Juristkontakt 7 - 2008

Innhold5 Leder6 Berit Reiss-Andersen6Berit Reiss-AndersenHun sa til slutt ja til jobben somleder av Advokatforeningen.12Siden sist16Lovløshet i Russland242630Lederplattform i statenJuristdagenHøyesterett på tur16Lov og rett i RusslandDonijor Khudojorov satt fem år irussisk fengsel uten dom. Nå vilhan ha oppreisning.34Maktens bilder36384244Lokale lønnsforhandlingerKriminalomsorgsmeldingenAdvokatenes historieJuristhelt: Johan Sverdrup24Ny lederplattformFornyings- og administrasjonsministerHeidi Grande Røys menerledere i staten er noe spesielt.464950Min arbeidsplass:Fylkesmannen i OpplandKari Østerud menerInnspill: Stein Morten Lier26Juristdagen215 jurister stilte opp for å svare påspørsmål. Se bildene.5262Fag / Meninger / Debatt– Svein Arneberg– Gry Hellberg Munthe– Sigtona Halrynjo– Merethe Sunde– Nina Bergsted– Harald PedersenStilling ledig46BirkebeinerjuristJo-Bjørner Haugen er jurist hosFylkesmannen i Oppland – og medpå å arrangere Birkebeinerrittet.70Nytt om navn” KariJeg tror vi trenger et Skoleombud, som kanivareta barn og foreldres rettigheter mht tilgrunnskoleutdanningen i NorgeØsterud, på side 49

Gyldendal Rettsdataer nå komplettpå alle publiserterettsavgjørelserfra Rt og RG.Over 30 000nye dommer.Omfatter alle Rt fra 1910 og alle RG fra 1950.For mer informasjon, kontakt oss på telefon 22 99 04 20eller send oss en e-post, rettsdata@rettsdata.noKontaktinformasjonGyldendal Rettsdata:Internett: www.rettsdata.noE-post: rettsdata@rettsdata.noTelefon: 22990420

Et mørkt kapittelJuristkontaktRedaktør:Ole-Martin Gangnesomg@jus.noJournalist:Henrik Pryser Libellhpl@jus.noDesign/layout:Inge Martinsen,inge.martinsen@07.noAnnonsesjef:Dagfrid Hammersvikdhamme@online.noMediaFokus ASTelefon: 64 95 29 11Abonnement:Redaksjonen forbeholder segretten til å redigere ellerforkorte innlegg.Innsendt stoff til neste nummermå være redaksjonen i hendeinnen 20. oktober.Teknisk produksjon:Redaksjonen avsluttet23. september 2008Advokatenes historie i Norge, bokenVåpendrager og veiviser, er ute. Dener skrevet av forskere ved Senter fornæringslivshistorie ved HandelshøyskolenBI, med Harald Espeli som prosjektleder.Det er Advokatforeningen somhar finansiert bokprosjektet i anledningforeningens hundreårsjubileum. Bokenhar likevel et kritisk blikk på utviklingstrekkog bransjens historie. Et mørktkapittel er det som tar for seg periodenDette er en historie om kamp forrettsstatens prinsipper – men ogsåen historie om svik mot disse prinsippene,sier Advokatforeningens leder BeritReiss-Andersen. Andelen NS-medlemmerblant advokatene var høyereenn i de aller fleste yrkesgrupper. Hvisen ser bort fra politi- og påtalemyndighet.Høyest NS-oppslutning var det forøvrigblant politijuristene.En jobb som krevde jurister var bobehandlingetter jøder som fikk formueninndratt til fordel for statskassen.ningeretter jøder og andre som ble betraktetsom politiske forbrytere ellerflyktninger, ifølge boka. ”Det utgjorde etstort og lønnsomt marked for advokater”,slås det fast. En av dem, advokatWollert Wilhelm Walle, bestyrte nær-høsten 1942. ”Inntekten fra bobehand-seks jødebo, ble, av ukjente grunner,ikke inndratt i dommen mot ham”,skriver forfatterne.vår fortalte Gerd Golombek sin historiei Dagens Næringsliv. 12 år gammelIble hun sammen med familien hentet aven Oslo-drosje og kjørt til Vippetangen,der fangeskipet Donau ventet for åfrakte dem rett til dødsleiren Auschwitz.En drosjesjåfør som var med på dennefrakten krevde å få overta en leilighet iCalmeyers gate etter at han selv haddehentet familien og fraktet dem til Donau.Han kontaktet advokaten som haddeovertatt ansvaret for leiligheten – og fikkja. ”Advokaten som sørget for at drosjesjåførenfikk leiligheten, arbeidet for detsåkalte Likvidasjonsstyret for inndrattejødiske formuer. Dette kontoret overtokalt jødene eide og fordelte også leilighetertil folk kontoret mente fortjente det”,konstaterer DN artikkelen. Forretninger,aksjer, bankbøker og forsikringspapirerble beslaglagt. Kunst og klokker.Møbler og inventar. Jo, det er god grunntil å tro at dette utgjorde et stort oglønnsomt marked for mange advokater.Advokater var blant de første yrkesgrupperder jøder fikk yrkesforbud,kan vi lese i historieboka om advokatene.Justisdepartementet brukte en fullmakttil å frata flere jødiske advokater bevillingeni september 1941. JustisministerSverre Riisnes tok initiativet til det. Etbrev Riisnes sendte til advokat Leif RogerJordal i Kristiansund, som på vegne avflere hadde bedt statsråden gripe til for-del for en jøde i byen, viser hans iherdig-het i forhold til å renske ut jødene. ”Jeghusker Fischer som sikkert på mangemåter er et verdifullt menneske. Det erlikevel ikke det det må spørres etter her,men linjen måtrekkes konsekvent utenhensyn til det enkelte menneske”, skri-ver justisministeren.Forsidefoto:Stig M. WestonJuristkontakt arbeideretter redaktørplakaten oger en del av Fagpressen.Utgiver:Tips redaksjonen:omg@jus.noFor annonser:dhamme@online.notlf.: 64 95 29 11Ole-Martin Gangnesredaktøromg@jus.no 5

Berit Reiss-AndersenHar inntattsjefsstolen6

Hun bedyrer at hun griper sjansennår den byr seg, det væreseg i yrkeslivet eller privat. Deter altså ikke et resultat av langsiktigkarriereplanlegging somhar ført henne dit hun er i dag.Når en ser de mange avstikkernei tilværelsen hennes, virkerutsagnet troverdig. Skjøntdet er ingen tilfeldighet som harbrakt henne til topps som lederav Advokatforeningen. Hun blespurt for fire år siden også, menda svarte hun nei.Tekst: Morten E. MathiesenFoto: Stig M. WestonFra tid til annen har det brust forholdsvisfriskt rundt Berit Reiss-Andersen. Noehar vært selvforskyldt, som da hunoffentlig støttet Ingunn Yssen i synet pådaværende LO-topp Gerd Liv Vallaslederstil. Mye ble skrevet og sagt i denanledning. Andre ganger har det derimotvært uforskyldt, som da hun ble anklagetfor å være spion for daværende Sovjetunionen.De påstandene ble kjent døde ogmaktesløse, og Reiss-Andersen ble tilkjenterstatning gjennom forlik. Men detvar mye hurlumhei mens det stod på. Tarvi med at navnet hennes også ble koblettil drapstrusler mot Gerd Liv Valla, omenn bare i antydningens form, og at hunhar skrevet to kriminalromaner sammenmed Anne Holt, skjønner en at damen ersuspekt.Tiltrakk seg trøbbel som barn– Hva er det ved deg som lokker frambeskyldninger om spionasje og mordtrusler,Reiss-Andersen?– Min mor sa alltid at jeg hadde enegen evne til å tiltrekke meg trøbbel sombarn. Og det er klart at når man gjør noeoffentlig, står en alltid i fare for å bli kritisertog anklaget.– Men anklager om drapstrusler ogspionasje blir likevel de færreste offentligepersoner til del?– Nå tror jeg ikke det er noe karaktertrekkved meg som utløser denne typenreaksjoner, hvis det er hva du mener. Deinsinuerende utsagnene i Vallas bok omat jeg kunne ha stått bak drapstrusler,oppfattet jeg som helt grove. Det var ogsåpåstanden om at jeg skulle ha vært spion.Det gikk direkte på mitt omdømme, noesom er helt essensielt for mitt virke somadvokat. Akkurat den saken var belastendemens den stod på. Men i dag kan jeg leav det.– Nå ble det slått fast at forfatteren avHavmåke, Svein Lamark, ikke haddegrunnlag for påstanden, men hva tror dukan ha satt ham på ideen?– Det eneste jeg kan tenke meg er atjeg var gift med en russer.Det finnes mangeandre politiske arenaer,som for eksempel”AdvokatforeningenFri rettshjelp– Ikke noe av dette representerte åpenbartsnubletråder i forhold til omdømmetditt blant Advokatforeningens medlemmer.Hva er det viktigste du som leder nåskal ta fatt på?– Rettshjelpsmeldingen vil helt klartbli en viktig sak. Det vil være av storbetydning for mange mennesker å fåutvidet rettshjelpstilbudet. Så komplekstog lovregulert som samfunnet etter hverter blitt, er det helt avgjørende at folk kanfå rettshjelp uten å ruinere seg. Det hjelperikke å ha rett, hvis man ikke får rett.Dette er en demokratisk rettighet manhar krav på. Og den må gis av uavhengigeadvokater. Det er en forutsetning for atalle borgere skal få kvalitativ god rettshjelp.Det er greit at det offentlige dekkeren del behov gjennom veiledning, menman kan ikke forvente at en offentligsaksbehandler skal informere om erstatningsmulighetenesom finnes hvis densamme saksbehandleren har begått enfeil.– Så kravet om rettshjelp er ikke bareen måte å skaffe advokatene flere salærerpå? Kan ikke alt bli advokatmat hvis detoffentlige skal betale?– Det offentlige skal ikke ukritiskbetale for alle saker, og det er heller ikke iadvokatenes interesse at alle saker bringesinn for domstolene. Et velfungerenderettssystem innebærer blant annet atdomstolene får sakene unna, og det igjenbetinger at de ikke blir overdynget avsaker som burde vært løst utenfor rettssalen.Vi snakker om saker som virkeligbetyr noe for folk, eller der motpartenhar store ressurser til å skaffe seg juridiskhjelp og kompetanse, sier Reiss-Andersen.Hun mener at offentlig betalt rådgivning– fritt rettsråd – bidrar til løsningerutenfor domstolene.Hellig taushetspliktEn annen problemstilling hun trekkerfram som bekymringsfull, er presset påadvokatenes taushetsplikt.– På straffeprosessens område eradgangen til å gå inn i taushetsbelagtmateriale blitt utvidet, blant annet ved atHøyesterett har tillatt politiet å gi slikeopplysninger videre til likningsvesenet. ITransocean-dommen ble siktedes samtykkestrukket svært langt. Det er videreforeslått nye kontrollbestemmelser tilskatte-, toll og avgiftslovgivningen, hvorforvaltningen kan gå inn å ta speilkopierav elektronisk lagrede opplysninger. Noesom også kan innbefatte korrespondansenmed advokat.Jeg savner evnen til å problematisereslike tiltak hos de som foreslår dennetypen lovendringer. Hvem skal foreksempel velge ut hva som er taushetsbelagtmateriale? Advokater er avhengig avtaushetsplikten respekteres. Mange oppleveren krise i tilværelsen når de harbehov for advokat. Skal advokaten kunnegi best mulig råd er det viktig at han ellerhun kjenner til, ikke bare alle faktaopplysningene,men også bekymringene klientenhar vedrørende saken. Hvis klientenemister tilliten til advokatenes taushetsplikt,vil mange holde opplysningertilbake. Dermed kan ikke advokaten gjøreen fullgod jobb, og vi ender opp med etrettssikkerhetsproblem.Opprørt over barneombudet– Og da melder det uunngåelige spørsmåletseg – er det ikke viktig for et samfunnå beskytte seg mot kriminalitet, og åoppklare forbrytelser? I følge tidens tese,er det bare de som gjør noe galt som harnoe å frykte?– Taushetsplikten skal verne både deskyldige og de uskyldige. Det er alltid etgodt formål for å undersøke og 7

”Det morsomste jeg vet,er prosedyrekontrollere. Men i vår iver etter åbekjempe lovbrudd, må vi ikke glemmede overordnede verdiene. Vi må ikke bliså iherdige i vår streben etter å oppnå detgode, at vi kaster grunnleggende demokratiskerettigheter over bord. Det erkorttenkt. I dag flytter vi disse grenseneumerkelig centimeter for centimeter,men over tid vil dette kunne føre til etlovverk og en rettspraksis som ingenegentlig ønsker. Også politiet gjør feil, ogda er forsvareren et viktig og nødvendigkorrektiv, sier Reiss-Andersen.Som et ferskt eksempel på tidsånden,der det foreslås tiltak i det godes tjeneste,men som kan true enkeltmenneskersrettssikkerhet, trekker hun fram et forslagfra barneombudet om at alle ansatte i frivilligeorganisasjoner som har med barn ågjøre, skal måtte legge fram politiattest.Denne attesten skal dessuten inneholdeopplysninger om eventuellehenlagte saker.– Så hvis jeg soler meg naken påverandaen, og naboen reagerer på detteved å anmelde meg for blotting, vil dettehefte ved meg hvis jeg skulle søke jobb ien humanitær organisasjon, og selv ompolitiet selvfølgelig har henlagt saken.Dette er et eksempel på rystende forslagsom man umulig kan ha tenkt gjennomkonsekvensene av før det ble framsatt.Bare man definerer et godt formål, skalman altså gi avkall på helt sentrale rettssikkerhetsverdier.Barneombudets forslaginnebærer å stemple folk på grunnlag avmistanke, og dette er metoder man kjennerigjen fra politistater, sier Reiss-Andersen,og viser for første gang i løpet avintervjuet at hun er opprørt.Skrivingen et overskuddsfenomen– Det ville vel ikke stått på vandelsattestenat du er delaktig i to kriminalromaner,skjønt man vet aldri. Men hva tror dufarfar Gunnar ville sagt tilkriminalromaner?– Så lenge jeg hadde holdt meg unnalyrikken, som var hans uttrykksform, trorjeg han ville bifalt at jeg i det heletatt skrev.– Men noen karriere i den retning hardu ikke lagt opp til?– Skriving er for meg etoverskuddsfenomen.– Aldri følt at du var forpliktet til å taopp arven etter bestefar?– Overhodet ikke. Han har påvirketmeg i den forstand at jeg er blitt interesserti litteratur og bevisst språkets muligheter.Men mens jeg tidligere tenkte atdet å skrive var høytidelig, har jeg nå lagtdet av meg. Det kan også være moro oglekent å skrive.– Kommer det flere bøker signertBerit Reiss-Andersen?– Man skal aldri varsle bøker før de erferdige, nei ikke en gang før de er antattog i produksjon, sier hun og smiler imøtekommende,men øyne er bestemt.Så tenker vi hva vi vil om det…– Kunne du gått inn i et bokprosjektmed andre enn Anne Holt?– Nei, det er ikke mange andre jegkunne skrevet bok sammen med.– Så da du ble spurt om å bli statssekretæri Justisdepartementet for AnneHolt i Jagland-regjeringen, var dette personavhengig,og ikke opptakten til enpartipolitisk karriere?Ingen partipolitisk løpebane– Jeg fikk et tilbud som kom sværtoverraskende. Og når man får en mulighetmed interessante utfordringer, skalman ha en god begrunnelse for ikke å taden. Det var situasjonen der og da somgjorde at jeg takket ja.– Men du kunne altså ikke samarbeidemed Gerd-Liv Valla?8

”Tjue år som selvstendigadvokat kan medføreyrkesskader– Jeg blir ofte spurt om mitt forhold tilValla, og svaret er som før; jeg har ingenytterligere kommentarer til den saken.– Er du fortsatt medlem avArbeiderpartiet?– Ja.– Men uten å engasjere deg i partipolitikkenetter det halve året iJustisdepartementet?– Jeg har ikke fulgt noen partipolitiskløpebane, men jeg tar ikke avstand fraden partipolitiske arena av den grunn.Det finnes imidlertid mange andre politiskearenaer, som for eksempel Advokatforeningen.Her driver vi også politiskarbeid, og jeg er glad for den mulighetenjeg nå har fått til å kunne påvirkeutviklingen. Jeg ønsker at mitt bidrag skalgjøre verden litt bedre.– Så hva vil du med Advokatforeningenannet enn å fungere som enren høringsinstans?– Jeg vil at foreningen skal være enårvåken, rettspolitisk aktør – der vi forenermangfoldet som advokatstandenutgjør. Det er en utfordring å skulle ledeen profesjon som har så store ytterlighetersom Advokatforeningen. Det erénmannsbedrifter og firmaer med merenn 100 ansatte. Noen drifter seg selveffektivt, andre trenger den bistand foreningenkan gi. Behovene er altså forskjellige,men det er noen kjerneverdier vi skalverne om. Det gjelder advokatens uavhengighet,taushetsplikt og retten til ikkeå bli identifisert med sin klient, - dette ernødvendige standarder for vår profesjon.Viktig å se helheten i advokatrollen– Du har sagt at forretningsadvokatenesvikter organisasjonen ved å stå utenforAdvokatforeningen. Har du som forsvarsadvokatden riktige bakgrunnen til å fådem inn i varmen?– Min forgjenger, Anders Ryssdal er endyktig forretningsadvokat, men haddestor forståelse for forsvarsadvokatenesproblemstillinger. Jeg tror det er bådeviktig og riktig at lederskapet gis til ulikeadvokatprofiler. Jeg kan se problemstillingerknyttet til forretningsadvokaten,det er ikke diskvalifiserende å være forsvarer.Alle kan ha godt av å bli sett medet blikk utenfra.– På tross av Advokatforeningens innsigelseri flere lovforslag, virker det ikkesom om foreningen helt blir tatt helt påalvor av politikerne?– Jeg er uenig i utgangspunktet ditt.Men det er riktig at Advokatforeningenhar vært kritisk til en rekke lovforslag, ogat disse er innført til tross for våre innvendinger.Utvidede etterforskningsmetoder,for eksempel. Erfaringene har ogsåvist at når det først er innført en etterforskningsmetode,så blir denne brukt istørre omfang enn forutsatt. For eksempeltøyer påtalemyndigheten siktelsenesom gir adgang til telefonavlytting merenn loven strengt tatt gir adgang til.Advokater oppdager systemsvikt– Spørsmålet er fortsatt om Advokatforeningenbare oppfattes som en høringsinstanseller om foreningen er en aktør medreell innflytelse på lovgivningen?– Det vi fikk ut av våre advarsler nårdet gjelder nye etterforskningsmetoder,var at det skulle skje en evaluering avmetodene etter kort tid. Utvalget er nedsatt,og dette er spørsmål vi definitivtkommer til å mene noe om,sier Reiss-Andersen. Så legger hun til:– Advokatforeningens syn blir ikke 9

Jeg har vaklet en deli synet på juryordningen,men er etter hvert komme”til at den bør beholdesundervurdert. Justispolitikere jeg harsnakket med sier at Advokatforeningensuttalelser er det de leser først. En advokatsom har erfaring fra hundre saker, harikke bare erfaring fra disse sakene, menogså kvalifiserte meninger om systemsvikt.Dette er erfaringer som andreaktører i justissektoren ikke har innsikt ipå samme måte.– Likevel har vi fått etterforskningsmetoderog straffenivå som inntil nyligvar utenkelig i Norge?– Vi lever åpenbart i en tid der pressetfor strengere straffer og mer omfattendestraffemetoder er til stede. Vi bruker ogsålangt flere virkemidler enn før for åbekjempe kriminalitet. Hele verden erkommet tettere inn på oss, sierReiss-Andersen.Global frykt– Tenker du da først og fremst påterrortrusselen?– Den har skapt global frykt, og i denoffentlige debatt får den mye oppmerksomhet,selv om det definitivt er mye merav annen internasjonal kriminalitet sliksom smugling og økonomisk kriminalitet.Denne kriminaliteten er det viktig å forfølgeover landegrensene, men det ersamtidig viktig at vi ikke blir så kritikkløsei vår straffeforfølgelse at det går utover rettssikkerheten. En hver dom skalfelles på et solid bevismessig grunnlag.– Hvorfor denne frykten for internasjonalkriminalitet, når de aller fleste somrammes av kriminalitet tross alt blirutsatt for norske kjeltringer?– Jeg tror det skyldes flere faktorer.For det første er det en viss realitet i det.Det skjer alvorlige kriminelle handlingeri Norge med internasjonale forgreininger.Så selv om man kan frykte at dette bliroverdimensjonert, er det ikke grunnløst.Dessuten er det noe med måten mediaomtaler kriminalsaker på. Og vi har fåttendrede livsbetingelser. Det som tidligerevar langt borte, er i dag kommet nærmereinn på oss, bedyrer Reiss-Andersen.Frihet, utfordringer og overraskelserHun forteller at det med en farfar somvar dikter og en far som var offiser, slettikke var selvsagt at hun skulle bli jurist.Like lite som det var opplagt at hun skullebli advokat da hun fikk sin juridiskeembetseksamen i 1981.– Det er mange ting jeg kunne blitt,men jeg har aldri angret på at jeg bleadvokat. Jeg skjønte allerede fra dag én iretten at dette var riktig for meg. Alleadvokater har ett område som de synes erspesielt inspirerende. Det morsomste jegvet, er prosedyre. Det er min greie, ogstrafferett gir rik anledning til dette, sierReiss-Andersen.Hun ble fast forsvarer i Borgartinglagrett og Oslo tingrett i 1997, og somførste kvinne, fast forsvarer for Høyesteretti 2002. Før hun ble advokat i 1987,hadde Berit Reiss-Andersen vært innomStatens utlendingsdirektorat som saksbehandler,Justisdepartementet som konsulent,og Oslo politikammer som fullmektig/adjutant.– Du ble også spurt for fire år sidenom å bli leder av Advokatforeningen. Hvahar endret seg på disse fire årene siden dusa nei den gang, men ja nå?– Jeg har måttet gå noen runder medmeg selv om jeg skulle engasjere megmer i internasjonalt arbeide. Jeg måttesimpelthen ta noen valg, blant annet omjeg skulle fortsette å jobbe som advokat.Det er tre verdier som er helt avgjørendefor at jeg skal trives i en jobb. Det er personligfrihet, faglige utfordringer og overraskelser.Disse behovene får jeg dekketsom advokat, men jeg er ikke sikker påom jeg vil få tilfredsstilt dem i så mangeandre jobber.Gode høringssystemer– Hvorfor denne usikkerheten når dunettopp har sagt at du mente du var havnetpå rett hylle allerede fra dag én somadvokat?– Tjue år som selvstendig advokat kanmedføre yrkesskader. Dessuten har jegvært en del engasjert i arbeid av internasjonalkarakter, blant annet som delegattil Council of the Bars and Law societiesof the European Union (CCBE). Der kanjeg som leder av Advokatforeningen ikkelengre stille som delegat, men jeg kommerlikevel til å følge nøye med. Det erviktig at Norge gjør sin stemme hørt islike fora.– Hvorfor det? Er det ikke stort sett visom har noe å lære av europeisklovgivning?– Det er riktig at det ikke alltid står såbra til her hjemme som vi gjerne tror,men det finnes også områder der vi er10

langt framme. Som for eksempel høringssystemenevåre i forbindelse med lovgivningsprosessene.Dessuten har vi et godtutbygd rettshjelpssystem – og her eradvokatbistand en viktig brikke.– Er problemstillingene svært forskjelligefor norske og mellom- og søreuropeiskeforsvarere?– Kort oppsummert kan man vel si atalle er opptatt av taushetsplikten, politietsutvidede etterforskningsmetoder,begrensninger i innsyn i påtalemyndighetenesetterforskningsmateriale og siktedesmanglende adgang til advokat.Liten forståelse for norsk juryordning– Hvordan blir det oppfattet ute at Norgeflere ganger er blitt dømt av den EuropeiskeMenneskerettsdomstolen?– Det er ikke skjedd ofte sammenliknetmed mange andre land, så det er ikkeveldig oppsiktsvekkende. Dommene harnok vært mer betydningsfulle for dennorske rettspleien, og at den har fjernetillusjonen om at alt vi gjør er i tråd medden Europeiske Menneskerettskonvensjonen.De har brutt en psykologisk barriere,og Norge har helt opplagt trengt detteblikket utenfra, sier Reiss-Andersen.Et annet forhold hun trekker fram idenne sammenheng er fagdommernesadgang til å sette juryens kjennelsetil side.– En canadisk kollega uttrykte storundring over at vi i så liten grad viserrespekt for juryen.– Hva mener du selv om detspørsmålet?– Jeg er grunnleggende kritisk til lagmannsrettensmulighet til å tilsidesettejuryens kjennelse. Enten det skjer i enmeddomsrett i tingretten, eller som enjury i lagmannsretten, er lekfolks deltakelsei retten verdifullt. En side ved lekmannselementeter at kvinner og mennsom deltar, er med i et gigantisk etterutdanningsprosjekt.De lærer mye omhvordan domstolen fungerer og vanskeligeproblemer som dommere står overfor.Dette er med på å styrke domsstolenslegitimitet. Når kjennelser settes til side,undermineres lekfolks interesse for å deltai juryer.”Skriving er for meget overskuddsfenomenVaklet i synet på jury– Vil det si at du også er for å beholdejuryordningen?– Jeg har vaklet en del i synet på juryordningen,men er etter hvert kommet tilat den bør beholdes. Sist Advokatforeningenuttalte seg om juryordningen, varforeningen delt. Jeg regner med at justisministereni løpet av min periode somleder, kommer med forslag til endringerav juryordningen, og da skal vi ha en bredog prinsipiell debatt som jeg håper munnerut i et omforent standpunkt. Men deter ingen tvil om at dette er en krevendesak for foreningen. Uansett hva utfalletblir, håper jeg inderlig at man ikke bareflikker på loven ved å gjennomføre noenbegrensede endringer, som å innskrenkeadgangen til å bruke jury i visse saker, foreksempel i voldtektssaker, sier BeritReiss-Andersen, som to ganger selv haropplevd å få jurykjennelsen satt til side. 11

Siden sistJusstudenter krever rett til bistand fra JuristfobundetJuristforbundet tilbyr per i dag ikke juridiskbistand til sine studentmedlemmer. Det eruholdbart, mener styret i Norges Juristfor-forslag om dette for hovedstyret i Juristforbundet.Studentstyret peker på at stadig flerejusstudenter arbeider under studiet og at dissearbeidssituasjonene fører til at behovet forjuridisk bistand er tilstede. Studentene viserogså til at studentmedlemskap i mange andreF.v. Ronny Sødahl Furunes, Tone HostvedtAkademikerorganisasjoner, samt for eksempelNTL og Parat, tilbyr dette til sine student-Aarthun, Tonje Drevland, Ingvild Bråthenog Harald Sletten.medlemmer. – Studenter er ofte i en sårbarposisjon når de skal søke jobb. De vet mindre om hva slags lønn og vilkår de bør kreve enn andrearbeidssøkere. Mange er så glad for at de har fått sitt første jobbtilbud at de overser uheldigevilkår, sier studentene.Mener de aller minste hardårlig rettssikkerhet– På papiret har babyen den samme rettssikkerhetensom en voksen. Retten til liv er denviktigste rettigheten i vårt samfunn. Men ipraksis er en baby overlatt til omsorgspersoneneog helsepersonellet som får inn et skadetbarn, sier professor i rettsmedisin TorleifOle Rognum ved Universitetet i Oslo til NRK.Han mener politi og barnevern oftere må slåalarm.– Ved dødsfall er det viktig å gjøre godenok undersøkelser. I de tilfellene hvor barnetoverlever, må det bli en lavere terskel forhelsepersonell å melde saken til politiet ogbarnevernet. I tillegg må man ta større hensyntil barnets rettssikkerhet enn til taushetspliktenog omsorgspersonene, sier Rognum.Personopplysninger påavveie i StorbritanniaEn bærbar harddisk med personopplysnin-rettsvesenet er på avveie, bekrefter britiskemyndigheter. Informasjon ble mistet av etsiterer BBC. Justisminister Jack Straw harbeordret full gransking av hendelsen. Sakenføyer seg inn i en rekke av datatabber: I augustble det kjent at informasjon om flere tuseninnsatte var blitt borte da et privat konsulentfirmamistet en minnepinne. I fjor komskattemyndighetenes lister, som inneholdtpersonopplysninger om 25 millioner briter,på avveie. Det samme gjorde opplysningerom 3 millioner briter som ventet på å få førerkort.Knut Aarbakke innstilt som ny leder i AkademikerneStatsviteren Knut Aarbakke er innstilt som ny leder forAkademikerne etter Christl Kvam.Foruten en endring av statens lønnspolitikk, er Aarbakkesærlig opptatt av å bedre vilkårene for selvstendignæringsdrivende og at regjeringen må bevilge langt mer tilforskning, sier han i et intervju med Dagens Næringsliv.Flere statlige etater har de siste årene krevd at mer avlønnsmidlene må brukes lokalt slik at de kan konkurrereom arbeidskraft. – Vi har en debatt på dette og har ikkekonkludert, men en kan for eksempel tenke seg et fristiltdirektorat som styrer statens arbeidsgiverpolitikk. Da kanman se for seg at virksomhetens behov får større gjennomslag enn politikernes, sier Aarbakke.– Statsoppgjøret er mer politisert. Formelt er det statens personaldirektør som fører forhandlingene,men den ansvarlige ministeren og regjeringen er alltid veldig involvert. I dag sitter denansvarlige ministeren i departementet og utøver lønnspolitikk. Det må vi få en endring på, sierKnut Aarbakke.Nederlandsk domstol:– Nederland ikke skyldi SrebrenicaDistriktsdomstolen i Haag avviste i septemberkravene fra etterlatte etter massakren i Srebrenicai Bosnia i 1995. Nederland kan ikke holdesansvarlig slår distriktsdomstolen fast. HasanNuhanovic og en annen familie anklaget dennederlandske stat for uaktsomhet når det gjeldernederlandske styrkers rolle under Bosnia-menn ble drept. Flere hundre nederlandskeFN-soldater sto som passive tilskuere til detsom skjedde. Domstolen sier, ifølge nyhetsbyråetReuters, at de nederlandske styrkeneshandlinger i stedet må vurderes i sammenhengmed FN operasjonen de var en del av. AdvokatLiesbeth Zegveld, som representer de etterlatte,sier saken ankes, men at hun tror sjanseneer små. Srebrenica var en såkalt sikker sonebevoktet av nederlandske styrker, men Bosnisk-Serbiskestyrker tok seg likevel inn 11. juni1995, og massakren som regnes som den verstesom har rammet en sivilbefolkning i Europaetter den andre verdenskrig skjedde. Nederlandskemyndigheter har uttalt at troppene blesviktet av FN, som ikke ga dem luftstøtte. Advokatenetil de etterlatte har imidlertid sagt at dokumenterviser at et nettverk av nederlandskeoffiserer blokkerte en slik luftstøtte, fordi defryktet at egne soldater ville bli truffet av såkalt”friendly fire”. Tidligere har et eget erstatningssøksmålmot FN blitt avvist, fordi retten komfram til at FN hadde immunitet mot søksmål.Norsk president i Deneuropeiske DommerunionenBjørn Solbakken ervalgt til president i Deneuropeiske Dommerunionen.Han er ogsågjenvalgt som visepresidenti Den InternasjonaleDommerunionen.Norge er dermed sentraltplassert i dommernes internasjonalearbeid for rettssikkerhet og uavhengigedomstoler, skriver Juristforbundet i en pressemelding.Solbakken er førstelagmann iGulating lagmannsrett i Bergen. Han gikk imai av som leder av Den norske Dommerforening.Den europeiske Dommerunion arbeiderfor tiden med flere spørsmål om dommeresuavhengighet og lønnsforhold. I flere europeiskeland opplever dommere at deres strukturelleuavhengighet og lønn er under press fraandre statsmakter.12

Juss i Bergen kan være underfinansiert med 50 millionerVed Universitetet i Bergen har et utvalg under ledelse av professor Alf Erling Risa lagt fram forslagtil en ny modell for fordeling av universitetets budsjett. En ny fordeling ønskes velkommen av juridiskfakultet, som mener fakultetet i dag er sterkt underfinansiert, skriver universitetsavisen PåHøyden. Fakultetsdirektør Eivind Buanes er fornøyd med at Risa-utvalget bekrefter at fakultetetgenererer mer inntekter til UiB enn de får tilbake ved intern fordeling av midler. – Vi har uavhengigmillioner kroner, sier Buanes. – Jeg ser ikke lenger noen grunn til at vi skal ha flere studenter perlærer enn det de har ved andre sammenliknbare fakultet, som SV og HF. Vi trenger derfor flere lærere,men en slik bedring forutsetter blant annet midler, sier han.Verneombud:– Arbeidsmiljøproblemerved juss i OsloMobbing og spydige kommentarer har værten del av hverdagen ved Det juridiske fakultetved Universitet i Oslo, ifølge hovedverneombudved UiO, Mette Børing. – Jussen slitermed en kultur som fører til dårlig arbeids- oglæringsmiljø, sier hun til universitetsavisenUniversitas. Børing har ifølge avisen holdtøye med situasjonen ved fakultetet i lang tid.– Vi ser klare brudd på arbeidsmiljøloven vedfakultetet. Ansatte opplever trakassering, ogblir overlesset med arbeidsoppgaver de ikkehar mulighet til å gjennomføre, sier Børing,som hevder at slike tilstander ikke er eneståendefor jussen. – Dette er et generelt problemfor store deler av universitetet. HansPetter Graver, dekan ved JUS, mener at fakultetsledelsentar problemet alvorlig. –Problemer i kollegiale forhold mellom professorerhar ikke tradisjonelt vært sett påsom et arbeidsmiljøproblem. Det er ikke noespesielt problem for jussen, tror jeg, men deter positivt å få arbeidsmiljø på dagsorden istyringen av virksomheten, sier Graver.Advokatforeningens rettssikkerhetsutvalg:– Ikke opp til politikerneå bestemmeat det skal bli vanskeligere åfå asyl i NorgeRegjeringens innstaramninger i asylpolitikken erlovstridig, hevder Advokatforeningen. Foreningensrettssikkerhetsutvalg sier innstramningenebryter med sentrale rettsstatsprinsipper. –Det er ikke opp til politikerne å bestemme at detskal bli vanskeligere å få asyl i Norge. Asyl er etrettsspørsmål og det er domstolene som skalbestemme innholdet i asylbegrepet, sier advokatArild Humlen, leder for Advokatforeningensrettssikkerhetsutvalg til Dagsavisen. Ifølge avisenmener Humlen ”regjeringen med dette gjørbehandlingen av flyktninger til politikk i stedet forjus og dermed både bryter loven og beveger segut over eget ansvarsområde.” Arbeids- og inkluderingsministerDag Terje Andersen er ikke enigmed Advokatforeningen. – Alle endringene ergjort innenfor gjeldende lover og konvensjoner,sier Andersen til Dagsavisen.Rød knapp på nettetfor varsling av KriposKripos lanserte nylig såkalt ”rød knapp” på Internett.På nettsider der barn og unge oppholderseg, skal de med et klikk på en rød knapp kommetil nettsiden www.tips.kripos.no hvor de kan meldefra til Kripos om uønsket atferd. Tiltaket kommeretter rapporten fra Faremo-utvalget, omforebygging av internettrelaterte overgrep motbarn. Tipssiden som vil være bemannet 24 timer idøgnet, inneholder samtidig mye informasjon omhva man kan tipse om, hva som er ulovlig, hva politietgjør innenfor de aktuelle områdene, litt omvett på nett samt linker og nyheter.Norsk-russisk voldsoffermøteF.v. Ove Akselsen, Remi Strand,russisk tolk og trerepresentanter for organisasjonen Soprotivlenye.Helt til høyre Julia Jensen. (Foto: Svein Hågensen)Nylig var representanter for voldsofferkontoret iVardø på besøk i Murmansk. Der møtte de en delegasjonfra en russisk organisasjon som arbeiderfor voldsofres rettigheter.Fra norsk side deltok direktør Remi Strand, rådgiverOve Akselsen og sekretær/tolk Julia Jensen. IMurmansk møtte de tre representanter for organisasjonenSoprotivlenye.Remi Strand forteller at hensikten med dettemøtet med den russiske organisasjonen var å fåetablert et samarbeidsforum over grensen. Støttefra Barentssekretariatet har nå gjort dette mulig.Med seg i bagasjen hadde de blant annet informasjonom norsk regelverk, samt opplysninger fraofferbildet i Øst-Finnmark, relatert til norsk-russiskegrenseoverskridende problemstillinger.Juristkontakt for barenoen tiår siden ...Juristkontakt for 40 år siden”Styret i Norges Akademikersamband vilgi utrykk for sin dype respekt og beundringfor de tsjekkoslovakiske åndsarbeideresog hele det tsjekkoslovakiske folkskamp for det frie ord og for retten til selvstyre.”(Akademikersambandets hilsen tiltsjekkoslovakiske akademikere levertden tsjekkoslovakiske ambassaden)Juristkontakt for 30 år siden”Jeg kan verken være enig i form ellerkonklusjon når det på s. 132 – 134 og s.299 rettes personlig kritikk mot to navngittehøyesterettsdommere for deresvota og med den påstand at kanskje stårtilliten til Høyesterett i det norske samfunneti fare. Det kan heller ikke væreberettiget å så mistillit til den enkeltesdommer beveggrunner.”(Juristkontakts anmelder, ØysteinGrotmol, om boka ”Norsk ekspropriasjonsrett”av Carl August Fleischer)Juristkontakt for 20 år siden”Uttalelsene peker i retning av Bratholmsengasjement har hatt en styrke ogen vinkling jeg for min del finner liteforenlig med en åpen og upartisk holdningtil hva etterforskningen måtte avdekke.Så vel etterforskerne som jeg selvhadde et nært samarbeid med voldsforskerneunder hele etterforskningsperioden.I løpet av denne tiden fikk vi demonstrerten økende grad av uimotagelighetfor nye impulser og opplysninger.”(Statsadvokat Erling O. Lyngtveit omkritikken fra Anders Bratholm m.fl. motOslo politikammers etterforskning avBergenssaken – under Lyngtveits ledelse)Juristkontakt for 10 år siden”Det er slett ikke slik at alle politikerekappes om å komme nærmest mikrofonene.Men slik medieutviklingen har blittstilles det krav til politikere om at de måkunne formidle politiske tanker medstadig færre ord og på stadig korteretid.”(Tidligere statssekretær Brynjulf Moe,som har begynt som advokatfullmektig,er kritisk til sterkere personfokusering ipolitikken) 13

Siden sistRiksadvokaten refser StorbergetRiksadvokat Tor-Aksel Busch refser jus-tiskinnblanding i etterforskning av straffesakergjennom utspill i mediene. – Pågrunn av justisministerens medieuttalelseri en konkret straffesak fant jeg detnødvendig å sende ham et brev for å klargjøreroller og ansvarsområder, sier riksadvokatTor-Aksel Busch til Dagsavisen.Saken Busch sikter til er en voldtektssaksom ble henlagt og som var førstesideoppslagi Dagbladet. Justisminister Knut Storberget uttalte i den forbindelse at: ”Jeg vil vitehvorfor denne saken ble henlagt. Jeg vil ha gode svar. Jeg har ikke sett bevisene, men jeg eropptatt av at vurderingen må være godt underbygd når man legger bort en slik sak”. I brevet tilStorberget skriver Busch blant annet: ”Det er grunn til å understreke den prinsipielle betydningenav påtalemyndighetens uavhengighet og dessuten tilliten til at påtalemyndigheten faktisker uavhengig av politiske myndigheter i enkeltsaker.””Etter riksadvokatens syn kan oppslaget i Dagbladet den 9. august d.å. av enkelte oppfattessom forsøk på politisk påvirkning av en sak som er til behandling hos påtalemyndigheten”.FN:– Norge bryter menneskerettighetenei ankesakerFNs menneskerettighetskomité krever atNorge må endre straffeprosessloven fordiden strider mot menneskerettighetene, ogønsker en redegjørelse for hvilke tiltak manvil sette i verk, skriver Aftenposten. Enhverdomfelt har anledning til å anke en fellendedom i tingretten til lagmannsretten, men harikke krav på fornyet behandling. Det har baredomfelte som er dømt etter lovparagrafermed en strafferamme på mer enn seks årsfengsel. Anke fra personer som mener de eruskyldig dømt til fengselsstraff for mindre alvorligelovbrudd går til et kjæremålsutvalgsom vurderer om anken skal avvises eller realitetsbehandlesav lagmannsretten. Kjæremålsutvalgetbehøver ikke begrunne hvorforen anke avvises. Men en domfelt som ankerdommen til en høyere rett, har etter menneskerettighetskonvensjonenkrav på en meromfattende begrunnelse, sier FN.Politijuristene melder segpå lønnskampen i politiet– Det er påfallende at politimesteren i Oslodriver lønnskamp for politifolk, sier Curt A.Lier, leder av Politiembedsmennenes Lands-med lønnskampen i politiet. – Jeg har storsympati for at polititjenestemenn fortjenerbedre lønn i forhold til den viktige oppgavende gjør og ansvaret de har i samfunnet. Mendet er flere enn dem som kunne trenge etlønnsløft, sier Lier. Gjennomtrekken blantlandets politijurister er svært høy, sier PELog foreningen ser sine høytutdannende jurister,ofte med advokatbevilling, jevnlig forsvinnetil det private næringsliv, hvor lønnener langt høyere.Skremt over ressursmangeli politiet– Nå må politimesterne her i landet si ifra atnok er nok, sier tidligere politioverbetjentFinn Abrahamsen, til TV 2 Nyhetskanalen. –Skjønner ikke politikerne hvor mye utgifter denye oppgavene krever? Jeg har mange gangerstusset på hvor lite kunnskap det er blantpolitikerne som tar disse beslutningene, mendet er også viktig at politimesterne sier i fra,sier Abrahamsen. Han understreker at detkommer en stor avgang av politifolk det nærmesteåret, som skal avløse de som ble sattKvinner fyller oppforhandlingskursI Danmark er kvinneandelen blant juristersom vil lære å forhandle om lønn på rask veiopp. Det melder det danske fagforbundetDJØF ifølge Aftenposten. Forbundet, som erdet største innen jus, økonomi og ledelse iproblemer med å dekke etterspørselen etterslike kurs. Og det skyldes i stor grad de kvinneligemedlemmene, som har doblet sin deltagelsedet siste året. – Kvinnene er ikke dårligereforhandlere enn mennene. Men deønsker å bli bedre til å takle selve forhandlingssituasjonen,som mange finner ubehagelig,sier DJØF-konsulent Carsten Nielsen.Eva Joly vil inni EU-parlamentetKorrupsjonsjeger Eva Joly stiller til EU-valgfor De grønne i Frankrike neste år. Det bekrefterden 64 år gamle juristen overfor ABCNyheter ifølge NTB. Joly er norsk-franskmed dobbelt statsborgerskap. Hun er en avFrankrikes mest kjente kvinner, og fikk et rysom en av landets tøffeste korrupsjonsjegeremed Elf-saken som den mest omtalte. Hunjobber nå som spesialrådgiver i Norad. I tresjons-og hvitvaskingsprosjekt i regi av Justisdepartementetog Utenriksdepartementetog i nært samarbeid med Finansdepartementet.Positiv til nasjonaltsedelighetspolititil å opprette et sentralt politiorgan i Norgesom følger opp seksuelle overgrep. – Dette vilgi etterforskning av voldtektssaker høyerestatus, sier han til Stavanger Aftenblad. Hovedforslagettil det regjeringsoppnevnte voldtektsutvalgeter å opprette Politiets sentraleringsinstanserer positive, blant annet Advokatforeningenog Helsedirektoratet. Men politietog påtalemyndigheten vil heller ha merpenger til voldtektsetterforskning ute i politidistriktene.– Vi trenger å løfte statusen og bringe innstørre autoritet i etterforskningen av voldtektssaker.Det kan vi få til gjennom en tydeligog sterk aktør som Sepol. Dette blir en nasjonalressursbase, sier Storberget i et intervjumed Aftenbladet.Lønnsgapet mellommannlige og kvinneligeadvokater økerAdvokatforeningens lønnstatistikk viser atkvinner taper lønnskampen mot menn sompartnere, eiere av enkeltmannsforetak, ans--14

Sju søkere til tre dommerembeteri HøyesterettDet er i alt sju søkeretil de tre dommerembetenesom blirledige i Høyesterett inarBergby i Høyesterettsier til Dagens Næringsliv at listen erveldig kort og at syv søkerer er lite. Blant desju på søkerlisten, er det kun én kvinne, nem-europeiske menneskerettighetsdomstolen i-og professor ved Politihøgskolen Tor-Geirstattehøyesterettsdommerne Lars OftedalBroch, Eilert Stang Lund og Ketil Lund somesterettsjustitiariusforetar i september intervjuermed søkerne. Saken vil deretter bli behandleti Innstillingsrådets møte ibegynnelsen av oktober. Etter at Innstillingsrådetsinnstilling foreligger behandles sakenpå et dommermøte i Høyesterett og justitiariusorienterer deretter Justisministeren omHøyesteretts syn. Justisdepartementet stårfor videre saksbehandling og legger sin innstillingfram for Kongen i Statsråd. Utnevnelservil trolig skje i slutten av oktober eller begynnelsenav november, opplyser Høyesterett.Trond Giske tar til ordefor statlig medieombudNorge kan bli det første landet i den vestligeverden med statlig kontroll av internett. Ogsåden tradisjonelle pressen kan havne underkontroll av et statlig ombud, skriver VG. Kultur-neen ekspertgruppe som blant annet skal vurdereom et medieombud har noe for seg. Etslikt ombud vil kunne bety en avvikling av pressensselvjustis - og fungere som et statlig kontrollorganoverfor alle norske medier.Det liker Norsk Presseforbund og NorskRedaktørforening dårlig. – En statlig kontrollmed mediene er stikk i strid med alt vi lærer. Erdet noen som skal styre mediene, er det i hvertfall ikke staten, sier generalsekretær Per EdgarKokkvold i Norsk Presseforbund til VG.Generalsekretær Nils E. Øy i Norsk Redaktørforeningsier at i demokratiske land idagens samfunn er det domstolene som utøverkontrollen med ytringer.Lite synlig kontrollutvalgfor avlyttingPolitiets bruk av telefonavlytting har eksplodertde siste fem årene, men ingen vet hvormange tusen timer med telefonsamtalersom avlyttes hvert år eller hvor mange vanligeborgere med rett til et privatliv som samtidigrammes, melder TV2. Justisdepartementethar satt ned et kontrollutvalg hvisoppgave er å overvåke politiets avlytting ogsørge for at den begrenses mest mulig. Menifølge TV2 er kontrollutvalget nesten umuligå få tak i. De har verken kontor, webside ellertelefonnummer og advokat John Chr. Eldenhar etter to år fremdeles ikke fått svar på enkonkret henvendelse. – Det er svært alvorligdersom de ikke følger opp det som de er bedtom å gjøre, som er å sørge for at overvåkingsnivåeti samfunnet er så lavt som mulig,sier Elden til TV 2 Nyhetene. Georg Apenes iDatatilsynet mener utvalget må være synligere.– De burde drive oppsøkende virksomhet,de burde sende ut pressemeldinger,de burde gi intervjuer og de burde være noensom man i justisforvaltningen hadde respektfor og kanskje var litt redd for, sier han. Lederenfor kontrollutvalget forteller at allemedlemmene i utvalget gjør dette i tillegg tilsine vanlige arbeidsområder.Abid Raja:– Islamsk Råd må kommeut av skapet– Islamsk Råd harbedt det europeiskefatwaråd plassereskapet hva gjelderdødsstraff for homofile.Som nordmannskolert i demokratipå juridiskfakultet forstår jegreaksjonene; hvorfor skal slike spørsmål avgjøresav islamske lærde? Jeg er enig medreaksjonene, i Norge skal vi følge norsk lov,og lære å forvalte de norske verdiene. Og vievner vel å tenke selv?, skriver advokat AbidRaja i et innlegg i Aftenposten. – Det er ikkealltid det handler om kompetanse; det handlerom hva hver enkelt muslim mener og tenker,og ikke minst om det de tenker og menerer i tråd med det de sier og gjør. Faktumet erat muslimske homofile er undertrykket oglatterliggjort, og forfulgt. Dette kan vi alle gjørenoe med. Og dette må også vår norske statforplikte seg til å følge opp overfor land de girmillioner i bistand til. Vi kan ikke bare gi og gi- vi må også forvente demokratiserende prosesser,skriver Raja.Norskproduserte ogspesialtilpassedeDommer- og advokatkapper(Dame og herremodell)ProtokollførerkapperKappene lagesi førsteklasses materialer,og har helforetforstykke.Kr. 4 200,-inkl.mva. 15

I lovløshetens landEn fjerdedel av alle russiske menn har sittet i fengsel. Men var de skyldige?Jusseksperter advarer mot rotfestet korrupsjon i landets domstoler. Selv denrussiske presidenten, Dmitrij Medvedev, kaller Russland ”et lovløst land”.Juristkontakt la ut på en reise inn i det russiske rettsvesenet – og traff blantannet Donijor Khudojorov, som aldri har blitt dømt for noen forbrytelse, menlikevel har sittet over fem år i fengsel.Tekst: Simon KruseFoto: Aleksey Myakishev16

(Russland / Moskva)Sidedøren inn til rettslokale nummer 14går opp.– Sitt ned, sier den kappekledde dommerensom skrider inn i den trangerettssalen.Advokater, tilhørere og tiltalte finnerskramlende plassene sine bak små pulter.Vinylgulvet er skittent. Der er risset småinskripsjoner ned i de slitte bordplatene.På veggen, over dommerens hode, hengerdet russiske flagget.Vi er i en av de viktigste domstolene iMoskva, i Tverskoj-distriktsrett, hvor enrekke av de viktigste dommene i Russlandsnyere historie har falt. Saker motlandets politiske opposisjon og en rekkedommer i den vidt forgrenede ”Yukossaken”,som sendte Russlands rikestemann bak murene.Men denne dagen dreier ikke rettssakenseg om systemkritikere eller rikfolk.Den handler om en av de skjebnene somman sjelden hører om utenfor rettssalenesdører.43-årige Donijor Khudojorov, enteglestensprodusent fra Tadsjikistan, sittertaus ved en av de små pultene somhan må dele med sin advokat. Han har engrå stenk i det mørke håret.Donijor Khudojorov er aldri blittdømt for noen forbrytelse. Allikevel harhan sittet over fem år i fengsel, der hanble gitt systematisk juling for å tvingeham til at skrive under på en falsk tilståelse.Nå søker han oppreisning og erstatningfra det russiske rettssystemet.– Ærede rett, begynner Donijor, somleser opp fra et stykke papir han harforberedt.– Jeg var 34 år gammel da jeg ble kasteti fengsel. Da stoppet livet mitt opp.Jeg så ikke barna mine lenger. Jeg mistetmin kone og mine venner. Jeg ble mishandleti fengselet i over fem år. Hvorfor?Det er ingen annen forklaring enn råttenskap.Det ber jeg domstolen om å anerkjenne,sier Donijor Khudojorov.Den kvinnelige dommeren, NataljaMuravljova, kikker oppmerksomt på hamover brillene sine. En ung sekretær, kleddi en sommerlig topp og strandsandaler,sitter i et hjørne og taster høylytt på datamaskinensin.Nesten ikke frifinnelserSaken om Donijor Khudojorov har ikkefått noen særlig oppmerksomhet i Russland.Det til tross for at den tidligere forretningsmannenhar Den europeiskeDonijor Khudojorov har forsøkt å få kompensasjon for den ulovlige fengslingen og for tapet av bedriften sin i Tadsjikistan.Hittil uten hell.18

menneskerettsdomstolens ord for at hanble ulovlig fengslet og utsatt for torturliknendemishandling. Her er han bare en avde hundretusener som hvert år defilerergjennom det russiske rettssystemet, ogforsvinner bak portene i landets fengslerog fangeleire.I alt er 15 millioner mennesker i Russlanddømt skyldige i en forbrytelse de siste15 årene. Det er mer enn en tiendedelav befolkningen på 143 millioner. Ogregner man med sovjettiden, har en fjerdedelav alle voksne russiske menn i kortereeller lengre tid sittet i fengsel. Detskriver den tidligere høyesterettsdommerenVladimir Radtjenko i et sydende innleggi avisen Rossijskaja Gazeta. Av dissesitter 895.000 for øyeblikket bak lås ogslå, det høyeste antall siden Sovjetssammenbrud.Flere jusseksperter er dypt bekymretover rettstilstanden i landet.– I Russland er det slik: Er man såuheldig at man blir anklaget for en forbrytelse,kan man være nesten sikker på åbli dømt, uansett om man er skyldig ellerikke. Et av de få unntakene er hvis manbestikker seg vei ut, sier Sergej Pasjin, tidligeredommer og nå jussprofessor vedInstitutt for økonomi, politi og jus iMoskva.Han peker på at urealistisk få straffesakerender med frifinnelse, eller frafallav tiltale: I bare 1,5 prosent av sakene blirden tiltalte enten frifunnet, eller tiltalendroppet. I resten av sakene - 931.000saker det siste året - fant dommeren dentiltalte skyldig.Den slags tall har fått selv den mektigerussiske påtalemyndigheten til åreagere.– Listen over mennesker som har retttil løslatelse etter ulovlig rettsforfølgelse,som følge av mangelfull etterforskning,inneholder stadig tusenvis av navn, innrømmetJurij Tjajka, russlands riksadvokat,på et pressemøte i mai måned.Fem års helveteSaken Khudojorov startet en januardag i1999. Donijor Khudojorov hadde kommettil den russiske provinsbyen Vladimir,et par hundre kilometer øst for Moskva,for å få behandling for nedsatt nyrefunksjon.Hver dag i over en måned gikkDonijor til sykehuset for å få medisinskeundersøkelser og behandling han ikkekunne få i Tajikistan. Som fabrikkeier,med over 100 ansatte, kunne han betaleav egen lomme. Men den 22. januar 1999ble behandlingen plutselig avbrutt.Rundt klokken ett om natten hamretdet på døren til rommet hvor han varinnlosjert. Uniformerte menn stormetinn. Donijor forteller hvordan de slo hammed køller til han mistet bevisstheten.Da han våknet var han påsatt håndjern ogkledd en i en vest, som ifølge Donijor,ikke var hans egen. En etterforsker stakkmålrettet hånden i lommen på vesten ogtrakk frem tre små poser med hasj.– Det hele var akkurat som i en film.Jeg tenkte at det var en misforståelse, ogat jeg ville bli løslatt igjen når de fant utat jeg var uskyldig, forteller Donijor Khudojorovom fengslingen.Han ble satt i en smekkfull fengselscellemed omkring førti andre innsatte oget åpent toaletthull. I de påfølgendedagene avhørte politiets etterforskereham hver dag, og forsøkte å få ham til atskrive under på at han var narkosmugler.Først etter elleve dager fikk Donijor enadvokat.”De fleste russiskedommere oppfatter segsom makthavernes tjenere(Jurij Kostanov)Politiet hadde arrestert over 150 menneskerden kvelden. De fleste fra Tadsjikistanog andre tidligere sovjetrepublikker.I den lokale pressen ble det hele presentertsom opprullingen av eninnvandrerbandes enorme narkonettverkog som en triumf for politiet.For Donijor ble det begynnelsen påfem år i helvete. Han nektet seg skyldig,og fortalte igjen og igjen at han var enforretningsmann under medisinskbehandling – ikke narkobaron. Men politietville ikke akseptere annet enn en tilståelse.Selv advokaten han fikk oppnevnt,rådet ham til å tilstå. Samtidighaglet det rasistiske bemerkninger konstant,på grunn av hans asiatiske utseende,forteller han.En del av de 150 arresterte var sannsynligviskriminelle, mener Donijor, somdelte celle med mange av dem. Men langtfra dem alle, og politifolkene gjorde ingenUnder det siste presidentvalget erklærtelandets nåværende president, juristenDmitrij Medvedev, at domstolene er gjennomsyretav ”rettslig nihilisme”. Han harlovet gjennomgripende reformer av domstolene,men tilliten til rettssystemet erlav og mange har vanskelig for å tro påbedring.forskjell. De ville ha tilståelser i den høytprofilerte saken. Koste hva det ville.Donijor forteller at han ble avhørt sittendemed hendene bundet under stolsetet.Når han nektet å skrive under på tilståelsen,fikk han en plastpose overhodet. Politifolkene holdt ham fast, tilhan trodde han skulle kveles.– Tilstår du nå, spurte de.Det er umulig å verifisere Donijorsbeskrivelse av fengselsoppholdet. MenDen europeiske menneskerettsdomstolenhar i sin dom i saken fastslått at forholdenei fengselet var ”umenneskelige og nedverdigende”,og avgjort at hans fem årlange fengsling uten dom er i strid medmenneskerettskonvensjonen.– Problemet stikker dyptRuslands rettssystem har produsert såmange skandaler, at det de senere årenehar fått politisk oppmerksomhet.Under det siste presidentvalget tordnetlandets nåværende president, DmitrijMedvedev mot lovløsheten. Han erklærteat domstolene er gjennomsyret av ”rettslignihilisme”, som han kalte det.– Russland er et lovløshetens land.Intet annet land kan fremvise en slik universelllikegyldighet overfor loven, saDmitrij Medvedev. 19

”Jeg girikke opp20

Den nye presidenten er landets yngsteleder siden tsar Nikolaj II. Medvedev erjurist, forfatter av flere bøker om Romerretten,og har lovet gjennomgripendereformer av domstolene. Men i et landhvor kun femten prosent av befolkningen,ifølge målinger, har tillit til rettssystemet,har mange vanskelig for å tro påbedring.Medvedevs dystre diagnose er nemligikke ny. Også hans forgjenger, VladimirPutin, startet sin presidentperiode i 2000med å kreve innføring av ”lovens diktatur”.Putin gjennomførte noen tidligereformer av rettssystemet. Men så rulletden kontroversielle Yukos-saken, somsendte landets rikeste mann, MikhailKhodorkovskij, i fengsel i Sibir.Siden er det bare gått i gal retning.Det mener i hvert fall organisasjonenTransparency International, som målerkorrupsjon i verden. Ifølge organisasjonenhar Russland falt fra en plass som nummer143 til 179 de siste åtte årene. Russlander dermed mer korrumpert ennPakistan, Burkina Faso og Etiopia.Derfor er begeistringen over DmitrijMedvedev – som har innsatt VladimirPutin som sin statsminister - noe avmålt idet juridiske miljøet i Russland.– Jeltsin lovet kamp mot lovløshet,Putin lovet korrupsjonsbekjempelse. Deter en god gammel tradisjon blant russiskepresidenter, sier Jurij Kostanov, tidligereansatt ved den russiske påtalemyndighetenog formann for en rettskommisjonunder den tidligere presidenten BorisJeltsin.Ifølge ham stikker problemene langtdypere og krever en mentalitetsendring,som under alle omstendigheter vil taårtier.– De fleste russiske dommere oppfatterseg som makthavernes tjenere. De vetat de lynraskt kan få problemer hvis defrikjenner for mange eller utviser en littfor egensindig atferd, sier han.Russiske advokater opererer derformed begrepet ”telefondommere”. Det erdommere som på forhånd sørger for åringe til påtalemyndigheten, eller kilder iregjeringen, for å avklare hvilken avgjørelsesom passer makthaverne.– I en rekke saker, især sivile søksmålog delvis også i arbeidslivssaker, fungererdet russiske rettssystemet utmerket. Menså snart der er noe på spill, for enten politikere,politiet eller påtalemyndigheten,så bøyer systemet seg for presset. Da finnesdet ingen rettssikkerhet, sier JurijKostanov.Papirene borteDonijor Khudojorov ser bort mot toadvokater. De er unge, en mann og enkvinne. Velkledde. Veltalende. Rettssalener så liten at det bare er omkring 1,5meter mellom dem og Donijor.Og allikevel svært langt.De representerer Finansdepartementet,som skal utbetale erstatningen hvisDonijor vinner saken.Den kvinnelige advokaten reiser segog begynner en ultrakort avvisning avKhudojorovs krav på erstatning.– Vi ber domstolen å avvise kravet,sier hun.Donijors advokat spør dommeren omden 70 siders medisinske rapporten, somdokumenterer Donijors helsetilstandetter at han ble løslatt etter fem år og firemåneder i fengsel.Ifølge papirene, som Juristkontakt harsett, har han fått varige mén av oppholdet.Han ble slått av politiet med vannfylteplastflasker, hevder han. Ved andretilfeller var det andre grupper av innsattesom stod for volden, i spesielle ”avstraffelsesceller”.Donijor har et arr i pannen,som han sier stammer fra mishandlingeni cellen, da hodet hans igjen og igjen bleslått ned i et metallbord.Men papirene er åpenbart ikke kommetdommeren for øye.– Domstolen har ikke fått innlevertnoen medisinske papirer, sier dommerNatalja Muravljova. 21

Vladimir Putin startet sin presidentperiode i 2000 med å kreve innføring av ”lovens diktatur”.Men ifølge organisasjonen Transparency International, som måler korrupsjon iverden, har det gått i gal retning de siste årene.Donijor Khudojorov– ble arrestert 22. januar 1999,fengslet og anklaget for å værenarkohandler. Først fem år senereble saken hans avgjort. Den21. mars 2005 ble siktelsen frafalt,og han ble løslatt.– I 2002, mens Donijor Khudojorovfortsatt satt i fengsel, anlahan sak ved menneskerettsdomstoleni Strasbourg. 8.november 2005 avgjorde domstolen,som kun forholdt seg tilforholdene i fengselet, at hanhadde vært utsatt for ”umenneskeligog nedverdigende”behandling. Han ble tildelt enerstatning på 50.000 euro.– Etter at russiske myndighetererkjente at han var uskyldig, harDonijor Khudojorov forsøkt å fåkompensasjon for den ulovligefengslingen og for tapet avbedriften sin i Tadsjikistan, somunder fengselsoppholdet gikkkonkurs. Hittil uten hell.– I 2007 innledet den russiskepåtalemyndigheten en sak motKhudojorov for bakvaskelse,fordi han under rettssaken iStrasbourg betegnet en navngittrussisk etterforsker som ”hevngjerrig”.Saken etterforskes iøyeblikket av den russiske påtalemyndigheten.Khudojorovrisikerer flere års fengsel, hvishan finnes skyldig.– Men jeg har en kvittering fra retten.Vi har innlevert papirene for flere månedersiden, forsøker Donojors advokat.Dommeren konfererer med den ungejenta i strandsandaler.– Domstolen vil undersøke hvor papireneer. Men for øyeblikket kan vi ikke tadisse dokumentene i betraktning, sierdommeren.– Har domstolen rotet bort papirene,spør advokaten.– Jeg har ikke ytterligere informasjon,sier dommeren.Kort etter reiser dommeren seg og gårut av sidedørene for å forberede domsavsigelsen.Den strandsandalkledde sekretærenholder et øyeblikk opp med å klaprepå tastaturet.Kan bli tvunget til handlingDer er flere eksempler på, at russiskedommere og advokater har gjort opprørmot det korrupte systemet. I februar anlafem tidligere russiske dommere sak vedforfatningsdomstolen for uberettigetoppsigelse. De vant saken. Men seierenfikk ikke noen videre konsekvenser, ogdommerne blev ikke gjeninnsatt.– Den russiske lovs strenghet motvirkeskun av fraværet av forpliktelse til åfølge den, sier jusprofessoren SergejPasjin med et sitat av den russiske1900-talls satirikeren Mikhail Saltykov-Sjtjedrin.Han mener at dommerstanden harblitt ennå mer avhengig av makthavernede siste årene, i takt med at reformer hargitt Kreml, og endatil sikkerhetstjenestenFSB, et sete i det utvalget som avskjedigerdommere.Derfor har Den europeiske menneskerettsdomstolenspilt en hovedrolle desiste årene. Russland har tapt hundrevisav saker ved domstolen. Russiske statsborgere,som saksøker sitt eget land,utgjør nå en femtedel av de sakene somventer på å komme for domstolen. Domstolenhar derfor blitt voldsomt kritisertfra politisk hold i Russland. Men de flestejurister støtter den.– Strasbourg-domstolen utgjør densømmen som holder vårt rettssystemsammen, skrev Aleksander Auzan, juristog visedirektør for Sosialkontraktsinstitutteti Moskva, i en kommentar nylig.22

Russland har tapt mange saker i Den europeiske menneskerettsdomstolen, og domstolenhar blitt voldsomt kritisert fra politisk hold i Russland.Russiske fenglserAntallet innsatte i russiske fengslerer stigende. I øyeblikket sitter895.000 russere i fengsel, mens talleti 2003 var 763.000. Russlandhar det høyeste antall fengslede iverden per innbygger nest etterUSA.15 millioner russere er dømtskyldige i en forbrytelse de siste 15årene. I 2007 ble 931.000 menneskerfunnet skyldige i en forbrytelse.I 1,5 prosent av det samledeantall saker ble den anklagede frifunneteller anklagene frafalt. Entredjedel av de frikjente ble seneredømt ved høyere domstoler.(Kilde: Rossijskaja Justitsija, 3, 2008 og RossijskajaGazeta)En rekke eksperter håper likevel atlandets nye president nå har satt så fart idebatten om lovløshet, at han kan blitvunget til å handle.Boris Makarenko, visedirektør fra Senterfor Politisk Teknologi, mener at verkenutenlandske investorer eller den voksenderussisk middelklassen vil finne seg ikorrupte domstoler på lengre sikt.– Dmitrij Medvedev har som ingenannen gjort rettslige reformer til en topprioritet.Det har han gjort fordi samfunnetsimpelthen krever det, sier BorisMakarenko.– Jeg gir ikke oppSidedøren til rettslokalet nummer 14 gåropp. Alle reiser seg, og dommer NataljaMuravljova går igjen gjennom lokalet.Hun begynner å lese dommen høyt.Donijor Khudojorov senker hodet mensdommeren taler.Han har tapt.– Saken er hermed lukket, slutterdommeren og slår hammeren i bordet.Utenfor rettssalen tenner DonijorKhudojorov en sigarett.– Jeg anker, sier han.– De håper sikkert på at jeg dør ellergir opp. Men jeg gir ikke opp. Jeg kjemperfor dem som ikke kunne. De som fortsattsitter fengslet, sier han.Flere av de 150 menneskene, som blearrestert den januarkvelden for ni årsiden er uskyldige, mener Donijor. Likevelsitter mange av dem fortsatt fengslet.– De ga opp å kjempe, sier han.”Dmitrij Medvedev harsom ingen annen gjortrettslige reformer tilen topprioritet(Boris Makarenko) 23

Vil markere farvel til ”New Public Managment”Grande Røys med ny «plattform– Jeg er enig i at arbeidsplassene i statenikke kan være for ulike arbeidsplasser utenforstaten, sier fornyings- og administrasjonsministerHeidi Grande Røys.Fornyings- og administrasjonsministerHeidi Grande Røys (SV)lanserer nå dokumentet ”Plattformfor ledelse i staten”. – Detdreier seg blant annet om åtydeliggjøre denne regjeringenspolitikk, sier Grande Røys.Akademikerne Stats leder, CurtA. Lier, hilser plattformenvelkommen. Lønnspolitikkenblir de ikke enige om, menstatsråden sier ”vi må tåle endebatt om lederlønninger.”Tekst: Ole-Martin GangnesFoto: Thomas Haugersveen– Vi ønsker å fortelle at vi har fått en nypolitisk ledelse med en ny politisk profil.Det er ikke alle de statlige lederne somhar fått med seg at det har skjedd etstatsrådskifte, sier Grande Røys (SV).– Vi har et annet syn på offentlig sektorenn den forrige regjeringen. Ikkeminst når det gjelder filosofien ”NewPublic Management”, sier hun.Sentralt i New Public Management erdelegering av styringsansvar.– Man merker at det er en del lederesom tenker veldig på egen sektor og ikkepå helheten. En leder i staten må skjønneat han opptrer på vegne av fellesskapet.Det dreier seg om kjernen i et demokratiog en rettstat og er det jeg vil kalle de klassiske”statske dydene”. Innbyggerne skalsikres likebehandling, sier Grande Røys.Dokumentet nevner samarbeid påtvers av statlige virksomheter.– Det dreier det seg om å gjøre noemed en stat som er blitt veldig fragmen-tert. Vi opplever et mange etterspør enstørre sammenheng.Attraktive arbeidsplasserDen nye plattformen er et dokumentsom, ifølge fornyings- og administrasjonsministeren,skal ”løfte særpreget i statliglederskap”. Plattformen blir nå grunnlagetfor lederopplæringen som gjennomføresi staten.Nylig møtte hun leder i AkademikerneStat, Curt A. Lier, for å lanseredokumentet.– Vi har definert fem særpreg ved etstatlig lederskap. Det er å tjene fellesskapetog forvalte verdier. Det er å besvare politiskeutfordringer. Det dreier seg om åpenhetog involvering. Det dreier seg om samarbeidpå tvers av sektorer. Og det betyr atstatlige ledere skal skape attraktive arbeidsplasser.Når det gjelder åpenhet og involveringdreier det seg om dialog og et klartspråk. Det skal stimuleres til medvirkning24

for ledelse i staten»– Når det gjelder dette med å skape attraktive arbeidsplasser har staten utfordringer framover,sier Curt A. Lier i Akademikerne Stat.fra de ansattes organisasjoner, der forventervi at det skal skje i større grad enn det somer nedfelt i lovverket, sier hun.Curt A. Lier er enig i at ledelse i statenstiller spesielle krav, og sier han hilserden nye plattformen velkommen.– Når det gjelder dette med å skapeattraktive arbeidsplasser har staten utfordringerframover. Det er blant annet viktig ålegge til rette for at man kan ha en fagkarrierei staten. Det lønnsmessige gapet mellomstatlig og privat sektor er dessuten for høyt.Vi i Akademikerne ønsker oss som kjent enmer lokal lønnspolitikk i staten. Man kanikke koble dette bort fra ledelsespolitikken.Lederne har ikke dette verktøyet, sier Lier.Statsråden er ikke enig i Akademikernessyn på mer lokal lønnsdannelse, meninnrømmer at det er en utfordring forstaten å rekruttere.– Jeg er enig i at arbeidsplassene i statenikke kan være for ulike arbeidsplasserutenfor staten. Det kan gå også på annetenn lønn, som for eksempel fleksibilitet,sier Grande Røys.Lønnsgapet– Men handler ikke attraktive arbeidsplassermest om lønn?– Det handler om hvordan man tar ibruk lønn, kompetanse og ny teknologi.Lønn er bare ett av virkemidlene, sierGrande Røys.Samtidig er det mange akademikeresom har tolket sommerens lønnspolitiskesignaler fra regjeringen om lederlønningerpositivt. Juristforbundets generalsekretærErik Graff, kommenterte i forrigeutgave av Juristkontakt at ”det er grenserfor hvor stor lønnsforskjellen mellom privatog offentlig sektor kan bli” og at”sannsynligvis er det dette som er i ferdmed å sige inn i regjeringen.Grande Røys ønsker ikke å snakkelønnspolitikk, men sier:– Lederlønningene i staten skal ikkemer opp enn de ansattes lønninger. Menvi skal ha åpenhet om disse spørsmåleneog må tåle en debatt om lederlønninger.Nå skal først og fremst denne plattformeninn i lederopplæringen. Det bliretter hvert viktig i forhold til den Stortingsmeldingenvi skal levere om dette.Jeg mener vi trenger en stor offentligdebatt om dette temaet.Plattform for ledelse i statenDokument om ledelse i staten somhenvender seg til dem som har etlederansvar i en statlig virksomhet,men også til ansatte og tillitsvalgte.Dokumentet angir basis, rammerog prinsipper for lederskap i staten.I dokumentet sies det at ”statensledelsespolitikk må tuftes på statenssærpreg, verdigrunnlag ogoverordnede mål”.Regjeringen har bestemt atplattformen skal legges til grunn forlederskap og arbeid med å utvikleledelse i staten. 25

Jurister over hele landetsvarte på spørsmål om altfra trygd til byggesaker215 jurister i hele landet stilteopp for å lage juristdag en lørdagi september – de fikk over2000 henvendelser. En undersøkelseviser at mange ikke vethvor de kan få juridisk hjelp.Av Ole-Martin GangnesJus-Norge stilte opp mannsterkt daJuristdagen 2008 ble arrangert i september.16 byer arrangerte dagen, som Juristforbundetstår bak. Dagen arrangeresifølge Juristforbundet for å vise vei i jungelenav regler og paragrafer. Terskelenfor å søke juridisk råd skal senkes. Juristerfra både offentlig og privat sektor, inkludertmange advokater, gir gratis veiledningdenne dagen.Dagen skal synliggjøre juristenes rollei samfunnet. Men en landsomfattendeundersøkelse Infact har utført for Juristforbundet,viser at over 47 prosent av despurte ikke vet hvor de skal henvende seghvis de får behov for juridisk hjelp. Blantdem som svarer at de har følt behov forjuridisk bistand (42 prosent), svarer nesten34 prosent at de ikke skaffet seg slikbistand.Undersøkelsen viser også en del regionaleforskjeller. Lavest kunnskap om hvoren kan få juridisk hjelp er det i Oslo – derover 55 prosent svarer at de ikke vet hvorde kan få jusshjelp. Og i Nord-Norge erandelen som ikke skaffet seg juridiskbistand, selv om de mener de trengte det,høyest: 47, 4 prosent.arrangeres hver år, er nettopp for åinformere publikum hvor de kan takontakt for juridisk veiledning, sier han.Undersøkelsen viser at blant demsom fått juridisk hjelp, har over 82 prosentgått til advokat. Kun 3,2 prosenthar brukt en rettshjelper, mens 2,2 prosenthar fått hjelp på et offentlig kontor.Også her er det regionale forskjeller.I Midt-Norge har 10,5 prosent benyttetrettshjelper. I Nord-Norge har 9,5 prosentgått til et offentlig kontor.Undersøkelsen viser også aldersmessigeforskjeller når det gjelder behov forjuridisk hjelp og kunnskap om hvor detkan fås. Tendensen er at unge menneskerbenytter seg oftere av flere ordninger ogorienterer seg mer i landskapet før de tarkontakt.Flere advokaterÅrets Juristdag satte rekord i antall byersom var med og i antall jurister som stilteopp, opplyser Juristforbundet.”Informasjonen omhvor en kan få hjelp måbli bedre– Omkring 215 jurister deltok. Antallhenvendelser er nok godt over 2000, menhvis vi ser strengt på juridiske henvendelserså havner vi på rundt 1600. Bergenvar definitivt den byen med flest henvendelser.Tilbakemeldingene fra juristene erat de synes det er skikkelig kjekt å møteandre jurister, og å lage et miljø og sosialtfellesskap i egen by. I tillegg stortrives demed å gi gratis juridisk veiledning. Det erverdt å merke seg at vi i år har prøvd å fåmed flere advokater – noe vi lyktes med.I Sandefjord hadde vi advokater med frafem advokatkontor. Både i Kristiansandog Stavanger var det også mange advokatermed, sier Hustad Jacobsen.Regionale forskjeller– Undersøkelsen viser at informasjonenom hvor en kan få hjelp må bli bedre, sierTrond Egil Hustad Jacobsen iJuristforbundet.Han er prosjektleder for Juristdagen.– En av grunnene til at JuristdagenJurister i Haugesund. Foran: Ian Burman. Bak f. v: Ørjan Hernes, Karin Vedø, Arild Viddal,Torben Vik, Elisabeth Mo, Unn Lem, Magnar Selnes, Yngve Folven Bergesen. (Ikketilstede: Silje Høgheim).26

Jurister i Stavanger. Bak f.h: Rolf Hodne, Johannes Opsahl, StianT. Krydsby, Håkon Halvorsen, Stian Vikebø, Øyvind A Krogh ogSiri Olstad. Foran f. h: Christen Minos, Silje Kalvik, Katrina A.Kyllo, Audun Thorshaug, Ann Mari Kolstad, Hilda Kjeldstad, SunnivaSandvold, Kristin S. Raunehaug, Henriette Nesset.Jurister i Trondheim. F. v: Ingrid Opdal, Elin Kværnø, PrebenDahle, Ann Sølvi Walaas Myhr, Elin Cecilie Balstad, Monica EidemHaugen, Bodil Hjartåker, Tony Caffrey, Åshild Revhaug.Jurister i Molde. Bak f.v: Pål Østensen, Janne Woie, Dag Hole,Marit Vesta, Kjell Tore Wirum, Cristine Colban, Marit Moldtubakk.Foran f.v: Anita Borlaug og Kari Ødegård.Jurister i Sandefjord. F. v: Helena Fekete Glede, Ruth Ingrid Cormier,Marianne Skauen Lind, Linn Hege Gaundal, Trond EgilHustad Jakobsen, Elisabeth Lingaas, Merethe Lindhjem Stensrud,Kjell Hoem (bak), Berit Aartun og Ingar Håland.Jurister i Stjørdal. Bak f. v: Thomas Lidal Jamne, Christine Elveland,Hanne Haugnes, Sylvia Bakken Engan, Monica Dahl-Hanssen,Janne Brenne, Grete Elverum, Veronica Lorentzen. Foranfra venstre: Anita Røset, Inger Eriksen, Tonje Ringkjøb Berg.Jurister i Tromsø. F v: Tore Berntzen, Hans Arne Nysæter, KjellMeløe, Jon Petter Rui og Marit E. Solvik, foran fra venstre AnettBeatrix Osnes, Susann Funderud Skogvang, Rosmari Johnsen ogNina Haug Johansen. 27

Jurister i Vardø. F. v: Anne-Marte Vaagan, Hilde Heggheim, IvarAndré Holm, Kjetil Glad Vangen, Kristi Aresvik Hals, Jørgen Randar.Jurister i Ålesund. Johs. A. Aspehaug og Paul Gustav Nyland.Foran f. v: Linda Iversen, Ingvild Nergård Hattrem og NicolaiMyren.Jurister i Kristiansand. Bak f. v: Fredrik Engenes, Karl Kristian Lofstad,Lars Edvard Storjord, Olav Andreas Bryge, Per Ivar Hessen,Jan Are Amundsen, Liv Jorunn Hovda, Beate Storesund, Vegard BøBahus. Foran f. v: Monica Wullf, Sonja Elin Kleven Jakobsen, SolveigRoland Svendsberget, Hanne Eva Müller og Secilie Kanebog.Jurister i Tønsberg. F. v: Yngvar Pedersen, Elisabeth ElfvingChristensen, Liselotte Aune Lee, Kristine Palm, Ragnar Bredoch,Anette K. Firing og Thomas Welmer.Jurister i Harstad. Lina Bokalrud, Kjetil Krokeide, Steinar Fagerholt,Erik Furevik, Ottar Nilsen, Rudi Christensen, Finn HåkonJørstad.Jurister i Moss. F. v: Tommy Christiansen, Kristin Fjeld-Eiken,Tone Marit Stensrud, Anne Langseth, Anette Storm Thorstensen,Kirsti Elisabeth Strømme, Tone Svartveit.28

I Oslo tok juristene oppstilling på Egertorget – blant dem Harald Stabell og Asbjørn Gjerde Lund. Corpsus Juris dro det hele i gang.”Årets Juristdag satterekord i antall byer somvar med og i antall juristersom stilte oppI Bergen deltok Andre Klakegg, Andreas Lussand Mordt, AnetteØstmo Farstad, Anne Grete Berglund, Anne-Britt Hartmann,Anne-Marthe Bodal, Arne Fjellstad, Astrid Flatøy, Børge Aadland,Cathrine Melau, Cecilie Windspoll, Dag Holme Lie, Einar ChristianThue, Elisabeth Aasheim, Henrikke Roald, Henry Tengelsen,Hjalmar Olseth, Håkon Sætre Rasmussen, Ingve Larsen, KayAndre Haugen, Kjetil Borhaug, Knut S. Roald, Kristin StavnesJordbru, Linn Helen Trones , Lise Kvinnsland, Margunn Wikum-Olsen, Marianne Karlsen, Marta Johanne Gjengedal, MortenMeyer Valvatne, Ole Mevatne, Rune Monsen, Stine Nygård, ToneFurustøl, Tore Lied og Vivian Erstad.Jurister i Bødø. F. v: Margrethe Benson, Tom Bertil Eriksen,Runar Michaelsen, Thor Arne Angelsen og Lise Johansen. 29

Høyesteretts fylkesturerLærer kongeriket åHøyesterett besøker hvert år et norsk fylke for ikke å mistebakkekontakt med landet de dømmer i. I år gikk turen tilfjell- og hyttefylket Oppland.Tekst: Henrik Pryser LibellFoto: Thomas Haugersveen30

kjenne 31

Det er sjelden Høyesterett kommer til etsted med mer gamle bøker enn de selvsitter på, men i Sigrid Undsets hjemBjerkbæk kan boksamlingen måle seg.Nobelprisvinneren og formannen i Forfatterforeningenhadde bøker fra gulv tiltak i nesten alle rom, unntatt i stua derhun i 1920, -21 og -22 skrev Kransen,Husfruen og Korset.– Jeg lurer mer på hva hun har lest ennhva hun ikke har lest, når hun har så godtsom alt som var av bøker, sier en høyesterettsdommernepå veien gjennom demektige boksamlingene.De 32 bindene med «Luthers Werke» harhun i alle fall lest, ifølge guide Tove Bakkensom forteller om Sigrid Undsets livog katolisisme for en lydhør forsamlingav høyesterettsdommere.Høyesterett er på årets «riksbesøk» - fylkesturoffisielt, denne dagen i Oppland.Høyesterett er på slike turer én gang iåret. De varer alltid tre dager, og består aven rekke møter med folk i lokalpolitikk,lokalt næringsliv, lokalt kulturliv og lokaltrettsliv.Kjenn ditt landFørste post på programmets tredje og sistedag er turistbesøk i Sigrid Undsets hus.Senere på dagen skal dommerne møtesorenskriveren i Lillehammer. De to foregårendedagene har de møtt alt fra storetil små bedrifter og alt fra ordførere til ITgründereog teatertrupper. Formålet medslike turer, som er en gammel tradisjon,er at Høyesterett skal å «bli kjent» medVed Sigrid Undsets hus.fylket, økonomisk, politisk, sosialt ogkulturelt.På årets tur har Høyesterett, foruten åbesøke Sigrid Undsets hjem, besøkt Lomstavirke, Peer Gynt-gården, Hafjell-anleggetsgondol og Arne Brimis gård, Vianvang.De har også vært på bedriftsbesøkpå Charlottes iskrem i Våggå, på OttaSkifter i Selbu, Bismo industriområde, påHøyskolen i Lillehammer, hos sorenskrivereni Lillehammer og i møte med lokaltnæringsliv og lokalpolitikere på de plassenede har overnattet.TilskuereHøyesterettsdommer Hans Flock harvært med på tolv turer nå. En av de mestminneverdige var ifølge ham selv reisentil indre Finnmark i Carsten Smiths tid –med høydepunkter som scooterturer påvidda og besøk i Karasjok.– Men det er jo ikke bare natur ogturistopplevelser som er poenget, understrekerFlock.– Turene gir jo mye større innblikk i Norge.Vi kommer jo ikke inn i folks liv, menvi er tilskuere, tilskuere som blir tatt veldiggodt imot dit vi kommer, sier Flock.32

Når ordførere og lokalpolitikere leggerfrem sine problemstillinger eller ting deer opptatt av, får Høyesterett se de lokalediskusjoner om disse emnene.Flock blir entusiastisk av å se hvor entusiastiskfolk de møter ofte er på vegne avstedet de bor på. Han er også glad for åprate med folk om det de er opptatt av.– Det er klart vi lever i en virkelighet somer langt unna den de lever i her.– Det er likevel ikke sånn at folk behandlerdere omtrent som Kongen, og kommermed blomster og slikt?– Nei, nei, på ingen måte. Man møtesikke med så mye ærbødighet som det nokvar for bare en generasjon siden. Ikkebare møter vi ordførere heller. Vi fårsnakke med folk helt ned på gølvet, sierFlock, som sier noen av dem Høyesterettmøter er folk som har fått i oppgave åsnakke om sin egen oppgave for eksempelpå arbeidsplassen de jobber på.14-timersdagEn av dem som hadde fått i oppgave åsnakke for Høyesterett var student Magnefra årsstudiet i jus på Høyskolen i Lil-lehammer. Han fortalte om hva de lærte,og avsluttet med å si han håpet å møtedommerne igjen i retten.– Det var gjevt å møte Høyesterett, selvom en av dem duppet av under foredraget,sier han.Og skynder seg å legge til;– De hadde nok hatt et langt program,det var sent på dagen.For de prøver å kjøre et hardt løp, ifølgeFlock, for å rekke mest mulig. Første dagvar det elleve timers program, forutenBrimi-middagen, som gjorde dagen tilfjorten timers dag. Andre dag var det titimers dag, og siste var det «tilbake» i åttetimersdag.Det var fylkesmann Kristine HildeValla og informasjonssjef hos Fylkesmannen,Ivar Ødegård, som hadde utformetprogrammet i samarbeid med HøyesterettsdirektørGunnar Bergby. Planleggingenbegynte for noen måneder siden,basert på Høyesteretts ønsker, og kom iform av overskrifter.– Høyesterett ønsket å få se littnæringsliv, litt kultur og litt natur, sierhun.Næringslivet skulle være både tradisjoneltog moderne. Høyesterett traffderfor alt fra datafirmaet Intelligent Qualitytil Gudbrandsdalsmat. Sauebønderslapp de likevel, - i et fylke med myekontrovers rundt rovdyr og beite.Lokalpressen dekkerLokalavisa Gudbrandsdølen Dagningenoppsummerte turen torsdag under tittelen«Kjempetur i distriktet».– Lokalpressen vi møter, spør somregel om hvorfor vi foretar en slik reiseog hvorfor vi reiser akkurat hit, sierhøyesterettsjustitiarius Tore Schei.Ingen av Høyesteretts 19 dommere erfra Opplandstraktene. Situasjonen var enganske annen, husker dommer HansFlock, da Høyesterett besøkte Vestfold.– Av en eller annen grunn er det mangeav dommerne som har hatt noe å gjøremed Tønsberg, om de nå er født der ellervokst opp der, og det fikk man jo høre ilokalavisene der.Neste år blir det nok verre å finne«innfødte” dommere. Da skal Høyesterettutforske Svalbard.Høyesterett på tur – aldri surDen første feltturen Høyesterett foretok, gikk til vårsildfisket i Bergen ogHaugesund. Det var i 1953. Den andre turen var til Oppstad tvangsarbeidshusi Stavanger, fulgt opp av ett besøk på Berg arbeidsskole i 63 og ett på Bredtveitkvinnefengsel i 1966. Under vannkraftstridene på 60-og 70-tallet ekskursjonerteHøyesterett Sira-Kvina kraftutbyggingsområde og Norges Landbrukshøyskole.Først på 80-tallet ble turene hyppigere og i 1997 blir de årlige.Her har Høyesterett vært på besøk de siste 25 årene:1983: Sirdalen og Tonstad (Sira-Kvina), Lista1984: Ålesund, Ulsteinvik, Fosnavåg, Ikornes, Molde1985: Bergen, Statfjord C plattformen1987: Tromsø, Svalbard1989: Finnmark1991: Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag1994: Nordland1997: Sogn og Fjordane1998: Telemark1999: Rogaland2000: Finnmark2001: Møre og Romsdal2002: Østfold2003: Vestfold2004: Hordaland2005: Aust-Agder og Vest-Agder2006: Troms2007: Hedmark2008: Oppland 33

”De som er gjengitt her, kan kanskje gjenkjennes fra et gammelt familiealbum 35

Lokale lønnsforhandlinger i statlig sektor:– Det er juristene somI vårens lønnsforhandlinger istaten ble det vedtatt at man ide lokale lønnsforhandlingeneskulle prioritere «utdanningsgrupper,som det er vanskeligeå rekruttere og beholde». Akademikernemener denne føringengjelder dem. – Derfor skaljuristene være svært tydelige påat dette er juristenes og akademikernesføring, ingen andres,sier Curt A. Lier, leder av AkademikerneStat.Av Henrik Pryser LibellTil vanlig er politijurister og politibetjentei samme båt, - i politiet. Det sammefor tollbetjente og tolljurister i tollen.Men når lønnsforhandlingene dukkeropp, dukker også et nytt skille opp:Utdanningslengden.I vårens nasjonale lønnsforhandlingeri staten ble det til slutt, på overtid, vedtattat man i de lokale lønnsforhandlingeneskulle prioritere «utdanningsgrupper,som det er vanskelige å rekruttere ogbeholde».Akademikerne trumfet gjennom setningen,og YS og LO holdt på å gå tilstreik over den, fordi den ikke traff deresgrupper.Tøft å diskutere lokaltMen nå promoterer de to fagforbundene,som blant annet organiserer de fleste tollbetjente,sine medlemmer som høyutdannedeog vanskelige å rekruttere. Detsamme gjør fagforbundet UNIO, som harpolitibetjente i rekkene.Dermed er det duket for alvorligklinsj på flere arbeidsplasser i staten, medstore andeler jurister, når den siste pottenfra lønnsforhandlingene skal fordelesmellom de ansatte. Vel 17 % av lønnsøkningenfordeles i de lokale forhandlinger.Et eksempel er i politiet. Politiets Fellesforbundhar kjørt kampanjer i tv, radioog aviser for høyere lønn, - og det argumentersmed at de har lang utdanning oger vanskelig å rekruttere.Curt A. Lier, leder i AkademikerneStat, kaller kampanjen «tvilsommegreier».– Det er urettferdig om grupper sompolititjenestemennene, med sterke, rikeorganisasjoner i ryggen kan «kjøpe seg» tilhøyere lønn med dyre kampanjer, sierhan til Juristkontakt.Han sier politikampanjen så langt harkostet 8 millioner kroner.– Gir etter for pressAkademikerne sier de har inntrykk av atmange arbeidsgivere gir etter for pressom å trekke inn andre utdanningsgrupperenn den Akademikerne sier føringen varment for.– På en akademikerkonferanse nylig,var det mange som meldte om at arbeidsgiveregir etter for press, sier Lier.– Press? Men hvis gruppene er, somsetningen sier, vanskelige å rekruttere harvel arbeidsgiveren interessere av å prioriteredem? Da er vel arbeidsgiveren allerede«på juristenes side»?– Det kan du si, men en arbeidsgiverhar mange hensyn å ta og andre mekanismerfører til at de gir etter for dette presset.Derfor skal juristene være svært tydeligepå at dette er juristenes og akademikernesføring, ingen andres.36

Tekst: Henrik Pryser LibellFoto: Thomas Haugersveen”En arbeidsgiverhar mange hensyn å ta ogandre mekanismer fører til atde gir etter for dette pressetskal prioriteresLier avviser at politibetjentene, tollbetjentenog andre faggrupper innenfor LOi samme situasjon kan påberope seg setningenom utdanning.– Den er fremkjempet av Akademikerne,mot YS og LO sin vilje, sier han, –Hele hensikten er å sikre at offentligearbeidsgivere skal kunne holde på akademikereog ikke miste dem til privatsektor.– Selv om også politi og tollbetjentehar treårig, så er det kravet om «vanskeligå rekruttere og beholde» en må se på,mener han.Han viser til tre nøkkeltall; arbeidsledighetenblant jurister er på kun 0,4 %,lønnsgapet mellom jurister i privat ogoffentlig sektor er 175 000 kroner og detkoster mye å ansette nye personer heletiden.– Antallet søkere til statlige juriststillingerer synkende og turnoveren blantdisse er økende, sier Lier.Lønnsmekling non-stop i 42 timerNattmaraton i skjorte og dress. Når meklingsnatten er i gang er det om å gjøreå holde seg skjerpet – og våken. Juristkontakt fulgte forhandlerne Curt A. Lierog Greta Torbergsen gjennom 42 timers lønnskamp for juristene.30 31– En av grunnene til at det er merkostbart å miste ansatte med lang utdanningenn andre grupper, er at oppgavende utfører er mer komplekse. Faktisk måen må regne med to år i jobb før en nyansatte«produserer», det vil si jobber likeraskt som den som hadde jobben før. Dablir det i realiteten veldig dyrt forarbeidsgiver å miste jurister, – de kosterJuristkontakt dekket vårenslønnsforhandlinger som gikklangt på overtid.over hundre tusen å ansette og flere hundretusen å lære opp. Dette er argumentenejeg ønsker våre tillitsvalgte skal brukeunder forhandlingene, sier Lier.Han understreker at det dreier seg omen såkalt skal-føring i oppgjøret.– Hvis arbeidsgiveren ser bort fra den,kan det regnes som tariffbrudd, sier Lier.Kjemper for juristene lokaltJan Olav Frantsvold, leder avOslo politiembetsmannsforening(OPEF), er en av mangefagorganiserte jurister som skalforhandle lokalt for juristene ihøst.– Det er foreløpig kun gjennomført formøterfor å diskutere hvordan oppgjøretskal gjennomføres. I det ligger også hvordanvi skal forstå de såkalte føringene.Det er ingen enighet om det, men vi harstått hardt på for vår forståelse, sierFrantsvold.Han forhandler i Oslopolitiet, der skaldet fordeles ca 12 millioner til samtlige.Frantsvold ønsker ikke noen front motandre organisasjoner.– Det sentrale er om arbeidsgiver erlojal mot sin egen overordnet, nemligFAD ved statens personaldirektør. Det erikke andre foreningers problem omarbeidsgivere feiger ut. Vi stresser hellerat vårt syn er riktig, og at arbeidsgiver fårfinne penger et annet sted dersom de harlyst til å prioritere også andre grupper.– Det er alltid slik at vi unner vårekolleger, av alle grupper, en solid lønnsøkning.Poenget denne gangen er at pengeneer ment å treffe enkelte grupper spesielt.Vi mener det er oss i større grad ennandre, sier han. 37

KriminalomsorgsmeldingenStorberget ønsker ny retningKriminalomsorgsmeldingenpeker ut en ny retning i kriminalpolitikken.JustisministerKnut Storberget (Ap) ønsker ensåkalt tilbakeføringsgaranti somskal sikre bosetting etter løslatelse,behandling for rusavhengige,mulighet for utdanning,arbeid og bistand med gjeldsproblemer.Dessuten blir alternativesoningsformer sentralt.Siv Jensen (Frp) er enig i mye,men sier hun savner ofrenesstemme og debatt om kyniske ogorganiserte kriminelle.Av Ole-Martin GangnesPå Politiembetsmennenes Landsforenings(PEL) hundreårsmarkering møttes blantannet justisminister Knut Storberget(Ap) og Siv Jensen (Frp) til debatt omkriminalomsorgsmeldingen. Meldingenvar ikke offentligjort på det tidspunktetdebatten foregikk, men Storberget skissertehovedlinjene i meldingen.– Jeg har reist rundt i landets fengsleri det siste og hatt mange interessantemøter. Du kan si jeg har vært inn og ut avfengsel i lang tid, smiler Storberget.– Det har vært gjort et bredt arbeidfram mot meldingen. Dette er en avregjeringens viktigste saker på justisfeltet.Vi må se på straff som virker. Det dreierseg om hva slags straff, hvor streng straffenskal være og hvilket innhold den skal– Hvis vi ikke får en økning i politiet, hjelper det ikke med en hyggeligere soning,sier Siv Jensen.ha. Akkurat det med straffenivået blir endebatt som kommer i forbindelse medden nye straffeloven som skal komme. Enrask reaksjon er viktigere enn en strengreaksjon, derfor har vi samtidig arbeidetmed å kutte soningskøen. Der har vi nåkommet langt, men vi har sett at innholdeti soningen kan bedres, sier han.38

Jeg har vært innog ut av fengsel i det siste”(Knut Storberget)i kriminalpolitikkenI tillegg kommer åpne plasser forsoning.– Vi tenker nye måter å sone på.Soning med elektronisk kontroll er i gang.I prøveperioden skal 130 stykker kunnesone slik ved dommer eller resttid avsoning på fire måneder.– Jeg understreker at det ikke dreier seg om å gi de innsatte flere rettigheter ennandre, sier Knut Storberget om kriminalomsorgsmeldingen.Ifølge Justisdepartementet står det nå55 700 i kø, noe som utgjør 162 plasser.– Soningskøen er nå kort. Det er gjort etkraftig kutt. Dessuten bruker vi fremskuttløslatelse mindre. Vi har fått 400 nye fengselsplassermellom 2006 og 2008 og dessutenstår fengselet i Halden klar i 2010, medsine 250 plasser, sier Storberget.Rus, bolig, utdanning, arbeidStorberget viser til at undersøkelser viseren fangebefolkning der mange har problemermed rus.– Når vi ser på hvem som er innsatte,ser vi blant annet at 60 prosent er rusmisbrukere,at 70 prosent var uten jobb vedfengslingstidspunkt, at 40 prosent erunder fattigdomsgrensen og at 34 prosenter uten bolig. Her ser vi en årsakssammenheng,selv om det ikke kan fungere som enunnskyldning for kriminalitet. Men rusblir en viktig del av det vi ser på. Vi ønskerå øke mulighetene for soning i behandlingsinstitusjoner,såkalt paragraf 12soning. Vi vil også etablere mestringsenheterfor rus, sier justisministeren.Det skal også satses mer på å skaffeboliger.– Når det gjelder bolig skal fengsleneta mer fatt i problemet, og det skal gjøresflere avtaler med kommunene. Dessutenskal det være et tett samarbeid med Husbanken.Utdanning er også et satsningsfelt– både videregående skole oghøyskole.De innsatte skal også få bedre mulighetenefor å holde kontakt med egenfamilie under soning.– Jeg understreker at det ikke dreierseg om å gi de innsatte flere rettigheterenn andre, men om å bringe de rettighetenesom allerede finnes i samfunnet inni fengslene, sier Storberget. 39

Politiets forebyggingFrps Siv Jensen sier seg enig i mye av detStorberget skisserer.– Men ofrene må også med i bildetnår vi snakker om sanksjoner. Det er viktigå ta med, og det reflekteres i synspunktenetil befolkningen når det gjelderstraff. Men målet er selvfølgelig å reduserekriminaliteten. Vi må heller ikke glemmeat dette dreier seg om politiet og detforebyggende arbeidet de gjør. Jeg harstor tro på politiets rolle i den forbindelse.Det er greit å snakke om soningensinnhold, men det vel så viktig med apparatetetter endt soning. Du skal væretemmelig ressurssterk for å klare degetterpå. Der er det utfordringer i velferdssystemet,sier hun.Hun deler ikke Storbergets syn om atdet er bedre med en rask reaksjon enn enstreng reaksjon.– Vel, jeg ønsker begge deler. Vi skalikke gå bort fra en streng straff, mensoningen skal likevel ha et innhold, sierSiv Jensen.Hun mener det må tas mer tak i narkotikaproblemenebak murene.– Jeg spør meg om hva som skal gjøresmed problemet med all narkotikaen somer inne i fengslene. Men også med allplanleggingen av ny kriminalitet somskjer der. Det siste er svært aktuelt medtanke på den organiserte kyniske kriminaliteten,sier hun.Psykiske lidelser– Når det gjelder hjemmesoning medelektronisk kontroll, er det viktig at detholdes fast ved hvilke dommer dette skalgjelde for. Jeg tror også vi skal være forsiktigemed altfor store forventninger tildet. Men alternative soningsformer kanha noe for seg – kanskje fyllekjørere skullekunne dømmes til jobbe med trafikkskaddefor eksempel.Siv Jensen mener det i dag er mangelpå effektive sanksjonsmidler mot kriminellemed psykiske lidelser.– Man ser at psykiske lidelser påberopesveldig raskt i dag. Det er en økendegruppe vi ikke vet hva vi skal gjøre med.Det er en utfordring fordi det dreier segom krysningspunktet straff og behand-ling. Jeg synes også vi må få en debatt omhva et fengselsår skal være. Ett år burdevære ett år, men slik er det jo ikke, sierhun.Siv Jensen mener også spørsmålet omressurser til politiet hører med i debattenom kriminalomsorgen.– Vi kommer ikke unna at det er ressursmangeli politiet. I Oslo er det joabsurd når syv tjenestemenn skal dekkeOslo en hel helg. Hvis vi ikke får enøkning i politiet, hjelper det ikke med enhyggeligere soning.Leder for politijuristene i Oslo, Jan Olav Frantsvold– Vi må ikke sykeliggjøre kriminelleJan Olav Frantsvold er leder av Oslo politiembetsmannsforening.Han er redd for at kriminalitetfort kan bli sykeliggjort.– Som samfunn må vi passe oss for å se bortfra det personlige ansvaret ved en kriminellhandling og å sykeliggjøre kriminelle, sier han.Han mener at sannsynligheten for å bli straffeter viktigst.– Derfor er ikke strengere straffer det somskal til, men mer av kriminaliteten må oppdages,sier Frantsvold.Advokatforeningens leder, Berit Reiss-Andersen– Avskyr ordet «kriminalomsorg»Berit Reiss-Andersen sier hun avskyrbegrepet kriminalomsorg.– Det dreier seg om frihetsberøvelse.Det må vi som samfunn vedkjenneoss, sier hun.Når det gjelder debatten rundt kriminalomsorgsmeldingen,mener hunden må dreie seg om hva som virker.– Men svaret på det er: Ingenting.Men noe virker noe. Vi må alltid forsøkeå rehabilitere, det virker noenganger. Jeg synes det er mange fornuftigetiltak i meldingen. Og når visnakker om hva som virker og ikkevirker: Slik vi gjør det nå hjelper joaller minst. Vi ser at de som soner ifengsel i alle fall får tilbakefall.Hun er også opptatt av at barn idag sitter i fengsel.– Hva skal gjøres med dem? Til enhver tid sitter det mellom fem og ti barnmellom 15 og 18 år i norske fengsler.40

PELs leder, Curt A. Lier– Rehabiliteringkan ikke bli begrunnelsen for straffPolitiembetsmennenes Landsforening (PEL) er ikke en motstander av meldingen,men det er en utfordring at meldingen baserer seg på behandling og rehabilitering,mener PELs leder Curt A. Lier.– Rehabilitering kan ikke være straffens begrunnelse. Det kan heller ikke blislik at kriminell atferd belønnes med utdanning, jobb og bolig. Det kan ligge ensvekkelse av allmennprevensjonen i det. Dessuten er ikke alle kriminelle ressurssvake.Mange er profesjonelle, sier han.– Men selv om rehabilitering ikke virker, må vi likevel prøve. Det ville væreuetisk å ikke gi kriminelle alle muligheter for å komme ut av kriminalitet, sierLier.Justisminister Knut Storberget gratulertePolitiembetsmennenes Landsforening(PEL), ved dets leder Curt A. Lier, medhundreårsjubileet. 41

Har skrevetOver 500 hundre sider skildres advokateneshistorie i Norge, i boken ”Våpendragerog veiviser”.– Vår ambisjon har vært å skrive enkombinert yrkes- og bransjehistorie. Etslikt kombinert konsept finnes det knapteksempler på innenfor de liberale erverv iNorge eller om advokater i land det ernaturlig å sammenligne med, sier HaraldEspeli.Han har vært prosjektleder for boka,som er skrevet av forskere ved Senter fornæringslivshistorie ved HandelshøyskolenBI. Forfatterne er, i tillegg til Espeli,Hans Eyvind Næss og Harald Rinde.Espeli forteller at bokprosjektet har værtspennende, men også svært krevende.– Den norske faglitteraturen om yrketog bransjen var begrenset. Advokatenestaushetsplikt og deres strenge praktiseringav den har gjort det umulig å analysereviktige sider av kjerneaktiviteten påen tilfredsstillende måte, sier han.OkkupasjonenAdvokatforeningens leder, Berit Reiss-Andersen, forteller at Advokatforeningenønsket en uavhengig historiebok.– Det har vi fått. Jeg ser frem tildebatten denne boken vil skape, sier hun.Kapittelet om krigsårene og oppgjøretetterpå kan være noe av det som skaperdebatt.– Dette er en historie om kamp forrettstatens prinsipper, men også om svikmot disse prinsippene, sier Reiss-Andersen.Harald Espeli trekker fram det hankaller yrkets og bransjens hamskifte, somen de største forandringene i løpet av desiste hundre årene.– Fra å ha vært en virksomhet pregetav små enkeltmannsforetak der en advokat,eventuelt med bistand fra en fullmektig,håndterte alle forhold for en størreklient, måtte advokatene samarbeide iteam eller grupper for å kunne håndtereet større oppdrag eller en større klient.”Advokatbransjen har gått fra å værehåndverkere til å bli en moderne industri”,som Per Arne Damm i SimonsenFøyen uttrykte det i 2004.Industrialiseringen og HydroMedforfatter Harald Rinde trekker framadvokatenes rolle under det industriellegjennombruddet i tiårene omkring 1900.– Vi har lært å forbinde grunnleggelsenav Norsk Hydro med ingeniøren Sam.Eyde og vitenskapsmannen Christian Birkeland,men det spørs om det ville blittnoen selskapsdannelse uten Carl Lundhog Per Rygh i advokatfirmaet Seip, Lundhog Rygh. Lundh hjalp fra 1902 til med åsamle de fosserettighetene Eyde trengte,mens den 31 år gamle Per Rygh spilte enviktig rolle i forhandlingene sommerenog høsten 1905 med det som skulle blidet nye selskapets hovedeier, den franskeinvesteringsbanken Paribas, fortellerRinde.– Det gis ytterligere eksempler på atadvokater i en rekke tilfeller opptrådtesom rådgivere og fødselshjelpere for nyindustri og næringsvirksomhet både pånasjonalt og mer lokalt plan, sier Rinde.Under lanseringen av boka, kalte handa også foredraget sitt ”100 år i markedsøkonomienstjeneste”.– Markedet er som kjent en noe meromstridt institusjon enn rettsstaten. Kanskjegjør advokatene klokt i å leggehovedvekten på sin rolle som rettens tjenerei sin kommunikasjon med offentligheten.Seg i mellom synes jeg godt atnorske advokater kan glede seg over at dehar en stolt fortid ikke bare som rettsmaskinerietstrauste teknikere, men sommedkonstruktører av den moderne markedsbaserteøkonomien, sier han.Det har værtspennende, men også”svært krevende42

advokatenes historiePå dagen hundre år etterat Advokatforeningen blestiftet, ble boken omadvokatenes historiei Norge lansert.Av Ole-Martin GangnesHarald Espeli har værtprosjektleder for bokenom advokatenes historie. 43

JuristhelterJuristkontakt finner juristheltene.”«at al makt og kraftsamles her i denne sal tilafgiørelse af samfundetshøieste og vigtigsteanliggende”«Al makt ogkraft i denne sal»(Sverdrup, 1872)Johan Sverdrup er mest kjentfor parlamentarismen i 1884 ogpartiet Venstre. Minst kjent erhan for å ha innført juryordingeni straffesaker og «Sagførerpartiet».Og for fjellklatringen sin.Av Henrik Pryser LibellSom jusstudent var Johan Sverdrup foren kort tid det menneske i Norge somhadde vært høyest i landet. Han haddenemlig besteget Norges åttende høyestefjell, Surtnungssui, på 2368 meter. Fjellbestigningenpekte fremover mot høyeretopper.Før Sverdrups juridiske og politiskekarriere var over, hadde han vært statsministerog opposisjonsleder, og vært med ådanne grunnlaget for parlamentarismen iNorge. Mange historikere har kalt Sverdrup«Parlamentarismens far», selv omparlamentarismen nok har kommet ietapper mer enn å ha blitt innført medett slag i 1884.Reformator og juristSverdrups liv var først og fremst det politiske,og han oppnådde resultater på flereav reformbevegelsens hjertesaker: blantannet en allmenn grunnskole, utvidetstemmerett, juryer i straffesaker og sidestiltlandsmål.Men engasjement kostet ham dyrtsom jurist. Det gikk utover sakførerforretningenhan hadde i Larvik, og hantjente egentlig aldri nok penger til å holdehodet helt over vannet økonomisketter at han gikk inn i politikken. Sakførerforretningenhans gikk tregt fordi hanFoto: Scanpixviet den for lite tid og fordi mange kunderlot seg skremme av hans radikalestandpunkter.Fullmektigperioden hadde han tilbrakthos sin svoger, sorenskriver HansPlathe Nilsen i Seljord. Han etablerte sinegen juridiske praksis i 1844, og ble sammeår gift med sin kusine Gundelle Birgitte.I 1851 ble Sverdrup underrettsaksførerog i 1853 overrettsaksfører.Han ble valgt inn på Stortinget førstegang i 1851, for Sandefjord, og da somden mest radikale av kandidatene. Hanvar støttet av Larviks håndverker ogarbeiderforeninger, og på Stortinget foreslohan reformer som allmenn stemmeretti lokalvalg. Han ivret også for kontaktmed Thrane-bevegelsen og forsøkte åstanse utvisningen av en kjent dansksosialist.Den unge juristen, da i justiskomiteen,opplevde til og med å bli dømt av enlavere rett for sivil ulydighet, i 1854.Regjeringen nektet ham å delta i kommisjonensom utredet jurysystemet i straffesaker,men han deltok likevel. Han blefrikjent for dommen om sivil ulydighetav Høyesterett året etter.SagførerpartietSverdrup kom til å bli på Stortinget i 35år, det meste av tiden som opposisjonsleder.I løpet av perioden gikk han politiskefra den radikale fløy til den moderate. Stienehan tråkket opp, ble i 1884 til partietVenstre; en allianse mellom den radikalemiddelklassen i byene og bøndene i distriktene.Sverdrup tilhørte førstnevnte, ogregnes i Venstre i dag ofte som “partietsfar”.Men mindre kjent er Sverdrups forsøkpå å danne «Sagførerpartiet» på 1850-tallet.“Sagførerpartiet” skulle være en formellorganisering av embetsmannsopposisjonenpå Stortinget, - den delen avStortinget som sympatiserte med bondeopposisjonen,som var under ledelse avbondelederen Ole Gabriel Ueland. Detlyktes imidlertid aldri å lage noe parti avembetsmennene før Venstre ble dannet.Da samlet man både de byradikale og delandsradikale i samme parti.StatsrådstridenDa Sverdrup startet sin politikerkarrieremøttes Stortinget bare hvert tredje år.Etter hvert lyktes Stortinget, mot svenskekongensønske, å tvinge gjennom årligeStorting. Deretter ville man tvingeregjeringsmedlemmene til å møte i Stortinget.Et slikt forslag oppnådde grunnlovsflertalli 1872, 1874 og 1877. Kongeni Stockholm nedla veto hver gang, menetter det tredje veto oppstod det stridmellom stortingsopposisjonen og regjeringenom hva som skulle gjøres.Grunnloven hadde fastslått at Kongen44

Johan Sverdrup 1816-1892Norsk politiker, jurist ogstatsminister.Cand.jur. 1841Juridisk praksis 1844Underrettsakfører 1851Overrettsakfører 1853Leder for Venstre 1884Statsminister 1884-1889Redaktør i VG 1876-1878Ofte kalt «Parlamentarismens far»hadde tre utsettende vetoer i lovsaker,men statsrådssaken var en grunnlovssak.Grunnloven hadde unnlatt å si noe omkongelig veto i grunnlovssaker. Denneunnlatelsen ga rom for tre tolkninger:1) Kongen hadde ikke noe grunnlovsveto,2) Kongen hadde absolutt veto igrunnlovsspørsmål, 3) Kongen haddeutsettende veto i grunnlovsspørsmål somi alle andre lovsaker.Veto-krigDenne «statsrådsstriden» ble 1880-talletsviktigste strid. Det som opprinnelig barehadde vært et reformspørsmå,l som skullelette kommunikasjonen mellom stortingog regjering, ble nå et grunnleggendespørsmål om selve maktforholdet mellomstatsmaktene.I valget i 1882 - som stort sette dreideseg om statsrådssaken - vant Sverdrup enknusende seier. Hans Venstre, som haddesitt første Stortingsmøte i 1882 og førstelandsdekkende møte i 1884, fylte heleLagtinget og utgjorde en stor majoritet iOdelstinget. Siden Lagtinget er riksrettsdommere,var det vesentlig for Sverdrupå sette sine tilhengere der. Han regnetmed at Høyesterett, som utgjør resten avriksretten, ville stemme mot å dømmestatsrådene. Ettersom Odelstinget beslutterriksrett, trengte Venstre flertall derogså.Riksretten trådte endelig sammen ihøsten 1883, for å dømme i statsrådssaken.Regjeringen tapte, og ble fradømtsine embeter.At statsrådene ble ansvarlig overforStortinget, tippet på mange måter Norgefra den «franske» Montesquieu-modellentil den «britiske» parlamentsmodellen.All makt i denne salEtter en kortlivet interimregjering(«April-ministeriet») dannet Sverdrupregjering - den første partibaserte regjering.Og den utgikk av Stortinget.Med dette var parlamentarismen innførti Norge; heretter måtte enhver regjeringvelges av Stortinget, og kunne veltesav det samme. Dermed var det øyeblikkkommet, som Sverdrup snakket om i1872: « at al makt og kraft samles her idenne sal til afgiørelse af samfundetshøieste og vigtigste anliggende, (…)...Der kan ikke lenger regieres uden Storthinget,der maa regieres medStorthinget».Sverdrup selv viste seg meget rasktuvillig til å rette seg etter de regler hanselv hadde forfektet som opposisjonsleder.Selv om hans regjering etter hvertofte fikk flertallet mot seg i Stortinget,ble han sittende. Historikere har påpektat selv om Sverdrup banet veien for parlamentarismen,ble den gjennomførtetappevis. Viktige milepæler var da HøyresEmil Stang (jurist) dannet regjering i1889, da den første regjering frivillig gikkav som følge av valgnederlag i 1903, daStortinget fikk en regjering til å gå utenriksrett i 1908 og da et mistillitsforslagfor første gang ble brukt for å få regjeringen(Hornrud-regjeringen) til å gå av i1928.Splitter partietSverdrup klarte raskt å splitte Venstre i tofløyer som sto steilt mot hverandre. Sverdrupsfløy besto av det som etter hvertkom til å bli kalt Vestlands-Venstre:Avholdsfolk, målfolk og lavkirkelige.Etter hvert delte Venstre seg i to partier:Radikale Venstre og Moderate Venstre. I1889 ble Sverdrup kastet i en avstemning,hvor både Høyre og de radikalegjorde felles sak mot ham, og Emil Stangdannet regjering.Tre år senere døde Sverdrup, 17.februar 1892. Han var allerede gitt storkorsav St Olavsorden og ble tildelt ærenav en statsbegravelse.Hva Sverdrups arv til ettertiden erblitt, finnes det delte meninger om. Den“positive” fløy ser Sverdrup som skaperenav det moderne norske demokrati. Denskeptiske fløy derimot, mener at hans 30år i steil opposisjon mot regjeringen, hindrerregjeringene å drive sosialt og politiskreformarbeid. Begge er imidlertidenig om at han uansett vil stå i historiebøkenesom en av de mest ruvende skikkelsenei tidlig norsk politisk historie. 45

Min arbeidsplassJuristkontakt besøker en juristarbeidsplass.Ønsker du å fortelle omdin arbeidsplass?Kontakt omg@jus.noBirkebeinerjurist iFylkesmannen er statens forlengedearm inn i fylkene. Jo-Bjørner Haugen er en av tolvfylkesmannjurister som holdersaksbehandlingen til 26 Opplandskommuner”i ørene».Tekst: Henrik Pryser LibellFoto: Thomas Haugersveen46

”Jeg synes det er artigog utfordrende å være medå organisere og gjennomførestore idrettsarrangementerfjellhyttefylketBjørn Dæhlie og Gjelsten har hytter iOppland. Hvis de bygger for stort, havnersaken til syvende og sist på bordet til Fylkesmanneni Oppland.– Oppland er Norges største hyttefylke,så vi har en del saker relatert til hyttebygging,ja, forklarer jurist Jo-BjørnerHaugen, rådgiver og nestleder i juridiskavdeling hos Fylkesmannen. – Som duikke må forveksle med fylkeskommunen!,insisterer han.Fylkeskommunen er nemlig sin egenkommune – sidestilt med kommunene.Fylkesmannen, derimot, er statens representanti ethvert fylke. Embetet sortererunder flere departementer; bl.a. landbrukmiljø, helse og utdanning. Fylkesmannenskal rådgi kommuner, næringsliv og innbyggerefor å påse at regjeringens politikksettes ut i livet på lokalt og fylkeskommunaltnivå. Fylkesmannen skal sørge forå påse at like saker behandles likt.Rettsikkerhet– Et viktig oppgave for Fylkesmannen erå sørge for at innbyggernes rettsikkerhetblir ivaretatt, sier Jo-Bjørner Haugen.Derfor er juristene hos Fylkesmannenviktige. Mange av sakene juridisk avdelingbehandler dreier seg om klager på kommunalevedtak. De vanligste klagesakeneer klager etter plan- og bygningsloven.Det dreier seg for det meste om reguleringssakerog ulike typer utbygging.– Men hvordan kan Fylkesmannenvite mer om hva som er rett og galt i enutbyggingssak enn den kommunen sombehandlet saken? Finner dere ut noe manikke visste før?– I de fleste kommunene i Oppland erdet ikke jurister, så de har ikke alltid oppfattetkorrekt hva loven sier. Dessuten erdet iblant interessekonflikter. Kommunenkan egeninteresse av visse utbygginger, -selv om utbygging er i strid med lov ellerstatlige føringer. Da er det Fylkesmannensom kommer inn og kontrollerer atavgjørelsen er i tråd med gjeldende regler,sier Jo-Bjørner Haugen.Fylkesmannen i Oppland holder påmange måter de 26 kommunene i«ørene».HyttebyggingIblant krever saken befaring, men somregel er det nok å sette seg grundig inn isaksdokumentene.– Har dere mange av de hyttesakenevi andre leser om i Dagbladet og VG, omde luksuriøse og gedigne hyttene påHafjell og andre hytteplasser?– Nei, egentlig ikke. De hyttene skrivesom fordi de er dyre, ikke fordi de erfor store eller forstyrrer villreinen, foreksempel. Det er slike spørsmål sombringer saker på vårt bord. Rovdyr vs beitedyrer et tilbakevendende tema i Opplandfylke, og rovdyrpolitikken, så velsom hyttebygging og miljøvern, er et feltder staten av og til må ta beslutningersom kan være upopulære hoskommunene.«Holde i ørene”-funksjonen utøverFylkesmannen både gjennom tilsyn ogklagesaksbehandling, men også i form avveiledning for å forebygge. Hvert år harjuristene hos Fylkesmannen kurs forkommunene om hva nye regler vil medføreog hva som til enhver tid er gjeldenelover og retningslinjer. Hvert år samlerMiljøverndepartementet og Kommunalogregionaldepartementet fylkesmannsjuristenetil felles orientering. Kurs i år varen samling i Rogaland.– I år var det spesielt fokus på den nyeplan- og bygningsloven som er ventet åtre i kraft neste år. I tillegg tok en oppsaker som Sivilombudsmannen og Regjeringsadvokatenhar hatt det siste året,som har vært prinsipielt interessante, ogFylkesmannen i OpplandAntall ansatte: 130Antall jurister: 12Budsjett: 60 millionerFormål: statens forlengede arm i fylket,formidle regjeringens politikk, bidra tilat nasjonale mål, vedtak, retningslinjerog virkemidler settes ut i livet lokalt.Fylkesmannen skal ivareta rettssikkerhetog bidra til å samordne forvaltningen.Hva gjorde du før lunsj i dag?– Jeg begynte på jobb 08.00 som vanlig.Jeg avsluttet en klagesak etter plan- ogbygningsloven, en som jeg har holdt påmed en stund, og leverte den til signaturhos avdelingssjefen. I tillegg godkjente jeget par avgjørelser om fri rettshjelp. Allevedtak som går ut skal nemlig signeres avto personer, en saksbehandler og en leder. 47

Min arbeidsplasssom får indirekte konsekvenser for jusseni embetene, sier Jo-Bjørner Haugen.OL-byenJuridisk avdeling i Oppland behandlet ifjor 482 klager på reguleringsplaner, 53klager på kommunedelplaner, 153 klageretter plan- og bygningsloven, 168 klageretter sosialtjenesteloven, 961 saker om frirettshjelp, samt 446 separasjoner og 411skillsmisser.Dessuten formidlet den 600 000 kronertil tros- og livssynssamfunn og 9 millionertil fornyingstiltak i kommunene.Ifølge opptellingen for juridisk avdeling i2007, var de lovene som ble mest brukt,kommuneloven, plan- og bygningsloven,sosialtjenesteloven, vergemålsloven,introduksjonsloven, navneloven, ekspropriasjonsloven,offentlighetsloven, helligdagsfredsloven,gravferdsloven, alkohollovenog lov om motorferdsel i utmark.– Listen lover vi har ansvaret for forklarerlitt om hvorfor det juridisk er såspennende å jobbe i Fylkesmannen. Deter variert jus, sier Jo Bjørner-Haugen, somselv kom til Fylkesmannjobben fra enadvokatjobb i Lillehammer i 1998.Jo-Bjørner Haugen er selv opprinneligfra Lillehammer, men flyttet ut på 80-talletog tok cand. jur i Oslo i 1989. Etternoen år med studier og jobb i Oslo, fikkhan tilbud om en advokatfullmektigstillingpå Lillehammer i 1992, og lot segfriste.– Det var før OL, og jeg tenkte detville være spennende å få følge med pådet som skulle skje og samtidig flytte tilbaketil Lillehammer.– Har OL forandret byen mye?– Det har forvandlet Lillehammer fraen liten by til en litt større by. Det gjørkanskje noe med hvordan en tenker ombyen, at man tross alt har vært vertskapfor en verdensbegivenhet, at vi klarte brasene.OL har kanskje endret lillehammeringenessyn på egen by. Lillehammer erblitt en attraktiv by å bo i fordi den bl.a.har stabilt klima og nærhet til fjellet bådesommer og vinter, sier Jo-BjørnerHaugen.IdrettsentusiastSelv er han dessuten direkte involvert ikonkrete ettervirkninger av OL. Han sittersom styreformann i BirkebeinerittetAS, et terrengsykkelritt mellom Rena ogLillehammer med målgang i OL-anleggene.I år trakk Birkebeinerrittet 16 000deltakere, og nesten dobbelt så mangetilskuere.– Arrangementet startet i 1993 meden gjeng som syntes det var gøy å sykle.År for år har det vokst og blitt en fantastiskfolkefest i slutten av august hvert år,sier en stolt Jo-Bjørner Haugen– Jeg synes det er artig og utfordrendeå være med å organisere og gjennomførestore idrettsarrangementer, sier han.Han er også med og arrangerer WorldCup i alpint i Kvitfjell. Delta er derimotlenge siden han gjorde. Det var i det førsteBirkebeinerittet, og det ble med dengangen. Da var resultattiden ca 4,15.Testamentarisk gavetil hjerteforskningen!Nasjonalforeningen for folkehelsen er den største humanitære bidragsyteren til norskhjerteforskning. Vårt arbeid finansieres med innsamlede midler.Hjerte- og karsykdommer er årsak til flest dødsfall i Norge. Hver dag dør 47 menneskerpå grunn av hjerte- og karsykdommer.Dagens behandling er resultatet av tidligere forskning. En testamentarisk gave går direktetil hjerteforskningen og er en investering for framtidige generasjoner. Gaven er fritatt forarveavgift og kommer derfor i sin helhet forskningen til gode.Postboks 7139 Majorstuen, 0307 Oslo Tlf: 23 12 00 00 Faks: 23 12 00 01 www.nasjonalforeningen.no48

Kari Østerud menerJuristkontakts faste kommentator er leder av Norges Juristforbunds hovedstyreStyrk rettsikkerheten– opprett et skoleombudvinter ble kvaliteten i norsk skole heftig debattert.I Mange var også opptatt av at elever og foreldre ikke haret uavhengig organ som de kan henvende seg til når demener at deres rett til opplæring og opplæringsmiljø ikkeer ivaretatt, og at rettsikkerheten på den måten ikke blirgodt nok ivaretatt for elever i den norske skole.Juristforbundet ble spurt om hva vi mente om saken, settfra et rettsikkerhetsperspektiv. Juristforbundet lanserte idenne forbindelse ideen om et Skoleombud. Vi tror atelever og foreldre kan oppfatte det som vanskelig å ta oppforhold rundt opplæring og opplæringsmiljø. De kan oppleveå ikke bli hørt, eller frykter at engasjement vil skapeytterligere problemer i opplæringssituasjonen.t. Et Skoleombud kan organiseres etter mal av diskrimineringsombudetog diskrimineringsloven. Alle parter,både elever, foreldre og lærere, kan ha nytte av et objektivtorgan som ivaretar elevenes rettssikkerhet.Ordningen må inneholde sanksjonsmuligheter, entenved at ombudet selv får makt til å ilegge sanksjonereller ved at lovgiver oppretter en ankeinstans etter mønsterav diskrimineringsnemnda. Ombudets virkefelt kan f. eks omfatte: Behandle saker om retten til undervisning etterlærerplanen oppfylles. Ta stilling til om den faglige sluttvurderingen(karakter i fag) er forsvarlig. Prøve om retten til opplæringsmiljø er i varetattSom jurist er jeg opptatt av rettsikkerheten for bådebarn, foreldre og ansatte. Jeg tror at et skoleombud vilstyrke rettsikkerheten for både barn, foreldre og ansatte iskolen. Barn og foreldre vil ha trygghet for at kritikkverdigeforhold i den norske skolen kan overprøves og undersøkesav et uavhengig organ. For de ansatte i skolen vil detogså være en fordel at påståtte kritikkverdige forhold blirundersøkt på en saklig måte av et kompetent organ. I dager det et problem for de ansatte i skolen at nærmest allemener seg kvalifisert til å mene noe om den jobben somgjøres i skolen.Flere politikere omfavnet ideen i vinter, men etterpåhar det blitt stille. Jeg tror fortsatt på at vårt forslagom et Skoleombud kan gi en bedre skole, og håper at vårepolitikere følger opp.Kari Østerud 49

”KarlssonPenger er også her eteffektivt lim, hurtigvirkendeog sterkt. Minstlike slagkraftig somi gamle dagerIllustrasjon: Scanpix / Corbis

Stein Morten Lier – innspillJuristkontakts faste kommentator er forfatter av flere thriller-, krim- og dokumentarbøker.Han er også engasjert i norsk justispolitikk.Å gå på KarlsvognaDa jeg var guttunge var det ikke så mange ting jeg hadderespekt for. Himmelhøye trær og høy fart var like tiltrekkendesom det motsatte kjønn ble den sommeren jeg fylte fjorten,med det resultat at de fleste somre før det var en endeløsparade av vrikkede ankler, skrubbsår og hjernerystelser. Men detvar én ting jeg og alle de små bandittene jeg hang sammen med(alle sønner av politimenn forøvrig) virkelige hadde respekt for,og det var Karlsson. Ikke han på taket. Han brydde vi oss fillaom. Limet, derimot. Karlssons lim. Det var noe vi behandletbåde med respekt og ærbødighet. I tilegg til frykt. Limet somklistret sammen fingrene umiddelbart, og etterlot deg medtommel og pekefinger i en evig O, som om det var det verste dukunne oppleve, og alt som kom i etterkant ville være helt OK tilsammenligning. Det man frykter, tiltrekkes man som kjent av,og våre eksperimenter med Karlsson medførte mange opprivendeepisoder, bokstavelig talt, hvor limet vant og huden ga etter.dag, tretti+ år senere, innser jeg at Karlsson fortsetter å setteI sitt preg på tilværelsen. Riktignok med en helt annen ham,men minst like effektivt. Penger er limet som binder oss sammeni dag. Eller klisteret mange havner i. Noen sniffer det til ogmed opp i nesa i form av kokain, slik en del unge menneskergjorde med limet tidligere. Enkelte lærer kanskje av egne feil,men de færreste lærer dessverre av andres. Kokainbruken er tredoblet,amfetaminbruken doblet ifølge Aftenposten. Og forbandeledere bak lås og slå er det business as usual. Fengsleneutgjør utelukkende nye kontorlokaler for hardbarkede kriminellesom vet å utnytte et voksende marked. Og soningen utgjøringen hindring for narkotikaomsetningen. Det hjelper lite åsplitte opp etablerte nettverk ved å spre medlemmene over fleresoningsanstalter, heller. Nye nettverk opprettes hurtig, gjernepå tvers av tidligere konkurrerende konstellasjoner, og går ikkeglipp av en eneste nese. Penger er også her et effektivt lim, hurtigvirkendeog sterkt. Minst like slagkraftig som Karlsson i gamledager.Sykluser med narkotikamisbruk begynner når en ny generasjonikke lenger husker konsekvensene de som kom før demopplevde, og slutter når brukerne oppdager at de blir syke. Misbrukerehar også en tendens til å rekruttere nye, og narkotikamisbrukkan derfor ses på som en smittsom sykdom. I 1960hadde man bare problemer med alkohol, men mot slutten avsyttitallet hadde de fleste glemt hvorfor folk sluttet å brukekokain på tjuetallet, og syklusen startet igjen. På midten av syttitalletsolgte Medellin-kartellet 40 kilo kokain i uken, fem årsenere var omsetningen flere hundre kilo. Og da crack kom påbanen, ble det omsatt flere tonn ukentlig. Og nå er epidemien igang igjen.Overflod og tilgang på altfor mye penger er kanskje som åsniffe Karlssons lim. Det gjør noe med hukommelsen. Ognoe med dømmekraften. Slik at det som har vært er glemt, og vistarter på’n igjen uten å ha lært noen verdens ting av tidligeregenerasjoners erfaringer. Det er når jeg ser nyrike nordmennshemningsløse omgang med dop som forårsaker dødsfall og dypepsykoser, nærmest uhindret levert av allerede fengslede bandeledere,at jeg lengter tilbake til den tiden Karlsson ga meg frysningerpå ryggen og sammenklistrede fingre.Da risikerte man tross alt ikke mer enn å mistedet ytterste hudlaget. Å gå på vannvognasier man når noen velger å entre enalkoholfri periode. Kanskje dagenslemfeldige omgang med partydopkan betegnes som å gå på Karlsvogna.Stein Morten Lierpost@smlier.no 51

Meninger | Fag | DebattHer finner du både de juridiske fagartiklene og meningsytringer / debatt om jus, politikk og samfunn.Juristkontakt oppfordrer alle lesere til å delta. Enten du ønsker å dele en fagartikkel med andre ellerdu har en mening å ytre. Både små og store temaer er interessante. Send gjerne med et foto av deg selv.Juristkontakt tar forbehold om at svært lange innlegg må forkortes.Innlegg sendes med e-post til omg@jus.noInternasjonal jobbNorge legger ikke forholdene til rettefor å få norske jurister til internasjonaleorganisasjonerAv Svein Arneberg, visedirektør i World Intellectual Property Organization (WIPO)Norske myndigheter oppfordrernordmenn til å ta verv i internasjonaleorganisasjoner, menlegger ikke forholdene økonomisktil rette for folk som velger«ikke-norske» veier til verdensorganisasjonene.Norsk utdannelse og erfaring fra norskoffentlig administrasjon er generelt høytansett i de internasjonale organisasjonene,men norske myndigheter viser i det storeog hele liten oppfinnsomhet i det praktiskesamarbeidet med internasjonale organisasjonerfor å initiere nordmenn – ogsærlig norske jurister – til å engasjere seg.Det juridiske studiet har lenge værtsvært nasjonalt orientert, men med desiste tiårs Europa-engasjement har vi setten positiv endring. Jeg er ikke overrasketover resultatene fra Universum (omtalt iJuristkontakt 5/08) vedrørende jusstudentenesrangering av Utenriksdepartementetsom drømmejobb nummer en.Derimot er det dessverre genereltliten interesse å spore fra norske juristernår det gjelder ansettelse i internasjonaleorganisasjoner, og det skyldes nok ikkebare at denne karriereveien er lite kjentblant juristene, men at det ikke legges tilrette fra Norges side for å oppfordre tilen ”unorsk” karriere.Svein Arneberg er visedirektør i WIPO ogen av de høyest rangerte nordmenn i FNsystemeti Genève, med et særlig ansvarfor internt rettsvern i WIPO og koordineringav arbeidsrettslige saker og etikkmed alle FN-organisasjonene verdenover.Norge taperI siste instans taper både FN og Norge pådette: FN fordi dyktige nordmenn ikkesøker jobbene, og Norge fordi vi med flerenordmenn i FN og internasjonale organisasjonerville kunne hente hjem storkompetanse til norsk forvaltning og norsknæringsliv. I stedet «mister» vi disse tilutlandet, eller de forblir «norske» gjennomhele karrieren. Igjen synes det somNorge er annerledeslandet som ikkeutnytter de resurser som allerede eksisterer,men som samtidig spanderer millionerpå kontrakter med eksternekonsulentfirmaer.Jeg snakker av erfaring når jeg sier atdet åpenbart er manglende initiativ ogsamordning for å legge forholdene til rettefor at nordmenn som tjenestegjørutenlands, kan komme tilbake og la Norgenyte godt av den erfaring man bringermed seg. Som jurist har jeg jobbet iutlandet nå i vel 25 år, og var fra 1992 til1995 administrasjonsdirektør ved EFTAsovervåkingsorgan ESA i Brussel, og siden1995 i WIPO, som er FNs immaterialrettsorganisasjon.Jeg er også en avGenève-organisasjonenes faste representanteri kommisjonen for FNs «arbeidsgiverorgan”,“The International Civil ServiceCommission (ICSC)”, som regulererog koordinerer arbeidsbetingelsene forFN-ansatte over hele verden.Norgesvei vs FN-veiDerfor mener jeg at jeg har god oversiktnår jeg nå sammenlikner «UD-veien» tilinternasjonale organisasjoner - utsendingsom diplomat eller utstasjonert byråkrat -og den «internasjonale veien»; - nordmennsom får seg jobb i internasjonaleorganisasjoner uavhengig av UD og andrenorske myndigheter, slik jeg selv gjorde.For jurister gir både Norges-veien og52

”Igjen synes det somNorge er annerledeslandetsom ikke utnytter deresurser som alleredeeksisterer, men foretrekkerå spandere millioner påeksterne konsulentfirmaerFN-veien muligheter til å jobbe med storeutfordringer innen juridiske spesialfeltog generell jus, samt ikke-juridiske problemstillingerpå internasjonalt nivå.Gode språkkunnskaper kreves for beggekarrierer, og engelsk er alltid et “must”,fransk og spansk alltid en fordel. Ogbehersker du arabisk, kinesisk eller russisk,stiller du selvsagt enda sterkere.Begge karrierer stiller utfordringer tilde som ansettes i forhold til privatlivet; -spesielt vanskelig er bosetting i utlandetfor familier hvor begge har hver sin karriereå ta vare på. UD skal ha all ære for atde i de senere årene har satset mye på åutvikle systemer som hjelper ektefeller/partnere i så henseende, mens de flesteFN-organisasjonene er svært restriktivemed ansettelse av ektefeller/partnere i enog samme organisasjon. Og i de aller flesteland hvor FN-ansatte er stasjonerte, erdet overhode ikke mulig å oppnå arbeidstillatelsefor medfølgende ektefelle; - ogpartnerskapsforhold er ofte forbudt.Ikke diplomatstatus og lønningerUD-tjenstemenn har diplomatisk statusog vern, men i FN er det bare toppsjiktetsom har dette: - Norge er ett av FNsmedlemsland som ikke er villig til åutstyre norske FN-ansatte med norskdiplomatpass (Norges praksis er dog itråd med Wien-konvensjonen).Det er en illusjon at FN-lønningene erhøye; - en sammenligning av “livslønnen”(dvs. hva man får utbetalt gjennom helesin karriere) for UD-tjenestemenn ogFN-ansatte vil nok ikke gi de store forskjellermellom de to gruppene. Foreksempel bør man ta i betraktning at UDsørger for husvære for sine tjenestemenn,mens det i FN er opp til den enkelte åbetale markedspris for bolig. Og det kandreie seg om svimlende beløp. FN-ansattebetaler riktignok ikke skatt av inntektentil sitt hjemland, men det betyr ikke atlønnen er “skattefri”. Hver ansatt betaleren “FN-skatt” (“staff assessment”) til organisasjonenman arbeider i og man operereri det daglige med “nettolønns”-begrepet.Meninger | Fag | DebattWIPO, FNs «patentstyre»,er antakelig FN-familiemedlemmetmed flest juristerper enhet. Organisasjonenhar hovedsete i Genève,samt kontorer i New York,Tokyo, Singapore og Bruxelles.I Norge samarbeiderWIPO særlig med Patentstyretog den norske UDdelegasjoneni Genève,samt Justis-, Nærings- ogKulturdepartementet.Folketrygden og pensjonerI motsetning til UD-tjenestemenn, månordmenn i de internasjonale organisasjonenegå ut av den norske Folketrygden.Dersom tjenestetiden i organisasjoneneblir lang, kan dette ha store konsekvenserdersom – eller når – man engang velger åvende hjem til Norge. Jeg tror dette er enav grunnene til at mange nordmenn, etterendt utenlandstjeneste i FN eller andreinternasjonale organisasjoner, flytter tilDanmark, Sverige eller Finland, hvorman har gunstigere regler, og hvor de kan«re-nordifiseres» før de flytter hjem.I de fleste internasjonale organisasjoneneer obligatorisk pensjonsalder (60 –62 år) langt lavere enn i Norge og detoppstår derfor en periode hvor man ikkefinner nye arbeidsoppgaver i Norge. Jobberman for lenge i utlandet får man foreksempel «karens»-perioder i Folketrygden,som gjør at en iblant kan stille lengrebak i sosialomsorgskøen enn europeiskestatsborgere som flytter til Norge.Lærdom fra våre nabolandNorge gjør altfor lite for å endre disse vilkårene.Danmark, Finland og Sverige harforenklet innflytningsrutinene og harspesielle regler for beskatning av pensjonsrettigheteropptjent i internasjonaleorganisasjoner (som landene selv er medpå å finansiere).Både svenske og danske sentralmyndigheterhar videre opprettet kontaktgruppersom består av nåværende og tidligerefagspesialister fra de nevnte land ide internasjonale organisasjonene, og dissekonsulteres aktivt av nasjonale myndighetenei spesifikke saker. I motsetninger det altfor få norske toppbyråkratersom har hørt om det interne arbeidetsom utføres på administrasjonssiden i deforskjellige internasjonale organisasjoner.Utviklingsarbeid og effektiviseringinnen finans og administrasjon pågår kontinuerligi fleste organisasjonene, og jegsynes det er svært begrenset interesse fordette hos norske myndigheter. 53

Meninger | Fag | DebattJus og demokratiHvem bestemmer i landet her?Av Gry Hellberg Munthe, utredningssjef i Norges JuristforbundDet er ”byråkratene”, eller forvaltningensom vi andre kallerdet, som har den tidvis ”sure”oppgaven å håndheve regelverket.Det er ingen lett oppgave,særlig når ikke en gang opphavsmennenetør å stå for detregelverket de har vedtatt.Bjørn Buer reiser i Romerikes Blad 16.august en morsom spørsmålsstilling –hvem er det egentlig som bestemmer heri landet? Er det våre folkevalgte politikere,de som lager reglene? Eller er det”byråkratene”, noen ganger jurister, somhåndhever regelverket?Buer hevder at politikerne blir ”utmanøvrertav byråkrater, som ofte er juristeruten kunnskaper om tjenestene de skaladministrere”. Han påstår også at ”politikeresom hører på jurister og byråkrater istedet for på de som kan det praktiskefaget politikken dreier seg om, framstår ivelgernes øyne som hjelpeløse ogubrukelige.”Det er en folkesport å klage på offentligetjenester. Det være seg NSB – togetsom aldri gikk, likningskontoret – som eiheller i år oppdaget at du pyntet litt påreisefradragene, eller domstolene – somlar ”åpenbart skyldige” gå.Det er ikke bare det at byråkratene”går hjem klokken tre hver dag”. De ”kanikke det de skal kunne og gjør åpenbarefeil hele tiden”. Ting tar dessuten ”myelengre tid på et trygdekontor enn i etforsikringsselskap”.Sommel, inkompetanse og vrangviljeeksisterer naturligvis i offentlig sektor –som over alt ellers. Men det hadde værtmildt sagt forfriskende om noen kunnesette fokus på forvaltningens arbeidsvilkåri stedet for å fronte enkeltsaker. Enhverkan få inntrykk av at forvaltningenMangel på juridisk kunnskap har blitt etdemokratisk problem, mener Gry HellbergMunthe.”Politikerne manglerrett og slett innsikt i ogkunnskap om konsekvenseneav det lovverket de selv vedtarynder å trenere saksbehandlingen så lengesom mulig for så å lete med lupe etteravslagshjemler.Gjennomslag får du først etter at duhar gått til mediene – som oppsøker eneller annen politiker som løser saken,bokstavelig talt ”on the air”, og fremstårsom dagens helt. Dette er inntrykketmange sitter med.Vrir seg unnaHva er det vi glemmer her? Er det ikkepolitikerne som har vedtatt de lovene ogretningslinjene forvaltningen håndhever?At politikerne vrir seg unna og ikke stårfor det de sa er ikke noe nytt. At medienevelger å opptre som managere og markedsførerefor politikere i konstant valgkamper synd.Det er ”byråkratene”, eller forvaltningensom vi andre kaller det, som har dentidvis ”sure” oppgaven å håndheve regelverket.Det er ingen lett oppgave, særlignår ikke en gang opphavsmennene tør åstå for det regelverket de har vedtatt!Det er vel ingen som vil si seg uenig iat det er stortinget som er den lovgivendemakt og som dermed bestemmer hvilkeregler vi andre skal leve etter, men det erhelt legitimt å stille spørsmålet er reglenegode nok. Oppnår Stortinget ønsketeffekt av de reglene de vedtar, eventuelthvorfor ikke?Jussens, eller rettsvitenskapens, betydningfor samfunnsutviklingen blir ofteundervurdert. Et demokrati som vårt styresikke ved hjelp av økonomiske virkemidleralene, men også gjennom normerog verdier, lover og regler. Gjennom dennetype styringsmidler ivaretar de juridiskefagene en viktig sivilisasjonsbyggenderolle.En konsekvens av manglende kunnskapom normer som styringsmidler, er atvåre folkevalgte ikke får tilstrekkeligkunnskap om effekten og nytten av sinebeslutninger. Mangel på juridisk kunnskaphar blitt et demokratisk problem.Det er ikke rart at Buer og mange medham tror at landet vi lever i styres av”byråkrater” og ikke av våre folkevalgte.Det er ikke juridisk flisespikkeri, menen praktisk forklaring på hvorfor politikernesbeslutninger ikke får de konsekvensenepolitikerne selv hadde tenktseg. Politikerne mangler rett og slett innsikti og kunnskap om konsekvensene avdet lovverket de selv vedtar.54

Meninger | Fag | DebattUndersøkelseFordeling av arbeid og omsorgsansvar i juristfamilier:Idealer og realiteterAv Sigtona Halrynjo, forsker ved ArbeidsforskningsinstituttetMannlige jurister med barn hari langt større grad ”bakkemannskap”hjemme enn detkvinnelige jurister har.Juristprofesjonen løftes frem som eteksempel på vellykket integrering avkvinner i en tidligere mannsdominertprofesjon. Imidlertid viser studien”Kjønn, karriere og omsorgsansvar blantjurister” (1), at det i praksis er klare forskjellerknyttet til opplevd karriereutviklingog fordeling på stillingsnivå, lønn ogsektor blant kvinnelige og mannligejuristerForskjellene kan imidlertid ikke forklaresmed ulike preferanser eller ulikverdsetting av karriere og karriereutvikling.Kan forskjellene i karriereutviklingforklares med ulike preferanser for fordelingav arbeid og omsorgsansvar ifamilien?Hva synes du er best for en familieunder skolealder?(Se figur 1)På spørsmål om hva som passer best foren familie med barn under skolealder,svarer 85 prosent av de kvinnelige juristenei undersøkelsen at de foretrekker atbegge foreldre arbeider like mye og delerpå ansvaret for hjem og barn. 5 prosentforetrekker at begge arbeider, men medkvinnen på deltid og med hovedansvarfor hjem og barn. 10 prosent svarer”annet”.Mannlige jurister er noe mer tradisjonelle:Her er det 17 prosent som foretrekkermor på deltid, 3 prosent somforetrekker at mor er hjemmeværende,men flertallet, 69 prosent, svarer at deforetrekker likedeling av arbeid ogomsorgsansvar.Kjønnsforskjellene er klart signifikanteogså her, men hovedbildet er likevelhar i familien enn det kvinnelige juristerer.En mulig risiko ved selvrapportertoppgavefordeling vil alltid være overvurderingav eget bidrag og undervurderingav andres. Her finnes imidlertid en interklarepreferanser for likedeling i parforholdetnår det gjelder innsats både iarbeidslivet og hjemme.Hvordan er så med fordeling av ansvaretfor hjem og barn i praksis? 82 prosentav mennene og 79 prosent av kvinnene iundersøkelsen er samboere eller gifte.Figur 2 viser hvordan disse fordelerarbeid med hus og hjem mellom seg:Hvordan fordeler dere arbeid medhus og hjem mellom dere?(Se figur 2)Litt over halvparten, 56 prosent av demannlige juristene og 52 prosent av dekvinnelige juristene svarer at de delerarbeid med hus og hjem likt.Men av de som ikke deler likt, svarer45 prosent av de kvinnelige juristene atde gjør mest selv, mot bare 3 prosent avde mannlige juristene. Blant de mannligejuristene er det 40 prosent som har enpartner som gjør det meste av arbeidetmed hus og hjem, mens det blant kvinneligejurister bare er 4 prosent som har enpartner som gjør mest.Mannlige jurister er også signifikantmer fornøyd med den arbeidsdelingen deFigur 1Sigtona Halrynjo er forsker ved Arbeidsforskningsinstituttetog arbeider med problemstillingerknyttet til kjønn, arbeid/familie-dilemmaer og kompetanse- ogkarriererealisering i arbeidslivet. 55

Meninger | Fag | DebattFigur 2Figur 3Figur 4Figur 5essant korrigerende faktor: Hensynet til ønsket om å fremstilleseg selv i tråd med rådende norm, vil ikke nødvendigvis lede tilat mor overvurderer eget bidrag. I tråd med teorien om ”kvinnersnye byrde” vil man også kunne risikere at kvinner overdriverfars bidrag i tråd med idealet om moderne likestilte familiemed deltakende far. En studie som sammenholder mors og farssvar på hvem på ”hvem som gjør hva i hjemmet”, konkludererimidlertid med stor overensstemmelse mellom partene i aggregertefordelinger. I dette utvalget ser vi også at mannlige ogkvinnelige jurister ”speiler” hverandres rapportering, selv om deikke er gift/samboende med hverandre. Omtrent halvpartensvarer at de deler arbeidet med hus og hjem likt, litt flere mennenn kvinner rapporterer dette. Men blant de som ikke delerlikt, svarer kvinnelige jurister at de i all hovedsak har ansvaretselv, mens mannlige jurister svarer at deres partner haransvaret.Forskjellene kan imidlertid ikke forklares med variasjon iektefelles eller samboers utdanningsnivå:Partneres utdanningsnivå og jobbsituasjon(Se figur 3)Både mannlige og kvinnelige jurister i utvalget har høyt utdannedeektefeller eller samboere, men arbeid-familiemønsteret erlikevel svært kjønnsdelt: Flertallet av de mannlige juristene haren samboer eller kone som jobber i offentlig sektor. De tjenermer enn sin partner, og 55 prosent opplever at de selv har enjobb med mer ansvar og karrieremessig status. 67 prosent av demannlige juristene har en heltidsarbeidende partner, mot 94prosent av de kvinnelige juristene.Kvinnelige jurister derimot lever typisk sammen med heltidsarbeidendepartnere med jobb i privat sektor. Under entredjedel har samboere/ektemenn som arbeider i offentlig sektor.Bare en fjerdedel av de kvinnelige juristene oppgir at detjener mer enn sin partner, og kun 27 prosent opplever at deselv har en jobb med mer karrieremessig ansvar og status.Tidligere studier har vist at høyt utdannede foreldre praktisertemer likedeling av omsorg for barn enn andre par. Dettehar vært tolket i retning av at høyt utdannede foreldre er meropptatt av idealet om lik arbeidsdeling og derfor forhandler segfram til en jevnere deling av husholdsarbeid. En representativstudie av norske mødres og fedres fordeling av omsorgsoppga-56

Meninger | Fag | Debattver og husarbeid fra 2002, viser imidlertidat omsorg for barn er mer likt fordeltmellom kjønnene enn husarbeid.Lek/samvær/pass av barn ble delt liktav 76 prosent av parene, og foreldresutdanningsnivå hadde ingen innvirkningpå fordelingen. Dette blir tolket som atlikedeling når det gjelder samvær og passav barn har spredd seg fra høyutdanningsgruppertil alle lag av samfunnet (sewww.ssb.no/samfunnsspeilet/utg/200406/05).Fordeling av omsorgsoppgaver- kvinnelige jurister(Se figur 4)Lek/samvær/pass av barn utgjør den delenav omsorgsarbeidet som i størst grad deleslikt også blant jurister, imidlertid delerjuristforeldre i mindre grad enn foreldregenerelt: Blant juristmødre finner vi at 64prosent svarer at de deler likt, 34 prosentat de har hovedansvaret selv og bare 2prosent at partneren er hovedansvarlig. 71prosent av juristfedrene svarer at de delerlikt, 4 prosent at de har hovedansvaret og25 prosent at partnerne gjør mest.Blant kvinnelige jurister med barnsvarer over 80 prosent at de er hovedansvarligefor å få familiens logistikk til åfungere. Bare 9 prosent av de mannligejuristene er ”logistikkansvarlige” ifamilien.Fordeling av omsorgsoppgaver- mannlige jurister(Se figur 5)Mannlige jurister svarer i større grad at dedeler de ulike aspekter ved omsorgsansvaretlikt med partner. Men andelen somsvarer ”mest jeg” er kraftig redusert, ogandelen som svarer ”mest partner” erlangt større.Mens 45 prosent av juristmødrene harhovedansvaret for barn, er tilsvarende tallfor juristfedre 1 prosent.Kvinnelige jurister har de samme preferansenefor karriere og innflytelse sommannlige jurister, men karrieremønstreneinnad i profesjonen ser ut til å speilearbeid-familiemønstrene i juristfamiliene.I likhet med de fleste norske familier erdisse mønstrene fortsatt sterkt kjønnet.Mannlige jurister med barn har i langtstørre grad ”bakkemannskap” hjemmeenn det kvinnelige jurister har.1) Undersøkelsen ”Kompetanserealisering ogkarriereutvikling blant høyt utdannede med/utenomsorgsansvar” ble gjennomført av Arbeidsforskningsinstitutteti samarbeid med Norges Juristforbundvåren 2007. Et representativt utvalg på3064 av Juristforbundets medlemmer i alderen30-50 år i offentlig og privat sektor fikk tilsendtspørreskjemaundersøkelsen via e-post. 1298jurister, 743 kvinner og 555 menn, svarte. Tilsvarendekartlegginger ble gjennomført blant siviløkonomerog sivilingeniører. Undersøkelsen erfinansiert av Norges Forskningsråd. Se rapporten”Kjønn, karriere og omsorgsansvar blant jurister”på www.afi.no eller www.jus.no. Undersøkelsener også omtalt i Juristkontakt 5/08.EtterutdanningUtdanningsrett på skolebenkenAv Merethe Sunde, fagkonsulent i Juristenes UtdanningssenterI midten av september samletJuristenes Utdanningssentermangfoldet av jurister på utdanningsrettensområde til et nyttkurs. Utdanningsretten haruvanlig mange berøringspunkterfor folk flest, og sektorenstår som en førstelinje i møtemed en rekke brennbare utfordringer.Ansvarlig for førstekursprogram, rådgiverKjersti BotnanLarsen i Utdanningsdirektoratet,pekerpå at utdanningsrettener et stort lerret,og et veldig dynamiskfelt. Det er krevendeå være rettsanvender på et områdesom har minst en Ot.prop. i året. Det finnesom lag 400 lover og forskrifter i forholdtil offentlig skole, i tillegg til privatskolelovog forskrifter der. I tillegg er flestbrukere ikke-jurister.Utdanningsrett er et fagområde flerebrenner for, ikke minst professor HenningJakhelln, som i lengre tid har jobbetfor å etablere feltet som faggren på fakulteteti Oslo. Jakhelln, som også forelestepå kurset, har nå fått arbeidet frem en stipendiatstillingved Det juridiske fakultet.På sikt vil også universitetet tilby forelesningeri faget. Inntil videre er det kunmulig å skrive avhandling i temaet.Fire jurister, med avdelingsleder HeinFerre i spissen, var på plass fra Kunnskapsdepartementetsside for å ajourføredeltagerne. Og det var ingen liten leksede lirte av seg. Representantene fradepartementet mener at et av de viktigstefokusområdene fremover blir St.meld. nr.31 (2007/2008) om kvalitet i skolen.Meldingen foreslår en rekke tiltak for åheve kvaliteten: Fra den konkrete elevsituasjonentil kompetansen hos skoleledere,sydd sammen i en større tiltakspakke.Et av de rettslig interessante områdene erretten til opplæring for minoritetsspråkligeelever. For eksempel foreslås det atminoritetsspråklige elever i videregåendeopplæring med særskilt behov får rettentil skolegang utvidet inntil to år (dvs. 5 åri videregående utdanning). 57

Meninger | Fag | DebattDet er mye trykk på området, og rettsikkerhetenskal ivaretas bedre. Det settesstørre krav til tidlig innsats. Forslaget girkommunene plikt til forsterket opplæringpå første og fjerde årstrinn i fagene norsk,samisk og matematikk. Hele fem ekstratimer er i forslaget lagt til på de førsteårene.Sterkere tilsynDet tenkes helhet i utdanningen – frabarnehage til grav. Det skal ikke bareklattes på skoleverkets slite murpuss ogfrafalne elever. Det skal innarbeides envurderingskultur der skoleledere skalevaluere skolen, der elever og samarbeidskal vurderes og tilbakemeldes. Et annetviktig punkt er departementets forslagom at kommunen/skoleeier må utarbeideen tilstandsrapport ift ansvarsområdet.Dette er et viktig arbeid for å løfte skolefokusetopp til kommune/fylkesting ogbehandle dette politisk, menerdepartementsjuristene.For å oppnå resultater må det etablereset sterkere tilsyn, som også er et sentralttema i stortingsmeldingen. Det erkommet et eget tilsynsområde i direktoratet.Det har ikke vært lystige resultaterom hvordan kommunene følger opp, ogtilsyn med skolene er et av de størsteområdene for Fylkesmannen. For eksempelavdekket et landsdekkende tilsyn etavvik på 86 % ift systemet for å følge oppsentrale lovbestemmelser.På kommune/fylkeskommunenivå erdet få som kjenner regelverket godt nok,mener departementsjuristene. Det er viktigå få regelverket frem til bruker, og forenklingburde vært foretatt. Også juristerinnen utdanningsretten har stort behovfor etterutdanningskurs. - Her skjer det”I dag er svinekoteletter,dans og svømmingstikkord for potensiellekonfliktermange endringer til enhver tid fordi deter så politisk, og derfor er oppdateringsvært viktig, mente rådgiver ElisabethHarlem Eide og seniorrådgiver ChristianKolstad.I skolen møtes mange av de problemstillingeneverden står overfor, og seniorrådgiverBjørn Gjefsen i Kunnskapsdepartementetpåpekte i sitt foredrag at deti 1975 var tre registrerte muslimer i Norge.I dag er svinekoteletter, dans og svømmingstikkord for potensielle konflikterog må håndteres med de nye religiøsespenninger som ligger i tiden. Førsteaugust i år trådte det nye RLE-faget (religion,livssyn og etikk) i kraft som endirekte følge av EMDs dom av 29.6.07.Den verdinøytrale undervisning om verdensreligionerskal være objektiv, kritiskog pluralistisk. Cappelens lærebok innføreren ny tidsregning – vi er nå i 2008e.v.t. (etter vanlig tidsregning). Men omnoen humanetikerne applauderer, såoppstår like fullt nye dilemmaer – forhvem er denne tidsregningen vanlig?Skolen er ikke lengre stedet for enreligiøs opplæring, det tilhører nå denprivate sfære. Men hva skjer etter hvertmed den private undervisningen, undrerblant annet Jakhelln, og skjener mot USAder kristenfundamentalister frykter denverdinøytrale kunnskap i en slik grad atde foretrekker å stå for undervisningenselv.Hvem bestemmer?Hva skal skolen reagere på? Og mothvem? Hva skal klassen tåle, og hvorlangt skal undervisningen tilretteleggesfor den enkelte med sine problemer?Stikkord som uro, bråk i timen, hærverk,mobbing, trakassering, diskriminering,bruk av hijab, burqa, niqab eller den totalemotsetning av ikke-klær og bare magerog tatoveringer, internettmobbing, smsmobbing,elever med ADHD eller andreadferdsproblemer ble krittet opp avUtdanningsdirektoratets Kjersti BotnanLarsen. Alle disse problemer skal håndteresog løses slik at skolen arbeidsmiljøblir et sted for ”tryggleik og sosial tilhør”som det gjevt heter. – Og hvor går foreldreansvaretog grensen for elevens rett tilselvbestemmelse, spurte professor KirstenSandberg. Hvem bestemmer nårpoden lar all fornuft fare og velger fagområderlysår unna en realistisk yrkesforståelse.Hvor mye skal skolen gi av informasjonom de gryende tanker hos en ungvoksen til hans/hennes foresatte?Og lærerens rolle? Er den blitt komplettumulig? Hva med dennes rett tilfullt forsvarlig arbeidsmiljø? Hva skallæreren tåle av trusler? Hvor går grensenenår tre rettigheter støter sammen i en triangelav felles problemer og motsetningsfylteløsninger – lærerens, elevenes og”problemelevens” rett? Det undrer Jakhellnfremdeles over.Det er lenge siden klokka klang imoderne norsk skole, der åpne rom ogtrygghetsgrupper eksperimenterer i envidunderlig ny verden, men stedet er fulltav dilemmaer og uløste problemer. Fremdeles.Men utdanningsretten er etablertsom kurs, og vi ser frem til å danne endaen faggruppe i dette interessante feltet.Så får lettbente rektorer styre unna – tilneste tilsyn.58

Meninger | Fag | DebattArbeidslivOppfølging av ansatte i prøvetidAv Nina Bergsted, forhandlingskonsulent i Norges JuristforbundVilkår om såkalt prøvetid harlang tradisjon i norsk arbeidsrettog de fleste arbeidsforhold innledesmed en prøvetidsperiode.Formålet med en slikordning er blantannet å gi arbeidsgivermulighet til åvurdere arbeidstakersskikkethet før vedkommendeoppnåren sterkere tilknytningtil virksomheten.Rettslig sett har arbeidstaker et noesvakere vern mot oppsigelse i prøvetidenenn det som ellers gjelder, og det er i storgrad arbeidsgivers skjønnsmessige vurderingsom danner grunnlag for en eventuelloppsigelse.Prøvetiden stiller imidlertid også vissekrav til arbeidsgiver. Den prøvetidsansattehar krav på nødvendig opplæring ogveiledning. Det er en forutsetning for dekrav som stilles til den prøvetidsansatteat slik oppfølging er gitt. Spørsmål omoppfølgingspliktens nærmere innhold ogomfang kommer gjerne først på spissendersom arbeidsforholdet avsluttes. Underen eventuell rettslig vurdering av oppsigelsenviser praksis fra domstolene at dethar stor betydning om arbeidsgiver harfulgt opp den nyansatte på en god måte.OppfølgingspliktenOppfølgingsplikten gjelder i utgangspunktetunder hele ansettelsesforholdet,men er særlig viktig i startfasen. Juristforbundeterfarer at strukturerte oppfølgingstiltakiverksettes først mot slutten avprøvetidsperioden når det viser seg atoppsigelse er et aktuelt alternativ. Det eri slike tilfelle lett å hevde at oppfølgingenbærer mer preg av å skulle dokumentereet oppsigelsesgrunnlag enn å gi den prøvetidsansatteen reell mulighet til å korrigeresitt arbeid. Særlig er det nærliggendeå hevde dette dersom oppfølgingen innledningsvisi prøvetidsperioden har værtav tilfeldig og sporadisk karakter.Oppfølgingsplikten kan deles i tofaser. I begynnelsen av arbeidsforholdetvil det viktigste være opplæring og veiledningi arbeidsoppgaver, virksomhetensrutiner mv. Senere er det viktig forarbeidstakeren å få en vurdering av utførtarbeid. Opplæringen skal sette arbeidstakeri stand til å utføre arbeidsoppgavenepå en tilfredsstillende måte, mens vurderingenskal gi den nyansatte informasjonom hvordan hun ligger an i forhold tilarbeidsgivers forventninger.Opplæring og veiledningEn reell mulighet for å lykkes i arbeidet fordrerat den nyansatte tidlig gis en innføringi arbeidsoppgavene. Arbeidsgiver må somminimum klargjøre ansvarsområder og giinstruksjoner om hvordan arbeidet skalutføres. Hvilke krav som stilles til arbeidsgiver,vil avhenge av type stilling, arbeidstakersbakgrunn, arbeidets art, m.m.Arbeidstakers utdannelse er av betydningfor opplærings- og veiledningspliktensomfang. Arbeidsgivere har gjernehøye forventninger til juristers evner ogkompetanse. En slik forventning er ogsåberettiget. Det er derfor naturlig at juristerhar krav på mindre detaljert opplæringi oppgaveutførelse og veiledning ennen del andre yrkesgrupper. Mer enn etutgangspunkt er dette likevel ikke. Nyutdannedemed liten erfaring fra arbeidslivetvil ofte ha et omfattende behov foropplæring og veiledning for å kunneomsette sine teoretiske kunnskaper ipraksis. Dersom arbeidet i tillegg er komplisertog sammensatt skjerpes kravet tilarbeidsgiver tilsvarende.Ledere og arbeidstakere i særlige uavhengigestillinger må kunne forventemindre opplæring og veiledning enn øvrigearbeidstakere. Disse må gjøre en merselvstendig innsats for å sette seg inn iarbeidet. I motsatt ende ligger trainéestillingeneder det ligger i stillingenes naturat det skal være et omfattendeopplæringsprogram.Opplærings- og veiledningspliktensomfang må også ses i forhold til de kravenearbeidsgiver stiller til den nyansatte.Ligger prestasjonskravene over gjennomsnittet,bør opplærings- og veiledningspliktenskjerpes.Vurdering av arbeidetMens behovet for opplæring og veiledningkan variere, vil enhver arbeidstaker habehov for vurdering av jobben som gjøres.Arbeidsgiver må gi tilbakemelding påeventuelle feil og mangler, slik at arbeidstakerkan endre seg. Formålet med vurderingengjør at det bør stilles krav til innholdeti tilbakemeldingene som gis. Vage oggenerelle tilbakemeldinger er vanskelige årette seg etter. De konkrete manglene måtrekkes frem, og det bør gis konkret veiledningom hvordan dette kan rettes opp.Arbeidstakers aktivitetspliktArbeidsgivers oppfølgingsplikt motsvaresav en aktivitetsplikt for arbeidstaker. Deter en forutsetning at arbeidstaker viserevne og vilje til å rette seg etter veiledningenog samarbeider med arbeidsgiver,slik at behovet for ytterligere opplæringkan avdekkes. Arbeidstaker må altså ikkeforsøke å dekke over manglende kunnskapeller gir uttrykk for å forstå eninstruks når man ikke gjør det. Det kanikke forlanges at arbeidsgiver driveromfattende detektivvirksomhet for åavdekke manglende kunnskap. Et godtråd er å være aktiv under opplæringsprosessen.Stille spørsmål og be om presiseringernår man er usikker. De flestearbeidsgivere setter pris på en arbeidstakersom viser interesse for å sette inn iarbeidet. I vurderingssamtalene børarbeidstaker videre gi klart uttrykk forhvordan hun selv vurderer arbeidet, hvasom er problematisk eller positivt osv.(Artikkelen er delvis basert på min tidligere artikkel om”Arbeidsgivers oppfølgingsplikt” publisert i Ajour nr.4/2008) 59

Meninger | Fag | DebattKonferanseMobbing i et globalt perspektivAv Harald Pedersen, advokatfullmektig i ArbeidsrettsadvokateneDet er store forskjeller på hvorlangt de enkelte land er kommetnår det gjelder mobbing ogtrakassering. Noen har fremdelesbehov for å finne ut hvoromfattende og helseskadeligdette er, andre land har tatt etlangt steg videre ved å forskepå årsakssammenhenger ogmer praktiske tilnærminger.Det er interessant å få et globalt perspektivpå hvor landene står i forhold til dettefagfeltet, og her er spennet stort, det fikkvi bekreftet på konferansen om mobbingog trakassering i Montreal i Canada. Medstipend fra Juristenes Utdanningssentervar jeg den eneste norske juristen somdeltok på den sjette internasjonale konferansenom mobbing / trakassering iarbeidslivet i Montreal i Canada 4. til 6.juni 2008. I den forbindelse må jeg fremheveat Norge, frontet av forskningsgruppen”Bergen Bullying Research Group”fra Universitetet i Bergen og ledet av professorStåle Einarsen, er blant de fremsteaktørene rent forskningsmessig på detteområdet.Norge i frontDet var flere presentasjoner på konferansensom kan være nyttige også sett medpraktikerens / juristens øyne, og jeg vilher særlig trekke frem ”Morten BirkelandNielsen, Stig Berge Matthiesen, Jørn Hetlandog Ståle Einarsen: ”Workplace Bullying,Mental Health and Job-Satisfaction:Findings from a Longitudinal Study.”Denne studien viser klarere enn tidligerestudier årsakssammenhengen mellomhelseproblemer og den utstøtningsprosessenmobbing/trakassering påarbeidsplassen kan resultere i. Studien vilDet er store forskjeller på hvor langt deenkelte land er kommet når det gjelder åta tak i mobbing og trakassering, skriverHarald Pedersen etter å ha deltatt påkonferanse i Montreal i Canada.således være et meget relevant supplementi rettssaker som omhandler krav påerstatning i disse sakene.Videre var foredraget til Kipling D.Williams på temaet ”Ostracism versusBullying: A question of being worthy ofattention” meget interessant. Hans studierviste tydelig hvor raskt negativefølelser og negative helsereaksjoner oppstårnår man blir ignorert, oversett ogusynliggjort – som jo er blant de vanligstehersketeknikkene i mobbe- ogtrakasseringssaker.Blant andre interessante presentasjonerkan nevnes Denise Salin som haddegjort en undersøkelse om forskjellene iargumentasjon mellom menn og kvinneri denne type saker.Salin viste at kjønnene vektlegger så vidtforskjellige aspekter at faren for misforståelserøker når både menn og kvinnerer involvert i samme sak. En kvinne somgår til sin mannlige sjef med en klage omopplevd trakassering, vil eksempelvis”Salin viste atkjønnene vektleggerså vidt forskjellige aspekterat faren for misforståelserøker når både mennog kvinner er involverti samme sakkunne risikere å ikke bli forstått og fulgtopp fordi den mannlige sjef ikke klarer åfange opp at det faktisk er en klage somblir fremsatt.Savner praktisk tilnærmingSom jurist og praktiker savnet jeg imidlertidet større fokus på konkret intervensjoni saker hvor en eller begge parterinnrapporterer opplevd mobbing / trakassering.Slik intervensjon bør, etter minmening, ikke forekomme uten at mankobler på de mer juridiske og konsekvensorienterteperspektivene en holdbarsaksbehandling gir.Stikkordet bør være at de ledere, konsulenter,psykologer, jurister eller andresom griper inn for å gjenopprette kommunikasjonog samhandling i disse sakene,må ”pakke dette inn” i en saksbehandlingsom vil kunne tåle domstolenesetterprøving hvis partene ikke klarer åinnordne seg. Jeg understreker at deterfaringsmessig er mindre sannsynlig atman lykkes, jo høyere konfliktnivået isaken er. Det vil derfor være tette båndmellom arbeidsmiljøperspektivet og kontraktsrettsperspektiveti slike saker.For å søke å løfte disse juridiske ogpraktiske perspektivene mer frem på denneste internasjonale konferansen på dettetemaet om to år, etablerte vi jurister ogadvokater som var tilstede, et uformeltjuridisk nettverk. Dette nettverket ledesav David C. Yamada, Professor of Law60

Meninger | Fag | DebattInternasjonal organisasjonDet har med to års mellomrom værtavholdt seks internasjonale konferanserpå forskjellige steder i verden på temaet”Mobbing / trakassering på arbeidsplassen”.Dette har ikke vært et formalisertarbeid, men snarere noe idealister ogfremtredende forskere i enkelte fagmiljøerhar trukket videre fra gang til gang.Det har lenge vært snakket om å formalivedSuffolk University Law School iUSA. Han har bl.a. skrevet om jussen pådette området i et internasjonaltperspektiv.Ingen lov mot mobbing i USADet må for øvrig nevnes at USA skillerseg ut her. Mens flere land etter hvert haren eller annen form for offentligrettsligregulering av det psykososiale og organisatoriskearbeidsmiljøet, finnes det ikkelovregler som kan påvirke situasjonen tilen arbeidstaker som føler seg mobbeteller trakassert i USA.David C. Yamada har i den forbindelseforfattet et lovforslag som en interessegruppede senere år har forsøkt å fåvedtatt i de enkelte stater i USA, foreløpiguten hell. Hver gang de er i ferd medå lykkes, mobiliserer interesseorganisasjonenetil de store virksomhetene sine lobbyister.Med masse penger og under vignettenom at slike lovforslag gir urimeligeinnskrenkninger i arbeidsgivers styringsrett,og derigjennom truer det amerikanskefrihetsidealet, har de til nå lykkes i åholde lovforslaget fra livet.sere dette utviklingsarbeidet, og det blegjort alvor av det på denne konferansen.Det ble her etablert en internasjonalorganisasjon med navnet ”The InternationalAssociation on Bullying and Harassmentin the Workplace”, og jeg var så heldigå få være med på å stemme over bådestatuttene og hvem som skulle sitte i detførste konstituerte styret. Styret ledes avprofessor Charlotte Rayner, England.Hensikten med den nyetablerte organisasjonener, i tillegg til å arrangere dissekonferansene, å stimulere til forskning ogpraksis på området for å få stoppet mobbing/ trakassering på arbeidsplassen ogderigjennom fremme rettferdighet ogrespekt for alle i arbeidslivet.(Artikkelen har tidligere stått på trykk i bladetArbeidsmiljø)Minneord over Inger May Gluppe AarøKollegaer i Sarpsborg kommunePå morgenen torsdag 19. juni mottok vi med vantro den usigelig triste beskjeden om at kommuneadvokati Sarpsborg kommune Inger May Gluppe Aarø brått og helt uventet hadde gått bort.Inger May var en meget dyktig og reflektert kommuneadvokat. Hun stilte høye krav til eget arbeid oghadde høy faglig integritet, stor arbeidskapasitet og var alltid innstilt på å finne fram til løsninger på deutfordringer hun ble stilt overfor. Inger May var klok og uredd, hun ga alltid uttrykk for det hun menteog sto for dette også i de vanskelige sakene. Hun hadde alltid tid til å drøfte problemstillinger og kommemed gode råd på en respektfull måte.Mange kollegaer skrev en siste hilsen i kondolanseprotokollen som ble lagt ut i Sarpsborg rådhus.I de hilsenene ble ord som helstøpt, klok, reflektert, inkluderende og omgjengelig brukt ofte.Inger May møtte alltid både kollegaer, brukere og innbyggere med respekt – alltid tilgjengelig for å gi rådog la andre få øse av sin kunnskap. Samtidig som hun var genuint opptatt av å høre andres mening i sakerfør endelig beslutning ble tatt.Vi føler stor takknemlighet for gjennom mange år å ha hatt Inger May som kollega. Sarpsborg kommunehar med Inger Mays bortgang mistet en helstøpt, dyktig og reflektert medarbeider og vi en god kollega.Savnet er stort både på det faglige og medmenneskelige planet.Med hennes alt for tidlige, ubegripelige og uventede bortgang går våre tanker til de som nå kjennertapet sterkest: Inger Mays familie og de som sto henne nærmest: Solveig og Aksel som har mistet mammaog Stig som ikke lenger har Inger May ved sin side.Vi lyser fred over Inger Mays minne 61

Advokatfirmaet Haver & Co Ans er et lokalt forankret firma medtil sammen 20 medarbeidere i Stavanger og på Bryne. Firmaet yterbistand til næringsliv, kommuner/offentlige etater og privatpersonerinnenfor alle forretningsjuridiske områder, med særlig vekt påoppdrag knyttet til fast eiendom og prosedyre. Vi har også en avdelingsom har spesialisert seg på personskadeerstatning. Firmaet erdeltaker i Advocatia – Norwegian Law Alliance – som er et landsdekkendeadvokatsamarbeid mellom åtte selvstendige advokatfirmamed totalt ca 130 advokater.Vårt firma er i vekst. Til vårt Stavangerkontor søker vi derforetter en eller to dyktigeADVOKATER /ADVOKATFULLMEKTIGERsom vil være med å videreutvikle et faglig sterkt advokatfirma.Vi søker deg som har gode faglige kvalifikasjoner. Du måvære serviceinnstilt, løsningsorientert og ha evne til åarbeide både selvstendig og i samarbeid med andre.Fra oss kan du forvente utfordrende og interessante arbeidsoppgaver,et godt faglig miljø, gode kollegaer og konkurransedyktiglønn. Du vil raskt få selvstendige arbeidsoppgaverog god tilgang til prosedyre.Søknad med cv sendes snarest til post@haver.no.Nærmere opplysninger om stillingene kan fås ved henvendelsetil advokat Ellen Cecilie Mostad eller advokat ToralfHaver på tlf 51 55 44 10, e.c.mostad@haver.no/ toralf.haver@haver.no.Advokatfirmaet Oddgeir Lydersen ASSøker advokat/advokatfullmektig, fortrinnsvis med noepraksis, som vil arbeide innenfor flere saksfelt og medmuligheter for prosedyrer.For nærmere opplysninger se: www.a-h.noSøknad sendes på e-post til: post@a-h.noHenvendelse til advokat Kari Tveter Iverseneller advokat Oddgeir Lydersen på telefon 69 13 34 00.Magasinet for hele jus-NorgeANNONSÉRI JURISTKONTAKT!Ring: 64 95 29 11dhamme@online.noCREUNA, Foto: Jo MichaelNæringslivets Hovedorganisasjon, (NHO) er den største interesseorganisasjonen for bedrifter i Norge.Vi i NHO arbeider for at våre 19.000 medlemmer får bedre rammevilkår. Gode bedrifter gir et økonomisksunt samfunn med gode velferdstilbud. Les mer om oss på www.nho.noSPESIALRÅDGIVER– pensjon og forsikringNHO søker jurist med kunnskap og erfaring om pensjon og forsikring.Arbeidet er knyttet til rammevilkår, regelverksutvikling og rådgivningtil medlemsbedriftene.Du vil arbeide med saker som pensjonsreformen, AFP, yrkessykdommer og forsikringsspørsmålspesielt innen yrkesskade og annen personskade. Du involveres i aktuellepolitiske saker, utformer høringssvar på vegne av NHO-fellesskapet og samarbeidermed de øvrige partene i arbeidslivet. Du deltar i NHO-medlemmenes forsikringsutvalg.Stillingen rapporterer til avdelingsdirektøren.NY JOBB I NHODu må være samfunnsengasjert og ha interesse for organisasjonspolitikk,gode samarbeidsevner og trives med utredningsarbeid.Har du spørsmål kan du kontakte direktør Sigrun Vågeng, tlf 90 12 55 90sigrun.vageng@nho.no eller avdelingsdirektør Liv Ragnhild Teig, tlf 48 26 05 06liv.ragnhild.teig@nho.no.Kortfattet søknad med CV sendes til hr@nho.no innen 12. oktober.www.nho.no/stillingledig62

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) er en organisasjon i sterk vekst. IMDishovedarbeidsområder er å bidra til økt sysselsetting blant personer med innvandrerbakgrunn,bosetting av flyktninger og oppfølging av introduksjonsloven, kunnskapsutvikling og -formidling,dialog og nasjonal myndighet for tolking i offentlig sektor samt oppfølging av handlingsplan mottvangsekteskap. IMDi er en kunnskaps- og nettverksorganisasjon som skaper resultater gjennomsamarbeid.IMDi har ca 170 ansatte fordelt på kontorer i Narvik, Trondheim, Gjøvik, Bergen, Kristiansand ogOslo. 28 prosent av IMDis ansatte har innvandrerbakgrunn. Direktoratet har i 2008 et driftsbudsjettpå ca 153,6 millioner kroner og forvalter tilskudd på nærmere 4,3 milliarder kroner.Jurist - IMDi (Forebyggingsenheten)Erfaren jurist søkes til IMDis arbeid mot tvangsekteskap.Stillingen er et engasjement med varighet ut 2010.IMDi arbeider for å forebygge og forhindre tvangsekteskap gjennom at:- 30 minoritetsrådgivere er satt inn for å styrke rådgivertjenesten på videregående skoler- 6 integreringsrådgivere tjenestegjør ved utvalgte utenriksstasjoner- det tverretatlige samarbeidet i Kompetanseteamet mot tvangsekteskap videreføres og styrkes- det gis støtte til frivillige organisasjoners forebyggende arbeidArbeidet omfatter flere fag- og sektorområder, bl.a. gjennom tett tverretatlig samarbeid. Vi trenger derfor solidkompetanse om lovverk og lovanvendelse på områder som helse-, sosial-, familie- og barnevern, ekteskaps- ogstraffelovgiving samt lovgiving og praksis om personvern. Vi søker erfaren jurist som raskt kan sette seg inn i aktueltlovverk og praksis, og som evner å se sammenhengen mellom de juridiske og ikke-juridiske sidene ved arbeidet mottvangsekteskap.For å gjenspeile mangfoldet i befolkningen, og for å sikre erfaringsbaserte kvalifikasjoner, oppfordrer vi personermed innvandrerbakgrunn til å søke.Referansenr: 2008/50 Søknadsfrist: 10.10.2008Kontaktinfo:Skjoldvor Fjeldvær, assisterende direktør tlf: 2416 8810 mobil: 9824 3257Parminder Kaur Bisal, teamleder tlf. 2416 8853 mobil: 9543 1015ArbeidsoppgaverJuridisk rådgiving ift ForebyggingsenhetensarbeidsområdeBidra til utvikling av det tverretatelige samarbeidetBidra til kompetanseheving i offentlig sektorBidra til erfaringsformidling og politikkutvikling påfeltetPersonlige egenskaper Vi ønsker oss en medarbeider som: er fleksibel og har gode samarbeidsevner evner å dele kunnskap har god formidlingsevne er resultat- og utviklingsorientert har stor arbeidskapasitet er analytisk og samfunnsengasjertDiverse har ønske arbeidsforholdom å gjøre en forskjell Engasjement Antall stillinger: 1KvalifikasjonerJuridisk embedseksamenErfaring fra områder som helse-, sosial-, familieogbarnevern, ekteskaps-, straffelovgiving ogpersonvernUtredningserfaring og erfaring med juridiskrådgiving er ønskeligVi tilbyr Lønn iht statens regulativ; seniorrådgiver (1364)lønnstrinn 58 - 82/ rådgiver (1434) lønnstrinn 47 -69 Fleksibel arbeidstid IMDi har avtale om inkluderende arbeidsliv (IA) Medlemsskap i Statens pensjonskasse Godt flerkulturelt arbeidsmiljø, sentralt i Oslo 63

SPESIALENHETEN FOR POLITISAKERI saker som gjelder spørsmålet om en ansatt i politiet eller påtalemyndighetenhar begått en straffbar handling i tjenesten, foretasog ledes etterforskingen av Spesialenheten for politisaker. Hovedkontoretog etterforskings-avdelingen for Øst-Norge har kontor påHamar. I tillegg er det etterforskingsavdelinger i Oslo, Bergen ogTrondheim.Til vår etterforskingsavdeling i Bergen med ansvar forVest-Norge søkes etter;JURIST/ETTERFORSKINGSLEDERStillingen kan besettes i redusert eller full stillingsandel.Fullstendig utlysningstekst på våre hjemmesiderwww.spesialenheten.no.Søknad med CV sendes via e-post til:post@spesialenheten.no innen 12. oktober 2008.Fylkesmanneni TelemarkFylkesmannen er Kongens og Regjeringens fremsterepresentant i fylket og skal medvirke til å samordneall statlig virksomhet, og har bl.a. omfattende tilsyns-,vei lednings og informasjonsoppgaver overfor kommunene.Embetet har 100 ansatte og er lokalisert i Statens Hus,Skien.Se for øvrig vår hjemmeside www.fylkesmannen.no/telemarkI sosial- og helseavdelingen er det ledig ett års vikariat somRådgiver (ID 25)Det henvises for øvrig til fullstendig kunngjøring påNAVs internettsider og embetets hjemmeside.Søknadsfrist: 15.10.2008SPESIALENHETEN FOR POLITISAKERI saker som gjelder spørsmålet om en ansatt i politiet eller påtalemyndighetenhar begått en straffbar handling i tjenesten foretasog ledes etterforskingen av Spesialenheten for politisaker. Spesialenhetenhar etterforskingsavdelinger med kontorer i Trondheim,Bergen, Oslo og Hamar.JURISTLEDER AV ETTERFORSKINGS-AVDELING ØST-NORGEStillingen som leder av etterforskingsavdeling Øst-Norge erledig som følge av at tidligere innehaver av stillingen skalstarte advokatpraksis.Følgende kvalifikasjoner vil bli lagt vekt på: lederegenskaper, strukturert arbeidsform og personligegnethet erfaring fra arbeid i strafferettspleien, utredningsarbeidog tverrfaglig samarbeid kunnskap om politiets og påtalemyndighetens virksomhetLederen av etterforskingsavdelingen er faglig og administrativleder av avdelingen og rapporterer til Sjefen for Spesialenheten.Stillingen er plassert i lønnstrinn 75 – 85 i statensregulativ.Arbeidssted for stillingen er Hamar eller Oslo. En delreisevirksomhet må påregnes.Det er et personalpolitisk mål at arbeidsstaben skalgjenspeile befolkningssammensetningen generelt, bådenår det gjelder kjønn og kulturelt mangfold.Nærmere opplysninger om stillingene fås ved henvendelsetil Sjefen for Spesialenheten Jan Egil Presthuspå tlf 62 55 61 00.Søknad med CV sendes til post@spesialenheten.noinnen 15. oktober 2008.Magasinet for hele jus-NorgeANNONSÉR I JURISTKONTAKT! 64

HØYESTERETTUtrederDet er ledig to vikariater som utreder i Høyesteretts juridiskeutredningsenhet. Vikariatene er på ett år, med mulighet forsenere ansettelse i åremål på seks år.Høyesterett er landets øverste domstol og har som hovedoppgaveå arbeide for rettsenhet, rettsavklaring og rettsutvikling.Høyesterett består av 19 dommere, med justitiarius somdomstolens leder. Høyesteretts administrasjon ledes aven direktør. Juridisk utredningsenhet består av 17 juristermedregnet utredningsleder og nestleder.Juridisk utredningsenhet har som hovedoppgave å forberedealle typer saker for Høyesteretts ankeutvalg, men har ogsåandre arbeidsoppgaver, både for justitiarius, dommerne ogdirektøren. Arbeidet i utredningsenheten byr på varierte ogspennende utfordringer for dyktige jurister.Det vil bli lagt stor vekt på gode juridiske kvalifikasjoner,herunder eksamensresultater, på evne til å kunne forenegrundighet og effektivitet, og på evne til samarbeid.Gode språkkunnskaper er en fordel.Også nyutdannede jurister kan søke.Praksis som utreder i mer enn to år godkjennes som praksistil advokatbevilling.Stilling som utreder er plassert i lønnstrinn 45 til 69(rådgiver) eller i lønnstrinn 58 til 90 (seniorrådgiver)avhengig av kvalifikasjoner. Arbeidstiden følgernormalarbeidstiden i staten.Det er et personalpolitisk mål at arbeidsstaben skal gjenspeilebefolkningssammensetningen generelt – både når det gjelderkjønn og kulturelt mangfold.Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse tilutredningsleder Børre W. Lyngstad ellernestleder Kjersti Buun Nygaard i telefon 22 03 59 00.Søknadsfrist er 13. oktober 2008.CICERO abSøknaden bes sendt elektronisk via www.jobbnorge.noSøkere som ikke har mulighet for å sende elektronisk søknad, kan sende søknaden til Høyesterett, Postboks 8016 Dep, 0030 OSLO.Vi søker advokat med godefaglige kvalifikasjonerog sosiale egenskaper.Gjerne med egen portefølje.Henvendelse kan skje tilvår administrerende leder:Advokat Kjell Weiss-AndersenTlf: 66 77 97 50E-mail: kjell.weiss-andersen@swan.noAdvokatfellesskapet SWAN er et moderne advokatfellesskap medtidsriktige og hyggelige kontorer på Billingstadsletta 22 i Asker,med god klientparkering. Vi er i dag 5 advokater og 2 medarbeidereknyttet til kontoradministrasjon og regnskap. Vårt kontorfellesskaphar siden tidlig på 80-tallet betjent klienter innenfor et vidt spekter avvirksomhetsområder, både som juridiske rådgivere og som prosessfullmektiger.Våre klienter er små og mellomstore bedrifter, særliginnen handel, bygg og anlegg, samt privatklienter innen områdenefamilie-, arv- og skifterett, arbeidsrett, fast eiendoms rettsforhold,herunder boligrett og strafferett.Advokatfellesskapet SWANBillingstadsletta 22, Postboks 25, 1375 Billingstadwww.swan.no 65

Protector Forsikring ASA er et børsnotert norsk forsikringsselskapsom retter seg mot bedrift, privat, offentlig, affinity-markedet ogeiendomsmarkedet. Selskapet er primært produktleverandør ogdistribuerer via forsikringsmeglere og eiendomsmeglere, og ermarkedsleder innenfor eierskifteforsikring Protector forsikringomsatte for nærmere 700 millioner i 2007,teller i dag ca 85medarbeidere og er Norges raskest voksende forsikringsselskap.Selskapet ble børsnotert i mai 2007, og har mål om betydeligvekst i årene som kommer.Jurist-/ skadebehandlerProtector Forsikring ASA har vært leverandør av eierskifteforsikringsiden 1.juli 2004, og er idag markedsleder medca 54% markedsandel.Vi er ca 35 motiverte, hardtarbeidende medarbeidere– advokater, advokatfullmektiger og jurister – som jobbermed skadeoppgjør.Jobben går ut på å behandle skader i hht Avhendingsloven,kontakt med kunder, kravstiller, advokater, andre selskapmv.Fagområdet er interessant og krevende og fordrer interessefor fagfeltet som sådan.Vi søker dyktige og motiverte jurist-/skadebehandlere somønsker å bidra til at vi klarer å opprettholde våre sterkeselvpålagte krav til kvalitet og service.– Du må ha tempo og pågangsmot!– Stor arbeidskapasitet, systematisk og målbevisst!– Selvstendig og effektiv!– Du må være beslutningsdyktig!– God skriftlig og muntlig fremstillingsevne!Vi tilbyr en spennende og utfordrende stilling i et ungt ogdynamisk miljø. Konkurransedyktige betingelser.Har du spørsmål? Ta kontakt med Jan Olav Johannessen– Connecting People.as – på telefon 90770274,eller sjekk www.protectorforsikring.noeller www.connectingpeople.noSøknad sendes til joj@connectingpeople.asFylkesnemndsleder– jurist (fast stilling)til Fylkesnemnda for barnevernog sosiale saker i RogalandI Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker i Rogalander det ledig en fast stilling som fylkesnemndleder. Fylkesnemndai Rogaland har p.t. kontorsted i Sandnes, og eradministrativt organisert under region vest (Agder, Rogaland,Hordaland og Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal).Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker er frittståendeorganer som avgjør saker etter lov om barneverntjenesterog lov om sosiale tjenester.Arbeidet byr på utfordrende oppgaver og stiller store kravtil selvstendighet, gode samarbeidsevner, god skriftlig ogmuntlig fremstillingsevne og evne til å arbeide under press.Søker må ha juridisk embetseksamen og relevant arbeidserfaring.Det vil bli lagt vekt på erfaring fra domstolsarbeid,kjennskap til fagfeltet og personlig egnethet for stillingen.Politiattest må fremlegges. Reisevirksomhet inngår i stillingen.Fylkesnemndene er en inkluderende arbeidslivsvirksomhet(IA-virksomhet). Arbeidsplassen vil om mulig bli tilrettelagtfor personer med redusert funksjonsevne.Den statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad gjenspeilemangfoldet i befolkningen. Det er derfor et personalpolitiskmål å oppnå en balansert alders- og kjønnssammensetningog rekruttere personer med innvandrerbakgrunn.Menn og personer med innvandrerbakgrunnoppfordres til å søke stillingen.Stillingene er lønnet etter statens lønnsregulativ, for tidenA-79 og B-4. Fra lønnen blir det trukket innskudd tilStatens pensjonskasse.Det er ønskelig med snarlig tiltredelse.Nærmere opplysninger ved fungerende regionslederMartin Hermansen (region vest), tlf. 51 68 53 50.Elektronisk søknad merket ”Fylkesnemndsleder 05-08”sendes Barne- og likestillingsdepartementetinnen tirsdag 14. oktober 2008 - se www.bld.dep.no.66

DommerfullmektigDommerfullmektigVed Brønnøy tingrett blir fra januar-februar 2009 ledigstilling som dommerfullmektig. Domstolen har p.t. sorenskriver,dommerfullmektig og 4 saksbehandlerstillinger.Retten holder til i tidsmessige lokaler sentralt i Brønnøysundog embetet har full fagkrets. Fra 1. juli i år er vi itillegg tillagt oppgaven som sentral mortifikasjonsdomstol.Vi deltar også i et samhandlingsprosjekt mellom tingrettenepå Helgeland og allsidig praksis kan påregnes.God IT-kompetanse ønskelig. Relevant praksis vektlegges.Politiattest vil bli innhentet. Vanlige ansettelsesvilkår.For nærmere opplysninger se vår hjemmeside eller takontakt med sorenskriver Roald Tørrissen eller dfm.Knut B. Kjøsnes, tlf. 75 02 40 00.Eiker, Modum og Sigdal er en fullfaglig domstol medet mangfoldig distrikt og varierte arbeidsoppgaver. Embetethar to embetsdommere og tre dommerfullmektiger.Vi holder til i nytt og velutstyrt tinghus i Hokksund,ca. 6 mil fra Oslo.En dommerfullmektigstilling er nå ledig for tiltredelse1. januar 2009.Vanlige vilkår.Vandelsattest vil bli innhentet.Opplysninger om stillingen kan fåes på tlf. 32 25 05 00.Søknad med vitnemål, referanser og attestkopier sendesinnen 10. oktober 2009.Søknadsfrist 11. oktober 2008Brønnøy tingrett, Postboks 10, 8901 BrønnøysundNedre RomeriketingrettNedre Romerike tingretter blant landetsstørste domstolermed til sammen 29medarbeidere fordeltpå 12 dommere/dommerfullmektigerog 17 administrativestillinger.DommerfullmektigerDet er ledig en til to stillinger som dommerfullmektigerved Nedre Romerike tingrett.Tingretten har full fagkrets, fire dommerfullmektigerog åtte embetsdommere.Dommerfullmektigen tilbys utfordrendeoppgaver i et godt arbeidsmiljø.Tingretten etterspør kandidater medminimum et par års erfaring med praktiskjuridisk arbeid, godt humør og evne tiltidvis å arbeide under tidspress.Tingretten har lokaler i Lillestrøm,kun 11 minutters togreise fra Oslo S.Tilsetting skjer på vanlige vilkår.Vandelsattest vil bli innhentet.Begynnerlønn for dommerfullmektiger erlønnstrin 47. Dette tilsvarer kr 365 300brutto per år. Fra dette trekkes 2% tilStatens pensjonskasse.Nærmere opplysninger om stillingene vedsorenskriver Bernt Bahr, tlf 64 84 29 00,eller administrasjonssjef Heidi Bruvoll,tlf 64 84 29 51.Vi viser også til www.domstol.no/neroSøknadsfrist: 15. oktober 2008.Søknad sendes elektroniskvia www.jobbnorge.no (Id.nr. 51039)CICERO abMed støtte fra Innovasjon Norge ble juristfirmaet RETT OG RIMELIGetablert på Notodden våren 2004. Firmaet tilbyr rimelig rettshjelpog sakførsel til privatpersoner og bedrifter, og utvides til enlandsdekkende kjede.Varemerket og konseptet RETT OG RIMELIG har ført til betydeligetterspørsel. Virksomheten ble i desember 2007 tildelt pris fraSpråkrådet (se reportasje i Juristkontakt nr. 1/2008) og ble omtalti Dine Penger nr. 4/2008Vi har etablert virksomheter i Ski, Verdal, Notodden og Kongsberg,og rekrutterer fortløpende dyktigeJurister / rettshjelpere/ advokaterDet blir lagt vekt på faglig dyktighet, etiske holdninger,sosiale evner, selvstendighet og IKT-ferdigheter.Vi tilbyr gode betingelser og en resultatorientert ogfleksibel arbeidsordning. Det gis individuell opplæring.Nyutdannede kandidater oppfordres også til å søke.Søknad med CV, vitnemål og attester sendes:RETT OG RIMELIG AS, Pb. 80, 3671 Notodden.For ytterligere informasjon kontakt daglig leder Jon Eivind Svagårdpå telefon 988 64 800 fra kl 14.00 til 16.00, eller send e-post tiljes@rettogrimelig.no.Se også informasjon på www.rettogrimelig.no/franchisePostboks 80 | 3671 Notodden | kontor: Storgt. 46 | 3674 Notoddden | tlf: 988 64 800post@rettogrimelig.no | www.rettogrimelig.no 67

Oslo KommuneOverformynderietAvdelingssjef– stedfortreder for overformynderenOverformynderiet har en ledig stilling som avdelingssjef for5 medarbeidere i vår administrasjonsavdeling. Overformynderiethar 15 ansatte. I tillegg til etatsleder og to avdelingssjeferer det to politisk valgte overformyndere. Avdelingensarbeidsoppgaver er juridisk saksbehandling innen vergemålslovensområde, i tillegg til arbeid med en rekke legater,postbehandling, arkivering mm.Overformynderiet oppnevner og fører kontroll med verger,hjelpeverger og setteverger, forvalter midler til umyndige ogde med hjelpeverge m.fl., foretar utbetalinger og fatter vedtakder vergemålsloven eller andre lover krever overformynderietssamtykke.Den som søker stillingen må ha norsk juridikum, da det foren stilling som overformynderens stedfortreder er de sammekrav som for å bli dommer.Vi ønsker en cand. jur som er dyktig, har gode samarbeidsevner,som kommuniserer klart muntlig og skriftlig, og somer grundig, men samtidig effektiv. Det er en fordel mederfaring innen vårt fagfelt. Det kreves gode lederegenskaper.Stillingen som avdelingssjef er en fast stilling, på 37,5t/uke. Den vil bli plassert i lønnsramme 5801-20 (lønnstrinn44-64) og har stillingskode 385. Snarlig tiltredelse.Søknad vedlegges CV og bekreftede kopier av vitnemålog attester (returneres ikke).Kontakt: overformynder Bente Alvestad tlf. 02180,e-post: postmottak@ofm.oslo.kommune.noSøknad sendes: Overformynderiet, Postboks 8773,Youngstorget, 0028 Oslo.Søknadsfrist: 10. oktober 2008Datatilsynet er et uavhengig tilsynsorgan som kontrollerer atoffentlige og private virksomheter behandler personopplysningeri tråd med personvernlovgivningen og god skikk. Vi legger storvekt på å kombinere virkemidlene tilsynsvirksomhet, juridisksaksbehandling og en aktiv kommunikasjonsvirksomhet.Avdelingsdirektør - juridiskDatatilsynet søker uredd jurist med godt dokumenterte lederegenskaperog administrativ erfaring til å lede juridisk avdeling.Avdelingsdirektøren tilhører Datatilsynets ledergruppe og inngåri direktørens stedfortrederturnus. Ved siden av å sikre effektivitetog kvalitet i den juridiske saksbehandlingen vil avdelingsdirektørenvære sentral i Datatilsynets strategi- og planarbeid.Faglig, administrativt og økonomisk ansvar følger stillingen.Det stilles store krav til mål- og resultatoppnåelse. Ikke minstmå du ha innsikt og forståelse for personvernets plass og rolle inorsk, demokratisk samtid, i politiske prosesser og være fortroligmed et krav om høy medieberedskap.God muntlig og skriftlig fremstillingsevne må dokumenteres.Stillingen er plassert i ltr 77–80 i staten lønnsregulativ.Spørsmål om stillingen kan rettes til direktør Georg Apenes ogadministrasjonssjef Kjersti Pettersen på telefon 22 39 69 00.Søknad med CV sendes innen 15 oktober tilpostkasse@datatilsynet.no. Alternativt kan søknadsendes Datatilsynet, Postboks 8177 Dep., 0034 Oslo.www.datatilsynet.noBoligAdvokaten asAdvokat / juristsom ønsker etablere praksis innenrettsområdet fast eiendom / bolig søkes.Frist 15. Oktober.Magasinet for hele jus-NorgeANNONSÉRI JURISTKONTAKT!Ring: 64 95 29 11dhamme@online.noHenvendelse fortrinnsvis skriftlig:E-post: post@boligadvokaten.noPost-/besøks adr.:Akersgata 35, 0158 OSLOTlf.: 22 42 64 40 / 907 72 162www.boligadvokaten.no68

KOMMUNEADVOKATENADVOKAT/ADVOKATFULLMEKTIG– ENGASJEMENTSTILLING 1 ÅRBergen kommune bygger for tiden ut en bybane fra Bergensentrum til Nesttun. Prosjektet er første byggetrinn i detsom skal utgjøre hovedstammen i kollektivtransportsystemeti sørkorridoren mot Flesland. Første byggetrinn har en kostnadsrammepå 1.800 mill.kroner. Gjennomføring av prosjektetmedfører et øket behov for juridiske tjenester i kommunen.Kommuneadvokaten vil derfor ansette en – eventueltto - advokat(er) eller advokatfullmektig(er) iengasjement for en periode på ca. 1 år for å ha kapasitet tilå dekke den samlede etterspørsel etter kontorets tjenester.Gode eksamensresultater og erfaring som dommerfullmektigvil bli vektlagt.Kontoret kan tilby juridisk og samfunnsmessig interessantearbeidsoppgaver som dekker de fleste rettsområder innenbåde privatrett og offentlig rett. Oppgavene er fordelt mellomprosedyre for domstolene/fylkesnemnd og rådgivningsoppdrag.Kontorets oppdragsgiver er Bergen kommune med byrådsavdelingerog underliggende etater. Bergen kommune er ien kontinuerlig omstillingsprosess som stiller krav til profesjonellog rask juridisk rådgivning.Tiltredelse: 2. januar 2009. Varighet: 1 årLønn: kr. 480.000 – 550.000 m/tillegg av fastovertidsgodtgjørelse (fullmektig 375.000 – 475.000)Kontaktperson: Kommuneadvokat Helge Strand,telefon 55 56 61 03.Skriftlig søknad med CV og vedlegg sendes:Bergen kommune, KommuneadvokatenPostboks 7700, 5020 BergenKopi av vitnemål og attester blir ikke returnert.Søknadsfrist 15. oktober 2008Magasinet for hele jus-NorgeANNONSÉRI JURISTKONTAKT!Ring: 64 95 29 11Oslo kommuneBydel GrünerløkkaAdministrasjonenBydel Grünerløkka er en tradisjonsrik og ung bydel i sentrum østmed et sydende kultur- og uteliv. Bydelen har ca. 40000 innbyggerehvorav 22% har bakgrunn fra land utenfor Norge. BydelGrünerløkka strekker seg fra sentrumsnære Vaterlands bro i sør tilSinsenkrysset i nord og fra Maridalsveien i vest mot Økern i øst.Bydelen har både tettbebygde urbane områder, store åpne grøntdragog landlige villastrøk.Juridisk konsulent/Spesialkonsulent IIF.o.m 01.10.2008. 100% stilling. Fast. Dagtid (37,5 t/uke)Ltr. 51 Høyere lønn kan vurders. (Utlysningsnr. 0145363)Bydel Grünerløkka søker en person som kan ivareta bydelensoppgaver i barnehageutbygging og kontrakts- og byggoppfølginggenerelt. Stillingen er nyopprettet og vi ønsker en jurist ellerperson med annen utdanning/kompetanse som dekker området.I forbindelse med barnehageutbyggingen vil arbeidet bestå i å gibistand/råd og representere bydelen i prosjekteringsmøter medutbyggere, ellers følge opp og forvalte alle bydelenes leiekontrakterog annet juridisk kontraktsarbeid. Stillingen medfører også saksforbedringtil partsammensatte og politiske utvalg.Arbeidsoppgavene er varierte og krever tett samarbeid med mangeaktører. Da stilingen er nyopprettet vil den som ansettes kunnevære med å utvikle den, samtidig som endrede behov i bydelenogså kan føre til endringer. Stillingen er plassert sentralt iadministrasjonen.Søkere må ha:- Juridisk embetseksamen eller høyere utdanning/kompetanse somdekker området.- Gode samarbeidsevner og kommunikasjonsevner.- Evne til å jobbe fleksibelt og være engasjert.- God vurderingsevne.Vi ønsker søkere som:- Har erfaring fra offentlig forvaltning eller tilsvarende arbeid.- Har stor arbeidskapasitet og evner og liker ha å mange baller iluften samtidig.- Kan jobbe selvstendig og er løsningsorientert.Vi kan tilby:- En hektisk, men varierende hverdag.- En utfordrende og selvstendig stilling- Fast stilling i et godt arbeidsmiljø med hyggelige kollegaer.Kontakt: Bydelsdirektør Heidi Larssen, tlf. 23 42 26 20/905 28 278, e-post: Heidi.larssen@bga.oslo.kommune.noSøknad sendes: Bydel Grünerløkka, P.b 2128 Grünerløkka,0505 Oslo, innen 3. oktober 2008.Bydel GrünerløkkaMarkveien 57, 0505 Oslowww.oslo.kommune.nodhamme@online.no 69

Nytt om navnRunde år– vi gratulerer med dagen!85 år12.10.1923, Sverre Asbjørn GjermundErlandsen, advokat18.10.1923, Elisabeth SchweigaardSelmer, høyesterettsdommer22.10.1923, Jan Gjertsen, underdirektør80 år11.10.1928, Stein Atne, advokat23.10.1928, Jan Frøystein Halvorsen,høyesterettsdommer75 år08.10.1933, Peder Kristoffer Totland,advokat, Advokat Peder Totland70 år11.10.1938, Atle Roll-Matthiesen, advokat,Advokatene Roll-Matthiesen og Braseth21.10.1938, Finn Leonthin, advokat,Advokat Finn Leonthin05.11.1938, Arne Ragnvald Stray, advokat,Advokat Arne Ragnvald Stray06.11.1938, Jon Bolstad, seniorrådgiver,Skattedirektoratet60 år09.10.1948, Kjell Eide, politimester,Politidirektoratet10.10.1948, Alf-Martin Solvin, advokat,Advokatene Solvin & Larsen11.10.1948, Gunn Mathilde Rolland,rådgiver12.10.1948, Sindre Fjell, seksjonssjef,Riksantikvaren13.10.1948, Ola Leinæs, advokat,Advokatfirma Leinæs AS14.10.1948, Arve Lien, tingrettsdommer,Kristiansand tingrett19.10.1948, Kari Aamoth, seniorrådgiver,Husbanken Strategikontoret21.10.1948, Elisabeth Elfving Christensen,rådgiver, Fylkesmannen i Vestfold22.10.1948, Gunnar Høverstad, advokat,Sandvika Advokatkontor22.10.1948, Lise Forfang,avdelingsdirektør, Helse- ogomsorgsdepartementet22.10.1948, Tor Einar Ravnevand,rettshjelper22.10.1948, Arne Spildo, ass regjeringsråd,Statsministerens kontor26.10.1948, Torben Foss, advokat, AdvokatfirmaetPricewaterhouseCoopers AS27.10.1948, Terje Nordvi, advokat,Forretningsadvokatene DA01.11.1948, Mette Haldorsen,politiadvokat, Oslo politidistrikt01.11.1948, Knut Størmer Endre, advokat,Advokatfirmaet Selmer DA03.11.1948, Walter Wangberg,førstestatsadvokat, Hordalandstatsadvokatembeter09.11.1948, Atgeir Almestad, advokat,Advokat Atgeir Almestad50 år09.10.1958, Carl Vemmestad, advokat,AdvokatOnline AS11.10.1958, Dennis Danielsen,statsadvokat, Agderstatsadvokatembeter12.10.1958, Hakon Huus-Hansen, asskontorsjef, Sivilombudsmannen16.10.1958, Berit Sagfossen, statsadvokat,Oslo statsadvokatembeter16.10.1958, Anne Pernille Riisnæs,rådgiver, Fylkesmannen i Oslo ogAkershus16.10.1958, Hilde Kvammen Olav,advokatfullmektig, Advokatfirma DLAPiper Norway DA17.10.1958, Randi Birgitte Bull, advokat,Bull & Co Advokatfirma AS17.10.1958, Bård Racin Meltvedt, advokat,Advokatfirma DLA Piper Norway DA18.10.1958, Knut A Øvergaard, advokat,Advokat Knut A. Øvergaard21.10.1958, Geir Løbersli, advokat,Advokatene Holand og Løbersli22.10.1958, Herman Valen, advokat,SIMONSEN Advokatfirma DA22.10.1958, Grete Opshaug, advokat,Advokatfirmaet Opshaug DA23.10.1958, Bernt Ollestad, advokat, Vogt& Wiig Advokatfirma AS26.10.1958, Geir Bo Steinberg, advokat,Advokatfirmaet Haavind Vislie AS30.10.1958, Tore Fritsch, advokat,Formuesforvaltning ASA30.10.1958, Ruth Karin Sørlie, banksjef,Den norske Bank ASA02.11.1958, Viggo Scherger, advokat, RimeAdvokatfirma DA03.11.1958, Olav Trønnes, advokat,Advokat Olav Trønnes04.11.1958, Børge Knustad, advokat, Vogt& Wiig AS Advokatfirma04.11.1958, Ingunn Kanne Risa,skatterådgiver, Skatt Vest – Stavanger06.11.1958, Øyvind Haga, kommunalsjef,Fusa kommuneAnsettelser & utnevnelserAlmestrand, Silje Stadheim, advokat,Advokatfirmaet Hjort DAAndersen, Linda Marie, rådgiver,MedietilsynetArnhoff, Vegard, seniorrådgiver,Universitetet for miljø- og biovitenskap -UMBAskheim, Lars Olav, advokat, Statnett SFAustin, Thor Gunnar, advokatfullmektig,Drøbakadvokatene ASBarflod, Karoline, førstekonsulent,MattilsynetBerentsen, Atle, partner i SimonsenAdvokatfirma Kristiansand DABergmann, Jorunn Kaiander,skatterådgiver, Norcap Services A/SBlokkum, Merete, kvalitetssjef, HelseMidt-Norge - St. Olavs Hospital HFBolann, Alexander Johan, advokat, DnBNOR Bank ASABorgen, Marius, advokat, StatoilHydro ASABrandt-Kjelsen, Nina Titten, rådgiver,Tilsynsrådet for advokatvirksomhetBråthen, Ingvild, advokatfullmektig,Advokatfirmaet Haavind Vislie ASBuvik, Kari Hangeland,dommerfullmektig, NordhordlandtingrettBydal, Magnus, legal adviser, NATOChristiansen, Kari Elisabeth,advokatfullmektig, BDO NorauditAdvokater DADalsveen, Julie, politifullmektig,Vestoppland politidistriktDøsvig, Monica Galtung, seniorrådgiver,KonkurransetilsynetFandrem, Torkel Tjørhom,advokatfullmektig, PROJUREAdvokatfirma DAFennell, Paal, fylkesdirektør, NAVHordalandFiane, Kristine Eltvedt, advokatfullmektig,Advokatfirma Sjødin, Meling & Co. DAGarmann, Henrik, advokat, Garmann,Mitchell & Co Advokatfirma DAGiertsen, Tonje, advokatfullmektig, KCOAdvokaterGrande, Nina, politifullmektig, RogalandpolitidistriktGundersen, Silje, rådgiver, Norgesvassdrags- og energidirektorat (NVE)Hagen, Evy Ann, kredittsjef, DnB NORBank ASAHagen, Thomas, advokatfullmektig,Advokatfirmaet Grette DAHasli, Øyvind, advokatfullmektig,Advokatfirmaet Hanne GilboHaugen, Kristin A., dommerfullmektig,Moss tingrettHaugland, Anne Danielsen, rådgiver,Fylkesmannen i ØstfoldHenriksen, Annett, kemner, Drammenkommune – Kemneren i DrammenHildrum, Yasmin, skattejurist, Skatt Øst –OsloHogstad, Hege, advokatfullmektig,Wiersholm, Mellbye & Bech,advokatfirma ASHøyby, Hedda, dommerfullmektig, NedreTelemark tingrettHårdnes, Anne Mette, advokatfullmektig,Leieboerforeningen i OsloJakobsen, Sonja Elin Kleven, rådgiver,NAV Klage og anke SørJebens, Andreas, advokatfullmektig,Advokatene Christian Wiig & Co ASJohannessen, Berit, kst statsadv, OslostatsadvokatembeterJohansen, Rune Langsø,avdelingsdirektør, Skatt Midt-Norge -MoldeJunker, Tom Ivar Tjessem, advokat,Landsbanki NorwayKarlsrud, Ahn Cecilie, advokatfullmektig,Deloitte Advokatfirma DAKiil, Kari, seniorrådgiver, Analyse &StrategiKofstadmoen, Hanne, seniorrådgiver,Statens strålevernKolsrud, Tonje, førstekonsulent, Statensvegvesen, VegdirektoratetKolter, Helene, advokatfullmektig,Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopersASLang-Ree, Kari Anne, advokatfullmektig,Advokatfirma Wikborg, Rein & Co.Larsen, Miriam Desire Eik,førstekonsulent, NAV Bergenhus trygdLauvset, Eirin Oda, førstekonsulent,DatatilsynetLegg, Katrine, seniorrådgiver, Toll- ogavgiftsdirektoratetLeinæs, Knut Herholdt, advokatfullmektig,Advokatfirma Wikborg, Rein & Co.Leistad, Markus Kyrre, advokatfullmektig,SIMONSEN Advokatfirma DALiland, Andrè Alexander,advokatfullmektig, Deloitte AdvokatfirmaDALillefloth, Lars Erik, rådgiver, IntegreringogmangfoldsdirektoratetLindeberg, Elise Knutssøn,seniorrådgiver, Post- og teletilsynet70

Lindeberg, Kirsten, politimester, AgderpolitidistriktLindstad, Elena, rådgiver, Politiets dataogmaterielltjenesteLindstrøm, Marcus, advokatfullmektig,Brækhus Dege Advokatfirma ANSLunde, Reidar, advokatfullmektig,SIMONSEN Advokatfirma DALygren-Runde, Janicke, rettshjelper, Rettog Rimelig - SkiLøkkebergøen, Laila, seniorskattejurist,Skatt Sør - TønsbergMagnusson, Henrik, rådgiver,SivilombudsmannenMarkgraf-Bye, Judith M., sjef ALR, StatoilNorge ASMarthinussen, Carl Christian,advokatfullmektig, Kvale & CoAdvokatfirma ANSMathisen, Solveig, førstekonsulent,UtdanningsdirektoratetMeland, Camilla Rydgren,dommerfullmektig, Oslo tingrettMeland, Elisabeth, seniorrådgiver, HelseVest RHFMortensen, Erlann, rådgiver,Fylkesmannen i NordlandMundheim, Tore Meidell, rådgiver, AskøykommuneMyhre, Anne Merete T., advokatfullmektig,Advokatfirmaet TollefsenNeumann, Heidi Gutterud,dommerfullmektig, Aust-TelemarktingrettNilsen, Stine Willstrøm, revisor, KPMGLaw Advokatfirma DANordsjø, Rune, underdirektør, Skatt Nord- TromsøNorvang, Kathrine, førstekonsulent, NAVForvaltning TromsNotøy, Tore Tøsse, dommerfullmektig,Nord-Gudbrandsdal tingrettNøss, Fredrik Lekven, dommerfullmektig,Bergen tingrettOlsen, Inger Unn, advokatfullmektig,Advokatfirmaet Haavind Vislie ASOngre, Kjerstin, advokat, KPMG LawAdvokatfirma DAOrdahl, Stian Lars, jurist,Næringsmegleren Sædberg & Hodne ASPetersen, Christian Emil,advokatfullmektig, AdvokatfirmaWikborg, Rein & Co.Pettersen, Stine Helén, advokatfullmektig,Wiersholm, Mellbye & Bech,advokatfirma ASRabben, Ingrid Lind, advokatfullmektig,Skipsreder Anders Wilhelmsen & Co. ASRing, Nini, kst tingrettsdommer, BergentingrettRoald, Heidi, spesialrådgiver, NorskPsykologforeningRosendahl, Håkon, rådgiver, Statensvegvesen, VegdirektoratetRove, Martin Berggreen,dommerfullmektig, Sandefjord tingrettRydmark, Audun B., dommerfullmektig,Senja tingrettRøed, Torstein, fylkesnemndsleder,Fylkesnemnda for sosiale saker iHordaland/Sogn og FjordaneRømuld, Ragnhild Lier, advokatfullmektig,Deloitte Advokatfirma DASamdal, Irene Johanna, personalrådgiver,Bjørgvin BispedømmerådSandanger, Hogne Ørjar, advokat,Garmann, Mitchell & Co AdvokatfirmaDASekulic, Helen Andenæs, politifullmektig,Oslo politidistriktSimonsen, Espen, advokat, AdvokatfirmaetLeiros & OlsenSkarprud, Jardar, advokatfullmektig,KPMG Law Advokatfirma DASkotland, Erik, seniorrådgiver, Avinor ASSolberg, Sven Olav, advokat, Vogt & WiigAS AdvokatfirmaSolsvik, Dag Ove, dommerfullmektig, RanatingrettStang Lund, Hendrik, sen contractsengineer, Technip Norge ASSteinsvik, Amund Hol, dommerfullmektig,Hadeland og Land tingrettStillerud, Arnt Olaf, advokatfullmektig,Advokatfirmaet Justin ANSStaalesen, Ørnulf, advokat, SKAGENFondene, SKAGEN ASSunde, Ingeborg Kristin,dommerfullmektig, Oslo tingrettTharaldsen, Andreas Sandvold Kjøli,namsfullmektig, Namsfogden i OsloThoresen, Fredrik Harvik,advokatfullmektig, Svensson NøklebyAdvokatfirma ANSTvenning, Grete, commercial advisor,Lundin Norway ASUlvik, Kjersti Benedikte,advokatfullmektig, AdvokatCompagnietDAUrdal, Anders, advokat, Norsk-TyskHandelskammerVasquez, Joseph, seniorrådgiver, Toll- ogavgiftsdirektoratetVedvik, Grethe Østgård, skattejurist, SkattSør - DrammenVelde, Ingeborg Maria, skattejurist, SkattSør - DrammenVigander, Kristine, seniorkonsulent,Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI)Vaagan, Maren, rådgiver,UtlendingsdirektoratetWestrheim, Liv Hilde, rådgiver, NæringsoghandelsdepartementetWærnhus, Marit, advokatfullmektig,Advokatfirma Wikborg, Rein & Co.Waaktaar, Katrine Histøl, førstekonsulent,UtlendingsdirektoratetØkland, Ask, advokatfullmektig,Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopersASØydegard, Johan Kristian, nestleder/dommer, ArbeidsrettenAaby, Hanne, prosjektrådgiver, Opak A/SAarseth, Hallvard Gilje, dommerfullmektig,Romsdal tingrettNye medlemmer av JuristforbundetBorgestrand, Hilde Heiestad,førstekonsulent, UtlendingsdirektoratetFuglem, Marit, jurist, Oslo kommune -Helse og velferdsetatenFusdahl, Henrik Nicolai, rådgiver, Bærumkommune – Planjuridisk enhetHansen, Therese, rådgiver,Kriminalomsorgen – Oslo fengselHelgesen, Helena, rådgiver,SjøfartsdirektoratetJetmundsen, Tore, advokatfullmektig,Advokatfirmaet Steenstrup StordrangeDAJohnstad, Ane Løchen, advokatfullmektig,Advokatfirma Wikborg, Rein & Co.Josefsen, Camilla, legal counsel,StatoilHydro ASAKindseth, Ida, advokatfullmektig,Advokatfirmaet Selmer DAKjøk, Tina Overå, førstekonsulent,FinansdepartementetMan, Sarah, jur dir, Norwind ASNitter-Hauge, Ellen Marie, rådgiver,Fylkesmannen i Oslo og AkershusOpsal, Kari-Anne, høgskolelektor,Høgskolen i HarstadRakvaag, Hilde, sosial- og barnevernleder,Vega kommuneRolland, Tore Ronæs, førstekonsulent,UtlendingsdirektoratetRyel, Anne Lise, generalsekretær,KreftforeningenRøise, Nina, advokatfullmektig, Arntzen deBesche Advokatfirma ASSletmoen, Gunhild, utreder, BorgartinglagmannsrettStrømme, Hilde, rådgiver, HammerfestkommuneSødal, Line de Lange, rådgiver, Post- ogteletilsynetSørlie, Kari Helen Måseide, rådgiver,Skedsmo kommuneTessem, Maria, rådgiver, Bodø kommune- Teknisk avdelingVarmo, Ragnhild Gjelsvik,førstekonsulent, UtlendingsdirektoratetAastebøl, Knut, advokatfullmektig,Advokatfirmaet Steenstrup StordrangeDANye studentmedlemmer i JuristforbundetAlnes Haslie, Mari, Universitetet i OsloAvesta, Nomat, Universitetet i TromsøBlystad, Agnes Marie, Universitetet iBergenBogsti, Anborg, Universitetet i OsloBrataas, Kristin Anita, Universitetet i OsloBreidablikk, Ida Småge, Universitetet iBergenDanielsen, Mona, Universitetet i BergenEckbo Brinker, Morten, Universitetet iOsloEldøy, Espen Andreas, Universitetet iBergenGjertsen, Åse Elisabeth Berner,Universitetet i BergenGleditsch, Henriette, Universitetet i OsloGrepperud, Håkon, Universitetet i TromsøHolmedal, Vibeke, Universitetet i OsloKristensen, Ragnhild, Universitetet i OsloKyrkjeeide, Tonje, Universitetet i BergenLorentzen, Cathrine Tvedt, Universitetet iBergenLorenzi, Bodil Litlebø, Universitetet i OsloMundal, Hanne Katrine, Universitetet iBergenMyklebust, Merete, Universitetet i BergenMyksvoll Singh, Ragni, Universitetet iBergenReinaas, Silje, Universitetet i OsloRiise, Mette, Universitetet i OsloRike, Anne-Berit Østby, Universitetet iTromsøSkaug, Trond Borgersen, Universitetet iOsloSkogstad, Marie, Universitetet i OsloSletto, Ida, Universitetet i OsloSolheim Almestad, Tarjei, Universitetet iBergenStige, Ole Petter, Universitetet i OsloSvestad, Erlend, Universitetet i OsloSætre, Emilie Ege, Universitetet i BergenSørdahl, Elisabeth, Universitetet i OsloThorbjørnsen, John Olav, Universitetet iTromsø 71

Nedbemanningog omstillingSiktedeog vitneneAdvokat/rådgiver Lornts N. Nagelhus,NITO, foredrar om ”Nedbemanning ogomstillingssituasjoner”.Fra: Torsdag 16. oktober 2008 kl. 16.30Sted: Hambros Café og Conditori,Rosenkrantzgt. 3, OsloTemakvelden er godkjent som to timer obligatorisketterutdanning for advokater.Deltakeravgiften på kr 315,- inkluderer middag med drikkeog betales med tilsendte giroblankett.Bindende påmelding innen 6. oktober til sdk@jus.no.Avgift refunderes ikke ved avmelding.Høyesterettsdommer Magnus Matningsdalforedrar om ”Siktedes rett til åeksaminere vitner ”.Fra: Tirsdag 21. oktober 2008 kl. 16.30Sted: Shippingklubben, Haakon VIIs gt. 1(Thiisgården, 9. etg.), Oslo.Temakvelden er godkjent som tre timer obligatorisketterutdanning for advokater.Deltakeravgiften på kr 295,- inkluderer middag med drikkeog betales med tilsendte giroblankett.Bindende påmelding innen 6. oktober til sdk@jus.no.Avgift refunderes ikke ved avmelding.NJ-Privat 72 er Norges Juristforbunds medlemsseksjon for jurister i privat sektor.NJ-Forum er Norges Juristforbunds åpne samfunnspolitiske arena. Med ulike typer arrangementer skal forumet belyse ogskape debatt om samfunnsjuridiske problemstillinger. Kontaktperson er informasjonsrådgiver Knut Natvig, kn@jus.not

Kurs for tillitsvalgteTillitsvalgtarbeid gjennomprosjektdeltakelseNorges Juristforbund inviterer til Tillitsvalgtarbeidgjennom prosjekt deltakelse – et spesialkurs fortillitsvalgte i statlig og kommunal sektor.Fra: Mandag 24. november 2008kl 10.00Til: Onsdag 26. november 2008kl 14.00Sted:Gabelshus hotell, OsloKursnummer: 208660Kurset tar sikte på å gi tillitsvalgte grunnleggende opplæring iprosjektarbeid og å bli fortrolige med sentrale begreper iprosjektarbeidsformen.Målgruppen for kurset er primært tillitsvalgte i statlig sektor som hargjennomført Juristforbundets grunnkurs for tillitsvalgte, men andre tillitsvalgtestår også fritt til å søke. Da det er et begrenset antall plasser forbeholderSekretariatet seg retten til å fordele plassene.Prosjektarbeidsformen stiller spesielle krav til deltakerne. Utfordringer i forholdtil en tradisjonell arbeidssituasjon kan være at et prosjekt har et begrenset tidsaspekt,krav til måloppnåelse og resultater og ikke minst at deltakere blir trukketinn eksternt eller ut av sin normale arbeidshverdag andre steder i virksomheten.Den tillitsvalgte kan og vil komme opp i en rollekonflikt på grunnlag avfølgende relasjoner: Forholdet mellom rollen som fagperson og tillitsvalgt, forholdetmellom en selv som prosjektdeltaker/tillitsvalgt og øvrige medlemmer ogforholdet mellom prosjektet og det som kalles linjeledelse, eller den løpendevirksomheten til arbeidsgiver. I tillegg har de tillitsvalgte en særlig privilegert rollefordi medbestemmelsesreglene tilsier at prosjektresultatet ofte skal drøftes/forhandlesi etterkant.Store deler av kurset vil foregå i grupper med praktiske case-oppgaver.Faglig kursleder er Karl Rogne. Han har arbeidet med leder- og organisasjonsutviklingog har lang erfaring med prosjekter og opplæring i prosjektarbeidi offentlig- og privat sektor.Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis. Reiseutgifter dekkes etter billigstereisemåte.Påmeldingsfrist: 8. oktober 2008.Håndtering av personkonflikterog trakasseringNorges Juristforbund inviterer sine tillitsvalgtei statlig og kommunal sektor til kurs i håndteringav personkonflikter og trakassering.Fra: Mandag 8. desember 2008 kl 10.30Til: Tirsdag 9. desember 2008 kl 14.00Sted:Clarion Hotel Bergen AirportKursnummer: 208664Som tillitsvalgt vil du av og til komme opp i situasjonerhvor medlemmene opplever å være involvert i konflikterog/eller utsatt for trakassering.Slike saker kan innebære store belastninger for de involverte, medfare for langvarige sykemeldinger eller i verste fall tap av jobben. Detkan oppleves vanskelig å være tillitsvalgt i disse sakene, og det kanvære vanskelig å få de involverte og øvrige aktører med på å håndteresakene på en tilstrekkelig målrettet og adekvat måte. I stedet erfaren stor for at konfliktbildet eskalerer og involverer stadig flere,samtidig som faren for både direkte og indirekte trakassering øker.Jussens «konsekvensorienterte» spilleregler, koblet med en grunnleggendeinnsikt i hva konflikter er og hvordan de er og hvordan deeskalerer - samt hvordan trakassering på arbeidsplassen foregår, vilhjelpe deg til å håndtere disse sakene riktig.Kursinnhold: De juridiske spilleregler i konflikter, herunder hvilke aktørersom plikter å gjøre hva i disse sakene. Hva er konflikter - årsaker og utviklingsforløp, hvorfor erkonflikter vanskelige og hvilke holdninger har vi til konflikter. Trakassering, årsaksforhold og uttrykksformer - rettsligplattform. Hvordan håndtere harde personkonflikter og trakasseringpå en måte som både holder over tid og er i samsvar medregelverket. Juridiske, menneskelige og økonomiske perspektiver nårsaken resulterer i at arbeidsforholdet avsluttes for en ellerflere involverte.Foredragsholdere: Harald Pedersen er jurist og spesialist påarbeidsmiljørett. Ståle Einarsen er professor i arbeids- og organisasjonspsykologi.Han er psykolog med en doktorgrad om mobbing iarbeidslivet. Ståle Einarsen og Harald Pedersen ga i 2007 sammenut boken "Håndtering av konflikter og trakassering i arbeidslivet".Deltakelse og opphold på enkeltrom er gratis. Reiseutgifter dekkesetter billigste reisemåte.Påmeldingsfrist: 13. oktober 2008.Spørsmål om kursene:Solveig Dahl Kongsvik, tlf. 22 03 50 09eller e-post: sdk@jus.noPåmelding til kurs påwww.juristforbundet.no(under For tillitsvalgte).NORGES JURISTFORBUND

Norges Juristforbunder profesjons- og arbeidstagerorganisasjonenfor norske jurister. Forbundet har mer enn17 400 medlemmer.HovedstyretKari Østerud, lederLiselotte Aune Lee, nestleder (NJ-K)Kjetil Gjøen (NJ-D/DnD)Curt A. LierKarianne Løken (NJ-S)Thomas TalénHenry Tengelsen (NJ-P)Anne Cathrine Vogt (NJ-A/Advokatforeningen)Tone Hostvedt Aarthun (NJ-Stud)SekretariatetGeneralsekretær/stabsfunksjonerErik Graff (generalsekretær) eg@jus.noWenche Aulie Skaar (personal- og administrasjonsleder) was@jus.noSolveig Dahl Kongsvik (sekretær) sdk@jus.noOddvar Larsen (kontormedarbeider) ol@jus.noAnne-Kristine Rønningen (sekretær/sentralbord) akr@jus.noAnne Wold (sekretær) aw@jus.noSamfunnspolitikk/utredningGry Hellberg Munthe (utredningssjef) gmh@jus.noForhandling/rådgivningMette-Sofie Kjølsrød (forhandlingssjef) msk@jus.noNina Bergsted (forhandlingskonsulent)Trond Egil Hustad Jacobsen (org. konsulent – vikar) teh@jus.noMarianne Kringlebotn (forhandlingsleder) mk@jus.noRikke Ringsrød (forhandlingsleder) rcr@jus.noJorunn Nagel Rygge (forhandlingskonsulent) jnr@jus.noKalenderen7. oktober 2008: NJ-Stud kurs i eiendomsoverdragelse, Oslo.16.-17. oktober 2008: Kurs i styrearbeid for tillitsvalgte.24. oktober 2008: NJ-Privat Åsgårdstrandseminaret.3.-4. november 2008: Fylkesmannsembetenes Juristforeningkurs for tillitsvalgte.3. november 2008: NJ-Stud kurs i forhandlingsteknikk, Bergen.4. november 2008: NJ-Stud kurs i eiendomsoverdragelse, Tromsø.5. november 2008: NJ-Stud kurs i prosedyre, Oslo.6.-7. november 2008: Kurs i kommunikasjon og påvirkningfor tillitsvalgte.20.-21. november 2008: Politiembetsmennenes Landsforening,landsmøte og kurs for tillitsvalgte.24.-26. november 2008: Kurs i prosjektarbeid for tillitsvalgte.8.-9. desember 2008: Kurs om personkonflikter og trakasseringfor tillitsvalgte.Mer om arrangementene finner du på www.juristforbundet.no.Vi tar forbehold om at påmeldingsfristen er ute eller atarrangementene kan være fulltegnet.Ny stilling eller adresse?Meld alltid endring av stilling, arbeidssted eller kontaktinformasjontil Juristforbundet til medlemsarkiv@jus.noeller www.juristforbundet.no.Inn- og utmeldinger må skje skriftlig (se reglene for inn- og utmelding påwww.juristforbundet.no). Du kan velge mellom å betale medlemskapet medAvtaleGiro eller giroblankett. Det er mulig å reservere seg mot å bli nevnti Juristkontakt i forbindelse med ny stilling eller rund fødselsdag, få informasjonpå e-post eller få informasjon om medlemsfordeler fra Juristforbundetssamarbeidspartnere.Arbeidsrettslig bistandRagnhild Bø Raugland (advokat) rbr@jus.noMagnus Buflod (advokatfullmektig) mb@jus.noØkonomi/medlemsadministrasjon/IKTBritt Solstad (økonomisjef) brs@jus.noSissel Gisholt (sekretær/medlemsarkiv) sg@jus.noHege Falch Irgens (regnskapskonsulent) hfi@jus.noHilde Sandmoe (regnskapskonsulent) hs@jus.noTove N. Voll (økonomikonsulent) tnv@jus.noInformasjon/samfunnskontaktJan Lindgren (informasjonssjef) jl@jus.noMarkedsutvikling/nettverk/statistikkKaren Oppegaard Haavik (avdelingssjef – permisjon) koh@jus.noAnne May Melsom (markedskonsulent) amm@jus.noJuristkontaktOle-Martin Gangnes (redaktør) omg@jus.noHenrik Pryser Libell (journalist – frilans) hpl@jus.noKristian Augusts gate 9, 0164 Oslo. Tel: 22 03 50 50 Faks: 22 03 50 30 Bank: 5081.06.53962 www.juristforbundet.no njpost@jus.noAdresse- og stillingsendringer: medlemsarkiv@jus.no

Medlemstilbud fra JuristforbundetHva får du igjen for kontingenten?Lønn og arbeidsforholdArbeidsrettslig bistand: Juristforbundetgir deg hjelp dersom du kommer i en vanskeligsituasjon på arbeidsplassen, om nødvendighelt til rettsapparatet.Lønn og tariff: Juristforbundet deltar i desentrale lønns- og tarifforhandlingene påfem tariffområder og veileder tillitsvalgteved lokale lønnsforhandlinger.Rådgivning: Sekretariatet gir medlemmeneråd og oppfølging når det gjelder bl.a. ansettelsesforhold,omstillinger på arbeidsplassen,konfliktsituasjoner, arbeidsmiljø og gjeldendelov- og regelverk.Lønnsstatistikk: Juristforbundet utarbeideren årlig lønnsstatistikk for alle sektorerog annen relevant statistikk.Akademikerne: Juristforbundet er medlemav hovedorganisasjonen Akademikernesom er part i lønns- og tariffoppgjørene,dessuten en sentral aktør på den politiskearena.MøteplasserJustitias Døtre: Kompetanserettet nettverkfor kvinnelige jurister som ønskerlederstillinger og styreverv. Åpen databasefor medlemmer som ønsker slike verv.Se www.kvinneristyret.no.SynlighetJuristdagen: Jurister av alle slag står én dagi året på stands over hele landet for å fortelleom yrket sitt og gi folk råd om hvor dekan få løst sine juridiske problemer.Se www.juristdagen.no.Profilering: Juristforbundet gjennomførertil enhver tid flere prosjektet og tiltak for åprofilere medlemmene, verdien av juridiskkompetanse og forbundet overfor spesifikkemålgrupper og blant folk flest.Mediekontakt: Både sentrale tillitsvalgteog sekretariatet holder kontakt med mediafor å profilere jurister, juridisk kompetanseog forbundets politiske agenda.Påvirkning: Juristforbundet driver politiskpåvirkning gjennom Akademikerne og vedaktiv støtte til sentrale og lokale tillitsvalgte.Dessuten som høringsinstans i en rekkesaker.KompetanseEtterutdanning: Juristenes Utdanningssenter,eid av Juristforbundet og Advokatforeningen,tilbyr et vidt spekter at fagkurs forjurister i alle sektorer. Se www.juskurs.no.Kurs for tillitsvalgte: Tillitsvalgte fårtilbud om en omfattende pakke av kurs somskal hjelpe dem å utføre sine oppgaver.Kurs for medlemmer: Forbundet arrangererkurs og foredrag for alle eller grupperav medlemmer rundt om i landet.MedlemsfordelerBank og forsikring: Avtale med DnBNOR bank, Vital Skade, Postbanken, Vitalforsikring og Cresco Unique om gunstigebetingelser på en rekke produkter ogtjenester. www.medlemsradgiveren.no. juristforsikringen@vitalskade.no.Strøm: Avtale med NorgesEnergi AS ompris på elektrisk energi blant de rimeligstepå markedet i årsgjennomsnitt. Tlf 810 33700 eller www.norgesenergi.no.Drivstoff: Kredittkortavtale med Statoilmed rabatt på pumpepris beregnet ut fraårsforbruk.Debatt og politikk: Samfunnsjuridiskeog rettspolitiske temaer presenteres ogdebatteres på Årskonferansen hver vår ogmøteserien NJ-Forum flere ganger årlig, fleresteder i landet.Din egen bakgård: Flere av Juristforbundetsseksjoner og medlemsforeningerarrangerer møter og seminarer for medlemmene,både i Oslo og flere andre byer.InformasjonJuristkontakt: Det ledende aktualitetsmagasinetfor landets jurister og juridiskemiljøer – rett i postkassen ni ganger i året.Se www.juristkontakt.no.Nettsted: Informasjon om forbundetstilbud og aktiviteter, tariffinformasjon,stillingsannonser, verktøy for tillitsvalgte,jus og jurister og mye mer.Nyhetsbrev: Oppdaterte nyheter, tilbudog aktiviteter fra Juristforbundet kommerjevnlig på e-post.Hotell: Rabattavtale med Thon Hotels forovernatting/frokost og fordelsprogram.Leiebil: Rabattavtale med Europcar omrimelig leie av bil i hele Europa.NJ-Butikk: Nettsalg av reklameprodukterfor Juristforbundet og andre kvalitetsproduktermed medlemsrabatt.Nordisk gjestemedlemskap: Medlemmersom har arbeidsopphold i Sverige,Danmark eller Finland, kan gjøre seg nytteav medlemsfordeler hos Juristforbundetssøsterorganisasjoner.Mer om medlemstilbudene påwww.juristforbundet.no.Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo. Tel: 22 03 50 50 Faks: 22 03 50 30 Bank: 5081.06.53962 www.juristforbundet.no njpost@jus.noAdresse- og stillingsendringer: medlemsarkiv@jus.no

B-PostAbonnementEttersendes ikke ved varigadresseendring, men sendes tilbaketil senderen med opplysning omden nye adressen.JURISTKONTAKT, Kr. Augusts g. 9, 0164 Oslo