Juristkontakt 8 - 2003

MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUND NR. 8 – 2003 37. ÅRGANGuristkontaktBehov for mer juridisk forskning:Putt paragraferi reagensrør!Slipp fangene fri:Samfunnsstraff – mer intelligent?Kvinnesjefer og mannesjefer:– Mangfold gir sterkest ledelse40 ÅR ETTER JFK – SAKEN FORTSATT ÅPEN

Foto: Ole MuskenFrig jør deg fra tidkrevende bagateller:Kjøp ferdigfrankerte konvoluttermed din logo på posten.no

Juristkontakt 8/03616ReagensrørNasjonen trenger mer juridiskforskning, mener dekanus vedDet juridiske fakultet i Oslo.Det ville gi bedre lovgivning,mener justisministeren.Frittgående«Greven» er atterbak lås og slå, mendebatten om åpneresoningsformer raservidere. Justisministerenvil være hard,men intelligent.Leder:SynlighetJuridiske fag under lupen:– Det forskes ikke nok på jus her i landetSiden sistAlternativ soning:Slipp fangene…fri?Ulike fagmiljøer med felles mål:Møteplass for meklereVille skape noe selv:Jurist og gründerSivilombudsmannen:Plassering på sikkerhetscelle2650CocktailEt mangfold av kvinnelige ogmannlige lederegenskaper vilgi det beste lederskap, menerEli Randgaard, ansvarlig forledelse og innovasjon vedKvinneuniversitetet.Står påFlytteprosessen forde statlige tilsyneneer i gang, men deansattes rettigheterer på langt nær sikret.De tillitsvalgtesloss videre.Ledelse i kvinneperspektiv:Vil ha større mangfold i lederskapSluttsalg fra Juristforbundet ForlagMeninger• Advokat/faglig leder Arne Meidell:Eierskifteforsikring – er vi så ille?• Advokat Pål S. Jensen:Advokater og salærer• Politimester Håvard Fjærli:Politireformen vil styrke kriminalitetsbekjempelsenog rettssikkerheten• Thor-Erik Johansen:Om å bli innklaget av Advokatforeningenshovedstyre• Pensjonert lagmann Trygve Lange-Nielsen:Advokatsalærene• Advokat (H) Anne Stine Eger Mollestad:Bråtanedommen – «rekorderstatning»Klart svar• Oppsigelsesfrister• Kvalifikasjonsprinsippet• Lønnsutvikling under fødselspermisjon56KennedyMytene rundt mordet på denamerikanske presidenten23. november 1963 lever.Og ble egentlig forbrytelsenoppklart?Hva skjer?Arbeidsplassen deres forsvinner:I krigen for de ansattes rettigheterJuristerKvinner i advokatbransjen:Slått av danskene igjen40 år etter mordet på JFK:Bevisene – og saken avsluttet…?

www.universitetsforlaget.noHåvard Wiker og Knut RoKonkurslovenkommentarutgaveKonkursloven inneholder bestemmelser om vilkårene for å åpnekonkurs. Videre gir loven anvisning på hvordan gjeldsforhandlingerog konkurs skal gjennomføres. Forfatterne, som er blant vårefremste eksperter innen konkursrett, gir i denne kommentarutgavenfyldige kommentarer til hver enkelt bestemmelse i loven.De har også utarbeidet en oversikt til hver bestemmelse, hvor detgis henvisninger til relevante forarbeider, rettsavgjørelser og teori.NY BOK IKOMMENTARSERIENTIL UNIVERSITETSFORLAGETBoken tar først og fremst sikte på å være et hjelpemiddel i denpraktiske behandlingen av gjeldsforhandlinger og konkurssaker.Kommentarutgaven er skrevet for dommere, advokater, og andrerådgivere som har behov for et oppslagsverk i arbeidet med slikesaker. Også andre som har behov for innsikt i hvordan loven skaltolkes vil ha nytte av boken.Håvard Wiker og Knut Ro er begge partnere i Ro Sommernesadvokatfirma DA.Kr 599,-Kommentarutgaver 2003Universitetsforlagets kommentarserie omfatter nærmere 50 utgivelser og er skrevet av de fremste ekspertene på sinefagområder. I 2003 er det kommet fire nye utgivelser i serien: Arbeidsmiljøloven 8. utg., Markedsføringsloven 7. utg.,Straffeloven del 1, 2. utg. og Konkursloven. Bøkene kan bestilles i alle fagbokhandlere eller direkte fra forlaget.Kr 599,-Kr 399,-Kr 819,-Bestill på Tlf.: 22 00 43 00 • Faks: 22 42 26 51www.norli.no • e-post: info@norli.no

LEDERENSynlighetSynlighet er et nøkkelord for den moderne profesjonsforeningen somNorges Juristforbund ønsker å være. Folk flest bør vite hva våremedlemmer jobber med, hvorfor jobbene er viktige og hvordan samfunneti siste instans er avhengig av at disse funksjonene utøves medstor grad av integritet. Yrkesfaglig synlighet er en forutsetning for eteffektivt lønns- og interessearbeid, men for mange av våre medlemmerer det også et mål i seg selv. Fag, identitet, selvfølelse og synlighethenger sammen.Tidligere laugs- og standsforeninger prioriterte indre liv og oppfattetlukkede faglige diskusjoner som essensen av det man skulle engasjereseg i. Dette er ikke nok i dag, og medlemmene selv er de første tilå si ifra. De siste medlemsundersøkelsene er entydige på dette punktet.Medlemmene ønsker et aktivt, utadvendt og synlig forbund som deltari samfunnsdebatten, og som gjennom dette bidrar til å synliggjøre ogmarkedsføre juristenes betydning.Nytt prinsipprogram for Norges Juristforbund skal vedtas på forbundetsrepresentantskapsmøte i februar 2004. Programmet skalbl.a. bidra til å profilere og markere Norges Juristforbund i retts- ogsamfunnspolitiske diskusjoner. Forbundet må få frem det som er fellesog det som binder sammen. Som overordnet paraply for en rekke juridiskeprofesjonsgrupper er det enkelte temaer som naturlig nok måhåndteres av medlemsforeningene. Men det er mye å ta tak i for overbygningen,og det dreier seg om å definere sakene.Norges Juristforbund satser på profilerende konferanser og debattmøter.NJ-Forum er etablert som en åpent og fri arena for meningsutvekslingog diskusjon av retts- og samfunnspolitiske temaer. For forbundeter det viktig å være vertskap for slike debatter og gjennom dettevise mangfoldet i juristenes retts- og samfunnspolitiske engasjement.Samtidig har flere av seksjonene egne arrangementer av tilsvarendetype. I noen grad har det vært en skjev distriktsvis profil i dette tilbudet,men trenden er i ferd med å snu. Det siste er et mål i seg selv.Utgangspunktet for juristene og Norges Juristforbund er det beste.Folk flest kommer stadig i berøring med jussens verden, og interessener upåklagelig. Dette enten det dreier seg om tabloidiserte straffesakermed pikant innhold – eller et mer jordnært skifteoppgjør, behovetfor ny samboerkontrakt eller en bygningstillatelse.Vi lever i et gjennomregulert og regelstyrt samfunn,noe ikke minst den siste maktutredningen har pekt på.Juristene har en sentral plass. Vissheten om dette, ogansvaret som følger med, tilsier at vi både får og bør fåfokus rettet mot oss. Oppmerksomheten må forvaltespå best mulig måte.JuristkontaktMedlemsblad for Norges JuristforbundAnsv. redaktør: Erik Graff eg@jus.noRedaktør: Jan Lindgren jl@jus.noJournalist: Ole-Martin Gangnes omg@jus.noDesign/layout: Kristine Steen, PDC Tangen asTeknisk produksjon:PDC Tangen as, AurskogAnnonsekontakt:Dagfrid Hammersvik dhamme@online.noMediaFokus ASTelefon: 64 95 29 11 – Telefaks: 64 95 34 50Abonnement: Kr 390,- pr. år (9 utgivelser)Signerte artikler står for forfatternes egne synspunkter.Det samme gjelder intervjuobjekters uttalelser.Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere ellerforkorte innlegg.Redaksjonen avsluttet 27. oktober 2003Forsidefoto: Fotograf Ørnelund.Takk til Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo.Norges JuristforbundKristian Augusts gate 9, 0164 OsloInternett: www.juristforbundet.noE-post: njpost@jus.noTelefon: 22 03 50 50Telefaks: 22 03 50 30Bankgiro: 6058 05 04291Postgiro: 0801 2034874NJ-akutten:Telefon: 22 03 50 27E-post: NJ-akutten@jus.noBank/forsikring:MedlemsrådgiverenTelefon: 04700www.medlemsradgiveren.noAdresse- og stillingsendringer:E-post: medlemsarkiv@jus.noHovedstyret:Leif Lie (leder)Kari Østerud (nestleder)Nina Sandborg StephensenAnsten Klev (NJ-S)Karl Marthinussen (NJ-A/DNA)Jan Erling Berg (NJ-P)Per Ragnar Bronken (NJ-Stud)Liselotte Aune Lee (NJ-K)Svein Kristensen (NJ-D/DnD)Generalsekretær: Erik GraffErik Graff er generalsekretæri Norges Juristforbund.

Juridiske fag under lupen:– Det forskes ikke nokpå jus her i landetDet juridiske laboratorium må bli større. Flere jurister må få på seg forskerfrakken.Universitetsmiljøet i Norge ser nemlig store ugjorte oppgaver innen juridisk forskning.Ikke minst på nye områder.– Jurister er påfallende lite representert i forskningsmiljøet, sier dekanus Knut Kaasenved Det juridiske fakultet i Oslo.Av Ole-Martin Gangnes– Jus som fag skiller seg fraandre fag ved at grensenmellom forskningen oganvendt jus er flytende.Det tette forholdet mellomteoretikere og praktikeregjør forskning bare endaviktigere, mener professorKnut Kaasen (foto: Ole-Martin Gangnes)• 5 ml menneskerettigheter blandes meden omstridt norsk dom i et reagensrør.Det hele varmes opp til kokepunktet.Studer virkningen.• 14 g EU-rett røres ut i en oppløsning avnorsk grunnlov og flytende eldre lovgivning.Studer og analyser røyken somstiger opp.• Husk vernebriller og hansker.Juristene setter fokus på viktigheten avjuridisk forskning. Dekanus Knut Kaasener ikke i tvil.– Nasjonen trenger dette, sier han.Men generelt synes de juridiskeforskningsmiljøene i Norge at de øvrigeforskningsmiljøene vet for lite om hvajussen kan bidra med, også i generellsamfunnsforskning.– Jus er et fag for seg selv, men ogsåen medspiller for andre fag, menerKaasen.Han understreker dessuten et annetpoeng han mener gjør den juridiskeforskningen sentral.– Jus som fag skiller seg fra andre fagved at grensen mellom forskningen oganvendt jus er flytende. Det tette forholdetmellom teoretikere og praktikere gjørforskningen bare enda viktigere.Han ønsker økt forskning på flerefronter.– Noen forsker på det store bildet,andre på det lille. Det er behov for beggedeler, men vi trenger en overordnetforskningsstrategi. Den har tidligere værtveldig individualistisk, sier Kaasen.Udekkede behovHan trekker frem flere nye felt der forskningsbehoveter stort.– Se på menneskerettighetslovgivningog EØS-lovgivning. Her er det to feltsom ikke springer ut av de «gode gamle»tenkninger. Det dreier seg om normbasertesystemer som er laget utenfor vårteget system. Vi er likevel nødt til å forholdeoss til det, sier han.Dette regelverket stiller andre kravenn den tradisjonelle juridiske forskningen.Man har gjerne forsket på områderder det finnes klare lover og domspraksis.Ofte fører det til at forskningenblir hengende etter praksis. Men nårjusen får et normativt utgangspunkt,kommer helt andre muligheter for åvære med å påvirke inn i bildet.– De nye regelsystemene utenfrakrever at vi klarer å sette dem inn i vårsammenheng, for å få dem til å virkei vårt system. Her er det et enormt forskningsfelt,sier Kaasen.Et annet eksempel er familieretten.– Som kjent har 68-generasjonen lagetet voldsomt styr her. Det er en samfunnsutviklingsom har ført til at vi må se påhvilke normer som skal gjelde. Hvordangjør man det med arv osv? spør han.Kaasen mener det er et vidt spekterav områder der det er mangelfullt forsket.6 Juristkontakt 8 • 2003

Norges forskningsråd:Deler ut fire milliarder i åretDet juridiske forskningsmiljøet vilha en større andel av den pottenForskningrådet forvalter. I dag erandelen som går til juridisk forskningsvært lav, i følge Universiteteti Oslo.Norges forskningsråd er svært sentralenår det gjelder hva det forskes påi Norge. Organisasjonen er myndighetenesfremste rådgiver i forskningspolitiskespørsmål og forvalter nær firemilliarder kroner i året. Forskningsrådetskal fremme grunnleggende og– Justisdepartementetmå på banen for å styrkeden juridiske forskningen,mener dekanusKnut Kaasen ved Detjuridiske fakultet i Oslo(foto: Fotograf Ørnelund).anvendt forskning innenfor alle fagområder.De juridiske fakultetene har bedtJustisdepartementet klargjøre forskningsbehovetfor jus. Årsaken er at deønsker en bedre basis og ryggdekningfor søknader til Forskningsrådet.Juristkontakt 8 • 2003 7

Fikkpenger tilprosjektJusprofessorene UlfStridbeck og Jon T. Johnsenhar fått fire millioner kronerfra Forskningsrådet.Pengene skal brukes tilå forske på hvitvaskingi Norge.– Blant jurister generelt har detnok ikke vært kultur for å søke omeksterne midler. Men det finnesogså en del unntak. Det hele harvært litt individuelt og spredt, sierUlf Stridbeck.Nå skal han bruke de neste trefireårene på å forske på hvitvaskingav penger. Stridbeck og Johnsenskal først og fremst finne ut omdagens lovgiving er god nok og omkontrollmekanismene fungerer.De skal også se på påtalemaktensmetoder mot hvitvasking og korrupsjoni forhold til personvern ogmenneskerettigheter.Johnsen og Stridbeck er tilknyttetInstitutt for offentlig rett vedUniversitetet i Oslo.– Vi holder på med å skaffe personertil prosjektet i disse dager ogskal bygge opp et kompetansemiljø.Jeg opplever ikke at det ervanskelig å rekruttere. Temaet er joogså veldig i vinden om dagen,sier Stridbeck.– Den ene siden av saken er alt detnye. Den andre er det jeg vil kalle genereltvedlikehold. Jus er ikke statisk, og vihar et ansvar for å utvikle og vedlikeholdejusfaget.Billig moroKaasen mener det må settes inn et langtsterkere trykk på forskning enn i dag. Deter ikke minst et økonomisk spørsmål.«Fakultetet trenger økt ekstern finansieringav forskning. Bidragene fra Norgesforskningsråd og fra departementene tiljuridisk forskning er svært lave. Dette forholdetkritiseres i en internasjonale evaluering»,heter det i en rapport utarbeidetav Universitetet i Oslo tidligere i år.– Forskningsrådet blir nok viktigereog viktigere som finansieringskilde forforskning. Men i dag er vi ikke synligenok som et samfunnsmessig viktig forskningsfelt,sier Kaasen.Han peker på at juridisk forskning erbillig i forhold til det man forbinder meden del annen forskning.– Her trengs det ikke kostbare laboratorierog masse utstyr. Sånn sett er detbillig moro, smiler han.Kaasen mener de tre juridiske fakultetenehar et ansvar.– Det er åpenbart at det er fakultetenepå universitetene som har et ansvar forbåde å bedrive helt ny forskning og vedlikeholdeog utvikle eldre felt. Men vi måha hjelpere, understreker han.En av hjelperne må etter hans synvære Justisdepartementet.Usynlige forskere– Det er tre årsaker til dette. For det førstebør departementet definere en forskningspolitikk.De må finne ut hva de vil med juridiskforskning her i landet. Både de og vimå tenke mer prinsipielt i forhold til dette.Men det må for all del ikke gå utover denfrie forskningen. For det andre må departementetforholde seg mer konkret tilfakultetene. Det bør være en utvekslingmellom universitetene og departementeti de sakene hvor vi har felles forskningsinteresser.Det kan f.eks. dreie seg om forskjelligeutredninger, sier Kaasen.Til sist tror han departementet er viktigi forholdet til Forskningsrådet.– Vi må ut i verden for å skaffe penger,og da blir forholdet mellom departementetog Forskningsrådet viktig for forskningen.For at juridisk forskning skal blisynlig, må også departementet signalisereat nasjonen trenger dette, sier han.Kaasen merker at synligheten ikke erstor i dag.– Vi må bli mer synlige i et miljø derjurister er representert i påfallende litengrad.Større interesseSpørsmålet er bare om juristene er villigetil å bruke tid på å forske.– Det er klart at selve studiet er pregetav at vi skal produsere jurister. Det er joen av oppgavene våre og skal selvfølgeligprioriteres. Men vi må også gjenreiseforskningen som en oppgave i sterkeregrad. Jeg tror for øvrig at tendensen kanvære i ferd med å snu. For fire, fem årsiden var det ikke mange som søkte påstipendiatstillingene. Nå opplever vi oppmot tretti søkere på en stipendiatstilling,og over halvparten av dem er meget godtkvalifisert, forteller Kaasen.Men det er ikke for pengenes skyldde dyktigste bruker tiden på forskning.Kaasen selv hadde nok ikke brukt særligmange minutter på å skaffe seg en langtbedre betalt jobb utenfor universitetet.– Jeg hadde jo alternativer, men så frihetenog muligheten til å styre over egentid. Selv om en selv kanskje er den strengestesjefen du kan ha. Men poenget er atdet er veldig lystbetont, sier han.Kaasen tror også at verden har forandretseg i favør av mer forskning.– Ikke minst kvinners fremtog harsatt fokus på flere og andre verdier i jussen.Dessuten opplever vi også en internasjonalinteresse for å forske i Norge,sier Kaasen.8 Juristkontakt 8 • 2003

Dørum vil samarbeide med fakultetene:Lover å sette forskningpå dagsordenen– Jus bør få mer appetitt på seg selv som fag, sier justisminister Odd Einar Dørum.Han mener juridisk forskning kan føre til juristdeltakelse i et større samfunnsperspektiv.Nå skal justisdepartementet på banen.– Ambisjonsnivået er for lavt, sierDørum om tilstanden for juridisk forskningher i landet.– Jus er et fag som i dag har en avde minste forskningsposter av alle.Og det på et felt som danner grunnlagfor regler som påvirker livet i både stortog smått. De som utøver faget, måmarkere stolthet på fagets vegne. Detgjelder både i møte og konkurransemed andre fag.Forslag til ForskningsrådetHan støtter Knut Kaasen og lover at justisdepartementetskal bidra til mer forskning.Men penger har han ikke.– Jeg kommer ikke med pengeløfterher og nå. Justisdepartementet har ikkemidler til å finansiere den forskningssatsingensom er nødvendig. Det førstevi må gjøre er å synliggjøre betydningenav slik forskning. Ikke minst overforNorges forskningsråd. Vi vil ta ansvargjennom å beskrive forskningsbehovet,sier han til Juristkontakt.Tidligere i år møtte han representanterfra de juridiske fakultetene for utarbeideen strategi. Møtet kom i stand etterat fakultetene ba departementet klargjørebehovet.– Vi skal nå i samarbeid med fakulteteneutarbeide og fremme forslag omjuridiske forskningsprogrammer forForskningsrådet. Disse skal være knyttettil både vedlikehold av basisfag og til nyeområder der vi trenger mer kompetanse,sier Dørum.Kultur og sivilisasjon– God forskning kan danne grunnlag forbedre lovgivning.Justisministeren tar frem de store ordenenår han skal beskrive hva forskninginnenfor juridiske fag betyr.– Vi snakker om et fag som har megetstor samfunnsmessig betydning. Jus formerinstitusjoner og er sentralt i det somkan kalles sivilisasjonsbygging. Meni denne store debatten er juristene noetilbaketrukket i dag, sier han.Han har tro på at forskningen kan forandrepå dette.– Vi må få frem hvilken betydning jushar for kultur og sivilisasjon. Juridiskforskning i dette perspektivet kan føre tilat juristdeltakelsen i den offentlige debattenskjer i et større perspektiv.Dørum synes det må gis større mulighettil refleksjon rundt faget.– Jussen må få større appetitt på selvutover den rene håndverksutdanningen.Forskningen rundt temaer som demokrati,rettsstat og rettspleie i en tid med internasjonaliseringmå gjenreises, sier han.Justisministeren peker på tre kjennetegnpå juridisk forskning.– Den beskriver, analyserer og/ellerkritiserer rettstilstanden. Det er en typeforskning der det er glidende overgangermellom grunnforskning og anvendtforskning, sier han.Mer treffsikker lovgivningHan ønsker seg mer forskning på bådegamle og nyere områder.– Vi trenger rent rettsdogmatisk forskningsom kan bestå i å systematisere ogrydde opp på et rettsområde. Resultatetav dette kan være både standardverk ogbyggesteiner for videre forskning. Vitrenger komparativ forskning som kanbestå av analyser og sammenlikning avrettsregler i Norge og andre stater. Det erforskning som gir økt kompetanse ogmuligheter for forbedringer, sier han.Dørum ønsker seg også juridisk forskningsom analyserer hvilke faktiske virkningerforskjellige regler har eller vil ha.– God juridisk forskning kan dannegrunnlag for bedre lovgivning, hevderjustisminister Odd Einar Dørum overforJuristkontakt (foto: Ole-MartinGangnes).– Det er en type rettpolitisk forskningsom krever mer enn rent rettsdogmatiskkunnskap. Den kan danne grunnlag forbedre og mer treffsikker lovgivning. Mankan på et empirisk grunnlag rydde vekken del rettspolitisk uenighet, mener han.Forskning på metode er et annet aktueltfelt.– Den kan være både normativ ogdeskriptiv. Det trengs forskning på ulikerettsanvendelser i Norge eller i internasjonaleorganer.Gammelt og nyttDørum konkluderer at det er store udekkedeområder.– Jus er et både et praktisk håndverkfagog et teoretisk fag. Derfor må vi haløpende forskning på både etablerte områderog på det nye som kommer. Vedlikeholdav kompetanse innen grunnleggendeprivatrett, offentlig rett og strafferetter viktig. Samtidig er vi nødt til å tainn over oss det som følger med internasjonaliseringen,sier han.Stikkord er internasjonale menneskerettigheter,EØS, WTO, internasjonalmiljørett, internasjonal privatrett, internasjonaltransport- og kommunikasjonsrettosv.– Jeg ser det som departementetsoppgave å peke på forskning som viktig.Da må vi fra vår side beskrive det som viser som sentral forskning. Vi skal ha ettett samarbeid med fakultetene for å synliggjørebetydningen av juridisk forskning,lover Dørum.Juristkontakt 8 • 2003 9

Siden sistTips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.no eller på faks: 22 03 50 30Fanger på dobøtte300 fanger ved 11 norske fengsler blir nektet å gå på toalettet om natten. Dermed er dehenvist til å gjøre sitt fornødne i en bøtte, skriver VG. Årsaken er dårlig bemanning på kveldog natt. Ved enkelte av fengslene er bøttene byttet ut med små, mobile tørrtoaletter somrekvireres etter behov.– Det føles uverdig, og det er guffent. Mange mener vel at vi får som fortjent. Jeg harfull forståelse for at fengselsstraffen skal være en frihetsberøvelse. Men at man samtidigskal frarøves muligheten til å gjøre sitt fornødne, har jeg ingen forståelse for, sier en innsattved Ålesund fengsel til VG. I Ålesund fengsel er åtte av 27 celler uten toalett.Vil avvikle odelsrettenLeder av Odelslovutvalget, jusprofessorThor Falkanger, mener odelsretten børavvikles. Utvalget som i to år har vurdertodelsloven, er splittet i synet påom loven skal bort. Representanter frabondeorganisasjonene er motstandereav å fjerne odelsloven. LandbruksministerLars Sponheim sa i april i årat han mente odelsloven er en gammeldagsmåte å ordne overtagelsen avgårder på.– Ikke bind studierenta– Ikke bind studierenta nå, selv om tilbudeter på 4,9 prosent fra 1. oktober, sier lederi Akademikerne, Christl Kvam, i en pressemelding.Akademikerne mener den flytenderenta i Lånekassen i tiden framover vil falleet godt stykke under fastrentetilbudet somnå tilbys.– Vi mener det er større sjanse for atrentenivået i årene framover vil ligge lavtenn at det klatrer til gamle høyder, sierKvam.Fortsatt lang kø for å få domTingretten og lagmannsretten klarer fortsatt ikke å overholde fristen på maksimalt tre ogseks måneders behandlingstid for henholdsvis straffesaker og sivilsaker. Antallet nye sakersom kommer inn, øker også, viser Domstolsadministrasjonens tall for første halvår.– Situasjonen er ikke tilfredsstillende. Vi ser at restansene vokser i takt med saksmengden.Domstolene har en stor utfordring i å innfri de kravene Stortinget stiller til tiden det skalta før en sak kommer inn og til dom foreligger, sier avdelingsdirektør Gjermund Rønning vedøkonomi- og eiendomsenheten i Domstolsadministrasjonen til Nationen.Liten risiko ved prissamarbeidRisikoen for å bli dømt for prissamarbeid ernokså liten. Det mener, i følge BergensTidende, leder av etterforskningsavdelingeni Konkurransetilsynet, Cecilie WetlesenBorge. Det er en maksimumsstraff på seksår for brudd på konkurranseloven, men iNorge har ingen måttet sone fengselsstrafffor brudd på denne loven.Wetlesen Borge tror at løfter om laverestraff for dem som melder fra og samarbeiderom å oppklare slikt samarbeid, vil virkeeffektivt. Både USA og EU har innbakt slikemuligheter for amnesti i sitt lovverk. I forslagettil ny konkurranselov her hjemmeforeslås det samme.Juletreff for jurister i BodøBodø Juristforum følger opp sin årlige tradisjon og inviterer alle medlemmer av NorgesJuristforbund til juletreff på Nordland Kultursenter i Bodø lørdag 6. desember 2003 kl19.30. Det blir julemiddag og godt drikke og desserter og kaker og mer til for bare kr300. Påmelding innen 24. november til Jens-Kristian Hansen, tlf 75 50 04 90 ellere-post jens.kristian.hansen@andresen-co.noVil kvalitetssikre sakkyndigeRettspsykiater Michael Setsaas foreslår at erklæringer fra sakkyndige i omsorgssaker mågodkjennes av Den rettsmedisinske kommisjon (DRK). I sivile saker eksisterer det i dag ingenkvalitetssikring av erklæringer fra sakkyndige.– I barnefordelings- og omsorgssaker engasjerer gjerne en av partene, eller begge, ensakkyndig, som oftest en psykolog, som legger frem sin erklæring og råd for domstolen, ellerfylkesnemnda, men uten at noen kontrollerer at arbeidet holder mål. En slik praksis åpnerfor mistenkeliggjøring og uverdige diskusjoner i retten mellom flere sakkyndige. Slikt er ikkeegnet til å opplyse retten eller nemnden, sier Setsaas til Aftenposten.Tvister om trærVerdens Naturfond (WWF) foreslår atdet etableres et permanent organ somkan avgjøre tvistesaker mellom miljøorganisasjoneneog skognæringen nårdet gjelder miljøhensyn i skogbruket.Organisasjonen ønsker et råd ellerstyre som kan vedlikeholde og tolke detil enhver tid gjeldende standardene ogavgjøre tvister. Norges Skogeierforbundsier i følge Nationen at skogeierne vilvære åpne for å diskutere forslagene.10 Juristkontakt 8 • 2003

Behov for juridisk hjelpFylkesmannen i Nordland påpektetidligere i år flere kritikkverdige forholdinnenfor barnevernet i Bodø. Nåjobber kommunen med å rydde opp,blant annet ved å ansette en juridisksakkyndig i barnevernstjenesten.– Denne stillingen vil nå bli utlyst,og en slik funksjon vil helt klartkunne bistå våre saksbehandlere ivurderingen av juridiske spørsmål,sier kommunaldirektør Jann Aakretil Avisa Nordland.Ikke-røykerekrever mer ferieTo ikke-røykere ansatti Nordland fylkeskommunehar søkt om én ekstraferieuke som kompensasjonfor at de har færrepauser i arbeidstiden ennrøykere, melder NRK. De tomener at det skaper stor irritasjonat røykere tar pause en gang i timen,mens ikke-røykerne kun får 20 minutters matpause. LO-leder Gerd-LivValla er ikke enig og mener at flere goder til ikke-røykere vil ødeleggearbeidsmiljøet.Forsikringskrangel i lunsjenEn anleggsarbeider som kastet fra seg ensigarettsneip i gresset under lunsjen, forårsaketat over to millioner bier ble flammenesrov. Nå fortviler birøkter Alf Christian Oddane iEgersund, skriver VG. Forsikringsselskapet tilentreprenøren, Vesta, nekter nemlig å utbetaleerstatning – fordi arbeideren ikke hadde betaltlunsjpause. De mener derfor han startet brannenpå sin egen fritid. Men heller ikke mannens private ansvarsforsikrer, SpareBank1, vildekke skadene fordi de mener pausen må regnes som arbeidstid. De mener røykingenmå regnes som arbeidstid, fordi det ikke var noe lunsjrom der arbeiderne holdt på.Kritikk mot streng asylpolitikkØsterriksk høyesterett mener at landets myndigheter bryter grunnlovennår de inkluderer nære slektninger av utlendinger som alleredeer i Østerrike i den årlige innvandrerkvoten, melder NTB.Kritikk kommer også fra FNs høykommissær for flyktninger,som mener at planlagte endringer i Østerrikes flyktninglovervil gjøre dem til noen av de strengeste i Europa. FN reagerersærlig på at asylsøkere som får avslag på sin søknad, skalnektes å anke sine saker med nytt bevisgrunnlag og motiverfor flukt. De planlagte endringene i lovene vil også føre til atasylsøkere kan deporteres til andre land inkludert sitt hjemlandfør de har fått svar på ankesakene sine.Fengslende studier– Når de snakker om dommen min på forelesninger, kunne jeg tenktmeg å sitte der sammen de andre studentene, sier Pham Quang, tilUniversitas. Den jusstuderende fangen på Ila fengsel leser nemlig omseg selv i pensum. Pham, som soner en dom på 21 år, har lest jusi halvannet år. Favorittfaget er strafferett.– Jeg leser om en del straffesaker i pensum. Så treffer du dissemenneskene ansikt til ansikt i fengselet. Det gjør at du ser helt annerledespå ting, sier han. Den dagen han spasere ut porten som fri mann,er han hundre prosent sikker på at han vil ha fullført juridisk embetseksamen.– Det første jeg skal gjøre er å reise ned til Statsadvokaten iStavanger, som gjorde det han kunne for å få meg dømt. Jeg skal viseham vitnemålet og si: «Dette har jeg fått gratis av deg».Mindre bruk av dødsstraffRundt 80 land i verden bruker dødsstraff aktivt. Kina er allerivrigst. – Kina er helt klart verstingen. Landet står for cirka 80 prosentav alle dødsdommer i verden, sier informasjonssjef JohnPeder Egenæs i Amnesty Norge til Nettavisen. Men organisasjonenmener utviklingen går rett vei. – 76 land har avskaffet dødsstraffhelt og holdent, 16 land har avskaffet den i de aller fleste tilfellerog 20 land har ikke praktisert den på ti år, opplyser Egenæs.Juristkontakt 8 • 2003 11

Siden sistTips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.no eller på faks: 22 03 50 30Strasbourg-dommer skaloversettesJustisdepartementet vil nå sørge for at viktigedommer fra Menneskerettsdomstolen iStrasbourg oversettes til norsk, melderNRK. Advokat Pål Lorentzen, som lederAdvokatforeningens rettssikkerhetsutvalg,mener rettssikkerheten i Norge vil bli langtbedre dersom både aktorat, forsvarere ogdommere får vite mer om hva som skjer iStrasbourg.Advokater mot forsikringsselskaperAdvokater VG har vært i kontakt med,sier at forsikringsselskapene spekulereri folks redsel for rettssaker for åunngå høye skadeoppgjør. – I enkeltsakerer det en bevisst strategi å hale utsakene i retten, sier advokat HelgeHusebøe Haug. Han har i følge avisen17 års fartstid som forsikringsadvokat.Han får støtte av advokat Jan GunnarNess. – Den skadelidende opplever atforsikringsselskapene spiller på at manikke makter å ta saken gjennom domstolen,sier Ness, som har vært forsikringsadvokati 20 år. – Konsekvensenblir at man får valget mellom å godtaet dårlig tilbud eller ta sjansen pårettssak, sier Per Erik Bergsjø, i advokatfirmaetVogt & Wiig.Dette blir blankt avvist av ØysteinThoresen, informasjonssjef i GjensidigeNOR. – Vi opplever at advokatenebevisst driver et spill for å presse ossfor størst mulig erstatningssum, sierThoresen.Offensiv forbrukerdomstolForbrukertvistutvalget (FTU) har fått ny sjef, og nå vil han gjøre utvalget mer kjent foromverden. Dersom ikke Forbrukerrådet oppnår enighet i en tvist mellom kjøper og selger,kan saken havne i FTU. Utvalget gjør vedtak med samme myndighet som en dom.Blir ikke saken brakt inn for tingretten innen 4 uker, blir vedtaket rettskraftig. – Sakenefra FTU må bli bedre kjent. Da får de større presedens. Og vi åpner oss på denne måtenogså for nye typer saker, sier Svein Engebretsen til forbrukerportalen.no.Hver tiende sjef er psykopatPsykologer anslår at mellom 2 og 3 prosentav befolkningen har psykopatiske trekk. Densvenske hodejegeren Lars-Olof Tunbrå hevderi følge Ukeavisen Ledelse at tallet forsjefer er dobbelt så høyt som for befolkningenellers. Dette fordi psykopater ofte erintelligente mennesker som tiltrekkes avmakt og innflytelse. OrganisasjonspsykologArne Grønborg støtter Tunbrå og anslår atså mange som en av ti sjefer har psykopatisketrekk. Disse sjefene skaper angst ogutrygghet på arbeidsplassen. Avtaler dumente var klare, gjelder tilsynelatende ikkelenger, og kolleger spilles ut mot hverandre.Sjefen er hyggelig så lenge han betrakterden ansatte som nyttig, men snur gjerne omog blir direkte hatsk.Skopusser får juridisk støtteI snart ett år har Lars pusset sko og tjentpengene sine på ærlig vis på Karl Johansgate i Oslo. Men nå har politiet beslaglagtskopusserutstyret hans, melder Dagbladet.Det er nemlig de næringsdrivende på KarlJohan som får bruke fortauet til salgsvirksomhet.Nå er tigging eneste alternativ forden narkomane trettiåringen.Høyesterettsadvokat Paul Røer fraNesodden ble så opprørt over behandlingenav Lars at han skrev et brev til politimesteren.– Jeg har lenge satt pris på Lars. Haner en av dem som har kommet skjevt ut.Men i stedet for å bare tigge forsøkte han ågjøre nytte for seg. Hvorfor må han fjernes?Storsamfunnet Oslo må tillate skopussere igatebildet. Vi liker jo å omtale oss som byenmed det store hjertet, sier Røer.Advokater med ulovlig prissamarbeidAdvokat Steingrim Wolland mener norske advokater samarbeider systematisk om prislappenpå advokattjenester. Han sier mange advokater jukser med å sende salærkravenetil hverandre før man sender dem til retten. – Resultatet blir at den som i utgangspunkterhar den laveste «regningen», justerer opp sitt krav slik at begge «regningene»blir noenlunde like, sier Wolland til Aftenposten.Advokat Harald Stabell, leder i Advokatforeningens lovutvalg forstraffeprosess, bekrefter at også han har opplevd det somWolland forteller om. Aftenposten har vært i kontaktmed fem andre advokater som bekrefter at dekjenner til det prisdrivende systemet. – Dette ernoe alle advokater vet, men som det er ubehageligeller ukollegialt å snakke om offentlig,sier Wolland.12 Juristkontakt 8 • 2003

Dømt for å hindre tilpasningEn 49 år gammel mann av nord-afrikanskopprinnelse er dømt for å ha motarbeidetkona i å tilpasse seg det norske samfunnet.Mannen hentet blant annet kona ut franorskkurs og tvang henne til å gå med slør,skriver Aftenposten. Ifølge Oslo-politiet erdet første gang en norsk domstol har tattstilling til dette spørsmålet. Retten harbrukt straffelovens paragraf om omsorgsviktfor å dømme mannen.Erstatning for politilekkasjerI følge Dagbladet har Justisdepartementetinngått forlik med advokat Trygve Tveter i ensak som gjaldt anonyme politilekkasjer tilpressen. Høyesterettsadvokat Tor ErlingStaff hadde på vegne av sin klient saksøktstaten for 1,9 millioner. Lekkasjene omhandleten etterforskning av Tveter i 1999, formulig korrupsjon, både fra sin tid somansatt ved ambassaden i Pakistan og somasyladvokat. Økokrim henla saken motTveter som intet straffbart forhold bevist.Både daværende politimester IngelinKiIlengreen og Staff anmeldte uavhengig avhverandre lekkasjene til Sefo.Etterforskingsorganet klarte aldri å finne uthvem som anonymt hadde gikk pressen opplysninger,som delvis viste seg å være feil.Politisk fokusert militærjus– Operasjonell rett og juridiske rammebetingelserblir mer og mer politisk fokusert.Det samme gjelder for den militæreorganisasjonen, sier spesialrådgiver JarlEirik Hemmer til Forsvarets Forum. Hanleder seksjonen for internasjonal og militærrett i Forsvarsdepartementet.Operasjonell rett vil si den del av jussensom omhandler forholdene rundt militæreoperasjoner, og disse juristene gir juridiskeråd til politiske og militære ledere iforbindelse med operasjonene. – Det øktefokuset på jussen har ført til behov forflere jurister, og bedre kontakt mellom desom jobber med dette temaet, fortellerHemmer.Tøft for SystembolagetEU-kommisjonen truer med å trekkeSverige for EU-domstolen hvis landet ikkeåpner opp for privatimport av alkohol. Enoppmyking av importreglene vil svekkeSystembolagets stilling ytterligere, melderNTB. Svenske myndigheter frykter at enliberalisering også vil kunne føre til at detåpnes for handel av alkohol via internet.Bestikkelser var rutine– For bare fire år siden tillot rike land at deres bedrifter reiste ut med bestikkelser. Dega til og med skattefradrag for pengene som ble brukt. Bestikkelse ble til rutine iomgangen med markeder i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Det sier juristen Peter Eigensom leder antikorrupsjonsorganisasjonen Transparency International til Aftenposten.Han innrømmer at næringslivets bevissthetsnivå fortsatt er nedslående. En undersøkelseforetatt blant 800 industriledere, avslørte at bare seks prosent av dem var klarover OECD-bestemmelsen som kriminaliserer bestikkelser i utlandet. Hittil er helleringen slike saker havnet i rettsapparatet.Fanger ikke opp minoriteter– Det er en skrikende mangel på folk medinnvandrerbakgrunn som har barnevernsfagligutdanning, sier Elvis Nwosu i Barneogfamilieetaten i Oslo kommune tilDagbladet. Mellom 80 og 90 prosent av barneranernei Oslo har ifølge politiet minoritetsbakgrunn,de fleste somalisk. Nwosuhevder at ungdom med minoritetsbakgrunnutgjør 60- 70 prosent av brukerprofilene avandrelinjes barnevern i Oslo. Mange av demer enslige mindreårige. – Metodene vi har,er basert på vestlig kultur, men disse barnakommer fra andre kulturer, sier han.NY VERSJONBIBJURE ® 3Elektronisk bibliotek og erfaringsarkiv inkludert håndtering av fulltekst.BIBJURE 3 tilrettelegger elektroniskinformasjonshåndtering som omfatterpublisert og internt materiale. Informasjonkatalogiseres etter BIBJURE-INDEX eller hjemmel.Database i BIBJURE 3:• Nyere norsk juridisk litteratur.• Tidsskriftsartikler (LoR,JV,TfR ++).• Nordiske festskriftsartikler.Arkiv som etableres av bruker:• Kartotek over eget bibliotek.• Erfaringsarkiv m/tekstdokumenter.BIBJURE-INDEX benyttes i det systematiskeregisteret i Norges Lover og i registerene RT og RG.Tilleggsmodul for strekkode utlån og begrensetinnsyn er tilgjengelig.Dommer onanerte i rettenEn fransk dommer ble vel amorøs med segselv midt under en rettssak nylig, melderP4. Flere vitner kunne overvære at dommerenløftet opp kappen, åpnet buksesmekkenog utførte det som et av vitnene beskriversom «lett gjenkjennelige bevegelser». Denfranske justisministeren skal ha bedt et juridiskråd om å etterforske saken, og dommerenskal evalueres av psykiatriskeeksperter.Jusprofessor advarernorske soldaterJusprofessor Ståle Eskeland menerNorges militære bidrag i Kosovo,Afghanistan, og nå i Irak, er i strid medfolkeretten. I et foredrag i Oslo MilitæreSamfund sa han:«Det betyr at regjeringens forsøk på å tolkefolkeretten i tråd med sine egne politiske preferansertil enhver tid er en meget farlig vei å legge utpå. Ikke bare for regjeringsmedlemmene selv og for utviklingenav folkeretten på sikt, men også for befal og soldater som er underlagt militærlydighetsplikt, og som, naturlig nok, er henvist til å stole på de forsikringer de får. Slikeforsikringer er imidlertid ikke tilstrekkelig i en straffesak. I en straffesak, nasjonal ellerinternasjonal, er det folkeretten som gjelder, ikke en statsministers eller statsrådsutlegning av den». (Foto: Torgeir Haugaard/Forsvaret).PRIS: kr. 3.750,- eks.mva per lisens. Antalletlisenser tilsvarer antall arbeidsstasjoner programmetskal benyttes fra. Minimum 2 lisenser.Oppdatering: Ta kontakt.BibJure Tel: 2292-4000Diagnostica, Sondrevn 1 Fax: 2292-40090378 Oslo www.bibjure.com(foto: Torgeir Haugaard/Forsvaret).Juristkontakt 8 • 2003 13

Siden sist Tipstil redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.no eller på faks: 22 03 50 30Kan holde penger unnakreditorerHøyesterett slår fast at en sparekonto hos etforsikringsselskap kan holde store pengebeløpunna kreditorer. Ifølge DagensNæringsliv kan samme konto gjøre barnarveløse – hvis innehaveren ønsker å begunstigeandre, eller glemmer å begunstigebarna. «Slik jeg ser det, åpner dette systemetpå en uakseptabel måte for resultater istrid med arvelovens regler og med reglenefor kreditorenes dekningsrett», uttaler mindretalleti Høyesterett.Likestillingspris til Eva JolyEva Joly har fått YS’ likestillingspris for2003. Joly får prisen for sin mangeårige innsatsmot økonomisk kriminalitet. – Det hargjort henne til et viktig forbilde for mangekvinner, både med tanke på den samfunnsmessigeviktigheten av disse prosessene ogpå de personlige belastningene som dettearbeidet har medført, sier Randi Bjørgen,leder i YrkesorganisasjonenesSentralforbund (YS).Universitetene stryker i likestillingDet er en kjent sak at andelen kvinner blant fast ansatte professorer – professor I-stillinger – er svært lav i Norge. Nå viser det seg at situasjonen er enda verre for professorII-stillingene. Kun 8,9 prosent av ansatte i professor II-stillinger ved de fireuniversitetene er kvinner, skriver Nationen. Ved Norges teknisk-naturvitenskapligeuniversitet i Trondheim (NTNU) er andelen helt nede på 4,5 prosent – eller 10 av 218stillinger. Dette til tross for at nærmere 60 prosent at studentene ved universiteteneer kvinner.Ny stilling eller adresse?Fyll ut kupongen og send den til Norges Juristforbund.Medlemsnummer (se adressen på Juristkontakt):Navn:Juridisk embetseksamen år/semester:Tlf. arbeid (direkte):E-post:Mobil tlf:Gammelt arbeidssted:Nytt arbeidssted:Ny tittel:Fra dato:Medlem i Den Norske Advokatforening: Ja NeiNy privat adresse:Vil nevnes under ansettelser i Juristkontakt/på nettstedet: Ja NeiBetaling av medlemskontingent: Avtalegiro GiroblankettNorges JuristforbundKristian Augusts gate 9 – 0164 Oslo • Faks 22 11 51 18E-post: medlemsarkiv@jus.no – Elektronisk skjema på www.juristforbundet.no– Prostituerte er ikkebare ofre– Det blir feil når man stempler kvinner somselger sex fra leiligheter i Bergen som hjelpeløseofre. Det sier juristen Åsta Årøen iKirkens Bymisjon til Bergens Tidende. Hunarbeider med å kartlegge situasjonen forkvinner som selger sex fra leiligheter i byen.– Det kan vel virke provoserende på mangeat flere av de kvinnene vi møter er bådesterke og bevisste, tar kontroll i forhold tilkundene, og er mindre plaget av vold ogovergrep enn det bildet folk flest har avtypisk prostituerte, sier hun. – Noen utenlandskekvinner som kommer hit på turistvisum,gjør dette for å tjene raske penger oghjelpe familien ut av fattigdom i hjemlandet,sier Årøen.Frekk frisørkundeUnder påskudd av at hun trengte en røykepausemot slutten av hårbehandlingen, forlotkunden frisørsalongen i Moss, men lot veskenstå igjen. Hun kom aldri tilbake for å betale.– Etter at det var gått en halv time,begynte vi jo å lure. Da en helt time var gått,sjekket vi vesken hennes, forteller frisørentil Moss Avis. Der fantes verken penger ellerid-papirer, men en gammel t-skjorte. – Detvar da jeg skjønte at vi var blitt lurt, sier frisøren.14 Juristkontakt 8 • 2003

Tyskere krever tapt landEt nystiftet selskap krever erstatning til tyskeresom etter andre verdenskrig ble kastetut fra Polen, Tsjekkoslovakia ogSovjetunionen, skriver Dagsavisen. Tysklandhar aldri offisielt krevd tilbakelevering av deeiendommene tyskerne måtte forlate, da deble fordrevet etter 1945. Men mange av defordrevne selv synes at de har rett til sinegamle eiendommer. Polens utenriksdepartementer foruroliget over initiativet, somogså vekker negative reaksjoner i Tyskland.Polske jurister mener det er minimal sannsynlighetfor at firmaet oppnår noe.Kjepper i hjul forasylmottakRett etter at UDI ga klarsignal for etableringav et asylmottak med 123 beboerei Selbu, tok kommunen affære ogvedtok at tomten Selbu Hotell står på,må omreguleres før et eventuelt asylmottakkan settes i drift der, skriverAdresseavisen. Formannskapet har tidligeregått hardt ut mot etablering avasylmottaket. Søknadsprosessen blirtrolig ikke ferdig før etter nyttår.Hotelleier Hans Olav Sørensen er sværtopprørt over hjemkommunen.– Deler av næringslivet her i Selbuhar aktivt jobbet mot etableringen avmottaket og presser politikerne til åkjempe mot. Denne motstanden er kunbasert på fremmedfrykt. Jeg skjemmesnå over å bli kalt selbygg, sierSørensen.– Ingen tredje vei– Politikernes dominerende strategi har vært å reduserefolks pensjoner, uten at de merker det, sier forskerKåre Hagen i Arena. Han mener pensjon er et av vårtids aller største spørsmål. Bakteppet er eldrebølgen,reformen av pensjonssystemer i hele Europa og Norges egenpensjonskommisjon, som legger frem sin innstilling 15. desember iår. – Enten må innbetalingene øke eller utbetalingene synke. Det finnes ingen tredje vei, sierforskeren til NTB.Raseri i Serbia etter utleveringskravFNs krigsforbryterdomstol i Haag krever at serbiske myndigheter utleverer fire generalersom er tiltalt for overgrep i Kosovo. Dermed er det nok en gang er det brutt ut fullkonflikt mellom serbiske myndigheter og domstolen. Serbiske ledere reagerer medraseri på at fire nye generaler er tiltalt, melder NTB. Én av dem er nåværende viseinnenriksministerog politisjef Resten Lukic. Statsminister Zoran Zivkovic sa at tiltalenevar «et slag mot Serbias reformer» og et dramatisk brudd på en uformell avtale mellomdomstolen og myndighetene i Beograd.Forsvunnet får 600.000 i åretFor snart ti år siden forsvant den svenskefinansmannen Carl-Erik Björkegren sporløst.Men han får fortsatt utbetalt 600.000 svenskekroner i året i pensjon. Pengene går rett inn iBjörkegrens konkursbo, skriver Aftonbladet.Det er verkstedskonsernet Sandvik somutbetaler pensjonen til sin tidligere visedirektør.De har valgt å fortsette utbetalingene tiltross for at de etter svensk lov kan fåBjörkegren erklært død og dermed stoppepensjonen. – Vi har fortsatt av hensyn tilfamilien, sier Sandviks informasjonsdirektør.Da Björkegren forsvant, hadde han gått personligkonkurs med sitt eget finansieringsselskapog skyldte 1,4 milliarder.Kan spare millionerstatningDet norskeide cruiseskipet SS Norway lå tilkai i Miami da kjelen eksploderte og åttefilippinske sjømenn ble drept. Nå ønsker deetterlatte at erstatningssaken skal gå forretten i USA, hvor erstatningssummene kankomme opp i flere hundre millioner dollar.Men rederiet, Norwegian Cruise Line, vil hasaken i Manilla. Der blir det neppe snakkom slike summer, melder ANB. Og nå haren domstol i Miami gitt første seier til rederietved å gå med på deres krav om at sakenmå gå i Manilla. Saken kan skape presedensfor flere hundretusen sjømenn fraFilippinene.EUs tungvektere vil tettegrenseneDen franske innenriksministeren, NicolasSarkovy, foreslår at det opprettes en «europeisksikkerhetssone» mot illegale flyktningersom kommer via Middelhavet. Hanser for seg at sonen skal patruljeres bådepå europeisk og nordafrikansk side. Detkom frem under et ministermøte mellomFrankrike, Tyskland, Storbritannia, Italia ogSpania nylig, melder euobserver.com.Ministerne drøftet også mulighetene forat flyselskaper utleverer passasjeropplysningerog at dette utvides til å gjelde ogsåfor de som reiser med båt eller bil. NicolasSarkovy forklarte de fem statenes møte,som utgjør 85 prosent av EUs befolkning,med at de ønsket å gå «raskere og lenger» ispørsmål om immigrasjon. De kommer troligtil å legge frem forslagene for resten avEU i desember.P-vakter får holde igjen folkFra nyttår kan Oslos kommunale parkeringsvakter holde igjen folk som kaster søppel pågaten hvis de nekter å oppgi navn og adresse. Vaktene skal kurses spesielt for oppgaven.Men politiet er bekymret, skriver Aftenposten Aften.Vi ser stadig flere grupper som får politimyndighet uten at vi har en helhetlig politirolledebattom hva som er politiets oppgaver og hva vi kan flagge ut til andre, sier ArneJohannessen i Politiets Fellesforbund. Det har lenge vært tvil om hvorvidt kontrollørenetil Oslo Sporveier har hatt lov til å holde igjen snikere. I august i år gaSamferdselsdepartementet et endelig klarsignal til at Oslo Sporveier kan holde igjen allesnikere som nekter å vise legitimasjon.Juristkontakt 8 • 2003 15

Alternativ soning:Slipp fangene…fri?Samfunnsstraff og ungdomskontrakter. Forsøk med drug-court og fyllekjørere på rusbehandling.Kriminelle soner straffene sine som malere, i nærradioer og på motorsentre.Noe er i ferd med å skje med straffereaksjonene her i landet. Men er det ressurser til riktiggjennomføring?– I friomsorgen er det et skrikende ressursbehov. Vi mangler 200 stillinger, sierRoar Øvrebø i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund.Av Ole-Martin Gangnes– Vi skal være hard mot kriminaliteten,men intelligent med straffereaksjonene,sier justisminister Odd Einar Dørum.Det er et utsagn det ikke er storuenighet om på Stortinget i dag. Satsningenpå alternative soningsformer harskjedd uten de store protestene, selv omdet iblant kommer sterke reaksjoner påenkeltsaker.Naive og godtroendeMen man skal ikke så mange år tilbakefør det ble sett på som å være «soft»i synet på kriminalitet dersom man gikkinn for annet enn tradisjonell fengselsstraff.Det var bare naive og godtroendemennesker som kunne støtte noe sånt.«Putt alle som har gjort noe i et tøftfengsel, så skal du se at de lærer noe»,lød det fra mange.– Det har skjedd noe på det området.Det har foregått en modning i de politiskepartiene på dette feltet. Nå er alternativesoningsformer akseptert langt inni de konservative rekker. Også på andremåter enn å bare få kuttet i soningskøen,mener justispolitiker på Stortinget,Knut Storberget (Ap).Han er ikke i tvil om hvorfor.– Vi ser at dette gir en god rehabiliteringsgevinst,sier han til Juristkontakt.Storberget mener debatten om soningskøerdreier seg om mer enn baretall og statistikk.– Det er selvfølgelig veldig viktig å fåned soningskøen. Mange som står der,16 Juristkontakt 8 • 2003

Sonerhjemmehar ikke noe i et fengsel å gjøre. Derforhandler dette om at alternative soningsformergjør noe med innholdet i straffen.Det er på tide å tenke nytt, sier han.Storberget synes akkurat dette har tattlang tid. Lenger enn det burde ha tatt.– Justisdepartementet har sovet pådette feltet. Ja, det synes jeg vel for såvidt de fortsatt gjør, sier han.Dobling av brukenDommere og påtalemyndighet gir stadigoftere kriminelle andre reaksjoner ennordinær fengselsstraff. Det er særlig samfunnsstraffdet er satset på.Denne straffereaksjonen ble innført1. mars i fjor og erstattet de tidligerereaksjonene samfunnstjeneste og betingetdom med tilsyn. Det er en hovedstraffpå linje med fengsel og bøter.I stedet for fengsel er samfunnsstraff enfrihetsinnskrenkning og kan idømmesfor lovbrudd i inntil seks år. Det er domstolenesom bestemmer rammevilkårenefor straffen – og som fastsetter timetallog gjennomføringstid.I løpet av første halvår i år er det 725personer her i landet som er dømt tilsamfunnsstraff. I hele fjor var det 425personer som ble idømt denne straffen.Det viser tall fra KriminalomsorgenDet har tidligere vært påvist at Norgehar brukt fengsel som reaksjon i langtsterkere grad enn andre nordiske land.Justisminister Odd Einar Dørum gikki den forbindelse ut og sa at samfunnsstraffburde brukes langt mer.– Riksadvokaten holder fortsatt trykketoppe når det gjelder denne reaksjonsformen,sier Dørum.Nå gjenstår det bare å se om brukenav samfunnsstraff er gunstigere ennfengsel, når det gjelder antallet somkommer tilbake. Kriminalomsorgensutdanningssenter (KRUS) jobber kontinuerligmed å evaluere ordningen.De etterlyser tettere oppfølging.– De praktiske sidene ved gjennomføringenkan ha svekket fokuset på detindividuelle arbeidet med den domfelte,heter det i en rapport.Lada og gåstolKnut Storberget er positiv til bruk avsamfunnsstraff.– Ja, jeg føler at det er noe på gang.Jeg ser også for meg å utvide bruken avsamfunnsstraff til å gjelde på flere områderenn i dag, sier han.Men han er kritisk til de økonomiskerammene.– Kriminalomsorgen generelt ersulteforet. Jeg pleier å si at fengselsveseneter strafferettens Lada, med friomsorgensom en gåstol. Her trengs det ogsåen økonomisk satsning, sier han midtunder budsjettarbeidet på Stortinget.Det er noe forbundsleder RoarØvrebø i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund(NFF) stiller seg bak.– Når justisministeren sier at samfunnetmå være intelligent med straffereaksjonene,sier vi at han også må være intelligentmed budsjettet, sier han.Øvrebø mener det er en skrikendemangel på ressurser i kriminalomsorgen.– Hvis vi ser på friomsorgen, somhar ansvaret for f.eks. samfunnsstraff,har den i dag ansatt omtrent 300 personerfra Vadsø til Kristiansand. Disse skalta seg av 600-700 domfelte på samfunnsstraff,i tillegg til annet, sier Øvrebø.Han mener friomsorgen må tilføres200 stillinger dersom de skal klare denoppgaven politikerne legger opp til.– Samfunnsstraff dreier seg om toting. Det ene er det rent praktiske arbeidetmed å legge til rette arbeid og aktiviteterden domfelte skal fylle tidenmed. Det andre er den personlige oppfølgingenav hver enkelt. Hvis det skalskje noe med tilbakefallsprosenten, mådet selvfølgelig jobbes med den domfeltespersonlige utvikling. Dette er detikke nok ressurser til i dag, sier Øvrebø.Han mener ressurssituasjonenhenger sammen den synligheten kriminalomsorgenhar. Eller kanskje hellerusynlighet.– Dette er et felt hvor vi ikke finnersterke talsmenn, og det er et forholdsvislite felt. Men dersom kriminalomI Sverige er det ikke uvanlig åsone dommen hjemme i sin egenstue. Det dreier seg om såkalthjemmesoning.Hjemmesoning betyr at man blir overvåketelektronisk via en lenke rundt foten.Denne sender ut signaler til kriminalomsorgenom hvor personen til enhver tidbefinner seg. Hvis vilkårene for soningbrytes, sendes personen rett i ordinærtfengsel.– Et av de beste argumentene forhjemmesoning er at det er samfunnsøkonomisklønnsomt. Fangene jobber og betalerskatt mens de soner straffen. I tilleggmå de betale 50 kroner dagen tilvoldsofferfondet, sier kriminalomsorgsinspektørLena Bäckman Mellstrøm iStockholm til Dagbladet.I Norge er det også åpnet for en sliktype soning, men i et svært begrenset omfang.Den kan bare gjennomføres etter athoveddelen av straffen er sonet i fengsel.Det har imidlertid ikke blitt satset pådette alternativet her i landet, da man harlagt inn det meste av trykket på samfunnsstraff.Negativ til hjemmesoningRiksadvokat Tor-Aksel Busch var ikke positivtil hjemmesoning da dette ble sendtut på høring.– Selv om slik soning i det enkelte tilfelleer sikkerhetsmessig forsvarlig, vildet etter riksadvokatens oppfatning væregrunn til å understreke at en slik soningsformsannsynligvis vil ha negative virkningerfor domfeltes evne til å bevare densosiale roen, skrev han den gang.Også Roar Øvrebø i NFF er negativ tildenne formen for soning.– I dag har vi allerede flere alternativesoningsformer. Vi har samfunnsstraff,promilleprogram for fyllekjørere med alkoholproblemer,åpen soning og frigangshjem.La oss heller prøve å fylle de eksisterendeordningene med innhold, sier hantil Juristkontakt.Juristkontakt 8 • 2003 17

sorgen skal trygge samfunnet, ogsåutover den tiden den innsatte er i fengsel,må det satses her. Politikerne svarergjerne bare med å øke straffene, sierhan.Domstol for rusmisbrukEt annet alternativ som nå luftes, er ensåkalt «drug court». Det dreier seg om åidømme personer med store rusproblemerbehandling i stedet for fengsel nårde har gjort noe kriminelt. Justisministerenstuderte tidligere i år en slik typedomstol i Irland, og går inn for at noeliknende etableres i Norge.”Drug court” er et tverrfaglig tiltakfor rusmisbrukere – under veiledning ogkoordinering av retten. Rusmisbrukeresom blir siktet får en betinget dom, dervilkåret er at han eller hun deltar i etbehandlingsopplegg. Misbrukerne skalfølges opp av medarbeidere fra skole,helsesektoren, rusomsorgen, politiet ogkriminalomsorgen. Den enkelte følgesopp i mellom ett og to år.– Dette er en måte hvor den enkelteblir møtt med både respekt, verdighet,rettigheter og plikter, uttalte Odd EinarDørum etterpå.Det er nå en arbeidsgruppe i gangmed å se på saken. En mulig prøveordningskal komme i form av to pilotprosjekter,og arbeidsgruppen skal gi et tilsagninnen august neste år.– Jeg synes det var oppløftende åhøre Dørum komme med dette. Vitrenger nemlig en forbindelse mellomrettsapparatet og rusomsorgen. Menjeg ønsker ikke at dette opprettes somen særdomstol. Jeg er stor tilhenger avde alminnelige domstolene, og medbruk av fagkyndige dommere kan detteskje i eksisterende domstoler, sierStorberget.Staten tar over rusomsorgenRoar Øvrebø i NFF vet en del omsammenhengen mellom rus og kriminalitet.– Husk at så mye som 60-70 prosentav fangebefolkningen sliter med rusproblemer,sier han.Øvrebø er ikke negativ til å få flereover på rusbehandling, men mener detteDERES LEVERANDØR AV• Dommer- og advokatkapper(Dame-og herremodell)• ProtokollførerkapperKappen leveres i førsteklassesmaterialer medhelforet forstykkeKr 3950,-inkl. mvaVi levere også slitesterkeovertrekksposer for frakt/oppbevaring av dresser og kapper,3 strørrelser fra 1m – 1,6m.VI UTFØRER OGSÅ• Forandring og reparasjon av kapper• Bytte av slagsilkeikke nødvendigvis når de tyngste misbrukernebak murene.– Vi må ikke glemme dem som sittermed lange dommer. De sakene som vilgå i en eventuell «drug court», dreier segvel om saker med mindre strafferammer.Vi vet at det gjerne tar tre til fem år førmisbrukere kommer seg ut av det.Øvrebø har likevel forventninger omat det skjer noe på dette feltet.– Staten tar over rusomsorgen fra 1.januar. Da får vi tro det kan bli et bedresamarbeid mellom etatene. Men ogsådette forutsetter at det finnes plasser irusomsorgen, sier han.Katastrofal satsningSåkalte ungdomskontrakter prøves ogsåut som et virkemiddel. Dette skal fangeopp unge lovbrytere mellom 15 og 18 år.Ungdomskontrakt er en avtale mellomen ung lovbryter og politi og kommunalemyndigheter. Den unges foresattemå gi sitt samtykke, og metoden kreveret tett samarbeid mellom kommunaleetater og lokalt politi. I kontrakten forplikterden unge seg til å gjennomføreklart angitte aktiviteter i en nærmere bestemtperiode. Til gjengjeld avstår myndighetenefra videre rettslig forfølgelseog straff. Politiet forutsetter at den ungeikke begår nye straffbare handlinger i ennærmere fastsatt prøvetid.– Så vil sikkert noen hevde at slikestraffereaksjoner som ungdomskontraktog samfunnsstraff er å bli ettergivendei kriminalpolitikken. Til det er å si athele hensikten med straffereaksjonermå være at gjerningspersonen skal gjøreopp for seg og at den kriminelle skalgis en sjanse til forbedring, skriverOdd Einar Dørum i en kronikk i VGi oktober.Knut Storberget er enig. Men hanpoengterer at noe må gjøres med prioriteringene.– Satsningen på dette feltet har værtnoe i nærheten av en katastrofe, sierhan.RING FOR BESTILLING:Henda • 6530 AverøyTlf.: 71 51 46 99 • Faks; 71 51 49 01E-post: pallan.som@online.no18 Juristkontakt 8 • 2003

Ulike fagmiljøer med felles mål:Møteplass for meklereEt nytt forum for mekling og konfliktarbeid er etablert. Den frittstående organisasjonen skalvære et møtested for mange ulike meklingsmiljøer. Spennet er stort, men tankegangen felles.– Vi ønsker å fremme mer konstruktiv konflikthåndtering, sier en av initiativtakerne,advokat Gøsta Thommesen.Av Ole-Martin GangnesOrganisasjonen Norsk Forum for Meklingog Konfliktarbeid (MeKon) ble stifteti oktober. For første gang samles ulikemiljøer for mekling og konflikthåndtering.Organisasjonen mener det er myeugjort på alle samfunnsplan på dette felteti Norge.– Konflikter og uoverensstemmelser eren naturlig del av livet. Men det liggerstore gevinster i å håndtere dem på enkonstruktiv måte, sier Gøsta Thommesen.Mange ulike arenaerSammen med dommer og mekler KristinKjelland-Mørdre, politiker og meklerReza Rezaee, meklingsutdannede Gro R.Kvammen, daglig leder i Senter for konflikthåndtering,advokat Graham Dyson,sosionom og mekler Edel Bondesen ogLisbeth Jensen fra konfliktrådene i Oslotok han initiativet til å danne MeKon.Organisasjonen ønsker å være et tverrfagligmøtested for mekling på alle plan:• Konflikthåndtering i familie- og personligeforhold.• Blant elever og studenter.• På arbeidsplasser og i organisasjoner.• I nærmiljøet.• Forsoningsarbeid mellom gjerningsmannog offer.• Næringslivskonflikter.• Konflikter mellom myndighetene ogpersoner eller organisasjoner.• Fredsarbeid i internasjonale konflikter.• Krisehåndtering i akutte personligekonflikter.Ikke metodikk for løsningerGøsta Thommesen avviser at advokaterbehøver å frykte for levebrødet når detgjelder den type konflikter MeKon jobbermed.– Dette dreier seg om at partene isvært mange konflikter i dag ikke finnergode løsninger, sier han.Han er ikke i tvil om at jurister harmye å bidra med som mekler.– Jeg ser også for meg mer integreringog møte mellom fagmiljøer, forteller han.I tillegg til å samle de ulike meklingsmiljøenefor å danne et nettverk for kompetanse,ønsker organisasjonen å byggeopp ressursbaser og en informasjonsportal.Man ønsker også å samle dem somBak fra v.: Graham Dyson, Gro R. Kvammen og KristinKjelland-Mørdre. Foran fra v.: Gøsta Thommesen, RezaRezaee og Edel Bondesen. (foto: Ole-Martin Gangnes).Mekling som konfliktløsningsform er på fremmarsj.Nå er det startet et tverrfaglig forum for folksom tilbyr mekling og konfliktarbeid i ulike former(foto: Bo-Aje Mellin).ikke er profesjonelle meklere, men harinteresse for feltet.Det har ettervert vokst seg frem fleremeklingstiltak i Norge. Disse omfatterbl.a. rettsmekling, konfliktråd, meklingutenfor domstolene av rettshjelpere ogadvokater, forskjellige tvistenemnder ogforliksråd. Det finnes også en rekke lokaletiltak rundt omkring i landet.– Nå får alle som har interesse avkonfliktarbeid et møtested, sier GøstaThommesen.Se også www.mekon.noJuristkontakt 8 • 2003 19

Ville skape noe selv:Jurist og gründerBlant akademikere står ikke gründertradisjonen sterkt. Jurister tenker ofte ikkepå at de kan skape sin egen arbeidsplass.Men det gjorde juristen og rettshjelperen Nina Dybedahl i Oslo. Hun har byggetopp sitt eget rettshjelpsfirma.– Jeg klarer fint å leve av å være rettshjelper, men det var en god porsjonidealisme inne i bildet også, sier hun.Av Ole-Martin GangnesDet er ingen dans på roser å jobbe somselvstendig næringsdrivende. Somkvinne rammes man i tillegg av regelverket.Akademikerne har tidligere pektpå at selvstendig næringsdrivende harvesentlig dårligere rettigheter sammenlignetmed arbeidstakere i forbindelsemed svangerskap og i fødselspermisjon.For jurister som vil etablere seg somrettshjelpere, er det også en del andrehindre i veien. Virksomheten har bl.a.ikke lov til å drive som aksjeselskap, noesom ville gitt muligheter for bedre sosialevelferdsordninger som f.eks. sykepenger.Ikke noe av dette har stoppet juristenNina Dybedahl, kvinnen bak firmaetwebjuristen. Nå kan hun til og medtenke seg å utvide konseptet.– Ja, jurister som kunne tenke seg åbli selvstendig næringsdrivende, mågjerne ta kontakt for å diskutere ulike tilknytningsformer,sier hun.En rettshjelper gjør alt juridisk arbeid,men må ha tillatelse fra sak til sakfor å føre saker i retten.Udekket markedMen hvorfor begynte ikke hun, som haren glimrende eksamen, som advokati stedet?– Jeg ønsker å hjelpe flere menneskertil en lavere pris. Det ligger et stortudekket marked for juridiske tjenesterder ute. Det er mennesker som misterrettighetene sine på grunn av høye priserpå advokattjenester, sier hun.Dybedahl tar en fast timepris pånøkterne 390 kroner, men klarer å leveav det.– Med moms blir det nok å betalefor klienten uansett, sier hun.Hun jobbet lenge i vanlig stillingi tillegg til å drive eget firma. Etter åttemåneders kombinert drift kunne hunslutte i jobben på Kompetansesentereti august i år. Kompetansesenteret er etetablerersenter som får offentlige midlerfor å bistå folk som vil starte egen bedrift.Med denne bakgrunnen vet hunmer enn de fleste jurister hva hun harbegitt seg ut på.– Det var så vidt jeg våget å klippe«navlestrengen». Det er ikke mangekronene jeg går med overskudd etter atforretningsutgifter og private utgifter erbetalt. Men jeg ville aldri klare å øke inntektenemed mindre jeg fikk mer tid tilfirmaet mitt, sier hun.En annen risiko ved å slutte medden andre jobben, var at hun måtte sifarvel til et stort kontaktnett.– Da jeg jobbet på Kompetansesenteret,fikk jeg eksponert firmaet mitt tilminst femti nye mennesker ukentlig.Siden markedsføring i form av annonserer for dyrt, tror jeg faktisk ikke firmaetmitt hadde overlevd hvis det ikke haddevært for den eksponeringsmulighetenjeg har hatt på Kompetansesentret, sierhun.I tillegg har hun fått erfare hva detbetyr å få medieomtale av firmaet. Etteren artikkel i Aftenposten som presenterterettshjelpere som et rimeligere alternativ,fikk hun mange henvendelser.– Ja, den artikkelen ga meg rundtfemti klienter på rappen, opplyser hun.Ikke fast klientkontorHun presser prisene på driften langtned, bl.a. ved å ikke ha et fast kontor forklientmøter. Jobben gjør hun på hjemmekontoret,mens hun møter klientenepå kafé.– Det fungerer helt utmerket. I enkeltetilfeller går det også an å leie lokalerdersom det skulle være påkrevd. Klienteneer i alle fall glade for å slippe å betalefor kostbare kontorer i sentrum. Dessutenskjer jo mye via nettstedet, sier hun.Men hun synes det er liten velvilje åmøte fra myndighetenes side, sett i forholdtil de politiske signalene. Alt somkan bidra til å få ned prisene på juridisketjenester har vært populært hos justispolitikerne.– Sånn sett opplever vi merkeligliten støtte til en ny gruppe. Etablererstipendhos SND er ikke mulig for vårvirksomhet. Jeg forsøkte også å få støttefra Justisdepartementet til å utarbeidenoen brosjyrer som opplyser om rettshjelpere,men fikk nei, sier Dybedahl.Til tross for mye slit er hun glad forat hun har tatt steget.– Jeg har tenkt på dette helt sidenstudietiden. Jeg ville ikke jobbet i et advokatfirmahvor størstedelen av klientenevar ressurssterke, sier juristgründeren.20 Juristkontakt 8 • 2003

Slik gjør du detNina Dybedahl fra Oslo har starteteget rettshjelpsfirma – og lykkesmed det (foto: Ole-Martin Gangnes).Juristkontakt fikk rettshjelper NinaDybedahl til å sette opp en huskeliste oget budsjettforslag for den som vil forsøkeå etablere seg som rettshjelper.Hun kommer med disse rådene:HUSKELISTE• Firmaregistrering: Rettshjelper mådrive som enkeltmannsforetak. Dukan registrere dette gratis i enhetsregistreteller betale ca kr 3000 for åregistrere det i foretaksregistret.Begge registrene ligger i Brønnøysund– derav navnet Brønnøysundregistrene.• Bevilling: Begynn i god tid å samledokumentasjon som skal sendes Tilsynsrådetfor advokatvirksomhet.• Rettshjelpforsikring: Det absoluttførste du bør ordne da forsikringsselskapeneer trege med å stille garanti.Ikke se deg blind på årspremien; størrelsenpå egenandelen er vel så viktig.• Budsjettering: Sett opp budsjett overoppstartsutgifter (investeringsbudsjett)og budsjett over løpende utgifteretter du har startet opp (driftsbudsjett).Sørg for å ha nok penger til åunngå likviditetsproblemer.• Offentlige støtteordninger:Gratis penger. Alle vil ha, men ingenfår! Du må ha masse tid og tålmodighethvis du skal forsøke å få taki gratis penger.• Forskuddsskatt: Heretter skal du betaleskatten din selv. Ta kontakt medligningskontoret for å få ordnet medforskuddsskatt. Eller kanskje du skallegge av penger underveis og ventemed å betale inn til året er omme?Legg i så fall av ca 37 prosent av overskuddetditt.• Sykepengeforsikring: Å være selvstendignæringsdrivende er ingenspøk når du blir syk eller gravid. Mendet finnes tilleggsforsikring hos folketrygdensom kompenserer dissesvakhetene. Ta kontakt med ditt lokaletrygdekontor.• Merverdiavgift: Juridiske tjenesterhar ikke momsfritak. Du skal såledeskreve inn 24 prosent på vegne av staten– men ikke på de første 30.000,-kronene du tjener. Spørsmål? Kontaktfylkesskattekontoret.• Benytte frilansere: Tenker du å brukenoen til å ta unna litt arbeid innimellom?Husk at det tilkommer arbeidsgiveravgiftfor lønn til frilansere/timearbeidere,og du må trekke skatt førJuristkontakt 8 • 2003 21

du utbetaler penger til dem.• Grafisk design/markedsføring:Design av logo, brevpapir osv. koster,men det gir firmaet ditt identitet.Når det gjelder markedsføring, bør dutenke kreativt; å kjøpe annonser eromtrent som å kaste penger i toalettet.Tenk kreativt og bruk media.Jo større kontaktnett, desto letterefår du kunder.• Varemerkebeskyttelse: Firmanavnfår beskyttelse ved firmaregistreringi Foretaksregistret, men ikke i Enhetsregistret.Det er billigere å registrerevaremerket (hos Patentstyret)enn firmanavnet (i Foretaksregistret).• Regler for god advokatskikk:Gjelder også for rettshjelpere.• Revisor: Dette må rettshjelpere ogsåha. Dette til tross for at enkeltmannsforetaknormalt ikke er ilagt slik plikt.• Datatilsynet og personregisterloven:Dette bør du undersøke grundig.• Utgifter: Ta vare på alle kvitteringerfor utgifter. Be om at kvitteringen utstedestil firmaets navn. Hvis ikke,kan du få trøbbel med momsmyndighetene.• Konklusjon: Beregn at minst en tredjedelav tiden vil medgå til administrasjon.Det første du ønsker deg,men siste du har råd til, er sekretær.BUDSJETTERING• Investeringsbudsjett (investeringer du må regne med før oppstart)Rettshjelpforsikring 12.000-25.000Kontormøbler: kontorstol/pult, arkivskap, bokhyller m.m 2000-40.000Datautstyr (supplement, f.eks. skanner, laserskriver, faks mm.) 2000-50.000ISDN-installasjon (nødvendig selv med ADSL pga behov for fakslinje) 1500ISDN-telefon (hvis du ikke har fra før) 1000-2000Webside-design (database og kryptering øker prisen) 5000-100.000Webside-hosting (12 mnd betales forskuddvis) 1500-3500Virusprogram/brannmur 1000-3000Fakturaprogram, samt evt regnskapsprogram 600-4000Programvare samling med juridiske dokumenter 10.000-20.000Design av logo 2000-8000Opptrykk av brevpapir, visittkort (pris avhenger ant. farger) 3000-8000Registrering firmanavn/varemerke 1800-3000Lovdata-CD (alternativ til online) 7300Oppdatering juridiske lærebøker/oppslagsverk 4000-30.000Medlemskap Norges Juristforbund 3000Oppføring (ikke annonse) i Gule Sider (kr1500,- pr katalog) 500-15.000Totale (min/maks) oppstartkostnader 50.900-321.800• Driftsbudsjett (utgifter du må regne med hver måned)Leie kontorlokale (med mindre du har hjemmekontor) 2000-50.000Telefonkostnader (fast og mobil inkl avgifter) 800-5000Bredbånd 400-600Kontorrekvisita (papir, konvolutter, post-it mm.) 300-1000Brevpapir med logo i farger (trykk), ca 300 1200Porto 300-1000Tidskrifter, faglitteratur 200-1500IT-konsulent 500-3000Lovdata online 630Regnskapsfører 1500-3500Totale (min/maks) utgifter pr mnd: 7830-67.430• Råd: Sørg for å ha nok penger til oppstartkostnadene. I tillegg bør du ha penger tilå dekke samtlige utgifter (forretningsmessige og private) i 4-6 måneder fremover.Dette fordi det tar lang tid fra du påbegynner et oppdrag til det er avsluttet og dufår betalt, særlig hvis du tar fri rettshjelp-saker (påregn 3 måneder etter avslutning).ap • ro • pos´[translatørbyrå]– oversetter juridiske dokumenter for over 50 advokatkontorer, rettsinstanser og politidistrikt over hele landet og for JustisdepartementetApropos Translatørbyrå ASKarl Johans gate 16 B • Postboks 266 Sentrum • 0103 Oslo • Telefon: 22 47 44 00 • Telefaks: 22 47 44 01 • E-post: apropos@apropos-translator.no • Internett: www.apropos-translator.no22 Juristkontakt 8 • 2003

SIVILOMBUDSMANNENPlassering påsikkerhetscelleA ble ilagt reaksjon på brudd ved gjennomføring av fengselsstraff i form av utelukkelsefra fritidsfelleskap og tap av retten til å ha TV på rommet i 10 dager.Videre ble han plassert på sikkerhetscelle fordi han truet med å gjøre materiellskade.Forholdene omkring sikkerhetscelleplasseringen ble undersøkt nærmere.Ombudsmannen konstaterte at det var vesentlige mangler ved fengslets beslutningom å ta i bruk sikkerhetscelle. Dokumentasjonen angående bruken av sikkerhetscellen,var mangelfull. Blant annet framgikk intet om hvordan fengslethadde vurdert hvilken risiko som forelå, eller hvorvidt mindre inngripende tiltakvar vurdert. På grunn av den mangelfulle protokolleringen forelå begrunnet tvilom situasjonen nødvendiggjorde bruk av sikkerhetscelle.SivilombudsmannARNE FLIFLETUnder soning av fengselsstraff ble A ilagt reaksjon på brudd ogplassert på sikkerhetscelle i nesten to døgn. Bruken av sikkerhetscellevar fra fengslets side begrunnet med han hadde truetmed å knuse og tenne på cella. A erkjente å ha truet med at hanville «knuse cella» dersom han ikke ble overført til en annenavdeling med enkeltrom. Han erkjente også å ha kastet et plastbrettmed bestikk i celledøren. Han framholdt imidlertid attrusselen om å knuse cella bare var en tom trussel og benektetå ha truet med å tenne på cella.I henvendelsen hit framholdt A at det ikke var grunnlag forreaksjon på brudd. Videre klagde han på hard behandling i forbindelsemed sikkerhetscelleplasseringen. Ombudsmannenfant ikke grunn til å gå videre med reaksjonsspørsmålet, menbesluttet å se nærmere på forholdene omkring sikkerhetscelleplasseringen.I brev til Kriminalomsorgen, regionkontoret, ble det herfravist til at fengslets beslutning om å plassere A på sikkerhetscellevar kommet til uttrykk i et utfyllingsskjema hvor vilkårenei straffegjennomføringsloven § 38 var gjengitt, men hvormange av rubrikkene stod åpne. Det ble herfra pekt spesielt påat det ikke gikk fram om fengslet hadde vurdert hvilken risikoeller hvilket alvor som lå i trusselen. Det var intet om hvordanfengslet hadde vurdert den omstendighet at den innsatte bestredå ha truet med ildspåsettelse. Intet var notert om hvorvidtmindre inngripende tiltak var blitt vurdert, forsøkt eller ansettsom åpenbart utilstrekkelige, jf. straffegjennomføringsloven §38 andre ledd første punktum.Videre gikk det ikke fram om det på noe tidspunkt ble innhentetlegeuttalelse og eventuelt hvorfor dette ikke ble gjort, jf.straffegjennomføringsloven § 38 andre ledd tredje punktum.Heller ikke var noe notert om fengslet hadde overveid om detvar påkrevd med sikkerhetscelle i inntil to døgn i forhold tilden fare som skulle avverges, jf. § 38 andre ledd andre punktumog siste punktum.I svaret fra regionkontoret fulgte, som ombudsmannenhadde bedt om, en redegjørelse fra fengslet. I redegjørelsenviste fengslet til at det i vurderingen av bruk av sikkerhetscellehadde lagt vekt på dels de to rapportene om hendelsesforløpetden aktuelle dagen, dels det forhold at den innsatte under soningav fengselsstraff tidligere hadde tent på cella og dels politietsopplysninger om at den innsatte under transporten tilfengslet hadde truet med at han ville tenne på cella. Til spørsmåletom mindre inngripende tiltak var vurdert, viste fengslettil at det hadde imøtekommet den innsattes ønske om tilbakeføringtil enecelle på avdeling C.Men fordi han, ifølge fengslet, deretter ble aggressiv påcella, ble det fra fengslets side ansett som nødvendig å sette hanpå sikkerhetscelle. Fengslet forklarte videre at det ikke ble ansettnødvendig å innhente legeuttalelse før overføring til sikkerhetscellefordi den innsatte ville bli tilsett nærmest fra timetil time. I tillegg ble sykepleier neste dag orientert om innsettelsen.Til spørsmålet om hvordan sikkerhetscelleoppholdetsvarighet var blitt vurdert, viste fengslet til protokollen, hvor detframgikk at innsatte ble tilsett ca. hver time i de knappe to døg-Juristkontakt 8 • 2003 23

SIVILOMBUDSMANNEN«Vedtaket om bruk av sikkerhetscelle kommer til uttrykk i et skjema hvorstraffegjennomføringslovens vilkår er gjengitt, men hvor det knapt er fylt utnoe om disse vilkårene. På grunnlag av vedtaket er det derfor ikke mulig åse hvordan fengslet har vurdert lovens vilkår.»nene han oppholdt seg der. Ifølge fengslet hadde tjenestemennenei den forbindelse vurdert hvor lenge oppholdet skullevare. Avslutningsvis understreket fengslet at det tok til etterretningat det måtte være grundigere og mer nøyaktig ved utfyllingav skjema og protokoll.Regionkontoret viste til fengslets redegjørelse og at fengsletøvde selvkritikk med hensyn til den skriftlige behandlingen.Regionkontoret sluttet seg til fengslets selvkritikk. Regionkontoretpresiserte imidlertid at selv om saken var noe mangelfulltdokumentert skriftlig, så gav dokumentene tilstrekkelig grunnlagfor å konkludere med at lovens vilkår for å ta i bruk sikkerhetscellevar oppfylt.Ombudsmannens uttalelseI mitt avsluttende brev til Kriminalomsorgen, regionkontoretuttalte jeg:«Straffegjennomføringsloven 18. mai 2001 nr. 21 § 38 førsteog andre ledd lyder slik:«Kriminalomsorgen kan ta i bruk sikkerhetscelle, sikkerhetssengeller annet godkjent tvangsmiddel for åa) avverge alvorlig angrep eller skade på person,b) hindre iverksettelse av alvorlige trusler eller betydeligskade på eiendom,c) hindre alvorlige opptøyer eller uroligheter,d) hindre rømning fra fengsel, under transport eller frabestemmelsessted,e) avverge ulovlig inntrenging i fengsel, ellerf) sikre adgang til sperret eller forskanset rom.Kriminalomsorgen skal bare bruke tvangsmidler dersomforholdene gjør det strengt nødvendig, og mindre inngripendetiltak forgjeves har vært forsøkt eller åpenbart er utilstrekkelig.Tvangsmidler skal brukes med varsomhet slik at ingen blir påførtunødig skade eller lidelse. Uttalelse fra lege skal så vidtmulig innhentes og tas i betraktning ved vurderingen av omdet skal besluttes bruk av sikkerhetscelle eller sikkerhetsseng.Kriminalomsorgen skal fortløpende vurdere om det er grunnlagfor å opprettholde tiltaket».Det var første ledd bokstav b) som var det aktuelle alternativher. Iverksettelse av tvangstiltak for å hindre skade på personeller eiendom vil ofte forutsette rask inngripen fra fengselsmyndighetenesside, og jeg har forståelse for at det i dennesammenheng vil kunne oppstå vanskelige avveininger. Det erlikevel et krav om at det til grunn for bruken av tvangsmidlerligger en konkret vurdering av situasjonen og den risiko somforeligger. Vurderingen må både knytte seg til hva slags risikosom foreligger og hvor stor risikoen er.Et behov for rask inngripen fra fengselsmyndighetenes sidekan etter omstendighetene gjøre det nødvendig å treffe muntligvedtak om bruk av tvangsmidler. Straffegjennomføringsloven §7 bokstav b åpner for muntlig saksbehandling når «tidsmessigegrunner gjør det nødvendig». Det følger imidlertid av god forvaltningsskikkat eventuelle muntlige vedtak bekreftes skriftligetterpå, herunder begrunnes skriftlig. Det er presisert både iforarbeidene til forvaltningsloven og straffegjennomføringsloven,jf. hhv. Innstilling fra Forvaltningskomiteen 13. mars 1958side 214 andre spalte og Ot. prp. nr. 5 (2000-2001) side 42 andrespalte. Jeg viser for øvrig til de alminnelige krav til begrunnelsesom følger av forvaltningsloven § 25. Spesielt i forbindelse medinngripende myndighetsutøvelse som ved kriminalomsorgensbruk av sikkerhetscelle, er det av vesentlig betydning at det sikresnotoritet omkring hvilke avveininger som ligger til grunnfor tvangsmiddelbruken. Fengslet må således så snart som muligsørge for en grundig dokumentasjon av grunnlaget og devurderinger som er gjort. Selv om fengslet i dette tilfellet haropprettet et skriftlig vedtak, finner jeg at det er klare manglerved begrunnelsen.Vedtaket om bruk av sikkerhetscelle kommer til uttrykk i etskjema hvor straffegjennomføringslovens vilkår er gjengitt,men hvor det knapt er fylt ut noe om disse vilkårene. På grunnlagav vedtaket er det derfor ikke mulig å se hvordan fengslethar vurdert lovens vilkår. Således er intet angitt om hvorvidtfengslet har vurdert eller forsøkt mindre inngripende tiltak.Videre er det som begrunnelse for bruken av sikkerhetscellekun angitt «(t)rusler om celleknusing og ildspåsettelse». Fengslethar i sin redegjørelse i forbindelse med A’s klage hit vist tilat det ble lagt vekt på blant annet to rapporter fra samme dag.Så vidt forstås ble truslene fremsatt av A mens han var på avdelingB, og i forbindelse med hans krav om å bli overført til avdelingC, jf. også rapporten benevnt «Hendelsesrapport». Slikjeg forstår denne rapporten knyttet truslene seg til ventecellenpå avdeling B. Det framgår av rapporten kalt «Meldingsrapport»at A kastet et brett med bestikk i celledøren etter at hanvar overført til avdeling C, men det står intet om at han hertruet med å knuse eller tenne på cellen. Etter å ha beskrevetepisoden med brettet heter det i meldingsrapporten:«Etter den siste times hendelser sett under ett, ble det bestemtat innsatte skulle settes ned på sikkerhetscelle».Det framgår imidlertid ikke hvorfor det på dette tidspunktble ansett «strengt nødvendig» å ta i bruk sikkerhetscelle. Ettersomheller ikke vedtaket inneholder noen nærmere begrunnelse,er det vanskelig å se hvilke vurderinger som lå til grunn.Det er også en mangel ved begrunnelsen at det i selve vedtaketikke er sagt noe om hvorfor uttalelse fra lege ikke er innhentet.I redegjørelsen for ombudsmannen er det opplyst atfengslet ikke fant det nødvendig å innhente legeuttalelse fordiA ville bli tilsett fra time til time, så vidt forstås, av fengsels-24 Juristkontakt 8 • 2003

«Jeg finner at det på grunn av den mangelfulleprotokolleringen er knyttet begrunnet tvil tilspørsmålet om det var nødvendig å brukesikkerhetscelle i dette tilfellet.»betjenter. Dertil er det vist til at en sykepleier ville bli orientertdagen etter om sikkerhetscelleplasseringen. Etter straffegjennomføringsloven§ 38 andre ledd skal legeuttalelse «så vidtmulig» innhentes og tas i betraktning på forhånd. Loven synesaltså ikke å legge opp til at nødvendigheten av legeuttalelseskal vurderes av fengslet.Av protokollen fra sikkerhetscelleoppholdet skal det framgåat behovet for opprettholdelse av tvangsmidlet har vært løpendevurdert.Jeg finner at det på grunn av den mangelfulle protokolleringener knyttet begrunnet tvil til spørsmålet om det var nødvendigå bruke sikkerhetscelle i dette tilfellet.Jeg har merket meg at fengslet har tatt til etterretning at detmå være grundigere i sin dokumentasjon ved tvangsmiddelbruk,og at regionkontoret i forbindelse med klagebehandlingenher har uttrykt kritikk mot fengslet. Jeg regner med atfengslet for framtiden innretter seg etter det som her er påpekt,og at regionkontoret følger opp dette.»Juristkontakt 8 • 2003 25

Ledelse i kvinneperspektiv:Vil ha størremangfold i lederskap– De kvinnene som tilpasser seg de maskuline normene når lettere frem til lederposisjoneri arbeidslivet. Men det er kombinasjonen av kvinnelige og mannlige verdier som gir etgodt lederskap, sier juristen Eli Randgaard. Hun arrangerer studier i lederskap vedKvinneuniversitetet på Løten.Av Ole-Martin GangnesFra tettstedet Løten i Hedmark har Kvinneuniversitetetformidlet kunnskap ombetydningen av kjønn for å styrke likestillingi tjue år. Ett av målene er åfremme mangfold. De siste årene har demerket økt interesse for temaet kjønn iorganisasjoner.Juristkontakt møter fagsjef Eli Randgaardi den gamle trevillaen der universitetetholder til. Hun er jurist med kvinnerettsom spesialfag og har ansvar forområdet lederskap og innovasjon. Rand-gaard, som har arbeidet på Kvinneuniversiteteti et halvt år, har lang erfaringmed organisasjonsutvikling.Utfyller hverandreEli Randgaard ser stort behov for flerekvinnelige ledere. Men målet er ikke atdet bare skal være kvinner og kvinneligeverdier i ledelsen.– Nei, dette dreier seg om mangfold.Vi må erkjenne at kvinner og menn harforskjellige verdier og prioriteringer nårdet kommer til ledelse. For å generaliserekan vi si at menn er opptatt av hierarkiog konkurranse, mens kvinner ermer emosjonelt lyttende og favner enstørre gruppe. Ofte er kvinner mer delaktigeog ønsker å ivareta mer av helheten,sier hun.Det er dette mangfoldet hun menermå komme tydeligere frem.– Alle disse verdiene trengs for åoppnå et godt lederskap i en organisasjon.De to typene av lederskap, «mannlig»og «kvinnelig», må likestilles. De utfyllerhverandre og gir meget positive synergieffekteri de bedriftene som gjørnytte av dem, sier Randgaard.Hun understreker at det ikke betyr atmenn skal jobbe med de harde og tøffe26 Juristkontakt 8 • 2003

JURISTFORBUNDETS FORLAGAlt skal vekk:Siste mulighet forrimelig faglitteraturNå tømmes lagrene til Juristforbundets Forlag for godt. Frem til årsskiftet 2003/2004 kan NorgesJuristforbunds medlemmer gjøre skikkelige varp – til meget julegavevennlige priser. Men det haster,for restopplagene minker…Trond Skogly og Alf I.Kirkesæther:Konkurranserett411 sider, innbundet (2000)Tømmepris kr 149,-Nicolay Skarning:Kontraktsrett i Norge,Skottland og England – enpraktisk håndbok260 sider, innbundet (2001)Tømmepris kr 149,-Finn Haugen:Strafferett Håndbok – 2.reviderte utgave740 sider, innbundet (2001)Tømmepris kr 149,-Kjetil Schonhowd:Konkurskarantene150 sider (2001)Tømmepris kr 88,-Beate Sjåfjell-Hansen:På fremmed grunn211 sider, innbundet (2000)Tømmepris kr 149,-Bjørn Stordrange:Forbrytelser mot vårt økonomiskesystem230 sider (1995)Tømmepris kr 88,-Johan Greger Aulstad:Avtaler om utslipp avklimagasser240 sider (2001)Tømmepris kr 88,-Ernst Moe:Praktisk konkurs– bobehandling337 sider, innbundet (1999)Tømmepris kr 149,-Helge Jakob Kolrud:Dommer i ekspropriasjonsogskjønnssaker(1997)Tømmepris kr 39,-28 Juristkontakt 8 • 2003

Egil Rokhaug:Gjeldsrådgivning og utenrettsligegjeldsordninger458 sider, innbundet (1999)Tømmepris kr 149,-Njål Høstmælingen (red):Livssyns- og trosfrihet i etmenneskerettsperspektiv236 sider (1998)Tømmepris kr 39,-Hanne K. Larssen:Rettigheter ved fødselog adopsjon217 sider (1997)Tømmepris kr 39,-Ole Erik Øie (red):Avgjørelser av Trygderetten1989-1993451 sider (1997)Tømmepris kr 39,-Ole Erik Øie (red):Avgjørelser avTrygderetten 1994415 sider (1995)Tømmepris kr 39,-Margrethe Buskerud:Beskyttelsen av eiendomsretteni Den europeiskemenneskerettighetskonvensjonen128 sider (1995)Tømmepris kr 19,-Sigurd Muller:Den europeiske menneskerettighetskonvensjoneni Høyesterett194 sider (3. utgave 2002)Tømmepris kr 39,-Rolf Thoresen:Påtaleunnlatelsei teori og praksis90 sider (1997)Tømmepris kr 19,-Ole Erik Øie (red):Avgjørelser avTrygderetten 1995338 sider (1997)Tømmepris kr 39,-Trond Skogly/Geir Borch Karlsen:Doms- og materialsamlingi EU/EØS-rett/De fire friheter(1998)Tømmepris kr 39,-Kun formedlemmerMedlemsrådgiveren er et betjeningskonseptfra DnB-konsernet, spesieltutviklet for å ivareta dine økonomiskeinteresser som foreningsmedlem.Den er en del av samarbeidsavtalenmellom din forening og DnB-konsernet,med sine leverandører:Den norske Bank, Postbanken,Vital Skade og Vital Forsikring.Her får du alle bank- og forsikringstjenestersamlet på ett sted.Vi tilbyr faglig kompetanse på deprodukter og tjenester avtalenomfatter og kjennskap til dine gunstigebetingelser som medlem.Se også hjemmesiden til din foreningunder: MEDLEMSRÅDGIVEREN!Ring 04700– så vet du merTilbudene gjelderså langt lageret rekker.Medlemsrådgiveren – Bank- ogforsikringstjenester levert av DnB-konsernet.Bøkene bestilles hos Oddvar Larsenpå ol@jus.no eller 22 03 50 53.Juristkontakt 8 • 2003 29

MENINGEREierskifteforsikring– er vi så ille?Av advokat Arne Meidell, faglig leder i Norwegian Claims Link ASI den senere tid har det gjennom ulike tidsskrifter vært fokusert mye på eierskifteforsikring,og ikke minst på den jobben Norwegian Claims Link AS (Ncl) gjør på vegne av ACE InsuranceS.A.-N.V (Ace). Vinklingen har tilnærmet uten unntak vært negativ, og som oftest medutgangspunkt i en boligkjøper som mener å ha kjøpt et hus med betydelige kjøpsrettsligemangler hvor Ncl på vegne av selger/Ace helt eller delvis avslår kjøpers krav.Som de fleste har fått med seg, er det boligselgersom kjøper eierskifteforsikring.Det er med andre ord boligselger sombetaler forsikringspremien og boligselgersom er forsikringstaker, jfr. Forsikringsavtalelovens§ 1-2. Forsikringen dekkerselgers rettslige ansvar iht. den inngåttekjøpekontrakt/avhendingslovens bestemmelser– verken mer eller mindre.I Norge selges det ca 100.000 boligerper år. Av disse er det aktuelt å tegneeierskifteforsikring på ca 80.000 boliger.Av disse tegner i dag ca 50 % av alle boligselgereeierskifteforsikring. Av dissehar igjen Ace en markedsandel på rundt80-90 %. Da Ace selv ikke har noen skadeoppgjørsavdelingi Norge for sin eierskifteforsikringsportefølje,kjøpes dennetjenesten av Ncl.Gjennom erfaringstall basert på egenskadebehandling sammenholdt medinnhentede tall fra eiendomsmeglere, antasdet at ca 20 % av alle bolighandler endermed reklamasjon fra kjøper mot selger.Det er min påstand at de aller flestekrav er grunnløse sett opp mot den inngåttekjøpekontrakt – hvis i de aller flestetilfeller er basert på avhendingslovens §3-9; eiendommen er overdratt «som dener» med de betydelige begrensningerdette medfører hva gjelder selgers ansvar.Ncl behandler ca 7000 boligreklamasjonerhvert år. Av disse ender rundt 250saker for de alminnelige domstoler (senedenfor). I de øvrige saker blir entenkravet avslått som grunnløst eller løst vedat boligkjøper blir tilkjent et prisavslag/enerstatning vedkommende aksepterer.Boligkjøp uten eierskifteforsikring?Enkelte advokater har i dagspressen tatttil ordet for at de vil anbefale sine klienterå kjøpe hus der det ikke er tegneteierskifteforsikring, da de mener eierskifteforsikringsselskapenebevisst driveren form for uthalingstaktikk, samt at deter lettere å nå frem med sitt krav overforen boligselger der det ikke står et eierskifteforsikringsselskapbak.Dette er et råd jeg ikke kan forstå, oget råd som etter min mening kan føre tilansvar for advokaten. Vi ser nok av eksemplerder en boligkjøper ikke villenådd frem med sitt rettmessige krav motselger, som der selger ikke lengre er åoppspore eller ikke er betalingsdyktig.Her nevner jeg fort to eksempler jegselv har behandlet; etter kjøp av en hyttepå Tjøme fikk kjøper flere hundre tusenkroner i prisavslag grunnet feil ved etsvømmebasseng – selger er bosatt påukjent adresse i Østen og vet sannsynligvisden dag i dag ikke om reklamasjonen.Eller hva med familien som kjøpte«drømmeboligen» som var nedsyltet avkattepiss? Boligen var ubeboelig. Selgerer sosialklient og uten midler. Takketvære eierskifteforsikring fikk kjøper detprisavslag de hadde krav på – igjen påflere hundre tusen kroner.Er vi så ille?I Juristkontakt nr 6/2003 har advokatOla Fæhn et innlegg med overskrift «Boligkjøperevinner to av tre rettssaker».Advokat Fæhn tar til motmæle moten artikkel i Dagens Næringsliv fra 3. mai2003, samt en artikkel i Juristkontakt nr4/2003. Advokat Fæhns påstand underbyggesgjennom en gjennomgang av vel200 rettskraftige dommer hentet fra lovdata,herav vel 170 fra lagmannsretten.Mellom linjene i advokat Fæhns artikkelkommer det kritikk av Ncls arbeid og påstanderom at vi bevisst trenerer sakeneog ønsker at kjøperne ikke skal fremmesine krav. Til det siste skal kun kort nevesat vi lever av at kjøpere fremmer sinekrav!Det nevnes videre i denne sammenhengat advokat Fæhn er en av de advokatermed gjentatte angrep på eierskifteforsikringog ncls arbeid.Når det gjelder advokat Fæhns undersøkelser,har jeg ingen innsigelser motdisse utover å nevne at de aller fleste rettstvisterknyttet opp mot avhending av fasteiendom, slutter i tingretten. Med dettemener jeg at et utvalg av 170 rettskraftigelagmannsrettsdommer ikke nødvendigviser representativt for det totale bildet.De konklusjoner advokat Fæhn trekker,kan jeg selvsagt ikke overprøve – harheller ingen interesse av det. Dog er detsvært interessant å sammenholde advokatFæhns tall opp mot Ncl/Aces tall.30 Juristkontakt 8 • 2003

MENINGERAdvokatsalæreneI første omgang har jeg tatt for megalle dommer frem til 1. juli 2003, hvorAce bærer den endelige risikoen:• Frem til 1. juli 2003 mottok vi 53dommer.• Av disse var samlet krav (påstandsbeløp)mot Ace på kr 19.120.009,-.• Ace har blitt dømt til å betale prisavslag/erstatningpå kr 2.935.905,- – tilsvarende15,3 % av påstandsbeløpet.• Ace er frifunnet og tilkjent saksomkostningeri 30 av sakene – dvs. 57 %av sakene. Saksøkernes/kjøpernessamlede idømte saksomkostninger erpå kr 1.878.891,-.• Ace er blitt dømt til prisavslag/erstatningsamt saksomkostninger i 8 av 53saker, dvs. 15 % av sakene.• Kjøper har kun i én sak – ca kr60.000,- – vunnet frem 100 %.• I de øvrige saker har domstolenekommet til at hver av partene skaldekke sine omkostninger, da sakenanses dels tap, dels vunnet.Jeg tillater meg her å nevne at jeg i minoversikt ovenfor ikke har sett på hvorvidtdet er gitt tilbud fra Ncl/Aces side førstevning ble tatt ut eller om sakene erforsøkt løst underveis. Dog skal nevnesat vel 30 % av de søksmål som reises motselgere, der Ace bærer den endelige risikoen,er knyttet opp mot at kjøper/saksøkerikke er fornøyd med tidligerefremsatt tilbud. Vi vet at det i mange sakerkommer kjøper/saksøker dårligereut etter rettskraftig dom enn tidligerefremsatt tilbud fra selger/AceSom man ser av det ovennevnte,vinner Ace de aller fleste av sakene sinefor de alminnelige domstoler. Dette erogså i overensstemmende med vår klaremålsetning. Hadde vi tapt to av tre saker,hadde det vært noe alvorlig feil ved vårbehandling av sakene, og vi haddegjennomført en saksbehandling jeg ikkekunne være bekjent av.Dog dokumenterer våre resultater,sett opp mot Fæhns statistikk, at det erlettere å komme frem til en ordning medet eierskifteforsikringsselskap enn meden vanlig boligselger og at når sakenførst kommer for retten, er det i de allerfleste tilfeller vel begrunnet.Overordnet målNcls overordnede mål på vegne av Ace erå gjennomføre en saksbehandling avfremsatte krav i overensstemmende medgjeldende rett. Denne målsetning lykkesvi langt på vei med. Dog skal det ikkeunderslås at mange av denne type sakerer vanskelige, sammensatte og krever enomfattende kunnskap til byggteknikk.Dette medfører at også vi har som målsetningå gjøre våre vurderinger endabedre og alltid ha fokus på videreutvikling,samtidig som vi alltid er åpne for ågå i oss selv.Av pensjonert lagmannTrygve Lange-NielsenJeg administrerte for ca. 15 år siden en endagssaki lagmannsretten. Motpartens advokathadde foretatt et stort og relevant forarbeide forlagmannsretten. Det var ikke behov for noentilsvarende innsats for ankepartens advokat.Jeg vil tro at hans antall anvendte timer kan haligget på halvparten av kollegaens.Jeg og mange av lagmannsrettens dommereden gang var imot uskikken med å fåtilsendt omkostningsoppgaven i etterhånd.Jeg insisterte på å få salærkravene oppgitt førretten var hevet. Øvrige omkostninger kunnederimot vente.Den ankende parts advokat skulle ha kr.40.000,- for lagmannsretten. Motpartens advokatspurte forferdet hvordan dette var mulig.Du har jo sagt at du skal ha kr. 45.000,- varsvaret. Ja men det er for både herredsrett oglagmannsrett, sa motpartadvokaten. Ankeadvokatenså mer enn uglad ut.Det er viktig å understreke advokatenesplikt til å ivareta sine klienters interesse ogsånår det gjelder rimeligheten av motpartenssalærkrav uten hensyn til egen interesse. Deter også viktig at advokatene er seg bevisst atarbeidet med en slik sak kan ha helt forskjelligomfang for partenes advokater.Det kan gjøres noe med advokatsamarbeidetom salærene.1. Dommerne må insistere på at salærkravetblir oppgitt før retten heves. Omkostningerellers kan vente når man ikke har fulloversikt.2. Når salærkravet oppgis i retten, må advokatenesamtidig opplyse om de har samtaltmed motparten om salærets størrelse.3. Hvis salærkravet tillates innsendt i etterhånd,må det samtidig bekreftes at det ikkehar vært kontakt mellom advokatene om salæretsstørrelse.Men fortsatt er det vel slik at advokater somikke blir tilkjent saksomkostninger av retten,reduserer kravet overfor klienter som ikke harfradragsmuligheter og da særlig når rettshjelpsforsikringenikke dekker.Ellers er det for galt at vanlige menneskersom ikke har fradragsmuligheter for advokatutgifteri en rettssak, skal betale 24 % merverdiavgift.Dette truer rettssikkerheten ogbeskytter det offentlige mot søksmål framenigmann.Juristkontakt 8 • 2003 31

MENINGERAdvokater og salærerDet er ingen nyhet at advokaters salærer er et omdiskutert emne. I høst har imidlertid dettetemaet vært viet intens oppmerksomhet, og i en kronikk i Aftenposten 6. september 2003 gårtingrettsdommer Ruth Anker Høyer til frontalangrep på advokatstanden. Hennes overordnedetese er at advokater tar seg urimelig godt betalt for å føre saker for retten, og hun konkluderermed at det må «gjøres noe med advokatene og deres omkostningsnivå». Kronikken ledsages aven artikkel i samme avis 11. oktober 2003. Med overskriften «Kutter høye advokat-salærer» opplysesdet om at domstolene må kutte salærkrav. Sorenskriveren i Oslo, Arild Kjerschow, menerogså at politikerne nå må inn med lovendringer og foreslår blant annet stykkpris i sivile saker.Av advokat Pål S. Jensen, Advokatfirmaet Tenden & Co. ANSArtikkelen følges opp av et nytt oppslag14. oktober 2003. Her kan avisa med fetetyper fortelle om «Advokater med ulovligprissamarbeid», og i skrivende stundstår det siste bidraget å lese i Aftenpostenpå lederplass 15. oktober 2003. Her konkludereravisa med at advokaters etikk ersviktende. Ikke bra dette. På den andresiden kan nok kritikken med fordel nyanseres,og mye tyder på at enkelte kritikerei sin iver gjør seg skyldige i et parfeilskjær.Tar man utgangspunkt i Høyers kronikk,skal jeg skal la spørsmålet om hva sommå gjøres med advokatene, ligge ognøye meg med spørsmålene som knytterseg til omkostningsnivået. At årsakenførst og fremst ligger hos advokaten –selve symbolet på en yrkesutøver somtjener urimelig grovt – er naturligvis enrask og lettsolgt forklaring. Men ettermitt syn neppe riktig. Et problem er ogsåat Høyer er noe lettvinn i sin omgangmed faktum. Dermed blir også holdbarhetenav påstandene tvilsomme.«For få år siden kostet en advokatdagi retten omkring 20 000-25 000kroner. Nå er prisen gjerne detdobbelte eller mer.»Dette er en av Høyers påstander, oghun fortsetter med at kostnadene ved en«vanlig tvist i forbrukerforhold, arbeidsforholdeller familierett … lett [kommer]opp i 60 000-70 000 kroner pr. part». Etproblem er naturligvis at en «advokatdagi retten», som også inkluderer alt forarbeidet;møter, forutgående korrespondanse,forsøk på å forlike saken og forberedelsetil hovedforhandlingen, naturligvisvil variere svært. At kostnadene veden «vanlig tvist» – hva nå det måtte være– lett kommer opp i den størrelsesordensom antydes, er sikkert riktig. Videre erdet selvsagt riktig at en «advokatdag iretten» på et tidspunkt har kostet både20 000 og 25 000 kr. Når dette var situasjonen,er imidlertid mer usikkert.Høyers resonnement er at for få år siden– da «advokatene var en profesjonsom først og fremst skulle tjene retten ogklientene» – tok advokatene seg vesentligmindre betalt enn i dag hvor de «i øktgrad [er] blitt forretningsfolk». Dette følgerhun opp med at «eldre advokater, elleradvokater som har fungert i noen år,nesten aldri leverer for høye salærkrav»,og det «er blant yngre advokater [Høyer]ser en ny trend» (Aftenposten 14. oktober2003).Sokrates advarte tidlig, ca. 400 f. Kr,mot ungdommen og påpekte at de ungeikke bare elsket luksus, men også haddedårlige manerer, foraktet autoriteter,manglet respekt for eldre og pratet i stedetfor å arbeide. Antagelig bør Høyersspesielle «pekefinger» ses i sammenhengmed Sokrates’ generelle advarsel.Man kan bli rørt når man ser for segforrige generasjoners advokater, og somen relativt ung advokat burde jeg kanskjeføle meg truffet. Men tvert i mot kjennerjeg meg ikke igjen i det bildet som tegnes.Heller ikke later det til å stemme med desalærreduksjonene som Aftenposten refererer11. oktober 2002. Her er «eldre advokater,eller advokater som har fungert inoen år» i høyeste grad i flertall, og hvagjelder fullmektiger, hviler vel ansvaretfor faktureringen langt på vei på prinsipalen.Et annet poeng – som dessverre ikkekommer frem i avisen – er at de ni sakenesom nevnes er opptil et par år gamle. Omdette er representativt; altså ni salærreduksjonerved Oslo tingrett over de sistepar årene, tyder ikke dette på at problemeter så stort som enkelte vil ha det.Dersom Høyers tese er riktig, skulle advokatenepå få år bortimot ha tredobletsine salærinntekter. At dette ikke er tilfellet,skal jeg komme tilbake til, men førstvil jeg kort kommentere omkostningenefor en «gjennomsnittsdag i retten». ISt.meld. nr. 25 (1999-2000) «Om fri rettshjelp»er det «antatt at omkostninger foren gjennomsnittsdag i retten utgjør ca. kr25 000,- forarbeid medregnet.» Antagelsener ikke belagt med empiri ellerbegrunnet på annen måte, og det må ihvert fall være på det rene er at tallmaterialeti beste fall er fra 1999.Siden 1999 er det innført merverdiavgiftpå advokattjenester. For privatpersonerog andre som ikke har fradragsrett formerverdiavgift, innebærer dette en kostnadsøkningover natten til den 1. juli 200132 Juristkontakt 8 • 2003

på ca. 24 %. Stortinget har altså ikke værtmer opptatt av å begrense saksomkostningenefor privatpersoner/forbrukere,og en formidabel økning kan tydeligvisgodtas så lenge inntektene tilfaller staten.At ikke Høyer engang berører dette, forsterkerinntrykket av et ensidig korstogmot advokatene. Hensyntatt inflasjon ogmva. blir da kostnaden for en «gjennomsnittsdagi retten … forarbeid medregnet» ihvert fall avrundet 35 000 kr om tallet skalsammenlignes med dagens omkostninger.Advokatenes lønnsnivå har ikke øktde siste årene.Dersom Høyers resonnement skullevære riktig, måtte dette også innebære atadvokatene på få år var blitt vesentligmer velstående enn sine idealistiske forgjengere.Det stemmer imidlertid ikke.At en advokat normalt har en relativtgod inntekt – i likhet med f.eks. leger,dommere, økonomer, revisorer – skal naturligvisikke underslås. Men det gjaldtogså tidligere. At lang utdanning, myeansvar og faglig dyktighet bør gi lønnsmessiguttelling, er det vel heller ingenstørre uenighet om.Av Advokatforeningens siste lønnsundersøkelsefremgår det at 65 % av dagensadvokater har en nettoinntekt på650 000-950 000 kr. Skal man sammenlignemed det offentlige, må en pensjonsytelsepå linje med Statens pensjonskasseogså trekkes fra med minst 40000 kr pr. år. Det er med andre ord ikkeholdepunkter for å hevde at man i forholdtil tidligere tar seg for godt betalt.Flere av disse advokatene er også eiere(partnere) av advokatfirmaer hvor ansatteadvokater og andre genererer inntekterfor dem. Dette er således ikke bareegen arbeidsinntekt. At bedriftseiere tjenertil dels godt er ikke spesielt for advokater,men tydeligvis spesielt forkasteligI perioden 1999-2001 hadde advokateneingen reallønnsøkning og dårligerelønnsutvikling enn både privat og offentligsektor. Også i 1994 hadde advokateneen gjennomsnittlig nettoinntekt på 630000 kr. Som de fleste jurister vel vet, harikke advokatene med de store millioninntektenesine inntekter fra sakførselfor domstolene, eller fra «vanlige saker»for privatpersoner. Det meste synes tverti mot å peke på at ulike faktorer, og ikkeminst alminnelige kontorkostnader, gjørdet stadig mindre lønnsomt å praktiseresom advokat.Ser man på timeprisene i de sakene somgjelder «vanlige» privatpersoner, liggerdisse på et sted mellom 1 000-1 500 kreks. mva., muligens noe mer i Oslo.(Tvistemålsutvalget opplyser at prisenfor advokattjenester «varierer sterkt»,men «vanligvis [vil] variere mellom kr 1000 og kr 2 500, men det er variasjonerbåde oppad og nedad», jf. NOU 2001:32Bind A side 537 andre spalte. Advokatkonkurranseutvalgetlegger for sin del«til grunn at den gjennomsnittlige timeprisensom oppgis til uprofesjonelle brukereligger på omtrent 1050 kr per time»,jf. NOU 2002:18 side 97 andre spalte.)I henhold til Tvistemålsutvalgetsundersøkelser synes timeprisene i Norgeå gjennomgående være lavere enn i an-dre land det er naturlig å sammenlignemed, jf. NOU 2002:18 side 98 førstespalte. Relaterer man denne timeprisentil en del andre tjenesteytere – og denalminnelige advokatinntekt – er detneppe heller grunn til å hevde at dette erurimelig høyt timeprisnivå.«Advokater som f.eks. får betalt ettersin tidsbruk, vil tjene på å haleut og ‘overarbeide’ sakene.»Hva som menes med å «hale ut» ensak, er muligens uklart, men med unntakfor selve hovedforhandlingen i straffesakermed stykkpris, tjener vel ikke enadvokat på at prosessen tar lang tid. Ihvert fall hva gjelder sivilprosessen, erflaskehalsen domstolene – og ikke advokatene.Ved de fleste førsteinstansdomstolerstår man nå overfor 6-12 månedersventetid, selv for de minste sivile saker.At advokater derimot kortsiktig viltjene på å nedlegge mer tid enn nødvendig,altså å «overarbeide» saken, er naturligvisriktig – akkurat som for enhver annenhåndverker som arbeider etter medgåtttid. Mitt inntrykk er imidlertid ikkeat dette er et utbredt problem, og en slikadvokat vil naturligvis skaffe seg et dårligomdømme og svekke sin markedsposisjon.Her har også dommeren et egnetverktøy i tvistemålsloven § 176, hvoretterdet kun er de «nødvendige» utgifter medsaken som kan kreves erstattet.I Norge «har advokater tilnærmetmonopol på å yte rettshjelp og føresaker for retten»Som kjent er det i dag fullstendig frivilligå oppsøke en advokat. En part kanselv således gjerne prosedere sin sakselv. Høyer mener imidlertid at det er på«høy tid» at det legges til rette for at ogsåikke-advokater kan få «føre visse sakerfor retten». Om Høyer mener veien å gåer å åpne for at enhver vinkelskriver kanbistå i denne sammenhengen, tviler jegpå at dette vil påvirke situasjonen merkbart.Til det er rettsstoffet – med samfunnet– blitt for komplisert.Muligens er det å beklage, akkuratsom at det skulle være unødvendig å haen høyt gasjert dommer, men en lang universitetsutdanningog læretid i praksis eretter min oppfatning nødvendig for å mestredette. Det er også denne erfaringensom gjør at en sak kan løses med en begrensetog effektiv tidsbruk, og forhåpentligvismed et materielt riktig resultat.Juristkontakt 8 • 2003 33

MENINGERHøyer foreslår videre «ordninger medstykkpris, eventuelt sett i sammenhengmed tvistens verdi», og slike «salærbegrensningerbør også gjelde forholdetmellom advokat og klient». I en liberalmarkedsøkonomi som vår må dette oppfattessom et nokså radikalt forslag. Skalen advokat ikke fritt kunne avtale sitt salærmed sin klient? Hvilke andre profesjonsutøvereer i dag underlagt et sliktregime?Men la gå. En nærliggende konsekvensvil da være at noenlunde ettertraktedeadvokater vil overlate dissetvistene til andre, og da vinkelskriverneog selvprosederende parter under veiledningav dommerne. Dette vil i hvertfall ikke skape mindre arbeid for domstolene,og konsekvensen synes unngåeligå være et behov for flere dommerstillinger– og igjen økte overføringer fradet offentlige.Er domstolene «et fjernt og uoppnåeligtilbud om tvisteløsning»?Høyer hevder dette og får støtte frasorenskriver Kjerschow som mener de«høye salærkravene er en alvorlig trusselmot rettssikkerheten» (Aftenposten 11.oktober 2003). Jeg stiller meg tvilende tilat det noen gang tidligere har vært nevneverdigrimeligere, eller at folk flest harhatt større tilgang til rettsvesenet, ogdette underbygges heller ikke av verkenHøyer eller Kjerschow. I denne forbindelsenkan man selvsagt heller ikke se påde nominelle kostnadene. For nominelter det klart nok at omkostningene veden prosess har blitt høye, akkurat someneboliger, geitost og bensin, men dethar som kjent også det alminneligelønnsnivået. Også det siste må naturligvishensyntas i denne vurderingen, ogspørsmålet må derfor være om det i dager relativt sett dyrere – f.eks. for en industriarbeider– å få fremmet en«gjennomsnittlig» sak for domstoleneenn før. Jeg vet ikke. Verken av Tvistemålsutvalget,Advokatkonkurranseutvalgeteller i St.meld. nr. 25 (1999-2000) synesdette å være undersøkt.Etter mine opplysninger var en alminneligadvokattimepris i 1970 om lag350 kr timen. Konsumprisindeksen harsiden den tid (pr. september 2003) øktmed ca. 530 %, slik at dette isolert skulletilsi en timepris i dag på ca. 2 200 kr timen– altså alene for å holde tritt medprisstigningen. For å holde tritt med denalminnelige lønnsutviklingen er det sisteimidlertid ikke nok. Ser man på indeksenfor «andre tjenester med arbeidslønnsom dominerende faktor» har den fra1979 (Her har ikke Statistisk sentralbyråeldre data enn fra 1979, hvor indeksenvar 29,2. I februar 2003 var den 131,5.)økt fra 26,2 til 131,4 i februar 2003, ogmed andre ord hatt en økning på ca. 400%. Konsumprisindeksen har i samme periodeøkt med ca. 217 %. Dersom advokattimeprisenskulle vært økt i sammetakt som indeksen for «andre tjenestermed arbeidslønn som dominerende faktor»– og som vel ville vært naturlig –skulle dette isolert tilsi en timepris i dagpå vesentlig mer enn 2 200 kr. Nå er detnaturligvis også en rekke andre faktorersom her vil spille inn, men en viss indikasjonsynes dette likevel å gi.Det er heller ikke mitt inntrykk at «folkflest og små og mellomstore bedrifter …[oppfatter] domstolene som et fjernt oguoppnåelig tilbud om tvisteløsning». Jegtror dette er å overdramatisere situasjonen.At terskelen er høy på grunn av atkostnadsnivået er høyt, og gjerne burdevært lavere, er det likevel lett å være enigi. Men da burde ikke minst det offentligegått foran med et godt eksempel. Detmotsatte er imidlertid tilfellet.Merverdiavgiften – som utelukkenderammet privatpersoner/forbrukere – erallerede nevnt. Rettsgebyret økes hyppig– og vesentlig raskere enn prisutviklingenellers. Videre overføres stadigflere oppgaver til advokatene, f.eks. innkallingog stevning av vitner – og domstoleneer ikke tilbakeholdne med sinefordringer under prosessen. Det siste harjeg forståelse for, for som sagt er mangetvister kompliserte både i faktisk og juridiskforstand. Men om man skal forventeat det ikke skal koste noe, må tilbudet gisgjennom det offentlige, og ikke kreves aven privatpraktiserende advokat.Avsluttende bemerkninger.Ovenstående momenter var et forsøkpå å balansere et bilde som etter min meninger tegnet unødvendig dystert. Nårdette er sagt, skal jeg imidlertid ile til ogpresisere at det klart nok forekommerovertramp og ublue krav. Disse skal detselvsagt slås ned på, og især hvor det offentligeer oppdragsgiver. Videre skal rettennaturligvis våke over at den tapendeparten kun pålegges omkostninger somhar vært «nødvendige for at faa sakenbetryggende utført» etter tvistemålsloven§ 176.Også advokatforeningen bør ta detteproblemet alvorlig, og advokater somfusker med salærkrav, er ikke beskyttelsesverdige.Et internt første skrittburde være å gi innsyn i disiplinærorganenesfellende avgjørelser. På den andresiden burde foreningen også se det dramatiskei det bildet som nå – for en stordel ufortjent – tegnes av standen, oghvor både justisministeren og andre politikerepåkalles.Jeg skal heller ikke benekte at detmedgår mye tid og at mange saker dermedpådras betydelige omkostninger.Hvorvidt advokatene må ta skylden fordette er likevel ikke gitt. I St.meld. nr. 25(1999-2000) fremholdes også det defleste antagelig selv kan erfare, nemlig at:«Dagens samfunn har utstyrt oss medet stort antall rettigheter og plikter. Loverog forskrifter som berører eller har betydningfor den enkelte borger, øker stadigi antall og omfang. … en økning i antallrettigheter medfører en mulig økningi konfliktnivå og behov for bistand for åoppnå de rettigheter man har krav på.»Når samfunnet stadig blir mer komplisertog forbruket av det meste økerkraftig, skulle det også bare mangle atikke både etterspørselen etter rettshjelpøkte, men også at selve rettshjelpen blemer komplisert – og dermed kostbar.Men dette kan rimeligvis ikke bebreidesadvokatene. Som en kollega (av det eldreog noble slaget) på kontoret uttrykte det,kunne advokaten før gå i retten med«Arnholm under armen, og etter at faktumvar klarlagt, sto det i Arnholm hvordansaken skulle løses. I dag kan du ikkeengang nevne god tro, uten å måtte væreforberedt på å redegjøre for doktoravhandlingenpå området og vise til et fyldigjuridisk utdrag». Her tror jeg noe vesentligberøres.Min konklusjon er da også det er denalminnelige samfunns- og kostnadsutviklingensom langt på vei kan forklareat mange tvistetyper, og derfor også omkostningsnivåetgenerelt, har «svulmet».Det er neppe noen grunn til å slå seg tilro med dette, og Tvistemålsutvalget harfremmet forslag om en egen småkravsprosess.Hvorvidt Tvistemålsutvalgetsforslag eller andre tiltak er den rette løsningen,må imidlertid bli en annen diskusjon.34 Juristkontakt 8 • 2003

MENINGEROm å bli innklaget avAdvokatforeningens hovedstyreAv Thor-Erik JohansenDet er helt riktig som Aarseth bemerker i sinkommentar til avgjørelsen av min sak, Disiplinærordningenvirket etter sin hensikt. Men deter faktisk i&kke annet enn en del av poenget.Klagens basis, vedtaket i hovedstyret23.1.03, var «brudd på taushetsplikten», oganklagen var basert utelukkende på mine«uttalelser i media». Publiseringen skjeddepå en fulltallig pressekonferanse 23.1.«Brudd på taushetsplikten»?Jeg dokumenterte overfor foreningenallerede 26.1, da jeg fikk anledning til det, ettervedtaket og publiseringen av det på en pressekonferanse,det grunnlaget som Disiplinærutvalget«frikjente meg på». Jeg hadde åpenbartikke brutt noen taushetsplikt. Jeg kunne altsåfaktisk dokumentert dette, ved forespørsel, føret vedtak ble publisert foran landets presse, ogsom jeg var helt uvitende om.«Uttalelser til media»?De kom to ganger. Et oppslag i Dagbladet14.1 og 20.1. et intervju i RedaksjonEN i NRK-TV. Intet foranlediget noen henvendelse tilmeg fra Advokatforeningens ledelse, for å fåmitt syn.Vedtaket kom til mitt kontor i mail 23.1. kl.15.55, etter at pressekonferansen for lengstvar i gang. Jeg var i tillegg utenbys og syk.Ingen fra foreningen ringte min sekretær ogvarslet om viktig mail. Jeg måtte således takleen massiv mediepågang, uten å vite annetenn at hovedstyret hadde vedtatt å innklagemeg, på et så alvorlig grunnlag.Det hadde foreningens Wenche Siewersvært så vennlig å underrette mitt kontor omca. kl. 1500, uten å si mer. Jeg bokstavelig taltbønnfalt henne om å dele ut en redegjørelsefra meg til pressekonferansen. Den ble dikterti all hast til min sekretær, altså uten at jeghadde verken Hovedstyrets vedtak, langt mindremin dokumenthaug fra «grunnlagsaken».Redegjørelsen ble ikke delt ut, fordi «pressekonferansenallerede var i gang». Siewers«beroliget» meg imidlertid med å si at jeg villefå nødvendig tid i forhold til Disiplinærutvalget.Jeg følte der og da ikke det som behagelig, ellerlangt mindre betryggende, ei heller da et titallsjournalister ringte den ettermiddagen.Blant annet måtte jeg håndtere et direkteintervju i Dagsnytt 18. Jeg lå til sengs medmobilen.I studio satt Aarseth sammen med BAHRadvokatRingdal.I NRK- Dagrevyen og TV 2 nyhetene utbasunerteAarseth at jeg hadde brutt min taushetspliktog «at det var viktig at alle som oppsøkteadvokat kunne gjøre det uten å bli utsattfor slikt». Jeg har en CD med opptak, forden som måtte være interessert.Dette er fakta. Jeg oppfordrer Aarseth til ådokumentere annet, om jeg er komme i skadefor å være upresis, gjerne i en hale til detteinnlegget. Kontradiksjon er viktig.Jeg synes ikke jeg bør ha grunn til å væreblid over behandlingen. Det er den jeg skal silitt mer om i det følgende. Realiteten er avgjortved hva Dagbladet etter sin vurdering avavgjørelsen omtaler som «en knusende seierover advokatforeningens hovedstyre». Nå erdet slik at jeg gjerne skulle vært den foruten.Prosessen har vært tidkrevende og belastende,også for Advokatforeningen.Den ble imidlertid satt i gang, slik jeg harfått nyss om, spontant, av Hovedstyret.Jeg har, for å sikre kontradiksjon, i brev av11.9.03 bedt opplyst hvilke, om noen forberedelsersom var gjort om min sak, før den blebehandlet 23.1. (Det har betydning, siden klagenerkjennes basert på media, og der blemin rolle kjent 14.1).I et brev til meg 16.9.03 sier Aarseth ogSmith om dette:«Jeg antar at det i foreliggende sak harfunnet sted en behandling for utvalget som dusom innklaget er tilfreds med. Når det gjelderHovedstyrets saksbehandling knyttet til vedtaket21.01.03 er det ikke ytterligere å tilføye».Her nekter altså ledelsen å si noe som helsttil meg om Hovedstyrets egen behandling!Foreningen høstet etter vedtaket tydeligkritikk over ikke å ha spurt om min versjon.Den var det mange kolleger som stod for. ProfessorCarl August Fleischer reagerte sterkt,fordi Regler for God Advokatskikk er forskrift,og at det kan argumenteres sterkt for en forsvarligsaksbehandling, i pakt med forvaltningsloven.Under mine innlegg for Utvalgetfremhevet jeg at en som offentlig anklages fornoe slikt, faktisk et straffbart forhold, har uansettkonkret rettskildeforankring, rett til påforhånd å gi sin versjon. I mitt tilfelle var denaltså fullstendig diskulperende, og Disiplinærutvalgetreiser her kritikk mot Hovedstyret.I innlegg for Utvalget benektet Aarseth påHovedstyrets vegne at det var plikt til å be omuttalelse fra den «anklagede». Jeg fant detspesielt, men verre er dette;I brevet til meg av 16.9, altså etter etnederlag der Hovedstyret klart kritiseres,men ikke jeg, sier Aarseth og Smith bla:«Kontradiksjonshensynet i klagesaker ivaretasunder behandlingen i disiplinærutvalget».Dette er direkte svar på mitt spørsmål ibrev av 11.9 der jeg bla. spør om ikke Hovedstyretnå erkjenner at «neste gang spør viførst». Jeg ba om foreningens «offisielle policy».Her er den altså.Jeg legger til at da avgjørelsen fra Disiplinærutvalgetble sendt ut som pressemelding,og samtidig publisert på nett, var utvalgetskritikk mot Hovedstyret helt utelatt. Det erskriftlig bekreftet, omsider, at foreningensledelse på forhånd hadde godkjent utformingenog innholdet.Det var grovt. Så trenede mennesker gjørikke slikt ved en inkurie. Jeg undres uansettover hvorfor dette praktisk sett ikke ble gjortav det uavhengige organet, Uvalget, men avden som var part i klagen, foreningens ledelse.Det er som om Høyesterett skullevelge å sette bort redigeringen og sammendragetav avgjørelser i straffesaker til påtalemyndigheten.Ganske absurd, spør du meg.Jeg finner det svært alvorlig at advokateråpenbart igjen kan forvente seg slik saksbehandlingfra sin interesseorganisasjon. Åvente i over 8 måneder på «en frifinnelse»som ville kommet før klagen ble sendt, omjeg hadde fått anledning til kontradiksjon, varikke særlig lystelig. En slik praksis kan betegnessom uaktsom, eller det som verre er.Jeg ønsker ikke å skade foreningen. Denbør ha en viktig samfunnsfunksjon. At den erså marginalisert at Landsmøtet knapt fikkmedieomtale er en ting. Jeg kjenner hvertfallikke til noen, kall det interesseorganisasjonom man vil, som påberoper seg en intern retttil å anklage uten å undersøke, for «displinærsystemetfungerer etter hensikten».Er dette i pakt med God Advokatskikk?Noen vil karakterisere det som myndighetsmisbruk.Føler advokatforeningens medlemmersin rettssikkerhet ivaretatt gjennom slikpraksis?Juristkontakt 8 • 2003 35

MENINGERPolitireformen vilstyrke kriminalitetsbekjempelsenogrettssikkerhetenAdvokat Sigurd J. Klomsæts forsøk på å evaluere politireform 2000 iJuristkontakt nr 7/2003 måtte nødvendigvis bli mislykket, da arbeidet med ågjennomføre politireformen ennå ikke er sluttført. Det er urimelig å kreveat gevinstene skal synliggjøres samtidig som man holder på med store ogressurskrevende endringsprosesser. Videre må man kunne forvente at densom evaluerer politireformen, har et minimum av kunnskap om etaten og deendringer som skjer i organisasjonen. Artikkelen er tøvete og bygger på etsammensurium av unyanserte og uriktige påstander. Advokatens konklusjonsynes imidlertid forholdsvis enkel: Alle problemer (i politiet) skyldes politireform2000.Politimester Håvard Fjærli imøtegåradvokat Sigurd J. Klomsæts synspunkterom politireformen (foto: ØyvindBratt/Rana Blad).Av politimester Håvard Fjærli1. Politireform 2000Hovedmålene med politireform 2000er som kjent:a) En politi- og lensmannsetat som mereffektivt forebygger og bekjemper kriminalitet.b) En politi- og lensmannsetat som ermer tjenesteytende og publikumsorientert.c) En politi- og lensmannsetat som arbeidermer kostnadseffektivt.For å nå disse målene har man benyttet enrekke virkemidler, men særlig viktig varStortingets beslutning om å redusere antallpolitidistrikt fra 54 til 27. Parallelt meddette skulle etaten gjennomføre en rekkeorganisasjonsutviklingstiltak, som f.eks.utvikling av lederrollen, utvikling av styrings-og ledelsesformer, diverse kompetanseutviklingstiltakog andre personalpolitisketiltak. Allerede innledningsvis bledet pekt på at en samlet gjennomføring avdisse tiltakene var nødvendig for å oppnåreformens mål og tilsiktede effekter.Politiets arbeid med å gjennomføredisse tiltakene pågår fortsatt, og vi harfrist til 31.12.2003 med å foreta de nødvendigestrukturelle og organisasjonmessigeendringer når det gjelder lensmannskontoreneog politistasjonene.Deretter må organisasjonen få lov til åvirke en tid før man kan se de endeligeresultatene av politireform 2000. Personliger jeg trygg på at gevinstene vilkomme publikum til gode gjennom enhøyere kvalitet på våre tjenester, raskeresaksbehandling, mer spisskompetanse,større fleksibilitet, mer målrettet tjenesteog ikke minst vil vi bli bedre satt i standtil å bekjempe den tunge kriminaliteteni samfunnet.Det er viktig å akseptere at organisasjonsendringertar tid. Dette skyldes enrekke forhold. Her kan man nevne engenerell skepsis til og motstand mot endringer,at det tar tid å frigjøre og flyttepå stillinger, og videre at det er tidkrevendeå heve kompetansen for de somhar fått nye funksjoner. Det vil også ta tidå endre eventuelle negative holdningerog/eller skape ny motivasjon for ansattesom føler at de har mistet posisjonerog/eller status i forhold til det de hadde iden gamle organisasjonen. Det blir derformeningsløst når advokat Klomsætslår fast at «politireformen har alleredevirket lenge nok til å dokumentere atden på sentrale områder er mislykket.»Som politimester i Helgeland politidistrikter jeg av den oppfatning atgjennomføringen av politireform 2000 sålangt har vært en suksess i politidistriktet.Etter å ha gjennomført fase I i politireformenhar politidistriktet frigjort 15 1/2 stillingfra intern administrasjon til publikumsrettetog operativ tjeneste. Politidistriktethar totalt 172 stillingshjemler. Helgelandpolitidistrikt besto tidligere av topolitidistrikt som til sammen hadde 16personer i administrative stillinger. Ettersammenslåingen har vi nå 8 stillinger iadministrativ enhet. De øvrige 8 stillingeneer altså overført til publikumsrettettjeneste. Videre kan man peke på at de totidligere politidistriktene til sammenhadde 12 vaktsjefer, mens vi nå har 6 operasjonslederesom fyller samme funksjon.En direkte konsekvens av gjennomføringenav fase I i politireformen i Helgelandpolitidistrikt er at Mo i Rana politistasjonhar frigjort 7 politistillinger, Mosjøenpolitistasjon har frigjort 6politistillinger, og Retts- og påtaleenhetenhar frigjort og fått tilført 2 _ juriststillinger.Dette viser med all mulig tydelighet atpolitireform 2000 har bidratt til å styrkekriminalitetsbekjempelsen og rettsikkerhetenfor publikum i Helgeland politidistrikt.Konklusjonen til advokat Klomsætom at politireformen angriper rettsikkerheten,medfører altså ikke riktighet.Gjennomføringen av fase I i politireform2000 har med andre ord ført til atHelgeland politidistrikt årlig vil bruke 7til 8 millioner kroner mer på kriminalitetsbekjempelseog publikumsrettet tjenesteenn det vi gjorde tidligere. Dette vilsette oss i stand til å produsere mertrygghet for publikum.36 Juristkontakt 8 • 2003

MENINGER2. Andre forhold som svekkereffekten av politireformenPolitireform 2000 har altså etter mittskjønn styrket kriminalitetsbekjempelsenog rettsikkerheten i Norge. Pålandsbasis har man overført 414,5 stillingerfra intern administrasjon til publikumsrettettjeneste. Samtidig som dettearbeidet har pågått har man imidlertidregistrert andre endringer i samfunnetsom har redusert effekten av politireformen.Innføringen av den 5. ferieuken for10.496 stillinger i ytre etat i Norsk politihar f.eks. medført et tap på over 200 årsverk– altså nærmere halvparten av gevinstener med dette gått tapt. Trøsten fårvære at hvis man ikke hadde gjennomførtpolitireformen ville konsekvenseneav innføringen av den 5. ferieuken værtenda mer følbar for publikum.Påtalemyndigheten i politiet har omsiderfått regulert arbeidstid. Det er bra,men konsekvensen er at politidistriktenemå ansatte flere jurister for at påtalemyndigheteni politiet skal opprettholde densamme produksjonsmengden som tidligere.Også dette forholdet bidrar til å redusereeffekten av politireformen.Videre sliter politidistriktene i inneværendeår med en særdeles anstrengtøkonomi. De faste kostnadene har økt,blant annet som en følge av et kostbartlønnsoppgjør i 2002. Dette har ført til atpolitidistriktenes driftsbudsjett har blittbetydelig redusert. Mange føler dette «påkroppen» da de fleste politidistriktenemå holde stillinger vakante og være særdelesrestriktiv med bruk av overtid for åholde budsjettet. Politireformen harurettmessig fått mye av skylden for de tiltaksom politiet har iverksatt på grunn avpolitidistriktenes dårlige økonomi iinneværende år.Og endelig vil jeg peke på at advokatKlomsæt heller ikke sondrer mellom politireform2000 og den foreslåtte ressursfordelingsmodellenfor politiet. Politireform2000 gir uttrykk for at politidistrikteneselv skal beholde gevinstene og giringen signaler om flytting eller reduksjonav stillinger i politidistriktene.Ressursfordelingsmodellen har påbakgrunn av en rekke kriterier kommetfram til at ressursene i politinorge erulikt fordelt mellom politidistriktene.Som en konsekvens av dette foreslår mani modellen en overføring av stillingermellom politidistriktene. Når advokatKlomsæt i sin artikkel gir inntrykk av atpolitireformen legger opp til at det skalbli færre polititjenestemenn i politidistriktene,så medfører ikke dette riktighet.Det er også uriktig når advokaten girinntrykk av at politireformen legger opptil at politiets ressurser skal sentraliseres.I st.meld.nr. 22 ( 2000-2001 ) fremgår detmeget klart at politiet fortsatt skal væreen desentralisert etat, og at antall tjenestestederskal opprettholdes.På bakgrunn av disse forholdene erdet ingen grunn til å ha store forventningertil at gevinstene fra politireform2000 vil bli veldig synlig for publikum,men man kan allerede nå trygt slå fast atsituasjonen ville ha vært betydelig verredersom vi ikke hadde gjennomført politireformen.3. AvslutningMin erfaring er altså at gjennomføringenav politireform 2000 så langt har vært ensuksess. Vi er fortsatt ikke i mål, og detvil fortsatt være en utfordring å realiseregevinstene til beste for publikum – hertaler vi som tidligere nevnt særlig omkompetanseheving, holdningsendringerog det å skape motivasjon blant egne ansattesom har fått nye funksjoner og/ellernye roller.Jeg imøtegår advokat Klomsæt på detsterkeste når han hevder at politireformener årsaken til de fleste av politietsproblemer. Det er snarere slik at politireformenhar satt etaten bedre i stand til åbekjempe kriminalitet, og til å møte demange utfordringer man står overfor idagens samfunn.Jeg håper advokat Klomsæt er dyktigeretil å prosedere straffesaker enn til åevaluere organisasjonsendringer. Advokatenkunne ellers lett ha blitt et betydeligstørre problem for rettsikkerhetenenn politireform 2000. Problemet medadvokatens artikkel er imidlertid at denbygger opp under endringsmotvillighetog andre uheldige holdninger i etaten.Noe som igjen fører til at det blir vanskeligereå realisere gevinstene av reformentil beste for publikum.Til slutt vil jeg understreke at jeg erenig med advokat Klomsæt i at politiethar behov for mer ressurser for å løsestadig nye og krevende oppgaver somblir tillagt politiet. Alle som er opptatt avat vi fortsatt skal kunne leve i et trygt oggodt samfunn, bør arbeide sammen forat politiet skal få tilført tilstrekkelig medressurser. Dette vil samfunnet tjene på!Bråtanedommen– «rekorderstatningAv advokat (H)Anne Stine Eger MollestadJeg viser til siste nummer avJuristkontakt, nr 7 for i år,hvor den såkalteBråtanedommen omtales påside 24 under overskriften«Rekorderstatning».Det er forstemmende atselv et fagtidsskrift for juristervelger en unyansert gjengivelseav Dagbladets ensidigeog til dels uriktige fremstillingav saken, i stedet forå ta utgangspunkt iHøyesteretts dom.Det er riktig at den totale erstatningKatrine Bråtane oppnådde etter atHøyesterett hadde sagt siste ord isaken, var høyere enn noen andre iNorge tidligere hadde oppnådd. Deter videre riktig at Katrine Bråtaneoppfattet seg selv som vinner av sakennettopp ut fra dette aspekt; enhøy erstatning. Men rettslig setttapte Katrine Bråtane saken i Høyesterett.Selskapet vant frem nårdet gjaldt de prinsipielle rettsligespørsmål det skulle tas stilling til,nemlig om gjeldende rett slik den erkommet til uttrykk i Skoland-, Stokstad-og Rottdommene, skulle stadfesteseller fravikes. (Se bl.a. professorPeter Lødrups omtale avdommen i Nytt fra Privatretten).Før saken kom opp i Høyesteretthadde Katrine Bråtane alleredemottatt ca 7 millioner kroner fraselskapet. For Høyesterett ble hunJuristkontakt 8 • 2003 37

MENINGERtilkjent en mererstatning for fremtidigeutgifter til pleie, omsorg og tilsyn medkr 175.000,- pr år, totalt ca 3,5 millionerkroner med tillegg av renter og skatteulempe.Selskapet la ikke ned påstandom noe beløp, og det medfører såledesikke riktighet at selskapet mente noekonkret om hva som kunne være en riktigerstatning. Fra selskapets side bledet med tyngde hevdet at beløpet Høyesterettmåtte komme frem til, varunderordnet. Det sentrale, og årsakentil at saken overhodet ble brakt inn forHøyesterett, var å få en prinsipiell rettsligavklaring. I tillegg hadde selskapetog bransjen et sterkt håp om klarereretningslinjer fra Høyesterett med hensyntil selve utmålingen, slik at selskapenepå enklere vis kan komme frem tilen riktig erstatning. Den rettslige avklaringfikk selskapet, men dessverre varHøyesterett meget vage i når det gjeldervurderingsgrunnlaget for å komme fremtil den eksakte erstatningssummen påkr 175.000,- pr år.Leser man Høyesteretts dom, fremforDagbladet som neppe er noen særligeksakt rettskilde, vil man se at Bråtanetapte saken fullstendig. At hun likeveloppfatter seg som en vinner, er gledelig,og det jo også naturlig at det for henneikke er så viktig med begrunnelsen forerstatningen som det er med selve erstatningssummen.En høy erstatning oppfattes nok avde fleste som en seier. Men erstatningsrettener langt mer kompleks enn enkonkurranse i å oppnå høyest mulig erstatningi rettsapparatet. Norsk erstatningsrettbygger på et prinsipp om individueltutmålt erstatning, og det er detøkonomiske tap som følge av skadensom skal dekkes. Hva det økonomisketap rent faktisk utgjør, er det dessverreikke uten videre lett å fastslå. Utmålingenberor på store elementer avskjønn, særlig når det gjelder den såkalte«supplementserstatningen» somvar tema for Høyesterett. Denne postener ingen fast økonomisk størrelse, menbaserer seg på en vurdering av hvormye bedre kvalitet og hvor mye størrekvantitet på pleie, omsorg og tilsyn entrafikkskadet skal ha enn dem somalene forholder seg til det offentlige tjenesteapparatet.Katrine Bråtane fremsatteførste gang krav om erstatningunder denne posten ca 6 år etter ulykken,og kravet var da på kr 50.000,- prår, mens det for Høyesterett var øket tilmer enn kr 600.000,- pr år i den prinsipaleberegning. Høyesterett mente atdet i Bråtanes tilfelle var riktig med kr175.000,- pr år, en reduksjon på 30% iforhold til lagmannsrettens dom. Bråtanesmer enn ellevedobling av sitt definertebehov for bistand i perioden1997-2002, tydeliggjør de utfordringerforsikringsselskapene står overfor nårriktig erstatning skal utmåles.Ytterligere en stadig gjentatt uriktighetfinner jeg det nødvendig å dementere.Det medfører ikke riktighet at selskapettilbød Katrine Bråtane en erstatningpå kr 250.000,- som et fullt ogStilling ledig:endelig oppgjør etter skaden hun blepåført. Det at denne usannheten gjentasi oppslag etter oppslag, gjør den ikkemer korrekt.Til slutt til orientering kan opplysesat Katrine Bråtanes advokat totaltkrevde dekket saksomkostninger medca 2,5 millioner kroner, hvorav kr 1,7millioner kroner for Høyesterett. KatrineBråtane ble ikke tilkjent omkostningerfor Høyesterett, da hun tapte,mens selskapet på sin side ikke la nedpåstand om saksomkostninger. KatrineBråtane hadde for Høyesterett fått innvilgetfri saksførsel. Hennes egenandeldekket selskapet.38 Juristkontakt 8 • 2003

Sivilombudmannen har som oppgave å undersøke klager mot offentlig forvaltning om urett og feil som måtte væregjort i forhold til borgerne. Foruten å skulle søke å hindre at urett blir begått, skal ombudsmannens virksomhet ha somgenerelt siktemål å gjøre offentlige myndigheter bedre og styrke tilliten til forvaltningen. Grunnlaget for de undersøkelsenesom ombudsmannen setter i verk er hovedsakelig klager fra borgerne. Ombudsmannen tar imidlertid også oppsaker av eget tiltak. Ved ombudsmannens kontor er det 39 ansatte, foruten ombudsmannen er det 26 jurister. Det administrativestøtteapparatet omfatter 12 stillinger innenfor økonomi- og personalforvaltning, IT-tjeneste, arkiv, bibliotek,resepsjons- og skrivetjeneste.Arbeidet hos Sivilombudsmannen byr på varierte og utfordrende oppgaver med behandling av spørsmål fra hele denoffentlige forvaltningen.KONTORSJEF(leder av juridisk fagavdeling)hos SivilombudsmannenSivilombudsmannen har ledig stilling som kontorsjef,med snarlig tiltredelse.Den som tilsettes skal lede en av kontorets fire fagavdelinger.Det faglige hovedansvaret er for tiden knyttet tilområdene utlendingsrett, påtaleforhold, politi og fengsel,tjenestemannsforhold, helsevesen og samferdsel.Endring i fagområde må påregnes.Kontorsjefen inngår i ombudsmannens ledergruppe ogvil få en sentral oppgave i å videreutvikle institusjonensfaglige kompetanse. Kontorsjefen vil sammenmed de øvrige i ledergruppen få et særskilt ansvar forå fange opp aktuelle problemstillinger eller problemområderi forvaltningen som det kan være grunn til atombudsmannen undersøker på eget initiativ.Det må regnes med noe reisevirksomhet innen- ogutenlands.Ombudsmannen søker en jurist med solide fagligekvalifikasjoner, lederegenskaper og inngående kjennskaptil offentlig forvaltning. Interesse og engasjementfor prinsipielle rettssikkerhetsmessige og offentligrettsligespørsmål er en forutsetning.Stillingen som kontorsjef lønnes etter avtale etterlederlønnssystemet i staten. Stillingen er innlemmet iStatens Pensjonskasse.Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelsetil ombudsmannen, Arne Fliflet eller administrasjonssjefGrethe Fjeld Heltne, tlf 22 82 85 00,Fliflet mobil 90606464, Heltne 97586176. Vi viserogså til www.sivilombudsmannen.no.Søknadsfrist 18. november 2003.Søknad, CV, bekreftende vitnemål og attester sendestil Sivilombudsmannen,Postboks 3 Sentrum, 0101 Oslo.ADVOKATFIRMAETLARHAMMER & AARSETH ANSM.N.AAdvokatfirmaet Larhammer & Aarseth ANS harfor tiden 7 medarbeidere hvorav 5 advokater.Firmaet driver allsidig praksis innenfor heledet sivilrettslige felt med oppdrag for forretningsklienter,privatpersoner og offentlige institusjoner.Vi har som mål å tilby våre klienter høy fagligkompetanse, personlig kontakt, og rask oppfølgingav det enkelte oppdrag.Advokatfirmaet prosederer et stort antallsaker for domstoler i alle instanser.Larhammer & Aarseth er tilsluttet Eurojuris, etnettverk med 12 advokatkontorer i Norge, samtrepresentasjon i alle EU- og EØS land.En av advokatene i vårt firma er ansatt som kommuneadvokat i Molde kommune.Vi ønsker derfor å ansetteADVOKAT/ADVOKATFULLMEKTIGmed tiltredelse etter nærmere avtale. Den som søker bør ha gode eksamensresultater ognoe praksis, gjerne fra offentlig forvaltning. Nærmere opplysninger ved henvendelse til h.r.advokat Odd Larhammer, telefon 71 19 16 00 eller e-post: odd.larhammer@eurojuris.noSøknadsfrist 12. november 2003ADVOKATFIRMAET LARHAMMER & AARSETH ANSTorget 2, Postboks 248, 6401 MoldeJuristkontakt 8 • 2003 39

Tønsberg tingrettDommerfullmektigVed Tønsberg tingrett er det ledig stilling som dommerfullmektigmed tiltredelse snarest mulig etter avtale.Embetet har full fagkrets med sorenskriver, 4 dommere,2 dommerfullmektiger, administrasjonssjef og 11 1/2 funksjonærstillinger.Dommerfullmektigene gis anledning til åarbeide med alle saksområder innenfor gjeldende retningslinjer.Politiattest vil bli innhentet for aktuelle kandidater tilstillingen.Nærmere opplysninger meddeles over telefon33 31 32 30 v/ administrasjonssjef John Sandvik.Søknad med bekreftede attestkopier (returneres ikke)sendes Tønsberg tingrett, postboks 2013, 3103 Tønsberg,innen 18. november 2003.Advokater/advokatfullmektiger søkesVollen & Venge Tollefsen Advokatfirma DA betjener bådebedriftsmarkedet og privatmarkedet med juridiske tjenesterpå et bredt fagområde, blant annet innen erstatnings- og forsikringsrett,fast eiendoms rettsforhold, arbeidsrett ogkontrakts- og selskapsrett. Vi er i dag 5 advokater ogønsker å utvide med 2-3 velkvalifiserte advokater eller fullmektiger.Både nyutdannede og erfarne jurister kan søke.Ulike tilknytningsformer kan diskuteres.Vi holder til i moderne lokaler like ved Oslo rådhus.Spørsmål kan rettes til adv Alf-Erik Vollen,tlf 22 40 35 00/900 44 079. Søknader sendes snarest til:Vollen & Venge Tollefsen Advokatfirma DA,Postboks 1722 Vika, 0121 Oslo. firmapost@vvt.noDOMMARFULLMEKTIGVed Karmsund tingrett er der ledig vikariatsom dommarfullmektig frå 01.02.2004 til31.12.2004.Tingretten har full fagkrins med sorenskrivar, 2 tingrettsdommararog 1 dommarfullmektig.Tilsetjinga skjer på vanlege vilkår. Den som blir tilsettmå samtykke i at politiattest kan hentast inn.Nærare opplysningar om vikariatet får ein ved å venda segtil Karmsund tingrett tlf. 52 70 00 20.Søknad vedlagt stadfesta kopiar av attestar og vitnemål måsendast innan 1.desember 2003Karmsund tingrettPostboks 385, 5501 HaugesundKristiansand tingrettDOMMERFULLMEKTIGVed tingretten er det ledig midlertidig stilling som dommerfullmektigforeløpig til 31.12. 2004, med mulighet til forlengelse.Embetet har full fagkrets, og den som blir tilsattkan regne med allsidig praksis. Tingretten har for tiden8 faste dommerstillinger og 2 dommerfullmektigstillinger.Tilsettingsvilkår og lønn i henhold til gjeldende dommerfullmektigavtale.Politiattest vil bli innhentet for aktuellesøkere.Tiltredelse 05.01.2004. Nærmere opplysninger fås avadm.sjef Kristian Solheim, tlf. 38 17 63 07 .Søknad med kopier av vitnemål og attester som ikke returneresuten spesiell beskjed, sendes innen 19.11.03 tilKristiansand tingrett, serviceboks 515, 4605 Kristiansand.POLITIETI Agder politidistrikt er det ledig flere faste juriststillingeri Felles kriminalenhet, Påtaleseksjonen.I tillegg er det ledig noen vikariater.POLITIADVOKAT (sko 1245) /POLITIFULLMEKTIG (sko 0288)Lønn vil bli fastsatt etter kvalifikasjoner innenfor lønnsspennet forpolitiadvokat (50 – 70) eller politifullmektig (38 – 54).De som tilsettes vil bli stedsplassert i Arendal, Mandal ellerKristiansand.Nærmere opplysninger om stillingene kan fås ved henvendelsetil Arne Pedersen, tlf. 38 13 61 86 eller politiinspektør DennisDanielsen, tlf. 38 13 62 99.Se fullstendig annonse i Norsk Lysningsblad nr. 248 mandag27.10.03.Søknad med angivelse av hvilke stillinger/tjenestested som søkessendes til Agder politidistrikt, Personalseksjonen, Serviceboks514, 4605 Kristiansand, innen 12.11.03DOMMERFULLMEKTIGSarpsborg tingrett har ledig 1 dommerfullmektigstillingfor tiltredelse 1.februar 2004.Embetet er en kollegial domstol med sorenskriver,3 tingrettsdommere, 1 dommerfullmektig, 1 administrasjonssjefog 11 funksjonærer. Full fagkrets.Den som blir ansatt kan regne med allsidig praksis.Ansettelse skjer på vanlige vilkår.Politiattest vil bli innhentet for aktuelle søkere.Nærmere opplysninger ved henvendelse til sorenskriverThor Linde eller administrasjonssjef Anne-Lise N. Holøs,Telefon 69 13 07 00.Søknad sendes innen 18.november 2003 tilSarpsborg tingrett, p.b.327, 1702 Sarpsborg.40 Juristkontakt 8 • 2003

Ledige dommarembeteGjennom densjølvstendige stillingaog den høge faglegekvaliteten erdomstolane samfunnetsin fremstekonfliktløysar ogmedverkar til vern avden einskilde sin rett.Dommararbeidet stillerstore faglege krav, itillegg til behovet forbrei yrkes- oglivserfaring og evne tilrasjonell og effektivsaksframdrift.For domstolleiarane vil det bli lagt vekt på erfaring og interesseinnanfor leiing og personaladministrasjon. Den som blir utnemnd,må finne seg i dei avgjerdene som måtte bli tekne med omsyn tileventuelle endringar i forretningskrinsen og organiseringa avembetet, medrekna samanslåingar med andre embete og eventuellendring av tittel som følgje av dette.To embete som tingrettsdommar iAsker og Bærum tingrettDet blir ledig to embete som tingrettsdommar i Askerog Bærum tingrett, det fyrste med tiltreding snarast, detandre med tiltreding våren 2004. Domstolen blir leia avein sorenskrivar og har i tillegg 11 dommarembete,to dommarfullmektigar og 26,5 sakshandsamarar.Domstolen har lokalar i Sandvika.Eit embete som sorenskrivar ved Lister tingrettDet blir ledig eit embete som sorenskrivar ved Listertingrett med tiltreding 1. januar 2005.I samanheng med strukturendringane i domstolane skalLyngdal tingrett og Flekkefjord tingrett slåast saman tilLister tingrett, med planlagt verknad frå 1. januar 2005.Lister tingrett skal ha kontorstad i Farsund. Den somutnemnast skal leie arbeidet med gjennomføringa avsamanslåinga i tida fram mot årsskiftet. Lyngdal ogFlekkefjord tingrett har i dag ein samla bemanning påto sorenskrivarar, to dommarfullmektigar og sekssakshandsamarar. Den framtidige bemanninga vedden nye domstolen er ennå ikkje avklart.H0 tingrettsdommar (basisløn) kr 590.000,-H1 leiar/avd.leiar for 1-9 årsverk kr 625.000,-H2 leiar/avd.leiar for 10-50 årsverk kr 645.000,-Frå dette går vanleg pensjonsinnskot.Søkjarar må ha juridisk embetseksamen og vere norskstatsborgar. Kvinner vert oppmoda om å søkje. Vi ynskjerinformasjon om søkjarane kan nytte begge målføra.Vi gjer oppmerksam på at namna på søkjarane vert førtopp på ei offentleg søkjarliste.Det er eit sentralt personalpolitisk mål at medarbeidaraneskal ha ein variert erfaringsbakgrunn. Mangfald i personalet(m.a. personar med innvandrarbakgrunn, balansertkjønsamansetnad og alder) blir sett på som eit viktig tiltakfor at verksemda skal innehalde den rette kompetansen.Ein kan få opplysningar om embeta ved å kontakteInnstillingsrådet for dommere v/sorenskrivar GunnarLind, tlf. 75 50 40 50 eller Domstoladministrasjonenv/avdelingsdirektør Sissel Endresen, tlf. 73 56 70 00.Nærare opplysningar om embeta ved Asker og Bærumtingrett kan ein få ved å kontakte sorenskrivaren vedembetet, tlf. 67 57 65 00.Søknad med CV, vitnemål og attestar skal sendasttil Domstoladministrasjonen, 7485 Trondheim.Søknadsfrist 21. november 2003.Feil i stillingsannonse:Pga ein feil er det lyst ut ein konstitusjon som lagdommar i Borgarting lagmannsrett. Annonsen stoi Advokatbladet 16. september. Viser til riktig annonse i Juristkontakt 30. september 2003.CICERO tsAdvokatfirmaet Grettedriver en omfattende ogspesialisert forretningsjuridiskvirksomhet. Våre tjenesteromfatter rådgivning, forhandlingerog prosedyreoppdragfor norske og utenlandskeklienter.Advokatfirmaet Grette skal ansetteen eller flere jurister til vår avdelingfor insolvens og restrukturering.Avdelingen har et sterkt fagmiljømed ti erfarne medarbeidere somdriver variert juridisk arbeid innenkonkurs, krisehåndtering, restruktureringog kredittsikring samt enrekke tangerende fagfelt.Vi legger vekt på gode fagligekvalifikasjoner, arbeidserfaring,Advokat/advokatfullmektig– insolvens og restruktureringsamarbeidsevne og personlige egenskaperi vid forstand.Snarlig tiltredelse. Konkurransedyktiglønn. Kvinner oppfordres til åsøke.Nærmere opplysninger ved advokatJacob S. Bjønness-Jacobsen.Søknad merket «Fullmektig/Insolvens»innen 15. november tiladm. dir. Terje Sandberg.Vi søkerADVOKATFULLMEKTIGAdvokatfirmaet Strandenæs MNA er et fritt og uavhengigfagmiljø. Vi er stolte av våre løsninger og liker det vi gjør.Som et team skal vi tilføre våre klienter varige verdier.Våre klienter er resultatet av bevisst satsning på å finneløsninger for krevende småbedrifter.Vi søker nå etter en til to dyktige yngre jurister som kanvise engasjement og kommunisere godt. Du er interesserti forretningsjus for SMB. Du er allsidig men kan likevel enjuridisk spesialitet svært godt.Send oss en rent elektronisk søknad som også forteller ossmer om din spesialitet og den fremtid du ser for deg selv.Vi liker fremdrift – send søknaden straks tillaw@strandenas.noA D V OgretteK A T F I R M A E T D ARett til resultaterAdvokatfirmaet Grette DAH. Heyerdahls gate 1P.b. 1397 Vika, 0114 OsloTelefon: 22 34 00 00Telefaks: 22 34 00 01www.grette.nowww.strandenas.noTel. 23 28 14 50 • Drammensvn 20 c • 0255 OsloJuristkontakt 8 • 2003 41

Ledige dommarembeteGjennom den sjølvstendigestillingaog den høge faglegekvaliteten erdomstolane samfunnetsin fremstekonfliktløysar ogmedverkar tilvern av den einskildesin rett.Dommararbeidet stillerstore faglege krav, itillegg til behovet forbrei yrkes- og livserfaringog evne tilrasjonell og effektivsaksframdrift.For domstolleiaranevil det bli lagt vekt påerfaring og interesseinnanfor leiing ogpersonaladministrasjon.Den som blir utnemnd,må finne seg i dei avgjerdenesom måtte blitekne med omsyn tileventuelle endringar iforretningskrinsen ogorganiseringa avembetet, medreknasamanslåingar medandre embete og evt.endring av tittel somfølgje av dette.Eit embete som sorenskrivarved Fjordane tingrettDet blir ledig eit embete som sorenskrivar vedFjordane tingrett.I samanheng med strukturendringane i domstolane skaldomssoknet til Fjordane tingrett frå 1. januar 2005 veresamansett av kommunane Førde, Flora, Askvoll,Fjaler, Gaular, Jølster, Naustdal, Bremanger, Solund,Hyllestad, Høyanger, Hornindal, Gloppen, Stryn, Selje,Vågsøy og Eid.Den som utnemnast skal leie arbeidet med gjennomføringaav samanslåinga i tida fram mot årsskiftet.Tiltreding etter nærare avtale. Den framtidigebemanninga ved den nye domstolen er ikkje endelegavklart, men ein planlegg at domstolen skal ha om lagsju dommarembete/dommarfullmektigar og om lag6-8 sakshandsamarstillingar. Fjordane tingrett skal hakontorstad i Førde.Eit embete som lagmann og to embetesom lagdommar i Agder lagmannsrettDet blir ledig eit embete som lagmann og to embetesom lagdommar i Agder lagmannsrett med tiltredingsommaren 2004. Dersom eventuelle interne søkjararblir utnemnd til lagmann, blir ytterlegare eit embetesom lagdommar ledig.For lagmannsembetet blir det lagt vekt på interesse foradministrasjon og leiing. Det må også reknast mednoko reiseverksemd.Domstolen blir leidd av ein fyrstelagmann og har itillegg ein lagmann, administrasjonssjef, 17 lagdommarembeteog 10,8 sakshandsamarstillingar.Domstolen har lokale i Skien.Tingretten:H0 tingrettsdommar (basisløn) kr 590.000,-H1 leiar/avd.leiar for 1-9 årsverk kr 625.000,-H2 leiar/avd.leiar for 10-50 årsverk kr 645.000,-Lagmannsretten:L0 lagdommar (basisløn) kr 645 000,-L1 lagmann kr 670 000,-L2 lagmann/avd.leiar kr 705 000,-Frå dette går vanleg pensjonsinnskot.Søkjarar må ha juridisk embetseksamen og vere norskstatsborgar. Kvinner vert oppmoda om å søkje. Vi ynskjerinformasjon om søkjarane kan nytte begge målføre.Vi gjer oppmerksam på at namna på søkjarane vertført opp på ei offentleg søkjarliste.Det er eit sentralt personalpolitisk mål atmedarbeidarane skal ha ein variert erfaringsbakgrunn.Mangfald i personalet (m.a. personar medinnvandrarbakgrunn, balansert kjønsamansetnad ogalder) blir sett på som eit viktig tiltak for at verksemdaskal innehalde den rette kompetansen.Ein kan få opplysningar om embeta ved å kontakteInnstillingsrådet for dommere v/sorenskrivar GunnarLind, tlf. 75 50 40 50 eller Domstoladministrasjonenv/avdelingsdirektør Sissel Endresen, tlf. 73 56 70 00.Nærare opplysningar om embeta ved Agder lagmannsrettkan ein få ved å kontakte fyrstelagmannen vedembetet, tlf. 35 54 05 00.Søknad med CV, vitnemål og attestar skal sendast tilDomstoladministrasjonen, 7485 Trondheim.Søknadsfrist: 8. desember 2003.Domstoladministrasjonen, 7485 Trondheim.Besøksadresse: Brattørkaia 13B. Tlf. 73 56 70 00. Faks 73 56 70 01.E-post: postmottak@domstoladministrasjonen.no.CICERO tsØKOKRIMØKOKRIM er ein landsdekkjande institusjon, som etterforskar, påtalar og irettefører saker som gjeldøkonomisk kriminalitet, datakriminalitet og miljøkriminalitet. ØKOKRIM høyrer til påtalemakta og haròg status som sentral politieining. ØKOKRIM har i dag til saman 132 stillingsheimlar. Informasjonom ØKOKRIM finst òg på eininga si heimeside: www.okokrim.noTil eininga søkjer vi:Førstestatsadvokat på Miljøteamet “19/2003”Konstitusjon i eit år frå 01.01.04 med moglegheit for forlengingSKO 0254 ltr 70-80 kr 494 400-635 200Fullstendig annonse i Norsk lysingsblad nr. 245. Informasjon om stillinga og om ØKOKRIMfinst på eininga si heimeside: www.okokrim.no. Søknadsfrist: 14.11.03.42 Juristkontakt 8 • 2003

KLART SVARForhandlings- og bistandsavdelingen i Norges Juristforbunds sekretariat tar opp deproblemstillingene medlemmene er mest opptatt av og spør om.Spørsmål eller kommentarer sendes på e-post til nj-post@jus.no eller til Norges Juristforbund,Kristian Augusts g 9, 0164 Oslo, merket «Klart svar».OppsigelsesfristerNorges Juristforbund er involvert i mange oppsigelsessaker. Vi får også mangehenvendelser med aktuelle spørsmål i forbindelse med en oppsigelser.Jeg vil derfor gjennomgå reglene om oppsigelsesfrister.Av Marianne Kringlebotn mk@jus.noForhandlingslederReglene om oppsigelsesfrister er utarbeidet med tanke på åivareta både arbeidsgivers og arbeidstakers interesser ved avslutningav et arbeidsforhold. Arbeidstakeren trenger tid til ålete etter en ny jobb dersom han blir sagt opp, og arbeidsgiverenkan føle behov for å beholde arbeidstakeren i en overgangsperiodefør hun rekker å ansette en erstatter.Arbeidsmiljølovens fristerArbeidsmiljøloven (AML) § 58 har detaljerte minimumsbestemmelserom oppsigelsesfrister:Dersom du har vært ansatt i mindre enn fem år i en virksomhet,er oppsigelsesfristen en måned. Har du vært ansatt iminst fem år sammenhengende i samme virksomhet, forlengesfristen til to måneder, og har du vært ansatt minst 10år sammenhengende i samme virksomhet, er oppsigelsesfristen3 måneder. Dersom du har vært ansatt i over ti år og erover 50 år når oppsigelsen finner sted, er oppsigelsesfristenfire måneder. Er du over 55 år, er fristen fem måneder, og erdu over 60 år, er oppsigelsesfristen 6 måneder. (Hvis du selvsier opp i de siste tilfellene, er fristen 3 måneder).Det er i utgangspunktet like lang oppsigelsesfrist for arbeidsgiverog arbeidstaker (unntak der arbeidstaker blir sagtopp etter minst 10 års sammenhengende tjeneste – her erfristen lengre for arbeidsgiver enn arbeidstaker – se over).Fristene gjelder der ikke annet er skriftlig avtalt eller fastsatti tariffavtale. De fleste arbeidsplasser har en oppsigelsesfristpå tre måneder.Oppsigelsesfrist i prøvetidFor ansatte i prøvetid gjelder en 14 dagers oppsigelsesfrist.Det stilles krav om at det er inngått en skriftlig avtale om prøvetid.Denne avtalen må være inngått før arbeidsforholdet ertiltrådt, og prøvetiden må være tidsbegrenset til maksimumseks måneder, med mindre den forlenges på grunn av arbeidstakerensfravær.Det er ikke adgang til å avtale prøvetid for en arbeidstakersom får fast ansettelse etter å ha vært midlertidig ansatt i densamme eller tilsvarende stilling i den samme virksomheten. Islike tilfeller må man derfor falle tilbake på de alminneligeoppsigelsesfristene i loven.Tjenestemannsloven § 8 gir tre ukers oppsigelsesfrist forstatsansatte i prøvetiden.Når løper oppsigelsesfristen fra?Hovedregelen er at oppsigelsesfristene løper fra og med førstedag i måneden etter at oppsigelsen fant sted. Det innebærerat hvis du sier opp stillingen din 2. februar, begynner ikkefristen å løpe før 1. mars. Dersom du har tre måneders oppsigelsestid,varer oppsigelsestiden frem til 31. mai.For ansatte i prøvetid løper oppsigelsesfristen fgra dettidspunktet oppsigelsen «fant sted», det vil si det tidspunktetoppsigelsen kom frem til arbeidstakeren. Dersom du blir sagtopp en onsdag og det er 14 dagers oppsigelsesfrist, løperdenne fristen ut onsdag to uker senere.Juristkontakt 8 • 2003 43

KLART SVARAv Hilde Gunn Avløyp hga@jus.noForhandlingsleder (ansv. stat)Etter at oppsigelsen har funnet sted, kan det avtales korterefrister. I tilfeller der arbeidstakeren blir sagt opp, kan detf.eks. avtales at den oppsagte beholder lønnen i oppsigelsestiden,men er fritatt fra arbeidsplikten. Der arbeidstakeren sieropp, kan det tenkes at vedkommende kan fratre nærmestumiddelbart dersom han ønsker det.Midlertidig ansatteOppsigelsesfrister for midlertidig ansatte finnes i AML § 58 anr 3. Tidsbegrensede arbeidsavtaler utløper uten videre vedutløp av avtalen. Fortsetter arbeidsavtalen utover avtalens utløp,går ansettelsesforholdet over på ordinære vilkår og detantas at vanlige oppsigelsesfrister gjelder.En arbeidstaker som har vært tilsatt i mer enn ett år, harkrav på skriftlig varsel senest en måned før fratredelsestidspunktet.Unnlatelse av å gi slikt varsel medfører at fratredelsestidspunktetutsettes, og en arbeidsgiver vil være forpliktettil å fortsette ansettelsesforholdet selv etter at det ikke er arbeidsoppgaverigjen til den midlertidige ansatte. Arbeidstakerekan på sin side holde seg til det avtalte fratredelsestidspunktet.AvskjedArbeidsmiljøloven § 66 har regler om avskjed som innebærerat arbeidsgiver hever arbeidsavtalen og at arbeidsforholdetopphører umiddelbart uten oppsigelsestid. Vilkårene for avskjeder at arbeidstaker vesentlig har misligholdt arbeidsavtalen.Kravene er strenge og vil typisk kunne skje etter en spesieltgraverende enkeltepisode der f.eks. en butikkansatt blirtatt på fersk gjerning i å stjele varer fra butikken.Ansatte i statenFor ansatte i staten gjelder andre regler. Det fremgår av tjenestemannsloven§§ 8-11 at i prøvetiden er oppsigelsesfristentre uker. Til og med det første året vedkommende er ansatt, eroppsigelsesfristen én måned. For ansatte som har jobbet istatlig sektor i mer enn ett år, er oppsigelsesfristen tre måneder.Dersom arbeidsgiver sier opp midlertidig ansatte som harvært ansatt i mer enn fire år eller fast ansatte som har værtansatt i mer enn to år, er oppsigelsesfristen seks måneder.Beregningen av oppsigelsesfristen er sammenfallendemed forvaltningslovens klageregler, det vil si at oppsigelsestidenløper fra det tidspunktet oppsigelsen kom frem til vedkommende.For tjenestemenn gjelder altså ikke arbeidsmiljøloven§ 58 nr 4 om at fristen regnes fra og med første dagen imåneden etter at oppsigelsen er gitt. Dette innebærer at oppsigelsenmå være kommet i tjenestemannens postkasse ellervære lagt på pulten hennes, men slik at vedkommende harhatt mulighet til å gjøre seg kjent med innholdet.Dersom arbeidstakeren er på ferie og oppsigelsen blirsendt i ferien, innebærer dette at vedkommende ikke har hatttid til å gjøre seg kjent med innholdet. Fristen må derfor regnesfra det tidspunktet hun kommer hjem fra ferien og fårhentet brevet – og dermed får rimelig anledning til å gjøre segkjent med innholdet i brevet og få vite at hun er sagt opp.Kvalifikasjonsprinsippet«Jeg sitter i innstillingsrådet og har noen spørsmål omkvalifikasjonsprinsippet – jeg vet at det betyr at denbest kvalifiserte skal ansettes, men jeg kan ikke finnehjemmelen for det. Jeg lurer også på hvordan jeg skalforholde meg når det ikke er mulig å være enig i innstillingenfra arbeidsgiver fordi vurderingen virkermangelfull og litt lettvinn.»Kvalifikasjonsprinsippet er gjerne uttrykk for en sakligselvfølgelighet, noe som kanskje er årsaken til at det ikkeer satt inn i noen lov eller forskrift om tilsettinger i staten.Men at det gjelder, er slått fast i både rettspraksis, forvaltningspraksisog hevdet i juridisk teori. I følge StatensPersonalhåndbok vil prinsippet gjelder på linje med lov ogkan bare fravikes med hjemmel i lov eller forskrift. De vanligsteeksempler er dersom noen har fortrinnsrett til enstilling, jf. tjenestemannsloven § 13, eller til fordel for enfunksjonshemmet søker, se forskrift av 11. november 1983nr. 1608 § 9 som er hjemlet i lovens § 5 nr. 1.Prinsippet skal, som du sier, sikre at den best kvalifisertesøker blir tilsatt i stillinger eller utnevnt til embeter.Begge parter i innstillingsrådet, både arbeidstakerrepresentanteneog arbeidsgiver, er forpliktet til å følge det.Hvem som er best kvalifisert, er en skjønnsmessig vurderingbasert på de opplysninger som foreligger om kandidatene.Dette er vanligvis den formelle kompetansen somfremgår av CVen, slik som utdanning, kurs og arbeidserfaring.Videre vil personlige egenskaper i form av opplysningerfra referanser og inntrykket fra intervjuet være etviktig vurderingsgrunnlag.Det er arbeidsgiver som står for intervjuet, noen stedersupplert med tillitsvalgt, og for å skrive innstillingen omhvilken kandidat som bør ansettes. Ofte vil innstillingeninneholde anbefaling som omfatter flere kandidater, menmed en klar prioritering. Dersom innstillingen til tilsettingsrådetoppleves som mangelfull eller overfladisk, er det fullanledning til å be om at innstillingen utdypes før du tar stillingtil om du er enig eller uenig. Dersom det er anbefalingentotalt sett som er mangelfull, kan arbeidsgiver gjerne blibedt om en grundigere vurdering av de aktuelle kandidatenemed en nærmere begrunnelse for prioriteringsrekkefølgen.Dersom det mangler en vurdering av en tilsynelatendesterk søker, kan arbeidsgiver bli bedt om at utelatelsengrunngis nærmere. Nettopp i slike situasjoner kommergjerne den praktiske anvendelsen av kvalifikasjonsprinsippettil sin rett; som medlem av tilsettingsorganet er du forpliktettil å bidra til å ansette den best kvalifiserte kandidatentil stillingen. Da må også innstillingen gjøre deg i standtil å foreta den vurderingen!44 Juristkontakt 8 • 2003

Hva skjer?Tips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.no eller på faks: 22 03 50 30Medlemmer i tilsynenefølges oppRegjeringens varslede vedtak om å flytte syvstatlige tilsyn ut av Oslo, ble opprettholdt avStortinget i juni i år. Tidsaspektet for flyttingvarierer, men de siste flyttingene skal væregjennomført innen utgangen av desember2006 med nye etater i virksomhet fra 1.januar 2007.Dette gir store utfordringer for våre berørtemedlemmer og tillitsvalgte! Sekretariateti Norges Juristforbund har opprettet etprosjekt for å ivareta medlemmers rettigheteri omstillingsprosessene, bl.a. vil vikunne komme til den enkelte virksomhet oggi informasjon direkte til både medlemmerog tillitsvalgte om de rettigheter og plikterman forholder seg til i slike situasjoner.Vi vil også beholde den gode dialogen somer opprettet med de tillitsvalgte for å kunnesikre at tiltakene forbundet setter i verk, eraktuelle og treffsikre og at riktig informasjonføres videre i systemet, bl.a. i forhold til tiltaksom skjer i regi av hovedsammenslutningenAkademikerne.NJ-Forum om jus,makt og politikkOnsdag 17. desember er det klart for et nyttNJ-Forum, Norges Juristforbunds serie avdebattmøter om retts- og samfunnspolitikk.Denne gangen rettes fokus mot den ferskeMakt- og demokratiutredningen, med vekt pårettsorganenes og juristenes rolle.I panelet sitter professor Janne HaalandMatlary, høyesterettsadvokat Cato Schiøtz,avdelingsdirektør i NHO Ingebjørg Harto,politisk rådgiver Marianne A. Agdestein ognestleder i Norges Juristforbunds hovedstyreKari Østerud.Debattmøtet er lagt til kl 13.00-15.00i Shippingklubben, Haakon VII’s gate 1. Merinformasjon følger senere. Alle medlemmerønskes vel møtt. Påmelding til koh@jus.no.Norges Juristforbund økerNorges Juristforbund hadde et medlemstall per25. september 2003 på 14.623. Dette er en nettoøkning på 470 medlemmer siden 15. september2002. Medlemmer fordeler seg slik:• NJ-S (statsansatte) 4.836• NJ-A (Den Norske Advokatforening) 4.198• NJ-P (privatansatte) 2.136• NJ-Stud (studentmedlemmer) 1.153• NJ-K (kommuneansatte) 770• NJ-D (Den norske Dommerforening) 472• Pensjonister 631• Hjemmeværende/militære 351• Utlandet 76Bedre med AvtaleGiroDe av Norges Juristforbunds medlemmer som ikke har gått over til Avtal Giro for å betale medlemskontingenten,får i disse dager tilsendt et nytt tilbud om å gå over til denne betalingsordningen.Den er enkel og sikker – og forbundet betaler varslingsgebyret. Du kan velge betalingsfrekvensselv innenfor gitte rammer, og fristen for å svare oss er 27. november.Mer informasjon på www.juristforbundet.no under «Medlemskap» eller ved henvendelse tilHilde Sandmoe hs@jus.no, tlf 22 03 50 03.Ny kompensasjonsordning i UDIDet er innført en ny kompensasjonsordning for tjenestereiseri utlandet i Utlendingsdirektoratet:4.2.7 Godtgjøring for arbeid- og reisetid på reiser utenlands:Det kan ikke gis godtgjøring for overtid eller reisetid på reiser i utlandet i forbindelsemed kurs, seminarer, konferanser osv. som ikke er en del av det ordinære arbeidet.Det gis kompensasjon for pålagt og kontrollerbart arbeid ut over 8 timer per dag(faktisk arbeidet tid) og for reisetid som foretas i fritiden. I begge tilfellene gis kompensasjonsom fritid eller som ordinær timelønn, og time for time (1:1).Det gis ikke kompensasjon for 8 timer av natten når den tilsatte har rett til nattillegg/soveplass.Tid som tilbringes på hotell eller lignende regnes ikke som reisetid.Representantskapi februarNorges Juristforbunds høyestemyndighet, representantskapsmøtet,samles normalt hvert andre år.Neste representantskap avholdes12.-13. februar 2004i Oslo-området.46 Juristkontakt 8 • 2003

Er vi tjent med et arbeidsmarkedder det bare er plass til vinnere?Er vi tjent med et arbeidsmarkedder det bare er plass til vinnere?HVA SKJER?Tøffere arbeidsmarkedpåagendaenOg hvem fr i s fa l ansvaret for a le de andre?Og hvem fr i s fall ansvaret for alle de andre?Norges Juristforbund inviterer til debattNorges Juristforbund inviterer til debattEt tøffere klima med konjunktursvingningerog økt konkurranse har ført til omfattendenedbemanning blant ansatte både i offentligog privat sektor. Krav om effektivisering ogfleksibilitet i arbeidslivet har igjen satt farti debatten om stillingsvern og arbeidstid.Er vi i ferd med å få et arbeidsmarked sombare har plass til enere?Dette var tema for tredje NJ-Forum, NorgesJuristforbunds serie av debattmøter forretts- og samfunnspolitikk. I panelet satthøyesterettsadvokat Christian B. Hjort, lederav Akademikerne Christl Kvam, Jeppe Normann,høyesterettsadvokat Arvid R. Ødegårdog advokatfullmektig Kari Breirem. ØyvindJohnsen fra Geelmuyden-Kiese ledet møtet.Skjev maktfordeling kreverstillingsvernPaneldeltaker og partner Christian B. Hjorti Hjort DA påpekte under debatten at antallarbeidsledige i Oslo kommune har rundet100 000. Selv viste han til ansettelsesprosesserpå egen arbeidsplass, hvor de haropplevd en enorm pågang fra søkere. «Dethar vært 250 søkere til 4-5 stillinger, hvoravhalvparten har vært kvalifisert», sa Hjort.Han mente at noen vil hevde at loven omretten til å stå i stilling fører til mindre gradav effektivisering og lønnsomhet, og at denderfor er en klamp om foten for norske bedrifter.Selv mente han på en annen side atloven i svært liten grad blir misbrukt av arbeidstakere,men tilføyer at den kan blibrukt som pressmiddel. Han hevder også atnæringslivets behov for fleksibilitet er sikretmed dagens lov.Christl Kvam, leder i Akademikerne, menerdet er åpenbart at maktfordelingenmellom arbeidsgiver og arbeidstaker er blittskjevere i dagens arbeidsmarked og delerHjorts synspunkter om at dagens stillingsverner nødvendig.Strengere lovverk= økt arbeidsledighet?Arvid R. Ødegård, partner i advokatfirmaetHaavind Vislie frykter et sterkt stillingsvernpå sikt vil føre til økt arbeidsledighet. «Stillingsvernlovensbestemmelser fører egentligtil en svekket situasjon for arbeidsgiver»,sier Ødegård. Han er meget kritisk til nye reguleringeri loven og frykter negative konsekvenser.«Mindre grad av effektivitet vil påførenæringslivet større kostnader som igjen vilsette fart i arbeidsledigheten».I motsetning til Hjort mener Ødegård atarbeidstakere i dag ofte misbruker loven omretten til å stå i stilling.Christl Kvam, leder for akademikerne,mener at norske arbeidstakere blir fremstiltsom rigide. «Vi er også inne i en tid med hyppigeomstillinger, hvor de mest omstillingsdyktigeog sterke vinner. Undersøkelser viser atseks av ti har vært igjennom en eller annenform for omstilling, hvor flertallet skal ha gittuttrykk for at dette var en svært - eller ganskepositiv opplevelse».Inn – opp eller utBegreper som stillingsvern, overtid og 40timers uke låter som fremmedord for «lovensvoktere». «Dagens arbeidssituasjon harført til at ansatte nesten gjør hva som helst forå sikre sine arbeidsplasser», sier Jeppe Normann,partner i Selmer DA. «Faste kontraktereller kontrakter i det hele tatt har nærmestblitt et gode fremfor en selvsagthet». Han leggerheller ikke skjul på at det stilles storekrav til ansatte. Det er praktisk talt inn – vinneller forsvinn! Når det gjelder stillingsvernproblematikkenmener Normann at det i dagforegår en teoretisering rundt et lovverk somer forlatt.For leder i Akademikerne, Christl Kvam,er denne utviklingen uakseptabel. «Fast tilsettingbør være normen. Man kan ikke kasteloven på bålet og stole på at tillitsforholdetmellom arbeidsgiver og arbeidstaker skalvære forsikring nok», sier Kvam. «Arbeidstakereanno 2003 skal ha flere kvalifikasjoner, demå kunne spille på flere strenger og i tilleggskal de til enhver tid yte maksimalt. Størrefleksibilitet og effektivitet er kjerneord. Pressetom å yte er ikke bare rettet fra arbeidsgiver,miljøet mellom ansatte har også blitt tøffere.I et arbeidsmiljø karakterisert av ovennevntefaktorer er tillit og lojalitet tynnslittebegreper, stillingsvernet er kanskje viktigereen noensinne.»Dem som faller utenfor?Kari Breirem, advokatfullmektig i Hallgren &Hallgren fokuserte i sitt innlegg blant annetpå de sosiale kostnadene forbundet med dagensarbeidsmarkedet: «I løpet av 10 år har visett en økning i antall uførepensjonerte på 25prosent. Virkemidler som sluttpakker og pensjonhar også ført til en uthuling av arbeidstakersrettigheter».Medlemsrådgiverenpå nettetMedlemsrådgiveren, DnB-konsernetsinformasjonstjeneste for alle medlemmenei akademikerforeningene som haren samarbeidsavtale om bank- og forsikringstilbud,har hittil kun vært tilgjengeligpå telefon 04700. Nå finner duogså oppdatert informasjon og kontaktpunkterpå Medlemsrådgiverens nettstedwww.medlemsradgiveren.no.Nettstedet omfatter ogsåJuristforsikringen, informasjonstjenestenom skadeforsikring for NorgesJuristforbunds medlemmer. Du finnerogså lenker til Medlemsrådgiveren fraNorges Juristforbunds nettstedwww.juristforbundet.no.Sjekk om du har de bestebetingelsene!Mange av Norges Juristforbunds medlemmerhar et kundeforhold i DnB, Postbanken, VitalSkade eller Vital Forsikring – uten å få med segalle medlemsfordelene i samarbeidsavtalen!Kanskje du kan få enda lavere rente på lånet– eller enda gunstigere betingelser på hjemforsikringen?Ta kontakt med Medlemsrådgiveren påtelefon 04700 eller www.medlemsradgiveren.no.For skadeforsikringstilbud kan du også kontakteJuristforsikringen på telefon 815 55 202eller e-post juristforsikringen@vital.no.Kanskje kan medlemskapet i Norges Juristforbundbli enda mer lønnsomt?2,5 prosent rente pålønnskontoI disse tider er det verdt å nevnte av medlemmersom går inn i Leve-programmet til Postbanken,kan få opptil 2,5 prosent innskuddsrentepå lønnskontoen. Sjekk betingelser hosMedlemsrådgiveren på telefon 04700 ellerwww.medlemsradgiveren.no.Juristkontakt 8 • 2003 47

Hva skjer?Tips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.no eller på faks: 22 03 50 30What’s in it for me?– medlemstilbud fra Norges JuristforbundDekanus Knut Kaasen ved Detjuridiske fakultet i Oslo orienterte omden nye karakterskalaen for arbeidsgivereog andre interesserte påNJ-Studs informasjonsmøte(foto: Jan Lindgren).Infomøter om nyekaraktererNorges Juristforbunds studentseksjon(NJ-Stud) arrangerer, i samarbeid medde juridiske fakultetene i Oslo, Bergen ogTromsø, denne høsten informasjonsmøterfor arbeidsgivere og andre interesserteom de nye studieordningene og dennye karakterskalaen ved det juridiskestudium. Blant bidragsyterne er dekanusved hvert fakultet og andre av fakultetenesressurspersoner, samt representanterfor Norges Juristforbund. Detførste møtet i Oslo ble svært vellykket,og NJ-Stud har store forventninger tilmøtene i Bergen og Tromsø.Medlemskapet i Norges Juristforbund innebæreren rekke fordeler for deg. Medlemmersom benytter seg av tilbudene kan i mangetilfeller spare inn hele medlemskontingenten.Her er noen eksempler på hva vi tilbyr:Bank/forsikringDu får svært gunstige tilbud på forsikringsogfinansieringstjenester gjennom DnB,Postbanken, Vital Skade og Vital Forsikring.For medlemmer som ikke har ordinært medlemskap,gjelder særlige regler.• Gruppelivsforsikring og uførekapital• Ansvarsforsikring/sikkerhetsstillelse forå drive rettshjelpsvirksomhet• Kollektiv villaforsikring uten innbo• Kollektiv hytteforsikring med innbo• Kollektiv bilforsikring• Ferie- og fritidsforsikring• Pensjonsforsikring• Studentforsikringspakke• Boliglån• Byggelån• Lån til fast rente• Bilfinansiering• Lønnskontokreditt• Spesialtilbud på kundefordelsprogrammeneTa kontakt med Medlemsrådgiveren på telefon04700 eller www.medlemsradgiveren.no.For skadeforsikringstilbud kan du også kontakteJuristforsikringen på telefon 815 55 202eller e-post juristforsikringen@vital.no.EnergiGjennom NorgesEnergi AS får medlemmeneen strømpris som på årsbasis er garantert åvære blant de fem rimeligste iht. Konkurransetilsynet.Kontakt NorgesEnergi AS på 81033 700.BensinMedlemmer kan få Hydro Texaco-kort somgir 35 øre rabatt per liter på bensin og diesel.Søknadsskjema fås ved henvendelse tilsekretariatet.HotellMedlemmene får store rabatter på overnattingmed frokost på Hotel Bristol i Oslo, ClarionHotel Admiral i Bergen, Quality Augustini Trondheim og Clarion Hotel Stavanger. PåHotel Bristol får i tillegg ta med en ledsageruten tillegg i prisen. Nødvendig bookingkodeoppgis av Jorunn Nagel Rygge jnr@jus.no.BistandSekretariatet kan bistå medlemmene innenspørsmål om lønn, arbeidsmiljø og ansettelsesvilkår.Representanter for forbundet førersentrale forhandlinger om lønns- og arbeidsforhold– og kan gi råd eller bistå i lokale forhandlinger.Du kan søke råd og få tilgang tilrelevant statistikk i forbindelse med lønnsfastsettelse.KompetanseGjennom Juristenes Utdanningssenter får dutilbud om en vidt spekter av faglige etterutdanningskurs– med medlemsrabatt. Du fårkurskatalogen rett i postkassen. Dessutenligger den på www.jus.no/jus.InformasjonNettstedet www.juristforbundet.no og moderportalenwww.jus.no utgjør en kunnskapsbankfor jurister. MedlemsbladetJuristkontakt kommer i postkassen 9 gangeri året med aktualiteter, medlemsinformasjonog stillingsannonser.Mer informasjon om medlemstilbudenefinner du på www.juristforbundet.no.Ny leder i NJ-StudNorges Juristforbunds seksjon for studentmedlemmer holdt sitt årsmøte iBergen 15.-16. oktober 2003. Der tiltrådte også det nye seksjonsstyret, der fireav seks medlemmer hadde fått fornyet tillit fra sine respektive studentorganer.Ny leder for NJ-Stud ble Eirik Andersen fra Juridisk Studentutvalg iTromsø, mens Audun Hellner fra Juristforeningen i Oslo ble nestleder. Ellersi styret sitter Ole Rune Døskeland (Bergen), Hanne Lund-Isaksen (Oslo), ØrjanHernes (Tromsø) og Øystein Guvåg (Bergen). Andersen overtar seksjonensplass i hovedstyret etter Per R. Bronken på representantskapsmøtet i februar.NJ-Studs nye styre, f.v. Ørjan Hernes, Ole Rune Døskeland, ØysteinGuvåg, Hanne Lund-Isaksen, og nestleder Audun Hellner. Foran lederEirik Andersen (foto: Jan Lindgren).

HVA SKJER?Karriereseminar i OsloNorges Juristforbund, seksjon NJ-Stud har i høst arrangert karriereseminar og jobbsøkerkursfor studentmedlemmer i Oslo og Bergen. Kursleder har vært konsulentSven Kinden Iversen fra Futurestep – en del av Korn/Ferry konsernet, et av verdensstørste rekrutteringsselskaper. Nytt var jobbsøkerkurset som fulgte opp det generellekarriereseminaret. Her kunne medlemmer mot en symbolsk inngangsavgift få mer individuellveiledning i å utforme CV, skrive jobbsøknad og takle jobbintervjuet. I Oslo stoNorges Juristforbunds samarbeidspartner DnB-kosernet for lokaler og bevertning.MøtekalenderenHer finner du aktuelle møter og andrearrangementer i regi av Norges Juristforbundsentralt, seksjoner eller medlemsforeningersom ikke er omtalt ellers i dennespalten:• Vegadministrativ Landsforening ogVegjuristenes Forening, tillitsvalgtkurs oggeneralforsamling 25.-26. november påQuality Airport Hotell.• Norges Juristforbunds seksjon for kommunaltansatte jurister (NJ-K) vil invitere sinetillitsvalgte til kurs 4.-5. desember 2003.• Trygdeetatens Juristforening, en etatsforeningunder NJ-Stat, holder tillitsvalgtkursog årsmøte på Rainbow Hotel Ski28.-29. januar 2004.Arbeidsmarkedet er tøft for ferske jurister, så NJ-Studs karriereseminar medSven Iversen fra Futurestep dekker et klart behov (foto: Jan Lindgren).NJ-Ps temakveld med suksessNJ-P arrangerte temakveld for sine medlemmer 17. september, der førstelagmann Nils ErikLie ved Borgarting lagmannsrett foredro om Avhør av parter og vitner. Arrangementet ble enkjempesuksess, og ventelisten var lang. Styret for NJ-P gjentar derfor suksessen med sammeprogram og foredragsholder i Oslo 12. november. Også dette møtet er fulltegnet.Kalender til allemedlemmer!Tidligere har Juristkontakt annonsert at dentradisjonsrike 7. sansen fra Norges Juristforbundmåtte bestilles av de medlemmenesom ønsket den. Det viste seg at bestillingsrutinerog ny distribusjonsform bød på vanskelighetersekretariatet ikke hadde oversiktover, samtidig som interessen for kalenderenblant medlemmene fortsatt viser segå være stor. Det er derfor besluttet at allemedlemmer får sin kalender for 2004.Den blir distribuert sammen med dettenummeret av Juristkontakt. Den kommerforhåpentligvis til nytte!SAMBOET PRAKTISK OG RIMELIG PROGRAMFOR SAMEIER OG BOLIGSELSKAPER"Sambo bidrar til å håndtere kontorets arbeidsoppgaver i forbindelse med forretningsførsel avgårdsselskaper - utskriving av husleiegiroer, innkreving av husleie, utskrifter av ligningsoppgaver,opplysninger til Skattedirektoratet m.m. på en rask og enkel måte. Vi synes det er en storfordel å ha program for disse arbeidsoppgavene "i huset" og sparer mye tid på dette.Regnskapsfører Solveig Tendal, Advokatfirmaet Bull & Co ANS."Flexidata AS fyller 30 år og tilbyr SAMBO til halv pris ut året.Bestilling må være Flexidata AS i hende innen 31.12.2003.• Andelsberegning• Håndtering av eierskifte• Register over eiere/leietakere• Utskrift av ligningsoppgaver,kontrollister/følgeskriv• Flettefil for rundskriv• Utkjøring av diskett med nødvendigeopplysninger til Skattedirektoratet• Utskrift av leiegiroer med kid forOCR• AvtalegiroTA KOPI AV ANNONSEN OG FAKS TIL 22 79 03 91 I DAG!■Ja, send meg priser og informasjon om SAMBO!✔Navn: .....................................................................................................................Firma: .....................................................................................................................Adresse: ..................................................................................................................Postnummer: ............................................. Poststed: ................................................Telefon: ..................................................... Telfax: ...................................................E-post: ..................................................................................................Tel: 22 79 03 90 • Faks: 22 79 03 91 • Haavard Martinsens vei 9C, 0978 OSLO • e-post: per@flexidata.no • www.flexidata.noJuristkontakt 8 • 2003 49

Arbeidsplassen deres forsvinner:I krigen for deansattes rettigheterFlytteprosessen i de statlige tilsynene er i gang. Mange jurister i Oslo sjekker stillingsannonseneom dagen.– Løftene Victor Norman ga om fortrinnsrett, ser ut til å være relativt tomt prat,sier NJ-tillitsvalgt Anders Østre i Sjøfartsdirektoratet.– Dette er å betrakte som en oppsigelse, sier han.Tekst og fot: Ole-Martin GangnesDe ansatte tapte kampen mot flytting avarbeidsplassen sin. Men nå står kampenpå andre arenaer. Det gjelder å sikre demsom ikke kan eller vil flytte til en annenkant av landet. De tillitsvalgte oppleverikke at virkeligheten er like idyllisk somden ble fremstilt av stortingsflertallet.Trond Giske gikk til og med ut og sa atsamtlige ansatte var garantert en jobb istaten uansett.– Det som skiller dette fra en ren oppsigelse,er tidsperspektivet. Initiativet for åsikre de ansatte kommer nok ikke fra politiskhold. Her gis det ingenting gratis, ogkampen for rettighetene våre må føres utei hvert enkelt tilsyn, sier Anders Østre.Glade for bråkSammen med Frøydis F. Gundersen iLuftfartstilsynet og Inger Marie Fevang iPost- og teletilsynet gjør han seg sinetanker om prosessen de har værtgjennom – og det de nå står midt oppe i.– Alt som skjedde opp mot flyttevedtaketvar slitsomt. Men også veldig lærerikt.Det er noe vi har vokst på rent personlig,er de enige om.Anders Østre og Frøydis F. Gundersenvar tillitsvalgte under kampen motflytting, mens Inger Marie Fevang er blitttillitsvalgt etter at flyttevedtaket var etfaktum.– Hadde vi ikke laget bråk om dennesaken, hadde hele flyttesaken passertstille gjennom maskineriet. Da er jeg ihvert fall usikker på hvor vi hadde stått idag. Vi har i alle fall lykkes med å få etfokus på rettighetene våre, sier Østre nå iettertid.Ingen av de tre kommer til å flytte tilhenholdsvis Haugesund, Bodø og Lillesand.Det gjør heller ikke mange av kollegene,opplyser de.– Men du skal ikke se bort fra et noenvil velge pendlertilværelse en stund, i stedetfor arbeidsledighet, sier Anders Østre.De husker godt både dato og tidspunktfor når tilværelsen som tillitsvalgtble mer krevende enn de hadde ønsket.– 15.desember 2002 kl 15.00, kommerdet kjapt.Det var datoen regjeringen offentliggjordeflytteplanene det hadde summetom i det politiske miljøet en stund.– Vi reagerte vel temmelig umiddelbartetter det, forteller Frøydis F.Gundersen.Det måtte jobbes på andre måter enndet de var vant til.– Vi jobbet konkret mot det politiskemiljøet, sier hun.Selv om det ikke førte frem, gjorde deseg mange erfaringer.Mistet illusjoner– Det har vært en lærerik prosess, der vihar gått utenfor det saksfeltet vi vanligvisjobber med. Vi jobbet tett sammen medsekretariatet i Norges Juristforbund ogandre fagforeninger innenfor tilsynene.Vi har både lært noe nytt og mistet endel illusjoner, sier de tre tillitsvalgte.– Vi følte vel at vi hadde alle oddsmot oss hele veien. Men vi hadde likevelet visst håp, sier de.Når det gjaldt å jobbe politisk, haddede mye å lære– Vi lærte mye av NTL-systemet. Vihadde ikke mye erfaring med å jobbe pådenne måten mot politikere fra før.En positiv erfaring underveis varsamholdet på arbeidsplassen.– Prosessen skapte et veldig samhold.Det var en plattform vi har tatt med ossvidere. Det er bare så synd at organisasjonener i oppløsning likevel, sier Østreog Gundersen.Så gjenstår det å se om samholdetholder hele veien gjennom det som nåstår for tur av ulike tiltak.– Det er vel en større utfordring å beholdedet samme samarbeidet nå somalle skal kjempe om de samme midlene.Her kan det naturlig nok være forskjelligesynspunkter, sier de.Det er ikke tvil om at det fortsatt ermange følelser rundt det som skal skje.– Dette er fremdeles en tung ting åvåkne til hver eneste dag. De fleste serikke særlig lystig på situasjonen, sier AndersØstre. – Vår oppgave som tillitsvalgteblir å ta vare på alle medlemmenevåre. Man må spørre seg om hva som erledelsens interesser og hva som er de ansattesinteresser.50 Juristkontakt 8 • 2003

Rollen som tillitsvalgt forNorges Juristforbund i destatlige tilsynene somskal flyttes fra Oslo, innebærerfortsatt tøffe tak formedlemmenes interesser,men også solid erfaringog kunnskap for denenkelte. F.v. Inger MarieFevang, Anders Østre ogFrøydis F. Gundersen.Post- og teletilsynet:Betaler for å beholde kompetansenI Post- og teletilsynet har man nå arbeidet frem såkalte incitamentordninger for å beholde de medarbeiderneman ikke vil miste. Juristene og økonomene forhandlet her samlet mot ledelsen.Inger Marie Fevang er glad for juristenesengasjement i forhandlingene.– Dersom det første utkastet ledelsenkom frem til hadde gått gjennom,kunne det nok gått riktig galt, sier hun.Fevang mener juristene har kommetgodt ut av disse forhandlingene.– Vi ser positivt på de ordningene vihar kommet frem til. Vi føler at ledelsenbacker oss opp og at det finnes midler tildette. Hos oss har ledelsen vært pådriverfor å finne løsninger. Det dreier segblant annet om ekstra utbetalinger, fortellerhun.Samtidig legger hun ikke skjul på atikke alle arbeidstakergruppene i tilsynetvar enige i den modellen som er valgt.– Noen ville også ha en flat modell,der alle fikk likt, sier hun.Alder og faglig bakgrunnFevang tror det skal bli hjelp å få, ogsåfor den som sliter med å finne en ny jobb.– Vi forventer at vi har et apparat iryggen den dagen vi trenger det. Detdreier seg om ordninger der man tilbyskarriereutvikling og annet, sier hun.Både Inger Marie Fevang, AndersØstre og Frøydis F. Gundersen opplyserat juristene nå prøver å se fremover.Men det kommer nok til å bli kamp omjobbene.– Det kommer en rekke akademikereut på arbeidsmarkedet i Oslo etter hvert.Mange av dem med noenlunde sammebakgrunn. Mulighetene for jobb vil selvfølgeligavhenge av ting som alder ogfaglig bakgrunn, sier de.Rollen som tillitsvalgt er ikke blittlettere nå som flyttingen er et faktum.– Den rollen er krevende nå. Du skalbalansere informasjon mellom ledelsenog de ansatte, og det er mange interesserdet er viktig å ivareta, sier VigdisGundersenIkke generelle råd– Vi er inne i en veldig sårbar periode.Denne fasen er kritisk. Alle de ansattekommer til å få noe, men alle får ikkelikt, sier Inger Marie Fevang.Anders Østre er opptatt av at alle nåfår informasjon så raskt så mulig.– Det er veldig viktig at ledelsenkommer med dette så raskt så mulig.På den måten kan hver enkelt finne utom hvilken fremtid som ligger på denaktuelle arbeidsplassen, sier han.Hvilke råd gir dere til dem som ikkevelger å bli med på flyttelasset? Hvorlenge skal man bli?– Det nytter ikke å gi et generelt råd.Hver enkelt må finne ut hvor lenge manvil bli ut i fra de signalene som kommerfra ledelsen i sitt eget tilsyn, sier de tretillitsvalgte.Men en ting er sikkert: På den nåværendearbeidsplassen er det ingenfremtid.Advokatfellesskap i OsloVi har plass for en advokat i vårt kontorfellesskap.Vi er i alt 4 advokater og en fullmektig.Vi holder til i lyse og trivelige kontorer med alle tekniskehjelpemidler, litteratur og lignendeVi søker fortrinnsvis etter en kollega med egen portefølje,men kan være åpne for andre tilknytningsformer.Henv.: Advokatene Skøyen, Medalen,Amland & Wangensten-ØyeRådhusgt. 23 B, 0158 Oslo • Tlf: 22 40 59 20Juristkontakt 8 • 2003 51

JuristerÅRRUNDE ÅR85 år12.11.1918, Ole Svanøe-Hafstad, Advokat80 år15.11.1923, Ivar Sigstad,Advokat22.11.1923, Hans AntonPedersen, Advokat28.11.1923, VictorAugust Pedersen,Høyesterettsadvokat75 år15.11.1928, Bengt R.Wahlberg Moen, Advokat18.11.1928, Johan Mellbye,Kontorsjef24.11.1928, ArneLangeland, Ambassadør25.11.1928, Kåre Saxvik,Advokat70 år25.11.1933, Jørgen Sveen,Advokat, Advokat JørgenSveen60 år05.11.1943, Rein Carlsen,Advokat, Advokatene Carlsen,Rustad & Backer-Grøndahl07.11.1943, Elisabeth RugeHolte, Advokat, AdvokateneHolte, Holte, Haatveit ogRasmussen11.11.1943, AndersEckhoff, Advokat, AdvokatfirmaetBugge, Arentz-Hansen & Rasmussen11.11.1943, Arne HenrikOpaker, Advokat, AdvokatArne Henrik Opaker13.11.1943, Rolf Holberg,Kontorsjef, Verdal kommune14.11.1943, Ole ChristianHøie, Advokat,Advokat Ole Christian Høie26.11.1943, Hilde HvidstenBretvin, Advokat,Universitetet i Bergen26.11.1943, Knut ArneEvjen, Advokat01.12.1943, TorsteinMøller, Sorenskriver,Senja tingrett50 år05.11.1953, Svein TorgeirSønning, Advokat,AdvokatfirmaetPricewaterhouseCoopers DA06.11.1953, Johan Haga,Advokat, Advokatene Haga,Flaatrud, Dahl06.11.1953, Niels-ChristianHolm, Advokat,Advokatfirmaet Bergmann09.11.1953, Jon ReidarAae, Advokat,Advokat Jon Reidar Aae09.11.1953, Trond Stang,Advokat, AdvokatfirmaetSchjødt AS09.11.1953, Hans PaulBjerring, Advokat,Forvaltningsorganet forOpplysningsvesenets fond14.11.1953, KirstenLindeberg, Rådgiver,Kristiansand kommune15.11.1953, TorIngebrigtsen, Advokat,Advokatene Knutsen & Co.17.11.1953, MortenRingvold, Advokat, MoringAdvokat AS17.11.1953, ArneRosenstrøm, Seniorrådgiver,KriminalomsorgensUtdanningssenter KRUS19.11.1953, Arvid Sjødin,Advokat,Advokatfellesskapet Sjødin,Meling, Bøe & Kjærmann20.11.1953, ChristianFalck-Pedersen, Advokat,Ticon AS20.11.1953, Kjetil Kolstad,Advokat, Kjetil Kolstad20.11.1953, Johan Werner,Advokat,Atlantica Shipping AS24.11.1953, Arne SeemannBerg, Advokat,Kvale & Co. ANS24.11.1953, Jo Steinsvik,Advokat, AdvokatfirmaJo Steinsvik28.11.1953, Lodve Kvamme,Advokat, Advokatene Talmo,Kvamme, Lauvås & LundEriksen DA28.11.1953, Else-Gro Warp,Advokat, Ringerike kommune– Kommuneadvokaten29.11.1953, Siri Moursund,Stud Jur, Universitetet i Oslo29.11.1953, Dag Holmen,Advokat, AdvokatfirmaetHolmen & Co. DA30.11.1953, Bernt Krohg,Lagdommer, Eidsivatinglagmannsrett02.12.1953, Mentz Grieg,Advokat03.12.1953, Tore JohanWillumsen, Advokat,Telemark FylkeskommuneANSETTELSER &UTNEVNELSERAlstad, Erlend, Rådgiver,Ullevål universitetssykehusHFAndersen, Steinar,Advokatfullmektig,NITO – NorgesIngeniørorganisasjonAugedal, Kristin Feydt,Politiadvokat, Østfoldpolitidistrikt – HaldenBakken, Espen Isaksen,Trainee, EFTA COURTBakken, Nina,Politifullmektig, Nordmøreog Romsdal politidistriktBerg, May Britt, Politiadvokat,Nordmøre og Romsdalpolitidistrikt – MoldeBjørsnøs, Kari, Førstekonsulent,Fylkesmanneni Nord-TrøndelagBliksrud, Henrik,Advokatfullmektig,Advokatfirmaet Elden DABoehlke, Henrik, Advokat,Advokatfirmaet Hjort DABorge, Cecilie Wetlesen,Avdelingsdirektør,KonkurransetilsynetBrusevolddalen, LeneMari, Advokatfullmektig,Advokatfirmaet SindingBråstein, Stian Trones,Advokatfullmektig,Advokatfirmaet SylteBuer, Eileen Berit,Førstekonsulent,Fylkesmannen i ØstfoldDahl, Maria Bache, Advokatfullmektig,AdvokatfirmaetThommessen Krefting GreveLund ASDehli, Øyvind,Advokatfullmektig,BankklagenemndaEid, Kristin Bjerkestrand,Leder, Ringerike kommuneFagerli, Liv Marit, Rådgiver,Yngre Legers ForeningFenner, Christian P.N.,Konsulent, OslokemnerkontorFjeldstad, Torbjørn,Dommerfullmektig, OslotingrettFjermestad-Svendsen,Trond Øyvind, Advokat,PROJURE Advokatfirma DAFjærvoll, Astrid Pia, Jurist,Helse Nord –Helgelandsykehuset HFFossen, Cathrine,Politifullmektig, Hedmarkpolitidistrikt - HamarFries, Unni, Politiinspektør,Oslo politidistriktGrindhaug, Geir Eivind,Tingrettsdommer, OslotingrettGrytten, Nils J., Advokat,Advokatene Flisnes AurdalGryttenGrønland, Line, SecondedGovernment officer, IGC-GeneveGundersen, Trine Løland,Advokatfullmektig,Kristiansand kommune –KommuneadvokatenHamre, Gro,Advokatfullmektig,Kristiansand kommune –KommuneadvokatenHolløkken, Hilde Sannes,Advokatfullmektig, Rime &Co Advokatfirma DAHorn, Thomas,Dommerfullmektig,Ringerike tingrettHovland, Anne Stine,Daglig leder, BergenHuseierforeningHøgstavoll, Elise Victoria,Saksbehandler, NorwegianClaims Link ASIstad, Birgitte,Dommerfullmektig,Oslo tingrettJahre, Sverre Thomas,Advokatfullmektig, Arntzende Besche Advokatfirma AS52 Juristkontakt 8 • 2003

JuristerJensen, Line Kallestad,Rådgiver, HordalandpolitidistriktJohannessen, TrondAarokol, Advokat, Deloitte &Touche Advokater DAKantanen, Eevamarjut,Advokatfullmektig,AdvokatfirmaetThommessen KreftingGreve Lund ASKarlsen, Trond, Juridiskrådgiver, InfoConsensus ASKayser, Anne Kristin,Avdelingsleder,Fylkestrygdekontoret i Sognog FjordaneKjelgaard-Petersen, Tina,Juridisk rådgiver,Inkassosirkelen ASKnudsen, Berit Therese,Skattejurist, ØstfoldFylkesskattekontorKræmer, Anette Isachsen,Rådgiver,JustisdepartementetLarsen, Kjetil,Førstekonsulent,JustisdepartementetLarssen, Ingeborg Heidi,Førstekonsulent, SametingetLid, Nils, Advokat, AdvokatNils O. LidLindeberg, Anne Cecilie,Førstekonsulent, AetatForvaltning RomerikeLorentzen, Terje Neubeck,Advokatfullmektig,Advokatfirmaet Schjødt ASLund, Hendrik Stang,Rådgiver, AetatArbeidsdirektoratetLundby, Iren Meli, Rådgiver,NasjonalSikkerhetsmyndighet (NSM)Mittet, Ingvild Eriksen,Førstekonsulent, Fylkesmanneni Møre og RomsdalMoe, Nils Kristian,Regiondirektør, TrondheimdistriktstollstedNes, Anne Lise, Juridiskrådgiver, Oslo Lufthavn ASNielsen, Jan Henrik,Førstekonsulent,HelsedepartementetNielsen, Yngvild Svarva,Førstekonsulent, NorskPasientskadeerstatningNilsen, Morten Bygnes,Førstekonsulent, RogalandskattefutkontorNissen, Janicke Sund,Advokat, Det Norske VeritasNordenborg, Marie,Førstekonsulent, AetatForvaltning RomerikeNygaard, Cecilie, LegalCounsel, General ElectricPower Controls, SpaniaNygård, Hege Kristin,Daglig leder, BasaleEiendomsforvaltning ASNymoen, Hanne Signe,Dommerfullmektig, Askerog Bærum tingrettOlsen, Siri, Rådgiver,Fylkestrygdekontoret i OsloOwe, Stein, Advokat, DalanAdvokatfirma DAParnemann, Ole Petter,Politimester, SøndreBuskerud politidistriktPettersen, Bjørn E,Politifullmektig, Hedmarkpolitidistrikt – KongsvingerRanum, Kent ThomasHågenstad,Advokatfullmektig, BasaleEiendomsforvaltning ASRuud, Frode Marius,Politiadvokat, FollopolitidistriktSandell, Nina, Rådgiver,Trondheim kommuneSmalås, Bertil Vilhelm,Dommerfullmektig, InderøytingrettSmedsrud, Ingrid,Tingrettsdommer, NedreRomerike tingrettSogn, Irene, Advokat, Oslokommune –KommuneadvokatenStave, Kari-Grethe,Dommerfullmektig, OfotentingrettStene, Cecilie, Konsulent,Ness & Co Advokatfirma DAStillum, Grete Funderud,Advokat, Svensson NøklebyAdvokatfirma ANSStorvik, Kristin, Advokat,Advokatfirmaet SteenstrupStordrange DAStærfelt, Cathrine,Førstekonsulent, FollopolitidistriktStøle, Unni-Lise,Advokatfullmektig,Advokatfirmaet SylteSunde, Merethe, Rådgiver,Arbeids- og administrasjonsdepartementetSøndrol, Laila,Førstekonsulent, Kontoretfor voldsoffererstatningThaulow, Ditlef,Advokatfullmektig,Advokatfirmaet Schjødt ASTigerstedt, Charlotte,Advokatfullmektig,Advokatfirmaet Andersen &Bache-Wiig ASTokvam, Ole E., Advokat,Advokatfirmaet Hodneland& Co. DATuv, Anne-Kari,Advokatfullmektig,Advokatfirmaet Ræder,Wisløff, Aasland, Ottesen DATverrå, Kitty Amlie, Juridiskrådgiver, UNIFOB ASVedde, Kari, Rådgiver,Høgskolen i ÅlesundVigen, Bernhard,Dommerfullmektig,Sunnhordland tingrettWerpen, Fredrik Buchardt,Advokatfullmektig,Drammen kommune –KommuneadvokatenWaardal, Tor Henry,Spesialkonsulent, AskøykommuneØdegaard, Lasse, Juridiskrådgiver, Ødegaard JuridiskRådgivningNYE MEDLEMMERAndersen, Asle,Saksbehandler, Bergenkommune - LaksevågsosialkontorAsknes, Pål Harald,Førstekonsulent,Forbrukerrådet i OpplandAtne, Øystein, Konsulent,TrygderettenBerg, Ketil Magnus,Advokatfullmektig, AdvokatfirmaetFuruholmen ASBerntsen, Lars,Advokatfullmektig,Advokatene Møller, Aalberg,Gulliksen og UlriksenStraumBjerke, Merete Longva,Førstekonsulent, AetatBuskerudBorch-Nielsen, Thomas,Cand.Jur.Brekke, Egil Jørgen,Politiadvokat, OslopolitidistriktBrudvik, Jon Tommy,Førstekonsulent, AskøykommuneBrunsvig, Per Jon, Advokat,Norsk Hydro ASABrødreskift, Anita,Førstekonsulent, OrkangertrygdekontorBugge, Solveig Fagerheim,Advokatfullmektig,AdvokatfirmaetThommessen KreftingGreve Lund ASDanielson, Tom,Politiadvokat, RomerikepolitidistriktEdvardsen, Anne-LiseSkeide, Rådgiver, Barne- ogfamilieetatenEkker, Andreas Messelt,Advokatfullmektig,AdvokatkontoretNordenfjeldskeFarstad, Tanya Monica,Saksbehandler, OsloForliksrådAdvokat-kontorfellesskapVi har ledig plass for 1 advokat, fortrinnsvis medegen portefølje i vårt kontorfellesskapi Grensen 3 i Oslo. Funksjonelle og praktiskelokaler. Lave felleskostnader.Henvendelse advokat Jakobsen eller advokatMo tlf. 22 33 51 05.Juristkontakt 8 • 2003 53

JuristerFrancke, Halvor Christian,Advokatfullmektig, AdvokatgruppenKjelland & CoGjengstø, Halvor, Advokatfullmektig,AdvokatfirmaetFuruholmen ASHaga, Øyvind, Leder,Samnanger kommuneHalvorsen, Siri,Førstekonsulent,LandbruksdepartementetHauge, Katrine Broch,Advokatfullmektig, Rime &Co Advokatfirma DAHeimdal, Anne C. Lorck,Advokatfullmektig,AdvokathusetHoff, Ole-Petter Grythe,Advokat, AdvokatfirmaFolkman & Co ASHolter, Anne Kathrine,Førstekonsulent, AetatForvaltning RomerikeHoltermann, Elin MarieKile, Førstekonsulent,Aetat BuskerudHøra, Trine Lise, Advokatfullmektig,AdvokatfirmaetPricewaterhouseCoopers DAIversen, Kari Tveter,Advokatfullmektig,Advokatene Nome,Lydersen & Smith HoenJakobsen, Kari, Advokatfullmektig,AdvokatfirmaetSteenstrup Stordrange DAJentoft, Olav Martin,Advokatfullmektig, CodexAdvokat Trondheim ASJohnsen, Silje, Advokatfullmektig,AdvokatfirmaetDanielsen & Co.Kopp, Anette, Førstekonsulent,Direktoratet forarbeidstilsynetLangseth, Einar, Advokat,Frick LangsethAdvokatfirma DALindemann, Axel,Sosialkurator, Tromsøkommune - SosialtjenestenLund, Synnøve Stang,Førstekonsulent,JustisdepartementetMarkussen, Rolf,Advokatfullmektig,Advokatfirmaet Grette DAMathiesen, TomSchjelderup,Advokatfullmektig,Advokatfirmaet Lie MNAMoe, Hedvig, Politiadvokat,ØkokrimMøller-Stray, Ragnhild,Førstekonsulent, Oslokommune - Eiendoms- ogbyfornyelsesetatenNesset, Christian Kjellby,Advokatfullmektig, KLPForsikringNyvold, Linn Kristin, Jurist,FinansforbundetOfstad, Bjørn,Advokatfullmektig, AdvokatTruls SondovOlsen, Kjersti Cecilie,Advokatfullmektig,Simonsen Føyen StavangerAdvokatfirma DARamsland, Per Kristian,Advokatfullmektig,Kluge Advokatfirma DARefseth, Per,Advokatfullmektig,Advokatfirmaet ThiisRogdar, Per Christian,Advokatfullmektig,Norske SiviløkonomersForeningRøe, Magnhild Børsting,Advokatfullmektig,Advokatfirmaet Nidaros DARøstum, Knut,Lagdommer, FrostatinglagmannsrettSaue, Karianne Westheim,Dommerfullmektig,Sandefjord tingrettSchei, Andreas, Førstekonsulent,Klagenemndafor offentlige anskaffelserSkobba, Tollef,Advokatfullmektig,Advokathuset TønsbergStave, Sindre,Politifullmektig, Nordmøreog Romsdal politidistriktStavem, Gunhild, Førstekonsulent,Universitetet iTromsø, AdministrasjonenStorhaug, Benedicte,Politifullmektig, Haugalandog SunnhordalandpolitidistriktSyrstad, Helge, Advokatfullmektig,AdvokatfirmaetBugge, Arentz-Hansen &RasmussenSøreide, Simone,Cand.Jur.Tjensvoll, Ruby,Advokatfullmektig,Gard Services ASWallevik, Karl,Advokatfullmektig,AdvokatfirmaetThommessen KreftingGreve Lund ASWiggen, Hege Glasø,Rådgiver,DomstoladministrasjonenWinberg-Knutsen, Niina,Advokatfullmektig,Advokatene Carlsen,Rustad & Backer-GrøndahlWinther, Iselin Rebekka,Manager, Norsk Hydro ASAWaage, Margrethe,Rådgiver, Telenor ASAAafos, Linn Tea,Politiadvokat, VestfoldpolitidistriktAanerød, Jan,Advokat, AdvokatfirmaetBrandstad, Kildahl &Storberget ASAarum, Kristin Normann,Kst Lagdommer,Borgarting lagmannsrettNYE STUDENT-MEDLEMMERBerge, Tore,Universitetet i TromsøBrynildsen, Jannike,Universitetet i OsloBull, Chr,Universitetet i OsloCassidy, Sonja,Universitetet i BergenEgeland, Espen,Universitetet i BergenFlore, Berit Jorid,Folkeuniversitetet i OsloGuvåg, Øystein,Universitetet i BergenGaarder, Odd Marius,Universitetet i OsloHolst, Ragnhild,Universitetet i TromsøHussain, Alfred,Universitetet i BergenKroken, Nina,Universitetet i OsloLandstad, Hallgeir,Universitetet i TromsøLien, Marita,Universitetet i OsloLund, Maria Vea,Universitetet i BergenLutnæs, Karine,Universitetet i OsloMatheson, Adele,Universitetet i OsloMathisen, Kristian Høines,Universitetet i TromsøMeeg-Bentzen, Andreas,Universitetet i OsloMeland, Ole Gudmund,Universitetet i BergenNesterenko, Iolanta,Universitetet i OsloNilsen, Elisabeth Aas,Universitetet i OsloNilsen, Tom Roger,Universitetet i TromsøNygaard, Tore,Universitetet i BergenOpdal, Trine-Benedikte,Universitetet i BergenPatru, Iuliana,Universitetet i OsloReimers, Karen,Universitetet i BergenRiseth, Morten Straume,Universitetet i OsloRisten, Lene,Universitetet i TromsøRongved, Gøril Liland,Universitetet i OsloRønning, Olaf Halvorsen,Universitetet i OsloSelbæk, Tone,Universitetet i BergenSeverinsen, Eivind,Universitetet i OsloSvendsen, Øyvind Carelius,Universitetet i OsloSætermo, Rune,Universitetet i OsloSølverud, Marie,Universitetet i OsloThorsen, Kristine,Universitetet i BergenVae, Catharina,Universitetet i BergenViddal, Arild,Universitetet i OsloWedul, Cathrin,Universitetet i BergenWiggen, Janicke,Universitetet i OsloWaag, Trine,Universitetet i Oslo54 Juristkontakt 8 • 2003

Kvinner i advokatbransjen:Slått av danskene igjenIkke bare på fotballbanen: 25 prosent av danskeadvokater er kvinner, mens andelen i Norgeog Sverige er på bare 18 prosent. Til tross forat kvinneandelen blant advokatfullmektigene erlangt høyere i alle de tre landene. Det viser ensammenligning Norges Juristforbund har gjortav kvinners posisjon i advokatbransjeni Skandinavia.Av Jan LindgrenSammenligningen viser altså at kvinnenetaper kampen om advokatrollen – i såvel Norge og Sverige som Danmark.Blant advokatfullmektigene er andelenkvinner 43 prosent i Norge, mens deni Danmark og Sverige er henholdsvis 59og 67 prosent.Det totale antallet jurister som ermedlem av Norges Juristforbund er ioverkant av 14.600, mens antallet organisertejurister i Sverige er ca. 25.500 ogi Danmark ca. 14.400.Store kjønnsforskjeller– Jeg er overrasket over dette funnet,men det er i tråd med undersøkelser vihar gjort på lønnsforskjeller tidligere,uttaler Norges Juristforbunds samfunnspolitiskesjef Janne Log Røren til avisenDagens Næringsliv.Her viser hun til at flertallet av nyutdannedejurister de siste årene harvært kvinner. Slik er det også de andreto landene. De kvinnelige jusstudentenehar heller ikke noe dårligere karakternivåenn sine mannlige medstudenter.Likefullt klatrer guttene raskere oppoverkarrierestigen. Jo høyere opp påstigen, desto lenger er det mellom hverkvinne.Log Røren påpeker også overforDagens Næringsliv at selv om lønnssystemenei de skandinaviske landeneikke er direkte sammenlignbare, syneslønnsforskjellene mellom kvinnelige ogmannlige jurister gjennomgående størrei Norge enn i de to nabolandene. Detteslår klart sterkest ut blant advokatfullmektigene,men også merkbart blantadvokatene.Menn tjener mestBlant ansatte advokater er de flestekvinnene representert i lønnskategorieneunder 450.000 kroner, mens menndominerer lønnssjiktene over 450.000kroner, viser ferske tall fra Norges Juristforbund.Majoriteten av advokatenetjener mellom 400.000 og 650.000 kroner.Av disse tjener halvparten under500.000 kroner og den andre halvpartenover. Mer enn 25 prosent av advokatene– Andelen kvinner i advokatstanden erenda lavere i Norge enn i Danmark,fastslår samfunnspolitisk sjef JanneLog Røren (foto: Bo-Aje Mellin).ligger i dette siste sjiktet, altså 500-650.000 kroner.Blant advokatfullmektigene er kvinnenei flertall i lønnssjiktet under400.000 kroner. Majoriteten av advokatfullmektigenetjener 350-500.000 kronerog nesten halvparten av disse under400.000 kroner. Denne siste gruppen utgjørrundt 25 prosent av alle advokatfullmektiger.Kvinner utgjør bare en tredjedelav advokatfullmektigene som tjenerover 650.000 kroner.Juristkontakt 8 • 2003 55

40 år etter mordet på JFK:Bevisene– og saken avsluttet…?Lørdag 23. november 1963 var absolutt dagen for statsadvokat Henry Wade i Dallas, Texas.Pressekonferansen om drapet på Kennedy (ca. kl 12.30 dagen før) ble både av statsadvokaten ogtilhørerne oppfattet som en ren parademarsj av fastslått skyld. Saken hadde fått en meget rask ogsikker oppklaring kunne han meddele et stort oppbud av pressefolk fra hele verden.Av advokat Erling MossLee Harvey Oswald var arrestert, bevisenefor hans skyld var overveldende, både forpresidentdrapet og for drapet på politimannenJefferson D. Tippit, som fant stedlike i nærheten av Dealey Plaza der presidentenvar skutt. Etterforskningen var avsluttet,og «case closed», sa statsadvokatenog listet opp bevisene så det haglet.Overbevisende bevisføringHer er bevisene i tur og orden:• En rekke vitner hadde fortalt at de såOswald i et vindu i 6. etasje i boklagerbygningensom skuddene haddekommet fra, the Texas School BookDepository.• Oswalds håndavtrykk fantes på riflaog på en pappeske i det lagerrommetsom skuddene var avfyrt fra.• Parafintesting av Oswalds begge henderviste at han hadde avfyrt skuddlike før han ble arrestert på en kinolike ved, bare litt over en time etterdrapet på Kennedy.• Drapsvåpnet, en rifle, var kjøpt avOswald pr. postordre, under et fingertnavn, Hidell, like før.• Oswald hadde et identitetskort meddette navnet.• Oswald ble sett inne i lagerbygningenav en politimann bare minutter etterat presidenten var skutt.• Oswalds russiske hustru, Marina,hadde fortalt politiet at en rifle varsavnet hjemme hos henne fredagmorgen, drapsdagen (hun og Oswaldbodde ikke sammen i Dallas).• Oswald hadde drapsdagen kommettil boklageret med en lang pakkeunder armen.• Oswald hadde forlatt lagerbygningenrett etter drapet, hoppet på en buss ogfortalt en passasjer at presidenten varskutt.• En drosjesjåfør som het David Clickhadde fortalt politiet at han haddekjørt Oswald hjem til hans hybel, derhan hadde skiftet klær.• Oswald hadde straks forlatt hybelen,gått en kilometer til han ble stanset avpolitimannen Tippit i en patruljebil.Flere vitner hadde sett at Oswalduten forvarsel skjøt Tippit med 4skudd fra en revolver og drepte hammomentant.• Oswald stakk av fra dette drapsstednr. 2 mens han tømte brukte patronerut av revolveren. Et vitne så at hanstakk inn i kinoen Texas Theatre likeved, uten å løse billett.• Oswald prøvde å skyte politifolk somkom for å arrestere ham på kinoen,med en revolver han hadde med seg.• Et kart over Dealey Plaza ble funnethos Oswald, med inntegnet skyteretningfor presidentdrapet.Strengt tatt manglet bare Oswalds tilståelsefor begge drapene, men hvemtrengte egentlig den? Den ville nokkomme og sikkert om ikke lenge. Somsagt: Saken avsluttet. Oswald var «utentvil» drapsmannen; saken var «lufttett,»sa Wade, og han hadde lang erfaring somstatsadvokat og FBI-etterforsker.Og et publikum som nå var bombardertmed 48 timers mediadekning ompresidentdrapet, hadde etter dette selvsagtingen grunn til å tvile på skyldspørsmålet,kanskje like lite som publikum ogmedia tvilte på at Anna Lindhs drapsmannvar tatt en ukes tid etter at hun blestukket ned om ettermiddagen 10. septemberi år. Inntil han ble løslatt igjen.Saken åpnes igjenMan kan i ettertid lure på om statsadvokatWade angret på hele pressekonferansen.Dagen etter, søndag 24. november1963, ble Oswald skutt ned og drept avnattklubbeieren Jack Ruby i kjelleren iJustisbygningen i Dallas, omgitt av politifolk.Så der forsvant altså mulighetenbåde for tilståelse og andre forklaringerfra ham. Så begynte pressefolkene å rørepå seg, med kritiske blikk på beviskjeden.Warren-kommisjonen ble straks oppnevntav den nye presidenten Lyndon B.Johnson. Den brukte 10 måneder på enbindsterk rapport, antagelig i det håp atsaken på ny skulle være avsluttet. Etterforskningenble nøye fulgt av borgerrettsorganisasjoner,journalister, politikereog potensielle bokskrivere, bådemed og uten titler.Da svar på flommen av kritiske spørsmåluteble, kom konspirasjonsteoriene itur og orden, hvorav den verste vardenne: Drapet på Kennedy var egentlig56 Juristkontakt 8 • 2003

Stillbilde fra en amatørfilmsom ble tatt opp i Dallas rett førskuddene faller i november 1963.Bildet er delt i to for å vise effektenav den digitale restaureringensom nylig er gjort av filmen.Den originale filmkvalitetensees til venstre. JFK sitter i baksetetved siden av sin koneJacqueline. Filmen, som ble tattopp av tilskueren MarieMuchmore, er en av bare treeksisterende filmer som viserhendelsen (foto: APTN).President John F. Kennedy fotografertunder sitt første regjeringsmøte i Det HviteHus, 26.januar 1961 (foto: JacquesLowe/Camera Press).et statskupp, planlagt, gjennomført ogderetter dekket av sentralt plasserte personeri amerikanske statsorganer, førstog fremst CIA.Representanthuset oppnevnte en nygranskingskomité på 70-tallet, da pressetfor å finne «sannheten» igjen ble for stort.Denne House Select Committee avgav enlike voluminøs rapport i 1979, med denupassende konklusjon at det var avfyrtfire skudd, ikke tre, som Warrenkommisjonenhadde konkludert med. Det fjerdehadde bommet på presidenten, menteman, uten å forklare hvordan den somavfyrte skuddet også hadde klart påbomme på hele limousinen presidentenkjørte i! En politimann på motorsykkel ipresidentkortesjen hadde uforvarendehatt mikrofonen til politiradioen slått på,så det forelå et audio-opptak av skuddene.De kunne sammenholdes med annetmateriale, særlig 8-millimeterfilmentil Abraham Zapruder, en tilskuer somhadde filmet hele drapssekvensen.30 år etter drapet skrev Gerald PosnerCase closed (1993), en bok som hantrodde skulle sette en stopper for all viderespekulasjon om konspirasjon ogstatskupp, like forgjeves. Da hadde en nygenerasjon nettopp blitt innvidd i drapshistorieni en mesterlig laget, men likemesterlig historiemanipulert film av OliverStone, JFK fra 1991.Bevisene smuldrer oppSå hva var feil på Wades pressekonferanse?Her er noen eksempler: «Vitnene»som hadde sett Oswald i vinduet, visteseg å være bare ett. «Jeg kan ikke gjenkjenneham, men hvis jeg ser en mannsom ligner på ham, så vil jeg peke hamut,» hadde vitnet sagt, fortalte Newsweekallerede 9. desember 1963. Var da Oswaldidentifisert? Og hva slags identifiseringsverdihadde egentlig håndflateavtrykk pårifle og pappeske? Oswald hadde jo enjobb som innebar flytting av pappeskerpå boklageret; og håndflateavtrykk varvel ikke det samme som fingeravtrykk?Og hvordan kunne det foreligge håndflateavtrykk,men absolutt ingen fingeravtrykknoe sted av en drapsmann somaltså ikke hadde brukt hansker?. Parafintestenhadde vært positiv for Oswaldshender, men hvorfor hadde da statsadvokatenunnlatt å fortelle at parafintesten fraOswalds ansikt (kinn) var negativ? Ogpolitiet burde jo også vite at denne parafintestenvar helt upålitelig (noe Warrenkommisjonenla til grunn).Politiet mente å ha identifisert riflasom tilhørende Oswald, men hvorfor sade da først at det var en tysk Mauser,mens de senere påstod Oswald haddekjøpt en italiensk Mannlicher- Carano?Og hvorfor fortalte politiet først om Oswaldsidentitetskort med navnet Hiddelletter at politiet hadde funnet ut at denneHiddell hadde kjøpt rifla pr. postordre.Hvorfor skulle politimannen somhadde sett Oswald inne i lagerbygningen,arrestere akkurat ham? Det varca. 90 ansatte å velge blant, så hvorfor akkuratOswald, som da ikke gjorde noeannet i bygningens 2. etasje enn å drikkeen soda. Og hvordan kunne så Oswaldrett etterpå fritt forlate bygningen, omringetav politi, uten å bli stanset?Det fortsatte i samme stilen medresten av Wades bevisliste:Oswalds hustru var blitt misforstått.Og drosjesjåføren het ikke Click, menWhaley, og han hadde ikke kjørt Oswaldhjem, bare i retning hjemmet. En drapsmanni busskø – kunne han da ha hattJuristkontakt 8 • 2003 57

det så travelt med å komme seg bort? Detgikk ikke noe bedre med vitner til drapetpå politimannen Tippit. Det kvinneligekronvitnet ble tatt i løgn da hun forklarteseg for Warren-kommisjonen. Hun påstodogså å ha snakket med Tippit i hele20 minutter etter at han var skutt med 4skudd i hodet og overkropp! Umulig,han var drept momentant, sa obdusentene.Og var det egentlig Oswald somhadde skutt ham? Ingen av vitnenekjente Oswald fra tidligere.Og drapsteorien ble derfor bl.a. ogsåavhengig av trange tidsmarginer. Nårhadde etterlysningen gått ut over politiradioen,slik at Tippit kunne høre den?Hvor lang tid trengte Oswald hjemmefraog dit han hadde truffet Tippit? Og hvorforhadde politimannen i det hele tattstanset ved Oswald, som ikke vakte noenoppsikt flere kilometer fra der presidentdrapethadde funnet sted? Hvis Tippitble drept kl 13.00 i stedet for kl. 13.15,måtte drapsmannen være en annen ennOswald.Drapskuler og patronhylser oppklarteheller ikke saken. Oswalds revolver varombygd, så kulerillene kunne ikke brukestil identifisering. Det ble funnet 4 utkastedepatronhylser, men de stemte baredelvis med kulefabrikatet! Og hvorforhadde FBI-laboratoriet først fått bare én avhylsene til undersøkelse? De andre måtteførst etterlyses et halvt år etterpå! Logikkensprakk også. Den var først: Hvordanvet vi at Oswald drepte Kennedy? Jo, fordihan drepte politimannen Tippit likeetterpå. Så oppdaget man at argumentetogså beleilig kunne snus rundt: Bare ensom nettopp hadde drept presidenten, ogsom visste at han nå ble jaktet på, ville hagrunn til å skyte en politimann i en roligforstad midt på dagen. At det påståttedrapskartet var ikke-eksisterende, ble etterdette nærmest en selvfølge.Og det ble fort enda verre: Det varikke bare statsadvokat Wade som holdtpressekonferanse. Det gjorde også legerved Parkland-hospitalet, dit Kennedyførst ble kjørt. Legene som febrilskprøvde å redde et liv som ikke kunnereddes, uttalte seg umiddelbart slik atpresidenten var blitt skutt forfra, enumulighet om Oswald-teorien var riktig!Alle drap var dessuten underlagt Texas’delstatslovgivning, uansett om dendrepte var en president. Det brydde ikkeden nye presidenten, Secret Service ogFBI seg om. Kennedy ble mot protesthentet på Parkland-hospitalet og brakt tilmarinehospitalet Bethesda i Maryland,der obduksjonen ble utført. Hvorfor?Fordi på et marinehospital måtte obdusentenefølge ordre, spurte kritikerne?Og hva skjedde egentlig etterpå medmange viktige notater og foto fra obduksjonen?Og kunne virkelig fire skudd avfyresmed rifla på så kort tid? Og kunneén av kulene være ansvarlig for så myeskade, ikke bare på Kennedy men ogsåpå guvernør Connally, som satt i setet foranpresidenten? The Magic Bullet, komden til å hete, verken mer eller mindre.Dessuten var kulen som hadde forårsaketall denne skaden, omtrent uskadet,med et nytt klengenavn til følge: ThePristine Bullet. Ikke rart at media og publikumsperret opp øynene!Storpolitisk bakgrunnCuba-krisen hadde med nød og neppeblitt løst et år tidligere, med 3. verdenskriglike om hjørnet. Men Castro var derfortsatt, som en torn i øyet på eksilkubanereog høyreradikale i USA. Vietnam-krigenvar inne i kritiske faser – skulle USAtrappe opp militærhjelpen eller trekke segut? Kennedy var skeptisk, og hadde detmilitær-industrielle kompleks mot seg.Militære ledere og etterretningsmiljøetrundt CIA likte heller ikke de lærdommerKennedy trakk av det mislykteinvasjonsforsøk i Grisebukta på Cuba etpar år tidligere – presidenten begynte åoppdage at landets offisielle rådgivermiljøoverfor den politiske ledelse ikkevar mye å stole på, en oppfatning somkanskje lyder kjent fortsatt? Og Dallasvar absolutt et sted der Kennedy-motstandenvar sterk, tross Kennedys tilknytningertil mafiamiljø og tilhørendekvinnehistorier på høyt nivå. Kan mantenke seg bedre og mer frodig bakgrunnfor å se andre veier enn til en enslig exmarinesoldatmed kommunistsympatiernår drapsmann og drapsmotiv skulle finnesog forklares?Presidenten og hans Jaqueline fikk likevelen overveldende positiv mottakelseav folk i Dallas. Det siste presidentenhørte var en bemerkning fra guvernørConnallys hustru Nelly, som satt ibilen sammen med presidentparet: «Mr.Kennedy, you can’t say Dallas doesn’tlove you.» Klokken var 12.29 fredag 22.november 1963. Så smalt det. Og heleden vestlige verden holdt seg for ørene.Kl. 14.28, bare 98 minutter etter at legenehadde erklært Kennedy død, avla visepresidentLyndon B. Johnson presidentedeni en forsamling på 27 personer ombord i Air Force 1. Kennedys livlege vartilstede, fortsatt med presidentens blodpå skjorteermene.KildeneDet er ikke lett å anbefale litteratur forden som vil undersøke en av de mestspennende hendelser i forrige århundre.Gerald Posners bok gir en meget instruktivoversikt over drapshandling og etterforskning,og den kan suppleres medWilliam Manchesters En presidents død(Gyldendal 1967, den eneste på norsk),for den som vil ha den politiske historieni tillegg. Advokat Mark Lanes Rush to Judgement,statsadvokat Jim Garrisons On theTrail of the Assassins (nærmest manus forOliver Stones film JFK), Anthony SummersConspiracy og Jim Marrs Crossfireer alle godbiter for dem som vil ha den58 Juristkontakt 8 • 2003

alternative historien (med konspirasjonog statskupp i fleng) – og som samtidigvil teste sin kritiske sans – for ikke åsnakke om dem som liker å bli lurt trillrundt!Jeg har imidlertid mye godhet for toandre Kennedy-bøker. Mange av vitenskapsbeviseneer meget overbevisendegjennomgått i James H. Fetzer (ed):ssassination Science (1998), også medvitenskapsteoretiske utredninger. Engodbit fins i historikeren Larry Sneedssamling av vitneforklaringer: No moreSilence: An oral History of the Assassinationof President Kennedy (1998). Han gjordeden genistrek å la 49 vitner (tilskuere fraDealey Plaza, pressefolk og politifolksom alle var rett i nærheten) forklare segog så redigere utskriftene selv, helt uteninnblanding. Han produserte derved antageligden mest uinfiserte historien omdrapet på Kennedy noensinne – trosstidens tann. Her forteller vitnene utenfortolkning, redigering eller annenmanipulasjon med et forutbestemt formål,og nesten uten kommentarer.Det er nemlig slik at journalistenessenere innsats i stor grad er preget av atde ikke har skjønt det journalistene Woodwardog Bernstein skjønte, da de avslørteWatergate-skandalen i 1973, nemligat «Gud er i detaljene.» Juristene harderimot vært for mye opptatt av om Oswaldville blitt dømt skyldig eller ikke,en problemstilling som ikke behøver åfortelle noen ting om sannheten. Andreutredninger bommer stygt på grunn aven underliggende politisk agenda.Denne har til gjengjeld antagelig værtden mest vellykkede.Meningsmålinger i USA har uavlateligvist at publikum har stor forkjærlighetfor statskupp- eller konspirasjonsteoriene.Så det er bare historikerne somgjenstår, og de må vente til år 2039, daresten av dokumentene blir frigitt fraNasjonalarkivet. Og den som tror de haren lett oppgave, kan få med seg dennesyrlige kommentaren fra Time Magazinetil filmen JFK fra 23. desember 1991:So, you want to know, who killed the Presidentand connived in the cover-up? Everybody!High officials in the CIA, the FBI, the Dallasconstabulary, all three armed services, Big Businessand the White House. Everybody done it– everybody but Lee Harvey Oswald.De evige spekulasjonerEn leser som ikke blir fornøyd med slikt,og som kanskje trives bedre i okkultmiljø, kan jo ellers tenke på dette:Lincoln ble valgt som president i 1860,Kennedy i 1960. Begge navn består av7 bokstaver. Lincolns sekretær hetKennedy, mens Kennedys sekretær hetLincoln. Kennedy ble angivelig drept avLee Harvey Oswald, Lincoln av JohnWilkes Booth, begge menn med tre navnog upopulære politiske standpunkter.Booth skjøt Lincoln i et teater og flyktettil et lagerhus. Oswald skjøt Kennedy fraet lagerhus og flyktet til et teater.Så mye til avslutning for dem somikke tror på tilfeldigheter. Det er kanskjesånn med oss, at vi «ser» fort sammenhengog mønster, og når vi først er låstfast i én teori og trenger beviser for den,så finner vi alltid det vi leter etter. Og nåravgjørende bevis for handlingen mangler,ser vi etter bevisene for medvirkning.Noen slike beviser kan vi nok finne.Men de som mangler, tolker vi som bevispå løgn og bedrag og at noen skjuler viktigebevis, altså en dekningsaksjon for åunngå sannheten. Og så blir til sistdenne bevisløse påstand om en dekningsaksjonbrukt som bevis for at konspirasjonen(medvirkningen) likeveleksisterer. Sirkelslutning, altså – en farligfølgesvenn i straffeprosessen.Terningkast med en fikset terning, vilandre si, noe mindre vennlig. Problemstillingenbehøver ikke være så langtunna som vi kanskje tror. En av aktorenei Orderud-saken skal i prosedyren ilagmannsretten ha sagt: «Det at det ikkefins bevis, kan være bevis i seg selv»(Nettavisen 12. mars 2002, her selvsagttatt ut av sin sammenheng, men likevel…).Kennedy-saken er på grunn av denomfattende dokumentasjonen en litengullgruve for vitnepsykologer, etterforskere,strafferettsjurister, sosialforskere,medieforskere og statsvitere. Den reiseri tillegg spørsmål om intellektuell redeligheti beskrivelse og fortolkning av endramatisk hendelse med betydeligepolitiske over- og undertoner.Det var omkring 600 personer tilstede på Dealy Plaza da skuddene smalt.Hva var det egentlig de så og hørte?Og hva ble informasjonen brukt tiletterpå? Kanskje ble det slik at skuddeneendret verdenshistorien to ganger – førstav en eller flere drapsmenn og deretteren gang til – av dem som skulle fortelle,eller bli fortalt, hva som egentlig haddeskjedd.ADVOKAT- og DOMMERKAPPERfor damer og herrer.Omgående fra lager.Pris fra kr. 3.950,- inkl. mva.Storgt. 25, 0184 Oslo – Tlf. 23 00 34 20 • Postboks 8744 Youngstorget, 0028 OsloJuristkontakt 7 • 2003 59

BEttersendes ikke ved varig adresseendring,men sendes tilbake til senderenmed opplysning om den nye adressen.JURISTKONTAKT, Kr. Augusts g. 9, 0164 OsloJUS-kursJKursoversikt høsten 2003NYTT!NYTT!NYTT!KURS NR. DATO TITTEL PÅ KURSET243 6.-7. nov. Grunnleggende arbeidsrett, Oslo244 7.-8. nov. Det årlige personskadeerstatningsrettskurset, Sandefjord VENTELISTE245 7.-8. nov. Forum Telekom 2003, Klækken ved Hønefoss246 7.-8. nov. Det årlige selskapsrettskurset, Stavanger247 11. nov. Mangler ved avhending av fast eiendom – reprise, Oslo248 12. nov. EØS-avtalens forbud mot konkurransevridende støtte, Oslo262 12. nov. Barnevernrett – prosessuelle spørsmål knyttet til overprøvelseav barnevernsaker for domstolen – ettermiddagskurs, Oslo264 12. nov. Oppdatering i patent- og varemerkerett, Oslo249 13. nov. Hvordan finne midler i konkursboet, Oslo266 13. nov. Ny offentlighetslov, Oslo UTSATT TIL14. JANUAR 2004250 13.-14. nov. Regnskapsforståelse – fordypning, Oslo251 13.-15. nov. Meklingsseminar – mekling ved advokat og rettsmekling, Tønsberg VENTELISTE252 14.-15. nov. Personlig kompetanse i samspill med fagkompetanse i advokat/juristrollen,Kleivstua ved Hønefoss253 17.-18. nov. Strafferett og straffeprosess, Oslo270 18. nov. Næringseiendom - kjøp/salg og utleie – reprise, Trondheim254 20. nov. Oppdatering av regler for arbeidstillatelse og familiegjenforening– ettermiddagskurs, Oslo255 20.-21. nov. Generasjonsskifte, arveavgift og skatt, Tønsberg256 20.-22. nov. Det årlige ajourføringskurset for advokater og jurister, Tromsø VENTELISTE265 21.-22. nov. Praktisk tvangsfullbyrdelse – reprise, Klækken ved Hønefoss257 24.-25. nov. Grunnkurs i byggekontrakter og entrepriserett, Oslo272 26. nov. Effektiv argumentasjon/meningsdannelse, Oslo VENTELISTE258 27.-29. nov. Det årlige ajourføringskurset for advokater og jurister, Bergen259 28.-29. nov. Kurs i fangst- og fiskerirett, Trondheim AVLYST260 4.-6. des. Det årlige ajourføringskurset for advokater og jurister, Oslo FULLTEGNET271 11.-13. des. Det årlige ajourføringskurset for advokater og jurister, Oslo EKSTRAKURSProgram ogdetaljer finner dupå www.juskurs.noADVOKATASSISTENT DNA STUDIET207 17.-21. nov. Advokatassistent DNA – 4. samlingSPRÅK OG LOVKURS I SAMARBEID MED THE LONDON SCHOOL OF ENGLISHUKE NR.50 English for Secretaries and Personal Assistants, London48 Communication Skills for Lawyers, LondonKursoversikt våren 2004KURS NR. DATO TITTEL PÅ KURSET PÅMELDING SENDES006 23.-24. jan. Det årlige skatterettskurset, Sandefjord bo@jus.no007 26.-27. jan. Det årlige skatterettskurset, Oslo bo@jus.no009 2.-3. feb. Børsrettsdagene 2004, Oslo elh@jus.no013 6.-7- feb. Det årlige arbeidsrettskurset, Sandefjord mst@jus.no014 11.-12. feb. Tingsrett, Oslo efi@jus.no016 1.-2. mar. Det årlige arbeidsrettskurset, Oslo mst@jus.no020 12.-13. mar. Det årlige arbeidsrettskurset, Bergen mst@jus.no023 17.-21. mar. Svalbardkurset 2004: Personskadeerstatningsrett elh@jus.noADVOKATKURSET001 15.-17. jan. Advokatkurset, Trondheim. Andre samling 4.-6. mars jhe@jus.no002 22.-24. jan. Advokatkurset, Oslo. Andre samling 11.-13. mars VENTELISTE jhe@jus.no003 29.-31. jan. Advokatkurset, Oslo. Andre samling 29.-31. mars VENTELISTE jhe@jus.noPåmeldinger kan sendesjuspost@jus.noJURISTENES UTDANNINGSSENTER TLF. 22 03 50 50 FAKS 22 20 05 18