Møtereferat bransjerådsmøte 3
Møtereferat bransjerådsmøte 3 Møtereferat bransjerådsmøte 3
2.5 International utvikling og fremtidens kravI dagens modell er det vanskelig å få til endringer raskt. Det er behov for stor grad av koordineringmellom alle kraftleverandører og nettselskap for å få til endringer og endringer er drevet avregulatoriske pålegg. Det er mange «drivere» for endring, som:Markedsmodellero Felles nordisk sluttbrukermarkedo Harmonisering av markedsregler i EUo Konkurranseo Kundens nytteTeknologisk utviklingo AMSo Smart teknologio Smart grido Generell teknologisk utviklingProsjektgruppen mener at et marked basert på felles IKT løsninger, i form av en nasjonal datahub, ermest endringsdyktig i forhold til fremtidens krav fra regulator og markedet generelt.2.6 Økonomisk analyseGorm presenterte et forslag til en økonomisk analyse av de to modellene; kommunikasjonshub ogdatahub. Analysen er blant annet basert på innspill fra bransjerådet og ekspertgruppen, samt diskusjoni ekspertgruppen.Analysen er splittet i sentrale prosesser i den norske kraftbransjen og ser på økte eller redusertekostnader, for henholdsvis kraftleverandør og nettselskap, i henholdsvis en kommunikasjons- ogdatahub-modell.Diskusjon: Agder pekte på at nettselskapene nok vil få en langt enklere supportfunksjon, men samtidig vilde få en større oppgave i forbindelse med måledatainnsamling. Prosessen «kundeservice utover ordinær kundekontakt» ble diskutert spesielt. Her anslås detøkte kostnader for kraftleverandør i størrelse 350 – 450 %, mens det for nettselskapene anslåsen reduksjon på 30 – 50 %:o Gorm pekte på at den store % -vise økningen i kostnader for kraftleverandørene gir enmindre økning i totale kostnader (i NOK) enn besparelsene hos nettselskapene. Dettefordi kraftleverandør har langt lavere utgifter til support i dag (21 mill. NOK) ennnettselskapene (248 mill. NOK). Kostnadsanslag for utvikling og drift av en kommunikasjons- og datahub er usikre. Tallenesom presenteres er basert på tilsvarende kostnader i Danmark, Nederland og Texas. I Danmark legges utvikling og drift av huben inn i kostnadene for sentralnettet. Tilsvarendeses ikke som aktuelt i Norge. En mulighet som ble nevnt er at nettselskapet betaler et gebyrper. MP.Prosjektgruppen antar følgende totale besparelser for bransjen:Kommunikasjonshub: -84 til 96Datahub: 212 til 424De viktigste driverne for hvorfor en datahub-løsning blir rimeligere totalt sett for bransjen er: Flytting av prosesser ut fra nettselskapene Tilgang til data (responstid, kvalitet på data etc.) reduserer kraftleverandørenes kostnader Reduserte krav til oppetid for nettselskapenes systemer og tid til å håndtere kraftleverandøreneog kundeneESK Side 4
2.7 ImplementeringDet vil være to regimer i en overgangsperiode: Gamle målereo Avlesning hver 3. månedo Stipulering, profilering, saldooppgjør m.m. Nye målere (AMS)o Hver dago Timeverdier, timeavregningDet er to alternative overgangsløsninger:1. Gradvis innfasing etterhvert som AMS rulles uto Alle nettselskap må støtte nytt og gammelt markedsregime samtidigo Det må lages overgangsfunksjoner som bare vil være til nytte i overgangsperioden2. Momentan overgang til ny markedsmodell: funksjon for funksjono Hub må støtte alle måletyper også profilavregnedeo Hub kan bare anvendes operasjonelt for distribusjon av AMS verdier fra 2014 (hvisimplementasjonstiden tillater).o Tidspunkter må koordineres med AMS utrulling• Ved kritisk masse AMS vil ikke gammel modell fungereMulig faseinndeling i forhold til avhengighet av AMS:Fase 1 (start):Fase 2 (tidlig):Fase 3 (sent):Tilgjengeliggjøring av AMS måleverdier (kun AMS målepunkt må inn)Ny (leverandørsentrisk) modell for alle MP og alle prosesser (alle MP måinn)Ny ukeavregning og avviksoppgjør (en sentral løsning støtter ogsågjenstående profilmålte)Fase 4 (100 %): AMS tilleggstjenester (hører kanskje til 2/3?)Uavhengig: Totalfakturering m/u nettleieopsjonDiskusjon: Fra 1/1-2014 skal sluttbrukere med installert AMS ha tilgang til timeverdier og fra 1/1-2017skal sluttbrukere ha tilgang til måledata kl.: 09:00 D+1. Det er viktig for bransjen at NVE tar et valg av modell for overgangsløsninger så raskt sommulig, siden dette påvirker AMS anskaffelsene hos nettselskapene.2.8 Organisering og styring av felles IKT løsningTor informerte om at spørsmålet om organisering ikke blir ferdigstilt til 1. juni, blant annet fordi det erbehov for ytterligere juridiske og økonomiske analyser. Det vil bli arbeidet videre med organiseringgjennom sommeren og høsten før en konklusjon kan være klar.Agder, støttet av LOS, mener at det er interesse fra bransjen i å være med på eiersiden av en datahub.Dersom bransjen skal være med på eiersiden er det imidlertid viktig å få en avklaring så raskt sommulig. Å avvente en avklaring til slutten av året ses på som senere enn ønskelig.NVE presiserte at de ser det som viktig at bransjen har stor innflytelse på utvikling og drift av en fellesIKT-løsning, men er ikke like sikker på at dette må innbefatte et eierskap til en hub. NVE ønskerimidlertid tilbakemelding fra bransjen på interesse for eierskap og forventede rammevilkår.Fjordkraft med flere påpekte at det bør beskrives mulige alternativer for hvordan bransjen kan fåinnflytelse på utvikling og drift av en felles IKT løsning. Tor lovet å skrive litt om temaet iutredningen.ESK Side 5
- Page 1: Referat fra møte i ESK Bransjeråd
- Page 6 and 7: 2.9 Konsekvenser for innføring av
2.7 ImplementeringDet vil være to regimer i en overgangsperiode: Gamle målereo Avlesning hver 3. månedo Stipulering, profilering, saldooppgjør m.m. Nye målere (AMS)o Hver dago Timeverdier, timeavregningDet er to alternative overgangsløsninger:1. Gradvis innfasing etterhvert som AMS rulles uto Alle nettselskap må støtte nytt og gammelt markedsregime samtidigo Det må lages overgangsfunksjoner som bare vil være til nytte i overgangsperioden2. Momentan overgang til ny markedsmodell: funksjon for funksjono Hub må støtte alle måletyper også profilavregnedeo Hub kan bare anvendes operasjonelt for distribusjon av AMS verdier fra 2014 (hvisimplementasjonstiden tillater).o Tidspunkter må koordineres med AMS utrulling• Ved kritisk masse AMS vil ikke gammel modell fungereMulig faseinndeling i forhold til avhengighet av AMS:Fase 1 (start):Fase 2 (tidlig):Fase 3 (sent):Tilgjengeliggjøring av AMS måleverdier (kun AMS målepunkt må inn)Ny (leverandørsentrisk) modell for alle MP og alle prosesser (alle MP måinn)Ny ukeavregning og avviksoppgjør (en sentral løsning støtter ogsågjenstående profilmålte)Fase 4 (100 %): AMS tilleggstjenester (hører kanskje til 2/3?)Uavhengig: Totalfakturering m/u nettleieopsjonDiskusjon: Fra 1/1-2014 skal sluttbrukere med installert AMS ha tilgang til timeverdier og fra 1/1-2017skal sluttbrukere ha tilgang til måledata kl.: 09:00 D+1. Det er viktig for bransjen at NVE tar et valg av modell for overgangsløsninger så raskt sommulig, siden dette påvirker AMS anskaffelsene hos nettselskapene.2.8 Organisering og styring av felles IKT løsningTor informerte om at spørsmålet om organisering ikke blir ferdigstilt til 1. juni, blant annet fordi det erbehov for ytterligere juridiske og økonomiske analyser. Det vil bli arbeidet videre med organiseringgjennom sommeren og høsten før en konklusjon kan være klar.Agder, støttet av LOS, mener at det er interesse fra bransjen i å være med på eiersiden av en datahub.Dersom bransjen skal være med på eiersiden er det imidlertid viktig å få en avklaring så raskt sommulig. Å avvente en avklaring til slutten av året ses på som senere enn ønskelig.NVE presiserte at de ser det som viktig at bransjen har stor innflytelse på utvikling og drift av en fellesIKT-løsning, men er ikke like sikker på at dette må innbefatte et eierskap til en hub. NVE ønskerimidlertid tilbakemelding fra bransjen på interesse for eierskap og forventede rammevilkår.Fjordkraft med flere påpekte at det bør beskrives mulige alternativer for hvordan bransjen kan fåinnflytelse på utvikling og drift av en felles IKT løsning. Tor lovet å skrive litt om temaet iutredningen.ESK Side 5
Change language