Oslo sentrum - gatebruk og grunnsikring

Oslo sentrum -gatebruk og grunnsikring/2014

Protokoll fra Kontraktutvalget 24.02.2014Det administrative kontaktutvalget for samarbeid mellom staten og Oslo kommuneom sikring av utvalgte offentlige bygninger i Oslo sentrum har hatt møte 24.02.2014.I møtet deltok medlemmene:Nils Holm, byrådslederens kontor (BLK) – leder av utvalgetTor Saglie, Justis- og beredskapsdepartementet (JD)Eivind Dale, Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD)Ida Børresen, StortingetÅge Bernhard Grutle, Hoffsjefen, Det Kongelige HoffJannecke Ebbesen, Norges Bank (NB)Even Rudberg, byrådslederens kontor (BLK),Ellen S. de Vibe, Plan- og bygningsetaten (PBE)Jon Birger Berntsen, Beredskapsetaten (BER)For øvrig deltok:Christian Fredrik Horst, KMDRoger Kolbotn, JDAnders Grønli, NBElisabeth Eidså Dale, Byrådsavdeling for byutvikling (BYU)Bente Meinert, Byrådsavdeling for miljø og samferdsel (MOS)Tore Langaard, PBEReidun Stubbe, Bymiljøetaten (BYM) (referent)Utvalget drøftet arbeidsgruppens forslag til prinsipplan for balansering av byliv ogterrorsikringstiltak kalt ”OSLO SENTRUM – GATEBRUK OG GRUNNSIKRING”og samlet seg om følgende anbefaling:1. Prinsipplanen ”Oslo sentrum – gatebruk og grunnsikring” legges til grunnfor det videre samarbeid for å sikre utvalgte offentlige bygninger motterrorhandlinger. Det tilrettelegges for effektiv gjennomføring på operativt nivå.2. Prinsippene i Kap 4.1 og 4.2 med HOVEDKART 1, fremtidig hovedstruktur ogHOVEDKART 2, retningslinjer for utforming og saksbehandling, følges opp vedsøknad om sikringstiltak.3. Prinsipplanen forankres snarest i respektive statlige og kommunale myndigheterfor å etablere et felles, forutsigbart plangrunnlag.Oslo, 24.02.2014Tor SaglieJustis- ogberedskapsdepartementetEivind DaleKommunal- ogmoderniseringsdepartementetIda BørresenStortingetÅge B. GrutleHoffsjefen, SlottetJannecke EbbesenNorges BankNils HolmOslo kommune03 /65

Oslo sentrum - gatebruk og grunnsikringProtokoll fra Kontraktutvalget 24.02.2014 03Forord05SAMMENDRAG06Samarbeid om sikkerhet 06VBYMØBLER MED INTEGRERT SIKRING 44Flerfunksjonalitet44Byromsdesign tilpasset stedskarakter 44Standard bymøbelportefølje 450IIIIIIÅPEN, TILGJENGELIGOG TRYGG BY 10Økt behov for å sikre samfunnet mot terror 10Et levende bysentrum 11Åpenhet, tilgjengelighet og trygghet 13Situasjonsbeskrivelse14Sikkerhetsobjektenes geografi 14Behovet for sikkerhet 14Bylivets behov 19Strategi26Forslag til strategi for grunnsikring av sentrums byrom 26Grunnlaget for strategivalg 27VIVIIVIIIEksempler på flerfunksjonelle bymøbler 46Tiltak og koordinering 52Lokale problemstillinger knyttet til sikringsprosjektene 52Handlingsprogram 2014 - 2025 56OVERVÅKNING OG BYDRIFT 62Overvåknings- og kontrollbehov 62Bydrift og sikringssoner 62GJENNOMFØRING OG OPPFØLGING 64Prinsipplanens behandling og videre prosess 64Samhandlingsarena for behandling av sikringstiltak 65IVPLAN OG RETNINGSLINJER 384.1 Struktur for gatebruk og grunnsikringssoner 38Hovedkart 1 39Hovedkart 2 414.2 Retningslinjer for utforming og behandling av sikringstiltak 42

ForordStaten og Oslo kommune samarbeider om terrorsikringstiltak i Oslo sentrum.Etter hendelsene 22/7 har arbeidet med å sikre nasjonale styringsfunksjoner,samfunnskritisk infrastruktur, menneskelige og materielle verdier fått høy prioritet.Samtidig har fysiske sikringstiltak i byens gater konsekvenser for bylivet ogtilgjengeligheten.Partene innledet høsten 2012 et samarbeid om ”Sikring av offentlige bygg og byromi Oslo sentrum” gjennom et Kontaktutvalg på høyt administrativt nivå og ledet avByrådslederens kontor.Representanter fra følgende institusjoner har vært• Justis- og beredskapsdepartementet v/ departementsråd Tor Saglie• Kommunal- og moderniseringsdepartementet v/ departementsråd Eivind Dahle• Det Kongelige Hoff v/ hoffsjef Åge B. Grutle• Stortingets administrasjon v/ direktør Ida Børresen• Norges Bank v/ direktør konsern- og fellesfunksjoner Jannecke Ebbesen• Byrådslederens kontor v/ kommunaldirektør Nils Holm• Byrådsavdeling for byutvikling v/ kommunaldirektør Geir B. Aga• Byrådsavdeling for miljø- og samferdsel v/ kommunaldirektør Eivind Tandberg• Beredskapsetaten v/ direktør Jon B. Berntsen• Bymiljøetaten v/ direktør Hans Edvardsen• Plan- og bygningsetaten v/ direktør Ellen S. de VibeStorting og regjering har en betydelig bygningsmasse i Oslo sentrum fordelt på flerespredte lokaliteter. For Oslo kommune er det et overordnet mål å sikre en åpen ogtilgjengelig by. I dokumentet trekkes det opp prinsipper for grunnsikring av byromog hvordan sikringstiltak ønskes balansert mot hensynet til bylivet.Som en del av det forberedende arbeidet har det vært et tett, praktisk samarbeidmellom staten v/ Kommunal- og moderniseringsdepartementet og kommunen v/Plan- og bygningsetaten og Bymiljøetaten om helhetsplan, strakstiltak og fremtidigeløsninger. Blant annet er det gjennomført en bredt anlagt workshop med fokus påKvadraturen.Den foreliggende anbefalte prinsipplan er utarbeidet i fellesskap av departementeneog kommunen med Plan- og bygningsetaten som sekretariat.Prinsipplanen skal være retningsgivende for sikringstiltak som berører gater ogbyrom i Oslo sentrum.Oslo, februar 2014Even RudbergByrådslederens kontorChr. Fredrik HorstKommunal- ogmoderniseringsdepartementetRoger KolbotnJustis- ogberedskapsdepartementetReidun StubbeBymiljøetatenTore LangaardPlan- og bygningsetaten

Samarbeid om sikkerhetEtter 22/7-hendelsene har staten arbeidet med forsterkede skjermingstiltak for åforebygge terroranslag mot offentlige bygninger. Gjenreising av Regjeringskvartaletvil ta mange år. Midlertidige erstatningslokaler for flere departementer er lokalisert iKvadraturen og sikringstiltak berører det offentlige rommet visuelt og funksjonelt.Nasjonale styringsfunksjoner ønskes opprettholdt sentralt i sentrum av hovedstaden.Samtidig må kommunen også ivareta et bredere perspektiv av interesser ogbyfunksjoner. Tiltakene berører viktige møteplasser for publikum og handelskjernen iSAMMENDRAG0byen.Oslo kommune og staten har i 2013 hatt et samarbeid på høyt administrativt nivå for åkomme frem til en helhetlig plan som balanserer sikring av bygninger med byens behovfor et åpent og tilgjengelig sentrum.▶▶Identifisere kritiske forutsetninger for at nasjonale myndigheterkan opprettholde statlig styring og øvrige vitale statlige funksjoner ihovedstaden.▶▶Beskrive, tydeliggjøre og vurdere behovet for avklaring avansvarsforholdene knyttet til sikkerhet for offentlige bygg i Oslo sentrum.▶▶Vurdere behovet og eventuelt beskrive tiltak for økt grunnsikring avdefinerte offentlige bygninger og deres nærmeste omgivelser.▶▶Beskrive tiltak for særlig objektsikring av de utvalgte offentlige bygningerog deres nærmeste omgivelser.▶▶Vise hvordan Oslos karakter som et åpent, mangfoldig og fritt tilgjengeligbysamfunn med stor grad av blandet arealbruk i bykjernen skal ivaretassamtidig med øket sikkerhet.▶Mandatet for samarbeidet er06 /65

uss for å sikre forutsigbar fremkommelighet og et høykvalitets kollektivtilbud.Planarbeidet har lagt stor vekt på å sikre helhetshensyn og gjensidig koordineringav sikkerhets- og infrastrukturprosjektering. Noen tiltak skal tilbakeføres nårmidlertidig bruk opphører etter hvert som nytt Regjeringskvartal ferdigstilles. Andrevil være permanente.For å unngå fragmenterte løsninger er det forutsatt at prosjekteringen baserer seg påde prinsippene som er beskrevet i kap 4.1 og 4.2 i tilknytning til Hovedkart 1 og 2.Integrere byliv og sikkerhetHovedkart 1:TTFremtidig hovedstruktur for byrom og grunnsikring i sentrum(se detaljert tegnforklaring i kapittel 4.1)TTTMålet er at løsningene både skal bidra til estetisk oppgradering, gode forhold forfotgjengere og trafikal tilgjengelighet samtidig med å gi tilfredsstillende skjerming.■ ■ ”Integrert sikkerhet” er tiltak designet som en del av et helhetlig fysisk miljø.■■Sikringstiltak mot kjøretøyer skal baseres på prinsippene i 4.1 og 4.2 med vektleggingav stedstilpasset utforming, arkitektur og antikvariske verdier, jf estetisk plan.Midlertidige og permanent sperremateriell skal ha god estetisk kvalitet, jf Kap V.Utfordringen er å finne en riktig balanse mellom byliv og sikring. Samtidig somgrunnsikringen forbedres gjennom ulike tiltak og installasjoner skal man strebe etterå skape inviterende offentlige rom, som også er nødvendig for å øke trygghetsfølelseog bekjempe flere typer kriminalitet.■■Det skal tilrettelegges for at fotgjengere og syklister kan bevege seg uhindretgjennom de sonene som er en del det av offentlige plass- og gatenettet i sentrum.Universell utforming, god lesbarhet og trafikksikkerhet for gående og kjørende skalivaretas.■■I arbeidet med nyanleggene for trikk- og bussgater gjennom sentrum samhandlesdet om sikringstiltak der kollektivtrafikken passerer offentlige bygninger.■■Beredskapskjøretøyer skal sikres fleksibel inn- og utkjøring til alle tidspunkter.Trafikkbetjening og tilgjengelighetHovedstadens sentrum må ha et oversiktlig og effektivt trafikksystem.Gatebruksplanen er tuftet på prinsippet om et fåtall kjøreforbindelser mellom nordog syd, og øst og vest innenfor Ring 1 slik at sentrum ikke deles i flere enklaversom kun har adkomst fra sentrumsringen og E 18. Stengningene av Akersgata harutvidet fotgjengersonen, men har avskåret gamle adkomstruter for varelevering,08 /65

servicetrafikk og drosjer. Sikkerhetsbehovene vil gjøre det nødvendig å fjerne en delgateparkering, og dette følger samtidig opp bystyrets vedtak i gatebruksplanen.For å sikre best mulig trafikkavvikling er det ikke ønskelig med annen trafikk ikollektivgatene. Varelevering og servicekjøring vil få begrenset tilgang.Helhetsplanen for grunnsikring forutsetter balanserte løsninger for skjermingstiltaki de trafikkgatene som det er nødvendig å opprettholde for å sikre interntilgjengelighet. I Kongens gate og Rådhusgata er det statlige bygninger som kreverøkt sikkerhet samtidig som disse er viktige for trafikkfordeling, adkomst tilsentrumskjernen og som kompensasjon for andre gatestenginger.Trinnvise løsningerFremdriften av to store offentlige byggeprosjektene vil ha betydning forgjennomføring av enkelte tiltak.■■Fremtidig regjeringskvartal; hvor det vil være usikkerheter om endelig utformingog trinnvis utbygging. Erstatningslokalene antas å være i bruk i 10 – 12 år.■■Kollektivgatene, som forventes ferdige i løpet av 2017, vil medføretrafikkomlegginger i anleggsperioden. Rådhusgata skal benyttes som vestgåendebusstrase i over 3 år.Tilsvarende vil framdriften av trafikkomlegging påvirke sikringsarbeidet knyttet tilWessels plass og Stortingskvartalet.Kollektivgateanleggene vil medføre skiftende sperringer og anleggstrafikk som vilutgjøre en barrieresone. Tilgjengeligheten for alminnelig biltrafikk blir vanskeligere.Dette vil på den ene siden kunne gi en gunstigere sikkerhetssituasjon for departementenei området samtidig som det kan bli aktuelt å leve med midlertidige tiltaklenger og trinnvis gjennomføring av ønskede løsninger.Retningsgivende for søknadsbehandling av sikringstiltakPlanen beskriver hovedstruktur for fremtidige sikringssoner og fotgjengerstrøk isentrum (hovedkart 1) og prinsipper for utforming og estetikk ved etablering avmidlertidige og permanente sikkerhetsløsninger i det offentlige rom (hovedkart 2).Prinsipplanen skal være retningsgivende for tiltak som berører gater og byrom i Oslosentrum.Hovedkart 2:Soner med retningslinjer for utforming og behandling avsikringstiltak , kapittel 4.209 /65

IÅPEN, TILGJENGELIGOG TRYGG BYØkt behov for å sikre samfunnet mot terrorHendelsen i Regjeringskvartalet har vist at bilbårne eksplosiver vil kunne volde storskade på mennesker og bygningsmasse. Myndighetene har fått et sterkt fokus på øktsikring og spesielt beskyttelse mot kjøretøyer.Oslo sentrum er en konsentrert bystruktur med et mangfold av aktiviteter og etpulserende byliv. Sikringstiltak må gi forsvarlig beskyttelse samtidig som det viktig åbalansere terrorsikring mot andre nødvendige byfunksjoners behov.Samarbeidet i Kontaktutvalget er etablert for å finne løsninger man kan forenes om.Mange av verdens byer har langt mer synlige sikkerhetsanordninger i bybildetenn vi er vant til i Norge, jfr. for eksempel Nedre Manhattan hvor kvartalet rundtpolitihovedkvarteret inntil Ground Zero er stengt for ordinær biltrafikk, ellerWashington hvor egne designprogrammer for utvikling av terrorsikre gatemøblerble utviklet etter 11. septemberangrepet. Storbritannia har lang erfaring medterrorangrep. Sikring, ikke bare knyttet til viktige offentlige institusjoner, men ogsågenerell sikringsdesign, er en del av den ordinære byplanleggingen. Et viktig prinsipper å sikre en åpen og tilgjengelig by, eksempelvis med egne designveiledere forutforming av boligprosjekter. I London er synlige og skjulte sikringstiltak bygget inn ibyromsmøblering og i gateprofiler.Britene legger også stor vekt på at utformingen av byrom kan være med på å reduserekonvensjonell kriminalitet («Crime Prevention Through Environmental Design»,CPTED). Dette skjer blant annet gjennom åpenhet, økt legitim bruk, økt trygghetsfølelseog utforming av konstruksjoner slik at anledninger til å bedrive kriminalitet reduseres.Etter hendelsene 22.07.2011 oppsto et akutt behov for å finne egnede lokaler som rasktog midlertidig kunne tas i bruk til departementsformål. I avveiningene ble det lagt vektpå en geografisk begrensning i spredningen av de styringskritiske funksjonene. Flere avbyggene i Kvadraturen var ledige som følge av omstruktureringer i bankene og Telenor.Byggene ble vurdert å ha forutsetninger for å huse departementsvirksomhet.Det hastet med å få klargjort lokalene for innflytting og etter gjennomførtesårbarhetsanalyser ble midlertidige sikringstiltak iverksatt umiddelbart. Valgene knyttettil områdesikringen var ikke optimale verken for staten, kommunen eller næringsliv,men nødvendige som konsekvensreduserende tiltak i påvente av utredningen av depermanente løsningene.10 /65

De offentlige bygningene som dette dokumentet omhandler rommer nasjonalenøkkelfunksjoner. Også andre bygninger rommer funksjoner som kommer inn undersikkerhetslovens bestemmelser, men er så langt ikke vurdert å kreve tiltak som harkonsekvenser for byrom og gatebruk.Tiltakene i Oslo sentrum skal primært bidra til å redusere konsekvensen av ellermuligheten for at kjøretøyer kan komme helt inntil bygningene og vil derfor påvirkegatebruken. Noen tiltak skal tilbakeføres når midlertidig bruk opphører etter hvert somRegjeringskvartalet ferdigstilles. Andre vil være permanente.Et levende bysentrumHandlingsplan for ny giv i KvadraturenByrådet ønsker å revitalisere Kvadraturen og har trukket opp hovedgrepet for videreutvikling i Handlingsplan for ny giv (2009). Det samarbeides med private grunneiere ognæringsliv om tiltak for å stimulere bylivet med et godt tilrettelagt sentrum for handel ogservice.Handlingsplanen for Kvadraturen har som mål å revitalisere området til en mer levendedel av sentrum. Planens strategiske hovedgrep angir en utviklingsretning for områdevisarealbruk og flerfunksjonalitet. Kirkegata er utpekt som gågate/ sambruksgate, ut fra sinrolle i bystrukturen og potensial for handel og aktiviteter.Handlingsplanen ble vedtatt av byrådet i 2009 og er videreført i det offentlig – privatesamarbeidsorganet ”Levende Oslo”.Den midlertidige etableringen av regjeringsfunksjoner og departementer i Kvadraturenvil kunne sikre et mangfold av aktivitet og øke kundegrunnlaget for butikker ogservicebedrifter i området, og dermed bidra positivt til sentrumsutviklingen.Offentlig-privat samarbeid i Levende OsloLevende Oslo er et samarbeid mellom Oslo kommune, staten og privat næringslivi sentrum, representert ved Byfolk og Oslo Handelstands Forening. Levende Osloshovedmål er å gjøre byens sentrum mer tilgjengelig og attraktivt. Dette søkes oppnåddved konkrete prosjekter som skal bidra til å ruste opp gater, gågater, plasser og torg medvekt på god design og estetikk og å skape og utvikle gode møteplasser.Midlertidige sikkerhetsløsninger i sentrum I:Etter 22. juli 2011 har blant annet Regjeringskvartalet (t.v)og Stortinget (neste side) fått midlertidige og godt synligesikringsanordninger.11 /65

Næringslivet bidrar også med finansiering av ulike typer tiltak gjennom egnesamarbeidsavtaler mellom kommunen og den lokale gårdeierforening eller andre typerselskap som representerer lokale næringsinteresser.Sentrumsnær byutviklingOslo har en sterk befolkningsvekst. Det er forventet at folketallet øker medca 220 000 personer frem til 2030. Veksten reiser særlige utfordringer til helhetligoverordnet planlegging av byutvikling og infrastruktur og en velfungerende rolledelingmellom de viktigste områdene.Realiseringen av Fjordbyen i Bjørvika, Aker Brygge, Tjuvholmen og Filipstad tilførersentrumsnær, tett bolig- og kontorbebyggelse samt kulturbygg og store byrom medtilgjengelig sjøfront av høy kvalitet.Sentrum må ha kvaliteter som opprettholder rollen som byens midtpunkt – og blistyrket, ikke svekket av nærheten til disse attraktive, nye møteplassene.Midlertidige sikkerhetsløsninger i sentrum II:Prinsipplanen for gatebruken i Oslo sentrumGatebruksplanen vedtatt av bystyret 2011 skal bidra til en velfungerende sentrumskjernesom ivaretar og kombinerer ulike behov for fremkommelighet, sikkerhet, trivsel ogmiljø. Planen skal bidra til å gjøre det attraktivt å oppholde seg i sentrum. Kommunenog næringslivet må samarbeide om å gi sentrum et tydelig særpreg. Et levende sentrummed gode møteplasser og opplevelser bør inneholde en blanding av blant annet butikker,serveringssteder, kulturinstitusjoner, viktig byhistorie og spennende arkitektur.Gatebruksplanen angir et detaljert trafikalt konsept for gatebruk, kjøremønster ogparkering. Den beskriver omfattende permanente infrastrukturgrep med blant annetopparbeiding av fotgjengerområder og trikkegater.Ved den politiske behandlingen av planen ble det påpekt at opplevelsen av sentrumavhenger av hvordan byen vedlikeholdes. Dette innebærer også vedlikehold avnødvendig infrastruktur som trikkeskinner, fortau, sykkelveier og gater, herunderoffentlig tilgjengelige fotgjengerområder innenfor fremtidige sikkerhetssoner.Utformingen av sikringstiltak for statens bygninger vil påvirke tilgjengeligheten isentrum, men kan også legge til rette for en velfungerende, attraktiv sentrumskjerne.Plantekasser rundt Stortinget.12 /65

Estetisk plan«Estetisk plan, Designhåndbok Oslo sentrum» inneholder retningslinjer for Oslosentrums gategulv, fasader og bymøbler. Planen med tilhørende retningslinjer eret operativt redskap for Oslo kommune for å styre utviklingen av estetisk kvalitet ioppgradering av felles omgivelser og offentlige uterom i Oslo sentrum.Hensikten med en estetisk plan var å styrke en byutviklingsprosess der estetiske krav blehensyntatt sammen med trafikale, funksjonelle og økonomiske føringer.Visuell helhet er valgt som det viktigste siktemålet med arbeidet, både for å knyttebyrommene sammen og for å gi sentrum en enhetlig profil.For å oppnå dette, er det lagt vekt på at bygulvet er enhetlig og av høy kvalitet slik at detunderbygger områdets typologi, og at samtlige bymøbler har klare visuelle fellestrekkuavhengig om de har en historisk eller moderne forutsetning. Innenfor de ulikekategorier bymøbler er det valgbare varianter som har innbyrdes slektskap, og som kantilpasses byområder av ulik stil og betydning.Åpenhet, tilgjengelighet og trygghetUtfordringen er å finne en riktig balanse mellom bylivs- og sikkerhetskrav. ”Integrertsikkerhet” er sikringstiltak designet som en del av et helhetlig fysisk miljø og egner segsærlig i et bymiljø hvor sperretiltakene ikke bør være for fremtredende.Målet er at dette både skal bidra til estetisk og funksjonell oppgradering, samt reduserebehovet for særskilte barriereløsninger ved utsatte bygg i sentrum. Tiltakene skalvære avvisende for mulige trusselscenarier, men samtidig signalisere at byrommene ertilgjengelig, åpne og trygge for de som skal ferdes der.13 /65

IISituasjonsbeskrivelseSikkerhetsobjektenes geografiDette planforslaget har fokus på offentlige bygninger og byrom i bruk for Stortinget,regjeringsapparatet, Slottet, Norges Bank og andre nøkkelinstitusjoner, herunder OsloRådhus. Alle disse bygningene er klassifisert som styringskritiske objekter og nasjonalesymbolbygninger og må gis tilfredsstillende grunnsikring.Sikring av slike bygninger vil kunne komme inn under sikkerhetsloven ogobjektsikkerhetsforskriftens bestemmelser. De fleste bygningene er lokalisert i et beltefra nord til syd gjennom Oslo sentrum. Dette området er den mest intensivt brukte delav sentrum, og sikringstiltak må både vurderes i forhold til de enkelte bygg og ut fra enhelhetlig plan.■■Regjeringskvartalet med Høyesterett omfatter flere bykvartaler mellom Hambrosplass og Youngstorget.■■Stortinget og Stortingskvartalet ligger ved byens viktigste fotgjengerstrøk og sentralekollektivgater.■■Departementene i Kvadraturen ligger på rekke langs Kirkegata sammen med kvartaletsom huser Norges Bank og med forsvarets permanente anlegg på Akershus som avslutterkorridoren.De øvrige nasjonale/ offentlige bygninger i Oslo sentrum som omfattes av arbeidetmed forsterkete sikringstiltak ligger utenfor dette området, i vestre del av sentrum, ogsikkerhetskonsepter for disse vurderes hver for seg:Slottet, Regjeringens representasjonsanlegg, Utenriksdepartementet og Oslo Rådhus.Behovet for sikkerhetForebyggende sikringstiltakErfaringen etter 22.7.2011 har vist at fremtidige tiltak i større grad bør basere seg på ikkevarslede trusler. Dette betyr i praksis at forebyggende, risikoreduserende tiltak må tautgangspunkt i bygningens evne til å tåle en ytre påvirkning av en viss størrelse. Somgrunnlag for å dimensjonere tiltak er det utført risikoanalyser som vurderer funksjonensverdi, aktuelle trusler og sårbarhet samt hensyntar bygningenes beskaffenhet. Dette er14 /65

gradert materiale og unntatt offentlighet.En gjennomgående utfordring er at bygningsmessige tiltak alene ikke oppfyller detbeskyttelsesnivå som er krevet. For å etablere en forsvarlig grunnsikring kreves det itillegg trafikkregulerende tiltak som kan bidra til å hindre at kjøretøyer kan komme fornær bygningene.Midlertidige barriererPå midlertidig basis er det satt opp provisoriske sperretrinn ved bygninger som skalsikres, hovedsakelig ved bruk av Jersey-barrierer. Dette har vært eneste tilgjengeligebarriereløsning på kort varsel. Disse tiltakene har verken sikkerhetsmessig eller estetisktilfredsstillende kvalitet.Det er et arbeid i gang for å anskaffe utskiftbart sperremateriell som svarer opp til beggedisse kravene. Dette vil ta noe tid pga anskaffelsesregelverkets krav og at tilgjengeligeprodukter må skaffes fra utlandet.Dette innbærer at det vil kunne være aktuelt for en avgrenset periode å justere deetablerte betongbarrierene inntil permanente/ tidsavgrensete løsninger er prosjektert,omsøkt og bygget.LovgrunnlagetBeskyttelse av styringskritiske funksjoner er hjemlet i objektsikkerhetsforskriften. Detteregelverket foreskriver metodikk for å vurdere risiko, sårbarhet og sikringskrav til tiltakfor å beskytte verdier. For utformingen av sikringstiltak i den spesielle situasjon medspredte, nasjonale styringsfunksjoner vil sikkerhetslovens §§ 6 og 17 a og b, være avoverordnet betydning:Sikringsobjekter▶15 /65

§ 6. Innhold: Generelt om utøvelse av forebyggende sikkerhetstjeneste, som handler omat det ikke skal nyttes mer inngripende midler og metoder enn det som fremstår somnødvendig ifht sikkerhetsrisiko og omstendighetene for øvrig.§ 17 – a og b. Innhold: Utvelgelse, klassifisering og beskyttelse av skjermingsverdigeobjekter som handler om at utvelgelse skal skje på grunnlag av skadevurdering, objektetsbetydning og hvilken kombinasjon av sikringstiltak som i sum tilfredsstiller objektetsklassifiseringsgrad.Midlertidige og permanente sikringstiltakStortingetStortingets presidentskap fattet 14.03.2013 vedtak om å henstille til Oslo kommune omstenging eller ytterligere begrensning av trafikken rundt Stortingsbygningen, spesielti Akersgata og Karl Johans gate. Dette ble iverksatt 26.06.2013 som en midlertidigprøveordning for to år med hjemmel i Vegtrafikklovens §7.Beliggenheten krever løsninger som også hensyntar handelens behov for varelevering ogområdets rolle som midtpunkt for bylivet i sentrum.Akersgata ble stengt med bommer mellom Prinsens gate og Karl Johans gate ogsistnevnte gate delt med en ”myk” barriere av blomsterurner i lengderetningen.I Karl Johans gate, mellom Akersgata og Grand Hotel, er det innsnevret til ett kjørefelt.Dette blant annet for å opprettholde kjøring til hotellet. Erfaringer viser at det kjøres ibegge retninger, og at det derfor må gjøres en evaluering av om løsningen er tilstrekkeligfor ønsket måloppnåelse.Stengingen av Akersgata har fjernet en kjøreforbindelse fra syd til nord og en sentraldrosjeholdeplass. Samtidig åpnes muligheten for en utvidelse av gågatesystemet.Stortingets rolle og sentrale, representative beliggenhet gir spesielle skjermingsutfordringer.Som landets fremste symbolbygning for demokrati og et åpent samfunn vil dominerendesikringstiltak i det offentlige rom være lite ønskelig. Næringsliv og gårdeiere erbekymret for kundesvikt og komplisert varelevering. Samtidig er lokaliseringen klossinntil fotgjengerstrøket og gater reservert for kollektivtrafikk en sikkerhetsgevinst i segselv for skjerming mot uønskete kjøretøyer. Noen næringsinteresser i området ser ogsåkonkurransefortrinn i et område med økt sikkerhet.■■Akersgata sikres bedre med aktive sperretrinn (heve/senkepullerter). Det må etablereset entydig ansvarsregime for døgnkontinuerlig drift og kontroll av kjøretøyer som skal16 /65

innenfor sikringssonen, eventuelt med tydelig avgrensning av godkjente tidsperioder idøgnet.■■Wessels plass skal bygges om til toveis trikketrase frem til 2016. Samtidigskal Prinsens gate 26, nordre del av Stortingskvartalet, fornyes. Denne delen avStortingskvartalet vil være omgitt av trikke- og bussgater på alle sider.■■Stortinget utreder mulig ny biladkomst (varelevering) i tillegg til Prestegata.Alternativer basert på tunnelløsning vurderes.■■Stortingsbygningen og Stortingskvartalet med de tilliggende byrommene må sikresgjennom helhetsløsninger, basert på integrert og stedstilpasset sikkerhetsdesign.Anleggsperioden for kollektivgatene (2014-2017) vil ventelig bedre sikkerhetsforholdenepå sydsiden. Vestgående busstrafikk vil i perioden 2014-17 måtte bruke Rådhusgatamens anlegget av søndre kollektivstreng pågår. Fremdrift for omlegging av trikkesporer avgjørende for oppstart og ferdigstilling av Stortingets arbeider med ny innkjøring tilnytt post- og varemottak og alternativ innkjøring til garasje.Gjenoppbygging av RegjeringskvartaletRegjeringen har besluttet at hovedtyngden av departementene skal inn i nyttregjeringskvartal. Det er utført en kvalitetssikring (KS 1) av konseptvalgutredningensanbefalte Konsept 5 Øst, lokalisert mellom Akersgata og Møllergata. Et gjenreistregjeringskompleks vil kunne utformes robust mot terroranslag, integrert i utformingenav ny og gammel bygningsmasse samtidig som man skaper et bymiljø som reflekterer etåpent og inkluderende samfunn. Politidirektoratet (POD) har i samarbeid med Politietssikkerhetstjeneste (PST) og Oslo politidistrikt levert en rapport med overordnedesikkerhetsmessige vurderinger knyttet til gjenoppbygning av Regjeringskvartalet.Rapporten er gradert, men omfatter bl.a. sikkerhetsmessige vurderinger knyttet tilsamlokalisering kontra spredning av bygningsmassen. Rapporten konkluderer medat det er flere praktiske fordeler med samlokalisering av departementene knyttet tilsikkerhetsarbeidet, og totalt sett vurderes det at en samlet løsning er å anbefale. Dette vilgi muligheter for robuste og ensartede sikringstiltak forutsatt at grunnsikringen, som foreksempel trafikkregulering for å skape avstand, er innfridd.En samling av departementene vil gi god synergieffekt. I tillegg kan gode, fleksible ogrobuste sikringstiltak innføres ved bruk av arkitektoniske løsninger tilpasset et åpent ogmoderne samfunn.17 /65

Midlertidig omlokalisering av departementerDepartementene midlertidige tilhold i erstatningslokaler forventes å strekke seg overminst en 10-års periode. I mellomtiden innebærer en spredt lokalisering på fleresteder i sentrumskjernen økt sårbarhet for departementene, men også for tilstøtendenabobebyggelse. De aktuelle bygningene er for det meste bevaringsverdige, noe som girbegrensninger i forhold til å integrere moderne sikkerhetskrav i bygningene.Sikringstiltak midt i sentrum vil påvirke byens liv, åpenhet og tilgjengelighet medkonsekvenser for viktige byfunksjoner. Det åpner også gevinstmuligheter fordi det iperioden med midlertidige erstatningslokaler vil bli etablert mange kontorarbeidsplasserog investert betydelige ressurser som kan skape varige bykvaliteter. Gevinstrealiseringkrever et helhetsperspektiv og samarbeid mellom statlige og kommunale myndigheterfor å integrere sikkerhets- og byplanstrategier til størst mulig felles nytte og minst muligulemper for byens aktører.Utenriksdepartementet og 7. juni-plassenSlottetSlottet er i gang med en prosess hvor man vurderer sikkerhet og forbereder tiltak.Slottets parkmessige beliggenhet gjør at tiltak ikke forventes å berøre sentrums gatenett.Slottsparken er et viktig rekreasjonsområde for publikum med hovedgangforbindelsemellom sentrum og indre by vest. Slottets posisjon som et av landets viktigstesymbolbygninger og besøksmål kan ikke ivaretas uavhengig av en samlet plan forsentrum.Regjeringens representasjonsanlegg (RRA)Bygningskomplekset grenser på den ene siden til Parkveien som er en mye trafikkertgjennomfartsgate i vestre sentrumsrand og på den andre til Inkognitogaten medtrikkelinje. Det formidles behov for trafikkregulerende tiltak, periodevis eller fullavstenging av Riddervolds gate forbi RRA. Dette vil medføre behov for omlegging avkjøremønsteret i området. På sikt ønskes trikkelinjen flyttet.Utenriksdepartementet (UD)Bygningskomplekset ligger inntil kvartalsbebyggelsen i Kronprinsens gate og Arbinsgate på kanten av platået over butikkarkadene i Vikaterrassen. Ut mot 7. juni-plassener det god avstand til kollektiv- og biltrafikk i Henrik Ibsens gate med sperrelinje langs18 /65

gaten og gjennom trappen ned til Haakon VIIs gate / Nationaltheateret jernbanestasjon.Videre vil en opparbeidelse av Ruseløkkveien som gågate mellom Dronning Mauds gateog Haakon VIIs gate bidra til sterk begrensing av biltrafikk på nedsiden av UD.Norges BankNorges Bank disponerer et helt kvartal i et område med bevaringsregulering og ereksponert mot offentlige gater på alle sider. Norges Banks hovedsete ivaretar vitalesamfunnsoppgaver. Banken har utarbeidet et helhetlig forslag til sikring i tråd medrisikoanalyser, Kvadraturens karaktér og bankens særegne arkitektur. Bankenssikringsplan søker å øke trivsel og tilrettelegge for økt positiv aktivitet i Kvadraturen.Norges Bank avventer konklusjonene i dette plansamarbeidet.HøyesterettHøyesterett er lokalisert i tilknytning til regjeringskvartalet. Objektet er definert somskjermingsverdig, jf. sikkerhetsloven. Skadevurdering er under revisjon, så det erutfordrende å beskrive omfanget av sikringstiltak på nåværende tidspunkt.Oslo RådhusLangs adkomstgalleriet og garasjeadkomsten i Borggården er det etablert enpermanent sperrelinje med pullerter, benker og sykkelstativ i noen meters avstand frabygningskroppen.Adkomsten til Rådhuset og til garasjen fra Borggården er foreløpig regulert medbommer av industristandard, men skiftes ut med senkbare pullerter. Andresikringstiltak kan bli vurdert.Bylivets behovOslo sentrum er byens viktigste område for handel, service og underholdning og harmange kontorarbeidsplasser og mindre bedrifter.For å ivareta både publikum/kunder, arbeidstakere og næringsdrivende er det viktig atområdet er godt tilrettelagt for et allsidig byliv, har god tilgjengelighet for de som skalbruke og betjene det, og oppleves trygt og sikkert. For interessentene vil perioden 2012 –”2025” kreve tilpassing til et forsterket sikkerhetsregime.19 /65

Møteplassene, handelen og fotgjengerstrøkeneOslo har under utarbeidelse en omfattende bylivsundersøkelse som vil bli avsluttet i2014. Denne viser dagens bevegelses- og aktivitetsmønster i bykjernen og trekker oppstrategier for å bedre bylivet og skape bedre sammenhenger og større aktivitet.“Walkability” 2 er et suksesskriterium for gode, vitale og bærekraftige byer.Reiselivsundersøkelser viser at rundt 40 % av reiser i Oslo foregår til fots. Oslo sentrumer kompakt og topografien tilsier at det er et område det er lett å gå i. Fotgjengere bevegerseg sakte og fleksibelt i byen. De vil velge interessante og trygge ruter. For arbeidsplasser,handel og service er det viktig at de ligger i områder hvor tilgjengeligheten for gående ergod, at det er plass til å bevege seg, men også å stoppe opp for å kikke, eller sette seg nedfor å slappe av. Gående representerer sosial kontroll og tilstedeværelse i byrommet og er iseg selv med på å øke trygghetsfølelsen for andre.Byen trenger i tillegg til handel, underholdning og service også møteplasser. Attraktiveparker, gågater, torg, små aktivitetsområder og lekeplasser er nødvendigheter for etlevende bysentrum. Disse vil også kunne brukes til servering, konserter etc, men deter viktig at det finnes demokratiske rom hvor alle fritt kan oppholde seg og utøve ulikeaktiviteter uten “kreditering” eller betaling. Oslo sentrum har i dag for få slike steder.Gågatene er fulle, i Spikersuppa må du vente på tur for å sitte på benkene, isbanen er fullav barn i alle aldre om vinteren, og Slottsparken og Akershus festning ligger litt perifert iforhold til å være en del av byens pulserende liv.Sentrumsvarehandelen taper terreng i forhold til de store kjøpesentrene, ikke minst iAkershus. Det er viktig at aktører som arbeider for å realisere kommunens mål om etlevende sentrum erfarer at grunnsikringstiltakene bidrar til mest mulig kvalitetsløft ogtrygghetsopplevelse for sentrums brukere.Sikringstiltak som skaper bredere fortau eller etablerer gågater, eller gater medbegrenset kjøreadkomst vil kunne bidra positivt og gi mulighet for å skape nyespennende møteplasser. Det er viktig å ikke stenge fotgjengerne ute fra områder, gjøreframkommeligheten dårlig, eller skape utrivelige områder med dårlig utforming og utenattraktive tilbud.2 Walkability (W) er et mål på hvor tilrettelagt et område er for å bevege seg til fots. W målesved en rekke parametere som kvalitet på gangsystem, trafikksikkerhet, arealbruk, universelt utformettilgjengelighet, trygghet mv. W er et viktig konsept internasjonalt i byplanlegging og spesielt for bærekraftigurban design.20 /65

Fotgjengerbyen:Kartet viser fortettingen av publikumsrettede tilbud (2005)i sentrum og langs strøksgatene og gir indikasjoner påintensitet i gatelivet og andel fotgjengere. Mørkere fargetoneindikerer høy fotgjengeraktivitet.21 /65

Nytt liv på historisk grunnKulturminneverdiene utgjør en ressurs i byutviklingen som identitetsskapendeelement og som estetisk og kvalitetsmessig premiss for en god byutvikling. Storedeler av kjerneområdet for denne planens sikringstiltak er regulert til spesialområdebevaring og det er flere anlegg som er vernet etter kulturminneloven. Kvadraturensstramme gatenett stiller særlige krav til utforming av sikringstiltak, jf også Estetiskplan.Belysning:Youngstorget på kveldstid Illustrerer en godt belyst plass isentrum. Belysning er ett av flere mulige trygghetsfremmendetiltak i fotgjengerbyen.Revitalisering, boligutvikling og døgnaktivt sentrumDeler av sentrum er preget av kontorarbeidsplasser med lite folk i gatene storedeler av døgnet og året. Dette gjelder spesielt Kvadraturen. Handlingsplanen forKvadraturen beskriver tiltak for å revitalisere området.I dag bor det svært få mennesker i Oslo sentrum (900), i motsetning til i byer somKøbenhavn (8400) og Stockholm (3100). Flere boliger vil medføre tilstedeværelse avmennesker over hele døgnet, gi bedre kundegrunnlag for mer lokalt næringsliv ogøke trygghetsfølelsen i området.For å kunne etablere attraktive boliger i Kvadraturen er det viktig at områdetframstår som trygt og vitalt, at omgivelsene har estetiske kvaliteter, attilgjengeligheten i, og til og fra området er god. Sentralt bosatte vil i stor grad kunnebetjenes med god fotgjengertilgjengelighet, framkommelighet for sykkel og et godtkollektivtilbud, men det vil også være behov for å komme til boligene med bil forhåndverkere, flyttebiler, renovasjon, brann- og redningstjenester m.m. For å få etvitalt område er handel og servicetilbud viktig.Tiltak for å skjerme offentlige bygninger mot eksplosjoner kan indirekte medføre atrisiko overføres til nabobygninger. Samtidig vil sikringstiltakene kunne bidra til at deaktuelle departementer ikke blir terrormål, slik at sikkerheten i området høynes. Deter i dag få boliger nær inntil de midlertidige erstatningslokalene.Trygt og sikkert for alleBåde næringsdrivende, arbeidstakere, kunder og publikum deler behovetfor et trygt og sikkert sentrum. Et yrende byliv og vitalt næringsliv vil bidratil stor tilstedeværelse av «øyne og ører» i sentrum som i seg selv kan virketrygghetsskapende og kriminalitetsforebyggende.22 /65

Mange yrkesgrupper har allerede som oppgave å sikre verdier og mennesker isentrum. Dette kan være kommunalt og privat ansatte vedlikeholdsarbeidere(gartnere og vaktmestre), trafikkbetjenter, politi og brannvesen, Oslovakter, vektere,dørvakter og ansatte vakter i offentlige og private bygg, samt etablerte ordninger somnatteravner og utekontakter. Mange områder har allerede kameraovervåkning ogbelysningsanlegg som skal gjøre områdene tryggere.En samlet og koordinert innsats fra nevnte yrkesgrupper og andre vil kunne økesikkerheten og tryggheten i sentrum. Dette vil kreve motivasjon, opplæring ogetablering av enkle rutiner, samt et koordinerende organ som kan drive arbeidet,være kompetansesenter og mottaker av spørsmål og meldinger.Et eksempel på et slikt initiativ er «Project Griffin», som ble satt i gang av Cityof London Police i 2004. Prosjektet bringer sammen private virksomheter,sikkerhetsvakter, offentlige organisasjoner og politiet i felles fora og systematisksamarbeid. Denne samarbeidsmetodikken er senere spredd til hele Storbritannia, ogeksportert til Australia, Canada, Singapore, Sør-Afrika og USA.Trafikk og tilgjengelighetDet er et delmål i gatebruksplanen å redusere den totale trafikkmengden til sentrumog å avvikle trafikken i de best egnede gatene. Sentrale gater er disponert til buss,trikk, gågater og noen er delvis stengt på grunn av sikring av offentlige bygninger.Samtidig må hovedstadens sentrum ha et oversiktlig og effektivt trafikksystem.Gatebruksplanen er tuftet på prinsippet om et begrenset antall internekjøreforbindelser mellom nord og syd, og øst og vest innenfor Ring 1 slik at sentrumikke deles i flere soner som må betjenes fra ringveisystemet (se figur).■■Ring 1 har få adkomstpunkter til sentrum i vest og nord og har allerede stortrafikkbelastning inklusive fjernbusser. Stengingen av Akersgata v/ R5 bidrar tildette.■■Tunnelkryssene med E 18 gir den beste og mest direkte adkomsten til Kvadraturenvia Rådhusgata/ Skippergata og til Rådhusområdet via Dronning Mauds gate.Rådhusgata er den eneste forbindelsen mellom sentrum syd med den midlertidige”departementskorridoren” og Rådhusområdet, Stortinget og sentrum vest.■■Møllergata / Kongens gate er en viktig gate som forbinder Ring 1,Regjeringskvartalet, Kvadraturen og Vippetangen. Gaten har enveistrafikk sydover,Intern kjøremulighet:Opprettholde Gatebruksplanens prinsipp om internkjøremulighet mellom sentrums ulike soner.23 /65

men må toveisreguleres for kompensere for stengt Akersgata og andre sikringstiltaki Kvadraturgatene. Dersom disse interne forbindelsene avskjæres vil trafikk internti sentrum enten måtte ut på Ring 1, som er vanskelig tilgjengelig, eller benytte E18Festningstunnelen mellom Bjørvika og Pipervika. Dette kan være et godt alternativfor mange, men innebærer at kjøring via det overordnete veinettet blir nødvendigfor lokaltrafikk innenfor sentrumsringen. Køsituasjoner her kan senke terskelenfor ulovlig biltrafikk i kollektivgatene og kreve ekstra tiltak for beredskapstrafikk/-situasjoner. Sikkerhetsbehovene vil gjøre det nødvendig å fjerne gateparkering, noesom også følger opp bystyrets vedtak i gatebruksplanen. Det er nødvendig å sikreplass for varelevering gjennom å prioritere vareleveringslommer framfor parkering.Sirkulerende biler på leting etter gateparkering må minimeres fordi dette vil påvirkeflyten i kollektivtrafikken.Beredskapstrafikk / utrykningskjøretøyerBeredskapstrafikk og utrykningskjøretøyer som brann- og redningskjøretøyer,ambulanse og lege, politi og andre som skal bistå ved større eller mindre hendelsermå gis høyeste prioritet og sikres fremkommelighet. Det er viktig at sikringstiltakeller gateopparbeidelse ikke hindrer dette.Der andre kjøretøyer utestenges må det finnes løsninger som girutrykningskjøretøyer som brann og ambulanse nødvendig adkomst.Krevende situasjoner som berører fleretrafikantgrupperKraftfulle fremkommelighetstiltak for trikk og bussOslo er en by i vekst. For å kunne avvikle det økende transportbehovet må mestmulig av persontrafikken tas av kollektivtransport, gange og sykkel. Av miljøhensynønskes den motoriserte ferdselen redusert. For at kollektivtransport skal være etforetrukket transportmiddel må tilbudet oppleves effektivt, bekvemt og forutsigbart.Oslo kommune har derfor på trappene et sett tiltak for å bedre forholdene forkollektivtransporten. I Kvadraturen etableres det toveis trikkegate i Prinsens gate ogtoveis bussgate i Tollbugata. Dette vil bedre kapasiteten for lokalkollektivtrafikken.For å sikre best mulig trafikkavvikling er det ikke ønskelig med annen trafikk i dissegatene. Varelevering og servicekjøring kan ikke utelukkes helt, men vil få begrensettilgang. Varelevering må i størst mulig grad skje fra sidegatene. Det vurderes åetablere noen tilrettelagte vareleveringslommer.Flere av sikringsobjektene ligger til kollektivgatene. Utenfor disse ønskes det størst24 /65

mulig avstand mellom kjøretrafikk og fasade. Dette kan være vanskelig i forholdtil geometrien på kollektivfeltene. Plassering av holdeplasser utenfor objektene erheller ikke ønskelig, men det må søkes å integrere og kombinere sikringstiltak ogmøblering av holdeplasser og fortau der det ikke finnes alternative plasseringerfor holdeplassene.SykkelsatsingenOslo har som mål å øke sykkelandelen. Det er da behov for bedre tilretteleggingslik at syklistene føler det bekvemt og trygt. I dag er det etablert prøveprosjektmed sykling mot enveiskjøring i Skippergata og Kirkegata og tilrettelagt forsykkel i Rådhusgata. Det er vist en rekke sykkeltraseer i Gatebruksplanen i gaterhvor etablering vil konkurrere om plassen med adkomstgater for biltrafikk. IRådhusgata er det trangt og løsningen fungerer ikke godt. Det ses nå på muligeløsninger for å bedre dette. Forslagene omfatter blant annet å enveiskjøre gata forå gi bedre plass til sykkel. Dette vil medføre konsekvenser for trafikkavviklingeni sentrum. I sentrum er fartsgrensen 30 km/t og gjennomsnittshastigheten lavere.Det burde derfor ligge til rette for blandet trafikk i alle gatene.Det er etablert for få sykkelparkeringsplasser. Dersom det tilrettelegges bedrevil flere kunne benytte sentrums fasiliteter med sykkel som framkomstmiddel.I gater hvor gateparkering fjernes for å oppnå større avstand mellom biler ogsikringsobjekter vil det i tillegg kunne bli bedre plass til syklistene og et meroversiktlig trafikkbilde.med spesielt fokus på sentrum.Man må i størst mulig grad unngå å utestenge varetransporten, men reserveregateparkeringsplasser til varelevering og servicebiler der, og når, disse trengs.Man vil ikke kunne oppnå optimale forhold i sentrumsgatene. Sikringstiltakenei sentrum og fotgjengertettheten aktualiserer behovet for å regulerekjøremønsteret i gågatene for varelevering og revurdere leveringstidene. Dette mågjøres i dialog med næringslivet.Besøkende med bilBystyrevedtak av Gatebruksplanen omfatter redusert gateparkering til fordel forparkeringshus under bakken.Det er ønskelig at besøkende med bil tar i bruk det betydelige tilbudet avparkeringshus i sentrumsranden. Bylivsundersøkelse Oslo sentrum 2014 fastslårat sentrum har et stort ubrukt p-huspotensial, men at plassene er ujevnt fordeltrundt sentrum. Kvadraturområdet er den delen av sentrum som har lavestp-husdekning.I Gatebruksplanen ble det vedtatt å opprette et kommunalt parkeringsorgan sombl a skal vurdere etablering av nye underjordiske parkeringshus i sentrum.Varelevering, servicetrafikk, drosjerOslo sentrum er lite, med mange likeverdige, forholdsvis smale gater, og fleregater som er forbeholdt spesielle trafikkantgrupper (gågater, kollektivgater).Dette gjør at det er utfordringer knyttet til tilgjengelighet og framkommelighetfor varelevering, servicetrafikk og drosjer. Sikkerhetssoner medadkomstbegrensninger representerer en ytterligere utfordring for vareleveringog tilgangen på taxiholdeplasser sentralt. Ulike bransjer vil ha ulike behov foravstand fra og plass til varelevering.Oslo kommune jobber i samarbeid med forskningsinstitusjoner og næringslivetmed å finne gode løsninger for smartere og mer miljøvennlig varedistribusjon25 /65

IIIStrategiForslag til strategi for grunnsikring av sentrums byromOslo sentrum skal være et åpent, trygt og tilgjengelig område. Grunnsikringstiltak i detoffentlige rom skal bidra til et attraktivt og representativt sentrum i hovedstaden.▶Strategien skal søke å▶▶Etablere en tilfredsstillende skjerming mot kjøretøyer samtidig som grunnleggendetilgjengelighetsbehov for byens liv skal ivaretas. Det er et mål å skape en vinn – vinn situasjonbåde for sikkerhet og bymiljø gjennom de investeringer som initieres ved omlokalisering avdepartementene.▶▶Denne omforente prinsipplanen skal legges til grunn for utforming og gjennomføringav tiltak. Der viktige sikringsbehov og sentrale byfunksjoner kommer i konflikt skal mananerkjenne nødvendigheten av balanserte, stedlige helhetsløsninger.▶▶Prinsippene for integrert sikkerhet legges til grunn for utforming av tiltak. Ambisjonen erå sikre tilgjengelighet for fotgjengere, lede publikumsflyten i forhold til sikkerhetsobjekter ogskape et inviterende bymiljø samtidig som kjøretøyer styres lenger unna bygninger.▶▶Fysisk utforming og bruk av sperremateriell skal ha høy kvalitet og velges ut fraskjermingsbehov og stedlig karakter og i samspill med kulturminneverdiene i området.26 /65

Grunnlaget for strategivalgPrinsipper for å redusere sårbarhetenPersoner til fots kan bringe med seg bomber av en viss størrelse som kan volde stor skadepå mennesker og materiell. Kjøretøybårne bombelaster utgjør like fullt det potensieltstørste skadeomfanget og danner utgangspunkt for å definere skjermingstiltak forverdier/ bygninger.Trafikkregulerende tiltak skal supplere skallsikring og indre bygningsmessigeforsterkninger.Det viktigste tiltaket er å sikre størst mulig avstand og etablere en fysisk kjøretøybarriere.Prinsippene for beskyttelse består av tiltak for å:■■Øke avstand mellom kjørende trafikk og offentlig bygning, stenge gater■■Redusere kjørehastighet, endre kjøreretninger og gategeometri■■Fjerne kantsteinsparkering og redusere trafikkmengden i de aktuelle gateløp■■Etablere en helhetlig perimetersikring for et område stengt for biler, åpent for folkFysiske sikringstiltak skal dimensjoneres slik at de motstår påkjørsel av og stopper tungekjøretøyer. Utforming må vurderes i hvert enkelt tilfelle, jf standarder og godkjenteprodukter for terrorsikring.27 /65

Illustrasjon av noen prinsipper for økt terrorsikring1 2 3 4Gehl ArchitectsKonsentrasjon avskjermingsverdivirksomhetOmfang og utbredelseav sikringstiltak kankonsentreres vedsamlokalisering avsikringsobjekter.Passiv overvåkingByrom utformes for passivovervåking (iakttakelse,observasjon) både fra bygg ogved tilstedeværelse fra andre.AvstandStørst mulig sikringssonerundt sikringsobjektetreduserer trusselnivåetog potensiell skaderisiko,men sonen må avstemmes iforhold til opprettholdelseav byliv og funksjoner.HastighetFartsreduserende utforming av kjørbare arealerreduserer skadeeffekt. En liten reduksjon avhastighet gir en stor reduksjon av energi.▶Eksempel: Hastighetsreduksjon fra 40 km/t (11,1 m/s) til 20km/t (5,5 m/s). Gitt kjøretøyets masse = 4000 kgE 1 = 1/2 × 4000 kg × 11,1² = 246 KJE = 1/2 mv²E 2 = 1/2 × 4000 kg × 5,5² = 61 KJ E = Bevegelsesenergim = Kjøretøyets massev = Kjøretøyets hastighet28 /65

5 6 7 8Offentlige ogprivate byromParkeringKjøretøybarriereFysiske barriereretableres mot kjøretøy,ikke myke trafikanter.Inndeling av byrom gradertetter offentlighet, forenklermulig heten til riktig og effektivtkontroll- og overvåkingsnivå.Avgrensningav byromVeldefinerte adkomsterog definerte grenserfor offentlige byrom ermed på å lette plasseringog gjennomføring avkontrolltiltak.Parkering etableres om mulig påannen grunn eller i annen bygning.▶29 /65

PRINSIPPER FOR INTEGRERT SIKKERHETSDESIGN - GATEDETALJERBruk av kjørebom eller senkbare pullerteri kombinasjon med elevert plass medsikkerhets integrert utformet designGehl Architects30 /65

Minimumskrav til barriererPullerter kan integreres i bymøblerpå langs eller på tvers av gateløp31 /65

Balansere motsetningsfylte hensynBestillingen har vært å utarbeide forslag til en balansert prinsipplan.Situasjonsbeskrivelsen gir et bilde av de utfordringene det innebærer å forene to så ulikehensyn som:■■Økt sikring – som krever styrt tilgjengelighet og detaljerte løsningskrav■■Vitalt byliv – som krever åpen tilgjengelighet og fleksible løsningerDe forbildene som har vært studert i arbeidet med grunnsikringsplanen er først ogfremst London og Berlin som begge har klynge av regjeringskontorer midt i sentrum.I Berlin ble det bygget mye nytt da byen igjen ble hovedstad for et samlet Tyskland. I dentidligere grensesonen kunne det skapes åpenhet, avstand og innebygget sikkerhet.I London er regjeringsområdet Whitehall en enklave midt i travleste sentrum tett vedParlamentet og med hovedgater åpne for vanlig trafikk. I både Berlin og London er det:■■Lagt til rette for åpenhet og tilgjengelighet for fotgjengere med svært få sperrede soner■■Nedtonete og integrerte sikringstiltak med høy kvalitet både for sikkerhet og estetikk■■I begge disse verdensbyene er regjeringsområdene en del av turistmagnetene isentrum med store mengder besøkende årlig.Kontaktutvalgets mandat sier atplanarbeidet skal ”Vise hvordan Osloskarakter som et åpent, mangfoldig og fritttilgjengelig bysamfunn med stor grad avblandet arealbruk i bykjernen, skal ivaretassamtidig med øket sikkerhet”Skalaen og dimensjonene er langt større enn i Oslo, men lokaliseringen av de styrendefunksjoner er tilsvarende.I Londons og i metropolens sentrale bykjerne Westminster brukes begrepet ”resilience”– motstandsdyktig, robust og med evne til raskt å reise seg til normal funksjonsevne –om strategien for å sikre seg mot terrorisme og andre alvorlige hendelser som eventueltkan ramme samfunnet. Resilience-prinsippet bygger på en helhetlig tilnærming, somunder OL-2012, og de prinsippene som er tatt i bruk for fysiske sikringstiltak vurderes åvære gode forbilder for Oslo.I London legges det også stor vekt på at sikringstiltak må være innbydende for å sikrestørst mulig legitim bruk av områder. Det vurderes at økt legitim og positiv bruk, samttilrettelagt utforming av områder er med på å redusere ulike former for konvensjonellkriminalitet og uønsket aktivitet (vold, tyveri, hærverk, stoffmisbruk). Åpenhet harderfor også et positivt sikkerhetsaspekt.32 /65

Arbeidsskisse fra Kvadratur-workshop 14.-16.05.2013■■■ ■ Gehl ArchitectsHvor åpen skal byen være?Deltagerne i en workshop knyttet en rekke verdiladete beskrivende ord til ulike situasjoner.Deretter ble det diskutert hvor åpent eller lukket fremtidige tiltak i Oslo burde være.Konklusjonen var at man ikke ønsket seg løsninger som skaper hindringer, store tomme romeller total kontroll, men heller løsninger med dobbelfunksjoner; aktivitet og folkelig.33 /65

■■For å få synergieffekt til beste for bylivet og økt sikring er det hovedgrepet sompeker seg ut: Utvide gågatenettet der det både eksisterer et grunnsikringsbehov ogsamtidig er et potensial for å skape et vitalt bymiljø for handel og rekreasjon.■■Knytte utvidelsen til viktige hovedakser og gjennom investering i bylivskvaliteteretablere tilfredsstillende grunnsikring og et inviterende miljø.Stengte gater virker negativt på bylivet hvis det ikke investeres i byromskvaliteterog sammenhengende forbindelser for fotgjengere. I Kirkegata kan sikringstiltak ikombinasjon med tilrettelegging for forgjengere virke sammen på en positiv måte.Langs Kirkegata ligger fire departementer og Norges Bank.Gaten er i Kvadraturplanen fra 2009 foreslått som ny strøks- og handlegate ut fra sittpotensial for utvidelse av handelsområdet og beliggenhet ifht målpunkter.Kirkegata forbinder Akershusområdet med Stortorget som begge er konstituerendeområder i sentrums bystruktur. Den er en del av paradegaten 17. mai.Bylivsundersøkelse Oslo sentrum 2014 viser hvordan gaten kan inngå i en ny”vertikal” hovedgate gjennom sentrum fra Vippetangen til Grünerløkka som kanbidra til trinnvis revitalisering.KARL JOHANS GATE4VERDENS BESTE HANDLEOPPLEVELSEYOUNGSTORVET6MØTESTEDETSTORTORVET5ET SENSUELT TORGKIRKEGATA3EN LEVENDE KVADRATURRING 1EN GRØNN BOULEVARDMARKVEIEN7ALT MAN TRENGER I HVERDAGENBANKPLASSEN2ET GRØNT SAMLINGSPUNKTNY ”BYLIVSAKSE” NORD-SYD1:15.000"Snoren som samlerbylivsperlene"Kirkegata /Torggata /Markveien med tilhørende byromVIPPETANGEN1EN FANTASTISK FJORDOPPLEVELSE0 75 150 300 450 6Ny "bylivsakse" nord-sydKirkegata/Torggata/Markveien med tilhørende byromBylivsundersøkelse Oslo sentrum 2014 -"Snoren som samler bylivsperlene"35 /65

36 /65

Gehl Architects37 /65Visjon for Kirkegata som viser en løsning med integrert sikringsdesign og mulig sambruksareal (fra workshop 14.-16.05.13)

IV4.1PLAN OGRETNINGSLINJERPlanen beskriver hovedstruktur for sikringssoner ogtrafikkbetjening (hovedkart 1) og kvaliteter sikringssonermå ha som bidrag til sentrums byliv. Planen viser soner forstyringskritiske virksomheter (hovedkart 2), og angir prinsipperfor funksjoner, utforming og estetikk ved etablering avmidlertidige og permanente sikkerhetsløsninger i det offentligerom.Struktur for gatebruk og grunnsikringssonerFotgjengerbyenSentrumskjernen (innenfor Ring 1) er et område hvor forgjengertrafikken skaldominere. Det er korte avstander fra transportknutepunktene innenfor området.Sentrum er begrenset i utstrekning. Det er blitt bedre tilrettelagt for gående, mengåkvaliteten er fortsatt lav i flere deler av sentrum. Sikringssoner må ikke svekke, menopprettholde og skape gode, trygge og sammenhengende nettverk for fotgjengere ogsyklister og tilgang til byrom med gode oppholdskvaliteter gjennom hele døgnet.Planens mål er et åpent og tilgjengelig sentrumsområde for gående og syklende, der allebyrom legger til rette for opphold og ferdsel for allmennheten. Prinsippet gjelder allegater, plasser, torg, parker og elve-/havnepromenade som inngår i det sammenhengendenettverket av offentlige rom i sentrum.Prinsippet om tilgjengelighet skal også legges til grunn for tiltak og planlagt utvikling isoner med særskilte sikkerhetsbehov.Trafikkbetjening og tilgjengelighetTrafikal betjening av sentrum bygger på prinsipper og konkrete løsninger fra vedtattGatebruksplan september 2011 med de justeringer som er kommet til senere og somgrunnsikringstiltakene foreslår.Hovedstruktur som prinsipplanen bygger på er vist på Hovedkart 1:a. Søndre kollektivstreng med nye gater reservert for hhv trikk og buss/taxi underbyggingb. Ring 1 med tilknytninger til sentrum opprettholdes som i dagc. Prinsippet om at det skal være en viss intern kjøreforbindelse(r) på tvers av sentrumuten å måtte ta i bruk E18-tunnelen eller Ring 1 skal opprettholdes, jf varelevering ogservicetrafikk:- Kongens gate-Møllergata utvikles som toveis forbindelser gjennom sentrum fra nordtil syd. Gatebruksplanen må justeres til toveis regulering av Møllergata.- Søndre del av sentrum betjenes via Rådhusgata som har E18-kontakt vedHavnelageret. Toveistrafikk opprettholdes i Rådhusgata med gjennomkjøringsmulighettil Rosenkrantz' gate og Rådhusområdet.▶38 /65

Hovedkart 1Fremtidig hovedstruktur for byrom oggrunnsikring i sentrumTegnforklaringTTTTTHovedstruktur for sentrums handels- ogfotgjengerstrøk, samt havnepromenadeØvrig offentlig tilgjengelig bysentrum med gater,plasser, torg, parker og større rekreative områder.(Slottsparken, Akershus festning)Permanente sikringssoner, inkl. nyttRegjeringskvartalOmråde for samfunnskritisk infrastrukturMetro-/ stasjonsområdeRing 1 med tilknytninger til Festnings- ogOperatunnelHovedsystem trikk og buss, inkl fremtidig Fjordtrikk(uavklart trasé)Viktige interne forbindelsesgater39 /65

- Dette betjeningsprinsippet opprettholder et tilgjengelighetstilbud og søkerå kompensere for gjennomførte og foreslåtte gatestengninger som følge avsikringstiltak (Akersgata, Grubbegata, Kirkegata) og kollektivgater.d. Varelevering tillates i alle gater som er åpne for vanlig biltrafikk, inklsambruksgater og i gågatene etter til enhver tid gjeldende bestemmelser.e. Gateparkering vil bli redusert i samsvar med Gatebruksplanen og gjennomenkelte sikringstiltak som følger av denne prinsipplanen.f. Lavhastighetssonen (30km/t) for bil- og kollektivtrafikk i sentrum er viktig åopprettholde som bymiljø- og sikkerhetsfremmende bidrag.Grunnsikring av gater og byromOmråder med permanente, midlertidige og mulig fremtidige sikringssonerfor statlige styringsfunksjoner strekker seg i et belte fra Regjeringskvartalet tilAkershusområdet. Denne planen og den videre oppfølging bygger på:a. Sikringstiltakene skal beskytte mot den dimensjonerende trussel som kjøretøyerrepresenterer, men målet er at dette utformes slik at sikkerhetssoner integreressømløst i bygnings- og bymiljøet.b. Samtidig som grunnsikringen forbedres gjennom ulike tiltak og installasjoner skalman strebe etter å skape inviterende offentlige rom tilrettelagt for publikums ferdsel.c. Planen er en helhetsplan for byrom/tilgjengelighet og sikkerhet. Det innebærer atdet etter en samlet vurdering er foreslått:- sikkerhetssoner/ gatestenginger der skjermingsbehovet er aller størst og atrandsonen mot biltrafikk må skjermes med fasadetiltak og fortausbarrierer (se nestestrekpunkt).- kollektivgater og kjøregater der tilgjengelighetsbehovet må ivaretas. Bygningermå her løse sikkerheten langs gaten ved fortausinstallasjoner, parkeringsrestriksjonerog bygningsmessige tiltak.d. Der gater som stenges ut fra sikkerhetshensyn naturlig kan inngå i mulige nye ellereksisterende utvidelser av gågater/ handelsområder skal stat og kommune ta et fellesansvar for å utrede dette.e. Når erstatningslokalene for departementene tilbakeføres til annen bruk forutsettesdet at gjennomførte midlertidige sikringstiltak i det offentlige rom fjernes.f. Omlokalisering eller etablering av nye styringskritiske statlige funksjonerforutsettes lokalisert til steder hvor nødvendig skjerming kan etableres medminimale negative konsekvenser for viktige byfunksjoner.g. Utforming av tiltak skal basere seg på de retningslinjene som er beskrevet her og iHovedkart 2.40 /65

Hovedkart 2Viser de områdene hvor det er behovfor å gjennomføre grunnsikringstiltak somberører offentlige gater og byrom.Avgrensningen er satt ut fra behovet forå vurdere grupper av bygninger ellerkvartaler samlet sikkerhetsmessig ogtrafikalt. På kartet er det skilt mellomområder hvor sikringstiltakene antaså være permanente og områder somer i endring med større innslag avmidlertidige tiltak.TegnforklaringSoner med særskilte krav til utforming av sikringstiltakVarige sikringstiltakMidlertidige sikringstiltak41 /65

Soner med symbol- og styringsfunksjonerDe nasjonale, historiske symbolbygningene og -byrommene skal fremstå med høy og helhetligestetisk standard. Aksen mellom Stortinget og Slottet, fra Universitetet til Rådhuset er hovedstadensrepresentative og formelle rom. Eventuelle sikringstiltak for nasjonale symbolbygninger skal tilpassesområdets karakter.Gjenreisingen av Regjeringskvartalet (RKV) må integrere nødvendige sikkerhetsløsninger for sinefunksjoner.Kommunen er opptatt av at det gjennom planprosessen etableres byrom og forbindelser, åpne forfotgjengerferdsel, som knytter seg til den øvrige bystrukturen i området utenom sikkerhetsbelagte soner.Reetablering av Akersgata som fotgjenger- og trafikkåre må være et sentralt element i planleggingen avRKV.Soner med samfunnskritisk infrastrukturJernbane-, metrostasjoner og bussterminalen i sentrum er offentlige miljøer hvor et stort antall publikumpasserer og oppholder seg daglig. Spesielt rundt Oslo S er det terminal- og myldreområder medvarierende, store publikumskonsentrasjoner.Denne planen vil ikke ta for seg problemstillinger rundt dette.4.2 Retningslinjer for utforming og behandling av sikringstiltakRetningslinjene nedenfor beskriver prosedyre for håndtering av sikringstiltak for terrorsikring av statligebygninger. Hensikten er å sikre rask og forutsigbar saksbehandling innenfor rammene av de helhetligeprinsippene som er lagt til grunn for den overordnete sentrumsstrukturen (pkt 4.1).Følgende retningslinjer legges til grunn (jf HOVEDKART 2):Utforming av sikringstiltak i forbindelse med offentlige bygningera. Sikringstiltak mot kjøretøyer skal baseres på prinsippene for integrert sikkerhetsdesign medvektlegging av stedstilpasset utforming, arkitektur og antikvariske verdier.b. Det skal tilrettelegges for at fotgjengere og syklister kan bevege seg uhindret gjennom de sonene som eren del av det offentlige plass- og gatenettet i sentrum. Universell utforming og god lesbarhet skal ivaretas.c. Utformingen bør gi en opplevelse av åpenhet og søke å tilføre kvaliteter som oppleves som positive avbyens brukere:42 /65

- Prinsippene i estetisk plan skal legges til grunn for valg av materialer og utforming.- Tiltakene bør ha god materialkvalitet. Pullerter som sperreelement må brukes slik at det ikke fører tilmonoton og standardisert byromsutforming.- Tiltakene bør tilstrebe en variert byromsdesign og ta i bruk flere typer sperremidler, sliksom spesialutformete bymøbler eller en kombinasjon av stedstilpasset bruk av forhåndsgodkjentesikkerhetselementer som benker, blomsterkasser, sykkelstativer.- Det bør tilstrebes bruk av byroms-/ terrengbearbeiding i kombinasjon med tradisjonellesperreelementer der det ligger til rette for dette.d. Beredskapskjøretøyer mv skal sikres fleksibel inn- og utkjøring til alle tidspunkter. Aktive barrierersom regulerer adkomst til soner hvor annen autorisert transport skal ha tilgang, skal være betjent avansvarlig objekteier eller i henhold til avtale der det er flere objekteiere som har sikkerhetsinteresser.e. I Kvadraturen skal strekningsvise fortausutvidelser ta hensyn til gateløpenes symmetri.f. Tiltak som skal tilbakeføres skal ha tilsvarende kvalitet som permanente løsninger.g. Det sikres avtaler for drift- og vedlikehold i sperresoner i forbindelse med søknad.Saksbehandlinga. Tiltak omsøkes etter plan- og bygningslovens bestemmelser.b. Sikringstiltak som innebærer trafikkregulerende tiltak skal baseres på denne prinsipplanen og avklarespå et tidlig stadium mellom statens ansvarlige prosjektutvikler (søker) og kommunens ansvarlige etater.c. Tiltak innenfor ”Soner med særskilte krav til utforming av sikringstiltak” skal forberedes somtiltakspakker for å sikre at sikringstiltak og byroms- / trafikktiltak blir koordinerte.d. Statens departementer skal søke å samordne søknader der det kreves tiltak som berører offentligtrafikkområde gjennom et koordinerende departement (gate, fortau, kollektivgate, park, plass).e. Kommunens etater skal se til at saksbehandlingen kan skje uten opphold og innenfor regelverketsrammer.f. Sikringstiltak som krever endring av juridisk bindende plan, bringes i en tidlig fase inn i samarbeidetmellom stat og kommune for å avklare valg av saksbehandlingsprosess.g. Ved eventuelle nye skjermingsobjekter utenom det som er angitt som ”Sone med særskilte krav tilutforming av sikringstiltak”, skal kommunen konsulteres på et tidlig tidspunkt.43 /65

BYMØBLER MEDINTEGRERT SIKRINGDet norske samfunnet skal preges av åpenhet og inkludering.Byromsdesign og bruk av møbler skal bygge opp under dette,samtidig som sikring ivaretas. Ønsket om fysisk skjerming vilkreve utplassering av elementer, eller ombygging av byrommene.Det er viktig at dette glir inn som en integrert og stedstilpassetdel av bybildet, og ikke er til hinder for ønsket bruk av gater ogbyrom.VFlerfunksjonalitet■■■Oslos gater og byrom er ofte trange med stor konkurranse om bruk av begrensedearealer. For både å sikre objekter og byrom, og tilrettelegge for byliv, bør elementene ogløsningene som velges i størst mulig grad ivareta begge formål.■ Stedstilpassede murer med integrerte sittebenker som skal skape avstand mellomtrafikk og bygning bør benyttes til å gi skjermede oppholdssoner og sittemuligheter.■■Det bør benyttes plantekasser for trær eller blomster for å skape tiltalendeinngangspartier eller byrom for opphold og opplevelse.■■Etablering av kollektivholdeplasser med skjerming mot kjørebane med murer,pullerter, eller ”forsterkede leskur” vil både bedre de reisendes sikkerhet og komfort, ogsikre tilliggende bygg.■■Utplassering av kunst kan tilføre attraksjon og fungere som påkjørselsvern.Byromsdesign tilpasset stedskarakter■■Stortinget er nasjonens demokratiske midtpunkt og et symbolbygg. Her måbyromsdesign og valg av bymøbler tilpasses stedets arkitektur og posisjon.■■Karl Johans gate mellom Egertorget og Slottsplassen utgjør et historisk viktig ogmarkant hengekøyeperspektiv som skal ligge mest mulig uforstyrret, og tiltak må itillegg harmonere med tilliggende parker og monumentalbygninger.■■I den homogene og historisk viktige Kvadraturen er det viktig å opprettholdeet harmonisk og ensartet estetisk preg. Selv om områdene har ulike funksjoner ogsikringsbehov, og et mangfoldig og frodig byliv ønskes, må byromsdesignen tilpassesstedets karakter.■■Området rundt 7. juni-plassen og det nåværende regjeringskvartalet har en annenkarakter og representerer andre tidsepoker enn Kvadraturen og Stortinget. Designet hermå også bygge opp under områdenes arkitektoniske karakter.44 /65

Standard bymøbelporteføljeMidlertidige løsninger■■Det bør etableres et lager av godkjente elementer, som for eksempel blomsterkasser,granittbenker eller lignende, som kan benyttes som midlertidige sperringer dersomslike behov oppstår. Variasjonen i utførelse bør være slik at de kan tilpasses ulikebyromsmiljøer.■■I fremtiden bør akutte, midlertidige sperrebehov bygge på en slik bymøbelportefølje.Permanente løsninger■■Ordinære bymøbler som pullerter, lysstolper, avfallsbeholdere, leskur m.m. må ha endesign tilsvarende den som benyttes i området for øvrig, jf Estetisk plan. Dersom disseikke gir tilstrekkelig beskyttelse eller sikring må forsterkninger innpasses i designet,eller det må velges/produseres produkter som står i stil med disse. Estetisk plan angirikke spesifikk stedstilpasset design. Det anbefales å gjøre et utvalg som benyttes tilformålet.■■Mer stedsspesifikke bymøbler som murer, større sittemøbler, plantekasser o.l børdesignes spesielt for stedet og må tilpasses områdets karakter.■■Kunst bør brukes for å gi kontraster og overraskende opplevelser.Estetisk plan:Eksempler på bymøbler beskrevet iEstetisk plan for Oslo sentrum (2009).45 /65

Alminnelige gatemøbler/utstyrCPNI, Centre for the protection of National Infrastructure / PBEGehl ArchitectsEksempler på flerfunksjonelle bymøbler46 /65Kreativ, stedstilpasset design av elementer i sentrums byrom kan bidra til økt sikkerhet ved barrierevirkningfor biler og større attraktivitet for folk. Ved bruk av "motstandsdyktig" design kan sikkerhetintegreres i “tradisjonelle” bymøbler eller det kan skapes noe nytt. Med riktig utforming kan slikebymøbler være gode alternativer til tradisjonelle sperringsanordninger, og kan gi strøk, plasser og gatermerverdi.

Gehl Architects▶47 /65

Sitte- / hvile- / aktivitetsmøblerCPNI, Centre for the protection of National InfrastructureGehl Architects48 /65

Gehl Architects▶49 /65

Kunst, design, vegetasjonsbeholdereCPNI, Centre for the protection of National InfrastructureGehl Architects50 /65

Gehl Architects51 /65

VITiltak ogkoordineringI praksis finner arbeidet med prinsipplan og tiltak sted samtidig.Hensikten med dette kapittelet er å tydeliggjøre viktigerammebetingelser og behov for koordinering av prosjekter slik atden overordnete planen og konkrete tiltak henger godt sammen.Lokale problemstillinger knyttet til sikringsprosjekteneSentrum vest og SlottsparkenSentrum vest har en kombinasjon av moderne og tett bebyggelsesstruktur som gir bedrerammebetingelser for kjøretøybeskyttelse enn gatenettet i den eldste sentrumskjernen.■■Slottets beliggenhet muliggjør perimetersikring slik at det kan skapes tilstrekkeligavstand til uautoriserte kjøretøyer. Slottsparken er en viktig rekreativ park medhovedgang-forbindelse. Trygghetsaspektet er mest relevant for folk flest som ferdes iparken.■■Utenriksdepartementet nåværende lokalisering og sikringstiltak legger ikkebegrensninger på viktige trafikale tilgjengelighetsbehov. Området er åpent forfotgjengere og Ruseløkkveien gjennom handlestrøket i Vika er regulert til gågate.■■Regjeringens representasjonsanlegg ligger til Parkveien som er en trafikkertfordelingsgate og til Inkognitogaten med trikkelinje. Det er ønskelig at skjermingstiltakikke endrer disse gatenes rolle.■■Rådhuset har adkomst både østfra via Kvadraturen og vestfra via Vika. I dag erdette også en viktig kjøreforbindelse innen sentrum og adkomst til virksomheter iRådhusstrøket.Stortinget og KvadraturenDen midlertidige prøvestengingsperioden for Akersgata og del av Karl Johans gate varerinntil medio 2015. Samtidig bygges det på og ved Wessels plass. Innen den tid bør detutarbeides et prosjekt for et helhetlig områdekonsept bestående av gågater og byrombasert på integrert design.■■Stortinget har selv store utbyggingsprosjekter i fornyelsen av Stortingskvartalet ogmulig ny, underjordisk vareadkomst. Ny trikketrase over Wessels plass/Prinsens gate vilredusere kjørende trafikk nær bygningen.■■Stortingskvartalet vil i fremtiden få toveis busstrasé på to sider. Eventuelle behov forforebyggende sikringstiltak vil måtte løses som skallsikring eller som fysisk barriere iforbindelse med fortau/holdeplass.52 /65

Kvadraturen er et satsingsområde for revitalisering. Gatene i Kvadraturen har en sentralrolle for trafikal betjening av sentrum.Kirkegata er en hovedakse for byliv mellom Stortorget og Festningsområdet. Dennegaten har stort potensial for aktive 1. etasjer og handel. Boligutvikling er ønsketfra kommunens side, da Kvadraturen i stor grad tømmes for folk etter kontortid.Departementer med mange arbeidsplasser representerer et potensial for revitalisering avområdet.De midlertidige lokalene i Kvadraturen danner en ”departementskorridor”.■■Staten og kommunen har i fellesskap gjennomført et grunnlagsarbeid hvor utpekteoffentlige bygningers skjermingsbehov er vurdert sammen med sentrums vitale behovfor tilgjengelighet.■■Gjennom en workshop med bred deltakelse og besøk av representanter for berørtemyndigheter og interessenter ble det utarbeidet et forslag til helhetlig gate- ogbyromskonsept for Kvadraturen som er lagt til grunn for denne prinsipplanen.Sentrum nord og Regjeringskvartalet (RKV)Konseptvalgutredningen (KVU) for fremtidig Regjeringskvartal ble lagt frem i juni 2013.RKV vil fortsatt være stengt for kjøretøyer, men det skal gjøres estetiske forbedringer avsperremateriellet.Det skal etter hvert vedtas en statlig reguleringsplan. Kommunen er invitert til å bidrainn i planleggingsprosessen. Kommunens interesser og forventninger knytter seg bådetil RKVs egenkvaliteter og til områdets bidrag til en ønsket byutvikling med godebymiljøkvaliteter:■■Et konsentrert og tydelig avgrenset RKV vil gi et kompakt og oversiktlig anlegg, dersikkerheten kan håndteres effektivt.■■Samtidig ønskes løsninger der byliv og bymiljø i større grad inngår som premiss forutviklingen av området og der byrommenes rolle og sammenhenger vektlegges. Det harogså avgjørende betydning at RKV ikke blir en stengt folketom del av sentrum.■■Området er viktig for kommunikasjon og et funksjonsdyktig sentrum. Ring 1,Møllergata og Akersgata er viktige for tilgjengeligheten i hele sentrumsranden nord.Integrerte sikkerhetsløsninger i nytt RKV må tilstrebes slik at disse gatene kan væreåpne for trafikk.Eidsvolls plass er en viktig offentlig møteplass53 /65

54 /65Mulig fremtidsbilde med plan og snitt (tilhøyre), fra workshop 14-16.05.13

DagensDagensDagensDagensPrinsens gatemulig ny holdeplassutformingTollbugatamulig ny holdeplassutformingKongens gatei kvartal med sikringsobjektRådhusgatai kvartal med sikringsobjektFremtidigFremtidigFremtidigFremtidigTrusselutsatt fasade er markert med farget strek. Illustrasjonene over viser hvordansikkerhetsutstyr, f eks skjult pullertrekke, kan integreres i holdeplassfasiliteter påytterkant av utvidet fortau, og også i enden av holdeplasskvartalet.Forbi sikringsobjekt innsnevres kjørebaneog det etableres sikkerhetssutstyr integrert pået utvidet fortau. Utenom sikkerhetsobjekt ersikkerhetstiltak overflødig og det kan etableresvareleveringslomme.Lavhastighetsgate –innsnevret kjørebane tilfordel for utvidet fortau medsikkerthetsinstallasjoner.55 /65

Handlingsprogram 2014 - 2025Handlingsplan for Kvadraturen:I 2009 ble handlingsplan for ny giv i Kvadraturen vedtatt. Kartetover viser strategisk grep med prioriterte målpunkt, forbindelserog arealbruk. For et større, bedre lesbart fargekart henvises tilplandokumentet.Portefølje av sikringstiltakStatsbygg prosjekterer skjermingstiltak etter oppdrag fra Kommunal- ogmoderniseringsdepartementet (KMD) for de tiltak som ligger under dettedepartementets oppfølgingsansvar.■■Prosjektering av perimetersikringer for det enkelte departement skal baseres pådefinerte tekniske standardspesifikasjoner for motstandsevne.■■Prosjekteringen skal gjøres i nært samarbeid med kommunen og andre viktigeinteressenter trekkes evt inn for konsultasjon under arbeidets gang.■■For å unngå fragmenterte løsninger er det forutsatt at prosjekteringen baserer segpå de styrende prinsippene i denne planen.■■Hele prosjektporteføljen skal ha løsningsforslag på konseptnivå innen utgangen avfebruar 2014 for å få gitt sine innspill til budsjettprosessen i staten.■■Parallelt med hvert enkelt delprosjekt skal det innhentes informasjon fraleverandører av sikringsmateriell for å få oversikt over produkter som forener kravtil motstandsevne og estetikk. Det skal vurderes både permanente og utskiftbaresperreelementer og bymøbler; slike som i fremtiden kan erstatte bruken av Jerseybarrierer.■■Dersom samarbeidet om sikkerhetsløsninger støter på faglige uenigheter mellompartene forutsettes det at disse løftes til nødvendig myndighetsnivå.Samordning av tiltak 2014 – ”2025”Fremdriften av de to store offentlige byggeprosjektene vil ha betydning forgjennomføring av enkelte tiltak på kort og mellomlang sikt.a. Fremtidig regjeringskvartal; hvor prosessen er i et tidlig stadium og det må antaså være betydelige usikkerheter om endelig utforming av detaljprosjekt og trinnvisutbygging. Her brukes ”2025” som et rundt årstall siden erstatningslokalene bleantatt å være i bruk i 10 – 12 års periode.b. Det foreligger detaljerte faseplaner for ny trikkegate i Prinsens gate og bussgatei Tollbugata med planlagt ferdigstillelse i løpet av 2017. Denne omfattendeinfrastrukturfornyelsen inkluderer også arbeider på Stortorget og trafikkomlegging56 /65

vil berøre både Nordre kollektivstreng (Grensen mv) og Rådhusgata med langvarigetrafikkomlegginger.Nedenfor er det kommentert forhold som tiltaksplanene må ta hensyn til over tid.Anleggsfasen søndre kollektivstreng (2014 – 2017)Anlegget vil i ca en treårsperiode opprettholde en korridor på tvers av sentrumsom sterkt begrenser mulig adkomst, hastighet og parkering, og medførerskiftende sperringer og anleggstrafikk som både konkret og indirekte vil utgjøre enbarrieresone.Prosjektet baserer seg på at det skal være gjennomgående kollektivtrafikk i allefaser av utbyggingen med trinnvis parsell- og sideveis flytting av trikkespor. Detteinnebærer at det vil være:■■Svært begrenset tilgjengelighet for alminnelig biltrafikk til området, behov forriggområder og særlige tiltak for å sikre adkomst til eiendommer og varelevering.■■Rådhusgata skal benyttes som vestgående busstrase i over 3 år og vil samtidig væreden viktigste gaten for generell adkomst til Kvadraturen og for anleggstrafikk.■■Klima- og Miljødepartementet vil ha anleggsarbeid og midlertidig trikkeløsningpå alle sider av kvartalet i faser av prosjektet.■■Stortinget vil tilsvarende ha anlegg av trikk over Wessels plass / Akersgatasamtidig som del av Stortingskvartalet nybygges i Prinsens gate 26. Avklaring avvareadkomst i Nedre Vollgate kan forsinke opparbeidelsen av bussgaten her.■■Skjermingstiltak i grensesnittet kollektivgater og departementer og Stortingetsbygningsmasse må prosjekteres og samordnes mellom respektive prosjekter.■■Adkomstbehov for anleggstrafikk og omlegging av kjøremønster kan føre tilønske om trinnvise skjermingstiltak ved de to departementene ved Kongens gate /Kirkegata.■■Norges Banks foreslåtte sikring mot Rådhusgata vil påvirkes av vegmyndighetenesprosess for omregulering med plass for ”Hovedsykkelveiforbindelsen E18”.I 2015 skal det anlegges midtstilt kollektivfelt i vestre del av Ring 1(Munkedamsveien) slik at det også vil bli redusert fremkommelighet langs Ring 1.57 /65

▶Handlingsprogram 2014 - 2025Etappevis gjennomføring av sikringstiltak2014 2015 2016 2017 201858 /65

Tegnforklaring:Sone forbyggearbeiderTrikkelinjeBuss▶▶Byggearbeidenevil i praksis innebæreet anleggsområde påtvers av Kvadratureni en 3-års periodemed sterkebegrensninger itilgjengeligheten.I samme tidsrom vilRegjeringskvartaletfortsatt være(delvis) avsperretbyggeområde▶▶Trikken vil i førstedel av periodenlegges om viaStortorget▶▶Vestgåendebusser vil bli lagt tilRådhusgata i heleperioden202559 /65

Resten av perioden med midlertidige erstatningslokaler (2018 – ”2025”)Grunnsikringstiltakene for permanente og midlertidige sikringssoner som har værtberørt av anleggsarbeidet fullføres. Eventuelle midlertidige løsninger som har værtopprettholdt på grunn av anleggsarbeid fases ut. I denne perioden vil være avgjørende atgrunnsikring av bygninger er fulgt opp av andre kvalitetshevende tiltak i det offentligerom.Det må sikres interne forbindelser for sentrums trafikk. Handlingsrommet er lite fordimange gater er disponert for andre formål:■■Forbindelsen Kongens gate – Møllergata er den eneste gjennomgående gatelenken franord til syd med kontakt så vel til Hausmanns gate, Ring 1, Rådhusgata og Vippetangen.Hele strekningen må toveis-reguleres, som innebærer en endring av Gatebruksplanen.■■Området rundt Stortinget bør grunnsikres gjennom en helhetlig plan som sikrerhøy arkitektonisk kvalitet og god integrasjon med Norges mest profilerte byrom oggågatesystem. Erfaringer fra evaluering av de midlertidige tiltakene inngår.Gjenreist Regjeringskvartal (etter ”2025”)Dersom Regjeringskvartalet utvikles etter Konsept 5 Øst reetableres i hovedtrekkden tidligere gatestrukturen i området. Integrerte sikringstiltak i det fremtidigebygningskomplekset forutsettes å ivareta skjerming av styringskritiske funksjoner på enlangt bedre måte enn dagens desentraliserte departementslokalisering.Kartskisser: Byggefaser for kollektivgatene 2014 - 2017En forenklet faseplan for utbygging av kollektivgatene med omlegging av trikk og bussi tidsrommet 2014 – 2017 (se side 58 og 59). De angitte tidspunktene baserer seg på enforeløpig fremdriftsplan datert 12.11.2013.■■Faseplanen gir forutsetninger for når det kan være mulig eller hensiktsmessig ågjennomføre prinsipplanens foreslåtte løsning på permanent basis.■■Sikringstiltak må koordineres med bygging av kollektivgatene.60 /65

Nasjonale styringsfunksjoner er lokalisert midt i den tette byen61 /65

VIIOVERVÅKNING OGBYDRIFTFysiske barrierer må kombineresmed overvåkning og vakthold.Overvåknings- og kontrollbehovRisiko for uønskede hendelser kan ikke elimineres helt ved bruk av fysiske sikrings- ogsperretiltak. Det vil alltid gjenstå en restrisiko, og det vil alltid være behov for noensom følger med og observerer, og som handler dersom noe framstår som mistenkeligeller truende. Tiden fra deteksjon til reaksjon kan være svært avgjørende. Aktivovervåkning, tilstedeværelse og kontroll vil kunne redusere behovet for fysiske tiltak.Dimensjonerende for vekting mellom fysiske tiltak og overvåking og kontroll vilvære hva som er akseptabel restrisiko, behov og ønske om åpenhet og tilgjengelighet,estetiske hensyn og ressurstilgang. Nedenfor er sentrale aktører, håndhevings- ogvaktholdsregimer og samarbeidsformer omtalt. I Oslo sentrum er det mange som utøveren form for overvåkning:■■Politiet■■Sikkerhetsvakter i offentlige bygg■■Vektere engasjert av næringsdrivende■■Trafikkbetjenter og Oslovakter■■Dørvakter.Fysiske sperretiltak, skilting, etablering av gangsoner etc. signaliserer at kjøretøyer uønsket. Det vil også være behov for vakthold og håndheving av for eksempelstoppforbud eller kjøring i gågater. Det må avklares ansvarsforhold, etableres rutiner forkontroll og håndheving, og arbeidet må gis tilstrekkelig prioritet. Det bør være mye åhente på et samarbeid mellom alle aktører i sentrum. Dette krever videre koordineringmed avklaring av roller, ansvar og myndighet, samhandlingsrutiner og opplæring.I sentrum har prøveprosjektet SaLTo (Sammen lager vi et trygt Oslo) gitt gode resultater.Oslo kommune og Oslo politidistrikt er hovedsamarbeidspartnere innenfor SaLTomodellen.Målet med SaLTo er å forebygge kriminalitet og rusmisbruk blant barn ogunge gjennom samhandling og koordinering.Bydrift og sikringssonerVirksomhetseierne er selv ansvarlige for forebyggende sikkerhet knyttet til sine objekter.Forebyggende og beskyttende sikringstiltak forutsettes integrert gjennom design- og62 /65

prosjekteringsprosessen for den enkelte utbyggingsoppgave.Etablering av skjermingssoner med ingen eller kontrollert tilgjengelighet for kjøretøyervil vanskeliggjøre drift av byrommet. Praksis er at Oslo kommune ved Bymiljøetatenbare godkjenner tiltak under forutsetning at tiltakshaver selv besørger drift av byrommetinnenfor sperretiltakene og for egen regning, der hvor kommunens driftsentreprenørikke kommer til med sine maskiner og biler. Disse områdene må ha sammedriftsstandard som tilliggende gater og byrom med hensyn til renhold, feiing, måking,strøing etc. Når sikringsbehovet opphører, som ved relokalisering av sikringskrevendefunksjoner, er det tiltakshavers plikt å tilbakestille området, dersom ikke annet er avtaltmed Oslo kommune.Det legges flere steder opp til begrenset tilgang for kjøretøyer i form av kontrollertesoner, gater eller byrom. For å sikre adkomst for dem som skal ha tilgang, og nødvendigkontroll av de som slippes gjennom, må det etableres et driftsapparat for dette, entengjennom elektroniske eller manuelle kontrollposter. Oslo kommune legger til grunnat tiltakshaver i samarbeid med kommunen og berørte parter finner fram til godeløsninger for dette, ut i fra at det er tiltakshaver som har ansvaret for etablering, drift ogfinansiering av disse systemene, dersom ikke annet er avtalt.Det kan oppstå behov for raskt å iverksette strakstiltak for sikring. Føringer for materialbruker beskrevet i kapittel 4.1. Tiltakshaver er ansvarlig for å fremskaffe nødvendigetillatelser og vedtak. Kommunen skal behandle sakene fortløpende og uten ugrunnetopphold. I de fleste tilfeller må både Bymiljøetaten og Plan- og bygningsetaten gitillatelser til transportrelaterte fysiske tiltak. Kostnader til materiell og arbeid bæres avtiltakshaver.Grunnleggende driftfunksjoner i gater og byrommå opprettholdes63 /65

VIIIGJENNOMFØRING OGOPPFØLGINGPrinsipplanens behandling og videre prosessDenne prinsipplanen beskriver styrende prinsipper for gjennomføring avsikringstiltak for statens prioriterte bygningsporteføljer og er retningsgivendefor utforming og behandling av senere tiltak. Planforslaget er utarbeidet avrepresentanter for staten og kommunen i fellesskap for å komme frem tilhelhetsløsninger som kombinerer terrorsikringstiltak for offentlige bygninger med etattraktivt, tilgjengelig og mindre sårbart bysentrum.I erkjennelsen av mulige negative konsekvenser ved ensidig å gjennomføre tiltak vedbruk av statlig plan og objektsikkerhetsforskriften har partene samarbeidet om åutvikle denne prinsipplanen.Den videre prosess er i hovedtrekk tenkt slik:a. Det gjennomføres en samrådsrunde med spesielt berørte interessegrupper, men detpoengteres at dette ikke er et plandokument etter plan- og bygningsloven.b. Begrunnelsen for sikringstiltakene bygger på gradert informasjon og er unntattoffentlighet (jf. Sikkerhetslovens bestemmelser).c. Forankring av forslaget i respektive statlige og kommunale organer så snart det larseg gjøre.d. Staten arbeider parallelt med prosjektering av sikringstiltak som er omtalt i dettedokumentet. Flere av skjermingsbehovene vurderes som påtrengende.e. Det sikres koordinering av tiltak der statlige sikkerhetsløsninger og kommunaleprosjekter der dette er påkrevet (jf. kollektivgatene gjennom sentrum).f. Midlertidige barrierer som opprettholdes skiftes ut med godkjent sperremateriellmed estetisk kvalitet så snart dette er anskaffet. Tiltaket omsøkes.g. Det forutsettes at det i fortsettelsen opprettholdes samarbeidsarenaer mellomstaten og kommunen på strategisk og operativt nivå for å sikre en effektiv ogforutsigbar oppfølging av eksisterende og nye tiltak med utgangspunkt i dettedokumentet (se nedenfor).64 /65

h. Nødvendigheten av å konkretisere rutine for håndtering av særlige avvik fra detsom er dette dokumentets prinsipper og intensjoner vurderes.i. Tiltak som er søknadspliktige etter plan- og bygningsloven omsøkes på vanligmåte. Det vises til beskrivelse av prosess i Kap 3.Samhandlingsarena for behandling av sikringstiltakDet vil ventelig være et løpende behov for oppfølging og justering avsikringstiltak mens regjeringskvartalet utvikles. Det kan gjelde trinnvise tiltakfor erstatningslokalene i løpet av årene 2014 – 2017 mens kollektivgatene bygges,justeringer i området rundt selve regjeringskvartalet etter hvert som utbyggingsgrepog –faser avklares med mer.Det anbefales at det prosjektsamarbeidet stat og kommune har hatt videreføres.■■Tiltakene forutsettes behandlet etter de retningslinjer som er skissert i denneprinsipplanen.■■Ansvar for slike saker plasseres på dedikerte enheter/ ledere i hhv Kommunal- ogmoderniseringsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Bymiljøetaten ogPlan- og bygningsetaten.■■Prosess for forberedelse og behandling av søknader utarbeides. Det forutsettestidlig kontakt om nye tiltak og at saksavklaringer etater i mellom skjer gjennomeffektiv bruk av samrådsfora for å sikre enhetlig og rask fremdrift.■■Statlige og kommunale etater som er sentrale i slike saker (for eksempel politiet,beredskap m.fl) bes utpeke bemyndigete deltakere til et videre samarbeid.Det bør gjennomføres periodevise statusmøter, for eksempel ½-årlig for å drøfteoppfølging, evaluering og fremtidige behov som er aktuelle. Det bør utarbeides enkort, årlig statusrapport.65 /65

Kommunal- ogmoderniseringsdepartementetJustis- ogberedskapsdepartementetBymiljøetatenPlan- og bygningsetatenBesøksadresse: Akersgata 59, OsloPostadresse: Boks 8112 Dep, 0032 OsloBesøksadresse: Gullhaug Torg 4A, OsloPostadresse: Boks 8005 Dep, 0030 OsloBesøksadresse: Hollendergata 5, 0190 OsloPostadresse: Boks 9336 Grønland, 0135 OsloBesøksadresse: Vahls gate 1, 0187 OsloPostadresse: Boks 364 sentrum, 0102 Oslowww.regjeringen.no/nb/dep/kmdpostmottak@kmd.dep.nowww.regjeringen.no/nb/dep/jdpostmottak@jd.dep.nowww.bymiljoetaten.oslo.kommune.nopostmottak@bym.oslo.kommune.nowww.pbe.oslo.kommune.nopostmottak@pbe.oslo.kommune.no