Juristkontakt 1 - 2013

FertilityCentrelater date after the treatment is completed. This gives you a hope to preserve yourfertility. The doctor will advise you as to when it will be safe for you go through FrozenEmbryo Transfer.• It is much less expensive as compared to IVF/ICSI for those who pay for theirtreatment.• Stored embryos can be used for donation, training and research purposes.What are the risks of embryo freezing?• Embryo freezing is a very delicate process. The fact that the embryosare also delicate and fragile means the embryos that are frozen maynot survive the process of freezing and thawing, when it comes tousing the frozen embryos for transfer. Approximately about 70% of thefrozen embryos survive the process of freezing and thawing.• On very rare occasions there may be only one or none of the embryosmay survive the process. It is very difficult to predict how many of thethawed embryos will survive and reach the stage of developmentrequired before transfer. It is therefore recommended that a highernumber of embryos than required for transfer are thawed at a timedepending on the number and stage of embryos frozen.• Ideally the embryos should continue to divide and develop betweenthawing and transfer. Occasionally the embryos that do survive thethawing process may lose a cell or two or stop further development.• There is no evidence currently to suggest any risk to patients or tochildren born from frozen embryos.ConsentsOnce you and your partner have made a decision to freeze your embryos, youboth will be asked to sign the relevant consent forms. We will not be able tofreeze the embryos without your signatures on the consent forms. Theseconsent forms allow you to specify:• The length of time you want the embryos to be stored (the standard period is fiveyears).• What should happen to your embryos if you or your partner were to die or becomeunable to make decisions for yourself?.• Whether the embryos are to be used for your own treatment only, or whether theycan be donated for someone else’s treatment, or used for research.• Any other conditions you may have for the use of your embryos.Authorised Anil Gudi Date Jan 1 st 2010 Version no/date V1 Embryo freezing pt info leaflet Next review Jan 1 st 2011 Page 2 of 5

Juristforbundet har værten grei organisasjon så langt,men nå skal vi opp i toppsjiktet.Det fortjener juristeneCurt A. Lier ble på slutten avfjoråret valgt til presidenti Juristforbundet på heltid.– Politikken i Juristforbundethar gått på sparebluss.Nå skal jeg skal ut å møtemedlemmer, politikere ogbeslutningstakere, sier han.Av Ole-Martin GangnesFoto: Thomas HaugersveenUnder Juristforbundets representantskapsmøtepå tampen av fjoråret bleCurt A. Lier valgt som president påheltid for Juristforbundet. Både vervetog tittelen er ny. Historisk har denpolitiske lederen av Juristforbundethatt vervet ved siden av sin vanligejuristjobb, men nå er altså lederpostenblitt et fulltidsverv med tittelen president.Funksjonsperioden er fireårig ogmaksimal funksjonstid er to perioder.Lier er 48 år gammel, avla sin juridiskeembetseksamen ved Universiteteti Oslo i 1998 og har stort settarbeidet i politiet fram til nå. Han ergift, har to barn og to barnebarn – ervokst opp på Skullerud i Oslo og bornå på Holmlia i samme by.Fram til presidentvalget kombinertehan ledervervet – han ble valgtsom forbundsleder i 2010 – med en6 Juristkontakt 1 • 2013

fulltidsstilling som seksjonssjef vedOslo politidistrikt. Han har vært tillitsvalgtpå alle nivåer, inkludert lederav både Akademikerne-Stat og Politijuristene.Lier mener det var helt nødvendigå gjøre om den politiske lederfunksjonenav Juristforbundet til et heltidsverv,fordi «forbundet har ambisjonerom å bli mer slagkraftig og synlig».– Da jeg ble valgt som leder avforbundet for to år siden opplevde jegat representantskapet hadde sterkeforventninger til styrking av det politiskelederskapet. Men det er sværtvanskelig, om ikke umulig, å kombinereslagkraftig politisk ledelse av forbundetmed en fulltids lederjobb iarbeidslivet, sa han til Juristkontaktfør presidentvalget.Han pekte på at avstanden mellomforventninger til politisk ledelseog det som kunne leveres ble for stor.Da Juristkontakt treffer Lier erhan i ferd med å flytte inn på JuristenesHus og det er en ny start både forLier og Juristforbundet. Han sier detvar rart å slutte i politiet etter såmange år, men forsikrer at han glederseg til å ta fatt på oppgavene somventer. Og ambisjonene er høye.– Det er viktig at juristene har ensterk og tydelig organisasjon. Juristforbundethar vært en grei organisasjonså langt, men vi har ikke vært itoppsjiktet og har en del å gå på. Nåskal vi opp i toppsjiktet, det fortjenerjuristene, sier han.På alle arenaer– Hva brenner du for– Å synliggjøre viktigheten av juridiskkompetanse. Rettsliggjøring kommermer og mer, og da blir jeg bekymretover kommuner eller andre virksomhetersom sier de klarer seg utenjurister. Vi ser jo stadig eksempler påat de ikke gjør det. Jurister er best pålegalitetskontroll. Også brenner jegselvfølgelig for Juristforbundet. Vi skalsom sagt løfte organisasjonen. Derforjobber vi blant annet med å utvikle etmer spesifikt tjenestetilbud. Vi skal til-passe det bedre for det enkelte medlemav Juristforbundet, sier han.– Hvordan vil medlemmene avJuristforbundet merke at forbundet harfått president på heltid for første gang?– De vil antakelig se mer av meg imedia, men ikke bare der. Jeg er opptattav at vi skal være synlig på allearenaer. Jeg skal ut å møte medlemmene,politikere og beslutningstakere.Vi må erkjenne at politikken i Juristforbundethar gått på sparebluss. Ialle deler av forbundet har det værtdrevet med beslutningsprosesser somikke nødvendigvis henger sammen.Nå skal vi utnytte kraften og breddenvår bedre. Dessuten skal grasrota iJuristforbundet mobiliseres.– Hvordan skal man mobilisere ogengasjere medlemmene?– Jeg skal skaffe mer kunnskap ommedlemmenes hverdag. Hva jobberman med der ute? Hvordan erarbeidshverdagen? For å sette meginn i dette kommer jeg til å være myepå farten over hele landet. Som jeghar sagt til generalsekretæren i forbundet:Lyset kommer ofte til å væreslukket på kontoret mitt. Jeg regnermed å finne mange spennende mennesker.Vi skal bruke tid på kartleggingog planlegging og i det hele tattmer energi på politikken. Juristforbundetskal og må engasjere medlemmenesine. Og det er mange som erinteressert der ute og ønsker å deltamer, bare se på juristenes engasjementrundt Juristkongressen vi arrangertefør jul. Det er er et strålendeeksempel på sånt vi ønsker mer av.– Har grasrota vært for lite involvertog engasjert i forbundet?– Ja, og det skal vi gjøre noe med.Det vil også samle oss mer som organisasjon.Tre områder– Hva tar du med deg inn i det vervetdu har fått?– Jeg har vært tillitsvalgt på allenivåer siden 1999 og mener jeg harbåde bredden og kunnskapen. Jeg veten del om hva som fungerer og hvasom ikke gjør det. Jeg har også et stortnettverk. Men jeg understreker også atdet er mye jeg ikke kjenner og som jegtrenger mer kunnskap om. Nettoppderfor kommer jeg til å bruke mye tidpå å bli kjent med medlemsmassen vår.Juristforbundet har pekt ut treområder man skal jobbe med detteåret. Det er beskyttelse av juristtittelen,bedre bevissikring og arbeidstakeresbalanse mellom arbeidsliv og fritid.– Hvorfor mener Juristforbundet deter nødvendig å beskytte juristtittelen?– Alle vet hva en jurist er i dag.Det er en innarbeidet tittel, men denhar ingen beskyttelse. Det har ikkevært et stort problem tidligere, menfremveksten av bachelorutdanningerinnen jus gjør at vi må se på hva enjurist er. Vi mener at tittelen jurist måvære forbeholdt utdanning på masternivå.Det er da man har totalforståelsenog dybdeforståelsen, sier han.– Det betyr ikke at vi lukker øynenefor utviklingen med bachelorutdanninger.Om de med en bachelorutdanninghører hjemme i Juristforbundet er enannen diskusjon, og en diskusjon sompågår i forbundet. Vi ser at også dissevil jobbe med jus. Men når det gjeldertittelen jurist, er vi altså klare på hvadet må innebære av utdanning. Detteer et rettssikkerhetsspørsmål og handlerom hva befolkningen forventer av ensom kaller seg jurist.Bedre bevissikring i domstolene eren annen av sakene Lier og Juristforbundetvil kjempe for. Han mener detbør gjøres videoopptak av alle straffesakerog sivile saker i tingretten og atvideoopptakene skal erstatte nye forklaringerfra tiltalte, vitner, pårørendeog sakkyndige i en eventuell ankesak.Unntaket er forklaringer om nyemomenter og fremleggelse av nye bevis.Balanse– Ofre, vitner og pårørende i alvorligestraffesaker utsettes for en enorm,unødig belastning, når de må forklareseg igjen og igjen om sitt livs mareritt.Men dagens ordning er også en farefor rettssikkerheten. I dag kan man giJuristkontakt 1 • 2013 7

en helt annen forklaring i tingrettenenn i lagmannsretten. Har manvideoopptak av det som skjer i tingrettenvil man få en annen behandlingav saken i lagmannsretten. Da kanman ikke lenger bare tilpasse forklaringerog komme med en helt annenhistorie. Man unngår også at det gjenfortellesen gjenfortelling om noe somman ikke husker så godt lenger. Oghvis en rettssak kreves gjenopptatt,truer det rettssikkerheten om bevisenemangler. Det gjelder både fysiskebevis og vitneopptak, sier Lier.Et tredje satsningsområde for Juristforbundeter arbeidstakeres mulighetfor balanse mellom arbeid og fritid.– Er bestemmelsene om arbeidstidfleksible nok? Er det behov for lovendring?– Det kan hende at det er behov forlovendring og større fleksibilitet, menbeskyttelsen av arbeidstakeren må ikkesvekkes. Vi har vært skeptiske til liberaliseringsom kan gå på bekostning avbeskyttelsen. Forhandlinger mellomarbeidstaker og arbeidsgiver om dettevil ofte ikke skje på like vilkår – arbeidsgiverhar større makt og arbeidstakerekan dermed tvinges til å akseptere dårligeforhold. Tilgjengelighet har nemligen bakside hvis det ikke balanseres. Jeghar sett dette selv i arbeidslivet. Det viarbeider med i Juristforbundet nå erderfor viktig – det handler om å organiserearbeidslivet slik at balansen ogfleksibiliteten blir bra. En bedre tilretteleggingvil både arbeidsgiver og arbeidstakertjene på, sier han.I november i fjor samarbeidetJuristforbundet-Privat og Advokatforeningenom et seminar kalt «Byggmorgendagens arbeidskultur nå», derleder av Juristforbundet-Privat, EirikAndersen, var ordstyrer.– Vi ønsker å få en bevisstgjøringom balansen arbeidsliv og fritid fraalle parter. Dette tror vi kommer til åbli stadig viktigere i et modernearbeidsliv, sier Lier.Mer kunnskap– Hvilke andre saker skal dere jobbemed?– Jeg mener vi må finne ut merhva juristene jobber med – og hva enskal definere som juridiske oppgaver.En viktig oppgave er å stoppe konflikter,men hvordan lærer juristene det?Får man den nødvendige opplæringen?Her tror jeg også vi trenger merkunnskap. Jurister som ledere er etannet felt det er interessant å finne utmer om. Du blir ikke en god lederfordi du er jurist, men det er hellerikke omvendt.Men alt handler ikke om juss ogJuristforbundet.– Jeg prioriterer tid med familieog barnebarn, det er viktig for meg.Tidligere har han fortalt at han eren ivrig leser og samler av tegneserier–alt fra Pondus til Sandman. Og at hanleser mye historie, samt bøkene til broren– kriminalforfatteren Stein MortenLier. Med politiveteranen Leif A. Liersom far, krimskrivende bror og jobb ipolitiet har det handlet mye om politiog krim for Curt A. Lier så langt. Mennå har altså flyttelasset gått fra Politihusettil Juristenes Hus. Og det kan blispennende nok.Jeg blir bekymretover kommuner og andrevirksomheter som sier deklarer seg uten juristerHer er Juristforbundetsnye hovedstyreStyret ledes av Curt A. Lier(president) og visepresidenter Erik WarbergStyremedlemmer valgt avrepresentantskapet er: TrineStandal, Christian Zimmermannog Susanne Eliassen (møtendevaramedlem)Styremedlemmer valgt av seksjoneneer: Lucie ChristensenBerge (Juristforbundet-Privat),Daniel Furio Fundingsrud (Juristforbundet-Stat),Frank Grønås(Juristforbundet-Kommune),Håvard Holm (Juristforbundet-Dommerforeningen)og Amie Sørensen (Juristforbundet-Student)Representant fra sekretariatet(observatør) er Michael J. H.RummelhoffLes mer om styremedlemmenepå neste side8 Juristkontakt 1 • 2013

Hva mener Juristforbundets nye hovedstyre?Vi har spurt hoved styremedlemmene i Juristforbundet om hva de brenner forErik Warberg, General Counsel& Compliance officer for ThalesNorway ASHar tidligere jobbet iOslo kommunes etatfor eiendom ogutbygging, Forsvaretsoverkommandos juridiskekontor og Forsvaretsforskningsinstitutt.Sikre enkle ogforutsigbare regler– Hvilke saker er viktig for deg i hovedstyrearbeidet?– Tilrettelegging for god og rettetetterutdanning vil alltid være viktig,siden jurister og advokater spennerover vidt felt. Videre er mange juristerog advokater i virksomheter hvorde ikke har juridiske kolleger, så deter viktig å tilrettelegge for fagligenettverk for å sikre en robusthet i denenkeltes kompetanse og innsikt i forskjelligefagfelt.– Hva er du brenner for i ditt engasjementfor Juristforbundet?– Regelverksutviklingen fra norskemyndigheter hvor forenkling fortsattsynes å være fraværende er bekymringsfullt.Det er viktig å sikre samfunnetenkle og forutsigbare regler sålangt det er mulig, både for næringslivog for den enkelte borger.– Hvorfor bør juristtittelen lovbeskyttes?– Jusstudiet som cand.jur/master-utdanninger ikke bare en gjennomgangav en rekke fag, men ogsåen modenhetsstudie hvor man søkerå gi studenter en bred oversikt overrelevante norske rettsfelt, samtidigsom man tillater studentene til å gådypt inn i visse fagfelt hvor det krevesen viss selvstendighet og evne til å sebåde bredt og smalt. Dette gir i sumen god jurist. En person som har enbachelorutdanning vil ikke på sammemåte gis nødvendig dybde og bredde.– Hvilke saker bør Juristforbundetarbeide med når det gjelder balansearbeid og fritid? Bør arbeidsmiljølovensarbeidstidsbestemmelser revideres?– Dette er både et enkelt og vanskeligtema, siden livssituasjonen og typejobb man har kan variere veldig. Nårdet er sagt, er det viktig å tilretteleggefor at ansatte har god mulighet til å haet balansert arbeidsliv. Vi trenger derforikke bare strenge regler, men mer tilretteleggingfor de enkelte ansattes livssituasjonog type jobb. Med andre ordmer fleksibilitet, noe arbeidsmiljølovenikke nødvendigvis tilrettelegger for. Jegtror det er viktig å ha en debatt omhvordan man skal håndtere det nyeteknologisamfunnet hvor grenselinjenemellom arbeid og fritid mer og mer viskesut, i relasjon til hvordan arbeidsmiljølovenfrem til nå har vært utformet.Trine Standal, tingrettsdommeri Asker og Bærum tingrettHar tidligere arbeidetblant annet som advokat,dommerfullmektig,politifullmektig ogi statsforvaltningen.Rettssikkerhet skalvære en realitet– Jeg er opptatt av etikk, av atrettssikkerhet skal være en realitet ogav juristens rolle som en viktig ogavgjørende aktør for dette.Christian Zimmermann,fungerende forhandlingssjef ogadvokat i Psykologforeningen.Har vært i prosentstillinger i Psykologforeningensiden 2003, og har jobbetparallelt i advokatkontoret Lie &Zimmermann siden jusstudiet.Lovbeskyttelseer nødvendig forsamfunnsoppdraget– Hvilke saker er viktig for deg i hovedstyrearbeidet?– Jeg er blant annet spesielt opptattav profesjonsdannelsen, og tydeliggjøringenav profesjonsrollen. Jegsynes det er interessant at Juristforbundethar gått inn for å lovbeskyttejuristtittelen, og det ser jeg som interessantå jobbe med videre. Jeg savnerJuristforbundet som en enda viktigererettspolitisk aktør.– Hvilke saker mener du blir viktigespørsmål for jurist-Norge i de kommendeårene?– Å ivareta samfunnsbehovet forjurister og sørge for gode nok arbeidsforholdfor jurister, slik at kompetanseblir brukt der det trengs.– Hvorfor bør juristtittelen lovbeskyttes?– For å skape forutsigbarhet ikompetansen. Lovbeskyttelse er nødvendigfor samfunnsoppdraget tiljurister, som er å ta vare på grunnleggenderettsprinsipper. Det er viktig atrettsikkerheten ivaretas på en fagliggod måte, og derfor er det viktig ålovbeskytte tittelen. Dette har jegogså jobbet med profesjonelt for Psykologforeningen.Psykologer har i dagen lovbeskyttet tittel, men for dem,og for jurister, er det likevel viktig atman jobber med innholdet i profesjonenog skaper en samfunnsmessig forståelsefor hva det er man bør og kanforvente av profesjonen.– Hvilke saker bør Juristforbundetarbeide med når det gjelder balansearbeid og fritid? Bør arbeidsmiljølovensarbeidstidsbestemmelser revideres?– Det er vel en grunn til å værerestriktiv med å la arbeidet i for storJuristkontakt 1 • 2013 9

– Hvilke saker er viktig for deg i hovedstyrearbeidet?– At Juristforbundet blir en slagkraftigorganisasjon og en viktig samfunnsgradflyte inn i fritiden, men man måse det opp mot den konkrete arbeidssituasjonenog tjenestetilbudet en ersatt til å ta vare på. Arbeidsmiljølovenbør en alltid ha et aktivt forhold til,men dagens regler behøver ikke gjøresmer liberale enn de her.Susanne Eliassen, juridiskrådgiver, Oslo kommune,HelseetatenHar jobbet ti år i sosialtjenestenog barneverntjenesteni Oslokommune, både somleder og som juridiskrådgiver og jobbet ettår som avdelingsleder i Fellesorganisasjonen,LO.Jobbe for atbarneverntjenestelovenskal bli en rettighetslov– Hvilke saker er viktig for deg i hovedstyrearbeidet?– Å jobbe for medlemmenes lønnsog arbeidsvilkår. Jeg er opptatt av etgodt arbeidsliv med en godt fungerendearbeidsmiljølov og gode tariffavtaleri alle sektorer og bransjer. Jeger opptatt av rettssikkerheten for desvakere stilte i samfunnet, og særlig erjeg opptatt av en fungerende velferdsstat.Her må jurister ha sin selvsagteog nødvendige plass i ytre del av forvaltningen.Jeg ønsker konkret atJuristforbundet skal jobbe for at barneverntjenestelovenskal bli en rettighetslov.– Hvilke saker mener du blir viktigespørsmål for jurist-Norge i de kommendeårene?– Det blir viktig å passe på at detutdannes nok jurister og at utdanningener slik at vi får dyktige jurister.Dette er den garantien vi skal væremed å sikre borgerne i en rettsstat.Hvis jeg kan tillate meg å drømmehadde jeg vært veldig lykkelig om viogså kunne engasjert oss i internasjo-nale spørsmål, både innenfor styrkingav fagforeningenes plass i et fungerendearbeidsliv og i forhold til internasjonalemenneskerettigheter.– Hvorfor bør juristtittelen lovbeskyttes?– Fordi borgerne skal være garantertat det er en med høyere grad avjuristutdannelse som har avlagt ed oger underlagt etiske regler som gir juridiskeråd, veiledning eller saksbehandling.– Hvilke saker bør Juristforbundetarbeide med når det gjelder balansearbeid og fritid? Bør arbeidsmiljølovensarbeidstidsbestemmelser revideres?– Jeg synes vi har en godt fungerendearbeidsmiljølov. Jeg ønsker ikkeutvidet adgang til å ansette midlertidigog jeg ønsker at arbeidsgivere somønsker større fleksibilitet bør benyttemuligheten til inngå tariffavtaler medalternative arbeidstidsordninger. Jegsynes også at vi som seriøs fagforeninghar et ansvar for alle arbeidstakere.Selv om noen av våre medlemmerfint kunne hatt mer fleksibelt villekanskje noen andre måtte betale prisen.Mer ugunstig arbeidstid, mindreubekvemstillegg, mindre overtid og såvidere. Tvert i mot synes jeg vi må haen gjennomgang av bruken av særliguavhengig stilling og ledende stilling.Lucie Christensen Berge,foretaksadvokat i HelseFonna HF i HaugesundHar vært kommuneadvokati Karmøy kommuneog politifullmektigved Haugalandog Sunnhordland politidistrikt.Nytt fokus på ansvarsrolleni det offentligeaktør som samtidig kan ivareta medlemmenesinteresser. Vi er en fragmentertmedlemsmasse og i en del sakerkan medlemmenes interesser væremotstridene. Jeg er opptatt av juristidentitetenog at Juristforbundet bidrartil å ivareta fagautonomien, og derfor erdet viktig at forbundet kan tilby fagligenettverk og gode møteplasser.– Hvilke saker mener du blir viktigespørsmål for jurist-Norge i de kommendeårene?– Konkurransen med bachelorgradenblir et viktig spørsmål og lovutvalgsom skal se på ny advokatlov blirviktig for advokatrollen og dermedogså juristrollen. Jeg merker meg ogsået helt nytt fokus på ansvarsrollen idet offentlige, etter 22.juli-kommisjonsrapportog høringene, og dette eret fokus mange jurister vil måtte tastilling til i tiden fremover.– Hvorfor bør juristtittelen lovbeskyttes?– Det skal være et kvalitetsstempelat en jurist har vurdert en sak.Lovbeskyttelse av tittelen er nødvendigfor å skape tillit i samfunnet til atjurister holder en viss faglig kvalitet. Itillegg vil en lovbeskyttet tittel ogsåsette krav til oss jurister.– Hvilke saker bør Juristforbundetarbeide med når det gjelder balansearbeid og fritid? Bør arbeidsmiljølovensarbeidstidsbestemmelser revideres?– Arbeidsmiljøloven bør tilpasseset moderne samfunn som legger opptil at jobb kan gjøres også utenforarbeidsgivers lokaler. Mange, da særligsmåbarnsforeldre, har store utfordringermed å være på jobb fysisk åttetimer hver dag på grunn av leveringog henting i barnehage. For slike vildet være essensielt å kunne tilby fleksibilitetmed henhold til når og hvordet jobbes, samt å ha en god kommunikasjonmed tillit til at jobben gjøresved den friheten en får.10 Juristkontakt 1 • 2013

Daniel Fundingsrud, rådgiveri UtlendingsdirektoratetHar arbeidet i UDIsiden fullført studiumi 2006, og vært frikjøptsom tillitsvalgt iUDI siden 2011Forsvarlig saksbehandlingog fagligintegritet settes hardtpå prøve– Jeg ønsker at Juristforbundet blirmer synlig og tydelig i sitt politiskearbeid. I denne sammenheng kan detbli utfordrende å sikre at organisasjonensrettspolitiske utspill reflekterermangfoldet i Juristforbundets medlemsmasseog de ulike sektorene avarbeidslivet. Som representant forJuristforbundet-Stat er jeg særlig opptattav hvordan den utbredte målstyringsivereni offentlig sektor setterprinsippet om forsvarlig saksbehandlingog faglig integritet hardt på prøve.– Å øke rettssikkerheten til innbyggernei norske kommuner gjennomøkt tilgang til juridisk kompetanse,samt å skape økt engasjementfor Juristforbundet blant våre medlemmer.Utdanningsdebatten blir viktigi de neste årene. Hvor går juristutdannelsen?Vil vi fremdeles ha «rene»jurister, eller vil det bli en såkalt blandingsmastersom vil dominere?– Hvorfor bør juristtittelen lovbeskyttes?– Blant annet som en følge av endringi jusutdanningen med åpning forbachelorkandidater i rettsvitenskap erdet et viktig poeng at juristtittelenbeskyttes. Slik situasjonen er i dag kani praksis hvem som helst kalle segjurist, med de forventninger til kompetansedet gir. Dersom tittelen juristblir forbehold de med master i rettsvitenskapvil det sikre at alle somtitulerer seg som jurist har den nødvendigekompetansen på plass.– Hvilke saker bør Juristforbundetarbeide med når det gjelder balansearbeid og fritid? Bør arbeidsmiljølovensarbeidstidsbestemmelser revideres?– Innenfor enkelte områder kandet se ut som det har oppstått usunnemiljøer med tanke på å skille mellomarbeid og fritid. Spesielt vil nyutdannedevære en utsatt gruppe som oppleveren forventing til å jobbe merenn det som er fornuftig for denenkelte. Det vil være viktig med tydeligeregler som gjør at man kan forhindreovertredelse av reglene ommaks timeforbruk.Frank Grønås, juridiskrådgiver, Eierskapsenheteni Trondheim kommuneHar jobbet i Trondheimkommune sidenjusstudiet.Øke rettssikkerhetentil innbyggernei norske kommuner– Hvilke saker er viktig for deg i hovedstyrearbeidet?– Fortsette de gode prosessenesom allerede er startet opp med videreutviklingav Juristforbundet ogbeskyttelsen av juristtittelen.– Hvilke saker mener du blir viktigespørsmål for jurist-Norge i de kommendeårene?TLFJuristkontakt 1 • 2013 11

Håvard Holm, lagdommerBorgarting lagmannsrettHar tidligere værtpolitifullmektig iOslo og undervist juspå Politihøyskolen ogpå BI, vært advokat iKredittkassen, Realkreditt,DNB, advokat i advokatfirmaetSander, Truyen & Co, og i egenpraksis.Utdanningen må fortsattgi rom for fordypning,modning og refleksjon– Hvilke saker er viktig for deg i hovedstyrearbeidet?– Gjennomføringen av de strategiskevalg forbundet nå har gjort, herunderarbeidet med de prioritertesaksområder. Bidra til synliggjøring avforbundet som en sentral faglig-politiskaktør.– Hvilke saker mener du blir viktigespørsmål for jurist-Norge i de kommendeårene?– Fremme forståelsen for nødvendighetenav juridisk kompetanse i enstadig mer komplisert og regulert virkelighet,herunder i alle kommuner,først og fremst av hensyn til borgernesrettssikkerhet. Juristutdanningenmå fortsatt gi rom for fordypning,modning og refleksjon.– Hvorfor bør juristtittelen lovbeskyttes?– Det bør, både av hensyn til allmennhetenog eksempelvis tilarbeidsgivere, avklares hvilke kvalifikasjonersom skal kreves av en somkaller seg «jurist». Dette blir ytterligereaktualisert dersom mange medbachelorgrad i jus går ut i arbeidslivet,eventuelt «blandingsmastere».– Hvilke saker bør Juristforbundetarbeide med når det gjelder balansearbeid og fritid? Bør arbeidsmiljølovensarbeidstidsbestemmelser revideres?– Dette er viktige spørsmål, menjeg har ikke gjort meg tanker om konkretesaker på dette området. Jeg harikke tatt endelig standpunkt til eneventuell oppmykning av lovensregler.Amie Sørensen, student UIOHar jobbet som deltidsansattved advokatfirmaetJustitia AS,vært trainee i Statoilog Steenstrup Stordrange.– Hvilke saker er viktig for deg i hovedstyrearbeidet?– Juristforbundet kommer til åsatse mer på studentmedlemmene iår. Hovedprioriteter er å tilby studentenespennende og relevante kurs ogforedrag, samt videreutvikle praksisportalenpå de nye hjemmesidene.Vi ønsker å være en støttespiller forjusstudentene i overgangen fra studiertil yrkesliv. Slik det er i dag, erarbeidsgiverne skjevt representert påarbeidslivsdagene. Dette har vi forsøktå bøte på ved å arrangert foredragsom informerer om karrieremuligheterpå andre, kanskje merukjente, arbeidsplasser. Jeg menerogså at studentstyret skal være enpolitisk aktør som overvåker og engasjererseg i saker som kan være relevantfor studentmedlemmene.– Hvilke saker mener du blir viktigespørsmål for jurist-Norge i de kommendeårene?– Aktuelle temaer tror jeg blantannet vil være behovet for jurister ifremtiden, kommende endringer av stu-Mange har nokvanskeligheter medå sette grenser for seg selvdiemodellen og juss-bachelorenes rolle.– Hvorfor bør juristtittelen lovbeskyttes?– Det vil etter hvert komme flerebachelorjurister ut i arbeidslivet, noesom utvilsomt vil være et gode for samfunnet.Jeg mener imidlertid at det erviktig å ha et klart skille mellom juridiskkompetanse på masternivå og påbachelornivå. Beskyttelse av juristtittelenvil bidra til å skape et slikt skille.– Hvilke saker bør Juristforbundetarbeide med når det gjelder balansearbeid og fritid? Bør arbeidsmiljølovensarbeidstidsbestemmelser revideres?– Som nyutdannet er man ivrig ogambisiøs i første jobb, og mange harnok vanskeligheter med å sette grenserfor seg selv og takke nei til oppdrag.Spesielt i advokatyrket kreves det atman tilpasser seg en varierende arbeidsrytme,herunder perioder med intensjobbing. Jeg tror ikke nødvendigvisutfordringen ligger i utformingen avarbeidsmiljøloven, men heller kulturenog praksis på de ulike arbeidsplassene.Det er viktig at arbeidsgiver bevisstgjøressitt ansvar, samt at det stilles krav tiltimeregistrering. Juristforbundet kanbidra med opplysningsarbeid, samtkartlegging av arbeidsforholdene på deulike arbeidsplassene.Hovedstyret i Juristforbundet(f.v.) SusanneEliassen, ChristianZimmermann, Daniel FurioFundingsrud, Michael J. H.Rummelhoff (observatør),Lucie Christensen Berge,Curt A. Lier, Frank Grønås,Trine Standal, Erikwarberg, Håvard Holmog Amie Sørensen.12 Juristkontakt 1 • 2013

TillitsundersøkelseØkt tillitt til domstoleneDet er ikke store endringeri tallene, men Domstoladministrasjonens«tiltromåling»for fjoråret viser likevel atdomstolene for første gang harmer tillit i folket enn politiet.85 prosent av innbyggerne i Norgehar svært eller ganske stor tiltro tildomstolene. Det viser Domstoladministrasjonensårlige tiltroundersøkelsefor 2012.Hver tredje nordmann, 33 prosentav de spurte, uttrykker at de har«svært stor tiltro» til domstolene sominstitusjon i året der den store og profilerterettsprosessen mot AndersBehring Breivik ble gjennomført. Deter tre ganger så mye som for ti årsiden, skriver Domstoladministrasjonensinternblad, Rett på sak.– Dette er meget gode tall fordomstolene. I 2012 har folk, gjennomblant annet 22. juli-saken, fulgt medekstra på norske domstolers arbeid.Undersøkelsen viser at folk liker detde ser. Samtidig har tilliten til domstolenevokst jevnt de siste ti årene.Det er de samlede inntrykk av over100 000 avgjørelser hvert år somsammen med en større åpenhet harbidratt til den økte tilliten, kommentererseniorrådgiver Iwar Arnstad iDomstoladministrasjonen til VG.– Som ventetTil sammenlikning hadde bare 18prosent «svært stor tiltro» til politiet i2012. Men til gjengjeld er det sværtmange som har «ganske stor tiltro» tilpolitiet, og fallet i de som har «sværtstort tiltro» er ikke stort. Økningen ide som har svært stor tiltro til domstoleneer heller ikke veldig stor i forholdtil året før. Samlet sett er derforbildet ikke vesentlig endret de toårene etter terrorangrepet.– Resultatet er som ventet. Domstolenehar ikke hatt noen stor tillitsfremgangog svekkelsen av politiet erstrengt tatt heller ikke stor og urovekkende,sier jusprofessor Ragna Aarlived Universitetet i Bergen til DomstolsadministrasjonensRett på Sak.– Når 81 prosent har gitt uttrykkfor at de har svært eller ganske stortillit til politiet, mener jeg det er vanskeligå si at 22. juli har skapt noentillitskrise for politiet, sier Aarli.Oslo mest tillitsfullTiltroen til domstolene er i 2012 klartsterkest i Oslo, der hele 47 prosentsier de har svært sterk tiltro. Tiltroener noe svakere blant dem over 60 årenn de yngre, og politisk er det velgernetil Fremskrittspartiet og Rødtsom har lavest tiltro til domstolene.– Det kan se ut som 22. juli-sakenførst og fremst har gitt utslag i Oslo,mener Aarli, som blant annet viser tilOslo tingsretts «foregangsarbeid» nårdet gjelder håndtering av medienesom en av årsakene.Til sammenlikning har bare 13prosent av de spurte i undersøkelsensvært stor tiltro til Stortinget og bareni prosent som har svært stor tiltro tilregjeringen. Undersøkelsen er utførtav Ipsos MMI.Banksjef C.J. EgesStipendielegatLegatet utdeler stipendiertil videreutdanning iutlandet for bankfolkog jurister fra Bergen og omegn i alderen 22–35 år.Søkere må i følge statuttene ha «enten juridisk embetseksamenog 1 års praksis eller artium eller handelsgymnasium og 2 års praksis».Stipendier gis ialminnelighet for ett studieår.Søknadsfrist 15. mars 2013Søknadsskjema fås hos legatets forstander advokat Peter Frølich,c/o Wikborg, Rein &Co.,Postboks 1233 Sentrum, 5811 BergenJuristkontakt 1 • 2013 13

Feil om grunnlovsforslagI forrige utgaves sak om Lønning-utvalgetog grunnlovsendring, var detfeil om prosessen i Stortinget. Forslagenefra Lønning-utvalget, samt andreforslag fra stortingsrepresentanter, blekun fremmet, ikke noe ble vedtatt.Det kreves utelukkende forslag senest14 Juristkontakt 1 • 2013ett år før valget. Fremsatte forslag skalså kunngjøres slik at velgerne kan fåkjennskap til dem. I løpet av de treførste årene etter valget voteres detover alle forslag, men bare de som fårminst 2/3 tilslutning vinner frem.Gebyr på 450 000 for kjøp avadvokattjenester uten konkurranseKlagenemnda for offentlige anskaffelser(KOFA) har ilagt gebyr på 450 000 kronertil Kristiansand kommune v/KristiansandHavn KF for å ha kjøpt advokattjenesteruten å kunngjøre kontraktenslik anskaffelsesregelverket krever, melderKOFA. Advokattjenestene ble kjøptfra Advokatfirmaet Kjær DA og Kvale &Co i forbindelse med rettssaken motFjordline AS.Kontraktens samlede verdi var på 4,8millioner kroner, og dermed langt overgrensen på kr 500 000, som kan tildelesuten anbudskonkurranse, skriver KOFA.Skal revidere advokatlovVil konfiskere mer kriminelt utbytteInndragning av økonomisk utbytte etterstraffbare handlinger gikk i fjor ned til134 millioner fra 190 millioner i 2011,melder Dagens Næringsliv. – Vi må væretydelige overfor Politidirektoratet på at viforventer bedre resultater, sier statssekretæri Justisdepartementet, AstridAas-Hansen til DN. Året før lanserteRegjeringen vilrevidere lovverketfor advokater oghar nedsatt etutvalg om blantannet å vurdereadvokaters taushetsplikt,melderNTB. Utvalget skal ledes av høyesterettsdommerBergljot Webster. Utvalget mandater å se på vilkårene for å drive advokatvirksomhet,organiseringen av advokatvirksomhet,sanksjoner og tap avadvokatbevilling, tilsyns- og disiplinærsystemetog advokaters uavhengighet. –Advokatrollen har endret seg siden sistestørre revisjon av advokatregelverket i1991. Det gjør det nødvendig å gjennomgåregelverket for advokatvirksomhet,sier justisminister Grete Faremo(bildet). Hun sier ifølge NTB at «stadigflere advokater driver rådgivning som lignermer på ordinær konsulentvirksomhet»,og at det er en målsetting om merbruk av forlik og alternativ tvisteløsning.Utvalget skal komme med sin innstillinginnen mars 2015.regjeringen inndragning som det sentraleelement i sin handlingsplan mot økonomiskkriminalitet. Samtidig seiler inndragningopp som et viktigere tema i EU,etter at Irland overtok EUs presidentskap1. januar. Inndragning er et punkt denirske statsministeren har lovet å prioritere.Landet har i 16 år hatt et eget byråsom jobber utelukkende med slik beslagleggelsei innland og utland, også skatteunndragelser.Ifølge EU-kommisjonenfinnes det milliarder av euro i krimineltutbytte, i Italia alene 150 milliarder euro,melder nettavisen EUObserver.– Prisen kan bli for høyI et innlegg i Lensmannsbladet/Politilederenadvarer riksadvokatTor-Aksel Busch mot atetterforskning blir nedprioritertfordi oppmerksomhetennå rettes motstyrking av beredskap og sikkerhet. – Brukerman etterforskningsinnsatsen som salderingspost,vil publikums dom bli hard,skriver han. – I endringstider er det somkjent viktig ikke å gå fra den ene grøfta tilden andre. Det er en reell fare for at såkan skje. 2013 og 2014 vil formentlig gioss svaret. Jeg er redd for at endringsprisenkan bli for høy, skriver riksadvokaten.Jurister på Danmarks«Green Card-liste»Jurister og advokater er fortsatt på dendanske regjeringens «mangelliste» overyrker der Danmark mangler folk til åbesette stillinger. Dommerfullmektiger eret nytt yrke på listen i 2013. Utenlandskearbeidstakere med yrker fra listen har letterefor å få et dansk «greencard», skriverdet danske Djøf-bladet, og melder atjurist er på listen til tross for at det er over500 arbeidsløse jurister i Danmark.Arbeidsmarkedsdirektoratet i Danmarksier til bladet at yrker havner på listenhvis mer enn én arbeidsgiver i en regionhar hatt vansker med å skaffe folk til enstilling. – Listen er meningsløs i en situasjonmed arbeidskraftoverskudd, sierarbeidsmarkedspolitisk sjef i Djøf.Facebook-stormmot advokatDen amerikanske advokaten Irving Pinskyfra New Haven i Connecticut ble møtt aven storm av kritikk på sin egen Facebook-sideetter at det ble kjent at han varsletet millionsøksmål mot staten Connecticutfor ikke å ha klart å beskytte elevenemot skyteepisoden på barneskolen SandyHook i desember i fjor. Gjerningsmannendrepte 20 mennesker, de fleste barn, og tilslutt seg selv. Pinsky representerer familientil en seks år gammel jente som overlevdemassakren og mener lokale skolestyret førmassakren hadde forsømt seg når det gjaldtå sikre skolen og etablere en skikkelig evakueringsplan.Han annonserte at han villekreve 100 millioner dollar på vegne av sinklient. – Jeg fikk hundrevis av Facebook-kommentarer,og bestemte meg derforå legge planene på is for øyeblikket, sierPinsky til CNN.

Kraftig nedgang i Kofa-klagerEtter et halvårmed høye klagegebyrer,har Kofafått atskillig færresaker å ta seg av.Departementet åpner for å vurdere dehøye gebyrene på nytt, skriver KommunalRapport.Antall Kofa-klager gikk ned med 72prosent andre halvår 2012, sammenliknetmed samme periode i 2011. DetteNorge har verdens beste sivile domstolerNorge kommer heldig ut i den internasjonalerettsstatsrankingen til organisasjonenThe World Justice Project (WJP).Norge scorer høyt på maktfordeling, fraværav korrupsjon, lov og orden, borgerrettigheter,åpenhet i forvaltningen,effektivitet i å sette lover ut i livet ogstandarden på sivile domstoler og straffedomstolene.På rankingen av sivile domstolerer Norge best i verden, menerStadig flere akademikerefår jobb via nettverkI 2012 fikk hele 23 % av danske akademikerejobb via venner, studiekameratereller tidligere kolleger – i 2007 var andelen14%. Det er særlig unge som får jobbvia nettverk, men tallet øker også forakademikere «midt i karrieren». Det viseren undersøkelse som dansk SSB harutført for Djøfbladet. Nettverksansettelserer sjeldnere i offentlig sektor enn privatsektor.inkluderer også klager på ulovlig direkteanskaffelser, altså gebyrsaker, som fra 1.juli 2012 skal behandles i rettssalen ogikke av Kofa. 1. juli i 2012 kom det regelendringeri Lov om offentlige anskaffelser,som fratok Kofa gebyrmyndigheten. Itillegg ble klagegebyret i alle saker økt fraett rettsgebyr (860 kroner i 2012) til8.000 kroner, som klager må ha betaltinn før Kofa behandler saken.organisasjonen og poengene gis for å haen tilgjengelig domstol fri for korrupsjonog diskriminering, uavhengig av politiskinnblanding og som fungerer effektivt.Lavest scorer Norge på opprettholdelsenav lov og orden, der Norge havner på 11.plass. Kamerun utropes av WJP til mestkorrupt i verden, sammen med Bolivia,Nigeria, Ukraina og Kirgisistan.Tjener mest i det privateJurister har høyere lønnsutvikling i privatsektor enn i staten. Juristforbundet harsammenliknet lønnsutviklingen for juristenesom tok eksamen i 2001 og 2005. Tiår etter eksamen hadde 2001-kullet i privatsektor i snitt en avtalt lønn på 721 900kroner, mens de i staten tjente 537 000kroner. 2005-kullet hadde etter syv år ijobb i det private en lønn på 655 2000kroner, mens 2005-kullet i staten hadde472 400 kroner. – Eventuelle bonuser ogprovisjoner er ikke regnet inn, sier analyseansvarligi Juristforbundet.Mener bedragerianklage hindret juristjobbAdvokat Steingrim Wolland vil kreve millioner kroner, men advokaten hevderØkokrim for en «syvsifret erstatningssum»underskriften var forfalsket. – Jeg haretter at han i januar ble frifunnet hatt yrkesforbud i tre år. Med dennefor anklager om bedrageri mot DnB. beskyldningen om bedrageri hengendeØkokrim mente Wolland hadde forledet over meg, har jeg ikke kunnet søke jobbbanken til å gi ham et boliglån på 8,3 som jurist, sier Wolland til Dagbladet.180x33 annonse_Layout 1 05.01.11 09.55 Side 1Juristkontakt for barenoen tiår siden ...Juristkontakt for 40 år siden«Vi har forbilder fra utlandet. Ikke bareNixon er jurist, men også Castro– så får dere velge ideal.»(Fra professor Arvid Frihagens tale fornye juridiske kandidater)Juristkontakt for 30 år siden«Juristflukten fra Skattedirektoratet erstørre en noen gang. I løpet av fjoråretforsvant nærmere halvparten av folkenei toppstillingene ved skatteavdelingen.»(Skattedirektør Willy Ovesen sier det erkonkurranse fra privat virksomhet)Juristkontakt for 20 år siden«Jurister i ledelsen er hva USA virkelighar fått med Clinton-administrasjonen.Ifølge Dagbladet er 75% av USAsregjering jurister, mens Aftenpostenopplyser at 13 av 18regjeringsmedlemmer er advokater.Presidentparet er begge jurister.»(Hvorfor er bildet av oss som gruppe så blekt ipolitikken i Norge, spør Juristforbundets leder)Juristkontakt for 10 år siden«Arbeids- og administrasjonsministerVictor Norman vil flytte åtte statlige tilsynut av Oslo. Juristforbundet menerstatsråden ikke kan peke på vesentligesamfunnsmessige gevinster.»(Juristforbundets leder er kritisk til flytting)VI OVERSETTER JURIDISKE DOKUMENTER FOR JUSTISDEPARTEMENTET, OVER100 ADVOKATKONTORER, RETTSINSTANSER OG POLITIDISTRIKT OVER HELE LANDET.VI TILBYR OGSÅ TOLKETJENESTER TIL OVER 90 SPRÅK.Tlf: 22 47 44 00, E-post: translations@amesto.com, www.amesto.noTranslationsJuristkontakt 1 • 2013 15

Stor interesse for16 Juristkontakt 1 • 2013

JuristkongressI november avholdt Jurist forbundetsin første store Juristkongress – medfag seminarer, debatter og kongressmiddag.Rekord oppmøte gjør at forbundet planleggerny kongress i neste år.Av Henrik Pryser LibellJuristkontakt 1 • 2013 17

JuristkongressenKomikerne Øystein Bache og RuneGokstad ledet underholdningen undermiddagen– Aldri har så mange juristmedlemmervært samlet til et felles arrangement,sa Juristforbundets nye presidentCurt A. Lier da han åpnet forbundetsførste kongress i Lillestrømden 28. november i fjor.Dagen før var Lier valgt til forbundetspresident av Juristforbundetsrepresentantskap.Kongressen gikk over to dager, ogvar organisert som et større seminarmed både felles foredrag i plenumsalenog flere små foredrag og debatter inndeltetter de fire temaene lov- og lovgivnig,arbeidsliv og fritid, etikk og antikorrupsjonog lokal styring.Blant navnene i plenumsalen varjusprofessorene Eivind Smith ogHans Petter Graver, fredsforsker ogfilosof Henrik Syse, den skotske juristenog forfatteren Richard Susskindog den danske ingeniøren og «supernavigatøren»Camilla Kring.Syse foredro for kongressen omjuristenes yrkesetikk. Han minnet omhvor viktig det er for jurister og andreyrkesgrupper som tar etiske valg ijobben å tenke prinsipielt over hvaderes yrkesetikk tillater før man stårmidt oppi dilemmaene.Susskind, som er forfatter av boka«End of Lawyers» og rådgiver for denRichard Susskind varsler store endringer for juristenebritiske justisministeren, snakket omframtidsutsiktene for juriststanden – ogspesielt advokatbransjen. Susskindmener advokatbransjen står foran storeforandringer, fordi teknologien gjør juridiskhjelp enklere tilgjengelig for menigmann.Dessuten pekte Susskind på atbritiske og europeiske advokater som ervant til å utføre visse typer tjenester forhøy timebetaling, kan miste dettemarkedet i nær fremtid rett og slett fordide samme tjenestene kan «stykkes opp»og deles inn i mindre lettløselige oppgaversom både maskiner, ikke-juristereller jurister i lavkostland kan overta.Syvsovere«Supernavigatøren» og stifteren av etdansk coachingfirma, Camilla Kring,slo et slag for syvsoverne, da hun lansertesin visjon om «B-samfunnet», etarbeidsliv der arbeidstakerne bestemmerlangt mer over sin egen arbeidstidog sine egne oppgaver, selv om deer ansatt i virksomheter. Dagenskunnskapsarbeidere er i ferd med åendre måten vi tenker arbeidslivsorganiseringpå, mente Kring.Kongressen ble avsluttet med at professoreneSmith og Graver møttes tilduell på scenen om temaet «hva er rett».Jusprofessor Eivind Smith foredroogså i seminarserien om lovgivning.– Det er valgtingene og ikke Stortingetsom er landets høyeste organ,selv om jurister har en tendens til å18 Juristkontakt 1 • 2013

Paul Chaffey ogJon Wessel-AasCato Schiøtz holdt foredrag om etikk og anti-korrupsjonglemme valgsystemet, sa Smith, i diskusjonenom lovgivning og grunnlov.I lys av debatten om innføring avmenneskerettigheter i Grunnloven,minnet Smith om de mange forslagsom har vært fremmet som aldri harblitt vedtatt.– Forslaget om flertallsparlamentarismefikk for eksempel ikke flertall.Det ville endret spilereglene i dennorske politikken totalt, sa Smith.I samme seminarserie snakket densvenske statsviteren Olof Pettersonom juristenes sentrale rolle i konstitusjonelledemokratier.– Et demokrati trenger loven, menloven trenger ikke demokratiet.Demokratiets historie er kort, oglovens historie er lang, sa Petterson.Korrupsjon og hypokondereTemaene var ikke mindre tunge iseminarserien «Etikk og Anti-korrupsjon».Her snakket blant annet advokatCato Schiøtz om rettspraksis motkorrupsjon, Cecilie Wetlesen Borge iNorske Skog snakket om compliance-funksjonenog advokat Kjell HaareJohansen fra DLA Piper snakket omgransking av bedrifter som har begåttlovbrudd.Mange av kongressdeltakerne somhar verv som tillitsvalgte i Juristforbundetfulgte arbeidslivstemaene, derde blant annet fikk høre partnerMarco Lilli i advokatfirmaetKluge, advokatfullmektig Nina Bergstedi Juristforbundet og leder i YngreLegers forening Johan Torgersen foredraom sitt syn på arbeidstid ogarbeidsmiljølovens bestemmelser.Advokat Nikolay Skarning fra Kvalesnakket om avtalen om inkluderendearbeidsliv og medisinprofessor og legeIngvard Wilhelmsen rundet det heleav med sitt sterk humoristiske kåseriom «Hypokondermannen».Wilhelmsen, som jobber ved Universiteteti Bergen er kjent for å haetablert verdens første hypokonderklinikki Bergen.Juristkontakt 1 • 2013 19

JuristkongressenMichael Tetzschner– Lovpressen går som den tyskeseddelpressen på 20-talletStortingsrepresentantMichael Tetzschner fra Høyreuttrykte bekymring for at deter for mange lover somvedtas for lett på Stortinget.Juristforbundets Curt A. Liersier politikerne vedtar formange lover uten midler tilå følge dem opp.– Det burde være flere jurister påStortinget, og det burde være merrespekt blant stortingsrepresentantenefor jussen som fag, sa stortingsrepresentantMichael Tetzschner underet seminar om Stortingets handlingsfrihetpå Juristkongressen.Tetzschner er selv jurist, oguttrykte sterk bekymring over at detgår inflasjon i lovfesting i landetsnasjonalforsamling.F.v. Eivind Smith, MIchael Tetzschnerog Trine Skei Grande.– Lovpressen går som den tyskeseddelpressen i 20-årene, sa Høyre-politikerenmed referanse til dentyske superinflasjonen i mellomkrigstiden.Han viste blant annet til at «ideelleinteresser pusher på sitt felt» somen av årsakene, og at Stortinget ikkevar bevisst nok på problemene formye rettighetsfesting avstedkommer.– Det fører til at rettigheter somfinnes på papiret ikke nødvendigvisfinnes i virkeligheten.Et eksempel som ble dratt fremvar retten til å ikke bli mobbet, somkommer frem i vedtaket om det psykososialemiljøet til barn. I virkelighetenhar ikke alle rett og noen får merressurser enn andre, sa han og la til atpolitikk betyr prioritering av noenrettigheter over andre.Juristforbundets president Curt A.Lier sa at sett fra forbundets side erdet et kjempeproblem at politikerevedtar lover selv om det ikke finnesressurser til å følge dem opp. Hannevnte problemet med midler tilbevissikring i domstolene som eteksempel på dette.Også advokat Jon Wessel-Aasadvarte mot «kåtheten på å bruke lovsom virkemiddel».– Når det oppstår et problem ellerskjer en hendelse, er det kjapt gjort åvedta nye strafferammer. Det blir påen måte svaret til befolkningen, mensproblemet egentlig ligger i gjennomføringav lovene, sa han.Terroråret 2011 ga færre lovforslagTerroråret 2011 var det åretder departementene foreslodet laveste antallet nye loverfor Stortinget.De siste ti år har departementene isnitt fremmet 114 lover i året, ifølgeen sammenstilling gjort av rådgiver iJustisdepartementets lovavdeling,Arnulf Tveberg.”Toppåret» for antall forslåttelover var stortingsvalgsåret 2009, medhele 139 lover foreslått. I 2011 etbunnår ble 65 lover foreslått, sa Tvebergpå Juristkongressen.Tveberg foredro for Juristkongressenom lovutvalgenes rolle i lovgivningsprosessen,og sa at det er Justisdepartementetsom nedsetter flestoffentlige utvalg.Justisdepartementet har nedsatt33 utvalg siden 2001.Til sammenlikning har de flesteandre departementer satt ned mellomto og seks, mens FinansdepartementetArnulf Tveberghar nedsatt 27. 14 av disse handlet ombankkommisjonsloven. Barne-og likestillings-oginkluderingsdepartementetnedsatte ni utvalg i samme periode.20 Juristkontakt 1 • 2013

Satser på entrepriseCodex Advokat satser påentrepriserett og har nåtilknyttet seg Helge A. Tryti– som i over 25 år har arbeidetsom advokat for aktørerinnen fast eiendom, bygg oganlegg. Nå lanserer han enhåndbok for prosjektledere.Av Ole-Martin GangnesHelge A. Tryti arbeidet inntil nylig iAdvokatfirmaet Tryti. Nå er hanadvokat og partner i Codex Advokatmed ansvar for avdelingen for byggogentrepriserett. Codex satser påentreprise og skal videreutvikle ogforsterke entreprisefaget, fortellerTryti, styreleder/partner John AageHvardal og partner/styremedlemEspen Juul Haugan.Firmaet har nå til sammen niadvokater og fullmektiger innenområdet. Til sammen arbeider detrundt 30 advokater i firmaet.– I år vil vi rekruttere flere advokatermed entreprisekompetanse, fortellerde.Et større miljø er en av årsakenetil at Helge A. Tryti har skiftetarbeidsplass, sier han.– Det er klart at jeg her har et størremiljø og hvor vi samlet har langt merressurser å dra på. Særlig kommer det tilsyne ved anbudskonkurranser, men detgjelder også generelt om man får størresaker. Mitt syn er at det er blitt stadigvanskeligere å være et advokatfirma istørrelsen 10 til 20 advokater. Da er manfor stor til å være liten og for liten til åvære stor. I Tryti tapte vi anbud på grunnav størrelsen. Her kan vi konkurrere påstørre oppdrag. Derfor har jeg gått tilCodex for å bygge entreprisefagetvidere, sier Tryti til Juristkontakt.Codex satser på entreprise og skal videreutvikle og forsterke entreprisefageti firmaet, sier (f.v.) John Aage Hvardal, Helge A. Tryti og Espen Juul Haugan.Her har jeg etstørre miljø og hvorvi samlet har langt”mer ressurserLøpende rådgivningHan begynte med entreprise i 1985og har bistått alle parter innen entreprise.Nå lanserer han «Prosjektlederenshåndbok i NS-kontrakter».– Dette er et minimum av hva enprosjektleder må kunne innenNS-kontrakter, sier han.– Min erfaring er at det er litekunnskap blant profesjonelle aktører.Håndboka tar for seg hva som i praksiser det aller viktigste og interessante.Han forteller om et jusområdesom har vokst raskt de siste årene.– I 1987 var Norsk Standard (NS)på fire sider, i 1989 på 16 sider og i2004 på 34 sider. Fra 2000-tallet hardet kommet en rekke nye standarder.Alt dette skal man holde styr på i etprosjekt. Det er svært mye jus og detdreier seg om store verdier. Prosjektledereer ikke jurister mens litteraturener beregnet på jurister. Denneboken skal dekke det grunnleggende,sier han.Han forteller at det har blitt kravtil langt mer formalisme enn tidligere.– Mange saker dreier seg om formellefeil ved varsling om endringer.Det er en rekke formaliteter rundthvordan det varsles, når det varsles ogkrav til skriftlighet. Noen størreentreprenører kjører rått mot underentreprenørernår det gjelder detformelle. Det har faktisk ført tilkonkurser hos underentreprenørersom ikke har fått pengene sine, sierhan.Juristens rolle i entreprisefaget harogså endret seg.– I dag er det en mye mer løpenderådgivning på dette området. Det skalvære lønnsomt å bruke advokat. Førkom advokatene inn i bildet først nårsaker havnet i retten, sier Helge A.Tryti.Juristkontakt 1 • 2013 21

Debatt om pressens rolleetter Vågå-sakenForsvarsadvokat MetteYvonne Larsen advarer motforhåndsdømming i pressenetter Vågå-saken i høst. BistandsadvokatNina BraathenHjortdal mener pressensbidro til balanse i saken. Rettfør jul møttes advokater,redaktører og journalister forå diskutere rettsikkerhet ogpressedekning.Av Henrik Pryser LibellDa Vågå-saken startet i 2011 varmediefokuset til fordel for den tiltalteordføreren. Men i løpet av selve rettssakenble pressen mer «på parti» medden fornærmede. Slik oppsummertemange av deltakerne under et seminari regi av Institutt for journalistikk,der tema var den svært mediefokuserteVågå-saken. Advokater, redaktørerog journalister møttes for å diskutererettsikkerhet og pressedekningeni saken der tidligere ordfører RunarØygard ble dømt for over femti overgrepmot en nå 17 år gammel jente.Dommen er anket.Øygards forsvarsadvokat, MetteYvonne Larsen, kritiserte det hun kaltepressens «kommentatorhysteri» underhovedforhandlingene i tingretten.– Det ble et eget klima på Lillehammer,der pressen beskrev dette som«skjønnheten og udyret», sa Larsen.Hun mente saken til tider blekommentert som om det var «et slagssportsstevne», der journalistene skullekommentere hvert eneste utsagn oghver eneste vitne, og intervjue partenei hver eneste pause.Hun advarte om rettssikkerhetsmessigefølger.– Hva om mediene ikke hadde fått innblikk i Skype-loggene. Hva hadde da minklient risikert?, sier Nina Braathen Hjortdal, bistandsadvokat i Vågå-saken.Hun mener mediedekningen fra rettssaken ga en balanse i saken.– Når man jager i flokk, skjer detnoe. VG, Aftenposten og Dagbladethar sin egen ryddige måte å gjøre tingenepå, men tilsammen blir det veldigmassivt og ingen har redaktøransvaretfor det totale bildet, sa Larsen, ogmente at hennes klient ble forhåndsdømti mediene under rettsaken.Spesielt ille ble pressedekningen,ifølge Larsen, etter det hun kalte «denmørke fredagen» under hovedforhandlingene,da påtalemyndighetenpresenterte utskrifter av Skype-samtalenmellom tiltalte og fornærmede.– Fredagen Skype-meldingen komfrem er det sterkeste jeg har sett etkarakterdrap siden Tore Tønne-saken.I terrorsaken satt media med stoffetfør bistandsadvokatene, men iØygard-saken var det ikke lekkasjer22 Juristkontakt 1 • 2013

Oppslaget i VGgjorde et dypt inntrykkpå min klient. Det varpå grensen til en”reklamekampanjepå slike ting, og da ble det en kollektivreaksjon på «hvorfor har vi ikkehatt dette før», sa Larsen, som vedgikkat forsvarersiden kjente til beviset,men ikke visste om det ville blipresentert for retten før like i forkant.Larsen uttrykte også bekymring forat mediedekningen påvirket vitner, ogviste blant annet til et vitne i rettssakensandre uke, en venninne av fornærmede. Ietterforskningsfasen hadde vitnet, ifølgeLarsen, ikke husket innholdet i en sms,men hun husket det i rettssalen – dagenetter at VG Nett hadde trykket tekstende mente sms-en inneholdt.– ReklamekampanjeJentas bistandsadvokat, Nina BraathenHjortdal, minnet imidlertid omhvordan mediedekningen hadde værtfør rettssaken startet.– I starten var det et ganske «råttbilde» den andre veien, sa hun.Hun viste blant annet til planerom støttelister for Øygard, et medieutspillfra kjendisfotografen MortenKrogvold til Øygards forsvar og etstort intervju i VG og lokalavisen GDi november 2011, der Øygard og hansektefelle på førstesidene fortalte omhvordan de opplevde anklagene.– Vi hadde en etterforskning sompågikk og en familie som ikke visstehvordan de ville bli oppfattet. Oppslageti VG i november gjorde et dyptinntrykk på min klient. På det tidspunktetvar det ikke balanse i media,da var det han som regjerte markenpå mediefronten. Jeg hadde kontaktmed PFU for å klage inn saken. Detvar på grensen til en reklamekampanjefor Øygard, sa Hjortdal, somvar spesielt kritisk til at forsvarersidenskulle ha hintet til media om at detForsvarsadvokat Mette Yvonne Larsen kritiserer det hun kaller pressens «kommentatorhysteri»under hovedforhandlingene i Vågå-saken. – Det ble et egetklima på Lillehammer, der pressen beskrev dette som «skjønnheten og udyret»,sier hun.var «forhold i fornærmedes familie»som ville komme frem siden.– Alle satt med inntrykk i forkantav rettssaken om det var noe rundtjentas situasjon som «ville bli forstått»etterhvert. Kanskje betød det at jentahadde en familie med rusmisbruk ifortida, eller som hadde vært utsattfor overgrep, erindret Dagblad-reporterHarald Klungtveit.Skapte trygghet– Hva om mediene ikke hadde fåttinnblikk i Skype-loggene. Hva haddeda min klient risikert? Da kunne mantenke seg at tiltalte gikk ut av rettssakenog sa: «Ingen trodde på meg. Jegvar sjanseløs, men jeg var uskyldig».Jenta ville fortsatt å leve i et lokalsamfunnder alle elsket sin eks-ordfører,men hun ville hatt en vanskeligereJuristkontakt 1 • 2013 23

– Alle satt med et inntrykk i forkant av rettssaken om det var noe rundt jentassituasjon som «ville bli forstått» etter hvert, forteller Dagblad-reporter HaraldKlungtveit.vei å gå for å forklare hva hun faktiskhar opplevd, sa Hjortdal.Hun sa at i starten var alle mikrofoneneskumle for hennes klient, menetterhvert ble journalistene en slagstrygghet for klienten.– Når det iblant var lukket rett, såsyntes hun det var skummelt. Hunfølte en trygghet i at det hun fortalteble hørt av andre, sa Hjortdal, som isum mente at mediedekningen haddebragt balanse i saken.Larsen svarte på dette at hun varlei av ordet «sverting».– Siden troverdighet var et tema idenne saken, var vi nødt til å prøve åfinne ut ting som tydet på at hun ikkesnakket sant. Media brukte tid ogkrefter på å kritisere Øygard for dette.Media gikk ut fra at «Øygard er ikketroverdig, ergo er jenta troverdig», saLarsen, og minnet om at uklarhetrundt forklaringen på Skype-chattenikke automatisk førte til at påstandenom femti samleier var korrekt.TompratArne Jensen fra Norsk Redaktørforeningvar opptatt å forsvare hvorforlokalavisen GD hadde lagt ut heledommen på sine hjemmesider. KriminalreporterTor-Erling Thømt Ruud fraVG, mente saken hadde satt noen nyegrenser, fordi statsadvokaten knapthadde kommentert saken før dommenforelå, og dette gjorde bistandsadvokatentil den ene partens talsmann.– Påtalemyndigheten kunne tillateseg å være litt utadvendt i dennesaken, sa Hjortdal.Klungtveit fra Dagbladet snakketom reporternes dilemma ved at altskulle kommenteres fortløpende utenekstra tid til å filtrere inntrykk.– Det er ikke alltid det er tid til åspille ball med sjefene, sa han.Han nevnte også at kommenteringenkan gå over i «tomprat”;– Når vi begynner å kommenterekroppsspråk, kan det bli et banalt oget keitete forsøk på å vise at man ertilstede, sa han.Klungtveit påpekte også hvordankontrasten mellom alt som kommenteresog refereres – og de få tingenesom sensureres, gjør at det uuttalteblåses opp og blir til store mysterier.– Det var det vi ikke skrev omsom vennene mine spurte meg omnår jeg var hjemme i Oslo helgene, saKlungtveit.RettskommentarenAftenpostens rettkommentator IngeD. Hanssen, som kommenterer fraover hundre rettsdager i året, menterettskommentaren vil bli viktigere iframtiden.– Journalistene bør legge frembevisene, ikke alle de personligekommentarene, slik at det fremstårsom en form for dom, sier advokatTore Ihlebæk.Hanssen viste blant annet til dethan beskrev som en utroverdig forklaringi Bislett-drapssaken og drapssakenfra en brann i Orkdal, der enkvinne ble funnet død, og mannen bledømt for drap, blant annet på grunnav et lydopptak av drapet.– Er det å forhåndsdømme mannenå påpeke at dette lydopptaket eret sentralt bevis?, spurte Hanssen,som fikk svar av advokat Tore Ihlebæk;– Mediene kan overfor meningmannforankre en oppfatning hosmenigmann om hvordan en sak bevismessiger. Er det blitt slik nå, at journalisteneskal ta stilling til skyldspørsmålet?Hvis ordføreren blir frikjent ilagmannsretten, så er det en del rettskommentatorersom bør skrive unnskyld,jeg tok feil, sa Ihlebæk;– Jeg mener at vi forsvarere, aktorer,dommere og journalister ikke harnoen bedre forutsetning for å vurdereskyldspørsmålet enn mannen i gata.Men journalistene bør legge frembevisene, ikke alle de personlige kommentarene,slik at det fremstår somen form for dom, sa han.24 Juristkontakt 1 • 2013

Sosiale medier uten Vær Varsom-plakatNTBs rettsreporter PeterTálos er usikker på omredaksjonenes «live-rigg»fra store rettssaker vil overlevdei framtiden, og minnetom at rettsikkerheten er merutsatt for press fra sosialemedier enn fra tradisjonellemedier.I live-riggene rundt store rettsakersom Breivik-saken og Vågå-saken erdet «tekst, foto, video og lyd, nestenogså lukt», kommenterte NTBs PeterTálos. Dagbladet har til og med oppdateringdatert med sekunder.– Kanskje dette ikke er framtiden,kanskje det blir for dyrt. Kravene tilen etisk og juridisk forsvarlig dekningav straffesaker er kanskje så høye at viikke kan koste på oss det, sa Tálos.Øystein Milli, fra VG mente imidlertidat det styrker rettsikkerheten atVG og andre redaksjoner ofte har enspørsmål og svar-funksjon, der reporteremed kunnskap om en gitt rettssak,og rettsaker generelt, svarer påspørsmål fra allmennheten.– Spørsmålene vi får inn avdekkeren stor mangel på kunnskap i folketom mange deler av rettsprosessen, saMilli.Tálos minnet om at de sosialemediene ikke kan bidra med densamme seriøse rammen, og at det bliren ny utfordring for rettssikkerheten;– Er det de sosiale mediene somblir nyhetene i framtiden? Mine nieserog nevøer leser jo ikke aviser lenger.De sosiale mediene er deresnyhetsleverandør, og på Facebook erdet ingen Vær-Varsom-plakat,påpekte han, med referanse til pressensselvpålagte etikkregler.Spørsmålene vi fårinn avdekker en stor”mangel på kunnskapTestamentarisk gavetil hjerteforskningen!Nasjonalforeningen for folkehelsen er den største humanitære bidragsyteren til norskhjerteforskning. Vårt arbeid finansieres med innsamlede midler.Hjerte- og karsykdommer er årsak til flest dødsfall i Norge. Hver dag dør 47 menneskerpå grunn av hjerte- og karsykdommer.Dagens behandling er resultatet av tidligere forskning. En testamentarisk gave går direktetil hjerteforskningen og er en investering for framtidige generasjoner. Gaven er fritatt forarveavgift og kommer derfor i sin helhet forskningen til gode.Postboks 7139 Majorstuen, 0307 Oslo Tlf: 23 12 00 00 Faks: 23 12 00 01 www.nasjonalforeningen.noJuristkontakt 1 • 2013 25

SakkyndighetRettens aktører vil– Vi skal se på bruken i så vel straffesaker som i sivile saker, sier Håvard Holm, leder av Dommerforeningen.Advokatforeningen, Dommerforeningenog Riksadvokatenhar satt ned sitt eget utvalgfor å se på retningslinjer forsakkyndigbruk i domstolene.– Mangelen på retningslinjerskaper usikkerhet om manklarer å kvalitetssikre desakkyndiges arbeid, sierDommerforeningens lederHåvard Holm.Av Henrik Pryser Libell«Sakkyndighet tilføres rettssaken påen overraskende tilfeldig og usystematiskmåte», skrev Advokatforeningensleder Erik Keiserud i en kronikk iAftenposten i høst.– Rettens aktører legger for litearbeid i vurderingen av hva slagssakkyndighet det er behov for, hvemsom skal brukes som sakkyndig ogutformingen av den sakkyndiges mandat.Ofte ender man med å kontakteeller foreslå en sakkyndig man tidligerehar brukt i samme type sak.Sakkyndige gjenbrukes og det kandannes sakkyndige leire. Det gjelderikke minst på saksområder hvor vi idag ser at det er etablert skoler ut frahva som anses som faglig riktig, skriverKeiserud.Han mener tilfeldighetene oppstårfordi det ikke er noen felles retningslinjerfor hvordan man skal gåfrem og har derfor tatt et initiativoverfor Dommerforeningen ogRiksadvokaten til et eget utvalg somkan utarbeide forslag til retningslinjer.Dommerforeningen og Riksadvokatenhar svart positivt og gruppensførste møte blir holdt i slutten avjanuar.Høstet erfaring– Vi skal se på bruken i så vel straffesakersom i sivile saker, sier HåvardHolm, leder av Dommerforeningen,til Juristkontakt.26 Juristkontakt 1 • 2013

I dag er noe av dette arbeidet preget av”litt tilfeldighet, og noe er litt rutinepregetlage retningslinjerHan vedgår at 22. juli-saken i storgrad forklarer hvorfor dette arbeidetsettes i gang nå.– På bakgrunn av erfaringene vi nåhar høstet, mener vi en slik utredninger på sin plass. Det er åpenbart etbehov for en nærmere vurdering.Utvalget vårt skal se på en rekkespørsmål knyttet til ikke bare vurderingenav tilregnelighet, men gå inn ien større diskusjon på bredere basisom bruken av sakkyndighet i domstolene,sier Holm.Han forteller at spørsmålom hvordan sakkyndige velges, hvordanmandater bør utformes og hvordanerklæringene bør formes er blantspørsmålene som skal behandles.– I dag er noe av dette arbeidetpreget av litt tilfeldighet, og noe erlitt rutinepreget. Mangelen på retningslinjerkan skape usikkerhet omhvorvidt man i tilstrekkelig grad klarerå kvalitetssikre de sakkyndigesarbeid. Dermed er det behov for å gåi tenkeboksen for å finne prinsipielleog generelle retningslinjer som kangjelde nasjonalt og generelt, sierHolm til Juristkontakt.Han presiserer at det er viktig åskille mellom de rettsoppnevntesakkyndige og ekspertvitner som partenefører i saken;– For de rettsoppnevnte sakkyndigegjelder og må gjelde klare habilitetsregler.Partene har ikke invitert representanterfor sakkyndige til å sitte i selveutvalget, men det blir aktuelt å henteinnspill fra aktuelle fagmiljøer gjennomhøring eller andre metoder.– Vil dere foreslå å lage lovendringerav retningslinjene?Advokatforeningens leder Erik Keiserud har tatt et initiativ overfor Dommerforeningenog Riksadvokaten til et eget utvalg som kan utarbeide forslag til retningslinjer.– Vi ser ikke for oss dette sominnspill til nytt lovverk. Dersom partenei retten – advokatene, påtalemyndighetenog dommerne – blirenige om generelle prinsipper, ser jegingen grunn til at disse ikke vil blifulgt opp av domstolene. Noen innspillfra utvalget kan kanskje kommetil å være av en slik karakter at det vilkreve lovendring, og da er departementetadressaten, svarer Holm.Innsyn og åpenhetErik Keiserud i Advokatforeningen erkritisk til måten kommisjonssystemetfungerer på i dag.– Ekstern etterkontroll, som Denrettsmedisinske kommisjon, har envesentlig svakhet. Den arbeider utenfordomstolsapparatet og uten vanligekrav til innsyn og åpenhet. Når kom-misjonen i tillegg kun gir en kortfattetuttalelse som at «det er ingen vesentligebemerkninger til erklæringen», vilden kunne tilsløre reell uenighet somville ha vært av interesse for domstolen,skriver han i kronikken.Håvard Holm ser for seg å utviklekommisjonstankegangen også påandre felt enn psykiatrien.– For å kvalitetssikre den fagligevurderingen de sakkyndige gjør, synesjeg det er spennende å tenke tankenom en form for kommisjoner, ala denrettsmedisinske kommisjonen forrettspsykiatri, også anvendt på andrefag. Dette er bare en løs tanke, jeg anerikke om det er praktisk mulig ellerkostnadsmessig mulig, men tanken erspennende, som en av flere metoderfor å kvalitetssikre sakkyndiguttalelser,sier Holm til Juristkontakt.Juristkontakt 1 • 2013 27

SakkyndighetPsykiater Randi Rosenqvist:– Sakkyndige er redd for å forvirre domstolenRandi Rosenqvist, psykiaterog tidligere leder av Denrettsmedisinske kommisjon,er bekymret over at rettspsykiatereer langt mer enigi rettssalen enn de er påklinikken. Hun ønsker eteget institutt for faget.– Jeg mener det er heldig at vi seruenighet mellom rettsoppnevntesakkyndige. Dessverre er det altforsjelden at de sakkyndige er uenig, ogdet har bekymret meg i mange år.Fagfolk i psykiatri og medisin er ofteuenig på klinikken, så hvorfor er deiblant så rørende enig i rettssalen nårde avgir erklæring, spør psykiaterRandi Rosenqvist.Hun ledet Den rettsmedisinskekommisjon fra 2003 til 2009, og varfør dette kommisjonsmedlem siden1988. Hun har arbeidet ved både Ullevål-,Lovisenberg- og Gaustad sykehusog var i mange år overlege på sikkerhetsavdelingenved Aker sykehus.Rosenqvist var blant dem somobserverte Anders Behring Breivik ifengselet. Hun konkluderte med atBreivik ikke var psykotisk.– Jeg forstår at 22. juli-saken harbragt nytt fokus til debatten, men jegsynes ikke den saken er så sensasjonellsom man fikk inntrykk av i media. Jegopplevde selv som kommisjonslederofte at kommisjonen og de sakkyndigehadde ulik oppfatning. I minledertid gikk jeg vel 5-8 ganger i året iretten for å redegjøre for våre kommentarertil de sakkyndige erklæring,sier Rosenqvist til Juristkontakt.– Men det virket jo ulogisk påmange at kommisjonen godkjentebegge rapportene, selv om de haddemotsatt konklusjon?– Det er to rapporter som har lagtulike fakta til grunn, og som tolkerdem ulikt, og derfor kommer til ulikekonklusjoner. Kommisjonen kan bareta utgangspunkt i de premisser somde sakkyndige presenterer, og så kontrollereat de sakkyndiges faglige vurderingerer rimelige i forhold til detde oppfatter som fakta i saken. Kommisjonenkan ikke vite om andre relevantefakta som ikke er referert, sierRosenqvist;– Prinsipielt nytt er det i alle fallikke. Det er uansett domstolen somtil slutt må vurdere hvordan de vilvurdere det hele totalt, sier Rosenqvist.Hun ser likevel at 22. juli-sakenble en øyeåpner for mange i domstolenom hvor grundig de er nødt til åvurdere sakkyndig bevis.– Det burde de ha sett hele tiden.Det er å håpe at domstolen også erblitt mer bevisst på ansvaret når derekrutterer sakkyndige, og at dette ifremtiden blir en juridisk vurderingog ikke bare en sekretæroppgave.Det er å håpe atdette blir en juridiskvurdering og ikke en”sekretæroppgaveEnighetskulturRandi Rosenqvist ser flere årsaker tilden tilsynelatende «rørende enigheten»mellom eksperter. Blant annet pekerhun på at en av de to psykiaterne kandominere den andre i forholdet dem imellom, men først og fremst er det blitten kultur rundt enighet:– Tradisjonelt har rettsoppnevntepsykiatere ofte hatt en holdning omat de ikke vil forvirre domstolen for– Jeg mener det er heldig at vi seruenighet mellom rettsoppnevntesakkyndige, sier Randi Rosenqvist.mye. Det har vært en kultur for dette.Man tar praten på kammerset ogleverer et omforent materiale. Det erofte et problem der to sakkyndigeopererer i par. Det er domstolensansvar å se til at sakkyndige er uavhengige,og det kan tenkes at Breivik-sakenhar gjort dette tydeligere.Sakkyndige fra ulike fagmiljøer er enfordel. Men det var verre før, da vardet ofte faste par som ikke ville samarbeidemed andre, sier Rosenqvist.– En kollega fortalte meg at domstolenga tilbakemeldinger på at de varglad for at han ga så klare råd. Somkommisjonsleder har jeg formidlet atder det ikke er klare svar, bør en hellerikke gi klare råd. En bør formidletvilen og usikkerhetsmomentene, ogman bør også meddele det dersomman vet at andre vil kunne vurderesaken annerledes, sier hun.Rosenqvist legger til at dette liggeri mandatet for de sakkyndige i engel-28 Juristkontakt 1 • 2013

ske domstoler, men at det ikke er sliki Norge.Rosenqvist trøster seg med at situasjonenhar bedret seg i de 30 årenehun har vært i retten.– Sakens parter stiller heldigvisflere kritiske spørsmål enn mangjorde før. Det er også en myte at rettenalltid følger det sakkyndige rådet.I spørsmål der de sakkyndige harbedømt om det var bevisstløshet tilstede,har domstolen fulgt dem bare ihalvparten av sakene.Rosenqvist mener rettspsykiatrienburde organiseres mer formelt, ogblant annet få sitt eget faginstitutt slikrettspatologi, rettstoksikologi ogrettsgenetikk har.– Rettspsykiatri er privat praksis.Faget trenger et institutt med ansvarfor produksjon, forskning og undervisningder det foregår undervisningog fagutvikling, sier hun.Departementet setter ned utvalgJustisminister Grete Faremonedsetter i januar et utvalgsom skal se på sakkyndighet idomstolene forhold til tilregnelighet.Mange jurister frykterutredningen havner i en skuff.Utvalget skal blant annet bestå avbåde jurister og ulike sakkyndige-fag.Det ble en opphetet debatt om tilregnelighetunder 22. juli-saken. Rettenba om to ulike utredninger, og de tokom til motsatte konklusjoner. Beggerapporter ble imidlertid godkjent avDen rettsmedisinske kommisjon.“Straffesaken mot Anders BehringBreivik har reist en omfattende prinsipielldiskusjon om straffelovens utilregnelighetsbegrepog om bruken avrettspsykiatrisk sakkyndige i straffesaker»skriver departementet i mandatetfor utvalget.Ifølge mandatet skal utvalgetforeta en bred vurdering av utilregnelighetsreglenei straffelovens § 44,med særlig vekt på psykosevilkåret.Sentralt er vurderingen av om personermed alvorlige psykiske lidelserskal ilegges strafferettslig ansvar forsine handlinger og utvalget må ta stillingtil om det medisinske prinsippbør opprettholdes. Departementetber utvalget vurdere om et medisinskdiagnosesystem bør være styrende forden rettslige vurderingen, og om detbør oppstilles ytterligere vilkår forstraffrihet, som sammenheng mellomsykdommen og lovbruddet eller manglendeevne til å forstå hva en gjør.Domstolsadministrasjonens direktørTor Langbach og forsvarsadvokatFrode Sulland advarer mot at konklusjonenefra et slikt utvalg ikke tas ibruk i praksis. Begge satt i Rognum-utvalget,som i 2001 foreslo enstrengere kontroll og kvalitetssikringav sakkyndige i straffesaker.– Justisdepartementets arkivskufferer fulle av offentlige utredninger påjustisfeltet som det er skjedd lite med.Nå er det viktig at dette ikke bare bliren ny utredning, men at det faktisk erpolitisk vilje til å ta tak i saken, saLangbach til Aftenposten i fjor.Forsvarsadvokat Frode Sullandmener man «gå direkte til handlingistedenfor enda en utredning som blirlagt i en skuff».– Vi trenger ikke et nytt utvalg fordette, har Sulland tidligere sagt tilAftenposten og vist til at flere utvalgallerede har gitt klare anbefalingerom en omorganisering og struktureringav både kommisjonen ogrettspsykiatrien.Justisdepartementet har ønsket atdet nye utvalget også må vurderehvilken betydning psykoser som følgeav rus skal ha og hvordan samfunnsvernetbør ivaretas når en utilregneligblir dømt til tvungent psykiskhelsevern. Det skal vurdere påtalemyndighetensog domstolensinnhenting og bruk av rettspsykiatriskesakkyndiges erklæringer og vurderehvordan rettens aktører kanetterprøve de sakkyndiges vurderinger.Utvalget skal ifølge sitt mandatvurdere om det som hovedregel børinnhentes vurderinger fra to uavhengigerettspsykiatrisk sakkyndige, ellerom retten bør avgjøre antall uavhengigesakkyndigvurderinger i denenkelte sak. Utvalget må også ta stillingtil om det bør innføres spesiellekompetansekrav til dem som kanopptre som sakkyndige psykiatere ogpsykologspesialister og om det skaltas video- eller lydopptak av undersøkelseneav observanden.Kostnader– Min frykt er at utvalget ber om kvalitetsforbedringeruten å være villig tilå ta de økonomiske og organisatoriskekonsekvenser, sier rettspsykiaterRandi Rosenqvist til Juristkontakt.Rosenqvist ledet den rettsmedisinskekommisjonen fra 2003 til 2009. Nåer hun bekymret over at Justisdepartementethar kuttet kraftig i midlene tilden rettsmedisinske kommisjon.– Da jeg var leder, var jeg leder i en90% stilling. Nå har lederen en 20%stilling og alle gruppene har fåttbeskjed om å kutte timetallet. Det eren av de største skuffelser jeg har opplevdi mitt liv som psykiater og somkommisjonsleder, sier Rosenqvist.Parallelt starter også Helse-ogomsorgsdepartementet under helseministerJonas Gahr Støre et arbeidmed å utrede rettspsykiatriens organisering.Faremos utilregnelighetsutvalgvil få 18 måneder på arbeidet.Juristkontakt 1 • 2013 29

SakkyndighetPartene ønsker seg «sin ekspert»Den pensjonerte psykologenLars Aagaard opplevde oftesom rettsoppnevnt sakkyndigat en «mors advokat» eller«fars advokat» tok kontaktmed tanke på nye saker hvishan falt ned på en viss side ien barnefordelingssak.Lars Aagaard har vært privatpraktiserendepsykolog i 30 år og sakkyndigi mange rettssaker. Han sier han ofteopplevde at advokater kontaktet hampå grunn av hans konklusjoner i énsak.– En seriøs fagperson blir overrasketover å få telefoner fra advokatersom har registrert at denne sakkyndigehar falt ned på en viss side, foreksempel mors side i en barnefordelingssak,og at derfor forventer at detvil vedkommende gjøre også i andresaker. Denne holdningen fra juristensside viser liten tillit til den sakkyndigesintegritet, sier han.Lars Aagaard er dessuten overrasketover at den sakkyndiges uttalelseofte blir godtatt av retten uten nærmerediskusjoner eller oppklaring avsakkyndiges premisser for uttalelsen.– Dommernes tillit til sakkyndigesvurderinger er nærmest grenseløs ogjeg vil oppfordre retten til å være merkritisk. Dommerne jeg opplevde imin tid som sakkyndig hadde altforlett for å lene seg på den sakkyndigesuttalelse. Mye kunnet vært vunnetom det hadde vært en dialog somkunne klargjort den sakkyndiges forutsetningerog vektlegging i sin konklusjon.– Det er få greie og opplagte svar ipsykologien. Man må ofte samlekompliserte data, vurdere dem ogresonnere seg frem til en konklusjon.– Jeg vil oppfordre retten til å være merkritisk, sier psykolog Lars AagaardFagdommerI noen saker har en sakkyndig rollensom fagdommer. Aagaard har værtfagdommer ved flere anledninger– I slike tilfeller er det viktig å harom og tid til en bredere forståelse forbetydningen av toleranse for dissens,sier.Han opplevde at dommerne oftetilpasset seg hans syn som sakkyndigfor å unngå en dissens i dommen.Håvard Holm er leder av Dommerforeningenog dommer i Borgarting.– Det ligger i sakens natur at nårdet gjelder rene faglige vurderinger,vil dommerne vanskelig kunne overprøvedet, svarer Holm på hvordandommerne skal takle dilemmaet medfaglig uenighet, og hva man gjør når«de lærde strides».– Men for å svare fra en mer praktisksynsvinkel, så handler ofte uenighetmellom ekspertene om hva slagsfaktum en skal bygge uttalelsen på,det vil si selve faktagrunnlaget. Det erdommerne vel så kvalifiserte til åbedømme som de sakkyndige. Imange saker der retten ikke følgerden sakkyndige, tror jeg, basert påegen erfaring, at det skyldes at manbedømmer sakens faktum annerledes,sier Holm.– Dersom retten ser at ekspertenelegger ulikt og kanskje motstridenefaktum til grunn, blir det sentrale forretten å ta stilling til om premissenefor de ulike sakkyndiges konklusjonerholder stikk eller ei. Det blir daegentlig ikke tale om overprøving avet teknisk-faglig skjønn, men en konkretbevisvurdering, sier han.Bruk av sakkyndighet inorske domstolerTingrettenI 2011 var 15 849 tvistesaker itingrettene, og i 2 989 av dem varsakkyndige involvert i saken, entenved å ha levert utredning og/ellerdeltatt i rettsmøte. I 2011 vardet 15 735 straffesaker og i 341 avdisse ble det brukt sakkyndighet i.LagmannsrettenI lagmannsrettene var det 1894sivile saker og sakkyndighet varinvolvert i 336. Av 1357 straffesakervar sakkyndige involvert i 249.(Kilde: Domstoladministrasjonen/Lovisa.Tallene for 2012 er ennå ikke klare)Oslo tingrett– De langt fleste straffesaker avviklesuten sakkyndige. I noen sivilesakstyper er det vanlig å oppnevnesakkyndige. Dette gjelder ikkeminst i saker etter barneloven, iforbindelse med det saksforberedendemøtet, sier dommer ogavdelingsleder i Oslo tingrett, InaStrømstad til Juristkontakt.– Denne sakstypen står for noeover 10 prosent av det totale antalletsivile saker i tingretten. Også ipasientskadesaker eller andre personskadesakeroppnevnes sakkyndigeforholdsvis ofte. Det sammegjelder i entreprisesaker, men herbenyttes ofte fagkyndige meddommerei stedet, sier hun.30 Juristkontakt 1 • 2013

Nytt på justisfeltet fra januarHer er oversikten fra Justisogberedskapsdepartementetover endringer fra 1 januar.• Beskyttelse av europeisk kritiskinfrastrukturEndringer i lov om kommunal beredskapsplikt,sivile beskyttelsestiltak ogSivilforsvaret trådte i kraft fra 1.januar. Endringene gjelder nyebestemmelser om beskyttelse aveuropeisk kritisk infrastruktur.• IKT-sikkerheten i sivil sektorAnsvaret for IKT-sikkerhet samles i sivilsektor i Justis- og beredskapsdepartementet.En ny nasjonal strategi med tilhørendehandlingsplan på IKT-områdetskal sørge for bedre vern av infrastruktur,tjenester og informasjon.• Beredskapsplikt for LongyearbyenlokalstyreLongyearbyens lokalstyre er medvirkning fra 18. desember 2012 blittpålagt en beredskapsplikt tilsvarendeden kommunale beredskapspliktensom gjelder på fastlandet, med denødvendige tilpasninger.• Inkassosatsen økesDet blir en generell endring i inkassosatsen.Departementet har fastsatt atsatsen fra og med 1. januar 2013 skalvære 630 kroner.• Salærsatsen hevesSalærsatsen for advokater i straffesakerog i benefiserte saker heves fra925 kr til kr 945 kr.• Rettsgebyret uendretRettsgebyret forblir uendret på 860 kr.• Midlertidig lov om rett til forlengelseav feste til bolighus og fritidshusDen midlertidige loven om rett tilforlengelse av feste til bolighus og fritidshusavløser tomtefesteloven § 33inntil rettstilstanden er endeligavklart.• Innføring av 15-månedersregel forsaksbehandlingen i Utlendingsnemnda(UNE)I utlendingsforskriften innføres det enregel om at barn og utlendinger medbarn som ikke har fått sin klagesaketter søknad om beskyttelse (asyl)avgjort av UNE innen 15 måneder,kan gis opphold i Norge. Forskriftsendringentrer i kraft 1. januar 2013,og vil gjelde for saker som kommer tilUNE etter dette.• Forenklinger i regelverket forutlendinger på lystseilasEndringen innebærer at spesialreglerfor visumpliktige utlendinger pålystseilas oppheves, slik at de ordinærereglene for visum og meldepliktkommer til anvendelse.• Nye regler om internasjonalt samarbeidi straffesakerDe nye reglene gjennomføres vedendringer i domstolloven, utleveringsloven,straffeprosessloven ogpolitiloven m.fl. Det er dessuten gittutfyllende regler i en egen forskriftom internasjonalt samarbeid i straffesaker.• Gjensidig hjelp i straffesaker1. januar 2013 trer en avtale inngåttmellom EU, Island og Norge om gjensidighjelp i straffesaker i kraft. Norgestiltredelse til Annen tilleggsprotokolltil den europeiske konvensjonom gjensidig hjelp i straffesaker trer ikraft 1. mars 2013.• Kulturdepartementet overtaransvaret for stiftelsesområdetFra 1. januar 2013 overføres ansvaretfor stiftelsesområdet, bortsett fraansvaret for stiftelsesloven, fra Justisogberedskapsdepartementet til Kulturdepartementet.Behandling av klagesakeretter stiftelsesloven vil fortsattligge til Justis- ogberedskapsdepartementet.• Endringer i forskrift 7. mai 2010nr. 654 om kredittavtaler mv.For å gjennomføre direktiv 2011/90/EU i norsk rett er det vedtattendringer i kredittavtaleforskriften §7. Endringene gjelder forutsetningenesom skal legges til grunn ved beregningav effektiv rente i forbindelsemed avtaler om forbrukerkreditt.Endringene trer i kraft 1. januar 2013.3280 sentrale forskrifter og 16800 A-4 siderDe siste ti årene har en rekkeregjeringer tatt til orde for å gjøreNorge enklere. En gjennomgangAftenposten har gjort av nye forskrifterog lovendringer i Lovdata,viser imidlertid at omfanget avregelendringer er enormt.Bare fra 1. januar har det trådti kraft 34 nye lovendringer og 154nye forskriftsendringer, slik at detnå er tilsammen er 3280 sentraleforskrifter som bestemmer hvordandet norske samfunnet skalfungere, melder avisen. Forskrifteneutgjør 16 800 A-4 sider.Tidligere beregninger viser atdet koster næringslivet ca. 60 milliarderkroner i året å rapportereog overholde alle forskrifter ogregler.– Vi er i en situasjon hvor byråkratietikke bare er en utfordringfor næringsliv og vanlige mennesker,men hvor byråkratene selvklager over byråkratisering, sierHøyres nestleder, Jan Tore Sannertil Aftenposten.Juristkontakt 1 • 2013 31

Min arbeidsplassJuristkontakt besøker en juristarbeidsplass.Med lov skalForskningsstasjoneri Antarktis og ambassaderi Katmandu. Juristenei Statsbyggs juridiskeseksjon jobber med bygg der«ingen skulle tru at nokonkunne bu». De har også enhånd på rattet både når enopera bygges eller en kongsgårdpusses opp.Av Henrik Pryser LibellFoto: Thomas Haugersveen– Det oppleves som meningsfylt åjobbe med å få føre opp bygg forNorge og staten og å drive utviklingav statens eiendomsmasse, sier juristog avdelingsdirektør ved Statsbyggsjuridiske seksjon, Bjørn Kuvås.Han får tilslutning av kollegeneJørgen Agder, Lars Arvid Nilsen,Anne Cecilie Åsenden, Kristin Zach,Katrine Heimdal og Yvonne CurtisDelphin, som alle er jurister i forvaltningsbedriftenStatsbygg. Tilsammener de 11 ansatte i juridisk seksjonen,men dette utgjør bare en liten gruppei en bedrift med vel 830 ansatte.Svært mange av de andre over åttehundre ansatte er prosjektledere,ingeniører og mange arkitekter.– Juristene i juridisk seksjonsin rolle i organisasjonen er rådgivende.Vi beslutter ikke, men gir rådtil de andre enheten i organisasjonen,særlig når det gjelder offentlig anskaffelser,entrepriser og byggekontrakter,forklarer Kuvås til Juristkontakt.Statsbygg er statens sentrale rådgivertil staten som byggherre, eiendomsforvalterog eiendomsutvikler,og den har bygget og eller driver blantannet mange av landets tingretter ogfengsler. Statsbygg har da også ansvarfor alt fra kongefamiliens bygg til offisiellebygninger som Regjeringskvartalet,Eidsvollsbygningen og mangemuseer. Organisasjonen bygger dessutenstatens bygg hele Norge rundt iF.v. Katrine Heimdal, Anne Cecilie Åsenden,Bjørn Kuvås, Jørgen Agder, Kristin Zachog Yvonne Curtis Delphin32 Juristkontakt 1 • 2013

Ønsker du å fortelle omdin arbeidsplass?Kontakt omg@jus.nolandet byggesvid forstand, selv på steder som Svalbardog norsk Antarktis.Blant prosjekter juristene selv haropplevd som spesielt spennende åbidra til, er operaen i Bjørvika i Osloog IFI 2, det store informatikksenteretved Forskningsparken i Oslo. Høyskoleni Bergen, det nye Gulating lagmannsrett.FRAM-senteret i Tromsøog tannlegehøyskolen i Bergen erandre store prosjekter i nyere tid.For tiden er byggingen av det nyeuniversitetet i Ås det største oppdragetunder planlegging, og i nær fremtidkommer sannsynligvis et nytt nasjonalmuseumpå Vestbanen og et nyttregjeringskvartalet på oppgavelisten.Sistnevnte er uten tvil det største avprosjektene som er på trappene.Sydpolen og anskaffelser– Listen over Statsbygg byggverk erlang, sier Kuvås;– Den inkluderer alt fra kongefamilienseiendommer til fengsler, tingretteneog lagmannsretter, og alt fraFrølageret på Svalbard til forskningsstasjonen«Troll» i Antarktis til byggingenav Norges ambassade i Katmandu.Det var jurist Yvonne Delphinsom jobbet med utbyggingen påTroll.– Det var ikke et stedman dro i tide og utide, altble gjort fra kontoret,men det var en utfordrendeoppgave å forvalte,sier hun.Troll ligger i etområde på Sydpolensom Norge har gjortsuverenitetskravpå, men alle slikekrav er foreløpig«frosset» gjennomAntarktis-traktaten.Statsbygg• Statlig forvaltningsbedriftsom er statens sentrale rådgivertil staten som byggherre,eiendomsforvalter ogeiendomsutvikler.• Forvalter blant annet:Regjeringskvartalet, Slottet,Kongsgården, Nasjonalmuseet,Sametinget, Den norskeopera, ambassader,fengsler, de fleste tinghus ogmange høyskoler• Samlet eiendomsverdi: ca25 milliarderOmlag halvpartenav tidsbruken er nok på”offentlige anskaffelserJuristkontakt 1 • 2013 33

Min arbeidsplassMen bygg på Sydpolen og nærNordpolen er ikke det juristene jobbermest med til daglig. Det er demer «ordinære» statseide eiendommene,og spesielt vanlig er spørsmålom anskaffelser.– Omlag halvparten av tidsbrukener nok på offentlige anskaffelser, sierKuvås.En annen oppgave er sluttoppgjøretetter entrepriser.Yvonne Delphin, som er seksjonenskontorsjef og nestleder, presisererat juristene driver utstrakt kursingav andre ansatte i Statsbygg, først ogfremst de mange prosjektlederne,ingeniørene og arkitekter som jobberi Statsbygg. Jus i offentlige anskaffelserer et stort kursemne, men ogsåmange andre juridiske spørsmål girjuristene kurs i. Formålet er at deansatte i Statsbygg unngår å bryteloven.– Måten vi jobber på er forebyggende.Mye av formålet med å hajurister på huset i stedet for å hyredem inn i ettertid, er nettopp å unngåå gjøre feil, sier Delphin til Juristkontakt.Juristene i Statsbygg går ikke i rettenom virksomheten havner i rettssaker,men de håndterer Statsbyggssaker for klageorganet for offentligeanskaffelser, KOFA. I retten går entenRegjeringsadvokaten eller innleidadvokatfirma.– Imidlertid er det alltid en juristfra oss som jobber på en rettssak. Deter ofte vi som skriver utkast til prosess-skriv,presiserer Anne CecilieÅsenden.– Det er relativt sjeldent Statsbygghavner i retten, men når det skjer, erdet som regel relativt store saker, sierKuvås.Brakke-jurister– Dere er sjelden i retten, men blirdet mye kontor. Er dere sjelden påbyggeplasser?– Byggeplass er vi på minst to gangeri året, på sommer- og juleavslutningen.Da blir vi vist rundt på byggeplasser,svarer Jørgen Agder, men leggertil at Statsbyggjuristene ofteforsøker å legge seminarer og kurstett på byggeplassene for å få mestmulig nærhet til dem.På svært store prosjekter flyttesimidlertid en og en jurist ut til byggeplassene.Det satt blant annet en juristpå saken under byggingen av den nyeoperaen mens byggingen pågikk.”Ved å være derute følger man prosjektetlangt tettereJurist Lars Arvid Nilsen, som harvært i Statsbygg i ti år og kom tilStatsbygg fra Statens Vegvesen, sattsine første tre år i anleggskontorer påFornebu. Statsbygg drev infrastrukturutviklingder etter nedleggelsen avflyplassen. Deretter jobbet Nilsenmye ute på brakkene og anleggskontorettil Ifi2, det nye universitetsbyggetved Forskningsparken som blantannet huser Institutt for informatikkog Senter for Entreprenørskap.– Det er de samme juridiske oppgaveneog spørsmålene vi får når vi sitterpå byggeplass eller på brakke somvi har på hovedkontoret. Men ved åvære dere ute følger man prosjektetlangt tettere og blir langt bedre kjentmed de andre som bygger, sier han.Han har altså vært mye ute. Det erfor tiden også jurist Katrine Heimdal,som var advokat i fem år før hun forto år siden kom til Statsbygg.– Jeg jobbet mye med entrepriserog fast eiendom som advokat ogønsket meg å jobbe mer faglig mednettopp dette feltet, sier Heimdal omhvorfor hun valgte Statsbygg.Det siste halvåret har også hunvært ute på bygg konstant, fordi hunhar permisjon fra sin juristjobb for åhospitere som assisterende prosjektlederpå et nytt Folkehelseinstitutt påLindern i Oslo.En annen oppgave for juristene iStatsbygg er bruken av retten til å sittei standardkomiteer. «StandardNorge” er en standardiseringsorganisasjonsom lager kontrakt-standarder ogandre standarder for byggebransjen. – Vi satt blant annet i komiteensom laget malen for totalentreprise,NS 8407, sier Delphin.Jobben fordrer at man som jurist er istand til å kommuniserer godt medingeniørene og arkitektene i resten avorganisasjonen, og med byggledere.– Etterhvert lærer vi jo litt ombyggeri og byggverk. Det er ikkemulig å sitte å mene noe om jus alene,uten å snakke med de andre gruppene,sier Kuvås.Han og Delphin er de to juristenei seksjonen som har arbeidet derlengst, med snart 16 års fartstid hver.De har derfor vært med siden omorganiseringeni Statsbygg i år 2000, dajuristene ble samlet i den seksjonende er nå.Formålet var å unngå at juristenesatt og jobbet for seg selv, utenforresten av organisasjon. I dag er Statsbyggderfor organisert etter en såkaltmatrisemodell med et faglig ressurssenteri midten, hvor Juridisk seksjoninngår.– Herfra leies juristene ut til Statsbyggsulike avdelinger, særlig Eiendomsavdelingenog Byggherreavdelingen,forklarer Kuvås;– I dag deltar juristene aktivt i diskusjonerom strategivalg og juridiskeproblemstillinger med sine oppdragsgivereog er mye mer integrert i Statsbyggsprosesser enn de var tidligere.Det var behov for å få juristene til åha tettere kontakt med sine klienterfor at de skulle forstå hvilke behovdisse hadde, for så å kunne gi bedreråd. Tidligere kunne nok juristenesuttalelser oppfattes som litt teoretiske,og deres råd ikke så konstruktive,sier Kuvås.Det finnes også jurister i andreavdelinger av Statsbygg utenom juridiskseksjon, særlig i personalseksjonen.Kristin Zach har vært i Statbygg ini år og kom dit etter tre år iNærings-og handelsdepartementet.34 Juristkontakt 1 • 2013

Før det arbeidet hun i syv år somadvokat i et advokatfirma. Hunønsket seg til Statsbygg blant annetfordi hun som advokat hadde erfaringmed entrepriser.Bjørn Kuvås kom også til Statsbyggmed bygg-juserfaring, da hanbegynte i 1996. Han arbeidet før detUllevål sykehus, som den gangen forvaltetsin egen bygningsmasse.– Jeg begynte i Statsbygg fordi jegvar fascinert av byggeri og hadde jobbetmed entrepriser. I dag er jeg langtmer erfaren på feltet, men selv etterfemten år i Statsbygg er jeg like forundretover hvordan det overhode erfysisk mulig å reise slike store bygg,sier han.Alle juristene er interessert i bådebygg og arkitektur, men det gjelderiblant litt kjønnsforskjeller i hvordan.– Mennene i vår avdeling er i snittlitt mer interessert i selve det tekniskeved prosessene, mens det kvinneligejuristens interesse heller ligger i arkitekturog design på prosjektene, sierKuvås.Anne Cecilie Åsenden er en avdem som har en forkjærlighet forarkitektur. Hun kom til Statsbyggetter jusstudiet og har vært her i 13år.– Jeg ønsket å jobbe som internjuristblant annet fordi man får jobbemed flere faggrupper, sier hun.Jørgen Agder kom også rett frastudiet til Statsbygg etter en siviltjenestei Leieboerforeningen og harvært i Statsbygg i 11 år.Yvonne Delphin ønsket seg åjobbe med kontraktsrett da hun søktetil Statsbygg.– Statsbygg var den første stillingenmin. Jeg søkte fordi jeg like kontraktsrett.Noe av det jeg virkelig likermed å være akkurat her, er at vi jobbermed både ingeniører og arkitekterog andre faggrupper på jobben i tilleggtil jurister og akkurat det er enfordel ved å være her fremfor å jobbepå advokatkontor, sier hun.Hva gjorde du før lunsj i dag?Bjørn Kuvås, avdelingsdirektør– Først var jeg i en times møte medKristin og Yvonne. Deretter deltok jeg ito intervjuer med kandidater tilstillingen som leder for et nyopprettetinnkjøpskontor.Yvonne Curtis Delphin, kontorsjef– Jeg var først i møte hvor vi diskuterteinnholdet i tilsvar til et brev i forbindelsemed et sluttoppgjør i en entreprisesak,samt videre håndtering av en tvist medprosjekterende. Deretter var jeg i etmøte om en innstilling i enanbudskonkurranse om enentreprisekontrakt som skal kjøres somen samspillskontrakt med NS 8407(totalentreprisestandarden) i bunnen. Vigikk da igjennom tildelingskriteriene ikonkurransen og de vurderingene somvar gjort fra prosjektledelsens side mht.de ulike tilbudene.Anne Cecilie Åsenden, seniorrådgiver– Om morgenen snakket jeg medprosjektlederen for Domus Media om etkrav om fristforlengelse fra entotalentreprenør. Prosjektet gjelderrestaureringsarbeider ved universitetssentrumsbygninger. Så skrev jeg utkasttil brev om bakgrunnen for avlysning aven anbudskonkurranse. Konkurransengjaldt gjennomføring avbrannsikringstiltak i Oslo Bispegård. Vifikk bare inn ett tilbud, og konkurransenble derfor avlyst. Tilbyderen bestred atdette var “saklig avlysningsgrunn» , mendet mener jo vi det er.Lars Arvid Nilsen, seniorrådgiver– Jeg leste meg opp på en sak der vi skalha megling i slutten av januar. Det er ensluttoppgjørstvist i en entreprise.Jørgen Agder, seniorrådgiver– Jeg jobbet med en funksjonsbeskrivelsefor en totalentreprise.Funksjonsbeskrivelsen, som varutarbeidet av en ekstern konsulent,måtte tilpasses regelverket for offentligeanskaffelser.Katrine Heimdal, assisterendeprosjektleder– Jeg er ansattrepresentant i forbindelsemed intervjuer for ansettelse avnye medarbeidere. Jeg var med i tointervjuer før lunsj. Å være ansattrepresentantgjør at man får innblikk iansettelsesprosesser og i en bredde av deulike stillingene som fins i Statsbygg. Itillegg til at man blir kjent med flerepersoner i organisasjonen som jobber iandre avdelinger enn en selv.Kristin Zach, seniorrådgiver– Før lunsj var jeg i møte med Bjørn ogYvonne om hvordan vi skal argumentereri sluttoppgjøret med en entreprenør,skrev brev til Fornyings-, administrasjonsogkirkedepartementet med anmodningom fullmakt til å ta ut forliksklage mot enprosjekterende og fullmakt for Statsbyggtil å møte i forliksrådet og rapporterte tilmin avdeling om arbeidet i 2012 istandardkomiteen jeg sitter omkontraktsbestemmelser for uavhengigkontrollører. Jeg etterspurte dessutendokumentasjon fra en prosjektleder for åkunne svare på hans spørsmål om mankunne foreta en tilleggsbestilling på enprosjekteringskontrakt.Juristkontakt 1 • 2013 35

Trygve Lange-Nielsen:Setter søkelys på culpa-ansvarI en artikkel i Tidsskrift forerstatningsrett, forsikringsrettog velferdsrett tar pensjonertlagdommer TrygveLange-Nielsen opp spørsmåletom culpaansvar på formuerettensområde.Han uttaler at norske teoretikere harkapitulert når det gjelder omtale avculparegelen utenfor tings- og personskadeområdet.Lange-Nielsen fremhever at rettsfølelse,moral, kritikkverdighet og hvasom er samfunnsmessig akseptabelter viktige erstatningsrettslige elementerved culpavurderingen.Culparegelen er den erstatningsrettsligegrunnregelen om at den somved forsett eller uaktsomhet er skyld iat en annen påføres økonomisk skade,har plikt til å erstatte den skadelidtesøkonomiske tap.I sin artikkel «Formueskrenkelsersom erstatningsrettens mørke fastland»sier han:– Gjennom et langt liv har jegerfart at både dommere og advokaterer lite fortrolige med å tenke culpa ogrettsstrid når de møter situasjonerhvor handlinger er så kritikkverdigeat de bør rammes av alminneligeerstatningsregler.Særlig i kontraktslignende forhold,sier Lange-Nielsen.– Universitetsstipendiat Johs.Andenæs forelesninger i erstatningsretthøsten 1939 ble utgitt som en «Hjelpebokfor studenter». Formueskrenkelseneer grundig behandlet. Andenæsmente at rettsfølelsen måtte væreavgjørende for om en interesse varerstatningsrettslig vernet. Dette var itråd med Ragnar Knophs synspunkter iboka «Hensiktens betydning for grensenmellom rett og urett», fra 1921, sierLange-Nilsen– I «Erstatningsrett» fra 1946,uttalte Henry Ussing om grensenmellom den erstatningsbetingedehandling og den ikke-erstatningsbe-tingede handling: «Rettsstridig og dermederstatningsbetingende er altså enhandling hvis den er samfunnsmessiguønsket.» Jeg synes at Ussing traffgodt her, sier han.Senere teoretikere har vært mindreinteressert i problemstillingen,mener Lange-Nielsen.– Peter Lødrup uttaler i «Erstatningsrett”:«Da problemene av denneart har lite til felles med person- ogtingsskadene, faller de utenfor rammeneav denne fremstilling». Samtidiggir han er kort oversikt over hvordanculparegelen fungerer utenforintegritetskrenkelsens område.Viktige dommerNår det gjelder rettspraksis er treeldre Høyesterettsdommer viktige,sier Lange-Nielsen. Det gjelder«Troppetransportdommen»(Rt. 1919 side 629), «Losdommen»(Rt. 1926 side 919) og «Hydrodommen»(Rt. 1937 side 62).Han nevner også R.G. 1973side 709 som gjaldt en skiftetvist.– De hviler på rettsstridbegrepeteller rettsfølelsen. Så er det to dommersom gjelder unnlatelser. Det gjelderKraftgrønt (R.G. 1968 side 508)en bedrift som hadde tegnet ulykkesforsikringfor sine ansatte uten at devisste dette. Dommen går langt i retningav å etablere handleplikt. Så erdet «Postkassedommen» (R.G. 1984side 338) der en nabo ikke ble holdterstatningsansvarlig for ikke å ha tattinn sin nabos postkassenøkkel, somstod igjen i postkassen. Den ble fun-net av en innbruddstyv, som tok seginn og stjal 150 000,-.Lange-Nielsen nevner to eksemplerfra sin egen tid som dommer. Detene fra 1950, der en gårdbrukerskulle forpakte bort gården. Avtalenvar klar, men den som skulle forpaktegården måtte starte med våronna føravtalen ble underskrevet, og flyttetinn på gården. I siste liten kom eierenav gården med et nytt vilkår, som varså krevende at forpakteren måtte giopp og flytte ut igjen.I en annen sak, fra 1994, mistet enserveringshjelp som i 20 år haddehjulpet UD som innkallingshjelp iRegjeringens representasjonsboligdisse oppdragene etter å ha tatt oppspørsmålet om feriepenger. Både hansom skulle forpakte gården og hunsom mistet oppdragene sine fikkerstatning for tapt inntekt.KritikkverdighetenLange-Nielsen viser til Bjarte Thorsonsbok «Erstatningsrettslig vern forrene formuestap», bygd på forfatterensdoktorgradsarbeid som den førstebok som grundig behandler erstatningved formueskrenkelser. Thorsonforetar en undersøkelse av det omfattendedomsmaterialet som foreliggerog rydder ifølge Lange-Nielsen opp sågodt som mulig ved å systematiseredette materialet. Men han kritisererThorsons terminologi. Thorson skriverom aktsomhetskravet som gjennomgåendebegrep ved alle skadetilføyelserenten de er uaktsomme ellerforsettlige, sier Lange-Nielsen.– Det kommer ikke godt nok fremat det er kritikkverdigheten, «det samfunnsmessigeuønskede», som er detavgjørende kriterium ved forsettligeformueskrenkelser og at de forsettligekrenkelser er det vanlige. Mitt synspunkter at det er umoral i vekslendegrad som er det mest aktuelle temaetved forsettlige krenkelser, skriver Lange-Nielsen,og konkluderer også medat kritikkverdighet, rimelighet ogumoral avgjør hvilke skader som fortjenererstatningsrettslig vern, bådenår man tar stilling til ansvarsgrunnlagog i årsakssammenheng.36 Juristkontakt 1 • 2013

Pengefondets mektige juristDen franske advokatenChristine Lagarde spiller enavgjørende rolle i hvordanden økonomiske krisen i Vestenskal takles i det mangeøkonomer ser som et skjebneårfor verdensøkonomien.Av Henrik Pryser LibellUSA henger over «budsjettstupet»denne vinteren og eurosonen er fortsatti en langvarig økonomisk krise.Mange økonomer sier at 2013 bliravgjørende for om verden, spesieltEuropa og USA, vil falle inn i resesjoneller hente seg inn igjen etter tøffekriseår – og en avgjørende rolle vilsannsynligvis Det internasjonale pengefondet(IMF) spille. IMF ledes sidensommeren 2011 av den franske advokatenChristine Lagarde.Neste år venter hun og IMF atverdensøkonomien vil vokse med 3,6prosent, men at de vestlige industrilandenebare vil ha en vekst på 1,6prosent. Men mye avhenger av hvordanUSA og EU takler sine budsjetteri de kommende årene.Lagarde var finansminister iFrankrike fra sommeren 2007 til sommeren2011, og dro landet gjennomden første finanskrisen i 2008. Førhun tok finansministerposten var huni to år landets handelsminister, en stillinghun aldri ble valgt til, men headhuntettil fra sin jobb som advokat.Lagarde jobbet i firmaet Baker &McKenzie i over 20 år. Hun startetder i 1981, 25 år gammel. I 1999 blehun valgt til den første kvinnelige styreformannfor i det Chicago-baserte,internasjonale advokatfirmaet, og hunvar også den første kvinnelige finansministeri et land i G7- gruppen.Lagardes ekspertise som advokat liggerinnen arbeidsrett og konkurranse-Christine Lagarde jobbet i firmaetBaker & McKenzie i over 20 år førhun ble politiker – og senere lederav IMF. (Foto: IMF)rett, og hun har sin jusutdannelse fradet franske Institute of Political Studies(IEP) i Aix en Provence og detjuridiske fakultet ved Paris X Universityi Nanterre i Paris, der hun ogsåunderviste før hun ble advokat.Lagarde har forøvrig to barn og enbakgrunn som synkronsvømmer pådet franske landslaget i sporten.Flere jurister på toppen– Handelsmenn i tillitIfølge Reuters er hun kjent som en«skarp forhandler» og en politikersom snakker svært direkte. Hunskapte kontroverser blant annet ved åpåpeke at franskmenns «navlebeskuelse»hindret reformer i arbeidsmiljølovenog den rigide franske35-timers-uken, og ved å uttale atgrekere burde lære seg å betale skatt.I et av få intervjuer med Lagardesom advokat, har den Californiabasertadvokat-jobbformiddlingssiden www.lawcrossing.com intervjuet Lagardefør hun ble politiker. Der uttaler hunblant annet at noen av kriteriene forunge advokater som vil lykkes medkarriere er å være smart, hardtarbeidende,ambisiøs og kunnskapsrik.– Advokater er handelsmenn ivaren tillit og loven som norm og børutvikle og beholde en sans forforutsigbarhet og sikkerhet som er dennaturlige betingelsen for å utvikle tilliti alle relasjoner, enten det er mellomforretningsfolk eller regjeringer.Lagarde oppgir «yoga, matlaging,hagearbeid og teater» som sine hobbyer.– Mine forbilder generelt og innenjus er Sokrates, Ghandi, RobertBadinter, Justice O’Connor ogDame Brenda Hale, sier Lagardetil Lawcrossing.Mange jurister har mektige posisjoner i verden i 2013. Verdens kanskjeviktigste embete, USAs presidentembete, besittes av juristen og jusprofessorenBarack Obama. Russland ledes av juristen Vladimir Putinog EU-kommisjonen av den portugisiske juristen Jose Manuel Barroso,og IMF av den franske advokaten Christine Lagarde.Juristene er likevel ikke enerådende. FN-leder Ban Ki Moon harimidlertid en statsvitenskapsutdanning, i likhet med både den franske statslederenFrancois Hollande og den britiske statslederen David Cameron.Tyskland ledes av fysikeren Angela Merkel, Italia av økonomen MarioMonti og Kina ledes frem til mars av president Hu Jintao, som er ingeniør.Juristkontakt 1 • 2013 37

Arbeidslivet Råd fra Juristforbundets eksperterNy som advokatfullmektig– søk råd før du skriver under arbeidsavtalenBirgitte M Formo,advokat i JuristforbundetEn advokatfullmektig kan utføre rettshjelp i en advokats navn.Fullmektigen arbeider under en prinsipals tilsyn og kontroll.Dette stiller krav både til advokatfullmektigen og prinsipalen.Perioden som advokatfullmektig fungerer som en praksistidhvor fullmektigen blant annet skal få opplæring, oppfølgningog rådgivning fra sin prinsipal.Ved oppnådd juridisk embetseksameneller master i rettsvitenskap kanen jurist ta ansettelse som advokatfullmektighos praktiserende advokatmed bevilling, jf domstolloven §§220 nr. 1 og 223.ArbeidsavtaleDet skal inngås skriftlig arbeidsavtale ialle arbeidsforhold, jf arbeidsmiljøloven§ 14-5. Arbeidsavtalen skal inneholdeopplysninger om forhold avvesentlig betydning i arbeidsforholdet,jf arbeidsmiljøloven § 14-6. Standardforslag til arbeidsavtale vil du finne påJuristforbundets hjemmesider. Det erogså mulig å få råd av våre advokaterfør undertegning av avtale.ArbeidstidAdvokathverdagen krever ofte ethøyere tempo i oppfølgning av sakersammenlignet med andre yrkesgrupperi samfunnet. Hurtig oppfølgninger vesentlig både for klienten selv ogsaken. Tempoet må imidlertid ikke gåpå bekostning av kvalitet. Arbeidsmiljølovensarbeidstidsregler gjelder forfullmektigen. Lovens kapittel 10 fastsetterfaste, forutsigbare og begrensedearbeidstider.LønnsforholdAdvokatfullmektiger skal «sikres enfast og rimelig avlønning», jf Reglerfor god advokatskikk punkt 5.7.Dette innebærer blant annet at fullmektigenskal ha en fastlønn.Veiledende minimumslønn for enadvokatfullmektig skal ikke være lavereenn minstelønn for en statsansatt jurist(lønnstrinn 47, tilsvarende kr 396.900per 1.mai 2012). Som tillegg til fastlønnkan det utbetales provisjonslønn.Fullmektiger har rett til overtidsgodtgjørelsefor avtalt overtid. Juristforbundetutarbeider en årlig lønnsundersøkelsesom viser gjennomsnittlig lønnsnivåfor advokatfullmektiger.Oppfølgning avadvokatfullmektigerPrinsipalen har plikt til å påse at fullmektigenfår erfaring med ulike juridiskeproblemstillinger, og får god ogvarierende prosedyreerfaring. Prinsipalenhar både rett og plikt til å føretilsyn med fullmektigen, og gi råd ogveiledning. I de tilfellene hvor fullmektigenkommer rett fra studiet, vilgjerne behovet for fortløpende råd ogveiledning være ekstra stor.Arbeidet som advokat eller fullmektiger utøvelse av et håndverk.Viktige rammebetingelser for utøvelseav dette håndverk er ikke pensumunder studiet. Dette gjelder foreksempel behandling av klienter, forholdettil motparter, forholdet til kollegerog andre ansatte. Det sammegjelder taktikk og forhandlingsteknikk.Spørsmål om fakturering,økonomi, bruk av tekniskehjelpemidler, organisering av egenarbeidstid og arbeidsoppgaver erheller ikke i særlig grad behandlet38 Juristkontakt 1 • 2013

under studiet. Tiden som fullmektigskal gi kunnskap om disse forholdene.Prinsipalen skal sette fullmektigeninn i klientbehandling,faktureringsrutiner, kontorrutiner ogandre praktiske problemstillinger.Fullmektigen bør etter hvert få øktarbeidsmengde og ansvar og utvidedefagområder. Denne utviklingen må skjetrinnvis og under prinsipalens tilsyn.PraksistidTilsynsrådet for advokatvirksomhetutsteder autorisasjon til advokatfullmektig.Søknad om autorisasjon erprinsipalens ansvar. Fullmektigen børselv påse at søknad sendes umiddelbartetter ansettelse. Vær oppmerksompå at autorisasjon ikke blir gittfør kravet om sikkerhetsstillelse eroppfylt, jf dl § 222, jf Advokatforskriften§ 2-1 annet ledd, dokumentasjonfor hederlig vandel og registeringi arbeidstakerregisteret.Kravet til praksis kan oppfyllesved flere kvalifiserte stillinger og utenat praksisen opparbeides i sammenheng.Samlet er praksistiden ved fulltidsansettelsenormalt to år. Ved deltidsansettelsevil praksistiden forlengestilsvarende.• hovedforhandling etter småkravsprosessmed gjennomført sluttbehandlingteller som en sak• sak med forhandlingsmøte for fylkesnemndafor barnevern og sosialesaker teller som en sakTilsynsrådet for advokatvirksomhetkan godkjenne andre sakstyper. Detvesentlige vil være om saken antas åha gitt fullmektigen en viss praktiskerfaring med rettergang.Obligatorisk AdvokatkursFor å oppnå advokatbevilling er detvidere et vilkår at obligatorisk Advokatkurser gjennomført. Formålet medAdvokatkurset er å gi fullmektigeninnsikt i å yte forsvarlig rådgivning,kjennskap og bevissthet til de advokatetiskeregler, kjennskap til økonomiskeog praktiske sider ved drift avadvokatvirksomhet, og å gjøre fullmektigenfortrolig med rutiner ogfremgangsmåter under rettergang ogandre arbeidsområder. Kostander i forbindelsemed kurset dekkes i praksisav arbeidsgiver. Dette bør likevelavklares med arbeidsgiver allerede vedansettelsen og tas inn i arbeidsavtalen.Råd og bistand fraJuristforbundetJuristforbundet tilbyr sine medlemmerjuridisk rådgivning og bistand innenforarbeidsrettslige spørsmål. Kommer dusom medlem i en vanskelig situasjonpå arbeidsplassen, er det bare åkontakte Juristforbundets advokater.KontaktSentralbord: 22 03 50 50E-post: bistand@jus.noRagnhild Bø RauglandAdvokat/Fagsjef juridiske tjenesterNina BergstedAdvokatfullmektigBirgitte Marie FormoAdvokatRoar T. WæggerAdvokatfullmektigJuristforbundet har egen informasjonssidefor advokatfullmektiger påhjemmesiden. Her vil du blant annetfinne standard forslag til arbeidsavtaleog praktiske råd til fullmektiger.ProsedyreerfaringFor å oppfylle vilkåret om prosedyreerfaringmå fullmektigen i utgangspunktetha prosedert minst trehovedforhandlinger i sivile saker av etvisst omfang frem til dom. I praksisgodkjenner Tilsynsrådet følgendealternativer:• hovedforhandling der forlik erinngått etter avholdt innledningsforedrag• inntil to av de sivile sakene kanerstattes av straffesaker og rettsmeklinger• hovedforhandling i en større straffesaktilsvarer en sivil sak• hovedforhandling i straffesakerellers teller som en halv sakJuristkontakt leses av18 000jurister i ulike posisjoner!Dommere, dommerfullmektiger, advokater,advokatfullmektiger, jurister i næringslivet og off.administrasjon. Felles for dem er at de har juridisk utdanning.Ledige stillinger formidles på trykk og nett.Ta kontakt med annonsesjefDagfrid Hammersvik, tlf. 930 65 180 / 64 95 29 11dhamme@online.noJURISTw w w . j u r i s t k o n t a k t . nnr 4 – 2012 46. ÅrGanGFår feildømtefrikjentKeith Findley og Wisconsin Innocence ProjectTingrett består på Tynset // Jobb som jurist under vernepliktVitnene fra Regjeringskvartalet // Rus i arbeidslivetK ontaK tJuristkontakt 1 • 2013 39

Kurs for tillitsvalgteKommunikasjon for påvirkningKurstittel:Målgruppe:Spesialkurs – Kommunikasjonfor påvirkningTillitsvalgte i alle sektorerFra: Torsdag 23. mai 2013 kl. 10.00Til: Fredag 24. mai 2013 kl. 13.00Sted:Thon Hotel Vettre, AskerPåmeldingsfrist: 15. februar 2013Kursnummer: 2013656Kommentarer fra tidligere deltakere:«Rollespillet syntes jeg var veldig bra; lærerikt ogmorsomt. Fikk virkelig kjent på de ulike rollene.»«Praktiske oppgaver var bra (sosialt og faglig).»Kurset blir normalt arrangert to ganger hvert år en gangi mai og oktober.Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis. Reiseutgifterdekkes etter billigste reisemåte av Juristforbundet.«Spesialkurs for tillitsvalgte – Kommunikasjon forpåvirkning» er et videregående kurs for alle tillitsvalgte.Ditt utbytte av kurset vil være best om du har deltattpå de grunnleggende kursene før du deltar på dette ogandre av våre spesialkurs.Kurset gir en gjennomgang av grunnleggendekommunikasjonsteori, hva hersketeknikk er og rådom hvordan du kan avvæpne den som utsetter degfor dette. Vi ser også på betydning av kroppsspråk ipåvirkningsarbeidet. Kurset gir deg praktiske råd ogverktøy slik at du kan bli bedre til å få gjennomslag irollen som tillitsvalgt. Erfarne kommunikasjonsrådgiveredeler sine kunnskaper sammen med erfarne forhandlerefra Juristforbundets sekretariat.Kurset er praktisk orientert, og det forventes enaktiv deltakelse, bl.a. gjennom flere øvelser ogsimuleringstreninger.Vil du lære mer om de prosesser som skjer ipåvirkningsarbeid, anbefaler vi deg å delta på vårt kursi forhandlingsteknikk og kurset konflikthåndtering.Kurskalender – våren 2013Endringsprosesser i offentlig sektor7.-8. februar, Quality Spa og Resort, SonMålgruppe: primært statlig sektor, men åpentfor kommunal sektor og Spekter-HelseArbeidsrettslige temaer I14.-15. mars, Thon Hotel Vettre, AskerMålgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer5 plasser avsatt til ledereForhandlingsteknikk4.-5. april, Thon Hotel Vettre, AskerMålgruppe: tillitsvalgte i alle sektorerTillitsvalgtes rolle17. april, Thon Hotel Vettre, AskerMålgruppe: tillitsvalgte i alle sektorerHovedavtalen i staten18.-19. april, Thon Hotel Vettre, AskerMålgruppe: tillitsvalgte i statlig sektor5 plasser avsatt til ledereKommunikasjon for påvirkning23.-24. mai, Thon Hotel Vettre, AskerMålgruppe: tillitsvalgte i alle sektorerTillitsvalgtkonferansen6.-7. juni, Farris Bad, LarvikMålgruppe: tillitsvalgte i alle sektorerPåmelding til kurs på www.juristforbundet.no/tillitsvalgtSpørsmål om kurs: Solveig Dahl Kongsvik sdk@jus.no, telefon 22 03 50 09Kurs

Curt A. Lier menerJuristkontakts faste kommentator er Norges Juristforbunds presidentMin kulturministerAlle som har lest aviser den senere tid har fått med segdebatten om norsk kultur. Den startet med journalistJon Hustads kronikk «Ikkje min kulturminister» 2. januar iår. Hustad stilte spørsmål om hva man skal med enkulturminister som, på direkte spørsmål fra FremskrittspartietsChristian Tybring-Gjedde, ikke kunne gi en annendefinisjon enn at norsk kultur som andre kulturer til en hvertid er i endring.Nå vil jeg med en gang understreke at mine kommentarerikke må oppfattes som noen støtte til verkenArbeiderpartiets eller andre partiers politikk. Når jeg likevelvil hevde at Hadia Tajik er min kulturminister, dreier det segikke om partipolitikk.Hadia Tajik er ung og relativt fersk som statsråd. Hun erderimot langt fra uerfaren som politiker og alminneligansett som dyktig, også utenfor eget parti. Det eneste somskiller henne vesentlig fra tidligere kulturministere, er at hunikke er av norsk opprinnelse, noe man kan se både av hennesnavn og utseende. Det hjelper tydeligvis ikke at hun stadig giruttrykk for at hun er knyttet til den norske kulturen.På mange måter minner dette om den typen hersketeknikksom Barak Obama utsettes for i USA. I forbindelsemed begge valgkampene hans for å bli president,har hans motstandere, på forskjellig vis, forsøkt å bevise athan ikke er «ekte amerikaner» og dermed ikke en del av denamerikanske kulturen.Men nå er det jo verken Tajiks utseende eller navn manangriper. Det er ikke engang hennes pakistanskebakgrunn. Problemet er at hun ikke, på et direkte spørsmål,klarte å beskrive hva hun legger i norsk kultur. Hennesforsøk på å forklare dette med bl.a. å henvise til norskemattradisjoner har til dels blitt latterliggjort. Jeg lurer på omet tilsvarende spørsmål ville blitt stilt til en kulturministermed norsk bakgrunn? Det er videre et spørsmål om en «ektenordmann» ville ha definert norsk kultur på en bedre måte.Både Hustads kronikk og den etterfølgende debattenviser etter mitt syn hvor krevende det er å gi en goddefinisjon av norsk kultur. I kronikken kommer Hustad selvikke med noen slik definisjon. Han bruker heller eksemplerpå hvordan nordmenn, svensker og dansker opptrerforskjellig i samme situasjon. Bl.a. er visst svenske syklistermer tilbøyelige til å stanse for rødt lys enn oss nordmenn.Dette har helt sikkert Hustad rett i, men kan man egentligdefinere norsk kultur med slike eksempler? Kanskje erforskjellen mellom hvordan man forholder seg i slikesituasjoner like stor mellom landsdelene i Norge sommellom nordmenn og svensker?Etter dette har en rekke politikere og andre synsere hengtseg på kritikken, men jeg har ikke registrert at noen avdisse har lykkes å gi noen god definisjon på norsk kultur.Både kronikken og diskusjonen i etterkant viser at detverken er dansker eller svensker man er bekymret for,selv om disse vel er blant de større innvandrergruppene vi harher i landet. Problemet er kulturer som er mer annerledesenn vår, som f.eks. den pakistanske. Selv om det er vanskelig ådefinere hva norsk kultur er, forstår alle rent instinktivt atpakistansk kultur på mange måter er annerledes. Hvisinnvandringen til Norge fortsetter, fra Pakistan og andre landmed lignende kulturer, frykter Tajiks kritikere at det det påsikt vil påvirke den særnorske kulturen.Dette er jeg helt sikker på at de har rett i, akkurat somalle lands kulturer til alle tider har blitt påvirket av folkevandring.Den norske kulturen anno 2013 skiller seg sterktfra den samme kulturen anno 1950, ikke minst fordiimpulser fra utlandet har blitt fanget opp. Dagens norskekultur er helt klart preget av at vi har fått mange nyelandsmenn. Ingen blir lenger overrasket over å se menneskermed en annen hudfarge i sitt nærmiljø.Mine oldeforeldre ville sikkert ha funnet det vanskelig åidentifisere seg med dagens norske kultur, akkuratsom jeg er sikker på at det samme kan sies i de fleste andreland. Om 50 eller 100 år vil norsk kultur være veldiganner ledes enn den er i dag – og like vanskeligå definere. Fortsatt vil imidlertid mangemene at den er spesiell for oss ogavviker fra andre lands kultur.Hadia Tajik er på alle måter enflott representant for dennorske kulturen, og hun er derfordefinitivt min kulturminister.Curt A. Lierpresidenti Norges JuristforbundJuristkontakt 1 • 2013 41

Juss-Buss kommentererTaushet er ikke en dydIen nylig publisert studie undersøkersosiolog Marte Rua maktforholdetmellom fengsel og helsetjenesteni norske fengsler. Undersøkelsenavdekker at helsetjenesten ifengslet strekker seg langt for å imøtekommefengslets vurderinger. I konflikttilfellergår sikkerhetsmessigehensyn foran medisinske vurderinger,noe som urovekkende ofte aksepteresav fengselslegene.Fanger har, i likhet med den øvrigebefolkningen, krav på nødvendig helsehjelpetter pasientrettighetsloven.Ansvaret for at innsatte i norskefengsler mottar den nødvendige helsehjelpensom de har krav på, tilfallerden kommunen det enkelte fengselligger i, og ikke fengselsvesenet.Denne importmodellen skal sikrefengselslegens uavhengighet fra fengslet,og garantere for at fengselslegenerepresenterer fangenes interesser.Juss-Buss erfarer imidlertid at helsetjenesteni fengslene ikke forfølger tilfellerder det forekommer uenighetmellom fengslet og fengselslegen.Helseavdelingen synes å ha en oppfatningom at videre kritikk av fengsleter nytteløst.Et sjeldent eksempel på en fengselslegesom har motsatt seg fengselsvesenetstilsidesettelse av helseavdelingensmedisinske vurdering stammerfra 2008. Da mottokKriminalomsorgen region nord et klagebrevfra fengselslege Kjetil Karlsenved Tromsø kretsfengsel. I brevetbeskrev Karlsen tre ulike tilfeller derfengslet hadde satt til side helseavdelingensmedisinske vurderinger, tiltross for at det stod om liv. I ett av tilfellenefikk historien det verst tenkeligeutfall da en 31 år gammel kvinneligfange tok sitt eget liv, slik Karlsenhadde fryktet. Tromsø fengsel reagertepå klagen med å nekte Karlsenadgang til fengslet, og Karlsen blebeskrevet som en sikkerhetsrisiko.I Ruas studie brukes denne saken til åbelyse maktforholdet mellom helseavdelingenog fengslet. Fengslet hardet siste ordet, og det finnes per i dagingen klare prosedyrer for konflikthåndteringmellom fengslet og helseavdelingen.Undersøkelsen avdekker at fengselslegeneikke anser seg selv som ansvarligefor å protestere mot fengseletsvurdering. Legenes kompetanse omsitt eget ansvarsområde var urovekkende.For eksempel var ingen avfengselslegene innforstått med helseavdelingensplikt til å varsle fengsletved medisinsk uforsvarlig isolasjon avvaretektsinnsatte.Fengselslegenes manglende oversiktover sin rolle i fengslet er mildt sagtuheldig. For de innsatte er helseavdelingeni fengslet deres eneste talerørfor deres psykiske og fysiske helsetilstandinnad fengselssystemet. Fengselsbetjentene,som foretar de sikkerhetsmessigevurderingene i fengslet,har ikke noen medisinsk kompetanse.I tillegg vil taushetsplikten til helseavdelingenkunne medføre at fengsletikke har all informasjon om den innsattestilstand. Det er derfor essensieltat helseavdelingen er seg bevisst sinuavhengige rolle. Fengselsmedisin erikke bare nedprioritert i legestanden,men også hos norske helsemyndigheter.I kjølvannet av Tromsø-konfliktenhar det langsomt blitt utviklet enveileder til helsetjenesten i fengslene.Denne er imidlertid enda ikke tatt ibruk. I veilederen skal de europeiskefengselsreglene forsøkes implementert.Det legges blant annet føringerom at konflikter mellom helseavdelingog fengsel skal kunne innklagestil en høyere instans. Veilederen foreskriverat konflikter skal tas videre tilkriminalomsorgens regionaldirektørog fylkeslegen.Det er viktig med et klageorgan, menvi kan ikke sette all vår lit til det.Mange medisinske vurderinger kreverraskere behandling enn den tida norskeforvaltningsorganer bruker på åfatte vedtak. En effektiv og trygg helsetjenestekrever derfor at helseavdelingenekjemper for å ivareta hensynettil den innsattes medisinske tilstandoverfor fengselsvesenetssikkerhets- og kapasitetshensyn.Mange fanger vil ikke selv være istand til å protestere på vedtakene frafengslet. For at helseavdelingene skalkunne utføre denne oppgaven tilfredsstillende,må det en holdningsendringtil.Ragnhild Moritz-Olsen, Juss-Buss42 Juristkontakt 1 • 2013

Oslo ByfogdembeteRegjeringsadvokatenLEDIGE FASTE STILLINGAR OG VIKARIATSOM ADVOKAT/ADVOKATFULLMEKTIGDet er ledig to faste stillingar som advokat og vikariat som advokat/advokatfullmektig.Regjeringsadvokaten er prosessfullmektig for departementa i rettsakerog hjelper forvaltninga i rettslege spørsmål. Embetet har i dag34 advokatar og kan by på eit godt fagleg og sosialt miljø. Arbeideter juridisk variert og omfattar både offentlegrettslege og privatrettslegespørsmål. Arbeidsoppgåvene er utfordrande, sjølvstendigeog gjev brei røynsle i prosedyre. Det blir stilt særs høge faglegekrav til søkjarane. Arbeidet fører med seg ein del reiseverksemd.Vi oppmodar kvinner om å søkje.Vi gjer merksam på at informasjon om søkjaren kan bli gjortoffentleg sjølv om søkjaren ber om ikkje å bli ført på søkjarlista.Lønssteg 64-98 for advokatLønssteg 49-73 for advokatfullmektigNærare opplysningar ved leiande advokat Ida Hjort Kraby(tel: 22 99 02 00 eller mob: 92 86 10 95). Sjå ogsåwww.regjeringsadvokaten.no. Søknader innan 13.02.2013til Regjeringsadvokaten, postboks 8012 Dep, 0030 Osloeller postmottak@regjeringsadvokaten.no.Magasinet for hele jus-NorgeDu treffer både juristerog advokater med dinstillingsannonsei Juristkontakt!Ring: 64 95 29 11 / dhamme@online.noDommerfullmektigVed Oslo byfogdembete er det ledig en stilling som dommerfullmektig.Det er ønskelig med tiltredelse fra ca 1. april2013.Oslo byfogdembete er en av de to førsteinstansdomstolenei Oslo. Domstolen har 61 ansatte, hvorav 14 embetsdommereog 3 dommerfullmektiger. Vi har lokaler i Oslo tinghus.Domstolens viktigste saksområder er midlertidig forføyningog arrest, konkurs, dødsboskifte, felleseieskifte, tvangssalgog gjeldsordning. Som notarius publicus i Oslo forestårdomstolen notarialbekreftelser og vigsler.Våre saksfelt har stor faglig bredde. En vesentlig andelav sakene krever hurtig behandling. Vi har et meget godtfagmiljø.Se www.domstol.no/obyf for generell informasjon omOslo byfogdembete.Full søknadstekst finnes på rekrutteringsportalenwww.jobbnorge.no og www.domstol.noSøknadsfrist: 7. februar 2013Fylkesmanneni Oslo og AkershusFylkesmannen er Kongens og Regjeringens representanti fylkene og skal arbeide for at Stortingets og Regjeringensvedtak, mål og retningslinjer kan bli fulgt opp.Sosial- og familieavdelingen, barne- og familieseksjonensøker1 seniorrådgiver og 1 rådgivermed juridisk kompetanseFor fullstendig kunngjøringstekst og elektronisksøknadsskjema se vår nettside www.fylkesmannen.noSøknadsfrist: 06.02.2013.

www.lov.asAdvokatfirmaet Frøstrup Løitegaard DA bistår privatpersoner, små og store bedrifter, kommuner og offentlige etater.Firmaet har bred kompetanse, gir bistand innenfor de fleste rettsfelt og fører saker for alle rettsinstanser. Firmaet harkontor i Porsgrunn, men har tett kontakt med advokatkontorer i hele Norge gjennom sitt medlemskap i Eurojuris.Ledige stillinger som advokater/advokatfullmektigerSom følge av generelt økende oppdragsmengde, og siden en av våre faste advokater skal gå over i annen stilling,søker vi to nye advokater/advokatfullmektiger for snarlig tiltredelse. Vi legger vekt på solide faglige kvalifikasjonerog relevant yrkeserfaring. Nyutdannede er likevel velkomne til å søke. Vi kan tilby interessante arbeidsoppgaveri et hyggelig miljø, i tidsmessige lokaler i sentrum av Porsgrunn. Det kan påregnes en bred og variertpraksis, med gode muligheter for jevnlige prosedyreoppdrag.Nærmere opplysninger om stillingene finner du på våre hjemmesider, www.lov.as, eller ved henvendelse tiladvokat Johan Henrik Frøstrup på telefon 35 93 19 00. Søknad med CV og vitnemål sendes pr. e-posttil firmapost@lov.as. Søknadsfrist: 8. februar 2013.Den høyere påtalemyndighetDen høyere påtalemyndighet består av Riksadvokatembetet,10 regionale og ett nasjonalt statsadvokatembete, samt statsadvokateneved Økokrim. Den høyere påtalemyndighet haromkring 150 ansatte, hvorav omlag 100 statsadvokater. Budsjettet(unntatt Økokrim) er i 2013 på ca 146 millioner kroner.Riksadvokaten og statsadvokatene har den overordnede fagligeledelse av straffesaksbehandlingen i politidistriktene. Den høyerepåtalemyndighet skal gjennom sin fagledelse av politiet og egenstraffesaksbehandling bidra til å redusere kriminaliteten i Norge.Sentrale oppgaver for de regionale statsadvokatene er å avgjøretiltalespørsmål, behandle klagesaker, aktorere straffesaker for allerettsinstanser – inkludert Norges Høyesterett – og utføre fagledelseoverfor politiet. Arbeidet er krevende og selvstendig.Konstitusjon(er)ved Oslo statsadvokatembeterVed Oslo statsadvokatembeter er det ledig en eller flere konstitusjonersom statsadvokat med snarlig tiltredelse.Oslo statsadvokatembeter ledes av en førstestatsadvokat/embetslederog er organisert i fire avdelinger som hver ledes av en førstestatsadvokat/avdelingsleder.Embetskretsen omfatter Asker og Bærum,Follo, Nordre Buskerud, Søndre Buskerud, Romerike, Østfold ogOslo politidistrikt og dekker Oslo, Akershus, Buskerud og Østfoldfylker. Kontoret ligger i Oslo.Søkere må ha juridisk embetseksamen eller master i rettsvitenskapog det stilles høye krav til faglig dyktighet, samarbeidsevner og integritet.Tilfredsstillende vandel forutsettes. CV skal følge søknaden, ogdet bes opplyst om søkere behersker begge målformer. Søkerne vil bliført opp på offentlig søkerliste, og man kan be om politiattest.Det er et mål at den statlige arbeidsstyrken i størst mulig grader sammensatt slik at den samsvarer med befolkningen ellersi sam funnet hva gjelder kjønn og etnisk opprinnelse. Kvinner ogpersoner med innvandrerbakgrunn oppfordres til å søke. Den somansettes må være norsk statsborger og kunne sikkerhetsklareres.Stillingene lønnes etter lønnstrinn 77 – 84 i Statens lønnsregulativ.For særlig kvalifiserte søkere kan det være aktuelt å tilby høyere lønn.Det trekkes pensjonsinnskudd.Spørsmål om stillingene kan rettes til førstestatsadvokateneJørn Sigurd Maurud eller Morten Yggeseth på telefon 22 98 13 00.Søknader sendes Oslo statsadvokatembeter, Postboks 8021 Dep,0030 OSLO, eller på e-post til post.oslo@statsadvokatene.no.Søknadsfrist er 6. februar 2013.

Advokat /advokatfullmektig100 % vikariat i tidenmedio mai 2013 – 1. mars 2014Kommuneadvokaten er kommunens prosessfullmektigi saker for domstolene, og bistår hele denkommunale organisasjon i juridiske spørsmål.Arbeidet består derfor av juridisk og samfunnsmessiginteressante oppgaver. Sakstypene spennerover et bredt felt, både innenfor det offentligrettsligeog det privatrettslige område. Prosedyreerfaringer en fordel. Faglig styrke, samt godskriftlig og muntlig fremstillingsevne tillegges vekt.Spørsmål om vikariatet kan rettes til kommuneadvokatOle Ødegård, tlf 71 57 40 66/41 50 32 01eller advokat Birgitte Røsgaard, tlf 71 57 40 99/97 47 05 11Søknadsfrist: 15. februar 2013DommerfullmektigVed Sandefjord tingrett blir det ledig en stilling somdommerfullmektig med sikte på tiltredelse 1.april 2013.Ved eventuelt internt opprykk vil det bli ledig et tidsbegrensetvikariat med mulighet for senere forlengelse.Embetet har for tiden tre embetsdommere og to dommerfullmektiger.Vi har full fagkrets og den som blir tilsatt kanregne med allsidig praksis. Gode datakunnskaper og storarbeidskapasitet er ønskelig.Ansettelse skjer på vanlige vilkår. Politiattest vil bli innhentet.Nærmere opplysninger ved dommerfullmektigene ellersorenskriver Knut Rønning.Telefon 33 20 66 00.Søknad med CV og bekreftede kopier av attester sendessandefjord.tingrett@domstol.no eller Sandefjord tingrett,postboks 73, 3201 Sandefjord, innen 5.februar 2013.Fullstendig utlysningstekst og søknadsskjemafinner du på www.kristiansund.noMagasinet for hele jus-NorgeDu treffer både juristerog advokater med dinstillingsannonsei Juristkontakt!Gjennom denselvstendigestillingenog den høyefagligekvaliteten erdomstolenesamfunnetsfremstekonfliktløsningsorganer.Domstolenebidrar tilvern av denenkeltesrettigheter.DOMSTOLADMINISTRASJONENLedige dommerembeter• Embete som sorenskriverved Follo tingrett• Embete som tingrettsdommerved Sør-Trøndelag tingrett• Embete som tingrettsdommerved Nordhordland tingrett• Embete som tingrettsdommerved Hammerfest tingrettRing: 64 95 29 11 / dhamme@online.noFullstendig utlysing, med blant annetkontaktinformasjon på:www.jobbnorge.no ogwww.domstol.no/innstillingsradetJobbnorge.noSøknadsfrist: 4. februar 2013

Internal MarketAffairs OfficersJob Reference 12/12THE AUTHORITYThe EFTA Surveillance Authority monitors compliance byIceland, Liechtenstein and Norway with the law of theEuropean Economic Area (EEA), enabling those countriesto participate in the European internal market. In monitoringand enforcing the EEA Agreement, the Authority has powersthat correspond to those of the European Commission.The Authority is based in Brussels and operates independentlyof the EFTA States. The Authority is led by a College whichconsists of three members appointed by the EEA EFTA States.The Authority is seeking two case handlers for itsInternal Market Affairs Directorate. For both positionsapplicants must display good knowledge of general EEAlaw in combination with knowledge about the EFTAStates.(A) Officer – TransportOne position will be assigned to the Directorate’sTransport unit, which is responsible for monitoring theEEA EFTA States’ implementation and application inthe EEA Agreement in the field of transport, inter aliarelating to maritime- and aviation security. The successfulcandidate will undertake general case handling,e.g. drafting decisions, handling complaints, examiningimplementation of EEA legislation and carry out transportsecurity inspections. The position will requirefrequent travel and a security clearance. Knowledgeof shipping- and maritime law is desirable(B) Officer – General Internal MarketThe other position will be assigned to the Directorate’sGeneral Internal Market unit, which is responsible forsurveillance of the EEA EFTA States application andimplementation of internal market law other than transportor food safety. Advanced knowledge of InternalMarket Law (four freedoms in particular) is an essentialrequirement for this position. The successful candidatewill undertake general case handling, in particulardrafting legal opinions, handling complaints, leadinginfringement proceedings and examining implementationof EEA legislation.Essential Skills for both positions:University degree within relevant field, preferably witha post-graduate degree in European law,Good knowledge of the general framework of the EEAor EU law and familiarity with the functioning of theEuropean Economic Area, and the EFTA States,Relevant working experience in private and/or publicsector,Knowledge of the Norwegian legal system and abilityto communicate in Norwegian,Excellent command of written and spoken English,Computer literacy,Ability to work both independently and in a team inan international environment.Performance indicators:Subject matter knowledge, analytical skills and problemsolving capacity, quality and result orientation, compliancewith internal rules, processes and instructions,autonomy, motivation, personal efficiency and initiative.Conditions:The position is placed at grade A4 of the salary scale,starting at € 83.386,68 per year. Depending on, inter alia,family status, allowances and benefits apply. Favorabletax conditions apply. Overview of conditions at:http://www.eftasurv.int/about-the-authority/vacancies/recruitment-policy.Start date: Spring/summer 2013Type and duration of appointment: fixed-term three yearscontract. Job title : Officer. If considered desirable andin the Authority’s interest, an additional three yearscontract may be offered.Deadline for application: 31 January 2013Interviews: February 2013Application must be filled in and sent online atthe following address: https://jobs.eftasurv.intQuestions regarding the post may be posed to MrsAstridur Scheving-Thorsteinsson, Deputy Director(Transport law), at +32 (0)2 286 18 79 and Mr BernhardZaglmayer, Deputy Director (General internal marketlaw), at +32 (0)2 286 18 85.Questions regarding the recruitment process may beposed to Ms Sophie Jeannon, HR Assistant,at +32 (0)2 286 18 93.EFTA Surveillance Authority webpage:www.eftasurv.int

Sivilombudsmannen søkerjuridiske medarbeidereSivilombudsmannen har ledige vikariater som førstekonsulent/rådgiver/seniorrådgiverfor snarlig tiltredelse. Det kan bli mulighet for forlengelse og senere fast tilsetting.Kvalifikasjoner• mastergrad i rettsvitenskap eller embetseksamen (cand.jur.) med gode resultater• juridisk yrkeserfaring, og/eller praksis fra offentlig forvaltning• interesse for offentlig forvaltning• effektiv og nøyaktig• god skriftlig formuleringsevneSom medarbeider hos ombudsmannen:• blir du med i et inspirerende miljø med høy faglig kompetanse• får du varierte og utfordrende oppgaver innen flere rettsområder• arbeider du med saker fra stats-, fylkes- og kommunalforvaltningen• får du oversiktlige arbeidsbetingelser, med fleksibel arbeidstid, IA-avtaleog medlemskap i Statens pensjonskasseLønn etter Statens regulativ etter kvalifikasjoner og erfaring:• lønn førstekonsulent: ltr 50-54 (416 600 - 445 100)• lønn rådgiver: ltr 55-64 (452 900 - 533 000)• lønn seniorrådgiver: fra ltr 65 (542 900)Hvis du ønsker å bli unntatt fra søkerlisten, bes du opplyse om grunnen til det.Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til sivilombudsmann Arne Flifleteller kontorsjef Annette Dahl tlf. 22 82 85 00. Vi viser også til www.sivilombudsmannen.noSøknadsfrist: 3. februar 2013.Elektronisk søknad foretrekkes via http://www.jobbnorge.no. Hvis du ikke har mulighet tildette kan skriftlig søknad sendes Sivilombudsmannen, postboks 3 Sentrum, 0101 Oslo.Jobbnorge.noS OMSivilombudsmannen undersøkerklager på offentlig forvaltning omurett og feil som måtte være gjortmot borgerne.Ombudsmannen skal ogsåarbeide for å gjøre offentligemyndigheter bedre, styrke tillitentil forvaltningen og bidra til atoffentlig forvaltning respektererog sikrer menneskerettighetene.Grunnlaget for deundersøkelsene somSivilombudsmannen setteri verk er hovedsakelig klagerfra borgerne.Sivilombudsmannen holdertil sentralt i Oslo. Kontoret har49 stillinger, fordelt på femjuridiske fagavdelinger og enadministrasjon.Toll- og avgiftsetatens oppgave er å verne samfunnet mot ulovlig inn- og utførsel av varer gjennom effektiv kontroll, ogsikre inntekter til staten gjennom innkreving av toll og avgifter. Vi tilbyr spennende arbeidsoppgaver i en organisasjon medviktige samfunnsoppgaver. Vi er organisert i et sentralt direktorat med seks underliggende tollregioner, og rapporterer tilFinansdepartementet.Toll- og avgiftsdirektoratet søkerJuristØnsker du å jobbe med interessante samfunnsoppgaver i etspennende og utviklende juridisk miljø? Da har vi jobben for deg!Særavgiftsavdelingen søker nå en ny medarbeider til arbeid innen regelverksutvikling,utredning og klagesaksbehandling på særavgiftsområdet. Seksjonensamarbeider tett med andre offentlige myndigheter, samt gir veiledning oginformasjon om regelverket ut mot publikum, næringsliv og egen etat.For fullstendig utlysningstekst, se www.toll.no.Søknadsfrist: 30. januar 2013Magasinet for hele jus-NorgeANNONSÉR I JURISTKONTAKT!Ring: 64 95 29 11 / dhamme@online.no

HiOA er landets største statlige høgskole med over 17000 studenter og ca 1850 tilsatte, lokalisert påstudiested Kjeller og studiested Pilestredet. Den nye institusjonen skal være et attraktivt studie- ogarbeidssted som samvirker aktivt med storbyregionens samfunns-, arbeids- og kulturliv.Førsteamanuensis/førstelektor i juridiske emnerTilknyttet bachelorstudiet i barnevern.Utlysningstekst finner du på:http://www.hioa.no/Om-HiOA/Ledige-stillingerKontaktperson: Studieleder Eva Berthling Herberg, tlf: 22 45 36 07Søknadsfrist: 3. februar 2013Magasinet for hele jus-NorgeDu trefferbåde juristerog advokatermed dinstillingsannonsei Juristkontakt!Ring: 64 95 29 11dhamme@online.noJustervesenet er statlig tilsynsmyndighet og et nasjonaltkompetansesenter innen måleteknikk, underlagt Nærings-ogHandelsdepartementet. Justervesenet har ansvar for at Norgehar en måleteknisk infrastruktur med nasjonal og internasjonaltillit. Vi er nærmere 100 medarbeidere totalt oghar moderne kontorer og laboratorier ved hovedkontoretpå Kjeller, i tillegg til fem distriktskontorer som utføreroperativt tilsynsarbeid i felt.Ved hovedkontoret på Kjeller søker viJurist – utredningog regelverkSentrale arbeidsoppgaver vil være innenfor utviklingav nytt regelverk, oppfølging av EU-/EØS-regelverkog annet internasjonalt arbeid og saksbehandlingi enkeltsaker.Se fullstendig utlysningstekst på: www.justervesenet.no.Nærmere opplysninger ved fagdirektør Knut Lindløveller seniorrådgiver Eli Mogstad Ranger, tlf. 64 84 84 84.Send søknad med CV og kopi av vitnemål frajuridisk embetseksamen/mastergrad tilJustervesenet, Postboks 170, 2027 Kjeller,eller postmottak@justervesenet.no, innen 01.02.13.Søknaden merkes «UR 13-1».

Toll- og avgiftsetatens oppgave er å verne samfunnet mot ulovlig inn- og utførsel av varer gjennom effektiv kontroll, ogsikre inntekter til staten gjennom innkreving av toll og avgifter. Vi tilbyr spennende arbeidsoppgaver i en organisasjon medviktige samfunnsoppgaver. Vi er organisert i et sentralt direktorat med seks underliggende tollregioner, og rapporterer tilFinansdepartementet.Toll- og avgiftsdirektoratet søkerJuristtil Innkrevings- og regnskapsavdelingenHar du lyst på ny jobb i et spennende fagmiljø med viktige samfunnsoppgaver?Vi søker engasjert rådgiver til vår seksjon for kredittadministrasjon og innfordring.Har du juridisk embetseksamen / master i rettsvitenskap og relevant arbeidserfaring,gjerne innen offentlig forvaltning, vil vi gjerne at du sender oss søknaden din.For fullstendig utlysning, se www.toll.no.Søknadsfrist: 4. februar 2013NORGES HØYESTERETTHøyesterett er landets øverste domstol og har som hovedoppgave å arbeide for rettsenhet, rettsavklaring og rettsutvikling.Høyesterett har en juridisk utredningsenhet, hvor du får- spennende juridiske arbeidsoppgaver innenfor et bredt saksfelt- mulighet til faglig fordyping med fokus på kvalitet- arbeide for noen av landets fremste jurister- unik praksis for enhver juridisk stilling og videre karriere- jobbe i et godt og trivelig miljø1-2 UTREDERE I HØYESTERETTI juridisk utredningsenhet er det ledig 1-2 vikariat som utrederei ett år, med muligheter for forlengelse og for senere tilsettingi åremål på syv år.Juridisk utredningsenhet arbeider først og fremst for Høyesterettsankeutvalg, og utreder saker fra de fleste rettsområder innenprivatrett, offentlig rett og strafferett. Ved anke over dom tarutredningen sikte på å avklare om saken reiser prinsipiellespørsmål som bør behandles av Høyesterett. Anke over kjennelseog beslutning blir utredet med sikte på en endelig avgjørelsei saken. I alle saker blir både prosessuelle og materiellespørsmål utredet.Enheten har også oppdrag for justitiarius, dommerne ogdirektøren. Utredningsenheten har 17 jurister medregnet lederog nestleder.Stillingen fordrer svært gode juridiske kvalifikasjoner,herunder gode eksamensresultater. Ut over det vil det bli lagtvekt på god skriftlig fremstillingsevne, på evne til å kombineregrundighet og effektivitet, og på samarbeidsevner.Gode engelskkunnskaper er en fordel.Nyutdannede jurister kan også søke.Praksis som utreder i mer enn to år er godkjent som praksistil advokatbevilling.Stillingen som utreder er plassert fra lønnstrinn 50 til 75(rådgiver/seniorrådgiver), alt etter kvalifikasjoner.Arbeidstiden følger normalarbeidstiden i staten.Det er et personalpolitisk mål at arbeidsstaben skal gjenspeilebefolkningssammensetningen generelt – også når det gjelderkjønn og kulturelt mangfold.Det gjøres oppmerksom på at opplysninger om søkeren kan bligjort offentlige selv om søkeren har bedt om ikke å bli ført opppå søkerlisten, jf. offentleglova § 25 andre ledd.Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse til:Utredningsleder Børre W. Lyngstad ellernestleder Øistein Aamodt på telefon 22 03 59 00.Søknadsfristen er torsdag 21. februar 2013.Søknaden sendes elektronisk via www.jobbnorge.noJobbnorge.no

Nytt om navnAnsettelser og utnevnelserAarhus, Are O., politifullmektig, Øst-Finnmark politidistrikt – VardøAnsten, Jon, assosiert partner,Advokatfirmaet DLA PiperNorway DAAuset, Gaute Langfjord, rådgiver,HusleietvistutvalgetBakke-Nielsen, Joakim, advokat,Advokatfirma Haakonsen &Haaland DABang, Hans P. Hvide, seniorrådgiver,Mattilsynet – HovedkontoretBeke, Thor Zoltan, advokat,Advokatfirmaet BerngaardSandbek ASBerthelsen, Signe Louise,advokatfullmektig, HamarkommuneBjaarstad, Ina Sundal,advokatfullmektig, Bergenkommune – KommuneadvokatenBremstad, Lisbeth Ingeborg Holst,seniorrådgiver, StortingetDjuv-Stiansen, Øystein Kirchner,senior claims executive,Assuranceforeningen SkuldEdberg, Cathrine Seljetun, advokat/forvaltningssjef, UtleiemeglerenForvaltning ASEvensen, Lars Marcus, dommerfullmektig,Larvik tingrettFlateland, Hallvard,spesialkonsulent, Oslo kommune– OverformynderietGeitung-Larsen, Trond, advokatfullmektig,Vierdal Advokatfirma ASGjerde, Hans Kristian, advokatfullmektig,Visma Advokater ASHaave, Tone, tingrettsdommer, OslotingrettHaukås, Vivi-Ann, rådgiver,Skatt Midt-Norge – MoldeHermansen, Jens, rådgiver,Fylkesmannen i Oslo og AkershusHøgsnes, Caroline Monstad,rådgiver, KreftforeningenKaasa, Mona, spesialrådgiver,Helse Sør-Øst – Akershusuniversitetssykehus HFKarlsen, Geir Borch,advokatfullmektig, ForsvarsbyggKjekshus, Lisen Annette, advokat,Eksportkreditt Norge ASLarsen, Rikke Sofie Heggheim, rådgiver,Fylkesmannen i FinnmarkLeirvik, Halvard, lagdommer,Borgarting lagmannsrettIngvill Tollman Fosse er ansattsom advokatfullmektig i FØYENsavdeling IKT MediaHun ble uteksaminert fraUniversitetet i Bergeni 2007 og tok deretteren spesialisering iimmaterielle rettigheterog EU-rett ved King’sCollege London. Hunskrev masteroppgaveom skjæringspunktetmellom immaterielle rettigheter ogkonkurranserett, med fokus på varemerker.Ingvill Tollman Fosse har tidligerearbeids erfaring som advokatfullmektigi Selmer og som rådgiver i Nærings- oghandelsdepartementets avdeling for forskningog innovasjon.Lier, Jane Kongtorp, advokatfullmektig,AdvokatfirmaetNicolaisen & Co ANSLoy, Lene Kjemphol, rådgiver,Bergen kommune – Etat forbyggesak og private planerLund, Olav Barstad,advokatfullmektig,Advokatfirmaet Harris DAMedhus, Elena, juridisk rådgiver,ReindriftsforvaltningenMoe, Solveig Birgitte, rådgiver,SivilombudsmannenMoen, Jostein, advokat, KyllingstadKleveland Advokatfirma DANakling, Ragnhild Jøndal,dommerfullmektig, Oslo tingrettOdden, Mette Knudsen, legaladvisor, Accpron SubseaManagement ASPetersen, Niels-Christian Schelver,advokat, AdvokatfirmaetLippestad ASSchneider, Susanne, advokat, KvaleAdvokatfirma DASem-Onarheim, Gard-Håvard,rådgiver, Tollregion Vest-NorgeSkattem, Siv Aida Rui, advokat,SpareBank 1 SMNSkogly, Anniken, advokat,Sparebank1 Nord-NorgeStorvik, Stine K., advokatfullmektig,HELP Forsikring ASSøreide, Christel L., advokat,Advokatfirmaet Wiersholm ASTyssebotn, Gaute Dammen,eiendomssjef, Entra Eiendom ASWagner, Anne Karine, seniorskattejurist,Skatt Sør – TønsbergWiken, Marianne, advokatfullmektig,Advokatfirmaet Eggen & Co ANSNye medlemmeri JuristforbundetAagenæs, Ida Marie Brønlund,compliance officer, DNB BankASABrinkmann, Nathalie Helene,juridisk rådgiver, Kambo MarinaA/SBusch-Christensen, Cecilie,eiendomsmeglerfullmektig,Advokatene Sem og JohansenEiendomsmeglingFiskerstrand, Beate, advokatfullmektig,AdvokatfirmaWikborg, Rein & Co.Ihlen, Eirik, spesialrådgiver,FinanstilsynetKarlstad, Mads Dahl, advokatfullmektig,Kvale Advokatfirma DASnekvik, Lill Ingrid Skogrand,advokatfullmektig,Advokatfirmaet Velund & CoSætershagen, Pål, fagsjef,Gjensidige Forsikring ASAUlland, Hilde,Nye studentmedlemmeri JuristforbundetHolen, Maren, Universitetet i BergenJarhelle, Øyvind, Universiteteti TromsøLien, Tuva, Universitetet i OsloMyklebust, Henrik, Universiteteti BergenOlsen, Alexander Peschout,Universitetet i OsloReistad, Øyvind, Universiteteti StavangerReppe, Lisa Andersen,Folkeuniversitetet i OsloSandem, Kjersti, Universitetet i OsloStiksrud, Nils-Peter Willoch,Universitetet i BergenTeigen, Vilde, Høgskolen i BuskerudVebø, Trine, Universitetet i BergenVestby, Ane Aurora, Universiteteti OsloØstensen, Tor Lindgren,Universitetet i Bergen50 Juristkontakt 1 • 2013

vwHovedstyretPresident:Curt Andre Lier curt.a.lier@gmail.comVisepresident:Erik Warberg erik.warberg@thalesgroup.comStyremedlemmer valgt av representantskapet:Trine Standal trine.standal@domstol.noChristian ZimmermannSusanne Eliassen (møtende varamedlem)Styremedlemmer valgt av seksjonene:Lucie Christensen Berge (Juristforbundet-Privat)Lucie.Christensen.Berge@helse-fonna.noDaniel Furio Fundingsrud (Juristforbundet-Stat)Frank Grønås (Juristforbundet-Kommune) frank.gronas@trondheim.kommune.noHåvard Holm (Juristforbundet-Dommerforeningen) havard.holm@domstol.noAmie Sørensen (Juristforbundet-Student)amie88@hotmail.comAnsattes representant (observatør):Michael J. H. Rummelhoff mir@jus.noGeneralsekretærMagne Skram Hegerberg msh@jus.noKristian Augusts gate 90164 OsloSentralbord: 22 03 50 50www.juristforbundet.noAdvokatkontoretJuristforbundet tilbyr sine medlemmer juridiskrådgivning og bistand innenfor arbeidsrettsligespørsmål. Kontakt: advokat@juristforbundet.no.MedlemsfordelerSom medlem har du tilgang til gunstige priserpå en rekke produkter og tjenester. Se oversiktpå juristforbundet.no. For bank og forsikring,ring 04700. For alle andre medlemsrabatter,ring 21 08 28 08.ArrangementerJuristforbundet arrangerer en rekke kurs,konferanser, fagsamlinger og nettverksmøteri løpet av året, fordelt på en rekke steder i landet.Se kalenderen på juristforbundet.no.Ny stilling eller adresse?Meld alltid endring av stilling, arbeidsstedeller kontaktinformasjon til medlemsarkiv@jus.noeller på juristforbundet.no. Inn- og utmeldinger måskje skriftlig (reglene finnes på juristforbundet.no).Kontingent kan betales med avtalegiro ellergiroblankett.Du kan reservere deg mot å få ny stilling ellerrund fødselsdag nevnt i Juristkontakt, informasjonpå e-post eller informasjon om medlemsfordelerfra Juristforbundets samarbeidspartnere.

Juristforbundet ønsker for tredje gang velkommen til den årligeLederkonferansenNye veier for moderne ledere– få medarbeidere med energi og arbeidsgledeUtdrag fra programmet:• Ledelse – hva fungerer i virkeligheten?Grete Johansen, Great Place to workAdvokatfirma Hjort, Vinner av Talentprisen 2012Fra juryens begrunnelse: «Det kan sies å ligge i kulturen i firmaet, som resultat av at man i en årrekke hartenkt bevisst om rekruttering, karriereplaner og formidling av holdninger og forventninger til alle ansatte.»• Arbeidslivsnavigasjon: Endelig håp for B-menneskerM.Sc., PhD, Camilla Kring, eier av Super Navigators ApS, DanmarkBli inspirert av Camillas progressive, utfordrende og fremtidsrettet ideer om arbeidslivet.• Trender innen ledelseDaglig leder i HR Norge Even BolstadDato: Onsdag 6. februar 2013Tid: Kl. 13.00-17.00 (registering fra kl. 12.30)Sted: Gamle Logen, Grev Wedels plass, OsloDagen avsluttes med tapas og sosialt samvær.Egenandel: Kr 250,-Seminar i regi av Juristforbundet vil normalt oppfylle vilkårene for obligatorisk etterutdanning for Advokatforeningensmedlemmer. Det vil iht. Advokatforeningens retningslinjer bli søkt om godkjenning i etterkant.Kursnummer: 2013900Påmelding: www.juristforbundet.noOppgi om du ønsker tapas!Konferanse