forskriftsendring - Lokalt gitt muntlig eksamen ... - Bergen kommune

Høring – forskriftsendring - Lokalt gitt muntlig eksamen. Elektronisk skjema for innsending avhøringssvarVil de foreslåtte endringene kunne bidra til en mer enhetlig praksis?Nei – de foreslåtte endringene har så mange svakheter i forhold til det som i dag praktiseres i en langrekke kommuner, inkludert Bergen, at det ikke vil være forsvarlig å gå inn for noen av de foreslåtteendringene i utredningen. Det er ikke eksamensmodellen i seg selv som sikrer rettferdighet, det er snarereenhetlig praksis ved gjennomføring og vurderingen av elevbesvarelsene som kan ivaretarettferdighetshensynet.Det bør stilles flere overordnete krav til den eksamensmodellen som velges:- Eleven må kunne vurderes opp mot gjeldende kompetansemål- Eksamensformen må avspeile vanlige arbeidsformer i skolen og i samfunnet for øvrig- Eksamensformen må være kjent for eleven for i så stor grad som mulig å unngå at stressfaktorerhindrer elevene i å få vist sin kompetanse- Eksamensformen må i så stor grad som mulig gi alle elever like muligheter, uavhengig avbakgrunnDe foreslåtte endringene, spesielt modell A, men også modell B, gir i liten grad eleven mulighet for å visekompetanse. Kompetanse er noe mer enn kunnskaper, og et viktig moment i kompetanseforståelsen er ateleven kan nytte kunnskaper i nye sammenhenger og vise handlingsdyktighet.For å vise kompetanse, må eleven kunne være forberedt ut over «å kunne pensum». I en hver avgjørendesituasjon - i skolen, i arbeidslivet og i samfunnslivet ellers – vil en presentasjon måtte være forberedt. Åskulle svare på et hvert spørsmål innenfor faget på stående fot, viser i liten grad kompetanse slik det erbeskrevet i kompetansemålene i fagplanene. En eksamensform uten annen forberedelse enn «å kunnepensum» avspeiler en tankegang i retning av «kunnskapskontroll» og et læringssyn preget av «pugging».Gjennom temaforberedelse på skolen i skoletiden gis elever med svak oppfølging hjemmefra anledning tilå få veiledning av lærer på skolen. En forberedelse der eleven er overlatt til seg selv og pensum, vilfavorisere elever med sterk oppfølging hjemmefra.«Bergensmodellen» - se også vedlagt Instruks for lokalt gitt muntlig eksamen i BergenSiden 2007 har det i Bergen kommune vært gjennomført muntlig eksamen etter en lokalt utviklet modell.Mange andre kommuner i Hordaland har overtatt hele eller deler av modellen, og en har over tid kunnetvinne erfaringer, utvikle kompetanse hos lærerne, og følge resultatutvikling med bruk av modellen.Modellen består i korte trekk av følgende elementer:- Trekkfag gjøres sentralt i kommunen- 48 timer før fremlegg får elevene vite fag og trekker oppgavetema. Temaet har vide rammer.- Elevene kan i par eller enkeltvis forberede et fremlegg med veiledning fra faglærer.- Selve eksamenstiden deles i to like deler mellom: Elevens forberedte fremlegg og utspørring frafaglærer og ekstern sensor. Utspørring av eleven dreier seg om kompetansemål i faget relatert tiloppgavetemaet.- I karakterfastsettelsen legges det vekt på både presentasjonen og utspørringen. Både faglærer ogekstern sensor deltar i karakterfastsettelsen.Erfaringer med «bergensmodellen»Bergen kommune gjennomfører hvert år en kursrekke for faglærere og eksterne sensorer som skal fungereved eksamen. Kursrekken har fokus på forarbeid, gjennomføring og erfaringer med eksamensmodellen,og det legges fram eksempler på tema, vurderingskriterier og karakterfastsettelse. Erfaringer fra Bergenkommune, som har brukt modellen med temaforberedelse i 6-7 år, viser at karakterene elevene oppnår tilmuntlig eksamen, ikke skiller seg på noen måte fra det mønsteret som viser seg for karakterer til skriftligeksamen og ved fastsettelse av standpunktkarakterer. Elevene får verken bedre eller dårligere karakterer1

enn resten av landet eller tilsvarende kommune/fylke. Det er dermed ikke grunnlag for å hevde ateksamensmodellen i seg selv utgjør noen «urettferdighet» for elevene.Eksamen i grunnskolen må avspeile kompetansemål, og den må gi mulighet for å benytte arbeidsformersom avspeiler vanlige arbeidsformer i dagens skole og i samfunnet for øvrig. Eksamensformen må ogsåyte alle elever rettferdighet slik at de oppnår riktig karakter i forhold til kompetansemålene. Erfaringenefra Bergen kommune tilsier at en modell med temaforberedelse, fremlegg og utspørring ivaretar dissebehovene på en god måte.KonklusjonBegge de forslåtte innstrammingene – modell A og modell B – bryter med forståelsen av hva detinnebærer å arrangere en prøve som har som formål å gi eleven en mulighet for å vise sin kompetansevurdert opp mot kompetansemål.Bakgrunnen for å påstå urettferdighet i dagens praksis er ikke dokumentert i utredningen frautdanningsdirektoratet.Hensynet til rettferdighet kan ikke ivaretas ved å ta et skritt tilbake til «kunnskapskontroll». Isteden børdet velges en tydeligere felles instruks, framfor å ta vekk en eksamensform som i dag fungerer godt.Denne eksamensform krever at lokal myndighet tar ansvar for informasjon og kompetanseutvikling, og aten følger utvikling av resultater over tid. Muntlig eksamen med temaforberedelse, forberedt presentasjonog utdypende utspørring av elevene, bør videreføres med den begrunnelsen at det er en prøveform somavspeiler kompetansemål og arbeidsformer som er vanlige i opplæringen. Det er en slik eksamensformdet bør skapes rammer for i eksamensforskriften.Bør det fastsettes nasjonalt om muntlig eksamen skal gjennomføres med eller utenforberedelsestid?Det bør fastsettes nasjonalt at muntlig eksamen skal gjennomføres med forberedelsestid, temaforberedelseog utdypende utspørring av elevene. Presentasjon og utdypende utspørringen inngår ivurderingsgrunnlaget. Presentasjonen er utgangspunkt for den utdypende samtalen. Karakteren byggerikke på presentasjonen alene. Utspørringen omfatter et bredt utvalg av kompetansemål i faget. En sliktilnærming gir bedre mulighet for eleven til å vise bredde i sin kompetanse, enn ved å svare spontant påenkeltspørsmål.Dersom det fastsettes nasjonalt om eksamen skal gjennomføres med eller uten forberedelsestid;støtter dere modell A eller modell B?I utgangspunktet støttes ingen av de foreslåtte modellene, se begrunnelse over.Det kan fastsettes nasjonalt at mandag og tirsdag ikke kan brukes som eksamensdag, jfr. bruk avforberedelsestid.Bør det forskriftsfestes at elevene ikke skal bruke eksamenstiden til å holde en presentasjon?Nei – jfr. utdypende argumentasjon over.Bør det fastsettes at eksamen skal gjennomføres uten hjelpemidler, heller ikke elevenes egnenotater?Nei – det er ikke noe poeng at eleven skal vise kompetanse uten hjelpemidler. En slik situasjon er«verdensfjern» og ligner ikke på vanlige situasjoner ellers i skole- og arbeidsliv. Kompetansemål i fagkrever en bredere dokumentasjon enn det som kan komme fram gjennom spørsmål om memorertkunnskap. En eksamensform uten hjelpemidler vil representere en helt annen arbeidsform enn det somtilstrebes i det vanlige skolearbeidet.Eksamen har høy status i alle aktørenes øyne, og dennes betydningen bør eksamen fortsatt ha. I et sliktperspektiv blir det viktig at eksamen gir signaler i tråd med den generelle utvikling en ønsker i skolen.2

Bør det forskriftsfestes en plikt til å utarbeide lokale retningslinjer for muntlig eksamen?Ja – lokalt handlingsrom må følges opp med lokalt ansvar. En lokal instruks for muntlig eksamen bidrartil å sikre at informasjon om og forståelse for en eksamensform når ut til alle aktører.Lokal instruks må følge sentralt gitte føringer. Tydeligere nasjonale føringer – bør ivareta at:- kompetansemål legges til grunn for vurderingen- elevene får anledning til å forberede en presentasjon innenfor et tema- utspørring av eleven gir mulighet for å få fram bredde i elevens kompetanse- arbeidsformen til eksamen avspeiler vanlige arbeidsformer i skolen- eksamensmodellen er så enhetlig at det er mulig å utveksle eksterne sensorer på tvers avkommunerSentralt gitte føringer bør gi muligheter for lokale valg innenfor følgende områder:- En og en elev, eller elever i par eller gruppe- Logistikk, fagrapport, tidsrammer for informasjon til skoleledere og lærere- Omfang av kompetanseutvikling for faglærere og sensorer- Spesielle behov for ulike fag; tidsrammer, hjelpemidler osv.Sentralt gitte retningslinjer bør ha som overordnet målsetting å gi felles rammer med muligheter forlokale tilpasninger.3