ST-Nytt nr. 16, 2011 - Sykehuset Telemark

ST-nyttBedriftsblad for Sykehuset TelemarkNr. 16 – September - 2011Fagløft i 3.etasjeSTs strategi 2011– 2014:1. Pasientbehandling og kvalitet.2. Reduserte køer og ventetider.3. Medisinske satsingsområder3.etasje på Moflata ST s enhet for blod, kreft og infeksjonssykdommerhar en utfordrende hverdag. Fler kreftpasienter og mangel påonkolger gjør situasjonen krevende. Men lyspunktene er flere på andreområder: De har over årene økt fra to til sju kreftsykepleiere. Ognår det gjelder blodsykdommer er en situasjon med bare en hematologfor noen år siden snudd til to-pluss to LIS-leger som utdannerseg til hematologer. Snart får de også to infeksjonsleger.4. Samhandling innen sykehusområdetog mellom Sykehuset Telemarkog kommunene i Telemark5. Utvikle organisasjon- ledelse ogarbeidsmiljø.Omland ble hylletEn helstøpt mann og dyktig kirurg-Harald Omland- fikk fortjent hyllestetter mer enn 40 år ved sykehuset.Fagutviklingssykepleier Nina Odberg (t.v. i bildet over) erglad for at sengeposten har løftet seg fra to til sju kreftsykepleierepå 11 år. Det er i tråd med den interne målsettingen.Og fler spesialsykepleiere trengs på en avdeling med ansvarfor pasienter med mange alvorlige sykdommer. SeksjonslederAnne Augestad Larsen er på sin side glad for at ST nå ergodkjent for gruppe 2.tjeneste innenfor både onkologi og hematologi.Mer på side 6 og 7:Leder tarmscreeningPasientenes røst på STCT Specten er i husSTs Geir Hoff leder nå ett viktig nasjonalttarm-screeningsprosjektDe vil bli mer synlige- det nye brukerutvalgetpå Sykehuset Telemark.CT-Specten er i hus og snart er detduket for offisiell åpning...

Møt internrevisjonen uten fryktTrine Bjørnstad er nyutdannaintern-revisor på ST. Nå skal hunut og revidere kollegers drift. –Det er viktig at ansatte føler atvi kan gjøre denne jobben i enhyggelig og avslappa atmosfære.Vier ikke ute etter å ” ta”noen, understreker lederen forpasienthotellet.Hun husker godt den gang hun selv varleder på geriatrisk sengepost og fikk besøkfra Helsetilsynet.De fleste sykehusansattevet at det kan være nervepirrende nok.Alle ønsker selvsagt å komme avviksfrifraet besøk av tilsynsmyndighetene. Mennettopp fordi Trine Bjørnstad og henneskolleger selv vet hvordan det kan være,håper hun at kolleger rundt om vil senkeskuldrene og ta imot intern-revisjonenuten hjerteklapp: De er en mulighet tilå avdekke rutiner som bør strammes oppog praksis som kan bli bedre- uten at dethandler om jakt på syndebukker, straff ogdommedag. Det handler om at sykehusdriftmå drive kontinuerlig forbedringsarbeidfor å være på høgde i 2011.Innepå et møterom ved ST i Skien, er stemningenavslappa, men fokusert: ST-Nyttslapp inn rett før et revisjonsteam medMofl ata 3.etasje har lave skuldre når de blir revidert av kolleger- internrevisjon skalhandle om læring, forbedring og utvikling-ikke klappjakt på syndere..Kari Watland og Gøran Simonsen plusstGro Karen Bø og Elisabeth Søderlundsom fagrevisorer fra Sykehusapoteketskulle komme med sin avslutningsrapport.De hadde vært på tilsyn i 3.etasjenpå Moflata i Skien. Hensikten er å læreå lage en god tilsynsrapport: Den skal gihonnør for god drift, men også fange oppdet som ikke er helt etter boka.Revisjon handler om læring...Det må påtales uten hevede pekefingreslik at de ansatte får mulighet til å justerekursen der det avdekkes at en av deutallige lovene og forskriftene som styrernorske sykehus ikke er fulgt til punkt ogprikke. Hensikten er god: Sikre at pasientenefår god og trygg behandling…På sidelinja sitter tre enhetsleder-to fraSkien sammen med enhetsleder BeritUnhammer Kvaale fra Notodden sykehus.De er observatører som ser hva dekan ta med seg tilbake til egne avdelingerav poeng som kan nyttes til å få til endabedre drift. De har hatt galleriplass til åse hva revisorene ser etter-og vet at nestegang er det deres tur til å bli sett i kortene:Kari Watland er en av de erfarne internrevisorenepå ST: - Vi er selv fagfolk ogvet derfor hvor skoen trykker rundt ompå avdelingene. Vi vet også hvor traveltalle har det i hverdagen. Det vi gjør sominternrevisorer er å hjelpe til med at vi fårbedre kvalitet over arbeidet som gjøresrundt om, sier Kari Watland.30 enheter får besøk av revisoreneI høst er hele 25 internrevisorer ute forå kontrollere kvaliteten og pasientsikkerhetenved de ulike driftsstedenetil Sykehuset Telemark.-Internrevisjon “tar temperaturen” påorganisasjonen. Vi fokuserer på at revisjoneneskal føre til læring og forbedring,sier kvalitetssjef Elisabeth Hessen.Skal på besøk i alle klinikkerInnen desember vil alle klinikker og snart30 enheter innenfor Sykehuset Telemarkfå besøk av internrevisorene. Mange avrevisorene har lang erfaring, men fler ennhalvparten er helt ferske fra kurs med blaveiledere fra Det norske Veritas. Internrevisoreneer ute på oppdrag fra SykehusetTelemarks administrerende direktør- og med en annen rolle enn i den dagligejobben på sykehuset. Tema for internrevisjonener bla avviksbehandling, oppfølgingav tidligere tilsyn og revisjoner,håndhygiene, taushetsplikt og innkallingsrutiner.- Hvordan er ST i forhold til internrevisjonslik du ser det?-Sykehuset Telemark har en lang interntradisjonstradisjonå bygge på. Nå byggervi videre på den tradisjonen for å sikre atvi får til lærings-og forbedringsarbeidet.-Hvordan vurderer du ST når det gjelderpasientsikkerhet og kvalitet?ST verken verre eller bedre- Slik jeg ser det er er Sykehuset Telemarkverken bedre- eller verre enn andre sykehusvi kan sammenlignes med, svarerElisabeth Hessen. Hun viser til at det ernytt av året er at to til fire enheter skal utgjørerevisjonsgrupper. Her deltar de enhetenesom ikke har revisjon hos seg somobservatører: -Hensikten er å få til læringpå tvers. Observatørene får mulighet tilå ta med seg med seg tips til hva de kanjobbe videre med på hjemmebane, forklarerkvalitetssjefen.Observatører under revisjonen: Fv:Kristin Berre, Berit Unhammer Kvaaleog Janicke Stordalen.Kvalitetssjef ElisabethHessen på bildet til høyre

CT-Specten endelig på plassCT-Spect-maskinen har vært påplass på ST i Skien siden midtenav august.Etter den tid harfagfolk fra både hjerte-og radiologimiljøetfått opplæring påden avanserte maskinen.-Flere norske sykehus har en lignendekombinasjonsmaskin. Men ingen har en64-snitts-CT i kombinasjon med spectdelen,understreker Fredrik Paulsen.Lederen for radiologisk seksjon ser framtil 5.oktober: Da skal det nye høgteknologiskevidunderet presenteres interntpå sykehuset og for lokalmediene. STfikk ja til storinvesteringen fra Helse SørØst i 2010. Dengang mente MSK-sjefHenrik Høyvik at maskinen ville gibåde hjerte-og radiologimiljøet et fagligløft. Klinikkssjef Per Urdahl spåddedengang at investeringen ville åpne for ågå videre med gamle planer om å utvikleet non-invasivt senter for hjertepasienterved ST: -Det krevende og spennende herer at det er to fagområder som slås sammenrundt denne maskinen. CT-delenviser årene til hjertet og kan oppdagetrange partier som avdekkerf. eks risiko for hjerteinfarkt.Spect-delen viser hvordanblodstrømmen fordeler segog hvor godt hjertet fungerer.Normalt gjøres dette ito separate undersøkelser. Herkan pasienten få gjort beggeundersøkelsene som forøvrigutfyller hverandre i en operasjon,forklarer Fredrik Paulsen.Bra for de som lurerMaskinen blir et framskritt for de ca30 prosentene som kommer til ST medbrystsmerter, men med lav sannsynlighetfor at de har hjertesykdom. Nå kan degjøre en undersøkelse i CT-Spect-maskinenistedenfor å bli sendt til Arendal ellerOslo for en invasiv undersøkelse der mangår inn med kateter og kontrastvæske iblodårene for å avdekke tilstanden. - Viregner med å kunne klare mellom 900 og1000 pasienter årlig med CT-Spectmaskinen,forteller Paulsen. Han synes det erspennende at den nye maskinen krevergodt samspill mellom flere fagmiljøer:CT-Spect krever samarbeid: F.v:RoarWestlund (bioingeniør), Christian Rüger(radiolog), Siv Riis Paulsen (radiograf)Krever tverrfaglig samarbeidBåde kardiologer, radiologer, radiograferog bioingeniører har fått opplæring. Ogsåandre CT-undersøkelser vil ha nytte av dediagnostiske mulighetene som 64-snittsteknologiengir. -Det er lagt ned mye ogveldig bra arbeid av mange både i prosjektetog i oppkjøringen. Dette er spennendeog jeg har stor tro på at dette vil bliveldig bra, sier Fredrik Paulsen.Mor-barn etter utskrivingenStorsalen var smekkfull da ST-ansatteog helsesøstre, jordmødre og helsestasjonslegerfra Telemark og Vestfold varsamlet med ett formål: Å se hvordan dei fellesskap kan gjøre de første ukeneetter utskriving tryggest mulig for morog barn.Først ut var KristinTorvik helsesøster iPorsgrunn kommune.I sitt åpningsinnleggla hun lista for samarbeids-konferansensom samlet 80 deltagere den 21. september:Utfordringen var klar: Hvordanskal ansatte på sykehuset i samarbeidmed helsesøstre, jordmødre og leger ikommunene jobbe for at en nybakt morog barn får det så trygt som mulig deførste viktige ukene etter utskriving frabarselavdelingen og nyfødt-intensiv.Sykepleier på nyfødt intensiv Henriette4Borchgrevink -Vigeland, enhetslederfor barselavdelingen Else Paulsen ogseksjonsleder Åse Kari Kringlåk bidromed sine perspektiver –hver fra sin kant.Barselpoliklinikken presenterte seg selvved helsesøster Anita Schrøder.- Utgangspunkteter de utfordringene somofte følger med når mor og barn nå blirsendt tidligere hjem fra barselavdelingen,konstaterer en av initiativtakernebak konferansen-overlege RandiStornes. Hun var storfornøyd med åsamle full sal på et tidsriktig og hettsamhandlingstema som åpenbart traffmange hjemme ute i kommunene:Planlegger samarbeids-work shops-Vi fikk belyst områder som vi skal arbeidemer med fremover. Det handlerbl.a om raskere oversending av fødselsmeldingerfra barsel til helsestasjonene.Randi Stornes - fullt hus da ST oghelsesøstre belyste felles utfordringerEt annet punkt går på at helsesøstrenevil følge opp vektkontroll og ammingetter tidlig hjemreise fra sykehuset. Viplanlegger dessuten å sette ned en arbeidsgruppebestående av jordmødre,helsesøstre, barnelege og barselpersonellsom kan jobbe for å bedre samarbeidetetter utskriving fra Barselavdelingen ogNyfødt intensiv. Vi har også planer omregelmessige møter med works shopspå aktuelle tema, oppummerer overlegeRandi Stornes.

Rustet for samhandlingTelemark satser på å være beredtnår samhandlingsreformentrer i kraft. Nå er et nettverk beståendeav fem samhandlingskonsulenteri sving : De skalsikre at sykehusene i fylket ogkommunene utvikler nye tilbudi tråd med intensjonen i reformen…Fra september av har Marianne HoltheHellestad vært på plass som koordinatorpå samhandling for Midt-Telemark-kommunene,Bø, Nome og Sauherad.Dentidligere operasjonssykepleieren har jobbetfor Veritas bl.a med sertifisering av f.eks STs Fertilitetsklinikk. Den tidligerehelsesjefen i Tinn -Johannes Haukaas skaldekke Øst-Telemarkskommunene Tinn,Hjartdal og Notodden.Og tidligere DPSlederHege Holmern har en god stund nåjobbet som koordinator med ansvar forat Drangedal, Kragerø, Bamble og Siljanfår fram gode samhandlings-prosjekteri samarbeid med ST. Også tidligere ass.rådmann i Vinje kommune Sissel Bitustøylhar et drøyt år nå vært koordinatorfor de fem Vest-Telemarks-kommunene.Disse koordinatorene er finansiert 60Klare for samhandling i Telemark: Marianne Holthe Hellestad, Geir Magnussen, SisselBitustøyl, Hege Holmern, Johannes Haukaas og Arne Rui som nå er innleid.prosent av kommunene- resten står STfor. I tillegg kommer en annen tung samhandlingskonsulentved navn Arne Rui.Den ny-pensjonerte ST-direktøren erhyret inn med kontor i legebrakka for åkoordinere STs samlede aktivitet på samhandlingsfronten.Telemark satser på samhandlingSamhandlingssjef Geir Magnussen erglad for at Telemark nå er solid forspentmed et regionalt nettverk av samhandlingskonsulenter.Detgir Telemark kapasitettil å gå offensivt inn i de mangeog krevende utfordringene som venternår den store samhandlingsreformen treri kraft for fullt fra 1. januar 2012.-Det ersvært nyttig å ha et nettverk med konsulentersom bor i den regionen de skalrepresentere. Det bidrar til tettere kontaktmellom kommunene og sykehuseneinnenfor Sykehuset Telemark. I en regionuten sykehus som Vest-Telemark er dethelt avgjørende å ha et menneske som kandrive fram samhandlingssakene lokalt.Gjennom nettverket er jeg overbevist omat både kommuner og sykehusmiljø, kanlære av hverandre, sier Geir Magnussen.Samhandlingssjefen har selv hovedansvarfor de to tyngste GrenlandskommuneneSkien og Porsgrunn.240 ledere skal på HMS-kursSnart skal ca 240 ST-ledere på HMSkurs:De skal lære hvordan de kan bidratil bedre arbeidsmiljø ved SykehusetTelemarks mange driftssteder rundtom i Telemark.-Vi er lovpålagt å gi et slikt kurstilbud.Nå skal vi i tett samarbeid med bedriftshelsetjenestenutvikle et kurstilbudsom alle våre ledere må gjennom.HMS-kurset er viktig for å utvikle endabedre arbeidsplasser og arbeidsmiljøpå enhets- og seksjonsnivå rundt om påSykehuset Telemark, understreker HRdirektørMai Torill Hoel.240 ledere på HMS-kurs…Kurset vil bli gjennomført i løpet avnovember-desember 2011 og vårhalvåret2012. Lederne skal deles inn i grupperpå 20 ledere som må gjennom et to-deltkursopplegg.I første del av kurset somskjer med samling ”på huset” skal ledernelære hvilke forventninger SykehusetTelemark har til sine ledere.Lærer om verneombudsrollenHer blir det blant annet opplæring i verneombudetsrolle og fokus på hvordanlederne rundt om kan utvikle arbeidsmiljøeti egen avdeling ved hjelp avresultatene som er kommet fram i medarbeiderundersøkelsen.Verdien i å spørremedarbeiderne ligger selvsagt i oppfølgingenav svarene som komme rinnfra medarbeiderne en gang i året.I løpet av vintermånedene neste år, skaldessuten alle ST-lederne gjennomføre eteget E-læringsprogram som vil gi ledernebl.a innføring i lov og avtaleverk påHMS-området. Dette vil bli etterfulgt avsamlinger som skal skje utenfor ST medplanlagt oppstart våren 2012. Her blirdet opplæring i hvordan ST driver HMSarbeidi praksis. Det blir også rom for atlederne kan jobbe med konkrete problemstillingerog egne case. Også verneombudetsrolle og samarbeid mellom leder ogverneombud står på timeplanen.240 ledere på ST skal på kurs for åbidra til bedre arbeidsmiljø. (Arkivbildefra lederkonferanse i Skien i 2010.)5

Løft på blodsykdomST har styrket seg i forhold tilblodsykdommer. Før hadde vikun en overlege i hematologinåer de to spesialister pluss toLIS-leger som spesialiserer segpå samme felt. Men fortsatt erdet ufordringer. De ligger påkreftsida: Her blir det år for årflere pasienter samtidig somkreftbehandlingen blir stadigmer krevende både for leger ogsykepleiere…Onkologer- eller kreftspesialister ermangelvare i Norge. Og på ST harde hatt en ledig kreftoverlegestillingover flere år.I dag holder onkolog TorJensen fortet sammen med ØysteinFløtterød som i halv stilling jobber medkreftpasienter. Fløtterød har permisjonsom leder mens han jobber med et stortkreftprosjekt for ST. Det skal løfte fokusetpå det medisinske satsingsområdet.Fløtterød og hans kollega får drahjelptil å ta unna på sitt fagfelt fra de to hematologenesom avdelingen nå er styrketmed.Fungerende seksjonsleder AnneAugestad Larsen er glad for at situasjonenpå blodsykdomsida har snudd påfå år. -Vi er kommet i en langt bedresituasjon på blodsykdommer nå somST mangler fortsatt onkologer- men nå lysner det på blodsykdommer. ST har øktfra en til to hematologer- Frode Ramslien og Arne Loraas. Thomsas Baisa t.v. ogFår utdanne egne fagfolkEt annet lyspunkt er at enhet for blod,kreft, infeksjon nå er godkjent som utdanningsenhetfor gruppe 2.tjeneste innenforbåde hematologi og onkologi. Med flerekreftpasienter som skal følges opp medstadig mer krevende kurer som forlengerlevetida, er seksjonslederen glad for atde nylig har lyst ut en LIS-stilling for enlege som vil utdanne seg til legespesialsistpå kreft. Selv om enheten sliter medå få rekruttert kreftspesialister gleder Au-Heidi Abildgaard Larsen skal bli hematologer Anne Augestad Larsen bilde til høyre..vi har fått ansatt Arne Loraas og Frode gestad Larsen seg over at mye annet påRamslien som hematologer. I tillegg nå går den rette vegen.En økning fra to tilhar vi fått både Thomas Baisa og Heidi til sju kreftsykepleiere er et eksempel påAbildgaard Larsen som skal spesialisere nettopp det. Det er bl.a viktig for å kunneseg til hematologer, understreker AugestadLarsen. I tillegg leier de inn engi god faglig oppfølging.erfaren hematolog ved behov.Snart to infeksjonslegerSeksjonslederen er også glad for at infeksjonslegeHilde Skudal begynner 5.desember og at Marjut Sarjomaa etterplanen kommer tilbake til ST som ferdiginfeksjonslege 1. mars 2012.Frode Ramsliensom snart får sin godkjenning somhematolog verdsetter selvsagt at de nå erblitt langt bedre bemannet på hematologisida.Men han legger ikke skjul på atdet er stort trøkk for de få kreftlegenesom skal håndtere den store pasientpågangen.Deter der skoen trykker mestakkurat nå.Nytt brukerutvalg på STBrukerutvalget på ST skal gi pasienterog pårørende en tydelig stemme inni Sykehuset Telemark. Det nye brukerutvalgetvil nå bli bedre kjent medulike deler av sykehuset…-Denne gangen har vi fått omvisning iden somatiske delen av sykehus i Skien.Neste gang vi har møte legger vi dettil Psykiatrisk klinikk i Skien og fåromvisning og orientering der. Vi skalogså legge møtene til lokalsykehuseneog andre steder der ST har drift nettoppfor å bli bedre kjent rundt om, forklarerBirgit Lia. Lederen av brukerutvalgeter opptatt av å bli mer kjent rundt om ialle deler av sykehuset- og hun ønskerå gjøre utvalgets viktige arbeid mersynlig: - Mange vet at vi fins og at vi6har en viktig oppgave i forhold til å representerebrukernes – det vil si pasienterog pårørendes interesser. Men det er nokogså en del enheter som ikke kjenner tilvår funksjon og oppgaver. Men vi skalinn i alle viktige planleggingsfaser ogprosjekter, understreker utvalgslederen.Nytt brukerutvalg får opplæringDet nye brukerutvalget som har værti funksjon siden mai er nå i full svingmed å få den opplæringen de trenger.26. september fikk de en presentasjonav Sykehuset Telemark av direktør HansEvju med bl-a omvisning i somatikkeni Skien. Brukerutvalget er også opptattav hvordan ST jobber framover for åbli bedre på overlevelse etter slag oghjerteinfarkt. Fagdirektør Halfrid Waagevar spesielt invitert for å orientere omsykehusets strategi for kvalitetsarbeid,pasientsikkerhet og fortelle hvordansykehuset håndterer uheldige hendelser.Også pasient-og brukerombud VigdisMariedatter Gulbrandsen var invitert forå gi utvalget sitt perspektiv på det somikke fungerer som det skal på sykehuset.

Flere kreftsykepleiereBare to kreftsykepleiere jobbet i3.etasjen på Moflata i enhet forblod- og kreftsykdommer for 11år siden .I dag har de sju kreftsykepleierepluss sykepleieremed mange års fartstid på kreftpasienter.Målet i den lille, menhøgkompente sengeposten er åha en kreftsykepleier i videreutdanninghvert år.-Utviklingen har vært veldigpositiv konstaterer Nina Odberg.Fagutviklingssykepleieren er stolt overav at pilene de siste åra har pekt oppoverfor spesialutdannede sykepleiere i3.etasje. Det trengs på en post medansvar for oppfølging av pasienter f.eks med alvorlige sykdommer somleukemi, lymfom, myelomatose ogulike hematologiske problemstillinger.I tillegg har de ansvar for medisinskbehandling av brystkreftpasientene.Også andre sengeposter harkreftpasienter, men 3.etasjen på Moflatahar spesiell kompetanse. Her ligger bl.aden palliative enheten som har ansvarfor uhelbredelig syke kreftpasienter.Mange kreftpasienter får cellegiftcytostatika-i en eller annen fase avsykdommen. Fagkompetansen i 3.etasjeHer er de: Pasienter og pårørendesstemmer inn i sykehuset. Nå ønsker deå bli sett og hørt i alle deler av SykehusetTelemark:De ønsker å bli mer tilgjengelige påPulsen. Og de vil bli mer synlig i ST-Nytt med sin kompetanse og erfaring.Og nå skal de få laget en brosjyre somgir innblikk i den viktige rollen de ertildelt.De skal representere brukernessyn på hva som er et godt sykehus:Knut Bjaaland er tidligere lokalpolitikerog hjerteoperert. I sin 3.periodei utvalget er han tydelig på at han serseg som representant for de flere ti-tallsbrukerorganisasjonene i Telemark.– Jeg prøver å være en talsmann for demange pasientorganisasjonene- ikkebare ri min egen forenings kjepphester.Arkivbilde: Nina Odberg og kollegene i 3.etasje på Mofl ata er glad for at de harklart å øke fra to til syv kreftsykepleiere. Det trengs med mer krevende utfordringer.trengs når det oppstår komplikasjonereller bivirkninger. Også pasientersom er for dårlig til å få cellegift påpoliklinikken, eller når de skal ha kurerover flere dagers, må til MK-enheten i3.etasje. Mange av pasientene her harså dårlig immunforsvar -både som følgeav sykdommen og behandlingen -at deå må isoleres på enerom. Da er tredjeetasjepå Moflata stedet der de får fagligoppfølging og omsorg i de vanskeligefasene som følger med en alvorligkreftdiagnose.Stadig mer kreftbehandlingSammen med cytostatikapoliklinikken i1.etasje som har fått stadig mer å gjøre,skal de ta unna for en sykdomsgruppesom ser ut til å øke år for år. Delsskyldes det at f. eks kreftbehandlingBrukerutvalget er en ressurs som sykehusetbør utnytte.Vet hvor skoen trykker-Vi er ikke eksperter på avansert behandling.Men vi vet mye om hvordansykehuset fungerer sett med pasienterog pårørendes øyne. Vi vet av egen erfaringhvor skoen trykker. Og vi ønsker åbidra til å si hvordan pasientene ønskerseg sykehuset, sier Knut Bjaaland. Hansom før ble gjort bare på Rikshospitaletoverlates til mindre sykehus. Delsskyldes det at det utvikles stadig flerekreftkurer og kombinasjonerav kreftkurer: Det er bra forpasienter som kanskje blir friskeog overlever- eller som får ethalvår eller et år ekstra. Mendet er også en utfordring for ensengepost som skal ta unna. Noenganger må de friskeste pasientenefriste en tilværelse bak skjermbrettpå korridoren.I 3.etasje tar de ogsåpasienter som trenger døgnkontinuerligpleie mens de går på cellegiftkurer.Her må spesialsykepleierne bruke sinerfaring og kompetanse for å overvåkeat alt går som det skal for å forebyggekomplikasjoner.Her er pasientenes stemmehåper det nye utvalget vil bli koblet inni de viktige prosjektene og prosessenesom foregår på sykehuset.Bjaaland eropptatt av at brukernes stemme skal blitatt med på råd i alle viktige saker. Ogselv om de er fornøyd med mye, leggerhan ikke skjul på at de av og til følerseg uteglemt: For eksempel når de ikkefår invitasjon til åpning av prosjekterder de har deltatt i eller når f. eks møtereferateruteblir.7

Leder nasjonal screeningGeir Hoff har permisjon somforskningsssjef på STfor å ledeplanleggingen av et nasjonaltscreeningsprosjekt. Detskal gi myndighetene svarpå hvilken metode som er mestvelegnet for å få ned det høgeantall dødsofre for tarmkrefti Norge. 1500 dør årlig av denkreftformen.Arkivbilde: ST har også deltatti tarmskreftscreening tidligere.Hoff leder forskningsprosjektet der det iløpet av fire år skal undersøkes 140.000pasienter mellom 50 og 74 år i Asker ogBærum og Østfold fylke. I en såkalt randomisertstudie, skal myndighetene nåfå svar på hvilken screeningvariant somegner seg best i Norge:Sigmoidoscopisomundersøker pasienten med entarmkikkert halvvegs opp i tarmen for åFlaut for lille Oleavdekke mulige forstadier til kreft ellerom blodprøver er den mest effektivemåten å avdekke tarmkreft på i forholdtil ressursinnsatsen.Med så høge dødstallønsker myndighetene nå å innførenasjonal screening.Første stadium er åfå i gang prøveprosjektet i Bærum ogØstfold over nyttår. Målet er å reddeflere liv. Helt siden Hoff takket ja til ålede forskningsstudien har Tomm Bernklevfungert som forskningssjef. Hoffog Michael Bretthauer som også har jobbetpå ST har mange aksjer i den storescreeningsstudien som for alvor starter ifebruar neste år.11 doktorgrader er resultatetDr. med Geir Hoff har siden 80-talletdrevet fram forskning på tarmkreftmed et prosjekt i Telemark fra 1983-96,NORCCAP-studien i Oslo og Telemarksiden 1999 og NordICC-studien i Norge,Polen, Nederland og Sverige siden 2010.11 doktorgradsarbeider er kommet utav disse forskningsstudiene. Hoff hari mange år ivret for at myndigheteneskulle sette i gang nasjonale studier for åundersøke hvilken screeningvariant somer mest effektiv. Geir Hoff mener det erpå høy tid at Norge innfører nasjonaltarmscreening slik de fleste land i Europafor lengst er i gang med. Særlig ettersomNorge ligger på verdenstoppen- som nrseks- i forhold til forekomst av tarmkrefti befolkningen.En rose til SykehuspartnersKjetil DaleSykehuspartners IKT-mann KjetilDale må gjøre en mer enn vanliggod jobb. Ihvertfall hvis man skaldømme etter denne ST-Nytt-rosen fraenhetsleder for fysioterapi på Rjukan-Janne Naper Standal. Den harhun kollegene i enheten med pånår hun ber om spalteplas i ST-Nytt:Bør dele ut flere roser-Roser kan vi bare bliflinkere til å gi til hverandre.Og den som virkeligfortjener en rose dennegang, er Kjetil Dale i Sykehuspartner,skriver enhetslederen i en e-post derhun faktisk tipser egen ledelse om atIKT-mannen har noe å lære bort:Kan lære bort service- Inviter Kjetil med på møte omhvordan vi kan bedre vår service ogmøte våre kunder/brukere på en godmåte. For oss i klinikken framstårKjetil som en dyktig fagmann innendata. Han er svært imøtekommendeog er god til å lytte til oss sombrukere. Han yter veldig god serviceog er dessuten svært hyggelig. Hanfølger opp det han har satt i gang, leggerigjen telefonnummer eller ringertilbake. Etter mye datatrøbbel overen lengre periode, opplevde jeg somleder et virkelig løft en dag på jobb. Såtakk skal du ha, Kjetil, skriver JanneNaper Standal.Stig Roger Johansson fanget opp ensmå-herlig vits via Radio Norges muntremoromann Geir Skau. Den delerhan gjerne med fler...Frøken ville at barna i klassen skullefortelle hva fedrene deres jobbet med. –Hva jobber din pappa med da, spurte denkvinnelige læreren lille Ole. -Jo. Pappa erhomofil og går på strøket i Oslo og liggermed både mennær og kvinner for penger,fortalte lille Ole uten blygsel. Læreren blehimmelfallen og visste ikke hvordan hunskulle håndtere den spesielle opplysningenom pappas tvilsomme yrke.Det var så flaut atte..Etter at timen var slutt tok frøken for seglillePer. Det kan da ikke være sant detdu fortalte i timen? -Nei, innrømmet lilleOle og forklarte hvorfor- Det ville værtså flaut å innrømme at han spiller i OleIvars, svarte lille Ole…Har du et tips til ST-nytt?Kontakt Jørn på tlf. 3741 eller e-post: jorn.ertsaas@sthf.noAnsvarlig utgiver:Redaktør:Trykk:Tekst og foto:Adm direktør Hans EvjuInformasjonskonsulentJørn Ertsaastlf. 35 00 37 41Erik Tanche Nilssen A/SJørn Ertsaas