ENGASJERT: Uwe Rösler kan gåunder det forfatteren kaller entypisk fotballtrener – forholdsvisung, energisk og temparementsfull.Foto: DIGITALSPORTÅ være trener for et fotballag er enkrevende lederoppgave. Enkelte løser den vedå brøle og kjefte for å sette seg i respekt og fåviljen sin ig jennom. Denne lederstilen er sværtdårlig eg<strong>net</strong> til å utvikle selvstendige og kreativespillere, som presterer på høyeste nivå. Norsk fotballtrenger å motarbeide brølekulturen blant trenere,for å kunne ta opp kampen med de aller beste.BrølekulturAv Øyvind KvalnesFørsteamanuensisInstitutt for ledelse og organisasjonHandelshøyskolen BII juni 2009 holdt Andy Roxburgh et foredragfor svenske, danske og norske topptreneresom var samlet i Halmstad. Den tidigereskotske landslagstreneren er i dag tekniskdirektør i UEFA. Hovedbudskapet hans varat ledelse er et forsømt område i internasjonalfotball. Godt lederskap kan væreutslagsgivende når jevngode lag møtes tilkamp. Trenerne holder g jerne det sammehøye fotballfaglige nivået. Hvis spillerne utepå banen også holder omtrent samme nivå,blir det ekstra viktig at treneren er en godleder. Hva g jør han for å motivere spillernesine? Gir han dem tilstrekkelig handlingsrom?I hvilken grad klarer han å skape engasjementog tro på egne ferdigheter ogstyrker? Involverer han spillerne slik at erfaringenederes blir hørt og ivaretatt?Roxburghs budskap er viktig forfotballtrenere på alle nivåer. Han oppmuntrerdem til å tenke ig jennom sin egen pedagogiskeplattform. Hva er mine virkemidlerfor å skape gode fotballspillere? Hvordangår jeg frem for å utvikle ferdigheter ogforståelse hos dem jeg er trener for? Hvilkedeler av lederskapet mitt trenger jegå utvikle og bli bedre på? Hvordan kan jegbygge opp repertoaret mitt som leder?Denne artikkelen tar for seg etfenomen som i betydelig grad hemmermange fotballtreneres mulighet til å skapeypperlige prestasjoner: Deres hang til åbrøle, true og kjefte for å få spillerne tilskjerpe seg og prestere. Brølekulturen errotfestet i fotballen, og forhindrer læringog utvikling.Brøling og prestasjonerNorsk fotball kommer seg ikke opp på internasjonalttoppnivå ig jen før det tas etendelig oppg jør med brølekulturen blanttrenerne. Omveltningen er nødvendig bådepå bredde- og elitenivå. Spillerne utviklerikke de nødvendige ferdighetene ved å harabiate skrikhalser springende langs sidelinjen.Det er til en stor grad den slags trenerede i dag blir utsatt for her i landet,helt fra de er små. Treneren er han hissige,intense fyren som hytter med neven ogskriker opp hver gang de g jør en feil utepå banen. Han er mannen med den notoriskkorte lunta. Spillerne kan kjenne falkeblikkethans på seg hele tiden, og vet atdet bare skal en liten glipp til før de konfronteresmed hans iltre temperament.Derfor er det best å g jøre akkurat det dufår beskjed om, verken mer eller mindre. Dafår du kanskje fred. Styr unna det kreativeog dristige, ikke prøv på det briljante oguventede hælsparket, slå for all del ikkeen pasning som er lengre eller kortere ennden som treneren har bestilt. Dette erbeskjedene som innprentes i unge spillereinnen en brølekultur. De vet at ulydighet ogtabber møtes med kjeft og overhøvling. Enslik læringskultur kan ikke gi grobunn foran<strong>net</strong> enn middelmådige prestasjoner.Spørsmålet om hvor tidlig en skalfå lov til å jobbe systematisk med barns fotballferdigheter,bør ikke vurderes løsrevetfra hvilken pedagogikk barna møtes med.Hvis det er en brøler de får som trener,blir de trolig mer skadet desto yngre deer. En fjortenåring er normalt mer robustog klar til å tåle en høyrøstet trener ennen elleveåring. Er det derimot en sindig ogbehersket trener de får møte, tror jeg deg jerne kan starte med intensiv treningtidlig tidligere enn det som er vanlig i dag.MålløsEn norsk topptrener innrømmer overformeg at han ikke kan snu ryggen til en treninguten at det går ut over intensiteten utepå feltet, på konsentrasjonen til spillerne.”De er så vant til at jeg eller en av assistentenefølger med på alt de g jør. Og deforventer at vi skriker til hvis det begynnerå bli slapt. Og de blir faktisk slurvete ogsløve når vi ser en annen vei.” Det er til å blihelt målløs av! Null mål til det norske laget!Er ikke norske toppspillere kommet lengerenn at de må ha trenerens blikk på seg heletiden for å prestere? Er det frykten for åfå en skyllebøtte som motiverer dem til åvære skjerpet på trening? I så fall kan enikke forvente store ting fra dem.12 FOTBALLtreneren - nr. 5 - 2009
Da mangler de den grunnleggende selvstendighetenog autonomien som pregerutøvere på høyt internasjonalt nivå innenfotball så vel som andre idretter.Marit Breivik forteller at hunkunne komme for seint til trening, og oppleveat spillerne hadde satt i gang utenhenne. De var ikke avhengige av en trenersom kommanderte dem omkring. I enkeltelandskamper lot hun spillerne få ansvaretfor å legge taktikken og sette sammen laget.De klarte de på utmerket vis. Spiller<strong>net</strong>rivdes og blomstret med ansvaret. Er detikke en slik holdning vi bør forvente å finnehos toppspillere i fotball også? Selvsagt,men det vil ta lang tid før vi er der. Det måen holdningsendring til. Brølekulturen måknuses en gang for alle, på aldersbestemtBRØLTE IKKE: Marit Breivik var ingen brøletrener,men fikk spillerne til å ta ansvar ogoppnådde suksess likevel. Foto: DIGITALSPORTnivå og videre oppover. Etter en tid vil vi dakunne se norske fotballspillere som senkerskuldrene og g jør briljante, uventede ting.Aktør eller brikkeDen norske pedagogen Roald Nygård lansertefor noen år siden begrepsparetbrikke – aktør for å skildre to alternativeselvforståelser blant mennesker i . En brikkebetrakter seg selv som styrt av andre, medminimal innflytelse på sin egen tilværelse.Brikken liker ikke å få ansvar, men kan lojaltkomme til å g jøre akkurat det den fårbeskjed om. Ikke mer, ikke mindre enn det.Når oppdraget er utført, venter brikkenbare på neste instruks. Aktøren, derimot,ser seg selv som et fritt og selvstyrt individ,med en stor grad av ansvar for egnehandlinger. En aktør forventes å bli tattmed på råd når viktige ting som angår hamselv skal avg jøres. Han kommer g jernemed innspill og ideer, og har en åpen dialogmed omgivelsene sine. Slik er han med på åforme sitt eget handlingsrom.Aktørtenkningen har røttertilbake til antikken og Aristoteles. I følgeden greske tenkeren virker mennesket påsitt aller ypperste når det får være medpå å forme sine egne livsbetingelser og sinpraksis. Det er selve grunnlaget for å leveet godt liv og virkeligg jøre sine muligheter.Brølekulturen innen norsk fotballhar avlet spillere som betrakter seg selvsom brikker. Dette skjer samtidig som debeste spillerne i topplandene utvikler enaktørmentalitet. Se på kreativiteten nårspillerne i Barcelona og Arsenal slår segløs! De angriper på måter som det blir stadigvanskeligere å gardere seg mot, sidendet er umulig å forutse hvor den nesteveggen settes opp eller det neste g jennombruddsløpetkommer. De overraskertrenerne sine like mye som motstandereog tilskuere. Dette er aktørkultur på høytnivå.Aktører og brikker formes i ungalder. Derfor er det avg jørende hva slagspedagogikk barn blir møtt med når demelder seg til trening i spillet som de elsker.En person som får brikkebehandlingfra han er guttunge, vil ha vanskelig for åomstille seg til aktørmodus i voksen alder,om han skulle være så heldig å inviteres inni en aktørkultur.Brikkenes brølFolk som er blitt vant til å bli behandletsom brikker, kan protestere når de plutseligmøtes med en annen holdning. Dette fikkDrillo erfare i sin periode i engelsk fotball.Wimbledon hadde <strong>net</strong>topp tapt 3-0 motEverton, og spilt en elendig kamp. I garderobe<strong>net</strong>terpå sa Drillo at det ikke var merå si om saken nå. Fadesen skulle analyserespå spillermøtet dagen etter. Da kom brikkenesbrøl! Spillerne fant seg ikke i dette.”Nå skal du piske oss!”, krevde de, og nektetå gå hjem før de hadde fått en ordentligoverhøvling av sjefen. Helst skulle hanhenge ut en eller to spiller som hadde værtspesielt udugelige, og skrike skjellsord oppi ansiktene deres. Det forplikter å væretrener i en brølekultur.Arsene Wenger er den topptreneren somtrolig har kommet lengst i å fjerne seg fradenne tradisjonelle brøle- og brikkekultureninnen fotballen. I et intervju uttaltehan nylig:«Kjen<strong>net</strong>eg<strong>net</strong> på et lag som har suksesser at spillerne er intelligente. Det betyr ikkealltid at de er utdannede. De er i stand tilå analysere et problem og finne en løsning.En fellesnevner for personer som prestererpå høyt nivå er at de er i stand til åevaluere sin egen innsats.» iiDet er altså ikke treneren som er hovedpersonnår en prestasjon skal evalueres.Spilleren selv befinner seg i sentrum, ogkan komme med vurderinger av hva hankan være tilfreds med, og hvilke egenskaperhan trenger å forsterke. Trenerenblir en tilrettelegger for intelligente ogselvstendige personer, og ikke en generalsom brøler ut sine ordre og kommer medmishagsytringer når det butter imot.Det feilbarlige menneskeDet er menneskelig å g jøre feil. Læring ogutvikling skjer g jerne g jennom at vi får anledningtil å prøve ut ting, som noen gangerfunker, andre ganger ikke. Spesielt målvakterog forsvarere må kunne leve medat feilene deres er veldig synlige og konsekvensrike.Det er en del av spillet, mendet må læres og innøves. En god pedagogvet dette, og gir spillerne tid til å kommeinn i rollen.Høyrebacken er en talentfull juniorspillersom har fått veldig mye ansvar i ung alder,siden et par veteraner er skadet. Han g jørtingene sine godt, men i en viktig seriekampkommer den store fadesen. Etter en cornerer han blitt stående ved venstre stolpe.Det kommer et nytt, lavt innlegg. En enkelklarering er det som skal til, men ungguttener stresset og smeller ballen i hodet påen motspiller. Den triller over målstreken.Det står 0 -1, etter noe som nærmest måbetegnes som et selvmål.I pausen får spilleren en skyllebøttefra treneren. Hva tenkte du på? Erdu helt dum? Hvordan kunne du svikte sånni en viktig kamp, din idiot? Skjerp deg, ellerså er du ute av laget! Dette er den sensurerteog snille versjonen av ordene somspyttes ut mot ham. Spilleren krymper segog ber lavmælt om unnskyld.Hva er det som får en trener til høylydt åskjelle ut en ung spiller som <strong>net</strong>topp harg jort en tabbe? Tror han at skrik, banningog trusler er det som skal til for åg jøre spilleren bedre? Er det frykten foravstraffelse som skal få spilleren til åskjerpe seg neste gang? Dette er primitivbehaviorisme, et grunnsyn som ikke makterå få frem det ypperste i mennesker. Detkan fungere i dressur av hunder og hester,men ikke som læringsprinsipp for fotballspillerepå aller høyeste nivå.Temperament og konkurranseEr det mulig å få fotballtrenere til å leggeom til en mer sindig og behersket lederstil?Vil ikke det bety at de må slipe vekkden intense viljen til å vinne? Ingen vil velha en kopi av tafatte Sven Göran Erikssonsom trener for sitt lag. I sin tid som landslagstrenerfor England provoserte denmannen mange med sine tilsynelatendeuengasjerte miner fra benken. Det virketsom om han vant og tapte med sammeuberørte og passive sinn. Spillerne så ut tilå bli smittet av melankolien hans. Det kunneikke bli noe stort ut av det. Må vi ikke bareakseptere at vinnerne er de som viser glødog temperament, at det er de som klarer åfå det beste ut av spillerne?Det er en misforståelse at barede mest høylydte og temperamentsfullebryr seg om resultatet. Vinnerinstinktetkan være lite sterkt i en lavmælt Drillo,Jönsson eller Wenger. Den engelske fotballkulturenvar ikke moden for en behersketlandslagstrener. Det er en viktiggrunn til at nasjonens landslag har stått istampe i flere tiår.FOTBALLtreneren - nr. 5 - 2009 13