GLOMMEN

GLOMMENET TIDSSKRIFT FRAGLOMMEN SKOG BA47. ÅRGANG022008Skogbrukslederen i Åsnes:Jakter på tømmer 8Tømmermarkedet:Sagtømmer ned –massevirke uendret 4Glommens styre:Imot skjerpet boplikt 18

LederKan vi organisereoss bedre?Aktiviteten og engasjementet iskogeierlagene er nedadgående.Vi er ikke synkronisert, selv omvi har en samarbeidsavtale somregulerer forholdet mellomandelslaget og skogeierlagene.AV STYRELEDER MIKAEL LØKENm-loken@frisurf.noDet ble et skille ved omdanningen fra skogeierforeningtil andelslag. Ordningenmed to sett møter, kan virke forvirren -de og byråkratisk. For skogeieren er det å væreandelseier i Glommen og medlem i skogeier -laget to sider av samme sak. Man skulle trodette var enkelt.Men det er ikke så enkelt. I andelslaget er hverog en av oss andelseiere, mens vi i skogeierlageter medlemmer. I forhold til representantskapsmøteri andelslaget, lar vi oss representere avandelseiere valgt i lokale andelseiermøter. Dettebehøver ikke å være de samme personene somer tillitsvalgte i lokallaget, men i praksis er detofte slik. I mange lag er utsendingene til representantskapeti andelslaget også med i styret idet lokale skogeierlaget, men ikke alltid.Som styreleder i Glommen har jeg forventningom engasjement og aktivitet. Vi bør nå væremer åpne for å tenke nytt og stille kritiskespørsmål til hvordan vi i dag er organisert, ogda spesielt med utgangspunkt i hva vi ønsker åfå til. Spørsmål som åpne årsmøter og skogeierlagensplass i organisasjonen, bør nå diskuteresfordomsfritt. Hva mener skogeierlaga selv? Hvamed strukturen? Er det rett slik vi er organiserti dag? Vi hadde dette opp på et lokallagsledermøtei vinter og stemningen var da at det er okslik vi har det i dag.Mange lag sliter med fremmøte, og noen medrekruttering til styrevervene. Det er også klarned gang i fremmøte på årsmøtene. Styret iGlom men Skog BA kommer nå til å ta sakenopp til en bred gjennomgang. Det startet medat temaet var sentralt på vårt årsmøte, og detvar klar tilslutning til å jobbe videre med saken.Styret kommer til å følge opp, og det sier segselv at skogeierlagene blir sentrale i diskusjonen.For meg står målet klart, nemlig en enkel ogoversiktlig oppbygging som tjener oss somandelseiere og skogbrukere rundt omkring ibygdene på en best mulig måte. Jeg tror at etårsmøte i Glommen Skog BA som er åpent foralle interesserte andelseiere vil være en riktig veiå gå.Velkommen til diskusjonenInnhold 2.08 Skogproduksjon6 Markberedning gir bedre foryngelserProfessor Knut Solbraa, tidligere ansatt ved UMB,utdyper temaet markberedning med bakgrunn ien artikkel i forrige utgave av Glommen.8 Målrettet innsats bærer frukterGlommens innsats for å ansette, lære opp ogadmi nistrere et stort antall sesongarbeidere bærerfrukter. I 2007 gjennomførte Glommen ungskogpleiepå 24.200 dekar.12 En hogstklasse for seg Det er stor forskjellpå skogen. I noen tilfeller gir skogen grunnlag forå ta ut et fåtall sortimenter, mens det i andre tilfellerkan være stikk motsatt. Poenget er å finnekombinasjoner som gir høyest tømmerverdi forhele treet, og dermed også bestandet.6 Tømmeromsetning4 Tømmermarkedet Svakt trelastsalg og storelagre reduserer sagtømmerprisen – men det erfortsatt sterk etterspørsel etter massevirke.1222 For sikkerhets skyld Siden hogstmaskinenog lassbæreren overtok for skogsarbeideren, erHMS-fokuset satt på mer risikoutsatte næringer.10 Tømmerjegeren Som oftest blir det inner -tier når Simen Bredvold tar fram børsa, men tildaglig er det skogeiernes tømmer han jakter på.Utgiver: Glommen Skog BAPb. 1329, 2405 ElverumTelefon 62 43 53 00Telefaks 62 43 53 01firmapost@glommen.skog.nowww.glommen.noRedaksjonen: Mikael Løken (ansv. red.), Merete HaagenrudRedaksjonen avsluttet 09.05.2008Grafisk design/Førtrykk:Typisk Bjørseth AS

Ønsker åpent årsmøte: – Jeg tror at et årsmøtei Glommen Skog BA som er åpent for alle interesserteandelseiere, vil være en riktig vei å gå. Rammebetingelser5 Skogen skal vokse, bygge, varme!Forslaget til en regional skogstrategi for Hed -mark og Oppland 2008–2011 legges fram forbehandling i juni.14 Investeringstørke Skal landbruksnæringenopprettholde investeringer og aktivitet er viavhengige av rammevilkår og et skattesystemsom henger på greip.18 Imot skjerping av boplikten En rekkelovendringer i odelsloven, konsesjonsloven ogjordloven er ute på høring. Forslagene innebæreren klar skjerping av boplikten. Organisasjon20 Et tilbakeblikk I 1968 arvet Ola Chr. Thesenet bruk i Nord-Odal. Siden har han stått last ogbrast med Glommen i 40 år. Industri24 Virkesforsyning Glommen er Moelvensstørste tømmerkjøper og leverer hvert år ca.400.000 m 3 tømmer til Moelvens sagbruk.1816 Miljø16 Kvinner og barn først! Storfuglen ermyteomspunnet og mystisk. Ikke minst er denet symbol på villmark for de som ikke brukerskogen aktivt.Trykk: RK GrafiskOpplag: 3.200Bilder: Glommens fotoarkivder annet ikke er nevnt.Vi tar forbehold om feil og endringer.Ved ettertrykk ønskes oppgivelse av kilde.

TømmeromsetningSvakt trelastsalg og store trelastlagrereduserer sagtømmerprisen– fortsatt sterk etterspørsel etter massevirkeAV SKOGSJEF MADS JENSENmj@glommen.skog.noMassevirkeEtterspørsel og pris for massevirke holder seg gjen -nom hele 2008 og danner grunnlag for stor tynningsaktivitetog for sluttavvirkning i skog medstor massevirkeandel.Prisene som betales for massevirke av bådegran og furu som leveres i 1. halvår 2008 er30–40 kroner høyere enn pris en var i 2. halvår2007. Det forventes at massevirkeprisene fortsetterpå minst samme nivå gjennom hele 2008.For massevirke gran er prisen nå 50 kroner(23 %) høyere enn den var vinteren 2006.Prisen for massevirke furu er 63 kroner (33 %)høyere enn den var for to år siden. Dette tiltross for at markedsutviklingen og lønnsomhetenfor produsenter av trykkpapir har vært dårligog forventes å svekkes ytterligere i 2008. Ut -viklingen for andre produkter fra treforedlingsindustrienhar imidlertid hittil hatt en bed reutvikling.vinter -06 vinter -07 vinter -08Prima massevirke gran kr 220 kr 239 kr 270Energigran kr 136 kr 149 kr 238Massevirke furu kr 187 kr 201 kr 250Gjerdestolper furu kr 251 kr 267 kr 316Prisutviklingen for råstoff til treforedlingsindu -strien er inne i en fase, hvor prisdannelsen isterkere grad styres av frykten for å få for literåstoff, enn av markedsutviklingen for industriensferdigprodukter og av betalingsevnen. Detser i hovedsak ut til at det er to årsaker til dette.Russland har innført en toll på eksport av tømmer.Dette har økt kostnaden på virke levert tilindustri i Norden og Europa betydelig og redusertimporten. Samtidig er det frykt for at etterspørselenetter trevirke fra bioenergisektoren iNorden og Europa vil stige i årene som kommerog at dette vil endre markedene for massevirkei en uheldig retning for tradisjonell treforedlingsindustri.På tross av denne bakgrunnener vi imidlertid varsomme med forventningenetil den videre prisutvikling for massevirkekvalitetene.Det vil om nødvendig skje ka -pasitetstilpassninger i industrien som periodeviskan føre til totalt sett lavere etterspørsel ettermassevirke.SagtømmerDet har siden sommeren i fjor fra Glommens sidevært gjort oppmerksom på de tydelige tegnene påat trelastmarkedet var på vei til å snu og at sagtømmerprisenville komme under press. Svakt trelastsalgog store trelastlagre reduserer nå sagtømmerprisenbetydelig. På tross av dette har Glom -men full avsetning for sagtømmer gjennom sommerog høst.Sagtømmerprisen for både gran og furu settesfra 1. mai ned med kr 55 pr. m 3 . Den nye tømmerprisengjelder ut august måned. Det erused vanlig store trelastlagre på sagbrukenebåde i Norge og Europa for øvrig, et trelastsalgsom ennå ikke har løsnet etter vinteren og stedvisstore tømmerlagre som legger en demper påsagtømmermarkedet gjennom sommer og tidlighøst. Vi må se en klar reduksjon av trelastogtømmerlager på sagbrukene før markeds -balansen gjenopprettes og sagtømmerprisenestabiliseres. Hvis trelastsalget ikke raskt øker,må trelastproduksjonen reduseres i en periode.Hvis ikke vil det bli problemer å finne lagerplassfor trelasten.Prisen for sagtømmergran som ble levert i defire første månedene av 2008, var 35–40 kronerpr. m 3 lavere enn prisen høsten 2007. Prisen forsagtømmer furu var 20–25 kroner lavere. Etter1. mai er prisen for gran 90–95 kroner lavere ogprisen for furu 75–80 kroner lavere pr. m 3 ennhøsten 2007. Men det er verd å legge merke tilat sagtømmerprisen, selv etter denne betydeligprisnedgang, vil ligge på nivå 465–480 kronerpr. m 3 . Dette er fortsatt fra 30 til 100 kronerhøyere, enn sagtømmerprisene var fra sluttenav 1990-tallet og frem til utgangen av 2006.Priser sagtømmer per m 3anslagvinter -06 vinter -07 vinter -08 sommer -08Gran kr 435 kr 498 kr 521 kr 466Furu kr 451 kr 496 kr 535 kr 480Årsaken til prisnedgangen ved årsskiftet var atsagbrukene hadde svært mye trelast på lager ogat de forventet en fortsatt lageroppbygginggjennom vinteren. Kollapsen i boligbyggingen iUSA førte til at eksporten av trelast fra Europatil USA stoppet helt opp i 2007. Dette, sammenmed en svært høy produksjon av trelast i Nor -den og Europa, og en svakere etterspørsel ettertrelast også i Europa i 2. halvår i fjor, førte til enmeget rask og stor lageroppbygging av trelasthos sagbrukene. De første tegnene til denneutviklingen ble klare allerede før sommerferienog ble beskrevet i Glommen nr. 2/07 som komut i juni. Ved utgangen av april i år var det åkonstantere at både trelastlagre og tømmer -lagre hadde økt gjennom vinteren og at trelastsalgetetter påske hadde vært svakere enn normaltog forventet. Rapporter om redusert byggevirksomheti Norge og generell usikkerhetom den videre utvikling i trelastmarkedet skaperavventende og kortsiktige holdninger i sagtømmermarkedet.Med bakgrunn i det som skjer i trelastmarkedetgjennom sommeren og forventningene til ut -viklingen videre utover høsten, skal det i augustforhandles sagtømmerpriser for leveransertømmer fra 1. september. Med grunnlag i degrep som ble tatt fra begynnelsen av mai, ser viingen grunn til å legge alt for pessimistiske forventningertil grunn. Vi forventer imidlertid atdet kan ta noe tid før markedsbalansen igjenutvikler seg til fordel for sagbrukene og tømmerleverandørene.4 | Glommen 2. 08

RammebetingelserSkogen skal vokse,bygge og varme!Forslaget til en regional skogstrategi for Hedmark og Oppland 2008–2011 vil bli lagt fram for behandlingi et felles Fylkesting for Hedmark og Oppland i juni 2008. Her er noe av det strategien inneholder.AV JO PETTER GRINDSTAD, NÆRINGSPOLITISK RÅDGIVERjpg@glommen.skog.noI2004 ble det vedtatt en skogstrategi for Hed -mark. Da denne skulle revideres i 2007,fattet fylkestingene i Hedmark og Opp -land vedtak om at det skulle utarbeides en fellesregional strategi for de to fylkene, Inn landet.De to fylkestingene la samtidig føringer for planenstematiske innhold. Dette gjorde at strategieni 2008 ble langt mer omfattende enn denfra 2004. Fylkesmennene i Hedmark og Opp -land og Hedmark og Oppland fylkeskommunerhar vært ansvarlige for utarbeidelsen avstrategiplanen. Representanter for skognæringeni de to fylkene har bidratt med innspill. Imotsetning til planen fra 2004 der nærings -aktørene også var aktive i selve utarbeidelsen.Det er Glommens syn at en felles strategi vilvære et positivt bidrag til utviklingen av skogogtresektoren i Hedmark og Oppland. Det erimidlertid en utfordring at strategien dekker etstort geografisk område med store regionaleforskjeller. Innenfor enkelte strategiområder erdet også et visst fravær av konkrete tiltak for atmålsettingene skal oppnås. Dette er en svakhetved strategien.For Glommen sin del var tynningsandelen i2007 34 % av total tømmeromsetning. Dette erhøyt, mye høyere enn i andre deler av Norge –antakelig blant de høyeste i Skandinavia.Også innen skogkultur er det satt konkrete målsettingerfor hva man mener er et riktig nivåinnen dette området:• plantetallet økes med 50 % til 12,5 mill. planter• markberedningsarealet økes med 50 % til65.000 dekar• ungskogpleiearealet økes med 100 % til140.000 dekarDette er ambisiøse målsettinger. Her har end -ringene i Skogfondsordningen medført at viallerede for 2007 har fått en betydelig økning iaktivitet. Et av de vanskelige punktene innendette strategiområdet er imidlertid mangel påarbeidskraft for å få de ønskede arbeidene gjen -nomført. Her har offentlige myndigheter etterGlommens mening en vesentlig rolle medtanke på tilrettelegging for bruk av utenlandsksesongarbeidskraft. Både i form av et fleksibeltregelverk og ved å gjøre virkemidler tilgjengeligfor organisering av denne arbeidskraften. Dettevil være nødvendig for å nå de mål som er satt.Innen bioenergiområdet er strategien preget avde samme gode målsettinger og ambisjonersom ligger i regjeringens klimamelding. Detsavnes imid lertid klare målsettinger for de tiltakdet offentlige selv kan iverksette i egne byggfor å bidra til en positiv utvikling av sektoren.Fort satt er offentlig sektor preget av høye ambisjonerog fromme ønsker – ofte på andresvegne, der det medfører minst kostnader!Tilrettelegge for utenlandsk sesongarbeidskraft: Offentlige myndigheter bør etterGlommens mening spille en vesentlig rolle i arbeidet med å lage et fleksibelt regelverk ogved å gjøre virkemidler tilgjengelig for organisering av utenlandsk sesongarbeidskraft.Strategiplanen fra 2008 er som sagt meget om -fattende og inneholder i tillegg til det rent skogbruksmessige,momenter som utmarksbasertreiseliv, rekruttering til skog- og trebransjen,like stilling, folkehelse med mer.Økt avvirkning. Det er utarbeidet en rekke målsettingerfor skog- og trenæringen i regionen,noe som i seg selv er riktig. Når det gjelder målsettingenom 1 million m 3 i økt avvirkning,viser undersøkelser at for Hedmark sin del ermulighetene begrensede. Uten at det dermed ersagt at vi ikke kan øke avvirkningen også i vårtfylke. Mulighetene ligger i økt tynningsandel,økt avvirkning på de mindre eiendommene ogi de nordlige områdene.Glommen 2. 08 | 5

SkogproduksjonMarkberedninggir bedre foryngelserVi takker professor Knut Solbraa, tidligere ansatt ved Institutt for skog og landskap ved UMB, for at hanhar tatt seg tid til å utdype temaet markberedning med bakgrunn i en artikkel i forrige utgave av Glommen.«Jeg har med interesse lest den greie fremstilling av markberedning som middel til bedre foryngelser og er enigi at det bør være et mål å bruke mer markberedning i hedmarkskogene», skriver han.AV PROFESSOR KNUT SOLBRAA, UMBksolbra@online.noFrøtrær: For furu anbefales å sette igjen fem–seksgode frøtrær per dekar, trær med mye kongler i kronenog på bakken, med best mulig stammeform og helstnokså frittstående trær med godt rotfeste.På 90-tallet ledet jeg NISKs undersøkelseromkring markberedning og såing iHed mark. I tillegg har jeg brukt markberedningi egen skog med meget godt re sultat.Dette er bakgrunnen for at jeg våger å supplereHaagenruds artikkel med følgende i håp om enenda bedre utnyttelse av et lønnsomt tiltak:Markberedning og planting er meget godtdekket av Haagenrud som legger vekt på bådefordeler og hvordan vi bør gjøre jobben. Mittsupplement gjelder markberedning og frøformering.Først litt teori, som folk med dårlig tidgjerne kan hoppe over og fortsette med konklusjonenei slutten av mitt innlegg.Gran har frøår med mellomrom på fra to tilrundt syv år. Trærne må samle krefter et par åretter frøår før ny blomstring. I denne hvileperioden er det få eller ingen kongler. Furu har somregel noe frø hvert år, men har også gode frøårmed noen års mellomrom.Markberedningsflekker eller -striper fungererbest når de er nye. Jorda er da løs nok til at frøfår god kontakt med underlaget og en del frø vildekkes av jord ved nedbør. Når spiredyktig frøblir liggende på jordoverflaten kan vi vente atett av mellom fem og ti frø klarer å utvikle segtil en plante. Med et tynt dekke over frøet økerdette til rundt annethvert frø. Ligger markberedtjord ett år før det kommer frø, vil sjansenfor at et spiredyktig frø gir en plante halveres.Dette skyldes at jorda har satt seg slik at frøeneblir liggende fritt og har liten kontaktflate medjord. De er utsatt for å tørke ut før plantene fårrøtter ned i fuktig jord og for å bli spist av fuglerog gnagere.I tillegg gror overflaten etter hvert til medhøyere planter (som smyle), moser og algersom kan hindre frø i å spire i større grad enn iurørt mark omkring. Dette har vi sett mangeeksempler på, blant annet i en frøtrestilling vedriksvei 3 for noen år siden. Her fantes ikke planteri markberedningsflekkene, mens det om -kring ble et tett oppslag av furu. Der det erkommet smyle etter hogst blir flekkene fylt oppetter én sommer. Vi bør derfor ikke markbe redeut fra når vi hogger, men når frø- og kanttrærser ut til å produsere mye frø hvis vi vil brukenaturlig foryngelse. På marker med frodigvegetasjon bør også hogsten tas like før et frøår,mens lavmark kan ligge på vent noen år.6 | Glommen 2. 08

Spede spira: Markberedningsflekker eller-striper fungerer best når de er nye. Jorda er daløs nok til at frø får god kontakt med underlagetog en del frø vil dekkes av jord ved nedbør.For gran kan vi se om det vil dannes blomsterved å snitte knoppene i enden av skudd i kronenpå eldre trær. Frøår kommer som regeletter en varmere forsommer enn normalt, ogdette bør utløse en slik undersøkelse. Snittingbør gjøres av kompetent personale (som skogbrukslederne)etter at nye knopper er dannetpå ettersommeren. Bestand som skal foryngeskan tas i løpet av vinteren før blomstring, ogdet bør markberedes neste høst.For furu kan vi få ennå tidligere varsel. Vikan se sterk blomstring i juni, hannblomster ogblomsterstøv er lett synlige. De ertestore kong -le anleggene kommer utover sommeren, nestesommer utvikles disse til kongler og frøet fallersom regel i mai – juni året deretter. Vi får davarsel halvannet år før det må markberedes.Frømodning krever en sommertemperatur somsvarer til normaltemperatur i rundt 600 metershøyde i Hedmark. Over denne høyden er derforgod frømodning på gran avhengig av høyeresommertemperatur etter blomstring enn normalt.Furu har lengre utviklingstid og er noe merfleksibel i forhold til modningstemperatur. Vedfrøspredning fra kantene vil gode frøår på grangi stor tetthet av frø opptil 50 meter ut fra be -standskant, slik at vi kan hogge striper med 100meters bredde. For furu anbefales å sette igjenfem–seks gode frøtrær per dekar, trær med myekongler i kronen og på bakken, med best muligstammeform og helst nokså frittstående trærmed godt rotfeste.Hedmark har store arealer med granskog somburde forynges med furu for høyere verdiproduksjon.Der vi ikke har frøtrær av furu, bør vivurdere såing. Såprosjektet i Hedmark viste aten vellykket såing i første halvpart av juni, etterstripeberedning samme vår og med godt frø(35 gram per dekar med 85 % spireevne)kunne gi rundt 1.000 planter per dekar. På storeflater kunne vi så opptil 40 dekar per dag. Detteplantetallet gir vesentlig større sjanse både forhøy virkeskvalitet og til å tåle et betydelig elgbeiteenn 200 plantede furuplanter. Vi utvikletet såhjul som passer til dette arbeidet. Det børfortsatt finnes noen eksemplarer av dette i Hed -mark. Ved flekkberedning må flekkene lageslengst mulige, og hjulet kan løftes mellom flekkenefor å holde frøforbruket nede. Det kanogså brukes andre måter å drysse ut og gjernedekke over frø på.[Vi bør ikke markberede ut fra når vi hogger, mennår frø- og kanttrær ser ut til å produsere mye frø hvisvi vil bruke naturlig foryngelse.]Mine konklusjoner blir:1. Ved naturlig foryngelse av gran kan vi brukeflater med opptil 100 meters bredde, hogge vinterenfør et godt blomstringsår og markberedehøsten etter. Vi bør ikke markberede i håp omat det snart skal komme et frøår, men når vi vetat det kommer.2. Vi bør helst ikke plante furu i dagens situasjon;fordi treslaget får bedre kvalitet ved naturligforyngelse eller såing og fordi vi trengermange planter for å motstå dagens elgbeite.3. Furu bør forynges med frøtrestilling og fem– seks gode frøtrær per dekar. Her kan vi sluttavvirkenår furua har mange ertestore kongleanleggog markberede høsten etter.4. Der det ikke er mulige frøprodusenter innenrekkevidde, bør det såes furu like etter stripeberedningrundt månedsskiftet mai–juni. Bestresultat oppnås med et tynt jordlag over frøetog rundt fem frø per løpemeter. Uten dekningbrukes såhjul og rundt 35 gram frø per dekarved stripeberedning. Hjulet kan også brukes pålangflekker.5. Ved såing og naturlig foryngelse brukes ikkehauglegging, striper og flekker må bare fjernevegetasjon og humus og ikke lage grøfter ellergroper i mineraljorden under. Her skyldes frøog frøplanter lett vekk i hellende terreng ellerde drukner i flatt terreng.Glommen 2. 08 | 7

SkogproduksjonMålrettet innsatsbærer frukterGlommens innsats for å ansette, lære opp og administrere et stort antall sesongarbeidere bærer frukter.I sin strategi for perioden 2007–2011 sier andelseierne at Glommen Skog skal etablere kapasitet til å kunneutføre ungskogpleie på inntil 30.000 dekar per år. Etter i mange år å ha utført ungskogpleie på 6.000–12.000dekar per år, gjennomførte Glommen i 2007 ungskogpleie på 24.200 dekar. I tillegg ble det utført forhåndsryddingfør første tynning på 3.200 dekar.AV SKOGSJEF MADS JENSENmj@glommen.skog.noUngskogpleie er et av våre viktigste skogkulturtiltak.Den skattemessig gunstigeskogfondsordningen øker lønnsom -heten og skogeiernes motivasjon til å få ut førtdisse arbeidene. Ungskogpleie er å sam menlignemed luking og stell av grønnsakshager ogblomsterbed. Vi ønsker at de plantene som skalvokse og gi oss avgrøde og glede i fremtiden, fårde beste muligheter til å utvikle størrelse ogkvalitet så hurtig som mulig. Arealene i skogenskal benyttes til produksjon av tømmer, på enmåte som gir best mulig avkastning.På alle arealene hvor den gamle skogen avvirkes,sørger gode skogbrukere for at det så rasktsom mulig etableres ny tømmerproduksjon. Påden største delen av arealene er planting denrette måten å etablere ny skog. På en mindre delav arealene kan det være mulig å få opp ny skogved naturlig foryngelse av frø fra frøtrær ellerfra omkringliggende gammel skog med et biologiskog økonomisk tilfredsstillende resultat.Uavhengig av foryngelsesmetode blir det påden største del av foryngelsesarealene behov forå luke og stelle den nye skogen, mens trærne erfra 1 til 3 meter høye. Det kommer opp uøns -kede trær mellom de trærne som vi ønsker skalprodusere tømmer. Produksjonstrærne blirhemmet i sin utvikling, både når det gjelderstørrelse og kvalitet.Det er ikke vanskelig å se at det er behov forungskogpleie, når det er for sent. For å få gjortjobben på rett tidspunkt og vurdere hvor myesom må ryddes bort, er det behov for fagkunnskapog for målinger av treantall per dekar og8 | Glommen 2. 08

[Det er ikke vanskelig å se atdet er behov for ungskogpleie,når det er for sent.]trehøyde. Skogbrukslederne i Glommen harkunn skap og erfaring om dette ut fra de lokaleforholdene i distriktene.TreslagBonitet23 20 17 14 11 8Veiledende antall fremtidsstammerpr. dekar etter ungskogpleieGran 250 220 190 150 120 90Furu 330 280 240 200 150 110Ungskogpleie på rett tidspunkt skal alltid prioriteresførst. Av og til kan det dog være aktuelt åforeta ungskogpleie også når trærne er høyereenn den normale anbefaling. Da er det entenfordi man har forsømt å luke og stelle ungskogenpå det rette tidspunkt, eller at helt spesielleforhold er årsaken. For eksempel at ungskogenav furu er utsatt for å bli ødelagt av elgbeite omvinteren, før den når en viss høyde.Det er både biologiske, produksjonsmessige ogøkonomiske årsaker til at ungskogpleie bør skjefør trærne blir for høye. Akkurat som i grønnsakhagenmå man luke i tide, hvis man så fortsom mulig vil kunne høste de store og kvalitetsmessigmest verdifulle produkter. Samtidiger det svært stor forskjell på hvor mye det kosterå gjennomføre ungskogpleie, avhengig avprestasjonen av de som skal utføre jobben. Pre -s tasjonen blir størst når man får utført jobben itide. I tabellen nedenfor vises det, hvor mangedekar det i skogsarbeidertariffen forutsettesutført per dagsverk for å opparbeide sammelønn som ved bruk av ordinær timelønn.Uten hender til å utføre skogkulturarbeidene,og folk til å organisere og administrere arbeidet,blir det ikke satt en plante i bakken og ikke ryddeti et eneste dekar med ungskog. For å realiseresine strategiske målsettinger om plantingog ungskogpleie, må Glommen ha omkring 80skogkulturarbeidere og 8–10 skogbruksleder -assistenter ansatt gjennom hele skogkultur -seson gen fra mai til oktober. Sommeren 2007benyttet vi oss av 63 sesongarbeidere. Vår erfaringgjennom de siste to årene, hvor vi har byggetopp en stadig større kapasitet til skogkulturarbeider,er at skogeierne i Glommen gjernefår disse arbeidene utført, når de presenteres enkvalitetsmessig og godt organisert kapasitet til åutføre arbeidet. Når skogeierne informeres omat kapasitet er tilgjengelig og skogbrukslederneutfører aktiv kontrahering av oppdrag, blir detutført mye skogkulturarbeid.Det er ressurskrevende å bygge den infrastrukturog å organisere det arbeide som er nødvendig,for å sikre god kvalitet, effektivitet og lavestmulige kostnader ved sysselsetting av de mangesesongarbeidstakere som er nødvendige tilskog kultur. Tømmeromsetning, sluttavvirkningog tynning pågår med like stor aktivitetgjennom sommerhalvåret som om vinteren.Skogkulturarbeidet kommer i tillegg til dette.Søknad om arbeidstillatelser, skattemessige forhold,leie av husvære og mange andre praktiskedetaljer må på plass ved ansettelse av utenlandskarbeidskraft. Opplæring og tett oppfølgingmå til for å sikre kvalitet. Redskap og verneutstyrskal anskaffes. Det må være administrativerutiner og systemer for å mestre utlønningav mange mennesker, til fakturering avutført arbeide og til å legge til rette dokumentasjonoverfor skogfondregnskapet.For skognæringen er dilemmaet at heledenne innsatsen må utføres med arbeidskraftog ressurser som næringen ikke trenger og kansysselsette i vinterhalvåret. De som sørger for atjobben blir gjort, får derfor betydelige ekstra -ordinære utfordringer og kostnader gjennomsommerhalvåret.Det finnes og benyttes forskjellige pengemidlertil prosjektlignende og aktivitetsskapende innsatsi skogbruket, blant annet lokale rentemidlerav innestående skogfond. Med noen unntaksynes det imidlertid som om fylkesmannen ogkommunale skogmyndigheter ennå ikke ermodne til å se at bruk av denne type penger tilunderbygging av de organisatoriske forutsetningerfor aktivitet, er den mest effektive måtetil å få realisert de nasjonale og fylkesvise målfor skogkulturaktivitet. Glommen har blantannet som formål å utføre skogtjenester forandelseierne og andre skog eiere. Vi har engrunnleggende struktur og or ga nisasjon somkan utvides til å håndtere et stort skogkultur -volum. Vi har de beste forutsetninger for åbygge ut de administrative systemer og rutinersom er nødvendig for å mestre mange hender iarbeide. Vi ser frem til utvikling av en målrettetin vesteringslyst hos kommunale skogmyndigheterog fylkesmannen, når det gjelder satsingpå skogkulturarbeidene. Uten den utførendear beids kraft og administra tive kapasitet somkan utbygges videre i Glommen ved en relativtbeskjeden tilgang på økonomiske virkemidler,vil det være begrenset hvor stor den fortsatteøkning av skogkulturarbeide innen Glommensdistrikt kan bli uten en betydelig kostnads -økning for skogeierne.UngskogpleieAntall trær pr. dekar som skal ryddes bort100 200 300 400 600 800 1000 1200Middelhøyde meterPrestasjon i dekar pr. dagsverk på felt uten vanskelighetstillegg1,0 18,8 14,9 12,4 10,3 8,5 7,1 5,9 5,02,0 17,0 12,9 11,0 9,2 7,7 6,4 5,3 4,43,0 14,9 11,6 9,8 8,3 6,9 5,6 4,7 3,94,0 12,9 10,1 8,5 7,2 6,0 4,8 4,0 3,35,0 11,3 8,8 7,3 6,3 5,3 4,0 3,4 2,86,0 9,5 7,4 6,3 5,3 4,5 3,3 2,8 2,37,0 8,3 6,6 5,6 4,7 3,9 2,9 2,48,0 7,3 5,9 4,9 4,1 3,5 2,5 2,19,0 6,6 5,3 4,4 3,7 3,2 2,2 1,910,0 5,9 4,8 4,0 3,4 2,9 2,0 1,7[Akkurat som i grønnsakhagenmå man luke i tide,hvis man så fort som muligvil høste de store og mestverdifulle produktene.]Glommen 2. 08 | 9

TømmeromsetningTømmerjegerenAV MERETE HAAGENRUD mh@glommen.skog.noSimen Bredvold: – Det er veldig hyggelig at flereog flere ser ut til å oppdage Glommen. Den størsteskogeieren i Åsnes er kommunen, og vi er spesieltstolte av den 5-årige driftsavtalen vi inngikk meddem i fjor.10 | Glommen 2. 08

Som oftest blir det innertier når Simen Bredvold tar fram børsa. Han jakter ikke bare på trofeer fraskytebanen eller fra skogene i Åsnes. Til daglig er det skogeiernes tømmer han jakter på.Jakten på tømmer startet Simen med i 2000,da han ble ansatt som skogbruksleder iÅsnes. Før den tid var han en av Glom -mens faste skogsarbeidere i Solør. Han startetsom lærling i skogsarbeiderfaget i 1996 og bleskogbruksleder fire år senere. Et raskt karriere -sprang for en av Glommens yngste medarbeidere.Å være skogbruker passer Simen ypperlig.Han liker å arbeide utendørs og i nær kontaktmed naturen. Med generasjoners jegerblod iårene og en praktisk ballast som skogsarbeiderglir han lett inn i det lokale skogbrukermiljøet.Skogen skal pleies og utnyttes slik at den blir envedvarende inntektskilde for skogeieren og enråstoffkilde for industrien, samtidig som skogener en viktig rekreasjonskilde, livsmiljø forplanter og dyr og område for jakt og fiske.– Det er dette som gjør at jeg har det helttopp. Nok av faglige utfordringer, samtidig somjeg kommer i kontakt med mange spennendemennesker, forteller Simen.Furuskogen i Åsnes er kvalitetsmessig av detbeste som finnes her til lands. Det gjenspeilesogså i den høye andelen spesialtømmer som tasut i dette området. Simens bakgrunn somskogs arbeider er en stor styrke når de uliketømmerkvalitetene skal bedømmes, og han haralltid et godt blikk for hva som vil bidra til enoptimal rotnetto for leverandøren. Skogeiernesoppslutning om Glommen har da også øktjevnt og trutt i Åsnes de siste årene. I fjor ble detkjøpt snaue 100.000 m 3 fra andelseierne ogdrøye 20.000 m 3 fra andre. Dette gir Simen oghans samarbeidspartnere nærmere 60 prosentmarkedsandel.– Det er veldig hyggelig at flere og flere ser uttil å oppdage Glommen. Den største skogeiereni Åsnes er kommunen, og vi er spesielt stolte avden 5-årige driftsavtalen vi inngikk med dem ifjor. Glommen har vært bevisst på at dennekunden vil kreve jevnlig oppfølging, og har sattinn ekstra ressurser for at dette ikke skal gå utover servicen til de øvrige kundene. Vi har sattskogbruksleder Lars Erik Engebretsen på dennejobben. Han er som en svart stakk – kan brukestil alt, humrer Simen.Skogsentreprenøren, Vermundsjøen SkogsdriftAS med Terje Hansen i førersetet, og Simen harlang fartstid sammen. – Terje kjørte lassbærerda jeg holdt på som skogsarbeider. Nå harVermundsjøen Skogsdrift AS 10 ansatte og ervår faste entreprenør i Åsnes. Det er godt åkunne støtte seg til dyktige samarbeidspartnerenår oppdragene kommer så tett som de hargjort nå. Foreløpig matcher vi fjorårets rekordomsetning.Foran skogkultursesongen har det ogsåstrøm met på med oppdrag, og de ni polakkenesom stilles til vår disposisjon kommer ikke til åbli arbeidsledige med det første. Lars Erik Enge -bretsen vil ha det administrative ansvaret for detre innleide sesongarbeiderne i kommuneskog -en, og skogsarbeider Jon Gudbjørn Kjell grenblir gjengleder for de resterende seks polakkene.Skogplanting og ungskogpleie er oppgavene deskal utføre. Foreløpig er det litt for tidlig å spådet endelige plantetallet, men at vi kommer oppmot 150.000 utsatte planter totalt for seson gener ikke umulig.Markberedningen tar Vermundsjøen Skogsdriftseg av og hittil har vi bestilling på 3.200 da.Det er omtrent som resultatet av fjorårssesongen.Alt i alt har skogkultursiden i Åsnes fått enskikkelig oppsving de to–tre siste årene. Skog -eierne skal ha ros for at de steller pent medskogene sine.Simen er oppvokst med sterke skyttertradisjoner.Han er selv aktiv skytter, og har oppnådd goderesultater både i felt- og baneskyting. Det er sikkertmange som også har fått med seg at skjeftespesialistenStein Erik Bredvold er Simens far.For de beste idrettsutøverne ser det ut til å væreet «must» å ha et skjefte fra Bredvold. I skjeftebuaer det ikke bare skytterkonger som har værtpå besøk. Også kong Harald har vært innom ogstudert arbeidet hans.– Det er klart at det var en stor opplevelse.Mulig at fatteren ikke var fullt så avslappetunder det besøket, gliser Simen. – For egen delskulle jeg gjerne skutt mer, men tida strekkerikke til. For å hevde seg helt i toppen må det endel treningsskudd til. Nå er jeg temmelig av -slappet i forhold til egne resultater, men synesfremdeles det er veldig artig å konkurrere.Land sskytterstevnet er en stor folkefest som jeg,og etter hvert også resten av familien, ikke kanunnvære. Sommerferien blir planlagt i forholdtil hvor landsskytterstevnet blir arrangert. Deter artige og sosiale turer som samtidig gjør at viblir kjent på kryss og tvers i Norge. Været opptarnordmenn generelt og oss skyttere spesielt.Jeg kan bare nevne vindforhold på standplass såskjønner alle hva jeg mener. I et direktesendtintervju i Bodø hvor regnet kom i bøtter og attpåtilvannrett fikk jeg spørsmål om hvordan detvar å ligge på standplass? Med det svaret jegimpulsivt ga, er jeg ikke så sikker på om jeg ervelkommen til Bodø lenger, ler han.Lukter svidd: Ikke noeproblem å dra av en smell.Simen har både «ammo»og svartkrutt til musketten.I krigsspillet som blesatt opp i forbindelse medmarkeringen av slaget vedTrangen i 1808 er Simensoldat ved det Hofske skiløperkompaniet.Glommen 2. 08 | 11

SkogproduksjonEn hogstklasse for segDet er stor forskjell på skogen. I noen tilfeller gir skogen grunnlag for å ta ut et fåtall sortimenter, mens deti andre tilfeller kan være stikk motsatt. Poenget er å finne kombinasjoner av sortimenter som gir den høyestetømmerverdien for hele treet og dermed også bestandet. De 1.000 kubikkmeterne med flott furutømmerhos skogeier Hans Peter Kilde i Åmot gav best uttelling på hele 13 ulike sortimenter.AV MERETE HAAGENRUD mh@glommen.skog.noHva som er optimalt sortimentsuttak vurderes av skogbrukslederen ved befar ingfør hogst. Når skogbrukslederen hargjort seg opp en mening om kvantum og kvaliteter,skrives det en kontrakt med skogeieren.Kontrakten utløser en avtale med entreprenørom hogst av tømmer etter angitte kvaliteter.– Det er disse angivelsene jeg kjører etter nårmin del av jobben skal gjøres. Denne drifta erspesiell. Det hører med til sjeldenhetene at deter så mange ulike sortimenter i ett og sammebestand. Som du ser er alle stolpene merket, deøvrig 12 sortimentene har jeg ansvaret for åaptere korrekt, forteller Svein Arild Kolstad iGM Skogsdrift AS.Hvert eneste tre blir vendt slik at Svein Arild serrota før treet kappes i de lengdene de ulike sortimentenekrever.– Fra hogstmaskinen ser jeg bare halvpartenav stammen. For å være tryggere på at jeg ikkeoverser opplagte virkesfeil vil jeg ha den informasjonensom rotavskjæret gir. Her ser jeg etterom margen er sentrert, om det er råte ellerkrok. Allikevel er det mulig å overse feil. Gan -kvist og krok er de vanligste virkesfeilene. Detjeg ikke oppdager blir oppdaget av tømmermålerensom kan studere stokken fra alle baugerog kanter. Gjøres det feil, blir utleggs andelenhøy. En lav utleggsandel er heller ikke noe kva-Rekord: – Aldri har jeg opplevd å ta ut 13sortimenter i ett og samme bestand. Her hardet vært mange verdifulle stokker innom hogst -aggregatet, sier Svein Arild Koldstad.[Gjøres det feil, blir utleggs -andelen høy. Men en lavutleggsandel er heller ikkenoe kvalitetsstempel.]12 | Glommen 2. 08

Spesialsortimenter på rad og rekke. Som lassbærerkjørerenuttrykte det: «Hvor i h… skal jeg legge allehaugene. Nå er jeg snart på Rena.»Resultat skogsdrifthos Hans Peter Kilde Fra denne drifta ble det solgt til sammen 680 m 3sagtømmer furu. Av dette ble 425 m 3 solgt somnormaltømmer og 255 m 3 som spesialtømmer.Dette gir en spesialtømmerandel på 38 %. Normaltømmeret ble i snitt betalt med 497 kr/m 3mens spesialtømmeret ble betalt med 698 kr/m 3 .Dette gir en prisforskjell mellom spesialtømmerog normalt skurtømmer på 201 kr/m 3 . Gjennom -snittlig sagtømmerverdi for normaltømmer ogspesialtømmer blir 573 kr/m 3 .Dette bekrefter at selv om vi har hatt en gledeligøkning i prisen på normaltømmer furu de to sisteårene, følger prisen på spesialsortiment godt medpå den samme utviklingen.Det er derfor minst like lønnsomt nå som tidligereå benytte seg av Glommens gode avsetningsmuligheterpå spesialsortiment.litetsstempel. Da har jeg «safet» for mye og kanskjeikke utnyttet stokken godt nok. Det er velkanskje her en kan skille en erfaren fører fra enuerfaren. Uten at hogstmaskinaggregatet er riktigkalibrert, hjelper det ikke hvor dyktig førerener. Hver eneste dag blir diameter og lengdekontrollert. Èn eneste cm feil får store konsekvenser.Den kan være forskjellen mellom enlengde- og diameterklassene eller, i ytterstekon sekvens, sagtømmer og massevirke.Hogstmaskinføreren blir virkelig sett etter isøm mene. Tømmermåleren, skogbrukslederen,skogeieren og i siste instans tømmerkjøperen,bedømmer sluttproduktet. Det må jo nestenføles som å ta eksamen hver eneste dag.–Tja, det er vel å ta i, men at konsentrasjonener på topp er en forutsetning. Du skal ta avgjørelser på løpende bånd. Du har ansvaret for virkeskvalitet,at miljøhensyn ivaretas, at det serordentlig ut etter deg og at hogstmaskinen fårnødvendig stell. En smule biolog, landskaps -arkitekt, tretekniker og mekaniker i en og sam -me person. Da jeg så dette bestandet før hogst,tenkte jeg at dette blir drømmejobben. Bare tilå ete seg innover og plukke i vei. Men så enkeltvar det ikke. I furubestand er det uunngåelig atgrana også dukker opp. Grana tåler godt å stå iskyggen av furua, men på de tørreste furumarkene,som her, blir det mye underskog som dettar ekstra tid å fjerne. I dette tilfellet ble det tattut en del gjerdestolper av gran som gir skog -eieren god uttelling. For meg ble det en delplunder og heft som reduserer produksjonen,medgir Svein Arild.Når arbeidet i skogen er unnagjort skal hogstmaskinenha sitt. Ponsse-maskinen var ny i[Uten at hogstmaskinaggregateter riktig kalibrert,hjelper det ikke hvor dyktigføreren er.]slutten av august, og kostet rundt 3 millionerkroner. Den kjøres kun av Svein Arild. Ennå erikke plasttrekket som beskytter nakkestøttentatt av. Han ler litt av observasjonen og medgirat han tar godt vare på utstyret. Service og vedlikeholder daglige rutiner.– Jeg liker å starte dagen i skogen og ta vedlikeholdetav hogstmaskinen om ettermiddagen.Blant annet skal diesel, fargestoff, kjedeoljeetter fylles og aggregatet skal ha sin porsjon medfett i et utall av nipler. Heldigvis er dagens ut -styr veldig driftssikkert, det er sjelden du må utog skru.Gjennom mange år har spesialtømmeruttakvært et hovedanliggende for Glommen. Uttaketav de mest verdifulle tømmerkvalitetene øker,det samme gjør utviklingen i tømmerverdi. Forå tilegne oss kunnskap som gjør oss i stand til åse mulighetene i det enkelte tømmerpartiet harGlommen hatt god dialog med de som er mottakereav våre produkter.Basisen for å kunne vurdere et tømmerpartier først og fremst kunn skap om treets egenskaper,men også kunnskap om tradisjonsbruk avtre, viderefor edling, marked og produkter.Kunnskap som gjør at skogeier Hans PeterKilde kan glede seg over et godt økonomiskresultat fra denne drifta.Svein Arild Kolstad i GM Skogsdrift: – Det har velknapt skjedd at jeg har satt meg på en tømmerstokkog sett utover hogstfeltet. Det gjelder å holde tempoetoppe. Det verste jeg vet er å bli innhentet atlassbærerføreren.Fakta: GM Skogsdrift ASEtablert: 1993Daglig leder: Gunnar FiltvedtAnsatte: 9 ansatte, men sysselsetter 12 årsverk(underentreprenører)Utfører: Tjenester tilknyttet skogbruk. Avvirker90.000 m 3 årlig for Glommen.Glommen 2. 08 | 13

RammebetingelserGlommens styre ønsker ny skattedebatt:InvesteringstørkeTil tider kan det synes som om landbruksnæringen er en næring for spesielt interesserte.At vi som næringsutøvere er interessert i det vi driver med er vel og bra, men for å opprettholdeinvesteringene og aktiviteten er vi avhengige å ha rammevilkår og et skattesystem som hengerpå greip i forhold til annen næringsvirksomhet.AV JO PETTER GRINDSTAD, NÆRINGSPOLITISK RÅDGIVERjpg@glommen.skog.noDet har i de siste 3–4 årene blitt fattet flereenkeltvedtak som hver for seg og samletenten har medført økt skattetrykk,redusert inntektsgrunnlag eller lavere investeringsevnefor skogeierne i Norge;• Delingsmodellen avløses av foretaksmodellenf.o.m. 2006• Risikotillegget i skjermingsrenta er fjernet• «300-timersregelen» fjernet• Gevinstbeskatning ved salg av landbrukseiendom,fritak for familieoverdragelser• Endringer i Tomtefesteloven• Endringer i formuesbeskatningenUtviklingen for skogbruket er svært negativ. Idenne artikkelen er det skatteendringene i 2005som skal omtales. Endringene var det den sisteBondevik-regjeringen som sto for. Her var«næringsnøytralitet» et slags mantra. Med fin -ans minister Per Kristian Foss i spissen skulle[Konsekvensen er at man i etpersonlig eid foretak beskatteslangt kraftigere før eninvestering gjennomføres, ennom bedriften er organisertsom et aksjeselskap.]skattesystemet bli slik at skattetrykket skulle blilikt uavhengig av om skatteyteren var lønnsmottagereller drev egen næringsvirksomhet.Reformen med hensyn til beskatning avnæringsdrivende ble nedfelt i tre ulike modeller;aksjonærmodellen, deltakermodellen ogforetaksmodellen. For skogbruket ble foretaksmodellen,gjeldende for enkeltpersonforetak,innført ettersom de aller fleste skogeiendommerer i personlig eierskap. I foretaksmodellenberegnes det et skjermingsgrunnlag som igjendanner grunnlag for et skjermingsfradrag.Hensikten med skjermings metoden er å skjermeen risikofri avkastning av den investerte kapitalfra beskatning ut over ordinær skatt på alminneliginntekt. For skogbruket blir grunnlagetfor beregning av skjermingsfradraget ofte lavtettersom det er den høyeste verdien av historiskkostpris, eller ligningsverdi som legges til grunnfor beregningen. Selv etter forhøyelsen av formuesverdieneer det slik.Inntekter ut over skjermingsbeløpet beskattesmed personskatt; 35,8, 44,8 eller 47,8 prosent.For aksjeselskaper ble skattemodellen slikat selskapets overskudd beskattes med 28 %skatt (selskapsskatt). Uttak av overskudd fraselskapet – utbytte – beskattes med ytterligere28 %. Det gir en total beskatning på 48,16 %ved uttak av utbytte fra aksjeselskapet. En skattleggingsom faktisk er høyere enn hos enkeltpersonforetakene.Inntekter utenom bruket. I Østlandsforskningsrapport 01/2008, Boplikt – en analyse av erfaringi Hedmark, framgår det at i alt 65 % aveierne praktiserer et annet yrke utenom gardsdrifta.Det betyr at mange av Glommens eierebeskattes med toppskatt, 44,8 eller 47,8 %.Gjennomsnittlig inntektsfordeling for personligeskogeiere med positiv næringsinntekt fraskogbruk, etter type inntekt, 2006. (Kilde: SSB)14 | Glommen 2. 08

Konsekvensen av dette er at du i et personligeid foretak beskattes langt kraftigere før en in -vestering gjennomføres enn om bedriften erorganisert som et AS. Greit nok dersom du frittkan velge eierskapsform, men det kan vi ikke ilandbruket!Hovedeffekten av dette er at næringen misteraksjeselskapets skattekreditt, og det reduserereiers økonomiske evne til å investere i ny nær -ing. I tillegg er det slik at personlig nærings drivende som driver næringsvirksomhet i form avenkeltpersonforetak, selv står som garantist forvirksomheten. De risikerer «gard og grunn»der som ting går galt.Det gjør ikke et aksjeselskap – her risikereskun aksjekapitalen, som riktig nok i seg selvkan være et betydelig beløp. Dette gjør at i tilleggtil en betydelig skatteulempe har enkeltpersonforetaken økt risiko dersom virksom -heten skulle gå over ende.Sittende regjering vil etter all sannsynlighettviholde på at landbrukseiendommer i Norgeskal være organisert som enkeltpersonforetak.Det gjør en omdanning til AS umulig. Det kangjerne være slik, men da må det gjøres noe medskattesystemet.Hvordan kan en regjering med deltagelse fraSenterpartiet la være å gjøre noe med et skattesystemsom til de grader er med på å «frarøve»distrikts-Norge investeringskapital?La gå at det ble gjennomført store endringer iSkogfondsordningen i 2007. Ordningens bruks -område ble utvidet og skattefordelen ble økt til85 %. Disse endringene har gjort det betydeligmer lønnsomt å investere i skogkultur og infrastrukturpå skogeiendommene, men ordningenomfatter ikke andre investeringer. Hva medsmåkraftverkene, turistbedriftene, den grønneomsorgen og alle de andre «beina» politikere ogoffentlige myndigheter oppfordrer oss til å ut -vikle? Hvordan skal dette finansieres? End rin g -ene som kom i 2007 var et resultat av skatte -omleggingen i 2005, Stortinget ønsket å kompensereden økte beskatningen. Det var en godgjerning og godt ment, men tiltaket er dess verreikke riktig medisin.For det første er det ikke heldig å tilleggeSkogfondsordningen en skattemessig betydning,noe den i liten grad har hatt tidligere.Fokuset i ordningen har alltid vært å stimuleretil viktige investeringer som først vil gi avkastning2–3 generasjoner senere.For det andre måtte ordningen også i en ellerannen form ha omfattet andre investeringer påeiendommen for at den skulle ha vært et hensiktsmessigvirkemiddel.Skognæringen i Norge har alltid vært et talerørfor stabilitet i rammebetingelser, og det er derforikke enkelt å fremme krav om nye omleggingerav skattesystemet allerede nå. Saken erimidlertid den at dette er helt nødvendig for å[Endringene som kom i 2007skulle kompensere den øktebeskatningen. Det var en godgjerning og godt ment, mentiltaket er dessverre ikkeriktig medisin.]opprettholde en aktiv landbruksnæring i distrikts-Norgeder man gis mulighet å investerekapital i utvikling av egen eiendom.Etter innføringen av regjeringen Bondeviks«næringsnøytrale» skattesystem er det nå be -hov for at denne regjeringens feil rettes oppmed et «eierskapsnøytralt» skattesystem. Der or -ga niseringen av eierskapet ikke er avgjørendefor skattleggingen og der distrikts-Norge ikkemelkes for hardt tiltrengt kapital til investeringog nyutvikling.Glommen 2. 08 | 15

MiljøNy viten hjelper storfugl:Kvinner og barn først!Storfuglen er myteomspunnet og mystisk. Den har dragning på både de som ønsker å oppleveskogens vakreste eventyr på spillplassen om våren, og på de som driver med jakt. Ikke minst er denet symbol på villmark for de som ikke bruker skogen aktivt. Derfor har storfuglen opparbeidet segen status og et rykte som få av skogens fugler og dyr er begunstiget.AV REIDAR HAUGAN reidar.haugan2@getmail.noTiuren har klart å bli «barskogens panda»,sjøl om den ikke står på rødlista, noeskogbruket blodig har fått erfare nårleikplasser har blitt hogd. Heldigvis er det velneppe en skogeier som i dag med viten og viljesnauhogger en tiurleik. Glommen og alle andreaktører har også ivaretatt tiurleikene gjennomegne rutiner og praksis.I mange år har vi betraktet leiken som detviktigste området for storfuglen. Kunnskapenom storfuglens liv og levnet har imidlertidgradvis sildret inn fra forskningsfronten. Og nåer det på tide å revurdere hva vi vet og hva vitrodde vi visste. Kanskje vi også skal justereskogbrukstiltakene noe. Nå er det kvinner ogbarn først!Det har seg slik at røya uansett får parret seg.Det flyr mange forsmådde tiurer omkring utpåforsommeren, alle de som spilte i utkanten avleiken og som aldri oppnådde gunst hosdamene. Men igjen, røyene får seg uansett «etnummer», sjøl når fjorårets spillplass er eihogst flate. Da er det andre leiker å oppsøke.Sex driften er ukuelig.Storfuglen bruker så å si hele skogen i løpet avåret, unntatt den skogen som er for tett og ung.Tiuren og røya bruker skogen noe ulikt, ogmange forhold gjør det bedre eller verre forfuglene. Mengde skog med god blåbærdekninger viktig, god beitefuru er viktig, og kvalitetenpå beiteplantene er viktig. Jakt og predasjon på -virker også situasjonen. Spiller disse faktor enegodt på lag med storfuglen, vil hogst på en tiurleikvære av begrenset betydning.Nå er det på langt nær slik at det er fritt fram åskamhogge tiurleiker. Leikene ønsker vi å ivaretai forbindelse med skogbehandlingen pågrunn av signalverdien, men også på grunn avat mange leiker har vært på omtrent sammeplassen lenger enn manns minne. Men etterhvert som vi har fått mer kunnskap om stor -fug lens bruk av skogen og hva som regulererbestanden, ser vi at det finnes andre arealer somer mer sårbare for skogsdrift.De aller mest sårbare områdene er oppvekst -områdene for kyllingene. Gjennom vår skog-Typisk kyllingbiotop: Gran-bjørkesumpskog er en typisk kyllingbiotop.Hit tar røya med seg kyllingene etter klekkingen. Det er viktig med myenæring på kort tid, og her yrer det av insekter og larver.Misforstått: Her hforbind else med hi biotopen. Dette e16 | Glommen 2. 08

Lise Berger Svenkerudskjøtsel har oppvekstområdene blitt en minimumsfaktor.I ca. 10 år har vi hatt LevendeSkog standard, og hele tiden har vi gjennomstandarden blitt oppfordret til å være forsiktigei kantsoner, myrskog og sumpskog. I denneperioden har vi også fått mer kunnskap omrøya og kyllingene og at de beveger seg spesielti disse arealene. I siste utgave av standarden(2006) er også dette poengtert ved at kantsonenehar fått et strengere vern.Etter klekkingen tar røya med seg kyllingene påvandring. Familien søker dit det er mest mat åfinne. Det er viktig med så mye næring sommulig på kortest mulig tid. Og de oppsøkernett opp kantsoner mot myrer, bekker og elver,ar entreprenøren misforstått. Kyllingbiotopen er spart iogsten, men i opprydningstrangen er det slått ei grøft innr et alvorlig avvik på Levende Skog standard.myrskog og sumpskog. Her yrer det av nær -ings rike insekter og larver.Historisk sett er dette areal vi i stor stil har forsøktå få inn i skogproduksjon med grøfting.Da det var god tone å grøfte myr, klarte vi åhente inn opptil 70–90 % av disse områdene tilproduktiv skog. Mange ganger lyktes man,mens andre grøftinger var mislykket. Nå har viuansett lite slik skog igjen. Mengden sump- ogmyrskogarealer er desidert med på å bestemmehvor mye storfugl et område kan bære, og detteer en viktig grunn til å frede de arealene vi harigjen.Derfor sier vi med stadig sikrere belegg at viskal være skånsomme. Som standarden sier,skal vi ikke snauhogge myr- og sumpskog. Viskal spare økologisk funksjonelle kantsonerdersom mulig (opptil 20–30 meter i fuktigeskogtyper). Dette er svært viktige områder forlivet i skogen, og røyene utnytter arealene heltsystematisk. Likeså bruker orrhøner og jerperområdene på samme måte, og sikkert enmengde andre skogsarter.Rådet er derfor: hogg aldri snaut i våte skog -typer. La arealene helst stå urørt (godt områdefor livsløpstrær). Dersom nødvendig, kjør i allefall aldri skogsmaskiner eller traktor inn i slikskog på sommerføre. Det er direkte skadelig. Ladette forbli arealer med våt vegetasjon og kontinuerligskogbilde gjennom flere omløp. Det eroaser i skogen som gir nye generasjoner avskogshøns.Bevegelsesmønster: Kartet viser bevegelsesmønsterettil ei røy med kyllingkull på Varald -skogen mellom 13. juni og 20. juni. Det er tydelighvordan kantsonene mot myr (bog) har blittbrukt. Kilde: Per Wegge[Hogg aldri snaut i våteskogtyper. La arealene helststå urørt. Kjør i alle fall aldriskogsmaskiner eller traktorinn i slik skog på sommerføre.Det er direkte skadelig.]Glommen 2. 08 | 17

RammebetingelserLandbruks- og matdepartementet har sendt på høring forslag om en rekkelovendringer i odelsloven, konsesjonsloven og jordloven. Forslagene innebærer en klarskjerping av boplikten. Saken har vært på høring i lagene og styret har avgitthøringsuttalelse til Norges Skogeierforbund.Husforhold og avkastning: Det er meningsløst åilegge bo plikt på eiendommer uten tidsmessigbolig og/eller som ikke har avkastning som girtilstrekkelig tilskudd til en familieinntekt.18 | Glommen 2. 08

Glommen er imotskjerping av bopliktenAV NÆRINGSPOLITISK RÅDGIVER, LARS OLE RUNDFLOEN lor@glommen.skog.noGlommens formål er å bidra til best muligavkastning på andelseiernes eiendommerved å «fremme vilkår som ivaretarog utvikler andelseiernes eiendoms- og forvaltningsrett».Med bakgrunn i Glommens formålkan ikke styret se at endringsforslaget bidrar tildette. Snarere kan det oppfattes som et kraftiginngrep i den enkelte eiers råderett over egeneiendom og familiens handlingsrom for å finnefornuftige løsninger for slektseiendommen.Styret deler landbruksministerens ønske om atflere skal bo og drive næring i bygde-Norge.Styret konkluderer likevel med at dette ikkegjøres gjennom tvang.Departementet ønsker gjennom de foreslåtteendringer å skjerpe bo- og driveplikten. Land -bruksministeren sier i pressemeldingen: «Jeg vilat flere skal bo og drive næring i bygde-Norge.Vi må styrke sårbare lokalsamfunn. Jeg har stortillitt til at bo- og driveplikt kan bidra til åivare ta disse viktige samfunnsmålene.»Vi gjengir her hovedpunktene i uttalelsen, medde viktigste endringene for skog og utmarkhen tet fra departementets pressemelding, ogmed kommentarer av Glommens styre.Boplikt for odelsberettigede sombetingelse for konsesjonsfrihet• Odelsberettigede eller nær slekt som bosetterseg på eiendommen og bor der i 5 år behøverikke søke konsesjon.• Den som ikke vil eller kan oppfylle bopliktenmå søke konsesjon – adgangen til å søke fritakfra boplikt i egen runde blir borte.- Det blir vanskeligere å skyve boplikten for -an seg. Forskning viser at om dette unngåsøker sannsynligheten for at eier også bor påeiendommen i framtida.Styrets kommentarer:Endringen rammer spesielt ved familieoverdrag el -ser, særlig der overdragelsen skjer uforutsett somkonsekvens av ulykke, dødsfall eller andre forhold.Den odelsberettigede har da kun ett år på seg til åbosette seg på eiendommen og derigjennom kunnebeholde familieeiendommen.I næringssvake områder hvor boplikten kan tvingefamilier til å selge eiendommen vil det sann synligvisvære få kjøpere. Strammere boplikt betyr derforogså tap av verdier.Der barna får problemer med å oppfylle bopliktenblir konsekvensen fort at foreldregenerasjonen vilsitte på eiendommen så lenge de lever. Dette vilskape en situasjon med reduserte investeringer påeiendommen og et økende antall dødsbo som eierform.• Egne regler for konsesjonsvurderingen- Skal vektlegges særlig: helhetlig ressursforvaltning, bosetting og kulturlandskap.- Skal vektlegges: eiendommens størrelse, av -kastning, husforhold- Redusert vekt: søkers tilknytning, livssituasjon- Skal ikke vektlegges: priskontroll, om eier erskikket, om ervervet gir en driftsmessig godløsningStyrets kommentarer:Endringen medfører at det skal legges redusert vektpå søkers tilknytning og livssituasjon. Igjen rammerdette familieoverdragelsen spesielt. Mulig het -ene svekkes for å finne gradvise overganger tilpassetden enkelte families situasjon.Det er viktig at det blir lagt stor vekt på husforholdog avkastning. Det er meningsløst å ilegge bo pliktpå eiendommer uten tidsmessig bolig og/eller somikke har avkastning som gir tilstrekkelig tilskuddtil en familieinntekt.• Det innføres en bestemmelse om når det kanstilles konsesjonsvilkår om boplikt.Innholdet i boplikten• Boplikt kan bare oppfylles ved at eieren erregistrert i folkeregisteret som bosatt på eiendommen.Gjeldende mulighet for å oppfylleboplikten ved å overnatte på eiendommen50 % av tiden oppheves.Styrets kommentarer:Endringen medfører vansker for familier som sitterpå to eiendommer, f.eks. der begge ektefeller/samboerehar arvet hver sin eiendom. Det sammegjeld er ved overdragelse av eiendom som i dag erspredt på to eller flere kommuner. Tilsvarende forkjøp av ny eiendom.Endringen er også dårlig tilpasset «det modernemennesket» som er avhengig av pendling/reising itilknytning til jobb. En skjerpet boplikt rammerspesielt de næringssvake distriktene med et begrensetarbeidsmarked. Vi foreslår at reglene gjøres merliberale i distriktene enn i sentrale strøk.Bindingen mot folkeregisteret gjør at en i framtidenogså blir prisgitt endringer i det regelverket.Boplikt på utmarkseiendommer• Departementet ber om innspill fra høringsinstanseneom boplikt bør oppstå ved overdragelseav rene utmarkseiendommer, dvs ubebygdeskogeiendommer og andre eiendommeruten produktiv jord eller skog, entenbebygd eller ubebygd.Styrets kommentarer:Om det skulle bli fritak for boplikt på eiendommersom nevnt over må en likevel slik departementetlegger opp til søke konsesjon ved overtakelse av renskogbrukseiendom hvor det står en eller annenbyg ning (skogshusvær/uthus/hytte e.l.). Departe -men tet vurderer også innføring av boplikt i kommunenfor skog-/utmarkseiendom som nevnt ikulepunktet over.Styret mener at det ikke bør innføres boplikt påslike eiendommer, det bør heller ikke innføres bo -plikt i kommunen. Det bør ikke være boplikt pårene skogeiendommer (eiendommer uten jordbruk)uavhengig av om det er bygninger på eiendommeneller ikke.Styret oppsummerer med at en skjerping av bo -plikten innebærer en innstramming av skog -eiers råderett over egne ressurser, og en utarm -ing av eiendomsretten. Styret ber derfor skogeierforbundetavvise forslaget om skjerp ing avboplikten.Glommen 2. 08 | 19

Andelseier i GlommenSkogeier og skogbruker i 40 år– et tilbakeblikkI 1968 arvet Ola Christoffer Thesen et lite nabobruk til hjemgården Mellomfjell i Nord-Odal.Siden den gang har han stått last og brast med Glommen. 40 år er lang tid, og jeg hadde sett formeg en skogeier litt gråere i luggen enn den jeg møtte.AV MERETE HAAGENRUD mh@glommen.skog.no– Du mener det? Tilfeldighetene gjorde at jegble skogeier allerede som 6-åring da en barnløsslektning av mor etterlot seg 50 mål skog og 10mål jord med et dertil lite tømmerhus. Allerededa var nok interessen for skogbruk der, ogbehovet for faglig påfyll stort. Ola ler og viserfram et fotografi av seg selv og tvillingbroren,Jon, mens de leser Skogeieren. Så fort de haddesjansen var de med på det som foregikk i skogenog på gården. Av de tre guttene på Mel lom -fjell er Ola den i midten. Han leder med femminutter på tvillingbroren, men er fire og ethalvt år yngre enn storebroren. Det var nokikke mange som ville spådd at Ola skulle overtaMellomfjell, men det viste seg etter hvert atstorebrorens interesser gikk i en helt annen retning.Dermed overtok han gården i 1990.– Om det ikke var et bevisst valg fra min sideden gang medlemskapet i Glommen ble opprettet,har det i alle fall vært et bevisst valgsenere. Glommen har gitt meg faglig og sosialtpåfyll, og jeg synes vi skal være stolte av at denkapitalen vi alle har vært med å bygge opp gjørdet mulig for oss å påvirke utviklingen i norsktreforedlingsindustri. At vi har større gjennomslagskraftog nyter større respekt ved å opptresamlet, er det liten tvil om. Det finnes sikkertomsetningskanaler som slår Glommens tømmerprisermed ei krone eller to, men den sistekrona har jeg uansett aldri klart å få med meg,smiler Ola.I dette tilbakeblikket har Ola skrevet om degode, gamle dagene, de turbulente og slitsom -me dagene, lavkonjunkturer, høykonjunkturerog alle de dagene vi ikke ville vært foruten.Ola Chr. Thesen: Jeg liker at ting er i beveg -else, når det klinger i ei plantehakke, durereller spruter flis. Foryngelse og skogkulturhar vært mine kjepphester siden skoledag -ene på Jønsberg da lærer Bernhard Høibergetga oss følgende formaning: «Sett igjen debeste trærne, jevnest mulig fordelt.»20 | Glommen 2. 08

Små lesehester: – Det var bildene i Skogeierensom fascinerte oss den gang.Tømmerhogst på heltid: Dette var den sistemanuelle drifta i 1992.Hjemgården Mellomfjell i Nord-Odal.’’ Det første jeg kan huske fra skogen er atjeg var med’n far å tro velteplass medtruger. Tømmeret skulle lunnes medhest. Mener det var den vinter’n jeg fylte 5 år.Seinere den vinter’n var det tømmermåling iskogen, og stokka skulle slås på med fargeøks.Det var jo så moro, så det vart alt for mangestokker merket! Likte mæ ihopes med’n far i«skoga» som vi sier på odøling. Lukta og suset iskogen, og de som høgg og kjørte vart forbilderfor en guttepjokk. Vel hematt måtte langstøvlebrettenjusteres slik som kæra hadde og tømmersaksahenges over nakken. I drengestuahang en veldratt kjetting og en bennebjønnsom det vart gjort mange øvelser med. Var itteså mange muligheter til aktiviteter da som idag, men du verden hå en lærte da’n fekk klemtfinga i kjettingen! Jeg husker også varpebåtengikk med de siste tømmerslepa på Storsjøenher. Det var ei låt som hørte våren til.Høsten 68, samme år som jeg arvet Fjell haugskogenog vart skogeier, kjøpte vi ny traktor,MF 135 med gogrip halvbeltetustyr. Litt av endoning da. Hadde mange dagsverk med den.Tråkking av vinterveg på myra og velteplasser.En tropp fra politiskolen i Bruvoll hadde ut -marsj en gong bror min kjørte på skogsvegen.Han vart litt forfjamset og glei ta vegen. En tagutta gikk bort, smilte å sa: Bruk sperra, såkommer du opp att! Bror min kjørte heit ogglad videre. Etter stormfellinga høsten 69, var deten del styr. Mye aktivitet da. Steinar Norder mo -en og en til fra Våler bodde heme i drengestua.Spennende med store tømmerbiler på gard’n.Så vart det tenåringsår, med skolegang og tømmerhogsti helger og fritid. Har vel støtt hattmest interesse for det driftstekniske. LesteSkog eieren og brosjyrer. Var løpende oppdatertpå utviklingen fra ØSA og mange andre. I vinterhar jeg lest boka om Øsa-fabrikken. Artig,for det som står mellom de permene er utviklingenpå det vi ser i dagens skogsmaskiner.Yrkesskolen på Sønsterud var en god stopp påveien som skogbruker.Oppigjennom åra har jeg vært heldig og fåttprøve mye. Kjørt en del tømmerbil, var med åkjøre siste sommeren til fløtinga i Glomma.Har også levert tømmer på brygga i Oslo somskulle med båt til Østerrike! Hadde egen lastbærernoen år, så jeg kjenner litt til det sirkusetogså. Fra mitt ståsted i dag, og ser tilbake, er jegydmyk og ærbødig overfor besteforeldregenerasjonav skogeiere og skogsfolk. De la grunn lagetfor den skogen som vi høster av i dag. Minbestefar gikk 2. kullet på Evenstad skogskole i1913. I hans driftstid her fram til hans død i -46,administrerte og gjennomførte han 20.000 mmed skogsgrøfting! Vel og bra med alle bedrifts -økonomiske utregninger i skogbruket, men deter de praktiske tiltaka som får skogen til å ut -vikle seg. Holdninger og skjønn i skogbruketkan ikke læres på skolebenken. Det er viktig atde eldre tar med de yngre ut, enten det er skogskjøtseleller jakt. Ta med unga på grensemerkingeller bærplukking. Ikke lett støtt, men alter bedre enn å sitte inne foran PC’n eller TV’n.Omdanninga av skogeierforningene til andelslagvar en stor og engasjerende prosess. Som det velgår fram er mine bedriftsøkonomiske kunnskapernoe mangelfulle. Liker bedre at det durer ogskjer noe! Synes det er fint at mange års samhandelmed Glommen for min del har gitt ensolid andelskapital med årlig avkastning. Vi fårogså håpe at det styrker engasjementet hos skogeierne.Samtidig lar noen seg friste av kortsiktigprofitt hos vedhandlere i grensetraktene, ogkom mer litt slukøret tilbake. Norske Skog vak -ler, og trelastmarkedet stoppet opp litt nå igjen.2007 var et bra år, men vi trenger flere. Ikke etgodt år hvert 10.–15. år. «Det ordner seg undermarsjen» brukte Rolf Bakken i Austvatn å si.Skogen trenger aktive og handlekraftige eiere.Den vokser uansett konjunkturer og må skjøttesderetter. Skogen er et for stort ressursgrunnlagtil å ligge brakk i påvente av bedre tider. Ståpå og hogg så flisa spruter! Så får vi håpe atbåde ungskog og yngre krefter, både blant skog -eiere og skogbrukere, gror opp i hæla på oss!Glommen 2. 08 | 21

TømmeromsetningFor sikkerhets skyldSiden hogstmaskinen og lassbæreren overtok skogsarbeiderens plass i skogbruket har Arbeidstilsynetshelse-, miljø- og sikkerhetsfokus flyttet seg over til andre og mer risikoutsatte næringer. Er det fordi pendelenhar svingt for langt i riktig retning at Arbeidstilsynet nå er i ferd med å etablere nasjonale helse-, miljøogsikkerhetsmål for skognæringen?AV MERETE HAAGENRUD mh@glommen.skog.noArbeidstilsynets prioritering om å konsentrereinnsatsen i næringer der ulykkesrisikoener høy, er forståelig. Fokusetpå å sikre den manuelle skogarbeiderens ar -beidsplass hadde en naturlig sammenheng meddenne yrkesgruppens hyppige ulykkesfrekvens.Mekaniseringen av skogbruket resulterte i atinn rapporterte ulykker gradvis ble færre. I dager det så å si ingen ulykkesinnrapporteringoverhodet.– Det er nok riktig at pendelen har svingt iriktig retning de siste årene. Men det kan fortvise seg fatalt ikke å ha HMS-arbeidet i fokus.Arbeidstilsynet blir varslet først etter at en ulykkehar skjedd. Da må alle pålagte lover og reglervære fulgt og ditto dokumentert, fortellerTrond Leet i Arbeidstilsynet.– På alle byggeplasser kreves det verneutstyr.Du slipper ikke innenfor gjerdet uten i det minsteå ha en hjelm på hodet. Slik ønsker vi at ogsåskogsnæringen skal opptre. Når du nærmer degen hogstmaskin i skogen skal du vite at du er iferd med å ta deg inn på et anleggsområde. Vedflere anledninger har jeg hørt hogstmaskin -førere fortelle at det som skremmer dem allermest er når en skogeier, eller for den del enskogbruksleder, plutselig dukker opp i synsfeltet.Hogstaggregatet har en rekkevidde på 12meter i tillegg kommer lengden på det treethogstmaskinføreren er i ferd med å felle. Tarman også med at rikosjett fra et kjedebrudd iverste fall kan drepe et menneske, skjønnerman hvorfor risksonen rundt en hogstmaskiner 90 meter. Respekt for slike soner og enkeltverneutstyr, for eksempel hjelm og signalvest,er alt som trengs for å ferdes tryggere. Vi harikke registrert rasulykker fra tømmerlunner iHedmark, men de fleste husker sikkert ulykkeni Østfold der ei lita jente ble hardt skadet etter åha klatret på ei lunne og fikk en eller flere tømmerstokkerover seg. Slike tragiske hendelserhåper vi å unngå ved å merke lunnene med plakaterpåtegnet varseltrekant og en god illustrasjonsom også barn under lesealder forstår.22 | Glommen 2. 08

Sikkerhetsavstand: Hogstaggregatet har en rekkeviddepå 12 meter, i tillegg kommer lengden på dettreet hogstmaskinføreren er i ferd med å felle. Tarman også med at rikosjett fra et kjedebrudd i verstefall kan drepe et menneske, skjønner man hvorforrisksonen rundt en hogstmaskin er 90 meter.Inspirasjon: Professor Jorunn Sundgot-Borgeninspirerte til å tenke kosthold under en samling forGlommens skogsentreprenører nylig. Her flankereshun av skogsentreprenør Stig Nesset fra Tynset t.v.og Trond Leet i Arbeidstilsynet t.h.Denne ideen er det Glommen som skal ha ærenfor, sier han anerkjennende.Trond Leet har fått ansvaret for å etablere nasjonaleHMS-mål for skogbruket. Dagens regelverkbestår av Internkontrollforskriften fra1997 og Brukerforskriften. Arbeidstilsynetsopp gave er å påse at dette regelverket følges ihver eneste bedrift og organisasjon. Erfarings -messig er det ikke alltid slik, og det er her TrondLeet viser god pedagogisk innsikt. I stedet for åkomme trekkende med et pålegg ønsker han åinvitere skognæringen til å etablere gode in -ternkontrollrutiner for HMS-arbeidet.– Det var naturlig å starte der skogen står tettest.I Hedmark er Glommen, som den størsteaktøren, først ute. Alle de 24 entreprenørfirmaenesom Glommen samarbeider tett med skal[Ikke alle er klar over at skog -eiere som velger å inngå avtalerdirekte med skogsentreprenørstår ansvarlig for at dette firmaetetterlever HMS-forskriften.]avlegges et besøk. Produksjonssjef Arne IvarØvergård har forberedt entreprenørene på deforestående inspeksjonene på en utmerketmåte. Hans positive tilnærming må ha smittetover på skogsentreprenørene som har værtutrolig positive og imøtekommende. De flestehar nok oppfattet at HMS-arbeidet må tas påalvor rett og slett for å få oppdrag, men ikke allehar ballen i mål ennå, forteller Trond Leet.– Å få ballen i mål skal blant andre professor ifysisk aktivitet Jorunn Sundgot-Borgen inspireretil. At en spesialist i ernæring har mye åbidra med i denne sammenhengen er opplagt.Entreprenørene er nok ikke den yrkesgruppensom vier kostholdet størst oppmerksomhet, ogfor å gi dem noen tips ble ernæringsspesialistenengasjert. I følge Jorunn Sundgot-Borgen er detsvært enkelt å prestere bedre. Man må barespise ofte nok. Det kan dreie seg om noe såbanalt som å spise et eple eller en banan et partimer etter frokost. Hvis du skal klare å holdekonsentrasjonen oppe må det ikke gå mer enntre timer mellom hver gang du spiser. Å prioriterematpausene og ta seg tid til å nyte ei matpakkeer ikke sløsing med tiden, tvert i mot virkerdet prestasjonsfremmende. De av Glom -mens skogentreprenører som har fulgt rådenetil Jorunn Sundgot-Borgen kan vise til sværtgode resultater. – I tillegg kommer vi ikke utenomfysisk aktivitet. Jeg lover at det holder meden halvtime om dagen, og den trenger hellerikke være sammenhengende. Det kan alle klare,mener Jorunn Sundgot-Borgen.Varsler rasfare: De fleste husker sikkert ulykken iØstfold der ei lita jente ble hardt skadet etter å haklatret på ei tømmerlunne som begynte å rase. Sliketragiske hendelser håper vi å unngå ved å merkelunnene med plakater påtegnet varseltrekant og enillustrasjon som også barn under lesealder forstår.Glommen 2. 08 | 23

Riktig og lokalt råstoff: For å få frem riktig råstoffog samtidig så lokalt som mulig, må avvirkningenplanlegges nøye. Det kreves kunnskap om hvilketsagbruk råvaren skal leveres til, hvordan råvarenskal brukes gjennom hele foredlingskjeden, hvasom skal avvirkes, hvor mye som skal avvirkes oghvordan det skal transporteres.24 | Glommen 2. 08

IndustriGlommen leverer hvert år knapt 400.000 m 3 tømmer til Moelven, som dermed er vår største sagtømmerkjøper. Vi leverer granogfurutømmer til sagbrukene Moelven Østerdalsbruket, Moelven Trysil, Moelven Våler med avdeling Elverum, Moelven Løten ogMoelven Eidsvold Værk. Samlet har Glommen investert 365,5 mill. kroner i Moelven, og er med dette vårt største industriengasjement.I denne spalten holder Moelven sine eiere orientert om små og store begivenheter i konsernet.VirkesforsyningAV KOMMUNIKASJONSRÅDGIVER I MOELVEN INDUSTRIER ASA, TOM ERIK HOLMLUND tom.erik.holmlund@moelven.comMoelvens industriproduksjon er nestenhelt basert på tre. Konsernet kjøperhvert år 4,2 millioner faste kubikkmetersagtømmer av gran og furu til en verdi av2,3 milliarder NOK inkludert transportkostnader.Moelven kjøper alle råvarene fra eksterneleverandører, hovedsaklig i sagbrukenes nærområder. Moelvens evne til kontinuerlig å fåfrem råvarer som gir en optimal foredlingsverdi,er helt avgjørende for lønnsomheten.Konsepttilpasset lokal råvare. Moelvens sagbrukforedler hvert år 4,2 millioner fastekubikkmeter sagtømmer. Lokal furu og granutgjør grunnlaget for konsernets virksomhet.Gran står for 60 prosent og furu for 40 prosentav sagtømmeret. Hvert sagbruk har tilpassetproduksjonen etter de lokale skogressursene, ogde har sine egne og spesielle kravspesifikasjonerpå tømmeret etter produksjonskonseptet. Slikblir råvarene utnyttet så effektivt som mulig.Moelven bestreber seg på å kjøpe inn så myeav råvarene som mulig fra skog i nærheten avsagbrukene, og kommer til å øke satsingen pålokale råvarer. Dette gir bedre transportøkonomiog mindre miljøbelastning, men stiller storekrav til logistikken.Henteområde for råvarer. Moelvenkonsernetkjøper alle råvarene fra eksterne leverandører,skogeierandelslag, direkte fra skogeiere, fraskogselskap og gjennom andre salgskanaler.Moelven henter råvarene til sine norske sagbruki hovedsak fra Østlandet og Trøndelag ogfra grensetraktene i Midt-Sverige. Innkjøpene iNorge utgjør cirka 22 prosent av hele volumetsom avvirkes for bruk innen landets sagbruksogtremasseindustri.De svenske enhetene får mesteparten av sineråvarer fra de vestre delene av Midt-Sverige, fraDalarna og i sør. I Sverige utgjør innkjøpet 3,5prosent av den totale avvirkningen i landet tilindustrielt bruk. I tillegg til grensehandelenmellom Norge og Sverige importeres cirka50.000 faste kubikkmeter fra andre land. NårMoelven kjøper råvarer fra selskap som eieraksjer i konsernet, skjer dette etter prinsippetom en «armlengdes avstand».Biproduktene stadig viktigere. Biprodukter,som celluloseflis, tørrflis, spon og bark, brukesinnen tremasseindustri, sponplateindustri ogtil energiformål. Moelven solgte i løpet av åretbiprodukter i form av industri- og energiråvarertil en verdi av 525 millioner NOK. For åsikre avsetningen for biprodukt er det viktig forMoelven å ha flere kundegrupper og konsernetprioriterer industrikunder i sagbrukenes nærområder.Produksjon av industri- og energiflis utgjøren stadig viktigere del av konsernets totale økonomi,og i tillegg er industriens behov for flis idag blitt en forutsetning for avvirkning av skog.Biproduktene er en stor ressurs som ogsågjør nye industrisatsinger innen energiproduksjonmulig. I Sverige er bioenergi en etablertvirksomhet. I Norge er det fra politisk holdannonsert en nasjonal satsning på bioenergi.Eidsiva MI AS, som er en av hovedeierne iMoelven, satser på bioenergi og Moelven kommertil å ta del i utviklingen gjennom å tilbyråvarer.Ny innkjøpsorganisasjon i Sverige. Ingen avMoelvens enheter i Sverige eller Norge kjøpertømmer på egen hånd. For den norske virksomheteninnen Timber og Wood har Moelvenen sentral innkjøpsorganisasjon, Moelven VirkeAS, som utgjør fire årsverk. Innkjøpene gjøreshovedsaklig fra skogeierforeninger i Norge. Iløpet av året har Moelven styrket ressurseneinnen virkesanalyse av råvareleveransene til denorske sagbrukene.Til de svenske virksomhetene kjøper konsernetråvarer gjennom Moelven Skog AB (20ansatte) og Weda Skog AB (84 ansatte). 30 prosentav tømmeret kjøpes direkte fra skogeierneog resten fra skogeierforeninger, skogselskap oggjennom andre salgskanaler.Weda Skog AB er eid med 50 prosent avMoelven og 50 prosent av Hedin-Bergkvist AB.Moelven Skog AB er eid med 80 prosent av Mo -elven og 20 prosent av Norske Skogs industrierASA.I 2008 kommer innkjøpsvirksomheten for desvenske enhetene til å bli samlet i et selskap.Hensikten med forandringen er å effektivisereorganisasjonen, øke de lokale innkjøpene ytterligereog styrke profileringen av Moelven ogWeda Skog. Weda Skog AB har spesialisert segpå innkjøp av tømmer til sagbruk og ble kårettil «Årets Uppdragsgivare 2007» av de svenskeskogentreprenørselskapene sin bransjeorganisasjonSMF.Dispensasjon for tyngre transporter. Moelvenhar ingen egne lastebiler for tømmertransport.I Norge er Moelven i stedet deleiere i to regionaleselskap innen transportadministrasjonsom kjøper transporter. I Sverige utføres tømmertransporterav eksterne transportselskap.Tømmertransportene koster Moelven NOK250–260 millioner hvert år. Disse transportkostnadeneutgjør cirka 11 prosent av den totaleanskaffelsesprisen for tømmerråvaren. Moel -ven transporterer hvert år 8,1 millioner kubikkmetertømmer, biprodukter og ferdige varermed lastebil på det offentlige veinettet i Skandi -navia.I Sverige kan en transportenhet være inntil25 meter lang og veie inntil 60 tonn. I Norge ertilsvarende makslengde 18 meter (etter dispensasjontillates 22 meter), og største tillatte totalvekter 50 tonn. I løpet av året har største tillattetotalvekt på visse veistrekninger i Norge blittøkt til 56 tonn. Forandringene innebærer redusertekostnader for Moelven og reduserte karbondioksidutslipp.Råvaresituasjonen på lengre sikt. Hvor myeskogeierne velger å avvirke bestemmes fremforalt av nettoen til slutt – hvor mye får de betalt.Her er tømmerprisene en faktor, mens andrefaktorer er skatter og avgifter og kostnader forgjenplanting og avvirkning.I Skandinavia er tilveksten i skogen størreenn avvirkningen, noe som sikrer den langsiktigebærekraften innen skognæringen.Glommen 2. 08 | 25

Smått om...Kjøp og salgav tilleggsandelerAV ORGANISASJONSSJEF PER SKAAREps@glommen.skog.noTilleggsandeler ble utstedt til en del skogeiere iforbindelse med omdanning fra skogeierforeningtil andelslag. De skogeiere som haddeomsatt større tømmervolum gjennom Glom -men i perioden 1992–2005 enn hva eiendommensareal og bonitet skulle gi av obligatoriskeandeler, fikk utstedt tilleggsandeler.Verdien av tilleggsandelen er lik den obligatoriskeandelen, kr 1.000. I 2006 og i 2007 hartilleggsandelene gitt en av kastning 1 % høyereenn avkastningen på den obligatoriske andels -kapitalen. Dette er i tråd med styrets strategi.Glommen har hatt et par henvendelser vedrør -ende salg av tilleggsandeler, og vi ønsker nå åsette omsetning av tilleggsandeler i system.Ordningen med kjøp og salg av tilleggskapitaler forankret i Glommens vedtekter. I vedtektenestår det:§ 5 a) Frivillige tilleggsandelerRepresentantskapet kan beslutte å utvide andels -kapitalen med frivillig tilleggsandelsinnskudd fraeksisterende andelseiere. Fordeling av tilleggsandelerforetas av styret i h.t. prinsipper fastsatt av re -presentantskapet. Tilleggsandeler kan kun tildelesandelseiere som har innbetalt sitt obligatoriske an -delsinnskudd fullt ut. Tilleggsandelene skal innbetalesi sin helhet i forbindelse med tegning innenden frist styret fastsetter.Tilleggsandelene gir ingen rettigheter i andelslagetut over rett til eventuelt utbytte.Tilleggsandeler kan overdras til andre andelseiere iandelslaget. Andelene kan ikke overdras uten samtykkefra styret.Andelseier har adgang til å få sine frivillige tilleggs -andeler innløst uten at eierskapet i andelslaget siesopp. For utbetalingstakt av tilleggsandelene gjelderde samme bestemmelser som for det obligatoriskeandelsinnskuddet jf. § 11.Følgende regler legges til grunn for kjøp og salgav tilleggsandeler.• Tilleggsandeler inntil kr 5.000 vil man kunnefå innløst når man ønsker det og uten å av -slutte andelseierskapet i Glommen.• Tilleggsandeler over kr 5.000 blir utbetalt 3 åretter at henvendelsen er mottatt med mindredet finnes andelseiere som har innbetalt sinordinære andelskapital, og som er interesserti å kjøpe tilleggskapital.• Vi legger til grunn at henvendelser vedrør -ende kjøp og salg registreres fortløpende,videre legger vi til grunn først til mølla…• Tilleggsandelene omsettes til pålydende kr1.000.De som er interessert i å kjøpe og selge tilleggs -kapital henvender seg til Glommen. Send ene-post til firmapost@glommen.skog.no eller etbrev til vårt hovedkontor på Elverum. Glom -men vil så ta kontakt.Rolig årsmøteAV ORGANISASJONSSJEF PER SKAAREps@glommen.skog.noGlommens årsmøte ble gjennomført i roligeformer. Med rolig menes at det ikke ble noenstore diskusjoner. Mye bra ble sagt både fra innlederneog representantskapet.Møtet ble innledet av prosjektmedarbeiderBritt-Marie Nordqvist som fortalte om detsven ske prosjektet hun arbeider i, «Kraft sam -ling Skog». Sveriges mål er å bli uavhengig avoljen. I dette arbeidet spiller skogen en viktigrolle. Økt innsats innen skogskjøtsel skal bidratil en økt avvirkning på 20 %, som også skalberike den enkelte skogeier.Styreleder Mikael Løken var innom flere om -råder i sin tale. Representantskapet respondertepositivt på varselet om en gjennomgang avorga nisasjonen, blant annet forholdet mel lomandelslaget og skogeierlagene. Forslag om dir -ekte representasjon i årsmøtet, en mer en het ligorganisasjonsstruktur og mer ambisiøs kvinnemålsetningmed påfølgende tiltak var av innspillenesom framkom under generaldebatten.Disponent Helge Urstrømmen fokuserte påtømmerprisutviklingen. Han tok utgangspunkti lagersituasjonen på trelast som hovedårsak tilnedgang i tømmerpris. Lageroppbygging skyldesmindre etterspørsel men også stor økning iproduksjon av trelast. Toll på tømmer fra Russ -land har bortimot stop pet all tømmereksportfra dette kontinentet. Dette fører til mindre ut -bud av tømmer som igjen vil bidra til at lagersituasjonenkommer raskere i balanse. Helgeredegjorde også for Glommens resultat i 2007som er påvirket av tap innen bioenergi. Herkom det også innspill om å vise forsiktighet,men i det minste være mentalt med.Ny nestleder: Gjenvalg av styreleder Mikael Løken(t.h.) og styremedlemmene Børre Rogstadkjærnet (imidten) og Jens F. Bibow (t.v.) var i tråd med valgkomiteensinnstilling. Det var også valget av Jens F.Bibow som ny nestleder.Kvinnerepresentasjonenetter valgeneAV MERETE HAAGENRUDmh@glommen.skog.noStyret i Glommen mener at andelen kvinner itillitsverv minimum bør avspeile andelen kvin -ner blant eierne som i dag er 25 prosent. I årsmøtetfikk styret en klar henstilling om å setteseg høyere mål for kvinnerepresentasjonen ennsom så fra den nyvalgte lederen i Åmot Skog -eierlag, Elisabeth Gjems. Hun etterlyste også tiltaksom kan bidra til en slik utvikling. Etter valgene i lagenes årsmøter viser kvinneandelenblant tillitsvalgte en positiv tendens. Gledelig erdet at fire lag; Os, Rendalen, Åmot og Grue haren kvinne ved roret. Det var det bare Rendalensom hadde i 2007.I Glommens styre ble det ingen endringer ikjønnsfordelingen blant de ordinært valgtemed lemmene. Valget av ansattes styrerepresentant,Even Ifarnes, ansatt som skogbruksleder iTrysil, førte til at kvinneandelen i styret blereduser fra 38 til 25 prosent.Kvinneandel i Glommen Skog2007 2008Utvalg Antall Andel % Antall Andel %Skogeierlag 18 20 20 24Representantskap 9 18 13 23Valgkomité 1 17 2 33Kontrollutvalg 1 50 1 50Glommens styre 3 38 2 25Tid for skog – nå ogsåpå landsplanAV ORGANISASJONSSJEF PER SKAAREps@glommen.skog.noI Glommens årsmøte redegjorde administrerendedirektør Gudbrand Kvaal i Norges Skog -eierforbund for For bun dets virksomhet i 2007.Skogens plass i klimameldingen har satt skogenpå kartet, og er positivt for næringen. Gud -brand orienterte om Tid for Skog som er skogeiersamvirketsaktivitetskampanje for økt skogkulturinnsatsog økt avvirkning i skogen.26 | Glommen 2. 08

I Glommen kjenner vi Tid for Skog fra kursetsom ble startet i fjor og som nå pågår i en delskogeierlag. Tid for Skog på landsplan harambisjoner om å øke plantingen med 50 %,ungskogpleiearealet med 80 %, tynningen med80 % og avvirkningen med 20 %.Furubar til fôrAV NÆRINGSPOLITISK RÅDGIVERJO PETTER GRINDSTAD jpg@glommen.skog.noGlommen startet i fjor høst prosjektet «Kvali -tetsforynging av furu i vinterbeiteområder forelg» – Bar til fôr. Omtale av prosjektet finnes iGlommen nr 4-07. Det ble lagt ut i alt 20 forsøksdriftersom skulle danne grunnlag for å gioss kunnskap om i hvilken grad det er mulig åfå elg til å nyttegjøre seg bar fra avvirkninger ivinterbeiteområdene til fôr.Ingen vintre er like og i så måte var dennevinteren ikke et unntak. Nord for Elverum harvi hatt uvanlig mye snø, mens det sør for Elve -rum har vært mindre snø enn vanlig. Dettemedvirket til at enkelte av forsøksdriftene komi gang noe sent. Av de i alt 20 forsøksdriftene erdet 15 som vil bli gjenstand for registreringer avbeiteutnyttelsen. I tillegg er det valgt ut femdrifter, gjennomført på ordinært vis.Registreringene vil bli gjennomført av studenterved HiH Evenstad under ledelse av professorChristina Skarpe, som også er vitenskapeligleder for prosjektet. Tre av studentene vedEvenstad planlegger å skrive sine bacheloroppgaverut i fra disse registreringene. I tillegg erprosjektet i kontakt med en student fra UMB,Ås som etter alt og dømme vil bygge sin masteroppgavepå prosjektet.Det vi har registrert så langt er at elgen gjerneforsyner seg av furubaret som serveres. Deter store forskjeller i utnyttelsesgraden, men derhvor forholdene har ligget til rette for det er alttilgjengelig bar spist opp i løpet av vinteren.Høy tømmeromsetningi Glommen i 1. tertialI årets fire første måneder har Glommen solgt416.000 m 3 tømmer. Det er 21.000 m 3 mer enni samme periode i fjor. Av økningen er 3.200 m 3sagtømmer, 14.400 m 3 massevirke og 3.400 m 3bjørk til vedproduksjon.– I lys av de fulle tømmerlagrene og enkeltekjøperes reduserte innkjøp i vinter, er vi godttilfreds med våre relasjoner til våre viktigstekjøpere og vår solide markedsposisjon, sierskogsjef Mads Jensen. Langsiktig, målrettet ogkonsekvent markedsarbeid skaper handlefriheti et presset marked.Tid for skogAvsluttende skogdagerFølgende datoer er fastsatt for de avsluttende skogdagene for desom deltok på kurs i vinter:28. mai Vinger3. juni Åsnes4. juni Våler5. juni Nord-Odal/Sør-Odal9. juni Grue11. juni RendalenSkogdagene begynner kl. 17. Det blir gitt nærmere informasjonom sted på våre nettsider www.glommen.no og gjennom studieringen.Om datoen for skogdag i ditt lag ikke passer, kan du møtepå en av de andre skogdagene.Neste studiesesong Kommende studiesesong vil det bli igangsatt ny runde medkurs i følgende skogeierlag: Stor-Elvdal, Åmot, Osen, Trysil -vass draget, Elverum og Eidskog. Vi vil også forsøke å legge et nytt kurs til Oslo-området. Sann -synlig oppstart blir februar 2009, med avsluttende skogdag ijuni 2009.DAMBUEN TELESKOPISKVIPPE-VEIBOM• Veibommen er laget av hulprofiler med 4 mm gods• De er slyngrenset/sandblåst, grunnet med jernoksyd primer ogmalt med SKJOLD 90 X Finish• Lett å tilpasse: Veibommen er teleskopisk, også i bunnen, og mankan justere bredden trinnløst fra 3 til 5 meter• Transportlengde ca 3,5 meter• Vi lager også for bredder over 5 meter på bestilling• Monteringsanvisning følger medBeskyttelse og låsing• Veibommen er utstyrt med en solid låsekasse, den kan låses ibåde lukket og åpen posisjon.Lås med lang bøyle kan bestilles hos ossTa kontakt med oss:Stenge av hytte,industriområdeeller en vei?KÅRE KJØLSETHVERKSTED AS 2432 SlettåsTelefon 62 45 65 05 • Mobil: 900 31 752 • Fax 62 45 14 05E post: post@mobilsveis.no • For andre produkter : www.mobilsveis.noGlommen 2. 08 | 27

B– PostAbonnementRETURADRESSE:Glommen Skog BABoks 1329, 2405 ELVERUMTAR DU SJANSEN PÅ EN SKOGBRANN?NÅ ER DET BILLIG Å FORSIKRE SKOGENDet koster ca 1 krone pr dekar i året å forsikre skog på middels bonitet.Da får du en forsikring med både Brann kombinert og Storm.BRANN KOMBINERT dekker• brannskader i ung og gammel skog• skader forårsaket av smågnagere og avnålingsinsekter• skader i ung skog som skyldes tungt snøfallSTORM dekker• stormskader i ung og gammel skogDet er 85% skattefordel hvis Skogfond brukes til premiebetalingSe vår internettsidewww.skogbrand.noTlf. 23 35 65 00skogbrand@skogbrand.no