GIVERGLEDE - Norges Blindeforbund

2Da Åge Nigardsøy ble behandletmed røntgenstrålerforsvant kreften, men ogsåmesteparten av synet.Lederen i sentralstyret harvært sterkt synshemmet sidenhan var ett år.Åge Nigardsøy hadde akkuratbegynt å ta verden i nærmereøyesyn, da han som ettåring ihui og hast ble sendt til sykehus.Behandlingen tok knekken påkreften - men kostet ham synet.- Da jeg var seks år ble jeg sendtpå Dalen blindeskole i Trondheim.Jeg vet ikke hvem somgråt mest, moren min eller jeg…Lederen er selv far til to aktivegutter i tenårene. Og for elleveLeder Åge Nigardsøy, (47) Trondheim:” Det verste var dahistorien gjentokseg. Da de oppdagetden sammekrefttypen hosmin sønn.”år siden skjedde det som ikkeskulle skje.Yngstesønnen ble rammet av detsamme. Da han var to, måttehan fjerne det ene øyet.- Han klarer seg bra. Spiller hockeyog er aktiv som gutter flest.Og han har noe å slekte på. ÅgeNigardsøy spiller på mangestrenger. For ikke å snakke omtrommer! Og tangenter…Repertoaret strekker seg helt fraidrettsbanen hvor han bl.a. inneharflere NM-titler - via en tidsom omreisende pianostemmer -til hans nåværende stilling somlydtekniker i Blindeforbundet.Han spiller slagverk i flere bandog har vært mangeårig redaktøri Trondheims mest populærenærradio.NBFs nye leder har kampsakene klare:”Vi skal kjempe for å gjøre samfunnetmer tilgjengelig for blinde og svaksynte”.En synshemmet har kun 20 %av sanseinntrykkene i behold.Dette skaper selvfølgelig et heltsett av praktiske utfordringer.- Tenk deg selv, sier NBFs nyeleder Åge Nigardsøy, - hvis duvåkner en morgen og ikke ser…- Utfordringene står i kø:Hvordan finne en bukse og enskjorte som passer sammen?Hvordan skal du komme deg tilbussholdeplassen, til jobben, tilvenner - for ikke å snakke omkunststykket å komme seg helskinnetforbi skiltjungelen og inni butikkene! Og har du kommetså langt, har det bare så vidt begynt.For hva er juice og hva ermelk i kjølehyllen? Hvor liggerfrossenfisken og hvilken vei skalkredittkortet dras gjennom betalingsterminalen?- Det handler om tilgjengelighet,sier lederen i NorgesBlindeforbund.Åge Nigardsøy har hatt kontaktmed mange synshemmede gjennomsine verv sentralt og lokalt iforbundet i nærmere 30 år.Mange av dem føler at samfunnetgjør dem mer handikappetenn de er.3- Ta for eksempel kølappsystemer,starter Åge. – Før kunne jegstille meg i køen på Postkontoretog vente til det ble min tur. Nåfår jeg en kølapp som jeg ikkekan lese selv. Nummeret på lappenkommer opp på en tavlesom jeg heller ikke kan se. Nå erjeg blitt handikappet på posten,det var jeg ikke før, sier Åge.Med kamplyst i stemmen.Med et følbart hakk på melkekartongenkunne en blind person funnet frem i kjølediskenselv.80% av sanseinntrykkene du mottar kommer gjennom synet.9 av 10 som mister synet i voksen alder, mister også jobben.På forsiden: fra venstre Ingvild G. Myhre, Thorleif Sørtveit, Kari Britt Ruud (ansattes repr.), GunnarHaugsveen, Ernly Eriksen, Eva Bøhn, Åge Nigardsøy. Alle foto: Thomas Barstad. Tekst: Lene Carlsen

45Nestleder Eva Bøhn, (48) Eidsvoll: Styremedlem Torleif A. Sørtveit, (62)Kristiansand.”Det blir mørkt nårman mister synet.På flere måter.Man trenger hjelptil å finne seg sjøligjen.””Det å miste syneter ingen privatsak,men en familiesak.Det angår allerundt deg.”Eva Bøhn hadde et halvt årigjen av sykepleierutdannelsen,hun var 21 år og ventet sittførste barn. Så mistet hunsynet.En sjelden netthinnesykdomsnudde for 27 år siden opp nedpå livet til Eva Bøhn. Det førstehun merket, var problemer medå se kontraster i dagslys. Så forsvantbokstavene fra lærebøkene.Deretter ble det meste mørkt.Den unge moren og sykepleierstudentenla fra seg bøkene, gikkhjem og lukket døra bak seg.Ingen skulle få vite at hun var iferd med å miste synet.Det skulle gå flere år før hunigjen åpnet døra på gløtt.- Jeg ble oppringt av Blindeforbundet.Men ville ikke ha noemed dem å gjøre. Heldigvis gade seg ikke. Vendepunktet kommed en usedvanlig hyggeligtelefonsamtale fra en besøkskontakt.To barn og like mange ti-år senere,har nestlederen i sentralstyretavfunnet seg med tilværelsensom synshemmet. Hun har tattopp strikking igjen, og sjonglererimponerende nok med opptil firefarger av gangen!- Jeg bruker fargeindikator, avslørerhun. – Den forteller meg altfra hvilken farge jeg har framformeg når jeg strikker – til når deter på tide å komme seg til frisørenå farge håret…En netthinnelidelse formørkettilværelsen til Torleif A.Sørtveit da han var 44. Noenår senere var alt svart.Butikksjefen og tobarnsfarenfra Vågsbygd utenforKristiansand var blitt helt blind.- Det er viktig å kunne snu rundtpå tilværelsen når man mister synet.Omskolere seg, lære å brukehjelpemidler, ta kurser. Ikke gåhen og visne bort. Men mantrenger noen som kan gi en etspark bak.En bestemt lege på Rikshospitaletgav Torleif sparket han trengte.- Jeg husker mitt første møte medblindeskrift.Det var gresk for meg – og jegtenkte; Hva er nå dette? Noeman klør seg på ryggen med?I dag, tjue år senere, er disse”prikkene” alfa og omega for tobarnsfarenfra Vågsbygd.Han er ikke lenger butikksjef,men har fått en ny karriere sombåde besøkskontakt og informatøri Blindeforbundet. Ved sidenav sentralstyrevervet. Dessutenhar han tre barnebarn, to svigersønner- og en førerhund; typekongepuddel.- En stabeis. Som sin eier. Mensånn må det være. Sier Torleif A.Sørtveit.3 personer mister synet i Norge hver dag. Hver dag trykker vi 10.000 sider blindeskrift.

67Styremedlem Ernly Eriksen, (53) Mo i Rana:”Det blir ikke detsamme å gå påfotballkamp nårdu ikke kan seballen...”1. varamedlem: Ingvild Gregersen Myhre,(42) Verdal:”Problemet mitter å kjenne igjenfolk på gata.Mange tror jeg eroverlegen.”Ernly Eriksen var 47 år da hanmåtte se det i øynene. I sinbeste alder var han i ferd medå miste synet helt.For seks år siden arbeidet ErnleyEriksen på havforskningsskipetDr. Fritjof Nansen utenfor Vest-Afrika. Han hadde vært tilknyttetNorad i 21 år, og i elleve av dissehadde han lidd av regnbuehinnebetennelse.Etter hvert utvikletdet seg grønn stær, og da tobarnsfarenikke lenger kunne følgeballen på hjemmebane i Mo iRana, måtte han se det i øynene.I sin beste alder var han i ferdmed å miste synet helt.- Det verste var å godta sitt egetsynstap. Jeg slet med det i minstett år. Ble til og med oppringt fraBlindeforbundet.Men jeg var jo ikke blind!Senere tok Evenes-senteret kontaktog overtalte meg til å deltapå kurs. Jeg tok etter hvert allekursrekkene. Noe jeg ikke angrerpå. Tror nok også min bakgrunni bistandsarbeid har hjulpet meg.Det å være synshemmet i Norge,er noe ganske annet enn å væredet i et utviklingsland.For Ernley Eriksen betydde det åmiste synet også at han måtteslutte i sitt yrke. Han savner livetsom bistandsarbeider.- Jeg er en rastløs sjel. Er leder forRana SV og sitter i kommunestyret. Dessuten tar jeg ofte entur ut i naturen hvis anledningenbyr seg.- Æ teip anklan og drar påfisketur… sier Ernley Eriksen.Ingvild Gregersen Myhre vetikke hvordan det er å værefullt ut seende. Hun har værtsynshemmet hele livet.Første varamedlem i sentralstyreter født uten iris (regnbuehinnen)og har nystagmus (uroligeøyne). Selv om hun har hattsynsproblemer siden hun blefødt, er hun utdannet husmorvikar,har jobbet på aldersheim ogtatt eksamen som skoleassistent.- Jeg er sta og egen. Alt skal prøvesfør jeg innrømmer et nederlag.Varamedlemmet er også er nestlederi sanitetslaget i Vinne. I tilleggtil at hun er aktivt med iNBFs fylkeslag i Nord-Trøndelag,hun har et motto hun lever etterhver dag: ” Ingenting er problemer– bare utfordringer”.- Jeg er oppvokst på Holmen iVerdal. To kilometer fraStiklestad. Jeg pleier å si at jeger oppvokst med Slaget påStiklestad…For Ingvild Gregersen Myhre girseg ikke. Ikke uten kamp.NBF gir årlig 6000 mennesker synet tilbake i Afrika og Asia.Våre besøkskontakter utfører hver år ca 1000 hjemmebesøk.

Generalsekretær Gunnar Haugsveen, (51)Oslo:”Å være med på å gisynshemmede troen påfremtiden tilbake, ermin viktigsteoppgave.”Gunnar Haugsveen er fødtmed grønn stær. Han haralltid vært synshemmet.Det har aldri stoppet ham.- Heldigvis hadde jeg foreldresom ikke overbeskyttet meg. Jegskjønner nesten ikke at de torde,men de slapp meg løs og jeg fløyav gårde. Klatret i trær, hoppet ihøyet. Det gav meg erfaring jegikke kan takke nok for. Jeg var enfri fugl som barn.Generalsekretæren har selv endatter som for lengst har forlattredet.- Det å aldri hasett, gjør meghelt sikkert fattigerepå mangemåter. Men jegtror nok det eren langt tøffereerfaring å mistesynet underveis.Det viktigstearbeidet vigjør i NBF, erderfor å gidisse menneskene troen på enfremtid tilbake. Det tar tid og erhardt arbeid for en som er langtnede. Men mulighetene liggerder. Selv om de ikke lenger –bokstavelig talt - kan sees meddet blotte øyet.NBF samler inn 2 av 3 kroner selv. Til alle våre givere:Tusen takk for støtten!Postboks 341 Sentrum, 0101 OsloTelefon: 23 00 06 66 – Telefax 23 00 06 01e-post: giver@nbf-ma.no