HøStER fRA HAvEt 4 REiNEN oG SlEktA 26 - Utdanningsforbundet

NR. 4 - DESEMBER 2011 - ÅRGANG 55 

HøStER fRA HAvEt 4 

REiNEN oG SlEktA 26 

HARDERE ENN StÅl 46 

kjEMpER foR utDANNiNG 60 

FAGBLAD OM YRKESOPPLÆRING

INNHoLD 

Leder.........................................................................................3 

Skolen.som.høster.fra.havet.....................................................4 

Lederutdannelse.for.oppdrett..................................................8 

Maritimt.oppsving.i.Tønsberg.................................................12 

Hi-Tech.på.Bergen.maritime.skole........................................16 

Reinen.og.slekta......................................................................26 

Fall.i.frafallet...........................................................................32 

Snart.verktøymaker................................................................35 

Utvikling.på.Dokka..................................................................38 

Pioner.i.mekaniske.fag...........................................................40 

Hardere.enn.stål.....................................................................42 

Kompetanse.til.et.yrkesliv......................................................46 

Hvordan.få.flere.fagbrev..........................................................48 

Tett.på.hver.enkelt..................................................................49 

Entusiaster.søkes.til.snekkeryrket.........................................52 

Snadder.på.boks.....................................................................54 

Bedre.lærere.på.KIWI.............................................................56 

Pris.til.fagnettverk..................................................................58 

Kjemper.for.rett.til.utdanning.................................................60 

Karlsen.utvalget:.Hvordan.gikk.det?......................................64 

Kveite.som.sodd......................................................................66 

Vinspalten:.New.Zealand........................................................67 

26 

40 49 

Forsiden:.olav.Endre.Østenvoll.fra.Austevoll.vgs..Foto:.Petter.opperud 

35 

Illustrasjon.fra.artikkelen.om.verktøymakerfaget

å.LæRE.å.HØSTE 

AV.NATUREN 

I dette nr av YRKE er det mange artikler 

om opplæring i fag som på forskjellige 

måter handler om å høste av naturressurser: 

Fiske, oppdrett, reindrift, men også 

oljeboring. 

Det har vært svært oppmuntrende å få 

møte ungdommer som er på vei ut i disse 

yrkene. Og det har vært oppmuntrende 

og svært lærerikt å treffe lærerne, faglige 

entusiaster på hver sine områder, og glødende 

opptatt av å formidle sine kunnskaper 

og erfaringer. Opplæringsarenaene har 

vært usedvanlig forskjellige. Opplæringen 

i de oljerelaterte fagene foregår i hi-tech 

miljøer med ytterst avanserte simulatorer 

og datautstyr. Reindrift lærer du av din 

egen familie sammen med reinen ute på 

vidda. Men ungdommene fra Kautokeino 

var enige i at teorien man fikk med seg 

på den samiske videregående skolen på 

ingen måte var bortkasta. Det moderne 

samfunnet stiller krav om administrasjon 

og økonomi og forvaltning også til tradisjonelle 

næringer. 

I Norge har vi et spenn innen yrkesopplæring 

i videregående skole som er unikt 

internasjonalt. For å gjøre læreplanene 

relevante for yrkesutøvelse foregår det et 

kontinuerlig utviklingsarbeid. Reindrift er 

et fag der tradisjonskunnskap står svært 

solid, i de teknologiske fagene er tradisjon 

av og til nærmest et ”fy-ord”. 

Fortsatt er det imidlertid for dårlig kommunikasjon 

mellom partene som er involvert 

i læreplanarbeidet. På svært mange 

bedrifter mener man at skolen ikke gjør 

jobben sin. ”Vi må starte helt på bånn, 

lærlingene kan ingenting når de kommer 

hit,” er et ganske vanlig utsagn. Når man 

da vet at de samme ungdommene tok en 

habil eksamen da de forlot videregående 

og dermed kan det de skal kunne etter 

læreplanen, er det åpenbart at noe er galt. 

Det er jo også et faktum at alle læreplanene 

for alle yrkesfagene ble enstemmig 

vedtatt i Samarbeidsrådet for yrkesopplæringa 

(SRY) der alle parter innen næringsliv 

og opplæringsvirksomhet er representert, 

bl a NHO og VIRKE. Hvorfor 

vet da ikke bedriftene mer om hva lærerne 

faktisk er pålagt å lære bort, og hva som 

ikke står i læreplanene? YRKE vil komme 

tilbake til den problemstillingen i de kommende 

utgavene. 

Nytt trykkeri 

Siden ”gjenopplivingen” i 2004 har 

YRKE blitt trykket hos Wennbergs 

Trykkeri i Trondheim. Fra og med neste 

nr skifter vi til 07-gruppen i Oslo. Jeg 

vil benytte denne anledningen til å takke 

alle de hyggelige og dyktige menneskene 

på Wennberg for et utmerket samarbeide 

gjennom 8 år. 

vi ønsker alle våre lesere en 

God jul og et Godt Nytt år! 

Redaksjonen: 

ansVaRLIG RedakTØR 

YRkE.DESEMBER.2011.•.3 

REDAKtøRENS 

SPALtE 

Petter opperud 

Telefon:.24.14.20.30 

Mobil:.959.04.552 

petter.opperud@utdanningsforbundet.no 

yrke@utdanningsforbundet.no 

http://old.utdanningsforbundet.no/Akademiet/Yrke/ 

abonneMenT oG annonseR 

Hilde aalborg 

Telefon:.24.14.20.74 

hilde.aalborg@utdanningsforbundet.no 

uTGIVeR 

utdanningsforbundet,.Hausmannsgate.17 

Boks.9191.Grønland,.0134.oslo 

Telefon:.24.14.20.00 

LayouT oG PRoduksjon 

Grafisk kommunikasjon as 

Ulf.B..Amundstad 

Telefon:.915.90.945 

ISSN.1504-1905

4 •.YRkE.DESEMBER.2011. 

SKoLEN.SoM.HØSTER.FRA.HAVET 

Skal du til Austevoll, ja der er de millionærer alle sammen, sier drosjesjåføren underveis fra 

Flesland til fergekaia på Krokeide. Dette viste seg å være en overdrivelse, lærerlønningene 

på Austevoll vgs var som i resten av landet. Men elevene i de ”blå” fagene hadde utvilsom 

gode framtidsutsikter rent økonomisk. 

Austevoll er både videregående skole og 

fagskole. Når du står foran hovedinn- 

gangen, kommer det et skip mot deg 

fra venstre med baugen stikkende ut av 

veggen. Sett innenfra bygningen, huser 

baugen ekspedisjonen. Konturene av 

skipskroppen fortsetter gjennom hele bygningen 

og skaper sammen med utsmykning 

og skipsdekkaktig gulvpanel et klart 

maritimt miljø. 

Skolen tilbyr ikke bare maritime fag. 

Vg1 tilbys i programmene TIP, elektro, 

studiespesialisering og naturbruk, og 

her går mange elever som fortsetter mot 

rene ”landlige” yrker. Men sammen med 

fagskolens tilbud innen maritime fag og 

havbruk er det likevel klart at skolen har 

spesialisert seg på utdanning mot yrker 

knyttet til hav og sjøfart. 

Austevoll kommune har ca 5000 innbyggere 

og ligger på 3 øyer sørvest for 

Bergen. 

Blått naturbruk 

Gisle Vassnes er lærer på Vg1 Naturbruk. 

- Vi har den ”blå” varianten som er 

skreddersydd for folk som skal drive med 

oppdrett eller bli fiskere. Elevene kommer 

ofte fra fiskerimiljøer og har framtidsplanene 

klare. Akkurat nå er det veldig 

gode tider for de som driver pelagisk 

fiske, det vil si at de bruker ringnot eller 

snurpenot og fisker forholdsvis høyt oppe 

i sjøen, ikke bunnfisk. Her kan årslønna 

nå fort bli 7 – 800 000. 

Jeg har selv vært fisker i bortimot 15 år 

pluss noen år i oppdrettsnæringen. Men 

på 80 og 90 tallet var det dårlige tider, 

Gisle.Vassnes.lærer.bort.knoper.og.spleis 

AUSTEVOLL 

TEKST.oG.FoTo:. 

PeTTeR oPPeRud 

man fikk veldig små kvoter og tjente like 

mye på land. Så da begynte jeg som lærer, 

trivdes godt med det og har vært her siden. 

Jeg fisker sjøl til husbruk og tar ofte 

elevene med ut på tur. Det blir mest sild 

og makrell. Da lærer elevene om redskaper, 

instrumenter og teknikk. 

Etter Vg1 går elevene videre på Vg2 fiske 

og fangst. Deretter er det 2 års læretid 

på båt før de får fagbrevet og kan starte 

som fiskere. De som har bra oppførsel og 

frammøte får læreplass. 

Som fisker må du begynne i det små. 

Kjøpe en liten båt og få startkvoter. Det er 

nesten umulig å komme inn og få konsesjon 

på de store havgående fartøyene. 

Uansett må båten registreres med et 

fiskerinummer og fiske må være hovedbeskjeftigelse. 

Det er lite jenter som velger dette yrket. 

Det er et mannsdominert tøft og konservativt 

miljø. 

I Akvakultur/oppdrett må du også ha 

konsesjon og det er ikke enkelt for ungdom 

å komme seg inn som eier, men det 

er masse jobber å få. 

Du må egentlig starte med å komme deg 

om bord og gjøre en god jobb. Så kan du 

få tilbud. Jeg ser ganske kjapt hvem av 

elevene som kommer til å bli gode fiskere. 

Interessen må være for fisket, ikke for 

pengene. Nå har vi to klasser med til sammen 

28 elever. 

Nede i rubhallen (et stort halltelt av gummiert 

presenning) underviser Vassnes 

i knuter og spleising og garnbøting. 

Elevene er konsentrerte og interesserte. 

Her legges mye av grunnlaget for faget og 

framtidig næring. Ryker garnet så ryker 

inntekten. En lang rekke knuter og forskjellige 

typer tau skal øves så det sitter i 

fingrene og kan knytes i blinde i mørke og 

sjøsprøyt.

TEMA:.HØSTER.AV.HAVET 

olav.Endre.Østenvoll.trekker.garn


GoDT.MILjØ. 

oG.HØY.KoMPETANSE 

Austevoll er et godt sted å vokse opp, sier Vivian Bjånesø Horgen. Hun er 

avdelingsleder for den videregående skolen. Hun vet hva hun snakker om, 

for hun er selv født og oppvokst her, er gift med en austevolling og bor her 

med 3 barn. 

Dette er et lite samfunn der alle kjenner 

alle. Alle lærerne kjenner alle elevene ved 

navn og vet hvem foreldrene er. Vi har lite 

frafall, i fjor 0 %, året før 1 elev. Vi tar 

også ansvar for de elevene som bor her på 

hybel. Hvis noen kommer mye for seint, 

ringer vi eller henter dem i bussen vår. 

Det gjennomsiktige miljøet gjør at vi har 

lite rusproblemer. Enkeltelever som vi 

lurer litt på, tar vi inn til en samtale og 

følger dem tett opp. Rusbruk eller salg på 

skolen er selvsagt strengt forbudt, men 

vi følger også med på hva som skjer på 

fritida og i helgene. 

Vi har et godt samarbeid med Opplæringskontoret 

i Austevoll. De skaffer 

læreplasser til alle elevene. Bedriftene i 

nærmiljøet er utrolig flinke til å stille opp. 

Vi har også høy kompetanse blant lærerne. 

Mange av dem har vært til sjøs selv 

og kjenner fagene og miljøet ut og inn. 

Det setter elevene pris på. Fagskolen har 

dessuten tett samarbeid med de andre 

maritime fagskolene i landet. De har årlig 

felles konferanse på Kielferga og de lager 

eksamensoppgaver i fellesskap. Fagskolen 

i Akvakultur er et samarbeidsprosjekt med 

fagskolen i Fusa. Alle studentene ved de 

to skolene er sammen hele tiden. De er 

50 % av tida her, 50 % på Fusa. 

Elevene som skal velge de maritime yrkene 

må velge mellom de nautiske fagene, 

altså karriere fra matros til skipper, eller 

motorfagene. De starter på TIP eller elektro 

og må foreta valget når de kommer 

til Vg2 Maritime fag. Vi har 16 elever i 

begge klassene. De som skal gå videre til 

motormann må ta fagskolen på Bergen 

Maritime skole. 

Prosjekt til fordypning, som er 9 timer i 

uka, tilbringer matrosklassen på båt eller 

i klasserommet, mens motorklassen skrur 

motorer i vårt eget verksted. 

På vei mellom knuteteltet og motorverkstedet 

blir Horgen og YRKEs utsendte 

oppmerksomme på to elever som kommer 

ned til kaia for å trekke opp et garn. Det er 

en utbredt hobby blant elevene å fiske på 

fritida. Og dette blir ikke feilkast. En flott 

torsk følger med opp. Den blir ikke drept, 

men bæres levende av Olav Endre Østenvoll 

de få metrene opp til naustet der den 

slippes i en kum med rennende saltvann. 

I kummen ved siden av krabber en flott 

hummer, og Horgen forteller at elevene 

arrangerer hummerfestival med selvfisket 

hummer en gang i året. 

Vivian.Bjånesø.Horgen.foran.”Baugen”. 

på.Austevoll.vgs 


PeTTeR oPPeRud

MoTTo.oG.MåL 

Skolen sitt motto er: ”Stø kurs mot nye 

horisontar” 

visjon: 

Austevoll vidaregåande skule / Austevoll 

maritime fagskule skal i all læring 

og virke i klasseromma, på båtane, i 

verkstadane, på notloftet, i utplasseringsbedriftene, 

i pausar og fritid i kantina, på 

skulekontoret og ellers overalt i skulesamfunnet 

ha som visjon: 

”å skape heilstøypte menneskje som har 

fagleg dugleik og kunnskap i høve til yrket 

kopla med etisk og estetisk haldning og 

forståing i all si ferd. Menneskje utdanna 

ved skulen skal utmerke seg ved at dei 

har ”noko ekstra”. Dei skal vere flinke i 

faga sine og samstundes ha det ekstra 

som danning og kultur tilfører”. 



Denne.lille.havna.tilhører.skolen 

overordna mål: 

Skulen har tre (3) mål som er overordna 

for hele verksemda og som fører oss i 

retning visjonen. 

MÅl 1 

All utdanning ved skulen skal vere 

relevant i tydinga målretta, moderne og 

samfunnsnyttig. 

MÅl 2 

Haldningar skal koplast til fagkunnskap 

og fagleg dugleik og skal prege opplæringa 

i alle fag 

MÅl 3 

Alle elevar, utan unntak og uansett 

forhistorie og framferd, skal møtast 

høfleg og med respekt.


FISKE.oG.FANGST 

kompetansemål 

Drift 

Målet er at lærlingen skal kunne: 

• planlegge, gjennomføre, dokumentere 

og vurdere fiske under varierende 

forhold og i tråd med gjeldende 

regelverk og reguleringer 

• velge driftsformer knyttet til fartøy, 

fiskeredskaper og fangst på bakgrunn 

av sesongfiske 

• vurdere økonomiske resultater ut fra 

hvert enkelt fiske 

• omsette sjømat av høy kvalitet og til 

optimal pris i markedet 

• forklare sammenhenger mellom fangstinntekter, 

kostnader, lott og hyreoppgjør 

• dokumentere omsetning av sjømat etter 

gjeldende regelverk 

• arbeide etter regelverk og avtaler som 

regulerer arbeidsforhold i fiskerinæringen, 

og gjøre rede for arbeidsgiverens 

og arbeidstakerens plikter og rettigheter 

• forklare arbeidsoppgaver knyttet til 

rederidrift av fiskefartøy. 

fangst og fartøy 


• planlegge, gjennomføre, dokumentere 

og vurdere arbeidsprosesser om bord 

• velge og bruke maskiner, instrumenter 

og redskaper i forbindelse med fangst 

på fiskefeltet i tråd med gjeldende 

regelverk 

• utføre daglig ettersyn og vedlikehold 

av fartøy og utstyr i tråd med gjeldende 

egenkontrollsystem 

• utføre vedlikehold og enkel reparasjon 

av fiske- og fangstredskaper 

• foreta daglig ettersyn av motorer, 

produksjonsutstyr og instrumenter 

ombord 

• beregne og utføre sikker seilas ved bruk 

av navigasjonsinstrumenter og terrestrisk 

navigasjon 

• utføre arbeidsoppgaver under fangstoperasjoner, 

selvstendig og i samarbeid 

med andre 

• bruke digitale verktøy knyttet til fartøy, 

fangst og fangstbehandling 

• kommunisere ved bruk av maritim radio 

• velge og bruke redskaper og utstyr 

under fangst 

• vurdere uttak og beskatning av ressursene 

i havet i tråd med miljøkrav og 

bærekraftig forvaltning 

• vurdere og velge metode for oppbevaring 

av råstoff og fiskeprodukter om bord 

• vurdere råstoff og levere sjømatprodukter 

til landanlegg i henhold til gjeldende 

kvalitetsforskrifter og markedskrav 

• ivareta hygiene og renhold i hele verdikjeden 

etter gjeldende regelverk og 

standarder 

• bruke det gjeldende kvalitetssikringssystemet 

for valgt driftsform 

• vurdere risiko og ivareta egen og andres 

helse og sikkerhet om bord i henhold til 

gjeldende regelverk 

• vurdere virkningen av lasting og lossing 

på fartøyets stabilitet 

• utføre arbeidsoppgaver i fiske og fangst 

på en ergonomisk riktig måte.

FAGSKoLE.MARITIME.FAG 

- Studentene blir sertifiserte til å være 

kaptein på alle typer båter. Man kan ta 

sertifikatene her fra D4 og opp til D1. 

Forskjellene på sertifikatene går mye på 

hvor store båter du kan føre. Alle her går 

her for å få D1. Da kan du føre cruiseskip, 

fiskebåter, supply-båter, brønnbåter, 

lasteskip. Eneste unntaket er tankskip som 

krever tilleggssertifisering. 

Mange av studentene har vært til sjøs i 

mange år og kan f eks ha vært styrmann. 

Noen kommer rett fra fagbrev, men det 

innebærer også minimum to år til sjøs 

som lærling. 

Vi har studenter fra hele landet. De bor på 

Austevoll på hybel, eller i campingvognleiren 

vår, her nedenfor skolen (!). Noen 

bor også i sin egen båt. Den yngste som 

studerer her nå er 20 år, den eldste 55. 

Mange kommer hit for å få et papir på sin 

realkompetanse. 

Å være kaptein innebærer et kolossalt 

ansvar både for mennesker og materiell. 

De største cruise/passasjerskipene har 

flere tusen mennesker om bord og den 

dyreste båten i det lokale DOF-rederiet 

koster over en milliard. 

Vi har veldig lite frafall. Det hender 

at 1 – 2 trekker seg etter en ukes tid, 

men de som kommer hit vet som 

oftest godt hva dette er og hvorfor 

de vil gå her. Skolen er gratis men 

man må betale læremateriellet selv. 

Mye av undervisningsmateriellet 

som brukes på skolen er veldig dyrt. 

De to bøkene som ligger her med 

beskrivelser av innseiling til alle 

havner i verden koster over 12 000 

kr pr bok. Du kan få dette digitalt nå, 

men da må du ”melde deg inn” og 

det koster like mye. 

I ”Tårnet” over skolen har vi simulatorer 

som kommer nær opp til det 

å føre en båt, samt radar og radioutstyr. 

Radarantenna er oppe på taket. 

Studiet har 4 moduler: Navigering, Lasting, 

HMS og skipsteknikk, samt Støttefag, 

som er engelsk, norsk, matte og fysikk. 

Engelsk må man beherske svært godt. 

Samfunnsengasjert 

Årland er adjunkt og trives som lærer. 

Han er også samfunnsengasjert og stresser 

litt under intervjuet, fordi han skal videre 

til kommunestyremøte. Særlig er han 

opptatt av miljøpolitikk samt av å vekke 

samfunnsengasjementet hos ungdommen. 

- Båt er den mest miljøvennlige måten å 

frakte gods på. Man får med mange flere 

tonn gods pr kraftenhet enn jernbane, fly 

eller bil, som er mest forurensende. Derfor 

er det tragisk at man nå flytter godshavna 

fra Oslo ut til Moss, Tønsberg eller Horten 

og frakter det derfra med trailer. 

Båter var mye mer forurensende før, da 

man f eks dumpa all søppel rett i havet. 

Men her er veldig mye forandret. Og nye 

motorer bruker mindre drivstoff. Likevel 

er det fortsatt mye som kan bedres. 

Det er utrolig viktig at vi i vår generasjon 


Per Otto Årland er lærer på fagskolens tilbud innen nautiske fag. Hans elever skal kort og godt bli skippere. Dette 

betyr i praksis at de må oppnå sertifikatet D1. Studiet er et 2-årig heltidsstudium. Årland har selv vært sjøkaptein i 

10 år og alle studentene har praksis fra sjøen. 

Per.otto.årland.med.jan.Inge.Brekke.og.Lars.Anton.Eidesvik 

jobber målbevisst for å få ungdommen til 

å ta politisk ansvar. I kommunestyret er 

det stor overvekt av eldre. Vi som lærere 

må være spesielt opptatt av dette. 

to studenter 

Lars Anton Eidesvik har vært på fiskebåt 

i 16 år, de siste åra som bas. Han har 

styrmannssertifikat fra før. Vi snakker her 

om store fartøy. 

- Den båten jeg er på nå, tar makslast som er 

2000 tonn fisk om bord. Det tilsvarer ca 80 

millioner lodde. Båten var Norges 4. største 

da den ble bygd. Det finnes større båter nå, 

men de har ikke lov til å ta mer last. 

Fisken går rett i kjølevann. Her kan den 

oppbevares fra en dag til 1 uke. 

Jeg har en fast jobb å gå til, men ønsker 

nå å ta ett trinn opp og bli kaptein. 

Jan Inge Brekke kommer rett fra fagbrev. 

Han har vært to år som lærling på 

brønnbåt. Brønnbåter frakter levende fisk 

fra mærene til slakteriene. De kan ta inntil 

150 tonn fisk pr tur. 

Turene kan gå helt til Skottland, men det 

blir mest innenlands langs Vestlandskysten. 

Vi går på oppdrag men en del 

båter går på kontrakt. Vi er ute 3 uker 

i sammenheng, deretter er det 3 uker 

fri. 

På en fiskebåt er det sesongen som 

bestemmer hvor lenge man er ute. 

Det blir mye båttid om høsten og 

vinteren, så har mange fri om sommeren 

når båten overhales. Men ikke 

de som er ansvarlige om bord. De 

har også ansvar for overhaling og 

oppussing. 

Lønnssystemet er forskjellig på de to 

båttypene. På en brønnbåt har man 

fast lønn, på en fiskebåt tjener man 

etter hvor stor fangsten blir.


LEDERUTDANNELSE 

FoR.oPPDRETTSNæRINGEN 

Dette er en lederutdannelse rettet 

mot oppdrettsnæringen og skreddersydd 

etter ønske fra bedriftene, 

sier lærer Roy Dahle. Administrasjon, 

økonomi, markedsføring, samt 

bransjekunnskap er med. Studiet er 

enestående i Norge. 

Utdannelsen er et to-årig studium som tas 

på deltid over 3 år mens de fleste studentene 

er i jobb i bransjen. 2 tar henholdsvis 

BI og Handelshøyskolen samtidig med 

fagskolen. 

Dette er topp motiverte elever, det var 

konkurranse om å bli tatt opp. Alle studentene 

er fra lokalmiljøet. Dette er det 

første kullet og vi planlegger å starte opp 

med et nytt kull neste år. 

Læreplanen er laget i samarbeid mellom 

fagskolene på Fusa og Austevoll og hele 

studiet er felles mellom de to skolene. 

Vi har også nær kontakt med Havforskningsinstituttet 

som ligger like ved skolen. 

Vi henter inn eksterne forelesere, toppfolk 

fra bransjen eller fra andre aktuelle 

miljøer som f eks Havforsk eller 

høyskole/universitet. 

Vi bruker It’s learning som læringsplattform 

og studentene sender inn 20 – 30 

oppgaver, eller såkalte arbeidskrav for 

hver modul i løpet av studiet. Hver modul 

varer i 3 mnd (se liste over modulene i 

faktaramme) 

2 studenter 

Ranita Styve Aarvik sier hun går her for å 

øke sin kompetanse innen akvakultur. 

- I dag jobber jeg på et anlegg der jeg 

både har røkter og kontorfunksjoner. 

Alt-mulig dame, egentlig, ler hun. – Det 

er et settefiskanlegg innen smolt, altså 

ferskvannsanlegg. 

Jeg fisket mye sammen med bestefar som 

ung og elsker fisk på alle måter. Derfor vil 

jeg jobbe videre innen bransjen. 

Frode Pletten sier det er flere grunner til 

at han søkte seg inn på studiet. Han har 

jobbet i oppdrettsnæringen nå i 1,5 år og 

gikk før det 3 år på akvakultur her på den 

videregående skolen. 

- Men jeg har også drevet fiskebedrift for 

meg selv og jobbet på oppdrett/matfiskanlegg 

tidligere. Derfor brukes jeg nå til 

ganske mange forskjellige ting. 

Jeg føler at jeg vil ha et papir på kompetansen 

min og tilføres ny kunnskap. 



Frode.Pletten.og.Ranita.Styve.Aarvik 

Det er et personlig valg å ta ny utdannelse 

i voksen alder. Det er å utfordre seg selv. 

Ranita nikker ivrig. 

Man begynner å stagnere og må våge å gå 

videre, sier de to og håper bedriftene de 

jobber på vil verdsette og utnytte den nye 

kompetansen.

FAGSKULE. 

AKVAKULTUR 

Fagskuleutdanniga er eit tilbod til dei 

som har fullført vidaregåande skule med 

fagbrev i akvakultur. Utdanninga er også 

eit tilbod til tilsette med lang praksis 

(min. 5 år) og fagbrev. Utdanninga er 

ei mellomleiarutdanning og gjev rett 

til tittelen fagteknikar i akvakultur. 

Utdanninga vert gjeve som deltidstilbod 

over tre år (to år i omfang). 

tilbod ved fagskulane i Austevoll og 

fusa 

Tilbodet er tilrettelagt særskilt for personar 

som arbeider i akvakulturnæringa og 

vert gjennomført av Austevoll maritime 

fagskule og Fusa fagskule i tett samarbeid 

(50-50) som nettstøtta deltidsstudium med 

mange studiesamlingar og med ei normert 

studietid på 3 år. Samlingane vert gjennomførte 

annakvar gong i Austevoll og 

annakvar gong i Fusa. 

organisering av opplæringa 

Studieplanen samlar fag og tema i seks 

tverrfaglege og tre generelle studiemodular, 

til saman ni modular. Kvar modul 

har to samlingar, totalt 18 samlingar. 

Studiemodulane skal gjennomførast i fast 

rekkefølgje og kvar modul har eit definert 

omfang rekna i fagskulepoeng; alle modulane 

til saman gjev 120 fagskulepoeng og 

tilsvarar ei toårig teknisk fagskuleutdanning. 

Modulane i akvakultur 

Dei seks tverrfaglege modulane er yrkesretta, 

og kompetansemål frå støttefaga 

norsk, engelsk, matematikk og fysikk 

og dessutan frå grunnlagsfaga kjemi, 

økologi, og geologi, er fordelt mellom 

desse og skal koplast mot yrkesrelaterte 

og faglege læringsmål. 

Dei tverrfaglege modulane omfattar 

biologi, fiskehelse, miljø og tre produksjonstekniske 

modular med fordjupning 

innan vatn og vasshandsaming, drift og 

driftsplanlegging og kvalitetssikring og 

produksjonsplanlegging. Formål med 

integrering av støttefag og grunnlagsfag i 

fordjupningsmodular er å skape heilskapleg 

forståing og kompetanse, og streng 

relevans i utdanninga. 

Dei tre generelle modulane omfattar 

LØM-modulen, Valfri modul og Hovudprosjektet. 

Samlingar og nettstøtta opplæring i 

kombinasjon 

Dei 18 studiesamlingane som kvar varer 

i fem dagar, inneheld forelesningar og 

foredrag, laboratorieøvingar og prosjektarbeid, 

studiereiser og praksisopphald samt 

arbeid individuelt og i grupper med obligatoriske 

arbeidskrav og arbeidsmapper. 

Læringsarbeidet, både på fagsamlingar og 

i periodar mellom samlingane med føre- 



AUSTEVOLL 

buing og etterarbeid, er leia av kompetente 

faglærarar frå dei to samarbeidande 

skulane. 

Læringsplattforma It`s learning vert nytta 

til kommunikasjon mellom student og 

lærestad gjennom heile studiet. 

Sluttvurdering og vitnemål 

Det er sluttvurdering for kvar modul med 

mappevurdering og individuell eksamen. 

Når ein modul er gjennomført, får studenten 

skrive ut kompetansebevis for 

modulen. 

Når alle modulane er gjennomført, vert 

det skrive ut vitnemål. Vitnemålet vil ha 

kommunikasjonsfaga norsk og engelsk 

og realfaga matematikk og fysikk som to 

eigne modular, modul 10 og 11, i tillegg 

til dei ni andre modulane i samsvar med 

gjeldande retningsliner for vitnemål ettter 

toårig teknisk fagskuleutdanning. 

(fra skolens nettside) 

Akvakulturstudentene.med.2.lærere


MARITIMT.oPPSVING 

Innen 2017 må alle matroser, motormenn og skipselektrikere ha et ferdighetssertifikat utstedt av Sjøfarts- 

direktoratet. For oss i Norge er ikke dette noen stor overgang, fordi kompetansekravet er nesten helt likt det 

som i dag kreves for et norsk fagbrev. 

Med bakgrunn bl.a fra jobben som Staff 

Captain (nestkommanderende) på MV 

The World, et av verdens mest omtalte 

cruiseskip, har Oddmund Nystad nå 

en stund vært nestkommanderende på 

Maritimt Kompetansesenter Sørøst Norge 

(MKS). 

Norge har på mange måter ligget i første 

rekke når det gjelder formaliserte kompetansekrav 

innen yrkesutdanning til sjøs, 

forteller Nystad. STCW (Standards of 

Training, Certification & Watchkeeping) 

kom med sin første standard i 1978, men 

det er først fra 2017 at kompetansekravet 

blir globalt. Det krever bare mindre 

endringer i kompetanseplattformen til 

de norske maritime fagbrevene. De nye 

kravene til ferdighetssertifikat vil for 

Norges del bli gjennomført allerede fra 

2013. 

Maritimt kompetansesenter har sine 

kontorer i Tønsberg. Vestfold er et fylke 

med svært sterke maritime tradisjoner, 

kanskje særlig knyttet til hvalfangst, så 

stedsvalget er neppe tilfeldig. Kontoret 

har 4 ansatte, eies av 45 rederier og har 

for tiden ca180 løpende lærekontrakter. 

Nystad har ansvaret for lærlinger, dvs 

skolebesøk, inngåelse av kontrakter, 

besøk på skipene, osv. Når det gjelder 

kadetter, så har de 3 opplæringskontorene 

og Maritimt Kompetansesenter en felles 

database som aktuelle søkere kan legge 

seg inn på. Rederiene har fri tilgang til 

databasen og kan fritt velge kandidater til 

ledige plasser i det enkelte rederi. 

Alle lærlingene er på skip. Lærefagene 

er matros, motormann, skipselektriker eller 

kokk/servitør. De siste to kategorier er 

i all hovedsak utplassert i Color Line. 

I dag er det god balanse mellom søkingen 

til fagene og antall jobber som rederiene 

kan tilby. Inntakskravet er en snittkarakter 

på minimum 3,5. I tillegg må man ha 

minimalt med ulegitimert fravær og god 

orden og oppførsel. I 2011 var karaktersnittet 

på over 3,8 hos de lærlingene som 

til nå har fått plass gjennom MKS. 

- For å øke kunnskapene om livet til sjøs 

er det planer om å innføre en ordning 

med mentorer eller rådgivere som ungdomsskoleelever 

kan ringe til hvis det er 

noe de lurer på, forteller Nystad. Dette 

har vært tatt opp i programserien «Blanke 

Ark» som har gått på TV Norge i høst og 

gjelder for all yrkesopplæring. – I tillegg 

kan de selvsagt ringe hit, men det er noe 

eget med det å kunne snakke med en som 

faktisk er på sjøen. 

Lærlingene er ute i perioder som varierer 

fra 14 dager og opptil 8 uker om gangen, 

men har deretter en tilsvarende 

periode hjemme. Det kan være lenge 

å være borte 8 uker når man er 

så ung, men det går 

nesten alltid bra. Noen 

får læreplass på korte 

fergestrekninger eller 

fraktruter innenlands, 

da prøver vi å omplassere 

dem 

etter halve læretida. 

Alle lærlingene har en 

faglig leder om bord, 

og i tillegg en fadder, 

gjerne en person 

som ikke er så fjern i alder. Og 

så kan de altså i tillegg alltid ringe 

MKS eller et av de andre opplæringskontorene. 


PeTTeR oPPeRud



TØNSBERG 

Vestlandsferge


MKS besøker båtene når de ligger i havn, 

og 4 ganger i løpet av læretida skal lærlingene 

i MKS sende inn skriftlige oppgaver 

slik at opplæringsnivå kan dokumenteres 

og kvalitetssikres. 

økt rekruttering 

I all hovedsak rekrutterer MKS lærlinger 

fra Etterstad, Færder og Kvadraturen 

videregående skoler og skoleskipet MS 

Sjøkurs. Søkningen har tatt seg opp de 

seinere åra og det utdannes masse norske 

sjøfolk. Totalt er det nok et par tusen norske 

ungdommer og junioroffiserer under 

opplæring til et maritimt yrke akkurat nå 

og det er 6-700 som søker seg til disse 

yrkene hvert år på landsbasis. 

Det er få som fortsetter yrkeslivet som 

motormann, skipselektriker eller matros, 

de aller fleste søker seg videre og ender 

senere opp som skipsførere eller maskinsjefer. 

De som tar fagskoleveien kjenner livet 

på og under dekk bedre enn de som tar 

høgskoleutdanning, men dette jevner seg 

ut etter noen år om bord. De som kommer 

fra høgskole til offisersstillinger kommer 

seg til gjengjeld ofte lettere til en bachelor- 

eller masterutdanning. 

De maritime sertifikatene er det Sjøfartsdirektoratet 

som utsteder etter at kadettene 

har dokumentert fartstid og godkjent 

opplæring med «assessment». Uavhengig 

av type utdanning legges det stor vekt 

på HMS. Alle må minimum ha IMO 60 

eller IMO 80 sikkerhetskurs og godkjent 

sjømannslegeattest for å jobbe på en båt. I 

tillegg er det krav om godt fargesyn for de 

nautiske stillingene og det er faktisk også 

krav til maks BMI, du kan altså ikke være 

for tjukk!

oddmund.Nystad 



Nesten alle som får fagbrev fortsetter på 

en maritim utdanning og finner seg jobb 

både på norske og utenlandske skip, men 

det er ikke mange som forblir sjømann 

hele livet. Derfor er det godt å vite at 

denne utdannelsen også kvalifiserer deg 

til en lang rekke yrker på land, avslutter 

Oddmund Nystad. Og han vet hva han 

snakker om!


HI-TEcH.På.KAIKANTEN 

Fra en stol av Stressless typen, omgitt av 4 dataskjermer og med joystick 

og diverse små og store tastaturer innen rekkevidde, styrer operatøren 

boret ned i oljebrønnen til ca 3000 meters dybde. Man kan se dette ved å 

se ut gjennom de store panoramavinduene rett foran og rundt stolen, men 

man kan også følge hver enkelt operasjon i detalj på skjermene, inklusive 

en konstruert animasjon der man følger borekronen nedover gjennom 

bergartene. 

De to tingene som skiller dette fra 

virkeligheten i Nordsjøen er at de store 

panoramavinduene også er dataskjermer, 

samt at det ikke kommer ekte olje opp fra 

borebrønnen. To forholdsvis viktige ting. 

Likevel ligger dette så nær virkeligheten 

at elevene på Fagskolen uten videre kjenner 

igjen hver minste detalj fra arbeidet på 

boreplattformene de pendler til og fra. 

Bergen Maritime Videregående skole 

og Fagskole lever i nært samspill med 

operatørene ute på oljefeltene og rederimiljøene 

på Vestlandet. Den store ”domen” 

på skolens tak huser en splitter ny 

fullskala 3D boresimulator, men lenger 

nede i etasjene finner vi flere simulatorer 

fra broen på forskjellige fartøyer, simulatorer 

fra maskin/motormiljøene på skip 

og simulatorer for navigasjon, radiokommunikasjon 

og mer detaljerte operasjoner. 

Skolen har også en avansert hydraulikklab. 

Flere av simulatorene gir mulighet for 

playback av læringssituasjoner slik at 

man kan trekke full nytte av studentenes/ 

elevens reaksjoner på f eks fastkjørt borerigg, 

tap av brønnvæsker, trykkontroll og 

annet. Disse situasjonene og mange andre 

feilkilder eller produksjonsproblemer kan 

legges inn av lærer/instruktør fra kurslederkonsollen. 

I tillegg til videregående skole og fag- 

skole drives en utstrakt kursvirksomhet 

både for petroleumsindustrien og skipsfart. 

Disse kursene er med på å finansiere 

skolens høye utstyrsnivå, noe alle elever 

på skolen nyter godt av, men omvendt er 

også det høye utstyrsnivået en forutsetning 

for at skolen skal få disse kursoppdragene. 

Brønnteknikk 

Kenneth Ludvigsen er faglærer på Vg2 

Brønnteknikk på 4. året. Skolen har 2 

klasser med 23 elever i hver og det var 

over 200 søkere til de 46 plassene. 

- Dette er en veldig verdifull utdanning 

og vi har topp motiverte elever, sier 

Ludvigsen. 

Han er selv forholdsvis nylig hjemvendt 

fra Nordsjøen og legger ikke skjul på at 

det var en betydelig lønnsforskjell fra 

boreriggen til lærerværelset. 

- Ingen av disse elevene kommer til å 

starte under 500 000 om de klarer fagbrevet 

og får jobb, sier han. Men det er 

en egen livsstil å jobbe off-shore, og det 

er ikke alle som klarer det livet ut. Det 

kan f eks være vanskelig å kombinere et 

fullverdig familieliv med flere uker i trekk 

ute, selv om du deretter får noen uker i 

sammenheng hjemme. Syke unger trenger 

omsorg der og da, ikke om 3 uker. 


PeTTeR oPPeRud



BERGEN 

Vg2.Brønnteknikk..Fra.venstre.foran:.Birte,.jørgen,.Andreas.og.Henning.med.lærer.Kenneth.Ludvigsen


Vg2 Brønnteknikk leder fram til 7 lærefag, 

nemlig Boreoperatør, Havbunnsinstallasjoner, 

Elektriske kabelinstallasjoner, 

Komplettering, Kveilerøroperasjoner, 

Sementering og Mekaniske kabeloperasjoner. 

Når elevene starter her, vil alle bli 

borer, så noe av jobben min er å vekke 

interesse hos elevene for de andre 6 

fagene også. Lærekontraktene blir inngått 

gjennom Opplæringskontoret for oljerelaterte 

fag i Stavanger. Alle elevene jeg har 

hatt har fått læreplass, de er så motiverte 

at det er en fryd å undervise. 

Nå holder vi på med det fagområdet som 

kalles Leting, boring og komplettering. 

Det omfatter bl a geologi, brønnvæsker, 

boreteknologi og brannkontroll. Det er 

vanskelig å få besøke plattformene, 

bl a må man være 18 år og det er veldig 

strenge sikkerhetsregler. 

Vi prøver likevel å gjøre undervisningen 

så virkelighetsnær som mulig og de 

mange simulatorene her på skolen er en 

stor hjelp. I Prosjekt til fordypning går vi 

gjennom alle de 7 lærefagene for å forsøke 

å gi en smakebit på hva de er. 

Selv var jeg 13 år i Nordsjøen, men det 

mer regelmessige livet på land der du 

f eks kan gå hjem fra jobben hver ettermiddag 

og være sammen med familien 

hver kveld betydde etter hvert mer enn 

den høyere lønna. 

4 elever 

Birte, Jørgen, Andreas og Henning går 

alle på Vg2 Brønnteknikk og var altså 

blant de utvalgte som ble tatt opp i den 

harde konkurransen. I løpet av skoleåret 

så langt har de ikke helt konkludert med 

hvilket lærefag de skal velge, men noen 

tanker har de gjort seg så langt. 

Alle fire er helt klare på at inntektsutsiktene 

har vært viktige for valget av 

utdanning. 

Birte heller foreløpig litt i retning Havbunnsinstallasjoner. 

Hun har mange med 

yrker knyttet til sjøen på farssiden av 

familien og vet hva et slikt yrke vil kreve 

i forhold til et normalt familieliv. Men 

hun synes det er viktig at selve jobben 

utføres fra trygge arbeidsplasser på plattform 

eller på land, selv om det hun styrer 

befinner seg opptil flere tusen meter under 

havoverflaten. 

Jørgen vakler mellom Boring, sementering 

eller havbunnsinstallasjoner. Begge 

hans foreldre jobber i Nordsjøen og han 

synes det er viktig at yrkesvalget gir god 

lønn og mye fritid. 

Andreas har bestemt seg for sementering. 

Sementering er et krevende yrke der det 

stilles svært store krav til nøyaktighet og 

kunnskaper under utøvelsen. Det var feil i 

sementeringen som førte til utblåsingen i 

Mexicogulfen. Når arbeidet pågår må man 

jobbe til man er ferdig. Til gjengjeld kan 

det være lange perioder der man i praksis 

har fri, selv om man er ute på plattform. 

Det ligger en del selvinnsikt i yrkesvalget 

også. – Jeg er ikke så flink til å skru og 

mekke og jeg er ikke fysisk sterk, så da 

passer dette yrket fint. 

Henning heller i retning havbunnsinstallasjoner. 

Det er et yrke som krever 

aktivitet hele tiden når du er på jobb. Mye 

vekt på vedlikehold og feilsøking på alt 

undersjøisk utstyr. 

De fire vet at de ennå har et halvt år på å 

bestemme seg. 

kurs og sertifikater 

Bergen Maritime, som skolen kalles til 

daglig, har 3 avdelinger. Den videregående 

skolen, fagskolen og kursvirk- 

Bergen.Maritime.er.full.av.avansert.teknisk.utstyr

somheten. Alt sikter seg inn mot maritime 

yrker, selv om 4 av Vg2 tilbudene ikke 

nødvendigvis må føre den veien (PIN, 

Automatisering, Elenergi og Kulde og 

varmepumpe). 

Blant fagbrevene man kan få etter Vg2 er 

Industrimekaniker, Brønnoperatør (7 fag), 

Matros, Motormann, Elektriker, Automatiker. 

Mange elever kommer så tilbake 

etter fartstid til sjøs eller off-shore og tar 

fagskole rettet inn mot sertifikater som 

styrmann/kaptein, maskinist/maskinsjef, 

boresjef eller petroleumstekniker. 

De petroleumsrelaterte studiene tas ofte 

i friukene ved siden av full jobb, mens de 

maritime studiene er heltidsstudier, ofte 

med permisjon fra jobben. 

Rektor Anne de Lange og Jørgen Eriksen, 

som er leder for kursavdelingen bobler av 

entusiasme for situasjonen på skolen og er 

synlig stolte av alt det fine utstyret. 29. og 

30. september ble skolen for første gang 

kvalitetsrevidert av European Maritime 

Safety Agency (EMSA). Revisjonen 

var rettet mot de maritime utdanningene 

(Matros/styrmann/kaptein og motormann/ 

maskinist/maskinsjef) også kalt nautisk og 

skipsteknisk linje. Og dommen fra EMSA 



var tydelig og klar: ”Revisorene” var 

meget godt fornøyd med alt de hadde sett 

og fått dokumentert. 

- Selv om vi kvalitetsrevideres hvert år 

av Det norske Veritas og hvert 5. år av 

sjøfartsdirektoratet, var konklusjonen fra 

EMSA svært gledelig, sier rektor Anne de 

Lange. 

Kursvirksomheten er rettet mot 

næringslivet f eks for resertifisering av 

mannskap, ren faglig oppdatering eller i 

forbindelse med innføring av nytt utstyr. 

Kursene lages ofte på bestilling og deltakerne 

får kursene betalt av arbeidsgiver. 

De Lange og Eriksen forteller at lærerne 

på skolen underviser på alle 3 avdelinger, 

men til kurs henter man også ofte inn 

spesialkompetanse offshore, fra utstyrsleverandører 

eller andre miljøer med 

spisskompetanse. 

- Vi har også et spesialtilbud til folk som 

vil ta fagbrev i tillegg til ett eller flere de 

har fra før. Da kan de studere på kveldstid 

fra 1630 til 2130, 5 dager i uka i 5 mnd, 

til sammen 472 timer rene programfag. Så 

kan de evnt også gå videre på Fagskolen. 

Den videregående skolen er for elever fra 

Hordaland, men kursene og Fagskolen 

er befolket med studenter fra hele landet, 

forteller de to. 

Vi har også et utstrakt og godt samarbeide 

med Sjøforsvaret, forteller de Lange og 

Eriksen. Et litt spesielt bevis på det var 

at Anne de Lange ble valgt til gudmor og 

dermed fikk døpe det ene av Sjøforsvarets 

to nye skolebåter. 

Bildene på s 18 og 19 viser litt av alt det 

avanserte tekniske utstyret som finnes på 

Bergen maritime videregående skole og 

fagskole. Elever og studenter skal kunne 

gå rett inn i hverdagen på moderne skip 

og kjenne seg igjen.


MARITIMT.I.BERGEN 

I Bergen by ble det alt fra 1684 gitt tilbud om utdanning ved offentlig navigasjonsskole. 

Dette tilbudet varte fram til 1820 og ble blant annet omtalt 

som «den største navigasjonsskole i norden» eller bare Styrmannskolen. 

Etter mange års fravær oppstod den offentlige 

navigasjonsskole på nytt i Bergen i 

1853 og da som Bergen Sjømannskole. 

Skolen flyttet inn i eget bygg på Nordnes 

i 1904. 

Maskinistutdanning ved Bergen Maskinistskole 

har vært et offentlig skoletilbud 

siden 1885 og startet opp i Bergen tekniske 

skoles lokaler. Maskinistskolen tok 

senere i bruk eget skolebygg på Nygård i 

1928 og flyttet til nyoppført skolebygg på 

Nygårdstangen i 1978. 

Bergen maritime videregående skole og 

Bergen maritime fagskole (skolenavn fra 

2007). 

Bergen.Maritime.har. 

mange.simulatorer 

• Bergen maritime videregående 

skole (BMV) tilbyr utdanning i programområdene 

TIP, PIN, Elektrofag, 

Brønnteknikk og Maritime fag. 

• Bergen maritime fagskole (BMF) tilbyr 

utdanninger i maritime– og petroleumstekniske 

fagretninger. 

• Antall elever og studenter på skolen er 

rundt 550, fordelt med ca 50% på BMV 

og ca 50% på BMF. 

• Hordaland fylkeskommune er eier og 

har ansvaret for skoledriften. 


PeTTeR oPPeRud



BERGEN 

Rektor.Anne.de.Lange.og.avdelingsleder.kurs,.jørgen.Eriksen,.følger.undervisningen.i.skolens.helt.nye.boresimulator.på.toppen.av.bygningen


FAGSKoLEN 

Fagskoleutdanninger er utdanninger over videregående opplæringsnivå, i likhet med høyere utdanning. 

Skoletiden er fordelt mellom opplæring i klasserom, prosjektarbeid og arbeid i simulator/ laboratorier. 

Bergen maritime fagskole (BMF) har som 

mål å utdanne yrkesutøvere til de maritime 

– og petroleumstekniske næringer, 

herunder gi grunnlag for næringenes sertifikater. 

Dette vil vi oppnå ved å videreføre 

og styrke skolens posisjon som maritim- 

og petroleumsteknisk undervisningsinstitusjon 

både regionalt og nasjonalt. 

BMF skal videreutvikles til et attraktivt og 

konkurransedyktig nasjonalt utdannings- 

tilbud i nært samarbeid med regionale 

maritime- og petroleumstekniske næringer, 

herunder også tilstrebe muligheten for 

videreutdanning på høgskolenivå. 

BMF skal utføre sin virksomhet på en 

profesjonell og servicerettet måte overfor 

studentene, samtidig som STCW-krav og 

NR/OLF-anbefalinger innfris. Virksomheten 

skal ha DNV-sertifisert kvalitetssystem 

og være godkjent av relevant tilsyns- 

myndighet (NOKUT, SD, RI, NR/OLF og 

IWCF). 

utdanningstilbud fagskole 

• Nautikk 

• Skipsteknikk 

• Boreteknikk 

• Havbunnsinnstallasjoner 

Fra.navigasjonsstudiet

NAVIGASjoN 

Nautisk linje 

Fagskoleutdanning med fordypning innenfor 

nautikk gir den teoretiske delen av 

utdanningen som kreves for å løse dekksoffisersertifikat 

etter de til enhver tid gjeldende 

krav, gitt av Sjøfartsdirektoratet og 

STCW-95 konvensjonen (Den internasjonale 

konvensjon om normer for opplæring, 

sertifikater og vakthold for sjøfolk). 

Ved Bergen Maritime Fagskole er utdanningen 

nivåbasert, fordelt på to skoleår: 

Nautisk linje 1. år: Utdanner dekksoffiserer 

på operativt nivå og gir den teoretiske 

delen av utdanningen som kreves for 

å kunne løse dekksoffisersertifikat klasse 

4, Vaktoffiser. 

Nautisk linje 2. år: Utdanner dekksoffiserer 

på ledelsesnivå og gir den teoretiske 

delen av utdanningen som kreves for å 

kunne løse dekksoffisersertifikat klasse 1, 

Sjøkaptein. 

inntakskrav 

Alternativ 1: Fagbrev som matros/fisker 

og grunnleggende sikkerhetsopplæring 

(IMO 60) 

Kandidater som venter på å gå opp til 

fagprøve ved søknad/skolestart, leverer 

melding om bestått fagprøve så snart 

denne foreligger. 

Alternativ 2: 5 års relevant yrkespraksis 

(som matros/fisker eller tilsvarende), 

grunnleggende sikkerhetsopplæring (IMO 

60) og bestått eksamen tilsvarende VK 

1 Sjøfart eller VG 2 Maritime fag med 

fordypning som matros. Med relevant 

yrkespraksis menes ikke mindre enn 5 års 

fartstid fra sjøgående skip (fartsområde 

3 eller høyere) med en lengde på over 15 

meter. 

Kandidater som dokumenterer mindre enn 

36 måneders effektiv fartstid må gjennomføre 

en lengre ”kadettid”, minst 6 måneder 

(hvorav 4 måneder etter fullført fagskole) 

før sertifikat kan løses. 

Søkere med gyldig klasse 4 sertifikat eller 

høyere kan søke direkte på 2. år. 

Søkere med annen relevant bakgrunn bes 

å kontakte skolen for vurdering av sin 

realkompetanse. 

Søkere med utdannelse, eller deler av 

denne, eldre enn 5 år må velge alternativ 2 

for opptak ved studiet. 

Det refereres forøvrig til Sjøfartsdirektoratets 

hjemmesider for ytterligere informasjon 

om sertifikat- og fartstidskrav. 



Skipsteknisk drift 

Maskinoffiserutdanningen i fagskolen 

Fagskoleutdanning med fordypning innenfor 

skipsteknisk drift gir den teoretiske 

delen av utdanningen som kreves 

for å løse maskinoffisersertifikat etter 

de til enhver tid gjeldende krav, gitt av 

Sjøfartsdirektoratet og STCW-95 konvensjonen 

(Den internasjonale konvensjon 

om normer for opplæring, sertifikater og 

vakthold for sjøfolk). 

Ved Bergen Maritime Fagskole er utdanningen 

nivåbasert, fordelt på to skoleår: 

Skipsteknisk drift 1. år: Utdanner maskinoffiserer 

på operativt nivå og gir den teoretiske 


for å kunne løse maskinoffiser sertifikat 

klasse 4, Vaktoffiser. 

Skipsteknisk drift 2. år: Utdanner maskinoffiserer 

på ledelsesnivå og gir den teoretiske 


for å kunne løse maskinoffiser sertifikat 

klasse 1, Maskinsjef. 

Inntakskrav: 

Alternativ 1: Fagbrev som motormann og 

grunnleggende sikkerhetsopplæring (IMO 

60) 

Kandidater som venter på å gå opp til 

fagprøve ved søknad/skolestart, leverer 

melding om bestått fagprøve så snart 

denne foreligger. 

Eller: 

Alternativ 2: 5 års relevant yrkespraksis 

(som motormann/mekaniker), grunnleggende 

sikkerhetsopplæring (IMO 60) 

og bestått eksamen tilsvarende VK 1 

Skipsteknisk drift eller VG 2 Maritime 

fag med fordypning som motormann. 

Kandidater som følger alternativ 2 må 

gjennomføre seks måneders ”kadettid” 

(faktisk tid ombord) som del av godkjent


opplæringsprogram, etter fullført og bestått 

eksamen på fagskolen før sertifikat kan løses. 

Søkere med gyldig klasse 4 sertifikat kan 

søke direkte på 2. år. 

Søkere med annen relevant bakgrunn bes 

å kontakte skolen for vurdering av sin 

realkompetanse. Med relevant bakgrunn 

menes ikke mindre enn 5 års yrkespraksis 

fra skip, verft, industri etc. som har gitt 

utstrakte ferdigheter i mekanisk og elektrisk 

arbeid som er relevante for pliktene 

til en maskinoffiser. 

Søkere med utdannelse, eller deler av 

denne, eldre enn 5 år må velge alternativ 

2 for opptak ved studiet. 

Det refereres forøvrig til Sjøfartsdirektoratets 

hjemmesider for ytterligere informasjon 

om sertifikat- og fartstidskrav. 

petroleumsteknologi - Boreteknikk 

og Havbunnsinnstallasjoner 

Den petroleumstekniske utdanningen går 

over to år. Utdanningen gir generell offshorerelatert 

fagkompetanse som kvalifi- 

serer til arbeid på et operasjonelt ledernivå 

som petroleumstekniker offshore 

eller på land. Skoletiden er fordelt mellom 

opplæring i klasserom, prosjektarbeid og 

arbeid i simulator/ laboratorium. 

Studentene velger mellom fordypning i 

boring eller havbunnsinnstallasjoner. 

Bestått eksamen fra boring tilfredsstiller 

kravet til teoretisk opplæring som 

borer, boresjef og subsea, og stillinger 

på områdene boreutstyr, brønnlogging, 

sementering og boreslam. Utdanning in-

To.kommende.skippere 

nen havbunnsinnstallasjoner kvalifiserer 

til stillinger som omfatter drift, operasjoner 

og organisering i forbindelse med 

denne type installasjoner. Utdanningen 

kan kombineres med lønnet arbeid i fast 

rotasjon i offshore. 



TILBUD.På.DEN. 

VIDEREGåENDE.SKoLEN 

vg2 Brønnteknikk 

Programfagene skal legge grunnlaget for yrkesutøving innen brønnteknikk i olje- og 

gassvirksomhet. 

Brønnteknikk er utgangspunktet for aktiviteter i olje- og gassvirksomheten, som 

utgjør en av Norges viktigste arenaer for teknologiutvikling, og er en av våre største 

eksportnæringer. 

• Spennende og utfordrende jobb 

• Plattform og/eller verksted på land 

• Skiftordning (2 uker jobb - 4 uker fri eller 2-3-2-4, 5-3) 

• 12 timers arbeidsdag 

• Mye teori på Vg2 

• Utdanningen 

• Vg1 tIP eller Vg1 Elektro 

• Vg2 Brønnteknikk 

• Velg blant 7 ulike lærefag 

vg2 Maritime fag 

Programområdet for maritime fag skal legge grunnlaget for yrkesutøvelse om bord 

på skip og flytende installasjoner. 

Det nasjonale og internasjonale samfunnet er avhengig av driftssikre og velfungerende 

fartøy med avansert teknologi og automatiserte prosesser. 

Programfagene skal bidra til økt bevissthet om miljømessige utfordringer om bord, 

slik at hensynet til ressursutnyttelse og bærekraftig utvikling ivaretas. 

jobb på båt - varierte arbeidsdager 

Mulighetene er mange: Offshore og supply, fraktefart langs kysten eller utenriks på 

de aller største skipene, cruiseskip... 

Kunnskap som gjør deg verdifull og ettertraktet på arbeidsmarkedet 

Motormann 

• Fagarbeider i skipets maskinavdeling. Hovedoppgaver: vedlikehold, vakttjeneste, 

laste- og losseoperasjoner og ankomst til og avgang fra havn 

utdanningen 

• Vg1 tIP eller Elektro 

• Vg2 Maritime Fag 

• 2 års læretid som matros eller motormann på båt - ta fagprøve og få fagbrev 

• Videreutdanning. Maritim fagskole = høyeste sertifikat som kaptein eller maskinsjef.

26 •.YRkE.DESEMBER.2011. 

REINEN.oG.SLEKTA 

All rein i Nord Norge er tamrein. Reinen 

holder sammen i flokker som tilhører 

en siida. I flokken kan det være rein som 

tilhører forskjellige personer i siidaen, de 

kan skilles på øremerkene. Flokken gjetes 

året rundt av reingjetere som lever ute 

sammen med flokken. Dette er et ettertraktet 

yrke blant samisk ungdom. For det 

er bare samer som har lov til å eie rein i 

Nord-Norge (reindriftslovens § 32). 

- Noen ganger, når det er 40 kuldegrader 

og snø og vind, så tenker jeg at det må 

være fint å jobbe på et varmt kontor. Men 

så tenker jeg at, nei, det må jo være veldig 

kjedelig. 

Lasse Erik Gaup har bestemt seg, han vil 

bli reingjeter. Det vil kameratene Johan 

Ante Bæhr og Per Anders Bals også. Det 

å leve ute på vidda sammen med reinen i 

ukevis i trekk er drømmetilværelsen. De 

tre kommer fra reineierslekt og er i ferd 

med å bygge opp sine egne flokker. Det 

skjer ved at noen kalver merkes med deres 

eget øremerke for hvert nytt kull. Når man 

da blir voksen har man en flokk som er 

stor nok til at man kan leve av den. Men 

akkurat hvor mange dyr man har, det vil 

ingen same si! 

Reindrift drives fortsatt etter eldgamle 

tradisjoner i Norge. Begrepet siida 

står sentralt. Siida er en driftsenhet og 

omfatter på en måte både menneskene 

og områdene de tradisjonelt har brukt. 

I arbeidet med ny reindriftslov ble siida 

KAUTOKEINO 



Olja blir borte og malmen blir borte, men reinen, den blir ikke borte såfremt 

vi ikke forgifter vidda! Slik oppsummerer Marit Oskal Sara framtida 

for reindrift som levevei. Og rekruttering er ikke noe problem. – Ikke alle 

søsknene våre kan få jobbe med reinen, noen blir nødt til å ta seg andre 

typer jobber, forklarer tre kommende reingjetere. 

definert slik: ” ein geografisk og sosial 

gruppe av reineigarar som utøver reindrift 

i fellesskap på eit bestemt areal.” Rein 

eies og drives i form av en siidaandel, 

som på sett og vis kan sammenliknes med 

en kvote i fiske- og oppdrettsnæring. 

- Det kan bli lite søvn om våren og om 

høsten, når reinen vandrer, sier de tre guttene. 

Vi sover ute, men noen har hytter. 

Man må stå opp når reinen begynner å 

røre på seg. Flokken holder sammen, 

men kan være spredt over et område på 

noen kilometer. Det er en lederrein som 

bestemmer hvor og når flokken vandrer, 

men reingjeterne med hunder kan til en 

viss grad styre. 

Vi bruker snøscooter og ski om vinteren 

Lasse.Erik.Gaup,.johan.Ante.Bæhr.og.Per.Anders.Bals.skal.bli.reingjetere 

og 4-hjuling og beina 

om sommeren. Det blir 

mye gåing. Det er jenter 

i yrket, men mest gutter. 

Mer gutter nå enn før, det 

kommer kanskje av at 

yrket er blitt mer motori-

sert. Men det finnes også reingjetere som 

går hele tiden. 

Flokkene skal helst ikke blande seg. Skjer 

det, må vi samle dyra og skille flokken 

etter øremerkene. 

Når vi spør om man ikke av og til savner 

en dusj, kommer svaret kontant: - Du 

kjører ikke 10 mil på snøscooter gjennom 

sno og 40 kuldegrader for å ta en dusj! 

lærerne 

Marit Oskal Sara er avdelingsleder på 

Reindriftsavdelinga ved Samisk videregående 

skole i Kautokeino. Sammen 


Illustrasjonsfoto.fra.skolen 

med Karen Inga Kemi har hun ansvaret 

for undervisninga i Reindriftfaget. 

Sara kommer rett fra Nord-Troms der 

elevene har hatt et 4-dagers opphold for å 

lære om slakt av rein. 

- Både Vg1 (Naturbruk) og Vg2 Reindrift 

var med, forteller hun. Vi var også på


rovdyrzoo for at elevene skulle få se de 

vanligste rovdyra, det er jo ikke alle som 

kommer i nærkontakt med dem ute på 

vidda. 

Vi er den eneste skolen i Norge som tilbyr 

Vg2 reindrift, så vi har status som landslinje, 

forteller hun. Hun tror vel egentlig 

at skolen er alene i hele Norden om dette 

tilbudet. 

Elevene lærer om reindrift, om naturmiljøet 

og om ressurser og økonomi. 

Vi er mye ute i ”det store klasserommet”, 

forklarer Sara. – Praksis er viktig og elevene 

er ofte hjemme for å hjelpe til når det 

foregår viktige arbeidsoppgaver i næringen 

som flytting, gjeting og slakting etc. 

De fleste elevene kommer fra reindriftfamilier, 

men noen få fra familier som 

lever av utmarkdrift eller landbruk. Teoriundervisninga 

foregår på skolen. 

Marit Oskal Sara kommer selv fra reindriftfamilie, 

men har undervist på skolen 

i Kautokeino siden 1994 og trives godt 

med det. 

Karen Inga Kemi er helt ny som lærer. 

Hun har en master i arktisk naturbruk og 

landbruk og har jobbet i Reindriftforvaltningen 

og Internasjonal Reindriftssenter. 

- Det blir stadig mer vanlig at de som 

velger seg en framtid innen reindrifta 

også tar fagbrevet, sier Kemi. Hun har sin 

egen flokk og er født og oppvokst med 

reindrift. Men etter å ha vært lærer noen 

måneder har hun fått smaken på yrket. 

–Jeg trives veldig godt her og kan nok 

tenke meg å fortsette, smiler hun. 

Sentrale elementer i reindrift, som vi også 

trener på under opplæringa, er å velge ut 

hvilke dyr som skal gå til slakt og hvilke 

som skal brukes til avl. Noen må også 

Samisk.videregående.skole.og.reindriftskole.i.Kautokeino 

velges ut til kjørerein og så må vi følge 

med på hvem som peker seg ut som flokkleder. 

Fra et gjennomsnittlig dyr blir det ca 40 

– 60 kilo kjøtt, og det er salget av dette 

kjøttet som gir inntekter til reineieren. 

Men tradisjonelt har samene brukt absolutt 

alt på dyret, muligens med unntak av 

hornene. Selv reinhjernen blir brukt til 

mat. Av den lages det noe som ser ut som 

et slags brød, eller kanskje kjøttpudding. 

Reinen vil stort sett vandre dit det er mat, 

men det er reingjeternes oppgave å sørge 

for at den går til siidaens tradisjonelle 

beitemarker. Vandringene høst og vår kan 

gå over store avstander, opp mot 40 mil. 

Alle elevene i år kommer fra reindriftfamilier 

eller har annen tilknytning til 

yrket. Når de velger å bli reingjetere, så 

er de veldig godt kjent med yrket fra før 

av. Men i dag stilles det strengere krav til 

økonomistyring og regnskap enn tidligere, 

slik at denne utdanningen er verdifull. 

Økologisk forvaltning og bærekraftig drift 

er også nye begreper som skal tas hensyn 

til, selv om reindrift i tradisjonell forstand 

jo alltid har vært bærekraftig. Likevel 

lærer elevene nå mer om hva reinen lever 

av og samisk håndverk duodji, er også en 

del av reindriftsfaget. 

Slakting foregår i dag stort sett på industrislakterier. 

Unntatt er det man slakter til 

husbruk. Rein er et flokkdyr og man får 

ikke samme personlige forhold til enkeltdyr 

som bønder har f eks til kuer og hester 

på gården. Elevene er vant til at rein fødes 

opp for å slaktes. Det er selve nerven i 

reindrifta. 

Karen Inga Kemi har beholdt en tilknytning 

til Internasjonalt Reindriftssenter 

gjennom prosjektet Birgen, som hun leder. 

Prosjektets formål er å sette fokus på 

tradisjonell kunnskap og opplæring i


Illustrasjonsfoto.fra.skolen


reindriften i et kvinneperspektiv, samle 

kunnskap om kvinnenes rolle i reindrifta, 

forteller Kemi. 

Kvinnene har tradisjonelt hatt stort ansvar 

bl.a. økonomien, matlaging og opplæring 

av barn og unge. 

internasjonalt senter 

Norge er en sentral nasjon i det internasjonale 

nettverket for reindrift. Sekretariatet 

for det internasjonale reindriftsenteret 

ligger i Kautokeino. Land som regnes 

som reindriftnasjoner er Norge, Sverige, 

Finland, Russland, Mongolia, Kina, 

Alaska, Canada, Grønland (Danmark) og 

Skottland. 

Russland har den suverent største stammen 

av reinsdyr i Jamal med ca 600 000 

dyr, forteller Elna Sara på reindriftsenteret. 

Omtrent like mange dyr er det i Norge, 

Sverige og Finland, men reindrifta foregår 

ikke nødvendigvis på nøyaktig samme 

måten i alle land. Det er 27 urfolk som 

har reindrift som levevei. De utgjør ca 

100 000 mennesker. 

Ingrid.Marianne.Gaup Elna.Sara 

Karen.Inga.Kemi.underviser.i.reindrift 

Senterets formål er å spre informasjon om 

tamreinsdrift, samt dokumentere tradisjonskunnskaper. 

Vi er også sekretariat for 

Verdensforbundet for reindrift, som ble 

stiftet i 1997. 

Selve næringen er i framgang noen steder 

og tilbakegang andre steder. I Skottland 

og Canada er antallet dyr veldig lite. 

I Norge er det samene som har enerett på 

reindrift i Nord-Norge. I Sør-Norge er det 

noen tamreinlag, og så har du en villreinstamme 

på Hardangervidda.

opplæringskontoret 

Like ved broen der veien går fra Kautokeino 

mot Finland ligger Opplæringskontoret 

for reindrift og samisk håndverk. 

Her er det ansatt 3 personer, og Ingrid 

Marianne Gaup er faglig leder for reindriftfaget. 

Det er opplæringskontoret som inngår 

kontraktene med lærebedriftene og betaler 

ut tilskuddet. Lærebedriftene er oftest 

familiene. Dette er både riktig og viktig. 

Man må få opplæringen der man skal 

jobbe. Veldig mye av opplæringen går ut 

på å kjenne geografien og vegetasjonen i 

beiteområdet. 

Vi har ca 120 bedrifter som medlemmer 

i opplæringskontoret og har i øyeblikket 

25 løpende kontrakter. Totalt har vi hatt ca 

100 lærlinger 

Reindriftlinja på skolen her i Kautokeino 

er en landslinje og opplæringskontoret har 

lærlinger fra Trøndelag til Russland. 

Nesten halvparten av lærlingene er jenter, 

men det ar mange av de som tar fagbrevet 

som havner i helt andre yrker. Blant 

yrkesutøverne er det nok flest gutter. 

Opplæringen i læretida går mye på å 

kjenne igjen dyra, velge ut dyr til slakting 

eller avl, lære å flytte flokken, merking, 

skilling av dyra, men også planlegging av 

arbeidet. 

fra kompetanseplattformen 

DRIFT.På.SIIDANIVå 


• vurdere og avgjøre i samråd med 

andre tidspunkter for ulike arbeidsoppgaver 

knyttet til reinflokken utfra 

hensyn til drift, årssyklus og klimatiske 

variasjoner 

• alene og sammen med andre utføre 

tilsyn av reinflokk, og flytting og 

arbeid med samlet flokk 

• i fellesskap med andre samle og 

drive rein inn i arbeidsgjerde, utføre 

fellesoppgaver i arbeidsgjerdet og 

bringe flokken tilbake til valgt beite- 

og hvileområde 

• avpasse arbeidsmåter etter flokkens 

adferd og kondisjon, terreng, føre 

og andre forhold i omgivelsene og 

ivareta etiske og dyrevelferdsmessige 

hensyn 

• i samarbeid med andre planlegge, 

sette opp, bruke, vedlikeholde og 

forvalte driftsutstyr og felles anlegg 

• undersøke og beskrive beite- og 

driftsforhold for rein og flokker, 

samt vurdere beitetilgjengelighet 

med tanke på dyrevelferd og iverksetting 

av nødvendige tiltak 

• vurdere risiko for sammenblanding 

og tap av kontroll over flokk, og sette 

i gang avvergende tiltak 


• fastslå tilstedeværelse av rein på 

grunnlag av tradisjonell beskrivelse 

og metode for gjenkjennelse ut i fra 

kjønn, alder, tilstand, utseende og 

merke 

• orientere seg og ferdes i terrenget 

under ulike naturforhold, og vurdere 

egen sikkerhet 

• kommunisere med andre utøvere om 

terreng, vær, driftsforhold og klimatiske 

variasjoner 

• fastslå og dokumentere tilstedeværelse 

av rovdyr ut fra observasjoner, 

sporing og undersøkelse av 

kadavre, og delta i prosessene om 

forbyggende tiltak mot rovdyrskader 

• vurdere på hvilken måte disposisjoner 

på siidanivå har konsekvenser for 

produktivitet og kvalitet på produktene 

av rein, og legge frem forslag til 

forbedringer 

• delta på arenaer og i diskusjoner 

omkring reindriftens ressursgrunnlag, 

interessekonflikter, organisering 

og betydning i samfunnet, og gjøre 

rede for mulige løsninger og eget 

ansvarsområde.


DRAMATISK.FALL.I.FRAFALLET TEKST.oG.FoTo:. 


Vi begynte med at alle skulle beskrive hvordan de hadde det på jobben. Så skulle de skrive hvordan de ville ha det. 

Dette fikk fram synspunkter både om kultur, praksis, ressursbruk og annet. Deretter prøvde vi å finne ut hva som 

særpreget den gode elev, den gode lærer og den gode leder. Dette ble så styrende for arbeidet vårt. 

Frank Westby har vært rektor på Drømtorp 

videregående skole i Ski kommune 

i 6 år. I løpet av disse årene har antallet 

elever som gjennomfører innenfor normert 

tid økt fra 54 til 80 %, mens frafallet 

har sunket fra 12 til 2 %. 

- Vi har som mål at hver person i ledelsen 

skal være ute i klasserom og følge aktiviteten 

der 3 timer hver uke. Det er ikke 

alltid vi får det til, men vi prøver. Til 

å begynne med ble dette møtt med litt 

skepsis. -”Hva er det de skal nå, skal de 

kontrollere oss?” Men etter hvert er alle 

blitt vant til det og nå får jeg høre at man 

savner meg hvis det er lenge siden jeg var 

innom. Vi sitter og lytter og observerer 

eller vi kan delta litt, stille noen spørsmål 

eller svare på noen. Det viktigste er at vi 

i ledelsen blir godt kjent med alle lærerne 

og alle elevene. Da blir avgjørelsene også 

bedre. 

Det er viktig at hver enkelt elev føler at de 

blir sett. Mange sliter med problemer av 

forskjellige slag. Det kan være hjemmesituasjonen, 

motivasjon, atferd. Da er 

det viktig at vi bryr oss. Ser vi at en elev 

begynner en utvikling ut av skolen, så tar 

vi en grundig samtale der vi bl a diskuterer 

konsekvenser. Forskjellige mulige 

framtider. Vi kaller opplegget ”Dine 

muligheter”. Elevene kan ha mål, selv om 

de innebærer at de forlater skolen. Da kan 

vi drøfte realismen i dette. Treffer vi ikke 

eleven på skolen, drar vi hjem til dem, 

drar på kafe, hva som helst for å få til en 

skikkelig samtale. 

Alle elever skal få 5 ganger så mange 

positive som negative tilbakemeldinger. 

Vi starter skoleåret med en teambuildingdag. 

Da er vi ute i skogen. Så har vi 

foreldremøte allerede første uka. Vi har 

elevsamtaler, foreldresamtaler, midtveisvurdering. 

Vi følger også opp elevene gjennom 

læretida i bedrift. Tilbyr støtte om det 

trengs. Til gjengjeld stiller elevene opp 

som assistenter i skoletimene av og til. 

Dette er særlig i IKT-Servicefag. 

ingen skal bli Helsefagarbeider 

Fra Vg2 Helsearbeiderfag får vi med oss 

lærer Bjørg Krogstad og 6 elever til en 

liten samtale om faget og elevenes egne 

framtidsutsikter. 

Alle elevene hadde valgt Vg2 Helsear- 

beiderfag ut fra en genuin interesse for å 

jobbe med mennesker. Men ingen skulle 

bli helsefagarbeider! – De tjener for lite, 

de får ikke fast jobb og får ikke full stilling. 

Må ofte komme og gå etter oppringing 

og ta de vanskeligste vaktene, ofte 

nattskift. Dessuten er stillingen veldig 

klart ”Nederst på rangstigen”. 

Therese har bestemt seg for å gå ut i lære 

og ta fagbrev som helsefagarbeider, men 

deretter ønsket hun seg mest en jobb som 

en eller annen variant av sekretær.

Kaia har vokst opp med en multifunksjonshemmet 

søster og vil ta allmennfaglig 

påbygg for å ta en høyskoleutdanning 

rettet mot helsevesenet. Målet er å 

bli vernepleier. 

Tina hadde valgt denne Vg2 fordi hun 

ville lære mer om mennesker, men yrkesvalget 

var klart: Hun vil bli Toller (!) Det 

hadde hun bestemt seg for allerede på 

Ungdomsskolen. Hun kunne derfor gått 

via Salg og Service, men hadde allikevel 

valgt Helsearbeiderfaget. 

Anja vil bli sykepleier. Da kunne hun gått 

studiespesialisering, men hun mener hun 

lærer mer om selve faget ved å ta Vg! HS 

og så Vg2 Helsefagarbeider for så å ta 

allmenn påbygning. Dette får hun støtte i 

fra læreren. 

Synne har ikke framtidsplanene klare 

ennå. Hun er glad i mennesker og vil 

jobbe innen helsevesenet, men ikke 

med eldre. Hun vil ikke på et pleiehjem. 

Foreløpig er målet noe innen psykiatrien, 

kanskje helst ungdomspsykiatri. 


Vg2.Helsefagarbeider.på.Drømtorp.vgs.med.lærer.Bjørg.Krogstad..Ingen.av.elevene.vil.bli.helsefagarbeider! 

SKI 

Kristine har bestemt seg for å bli sykepleier. 

Hun liker veldig godt å jobbe med 

mennesker fordi man lærer noe nytt hver 

dag. Etter Vg2 skal hun ta allmennfaglig 

påbygg og så sykepleierutdanningen. 

- Disse 6 er helt representative for elevene 

på Vg2 Helsearbeiderfag, sier lærer Bjørg 

Krogstad. 

Hun er nokså sikker på at det ikke er noen 

i klassen i år som vil bli helsefagarbeider. 

I fjor var det en. Årsakene til å velge bort 

det yrket som Vg2-valget egentlig er rettet


mot er nettopp det som disse elevene gir 

uttrykk for: Lav plassering på ”rangstigen” 

på institusjonene, lav lønn, samt at 

man ikke får fast jobb eller full stilling. 

- Hvis KS mener alvor med at de trenger 

mange helsefagarbeidere, må de gripe 

fatt i disse forholdene, sier både hun og 

elevene. 

vi har en god lærer! 

Lærer Bjørn Pedersen plukker med seg 

Karem, Elisabeth og Bjørn da vi ber om 

en samtale. Det skulle vise å ikke være 

helt tilfeldige valg, for de tre ser for seg 

tre helt forskjellige yrkesvalg. Karem kan 

tenke seg å bli IKT-tekniker og jobbe med 

service og support. Elisabeth vil jobbe 

med grafisk design mens Bjørn vil bli 

programmerer. 

Karems valg er selvsagt det tryggeste, 

etterspørselen etter gode supportfolk er 

enorm. – Jeg fikk høre om yrket gjennom 

PTF på Vg1 og traff Bjørn Pedersen i 

samme sammenheng. 

– Han var en real fyr og det var naturlig å 

lytte til det han sa. 

Bjørn og Elisabeth er enige i at læreren 

har hatt stor innflytelse på deres framtidstanker. 

– Det er lett å merke at Bjørn har 

peiling på det han underviser i og entusiasme 

for faget. Vi snakket faktisk om 

det inne i klassen nå nettopp, sier de. 

- Hyggelig å høre, men noe av det vi har 

gjort er jo faktisk å hente inn eksterne 

spesialister i timene, svarer Pedersen. 

– Det har vi hatt råd til fordi vi har kjørt 

dobbel klassestørrelse med bare 1 lærer. 

Dessuten teller det at elevene er svært 

motiverte. Det var over dobbelt så mange 

søkere som elevplasser, så disse 30 er 

dyktige. 

Karem skal ut i lære, men har tenkt å ta 

allmenn påbygging først. At dette kan føre 

til problemer med å få to-årig lærekontrakt, 

var han ikke klar over. Bjørn og 

Elisabeth skal begge ta allmenn påbygging 

for å få studiekompetanse for videre 

studier. Men alle 3 innrømmer etter hvert 

at det også teller mye å få med seg russetida: 

- Det er denne ene gangen i livet, 

mener de. 

Bjørn Pedersen forteller at det er vanlig at 

ca 50% av elevene på Vg2 IKT-Servicefag 

går videre ut i lære mot fagbrev, mens 

50% velger andre veier. 

Litt spesielt er det at Pedersen har innført 

en ordning der utvalgte elever får anledning 

til å ta moduler fra et høyskolestudium 

mens de går på Vg2. De kan 

velge mellom 55 fag og får med seg en 

eksamen som f eks teller 6 studiepoeng. 

Dette motiverer elevene mens de går på 

Vg2 og letter selvsagt studiet tilsvarende 

etterpå. Men dette er ikke et tilbud til alle. 

De som sliter litt faglig blir oppmuntret til 

å prioritere å få en god Vg2-eksamen. De 

som ikke går mot studier får likevel tilbud 

Vg2.IKT-servicefag.med.lærer.Bjørn.Pedersen.bakerst 

litt utover det ordinære ved at skolen 

henter inn dyktige fagfolk fra mange fag 

til forelesere i timene. 

Seniordag 

Klassen engasjerer seg tungt i den årlige 

”Seniorsurfedagen”. Den nasjonale åpningen 

av dagen var i år lagt til Drømtorp og 

klassen hadde mye ansvar. Elisabeth hadde 

ansvar for desig på brosjyren, Bjørn var 

med på den tekniske biten av live-streamingen 

og Karem lagde kursmateriell og har 

ansvar for oppfølging. – De eldre kommer 

på alle mulige faglige nivåer, forteller de 

tre. – Noen har knapt nok tatt på en PC før, 

andre har surfet i mange år og trenger litt 

avasert rådgiving for å komme videre. 

- Vi arrangerer også pensjonistkurs i 

tillegg til seniordagen, forteller de. 

- Jeg føler nok ofte at jeg har elever som 

løper litt fortere enn meg, smiler Bjørn 

Pedersen. Men han tar det som en utfordring 

å holde faglig følge også med de 

mest viderekommende.

SNART.VERKTØYMAKER 

Jeg tok det som da het Grunnkurs 

mekaniske fag på Oslo teknisk – 

Maritime skole, forteller Kristin. Da 

visste jeg ennå ikke helt hva jeg ville 

bli. Så fikk jeg en lærer som hadde 

jobba på tandberg og var veldig tent 

på verktøymakerfaget. Dette ble videreført 

av en lærer på VkI Maskinfag 

og etter litt om og men, fikk jeg 

via en bekjent høre om Karl M Gulbrandsens 

stansefabrikk. Her fikk 

jeg lærekontrakt i verktøymakerfaget 

og nå skal jeg opp til fagprøven 

om noen ganske få dager. 

- Jeg har vært gjennom en ”Prøve-prøve”. 

Den var veldig stor og den gikk helt greit, 

så jeg er ganske trygg på at fagprøven 

også skal gå i orden, forteller Kristin med 

lett stolthet. Fagkunnskapene bekreftes 

både av faglig leder Lise Hetty Olsen 

fra Opplæringskontoret og faglig leder 

Bjørn Heramb, som kan fortelle at Kristin 

allerede har fast jobb ”i lomma”. Men 

først må fagprøven, som går over hele 10 

dager, bestås. 

Verktøyene vi lager her, er ganske kompliserte, 

og kan bestå av veldig mange deler 

som alle bidrar til å forme det ferdige 

produktet. Og vi har selvsagt ikke bare 

stansemaskiner, sier Kristin mens hun 

viser oss rundt i de store fabrikklokalene. 

Her er maskiner som sager, borer, freser, 

brekker, kutter og dreier. Det er tydelig 

at hun er familiær med alle maskinene og 

produktene. 

Her er f eks en trådskjærer. Selve tråden 

er av kobber, men det som skjærer er 

egentlig gnistene som produseres ved at 

det sendes strøm som kortslutter gjen- 

nom kobbertråden. Da kan vi skjære i alle 

mulige former og vinkler, sirkler, halvsirkler 

og hva du vil. Her er f eks noen 

smykkeformer vi laget for en smykkeprodusent 

(se bilde side 2). 




STRØMMEN 

Kristin.viser.fram.en.del.av.verktøyene.fra.stanseproduksjonen 

Materialer (metaller) er lagret på flere 

steder i bedriften. Her er særlig stål, aluminium 

og messing i mage varianter og 

tykkelser. Noen lagres som plater, andre 

på rull. De forskjellige typene av metal-


lene har forskjellige egenskaper. Dette må 

en verktøymaker beherske til fingerspissene 

sammen med kunnskaper om hvordan 

maskinene fungerer. De største robotene 

fyller hele rom og er svært kraftige. De 

jobber bak vegger av metall eller sterkt 

plexiglass. 

For å pusse bort de skarpeste kantene fra 

de ferdige produktene, har man ”romlemaskiner”, 

der produktene tumler rundt 

i noe som minner om en diger sementblander, 

sammen med små pyramider 

av plast eller keramikk. Teknikken kan 

minne om naturens egen måte å slipe 

småsteiner på stranda. 

- Vi produserer mest for det norske 

markedet, men har også faktisk oppdrag 

fra Øst-Asia. Når vi kan konkurrere der, 

er det fordi vi har høyteknologisk utstyr 

og ansatte med svært høy kompetanse, 

forteller teknisk sjef Bjørn Heramb. 

- Du får ingen melkekuer om du ikke tar 

godt vare på kalvene! Bjørn Heramb er 

teknisk sjef og faglig leder på Karl M 

Gulbrandsens Stansefabrikk på Strømmen, 

nord for Oslo. Her er lærlinger en 

naturlig del av arbeidsstokken og lærekontrakter 

inngås med sikte på å rekruttere 

nye fagarbeidere. 

tradisjoner og høyteknologi 

- Vi har gått fra å være et mekanisk verksted 

til en høyteknologibedrift, fortsetter 

Heramb, som også eier bedriften sammen 

med to brødre. 

Det er den eneste måten vi kan overleve 

på i dagens globaliserte verden. Og det 

ville vært naivt å overlate opplæringsansvaret 

til andre. Vi tar inn lærlinger med 

sikte på å ansette dem etter fagprøven, 

og da vet vi hva vi får. Vi kan lære dem 

opp på våre egne maskiner tilpasset vår 

virksomhet. Å bruke lærlinger som billig 

arbeidskraft er kanskje nødvendig for 

noen, men vi har aldri tenkt på den måten, 

sier Heramb videre. 

Vi er godkjent lærebedrift for sveisefaget, 

verktøymaker, produksjonsteknikk og 

CNC-operatør. Verktøymaker er et veldig 

grunnleggende fag og et veldig bredt fag. 

Mange tror verktøymakere lager hammere 

Bjørn.Heramb 

og skiftenøkler, men de lager i virkeligheten 

det som skal til for at en bedrift 

skal kunne lage f eks skiftenøkler. Hos 

oss lager de stort sett stanseverktøy, altså 

de delene av en maskin som kutter eller 

bøyer produktet. 

En verktøymaker må være kreativ. Bedriften 

får ofte en bestilling på et produkt som

ennå ikke finnes, men som skal kunne 

utføre en bestemt oppgave. Det kan f eks 

være en del av et elektroprodukt. Da må 

vi først finne ut hvordan selve produktet 

må være utformet for å kunne utføre de 

funksjonene det skal gjøre. Det kan være 

en enkelt sammenhengende metallgjenstand, 

eller det må settes sammen av flere 

enkeltdeler. 

Heramb viser oss et produkt, en del av 

en bryter. Den er stanset ut av en tynn 

aluminiumsplate i 8 operasjoner. Det å 

finne ut at det kan gjøres i 8 operasjoner 

er en del av jobben. Så må man finne riktig 

rekkefølge på operasjonene. Så støpes 

et verktøy der de 8 operasjonene utføres 

etter hverandre, slik at alle 8 operasjonene 

utføres hver gang stanseverktøyet går ned. 

Metallet mates fram et hakk for hver gang 

verktøyet går ned, slik at når produksjonen 

er i gang, faller det ut et ferdig 

produkt for hver gang. Det har da vært 

gjennom 8 frammatinger og 8 stanseoperasjoner 

(se bildet under). 

Det største eller mest kompliserte verktøyet 

vi har hatt i bruk hadde 32 operasjoner, 

forteller Heramb. - Det ligger 

utrolig mye tenking bak utformingen av et 

slikt verktøy. 

Det hører med til historien at både 

Heramb og hans to brødre er verktøymakere 

”i bånn”. 

opplæringen 

- Når vi får inn en ny lærling, går han 

først inn i en introduksjonsperiode der han 

får bli kjent med bedriften, en slags akklimatiseringsperiode. 

HMS står sentralt, 

samt bedriftens egne regler og ordninger. 

Formennene på de to avdelingene følger 

lærlingen, ansvaret skifter etter hvilket 

fag det er snakk om. Så er jo vi så heldige 

at vi har opplæringskontoret i samme hus 

som oss, så samarbeidet der er tett. 

Vi har også inne elever fra Kjeller videregående 

på utplassering og opplæringskontrakter, 

men vi har som mål å føre 

disse fram til fullt fagbrev. 

Helt grunnleggende for alle som kommer 

inn her er å vise respekt og vanlig 

folkeskikk, samt selvfølgelig komme på 

jobben til rett tid. Vi har hatt to lærlinger 

her opp gjennom tidene som vi har sagt 

opp kontrakten med, og det var fordi det 

sviktet på disse punktene. 

verktøymakerfaget 

Verktøymakerfaget er et veldig grunnleggende 

fag, sier Bjørn Heramb. 

Verktøymakeren må kunne litt om alt, 

være kreativ og løsningsorientert og ha 

en god forståelse for helheten i produksjonen. 

Han må kunne mye om både 

teknikk og materialer. Å velge riktig 

materiale kan være helt grunnleggende. 

Fagbrev som verktøymaker er også en fin 

plattform for videreutdanning, f eks til 

ingeniør, fordi faget er så bredt. Alle vi tre 

brødre hadde stort utbytte av å ta fagbrev 

som verktøymaker og vi hadde stor nytte 

av fagkunnskapene når vi gikk videre til 

ingeniørutdanning. 

Produktet.helt.til.høyre.er.stanset.ut.i.8.operasjoner 

VERKTØY- 

MAKER 


Verktøymakerfaget fyller en viktig 

nisje i industrien. Verktøymakeren 

arbeider innenfor virksomheter som 

mekanisk industri og kjemisk 

industri. Faget skal legge grunnlag 

for utvikling og produksjon av 

spesialverktøy. 

Opplæringen skal fremme ferdigheter 

i framstilling, justering og 

reparasjon av verktøy for produksjonslinjer, 

maskiner og utstyr. Videre 

skal opplæringen bidra til å utvikle 

lærlingens evne til å se sammenheng 

fra idé til ferdig produkt og fremme 

evne til kreativitet, helhetstenkning 

og systemforståelse, Opplæringen 

skal også legge grunnlag for forståelse 

av komplekse tegninger og 

beskrivelser. 

produksjon 

Hovedområdet omfatter planlegging, 

framstilling og varmebehandling av 

komponenter for produksjonsverktøy. 

tegninger og spesifikasjoner inngår 

også. Videre omfatter hovedområdet 

betjening og programmering av verktøymaskiner. 

Forebyggende og daglig 

vedlikehold av verktøymaskiner hører 

også med til hovedområdet. 

Montasje og vedlikehold 

Hovedområdet omfatter feilsøking, 

montering og vedlikehold av produksjonsverktøy. 

Montering og funksjonstesting 

av komponenter er sentralt 

i hovedområdet. Instruksjoner 

fra leverandører og verktøykonstruktører 

inngår også i hovedområdet.


På.GRüNDERcAMP 

I.BRUSSEL 

tre elever på Dokka vgs ble i vår innlandsmestere i gründercamp, og fikk dermed muligheten til å dra på Social 

Innovation Camp 2011 i Brüssel. 

Det deltok i alt 100 yrkesfaglige elever fra 

13 europeiske land på campen. Disse var 

fordelt på 20 grupper, og gruppene hadde 

startet samarbeidet før avreise. Oppgaven 

elevene fikk gikk, kort fortalt, ut på å 

presentere/selge et produkt som skulle 

halvere frafallet i skolen, gjøre elevene 

bedre forberedt på arbeidslivet og mer 

engasjerte for å skape en bedre fremtid. 

Hver gruppe hadde tre minutter til sin 

presentasjon og fikk i tillegg spørsmål fra 

en jury bestående av flere fremstående 

personer innen EU - bl.a. en av presiden- 

tene innen GE, en av presidentene for HP 

og direktøren for Google Europa. Seks 

av lagene gikk videre til en semifinale og 

til slutt ble det kåret et vinnerlag! Og på 

dette laget var vår egen Marianne Røstadstuen 

fra Torpa! 

Ut fra denne oppturen startet man 

skoleåret 2011 – 12 med ny giv og starter 

med ungdomsbedrift i samarbeid med 

ungt Entreprenørskap Oppland. Første 

oppgave var å være med på den årlige 

elgfestivalen i Landsbyen Dokka. 

....oG.ELGFESTIVAL 

På.DoKKA 

2. - 3. september var det Elgfestival på Dokka, og elevene på Restaurant- 

og matfag deltok med stand hvor de solgte egenprodusert mat. 

Til tross for ikke helt flott vær var det 

mange mennesker å se i Storgata på 

Dokka 2. og 3. september, og elevene i 

1RMA kunne rapportere om godt salg fra 

sin stand. De stilte med nye kokkejakker 

med skolens logo, og skolens banner var 

også på plass. 

Elevene hadde mye godt å by på, og 

klarte å lokke mange kunder til seg med 

sin gode serviceinnstilling. 

Ved mye positiv omtale har man fått 

forespørsel om å være med å servere og 

lage mat under Nordre Land idrettslags 

100 års jubileum. 

Det skal også videreutvikles samarbeide 

med matnettverket Mat i Land hvor vi 

bl.a. i dette skoleåret skal ha en ekskursjon 

til Nøssvold gård (kjent fra programmet 

”der ingen skulle tru at nokon kunne 

bu” hvor vi skal lære om produksjon av 

pultost, rømme, fløte og smør. Og ønske 

fra Nøssvold gård videre er at skolen skal 

komme med forslag på en dressing basert 

på rømme, som de skal selge videre i 

utsalg og på bondens marked. 

Videre skal vi ha samarbeid med en 

honningprodusent i Mat i Land om 

produksjon og event et prosjekt med 

videreutvikling av honning brukt til ulike 

produkter. 

Matnettverket Mat i Land syns dette 

samarbeidet er så bra at de har besluttet å 

innføre en stipendordning for ”beste elev 

på RM dette året” Kriteriene vil bli satt 

på et samarbeidsmøte mellom skolen og 

styret i Mat i Land. 

Skolen på Dokka var en av de største 

innen kokk og servitør på 80 tallet og har 


GeIR oTTo andeRson 

siden det ”vokst” seg nedover og har de 

siste årene kun hatt tilbud om vg.1. Men 

ut fra denne positive satsingen ble det i 

høst lagt frem forslag om å få tilbake vg2 

kokk og servitør, og på regionmøte i forrige 

uke ble det bestemt at regionrådet går 

inn for at dette tilbudet blir lyst ut neste 

skole år. 

Søknadstallet til linjen har også økt inneværende 

år.

oVER: 

Morten.Strøuver.Andersen,.Trine.Solberg.Lien,. 

Marianne.Røstadstuen,.Maren.Tåje,.Marthe. 

Tomter,.Sverre.Trætteberg,.Kari.Rønning.og. 

bakerst.Geir.otto.Anderson..Alle.strålende.fornøyd. 

med.gründercampen.på.Dokka.videregående. 

skole. 

UNDER:. 

Elevene.hadde.mye.godt.å.by.på,.og.klarte.å.lokke. 

mange.kunder.til.seg.med.sin.gode.serviceinnstilling. 

DoKKA.VIDEREGåENDE 

med utviklingsprosjekt 

Vi ønsker å styrke Dokka videregående 

skole på kort og lang sikt og gjøre den til 

en attraktiv skole for elevene i dens nedslagsfelt, 

sa fylkesopplæringssjef Jørgen 

Skaug da han presenterte utviklingsprosjektet 

på det felles formannskapsmøtet 

for Nordre og Søndre Land. 

Samarbeidsmøte mellom skolen og matnettverket 

Mat i Land kom i gang høsten 

2010, og det har da videreutviklet seg og 

har ført til følgende: prosjektet har stilt 

midler til disposisjon for transport ved 

ekskursjoner og klassesett med kokkejakker 

med ny logo m.m. 

Skolen har også inngått et samarbeid 

med Raufoss videregående skole sin 

RM avdeling. Dette medfører utveksling 

av lærere og elever i faget prosjekt til 

fordypning. 

Og avdelingen satset på samarbeid med 

Ungt Entreprenørskap fra 2010 og som 

har ført til at vi skoleåret 2011. 2012 

starter ungdomsbedrift på avdelingen. 


DOKKA 

oppland fylkeskommune har satt i gang et eget utviklingsprosjekt for skolen. 

Bakgrunnen er det synkende elevtallet. Nå skal ungdommen i land og Etnedal 

stimuleres til igjen å søke sin lokale videregående skole. inger Elisabeth Dalen er 

engasjert som prosjektleder. 

Avdelingen for RM gjorde også en ekstra 

innsats mot ungdomskolene i distriktet i 

og med at de gjennomførte flere direktebesøk 

til skolene og presenterte linjen. 

Skoleåret 2010 – 11 ble det satt i gang et 

samarbeid mellom matnettverket Mat 

i Land (som er et småskalanettverk av 

produsenter og videreutviklere av mat fra 

kommunene Søndre og Nordre Land). 

Dette førte til at vi inngikk et samarbeid 

med ungt Entreprenørskap i fylket og fikk 

være med å utvikle en grûndercamp hvor 

samarbeidet mellom skolens elever og 

utvalgte produsenter i Mat i Land. Dette 

gikk på å videreutvikle produkter fra disse 

leverandørene. 

Samarbeidet gikk veldig bra og flere 

leverandører fikk gode innspill. Dette 

prosjektet inngikk som en del av et større 

prosjekt i Ungt Entreprenørskap Oppland 

og utfallet fra det første møte ble at en 

gruppe fra RM Dokka videregående skole 

gikk videre og fikk delta på Social Innovation 

Camp 2011 i Brûssel.


EN.PIoNéR 

I.MEKANISKE.FAG 

Lena Eikemo arbeidet i to år med flyunderstell 

da hun var lærling. 

- Jeg var lærling i ST Aerospace Solutions 

på Gardermoen. Dette firmaet driver med 

vedlikehold av understellet på flyene. Det 

vil si at jeg galvaniserte forskjellige deler 

– flykomponenter. Vi laget krom/nikkel 

og annen type belegg for å beskytte mot 

rust, forklarer Lena Eikemo. 

- Hvordan fikk du ideen til faget ”industriell 

overflatebehandling”? 

- Jeg hadde planer om å bli platearbeider. 

Men læreren min anbefalte meg dette 

faget. 

Lena var først en periode på et verksted 

til Forsvaret på Kjeller – og jobbet der 

med overflatebehandling. Hun likte denne 

typen jobbing så godt, at hun bestemte seg 

for å velge dette yrket. Derfor passet det 

veldig fint at hun fikk to år lærlingetid i 

ST Aerospace Solutions etterpå. 

- Hvordan opplevde du å være jente i et så 

spesielt fag i et mannsdominert miljø? 

- Jeg var den eneste jenta blant 47 ansatte 

på gulvet. Jeg synes det var helt greit. 

Man blir – som jente – vant til miljøet. 

Men det burde selvsagt vært flere jenter 

der, sier hun. 

Lena måtte, som første jente, få ting lagt 

spesielt til rette for seg da hun skulle 

jobbe i dette verkstedet. 

- Jeg er 158 centimeter høy. Jeg nådde 

ikke opp til kanten på karene hvor vi 

skulle legge metalldeler for å overflatebehandle 

dem. Men jeg fikk en krakk. Da 

gikk det greit, sier hun. Bedriften måtte 


HaRaLd VInGeLsGaaRd 

Lena Eikemo (21) tok fagbrev i ”industriell overflatebehandling” som en av 

de første i Norge. - Jeg ville gjøre noe som ingen andre av dem jeg kjente 

gjorde, sier hun. Lena er kåret til Årets lærling i Akershus og blir karakterisert 

som fantastisk flink. 

også anskaffe hansker i riktig størrelse og 

selvsagt arbeidsklær til henne. 

Jenter er ikke så sterke fysisk som gutter, 

men de kan være smartere. 

- Jeg arbeidet mye med tunge deler til 

flyene. Jeg måtte finne min egen måte å 

gjøre ting på. Gutta er mye sterkere enn 

meg. Derfor benyttet jeg meg mye mer 

Gøy..Spennende..Masse.å.lære..Dagene.gikk.veldig.fort.da.jeg.var.lærling,. 

sier.Lena.Eikemo 

av kranene til å løfte metalldelene. Og 

jeg fikk god hjelp av gutta når jeg hadde 

behov for det. Jeg trivdes veldig godt i 

bedriften. 

litt skolelei 

Lena Eikemo søkte seg til ”mekken”, mekaniske 

fag, etter ungdomsskolen, fordi 

hun var lei av å sitte stille på en stol og 

lese i bøker, time etter time, dag etter dag, 

måned etter måned, år etter år. 

- Ja, jeg var litt skolelei. 

Når man satser på 

praktisk utdanning 

slipper man å sitte så 

mye i ro. 

- Jeg gikk på Jessheim 

videregående skole 

det første året Vg1 på 

linjen ”Teknikk og 

industriell produksjon”. 

Det andre året 

tok jeg på Strømmen 

videregående skole, Vg2 ”Produksjon 

og industriell teknikk” (nå heter det 

Industriteknologi). Deretter ble det to år 

læretid. 

Og fagprøven besto hun med glans. Hun 

gjorde det så godt, at hun ble kåret til 

Årets lærling i Akershus fylke i konkurranse 

med flere enn 1500 andre lærlinger. 

- Det var veldig moro. Jeg tenkte aldri på 

å bli Årets lærling...

Lena mottok heder, ære, blomster og et 

gavekort på 20.000 kroner. 

- Pengene har jeg brukt til å kjøpe skoleting, 

PC og bøker for å studere videre, sier 

hun. 

- Hva kreves for å lykkes i faget som 

”industriell overflatebehandler”? 

- Man må være veldig nøyaktig. Og man 

må forstå matematikk. Det er mye beregninger 

av arealer. En del kjemi må man 

også lære. Vi blander kjemikalier som vi 

har i store kar. Vi har metalldelene opp i 

karene med kjemikalier, før vi setter på 

strøm for å tilføre belegget, enten det er 

krom, nikkel eller kadmium. Elektrolyse. 

”industriell overflatebehandler” er 

nytt 

Jeg var en av de første som tok dette 

fagbrevet i Akershus. Det ble en del ekstra 

arbeid. Industriell overflatebehandler er 

en sammenslåing av fem forskjellige fag, 

deriblant galvanisør. 

Lena.ble.hedret.som.årets.lærling.. 

Svært få jenter søker seg til mekaniske 

fag - ”mekken” 

Mekanikk er gøy. Praktisk. Jeg har alltid 

hatt lyst til å lage ting. Være kreativ. Ikke 

gjøre det samme hver dag. Industriell 

overflatebehandling er et veldig fint fag. 

Jeg anbefaler jenter å søke. 

- Mekaniske fag er svært forskjellige fra 

typiske jentefag innen helse og sosial. 

Man lærer helt andre praktiske ting, det å 

bruke verktøy og drive på med mekanikk 

av forskjellig slag. 

Nettstudier 

Lena Eikemo bor på Kongsberg og har 

valgt høyere utdanning. 

Jeg tar teknisk fagskole for tiden – nettstudier. 

Samtidig søker jeg på jobber. Hvis 

jeg får en fast jobb, sier jeg straks ja. Og 

så tar jeg studiene på fritiden. Min store 

plan er å starte egen bedrift en gang i 

fremtiden, sier hun. 


Lenas samboer er CNC operatør, det vil 

si at han jobber med en datastyrt dreiemaskin. 

Broren er lastebilmekaniker. Og 

hennes far jobber som kranbilsjåfør. 

- De synes det er kult, veldig gøy, at jeg er 

blitt industriell overflatebehandler. De er 

veldig stolte av meg. 

- Jeg er stolt av meg selv også. 

”Meget godt bestått” 

- Lena Eikemo avla en fagprøve med 

karakteren ”Meget godt bestått”, noe som 

er svært imponerende, sier Lise Hetty 

Olsen som er leder i Opplæringskontoret 

for mekaniske fag i Oslo og Akershus. 

Hun var også Lenas lærer som anbefalte 

henne industriell overflatebehandling. 

Lise kjenner ikke til at noen annen lærling 

i dette mekaniske faget tidligere har greid 

”meget godt bestått”. 

- Lena viste en fremragende evne til å 

sette seg inn i faget og dokumentere det 

hun gjorde i læretiden og under fagprøven. 

Det var ingenting å sette fingeren 

på. Alt hun gjorde var av utsøkt kvalitet. 

Fantastisk, sier Lise Hetty Olsen.


HARDERE.ENN.STåL 

Industriell overflatebehandling har lite til felles med malerarbeid. Det fastslo Lars Erik 

Indergård på Luftforsvarets Hovedverksted på Kjeller da vi traff ham for å snakke litt om 

opplæringsvirksomheten på verkstedet. Verkstedet er godkjent lærebedrift for hele 11 fag, 

nemlig 4 fag innen Flyfag, 5 fag innen Mekaniske fag, Lakkerer og Dataelektroniker. 

- Vi har lærlinger her så å si bestandig, 

fortsetter Indergård. Vi ser først og fremst 

på det som en del av vårt rekrutteringsarbeid. 

Vi tar inn lærlinger når vi har 

behov for å ansette nye fagarbeidere, og 

de lærlingene som klarer fagprøven får 

vanligvis jobb her. 

Vi har en faglig leder pr fag, men i tillegg 

har hver lærling en fadder som følger ham 

hele tiden. 

Verkstedet har fram til nå vært en del 

av Luftforsvaret. Fra neste år blir vi en 

frittstilt bedrift, med navnet Aerospace 

Industrial Maintenance Norway (AIM 

Norway). 

Siden vi fortsatt skal holde til inne på 

Luftforsvarets anlegg og jobbe med Luftforsvarets 

fly og helikoptre blir det fortsatt 

krav til sikkerhetsklarering her. Det betyr 

at du må ha sikkerhetsklarert vandel eller 

rulleblad, det er fotoforbud, og det er 

totalforbud mot bruk av rusmidler. Dette 

er ikke bare fordi det selvsagt ikke må 

forekomme at man er rusa på jobb. Det 

er like mye fordi folk som er en del av et 

rusmiljø fort kan havne i situasjoner der 

de kommer under press. Det har skjedd en 

gang at en lærling ble tatt i narkotest og 

måtte gå på timen. Men han fikk læreplass 

et annet sted gjennom Opplæringskontoret. 

Det synes jeg var fint, for han var 

faglig dyktig. 

Vi tester ut de elevene vi har her under 

Prosjekt til fordypning med tanke på 

lærekontrakt. Det er en fin måte å rekruttere 

på. Vi får et ganske godt inntrykk 

av dem i løpet av det oppholdet, og det 

viktigste er selvsagt presist frammøte og 

Adrian.johansen.og.Simen.Sølna.styrer.”plasmakanonen”.fra.en.dataskjerm 



lite fravær. De aller fleste synes selvsagt 

det er morsomt å se på F-16 flyene som er 

inne til service eller reparasjon. Men det 

er ikke bare morsomt, det er også veldig 

motiverende fordi flyene gjør det veldig 

synlig at det vi gjør her er viktig. Når man 

jobber med et sveiseoppdrag er det lett å 

se at ”Dette er ikke bare en stålbit, det er 

en uunnværlig del av en F-16”. 

Alle lærlinger begynner på samme dag. 

Da har vi en samling der vi går gjennom 

lover og regler, HMS, sikkerhetsbestemmelser, 

de får arbeidstøy og skap. Lærlingene 

i mekaniske fag slipper ikke til 

på selve flyene før de er nesten utlærte. I 

flyfagene blir det litt annerledes. Flysveising 

er et eget sertifikat. 

Industriell overflatebehandling kan deles i 

varmforsinking, pulverlakkering, galvanisk, 

termisk og våtlakk. Indergård og Lise 

Hetty Olsen fra Opplæringskontoret, er 

enige om at det var en tabbe å slå disse 5 

tidligere fagene sammen i ett fag, fordi de 

representerer veldig forskjellige teknikker. 

Helt nyutdannet fagarbeider Simen Sølna 

skal i gang med plasmabehandling eller 

termisk sprøyting av en helikopterdel 

mens lærling Adrian Johansen ser på. 

Under plasmabehandling sprøytes en 

svært tynn hinne på ved en temperatur på 

17 – 19 000 grader. Selve overflatebehandlingen 

gjøres av en fjernstyrt robot 

bak tykke vegger. Prosessen følges og styres 

via kamera og data. Tykkelsen på den 

påsprøytede hinnen kan måles i tusendeler 

av en millimeter, men er hardere enn stål. 

Adrian og Simen er venner privat og Adrian 

hørte om faget gjennom Simen. Simen 

bestemte seg fordi han ville drive med fly 

og dessuten bruke ny teknologi. Adrian

Lars.Erik.Indergård.med.en.overflatebehandlet.helikopterdel 


KJELLER 

var fra før faglært flymekaniker, men 

arbeidsmarkedet er tynt for dette faget. 

Så ble han invitert av Simen til å besøke 

verkstedet på Kjeller og likte det han så. 

De to er enige om at dette er et potensielt 

farlig fag. Det er høye temperaturer, men 

støvet er det farligste. Verneutstyr og alle 

HMS-regler må ivaretas nøye. 

Selv om de begge har spesialisert seg på 

termisk sprøyting må de lære hele faget, 

også de galvaniske teknikkene, men de 

som jobber der, har spesialisert seg den 

veien. Det er ganske mye å lære i hver del 

av faget. 

- Det er nok strengere kvalitetskrav her 

enn en del andre steder, sier de to, som 

håper å få hit en 5-35 om ikke så alt for 

lenge. 

Det er veldig stor vekt på kvalitetskontroll 

og sluttdokumentasjon på alle jobber. Det 

er alltid 3 – 4 personer som sjekker alle 

kontrollpunktene. 

Men kvalitetskravene går ikke ut over 

arbeidsmiljøet. Det er veldig hyggelig å 

jobbe her, avslutter de to vennene.


STYRTE.PRoSESSER 

Industriell overflatebehandling spenner 

over flere ulike styrte prosesser, fra 

belegging med pulver- og våtlakkering, 

dypping i kjemiske og elektrolyttiske bad 

og i metallsmelte, og sprøyting av metall 

og keramer. Faget industriell overflatebehandler 

er innrettet mot å overflatebelegge 

ulike komponenter. Hensikten kan være 

å beskytte mot korrosjon, gi en dekorativ 

overflate, økt slitestyrke eller andre 

funksjoner. 

Daglig arbeid 

Arbeidsområdene i faget er å: 

• bedømme/vurdere om et produkt er 

egnet for overflatebehandling 

• finne egnet opphengmetode 

• forbehandle gods, mekanisk, kjemisk 

eller elektrolyttisk 

• belegge komponenter med organiske 

eller uorganiske belegg 

• betjene maskiner som transportør, 

pumper, kabiner, ovner, likerettere osv. 

• kontrollere og styre prosessen ved avlesninger, 

målinger og analyser 

• vedlikeholde maskiner og utstyr 

• kontrollere det ferdige produktet 

Plasmaen.holder.en.temperatur.opp.mot.19.000. 

grader.når.den.sprøytes.ut 

• bruke bedriftens utstyr for interntransport 

• ivareta helse, miljø og sikkerhet etter 

gjeldende forskrifter. 

krav til kunnskap og ferdigheter 

En industriell overflatebehandler skal 

kunne klargjøre, forbehandle, belegge og 

kvalitetskontrollere komponenter av stål, 

lettmetall og eventuelt andre materialer 

med organiske og uorganiske belegg. Det 

brukes ulike prosesser i lærebedriftene. 

Den faglærte skal kunne stille inn prosessparametere 

og styre prosessen etter spesifikasjoner. 

Overflatebehandleren må også 

ha material- og konstruksjonskunnskap 

for å kunne betjene de maskiner og det 

utstyret som er vanlig innen fagområdet. 

Fagarbeideren må kunne ta det faglige 

ansvaret for å styre overflatebehandlingsprosessene. 

Den faglærte skal kunne 

drøfte faglige løsninger med kunder og 

kolleger og kunne planlegge, gjennomføre 

og vurdere sitt arbeid i tråd med kundens 

behov. Fagarbeideren skal kunne ivareta 

nødvendig sikkerhet for seg selv og andre 

i samsvar med gjeldende lover og forskrifter 

(HMS), og delta i vernearbeidet. 

Videre må fagarbeideren følge konsesjonsvilkårene 

for utslipp til avløp og luft. 

Overflatebehandleren skal kunne følge 

bedriftens systemer for produksjonsstyring, 

kvalitet, internkontroll og HMS. 

Overflatebehandleren skal kunne lære 

av det daglige arbeidet, slik at det kan gi 

motivasjon til videre personlig og faglig 

læring, samt utvikle evne til og forståelse 

for tverrfaglig samarbeid. Fagarbeideren 

skal kunne se yrkesutøvelsen i organisatorisk 

sammenheng og kunne bidra til å 

utvikle faget, bransjen og arbeidsplassen i 

samsvar med samfunnsutviklingen.


I.mange.av.karene.er.overflaten.dekket.av.kuler.som.skal.minske.fordamping


KoMPETANSE.TIL.ET.YRKESLIV 

NHO lanserte i august 2011 politikkdokumentet 

«Kompetanse og utdanning». 

Det er delt inn i fire kapitler: 

• Læring gjennom arbeid 

Næringslivet som en sentral aktør som 

utvikler og tilbyder av kompetanse. 

• Kvalitet og relevans i utdanningen 

Utdanningssektorens evne til å levere en 

konkurransedyktig faglig kvalitet. 

• Kvantitet og rekruttering 

Utdanne tilstrekkelig antall kandidater 

til å svare på rekrutteringsutfordringene 

i norsk arbeidsliv. 

• Organisering av utdanningen 

Avgjørende for at utdanningssektoren 

skal fremstå som næringslivets viktigste 

leverandør. 

Hensikten med dokumentet er å synliggjøre 

målene for det arbeidet NHO gjør 

for medlemmene. Vi har langsiktige og 

kortsiktige mål for alle utdanningsnivåer 

– fra grunnskole til universitet. 

Fagopplæringen får mye oppmerksomhet 

i dokumentet. NHO mener fagopplæringen 

fortjener en sterk posisjon – i 

kraft av seg selv – men også som ledd i 

et utdanningssystem der man kan bygge 

videre på en fagutdanning gjennom for 

eksempel fagskolen og/eller y-veien. 

God fagopplæring er god samfunnsøkonomi 

Fagopplæringen har alltid vært en 

kjernesak for NHO-fellesskapet fordi 

vi har godt over 6000 lærebedrifter, et 

tall vi også har ambisjoner om å øke 

betydelig fremover. På mange måter er 

den typiske NHO-bedriften en liten eller 

mellomstor håndverkerbedrift, som en 

frisørsalong eller tømrermester. Det må 

NHO hele tiden har for øye når vi skal 

utforme organisasjonens politikk. 

OM DANNELSE 

Are turmo 

Direktør.for.avdeling.kompetanse.i.NHo 

God fagopplæring er god realpolitikk 

fordi vi ser den samfunnsøkonomiske 

betydningen av en fagopplæring som 

fungerer. Den fungerer når fagene 

holdes i hevd. I dag har vi ca. 180-190 

fag fordelt på ni yrkesfaglige utdanningsprogram. 

Dette er levende fag med 

etterspørsel i arbeidsmarkedet. I land 

med tradisjonelt sterk fagopplæring, 

som Østerrike og Tyskland, kan man 

kvalifisere seg til fagbrev/svennebrev 

i mer enn 300 fag som gir en beskyttet 

tittel. 

Behov for sterk rekruttering til 

yrkesfagene 

Fagopplæringens sunnhetstilstand 

avhenger i sterk grad av rekrutteringsgrunnlaget 

og av at det er nok læreplasser 

i private og offentlige virksomheter. 

I NHOs politidokument har vi 

som ambisjon at det skal være stabilt 

mer enn 50 prosent av ungdomskullet 

som søker yrkesfag. Det er omtrent der 

vi ligger i dag på landsbasis, men vi vet 

at dette er sårbart. Særlig i de store byene 

ser vi en klar tendens til at ungdom 

ønsker seg mot akademiske karrierer. 

Ideelt sett bør søknadsmassen til yrkesfagene 

ligge godt over 50 prosent - så 

lenge vi enda ikke har lyktes med å få 

ned frafallet i den videregående opplæringen. 

Med NY GIV ser det nå ut som myndighetene 

lykkes bedre med gjennomstrømmingen, 

mye takket være tett 

oppfølging av elever i faresonen på 

10. trinn. Når det gjelder å skaffe flere 

læreplasser, er NHO godt i gang med 

sitt prosjekt «Aksjon lærebedrift» der 

medlemsbedrifter uten lærlinger motiveres 

til å bli godkjente lærebedrifter innen 

en rekke fag. Prosjektet er avgrenset 

til Østlandsområdet foreløpig, men skal 

i løpet av 2012 bli et nasjonalt prosjekt. 

Aksjon lærebedrift er planlagt å bli et 

partnerskap mellom LO og NHO, der 

LO vil bruke sitt tillitsmannsapparat til 

å mobilisere virksomheter til å ta inn 

lærlinger. 

Yrkesfagenes status må heves 

Faglært arbeidskraft er en motor i norsk 

verdiskaping. Sammen må vi derfor 

arbeide for å heve yrkesfagenes posisjon 

og status. NHOs ambisjon er at de 

yrkesrettede utdanningsprogrammene 

skal ha samme status/anerkjennelse i befolkningen 

som de studieforberedende 

innen 2020. Dette krever intensiv og 

målrettet innsats. 

For å sette dette på dagsorden inviterer 

NHO til konferansen «Yrkesfag 2012» i 

Næringslivets hus 12. januar 2012 

Velkommen skal dere være!

Foto: Erik Thallaug 

Ta med klassen til 

NHO Besøkssenter 

• Lær om næringsliv og samfunn 

• Forstå sammenhengen mellom 

verdiskaping og velferd 

• Konkurrer om å skape mest verdier 

Påmelding og informasjon: 

nhoung.no 

Telefon: 2308800 

Sted: Næringslivets Hus, 

Majorstuen, Oslo 


8500 elever 

har opplevd 

NHO Besøkssenter 

så langt 

 

Elev (18), Lambertseter 

videregående skole.


HVoRDAN.SKAL.VI.Få.FLERE. 

TIL.å.VELGE.FAGBREV? 

Det er for tiden et stort fokus på yrkesfagutdanninga 

vår, og det med rette. 

Stort frafall og bransjenes varsko om 

et for lavt faglig nivå på lærlingene er 

alvorlig, både for samfunnet og for hver 

enkelt elev som ikke mestrer å fullføre 

utdanninga si. 

Evalueringa fra NIFU viser at elever 

med høyt fravær, svake karakterer eller 

dårlige praktiske ferdigheter blir avvist 

av arbeidslivet. Det er imidlertid verd å 

merke seg at det er mange elever som 

velger ikke å søke. Mange av dem sier 

at de ikke søker fordi de ikke føler at de 

kan nok eller at de ikke er klare for å gå 

ut i arbeidslivet ennå. 

Bedre tilgang på læreplasser er veldig 

viktig, men altså ikke nok. Skolen, i 

samarbeid med næringslivet, må gjøre 

elevene gode og trygge nok til å ha tro 

på at de kan klare seg i arbeidslivet. 

Prosjektet med praksisbrev er nylig 

evaluert av NIFU. Den viser at praksisbrevordninga 

har vært svært vellykka. 

Andelen elever som har fått lærekontrakt 

er etter praksisbrev er flere enn fra 

ordinær vg2 

Elevene som deltok i dette prosjektet 

hadde jevnt over svake karakterer, høyt 

fravær og manglende vurdering i ett 

eller flere fag fra ungdomsskolen. Gjennom 

prosjektet fikk elevene et 2-årig 

opplæringstilbud der eleven var ansatt i 

bedrift. Bedriften hadde eget ansvar for 

opplæring, og elevene gikk på skolen 

en dag i uka der de fikk undervisning 

i norsk, matematikk og samfunnsfag i 

små grupper. Små grupper, mer praksis 

og tett samarbeid skole/bedrift er som 

vi vet en suksessfaktor. Her har skolen 

mye å hente – også innafor dagens 

struktur. 

Det blir imidlertid viktig å se på muligheten 

for mer fleksible løsninger når 

vi skal følge opp evalueringene av 

Kunnskapsløftet. Det må være et mål 

å få gode løsninger for de som trenger 

FORBUNDS 

KOMMENtAREN 

evy ann eriksen 

er.sentralstyremedlem.i.Utdanningsforbundet 

alternative veier til yrkeskompetanse og 

for de som ønsker alternative veier til 

studiekompetanse. Vi trenger flere med 

yrkeskompetanse. Det er derfor et problem 

at hver tredje yrkesfagelev søker 

påbyggingskurs i stedet for læreplass. 

Årsaken til det er sammensatt. Noen 

har planlagt det fra starten av, andre 

føler at de ikke kan nok og søker seg 

derfor ikke ut i arbeidslivet, mens en 

god del elever frykter at læreløpet kan 

frata dem muligheter seinere i livet og 

derfor søker seg rett til påbygg. 

I Rogaland har de innført rett til 

påbygging for de som har fagbrev, 

samtidig som de har satt karakterkrav 

på 3,5 for å komme inn på påbygging 

etter vg2. Det kan være en vei å gå for 

å stimulere elevene til å ta fagbrev, 

men samtidig ikke stenge dørene for 

videre utdanning hvis det er det de 

ønsker. Det blir viktig framover å se på 

modeller som både gir flere mulighet til 

å gjennomføre en yrkesutdanning , og 

som styrker yrkesfaga som en attraktiv 

karrierevei. 

Noen endringer er allerede er gjort. 

Utdanningsforbundet har støtta endringene 

i læreplanene i fellesfag for å 

gjøre yrkesretting lettere. Yrkesretting 

er viktig for motivasjon, men skal den 

bli reell så må skolene slutte å slå sammen 

klassene i fellesfaga på yrkesfag! 

Utdanningsforbundet har lenge påpekt 

at dette er et stort problem. Vi setter 

derfor pris på at Kunnskapsdepartementet 

nå har bestemt for å kartlegge 

situasjonen, og forventer at de følger 

opp i etterkant. 

Vi vet hva som skal til; mer skreddersøm, 

mer yrkesretting, tettere oppfølging, 

tettere samarbeid med næringslivet. 

Dette kan det gjøres noe med nå, 

men det krever politisk vilje til å bruke 

de ressurser som skal til!

TETT.På 

HVER.ENKELT 

Elevene ved tosterødberget skole i Halden føler at de blir både sett og hørt. Små elevgrupper, 

lærere med god tid og tett oppfølging sørger for det. Og går det gærnt én gang, får de en ny 

sjanse. 

- Jeg skjønte fort at det var her jeg ville 

være, etter å ha vært her på prøve et par 

uker. Det var full klaff. Det var et veldig 

riktig valg. Vi er som en stor familie. Alle 

kjenner alle, og alle snakker med alle. Her 

føler jeg at jeg kommer godt overens med 

alle, forteller Helene Kristin Strand (19) 

fra Halden som nå går andre året på linja 

Restaurant - og matfag. Målet er å bli 

konditor. Få seg jobb i et bakeri. Og det 

skal hun klare, er hun overbevist om. 

tid til å lytte 

Hun prøvde seg først på en annen videregående 

skole. Men skolen opplevde hun 

som veldig stor og med hele tretti elever i 

den klassen hun havnet i. Og med kun én 

lærer til å holde styr på alle elevene. Hun 

mistrivdes ganske fort. 

- Her ved Tosterødberget tar lærerne seg 

tid til å lytte til meg, hjelpe meg. Fordi de 

har tid til meg. Det er bare seks elever på 

denne utdanningsgruppa. Og hvis man har 

hatt problemer det første året, så får man 

en ny sjanse. Hvis jeg ikke hadde begynt 

her? Da hadde jeg nok droppet ut, blitt 

hjemmeværende og fått hjelp fra NAV. 

Jeg kjenner flere som har endt der, sier 

Strand og går fornøyd tilbake til de andre 

elevene. 

joakim.Pinås.og.Robert.Ziener.er.godt.i.gang.med. 

elevbedrift.ved.Tosterødberget 

Rådgiver og faglærer på Restaurant – og 

matfag, Laila Høvik Lauritzen, har tyve år 

bak seg ved skolen som er en del av Halden 

videregående skole. Hun kunne ikke 

tenke seg å jobbe ved en annen skole. 

- Jeg har prøvd å jobbe ved en annen 

avdeling ved Halden videregående skole, 

men det gir meg mye mer å jobbe her. Vi 

som jobber her får veldig tett elevkontakt. 

Vi ser at vi kan hjelpe elevene, vi ser endring. 

Og barnevernet, som noen av elevene 

sorterer under, ser også at det skjer 

store endringer allerede i løpet av kort tid. 

Tålmodighet er viktig. Og så må man heller 

ikke være ute med pekefingeren. Så er 

det jo også slik at noen tar det lengre tid 

med. Vi har hyppige evalueringer, elevene 

ser da hvordan de mestrer ting. 

Grunnkompetanse er målet 

- Opplæringsloven har som kjent tre 

kompetansemål, henholdsvis studiekompetanse, 

yrkeskompetanse hvor målet 


TeRje HansTeen 


HALDEN 

Fredag.er.den.store.kakebakedagen..Fra.v..Helene.Kristin.Strand,.faglærer.Laila.Høvik.Lauritzen,.Silje. 

Kristine.Kjønna,.Robert.Erling.Hofgaard.og.Elisabeth.Hansen 

er fagbrev, og grunnkompetanse som 

er på nivået under fagbrev. På det siste 

nivået betyr det at ikke alle må ta alle 

fagene. Målet til våre elever er å få en 

yrkesmessig grunnkompetanse, så kan 

elevene bygge videre på den ut fra egne 

valg, forklarer utdanningsleder Stein O. 

Gjesteby. - Noen av de som kommer hit 

har droppet ut, mislyktes. Vi får forskjellige 

historier. Noen kommer direkte fra 

ungdomsskole, andre har vært på videregående 

skole. Felles for de som kommer 

hit er at de har et dårlig forhold til skole 

og teoriundervisning, men når de får valgfrihet 

melder de seg opp til fellesfag. Da 

ser de nytten av det. Og når de opplever 

mestring og at de føler at de er verdt noe, 

tør de også å starte med enkeltfag. Ytterst 

få velger bare praksis hele tiden. Og vi 

oppmuntrer dem til å ta nye skritt. 

Opplæringen ved Tosterødberget er veldig 

praktisk rettet og med små grupper. Det 

betyr i praksis at gruppene er på maksi-


mum seks – sju elever. Skolen tilbyr 

fire utdanningsprogram: Naturbruk med 

vekt på anleggsgartnerfaget, Teknikk og 

industriell produksjon med vekt på lette 

kjøretøy og hjulutrustning, Restaurant – 

og matfag mot institusjonskokkefaget og 

service og samferdsel der salgsfaget er 

toneangivende. I tillegg kommer felles 

allmenne fag. Utdanningen er i hovedsak 

basert på to år i skole med mulighet for å 

gå over i en opplæringskontrakt i bedrift 

over to år. 

Elevene ved Tosterødberget skole har 

tilbud om å bo på internat. Internatbiten 

er viktig for mange elever, understreker 

Gjesteby. 

- Noen av dem har utfordringer på hjemmebane, 

noe som gjør at de sliter på 

skolen. For enkelte er internat normaliser- 

-.Vi.har.en.fantastisk.arbeidsplass.ved.Tosterødberget..å.jobbe.med.denne.målgruppa.er.veldig. 

givende,.sier.utdanningsleder.Stein.o..Gjesteby 

Disse.karene.har.funnet.tonen.på.linja.Teknikk.og. 

industriell.produksjon..Fra.v..Alexander.Henriksen,. 

Anders.Nydal.og.Magnus.Slåttbråthen 

ende, slik at de kan stå ut løpet. Internatet 

er derfor en viktig del av den sosiale 

læringen. Per i dag har vi åtte – ti elever 

på internatet, men kapasiteten er betydelig 

høyere. Hjemkommunen må være med 

og finansiere, det er den som må definere 

behovet. 

jobber med sosiale normer 

En danskutviklet pedagogikk, konsekvenspedagogikken, 

står sentralt ved Tosterødberget. 

Pedagogikken bygger på en 

praktisk humanisme. Mennesket skal ha 

frihet, men også ansvar. Enhver handling 

har konsekvenser både for en selv og 

for andre. Ethvert menneske kan velge å 

handle annerledes, den holdningen møter 

skolen elevene med. 

- I tillegg til at vi gir elevene en fagmessig 

kompetanse, jobber vi grunnleggende 

med sosiale normer. Ikke for å disiplinere 

elevene, men for å vise hva som kan skje 

når de velger å handle for eller imot disse 

normene. Det betyr at vi har tett oppfølging 

av elevene, med formelle elevsamtaler 

hver sjette uke, pluss individuelle 

samtaler. Og da snakker vi om 

ulike typer samtaler som appellerende 

samtaler, konsekvensorienterende 

samtaler og grensesettende samtaler. Alle 

er individuelle, systematiske, metodiske 

samtaler. Samtalene har vi når elevene 

bryter sosiale normer gjentatte ganger. 

Går alt på skinner, trenger vi ikke ha slike 

samtaler, forklarer Gjesteby som stadig 

opplever at hjemkommunene til elevene 

allerede tidlig i skoleåret lurer på om det 

er samme jenta eller gutten som de søkte 

om plass til ved skolen. Resultatene er 

merkbare. 

Tosterødberget skal ikke være et sted hvor 

elevene kommer bare for å hygge seg. 

Trykket på læring er høyt hele tiden, sier 

Gjesteby. Derfor kan de også vise til gode 

resultater. Snart skal en elev ta fagbrev, 

og opp gjennom årene har flere nådd dit. 

Jevnlig arrangerer skolen milepælsmøter 

der de feirer suksess. Noe som er veldig 

viktig for elevene, slik at de kan vise 

foresatte at de duger. 

- Noen elever har foresatte som selv har 

et negativt forhold til skole og som oftest 

bare har opplevd negative tilbakemeldinger. 

Det er derfor viktig å vise at alle kan 

lykkes når engasjementet og viljen er til 

stede, og at foreldre må ha positiv tro på 

avkommet sitt. Derfor har vi en løpende 

dialog med foreldrene, vi arrangerer foreldremøter 

og vi har åpent hus. Vi jobber i 

det hele tatt mye mot hjemmet. 

kan være seg selv 

Joakim André Pinås (18) og Robert Ziener 

(18) har begge vært utplassert i butikk. 

Det har gitt mersmak og nå vil begge 

bli butikksjefer. De er ikke lenger i tvil. 

Begge har til felles at de ikke trivdes på 

skolene der de var i henholdsvis Fredrikstad 

og Skedsmokorset. Nå går de på

Alexander.Henriksen 

linja service og samferdsel, driver egen 

ungdomsbedrift og må forholde seg til 

mange kunder. 

- Jeg gikk på Teknikk og Industriell 

Produksjon ved Jessheim videregående 

skole, og trivdes ikke der. Tosterødberget 

er himmelen i forhold til den skolen. Her 

har vi flere voksne som veileder oss. Her 

kan vi være oss selv, og det er lite mobbing 

her. Dessuten liker jeg veldig godt å 

bo på internat. Det er også veldig kort vei 

til skolen, da kan jeg sove lenger. Når jeg 

er ferdig her, vil jeg prøve å komme inn 

på en høgskole, smiler Ziener. Han får 

støtte av Pinås. 

- Jeg var lei av ungdomsskolen og alle 

fagene. Jeg ønsket å bo på internat, og jeg 

ønsket å gå på denne linja. Her trives jeg 

godt, jeg kan velge hvilke fag jeg vil ta. 

Og her får jeg mye praksis. En dag i uke 

jobber jeg ute. Da blir man ikke skolelei. 

Egentlig hadde jeg lyst til å bli eiendomsmegler, 

men jeg orket ikke tanken på alle 

fagene jeg da måtte ta. Å jobbe i butikk er 

trivelig, å kunne møte folk og hjelpe folk. 

Butikksjef på Coop er målet. 

- I en opplæringssituasjon profiterer alle 

i større og mindre grad på forutsigbarhet. 

I opplæringsarbeid med unge mennesker 

som sliter med ulike grader av tilpasning 

til utdanning og samfunnsliv, som 

ved tosterødberget, er forutsigbarhet 

grunnleggende viktig. For å sikre forutsigbarhet 

for både elever og ansatte er 

en felles pedagogisk plattform etter mitt 

og mange med meg sitt syn, nødvendig. 

Felles plattform vil kunne motvirke 

at man utsetter en elev for tilfeldige 

avgjørelser, tatt ut fra den enkelte medarbeiders 

situasjonsbestemte sinnstilstand 

og kunnskapsnivå der og da. tilfeldigheter 

skaper utrygghet og frustrasjon, noe som 

igjen kan medføre frafall og redusert 

motivasjon for læring, sier Morten Skaug, 

Leder av Senter for Kompetanseutvikling 

– SKUt, ved Høgskolen i østfold. 

- Konsekvenspedagogikk er å anse som 

en helhetlig pedagogikk. Med helhetlig 

menes at pedagogikken inneholder et 

filosofisk grunnlag, et metodegrunnlag 

utviklet i forhold til målgruppen det jobbes 

med og ett sett virkemidler tilpasset 

målgruppen og metodene. Konsekvenspedagogikken 

bygger på et humanistisk 

menneskesyn med fokus på fellesskapets 

betydning for utvikling av enkeltindividet. 

Videre er denne pedagogikken fundamentert 

i eksistensialistisk tenkning med 

fokus på dagen i dag og morgendagen i 

forhold til læringsarbeidet. Mennesket 

utvikler seg i en gjensidig dialog med 

omgivelsenes tilbakemeldinger på de valg 

som enkeltindividet foretar seg. 

- Pedagogikken har som hensikt å bistå 

den enkelte med å i så stor grad som 

mulig kunne ta selvstendige valg og ved 


KoNSEKVENSPEDAGoGIKK 

det også bære konsekvensene av egne 

valg. Medarbeidere i en virksomhet som 

jobber mot et mål om en felles pedagogisk 

plattform, forankret i konsekvenspedagogikken, 

opptrer som veiledere 

for den enkelte elev og har som grunnleggende 

mål å bistå eleven med å se sine 

mulige handlingsvalg og samtidig også 

kunne foreta valg ut fra sannsynlige konsekvenser 

av valgene, sier Skaug. 

Konsekvenspedagogikken er utviklet 

av filosofen Jens Bay fra Danmark. Bay 

videreutvikler pedagogikken i takt med 

samfunnsutviklingen, da kravene til dagens 

pedagogikk må sees ut fra det postmoderne 

samfunn vi lever i og hvordan de 

unge i dagens samfunn er og hvordan de 

ønsker å lære. 

- Konsekvenspedagogikkens metoder 

bygger på veiledningsprinsippet. Prosessorienterte 

metoder har som mål å skape 

refleksjon og selvstendighet. Grensesettende 

metoder har som mål å trekke opp 

tydelige grenser for hva omgivelsene 

anser som akseptabelt for å ivareta 

fellesskapet. Det kan vises til mange 

virksomheter i både Norge, Sverige og 

Danmark som jobber med å tillegne 

seg en konskvenspedagogisk plattform. 

Forskning foretatt ved noen av disse 

virksomhetene viser til svært oppløftende 

resultater, sier Skaug. 

Høgskolen i østfold har som eneste 

høgskole/ universitet i Norden tilbud om 

videreutdanning i Konsekvenspedagogikk- 

30 stp. Det arbeides også med et påbygningstudie 

på nye 30 stp. fra høsten 2012. 

Jens Bay er tett involvert i studiene og er 

også en av foreleserne.


ENTUSIASTER.SØKES 

TIL.SNEKKERYRKET 

Vi ønsker oss noen ungdommer som virkelig vil bli snekkere. Da vi fikk berget snekkerlinja på Holtet vgs snudde 

vi en nedgangsspiral i Oslo. Nå har vi en snekkerklasse, men utfordringen er å fylle den med motiverte elever som 

vil prøve seg i faget av egen lyst. 

Pål Hald er oldermann for Oslo Snekkermesterlaug. 

Lauget har 40 medlemmer, 

hvorav 21 aktive bedrifter. Disse har fra 1 

til ca 13 ansatte. 

- Disse bedriftene lever i beste velgående 

og har nok å gjøre, sier Hald. Men han 

mener det er tynt med ungdommer som 

vil inn i yrket. 

I tillegg til Holtet er det snekkerlinjer på 

Rud og Skedsmo, samt muligens Greåker 

videregående skole. Linja på Ås er lagt 

ned. 

- Arkitektene har nok delvis glemt at vi 

finnes, sukker Hald. – Etterspørselen etter 

spesiallagde møbler og interiør er i endring 

og vi ser at vi ofte blir glemt når nye 

moderne bygg reiser seg i Oslo området. 

Vi må erkjenne at vi er et av de mindre 

håndverksfagene. Vi er ikke på vei til å bli 

verneverdige, men det er krevende med 

tanke på rekruttering til faget. Kontakten 

til skolene er derfor viktig, så i Oslo og 

Akershus er vi nå på god vei med et bedre 

samarbeid, men fremdeles kan enda mye 

gjøres fra begge parter. 

Skolefagene man må starte med er 

enten Design og Håndverk eller Bygg 

Rettsbygningen.er.full.av.utsøkt.treskjærerarbeid 

Ødelagt.murpuss.må.erstattes 

og anlegg. Derfra kan man komme til 

lærefagene Design og trearbeid eller 

treteknikk. Det siste faget er det ingen 

skoler i Oslo som tilbyr, men Nesbru har 

og Rud starter opp i disse tider. 

Møbelsnekkerfaget blir ikke støttet av 

de store bransjeorganisasjonene i samme 

grad som Treteknikk. Det er tydelig et 

skille mellom Design og håndverk og 

Bygg og anlegg og det bør jobbes for 

Vindusrammen.er.sprukket.etter.bomben 

OSLO 

bedre bruk av kryssløp mellom disse 

plattformene. Noen skoler har sett denne 

utfordringen og jeg håper i fremtiden at 

dette blir bedre. Siste reform er krevende, 

men det gjelder å bruke mulighetene som 

ligger der, for vi trenger begge utdanningsløpene. 

Bransjen etterspør både spesialkompetansen 

til møbelsnekkeren og 

trevareproduktene fra treteknikkeren. 

For en bedre opplæring i bedrift har 

lauget nå startet arbeidet med opprettelse 

av en opplæringsring. I en opplæringsring 

tegner lærlingen kontrakt direkte 

med en bedrift og det er bedriften som 

har ansvaret for lærlingen frem til svenneprøven. 

Ringen er tenkt som støtte til 

bedriftene og her vil vi få muligheten til å 

bruke medlemsbedriftenes samlede kompetanse 

for å gi en utfyllende opplæring til 

de bedriftene som ikke kan gi opplæring i 

alle fagets kompetansemål. 

Det er også i våre tanker å tilby grunnleggende 

kurs i f.eks. overflatebehandling, 

materialkunnskap, verktøybruk og CNC, 

dette for å sikre en samordnet kvalitet, 

men ikke minst skape et godt faglig miljø 

blant lærlingene. Slike kurs bør holdes 

Biter.som.er.blitt.borte.fra.vindusrammene.blir. 

møysommelig.erstattet

på skolene som vil være positivt for alle 

parter. 

Jeg bruker mye tid på dette, men jeg har 

tatt på meg ansvaret som oldermann og 

får også god hjelp av kollegaer i lauget. Vi 

ser nok i stor grad også på dette som helt 

nødvendig arbeid for å ta vare på en viktig 

del av den norske kulturen. 

Restaurering etter bomben 

Intervjuet med Hald ble foretatt i lokalene 

til Høyesterett ved siden av regjeringsbygningene 

i Oslo sentrum. Lokalene ble 

skadet da bomben gikk av 22. juli, men 

ikke så mye som regjeringsbygningene. 

Verst gikk det utover vinduene og hovedinngangsdøren 

som ble trykket inn. Til 

tross for enorme krefter gikk det bra med 

møbler og annet interiør. 

Hald viser oss vindusrammer som er 

trykket inn fra 1 til 10 cm og som er 

sprukket eller knekt. Mange av rutene er 

knust, mur og murpuss har falt ut og beslag 

forvridd. Siden bygningen er fredet, 

må alt restaureres og settes tilbake i den 

stand som det var før 22. juli. Dagen etter 

bomben ringte vaktmester Per Sætre til 

snekkermester Morten Hiorth, som hadde 

vært med på restaureringsarbeidet for 15 

år siden da bygget ble pusset opp, for å få 

ham til å komme og se på skadeomfanget. 

Arbeidet startet med at man samlet opp, 

katalogiserte og tok nitidig vare på hver 

minste flis man fant på gulvene og utenfor 

bygningen. Dette gjorde at man i stor grad 

nå kan sette sammen vinduer og dører av 

de opprinnelige delene. Noen steder må 

man likevel felle inn nytt tre. Da gjelder 


Ilker.Dursum,.Pål.Hald.og.Morten.Hiorth.er.snekkermestre.og.er.blant.de.mange.håndverkerne.som.arbeider.med.å.reparere.skadene.på.rettsbygningen.etter. 

22..juli.attentatet 

det å velge riktig materiale. 

I bygningen til finansdepartementet tvers 

over gata ble det spredd mye konfidensielt 

materiale, noe som førte til at innsamling 

av ”søppel” ble foretatt av personale som 

ikke forsto verdien av trefliser og likn. 

Dette ble stort sett kastet og restaureringsarbeidet 

blir der svært mye vanskeligere. 

Nå er det snekkere, tømrere, murere, 

malere, glassmestre og andre fagarbeidere 

i gang inne i de praktfulle lokalene 

til Høyesterett. Mye er allerede ferdig og 

en del av kontorene er tatt i bruk igjen. 

En av de flotteste møtesalene må likevel 

en stund framover fortsatt fungere som 

snekkerverksted. – Dette er uten sammenlikning 

det flotteste snekkerverkstedet i 

Norge, ler Hald og Hiorth.


Lærling.Lars.Rasch.og.faglig.leder.Kai.Sverre.Moen.foran.en.dagsproduksjon.ved.Rieber.&.Søns.fabrikker.ved.Elverum

SNADDER.På.BoKS 

trondhjems hermetikk lages av firmaet Rieber & Søn. De har hovedkontor i Bergen, 

mens maten produseres på Elverum. Sånn er det bare. Brun lapskaus, Lys lapskaus, 

Sodd, Maxboller, Kjøttkaker, Erter, kjøtt og flesk…. For ikke å snakke om favorittene fra 

barndommens speiderturer: Spaghetti a la Capri og turistproviant! 

Og disse herlighetene produseres altså 

ikke av hyggelige, tykkfalne kokker som 

står og rører i store, dampende gryter. 

Nei, de enkelte ingrediensene kommer 

gjennom rør til blandemaskiner, hvorpå 

de fylles i skinnende blanke bokser. 

Disse boksene får så lokk på, hvorpå de 

transporteres inn i store autoklaver der 

de kokes uten å eksplodere fordi det hele 

foregår under høyt trykk: ca 3 bar. Maten 

kokes altså ferdig under selve hermetiseringen, 

noe som forutsetter at de enkelte 

ingrediensene er akkurat passe ferdigkokte 

på forhånd. Erter må være kokt ganske 

lenge, spaghetti veldig kort. 

Vi er veldig nøye med råvarene. Dette er 

svært rene produkter og selv om de har 

utrolig lang holdbarhet, så skal rettene 

smake nylaget når du varmer dem opp, 

sier Kai Sverre Moen. Han er faglig leder 

ved Rieber & Søns store fabrikkanlegg 

noen kilometer nord for Elverum. 

Rieber & Søn produserer og utvikler flere 

viktige merkevarer som TORO, Denja, 

Vestlandslefsa, Trondhjems, Vossafår 

og Lierne for å nevne de mest kjente. På 

Elverum lages ferdigrettene Trondhjems 

og TORO Velbekomme. 

- Vi har hatt flere lærlinger her de siste 

årene, sier Moen. – En gikk nettopp opp 

til fagprøven, og nå har vi Lars her, som 

er helt ny. Jeg er faglært Automatiseringsmekaniker 

i tillegg til fagbrev i IMP, 

forteller faglig leder Moen som også innehar 

stillingen som prosessleder i bedriften, 

noe som gir ham ett godt tverrfaglig 

utgangspunkt for å gi lærlingene en god 

opplæring. 

- Jeg ville egentlig bli kokk, forklarer Lars 

Rasch. - Jeg tok Restaurant og matfag og 

så Matfag og Storhamar videregående 

skole. Men så oppdaget jeg at kokkeyrket 

er veldig preget av stress. Som operatør i 

Industriell matproduksjon gjør jeg mye av 

det samme som en kokk gjør, men i mye 

større målestokk. Og så er det en del interessant 

teknikk i tillegg. I løpet av de to 

årene på Storhamar vgs var jeg utplassert 

på 4 store bedrifter innen IMP. Jeg synes 

nok at kvaliteten på produksjonen her 

hevder seg svært bra i sammenlikning. 

Og produksjonen på Rieber & co holder 

ikke bare høy kvalitet, men også høyt 

tempo. Når alt går som det skal, ruller det 

ca 100 bokser i minuttet ut fra samlebåndene. 

Og i løpet av en dag blir det 

veldig mange bokser... 

for vid fagplan? 

Faglig leder Moen har noen tanker om 

fagområdet for IMP. Den er blitt veldig 

vid. Han kunne godt tenke seg et fag mer 

direkte rettet mot Industriell matproduksjon. 

Så kunne man kanskje også tenke 

seg meierifag, pelletsproduksjon og 




ELVERUM 

muligens flere skilt ut som egne fag. Faget 

nå er så bredt at det kan være vanskelig 

å sammenlikne lærekandidatenes prestasjoner 

i de forskjellige industrigreinene 

og slik sett vil heller ikke fremtidige 

arbeidsgivere vite eksakt hva de får når de 

ansetter noen med fagbrev i IMP. Moen 

sitter i prøvenemnda og er sensor, så han 

taler av erfaring. 

Etter ca en times omvisning var rundturen 

på Riebers produksjonsanlegg ved 

Elverum slutt. På vei ut fortalte Moen om 

det viktige utviklingsarbeidet som foregår 

ved bedriften. Hvert år lanseres 10-15 nye 

produkter, og samtidig avsluttes produksjonen 

av andre. Dette er helt nødvendig 

for å møte nye trender innen forbrukernes 

smak og preferanser. Yrke forlot i alle fall 

Rieber & Søn fast bestemt på å smake 

noen av disse produktene ved anledning, 

for besøket hadde skjerpet apetitten! 

Moen.og.Rash.foran.en.autoklav,.som.er.en.slags.diger.trykkoker


DETTE.GjØR.oSS 

TIL.BEDRE.LæRERE 

Gro Merete Hansen og Heidi Bukten 

underviser i Salg og Service på henholdsvis 

Drammen og Ringerike vgs. I 6 dager 

har de fått følge et kurs for assisterende 

butikksjefer på KIWI-skolen i Lier, rett 

utenfor Drammen. Kurset har vært holdt 

i form av 2 3-døgns samlinger, der de to 

har bodd og studert sammen med 15 ass. 

butikksjefer. 

- Vi synes det var viktig 

at de 2 lærerne bodde 

sammen med resten av 

kursdeltakerne for å få 

KIWI-kulturen mest 

mulig under huden, sier 

Espen Eriksen, HR-sjef 

i KIWI. 

Opplegget foregår i 

samarbeid mellom 

Buskerud Fylkeskommune,Utdanningsforbundet, 

Virke (tidligere 

HSH) og KIWI og er en 

del av Utdanningsdirektoratets utprøving 

av hospiteringsordninger som ledd i 

etterutdanning av lærere i videregående 

skole. Buskerud fylkeskommune ble 

tildelt fagene Treteknikk og Service og 

samferdsel. 

- Opplegget på dette kurset samsvarer 

godt med kompetansemålene i læreplanen 

vi følger på skolen, sier Gro Merete 

Hansen. 

I løpet av de seks dagene skal kursdeltakerne 

gjennom disse modulene: KIWIS 

historie, ledelse, bestilling og varepåfylling, 

sikkerhet, trygg mat, Bank-i-butikk, 

aldersbestemte varer, tilleggsverdier, Cash 

Guard, regnskapsrutiner, opplæringsstasjon 

og e-læring for ansatte, driftsrapporter, 

svinn og driftsrutiner, kjøpmannskap, 

ukeplanlegger, personalplanlegging 

og – behandling. 

Nå har vi fått med oss 

massevis av eksempler 

og mange gode historier 

fra hverdagen i en dagligvarebutikk. 

Dette vil vi ha 

stor glede av i undervisningen. 

Vi ønsker at mange 

andre lærere kunne få 

anledning til å være med 

på et liknende opplegg! 



LIER 

- Vi har begge jobbet i bransjen tidligere, 

men det er en stund siden og mye har 

endret seg. Derfor er det flott med påfyll 

og oppdatering, sier Heidi Bukten. 

Det blir flott å kunne fortelle elevene om 

hverdagen i en dagligvarebutikk, men 

kanskje spesielt hvordan det i dag satses 

på systematisk internopplæring og karriereplanlegging. 

virke 

- Læreren er den viktigste 

motivator i Vg1 

og Vg2 for å få elevene 

til å velge læreløp, sier 

Anne Lervik i Hovedorganisasjonen 

Virke til 

YRKE. 

- Mange lærere, både i 

fellesfag og programfag, 

innen service og samferdsel, 

har ikke fag- og 

yrkesopplæring som 

utdanningsbakgrunn og har ofte lite arbeidserfaring 

fra andre steder enn skolen. 

Hospitering tar utgangspunkt i arbeidsplassen 

som læringsarena. Yrkesfaglæreren 

trenger å oppdatere sine 

kunnskaper om arbeidsmetoder og 

verktøy. For lærere på yrkesfaglige utdanningsprogram 

vil det være aktuelt å bruke 

hospiteringsordningen for planlegging av 

faget ”Prosjekt til fordypning”. Faget utfordrer 

i forhold til tett kontakt med lokalt 

arbeidsliv, og hospitering gir mulighet til 

videreutvikling av samarbeid. Det gjelder 

også hospitering for bedrifter inn i skolen. 

Dette er gjensidig kompetanseheving. 

Mange lærere innenfor service og samferdsel 

har ikke fagbrev – i motsetning til 

innenfor mange av de såkalt tradisjonelle 

yrkesfagene som for eksempel elektrofag 

og byggfag. Hospitering gjør læreren 

bedre i stand til å yrkesrette undervisningen 

og skape relevans for elevene. 

Vi (Virke) har etablert samarbeidet med 

KIWI for lærere som skal hospitere. 

Dette samarbeidet håper vi også kan åpne 

for flere læreplasser innenfor salgsfaget. 

vinn-vinn 

- For oss i KIWI er det viktig å være med 

på dette fordi lærerne blir oppdaterte og 

undervisningen i faget dermed blir bedre

på skolen og fordi vi får vist oss fram og 

bygd relasjoner til skoleverket, sier HRsjef 

Espen Eriksen. 

KIWI har sine røtter i Buskerud (den 

første butikken ble startet i 1979 i 

Hokksund) og det er her vi har vårt 

hovedkvarter og vår helt nye KIWI-skole. 

Skolen har 5 heltidsansatte med Jon 

Buxrud som rektor. Her er det massevis 

av folk innom hver dag på forskjellige 

typer kurs eller samlinger. Det er forskjel- 

HR-sjef.Espen.Eriksen.og.opplæringssjef.jon.Buxrud.i.KIWI.med.faglærerne. 

Heidi.Bukten.og.Gro.Merete.Hansen 

lige typer kurs for ansatte på alle nivåer i 

virksomheten. Totalt har vi i dag ca 8500 

ansatte. 

Dette er et pilotprosjekt som skal gå ut 

året, da vil vi ha hatt 10 lærere inne på 

slike kurs som dette. Det skal være en 

erfaringssamling i desember, men allerede 

nå kan vi si at vi i KIWI gjerne vil være 

med på dette videre. 


utdanningsdirektoratets 

beskrivelse av utprøvingen 

(Sakset fra udirs nettsider og lett 

redigert) 

Buskerud fylkeskommune har fått tildelt 

midler fra Utdanningsdirektoratet til 

utprøving av hospitering innenfor service 

og samferdsel og bygg og anleggsteknikk 

– treteknikk. Formålet med utprøvingen 

er å utvikle/oppdatere yrkesfaglærere og 

instruktører/faglige ledere og bidra til å 

gjøre fag- og yrkesopplæring enda bedre. 

Utdanningsprogrammene representerer 

ulike utfordringer i forhold til hvor utviklet 

samarbeidet mellom skole og bedrift er. 

Service og samferdsel er et utdanningsprogram 

der hospiteringsordninger kan 

være et tiltak for i større grad å etablere 

og styrke samarbeid mellom skole og 

bedrift. 

tidligere erfaringer med hospitering/ 

lignende relevante prosjekter/erfaringer 

finnes nesten ikke, da dette i liten grad 

har vært prøvd. Muligheten har ligget der 

i avsatte midler til dette i Kompetansehevingsplanen 

for helhetlig fag- og 

yrkesopplæring. Med etablering av yrkesfaglige 

nettverk hvor alle aktører innenfor 

helhetlig fag- og yrkesopplæring er deltakere, 

har relasjonsbygging lagt et godt 

grunnlag for utprøving av hospitering. 

Prosjektet tar sikte på å prøve ut modell 

med utgangspunkt i lærere som underviser 

i programfag i Service og samferdsel 

på en eller flere skoler i Buskerud. 

Lærerne får tilbud om hospiteringsopphold 

i en eller flere bedrifter innen service 

og samferdsel. 

Forankring av søknad om opplegget er 

gjort i møte mellom representanter fra 

utdanningsavdelingen, HSH (nå: VIRKE), 

leder av yrkesopplæringsnemnda/ 

NHO og Utdanningsforbundet sentralt 

21.10.2010 

Søknad er godkjent av arbeidsutvalget 

i Yrkesopplæringsnemnda i møte 

29.10.2010.


Prosjektet (ene) styres og forankres i utdanningsavdelingen 

i Buskerud fylkeskommune. 

For å sikre høy kvalitet i alle ledd og sterk 

forankring både i bedrifter og i skolen 

opprettes en referansegruppe. Utdanningsforbundet, 

NHO og HSH lokalt, yrkesopplæringsnemnda 

og opplæringskontor 

inngår i referansegruppa. 

Referansegruppa vil særlig ha fokus på: 

Motivasjon: Hvordan motivere yrkesfaglærere 

for hospitering i bedrift som etterutdanningstiltak 

og hvordan motivere 

bedrifter og ansatte til å ta i mot lærere på 

hospitering. 

Ulike modeller: Hva slags modeller for 

hospitering er aktuelle for å oppnå motivasjon 

og deltakelse fra alle involverte, 

og hvilke modeller passer inn i skolenes 

undervisningsopplegg og årshjul. 

Erfaringsspredning: Hvordan spre erfaringer/kompetanse 

som lærerne tilegner seg 

gjennom hospiteringen i hele skolemiljøet 

og på tvers av skoler, og hvordan spre 

erfaring fra dette forsøket til andre utdanningsprogram. 

framdrift/praktisk gjennomføring 

desember 2010 – februar 2011: Kartlegge 

behov for kompetanseheving gjennom 

bedriften som læringsarena. 

Kartleggingen gjelder lærerne innenfor 

programfagene i service og samferdsel. 

Kartlegging av hva bedriftene kan tilby i 

forbindelse med hospiteringsordninger. 

Kartlegge bedriftenes behov for skolen 

som læringsarena. 

Februar 2011-april 2011: Utvikling av modeller 

for gjennomføring av hospitering. Eksempel: 

a) Hospitering i verdikjeden innen 

ulike bedrifter og bransjer. b) Hospitering 

innen 4-5 lærefag innen programområde. 

april – juni 2012: Planlegging og gjennomføring 

av hospitering. 

august 2012 - oktober 2012: Utarbeiding 

av sluttrapport og plan for spredning i eget 

fylke. 

PRIS.TIL.ET.FAG. 

På Landskonferansen - kompetanse i reiseliv og matindustrien 2011, ble 

Fagnettverk for Restaurant- og matfag i Sør-trøndelag v/ leder Geir-Rune 

Larsen tildelt ”Landskonferansens Kompetansepris” for fremragende arbeid 

med rekruttering til fagene av adm. dir. Knut Almquist, NHO Reiseliv. 

Larsen er også medlem av faglig råd i Utdanningsforbundet og nasjonalt 

faglig råd. 

Geir-Rune.Larsen.fikk.Landskonferansens.kompetansepris.på.vegne.av.Fagnettverk.for.RM-fag.i.Sør- 

Trøndelag.2011..Landskonferansen.arrangeres.av.NHos.landsforeninger.for.Reiseliv,.Mat.og.Bio.og.Mat. 

og.Drikke..På.bildet.ser.vi.adm.dir.i.NHo.Reiseliv,.Knut.Almquist,.Terje.Nørstebø.og.oddny.Langørgen.fra. 

Nettverket,.prisvinner.Geir-Rune.Larsen.og.landbruksminister.Lars.Peder.Brekk

NETTVERK 

- Fagnettverket ble initiert av fylkeskommunen 

i 2006, forteller Geir-Rune Larsen. 

Han er til daglig avdelingsleder for 

Restaurant og matfag på Strinda vgs og 

jobber på avdeling Ladejarlen. Nettverket 

ble opprettet for å skape bedre relasjoner 

mellom næringsliv, opplæringskontor 

og skole. Hovedformålet med arbeidet 

er kompetanseutvikling gjennom faglig 

påfyll og erfaringsdeling. I tillegg jobbes 

det med å bedre fagenes omdømme for 

derved å øke rekrutteringen. 

Medlemmene av fagnettverket er instruktører, 

faglige ledere, opplæringskontor 

og faglærere. Fylkeskommunen lager 

en bestilling til nettverket gjennom en 

strategiplan som løper over 3 år. I bestillingen 

er det f. eks jobbing med vurdering, 

eksamen, Prosjekt til fordypning, utvikling 

av nettverk bedrift/skoler, tilpasset 

opplæring og ulike etterutdanningsbehov/ 

tilbud, forteller Larsen, som berømmer 

samarbeidet innad i nettverket. Han 

mener dette gode samarbeidet har vært 

helt avgjørende for de resultatene som er 

oppnådd. 

Blant aktivitetene våre siden 2009 kan 

jeg nevne at vi har hatt ca. 60 mat- og 

helsefaglærere på kursing, fra alle 

ungdomskolene i Trondheim, Klæbu og 

Malvik kommune (totalt 24 skoler). De 

ble invitert til et lignende opplegg som 

elevene blir presentert for, når vi er ute 

på skolene. Lærerne laget mat og ble 

presentert for hvilke mulighet som finnes 

innenfor våre fag. Dette var en suksess, 

hvor vi oppnådde direkte kontakt med 

viktige lærere til fremtidige fagarbeidere. 

Dette skal videreføres høsten 2011. 

Rekrutteringsteamet vil i løpet av våren 

2011 ha besøkt ca. 600 elever, fordelt på 

24 skoler i Trondheimsområdet. I tillegg 

har vi vært på besøk hos Selbu ungdomskole 

og Tydal ungdomsskole. Det satses 

også på at alle videregående skolene i 

distriktet også skal kurses i opplegget og 

starte rekruttering i sine områder i løpet 

av året. 

De besøkene vi har gjennomført vil vi 

betegne som en suksess, ”ryktet” går 

foran oss med bakgrunn i de skolene vi 

har besøkt tidligere. Elevene har store forventninger 

til våre besøk. Vi får vist frem 

mattradisjoner og råvarer fra Trøndelag og 


TRONDHEIM 

En.del.av.deltakerne.i.fagnettverket.ute.på.tur 

fortalt om hvilke spennende muligheter 

det er innenfor våre bransjer. Vi venter 

spent på søkningstallene pr. 01.03.11. 

Vi inviterte også samtlige VG1 elever 

fra restaurant – og matfag (ca.180 stk) i 

fylket til en karrieredag 10.01.11. Totalt 

er det 9 videregående skoler i fylket som 

har VG1 kurs. Målsetningen var at alle 

skulle få et innblikk i ulike fagområder 

og hvilke muligheter som ligger for en 

fremtidig karriere innenfor våre bransjer. 

I tillegg er målet at flest mulig skal søke 

videre innenfor fagområdene på VG2. Vi 

fikk besøk av Regionsjef i NHO reiseliv 

Sven-Erik Knoff, restauratør Roar 

Hildonen og opplæringskontorene. Elevene 

fikk inspirerende innlegg, av fagfolk 

med ulik bakgrunn. I tillegg la vi opp til 

et besøk hos opplæringskontorene. Dette 

videreføres i januar 2012. 

Endelig har vi satt i gang et hospiteringsopplegg 

med 8 lærer og 4 instruktører i 

2011. Vi gjorde et forsøk i 2010 med 4 

lærere og 2 instruktører, tilbakemeldingene 

er gode fra både bedrift og lærere, 

forteller fagnettverksleder og prisvinner 

Geir-Rune Larsen.


KjEMPER.FoR.RETTEN. 


TIL.UTDANNING 

LIsbeT jæRe 

Siden mai har Chile vært åsted for et av de største studentopprørene i den 

vestlige verden siden 1968. Elever fra fag- og yrkesopplæring er blant de 

som kjemper for retten til en gratis og likeverdig utdanning av god kvalitet. 

I en stor og kald sal i en tom videregående 

skole i Chiles hovedstad Santiago sitter 

en gruppe ungdommer fra ulike fag- og 

yrkesopplæringsskoler i Santiago. De diskuterer 

den videre strategien for studentprotestene 

som har vart helt siden mai. 

Så lenge Regjeringen ikke imøtekommer 

kravene fra studentene vil opprøret fortsette. 

Vi oppholder oss på en av de 78 okkuperte 

liceos técnico-profesionales, det 

vil fag og yrkesopplæringsskoler, i Chile. 

Flere av elevene har ikke hatt undervisning 

siden opprøret begynte. 

- Vårt utdanningssystem stammer fra 

Pinochets dager da staten overlot store 

deler av ansvaret til markedet. Det er 

dette vi vil endre på, sier lederen for den 

nystartede organisasjonen for elevene ved 

liceos técnico-profesionales, Johans del 

Valle (16). 

Elevene mener det er nå eller aldri, det 

chilenske skolesystemet må forbedres. 

Selv om flere trues både med utvisning og 

fengsel, gir de seg ikke. De krever blant 

annet at staten må ta større ansvar, at utdanningen 

må være gratis og at kvaliteten 

må bedres. Eleven ved fag- og yrkesopplæringsskolene 

sier de føler seg mest 

utsatt av alle. 

- I dag kommer 63 prosent av elevene 

fra liceos técnico-profesionales fra det 

fattigste sjiktet av befolkningen, forteller 

Johans. 

fra pinochets dager 

For å forstå studentenes og skoleelevenes 

protester og krav til regjeringen om en 

gratis og mer likeverdig utdanning, må en 

se på historien til dagens utdanningssystem. 

Ifølge Norlarnet (The Norwegian 

Mauren.Diaz.og.Fernanda.Espinoza.har.okkupert.og.bodd.på.skolen.sin,.Instituto.Feminino.superior.de. 

comercio,.i.tre.måneder 

Latin America Research Network) ble 

systemet etablert i 1980 da Chile var 

under diktator Augusto Pinochets makt 

(1973 – 1990). Han desentraliserte grunn- 

og videregående opplæring slik at det 

ble kommunenes ansvar både finansielt 

og administrativt, og delte inn i tre typer 

skoler: offentlige, private og subsidierte 

private skoler. Hensikten var å redusere 

kostnader, la markedet få mer styring over 

utdanningssektoren, og å hindre at spesielt 

universiteter ble arnested for politisk

opposisjon. Derfor ble også studenter 

utelukket fra alle universitetenes styrende 

organer. 

Historieprofessor ved La universidad 

de Chile, Sergio Grez, mener de studentprotestene 

en ser i dag er et resultat 

av at Chile ikke har tatt et oppgjør med 

diktaturet. Grez er en av mange chilenere 

som måtte dra i eksil under Pinochet, han 

bodde 14 år i Frankrike. 

- Chile har den dyreste utdanningen i 

verden relasjon inntekt – kostnader, sier 

Grez. For noen dager tilbake var han med 

i en demonstrasjon i Santiago på rundt 

100 000 deltakere. 

- Pinochet innførte sju moderniseringsplaner 

hvorav en av dem gjaldt utdanning. 

På papiret sto det at målet var ”frihet” 

til å velge, men i virkeligheten var det et 

neoliberalt system som førte til massiv 

vekst av private utdanningsinstitusjoner 

der penger var det eneste kriteriet for 

å starte skole. Det ødela kvaliteten på 


En.demonstrant.har.iført.seg.en.maske.med.ansiktet.til.Sebastian.Pinera..Han.er.chiles.fjerde.rikeste.mann.og.landets.president..På.plakaten.står.det:. 

Til.salgs:.chilensk.utdanning 

utdanningen og førte til økte forskjeller, 

sier Grez. 

for framtida 

- Jeg er egentlig fornøyd med skolen 

jeg går på, men jeg begynte å engasjere 

meg med tanke på andre og framtida til 

den chilenske utdanningen. Det er de 

offentlige skolene som er mest utsatte. 

Staten gir penger til store bedrifter som 

skal drive skolene, men pengene kommer 

ikke utdanningen til gode, de tjener på


det sier Liza Sepulveda (16). Hun skal bli 

sekretær og er blant de aktive i organisasjonen 

for elevene ved liceos técnico-profesionales. 

Dagens system hindrer sosial 

mobilitet, rike kommuner har råd til bedre 

skoler enn fattige. 

Opprøret toppet seg i august da studentene 

slo seg sammen med fagbevegelsen 

og det ble generalstreik. En 16 år gammel 

gutt døde etter et sammenstøt mellom 

politi og demonstranter. Det chilenske 

politiet har blitt kritisert for å opptre voldelig 

mot demonstrantene av blant annet 

den Interamerikanske kommisjonen for 

menneskerettigheter. Opprøret har derimot 

stor støtte i befolkningen som ellers 

er kjent for å flagge konservative verdier. 

Mauren Diaz og Fernanda Espinoza har 

okkupert og bodd på skolen sin, Instituto 

Feminino superior de comercio, i tre 

måneder nå. For å markere at skolen er 

okkupert er stoler hengt på gjerdet rundt. 

De viser fram kantina som består av et 

Utslitt.sikringsboks 

spisebord der det egentlig skal være plass 

til flere hundre elever. På kjøkkenet står 

det et par kvinner og lager mat på noen 

Fra.et.møte.blant.okkupantene 

kokeplater som står på gulvet. Det er 

vannlekkasje på toalettet, og sikringsboksen 

skriker etter fornyelse. 

I et av klasserommene står det en annen 

okkupant som vasker og rister sengeklær. 

Av og til drar jentene hjemom for å få litt 

mat og penger, men de må holdet fortet 

selv om de blir slitne. 

- Foreldrene våre støtter oss, men de likevel 

redde. De har ikke glemt diktaturet. 

Det vi nå gjør for Chile er det foreldrene 

våre verken turte eller klarte å gjennomføre, 

sier Mauren og Fernanda. 

Og fortsatt henger mye av det autoritære 

systemet igjen. En av elevene forteller at 

da hun fortalte læreren at bedriften hun 

hadde praksis i ikke ga henne arbeidshansker 

når de sendte henne ut for å reparere 

noen parafinovner, sa læreren at hun bare 

hadde å følge bedriftens ordre. 

Myndighetenes rapport 

Men myndighetene gjør også sitt for å 

svare på kritikken. For noen år tilbake 

nedsatte Utdanningsdepartementet en 

kommisjon for å se på utfordringene i 

fag- og yrkesopplæringen. I 2009 kom de 

med en rapport som beskriver situasjonen 

og kommer med forsalg til forbedringer. 

Ifølge rapporten “Bases para una politica 

tecnico-profesional en Chile” tjener 74 

prosent av de som har bakgrunn fra liceos 

técnico-profesionales mindre enn 300 000 

chilenske pesos i måneden (3470 NOK), 

kun to prosent tjener over 500 000 pesos. 

Før det kom en utdanningsreform på 

90-tallet kunne elevene velge hvilken 

retning de ønsket allerede fra 9. trinn. 

For å sikre at alle skulle få mer like 

basskunnskaper ble systemet endret slik at 

en først kunne velge fra 11. trinn. Derfor 

består yrkes- og fagopplæringen kun av to 

år. Ulike fag og spesialiseringer ble også

edusert, i dag finnes det 43 ulike spesialiseringer. 

38 prosent av elevene i 11. og 

12 trinn velger fag- og yrkesopplæring. 

Ifølge rapporten er det en stor svakhet 

ved at reformen ikke er blitt evaluert. Den 

uttrykker bekymring over manglende 

kompetanse til lærerne som underviser 

yrkesfag, mange har kun bakgrunn fra 

videregående. Et annet problem er at det 

mangler statistikk.. Det finnes indikasjoner 

på at bare halvparten av elevene får 

den arbeidspraksisen som trengs for å få 

vitnemål og tittel. 

Elevleder.johans.del.Valle 

Elevenes forslag til forbedringer 

Et av ankepunktene til Johans del Valle er 

den manglende muligheten de som kommer 

fra liceos técnico-profesionales har 

for å studere videre. De får studiekompetanse, 

men i praksis kommer de ikke 

inn på de høyere universitetene fordi de 

ikke har kvalifikasjoner til å bestå opptakseksamen. 

Det finnes ulike institutter 

for videre utdanning, men problemet også 

her er manglende statlig kontroll og svært 

varierende kvalitet. 

- Vi føler oss oversett av myndighetene, 


og har derfor begynt å søke støtte hos internasjonale 

organisasjoner som Unicef og 

ILO (International labour organisation). 

Vi har hatt møte med organisasjonene 

der vi presenterte fire ulike prosjekter for 

yrkes- og fagopplæringen i Chile, forteller 

Johans og ramser de opp: 

Det første kaller han ”base for en politikk 

for yrkes- og fagopplæring”. Studentene 

mener staten rett og slett ikke har et klart 

fundament med planer og mål for opplæringen. 

Staten har overlatt ansvaret til 

bedriftene, og det bedriftene gjør er å opprettholde 

et system som sikrer dem billig 

arbeidskraft. 

Det andre punktet ber om en klargjøring 

for hva som er målet for hver spesialisering. 

Det tredje går på behovet for et 

system som fanger opp de problemene de 

nyutdannede har. Her ønsker de samarbeid 

med fagforeningene som fortsatt står 

relativt svakt i Chile etter diktaturet. 

Det siste punktet går på hvordan fag- og 

yrkesopplæringen kan bidra positivt til 

den industrielle og økonomiske utviklingen 

i Chile? Elevene mener staten bør 

nasjonalisere større deler av industrien 

og kreve mer skatt av multinasjonale 

selskaper. 

Det er umulig å ikke bli imponert over 

Johans og de andre elevenes evne til å 

argumentere og organisere seg, det er 

lett å glemme at det er ungdommer i 15, 

16 års alderen. Ifølge Johans møtte de 

stående applaus fra ILO da de la fram sine 

fire prosjekter. 

- Men hvor lenge klarer dere å holde ut 

med streiken? 

- Så lenge det er nødvendig, vi vil ikke 

lenger utdanne oss til å bli billig arbeidskraft, 

sier Johans del Valle.


BURDE.VæRT. 

ET.UTSTILLINGSVINDU! 

Karlsenutvalget foreslo at de som ikke fikk læreplass skulle få rett til en to-årig praktisk retta opplæring fram til 

fagbrev, uten at dette kommer til fortrengsel for oppretting av ordinære læreplasser. På siste møte i SRY fikk vi 

signal fra Kunnskapsdepartementet om at dette nå vil bli utprøvd. Det er et svært viktig tiltak. 

13. oktober 2008 leverte det såkalte 

Karlsen-utvalget sin innstilling – ”Fagopplæring 

for framtida”. 3 år etter har 

YRKE tatt turen til Fellesforbundets 

lokaler på Lilletorget i Oslo Sentrum for å 

spørre utvalgslederen, Rolf Jørn Karlsen 

om hvordan det har gått. 

- Det skal ikke bare skinne av skolen, det 

burde skinne av utstyrsparken også, men 

der har myndighetene ikke fulgt opp. Det 

har skjedd svært lite med utstyrsparken. 

Ellers har vi hatt høy gjennomføringsgrad 

på tiltaksforslagene våre, men ting tar tid 

og mange av forslagene våre er fortsatt i 

en implementeringsfase. 

- Kvalitetsvurderingssystemet som skal 

sikre at opplæringen blir fulgt opp, ikke 

bare i skolen, men også i bedrift, er underveis. 

Det skal være ferdig utviklet i 2013 

og innført i 2015. 

- Yrkesretting er ikke kommet så langt. Vi 

foreslo at fylket skulle legge til rette for 

yrkesretting, ikke bare av fellesfagene, 

men også av programfagene. Lærerne 

skulle pålegges å ta nødvendig etterutdanning 

og et statlig tilsyn skulle kontrollere 

gjennomføringen. Dette har ikke skjedd 

ennå, men en del har skjedd med fellesfagene. 

”Ny giv” er i gang med å yrkesrette 

undervisninga i matte, engelsk og 

norsk. Det må likevel skje noe med programfagene 

også, bedre yrkesretting av 

yrkesteorien vil gi mye bedre muligheter 

for fordypning inn mot faget. Her må det 

settes inn mer ressurser fra myndighetene. 

Så ser vi at det brukes en mill mer per 

elev/student som tar en bachelor enn på 

en som tar et fagbrev. Denne skjevheten 

øker om vi også ser på hvem som tar etter- 

og videreutdanning. Dette er et kraftig 

politisk signal som må rettes opp. 

- Det er nok en tendens til at de billigste 

forslagene våre er gjennomført, men ikke 

de dyreste. Det synes jeg er synd, for 

Norge burde sørge for at yrkesutdanningen 

er et utstillingsvindu for landet vårt, 



Rolf.jørn.Karlsen 

avslutter Rolf Jørn Karlsen, nestleder i 

Fellesforbundets Samfunnspolitiske avdeling 

samt for tiden leder i SRY.

Er du klar 

for en 

utfordring? 

Vil du se hvordan skolen din kan bli tobakksfri? 

Få tips på www.tobakksfriskole.no om: 

• hvordan dere kan lage felles retningslinjer – som alle på skolen 

kan etterleve og respektere 

• prosjektarbeid – om miljø, politikk, økonomi, jus, globalisering, 

etikk, media og markedsføring 

• koblinger til læreplaner 

• hvordan du kan snakke med ungdom om snus og røyk 

Tar din skole utfordringen? Snakk med rektor! 

design og illustrasjon: ndamerell@gmail.com 


Røykfri 

Snusfri 

tobakksfriskole-188x220mm-Yrke.indd 1 10/24/2011 3:54:55 PM


MAt & DRIKKE 

KVEITE.-.SoM.SoDD 

1. tID 

2. VANSKELIGHEtSGRAD 

3. PRIS 

Kveite (Hellefisk) er julefisk nummer 1 

for mange, spesielt nord i landet. 

Kveita er den største av flyndrefiskene 

og vi finner den langs hele Norskekysten. 

Unge kveiter beiter på ganske grunt vann 

mens de store kveitene finner vi på 200 – 

300 meters dyp. Kveita vokser sakte og er 

ikke kjønnsmoden før den er ti år gammel 

og er blitt over 1 meter lang. Kveitefiske 

er forbudt i gytetiden 20. desember til 31. 

mars. 

Det har alltid vært mye overtro forbundet 

med kveitefiske, og ingen overtro blant 

menn uten at kvinnfolk er involvert. På 

jakt etter den store julekveita var det viktig 

at fiskerne hadde samkvem med sine 

kvinner rett før de dro båten ut. I nord 

omtales dette fenomenet som haill. Jo 

større fisk jo bedre “haill” og mye ære til 

den som dro opp fisken for både det ene 

og det andre. 

Etter at det har blitt mer vanlig med oppdrett 

av kveite, så er det nå en fisk man 

kan finne i både fiskedisk og frysedisk 

året rundt. Prisen er heller ikke skyhøy, så 

man kan godt unne seg en god kveitemiddag 

utenom jul også. 

Kveitesodd er godt hele vinteren igjennom. 

Det er enkelt, sunt og næringsrikt 

og er en rett som folk langs kysten har 

servert til fest i generasjoner. Vil du ha 

med byggryn, så sett grynene i vann over 

natten og kok de møre i fiskekrafta før du 

tilsetter de andre ingrediensene. 


janne HVITsand soLsTad 

kvEitESoDD 

(til 4 personer) 

1 kg kveite 

2 liter fiskekraft (denne kan du koke av 

skinn og bein fra kveita) 

350 g gulrøtter 

350 g kålrot eller hodekål 

350 g poteter 

150 g purreløk 

Salt, pepper og krydderurter etter smak 

Begynn med å rense fisken og koke kraft. 

Koke kraft tar litt ekstra tid, men det er 

absolutt verdt arbeidet. 

Slik lager du fiskekraft; 

Fiskeavskjær kokes opp i kaldt vann, 

skummes godt, tilsett salt og hel hvit pepper, 

gulrot, sellerirot, purreløk og løk som 

er vasket skrelt og kuttet i små terninger 

(mirepoix) og la trekke i 30 – 40 minutter. 

Fiskekraft må aldri koke i mer enn 40 

minutter, da får du limsmak på krafta. 

tilberedning av soddet 

• Vask og skrell poteter og grønnsaker og 

del i terninger (ca.1,5 x 1,5 cm) 

• Sil fiskekraften og ha den i en kjele, 

tilsett grønnsakene og kok de så vidt 

møre 

• Del fisken i grove biter, legg de oppi soddet, 

la trekke i 7 – 8 minutter 

• Smak til med salt og pepper 

• Klipp timian eller gressløk og ha over rett 

før servering 

Kveitesodd serveres med flatbrød eller 

nybakt grovbrød og godt smør. 

til en hver god middag hører det til en god 

dessert, denne er komponert til Hamsuns 

jubileumsmeny i 2009, og er å finne i Hamsunkokeboka 

av Inge Fagerbakk. 

Semulepudding på nøttebunn med moltebærsaus 

Semulepudding 

80 g semulegryn 

50 g smør 

20 g sukker 

4 dl melk 

2 eggeplommer 

litt salt 

tilberedning 

• Kok semulegrynene møre i melken (følg 

anvisningene på pakken). 

• tilsett smør og sukker mot slutten og rør 

dette god sammen. 

• ta av varmen og tilsett salt. 

• Rør inn eggeplommene, en om gangen. 

Nøttebunn 

2 egg 

80 g sukker 

100 g malte hasselnøtter 

½ ts bakepulver 

tilberedning 

• Bland alle ingrediensene godt sammen. 

• Legg blandingen på en smurt plate og 

jevn utover til ca 1 cm tykk 

• Stek i ovn ved 170°C i ca 20 – 25 minutter 

(ikke bruk varmluft). 

Moltebærsaus 

4 ss molter 

2 ss farin 

1 dl søt hvitvin 

Noen dråper konjakk 

tilberedning 

• Bland alle ingrediensene og gi et raskt 

oppkok. 

• La trekke til bærene er så vidt møre (ikke 

for lenge, da misfarges bærene). 

• Avkjøl. 

Montering av desserten: 

Bruk porsjonsformer uten bunn. 

Smør formene på innsiden og dryss med 

semulegryn. 

Stikk ut nøttebunn og la den sitte i bunnen 

av formen. 

Fyll opp med puddingen før den stivner, 

bruk gjerne sprøytepose. 

Sett i kjøleskap til puddingen er stivnet 

Anrett på en tallerken sammen med moltebærsausen. 

Kan med fordel lages dagen i forveien.

To.ANTIPoDER 

–.og.et.behagelig.gjensyn 

Folk som bor på New Zealand er visstnok 

våre antipoder. Det betyr at de i så fall lever 

rett under beina våre, altså på den andre 

sida av jordkloden. New Zealand er det 

sørligste landet på kloden som produserer 

vin og det forholdsvis kjølige klimaet og 

grusholdig jordsmonn kan i mange tilfeller 

fungere svært bra. Vinene er ofte syrerike 

og kan derfor være vanskelige om man har 

tendenser til migrene. 

Vinproduksjonen på New Zealand er klart 

dominert av hvitvin, og det er i dag plantet 

sauvignon blanc på ca halvparten av de nå 

33 000 ha med vinmarker (2011). Marlborough 

sauvignon blanc er da også New 

Zealands flaggskip på eksportmarkedet. 

Men de senere årene har pinot noir blitt 

stadig mer populær, særlig på Sørøya, og 

det produseres i dag fremragende rødviner 

av pinot noir i distrikter som Central Otago, 

Marlborough, Nelson og Waipara på Sørøya 

i tillegg til Martinborough sør på Nordøya, 

med Marlborough og Central Otago som de 

dominerende aktørene. Særlig har Central 

Otago opplevd en kraftig vekst i produksjonen 

av pinot noir de siste årene, og dette 

vinområdet som ikke eksisterte før 1987, 

er i dag New Zealands femte største, etter 

Marlborough, Hawke’s Bay, Gisborne og 

Waipara/Cantebury. 

Pinot noir dyrkes på 4 800 ha (2011) og er 

dermed New Zealands nest mest plantede 

druesort. Andre populære rødvinsdruer er 

merlot (1400 ha), cabernet sauvignon (521 

ha), syrah (300 ha), cabernet franc (161 ha) 

og malbec (157 ha). Disse er særlig populære 

i det generelt noe varmere Hawke’s 

Bay, hvor John Buck på Te Mata Estate – 

regionens eldste vingård etablert i 1892 – på 

midten av 1970-tallet lanserte blandingsvinen 

Coleraine av cabernet sauvignon, merlot 

og cabernet franc, en vin som i mange år 

ble ansett som New Zealands beste rødvin. 

(Fra vinforum.no) 



Mills Reef Hawkes Bay Merlot Cabernet 

2009 

Varenr 9257401 

Dette er en fyldig og fruktig rødvin på 81% 

Merlot, 18% Cabernet Sauvignon og 1% (!) 

Cabernet Franc. Jeg opplevde dette som en 

veldig god vin som jeg sikkert kommer til 

å kjøpe mer av. Kvaliteten forsvarer prisen 

uten problemer. Går fint til all slags kjøtt, 

men kan utmerket godt drikkes som en ren 

kosevin. Vinen framstår ikke som typisk 

lokalprodusert, den kunne kommet fra 

mange av dagens vinprodusernde nasjoner. 

Produksjonsprosessen er skildret detaljert 

på polets web: Cabernet Sauvignon-andelen 

ble tankgjæret i 21 dager med skallkontakt, 

Merlot-andelen i 7 dager. Fatlagret i 50% 

fransk eik og 50% amerikansk eik, 20% av 

fatene var nye. 

Alkoholprosenten er 13,5, noe som etter 

hvert er blitt det normale (for en del år siden 

hadde de fleste rødviner 11% alkohol) 

Pris 147,60 

Waimea Nelson Syrah 2009 

Varenr 9276401 

En hundreprosent syrah. Man sier altså 

syrah på New Zealand, som i Europa, ikke 

shiraz, som i Autralia. Og det er virkelig 

fascinerende hvordan man på New Zealand 

har klart å frambringe syrah-viner som klart 

smaker som europeiske eller kanskje mer 

bestemt franske viner av samme drue. Man 

kunne kanskje ha forventet at de var mer lik 

de australske, men den gang ei. Dette gjør 

at denne vinen smaker forholdsvis tørt og 

nok er mer egnet som matvin enn kosevin. 

Går nok glimrende til alle kjøttretter. 

Denne holder også 13,5 % alkohol og 

koster kr 177,50 

Macks Gulløl 

I gamle dager solgte man det som da het øl 

klasse 3 i mange dagligvarebutikker. Ølet 

ble kalt eksport, eller noen ganger gulløl. 

Det var populært i de yngre årsklasser, 

der det ofte er om å gjøre å få mest mulig 

alkohol pr flaske. Men det var også noen 


av oss litt eldre som likte det og selv pleide 

jeg å kjøpe et par flasker Macks Gulløl i 

den eneste butikken som hadde det på vei 

til hytta. 

Så forsvant dette ølet ut av butikkhyllene 

og ut av mitt hode. For tiden drikker jeg 

svært lite øl i det hele tatt, det blir vin. (Men 

selvsagt, en skummende iskald halvliter på 

en varm sommerdag….) 

I den senere tid har det blitt svært populært 

med mange nye øltyper, ofte laget etter 

modell fra belgisk klosterøl el likn. Disse er 

ofte overgjæret og for å si det med en gang: 

Jeg liker dem ikke. Jeg synes de smaker 

gjær. Overgjæret betyr riktignok ikke at de 

er gjæret for mye, men det betyr at det ofte 

er bunnfall på flaskene og det er bl a dette 

som gir gjærsmaken. 

Jeg liker øl av den tysk/tsjekkiske pilsnertypen, 

undergjæret, uten bunnfall og klart. 

Og stor var min glede da jeg for et par uker 

siden oppdaget at Macks Gulløl fortsatt 

fantes. Det hadde kanskje vært der hele 

tiden, men det hadde fått ny flasketype, så 

jeg hadde ikke sett det. 

Jeg kjøpte 2 flasker, la dem til kjøling og 

smakte førstkommende lørdag. Og en gammel 

kjærlighet var umiddelbart gjenopprettet. 

Dette er øl av pilsnertypen, klart, 

friskt, gyllent, men fyldigere enn pils og 

kanskje litt mindre kullsyre (?). Dette er 

ikke øl til å bøtte innpå, men øl som kan 

drikkes nesten som vin. 6,5% alkohol betyr 

omtrent at en halvliter Gullmack gir like 

mye alkohol som et stort glass rødvin. 

Vinmonopolets karakteristikk er Lys gyllen, 

middels fyldig, fint sødmefylt maltpreg, 

middels bitterhet. 

Dette er øl til en lang lesekveld eller til 

dype samtaler, men kanskje ikke til fotballkamper 

på TV. 

Hvis noen skulle lure på hva de andre gjenstandene 

på bildet er, så kommer forklaringen 

her: Kortet er et veldig fint fødselsdagskort 

som en kreativ kollega laget til min 60 

års dag. Klubben foran er formannsklubben 

fra Norges Yrkesskolelærerlag fra 1938 

med kule i sølv.


YRKE RKE 

YFAGBLAD OM YRKESOPPLÆRING 

Null frafall 

i Dalen s. 26 

Med ROLLS-ROYCE til fagbrev 

s. 9 

Strid om 

Oljesmurt opplæring 

s. 28 matfaget 


YRKE RKE 

Yrkesopplæring i Bolivia i Paraguay 

side 20 

s. 34 


Elektro og Flyfag 

side 32 

NR. 1 - MARS 2010 - ÅRGANG 54 

YRKE RKE 

Blyglassfaget er kunst 

side 37 


Helhet og 

samarbeid 

NR. 1 - MARS 2009 - ÅRGANG 53 

YRKE RKE 


Kald oppstart 

side 23 

NR. 2- JUNI 2009 - ÅRGANG 53 

YRKE RKE 


Varmt og koselig 

side 4 

Petter Smart-bedrift 

side 8 

Sterke møbler 

side 17 

NR. 3 - OKTOBER 2009 - ÅRGANG 53 

YRKE RKE 


Grønt mangfold 

side 4 


YRKE RKE 


“Doktorgrad” i urmakerfaget” 

NR. 2 - JUNI 2010 - ÅRGANG 54 

side 40 

på Haugalandet 

Kiwi’n på Enga 

side 10 

side 14 

YRKE YFAGBLAD RKE 

Hudpleiere 

OM YRKESOPPLÆRING 

Entusiastisk laborant 

side 17 

Husholdningsfag ønsker i Australia 

side 30 

Sjømat 

autorisasjon s.16 

Rescon Mapei 


side 36 på menyen Urmaker – gammelt yrke i faresonen 

Yrkesopplæring side 34 i Italia s. 28 

side 32 

Ny byggemetode for tradisjonsrike hus s. 42 

Dimensjonskontrollør YRKE YFAGBLAD RKE Gitarmakerlærling Strikke- 

side 44 Ny start på Stavne 

OM YRKESOPPLÆRING 

s. 44 

side 12 

lærling s. 4 

NR. 2 - JUNI 2011 - ÅRGANG 55 

Hest og smådyr 

side 18 

Jentene ved lesten 

Helsefagarbeider 

side 7-13 

Vi går ombord 

side 40 

side 4 

Umbilicals 

Gode rolle- 

i milevis s.11 

På modeller go’fot med kundene s. 30 s. 4 

Krise for små fag s. 34 

Opplæring i fengsel s. 44 

YRKE RKE 


Barbeinte hester s. 7 

Størrelsen teller s. 22 

Rørlegger i rullestol s. 32 

Tett på Sortland s. 18 

Fagopplæring på ville veier s. 22 

Saftrigg og legorobot s. 33 

b-bLad 

Returadresse: 

Utdanningsforbundet 

Postboks 9191 Grønland 

NO-0134 Oslo 

Siden relanseringen med ett nr i 2004 har 

YRKE kommet med 4 utgivelser i året. Vi 

har fortsatt overskuddseksemplarer av de 

fleste utgivelsene. Ett nr er helt ute, noen 

er det ganske få igjen av, mens andre har vi 

flere hundre av. Hvis du vil sikre deg noen 

tidligere utgivelser, så kan du sende en mail 

til yrke@utdanningsforbundet.no. Da vil de 

komme i posten til deg og du betaler kun 

porto. 

NR. 1 - maRs 2011 - åRgaNg 54 

YRKE 

Fagblad om yRkesopplæRiNg 


Ingen feilmarginer 4 

Vanskelig å bli gullsmed 9 

Håndverk på frimerker 24 

Stein er gammel kultur 36 

FAGBLAD OM YRKESOPPLÆRING

HøStER fRA HAvEt 4 REiNEN oG SlEktA 26 - Utdanningsforbundet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?