Oslo sentrum - gatebruk og grunnsikring
Oslo sentrum - gatebruk og grunnsikring Oslo sentrum - gatebruk og grunnsikring
VIIOVERVÅKNING OGBYDRIFTFysiske barrierer må kombineresmed overvåkning og vakthold.Overvåknings- og kontrollbehovRisiko for uønskede hendelser kan ikke elimineres helt ved bruk av fysiske sikrings- ogsperretiltak. Det vil alltid gjenstå en restrisiko, og det vil alltid være behov for noensom følger med og observerer, og som handler dersom noe framstår som mistenkeligeller truende. Tiden fra deteksjon til reaksjon kan være svært avgjørende. Aktivovervåkning, tilstedeværelse og kontroll vil kunne redusere behovet for fysiske tiltak.Dimensjonerende for vekting mellom fysiske tiltak og overvåking og kontroll vilvære hva som er akseptabel restrisiko, behov og ønske om åpenhet og tilgjengelighet,estetiske hensyn og ressurstilgang. Nedenfor er sentrale aktører, håndhevings- ogvaktholdsregimer og samarbeidsformer omtalt. I Oslo sentrum er det mange som utøveren form for overvåkning:■■Politiet■■Sikkerhetsvakter i offentlige bygg■■Vektere engasjert av næringsdrivende■■Trafikkbetjenter og Oslovakter■■Dørvakter.Fysiske sperretiltak, skilting, etablering av gangsoner etc. signaliserer at kjøretøyer uønsket. Det vil også være behov for vakthold og håndheving av for eksempelstoppforbud eller kjøring i gågater. Det må avklares ansvarsforhold, etableres rutiner forkontroll og håndheving, og arbeidet må gis tilstrekkelig prioritet. Det bør være mye åhente på et samarbeid mellom alle aktører i sentrum. Dette krever videre koordineringmed avklaring av roller, ansvar og myndighet, samhandlingsrutiner og opplæring.I sentrum har prøveprosjektet SaLTo (Sammen lager vi et trygt Oslo) gitt gode resultater.Oslo kommune og Oslo politidistrikt er hovedsamarbeidspartnere innenfor SaLTomodellen.Målet med SaLTo er å forebygge kriminalitet og rusmisbruk blant barn ogunge gjennom samhandling og koordinering.Bydrift og sikringssonerVirksomhetseierne er selv ansvarlige for forebyggende sikkerhet knyttet til sine objekter.Forebyggende og beskyttende sikringstiltak forutsettes integrert gjennom design- og62 /65
prosjekteringsprosessen for den enkelte utbyggingsoppgave.Etablering av skjermingssoner med ingen eller kontrollert tilgjengelighet for kjøretøyervil vanskeliggjøre drift av byrommet. Praksis er at Oslo kommune ved Bymiljøetatenbare godkjenner tiltak under forutsetning at tiltakshaver selv besørger drift av byrommetinnenfor sperretiltakene og for egen regning, der hvor kommunens driftsentreprenørikke kommer til med sine maskiner og biler. Disse områdene må ha sammedriftsstandard som tilliggende gater og byrom med hensyn til renhold, feiing, måking,strøing etc. Når sikringsbehovet opphører, som ved relokalisering av sikringskrevendefunksjoner, er det tiltakshavers plikt å tilbakestille området, dersom ikke annet er avtaltmed Oslo kommune.Det legges flere steder opp til begrenset tilgang for kjøretøyer i form av kontrollertesoner, gater eller byrom. For å sikre adkomst for dem som skal ha tilgang, og nødvendigkontroll av de som slippes gjennom, må det etableres et driftsapparat for dette, entengjennom elektroniske eller manuelle kontrollposter. Oslo kommune legger til grunnat tiltakshaver i samarbeid med kommunen og berørte parter finner fram til godeløsninger for dette, ut i fra at det er tiltakshaver som har ansvaret for etablering, drift ogfinansiering av disse systemene, dersom ikke annet er avtalt.Det kan oppstå behov for raskt å iverksette strakstiltak for sikring. Føringer for materialbruker beskrevet i kapittel 4.1. Tiltakshaver er ansvarlig for å fremskaffe nødvendigetillatelser og vedtak. Kommunen skal behandle sakene fortløpende og uten ugrunnetopphold. I de fleste tilfeller må både Bymiljøetaten og Plan- og bygningsetaten gitillatelser til transportrelaterte fysiske tiltak. Kostnader til materiell og arbeid bæres avtiltakshaver.Grunnleggende driftfunksjoner i gater og byrommå opprettholdes63 /65
- Page 11 and 12: De offentlige bygningene som dette
- Page 13 and 14: Estetisk plan«Estetisk plan, Desig
- Page 15 and 16: gradert materiale og unntatt offent
- Page 17 and 18: innenfor sikringssonen, eventuelt m
- Page 19 and 20: gaten og gjennom trappen ned til Ha
- Page 21 and 22: Fotgjengerbyen:Kartet viser fortett
- Page 23 and 24: Mange yrkesgrupper har allerede som
- Page 25 and 26: mulig avstand mellom kjøretrafikk
- Page 27 and 28: Grunnlaget for strategivalgPrinsipp
- Page 29 and 30: 5 6 7 8Offentlige ogprivate byromPa
- Page 31 and 32: Minimumskrav til barriererPullerter
- Page 33: Arbeidsskisse fra Kvadratur-worksho
- Page 36 and 37: 36 /65
- Page 38 and 39: IV4.1PLAN OGRETNINGSLINJERPlanen be
- Page 40 and 41: - Dette betjeningsprinsippet oppret
- Page 42 and 43: Soner med symbol- og styringsfunksj
- Page 44 and 45: BYMØBLER MEDINTEGRERT SIKRINGDet n
- Page 46 and 47: Alminnelige gatemøbler/utstyrCPNI,
- Page 48 and 49: Sitte- / hvile- / aktivitetsmøbler
- Page 50 and 51: Kunst, design, vegetasjonsbeholdere
- Page 52 and 53: VITiltak ogkoordineringI praksis fi
- Page 54 and 55: 54 /65Mulig fremtidsbilde med plan
- Page 56 and 57: Handlingsprogram 2014 - 2025Handlin
- Page 58 and 59: ▶Handlingsprogram 2014 - 2025Etap
- Page 60 and 61: Resten av perioden med midlertidige
- Page 64 and 65: VIIIGJENNOMFØRING OGOPPFØLGINGPri
- Page 66: Kommunal- ogmoderniseringsdeparteme
VIIOVERVÅKNING OGBYDRIFTFysiske barrierer må kombineresmed overvåkning <strong>og</strong> vakthold.Overvåknings- <strong>og</strong> kontrollbehovRisiko for uønskede hendelser kan ikke elimineres helt ved bruk av fysiske sikrings- <strong>og</strong>sperretiltak. Det vil alltid gjenstå en restrisiko, <strong>og</strong> det vil alltid være behov for noensom følger med <strong>og</strong> observerer, <strong>og</strong> som handler dersom noe framstår som mistenkeligeller truende. Tiden fra deteksjon til reaksjon kan være svært avgjørende. Aktivovervåkning, tilstedeværelse <strong>og</strong> kontroll vil kunne redusere behovet for fysiske tiltak.Dimensjonerende for vekting mellom fysiske tiltak <strong>og</strong> overvåking <strong>og</strong> kontroll vilvære hva som er akseptabel restrisiko, behov <strong>og</strong> ønske om åpenhet <strong>og</strong> tilgjengelighet,estetiske hensyn <strong>og</strong> ressurstilgang. Nedenfor er sentrale aktører, håndhevings- <strong>og</strong>vaktholdsregimer <strong>og</strong> samarbeidsformer omtalt. I <strong>Oslo</strong> <strong>sentrum</strong> er det mange som utøveren form for overvåkning:■■Politiet■■Sikkerhetsvakter i offentlige bygg■■Vektere engasjert av næringsdrivende■■Trafikkbetjenter <strong>og</strong> <strong>Oslo</strong>vakter■■Dørvakter.Fysiske sperretiltak, skilting, etablering av gangsoner etc. signaliserer at kjøretøyer uønsket. Det vil <strong>og</strong>så være behov for vakthold <strong>og</strong> håndheving av for eksempelstoppforbud eller kjøring i gågater. Det må avklares ansvarsforhold, etableres rutiner forkontroll <strong>og</strong> håndheving, <strong>og</strong> arbeidet må gis tilstrekkelig prioritet. Det bør være mye åhente på et samarbeid mellom alle aktører i <strong>sentrum</strong>. Dette krever videre koordineringmed avklaring av roller, ansvar <strong>og</strong> myndighet, samhandlingsrutiner <strong>og</strong> opplæring.I <strong>sentrum</strong> har prøveprosjektet SaLTo (Sammen lager vi et trygt <strong>Oslo</strong>) gitt gode resultater.<strong>Oslo</strong> kommune <strong>og</strong> <strong>Oslo</strong> politidistrikt er hovedsamarbeidspartnere innenfor SaLTomodellen.Målet med SaLTo er å forebygge kriminalitet <strong>og</strong> rusmisbruk blant barn <strong>og</strong>unge gjennom samhandling <strong>og</strong> koordinering.Bydrift <strong>og</strong> sikringssonerVirksomhetseierne er selv ansvarlige for forebyggende sikkerhet knyttet til sine objekter.Forebyggende <strong>og</strong> beskyttende sikringstiltak forutsettes integrert gjennom design- <strong>og</strong>62 /65