HÃ¥ndtering av IKT-kriser - Forsvarets forskningsinstitutt

More documents

Recommendations

Info

6.2.1 Før krisen: varsling 386.2.2 Under krisen: koordinering og operasjonelt ansvar 396.2.3 Etter krisen: gjenoppretting og oppfølging 406.3 IKT og utvikling i den Europeiske Union 406.3.1 IKT i EU i dag 416.3.2 Samarbeidsinitiativ i EU 416.3.3 Utfordringer for EU 427 RESULTATDISKUSJON 437.1 Hvem har ansvar i en krisesituasjon? 437.2 Hvilke virkemidler har myndighetene i en krisesituasjon? 457.3 Håndteres kriser forskjellig avhengig av hvilken type det er? 478 KONKLUSJON 498.1 Forbedringsmuligheter i Norge 508.2 Videre arbeid 51A APPENDIKS 53A.1 FORKORTELSER 53A.2 IKT-organisering i andre land 54A.2.1 IKT-organisering i Italia 54A.2.2 IKT-organisering i Frankrike 61A.3 IKT-aktører med kontaktinformasjon: Italia, Frankrike og EU 64A.3.1 IKT-aktører Italia 64A.3.2 IKT-aktører Frankrike 66A.3.3 IKT-aktører EU 67A.4 Generelt informasjonsgrunnlag 68A.4.1 Bøker, rapporter o.l. 68A.4.2 Intervjuer 706Litteratur 72
7HÅNDTERING AV IKT-KRISER- Aktører og roller1 INNLEDNINGProsjektet ”Beskyttelse av samfunnet 5” (BAS5) skal utvikle metoder for å analysere sårbarheteri kritiske IKT-systemer. Denne rapporten ser nærmere på ett av delmålene i BAS5-prosjektet.Delmålet er knyttet til anbefaling og rangering av tiltak som kan føre til at ansvar og roller innenIKT-sektoren blir bedre avklart. I denne sammenheng vil rapporten se nærmere på hvilkeaktører som kan bli involvert i en IKT-krise på nasjonalt nivå i Norge, hvilke ansvar og roller dehar og hva slags virkemidler de har til rådighet. Rapporten vil dermed bidra med viktigbakgrunnsinformasjon til BAS5. Et blikk på andre lands erfaringer vil også kunne gi innspill tilnye måter å håndtere en slik krise på i Norge.Svikt i systemer som på en eller annen måte medfører at vi får en IKT-krise, kan ha mangeårsaker. Dette kan blant annet være villede angrep, teknisk svikt eller naturkatastrofer.Avisoverskrifter av typen ”Al-Qaida planlegger cyberangrep” forekommer oftere, og man serogså eksempler på angrep på IKT-systemer. På en Canadisk nyhetsportal ble det 15. juli i åropplyst om et angrep på statlige datasystemer, der hackere var målrettet ute etter sensitivinformasjon (1). Slike angrep kan være økonomisk motivert, men det er også en frykt forpolitisk motiverte angrep som kan sette store deler av kritisk infrastruktur ut av spill. Onsdag 3.august, en tilfeldig valgt dag, kunne man finne 5 artikler om sikkerhet eller terror i noen avlandets største aviser 1 . Det er lite sannsynlig at fokuset på sikkerhetsproblematikk vil avta iårene som kommer.Parallelt med et utvidet trusselbilde, settes det stadig økende fokus på myndighetenes evne til åhåndtere kriser i samfunnet. Tsunamikatastrofen 2. juledag 2004 er et av de nyeste eksemplenepå en krise som stilte norske myndigheter overfor store utfordringer, og i ettertid har flere værtkritiske til myndighetenes håndtering av denne krisen. Noen av svakhetene i håndteringen avdenne krisen er dokumentert i ”Rapport fra evalueringsutvalget for flodbølgekatastrofen iSørøst-Asia” (17). Ved å se tilbake på Stortingsmelding 17, ”Samfunnssikkerhet – Veien til etmindre sårbart samfunn” fra 2002 finner vi en noe annen vurdering av myndigheteneskrisehåndteringsevne (2):”Erfaringene f.eks. fra situasjoner som tilstrømmingen av flyktninger fra Kosovo i 1998(samordningen ble ledet av Justisdepartementet), utbruddet av munn- og klovsyke iEuropa i 2001 (samordningen ble ledet av Landbruksdepartementet), og tiden rundt ogetter 11. september (samordningen ble ledet av Justisdepartementet innenriks ogUtenriksdepartementet utenriks), har vært at håndteringen av kriser og samordningenmellom departementene har fungert tilfredsstillende. Dette skyldes ikke minst at det1 Aftenposten, Dagens Næringsliv, Dagsavisen, Klassekampen, Dagbladet, VG.
Page 10 and 11: 8raskt har blitt tatt kontakt mello
Page 12 and 13: (bedriftsnivå) får f. eks. betydn
Page 14 and 15: og security-hendelser, ettersom det
Page 16 and 17: 14for omfattende koordinering. Det
Page 18 and 19: 16som gradvis involverer flere akt
Page 20 and 21: 18mange brukere har mistet tilgang
Page 22 and 23: 20Selv om dette i utgangspunktet st
Page 24 and 25: 22Figur 5.2 - Hendelsesforløp scen
Page 26 and 27: eksempelvis har ulike tilsynsmyndig
Page 28 and 29: 265.3 Scenario 3 - Sikkerhetspoliti
Page 30 and 31: 28Et spørsmål er hvilken rolle Mo
Page 32 and 33: 30flere aktører vil bli involvert
Page 34 and 35: overvåker trafikk på Internett og
Page 36 and 37: 34helse. Det kan diskuteres hvorvid
Page 38 and 39: 36Senteret vil få et nedslagsfelt
Page 40 and 41: 38risikoanalyse, sikkerhet, håndte
Page 42 and 43: 40styrking av beredskapssikkerhet i
Page 44 and 45: 42kriterier: nedslagsfelt (geografi
Page 46 and 47: 44Det kan oppfattes som et problem
Page 48 and 49: 46forkant av en krise, ved å styrk
Page 50 and 51: 48operativt nivå ser det ut til at
Page 52 and 53:
508.1 Forbedringsmuligheter i Norge
Page 54 and 55:
52infrastruktur (selv om disse ikke
Page 56 and 57:
54A.2 IKT-organisering i andre land
Page 58 and 59:
56SMK Avdeling for Innovasjon og Te
Page 60 and 61:
58Siden 1992 har sivilt beredskap v
Page 62 and 63:
60elektrisitetssektoren, bank, post
Page 64:
62Statsministerens Kontor 154 , Gen
Page 67 and 68:
65Arbeidsgruppe forBeskyttelse avKr
Page 69 and 70:
67A.3.3 IKT-aktører EUENISAAndrea
Page 71 and 72:
69Hagen, J. og Fridheim, H. (2005),
Page 73 and 74:
71Dr. Caroselli (Politiets Post og
show all

HÃ¥ndtering av IKT-kriser - Forsvarets forskningsinstitutt

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?