Vedlegg - Sandnes Kommune

Forsidefoto: Stock Exchng

Rogaland Revisjon IKSDenne rapportens målgrupper er kontrollutvalget, andre folkevalgte, formelt ansvarligei administrasjonen og utførende fagfolk i administrasjon. Rapporten er et offentligdokument og skal være tilgjengelig også for media og andre interesserte. Behovene varierer,men her er en leserveiledning med to nivåer for hvor dypt rapporten kan behandles:1. Innholdsfortegnelsen, sammendraget og rådmannens kommentarer2. Hovedrapporten med innledning, fakta og vurderinger, samt vedleggInnhold .................................................................................................................. 3Sammendrag ........................................................................................................ 4Rådmannens kommentar .................................................................................. 9Rapporten ........................................................................................................... 121 Innledning ........................................................................................... 131.1 Formål og problemstillinger ............................................................. 131.2 Revisjonskriterier og metode ............................................................ 132 Faktabeskrivelse .................................................................................. 162.1 Overordnede planer og rapportering .............................................. 162.2 Antall innvandrere ............................................................................. 162.3 Kostnader ............................................................................................ 192.4 Kommunens språkopplæringstilbud .............................................. 222.5 Resultater på norskprøver ................................................................ 312.6 Sysselsetting ........................................................................................ 332.7 Særskilt språkopplæring til barn og unge ...................................... 392.8 Brukernes tilfredshet med tilbudet .................................................. 463 Vurderinger og anbefalinger ............................................................. 49Vedlegg ............................................................................................................... 54Språkopplæring for innvandrere - 3 - Sandnes kommune

Rogaland Revisjon IKSSandnes kommune sin «Handlingsplan for bedre integrering av flyktninger og innvandrere»ble vedtatt av bystyret i år 2000. Siden den gang har situasjonen endret segbetraktelig, først og fremst ved at arbeidsinnvandringen har økt. Fra 2004 har innvandringenendret seg fra først og fremst å omhandle asylsøkere med svake kvalifikasjonertil å omhandle godt kvalifiserte arbeidere fra Øst-Europa.Det er derfor et betydelig behov for at kommunen utarbeider en ny plan som tar opp iseg aktuelle politiske og faglige vurderinger på området. Det er også kommunens intensjonå ha et planutkast ferdig innen utgangen av 2012.I Kommuneplanen 2011-2025 tar kommunen bl.a. til orde for å øke yrkesandelen blantinnvandrerkvinner, blant annet ved å utvikle små stillinger/engasjement som har sommål å skape «veiledere» på innvandrerkvinnenes egne premisser (utvikles som en delav kvalifiseringsprogrammet. Eksempelvis kostholdsveiledere, svømmeinstruktørerrettet mot egne kulturgrupper, språk- og samtalegrupper (samfunnsfag)).I 2011 utgjorde innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre, 14,7 prosent avbefolkningen i Sandnes. Dette er klart over landsgjennomsnittet på 12,2 prosent. Innvandrerneutgjør en betydelig befolkningsgruppe, også i en stor kommune som Sandnes.Hvilke særskilte tilbud og tiltak kommunen skal ha overfor denne gruppen, vil derforvære en viktig diskusjon. Når kan innvandrerne gå inn i det ordinære tilbudet somogså omfatter alle andre innbyggere i byen?Blant innvandrerne totalt sett finner vi flest fra Polen, Litauen og Vietnam. Blant flyktningeneer det flest fra Eritrea, Afghanistan og Russland. I språkopplæringen er detspråktilbudene knyttet til vietnamesisk, polsk og arabisk som har flest deltakere.I 2011 har kommunen følgende kostnadsbilde:- Statstilskudd flyktninger: 51,0 mill kr.- Netto driftsutgifter – Sandnes læringssenter: 12,6 mill kr.- Netto driftsutgifter – Senter for flerspr. barn.: 19,9 mill kr.- Netto driftsutgifter – Flyktningeenheten: 19,8 mill kr.Dette er regnskapstall som inneholder mange ulike elementer – og som dermed ikkekan settes opp mot hverandre eller summeres. Men tallene gir en god pekepinn på omfangetav det innsatsområdet som denne rapporten omhandler.Språkopplæring for innvandrere - 4 - Sandnes kommune

Rogaland Revisjon IKSI tillegg vil kommunen ha betydelige indirekte kostnader som ikke er inkludert i dissehovedtallene.Utgifter til innleie av boliger til flyktninger i regi av NAV og booppfølgingstjenester iregi av Mestringsenheten, er eksempler på betydelige utgifter for kommunen som ikkefremgår av tabellen.Ansvaret for kommunens språkopplæringstilbud til innvandrere er organisatorisk fordeltmellom Sandnes læringssenter og Flyktningenheten. Læringssenteret er organisatoriskplassert under avdeling Oppvekst. Flyktningenheten er organisatorisk plassertunder avdeling Levekår. Denne organiseringen er av ny dato, og omtales positivt av deinvolverte. Det er nok derfor nyttig å la ordningen fungere over tid, før det blir foretattnoen oppsummering. Men det er ikke vanskelig å se for seg at organiseringen kan habetydning for de resultatene som oppnås.Det nasjonale introduksjonsregisteret (NIR) gir kommunen en viss oversikt over hvilkeinnvandrere som bosetter seg her, og hvem som har rett og/eller plikt til norskopplæring.Registeret gjør det mulig for kommunen å følge med på hvem som eventuelt ikketar kontakt med voksenopplæringen (eksempelvis utenlandske ektefeller).Registeret omhandler imidlertid ikke arbeidsinnvandrere fra EU-området, og dereseventuelle barn, men det er svært sjelden at disse foreldrene lar være å sende barnasine til skole. De fleste nyankomne innvandrerfamiliene har barn i de yngste aldersgruppene.Hvilke rettigheter den enkelte innvandrer har til språkopplæring, er fastsatt i opplæringslovenog introduksjonsloven. Mens noen får tilbud om gratis opplæring, må andrebetale for det samme tilbudet.Ved Sandnes læringssenter tilbys norsk- og samfunnsfagopplæring til følgende innvandrergrupperover 16 år: Arbeids- og familieinnvandrere fra land utenfor EU (plikt og må betale) Flyktninger (både rett og plikt) Asylsøkere i mottak (rett, men ingen plikt) EU-borgere (verken rett eller plikt og må betale)Barn og unge under 16 år har rett og plikt til opplæring når oppholdet i Norge varermer enn tre måneder. Minoritetsspråklige elever har rett til særskilt norskopplæringinntil de har tilstrekkelige ferdigheter til å følge den ordinære undervisningen i skolen.Slik vi vurderer det, har Sandnes kommune tilfredsstillende oversikt over innvandrerei kommunen med rett til eller behov for språkopplæringstilbud. Situasjonen for såkalteSpråkopplæring for innvandrere - 5 - Sandnes kommune

Rogaland Revisjon IKS«papirløse» asylsøkere (asylsøkere som har fått endelig avslag på søknaden og somikke har forlatt landet) omfattes ikke av denne rapporten.Når man skal vurdere om kommunen dekker innvandrernes behov for språkopplæring,er det nødvendig å ta utgangspunkt i det lovverket som formulerer dette grunnlaget.Innvandrernes rettigheter til språkopplæring er beskrevet i opplæringsloven ogintroduksjonsloven. I tillegg er innholdet i tilbudet utformet i en egen læreplan. Sålangt vi registrerer i denne gjennomgangen, får innvandrerne i Sandnes sine rettighetertil språkopplæring ivaretatt. Av dette følger også at innvandrergruppen etter vår vurderingfår dekket sitt behov på området.Vi har ikke grunnlag for å hevde at innvandrernes behov ikke blir ivaretatt gjennomderes lovmessige rettigheter til språkopplæring.Etter kommunens vedtak i 2009 om å redusere omfanget av morsmålsopplæring, harantallet elever som får dette tilbudet blitt betydelig redusert. Selv om kravet for å fåmorsmålopplæring er strammet inn, ligger Sandnes kommune fortsatt markant overandre kommuner.Senter for flerspråklige barn og unge (FBU) har personale til å undervise i 31 ulikespråk. Imidlertid øker antallet språk hvor kommunen ikke kan gi et undervisningstilbud.For kommunen blir det dermed stadig mer krevende å gi innvandrere et godtspråkopplæringstilbud.Sandnes kommune har gjort vedtak om å ta imot 300 flyktninger i perioden 2008 til2012. For å kunne håndtere dette får kommunen tilskudd fra staten, samtidig somkommunen forplikter seg til å tilby den enkelte flyktning et toårig introduksjonsprogram,med tilhørende introduksjonsstønad.Deltakelsen og gjennomføringsgraden i introduksjonsprogrammet i Sandnes er megethøy. Samtidig har andelen som er blitt utplassert på en arbeidsplass i løpet av programmet,såkalt «språkpraksis», vært lav.Det er vår vurdering at det vil være svært gunstig å øke denne andelen, både fordi dethar positive effekter på språkopplæringen, og fordi det vil styrke den samfunnsmessigeintegreringen.Sysselsettingsnivået blant innvandrerne vil være avhengig av mange ulike faktorer:Hvor lenge innvandrerne har bodd i Norge, andelen flyktninger kontra arbeidsinnvandrere,hvorvidt kommunen har et fordelaktig arbeidsmarked og boligpriser. SelvSpråkopplæring for innvandrere - 6 - Sandnes kommune

Rogaland Revisjon IKSom Statistisk sentralbyrå ikke har fremhevet boligprisene i Stavanger og Sandnes somen årsaksfaktor i sine rapporter, kan det likevel tenkes at vi finner en tilsvarende sammenhengher – at de som bosetter seg i Sandnes gjerne er de som har jobb og råd.Sysselsettingsnivået blant innvandrerne i Sandnes er høyt – 68 prosent mot 73 prosent ihele befolkningen. I disse tallene finner vi imidlertid mange som har kommet til Norgenettopp fordi de har fått seg jobb. I tillegg befinner de fleste innvandrerne seg i yrkesaktivalder. Dette indikerer at sysselsettingsgraden bør være høy.Andelen sysselsatte blant tidligere deltakere i introduksjonsprogrammet er imidlertidnoe lavere. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at prosentandelen i arbeid eller utdanningett år etter avsluttet introduksjonsprogram har variert fra 70 prosent i 2008 til 32prosent i 2010. Det er vanskelig å gi eksakte forklaringer på slike variasjoner. Én muligforklaring kan være knyttet til sammensetningen av gruppen i de ulike årene, én annenmulig forklaring kan være situasjonen i arbeidsmarkedet generelt.Uansett vil det kunne være av verdi for Sandnes kommune å gå dypere inn i disse tallene,for å finne ut mer om hvilke tiltak som har best effekt på innvandrernes sysselsettingsnivå.Det totale inntrykket er likevel at sysselsettingsnivået i innvandrergruppen som helheter høyt i Sandnes. Dette peker i retning av at språkopplæringstilbudet til kommunenhar en gunstig effekt på den enkeltes deltakelse i arbeids- og samfunnsliv.Sandnes læringssenter har gjennomført noen enkle brukerundersøkelser. Som en delav denne rapporten har vi intervjuet noen deltakere ved introduksjonsprogrammet ognoen elever ved grunnskoleopplæringen. De aller fleste gir uttrykk for stor tilfredshetmed tilbudet. Blant deltakerne ved introduksjonsprogrammet var det imidlertid fleresom etterlyste større fleksibilitet med hensyn til den oppsatte timeplanen, samt ønskeom færre pauser av lengre varighet i løpet av skoledagen.Også for denne gruppa kan det være nyttig å få på plass en brukerdialog. En god brukerdialogkan være av avgjørende betydning i kommunens valg av tiltak for å styrkeden samfunnsmessige integreringen.Vi anbefaler kommunen å utarbeide en helhetlig plan for integreringsarbeidetog språkopplæringstilbudet i Sandnes kommune.I denne planen kan det være aktuelt å fastsette resultatkrav knyttet til sysselsettingett år etter avsluttet introduksjonsprogram.Vi anbefaler kommunen å se nærmere på hva som kan gjøres for å øke andelensom får delta i språkpraksis, blant deltakerne på introduksjonsprogrammet.Språkopplæring for innvandrere - 7 - Sandnes kommune

Rogaland Revisjon IKSVi anbefaler kommunen å vurdere en styrking av brukerdialogen, for å sikre atde ulike tilbudene får best mulig effekt.Språkopplæring for innvandrere - 8 - Sandnes kommune

Rogaland Revisjon IKSRådmannens utttalse 12.03.2012:Rådmannen er tilfreds med at revisjonen konstaterer at innvandrere i Sandnes får ivaretattsine rettigheter til språkopplæring og at behovet dekkes, slik at lovmessige rettigheterer ivaretatt.I arbeidet med forvaltningsrevisjonen er det sett nærmere på språkopplæringen forinnvandere som kommunen gir som tjenester fra resultatenhetene Sandnes Læringssenter,Senter for flerspråklige barn og unge (FBU) og Flyktningenheten. Metodisk erdet både sett på utviklingen over flere år og resultatoppnåelse for Sandnes, men det erogså foretatt sammenligninger med Stavanger og KOSTRA-tall. Etter rådmannensvurdering bidrar dette at analysen er nyttig i det oppfølgende arbeidet. Samtidig errådmannen klar over at både KOSTRA-tall og andre sammenligninger må brukes medforsiktighet mht. at grunnlagsdata som er rapportert kan være forskjellige og organiseringenav tjenester varierer.I definisjonen gitt i punkt 1.2.1 klargjøres forskjellen mellom de ulike gruppene som fårspråkopplæring. Forskjellene mellom gruppene er vesentlige. Arbeidsinnvandrere haret annet utgangspunkt for sin bosetting i Sandnes enn det flyktninger normalt har. Variasjonenmellom gruppene avhenger av konfliktsituasjonen internasjonalt og eleveneved Læringssenteret og FBU vil reflektere disse svingningene. Dette innbærer også atforkunnskapen til det enkelte elevkullene kan variere mye og påvirker dermed ogsåomfanget av behovene i Introduksjonsprogrammet mht. grunnskoleopplæring vs.”norsk og introtiltak”.Sammen med Oslo-området har Rogaland hatt den høyeste arbeidsinnvandringen desiste årene. Byggebransjen, underleverandørindustrien til oljenæringen, hotell/restaurantog ulike handel og servicevirksomheter har en betydelig vekst og behovfor arbeidskraft. Dette har både økt behovet for norskopplæring (betalingspliktig) vedLæringssenteret, men har også medført en betydelig økning i antall elever som er iFBUs målgrupper. Regelverket hjemler at elevene skal gå på nærmeste skole og språkopplæringenskal foregå på nærskolen. Flere foresatte, spesielt arbeidsinnvandrere,velger nærskolen framfor innføringsklassene. Videre har endringer i regelverket ført tilkrav om økt innsats i to-språklig fagopplæring, og mindre innsats mot morsmålsopplæring.For Sandnes har dette medført en vesentlig omlegging av tjenestetilbudet somFBU gir barnehager og skolene.Revisjonen gir i det fremlagte høringsutkastet av forvaltningsrevisjonen tre anbefalingertil kommunen. Rådmannen vil til disse avgi følgende uttalelse:Språkopplæring for innvandrere - 9 - Sandnes kommune

Rogaland Revisjon IKSVi anbefaler kommunen å utarbeide en helhetlig plan for integreringsarbeidet ogspråkopplæringstilbudet i Sandnes kommune. I denne planen kan det være aktuelt åfastsette resultatkrav knyttet til sysselsetting ett år etter avsluttet introduksjonsprogram;Vi anbefaler kommunen å se nærmere på hva som kan gjøres for å øke andelen som fårdelta i språkpraksis, blant deltakerne i introduksjonsprogrammet;Rådmannen er enig i at kommunen bør få frem en samlet plan for integreringsarbeidetog språkopplæringstilbudet, men den må også inkludere boligsiden. De ulike fagenhetenesamarbeider i dag om å få til et mest mulig sammenhengende tjenestetilbud. Arbeidetmed å utarbeide en helhetlig strategiplan for opplæringstilbudet for de flerspråkligeer allerede i gang.Samtidig er bolig en utfordring. Etter endt leieperiode via innleide boliger i regi avNAV, skal for eksempel flyktninger over på sin egen boligkarriere. Svært høye boligpriserkombinert med liten andel relevante (ift. pris) utleieboliger gjør at situasjonen ervanskelig. For de som avslutter Introduksjonsprogrammet for å gå over i videregåendeskole eller annen utdanning, eller deltidsstilling blir alternativet gjerne kommunal utleiebolig(inntil 3-årig avtale).Den økonomiske situasjonen lar seg ikke forene med for eksempel kjøp av egen bolig.Samfunnsdelen av Kommuneplan for Sandnes 2011-2025 fremholder strategier ogkonkrete tiltak knyttet til integreringsarbeidet. I den første 4-årsperioden av planen erdet prioritert følgende to tiltak: Samarbeid med næringslivet om målrettede arbeidsmesser og årlig fagseminarom mangfold i arbeidslivet Utvikle små stillinger/engasjement som har som mål å skape ”veiledere” påinnvandrerkvinnenes egne premisser (utvikles som en del av kvalifiseringsprogrammet)Praksisplasser for språkopplæring er en helt sentral del av integreringsarbeidet, bådemht. språkopplæring og for videre muligheter til arbeid.Årlig målrettet arbeidsmesse i et samarbeid mellom næringslivet og kommunen erfremholdt som et konkret tiltak i kommuneplanen. Hensikten er å dele kunnskap,gjensidig orientere hverandre om muligheter for arbeid og å etablere nettverk for å økeantallet arbeidsplasser.Rådmannen er opptatt av at kommunens plan for integreringsarbeidet tar opp i segdisse ulike sidene for å gi planen nødvendig helhet og for at den skal bli et reelt verktøyi det oppfølgende arbeidet. Kommunen er i dialog med IMDI og vurderer pt. hvorvidt det skal inngås en avtale om Includioprogrammet for 6 år eller ikke. Når vurderingeneer gjort, vil det bli fremmet egen sak om dette. Avhengig av utfallet så vil detha betydning for innretning av kommunens eget planarbeid med integrering.Språkopplæring for innvandrere - 10 - Sandnes kommune

Rogaland Revisjon IKSVi anbefaler kommunen å vurdere en styrking av brukerdialogen, for å sikre at de uliketilbudene får best mulig effekt;Revisjonen har gjennomført intervju med seks elever og lagt frem oppsummering. Etterrådmannens syn er dette en viktig del for lærings- og forbedringsarbeidet. Det eretablert samarbeidsutvalg ved Sandnes Læringssenter fra og med 2011, der elever, ansatteog politikere er representert. Sandnes Læringssenter er videre i gang med å utarbeideen modell for styrking av brukerdialogen. Planen skal settes i verk fra og medskoleåret 2012-2013, og det er naturlig at samarbeidsutvalget ved Læringssenteret involveresi arbeidet med oppfølgingen av rapporten på dette punktet.FBUs brukere er barnehagene og skolene, og brukerdialogen her i varetas gjennom deetablerte samarbeidsfora og gjennom kommunens øvrige styringsdialog (resultatvurdering,økonomiplan). Dialog med foresatte og barn/elever i FBUs målgrupper er barnehagens/hjemskolensansvar å følge opp.Språkopplæring for innvandrere - 11 - Sandnes kommune

Rogaland Revisjon IKSSpråkopplæring for innvandrere - 12 - Sandnes kommune

Rogaland Revisjon IKSFormålet med prosjektet har vært å se nærmere på hvilket språkopplæringstilbudkommunen har til ulike innvandrergrupper, og i hvilken grad tilbudet bidrar til å integrereinnvandrerne i samfunnet. I tillegg til formålet, framgår det av kontrollutvalgetsbestilling av 06.04.2011 at følgende problemstillinger skal besvares:Hvilke overordnede planer har kommunen for integrering av flyktninger oginnvandrere, og hvordan legger disse føringer på det arbeidet som gjøres ikommunen?Hvilket opplæringstilbud har Sandnes kommune til de ulike innvandrergruppene?Et særskilt fokus vil bli rettet mot:o Gruppene som er dekket av introduksjonsloveno Arbeidsinnvandrere og eventuelle ektefellero Ungdom som kommer til kommunen sent i utdanningsløpet (under 16år)Hva vet kommunen om disse gruppenes behov for norskopplæring, og i hvilkengrad blir behovet kartlagt?Dekker kommunens tilbud de ulike gruppenes behov for norskopplæring?o Er det betydelige forskjeller i behovsdekning mellom de ulike gruppene?Hvilken effekt har opplæringstilbudet/norskopplæring på innvandrernes deltagelsei arbeidslivet og samfunnsmessig integrering?Revisjonskriteriene er krav eller forventninger som brukes til å vurdere funnene i undersøkelsene.Revisjonskriteriene skal være begrunnet i, eller utledet av, autoritativekilder innenfor det reviderte området, f. eks lovverk og politiske vedtak. I dette prosjekteter følgende kriteriegrunnlag anvendt: LOV-2008-05-15 nr 35: Lov om utlendingers adgang til riket og deres oppholdher (utlendingsloven). LOV 2003-07-04 nr 80: Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomneinnvandrere (introduksjonsloven). LOV 1998-07-17-61: Lov om grunnskolen og den videregående opplæringen(opplæringsloven).Språkopplæring for innvandrere - 13 - Sandnes kommune

Rogaland Revisjon IKS Handlingsplan for bedre integrering av flyktninger og innvandrere, vedtatt avkommunestyret i Sandnes i år 2000.Metodisk er det benyttet intervju, dokumentgransking samt sammenligninger (mot segselv over tid og mot andre kommuner). En nærmere omtale av kriterier, metode ogkildehenvisninger ligger i rapportens vedlegg.Arbeidsinnvandrere er gitt oppholdstillatelse på bakgrunn av lønnet arbeid. De er såledesi utgangspunktet selvhjulpne.Asylsøker er en person som på egenhånd og uanmeldt kommer til Norge og ber oppholdstillatelseher, på bakgrunn av et behov for beskyttelse mot forfølgelse eller krigshandlingeri hjemlandet. Asylsøkere som får søknaden innvilget, kalles flyktninger.Flyktninger er personer som er innvilget varig oppholdstillatelse på bakgrunn av situasjoneni hjemlandet, enten det dreier seg om forfølgelse eller krigshandlinger.Familiegjenforente. For å få oppholdstillatelse på grunnlag av familiegjenforening,stilles det krav om at den personen man søker familiegjenforening med, må ha bosettingstillatelsei Norge og en bruttoinntekt tilsvarende kr 232 400 pr år (per 01.05.2011 1 ).«Herboende» må med andre ord være i stand til å forsørge familiemedlemmet somønsker å flytte til Norge.Såfremt annet ikke er sagt, vil bruken av begrepet «innvandrer» i denne rapportendekke alle disse gruppene.I dag er det omlag 600 900 personer bosatt i Norge som enten har innvandret selv (500000) eller som er født i Norge med innvandrerforeldre (100 000). Til sammen utgjørdisse gruppene 12,2 prosent av befolkningen (Kilde: Statistisk sentralbyrå).I perioden 1990-2009 har i alt 420 000 personer med statsborgerskap fra et land utenomNorden innvandret til Norge og fått opphold her. Oppholdstillatelsene fordeler segslik: 26 prosent har fått oppholdstillatelse på grunnlag av flukt 26 prosent på grunnlag av arbeid 23 prosent er blitt familiegjenforent 2 med en person som allerede var i Norge 16 prosent har fått opphold på grunnlag av familieetablering1Underholdskravets størrelse er satt til lønnstrinn åtte i statens lønnsregulativ.2Det vil være tale om familiegjenforening når innvandreren blir gjenforent med familiemedlemmer innvandreren haddefør vedkommende kom til Norge.Språkopplæring for innvandrere - 14 - Sandnes kommune

Rogaland Revisjon IKS11 prosent har fått opphold for å ta utdanning (ikke varig opphold)Av innvandrerne er det flest fra Polen, Sverige, Tyskland og Irak, og 34 prosent av innvandrernehar norsk statsborgerskap. EU-utvidelsen i 2004 medførte at borgere fra Polen,Estland, Latvia, Litauen, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia, Ungarn, Kypros og Maltafikk utvidet adgang til å ta arbeid i Norge. Endringen har ført til en markant økning iinnvandringen fra flere av disse landene. Fra 2004 har innvandringen endret seg fra ihovedsak å omfatte asylsøkere med svake kvalifikasjoner til å omfatte godt kvalifisertearbeidere fra Øst-Europa. Mens det for åtte år siden var 10 006 polske statsborgere iNorge med skattekort, var tallet sjudoblet i fjor (Kilde: Statistisk sentralbyrå og NTB).Språkopplæring for innvandrere - 15 - Sandnes kommune

Rogaland Revisjon IKSSandnes kommune sin «Handlingsplan for bedre integrering av flyktninger og innvandrere»,som ble vedtatt av kommunestyret i år 2000, skisserer følgende hovedmål:«Sandnes kommune vil skape like muligheter og forutsetninger til samfunnsdeltakelse for alle».Som følge av flere endringer siden den gang er planen for lengst utdatert. En ny handlingsplaner derfor under planlegging, og kommunen regner med å ha et planutkastferdig innen utgangen av 2012. Et sentralt moment i planen vil være å få til et bedresamarbeid mellom de ulike enhetene innenfor dette feltet, det være seg Flyktningeenheten,Sandnes læringssenter, Senter for flerspråklige barn og unge (FBU) og NAV,foruten Dale asylmottak og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI).I Statistisk sentralbyrå sine statistikker er innvandrere definert som «personer som erfødt i utlandet, har to utenlandsfødte foreldre og som på et tidspunkt har innvandret tilNorge». I tillegg til denne gruppen, har Folkehelseinstituttet med en gruppe til i sinestatistikker. Dette er barn som er født i Norge og som har foreldre som faller inn underinnvandrerdefinisjonen som nevnt ovenfor. Asylsøkere og personer på korttidsoppholder ikke tatt med.Figur 1 – Utviklingen i antallet innvandrere i Sandnes.(Kilde Statistisk sentralbyrå 2011).8000700060005000400030002000100001970 1980 1990 2000 2010Kommentar: Økningen i antallet innvandrere har tiltatt etter årtusenskiftet.Språkopplæring for innvandrere - 16 - Sandnes kommune

Rogaland Revisjon IKSFigur 2 – Prosentandel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre bosatt i Norge per01.01.2011. (Kilde: Folkehelseinstituttet 2011).20181614121086Hele landetSandnesStavanger4202005 2006 2007 2008 2009 2010 2011Kommentar: I Sandnes har innvandrerbefolkningen økt fra åtte prosent i 2005 til 14,7 prosent i2011. En økning på 84 prosent. Stavanger har en høyere andel innvandrere med 17,7 prosent i2011. Stavanger kommune har hatt en økning på 63 prosent siden 2005.Tabell 1 - Antall innvandrere i Sandnes etter landbakgrunn pr 19.12.2011 3 .(Kilde: Statistisk sentralbyrå).Menn Kvinner I altPolen 905 453 1358Litauen 261 190 451Vietnam 215 228 443Tyskland 252 165 417Russland 155 206 361Storbritannia 203 92 295Irak 159 122 281Bosnia-Hercegovina 143 134 277Danmark 162 84 246Thailand 27 183 210Kosovo 120 87 207Filippinene 16 180 196Sverige 114 71 185Iran 95 77 172Island 100 68 168Pakistan 82 83 165Sri Lanka 79 80 159Tyrkia 87 64 151Afghanistan 84 45 129USA 64 63 127Romania 52 55 107Kina 46 54 1003Kun land med 100 eller flere personer i Sandnes, er tatt med.Språkopplæring for innvandrere - 17 - Sandnes kommune

Rogaland Revisjon IKSKommentar: Polakkene utgjør den største gruppen. Mennene er i flertall for de fleste nasjonalitetene,men det er også flere nasjonaliteter hvor kvinnene utgjør flertallet.Figur 3 – Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Rogaland 2011(Kilde: Folkehelseinstituttet. Søylene viser andel i prosent 2011).LandetRogalandEigersundSandnesStavangerHaugesundSokndalLundBjerkreimHåKleppTimeGjesdalSolaRandabergForsandStrandHjelmelandSuldalSaudaFinnøyRennesøyKvitsøyBoknTysværKarmøyUtsiraVindafjord0 5 10 15 20Kommentar: I 2011 lå Rogaland over landsgjennomsnittet på 12,2 prosent (I Rogaland 12,5 prosent).Stavanger kommune har høyest andel med 17,7 prosent, tett fulgt av Sandnes med 14,7prosent. Deretter følger Hjelmeland med 13,9 prosent og Sola med 13,8 prosent.Språkopplæring for innvandrere - 18 - Sandnes kommune

Rogaland Revisjon IKSFigur 4 - Innvandrere i Sandnes etter landbakgrunn (Kilde: Statistisk sentralbyrå 2011).4500400035003000250020001500100050001970 1980 1990 2000 2010Europa unntatt TyrkiaAfrikaAsia med TyrkiaNord-AmerikaSør- og Mellom-AmerikaOseaniaKommentar: Den største økningen har funnet sted blant innvandrere fra Europa. Deretterkommer Asia med Tyrkia.Tabell 2 – Statstilskudd flyktninger (Kilde: Sandnes kommune).2007 2008 2009 2010 2011 2012Budsjett (endelig) 32 222 000 32 580 000 42 212 000 42 540 000 48 216 000 44 440 000Regnskap 33 380 113 33 134 169 43 988 171 46 712 824 51 011 259 1 752 905Avvik -1 158 113 -554 169 -1 776 171 -4 172 824 -2 795 259 42 687 095Kommentar: Statstilskuddet har økt med 53 prosent fra 2007 til 2011. Sandnes kommune harfått mer i tilskudd enn hva de har budsjettert med hvert år.Tabell 3 – Regnskapet viser følgende resultatutvikling for Sandnes læringsenter (Tall i kroner.Kilde: Sandnes kommune).2007 2008 2009 2010 2011Utgifter 39 280 515 44 254 166 56 304 965 52 477 640 42 229 077Inntekter 16 192 390 19 563 448 27 408 521 25 429 725 29 549 442Netto driftsutgifter 23 088 125 24 690 718 28 896 444 27 047 915 12 679 635Kommentar: Sandnes læringssenter sine utgifter gikk ned fra 2009 til 2010, som følge av vedtattkutt i nettorammen. Fra 2010 til 2011 ble rammen ytterligere redusert som følge av at Introduksjonsprogrammetble flyttet over til Flyktningeenheten.Språkopplæring for innvandrere - 19 - Sandnes kommune

Rogaland Revisjon IKSTabell 4 – Inntektsutvikling for Sandnes læringssenter ( Kilde: Sandnes kommune).2006 2007 2008 2009 2010 2011REFUSJON/TILSKUDD FRA STATEN11 879 504 11 865 979 15 040 680 20 716 556 17 447 274 22 352 548SUM INNTEKTER 14 592 203 16 167 390 19 563 448 27 408 521 25 356 031 29 549 528Kommentar: Tilskuddet fra staten har økt med 88 prosent i perioden 2006 til 2011. Samtidig harinntektene økt med 98 prosent. Med betydelig økt arbeidsinnvandring de siste årene har andelensom må betale for norskopplæringen økt.Figur 4 – Resultatutvikling for Sandnes læringssenter (regnskapstall. Kilde: Sandneskommune).60 000 000Utgifter Inntekter Netto driftsutgifter50 000 00040 000 00030 000 00020 000 00010 000 00002007 2008 2009 2010 2011Kommentar: Med økte inntekter og reduserte utgifter, har netto driftsutgifter gått ned. Detteskyldes i stor grad overføring av introduksjonsprogrammet fra Sandnes læringssenter til Flyktningeenheteni 2011.Tabell 5 – Regnskapet viser følgende resultatutvikling for Senter for flerspråklige barn ogunge, FBU (Tall i kroner. Kilde: Sandnes kommune).2007 2008 2009 2010 2011Utgifter 15 918 827 17 970 503 22 767 709 23 344 026 25 394 320Inntekter 6 403 538 3 985 650 5 818 265 6 070 631 5 472 977Netto driftsutgifter 9 515 290 13 984 853 16 949 444 17 273 394 19 921 343Kommentar: Senter for flerspråklige barn og unge (FBU) sine utgifter har hatt en markant økning(60 prosent). Samtidig har inntektene sunket med 15 prosent. Netto driftsutgifter har i periodenøkt med hele 109 prosent.Språkopplæring for innvandrere - 20 - Sandnes kommune

Rogaland Revisjon IKSFBU ble etablert som en egen resultatenhet fra 01.08.2008. Samtidig flyttet enheten inn i egne,leide lokaler. Merutgifter til lønn av resultatenhetens leder, husleie, strøm, vedlikehold ble innarbeidetmed kr 1.65 mill med helårsvirkning fra 2009. På samme tidspunkt økte antallet elevermed 138 og netto utgiften på kr 2.016 mill kroner ble innarbeidet fra 2009. Veksten i elevantallethar fortsatt. Videre fikk FBU overført fra Oppvekst skole felles, ansvaret for og budsjettmidlenetil å fordele midlert til to-språklig opplæring for flerspråklige i private skoler fra 2011, noe sommedførte en budsjettøkning på ca. 2,6 mill. kr.Figur 5 – Resultatutvikling for Senter for flerspråklige barn og unge, FBU (regnskapstall.Kilde: Sandnes kommune).30 000 000Utgifter Inntekter Netto driftsutgifter25 000 00020 000 00015 000 00010 000 0005 000 00002007 2008 2009 2010 2011Kommentar: Mens utgiftene har økt, er inntektene tilnærmet uendret. Dermed har netto driftsutgifterblitt høyere.Tabell 6 – Regnskapet viser følgende resultatutvikling for Flyktningenheten (Tall i kroner.Kilde: Sandnes kommune).2007 2008 2009 2010 2011Utgifter 4 087 909 4 270 522 8 315 835 7 279 531 23 254 291Inntekter 1 888 124 1 446 998 7 404 738 2 241 532 3 356 095Netto driftsutgifter 2 199 785 2 823 524 911 097 5 037 999 19 898 196Kommentar: I 2011 ble det toårige introduksjonsprogrammet for bosatte flyktninger lagt innunder Flyktningenheten. Tidligere hadde dette programmet ligget under Sandnes læringssenter.Dette forklarer den kraftige utgiftsøkningen fra 2010 til 2011.Språkopplæring for innvandrere - 21 - Sandnes kommune

Rogaland Revisjon IKSFigur 6 – Resultatutvikling for Flyktningeenheten regnskapstall. Kilde: Sandnes kommune).25 000 000Utgifter Inntekter Netto driftsutgifter20 000 00015 000 00010 000 0005 000 00002007 2008 2009 2010 2011Kommentar: Se kommentaren under tabell 6.Ansvaret for kommunens språkopplæringstilbud til innvandrere er organisatorisk fordeltmellom Sandnes læringssenter og Flyktningenheten:Sandnes læringssenter har ansvaret for norsk- og samfunnsfagopplæring avinnvandrerne, samt grunnskoleopplæring for voksne. Læringssenteret er enegen resultatenhet og ble organisatorisk plassert i tjenesteområdet Oppvekst –skole fra 01.01.2011. Tidligere lå læringssenteret i tjenesteområdet Levekår.Flyktningenheten har ansvaret for introduksjonsprogrammet, som retter segspesielt mot innvandrere med flyktningebakgrunn. Flyktningenheten er ogsåen egen resultatenhet og er organisatorisk plassert i tjenesteområdet Levekår.Disse to enhetene samarbeider tett. Blant annet går deltakerne i introduksjonsprogrammetpå norskkurs ved Sandnes læringssenter.Språkopplæringstilbudet er forankret i opplæringsloven og introduksjonsloven. Hvilkerettigheter den enkelte innvandrer har, vil være avhengig av botid og oppholdsstatus.Mens noen får tilbud om gratis opplæring, må andre betale for det samme tilbudet.Språkopplæring for innvandrere - 22 - Sandnes kommune

Rogaland Revisjon IKSVed Sandnes læringssenter tilbys norsk- og samfunnsfagopplæring til følgende innvandrergrupperover 16 år: Arbeidsinnvandrere fra land utenfor EU. De har plikt til å delta og må betalefor undervisningen. Eventuelle ektefeller har samme plikt.(Arbeidsinnvandrere fra land utenfor EU/EØS-området, har plikt til å gjennomføre250 timer norskundervisning og 50 timers samfunnsorientering for åkunne søke om varig oppholdstillatelse. I tillegg til at de må betale for undervisningen,har de ikke rettigheter til øvrig kvalifisering). Familieinnvandrere fra land utenfor EU. De har både rett og plikt. Flyktninger. De har både rett og plikt etter introduksjonsloven, jf. §§ 2 og 17(paragrafene er gjengitt i rapportens vedlegg). Asylsøkere i mottak. I påvente av å få sin søknad om oppholdstillatelse behandlet,har de ingen juridisk rett, men de kan få tilbud på 250 timer norskopplæring. EU-borgere. De har verken rett eller plikt og må selv betale for undervisningen.I tillegg til norsk- og samfunnsfagopplæring, tilbyr Sandnes læringssenter grunnskoleopplæringfor voksne. Skoleåret 2011/2012 har dette tilbudet 102 deltakere - hovedsakeliginnvandrere med mangelfull grunnopplæring fra hjemlandet. Læringssenterettilbyr også undervisning i enkeltfag på kveldstid, med mulighet for å ta grunnskoleeksamen.Foreløpig er dette tilbudet begrenset til å omfatte engelsk, men skolen vil etterhvert også kunne tilby undervisning i norsk, matematikk, samfunnsfag og naturfag påkveldstid.Figur 4 – Antall deltakere grunnskole for voksne etter Opplæringsloven § 4A-1 ved Sandneslæringssenter (Kilde: Sandnes læringssenter).2007 2008 2009 2010 2011Grunnskole dagtid 57 123 143 120 102Grunnskole kveld (engelsk) 44 36 43 18 22TOTALT* 101 159 186 138 124*hvorav fra andre kommuner 2 10 17 28 42Kommentar: Antallet elever som følger grunnskoleopplæringen har sunket noe etter toppåret i2009. Samtidig har antallet elever som kommer fra andre kommuner økt.Gjennom Nasjonalt introduksjonsregister (NIR) har Sandnes læringssenter en godoversikt over innvandrere som bosetter seg i kommunen, og som omfattes av introduksjonslovensbestemmelser. Registeret gir svar på hvem som har rett og/eller plikttil norskopplæring og registeret gjør det mulig å følge med på hvem som eventueltikke tar kontakt. Det nasjonale introduksjonsregisteret gir med andre ord kommunenSpråkopplæring for innvandrere - 23 - Sandnes kommune

Rogaland Revisjon IKSen god oversikt over hvilke innvandrere, deriblant barn, som kommer til kommunenog som har rett og plikt til opplæring.Personer som kommer til Norge gjennom ekteskap med en norsk statsborger, har rettog plikt til å gjennomføre 250 timer opplæring i norsk og 50 timer opplæring i samfunnsfag.Undervisningen er gratis, med forutsetter at den enkelte selv søker kommunenom opplæring. Kommunen skal legge til rette for at opplæringen kan starte såsnart som mulig og senest innen tre måneder etter at personen har søkt.EU/EØS-borgere, nordiske borgere, studenter, au pairer, samt personer med midlertidigopphold, har verken rett eller plikt til norskopplæring, noe som betyr at kommunenikke har ansvar for å legge til rette for norskopplæring overfor disse gruppene. Detnasjonale introduksjonsregisteret gir ingen oversikt over innvandrere fra land innenforEU-området. Det har hendt at barn av disse innvandrerne ikke er blitt sendt til skolen,men dette er en svært sjelden problemstilling.For å kartlegge innvandrernes lese- og skriveferdigheter, utfører Læringssenteretelektroniske tester. Arbeidet gjøres i samarbeid med morsmålslærere fra Senter for flerspråkligebarn og unge, (FBU).Overføringsflyktninger 4 og tidligere asylsøkere som har fått innvilget varig oppholdstillatelse,bosettes gjennom et samarbeid mellom staten, v/ Integrerings- og mangfoldsdirektoratet(IMDI) og kommunene.For kommunene er bosetting av flyktninger i utgangspunktet en frivillig oppgave. Frastatlig hold blir det imidlertid uttrykt klare forventninger til kommunene. De flesteflyktningene i Norge bosettes med hjelp fra det offentlige på denne måten, det vil si atIMDI inngår en avtale med kommunen om bosetting av et visst antall flyktninger.Kommuner som sier seg villige til å bosette flyktninger, mottar tilskudd fra staten,samtidig som de påtar seg forpliktelser overfor flyktningene i henhold til introduksjonsloven.Kommunen forplikter seg til å gi tilbud om:Toårig introduksjonsprogram, som blant annet inkluderer opplæring i norsk ogsamfunnskunnskapUtbetaling av introduksjonsstønad4Overføringsflyktninger er flyktninger som får komme til Norge etter et organisert uttak, vanligvis i samarbeid medFNs Høykommisær for flyktninger. Stortinget fastsetter årlig en kvote for hvor mange overføringsflyktninger som kantas imot i Norge (Kilde: SSB).Språkopplæring for innvandrere - 24 - Sandnes kommune

Rogaland Revisjon IKSRett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogrammet gjelder for nyankomne utlendingermellom 18 og 55 år som har behov for grunnleggende kvalifisering, og som harfått innvilget oppholdstillatelse på følgende grunnlag: asyl 5 oppholdstillatelse etter innreisetillatelse som overføringsflyktning kollektiv beskyttelse i massefluktsituasjonI tillegg kan oppholdstillatelse gis til familiemedlemmer av disse tre ovenfor nevnte utlendingsgruppene6 . Målet for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet er å få bosattflyktningene i en kommune innen seks måneder etter at vedtaket om opphold er klart.I BS vedtak 197/07 vedtok Sandnes kommune å bosette om lag 60 flyktninger per år iløpet av 2008, 2009, 2010 og 2011. For 2012 er det vedtatt at kommunen skal ta imot ytterligere60 overføringsflyktninger. I tillegg kommer familiemedlemmer som følge avfamiliegjenforening 7 .5I tillegg til fornybar oppholdstillatelse etter utlendingsloven på grunnlag av søknad om asyl.6I tillegg kan utlending med fornybar oppholdstillatelse etter samlivsbrudd (jf. utlendingsloven § 53 første ledd bokstavb, § 53 annet ledd eller § 53 tredje ledd) ha rett og plikt dersom hun eller han har behov for grunnleggende kvalifisering(Kilde: Monitor for introduksjonsordningen 2011).7Flyktning med bosettingstillatelse og som deltar på introduksjonsprogrammet, har mulighet til å få familiemedlemmertil landet dersom deltakeren jobber ved siden av for å dekke gapet mellom introduksjonsstønaden og lønnstrinn åtte iStatens lønnsregulativ, som er underholdskravet i familiegjenforeningssaker.Språkopplæring for innvandrere - 25 - Sandnes kommune

Rogaland Revisjon IKSTabell- Oversikt over antall flyktninger per år og nasjonalitet.Tallene inkluderer personer som har fått oppholdstillatelse etter søknad om asyl, samtoverføringsflyktninger som Norge har forpliktet seg til å ta imot. I tillegg erfamiliegjenforening er inkludert.2008 2009 2010 2011 TotaltEritrea 7 15 8 16 46Afganistan 9 6 9 15 39Russland 5 9 8 7 29Etiopia 8 4 11 1 24Burma 8 8 4 2 22Iran 2 7 6 15Burundi 1 1 4 9 14Somalia 1 4 4 2 11Irak 2 5 1 1 9Kongo 7 7Angola 6 6Hviterussland 5 5Yemen 5 5Nigeria 4 4Syria 1 2 3Serbia 2 2Uzbekistan 2Algerie 1 1Colombia 1 1Kina 1 1Marokko 1 1Sudan 1 1Indonesia 1Totalt per år 62 58 63 67 250Kommentar: Blant flyktningene som Sandnes kommune har sagt ja til å bosette i perioden 2008til 2011, etter sterk anmodning fra Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI), er det flestpersoner fra Eritrea, Afghanistan og Russland.Alle med rett og plikt, samt de med bare rett til deltakelse i introduksjonsprogrammet,skal ha enkeltvedtak etter introduksjonsloven. Enkeltvedtaket blir utarbeidet av Sandneslæringssenter og gir klagerett. Sandnes læringssenter har imidlertid ikke mottattnoen klager i 2009, 2010 og 2011.Språkopplæring for innvandrere - 26 - Sandnes kommune

Rogaland Revisjon IKSTabell 2 - Personer med flyktningebakgrunn, etter region, flyktningestatus, tid ogstatistikkvariabel, bosatt i Sandnes pr 19.12.2011. Kilde: Statistisk sentralbyrå.Betegnelsen "asyltilfelle" omfatter personer som har fått innvilget asylsøknaden ellerfått opphold på humanitært grunnlag.Betegnelsen "annen flyktning" inneholder krigsflyktninger med familier hovedsakligfra Bosnia-Hercegovina som har fått opphold etter vedtaket "kollektiv beskyttelse".Overføringsflyktning 378Flukt uspesifisert 170Familiegjenforening 417Annen flyktning 233Familieutvidelse 258Asyltilfelle 1132Kommentar: Per 01.01.2912 hadde Sandnes kommune 67 814 innbyggere ifølge Statistisk sentralbyrå.De 2588 personene med flyktningebakgrunn bosatt i Sandnes utgjorde 3,8 prosent avbefolkningen.Ifølge introduksjonsloven § 3, skal den enkelte flyktning få tilbud om deltakelse i dettoårige introduksjonsprogrammet innen tre måneder etter at vedkommende er ankommetkommunen. Grunnet mangel på personell ved Flyktningenheten, klarte ikkeSandnes kommune å overholde dette kravet i 2010, men i 2011 ble kravet overholdt.Introduksjonsprogrammet har som formål å gi grunnleggende ferdigheter i norsk. I tilleggskal programmet gi et innblikk i det norske samfunns- og yrkeslivet. Deltakerne iintroduksjonsprogrammet følger ett av to alternative løp: Grunnskoleopplæring «Norsk & introtiltak»Blant deltakerne i introduksjonsprogrammet høsten 2011 deltok 23 personer vedgrunnskoleopplæringen og 74 personer ved norskopplæringen.Mens deltakerne ved «Norsk & introtiltak» får norskopplæringen ved Sandnes læringssenterførste halvdel av dagen, overtar Flyktningeenheten med sine introtiltak isiste halvdel. Hvilke introtiltak den enkelte deltaker skal være med på, bestemmes avFlyktningeenheten. Noen av tiltakene er grunnleggende for alle, mens andre er merdifferensierte (inndelt etter nivå). Hvilke tiltak som tilbys varierer fra år til år. Her ernoen eksempler: Matematikk DataSpråkopplæring for innvandrere - 27 - Sandnes kommune

Rogaland Revisjon IKSArbeidslivskunnskapLokalkunnskapKulturlivMuntlig norskSpråklabSvømming for kvinnerSvømming for mennIntrotiltakene ledes av programrådgivere med utdanningsbakgrunn fra sosialhøgskolen.Noen av tiltakene kjøpes fra Sandnes læringssenter.De fleste som deltar ved «Norsk & introtiltak» gjennomfører «språkpraksis», som er ettre-måneders praksisopphold på en arbeidsplass. Flyktningenheten har hittil ordnetspråkpraksis ved flere ulike arbeidsplasser, det være seg SFO, barnehage, dagsenter,bo- og aktivitetssenter, sykehus, dagligvarebutikk, frisør, hudpleie, gartneri, arkitektkontor,butikk, vaktmester, eller kantine. Formålet er først og fremst språkopplæring,ikke arbeidsopplæring.2009: 56 av 104 (54 prosent)2010: 23 av 121 (19 prosent)2011: 25 av 74 ( 34 prosent)Dette er med andre ord langt i fra alle. Noen deltakere får Flyktningeenheten aldri ut ispråkpraksis fordi de ikke klarer språkprøvene, andre fordi de ikke ønsker dette selv.Målet for Flyktningeenheten er imidlertid at alle skal ut i språkpraksis i løpet av det toårigeintroduksjonsprogrammet. Kommunen melder at alle som vil, får språkpraksisdersom de ønsker dette. I 2010 var gjennomføringen av språkpraksis mangelfull grunnetmanglende leder.Personer som deltar i introduksjonsprogrammet, har krav på introduksjonsstønad. Introduksjonsstønadenerstatter sosialhjelp som inntekt for nyankomne flyktninger. Stønadener på årsbasis lik to ganger folketrygdens grunnbeløp, det vil si kr 158 432 f.o.m.1. mai 2011. Stønaden er skattepliktig inntekt og helfinansiert av staten, men i motsetningtil sosialhjelp, beholdes stønaden også dersom deltakeren tar en jobb ved siden avintroduksjonsprogrammet.Språkopplæring for innvandrere - 28 - Sandnes kommune

Rogaland Revisjon IKSFigur 5 - Mottakere av introduksjonsstønad i prosent av antall innbyggere (Kilde: KOSTRA)0,30,250,20,150,1SandnesStavangerRogalandLandet0,0502006 2007 2008 2009 2010Kommentar: Både Sandnes og Stavanger har en markant lavere andel innbyggere som mottarintroduksjonsstønad enn i Rogaland og landet som helhet. Mens andelen har steget på landsbasis,har den vært noenlunde stabil i Sandnes og Stavanger.Figur 6 - Mottakere av introduksjonsstønad i Sandnes og Stavanger kommune. Absolutte tall(Kilde: KOSTRA)SandnesStavanger2462002101842062249310592101 1041212005 2006 2007 2008 2009 2010Kommentar: Antallet mottakere av introduksjonsstønad i Sandnes økte med 30 % i perioden2005 til 2010.Språkopplæring for innvandrere - 29 - Sandnes kommune

Rogaland Revisjon IKSFigur 7 - Netto driftsutgifter til introduksjonsstønad pr innbygger (Enhet Kroner. Kilde:KOSTRA)300250200150100SandnesStavangerRogalandLandet5002006 2007 2008 2009 2010Kommentar: Mens utgiftene i Stavanger tidligere lå på et høyt nivå, har Stavanger og Sandnesnå nærmet seg hverandre. Begge kommunene ligger nå under snittet i Rogaland og markantunder snittet på landsbasis.Figur 8 - Netto driftsutgifter til introduksjonsstønad i Sandnes kommune. Absolutte tall.Utgiftene er oppgitt i kroner. (Kilde: KOSTRA)16 000 000,0014 000 000,001355700012 000 000,0011398000 1156600010 000 000,008 000 000,007657000835300094480006 000 000,004 000 000,002 000 000,000,002005 2006 2007 2008 2009 2010Kommentar: Utgiftene i Sandnes viser en markant økning.I introduksjonsprogrammet praktiseres arbeidslivets regelverk med hensyn til oppmøte,fravær, permisjoner og lønns-/stønadsutbetaling. Ugyldig fravær medfører trekk ipåfølgende utbetaling av introduksjonsstønad.Språkopplæring for innvandrere - 30 - Sandnes kommune

Rogaland Revisjon IKSDeltakelsen og gjennomføringsgraden i introduksjonsprogrammet som tilbys i Sandneser meget høy. I 2011 har Flyktningeenheten hatt tre deltakere som har fått enkeltvedtakom varig stans. To av dem som avbrøt i 2011, gjorde dette grunnet tilbud omjobb.Sandnes læringssenter arbeider for at flest mulig av deres elever skal melde seg opp tilavsluttende norskprøver. Fra 01.01.2012 ble det obligatorisk for alle med rett og plikt tilnorskopplæring, å avlegge en slik prøve.Norskundervisningen er lagt opp på tre nivåer som varierer med hensyn til tempo,progresjon, arbeidsmåter, læremidler og gruppestørrelse. Tall fra høsten 2011 (Kilde:Sandnes læringssenter): Spor én: 124 deltakere Spor to: 890 deltakere Spor tre: 54 deltakereTil sammen hadde læringssenteret 1423 deltakere ved norskopplæringen høsten 2011.Tilskuddet til Sandnes læringssenter bestemmes av antall bestått blant deltakerne medrett og plikt til norskopplæring. Sett i forhold til det totale antallet elever ved læringssenteret,er dette en liten gruppe.Det nasjonale kravet er at 90 prosent av elevene skal bestå de muntlige prøvene. Dettekravet har Sandnes læringssenter alltid ligget over.Språkopplæring for innvandrere - 31 - Sandnes kommune

Rogaland Revisjon IKSFigur 9 - Prosentandel bestått muntlig norskprøve 2 i perioden 2007 – 2010 (privatister ikkeinkludert. (Kilde: Vox). Deltakerne har anledning til å ta prøven flere ganger. Antallet prøversom ligger til grunn for figuren varierer fra år til år.Hele landet Sandnes Stavanger100 1009995 93 9592 92 91 92 94 969194 952007 2008 2009 2010 2011Kommentar: Resultatene viser at langt de fleste består den muntlige norskprøven. Andelen somhar bestått muntlig norskprøve 2 har sunket noe, både i Sandnes, Stavanger og landet som helhetsiden 2007.På de skriftlige prøvene har resultatene imidlertid ligget noe under landsgjennomsnittet.Dette har imidlertid bedret seg noe i 2011.Figur 10 - Prosentandel bestått skriftlig norskprøve 2 i perioden 2007 – 2010 (privatister ikkeinkludert (Kilde: Vox).Hele landet Sandnes Stavanger49425462 63 6461 625957 58546356302007 2008 2009 2010 2011Kommentar: Alle årene sett under ett, har resultatene bedret seg betydelig både i Sandnes, Stavangerog på landsbasis. Resultatene i Sandnes har bedret seg markant fra 2010 til 2011. Andelenbestått er betydelig lavere på den skriftlige prøven enn den muntlige.Språkopplæring for innvandrere - 32 - Sandnes kommune

Rogaland Revisjon IKSSandnes læringssenter peker på flere årsaker til bedre resultater på de skriftlige prøvenefra 2010 til 2011:Læringssenteret har jobbet mye med læringsstrategier, det vil si fremgangsmåterelevene kan bruke for å organisere sin egen læring. Elevene blir oppmuntrettil å planlegge, gjennomføre og vurdere sitt eget arbeid, samt reflektere overnyervervet kunnskap og hvordan denne kan anvendes i ulike situasjoner. Tidligere tillot Sandnes læringssenter alle deltakerne å gå opp til norskprøve 2,men nå stiller læringssenteret krav og utfører tester før deltakerne kan meldeseg opp til prøven. Elev og lærer blir enige seg imellom om tidspunkt for oppmelding.Figur 11 - Antallet avlagte norskprøver muntlig og skriftlig i Sandnes og Stavanger i perioden2007 til 2010. Figuren viser antallet prøver som er avlagt. En deltaker kan gå opp til prøvenflere ganger. (Kilde : Vox.no).Sandnes Muntlig Sandnes Skriftlig Stavanger Muntlig Stavanger Skriftlig215219246247152130139137151125182041484034748462732007 2008 2009 2010 2011Kommentar: Mens antallet avlagte prøver steg betydelig frem til 2010, er antallet redusert i2011. Dette gjelder kun Sandnes.Hvorvidt sysselsettingsnivået blant innvandrerne i en kommune vil være høyt ellerlavt, vil være avhengig av mange ulike faktorer:Innvandrergruppas sammensetning: I kommuner hvor det bor mange flyktninger,vil det være et lavere sysselsettingsnivå i innvandrergruppa som helhetenn i kommuner hvor det bor mange arbeidsinnvandrere.Språkopplæring for innvandrere - 33 - Sandnes kommune

Rogaland Revisjon IKSBotid: I kommuner hvor det bor mange nyankomne flyktninger, vil det være etlavere sysselsettingsnivå i innvandrergruppa som helhet enn i kommuner hvorkommunens innvandrerbefolkning har bodd i Norge over lengre tid.Fordelaktig arbeidsmarked: Ingenting er bedre for innvandrernes integreringenn et fordelaktig arbeidsmarked. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at sysselsettingsnivåeti Stavanger og Sandnes er høyere enn landsgjennomsnittet, bådei befolkningen generelt og blant innvandrerne, jf. tabell nedenfor.Boligpriser: Boligprisene kan ha betydning. I følge Statistisk sentralbyrå gjelderdette særlig kommunene Asker og Bærum. De høye boligprisene i disse kommunenegjør at det til en viss grad er spesielle innvandrergrupper som flytterhit; grovt sagt de som har jobb og har råd.Likevel vil sysselsettingsnivået blant innvandrerne være en indikator for det arbeidetkommunen legger ned med hensyn til integrering. Revisjonen har derfor hentet ut statistikkknyttet til sysselsettingsnivået i Sandnes.Figur 12 - Sysselsatte 15-74 år i prosent av personer i alt i hver gruppe (Kilde: Statistisksentralbyrå, tabell 07285. Tall fra 2010).Gruppe 1: EU/EFTA, Nord-Amerika, Australia og New ZealandGruppe 2: Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA, Oseania utenomAustralia og New Zealand.Sandnes Stavanger Landet73,4 71,874,3 72,869,1 70,168,2 67,461,675,4 75,371,661,6 59,653,6Hele befolkningenBef. ekskl.innvandrereAlle innvandrere Gruppe 1 Gruppe 2Kommentar: Sysselsettingsnivået er høyt – også i innvandrergruppen. Sysselsettingsnivået erhøyest i gruppe 1. I disse tallene finner vi først og fremst innvandrere som har fått opphold pågrunnlag av et arbeidstilbud i Norge. I gruppe 2 – hvor vi finner de fleste flyktningene og asylsøkerneer sysselsettingsnivået merkbart lavere.Språkopplæring for innvandrere - 34 - Sandnes kommune

Rogaland Revisjon IKSFigur 13 - Innvandrere i Sandnes etter alder pr 19.12.2011. (Kilde: Statistisk sentralbyrå)EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand700Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenomEU/EØS6005004003002001000Kommentar: Langt de fleste med innvandrerbakgrunn befinner seg i yrkesaktiv alder.Hva deltakerne i introduksjonsprogrammet gjør etter avsluttet program, varierer.Noen går over i jobb, mens andre fortsetter på grunnskoleopplæring, videregåendeopplæring, kurs for arbeidssøkere eller arbeidspraksis betalt av NAV. Mange av flyktningenehar en viss arbeidslivstilknytning, men svært få makter å skaffe seg en fast,100 prosents stilling like etter avsluttet program.Som fast rutine pleier Flyktningeenheten å spørre deltakerne hva de har tenkt å begynnemed etter avsluttet program. Tabellen nedenfor viser hva deltakerne som avsluttet i2011 gikk til. Fire av deltakerne har mistet retten til introduksjonsprogram eller har fåttmidlertidig stans grunnet fødselspermisjon.Språkopplæring for innvandrere - 35 - Sandnes kommune

Rogaland Revisjon IKSTabell 3 – Hva deltakerne som avsluttet introduksjonsprogrammet i 2011 i Sandnes kommunegikk til etter endt program. Opplysningene er basert på deltakernes egne utsagn. Kilde:Flyktningeenheten)AvsluttetDatoÅrsak/Til Hva21.01.2011 Mistet retten til intro. i Norsk introduksjonsregister28.02.2011 Naturlig -, NAV- Videregående grunnkurs 1 helse28.02.2011 Naturlig - ikke avklart ved slutt Introduksjonsprogram28.02.2011 Fått tilsvarende 100% stilling27.03.2011 NAV kurs31.03.2011 100% fast stilling i privat firma30.04.2011 NAV kurs05.04.2011 NAV tiltak Pro Service30.04.2011 Naturlig NAV tiltak/norskopplæring30.04.2011 Naturlig - NAV /helsefagarbeider kurs31.05.2011 Naturlig -70 % nattevaktstilling hos privat firma31.05.2011 Nav tiltak - praksis + jobb31.05.2011 Naturlig - NAV/adm.kurs31.05.2011 Stans fra Intro28.05.2011 Stans fra Intro15.06.2011 Forlengelse - NAV/ regnskapskurs31.07.2011 NAV kurs - butikk og lagermedarbeider22.08.2011 Stans fra Intro21.08.2011 Oppstart videregående skole30.07.2011 3 år Intro - NAV tiltak (kvalifiseringsprogram)31.07.2011 NAV kurs21.08.2011 Oppstart videregående skole31.08.2011 Naturlig - Full jobb24.09.2011 Naturlig - Oppstart grunnskoleopplæring11.09.2011 NAV kurs30.09.2011 ferdig Intro - 100 % jobb m/ lønnstilskudd fra NAV31.10.2011 Naturlig – jobb, ringevikar bo- og aktivitetssenter31.10.2011 Naturlig – NAV, helsefagarbeiderkurs30.11.2011 Naturlig, NAV tiltak, jobbsøkerkursNaturlig – NAV, arbeidspraksis ved veterinærinstituttet30.11.2011 + norskopplæring30.11.2011 Naturlig –NAV, arbeidspraksis parfymeriKommentar: Blant de 31 deltakerne som avsluttet introduksjonsprogrammet i Sandnes kommunei løpet av 2011, gikk kun to deltakere ut i 100 prosents stilling etter avsluttet program.Ved endt program, avsluttes introduksjonsstønaden. I 2010 var den gjennomsnittligestørrelsen på sosialstønad 7.850 kr per måned i Sandnes kommune (Kilde: KOSTRA).Språkopplæring for innvandrere - 36 - Sandnes kommune

Rogaland Revisjon IKSFigur 14 – Historisk utvikling knyttet til prosentandel i arbeid eller utdanning direkte etteravsluttet introduksjonsprogram (Kilde: Norsk introduksjonsregister v/ IMDI)Sandnes Stavanger Landsgj.706855534436 373242Avsluttet intro i 2008. ResultatdirekteAvsluttet intro i 2009. ResultatdirekteAvsluttet intro i 2010. ResultatdirekteKommentar: Prosentandelen som oppgir at de går direkte over til arbeid eller utdanning harsunket drastisk i Sandnes. Tallene fra NIR og kommunene er basert på deltakernes egne utsagn.En deltaker vil ikke være tjent med «å pynte på sannheten», og man kan derfor gå utfra at detdeltakerne oppgir, er korrekt.Figur 15 – Historisk utvikling knyttet til prosentandel i arbeid eller utdanning 1 år etteravsluttet introduksjonsprogram 8 (Kilde Statistisk sentralbyrå)Sandnes Stavanger Landsgj.796763565757615548Avsluttet intro i 2007, status i2008Avsluttet intro i 2008, status i2009Avsluttet intro i 2009, status i20108Tallene inkluderer både de som har fullført hele introduksjonsprogrammet og de som har avbrutt programmet permanent.Språkopplæring for innvandrere - 37 - Sandnes kommune

Rogaland Revisjon IKSKommentar: Mens tallene fra Norsk introduksjonsregister viser hva deltakerne har tenkt å gjøredirekte etter avsluttet program, viser Statistisk sentralbyrå resultatene ett år etter avsluttet introduksjonsprogram.Tallene viser at prosentandelen i arbeid eller utdanning ett år etter avsluttet introduksjonsprogramhar sunket. Nedgangen ble spesielt stor fra 2008 til 2009, noe som trolig skyldes et strammerearbeidsmarked som følge av finanskrisen, som begynte å slå rot mot slutten av 2008.Nedgangen har imidlertid fortsatt. Både landsgjennomsnittet og snittet i Sandnes har sunket. Enmulig forklaring kan være variasjoner mellom de ulike årskullene, med hensyn til tidligere skolegang.Tabell 4 – Personer som gikk ut av introduksjonsprogrammet i 2009 og deres status inovember 2010. Antall og prosent, fordelt på kjønn og kommune (Kilde: SSB).Sandnes Stavanger Alle kom.Antall i absolutte tall menn 18 22 1220Antall i absolutte tall kvinner 11 32 1458Prosentandel sysselsatt/utdanning Menn 44 73 66Prosentandel sysselsatt/utdanning Kvinner 55 53 46Kommentar: Når det gjelder personene som avsluttet introduksjonsprogrammet i 2009, er prosentandelensysselsatte eller i utdanning høyere blant menn enn blant kvinner, dersom vi seralle kommuner under ett. Antallet personer er såpass lavt, at det ikke er mulig å trekke noenbastante konklusjoner utfra tallene for Sandnes.Resultatkravet fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) til IMDi er at 60 % avdeltakerne skal være i utdanning eller arbeid når de er ferdig med introduksjonsprogrammetog at 90 % skal være i utdanning eller arbeid ett år etter at programmet er avsluttet.Det blir imidlertid ikke stilt tilsvarende krav til kommunene.Enkelte kommuner, eksempelvis Asker og Bærum, har fastsatt resultatkrav i sine styringsdokumenter.Asker kommune har satt seg følgende mål: 75 % skal over i jobb eller utdanning etter at introduksjonsprogrammet er avsluttet 90 % skal ha har gjennomført språkpraksis i løpet av programmetFlyktningeenheten har møter med NAV hver sjette uke. Her diskuteres hva NAV har åtilby den enkelte deltaker i introduksjonsprogrammet. I tillegg holder NAV jobbsøker-Språkopplæring for innvandrere - 38 - Sandnes kommune

Rogaland Revisjon IKSkurs for deltakerne, hvor innvandrerne oppmuntres til selv å søke jobber og å kontakteeventuelle arbeidsgivere.NAV melder om at flere kommer med en forventning om å få utdelt en jobb. Etter to årmed introduksjonsprogram er deltakerne blitt vant til at det offentlige stiller opp. ForNAV blir det derfor viktig å ansvarliggjøre de tidligere deltakerne av introduksjonsprogrammet.Deltakelse på kurs i regi av NAV krever språkkompetanse på et visst nivå. I flere tilfellerblir det gjerne et stort gap mellom vedkommendes norskferdigheter og hva somkreves. For noen av disse vil flere timer med norskopplæring være løsningen.For minoritetsspråklige elever i grunnskolen gjelder følgende: Elevene har rett og plikt til opplæring når oppholdet i Norge varer mer enn tremåneder. Minoritetsspråklige elever har rett til særskilt norskopplæring inntil de har tilstrekkeligeferdigheter til å følge den ordinære opplæringen i skolen. Alle elever har rett til å tilhøre en gruppe eller klasse som sikrer sosial tilhørighet. Minoritetsspråklige elever har rett til å gå på sin nærskole.Den enkelte nærskole er pålagt å kartlegge elevens norskferdigheter før det blir fattetenkeltvedtak om hvilket tilbud eleven skal få. Rektor på nærskolen har ansvaret for åfatte enkeltvedtak i henhold til opplæringslovens og forvaltningslovens bestemmelser.At tilbudet gis gjennom enkeltvedtak, innebærer at foresatte gis klageadgang. Forøvriger det Fylkesmannen i Rogaland som er klageinstans.Den enkelte skole gjennomfører følgende kartleggingstiltak: Mottakssamtale, sammen med både elev, foreldre og lærere, samt tolk, hvis deter nødvendig. Samtaler underveis i skoleåret Elevens individuelle elevmappe Nasjonale prøver KartleggingsprøverSpråkopplæring for innvandrere - 39 - Sandnes kommune

Rogaland Revisjon IKSMens det tidligere var mer tilfeldig hvilke kartleggingstiltak som ble utført, er det nåkommet statlige læreplaner 9 og kartleggingsprøver. Den enkelte skole foretar fastekartlegginger én gang i halvåret, i juni og i november/desember, i tillegg til fortløpendeunderveisvurderinger. I kartleggingsarbeidet er skolene avhengige av at foreldrenenevner hvilke problemer eleven har fra før.Informasjon til foreldrene blir som regel sendt ut på norsk, og noen ganger oversatt tilengelsk.Som nevnt ovenfor har minoritetsspråklige elever rett til å gå på sin nærskole. Detteinnebærer at alle barne- og ungdomsskolene i Sandnes må være i stand til å gi minoritetsspråkligeelever et tilstrekkelig godt opplæringstilbud, enten det dreier seg om eleverpå barnetrinn eller ungdomstrinn, med eller uten skolegang fra før.For å hjelpe skolene i dette arbeidet har Sandnes kommune valgt å opprette et egetkommunalt ressurssenter som har fått navnet «Senter for flerspråklige barn og unge»(FBU). Ved senteret er det ansatt 43 tospråklige lærere som bistår skolene. I tillegg harsenteret 32 tospråklige fagarbeidere og assistenter som bistår barnehagene.FBU er satt til å koordinere opplæringstilbudet til minoritetsspråklige elever i aldersgruppen0-16 år. En viktig del av arbeidet er å bistå skolene i arbeidet med å kartleggeelevene. Elevene blir kartlagt både på norsk og på morsmålet, og til dette arbeidet stillerFBU med tospråklige faglærere. For både skolen og FBU er det en stor utfordring åkunne skille språkvansker fra lærevansker. Lærevansker vil som regel være vanskelig åfange opp før eleven kan snakke norsk. Noen elever har papirer på lærevansker frahjemlandet.Foruten å bistå skolene i kartleggingsarbeidet, bidrar FBU med følgende: Fordeling av ressurser til særskilt norskopplæring på den enkelte skole. Utforming av undervisningstilbudet til nyankomne minoritetsspråklige elever isamarbeid med skolene. Arbeidsgiveransvar og personalansvar for lærere som gir tospråklig fagopplæringog morsmålsopplæring ute på skolene.FBU samarbeider også med helsestasjonene, PP-tjenesten, Sandnes Læringssenter ogandre eksterne samarbeidspartnere.I Sandnes kommune har man valgt å opprette egne innføringsklasser for nyankomneminoritetsspråklige elever. Ved Aspervika barneskole er det opprettet 40 plasser på9Læreplanen for minoritetsspråklige elever har fått navnet «Grunnleggende norsk for språklige minoriteter».Språkopplæring for innvandrere - 40 - Sandnes kommune

Rogaland Revisjon IKSbarnetrinnet (1.-7. trinn), og ved Giske ungdomsskole er det opprettet 20 plasser påungdomstrinnet (8.-10.trinn).Imidlertid er elevene ikke gitt noen rett til plass i innføringsklasse. Avgjørelsen omhvor eleven skal gå, er ikke å regne som et enkeltvedtak. Årsaken til dette er at innføringsklasserikke er lovhjemlet 10 . Tildelingen av plassene avgjøres i et samarbeid medrektor på nærskolen, rektorene ved Aspervika og Giske, og leder for FBU. Plassen tildelesfor øvrig kun for ett skoleår. Etter endt skoleår overføres elevene til sine respektivenærskoler.For skoleåret 2011/12 ønsket rektorene ved skolene i Sandnes å tilby plass i innføringsklassetil 55 elever. 15 av disse kunne ikke tilbys plass og elevene får dermed sittopplæringstilbud på nærskolen. Av disse 15 var det 13 på barnetrinnet, hvorav de flestehører til 1. trinn, og 2 på ungdomstrinnet.I innvandrergruppa som helhet er det flest småbarnsfamilier. Av denne grunn er antalletbarn mellom 10-16 år som kommer til Norge svært lite. Denne tendensen gjør segogså gjeldende i Sandnes.Formålet med særskilt språkopplæring er å gjøre eleven i stand til å følge ordinær undervisning.Særskilt språkopplæring gis hovedsakelig på to ulike måter:«Særskilt norskopplæring» (elevene følger ordinær læreplan, men får tilpassetopplæring).«Grunnleggende norsk for språklige minoriteter» (egen læreplan)I innføringsklassene gis undervisningen i tråd med læreplanen for språklige minoriteter,kalt «Grunnleggende norsk for språklige minoriteter».Med vedtak om «særskilt norskopplæring» eller «grunnleggende norsk for språkligeminoriteter», har eleven mulighet til å få tospråklig fagopplæring og/ eller morsmålopplæring.Tospråklig fagopplæring handler om å gi kunnskapsrike elever et norskbegrepsapparat. Eksempelvis innenfor matematikk, vil dette være en elev som kanmye matematikk fra før, men som ikke kan de norske fagordene. Tospråklig fagopplæringog/eller morsmålsopplæring blir gitt ved alle de kommunale grunnskolene iSandnes, samt ved to private skoler. Mens tospråklig opplæring ofte gis de eldre elevene,vil morsmålsopplæring ofte være mest hensiktsmessig overfor de yngre. For deyngste er begrepsutvikling svært viktig.10I stortingsmeldingen om ungdomstrinnet Motivasjon – Mestring – Muligheter (Meld.St 22 (2010-2011)) varslet imidlertidregjeringen at den vil fremme en endring av opplæringsloven slik at muligheten til å opprette egne innføringsklassereller innføringsskoler tydeliggjøres.Språkopplæring for innvandrere - 41 - Sandnes kommune

Rogaland Revisjon IKSI 2008 nedsatte kommunaldirektøren for Oppvekst skole en arbeidsgruppe som fikk ioppgave å vurdere tilbudet til minoritetsspråklige barn og unge. Ett av forslagene somarbeidsgruppen kom opp med, var å redusere omfanget av morsmålsopplæring.Mens man tidligere anså morsmålsopplæring som en verdi i seg selv, skulle morsmålsopplæringenfra nå av kun gis for å styrke elevens muligheter til å lære seg norsk. Detteer også mer i tråd med lovverket som slår fast at «elevar i grunnskolen med anna morsmålenn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkelig dugleik inorsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen», jfr opplæringsloven § 2-8.I 2009 fikk opplæringsloven § 2-8 et nytt fjerde ledd, som spesifiserer kommunens ansvarfor å kartlegge den enkelte elev. Lovendringen medførte at Sandnes kommunegikk grundigere til verks i sin kartlegging. Før lovendringen kom, var kartleggingsarbeideti stor grad preget av skjønn. Kommunens grundigere kartleggingsarbeid harført at færre elever enn tidligere får vedtak om særskilt språkopplæring.Figur 16 - Antall elever med vedtak om særskilt språkopplæring etter opplæringsloven § 2-8 iSandnes kommune (Kilde: Senter for flerspråklige barn og unge, FBU).8999508657802008/09 2009/10 2010/11 2011/12Kommentar: Det totale antallet elever som får særskilt språkopplæring har gått noe ned sidentoppåret 2009/2010. Dette skyldes kommunens mer omfattende kartleggingsarbeid av den enkelteelevs behov.Språkopplæring for innvandrere - 42 - Sandnes kommune

Rogaland Revisjon IKSFigur 17 - Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring (Kilde: KOSTRA).1210864SandnesStavangerRogalandLandet202005 2006 2007 2008 2009 2010Kommentar: Andelen elever i grunnskolen som har fått særskilt norskopplæring, har vært betydelighøyere i Sandnes kommune enn i andre kommuner. Etter at kommunen startet et meromfattende kartleggingsarbeid av elevenes reelle behov, har andelen nærmet seg nivået i andrekommuner.Figur 18 - Andel elever i grunnskolen som får morsmålsopplæring (Kilde: KOSTRA).8Sandnes Stavanger Rogaland Landet765432102005 2006 2007 2008 2009 2010Kommentar: Andelen elever i grunnskolen som har morsmålopplæring, har vært og er betydelighøyere i Sandnes kommune enn i andre kommuner. Etter at kommunen vedtok å strammeinn kravene for å få morsmålsopplæring, begynner andelen å nærme seg nivået i andre kommuner.Men Sandnes ligger fortsatt markant over andre kommuner.Språkopplæring for innvandrere - 43 - Sandnes kommune

Rogaland Revisjon IKSKommentar: Antall språk der Senter for flerspråklige barn og unge (FBU) ikke har tilgjengeligpersonal er økende.Figur 20 - Antall elever i de 20 største språkgruppene skoleåret 2011/12 i Sandnes kommune(Kilde: Senter for flerspråklige barn og unge, FBU).10966584443353330262625232220161612111110Kommentar: Polsk, vietnamesisk og arabisk er språkene med flest elever.Språkopplæring for innvandrere - 45 - Sandnes kommune

Rogaland Revisjon IKSFigur 6 - Antall elever skoleåret 2011/12 og to år tilbake i Sandnes kommune (Kilde: Senterfor flerspråklige barn og unge, FBU).Nasjonalitet 2009-2010 2010-2011 2011-2012vietnamesisk 132 96 56polsk 101 104 90arabisk 75 64 54urdu 55 38 35engelsk 53 36 20albansk 40 34 26tsjetsjensk 36 17 43tamilsk 35 28 26spansk 34 24 15thai 32 20 18bosnisk 29 21 7russisk 29 22 19sorani 29 24 14tyrkisk 29 20 16tysk 28 27 23islandsk 23 19 27kurmandji 20 16 12litauisk 16 28 41dari 14 7 7mandarin 14 8 7tigrinja 8 18 9nederlandsk 7 3 1pashto 6 6 6somalisk 5 6 7ukrainsk 5 6 5aceh 4 3 4cebuano 3 3 1chin 3 3 2badini 0 8 8burmesisk 0 3 3Kommentar: For enkelte språk varierer antallet elever markant fra år til år. Kommunen har i tilleggen utfordring med å skaffe kompetent undervisningspersonale til mer «eksotiske språk».Brukerundersøkelser som Sandnes læringssenter har gjennomført blant deltakere påkveldskurs i norsk for arbeidsinnvandrere, viste at deltakerne var svært fornøyde medtilbudet. Brukerundersøkelsene var svært enkle, med fire ulike ansikter å krysse av påog et lite kommentarfelt til slutt. Omlag 95 prosent uttrykte stor tilfredshet med undervisningen.Alle svarene befant seg på den øvre delen av skalaen.Språkopplæring for innvandrere - 46 - Sandnes kommune

Rogaland Revisjon IKSI mangel av relevante brukerundersøkelser blant deltakerne ved introduksjonsprogrammetog ved grunnskoleopplæringen, har revisjonen intervjuet seks deltakere ved«Norsk & introtiltak» og to elever ved grunnskoleopplæringen. Vår undersøkelse er avbegrenset omfang og resultatene må derfor tolkes med forsiktighet.Elevene ble stilt spørsmål om: Læringsutbytte Kvalitet på undervisningen Trivsel Informasjon Motivasjon for å delta i opplæringstilbudet Planer etter endt opplæringElevene uttrykte stor takknemlighet for tilbudet, og de mente at opplæringen helt klartville øke sjansene deres for å få seg jobb. Ut fra svarene vi fikk, er det generelle inntrykketat elevene er svært fornøyde med undervisningstilbudet til Sandnes kommune: Lærerne/ programrådgiverne snakker klart og tydelig. Tilbudet er preget av et godt læringsmiljø. Problemer med disiplin/ bråk i klasserommet er ikke noen aktuell problemstilling. Lærerne/programrådgiverne er tilgjengelige. Lærerne/programrådgiverne lydhøre overfor elevenes/deltakernes ønsker. De er flinke til å følge opp elever/deltakere som sliter (psykisk). Både Sandnes læringssenter og Flyktningenheten er opptatt av hva deltakeren/eleven kan fra før. De samme instansene informerer godt om karrieremuligheter og hvordan mansøker jobb. Respondentene er spesielt godt fornøyde med jobbsøkerkursene iregi av NAV. Lærerne/programrådgiverne er flinke til å oppmuntre elevene/deltakerne til åta norskprøve to og tre.Blant deltakerne på «Norsk & introtiltak» kom det imidlertid frem følgende forbedringsforslag: Istedenfor å ha fri en time midt på dagen, skulle deltakerne gjerne sett at mankunne få fri en time tidligere på slutten av dagen. Dette ville gjort hverdagenmer effektiv, både med tanke å rekke offentlige kontorer/bedrifter før de stenger,men også med hensyn til å komme tidligere hjem til familie eller til jobb påettermiddagen. Flere tester. Per i dag stilles det for lite krav til prestasjon. Lærerne kan bli flinkere til å konsentrere seg om produktivitet/kunnskapsnivå,fremfor antall fraværstimer hos den enkelte.Språkopplæring for innvandrere - 47 - Sandnes kommune

Rogaland Revisjon IKSNoen av respondentene uttrykte usikkerhet omkring hva som vil skje dersomman består norskprøve tre. Får man da ikke lenger lov til å delta i introduksjonsprogrammet?På spørsmål om hva man selv kan gjøre for å øke sjansene for jobb, svarte respondentenefølgende: Fullføre utdanning Ta deltidsjobb ved siden av skole/studier Bruke kontaktnett Bruke språkpraksis til å skaffe seg en eller flere referanser Ta førerkortSpråkopplæring for innvandrere - 48 - Sandnes kommune

Rogaland Revisjon IKSSandnes kommune sin «Handlingsplan for bedre integrering av flyktninger og innvandrere»,ble vedtatt av bystyret i år 2000. Siden den gang har situasjonen endret segbetraktelig, først og fremst ved en betydelig arbeidsinnvandring. Fra 2004 har innvandringenendret seg fra først og fremst å omhandle asylsøkere med svake kvalifikasjonertil å omhandle godt kvalifiserte arbeidere fra Øst-Europa.Det er derfor et betydelig behov for at kommunen utarbeider en ny plan som tar opp iseg aktuelle politiske og faglige vurderinger på området.Det er også kommunens intensjon å ha et planutkast ferdig innen utgangen av 2012.I Kommuneplanen 2011-2025 tar kommunen bl.a. til orde for å øke yrkesandelen blantinnvandrerkvinner, blant annet ved å utvikle små stillinger/engasjement som har sommål å skape «veiledere» på innvandrerkvinnenes egne premisser (utvikles som en delav kvalifiseringsprogrammet. Eksempelvis kostholdsveiledere, svømmeinstruktørerrettet mot egne kulturgrupper, språk- og samtalegrupper (samfunnsfag)).I 2011 utgjorde innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre, 14,7 prosent avbefolkningen i Sandnes. Dette er klart over landsgjennomsnittet på 12,2 prosent. Innvandrerneutgjør en betydelig befolkningsgruppe, også i en stor kommune som Sandnes.Hvilke særskilte tilbud og tiltak kommunen skal ha overfor denne gruppen, vil derforvære en viktig diskusjon. Når kan innvandrerne gå inn i det ordinære tilbudet somogså omfatter alle andre innbyggere i byen?Blant innvandrerne totalt sett finner vi flest fra Polen, Litauen og Vietnam. Blant flyktningeneer det flest fra Eritrea, Afghanistan og Russland. I språkundervisningen er detspråkene vietnamesisk, polsk og arabisk som har flest deltakere.I 2011 har kommunen følgende kostnadsbilde:- Statstilskudd flyktninger: 51,0 mill kr.- Netto driftsutgifter – Sandnes læringssenter: 12,6 mill kr.- Netto driftsutgifter – FBU 19,9 mill kr.- Netto driftsutgifter – flyktningeenheten: 19,8 mill kr.Dette er regnskapstall som inneholder mange ulike elementer – og som dermed ikkekan settes opp mot hverandre eller summeres. Men tallene gir en god pekepinn på omfangetav det innsatsområdet som denne rapporten omhandler.Språkopplæring for innvandrere - 49 - Sandnes kommune

Rogaland Revisjon IKSI tillegg vil nok også kommunen ha betydelige indirekte kostnader som ikke inngår idisse hovedtallene.Utgifter til innleie av boliger til flyktninger i regi av NAV og booppfølgingstjenester iregi av Mestringsenheten, er eksempler på betydelige utgifter for kommunen som ikkefremgår av tabellen.Ansvaret for kommunens språkopplæringstilbud til innvandrere er organisatorisk fordeltmellom Sandnes læringssenter og Flyktningenheten. Læringssenteret er organisatoriskplassert i tjenesteområdet Oppvekst. Flyktningenheten er organisatorisk plasserti tjenesteområdet Levekår. Denne organiseringen er av ny dato, og omtales positivt avde involverte. Det er nok derfor nyttig å la ordningen fungere over tid, før det blir foretattnoen oppsummering. Men det er ikke vanskelig å se for seg at organiseringen kanha stor betydning for de resultatene som oppnås.Det nasjonale introduksjonsregisteret (NIR) gir kommunen en viss oversikt over hvilkeinnvandrere som bosetter seg her, og hvem som har rett og/eller plikt til norskopplæring.Registeret gjør det mulig for kommunen å følge med på hvem som eventuelt ikketar kontakt med voksenopplæringen (eksempelvis utenlandske ektefeller).Registeret omhandler imidlertid ikke arbeidsinnvandrere fra EU-området, og dereseventuelle barn, men det er svært sjelden at disse foreldrene lar være å sende barnasine til skole. De fleste nyankomne innvandrerfamiliene har barn i de yngste aldersgruppene.Hvilke rettigheter den enkelte innvandrer har til språkopplæring, er fastsatt i opplæringslovenog introduksjonsloven. Mens noen får tilbud om gratis opplæring, må andrebetale for det samme tilbudet.Ved Sandnes læringssenter tilbys norsk- og samfunnsfagopplæring til følgende innvandrergrupperover 16 år: Arbeids- og familieinnvandrere fra land utenfor EU (plikt og må betale) Flyktninger (både rett og plikt) Asylsøkere i mottak (rett, men ingen plikt) EU-borgere (verken rett eller plikt og må betale)I tillegg til norsk- og samfunnsfagopplæring, tilbyr Sandnes læringssenter grunnskoleopplæringfor voksne. Skoleåret 2011/2012 har dette tilbudet omlag 100 deltakere - hovedsakeliginnvandrere med mangelfull grunnopplæring fra hjemlandet.Barn og unge under 16 år har rett og plikt til opplæring når oppholdet i Norge varermer enn tre måneder. Minoritetsspråklige elever har rett til særskilt norskopplæringinntil de har tilstrekkelige ferdigheter til å følge den ordinære undervisningen i skolen.Språkopplæring for innvandrere - 50 - Sandnes kommune

Rogaland Revisjon IKSSlik vi vurderer det, har Sandnes kommune en tilfredsstillende oversikt over de innvandrernei kommunen som har rett til eller behov for språkopplæringstilbud.Situasjonen for de såkalte ”papirløse” asylsøkerne omfattes ikke av denne rapporten.Når man skal vurdere om kommunen dekker innvandrernes behov for språkopplæring,er det nødvendig å ta utgangspunkt i det lovverket som formulerer dette grunnlaget.Innvandrernes rettigheter til språkopplæring er beskrevet i opplæringsloven ogintroduksjonsloven. I tillegg er innholdet i tilbudet utformet i en egen læreplan. Sålangt vi registrerer i denne gjennomgangen, får innvandrerne i Sandnes ivaretatt sinerettigheter til språkopplæring. Av dette følger også at gruppen etter vår vurdering fårdekket sitt behov på området.Vi har ikke grunnlag for å hevde at innvandrernes behov ikke blir ivaretatt gjennomderes lovmessige rettigheter til språkopplæring.Etter en lovendring i 2009 har Sandnes kommune gått grundigere til verks i sin kartleggingav den enkelte elevs kunnskaper i norsk, noe som har ført til færre elever medvedtak om særskilt språkopplæring. Sandnes kommune begynner nå å nærme seg nivåeti andre kommuner.Etter kommunens vedtak i 2009 om å redusere omfanget av morsmålsopplæring, harantallet elever som får dette tilbudet blitt betydelig redusert. Selv om kravet for å fåmorsmålopplæring er strammet inn, ligger Sandnes kommune fortsatt markant overandre kommuner.Senter for flerspråklige barn og unge har personale til å undervise i 31 ulike språk.Imidlertid øker antallet språk hvor kommunen ikke kan gi et tilbud. For kommunen blirdet dermed stadig mer krevende å gi innvandrere et godt språkopplæringstilbud.Sandnes kommune har gjort vedtak om å ta imot 300 flyktninger i perioden 2008 til2012. For å kunne håndtere dette får kommunen tilskudd fra staten, samtidig somkommunen forplikter seg til å tilby den enkelte flyktning et toårig introduksjonsprogram,med tilhørende introduksjonsstønad.Deltakelsen og gjennomføringsgraden i introduksjonsprogrammet i Sandnes er megethøy. Samtidig har andelen som er blitt utplassert på en arbeidsplass i løpet av programmetvært lav (såkalt «språkpraksis»).Det er vår vurdering at det vil være svært gunstig å øke denne andelen, både fordi dethar positive effekter på språkopplæringen, men også fordi det vil styrke den samfunnsmessigeintegreringen.Språkopplæring for innvandrere - 51 - Sandnes kommune

Rogaland Revisjon IKSSysselsettingsnivået blant innvandrerne vil være avhengig av mange ulike faktorer:Hvor lenge innvandrerne har bodd i Norge, andelen flyktninger kontra arbeidsinnvandrere,hvorvidt kommunen har et fordelaktig arbeidsmarked og boligpriser. Selvom Statistisk sentralbyrå ikke har fremhevet boligprisene i Stavanger og Sandnes somen årsaksfaktor i sine rapporter, kan det likevel tenkes at vi finner en tilsvarende sammenhengher – at de som bosetter seg i Sandnes gjerne er de som har jobb og råd.Sysselsettingsnivået blant innvandrerne i Sandnes er høyt – 68 prosent mot 73 prosent ihele befolkningen. Men i disse tallene finner vi jo mange som har kommet til Norgenettopp fordi de har fått seg jobb. I tillegg befinner de fleste innvandrerne i yrkesaktivalder. Dette indikerer at sysselsettingsgraden bør være høy.Andelen sysselsatte blant tidligere deltakere i introduksjonsprogrammet er imidlertidlavere. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at prosentandelen i arbeid eller utdanning ettår etter avsluttet introduksjonsprogram har variert fra 70 prosent i 2008 til 32 prosent i2010. Det er vanskelig å gi eksakte forklaringer på slike variasjoner. Én mulig forklaringkan være knyttet til sammensetningen av gruppen de ulike årene, en annen muligforklaring kan være situasjonen i arbeidsmarkedet.Uansett vil det kunne være av verdi for Sandnes kommune å gå dypere inn i disse tallene,for å finne ut mer om hvilke tiltak som har best effekt på innvandrernes sysselsettingsnivå.Det totale inntrykket er likevel at sysselsettingsnivået i innvandrergruppen som helheter høyt i Sandnes. Dette peker i retning av at språkopplæringstilbudet til kommunenhar en gunstig effekt på den enkeltes deltakelse i arbeids- og samfunnsliv.Sandnes læringssenter har gjennomført enkle brukerundersøkelser. Som en del avdenne rapporten har vi intervjuet noen deltakere ved introduksjonsprogrammet ognoen elever ved grunnskoleopplæringen. De aller fleste gir uttrykk for stor tilfredshetmed tilbudet. Blant deltakerne ved introduksjonsprogrammet var det imidlertid fleresom etterlyste større fleksibilitet med hensyn til den oppsatte timeplanen, samt ønskeom færre pauser av lengre varighet i løpet av skoledagen.Også for denne gruppa kan det være nyttig å få på plass en brukerdialog. En god brukerdialogkan være av avgjørende betydning i kommunens valg av tiltak for å styrkeden samfunnsmessige integreringen.Språkopplæring for innvandrere - 52 - Sandnes kommune

Rogaland Revisjon IKSRevisjonens anbefalinger: Vi anbefaler kommunen å utarbeide en helhetlig plan for integreringsarbeidetog språkopplæringstilbudet i Sandnes kommune.I denne planen kan det være aktuelt å fastsette resultatkrav knyttet til sysselsettingett år etter avsluttet introduksjonsprogram.Vi anbefaler kommunen å se nærmere på hva som kan gjøres for å øke andelensom får delta i språkpraksis, blant deltakerne på introduksjonsprogrammet.Vi anbefaler kommunen å vurdere en styrking av brukerdialogen, for å sikre atde ulike tilbudene får best mulig effekt.Språkopplæring for innvandrere - 53 - Sandnes kommune

Rogaland Revisjon IKSSpråkopplæring for innvandrere - 54 - Sandnes kommune

Rogaland Revisjon IKSI kommunelovens § 77.4 pålegges kontrollutvalgene i fylkeskommunene og kommunene å påse at detgjennomføres forvaltningsrevisjon. Forvaltningsrevisjon innebærer systematiske vurderinger av økonomi,produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets vedtak og forutsetninger. Lovens bestemmelserer nærmere utdypet i revisjonsforskriftens kapittel 3 og kontrollutvalgsforskriftens kapittel 5.Revisjon i norsk offentlig sektor omfatter både regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon, i motsetning til iprivat sektor hvor kun regnskapsrevisjon (finansiell-) er obligatorisk. Rogaland Revisjon IKS utfører forvaltningsrevisjonpå oppdrag fra kontrollutvalget i kommunen. Arbeidet er gjennomført i henhold tilNKRF sin standard for forvaltningsrevisjon, RSK 001. Les mer på www.rogaland-revisjon.no.Denne rapporten er utarbeidet av forvaltningsrevisor Frode K. Gøthesen, under ledelse av fagansvarlig forforvaltningsrevisjon, Bernt Mæland.Revisjonskriteriene er krav eller forventninger som revisjonen bruker for å vurdere funnene i undersøkelsene.Revisjonskriteriene skal være begrunnet i, eller utledet av, autoritative kilder innenfor det reviderteområdet, f.eks lovverk og politiske vedtak. I dette prosjektet er følgende kriterier anvendt:LOV-2008-05-15 nr 35: Lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven).LOV 2003-07-04 nr 80: Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere(introduksjonsloven).LOV 1998-07-17-61: Lov om grunnskolen og den videregående opplæringen (opplæringsloven).Handlingsplan for bedre integrering av flyktninger og innvandrere, vedtatt av kommunestyret iSandnes i år 2000.Datamaterialet baserer seg på muntlige og skriftlige kilder. Følgende personer er intervjuet eller har deltatti gruppeintervju/møte:Fra kommunen: Kommunaldirektør Levekår Kommunaldirektør Oppvekst Rådgiver Sandnes kommune Leder for Flyktningenheten Leder for introduksjonsprogrammet Rektor ved Giske ungdomsskole Sosialrådgiver ved Giske ungdomsskole Rektor ved Aspervika barneskole Inspektør ved Aspervika barneskole Inspektør ved Aspervika barneskole Rektor ved Sandnes læringssenter Leder for norskopplæringen ved Sandnes læringssenter Leder for spesialpedagogisk team ved Sandnes læringssenter Leder for Senter for flerspråklige barn og unge (FBU) Rådgiver ved NAV SandnesSamt seks deltakere ved introduksjonsprogrammet og to elever ved grunnskoleopplæringen ved Sandneslæringssenter (og medlemmer av samarbeidsutvalget), i tillegg til leder av innvandrerrådet i Sandnes.Språkopplæring for innvandrere - 55 - Sandnes kommune

Rogaland Revisjon IKSRett og plikt etter introduksjonsloven§ 2 Rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogramRett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram gjelder for nyankommet utlending mellom18 og 55 år som har behov for grunnleggende kvalifisering og som har fåtta) asyl, jf. utlendingsloven § 28,b) oppholdstillatelse etter innreisetillatelse som overføringsflyktning, jf. utlendingsloven § 35tredje leddc) fornybar oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38 første ledd på grunnlag av søknadom asyl, eller kollektiv beskyttelse i massefluktsituasjon, jf. utlendingsloven § 34, eller 1d) oppholdstillatelse som familiemedlemmer til personer som nevnt i bokstav a, b og c, jf. utlendingslovenkapittel 6. For å være omfattet av denne bestemmelsen er det et vilkår at personersom nevnt i bokstav a, b og c ikke har vært bosatt i en kommune i mer enn fem år førdet søkes om familiegjenforening.e) fornybar oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 53 første ledd bokstav b, § 53 annet leddeller § 53 tredje ledd. For personer som nevnt i første punktum gjelder retten og plikten til ådelta i introduksjonsprogram i to år fra det tidspunkt det er gitt oppholdstillatelse pågrunnlagene som er nevnt.Rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram gjelder bare for personer som er bosatt ikommunen i henhold til særskilt avtale mellom utlendingsmyndighetene og kommunen. Kravetom særskilt avtale gjelder likevel ikke for personer som nevnt i § 2 første ledd bokstav d ellere.Som nyankommet regnes den som har vært bosatt i en kommune i mindre enn to år nårvedtak om deltakelse i introduksjonsordning skal treffes.Nordiske borgere og utlendinger som omfattes av Avtale om Det europeiske økonomiskesamarbeidsområde (EØS-avtalen), omfattes ikke av paragrafen her.§ 17. Rett og plikt til deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskapRett og plikt til deltakelse i gratis opplæring i norsk og samfunnskunnskap i til sammen 600timer gjelder for utlending mellom 16 og 55 år som har fåtta) oppholdstillatelse etter utlendingsloven som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse,ellerb) kollektiv beskyttelse i massefluktsituasjon etter utlendingsloven § 34.Utlending mellom 55 og 67 år med oppholdsgrunnlag som nevnt i bokstav a eller b har rett,men ikke plikt, til å delta i opplæring som nevnt i første ledd.Rett til deltakelse etter første og annet ledd gjelder ikke for utlending med oppholdstillatelseetter utlendingsloven §§ 23 og 25 og deres familiemedlemmer med tillatelse etter utlendingslovenkapittel 6. Utlending mellom 16 og 55 år med tillatelse som nevnt i første punktum somdanner grunnlag for permanent oppholdstillatelse, har plikt til deltakelse i opplæring i norsk ogsamfunnskunnskap i til sammen 300 timer, jf. § 18 første ledd annet punktum.Rett eller plikt til deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap foreligger ikke dersomdet dokumenteres at vedkommende har tilstrekkelige kunnskaper i norsk. Plikt til deltakelseforeligger ikke dersom det dokumenteres at vedkommende har tilstrekkelige kunnskaperi samisk. Dersom særlige helsemessige eller andre tungtveiende årsaker tilsier det, kan kommunenfrita den enkelte fra plikt til deltakelse.Språkopplæring for innvandrere - 56 - Sandnes kommune

Rogaland Revisjon IKSRett eller plikt til deltakelse etter første til tredje ledd inntrer ved innvilgelse av førstegangsoppholdstillatelse etter utlendingsloven, eller fra ankomst til riket for utlending som har fåttslik tillatelse før innreise. For personer som omfattes av første ledd bokstav b, inntrer rett ogplikt til deltakelse fra det tidspunkt vedkommende blir bosatt i kommunen i henhold til særskiltavtale mellom utlendingsmyndighetene og kommunen. Rett til deltakelse etter første og annetledd gjelder i tre år. I særlige tilfeller kan rett og plikt til deltakelse inntre fra det tidspunktetkrav om opplæring settes fram. Departementet kan i forskrift gi utfyllende regler om hva somher skal være å anse som særlige tilfeller.Språkopplæring for innvandrere - 57 - Sandnes kommune

Regnskapsrevisjon Forvaltningsrevisjon Selskapskontroll Andre tjenesterRogaland Revisjon IKSLagårdsveien 784010 StavangerTlf 40 00 52 00Faks 51 84 47 99www.rogaland-revisjon.nowww.rogaland-revisjon.no