien kommuneEtablere kollektivknutepunkt i SkienStatus: Reguleringsplan for Landmannstorget er til behandling, men bl.a. for åfå et bedre kollektivknutepunkt, er nye planer i støpeskjeen. Det arbeides medmuligheter for en redusert utbygging som kan gi bedre forhold for trafikkanterog også legge bedre til rette for bybane. Framdriften er noe usikker.Konkret tiltak som foreslås:• Utvikle kollektivknutepunkt på Landmannstorget i SkienFinansiering: Salg av kommunal eiendom + Skien kommune. Kostnad:Usikker, avhengig av utbyggingsomfang. Ansvar: Skien kommuneUndertiltak9.1.A.6Bygging av jernbanestasjon i fjell ved Skien sentrumStatus: Etablering av jernbanestasjon i fjell rett innenfor kollektivknutepunktetpå Landmannstorget har vært fokusert i lengre tid. Etter bygging avEidangerparsellen vil dette være et etterlengtet prosjekt for å knyttekollektivtilbudene bedre sammen.6

Klima og Energiplan Skien og Porsgrunn 2008-2012MULTICONSULTUndertiltak9.1.A.7Undertiltak9.1.A.8Konkret tiltak som foreslås:• Etablering av jernbanestasjon i fjellet ved LandmannstorgetFinansiering: Foreløpig ikke finansiert, men dette anses å være et lønnsomtprosjekt. Kostnad: Prosjektet er under utredning.Ansvar: JernbaneverketTiltak i Porsgrunn kommuneEtablere kollektivknutepunkt i PorsgrunnStatus: Gateterminalen på Kammerherreløkka er etablert, og nyttterminalbygg er under bygging.Konkret tiltak som foreslås:• Ferdigstille kollektivknutepunkt på Kammerherreløkka.Finansiering: ROM Eiendom. Kostnad: Usikker, avhengig avutbyggingsomfang.Ansvar: ROM EiendomEtablere kollektivknutepunkt for ekspressbuss og metrolinje påSkjelsvikStatens Vegvesen i samarbeid med Telemark fylkeskommune ogPorsgrunn kommune bygger kollektivknutepunkt langs riksveg 354 påSkjelsvik.Status: Anlegget er under opparbeidelse og skal ferdigstilles innen01.07.2009Finansiering: Statens Vegvesen, Telemark fylkeskommune ogBelønningsordningenAnsvar: Statens VegvesenTiltak 9.1.BOm tiltaket:Tilrettelegging for gang- og sykkeltrafikkDe gående og syklende er to forskjellige trafikantgrupper med helt forskjelligeegenskaper og behov og må ikke behandles som en samlet trafikkantgruppe.Det er derfor viktig at det legges til rette for attraktive løsninger forsykkeltrafikk. I mange tilfeller er det en bedre løsning med fortau for degående og blandet trafikk eller sykkelfelt for sykkeltrafikk.Undertiltak9.1.B.1FellestiltakSammenhengende hovedvegnett for sykkeltrafikkKonkret tiltak som foreslås:• Etablering av sammenhengende hovednett for rask og effektivsykkeltrafikk som binder sammen kjernene i lokalsamfunnene,sentrum og kollektivknutepunktene.Finansiering: Kommunene og Statens vegvesen, Kostnad: antar kr 4000,- eksmva per løpemeter gang- og sykkelveg inkl. lys.Ansvar: Kommunene og Statens vegvesen,7

Klima og Energiplan Skien og Porsgrunn 2008-2012MULTICONSULTUndrtiltak9.1.B.2Undertiltak9.1.B.3Undertiltak9.1.B.4Undertiltak9.1.B.5Undertiltak9.1.B.6Sammenhengende turnett for sykkel langs bybåndetKonkret tiltak som foreslås:Etablering av sammenhengende sykkelnett langs elva mellom Porsgrunn ogSkien (rekreasjon).Finansiering: Kommunene. Kostnad: antar kr 4000,- eks mva per løpemetergang- og sykkelveg inkl. lys.Ansvar: KommuneneSykkelparkering på kollektivknutepunkt og på jobbenKonkret tiltak som foreslås:• Etablering av attraktiv sykkelparkering på store arbeidsplasser ogkommunale virksomheterFinasiering: Arbeidsgiver. Kostnad: ikke vurdert.Ansvar: Arbeidsgiver og kommunene gjennom reguleringsplanerHoldningsskapende arbeidKonkret tiltak som foreslås:• Utvidelse av Smart trafikant prosjektet til også å omfatte Skienkommune• Etablere et mobilitets kontor i Grenland (koordinering avholdningsskapende arbeid, bildeleordninger med mer rettet mot storearbeidsplasser og innbyggerne)• Sykle til jobben-aksjon• Vurdere deltakelse i ”Sykkelby – Nasjonalt nettverk for sykkelbyer iNorge”Finansiering: Skien og Porsgrunn kommuner, fylkeskommunen og Statensvegvesen.Ansvar: Skien og Porsgrunn kommuner, fylkeskommunen og StatensvegvesenTiltak i Skien kommuneEtablering av bysykkelsystemKonkret tiltak som foreslås:• Vurdere etablering av bysykkelsystemFinansiering: Kommunen. Kostnad er ikke vurdert.Ansvar: KommunenTiltak i Porsgrunn kommuneØkt tilgjengelighet til sykkel i arbeidstidenKonkret tiltak som foreslås:• Utvide ordning med utlånssykler ved de største virksomheteneFinansiering: Kommunen, Kostnad pr sykkel avh. av løsningAnsvar: Kommunen8

Klima og Energiplan Skien og Porsgrunn 2008-2012MULTICONSULTTiltak 9.1.COm tiltaket:Undertiltak9.1.C.1Reduksjon i utslipp fra personbiltrafikkErfaringer viser at tiltak som gjør det mindre attraktiv å bruke privatbil, harstor effekt på reisemiddelfordelingen når gode alternativer er etablert.Reduksjon av biltrafikken vil også medføre reduksjon i antall trafikkulykker,økt bruk av kollektivtransport og helsemessig gevinst.FellestiltakRestriktiv parkeringKonkret tiltak som foreslås:• Innføre felles parkeringspolitikk for Skien og PorsgrunnFinansiering: Kommunen/Næringslivet. Kostnad ikke vurdert.Undertiltak9.1.C.2Ansvar: Skien og Porsgrunn kommuner i samarbeid med fylkeskommunen ogstørre kjøpesentere.Strategi for å øke miljøvennlig transportMålet med tiltaket er å dempe biltrafikken i Grenland, samt stimulere tilmiljøvennlig transport for å redusere klimautslippet, forbedre luften ogforbedre trafikksituasjonen i Skien og Porsgrunn. Bedre fremkommelighet irushtiden vil gi mer velfungerende trafikkavvikling i sentrum.Mulige finansierings måter:En rushtidsavgift skiller seg fra andre bompengeordninger ved at det er etfokus på rushtiden: Målet er å redusere biltrafikken og forbedrefremkommeligheten på tider av døgnet hvor miljø- ogfremkommelighetsproblemene er størst. Rushtidsavgiften vil kunne bidra til åfinansiere konkurransedyktige kollektivtilbud. Det vil være betydeligesynergigevinster ved å innføre en rushtidsavgift på toppen av en eventuellframtidig bompengeordning.Konkret tiltak som foreslås:• Utrede strategi for å øke miljøvennlig transport• Innføring av eventuell rushtidsavgiftFinansiering: Skien og Porsgrunn kommuner i samarbeid medfylkeskommunen og vegvesenet.Undertiltak9.1.C.3Ansvar: Skien og Porsgrunn kommune i samarbeid med fylkeskommunen ogStatens vegvesen i bystrategi Grenland samarbeidetMindre miljøbelastende kommunal bilparkKonkret tiltak som foreslås:• Gjennomgang av kommunens bilpark med hensyn til å gjøre denmindre miljøbelastende (lavutslippsbiler herunder el og andredrivstoff).• Utskiftning biler med høye utslipp av klimagasser.• Vurdere behov for utvidelse av utlånsordningen av bil i forbindelsemed arbeid, for å redusere bruken av privatbiler.Finansiering: Skien og Porsgrunn kommune. Kostnad: ikke vurdertAnsvar: Skien og Porsgrunn kommune9

Klima og Energiplan Skien og Porsgrunn 2008-2012MULTICONSULTUndertiltak9.1.C.4Tilrettelegging for økt bruk av alternativt drivstoffKonkret tiltak som foreslås:• Etablere flere ladestasjoner for El-bil og fyllestasjoner for biodrivstoff• Gjennomføre pilotprosjekt for H 2 –bussen og biodrivstoffUndertiltak9.1.C.5Finansiering: Skien og Porsgrunn kommune i samarbeid medfylkeskommunen, Statens vegvesen og drivstoffselskaper.Ansvar: Skien og Porsgrunn kommune i samarbeid med fylkeskommunen,vegvesenet og drivstoffselskaper.Beskatning av parkering ved arbeidsplass• Dette anses å være et effektivt tiltak, men ligger utenfor kommunenesdirekte myndighet.Undertiltak9.1.C.6Kurs i økokjøring for egne ansatte• Trondheim kommune har gjennomført tiltaket, og har redusertdrivstoff forbruket med ca. 30 %.Finansiering: Kommunene. Kostnad: KurskostnadAnsvar: KommuneneTiltak 9.1.DOm tiltaket:Etablering av indikatorerFor å følge utviklingen for å se om man når de målene som er satt må detetableres et sett med hensiktsmessige indikatorer.Forslag til indikatorer:Gang- og sykkeltiltak:• Lengde gang- og sykkelvei per innbygger.• Antall meter gang- og sykkelveger i en radius på 2 km ved alle skoler.• Andelen reisende med sykkel.• Andelen gående.• Antall firmaer/organisasjoner som er tilsluttet tiltak som ”Sykle tiljobben aksjonen”,”Jeg kjører grønt – kampanjen” og Smart trafikant.Se ellers vedlegg A.Finansiering: Ingen spesielle kostnader utover medgått arbeidstid.Ansvar: Skien og Porsgrunn kommuner i samarbeid med Statens Vegvesen ogTFKIndikatorer for personbiltiltak:• Antall biler per innbygger over 18.• Andel kommunale kjøretøy som tilfredsstiller de til enhver tidgjeldende strengeste krav til utslipp/er karbonnøytrale• Antall ladeuttak i sentrum for elbiler, antall fyllstasjoner forbiodrivstoff og hydrogen. Antall biler som går på el-, biodrivstoff,hydrogen eller som er hybridbiler.• Drivstofforbruk.10

Klima og Energiplan Skien og Porsgrunn 2008-2012MULTICONSULTIndiktaorer for kollektivtransport:• Andel reisende med kollektivtransport.• Antall avganger pr. time innenfor forskjellige soner.9.2 AREALPLANLEGGINGMålsetningLangsiktige energi- og miljøstrategier skal være førende for all kommunal planleggingNr. Prioritet Liste over mulige tiltak1=god 2=middels 3=vanskelig/dårlig9.2.A 1 Miljøføringer i kommunaltplanarbeid, plan- og bygningslovenUndertiltak9.2.A.1Undertiltak9.2.A.2Undertiltak9.2.A.3Undertiltak9.2.A.4EffektGjennomførbartKost/nytte1 1 11 Fortetting i bybåndet 1 2 11 Klimatilpasning av byggeområder 1 1 11 Tilrettelegging for kollektivtransport 1 2 12 Tilrettelegging for gående og syklende 1 2 2Forklaring:1:Tiltak som anses i stor grad å kunne gjennomføres uten store kostnader og/eller som har stort potensiale forreduksjon av klimagasser.2:Tiltak som anses i noen grad å kunne gjennomføres uten store kostnader og/eller som har stort potensiale forreduksjon av klimagasser.3: Tiltak som anses i liten grad å kunne gjennomføres uten store kostnader og/eller som har stort potensiale forreduksjon av klimagasser.Tiltak 9.2.AOm tiltaket:Miljøføringer i kommunalt planarbeid, plan- og bygningslovenKommunale beslutninger om bruk av areal påvirker det samlede behov for energi ogklimagassutslipp. Det er en åpenbar sammenheng mellom transportbehov ogenergibruk på den ene siden og avstand fra bolig til arbeidssted, skole og barnehage,butikker og sentrumsfunksjoner på den andre. Generelt vil større avstander gi mertransport, mens tett bebyggelse vil redusere transportbehovet. Valg av tett framfor etspredt utbyggingsmønster vil redusere energibruk og klimagassutslippene.I forbindelse med Nasjonal transportplan 2006 - 2015 ble det utarbeidet en egennasjonal sykkelstrategi som formulerer mål og strategi for å oppnå dette.Det må legges til rette for at myke trafikanter kan ferdes trygt. Fotgjengere ogsyklister, spesielt barn, er mest utsatte i trafikken. Myke trafikanter må prioriteres.Lovverk og forskrifter forutsetter at det allerede i planfasen foregår en tett dialogmellom planmyndighetene, byggesaksmyndighetene og utbyggeren. For kommunen erdette en anledning til å påvirke og veilede utbyggeren fra starten.Gammel byggeskikk var ofte basert på lokalkunnskap om klima. I dag gjør knapphetpå arealer, eller prioritering av andre hensyn, at en ofte ser bort fra klimatiske forhold.11

Klima og Energiplan Skien og Porsgrunn 2008-2012MULTICONSULTKommunen kan i byggesaksbehandling informere om energimuligheter i tillegg til åforvalte regelverket. Byggeforskriftene legger relativt stor vekt på energiøkonomi. Detbør legges opp til en aktiv bruk av forskriftene.Det bør legges til rette for fleksible og miljøvennlige varmeløsninger for bolig- ognæringsliv som for eksempel etablering av fjern/nærvarmenett eller tilrettelegging forindividuelle løsninger basert på lokale energikilder. Dette følges opp gjennomkommuneplanleggingen.Tiltak innen arealplanlegging legges som føringer i kommunalt planarbeid og vil ikkemedføre ekstra kostnader for kommunen.Undertiltak9.2.A.1Felles tiltakFortetting i bybåndetKonkrete forslag til tiltak:• Områder for næring, handelsvirksomhet, bolig og offentlige anlegg lokaliseresi bybåndet i arealplanen og i tråd med Fylkesdelplan for Sentrumsstruktur• Felles rullering av arealplanen der områdefordelingen sees under ett mellomSkien og Porsgrunn kommuneFinansiering: Ingen ekstra kostnaderUndertiltak9.2.A.2Ansvar: KommuneneKlimatilpasning av byggeområderKonkrete forslag til tiltak:• Klimahensyn og energibruk skal vektlegges ved etablering av nye boligfelt ognæringsområder• Kompetanseheving av plan og byggesaksbehandlereFinansiering: Ingen ekstra kostnaderUndertiltak9.2.A.3Ansvar: Kommunene ved Plan og utviklingsavdelingTilrettelegging for kollektivtransportKonkrete forslag til tiltak:• Fortetting rundt kollektivknutepunkt• Avsette arealer til ”kollektivtraseer” i arealplanenFinasiering: Ingen ekstra kostnaderUndertiltak9.2.A.4Ansvar: Kommunene ved plan og utviklingsavdelingenTilrettelegging for gående og syklendeKonkrete forslag til tiltak• Prioritere gående og syklende fremfor bil i planarbeidet• Sette samtidighetskrav til etablering av gang og sykkelvei i reguleringsplaner• Avsette tilstrekkelig arealer til gang og sykkelvei i reguleringsplaner• Kompetanseheving av plan og byggesaksbehandlereFinansiering: Ingen ekstra kostnaderAnsvar: Kommunene ved plan og utviklingsavdelingen12

Klima og Energiplan Skien og Porsgrunn 2008-2012MULTICONSULT9.3 ENERGIFORSYNINGMålsetning:Bruk av fossilt brensel skal reduseres med 50 % innen 2020. I Skien tilsvarer dette 9,4 % avCO 2 -utslipp i 2006 utenom industri, i Porsgrunn 5%Nr. Prioritet Liste over mulige tiltak1=god 2=middels 3=vanskelig/dårlig9.3.A 1 Innarbeidelse av energiomlegging ogenergiforsyning i kommunalplanlegging og byggesaksbehandling9.3.B 1 Informasjon og kampanjer omalternativ energiforsyning9.3.C 1 Tilrettelegge for lavenergi ogpassivhusutbygging iutbyggingsområderEffektGjennomførbartKost/nytte1 1 21 1 11 2 29.3.D 2 Energiomlegging i utbygde områder 1 2 29.3.E 2 Oppgradering av vannkraftverk oglinjenett1 2 2Forklaring:1:Tiltak som anses i stor grad å kunne gjennomføres uten store kostnader og/eller som har stort potensiale forreduksjon av klimagasser.2:Tiltak som anses i noen grad å kunne gjennomføres uten store kostnader og/eller som har stort potensiale forreduksjon av klimagasser.3: Tiltak som anses i liten grad å kunne gjennomføres uten store kostnader og/eller som har stort potensiale forreduksjon av klimagasser.Tiltak 9.3.AInnarbeidelse av energiomlegging og energiforsyning i kommunal planleggingog byggesaksbehandlingOm tiltaket: Tiltak som omhandler energiomlegging bør innarbeides i kommunalestyringsdokumenter. Disse tiltakene kan implementeres i kommuneplanen og følgesvidere opp gjennom kommunenes årlige handlingsprogram. Videre må de ansattegjøres kjent med de tiltakene som er vedtatt innenfor deres virkeområder slik attiltakene blir fulgt opp.I byområder under regulering og områder som allerede er under utbygging, børkommunene sette krav om energiutredning for å kartlegge muligheter for alternativeenergiformer. Kommunene bør også sette krav til energibruk, fornybar varmeforsyningog varmesystemer i reguleringsbestemmelser og utbyggingsavtaler.Gjennom reguleringsplaner kan kommunene legge føringer som begrenserenergiforbruket i fritidsboliger. Et eksempel på dette kan være å gi pålegg om redusertstørrelse på inntakssikring.Bygninger som reises i dag antas å ha en levetid på minst 50 år. Samtidig vet vi atenergi representerer 15-20 prosent av en bygnings årlige driftskostnader. På bakgrunnav dette blir det viktig å velge et energianlegg som gir lave årlige energiutgifter. Medutgangspunkt i plan- og bygningsloven har kommunen ansvaret for å forvaltebyggeforskriftene, og styrer dermed de rammevilkår og retningslinjer som skal gjeldefor fremtidens bygninger.13

Klima og Energiplan Skien og Porsgrunn 2008-2012MULTICONSULTKostnaden for dette er inkludert i kommunens pålagte oppgaver med å håndheve nyplanlov fra 1. juli 2009 og ansvaret tillegges planavdelingen.FellesKonkrete forslag til tiltak:• Innføre pålegg om redusert størrelse på inntakssikring for fritidsboliger• Kompetanseheving av plan og utviklingsansvarlige• Stille krav om vannbåren oppvarming i alle nybygg innenforkonsesjonsgrensen for fjernvarme• Det bør tilgjøres et vedtak om tilknytningsplikt iht. PBL. §66a som sikrerenergifleksible varmeanlegg for nybygg og hovedombygging innenforkonsesjonsområdet for fjernvarme• Innfør krav om fornybarvarmeforsyning i reguleringsplanerFinansiering: Ingen ekstra kostnaderAnsvar: Plan og utviklingsavdelingen i kommuneneTiltak 9.3.BOm tiltaket:Informasjon og kampanjer om alternative energiforsyningKommunene bør gjennomføre en ny kampanje for konvertering fra olje til bioenergi.Et viktig virkemiddel vil kunne være å innføre ulike tilskuddsordninger for å stimuleretil slik omlegging. Kommunene bør videre oppfordre private virksomheter, samtprivate husholdninger til å velge andre løsninger enn fyringsolje, parafin og gass. Dettekan gjennomføres ved pante- og tilskuddordninger.FellesKonkretet forslag til tiltak:• Gjenta kampanjen ”Fra fossil- til fornybar oppvarming”• Innfør tilskuddsordning for for konvertering til rent brennende vedovnerFinansiering: Kostnad: Kampanje 300 000 (evt. Tilskuddsordning 100 000 pr. år)Ansvar: Plan og utviklingsavdelingene i samarbeid med organisasjoneneTiltak 9.3.COm tiltaket:Tilrettelegge for lavenergi og passivhusutbygging i utbyggingsområderI Tyskland finnes det allerede mange lavenergi og passivhus. Dette er bygg som brukerfra halvparten til mindre enn en fjerdedel av energiforbruket til vanlige bygg. Byggeneer ganske enkelt bedre isolert både i tak, vegger og vinduer, og har etventilasjonssystem med varmegjenvinning i hele huset. Passivhusene har ogsåsolfangere til oppvarming av vann og tappevann. Det bør settes i gang pilotprosjektermed lavenergi og passivhusutbygging. Dette kan gå inn som del av prosjektet14

Klima og Energiplan Skien og Porsgrunn 2008-2012MULTICONSULT”Framtidens byer” som kommunene deltar i.FellesKonkrete forslag til tiltak:• Innføre krav om passivhusstandard ved alle nye boliger• Gjennomføring av pilotprosjekter med lavenergi og passivhusutbyggingFinansiering: Utbygger og evt. TilskuddAnsvar: Planavdelingen og Bygge og EiendomsavdelingenTiltak 9.3.DOm tiltaket:Energiomlegging i utbygde områderI utbygde byområder og tettbygde strøk, vil det kunne være hensiktsmessig å bygge utfjernvarmeanlegg. Kommunene bør tilrettelegge for en slik omlegging gjennom blantannet å legge forholdene til rette for private aktører. I dag har Skien Fjernvarme ASsøkt om konsesjon for deler av kommunen. Dersom de får slik konsesjon og ønsker åutvide konsesjonsområdet, vil større deler av kommunen kunne tilknyttes mermiljøvennlige energiformer. I Porsgrunn har Skagerak Varme konsesjon for fjernvarmefra industrien ved Herøya Industripark, og nettet er nesten ferdig utbygd innenn forkonsesjonsgrensen. Området mot Osebakken og Hovenga gjenstår.Samlet sett blir kostnadene 1,8 mill. kr. for energiplanlegging av 37 GWh/år(se delmålfor energiomlegging) i Skien og 1,6 mill. kr. for energiplanlegging av 32 GWh/år iPorsgrunn (se delmål for energiomlegging). Disse kostnadene vil bare påløpe omkommunene ikke får engasjert utbyggere til å foreta energiplanleggingen. Beløpetinkluderer også energiplanlegging som allerede er foretatt.• Tilrettelegge for utredninger av mulige prosjekter for nærvarme (bioenergi)• Tilrettelegge og stimulere til utvidelse av konsesjonsgrensen forfjernvarmenettet/spillvarmenett til Skien fjernvarmeFinansiering: Ingen ekstra kostnaderAnsvar: Utviklingsavdelingen og Bygge og EiendomsavdelingenSkienKonkrete forslag til tiltak:• Tilrettelegge for utredninger av mulige prosjekter for nærvarme (bioenergi)• Tilrettelegge og stimulere til utvidelse av konsesjonsgrensen forfjernvarmenettet/spillvarmenett til Skien fjernvarmeFinansiering: Ingen ekstra kostnaderAnsvar: Utviklingsavdelingen og Bygge og EiendomsavdelingenPorsgrunnKonkrete forslag til tiltak:• Tilrettelegge for utredninger av mulige prosjekter for nærvarme (bioenergi)utenfor konsesjonsgrensen for fjernvarmenettet til Skagerak Varme• Tilrettelegge og stimulere til utvidelse av konsesjonsgrensen forfjernvarmenettet/spillvarmenett til Skagerak varme15

Klima og Energiplan Skien og Porsgrunn 2008-2012MULTICONSULTFinansiering: Ingen ekstra kostnaderAnsvar: Utviklingsavdelingen og Bygge og EiendomsavdelingenTiltak 9.3.EOm tiltaket:Oppgradering av vannkraftverk og linjenettTiltaket går blant annet ut på å renovere kraftverk ved å bytte ut eller renovere eldreturbiner slik at høyere virkningsgrad oppnås eller oppgradering av linjenett.FellesKonkrete forslag til tiltak• Skaffe oversikt over potensialet for oppgradering av eksisterendevannkraftverk• Skaffe oversikt over potensialet for oppgradering av eksisterende linjenett• Tilrettelegge og stimulere til oppgradering av eksisterende vannkraftverk oglinjenettFinansiering: Kraftselskap og linjeeier. Kostnad ukjentAnsvar: Kraftselskap og linjeeier16

Klima og Energiplan Skien og Porsgrunn 2008-2012MULTICONSULT9.4 ENERGIBRUK I BYGGMålsetning:Bruk av fossilt brensel skal reduseres med 50 % innen 2020. Det gjennomføresenergibesparelser og energiomlegging i kommunale bygg på 22 % innen 2020Reduksjonsmålet på CO2-utslipp i kommunale bygninger er 530 tonn/år i Skien og forPorsgrunn er antatt 630 tonn/år **(Forutsatt at 10% av energiforbruket i kommunale bygg i Porsgrunn er fra fossile brensler)Nr. Prioritet Liste over mulige tiltak1=god 2=middels 3=vanskelig/dårlig9.4.A 1 Utredning av mulige prosjekter forenergisparing og energiomlegging ikommunale bygg og anlegg9.4.B 1 Styrking av energiledelse,kartlegging av forbruk,energioppfølging av drift, opplæringog kontinuitetsoppfølging av drift ogvaktmestertjenester, energiledelseved nybygging og rehabilitering9.4.C 2 Utføring av energisparing ogenergiomlegging, sentraldriftskontroll anlegg, tilknytning avfjernvarme, fornybarvarmeforsyning9.4.D 2 Miljøfyrtårnsertifisering avkommunale byggEffektGjennomførbartKost/nytte1 1 11 1 13 2 12 2 2Forklaring:1:Tiltak som anses i stor grad å kunne gjennomføres uten store kostnader og/eller som har stort potensiale forreduksjon av klimagasser.2:Tiltak som anses i noen grad å kunne gjennomføres uten store kostnader og/eller som har stort potensiale forreduksjon av klimagasser.3: Tiltak som anses i liten grad å kunne gjennomføres uten store kostnader og/eller som har stort potensiale forreduksjon av klimagasser.Tiltak 9.4.AOm tiltaket:Utredning av mulige prosjekter for energisparing og energiomlegging ikommunale bygg og anleggMed de målingene som normalt gjennomføres i forbindelse med energioppfølginginnsamles data som er meget verdifulle for å velge ut bygg som bør befares for åkartlegge konkrete tiltak. Enova har støtteprogram for slik kartlegging. De kartlagtetiltakene gjennomgår en prioritering og legges så inn i et handlingsprogram.FellesKonkrete tiltak som foreslås:• Kartlegging av tiltak for energisparing og energiomlegging i kommunalbygningsmasse17

Klima og Energiplan Skien og Porsgrunn 2008-2012MULTICONSULT• Prioritere tiltak for energisparing• Gjennomføring av handlingsprogram• Evt. søke om tilskuddFinansiering: 5 øre / kWh spart og omlagt for igangsetting da investeringer ersamfunnsøkonomisk lønnsomme. Dette tilsvarer 515 000 kr for Porsgrunn og 815 000kr for Skien fram til 2020.Ansvar: Bygg og eiendomsavdelingen og Kommunalteknikk eller bare kommunen deter forskjellig enhetsnavn i Skien og PorsgrunnTiltak 9.4.BOm tiltaket:Styrking av energiledelse, kartlegging av forbruk, energioppfølging av drift,opplæring og kontinuitetsoppfølging av drift og vaktmestertjenester,energiledelse ved nybygging og rehabiliteringKommunenes bygningsarealer med energimålere og energiforbruk på de forskjelligeenergibærererne må kartlegges ferdig for nåsituasjonen og noen år tilbake for å kunnemåle resultater av energisparing og energiomlegging for disse årene og framover.Registrering av årlig forbruk fordelt på energibærere og oppvarmet areal gir grunnlagfor å analysere utviklingen i energiforbruket over år og sammenlikne med normtall ogandre bygg. Registreringen bør skje minst månedlig, eller aller helst gjennom ukentligoppfølging av energiforbruket. Når man plotter energiforbruk og midlere utetemperaturi forhold til en børverdi for en energitemperatur-kurve for hvert større bygg, vil mankunne registrere endringer i energibruken så ofte at man kan bruke målingen som etstyringsverktøy. I el-oppvarmede bygg kan man beregne hvor stor del avenergiforbruket som benyttes til oppvarming og som brukes til tappevannsvarming ogteknisk strøm. Studier av timeverdier for el-forbruk som nettselskapet i dag leverer kanavdekke uønsket forbruk for eksempel når bygget ikke er i drift.Energiledelse ved nybygging og rehabilitering må utvikles videre slik at man setter målfor spesifikk nettoenergibruk, levert energi og CO 2- utslipp for hvert prosjekt. Dette måså følges opp gjennom hele planleggings og byggeprosessen slik at det bygget som blirbygget oppfyller de gitte krav. Kravene skal i snitt være bedre enn de til enhver tidgjeldende myndighetskrav. Det kan oppnås ved at man velger ut enkelte prosjektersom skal være pilotprosjekter for lavenergihus og passivhus.Status: Arbeidet med kartlegging er satt i gang men ikke systematisert.FellesKonkrete tiltak som foreslås:• Registrering av årlig forbruk fordelt på energibærere og oppvarmet areal• Energiforbruk på de forskjellige energibærererne kartlegges for nåsituasjonenog noen år tilbake i tid.• Utarbeiden ergitemperatur-kurver for større bygg.Finansiering: Ingen netto kostnad da energiledelse med energioppfølging er lønnsomfra start og inntjenes første året.Ansvar: Bygg og eiendomsavdelingene, Kommunalteknikk eller bare kommunen.18

Klima og Energiplan Skien og Porsgrunn 2008-2012MULTICONSULTTiltak 9.4.COm tiltaket:Gjennomføring av energisparing og energiomlegging, sentral driftskontrollanlegg, tilknytning av fjernvarme, fornybar varmeforsyningAktuelle generelle tiltak i tillegg til gjennomføring av utredede tiltak på enkelt byggkan være å gjennomføre info kampanje til ansatte om hva de som brukere kan gjøre forå spare energi. Det er aktuelt å ytterligere styrke kompetansen på energiøkonomiskdrift av kommunale bygg hos driftspersonell og ledelse.Det er en klar målsetning for Skien kommune i 2009 å investere i SD-anlegg på detyngste byggene, som sykehjem og større skoler. Der hvor det ikke er aktuelt åinstallere slike anlegg vil øvrige tiltak vurderes, som bevegelsesdetektorer pålysarmaturer, tidsstyring på gulvvarme osv. Det vil bli opprettet en egen tverrfagligarbeidsgruppe innenfor Eiendomsenheten som vil gå gjennom hele bygningsmassenfor å vurdere energiøkonomiseringstiltak innenfor hvert byggsegment.Det vil også bli vurdert å re-innføre en enøkpris knyttet til leietakere og deres innsatsfor å redusere energiforbruket.FellesKonkrete tiltak som foreslås:• Bruk av lavenergipærer• Bruk av termostat på varmeovner• Tetting etter gjennomført tetthetskontroll• Opplæring og kontinuitetsoppfølging av drift, vaktmestertjenester• Tiltak med større kostnader kan være å tilknytte bygg med sentralvarme tilfjernvarme eller omlegging til fornybar energi som bioenergi ellervarmepumpe eller implementering av SD-anlegg.Finansiering: Bare økonomisk lønnsomme tiltak gjennomføres. Gir ingen nettokostnad men med et finansieringsbehov på størrelsesorden 25 mill. kr for Porsgrunn og40 mill. kr for Skien fram til 2020.Ansvar: KommuneneTiltak 9.4.DOm tiltaket:Miljøfyrtårnsertifisering av kommunale byggFor å skape en kontinuerlig forbedringsprosess for hele miljøområdet bør dekommunale byggene miljøfyrtårnsertifiseres. Se også kapitel 9.8 (næring ogsmåindustri).FellesKonkrete tiltak som foreslås:• Miljøsertifisering av kommunale byggFinansiering: Kostnad: Ca. 20 000 kr per yrkesbygg inklusive konsulent, adm. ogbyggherrebistand.Ansvar: Bygg og eiendomsavdelingene19

Klima og Energiplan Skien og Porsgrunn 2008-2012MULTICONSULT9.5 FORBRUK OG INNKJØPMålsetning:Kommunenes innkjøpspolitikk skal ivareta miljøhensyn, samt sosiale og etiske krav, itråd med Regjeringens handlingsplan for miljø - og samfunnsansvar ved offentligeanskaffelser.Nr. Prioritet Liste over mulige tiltak1=god 2=middels 3=vanskelig/dårligEffektGjennomførbartKost/nytte9.5.A 1 Miljøkriterier ved innkjøp av varer 1 1 19.5.B 1 Miljøkrav ved leasing/ innkjøp av bil 1 1 19.5.C 1 Kompetanseheving av medarbeiderei kommunen1 2 19.5.D 2 Livssyklusanalyse ved innkjøp 1 2 29.5.E 1 Holdningsskapende arbeid for åskape entusiasme og engasjement iforhold til eget forbruksmønster1 2 1Forklaring:1:Tiltak som anses i stor grad å kunne gjennomføres uten store kostnader og/eller som har stort potensiale forreduksjon av klimagasser.2:Tiltak som anses i noen grad å kunne gjennomføres uten store kostnader og/eller som har stort potensiale forreduksjon av klimagasser.Tiltak 9.5.AOm tiltaket:3: Tiltak som anses i liten grad å kunne gjennomføres uten store kostnader og/eller som har stort potensiale forreduksjon av klimagasser.Miljøkriterier ved innkjøp av varerDet er viktig å integrere miljø- og samfunnsansvar i innkjøpskriteriene i kommunene.Miljøkalkulatoren kan være et viktig verktøy i så måte. Skien kommune har innførtdette i forhold til renovasjon. Miljøkalkulatoren kan benyttes for å fastsettesamfunnsøkonomiske kostnader ved de ulike tilbudene. En miljøkalkulator måskreddersyes i forhold til bruksområde. I forhold til renovasjon er det mulig å utvikledenne for både sluttbehandling av restavfall og matavfall.Fra sommeren 2009 vil restavfall fra Bamble, Siljan og Skien forbrennes ved Norcem iBrevik. I anbudskonkurransen ble det lagt stor vekt på de miljømessige konsekvenseneav tjenesten. Her ble miljøkalkulatoren benyttet for å beregne CO 2 -utslipp og andremiljøkonsekvenser av transport, forbrenning og behandling av aske. Resultatet var atdet miljømessig og kvalitetsmessig beste alternativet vant konkurransen, selv om detikke var det billigste.Det bør vurderes å kjøpe FN-godkjente klimakvoter for å motsvare utslippene frakommunens egne ansattes tjenestereiser med fly, og det skal legges vekt på bruk av e-møter når dette er hensiktsmessig som erstatning for tjenestereiser. Så langt som muligbør kommunenes kopipapir, konvolutter og trykksaker være laget av returpapir. Varersom er laget av resirkulert materiale og klargjort for gjenvinning bør foretrekkes.FellesKonkrete tiltak som foreslås:20

Klima og Energiplan Skien og Porsgrunn 2008-2012MULTICONSULT• Benytte miljøkalkulator for å fastsette samfunnsøkonomiske kostnader vedulike tilbud• Vurdere å kjøpe FN-godkjente klimakvoter• Varer som er laget av resirkulert materiale og klargjort for gjenvinning børforetrekkesFinansiering:Når det gjelder innkjøp vil fortsatt kostnader være et viktig kriterium. Det er ikkenødvendigvis slik at de mest miljøvennlige produktene er de mest kostbare forkommunen totalt sett. Målet er fremdeles å foreta de mest økonomiske innkjøpene.Ansvar:Grenlandskommunenes Innkjøpsenhet GKITiltak 9.5.BOm tiltaket:Miljøkrav ved leasing/innkjøp av bilKommunene har i gjeldende anskaffelsesreglement ingen konkrete krav knyttet tilutslipp av CO 2 ved innkjøp av tjenestebiler. Kommunene har derimot politiske vedtakom i størst mulig grad, og så snart som praktisk mulig, å anskaffe kjøretøy basert påfornybar energi med lave CO 2 - utslipp.Regjeringen har i Klimameldingen lagt opp til en maks utslippsgrense på 140 g CO 2/km ved anskaffelse av nye kjøretøy til staten. EU har vedtatt et mål om å nå etgjennomsnittlig CO 2 -utslipp på 120 g/km for alle nye personbiler som markedsføres iEU-området innen 2010.De aller fleste av kommunenes leiebiler tilfredsstiller allerede begge disse kravene.Kommunene bør imidlertid fortløpende vurdere overgang til kjøretøy med fornybarenergi/ mer miljøeffektive energi etter hvert som dette blir tilgjengelig i markedet.Det er en målsetting å effektivisere bilbruken i kommunene, for eksempel ved en bedreintern samordning. Dessuten bør ansatte få opplæring i å kjøre mer miljøvennlig,økonomisk, effektivt. Et slikt kurs vil kunne redusere de totale utgiftene på vognparkengjennom redusert forbruk av drivstoff, mindre slitasje og reduksjon i skadefrekvens,samt bidra til et renere miljø gjennom mindre utslipp.FellesKonkrete tiltak som foreslås:• Kommunene bør fortløpende vurdere overgang til kjøretøy med fornybarenergi/ mer miljøeffektive energi• Effektivisere bilbruken i kommunene, for eksempel ved en bedre internsamordning• Ansatte få opplæring i å kjøre mer miljøvennlig, økonomisk, effektivtFinansiering:Når det gjelder innkjøp vil fortsatt kostnader være et viktig kriterium. Det er ikkenødvendigvis slik at de mest miljøvennlige produktene er de mest kostbare forkommunen totalt sett. Målet er fremdeles å foreta de mest økonomiske innkjøpene.Ansvar:Grenlandskommunenes Innkjøpsenhet GK21

Klima og Energiplan Skien og Porsgrunn 2008-2012MULTICONSULTTiltak 9.5.COm tiltaket:Kompetanseheving av medarbeidere i kommunenI forhold til offentlig innkjøp vedrørende klimaspørsmål er det viktig atbeslutningstakere har riktig kompetanse innenfor dette temaet. Det bør arrangeres kursder de ansatte oppdateres på lover og regelverk med tanke på offentlig innkjøp.FellesKonkrete tiltak som foreslås:• Arrangere kurs der de ansatte oppdateres på lover og regelverk med tanke påoffentlig innkjøp• Vurdere medlemskap i Svanens innkjøpsklubbhttp://www.ecolabel.no/innkjop/• Etablere egen nettverksgruppe for GrenlandFinansiering:Kostnader ved kompetansehevingAnsvar:Grenlandskommunenes Innkjøpsenhet GKTiltak 9.5.DOm tiltaket:Livssyklusanalyse ved innkjøp i kommunenI forhold til offentlig innkjøp vedrørende klimaspørsmål er det viktig atbeslutningstakere har riktig kompetanse innenfor livssyklusanalyser. Det børarrangeres kurs der de ansatte oppdateres på lover og regelverk med tanke på offentliginnkjøp.FellesKonkrete tiltak som foreslås:• Arrangere kurs der de ansatte oppdateres på lover og regelverk med tanke påoffentlig innkjøp og livsyklusanalyserFinansiering:Kostnader ved kompetansehevingAnsvar:Plan- og utvilkingsavdelingenTiltak 9.5.EOm tiltaket:Holdningsskapende arbeid for å skape entusiasme og engasjement i forhold tileget forbruksmønsterHoldningsskapende arbeid er viktig for å skape entusiasme og engasjement i forhold tileget forbruksmønster. Behovet for kunnskapsformidling omkring energipolitikk liggerbåde på individnivå, organisasjonsnivå, institusjonsnivå og samfunnsnivå.For å nå de klimapolitiske målene må vilje til nytenking og ideutveksling være tilstedepå alle nivå i organisasjonen.Et problem i holdnings- og atferdsarbeid relatert til energibruk og miljøproblemer er atmange opplever at problemene er forårsaket av andre utenfor deres egen kontroll, og atde derfor ikke kan gjøre noe med dem. Derfor er det en utfordring ved22

Klima og Energiplan Skien og Porsgrunn 2008-2012MULTICONSULTkunnskapsformidling til hele organisasjonen at budskapet ikke blir av så generellkarakter at svært få opplever at det angår dem. Valgene som må tas for å løseklimaproblemene vil være avhengige av oppslutning fra en velinformert allmennhet ogmedvirkning fra alle grupper og sektorer i samfunnet. Alle har et ansvar for å bidramed konstruktive løsninger både i fellesskap og innenfor sitt eget område.FellesKonkrete tiltak som foreslås:• Kunnskapsformidling til hele organisasjonen slik at budskapet oppleves at detangår dem.• Bidra med konstruktive miljøløsninger både i fellesskap og innenfor sitt egetkompetanseområdeFinansiering:Når det gjelder innkjøp vil fortsatt kostnader være et viktig kriterium. Det er ikkenødvendigvis slik at de mest miljøvennlige produktene er de mest kostbare forkommunen totalt sett. Målet er fremdeles å foreta de mest økonomiske innkjøpene.Ansvar:Grenlandskommunenes Innkjøpsenhet GK9.6 AVFALLMålsetning:Brukertilfredshet, holdninger og kunnskap om avfall og miljø, skal ligge overlandsgjennomsnittet.Nr. Prioritet Liste over mulige tiltak1=god 2=middels 3=vanskelig/dårlig9.6.A 2 Innsamling av glass-/metallembalasjeog brukbart tøy9.6.B 1 Egne ruter for innsamling av farligavfall og ee-avfall9.6.C 3 Innsamling av grovavfall9.6.D 1 Innsamling av juletrær9.6.E 1 Innsamling av våtorganisk avfall iPorsgrunn9.6.F 1 Utvide hjemkomposteringsordningenEffektGjennomførbartKost/nytte9.6.G 1 Mulighetsstudie –Håndteringsalternativer foravfallstrømmer og slam i Grenland9.6.H 2 Vitenlab (Naturfagligopplevelsessenter i Grenland)Undertiltak9.6.H.12 Informasjon vedrørende farlig avfall ogEE-avfall, Ella miljøbil9.6.I 1-2 Miljøsertifisering av idretts- ogkulturarrangementer9.6.J 1 Prioritere gjenbruk i kommunene23

Klima og Energiplan Skien og Porsgrunn 2008-2012MULTICONSULTForklaring:1:Tiltak som anses i stor grad å kunne gjennomføres uten store kostnader og/eller som har stort potensiale forreduksjon av klimagasser.2:Tiltak som anses i noen grad å kunne gjennomføres uten store kostnader og/eller som har stort potensiale forreduksjon av klimagasser.3: Tiltak som anses i liten grad å kunne gjennomføres uten store kostnader og/eller som har stort potensiale forreduksjon av klimagasser.Tiltak 9.6.AInnsamling av glass-/metallemballasje og brukbart tøyOm tiltaket: I Porsgrunn er det etablert 18 stasjoner for mottak av glass- og metallemballasje, og 15stasjoner for mottak av brukbart tøy. Tilsvarende er det etablert 27 stasjoner for glassogmetallemballasje, og 15 for brukbart tøy i Skien. Erfaringer fra Skien tyder på atendringen i sorteringsordningen har gitt bedre sorteringseffektivitet for eksisterendeordninger. For eksempel er mengden glass/metall doblet. Det er imidlertid fremdeles etpotensial for å øke sorteringseffektiviteten ytterligere ved å etablere flere og merdesentraliserte stasjoner for oppsamling. Tiltaket bør i så fall gjennomføres over flereår og kan tenkes å omfatte både bygging av miljøstasjoner under tak og utplassering avenkle oppsamlings-beholdere i borettslag, sameier mv. Antall nye stasjoner bør liggepå om lag 10 per kommune og år i en 4 årsperiode.FellesKonkrete tiltak som foreslås:• Etablere flere og mer desentraliserte stasjoner for oppsamling• Bygging av miljøstasjoner under tak• Utplassering av enkle oppsamlings-beholdere i borettslag, sameier mvFinansiering:Årlig investering i oppsamlingsutstyr mv: 500.000 kr/kommuneÅrlige økte driftskostnader: 100.000 kr/kommuneFinansiering: renovasjonsgebyretAnsvar: Teknisk drift, Porsgrunn, Ingeniørvesenet, SkienTiltak 9.6.BOm tiltaket:Egne ruter for innsamling av farlig avfall og ee-avfallAlle husstander har fått utdelt en rød boks på om lag 25 liter til oppsamling av farligavfall. Boksen kan settes ut på tømmedag for sort dunk og renovatøren vil ta avfalletmed seg. Avfall som i art og mengde ikke passer i boksen, må leveres til ett avavfallsanleggene; Pasadalen, Rødmyr eller Bjorstaddalen.Når det gjelder ee-avfall, kan det leveres enten til forhandler eller til ett avavfallsanleggene. Undersøkelser viser at mye ee-avfall havner i restavfallet. Detgjelder særlig småelektro. Selv om mengden farlig avfall som samles inn har økt desiste årene, er det likevel grunn til å anta at det er et potensial for ytterligere å økeinnsamlingen.Et aktuelt tiltak for å øke innsamlingen, spesielt av småelektrisk avfall er å etablereegne innsamlingsruter. For å oppnå effekt antas det at innsamlingen må utføres 2 – 4ganger per årFelles24

Klima og Energiplan Skien og Porsgrunn 2008-2012MULTICONSULTKonkrete tiltak som foreslås:• Etablere egne innsamlingsruter for småelektrisk avfallFinansiering:Ukjent. Tiltaket må utredes ytterligere.Finansiering: Renovasjonsgebyret.Ansvar:Renovasjon i GrenlandTiltak 9.6.COm tiltaket:Innsamling av grovavfallMuligheten for å levere grovavfall (møbler, annet husgeråd, noe bygningsavfall,hageavfall mv) avgrenser seg til ordningen hvor husstandene selv leverer til ett av treprivatavfallsmottak; Pasadalen, Rødmyr og Bjorstaddalen. De tre mottakene hadde tilsammen om lag 150.000 besøkende i 2007. Tilbudet forutsetter imidlertid at brukerenhar tilgang til egnet bil for å transportere avfallet. De mange som ikke har mulighet forå transportere avfallet selv, kan ikke nyttiggjøre seg tilbudet.Etablering av en egen ordning for henting av ekstraavfall vurderes i mange kommuner.Ordningen vil være et alternativ og et supplement til selv å bringe avfallet til ett av detre privatavfallsmottakene. Hensikten kan være både å forbedre servicenivået, sikrehusholdningene et tilbud som ikke diskriminerer enkelte grupper (for eksempelhusstander som ikke disponerer bil/bilhenger og eldre og uføre personer), redusereforsøplingen på miljøstasjonene, redusere antall forsøplingssaker generelt, samt tilbymer miljøriktige avfallsløsninger med mindre biltrafikk. En kan også forvente noebedre kvalitet på avfall til optisk sortering i Skien ved innføring av en slikhenteordning. I tillegg vil behovet for særskilt håndtering av avfall som inneholdermiljøfarlige stoffer, kunne ivaretas på en bedre måte.FellesKonkrete tiltak som foreslås:• Etablering av en egen ordning for henting av ekstraavfallFinansiering:Ukjent. Tiltaket må utredes ytterligere.Finansiering: Renovasjonsgebyret.Ansvar:Renovasjon i GrenlandTiltak 9.6.DOm tiltaket:Innsamling av juletrærSlik dagens ordning fungerer må husstandene selv sørger for sluttdisponeringen avjuletre. Det kan skje enten ved å levere til ett av privatavfallsmottakene, kompostere påegen tomt eller benytte som brensel el. Konsekvensene av dette er imidlertid at juletrekastes i veikant, i skråninger, i utmark eller på andre steder og noen blir feilaktighensatt ved miljøstasjonene. I tillegg er det mange som plasserer juletre vedavfallsdunk eller kutter opp og legger i søppelsekker, i håp om at renovatørene skal tade med seg.25

Klima og Energiplan Skien og Porsgrunn 2008-2012MULTICONSULTEt tilbud om innsamling av juletre, vil sannsynligvis oppleves som positivt. En slikordning vil være spesielt gunstig for husholdninger som i dag har spesielle utfordringermed hensyn til å bli kvitt sine juletrær, det være seg eldre, uføre, beboere i blokk ogleiligheter og husholdninger som ikke disponerer bil. Miljøeffekten av tiltaket, vil væreat juletrærne kan inngå i produksjon av biobrensel, som har et betydelig størrebrukspotensiale og verdi, sammenlignet med blandet avfall. Juletrærne kan også tenkeså inngå som strukturmateriale i forbindelse med kompostering.FellesKonkrete tiltak som foreslås:• Innsamling av juletre• Juletre kan inngå i produksjon av biobrensel• Juletrærne kan inngå som strukturmateriale i forbindelse med komposteringFinansiering:Årlige kostnader til innsamling og kverning til brensel eventuelt kompostering, om lag300.000 kr/år. RenovasjonsgebyretAnsvar:Renovasjon i GrenlandTiltak 9.6.EOm tiltaket:Innsamling av våtorganisk avfall i PorsgrunnBeslutningen om å innføre en sorteringsordning for våtorganisk avfall (matavfall) iSkien, ble begrunnet slik: ”Sortering og biologisk behandling av våtorganisk avfallregnes som en ressurs- og miljømessig bedre metode enn forbrenning medenergiutnytting, som er systemet som benyttes i dag. Ved biologisk behandling tar manvare på næringsstoffer og organisk materiale i avfallet. Kompostjord og andresluttprodukter fra behandlingen kan benyttes i jord- og hagebruk og på den måtensettes næringsstoffene tilbake i det naturlige kretsløpet. Alternativet med forbrenninggir minimalt med energi, ettersom det våtorganiske avfallet er svært fuktig.”Det bør gjøres en vurdering av hvorvidt det vil være hensiktsmessig å innførekildesortering av våtorganisk avfall også i Porsgrunn.PorsgrunnKonkrete tiltak som foreslås:• Vurdere innføring av kildesortering av våtorganisk avfall i Porsgrunn• Benytte biologisk behandling av avfall til kompostjordFinansiering:Ukjent. Finansiering: Renovasjonsgebyret.Ansvar:Teknisk drift, Porsgrunn26

Klima og Energiplan Skien og Porsgrunn 2008-2012MULTICONSULTTiltak 9.6.FOm tiltaket:Utvide hjemmekomposteringsordningenDet ble startet en ordning for hjemmekompostering av matavfall i 2003. Abonnentenfår gratis kurs og inngår en avtale med kommunen. Den enkelte husstand får tilbud omå kjøpe kompostbeholder til redusert kostnad. For å stimulere til økt bruk at denneordningen får husstanden en reduksjon i de kommunale eiendomsgebyrene. Det er idag 488 husstander som er med i ordningen og i 2008 var 88 disse nye abonnenter.Erfaringer viser at det har vært en økning av nye abonnenter de siste årene.Mange av de private og kommunale barnehagene er med i ordningen og viser etengasjement noe som er et viktig ledd i å overføre gode holdninger til barna. Det viserseg at barn er gode ambassadører for å få til sortering i hjemmet.Et av målene må være å få til en utvidet bruk av denne ordningen.FellesKonkrete tiltak som foreslås:• Utvidet bruk av hjemmekomposteringFinansiering:Ukjent. Finansiering: Renovasjonsgebyret.Ansvar:Kommunalteknikk, PorsgrunnTiltak 9.6.GOm tiltaket:Mulighetsstudie –håndteringsalternativer for avfallstrømmer og slam i GrenlandKlimakutt i Grenland gjennomfører en mulighetsstudie for avfallshåndtering som skalinkludere håndteringsalternativer for avfallsstrømmer og slam i Grenlandsregionen.Studien vil blant annet vurdere hensiktsmessigheten i å etablere biogassanlegg iGrenland. Studien planlegges gjennomført vinteren 2009.FellesKonkrete tiltak som foreslås:• Gjennomføre en mulighetsstudie for avfallshåndtering• Vurdere håndteringsalternativer for avfallsstrømmer og slam iGrenlandsregionen• Vurdere hensiktsmessigheten i å etablere biogassanlegg i GrenlandFinansiering:Ca. 250.000 krAnsvar:Prosjektet Klimakutt Grenland27

Klima og Energiplan Skien og Porsgrunn 2008-2012MULTICONSULTTiltak 9.6.HOm tiltaket:Vitenlab (Naturfaglig opplevelsessenter i Grenland)Barn og unge er en spesielt viktig målgruppe i forbindelse med holdningsskapendearbeid, og det er behov for spredning av kunnskap om viktige samfunnstemaer som:• Miljø, herunder menneskeskapte miljø- og klimaendringer.• Teknologi i et perspektiv og med fokus på å redusere de menneskeskapte miljø- ogklimaendringer, samt at kretsløpets naturlig sluttede sirkler settes i fokus.Kunnskap om naturmiljøet og de mekanismer som påvirker utviklingen avnaturmiljøet, er viktige elementer i det å gi barn og unge gode holdninger. I tillegg erdet en forutsetning for at barn og unge skal kunne forstå effekten av eget bidrag til enbærekraftig utvikling. Eget bidrag kan i denne sammenheng være å sortere avfalletriktig, gjøre miljøriktige valg når varer og tjenester skal kjøpes mv.Kunnskapsspredning i et teknisk og innovativt miljø i og rundt en Vitenlab, kan bidratil å knytte globale hensyn sammen med lokale tiltak for å sikre en bærekraftigavfallsbehandling. En samarbeidsavtale med Vitenlaben, som planlegges etablert iPorsgrunn, vil kunne sikre en metodisk oppfølging av barn og unge på alle trinn iskoleverket.FellesKonkrete tiltak som foreslås:• Legge opp til samarbeid med Vitenlaben, som planlegges etablert i PorsgrunnFinansiering:Investering i bruks-/illustrasjonsmoduler - uavklart.Drift 3 kr/innbygger/år – ca 255.000 kr/år.Finansiering ved renovasjonsgebyret.Ansvar:Renovasjon i GrenlandUndertiltak9.6.H.1Informasjon vedrørende farlig avfall og EE-avfall, Ella miljøbilElla miljøbil er en buss som er innredet til å ta imot elever for å informere om farligavfall og EE-avfall. Ella Miljøbil har et tett samarbeid med kommunen. Mye avundervisningen går på å få denne aldersgruppen til å sortere ut småelektronikk sommp3-spillere, mobiltelefoner etc. Slik at det ikke havner i restavfallet. Etter atskolebesøkene er ferdig for dagen har Ella miljøbil ofte åpent for å ta imot EE-avfalletog farlig avfall fra husholdninger.• Informere elever om farlig avfall og EE-avfall.Finansiering: RenovasjonsgebyretAnsvar: Renovasjon i GrenlandTiltak 9.6.IOm tiltaket:Miljøsertifisering av idrett og kultur arrangementerArrangementer innen idrett og kultur bør ha søkelys på gode rutiner foravfallsbehandling og miljøvennlige innkjøp. Miljøfyrtårn er en nasjonalsertifiseringsordning rettet mot virksomheter i privat og offentlig sektor.Sertifiseringen utgjør et sammensatt regelverk og bransjekrav som må være beviseliggjennomført før tildeling av Miljøfyrtårnsertifisering. Det betyr at arrangøren kandokumentere gode rutiner for avfallsbehandling og miljøvennlige innkjøp.28

Klima og Energiplan Skien og Porsgrunn 2008-2012MULTICONSULTØya-festivalen i Oslo utarbeidet i samarbeid med Månefestivalen, Quart og KongsbergJazzfestival, Miljøfyrtårn, GRIP og Grønn Hverdag kriterier forMiljøfyrtårnsertifisering av festivaler. Festivalen ble i 2004 sertifisert og noen avtiltakene går ut på å resirkulere mest mulig av søppelet som skjer i samarbeid medNatur & Ungdom. Mat går rett til kompostering og blir til hagejord. Plastglasseneleveres inn med pant, og gjenvinnes slik at plasten blir brukt i nye plastprodukter. Papirsendes til resirkulering, og alt av trykt promoteringsmateriell fra festivalen er iresirkulert papir. Trykkeriet er svanemerket.FellesKonkrete tiltak som foreslås:• Etablere gode rutiner for avfallsbehandling og miljøvennlige innkjøp• Resirkulere mest mulig av søppelet ved festivaler• Miljøsertifisering av idrett og kultur arrangementerFinansiering:Ukjent, Finansiering: ukjent.Ansvar:Festivalarrangører og kulturavd. i kommunene og KommunalteknikkTiltak 9.6.JOm tiltaket:Prioritere gjenbruk i kommuneneGjenbruk i kommunene begrenser avfallsberget og reduserer behovet for å kjøpe innnytt. Dette vil også føre til redusert varetransport og reduserer kommunens kostnader.Det er viktig med en bevisstgjøring på gjenbruk blant kommunens ansatte. Det erutarbeidet en egen gjenbruksguide for Grenland. Det er satt opp en gjenbrukskonteinerpå privatavfallsmottaket i Pasadalen hvor husholdningene kan leverehusholdningsartikler til gjenbruk. Det er Keops som administrerer denne ordningen.Gjenstandene som settes inn i gjenbrukskonteineren blir brukt til å innrede kommunaleleiligheter for flyktninger etc. Denne ordningen bidrar også til at noen fårarbeidstrenging og på den måten økt livskvalitet. Det er et tett samarbeid mellomKeops, Veolia miljø og Kommunalteknikk i Porsgrunn.FellesKonkrete tiltak som foreslås:• Bevisstgjøring på gjenbruk blant kommunens ansatte• Gjenstandene settes inn i en gjenbrukskonteiner• Gjenstandene brukes til å innrede kommunale leiligheter for flyktningerFinansiering:Tiltaket medfører reduserte kostnaderAnsvar:Innkjøpsavdeling samt ledere i kommunene29

Klima og Energiplan Skien og Porsgrunn 2008-2012MULTICONSULT9.7 LANDBRUKMålsetning:Kommunene skal være en pådriver for å stimulere og motivere landbruksnæringen til ådrive landbruk med minst mulig klimagassutslipp, forurensning, tap av næringsstoffer og åsikre et åpent og variert jordbruks- og kulturlandskap.Nr. Prioritet Liste over mulige tiltak1=god 2=middels 3=vanskelig/dårligEffektGjennomførbartKost/nytte1 1 1Nr.9.7.A.19.7.A.29.7.A.39.7.A.49.7.A.59.7.A.6Liste over tiltaksområder som skal innarbeides i landbruksmelding ved rulleringRef. 9.7.AErosjonssikring i jordbruketRedusert lystgassutslipp i jordbruketRedusert metangassutslipp i jordbruketØkologisk landbrukSkogbruk og bioenergiKulturlandskapNr. Prioritet Liste over mulige tiltak1=god 2=middels 3=vanskelig/dårlig9.7.B 2 Kontroll av jordvanning avlandsbruksveksterEffekt9.7.A 1 Rullering av tiltaksdelen i LandbruksmeldingenGjennomførbartKost/nytte1 2 1Forklaring:1:Tiltak som anses i stor grad å kunne gjennomføres uten store kostnader og/eller som har stort potensiale forreduksjon av klimagasser.2:Tiltak som anses i noen grad å kunne gjennomføres uten store kostnader og/eller som har stort potensiale forreduksjon av klimagasser.3: Tiltak som anses i liten grad å kunne gjennomføres uten store kostnader og/eller som har stort potensiale forreduksjon av klimagasser.Tiltak 9.7.AOm tiltaket:Rullering av tiltaksdelen i LandbruksmeldingenLandbruksmeldingen for Skien og Porsgrunn (2005-2015) er retningsgivende for denkommunale landbruksforvaltningen i de to kommunene i denne perioden.I landbruksmeldinga er det skilt ut en egen tiltaksdel som skal rulleres hvert fjerde år.Denne inneholder tiltak som kommunen kan gjennomføre innenfor det lokalpolitiskehandlingsrommet.Ved neste rullering bør det spesielt rettes fokus på områder knyttet tilklimautfordringer innenfor landbruksnæringen. Dette vil blant annet være innenforområdene:• Erosjonssikring i jordbruket• Utslipp av klimagasser i landbruket• Økologisk landbruk• Skogbruk og bioenergi• Kulturlandskapets rolle i klimautfordringen30

Klima og Energiplan Skien og Porsgrunn 2008-2012MULTICONSULTUnder er det gitt litt bakgrunn i forhold til de nevnte tiltaksområdene. Kostnader vil blinærmere belyst under rulleringen av landbruksplanen.Ansvar:Grenland LandbrukskontorTiltaksområde9.7.A.1Om tiltaksområdetErosjonssikring i jordbruketGjennom Regional Miljø Program (RMP-ordningen) kan kommunene påvirke øktsatsing på erosjonssikring innen jordbruket. Ifølge Nordsjøavtalen skal minst 50 % avde åpne åkerarealene overvintre i stubb. I Skien, med Telemarks største kornareal,har andelen av areal med overvintra stubb de siste 10 år variert mellom 70 og 75 %,dvs. godt over målsettingen. For Porsgrunn sin del er denne andelen ca. 50 % oversamme periode. En økning innenfor dette tiltaket vil ha begrenset effekt da dekornarealene som blir høstpløyd har begrenset erosjonsrisiko. Arealene med potet- oggrønnsakdyrking har et større potensial i forhold til reduksjon av jorderosjon. En kanmed fordel ha større fokus på erosjonsrisiko ved valg av arealer til slik produksjon ogen bør også se på mulighetene for gjenvekst etter høsting for de vekstene som hartidlig høsting. Alternativt vil en varig omlegging fra korn til gras/eng ha god effekt.Dette gis det tilskudd til gjennom SMIL-ordningen. Andre tiltak denne ordningenstøtter opp under er gjenåpning av gjenlagte bekkeløp, utbedring av eksisterendehydrotekniske anlegg, bygging av renseparker (fangdammer og våtmarker) ogetablering av vegetasjonssoner.Tiltaksområde9.7.A.2Om tiltaksområdetTiltaksområde: Redusert lystgassutslipp i jordbruketUtslipp av lystgass er knyttet til bruk av nitrogenholdig gjødsel, og påvirkes avfaktorer som gjødselmengde, jordbearbeiding, dyrkingsmåter m.m. Gjennomvekstsesongen må gjødselmengden ofte justeres. Dette er spesielt knyttet opp i motmengde og tidspunkt til nedbør. Obligatoriske gjødselplaner og miljøplaner ilandbruket er virkemidler som allerede er innført for å bidra til en best mulig praksisfor gjødsling og jordbearbeiding. Arbeidet med å redusere lystgasstap frajordbruksarealer vil videre kunne følges opp gjennom utviklingsprogrammer overjordbruksavtalen og gjennom regionale miljøprogram bl.a. ved pilotprosjekter forutprøving av nye spredeteknikker for gjødsel.Redusert lystgassutslipp i jordbruket er vurdert til å ha en god effekt i forhold tilklimaregnskapet. I rapporten ”Klimagasser fra landbruket” (Bioforsk rapp. nr. 9-2008) indikeres det at gjennomsnittlig nitrogengjødsling til korn er minst 20 % overnormen for bygg og minst 15 % over normen for hvete. Det forventes derfor ikke aten reduksjon av gjødselforbruket til normgjødsling vil medføre en vesentligavlingsreduksjon. Forventet effekt av redusert gjødselpraksis er i størrelsesorden 15-20% reduksjon av utslipp av lystgass. Redusert gjødsling eller redusertnitrogeninnhold i fôr og gjødsel vil gi mindre utslipp av lystgass, men det erusikkerhet knyttet til beregning av denne effekten (Statens landbruksforvaltning,Bioforsk rapp. Nr. 9-2008).Tiltaksområde9.7.A.3Om tiltaksområdet:Reduserte metangassutslipp i jordbruketHele 86% av metangassutslippene i landbruket stammer fra husdyrenesfordøyelsesprosesser (utånding). 14% kommer fra tap ved lagring og spredning avhusdyrgjødsel.31

Klima og Energiplan Skien og Porsgrunn 2008-2012MULTICONSULTEndrede fôrtyper kan redusere utslippene noe. Et mer effektivt tiltak, men somfortsatt er på forsøksstadiet, er oppsamling av metangass fra husdyrrom oggjødselkjellere gjennom filtrering eller forbrenning av ventilasjonslufta. Mulige tiltakkan være gasstette gjødselkjellere med avbrenning av metangassen. Dette eromhandlet i en artikkel i fagtidsskriftet Buskap 03/2008 som heter Storfe ogklimagassregnskapet (Volden, H. og Harstad .H, 2008). Potensialet for reduksjon avutslipp av klimagasser via ventilasjonsluft er estimert til å være ca 20% av de totaleutslipp via ventilasjonsluft på 110 000 tonn CO2 (Bioforsk rapp. Nr. 9-2008).Imidlertid blir det påpekt at det er langt fram til at man kan kommersialisere tiltak forå rense utslipp av ventilasjonsluft fra husdyrrom.Utslippet av metangass fra gjødsel (ca. 14% av metanutslippet i landbruket) kanreduseres ved behandling av gjødsel sammen med våtorganisk avfall. Dette vil bidratil reduksjon av både metan og lystgass samtidig som nitrogenverdien i restproduktetøkes og kan nyttes som gjødsel. Produksjon av biogass har også miljøeffekt vedredusert bruk av olje/gass. Produksjon av biogass må sees i sammenheng med tiltak9.6.G Lokalbehandling av avfall – mulighetsstudie.Både metangassoppsamling og biogassproduksjon er tiltak som kan gi betydeligeutslippsreduksjoner, men som pr i dag ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomme for detenkelte bruk, jfr. SFTs tiltaksanlayse til Miljøverndepartementet (2007).I jordbruksoppgjøret 2007 var det enighet om å igangsette et 5-årigutviklingsprogram for klimatiltak i jordbruket. Hovedmålet for utviklingsprogrammeter i følge Statens landbruksforvaltning å øke kompetansen om faktiske utslipp avklimagasser fra jordbruket og jordbrukspolitikkens innvirkning på utslippene.Reduserte metangassutslipp i jordbruket vil kunne gi en positiv effekt i forhold tilbidrag i klimaregnskapet, men er utfordrende å gjennomføre i praksisTiltaksområde9.7.A.4Om tiltaksområdet:Økologisk landbrukØkologisk landbruk er en driftsform eller produksjonsmetode som det er fastsattdetaljerte minstekrav til. En økologisk drift innebærer et allsidig driftsopplegg medbruk av naturlige fornybare ressurser som husdyrgjødsel, belgvekster og fôrvekster,som gjør at jordas fruktbarhet opprettholdes og på lang sikt forbedres. (Veileder tilforskrift om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter ognæringsmidler, av 4. oktober 2005 nr. 1103)Økologisk landbruk slipper ut mindre klimagasser enn konvensjonelt jordbruk, det ermindre bruk av nitrogen og når man sammenligner konvensjonelt og økologisklandbruk i forhold til energi, så viser det seg at man ved en økologisk drift har opptil50 % lavere energibruk per arealenhet. Alt dette gir god effekt i klimaregnskapet vedomlegging til et økologisk landbruk.Det er et nasjonalt mål å øke omleggingen til økologisk jordbruk. En slik omleggingstimuleres blant annet gjennom tilskuddsordninger. I følge DEBIO, som kontrollererog godkjenner økologisk produksjon i Norge, er målsetningen minst 15% økologisklandbruksproduksjon innen 2015 på nasjonalt nivå. I 2008 er ca. 15,7 % avjordbruksarealet i Skien økologisk drevet. For Porsgrunn sin del er andelen 1,4 %.32

Klima og Energiplan Skien og Porsgrunn 2008-2012MULTICONSULTTiltaksområde9.7.A.5Om tiltaksområdet:Skogbruk og bioenergiKyotoprotokollen gir mulighet til å inkludere CO2-binding i skog i landenesklimaregnskap med visse begrensninger. Regjeringen har i klimameldingen valgt åinkludere CO2-opptak i skog i det nasjonale målet for utslippsreduksjoner, og harforeslått å tilrettelegge for økt skogplanting og skogproduksjon. Det er knyttetusikkerhet til beregninger av karbonbinding av skogtiltak.Analyser utført ved Norsk institutt for skog og landskap har vist at en kan oppnå ethøyere stående volum og en høy biomasse i framtiden ved å holde avvirkningen på etmoderat til lavt nivå. Imidlertid, dersom en ønsker å øke den årlige produksjonen avvirke og biomasse, kan avvirkningsnivået økes, samtidig som skogkulturinnsatsenintensiveres. Selv om total oppspart biomasse da kan reduseres noe, kan den økteproduksjonen utnyttes for eksempel til bioenergi, varige skogprodukter og erstatningav bygningsmaterialer som gir høyere utslipp.I følge en publikasjon i tidsskriftet Nature (september 2008), fungerer eldre skog somkarbondeponi i både trevirke og jordsmonn selv etter at hogstmoden alder er nådd.Dette fordi gammel skog akkumulerer karbon over lang tid. Gammel skog er ifølgeartikkelen altså ikke karbonnøytral. Ved å forstyrre denne type skog vil mye avkarbonet som er lagret i jordsmonnet, tilføres atmosfæren igjen. Det foregår for tidenmye forskning på karbonbinding i skogbruket. Det er derfor å forvente at potensialetfor karbonbinding i både gammel og ung skog blir bedre dokumentert i framtiden.Skogbrukets klimabidrag er først og fremst når trevirket direkte erstatter andreenergiformer som olje, gass og elektrisitet. Dette kan skje ved bruk av bioenergi.Det bør derfor i større grad satses på bruk av bioenergi som energikilde. Detoffentlige har her en viktig rolle for å initiere et marked ved å inngå avtaler medlokale leverandører for oppvarming av offentlige bygg. I Landbruksmeldingen forSkien og Porsgrunn (2005 – 2015) er et tiltak å vurdere bruk av bioenergi i alleeksisterende større kommunale bygninger. Det legges også opp til stimulering avlokale leverandører av bioenergi, og dermed få i gang produksjon av biobrensel. Brukav bioenergi er også omtalt i Klimakutt Grenland, fase I. Imidlertid er det sværtviktig å tilpasse uttak av bioenergi slik at konflikter knyttet til utryddningstruedearter kan unngås og at biologisk mangfold kan opprettholdes, jfr. kapittel 10.1,(biologisk mangfold).Man oppnår en indirekte klimaeffekt ved økt bruk av trevirke og treprodukter sombyggemateriale, dels ved at varige treprodukter forlenger karbonbindingen, og delsved at treprodukter erstatter andre materialer (stål, betong mm) som har størreklimagassutslipp ved produksjon eller bruk. I tillegg kan sluttbruk av trelasten nyttestil bioenergi. Samlet effekt er vanskelig å beregne, men det bør rettes økt fokus påmaterialbruk ved større utbygginger i regionen f.eks. nybygg av skolebygg og andreoffentlige bygninger.I følge beregninger gjort av Norsk institutt for skog og landskap er den årligebindingen av CO2 fra skog henholdsvis 0,07 mill. tonn CO2 for Porsgrunn og 0,35mill tonn CO2 Skien. En regner i følge Norsk institutt for skog og landskap med atCO2- bindingen tar i mot omkring 50 % av de menneske skapte utslippene i Norge.Denne effekten er imidlertid betydelig lavere i Grenlandsområdet med sineindustriutslipp.33

Klima og Energiplan Skien og Porsgrunn 2008-2012MULTICONSULTTiltaksområde9.7.A.6Om tiltaksområdet:KulturlandskapGjengroing er en stor trussel mot det biologiske mangfoldet i kulturlandskapet og etaktivt landbruk er den viktigste faktoren for å holde et kulturlandskap i hevd. Et åpentog levende kulturlandskap vil også være positivt for turismen som næring i regionenog det har trolig en positiv effekt på livskvaliteten til menneskene som bor og lever ieller nær disse områdene.I Landbruksmeldingen for Skien og Porsgrunn (2005 –2015) er det en rekke tiltaksom er rettet mot kulturlandskapet. Gjennom SMIL-ordningen (Spesielle miljøtiltak ijordbruket) og Regionale miljømidler finnes det gode tilskuddordninger som gjør detlettere økonomisk å gjennomføre tiltakene og vedlikeholde dem etterpå. Grenlandlandbrukskontor prioriterer tiltak som forhindrer gjengroing av verdifullelandskapsområder, som tar vare på biologisk mangfold og stimulerer til økt beiting.Det er imidlertid vanskelig å måle klimaeffekten av å holde kulturlandskapet i hevd.Kulturlandskapet er avhengig av aktiv drift, ofte med bruk av landbruksmaskiner, ogdyr ute på beitene som igjen fører med seg utslipp av klimagasser.Andre tiltak som prioritereres høyt i landbruksforvaltningen i kommunene erreduksjon og forhindring av forurensing fra landbruket. Her er de vesentligstetiltakene endra jordarbeiding som forhindrer jorderosjon og avrenning,miljøplantinger, vegetasjonssoner og utbedring av hydrotekniske anlegg.Tiltak 9.7.BOm tiltaket:Kontroll av jordvanning av landsbruksveksterStatens landbrukstilsyn utarbeidet i 1994 en utredning: Kvalitetskrav for vann tiljordvanning. Denne utredningen er fulgt opp av SUFT i Veiledning 97:04Klassifisering av miljøkvaliteter i ferskvann.I underkapitelet: Klassifisering av egnethet for jordvanning blir vekster delt opp i trekategorier:1. Vekster som blir spist rå uten å skrelles2. Vekster som skrelles eller varmebehandles3. Vekster som underlegges en stor grad av behandlingParametere som det blir målt på er termotolerante koliforme bakterier (TKB),koliforme bakterier (KB) samt noen nøkkelparametere på eutrofi (overgjødsling).Det ble sendt en henvendelse til Mattilsynet der det ble bedt om opplysninger vedr.tilsyn/kontroll av dette. Det foreløpige svaret fra Mattilsynet går ut på atretningslinjene ikke er formelt gjeldende, og derfor foregår det heller ingen tilsyn ellerkontroll på dette feltet. Sett i forhold til folkehelse, dagens kloakkoverløp ved nedbørsamt fremtidige klimaendringer er dette bekymringsfullt. Dagens tilstand er at ved myenedbør går en del kloakk urenset ut i resipienten. Fremtidige klimaendringer vilmedføre økt kloakkutslipp til resipient (pga økt og kraftigere nedbør) samt attemperaturen vil øke.Forslag til tiltak:• Gjennomføre kontroll av jordvanning av landbruksveksterFinansiering: Kostnad ikke vurdertAnsvar: Mattilsynet34

Klima og Energiplan Skien og Porsgrunn 2008-2012MULTICONSULT9.8 NÆRING OG SMÅINDUSTRIMålsetning:Kommunene skal være aktive pådrivere for at næring skal velge miljøvennlige alternativerNr. Prioritet Liste over mulige tiltak1=god 2=middels 3=vanskelig/dårligEffektGjennomførbartKost/nytte9.8.A 2 Holdningsskapende arbeid 1 2 29.8.B 2 Miljøfyrtårn/miljøsertifisering 1 2 2Undertiltak 2 Miljøfyrtårn/miljøsertifisering av1 2 29.8.B.1næringsvirksomheter9.8.C 1 Satsing på fornybar energi i bygg 1 1 1Undertiltak 1 Utfasing av fossil energi til oppvarming i 1 1 19.8.C.1næringsbyggUndertiltak9.8.C.2Undertiltak9.8.D.11 Energieffektifisering i næringsbygg 1 1 19.8.D 1 Person- og varetransport 1 1 11 Mobilitetsplanlegging av1 2 1transportløsningerUndertiltak9.8.D.22 Stimulering og tilrettelegging for sykkelog gangveger2 2 2Forklaring:1:Tiltak som anses i stor grad å kunne gjennomføres uten store kostnader og/eller som har stort potensiale forreduksjon av klimagasser.2:Tiltak som anses i noen grad å kunne gjennomføres uten store kostnader og/eller som har stort potensiale forreduksjon av klimagasser.3: Tiltak som anses i liten grad å kunne gjennomføres uten store kostnader og/eller som har stort potensiale forreduksjon av klimagasser.Tiltak 9.8.AOm tiltaket:Holdningsskapende arbeidHoldningsskapende arbeid er også viktig i forhold til det private næringslivet.Kommunene må skape entusiasme og engasjement i forhold til virksomhetensforbruksmønster. Behovet for kunnskapsformidling er like stort for private bedriftersom for offentlige bedrifter.Finansiering: Kostnader ved markedsføringAnsvar: Kommunene ved NæringsavdelingenTiltak 9.8.BOm tiltaket:Miljøfyrtårn/ miljøsertifiseringMiljøsertifisering er gjort i Grenland siden 2000 via kommunene og det regionalenæringsutviklingsselskapet Vekst i Grenland (VIG). Det er likevel få virksomhetersom har gjennomført en slik sertifiseringsordning. Bedrifter innenfor VIG sinesatsningsområder kan søke refundert 50% av konsultent kostnadene til sertifisering.Miljøfyrtårn er et miljøhandlings-system og samtidig et miljøledelsessystem. Det erutarbeidet bransjevise krav som skal tilfredsstilles før en virksomhet sertifiseres. Bådeprivate og offentlige virksomheter kan sertifisere seg. De får da et norsk offentlig35

Klima og Energiplan Skien og Porsgrunn 2008-2012MULTICONSULTsertifikat som må fornyes hvert 3. år. Miljøfyrtårn-bedrifter som vil gå videre motandre sertifiseringer har ett meget godt grunnlag. Porsgrunn og Skien har henholdsvis2 og 1 Miljøfyrtårnsertefisører.Undertiltak9.8.B.1FellesMiljøfyrtårn/ miljøsertifisering av næringsvirksomheterForslag til tiltak• Opprette felles Miljøfyrtårn koordinator• Utarbeide plan for Miljøsertifisering av næringsvirksomheter• 2 miljøfyrtårnsertifisører i hver kommuneFinansiering: Kommunene og næringslivetKostnader for å tilfredstille Miljøfyrtårn sertifisering.Ansvar: Kommunene og næringslivetTiltak 9.8.COm tiltaket:Satsing på fornybar energi i byggVed etablering av næringsbygg bør kommunen stimulere til satsing på fornybar energiog fjernvarme. Ny plan- og bygningslov åpner for at kommunene kan stille krav omfleksible og miljøvennlige energiløsninger i forbindelse med ny utbygging. Det vil si atkommunen kan kreve at det for eksempel legges til rette for vannbåren varme. I tidligfase av planlegging av nytt bygg er også muligheten for å gjøre riktige valg i forhold tilenergibruk størst og billigst. En satsing på dette vil også synliggjøre virksomhetensprioritering på klima og miljø.Energieffektivisering i bygg kan i stor grad påvirkes gjennom gode rutiner for drift ogvedlikehold, samt riktige enøk-tiltak. Vannbåren varme er en forutsetning for å kunneta i bruk nye fornybare energikilder, samt veksle mellom energibærere avhengig avpris. Bruk av bioenergi er et eksempel på type energiløsning som bør vurderes.Undertiltak9.8.C.1FellesUtfasing av fossilenergi til oppvarming i næringsbyggForslag til tiltak• Sette krav om vannbåren oppvarming (reguleringsplaner)• Informere om løsninger basert på bioenergi og fjernvarme• Kompetanse hevingFinansiering: Næringsvirksomheten, 5 øre / kWh spart og omlagt for igangsetting dainvesteringer er samfunnsøkonomisk lønnsomme.Ansvar: Kommunene og næringslivsorganisasjoneneUndertiltak9.8. C.2Energieffektivisering i næringsbyggForslag til tiltak:• Etablere gode rutiner for drift og vedlikehold• Gjennomføre ENØK-analyser• Iverksette ENØK tiltak36

Klima og Energiplan Skien og Porsgrunn 2008-2012MULTICONSULTFinasiering: Næringsvirksomheten, Kostnad ikke vurdert.Ansvar: NæringsvirksomheteneTiltak 9.8.DUndertiltak9.8.D.1Om tiltaket:Person- og varetransportFellesMobilitetsplanlegging av transportløsningerMobilitetsplanlegging er en type rådgivning for private og offentlige virksomheter somønsker å etablere fleksible, kostnadseffektive og miljøvennlige transportløsninger. IOslo kommune gir samferdselsetaten gratis rådgivning til bedrifter som ønsker åredusere bilbruken til og fra jobben.Forslag til tiltak:• Etablering av et felles Mobilitetskontor• Koordinere varelevering med andre næringerFinansiering: Kostnad: Ukjent, Spleiselag.Ansvar: Kommunene, Fylkeskommunen og Statens vegvesenUndertiltak9.8.D.2Stimulering og tilrettelegging for sykkel og gangvegerForslag til tiltak:• Delta i Smart Trafikant• Etablere attraktiv sykkelparkering• Redusere antall P-plasser for ansatteFinasiering: Næringslivet og kommunene. Kostnad: UkjentAnsvar: Næringslivet og kommunene37

Klima og Energiplan Skien og Porsgrunn 2008-2012MULTICONSULT10 TILTAKSOMRÅDER, TILPASNING OG SIKRING10.1 BIOLOGISK MANGFOLDMålsetning:Forvaltning av biologisk mangfold og natur mangfold skal være kunnskapsbasert.Tap av biologisk mangfold skal stoppes innen 2010.Nr. Prioritet Liste over mulige tiltak1=god 2=middels 3=vanskelig/dårligEffektGjennomførbartKost/nytte10.1.A 1 Kartlegging av biologisk mangfold 1 1 1Undertiltak 1 Involvering av barn og unge i kartlegging 1 1 110.1.A.1av biologisk mangfoldUndertiltak10.1.A.21 Koordinering og kartlegging av biologiskmangfold1 1 110.1.B 1 Utrede etablering av fellesklimatilpassningsone/økoparker1 1 110.1.C 3 Oversikt grøntstruktur 1 2 1Undertiltak10.1.C.11 Oppfølging av og igangsetting av tiltak itråd med forvaltningsplanen forBørsesjøvassdraget1 1 110.1.D 2 Begrense ulovlig motorferdsel i utmark 1 1 110.1.E 1 Sikring av truede arter 1 1 1Undertiltak 1 Koordinering og kartlegging av truede 1 1 110.1.E.1arter10.1.F 1 Bekjempelse av fremmede arter 1 1 1Undertiltak 1 Koordinering og kartlegging av fremmede 1 1 110.1.F.1arterUndertiltak10.1.F.21 Koordinering og bekjempelse avfremmede arter1 1 1Forklaring:1:Tiltak som anses i stor grad å kunne gjennomføres uten store kostnader og/eller som har stort potensiale forreduksjon av klimagasser.2:Tiltak som anses i noen grad å kunne gjennomføres uten store kostnader og/eller som har stort potensiale forreduksjon av klimagasser.3: Tiltak som anses i liten grad å kunne gjennomføres uten store kostnader og/eller som har stort potensiale forreduksjon av klimagasser.38

Klima og Energiplan Skien og Porsgrunn 2008-2012MULTICONSULTTiltak 10.1.AOm tiltaket:Kartlegging av biologisk mangfoldSkien:Kommunen har gjennomført kartlegging av biologisk mangfold og naturtyper i delerav kommunen (basalt- og kalkområdene øst og nord for byen, samt Herrevassdraget).Det er viktig at dette arbeidet følges opp og gjennomføres for hele kommunen. En slikkartlegging vil være grunnlag for å gjennomføre en mer presis og forutsigbar arealbruki kommunen.Porsgrunn:Kommunen har gjennomført kartlegging og verdisetning av grønnstrukturen (biologiskmangfold, landskap, tur og rekreasjon). Grønn plakat 2003Porsgrunn kommune har en relativt stor kyststripe og skjærgård. Prognoser påfremtidig sjøvannstand tilsier en økning på ca 0,6 meter innen 2100 (Bjerknessenteretfor klimaforskning, Klimatilpasning i Norge og MD)) Dette betyr i praksis atstrandlinjen vil flyttes lengre inn på land og viktige habitater for mange arter vilødelegges. Det vil derfor være viktig også å fokusere på disse områdene.Undertiltak10.1 A.1Undertiltak10.1.A.2Felles tiltakInvolvering av barn og unge i kartlegging av biologisk mangfoldForslag til tiltak:• Stimulere skolene til å benytte nettstedet www.artsobservasjoner.noFinansiering: Ingen direkte kostnader.Ansvar: KommuneneKoordinering og kartlegging av biologisk mangfoldForslag til tiltak:• Etablere et interkommunalt Grenland Frilufts og Miljøråd• Utarbeide felles Grønn plakat for Skien og Porsgrunn, eller Grønn Plakat iSkien og revidering av Grønn plakat i PorsgrunnFinansiering: Kommunene, Kostnader ved kartlegging.Ansvar: Kommunene /GrenlandsrådetTiltak 10.1.BOm tiltaket:Utrede etablering av felles klimatilpassningsone/økoparkerArealendringer er den største påvirkningsfaktoren for biologisk mangfold. Den meståpenbare effekten av arealendringer og inngrep, er tap av leveområder eller endring avkvaliteten på leveområder. Det er derfor viktig å etablere områder av en slik størrelseat et stort antall av arter kan formere seg fritt og har mulighet til å justere utbredelse isamsvar med forventede klimaendringer (soner for artsvandring). Skien og Porsgrunnkommune har en unik mulighet til å etablere slike soner i de artsrike basaltområder østi kommunene. Etablering av en slik sone i grenseområdet mellom Skien og Porsgrunnvil føre til mulighet for å danne et stort kontinuerlig område samtidig som ”verne”-belastningen blir fordelt på to kommuner og derved redusert betydelig.Porsgrunn kommune har en stor skjærgård og vil derfor være mest påvirket avforventet heving av sjøvannstand. Det vil være viktig å ha fokus på denne endringenslik at det blir vernet tilstrekkelige arealer slik at arter kan naturlig ”følge” med endringi strandlinje.39

Klima og Energiplan Skien og Porsgrunn 2008-2012MULTICONSULTFellestiltakForslag til tiltak:• Utrede etablering av felles klimatilpassningssone• Etablering av Økopark/Klimatilpassningssone (Avgrenset av Skrehelle motnord i Skien, Lundekollen mot syd i Porsgrunn, Leirkup mot vest og Vealøsmot øst.Finansiering: Kommunene og Staten, Kostnader ikke vurdert.Ansvar: Skien kommunePorsgrunnForslag til tiltak:• Utrede etablering av Klimatilpassningssoner i strandlinjen i kommunen• Etablering av Klimatilpassningssone i strandlinjenFinasiering: Kommunen og Staten, Kostnader ikke vurdert.Ansvar: Porsgrunn kommuneTiltak 10.1.COm tiltaket:Undertiltak10.1.C.1Oversikt grøntstrukturI Grenlands-regionen foreligger det flere planer om omfattende arealendringer innenforbl.a. transportsektoren. Dette er planer som vil berøre store arealer, arealer som i dag erdels dyrket mark og dels utmark. I tillegg er det overordnede føringer fra nasjonalemyndigheter om fortetting i bybåndet. I sum er dette planer som vil påvirke og leggepress på grønne ”lunger” og vil kunne føre til fragmentering av habitater og endredehabitatkvalitet. Det vil derfor være viktig å utarbeide samlede og koordinerte planer påhvilke områder som bør skjermes og ivaretas, samt hvordan effekten av planlagteinngrep kan reduseres mest mulig. Spesielt vil det være viktig å fokusere på grønnekorridorer langs vassdrag men også fra vassdrag og ut i gjennom bebygd areal ut tilutmark. Denne type planer bør i stor grad koordineres mellom Skien og Porsgrunnkommune slik at det kan oppnås størst mulig hensiktsmessige og sammenhengendeområder.Felles tiltakOppfølging av og igangsetting av tiltak i tråd med forvaltningsplanen forBørsesjøvassdragetForskrift om rammer for vannforvaltningen skal sikre en helhetlig beskyttelseog bærekraftig bruk av Norges vannforekomster. Innen 2021 skalvannforekomstene ha oppnådd en god økologisk og kjemiske tilstand.Børsesjøvassdraget, er fristen 2015. Av den grunn er Børsesjøvassdraget blittkartlagt mhp den miljømessige status.Det legges opp til et bredt samarbeid, også med myndigheter og institusjoner iandre land langs Nordsjøen. Hensikten med nordsjøsamarbeidet er å økekunnskapen om hvordan klimaendringene påvirker vassdragene og hva som kangjøres for å redusere risikoen for samfunnet og bedre dets tilpasningsevne.Forslag til tiltak:• Tiltak i landbruket• Tiltak i forhold til byutvikling• Tiltak i forhold til kulturmiljøet• Rensetiltak vann og avløp40

Klima og Energiplan Skien og Porsgrunn 2008-2012MULTICONSULT• Tiltak i verneområder• Tiltak for å opprettholde biologisk mangfold• Tiltak for å reetablere bestanden av anadrome fiskeslagFinansiering: Kostnad ca 6,4 millioner hvor nasjonale bidrag utgjør 50 % eller ca 3,2millioner. I perioden 2008-2011 skal Skien og Porsgrunn dekke 1.070.000 hver seg.Ansvar: Staten, Skien og Porsgrunn kommune samt privateUndertiltak10.1.C.2Utarbeide planer og etablere skjermede sammenhengende områderForslag til tiltak:• Utarbeide forslag til planer for ivaretakelse av skjermede sammenhengendeområder• Etablere eventuelle sammenhengende områderFinansiering: Kommunen 500 000 (forslag til plan). Kostnad for dette er ukjentAnsvar: Staten, Skien og Porsgrunn kommuneTiltak 10.1.DOm tiltaket:Begrense ulovlig motorferdsel i utmarkDe senere årene har det vært en stor økning av motorisert ferdsel i utmarksområder iTelemark generelt. I Grenlands-området skyldes dette sannsynligvis dels økt tilgang påegnede kjøretøyer som for eksempel 4-hjuls terrengmotorsykler, men også at det harvært snøfattige vintre og kortere perioder med mye snø de seneste årene. Det er viktigat kommunene har en felles strategi for å bremse denne utviklingen.Spesielt vil dette være viktig for Skien kommune i forbindelse med at det åpnes forhyttebygging i Sauheradfjellene.Felles tiltakForslag til tiltak• Tilrettelegg for økt oppsyn• Koordinering av oppsyn• Videreutdanning av oppsynspersonell med begrenset politimyndighetFinasiering: Kommunene 50 000 hver pr.årAnsvar: KommuneneTiltak 10.1.EOm tiltaket:Sikring av truede arterI forbindelse med fokus på Norges forpliktelser om å stanse tap av biologisk mangfoldinnen 2010 sende miljøvernminister Erik Solheim postkort til Skien og Porsgrunnsordførere. På forsiden av postkort til ordfører Beyer i Porsgrunn kommune var det etbilde av Ametystslørsopp. Arten kan trues av skogbruk, men det kjente voksestedet erfredet som naturreservat. Ametystslørsopp er ført opp som "kritisk truet" i rødlista pågrunn av sin sjeldenhet. På forsiden av postkort til ordfører Andersen i Skien kommunevar det et bilde av Mørk rutevinge. Sommerfuglen trues av at tette plantefelt skygger utvertsplanten. Skien er kommunen med desidert flest funn av mørk rutevinge. Her er detgjort mange funn de senere årene. Arten er oppført som "sterkt truet" i rødlista.41

Klima og Energiplan Skien og Porsgrunn 2008-2012MULTICONSULTI Skien og Porsgrunn er det habitater for flere truede arter. Generelt er det viktig atkommunene skaffer seg tilstrekkelig kunnskap om de aktuelle artene slik atkommunene er i stand til å utarbeide tiltak for den aktuelle arten. En viktig virkemiddelfor å ta vare på en truet art vil være vern av områder etter plan- og bygningsloven somspesialområde naturvern, alternativt sammen med Fylkesmannen etter Naturvernloven.I tillegg vil overvåking av artens utbredelse og forekomst være svært viktig. Samlet vildette gjøre at kommunene vil være i stand til å ta vare på de truede artene gjennom enkunnskapsbasert arealplanlegging og forvaltning.Undertiltak10.1.E.1Felles tiltakKoordinering og kartlegging av truede arterForslag til tiltak• Etablere et interkommunalt Grenland Frilufts og Miljøråd• Utarbeide felles Grønn plakat for Skien og Porsgrunn, eller Grønn Plakat iSkien og revidering av Grønn plakat i PorsgrunnFinansiering: Kommunene, Kostnad ukjentAnsvar: Kommunene /GrenlandsrådetTiltak 10.1.FOm tiltaket:Bekjempelse av fremmede arterFremmede arter som kan være skadelige for lokale arter og økosystemer i Norge er førtopp i den norske ”svartelista”, som blir utgitt av Artsdatabanken (seartsdatabanken.no). Denne listen innholder pr. 2007 totalt 2485 arter og genotyper,hvorav 215 er risikovurderte. Totalt er 93 arter i Norge vurdert til å ha høy risiko, dvs.arter som har negative effekter på stedegent biologisk mangfold.Mange av disse artene finnes i Telemark. Både for Porsgrunn og Skien kommune vildet være viktig å følge opp og være aktive i forbindelse med bekjempelse av dissefremmede artene. Artene kan gjøre stor skade og være til stor sjenanse. Det anbefales åha fokus på arter som iberiaskogsneglen, signalkreps, rukkerose, hagelupin,tromsøpalme og askeskuddsjuke.Ved bekjempelse av fremmede arter er det svært viktig at tilrådinger fra fagmiljøer blirfulgt opp lojalt av kommunene, både gjennom informasjonsarbeide til innbyggeremens også konkret ved å ta ansvar og gjennomføre tiltak på kommunale arealer.Undertiltak10.1.F.1Felles tiltakKoordinering og kartlegging av fremmede arterForslag til tiltak• Etablere et interkommunalt Grenland Frilufts og Miljøråd• Utarbeide felles Grønn plakat for Skien og Porsgrunn med egen kartlegging avsvartliste arter, eller Grønn Plakat i Skien og revidering av Grønn plakat iPorsgrunn• Opprette felles registreringssystem på internettFinansiering: Kommunene, kostnader forbundet med kartlegging.Ansvar: Kommunen/Grenlandsrådet42

Klima og Energiplan Skien og Porsgrunn 2008-2012MULTICONSULTUndertiltak10.1.F.2Koordinering og bekjempelse av fremmede arterForslag til tiltak:• Etablere et interkommunalt Grenland Frilufts og Miljøråd• Tilrettelegge for økt bekjempelse• KompetansehevingFinansiering: Kommunene og staten, Kostnader ukjentAnsvar: Kommunene /Grenlandsrådet10.2 SKRED OG FLOMMålsetning:Kommunen skal prioritere tiltak som øker sikkerheten mot person- og materialskader somfølge av flom, erosjon og skred.Nr. Prioritet Liste over mulige tiltak1=god 2=middels 3=vanskelig/dårlig10.2.A 1 Erosjons- og skredsikring av områdermot vassdrag10.2.B 2 Beredskap, planlegging ogbudsjettering av naturskaderEffektGjennomførbartKost/nytte1 1 11 2 110.2.C 1 Tiltak for flomdempning 1 1 1Undertiltak10.2.C.1Undertiltak10.2.C.2Undertiltak10.2.C.3Undertiltak10.2.C.4Undertiltak10.2.C.5Undertiltak10.2.C.61 Kartlegging av tiltak for flomdempning 1 1 11 Restaurering og åpning av bekke- ogelveløp1 Reservasjonsområder for fordrøyning ogdemping av flomvann1 Overvåking av kulturminner iTelemarksvassdraget1 Revisjon av flomsonekart i Skiensvassdraget1 Overvannshåndtering/flomplanlegging iPorsgrunn10.2.D 1 Erosjonssikringstiltak innenjordbruketUndertiltak10.2.D.1Undertiltak10.2.D.2Undertiltak10.2.D.31 Tillskuddsordninger til tiltak mot erosjon,skred og jordavrenning1 2 11 2 11 2 11 2 11 2 11 1 11 1 11 Forbud mot høstpløying 1 2 11 Etablering av vegetasjonsbelter langsbekker og vassdrag10.2.E 2 Kommunalt avløps- og overvannsnett,oppgradering og tilpasningUndertiltak10.2.E.1Undertiltak10.2.E.22 Prosjektet overvannshåndtering ogurbane flommer2 Vurdere tiltaksplan for håndtering avovervann og takvann1 1 11 2 11 2 11 2 143

Klima og Energiplan Skien og Porsgrunn 2008-2012MULTICONSULTForklaring:1:Tiltak som anses i stor grad å kunne gjennomføres uten store kostnader og/eller som har stort potensiale forreduksjon av klimagasser.2:Tiltak som anses i noen grad å kunne gjennomføres uten store kostnader og/eller som har stort potensiale forreduksjon av klimagasser.3: Tiltak som anses i liten grad å kunne gjennomføres uten store kostnader og/eller som har stort potensiale forreduksjon av klimagasser.Tiltak 10.2.AOm tiltaket:Erosjons- og skredsikring av områder mot vassdragDet delvis gjennomførte sikringsarbeidet langs vassdraget må fullføres i samarbeidmed NVE. Dette gjelder både langs hoved- og sidevassdragene.Ved nye byggeprosjekter nær vassdragene må det vurderes om det skal påleggessikringsarbeid som derved også vil bidra til å øke sikkerheten for eksisterende oginnenfor-liggende bebyggelse.Generelt må kommunene ta høyde for oppjustering av standarder, krav og nyenormaler fra myndighetene, samt ha særlig fokus på antatt økte aktiviteter ibudsjettsammenheng.I forhold til de tiltak som bør gjennomføres er følgende tatt med.Hittil er det brukt ca 50 mill kr til skredsikring. Det antas at kostnader i forbindelsemed gjennomføring av tiltak vil ligge på ca 100 millioner kroner. NVE vil dekke 80%av kostnadene mens kommunene må dekke 20% (gjelder sikring av eksisterendebebyggelse)Skien kommuneErosjons- og skredsikring av områder mot vassdragGjennomførte registreringer av arealer med fare for leirskred spesielt langsSkienselva viser behov for sikringstiltak i Skien.Forslag til tiltak:• Sikring av Bøle, 20 millioner• Sikring av Lensmannsdalen, 20 millioner• Sikring av Skotfoss, 20 millionerFinansiering: Kostnad er stipulert til 20 mill pr. tiltak (Skien kommune 20 % og NVE80 %)Ansvar: NVE/Skien kommunePorsgrunn kommuneErosjons- og skredsikring av områder mot vassdragGjennomførte registreringer av arealer med fare for leirskred spesielt langsPorsgrunnselva viser behov for omfattende sikringstiltak i Porsgrunn. ForPorsgrunn sentrums vedkommende innebærer skredfaren at sentrale deler avbyen ikke kan videreutvikles før det er gjennomført erosjonsbeskyttende tiltakmed stabiliserende motfyllinger ute i elva på strekningen fra Minneparken opptil Lilleelvas utløp. Sikringstiltakene er planlagt av NVE/NGI for å sikreeksisterende bebyggelse og legge til rette for ny utvikling i sentrum. Tiltakeneinnebærer utlegging av et steinvolum på 80 000 – 100 000 m 3 til en anslåtttotalkostnad på 30 – 35 mill. kroner inkl. mva.44

Klima og Energiplan Skien og Porsgrunn 2008-2012MULTICONSULTForslag til tiltak:• Avklare finansiering av planlagte skredsikringstiltak knyttet til eksisterende ogny bebyggelse, spesielt i Porsgrunn sentrum øst.• Sikring av Porsgrunn Sentrum øst (strekningen Minneparken - Lilleelvasutløp).• Avklare behovet for sikringstiltak (Lilleelva/Leirkup).• Sikring av Lilleelva/Leirkup.Finansiering: Sentrum øst, kostnad er stipulert til 35 mill ( fordeling mellomkommunen og staten er uavklart) Leirkupp /Lilleelva, kostnad ikke beregnetAnsvar: Staten, kommunen og private utbyggereTiltak 10.2.BOm tiltaket:Beredskap, planlegging og budsjettering av naturskaderFylkesmannen, Sivilforsvaret og kommunene må ha skjerpet beredskap med fokus pånaturkatastrofer. Ved utarbeidelse av planer for sårbar bebyggelse og infrastruktur mådet kreves økt fokus på temaet naturskader.Finansiering: Kostnad ukjentAnsvar: Fylkesmannen, Sivilforsvaret, Skien og Porsgrunn kommunerTiltak 10.2.COm tiltaket:Tiltak for flomdempningEksisterende bekke- og elveløp må restaureres og åpnes, og flaskehalser kartlegges.Tidligere gjenfylte bekkeløp bør vurderes åpnet igjen. Langs bekker og elver børområder reserveres for fordrøyning og dempning av flomvann.Undertiltak10.2.C.1FellesKartlegging av tiltak for flomdempningForslag til tiltak:- Registrering av flaskehalser langs eksisterende bekker og elver- Vurdering av gjenfylte bekkeløp og behov for gjenåpningFinansiering: UkjentAnsvar: KommuneneUndertiltak10.2.C.2Undertiltak10.2.C.3Restaurering og åpning av bekke- og elveløpFinansiering: UkjentAnsvar: KommuneneReservasjonsområder for fordrøyning og demping av flomvann45

Klima og Energiplan Skien og Porsgrunn 2008-2012MULTICONSULTForslag til tiltak:• Kartlegging av behovet for reservasjonsområder• Ved rullering av arealplanen avsettes reservasjonsområder langs bekker ogelverFinansiering: UkjentUndertiltak10.2.C.4Ansvar: KommuneneOvervåking av kulturminner i TelemarksvassdragetBygge kunnskap om hvilke kulturminner under vann som er mest utsatt for følgene avklimaendring, og hvilke sikringstiltak som er egnet til å motvirke skader. Detteutredningsarbeidet bør inngå som en del av prosjektet Overvåkning av kulturminner iTelemarksvassdraget. Prosjektet utføres av Norsk Sjøfartsmuseum, men bør også hakommunal deltakelse.Forslag til tiltak:• Bygge kunnskap om hvilke kulturminner under vann som er mest utsatt forfølgene av klimaendring, og hvilke sikringstiltak som er egnet til å motvirkeskader.Finansiering: UkjentUndertiltak10.2.C.5Ansvar: KommuneneSkien kommuneRevisjon av flomsonekart i SkiensvassdragetDagens flomsonekart bør justeres etter nye sannsynlighetsberegninger for samvirke avflom i vassdrag og høy vannstand (ekstremflo) for Skienselva til Frierfjorden. ForNorsjø, Farelva og Hjellevannet anses flomsonekart fra NVE som tilstrekkelig. Mindrevassdrag og bekker bør kartlegges utfra ny kunnskap om forventede endringer inedbørforholdene.Økningen i regnintensiteten kan bli så stor at det er vanskelig å tenke seg atovervannsledningene kan bygges ut til å ta hånd om vesentlig større flommer enn idag. Det betyr at mer overvann må avledes på bakken. Så lenge dette flomvannetledes langs godt planlagte flomveger, vil økningen i flomstørrelsen ikke skapevesentlige problemer.Arbeidet med å registrere og planlegge flomveger i tettbygde områder i Skien er startetog bør fullføres i løpet av noen få år. De viktigste flomvegene registreres ikommuneplanen og reguleringsplaner som ”hensynssoner”, se paragraf §11-8 og §12-6i ny plan- og bygningslov fra 2009.Erfaringer så langt viser at mindre ombygginger av veger blir nødvendig, men detviktigste tiltaket er å hindre bygging i naturlige flomveger (f.eks.i den gamlebekkedalen mellom Gjerpen kirke og Rådhuset). Det er nødvendig med samarbeidmellom kommunene og spesielt i områdene sør for Klyve.Forslag til tiltak:• Justere dagens flomsonekart etter nye sannsynlighetsberegninger for samvirkeav flom i vassdrag og høy vannstand (ekstremflo) for Skienselva tilFrierfjorden.• Kartlegge mindre vassdrag og bekker utfra ny kunnskap om forventedeendringer i nedbørforholdene.46

Klima og Energiplan Skien og Porsgrunn 2008-2012MULTICONSULTFinansiering: UkjentUndertiltak10.2.C.6Ansvar: Skien kommune og NVEPorsgrunn kommuneOvervannshåndtering/flomplanleggingDet er igangsatt et prosjekt som omhandler overvannshåndtering/flomplanlegging iPorsgrunn sentrum. Som følge av igangsatte reguleringsplanarbeider har prosjektet iførste omgang satt fokus på følgende bydeler; Sentrumsområdet på Vestsiden og etstørre område fra Neptunkvartalet og til Kulltangen på østsida (Frednes/Sundjordet).Bakgrunnen for prosjektet er at flere områder i sentrum har problemer medoversvømmelse ved kraftig nedbør. Det er derfor behov for; 1) Utarbeide retningslinjerfor overvannshåndtering og 2) Utarbeide konkrete forslag til overvannshåndtering pånærmere definerte steder. Arealer utsatt for 200-årsflom i hovedvassdraget er vist iflomsonekart for Porsgrunn/Skien.Forslag til tiltak:• Utarbeide retningslinjer for overvannshåndtering• Utarbeide konkrete forslag til overvannshåndtering på nærmere definertestederFinansiering: UkjentAnsvar: Porsgrunn kommuneTiltak 10.2.DOm tiltaket:Undertiltak10.2.D.1Erosjonssikringstiltak innen jordbruketDet bør vurderes en justering av tilskuddsordningene med hensyn til tiltak mot øktjordavrenning og skred. Langs bekker og vassdrag bør det avsettes bredevegetasjonsbelter, og høstpløying bør generelt forbys. Gjennom Regional MiljøProgram (RMP-ordningen) kan kommunene påvirke økt satsing på erosjonssikringinnen jordbruket. Ifølge Nordsjøavtalen skal minst 50 % av de åpne åkerarealeneovervintre i stubb. I Skien, med Telemarks største kornareal, har andelen av areal medovervintra stubb de siste 10 år variert mellom 70 og 75 %, dvs. godt over målsettingen.For Porsgrunn sin del er denne andelen ca. 50 % over samme periode.FellesTilskuddsordninger til tiltak erosjon, skred og jordavrenningForslag til tiltak:• Gjennomgang av tilskuddordningene• Etablering av egne tilskuddsordningerFinansiering: UkjentAnsvar: Kommunene, næringen og fylkeskommunenUndertiltak10.2.D.2Forbud mot høstpløyingForslag til tiltak:• Innføring av forbud• Styrke tilsynetFinasiering: Ukjent47

Klima og Energiplan Skien og Porsgrunn 2008-2012MULTICONSULTAnsvar: Landbrukskontoret i kommuneneUndertiltak10.2.D.3Tiltak 10.2.EOm tiltaket:Etablering av vegetasjonsbelter langs bekker og vassdrag• Kartlegging av behovet for vegetasjonsbelter langs bekker og vassdrag• Etablering av vegetasjonsbelterKommunalt avløps- og overvannsnett, oppgradering og tilpasningFornying/oppgradering bør intensiveres og det må tas høyde for økte dimensjoner for åmøte klimaendringene. Kommunen bør vurdere krav om Risiko- og sårbarhetsanalyseri forbindelse planarbeid der sanering eller utbygging av overvannsnettet er et tema ref.Pbl.Undertiltak10.2.E.1FellesProsjektet overvannshåndtering og urbane flommerForslag til tiltak:- Videreføring av prosjektet overvannshåndtering og urbane flommerFinansiering: Komunene, Kostnad ikke vurdert.Ansvar: Kommunene ved plan og kommunalteknikkUndertiltak10.2.E.2Vurdere tiltaksplan for håndtering av overvann og takvannForslag til tiltak:• Utarbeide tiltaksplan for å lede takvann ut i terreng fra eksisterende bygg• Takvann på nye bygg sakl ledes ut på terreng• Økt tilsyn mhp. oppfølging av krav om håndetering av overvannFinansiering: Komunene, Kostnad ikke vurdert.Ansvar: Kommunene ved plan og kommunalteknikk48