Abstrakter - NORSK FORENING FOR ULTRALYD-DIAGNOSTIKK

Symposium iultralyd-diagnostikk2009Soria Moria, Oslo23.-25. aprilNorsk Forening for Ultralyd-DiagnostikkNorwegian Society for Diagnostic Ultrasound in Medicine

2Tilbake til gamle dager!Jeg skriver dette fra Gondama Referral Center i Bo i Sierra Leone. Jeg har tatt 5 måneders pausefra moderne, høyteknologisk medisin og arbeider for leger uten grenser. Fødeavdelingen her tar imot høyrisikofødsler, dvs. kvinner som har forsøkt å føde heime i 2-3 dager, feilinsstilinger,kvinner med alvorlige blødninger, malaria i svangerskapet og kvinner med eklampsi.Like før jeg reiste fra Stavanger, undersøkte jeg ei kvinne som hadde et foster med en hjertefeil.Hun ble sendt til Rikshospitalet før fødselen. Barnet ble operert og alt gikk bra. ”Tenk om dettehadde vært i gamle dager”, var det første hun sa da hun kom tilbake. Jeg fortalte at jeg skullereise til ”gamle dager”, og der er jeg virkelig nå. Her finnes ingen tilbud om rutinemessigultralyd i svangerskapet, og verken kvinner eller helsepersonell har noen gang hørt om nuchaeltranslucency eller dobbeltest.Men mange har fødselsangst, og det er ikke så rart fordi alle har kjent noen som døde i fødsel.Mødredødeligheten ved svangerskap og fødsel i Sierra Leone er nesten fire prosent. Kvinneneber likevel ikke om keisersnitt fordi de vet at faren da er stor for katastrofe (uterusruptur) vedneste fødsel. Femten prosent av barna dør under fødselen eller før de er ett år gamle. Alleinnkomstjournaler begynner med ”G (gravida), P (para) A (alive). Svært ofte står det G9, P7 A2.Landet ligger helt på bunnen av WHO sin liste over kvaliteten på svangerskapsomsorgen.Likevel er jeg ikke helt tilbake i de virkelige gamle dager. Det finnes et ultralydapparat typemidten av 80-tallet. Dette er til god hjelp og utrolig mye bedre enn ingenting. Jeg prøver å læreopp én lokal lege og to sykepleiere i bruk av ultralyd. De leter etter tvillinger, bestemmer leie, giret sikkert svar på om fosteret er i live eller ikke, måler største fostervannslomme og lokalisererplacenta. Dette er omtrent det samme som ble anbefalt ved konsensuskonferansen i Ålesund i1986. Det er uendelig langt fram til at ultralydundersøkelse kan bli et rutine tilbud i SierraLeone. Likevel er det et framsteg at høyrisikokvinner i fødsel kan bli undersøkt med ultralyd. Jegvil under symposiet snakke om bruk av ultralyd under fødsel både i norsk sammenheng og i u-lands sammenheng.I år lover jeg et stabilt underlag. Vi vil være trygt plassert på Soria Moria og ikke på gyngendegrunn som i fjor. Vi har inviterte forelesere fra Tyskland og Danmark, og mange av våre norsketrofaste ultralydspesialister stiller opp i år også.Vi arbeider med å få i gang et samarbeid med våre naboland. Danskene har vært interesserte, ogvi håper på mange deltakere derfra.De frie foredragene har som alltid en sentral plass ved symposiet. Jeg vil oppfordre alle til å deltaaktivt under denne sesjonen. Det er her vi får høre og se hva som skjer av forskning pågrunnplanet. Forskning er det aller viktigste for at ultralyddiagnostikken skal utvikle seg videre.Vi må vise interesse for andre fagfelt enn vårt eget. Delta også på ”quiz” som er lagt ut på nettet(www.nfud.no). Der kan dere vurdere bilder fra egne og andres spesialiteter.Til slutt vil jeg ønske alle velkommen til NFUD sitt symposium 2009.Med vennlig hilsenTorbjørn Moe Eggebø, leder

3ProgramTorsdag 23. april10.00 – 10.30 Velkommen v/ leder av NFUD Torbjørn Moe EggebøTema: Ultralyd i en annen verden10.20 – 11.00 Olav IstreGynekologisk ultralyd11.00 – 13.00 og 14.00 – 17.00 Fagspesifikke sesjonerLunsj kl 13.00 – 14.00Gynekologi/obstetrikk11.00 – 13.00 Del I:Møteleder: Jouko Pirhonen11.00-11.30 Olav Istre: Gynekologiskt ultralyd.11.30-12.00 Kirsten Hald: UL-doppler vs MR for oppfølging etter kar-okkluderendebehandling av myomer.12.00-12.30 Marit Lieng: Endometriepolypper. Symptomer, kliniske konsekvenser ogbehandling.12.30-13.00 Seth Granberg: Hydrosalpinx - diagnostikk og behandling14.00 – 17.00 Del II:Møteledere: Knut Bakke og Jouko Pirhonen14.00 – 14.30 Kjell Åsmund Salvesen:”The secrets of cervix”Guttorm Haugen: Abdominale misdannelser14.30 – 15.00 Anne Kaasen: Undersøkelser ved senaborter15.00 – 15.30 Tom Hartgill: Perifer blodsirkulasjon i normal og hypertensiv graviditet15.30 – 15.50 Pause15.50 – 16.20 Guttorm Haugen: Maternell ernæring og føtal sirkulasjon16.20 – 16.50

4Muskel/skjelett11.00 – 13.00 Del I:Møteledere: Hilde Berner Hammer11.00 – 11.20 Hilde Berner Hammer: Gjennomgang av standardprojeksjoner11.20 – 13.00 Sonoanatomi: Hender og føtterVeiledere: Søren Torp-Pedersen og Hilde Berner Hammer14.00 – 17.00 Del II:Møteleder: Hilde Berner Hammer14.00 – 14.20 Søren Torp-Pedersen: Skulderundersøkelse14.20 – 17.00 Sonoanatomi: Skulder, albuer, hofter, knærVeiledere: Søren Torp-Pedersen og Hilde Berner HammerRadiologi11.00 – 13.00 Del I:Møteleder: Jörg Geisler, Roald Havre11.00 – 11.20 Jörg Geisler: Ultralyd ved volvulus11.20 – 11.40 Målfrid Tveiterås: Ultralyd ved invaginasjon11.40 – 12.00 Ingjerd Aagenæs: Ultralyd lever hos nyfødte12.00 – 12.20 Moritz Böhme: Appendisitt, ultralyds rolle12.20 – 12.40 Ruth Løkke: FAST; hvorfor overser vi iblant væske i abdomen vedtraume pasienter?12.40 – 13.00 Johann Dormagen: Kontrast forsterket ultralyd ved trauma, UUS14.00 – 17.00 Del II:Møteleder: Odd Helge Gilja, Jörg Geisler14.00 – 14.30 Jostein Westvik: Ultralyd vaskulære malformasjoner14.30 – 14.50 Jan Edenberg: Ultralyd doppler, del I arterier, hode og øvereekstremiteter14.50 – 15.10 Jan Edenberg: Ultralyd doppler del II arterier, abdomen og nedreekstremiteter15.10 – 15.30 Lars Pederstad: Ultralyd doppler, vener15.30 – 16.00 Pause16.00 – 16.30 Odd-Helge Gilja: Konrast-forsterket ultralyd, nye trender i klinikken?16.30 – 17.00 Arne Heilo: Lymfeknuter, en oversikt19.00 Middag

5Fredag 24. april09.00 – 12.00 PlenumsesjonMøteleder: Torbjørn Eggebø, Svein Ødegaard09.00 – 09.30 Sturla Eik-Nes. Teknisk utvikling av ultralyddiagnostikk og fostermedisini perspektiv09.30 – 09.50 Rune Hansen: Siste nytt om SURF09.50 – 10.10 Roald Flesland Havre: Hva kan elastografi tilføre gastroenterologisk UL?10.10 – 10.20 Pause10.20 – 10.30 Jörg Geisler: Quiz; Informasjon og premieutdeling10.30 – 11.00 Søren Torp-Pedersen: Revmatologisk ultralyd11.00 – 11.30 Jörg Geisler: Pylorus-stenose11.30 - 12.00 Torbjørn Eggebø: Ultralyd på fødestuen?Lunsj 12.00 – 13.0013.00 – 17.00 Fagspesifikke sesjonerMuskel-skjelettMøteleder: Hilde Berner Hammer13.00 - 13.20 Søren Torp-Pedersen: Apparat-innstillinger ved revmatologisk UL13.20 – 13.40 Hilde Berner Hammer: Ultralyd ved Carpal tunnel syndrom og vedartrose14.00 – 17.00 Pasient-demonstrasjoner i grupperVeiledere: Søren Torp-Pedersen, Hilde Berner Hammer mfl.

613.00 – 17.00 ObstetrikkMøteledere: Claudia Heien, Liv Øyen13.00 – 13.30 Inger Økland: E-snurra13.30 – 14.00 Harm-Gerd Blaas: Hjernens utvikling14.00 – 14.30 Ganesh Acharya: Aortic Isthmus Blood Flow Measurement in the Fetus14.30 – 15.00 Pause15.00 – 15.20 Claudia Heien: Praktisk apparatinnstilling, optimalisering av UL-bildet15.20 – 17.00 Tema: ”Babyfacing/UL for fun?”Innledning ved Claudia Heien og Liv ØyenPaneldebattGastroenterologi/TekniskMøteleder: Bjørn Angelsen, Odd Helge Gilja13.00 – 13.30 Bjørn Angelsen: Fra fysikk til akustikk og elastografi13.30 – 14.00 Torbjørn M Eggebø/Jörg Geisler: Måling av vevsgjennomstrømning14.00 – 14.15 Pause14.15 – 14.45 Trygve Hausken: Ernæring og funksjonell GI-ultrasonografi14.45 – 15.15 Fridemann Erchinger: Ultralyd abdomen etter koloskopi med CO 2 ellerluft15.15 – 15.30 PauseTema: Pankreas15.30 – 16.00 Rune Hansen: Ultralyd kontrastmidler16.00 – 16.30 Knut Brabrand: Kontrastforsterket ultralyd av pankreas16.30 – 17.00 Roald Flesland Havre: Elastografi av pankreas17.30 – 19.00 Generalforsamling med valg20.00 Festmiddag

7Lørdag 25. april09.00 – 09.30 Hilde Berner HammerUltralyd – klinisk nyttig i revmatologien09.30 – 12.30 Frie foredrag11.00 – 11.30 Pause12.30 – 13.00 Svein Ødegaard: Abdominal ultralyd i fortid og fremtid13.00 – 13.30 Stipendie-utdeling (ved Jouko Pirhonen, styret)

8ABSTRAKTERTorsdag 23. AprilUltralyd – et nyttig verktøy i revmatologienHilde Berner HammerOverlege, Revmatologisk avdeling, Diakonhjemmet sykehus, OsloVed muskel-skjelett-smerter er eksakt diagnostisering av stor betydning. De siste ti år harultralyd (UL) i økende grad blitt tatt i bruk. Maskinene har blitt stadig bedre, og de siste femårene har Doppler gitt viktig tilleggsinformasjon. Den kliniske leddundersøkelsen er subjektiv,og det kan være vanskelig sikkert å vurdere om det er inflammasjon eller annen patologi i senerog ledd.De fleste former for patologi i muskel-skjelett-apparatet er mulig å påvise ved UL, og for dendelen av revmatologien som dreier seg om inflammatoriske og degenerative forandringer i leddog muskler, er UL blitt et uunnværlig hjelpemiddel i det daglige kliniske arbeidet. En kan vedUL vurdere både gråtone synovitt og Doppler aktivitet ved inflammasjon i ledd, samt gradereomfanget av synovitten. Senepatologi er hyppig ved revmatiske sykdommer, og ved UL kan enved gråtone og Doppler vurdere grad av patologi i sener og enteser. I tillegg kan en benytte ULtil å vurdere andre former for patologi, slik som artrose (vurdere størrelse av osteofytter og målebrusktykkelse), nerver (ved mistanke om carpal tunnel syndrom måle arealet av nerven like førden går under carpal ligamentet, der arealet normalt skal være ≤ 11mm 2 ), bursaer (subdeltoidea,Baker cyster), ganglier og krystallartritter (artritis urica, med typiske utfellinger inne i synovittenog evt. patognomonisk dobbeltbrytende kontur ved krystallavleiringer oppå brusken, ellerkondrokalsinose, med avleiringer som ses inne i brusken). I tillegg kan en benytte seg av at ennål er lett synlig, slik at en målrettet kan nå et hvilket som helst område der en ønsker å aspireremateriale i diagnostisk øyemed, eller injisere terapeutisk substans.Dette foredraget vil vise eksempler på bruk av UL ved forskjellige revmatiske sykdommer.

10Color doppler ultrasound after local fibroid treatment; can we predictsuccess?Kirsten HaldOverlege, Kvinneklinikken, Ullevål, Oslo Universitetsykehus,Olav Istre, Kvinneklinikken, Ullevål, Oslo Universitetsykehus, Nils-Einar Kløw, Radiologiskavdeling, Ullevål, Oslo Universitetsykehus.Study objective: To evaluate the value of post-procedure color Doppler ultrasonographyimaging to predict the risk of recurrence within 36 months after treatment of fibroids withvascular occlusion methods and to compare it with contrast enhanced Magnetic ResonanceImaging (MRI)-examinations. Design: Prospective study. Setting: University tertiary referringcentre in Oslo, Norway. Patients: 48 patients that participated in a randomized study comparinglaparoscopic occlusion of uterine arteries with uterine fibroid embolization (UFE).Interventions: Laparoscopic bilateral occlusion of uterine artery or UFE. Measurements andMain result: Color Doppler ultrasonography and contrast- enhanced Magnetic ResonanceImaging (MRI) examination before treatment and after 6 months. Clinical follow up of theparticipants annually until 36 months after treatment. At six- month control, visible colorDoppler flow was seen in the dominant fibroid in five of eight patients who experiencedrecurrent symptoms in the follow up period. At the same time, contrast enhancement of thedominant fibroid was found by MRI examination in six of the eight with later recurrence. Thepositive predictive value for recurrence between 6 and 36 months was 0.39 for color Dopplerexamination and 0.50 for contrast –enhanced MRI. The respective negative predictive valueswere 0.92 and 0.94. When contrast enhanced MRI was used as a reference value, the sensitivityof the color Doppler examination was 0, 92 and the specificity was 0, 94. Conclusion:Visualization of vascular flow in the dominant fibroid by ultrasound color Doppler examinationor contrast-enhanced MRI indicates an increased risk of recurrence of symptoms within 36months after the procedure. The use of ultrasound color Doppler examination might be the mostcost-effective alternative in the post-procedure evaluation of the treatment.

11Endometriepolypper.Symptomer, kliniske konsekvenser og effekt av behandling.Marit LiengOverlege, Kvinnesenteret, Oslo Universitetssykehus, Ullevål.Endometriepolypper er en vanlig årsak til blødningsforstyrrelser både hos pre- ogpostmenopausale kvinner. I dag inngår transvaginal ultralyd ved de fleste gynekologiskeundersøkelser. Dette har resultert i at endometriepolypper diagnostiseres i økende grad, både hoskvinner med og uten gynekologiske symptomer. I dette foredraget presenteres resultatet av firestudier som inkluderer kvinner med endometriepolypper utført ved Ullevål Universitetssykehus.Målene med disse studiene var å evaluere forekomst av malignitet i endometriepolypper og omtransvaginal Dopplerundersøkelse med intravenøs kontrast er nyttig for prediksjon avatypi/cancer i endometriepolypper. Videre å finne prevalens av endometriepolypp hosasymptomatiske kvinner, å studere i hvilken grad endometriepolypper forsvinner spontant ved 1års observasjon og å undersøke klinisk effekt av transcervical polyppreseksjon.Ved en retrospektiv gjennomgang av 411 polyppreseksjoner ved UUS, fant vipremalign/malign polypp hos 3.4 %. Postmenopausale kvinner hadde høyere forekomst avmalignitet enn premenopausale. Det var samme malignitetsforekomst hos kvinner med og utensymptomer.Resultatene av en prospektiv studie for evaluering av flow med power Doppler etter injeksjonmed intravenøs kontrast hos 17 kvinner med benign endometriepolypp og 17 kvinner medendometriecancer, indikerer at PI og RI er signifikant lavere ved maligne endometrieforandringer.Prevalensen av endometriepolypp hos asymptomatiske kvinner i alderen 45-50 år var 11 %.Prevalensstudien viste videre at små endometriepolypper kan forsvinne spontant, mens størrepolypper i større grad persisterer etter 1 års observasjon.Preliminære resultater av en nylig avsluttet randomisert studie for vurdering av effekt avhysteroskopisk polyppfjerning hos premenopausale kvinner vil også bli presentert underforedraget.

12Hydrosalpinx - diagnostikk og behandlingSeth GranbergOverlege, KK, AHUS, LørenskogUnder de första åren då IVF introducerades var det i stort sätt tubar- faktor som var indikationför behandling. I dag utgör denna grupp av patienter endast ca.1/5 del av de infertila. Vid mångaIVF center har kvinnor med tubarfaktor, i dag, sämre fecunditet än kvinnor med andrainfertilitets orsaker. En av orsakerna är hydrosalpinx, vätskefylld äggledare. Hydrosalpinx är enterminologi som används vid ett brett spektrum av patologi vid ocklusion av den distala delen aväggledaren.Hydrosalpinx kan beskrivas som ”slutstadiet” av en genomgången pyosalpinx. Historiskt hardetta tillstånd behandlats med mikrokirurgi, antingen via laparoskop eller laparotomi.Man har under åren lärt sig att dessa patienter har en dålig prognos att bli gravida och att de haren dubbelt högre andel spontan aborter än andra. Orsaken till detta är ej helt känd, men flerastudier talar för att vätskan i dessa har en embryotoxisk komponent, att det kan röra sig omläckage av vätskan till uterus kaviteten som i sin tur påverkar implantationen och fostretsutvecklingen negativt.I denna presentation vill jag genomgå ultraljuds diagnostik av hydrosalpinx och kort om olikabehandlings alternativ. Vill ta upp en del diagnostiska kriterier och fallgropar vid 2D ultraljudsamt även ta upp vissa fördelar vid användning av 3Dultraljud.

13Abdominale avvik hos fosteretGuttorm HaugenKvinneklinikken, RikshospitaletForelesningen vil ta for seg tre avvik med tall og eksempler fra Rikshospitalet relatert tilinternasjonal og nasjonal litteratur.Duodenal obstruksjon diagnostiseres prenatalt med ”double bubble sign”. Dette er assosiert medandre avvik i cirka 50 % av tilfellene. Trisomi 21 foreligger i cirka 30 %. Vanligvisdiagnostiseres dette sent i andre eller i tredje trimester. Noen pasientmaterialer har vist forøketrisiko for intrauterin fosterdød. Det er omdiskutert om dette foreligger ved isolerte tilfeller ellerskyldes assosierte avvik.Ved gastroschise foreligger en defekt vanligvis til høyre for umbilicus hvor tarmene får frittutløp til fostervannshulen. Tilstanden er sjelden assosiert med andre avvik. Forløsningsmåte eromdiskutert. Tall fra Rikshospitalet tyder på at man trygt kan føde vaginalt med mindre detforeligger obstetrisk indikasjon for keisersnitt.Ved omfalocele foreligger det navlebrokk kledd med peritoneum og amnion. Omfaloceletklassifiseres på forskjellige måter, bl.a. som små eller store (”giant”) med mer enn 75 % avleveren i celet. Ofte er det de små som er forbundet med andre avvik inkludert karyotypeavvik.Store omfalocele kan ha relativt god prognose.Maternell ernæring og føtal sirkulasjonGuttorm HaugenKvinneklinikken, RikshospitaletDet intrauterine miljøet påvirkes av mors ernæring. Forelesningen vil vise resultater fra trestudier som viser effekten av mors ernæring på blodgjennomstrømningen i fosterets lever, hjerneog placenta.Leversirkulasjonen hos fosteret er relatert til fosterets vekst og utvikling. Ved dårlig maternellernæring er denne sirkulasjonen prioritert slik at mer blod vil gå til fosterets lever. Dette harbetydning for fosterets evne til å akkumulere fettvev og har dermed relevans for det nyfødtebarnet. Glukosebelastning synes å påvirke fosterets cerebrale gjennomblødning ogplacentasirkulasjonen affiseres av mors inntak av omega-3 fettsyrer.

14Muskel/skjelettGjennomgang av standardprojeksjonerHilde Berner HammerOverlege, revmatologisk avdeling, Diakonhjemmet sykehus, OsloI revmatologien er det mange ledd som er aktuelle å undersøke, og det er derfor hensiktsmessig åundersøke leddene etter en systematisk metode. Standardprojeksjonene er valgt fordi de gir engod oversikt over leddet, og dermed med mulighet for raskt å påvise eventuell inflammasjon. Idenne forelesningen vil standardprojeksjonene for de fleste ledd i over- og under-ekstremitetenebli gjennomgått.SkulderundersøgelseSøren Torp-PedersenOverlege, Parker Instituttet, Frederiksberg sykehus, KøbenhavnPatienten placeres siddende overfor undersøgeren med hænderne hvilende i skødet.Der begyndes med tværsnit over sulcus intertubercularis og caput longumsenen identificeres.Den følges i tværsnit superiort og inferiort og væskemængden i seneskeden noteres. Senenvurderes herefter på langs.Der vendes tilbage til tværsnit over sulcus intertubercularis og man vurderer subscapularissenen.Armen udadroteres, og mere af subscapularissenen kommer til syne. Senen vurderes på langs ogpå tværs.Der vendes tilbage til tværsnit over sulcus intertubercularis og rotatorcuff-intervallet vurderes itværsnit. Transduceren lægges på langs af supraspinatusfibrene og rotatorcuffen følges på langsaf fibrene til man kommer over i infraspinatussenen. Grænsen mellem senerne er oftest ikkesynlig.Herefter gøres maksimal flexion og indadrotation således at armen er bag på ryggen. Dettebringer mere af supraspinatus frem til skanning. Rotatorcuffen vurderes på langs og på tværs.Herefter placeres patientens hånd på ”baglommen” og rotatorcuffen vurderes på ny.Til sidst vurderes impingement ved at patienten udfører abduktion mens derskannes ifrontalplanet og man noterer sig om tuberculum majus kommer ind under acromion.I foredraget gives eksempler på senerupturer, væskeansamlinger, synovialishypertrofi.

15RadiologiMalrotasjon/volvolus – ultralydens rolle ved utredning av denne anomalienJørg GeislerOverlege, Barneradiologiskseksjon, BIK, OUS Rikshospitalet HF.Malrotasjon av tarmen er en sjelden medfødt tilstand med en hyppighet på rundt 1:500.Vanligvis roterer tarmen 270 grader mot klokka tidelig i svangerskapet i ukene 8-12. Rotasjonenskjer rundt arteria mesenterica superior.Graden av rotasjonsforstyrrelse varier fra barn helt ”uten” gjennomgått rotasjon til barn meddelvis manglende rotasjon.Symptomer er varierende med lite utpregete symptomer med residiverende episoder medgallefarget oppkast og så lengre symptomfrie intervaller til barn som har akutt gallefargetoppkast uten oppblåst mage og rask klinisk forverring til sepsis og sjokk.Pasientene med malrotasjon får en obstruksjon av duodenum via de såkalte ”Ladds” bånd somfester coecum og colon ascendens til bakere bukvegg. Symptomer gjenspeiler en høytynntarmsobstruksjon. Ved en ledsagende volvolus er symptomene ofte akutt med raskforverring. Denne tilstanden må opereres snarest.Gull standard er røntgen ventrikkel og duodenum med kontrast. Ultralyd(UL) har vist de sisteårene at den kan vise en del forandringer ved disse pasienter.For det første er det mulig å se etter andre årsaker til duodenal obstruksjon som f eks duodenalatresi, duodenal duplikasjon og evt en pankreas annulare(vanskelig, bedre med MR). I tilleggviser UL eventuelt en transposisjon av arteria og vena mesenterica superior. I symptomatiskepasienter har dette en høy positiv prediktiv verdi for malrotasjon med en prevalens opp til 100 %i enkelte studier. Hos asymptomatiske pasienter virker det å være en større anatomisk variansenn antatt slik at her går prevalensen ned til rund 44 %. Hos pasienter med en anterior/posteriordislokasjon av arterie og vene er andelen av pasienter med malrotasjon enda lavere. Hospasienter med en volvolus viser UL ofte et korketrekker doppler signal fra arterie og venamesenterica superior som følger krøset og tarmen. Funnet fremstår nesten som en solid tumor.Dette kalles også ”whirlpool” tegn og har en spesifisitet på 99 % og en positiv prediktiv verdi på97 %. Sensitivitet er på rundt 40-50 % og et manglende ”whirlpool” tegn kan derfor ikkeutelukke en volvolus. Disse tallene er veldig lik CT, men her er det enkelte studier som til ogmed har en dårligere sensitivitet enn UL på rundt 30 %.Take home: Barn med typisk klinikk på tynntarmsvolvolus burde opereres snarest. Hvis tid erUL en god mulighet til å verifisere en volvolus, men kan ikke utelukke dette.

16Bruk av UL ved diagnostikk og behandling avinvaginasjonMålfrid TveiteråsOverlege, Barneradiologisk seksjon, BIK, OUS, Rikshospitalet.Invaginasjon (I.) oppstår når et proximalt tarmavsnitt pga abnorm peristaltikk vandrer / vrengerseg inn i et distalt liggende tarmavsnitt. Dette medfører okklusjon av tarmlumen og kan dersomden består kompromittere sirkulasjon av tarmen. Ubehandlet kan det føre til ødem og iskemi idet affiserte tarmavnittet, med fare for nekrose, perforasjon, peritonitt og i verste fall død. Raskdiagnose og behandling er vital !Invaginasjon er hyppigst forekommende hos barn ( 94 % ), men 6 % er voksne. I Norge ca 1,4 -2 pr 1000 barn => ca 150 pr år, og er en av de vanligste årsakene til tarmobstruksjon hos barn.Gutter: jenter = 2:1. Over 85 % oppstår mellom 3 mnd- 3 års alder. Det kan oppstå i alle deler avtarmen, men de aller fleste er ileocoliske. Invaginasjon kan deles inn i primære / idiopatiske utenog sekundære med et patologisk ledepunkt. De primære skyldes hyperplasi av lymfoid vev i ileocøkalområdet,som opptrer som ledepunkt og utgjør ca 95 % hos barn. De opptrer vanligvissekundært til virale infeksjoner i luftveiene eller GI-traktus og derfor ofte ”sesongbetont”, ernon-iskemiske og vanligvis lette å reponere.Hos voksne oppstår er ca 80 % av tilfellene sekundært. De sekundære hos barn er oftest ileoileiocoliske,kan være iskjemiske, vanskelige eller umulig å reponere og recidiverer oftere.Typen patologiske ledepunkt er avhengig av barnets alder. De vanligste er Meckels divertikkel,tarmduplikasjon/cyste, lymfom, polypp, appendicitt, ødem ved H-S-purpura.Klinisk diagnose er vanskelig; kolikkartige magesmerter, oppkast, rektalblødning og evtpalpabel masse i abdomen, men noen kan og være smertefrie, andre bli dehydrerte og cerebraltpåvirket. Mange undersøkes ”med spørsmål om invaginasjon ”, men har det ikke. For å stillediagnosen og vurdere videre behandling er UL en rask, sensitiv og non-invasiv metode og nåGULLSTANDARD. Rtg.abd og diagnostisk rtg.colon er på vei ut. UL-funn: oppfylning på ca 2,5-5 cm i tverrsnitt, hypoekkoisk med konsentriske ekkogene ringer og markert sentralt ekko( ”smultring ”), oftest under hø leverkant, men hele abdomen må undersøkes. Bruk høyfrekventlineær probe når I. er funnet, avbild i 2 plan. Mål doppler ved basis av invaginatet derstrangulasjonen er størst for å vurdere sirkulasjonen. Se etter ledepunkt, patologisk ?Komplikasjoner ? Indikasjon for reponering eller direkte kirurgi? Væskelokulament inne iinvaginatet korrelerer med økt risiko for iskemi, og ikke reponiblet invaginat Ved utelukkelse avinvaginat, se etter annen årsak til symptomene.Behandling: Primære ileo og ileoileocoliske I => radiologisk reponeringSekundære I m patologisk ledepunkt : enten radiologisk reponering eller direkte kirurgi avhengigav pasientens almenntilstand og evt Kontraindikasjon til reponering : fri luft, peritonitt, sjokk.Kirurg må vurdere barnet før evt reponering og helst være tilstede under behandling.Barnet måvære stabilisert, ha iv- drypp før reponeringsforsøk startes.Reponering: Med væske eller luft via rektumsonde = > trykk mot apex av invaginatet = > pressestilbake. Max trykk i 3 min x 3 forsøk. Kan gjentas etter 30 min-6 t om nødvendig.Utføres rtg. gjennomlysning: Barium, Vannløslig kontrast eller luft. UL veiledet : NaCl u/ mvannløslig kontrast. Vellykket reponering: luft eller væske over i tynntarm, klinisk bedringspontant. Kontroll UL viktig. Hevelse / rest / recidiv? 10 % recidiverer.Konklusjon : Ved mistanke om invaginasjon er radiologen avgjørende for diagnostikk ogbehandling. UL er gullstandard og skal gjøres så raskt som mulig. Negativ UL utelukkerinvaginasjon. Dersom uerfaren UL radiolog, tilkall erfaren kollega i stedet for å gjøre endiagnostisk rtg. colon.

17Ultralyd av lever og galleveier hos spedbarn.Ingegerd AagenæsOverlege, Bilde og intervensjonsklinikken, Rikshospitalet.Ultralyd er første valg av undersøkelse hvis man mistenker leversykdom hos nyfødte. Viktigstegrunn til undersøkelse er forstørret lever og gulsott, noe som ses ved persisterende forhøyetkonjugert bilirubinemi, neonatal cholestase syndrom. Det er vanlig at nyfødte har lett gulsott,men bilirubin nivået skal normaliseres innen 2 uker post partum.Hepatomegali kan være diffus leverforstørrelse pga hjertefeil, hepatitt, eller metabolskesykdommer. Fokale forandringer i lever kan være tumores som hepatoblastom, neuroblastom,eller vaskulære tumores og malformasjoner.Vedvarende forhøyet bilirubin er viktig å utrede tidlig i nyfødtperioden, fordi ca 25 % av barnmed neonatalt cholestase syndrom har gallegangsatresi, en tilstand som må opereres tidlig, helstfør barnet er 60 dager gammelt. Ubehandlet fører tilstanden til kronisk leverchirrose og død før 2års alder. Tidlig portoenterostomi (Kasai operasjon) kan forhindre eller forsinke chirroseutviklingen, og må utføres før leveren er for skadet. Typiske ultralyd funn er fraværende, ellerliten galleblære, fibrose langs galleveiene og chirrose utvikling. Det er svært sjelden atgallegangsatresi diagnostiseres prenatalt, også fordi det er en progressiv tilstand, men hvis manikke ser galleblære hos et foster etter 30. svangerskaps uke, bør barnet undersøkes med ultralydraskt etter fødselen.Dilaterte galleveier er sjelden hos spedbarn, men galleveis obstruksjon pga konkrementer ellersludge er ikke så sjelden som tidligere antatt, men ses ofte hos syke nyfødte som får parenteralernæring. Choledochus cyste er en medfødt tilstand med cystisk dilatasjon av ekstrahepatiskegalleveier, evt. også av de intrahepatiske galleveier. Ca 25 % får cholestase symtomer inyfødtperioden. Med ultralyd kan man se cystiske, eller fusiformt dilaterte galleveier.Doppler av leverkar er en svært viktig undersøkelse hos barn med leversykdom, og leveren er detabdominal organet hvor man hyppigst benytter doppler.Levervenene fører blodet fra leveren til vena cava inferior og til høyre atrium. Normalt er det entrifasisk flowkurve, retning mot leveren i diastolen, med kort reversert flow i systolen. Vedparenchym sykdommer hvor leverens ettergivenhet minsker og leveren blir fastere, vilflowkurven bli mer utflatet og monofasisk.Vena porta fører blod fra milt og tarm til leveren, noe som utgjør 80 % av blodtilførselen tilleveren. Normal flowkurve er monofasisk med retning mot leveren, og varierer med respirasjon,matinntak og hjerteaktivitet. Ved blant annet chirroseutvikling vil flow hastigheten i vena portabli lavere, og i senfasen bli reversert. Det oppstår da portal hypertensjon, med splenomegali ogvariceutvikling i milthilus og rundt øsofagus.Arteria hepatica, som utgjør 20 % av blodtilførselen til leveren, fører oxygenert blod fra aorta, oghar en pulsativ kurve med flowretning mot leveren under hele hjerte syklus. Under utvikling avportal hypertensjon, når flow i porta blir lavere vil arteria hepatica bli kraftigere og øke sinprosentvise blodtilførsel til leveren.Nyfødte, og da spesielt premature som trenger intravenøs tilgang, har ofte navlevene kateter deførste dager eller uker etter fødselen. I føtal sirkulasjon kommuniserer vena umbilicalis medvenstre portagren i den umb ilicale recess, hvor også ductus venosus kommuniserer med venacava inferior. Normalt skal venekateteret følge vena umbilicalis via ductus venosus mot høyreatrium. Enkelte ganger legger det seg i venstre portagren, sjeldnere i høyre, med fare for

18portvenetrombose, og kan senere resultere i cirrhose utvikling. Direkte plassering av kateteret ileverparenchymet skjer også, og når medikamenter injiseres kan det føre til vevsskade, og senereforkalkninger i lever.Ultralyd er den beste radiologiske metoden for å utrede spedbarn med mistanke om lever oggalleveisykdommer. Doppler som er en svært viktig del av undersøkelsen, kan være en storutfordring, da det er nødvendig at barnet ligger helt rolig for å få et tilfredsstillende resultat.Ultralyd ved akutt appendisittMoritz BöhmeOverlege, Radiologisk avdeling, Sykehuset Telemark HFAppendisitt er fortsatt en klinisk utfordring, og det kan være vanskelig å stille diagnosen. Bådeultralyd og CT er tatt i bruk som hjelpemidler, men med varierende diagnostisk treffsikkerhet.Kanadiske forskere har gjort en metaanalyse som omfattet ca. 9 300 barn og 4 300 voksne(Radiology 2006; 241: 83 - 94).I studiene med barn fant man en sensitivitet på 88 % og spesifisitet på 94 % for diagnosen akuttappendisitt med ultralyd. De tilsvarende tallene var 94 % og 95 % ved CT. Hos voksne varsensitivitet og spesifisitet ved ultralyd henholdsvis 83 % og 93 %, og for CT var både sensitivitetog spesifisitet 94 %. CT hadde en signifikant bedre sensitivitet i begge gruppene, men grunnetstrålebelastning råder forskerne til omtenksom bruk av CT. Der man har leger med godultralydkompetanse ville jeg absolutt anbefale ultralyd som førstevalgs modalitet, spesielt hosbarn.

19Kontrastforsterket ultralyd ved trauma: Hva kan vi bidra med?Johann Baptist DormagenOverlege, Sentralradiologisk avdeling, OUS, Ullevål.Gråskala ultralyd ved abdominale traumer har lav sensitivitet (40-60 %) og skal ikke brukes somstandardutredning ved alvorlige traumer. Derimot har flere studier vist godt samsvar mellom CTog kontrastforsterket ultralyd (KFU) ved intraabdominale parenkymskader. Ved gradering avskader etter American Association for the Surgery of Trauma (AAST) ligger overensstemmelse idyreeksperimenter på > 93 % for lever og milttraumer(1). Sensitivitet for lever, milt ognyreskader ligger på henholdsvis 80-84 %, 83 % og 69-100 % (2;3). Selv om første valgsmodalitet ved primærutredning av traumepasienter er CT, kan KFU være et godt alternativ til CTfor utvalgte pasientgrupper. Dette gjelder pasienter med kontraindikasjoner for CT, pasientersom er hemodynamisk ustabile og ved kontroll av alvorlige parenkymskader(4;5). Forelesningenvil ta for seg parenkymskader og diskutere nytten av KFU i traumesammenheng.Reference List(1) Tang J, Li W, Lv F, Zhang H, Zhang L, Wang Y, et al. Comparison of Gray-ScaleContrast-Enhanced Ultrasonography with Contrast-Enhanced Computed Tomography inDifferent Grading of Blunt Hepatic and Splenic Trauma: An Animal Experiment.Ultrasound in Medicine & BiologyIn Press, Corrected Proof.(2) Clevert DA, Weckbach S, Minaifar N, Clevert DA, Stickel M, Reiser M. Contrastenhancedultrasound versus MS-CT in blunt abdominal trauma. Clin Hemorheol Microcirc2008;39(1-4):155-69.(3) Catalano O, Aiani L, Barozzi L, Bokor D, De MA, Faletti C, et al. CEUS in abdominaltrauma: multi-center study. Abdom Imaging 2008 Aug 6.(4) Thorelius L. Emergency real-time contrast-enhanced ultrasonography for detection of solidorgan injuries. Eur Radiol 2007 Dec;17 Suppl 6:F107-F111.(5) Thorelius L. Contrast-enhanced ultrasound in trauma. Eur Radiol 2004 Oct;14 Suppl 8:43-52.

20Ultrasonografi av vaskulære lesjonerJostein WestvikOverlege, Barneradiologisk seksjon, Bilde-og Intervensjonsklinikken, Rikshospitalet, OsloUniversitetssykehusDe fleste vaskulære lesjoner er ubetydelige, men noen kan volde stor bekymring og kan være endiagnostisk og terapeutisk utfordring.Nomenklaturen har vært meget upresis og tidligere ble alt kalt ”hemangiomer”. I 1982 forenkletMulliken og Glowacki fra Boston nomenklaturen ved å klassifisere anomaliene biologisk i tokategorier: (1) Hemangiomer (med celledeling, dvs ekte tumor) og (2) vaskulæremalformasjoner (anomali uten celledeling). Senere revisjoner av klassifikasjonen har ført tilinndeling i vaskulære tumores og vaskulære malformasjoner.Vaskulære tumores inkluderer hemangiomer, kaposiforme hemangioendoteliomer og ”tuftedangioma”. Hemangiom er den vanligste tumor i barnealder og har en vekstfase og entilbakedanningsfase. De oppdages vanligvis noen uker etter fødsel, vokser raskt i løpet av førsteleveår for så å forsvinne gradvis i løpet av barnealderen. De fremtrer ofte som ”bringebær”.Vanligvis er ekspektans beste behandling, men intervensjon kan bli nødvendig hvis det blirobstruksjon i luftveiene, i ytre øregang eller påvirkning av syn. Noen kan være meget kosmetiskskjemmende (nesetipp) og av den grunn trenge kirurgi. Ca 10% av hemangiomer blir ikke borteog kan også kreve intervensjon. Et typisk hemangiom fremtrer ultralydmessig som enbløtdelstumor med masse små arterier og vener.Vaskulære malformasjoner inkluderer kapillære, venøse, lymfatiske, arteriovenøse (A-V)malformasjoner og kombinasjoner av disse (Klippel-Trenauny syndrom, Parkes –Webersyndrom). De er som regel til stede ved fødsel og kan gi bløtdelshevelse og karakteristiskmisfarging av hud. Diagnostikken baseres på klinikk, ultralyd, CT og MR, evt biopsi. Megetsjelden utføres angiografi, og da oftest i forbindelse med intervensjon. Kapillære malformasjoner(”fødselsmerke”, ”Storchenbeiss”, ”port wine stains”) er en klinisk diagnose og behandles medlaser.Meget viktig i diagnostikken er å skjelne mellom ”low flow lesion” (venøse og lymfatiske) sombehandles med perkutan sklerosering og ”high flow lesion” (arteriovenøse malformasjoner) sommå emboliseres via kateter.Ultrasonografi (US) skjelner lett mellom venøse (meget langsom flow) og lymfatiske (ingenflow) malformasjoner. Ved A-V malformasjoner er det høy hastighet både i tilførende arterie(r)og fraførende vene(r). Flebolitter ved venøse malformasjoner kan påvises ved US. MR er viktigved alle vaskulære malformasjoner, bortsett fra de kapillære, for å se utbredelse og flowmønster.CT kan være meget nyttig ved A-V malformasjoner for å fremstille kar-arkitekturen og forpåvisning av flebolitter ved venøse malformasjoner.US brukes også ved intervensjon for å punktere en cyste i en lymfatisk malformasjon eller enegnet patologisk vene ved venøse malformasjoner.

21Arteriesykdommer – diagnostikk med ultralyddopplerEn kort oversikt over ultralyds rolle i noen utvalgte regioner.Indikasjoner, problemer og evidens.Jan EdenbergOverlege, Radiologisk avd., Sykehuset Innlandet, LillehammerBakgrunnSykdom i arterier, først og fremst arteriosklerose, kan affisere mange områder/organer, og eransvarlig for betydelig morbiditet og mortalitet. I tillegg til klinisk undersøkelse, med foreksempel palpasjon av puls, blodtrykksmåling og ankel-arm indeks, har bildediagnostikk avarterier fått en viktig rolle innenfor mange fagområder. Tradisjonelt ble arterier undersøkt medangiografi, som er en invasiv og ikke helt risikofri metode. I dag står valget i hovedsak mellom 3bildediagnostiske metoder:1. CT angiografi2. MR angiografi3. Ultralyd dopplerVed sammenlikning har ultralyddoppler flere fordeler: Metoden er skånsom for pasienten, brukerikke nyretoksisk kontrastmiddel eller stråling, og har i flere studier vist å innebære en lavkostnad. Tolkning baserer seg både på morfologi og fysiologi.For pasienter med redusert nyrefunksjon kan kontrastmiddel for både CT og MR være skadelig,og ultralyddoppler er her en velegnet metode.B-mode ultralyd er grunnlaget for diagnostikken, og kan påvise både aneurismer,veggforandringer og stenoser. Vurdering av blodstrøm utføres med doppler (farge, dupleks ogpower). Dopplerkurver kan gi informasjon om blodstrømmens retning, hastighet, motstand ogev. turbulens. Stenoser kan graderes ved hjelp av hastighetsmålinger.TinningarterierA. temporalis superficialis ligger meget overfladisk i tinningregionene, og kan lett undersøkesmed ultralyd. Betennelse i arterieveggen forekommer ved arteritis temporalis (giant cellarteritis), en sykdom med assosiasjon til polymyalgia rheumatica. Den ses hyppigst hos kvinnerover 50 år, og vanlige symptomer er tinninghodepine, trøtthet, vekttap og feber. SR og CRP erforhøyet hos flertallet av pasientene. Det kliniske bildet kan være uklart, og gir iblant mistankeom malignitet eller infeksjon. Tidlig diagnose og behandlingsstart er viktig for å unngåkomplikasjoner, først og fremst synstap. Tradisjonell diagnose ble stilt ved kirurgisk biopsi, menden kan være falsk negativ fordi sykdommen ofte er segmental. Ved undersøkelse avtinningarterien med høyfrekvent ultralyd er det beskrevet en lavekkogen, konsentriskveggfortykkelse (”halo”) som uttrykk for infiltrasjon og ødem i karveggen. Flere studier har vistgod treffsikkerhet i diagnostikken. Metoden er dessuten skånsom for pasienten, og i tilleggrimeligere enn kirurgisk biopsi. Det er nå god evidens for at ultralyd kan erstatte kirurgisk biopsihos selekterte pasienter.HalsarterierUltralyd doppler har i de senere årene blitt en etablert undersøkelse av pasienter medgjennomgått (ikke-invalidiserende) hjerneslag, TIA og amaurosis fugax. Grunnlaget for dette erdokumentert nytte av karotiskirurgi ved symtpomatisk karotisstenose > 70% (NASCET- og

22ECST-studie 1991). En fordel sammenliknet med andre bildemetoder (angiografi, CT angiografiog MR angiografi) er at ultralyd gir både morfologisk og hemodynamisk informasjon omstenosegrad. Diametermålinger av en stenose kombineres med dopplermålinger avblodstrømmen, og PSV > 230 cm/s angis ofte som grense for en 70% lineær stenose.A. vertebralis undersøkes rutinemessig sammen med a. carotis. Ensidig forandring avdopplerkurven og/eller reversering av flow-retning kan tyde på subclavian steal syndrom, derarmen ”stjeler” blod fra a. vertebralis pga en avgangsstenose i a. subclavia.IMT (fortykkelse av intima/media) måles vanligvis på bakveggen i a. carotis communis, og sespå som en markør for generell arteriosklerose. Fortykket IMT kan forutsi økt risiko forkardiovaskulære hendelser.Det er også mulig å vurdere flow i intrakranielle arterier (og mikroembolier) med transkraniellultralyd.Dialysefistel.Pas. med kronisk nyresvikt og behov for hemodialyse trenger en permanent og pålitelig vaskulærtilgang (”access”). En arteriovenøs underarmsfistel (Brescia-Cimino fistel) skapes kirurgisk vedå lage en anastomose mellom a. radialis og v. cephalica. Under en modningsperiode meddilatasjon av arterien og venen, øker blodgjennomstrømmingen i fistelen slik at den kan brukestil hemodialyse gjennom punksjon og kobling til dialysemaskin.Ultralyd har fått en stadig viktigere rolle ved undersøkelse av dialysefistler. Preoperativt kanultralyd kartlegge om forhold ved arterier og vener er egnede for dialyse. Det er publisert flerestudier med anbefalt minimum diameter for hhv. arterier og vener. Før fistelen tas i bruk benyttesultralyd for å avgjøre om modningen er tilstekkelig, og det måles volumflow i fistelen(blodmengde per tidsenhet).Ved senere fistelproblemer som smerter, hevelse, punksjonsvansker, dårlig dialysekvalitet ellerøkt venetrykk, bør ultralyd utføres for å avklare årsak. Ved plutselig ”taus” fistel er ultralyd enøyeblikkelig hjelp undersøkelse, og ved påvist trombe kan direkte kontakt tas medintervensjonsradiolog/karkirurg med tanke på umiddelbar intervensjon.I nyere europeisk retningslinjer er ultralyd definert som en velegnet metode for overvåking avdialysefistler.TarmarterierRedusert blodstrøm i truncus coeliacus, a. mesenterica superior og inferior kan føre tiltarmiskemi. Akutt mesenteriell iskemi kan skyldes trombose eller emboli. Kronisk iskemi svarertil det kliniske bildet av ”intestinal angina” med postprandiale smerter og vekttap. Vanligviskreves signifikant stenose i 2 av 3 nevnte arterier for å gi symptomer, og isolert stenose i enarterie kan være asymptomatisk (grunnet rikelig med kollateraler). Ultralyd kan påvisesignifikant stenose, ofte lokalisert ved avgang av en tarmarterie. Kriterium angis ofte til PSV >200 cm/s i hhv. truncus coeliacus og >275 cm/s i a. mesenterica superior.Lig. arcuatum syndrom innebærer respirasjonsavhengig stenose i truncus coeliacus, men denkliniske betydningen er kontroversiell.NyrearterierEn signifikant stenose i nyrearterien kan via redusert perfusjon i nyren føre til både forhøyetblodtrykk (renovaskulær hypertensjon) og redusert nyrefunksjon (iskemisk nefropati). Vanligsteetiologi er arteriosklerose eller fibromuskulær dysplasi (oftest hos yngre kvinner). Ennyrearteriestenose kan også være asymptomatisk. Selekterte pasienter (for eksempel med tidligdebut, terapiresistent eller malign hypertensjon) kan undersøkes med ultralyd doppler med høysensitivitet og spesifisitet, dette er dokumentert i en rekke studier de siste 15 årene. Ved påvistsignifikant stenose kan PTRA / stenting være indisert hos selekterte pasienter. Det brukes 2former for ultralydkriterier:1. Direkte kriterier. PSV i stenosen > 180 cm/s og renal aortic ratio > 3,52. Indirekte kriterier. Dopplermålinger intrarenalt med aksellerasjonstid > 70 ms.

23Nyrearterien er mulig å undersøke hos et flertall av pasienter, og direkte kriterier står sentralt idiagnostikken. Indirekte kriterier er mindre sensitive, men har høy spesifisitet. Tidligerediagnostikk med angiografi er i dag lite aktuelt i den primære utredningen. Sammenliknet medCT angiografi og MR angiografi har ultralyd fordeler i form av fravær av stråling ogkontrastmiddel, lavere kostnad og god stenosegradering. Ved kontroll etter PTRA kan ultralydbekrefte at arterien er åpen og uten tegn til restenose.Arterier i underekstremiteterArteriell insuffisiens kan gi iskemirelaterte smerter ved gange, særlig i legg (claudicatiointermittens). En årsak kan være stenose eller okklusjon i bekken-, lår- eller leggarterier. Basalutredning inkluderer sykehistorie, klinisk undersøkelse (palpasjon av puls og ankel-arm indeks),og selekterte pasienter kan deretter undersøkes med en bildemetode. Som diagnostisk kriteriumfor en signifikant stenose brukes ofte PSV ratio >2. En lang rekke studier siden begynnelsen av90-årene har foreslått ultralyddoppler som en egnet metode for å styre det videre opplegget(PTA, kriurgi eller konservativ behandling).Ultralyd brukes også rutinemessig for regelmessige kontroller av venegraft etter bypass-kirurgi.KonklusjonUltralyd doppler kan med fordel brukes ved undersøkelse av arterier i ulike regioner og på enrekke indikasjoner. Metoden har i litteraturen vist god diagnostisk treffsikkerhet på mangeområder, og har en lav kostnadsprofil. Pasientene kan undersøkes på en skånsom måte, og utenstrålebelastning eller bruk av (potentielt skadelig) kontrastmiddel.

24Contrast-Enhanced Ultrasonography; New clinical trendsOdd Helge GiljaNational Centre for Ultrasound in Gastroenterology, Dept. of Medicine, Haukeland UniversityHospital, Bergen.The new guidelines for contrast-enhanced ultrasonography (CEUS) that EFSUMB published lastyear opens up new dimensions for clinical imaging. Differentiation of hepatic tumors is still theleading indication in CEUS. The second generation contrast agent SonoVue (Bracco) is a sulfurhexafluoride microbubble that is injected intravenously allowing visualization of 3 differentperfusion phases of the liver.The role of US in the characterisation of focal liver lesions has been transformed with theintroduction of specific contrast media and the development of specialized imaging techniques.Ultrasound now can fully characterise the enhancement pattern of hepatic lesions, similar to thatachieved with contrast enhanced multiphasic computed tomography (CT) and magneticresonance imaging (MRI). US contrast agents are safe, well-tolerated and have very fewcontraindications. Furthermore, real-time evaluation of the vascularity of focal liver lesions hasbecome possible with the use of the newer microbubble contrast agents and advanced postprocessingtools for detailed perfusion analysis.Three contrast phases can be differentiated due tothe specific blood supply of the liver:• The arterial phase (hepatic artery) starts 10 to 20 seconds after intravenous injection and lasts for10 to 15 seconds• The venous phase (portal vein) extends from 30 to 35 seconds and lasts up to 120 seconds• The late phase starts at 120 seconds and lasts up to five minutes post-injection with thedisappearance of bubblesPatterns seen with common hepatic lesions include the following:Hemangiomas have a peripheral globular contrast pooling in the early phase (a cotton woolappearance), with the globules becoming larger and more numerous (centripetal fill-in).Nicolau (2004) showed the frequency and percentage of focal liver lesions correctly classified ashemangiomas in the vascular and late phases. By typical contrast-enhancement patterns, 19 of 22hemangiomas could be correctly identified in the late phase (86.4%) and 18 in the vascular phase(81.8%). Ding (2005) showed sensitivity of 96.3% and specificity of 97.5% when centripetal fill-inenhancement was regarded as a positive finding of hemangioma.Focal nodular hyperplasia has a centrifugal stellate branching in early arterial phase followed byan intense homogenous uptake (spoke wheel pattern). Rapid washout occurs thereafter and an iso- orhyperechoic lesion is seen in portal venous phase. When these characteristic features are regarded aspositive findings of FNH, the sensitivity and specificity of contrast-enhanced low MI real-time US are87.6% and 94.5%, respectively (Di Stasi 1996).Liver cell adenoma (LCA) is a rare primary benign neoplasm found mainly in young women witha history of oral contraceptive use, androgen steroid therapy or in patients with glycogen-storage diseaseOn grey scale US, LCA can be hypo, iso or hyperechoic or it can show a mixed-echoic pattern. Thehypervascularity of adenomas can be demonstrated on Doppler US. Color Doppler US modalities areuseful tools in the differential diagnosis of LCA and FNH because they can identify peripheralperitumoral vessels in LCA, whereas intratumoral vessels radiating from the center to the periphery of thelesion are usually depicted in FNH. By using a continuous low-MI imaging, CEUS with SonoVue allowsthe identification of the early and homogeneous hyperechoic enhancement in the periphery of the tumor,reflecting the presence of the subcapsular feeding arteries. The enhancement of LCA in the portal and late

phases is nearly comparable with that of liver parenchyma, but LCA can remain slightly hypoechoic inrelation to the adjacent liver.Hepatic cysts are the most common focal lesion of the liver, but are usually easily recognised onultrasound due to the thin wall, anechoic content and posterior enhancement. However, in a patient withliver metastasis, small cysts can sometimes be difficult to distinguish from small metastasis. Then CEUSscanning both in arterial phase and in late phase (also using burst technique) may disclose the true natureof the lesion.Focal fatty lesions often appear as suspect hyperechoic lesions on B-mode images and focal fattysparing may resemble metastasis. In these cases, the use of CEUS will help to differentiate benign frommalignant lesions. Particularly, the normal enhancement pattern in the late phase (isoechoic tosurrounding liver tissue) strongly indicates a benign lesion.In summary, contrast-enhanced ultrasonography improves imaging and differentiation of benignand malignant liver lesions and aids clinical decision making. Furthermore, Sonovue can also be appliedfor imaging of the spleen, pancreas, lymph nodes, intestine, and kidneys to improve diagnosticconfidence.25

26Diagnostikk og behandling (PEIT) av lymfeknuter med ultralydArne HeiloOverlege, Det norske radiumhospitalPå begynnelsen av 80-tallet satte CT kriteriene for normale og patologiske lymfeknuter, kunbedømt ut fra størrelsen. Vi fikk det dårlige begrepet patologisk forstørret.Kvaliteten på dagens beste ultralydapparater er imidlertid blitt så god at ultralyd er den bestemodalitet, evt kombinert med cytologisk biopsi, for vurdering av de fleste visualiserbarelymfeknuter i kroppen. Unntak er svært dyptliggende lymfeknuter (over ca 10 cm’s avstand trosslydhodekompresjon) hvor MR og høyoppløslig CT kan gi bedre informasjon.Hva vil bedømmelsen av en lymfeknute være avhengig av?1. Lymfeknutens avstand til lydhodet2. Lydfrekvensen3. Apparatkvaliteten4. UtøverenDe enkelte lymfeknutekarakteristika som bør beskrives:• Størrelse• Form• Parenchym: ekkogenisitet, tykkelse, tykkelsesvariasjon• Fettsinus: ekkomønster, tykkelse, evt manglende fettsinus• Fargedoppler: flow sentralt, flow perifert, kaotisk flowLymfeknuter har ulike normale karakteristika avhengig av beliggenhet i kroppen. De har ogsåulike patologiske karakteristika, avhengig av grunnsykdommen. Infeksiøse lymfeknuter serannerledes ut enn malignt infiltrerte, og lymfeknutene viser ulike typiske karakteristika vedforskellige maligne lidelser, f eks lymfom, melanom- og thyroideacancermetastaser.Korrekt diagnose må svært ofte sikres med ultralydveiledet cytologisk eller evt histologiskbiopsi.Et nytt område for bruk av ultralyd ved lymfeknutepatologi er UL-veiledet etanolinjeksjon(PEIT) i lymfeknutemetastaser på halsen ved cancer thyroideae. Slik behandling er et meget godtalternativ til kirurgisk ekstirpasjon. Vårt materiale på etanolbehandling av mer enn 100metastaser hos over 60 pasienter med observasjonstid inntil nesten fem år, vil bli presentert.

27Fredag 24.aprilPlenumsesjonSURF updateR. Hansen 1,2 , S.-E. Måsøy 2 , T.A. Tangen 2,3 , J. Deibele 2 , T.F. Johansen 2 , B.A. Angelsen 21) Department of Medical Technology SINTEF Technology and Society, 2) Department ofCirculation and Medical Imaging NTNU, 3) Department of Engineering Cybernetics NTNUINTRODUCTIONInterfaces between tissue components with large differences in acoustic properties, such asmuscle and fat in the body wall, give so strong reflections from the transmitted acoustic pulsesthat multiple scattering get large amplitudes. Such multiple scatterings are termed pulsereverberations and these reverberations reduce the contrast resolution in the ultrasound image.Reduced contrast resolution is in particular a problem when imaging hypo-echoic structures suchas the heart chambers, the lumen of large blood vessels, some atherosclerotic lesions, cysts, sometumors, as well as in fetal diagnosis. Even without reduced contrast resolution due to multiplescattering, there is in some situations limited image contrast between healthy tissue andpathological tissue and betweenbenign and malignant pathologicalchanges. Image contrast may beincreased by adding ultrasoundcontrast agents to the blood forassessment of the micro-circulationwithin the object of interest.METHODThe SURF method is achieved byprocessing of the received echoesfrom transmitted dual frequencyband pulse complexes, as depictedin Figure 1, with overlapping highfrequency and low frequencypulses. The low frequency pulsesare used to manipulate the materialelasticity observed by the copropagatinghigh frequency pulseswhich are used for imaging. Toperform SURF imaging, dedicatedFigure 1. Example of transmitted pulse complexes used with SURFimaging. Upper panel: Imaging pulse placed in a high manipulationpressure. Lower panel: Imaging pulse placed in a low manipulationpressure.hardware and software is needed. Our group has during the last year worked withimplementation of the SURF method on an ultrasound scanner for clinical validation of themethod. Examples from using the SURF technique with this new prototype scanner forsuppression of multiple scattering and for imaging of ultrasound contrast agents will be shown.

28Hva kan elastografi tilføre gastroenterologisk ultrasonografi?Roald Flesland HavreStipendiat/lege, Bergen og Institutt for Indremedisin, Universitetet i Bergen og NSGU, MedisinskAvdeling, Haukeland UniversitetssykehusElastografi er en grafisk fremstilling av vevshardhet. Metoden avbilder deformasjon, også kaltstrain, som oppstår når et vev utsettes for en ytre kraft. Foreløpige undersøkelser, blant annet ibryst og prostata, har indikert at maligne svulster som regel får økt vevshardhet sammenliknetmed benigne prosesser, og en har derfor postulert at elastografi kan skille mellom kreft oggodartet betennelseI gastroenterologi er det utviklet utstyr for elastografi i forbindelse med ekstern og endoskopiskultralydundersøkelse. Denne metoden gir et fargekodet bilde av vevets hardhetsgrad sompresenteres side om side med gråtonebildet i sann tid. Metoden betegnes ”Real-timeelastography”, og kan fremstille relativ forskjell i vevshardhet. Denne elastografimetodenanvendes nå eksperimentelt ved endoskopisk vurdering av mediastinale lymfeknuter, intramuraletumores og ved pankreassykdom samt ved endoskopisk vurdering av maligne og benigneneoplasmer i rektum. Vi har også brukt metoden til å fremstille levermetastaser hos pasienter vedintraoperativ skanning. En ny elastografimetode, ”transient elastography”, er spesielt tilrettelagtfor kvantitativ vurdering av hardhetsgraden i levervev og angir hardhetsgrad i kilopascal. Denkan brukes til å følge opp pasienter med kronisk leversykdom, og kan bidra til redusert behov forleverbiopsier.At man kan få mer informasjon om vevets hardhetsgrad i forbindelse med ultrasonografi synesnyttig, og elastografi kan bli et viktig supplement på samme måte som Doppler og kontrast.Foreløpige kliniske rapporter tyder på brukbar evne til å skille lymfeknutemetastaser imediastinum fra reaktive/normale lymfeknuter. Dette kan bidra til bedre preoperativstadievurdering eller mer målrettede biopsier av slike lymfeknuter. For oppfylninger i pankreasog intramurale svulster synes metoden å være vanskeligere å tolke. Det er rapportert godtsamsvar mellom leverfibroseutvikling vurdert ved transient elastography og i biopsier.Elastisitetsavbildning er under stadig utvikling, og det er behov for tekniske forbedringer for åøke brukervennlighet og redusere feilkilder. En fundamental begrensning for metoden kan væreat det er overlapp i vevshardhet for maligne og benigne vevsprosesser, og at maligne prosesser imange tilfeller først representerer økt vevshardhet ved et visst volum/progresjon, slik at metodenhar begrenset potensiale for tidlig diagnostikk.

29Reumatologisk ultralydSøren Torp-PedersenOverlege, Parker Instituttet, Frederiksberg sykehus, København, DanmarkReumatologisk ultralyd kan betragtes som en delmængde af muskuloskelettal ultralyd. Detspecielle ved reumatologisk ultralyd er fokus på inflammation.Mange gråtoneforandringer såsom fortykkelse af synovialis, fortykkelse af sene og væske i ledeller seneskede er relativt permanente forandringer, som, hvis de ændrer sig, gør det megetlangsomt. Det er derfor usikkert at anvende inflammationstermer (-itis diagnoser), som byggerpå gråtoneforandringer.Ved diagnostik og follow-up af inflammation er det derfor vigtigt at være i stand til at påvise oggradere hyperæmi. Man skal kende sit apparat og vide, hvornår man ser normal mængde flow,og hvornår der er for meget.I foredraget gives eksempler på hyperæmi i en række reumatologiske problemstillinger - ogsånogle hvor mainstream afviser inflammation.

30Pylorusstenose – en gammel diagnose, sett med ultralyd.Jørg GeislerOverlege, barneradiologiskseksjon, BIK, OUS Rikshospitalet HF.Første pasient med idiopatisk hypertrof pylorusstenose (IHPS) ble beskrevet i 1627 av FabriciusHildanus. Men først etter at Hirschsprung rapporterte 2 pasienter i 1887 begynte man årapportere stadige flere tilfeller. Fra 1900-tallet har det vært en stabil incidens hos hvite barn fra2-5:1000. Gutt:jenter 4:1. Det er sannsynlig noe genetiske faktorer hvor gutter og jenter avmødre med IHPS har en 20 % respektive 7 % økt risiko mens gutter og jenter av tilsvarendefedre har en økt risiko på 5 % respektive 2,5 % for å få IHPS. Hva som utløser IHPS er ukjent.Det er mange faktorer utpekt som mulige triggere, men ingen sikkert identifisert. IHPS er sjeldentil stede ved fødsel og påvises typisk først ved 2-12 ukers alder. Pasienter har da oftesprutbrekninger som ikke er gallefarget. Ofte raskt vekttap med samtidig fortsatt tydelig tegn tilsult.Differensialdiagnostisk er det viktig å se om det er biliær oppkast eller ikke. Ved biliær oppkaster stenosen analt for pylorus. Ved ikke-biliær oppkast er refluks, hiatus hernie, pylorusspasmeeller annen høy duodenal stenose diff. diagnose til IHPS.Diagnosen var tidligere en klinisk diagnose med et klassisk funn med en ”tumor” i abdomen densåkalte ”oliven” som representer den hypertrofe pylorus. Fra 1903 brukte man mer eller mindrevellykket røntgen for å diagnostisere IHPS. Etter hvert ble gjennomlysning med kontrast imagesekken standardundersøkelse hos pasienter med usikre kliniske funn. I 1977 rapporterteTeele og Smith 5 pasienter med IPHS diagnostisert med UL. Siden er UL ved siden av klinikkenførste valg undersøkelsen ved utredning av pasienter med mistanke om IHPS.Pasienten undersøkes med høyfrekvente prober minst 8 MHz, gjerne med lineær transduser med12 MHz og mer. Pasienten legges i ryggleie ved start av undersøkelsen. I epigastrium ser manofte en distendert magesekk. Graden av distensjon varierer. I noen pasienter er det allerede idenne posisjon mulig å fremstille pylorus. Pga av luft i magesekken kan det være nødvendig åundersøke fra høyre side, intercostalt. Eventuelt legger man pasienten over på høyre side ogbruker tyngdekraften for å få friprojisert pylorus. Ved svært luftfult magesekk kan det fortsattvære vanskelig å se pylorus/duodenum. I disse tilfeller snur man langsomt pasienten, med probenenten transversalt i epigastrium eller intercostalt, over i venstre sideleie. Hos de pasienter manikke klarer å fremstille pylorus er det ofte pga en betydelig distensjon av magesekken grunnet enobstruksjon i pylorusnivå. Med noe tålmodighet klarer man å visualiserer også i disse tilfelleneetter hvert pylorus. Evt får barnet mat under undersøkelsen for å fylle magesekken med væske.Når man ser duodenum og pylorus måler man lengden og største ap diameter på pylorus. I tilleggmåler man muskularis i et lengdesnitt. Det finnes fortsatt ikke noen konsensus over hva som erpatologisk ”cut off”. Muskularis er patologisk mellom 3-4,5 mm eller større, samlet tvermål ersikkert pathologisk >15 mm samme verdi gjelder for lengdemål. I tillegg til statiske mål er deviktig å observere om ventrikkelen tømmer seg. Selv ved IHPS kan ventrikkelen tømme seg,men da i små porsjoner. Oftest ser man at ventrikkelen kontraherer seg uten å tømme seg imotsetning til friske pasienter hvor det er en kort pylorus med en vid åpning og god passasjeover til duodenum. Ved grenseverdier må man sjekke om målingene varier veldig fra gang tilgang. Ved usikker klinikk, med ikke sikkert patologiske målinger, undersøkes pasienten på nyttneste dag. Hos noen pasienter med spasmer er det likevel ikke mulig å differensiere disse fra enekte IHPS. De fleste har dog en muskularistykkelse godt under 4 mm og en lengde under 15 mm.Terapi er operativ, den såkalte Ramstedt prosedyren med en myotomi av lamina muskularis ogen fortsatt intakt mukosa. Denne prosedyren har en mortalitet på rundt

Take home: IHPS er en viktig diff diagnose ved ikke-biliær oppkast hos barn. Tar deg tid, evtundersøkes barnet neste dag igjen. Patologisk pylorus lengde: > 15 mm, patologisk tversnitt: >15 mm, muskularistykkelse > 3,5-4 mm. Se på tømming ikke bare på stilbilde.31

32Ultralyd på fødestuaTorbjørn Moe EggebøOverlege, Fødepoliklinikk/ultralydlaboratoriet, Stavanger Universitetssykehuset (SUS).Fødselskanalen hos mennesket har en krum form, og den er trangest i midtpartiet. Fosteret må rotere for åpassere. Fødselshjelpere bruker tradisjonelt hendene til å vurdere forholdet mellom foster og mor, menstudier har vist stor variasjon mellom ulike undersøkere. Kan ultralydundersøkelse i forbindelse medfødselen gi nyttig tilleggsinformasjon?Materiale og metodeVi undersøkte 152 kvinner med vannavgang til termin (studie 1 og 2) og 275 kvinner der fødselen ble satti gang (studie 3 og 4). Vi undersøkte fosterets posisjon med transabdominal ultralydundersøkelse,fosterhodets nivå i fødselskanalen med transperineal ultralydundersøkelse og livmorhalsens lenge, vinkelog åpning med transvaginal ultralydundersøkelse.Lengde og vinkel Nivå ÅpningStudie 1Occiput posterior posisjon under fødselen er forbundet med økt risiko i fødselen. 40 av 152 fostre haddeocciput posterior posisjon før fødselen, og hos 34 (85%) av disse roterte hodet til occiput anteriorposisjon i løpet av fødselen. Det var ingen signifikant sammenheng mellom fosterhodets posisjon før startav fødselen og utfallet. Transabdominal ultralydundersøkelse før fødselen hos kvinner med vannavganghadde liten nytteverdi.Studie 2Hensikten med studie 2 var å vurdere om fosterhodets nivå i fødselskanalen før start av riene haddebetydning for fødselsforløpet. Kvinner med kort avstand (< 45 mm) fra fosterhodet til perineum, haddesignifikant færre keisersnitt, mindre bruk av epidural analgesi, kortere tid fra vannavgang til fødsel ogkortere tid i aktiv fødsel enn de med lang avstand fra fosterhodet til perineum.Studie 3Hensikten med studie 3 var å vurdere om ultralydmålinger og kliniske undersøkelser kan predikerefødselsforløpet ved induserte fødsler. Paritet var den viktigste enkeltfaktoren. Fosterhodets nivå, lengdenav livmorhalsen og livmorhalsens vinkel hadde også signifikant betydning for sannsynligheten for vaginalfødsel og for tiden fra induksjon til fødsel.Studie 4I studie 4 sammenlignet vi enkeltfaktorene i Bishop score med tilsvarende ultralydmålinger og vurderteom man kan kombinere ultralydmålinger og palpasjonsfunn. Vi fant moderat korrelasjon mellompalpasjon og ultralydmåling for lengden av livmorhalsen, svak korrelasjon for vurdering av åpning,vinkel og fosterhodets nivå. Bishop score er en subjektiv og komplisert metode. Vi foreslår en ny scorefra 0 – 4 der vi måler fosterhodets nivå, livmorhalsens lengde og vinkel med ultralyd, og livmorhalsensåpning med palpasjon.KonklusjonUltralydundersøkelse kan ikke erstatte klinisk undersøkelse, men kan gi nyttig tilleggsinformasjon.

33Muskel-skjelettApparat-indstillinger.Søren Torp-PedersenOverlege, Parker Instituttet, Frederiksberg sykehus, København, DanmarkForedraget gennemgår de vigtigste parametre for Doppler-indstilling for at opnå højestefølsomhed for flow (langsomt som hurtigt).De vigtigste Dopplerartefakter gennemgås. I øvrigt henvises tilSettings and artefacts relevant in colour/power Doppler ultrasound in rheumatology. Torp-Pedersen ST, Terslev L. Ann Rheum Dis. 2008 Feb;67(2):143-9. Epub 2007 Nov 29. ReviewUltralyd ved Carpal Tunnel Syndrom og ved ArtroseHilde Berner HammerOverlege, Revmatologisk avdeling, Diakonhjemmet sykehus, OsloEn rekke studier har vist at ved carpal tunnel syndrom (CTS) er nervus medianusforstørret rett før inngangen til carpal tunnelen. Det målet som synes å ha størst validitet ogreliabilitet er å måle tverrsnittsarealet av nerven rett innenfor det hyperekkoiske perinevriet. Deter i studiene angitt noe forskjellige cut-off verdier for å skille mellom normale arealer ogforstørrede arealer ved CTS, men en kan anslå at øvre normalverdi for arealet er ca 11mm 2 . Vedøkende CTS symptomer finnes økende areal. Gjennomsnittlig areal ved CTS er rundt 15-16mm 2 .Imidlertid kan en finne arealer opp mot 30mm 2 , noe som indikerer svært alvorlig patologi.Dersom en pasient har typiske symptomer på CTS og det måles sikkert patologisk areal, kanvedkommende henvises direkte til operativ behandling uten å måtte vente på elektrofysiologiskeundersøkelser.Hos pasienter der en påviser inflammatoriske forandringer slik som fleksor-tenosynovitt som kanforklare hvorfor nerven får det trangt, vil en lokal steroid-injeksjon vanligvis har svært godeffekt. I tillegg er det påvist effekt også ved idiopatisk CTS, der det ikke påvises årsak.Artrose er en hyppig forekommende ledd-lidelse, der forekomsten øker med alderen. ULer et godt hjelpemiddel til å påvise patologi forenelig med artrose. Spesifikt for artrose erredusert bruskhøyde og i større eller mindre grad forekomst av osteofytter. Ved artrose ifingerledd ses ofte også synovitt som kan være vaskularisert (Doppler). Hos mange er detsammenheng mellom graden av vaskularisering og graden av smerte. Ved bruk av UL har enderfor mulighet til direkte å diagnostisere artrose som en eventuell årsak til leddsmerter, uten aten må vente på røntgenundersøkelser.

34ObstetrikkDevelopment of embryonic and fetal brain visualized by ultrasoundHarm-Gerd K BlaasNational Center for Fetal Medicine, Department of Obstetrics and Gynecology, St. OlavsHospital, Trondheim University Hospital, Children’s and Women’s Health Faculty of Medicine,Norwegian University of Science and Technology (NTNU), Trondheim, NorwayThe presentation will describe main developmental steps of the embryonic and fetal brain, anddiscuss measurements of important CNS structures. It is based on the book chapter: H-G. K.Blaas and S. H. Eik-Nes. Chapt 4. Ultrasound assessment of normal fetal brain development.2009. Fetal and neonatal neurology and neurosurgery, 4 th edition. Eds Levene & Chervenak.London, Churchill Livingstone.Embryology: In the growing embryo, the brain is the first organ system to develop in such away that it can be imaged with ultrasound. I review the development of the brain as described byembryologists and anatomists, and compare this with sonoanatomic descriptions. The mostdramatic changes of size and shape take place in early pregnancy.Guidelines for the ‘basic examination’ of the central nervous system and for the ‘fetalneurosonogram’ in the second and third trimester, show how horizontal, coronal and sagittalsections can be used to examine the CNS systematically (ISUOG Guidelines 2007). For theclinical practice simple measurements are preferable.Measurement of CNS: The atrial width of the lateral ventricle has shown to have a constantvalue throughout the second and third trimesters as shown by Cardoza and coworkers (7.6 ± 0.6mm) and Pilu and co-workers (6.9 ± 1.3 mm) (Cardoza et al. 1988; Pilu et al. 1989). Therefore,atrial diameters above 10 mm should raise the suspicion of ventriculomegaly (Cardoza et al.1988).The corpus callosum and the cavum septi pellucidi (landmark for measurement of BPD) areeasily depicted in the sagittal section. The diameter of the cavum septi pellucidi decreases from6.1mm at 29–30 weeks to 5.5 mm at 41–42 weeks (Jou et al. 1998).Measurements of the transverse diameter of the cerebellum have shown that the value of thisparameter expressed in millimeters corresponded approximately to the gestational age expressedin weeks during the second trimester (Goldstein et al. 1987; Hata et al. 1989). Thus, the meantransverse diameter was found to be 14 mm at 15 weeks, increasing to 30–31 mm at 27 weeks(Goldstein et al. 1987; Hill et al. 1990). The transverse diameter of the cerebellum increasesfrom 31–33 mm at 28 weeks to 52 mm at 40 weeks (Goldstein et al. 1987; Hill et al. 1990).The lower cerebellar vermis may still be small until 16–18 weeks (Bromley et al. 1994; Babcooket al. 1996). Usually the fourth ventricle is “closed” (covered by the vermis) by 17 ½ to 18weeks (Bromley et al 1994), but this closure may be as late as 22 to 24 weeks (Bronshtein et al1998; Ben-Amin et al 2002).The depth of the cisterna magna is measured as the midline diameter from the inner table of theocciput to the posterior aspect of the cerebellum in the standard horizontal plane of thecerebellum. The mean depth of the cisterna magna in normal second and third trimester fetuses is5 ± 3 mm, with a maximum of 10 mm (Mahony et al. 1984). Typically one can find septa-likelinear echoes extending approximately from the edges of the vermis towards the posterior wall ofthe posterior fossa. These cisterna magna septa have been extensively described by Robinson

35and Goldstein, who suggest that they represent the walls of Blake’s pouch, a phylogeneticvestigial structure observed during ontogeny, the remnants of which are probably present in theneonatal period (Robinson and Goldstein 2007). A persistent Blake’s pouch because of a failureof fenestration of Blake’s pouch and the foramen of Luschka might lead to dilatation of thefourth ventricle and elevation of a normal vermis.The surface of the cortices can be evaluated by tangential (oblique) sections, which is not easy,or by sections perpendicular to the surface of the brain. In a study involving 262 normal fetuses,the gestational age at which fissures and sulci were first detected was 14 weeks for the callosalsulcus, 18 weeks for the lateral sulcus, the parieto-occipital and calcarine fissures, and 26 weeksfor the cingulate sulcus (Monteagudo and Timor-Tritsch 1997). The third ventricle is relativelywell imaged in the early second trimester, but it narrows as gestation progresses, and developsinto a virtual space between the thalami (Timor-Tritsch and Monteagudo 1996).Vasculature of the brain: The middle cerebral artery (MCA) is the largest branch of the circleand runs laterally in the Sylvian fissure as a direct continuation of the internal carotid artery. Thetwo MCAs supply most of the cerebral cortex on the convexity of the hemispheres, and the deepparts of the cerebrum, such as the basal ganglia and the internal capsule. Especially the fetalmiddle cerebral artery has been the object of Doppler measurements and studies as arepresentative blood vessel of the cerebral circulation (Mari 2000).

36Aortic Isthmus Blood Flow Measurement in the Human FetusGanesh Acharyaoverlege/professor II, KK, UNN, TromsøAortic isthmus is the segment of the aorta between the origin of left subclavian artery and theconnection of the ductus arteriosus to the descending aorta. It plays an important role during theprenatal period maintaining an adequate balance between brachiocephalic circulation supplyingthe upper body including brain and the placental and lower body circulation (Fouron, 2003).Under physiological conditions and in the absence of cardiovascular abnormalities, such ashypoplastic left heart, critical aortic stenosis, interrupted aortic arch, blood flow in the aorticisthmus is forward both during the systole and diastole. During the diastole when the ventriclesare not ejecting blood and both semilunar valves are closed, the direction of blood flow in theaortic isthmus depends mainly on the relative difference between the upper body (includingbrain) and lower body (including placenta) resistances. Therefore, conditions which lead to anincreased right ventricular afterload (e.g. intrauterine fetal growth restriction due to placentalinsufficiency) or a reduced left ventricular afterload (e.g, hypoxia, cerebrovascular aneurysms,and vascular tumours of the neck) cause a reversal of diastolic blood flow. Several experimentalstudies in animal models (Fouron et al, 1991, Bonnin et al, 1993, Fouron et al, 1999, Makikallioet al, 2006) have established the pathophysiological basis, and clinical studies have shown thefeasibility and utility of recording aortic isthmus blood flow velocity waveform in the humanfetuses (Fouron et al, 1994; Del Rio et al, 2005, Del Rio et al, 2006). Abnormalities in the aorticisthmus blood flow pattern have been shown to be useful in the evaluation of fetal circulatorycompromise (Sonesson et al, 19997, Makikallio et al, 2002, 2003, 2008, Rizzo et al, 2008,Figueras et al 2009). It has been recently shown to predict perinatal (Del Rio et al, 2008) andneurodevelopmental (Fouron et al, 2005) outcomes in placental insufficiency.Today, with improved ultrasound imaging technology, appropriately trained obstetricians andfetal/perinatal cardiologists obtain standard views of the fetal heart and great vessels withoutmuch difficulty. Aortic isthmus can be identified easily both in the longitudinal (Figure 1A, 1Band 1C) and cross-sectional (Figure 1D) views that are routinely used during fetalechocardiography. Once this vascular segment is identified, Doppler velocimetry can beperformed in any of the three views shown in figure1 by placing the Doppler gate (cursor) at theappropriate location keeping the angle of insonation as low as possible. Changes in aorticisthmus blood flow velocity waveform (Figure 2) are evident earlier than in the descending aorta(Fouron et al, 1993) umbilical artery (Sonesson and Fouron, 1997), and ductus venosus (Rizzo etal, 2008, Figueras et al, 2009). An increase in placental resistance causing a 50% reduction inumbilical blood flow is shown to be associated with reversed aortic isthmus diastolic blood flowin sheep fetuses even though the umbilical artery diastolic blood flow remained forward (Bonninet al, 1993). Fetuses with absent/reversed end-diastolic flow in the umbilical artery (Sonessonand Fouron, 1997, Del Rio et al, 2008) or in the ductus venosus (Rizzo et al, 2008, Del Rio et al,2008; Figueras et al, 2009) consistently appear to have retrograde diastolic flow in the aorticisthmus. In fact, changes in aortic isthmus blood flow appear earlier than in the umbilical arteryand ductus venosus (Rizzo et al, 2008, Figueras et al, 2009).It is possible to estimate the aortic isthmus volume blood flow (Q ai ) noninvasively by measuringits diameter and blood velocities: Q ai, ml/min = time-averaged maximum velocity, cm/s * π(diameter/2, cm) 2 * 60 and calculate the fraction of cardiac output distributed to the fetal upperbody and brain (Vimpeli et al, 2009). Aortic isthmus blood flow velocimetry provides importantinformation on fetal cardiovascular function, i.e. individual performance of ventricles, relativechanges in upper (including brain) and lower (including placenta) body resistances and fetaloxygenation, and has a potential to become a valuable clinical tool. However, as this segment offetal aorta is relatively short and has several other blood vessels in its close proximity, obtaining

37blood flow velocity waveforms can be technically challenging. Physiological and technicalaspects of aortic isthmus blood flow measurement will be discussed in this presentation.Reference List1. Acharya G, Räsänen J, Kiserud T, Huhta JC. The fetal Cardiac function. CurrentCardiology Reviews 2006;2:41-53.2. Bonnin P, Fouron JC, Teyssier G, Sonesson SE, Skoll A. Quantitative assessment ofcirculatory changes in the fetal aortic isthmus during progressive increase of resistance toumbilical blood flow. Circulation 1993;88:216-22.3. Del Rio M, Martinez JM, Figueras F, Bennasar M, Palacio M, Gomez O et al. Dopplerassessment of fetal aortic isthmus blood flow in two different sonographic planes duringthe second half of gestation. Ultrasound Obstet.Gynecol. 2005;26:170-74.4. Del Rio M, Martinez JM, Figueras F, Lopez M, Palacio M, Gomez O et al. Referenceranges for Doppler parameters of the fetal aortic isthmus during the second half ofpregnancy. Ultrasound Obstet.Gynecol. 2006;28:71-76.5. Del Rio M, Martinez JM, Figueras F, Bennasar M, Olivella A, Palacio M et al. Dopplerassessment of the aortic isthmus and perinatal outcome in preterm fetuses with severeintrauterine growth restriction. Ultrasound Obstet.Gynecol. 2008;31:41-47.6. Figueras F, Benavides A, Del Rio M, Crispi F, Eixarch E, Martinez JM, Hernandez-Andrade E, Gratacós E. Monitoring of fetuses with intrauterine growth restriction:longitudinal changes in ductus venosus and aortic isthmus flow. Ultrasound ObstetGynecol. 2009;33:39-43.7. Fouron JC. The unrecognized physiological and clinical significance of the fetal aorticisthmus. Ultrasound Obstet.Gynecol. 2003;22:441-47.8. Fouron JC, Skoll A, Sonesson SE, Pfizenmaier M, Jaeggi E, Lessard M. Relationshipbetween flow through the fetal aortic isthmus and cerebral oxygenation during acuteplacental circulatory insufficiency in ovine fetuses. Am.J Obstet.Gynecol. 1999;181:1102-07.9. Fouron JC, Teyssier G, Maroto E, Lessard M, Marquette G. Diastolic circulatory dynamicsin the presence of elevated placental resistance and retrograde diastolic flow in theumbilical artery: a Doppler echographic study in lambs. Am.J Obstet.Gynecol.1991;164:195-203.10. Fouron JC, Zarelli M, Drblik P, Lessard M. Flow velocity profile of the fetal aorticisthmus through normal gestation. Am.J Cardiol. 1994;74:483-86.11. Fouron JC, Teyssier G, Shalaby L, Lessard M, van Doesburg NH. Fetal central blood flowalterations in human fetuses with umbilical artery reverse diastolic flow. Am.J Perinatol.1993;10:197-207.12. Fouron JC, Gosselin J, Raboisson MJ, Lamoureux J, Tison CA, Fouron C et al. Therelationship between an aortic isthmus blood flow velocity index and the postnatalneurodevelopmental status of fetuses with placental circulatory insufficiency. Am.JObstet.Gynecol. 2005;192:497-503.13. Makikallio K, Erkinaro T, Niemi N, Kavasmaa T, Acharya G, Pakkila M et al. Fetaloxygenation and Doppler ultrasonography of cardiovascular hemodynamics in a chronicnear-term sheep model. Am.J Obstet.Gynecol. 2006;194:542-50.14. Makikallio K, Jouppila P, Rasanen J. Retrograde aortic isthmus net blood flow and humanfetal cardiac function in placental insufficiency. Ultrasound Obstet.Gynecol. 2003;22:351-57.15. Makikallio K, Jouppila P, Rasanen J. Retrograde net blood flow in the aortic isthmus inrelation to human fetal arterial and venous circulations. Ultrasound Obstet.Gynecol.2002;19:147-52.

3816. Makikallio K. Is it time to add aortic isthmus evaluation to the repertoire of Dopplerinvestigations for placental insufficiency? Ultrasound Obstet.Gynecol. 2008;31:6-9.17. Rizzo G, Capponi A, Vendola M, Pietrolucci ME, Arduini D. Relationship between aorticisthmus and ductus venosus velocity waveforms in severe growth restricted fetuses.Prenat.Diagn. 2008;28:1042-47.18. Sonesson SE, Fouron JC. Doppler velocimetry of the aortic isthmus in human fetuses withabnormal velocity waveforms in the umbilical artery. Ultrasound Obstet.Gynecol.1997;10:107-11.19. Rizzo G, Capponi A, Vendola M, Pietrolucci ME, Arduini D. Use of the 3-vessel view torecord Doppler velocity waveforms from the aortic isthmus in normally grown andgrowth-restricted fetuses: comparison with the long aortic arch view. J Ultrasound Med.2008;27:1617-22.20. Vimpeli T, Huhtala H, Wilsgaard T, Acharya G. Fetal aortic isthmus blood flow and thefraction of cardiac output distributed to the upper body and brain at 11-20 weeks ofgestation. Ultrasound Obstet Gynecol. (in press)Figure 1. Images of the aortic isthmus in different sonographic planes demonstrating thetechnique of accurate sample volume (cursor) placement for the acquisition of blood flowvelocity waveforms.

Figure 2. Normal pulsed-wave Doppler blood flow velocity waveforms obtained from the aorticisthmus of a normal fetus at 23 weeks gestation (upper panel) and from a severely growthrestricted fetus at the same gestation (lower panel). The middle panel shows the umbilical arteryblood velocity waveforms from the same growth restricted fetus.39

40Praktisk apparatinnstilling, optimalisering av ultralyd-bildetClaudia HeienUltralydlaboratoriet/Fødepoliklinikken, Stavanger UniversitetssjukehusBakgrunn: I vår daglige hverdag som ultralyd utøver møter vi utfordringer når vi skaloptimalisere utralydbildet. Dette kan være den gravide selv og hennes vev, det kan være fosteretsstilling, det kan også være begrensninger i apparatet vi bruker eller innstillingene.I dette innlegget skal vi prøve å friske opp ”knottologien” slik at vi kan stille apparatet for å få etså optimalt bilde som mulig.Gravide avbilder forskjellig og vev er forskjellig og det er derfor viktig å stille apparatet ogbruke innstillingene, dvs tilpasse de til hver enkelt pasient.Ultralydbildet er utledet fra ekkoet fra vevet som går tilbake til proben. Det forsterkes,konverteres og tilknyttes til en bildebehandlingskurve som gir intensiteten til hvert ekko engråtone. Dess sterkere ekkointensitet dess lysere er gråtonen.Frekvens: De fleste apparatene i dag har en frekvensinnstilling som justerer seg automatisk,men en bør stille frekvensen opp eller ned ettersom hva en ønsker å se på.Gain: forsterkningVinkel: reduserer undersøkelsesfeltet, og gir økt bildehastighet pga mindre sektorbredde.Dybden: justere dybderekkevidden til interesseområdet.Fokus: antall fokus, fokuserer i nærområde, dess flere fokalsoner en velger, dess lavere blirbildedhastigheten .Zoom: Forstørrelse av bildet.Fargedoppler: er dopplermodus som er beregnet for å legge til fargekodet kvalitativinformasjon tilknyttet den relative hastigheten og retningen på væskebevegelsen. Her kan enstille både hastighetene og fargegainen. Det er viktig å stille hastighetene slik at de har sammehastighet som væsken i det karet en vil se på eller for eksempel hjertet.

41Gastroenterologi/TekniskNutritional imaging using ultrasonographyTrygve HauskenMedical department, Haukeland University Hospital and Institute of Medicine, University ofBergenNutritional imaging is ultrasound (US) imaging to study the effects of nutrition such as fat,proteins and glucose on the function of the GI tract. Information concerning movement ofluminal contents in humans can be obtained by fluoroscopy, scintigraphy, MRI, impedance andduplex sonography. Studies based on scintigraphy and standard US of the stomach andduodenum will indirectly measure overall rates of gastric emptying, but these methods do nothave the temporal resolution to assess the rapid changes of transpyloric flow.Using pulsed Doppler combined with real-time US (Duplex sonography) it is possible tovisualize antroduodenal motility and transpyloric flow simultaneously. Antegrade and retrogradetranspyloric flow is visualized using bidirectional velocity curves. Most contractions of theproximal duodenal bulb precede closure of the pylorus (and the terminal antrum), and duodenalbulb contraction is often accompanied by a short burst of duodenogastric reflux occurringimmediately before closure of the pylorus.The method can be used to study normal physiology and pathophysiology of the gastro-pyloroduodenalsegment and to monitor the effect of medications on transpyloric flow.Patients with functional dyspepsia often experience early satiety and discomfort after ameal. Using duplex sonography it is possible to relate timing of symptoms and early postprandialemptying in patients with functional dyspepsia. Meal related discomfort was experienced aftercommencement of transpyloric emptying. An inverse relationship was found between theduration of the tasting period and symptom intensity suggesting that the time allowed forduodenal tasting might be too short in patients with functional dyspepsia.In another study, the effects of healthy aging on transpyloric flow and gastric emptyingwere studied. Doppler ultrasonography and scintigraphy were used together to evaluate therelationship between the glycemic response to oral glucose and transpyloric flow(45). Tenhealthy “young” and 8 healthy “older”, subjects had simultaneous measurements of transpyloricflow, gastric emptying, and blood glucose after a 600-ml drink (75 g glucose labelled)The effects of intraduodenal glucose, fat, and protein were determined on blood pressure,heart rate (HR), and superior mesenteric artery (SMA) blood flow in healthy older subjects. Eightsubjects received intraduodenal glucose (64 g), fat (10% oil emulsion), protein (72 g whey), orsaline (0.9%) at a rate of 2.7 ml/min for 90 min, followed by intraduodenal saline for 30 min.Blood pressure, heart rate, and SMA blood flow were measured. SMA blood flow increasedsignificantly after all infusions for all, but the increase was significantly lower after protein thanafter the other infusions. Intraduodenal glucose, fat, and protein decrease systolic BP in healthyolder subjects, but the onset of the hypotensive response is earlier after glucose, and the effect ofprotein on SMA blood flow is less than that of the other nutrients.Eight health women had gastric emptying measured using 2D ultrasound. Antral area wasmeasured fasting and in intervals of 15 minutes. After 120 minutes most of the meal had emptied.This method was evaluated against the paracetamol test.

42Abdominal ultrasonografi etter koloskopi med innsufflering av luft versuskullsyregass.En randomisert dobbeltblind undersøkelse1 F Erchinger, 1,2 O.H Gilja, 1 G Dimcevski, 1,2 T Hausken1 Seksjon for gastroenterologi, 2 Nasjonalt Senter for Gastroenterologisk Ultrasonografi,Medisinsk avdeling, Haukeland Universitetssykehus, Bergen.BakgrunnVed koloskopi er man avhengig av innsufflering av gass for å visualisere de anatomiske ogpatologiske forhold. Tidligere studier har vist at luft fører til smerter i abdomen mens bruk avkullsyregass gir en signifikant reduksjon av smerter etter koloskopi. Årsak til dette er atkullsyregass resorberes raskt gjennom tarmveggen og transporteres raskt til lunge der den pustesut. Ultralydundersøkelse av abdomen er ofte ønskelig i sammenheng med koloskopi.StudiehypoteseKullsyregass ved koloskopi er bedre egnet enn luft til å gi godt innsyn ved abdominal ultralydetter koloskopi.MetoderDobbeltblind undersøkelse, der 30 pasienter ble randomisert enten til bruk av kullsyregass (n =15, 7 menn og 8 kvinner, middel alder 50 år) eller luft (n = 15, 6 menn og 9 kvinner, middelalder 53 år). 30 minutter etter koloskopi ble ultrasonografi gjort. Det ble registrert kvalitet avundersøkelsen av lever, galleveier, pankreas, milt, nyrer, store kar, antrum, tarm, urinblære ogprostata/uterus. Kvaliteten ble gradert etter innsyn: grad 0 = optimal organrelatert innsyn (0poeng); grad 1 = lett redusert innsyn (1 poeng); grad 2 = betydelig redusert innsyn (2 poeng) oggrad 3 = ikke tilfredsstillende innsyn (3 poeng).ResultaterUltralydkvaliteten var signifikant bedre ved bruk av kullsyregass enn luft etter gjennomsnitt avalle undersøkte organer: 14,73±12,37 vs 29.9±13,97. P < 0,003.KonklusjonI denne studien fant vi at bruk av kullsyregass gjorde det mulig å utføre ultrasonografi medbetydelig bedre kvalitet etter koloskopi. Noen ganger er det nyttig å supplere koloskopi medetterfølgende ultrasonografi, for eksempel ved stenoser eller ufullstendig tømning, og da er deten fordel å ha brukt kullsyregass.

43Ultrasound contrast agentsRune Hansen 1,21) Department of Medical Technology SINTEF Technology and Society, 2) Department ofCirculation and Medical Imaging NTNUINTRODUCTIONFor assessment of the micro-vasculature and for perfusion measurements, the blood velocitiesare so low that they cannot be detected with ordinary non-invasive Doppler techniques. Toobtain information about this blood flow, ultrasound contrast agents must be applied.Ultrasound contrast agents are typically made as solutions of gas microbubbles in a fluid that canbe intravenously injected to increase the scattering from blood which is weak compared to thescattering from soft tissues. Scattering from the microbubble is resonant through an interactionbetween the co-oscillating fluid mass around the bubble and the bubble compression elasticitywith typical resonance frequencies of 2 - 4 MHz.The contrast bubbles are typically smaller or of the same size as the red blood cells (1 - 5micron) but large enough not to penetrate through the endothelial cells lining the inside of allblood vessels and will thus not diffuse out into the interstitial fluid. Ultrasound contrast agentsare hence blood pool agents.Especially interesting applications for contrast agents are visualization of myocardial bloodperfusion and neo-angiogenesis in tumors or atherosclerotic plaques. In tumor diagnosis, thecontrast agents may also be injected directly into the tumor interstitial fluid in order to tracelymphatic drainage of the contrast agents to sentinel lymph nodes for evaluation of possiblemetastases. In the near future, targeted contrast agents that will attach to specific molecularsignatures, i.e. pathology-specific microbubble adherence, will probably be available opening formolecular ultrasound imaging. These target-specific contrast bubbles may then be loaded withvarious drugs or gene expressions for local release and therapy.

44EUS elastografi av pankreasRoald Flesland HavreStipendiat/lege, Bergen og Institutt for Indremedisin, Universitetet i Bergen og NSGU, MedisinskAvdeling, Haukeland UniversitetssykehusBilledmessig differensiering mellom inflammatoriske og neoplastiske prosesser i pankreas er enmedisinsk utfordring, særlig hos pasienter med kronisk pankreatitt. Det er utarbeidetultralydkriterier for kronisk pankreatitt, felles for disse er at de er mest uttalte når sykdommen erlangtkommet og at de i tidlig fase overlapper med normalfunn.Elastografi er en billeddiagnostisk metode som avbilder vevets formelastiske egenskaper.Metoden kan benyttes i forbindelse med endoskopisk ultrasonografi (EUS) ved at den registrerergraden av deformering forårsaket av pulsasjon fra hjertet og store arterier. Vi har benyttetelastografi på 24 pasienter henvist til EUS med for utredning av pankreassykdom.Pasientmaterialet er samlet i perioden 2006-2008 og består av 11 kvinner og 13 menn.Pasientene hadde gjenomgått CT/MR eller ekstern UL undersøkelse forut for EUS. Av 24pasienter hadde 16 fått påvist en fokal tumorsuspekt oppfylning i pankreas, 6 hadde sykehistoriemed kronisk pankreatitt med en fokal oppfylning i pankreas og 2 hadde sykehistorie påpankreatitt uten fokal lesjon. Funn: Åtte pasienter hadde elastografifunn som ikke viste øktvevshardhet i lesjon eller pankreasvev sammenliknet med omliggende referansevev. Ingen avdisse har hatt malign sykdomsprogresjon i oppfølgingstiden (3-20 mnd). Hos tretten pasienterviste elastografiundersøkelse økt vevshardhet svarende til en hypoekkoisk lesjon i B-mode UL.Ti av disse hadde malign sykdom ved histologi eller oppfølgende billeddignostikk. To haddebenign sykdom bekreftet ved histologi, hhv. microcystisk serøst pankreas adenom ogskleroserende pseudotumor i mesenteriet. En pasient hadde fokale solide lesjoner der elastografiviste økt vevshardhet, men hvor vevsprøve ikke ble utført og hvor tilstanden ennå ikke er avklart.EUS elastografi var inkonklusiv hos 3 pasienter, pga. Utilstrekkelige deformasjons data fra detaktuelle område. 23 pasienter hadde avklarende histologi eller oppfølging. Funn av hypoekkoisklesjon med økt vevshardhet ved EUS elastografi gir en sensitivitet på 10/11 (91%) og enspesifisitet på 8/12 (67%) for å påvise malign lesjon.Andre forskere har rapportert følgende sensitivitet og spesifisiet for EUS elastografi for åidentifisere malign neoplasi i pankreas, med noe ulike tilnærminger. Janssen et al 08: Sens:93.8%, spes: 65.4% , Saftoui et al 08: Sens: 91.4%, spes: 87.9%, Hirche et al 08: sens: 41%,spes: 53%.Elastografi er et supplement til endoskopisk ultrasonografi som kan bidra til bedrevevskarakterisering av pankreaslesjoner. Maligne lesjoner i vår studie fremstod i stor grad medøkt vevshardhet. Metoden har begrensninger med tanke på identifisering av benigne fokalelesjoner og tekniske begrensninger hvis lesjonen er > 4 cm fra proben eller lesjonen er > 3.5 cm idiameter. EUS veiledete biopsier og finnålsaspirasjoner gir ikke alltid tilstrekkelig diagnostiskmateriale. I noen tilfeller er det heller ikke tilstrekkelig vevskompresjon i det aktuelle område tilå fremstille elastiske egenskaper tilfredsstillende.

45Lørdag 25. aprilPlenumsesjonUltralydskanning af Tynd- og tyktarmInflammatoriske tarmsygdomme hos børn og voksneCharlotte StrandbergBilleddiagnostisk afdeling, Gentofte Hospital, DanmarkI de senere år har ultralydskanning fundet en større og større plads indenfor diagnosticering afgastrointestinale lidelser. Dette gælder også inflammatoriske tarm-lidelser. I modsætning tilparenchymatøse organer tegner den normale mave-tarm-kanal sig dårligt med ultralydskanning,hvorimod patologiske tilstande tegner sig tydeligere. Ultralyd er en vigtig billediagnostiskmodalitet i tyndtarmen fordi den er bedre end tyndtarmsrøntgen til at vurdere tarmvæggen og detomgivende væv.Ultralydskanning er dynamisk, non-invasiv og uden strålerisiko. Man kan derfor gentageundersøgelsen med korte tidsintervaller, hvilket kan være indiceret ved diagnostik i mavetarmkanalen,da der her kan ske store ændringer inden for korte tidsintervaller. I de tilfælde hvorultralyd er indiceret bør det være 1. undersøgelse, især hos børn.Det er ofte en fordel at starte med at danne sig et overblik med en “relativ lavfrekvent”transducer og så ændre til en højere frekvens specifikke steder.Udseendet af den normale tarm ved ultralydskanning afhænger af tarmens indhold og grad afdistension. Med højfrekvent transducer (10-14 MHz) kan væggens forskellige lag adskilles vedkonventionel ultralydskanning. Større mængder luft i tarmene vanskeliggør diagnosticering aflidelser i tyndtarmen.Patologiske tilstande i tarmen genkendes som en ændring af udseendet i forhold til enomkringliggende normal tarm.Til diagnosticering af lidelser i tarmen vurderes luftfordelingen, indholdet af væske i tarmen, distensionsgraden,vægtykkelsen samt peristaltikken, som tydeligt kan visualiseres ved den dynamiskeultralydundersøgelse.Med ultralydskanning kan det være vanskeligt at adskille de forskellige tarmafsnit fra hinanden.Den anatomiske lokalisation og en systematisk undersøgelsesteknik hjælper her til at afgørehvilket segment, der med størst sandsynlighed er afficeret.Dilaterede væskefyldte tyndtarme ses tydeligt med ultralydskanning, og de peristaltiskebevægelser kan vurderes. Efter væskeindtagelse er det normalt med nogen dilatation af tarmen.Det er muligt at visualisere obstruktion af tarmen.Inflammation såvel som tumor påvises som vægfortykkelse. Det er ikke altid nemt atdifferentiere mellem de to tilstande, men som hovedregel gælder det, at hvis et langt segment erafficeret, er der oftest tale om benign inflammation, medens tumorer oftest afficerer et kortområde af tarmen. Inflammatoriske lidelser ses også ofte som en "regelmæssig" vægfortykkelse,medens væggen i tumorer oftest er uregelmæssigMb. Crohn er en hyppig kronisk inflammatorisk sygdom i tyndtarmen, hos både børn og voksne.Terminale Ileum og colon er oftest afficeret. Med højfrekvente lineære transducere er det muligtat måle den eksakte vægtykkelse og en ca. længde på det afficerede tarmstykke. Her kanpanoram-view være af stor hjælp. Vægtykkelsen er oftest mellem 5 og 14 mm, cut-off værdi hosvoksne på 4-5 mm og hos børn 3 mm. Tarmen tegner sig stift og ubevægelig, og afficeredetarmstykker kan følges indtil det overgår til normal tarm. Proksimalt for det stenoserede tarm ses

46ofte dilaterede væskefyldte tarme. UL er anvendelig til follow-up af pt. med Crohns sygdommhp behandlingsrespons af både medicinsk og kirurgisk behandling. Dette er af stor værdi hosbørn, hvor ioniserende og invasive undersøgelser helst skal undgås.Color Doppler vil ofte vise signal i mucosa og submucosa i de inflammerede tarmstykker. Øgetflow er med til at adskille det aktive inflammerede tarmstykke fra vægfortykkede tyndtarmeuden aktiv sygdom med stenose forårsaget af fibrose. Dette er vigtigt når valget står mellemmedicinsk behandling og kirurgi. Ultralyd kan også diagnosticere forandringer i mesenteriet ogdette er korreleret til aktiviteten i sygdom. Der er også stigende anvendelse af UL-kontrasstoffertil at påvise øget flow i tarmvæg og omgivelser, som er med til at graduere graden afinflammation.På grund af den transmurale involvering ved Crohns sygdom kan der ses flere komplikationer.Abscesser diagnosticeres med stor sikkerhed ved UL og der kan foretages UL-vejledtpunktur/drænage. Fistler ses som hypoekkoiske ”rør” med luft, som kan ses fra et tarmstykke tilet andet, til blære, abdominalvæg, vagina eller psoasmusklen.Påvisning af disse komplikationer med UL, CT og MR er med til at inddele sygdommen i sinetre undertyper (inflammatorisk, stenotisk og fistulerende).Ulcerøs colit involverer overvejende slimhinden og producerer langt minde fortykkelse af selvetarmvæggen end Mb. Crohn. Der ses en let hypoekkoisk tarmvæg omgrænsende denhyperekkogene slimhinde. I den akutte fase ses hyperæmi med doppler.Anvendelsen af ultralyd sammenholdt med andre diagnostiske modaliteter i tarmen( konventionel radiologi, CT og MR) vil kort blive gennemgået..Litteratur:1. Meire, Cosgrove,Dewbury,Farrant: Clinical Ultrasound; Abdominal and GeneralUltrasound. Chuchill Livingstone (2000)2. Marianne Alison et al: Ultrasonography of Crohn disease in children. Pediatric Radiol2007, 37: 1071-1082.3. Jane Bates: Abdominal Ultrasound: How, why and when, Elsevier, ChurchillLivingstone, 2004.4. Drews BH, Barth TF, Hänle MM et al. Comparison of sonographically measured bowelwall vascularity, histology, and disease activity in Grohn’s disease. Eur Radiol, 2009 Jan30.5. Migaleddu V, Quaia E, Scano D, Virgillio G. Inflammaory activity in Crohn disease:ultrasound findings. Abdom Imaging 2008, sep-oct 33 (5) 589-97.6. M. Epifanio, M. Baldisserotto, J V Spolidoro and A gaiger. Grey-scale and colourDoppler sonography in the evaluation of children with suspected bowel inflammation;correlation with colonoscopy and histological findings, Clinical Radiology volume 63 9sep 2008, 968-78.

47Ultralyd i fortid og fremtidSvein ØdegaardNasjonalt Senter for Gastroenterologisk Ultrasonografi, Haukeland universitetssykehus, BergenFor 40-50 år siden var det mulig å utføre ultralyd med store maskiner og begrensetultralydteknologi. Det var et stort fremskritt da ultralydbilder i sann tid (real time) ble mulig, ogtekniske nyvinninger, bl.a. kombinasjonen av B-bilde og Doppler (Duplex), åpnet for nyediagnostiske muligheter. Mitt fokus i denne presentasjonen vil være på området ultralydabdomen og gastroenterologisk ultrasonografi.Ultralyd-diagnostikk av abdominalorganer ble tatt i bruk i Norge tidlig på 1970-tallet aventusiaster fra ulike spesialiteter, særlig fra radiologi og indremedisin. Gastroenterologiskultrasonografi ble etter hvert et mer omfattende fagområde enn det som tradisjonelt ble undersøktved abdominal ultralydundersøkelse. Ultralyd ble lenge vurdert som uegnet til undersøkelse avselve gastrointestinalkanalen og dens vegglag grunnet lav bildeoppløsning og forstyrrelser framage-tarminnholdet. Det var imidlertid godt kjent at intraluminal væske, for eksempel vann, varet egnet ”kontrastmiddel” til å undersøke magetarmkanalen. Trygve Hausken viste allerede i1986 at Toro kjøttsuppe var et godt medium til ultralydundersøkelse av magesekk ogtolvfingertarm, og han var også den første som benyttet Dopplerteknologi og 3D ultralyd til åundersøke tømningsforholdene i magesekken. Hans betydningsfulle arbeider på dette området lagrunnlaget for en rekke publikasjoner innen gastrointestinal fysiologi og patofysiologi . OddHelge Gilja utviklet deretter metoder til å undersøke magesekkens øvre del og etter hvert helemagesekken, både med 2D og 3D ultralyd.Nyere ultralydmetoder som intraluminal sonografi, endoskopisk ultralyd, motilitetsundersøkelseav magetarmkanalen, kontrastundersøkelser, hydrosonografi, elastografi, strain rate imaging og3D/4D avbildning, har tilført klinisk og vitenskapelig ultralyd nye dimensjoner. Anvendelse avhøyfrekvente ultralydprober og annen avansert teknologi til både utvendig og innvendig bruksamt avanserte softwareprogrammer har muliggjort detaljert diagnostikk av tidligere vanskeligtilgjengelig områder. Eksempelvis utføres nå endosonografisk styrt biopsitaking og terapeutiskeprosedyrer, motilitets-undersøkelser av GI kanalens enkelte vegglag, dyspepsiutredning vedkombinert B-bilde og Doppler av magesekken, elastografi for vurdering av hardhetsgrad avsvulster, endosonografisk vurdering av allergiske mucosareaksjoner og kontrastforsterketultralyd av tumores og inflammasjon. Intraductal sonografi av galle- og pankreasgang kanutføres både via endoskop, transkutant og peroperativt. Peroperative undersøkelser både vedåpen og laparoskopisk kirurgi bedrer diagnostikken og gjør kirurgiske prosedyrer sikrere.Ultralyd brukes nå også i økende grad innen pediatrisk gastroenterologi fordi undersøkelsenaksepteres godt av barna.Det er grunn til å tro at ultralyd i kommende år vil styrke sin posisjon som en viktigundersøkelsesmetode fordi teknologien blir billigere, mer fleksibel og mer brukervennlig.Utvikling av miniatyriserte ultralydskannere, først i bærbar PC-format og nå i lommebokformatgjør metoden mobil og lett tilgjengelig. Slike mobile enheter kan kobles opp motarbeidsstasjoner for avansert bildebehandling og eventuell telemedisinsk kommunikasjon påglobalt nivå. Tredimensjonal avbilding i sanntid kan øke presisjonsnivået, og kombinasjon avultralyd med andre metoder (multimodal avbildning, trykk- og pH-måling ) kan spare pasientenfor flere og mer belastende undersøkelser.Konklusjon: ultralyd vil i fremtiden ventelig gi oss mange muligheter både til bedre kliniskdiagnostikk og til vitenskaplige ideer og prosjekter.

48Frie foredragOccipitalt encephalocele i 1. trimesterRune Mork Braut 1 , Torbjørn Moe Eggebø 2 , Hege Ulland Dirdal 31 Jærveien 15, 4319 Sandnes; 2 Kvinneklinikken, Stavanger Universitetssjukehus og 3 Avdeling forPatologi, Stavanger UniversitetssjukehusAbstractAnamnese: 37 år gammel kvinne med ovarialsvikt. Hun hadde først et mislykket forsøk medeggdonasjon i Finland. Ved neste forsøk, denne gangen med opptinte egg, ble hunførstegangsgravid.Funn: Hun kom til første ultralyd-kontroll hos privatpraktiserende gynekolog da hun var 8+1svangerskapsuker. Fosteret var vitalt, men hadde bare en CRL på 11 mm, som tilsvarer 7+1svangerskapsuker. Pga. den påfallende diskrepansen mellom målt CRL og sikkersvangerskapslengde, kom hun til ny ultralyd-kontroll ved 10+2 svangerskapsuker. Det ble dafunnet et vitalt foster med CRL=25 mm, dvs. tilsvarende 9+2 svangerskapsuker. Man fant enpatologisk forandring i barnets bakhode og mistenkte et occipitalt encephalocele. Hun ble derforhenvist til ny ultralyd-undersøkelse ved Kvinneklinikken, SUS. Der kunne man, isvangerskapsuke 11+0, tydelig framstille encephalocelet med 3D-ultralyd. Ved hjelp av 6-0planes kunne man se klart at det var forbindelse inn til ventrikkelsystemet. Det var ellers ingensikker patologi å påvise hos fosteret. Fosteret ble også undersøkt med ultralyd ved NasjonaltSenter for Fostermedisin i Trondheim i svangerskapsuke 11+3 uten at det ble gjort ytterligerefunn.Forløp: Denne gravide ble grundig informert om den dårlige prognosen ved den påvistetilstanden. Hun bestemt seg for å terminere svangerskapet. Dette ble gjort i svangerskapsuke11+4. Ved obduksjon fant man det occipitale encaphalocelet. I tillegg fant man manglendethymus og milt hos fosteret.Det var ingen annen patologi som ble funnet ved obduksjonen.Diskusjon: Encephalocele er en gruppe misdannelser som kalles nevralrørsdefekter. Dissedefektene skyldes manglende separasjon mellom overflate-ektodermen og nevro-ektodermen slikat nevralrøret ikke lukker seg normalt tidlig i embryoets utvikling. Nevralrørsdefekter finner manhos ca. 1 av 1.000 levende fødte barn i Norge. Forekomsten av encephalocele er angitt til mellom1 og 4 av 10.000 levende fødte barn, ca. 75% av disse er occipitale. Over halvparten av barn mednevralrørsdefekter har andre malformasjoner eller kromosomavvik. Mangel på folinsyre, entenpga. mangelfull kost eller mangelfull absorpsjon ved tarmsykdom, øker risikoen for å få barnmed nevralrørsdefekt. Overvekt synes også å øke risikoen for å få barn med nevralrørsdefekt. Endel epilepsimedikamenter øker også risikoen. Fosterets prognose ved encehpalocele er genereltdårlig, men avhenger noe av lokalisasjon og selve encephalocelets anatomi. Ca. 10% av fosteremed encephalocele som oppdages postnatalt, vil kunne leve. Men ca. 75% av disse er mentaltredusert. Operasjon er aktuelt for de få nyfødte med lite nevrologisk skade og god prognose.Kvinner som har fått et barn med nevralrørsdefekt, anbefales å ta en høy dose folinsyreprofylaktisk når de på ny forsøker å bli gravide og i 1. trimester i senere svangerskap. De børbruke 4 mg folinsyre daglig, dvs.10 ganger den dosen andre kvinner anbefales å brukeprofylaktisk i forbindelse med svangerskap.

Kasuistikken viser at 3D-ultralyd allerede i 1. trimester kan tilføre nyttig informasjon ved påvistemisdannelse hos fosteret.49

50Prenatal diagnose av Ebstein anomali.KasuistikkKari Utne, Torbjørn Moe Eggebø, Christian Lycke EllingenFødepoliklinikk/ ultralydlaboratoriet , Stavanger Universitetssykehus (SUS)Ebstein anomali (EA) av tricuspidalklaffen er en sjelden medfødt hjertefeil, med enprevalense på 0,5 % av alle hjertefeil.Tricuspidalklaffen består av 3 blader ; septalt, anterior og posterior.EA er karakteristisk ved feilplassering av bladene (septalt og posterior)apikalt i høyre ventrikkel.. Dette forårsaker varierende grad av dysfunksjon i klaffen og dysplasiav høyre ventrikkel.Prognose hos foster med denne tilstand er dårlig ved tidlig utvikling av cardiomegaly,hypoplastiske lunger og hydrops . Mange dør in utero.Mortaliteten er 85 % hvis det i tillegg er andre assosierte anomalier.Kasuistikken presenterer et tilfelle av EA diagnostisert ved rutineultralydundersøkelsen isvangerskapsuke 19. Kvinnen var 26 år gammel, frisk, gravida 2, para 0 og brukte ingenmedisin. Et søskenbarn til kvinnen hadde trisomi 21 ellers angivelig frisk familie.I hjertets 4-kammersnitt så man et forstørret høyre atrium. Tricuspidalklaffen var dysplastisk,med høy ekkotetthet .Unormal bevegelse og relativt stor insuffisiens ble påvist.Høyre ventrikkelvar hypoplastisk.Pulmonalklaffen syntes normal med normal bevegelse.Ved blodstrømsundersøkelse av buene ser man retrograd blodstrøm i ductus arteriosus.. Beggeventriklene fylles, ment tricuspidalinnsuffisiensen er uttalt..Foramen ovale var permanent åpen. Ingen tegn til hydrops.Funnet ble bekreftet ved NSFM. Det ble ikke påvist kromosomfeil ved FISH analyse. Kvinnenavslo senere undersøkelse ved NSFM , for å se på utvikling og begjærte svangerskapsavbrudd .Obduksjon bekreftet funnene.Diagnose av Ebstein anomali kan stilles prenatalt ved undersøkelse av 4-kammersnittet ogbruk av farge-doppler.

51Hvordan få en scanner til å SURFeJochen Deibele 1 , Thor Andreas Tangen 2 , Svein-Erik Måsøy 1 , Rune Hansen 1,3 , Øyvind Krøvel-Velle Standal 1 , Tonni F. Johansen 1 , Bjørn Angelsen 11Institutt for Sirkulasjon og Bildediagnostikk, NTNU, 7489 Trondheim,2Institutt for TekniskKybernetikk, 3 SINTEF Teknologi og Samfunn, 7465 Trondheime-post: jochen.deibele@ntnu.noInnledningSURF (Second order UltRasound Field) avbildning er en ny måte å lage ultralyd bilder, som erveldig godt egnet for å avbilde kontrast og samtidig undertrykke støy. En SURF puls blir dannetav en lav- og en høyfrekvent puls som blir sendt samtidig. Den lavfrekvente (LF) pulsenforandrer propagasjons- og spredningsegenskapene av vevet mens den høyfrekvente (HF) pulsenbrukes for å avbilde. Å sende to pulser med svært forskjellig frekvens samtidig krever en ny typeultralydapparater. Hittil fantes det en scanner som kunne ta opp data som deretter, overført på enannen datamaskin, kunne prosesseres.MetodeForskningsgruppen vår bygget en prototype SURF scanner som er egnet for sanntidsavbildning.Dessuten ble to prober (10/1.25 og 7/0.9 MHz) laget. Scanneren ble nylig godkjent for kliniskutprøving. Presentasjonen beskriver scannerens egenskaper og dens oppbygning.I utgangspunktet ble en kommersiell, godkjent scanner kjøpt. Den er spesielt tilrettelagt for bruki forskningsomgivelser og kan enkelt programmeres og utvides. Scanneren brukes for å sende,motta og prosessere HF pulsene. For å kunne koble opp SURF probene og sende LF signaleneble scanneren utbygget med elektronikk og programvare for å kunne styre og prosessere dataene.Scanneren ble testet sammen med probene i vanntank, på fantom og etter akustiskesikkerhetsmålinger også in vivo.Resultat / KonklusjonScanneren som den er i dag gir mulighet for sanntidsavbildning med SURF. I øyeblikket finnesdet to lineære arrayer som prober, flere er under utvikling. Scanneren skal nå brukes i framtidigutprøvning for å få undersøkt SURF avbildning in vivo på en lettvint og effektivt måte. Samtidigsom systemet er fleksibelt å bruke for teknologene forholder den seg veldig likt et vanligultralydapparat for medisinske brukerne.

52Arteriovenøs malformasjon som følge av graviditet i et keisersnittarr.Astrid B. Rygh 1,2 , Ole J. Greve 3 , Lars Fjetland 3 , Jannicke M. Berland 4 , Torbjørn M. Eggebø 11 Department of Obstetrics and Gynecology, Stavanger University Hospital, Norway2 Institute of Clinical medicine, Section of Obstetrics and Gynecology, University of Bergen3 Department of Radiology, Stavanger University Hospital, Norway4 Department of Pathology, Stavanger University Hospital, NorwayGraviditet implantert i et keisersnittarr kalles i engelsk litteratur for ”scar pregnancy”.Forekomsten vil trolig øke med økende keisersnittsfrekvens. Tilstanden kan behandles medkirurgi, med metotrexat eller embolisering.Arteriovenøse malformasjoner (AVM) i uterus kan være medfødte, en følge av trofoblastsykdomeller av kirurgiske prosedyrer. Embolisering er anbefalt behandling.Vi beskriver et tilfelle der AVM oppsto som følge av graviditet i et keisersnittarr.En 22 år gammel kvinne, gravida 2, para 1 (keisersnitt), ble henvist til StavangerUniversitetssjukehus (SUS) pga kraftig vaginalblødning. Hun hadde to måneder tidligeregjennomgått evacuatio uteri ved det lokale sykehuset pga en antatt spontanabort. Hun fikkvaginalblødninger, fikk utført revisio uteri komplisert med alvorlig blødning og ble henvist tilvår avdeling. Både magnettomografi (MRI) og 3D ultralyd med color doppler viste sannsynligimplantasjon i arret etter keisersnitt og arteriovenøse malformasjoner. Angiografi støttetmistanken. Vi mistenkte at AVM var en følge av en graviditet i keisersnittarret. Graviditeten varnå gått i regress (HCG var 3 U/L), men karmalformasjonen forårsaket gjentatte blødninger.Vi emboliserte begge arteriae uterinae uten at dette ga kontroll over blødningene, men det visteseg at også andre bekkenarterier, spesielt høyre a. ovarica, bidro vesentlig til AV fistlene. Tilslutt ble reseksjon av det affiserte parti av isthmus uteri nødvendig. Inngrepet og detpostoperative forløp var ukomplisert. Ved histologisk undersøkelse ble trofoblastimplantasjon iarret bekreftet, og man fant dilaterte kar passende med AVM. Etter seks uker var kvinnen fulltrestituert med normalt blødningsmønster påp-piller, og normale funn ved vaginal ultralyd.Etter systematisk søk gjennom litteraturen mener vi vi er de første som beskriver AVM oppståttsom følge av graviditet i et keisersnittarr.

53Bruk av ultralyd under fødsel ved risikosvangerskap i AfrikaT. M. Eggebø*, A.S. Jimissa**, A. Abdelrahman****Department of Obstetrics and Gynecology, Stavanger University Hospital, NorwayMedicins Sans Frontieres, Gondoma Referral Centre, Bo, Sierra Leone** Medicins Sans Frontieres, Gondoma Referral Centre, Bo, Sierra Leone***Medical coordinator Medicins Sans Frontieres, Operation Centre of Brussels inSierra LeoneLeger uten grenser har en fødeavdeling i Sierra Leone for høyrisiko svangerskap. Devanligste grunner for henvisning til avdelingen er langvarig fødsel, blødning,feilinnstiling og eklampsi. Mødredødeligheten ved avdelingen er tre prosent ogperinataldødeligheten er over ti prosent. Ingen gravide har vært tilultralydundersøkelse tidligere i svangerskapet. Erfaringen viser at det ofte er dårligsamsvar mellom klinisk undersøkelse før fødselen og utfallet av fødselen. En lege ogto sykepleiere har fått to måneders opplæring i bruk av ultralyd. Hensikten medstudien er å undersøke om bruk ultralyd under fødselen har nytte vedhøyrisikosvangerskap i et avsidesliggende område av Afrika.MetodeVi vil inkludere 150 kvinner i fødsel fra 1. februar 2009 til 1. juli 2009. Ved innkomsti avdelingen vil alle pasientene bli undersøkt av jordmor med tanke på antall fostre,hjerteaksjon, lengden av svangerskapet vurdert ut fra størrelsen på livmora ogopplysninger fra mor, leie, posisjon, vannavgang og evt. placenta previa.Deretter vil de bli undersøkt med ultralydapparat type Aloka -500 (3.5 mHZtransabdominal transducer). Undersøkelsen vil omfatte vurdering av antall fostre, leie,posisjon, hjerteaksjon, biparietal diameter (BPD), lokalisasjon av placenta og størstefostervannslomme. Resultatene fra den kliniske undersøkelsen ogultralydundersøkelsen vil bli sammenholdt med utfallet av fødselen.ResultaterVi vil presentere protokoll og foreløpige resultater.Fosterhjertet (ved termin) undersøkt Undersøkelse av leie og posisjonmed maksimal forstørrelse

54Generalforsamling NFUDFredag 24.april 2009 kl 17.30 – 19.001. Valg av ordstyrer og referenter2. Styrets beretning3. Foreningens regnskap4. Budsjettforslag og fastsettelse av kontingent5. Ordinære saker6. Valg av leder7. Valg av øvrige styremedlemmer8. Valg av revisorTorbjørn Moe EggebøHilde Berner HammerlederSekretær/referent

55Styrets beretning for 2008/09Generalforsamling: Soria Moria fredag 24.april, kl 17.30 – 19.00StyretTorbjørn Moe EggebøHilde Berner HammerJouko PirhonenLiv ØyenJörg GeislerRoald Flesland HavreRune HansenKnut BakkeClaudia HeienLederSekretærKassererVararepresentantVararepresentantStyremøter2 ordinære styremøter (18.6 og 16.10-08, samt i forbindelse medsymposiet -09), 2 skypestyremøter (9.1 og 1.4-09).SatsingsområderFaglig utvikling via det årlige symposiumetStimulere til forskningHolde kontakt med medlemmene via web-side og vår egen side”Flaggermusen” i UltraschallUltraschall/Flaggermusen Alle medlemmene i NFUD får abbonement på Ultraschall. NFUDhar avtale om å disponere 1 side i hvert nummer. Styret haransvaret for å skrive i flaggermusen, men alle medlemmeroppfordres til å komme med innspillWeb-sidewww.nufd.noStyret oppfordrer alle medlemmene til å besøke web-siden flittig ogom å komme med forslag til oppdateringer. Web-siden har link tilultralydkongresser.Fra web-siden finnes en link til NFUD sin tekniske arrangør Thue& SelvågForum AS .Derfra er det link til innmelding i foreningen og til påmelding vedsymposier.Styret vil lage en ”quiz” for å øke interessen for web.siden.Forholdet til legeforeningen Generalforsamlingen 2007 vedtok at NFUD skulle melde seg ut avlegeforeningen. Alle medlemmer har nå like demokratiskerettigheter.IndustrienSymposiet vil også i 2009 bli arrangert uten støtte fra industrien.Symposiet er godkjent med tellende timer i videre ogetterutdanning for de fleste spesialiteter som bruker diagnostiskultralyd.PriserStyret deler ut 2 priser, en abstraktpris (GE Medirad) og etultralydstipend (Siemens), begge på kr 10.000. Begge prisene vilbli utdelt rett etter at innleggene på symposiet er avsluttet.Symposium 2008 Symposiet ble vellykket gjennomført på Hurtigruta fra Tronheim tilTromsø.EFSUMB.Odd Helge Gilja har fortsatt som NFUD sin representant iEFSUMB. Han har lang erfaring i dette arbeidet og gjør et godtarbeid for å markere NFUD internasjonalt.

56Symposiet er godkjent for legers videre- ogetterutdanning i følgende fag:Allmennmedisin: 21 poeng som emnekurs/klinisk emnekurs i ultralyddiagnostikk til videre- ogetterutdanningen.Barnesykdommer: 6 timer som valgfritt kurs for leger under spesialisering og for spesialistenesetterutdanning.Fødselshjelp og kvinnesykdommer: 21 timer som valgfritt kurs for leger under spesialisering ogfor spesialistenes etterutdanning.Medisinsk genetikk: 6 timer som valgfritt kurs for leger under spesialisering og for spesialistenesetterutdanning.Fysikalsk medisin og rehabilitering: 10 timer som valgfritt kurs for leger under spesialisering ogfor spesialistenes etterutdanning.Radiologi: 21 timer som valgfritt kurs for leger under spesialisering og for spesialistenesetterutdanning.Indremedisin: 10 timer som valgfritt kurs for leger under spesialisering og for spesialistenesetterutdanning.Fordøyelsessykdommer: 12 timer som valgfritt kurs for leger under spesialisering og forspesialistenes etterutdanning.Følgende komiteer har avslått kurset: hjertesykdommer, nevrologi og generell kirurgi.Følgende komiteer har vi ikke mottatt svar fra. De har fått påminnelse; fordøyelsessykdommer,revmatologi, karkirurgi, ortopedisk kirurgi, urologi, nyresykdommer og onkologi. Den enkeltekan undersøke godkjenning av symposiet innen sin spesialitet.

57Velkommen igjen til neste år!Torsdag 22.- lørdag 24.april 2010Lillehammer