Vedtektene finner du ved å trykke her - Den norske kirke i Drammen

DEN NORSKE KIRKEDrammen Kirkelige FellesrådVEDTEKTERFORKIRKEGÅRDENEIDRAMMENVedtektene gjelder fra 1. desember 1997.Vedtektene er gitt i medhold av lov av 7. juni 1996 nr. 32 om kirkegårder kremasjon og gravferd (gravferdsloven) § 21. Vedtektene er vedtatt av DrammenKirkelige Fellesråd 09.10.97 og godkjentav Tunsberg bispedømmeråd 20.11.97.

§ 1. KIRKEGÅRDSTILHØRIGHETAvdøde personer innen Drammen kommune kan gravlegges på hvilken somhelst av kirkegårdene i Drammen.For utenbysboende kan det kun festes nytt gravsted på Sentralkirkegårdene iSkoger eller Åssiden.§ 2. FREDNINGSTIDFredningstid for urnegraver er 20 år.Fredningstid for kistegraver er ordinært 20 år. Unntatt er følgendekirkegårder hvor fredningstiden for kistegraver settes til 60 år på grunn avkvartærgeologiske forhold: Bragernes kirkegård, Tangen kirkegård ogSkoger kirkegård ( den eldste delen).§ 3. FESTE AV GRAVNår kistegrav tas i bruk er det anledning til å feste en grav ved siden av.Disse gravene utgjør da et gravsted.Ved bruk av urnegrav kan det ikke festes grav ved siden av.Når festetiden er ute kan gravstedet festes for 20 nye år. Når det er gått 80 åretter siste gravlegging, kan festet ikke fornyes uten spesielt samtykke frakirkelig fellesråd.I god tid før festetiden er ute skal festeren varsles. Er festet ikke blitt fornyetinnen 6 måneder etter forfall, faller gravstedet tilbake til kirkegården.Dersom den ansvarlige eller festerens samtykke til bruk av grav ikke kaninnhentes, kan kirkelig fellesråd ta avgjørelse om gravlegging.Fester plikter å melde adresseforandring.§ 4. GRAV OG GRAVMINNEKirkegårdsbetjeningen vil besørge graven planert og tilsådd tidligst 3måneder etter gravlegging. Montering av gravminne kan tidligst skje 3måneder etter kistebegravelse. I mellomtiden ordner kirkegården med etmerke hvor avdødes navn settes. Det er ikke anledning til å montere fastedekorgjenstander som lykter m.v. på gravminnet. Løse dekorgjenstander skalfjernes etter bruk. På nytt festet gravsted plasseres gravminnet sentralt ibakkant av gravstedet. Når det gjelder bestemmelser om gravminne gjelderutdrag av Forskriftene §§ 20 - 27 som vedlegges kirkegårdsvedtektene.

§ 5. PLANTEFELTForan gravminnet er det anledning til å opparbeide et plantefelt i høyde medbakken omkring. Det må ikke være bredere enn gravminnets bredde, menkan i alle tilfeller være 60 cm bredt. Det kan ikke stikke lenger fram enn 60cm., målt fra gravminnets bakkant. Det kan ikke plantes vekster somoverstiger gravminnets høyde eller går utover plantefeltet. Det er ikkeanledning til å bruke faste dekorgjenstander som liggende plater,blomsterurner, lykter m.v. i plantefeltet. Løse dekorgjenstander skal fjernesetter bruk. Det er heller ikke anledning til å ramme inn plantefeltet medhekk, natursteinkant eller annet dødt materiale. Dersom det ikke er aktuelt åha plantefelt, skal det være gressplen på alle sider av gravminnet.§ 6. PLANTEMATERIALEPlanter, kranser og liknende materiale som brukes ved gravferd eller vedpynting av grav og som ender som avfall, skal i sin helhet værekomposterbart.§ 7.STELL AV GRAVEnhver ansvarlig for frigrav eller festegrav har rett og plikt til å stelle dengrav han har ansvaret for. Plantefelt som ikke beplantes og stelles skal tilsåesav den ansvarlige eller bli tilsådd av kirkegårdsbetjeningen. Kirkeligfellesråd kan besørge årlig planting på grav mot forskuddsvis betaling.§ 8. GRAVLEGATAnsvarlig for frigrav eller fester kan innbetale et bestemt beløp til gravlegat.Kirkegårdsmyndighetene vil da overta ansvar for planting og stell av graven.Gravlegatet forvaltes av kirkesjef som legatbestyrer. Det innbetalte beløpmed tillegg av renter skal dekke utgiftene til vanlig stell av gravstedet for etfastsatt tidsrom. Det opprettes i hvert enkelt tilfelle en legatavtale. Gravlegatkan ikke opprettes med lengre varighet enn den foranliggende festetid elleren tilsvarende periode. Dersom det i legatperioden oppstår slike økonomiskeforhold at midlene ikke strekker til, skal legatbestyreren gi melding om dettetil den ansvarlige eller festeren. Det er da anledning til å øke legatet slik atdet varer tiden ut. I motsatt fall vil vedlikeholdet opphøre når midlene eroppbrukt. Skulle det være midler igjen av legatet når tiden er ute, blir disseanvendt av kirkelig fellesråd til alminnelig forskjønnelse av kirkegården.Gravlegatet forvaltes felles, men legatbestyrer fører eget regnskap for hvert

legat som revideres årlig. Det er av legatmidlene anledning til å beregneprovisjon for administrasjon og revisjon.§ 9. BÅREROMBårerom disponeres av kirkelig fellesråd og skal bare brukes til oppbevaringav døde i tiden fram til gravferden. Ingen har adgang uten etter tillatelse.Liksyning kan bare finne sted etter samtykke fra den som sørger forgravferden og er for de ansatte uvedkommende.§ 10. NÆRINGSVIRKSOMHETNæringsdrivende som ønsker å drive virksomhet på kirkegården skalinnhente tillatelse fra kirkelig fellesråd. Tillatelsen kan tilbakekalles dersomvedkommende ikke retter seg etter regler som gjelder. Slik virksomhet kanbare omfatte montering og vedlikehold av gravminner og planting og stell pågraver. Kirkegårdsbetjeningen kan ikke mot godtgjørelse utføre tjenester forprivate eller næringsdrivende. De kan heller ikke engasjere seg i salg avvarer eller tjenester som har med kirkegården å gjøre.

Vedlegg til vedtekter for kirkegårdene i Drammen.Utdrag av forskrifter til Gravferdsloven fastsatt av Kirke-, utdannings - ogforskningsdepartement. (Fastatt 10. januar 1997, Endret ved forskrifter 11des 2002 nr. 1672 (i kraft 1 jan 2003), 18 des 2012 nr. 1328 (i kraft 1 jan2013))Kapittel III Gravminner.§ 20. Merking av gravPå fri grav som ikke er anonym grav og på festet grav og gravsted kan detplasseres gravminne. Med gravminne forstås minnesmerke med navn ogdata på den gravlagte. Det skal som regel bare plasseres ett gravminne påhvert gravsted.Andre minnesmerker enn gravminner kan bare plasseres på gravplassdersom bispedømmerådet gir samtykke til det.Fester av grav eller ansvarlig for fri grav er eier av vedkommendegravminne.§ 21. Tekst m.m.Tekst, fotografi, dekor og symbolbruk på gravminne skal være sømmelig, ogdet navn som settes på skal være identisk med navnet på den som ergravlagt. Personer som er omkommet på havet, i krig eller liknende og somikke er gravlagt på gravplass, kan likevel få navnet satt på eksisterende ellernytt gravminne eller på minnesmerke ved navnet minnelund hvor dette eranlagt.Kirkelig fellesråd kan gi tillatelse til at navn på person påføres gravminne påen eksisterende grav et annet sted enn der vedkommende er gravlagt. Navnetmå da fjernes fra det opprinnelige gravminnet.Eieren skal besørge fjerning av gravminne fra grav som ikke festes. Dersomgravplassmyndighetene fjerner gravminne, skal navn og data tas bort.

§ 22. KvalitetTil gravminne og fast tilbehør kan bare anvendes materialer som erbestandige og lite vedlikeholdskrevende. Det skal tåle de påkjenninger detutsettes for av klimaet og ved vanlig drift og vedlikehold av gravplassen.§ 23. DimensjonerGravminne skal ikke være høyere enn 150 cm, bredere enn 85 cm og tykkereenn 60 cm, begrenset slik at største høyde x største bredde x største tykkelseikke overstiger 0,2 m 3 og vekten ikke overstiger 300 kg.På graver mindre enn 2,4 x 1,2 m skal gravminne ikke være høyere enn 80cm, bredere enn 75 cm og tykkere enn 60 cm, begrenset slik at største høydex største bredde x største tykkelse ikke overstiger 0,1 m 3 og vekten ikkeoverstiger 150 kg.Ved anlegg og utvidelse av gravplass kan det fastsettes særskiltebestemmelser for gravminner i vedtektene for gravplassen.Når særlige grunner tilsier det, kan kirkelig fellesråd i enkeltsaker fravikebestemmelsene i denne paragraf.§ 24. SikringStående gravminne i stein skal festes til fundament i stein med to 15 cmlange og 12 mm tykke rustfrie bolter.Fundament skal ha en form og en størrelse som sikrer at gravminnet stårstabilt og skal i bunnen ha en anleggsflate som er dobbelt så bred somgravminnets tykkelse. Fundamentet kan være opptil 10 cm lengre enngravminnets bredde. Gravminne som er mer enn 60 cm høyt skal ha enfundamentdybde som utgjør minst 20 % av gravminnets høyde over bakken.Fundament skal ikke være synlig over bakken.Ved anlegg, utvidelse og vesentlig endring av gravplass kan det fastsettessærskilte bestemmelser for sikring av gravminner i vedtektene forgravplassen.Når særlige grunner tilsier det, kan kirkelig fellesråd i enkeltsaker skjerpeeller lempe kravene etter denne paragrafen.

§ 25. GodkjenningKirkelig fellesråd skal godkjenne gravminne og fundament før det settes opppå gravplassen.Gravminnet skal plasseres på anvist plass ved merkepinne plassert ifundamentets bakre midtpunkt.§ 26. AnsvarEieren er ansvarlig for at gravminne ikke er i forfall, til sjenanse eller til farefor dem som ferdes på gravplassen. Når fellesrådet finner det nødvendig,skal eieren varsles med pålegg om å bringe gravminnet i overensstemmelsemed de krav som er stilt i forskrift og vedtekter. Dersom eieren unnlater åetterkomme slikt pålegg eller det er uvisst hvor eieren befinner seg, kanfellesrådet sette i verk tiltak som er nødvendig for å bringe gravminnet iorden, herunder fjerne gravminnet.§ 27. BevaringKirkelig fellesråd kan vedta at områder av gravplassen eller enkeltgravermed gravminner og annet utstyr skal bevares. Slikt vedtak kan bl.a. gjøresdersom gravminner på et område av kirkegården eller en grav er av en vissalder, at det representerer en stilhistorie, har et lokalt særpreg i form ellermaterialbruk, gir uttrykk for en interessant personalhistorie eller er unikt.Gravplassvedtektene skal inneholde egne bestemmelser for de områder ellergraver som vedtas bevart.Drammen Kirkelige Fellesråd, Bragernes Torg 6, 3017 DrammenTlf.: 32 98 91 00. Telefax: 32 98 91 01Bragernes kirkegård tlf.: 32 98 91 30. Telefax: 32 98 91 31Drammen krematorium tlf.: 32 98 91 50. Telefax: 32 88 71 50