Møtereferat bransjerådsmøte 3

Referat fra møte i ESK BransjerådDato: Tirsdag 15. mai 2012Tid: 09:00 – 15:00Sted: Radisson hotell, GardermoenProsjekt for EffektivtSluttbrukermarked for Kraft25. mai 2012Referat fra møte i ESK Bransjeråd tirsdag 15. mai 2012ProsjektdeltakereTilstedeArild I. MarkussenHelgelandskraftEivind Dybendal Midt-Nett Buskerud Gerhard Eidså Istad Guttorm Listaul Notodden Hans Petter Andersen LOS Jan Jansrud Gudbrandsdalen Jens AusetHafslundJohn H. Jakobsen Haugaland Petter Sandøy BKK Svein A. Folgerød Agder Sverre GjessingFjordkraftKetil Lille Skagerak Arnstein Flaskerud Fjordkraft ProsjektgruppeChrister JensenQuartz+CoGorm Lunde Quartz+Co Leif MorlandSyscoOve Nesvik EdiSys Tor Heiberg Statnett ObservatørKalle Ellinggard NVE Til informasjonKnut LockertDEFOKristin H. LindKS Bedrift EnergiOle HaugenEnergi NorgeVedlegg:Ingen0 Informasjon fra møtetInformasjon: Frist for innspill/ kommentarer til sluttrapporten må sendes innen fredag 25. mai. Innspill somikke blir lagt inn i rapporten vil bli lagt som bilag til rapporten. Dersom noen ønsker eksplisitt sitering av utsagn må dette angi spesielt.1 VelkommenTor ønsket velkommen til tredje møte i ESK Bransjeråd og presenterte agendaen.ESK Side 1

Kan det være et alternativ at datahuben håndterer KILE-ordningen?Dersom det skal innføres en «leverandørsentrisk modell» bør det defineres en ny modell forleveringsplikt der dette flyttes fra nettselskapet til en leveringspliktleverandør og/eller enanvisningsleverandør.o Det må finnes en rett til å holde et anlegg stengt inntil gammel gjeld er betalt.o Dersom en kraftleverandør går konkurs må det finnes rutiner for å overføresluttbrukere til ny kraftleverandør uten stenging av anleggene.BKK påpekte at det er svart vanlig med et «tomrom» mellom ut- og innflytting, og var usikkerpå styrken; «Nettselskapene får mindre å gjøre ved innflytting, kun oppdatering avkundeinformasjon» under SWOT analyse for «Administrasjon av kunden».Distribusjon av AMS tilleggstjenester gjennom en datahub:o Prosjektgruppen foreslår en modell der AMS tilleggstjenester oversendes tilsluttbruker via kraftleverandør (internett), istedenfor å benytte «AMS-kanalen». Detteses på som mer framtidsrettet.o Prosjektgruppen foreslår videre at netteslakapene benytter egne (proprietære)løsninger for laststyring gjennom «AMS-kanalen».o NVE presiserte at det er svært viktig at grensesnittet mellom AMS-måler ogsluttbruker (lokal WiFi, ZigBee el.) er standardisert og likt for alle sluttbrukere.o Agder pekte på at det bør fokuseres på grensesnittet som skal overføretariffer/nettleiepriser, for at nettselskapet skal kunne bruke prismekanismen for å styreforbruket i nettet.o Prosjektgruppen foreslår at måledata gjøres tilgjengelig fra en eventuell datahub, itillegg til gjennom kraftleverandør. Dette fordi måledata er sluttkundens eiendom ogat alle sluttbrukere skal ha tilgang til måledata.o Fjordkraft poengterte at funksjoner som egner seg for konkurranseutsetting ikke skaltilbys som en tjeneste fra en datahub.o En problemstilling er hvorvidt kraftleverandørene skal ha tilgang til historiske data,fra før denne ble kraftleverandør for MP?• Kan muligens løses med å gi kraftleverandør fullmakt og ulike nivåer påtilgang.o Det er veldig viktig å presisere hva som er oppgavene til en datahub, samt hvordanansvaret fordeles mellom de ulike aktørene, spesielt mellom en datahub ogkraftleverandør.o Agder presiserte at kravene til AMS tilleggstjenester må på plass så tidlig som mulig,siden dette har konsekvenser for anskaffelse utrulling av AMS i nettselskapet.Agder foreslo at sikkerhet bør legges som en fordel i en datahub og/eller en svakhet i enkommunikasjonshub.2.3 Ytelse og sikkerhet ved ulike løsningsalternativ (teknisk robust løsning)Konklusjonen i dette kapittelet er at det er mulig å håndtere de datamengder som forventes og at det erfakturering- og avregningsprosessene som er mest kritiske med hensyn til ytelse.Prosjektgruppen vil jobbe videre med problemstillingene.2.4 Hva er best for kunden og bidrar til kundevennlighetKonklusjonen fra prosjektgruppen så langt i prosjektet er at datahuben gir størst forbedring i forhold tildagens modell, når det gjelder hva som er best for kunden og bidrar til kundevennlighet.ESK Side 3

2.5 International utvikling og fremtidens kravI dagens modell er det vanskelig å få til endringer raskt. Det er behov for stor grad av koordineringmellom alle kraftleverandører og nettselskap for å få til endringer og endringer er drevet avregulatoriske pålegg. Det er mange «drivere» for endring, som:Markedsmodellero Felles nordisk sluttbrukermarkedo Harmonisering av markedsregler i EUo Konkurranseo Kundens nytteTeknologisk utviklingo AMSo Smart teknologio Smart grido Generell teknologisk utviklingProsjektgruppen mener at et marked basert på felles IKT løsninger, i form av en nasjonal datahub, ermest endringsdyktig i forhold til fremtidens krav fra regulator og markedet generelt.2.6 Økonomisk analyseGorm presenterte et forslag til en økonomisk analyse av de to modellene; kommunikasjonshub ogdatahub. Analysen er blant annet basert på innspill fra bransjerådet og ekspertgruppen, samt diskusjoni ekspertgruppen.Analysen er splittet i sentrale prosesser i den norske kraftbransjen og ser på økte eller redusertekostnader, for henholdsvis kraftleverandør og nettselskap, i henholdsvis en kommunikasjons- ogdatahub-modell.Diskusjon: Agder pekte på at nettselskapene nok vil få en langt enklere supportfunksjon, men samtidig vilde få en større oppgave i forbindelse med måledatainnsamling. Prosessen «kundeservice utover ordinær kundekontakt» ble diskutert spesielt. Her anslås detøkte kostnader for kraftleverandør i størrelse 350 – 450 %, mens det for nettselskapene anslåsen reduksjon på 30 – 50 %:o Gorm pekte på at den store % -vise økningen i kostnader for kraftleverandørene gir enmindre økning i totale kostnader (i NOK) enn besparelsene hos nettselskapene. Dettefordi kraftleverandør har langt lavere utgifter til support i dag (21 mill. NOK) ennnettselskapene (248 mill. NOK). Kostnadsanslag for utvikling og drift av en kommunikasjons- og datahub er usikre. Tallenesom presenteres er basert på tilsvarende kostnader i Danmark, Nederland og Texas. I Danmark legges utvikling og drift av huben inn i kostnadene for sentralnettet. Tilsvarendeses ikke som aktuelt i Norge. En mulighet som ble nevnt er at nettselskapet betaler et gebyrper. MP.Prosjektgruppen antar følgende totale besparelser for bransjen:Kommunikasjonshub: -84 til 96Datahub: 212 til 424De viktigste driverne for hvorfor en datahub-løsning blir rimeligere totalt sett for bransjen er: Flytting av prosesser ut fra nettselskapene Tilgang til data (responstid, kvalitet på data etc.) reduserer kraftleverandørenes kostnader Reduserte krav til oppetid for nettselskapenes systemer og tid til å håndtere kraftleverandøreneog kundeneESK Side 4

2.7 ImplementeringDet vil være to regimer i en overgangsperiode: Gamle målereo Avlesning hver 3. månedo Stipulering, profilering, saldooppgjør m.m. Nye målere (AMS)o Hver dago Timeverdier, timeavregningDet er to alternative overgangsløsninger:1. Gradvis innfasing etterhvert som AMS rulles uto Alle nettselskap må støtte nytt og gammelt markedsregime samtidigo Det må lages overgangsfunksjoner som bare vil være til nytte i overgangsperioden2. Momentan overgang til ny markedsmodell: funksjon for funksjono Hub må støtte alle måletyper også profilavregnedeo Hub kan bare anvendes operasjonelt for distribusjon av AMS verdier fra 2014 (hvisimplementasjonstiden tillater).o Tidspunkter må koordineres med AMS utrulling• Ved kritisk masse AMS vil ikke gammel modell fungereMulig faseinndeling i forhold til avhengighet av AMS:Fase 1 (start):Fase 2 (tidlig):Fase 3 (sent):Tilgjengeliggjøring av AMS måleverdier (kun AMS målepunkt må inn)Ny (leverandørsentrisk) modell for alle MP og alle prosesser (alle MP måinn)Ny ukeavregning og avviksoppgjør (en sentral løsning støtter ogsågjenstående profilmålte)Fase 4 (100 %): AMS tilleggstjenester (hører kanskje til 2/3?)Uavhengig: Totalfakturering m/u nettleieopsjonDiskusjon: Fra 1/1-2014 skal sluttbrukere med installert AMS ha tilgang til timeverdier og fra 1/1-2017skal sluttbrukere ha tilgang til måledata kl.: 09:00 D+1. Det er viktig for bransjen at NVE tar et valg av modell for overgangsløsninger så raskt sommulig, siden dette påvirker AMS anskaffelsene hos nettselskapene.2.8 Organisering og styring av felles IKT løsningTor informerte om at spørsmålet om organisering ikke blir ferdigstilt til 1. juni, blant annet fordi det erbehov for ytterligere juridiske og økonomiske analyser. Det vil bli arbeidet videre med organiseringgjennom sommeren og høsten før en konklusjon kan være klar.Agder, støttet av LOS, mener at det er interesse fra bransjen i å være med på eiersiden av en datahub.Dersom bransjen skal være med på eiersiden er det imidlertid viktig å få en avklaring så raskt sommulig. Å avvente en avklaring til slutten av året ses på som senere enn ønskelig.NVE presiserte at de ser det som viktig at bransjen har stor innflytelse på utvikling og drift av en fellesIKT-løsning, men er ikke like sikker på at dette må innbefatte et eierskap til en hub. NVE ønskerimidlertid tilbakemelding fra bransjen på interesse for eierskap og forventede rammevilkår.Fjordkraft med flere påpekte at det bør beskrives mulige alternativer for hvordan bransjen kan fåinnflytelse på utvikling og drift av en felles IKT løsning. Tor lovet å skrive litt om temaet iutredningen.ESK Side 5

2.9 Konsekvenser for innføring av AMSPunktet ble ikke spesielt diskutert, sidene konsekvensene ble behandlet under andre punkter på møtet.2.10 Oppsummering og anbefalingProsjektgruppens foreløpige anbefaling er:Dagens løsning er ikke egnet for fremtidens krav og en datahub er langt å foretrekke frem foren kommunikasjonshub.Blant begrunnelsene nevnes: «Dagens løsning er ikke egnet for fremtidens krav»o Dagens løsning vil ikke kunne levere ønsket grad av datakvalitet og nøytraliteto Dagens løsning vil begrense potensialet som ligger i AMSo Dagens løsning er mer kostbar enn både datahub og kommunikasjonshub «En datahub er langt å foretrekke frem for en kommunikasjonshub»o Aktørenes besparelser overstiger langt kostnadene ved en datahubo En datahub sikrer bedre kvaliteto En datahub sikrer større nøytraliteto En datahub har et større potensiale for utnyttelse av AMSo En datahub er mer fleksibel og endringsdyktigo En kommunikasjonshub vil sannsynligvis utvikle mot en datahub (ref. EDSN iNederland)3 Neste steg Prosjektgruppens oppgavero Referat av dagens møte sendes ut 3 dager etter møtet og innspill kan gis innen 3 dagero To møter til i ekspertgruppeno Ferdigstilledelse av utredning og anbefaling Bransjerådet oppgavero Kommentarer til referat fra møteo Bransjerådet har mulighet til å komme med kommentarer til utredning og anbefalingfra 15. mai til fredag 25. mai. Innspill som ikke tas tilfølge direkte i utredningen,legges i vedlegg i utredning som skal være klar til NVE 31. mai.LOS kommenterte at de ønsker en kopi av utredningen tilsendt «samtidig med» at den oversendesNVE.Til slutt fikk prosjektgruppen skryt for så langt å ha kjørte et strukturert og godt prosjekt.ESK Side 6

Vedlegg AOppsummering av punkter som bør vurderes lagt inn i sluttrapportenLOS etterlyst krav til kvalitetsmål:o Tor svarte med at han synes dette er litt tidlig, siden det så langt ikke finnes erfaringmed bruk av en tilsvarende hub-modell. Tor er imidlertid åpen for innspill.o Det ble foreslått å sette krav til 99,7 % kl.: 09:00 D+1 og 100 % D+5.Det ble påpekt at utbetaling etter lange strømavbrudd og individuelle KILE-ordninger måkunne håndteres i nettleiefaktureringen.Ved strømutkobling er det viktig med mulighet for varsling av sluttbruker, det vil si den sombruker strømmen og ikke den som eier anlegget.Kan det være et alternativ at datahuben håndterer KILE-ordningen?Dersom det skal innføres en «leverandørsentrisk modell» bør det defineres en ny modell forleveringsplikt der dette flyttes fra nettselskapet til en leveringspliktleverandør og/eller enanvisningsleverandør.o Det må finnes en rett til å holde et anlegg stengt inntil gammel gjeld er betalt.o Dersom en kraftleverandør går konkurs må det finnes rutiner for å overføresluttbrukere til ny kraftleverandør uten stenging av anleggene.Distribusjon av AMS tilleggstjenester gjennom en datahub:o Agder pekte på at det bør fokuseres på grensesnittet som skal overføretariffer/nettleiepriser, for at nettselskapet skal kunne bruke prismekanismen for å styreforbruket i nettet.o En problemstilling er hvorvidt kraftleverandørene skal ha tilgang til historiske data,fra før denne ble kraftleverandør for MP?• Kan muligens løses med å gi kraftleverandør fullmakt og ulike nivåer påtilgang.o Det er veldig viktig å presisere hva som er oppgavene til en datahub, samt hvordanansvaret fordeles mellom de ulike aktørene, spesielt mellom en datahub ogkraftleverandør.o Agder presiserte at kravene til AMS tilleggstjenester må på plass så tidlig som mulig,siden dette har konsekvenser for anskaffelse utrulling av AMS i nettselskapet.Agder foreslo at sikkerhet bør legges som en fordel i en datahub og/eller en svakhet i enkommunikasjonshub.Fjordkraft med flere påpekte at det bør beskrives mulige alternativer for hvordan bransjen kanfå innflytelse på utvikling og drift av en felles IKT løsning. Tor lovet å skrive litt om temaet iutredningen.ESK Side 7