DNA i rettssalen – åpent møte - Bioteknologinemnda

R A P P O R T ÅPENT MØTE 24. SEPTEMBER 2001B I O T E K N O L O G I N E M N D ADNA i rettssalen

Bioteknologinemnda: Åpent møte 24. september 2001Ansvarlig redaktør: Sissel RogneRedaktør: Ole Johan BorgeUtgiver: Bioteknologinemnda1. opplag: 20. februar 2003, 500 eksemplarerPostadr.: Postboks 522 Sentrum, 0105 OSLOBesøksadr.: Prinsensgt. 18, OsloInternett: www.bion.noE-post: bioteknologinemnda@bion.noGrafisk produksjon: BioteknologinemndaForsidebilde: tegning av Arnt Jan RaaeBioteknologinemnda er et frittstående, regjeringsoppnevnt organ og ble første gang oppnevnt i 1991. Nemnda erhjemlet i Lov om medisinsk bruk av bioteknologi og Lov om fremstilling og bruk av genmodifiserte organismer.Foruten å være rådgivende i saker som angår bruk av bio- og genteknologi i relasjon til mennesker, dyr, planterog mikroorganismer, skal nemnda bidra til opplysning og debatt. I sine vurderinger skal nemnda spesieltvektlegge de etiske og samfunnsmessige konsekvenser ved bruk av morderne bioteknologi.Bioteknologinemnda har 21 medlemmer og observatører fra seks departementer. Bioteknologinemnda har etbudsjett på ca. 5,9 millioner kroner for år 2001.2

DNA i rettssalenInnholdsoversiktVelkommen..............................................................................................................................................4Werner Christie, leder i BioteknologinemndaHistorisk introduksjon til rettsgenetikken.........................................................................................5Tore Tennøe, historikerModerne rettsmedisin: medisinsk kunnskap i rettens tjeneste...................................................7Torleiv Ole Rognum, professor i rettsmedisin og leder for utredningenRettsmedisinsk sakkyndighet i straffesakerFastsettelse av farskap........................................................................................................................10Margurethe Stenersen, overingeniør, Rettsmedisinsk instituttKommentar: Gjeldende rett i sivile saker........................................................................................12Nils Pettersen-Hagh, advokatRettsgenetikk i politietterforskning – muligheter og praksis.....................................................14Bente Mevåg, overingeniør, Rettsmedisinsk instituttKommentar: DNA som bevis.............................................................................................................15Ulf Stridbeck, professor dr.jurisPaneldebatt og spørsmål fra salen...................................................................................................17Ordstyrer: Sissel Rogne, direktør i BioteknologinemndaAvslutningsreplikk ...............................................................................................................................20Werner Christie, leder i BioteknologinemndaDeltagerliste...........................................................................................................................................21Tidligere arrangementer....................................................................................................................203

Bioteknologinemnda: Åpent møte 24. september 2001VelkommenWerner ChristieLeder i BioteknologinemndaBioteknologien skaper i stadig større temponye utfordringer vi må forholde oss til. Gjennomdenne type konferanse ønsker vi å formidle bådeinformasjon om teknologien og nye utfordringer dengenererer. Selv om vi ikke når så mange mennesker påen ettermiddagskonferanse i Oslo sentrum, får vi oftegod hjelp av mediene til å formidle problemstillingenesom blir belyst. Uten kritiske og aktive medier er detvanskelig å få til en bred, offentlig diskusjon. Dette erumåtelig viktig, fordi det ikke finnes noen fasitsvar idisse spørsmålene.Vi har arbeidet med teknologi som forandrernaturen i flere hundre år, men teknologi som går utpå å forandre vår egen natur er noe historisk nytt.Det er mange ulike perspektiv vi kan legge på denutviklingen vi er oppe i, og det er kun gjennom enbred dialog vi kan skape gjensidig forståelse ogløsninger de fleste kan leve med. Det er vanskeligå ta stilling til teknologien før man vet litt om hvaden går ut på. Bioteknologi kan synes skremmendeog komplisert, men det er ikke verre enn at folk flestmed et overkommelig minstemål av informasjonmeget vel kan sette seg inn i hva dette dreier seg omog ta stilling. Ingen må føle seg diskvalifisert ellerukvalifisert i forhold til å delta i debatten, men vi måalle forsøke å lære mer om hva dette betyr for oss somindivider og samfunn. Vi er godt opplyste i Norge ogbedre blir det etter hvert.Selv om vi hver for oss må avgjøre hva vi mener utfra egne perspektiver på livet, døden og vitenskapen ogdens rolle i samfunnet, så må vi allikevel også avgjørehvordan vi skal opptre som felleskap: Vi må defineremål, lover og retningslinjer for hvordan teknikken skalbrukes, hva vi vil akseptere, hvordan den kan virke tilbeste for menneskenes utvikling uten å skade noen.Her ligger mange av dagens utfordringer.Denne konferansen ble indirekte initiert avJustisdepartementet, som startet et prøveprosjekt iforhold til somaliere for noen år tilbake. De ønsketå vurdere mulighetene for å bruke bioteknologisketeknikker i forhold til innvandringsspørsmål osv.Bioteknologinemnda reagerte på dette ved å settened en liten arbeidsgruppe. Det ble blant annetutviklet et temaheftet om “Rettsmedisinsk bruk avDNA-analyser” som belyser dette temaet og gir etgodt grunnlag for denne konferansen.Temaet “DNA i rettsalen” er også spesieltinteressant for alle som er opptatt av gentesting. Deter noe mange er bekymret for, fordi det kan truepersonvern og integritet. På dette området ser viimidlertid også at denne nye teknologien kan bidra tilå styrke rettssikkerheten for mange ofre og mistenkte,forutsatt at vi lærer oss å bruke teknologien på enfornuftig og riktig måte.Vi ser derfor frem til dagens foredrag og debattmed forventning.4

DNA i rettssalenHistorisk introduksjon til rettsgenetikkenTore TennøeHistoriker, TeknologirådetDenne presentasjonen tar utgangspunkt i mittarbeid med genetikkens historie i forbindelse medboken ”Livets tre og kodenes kode. Fra genetikk tilbioteknologi i Norge, 1900-2000”, som jeg har skrevetsammen med Torben Hviid Nilsen og Arve Monsen.Rettsgenetikken er interessant også i den storesammenhengen. Den er omtrent like gammel somgenetikken i Norge, og den er på sett og vis en ”successstory”. I motsetning til andre aspekter ved genetikken,var rettsgenetikken fra første stund anvendelig i detpraktiske liv og dessuten relativt lite kontroversiell.De første sakeneGenetikkens gjennombrudd kan tidfestes til 1900,da tre forskere uavhengig av hverandre gjenoppdagetarbeidet til Gregor Mendel. Mendel var en bøhmiskmunk og som hadde eksperimentert med blant anneterteblomster og funnet frem til regelmessigheter inedarvingen som han så la frem teoretiske prinsipperfor å forklare.Mendels lover ble anvendt i en norsk rettssakfor første gang i 1913, bare 6 år etter at den førsteartikkelen om Mendel kom på norsk og 4 år etterden første mendelske studien var gjort innenfornorsk medisin. I februar 1913 opptrådte senere lederfor Insitutt for arvelighetsforskning ved universitetet,professor Kristinie Bonnevie, som sakkyndig iHøyesterett i forbindelse med en farskapssakBonnevie fikk forespørsel om man kunne slutte segtil farens øyenfarge ut fra den hos barnet og moren.Selv om Kristine Bonnevie på vitenskapelig manerunderstreket at man ikke kunne bruke arvelovenesom absolutte bevis, tillot hun seg å trekke denslutningen at barnefaren sannsynligvis haddebrune eller brunlige øyne dersom mor var blåøydog barnet brunøyd. En tilsvarende slutning kunne ifølge Bonnevie ikke trekkes hvis en kvinne med bruneøyne fikk et barn med blå øyne. Dermed kunne manutelukke disse kandidatene til farskapet.I en kommentar til rettssaken hilste legen ogrettsmedisineren Johan Scharffenberg velkommenden ”glædelige nyhet” at arvelovene nå var tatt ibruk av det norske rettsvesenet. Scharffenbergytret håp om at man i fremtiden skulle slippe de”motbydelige saker” der farskapet ble gjort avhengigav ed som bevismiddel, og de ”enda motbydeligere”saker hvor to eller flere menn figurerte i kirkebøkenesom mulige barnefedre. Det var jo biologisk umuligat et barn kunne ha mer enn en far! Scharffenbergshåp var at leger og naturvitenskapsmenn skulle ståsom garantister for en vitenskapelig rettspraksis ogrettigheter for mor og barn.To år senere ble de Castbergske barnelover vedtatti Stortinget. Ugifte mødre ble med dette tilkjent rettentil økonomisk støtte fra barnets far, og barnet fikkarverett etter faren også i de tilfeller der foreldreneikke var gift. Etter dette kom farskapsaker til å ståenda mer sentralt i rettsmedisinen, og dermed vardet ytterligere behov for vitenskapelige beviser iforhold til det Scharffenberg karakteriserte som ”defrække mend”.I 1920 fikk spørsmålet om arvelighet for førstegang avgjørende betydning for utfallet av enrettssak. En stasjonsbetjent Olsen var anklaget forå ha gjort gravid en tjenestejente på en gård derhan leilighetsvis bodde. Stasjonsbetjenten nektet,men ble konfrontert med at han og barnet beggemanglet et ledd på hver finger. Otto Lous Mohr, denstore pionéren i norsk humangenetikk, kunne somsakkyndig meddele retten at det dreide seg om etdominant arvelig trekk. Dette fantes ikke i morensslekt, og måtte derfor stamme fra farssiden. Sidenmisdannelsen var svært sjelden, var det ifølge Mohrpraktisk talt utelukket at moren skulle kjenne to ikkebeslektede menn som begge manglet ledd på hverfinger. For sikkerhets skyld spurte hadde Mohr spurtlensmannen i dalen om han hadde kjennskap til slikeslekter, men det hadde han ikke fått i løpet av sine 25år i stillingen. Retten kunne derfor legge til grunn attiltalte var faren til barnet.Men nettopp dette hovedpoenget – at det dreide segom et så sjeldent arvelig trekk – var også avgjørendefor genetikkens anvendelighet i rettssystemet varrelativt begrenset. Slik Mohr formulerte det, villebruk av arvelighetslæren i rettsmedisinen ”endnubare være berettiget i særlige tilfælder og med denstørste kritik”.Fra slutten av 1920-tallet ble blodtypebevis mestbrukt. Siden blodtype er arvelig, kunne man vedhjelp av tester utelukke mange farskandidater, menikke utpeke dem. Blod, og etter hvert også vev ogserum, kunne likeledes brukes som bevismaterialei kriminalsaker. Men fortsatt bare for å utelukkemistenkte.Rettspsykiatrien og jakten på forbryterskearveanleggDet var imidlertid også en annet gren av5

Bioteknologinemnda: Åpent møte 24. september 2001arvelighetsforskningen som gjorde seg gjeldendei rettsmedisinen i mellomkrigstiden, nemlig denpsykiatriske. Allerede i den store straffelovsrevisjoneni 1902 ble psykiatriske prinsipper for straffritakakseptert, og psykiaterne deltok etter hvert på linjemed juristene i den kriminalpolitiske debatten iNorge. Psykiaternes oppgave innenfor strafferettenvar todelt. De skulle for det første gi uttalelser omtiltalte var utilregnelig på grunn av sinnssykdomeller bevisstløshet i gjerningsøyeblikket. For detandre skulle de vurdere observandens farlighet,for eventuelt å idømme de tiltalte sikring i tilleggtil straff.Psykiaterne argumenterte for å forebyggekriminalitet ved å påvise hvilke grupper ogindivider som var potensielle forbrytere og skilledisse ut fra det strafferettslige systemet og inn imedisinen. Allmennprevensjon skulle byttes ut medindividualprevensjon.Tilbakefallsforbryteren fikk mye oppmerksomheti den forbindelse, fordi identifisering av disse kunnevirke forebyggende. Rettspsykiaterne hevdet grovt settat de ved hjelp av blant annet arvelighetsforskningenkunne sette i gang tiltak før forbrytelsen fant sted, ogikke bare etterpå, som juristene. Stabile karaktertrekkved forbryterne ble søkt i biologien, og spesielt iden nye arvelighetsforskningen. Det ble dermedpsykiaterens oppgave å avgjøre om forbrytelsen varknyttet til den tiltaltes natur, eller om det var snakk omen engangsforeteelse. Sikringsparagrafens egentligeformål var altså, for å sitere Gabriel Langfeldts læreboki rettspsykiatri, ”å få skilt ut de mindre tilregnelige,som ikke kan antas påvirkelige av straff.”En spesielt interessant gruppe var de såkaltåndssvake, som i følge Langfeldts bok fra 1947 varkjennetegnet av en ”samtidig svekkelse av så velfølelse- som viljes- og handlelivet, samt en senkningav det etiske nivå.” Arveligheten – og dermed avåndssvakhet ble ansett som bevist ved hjelp avtvillingstudier, hvor man sammenlignet utvalg aveneggede og toeggede tvillinger. Samtidig kunneintelligenstester og psykiatrisk diagnostikk bidratil å bestemme hvilken type åndssvakhet (”idiot”,”imbesill” eller ”debil”) det var snakk om, og derettergraden av mangelfullt utviklede sjelsevner.Man tenkte seg med andre ord at det eksistertearveanlegg som disponerte for kriminalitet.Men det var ikke fra slike disposisjonsgenerrettsgenetikken fikk sitt andre gjennombrudd. Detvar i den delen av arvematerialet lenge ble ansettsom mindre interessant. Og mens mellomkrigstidensrettspsykiatere ønsket å bruke arvelighetsstudier iidentifikasjonen av gjerningsmenn før forbrytelsen,lå rettsgenetikkens andre gjennombrudd i mulighetenfor sikker identifikasjon i etterkant.Genetiske fingeravtrykkMidt på 1980-tallet utviklet nemlig den skotskegenetikeren Alec Jeffreys en metode han kalte DNAfingeravtrykk,som senere har blitt videreutviklet.Denne metoden kan brukes til positiv identifikasjonav den skyldige, så sant han eller hun har etterlattseg biologiske spor på åstedet eller på offeret. Denindividuelle genetiske variasjon er nemlig så stor atingen utenom eneggede tvillinger har identisk DNA.En annen viktig egenskap ved DNA-fingeravtrykker bruksområdet. DNA finnes i så å si alt biologiskmateriale: hårrøtter, skjelett, sæd, blod, hud etc.Dessuten er DNA-molekylet så robust og metodene såsensitive at man bare trenger små mengder for å kunneutføre identifikasjon. Dermed var det gamle problemetmed sterke begrensninger i anvendelsen løst.DNA-analyse ble så vidt jeg vet første gang brukti Norge i en voldtektssak i 1988, og allerede året etterble det foretatt DNA-testing i ca. 100 farskapssaker. Enspesielt kjent sak er den såkalte Mysen-saken, der enung pike ble voldtatt og drept. Gjerningsmannen bleutpekt etter DNA-tester fra 200 menn i distriktet.For å øke effektiviteten ble det opprettet offentligeDNA-registre i Norge i 1998. Sporregisteret inneholderDNA-profiler fra saker med ukjent gjerningsmann, ogpersonregisteret inneholder profiler fra personer dømtfor alvorlige sedelighetsforbrytelser, voldssaker, drapog ran.Rettsgenetikken er dermed nok en gang i forkant, ogdermed det medisinske fagområdet som kanskje haropplevd den største omveltningen etter innføringenav genteknologien. Presisjonsnivået har blitt forbedretog anvendelsesområdet radikalt utvidet. De gamleteknologiene anvendes så å si ikke lenger innenforfaget.Rettsgenetikkens problem er nå et annet: Den nyeteknologien er så presis og effektiv at man politiskmå bestemme grensene for bruken. Dersom manutelukkende skulle ta hensyn til politiets behov,burde alle norske borgere bli inkludert i DNApersonregisteret.Man kunne da i løpet av kort tididentifisere opphavspersonen til alle biologiske sporsom fantes i tilknytning til en etterforskning, i alle fallhvis denne var norsk.Men et slikt register vil øke statens muligheter tilå kontrollere bevegelsene til alle borgere. Og skalman per se være mistenkt for en forbrytelse man iutgangspunktet ikke er knyttet til? Genteknologienstiller slik et gammelt dilemma på nytt: Skal manprioritere borgerens personvern overfor stateneller statens mulighet til verne han eller henne motkriminalitet?Kan vi stole på at myndighetene i fremtiden ikke vilbruke sine omfattende registre til å gå ut over dagensretningslinjer og true den enkeltes integritet?Takk for oppmerksomheten.6

DNA i rettssalenModerne rettsmedisin: medisinsk kunnskap i rettens tjenesteTorleiv Ole RognumProfessor i rettsmedisin og leder for utredningen Rettsmedisinsk sakkyndighet i straffesakerRettsmedisin – et gammelt fagRettsmedisin er medisinsk kunnskap og vitenskapanvendt i rettens tjeneste. Alle ordnede statsdannelserhar hatt behov for en medisinsk-biologisk ekspertise åstøtte seg til i utøvelsen av statsmyndighet og alleredeHippokrates var aktiv som rettsmedisiner. Han skrevom fosterets levedyktighet og hvilke applikasjoner dethadde, hvilken betydning det hadde samfunnsmessigsett, etisk og strafferettslig. Moderne rettsmedisin kandateres til 1682 da Schreuer beskrev lungeflyte-prøvensom kunne brukes til å avgjøre om et nyfødt, dødtbarn hadde levd etter fødselen. Dersom lungene fløti vann, hadde barnet levd. Dersom de sank, var detdødfødt. Utfallet av lungeflyteprøven kunne bety liveller død for mor til et nyfødt dødt barn. Med sinnye kunnskap reddet Schreuer i 1682 livet til en 15år gammel bondepike som hadde født et dødt barn.Likesom utfallet av lungeflyteprøven kunne bety liveller død i gammel tid, kan utfallet av en DNA-test idag få de samme konsekvenser for en draps-manneller voldtektsmann i land med dødsstraff – f.eks. iUSA.I løpet av det 19. århundre var rettsmedisinen blittet vitenskapelig grunnfestet lærefag. Franskmenn somTardieu og østerrikerne som Hofman dominerte.Man benyttet alle de store fremskritt i medisinen,særlig innen patologisk anatomi og alminneligpa-tologi, psykiatri og toksikologi. Samtidig virketrettsmedisinen befruktende og ansporende på defagene hvor den hentet sine kunnskaper fra. Fagettok et viktig sprang fremover da Jeffreys lansertede biologisk fingeravtrykkene i 1985. Siden harDNA-teknologien blitt et meget effektivt redskap irettsmedisinen.Rettsmedisin i NorgeGrunnleggeren av norsk, akademisk rettsmedisinvar professor Michael Skjelderup (1769 - 1852). Hanble utnevnt til professor ved Universitetet i Christianiai 1814 og faget har vært undervist ved Universitetet iOslo helt siden 1813. Professor Skjelderup skrev denførste medisinske læreboken på ”moderne norsk” i1838. I boken gir Skjelderup følgende råd: “For øvriggjør lægen seg umage ikke at docere - ikke at brugeunødvendige latinske ord eller kunstord - ikke atforveksle Sansynlighed med Vished”. Dette rådet harlike stor gyldighet i dag som for 164 år siden.I 1900 ble den ”Rettsmedisinske kommisjon”opprettet. Den har tjent som en kontrollinstansfor rettsmedisinskes a k k y n d i g -erklæringer. I 1925 fikkvi universitetslærerei rettspsykiatriog i 1932 begynteprofessor Waaler medfarskapsdiagnostikkved hjelp av blodtyper(AB0-systemet ogMN-systemet). I 1938ble Rettsmedisinskinstitutt etablert,og samme årkom tannlegermed i rettsmedisinsk identifiseringsarbeid iforbindelse med en eksplosiv brann i et fotoatelieri Hegdehaugsveien, der 29 mennesker omkom. Deomkomne var helt forbrent og fordi tenner tålermeget høye temperaturer, kan tannundersøkelserbrukes til å identifisere en avdød. I 1969 ble Statensrettstoksikologiske institutt opprettet. Instituttetutfører alkoholbestemmelse og giftundersøkelseri blod og andre kroppsvæsker, både fra levende ogdøde. Rettstoksikologisk institutt har i dag mer enn100 ansatte og er den største rettsmedisinske enheteni Norge.NOU om rettsmedisinsk sakkyndighet istraffesakerFlere store og meget omtalte saker har tvungetfrem en kritisk gjennomgang av rettsmedisinsksakkyndighet i straffesaker. Det er nok å nevneLilandsaken, Torgersensaken og Bjarkøysaken.De første reaksjoner kom fra det rettsmedisinskemiljøet selv. I 1996 avga Norsk rettsmedisinsk foreningen innstilling om organisering av rettsmedisinskservicevirksomhet, krav til kompetanse hosrettsmedisinere og behov for egen spesialitet. I1998 oppnevnte så Justis- og politidepartementet etoffentlig utvalg som avga innstilling i april 2001; NOU2001: 12 Rettsmedisinsk sakkyndighet i straffesaker.Høringsrunden er avsluttet og det er spennende hvasom vil skje videre.Mandatet til det offentlige utvalget, som jeg forøvrig ledet, var å beskrive og vurdere rettsmedisinskvirksomhet i Norge, herunder den “rettsmedisinskekommisjon”, altså kvalitetssikringen. Vi skulleredegjøre for kontrollarbeidets organisering og7

Bioteknologinemnda: Åpent møte 24. september 2001finansiering, kvalifikasjonskravene til de som skulleutøve kontrollen og kvalifikasjonskravene til de sometter loven er ”faste sakkyndige.” Dessuten skulleutvalget vurdere hvilke faggrupper som er aktuellesom rettsmedisinsk sakkyndige, krav til stedet derrettsmedisinsk gransking foregår og krav til utformingav mandat, krav til habilitet og krav til hva slags typeerklæringer som bør kontrolleres, samt økonomiskeog administrative konsekvenser.Vi prøvde å få en oversikt over antalletrettsmedisinske sakkyndig-erklæringer som årligsendes til rettsvesenet. Det dreier seg om ca. 900rettspsykiatriske erklæringer, 2000 rettspatologiskeerklæringer og 600 rettsgenetiske erklæringer.(Rundt 1200 farskapssaker er da ikke medregnet,da det er relativt sjelden de havner i retten). I tilleggkommer 2000 rettstoksikologiske erklæringer oget sted mellom 3000 og 10 000 erklæringer i kliniskrettsmedisin. Det siste tallet er vanskelig å bestemmeeksakt, da kliniske leger som skriver legeerklæringerfor politiet eller retten om skader på levende personer,svært ofte ”glemmer” å sende kopi av erklæringen tilDen rettsmedisinske kommisjon. Til sist må nevnesat det hvert år skrives omtrent 100 sakkyndigerkæringerav rettstannleger og rettsantropologer.Skjer det imidlertid en massekatastrofe – togkollisjon,fergebrann, flykrasj eller lignende - så kan det blidet langt flere slike erklæringer i forbindelse medidentifisering av omkomne.Utvalget gikk grundig inn på hvilke krav sombør stilles til rettsmedisinsk sakkyndige. Hva slagsutdannelse bør vedkommende ha? Bør vedkommendevære sertifisert for å kunne opptre i retten? Hvordanskal sakkyndig-arbeidet organiseres? Hvem haransvaret for å utdanne de sakkyndige? Hvordanskal tjenesten finansieres? Hvilke krav skal manstille til stedet der sakkyndig granskning foregår?Skal det være krav om akkreditering? Skal detvære krav om akademisk tilknytning? Hva medinterne kontrollrutiner av sakkyndig-vurderinger?Deretter vurderte utvalget behovet for eksternkvalitetskontroll, det vil si det arbeid som Denrettsmedisinske kommisjon til nå har skullet utføre.Hvilke sakkyndigerklæringer skal den se på? Alle- eller bare noen? Det er tross alt i retten at denultimate kvalitetskontrollen foregår. Det er retten somavgjør hvor mye vekt som kan tillegges de enkelteerklæringene.Utvalget kom med tre forslag til modeller forforbedring av organisering av organisering ogkvalitetskontroll. Modell 1: en minimumsløsningsom ikke skulle koste noe, innebar en lett styrkingav Den rettsmedisinske kommisjon. For øvrig skullede ”100 blomster få blomstre” – det vil si at detikke skulle stilles formelle krav til de sakkyndigeeller til deres utdannelse. Modell 2 innebærer enkraftig styrking av Den rettsmedisinske kommisjonder kommisjonen tillegges å ha oversikt over desakkyndige, gi råd om utarbeidelse av mandat osv.Modell 3 innebærer en ny administrativ enhet underSosial- og helsedepartementet, et stimuleringssenterog en kunnskapsbase med samordnet ansvar forrettsmedisinsk servicevirksomhet.Bjarkøy-sakenBjarkøy-saken demonstrerer utfordringene somstilles til rettsmedisinsk sakkyndighet. Her ble flererettsmedisinske fagfelt satt på prøve: rettspatologi,kriminalteknikk, rettsgenetikk og for så vidt ogsåklinisk rettsmedisin (medisinsk genetikk). Dissefagfeltenes aktører støtte sammen med et braki Bjarkøy-saken, og helt forskjellige kulturer ogtenkemåter ble demonstrert for all verden. Sakendreiet seg om en kvinne som hadde mistet firespedbarn etter hverandre. Et par av hadde værtoppfattet som krybbedød, men etter dødsfall nr 3og nr 4, ble drapsmistanken vekket. Den førendeamerikanske rettsmedisineren DiMaio har uttalt atett plutselig uventet spedbarnsdødsfall i en familie eren tragedie, to er suspekt og tre er drap! Uttalelsen erunyansert og etter mitt syn uheldig. Vi rettsmedisineremå imidlertid erkjenne at dersom en drapsmann/kvinne kveler et barn ved å lukke munn og nese - såhar vi dessverre ikke noen sikker måte å påvise atdette var dødsårsaken. Det finnes noen usikre tegnsom friskt blod fra munn og nese, i motsetning til bareskum, men det holder ikke i retten.Kriminalteknikker Steinar Eriksen fra KRIPOSutførte dødsstedsundersøkelsen etter det sistespedbarnsdødsfallet i Bjarkøy-saken. I kjøkkenavfalletfant han en plastpose med barnets leppeavtrykk,morens fingeravtrykk og biologisk materialemed samme DNA-profil som den barnet hadde.Konfrontert med disse funn tilsto moren faktisk athun hadde hold plastposen over barnets ansikt, mensa at det hadde skjedd to dager før barnet ble funnetdødt. Hun hadde ved denne anledningen angretseg og tatt bort plastposen slik at barnet hadde levdvidere. Byretten trodde henne ikke, og hun ble dømttil seks års fengsel.Før ankesaken kom opp for Lagmannsretten haddeen medisinsk genetiker utredet familien for en arveliglidelse som kan gi plutselig død. Denne lidelsen, LangQT-syndrom er en hjerterytmeforstyrrelse hvor QTtiden(som kan avleses på en hjerteregistrering- EKG) er forlenget med den følge at hjertet plutseligkan slå over i kammerflimmer slik at pumpeevnenoppheves. Det er kjent at en rekke mutasjoner kanføre til Lang QT-syndrom og at disse finnes på ulikekromosomområder. I DNA-prøver fra de involvertebarn, fedre (2) og mor i Bjarkøysaken kunne et dansklaboratorium påvise en ikke tidligere beskrevet8

DNA i rettssalenI en søplekasse fant politiet ensuspekt plastpose.På plastposen ble det foruten det døde barnetsleppeavtrykk funnet biologisk materiale.mutasjon i ett av disse områdene (HERG-genet)i DNA-prøven fra den siste gutten som døde og iprøven fra hans far. I 35% av pasienter med LangQT-syndrom foreligger det nyoppståtte (de novo)mutasjoner. I det aktuelle tilfellet visste manimidlertid ikke om den nyoppdagede mutasjonenvirkelig kunne gi sykdommen. Til tross for at manikke visste hva mutasjonen egentlig betydde, varfunnet tilstrekkelig til å skapte en rimelig grad avtvil og takket være en dyktig forsvarer var dette noktil at kvinnen ble frikjent. Frikjennelsen er grei nok,men demonstrerer forskjellen i tenkemåte hos enmedisinsk genetiker og en rettsgenetiker. For enmedisinsk genetiker er drap ikke noe han/hun regnermed som en differensialdiagnose - man tar rett ogslett ikke denne muligheten med i betraktningennår man utreder en familie for en arvelig lidelse. Påden annen side vil en rettsmedisiner være langt merforsiktig med å trekke sikre konklusjoner på bakgrunnav et enkelt funn. Kravet til bevis er meget høyt i enstraffesak. Ingen må dømmes med mindre det erinntil visshet grensende sannsynlig (mer enn 99%)at vedkommende er skyldig. I en sivil erstatningssak erkravene til bevis lavere. Det er i prinsippet nok at deter mer enn 51% sannsynlighetsovervekt i favør av enpart for at denne skal få medhold av retten. Jeg tror atom noen hadde reist sivil erstatningssak på vegne avde døde barna i Bjarkøysaken, så ville moren antakeligblitt dømt til å betale oppreisning fordi bevisene somholdt til frikjennelse i straffesaken, er så ”tynne” sombeskrevet ovenfor.Moderne rettsmedisin er helt nødvendig i enrettsstat og det er viktig å presisere at den befinnerseg langt fra kurativ legevirksomhet. Rettsmedisinener likevel mangeartet, interessant, byr på varierteforskningsmuligheter og den er svært viktig forrettsvesenet og for samfunnet for øvrig. Mye av denkunnskapen man genererer i rettsmedisinen kan,om den systematiseres og bearbeides vitenskapelig,komme hele samfunnet til gode ved at den benyttesi forebyggende medisin.Nå er det på tide å ta min forgjenger, professorMichael Skjelderups ord til etterretning:”for øvrig gjør lægen seg umage ikke at docere”.Takk for oppmerksomheten!Det biologiske materialet hadde samme DNA-profilsom den barnet hadde.9

Bioteknologinemnda: Åpent møte 24. september 2001Fastsettelse av farskapMargurethe StenersenOveringeniør, Rettsmedisinsk institutt”Lov om barn og foreldre”, som i 1981 erstattet”Lov om barn i ekteskap” og ”Lov om barn utenforekteskap” fra 1956, gir regler om de indre forholdi barnefamilien som det heter. Slik jeg oppfatterreglene så er de utformet for å sikre at alle barn skalfå tilhørighet til to foreldre.Når det gjelder mor, så har det inntil nylig værtrelativt klart hvem det er, men i lys av modernefertilitetsmetoder har man funnet det nødvendig åslå fast at mor er den som føder barnet. Når det gjelderfar, så er reglene litt mer detaljerte. Hvis mor er giftså regnes ektemannen som far til barnet i henholdtil den såkalte pater est-regelen. (gjelder ikke barnfødt i separasjonstid); ”pater est quem nuptiaedemonstrant” – far er den som ekteskapet viser. Detteer et gammelt prinsipp som stammer fra arveloveneav 1854. Dersom mor ikke er gift , kan den mannenhun oppgir som far erkjenne farskapet skriftlig. Detprinsippet kom i ”Lov om barn utenfor ekteskap” i1892. På denne tiden hadde barn arv og arverett ettermorens familie. Hvis far erkjente farskapet eller detble tinglyst en erklæring om at han var far, så fikkbarnet også rettigheter etter sin far. Hvis mannenikke erkjenner farskapet, så kan farskapet fastsettesved dom. Dette prinsippet kom i 1915 og var omstridt.Fra kirkelig holdt ble det sagt at dette ville fremmeumoral og lettsinn hos unge kvinner, når risikoen ogansvaret ved utenomekteskapelig kjønnsomgangble fjernet. Videre at det ville skape frykt og uhygge imange etablerte hjem når man fikk et sånt prinsipp.Til sammenlikning var det i Frankrike på samme tidstrengt forbudt å forsøke og finne fram til hvem somvar far til et barn født utenfor ekteskap.Frem til 1915 kunne en mann bli idømt bidragplikthvis mor tok initiativ til det. Frem til 1956 hadde manfaktisk den ordning at flere menn kunne bli idømtbidragplikt hvis mor hadde hatt samleie med fleremenn på samme tid og en ikke kunne bestemmehvem av dem som mest sannsynlig var far til barnet.Dette opphørte i 1956. Deretter kunne en mann bliidømt farskap eller bare bidragsplikt. Etterhvert somanalysemetodene ble mer og mer omfattende ble dettil utover i syttiårene svært sjelden at en analyse ikkekunne utelukke uriktig oppgitte fedre der det varflere kandidater.I barnelovens §6 heter det at barn alltid kan reisesak om farskap mot sine foreldre. For eksempel kanet 50 år gammelt barn gjerne reise sak mot sin 75 årgamle far, men ikke nødvendigvis det omvendte.Hver av foreldrenekan reise sak, menda må de – innenvisse frister - leggefram opplysningersom tyder på at enannen kan være fartil barnet.Etter 1998 fikkogså en tredje person(mann) anledningtil å få prøvetspørsmålet om hankunne være far tilet barn som alleredehar en juridisk far ved ekteskap eller erkjennelse -eller om han kunne være far til et barn der mor ikkehar oppgitt noen far.Fra 1920-årene tok man i bruk analyser avbiomolekyler for å fremskaffe bevis for eller imotfarskap. Ulike varianter av biomolekyler kaller vipolymorfier. Det kan være ulike blodtypesystemer,HLA-molekyler eller det kan være variasjon på DNAnivå.Siden 1992 har det i Norge kun vært benyttetDNA-analyser til dette formålet .Et eksempel på utredning av en farskapssakVi har en analyse av mor, barn og en potensiell far.Hvis mor har variantene A og B, barnet har varianteneB og C og mannen har variantene C og D, kan visette opp (i hvert fall) to ulike forklaringsmodeller.1: mannen er far til barnet og 2: mannen er ikke fartil barnet. For å veie sannsynligheten for den eneforklaringsmodellen mot sannsynligheten for denandre forklaringsmodellen, må vi gå vitenskapeligtil verks. Vi må ha kunnskap om de ulike variantenesforekomst (frekvens) i befolkningen (populasjonen).Dersom populasjonen er i såkalt Hardy-Weinberglikevektmed hensyn på denne polymorfien (forutsetterbl.a. tilfeldig partnervalg mhp genotyper) kan mananse variantfrekvensene som konstante størrelser.Slik kan den teoretiske forekomst av individer meden gitt variantkombinasjon (genotype) beregnes. Foreksempel vil den teoretiske forekomst av individermed genotypen AD være frekvensen av A multiplisertmed frekvensen av D multiplisert med to ( altså sjansenfor å arve A fra mor og D fra far, eller omvendt). I vårteksempel på en farskapsutredning er det 10 gangermer sannsynlig å ha en slik genotypekombinasjon10

DNA i rettssalenved en mor-far-barn relasjon, enn ved en situasjonhvor mannen ikke er far. For at en analyse skal kunnetillegges vekt i en rettslig sammenheng, vil de fleste siat det er nødvendig med en sannsynlighetsovervektstørre enn 10:1. Derfor undersøkes flere, arvemessiguavhengige polymorfier og sannsynlighetsbrøkenekan multipliseres med hverandre. En brøk størreenn 10000:1 er vanligvis tilstrekkelig grunnlag forden utpekte far, evtuelt for dommeren til å ta sinbeslutning.Ulike oppdrag ved seksjon forfamiliegenetikk, RMI:Brorparten av oppdragene er farskapsutredningersom kommer fra domstoler eller trygdevesen, menogså fra privatpersoner som av ulike grunner ønskeren test for farskap eller andre familierelasjoner.Sistnevnte skyldes av og til arveoppgjør, oftest er detpar som har kommet til at det er muligheter for atfarskapet ikke er riktig fastsatt, og derfor ønsker å fåutført en utenomrettslig test.Videre kommer oppdrag fra Utlendingsdirektoratet(familiegjenforeningssaker) hvor vi analyserfamiliemedlemmer som befinner seg i utlandet og somønsker en dokumentasjon på sin relasjon til en personsom har fått asyl eller oppholdstillatelse her i Norge.Vi har også oppdrag fra Rikshospitalet, i forbindelsemed oppfølging av benmargstransplantertepasienter. De ”skifter identitet i blodet” og vi kandokumentere opprinnelsen til pasientens blodcelleretter transplantasjonen (mottakers, donors eller enblanding).I forbindelse med lovregulering og diskusjonerrundt hvem og i hvilke situasjoner den enkelte skalha lov til eller rett til å gjennomføre tester av dennetypen , bør det nevnes at det er mange laboratorier iutlandet som tilbyr lett tilgjengelige tester av dennetypen over internett (eks. www.fairfaxidlab.com,www.swabtest.com).Takk for oppmerksomheten.11

Bioteknologinemnda: Åpent møte 24. september 2001Gjeldende rett i sivile sakerNils Pettersen-HaghAdvokatFarskap i sivile saker forekommer særlig i tovarianter: i) gjenopptakelse av allerede avsagtefarskapsdommer som til dels kan være veldig gamleog ii) endringssaker knyttet til pater est-regelen, derektemannen automatisk blir tildelt juridisk farskap,selv om det er åpenbart at han ikke er biologisk far.Gjenopptakelse av allerede idømte farskapI februar 1998 fikk vi en plenumsdom av NorgesHøyesterett. Samtlige 17 høyesterettsdommere somtok stilling til hvorvidt gamle farskapssaker skullekunne gjenopptas for domstolen ved bruk av ettilbud om DNA-analyse. Høyesterett tok ved denanledningen stilling til tre saker. To av dem gjaldtallerede idømte etablerte farskap. Den ene dreideseg om en farskapssak fra Bergen i 1959, mens denandre gjaldt en farskapssak fra Tønsberg i 1979.Begge fedrene ønsket en gjenopptakelse av gamlefarskapssaker og deres argument var at nå fantesdet DNA-analyser som kunne fastslå med 99,99 %sikkerhet hvorvidt vedkommende var biologisk fareller ikke.Litt om saken fra Tønsberg, som jeg har førstehåndskjennskap til. Vedkommende var idømt farskap i 1979og henvendte seg til Tønsberg Byrett. Tidligere haddeblodprøver og utelukkelsesmetodene blitt benyttet,men nå ønsket vedkommende at det skulle benyttesDNA-analyser. For å gjenoppta en dom må mantilby noe nytt og det må være grunn for en endring.Denne mannen viste til at det ikke var gjennomførtDNA-analyser. Mannen ønsket å få domstolensaksept for at mor og barn skulle gå til legen og ta enblodprøve. Vedkommende hadde forsøkt å få sakengjenopptatt mange ganger siden 1979 og plutselig sierTønsberg Byrett ja til anmodningen og utsteder enbeslutning til mor og barn om at de må fremstille segtil blodprøvetaking. Det likte ikke mor og barn, så deanket til Agder Lagmannsrett. Lagmannsretten sa atdet ikke er tilstrekkelig med et tilbud om en analyse.Dette ble igjen anket av mannen og saken havnet tilslutt i Høyesterett hvor alle 17 høyesterettsdommeredeltok i behandlingen. Høyesterett delte seg iet flertall (9) og et mindretall (8). Aldri har noenplenumssak i Norge vært avgjort med én stemmesovervekt. Resultatet ble at ni av dommerne, deriblantalle Høyesteretts 4 kvinnelige dommere, stemte for aten ny test ikke var noe nytt bevis og anmodningen omgjenopptakelse ble nedstemt.Høyesteretts flertall sier at det blir et spørsmål omdet skal gjelde andreregler for farskapssakerenn for andre, vanligesivile saker vedgjenopptakelse avf.eks. en hustvist ellernabotvist. Flertalletsier at de samme reglerbør gjelde, men omStortinget ønsker enslik endring så må devedta det. Mindretalletla stor vekt påstikkordet “kunnskapom biologisk opphav” isin begrunnelse. For mindretallet var det avgjørendeat man gjennom en DNA-analyse kunne få visshetom sitt biologiske opphav og de lot det veie tungt forsitt votum.Høyesteretts avgjørelsen ble forsøkt brakt inn forMenneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Menneskerettighetsdomstolen sa at de ikke behandlet sakerom gjenopptakelse og valgte å ikke behandle den.Det er imidlertid ikke helt sant i og med at Menneskerettighetsdomstolen tidligere har behandlet enkeltegjenopptakelsessaker.Gjeldende rett i Norge i dag når det gjeldergjenopptakelse av farskap er dermed at tilbud om enny blodprøve eller en ny DNA-analyse ikke er nok forå få gjenopptatt en gammel farskapssak.Endringssaker knyttet til pater est-regelenPater est-regelen var inntil ganske nylig gjeldenderett i Norge - uten unntak. Ektefeller som er gift medhverandre er juridiske foreldre til barn født i ekteskap,selv om en annen mann rent faktisk er biologisk far.En far fra Follo var helt sikker på at han ikkevar biologisk far til det barnet som hans ekteviddekone fødte. Han prøvde seg med en endringssak fordomstolen og ble selvfølgelig avvist fordi ektefellenevar gift. Mannen fant deretter via internett etlaboratorium i California, USA, som utførtegentester for å avgjøre farskap. Faren fikk tilsendtdet han trengte for prøvetaking, tok de nødvendigeprøvene og sendte prøvene til California. Prøven bleanalysert og bekreftet farens mistanke om at han ikkevar far til barnet. Mannen gikk deretter til Ytre FolloHerredsrett med det konkrete analyseresultatet, ikkebare et tilbud om å ta en slik test. Herredsretten svarte12

DNA i rettssalenmed at dette kan vi ikke avvise og nye prøver av mor,barn og mann ble tatt og analysert ved Rettsmedisinskinstitutt. Resultatet ble de samme som resultatet fraCalifornia og faren fikk opphevet sitt farskap. “Paterest”-regelen står derfor ikke like sterkt i dag som inntilganske nyligDommen i Ytre Follo Herredsrett har ført til atRettsmedisinsk institutt har lagt om praksis. Tidligerekrevde Rettsmedisinsk institutt samtykke fra beggeforeldrene, under henvisning til en bestemmelsei Barneloven om at både mor og far måtte væreenige om å foreta en analyse. Men Rettsmedisinskinstitutt har etter avgjørelsen i Herredsretten endretsin praksis slik at det er nok med en anmodningfra én av foreldrene for å få foretatt en analyse.Rettsmedisinsk institutt meddelte skifte av praksisoffisielt til Barne- og familiedepartementet ved etbrev i juli i år. Barne- og familiedepartementets svarteimidlertid Rettsmedisinsk institutt med å uttale atden nye praksisen ikke er i overensstemmelse meddepartementets offisielle syn.Som en av følgene av dommen i Ytre FolloHerredsrett, ligger det nå et lovforslag (Dokument 8)i Stortinget som er på linje med flertallet i Høyesterettsom foreslår en endring i reglene for gjenopptakelseav farskapssaker.*Til oppsummering er gjeldende rett når det gjeldergjenopptakelse av farskapssaker at det ikke er nokmed tilbud om en analyse, men gjennomføres enanalyse som viser at juridisk far ikke er biologisk farså er det tilstrekkelig til å få saken opp på nytt.Takk for oppmerksomheten!* Barneloven ble endret 20. desember 2002 (tråri kraft 1 april 2003). Endringen innebærer at det ertilstrekkelig at mannen ønsker at en DNA-analyseblir foretatt.13

Bioteknologinemnda: Åpent møte 24. september 2001Rettsgenetikk i politietterforskning – muligheter og praksisBente MevågOveringeniør, Rettsmedisinsk instituttRettmedisinsk institutt (RMI) undersøker biologiskespor fra ca. 600 kriminalsaker per år. RMI tar nestenutelukkende oppdrag fra politiet, men har også tattnoen saker fra forsikringsselskaper i tillegg til enkelteundersøkelser for Island.Rundt halvparten av de sakene Rettmedisinskinstitutt utfører DNA-analyserer i, er seksualrelatertesaker. Et annet stort arbeidsområde er analyse av DNAi forbindelse med ulykker for personidentifisering.Svalbard-ulykken og Åsta-ulykken er eksemplerder DNA-analyser var av avgjørende betydning forpersonidentifisering. En annen type saker som dethar blitt mer av er for eksempel promillesaker deren promillemistenkt sier “Det var ikke jeg som kjørteden bilen. Det var ikke min blodprøve. Nå har politietsurret med prøvene.” For å verifisere at prøven tilhørerrett person tas en ny prøve. Politiet har normalt rett,men en gang hadde mannen rett i at politiet ikkehadde gjort jobben sin og det viste seg at noen haddeoppgitt feil identitet.Saker fra politiet dreier seg ofte om å knytterelasjoner mellom personer, eller mellom personerog åsted. Vi kan utnytte nesten alt vi kan tenke ossav biologisk materiale. For eksempel ved en påståttvoldtekt kan man ta prøver av vaginalsekretet hoskvinnen for å se etter sædceller, eller ta et penisavstrykfra mannen som vil kunne inneholde celler etterdamen. Har en dame hatt samleie med to menn kanen på mann nr. 2 finne celler fra mann nr. 1, og på denmåten knyttet kontakten.Når biologisk spormateriale er påvist, er nestesteg å gjøre en DNA-analyse. Normalt undersøkeskromosomene, men i enkelte tilfeller kan DNAi mitokondriene (cellens energiprodusent) ogsåbrukes. På veldig gammelt materiale er DNA framitokondriene ofte det eneste som er igjen fordi deter så mange mitokondrier per celle. Ved DNA-analyserutnyttes områder med spesielt stor variasjon mellomindivider, slik at vi får fram en individuell DNA-profil.DNA-profilen kan deretter sammenliknes mellompersoner og ulike sporprøver.I utgangspunktet trengs kun én celle. Detfinnes metoder (PCR) som lager flere kopier avarvematerialet og det er denne kopieringen somgjør DNA-analyser så sensitive ved at vi kan utnytteveldig små mengder biologisk materiale. Nøyaktighetog gode rutiner i analysearbeidet er avgjørende fordidet er lett å forurense prøvene under “kopieringen”.Forurensning av prøver har skjedd og vil trolig skjeigjen.Marianne WaagesakenWaage saken er eteksempel på en sakder DNA-analyser blebruket på flere ulikemåter. Rutinemessigundersøker vi 11DNA-områder oghar vi informasjonom 11 områder erdet tilstrekkeligtil å identifisereenkeltindivider i hele verden. Ofte opplever viimidlertid at DNA-tråden er delvis nedbrutt og kutteti mindre biter. Er det kutt akkurat i det området vi erinteresserte i, så får vi ikke et resultat og sikkerhetenpå DNA-analysen blir mindre.Waage-saken dreide seg om en ung dame somble funnet drept av sin fraseparerte ektemann dahan kom og skulle levere ungene etter helgebesøk.Politiet fant en blodflekk fra en mann inne i huset.Blodet var ikke fra hennes fraseparerte mann ellersønn. Politiet valgte å teste flere aktuelle personer,og på grunnlag av blodflekken fant vi en person somhadde samme DNA-profil. Blodflekken var imidlertidikke sentral i forhold til selve drapet og politiet ønsketderfor å knytte personen nærmere til handlingen. Vifikk skoene han hadde på seg den dagen han blepågrepet og som ifølge forklaringen var skoene hanhadde brukt i ukene som var gått mellom drapetog pågripelse. Under spennen på den ene skoenfant vi en bitte liten blodflekk som vi analyserte.DNAet var imidlertid av dårlig forfatning, men ved åsammenligne DNA-profilen fra blodet på skoen medavdøde ser vi at det med stor sannsynlighet er sammeperson. Politiet antok at mistenkte ville kunne hevde atnoen hadde lånt skoene hans og for å imøtekomme etslikt utsagn tok vi prøve fra innsiden av skoen og fantder hudceller som bare passet med mistenkte.I Norge blir DNA-profilene til de personenesom blir dømt etter de alvorligste paragrafer og fårde strengeste straffene plassert i et DNA-register.Mens Rettsmedisinsk institutt lager DNA-profilenoppbevares og brukes selve registeret hos KRIPOS.Takk for oppmerksomheten!14

DNA i rettssalenDNA som bevisUlf StridbeckProfessor dr.juris, Universitetet i OsloDette foredrag bygger delvis på svensk ogamerikansk litteratur som omhandler generellesynspunkter på DNA-analyser som bevis. Spesieltsentral står imidlertid artikkelen ”DNA sombevismedel” av Johanna Björkman, i boken ”Bevis.Värdering av erkännande, konfrontationer, DNA ochandra enstaka bevis” (Norstedts Juridik, Stockholm1997) redigert av Christian Diesen.Teknisk og vitenskapelig bevis har blitt alt vanligerei straffesaker og dette skyldes på den ene side attilståelser er blitt mindre vanlige, man lyver merog verdien av vitnebeviset er diskutabelt, og på denannen side at særlig DNA-analyser har blitt utviklettil en viktig teknikk.SAKSTYPER- Voldtektssaker (sæd)- Drap og voldssaker (blod)- Incest og andre overgrepssaker- Ran og innbrudd (spor på ransmasker, hår, spytt,sigarettsneiper)- Promillesaker (ved tvil om det er riktig prøvesom er målt)- Tyveri av fredede dyr- Identifisering av ukjent lik- Serie og “copy-cat”-saker (én eller flereforskjellige gjerningsmenn?)- Feilaktig domfelteDNA-analyser kan brukes i mange ulikesakerOmkring halvparten av de saker der DNA brukessom bevis er knyttet til sedelighetssaker. DNAanalyservil kunne dokumentere at det har værtseksuell omgang mellom to identifiserte personer,men DNA-testen kan ikke si noe om det var frivilligeller under tvang. Ved drap og voldssaker finnes ofteblod som kan DNA-analyseres. Ved incest, andreovergrepssaker og ved ran og innbrudd, kan detfinnes biologiske spor på masker, sigarettsneiper,spytt osv. Også ved tyveri av fredede dyr har det værtsaker der fugler oppdaget i Tyskland kan spores vedhjelp av DNA-analyser til et rede i Israel. Således kanDNA-analyser bidra til å avdekke miljøkriminalitet.Tilsvarende finnes eksempler på rettssaker om stjålnekalver der DNA-analyser ble brukt til å koble kalvenmed kua.DNA-analyserkan også brukestil å koble sammegjerningsmann tilflere liknende saker(copycat-saker), ellerå finne ut om det erandre gjerningsmennsom kopierer etlovbrudd.DNA-analyser kanogså være sentrale iå finne ut feilaktigedomfellelser. Dette eret problem særlig i anglosaksiske land der tilståelsenhar særlig tyngde. Det er eksempler på feilaktige ogfalske tilståelser. Disse kan i enkelte tilfeller utelukkesmed DNA-analyser.Hvem, når, hvordan og hvorforSnakker vi om DNA som bevis så er det egentlignok å lære; hvem, når, hvordan og hvorfor.DNA-teknologi kan aldri avgjøre skyldspørsmålfordi den gir ingen svar på spørsmål om tilregnelighet,samtykke, nødverge osv. Hva DNA-analysenimidlertid kan gjøre, er å koble person og sted, ogperson til gjenstand. Ofte kan DNA-analyser utelukkeenkelte personer og feilaktige spor og dette er spesieltviktig ved feilaktige domfellelser.DNA-analyser kan indikere en kobling, men det erviktig å merke ordet ”kan”. Det kan skje misforståelseri prosessen fra funn på åstedet til analyse, tolking avanalyse, forurensning av prøven, degradering avåstedsspor og mulighet for sammenblanding avresultater på laboratoriet. Deretter skal resultatenetolkes, og statistikk kan i enkelte tilfeller væremisvisende og virke forførende på legfolk. I Bjarkøysaken(se innlegget fra Torleiv Ole Rognum på side8) ble en plastpose koblet til barnet og morenshender, men DNA-analysen kunne ikke avklare omsporene på plastposen var fra dødstidspunktet. Andreteknikker kan muligens gi en tidsangivelse, men deter viktig å vite at DNA-beviset i utgangspunktet sierlite om når en handling er begått.DNA-beviset sier ikke noe om hvordan: Var detmuligens en nødvergehandling eller falt avdøde påkniven? Hvis det er blod på en kniv så er det en koblingmellom person, sted og offer. Men DNA-sporet sier15

Bioteknologinemnda: Åpent møte 24. september 2001intet om dette er et resultat av en straffbar handlingeller fra et forsvar i nødverge. Spor fra et samleie sierintet om det skjedde frivillig, under tvang, eller om det”bare var litt røff sex”. Å ha vært på åstedet trengerikke gi grunnlag for mistanke, men å etterlate sæd ellerblod kan skape et forklaringsproblem for mistenkte.Hvis mistenkte nekter for å ha vært på stedet, så liggerhan meget tynt an om han ved hjelp av DNA kankobles dit. Det kan kalles fornektelsens ”back-lash”.DNA-beviset i seg snur ikke bevisbyrden, men skaperstore forklaringsproblemer for mistenkte.DNA-teknologien gir ikke muligheter til å avgjøreFire spørsmål som bør stilles når man finner DNAspor i forbindelse med enn mistenkelig straffesak:HVEM? NÅR? HVORFOR? HVORDAN?HVEM?- Ja - kobler person og sted, person og gjenstand- Ja - også ikke-hvem, dvs. utelukker ved feilaktigspor og enda viktigere ved feilaktige domfellelser (jf. Amerikansk historie, særlig ved falsketilståelser)NÅR?- Vanskelig å svare på (jf. Bjarkøy saken)HVORDAN?- Nei – handlingen kan ha skjedd i nødvergeHVORFOR?- Nei – handlingen kan ha skjedd frivillig: “littruff sex” eller tvang?skyldspørsmål. Vi vet ikke hvorfor, ikke hvordan ogikke når. Vi vet heller ikke noe om tilregnelighet og desubjektive kravene når det gjelder gjerningsmannen.DNA-analyser kan gi en kobling mellom biologiskmateriale, stedet og en person.DNA-analyser er i enkelte tilfeller veldig viktigebevis. Analysene er normalt treffsikre og kan gi enpositiv identifikasjon (alternativt negativ) mellom enperson og et åsted.FORDELER- Treffsikkerhet (positiv identifikasjon =fingeravtrykk)- Alt biologisk materiale- Kan koble “gammelt” materiale og nye saker- Særdeles effektivt i sedelighetssakerULEMPER- Forurensing og degradering av åstedsspor- Feil ved innsamling og prøvetaking, sammenblanding av spor (sæd), forstyrrende enzymer imaterialet, bakterielle prosesser- Risiko i laboratoriet- Feilaktig analyse, sammenblanding av prøver,smitte fra bakterier, feiltrinn i prosedyren (RFLPanalysens7 trinn)- Tolking og bruk av statistikk- Forveksling mellom analyseresultat (høy sannsynlighet om hvem) og bevisverdi (Sier ikke noeom hvordan, hvorfor og når. Se overhead nr. 2)- Menneskelig svikt- Forførende for “lekfolk”- Må IKKE begrense den frie bevisprøvingen- Stiller krav til god kommunikasjon (enkel ogpedagogisk)I Simpson-saken i USA hadde jurymedlemmenei alminnelighet store problemer med å forståDNA-bevisets innhold og betydning. Det var enmengde DNA-spor som ble koblet med Simpson,åsted, hjemme og bilen. En fra aktoratet sier etterat et ekspertvitne, Cotton, hadde presentert DNAanalysenefor retten ”No matter how simple Cottontry to make it. The complex theories seem to bore thejurors” (Björkman s.253). Altså uansett hvor mangetabeller og harde fakta som presenteres, etterhvertså detter tilhørerne helt enkelt av. Dette har medkommunikasjon, språk og pedagogikk å gjøre.Takk for meg.Tolking av DNA-bevisDet er avgjørende ikke å blande høy sannsynlighetmed visshet. Altså forveksling mellom analyseresultatog høy bevisverdi. Et analyseresultat sier medsikkerhet hvem som har vært på åstedet, men sierikke noe om bevisverdi i skyldspørsmålet. Ikke noeom hvordan, hvorfor og når.Det er en helhetsvurdering som må gjøres ogselv om DNA-bevis veier tungt er det helhetenman skal vurdere. Dette stiller også store krav tilkommunikasjon. Særlig i alvorlige ankesaker medjury kan en sak presenteres forførende teknisk ogsort/hvit. Å formidle resultater fra DNA-analyser tillekfolk i en jury er en pedagogsikk utfordring.16

DNA i rettssalenPaneldebatt og spørsmål fra salenOrdstyrer: Sissel RogneDirektør i BioteknologinemndaMøteleder: Da åpner vi for spørsmål fra salen oginviterer til debatt. Vi har store deler av landetsekspertise innenfor kriminalsaker på plass, så herhar dere muligheter for å fyre løs.Fra salen: Flere av foredragsholderne har kommet innpå at f.eks. 99,9 % sannsynlighet ikke er det sammesom visshet. Når det gjelder DNA-tester har jeg fåttinntrykk av at man kan oppgi en sannsynlighet forat DNA-resultater fra to forskjellige mennesker eridentiske. Det jeg gjerne ville vite er om dette blirinformert om i domstolen og om dere har en grensefor hva dere synes er akseptabel sannsynlighet.Mevåg: Resultatene er absolutte, men det som ofteer riktig å gjøre er å sett opp ulike hypoteser og veiedem opp mot hverandre. Det ene hypotesen vil væresvaret vi forventer å få og dersom det er tiltalte somhar avsatt spor – ofte kalt “aktors hypotese”. Aktorshypotese veies da mot det man ofte kaller “forsvaretshypotese”, som f.eks. kan være at DNA-sporet eravsatt av en annen person enn mistenkte. Med 99,9%sannsynlighet for at prøven tilhører mistenkte kanen si at det er 1000 ganger mer sannsynlig at aktorshypotese er rett enn forsvarets hypotese. Dette skrivesikke i klartekst i rapporten, men oppgis på forespørseli retten.Fra salen: Spørsmål fra salen om pressens håndteringav DNA-bevis (store deler av spørsmålet falt ut).Rognum: Jeg synes ikke at de sakkyndige har noenoppgaver overfor media. De sakkyndige arbeider forpolitiet og leverer resultatet til dem. Det blir deretterpolitiets sak å kommunisere resultatene til media,hvis det er aktuelt.Mevåg: Det kan si veldig mye om kommunikasjon. Visom gjør en analyse og leverer et produkt fra oss harikke alltid kontroll over måten det blir brukt på.Stridbeck: Problemet med etterforskning i entidlig fase er eventuelle lekkasjer som skjer frapåtalemyndighet og politiet til media. Slike lekkasjerkan forstyrre den videre etterforskningsprosessen. Vihar imidlertid fri bevisprøving og det skal gjøres enhelhetsvurdering av bevisene i rettssalen.Pettersen-Hagh: For jurister er dette med fribevisbedømmelse helt sentralt og veldig viktig, meni den tiden jeg har vært på arenaen så er det ikke noesom er så tungt som resultatet av DNA-analyser. Deter jo veldig, veldig tungt bevis.Fra salen: En kommentar til Mevåg mht. forurensningav DNA-prøver. Kan du si noe generelt om det?Mevåg: Ved å bruk en så følsom teknikk som en DNAanalyseer det flere teoretiske feilkilder/forurensninger.Vi har ikke alltid kontroll over utgangspunktet ved atdet kan være spor fra flere personer på samme plassog vi får et blandingsresultat. Sporene kan selvfølgeligogså håndteres feil og det kan skje feil på laboratoriet.Ofte har vi imidlertid mange spor i en sak, og kommerde alle opp med samme DNA-profil, så er det godgrunn til å stole på resultatene. Videre må vi vurdereDNA-resultatene sammen med andre bevis i saken.DNA kan ikke, under noen omstendigheter, stå påegne ben. Når det gjelder forurensning så er det viktigå presisere at det oftest ikke er snakk om å bringe feilperson inn i feil sak. Forurensning vil oftest svekkestyrken til et analyseresultat. Det skjer heller ikke veddegradering av DNA at profilen vil endre seg fra åvære en type til å bli en annen type.Fra salen: Spørsmål om farskapstester før fødsel (delerav spørsmålet falt ut).Stenersen: Vi har en praksis på Rettsmedisinskinstitutt hvor vi sier ja til å gjøre farskapstester etteruke 18 i svangerskapet. Vi ser ikke noe stort problemved at mor får vite hvem som er far til barnet førfødselen, særlig ikke hvis prøven allerede er tatt uttil annet formål, som den ofte er. Hvis prøven skal tasut til dette formålet, så mener vi at det er et spørsmålhun må diskutere med sin lege. Dette skyldes at deter en viss risiko forbundet med selve prøvetakingen.Antallsmessig har vi kanskje én sånn forespørsel iåret.17

Bioteknologinemnda: Åpent møte 24. september 2001Fra salen: Det hang litt igjen i lufta etter at Rognumhadde snakket i sted, at det virket som du mente atDNA-bevis ofte hadde et strengere krav til eksakthetenn andre typer bevis. Er det slik at dette her er såvanskelig å forstå for både jury og legfolk at man riverog sliter i den lille usikkerheten, i større grad enn mangjør med usikkerheten ved andre bevis?Rognum: Det jeg mente var at det finnes andrebevismidler som brukes i retten der beviset ikke blirutsatt for samme kritiske og statistiske vurderingsom tilfellet er med DNA bevis. Rettsgenetikkener et av få områder som blir gjort til gjenstand foren veldig intens overprøving. Det er bra, men forbalansens skyld kunne man ønske at slike krav blestillet også til sakkyndige som fremlegger andre typerbevismidler.Møteleder: Vi har hørt at jussen er ganske streng påhva man kan gjøre i forbindelse med farskapssaker oghvem som kan få lov til å få begjært en sak gjenopptatt.Blir det ikke et paradoks når man lett kan skaffe segbiologiske prøver (hår, hud etc.) og utføre DNAanalyserpå kommersielle laboratorier?Pettersen-Hagh: Ubetinget ja. Det blir dermed ettankekors at den offisielle norske holdningen ikkeanser at tilbud om en ny analyse er tilstrekkelig.Bare i England er det 50-60 laboratorier som tilbyrDNA-analyser og i USA enda flere.Stridbeck: Det er stor forskjell mellom Norgeog Amerika når det gjelder straffeprosess ogbevisprøving. Det er veldig mye strengere kravnår det gjelder hvilke bevis man får legge frem iAmerika, så det er ikke så enkelt å sammenlikne dethele. Når det gjelder gjenopptakelse av straffesakeri Norge så er det to krav som stilles: i) nye bevis ellerii) nye omstendigheter. Det kan jo synes som om atHøyesterett har vært litt firkantet i denne saken sommener at det ikke er nye omstendigheter fordi nyefakta ligger ikke på bordet. Konsekvensen kan bli atvi får et klasseskille mellom de som har råd og de somikke har råd til å betale for DNA-analysene. Dette vilkunne føre til et rettferdighetsproblem.Fra salen: Det skal ganske mye til for å komme i detnorske DNA-registeret og det er kun de grovesteforbrytelsene som kvalifiserer. I USA derimot har visett en gradvis mer liberal holdning til hvilke personersom står i dette registeret. Kan det bli aktuelt i Norgeog hvordan ser dere på det?Mevåg: England er trolig de som har den mest liberaleDNA-registerloven. Er du mistenkt for et eller annetsom medfører en eller annen form for straff så blirdu automatisk lagt inn. Nå har de også endret lovenslik at du ikke blir tatt ut av registrert selv om duikke blir dømt. Her imøteser vi gjerne en debatt omhvilke kriterier som må innfris for å bli registrerti DNA-registeret. Slik det norske DNA-registeretbrukes i dag har det bare en begrenset verdi. I dag errundt 500 personer registrert i DNA-registeret. Denstørste effekten vi har sett i England er kobling avpersoner som er involvert i småkriminelle saker tilmer alvorlige saker.Rognum: I England antas det at de som erinnbruddstyver eller småkjeltringer også begår destore og mer alvorlige forbrytelsene. I Norge må duha blitt dømt for forbrytelser mot liv, helbred ellersedeligheten for å komme i DNA-registeret. Detinnebærer en ganske høy terskel for å komme inn iregisteret. Hvem som skal registreres må veies motrettsvernet til den enkelte. Det er derfor ikke noeenkelt svar på hvem som bør registreres.Pettersen-Hagh: Når det gjelder DNA-register er vifortsatt på et område hvor det er en del upløyd mark.Dette er veldig ”touchy” og selv Riksadvokaten er ikkehelt enig med seg selv når det gjelder innholdet ogvilkårene for registeret.Fra salen: Det er nettopp fordi DNA-metoden harså stor gjennomslagskraft at vi må stille litt andrespørsmål. DNA-bevis kan hende er så sterke at de ienkelte saker kan bli misforstått hvis man ikke har enpåtalemyndighet og en domstol som er klar nok i sinlogikk og i sin etterforskning. Det er viktig at DNAfolker klar over at domstolene i Norge i dag ikke harkompetanse og evne til å analysere de kompliserterettssakene som vi kunne ønske. Jeg har gått gjennom135 straffesaker som handlet om ulykker i arbeidslivet.Jeg har funnet ut at premissene for deres avgjørelserer for dårlige i ca. fjerdeparten av disse sakene. Et nyttkraftig verktøy som DNA-analyser kan komme galt uthvis det ikke blir satt i riktige sammenheng, spesieltav påtalemyndighetene.Møteleder: DNA-profilen i DNA-registeret sier ikkenoe om egenskapene til den aktuelle personen.Hvorfor er det da så farlig å stå i dette registeret?Christie: Det å kunne identifisere seg på en troverdigmåte er, som flere har vært inne på, også en fordelved at andre vet hvem du er. I stater som ikke harpersonnummer må man gå kompliserte omveier somkan være mer brysomme og tvilsomme enn det å ha etpersonnummer. Det er mange som har behov for å fådokumentert sin identitet .De kan nettopp DNA-testerfå avkreftet f.eks at de er skyldige eller involverte i ensak. . med på den annen side :Utrygghet i forhold tilregistere samsvarer med det nivået av mistro man hartil myndigheter og til fremtiden.. Tidene kan forandreseg, så selv om det er ryddige forhold når et registerblir opprettet.Bioteknologinemnda har blitt bedt om å vurderegentesting av idrettsutøvere, som for eksempelkjønnstest . De færreste prøver å skjule hvilket kjønnde tilhører, men problemet er at med en DNA-test hardu biologisk materiale som potensielt kan brukes til åfinne ut mye annet om personen. For eksempel hvilkesykdommer man kan være bærer av. Da reiser det18

DNA i rettssalenseg diskusjon om sikkerheten mot misbruk av prøvenog mulig informasjon når man for eksempel brukerDNA-tester i idrett og familiegjenforeningssaker forå skape troverdighet om kjønn og slektskap. Hvordanstiller vi oss til det?Vi har opplevd groteske terrorhandlinger i de sistedager. Gitt at det fantes biologisk materiale som kunneidentifisere terroristene i medisinsk register. Ville vida synes at dette var et så viktig formål at vi ville åpnede medisinske registrene som i prinsippet er godtbeskyttet av personvernet, selv for rettsvesenet? Mankan fort komme opp i denne typen problemstillingerog da må vi ha tenkt igjennom hvordan vi skalforholde oss til det. Jeg ville være restriktiv så langtsom mulig, men har ikke noe endelig fasitsvar for alletilfeller. Det heter også i loven at vi har plikt til å bidratil at liv ikke unødig går tapt.Tennøe: Jeg har en kommentar til det med register.Veien til helvete er brolagt med gode forsetter, sies det,og man kan jo tenke seg en kobling av mange ulikeregistre, fysiske spor, elektroniske spor, helseregistre,DNA-registre m.fl. Dersom de vanntette skottenemellom registrene forsvinner, så vil myndighetenekunne sitte med veldig mye informasjon om énperson. Det finnes mange historiske eksempler påat registre som er innhentet med gode forsetterkan bli brukt i ond hensikt. Et slikt eksempel erWeimarrepublikkens Tyskland, der en av de godeordningene for registrering og behandling av såkaltåndssvake ble brukt for å innhente og drepe demunder nazistenes regime. Et veldig grelt eksempel,men like fult reelt. I disse dager er vi akkurat ferdigemed å forferdes over avlyttingen av kommunisteretter krigen og langt ut i etterkrigstiden, slik det erbeskrevet av Lund-kommisjonen. Men så får vi ensituasjon etter 11. september der det raskt blir åpnetfor mer radikale midler for å overvåke, og mange erklar for å akseptere dette. Jeg tror derfor det er behovfor å tenke langsiktig omkring opprettelse og bruk avslike registre.19

Bioteknologinemnda: Åpent møte 24. september 2001AvslutningsreplikkWerner Christie, leder i BioteknologinemndaSom leder i Bioteknologinemnda føler jeg at detviktigste på dette området nå er å bidra til en grundigog bred debatt, slik at vi i neste omgang kan kommefram til løsninger som er akseptable for flest mulig.Å ta generelt standpunkt til om man er for ellerimot DNA-registre tror jeg er ganske meningsløst.Våre standpunkter bør må bygge på en noenlundekonkret situasjon og kunnskap om hva teknologien girav muligheter, bivirkninger og begrensninger innenrettsmedisinen som på andre områder.Dette møtet har gitt en god gjennomgang avforholdene på det rettsmedisinske området. Det erogså vist til flere konkrete saker. Det er godt å møtedere som arbeider med dette hver dag og som ikkealltid er så synlige i mediene. Det er av viktighet forfellesskapet at vi føler oss trygge på at sikkerheten blirivaretatt og at lov og dom fungerer etter hensikten. Deter ikke alltid lett, men vi håper også bioteknologienkan gi positive bidrag på dette området. Det ertydelig at disse spørsmålene må diskuteres videre.Teknologien vil drive oss framover inn i et ukjentlende. Nye problemstillinger vil helt sikkert oppståogså innenfor rettsmedisinen, hvor vi må lære åorientere mens vi går.Dette møtet har vært en bra start på denne reisen,jeg takker for de gode forarbeidene som er gjort ogalle innleggene vi har fått. Jeg håper at både pressenog dere andre sammen med oss vil følge opp deproblemstillingene som er luftet her Størst muligdeltakelse er viktig for å finne gode svar.Takk for frammøtet og takk for innsatsen.20

DNA i rettssalenDeltagerliste:Abdelhameed, Elameen, NLH, PlanteforskAnda, Rolf, Norges BondelagAngel, Per, KriposArnesen, Gro, Juridisk fakultet ved UiOAunaas, Kirsten, JordmorbladetBalasingham, Anusha, Bioingeniørutdanningen ved HiOBeck, Henny Irene, ØkokrimBerg, Siv Frøydis, TIK-senteret ved UiOBjordal, Endre Nagell,Christie, Marianne Kildedal, Barne- og familiedep.Dahlberg, Jørgen, NycomedEriksen, Steinar, KriposFerante, Linda, Rettsmedisinsk instituttFistro, DorisFlugstad, Eirik, TV2Frølich, Wenche, BioteknologinemndaHerseth, Jan Inge, Bioingeniørutdanningen ved HiOHusø, Astri, NRK DagsnyttIdmark, Nelly,Jonassen, Reidun, Rettsmedisinsk instituttJonassen, Siril, Juridisk fakultet ved UiOKjellnad, VivianLennertzen, CecilieLossius, Per T.Lous, Felix, Oslo ByrettLund, GretheMarienborg, KajaMarkussen, Gunnar, Rettsmedisinsk instituttMatre, Vilborg, UiO, Biokjemisk instituttMercy, Inderjit Singh, UiO, Biologisk instituttMoen, Marianne, NRK P2Myhre, Kjell, Onsagers ASRagde, Eva, Politiet i OsloRakkestad, KirstenRamstad, ElisabethRavn-Christensen, NataliaRenolen, Ingrid, Sosial- og helsedep.Rogde, Sidsel, Rettsmedisinsk instituttRuud, Lars Tore, ØkokrimSandvik, Kristin, Rettsmedisinsk instituttSarr, Aba, Bioingeniørutdanningen ved HiOSchaeffer, MiriamSchønenberger, Beate, Rettsmedisinsk instituttSkauge, Geir, Politiet i OsloSkorge, Roy JohnnyStivi, Ragnhild, Bioingeniørutdanningen ved HiOSælen, Marianne, Sosial- og helsedep.Sønstevold, Anne, Bryns Zacco ASTangen, Anne-MarieTaranger, Roy, ØkokrimTeige, Brita, Rettsmedisinsk instituttTeigen, Aina IrenTeigen, Astrid, Politiet i OsloThommesen, John Einar, Biologisk institutt ved UiOThorsrud, Anne Karine, Bioing. utdanningen v. HiOvan der Hagen, Carl Birger, Inst. for med. gen. UiOVereide, Kari, Seksj. for familiegenetikk ved UiOWærstad, Tone, Juridisk fakultet ved UiO21

Bioteknologinemnda: Åpent møte 24. september 2001Bioteknologinemnda har tidligere arrangert:2001· Forsikringer og DNA-tester. Åpent møte 18. april, Oslo2000· Oppfølgingskonferansen om genmodifisert mat. Åpent møte 15. - 16. november, Oslo· Biopatenter. Åpent møte 29. september, Oslo· Kloning og humane stamceller. Åpent møte 15. juni, Oslo· Post HUGO-æraen. Åpent møte 14. juni, Oslo1999· Har vi alle rett til å få barn? Åpen høring 7. april, Bergen.1998· Xenotransplantasjon - transplantasjon fra dyr til mennesker vil vi ha det? Åpent møte 30. september, Oslo.· Fra kjøkkenbenk til fabrikk. Genteknologi og industri. Åpent møte 18. mars, Oslo1997· Genteknologi i et 10 - årsperspektiv. Hvor var vi? Hvor er vi? Hvor går vi? Åpent møte 27. august, Oslo· Genteknologi og havbruk. Åpent møte 23. april, Tromsø1996· Genmodifisert mat: konsekvenser for produsent og forbruker. Åpent møte 30. august, Lillehammer· Gentesting - når og hvorfor. Åpent møte 21. mars, Oslo1995· Vil genteknologien fremme et bærekraftig landbruk og havbruk. Åpent møte 15. september, Oslo1994· Bruk av fostervev. Åpent møte 8. mars, Oslo· Genteknologi og mat. Åpent møte 19. oktober, Oslo· Genteknologi og dyr. Åpent møte 10. mars, Oslo1993· Patent på liv. Åpent møte 3.november 1993, Oslo· Prøverørsmetoden - assistert befruktning. Åpent møte 17. mars, Oslo1992· Genmodifiserte planter. Åpent møte 29. oktober, Oslo22

Adresse: Boks 522 Sentrum, 0105 OSLO • Tlf: 22 24 87 91• Fax: 22 24 27 45 • e-post: bioteknologinemnda@bion.no • www.bion.noBIOTEKNOLOGINEMNDA