Oslo sentrum - gatebruk og grunnsikring
Oslo sentrum - gatebruk og grunnsikring Oslo sentrum - gatebruk og grunnsikring
uss for å sikre forutsigbar fremkommelighet og et høykvalitets kollektivtilbud.Planarbeidet har lagt stor vekt på å sikre helhetshensyn og gjensidig koordineringav sikkerhets- og infrastrukturprosjektering. Noen tiltak skal tilbakeføres nårmidlertidig bruk opphører etter hvert som nytt Regjeringskvartal ferdigstilles. Andrevil være permanente.For å unngå fragmenterte løsninger er det forutsatt at prosjekteringen baserer seg påde prinsippene som er beskrevet i kap 4.1 og 4.2 i tilknytning til Hovedkart 1 og 2.Integrere byliv og sikkerhetHovedkart 1:TTFremtidig hovedstruktur for byrom og grunnsikring i sentrum(se detaljert tegnforklaring i kapittel 4.1)TTTMålet er at løsningene både skal bidra til estetisk oppgradering, gode forhold forfotgjengere og trafikal tilgjengelighet samtidig med å gi tilfredsstillende skjerming.■ ■ ”Integrert sikkerhet” er tiltak designet som en del av et helhetlig fysisk miljø.■■Sikringstiltak mot kjøretøyer skal baseres på prinsippene i 4.1 og 4.2 med vektleggingav stedstilpasset utforming, arkitektur og antikvariske verdier, jf estetisk plan.Midlertidige og permanent sperremateriell skal ha god estetisk kvalitet, jf Kap V.Utfordringen er å finne en riktig balanse mellom byliv og sikring. Samtidig somgrunnsikringen forbedres gjennom ulike tiltak og installasjoner skal man strebe etterå skape inviterende offentlige rom, som også er nødvendig for å øke trygghetsfølelseog bekjempe flere typer kriminalitet.■■Det skal tilrettelegges for at fotgjengere og syklister kan bevege seg uhindretgjennom de sonene som er en del det av offentlige plass- og gatenettet i sentrum.Universell utforming, god lesbarhet og trafikksikkerhet for gående og kjørende skalivaretas.■■I arbeidet med nyanleggene for trikk- og bussgater gjennom sentrum samhandlesdet om sikringstiltak der kollektivtrafikken passerer offentlige bygninger.■■Beredskapskjøretøyer skal sikres fleksibel inn- og utkjøring til alle tidspunkter.Trafikkbetjening og tilgjengelighetHovedstadens sentrum må ha et oversiktlig og effektivt trafikksystem.Gatebruksplanen er tuftet på prinsippet om et fåtall kjøreforbindelser mellom nordog syd, og øst og vest innenfor Ring 1 slik at sentrum ikke deles i flere enklaversom kun har adkomst fra sentrumsringen og E 18. Stengningene av Akersgata harutvidet fotgjengersonen, men har avskåret gamle adkomstruter for varelevering,08 /65
servicetrafikk og drosjer. Sikkerhetsbehovene vil gjøre det nødvendig å fjerne en delgateparkering, og dette følger samtidig opp bystyrets vedtak i gatebruksplanen.For å sikre best mulig trafikkavvikling er det ikke ønskelig med annen trafikk ikollektivgatene. Varelevering og servicekjøring vil få begrenset tilgang.Helhetsplanen for grunnsikring forutsetter balanserte løsninger for skjermingstiltaki de trafikkgatene som det er nødvendig å opprettholde for å sikre interntilgjengelighet. I Kongens gate og Rådhusgata er det statlige bygninger som kreverøkt sikkerhet samtidig som disse er viktige for trafikkfordeling, adkomst tilsentrumskjernen og som kompensasjon for andre gatestenginger.Trinnvise løsningerFremdriften av to store offentlige byggeprosjektene vil ha betydning forgjennomføring av enkelte tiltak.■■Fremtidig regjeringskvartal; hvor det vil være usikkerheter om endelig utformingog trinnvis utbygging. Erstatningslokalene antas å være i bruk i 10 – 12 år.■■Kollektivgatene, som forventes ferdige i løpet av 2017, vil medføretrafikkomlegginger i anleggsperioden. Rådhusgata skal benyttes som vestgåendebusstrase i over 3 år.Tilsvarende vil framdriften av trafikkomlegging påvirke sikringsarbeidet knyttet tilWessels plass og Stortingskvartalet.Kollektivgateanleggene vil medføre skiftende sperringer og anleggstrafikk som vilutgjøre en barrieresone. Tilgjengeligheten for alminnelig biltrafikk blir vanskeligere.Dette vil på den ene siden kunne gi en gunstigere sikkerhetssituasjon for departementenei området samtidig som det kan bli aktuelt å leve med midlertidige tiltaklenger og trinnvis gjennomføring av ønskede løsninger.Retningsgivende for søknadsbehandling av sikringstiltakPlanen beskriver hovedstruktur for fremtidige sikringssoner og fotgjengerstrøk isentrum (hovedkart 1) og prinsipper for utforming og estetikk ved etablering avmidlertidige og permanente sikkerhetsløsninger i det offentlige rom (hovedkart 2).Prinsipplanen skal være retningsgivende for tiltak som berører gater og byrom i Oslosentrum.Hovedkart 2:Soner med retningslinjer for utforming og behandling avsikringstiltak , kapittel 4.209 /65
- Page 1: Oslo sentrum -gatebruk og grunnsikr
- Page 4 and 5: Oslo sentrum - gatebruk og grunnsik
- Page 6: Samarbeid om sikkerhetEtter 22/7-he
- Page 11 and 12: De offentlige bygningene som dette
- Page 13 and 14: Estetisk plan«Estetisk plan, Desig
- Page 15 and 16: gradert materiale og unntatt offent
- Page 17 and 18: innenfor sikringssonen, eventuelt m
- Page 19 and 20: gaten og gjennom trappen ned til Ha
- Page 21 and 22: Fotgjengerbyen:Kartet viser fortett
- Page 23 and 24: Mange yrkesgrupper har allerede som
- Page 25 and 26: mulig avstand mellom kjøretrafikk
- Page 27 and 28: Grunnlaget for strategivalgPrinsipp
- Page 29 and 30: 5 6 7 8Offentlige ogprivate byromPa
- Page 31 and 32: Minimumskrav til barriererPullerter
- Page 33: Arbeidsskisse fra Kvadratur-worksho
- Page 36 and 37: 36 /65
- Page 38 and 39: IV4.1PLAN OGRETNINGSLINJERPlanen be
- Page 40 and 41: - Dette betjeningsprinsippet oppret
- Page 42 and 43: Soner med symbol- og styringsfunksj
- Page 44 and 45: BYMØBLER MEDINTEGRERT SIKRINGDet n
- Page 46 and 47: Alminnelige gatemøbler/utstyrCPNI,
- Page 48 and 49: Sitte- / hvile- / aktivitetsmøbler
- Page 50 and 51: Kunst, design, vegetasjonsbeholdere
- Page 52 and 53: VITiltak ogkoordineringI praksis fi
- Page 54 and 55: 54 /65Mulig fremtidsbilde med plan
- Page 56 and 57: Handlingsprogram 2014 - 2025Handlin
servicetrafikk <strong>og</strong> drosjer. Sikkerhetsbehovene vil gjøre det nødvendig å fjerne en delgateparkering, <strong>og</strong> dette følger samtidig opp bystyrets vedtak i <strong>gatebruk</strong>splanen.For å sikre best mulig trafikkavvikling er det ikke ønskelig med annen trafikk ikollektivgatene. Varelevering <strong>og</strong> servicekjøring vil få begrenset tilgang.Helhetsplanen for <strong>grunnsikring</strong> forutsetter balanserte løsninger for skjermingstiltaki de trafikkgatene som det er nødvendig å opprettholde for å sikre interntilgjengelighet. I Kongens gate <strong>og</strong> Rådhusgata er det statlige bygninger som kreverøkt sikkerhet samtidig som disse er viktige for trafikkfordeling, adkomst til<strong>sentrum</strong>skjernen <strong>og</strong> som kompensasjon for andre gatestenginger.Trinnvise løsningerFremdriften av to store offentlige byggeprosjektene vil ha betydning forgjennomføring av enkelte tiltak.■■Fremtidig regjeringskvartal; hvor det vil være usikkerheter om endelig utforming<strong>og</strong> trinnvis utbygging. Erstatningslokalene antas å være i bruk i 10 – 12 år.■■Kollektivgatene, som forventes ferdige i løpet av 2017, vil medføretrafikkomlegginger i anleggsperioden. Rådhusgata skal benyttes som vestgåendebusstrase i over 3 år.Tilsvarende vil framdriften av trafikkomlegging påvirke sikringsarbeidet knyttet tilWessels plass <strong>og</strong> Stortingskvartalet.Kollektivgateanleggene vil medføre skiftende sperringer <strong>og</strong> anleggstrafikk som vilutgjøre en barrieresone. Tilgjengeligheten for alminnelig biltrafikk blir vanskeligere.Dette vil på den ene siden kunne gi en gunstigere sikkerhetssituasjon for departementenei området samtidig som det kan bli aktuelt å leve med midlertidige tiltaklenger <strong>og</strong> trinnvis gjennomføring av ønskede løsninger.Retningsgivende for søknadsbehandling av sikringstiltakPlanen beskriver hovedstruktur for fremtidige sikringssoner <strong>og</strong> fotgjengerstrøk i<strong>sentrum</strong> (hovedkart 1) <strong>og</strong> prinsipper for utforming <strong>og</strong> estetikk ved etablering avmidlertidige <strong>og</strong> permanente sikkerhetsløsninger i det offentlige rom (hovedkart 2).Prinsipplanen skal være retningsgivende for tiltak som berører gater <strong>og</strong> byrom i <strong>Oslo</strong><strong>sentrum</strong>.Hovedkart 2:Soner med retningslinjer for utforming <strong>og</strong> behandling avsikringstiltak , kapittel 4.209 /65
Change language