EKSAMEN I BIM K EIRIK KRISTENSEN TEMA ... - buildingSMART

EKSAMEN I BIM KEIRIK KRISTENSENTEMA:SAMARBEID OGINFORMASJONSFLYTø .1 Prosjektbeskrivelse og introduksjon2 Dokumentasjonsdel/Logg3 Oppsummering4 EgenvurderingEirik Kristensen01.06.2011

BIM EKSAMEN EIRIK KRISTENSENFORORDSom avslutning på den 1årige BIM K utdannelsen ved Fagskolen I Oslo skal studentene gjennomføreen 8 dager lang eksamensoppgave. Fokus på oppgaven kan velges individuelt ut fra noen fasteforhåndsbestemte temaer. Temaene ble først kjent første eksamensdag og jeg valgte temaetsamarbeid og informasjonsflyt.Fagskolen hadde ordnet med en rekke tegningsgrunnlag som studentene kunne velge i. Mitt valg faltpå ”Almas Hys”. Jeg allierte meg med 4 studenter fra BIM I klassen som ville modellere på sammemodell som meg. Navnene på de delaktige modellørene er Petter Syvertsen, Tom R. Evensen, TrondSørli, Eirik Kristensen og Finn arve Hagfonn som ikke modellerer men, gjennomførerenergiberegninger.Mitt prosjekt skal ta for seg et tverrfaglig samarbeid gjennom utvekslingsformatet IFC ogsamarbeidsformatet BCF.Sofienberg 01.05.2011Eirik Kristensen01.06.2011 Side 2 av 50

BIM EKSAMEN EIRIK KRISTENSENINNHOLDSFORTEGNELSEFORORD ....................................................................................................................................... 2EKSAMEN 2011 - 1BIM-K.............................................................................................................. 61 PROSJEKTBESKRIVELSE................................................................................................................ 8INNLEDNING ............................................................................................................................. 8PROBLEMSTILLING..................................................................................................................... 8UTFORDRINGER ........................................................................................................................ 8MÅL OG FORVENTET RESULTAT.................................................................................................. 8OVERORDNET MÅL ................................................................................................................ 8HOVEDMÅL ........................................................................................................................... 8DELMÅL/MILEPÆLER.............................................................................................................. 8PROSJEKTETS MÅLGRUPPE......................................................................................................... 9ORGANISERING ......................................................................................................................... 9FREMDRIFTSPLAN ......................................................................................................................... 9FORKORTELSER ........................................................................................................................... 10ORGANISASJONSKART ................................................................................................................. 10SAMMENDRAG ........................................................................................................................... 11INNLEDNING ............................................................................................................................... 12BIM ............................................................................................................................................ 13BCF ............................................................................................................................................ 14IFC.............................................................................................................................................. 14PLAN FOR BAKCUP ...................................................................................................................... 142 DOKUMENTASJONSDEL/LOGG .................................................................................................. 15SAMMTALE MED GERIA PÅ TELEFON ........................................................................................ 16KONSTRUKSJONSLØSNINGER ETTER BYGGFORSK KUNNSKAPSSYSTEMER ................................... 16EKSPORT AV 2D OG 3D DWG.................................................................................................... 19TEST MED ARK IFC OG EL IFC I SOLIBRI ...................................................................................... 20UTVEKSLING AV BCF RAPPORT FRA SLOLIBRI............................................................................. 21IMPORTERE IFC TIL ARCHICAD.................................................................................................. 24TA I BRUK IFC TIL RENDERING I ARTLANTIS................................................................................ 25IFC MED BOLSKE ELEMENTER FRA ARCHICAD 14 ....................................................................... 27SAMMENSLÅING AV EL OG ARK I FIRE LEILIGHETER ................................................................... 28MODELLSJEKK (BIM VALIDATION-FINAL CONCEPTS) .................................................................. 28MODELLSJEKK ALLE FAGGRUPPER I SOLIBRI (INTERSECTION BETWEEN DOMAINS) ...................... 3001.06.2011 Side 3 av 50

BIM EKSAMEN EIRIK KRISTENSENDDS-CAD VEIWER .................................................................................................................... 30ÅPNE BCF RAPPORT I DDS-CAD VIEWER .................................................................................... 32EKSPORTERE PDF OG BCF RAPPORT FRA DDS-CAD VIEWER ........................................................ 33IMPORT AV FLERE IFC FILER I DDS-CAD VIEWER ........................................................................ 36LAGE BCF RAPPORT I DDS-CAD VIEWER .................................................................................... 37LØSNING PÅ HØYDEPROBLEMER MED (EL) IFC FOR ALLE LEILIGHETENE...................................... 39ITO I SOLIBRI ........................................................................................................................... 40HYPERLINKER I SOLIBRI ............................................................................................................ 41NAVISWORKS .......................................................................................................................... 42RENDERINGER ......................................................................................................................... 49TEVERRFAGLIG BIM SAMARBEID ERFARINGER FRA REELE PROSJEKTER ....................................... 433 OPPSUMMERING...................................................................................................................... 44IFC MED ARCHICAD ................................................................................................................. 44GOD TVERRFAGLIG ARBEIDSFLYT MED RIKTIG FILER TIL RIKTIG TID............................................. 45KAN IFC OG BCF FØRE TIL ET GODT TVERRFAGLIG SAMARBEID .................................................. 45KILDEHENVISNING ................................................................................................................... 46TAKK TIL.................................................................................................................................. 464 EGENVURDERING ..................................................................................................................... 47SKRIFTLIG PLANLEGGING, PLAN FOR BACKUP............................................................................ 47DOKUMENTASJON OG REFLEKSJONER I EN RAPPORT MED EGENVURDERING ............................. 47BRUK AV BYGGFORSK, STANDARDER OSV. ................................................................................ 47TEGNINGER/LISTER MED MÅLSETTING/TEKSTING ..................................................................... 47STRUKTUR OG EN RYDDIG MODELL .......................................................................................... 48KONTROLL OG SAMMENSTILLING AV ARBEIDET ........................................................................ 48MENGDER OG/ELLER KALKULASJON ......................................................................................... 48SAMARBEID OG HJELP TIL ANDRE ............................................................................................. 48SAMARBEID ............................................................................................................................ 48FRAMFØRINGEN...................................................................................................................... 49LEVERING INNEN TIDSFRISTER.................................................................................................. 4901.06.2011 Side 4 av 50

BIM EKSAMEN EIRIK KRISTENSENVEDLEGG A: Fremdriftsplan.VEDLEGG B: Møteinnkalling 23.05.2011.VEDLEGG C: Møtereferat 23.05.2011.VEDLEGG D: Elementliste.VEDLEGG E: Byggforsk datablad 536.112. Rekkverk.VEDLEGG F: Byggforsk datablad 541.805. Golv i bad og andre våtrom.VEDLEGG G: Byggforsk datablad 525.106. Skrå tretak med kaldt loft.VEDLEGG H: Solibri rapport: Presentasjon 1VEDLEGG I: Solibri rapport: Presentasjon 2VEDLEGG J: Solibri rapport Presentasjon 3VEDLEGG K: Rapport fra DDS-CAD ViewerVEDLEGG L: ITO, vegger fra SolibriVEDLEGG M: Mengdeliste, vegger fra ArchiCAD.VEDLEGG N: KBS senteret i Trondheim.VEDLEGG O: Møteinnkalling 26.05.2011.VEDLEGG P: Møtereferat 26.05.2011.VEDLEGG Q: Tegninger. 001 Plan 1.etg.002 Plan 2. takpla003 Snitt B004 Snitt A005 Fasade Nord006 Fasade Sør007 Fasade Vest og Øst01.06.2011 Side 5 av 50

BIM EKSAMEN EIRIK KRISTENSENEKSAMEN 2011 - 1BIM-KFagskolen i OsloEksamensperiode: Mandag 23.mai – onsdag 1.juni, fremføring 8.-10.juni.Det er satt opp åtte ulike temaer for BIM-K. Det ligger også en deltegningssett som du skal bruke som underlag, valgfritt hvilke.Velg kun et av temaene som overskrift på rapporten og ha et hovedfokuspå temaet du har valgt.Lag en problemstilling for oppgaven din innenfor temaet du har valgt.Bruk underlagstegningene som et utgangspunkt og ta gjerne egne valg iforhold til utforming.Temaer du kan velge mellom:1. Samarbeid og informasjonsflyt2. BIM-manual3. Modellsjekking4. Energiproblematikk/analyse5. Mengder/kalkulasjon6. Fagmodellering7. Byggesak8. Visualisering/presentasjonDet skal leveres to papirrapporter.Rapporten skal inneholde:1. Forside med bilde av det ferdige resultatet, tittel, problemstilling, navn, dato,klasse.2. Innholdsfortegnelse3. Dette arket4. Fremdriftsplan med en kort prosjektbeskrivelse5. Bearbeidete logger med bilder og evt. fotografier.6. Oppsummering av prosjektet; reflektér over valg du har gjort underveis,svake sider og sterke sider ved løsningene du har brukt, hva kunne ha vært gjortannerledes.7. Kildehenvisning / ”Takk til…”01.06.2011 Side 6 av 50

BIM EKSAMEN EIRIK KRISTENSEN8. Egenvurdering (svar på pkt A-K under)9. Som vedlegg: Tegninger som PDF og papir (kontraktsbrettet).Tidsfrister:• Fremdriftsplan + kort prosjektbeskrivelse (levert på papir og på Fronter) –Tidsfrist: Mandag 23.mai kl.15:00• Rapport, samt tegninger/modeller skal leveres i papirform og på Fronter.Rapport leveres i PDF og på papir. Modellfilene leveres i eget format (fx PLN,RVT, SMC osv) inni en zippa pakke: ”ditt navn – Eksamen 1BIM-K 2011”.Tidsfrist: Onsdag 1.juni kl 13:00• Framføring skjer 8.-10.juni fra kl.08:00. Du får en minimumstid på 5 minutterog en maksimumstid på 20 minutter, så forbered deg godt!Rekkefølgen på framføring blir trukket tirsdag 7.juni og lagt ut på Fronter undermappa Prosjekter – Eksamen. Det skal framføres individuelt.Vurderingskriterier:A. Skriftlig planlegging, plan for backupB. Dokumentasjon og refleksjoner i en rapport med egenvurderingC. Bruk av Byggforsk, standarder osvD. Tegninger/lister med målsetting/tekstingE. Struktur og en ryddig modellF. Kontroll og sammenstilling av arbeidetG. Mengder og/eller kalkulasjonH. Samarbeid og hjelp til andreI. FramføringaJ. Levering innen tidsfristerLykke til!Fagskolen i Oslo – BIM-tekniker01.06.2011 Side 7 av 50

BIM EKSAMEN EIRIK KRISTENSEN1 PROSJEKTBESKRIVELSE OG INTRODUKSJONINNLEDNINGTemaet i denne eksamen blir for meg ”Samarbeid og Informasjonsflyt”. Jeg velger dette tema fordijeg syntes det er spennende, samtidig som det er meget sentralt med tanke på BIM. BIM dreier seg ihovedsak om samarbeid og samordning så det skal bli spennende å gå dypere inn på dette feltet. Jeghar etablert et samarbeid med fire studenter fra BIM I. De skal ta for seg installasjoner i bygningenjeg modellerer opp. Mine samarbeidsstudenter i BIM I er:Finn Arve Hagfonn (Energi)Petter Syvertsen (El)Tom R. Evensen (Rør)Trond Sørlie (Ventilasjon)Filformater som blir sentrale i denne oppgaven er (DWG, IFC og BCF). Jeg ønsker å ta i bruk selve BIMmodellen som kommunikasjonskanal brukere i mellom. Jeg vil sjekke om de forskjelligeprogrammene jeg skal bruke kommuniserer bra sammen. Det blir spennende å se hva slagsutfordringer som dukker opp i den prosessen. Jeg skal dokumentere både positive og negativeerfaringer jeg erfarer underveis.PROBLEMSTILLINGHvordan kan et BIM prosjekt med bruk av utvekslingsformatet IFC og samarbeidsformatet BCF føretil et godt tverrfaglig samarbeid.UTFORDRINGER Deling av filer med BIM I Virtuelt BCF samarbeid med meg selvMÅL OG FORVENTET RESULTATOVERORDNET MÅLJeg skal modellere systematisk og ryddig BIM modell i ArchiCAD. Modellen skal i første omgang delessom DWG fil med studentene jeg samarbeider med i BIM I. Jeg skal etablere et delvis virtueltsamarbeid med BCF og se på bruken av dette i praksis. Jeg ønsker å se på behov for innhold imodeller og filer ved de forskjellige stadier i prosessen, under samarbeidet med BIM I.HOVEDMÅLFor å kunne oppnå mitt overordnede mål må jeg sette meg inn i BIM prosessen for å finne frem tilgode måter og tidspunkter delingen av informasjon skal foregå på. Jeg skal ta i Bruk ArchiCAD, Solibri,DDS Viewer og AutoCAD i arbeidet med (DWG, IFC og BCF) filer. Jeg skal ha fokus på struktur iModellen.DELMÅL/MILEPÆLER Mandag 23.05.2011 kl. 15.00-Levere fremdriftsplan og prosjektbeskrivelse01.06.2011 Side 8 av 50

BIM EKSAMEN EIRIK KRISTENSENMandag 23.05.2011 kl. 18.00-Lage en DWG over planløsning som legges ut på byggeweb tilBIM I.Onsdag 01.06.2011 kl 13.00-Levere prosjektrapport a to eks. på papir og elektroniskinnlevering av rapport i PDF-fil, samt modellfiler på fronter.PROSJEKTETS MÅLGRUPPEDa dette er en eksamen vil selvsagt sensor og lærere være en naturlig målgruppe.Eksamensoppgaven kan også være interessant for andre som utøver BIM og har en vissgrunnkompetanse innen faget. Jeg kan også tenke meg at rapporten kan være interessant forprosjektgruppen ”Almas Hus”.ORGANISERING ARK modell blir utarbeidet av Eirik Kristensen mens installasjoner blir modellert av minesamarbeidspartnere i BIM I. Jeg og BIM I skal ha jevnlige møter gjennom prosessen. Vi etablerer en konto på Byggeweb der vi deler filer, modeller og generell informasjon omprosjektet. Jeg skal benytte meg av Dropbox for en sikker backup av mitt eget arbeid.1FREMDRIFTSPLAN1 Vedlegg A: Fremdriftsplan01.06.2011 Side 9 av 50

BIM EKSAMEN EIRIK KRISTENSENIFCBCFDWGBIMITOIndustry Foundation ClassesBIM Collaboration Format“Drawing”BygningsinformasjonsmodellInformation TakoffFORKORTELSERORGANISASJONSKARTPROSKJEKTLEDERVEILEDERE:PLANLEGGINGGJENNOMFØRINGRESULTAT01.06.2011 Side 10 av 50

BIM EKSAMEN EIRIK KRISTENSENSAMMENDRAGDenne eksamensoppgaven i BIM K ved fagskolen i Oslo har blitt utarbeidet over en periode på åttevirkedager. Tema for oppgaven er ”Samarbeid og Informasjonsflyt”. Jeg har valgte ”Almas Hus” sommodellgrunnlag for oppgaven. ”Almas hus” er en skisse på en leilighet for demente. Det utleverteDWG grunnlaget har jeg brukt til å utarbeide en modell for å demonstrere hvordan et tverrfagligsamarbeid kan foregå ved bruk av utvekslingsformatet IFC og samarbeidsformatet BCF. Til denneoppgaven har jeg fått med meg fire studenter fra BIM I som skal modellere tekniske installasjoner ibygningen. Vi har jobbet med felles modell, men vi har arbeidet med forskjellige problemstillinger ogutarbeidet individuelle oppgaver. I modellsamarbeidet har vi benyttet Byggeweb som portal fordeling av filer.Problemstillingen har vært: Hvordan kan et BIM prosjekt med bruk av utvekslingsformatet IFC ogsamarbeidsformatet BCF føre til et godt tverrfaglig samarbeid. Oppgaven min ble da å modellere oppen BIM modell, eksportere og importere IFC filer mellom forskjellige programmer, Modellsjekking,Mengdekontroll, Generere BCF rapporter og simulere BCF dialog mellom ulike programmer ogfaggrupper.Store deler av første eksamensdag gikk med til å utarbeide problemstilling og fremdrift. Etterinnleveringen av prosjektbeskrivelsen klokken 15.00 samme dag, fikk jeg startet litt medmodelleringen i ArchiCAD, og eksportert et nytt 2D DWG grunnlag som jeg delte på Byggeweb. Jegbenyttet Byggforsk til å finne detaljer på bygningselementer i modellen. Disse detaljene har jegvidereført inn i modellen ved bruk av ”Composit” verktøyet i ArchiCAD. Jeg har også utarbeidet enelementliste hvor relevant informasjon om egenskapene til alle elementer i modellen ersystematisert på en ryddig måte.Tegningsgrunnlaget på ”Almas hus” omfattet kun en leilighet. Derfor bestemte jeg meg for åmodellere en frittstående bygning med fire leiligheter ved siden av hverandre for å skape enfullverdig modell som tar for seg alle elementer ved modellering av en bygning.Jeg har brukt mye tid på å eksportere, importere og forske rundt IFC formatet. Jeg har hovedsakligtatt i bruk Solibri og DDS-CAD Viewer til kontroll av IFC filer fra forskjellige fagdisipliner. Jeg har tatt ibruk installasjonsmodeller i IFC format fra BIM I og testet disse mot min ARK modell. Det ergjennomført en rekke tverrfaglig modellsjekkinger med forskjellige regelsett i Solibri. Det har blittutarbeidet BCF rapporter fra Solibri og DDS-CAD Viewer, og sjekket hvordan de to programmenekommuniserer dette formatet. Jeg har også demonstrert hvordan man kan dele rapporter framodellsjekking i Solibri og DDS-CAD Viewer ved bruk av microsoft XL og mail.Gjennom arbeidet med denne oppgaven har jeg erfart at utvekslingsformatet IFC ogsamarbeidsformatet BCF virkelig kan berike et tverrfaglig samarbeid. Jeg har lært nye måter å brukeIFC filer på, som for eksempel til visualisering. Jeg har lært effektive måter å dele BIM informasjonmed andre aktører gjennom rapporter i Microsoft XL og BCF format.01.06.2011 Side 11 av 50

BIM EKSAMEN EIRIK KRISTENSENINNLEDNINGDet ble innledningsvis oppfordret til å etablere et samarbeid med andre studenter i arbeidet medeksamensoppgaven. Derfor kontaktet jeg fire elever i BIM I som gjennomfører sin eksamen paralleltmed BIM K. Jeg tenkte det kunne være spennende å samarbeidet med BIM I studenter dennegangen, da jeg ikke hadde valgt noe stort hus, men trengte installasjoner i bygget som kunne berikeoppgaven da jeg har fokus på utvekslingsformatet IFC og samarbeidsformatet BCF.Temaet for oppgaven min er samarbeid. Grunnen til at jeg velger dette temaet er fordi jeg syntes deter meget sentralt for BIM, og jeg ønsker med dette å lære mer om prosess og gjennomføring av etBIM samarbeid. Dette er også et veldig relevant tema for arbeidslivet som venter etter studiene.Samarbeidet med BIM I har hovedsakelig dreid seg om å jobbe med samme tegningsgrunnlag. Vi harhatt dialog om behov og prosess, men utviklet egne rapporter med forskjellig tema ogproblemstilling.Jeg har modellert en ARK modell i ArchiCAD, samt produsert 2D tegninger i skisseprosjekt fasen, menjeg kommer ikke til å dokumenter mye av selve modelleringsarbeidet, da det er samarbeid som erhovedfokus i oppgaven min. Jeg kommer heller ikke til å gå veldig mye inn på det faktum at dette erboliger for demente, men kommer heller til å fokusere mer på BIM samarbeid, og bruke tegningenesom et grunnlag for modellen.Jeg har brukt BIM I sine modeller til modellsjekk opp mot min ARK modell og gjennomført virtueltsamarbeid med fiktive parter. Grunnen til at jeg har gjort dette til en fiktiv prosess, er at BIM Istudentene har tatt for seg andre temaer og problemstillinger knyttet til samme modell. Det fiktivesamarbeidet har fungert veldig bra, da jeg kun ønsker å påvise og dokumentere måter et tverrfagligsamarbeid med IFC og BCF kan fungere.Rapporten blir levert både på papir og elektronisk. I den elektroniske rapporten vil det være noeninteraktive elementer som kan være vært en titt.01.06.2011 Side 12 av 50

BIM EKSAMEN EIRIK KRISTENSENBIMMan kan si at BIM er en prosess så vel som en metode. BIM (Building Information Modelling/Bygningsinformasjonsmedell) dreier seg om å bygge elektronisk før og parallelt med enbyggeprosess. Fordelen med BIM er at man lettere kan eliminere feil tidlig i prosessen og dermedspare tid og resursjer på endringer underveis i byggingen, og eventuell byggestopp i ytterstekonsekvens. I arbeidet med en BIM, modellerer man opp en bygning i 3D. Det gjør det mulig å trekkesnitt og detaljer fra modellen hvor man måtte ønske uten at det genererer en rekkerevideringsarbeid på i andre visninger i modellen. Skulle det skje endringer et sted i modellen, vildette oppdatere seg i alle visninger. Det vil si at endringer ikke betyr masse ekstra arbeid slik det villeblitt med tradisjonell 2D tegning.Det er veldig viktig å skille mellom en BIM modell og en 3D modell. En BIM modell er en 3D modell ogmye mer. BIM modellen kan endres og modifiseres til å inneholde all den informasjonen man måtteønske. Det kan være informasjon om lagsoppbygning med type material, datablader og FDVdokumentasjon osv.Det er ingen grense påhva man kan berikeBIM modellen med.Bildet til høyre 2skisserer på en greimåte hva som erforskjellen på 2D, 3D ogen BIM modell.En BIM modell kan blant annet tas i bruk til fremdriftsplanlegging, mengdeberegning, kalkulasjon,visualisering, energiberegninger, maskinstyring og Solanalyser.32 http://www.mynewsdesk.com3 http://www.edr.no01.06.2011 Side 13 av 50

BIM EKSAMEN EIRIK KRISTENSENBCFBCF (BIM Collaboration Format) er et kommunikasjonsverktøy som er knyttet til utvekslingsformatetIFC. Ideen bak BCF er å skille kommunikasjonen fra selve modellen, men allikevel ha referanser til IFCog BIM modell. Ideen om BCF formatet ble først publisert offentlig 05.05.2011,så dette er et ganskeferskt format.BCF formatet brukes gjennom for eksempel Solibri eller DDS-CAD Veiwer, der man kan importere IFCfiler fra ulike fagdisipliner. Man kan eksportere logger med tekst og koblinger som er knyttet direkteopp til spesifiserte utdrag i BIM modellen. Mottakeren av en BCF rapport kan dermed kikke direkteinn i modellen og få det samme skjermbildet avsenderen mente å presentere en eventuellproblematikk ved. BCF formatet er derfor et godt kommunikasjonsverktøy fagdisiplinene imellom. 4IFCIFC (Industry Foundation Classes) er et nøytralt internasjonalt openBIM format som brukes til å deleinformasjon mellom brukere av forskjellig programvare. IFC ble utviklet av building SMARTInternational og ble lansert for første gang i 1996. Siden har det kommet nye oppdateringer ca. hvert3 år. 5Det finnes noen forskjellige typer IFC formater man bør kjenne til. Bildet under. 6PLAN FOR BAKCUPDet er viktig å ha en plan for backup i en prosjektperiode. Dette skal sikre at arbeid ikke går tapt omsystemet skulle svikte. Jeg har tenkt å bruke Dropbox som arbeidsområde i hele prosjektperioden.Det vil si at jeg oppretter en mappe på Dropbox med flere undermapper hvor jeg lagrer alle filene.Fordelen med å ha en hovedmappe med alt arbeidet samlet, er at mappen enkelt kan kopieres tilandre systemer for rask backup.Grunnen til at jeg mener Dropbox er et bra verktøy for å sikring at dokumenter ikke går tapt, er atfilene blir lagret på en server på nett. Videre sikrer jeg meg dobbelt ved å ta jevnlige sikkerhetskopierav hele prosjektmappen over på en ekstern harddisk.4 Building SMART5 Building SMART6 Building SMART01.06.2011 Side 14 av 50

BIM EKSAMEN EIRIK KRISTENSENEn annen bra ting med Dropbox, er at jeg kan koble meg til Dropbox hjemmefra også. Det er etkjempe pluss og lit lettere enn å bruke minnepenn. Minnepennen kan komme på avveie også.I dialog med BIM I studentene har vi vedtatt og bruke Byggeweb som delingsverktøy av modellfiler ogrelevant informasjon anngående ”Almas Hus”. Dette er også en form for backup avprosjektmateriale, men det er for det meste tegninger som lastes opp der.2 DOKUMENTASJONSDEL/LOGGFør jeg fikk importert DWG filen som fulgte med prosjektmappen ”Almas hus” måtte filenmodifiseres lit. Det fantes ingen DWG synlig i filen. Jeg tok i bruk AutoCAD til å ordne opp i filen. Itillegg til at tegningen var skjult var den heller ikke i riktig målestokk. Dermed måtte den skaleresopp. Petter Syvertsen hjalp meg lit med dette arbeidet. 7 Når det var gjort eksporterte jeg en ny 2DDWG fra AutoCAD.Jeg importerte den nye 2D DWG filen til ArchiCAD, og plasserte den på et eget ”Worksheet” som skalbenyttes som referanse for modelleringen av bygget. Når filen er på plass bruker jeg litt tid på åanalysere tegningen. Jeg kaller inn samarbeidspartene i BIM I til et oppstartsmøte hvor vi diskutererløsninger, arbeidsoppgaver og null punkt for modelleringen. 8 Vi ble enige om at jeg etablerer origonederst til venstre i modellen som skal fungere som et felles nullpunkt for oss alle. 9 Jeg sørger for atdette er på plass allerede første dag, slik at alle kan starte modelleringen om ønskelig. Den nye 2DDWG filen med felles origo legger jeg ut på Byggeweb under mappen ARK.Når det gjelder Byggeweb, har vi blitt enige om at alleskal legge tegninger og info til mappene som tilhørerhver enkelt sin faggruppe. Dette syntes vi var denmest ryddige måten å gjøre det på, da det kan bli endel tegninger og revideringer fra hver enkelt. Nå vil viha god oversikt over hva den enkelte har lastet opp avmateriale på byggeweb.I forbindelse med at jeg skal skape en ryddig ogstrukturert modell, setter jeg opp en Elementliste iMicrosoft XL, der listen inneholder informasjon omlag, fargekoder, oppbygning, IFC innstillinger og ID. 107 Petter Syvertsen8 Vedlegg B: Møteinnkalling 23.05.20119 Vedlegg C: Møtereferat 23.05.201110 Vedlegg D :Elementliste01.06.2011 Side 15 av 50

BIM EKSAMEN EIRIK KRISTENSENSAMMTALE MED GERIA PÅ TELEFONFør modelleringen startet for fullt hadde jeg noen spørsmål angående høyder og behov for litt merinfo om hva som var tenkt i dette prosjektet. Jeg ringte Sigrid Akelin i Geria. Hun kunne fortelle megmye om prosjektet ”Almas Hus”.Tegningsgrunnlaget vi har fått utdelt til eksamen er et utkast til forhandlinger om leie av et lokalesom ikke ble noe av. Det vil si at veggtykkelser og type vegger i tegningsgrunnlaget ikke er så viktig åforholde seg til i vår modellering, da prosjektet enda ikke har en endelig bestemt utforming. Dermedvar det helt ok at jeg satte egne forutsetninger i forhold til veggoppbygning. Videre kunne hunfortelle at bygningen er tenkt å være på ett plan.Jeg fikk også en del informasjon angående boforhold spesielt tilpasset demente. Det er veldig viktigat fargen på gulvene i leiligheten er i samme farge, da demente kan oppleve fargeforskjell pågulvoverflater som et hull i golvet. Fargen på gulvene skal i tillegg være i kontrast til vegger og dørerslik at man lett kan se hva som er gulv og ikke. Gulvene skal være sklisikre, men ikke alt for sklisikkertda man lett kan snuble med for mye friksjon.Baderommene kan ha fliser på veggene men da må fliser og fuger være i samme farge og helst medmatt overflater. Blanke flater er ikke ønskelig. Speil på baderommet må kunne dekkes til med engardin eller kunne vendes om. Demente har problemer med å forholde seg til speilbilder. Do setetskal være i sterk kontrast til veggen bak.Alle dører i leiligheten skal også være i sterk kontrast til vegger og håndtakene skal ikke være blanke.Hvite er anbefalt. Det er planlagt en skyvedør fra soverom til bad. Jeg har hørt at skyvedører ofte ikkeblir anbefalt å bruke på slike pleiehjem, da enkelte pasientene ikke forstår hvordan de fungerer.Skyvedøren kan enkelt byttes med en vanlig dør om man ønsker det.KONSTRUKSJONSLØSNINGER ETTER BYGGFORSK KUNNSKAPSSYSTEMEREtter samtalen med Sigrid bestemmer jeg meg for å tegne fire leiligheter i ett frittstående hus over etplan. Jeg henveder meg derfor til Byggforsk kunnskapssystemer på nett for å finne godekonstruksjonsløsninger. Etter at jeg hadde innhentet informasjon om lagsoppbygning laget jeg allevegg og gulv som kompositter med korrekt oppbygning i ArchiCAD. Nedenfor presenterer jeg deforskjellige løsningene jeg har funnet frem til.Jeg bestemmer at ytterveggene skal være av treverk. Figuren tilhøyre viser detaljen over veggen jeg valgte fra Byggforsk.Som oppgaven beskriver er det krav til at rekkverket påbalkongene utføres tett nederst.01.06.2011 Side 16 av 50

BIM EKSAMEN EIRIK KRISTENSENJeg innhenter en detalj fra Sintef Byggforsk på en type innfesting avrekkverk til balkongdekkene (Fig. 544). Som vi ser av figuren til høyreer det visse krav til slik innfesting av gelender. Gelenderet må gysesfast i betongen minimum 100mm fra kanten av dekke og inn til senterav gelenderfeste. Dekke må i tillegg være minimum 250mm tykt ogarmert. 11Da dette er et hjem hvor det sannsynligvis skal ferdesbevegelseshemmede med rullestol vil jeg foreslå en terskelfri løsning ihele leiligheten. Det er nok ikke det mest gunstige med tanke påovergang til våtrom, men siden jeg finner det nødvendig har jegfunnet frem en godkjent løsning fra Sintef Byggforsk. (Fig 24 b).En viktig detalj her, er at manpasser på å føre membranenhelt opp til toppen av flisene ogopp under Vulstlisten. Det erogså viktig å ha fugemasse dermembranen bøyer seg oppunder listen. Dette er for å skånemembranen. 12 En annen løsninger å plassere membranen underpåstøpen på baderommet. Da vilman oppnå å ikke få en så bråknekk på membranen.Jeg tenkte å installere vannbåren varme ileilighetene. Dette vil føre til godvarmefordeling og bra energieffektivitet.Jeg har hentet ut detaljer fra SintefByggforsk for betonggolv på grunn, sattsammen med en annen detalj påvannbåren varme. Figur til høyre og under.11 Vedlegg E: S.B.F. Detaljblad 536.112. Rekkverk: http://dl.dropbox.com/u/5601526/Eksamen/Standarder/Rekkverk.pdf12 Vedlegg F: S.B.F. Detaljblad: 541.805. Golv i bad og andre våtrom:http://dl.dropbox.com/u/5601526/Eksamen/Standarder/Golv%20i%20bad%20og%20andre%20v%C3%A5trom.pdf01.06.2011 Side 17 av 50

BIM EKSAMEN EIRIK KRISTENSENJeg velger å bruke 200mm isolasjon i golvet. Jeg velger også å øke betongtykkelsen til 100mm da detskal bli plass til både armering og rørene til varmeanlegget. Utover dette bygges golvet med desamme lagene som figuren til høyre over. Det blir et annet belegg på baderommene enn i resten avleiligheten, men med samme farge som resten av leiligheten.Jeg hadde opprinnelig tenkt at etasjeskilleren motloftet skulle være av betong, men jeg ombestemtemeg, og brukte w-takstoler isteden. Jeg velger en”kalt loft” løsning. Bildet til høyre viser detaljen jeghar funnet på Byggforsk. 13Detaljen under er hentet fra modellen jeg harmodellert i ArchiCAD.Jeg har tegnet første etasjen med en romslig himling til installasjoner. Plasten monteres som bildetunder viser.Det er viktig at isolasjonen på loftet kappes nøyaktighet rundt takstolene på loftet. Bildet nedenfor.W-takstoler kan brukes opp til et spenn på 25 meter. Det vil siat det er gjennomførbart på dette prosjektet.13 Vedlegg G: S.B.F. Detaljblad: 525.106. Skrå tretak med kaldt loft:http://dl.dropbox.com/u/5601526/Eksamen/Standarder/525.106%20Skr%C3%A5%20tretak%20med%20kaldt%20loft.pdf01.06.2011 Side 18 av 50

BIM EKSAMEN EIRIK KRISTENSENEKSPORT AV 2D OG 3D DWGMitt samarbeid med BIM I stiller krav til at jeg kan gi fra meg filer som er nyttige for deresmodellering. Nor det gjelder EL modellering er det egentlig bare behov for en enkel 2D DWG, men forrør og installasjon ble det ytret et ønske om en 3D DWG. Dette er naturligvis noe som tar litt lengertid å generere, da modellen må være mye mer utviklet enn ved en 2D eksport. Allerede første dageneksporterte jeg en 2D DWG direkte fra ArchiCAd, som jeg publiserte på Byggeweb. Dette var viktigfor at BIM i skulle få satt i gang med modelleringen. Dag to av prosjektet hadde jeg fått på plasshøyder i modellen og var klar for å eksportere en 3D DWG.Det første jeg gjorde var å lagre modellfilen som enIFC fil. IFC filen åpnet jeg i DDS-CAD Viewer. Jegnavigerte meg frem til modelltreet på venstre sideav skjermbildet, og skjulte andre etasjen som jegikke ville ha med. Jeg ønsket kun å eksportere førsteetasje slik bildet nedenfor viser.Jeg åpner AutoCAD for å sjekke om 3D DWG filen ble riktig eksportert. Greit å kontrollere seg selv førman sender av gårde filer. Det kan man spare mye tid på. Bildet under viser at det ble bra. Dermedpubliserer jeg filen på Byggeweb til disposisjon for BIM I.Jeg kunne også eksportert 3D DWG direkte fra ArchiCAD, men ArchiCAD genererer en litt mer rotetefil. Det blir en del unødvendige streker som bare roter til for BIM I. Bildet under viser en 3D DWG fraArchiCAD som er åpnet i Autocad på lik linje som bildet over. Det er ingen tvil om hvilken fil som ermest ryddig. Jeg fikk tilbakemeldinger om at BIM I var meget fornøyd med det første resultatet.01.06.2011 Side 19 av 50

BIM EKSAMEN EIRIK KRISTENSENTEST MED ARK IFC OG EL IFC I SOLIBRITirsdag 24.05.2011var det tid for den første sammenstillingen av modeller. Sterkstrømmen for denførste leiligheten er ferdig modellert. Jeg lastet ned IFC filen som Petter Syvertsen hadde modellertog delt på Byggeweb. IFC filen fra Petter åpnet jeg i Solibri sammen med en av mine IFC modeller.Bildet nedenfor viser filene sammenslått i Solibri.Jeg velger følgende regelsett for modellsjekken som vist på bildet under.01.06.2011 Side 20 av 50

BIM EKSAMEN EIRIK KRISTENSENDet viser seg at det nesten ikke er noen feil å melde om i denne sammenslåingen, men Jeg generereren Microsoft XL presentasjon av de to feilene Solibri merker seg. 14 Denne rapporten kan jeg sendetilbake til elektro installatøren. På den måten kan vi kommunisere ved å lage rapporter i Solibri. Detteer en fin måte å kommunisere på, men den er noe begrenset da mottakeren kanskje ikke alltid heltforstår hvor i modellen det er snakk om, selv om det følger med et lite bilde. På den lille modellen vijobber med er dette et mindre problem, men om man jobber med en stor bygning kan det oppståmisforståelser og usikkerhet.UTVEKSLING AV BCF RAPPORT FRA SLOLIBRIDet finnes en enda bedre måte å utveksle denne informasjonen på. Man kan benytte seg avsamarbeidsformatet BCF. Jeg genererer en rapport på samme måte som da jeg laget den forrigerapporten, bortsett fra at jeg nå velger en BCFZIP fil i valget av filtype fra Solibri. Bildet under visermenyen i Solibri.Jeg lagrer BCFZIP filen og IFC filene for ARK og EL i en ny mappe jeg kaller ”BCF mappe 1”. Dennemappen kan jeg nå sende tilbake til elektro modelløren.14 Vedlegg H: Solibri rapport: Presentasjon 1:http://dl.dropbox.com/u/5601526/Eksamen/Solibri%20rapporter/24.05.2011%20Presentasjon%201%20EL%20og%20ARK.p df01.06.2011 Side 21 av 50

BIM EKSAMEN EIRIK KRISTENSENNå skal jeg late som jeg er mottakeren og åpne rapporten jeg har sendt til meg selv medtilbakemeldinger via BCF. Jeg starter med å åpne et tomt Solibri prosjekt.Videre finner jeg frem mappen jeg opprettet og åpner en av IFCfilene. Rekkefølgen er ikke viktig. Når den første filen er på plass i Solibri legger jeg til den andre filen,slik bildet under illustrerer.Etter importen av begge IFC filene skal mottakeren sitte med den samme modellen i Solibri som jeggenererte rapporten ut fra. Da er det bare å hente inn BCF fila som ligger i samme mappe som IFCfilene.01.06.2011 Side 22 av 50

BIM EKSAMEN EIRIK KRISTENSENJeg navigerer meg frem til ”Presentasjon” feltet i Solibri. Jeg høyreklikker det blanke feltet under”presentasjon1” da dukker valget på bildet over opp og jeg henter frem filen. Alle bildene og tekstenjeg genererte dukker opp i menyen til venstre. Bildet nedenfor viser dette.Det som er fint med denne måten å dele rapporten på er at det blir lettere å forstå hva den andreparten har ment og hvor i konstruksjonen problemet ligger. Det betyr naturligvis ikke at man trengerå være enig, men kommunikasjonen blir klar og kortfattet. Mottakeren svarer som vist under på deforskjellige lysbildene i rapporten og sender dette i retur som en ny BCFZIP fil. Da er det bare å åpnesvarfilen på samme måte som vist over og det tverrfaglige BIM samarbeidet skyter fart.01.06.2011 Side 23 av 50

BIM EKSAMEN EIRIK KRISTENSENJeg synes denne måten å samarbeide om en BIM modell på er meget bra. Dette er en positiv ogspennende utvikling for kommunikasjon i byggebransjen. Det er ofte mye energi som går med påuenigheter der man kanskje egentlig ikke helt forstår hva den andre parten mener. Legg merke til atjeg ikke skrev ”motparten” i den forrige setningen. Det er alt for mange i bransjen i dag som ikke serpå en byggeprosess som et tverrfaglig samarbeid. Det er nemmelig det det hele dreier seg om. Alleinvolverte parter skal dra i samme retning og ha en interesse av å samarbeide om et felles mål. Måletburde være at hele prosessen fra start til slutt går mest mulig knirkefritt. Med BIM og bruk av IFC ogBCF, vil usikkerheten minske og forhåpentligvis vil produktiviteten øke i planleggingen oggjennomføringen av fremtidens byggeprosjekter.De finnes imidlertid en liten hake ved dette glansbildet. Solibri er et ganske dyrt verktøy og nettoppderfor er det mange som ikke har mulighet til å kjøpe lisenser på akkurat Solibri. Derfor er det bra atDDS har en gratisprogram som heter DDS-CAD Veiwer. Dett programmet kan lastes ned gratis på DDSsine hjemmesider. 15 Dette programmet kommer jeg tilbake lit senere.IMPORTERE IFC TIL ARCHICADDet er mulig å importere IFC filer i ArchiCAD også. For de som ikke har tilgang til Solibri kan det væreen grei måte å sjekke høyder på eventuelle installasjoner eller lignende. Dette erstatter på ingenmåte Solibri, men IFC importen i ArchiCAD har andre fordeler som ikke Solibri har.En BIM modell selger seg mye lettere med noen fine bilder. Det er mange ganger et prosjekt eravhengig av at det blir presentert på en fin måte for å vinne kundens hjerte. Det er ingen grunn til atjeg som modellerer bygget skal sette inn lamper og stikkontakter, når en installatør sitter med enmodell som er ferdig prosjektert etter prosjektets kravspesifikasjoner. Da bruker jeg heller IFC fileninstallatøren sannsynligvis har sendt meg allerede. Hvordan man importerer en IFC fil til ArchiCAD,viser jeg nedenfor.15 http://www.dds-cad.net/132x2x0.xhtml01.06.2011 Side 24 av 50

BIM EKSAMEN EIRIK KRISTENSENNår jeg har valgt riktig fil (bildet over), velger jeg ok og det elektriske anlegget legger seg til imodellen.IFC filen ”Merger” seg inn i min eksisterende modell og legger seg på et eget lag i prosjektet. Ominstallasjonene ikke vises med en gang må man aktivere laget i menyen for lagsinstillinger. Da harman i tillegg full kontroll på hvilken visning dette laget skal synes i. For at jeg skal kunne endre pådisse elementene må jeg i tillegg til å aktivere laget, også låse det opp. Da er objektene mine og jegkan flytte dem og endre egenskaper etter eget ønske.TA I BRUK IFC TIL RENDERING I ARTLANTISDet er spennende å se om IFC modellen fra elektro også følger med over til Artlantis, når jegeksporterer den samme filen som en atl 2.0 fil fra ArchiCAD. Jeg justerer lysinnstillingen i ArchiCADslik jeg pleier å gjøre, for at lyskilder skal følge med i eksporten.Bildet til venstre viser at lampen er aktiv, så her er dethåp.01.06.2011 Side 25 av 50

BIM EKSAMEN EIRIK KRISTENSENNår jeg åpner Artlantis ser jeg med en gang at det har dukket opplyskilder. Jeg gjør en rekke justeringer på lysene, men det skjer veldiglite. Det jeg etter hvert legger merke til, er at lyskildene legger seg etstykke utenfor modellen. Det brukte jeg litt tid på å finne ut av, mendet var tilfredsstillende å løse det. Jeg syns det var rart at lyskildenvar der uten å gi noen effekt, så jeg måtte finne ut hva som haddeskjedd. Jeg kan nå konkludere med at IFC lyskildene fra MagiCADfølger med fra i ArchiCAD modellen, men de plasserer seg ikkenødvendigvis riktig i forhold til lampene i modellen. Måten jeg etteren stund fant dette ut på, var å gå i 2D visningen i Arltantis. Jegzoomet meg et stykke ut og oppdaget dermed at lyskildene var et annet sted. (bildet over)Jeg dro lysene på plass og gjorde noen innstillinger men jeg syntes fortsatt de oppførte seg litt ulogiski forhold hva jeg er vandt til. Jeg sjekket snittet og fant ut at lyskilden i tillegg til å være plassertutenfor modellen, også var plasser i gal høyde. Alle lyskildene var plassert på gulvet. Ikke rart lysetble merkelig. Bildet under viser snittet med lyskilder og kameraplassering i leiligheten.Jeg renderer et bilde av leiligheten med de eksporterte lyskildene fra IFC EL filen jeg fikk av Petter iBIM I. Jeg kan etter dette si at IFC fungerer fint til å utveksle installasjonsfiler som kan brukes tilvisualisering i Artlantis. Dette er helt nytt og spennende for meg, da jeg syntes det er nyttig ogmorsomt med visualisering.01.06.2011 Side 26 av 50

BIM EKSAMEN EIRIK KRISTENSENIFC MED BOLSKE ELEMENTER FRA ARCHICAD 14En ”bolsk” operasjon i ArchiCAD kan beskrives som at et element går inn i et annet og lager et avtrykki profilen den treffer på størrelse med den aktuelle kollisjonen. Når man eksporterer en modellfil tilIFC med slike opperasjoner blir den ikke tatt hensyn til i mengdelistene og elementene kolliderer iSolibri. For å se volumet av kollisjonen kan man gjøre som jeg viser under. Her får man informasjonom hvilke elementer kollisjonen gjelder. Totalt volum av elementene. Totalt volum av kollisjonene oghvor stor prosent som kolliderer av de enkelte elementene.01.06.2011 Side 27 av 50

BIM EKSAMEN EIRIK KRISTENSENSAMMENSLÅING AV EL OG ARK I FIRE LEILIGHETERJeg sendte over en ny 2D DWG med fire leiligheter til Petter i BIM som modellerer EL. Han skullekopiere ut og modellere strøm i de resterende 3 leilighetene jeg hadde lagt inn i modellen. Da vi slosammen IFC filene i Solibri ble alt elektrisk plassert i feil høyde i forhold til min modell. Jeg lagde enBCF rapport som beskrev feilene. Vi prøvde å åpne BCF rapporten i BIM I klassen og det fungerte fint,bortsett fra at jeg hadde lagt ved feil EL IFC fil. Det hadde ingenting å si for bildene jeg genererte iselve rapporten, men den komplette IFC modellen ble ikke helt riktig. Dette løses ved å sende riktigfil. Vi svarte på teksten til bildene i rapporten og genererte en ny rapport med svar ogansvarsområder. Denne rapporten åpnet jeg på min datamaskin for å fullføre dialogen. Detteopplevde vi begge var en veldig grei prosess.MODELLSJEKK (BIM VALIDATION-FINAL CONCEPTS)25.05.2011kjørte jeg en modellsjekk mellom min ARK modell og Petter sin EL modell. Rapport ISolibri (BIM Validation-Final Concepts) 16 Det var veldig lite feil å melde om men det var noenkollisjoner jeg visste om i min egen modell og noen elektriske rør som krasjet med vinduene. Dette gajeg Petter tilbakemelding om, og han skulle legge om rørene slik at de ikke kommer i konflikt medvinduene.Jeg ble obs på at romsonene mine manglet unik ID merking. Dette skal jeg endre på med en gang.Nedenfor vises romsonene i prosjektet.16 Vedlegg I: Solibri rapport 2:http://dl.dropbox.com/u/5601526/Eksamen/Solibri%20rapporter/25.05.2011%20%28BIM%20Validation -Final%20Concepts%29%20rapport.pdf01.06.2011 Side 28 av 50

BIM EKSAMEN EIRIK KRISTENSENHer har jeg modellert opp W-takstoler. Det blå feltet viser isolasjonen i etasjeskilleren.01.06.2011 Side 29 av 50

BIM EKSAMEN EIRIK KRISTENSENMODELLSJEKK ALLE FAGGRUPPER I SOLIBRI (INTERSECTION BETWEENDOMAINS)Torsdag 26.05.2011 mottok jeg IFC filer på Rør og Ventilasjon for en leilighet. Dette var ettertraktedefiler. Jeg håper modeller av alle fire leilighetene kommer snart. Jeg åpnet de nyeste IFC filene fra alledisipliner i Solibri, som bildet under illustrerer. Ved første øyekast kan det se ut som det meste erriktig plassert.Jeg kjører krasjtesten og lager en ny presentasjon i Solibri med bilder og beskrivelser av det somkrasjet. 17 Jeg syntes det var morsomt å få alle fagdisipliner inn i Solibri. Dette er en veldig bra måte åfå innsikt og kontroll over hva alle planlegger å gjennomføre. Jeg genererer en BCF rapport dennegangen også, slik at installatørene kan se de feilene jeg erfarte med sammenslåingen. Det er veldiglurt at alle involverte parter bruker dette verktøyet slik at man kan diskutere løsninge r påutfordringer som dukker opp. Det er billigere å gjøre endringer digitalt enn å gjøre endringene påbyggeplassen.DDS-CAD VEIWERDDS-CAD Veiwer er et norsk utviklet program. Dette programmet kan brukes til visning av IFCmodeller og støtter på lik linje med Solibri også det nye (building SMART) Open BIM Collaborationformatet (BCF). For å bruke dette uten å være avhengig av andre programmer er det i 7,3 versjonen17 Vedlegg J: Solibri ropport 3.http://dl.dropbox.com/u/5601526/Eksamen/Solibri%20rapporter/26.05.2011%20Krasjtest%20mellom%20alle%20fag%20%28Intersection%20between%20domains%29.pdf01.06.2011 Side 30 av 50

BIM EKSAMEN EIRIK KRISTENSENinnebygd en enkel kollisjonsskjekk som gjør det mulig å samarbeide med andre programmer somstøtter BCF. Sjekken fungerer på den måten at man trykker på knappen ”Check Collision” og detdukker opp en hel del elementer i listen til høyre som bildet nedenfor viser. Man trykker deretter pået element og alle røde elementer viser hva det valgte elementet støter til.Jeg syntes kolisjoskjekkeren i DDS-CAD Viewer er veldig dårlig sammenlignet med Solibri sin. Det erallikevel bra at det er mulig å gjøre dette i DDS-CAD Viewer også.For å få info om de elementer i modellen, trykker på for eksempel taket og får opp ”IFC Properties”.Denne dialogboksen forteller meg hvilkeninformasjon som ligger i objektet. Bildet tilhøyre viser egenskapene til taket.Øversts vises ID merkingen til objektet ogdet faktum at det er et tak.Videre ser man at detter er et lastbærendeelement som ligger ut mor det fri.Feltet lenger ned viser lagsoppbygningenav elementet. All denne informasjonen harjeg definert i ArchiCAD før IFC eksporten.Lengst ned er finner man informasjon omprogramvare og dato opprettet. Alt dett ernyttig informasjon.01.06.2011 Side 31 av 50

BIM EKSAMEN EIRIK KRISTENSENOm man lurer på avstander kan man bruke måleverktøyet, og få nøyaktig informasjon om plasseringog lengde.ÅPNE BCF RAPPORT I DDS-CAD VIEWERNå skal jeg åpne BCF rapporten fra Solibri i DDS-CAD Viewer. Dette programmet er et bra alternativfor kommunikasjon av BCF rapporter for de som ikke har Solibri. Jeg må først laste inn ARK modellenfor å laste inn BCF filen.01.06.2011 Side 32 av 50

BIM EKSAMEN EIRIK KRISTENSENRapporten dukker opp med alle bildene jeg eksporterte fra Solibri. Nederst til høyre i dialogboksenvises også teksten jeg satt til bildene.Nå er det bare å klikke seg nedover på de forskjellige lysbilden i menyen til venstre. Når man klikkerpå bildet hopper visningen i DDS til det aktuelle stedet i modellen, og merker de berørte objektene.Jeg syntes det var greit å ha visningen på trådmodell når jeg gjorde dette. Det gjør det lettere å seelementer bak andre elementer i modellen. DDS-CAD Viewer isolerer nemmelig ikke ut de berørteelementene slik Solibri gjør. Det burde vært mulig.Jeg finner ikke noe sted hvor ansvarsområdene jeg definerte i Solibri er nevnt. Dette skulle dukketopp i menyen hvor bildeteksten og all annen informasjon befinner seg.EKSPORTERE PDF OG BCF RAPPORT FRA DDS-CAD VIEWERLa oss nå si at hele rapporten er gjennomgått. Jeg simulerer et svar fra ventilasjon angående radiuspå hullene jeg må lage i taket på badet for at rørene hans ikke skal kollidere i taket mitt. Det er ikkeså viktig at jeg svarer på alle bildene nå, da dette er mer en gjennomgang av prosess og metode. Nårjeg er ferdig trykker jeg på knappen ”Generate report” nederst til venstre.01.06.2011 Side 33 av 50

BIM EKSAMEN EIRIK KRISTENSENRapporten dukker opp inettleseren, så jeg trykker på”Convert Web Page to PDF”, somvist til høyre. 18 Nå er det bare åsende PDF filen videre.Ønsker jeg derimot å eksportereen BCF fil som mottakeren kanåpne på lik linje som jeg åpnet dokumentet jeg jobber med nå, kan jeg gjøre det også. Da velger jegisteden ”Eksport ” menyen der jeg valgte ”Generate report” i menyen over. Så velger jeg en ønsketplassering.18 Vedlegg K: Rapport fra DDS-CAD Viewer: http://dl.dropbox.com/u/5601526/Eksamen/DDS-CAD%20Viewer%20rapporter/26.05.2011%20DDS%20rapport.%20svar%20p%C3%A5%20%28Intersection%20Between%20Domains%29%20fra%20Solibri.PDF01.06.2011 Side 34 av 50

BIM EKSAMEN EIRIK KRISTENSENTrykker man på ”Send” knappen til høyre for de to andre valgene jeg har nevnt, kan man sendeBCFZIP filen direkte på e-post. Det er en smart og tidsbesparende mulighet.Man må huske å merke alle feltene man ønsker å eksportene. Det er fort gjort å stå i et bilde ogeksportere. Da eksporterer man bare et bilde. Med andre ord kan man plukke ut de bildene som errelevante for seg, og bare eksportere noen utvalgte. Det er jo veldig greit. Det er sannsynlig at manlager en rapport med alle feilene man finner i en modellsjekk og sender den til alle involverte parter.Da kan alle svare og returnere det som er relevant for seg. Nedenfor viser jeg hvordan menyenburde se ut om man skal eksportere hele rapporten.Slik ser beskjeden ut i Solibri når jeg åpner tilbakemeldingen fra ventilasjon. På denne måten kanman kommunisere godt på tvers av programmer og faggrupper i byggeprosess. Jeg syntes dettefungerer svert godt. Det er i tillegg et overkommelig brukersnitt i både Solibri og DDS.Det er dumt at man ikke kan ha to modeller over hverandre i DDS-CAD Viewer. Men programmetfungerer veldig bra til å være gratis. Det er et viktig poeng. Jeg tror at DDS med denne gratis viserenvil kunne engasjere, imponere og tilnærme seg en kundegruppe og brukere, som ikke nødvendigvisgidder å bruke penger på BIM på det nåværende tidspunkt.01.06.2011 Side 35 av 50

BIM EKSAMEN EIRIK KRISTENSENIMPORT AV FLERE IFC FILER I DDS-CAD VIEWERDet skal i følge DDS selv være mulig å importere flereIFC filer inn i sammen prosjekt for å samkjøremodeller. Måten man skal gjøre dette på er følgende. Åpne en IFC som bildet under viser.Deretter skal det kunne gå an å legge til flere IFC filer ved å gjøre som bildet under viser.Dette får jeg virkelig ikke til å fungere. DDS slutter å fungere og jeg får feilmeldingen som visesnedenfor.Mandag 30.05.2011 fikk jeg fikset problemene mine med DDS-CAD Vieweren. Jeg klødde meg lenge ihodet da det var flere ting som ikke fungerte, så jeg lastet ned en ny installasjonsfil og prøvde åreparere den gamle installasjonen med den nye fila.01.06.2011 Side 36 av 50

BIM EKSAMEN EIRIK KRISTENSENEtter dette fungerte programmet bedre. Jeg kunne i tillegg kjøre oppdateringer fra nett, noe jeg ikkekunne før.Nå fungerte det fint å laste inn flere IFC filer. Hura!LAGE BCF RAPPORT I DDS-CAD VIEWERNår mine DDS problemer endelig skulle vise seg å ha en løsning skal jeg vise hvordan man kjører entverrfaglig kollisjonstest med en tilhørende BCF rapport i DDS-CAD Viewer også. Det første man gjører selvfølgelig å laste inn de IFC filer man ønsker å kjøre opp mot hverandre på lik linje som jeg visteover, bare nå fungerer det.Naviger deg frem til menyen nedenfor.01.06.2011 Side 37 av 50

BIM EKSAMEN EIRIK KRISTENSENJeg kjører kollisjonskjekken som vist nedenfor.Deretter klikker jeg ”Add to BCF” slik at utsnittet blir lagret.Så navigerer jeg meg frem til ”BIM Collaborate Format” fanen som jeg har vist tidligere. Der finner jegutsnittet jeg lagret. Nå kan jeg skrive inn meldinger og diagnostisere problemet og generere en BCFrapport på lik linje som når jeg svarte på BCF rapporten fra Solibri tidligere. Når programmet endeligfungerer som det skal viser det seg at DDS-CAD Viewer fungerer bedre enn først antatt som IFCvisningsverktøy og BCF verktøy.01.06.2011 Side 38 av 50

BIM EKSAMEN EIRIK KRISTENSENLØSNING PÅ HØYDEPROBLEMER MED (EL) IFC FOR ALLE LEILIGHETENETorsdag 26.05.2011 tok jeg og Petter tak i høydeproblemene vi fikk da Petter skulle lage iFC medsterkstrøm til alle fire leilighetene. Jeg gikk bort til han slik at vi kunne se på dette sammen. Da viimporterte 2 D DWG filen jeg hadde laget sammen med sterkstrømmen til Petter i MagiCAD ble detfortsatt høydeforskjeller. Vi forsket litt rundt i MagiCAD for å se om det var mulig å finne informasjonom høydeplassering på filene i programmet. Vi fant at DWG filen var i en høyde på 2400mm, men jeger sikker på at jeg eksporterte den i 0,000. Det ble forresten bekreftet i MagiCAD at DWG filen varlaget i 0,00. Vi slettet alt og prøvde å importere alt på nytt. Denne gangen dukket det opp endialogboks der vi kunne sette Z aksen for DWG importen i MAgiCAD til 0,00. Z aksen var innstilt på2400mm og dermed havnet DWG fila 2400mm over 0,00 punktet selv om den var laget i 0,00 fraArchiCAD. Etter denne endringen i MagiCAD fungerte sammenslåingen bra. Alt ble i riktig høyde ogen IFC fil ble laget og publisert på Byggeweb.Det var lærerikt for meg å se hvordan BIM I jobber med DWG filene vi i BIM K genererer.01.06.2011 Side 39 av 50

BIM EKSAMEN EIRIK KRISTENSENITO I SOLIBRIIFC filen kan også brukes til å kontrollere mengdene i BIM modellen. Etter at man har sjekketmodellen for duplikater gjennom kollisjonstesting, kan man gå videre til å kontrollere mengdene påønskede elementer. ITO står for (Information Takeoff) og er et verktøy i Solibri som gjør det mulig ålage egne definisjoner for å finne mengder i modeller. Disse definisjonene kan man lagre og brukeom igjen ved en senere anledning.Jeg skal gjennomføre en mengdekontroll av vegger imodellen og lager derfor en ny ITO for vegger somser slik ut. (Bildet til høyre).Jeg modifiserer listen slik at jeg får frem akkurat deninformasjonen jeg ønsker. Det jeg ønsker å sjekke erarealet av alle veggene.Jeg eksporterer listen til Microsoft XL. 19 Listen har jeg sammenlignet med Mengdelisten fraArchiCAD. 20 Jeg finner at mengdene stemmer veldig bra. Det er noen avvik, men jeg har erfart fratidligere prosjekter at dører og vinduer skaper noen ujevnheter i mengdene. Det er nemmelig deveggene det er mange vinduer og dører det er størst avvik. I tillegg har jeg brukt noen bolskeopperasjoner på YV-01. Etter denne kontrollen kan jeg konkludere med at det ikke er duplikater imodellen og at mengden stemmer bra opp mot mengdelistene i fra ArchiCAD.19 Vedlegg L: ITO, vegger fra Solibri. http://dl.dropbox.com/u/5601526/Eksamen/Solibri%20rapporter/Menger.%20vegger.pdf20 Vedlegg M: Mengdeliste, vegger fra ArchiCAD.http://dl.dropbox.com/u/5601526/Eksamen/ArchiCAD%20rapporter/01%20%20Liste%20vegger.pdf01.06.2011 Side 40 av 50

BIM EKSAMEN EIRIK KRISTENSENHYPERLINKER I SOLIBRII Solibri kan man legge hyperlinker til IFC filen. Enhyperlink er en referanse til et dokument man har koblettil elementer i modellen. Jeg legger til Byggforskdatabladet til YV-01.Når det er gjort finner jeg hyperlinken slik jeg viser påbildet under.Dokumentet jeg har knytte til elementet åpner seg automatisk. Det er interessant å vite om man harmulighet til å flytte rundt på dokumentene man har linket, eller om det vil ødelegge linken. Jeg flytterfilen ut av mappen den lå i og prøver å åpne hyperlinken, men da får jeg denne beskjeden.01.06.2011 Side 41 av 50

BIM EKSAMEN EIRIK KRISTENSENDet vil si at filbanen ikke kan endres. Da jeg flytter filen tilbake igjen fungerer hotlinken fint. Jeg hartestet litt med å gi hotlinken ”relativ og ”absolutt”egenskaper. Grunnen til det var at jeg tenkte dettekunne ha noe med at en av variantene ville la seg endre filbane på når jeg flyttet filen. Det jeg erfarerer at dette ikke har noe å si. Når filen er flyttet klarer ikke Solibri å finne den uansett.Jeg lagrer prosjektet som SMC fil og legger det et annet sted på datamaskinen enn den opprinneligefilplasseringen. Hyperlinkene viser seg å fungere helt fint selv om prosjektfilen flyttes rundt. Det eraltså bare filbanen til hyperlinker som er av betydning.Det er vanlig at firmaer nå for tiden har interne datasystemer som alle i firmaet kan logge seg på ogjobbe fra. Det man da kan gjøre er å etablere ett hyperlink bibliotek på den sentrale serveren forbedriften. Der lagrer man alle filer som skal brukes som Hotlinker i et prosjekt. Filbanen til disseobjektene vil da være sikret internt i bedriften slik at alle som trenger det kan motta prosjektfilen ogfå tilgang til hotlinkene ved å logge seg på den interne serveren.Om jeg ønsker å dele hyperlinker med samarbeidsparter som sitter på andre systemer, kan jeg brukedropbox til det. Da vil linkene få en internettadresse som alle kan nå ved å trykke på linken jegknytter til elementet. Det er viktig at man ikke endrer filbanen på denne linken også. Da vil den ikkefungere.Muligheten for hyperlink i Solibri er meget bra. Det er smart å legge produkt datablader og detaljbeskrivelser med i modellen. Dette bør brukes i alle faser av en byggeprosess. Jeg mener det erpositivt med så mye som mulig av relevant informasjon i en modell, men det er viktig å tenke på hvamodellen skal brukes til. Det er for eksempel ikke noe vits å legge til datablader med belysning i enRIB modell. Dette bør komme senere i prosessen eller være i en annen modell.Jeg ser for meg at man bør jobbe detaljer og beskrivelser inn i modellene etter hvert som bygningenreiser seg. Nor byggeprosessen er ferdig vil man sitte med en modell som kan brukes i FDVvirksomheten av bygget.NAVISWORKSNavisworks er et program i Autodesk familien som også eg godt egnet til tverrfaglig arbeid. Detteprogrammet støtter ikke BCF formatet enda, men det har andre sterke sider, som kollisjonskjekkin,4D planlegging, rendering og animasjoner. 4D planlegging innebærer at man aktivt tar i brukmodellen til fremdriftsplanlegging. Ved at jeg importerer IFC filene mine inn i Navisworks kan jeglegge bygningsdeler inn i et gant diagrammet. Modellen vil da bygge seg opp mens mensbyggeprosessen pågår. Dette er et fint verktøy ved for eksempel ukesplanlegging som mange brukerute i bransjen. Alle aktører blir informert hvordan prosessen ligger ann i fremdrift, samtidig som manhar en visuell visning av fremgangen og fremtidige utfordringer.01.06.2011 Side 42 av 50

BIM EKSAMEN EIRIK KRISTENSENTEVERRFAGLIG BIM SAMARBEID ERFARINGER FRA REELE PROSJEKTERAlle de tre prosjektene jeg har nevnt nedenfor har en ting til felles. De har tatt i bruk BIM på ettverrfaglig nivå ved kruk av IFC som kommunikasjonskanal entreprenører imellom.Samtlige skryter av hvordan bruken av BIM i praksis har ført til et bedre samarbeid og en mer effektivprosess. Selv om dette enda er på et testnivå ser man at det allerede fungerer og det vises tilresultater selv om de fleste ikke har mye erfaring med bruken BIM. Man kan bare forestille seghvordan denne utviklingen vil bli i fremtiden når kompetansen og erfaringene øker i bruken av BIM.Ingen tvil om at dette er riktig utvikling. KBS senteret i Trondheim 21 Nye Akershus universitetssykehus (Nye Ahus) 22 Grefsenkollveien 16 2321 Vedlegg N: KBS senteret i Trondheim.http://dl.dropbox.com/u/5601526/Eksamen/Andre%20vedlegg/fra_bim_modeller_til_stikningsdata_og_maskinstyring.pdf22 http://www.buildingsmart.no/prosjekter/nye-akershus-universitetssykehus-nye-ahus23 http://www.buildingsmart.no/prosjekter/grefsenkollveien-1601.06.2011 Side 43 av 50

BIM EKSAMEN EIRIK KRISTENSEN3 OPPSUMMERINGIFC MED ARCHICADMuligheten for iFC import til ArchiCAD er bra. Når man gjør dette havner IFC filen i et eget lag iprosjektet som kan aktiveres i ønsket lagskombinasjon. Da har man god kontroll på filen, og den kanfjernes og aktiveres etter eget behov.Jeg viste tidligere hvordan man kan bruke IFC filen til visualisering i for eksempel Artlantis ellerArchiCAD. Det var noe jeg aldri hadde gjort før og jeg syntes det fungerte veldig bra. Den enestehaken var at lyskildene ikke ble plassert riktig i Artlantis. Det kan være nyttig i samarbeid medinstallasjon å ha muligheten til å se installasjoner sammen med bygget i modelleringsprogrammet.Da har man muligheten til å rette på åpenbare feil før man eksporterer og gjennomfører en endeligsjekk med eventuelle regelsett i Solibri.Om flere parter samarbeider på et prosjekt, og tegner for eksempel hver sin etasje, kan man brukeIFC til å ”Merge” filene sammen til en fil i ArchiCAD. Det kan være nyttig før man eventuelt drarmodellen inn i Solibri. Da slipper man å ha flere modeller fra samme faggruppe inne samtidig. Detkan bidra til en mer ryddig fil.Jeg ville prøvd å ta i bruk ”Teamwork” ved et samarbeid om en modell i ArchiCAD der det lar seggjøre. Istedenfor å tegne hver for seg og ”Merge” IFC filer, men det er et alternativ i hvert fall.Det hender at ArchiCAD ikke utleverer alle elementene ved en IFC eksport. I de tilfellene ArchiCADikke utleverer hele modellen er det verdt å prøve ”Synchronize Three to Plan” som ligger i ”IFCManager” menyen.ArchiCAD har i tillegg en SMC ”plugin”. Om man har installert den, finnes den øverst påoppgavelinjen. SMC plugen gjør det mulig å eksportere en SMC fil direkte inn i Solibri, uten å gå viaIFC eksport. Det begrenser mulighetene i Solibri, men det er en fin måte å sjekke sin egen modell på.Det er ikke mulig å importere andre IFC filer inn i Solibri når man bruker dette verktøyet.Jeg syntes ArchiCAD har et godt brukersnitt på IFC. Det er gode muligheter til å spesifisere IFCegenskaper på objekter og elementer, samtidig som IFC filer lett kan importeres og eksporteres påforskjellige måterArchiCAD har en rekke muligheter for å skreddersy IFC eksport på. Det er bra, da det er viktig å kunneeksportere IFC filer med riktig informasjon til riktig tid.01.06.2011 Side 44 av 50

BIM EKSAMEN EIRIK KRISTENSENGOD TVERRFAGLIG ARBEIDSFLYT MED RIKTIG FILER TIL RIKTIG TIDEt samarbeid i BIM er sammensatt, og det er viktig å tenke på hva slags informasjon som trengs tilhvilke tid. Derfor er det spennende å jobbe med BIM I klassen. Vi deler erfaringer om behovangående hva slags filformater og innhold som bør være og ikke være i filene vi deler med hverandre.I starten av prosjektet var det viktig at jeg så fort som mulig fikk laget og eksportert en 2D DWG somvar plassert etter avtalt origo (Nullpunkt). Denne filen danner grunnlaget for BIM I sin modellering.Når man avtaler nullpunkt i forkant av modelleringen kan man være ganske sikker på at modellene viltreffe hverandre eksakt ved en sammenslåing i for eksempel Solibri. 2D DWG filen trenger ikke væreperfekt eller ferdig modellert på et så tidlig stadium, men det er viktig at veggtykkelsene ogplassering av veggene er riktige.Da jeg hadde levert fra meg 2D DWG filen, begynte jeg med lagsoppbygning og gjorde modellen klarfor en 3D DWG. Det er etter hvert nyttig for BIM I å få en fil som angir høyder også. Det er lurt åavtale med installatøren om hva man skal eksporteres. Det er nemmelig forskjellige behov forforskjellige faggrupper. Dette er noe jeg må forholde meg til når jeg samarbeider med flereinstallatører, men jeg synes det er nyttig å få innblikk i deres situasjon. Et slikt samarbeid er høystrelevant for arbeidslivet.Etter hvert er det tid for IFC eksport som brukes til modellsjekk og kollisjonstesting mellomfaggruppene. Resten av samarbeidet er det stort sett bare deling av nye versjoner og oppdaterte IFCfiler som gjelder.KAN IFC OG BCF FØRE TIL ET GODT TVERRFAGLIG SAMARBEIDEtter 8 dagers intens jobbing med modellbygging og IFC forskning, har jeg lært mye om hvordan mankan bruke utvekslingsformatet IFC på forskjellige måter. Jeg har også utviklet kompetanse på brukenav samarbeidsformatet BCF. Jeg har tatt i bruk IFC filer til kollisjonskontroll, visualisering,rapportdokumentasjon i Solibri og DDS-CAD Viewer, samt generell kontroll av modeller. Jeg erfarer atIFC er et fleksibelt og godt filformat til tverrfaglig arbeid, så vel som bruk internt hos en bruker. Iløpet av eksamensperioden har jeg delt og mottatt en rekke IFC filer i samarbeid med studentene iBIM I. Vi har sammenstilt modeller og kollisjonstestet med alle fagdisipliner. Etter tverrfaglig ogintern modellsjekk har jeg generert BCF rapporter. Med BCF rapportene har jeg etablert et fiktivttverrfaglig samarbeid med installasjonspartene. Jeg har også brukt DDS-CAD Viewer i dette arbeidet.Jeg ville ha med dette programmet, da jeg syntes det er et bra alternativ til solibri. Det i tilleggmorsomt å se hvordan et gratis program kan utfordre en konkurrent som Solibri.DDS-CAD Viewer skulle vise seg å være mye bedre enn jeg først erfarte, da det viste seg at minversjon av programmet hadde en del feil som jeg oppdaget etter hvert. Når jeg fikk ordnet opp idette syntes jeg DDS-CAD Viewer absolutt er en god kandidat til tverrfaglig BIM samarbeid medkollisjonskontroll og utveksling av Microsoft XL og BCF rapporter. I tillegg er det som jeg har nevnttidligere helt gratis.Jeg har importert og eksporter BCF filer mellom de to programmene, og jeg syntes det har fungertmeget bra. Programmene snakker bra sammen gjennom BCFZIP filene og brukersnittet er bra. BCFrapportene sørger for en ryddig og visuelt bra deling av informasjon faggruppene i mellom. Det erbra at BCF rapportene finner frem og zoomer seg inn på de aktuelle elementene i modellen, slik atmottaker ser og forstår en problemstilling bedre. Visningene fungerer ikke like bra mellom Solibri og01.06.2011 Side 45 av 50

BIM EKSAMEN EIRIK KRISTENSENDDS-CAD Viewer, men om man for eksempel eksporterer en BCF fra Solibri til Solibri zoomer utsnittetseg inn på riktig plass. Dette er ikke et stort problem, men verdt å nevne.Ved deling av en BCF rapport har jeg etablert en mappe hvor jeg lagrer alle de aktuelle modellfilenesammen med BCF filen. Denne mappen har jeg pakket i en ZIP fil for delingen skal gå raskere.Mottakeren pakker ut ZIP mappen og importerer alle IFC filene til for eksempel Solibri eller DDS-CADViewer. Deretter importerer han/hun BCF filen. Noe jeg lenge trodde var et minus i DDS-CAD Viewervar at det ikke var mulig å legge to modeller over hverandre, men det skulle etter hvert vise seg åvære feil. Jeg kjørte en reparasjon av installeren til DDS-CAD Viewer, og det ordnet seg.Jeg vil absolutt hevde at IFC og BCF fører til et bedre tverrfaglig samarbeid. Med tanke på dagensbyggebransje i utvikling, er dette definitivt en av fremtidens kommunikasjonskanaler. Ved aktiv brukav BIM og IFC vil byggebransjen se at samarbeid lønner seg. Effektiviteten og forståelsen av arbeidetvil bli bedre og klarere. Kommunikasjonen vil være mer presis og misforståelsen faggruppene imellom vil minske. Det vil igjen føre til mindre konflikter og uroligheter under hele byggeprosessen.Ved bruk av BIM helt fra prosjekteringsfasen kan modellen brukes helt frem til bygningens fall. Her erdet bare snakk om kreativ og innovativ bruk.IFC og BCF bruk vil sikre god egenkontroll, dokumentasjon og informasjonsflyt og jeg mener at jegved arbeidet med denne rapporten og de temaene jeg har gjennomgått, viser hvordan et tverrfagligsamarbeid med IFC og BCF kan føre til et godt tverrfaglig samarbeid.KILDEHENVISNINGhttp://www.mynewsdesk.comhttp://www.edr.noBuilding SMARTSintef Byggforsk Kunnskapssystemerhttp://www.dds-cad.net/132x2x0.xhtmlKBS senteret i TrondheimGrethes HusYou TubePål TrolsåsMorten MyrmoenStian SkaflePetter SyvertsenTom R. EvensenTAKK TIL01.06.2011 Side 46 av 50

BIM EKSAMEN EIRIK KRISTENSEN4 EGENVURDERINGSKRIFTLIG PLANLEGGING, PLAN FOR BACKUPDen skriftlige planleggingen har vært god. Jeg satte realistiske mål for oppgaven og har fulgt disseutover i prosjektperioden. Det eneste store avviket fra fremdriftsplanen er at jeg og BIM I baregjennomførte 2 møter samme, mens jeg planla å gjennomføre tre møter. Det er verdt å nevne at vihar gjennomført helt individuelle oppgaver og derfor ikke planlagt noen felles fremdriftsplan. Det harfungert helt fint.Jeg har tatt i bruk dropbox som hovedbackup for oppgaven. Jeg vært nøye med å lagre alle filer somhører til prosjektet en samlet mappe på dropbox. Filstrukturen har vært ryddig og bra. I tillegg harjeg kjørt jevnlig backup til ekstern harddisk. Jeg har heldigvis ikke opplevd noen alvorlig systemsvikt,men det er viktig å være forbrett med en godt planlagt strategi for backup. Det har jeg lyktes med.DOKUMENTASJON OG REFLEKSJONER I EN RAPPORT MED EGENVURDERINGJeg har dokumentert mye av arbeidet jeg har gjort ved bruk av Snagit som et sentralt verktøy idokumentasjonsdelen. Jeg har valgt å ikke dokumentere så mye om selve modelleringsarbeidet, selvom modelleringsarbeidet er viktig. Jeg viser at jeg behersker modellering gjennom bilder av modellenog bruk av elementliste og innlevering av prosjektfilen.Jeg har gjennomgått mange spennende temaer angående IFC og BCF og reflektert rundt valg jeg hargjort og hva jeg tenker om de temaer jeg har gjennomgått. Jeg sitter igjen med en følelse av at jeghar gjort en grundig jobb på dette området og rukket innom mye i løpet av eksamensperioden.BRUK AV BYGGFORSK, STANDARDER OSV.Jeg har brukt byggforsk kunnskapsystemer til å finne frem godkjente løsninger på bygningsdeler. Jeghar funnes frem skisser fra relevante blader og videreført disse til ArchiCAD som kompositter. Jeg harogså detaljert takutsikket i snitt A på bakgrunn av en detalj fra byggforsk. Jeg syntes selv jeg harjobbet aktivt og godt med Byggforsk. Byggforsk er et kjempe bra verktøy for innhenting avbyggdetaljer.TEGNINGER/LISTER MED MÅLSETTING/TEKSTINGJeg har denne gangen produsert tegninger til skisse forprosjekt, da prosjektet fortsatt er iplanleggingsfasen. I modellen jeg har modellert har jeg tatt en del egne konstruksjonsmessigebeslutninger som ikke var fast bestemt i det reelle prosjektet. Tegningsgrunnlaget for oppgaven varkun på en boenhet. Jeg har produsert plantegninger, snitt og fasadetegninger med mål. Jeg har ogsådetaljert en tak løsning i snitt A og målsatt tegningene. Jeg har brukt en mal for Layouten og tekstettegningene med type, nummer osv.Jeg er fornøyd med tegningene jeg har produsert. Jeg syntes selv de ble ryddige og fine.Jeg har produsert lister på vegger i Solibri og ArchiCAD. Jeg har sammenlignet resultatet fra deforskjellige mengdeuttakene og funnet ut at IFC filen var fri for duplikater og mengdene stemte bra.01.06.2011 Side 47 av 50

BIM EKSAMEN EIRIK KRISTENSENSTRUKTUR OG EN RYDDIG MODELLI løpet av året har jeg etablert rutiner for strukturert og ryddig modelleringsarbeid. Jeg liker å startearbeidet med å kartlegge typer elementer i modellen. Dette fører jeg inn i elementlisten som skalvære en oversikt over alle elementer i modellen. Alt som skal inn i modellen skal først skrives inn ielementlisten. Deretter skal det lages kompositter av elementene som også lagres som favoritter.Dette øker effektiviteten utover prosjektet. Jeg har også fokusert på å gi alle eleme nter IFCegenskaper. Dette sørger for en ryddig og bra modell ved eksport til andre programmer gjennom IFCformatet, noe som har vært sentralt for meg i denne oppgaven.Jeg er fornøyd med modellen jeg har skapt og tegningene jeg har produsert.KONTROLL OG SAMMENSTILLING AV ARBEIDETGjennom samarbeidet med BIM I har jeg mottatt IFC filer på EL, VVS, og Ventilasjon til bygningenmin. Jeg har kjørt en del modellskjekker og testet modellene opp mot hverandre i forskjellige faser avprosjektet. Dette har hvert en stor del av fokuset i oppgaven min, så dette syntes jeg at jeg hargjennomgått veldig grundig i både Solibri og DDS-CAD Viewer. Det tok lit tid før jeg skjønte at det varnoe galt med DDS-CAD Vieweren min, men når jeg fikk fikset den fungerte sammenstilling avmodeller bra der også.Når jeg har kontrollert modeller har jeg også generert microsoft XL og BCF rapporter. Disserapportene har jeg brukt til fiktiv dialog mellom parter. Dette har vært en meget lærerik prosess somjeg tenker er veldig relevant for arbeidslivet når det gjelder BIM samarbeid.MENGDER OG/ELLER KALKULASJONJeg har sjekket mengder i både ArchiCAD og Solibri. Jeg har tatt for meg veggene i modellen ogsjekket mengdene fra ArchiCAD opp mot mengdene jeg fikk i Solibri. Jeg har laget en ny ITOdefinisjon for å sjekke mengder i Solibri. Før mengdeberegningen sjekket jeg modellen for duplikaterslik at mengdene skulle stemme best mulig. Det viste seg at mengdene fra Solibri og ArchiCAD stemtebra.SAMARBEID OG HJELP TIL ANDREJeg har tilbrakt over middels mye tid på skolen under eksamensperioden. Det er det andre som ogsåhar gjort og det har ført til et meget bra arbeidsmiljø i klassen, der de fleste stiller opp for hverandreom det skulle dukke opp noen spørsmål. Jeg har hjulpet til der jeg har kunnet og jeg har fått hint nårjeg har trengt det. Det er mange ganger ikke bare snakk om direkte hjelp til en konkret ting, menogså faglige samtaler i klassen som har vert positive.SAMARBEIDJeg har valgt å bare samarbeide med BIM I studenter i denne oppgaven, men jeg må igjen nevne atdette samarbeidet kun har vært samarbeid om modell. Jeg syntes vi har hatt en god dialog gjennomprosjektet ved besøk, samtaler og to møter. Det er to av BIM I studentene som har vært flinke til åeksportere IFC filer av installasjoner, mens en av dem kun har modellert rør i en av leilighetene.Jeg føler at jeg har vært flink til å eksportere de grunnlagene og filene BIM I studentene har hattbehov for til enhver tid. Jeg var rask til å generere en 2D DWG slik at BIM I kunne starte arbeidet medsine modeller.01.06.2011 Side 48 av 50

BIM EKSAMEN EIRIK KRISTENSENFRAMFØRINGENFremføringen skal bli bra.LEVERING INNEN TIDSFRISTERJeg har levert alt innen de satte fristene for levering.RENDERINGER01.06.2011 Side 49 av 50

BIM EKSAMEN EIRIK KRISTENSEN01.06.2011 Side 50 av 50

VEDLEGG A: FREMDRIFTSPLANUkeDag/datoFremdriftsplanUke 21MANDAG 23.05.2011 TIRSDAG 24.05.2011 ONSDAG 25.05.2011 TORSDAG 26.05.2011 FREDAG 27.05.2011Timer 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16Valg av oppgave og gruppeProsjektbeskrivelseFremdriftsplanElementlisteInllevering av prosjektbeskrivelse ogMfremdriftsplanRapportModelleringMøterDWG, IFC og BCFByggforskLese om prosjektetSammenstilling av modeller med BIM IUkeDag/datoUke 22MANDAG 30.05.2011 TIRSDAG 31.05.2011ONSDAG 01.06.2011Timer 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 |6Valg av oppgave og gruppeProsjektbeskrivelseFremdriftsplanElementlisteInllevering av prosjektbeskrivelse ogfremdriftsplanRapportModelleringMøterDWG, IFC og BCFByggforskLese om prosjektetSammenstilling av modeller med BIM ILevere Eksamen

Vedlegg B: Møteinnkalling 23.05.2011Finn Arve HagfonnEirik KristensenPetter SyvertsenTom R. EvensenTrond SørlieMØTEINNKALLINGDet innkalles med dette til oppstartsmøte for samarbeid på EksamensoppgaveMandag, 23.05.2011 klokken 12:00SAKSLISTE:1. Åpning av møtet.2. Valg av referent.3. Godkjenning av innkalling og saksliste.4. Nullpunkt5. Modellering.6. Administrator i byggeweb7. Programmer8. FremdriftEVENTUELT: Saker som ikke står på sakslisten på møteinnkallingen, men som blir foreslått når punkt3 gås gjennom, blir godkjent av møtet som egen sak.Med vennlig hilsenEirik Kristensen1

Vedlegg C: Møtereferat 23.05.2011TID: 12.00-12.35STED: Fagskolen i Oslo, Grupperom A311TILSTEDE:Trond SørliePetter SyvertsenTom R. EvensenEirik KristensenFinn Arve HagfonnReferent: Petter SyvertsenMØTEREFERATEksamen Almas husByggemøte:23.05.201SAK SAKSLISTE ANSVAR DATOSak 1: Åpning av møtet. GodkjentSak 2: Valg av referent. Petter SyvertsenSak 3: Godkjenning av innkalling og saksliste. Dette ble godkjentSak 4: Nullpunkter. Nullpunktet ble bestemt nederst til høyre på tegningen.Sak 5: Modellering. Det ble bestemt hvem som skulle modeller hva.- Finn Arve Hagfonn Energiberegning- Eirik Kristensen Bygg- Petter Syvertsen Elektro- Tom R Evensen Rør og avløp- Trond Sørlie VentilasjonSak 6: Administrator av byggeweb. Eirik Kristensen ble valgtSak 7: Programmer. Det ble bestemt at hver av deltagerne bestemmer selvSak 8: Fremdrift. Fremdriftsplan utarbeides hver for seg. Sjekk tar vi når det kommermodeller inn som kan sjekkes.Mvh.Petter Syvertsen.Side 1 av 1

IDVEDLEGG D: ElementlisteELEMENTLISTEVeggoppbygning ARCHICAD 14 IFC Egenskaperde "CutLineLagElementType Position Structural Function1 2 3 4 5 6 7 FargekodeINNERVEGGERIV-01 250 med mer Betong _Brun mørk 28 2411 Bærende Innervegger BetongWall Interior Load-Bearing ElementsIV-02 13mm Gips 70mm stender stål 13mm Gips _Orange 38 242-Ikke-Bærende Innervegger Wall Interior Non-Load-Bearing ElementIV-03 15mm Betong _Hudfarget 39 242-Ikke-Bærende Innervegger Wall Interior Non-Load-Bearing ElementIV-04 10mm Flissjikt Maling-15 181 _242-Ikke-Bærende Innervegger Wall Interior Non-Load-Bearing ElementYTTERVEGGERYV-01 22mm Bordkledning 30mm Luftsjikt 13mm Vindsperre 200mm Iso Plast 50mm Iso 12mm Gips_Grønn 01 228 231-Bærende Yttervegger Wall Exterior Load-Bearing ElementYV-02 22mm Bordkledning 30mm Luftsjikt 13mm Vindsperre Maling-02 22 231-Bærende Yttervegger Wall Exterior Load-Bearing ElementHIMLINGERH-01 13mm Gips 50mm Stål _Orange 06 63 256-Faste Himlinger Og Overfl.b Ceiling Interor Non-Load-Bearing ElementH-02 300mm Isolasjon _Gul 03 182 256-Faste Himlinger Og Overfl.b Ceiling Interor Non-Load-Bearing ElementGULV OG DEKKERDekke-01 250mm Armert Betong Maling-22 80 284-Balkonger og verandaer Slab Exterior Load-Bearing ElementDekke-02 100mm Drenslag 200mm Iso Plast 100mm Betong 5mm Golvbelegg _Orange 04 122 252-Gulv på grunn Slab Exterior Load-Bearing ElementDekke-03 100mm Drenslag 200mm Iso 5mm Membran 100mm Betong 10mm Flis _Orange 05 3 252-Gulv på grunn Slab Exterior Load-Bearing ElementDekke-04 300mm Isolasjon _Blå 05 233 251-Frittbærende dekker Slab Interior Load-Bearing ElementDekke-05 22mm bord 98mm treverk Maling-08 59 252-Gulv på grunn Slab Exterior Load-Bearing ElementGelenderG-01 900m Gelender 284-Balkonger og verandaer Railing Exterior Non-Load-Bearing ElementTAKTak-01 336mm _Grønn 03 120 26--Yttertak Roof Exterior Load-Bearing ElementTak-02 Takrenne 26--Yttertak AutomaticExterior Non-Load-Bearing ElementTak-03 Vindski _Orange 02 26--Yttertak AutomaticExterior Non-Load-Bearing ElementTak-04 Mønepanner 26--Yttertak AutomaticExterior Non-Load-Bearing ElementTak-05 Takbjelker 261-Primærkonstruksjon (Tak) AutomaticInterior Load-Bearing ElementVINDUERV-01 1600mm x 1200 Window Exterior Non-Load-Bearing ElementV-02 600mm x 1200 Window Exterior Non-Load-Bearing ElementV-03 800mm x 1200mm Window Exterior Non-Load-Bearing ElementINNVENDIGE DØRERInvD-01 1000mm x 2100mm Door Interior Non-Loading ElementInvD-02 1000mm x 2100mm SkyvedørUTVENDIGE DØRERUtvD-01 1500mm x 2100 Door Exterior Non-Loading ElementUtvD-02 3100mm x 2100 Door Exterior Non-Loading ElementSide 1 av 2

VEDLEGG D: ElementlisteKJØKKENKj-01 600mm Oppvaskmaskin 279-Annet Inventar Furniture Interior Non-Load-Bearing ElementKj-02 900mm Oppvask 279-Annet Inventar Furniture Interior Non-Load-Bearing ElementKj-03 Hjørneskap 279-Annet Inventar Furniture Interior Non-Load-Bearing ElementKj-04 Høyskap 279-Annet Inventar Furniture Interior Non-Load-Bearing ElementKj-05 Kjøleskap 279-Annet Inventar Furniture Interior Non-Load-Bearing ElementKj-06 Koketopp 279-Annet Inventar Furniture Interior Non-Load-Bearing ElementKj-07 Overskap 279-Annet Inventar Furniture Interior Non-Load-Bearing ElementROMSONERRom-01 Stue/Kjøk 2400mm 862-NettoarealRom-02 Gang 2400mm 862-NettoarealRom-03 Bod 2400mm 862-NettoarealRom-04 Bad 2400mm 862-NettoarealRom-05 Sov 2400mm 862-NettoarealDIVSykeseng Seng på sov 279-Annet Inventar Furniture Interior Non-Load-Bearing ElementHylle-01 Hylle på bod 279-Annet Inventar Furniture Interior Non-Load-Bearing ElementHylle-02 Hylle på bod 279-Annet Inventar Furniture Interior Non-Load-Bearing ElementHylle-03 Hylle på bod 279-Annet Inventar Furniture Interior Non-Load-Bearing ElementHylle-04 Hylle på bod 279-Annet Inventar Furniture Interior Non-Load-Bearing ElementStol-01 Stol Gang 279-Annet Inventar Furniture Interior Non-Load-Bearing ElementSkap-01 Skap Gang 279-Annet Inventar Furniture Interior Non-Load-Bearing ElementSpeil-01 Speil Gang 279-Annet Inventar Furniture Interior Non-Load-Bearing ElementSkap-02 Skap Sov 279-Annet Inventar Furniture Interior Non-Load-Bearing ElementSkap-03 Skap Sov 279-Annet Inventar Furniture Interior Non-Load-Bearing ElementTV-01 TV Sov 279-Annet Inventar Furniture Interior Non-Load-Bearing ElementTV-02 TV Sov 279-Annet Inventar Furniture Interior Non-Load-Bearing ElementStol-02 Rullestol 279-Annet Inventar Furniture Interior Non-Load-Bearing ElementSofa-01 Sofa stue 279-Annet Inventar Furniture Interior Non-Load-Bearing ElementBord-01 Bord stue 279-Annet Inventar Furniture Interior Non-Load-Bearing ElementBord-02 Bord Kjøkken 279-Annet Inventar Furniture Interior Non-Load-Bearing ElementHylle-05 Hylle under TV. Stue 279-Annet Inventar Furniture Interior Non-Load-Bearing ElementHylle-06 Hylle stue/kjøk 279-Annet Inventar Furniture Interior Non-Load-Bearing ElementHylle-07 Projektorhylle 279-Annet Inventar Furniture Interior Non-Load-Bearing ElementProjektor Stue 279-Annet Inventar Furniture Interior Non-Load-Bearing ElementSide 2 av 2

RekkverkByggforskserienByggdetaljer536.112Sending 2 − 20050 Generelt01 InnholdDette bladet inneholder anvisninger for rekkverk på trapper,ramper, balkonger og terrasser. Bladet beskriver kravog anbefalinger, materialer, dimensjonering og utførelse.Anvisningene gjelder for rekkverk inne i bygninger, samtutendørs rekkverk i direkte forbindelse med bygninger,for eksempel knyttet til nødvendig atkomst og på terrasse.Retningslinjene for dimensjonering og utførelse gjelder ikkerekkverk i arealer for store menneskemengder.02 HenvisningerPlan- og bygningsloven (pbl)Teknisk forskrift til pbl (TEK) med veiledningLov om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. (arbeidsmiljøloven)med tilhørende forskrifterStandarder:NS 3232 Rekkverk og håndlisterNS 3420-R3 Beskrivelsestekster for bygg, anlegg, installasjoner– Del R3: Trapper, ramper, rister, balkongerog rekkverk m.m.NS 3465 Utførelse av betongkonstruksjoner − AllmennereglerNS 3470 Prosjektering av trekonstruksjoner – Bereg ningsogkonstruksjonsreglerNS 3472 Prosjektering av stålkonstruksjoner – Beregnings-og konstruksjonsreglerNS 3473 Prosjektering av betongkonstruksjoner – Beregnings-og konstruksjonsreglerNS 3490 Prosjektering av konstruksjoner – Krav til pålitelighetNS 3491-1 Prosjektering av konstruksjoner – Dimensjonerendelaster − Del 1: Egenlaster og nyttelasterNS 3491-4 Prosjektering av konstruksjoner – Dimensjonerendelaster − Del 4: VindlasterNS 3491-7 Prosjektering av konstruksjoner – Dimensjonerendelaster − Del 7: UlykkeslasterNS-EN 338 Konstruksjonstrevirke – StyrkeklasserNS-EN 351-1 Klassifi sering av trebeskyttelsesmidlets inntrengningog opptakNS-EN 519 Konstruksjonstrevirke − Sortering − Krav tilmaskinelt styrkesortert trevirke og sorteringsmaskinerNS-INSTA 142 Nordiske regler for visuell styrkesorteringav trelastPlanløsning:220.210 Sikkerhet mot ulykker i og ved boligen323.101 Inngangsparti324.301 Utforming av trapper361.501 Utforming og bruk av balkonger og terrasserFrauenmuseum, Hittisau i Østerrike. Arkitekt Andreas CukrowiczFoto: ByggforskByggdetaljer:421.626 Forenklet metode for beregning av gjennomsnittligdagslysfaktor i bygninger432.101 Trykkimpregnering og annen kjemisk trebeskyttelsemot sopper, insekter og marine borere525.304 Terrasse på etasjeskiller av betong525.305 Isolert terrasse med trebjelker526.411 Utkraget trebalkong526.413 Understøttet balkong av tre532.211 Tretrapper532.212 Trapper av betong og naturstein573.142 Festemidler i bygnings plater. Oppheng av lettekonstruksjoner573.144 Forankring i betongByggforvaltning:725.121 Skader på terrasser over oppvarmede rom726.605 Balkonger. Utbedring, utvidelse og nybygging726.608 Innglassing av balkonger1 Krav og anbefalinger11 Funksjonskrav i TEK111 Planløsning og utførelse. Byggverk og deler av byggverkskal ha slik planløsning og utførelse at fall som kan føre tilskader unngås ved forutsatt bruk av byggverket.112 Nivåforskjeller og åpninger i golv må utføres slik at de ikkeutgjør fare for personer, og avgrenses slik at de heller ikkeutgjør fare for personer som snubler nær dem. Nivåforskjellersom på grunn av byggverkets bruk ikke kan avgrenses,må være lette å se og godt belyst. Legg særlig vekt på åunngå at barn faller utfor eller gjennom åpninger eller utfornivåforskjeller.©Ettertrykk forbudtNorges byggforskningsinstitutt • Postboks 123 Blindern, 0314 Oslo • Tlf. 22 96 55 55 • www.byggforsk.no

− 2 − 536.112113 Nivåforskjeller i kommunikasjonsveier og trapper i byggverkog i atkomst til byggverk skal ha sikker avgrensning og solidhåndlist på begge sider.12 Rekkverk i publikumsbygninger og boliger121 Balkonger, terrasser, gangarealer o.l. I publikumsbygningerog boliger må balkonger, terrasser, gangarealer o.l. ha rekkverkeller annen anordning som hindrer at personer faller ut.Hinderet skal ha slik høyde og utforming at personer ikkeutsettes for fare, og slik at barn ikke kan skade seg eller lettkan klatre over, se pkt. 122 og 123 (veiledningen til TEK).Rekkverk i trapper og ramper er omtalt i pkt. 14.122 Rekkverkets høyde. På balkonger, terrasser, gangarealer,trapper o.l. regnes vanligvis en rekkverkshøyde på minst0,9 m for å være tilstrekkelig. Der høydeforskjellen er merenn 10 m, bør rekkverkshøyden være minst 1,1 til 1,2 m(veiledningen til TEK). Ifølge NS 3232 må rekkverk væreminst 1,0 m ved balkonger, tribuner, passasjer o.l. i bygningerog områder som er tilgjengelige for publikum, og vedbalkonger for boliger. Byggforsk anbefaler rekkverkshøydepå 1,0 m der høydeforskjellen er over 3 m.123 Utforming av rekkverk. Åpninger mellom spiler eller breddepå spalter i rekkverk bør være maks. 0,1 m for å hindre atbarn kan krype igjennom. Åpninger som ligger slik til at deminste barna kan få kroppen igjennom, bør imidlertid begrensestil 0,05 m. Dette gjelder for eksempel åpning mellomrekkverkets underkant og balkonggolvet, samt åpning mellomrekkverket og balkongkanten der rekkverket er montertpå utsiden av balkongen, se fig. 123 a og b. Spiler bør værevertikale for å hindre klatring (veiledningen til TEK).plan være beskyttet med rekkverk med høyde minst 1,0 m(veiledningen til TEK). Se også arbeidsmiljøloven.14 Rekkverk i trapper og ramper141 Generelt. Trapp eller rampe som er høyere enn 0,5 m overtilstøtende plan og som ikke avgrenses av vegg eller hartilsvarende beskyttelse, må ha rekkverk som beskrevet ipkt. 121. Åpninger i rekkverket må være som beskrevet ipkt. 123. Dette gjelder også åpningen mellom rekkverk ogtrappevange der rekkverket er montert på utsiden av trappeløpet.Trapperekkverk bør ha høyde 0,9 m over trinnforkantenog minstehøyde 1,0 m over repos. Rekkverk i skrå ramperbør ha minstehøyde 0,9 m, se fi g. 141. Se pkt. 122 om ekstrahøyde. Der trapp eller rampe ikke har rekkverk, menligger inntil vegg, skal håndlist monteres på veggen for åhindre fall, se pkt. 142. For trapper, se forøvrig Planløsning324.301.Fig. 141Rekkverk i trapperFig. 123 a og bLangsgående spaltera. Rekkverk med liggende kledning, spiler e.l. bør ha maks. 20 mmåpning mellom kledningen/spilene for å forhindre at barn klatrer opp.Høyden på rekkverket måles fra overkant av ferdig lagt tremmegolv.b. For å forhindre at små barn får kroppen, men ikke hodet, gjennomspalter nær golvet, bør åpningene begrenses til 0,05 m.124 Annen anordning enn rekkverk. Der høydeforskjellen tilterreng eller annen terrasse er mindre enn 3,0 m, bør detaksepteres annen forsvarlig anordning enn rekkverk ellerbrystning i henhold til pkt. 122 (veiledningen til TEK). Sepkt. 26.13 Rekkverk i arbeidslokaler og driftsbygningerI arbeidslokaler og driftsbygninger i landbruket må arbeidsgolv,gangarealer og balkong mer enn 0,5 m over tilstøtende142 Håndlister i trapper og ramper. Trapper og ramper skal hasolid håndlist på begge sider. Hovedtrapp skal ha god ogsolid håndlist i to høyder på begge sider. Håndlister i trappbør monteres med overkant 0,9 m over trinnforkanten, ogeventuelt håndlist beregnet på barn 0,2 m lavere. I ramperbør det monteres håndlister i 0,7 og 0,9 m høyde på beggesider.Håndlista skal gi godt grep. For å gi godt grep bør håndlistaha et tilnærmet rundt tverrsnitt med diameter ca. 45 mm– dia meteren bør ikke være større, men kan være ned til35 mm. Ovale eller flate håndlister kan også benyttes der somomkretsen er 100–150 mm. Mellom håndlista og veggeneller rekkverket må det være en fri åpning på minst 40 mm,men ikke mer enn 75 mm. Se også Planløsning 324.301.Ifølge NS 3232 monteres håndlister for skrå ramper påbegge sider i høydene 0,95 og 0,75 m. Dessuten må håndlisterplasseres minst 50 mm fra vegg.

− 3 − 536.11215 Spesiell barnesikring151 Generelt. Punkt 152 og 153 beskriver barnesikring ut overkrav gitt i TEK med veiledning.152 Spiler og flettverk. Ifølge NS 3232 har barnehager, balkongerfor boliger og trapperom som er felles for fl ere boliger etpermanent behov for spesiell barnesikring, først og fremstved å hindre at barn klatrer i rekkverkene. Rekkverk bør dautføres med vertikale spiler. Eventuelt må liggende åpningeri rekkverket ikke overstige 20 mm, mens maskevidde ifl ettverk og liknende ikke må overstige 40 mm x 40 mm.153 Håndlist som klatrebarriere. Håndlist med bredde på minst0,1 m målt fra innsiden av rekkverkskledningen kan fungeresom klatrebarriere for mindre barn, se fig. 63. Det anbefaleslikevel liggende åpninger på maks. 20 mm eller annet tiltakfor å hindre barn i å klatre.16 NedfallRekkverk som ligger over beferdede områder, bør utformesslik at risikoen reduseres for at gjenstander kan falle ned.Håndlista kan være utformet slik at den hindrer plasseringav gjenstander. Det kan også være behov for å hindre tingfra å falle ut gjennom spalten mellom rekkverk og dekke.2 Utforming av rekkverk21 GenereltRekkverk oppleves ofte både på lang og kort avstand, ogdetaljeringen bør ta hensyn til dette. Det produseres basertpå arkitektens tegninger eller velges fra leverandørers utvalg.Man bør avklare om rekkverket skal ha funksjoner utover å gi den nødvendige sikkerhet mot fall o.l.22 Opplevd sikkerhetVed store høyder bør rekkverket være utført slik at det girekstra trygghetsfølelse, for eksempel ved:– ekstra høyde– tett eller halvtransparent materiale– små åpninger– solide, synlige fester– håndlist som ligger innenfor rekkverket for øvrigFig. 24Eksempel på skjerming mot støy og innsynDelvis skjerming: trespilene føres opp til etasjen over og gir ekstraskjerming på deler av balkongen.Arkitekt: Arkitektkontoret GASA AS / Lund & Slaatto Arkitekter A/SFoto: ByggforskSom eksempel kan nevnes en balkong i andre etasje moten gågate med behov for skjerming mot innsyn nedenfraog støy som varierer med årstid og tid på døgnet.25 Sol, lys og utsynMulighet for sol, lys og utsyn er særlig aktuelt for balkonger,terrasser og altaner, og transparensen på rekkverket børvurderes i hvert enkelt tilfelle eller prosjekt. Blant annet børman ta hensyn til:– himmelretning med hensyn til sol– mengde sol og lys i henhold til breddegrad, nabobygningersom skygger, vegetasjon o.a.– utkraging over som kaster skygge og reduserer lyset– ønske om lysinnslipp til innenforliggende rom– kvalitet på områdene man har utsikt mot– plassering, se pkt. 22 om trygghetsfølelse ved storehøyderOgså innendørs vil tetthetsgraden gi forskjellig lyskvalitet ogkontaktmulighet. Se fig. 25 a og b og Byggdetaljer 421.626.23 ArkitekturEt godt rekkverk føyer seg inn i arkitektur eller konstruksjon,og er en integrert del av volumer, materialer, konstruksjonog uttrykk. Dette gjelder både bygninger og andre stederhvor rekkverk er nødvendig.Ved prosjektering eller beslutning kan blant annet dettevurderes:– grad av transparens– variasjon– materialer– konstruktiv løsning– farge og overfl atebehandling24 Støy og innsynRundt arealer for opphold kan det være behov for at rekkverketbidrar til støydemping og reduserer innsyn. Dettemå man eventuelt ta hensyn til ved utforming og valg avmaterialer, se fi g. 24. Ved utforming av balkongrekkverkog liknende bør plasseringshøyde og miljø rundt vurderes.Fig. 25 a og bEksempel på transparente rekkverka. Med stål kan man bygge med små dimensjoner, og mye luft og lysslipper igjennom.b. Trapp og rekkverk er sveiset fast og henger i runde stålprofi ler.Håndlist og trinn av tre er mykere og varmere.Arkitekt: LPO arkitektur & design as. Foto: Byggforsk

− 4 − 536.11226 Alternativ sikringNår høydeforskjellen til underlig gende terreng eller terrasseer mindre enn 3,0 m, bør det aksepteres annen forsvarliganordning enn rekkverk, for eksempel fastmontert blomsterkasse.Kassens overkant bør være minst 0,6 m over gol vet.Fri åpning under kassen bør være høyst 100 mm. Summenav høyden over golvet og kassens dybde (h + d) bør væreminst 1,4 m, hvor høyden er minst 0,6 m.27 Forhindre byggskaderAv hensyn til sikkerhet mot fuktskader bør man så langt sommulig unngå perforering av membransjikt. Dette gjelder blantannet takterrasser, se Byggdetaljer 725.121. Ved feste avrekkverk til brystning eller parapet bør man unngå å festerekkverket gjennom beslag og membran på toppen avbrystningen. Hvis mulig, kan det festes på utsiden eller innsidenav brystningen. Hvis rekkverket må festes på toppenav brystningen, må stolpene ha et tverrsnitt (for eksempelsirkulært) som det er mulig å tekke inn med en krage- ellermansjettløsning i både membran- og beslagsjiktet. Se fi g.27 a og b.Fig. 27 a og bFeste av rekkverk til brystning eller parapeta. Feste på utsidenb. Feste på innsiden28 VedlikeholdVedlikeholdet må kunne ivaretas tilfredsstillende og sikkerhetsmessigforsvarlig.3 Materialer31 Dokumentasjon av produktegenskaperTEK krever at produktegenskaper som er av betydningfor de grunnleggende kravene til byggverk, skal væredokumentert før produktet omsettes og brukes. Dokumentasjonenutføres vanligvis i henhold til Norsk Standardeller tilsvarende tekniske spesifi kasjoner. Som nøy traltkontrollorgan utarbeider Norges byggforskningsinstitutt slikdokumentasjon i form av NBI Teknisk Godkjenning og NBIProduktsertifi sering.32 TrevirkePunkt 4 og 6 forutsetter bruk av konstruksjonstrevirke produserti henhold til NS-INSTA 142 (ved visuell styrkesortering)eller NS-EN 519 (ved maskinell styrkesortering). Alt konstruksjonstrevirkemå tilfredsstille kravene til fasthetsklasseC18. Ved bruk av dimensjoner som ikke regnes som konstruksjonstrevirke,det vil si små dimensjoner, må trevirkettilfredsstille alle relevante krav som stilles til fasthetsklasseC18. Det vil si at trevirket bør være nærmest kvistfritt oguten større skader eller virkesfeil. Utendørs bør man bruketrykkimpregnert trevirke. Anbefalt impregneringsklasse erP8 etter NS-EN 351-1 (A eller AB etter [721]). Imidlertidkan man bruke uimpregnert trevirke dersom man sørgerfor god konstruktiv trebeskyttelse, og blant annet unngåralle vannfeller.33 BetongBetongkonstruksjoner dimensjoneres i henhold NS 3473og utføres i henhold til NS 3465. Ved synlige fl ater, for eksempeli brystning/rekkverkskledning, kan det være aktueltå bruke spesielle tilslagsmaterialer, farget sement, samtbehandlinger som sliping, frilegging av tilslags materialenei overfl aten osv.34 AluminiumAluminium veier lite, er lett å bearbeide, og er tilnærmetvedlikeholdsfritt. Aluminium kan imidlertid korrodere veddirekte kontakt med en del andre materialer, for eksempeledlere metaller, alkaliske materialer og trykk impregnerttrevirke. Også vann som drypper ned fra slike materialer,kan forårsake korrosjon. Aluminium som skal støpes ellermures inn, må grunnes med sink kromatmaling og dekkmales,ettersom kalk og sement virker korroderende påaluminium. I tillegg bør man stryke kontaktfl atene med enasfalt-, gummi- eller plast komposisjon, fri for syrer og alkalier.Hvis aluminium skal festes til stål eller annet metall,eller direkte til trevirke eller betong, må man bruke mellomleggsskiverav forsinket stål, neopren eller PVC. Manmå likeledes unngå å bruke festemidler som kan angripealumi nium. Aluminium bør være eloksert og lakkert, ellerha annen overfl atebeskyttelse.35 StålStålprofi ler kan være av vanlig handelskvalitet eller avrustfritt stål. Profi ler av vanlige handelskvaliteter er litekorrosjonsbe standige og må beskyttes. Profi ler som skalsettes sammen ved hjelp av bolter, nagler og skruer, varm -forsinkes hvis de skal stå ute. Hull til bolter eller skrue festermå bores før korrosjonsbehandlingen for å unngå angrepspunkterfor rust. Profi ler som skal sveises sammen,korrosjonsbehand les etter sammensveisingen.Til rekkverkskledning bør man bruke rustfritt eller varmforsinketstål, som eventuelt er lakkert eller plastbelagt i tillegg.De vanligste kvalitetene er stål med fl ytegrense på 235MPa (S235) og 355 MPa (S355). Kaldformede profi ler ermest brukt.36 Glassfiberbaserte platerGlassfi berbaserte plater som er minst 6 mm tykke brukesi rekkverksfyllinger, oftest som fer dig innrammede plater.De leveres med steinbelagt eller glatt overfl ate, og det fi nsfl ere valgmuligheter i struktur og farge.

− 5 − 536.11237 GlassGlass som brukes som kledning må være lami nert, herdeteller både herdet og laminert. Glasset bør være herdet for åtåle påkjenningene og laminert for å hindre at glasset fallerned ved knusing. Fallende glass utgjør en sikkerhetsrisikofor personer. Nedfall av glassfelt i rekkverk utgjør også enfare, fordi rekkverkets funksjon opphører. Synlige kanterbør poleres, som et minimum må de slipes. Polering girpenere kanter og overfl ater, fjerner skarpe kanter og økerbruddstyrken fordi anvisende mikroriss i kanter fjernes. SeByggdetaljer 571.956 Sikker hetsruter. Vanlige tykkelser erfra 6 til 10 mm.38 Valg av materialerTabell 38 gir opplysninger om mulig utførelse av de forskjelligematerialene, hvilke fordeler og ulemper de har oghvordan de må eller kan behandles. Feste- og sammenføyningsmåtenesom beskrives, er de mest benyttede.4 Dimensjonering41 Laster411 Horisontal nyttelast. Overkanten på rekkverket skal ifølgeNS 3491-1 tåle en horisontal nyttelast øverst på håndlist.Beregningsmessig bruker man maks. 1,2 m som høyde.For arealer for inneaktiviteter og hjemmeaktiviteter er linjelasten0,5 kN/m (bygningsarealkategori A). I kontor arealerer linjelasten 1,0 kN/m (bygningsarealkategori B og C1).Dimensjonerende linjelast lik 1,5 kN/m er aktuell for bygningsarealkategoriC2, C3, C4 og D etter NS 3491-1, det vilsi arealer med faste seter, arealer uten hindring for personeri bevegelse, arealer med mulige fysiske aktiviteter, arealer idetaljhandel mv. Fullstendig oversikt framgår av NS 3491-1.NS 3490 fastsetter pålitelighetsklasser. Pålitelighetsklasse 3er lagt til grunn for dimensjoneringstabellene. Reduksjonsfaktoreretter NS 3490 er derfor ikke brukt. Man må ogsåta hensyn til at rekkverket kan få horisontale belast ninger ilengderetningen.Tabell 38Ofte brukte materialer i rekkverkMateriale Variant Fordel (+)Ulempe/begrensning (-)TrevirkeStålAluminiumBetongAnnetHeltreLaminert(gran, furu,bjørk mv.)PlaterProfi lerPlaterProfi lerHelstøptPlaterPlasstøptPrefabrikkertGlassfi berbaserteplaterGlass,herdet oglaminert 2)Plater medorganiskmaterialeNødvendig behandling for utendørsbruk+ Lett å bearbeide og forme- Begrensede dimensjoner og former Trykkimpregnering. I noen tilfellerog for noen sorter, som teak,+ Lett å bearbeide og forme, høyt styrke-/vektforhold, kan krummes+ Lett å bearbeide og overfl atebehandle- Lite egnet for utendørs bruk+ Stor konstruksjonsstyrke gir små dimensjoner+ Perforerbare, stive- Lav konstruksjonsstyrkegir store dimensjoner.+ Stor formbarhet+ Perforerbar, formbar- Myk1)Epoksy kan mattes med tiden.2)Sikkerhetsglass og ramme anbefales.+ Lav egenvekt, lavtvedlikeholdsbehov,lett å bearbeide- Kan korrodereved direkte kontaktmed f.eks. edleremetaller, alkaliskematerialerog trykkimpregnerttre (kan ogsågjelde vanndryppfra slike materialer)+ Stor formbarhet- Begrensede muligheter for slanke konstruksjonerkan trevirket oljes eller væreubehandlet+ Kan bøyes, lang levetid Klar til bruk ute+ Transparens, lysinslipp, feltet kan behandlesuliktOverfl atebehandlingRustfri kvalitetVarmforsinking før sammenføyningmed bolter, nagler og skruer.(Hulltaking og sveising må skjefør korrosjonsbehandling.)Ved innstøping/-muring: grunnesmed sink kromatmaling og dekkmales.Kontaktfl atene bør strykesmed en asfalt-, gummi- ellerplast komposisjon, fri for syrer ogalkalier. Ved feste til stål eller annetmetall, eller direkte til tre ellertil betong: mellomleggsskiver avforsinket stål, neopren eller PVCmå benyttes.Festemidler som kan angripealumi nium må ikke brukes.Klar til bruk uteUtseendemessigbehandlingMalingOljingBeisingGalvanisering (måslørblåses eller primesfør lakkering)Pulverlakkering 1)MalingPulverlakkering 1)PlastbeleggingEloksering(anodisering)Pulverlakkering 1)AnnetTilslagsmaterialer(f.eks. pigment)MalingStruktur-/relieffbehandlingLakkeringSteinbeleggingSandblåsingFarget folieSilketrykkFarget glassFeste- og sammenføyningsmidlerSpiker, bolter, treskruer,stavdybler,tømmerforbindere,spikerplater, beslagog hullplater mv.Klemmer, rammer,bolterBolter, sveis,skruerBolter, sveisSkruer- Lite egnet for utendørs bruk Må ha ramme rundt Lamineres SkruerKlemmer, poppnagler,bolter

− 6 − 536.112NS 3491-1, har ikke krav om maksimal tillatt deformasjon.For å ivareta brukernes trygghetsfølelse, bør rekkverketsutbøyning likevel være maks. 0,1 m ved dimensjonerendebelastning.412 Ulykkeslast. I bygninger der man bruker kjøretøy, må mu-lige ulykkesbelastninger vurderes og rekkverk eventueltdimensjoneres for dette etter NS 3491-7.413 Vertikallast og last fra blomsterkasser. NS 3491-1 stiller ingenkrav til vertikal belastning på rekkverk, men rekkverket,inkludert håndlist eller toppbord, og rekkverksstolpene, børtåle en vertikallast minst lik den horisontale. Balkongrekkverkmå også tåle vekten av eventuelle blomsterkasser.Kas ser fylt med vannmettet jord kan bli svært tunge, ca.20 kN/m 3 .414 Dynamiske laster. Rekkverket må konstrueres slik at dettåler vekslende laster og vibrasjoner. Fester i vegg og etasjeskillermå kunne ta vekslende laster og vibrasjoner utenå løsne.415 Vindlaster. NS 3491-4 angir verdiene for vindlast som vilvirke på utendørs rekkverk.42 Statisk system421 Innfesting ved endeopplagrene. Ved relativt korte rekkverkmed mulighet for forsvarlig innfesting i endeopplagrenevelger man et statisk system der rekkverkets overkant taropp horisontallasten, jf. pkt. 411. Rekkverkets overkant førerda denne lasten til endeopplagrene, som man forankrer.422 Momentstiv innfesting av stolper. Ved lange rekkverk, ellerder man ikke kan forankre rekkverket i endeopplagrene,velger man et statisk system der rekkverkets stolper taropp horisontallasten. Rekkverkets stolper fører da dennelasten via momentstive innfestinger til underlaget, det vil sigolv, trappevanger eller liknende. Man må da dimensjonerestolpene og stolpefestene for å ta opp det aktuelle momentetog skjærkraften som horisontallasten resulterer i.43 Rekkverkskledning/spiler431 Platekledning. Dimensjonene på platekledninger avhengerav platetype, platestørrelse og innfestings metode. Kapasitetfor glassfestemiddel og festemidlets innfesting til rekkverkav glass må dimensjoneres. Tabell 431 angir tykkelser forenkelte platekledninger, jf. pkt. 37.Tabell 431Anbefalte platetykkelser i rekkverkskledning, avhengig av plate materialeog lengden mellom innfestingspunktenePlatematerialeGlass, lami nertog ev. herdetInnrammetPunktfestetInntil 1,0 m 1,0 − 1,5 m Inntil 1,0 m 1,0 − 1,5 mGlassfi berbaserteplater 6 mm 6 mm8 mm 8 mm 8 mm 10 mmBrukesikkeBrukesikkeAkryl 8 mm 10 mm 10 mm Anbefalesikke432 Spiler lages i både aluminium, stål og trevirke. Spilenemå være tilstrekkelig stive og robuste til at de kan motståde aktuelle påkjenningene de kan bli utsatt for. Dette kanvariere mye etter hva slags rekkverk som er aktuelt, og børderfor vurderes i hvert enkelt tilfelle. Se fi g. 25 b.5 Utførelse av aluminium- og stålrekkverk51 GenereltRekkverksstolper overfører horisontalkraften fra rekk verkettil festet i balkongdekket. Senteravstand mel lom stolpeneligger vanligvis mellom 0,6 og 1,5 m.52 Rekkverksstolper av aluminiumAluminiumrekkverk er som regel prefabrikkert og dimensjonertav produ senten. Man må imidlertid passe på atdimensjonerin gen er tilpasset den aktuelle belastningen.53 Rekkverksstolper av stålTabell 53 angir en del ak tuelle dimensjoner for stolperberegnet som fritt utkragende uten fastholding av rekkverksender.Horisontal linjelast virker 1,2 m over dekke/balkong.Dimensjoner gjelder for pålitelighetsklasse 3.Tabell 53Rekkverksstolper av stål (mm)StolpeprofilHulprofi l,kaldformetKFHUP,S355Last 1)kN/m1,0 30 x 30x 3,21,5 40 x 40x 2,6KFHUP, 1,0 50 x 30S355 2) x 2,6Rørprofi l,S2351,5 50 x 30x 2,61,0 42,4x 3,11,5 60,3x 2,9Avstand mellom rekkverksstolper0,6 m 0,9 m 1,2 m 1,5 m40 x 40x 2,640 x 40x 3,250 x 30x 2,650 x 30x 3,260,3x 2,976,1x 2,940 x 40x 2,950 x 50x 2,950 x 30x 2,660 x 40x 2,960,3x 2,976,1x 2,950 x 50x 2,950 x 50x 2,960 x 40x 2,960 x 40x 3,276,1x 2,988,9x 3,21)Horisontal nyttelast. For arealer for inneaktiviteter og hjemmeaktiviteterer linjelasten 0,5 kN/m. I kontorarealer er linjelasten 1,0 kN/m.Dimensjonerende linjelast lik 1,5 kN/m er aktuell for arealer medfaste seter, arealer uten hindring for personer i bevegelse, arealermed mulige fysiske aktiviteter, arealer i detaljhandel mv.2)Bøyning om sterkeste akse54 Feste av rekkverksstolper i betongkonstruksjon541 Generelt. Rekkverksstolpene bør så vidt mulig festes slikat de ikke gjennomhuller eventuell membran.542 Bolter i dekkeforkant. Dersom rekkverksstolper skal festesmed bolter i dekkeforkant, må det av hensyn til små kantavstandersom hovedregel brukes limankere enten direkteeller ved hjelp av spesielle mon teringshylser. Innfesting idekkeforkant gjør at man unngår å gjennombryte eventuellmembran på terrasse eller balkong. Dessuten kan det girengjøringsvennlige detaljer. Veiledende belastning for festeav rekkverksstolper med limankere i dekkeforkant er vist itabell 542. Eksempler på innfesting er vist i fi g. 542. Bruk avtabellen forutsetter minimum dekketykkelser, kantavstanderog avstand mellom bolter som vist i fi g. 542. For byggverki pålitelighetsklasse 1 og 2 kan veiledende belastning ettertabell 542 reduseres med en faktor på henholdsvis 0,8 og0,9, jf. pkt. 411.Det anbefales minimum to bolter per feste. Forutsetningerer at dekketykkelsen er minst 160 mm, at minimumkantavstand fra underkant av dekke til bolt er 100 mm ogat rekkverksstol pen har anlegg mot hele dekketykkelsen.Det er ikke regnet med forankring av rekkverket i endeopplagre.Det forutsettes også at boltene har til strekkeligforankringslengde i betongen, jf. produsentens anbefalinger.

− 7 − 536.112Innbyrdes avstand mellom boltene samt minste kantavstander parametre som påvirker boltegruppas kapasitet. Disseparametrene må legges til grunn ved kontroll av kapasitettil valgte bolter.Et stort antall limankere med forskjellig kapasitet fi ns påmarkedet. Man må kontrollere kapasiteten i henhold til leverandørens/produsentensanvisning. Det er viktig å følgeprodusentens anvisninger for bruk og montering.Tabell 542Bruk av limankere til feste av rekkverksstolper til dekkeforkantVeiledende horisontal belastning (uttrekk) [kN] på boltefeste per rekkverksstolpemed utførelse som vist i fi gur 542.Last 1)kN/mAvstand mellom rekkverksstolper0,6 m 0,9 m 1,2 m 1,5 m0,5 6 9 12 151,0 12 18 24 301,5 18 27 36 451)Horisontal nyttelastBeregnede verdier gjelder for pålitelighetsklasse 3. Reduksjonsfaktoreretter NS 3490 er derfor ikke brukt. For pålitelighetsklasse 1 og2 kan verdiene reduseres med en faktor på henholdsvis 0,8 og 0,9,jf. NS 3490. Se pkt. 411.Fig. 542Kantavstander for boltefes te og senteravstand mellom bolter er parametresom påvirker boltegruppas kapasitet.543 Innstøpte hylser og bolter. Dersom rekkverk skal festes medinnstøpte hylser eller bolter, må man sørge for tilstrekkeligforankring. Hylser må plasseres slik at de ligger innenforarmeringen i dekket.544 Vertikal innfesting. Rekkverksstolper kan støpes eller gysesfast i betongdekker fra oversiden. Dette forut setter imidlertidat betongdekket eller forkanten på dekket er minst 250 mmtykt, at senteravstanden til dekkekanten er minst 100 mm,at betongen er utført i henhold til NS 3473 og at armeringener ført utenfor rekkverksstolpen, se fi g. 544. Figu ren viserogså forslag til tetteløsning dersom even tuell membrangjennombrytes.Rekkverksstolper kan også monteres med gjennom gåendefeste i dekker og trappetrinn med minst 40 mm tykkelse,forutsatt at minste kantavstand fra hullets senter er 100 mm.Denne løsningen har begrenset kapasitet.55 Feste av rekkverksstolper i lettbetongI utkragede lettbetongdekker bør rekkverksstolper somskal oppta momentbelastning festes med gjen nomgåendebolter innenfor kantarmering. I ikke-utkragede dekker børinnfes tingen føres ned i underliggende konstruksjon, foreksempel i form av faststøpte bolter.56 Overkantprofil eller håndlistRekkverkets overkantprofil kan danne den øvre av slutningenav rekkverket, men profi len kan også dek kes med en hånd-Fig. 544Rekkverksstolper som er gyst fast i betongdekkelist. Overkantprofilen må være dimensjonert eller un derstøttettilstrekkelig til at man unngår nedbøyning av håndlista.57 RekkverksrammerLeverandører tilbyr et stort utvalg rekkverksrammesystemersom tilpasses det enkelte prosjektet og monteres på stedet.Rammer kan også spesialtegnes. Rammene festes tilrekkverksstolper eller forbindes med bolter.Avstanden mellom innfestingspunktene har i første rekkebetydning for belastningen på festemidlene, se pkt. 54.Dersom man ikke benytter seg av et av de spesielle ferdigfabrikkerterekkverkssystemene, bør derfor avstanden mellomrekkverksstolpene i rekk verksrammen ikke overstigeca. 1,5 m.58 RekkverkskledningPlatekledning i rekkverket kan utføres på fl ere måter. Eksemplerpå platekledning er vist i fi g. 58.Fig. 58Eksempel på platekledningPlater i farget og klart herdet, laminert glass. Platekledningen er montertpå braketter festet til vindusrammene. Innenfor glasset er håndlist avstål festet til veggen.Arkitekt: Reiulf Ramstad Arkitekter AS, Sivilarkitekter MNAL ved ReiulfD. Ramstad og Ole J. Bryn. Foto: Byggforsk

− 8 − 536.1126 Utførelse av trerekkverk61 Rekkverksstolper av trevirkeForutsatt at nyttelast ikke er større enn 0,5 kN/m og at trevirkettilfredsstiller kravene beskrevet i pkt. 32, kan stolperutføres i dimensjon 48 mm x 98 mm med en senteravstandmellom stolpene på maks. 0,9 m. Annen bruk av tre forutsetterprosjektering. Dersom rekkverkets håndlist eller toppbjelkeer kontinuerlig og forsvarlig festet i endeopplagreneslik at rekkverkets overkant kan ta opp horisontallasten,kan rekkverksstolpene festes til golvbjelke i terrasse medlaskeskjøt med 4 krysspikrede spiker i dimensjon 3,1-90. Setabell 63 for dimensjonering av håndlist. Dersom rekkverketikke er festet i enden, må stolpenes innfesting være kraftignok til å ta opp belastningen fra horisontallast på rekkverkpå utkraging. For konstruksjon i pålitelighetsklasse 2 viserfi g. 61 forslag til løsning for rekkverk med stolpeavstandmaks. 0,9 m og horisontal linjelast på 0,5 kN/m, som virkermaks. 1,2 m over balkongdekke.622 Stående rekkverkskledning kan monteres på horison talespikerslag mellom stolpene, eller utføres i sek sjoner somspikres sammen på et horisontalt under lag og festes mellomstolpene. I sistnevnte tilfelle bør lengden mellom stolpenebegrenses til maks. 2,0 m.63 Håndlist av bordHåndlist bør ligge med margsiden opp, eventuelt ha fallinnover, for å unngå at det danner seg dammer i regnværetter at bordene har krummet seg. Fall innover redusererogså risikoen for nedfall av gjenstander og tilsmussing avfasaden fra vann som renner ned langs denne. Eksemp lerpå håndlist er vist i fi g. 63, mens dimensjonering er vist itabell 63.Tabell 63Dimensjonering av håndlist/toppbjelke 1)Dimensjon48 mm x 98 mm 48 mm x 148 mm34 mm x 145 mmpluss48 mm x 148 mmMaks.spennvidde 3,2 m 4,8 m 5,4 m1)Gitte dimensjoner og spennvidder gjelder horisontal linjelast på 0,5kN/m og konstruksjon i pålitelighetsklasse 2. Håndlist eller toppbjelkei rekkverk må være kontinuerlig uten skjøter. Håndlista må være sammenføydmed rekkverksstolpene. Dimensjonene gjelder håndlist ogtoppbjelker som ligger på fl asken (horisontalt).Fig. 61Eksempel på innfesting av trestolperDet brukes rustfrie beslag og beslagsskruer. På hver side av stolpenebrukes det plate 60 x 180 x 1,5, plassering som vist på fi gur. På denene siden forskyves plata 20 mm. Hull for treskruene må være forboreti treskruens fulle lengde, for den gjengede delen med diameter lik 0,9til 1,0 ganger kjernediameteren. Skruens lengde er 50 mm. Løsninggjelder for senteravstand mellom stolper på maks. 0,6 m, horisontallinjelast på 0,5 kN/m og konstruksjon i pålitelighetsklasse 2.Fig. 63Eksempler på håndlistOver beferdede områder bør håndlista utformes slik at det ikke kanplas seres ting oppå den som kan falle ned. Håndlist med stor bredde,min. 100 mm målt fra innsiden av rekkverkskledningen, kan fungeresom en «klatrebarriere» som det er vanskelig for mindre barn å klatreover. Se pkt. 153.62 Rekkverkskledning621 Liggende rekkverkskledning, montert direkte til stolpene,er vist i fi g. 621. Ved bruk av 19 mm x 98 mm bord børstolpeavstanden ikke være større enn 0,9 m.7 Referanser71 UtarbeidelseDette bladet er revidert av Tore H. Erichsen og Kristin NotøLarsen. Det erstatter blad med samme nummer utgitt i 2004.Fagredaktør har vært Tor Kristensen. Faglig redigering bleavsluttet i november 2005.Fig. 621Rekkverkskledning av horisontale bord72 Litteratur721 NTR. Nordiska träskyddsklasser. Del 1: Furu och andralättimpregnerbara barrträslag. Nordisk Trebeskyttelsesråd(NTR), www.ntr-nwpc.com, dok. nr. 1/1998

ByggforskserienGolv i bad og andre våtromByggdetaljer 1– 2007541.805Del I0 Generelt01 InnholdDette bladet behandler golv i bad og andre våtrom.Utgangspunktet er boliger, men anbefalingene gjeldergolv i alle typer våtrom hvor man må forvente regelmessigvannsøl. Bladet legger vekt på å beskrive praktiskeløsninger som gir god fuktsikring av golv inkludertgjennomføringer og overganger mot vegg. Byggdetaljer541.806 omhandler slukmontering og membrantilslutningtil sluk. Byggdetaljer 543.505 og 543.506 behandlervegger i bad og andre våtrom.02 Dokumentasjon av produktegenskaperTEK krever at produktegenskaper som er av betydningfor de grunnleggende kravene til byggverk skalvære dokumentert før produktet omsettes og brukes.Dokumentasjonen utføres som regel i henhold til produktstandardereller europeiske tekniske godkjenninger(ETA). Som nøytralt kontrollorgan utarbeider SINTEFByggforsk slik dokumentasjon i form av tekniske godkjenningerog sertifikater. På hjemmesidene til SINTEFByggforsk fins det en oppdatert oversikt over produktermed SINTEF Byggforsk Teknisk Godkjenning og SIN-TEF Byggforsk Produktsertifikat samt informasjon omordningene, se www.sintef.no/byggforsk.03 HenvisningerPlan- og bygningsloven (pbl)Teknisk forskrift til pbl (TEK) med veiledningForskrift om elektriske lavspenningsanlegg (FEL)Standarder:NS 3420 Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjonerNS 8175 Lydforhold i bygninger – Lydklasser for ulikebygningstyperNEK 400 Norsk elektroteknisk norm. Elektriske lavspenningsinstallasjonerByggdetaljer:520.321 Brannmotstand for etasjeskillere521.111 Golv på grunnen med ringmur. Utførelse522.111 Betonggolv på grunnen522.351 Trebjelkelag. Dimensjonering og utførelse522.861 Undergolv på trebjelkelag527.204 Bad og andre våtrom541.111 Underlag for golvbelegg. Legging av golvavrettingsmasser541.201 Påstøp og golvpuss på golv541.304 Legging av banebelegg på golv541.411 Keramiske fliser på golv. Del I og II541.806 Sluk og overgang mellom membran og sluk543.505 Våtromsvegger med overflate av vinyl, baderomspaneleller maling543.506 Våtromsvegger med fliskledning552.111 Vannbåret golvvarme552.112 Elektriske golvvarmeanlegg552.122 Vannbåret lavtemperatur golvvarmeanleggmed stor energifleksibilitet552.124 Vannbåret lavtemperatur golvvarme i letteflytende golv572.231 Golvavrettingsmasser. Typer og egenskaperGruppe 553 om sanitæranleggByggforvaltning:727.813 Feil og skader i baderom1 Prosjektering av golv i våtrom11 Atkomst til rommetTerskelfri atkomst eller døråpning med lav terskel ogfall til sluk krever at golvet senkes og at sluket monterestilstrekkelig lavt. Ved planleggingen av bærekonstruksjonenmå det tas hensyn til dette.12 PlanleggingBaderomsgolv skal være vanntette. Byggingen av golvetberører golv- og veggkonstruksjonene og mye avutstyret i baderommet. Derfor må man fastlegge riktigarbeidsrekkefølge for å unngå feil i utførelsen eller unødigventing under byggearbeidene. Hvis det skal værepåstøp og fliser, må man tidlig i prosjekteringsfasenfastlegge om det skal være underliggende eller overliggendemembran, samt bestemme høydeplassering avsluk og høyde ved døra.SINTEF Byggforsk • P.b.124 Blindern – 0314 Oslo • Tlf. 22 96 55 55 • www.sintef.no/byggforsk© Copyright

541.805 Del I13 Teknisk levetidFor å oppnå lengst mulig teknisk levetid må det værefall på membranen også ved underliggende påstøp. Detmå benyttes riktig mørteltype med hensyn til herde- ogtørketid. Støpemasser må komprimeres godt og ha godvarmeledning ved golvvarme. Varmeenheten må væretilpasset golvet med hensyn til effekt og fuktbelastning.Ved underliggende membran bør varmekabelen liggeoppe i støpen, og støpemassen må komprimeres godtfor å unngå luftlommer.14 Lydisolasjon – forutsetninger ved prosjektering141 Generelt. Ved prosjektering av bad og andre våtrom mådet alltid vurderes hvilket lydnivå man ønsker å leggetil grunn.I bygninger med flere boenheter ligger baderommene(våtrommene) som oftest rett over hverandre. Det gjelderogså for de fleste andre bygningstyper som dettebladet omfatter. For slike løsninger vil utførelsen somer beskrevet i pkt. 143 være godt egnet.I bygninger hvor baderom i en boenhet ligger overoppholdsrom i boenheten under bør man imidlertidvurdere en løsning som beskrevet i pkt. 144.142 Funksjonskravet i TEK angir at bygninger skal utføres slikat luftlydpåkjenningen, lydnivå fra trinnlyd og lydnivåfra tekniske installasjoner blir så dempet at det ikkeoppstår vesentlig støyplage for brukerne.For å opprettholde et lavt lydnivå fra trinnlyd fraetasjeskiller generelt, kreves det normalt bruk av godetrinnlyddempende belegg eller flytende golv på myktdempesjikt. I baderom kan løsninger med flytendegolv føre til betydelig økt fare for fuktskader, og de kanvære i konflikt med de ønsker man har for å ivareta entilfredsstillende fuktsikkerhet. I forhold til etasjeskilleri vanlige oppholdsrom er behovet for trinnlyddempingi baderom mye mer begrenset. Det er liten gangtrafikk,og beboerne bruker innefottøy eller går barbeint. Vi harderfor sett på en mulig redusert grenseverdi for trinnlydder hvor overordnede krav til fuktsikkerhet vektleggessterkest. Vi har erfaring med at grenseverdien L’ n,w ≤ 63dB, som var gjeldende for baderom i Byggeforskrift 1987(fram til 1997), fungerte tilfredsstillende med hensyn tilbrukernes behov og forventninger. Denne verdien børderfor kunne legges til grunn der overordnede kravtil fuktsikkerhet er avgjørende, selv om anbefalt grenseverdifra bad i boliger etter TEK / NS 8175, klasse Cer L’ n,w ≤ 58 dB. Imidlertid bør absolutt grenseverdienetter TEK / NS 8175, klasse C for luftlydisolasjon R’ w ≥55 dB opprettholdes. Se for øvrig Byggdetaljer 522.511Lydisolerende etasjeskillere med trebjelkelag eller 522.513Lydisolerende tunge etasjeskillere for krav til lydisolasjonsverdierfor etasjeskillere.143 Golv som skal tilfredsstille grenseverdien L’ n,w ≤ 63 dB. Derikke annet er oppgitt, tilfredsstiller løsningene i dettebladet L’ n,w ≤ 63 dB. Forventet veid feltmålt lydreduksjonstaller R' w ≥ 55 dB.Det forutsettes etasjeskillere av minst 180 mm betongdekke,200 mm hulldekkeelementer, 200 mm lettklinkerbetongelementermed pussavretting eller 250 mmporebetongelementer, alle med nedfôret, fritthengendeeller elastisk opphengt platehimling med isolasjon ihulrommet, eller 200 mm trebjelkelag med undergolvav 22 mm sponplater og elastisk opphengt lydhimling.144 Golv som skal tilfredsstille grenseverdien L’ n,w ≤ 58 dB kreverofte flytende golv på relativt myke, elastiske dempesjikt,se pkt. 421. Eksempler på løsninger for grenseverdienL’ n,w ≤ 58 dB er gitt i pkt. 421–423 og pkt. 82 i del II.Golvene tilfredsstiller også forventet veid feltmålt lydreduksjonstallR’ w ≥ 55 dB.Det er foreløpig begrensede erfaringer med slike løsningeri våtrom. Flytende golv på elastiske dempesjiktkan gi relativt stor lokal nedbøyning av golvet vedgangtrafikk og dermed økt belastning på fuger i flislagtegolv. En nedbøyning fører også til bevegelse av sluk ogrør, og dermed større belastning på membranen. For åredusere problemene med nedbøyning anbefaler vi etstivt, flytende golv med svinnarmert påstøp med minimum50 mm tykkelse.2 Fall til sluk og overgang ved terskel21 Nødvendig fallVi anbefaler fall mot sluk i hele rommet for å hindre atvann blir stående på golvet, se fig. 21 a. Høydeforskjellenmellom overkanten av golvmembranen ved terskelen ogtoppen av slukrista på hovedsluket må være minst 25 mmfor å sikre at vann ikke kan trenge ned i golvkonstruksjonenved terskelen.I dusjsoner og under badekar anbefales fall på 1 : 50,ellers 1 : 100, se fig. 21 a–f.Nedslagsfeltet for dusjen regnes å være arealet somligger nærmere enn 0,8 m fra dusjhode og sluk. Dersomdusjen er til siden for sluket, slik som i fig. 21 b og c, måfeltet med fall på 1 : 50 utvides ut over 0,8 m fra sluket slikat dusjvann som havner på golvet renner til sluket.For å forhindre at vann blir stående på utsiden avdusjen bør golvet − fra 200−300 mm utenfor vegghengtdusjvegg eller forheng og fram til sluket − prosjekteresmed fall på 1 : 50, se fig. 21 f.Fig. 21 aFall mot slukHøydeforskjellen mellom toppen av slukrista og overkanten av membranenpå golv ved dør må være minst 25 mm. Golvmembranens sokkelføres minimum 50 mm over ferdig golv.− −

541.805 Del IFig. 21 bNedslagsfelt for sluk og dusjI dusjsoner anbefales fall på 1 : 50, ellers 1 : 100.Det er samme nedslagsfelt for et hjørnesluk, men sluket ligger da heltinne i hjørnet, ikke 300 mm ut på golvet.Nedslagsfeltet for dusjen regnes å være arealet som ligger nærmereenn 0,8 m fra dusjhode og sluk. Dersom dusjen er til siden for sluket,som i figuren, må feltet med fall på 1 : 50 utvides ut over 0,8 m frasluket slik at dusjvann som havner på golvet renner til sluket.Fig. 21 cNedslagsfelt for sluk og dusj ved bruk av slukrenneFig. 21 fFall utenfor dusjområdet ved vegghengte dusjdører, dusjforheng osv.Høyden under nederkant av dør må være tilpasset fallet på golvet.22 Tett sokkel rundt dusjhjørnerBruks- og lekkasjevann på golvet må kunne renne tilsluk. Fysiske hindringer må unngås. For eksempel kandusjhjørner med tetning mot golvet hindre lekkasjevannog bruksvann på golvet utenfor i å renne til sluk inne idusjhjørnet, selv om golvet har fall til sluk.I baderom med tett sokkel rundt dusjhjørnet må denøvrige delen av golvet utstyres med sluk eller hjelpesluk,eller det må benyttes aktiv lekkasjevarsler somautomatisk stenger av vannet til leiligheten ved vannutstrømmingpå denne delen av golvet. Et hjelpesluk er enavløpstrakt med mindre kapasitet enn et ordinært sluk.Hjelpesluket har vanligvis avløp til hovedsluket. En aktivlekkasjevarsler består av fuktfølere, magnetventil ogstyringsenhet, se Byggdetaljer 553.135 Lekkasjevarslere.Der det er to sluk, må det også bygges lokalt fall utfra senter av det sluket som skal lede bort eventueltlekkasjevann. Alle sluk som skal stoppe kloakkgass, måha vanntilførsel.Figur 22 viser løsning med hovedsluk inne i dusjhjørnetog hjelpesluk utenfor med lokalt fall. Ved omgjøringtil bruk med badekar kan avløpet føres ned i sluket.Sluket blir da liggende under badekaret.Fig. 21 dEksempel på golv med slukrenne inne i dusjnisjeFig. 22Eksempel på golv med tett sokkel i dusjhjørnetGolvet har to avløpspunkter. Det er fall mot hovedsluket som ligger idusjhjørnet og lokalt fall mot hjelpesluket som ligger utenfor.Fig. 21 eEksempel på golv med slukrenne i forkant av dusjnisje23 DusjkabinettVed planlegging av golv med dusjkabinett skal detprosjekteres med samme fall rundt sluket som i pkt. 21,uavhengig av om dusjkabinettet blir plassert over ellertil siden for sluket.− −

541.805 Del I24 Døråpning uten terskelBåde ved bruk av underliggende og overliggendemembran må membranen ved døråpninger trekkes opptil overkanten av flisene, se fig. 24 a–d. Ved bruk av påstrykningsmembranmå det legges et forsterkningsbåndi overgangen ved døråpning.Fig. 24 aDøråpning uten terskelUnderliggende membran trekkes opp til underkanten av vulstlista.Fig. 24 dDøråpning uten terskel ved dørkarmOverliggende membran trekkes opp til underkanten av vulstlista og inni dørsmyg. Prinsippet er det samme for vinylbelegg.Fig. 24 bDøråpning uten terskelOverliggende membran trekkes opp til underkanten av vulstlista.25 Døråpning med terskelHvis det monteres dør med terskel, bør membranenalltid trekkes opp på terskelen. Ved bruk av beleggsom både er ferdig overflate og membran må det væreminst 25 mm mellom slukrist og membranens lavestepunkt ved dør, se fig. 25 a. Ved flis med over- eller underliggendemembran må membranen trekkes opp påterskelen, og det må minst være 25 mm mellom slukristog golvoverflaten (flisoverflaten) ved dør, se fig. 25 b.Der det er dusjgrube eller tilsvarende, og kun ett sluki baderomsgolvet, bør det være minst 10 mm mellomgolv ved dør og kanten på gruben, men fortsatt 25 mmtotalt, se fig. 25 c.Fig. 25 aOverliggende membran − overgang med terskelMembranen trekkes opp på terskelen.Fig. 24 cDøråpning uten terskel ved dørkarmUnderliggende membran trekkes opp til underkanten av vulstlista oginn i dørsmyg.Fig. 25 bUnderliggende membran − overgang med terskelMembranen trekkes opp på terskelen.− −

541.805 Del IFig. 25 cDusjgrubeHøydeforskjell mellom slukrist og golv ved dør3 Golvtyper31 Golv på grunnenStøpt golv på grunnen bygges opp med trykkfast varmeisolasjon,fuktsperre og armert betongpåstøp over etbærende og drenerende underlag av komprimerte masser,se fig. 31. Se også Byggdetaljer 521.111 og 522.111.Fall til sluk kan lages ved å skråskjære eller skråleggeisolasjonen. Isolasjonstykkelsen bør ikke reduseres undervåtrommet, hvor det ofte er varme i golvet. Se ogsåpkt. 5 i del II om påstøp.Fig. 32 aPlasstøpt etasjeskiller med senket golvFallet er lagd i betongdekket eller med avrettingsmasseFig. 31Eksempel på støpt våtromsgolv på grunnen med golvvarmeMembranen er lagt oppå påstøpen, som må være godt uttørket. Dekeramiske flisene ligger direkte på membranen. Lavtbyggende golvvarmesystembygges opp tilsvarende.32 Tunge etasjeskillereI boliger utføres tunge etasjeskillere primært av plasstøptbetong, betongelementer eller elementer av lettbetong.Fall til sluk kan bygges opp på ulike måter, avhengigav hvilke muligheter man har når det gjelder bærekonstruksjonen,se fig. 32 a–c. Påstøp kan være golvavrettingsmasser,pussmørtel eller betong.Når etasjeskilleren er brannskille, må det prosjekteresbrannsikringstiltak. Tiltakene er avhengig av type slukog rørmaterialer som benyttes, føringsveien for røreneog om eventuell nedsenket himling skal fungere som endel av brannsikringen, se Byggdetaljer 541.806. Ved prosjekteringav brannsikringstiltakene må det tas hensyntil lydkrav, se pkt. 4.Fig. 32 bHulldekkeelement med innebygd senket golv− −

541.805 Del I332 Undergolvet kan bestå av kryssfiner (minst 19 mm), fuktbestandigesponplater (minst 22 mm), OSB-plater (22 mmi klasse 3 eller 18 mm i klasse 4), golvbord (minst 21 mm)eller forskalingsbord (minst 23 mm). Våtromsplater avpolystyren eller fibersement monteres med tykkelser ihenhold til leverandørens anvisninger. Platene festesmed skruer og skiver som hører til platesystemet. Påbordgolv legges minst 6 mm trefiberplater med kilfals.Kryssfiner- og sponplatene må skrus og limes til bjelkene.Det øker stivheten i golvet og reduserer faren forknirk, se Byggdetaljer 522.861.Undergolvet kan legges oppå bjelkene eller felles innmellom dem. Innfelte golvplater gir mindre stivhet tilbjelkelaget enn plater som blir lagt oppå. Ved innfellingspikrer man lekter til bjelkesidene, slik at undergolvetflukter med overkanten på bjelkene, se fig. 331.333 Fall til sluk. Fall kan lages ved at skråskårne lekter limesog skrus til golvbjelkene, se fig. 333. Anbefalt minste faller beskrevet i pkt. 21.Fig. 32 cHulldekkeelement med forskjellig tykkelse33 Trebjelkelag331 Bjelkelag. I boliger brukes bjelker av heltre eller bjelkermed sammenlimte tverrsnitt. For å unngå høye tersklerder man ikke har oppbygd golv i resten av etasjen, børman bruke lavere bjelker i våtrommet enn i tilliggenderom, se fig. 331. Samtidig må man passe på at bjelkehøydenikke blir for lav ved sluket. Enkelte sluk er forhøye for bjelker på 148 mm. Tradisjonelle sluk byggervanligvis ca. 120–160 mm.Bjelkelaget må dimensjoneres med tilstrekkelig stivhet,jf. Byggdetaljer 522.351. Påstøp krever som regel atbjelkelaget dimensjoneres med høy stivhet. Skal keramiskefliser legges direkte på vinyl (uten påstøp), måbjelkene ha en senteravstand på 300 mm.Fig. 333Ved hjelp av kilene bygges bjelkene opp med fall fra døråpningen.Med fall i undergolvet sikres fall på selve membransjiktet,og en eventuell påstøp blir jevntykk.Fall kan også bygges opp med golvavrettingsmasse.Bruk golvavrettingsmasser beregnet for trebaserte undergolv.Minstetykkelsen ved sluket må være i følgekrav fra produsenten.4 Lydisolasjon og støyFig. 331Undergolvsplatene er felt ned mellom bjelkene. Bjelkehøyden i våtrommeter lavere enn i naborommet for å unngå høye terskler.41 GenereltInnenfor én og samme boenhet er det i regelverket ikkeangitt spesielle krav/grenseverdier til lydisolasjon mellombaderom og rom for varig opphold. Mellom ulikeboenheter er det derimot fastlagt minimum grenseverdiertil luftlydisolasjon, trinnlydisolasjon og lydnivå fratekniske installasjoner.Behovet for spesielle lydisolerende tiltak må vurderesi hvert enkelt tilfelle. Aktuelle tiltak kan være:– Bruk av nedsenket himling med mineralull i hulrommetunder tunge etasjeskillere av betong o.l., se fig.41.– Trebjelkelag forutsetter vanligvis elastisk opphengtehimlingsplater, såkalt lydhimling.– Bruk av støysvake avløpsrør med utvendig støydempinger gunstig.– Hvis avløpsrørene blir liggende over nedsenket himlingi boenheten under, må det gjøres spesielle tiltak− −

541.805 Del Ifor å unngå uønsket lyd som følge av lydavstråling fraavløpsrørene. Slike tiltak må omfatte monteringsmåtefor å unngå vibrasjons- og lydoverføring i tillegg til isolering/innbyggingav rørene. Se Byggdetaljer 553.182Støy fra avløpsinstallasjoner.Fig. 41Avløpsrør lagt skjult i hulrom over isolert himling42 Golv med krav til trinnlyddemping421 Golv med elastisk dempesjikt. Baderom med krav til godtrinnlyddemping må ha et elastisk dempesjikt underselve golvet fordi golvoverflaten er hard (keramiskefliser eller vanntett, sveisbart belegg). Det elastiske dempesjiktetkan være av 12–36 mm porøse trefiberplatereller trinnlydmatte av mineralull. For å unngå for storedeformasjoner bør ikke trinnlydmattene av mineralullvære tykkere enn 20 mm. Det må ikke benyttes materialersom setter seg. Ekspandert eller ekstrudert polystyrensom underlag frarådes der man ønsker god lyddemping,fordi disse materialene som regel er for stive. Bruk avorganiske materialer som dempesjikt forutsetter atmembranen ligger over dempematerialet.Figur 421 a og b viser god lydmessig konstruksjonmed minimum 50 mm armert påstøp med varmekablerpå elastisk dempesjikt.Fig. 421 bPåstøp på dempesjikt med innfelte varmerør. Det er vist alternativeløsninger med keramiske fliser eller sveisbart vinylbelegg.Forventet veid feltmålt lydreduksjonstall: R’ w ≥ 55 dBForventet veid normalisert trinnlydnivå: L’ n,w ≤ 58 dBDet er forutsatt etasjeskiller av minst 180 mm betongdekke, 200 mmhulldekkeelementer, 200 mm lettklinkerbetongelementer med pussavrettingeller 250 mm porebetongelementer, alle med nedfôret, fritthengendeeller elastisk opphengt platehimling med isolasjon i hulrommet,eller 200 mm trebjelkelag med undergolv av 22 mm sponplater ogelastisk opphengt lydhimling.422 Sluk og rørføring. Der man skal tilfredsstille trinnlydnivåL’ n,w ≤ 58 dB, må sluket festes i øvre del av golvetover dempesjiktet slik at det kan følge bevegelsene vedbelastning fra gangtrafikk. Man kan forvente ca. 1 mmdeformasjon ved personlast for de løsningene som er visti dette bladet. For å unngå lydbroer i golvet må ikke sluketkomme i kontakt med underliggende konstruksjon.Det må derfor være klaring mellom slukkasse og sluk,se fig. 422 a. Eksemplet i fig. 422 a viser sluk montert imassivdekke der det er lagd utsparing for sluk. I trebjelkelaggjøres det plass for sluk og rørføring i hulrommetmellom bjelkene.Fig. 421 aPåstøp med varmekabler på dempesjikt. Det er vist alternative løsningermed keramiske fliser eller sveisbart vinylbelegg.Forventet veid feltmålt lydreduksjonstall: R’ w ≥ 55 dBForventet veid normalisert trinnlydnivå: L’ n,w ≤ 58 dBDet er forutsatt etasjeskiller av minst 180 mm betongdekke, 200 mmhulldekkeelementer, 200 mm lettklinkerbetongelementer med pussavrettingeller 250 mm porebetongelementer, alle med nedfôret, fritthengendeeller elastisk opphengt platehimling med isolasjon i hulrommet,eller 200 mm trebjelkelag med undergolv av 22 mm sponplater ogelastisk opphengt lydhimling.Fig. 422 aSluk montert i massivdekke der det er lagd utsparing for slukDet må være klaring mellom slukkasse og sluk, slik at bevegelser i golvetkan opptas og slik at det ikke blir «kortslutning» i det flytende golvet.− −

541.805 Del IFigur 422 b viser et eksempel på rørføring til vertikalthovedavløp. I massivdekker må man lage utsparingerfor sluk og slisse for rørføring. Det er viktig at konstruksjoneneikke hindrer at rørene kan bevege seg fritt, slikat deformasjonene kan tas opp uten at rør og rørforbindelseneskades.Fig. 422 bEksempel på rørføring til vertikalt hovedavløpI massivdekker må man lage utsparinger for sluk og slisse for rørføring.Rørene må ligge fritt med en viss klaring for å ta opp deformasjonerved personlast på golvet.423 Overgang golv og vegg, der man skal tilfredsstille trinnlydnivåL’ n,w ≤ 58 dB. Utførelsen er avhengig av overflatematerialetpå golv og vegg (flis/flis, vinyl/flis, vinyl/baderomspanel,vinyl/vinyltapet). Figur 423 viseret eksempel på overgang mellom flytende golv medkeramiske fliser og vegg med keramiske fliser. Påstøpen igolvet må avsluttes mot et dempesjikt, slik at hele golveter isolert fra resten av konstruksjonen. Oppbretten avgolvmembran må kunne følge nedbøyningen i golvet,se fig. 423.Fig. 423Overgang mellom flytende golv med keramiske fliser og vegg medkeramiske fliserDet er viktig at oppbrett av golvmembran mot vegg kan følge en nedbøyningpå 1–3 mm i golvet, det vil si at membranen ikke skal limes motvegg. For å sikre at golvmembranen kan følge bevegelsene ytterligerebør den føres i en bue i overgangen og ikke strekkes ved montering.Veggstenderne monteres fortrinnsvis med c/c 300 mm for å gi et stivtunderlag dersom man bare benytter ett lag veggkledning. Påstøpen igolvet må avsluttes mot et dempesjikt slik at hele golvet er isolert fraresten av konstruksjonen.Fortsetter i del II− −

ByggforskserienGolv i bad og andre våtromByggdetaljer 1– 2007541.805Del IIFortsettelse fra del I5 Påstøp og innstøping av varmeenheter51 Krav til underlagTrebjelkelag som skal ha påstøp, skal dimensjoneres forå tåle belastningen fra påstøpen, se pkt. 331. På golvplaterog membraner må det legges et glidesjikt av foreksempel ett eller to lag 0,2 mm plastfolie.For lavtbyggende støpte golv må man være spesieltoppmerksom på at underlaget er tilstrekkelig stivt ogstabilt slik at man unngår sprekker i overganger ogplateskjøter.52 MaterialerMaterialer som benyttes til golv i våtrom, er:– fabrikkblandet betong til påstøp, se pkt. 53– tørrmørtler til påstøp, se pkt. 53– tørrmørtler til lavtbyggende golv (innstøpingsmasser),se pkt. 5453 Utførelse av påstøpPåstøpen bør være jevntykk for å unngå konsentrertesvinnriss. Skal man ha golvvarme og det er krav til avstandmellom brennbart underlag og varmeelementene,se Byggdetaljer 552.112, må man legge ut betongen i tooperasjoner. Først legger man ut et 10 mm tykt betongsjikt.Netting og varmekabler legges ut på det nederstesjiktet. Betongsjiktet kan erstattes med ubrennbare platernår det er toppmembran. Ubrennbare plater som skalligge over membransjiktet må tåle å være kontinuerligvåte.Armeringen bør ligge i øvre halvdel og ca. 20 mm underoverkanten av påstøpen. Bruk av armeringsstolersikrer riktig plassering av armeringen.Komprimeringen må utføres grundig for å få en tettestmulig betong. Ved bruk av jordfuktig mørtel må massenlegges ut i flere sjikt, og hvert sjikt må komprimeres.Påstøpen stålglattes dersom den skal være underlagfor vinylbelegg. Brettskurt flate er best egnet for limingav keramiske fliser. Byggdetaljer 541.201 beskriverpåstøp.54 Utførelse med innstøpingsmasseInnstøpingsmasse for varmeenheter i lavtbyggendesystemer må ha god varmeledning. Det gir god varmefordelingog lav temperatur på varmeenheten. Bruk avinnstøpingsmasser (golvavrettingsmasser) forutsettermembran på oversiden hvis det ikke er dokumentert atde tåler å ligge våte.Med en løsning som vist i fig. 54 a, vil det være begrensetmulighet for isolasjon i golvet. Det anbefales likevelat man prøver å benytte noe isolasjon. Type isolasjon ogmetode for innfesting av isolasjonen må velges i samarbeidmed produsenten av støpemassen. Festemetode ogtype isolasjon er avhengig av tykkelsen på støpesjiktet.Figur 54 b viser golv med lavtbyggende varmesystem.Skal man ha golvvarme og det er krav til avstandmellom brennbart underlag og varmeelementene,se Byggdetaljer 552.112, må man bruke et sjikt medubrennbart materiale som tåler noe fukt, for eksempelen sementbasert plate.Fig. 54 aLavtbyggende golv og terskelløsningFig. 54 bLavtbyggende golv oppå trebjelkelagSINTEF Byggforsk • P.b.124 Blindern – 0314 Oslo • Tlf. 22 96 55 55 • www.sintef.no/byggforsk© Copyright

541.805 Del II55 UttørkingSpesialmørtler til våtromsgolv gir raskt tørre golv slikat man kan påføre membran etter kort tid. Nødvendigtørketid er også kort ved lavtbyggende støpte golv.Ved bruk av tradisjonell betong bør golvet dekkes tilmed plastfolie i minst fjorten døgn for å hindre for hurtiguttørking av betongen. Golvet må deretter tørke tilstrekkeligfør det legges på membran eller tett golvbelegg.Påstøp med tykkelse mindre enn 100 mm i kvalitet B 25krever fire til seks ukers tørketid ved romtemperatur(t = + 20 °C, RF = 50 %). For påstøp med golvvarme kanuttørkingen påskyndes etter fire uker ved at golvvarmenslås av og på i en fjortendagers periode, slik at fuktigheten«pumpes» ut av betongen. Golvet må være kaldt nårbelegget legges. Se også Byggdetaljer 474.533 Byggfukt.Uttørking og forebyggende tiltak.6 Golvvarme61 Elektrisk golvvarme611 Egnethet i bruk. Det må dokumenteres at varmeenheterinklusive skjøter og endeavslutninger tåler den påkjenningende utsettes for. Der det brukes underliggendemembran, må varmeenheter inklusive skjøter og endeavslutningertåle konstant vannpåkjenning fra vannmettetbetong. Derfor skal det kunne dokumenteres atproduktet tilfredsstiller minst IPX7. Videre må det dokumenteresat IPX7 er tilstrekkelig for den ønskede brukenav varmeenheten. Der dette ikke kan dokumenteres, børdet vurderes å bruke varmeenheter med IPX8.612 Dimensjonering av installasjoner med varmekabler, varmekabelmatterog varmefolier skal følge FEL samt NEK400. Tabell 612 a og b gir retningslinjer for dimensjoneringsom sørger for tilfredsstillende varmekomfort.Varmeenhetene må ha avpasset lengde og effekt for å giønsket oppvarming og komfort. Innstøpte varmefolierdimensjoneres med samme flateeffekt som varmekabler,se tabell 612 a. Varmefolier i brennbare golv dimensjoneresmed samme flateeffekt som varmekabelmatter,se tabell 612 b.Golvvarmeanlegget må planlegges slik at bygningsmaterialerikke utsettes for høyere temperaturer enn80 °C. Det må benyttes selvbegrensende varmeenheterdersom de skal ligge i kontakt med brennbart materiale,og dersom membranen kommer i kontakt med varmeenheten,må det dokumenteres at membranen tåler entemperatur på minst 60 °C. Dersom dette ikke er dokumentert,skal det være en avstand mellom varmeenhetenog membranen.Dersom det skal benyttes støpemasser med lav varmeledning,må effekt per meter og m 2 avklares medleverandøren av varmeenheten. Dette gjøres for å unngåoveroppheting, varmegangsskader og redusert levetidpå selve varmeenheten.613 Jording. Ledende bygningsdeler som kan gi potensialforskjeller(slukrist, armeringsnett m.m.), skal forbindes tiltilleggsutjevningsforbindelsen og kobles til jord, se fig.613 og 615.Til jording brukes en gul/grønn PN-ledning. SlukristTabell 612 aDimensjonering av varmekabler og varmekabelmatter i ubrennbar påstøpeller innstøpingsmasseHøyeste anbefalte flateeffekt 150 W/m 2Høyeste anbefalte kabeleffekt18 W/mTabell 612 bDimensjonering av varmekabler og varmekabelmatter i brennbartgolvHøyeste anbefalte effekt per brutto golvareal 60 W/m 2 1)Høyeste anbefalte kabeleffekt10 W/m1)Gjelder golv som er utsatt for uttørking og sprekkdannelse. Øvrigegolv kan ha høyere effekt, forutsatt at 80 °C-regelen overholdes.av metall forbindes til jord med en dertil egnet klemme/kabelsko.Slukrista skal tilkobles jord når det er underliggendemembran og når det er overliggende membran og flis.Med overliggende membran og flis kan ledningen leggesi flislimsjiktet eller i fugen mellom flisene, se fig.613. Ledningen kan føres opp i veggen, for eksempel ifuge mellom dørkarm og vegg. Det bør benyttes mykjordledning. Ved jording av slukrist må det ikke lageshull i klemring, sluk eller membran.Nettingen tilknyttes jordforbindelsen på en oppkliptnettingmaske der maskene er vridd sammen dobbelt.Fig. 613Membran under flis og jording av slukrist. Jordledning ført fram i flislimog fuge614 Varmeelementer i lavtbyggende golv er løsninger som oftestbenyttes ved rehabilitering hvor byggehøyden er kritiskog hvor det er vanskelig å tilleggsisolere. I lavtbyggendegolv monteres varmeelementene på samme måte som angittfor påstøp, se pkt. 5. Varmefolier som skal støpes inn,må festes til underlaget for å unngå at støpemassen skalsprekke opp og løsne fra folien. Leverandørens monteringsanvisningskal alltid følges. Innstøpingsmassen måomslutte det varmeavgivende elementet for å unngå lokaloveroppheting, det vil si at man må unngå luftlommer.615 Gjennomføring og nedføring i golv. Gjennomføring i veggeller nedføring i golv av tilledere og termostatfølerledningmå skje på en slik måte at membran og andre sperresjiktikke skades, se fig. 615. Golvføleren føres opp iøvre del av innstøpingsmassen.− 10 −

541.805 Del IIskal ikke ligge under påstøp eller innstøpingsmasser.Innstøpingsmasser krever generelt en overliggendemembran.Fig. 615Nedføring av tilledereTilledning for varmeenheter og eventuell termostat føres i veggenenten membranen ligger over eller under enhetene. Innhakk i svilla girplass til membranen, slik at den ikke blir perforert under arbeidet medå få fram tilledningen. Tilledningene må plasseres i tørrest mulig sone,lengst unna dusjareal.62 Vannbåret golvvarmeDet fins flere golvvarmesystemer for boliger. I praksis erdet grenser for hvor stort varmebehov som kan dekkes.For baderom må man prosjektere anlegget slik at detsikrer tilstrekkelig oppvarming, eller kombinere medannen oppvarming. Figur 62 viser et eksempel på anleggfor vannbåret golvvarme. Se ellers Byggdetaljer 552.111,552.122 og 552.124.Fig. 62Eksempel på varmerør i prefabrikkerte profilerte varmefordelingsplaterav aluminium i trebaserte plater og innstøpingsmasse7 Membran og belegg på golv71 GenereltGolv i våtrom skal være vanntette. Golvet må derforalltid ha et vanntett sjikt (membran) som skal hindrevannlekkasjer og fuktskader på underliggende og tilstøtendekonstruksjoner. Der golvet er mot uoppvarmederom, må membranen utføres som dampsperre medekvivalent luftlagstykkelse, s d = 10 m (50 · 10 9 m 2 sPa/kg).Påstrykningsmembraner legges rett under flisene og72 MembranplasseringVinylbelegg for våtrom på plategolv eller betong fungererbåde som belegg og membran. Det kan også limesfliser til enkelte vinylbelegg. Som membran på undergolvav plater eller betong brukes PVC-folie eller påstrykningsmembran.Membran under en påstøp er som regelen løstliggende banevare.Det er noen forutsetninger eller sammenhenger somer viktige ved valg av løsning:– Vinylbelegg må ligge på tørt underlag, det vil si at en betongmå være uttørket.– Overliggende membran under fliser må også ha tørt underlag.– Overliggende membran under flisene og vinylbeleggfår som regel flere rørgjennomføringer enn underliggendemembran.– Ved underliggende membran, under en påstøp, kanman legge avløpsrør fra servant og vaskemaskin i påstøpenog derved redusere antall gjennomføringer.– Ved underliggende membran og flisbelegg må detforutsettes at det blir våt betong og vannpåkjenningpå varmekablene. Dette påvirker valget av og kravenetil varmekabeltype.73 Underlag genereltUnderlaget for membranen må rengjøres og være utenskarpe kanter, spikerhoder eller annet som kan skademembranen. Underlaget for membranen bør alltid hafall.Svanker og buler i underlaget samt elementskjøter e.l.må være utsparklet. Dersom underlaget for membranener plastisolasjonsplater (polystyren), må man spørremembranleverandøren om det er behov for migreringssperrefor å hindre myknervandring fra membranen.Før membranen legges, må underlaget kontrolleresfor fukt. Dette er ikke nødvendig for løstliggendemembraner. For fastlimte membraner og påstrykningsmembranermå underlag av betong, lettbetong, gips ogandre underlag ha et fuktinnhold på maks 85–90 % RF,konferer med leverandør. I golv med golvvarme må denrelative fuktigheten ned til 75 %. For underlag av tre kanfuktinnholdet måles som absolutt fuktighet, og det børda ligge i området 7–15 vektprosent.74 Valg av membran og ferdig overflateTabell 74 viser en oversikt over de vanligste overflatematerialeneog membranene som brukes på golv i våtrom,og anbefalte bruksområder.75 Vinylbelegg for våtrom751 Generelt. Vinylbelegg for våtrom framstilles av PVC (polyvinylklorid).Det fins flere ulike typer på markedet. Seogså Byggdetaljer 573.210 Myke og halvharde golvbelegg.Typer og egenskaper. Del I og II.Belegget må være minst 1,5 mm tykt og sveisbart. Beleggetbør ha god sklisikkerhet når det er vått. Sveisetrådog belegg må være tilpasset hverandre. På underlag avsponplater bør man bruke uarmert belegg.− 11 −

541.805 Del IITabell 74Oversikt over produkter og deres funksjon i våtromProdukttypeFerdigoverflateBruksområdeVinylbelegg x x Ferdig overflate på golvMembranBanevaremembranerPåstrykningsmembranerFliserxxxBeregnet til å ligge løst underpåstøp. Spesielle banevarerkan limes til underlaget direkteunder flis.Membranen må tildekkes, foreksempel av fliser. Må liggeover eventuell påstøp ellergolvavrettingsmasse755 Overgang til vegg med keramiske fliser. Overgangsløsningmellom golv med vinylbelegg og vegg med keramisk fliser vist i fig. 755. På veggen er det påstrykningsmembran.Bak sokkelen er det lagt en fôring av kryssfiner som er3 mm tynnere enn bygningsplata over.Limet må ha god fukt- og temperaturbestandighet ogvære bestandig mot stoffene i tilstøtende materialer.Dersom det skal være golvvarme, bør man konfereremed leverandøren. Lengre perioder med temperaturerover 35 °C kan resultere i brun til nesten svart misfargingav belegget. Golvet bør derfor ikke dekkes til medtepper, vaskekurver eller søppelbøtter som isolerer.Varmeenheten kan også bli ødelagt.752 Kontroll av underlaget. Før vinylbelegget legges, må mankontrollere at golvet har riktig fall. Alle spikre og skrueri undergolvet må være forsenket, og de skal ikke oversparkles.Sørg for at golvkanten rundt sluket er glatt oggodt tilpasset sluket, ellers kan det slites hull på belegget.753 Beleggskjøter, sokkel og overganger. Faren for lekkasje erstor hvis viktige detaljer som beleggskjøter, sokkel ogoverganger ikke er riktig utført. Belegget bør ikke skjøtesdersom golvet kan dekkes av én rullbredde. Skjøter måaldri ligge nærmere sluket enn 100 mm. Belegget skjæresså stort at det kan trekkes opp som sokkel på veggene.Se krav til sokkelhøyder i fig. 21 a i del I.Eksempel på sokkelløsninger er vist i fig. 754–756.Vinylbelegg for våtrom kan bøyes i 90° vinkel. Det erderfor ikke nødvendig med hulkil i overgangen golv/vegg. Legging av vinylbelegg er beskrevet mer detaljerti Byggdetaljer 541.304.754 Overgang til vegg med vinyl. Veggplatene må alltid haen avstand på 5–10 mm fra betonggolv for å hindrekapillært oppsug. Denne spalten kan eventuelt tettesmed fugemasse. Overgangen mellom vinylbelegg ogveggplate langsparkles til «null» før veggvinylen limesopp. Se fig. 754.Fig. 755Eksempel på overgang mellom vinylbelegg på golv og keramiske fliserpå vegg756 Overgang til vegg med baderomspanel. Det er størst fare forfuktinntrenging i underkant av baderomspanelet hvorogså påkjenningene er størst. I våtsonene må derforunderkanten av panelet forsegles ved hjelp av en aluminiumsprofilmed fugemasse. Avstanden fra golvet opptil underkant panel bør være 60–80 mm for å reduserebelastningen på panelkanten og for å lette renholdet.Aktuell løsning er vist i fig. 756.Fig. 756Overgang mellom vinylbelegg og baderomspanelLøsning hvor dryppkanten på plata forsegles med aluminiumsprofilog fugemasseFig. 754Eksempel på overgang mellom vinylbelegg på golv og veggvinyl76 PåstrykningsmembranPåstrykningsmembraner brukes som underlag for keramiskefliser. De er sementbaserte eller framstilles avplast, gummi eller bitumen med tilsetning av fargestoffer,stabilisatorer, fyllstoffer og myknere. Det er bådeén- og tokomponentsmembraner på markedet. Man måvelge en type membran som passer til det underlaget− 12 −

541.805 Del IIman skal bruke den på. På sugende underlag anbefalervi generelt bruk av grunning (primer) før påføring avselve membranen.Ved utlegging må underlaget være tørt, se pkt. 73.Massene påføres underlaget med kost, rull eller sparkel.Sørg for å påføre en mengde som minst tilsvarer enmembrantykkelse på 1 mm etter herding. Det er viktigat membranen påføres i riktig mengde ettersom avvikfra oppgitt mengde vil påvirke både vanntettheten ogdampmotstanden. Vanligvis innebærer det påføringi flere omganger. Påføring i flere omganger er bådenødvendig og gunstig, blant annet fordi mange tynnesjikt reduserer faren for krakelering. Gjennomføringer,hjørner og overganger er viktige detaljer og må forsterkesmed forsterkningsbånd eller spesielle overgangskomponenter.Mot sluk må påstrykningsmembranen kombineresmed en slukmansjett som gir tetning til slukets klemringeller limflens, se også Byggdetaljer 541.806. Det er viktigat slukmansjetter som består av sugende materialer,påføres membran slik at det sugende sjiktet ikke er ikontakt med vann.Anvisningene varierer noe for de ulike membransystemene.Man må derfor alltid følge produsentenesanvisninger og bruke de angitte komponentene. Membranenemå også monteres slik at betingelser for bruki godkjenningsdokumentet for membranen er oppfylt.Se pkt. 02 i del I.77 Keramiske fliser771 Generelt. Fliser og fuger er som regel ikke vanntette.Derfor må man alltid ha en underliggende membran ivåtsonene, det vil si på hele golvet. Flisene legges entendirekte på membransjiktet, eller de kan legges på underlagav armert betong (påstøp). Da ligger membransjiktetpå undersiden av påstøpen.Man bør velge fliser med vannabsorpsjon mindre enn10 % og god sklisikkerhet. På golv med lavtbyggendevarmesystem er det viktig med lavtsugende fliser (< 6 %),spesielt om de er glassert. Små fliser vil på grunn avmange fuger bidra til å bedre sklisikkerheten. Storeflisformater gir få justeringsmuligheter, noe som gjør detproblematisk å opprettholde fallet på den ferdige golvoverflaten.Valg av lim og eventuell primer avhenger avunderlaget og av flistypen. Vi viser ellers til Byggdetaljer541.411 og 571.508 Keramiske fliser. Typer og egenskaper.På golv med varmekabler kan tepper medføre at fugenesprekker opp og fliser løsner på grunn av for høyvarmeutvikling over tid. Kablene kan også bli ødelagt.Overgangen mellom golv og vegg med keramiskefliser kan løses på flere måter, avhengig av golv- og veggkonstruksjonog membrantype. Se pkt. 772 og 773.772 Keramiske fliser rett på membran. Både påstrykningsmembranog enkelte vinylbelegg kan brukes som membranrett under keramiske fliser, se eksempler i fig. 772 a ogb. Fliser på vinylbelegg direkte på trebjelkelag krever atgolvet må bygges stivere enn ellers, for eksempel medminst 19 mm kryssfiner på bjelker med 300 mm senteravstand.Før liming av fliser, må vinylen avfettes og mattesned for å gi god heft. Vi anbefaler å slipe vinylbeleggetlett med sandpapir.Det må være samhørighet mellom membrantypepå golv og vegg slik at overgangen blir tett. Bruk sementbasert,vannfast og fleksibelt flislim (fleksibilitet> 0,3 mm/m).Fig. 772 aEksempel på overgang mellom fliskledd golv og vegg med påstrykningsmembraneller vinylbelegg under fliseneVeggplatene må monteres med 5–10 mm avstand til betongen. Løsningener også aktuell ved påstøp i våtrommet og oppbygd golv i restenav etasjen, se fig. 772 b.Fig. 772 bEksempel på overgang mellom fliskledd golv og vegg med påstrykningsmembraneller vinylbelegg under fliseneVeggplatene er montert før golvavrettingsmassen er lagt.773 Keramiske fliser rett på betongstøp. Når flisene legges i limdirekte på en betongoverflate, er det viktig at betongenhar fått tørke tilstrekkelig og er ferdig med det vesentligsteav svinn og kryp før flisene blir lagt, se pkt. 5.Betongoverflaten må rengjøres grundig, for eksempelmed støvsuger.− 13 −

541.805 Del III fig. 773 ligger det en løs banevare som membran underpåstøpen. Som underlag for membransokkelen er detsatt inn en fôring som er ca. 3 mm tynnere enn veggplataover. Tykkelsen på fôringen tilpasses slik at veggplateog membran kommer i samme plan. Membranen limestil fôringen.rør, se fig. 81 b. Da vil ikke bevegelser i konstruksjonenskade rør eller overganger mellom membran og rør.I støpte golv der man bruker påstrykningsmembranunder keramiske fliser, må overgangen mellom hylserørog membran forsterkes med forsterkningsbånd ellertettebånd.I tregolv fører man som regel rørene direkte gjennomkonstruksjonen uten bruk av hylserør. Røret må festesgodt og med tilstrekkelig avstand fra vegg, slik atmembranen kan monteres forsvarlig og det blir plasstil tettingsarbeidet.Figur 81 c viser vanntetning mot avløpsrør fra foreksempel servant eller vaskemaskin.Fig. 773Eksempel på overgang mellom fliskledd golv og vegg med keramiskflis limt rett på betongpåstøpDet er lagt en banevare som membran under påstøpen.Fig. 81 bGjennomføring med hylserør i trebjelkelag med påstøp8 Gjennomføringer81 RørgjennomføringerMan bør i prinsippet unngå rørgjennomføringer ivåtromsgolv, spesielt i den delen av rommet som utsettesfor mest vannsøl (dusjsone). Når man ikke kanunngå rørgjennomføringer, skal man sikre at golvetlikevel er tett.Det må monteres hylser, eventuelt hylserør, rundtrørene. Hylsene må være så høye at det ikke kommervann ned i dem når sluket blokkeres, det vil si at deminst må være 25 mm over golvets høyeste punkt (tenktvannspeil), se fig. 81 a.Vannrør, avløpsrør og varmerør som føres igjennomstøpte golvkonstruksjoner, kan med fordel føres i hylse-Fig. 81 cEksempel på vanntetning ved servantavløp som er ført gjennomgolvmembranenMuffen må plasseres så høyt at membranen kan avsluttes mot rett rørminst 25 mm over høyeste tenkte vannspeil.Fig. 81 aHylser rundt rør må minst være 25 mm over et tenkt vannspeil somligger i nivå med golvets høyeste punkt.82 Gjennomføringer for klosettavløpDer det er klosettavløp i golv, må man bruke klosettstussfor å få ført membranen opp fra golvoverflaten, se fig. 82.Det er uakseptabelt å kappe membranen i golvnivå.Med vegghengt klosett unngår man rørgjennomføringeni golvet, og man forenkler renholdet. Ved vegghengtklosett føres membranen opp bak installasjonsveggen.Klosett som står på golvet, men som har avløp til vegg,er også et alternativ. For å hindre perforering av membranenbør klosettet bare limes til golvet med silikon,ikke skrus fast. Alternativt må ikke hull for skruer o.l.− 14 −

541.805 Del IIbores dypere enn at det er sikker margin til den vanntettemembranen. Hull tettes med silikon eller en annen typeegnet fugemasse for våtrom.Fig. 82Klosettavløp hvor membranen er ført opp på klosettstussenStrukturlyd fra toalett kan reduseres effektivt med flytende golv påelastisk dempesjikt, se pkt. 42 i del I.9 Referanser91 UtarbeidelseBladet er revidert av Johan Gåsbak og Vidar Hellstrand.Bladet erstatter blad med samme nummer, utgitt i 2000,og deler av Byggdetaljer 522.517, utgitt i 2000. Fagredaktørhar vært Nan Karlsson. Faglig redigering bleavsluttet i mai 2007.− 15 −

Skrå tretak med kaldt loftByggforskserienByggdetaljer525.106Sending 2 − 20050 Generelt01 InnholdDette bladet beskriver konstruksjonsoppbygging og detaljerfor to alternative løsninger for skrå tretak med kaldt loft. Kaldtloft kan enten bygges som kaldt, ikke luftet loftsrom medall lufting mellom undertak og tekning, se fi g. 01 a, ellerdet kan bygges på tradisjonelt vis som kaldt, luftet loftsrommed luftgjennomstrømning gjennom selve loftet, se fi g.01 b. Løsningen med kaldt, ikke luftet loftsrom er en forholdsvisny løsning, men erfaringene så langt er gode.Bladet behandler innvendig luft- og damptetting, varmeisolering, lufting og utvendig tetting mot vind, regn og snø.Bladet viser også konstruktive tiltak som forsinker brannspredningtil kaldt loft.02 HenvisningerPlan- og bygningsloven (pbl)Teknisk forskrift til pbl (TEK) med veiledningStandarder:NS-EN ISO 6946 Bygningskomponenter og -elementer– Varmemotstand og varmegjennomgangskoeffisient – beregningsmetodePlanløsning:321.075 Brannteknisk prosjektering av boligbygninger321.090 Brannteknisk prosjektering av bygninger medkaldt loftByggdetaljer:471.013 U-verdier. Tak524.305 Skillevegg mellom rekkehusboliger525.002 Takkonstruksjoner. Valg av konstruksjonstyperog materialer525.101 Isolerte skrå tretak med lufting under undertak525.102 Isolerte tretak med kombinert undertak og vindsperre525.107 Skrå tretak med oppholdsrom på deler av loftet525.831 Fabrikkframstilte takstoler525.861 Taktro av tre525.866 Undertak573.121 Materialer til luft- og damptettingGruppe 544 om taktekkingByggforvaltning:701.401 Muggsopp i bygninger. Forekomst og konsekvenserfor inneklimaet720.311 Brannteknisk utbedring av bygninger med kaldtloft725.117 Utbedring av skader i skrå tretak med kaldt loftFig. 01 a og bTak med kaldt lofta. Kaldt, ikke luftet loftsrom med all lufting mellom undertak ogtekningb. Kaldt, luftet loftsrom med luftgjennomstrømning gjennom selveloftet1 Lufteprinsipper og valg av konstruksjon11 GenereltSkrå tretak med kaldt loft er først og fremst aktuelt derbærekonstruksjon, romstørrelse og atkomst begrensermuligheten for å utnytte loftsrommet. Løsningen egner segtil småhus med frittbærende takstoler, og bygges vanligvisopp av prefabrikkerte W-takstoler som spenner fra ytterveggtil yttervegg. All varmeisolasjon legges horisontalt mellomog over undergurtene med et kaldt loftsrom over.12 Årsak til lufting av takSkrå tretak med utvendig nedløp luftes av to grunner:− for å transportere bort fukt fra takkonstruksjonen ogdermed hindre soppvekst og andre fuktskader− for å transportere bort varme og dermed hindre uønsketsnøsmelting og ising ved takfoten og i takrenner13 Kaldt, ikke luftet loftsrom131 Lufteprinsipp. All lufting av taket skjer i takplanet ved at uteluftstrømmer gjennom en luftespalte mellom taktekningenog undertaket, se fi g. 01 a. Selve loftsrommet er uluftet oguten åpninger til det fri. Løsningen forutsetter at det brukeset dampåpent undertak, se pkt. 51.Konstruksjonsprinsippene er nærmere beskrevet i pkt. 5.132 Bruksområder. Kaldt, ikke luftet loftsrom kan brukes på defleste typer bygninger, både frittliggende eneboliger og bygningermed fl ere enn én branncelle, som rekkehusbebyggelse,skoler og institusjonsbygg, se Planløsning 321.090.Løsningen kan også brukes på steder utsatt for fokksnø,som i fjellområder og på utsatte steder langs kysten.©Ettertrykk forbudtNorges byggforskningsinstitutt • Postboks 123 Blindern, 0314 Oslo • Tlf. 22 96 55 55 • www.byggforsk.no

− 2 − 525.106133 Fordeler. Løsningen gir redusert fare for brannspredningvia loftet, samt god beskyttelse mot innblåsing av snø ogkaldluftsinntrenging i isolasjonen. Et godt montert undertakmed tette skjøter og avslutninger vil bidra til takets lufttetthet.Eventuelt inndrev av snø som smelter til vann eller inndrevav regn i luftespalten vil renne ut igjen.134 Ulemper. Løsningen har noe dårligere uttørkingsevne ennluftede loft, spesielt når det er minusgrader ute.14 Kaldt, luftet loftsrom141 Lufteprinsipp. Takkonstruksjonen luftes på tradisjonell måteved at uteluft strømmer gjennom selve loftsrommet via lufteåpningerved raft og i møne og/eller i gavlene, se fi g. 01 b.Lufting av selve loftet er helt nødvendig når undertaket erdamptett, som det for eksempel er ved bruk av asfalttakbeleggpå taktro.Konstruksjonsprinsippene er nærmere beskrevet i pkt. 6.142 Bruksområder. Kaldt, luftet loftsrom kan benyttes på fritt-liggende eneboliger og andre små bygninger med bareén branncelle uten spesielle tiltak mot brannspredningtil kaldt loft. Løsningen bør ikke brukes i større bygg medbranncelleinndeling.143 Fordeler med lufteåpninger både ved raftene og i mønet erat taket har stor uttørkingsevne og er lite utsatt for ising påtakutstikk og i takrenner.144 Ulemper. Det kan lett blåse snø inn på loftet gjennom luftespalterog ventiler på steder som er utsatt for fokksnø, foreksempel i fjellområder og på utsatte steder langs kysten.På slike steder bør man velge kaldt, ikke luftet loftsromeller takløsninger uten kalde loftsrom, se Byggdetaljer525.002.Konstruksjonen kan gi rask brannspredning til loftet vialufteåpninger i takfoten dersom det ikke blir utført spesielletiltak, se pkt. 65. Når brannen først har spredt seg til loftet,er slokkearbeidet vanskelig og faren for videre spredningstor.701.401. Tre og trebaserte materialer uten sopphemmendeoverfl atebehandling gir god næring for soppvekst og er genereltmer utsatt enn plastbaserte undertaksmaterialer.23 Snøsmelting, isingSnø på taket fungerer som tilleggsisolasjon. På tak utentilstrekkelig lufting kan takflaten bli så varm at snøen smelterselv ved mange minusgrader ute. Smeltevannet vil fryseog gi skadelig oppbygning av is og istapper på de kaldedelene av taket, for eksempel ved takutstikk, i takrennerog i nedløpsrør. Faren for snøsmelting og ising er størst nårutetemperaturen er noen grader under 0 °C og den avtarmed fallende temperatur.Luftlekkasjer av varm inneluft til det kalde loftet vil øke farenfor snøsmelting.Risikoen for snøsmelting og ising på takutstikket reduseresmed økende isolasjonstykkelse. Økt isolasjonstykkelse anbefalessærlig for store tak i kalde og vindstille innlandsstrøkhvor risikoen for ising er størst.Ventilasjonsanlegg og ventilasjonskanaler bør ikke plasserespå kaldt loft. De avgir varme til loftet. Dermed øker farenfor snøsmelting og ising, og man kan dessuten få kondensi kanalene og nedkjøling av tillufta.24 KondensLekkasjer av varm, fuktig inneluft opp til det kalde loftet utgjørden største faren for skadelig oppfukting av taket. Godog kontinuerlig lufttetning i himlingen er derfor viktig slik atluftlekkasjene reduseres til et minimum, se pkt. 4.25 LydI bygninger med høyt utendørs lydnivå er lydisoleringen avtaket viktig. Kaldt, ikke luftet loftsrom er klart mer fordelaktigenn kaldt, luftet loftsrom. Undertak med taktro av platekledningeller bord med undertaksbelegg gir bedre lydisoleringenn forenklet undertak, se Byggdetaljer 525.422 Lydisolasjonsegenskapertil tak. Tynne undertaksbelegg på rull, somikke er understøttet av taktro, kan forårsake støy på grunnav blafring ved sterk vind.2 Påkjenninger og krav21 BrannBest sikkerhet mot brannspredning via tak får man når heletaket er isolert i takfl aten. Slike løsninger er vist i Byggdetaljer525.101 og 525.102.Veiledningen til TEK angir at i bygninger med kaldt loft ogflere brannceller må takfoten i utgangspunktet utføres tett påundersiden og luftingen av loftet anordnes på annen måte,se pkt. 5. Man kan imidlertid bruke lufteåpninger i takfotenhvis lufteåpningene plasseres minst 1,8 m fra branncellebegrensendevegg, se pkt. 65.Over kalde loft som skal ha redusert risiko for brannspredning,må undertaket gi minst 10 minutter brannmotstandmot brannspredning utenfra, se pkt. 51.Brannspredning innenfra hindres med god brannmotstandi loftsbjelkelaget.22 Soppvekst på undertaketVed kondens på undertaket eller ved lengre perioder medhøy relativ luftfuktighet (RF) og temperatur er det farefor vekst av overfl atesopp og mugg, se Byggforvaltning3 Varmeisolasjon31 U-verdierTabell 31 viser U-verdier for tretak med kaldt loft og ulikeisolasjonstykkelser. Mer omfattende tabeller fi ns i Byggdetaljer471.013. På kalde loft er det enkelt å isolere merenn forskriften krever. Man kan da utnytte muligheten til åomfordele varmeisolasjon mellom taket og andre bygningsdeler,se Byggdetaljer 471.018 Dokumentasjon av forventetenergibruk i bygninger. Krav til hver enkelt bygningsdel.32 Isolering med mineralullTil å isolere tak med kaldt loft får man spesielt tilskårnetakstolsplater av mineralull. Platene gjør det enkelt å isolereover takstolens undergurter. Isolasjonen kan også leggesi to lag, hvor det underste laget har samme tykkelse somhøyden på undergurtene, se fi g. 32. Det er viktig at isolasjonenlegges tett sammen og inntil takstolstavene, slik atikke kald luft renner ned på himlingen gjennom skjøter og

− 3 − 525.106Tabell 31Beregnet U-verdi, (W/(m²K)), for tretak med kaldt loft. Bjelkedimensjonenei tabellen gjelder for takstolers undergurter, massive trebjelker ogI-profi ler. Det er regnet med senteravstand 0,6 m for bjelker / under -gurter.Isolasjonstykkelse,dUndergurt- ellerbjelkedimensjonIsolasjonensvarmekonduktivitet, λW/(mK)mm mm 0,034 0,037 0,040 0,04325030035040050060048 x 9848 x 14848 x (148 + 98)I-profi l48 x 9848 x 14848 x (148 + 148)I-profi l48 x 9848 x 14848 x (148 + 198)I-profi l48 x 9848 x 14848 x (198 + 198)I-profi lI-profi lI-profi l0,140,150,160,150,120,120,140,120,110,110,120,110,090,090,110,100,080,070,150,160,170,160,130,130,150,130,110,120,130,120,100,100,120,100,080,070,160,170,180,170,140,140,160,140,120,120,140,120,110,110,120,110,090,080,170,180,190,180,150,150,160,150,130,130,140,130,110,120,130,120,100,0834 GangbaneFor å sikre at varmeisolasjonen ikke blir tråkket ned bør denalltid beskyttes med et oppfôret golv i midtfeltet og undereventuell lagerplass, se fi g. 32.4 Innvendig luft- og damptetting41 GenereltDampsperra på undersiden av varmeisolasjonen skal hindreluftlekkasjer og diffusjon av vanndamp opp gjennom taket.Til dampsperre anbefales det en 0,15 mm tykk polyetylenfolie.Bredden på folien bør være så stor som praktiskmulig. Krav til dampsperrematerialer er nærmere beskreveti Byggdetaljer 573.121.42 Montering av dampsperreDampsperra bør monteres før det settes opp ikke-bærendeskillevegger. Da reduseres antall skjøter og avslutninger.Dampsperra legges kontinuerlig over hele husbredden,direkte under varmeisolasjonen, se fi g. 42.Alle omleggsskjøter og avslutninger må klemmes mellomfaste og plane materialer. Å klemme skjøter med trepaneleller plater med skjult spikring i fals gir ikke tilfredsstillendelufttetthet, og folieskjøtene bør da klemmes med egne listereller lekter.For å oppnå ekstra tette skjøter og der det er vanskelig å fåtil god klemming kan det legges en seigplastisk fugemassei omlegget. Bruk en masse med dokumentert varig hefttil dampsperra. Fugemasse i omleggskjøtene er spesieltaktuelt over lokaler med høy fuktbelastning.Fig. 32Isolering av tak med W-takstoler og kaldt loft med gangbaneFig. 42Dampsperra trekkes kontinuerlig over husbredden, uten tverrskjøter.Langsgående skjøter klemmes på bjelkene. Bredden på folien bør væreså stor som praktisk mulig for å få færrest mulig skjøter.dårlige tilslutninger i isolasjonslaget. Ved isolasjonstykkelseover 300 mm anbefales det å bruke isolasjon med papir påøverste fl ate for å redusere faren for naturlig konveksjon.33 Utblåsing av løs mineralull, cellulosefiber eller trefiberDenne metoden gir i praksis bedre tilslutning rundt takstolensstaver og gurter enn isolasjonsplater. For å kompenserefor setninger bør isolasjonslaget ha en overtykkelse på ca.5 % for mineralull og ca. 20 % for cellulose- og trefi berisolasjon.43 El-anleggGjennomføringer for elektrisk anlegg må ikke perforeredampsperra slik at det blir luftlekkasjer. Det sikreste er ålegge et åpent elektrisk anlegg. Skjult elektrisk anlegg ihimlingen må alltid monteres i en nedfôring på undersidenav dampsperra med minimum 30 mm tykke lekter, se fi g.43. Det advares mot innfelt belysning fordi det ofte gir storeluftlekkasjer og ekstra varmetap opp til loftet. For å unngåluftlekkasjer må det brukes lufttette dekkasser med lufttetteoverganger til dampsperra. Se Byggdetaljer 543.615 Monteringav innfelt belysning i himlinger (downlight).

− 4 − 525.106Fig. 43Skjult elektrisk anlegg i himlingen bør legges i en nedfôring.Fig. 53Møneløsning for kaldt, ikke luftet loftsrom med tett undertak og åpningunder mønebordet for å bedre luftingen5 Kaldt, ikke luftet loftsrom51 UndertakFor kaldt, ikke luftet loftsrom må undertaket være dampåpentog vindtett. Vanndampmotstanden kan uttrykkes soms d -verdi, se Byggdetaljer 573.121. Byggforsk anbefaler atdampåpne undertak har en s d -verdi som er så lav som muligog mindre enn 0,5 m. Dampåpent undertak sørger for atfuktighet i konstruksjonen og i loftsrommet kan unnslippeved diffusjon ut gjennom undertaket og videre ut med luftstrømmeni luftespalten.Over loft som skal ha redusert risiko for brannspredning, måundertaket ha minst 10 minutter brannmotstand.En løsning for å få et tilstrekkelig dampåpent undertakmed brannmotstand, er for eksempel taktro av 15 mm bordkombinert med et undertaksprodukt med s d -verdi på ca.0,25 m eller lavere.Alternativer til 15 mm bord er gipsplater for utvendig bruk,dampåpne kryssfinerplater eller OSB-plater med dampmotstandtilsvarende trebord.52 LuftingLufteprinsippet er omtalt i pkt. 131. Dimensjonering av luftespalteog spalteåpninger blir som for tak med kombinertundertak og vindsperre, se Byggdetaljer 525.102.Luftespalten bør kryssluftes og ha spalteåpninger undertakutstikkene på både langvegger og gavlvegger. Ved brukav opplektet tekning er det enkelt å få til god lufting ved åøke sløyfehøyden.54 Tetting av takfotenFigur 54 a viser utførelse av tett takfot. For å redusere farenfor brannspredning må underkledningen av takfoten værelufttett og ha god brannmotstand. Videre må det være tettetilslutninger inn mot ytterveggen og ytterst ved forkanten avtakfoten for å hindre branngasser i å komme inn på loftet.Undersiden av takfoten tettes med kledning av for eksempel15 mm branngipsplater som skjøtes på spikerslag. Kledningenbør ha underliggende spaltepanel for å forhindrenedbøyning av platene over tid. Platene bør males før panelblir montert. Isolasjonen legges helt ut i raftekassen for åøke brannmotstanden, se fi g. 54 a og b.Fig. 54 aKaldt, ikke luftet loftsrom. PrinsippskisseOver loft som skal ha redusert risiko for brannspredning, må undertaketha minst 10 minutter brannmotstand og en lufttett underkledning meden brannklassifi sert plate.53 Detaljer ved møneI mønet må forbindelsen være lufttett mellom undertaket i deto takfl atene, og forbindelsen klemmes med langsgåendelekter. Samtidig bør det være åpning under mønebordet slikat taket får gjennomgående lufting i mønet og derved mereffektiv lufting av takfl atene, se fi g. 53.

− 5 − 525.1066 Kaldt, luftet loftsrom61 UndertakOver kaldt, luftet loftsrom kan man benytte både dampåpneog damptette undertak. Asfalttakbelegg på bærende taktroer et dyrere alternativ enn forenklede undertak, men mersolid og sikrere over luftede loft. Undertak er nærmerebehandlet i Byggdetaljer 525.861 og i 525.866.For å forsinke brannspredning til loftet fra utsiden gjennomtakflaten må undertaket ha minst 10 minutter brannmotstandpå samme måte som for tak med kaldt, ikke luftet loftsrom,for eksempel taktro med asfalttakbelegg eller folie, se ogsåpkt. 51.Fig. 54 bVertikalsnitt av fi g. 54 aUtførelse av tett takfot55 VindtettingVed bruk av kombinert undertak og vindsperre må det væreluft- og regntette skjøter. Omleggsskjøter klemmes normaltmellom faste, plane materialer, men det fins også produktersom kan limes og derfor ha skjøter på tvers av taksperrene.Ved bruk av dampåpent undertaksprodukt på bordtak måskjøtene klemmes mellom to plane materialer. Heving avskjøtene reduserer faren for vannlekkasje, se fi g. 55.Takfoten må utføres slik at det er kontinuerlig vindtetningmellom undertak og vindsperra i ytterveggen, se også pkt.54. Gavlveggene i kaldt, luftet loftsrom må også ha vindsperresom monteres med tette overganger til undertaketog vindsperra i veggen nedenfor.62 LuftingLufteprinsippet er omtalt i pkt. 141. For å få tilstrekkelig luftingi vindstille vær må det være åpninger både ved raft ogved møne eller ventiler lengst mulig oppe på gavlveggene,se pkt. 63 og 64. I tillegg til å gi lufting av loftsrommet, vilkrysslufting under opplektet tekning gi ytterligere bidrag tilå holde takfl ata kald, som omtalt i pkt. 52.Begrenset lufting for å redusere faren for brannspredninger omtalt i pkt. 65.63 Lufteåpning ved møne og gavlLufteåpninger ved mønet er spesielt utsatt for inndrev avnedbør på værharde steder men er utformet for å reduseredenne faren. I praksis har åpningene ved mønet stor strømningsmotstandog gir begrenset lufting i vindstille vær.Lufting ved mønet kan utføres på tre ulike måter:– På små tak med lite snø kan det være tilstrekkelig å plassereveggventiler i gavlene i stedet for å etablere lufting imønet. Ventilene bør ha et netto åpningsareal på ca. 200x 200 mm i hver gavl og plasseres høyest mulig oppe vedmønet for å gi lufting også i vindstille vær, se fi g. 63 a.– lufting under mønepanner, se fi g. 63 b og fi g. 53Fig. 55Dampåpent undertak lagt på bordtakFor å få tette omleggsskjøter på taktro av bord må skjøtene klemmesmellom to plane materialer som vist på fi guren. Heving av skjøtenreduserer faren for vannlekkasje.Fig. 63 aMøneløsning for kaldt, luftet loftsrom med tett møne og gavlventiler

− 6 − 525.106med fare for snøinndrev og fare for snøsmelting bør spalteni raftekassen være vesentlig smalere enn spalteåpningeninn til loftet for å redusere faren for snøinndrev.65 Tiltak mot brannspredning, lufteåpningFaren for brannspredning til kaldt, luftet loftsrom kan reduseresved å plassere lufteåpningene i raftet minst 1,8 m frabranncellebegrensende vegg og med tilsvarende horisontalavstand til underliggende vinduer (to øverste etasjer), se fig.65 a og b. Takfoten utformes og underkles på samme måteFig. 63 bMøneløsning for kaldt, luftet loftsrom med lufteåpning under mønepanner– På steder med mye snø kan det på store tak som harover 7 m avstand fra raft til møne være nødvendig medoppbygd lyre i mønet for å unngå at åpningen tettes avsnø.På steder med mye vind, lite snø og sjelden lange kuldeperioderkan det være tilstrekkelig med åpninger bare underhvert takutstikk.64 Lufteåpning ved raftDet anbefales å ha spalteåpninger til loftet ved begge raftenei hele bygningens lengde. I kalde strøk med mye snøog fare for snøsmelting bør åpningsarealet tilsvare en ca.50 mm kontinuerlig spalte, se fi g. 64. For å redusere farenfor snøinndrev på loftet bør en bruke raftekasse med bare énspalte som plasseres lengst mulig fra ytterveggen. På stederFig. 65 aKaldt, luftet loftsrom med delvis underkledd takfot. PrinsippskisseFig. 64Overgang mellom yttervegg og tak med takstoler og kaldt, luftetloftsromFor å unngå kaldluftsinntrenging i isolasjonen, bør raftepappen (se pkt.66) rekke så langt innover i loftet at avstanden fra der vindsperra eravsluttet og ned til isolasjonen er minst 200 mm.Fig. 65 bDetalj av takfot med delvis underkledning og luftingFiguren viser et vertikalsnitt av fi g. 64 a hvor det er lufteåpninger undertakfoten.

− 7 − 525.106som vist i fi g. 54 b, bortsett fra partiene med lufteåpningersom utføres som vist på fi g. 65 b. Hvis branncellene ersideforskjøvet minst 2 m, er tett underkledning av takfotenikke nødvendig.66 VindtettingVindtettingen skal hindre kald luft i å strømme både inni og under mineralullen. Manglende vindtetting redusererisolasjonsevnen og kan også medføre kondens/svertingpå undersiden av himlingen.Det er viktig å sørge for god vindtetting ved raft fordi det erder lufthastigheten og trykkgradienten er størst. Vindtettingengjøres med ferdige kartongkassetter (raftepapp) medfl enser som klemmes mot sidene av takstolene. Alternativtkan det brukes vindsperremateriale som skjæres til ogklemmes med lekter mot sidene av takstolen.Vindsperra må lede lufta godt over isolasjonen, og bør rekkeså langt innover i loftet at avstanden er minst 200 mmfra der vindsperra er avsluttet og ned til isolasjonen, sefi g. 64. Derfra og innover på loftet vil lufthastigheten væreså redusert at det ikke er nødvendig med vindsperre for åhindre at kald luft blåser inn i isolasjonen.Overlapp mellom raftepappen og veggens vindsperre klemmesmed list, se fi g. 64. Man må være nøyaktig for at detikke skal bli luftlekkasjer i hjørnene ved undergurt.68 Avslutning mot høyere veggerFigur 68 viser overgang mellom tak med kaldt, luftet loftsromog høyere vegg av bindingsverk. Kaldt, ikke luftet loftsromskal ikke ha veggventil.7 Gjennomføringer, luker og tekniske installasjoner71 GjennomføringerTetting rundt gjennomføringer som skorsteiner og kanalerer vist i fi g. 71 a–c. Det er viktig at skorsteiner av lettklinker,som har luftåpne vanger, er pusset også i bjelkelaget, slikat man unngår luftlekkasjer. Tetting ved gjennomføringer iundertaket er beskrevet i Byggdetaljer 525.866.67 Ventilasjonsåpninger som lukker ved brannBrannprøving viser at spesielle ventilasjonsrister som tetterautomatisk ved brannpåkjenning, kan benyttes dersomdet ikke er ønskelig eller mulig å tette takfoten helt ellerdelvis. Slike produkter skal være brannteknisk klassifi sertpå grunnlag av standardisert prøving.Fig. 71 aTetting av dampsperre mot rør ved hjelp av folieFig. 68Overgang mellom kaldt loft og høyere vegg av bindingsverk. For kaldt,luftet loft forutsetter løsningen veggventiler som vist på fi guren.Fig. 71 bTetning av fugeskum rundt rør/kanal

− 8 − 525.106Fig. 71 cTetning av mineralull og fugemasse rundt skorstein/kanal72 LukerLoftsluker må ha tettelister rundt kantene, og solide hengslerog lukkepunkter som gir nødvendig klem på tettelistene vedalle kantene av luka, se fi g. 72.Fig. 72Luker til kaldt loft må utføres med solid lukkemekanisme som gir tilstrekkeligklem på tettelistene.73 VentilasjonsanleggVentilasjonsanlegg og ventilasjonskanaler bør ikke plasserespå kaldt loft. De avgir varme til loftet. Dermed øker farenfor snøsmelting og ising, og man kan dessuten få kondensi kanalene og nedkjøling av tillufta.8 Referanser81 UtarbeidelseDette bladet er revidert av Sivert Uvsløkk. Bladet erstatterblad med samme nummer, utgitt i 1997, og deler av Byggdetaljer525.108, utgitt i 2002. Fagredsktør har vært MortenLian. Faglig redigering ble avsluttet i november 2005.82 Litteratur821 Gustavsen, A., Uvsløkk, S., Oustad, M., Hofseth, V., Thiis,T., Barfoed, P., Delpech, P. og Dufresne de Virel, M. Klima2000. Snøinndrev i kalde luftede tak – vindtunnelforsøk.Prosjektrapport 382, Norges byggforskningsinstitutt. Oslo,2005

Vedlegg H: Solibri rapport: Presentasjon 1Presentation 1Model NameSterkstrøm og ArkCheckerEirik KristensenOrganizationEksamenDate May 24, 2011SterkstrømDate: 2011-05-24 13:45:32 Application: MagiCAD-E 2010.11 IFC: IFC2X3Eirik Kristensen IFC Almas Hus Date: 2011-05-24 15:24:47 Application: ArchiCAD 14.0 IFC: IFC2X3Presentation 2Number Id Location Date Author Picture Issue comment Responsibilities Action Required Action Taken Status1 2 (B) 0. 1. Etasje 24-May-2011 Det er ikke hull himlingen tilDownlighteneEirik Kristensen Det må spares ut for downlight i taketpå badet.Open2 3 (B) 0. 1. Etasje,Floor 024-May-2011 Neten alle el rør i taket er for lave. Petter Syvertsen Elektrikkerrørene i taket må heves OpenSide 1 av 1

Vedlegg I: Solibri rapport: Presentasjon 2Presentation 2Model NameEirik Kristensen IFC Almas Hus 25.05.2011 05 med spacesCheckerEirik KristensenOrganizationEksamenDate May 25, 2011Eirik Kristensen IFC Almas Hus Date: 2011-05-25 18:19:41 Application: ArchiCAD 14.0 IFC: IFC2X32011-05-24 Petter sterkstr°mDate: 2011-05-24 16:40:30 Application: MagiCAD-E 2010.11 IFC: IFC2X32011-05-24 Petter svakstr°mDate: 2011-05-24 16:33:03 Application: MagiCAD-E 2010.11 IFC: IFC2X3Presentation 1Number Id Location Date Author Picture Issue comment Responsibilities Action Required Action Taken Status1 1 0. 1. EtasjeSov[05]25-May-2011 Eirik KristensenEirik Kristensen ogPetter SyverrtsenAssignedHer er det en rekke feil. Elekrikker rørog bryter i konflikt med vindu. Seng er ikonflikt med seng.Flytte elektriskeinstallasjoner vekk fravinduet. Muligens flytteseng2 2 0. 1. EtasjeSov[05]25-May-2011 Eirik Kristensen Senga står for nærme vinduet. Eirik Kristensen Muligens flytte seng Assigned3 3 0. 1. EtasjeStue/Kjøk[01]25-May-2011 Eirik KristensenEl kabel og brytere er i konflikt medvindusfeltet. Rullestolen er mobil ogderfor ingen problemPetter SyvertsenFlytte elektriskeinstallasjoner vekk fravinduetAssigned4 4 0. 1. EtasjeStue/Kjøk[01],Stue/Kjøk[01],Stue/Kjøk[01],Stue/Kjøk[01]25-May-2011 Eirik KristensenSpaces må ha unike navn. Når jegkopierte ut leilighetene glemte jeg å gide forskjellige unike navn.Eirik KristensenGi unike navn på deforskjellige romsoneneAssigned5 5 1. 2. Etasje 25-May-2011 Eirik Kristensen Her har jeg benyttet en bolsk operasjoni ArchiCAD. Dette re OK.Eirik Kristensen Dette re greit AssignedSide 1 av 2

Vedlegg I: Solibri rapport: Presentasjon 26 6 0. 1. EtasjeStue/Kjøk[01]25-May-2011 Eirik KristensenKoketopp kolliderer med kjøkkenskap.OK.Eirik Kristensen Dette er ok. AssignedSide 2 av 2

Vedlegg J: Solibri rapport: Presentasjon 35 11 (C) 2011-05-24Petter svakstr°m,(B) 2011-05-24Petter sterkstr°m(E) 0. 1. Etasje26-May-2011 Eirik KristensenElektriske kontakter krasjer medinnredning. Pp kjøkkene skal detvære noen stikk inne i skapene, sådet er ok. Hyller kan flyttes lit utfra veggen, men kontakten bakgarderobeskapet må flyttes.6 12 (D) 1. etasje 26-May-2011 Eirik Kristensen Avtrekk på badet krasjer medrørene til rørlegger.ARCPLUM, VENDertte er ofte ingen problem da skapofte har plass til stikkontakter i sokkelnede ved gulvet.Her må enten rørene ellerventilasjonen flyttesClosedAssigned7 13 (C) 2011-05-24Petter svakstr°m,(B) 2011-05-24Petter sterkstr°m26-May-2011 Eirik KristensenBegge EL kursene krasjer isikringsskapen, men det er OKELECDette er ok. Alt elektrisk skal inn isikringsskapet.ClosedSide 2 av 2

Ventilsjonen kraj....Selected components, , , , , , , , , , , , , H-02 , H-02 , H-01 , H-02Author Status Verbal status Comment TimeEirik Kristensen Error Assigned Ventilsjonen krajer i alle takene. 26.05.2011 16:26:25Ventilasjonsrøren....file:///C|/Users/BIM26/AppData/Local/Temp/0f463045-289a-45fb-ac03-fcdca47341a1/index.html[26.05.2011 17:36:02]

Selected components, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , IV-01 , IV-02 , IV-02 , IV-01Author Status VerbalstatusEirik Kristensen ErrorAssignedCommentVentilasjonsrørene krasjer i veggene. Detskal spares ut for rør i veggene, men dettegodkjennere jeg.Time26.05.2011 16:26:25Elektriske kontak....file:///C|/Users/BIM26/AppData/Local/Temp/0f463045-289a-45fb-ac03-fcdca47341a1/index.html[26.05.2011 17:36:02]

Selected components, , , , , , , , , , , , , , Kj-04 , Kj-03 , Kj-07 , Skap-02 , Hylle-05 , Hylle-05 , Hylle-04 , Kj-05 , Hylle-02AuthorStatusEirik Kristensen ErrorVerbalstatusFiksesCommentElektriske kontakter krasjer medinnredning. Pp kjøkkene skal det værenoen stikk inne i skapene, så det er ok.Hyller kan flyttes lit ut fra veggen, menkontakten bak garderobeskapet må flyttes.(Jeg skal flytte kontakten bak skapet påsoverommet.Time26.05.2011 16:26:25Warning 26.05.2011 17:30:01Ventilasjon går g....file:///C|/Users/BIM26/AppData/Local/Temp/0f463045-289a-45fb-ac03-fcdca47341a1/index.html[26.05.2011 17:36:02]

Selected components, , H-01 , H-01Author Status VerbalstatusEirik Kristensen Error AssignedCommentVentilasjon går gjennom taket. Dette erriktig, men jeg burde lage et hull dekketfor at det ikke skal bli kollisjonTime26.05.2011 16:26:25Ventilasjonsmann Info Beskjed Radiusen på huller er... 26.05.2011 17:30:20Avløpsrør krasjer....file:///C|/Users/BIM26/AppData/Local/Temp/0f463045-289a-45fb-ac03-fcdca47341a1/index.html[26.05.2011 17:36:02]

Selected components, , , , , , , , , , , , Dekke-03 , Dekke-02 , Dekke-03Author Status Verbal status Comment TimeEirik Kristensen Error Assigned Avløpsrør krasjer med dekket. 26.05.2011 16:26:25Avtrekk på badet ....file:///C|/Users/BIM26/AppData/Local/Temp/0f463045-289a-45fb-ac03-fcdca47341a1/index.html[26.05.2011 17:36:02]

Selected components, , ,Author Status VerbalstatusEirik Kristensen InfoFiksesCommentAvtrekk på badet krasjer med rørene tilrørlegger.( ELektrikker legger røret sitt undetventilasjonen.Time26.05.2011 16:26:25Begge EL kursene ....file:///C|/Users/BIM26/AppData/Local/Temp/0f463045-289a-45fb-ac03-fcdca47341a1/index.html[26.05.2011 17:36:02]

Selected components, , , , , , , ,Author Status VerbalstatusEirik Kristensen ErrorClosedCommentBegge EL kursene krasjer i sikringsskapen,men det er OKTime26.05.2011 16:26:25Open BIM Collaboration format report - 26.05.2011 17:33:19file:///C|/Users/BIM26/AppData/Local/Temp/0f463045-289a-45fb-ac03-fcdca47341a1/index.html[26.05.2011 17:36:02]

Vedlegg L: ITO, vegger fra SolibriMENGELISET VEGGER SOLIBREEirik KristensenComponent Type Areal ColorWall Betong lett 250 123,35Wall Betong: 150 mm 26,01Wall IV-04 10mm Flis 83,76WallStål: 70 mm stender, isolert, 1x platekl. tosider 136,42Wall_YV-01 22 mm Bordkledning-30 mm Luftsjikt-13 mm Vindsperre-200 mm Iso-Plast-50 mmIso-12 mm Gips 195Wall_YV-02 22 mm Bordkledning-30 mm Luftsjikt-13 mm Vindsperre 28,321 av 1

LISTE VEGGERTypeIDAntallLengde(målt isenter)HøydeOverflate A(Ref.L)Overflate BVolumeBygningsdel (Lag)Posisjon(IFC)Strukturell funksjon(IFC)_YV-01 22 mm Bordkledning-30 mm Luftsjikt- 13 mm Vindsperre-200 mm Iso-Plast-50 mm Iso-12 mm GipsYV-0148022 8008,998,992,94231- Bærende ytterveggerExteriorLoad-Bearing ElementYV-0141 1502 80010,0010,003,27231- Bærende ytterveggerExteriorLoad-Bearing ElementYV-0183 2892 80065,8055,6819,62231- Bærende ytterveggerExteriorLoad-Bearing ElementYV-0144 3862 80021,2624,927,55231- Bærende ytterveggerExteriorLoad-Bearing ElementYV-0124 5112 80016,1317,265,40231- Bærende ytterveggerExteriorLoad-Bearing ElementYV-0124 5502 80017,2617,265,64231- Bærende ytterveggerExteriorLoad-Bearing ElementYV-0128 8092 80050,2447,5016,13231- Bærende ytterveggerExteriorLoad-Bearing Element2687 401 mm189,70 m²181,62 m²60,58 m³_YV-02 22 mm Bordkledning-30 mm Luftsjikt- 13 mm VindsperreYV-02211 5522 50028,3228,321,84231- Bærende ytterveggerExteriorLoad-Bearing Element223 104 mm28,32 m²28,32 m²1,84 m³Betong lettIV-0118 8955 30038,3138,319,582411 Bærende innervegger betongInteriorLoad-Bearing ElementIV-01210 1985 30085,0485,0421,262411 Bærende innervegger betongInteriorLoad-Bearing Element329 291 mm123,35 m²123,35 m²30,84 m³Betong: 150 mmIV-03443 00012 000 mm2 80026,0426,04 m²26,0426,04 m²3,743,72 m³242- Ikke-bærende innerveggerInteriorNon-Load-BearingElementStål: 70 mm stender, isolert, 1x platekl. to siderIV-02IV-02IV-02IV-024444162 0482 3023 0007 74560 380 mm2 8002 8002 8002 80022,4016,8433,6058,79131,64 m²23,4817,9233,6060,47135,48 m²2,201,673,235,9113,04 m³242- Ikke-bærende innervegger242- Ikke-bærende innervegger242- Ikke-bærende innervegger242- Ikke-bærende innerveggerInteriorInteriorInteriorInteriorNon-Load-BearingElementNon-Load-BearingElementNon-Load-BearingElementNon-Load-BearingElement51212 176 ..499,05 m²494,81 m²110,02 ..01 Liste vegger 1:1Skjema / Detalj:Liste veggerALMAS HUSKorrigert dato:Tegnet dato:01.06.2011Tegner:Eirik KristensenProsjektnr.:001KontrollMålestokk:1:1Mål:Tegningsnr.:01

FRA BIM MODELLER TIL STIKNINGSDATA OG MASKINSTYRING.Av:Stig Johansen, Prosjektleder BIM, Skanska Norge AS avd TeknikkBIM blir mer og mer brukt på byggeprosjekt i dag og har et enormt potensial.De største ambisjonen ved bruk av BIM har vært sentrert på byggekonstruksjoner og harhatt lite fokus på terreng og bearbeiding av grunnforholdet til selve konstruksjonen. Dethar vært et skille der som om det var to vidt forskjellige tema vi har snakket om.Hva om vi kombinerte disse to og utnyttet potensialet av BIM modellene som underlag fortilrettelegging og utgravinger av selve BIM-prosjektet.KBS senteret i Trondheim prosjekteres i fullBIM av alle aktører.Arkitekt, Rib, Prefab, Vvs & El leverer solidegode koordinerte BIM modeller som resulterer ividere bruk av BIM i praksis utover det som ervanlig i dag på prosjekt.På KBS senteret i Trondheim har vi bruktBIM modellene helt ut til praktisk bruk ibyggegropa, ved at vi har laget digitalemaskinstyringsdata til gravemaskin ut fra3D/BIM terreng og RIB modellen. Slikkan graventreprenør bare laste inn filenesom blir produsert rett inn i maskinen oggrave etter en dataskjerm.

BIM avdelingen i Skanska Norge AS gjorde entett workshop med Skanska Survey i Trondheimder målsettingen var å kunne utnytte BIMmodellen fra RIB til maskinstyring &stikningsdata. Resultatet av prosjektet blevellykket!Oppmålt terreng av Survey med riktigekoordinat i Euref 89 NTM ble skaffet til veie ogsiste oppdaterte IFC BIM modellen og graveplanfra RIB (Aas-Jakobsen Trondheim AS)Verktøyene vi bruker til å sammenstille modeller og lage grunnlag for maskinstyringsdata er:ArchiCad 14 + ArchiTerra og Microstation In Roads+SBG Geo for xml eksport.Terrengfilen ligger hele tiden som en aktiv fil og blir fortløpende oppdatert av nye IFC Ribmodeller og graveplan.IFC filen fra Rib ligger på egen import filsom blir oppdatert ved at modellen selvføler på hvilke objekter som er endret ognye objekter som er eventuelt kommet til.Denne modellen er så linket inn iterrengfilen og vil automatisk oppdatere segetter som moderfilen til fundamentsmodellenendrer seg. Med terrengverktøyetArchiTerra i Archicad kan man da raskt lageog redigere byggegroper, platåer med rettfall, graveskråninger etc. alle data ommengder blir også automatisk oppdatert ogalle graver har unik ID slik at man lett kanhenvise til hvilken utgraving/tilfylling det gjelder.Ved at vi bruker IfC BIM modell fraRIB har vi muligheter til åkvalitetssikre utgravingene vi gjør påhøyde og geometri, samtsidemannskontroll på at graveplanstemmer med modell. Man har ogsåkontroll på masser som skal bortgravesog eventuelt tilfylling.Vi eksporterer og 3D virtuellemodeller ut fra underlaget slik atgraveentreprenører ogstikningsingeniørene kan bevege segrundt og kikke på underlaget som erlevert dem.

Denne metoden bruker vi også på drensplan,rørstikningsplan og gulvstøpeplan på KBS.Vi har også større kontroll og kan løsesituasjoner som kan oppstå veldig kjapt somfeks usikkerhet med plasseringer av kummer,sluker etc, med at vi sitter med en aktivmodell på pc og har direkte kontakt medstikningsingeniøren ut i byggegropa. Viakoordinater ser vi hvor han er og hvor vi skalplassere det som er i riktig x,y og zkoordinat.Denne metoden gjør det raskt og sikkert å skaffe, revidere og oppdatere data formaskinstyring da vi bruker aktivt BIM modellene som gjelder for prosjektet til underlag.Data til gravemsakin fra terreng kan leveres samme dag som det importeres til pc.Muligheten åpner seg også videre i prosjektet med å bruke modellen til å ta ut utsparinger ogviktig utmålingspunkt direkte fra BIM modellene og eksportere de som digitaleoppmålingsdata.Dette vil tvinge fram rett koordinering fra oppstart i prosjekt med tanke på rett kartunderlagog riktige koordinerte BIM modeller i faktiske plasseringer.Sitat fra stikningsingeniør i Skanska Survey i Trondheim:• For det første, og på en litt spøkefull måte, så har samarbeidet med BIM spara megfor sinnsykt mye arbeid!• Det vi har samarbeidet om er å få graveplan over fra papir til xml og inn påmaskinstyring i gravemaskina. Uten samarbeidet med BIM måtte jeg ha gjort dettemanuelt med å tegne i GEO med mål og avstander fra akser i papirtegninga. Forprosjektet jeg er på, KBS, ser jeg for meg at dette ville tatt 1 - 2 uker + alle revisjoneri etterkant.. I og for seg greit nok det, men jeg har ingen kontroll på at produktet blirkorrekt.• Ved å bruke BIM-modellen kan vi lage ei avstøpning av underkanten på bygget oglegge på avstander fra fundament og graveskråninger. Ut i fra disse to modellene kandet så lages en walktrough-fil hvor man kan "fly" gjennom modellen og se at ting erkorrekt. Dette hadde vi ikke muligheter til før. Da ble eventuelle feil oppdaga i detbetong-folka skal sette forskaling i grøfta og de ikke har nok plass.Rune HaugenStikningsingeniør Skanska Survey

Vedlegg O: Møtereferat 26.05.2011Finn Arve HagfonnEirik KristensenPetter SyvertsenTom R. EvensenTrond SørlieMØTEINNKALLINGDet innkalles med dette til møte anngående Almas Hus.Torsdag, 26.05.2011 klokken 11:00SAKSLISTE:1. Åpning av møtet.2. Valg av referent.3. Godkjenning av innkalling og saksliste.4. Fremgang5. Deling av IFC6. Hvordan ligger vi an på fremdriften7. SamarbeidetEVENTUELT: Saker som ikke står på sakslisten på møteinnkallingen, men som blir foreslått når punkt3 gås gjennom, blir godkjent av møtet som egen sak.Med vennlig hilsenEirik KristensenSide 1 av 1

Vedlegg P: Møtereferat 23.05.2011MØTEREFERATEksamen Almas husByggemøte:26.05.2011TID: 11.00-11.15STED: Fagskolen i Oslo, Grupperom A311TILSTEDE:Trond SørliePetter SyvertsenTom R. EvensenEirik KristensenReferent: Tom EvensenInnkalling og sakliste:Innkalling og sakliste godkjent.SAK SAKSLISTE ANSVAR DATO1 Sak 1: Åpning av møtet. Godkjent2 Sak 2: Valg av referent. Tom Evensen3 Sak 3: Fremgang. Trond: har delt IFC-fil avRørføring/ventilasjon. Dagens mål er å modellere i alleleilighetene.Eirik: Har modellert hele bygget, og trenger installasjon.Petter er ferdig med å modellere, og har fikset vindukrasjTom: Jobber med å lage egne vasker i RVIT og jobbermed rør i MagiCAD. Er ikke ferdig.4 Sak 4: Deling av IFC. Filene blir lagt ut så fort de er klare.5 Sak 5: Hvordan ligger vi an på fremdriften. Trond, Petterog Eirik ligger godt an. Tom ligger litt etter.6 Sak 6: Samarbeidet Alle er fornøyd med samarbeidet.Side 1 av 1

Snitt AFasade Nord05,4Sov11,9 m²05,3Sov11,9 m²05,2Sov11,9 m²05,1Sov11,9 m²10 352802 8 972Snitt BFasade VestFDW01,4Stue/Kjøk29,6 m²02Gang4,5 m²03,4Bod9,9 m²04,4Bad6,5 m²04,3Bad6,5 m²03,3Bod9,9 m²02,3Gang4,5 m²01,3Stue/Kjøk29,6 m²DWFFDW01,2Stue/Kjøk29,6 m²02,2Gang4,5 m²03,2Bod9,9 m²04,2Bad6,5 m²04,1Bad6,5 m²03,1Bod9,9 m²02,1Gang4,5 m²01,1Stue/Kjøk29,6 m²DWFFasade østSnitt B6004 550 6 904 8 696 6 904 4 550400 31 604Snitt AFasade SørFase:Skisse/forprosjektPlan 1. Etasje 1:100Tittel:Godkjent:EKSAMEN BIM KEIRIK KRISTENSENALMAS HUSTronheimsveien 48Kontroll prosjektFilnavn:Eirik KristensenProsjektfil Almas Hus30.05.2011 ET HUSOG TERRENG 01.plnDato:01.06.20110560 OsloMålestokk:1:100Kontroll utførendeSign.:Kontroll:Prosjektnr.:001Tegningsnr.:001Prosjektnr. forprosjekterende/levBIM modell ArchiCAD 14 NOR Filplassering: C:\My Dropbox\Eksamen\Modellfiler\ArchiCAD\Eirik Kristensen Prosjektfil Almas Hus 30.05.2011 ET HUS OG TERRENG 01.plnType tegning:1. Etasje

11 552Snitt ASnitt BSnitt BSnitt A32 404Fase:Skisse/forprosjektPlan 2. 2. Etasje 1:100Tittel:Godkjent:EKSAMEN BIM KEIRIK KRISTENSENALMAS HUSTronheimsveien 48Kontroll prosjektFilnavn:Eirik KristensenProsjektfil Almas Hus30.05.2011 ET HUSOG TERRENG 01.plnDato:01.06.20110560 OsloMålestokk:1:100Kontroll utførendeSign.:Kontroll:BIM modell ArchiCAD 14 NOR Filplassering: C:\My Dropbox\Eksamen\Modellfiler\ArchiCAD\Eirik Kristensen Prosjektfil Almas Hus 30.05.2011 ET HUS OG TERRENG 01.plnProsjektnr.:001Type tegning:2. EtasjeTegningsnr.:002Prosjektnr. forprosjekterende/lev

+5,39Møne+5,39Møne+3,052. Etasje+3,052. Etasje±0,001. Etasje±0,001. Etasje7 800 7 800 7 800 7 800Lengdesnitt Snitt B 1:100Fase:Skisse/forprosjektTittel:Godkjent:EKSAMEN BIM KEIRIK KRISTENSENALMAS HUSTronheimsveien 48Kontroll prosjektFilnavn:Eirik KristensenProsjektfil Almas Hus30.05.2011 ET HUSOG TERRENG 01.plnDato:01.06.20110560 OsloMålestokk:1:100Kontroll utførendeSign.:Kontroll:BIM modell ArchiCAD 14 NOR Filplassering: C:\My Dropbox\Eksamen\Modellfiler\ArchiCAD\Eirik Kristensen Prosjektfil Almas Hus 30.05.2011 ET HUS OG TERRENG 01.plnProsjektnr.:001Type tegning:Snitt BTegningsnr.:003Prosjektnr. forprosjekterende/lev

+5,39Møne+5,39Møne23,0°+3,052. Etasje300+3,052. Etasje2 400 4005 387±0,001. Etasje±0,001. Etasje405Detaljforslag Snitt A 1:50Fase:Skisse/forprosjektTittel:Godkjent:EKSAMEN BIM KEIRIK KRISTENSENALMAS HUSTronheimsveien 48Kontroll prosjektFilnavn:Eirik KristensenProsjektfil Almas Hus30.05.2011 ET HUSOG TERRENG 01.plnDato:01.06.20110560 OsloMålestokk:1:50Kontroll utførendeSign.:Kontroll:Prosjektnr.:001Tegningsnr.:004Prosjektnr. forprosjekterende/levBIM modell ArchiCAD 14 NOR Filplassering: C:\My Dropbox\Eksamen\Modellfiler\ArchiCAD\Eirik Kristensen Prosjektfil Almas Hus 30.05.2011 ET HUS OG TERRENG 01.plnType tegning:Snitt A

EDCBA7 800 7 800 7 800 7 800EDCBAFasade Nord 1:100Fase:Skisse/forprosjektTittel:Godkjent:EKSAMEN BIM KEIRIK KRISTENSENALMAS HUSTronheimsveien 48Kontroll prosjektFilnavn:Eirik KristensenProsjektfil Almas Hus30.05.2011 ET HUSOG TERRENG 01.plnDato:01.06.20110560 OsloMålestokk:1:100Kontroll utførendeSign.:Kontroll:Prosjektnr.:001Tegningsnr.:005Prosjektnr. forprosjekterende/levBIM modell ArchiCAD 14 NOR Filplassering: C:\My Dropbox\Eksamen\Modellfiler\ArchiCAD\Eirik Kristensen Prosjektfil Almas Hus 30.05.2011 ET HUS OG TERRENG 01.plnType tegning:Fasade Nord

ABCDE7 800 7 800 7 800 7 800ABCDEFasade Sør 1:100Fase:Skisse/forprosjektTittel:Godkjent:EKSAMEN BIM KEIRIK KRISTENSENALMAS HUSTronheimsveien 48Kontroll prosjektFilnavn:Eirik KristensenProsjektfil Almas Hus30.05.2011 ET HUSOG TERRENG 01.plnDato:01.06.20110560 OsloMålestokk:1:100Kontroll utførendeSign.:Kontroll:Prosjektnr.:001Tegningsnr.:006Prosjektnr. forprosjekterende/levBIM modell ArchiCAD 14 NOR Filplassering: C:\My Dropbox\Eksamen\Modellfiler\ArchiCAD\Eirik Kristensen Prosjektfil Almas Hus 30.05.2011 ET HUS OG TERRENG 01.plnType tegning:Fasade Sør

Fasade Vest 1:100Fase:Skisse/forprosjektTittel:Godkjent:Fasade Øst 1:100BIM modell ArchiCAD 14 NOR Filplassering: C:\My Dropbox\Eksamen\Modellfiler\ArchiCAD\Eirik Kristensen Prosjektfil Almas Hus 30.05.2011 ET HUS OG TERRENG 01.plnEKSAMEN BIM KEIRIK KRISTENSENALMAS HUSTronheimsveien 480560 OsloMålestokk:1:100Prosjektnr.:001Tegningsnr.:007Type tegning:Fasade Vest og ØstKontroll prosjektFilnavn:Eirik KristensenProsjektfil Almas Hus30.05.2011 ET HUSOG TERRENG 01.plnDato:01.06.2011Kontroll utførendeSign.:Kontroll:Prosjektnr. forprosjekterende/lev