Kulturendring og motivasjon i klasserommet - Lesesenteret

Kulturendring og motivasjon i klasserommet- med Klasse 10B som eksempel

Den store utfordringen• ”Det høye frafallet på videregående skole er et rop ettermuligheten til å få en mer relevant og praktisk opplæring,også i ungdomsskolen.” (Skoleforsker Christian W. Beck,Dagsavisen 15.mars)• ”Det ensidige fokuset på testing, resultater, språk ogmatematikk, vil ikke føre til at flere lykkes, men til meravmakt. Det er påvist at elevers skolering i estetiske fagmedfører økt læreevne i andre fag. Uansett hva politikernemåtte tro, nytter det ikke å språkteste seg fram tilblomstrende integrering og topp skolemotivasjon.”(Journalist Trude Ringheim, Dagbladet 9. april 2011)

Krafttak for skoletrøtte?• ”Faglige svake elever (uten individuell opplæringsplan) skal på tomåneder lære ferdigheter de ikke har klart å tilegne seg gjennom niår. Hvis hensikten er å sørge for at elevene kan lese, skrive og regnepå et slikt nivå at de mestrer videregående skole, er det altsåferdighetene som skal drilles. Dét kan være en god investering idisse elevenes fremtid, men vil ikke nødvendigvis gi dem karakteren3 eller bedre.”• Ungdomsskolelærer Hilde Justdal kommenterer i Aftenposten 2.mars ”Osloprosjektet”, Utdanningsetaten i Oslo sin egen variant avNy Giv• Uttalelsen synliggjør de spesielle utfordringene som møter oss iarbeidet med denne gruppen elever

Premissene for Prosjektet ”Klasse 10B”• Klasse 10B eksisterte i virkeligheten• Klassens tidligere lærere valgte selv å være med påprosjektet• De nye lærerne ble forespurt om å delta• Bortsett fra én, var alle i full jobb ved siden av Klasse 10B• Ingen ekstra ressurser eller hjelpemidler var tildelt• Vi fulgte opp alle vanlige arbeidsoppgaver, somfellesmøter, inspeksjoner og elevsamtaler• Målet, som ene og alene var produksjonsselskapet Strixsitt påfunn, var å bli en av landets tre besteavgangsklasser

Trist, men sant…..”Hvorfor skal jeg komme påskolen? Her er det jo ingensom savner meg om jeg ikkedukker opp. Det er ingenlærere eller klassekameratersom bryr seg om meg.” (Elevfra ”Klasse 10B”)

Hvilke strukturelle tiltak satte vi i gang?• Ikke noe hokus pokus, men velkjente og velprøvde selvfølgeligheter :• Vi etablerte et tett og forpliktende lærersamarbeid• Vi innførte forutsigbare regler, rutiner og strukturer• Vi ryddet plass til diskusjoner og samtaler. ”Tidstyvene” ble inviterttil samtale i friminuttene eller etter skoletid• Vi viste elevene at vi hadde tro på dem ved å gi dem ansvarsområderog ved å stille krav til dem• Vi fulgte opp det vi sa og gjorde med tidlige tiltak og reaksjoner• Vi involverte de foresatte• Resultatet av disse tiltakene var at elevene oppfattet oss somtydelige ledere

Endring gjennom dannelse eller ledelse?• Karianne Bjellås Gilje, redaktør i Prosa, skriver følgendeom”Tid til læring” (stortingsmelding 2010) i Dagbladet19. juni 2010:• ”Men hva er så de viktigste oppgavene til landets 65 000grunnskolelærere? Lære elevene fagkunnskap. Være grei.Gi elevene sosiale ferdigheter. Utdanne elevene tilkunnskapsrike samfunnsborgere. Kort sagt dannelse.”• ”Skolemeldingen nevner riktignok ikke dannelse én enestegang. Her er det ledelse som er løsningen for skolensframtid. Og ikke minst effektivisering. For i tillegg til ”mereffektiv utnyttelse av lærernes tid”, finner vi moteordeteffektivisering 54 ganger i den 112 siders korte meldingen.”

Er det rart man gruer seg?• ”Jeg er ikke beredt til å ta på meg rollen i dethele tatt. Kravene er så utrolig høye. Det erdritskummelt. Jeg tisser i buksa ved tanken”(Håvard Johnsen, lærerstudent, 2010)• ”Det er så ufattelig mange oppgaver utoverakkurat det å undervise. Du skal oppdra unger,integrere dem. Og absolutt alle har en meningom det du gjør.” (Mattis Beyer-Olsen,lærerstudent, 2010)

Hva kjennetegner ”Ny Giv”-elevene?• Elevene er de svakest presterende elevene på 10. trinn/ Vg1/ Vg2• Felles for elevene er at de mangler motivasjon• De har ofte mangelfulle grunnleggende ferdigheter• De opplever sjelden mestring• De uttrykker ofte at de kjeder seg• Mange av disse elevene har lav selvtillit• De opplever sjelden ros og er mer vant med tilbakemeldinger avtypen: ”Skjerp deg litt!” eller ”ta deg sammen! ”• Motivasjonsarbeidet i enkelte klasser på videregående kan være meromfattende og utfordrende enn i en normal klasse påungdomstrinnet

Eller som elevene sier det selv……

Pedagogiske grep i ”Klasse 10B”• Grundig kartlegging av elevene• Tilpasset undervisningen for elever som hadde behov for det• Elevene måtte ”lære seg å lære”: Hvor er vi? Hvor skal vi? Hvordan skal vikomme dit?• Elevene fikk grundig opplæring i studieteknikk og ulike læringsstrategier• Praksisnære oppgaver med fokus på mottakerbevissthet og formål• Variasjon i undervisningen ga nye krefter• Vi fikk elevene til å sette seg storslagne mål• Bevisst bruk av uformelle daglige elevsamtaler for å skape relasjoner,motivere, strukturere og forplikte den enkelte elev• Fellesskapsfølelsen ble styrket gjennom samarbeidsøvelser: ”Hva kan jegbidra med for å gjøre andre gode?”

Den uformelle samtalen som verktøy• Den daglige uformelle samtalen mellom lærer og elev er heltavgjørende for læring• Samtalen er et verktøy og må prioriteres for å ha noen effekt• For de fleste er en kort prat mer enn nok• Eleven blir sett og føler seg betydningsfull, og en elev somføler seg verdsatt motiveres til videre innsats• Samtalen er ikke like begrenset som skriftligetilbakemeldinger, for den gir også rom for blikk, smil og klapppå skulder• Vennlige og tålmodige lærere gir vennlige og tålmodige elever• I tillegg blir det godt humør og god stemning i timene

Hvilke resultater oppnådde vi i ”Klasse 10B”?• For noen var tiden på ungdomsskolen dessverre ødelagt, selvom prosjektet ga dem et faglig løft• Økt trivsel, klassen lo med hverandre, ikke av hverandre• Nye vennskapsbånd ble skapt• Elevene fikk fornyet respekt for hverandre• Elevene oppdaget at resultater skapes gjennom hardt arbeidover lengre tid• Tilliten til lærere og skolesystem ble gjenopprettet• Elevene fikk tilbake læringslysten og nysgjerrigheten• Det ble kultur for å gjøre det bra på skolen• Kort sagt: Elevene opplevde mestring og fikk økt selvrespekt• Klassen fikk ikke landets beste eksamensresultater, (heldigvis,vil nok mange si) men alle fra klasse 10B går i dag fortsatt påskole

Hva fikk vi bekreftet?• Klasseledelse er helt avgjørende for suksess• Tar vi oss tid til hver elev og behandler denenkelte med respekt og verdighet, er det nesteningen grenser for hva vi kan oppnå.

Tanker fra lærere og forskere• Skolene må få ressurser og mulighet til å lage alternativelæringsarenaer også for andre enn paragraf 5-elever• Ikke la lover og ressurser stoppe gode ordninger rundtom i skolenorge• De gamle valgfagsordningne hadde sin funksjon• Todelt løp i ungdomsskolen: velge mellom teoribasertundervisning og en kombinasjon av teori og praksis iarbeidslivet (Skoleforsker Christian W. Beck, dagsavisen 15.mars)• Arbeidslivsfag gir ny motivasjon• Læreplanene burde gi lærere og elever størrevalgmuligheter innenfor hvert enkelt fag

Det går den rette veien…..• ”Så sent som i 1950 fikk bare én av seksutdannelse ut over grunnskole. Nå fårhalvparten av hvert kull høyere utdannelse,jentene er i stort flertall – og aldri har landethatt så godt utdannede pensjonister”(Gudmund Hernes, Morgenbladet 8. april 2011)

Til slutt.....•”Hemmeligheten ved suksesser hardt arbeid. Det er derfordet er en hemmelighet for defleste.” (Mark Twain)