Utbygging av E6 Angermoen – Osen i Vefsn kommune ... - EcoFact

Innhold1! FORORD ...................................................................................................... 1!2! SAMMENDRAG ........................................................................................... 2!3! INNLEDNING ............................................................................................... 3!4! KARTLEGGINGSOMRÅDE ......................................................................... 4!4.1! UTBYGGINGSPLANER .......................................................................................... 4!5! METODE ...................................................................................................... 4!5.1! DATAGRUNNLAGET ............................................................................................. 4!5.2! VERKTØY FOR KARTLEGGING OG VERDIVURDERINGER ....................................... 5!5.3! FELTARBEID ........................................................................................................ 6!6! RESULTATER ............................................................................................. 7!6.1! KUNNSKAPSSTATUS ............................................................................................ 7!6.2! NATURGRUNNLAGET ........................................................................................... 7!6.3! STREKNINGEN ANGERMOEN-HÅKALIA ............................................................. 10!6.4! STREKNINGEN HÅKALIA – GRANNESET ............................................................ 13!6.5! RØDLISTEDE NATURTYPER, RØDLISTEDE ARTER OG SIGNALARTER .................... 16!6.6! OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER ....................................................................... 18!7! KILDER ...................................................................................................... 18!7.1! NETTBASERTE KILDER ....................................................................................... 18!7.2! SKRIFTLIGE KILDER ........................................................................................... 18!APPENDIKS 1: FAKTA-ARK - NATURTYPELOKALITETER ...................... 19!APPENDIKS 2: ARTSLISTE OVER REGISTRERTE KARPLANTER .......... 34!

Ecofact rapport 120 Side 1E6 Angermoen-OsenNaturtypekartlegging1 ForordPå oppdrag fra Statens Vegvesen Region Nord har Ecofact i utført ennaturtypekartlegging langs planområdet for ny vei på strekningen mellom Angermoenog Osen i Vefsn kommune. Arbeidet bygger på feltdata frembrakt under befaringer 30.august til 2. september og 25. september 2011. Vi har hatt et spesielt fokus på åavklare om det er sjeldne eller rødlistede arter og verdifulle eller rødlistede naturtyperi influensområdet. Relevante data er hentet fra flere tilgjengelige databaser og tidligereutredninger i områdene. Det samlede datatilfang vurderes som godt. Arbeidet er utførtav Cand. Scient. Ingve Birkeland og Cand. Scient. Gunnar Kristiansen. Kontaktpersonfor oppdragsgiver har vært Børge Steinmo Johnsen som har forelagt kart overplanområdet som skulle kartlegges og skal ha takk for godt samarbeid.Tromsø15. oktober 2011Ingve Birkeland

Ecofact rapport 120 Side 2E6 Angermoen-OsenNaturtypekartlegging2 SAMMENDRAGBeskrivelse av tiltaketStatens vegvesen Region Nord jobber med planer for en utbedring av E6 mellomAngermoen og Osen i Vefsn kommune i Nordland. Ecofact fikk utlevert kart over definertplanområde for strekningen som skulle kartlegges.DatagrunnlagBefaringer foretatt 31. august til 2. september 2011 og 2. september 2011. Data fra DN´snaturbase og artsdatabanken. Fylkesmannen i Nordland hadde lite relevant informasjon ombiologisk data.Biologiske verdierDet er noen biologiske verdier i området, som blant annet består i fire verdifullenaturtypelokaliteter (en flommarksskog (regional verdi), to kalkgranskoglokaliteter (lokalverdi og regional verdi) og et viktig bekkedrag (lokal verdi). Det er registrert tre rødlistedearter i undersøkelsesområdet; Trådragg (VU), gubbeskjegg (NT) og honninghvitkjuke (NT).Utover de avgrensede naturtypene består plqnområdet ellers i all hovedsak av naturtypersom er vanlige for landsdelen, og har derfor generelt liten/ubetydelig biologisk verdi. Det eringen overlapp med verneområder eller planlagte verneområder.

Ecofact rapport 120 Side 3E6 Angermoen-OsenNaturtypekartlegging3 InnledningStatens vegvesen har utarbeidet planer for utbedring av eksisterende E6 mellomAngermoen og Osen i Vefsn kommune. Ecofact har på oppdrag fra Statens vegvesengjennomført en naturtypekartlegging i planområdet i 2011.Denne kartleggingen har som mål å oppdatere kunnskapsgrunnlaget for naturtyper iutredningsområdet og har fokusert på å avklare hvorvidt det er verdifulle/rødlistedenaturtyper og sjeldne eller rødlistede planter, moser, lav og sopp innenforplanområdet.Rapporten beskriver naturgrunnlaget og oppsummerer prioriterte naturtyper og sjeldneog rødlistede plantearter innenfor planområdet. I tillegg er andre interessanteobservasjoner av andre organismegrupper tatt med.

Ecofact rapport 120 Side 4E6 Angermoen-OsenNaturtypekartlegging4 Kartleggingsområde4.1 UtbyggingsplanerEcofact har mottatt definert planområde på kart for E6 strekningen Angermoen-Osenfra Statens vegvesen Region Nord (Fig. 1). I enkelte områder strekker planområdet segnoe ut i vannkanten i Luktvasselva. Vi har ikke gjennomført kartlegging av delimniske miljøene i elva, men holdt oss til randsonene som skogen og vierkrattenedanner mot vassdraget.Figur 1. Kart som viser planområde (grå skravur) for strekningen mellom Angermoen og Osen. Statensvegvesen Region Nord. Digitalisert av Ecofact.5 Metode5.1 DatagrunnlagetVurdering av dagens status for naturtyper i kartleggingsområdet er gjort på bakgrunnav gjennomgang av litteratur og tilgjengelige databaser; Naturbasen, NVE-atlas,Artsdatabanken og NGU. Det er gjennomført befaringer med naturtyperegistreringer ide berørte strekningene i to perioder 31. august- 2. september og 25. september 2011.Ecofact har også i 2011 gjennomført en naturtypekartlegging ved Åkvikmyra og istrekningen mellom Åkvik og Mjåvatnet (Ecofact rapport 115 og 119), og hargjennom dette arbeidet fått en god oversikt over områder som har spesielle biologiskeverdier.

Ecofact rapport 120 Side 5E6 Angermoen-OsenNaturtypekartlegging5.2 Verktøy for kartlegging og verdivurderingerForekomst av rødlistearter er ofte et vesentlig kriterium for å verdisette en lokalitet.Siste norske rødliste for arter ble offentliggjort i 2010 (Kålås m.fl. 2010). Den norskerødlisten har lagt til grunn IUCNs kriterier for rødlisting. IUCNs kriterier for rødlistingav arter har ført til blant annet til at en del arter med store bestander, men som er idokumentert tilbakegang, har blitt inkludert på rødlisten. Retningslinjer fraDirektoratet for Naturforvaltning tilsier at en lokalitet med forekomst av en nær truetart skal minst ha lokal verdi (C), lokaliteter med en sårbar art og/eller flere nær truetearter skal ha minst verdi viktig (B), mens forekomst av en sterkt truet eller kritisk truetart gir grunnlag for verdi svært viktig (A). De nye rødlistekategoriene med forkortelserer (med engelsk navn i parentes):RE – Regionalt utryddet (Regionally Extinct)CR – Kritisk truet (Critically Endangered)EN – Sterkt truet (Endangered)VU – Sårbar (Vulnerable)NT – Nær truet (Near Threatened)DD – Datamangel (Data Deficient)For øvrig vises det til Kålås m.fl. (2010) for nærmere forklaring av inndeling, metoderog artsutvalg for den norske rødlisten. Der er det også kortfattet gjort rede for hvilkemiljøer artene lever i og de viktige trusselfaktorer.I tillegg til rødlisten for arter er Norsk rødliste for naturtyper lagt til grunn forverdivurderingene i rapporten (Artsdatabanken 2011). Kriteriesettet forrisikovurderingene er i hovedsak basert på kriteriesettet fra IUCN.Rødlistevurderingene er gjort innenfor naturtype-nivåene ”landskapsdel” og”natursystem” i Naturtyper i Norge (NiN), og dekker alle norske områder på dennordlige halvkule. Rødlisten for naturtyper omfatter 80 naturtyper, hvorav halvpartener å regne som truet i dag.Vurderingene av verdi er basert på metodikk beskrevet i Vegvesenets håndbok 140.For å komme frem til riktig verdisetting brukes spesielt Norsk Rødliste 2010, samtDN´s håndbok nr. 13 (Håndbok for naturtyper) .

Ecofact rapport 120 Side 6E6 Angermoen-OsenNaturtypekartleggingTabell 1. Verdivurderinger med metodikk i hht. vegvesenets håndbok 140 (Etter Korbøl m fl. 2009).Kilde Stor verdi Middels verdi Liten verdiNaturtyperwww.naturbasen.noDN-Håndbok 13:Kartlegging av naturtyperDN-Håndbok 11:ViltkartleggingDN-Håndbok 15:Kartlegging avferskvannslokaliteterNaturtyper som ervurdert til svært viktige(verdi A)Svært viktige viltområder(vekttall 4-5)Ferskvannslokalitetsom er vurdert som sværtviktig (verdi A)Naturtyper som ervurdert til viktige (verdiB)Viktige viltområder(vekttall 2-3)Ferskvannslokalitetsom er vurdert somviktig (verdi B)Andre områderRødlistede arterNorsk Rødliste 2010(www.artsdatabanken.no)www.naturbasen.noViktige områder for:Arter i kategoriene ”kritisktruet” og ”sterkt truet”Arter på Bern-liste II Arterpå Bonn-liste IViktige områder for:Arter i kategoriene”sårbar”, ”nær truet” eller”datamangel”Arter som står på denregionale rødlistenAndre områderTruetevegetasjonstyperFremstad & Moen 2001Områder medvegetasjonstyper ikategoriene ”akutt truet”og ”sterkt truet”Områder medvegetasjonstyper ikategoriene ”noe truet”og ”hensynskrevende”Andre områderLovstatusUlike verneplanarbeider,spesielt vassdragsvern.Områder vernet ellerforeslått vernetOmråder som ervurdert, men ikke vernetetter naturvernloven, ogsom kan ha regionalverdi.Lokale verneområder(pal.)Områder somikke er vurdert,men ikkevernet etternaturvernloven,og som ikke erfunnet å ha kunlokal verdi.Verdien blir fastsatt langs en kontinuerlig skala som spenner fra liten verdi til storverdi.Liten Middels Stor!--------------------------!--------------------------!--------------------------!5.3 FeltarbeidUndersøkelsene i felt ble gjort 31. august til 2. september 2011 og 25. september 2011.Det ble tilstrebet å kartlegge områder som ble vurdert å ha potensiale for å innehaverdifulle naturtyper eller sjeldne eller rødlistede arter.

Ecofact rapport 120 Side 7E6 Angermoen-OsenNaturtypekartlegging6 Resultater6.1 KunnskapsstatusIfølge informasjon fra Fylkesmannen i Nordland foreligger informasjon fra tidligerenaturtypekartlegginger tilgjengelig på Naturbasen. På Artskartportalen iArtsdatabanken foreligger det noen registreringer, men dette er hovedsakligviltregistreringer (fugl).6.2 NaturgrunnlagetBerggrunn og sedimentforholdI henhold til NGU’s berggrunnskart består berggrunnen i området mellom Angermoenog Husmoen av ulike bergrunnssoner. I de nedre delene av planområdet fraAngermoen og opp til Håkalia består bergrunnen hovedsaklig av glimmergneis,glimmerskifer, metasandstein og amfibolitt. Glimmerskifer forekommer i ulike typerog det varierer hvor lett den forvitrer, men glimmerskifer kan gi grunnlag for mernæringskrevende planter (Fig. 2). I de øvre delene av planområdet mellom Luktvassliog Husmoen består berggrunnen hovedsaklig av kvartsdioritt, tonalitt og trondhjemitt.Dette er harde bergarter som avgir lite ioner til jordvæsken. Dette resulterer i atjordvæsken blir sur og gir dårlige forhold for basekrevende arter av karplanter, sopp,moser og lav. I områder med slik berggrunn er det derfor oftest en triviell flora. FraHåkalia og nordover til Luktvatnet består bergrunnen i de nedre delene av planområdetav kalkspatmarmor. Ved Luktvatnet blir sonen med kalkspatmarmor større og dekkerhele området nordover med Simmelberget, Høgåsen og Granneset. Kalkspatmarmor eren bergart som er sterkt utsatt for kjemisk vitring og avgir karbonationer. Detteresulterer i at jordvæsken blir baserik og dermed gir grunnlag for basekrevendekarplanter, sopp, moser og lav.

Ecofact rapport 120 Side 8E6 Angermoen-OsenNaturtypekartleggingFigur 2. Berggrunnskart over planområdene på strekningen Angermoen til Osen. Bergrunnen består avvekslende lag med kvartsdioritt, tonalitt og trondhjemitt (rosa), glimmergneis, glimmerskifer,metasandstein, amfibolitt (grønn) og kalkspatmarmor (blå). Kilde: Norges geologiske undersøkelse.Løsmassene har stor betydning for det biologiske mangfoldet i deler av planområdet(Fig. 3). I lisidene på Granneset er det forvitringsmateriale fra kalkspatmarmoren.Dette gjør at det er mye ioner tilgjengelig i jordvæsken, noe som gir gode forhold forbasekrevende karplanter, sopp og lav. Mellom Husmoen og Angermoen er det tykkemoreneavsetninger med innslag av andre løsmasseavsetninger. Mellom Håkalia ogSkogsmoen er det et stort område med breelvavsetninger, dette er trolig utvaskedesedimenter som gir liten basevirkning.

Ecofact rapport 120 Side 9E6 Angermoen-OsenNaturtypekartleggingFigur 3. NGU’s løsmassekart viser at influensområdet består av en mosaikk med løsmasseavsetninger. Iområdet nedenfor Angermoen er det elveavsetninger (gul). Mellom Skogsmoen og Håkalia er det etstørre felt med breelvavsetninger (oransje). I et lite felt mellom Angermoen og Skogsmoen, samtområdet mellom Håkalia og Husmoen er tykke moreneavsetninger (grønn). I området fra Husmoen tilOsen er det forvitringsmatriale fra kalkspatmarmoren (lys lilla). Kilde: Norges geologiske undersøkelseTopografi og bioklimatologiI henhold til nasjonalatlas for Norge – Vegetasjon (Moen 1998) ligger området imellomboreal vegetasjonssone (midtre barskogsone), og i overgangsseksjonen mellomsvakt oseanisk og klart oseanisk seksjon. Dette ser ut til å stemme bra med det som erobservert i felt. Influensområdet har ulike eksponeringer. Det er imidlertid desørvendte områdene som har den gunstigste eksposisjonen med tanke på innstråling.Det er derfor muligheter for forekomster av arter som er nær sin klimatiskenordgrense.Planområdet ligger i stor grad i et hellende terreng, ned mot Luktvasselva. Landskapetkan karakteriseres som et kulturlandskap formet etter intensiv bruk over lang tid.Landskapet er i endring da flere av gårdsbrukene i området er nedlagt og flere avinnmarkene nå er i gjengroing

Ecofact rapport 120 Side 10E6 Angermoen-OsenNaturtypekartleggingDet veksler mellom kulturmarkslandskap med spredt bebyggelse, vannkantvegetasjonog i de sørøstvendte liene ned mot Luktvasselva er granskog med rikere innslag avløvskog med blant annet selje, rogn, hegg, med et velutviklet feltsjikt. LangsLuktvasselva er det dannet et smalt belte med flommarksskog.6.3 Strekningen Angermoen-HåkaliaStrekningen mellom Angermoen og Håkalia er et område som er sterkt påvirket avmenneskelig bruk over lang tid. Området nedenfor E6 består i stor grad avoverflatedyrket innmark. Store deler av innmarken blir nå ikke hevdet og dekarakteriseres med en stor overvekt av sølvbunke. Noen områder brukes til storfebeite,i andre er det plantet gran til bruk som juletrær. Nedenfor E6 ved Angermoen er det enbeitepreget flommarksskog med ren bestand av gråor. Lokaliteten beites fortsatt aktivtog har en direkte overgang til beitemark. Flommarksskogen har i noen partier en godtutviklet høgstaudevegetasjon med store innslag av strutseving. Det er mye død ved oget godt utviklet kontinuitetspreg. I flommarksskogen er det flomdammer og flomløpsom bidrar til stor variasjon i biotoper. Lokaliteten vurderes også til å ha et stort arealav naturtypen i regional sammenheng. Signalartene honninghvitkjuke (NT) ogglanskjuke ble registrert på or. I tillegg ble lavene skrubbenever og lungeneverregistrert i lokaliteten. Lokaliteten har viktig verdi (regional i henhold til DN-håndbok13). Området vurderes å ha middels verdi for flora, sopp og naturtyper. Dersom manser bort fra flommarksskogen ved Angermoen vurderes planområdet mellomAngermoen og Håkalia å ha liten/ubetydelig biologisk verdi.Liten Middels Stor!--------------------------!--------------------------!--------------------------!Området mellom Angermoen og Håkalia vurderes å ha en middels verdi for floraog naturtyper.

Ecofact rapport 120 Side 11E6 Angermoen-OsenNaturtypekartleggingFigur 4. Flyfoto over området mellom Angermoen og Håkalia. På bildet fremgår det at influensområdeter fragmentert med større områder av dyrket innmark og mindre partier med skog. Langs Luktvasselvaer det et smalt belte med flommarksskog. Ortofoto: Norges geologiske undersøkelser NGU.

Ecofact rapport 120 Side 12E6 Angermoen-OsenNaturtypekartleggingFigur 5. Nedenfor Angermoen er det en beitepåvirket flommarksskog . Foto: Ingve Birkeland.Figur 6. I planområdet mellom Angermoen og Håkalia er det hovedsaklig dyrket innmark med enmosaikk av beitepreget løvskog. I kantsonen til Luktvasselva er det et belte med flommarksskog. Bildetviser en gammel slåtteeng som nå brukes som beite for storfe. Foto: Ingve Birkeland.

Ecofact rapport 120 Side 13E6 Angermoen-OsenNaturtypekartlegging6.4 Strekningen Håkalia – GrannesetI området Håkalia og Granneset var det et avgrenset område som ligger mellomLuktvasselva og eksisterende E6 i området Husmoen/Myrenga (Fig. 1). I detteområdet heller terrenget ned mot elva. I øvre del av lokaliteten går det en kraftlinje ogen gammel vei. Nedenfor den gamle veien ble naturtypen den verdifulle naturtypenkalkgranskog påvist og avgrenset. Lokaliteten har en del eldre trær av relativt storedimensjoner (over 50 cm i diameter). Skogen bærer preg av å ha et fuktig klima ogden nedre delen har en flommarksskogutforming med flere områder med godt utviklethøgstaudevegetasjon. Det var et godt utviklet epifyttisk lavflora på trærne og bådetrådragg (VU) og gubbeskjegg (NT) ble registrert i lokaliteten. Trådragg oggubbeskjegg er indikatorarter på en velutviklet og normalt hjemmehørende i epifyttisklavflora i barskog på lave og midlere boniteter. Når gubbeskjegg forsvinner er detnormalt også mange andre arter som forsvinner. Begge artene trues av hogst og andreinngrep i som tørker ut habitatet. Det er lite dødved i lokaliteten og det er spor etterplukkhogst i. Lokaliteten er vurdert å ha en regional viktig verdi (verdi B).Luktvasselva er tidligere avgrenset som en viktig gytebekk og har fått en liten lokalverdi (verdi C).Figur 7. Strekningen mellom Storvikbukt og Straum på Grytøya har ulike naturtypeutforminger, menmed trivielt artsinventar som er vanlig for landsdelen.

Ecofact rapport 120 Side 14E6 Angermoen-OsenNaturtypekartleggingFigur 8. Øst for Husmoen, mellom E6 og Luktvasselva ble det avgrenset en kalkgranskog. Foto: IngveBirkeland.Figur 9. Det var en godt utviklet epifyttisk lavflora i lokaliteten. Både trådragg (VU) og gubbeskjegg(NT) ble registrert. Foto: Ingve Birkeland.

Ecofact rapport 120 Side 15E6 Angermoen-OsenNaturtypekartleggingLiten Middels Stor!--------------------------!--------------------------!--------------------------!Vi vurderer at naturtypelokaliteten øst for Husmoen å ha middels verdi for floraog naturtyper.GrannesetVed Granneset er skogen mellom E6 og Luktvannet sterkt påvirket av hogst. Det stårkun enkelte små partier med granskog igjen i området. Området er kupert og i søkkeneer det høgstaudevegetasjon med karakteristiske arter som tyrihjelm, turt, tegebær, rips,tysbast og mjødurt. På tørrere partier var det utviklet en lavurtvegetasjon dominert avblåbær. Det ble registrert relativt mange arter av marksopp hvor rødvinskremle, blekpiggsopp, kantarell og brunskrubb dominerte. ovenfor E6 var det en mersammenhengende granskog, men som var tydelig preget av plukkhogst med litedødved og kontinuitet. Bergrunnen består av kalkspatmarmor som gir grunnlag forbasekrevende sopp- og karplanteflora. Det ble registrert gubbeskjegg i lokaliteten.Skogen har omkringliggende hogstflater og utgjør et randområde for barskogen vestfor Luktvannet. I så måte vil det derfor være viktig å skjerme skogen for ytterligereinngrep. Skogen har potensiale til å utvikle seg som en kalkgranskog og har dermed enlokal verdi (verdi C).

Ecofact rapport 120 Side 16E6 Angermoen-OsenNaturtypekartleggingFigur 10. Ved Granneset var skogen mellom E6 og Luktvatnet svært påvirket av hugst. Vest for E6 erdet en mer sammenhengende granskog som er vurdert å være en kalkgranskog med lokal verdi (verdiC). Foto: Ingve Birkeland.Figur 11. Eksisterende E6 ved Granneset hvor store deler av granskogen mellom E6 og Luktvatnet erpåvirket av hogst (høyre del av bildet). Avgrenset naturtypelokalitet i venstre del av bildet. Foto: IngveBirkeland.6.5 Rødlistede naturtyper, rødlistede arter og signalarterI planområdet er det avgrenset en kalkgranskog (F0304) ved Granneset og øst forHusmoen og en kalkgranskog (F0304) øst for Husmoen. I henhold til metodikken iNaturtyper i Norge (NiN) kan lokalitetene klassifiseres som en lågurtkalkskog(T23;5). Lågurtkalkskog er i henhold til rødlisten for naturtyper er vurdert som ensårbar naturtype (VU). I planområdet mellom Angermoen og Osen har det blittregistrert noen få rødlistede arter; Trådragg (VU), gubbeskjegg (NT) oghonninghvitkjuke (NT) er alle registrert innenfor planområdet (se tabell 3).Totalt sett er en art i kategorien sårbar (VU) og to er nær truet (NT). I tillegg er detavgrenset to rødlistede naturtyper av lågurtkalkskog (VU).Tabell 3. Oversikt over rødlistede arter i tilknytning til planområdet.! Status&Angermoen.Håkalia&Husmoen/Myreng&&Granneset& Merknad&Karplanter:& ! ! ! ! !Trådragg! VU! ! X! ! !Gubbeskjegg! NT! ! X! X! !Honninghvitkjuke! NT! X! ! ! !

Ecofact rapport 120 Side 17E6 Angermoen-OsenNaturtypekartlegging! Status&Angermoen.Håkalia&Husmoen/Myreng&Rødlistede!arter!totalt:! 3! 1! 2!&Granneset& Merknad&!1! !Tabell 4. Verdisatte naturtypelokaliteter, fagtema biologisk mangfold. Lokalitetsbeskrivelser er gitt iappendiks 1.Lok nr.3LokalitetNaturtypeVerdiAngermoen Flommarkskog BMyreng Gammel granskog BLuktvasselva Viktig gytebekk C2Granneset Kalkgranskog C1) Verdi etter DN-håndbok 13Figur 12. Oversiktskart av planområdet (grå skravur) med avgrensede naturtypelokaliteter oginteressante artsobservasjoner. Gul skravur indikerer lokaliteter med en liten lokal verdi (C), mens rødskravur indikerer regional middels verdi (B). Ecofact.

Ecofact rapport 120 Side 18E6 Angermoen-OsenNaturtypekartlegging6.6 Oppfølgende undersøkelserOppfølgende undersøkelser kan være viktige både for å avklare konfliktgrad i tilfellerhvor veitraseen ikke er endelig fastlagt, og dessuten videre i planleggingsfasen - for åkomme med konkrete og faglig begrunnede forslag til avbøtende tiltak ogdetaljutforming av tiltaket. For naturtypene vil være best med registreringer fra sluttenav juni og til et stykke ut i august.7 Kilder7.1 Nettbaserte kilderDirektoratet for naturforvaltning. Naturbase:http://dnweb12.dirnat.no/nbinnsyn/NB3_viewer.aspNGU: http://www.ngu.no/no/NVE-atlas: http://arcus.nve.no/website/nve/viewer.htmArtsdatabanken: www.artsdatabanken.noSkog og Landskap: http://www.skogoglandskap.no/kart/landskapskart7.2 Skriftlige kilderDirektoratet for naturforvaltning (1999). Kartlegging av naturtyper. Verdsetting avbiologisk mangfold. DN-håndbok 13-1999.Frilund, Gunn. 2004. Kartlegging av Biologisk mangfold i Vefsn kommune.Natur2000-database.Kålås, J.A., Viken, Å. og Bakken, T. (red.) (2006). Norsk Rødliste 2006.Artsdatabanken, Norway.Lindgaard, A. og Henriksen, S. (red.) 2011. Norsk rødliste for naturtyper 2011.Artsdatabanken, Trondheim.Statens vegvesens håndbok 140 Konsekvensanalyser..

Ecofact rapport 120 Side 19E6 Angermoen-OsenNaturtypekartleggingAppendiks 1: Fakta-ark - naturtypelokaliteterLokalitetsnr. 182430120 Neset ved Angermoen,VefsnNaturtype:Utforming:Verdisetting:Høyde over havet (m) 85 m o. h.FiguravgrensningSiste feltsjekk:F05- Gråor-heggeskogF0501 – FlommarksskogBPolygon2. sept. 2011 I. Birkeland -EcofactBeliggenhet/avgrensing, naturgrunnlag:Lokaliteten ligger på Neset øst for Angermoen i Vefsn kommune. Den er avgrenset avLuktvasselva i øst og nord. Flommarksskogen beites aktivt og det er en direkteovergang til beitemark i vest. Beitemarken har mer ordinære karakter og gjødslestrolig. Bergrunnen består av glimmergneis, glimmerskifer, metasandstein, amfibolittsom enkelte steder er overdekket med elveavsetninger. Det er mye død ved og godtutviklet kontinuitet i lokaliteten. I flommarksskogen er det flomdammer og flomløpsom bidrar til stor variasjon i biotoper.Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper:I henhold til metodikken i DN`s håndbok nr. 13 kan området klassifiseres som”Gråor-heggeskog - F05, med en Flommarksskogutforming F0501”.

Ecofact rapport 120 Side 20E6 Angermoen-OsenNaturtypekartleggingNaturtypelokaliteten er markert med rød skravur (verdi B). Lokaliteten avgrenses avLuktvasselva (gul skravur) som tidligere er avgrenset som et viktig bekkedrag medlokal verdi (verdi C)Artsmangfold:Tresjiktet domineres av gråor, det er noen innslag med grønnvier, svartvier, rogn ogbjørk. På trærne vokser det betydelig mengder med epifyttisk lav som hengestry,lungenever og skrubbenever. Feltsjiktet er betydelig beitepåvirket med tråkkskader frastorfe. Typiske arter er engsoleie, skogrørkvein, sølvbunke, hengeving og ubestemtemarikåper. I enkelte partier er det utviklet en høgstaudeskog med store innslag avstrutseving. Signalartene glanskjuke og honninghvitkjuke (NT) ble registrert på gråor.Det ble registrert lite beitemarksopp i lokaliteten.

Ecofact rapport 120 Side 21E6 Angermoen-OsenNaturtypekartleggingPåvirkning/bruk, trusler, fremmede arter:Lokaliteten er i dag er i dag benyttet til storfebeite. Et fortsatt moderat beite vil kunneopprettholde dagens tilstand og danne grunnlag for etablering av beitemarksopp. Forstort beitepress vil kunne føre til stor slitasje på feltsjiktet og vil kunne redusere denbiologiske verdien i lokaliteten. En omdisponering av lokaliteten til vei vil utraderestore deler av lokaliteten og gjøre den verdiløs i biologisk sammenheng.Verdivurdering:Lokaliteten får en regional viktig verdi (verdi B). Dette begrunnes med at lokalitetenvurderes å ha et stort areal av naturtypen i regional sammenheng. Området har et godtutviklet kontinuitetspreg med stor artsdiversitet. Signalartene glanskjuke oghonninghvitkjuke (NT), samt noen mindre vanlige lavarter som lungenever ogskrubbenever ble registrert i lokaliteten.Skjøtsel og hensyn (bevaringsmål):Det beste for naturverdiene er om lokaliteten kan forbli upåvirket. En bør unngå hogstog at beitetrykket fra storfe ikke blir større enn dagens situasjon.Kilder:Birkeland, B. og Kristiansen, G. 2011. Utbygging av E6 Angermoen – Osen i Vefsnkommune, Nordland fylke - naturtypekartlegging med fokus på rødlistede arter.Ecofact rapport 120. 38s.

Ecofact rapport 120 Side 22E6 Angermoen-OsenNaturtypekartleggingOversiktsbilde fra flommarksskogen på Neset ved Angermoen. Foto: Ingve Birkeland.

Ecofact rapport 120 Side 23E6 Angermoen-OsenNaturtypekartleggingOversiktsbilde fra flommarksskogen på Neset ved Angermoen. Innfelt bilde av honninghvitkjuke (NT)funnet på læger av gråor. Foto: Ingve Birkeland.

Ecofact rapport 120 Side 24E6 Angermoen-OsenNaturtypekartleggingLokalitetsnr. 182430121 Husmoen-Myrenga,VefsnNaturtype:Utforming:Verdisetting:F03 - KalkskogF0304 – KalkgranskogHøyde over havet (m) 135– 145 m o. h.FiguravgrensningSiste feltsjekk:BPolygon2. sept. 2011 I. Birkeland -EcofactBeliggenhet/avgrensing, naturgrunnlag:Lokaliteten ligger på vestsiden av Luktvasselva mellom Husmoen og Myreng. Denligger i skrånede terreng nedenfor eksisterende E6, og har en østlig eksponering.Naturtypen avgrenses ved Luktvasselva i øst og en kraftlinje i vest. Nærheten tilLuktvasselva gir et fuktig lokalklima. Den nedre delen av lokaliteten bærer også pregav at den oversvømmes ved flom. Bergrunnen består av hovedsaklig kalkspatmarmorsom enkelte steder er overdekket med moreneavsetningerNaturtyper, utforminger og vegetasjonstyper:I henhold til metodikken i DN`s håndbok nr. 13 kan området klassifiseres som”Kalkskog - F03, med en kalkgranskog utforming F0304”. I henhold til metodikken iNaturtyper i Norge (NiN) kan lokaliteten klassifiseres som en lågurtkalkskog (T23;5).

Ecofact rapport 120 Side 25E6 Angermoen-OsenNaturtypekartleggingNaturtypelokaliteten er markert med rød skravur (verdi B). Lokaliteten avgrenses avLuktvasselva (gul skravur) som tidligere er avgrenset som et viktig bekkedrag medlokal verdi (verdi C)Artsmangfold:Tresjiktet består i all hovedsak av gran, men med innslag av bjørk og rogn. Nede vedLuktvasselva er det også partier med gråor og selje. Feltsjiktet har en lavurtutforminghvor blåbær dominerer. Typiske arter er gulriss, skrubbær, hengeving, smyle,bjørnemose, tyttebær, skogrørkvein og gjøksyre. Det er noen partier med en merutviklet høgstaudevegetasjon hvor arter som strutseving, turt, skogburkne, mjødurt,tyrihjelm dominerer. På trærne er det et godt utviklet epifyttflora med arter sompapirlav, mørkskjegg, trådragg (VU), hengestry og gubbeskjegg (NT). Det er litedødved i skogen, men i enkelte områder vokste det en god del marksopp. Arter somkantarell, blek piggsopp, rødstilket slørsopp, vinrød kremle, brunskrubb og fåresoppble registrert.Påvirkning/bruk, trusler, fremmede arter:Det er spor av tidligere plukkhogst i lokaliteten. I overkant går det en høyspentlinjesom det er laget en ryddegate langs. Den største trusselen er hogst eller omdisponeringtil foreksempel veibygging.Verdivurdering:

Ecofact rapport 120 Side 26E6 Angermoen-OsenNaturtypekartleggingLokaliteten får en regional viktig verdi (verdi B). Lågurtkalkskog er i henhold tilrødlisten for naturtyper vurdert som en sårbar naturtype (VU). Det ble registrert enartsrik soppflora og den rødlistede lavartene gubbeskjegg (NT) og trådragg (VU) bleregistrert. Lokaliteten danner en randsone til et større barskogbelte lenger vest. I såmåte vil den ha funksjon som spredningskorridor for arter som er knyttet tilnaturtypen. Lokaliteten har imidlertid lite utviklet kontinuitet. Det har vært plukkhogsti lokaliteten og i tillegg er lokaliteten omkranset av flere større hogstflater, kraftlinjeog eksisterende E6. En fullstendig kartlegging av lav og sopp vil trolig underbyggeverdivurderingen.Skjøtsel og hensyn (bevaringsmål):Det beste for naturverdiene er om lokaliteten kan forbli upåvirket.Kilder:Birkeland, B. og Kristiansen, G. 2011. Utbygging av E6 Angermoen – Osen i Vefsnkommune, Nordland fylke - naturtypekartlegging med fokus på rødlistede arter.Ecofact rapport 120. 38s.

Ecofact rapport 120 Side 27E6 Angermoen-OsenNaturtypekartleggingBilde fra lokaliteten mellom Husmoen og Myreng. Stubbene i forgrunnen er spor av plukkhogst og deter lite dødved i skogen. enkelte av trærne har relativt store dimensjoner med diameter opp mot 50 cm.Foto: Ingve Birkeland.

Ecofact rapport 120 Side 28E6 Angermoen-OsenNaturtypekartleggingLokalitetsnr. BN00039154Luktvasselva, VefsnNaturtypeF04 - Viktig bekkedragUtformingVerdisetting:Viktig gytebekkCHøyde over havet (m) 42– 132 m o. h.FiguravgrensningSiste feltsjekk:Polygon26.07.2001 G. Frilund VefsnKommune01.09.2011 I. Birkeland EcofactBeliggenhet/avgrensing, naturgrunnlag:Luktvasselva renner fra Luktvatnet ned til Ømmervatnet i Vefsn kommune.Bergrunnen består av vekslende lag med kalkspatmarmor, glimmerskifer ogmetasandstein, og det er ulike løsmasseavsetninger i elveløpet av både elveavsetningerog moreneavsetninger. Bunnsubstrat består av stein/fin sand, og det er relativt sterkstrøm. pH: 7.1. Elva ligger i dalbunnen og renner fra nord mot sør.Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper:Langs elva er det i enkelte områder en randsone med flommarksskog som er viktigsom leveområde og trekkkorridor for flere organsimegrupper. Flommarksskogen erogså viktig for livet i elva. Det er store arealer langs elva som er dyrket innmark.Påvirkning/bruk, trusler, fremmede arter:Elva renner gjennom et jordbruksområde. Avrenning fra jordbruket ogomkringliggende bebyggelse er en trussel for økosystemet i elva. Omdisponering avarealene rundt elva med fjerning av skog utgjør en trussel.

Ecofact rapport 120 Side 29E6 Angermoen-OsenNaturtypekartleggingLuktvasselva er lagt inn som viktig gytebekk i naturbasen. (Direktoratet for naturforvaltning,naturbase)Verdivurdering:Lokaliteten vurderes å ha en lokal verdi (verdi C). Dette begrunnes med atLuktvasslielva (går over i Hattelva) er viktig som gytebekk for ørret.Luktvasselva ved Myreng med gråor og gran i randsonen av elva. Foto: Ingve Birkeland.

Ecofact rapport 120 Side 30E6 Angermoen-OsenNaturtypekartleggingSkjøtsel og hensyn (bevaringsmål):Det beste for naturverdiene er om lokaliteten kan forbli upåvirket. Kantsonen måopprettholdes og en må unngå forurensing og arealinngrep i elva.Kilder:Frilund, Gunn. 2004. Kartlegging av Biologisk mangfold i Vefsn kommune.Natur2000-database.Birkeland, B. og Kristiansen, G. 2011. Utbygging av E6 Angermoen – Osen i Vefsnkommune, Nordland fylke - naturtypekartlegging med fokus på rødlistede arter.Ecofact rapport 120. 38s.

Ecofact rapport 120 Side 31E6 Angermoen-OsenNaturtypekartleggingLokalitetsnr. 18243018 Granneset, VefsnNaturtypeF03 - KalkskogUtformingVerdisetting:F0304 – KalkgranskogHøyde over havet (m) 160– 200 m o. h.FiguravgrensningSiste feltsjekk:CPolygon1.09.2011 Ingve Birkeland,Ecofact.Beliggenhet/avgrensing, naturgrunnlag:Lokaliteten ligger på Granneset ved Luktvatnet i Vefsn kommune. Lokaliteten har ensørøstvendt eksponering. Avgrensingen er usikker da ikke hele skogen ble undersøkt.Eksisterende E6 avgrenser lokaliteten mot øst og sør. Mot nord og vest avgrenseslokaliteten av hogstflater. Bergrunnen består av kalkspatmarmor, og det er en god delforvitringsmateriale i skråningen. Det er derfor forhold for både varmekrevende ogbasekrevende arter.Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper:I henhold til metodikken i DN`s håndbok nr. 13 må området klassifiseres som enkalkskog med en ren kalkgranskogutforming F0304. I henhold til metodikken iNaturtyper i Norge (NiN) kan lokaliteten klassifiseres som en lågurtkalkskog (T23;5).Artsmangfold:Tresjiktet domineres av gran, men det vokser spredt rogn og bjørk i lokaliteten.Feltsjiktet domineres av blåbær og en godt utviklet soppflora med blant annet blekpiggsopp, fåresopp, kantarell, vinrød kremle, brunskrubb, rødgul piggsopp og gulrødkremle. I tillegg vokser det betydelig mengder av epifyttisk lav på trærne med blantannet papirlav, hengestry og gubbeskjegg (NT). Det ble i tillegg registrert svartspett inærheten av lokaliteten.Påvirkning/bruk, trusler, fremmede arter:Lokaliteten er i dag svært påvirket av mennesker. Eksisterende E6 og skogdrift harredusert lokaliteten opprinnelige utbredelse betydelig. Planlagt utbedring av E6 vilberøre lokaliteten i liten grad.

Ecofact rapport 120 Side 32E6 Angermoen-OsenNaturtypekartleggingVerdivurdering:Lågurtkalkskog er i henhold til rødlisten for naturtyper vurdert som en sårbarnaturtype (VU). Det ble registrert en artsrik soppflora og den rødlistede lavartengubbeskjegg (NT) ble registrert. Lokaliteten danner en randsone til et størrebarskogbelte lenger vest. I så måte vil den ha funksjon som spredningskorridor forarter som er knyttet til naturtypen. Lokaliteten har imidlertid lite utviklet kontinuitet.Det har vært plukkhogst i lokaliteten og i tillegg er lokaliteten omkranset av flerestørre hogstflater. Tilstanden vurderes som forringet fra sin opprinnelige form og erderfor vurdert å ha en liten lokal verdi (verdi C). En fullstendig kartlegging av sopp ogbedre avgrensinger vil trolig underbygge denne verdivurderingen.

Ecofact rapport 120 Side 33E6 Angermoen-OsenNaturtypekartleggingLågurtkalkskog ved Granneset med lite kontinuitet men med et godt utviklet og artsrikt feltsjikt.Skjøtsel og hensyn (bevaringsmål):Det beste for naturverdiene er om lokaliteten kan forbli upåvirket.Kilder:Birkeland, B. og Kristiansen, G. 2011. Utbygging av E6 Angermoen – Osen i Vefsnkommune, Nordland fylke - naturtypekartlegging med fokus på rødlistede arter.Ecofact rapport 120. 38s.

Ecofact rapport 120 Side 34E6 Angermoen-OsenNaturtypekartleggingAppendiks 2: Artsliste over registrerte karplanterVitenskapelig navnNorsk navnAngermoen-HåkaliaHusmoen-MyrengGrannesetAchillea millefolium Ryllik X X XAchillea ptarmica Nyseryllik XAgrostis capillaris Engkvein XAjuga pyramidalis Jonsokkoll XAlchemilla alpina Fjellmarikåpe X X XAlchemilla sp. Ubestemt marikåpe X XAlnus incana Gråor X XAndromeda polifolia Hvitlyng X XAngelica sylvestris Sløke X XAntennaria alpina Fjellkattefot X X XAntennaria dioica Kattefot X XAnthoxanthum nipponicum Fjellgulaks X XAnthoxanthum odoratum Gulaks XAnthriscus sylvestris Hundekjeks X XArabis alpina Fjellskrinneblomst XArctous alpinus Rypebær X XArgentina anserina Gåsemure X XArmeria maritima Fjærekoll XAstragalus alpinus Setermjelt X XAthyrium distentifolium Fjellburkne X XAthyrium filix-femina Skogburkne X XAtriplex prostrata Tangmelde X XAvenella flexuosa Smyle X X XBartsia alpina Svarttopp XBetula nana Dvergbjørk X XBetula pubescens Vanlig bjørk X X XBistorta vivipara Harerug X X XBlechnum spicant Bjønnkam X XCalamagrostis phragmitoides Skogrørkvein X X XCalluna vulgaris Røsslyng X X XCaltha palustris Bekkeblom X XCampanula rotundifolia Blåklokke X X XCarex aquatilis Nordlandsstarr X XCarex atrofusca Sotstarr XCarex bigelowii Stivstarr X XCarex canescens Gråstarr X X XCarex fuliginosa ssp. misandra Dubbestarr X XCarex glareosa Grusstarr X XCarex lachenalii Rypestarr X XCarex nigra ssp. nigra Slåttestarr XCarex pauciflora Sultstarr X XCarex vaginata Slirestarr X X

Ecofact rapport 120 Side 35E6 Angermoen-OsenNaturtypekartleggingVitenskapelig navnNorsk navnAngermoen-HåkaliaHusmoen-MyrengGrannesetCerastium fontanum Vanlig arve XChamaepericlymenum suecicum Skrubbær X X XChamerion angustifolium Geitrams X X XCicerbita alpinaTurtCircaea alpinaTrollurtCircium heterophyllum Hvitbladtistel X XCochlearia officinalis ssp. norvegica Fjordskjørbuksurt X XComarum palustre Myrhatt X XCorydalis intermediaLerkesporeCrepis paludosaSumphaukeskjeggDactylorhiza maculata Flekkmarihånd XDeschampsia alpina Fjellbunke XDeschampsia cespitosa Sølvbunke X X XDiapensia lapponica Fjellpryd X XDiphasiastrum alpinum Fjelljamne XDraba incana Lodnerublom X XDryas octopetala Reinrose XDryopteris expansaSauetelgEleocharis uniglumis Fjæresivaks XElymus caninus Hundekveke XElymus repens Kveke XEmpetrum nigrum sl. Krekling X XEpilobium hornemanniiSetermelkeEquisetum arvense Åkersnelle X X XErigeron acer Bakkestjerne XEriophorum angustifolium Duskull X XEriophorum vaginatum Torvull X XEuphrasia hyperborea Tromsøyentrøst XEuphrasia wettsteinii Fjelløyentrøst XFestuca ovina Sauesvingel XFestuca rubra Rødsvingel X X XFestuca vivipara Geitsvingel XFilipendula ulmaria Mjødurt XGaleopsis tetrahit Kvassdå XGalium aparine Klengemaure XGalium boreale Hvitmaure XGeranium sylvaticum Skogstorkenebb X X XGeum rivale Enghumleblomst X X XGymnocarpium dryopteris Fugletelg X X XHieracium sp. Ubestemt sveve X X XHonkenya peploides Strandarve XHuperzia selago Lusegress X XJuncus arcticus ssp. balticus Sandsiv X XJuncus biglumis Tvillingsiv X X XJuncus bufonius Paddesiv X X XJuncus filiformis Trådsiv X X XJuncus trifidus Rabbesiv X X

Ecofact rapport 120 Side 36E6 Angermoen-OsenNaturtypekartleggingVitenskapelig navnNorsk navnAngermoen-HåkaliaHusmoen-MyrengGrannesetJuniperus communis Einer X X XLeontodon autumnalis Følblomst X X XLinnaea borealis Linnea XLotus corniculatus Tiriltunge XLuzula multiflora ssp. multiflora Engfrytle X XLuzula pilosa Hårfrytle X XLycopodium annotinum Stri kråkefot XLycopodium clavatum Myk kråkefot XMatteuccia struthiopterisStrutsevingMelampyrum pratense Stormarimjelle XMelampyrum sylvaticum Småmarimjelle X XMelica nutansHengeaksMenyanthes trifoliata Bukkeblad X XNardus stricta Finnskjegg XNarthecium ossifragum Rome X XOmalotheca norvegicaSetergråurtOrthilia secunda Nikkevintergrønn XOxalis acetocella Gjøkesyre XOxyria digyna Fjellsyre X XParis quadrifolia Firblad XParnassia palustris Jåblom X XPhegopteris connectilis Hengeving X X XPhleum alpinum Fjelltimotei XPhleum pratense Timotei X XPicea abies Gran X X XPinus sylvestris Furu X XPlantago major Groblad X XPolygonatum verticillatum Kranskonvall XPopulus tremula Osp XPotentilla erecta Tepperot X X XPrunus padusHeggPyrola media Klokkevintergrønn XRanunculus acris Engsoleie X X XRhinanthus minor s.l. Småengkall X X XRhodiola rosea Rosenrot X X XRiebes spicatumRipsRubus chamaemorus Multebær X X XRubus idaeus Bringebær XRubus saxatilis Tegebær X X XRumex acetosa Engsyre XRumex longifolius Høymole XSalix caprea ssp. sphacelataSilkeseljeSalix glauca Sølvvier XSalix lanata Ullvier X XSalix phylicifolia Grønnvier XSaussurea alpina Fjelltistel XSaxifraga aizoides Gulsildre X X

Ecofact rapport 120 Side 37E6 Angermoen-OsenNaturtypekartleggingVitenskapelig navnNorsk navnAngermoen-HåkaliaHusmoen-MyrengGrannesetSaxifraga oppositifolia Rødsildre XSedum acre Bitterbergknapp X X XSilene dioica Rød jonsokblomst X XSolidago virgaurea Gullris X X XSorbus aucuparia Rogn X X XStellaria nemorum Skogstjerneblomst X XTaraxacum sp. Ubestemt løvetann XTofieldia pusilla Bjønnbrodd XTrichophorum alpinum Sultull X XTrichophorum cespitosum Bjønnskjegg X X XTrientalis europaea Skogstjerne XTrifolium pratense Rødkløver X XTrifolium repens Hvitkløver X XTrollius europaeusBallblomTussilago farfara Hestehov X XUrtica dioica Brennesle X xUrtica dioica var. holocericea Skognesle XVaccinium myrtillus Blåbær X X XVaccinium uliginosum Blokkebær X X XVaccinium vitis-idaea Tyttebær X X XValeriana sambucifolia Vendelrot XVeronica officinalis Legeveronika XVicia cracca Fuglevikke X XViola bifloraFjellfiolViola palustris Myrfiol XLavAlectoria sarmentosa (NT) Gubbeskjegg X XBryoria fuscescens Mørkskjegg X XCalicium trabinellumGullringnålLobaria scrobiculata Skrubbenever X XMycocalicium subtileIkke lichenisert Xknappenål, utennorsk navnPlatismatia glauca Skrukkelav X X XPlatismatia norvegica Papirlav X X XUsnea filipendula Hengestry X X XRamalina thrausta (VU) Trådragg XSoppChantarellus cibariusKantarellRussula decoloransGulrød kremleHydnum rufescensRødgul piggsoppHydnum repandumBleik piggsoppArmillaria ceptistipes Skoghonningsopp X X X

Ecofact rapport 120 Side 38E6 Angermoen-OsenNaturtypekartleggingVitenskapelig navnNorsk navnAngermoen-HåkaliaHusmoen-MyrengGrannesetRussula vinosa Vinrød kremle X XLeccinum scabrum Brunskrubb X XCortinarius evernius Lillastilket slørsopp XKuehneromcyes mutabilis Stubbeskjellsopp X X XCalocera viscosa Gullgaffel XCalocera cornea Dverggaffel X XStereum rugosum Skorpelærsopp XGloephyllum sepiarium Vedmusling X XAlbatrellus ovinus Fåresopp X XTrametes ochracea Beltekjuke X XFomitopsis pinicola Rødrankkjuke X X XPiptoporus betulinus Knivkjuke XPhellinus igniarius Ildkjuke X XClimacocystis borealis Vasskjuke XPycnoporus cinnabarinus Sinoberkjuke XAntrodia mellita (NT) Honninghvitkjuke XJunghuhnia nitida Glanskjuke XByssommerulius corium Gelenettsopp X