Kanthaugen Freestyleanlegg - Håkons Hall

mellom laveste punkt på sletta og plattform i starthus K120 er137 meter og 112 meter i K90. Lengden på tilløpet i K120 (fraplattform starthus til hoppkant) er 96,6 meter horisontalt, 83,0meter i K90. Største bredde i unnarennet K120 er 24,6 meter,19,6 meter i K90. På begge sider av unnarennet er det monterttrapper i galvanisert stål festet til betongvangene (malene).Videre er det festet plattformer forlengdemålerne. Tilløpene ble utført iprefabrikerte betongelementer sombærende konstruksjoner, fundamentertpå fjell, delvis via stålkjernepeler.Selve sporet i tilløpene dannes avlangsgående limtredragere, somigjen hviler på stålbjelker mellom deprefabrikerte betongelementene.Limtrebjelkene er samtidig oppleggfor en spormaskin, spesialkonstruertfor å ha optimal nøyaktighet vedoppkjøring av sporet. Både i tilløp ogunnarenn er det innstøpte nisjefesterfor å kunne trekke diverse prepareringsmaskiner.Et høytrykks snøproduksjonsanlegg er installerti anlegget, med uttak langs unnarenn og i tilløp.Snøproduksjonsanlegget har også kapasitet til lavtrykkskanoner.På nordsiden av K120 er det bygd stolheis fra sletta og opptil et platå ovenfor starthus. Heisen har mellomstasjon ved starthusene.B y g n i n g e rDet er oppført ca. 1000 m 2 permanente bygninger:f Starthus/hopptårnf Dommertårn. Inneholder også rom for rennledelse, sekretariat,juryrom, data, resultatservice, speaker-rom/tavlerom,kantine, VIP-losje etc.f Mediebygg. Tekniske rom for radio-/TV-overføringer, telekommunikasjon,koblingsrom, telefonsentral, hovedtavlerom,radio/TV-støttef Teknisk rom i inngangskulvert til sletta. Rom for kompressor,redskapf Førstehjelpstasjon og toalettanlegg.Alle disse bygningene er oppført i betong med fasade tilpassetøvrig fargevalg i anlegget.Videre ble det bygget provisoriske bygninger for:f Kommentatorbokser (bak tribune unnarenn K90) i alt 70stykkerf Mediesenter for skrivende presse med tilhørenderestaurantf Kontorbygning for data, ORTO, telekommunikasjon,arenaledelse og diverse andre fagfunksjonerForpleining av publikum foregikk i store telt utenfor selvehoppanlegget i tilknytning til inngangspartiene.

M i l j ø h e n s y nBeliggenheten i det bevaringsverdige friluftsområdet stiltestrenge krav til utforming av anlegget.Dybdeplassering i terrenget var viktig både for terrengtilpasningenog vindskjermingen. Det ble lagt vekt på at mest muligav vegetasjonen skulle bestå.For å ivareta jord- og kulturverninteresser ble sletta strammetmaksimalt inn. Dette ble blant annet oppnådd ved at man avsluttetsletta mot bysiden med en ringmur av tørrmurt stein.E t t e r b r u kDet er etablert et idrettsgymnas i arenaen, med bruk av mediebyggetsom skolelokaler.Videre har Lillehammer Utvikling bygget ut K90 med porselensspori tilløpet og plast i unnarennet for hopping på sommerstid.Det ble arrangert WC i hopp/kombinert i mars 1993 og EC isamme disipliner desember 1993.Videre har det vært arrangert en større janitsjarsamling medkonsert i anlegget sommeren 1993, med rundt 25 000 tilskuere.Anlegget vil være åpent for publikum største delen av året ogheisen vil frakte turister i sommersesongen.I starthuset drives en turistkiosk og det er etablert serveringslokalerpå platået bakenfor starthuset. (Kanten, tilgjengeligfra offentlig veinett.)Det er forventet stor turisttilstrømning til hoppanlegget.

K a n t h a u g e n F r e e s t y l e a n l e g gKanthaugen Freestyleanlegg erplassert i lia øst for Lillehammersentrum, om lag en km fra bykjernen.Anlegget ligger nær deolympiskehoppbakkene.Bakgrunnen for denne plasseringenvar ønsket om å samle flest muligolympiske anlegg i Olympiaparken (Compact Games), og atanlegget skulle ligge i nærheten av Lillehammer sentrum.Området som ble valgt, er et populært frilufts- og rekreasjonsområdefor byens befolkning, og ligger dels i et skogområde,dels i et kulturlandskap. Tidligere var det skibakke og turløype iområdet.P r o s j e k t e r i n g / B y g g i n gKanthaugen Freestyleanlegg eies av Lillehammer OlympiaVekst AS. Byggherre var Olympiaparken AS, prosjekt og byggeledelseble ivaretatt av LOOC AS. Arkitekt var ØKAWArkitekter AS, og terrengarbeidene ble utført av entreprenørfirmaetTore Løkke AS.Totalbudsjettet for freestyleanlegget var NOK 20,4 millioner.Dette ble finansiert med NOK 17 millioner fra LOOC og NOK3,3 millioner fra Lillehammer kommune. Arenaplassering ogstatlig tilskudd ble vedtatt av regjeringen i august 1990. Iaugust 1991 vedtok Lillehammer kommune reguleringsplanfor et komplett freestyleanlegg med hopp-, ballett- og kulekjøringsbakke.I november 1991 besluttet LOOC å ta ansvaret for kulekjøringsbakken,men fullføring av bakke-emnene for hopp og ballettble tillagt Lillehammer kommune. I oktober 1992 vedtokLOOC å inkludere freestyle hopp i det offisielle olympiske programmet.Anlegget ble bygningsmessig ferdigstilt med de permanenteinstallasjonene høsten 1992. Et komplett olympiskanlegg med provisorier sto ferdig i desember 1993.T e k n i s k e d a t aDe tre bakkene for hopp, ballett og kulekjøring ble bygget tettinntil hverandre med en felles slette og de tekniske bygningerplassert nedenfor. Det ble bygget eget dommertårn for hoppbakken.

Kanthaugen har en tilskuerkapasitet på ca. 15 000, med publikumplassert i sletteområdet. Provisorisk tribune ble oppført iforbindelse med vinterlekene. Under lekene hadde kulekjøringalene en tilskuerkapasitet på rundt 12 000.Freestyleanlegget er utstyrt med snøproduksjonsanlegg somdekker alle tre bakkene. Det er også installert heis (skitrekkmed T-kroker) som betjener alle tre bakkene.I tillegg til de permanente byggene i freestyleanlegget, bliren del tekniske rom i Lysgårdsbakkene Hoppanlegg tilkoblet iforbindelse med telefonsentral, radio- og TV-overføringer etc.M i l j ø h e n s y nVed planleggingen av anlegget ble det lagt vekt på å bevaremest mulig av skogen i området og foreta minst mulig inngrep iterrenget med flytting av masse o.l.E t t e r b r u kKanthaugen Freestyleanlegg er klassifisert som riksanlegg ogskal i fremtiden benyttes til trening og konkurranser.

H å k o n s H a l lHåkons Hall er en av Norges størsteidrettshaller med en setekapasitet påvel 9500 og ståplasser til om lag 1000tilskuere. Hallen eies avLillehammer Olympia Vekst gjennomHåkons Hall AS.Arenaplasseringen ble vedtatt avLOOC 1. desember 1989. I april 1990 ble dette godkjent avStortinget, som samtidig fastsatte statlig tilskudd til NOK 189millioner. Med en tilleggsfinansiering fra Paralympics på NOK3 millioner, kom de samlede stipulerte byggekostnader opp iNOK 192 mill.I løpet av vinteren 90/91 ble det besluttet å gi hallen en“ansiktsløfting” som sammen med ønsker om flerbruk ogENØK-tiltak økte kostnadsrammen på prosjektet til NOK 230mill. Dette ble finansiert med NOK 12,2 millioner fraetterbruksfondet, NOK 3 millioner fra Paralympics og restenved statlige tilskudd.Prosjekt- og byggeledelse ble utført av LOOC.T e k n i s k e d a t aArenaen ligger i Lillehammer ved innkjøringen til Olympiaparken.Den har en ytre dekomponert takform med fire adskilteskall og er trukket inn i terrenget. Dette gjør at hallen, til trossfor sin 40 meter takhøyde og 15 000 m 2 store takflate, ikke oppfattessom noe monumentalt byggverk.Bygget ble oppført i løpet av 26 måneder (ferdig 1. februar1993) som en hovedentreprise (A/S Veidekke) med tiltransportertesideentrepriser, til en kostnad på NOK 238 millioner,inkludert utvendige arbeider. Takkonstruksjonene består avdoble fagverksbuer i limtre der det største spennet er på 85,3meter.En utstrakt bruk av trekonstruksjoner og takoppløft medgjennomskinnelig polykarbonatplater, gir hallen en lys ogspektakulær form. Hallen har en total lengde på 127 meter ogen grunnflate på 23 000 m 2 , men med amfioppbyggede tribuner(teleskop- og prefabrikerte) virker den likevel intim.Under prosjekteringen var det en målsetting å gi bygget en renlinjeføring og en bevisst fargebruk der interiøret skulle eksponeresuforstyrret av tekniske fremføringer i taket.

M i l j ø h e n s y nUnder planlegging og utførelse ble det lagt vesentlig vekt påmiljømessige, sikkerhetsmessige og energibesparende tiltak.Anlegget er utstyrt med varmepumpedrift, gjenvinning avvarme fra dusjvann og to-lags energiglass. I tillegg er det lagtopp til samkjøring med Kristins Hall for utveksling av varme ogkulde, slik at hallene kan være gjensidig energireserve forhverandre. Høyspentledningen ble lagt i jordkabel og kjølevannetmed amoniakk er forsvarlig sikret.Hallen rommer også en av Europas mest avanserteklatrevegger. Med en høyde på 20 meter og en bredde på nimeter har den mulighet til å bli et populært sted for klatringi Norge.Hallen er tildeltENØK-midler fraNVE/SINTEF og ergjenstand for et forskningsprosjektsom vilgå over flere år.T i l r e t t e l a g t f o r f u n k s j o n s h e m m e d eHåkons Hall er oppført i nært samarbeid med Norges Handicapforbundog Paralympics, som med sin rådgivende og finansiellestøtte har gjort hallen til en av de best tilrettelagte halleri Europa for funksjonshemmede.Håkons Hall ble vedtatt bygget som hovedarena for ishockeyunder vinterlekene under forutsetningat det i etterbrukssituasjonen skullevære en allsidig flerbrukshall, som vedbehov raskt skulle kunne konverterestil ishockey igjen.Entrepriseformen ga store muligheterfor å få innpass for etterbruksønskerunderveis i prosessen. Hallen fremstårsom en av de best tilrettelagteflerbrukshaller i Norge med banerfor ulike aktiviteter: Squash, bowling,skyting, helsestudio, trenings- ogkonferansesenter.

B i r k e b e i n e r e n S k i s t a d i o nPlasseringen av arenaen ble bestemtjanuar 1990. Arenaen ligger i områdetAbbortjern/Kanthaugen ca. 3 kmnordøst for Lillehammer sentrum.Høyden over havet er 485 meter.Birkebeineren Skistadion er enarena bestående av to stadionområdermed tilhørende bebyggelse. Arenaen dekker både langrennog skiskyting.Birkebeineren Skistadion eies av Lillehammer OlympiaVekst AS.(LOV). Løypenettet eies av ulike grunneiere.Løypenettet for langrenn er leid for en periode på 40 år, mensleieperioden for løypene til skiskyting utløp 1. oktober ’94.Det ble utført en egen programutredning for prosjektet.Programmeringsgruppen ble oppnevnt av LOOC og besto aven prosjektleder, en representant for utbyggingsselskapet LOA,en representant fra Lillehammer kommune, samt en representantfra henholdsvis Norges Skiforbund og Norges Skiskytterforbund.Videre besto gruppen av ulike rådgivere (konsulentfirmaer)for de respektive fagområdene.I henhold til revidert rapport fra programutredningen oghøring fra diverse faggrupper, ble prosjektet justert og tilpassetslik at produktet skulle bli et fullverdig olympisk anlegg.Imidlertid ble det under prosjekteringsfasene foretatt enkelteendringer/tilpasninger av hensyn til etterbruken ogParalympics.Arenaen er finansiert av OL-midler med tilskudd av STUImidler.Videre er enkelte tillegg/tilpasninger finansiert avetterbruksselskapet LOV, samt av Paralympics.Totalbudsjettet for utbyggingen av arenaen er NOK 83,6 millioner.P r o s j e k t e r i n g / b y g g i n gProsjekt/byggeledelse ble ivaretatt av utbyggingsavdelingen iLOOC. Hovedkonsulent var 2Ø Arkitekter under forprosjektfasen,mens Tonning & Lieng var hovedkonsulent under detaljprosjektfasen.Under utbyggingen ble det valgt å benytte ulikeentreprenører og delte entrepriser. Dette skyldtes delvis denlange byggeperioden, delvis at utbyggingen startet før anleggetvar ferdig prosjektert. Anleggsarbeidene ble påbegynt på nyåret

1991 og varte frem til høsten 1993. Hele arenaenog løypenettet var ferdigstilt høsten 1993. Det ble iløpet av 1994 foretatt noe supplering med hensyntil beplantning, tilsåing og forskjønning.T e k n i s k e d a t aDet totale tomteareal var ca. 200 000 m 2 .Av permanente bygninger er det fire bygg som fortsatt skaleies av LOV, mens ett bygg overtas av Lillehammer rideklubb.Sistnevnte bygg har et gulvareal på 1610 m 2 . De fire andre byggeneer målhus for skiskyting på 214 m 2 , teknisk hus på 355 m 2 ,skistua på 367 m 2 og målhus for langrenn på 155 m 2 .I tillegg til dette ble det benyttet provisoriske bygninger medet totalt gulvareal på ca. 3000 m 2 , samt telt med ca. 3200 m 2 . Avde provisoriske bygningene står ca. 700 m 2 igjen til etterbruk.Materialvalget er for det meste betong og tre.Den teoretiske publikumskapasiteten for langrenn er 31000besøkende og for skiskyting 13 500. Det viste seg ved gjennomføringenat det var rimelig god kapasitet for langrenn mens detfor skiskyting ble noe vanskelig å “pakke” tilskuerne.Lengden på langrennsstadion er 200 meter (rett strekk) ogpå skiskytingsstadion 150 meter. Alle mål er innenfor FIS-reglementet.Arenaen ble plassert i et myrlendt område, og underveis bledet foretatt tilførsel og utskiftning av masse. Mesteparten avmyrmassene som ble skiftet ut, ble benyttet til produksjon avvekstjord for arenaen. 220 meter av en bekk som krysser langrennsarenaenble lagt irør. Arenaens arealerer så flate at det blelagt egne dreneringssystemerfor å førebort overflatevann. U t ei løypenettet ble detgravd åpne grøfter og stikkrenner. Det ble utført mye kabelarbeidepå arenaen, og mesteparten av kablene ble lagt i bakken.Av tekniske installasjoner ble det blant annet plassert en permanenttrafo på 1250 kVA, samt en provisorisk trafo på sammestørrelse. Hele sterkstrømsanlegget ble bygd opp som et 400Vanlegg,noe som var banebrytende i Norge. Det ble valgt UPSfor det viktigste tekniske utstyret (data, tidtaking o.l.). Videreble det plassert et nødstrømsaggregat med kapasitet til å dekkestrømforsyningen til den permanente trafoen.Det ble bygd 27 km løyper for langrenn og 9 km for skiskyting.Bredden på løypene varierte fra fem til ti meter. Broeneble bygd for å få planfrie krysninger mellom løyper eller løyperog bilvei. Under vinterlekene ble det i tillegg etablert fire provisoriskegangbroer over løypene.M i l j ø h e n s y nUnder utformingen av arenaen stilte vi hele tiden strenge kravtil økonomi, kvalitet, sikkerhet og miljø. Vi la vekt på å bevareflest mulige trær og vegetasjon i området, og at løypenettet blelagt så skånsomt som mulig i terrenget. Samtidig ble alle

sportslige og TV-tekniskekrav innfridd.Arenaen fremstår somet godt anlegg medmulighet for riksanleggstatusfor skiskytterstadion.E t t e r b r u kOm vinteren vil Birkebeineren være arena forulike skiarrangementer, og det vurderes om detskal anlegges en asfaltert lysløype i området. Detplanlegges at arenaen skal benyttes som campingplassom sommeren.Videre vil deler av det opparbeidede arealet samt den størstebygningen bli benyttet som ridesenter for Lillehammer.