Oslo sentrum - gatebruk og grunnsikring

mulig avstand mellom kjøretrafikk og fasade. Dette kan være vanskelig i forholdtil geometrien på kollektivfeltene. Plassering av holdeplasser utenfor objektene erheller ikke ønskelig, men det må søkes å integrere og kombinere sikringstiltak ogmøblering av holdeplasser og fortau der det ikke finnes alternative plasseringerfor holdeplassene.SykkelsatsingenOslo har som mål å øke sykkelandelen. Det er da behov for bedre tilretteleggingslik at syklistene føler det bekvemt og trygt. I dag er det etablert prøveprosjektmed sykling mot enveiskjøring i Skippergata og Kirkegata og tilrettelagt forsykkel i Rådhusgata. Det er vist en rekke sykkeltraseer i Gatebruksplanen i gaterhvor etablering vil konkurrere om plassen med adkomstgater for biltrafikk. IRådhusgata er det trangt og løsningen fungerer ikke godt. Det ses nå på muligeløsninger for å bedre dette. Forslagene omfatter blant annet å enveiskjøre gata forå gi bedre plass til sykkel. Dette vil medføre konsekvenser for trafikkavviklingeni sentrum. I sentrum er fartsgrensen 30 km/t og gjennomsnittshastigheten lavere.Det burde derfor ligge til rette for blandet trafikk i alle gatene.Det er etablert for få sykkelparkeringsplasser. Dersom det tilrettelegges bedrevil flere kunne benytte sentrums fasiliteter med sykkel som framkomstmiddel.I gater hvor gateparkering fjernes for å oppnå større avstand mellom biler ogsikringsobjekter vil det i tillegg kunne bli bedre plass til syklistene og et meroversiktlig trafikkbilde.med spesielt fokus på sentrum.Man må i størst mulig grad unngå å utestenge varetransporten, men reserveregateparkeringsplasser til varelevering og servicebiler der, og når, disse trengs.Man vil ikke kunne oppnå optimale forhold i sentrumsgatene. Sikringstiltakenei sentrum og fotgjengertettheten aktualiserer behovet for å regulerekjøremønsteret i gågatene for varelevering og revurdere leveringstidene. Dette mågjøres i dialog med næringslivet.Besøkende med bilBystyrevedtak av Gatebruksplanen omfatter redusert gateparkering til fordel forparkeringshus under bakken.Det er ønskelig at besøkende med bil tar i bruk det betydelige tilbudet avparkeringshus i sentrumsranden. Bylivsundersøkelse Oslo sentrum 2014 fastslårat sentrum har et stort ubrukt p-huspotensial, men at plassene er ujevnt fordeltrundt sentrum. Kvadraturområdet er den delen av sentrum som har lavestp-husdekning.I Gatebruksplanen ble det vedtatt å opprette et kommunalt parkeringsorgan sombl a skal vurdere etablering av nye underjordiske parkeringshus i sentrum.Varelevering, servicetrafikk, drosjerOslo sentrum er lite, med mange likeverdige, forholdsvis smale gater, og fleregater som er forbeholdt spesielle trafikkantgrupper (gågater, kollektivgater).Dette gjør at det er utfordringer knyttet til tilgjengelighet og framkommelighetfor varelevering, servicetrafikk og drosjer. Sikkerhetssoner medadkomstbegrensninger representerer en ytterligere utfordring for vareleveringog tilgangen på taxiholdeplasser sentralt. Ulike bransjer vil ha ulike behov foravstand fra og plass til varelevering.Oslo kommune jobber i samarbeid med forskningsinstitusjoner og næringslivetmed å finne gode løsninger for smartere og mer miljøvennlig varedistribusjon25 /65