Last ned PDF - Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Skogbrann– vern og slokking

”TAG VARE – TAG VARE””For pokker, det er jo en fyrstikke bare”Hør mig en gang – hr. Pål og hr. Per:Sig, ved I vel hvad en fyrstikke er?Mon I forstår hvilken evne og magtder er i en eneste fyrstikke lagt?Kan I vel fatte at den er i standTil endog at sette en verden i brand,Hvor stoffets betingelser ligger til rette?(Men så du en tendsvanger fyrstikke dø,så vid at der døde en flamme i frø.Den eied gnisten, se, det er tingen.Og det er så mange som eier slet ingen).Per Sivle2

INNHOLDSideSAMMENDRAG 6Del 1 SKOGEN Skognæringen ............................................................ 7Del 2OM SKOGBRANNERSkog- og utmarksbranner Et globalt problem .................................................... 7Skogbranner skal slokkes ........................................ 7Antall branner Antallet er gått ned .................................................. 7Brent skogareal Store brannår ............................................................ 8Årsaker til nedgang .................................................. 8Økologiske betraktninger Brannavhengige arter................................................ 8Miljøtiltak etter brann .............................................. 8Økologisk faktor ...................................................... 9Brannårsaker Tordenvær ................................................................ 990% forårsaket av mennesker .................................. 10Skogen som brannobjekt Risiko ........................................................................ 11Skogforhold Skogbrannskog ........................................................ 11Skogbildet ................................................................ 11Skogsmark ................................................................ 11Barskog brenner best ................................................ 11Hogstavfall .............................................................. 12Terreng ...................................................................... 12Klimaets betydning Farlige perioder ........................................................ 13Skogbrannfareindeks ................................................ 14Varsling .................................................................... 14Skogbrannens naturlige Varmesug .................................................................. 14forløp Bakketrekk ................................................................ 15Svartrøyk fører gnister.............................................. 15Skogbrann er en mobil brann- den forflytter seg 15Skogbrann røper seg gjennom Svartrøyk .................................................................. 16den type røyk som avgis3

SideDel 3 SKOGOVERVÅKING ........................................................................ 17Fra lufta Småfly ...................................................................... 17Satellitt ...................................................................... 18Stedsangivelse Kart .......................................................................... 18GPS .......................................................................... 18Samband Øvelse ...................................................................... 18Del 4SKOGBRANNSLOKKINGSkogbrannvernet Nytte-/kostnadsvurdering.......................................... 19Analyse .................................................................... 19Involverte parter Varsling .................................................................... 19ved en skogbrannOrganisering Oversikt .................................................................... 20Skogbrannreserve...................................................... 20Erstatning .................................................................. 20FIG ............................................................................ 21Lederen .................................................................... 21Katastrofebranner LRS .......................................................................... 21Slokkemetoder Offensiv slokking...................................................... 21Defensiv slokking .................................................... 22Når skog har lav verdi .............................................. 22Begrensningslinjer .................................................... 23Etterslokking ............................................................ 23Vakthold .................................................................... 23Slokking fra lufta Skogbrannhelikopter ................................................ 24Rekvirering .............................................................. 25DBE gir informasjon ................................................ 254

Del 5OPPLÆRING AV MANNSKAPER. ØVELSERSideLedelse Norges brannskole .................................................... 26Slokkingsmannskaper Mål for opplæringen ................................................ 26Motivasjon og sikkerhet Kunnskap .................................................................. 26Skogbrannøvelser Teori før praksis ........................................................ 26Teoretiske emner .................................................................................. 27Øvingsmomenter ....................................................................................27Evaluering .................................................................................. 28Del 6SKOGBRUKETS BEREDSKAP VED SKOGBRANNFARESkogbruket- hvem er det? Lokalt engasjement .................................................. 28Lokalkunnskap.......................................................... 28Skogbruksplaner Mer skog .................................................................. 29Risikomomenter .................................................................................. 29Det brenner – hva så? Slokke ...................................................................... 29Redde ........................................................................ 29Varsle ...................................................................... 29Langsiktige tiltak Bestandsskogbruk .................................................... 30Tap ved brann............................................................ 30Driftsmetoder ............................................................ 30Forebyggende brannvern .......................................... 30Hogst ........................................................................ 30Foryngelse ................................................................ 30Skogsveier ................................................................ 31Miljøeffekt ................................................................ 31Tilgang på vann ........................................................ 31Kortsiktige tiltak Aktuelle driftsområder.............................................. 32Teknisk utstyr............................................................ 32Vakt .......................................................................... 33Varsling .................................................................... 33Slokkingsutstyr ........................................................ 34Denne trykksak er utarbeidet av Per Sindre Aas, Skogbrand Forsikringsselskap,basert på en tidligere utgave fra 1982.Utgiver: Skogbrand Forsikringsselskap GjensidigIllustrasjoner: Øivind HamarGrafisk produksjon: Pulp Grafisk AS5

Del 1SKOGENSkogen er levende og fornybar. Den gir livsmiljø for planter og dyri et biologisk mangfold. Skogen renser lufta, den binder CO2 ogjevner ut klimaet. Skogen produserer jord og hindrer erosjon.Skogen gir miljøvennlige materialer.SkognæringenI Norge utgjør skogkledd mark 37% av det samlede landareal.Skogområdene gir grunnlag for skognæringen, som i vesentlig gradomfatter produksjon og foredling av skogsvirke. I våre sentraleskogstrøk er skogverdiene en viktig del av det lokale næringsliv.Skogbruket i en kommune består av skogeierne og deres lokaleorganisasjoner, det utøvende driftsapparat og den offentlige skogbruksetat.Et globaltproblemSkogbrannerskal slokkesAntallet ergått nedDel 2OM SKOGBRANNERSkog- og utmarksbrannerSkog- og utmarksbranner har herjet på vår klode like lenge som dethar vært oksygen i lufta, brennbart materiale på bakken ogmuligheter for antenning fra solen, vulkaner, lyn eller mennesker.Skog- og utmarksbranner opptrer i alle verdens klimasoner. I denordlige såkalte boreale og tempererte skoger - der vi hører til -brenner det årlig mer skog enn Norges totale skogareal. I detropiske regnskogene brenner det dobbelt så mye - og over 50ganger så mye i de tropiske og subtropiske savannene.Skog- og utmarksbranner både tjener og ødelegger. Skogbrannerhar gjennom historien vært benyttet for å klargjøre land til annetbruk. Innen skogbruket har kontrollert brenning av hogstavfall ogvegetasjon på hogstflater vært benyttet for å klargjøre marken forplanting eller såing av ny skog. Alt dette kalles kulturbetingetbrenning. Men de såkalte «ville skogbranner» blir betraktet som entrussel og en fare. I Norge er det lovbestemt at alle skogbrannerskal slokkes.Antall brannerRegistreringer av antall skogbranntilløp i perioden 1913 til 2000viser et gjennomsnitt på 1 100 branner per år, med en topp i perioden1973 til 1982. På slutten av 1990-tallet faller antallet enkelte år heltned til under 200 skogbranner.7

Store brannårÅrsaker tilnedgangBrannavhengigearterMiljøtiltak etterbrannBrent skogarealStørrelsen på brannene er avhengig av klimatiske faktorer somtørke og vind, og vår evne til å kunne begrense og slokke.Registreringer viser at brent skogareal har variert enda mer ennantall branner. Variasjonene er store fra år til år og fra landsdel tillandsdel. I perioden 1973 til 1982 brant det årlig i gjennomsnitt15 500 dekar produktivt skogareal, mens brent areal på slutten av1990-tallet enkelte år sank ned til under 2 000 dekar. Men vi skalikke lenger tilbake enn til 1992 da det brant 14 000 dekar.Skogbrannene har stort sett vært små. Over 80% hadde en størrelsepå under 5 dekar, mens bare 2% var på over 100 dekar. Brentskogareal topper seg over to perioder, en etter siste verdenskrig, ogen i 1970-årene.Rendalsbrannen i 1920 var den største brannen før krigen. Viderevar det store brannår i 1959, 1972, 1974, 1976 og 1992. I 1976brant det 20 000 dekar, og de største brannene var Elverumsbrannenpå 9 400 dekar og Heddalsbrannen på 3 400 dekar. I 1992brant det 14 000 dekar. Den største brannen var i Lisleherad på2 250 dekar. Maridalsbrannen i Oslo var noe mindre, men blir ogsåhusket.Nedgangen de siste 25 årene både i antall branner og i brentskogareal kan forklares med et noe fuktigere klima, en bedreovervåking, et bedre utbygget veinett, endret næringsvirksomhet,bedre slokkingsutstyr, samt forbedrede slokkingsmetoder.Kanskje har folk også blitt mer forsiktige med bruk av ild?Tar vi med alt utmarksareal som brenner – skog- og utmarksbranner- blir dette mye større en kun det brente skogarealet.I denne trykksaken er det bare det skogkledte arealet som blirbehandlet.Økologiske betraktningerArter blant sopper, planter og dyr med livshistorietrekk som gjørdem spesielt tilpasset og ofte helt avhengige av brannområder,kalles brannavhengige (pyrofile) arter eller ”brannspesialister”.Arter uten slike tilpasninger, men som likevel reagerer positivt medøkt populasjonsvekst, kalles ”brannprofitører” eller ”brannvinnere”.Etter brannen vil de såkalte pionérartene etablere seg på det nyebrannfeltet. Så følger andre arter, og etter hvert utvikler feltet segsuksessivt til et variert skogsbilde. Alt i alt er effekten for de flestearter indirekte ved at de må tilpasse seg nye leveområder.Skogbranner påvirker også jordsmonn, vann og luft og dermedulike økosystemer som for eksempel nitrogen-, svovel- og karbonsyklus.Skognæringen og miljøorganisasjoner presenterte i 1998 et fellessyn på skogbranner og brannpåvirket skog i miljøprosjektet8

Økologisk faktorLevende Skog. En konklusjon fra dette prosjektet var at brannarealetav økologiske årsaker ikke nødvendigvis burde økes ut overdet som ”naturlig” oppstår. Med bakgrunn i Levende Skog prosjektetble det utarbeidet følgende standard for skogbranner (sitat) :«Ved skogbranner i eldre skog der mer enn 5 dekar er brannpåvirket,skal 5 dekar settes igjen urørt i 10 år.»Gjennomføringen av denne standarden vil stimulere miljøet for debrannavhengige artene og dermed utvikle det biologiske mangfoldet.På den annen side vil det medføre tapt økonomisk virkesproduksjonfor skogeieren. Dette tapet kan dekkes ved en skogforsikring.Skogbrann som økologisk faktor får stadig større oppmerksomhetbåde i forskning og i forvaltning på grunn av den langsiktige betydningi skogens økosystemer. En rapport fra 1997 om ” Skogbrannog miljøforvaltning. En utredning om skogbrann som økologiskfaktor” med Ivar Mysterud som hovedforfatter, gir en god innføringi skogbrannøkologien i Norge.BrannårsakerSkogbranner oppstår som følge av:• naturgitte årsaker (lynnedslag)• næringsvirksomhet• fritidsvirksomhet• brannstiftelse (pyromaner)Tordenvær ernaturens egenbrannstifter9

90% forårsaketav menneskerLengre tørkeperioder avsluttes ofte med et tordenvær. Tordenværetledsages vanligvis av kraftig nedbør, men av og til oppstår det”tørre tordenvær” – nedbøren uteblir. I slikt vær er det stor risikofor antennelse– ofte på flere steder samtidig, og det blir vanskelig åslokke.Nesten alle våre branner er forårsaket av en eller annen form formenneskelig påvirkning. Mer fritid gjør at stadig flere menneskeroppholder seg i skogen, og når det er tørt og varmt, blir brannrisikoenstor. Heddalsbrannen og Elverumsbrannen i 1976 var tostore branner som oppstod som følge av næringsvirksomhet.Økende bruk av tekniske hjelpemidler og maskiner og stigendekrav til produktivitet, aktualiserer skaderisikoen.Jernbanen har forårsaket mange skogbranner. De siste årene harlåste bremser på vognene fungert som rene tenningsapparater langsjernbanesporene. Det tar fyr i tørt gress og annet brennbart materiale,ofte over lange strekninger. Elektriske ledninger som faller ned kanogså være en brannårsak. En stor del av brannene blir registrertmed ” Ukjent årsak”.I Sør-Europa, Amerika og Australia er pyromanvirksomhet endominerende brannårsak. I vårt land har vi til nå vært nesten heltforskånet for pyromaner i skogen.10Farlig ild!I brannfarlige perioder er det forbudt å tenne ild i skog og mark.Lokal brannmyndighet kan gi tillatelse til å bruke utbygde bålplasserbeliggende ved vann eller andre steder som er sikret.

RisikoSkogbrannskogSkogbildetSkogsmarkBarskogbrenner bestSkogen som brannobjektOmfanget av skogbranner bestemmes av• tenningskilder• brennstoff• topografi• klimatiske forholdDet er imidlertid sjelden at alle disse faktorene er optimale påsamme tid.Skogbrannrisikoen øker etter hvert som det blir tørrere i skogen.Områder med typisk innlandsklima (varme, tørre somrer) er derforlangt mer utsatt enn områder med kystklima. Risikoen for utbredelseav branner stiger om våren før grønn undervegetasjon ervokst opp. Lyng- og gressbranner om våren er vel kjent, menantallet har avtatt etter at forbud mot slike branner ble innført.De virkelig store skogbrannene, som vi hører om i Sør-Europa,Nord-Amerika, Russland, Asia og Australia, forekommer av klimatiskeårsaker ikke i Norge. Men i kortere perioder kan skogbrannrisikoenogså være stor hos oss.SkogforholdSkog er et allsidig begrep. Ved å variere førsteleddene får vi uttrykksom gir en nærmere presisering av selve skogbegrepet, somungskog – gammelskog – barskog – løvskog – blandingsskog –urskog – verneskog – bruksskog og så videre.Ved å analysere skogen som brannobjekt skal vi her senere innførebegrepet; Skogbrannskog.Skogforholdene i Norge har nær sammenheng med eiendomsstrukturen.De mange små eiendommene har ført til små skogbestandog variasjon i alderssammensetningen. Ved vurdering avskogbrannforholdene i en kommune må en legge til grunn ”de storetrekk” i kommunens skogbilde. Det geologiske grunnlag er et godtutgangspunkt for vurderingen, sammen med skogforhold, eiendomsforholdmed videre.Dyp skogsjord har i nedbørsperioder evnen til å oppta mye vann.Jorda gir da grunnlag for en artsrik vegetasjon med forholdsvis høytfuktighetsinnhold, som holder seg også i tørkeperioder. Mengrunnlendt skogsmark med lite jordinnhold tørker lett ut, og det blirstørre brannrisiko.Løvtrær brenner dårligere enn bartrær. Bryter det ut ild i løvskogen,vil nesten bare undervegetasjonen brenne. Tørt løv og tørtgress om våren brenner imidlertid godt også i løvskog.Den største skogbrannfaren er knyttet til bartrær. Barskogen erden skogtypen som har gitt best lønnsomhet. Skogbrukerne har derforutviklet mange ensaldrede barskogbestand. Men nå har blandingsskogmed bar- og løvtrær igjen blitt mer vanlig.11

HogstavfallTerrengSlike blandingsbestand reduserer skogbrannfaren ved at skogenbrenner dårligere. I andre land med større skogbrannfare plantes detbelter med løvtrær som skal kunne bryte opp og stoppe utbredelseav en skogbrann.Når det bryter ut brann i gammelskogen, skjer omtrent det sammesom ved brann i løvskog, det er undervegetasjonen som brenner.Ved brann i yngre barskog tar hele skogen fyr. Særlig heftig blirbrannene der barmassen er stor og de nederste greinene er nærbakken. Brannintensiteten blir også stor der det er mye hogstavfall.Da ødelegges mindre skogsplanter.Skogbrannens forløp avhenger sterkt av terrengforholdene. I brattterreng brer brannene seg langt raskere oppover enn nedover.Kupert terreng bryter opp brannfronten.Skogbrannen brer seg raskt oppover bakke. Det oppstår bakketrekk.12

De viktigste faktorer for vurdering av skogen som brannobjekt kansammenstilles slik:Faktor knyttettil skogforhold:Skogbrannrisikoen er:Stor Middels LitenTreslag:LøvskogGranskogFuruskogXXXAlder:Gammel skogMiddelaldrende(oppkvistet)Ung og yngre skogXXXSkoggrunn:Dyp skogsjordMiddels dyp skogsjordGrunnlendt markXXXDen typiske skogbrannskogen definerer vi som:Ungskog av furu – som vokser på grunnlendt mark i hellende terreng.Klimaets betydningKlimaets betydning er avgjørende for skogbrannrisikoen.De viktigste klimafaktorene er:• temperatur• nedbør• vindSkogbrannrisikoen er størst når• det er lenge siden siste regnvær• temperaturen er høy• den relative fuktigheten i luften er liten• det er sterk vind• det er fare for tordenværFarlige perioderDet kan være lokale variasjoner i klimaforholdene, særlig i periodermed høy skogbrannfare. Lokale regnbyger fører til at skogbrannfarenopphører noen steder, mens andre steder i umiddelbar nærhetkanskje ikke får dette regnet og fortsatt har skogbrannfare.Større skogbranner inntreffer vanligvis under lange tørkeperiodermed sterk vind. I slike perioder vil skogbranner også lett kunne breseg i alle typer skog - også i områder med dypere jordsmonn.13

SkogbrannfareindeksMeteorologisk institutt (MI) måler skogbrannfaren daglig i sommerhalvåretpå sine målestasjoner rundt om i landet. Skogbrannfarenuttrykkes ved hjelp av en skogbrannfareindeks. Indeksen basererseg på uttørringen. Det måles lufttemperatur og luftfuktighet overtid. Tidlig på våren når marka blir bar, er det innført ”vegetasjonskonstanter”,som gjør at indeksen faller etter hvert som vegetasjonenøker.Skogbrannfareindeksen er delt i 4 nivåer:• ingen skogbrannfare• liten skogbrannfare• stor skogbrannfare• meget stor skogbrannfareVarslingVarmesugMeteorologisk institutt varsler stor eller meget stor skogbrannfarei radio, TV, aviser og andre medier, og da helst foran helger ogandre fridager. Opplysninger om skogbrannfareindeksen for deforskjellige områder kan fåes ved henvendelse til MI.Skogbrannens naturlige forløpPå flat skogsmark – i stille vær og med ensartet vegetasjon – vil etskogbranntilløp spre seg sirkelformet. Når det blåser, vil spredningenskje raskest med vinden. Utviklingen av brannen skjer da i vifteform.Skogbrannen brer seg raskere der det er mye brennbart materiale.Etter hvert som skogbrannen tiltar, vil luften over flammene varmesopp. Den stiger til værs, og ny luft erstattes fra sidene. Det skapeset varmesug. Varmesuget er størst inn mot det stedet der varmeutviklingener størst. Varmesuget fører til at skogbrannen kanutvikle seg i en annen retning enn dagens hovedvindretning tilsier.FerskhogstflateFerskhogstflateVindretningTerrengets virkning påbrannforløpetVarmesugets virkning påbrannforløpetVindens og varmesugetsvirkning på brannforløpet.14

BakketrekkSvartrøyk førergnisterTerrengforholdene påvirker også skogbrannens utvikling. I brattterreng oppstår bakketrekk, som fører til at skogbrannen forplanterseg raskt oppfor bakke. Skogbrannen brer seg mye saktere nedforbakke.Klimatiske variasjoner gjennom døgnet påvirker skogbrannensforløp. Ilden er normalt mest heftig fra middagstider og utoverettermiddagen. Om kvelden og natten avtar skogbrannen i styrke pågrunn av lavere temperatur, høyere luftfuktighet og oftest svakerevind.Mye brennbart materiale på ett sted kan gi ufullstendig forbrenningpå grunn av for liten lufttilgang. Overopphetede kullpartikler følgerrøyken og skaper svartrøyk. Ikke forbrente partikler i svartrøykenskaper gnistkast, luft kommer til og antennelser skjer utenom brannområdet.Ekstra sterk varmeutvikling under en skogbrann – sammen medspesielle terrengforhold – skaper virvelvinder eller tromber. Dissekan føre til at det skjer antennelser hundrevis av meter unna brannen.Ulike former for skogbrannLav løpebrann. Normal ildhastighet9 – 10 m/minHøy løpebrann. Normal ildhastighet10-30 m/minToppbrann. Normal ildhastighet30-40 m/minSkogbrannen er en mobil brann – den forflytter segDet er brannfronten som forflytter seg ved en skogbrann, og det erder selve ”skogbrannen” pågår. Brannfronten etterlater brenteområder der det fortsatt brenner i maurtuer, grovere kvist, stammerog liknende. På skogbrannens flanker og rygg forflytter skogbrannenseg sakte.De fleste skogbranner opptrer som lav løpebrann. Da brer skogbrannenseg i undervegetasjonen, i hogstavfall og i skogbestandetslaveste sjikt. Brannfronten beveger seg sjelden mer enn 10 meterper minutt.Betegnelsen høy løpebrann indikerer at brannen når opp i høyereskogsjikt. Høy løpebrann oppstår i litt eldre ungskog, ved at ildenvia undervegetasjonen når opp i baret på ungskogen. Dette skjer iforbindelse med sterk tørke og vind. Både varmeutvikling, varmesugningsvindog gnistspredning blir da langt sterkere enn ved lavløpebrann. Brannfrontens hastighet kan øke til opptil 30 meter perminutt.15

I middelaldrende og eldre skog opptrer skogbrannen normalt somlav løpebrann. Ved mer blandede skogforhold (vekslende aldersklasser)kan det etter langvarig tørke – i bratt terreng og ved sterkvind – oppstå toppbrann. Da beveger skogbrannen seg direkte fratrekrone til trekrone, til dels uavhengig av brannen nede på bakken.Toppbrann er en katastrofeartet form for skogbrann, som bareunntaksvis inntreffer i Norge.Svart røykSkogbrannen røper seg gjennom den type røyksom avgisVed lav løpebrann – iglissen skog – medbegrenset bunnvegetasjon,vil det værenok oksygen til åunderholde en fullstendigforbrenning.Det utvikles engråhvit røyk, sombestår mest av vanndamp.Ved ansamlinger avmye brennbart materialeoppstår oksygenmangel.Forbrenningen blirufullstendig, ogoveropphetede partiklerav kullstoff følgerluftstrømmen fraSvartrøyk oppstår ved ufullstendig forbrenning.Ved forbrenning høyt til værs kastesbrannen. Det oppståren brunfarget røyk –gnister langt av sted. Nye branner oppstår.som også kan gå overtil å bli svart. Svartrøyk preger de heftige skogbrannene. Ved envarmesugningsvind komprimeres ufullstendig forbrente partikler i”pølser”, i motsetning til den gråhvite røyken som vanligvis oppløsesi mer ubestemmelige former. Ved dannelse av svartrøyk – medsvartrøykpølser– konsentreres altså ufullstendig forbrente partikler,dette på grunn av varmesugingen.Den oppadgående luftstrømmen fører svartrøykpølsene høyt tilværs – hvor de etter hvert går i oppløsning. Luften kommer til, ogkullstoffpartiklene gløder. Når disse faller ned i en knusktørr skogbunn,er det stor risiko for ny antennelse. Det meste som er sagt omskogbrannens naturlig forløp gjelder brannfronten.16

SmåflyPå ”flankene” utviklerskogbrannen seg langsommere,og i ”ryggen”svært langsomt (se skisse).X = antennelse. Når detblåser, får skogbrannennormalt dette forløp nårterrenget er flatt ogskogen er ensartet.Kunnskap om skogforholdene– de klimatiskeforhold og skogbrannensnaturlig utvikling utgjørhovedgrunnlaget for engod skogbrannberedskapog en effektivslokkingsinnsats.VenstrefløyVenstreflankeBrannfrontenRyggenBrannområdet - betegnelserHøyrefløyHøyreflankeVindretningDel 3SKOGOVERVÅKINGFra luftaTidligere foregikk skogovervåkingen fra vakttårn på strategiskeutkikkspunkter. Overvåking foregår nå ved hjelp av småfly, som eren billig og viktig ressurs i skogbrannvakttjenesten. Lokale flyklubberorganisert i Norsk Aero Klubb (NAK), foretar regelmessigeturer over avtalte skogområder. Småflyene er bemannet med frivilligemannskaper som på kort varsel kan bistå brannvesenet.Mannskapene har opplæring blant annet gjennom kurs som arrangeresav NAK.Småflyene kan bistå med• generell skogovervåking• forebygging ved å vise seg for potensielle brannstiftere(merket fly)• søking etter røyk og mulige skogbranner• leding av brannmannskap fram til brannstedet• observering av vannkilder, og letteste veg til disse• hjelp til brannmannskap for å beslutte hvor slokkeinnsats børsettes inn• å være sambandsformidler• trafikkovervåking17

SatellittKartGPSØvelseFra midten av 90-tallethar en finsk satellittbrannovervåketSør-Norge og andrenordiske land. Brannersom observeres, blirrapportert til Direktoratetfor brann- og elsikkerhet(DBE) iTønsberg.Denne tjenesten, somer gratis, har hittil ikkehatt noen praktiskbetydning for skogbrannovervåkingenhos oss.StedsangivelseNår skogbrannen oppstår,må de involverte Skogovervåking - gammel og ny tid.parter kjenne til de termer som brukes for å kunne gi rask og riktiginformasjon og sette i gang riktige tiltak. Overvåkingsflyene erutstyrt med forskjellige typer kart, som også andre involverte måkjenne til. I overvåkingstjenesten brukes kartserieneHelikopter/Småflykart Norge med målestokk 1:250 000, og M 711Landkart med målestokk 1:50 000. Kartprojeksjonen er UTM(Universal Transversal Mercator).Flyene er også utstyrt med satellittnavigasjonssystemet GPS(Global Position System) for å kunne angi nøyaktige posisjoner.Innføring av GPS har revolusjonert det meste som gjelder navigasjonog posisjonsbestemmelse.Nytt utstyr kan overføre bilder direkte til bakkestasjonen.SambandSamband er viktig både i brannforebyggende tiltak og underslokking. Når brannen oppdages, skal den meldes og tiltak iverksettes.Under selve slokkingen er slokkingsledelsen helt avhengigav samband – uten samband blir det ingen ledelse. Tradisjoneltsamband foregår over radio på faste frekvenser, der skogbrannfrekvensenog redningsfrekvensen er de mest brukte. Skogbruketssikringsradio kan også bli brukt. Mobiltelefonen er også effektivbåde til direkte kontakt og til å sende meldinger. Det er viktig medøvelser for å drille og teste sambandet. Alle involverte må kunnesamband.18

Nytte-/kostnadsvurderingDel 4SkogbrannvernetSKOGBRANNSLOKKINGSkogbrannvernet må dimensjoneres ut fra en rasjonell nytte-/kostnadsvurdering.I denne vurderingen inngår følgende faktorer:• De fleste skogbranner slokkes så tidlig at de ennå er å betraktesom skogbranntilløp.• De årlige økonomiske tap av skogverdier forårsaket av brannutgjør små beløp i forhold til andre brannskader.• Slokkekostnadene ved skogbranner er forholdsmessig større ennfor andre branner.En større skogbrann krever store mannskapsstyrker over lengretid.• Det går lang tid mellom de virkelig store skogbranner i Norge.• Skogbranner kan være miljøvennlige ved opprettholdelse avbrannavhengige arter.Men: På den annen side …. ;• Et skogbranntilløp kan utvikle seg til en stor skogbrann …en ”katastrofe”.• Under en skogbrann hersker usikkerhet og frykt, liv og eiendomstår på spill.• Skogbranner angår allmennheten. Brannen er spektakulær og fårstor oppmerksomhet. Det forlanges at alle ressurser mobiliseres -det kreves at slokkingen lykkes - innsats ”for enhver pris”.• Ved branner frigjøres miljøgassen CO2, som er økende iatmosfæren, og som dermed forårsaker et varmere klima.Det er ønske om reduksjon av CO2 - gassen.• Etter skogbrannkatastrofen følger oppklarende debatter:Hvem sviktet- hvor sviktet det – hva nå?AnalyseVarslingSkogbrannvernet må stå rustet til å møte både rasjonelle ogfølelsesladede reaksjoner. Beredskapen må baseres på en bevisstanalyse av: Målsetting – midler – gjennomføring – kontroll.Det kreves gode fagkunnskaper på en rekke områder for å kunnebegrense og stoppe skogbranner.Involverte parter ved en skogbrannEnhver plikter ved skogbrann straks å underrette de som er utsattfor fare og ved behov varsle nødalarmsentral. Enhver som oppholderseg nær en slik brann plikter etter evne å gjøre det som er muligfor å begrense skadevirkningene, og delta i brannvesenetsrednings- og slokkearbeid når innsatsleder krever det. Videre skaleiendom, bygninger, materiell og eventuelt personell kunne stillestil disposisjon for slik innsats.19

Ved en skogbrann kan de involverte parter være; brannvesen, ambulanse,Røde Kors, politi, overvåkingsfly, helikoptre, Sivilforsvaretsfredsinnsatsgrupper (FIG-grupper), Heimevernet, Forsvaret,Skogbruksetaten, skogeiere og frivillige.Kommunen kan i særskilte tilfeller pålegge enhver myndig personbosatt i kommunen tjenesteplikt i brannvesenet.Det er en lovfestet samarbeidsplikt mellom kommunenes brannvesen,noe som er fornuftig for å bedre slokkingsinnsatsen nårstørre skogbranner opptrer.Hovedredningssentralen (HRS) og Direktoratet for brann- ogelsikkerhet (DBE) blir også trukket inn ved større skogbranner. Deter viktig at alle involverte parter ved en skogbrann ”snakker sammespråk”, og at partenes kompetanse og kapasitet blir brukt.OversiktOrganiseringOversikt over skogbrannen – sammen med en vurdering av denssannsynlige utvikling - er det første sentrale moment for å kunnesette inn tiltak for begrensning og slokking.Begrensning og slokking av en større skogbrann er avhengig av :• skogbrannfaren (indeks)• været• tidlig oppdagelse• terreng og skogforhold• tilgjengelighet• ledelse• mannskap• utstyrSkisse som kan brukes for organisering av mannskaper for detkommunale brannvesen ved skogbrann - se 3. omslagsside.SkogbrannreserveErstatning20Personell i slokkingsledelsen bør ha en teoretisk og praktiskledelsesutdanning. Mannskaper i felt bør ha kjennskap til skogbrannersnatur og utvikling, samt praktisk erfaring i skogbrannslokking.I områder hvor det er betydelig fare for brann i skog skal brannsjefeni samråd med de lokale skogbruksmyndigheter organisere ensærskilt reservestyrke for innsats ved skogbranner. Slik reservestyrkeskal øves slik at samband og kommandolinjer fungerertilfredsstillende. Denne skogbrannreserven er underlagt kommunensbrannvesen, og bør bestå av fysisk skikkede personer som ermotiverte for oppgaven, og som er tilgjengelige i brannfarligeperioder.Kommunen skal gi erstatning for deltagelse i slokkingsarbeidetetter visse retningslinjer. Unntatt fra dette er skogeier med husstandog andre som har fast tilknytning til eiendommen og som harsærskilte interesser i rednings- og slokkearbeidet.

FIGLederenLRSSivilforsvarets fredsinnsatsgrupper (FIG) er en forsterkning til denkommunale beredskapen. FIG-ene er selvstendige enheter sombestår av 22 personer med allsidig opplæring i brann, redning,sanitet, omsorg, orden og samband. Over 100 slike FIG-grupper erplassert rundt i landet og kan bistå kommunene blant annet vedskogbrannslokking.Slokkingslederen skal først klargjøre om brannen kan skade livog helse. Videre skal lederen finne ut om de verdier som kan være iferd med å gå tapt. Foruten selve skogen kan dette være hytter, hus,biler, maskiner og annet utstyr. Når det er klart at liv ikke står påspill – og omsyn til ikke-skoglige verdier er klarert - må lederenvurdere skogtilstanden, terrenget og tilgjengeligheten. Under planleggingenkan et lokalt værvarsel være nyttig å ha.KatastrofebrannerVed større slokkingsoperasjoner kan det bli aktuelt å opprette lokaleredningssentraler (LRS). Ansvaret for denne redningstjenesten tilleggesJustisdepartementet, og LRS blir organisert i tilknytning tilet politikammer. LRS er underlagt Hovedredningssentralen for Sør-Norge. Det er sjelden at det opprettes LRS i forbindelse med skogbranner.SlokkemetoderDet er to hovedprinsipper for bekjempelse av skogbranner:• Offensiv slokking, som er en direkte bekjempelse.• Defensiv slokking, som er en indirekte bekjempelse.OffensivslokkingVed offensiv slokking går mannskapene direkte på ilden med detslokkingsutstyret som er til rådighet. Skogbranntilløp og mindreheftige skogbranner i undervegetasjonen slokkes best på dennemåten. Erfaringsmessig viser det seg at de aller fleste skogbranneneslokkes med offensiv innsats, og det er slik slokking brannmannskapenekan best fra andre branner. Rask varsling, godbrannberedskap og hurtig utrykking er de viktigste momenter for åslokke mindre skogbranner. Med godt utstyr og riktig innsats kanogså de litt større skogbrannene slokkes på denne offensive måten.Det er da helt nødvendig med tilgang på vann, enten medbrakt elleretablert ved slangeutlegg eller ved annen transport.21

Gode råd ved offensiv slokking:• Hovedpoenget er å bryte opp brannfronten, gjennom konsentrertinnsats på ett sted – og deretter utvide innsatsen ut mot brannfrontenssider.• Offensiven bør settes inn der skogbrannen er mest mulig ”nedepå bakken”. Det kan være risikabelt å slokke der det brennerheftig i eldre ungskog.• Det blir store påkjenninger på mannskapene på grunn av hardtarbeid i røyk, flammer og hete. Mannskaper må derfor ofte kunneskiftes ut. Mat og drikke er nødvendig.DefensivslokkingNår skog harlav verdiVed en større brann må slokkingslederen gjøre en grundig vurderingav slokkestrategien. Defensiv slokking kan ofte være et sikrerealternativ enn offensiv slokking.Det har i ettertid vist seg å være gal taktikk å forsøke å slokkestørre skogbranner for nær brannfronten. Innsatsen blir for svak, ogbrannen går ufortrødent videre.Ved den såkalte defensive slokking prøver man å avgrense skogbrannentil et bestemt område. Ved å utnytte og forsterke naturligebegrensninger som allerede finnes i området eller ved å opparbeidekunstige begrensningslinjer, kan man bringe skogbrannen fra trærneog ned på bakken, hvor den lettere lar seg begrense og stoppe.Brannen blir ”gjerdet inn” og ”temmet”.Når skogen har lav verdi, kan man med en viss kynisme gi brannennoe areal. Det vinnes tid, som kan brukes til å forsterke ogbygge branngater, og dessuten forsterke naturlige begrensningslinjer.Det blir tid til å bringe fram mannskaper og slokkeutstyr.22Naturlige begrensningslinjer er vann, bekker, elver, veier, kraftlinjerog lignende

BegrensningslinjerEtterslokkingVaktholdNår ilden er brakt ned på bakken, vil den enten dø ut – eller kunnenedkjempes. Naturlige begrensningslinjer er vann, elver, myrer,veier, kraftlinjer og lignende. Kunstige begrensningslinjer opparbeidesved hogging og bortrydding av brennbart materiale eller vedgrøfting eller ved legging av jordstrenger, bredde 20-30 cm.Ved bruk av vann til å legge våte belter må det påsees at vegetasjonenikke tørker ut igjen senere. Kontrollert avbrenning på utsattesteder kan være en effektiv metode for å stoppe den virkelige brannfronten.Pløying, harving eller maskinell rydding kan også væreaktuelt.Brå gnistkast kan lett føre branner over og bak linjene. Det måopprettes vakthold bak linjene for å fange opp og slokke slike branner.Fordelene ved en indirekte bekjempelse er at mannskapene arbeiderlangt unna ilden, og dermed mer effektivt. Ulempen er at detbrenner noe mer skogareal enn det kan gjøre ved direkte slokking.Erfaringer fra tidligere skogbrannkatastrofer både her i landet og iutlandet, viser imidlertid at den indirekte metoden er effektiv.Verdien av de arealer som ofres kan bli liten i forhold til det somgår med på grunn av mislykket offensiv innsats.Etterslokkingen må være grundig. Ellers vil brannen lett blusseopp igjen. Det er en rekke eksempler på at skogbranner har startetopp igjen neste dag eller senere på grunn av slurv med etterslokkingen.Etterslokking starter fra det brente områdets ytterkanter og gårsystematisk inn mot sentrum. I tillegg til vann er spaden viktig idette arbeidet. Dyptgående varme må graves ut. Særlig er detvanskelig å få slokket maurtuer og tykke torvlag. Det finnes nåutstyr som kan observere usynlig varme langt nede i bakken.Vakthold må opprettholdes også i tiden etter at etterslokkingen eravsluttet. Det skal sørges for vakthold minst et par dager etter atsiste røykutvikling er borte, dersom det ikke kommer tilstrekkelignedbør. Brannfeltet bør i alle fall ettersees fram til første regnvær.I følge brann- og eksplosjonsvernloven skal eier eller bruker etteren brann sørge for vakthold og andre nødvendige sikkerhetstiltaknår leder av brannvesenet krever dette. Dette gjelder når en skogbranner slokket og brannvesenet forlater brannstedet.Etterslokking.All varme i bakkenskal slokkes.23

SkogbrannhelikopterSlokking fra luftaI tillegg til bakkeinnsats kan slokking fra helikopter benyttes somen tilleggsressurs.Skogbrannslokking med spesialfly passer ikke så godt i vårt land.Vi har en forholdsvis kort brannsesong og ofte tilgjengelig vanninnen relativt små avstander fra brannstedet. Mange vannkilder erimidlertid for små til å fylle tankene på et fly i fart, men de er storenok til å fylle helikopterbøtter. Helikoptre kan derfor øse på vann iforholdsvis raskt tempo. Med vårt kuperte terreng kan også helikoptrelettere manøvrere under skogbrannslokkingen.Ved skogbrannslokking kan helikoptre brukes til:• innflyging av mannskaper• innflyging av utstyr• utlegging av slanger• vannbombing• rekognosering og samband• fylling av vanntankerBøtten rommer 3 000 liter og er utviklet med støtte fra SkogbrandForsikringsselskap.24Ved slokking brukes bøtter som henger under maskinen. Styring avslokkeprosessen er underlagt slokkingsleder. Men flygerne har somregel stor erfaring fra tidligere branner og kan derfor bistå underveismed gode råd. Slokkeeffekten avhenger av flyavstand, flyhastighet,bøttekapasitet og vannspredning. Ved innblanding avsåkalt ”retardent” i vannet kan slokkeeffekten økes betraktelig.DBE har av miljøhensyn hittil ikke tillatt bruk av retardent vedhelikopterslokking i Norge.

RekvireringDBE girinformasjonStaten har påtatt seg å yte helikopterbistand i tillegg til kommunensegen innsats i spesielle kritiske skog- og utmarksbranner.Forutsetningen er imidlertid at kommunen har sin egen beredskap.Et stort helikopter med løftekapasitet opp til 3 000 liter vann har desiste somrene vært i beredskap på det sted som DBE bestemmer.Skogbrannhelikopteret skal sikre tilstrekkelig rask innsats i deområdene som til enhver tid har det største potensialet for storeskogbranner. Helikopteret er stasjonert der man erfaringsmessig harde fleste og største brannene. Normalt vil det være på Vestlandettidlig i mai og sentralt på Østlandet resten av våren og sommeren.Stasjoneringen for Østlandet er lagt til Notodden og dermed knyttetopp mot Notodden brannvesen. DBE kan bestemme annenstasjonering når forholdene tilsier det. Eksempelvis har helikopteretvært flyttet til Bodø i forbindelse med en tørkeperiode iNordland/Troms.I tillegg til Skogbrannhelikopteret er andre backup-helikoptretilgjengelige. De kan tas ut fra andre oppdrag og settes inn i skogbrannslokking.Videre har militærhelikoptre vært brukt med storsuksess. Disse helikoptertypene har bøtter som tar mindre vannmengderenn Skogbrannhelikopteret. Backup-maskinene kan værepraktiske å benytte ved skogbranner langt fra beredskapshelikopteretsbase for å slippe lange flydistanser.Rekvirering av beredskapshelikopteret skjer gjennom Hovedredningssentralenfor Sør-Norge, som avgjør prioritering og bruk.Kostnadene for helikopterbistand er meget høy, og behovet for slikbistand skal derfor være grundig vurdert før flyging settes i verk.Ved rekvirering av helikoptre som ikke går gjennom Hovedredningssentralen,må kommunene være klar over eget kostnadsansvar.Helikopterbistand skal kun brukes ved spesielt kritiske branner.Instruksen til den enkelte brannsjef er klar: ”Helikopteret bør ikketilkalles med mindre skogbranntilløpet vurderes uoverkommeligeller er for komplisert for de tilgjengelige bakkestyrker. Det er ikkeanledning til å bruke maskinen til etterslokking”.Det vises for øvrig til DBE’s årlige informasjon til landetsbrannsjefer. Der gis det detaljerte opplysninger om tilkalling,rekvisisjonsmyndighet, prioritering, kostnader, kommunikasjon/tilrettelegging, koordinering bakkestyrker/helikopter, sikkerhetsreglerved transport av materiell og mannskap, og rapportering.Beredskapshelikopteret kan også tilkalles og benyttes vedsærskilte bygningsbranner.25

NorgesbrannskoleDel 5OPPLÆRING AV MANNSKAPER.ØVELSERLedelseSkogbrannslokking er ”strategisk krigføring”. Ilden er fienden.Norges brannskole skal utdanne ledere i skogbrannslokking.En leder skal inngå i en stabsfunksjon og effektivt lede slokking aven større skogbrann. Lederen skal også organisere gode skogbrannøvelser.SlokkingsmannskaperBrannmannskaper skal kunne utdanne seg ved kurs f. eks. vedNorges brannskole, ved egenopplæring, og ved praktiske øvelser iskogbrannslokking.Mål foropplæringenKunnskapTeori førpraksisMannskapene skal:• kunne bekjempe tilløp til skogbrann• kjenne til slokkemetoder og sikringstiltak ved en fullt utvikletskogbrann (toppbrann)• kunne bruke radio- og telesamband• kunne samarbeide med Skogbruksetaten, FIG-grupper, frivilligemannskaper, overvåkingsfly og skogbrannhelikopter• kunne veilede frivillige• kjenne til sikringstiltak ved etterslokking og vaktholdMotivasjon og sikkerhetEt skogbranntilløp kan lett utvikle seg til en stor skogbrann.Brannmannskapene må ha kunnskap om skogbranners natur oghvordan de kan bekjempes. I tillegg til kunnskap kreves det ogsåmotivasjon, utholdenhet og øvelse. Det er viktig å ivareta egen ogandres sikkerhet. Liv og helse er viktigst.SkogbrannøvelserØvelser kan organiseres av enkeltkommuner eller av flere kommunerinnen fylker eller regioner. Brannskolen kan også organisereslike øvelser.Øvelsene bør være godt forberedt. Brannfeltene skal være av enslik art at branner kan utvikle seg under kontrollerte forhold. Denteoretiske delen bør gjennomføres før den praktiske delen. Det skalsamarbeides med Skogbruksetaten om hva som kan gjøresvedrørende forebyggende skogbrannvern med utgangspunkt i skogensom brannobjekt. Den praktiske delen etableres i samarbeid medskogeiere, nabokommuner, skogeierlag og Skogbruksetaten.26

Det enkelte øvingsfelt skal sikres dersom det skal settes fyr ellerrøyklegges. Det anbefales å legge øvelsene på vårparten før brannsesongener i gang for alvor. Feltet bør besiktiges for å undersøkeom det er fuglereder eller spesielle plante- og dyrearter som kan bliberørt. Det samme gjelder for kulturminner.Teoretiske emner• Skogen som brannobjekt – inkluderer også hyttebebyggelse• Skogbrann og naturforvaltning• Kartlesing og identifisering av kartreferanser• Skogbrannens naturlige utvikling – terreng , vind, skogtype• Ulike former for skogbrann• Slokketeknikk, -metode og –taktikk (tørre/våte metoder, brukav terreng)• Direkte og indirekte slokkemetoder• Oppbryting av brannfront• Motvarme• Vannføring, trykktap og seriekjøring• Ledelse – hvem gjør hva ved mindre skogbranner, alternativtstore skogbranner, organisering (LRS)• Samband• Samarbeid med nabokommuner, FIG, HV, overvåkingsfly ogskogbrannhelikopter• Sikkerhetsregler ved skogbrann og ved transport med helikopter(faremomenter)• Personlig antrekk og utstyr• Ord og uttrykk – front, flanke, rygg, vindretningØvingsmomenter• Store slangeutlegg, seriekjøring av pumper, trykktap på grunn avhøydeforskjell• Øvelsesslokking på steder med vanskelig framføring avslokkevann• Bruk av kart- og lokalkunnskap om terreng- og skogforhold,skogsveier og vann• Begrensning av skogbrannen ved hjelp av elver og bekker, veier,kraftgater eller hogging av branngater• Terrenggående kjøretøyer• Hvis det er etablert samarbeid om bruk av skogeiersgjødselsvogner og lignende under skogbrann, kan dette leggesinn i øvelsen• Bruk av samband• Samarbeid med helikopter/overvåkningsfly27

Evaluering• Hva gikk bra?• Hva bør det øves mer på?• Eget evalueringsskjemaLokaltengasjementDel 6SKOGBRUKETS BEREDSKAPVED SKOGBRANNFARESkogbruket – hvem er det?Skogbruket i kommunen utgjøres av skogeierne og deres lokaleorganisasjoner, det utøvende driftsapparat og den offentlige skogbruksetat.Skogbrukets holdning og bistand bør være i samsvar med deanbefalinger som er gitt i denne trykksak. Dette innebærer at skogbrukernemå kjenne til skogbrannvernet og sørge for å være medder hvor premissene for det lokale skogbrannvern legges.Skogbruket skal:• støtte brannmyndighetenes arbeid for en god og effektivskogbrannberedskap• stille seg til rådighet for skogbrannreserven og bidra til at detanskaffes egnet utstyr – samt delta i øvelser• overveie å gå inn med egne ressurser der hvor den offentligeinnsats ikke strekker tilLokalkunnskapGjeldende brannlov inneholder ikke noen spesielle forpliktelsereller påbud for skogbrukere med hensyn til brannvernet. Imidlertidgis det anledning til å tilpasse brannberedskapen til lokale forutsetninger,noe som burde føre til en realistisk fordeling av de lokaleressurser til ulike områder. En oppgave er å gjøre brannmyndighetenekjent med kommunens skogforhold. Skogbruket skal bidratil at skogbrannvernet blir best mulig ved selv å delta i skogbrannreserven.Videre må skogbrukere kunne bistå i skogbrannstaben veden aktuell brann ut fra to vesentlige faktorer:1. Skogbrukets kunnskaper om skog (brannobjektet)2. Skogbrukerens lokalkunnskapSkogbrukere bør også bistå med å stille øvingsfelt til disposisjon,og dessuten aktivt delta ved skogbrannøvelser.28

Mer skogSkogbruksplanerSkogbruket har et langt tidsperspektiv for sin virksomhet. De kortsiktigetiltak i skogbruket – hogst- og investeringsarbeider – utføressom ledd i en langsiktig skogbruksplan. Målsettingen med planen erå utvikle en skogtilstand som over tid gir god økonomisk avkastning,og som tar vare på kultur- og miljøverdier. Regelmessig gjennomførteregistreringer viser at landets skogressurser har værtøkende. Dette gjelder både for stående volum og tilvekst. Storemengder av miljøgassen CO2 er blitt bundet fra luften i skogensbiomasse.RisikomomenterSkogbrukets innsats for økt avkastning krever samtidig vurderingav de risikomomenter som kulturskogbruket medfører.De viktigste risikomomenter i den biologiske skogproduksjonen er:• skogbranner• stormskader• ras- og erosjonsskader• insektangrep• soppskader• klimaskaderSkogeierne ønsker å begrense skadeomfanget ved planlegging ogtiltak på kort og lang sikt. For noen skadetyper kan skogeier oppnåøkonomisk kompensasjon for eget tap ved forsikringsordningereller erstatning fra staten (Statens Naturskadefond).Vi skal her kun omtale skogbranner der staten ikke gir eieren noenform for erstatning av brent skog.SlokkeReddeVarsleDet brenner – hva så?Når ulykken er ute – det tar fyr - hva da? Tenk fornuftig. Først måilden slokkes. Dersom det er klart at slokking er vanskelig, skalbrannvesenet øyeblikkelig varsles. Videre bør det klargjøres om liveller helse står på spill. Folk som kan være i fare må varsles ellerreddes.Ta imot brannvesenet og bistå videre under selve slokkingsprosessen.Dersom branntilløpet blir slokket, skal ikke brannstedet forlatesfør det er helt sikkert at brannen er helt slokket. Ilden kan ulme oppigjen.29

BestandsskogbrukTap ved brannDriftsmetoderLangsiktige tiltakEt skogbestand består av trær med noenlunde lik alder og treslagsfordeling.Bestandet behandles som en driftsenhet. Eiendommenebestår mest av rene barskogbestand, men andelen av løvtrær -særlig bjørk – er nå økende. En såkalt ”normalskog” har bestandjevnt fordelt på aldersklasser, slik at skogeieren kan avvirke etnoenlunde likt årlig hogstkvantum.Ungskogbestandene gir størst tap ved brann. Skogeier taper framtidiginntekt på tømmeret, samtidig som nye investeringer må til forå etablere ny skog. Ved brann i eldre bestand utgjør tapet en volumogverdireduksjon på trevirket og dessuten økte driftskostnader.Sotet tømmer kan ikke benyttes i treforedlingsindustrien.Driftsmetodene for hogst og transport er i stadig endring. Detutvikles metoder som gir best mulig effektivitet og driftsøkonomi,samtidig som arbeidsmiljø og sikkerhet ivaretas. Tidligere blehogsten utført manuelt, men hogstmaskinene har etter hvert overtattdet meste av avvirkningen. Hogst med motorsag er nå mindre lønnsomtenn maskinell drift, men motorsaga kan være et sysselsettingsalternativfor skogeieren. Det er mangel på arbeidskraft til å utføreplanting, rydding og andre kulturarbeider som fortsatt krever betydeligmanuell innsats.Nye driftsformer og mindre aktivitet har ført til at det oppholderseg langt færre skogsarbeidere enn tidligere i skogen i skogbrannsesongen.ForebyggendebrannvernHogstForyngelseForebyggende skogbrannvern må gjelde der innslaget av skogbrannfarligskog er betydelig, og der klimatiske forhold medførerperioder med skogbrannfare. Forebyggende tiltak bør fortrinnsvisomfatte større områder i samarbeid mellom eiendommer. Områdetakstergir et godt grunnlag for planlegging av forebyggende vernetiltakmer generelt og disse kan overføres til konkrete tiltak i deeiendomsvise skogbruksplaner.Ved planlegging og drift skal en unngå store sammenhengendestrekninger med unge, rene furubestand på svak og middels mark,spesielt i hellende terreng (skogbrannskogen). Dette kan skje ved åutnytte terrengdetaljer, skogsbilveier og muligheter som hogstføringog skogkulturtiltak kan gi. Hogstfelt bør så langt som muligavgrenses mot naturlige begrensningslinjer som elver, bekker, myrer,veier og kraftgater.Ved etablering av ny skog bør en bevisst søke å oppnå en randsonerundt foryngelsen med betydelig innslag av løvskog. En slikrandsone bør stelles slik at kanteffekten opprettholdes etter hvertsom bestandet vokser til. Slike tiltak er også økologisk gunstige.30

SkogsveierMiljøeffektTilgang på vannVed bygging av nye veier og ombygging/vedlikehold av gamleveier, bør veiens betydning som potensiell branngate vurderes.Dette kan påvirkes gjennom veibredde, anlegg av møteplasser/velteplasser og dessuten behandling av tilgrensende skog.I særlige tilfeller, for eksempel i lange lier med ensartet ungskogav furu, kan det være aktuelt å etablere et kunstig, brannhindrendebelte av løvtrær. Disse kan legges parallelt med kotene.Den største effekt av slike skogbrannforebyggende tiltak vil en fådersom de er ledd i en samlet plan for et større område, for eksempelen kommune. Tiltakene vil da omfatte mange eiendommer.Hver enkelt eiendom må da gjøres kjent med sin del av handlingsprogrammet.De fleste tiltak som her er nevnt, vil ha en positiv effekt også påandre områder, og da særlig knyttet til flersidig utnyttelse av skogarealene.Et mer variert skogbilde bryter inntrykket av ”sterilemonokulturer”, og økende strekninger med skogbryneffekt stimulererfugle- og dyrelivet. Det blir et større biologisk mangfold. Denreaksjon som av og til framkommer mot skogsveibygging, bør ogsåforventes dempet.Tiltak som kan ha positiv effekt på slokkingsinnsatsen, bør ogsåvurderes i sammenheng med skogbruksutøvelsen. Tilgang på vann– særlig i tørre perioder – er en viktig faktor. I en mer omfattendeplan for langsiktige, skogbrannforebyggende tiltak bør slikevannkilder kartlegges. Ofte kan man med enkle tiltak bedre tilgangentil vannkilder og ved oppdemning lage vannreservoarer.Det anbefales at representanter både for skogbruket og brannmyndigheterdeltar i en slik langsiktig planlegging. Ved siden av dekonkrete planer som måtte bli iverksatt, vil selve kontakten og planleggingsarbeidetgi utbytte for dem som deltar.Kortsiktige tiltakKortsiktige beredskapstiltak skal iverksettes i skogbrannfarlige perioder.Når meldingene om skogbrannfare kommer i radio, TV ogandre medier, bør skogbrukets folk være beredt. ”Skogbranner - deter fali’ det”.Ved skogbrannfare skal det vurderes hvor og når skogsdrifter ogannet arbeid skal utføres. Beredskapen ved den enkelte operasjonmå så gjennomgåes.31

AktuelledriftsområderAktuelle driftsområder ved skogbrannfare er:• områder med overveiende dyp næringsrik skogsjord (høy bonitet)– bevokst med gran- og/eller løvskog eller vegetasjon av gress ogurter• områder beliggende nær vei – eller med lett adkomst – eller iumiddelbar nærhet av vannkilderI brannfarlige perioder er det en fordel å konsentrere virksomhetentil få steder. Det letter overvåkning og vakthold.Drift i grunnlendte områder med furuskog langt fra vei bør absoluttunngås. Bruk av større maskiner på steinrik mark må også unngås.Spesielt risikofylt er gjennomføring av maskinell markberedning påhogstfelt.Tiltak for å redusere faren for antennelse har sammenheng med bådeselve arbeidsutførelsen og med det tekniske utstyr som benyttes.• Valg av arbeidsområde er allerede nevnt og begrunnet.• Forskyvning av arbeidstid er også aktuelt. De fleste skogbrannerstarter mellom kl. 14.00 og 18.00. Ved å starte arbeidsdagengrytidlig, ved 5-6 – tiden om morgenen, kan man avslutte før denmest risikable perioden.• Risikoen for antennelse har sammenheng med tilstanden til dettekniske utstyr som benyttes.Teknisk utstyrDårlig vedlikehold og mangel på ettersyn kan forårsake branntilløp.Dette gjelder for motorsager, traktorer, hogstmaskiner og andremaskintyper med hensyn til• defekte og dårlige eksosanlegg• drivstofflekkasjer• overledning• dårlig renhold• uforsiktighet ved reparasjonerUtstyr – og bruk av dette – representerer faremomenter.Ved bruk av motorsag må en være oppmerksom på at:• Varm sag som settes ned i tørr vegetasjon kan antenne skogbunnen.• Bensindamp fra overopphetet sag, bensinsøl ved påfylling oglignende gir lett antennelse ved høy temperatur.Ved bruk av traktor og skogsmaskin kan gnister oppstå• ved sluring av kjetting og belter mot stein• når bunnpanne eller akslinger tar nedi stein• når kjettingstropper slepes over stein32

Sluring av kjetting og belter mot stein forårsaker skogbranner.Sprengningsarbeider må utføres med den største forsiktighet.Skogsmaskiner skal være utstyrt med brannslokkingsapparat, ogdette må være funksjonsdyktig.Personlige vaner, slik som røyking, bruk av bål ved måltider oglignende - må endres!Det er viktig at alle mannskaper blir informert om brannfaren – ogat en person har ansvaret for å overvåke virksomheten.Det anbefales at brannvesenet er underrettet om lokaliseringen avskogsvirksomheten, og at risikomomentet drøftes fortløpende –etter forholdene.VaktVarslingSom forebyggende tiltak anbefales:• Det innføres en vaktordning, hvor en av arbeidslaget blir igjenpå arbeidsstedet 1 time etter arbeidets slutt. Området hvor dagensarbeid har foregått, blir kontrollert.• Det avtales en varslingsprosedyre, hvor en i arbeidslaget haransvaret for varsling ved brann. Varslingen kan foregå ved hjelpav mobiltelefon, sikringsradio, walkie-talkie, internett ellerlignende.• Varslingsmåten bør være avtalt på forhånd. En sikring ligger i atbrannvesenet er underrettet om lokaliseringen av skogsdriften.NB! Husk: Riktig stedsangivelse.33

SlokkingsutstyrArbeidslaget skal disponere egnet håndutstyr for skogbrannslokking– på arbeidsstedet, ved hvileplassen eller på velteplassen. Detteutstyret kan bestå av spader, hakker, økser, skogbrannsmekkere ogbøtter/kanner. Laget må være orientert om hvor nærmeste vannkildebefinner seg. I hvilebrakker og på skogsmaskiner skal det finnesbrannslokkingsapparat – som er i stand.Etter lengre tid med stor skogbrannfare må det overveies å innstillevirksomheten og permittere mannskapene.34

Skisse for organisering av kommunalt brannvesen ved skogbrannBrannsjef/Ansv. ledelseSkogsbrannstabForsyningHjelpekorpslederPersonellEks.FIG-lederOperasjonEks.SkogbrukssjefEtteretningEks.LensmannSambandEks. FIGSambandsmannPå brannstasjon eller kommunehusSlokkingsledelsenBrannbefalAvsnittsansvarligBrannvesenAvsnittsansvarligBrannvesenAvsnittsansvarligBrannvesenLagførerLagLagførerLagLagførerLagLagførerLagLagførerLagLagførerLagI felten35