Juristkontakt 4 - 2009

Foto: Øivind HaugEnkelt oppgjør etter skade1. januar 2009 etablerte vi DnB NOR Skadeforsikring med et mål om å bli best der detvirkelig gjelder – på selve skadeoppgjøret. Hvor god din forsikring egentlig er vet du først nårskaden inntreffer. Din forening har i tillegg forhandlet frem våre beste priser.Ring Medlemsrådgiveren 04700 valg 2, eller kom innom et av våre bankkontorerfor medlemstilbud. Sjekk også din forenings nettside.

– De groveste overtredelsene blirpolitianmeldt, men det er ikke noe målfor oss å straffe flest mulig. Det er myeviktigere når vi ute og holder foredrag atvi blir møtt med samtykkende nikk. Detverste vil være om folk ler eller at detrekker likegyldig på skuldrene. Vi eravhengig av bred og alminnelig oppslutning,sier Apenes.Han hevder Datatilsynet forvalter detsom bare var skikk og bruk fram til 1978,da vi fikk lov om personvern. Datatilsynetble opprettet to år seinere. Da varvanlig folkeskikk åpenbart ikke lenger tilstrekkeligtil å sikre oss mot at private ogpersonlige opplysninger om oss kom påavveie.– Det fyres alt for lite med privatearkiver i Norge. At noen mennesker ermer kjent enn andre gjør at privatlivetderes blir utlagt som en allmenning deralle skal kunne hugge. Og enda verre blirdet når de dør. Døde personer har nemligikke noe rettsvern i Norge, slår Apenesfast, og legger til: – Og i stadig flere mediaser vi at privatsfæren er blitt allmenning.Liberal norsk lovHan har karakterisert praksisen med åoffentliggjøre skattelistene som avskyelig– noe som bare appellerer til folks lavesteinstinkter – kikking og skadefryd. I samtalenmed Juristkontakt forsvarer handessuten prinsesse Ragnhilds rett til åbrenne brevene fra sin far, Kong Olav,uansett hva historikere og andre måttemene disse personlige brevene kunne hainneholdt av interessanteprivatopplysninger.– Enkelte opplever Datatilsynet somen brems i forhold til å lage effektiverutiner, og at særlig du er en hemsko forutviklingen. Plager det deg?Det fyres alt forlite med private”arkiver i Norge– Så lenge det kan fremme den reflektertedebatt om datasikkerhet og personvern,har jeg aldri hatt problem med å blikritisert. Vi skal sørge for at personverninteresseneblir belyst. Dette er vårombudsfunksjon. Det har Stortingetbestemt. At personopplysninger blir viktigereog viktigere, både i privat og ioffentlig sektor, er det heller ingen tvilom, sier Apenes. – Men i begge sektorerligger bruk og misbruk kloss opptilhverandre,Etter at Datatilsynet organisatoriskble flyttet fra Justisdepartementet til Fornyings-og administrasjonsdepartementet(FAD) ble lovreguleringsdelen værendeigjen i Justisdepartementet. Dermed erdet også dette departementet som skalfølge opp Stortingets vedtak om å evaluereimplementeringen av EUs personverndirektivi lovverket.Apenes mener den norske loven erdristig liberal, blant annet med hensyn tilpressens bruk av personopplysninger.– Forutsetningen fra Stortinget var atden skulle virke i fire år, mens det nå ergått ni år. Justisdepartementet har neglisjertparlamentets instruksjonsmyndighet.Det kan vanskelig oppfattes annerledesenn at JD respekterer parlamentarismennår det passer – ellers ikke, sierApenes omsvøpløst.Provoserende EU-direktiv– Hvilke konsekvenser får det?– At vi får et dårligere juridisk verktøyenn vi burde hatt.– Hva med innføringen av EUsdatalagringsdirektiv?– Det er innretningen av et opplysningslagerder alle borgere blir betraktetsom mulige forbrytere for å kunne ta noenfå. Å begi seg ut på jakt etter hai medreketrål, er ganske fremmed for norsk tradisjon.Og å ikke sondre skarpt mellomkunderegistre og politiregistre kan få8 Juristkontakt 4 • 2009

negative konsekvenser for tillitsforholdetmellom de styrende og de styrte som vi idag neppe overskuer. Og selv om det ennåikke er bestemt at direktivet skal gjøresgjeldende, frykter jeg at Norge igjen skalopptre som den flinkeste i klassen, å svelgedet vi får enten det smaker surt eller søtt.– Du har sagt at Norge ikke kunnereservere seg mot EUs personverndirektiv.Hva er prinsipielt forskjellig mellomdet direktivet og datalagringsdirektivet?– Det er ikke fullt så opplagt at datalagringsdirektiveter noe vi må innføre.EØS-avtalen gjør at vi kan reservere oss.Vi er ikke bundet i like sterk grad avdirektiver på justissektoren som når detgjelder marked. Dessuten er det etterhvert også sterk motstand innenfor EUmot dette direktivet. Det skal væreiverksatt for å gi oss trygghet, men innebærerat vi må gi opp en del menneskerettigheterog liberale rettigheter. Samfunnetkommer til å skifte karakter, ogden som sitter igjen og ler, er Osama BinLaden. Vi risikerer at noen av demokratietsnødvendige betingelser forvitrer. Fryktenfor utrygghet er en sterk drivkraft, ogi denne sammenheng innebærer den at vigir opp institusjoner, goder og rettighetersom for eksempel fortrolighet og frittuttrykk, kildevern og muligheter for«whistle-blowing».Elektroniske pasientjournaler– Er det bare Datatilsynet som ser farenfor dette i Norge?– Alle ungdomsorganisasjonene, medett unntak, er motstandere av direktivet.Det er nok en betydelig skepsis blantpolitikerne på Stortinget også, men der erman redd for EUs vrede. Når regjeringenikke har konkludert ennå, er det nok fordiden ønsker å vente til etter valget, sierApenes.”Justisdepartementetrespekterer parlamentarismennår det passer– ellers ikkeHan trekker også fram helseministerenslovnader om bedre trygghet og størreeffektivitet ved å innføre elektroniskepasientjournaler. Innholdet i disse skalderetter gjøres tilgjengelig for alle i helsevesenetsom mener å ha behov for innsyni dem. Dette er også ett av de slagenesom skal stå, i følge Apenes.– Norsk personverndebatt dreier segstort sett om hvordan, og i mindre gradom hvorfor. Utfordringen er å få folk flesttil å innse at dette betyr noe for dem ogfellesskapskvaliteter knyttet til deres liv.– Så hvorfor er dette viktig?– Det dreier seg om tillit, og at det erviktig at vi tar vare på forutsetningene forat denne kan prege menneskelig samkvem– fra parforholdet, familien ogkommunen til aksjeselskapet og NATOalliansen.Det er ikke lovfestet noe sted atnordmenn skal ha tillit til hverandre. Vihar lov om taushetsplikt og personopplysningsloven.De forvalter og bruker vi,men det er ikke sikkert tillit for evig ogalltid er sikret og sementert.– En betingelse for tillit er også en tilnærmetkunnskapsymetri – at vi selv vethva omgivelsene vet om oss. Forsvinnerdette, blir vi ofte mistenksomme og skulende– Hvor har han dette fra? Nei, huner ikke til stole på… Betroelser og avhørkommer jo i avisene, og det skaper mistillittil kilden. Selvfølgelig.Et hvert demokratisk samfunnssystembygger på at innbyggerne har tillit til desom styrer, og at de styrende har tillit tildine intensjoner som borger. Dennebalansen er under prøvelse i vår tid. Personvernetkan bidra til at vi kan beholdetilliten litt til, men innføring av datalagringsdirektivetvil bidra til å bryte denned. Skal man kunne kreve tillit, må manogså vise tillit, sier Apenes.▲Juristkontakt 4 • 2009 9

”Jeg kan ikke skjønneat det var hele 600gravende journalisterpå SKUP-konferanseni Tønsberg tidligere i år.Har vi 60 må det være maksMedia like som bær– Du har sagt at vi må sette vår lit til atpressen tar opp disse spørsmålene sidenandre ikke vil. Er det noe i dagens mediebildesom skulle gi deg optimisme i såmåte?– Jeg skulle gjerne hatt et bredere ogdypere grunnlag for sterkt ønsket optimisme.Men vi må nok nøye oss medgode ansatser i enkelte medier. Den kritiskejournalist har som fremste oppgaveå overvåke makten. Vi har noen godeperiodiske aviser og de såkalte meningsavisene,men jeg kan ikke skjønne at detvar hele 600 gravende journalister påSKUP-konferansen i Tønsberg tidligere iår. Har vi 60 må det være maks. Avisenesoppgave i et demokrati er å sette velgernei stand til å velge. Men dagens medier lignerhverandre som bær. Brikt Jensen haddeen aristokratisk tilnæring til dette meduttrykket: «Gi oss ikke de avisene vi vilha, men de avisene vi trenger».– Og hva bruker Stortingsrepresentantenemakten sin til? Partiene utpekertalsmenn for ulike sektorer, og ganske tidligtar alt for mange representanter peilingpå forfremmelse, noe som gjør at deikke opponerer, men bruker sin spesialiserteplattform til karrierefremmendeutspill. Det er en tragedie at Inge Lønningnå blir hevet ut av Stortinget, og kalldet i hvert fall ikke en fornyelse.Passer ikke i noen boks– Det sies at Norge er det mest TV-overvåkedelandet i verden etter Storbritannia.Der henter de på sin side så myeinformasjon at de ikke greier å fordøyealt sammen. Dessuten endres ikke alltidatferden gjennom overvåkning. Lovbryteregir stort sett blaffen i kamera. MenCelius på Stortinge har et dilemma:– Hvis jeg stemmer mot, oppfattes detsom forbrytervennlig.– Justisminister Storberget har ensunn skepsis til politiets ønsker om midlerog metoder. Og før man gir utvidedefullmakter må man i hvert fall spørre omde man allerede har, blir brukt. Forbrytereer heller ikke dumme. De vet selvfølgeligat de må la være å bruke det somblir registrert, sier Apenes.Og det er slett ikke nødvendig å leneseg forover for å høre hva han sier.Georg Apenes er på mange måter etrennesansemenneske, kultivert og kunnskapsrik.Men så brytes forestillingen avdannelse med et par skikkelige lyskespark,som i innhold kunne hørt bakgatene til,men som i utførelse er både elevert og raffinert.Han har kalt seg selv reaksjonær, menavdekker en holdning i enkelte samfunnsspørsmålsom heller leder tanken i retningav det progressive. Han passer simpelthenikke inn i noen forhåndsdefinert boks.Nominasjonsstriden i Østfold– Under nominasjonsprosessen tidligere iår leverte du følgende kraftsalve motMartin Engeseth, som har representertHøyre fra Østfold de siste åtte årene: «Jegsynes han er massivt udugelig. Jeg syneshan er inkompetent, selvopptatt, bornertog en skam for sitt parti.» Var det nødvendigå foreta et karakterdrap for å hindregjenvalg av Engeseth?– Han søkte nominasjon, og jeg svartepå en henvendelse fra en journalist om hvajeg mente om hans innsats og skikkethetmed tanke på den forestående nominasjonen.Jeg har heldigvis aldri vært tvunget tilå gi uttrykk for meninger som ikke er mineegne. Men hadde jeg skrevet et innlegg villejeg formulert det annerledes.– Dette var ikke veldig dannet, Apenes.Synes du dette er en standard sombør gjelde for politisk debatt i Norge?– Jeg kan ikke sette noen standard forandre enn meg selv. Stilen kjennetegnermannen, er det noe som heter, og jeg kanvære temmelig rampete. Men det er for lettfor smågnagerne å nå posisjoner i det politiskeliv. Det gjelder alle partier, og det måjeg få lov å ha en mening om, sier Apenes.Det hører med til historien at tidligeresosialminister Ingjerd Schou vantnominasjonskampen mot Engeseth.Det totalitæres svermeriEt av postulatene til Apenes er at frykttas i bruk som politisk virkemiddel.– Som vi vet, blir de som er redde somoftest mer medgjørlige. Vi har dessuten endragning mot det uhyggelige, eller kjennerdet ondes fascinasjon, om du vil. Vi reagererofte irrasjonelt overfor dette, og det eren av utfordringene for personvernet. Visender for eksempel idealistiske, profesjonellesoldater til Afghanistan for å læreafghanerne demokrati – en samfunnsformdet har tatt oss 300 år å utvikle. Vi skal altsåbombe dem til demokrati på 10 år, ellertrue dem til en demokratisk sindighet vifinner i norske herredsstyrer? Sist jeg komfra USA fikk jeg ødelagt kofferten ved atlåsen var brutt opp. Det var imidlertidklistret på en lapp som fortalte at dette vargjort for min skyld. For min skyld? Og alledisse tiltakene som iverksettes, gir de noeutbytte?– Vi har en terme som kalles Det totalitæressvermeri. Den går ut på at bare vivet mest mulig, og har de nødvendigefullmakter og midler, så vil vi skape etsamfunn uten aggresjon, konflikter ogsykdom. Da vil løven og lammet beitesammen. Verden er bare ikke slik. Vi målære oss å leve med lidelsen. Både nazismen,kommunismen og fascismen harmye av det samme i seg, nemlig svermerietom at lidelsen vil opphøre når de erkommet til makten.– Du har refset akademia for ikke åengasjere seg i blant annet i saken omdatalagringsdirektivet?– Fra landets myriader av professorerhar jeg ikke registrert en eneste ytringmot dette direktivet. I det akademiskemiljøet har det i våres vært en heftigdebatt om hvem som burde bli ny rektori Oslo. Det er vel og bra at man vil ha enrektor som synes. Men den optiskeinteressen må suppleres: Vi trenger rektorersom høres. Burde ikke frihetensintellektuelle fanevoktere ha synspunkterpå forlaget om å registrere telefonsamtalenederes, e-posten deres og hvilke internettsiderde besøker? spør Georg Apenes.10 Juristkontakt 4 • 2009

OPPDATERT MEDRevisjon og Regnskap er et uunnværlig tidsskrift for deg som vil følge med iden faglige utviklingen innenfor regnskap, revisjon, selskapsrett, skatt ogavgift. Gjennom artikler, intervjuer, debattinnlegg og informasjonsspalterbelyses en rekke temaer med tilknytning til disse fagområdene. Bladet inneholderogså nyheter og praktiske veiledninger.Revisjon og Regnskap har åtte utgaver pr. år. Som abonnent får du også tilgangtil nettutgaven av bladet som gir deg gode søkemuligheter i tidligere utgaver.Revisjon og Regnskap utgis av Revisorforeningen.Bladet har et opplag på 8000.Pris for årsabonnement: kr 750.Se siste utgave av bladet i pdf påwww.revisorforeningen.no/arch/_img/9452626.pdfMarkeds- og MediainstituttetsFagpresseundersøkelse i 2008 sierdette om Revisjon og Regnskap:• 21 000 lesere i Norge• 95 % av leserne er topp-/øvrig leder• Over 70 % av leserne arbeider i merkantilsektorBladet har også betydelig gjennomslagi offentlig sektor.Med en gjennomsnittlig lesetid på 33minutter ligger Revisjon og Regnskaphøyt oppe blant de økonomiskefagtidsskriftene.NR. 1 > 2009Skatt > Avgift > SelskapsrettNR. 2 > 2009Skatt > Avgift > SelskapsrettNR. 3 > 2009Skatt > Avgift > SelskapsrettGlem «forbigående art»!:Nedskrivninger avanleggsmidler iårsoppgjøret 2008Side 12Fortsatt driftforutsetningenSide 21Nye regler om etikkSide 33Del I:Utenlandske selskaperog fritaksmetodenSide 50Skatteunndragelsesutvalget:Strengeremedvirkeransvar– administrativesanksjonerSide 52Hvor går veien videre?Diskusjonsnotat om presentasjonav finansregnskapSide 17Rett til tapsfradrag ved svindelSide 46Når revisor velger arbeidsgiverSide 33Resultater og erfaringerfra kvalitetskontrollen2008Side 40Virksomheter som eier bygg eller anlegg:Merverdiavgift ved omorganiseringSide 57Opprinnelsen til ord fra finanskriserSide 11Regnskapsmessig innskutt, og skattemessiginnbetalt egenkapitalSide 28Bestill abonnement på

Siden sistArbeidstilsynet avdekketlovbrudd i advokatfirmaArbeidstilsynet har offentliggjortden første rapporten frasitt tilsyn med advokatbransjen.Rapporten gjelder tilsynet medadvokatfirmaet Simonsen. Temafor tilsynet var arbeidstiden foradvokatfullmektiger. Nå er rapportenklar, og tilsynet kommermed varsel om pålegg.Dette er noen av funnene:– Arbeidtilsynet slår fast at den typiskeadvokatfullmektigen i Simonsen ikke haren særlig uavhengig stilling : "For det tilfelletat arbeidsgiver vurderer at vernebestemmelsenei arbeidsmiljølovens kapittel10 ikke kommer til anvendelse for enkeltearbeidstakere, foreligger brudd påbestemmelsen når arbeidgisver i detenkelte tilfelle ikke har foretatt en konkretvurdering om vilkårene for unntak eroppfylt, og videre om den enkeltearbeidstidsordning er forsvarlig".– Det foreligger brudd på bestemmelsenom registrering av arbeidstid: "Kraveneom systematisk overvåkning og oppfølgingav den enkeltes arbeidstid ogbelastning, og kravet til systematisk forebyggingav overtredelser anses ikke somoppfylte."– Firmaet har ikke en tilfredstillendevernetjeneste: "Det foreligger brudd påarbeidsmiljølovens paragraf 7-1 om å haAMU-møter (arbeidsmiljøutvalg) og verneombudog AMU er ikke en del av firmaetsforebyggende arbeid."Les mer om saken påwww.juristkontakt.noKravet til systematiskforebygging av overtredelser”anses ikke som oppfylteGlem smilefjesForfatter og filosof Peter Wessel Zapffe, somtok juseksamen ved Universitetet i Oslo i1932, skrev hele eksamensbesvarelsen pårim – og fikk toppkarakter. Lagdommer PerFosmark har mange års erfaring i å sensurereeksamener ved Det juridiske fakultet. Hansier til Universitas at studentene bør væreforsiktig med kreative besvarelser. Han oppfordrerstudenter til å bruke et enkelt språk. –Tillat deg å sette punktum og pass på at degode formuleringene ikke drukner i en masseinnskutte bisetninger. Når det gjelder kreativebesvarelser, er Fosmark ikke overbegeistret.Han har selv opplevd at studenter hartegnet smileansikter i besvarelsen, og bleikke sjarmert. – Slikt kan man bare glemme.Gå ut fra at sensor overhodet ikke har humoristisksans, sier han til Universitas.Jurister utsettes for truslerPå 15 år er antall trusselsakermot offentlige tjenestemennnidoblet. Siden 1994har antall tilfeller økt fra 50til 450 saker i året. – Det erfaktisk ganske utbredt, at politijurister og polititjenestemennblir truet i jobben. Det ermange drapstrusler faktisk, sier leder for politijuristene,Curt A. Lier til NRK. Det er stortsett kriminelle gjenger og ustabile personersom står for de alvorligste truslene. Det skjerat også familien blir drapstruet. Direktør iDomstolsadministrasjonen forteller at ogsåDomstolsansatte rammes av drapstrusler. –Cirka 17 prosent av de domstolsansatte harblitt utsatt for arbeidsrelaterte trusler i løpetav de siste fem årene, forteller direktør TorLangbach (bildet) til NRK. Problemet vil økemed mer organisert kriminalitet, mener lederfor politijuristene. – Jeg tror at i fremtiden vilbåde dommere, advokater, politijurister ogpolititjenestemenn i større grad oppleve trusler,sier Curt A. Lier.– Røkke har vitalisert faget vårt– En kan mene hva en vil om KjellInge Røkke, men han har i alle fallvitalisert faget vårt, sier professorJohan Giertsen (bildet). Forskergruppenfor selskapsrett ved Detjuridiske fakultet i Bergen – amanuensisHugo Matre, stipendiatKnut Høivik, professor Filip Truyenog professor Johan Giertsen – ppnåddeekspertstatus i Aker-saken.Juristene i forskergruppen for selskapsrettvar noen av få røster somikke hadde bindinger til en av partenei Aker-saken, skriver universitetsavis På Høyden. Da Aker-saken eksploderte,tok det ikke lang tid førforskergruppen ble kontaktet av denførste journalisten, og de grep muligheten.De gjorde seg tilgjengelige forjournalister og svarte på telefoner tilalle døgnets tider. De diskuterte ogsåde juridiske sidene ved Aker-sakenmed hverandre på e-post. Johan Giertsenlaget et oppsummerende notatder de juridiske sidene ved sakenble drøftet. Notatet ble lagt ut på fakultetetsnettsider. AmanuensisHugo Matre mener at akademikereikke må være redde for å tre inn i denekspert- og kommentatorrollenmediene gjerne vil sette de i. Så lengeman holder seg til faget. – Omstatsråder bør komme eller gå menervi ikke noe om, sier han.12 Juristkontakt 4 • 2009

Juristkontakt retter: Eva Kolstad var ikke juristI forrige nummer skrev Juristkontakt at de betingelser som er foreskrevne foralle likestillingsombudene har vært dommere». Dette ble forøvrig fastsatt ijurister. Det stemmer ikke. Det første forskrift av 15. mars 1979. Jeg ble ansattombudet, Eva Kolstad, var statsautorisert som ombudets stedfortreder og tiltrådterevisor. – Forbruker- og administrasjons - 1. mars 1979, opplyser nåværendedepartementet mente at ombudet eller direktør i Høyesterett Gunnar Bergby.ombudets stedfortreder burde «oppfylleVille kaste redaktør på dørBladet Politiforum ble truet borte, ble manuset for mediestrategien lagt tilmed å bli kastet på dør under side. En annen side ved politikeren Knut Storbergetviste seg frem. Bak lukkede dører underet intervju med justisministerKnut Storberget da spørsmåleneble for kritiske, skriver Ifølge Politiforums redaktør var det et spørs-fire øyne med undertegnede, skriver Mortvedt.bladets redaktør Ole Martin Mortvedt. Bladet mål om bruk av 460 nye sivile stillinger somintervjuet Storberget dagen etter at han var tilbakefra sykemelding. – Borte var den joviale, å peke på døren og erklære intervjuet for over.skulle frigjøre politifolk, som fikk Storberget tilmuntre og optimistiske justisministeren. Da – Det var bare å droppe spørsmålet, og gå lengerned på spørsmålslisten, skriver kameralinsene fra hele hovedstadspressen varMortvedt.– Måtte ikke sette statsråden i forlegenhetDet har lenge vært planlagt at sier hun. Ifølge psykiater Synne Sørheim, som blekommisjonsleder i Rettsmedisinskkommisjon, Randi Ro-Justisdepartementet «manet til forståelse for» attilbudt å overta ledervervet, ble det i et møte medsenqvist (bildet), skulle gå av den nye kommisjonslederen skulle benyttet segsom kommisjonsleder. Straks av departementets medierådgiver. «Dette ble begrunnetmed at man ønsket at ny leder i DRK ikkehun var gått av, ble lederstillingenmarkant redusert, og oppgaver overført til satte statsråden i forlegenhet», ifølge Sørheim.jurister i departementet. – Departementet har Departementsledelsen «understreket videre atvingeklippet kommisjonen, innført juristenes byråkratiog i praksis kuppet Rettsmedisinsk kom-større grad utviste forsiktighet med presseut-man så det som vesentlig at påtroppende leder imisjon, sier Rosenqvist til Dagbladet. – Kommisjonenskvalitetssikring av enkeltsaker vil versjon og sier det er misforståelser. – Er detspill.» Justisdepartementet avviser Sørheimsfortsette som før. Men muligheten til å trekke generellekonklusjoner, påpeke systemfeil og komreform,så er det en sterk og uavhengig Rettsme-noe vi trenger nå, som vi står midt inne i en DNAmemed offentlig kritikk vil bli vesentlig redusert, disinsk kommisjon, sier Knut Storberget.Lettlurte nordmennJuristkontakt for barenoen tiår siden ...Juristkontakt for 40 år siden«Ved Universitetet i Bergen oppholder det segfor tiden ca. 150 juridiske studenter, men detventes en vesentlig økning av studenttallet nårundervisningen i de juridiske fag starter tilhøsten (..) Det tas sikte på å innføre sammestudieordning som ved Universitetet i Oslo (…)I den første tid vil eksamen fremdeles måtteavlegges ved Universitetet i Oslo.»(Nytt på studiefronten)Juristkontakt for 30 år siden«Oslo politikammer har fått sitt nye politihuspå Grønland. Det er et imponerende bygg (..)Den vanlige mann og kvinne som besøker etslikt politihus, regner vel med å bli sjekket aven politivakt bak inngangsdøren. Men så erikke tilfelle – selv ikke i det hypermodernehuset på Grønland. Man kan fritt vandre inn ogut og rundt omkring uten å bli tilsnakket.»(Juristkontakt har besøkt den hypermodernepolitistasjonen)Juristkontakt for 20 år siden«Den 17. mai feires Grunnlovens 175 årsjubileum. Det blir en behørig grunnlovsfeiring,med seminarer, fjernsynsserie ogpresseoppslag. Og Stortinget sender en bokom Grunnloven till alle avgangselever iungdomsskolen.»(Og Juristkontakt har intervjuet Per Stavang,Guttorm Hansen og Jens A. Christophersen omGrunnloven)I fremtiden vil vi oftere si nei til å etterforskeinvesteringsbedragerier, sier lederen forØkokrims bedrageriteam, Arnt Angell, til Aftenposten.Økokrim bruker mye tid på å forebyggeinvesteringsbedragerier, men får dagligtelefoner fra nye folk som føler seg lurt.Nordmenn er spesielt lettlurte, mener statsadvokaten.– Investeringsbedrageriene harholdt på siden 1970-tallet, men skjøt fart daInternett slo skikkelig gjennom. Muligheten tilå nå mange mennesker raskt økte antall svindelforsøkkraftig. Folk lar seg lure igjen ogigjen, til tross for rettssakene og den omfattendemedieomtalen. Økokrim får et par telefonerom dagen, der folk mener seg lurt.Voksne barn ringer og sier at foreldrene er iferd med å miste pengene sine. For organisertekriminelle er investeringsbedrageriervår tids «bankran», men vanskeligere å oppdageog mildere straffet, sier Angell. – Nordmennligger over snittet når det gjelder å gåpå bedrageriforsøk. Norge viser seg å være etstørre mål for svindlere enn mange andreland, sier han.Juristkontakt for 10 år siden«Morten Andreassen har også vært med på åarrangere Juridiske Vinterleker og erengasjert i årets Quart-festival i Kristiansand. Ifjor kom han tilbake fra et års jordomseiling påen 42 fots seilbåt. En opplevelse hankarakteriserer som tøff og morsom. Nå loverhan stø kurs for studentgruppen i NorgesJuristforbund.»(Morten Andreassen er nyvalgt leder forstudentgruppen i Juristforbundet)Vi oV ersetter juridiske dokumenter for justisdepartementet, oV er100 adVokatkontorer, rettsinstanser og politidistrikt oVer hele landet.tlf: 22 47 44 00, e-post: translations@amesto.com, www.amesto.noJuristkontakt 4 • 2009 13

det er kake igjen▲Juristkontakt 4 • 2009 15

(Reykjavik, Island)Jóhannes Rúnar Jóhannsson bestyrerIslands største bankkollaps. Han er advokati konkursboet etter den islandskegigantbanken Kaupthing Bank. Antalletadvokater på Island eksploderte i oppgangstidene.Nå må den store islandskeadvokatstanden administrere et av denglobale finanskrisens groveste utslag.Da Kaupthing Bank plutselig gikkkonkurs i oktober 2008 var den Islandsstørste, og den syvende største banken iNorden, med en verdi på 700 milliarderislandske kroner. På sin høyde, i august2007, var banken verdt 830 milliarderislandske kroner (ca. 100 milliarder NOKi 2007).Det var det året Jóhannes RúnarJóhannsson gikk fra 14 års egen advokatpraksisi Reykjavik for å bli forretningsadvokatansatt i Kaupthing. Året etter varbanken konkurs. To år etter er han igjentilbake i advokatbyrå – somkonkursbestyrer.– Etterpå ser man at ting ikke var somde burde ha vært, sier han tilJuristkontakt.Jóhannes RúnarJóhannsson gikk fraegen advokatpraksis iReykjavik for å bli forretningsadvokatiKaupthing. I dag erhan konkursbestyrer isamme bank.Etterpå ser manat ting ikke var som de”burde ha vært16 Juristkontakt 4 • 2009

– Alle i Island trenger advokat nå,etter krisen. Studentene mine gleder seg.Jusstudentene er omtrent de eneste studentenesom er sikret jobb etter eksamen,sier Jóhannsson, som også underviseri både forretnings- og strafferett vedjuridisk fakultet på Reykjavik Universitet.Island opplevde en eksplosjon i antalletadvokater siden år 2000. I oppgangstidene,der enkelte bransjer vokste med 20% i året, vokste også tallet på advokaterfra 500 til 800.Mange spesialiserte seg på oppkjøp ogjus knyttet til ekspansjonen. Nå må de800 advokatene administrerenedgangstidene.Jóhannes Rúnar Jóhannssons karriereer et bilde av Islandske juristers historiegjennom finanskrisen. Han jobbet selv iKaupthing, men administrerer nå detskonkurs, oppnevnt av tilsynet som utnevnerdette, Fjármálaeftirlitið (FME). Juristenesrolle i banken er snudd på hodet iløpet av ett år.– Da jeg begynte i januar 2007 var detfå som var bankens jurister. De var nestenbare i veien, i beste fall bare noe sommåtte til for å drive.Nå er det nesten bare jurister igjen.Over tre tusen mennesker jobbet iKaupthing – 104 av dem i Norge. Nå erdet bare 20-30 igjen, og åtte av dem eradvokater.Sjokk-kollapsSammen en annen advokat, to revisorerog en økonom bestyrer Jóhannsson nådet som er igjen av gigantbanken. Aksjeverdienvar i fjor høst rundt 800 islandskekroner. Jóhannsson sier banken var forberedtpå en nedgangstid. Men ikke kollaps.En måned senere var aksjen teknisk sett”Etter at banken blestatlig går alle hjemklokken firenull. Kaupthing er etter oppløsningenegentlig ingenting verdt. Men for kreditoreneer den fortsatt verdifull.– Det er på vegne av kreditorene jegnå forvalter den islandske bankens verdierog de nordiske filialene, sierJóhannsson.Han møter oss i Kaupthings imponerende,men slående tomme kontorlokaleri Reykjavik sentrum. Det er arkitekttegnetglass og betong, utsikt til havet ogfjellene og dansk design i treverket. Meningen mennesker i gangene – og sværtstille.Den 45 år gamle advokaten tar oss tildet eneste møterommet i bruk dennekvelden.– Etter at banken ble statlig går allehjem klokken fire, sier han – og antyderat kveldsarbeid var ganske vanlig for barenoen måneder siden.Han er antrukket i svart dress medstripete skjorte og svarte steiner som▲▲Juristkontakt 4 • 2009 17

mansjettknapper. Det lett grå håret erhalvlangt og blikket bak brilleglassene erskarpt. Jóhannsson folder sine lange fingrepå bordet foran seg når han fortellerom sitt livs største forretningseventyr.Historisk oppkjøpFra første dag på jobb i Kaupthing arbeidetJóhannsson med Islands største oppkjøpnoen gang: Oppkjøpet av den nederlandskebanken NIBC – til en verdi av 3milliarder euro. Men etter seks månedersarbeid ble avtalen avlyst av begge parter ijanuar 2008.Deretter gikk det fort nedover medKaupthing. Jóhannssons jobb gikk mer ogmer ut på å slukke branner enn å slukeoppkjøpskandidater.– Jeg arbeidet med omorganiseringinternt i banken, helt til den kollapset,forteller han.Jóhannsson begynte i Kaupthing etterto år hos statsadvokatembetet i Reykjavikog tretten år som selvstendig advokat i etlite advokatbyrå i Reykjavik.– Angrer du på at du tok jobben ibanken?– Nei, jeg ser meg aldri tilbake. Og nåhar jeg fått en mengde med utfordringerjeg aldri hadde drømt om en gang. Jeg tokjobben i Kaupthing fordi jeg var fagligrastløs. Jeg hadde gjort alt en advokat kangjøre i Island. Trodde jeg. Men så komfinanskrisen og kollapsen, sier han.Jóhannsson er spesialist i forretningsjus,konkursrett og straffeprosess og underviseri straffeprosess på Statsuniversitetetpå Island og forretningsjus på Reykjavikuniversitet.– Jeg hadde aldri trodd at jeg kunne fåbruk for alle spesialiseringene på én gang,sier han.– Nå trenger alle på Island en god juristKrisen snur juristenes arbeid på hodet, forteller Jóhannes Rúnar Jóhannsson.– Det er en helt ny verden nå, sier Jóhannes RúnarJóhannsson.Tidligere har tre store advokatfirmaer dominertpå Island: Logos, LEX og BBA Legal. De trehar stort sett drevet med forretningsjus – med destore selskapene og bankene på Island som kunder.– Men nå er klientene deres konkurs eller ifinansielle vanskeligheter. Levebrødet til advokatfirmaeneer revet vekk. Ingen oppkjøp, ingen prospekter,ingenting.Han tror krisen vil føre til at flere unge advokaterstarter for seg selv og ikke stoler på ansettelseri næringslivet.– Tidligere var det vanskelig å få oppdrag fornye advokatfirmaer. Det var lite som rørte på seg,og de fleste kjøpte advokattjenester av dem dekjente. Nå er alle på jakt etter en god advokat. Dukan vel si at advokatene tjener på krisen på et vis,sier Jóhannsson.Tjener jevntUnder boomen, fra 2004 til 2008, var det økonomene,lederne og selgerne som tjente mest. Advokatenetjente i snitt bare litt mer enn før. Jóhannssonsier lønnen i Kaupthing var omtrent den sammesom den han hadde da han var advokatpartner.Og han tjener omtrent det samme nå – somkonkursbestyrer.Mens advokatene fortsatt har jobb, gikk deandre bankyrkene rett til massearbeidsløshet dakrakket kom.– I dag er 20 000 arbeidsløse på Island. De flestefra byggebransjen og banknæringene. Men manfinner neppe en advokat uten jobb på Island akkuratnå, sier Jóhannsson.18 Juristkontakt 4 • 2009

Eksplosjon i arbeidslivssakerEtter bankkollapsen i fjor harantall arbeidslivssaker øktenormt for jurister som arbeidermed dette. Kollapsen rammerflere enn bare de ansatte ibankene, sier Hulda RósRúriksdóttir.Hulda Rós Rúriksdóttir er advokat – lögmaður– i et mellomstort Islandsk advokatfirma,Borgarlögmenn. Finanskrisenhar gjort at hun har jobbet overtid oghelger i hele vinter.Hun er en av fire eiere av firmaet. I Borgarlögmennjobber åtte advokater, allekvinner.– Vi jobber mest med familierett,arverett, arbeidslovssaker, konkursrett ogtrygderett, sier hun til Juristkontakt.Bankkrisen har økt mengden saker påpulten og endret innholdet i sakene.– I de siste årene har arbeidslovssakerbare vært en mindre del av arbeidet vårt.Men etter bankkollapsen i fjor har detøkt enormt. Bankkollapsen rammer flereenn bare de ansatte i bankene. Mange firmaermå kutte utgifter og en måte å gjøredet på er å si opp ansatte eller sette nedlønninger, sier hun.Finanskrisen har gjort at advokat Hulda Rós Rúriksdóttir har jobbet overtid og helger ihele vinter. Krisen har rammet mange på Island.”De som har værti fødselspermisjon har fåttoppsigelse midt i den,eller noen får oppsigelseuten varselskaper med mange ansatte gått konkurssamtidig.Det er tingretten som utnevner advokatertil konkursbobestyrer og Borgarlögmennhar i vinter fått flere og større slikesaker enn noen gang før.– I tillegg til dette, er det mange somhar store økonomiske problemer nå. Ver-FagforeningskundeBorgarlögmenn er tilknyttet noen av fagforeningenepå Island, og får oppdraggjennom dem når det er fagforeningsmedlemmersom mener seg urettferdigbehandlet.– I disse sakene må vi se etter omoppsigelsene har vært i henhold tilislandsk lov og fagforeningenes kontraktmed arbeidsgivere. Vi får for eksempelinn saker der de som har vært i fødselspermisjonhar fått oppsigelse midt i den,eller noen får oppsigelse uten varsel, fortellerhun.– Er sakene knyttet til bankkollapsenspesielt vanskelige?– Nei, prosedyrene er de samme som ialle arbeidsrettssaker, men det er mengdensom skiller denne vinteren fra alt jeghar sett før. Aldri har så mange store seldienpå husene har falt og lånene har økt.I disse problemene leter folk etter råd ogveileding.Nok juristerI oktober var det syv advokater i firmaet.Nå er de åtte og venter på tre til.– Det er heldigvis tilgang på advokaterpå Island nå, blant annet fordi mangeislendinger har tatt juseksamen de sisteårene, sier hun.– Men har dere nok å jobbe med nårrøyken etter bankkollapsen har lagt seg?– Det tror jeg absolutt. Vi jobber medarv og skillsmisserett også. Folk skiller segfortsatt og folk dør fortsatt, uavhengig avkrisen.▲Juristkontakt 4 • 2009 19

Islands tryggeste studiumJusstudent Eva Margrét Kristinsdóttir er med i et fagutvalg av studenter som har klart å få finanskrisen på Island inn som emne ineste års fag om aksje- og obligasjonsrett.Eva Margrét Kristinsdóttirstuderer jus på ReykjavikUniversitet. Jus er et av de fåfagene der man kan se lyst på åskaffe jobb i et arbeidsmarkedpreget av 9 % arbeidsløshet.Jusstudentene krever at finanskrisenblir pensum til høsten.– Det er gode tider for advokater, ja. Vi ervisst de eneste som er sikret jobb selvmed krisen. Jeg håper det fortsatt er sånnom tre år, når jeg tar eksamen, sier EvaKristinnsdottir.Men krisen er på ingen måte bare etgode for henne, – tvert imot sier hun.– Før krisen planla jeg å ta et halvår iJapan, Kina eller USA. Men etter krisentror jeg at jeg tar noe nært. Et sted der jeghar kontakter, kan bo billigere og utdanningener offentlig – altså Norge, sier studentensom tidligere har bodd i Norge ettår, da hun gikk på gymnaset.– Det er mange studenter som harmåttet skrinlegge planene om utenlandsstudiernå. Den islandske kronen er falt såmye at studieavgiftene nesten dobler segpå grunn av valutaforskjellen.Selv er hun for at Island skal brukeeuro og bli med i EU, og hun stod på partilistentil Sosialdemokratene under valgeti april.Krisepensum– Krisen er ikke på pensum ennå. Det erjo veldig spesielt etter det som harskjedd, men det brukes altfor lite i under-20 Juristkontakt 4 • 2009

I dag er 20 000 arbeidsløse på Island. De fleste fra byggebransjen og banknæringene. Men man finner neppe en jurist uten jobb påIsland akkurat nå.visningen. Lærerne prøver åvære politisk nøytrale i sinomtale, men de må svare påspørsmålene våre og vi spørom mye, sier Kristinsdóttir.Hun er med i et fagutvalgav studenter som har klart åtvinge finanskrisen på Islandinn som emne i neste års fagom aksje- og obligasjonsrett.– Ellers tror jeg mangebare ville latt være å ta denklassen. Det er mye av detsom skal læres som må endresnå, sier hun.– Hvorfor valgte du jus?– For rettferdighet. Jeghusker at læreren sa førstedagen at han håpet ikke alleskulle jobbe i bankene. Jeghadde ikke en gang tenkt på åat jeg kunne jobbe i bank ellerdrive med «moneymaking”.Jeg har mer lyst til å jobbemed folk, barn, familierett ogEU-rett, ikke forretningsjus.Tidligere var det kun ettalternativ hvis man ville studerejus, nemlig Islands Universitet.De siste fem årene erdet kommet et privat alternativ,Reykjavik Universitet,samt to forretningsjusfakulteter:Bifrost og Akureyri.– Er du redd det blir formange jurister?– Nei, vi kan bli advokater,jobbe i næringslivet og i forvaltningen.Dessuten håperjeg Island blir med i EU snart.Da blir det garantert bruk forjurister på Island.”Det er mye av detsom skal læres sommå endres nåTLF▲Juristkontakt 4 • 2009 21

Advokatforeningen– Unntakslovene kan være ulovligeAlltinget på Island har etterbankkollapsen vedtatt en langrekke nye hastelover og unntaksloverfor å komme gjennom ogetterforske krisen. Den islandskeadvokatforeningen menerpolitikerne forsøker å endreloven for fort og frykter at mangekriselover vil havne i domstolen.– Unntakslovene kan være i konflikt medGrunnloven eller FNsmenneskerettighetskonvensjon.Generalsekretær Ingimar Ingason iden islandske advokatforeningen sier tilJuristkontakt at han mener Alltinget harvedtatt en del lover etter bankkrisen somer for lite gjennomtenkt.– Det handler om å beholde prinsippene.Du kan ikke vedta vekk de prinsippenepå en ettermiddag. Det er helt uakseptabeltat en komplisert lov går igjennomparlamentet på en eller to dager.Det vi frykter, er at disse lovene fører tilflere konflikter enn de skal løse og at dehavner i domstolene og blir en belastningpå rettsvesenet, sier han.MenneskerettigheterAdvokat Eva Helgadóttir i advokatforeningenslovutvalg er enig med Ingason.Lovutvalget består av 17 jurister som girråd til regjeringen og Alltinget om nyelovtekster.Helgadóttir nevner som eksempel atIsland var på nippet til å skaffe en gjeldsordningetter modell av Norge, men utensamme krav til skyldnerens samtykke.– Det kan stride mot første artikkel imenneskerettighetskonvensjonen, sierHelgadóttir til Juristkontakt.Ingason trekker frem førsteutkastenetil den nye bankovertakelsesloven ogloven om etterforskningskomiteen someksempler på det han kaller farligehastelover.Til sistnevnte lov kom opprinnelig etforsøk som mer eller mindre opphevetadvokaters taushetsplikt – for å lette– Unntakslovene kan være i konflikt medGrunnloven eller FNs menneskerettighetskonvensjon, sier den islandske advokatforeningensleder Ingimar Ingason.etterforskningen av krisen og mistankerom skattesvik og unndragelse av midlerrett før konkursen.– Sett fra vår side var oppmykningenav taushetsplikten et svært alvorlig overtramp.Det var en overtredelse av bådegrunnlov og internasjonale menneskerettigheter,sier Ingason.Revisorer og presterAdvokatene hadde alliert seg med båderevisorer, leger og prester om saken, daAlltinget snudde og likevel lot advokatenebeholde taushetsplikten.– Vi ba om hjelp fra den europeiskeadvokatforeningsorganisasjonen og kontaktetde nordiske advokatforeningene.De bekreftet alle at de stod bak oss pådette punktet. Men før vi behøvde å gåut i media, hadde politikerne besinnetseg og lagt til klausulen, sier Ingasson.Han mener opphevelsen av for mangeslike prinsipper – for å løse krisen og letteetterforskningen – risikere å ødelegge22 Juristkontakt 4 • 2009

F”Oppmykning avtaushetsplikten villevære et svært alvorligovertrampIslands rykte som rettstat, demokrati ogstabilt marked.– I en slik ekstrem situasjon som landeter i, må departementene arbeideraskt. Men det finnes noen grenser forfarten og reaksjonsmåten. Lovene setterde grensene, sier Ingason.– Ikke helligEva Joly, som er hyret av den islandskeregjering som spesialetterforsker påIsland, er ikke begeistret for advokatenesforsvar av taushetsplikten.Hun er tidvis på Island for å hjelpe deislandske etterforskningsmyndighetenemed å avdekke kriminelle handlinger forbundetmed bankkollapsen. Hun meneradvokaters taushetsplikt er et hinder for åfinne sannheten.– Advokatene bør vokte seg vel for ågjøre taushetsplikten hellig, sier hun.Hun minner om at den er til for åsikre rettsikkerheten, ikke for å dekkeover skattesvik.– På Island har folk mistet formuenesine, pensjonene sine. Noen må leve i fattigdomresten av livet på grunn av dette.Det er klart det er viktig å ta de skyldige.Advokatene kan ikke dekke seg bak taushetsplikti skattesaker. Den er til for straffesakerog for personvern. Ikke for å dekkeskattesvik, sier Joly til Juristkontakt.Les resten av intervjuet med EvaJoly på side 28.Norsk – Islandsk ordlistejurist – lögfræðinguradvokat – lögmaðurcand. jur – lögfræðingur (graden somvar för men nå er det Bachelor også master)jus – lögfræðiFinanskrise – fjármálakreppastatsrett – stjórnskipunarréprivatrett – persónurétturOffentlig rett – opinbert réttarfarStrafferett – refsirétturforretningsjus – viðskiptalöPåtale – sóknaraðiliForsvarer – varnaraðiliBank – bankiGrunnlov – stjórnarskráEuropa/EU – rett – evrópurétturMenneskerettigheter – mannréHæstaréttarlögmaður – Advokatmed møterett i Høyestrett (Islandhar ikke lagmannsretter)Fakturaer i millionklassenIfølge den islandske nettavisen DV,som skriver om «konkursadvokatene»,har de til sammen 15 advokatene i detre avviklingsstyrene fakturert for 150millioner islandske kroner, eller ti millionerhver (500 000 kr) mellomoktober og nyttår. Timetallene varierermellom 150 og 230 i måneden.Ifølge avisen gir det advokatene enmånedslønn på 3-5 millioner islandskekroner. Timeprisen skal altså værepå 18-24 000 islandske kroner (somtilsvarer ca 1000 norske – men tidligere,før krisen, 2000)Den sterke advokatveksten• Alle advokater på Island må være registrert i advokatforeningen. For ti år siden varmedlemstallet 510 medlemmer. Etter vårens advokateksamen er det 800.• Årsaker til medlemsveksten siden 2000 var blant annet næringslivets behov for advokateri oppgangstider.• Oppgangstidene på Island fra 2004 til 2008 skyldtes i stor grad privatiseringen av destore islandske bankene på slutten 1990-tallet, og en massiv tilgang på kapital somhørte til den. Det førte til raskt økende forbruk og islandske oppkjøp av selskaper ogeiendom i utlandet.• I samme periode mistet det gamle juridiske fakultet ved Islands Universitet sitt«monopol» på jusutdanning. I dag er det fire studiesteder. foruten Islands Universiteter det Reykjavik Universitet, en slags handelshøyskole, og universitetet i Akyueri ogBifrost.• Litt under halvparten, 348, er partnere i private advokatfirmaer. 264 er «inhouse»-advokater og 47 pensjonistmedlemmer. 74 % av advokatene er menn.Advisor - et ledende kontorsystemAdvokater som ønsker å levere tjenester av høy kvalitettil konkurransedyktige priser, og samtidig opprettholdegod inntjening, trenger profesjonelle verktøy!I et kontorsystem er saks- og dokumentbehandling sentralt.Advisor løser dette på en rasjonell og oversiktlig måte, nåmed utvidede funksjoner for dokumentsøk.Samtidig med saksgjennomføring registreres timer ogutlegg på en effektiv måte. Til tross for strengere krav framyndighetene, har Advisor opprettholdt stor fl eksibilitetnår det gjelder timeregistrering og fakturering.Våre medarbeidere har bakgrunn fra revisjon, regnskapog IT. Dette er en gunstig kombinasjon for utvikling ogimplementering av verktøy til advokatbransjen.I dag er det 470 advokatkontorer som benytter Advisor. Dette utgjør over 40% av markedet.telefon: 33 48 43 00 • advisor@advisor.no • www.advisor.noJuristkontakt 4 • 2009 23LRG

Juristforbundetjakter på nygeneralsekretærNåværende generalsekretær iJuristforbundet Erik Graff, trekkerseg som generalsekretær. – Vihåper å ha en kandidat klar førsommeren, sier nestleder i forbundetsstyre, Liselotte Aune Lee.Av Ole-Martin GangnesDet var i slutten av mars at Erik Graffkunngjorde at han trekker seg som Juristforbundetsgeneralsekretær. De ansatte iforbundet ble da orientert under et møtemed Graff og forbundets styreleder KariØsterud.Graff går over i en stilling i Juristforbundetsom spesialrådgiver med særligvekt på organisasjonspolitisk arbeid, menfortsetter i nåværende posisjon til nygeneralsekretær tiltrer.Ønsket om avgang kom overraskendepå hovedstyret og forbundsleder, ifølgeJuristforbundet.– Jeg ønsker å gå over til å jobbe medandre oppgaver. Jeg har vært generalsekretæri Juristforbundet i åtte år og tidener inne for å gjøre noe annet, sier Graff ien kommentar til Juristkontakt.– Arbeidet med ansettelse av ny generalsekretærer påbegynt, og stillingen vilbli utlyst eksternt, melder Juristforbundeti en orientering om avgangen.– Graff gir uttrykk for at det kan værepå tide med et skifte. Han ønsker å arbeideinnenfor et mer spisset saksområde, oggår derfor over i stilling som spesialrådgi-– Vi håper å ha en kandidat klar før sommeren, sier nestleder i forbundets hovedstyre LiselotteAune Lee.24 Juristkontakt 4 • 2009

ver med særlig vekt på organisasjonspolitiskarbeid, heter det.Juristforbundet skriver videre at:– Hovedstyret og forbundsleder sågjerne at Graff hadde valgt å fortsette isin nåværende stilling. Man kom imidlertidfrem til en ordning som kan være godfor begge parter, og der man fortsatt kandra nytte av Graff sine erfaringer. Han serfrem til å bidra videre i utviklingen avforbundet.I orienteringen skriver Juristforbundetat «Graff legger vekt på at han har ledetadministrasjonen i en spennende periodehvor aktivitetsområdet er utvidet, medie-fokuseringen har økt og medlemsutviklingenhar vært betydelig.»– Han understreker viktigheten av atdenne utviklingen videreføres, og at densom tar over har et betydelig engasjementinnenfor disse områdene, skriverforbundet.Hovedstyret i Juristforbundet er nå igang med å finne ny generalsekretær. Dehar valgt rekrutteringsselskapet Hodejegernetil å rekruttere ny generalsekretær iforbundet.– Vi håper å ha en kandidat klar førsommeren, sier nestleder i forbundetshovedstyre Liselotte Aune Lee.– Jeg ønsker å gå over til å jobbe med andreoppgaver. Jeg har vært generalsekretær iJuristforbundet i åtte år og tiden er inne forå gjøre noe annet, sier Erik Graff.Omorganiserer Juristforbundets sekretariatAntall avdelinger og ledere kuttesNå skal organisasjonens sekretariat omorganiseres.Avtroppende generalsekretærErik Graff og forbundets hovedstyre kutteri antall avdelinger i Juristforbundet.Det skal dermed bli færre avdelingsledereog færre mennesker i forbundetsledergruppe.Etter en vurdering av organisasjonsmodellentidligere i år, ble det konkludertmed at ledergruppen var for stor. Nå leggesdet opp til at forbundets sekretariatskal bestå av tre avdelinger, der ledernefor disse tre avdelingene skal inngå i enledergruppe sammen med forbundetsgeneralsekretær. Ledergruppen skal ha etfelles ansvar for ledelsen av sekretariatet.I Juristforbundet har det tidligerevært syv personer i lederstillinger ellertilknyttet generalsekretæren viastabsoppgaver.De ansattes foreninger i Juristforbundethar vært kritiske til omorganiseringsprosessen,Juristforbundets hovedstyreinnhentet derfor en betenkning fraarbeidsrettsekspert – advokat Lars Holo iArntzen de Besche. Den konkluderermed at fremgangsmåten det legges opptil er rettslig akseptabel.Juristforbundets sekretariat skal bestå av tre avdelinger, der lederne for disse treavdelingene skal inngå i en ledergruppe sammen med forbundets generalsekretær.Juristkontakt 4 • 2009 25

Storberget lagt fram rettshjelpsmelding:Vil ha egen godkjenningog rettshjelpere som tar– Kan sikre at klientene kanvelge mellom en krets av advokatersom blir vurdert somsærlig egnet til å ta offentligerettshjelpsoppdrag, menerStorberget.Av Ole-Martin GangnesJustisminister Knut Storberget la i aprilfram en ny stortingsmelding om offentligrettshjelp. På forhånd knyttet det segspenning til, i alle fall fra advokatenesside, om meldingen ville forslå «den finskemodellen» for rettshjelp i Norge. IFinland går det meste av offentligsatsning på fri rettshjelp gjennom statligekontorer. De landsdekkende statlige finskekontorene har monopol på saker somikke havner i retten og hvor staten betalerregningen – og dekker dermed enbetydelig del av dette markedet.Advokatforeningen i Norge advartepå forhånd mot denne modellen, oguttalte at et offentlig monopol på fri juridiskrådgivning truet rettssikkerheten. Deville ikke ha uavhengighet i saker dermotparten er det offentlige, varargumentet.Nå er rettshjelpsmeldingen lagt fram.Justisminister Knut Storberget foreslårikke at de juridiske rådgiverne skal væreansatt i staten, men ønsker en førstelinjetjenestemed offentlige servicekontorerover hele landet, der alle kan få en timegratis hjelp fra en advokat/rettshjelper.Storberget ønsker samtidig en egenoffentlig godkjenning av advokater ogrettshjelpere som tar rettshjelpsoppdrag.Det skal være en egen liste med advokatersom tar slike oppdrag.– Vi er positive til en offentlig førstelinjetjenestemed advokatbistand underJustisminister Knut Storberget ønsker en egen godkjenning av advokater og rettshjelperesom tar offentlige rettshjelpsoppdrag.forutsetning av at ordningen betjenes avuavhengige advokater, og ikke ender oppsom en ordning med offentlige ansattejurister, sa Advokatforeningens lederBerit Reiss- Andersen da meldingen blelagt fram i april.I rettshjelpsmeldingen vises det til enrapport professor Jon T. Johnsens harlaget om den finske modellen, og departementetskriver i meldingen om norskeforhold at:– Det kan spørres om gjeldende regelverki tilstrekkelig grad sikrer en klientorientertrettshjelp.En egen godkjenningsordning foradvokater og rettshjelpere kan forandre26 Juristkontakt 4 • 2009

av advokaterrettshjelpsoppdragpå dette, mener man i rettshjelpsmeldingen.– På denne måten vil det kunne sikresat klientene kan velge mellom en krets avadvokater som er godkjent av det offentlige,og som blir vurdert som særlig egnettil å ta offentlige rettshjelpsoppdrag,heter det.I rettshjelpsmeldingen pekes det på atprinsippet om fritt advokatvalg tilsier atdet bør være mulig å velge en advokatutenfor kretsen av godkjente tilbydere.– Det bør likevel innføres et systemsom sørger for at klienten blir klar over atdet finnes en offentlig godkjenningsordningog hva dette betyr.Rettshjelpsmeldingen• Gratis førstelinjerettshjelp for alle på et offentlig servicekontor. Inntil én time førstegangskonsultasjonhos advokat eller rettshjelper. Førstelinjekonsultasjonen skal væreåpen for alle typer problemer.• Å utvide inntektsgrensene for fri rettshjelp, men innføre graderte egenandeler fra 0 %til 90 %• «Makspris» på mange advokattjenester (870 kroner + mva per time) ved at områdetfor fri rettshjelp utvides til også forbrukersaker, gjeldssaker, klagesaker knyttet til helse,sosial og trygd, visse arbeidsrettslige saker og barnebortføring.• Etablere en godkjenningsordning for advokater og rettshjelpere som tarrettshjelpssakerDepartementet mener at klientengjennom konsultasjon i førstelinjetjenestenskal informeres om at det finnes enliste over godkjente tilbydere. Rettshjelpstilbydernesom er knyttet til førstelinjetjenesten,skal være omfattet av enslik offentlig godkjenning.Uenige om offentlige satserJustisminister Knut Storberget ønsker«makspris» på flere typer advokattjenester.Men Advokatforeningen mener det ervanskelig å drive forsvarlig med denoffentlige salærsatsen.Et av forslagene i rettshjelpsmeldingener at saksområdene som skal omfattesav den offentlige salærsatsen utvides. Idag ligger straffesaker, barnevernssaker ognoen få andre områder under den offentligesalærsatsen på 870 kr (ekskl. moms)pr. time. Nå foreslås det å utvide ordningentil en rekke nye saksområder.Det dreier seg om forbrukersaker,gjeldssaker, klage i helse- og sosialsaker,klage i trygdesaker, visse arbeidsrettsligesaker og barnebortføring.– Det er fullt mulig å ha en god advokatpraksismed slike priser. Det har jegOrdningen somStorberget foreslår vil”gi dårligere inntjeningselv erfart, sier Storberget tilAftenposten.Men Advokatforeningens leder BeritReiss-Andersen, sier at den offentligesalærsatsen må heves betydelig.– Ordningen som Storberget foreslårvil gi dårligere inntjening for advokatersom driver med fri rettshjelp, spesielt fordidisse også må forholde seg til en stykkprisordningsom gir liten inntjening, sierhun til Aftenposten.– Førstelinjetjenesten må betjenes avuavhengige advokater, og ikke ende oppsom en ordning med offentlig ansattejurister, mener Advokatforeningens lederBerit Reiss-Andersen.Juristkontakt 4 • 2009 27

– Juristene må ta sin28 Juristkontakt 4 • 2009

skyld for finanskrisenDen norske juristen Eva Joly erhyret inn for å bistå i etterforskningetter bankkrisen påIsland. Hun mener landets krisepå mange måter er et speilbildeav den globale finanskrisen – ogat samme etterforskning burdepågå i London og i New York.Juristkontakt møtte Joly underhennes første arbeidsdag påIsland.Av Henrik Pryser Libell(Reykjavik, Island)– Mange advokater og jurister har bidratttil ulykken, både på Island og andre steder.Juristene er rett og slett blant de viktigeaktørene i finanskrisen og jeg trormangelen på etisk holdning er en av drivkreftene,sier Eva Joly.Den norsk-franske juristen, tidligereforhørsdommer i Paris og kjent fra etterforskningenav Elf-skandalen i Frankrike– «Europas Enron-skandale», har påtattseg et spesialoppdrag for Islands justisminister.Joly skal bistå etterforskningskomiteenetter bankkrisen. Oppdraget ble hunbedt om etter at hun i Islands mestberømte talkshow, «Silfur Egils», haddekalt ressursene etterforskningen i Islandhadde til rådighet «en vits».– Jeg tok oppdraget fordi katastrofenpå Island er så stor. Så tenkte jeg at detteburde de jo gjøre også i New York ogLondon. At de gjør det på Island, er enform for laboratorium, sier Joly tilJuristkontakt.Stiller til valgDe siste fem årene har Joly jobbet somspesialrådgiver i NORAD, for å ledearbeidet med et korrupsjonsjegernettverki U-landene. Nå har hun permisjon fraNORAD for å ta oppdraget på Island, ogfor å drive valgkamp til Europa-parlamentet– for den grønne valglisten EuropeEcologie i Frankrike.Jolys ja i vinter har blitt svært populærtmottatt av islendinger flest, menmange Juristkontakt snakket med påIsland var samtidig overrasket over at hunikke er fast i landet, men flyr inn og ut fraden pågående valgkampen.Den kritikken tar ikke Joly tungt.– Vi er ikke her for å etterforske, fordet må islendingene selv gjøre. Men vikan styrke etterforskningen ved å gi rådfra lignende saker, og ved å sette deislandske etterforskerne i kontakt mednoen av de beste kildene over hele verdenfor å komme mest mulig til bunns idet som har skjedd, sier Joly.Med «vi» referer hun til seg selv ogMorten Eriksen, førstestatsadvokat ogleder for skatte- og konkurranseteamet iØkokrim. Han er med på hennes førstearbeidsdag i Reykjavik.– Vårt virke på Island er en fagutveksling,utdyper Eriksen.”Jurister spiller enveldig stor rolle i opprettelsenav strukturen i skatteparadiseneEriksen leder etterforskningen av detnorskkontrollerte riggselskapet Transocean,som er mistenkt for skatteunndragelseri milliardklassen. Transocean besluttetfør jul å flagge ut fra Cayman Islands, oger nå registrert i Sveits – et annet landnorske myndigheter sliter med å få innsyni. Begge sitter sammen i Regjeringensutvalg mot kapitalflukt fra fattige land.KjendisfaktorJuristkontakt møter Eva Joly og MortenEriksen på firestjernershotellet HoltHotel i Reykjavik sentrum. Her tar Jolyimot journalister etter avtale og med hversin oppmøtetid. Juristkontakt har fåtttime før briten fra Al-Jazeera. Beggeintervjuene drar ut i tid, og islandsk fjernsyntripper litt utålmodig i bakgrunnen.Intervjuene foregår i restauranten – ogi lobbyen for de som må rigge til kamerautstyr.Seansen fyller hele lobbyen, ogEva JolySpesialrådgiver i NORAD (permisjon),kandidat til Europaparlamentsvalget,bistår i etterforskning på Island.Cand. jur. i 1971Opprinnelig norsk. Er gift fransk oghar dobbelt statsborgerskap.Joly ble offentlig kjent da hun somfransk forhørsdommer arbeidet medetterforskning av oljeselskapet Elf Aquitaine.Anklagen gikk blant annet påsmøring av politikere. Saken hadde 100siktede. En tidligere utenriksministervar blant dem som ble dømt forunderslag.Hun ble i 2003 hyret av daværendejustisminister Odd Einar Dørum somspesialrådgiver i et antikorrupsjons- oghvitvaskingsprosjektet.Siden 2005 har hun arbeidet somspesialrådgiver i NORAD med «CorruptionHunters Network». I år stillerhun til valg til Europaparlamentet.Eva Joly er utdannet jurist fra universiteteti Paris og har også en fransktredjesyklus doktorgrad i offentlig rett.Hun har blant annet utgitt bøkene«Korrupsjonsjeger – fra Grünerløkka tilPalais de Justice (2001) og «Jakten fortsetter:en liten bok om livsmot» (2007)gjestene lister seg rundt på tå hev menskamera går. Bare Juristkontakt pratermed Eriksen – TV-kanalen er mest interesserti den berømte kvinnen med dekarakteristiske røde brillene.– Juristene må ta sin del av skyldenfor finanskrisen, sier hun.Hun viser spesielt til skatteadvokateneog juridiske tilretteleggere som hunlaster for å hjelpe de store firmaene ogenkeltpersoner med å kanalisere pengerinn i verdens skatteparadiser. Skatteparadiserog manipulerte priser kaller hunverdensøkonomiens to «giftkrukker».– Alle de store sakene vi har vært borti,Elf, Enron og Finance Credit, involverteskatteparadiser og manipulerte priser,sier Joly.Og juristene og advokatene er ikkeuskyldige.– Jurister spiller en veldig stor rolle iopprettelsen av strukturen i skatteparadisene.Det er ikke noe borgerne selv gjør.▲Juristkontakt 4 • 2009 29

”De som jobber medstraffesaker kan ikke tatil motmælefor økonomisk kriminalitet, sier han.Både han og Joly presiserer at det ikkeer ulovlig i seg selv å plassere penger iskatteparadiser, men at det er ulovlig åhvitvaske penger, og mener det er detparadisene ofte brukes til.– De som etablerer seg i skatteparadiser,gjør det av to grunner. Den ene er å utnytteskattefordelen, som er tilfellet med mangeav de store selskapene. Det er ille nok, for imange tilfeller fjerner det skattemidlenesom u-land skulle hatt for utvikling av landenesine. Men den andre grunnen er atman vil skjule seg, og det er direkte ulovlig.Derfor er paradisene et stort problem forhele verden, fremholder Joly.For å hindre korrupte penger å gjemmeseg i skatteparadisene ønsker Joly åoppheve bankhemmeligholdet, slik EUhar gjort i EU med sitt sparedirektiv. KunBelgia, Luxembourg og Østerrike harforeløpig unntak fra automatisk utvekslingav bankinformasjon innad i EU. Mende tre landene har lovet å innfinne segmed direktivet fra samme dato somEuropas fem andre skatteparadiser;Monaco, Liechtenstein, San Marino,Andorra og Sveits godtar det samme. Forhandlingermellom de fem landene ogEU-kommisjonen foregår i mai.Eva Joly mener mange jurister ikke vet hvor risikofylt det er å hjelpe til med skatteplanlegging,og at myndighetene i årene som kommer vil slå langt hardere ned på hvitvaskingog skatteparadiser enn til nå.Man henvender seg til en advokat. Når detnå blir oppmerksomhet rundt de negativesidene av skatteparadisene, så må man si atjuristenes rolle i dette er veldig negativ,sier hun og tar av seg brillene.– Sist jeg sa dette, at juristene er endel av problemet, var i Paris i 2006. Davar det mye bråk etterpå. Det likte deikke å høre, erindrer hun.– Men siden den gang har jo EU slåttdet fast, i EU-direktivet om hvitvasking.Direktivet gir advokatene meldepliktved mistanke om hvitvasking.– Når advokater i embets medfør harmistanke om at kunden ber om hvitvasking,gjelder ikke taushetsplikten. Detteer ikke lenger diskutert, selv om noenforsøker å føre rettssaker mot dettedirektivet, sier Joly.RisikosportMorten Eriksen er enig, og mener også atadvokater ikke kan gjemme seg bak taushetspliktog nøytralitet.– Å være ansvarlig for skatteparadisersstruktur er en risikosport, fordi hvitvaskingsregleneogså rammer uaktsomhet.Alle som har lest strafferett i dag vet atskatteplanlegging kan være et høyområdeInternasjonal domstol– EUs sparedirektiv er et forbilde påutviklingen vi må få. G20-løsningen derimot,løser ingenting, mener Joly.Hun har foreslått en internasjonaløkonomisk domstol, etter modell avdomstolene i Haag.– Det er et problem i all etterforskning.Kriminalitet er internasjonal, menetterforskningen er nasjonal. Det er bareselskapene selv som har hele bildet. Norgekontrollerer bare det som skjer i Norge,Sverige det i som skjer i Sverige og såvidere. Fordi korrupsjonen er internasjonal,trenger vi internasjonale myndigheter.Vi trenger en internasjonal domstol,et internasjonalt finanstilsyn og internasjonalepåtalemyndigheter, sier hun.Derfor går hun til EU-valg på å la EUorganetOLAF bli en påtalemyndighet30 Juristkontakt 4 • 2009

som etterforsker misbruk av EU-midler,mens rettssakene kan føres for de nasjonaledomstolene.– Etterforskning fra Brüssel, mendommer i Frankrike, er et eksempel påhva Joly ser for seg.Hets mot etterforskereHun har håp for etterforskningen i «laboratoriet»Island.– Konsekvensene her er så store. Deter viktig for det islandske samfunnet atdet kan legges frem hva som skjedde, atman kan henge bjella på katten, finne uthvem som er ansvarlig for hva. Hvis manikke gjør det, hvis man lar dem som tjentepå denne krisen slippe unna med det,vil det være en verkebyll for islendingenefor all tid, sier hun.Men hun understreker at hun ikkekan kommentere etterforskningen, og atdet fremstår for henne som et problemiblant;– Det betyr at etterforskernes motstanderekan råde grunnen alene, sierhun, og mener at det ofte fører til et feilaktigmediebilde av sakene sometterforskes.– Det er ytringsfrihet for forsvarerneog de tiltalte, men de som jobber medstraffesaker kan ikke ta til motmæle. Detskaper en skjevhet i det offentlige rom.Mediene danner ofte et misvisende speil,fordi bare den ene siden kommer ut i virkelighetenog ofte er mediene eid av folkmed makt og interesser, som med våpenindustrieni Frankrike, sier Joly.– I en slik setting er det veldig lett ålage hets mot etterforskerne. Som etterforskerhar jeg selv opplevd at sakene erså kompliserte at journalistene skriverdem om til å handle om personer, fordidet selger mer aviser, sier hun.– I U-land pågår ulovlig avlytting,trusler fremsettes og etterforskere drepestil og med. I våre egne land er det ikke sådirekte, men i mediene kan man kjenneigjen en taktikk fra forsvarernes side medå angripe etterforskningen og påtalemyndighetenei avisene og å sverte dem. Detteskriver jeg om i boken min, sier Joly.Forsvarerne angriper– Brukes denne taktikken mot dere nå?– Hvem som har interesse av å undergraveetterforskningen her, og hvilkemetoder de bruker, må du jo selv tenkedeg til. Som sagt har jeg skrevet bøker”Honoraret er ingenhemmelighetom dette problemet. Jeg kan ikke se atIsland skiller seg fra andre land på det,sier hun.Samme uken hun kom til Island, trykketflere islandske aviser oppslag omhonoraret Joly skal motta for sitt oppdrag.En professor mente at Joly var inhabiltil å bistå, fordi hun hadde sagt, i Egilstalkshow, at hun trodde det forelå mistankeom at kriminalitet var blitt begått.– Påstanden kom naturligvis i den«tycoon-eide» pressen, sier hun, og regnerdet som et forsøk på å diskreditere henne.– Og honoraret er ingen hemmelighet,sier Joly, som mener det er å kokesuppe på en spiker.– Samme dag som jeg tok jobben gjordejeg også offentlig kjent på Island hvahonoraret er.Eva Jolys lønn er, ifølge Islands størsteavis Morgunbladid, 1, 3 millioner islandskekroner (tilsvarer ca 65 000 norske)per måned. Da er det beregnet 4 dagersarbeid per måned. Morgunbladid beregnerIslands totale kostnad ved å hyre Jolytil 67 millioner islandske kroner i året,inkludert drifting av kontor og henneskontaktperson.Etisk revolusjonDet er nettopp pengemotivet hun menerforkludrer mange skatteadvokaters etiskesans, og hun kritiserer både dem og advokatforeningenefor å være for lite opptatt avå fokusere på etikk i forhold til skattejus.– Mange advokatfirmaer stiller ikkeseg selv de riktige spørsmålene: Hva erhensikten med å opprette disse selskapenei skatteparadiser?, sier Joly.– Det burde foreligge fra Den norskeadvokatforeningens side, og fra andreadvokatforeninger, instrukser om hvordanman etisk skal forholde seg til skatteparadisene,sier hun.Hun tror det vil – og må – komme enholdningsendring blant advokatene nåropinionen langsomt begriper hvor alvorligeproblemene med hvitvasking og skatteparadiseregentlig er.– Mange advokater og andre tilretteleggererisikerer i årene som kommer åbli medskyldige i hvitevasking. Allerede iMorten Eriksen, førstestatsadvokat ogleder for skatte- og konkurranseteamet iØkokrim, er med er med på Jolys førstearbeidsdag i Reykjavik. – Vårt virke påIsland er en fagutveksling, sier han.dag er det ti års fengsel for forhold somfor ti år siden ga skattefradrag. Det er engråsone mellom skatteplanlegging – ogskattesvik.– Tror du norske jurister er instrumentellei skatteparadisenes virksomhet?– Det er vanskelig å si hva de norskejuristens rolle er, men jeg tror generelt atde store skatterådgivningsgruppene er ide store internasjonale finanssentrene,som London og New York.Joly mener det har manglet etiskevurderinger og at det er nærmere skattesvikenn skatteplanlegging. Men hun trordet vil bli slått hardere ned på.– Ulovlig internprising og skattesvikvil bli det neste tiårets kriminalitet.Bevisstheten om dette problemet er blittveldig stor. Jeg tror at vi vil se flere dommeri løpet av et par år, der advokater ogjuridiske tilretteleggere kan bli dømt sommedvirkere. Siden de vet hva de gjør, vilde dommene bli harde, sier hun.Igjen tar hun av seg de karakteristiskerøde brillene. Hun folder hendene, og siernærmest advarende,– Jeg tror en del advokater og profesjonellejurister ikke har skjønt av vindenhar snudd.▲Juristkontakt 4 • 2009 31

Dragkamp omtaushetsplikt«Madame Joly, has the Icelandic governement done some soulsearcing after the bank crisis?» spør den britiske journalisten fra Al-Jazeera. Det er kø i Reykjavik for å få snakke med Eva Joly.– Advokatene bør vokte seg velfor å gjøre taushetsplikten hellig,mener Eva Joly. Men Advokatforeningeni Norge meneradvokaters taushetsplikt uthulesgjennom ny lovgivning – oghar gitt arbeid for å beskytteadvokaters taushetsplikt høyprioritert i 2009.Eva Joly er ikke begeistret for advokatenesabsolutte forsvar av taushetsplikten,som hun mener kan være et hinder for åfinne sannheten.Hun sier at «taushetsplikten er til forå sikre rettsikkerheten, ikke for å dekkeover skattesvik».– Advokatene kan ikke dekke seg baktaushetsplikt i skattesaker. Den er til forstraffesaker og for personvern. Ikke for ådekke skattesvik, sier Joly tilJuristkontakt.Advokatforeningen i Norge har gittarbeid for å beskytte advokaters taushets-plikt høy prioritet i 2009. I septemberarrangerer også foreningen et seminar omadvokaters taushetsplikt.– Taushetsplikten er viktig i alle typeradvokatvirksomhet, skriver Advokatforeningensleder Berit Reiss-Andersen i enkommentar på foreningens nettsted.– Vi kommer til å følge opp temaet påflere måter. Ikke minst mener vi det erviktig at Advokatforeningen bygger oppen beredskap for å bistå og gi råd tilenkeltadvokater og firmaer som utsettesfor press i konkrete situasjoner.32 Juristkontakt 4 • 2009

– Vi har ikke lykkeskommer ikke nær maktenEva Joly var optimist da hungikk inn for å drive nettverket«Corruption Hunters Network»med midler fra UD og NORAD.– Fem år senere må vi slå fast at vi harikke lykkes, sier hunJoly sier hun stiller til valg som politikeri Europa-parlamentet fordi hun erdesillusjonert på etterforskningens vegne.– Det er selve spillereglene som måendres, sier hun.– Jeg var optimist i forhold til etterforskningenav korrupsjon for noen årsiden. Jeg tenkte at vi kunne få has påkorrupsjon i Frankrike og i internasjonaleselskaper via utviklingslandene – gjennomtapre etterforskere der, sier hun.Det var en av grunnene til at hun gikkinn for å drive nettverket «CorruptionHunters Network» med midler fra UD ogNORAD.– Fem år senere må vi slå fast at vi harikke lykkes. Alle stedene der det har værtflinke etterforskere, er disse fjernet ellerskviset ut. Etterforskningen blir oftestoppet når den kommer nære venner avmakten. Det er enda sterkere i Tanzaniaog Bulgaria, men det gjelder som regelover alt. Man kommer ikke nære makten,sier hun.”Alle stedene der dethar vært flinke etterforskere,er disse fjernet ellerskviset utJuristkontakt 4 • 2009 33

SporløstTerje var sporløst forsvunnet i mange år.Ingen visste om han var i live eller død.Da han kom hjem til Norge i fjor, etter18 år, var arv fordelt. Personer medstatus som forsvunnet, kan føre tiljuridiske floker. Ikke minst hvis denforsvunne dukker opp igjen.Av Dag Haugersveen / Foto: Thomas HaugersveenUtvalget som i 2007 foreslo en ny lov omforsvunne personer pekte på at tsunamienog andre naturkatastrofer viste at detvar nødvendig med et oppdatert lovverk.Den nye loven videreførte hovedtrekkenei gjeldende lov, men med endringer ireglene om fremgangsmåten for å fastslåat en forsvunnet person er død.«Det har skjedd betydelige samfunnsmessigeendringer når det gjelder mulighetenfor kommunikasjon og identifikasjonsiden gjeldende lov om forsvunneble vedtatt. Det har derfor vært behovfor en ny lov som følge av endringene isamfunnet», het det.Det forsvinner mennesker sporløsthver eneste år. Men det er sjelden dedukker opp igjen etter mange år.I 1990 tok Terje toget til Oslo og derfranattoget videre til København. Derfrabare fortsatte han. Det skulle gå 6 år førfamilien fikk nyss om at han kanskje var ilive og ytterligere 12 år før datteren fikkse sin far igjen.Tilbakekomsten har vært komplisert.Svart arbeid gjennom halve Europa erikke mye å sette på CV`en. Og arven varfordelt da han kom tilbake. Dessuten erforholdet til datteren vanskelig.Terje er ikke hans egentlige navn. Hanhar gått med på å snakke med Juristkontakthvis han blir holdt anonym.«Noen kan selv ønske å «forsvinne»for en periode, i uker, måneder ellerår, og dette kan ha både legitimeeller mindre legitime grunner. Hvorlangt skal lovverket gå i å ivaretaden enkeltes frihet til dette? Denenkeltes bevegelsesfrihet er eksempelvisbeskyttet av FN-konvensjonenom sivile og politiske rettigheterartikkel 12, og det kan potensieltvære et inngrep i denne retten omman i løpet av relativt kort tid risikererå bli erklært død. På denannen side kan det anføres at densom reiser av gårde i en lang periodeuten å varsle verken pårørendeeller Folkeregisteret, som ikke holderseg informert om forholdene påavreisestedet og som heller ikke rydderopp i sine anliggender der, ikkekan ha noen berettiget forventningom at hans eiendeler og status vilopprettholdes uforandret.»(Fra NOU 2007:16)– Det var i 1990 jeg bestemte meg for åreise. Jeg måtte bare bort. Ville startemed banke ark på en måte.Terje forteller om oppveksten, detvanskelige forholdet til mor, giftemålet,skilsmissen og datteren.Før han forsvant jobbet Terje som servitørpå en restaurant. Han haddebestemt seg for å reise av gårde, og plutseligdukket det opp en anledning – fredagog frihelg. Det gjorde at han kunne fået forsprang før noen begynte å lure påhvor han var.– Jeg hadde noen penger som startkapital,tok med meg en sekk uten særligmye i og reiste. Tok toget til Oslo hvorjeg kjøpte klær og nattoget videre tilKøbenhavn. Jeg ville dette, ville ikke blioppdaget og innhentet. Fra Københavndro jeg med tog til Amsterdam.Etter 2-3 dager reiste han videre tilLondon.– Jeg var blant annet på Old Traffordog så mitt favorittlag Manchester Unitedslå Crystal Palace i FA-cupen. Så dro jegtilbake til Amsterdam og haika til Barcelonai Spania.34 Juristkontakt 4 • 2009

forsvunnetDe hadde båli ei tønne, dette var januar”og ganske kaldtTilfeldigheten førte ham til en byggeplassi Barcelona – til et av anleggene somskulle brukes under OL i -92.– Hele Barcelona var en byggeplass.De hadde bål i ei tønne, dette var januarog ganske kaldt. Jeg slo meg ned, fikk matog en dram. Fikk noe sosialt og følte påen måte at jeg var en av dem, uteliggernei Barcelona. Men jeg ble ikke lenge, detvar ikke dette livet jeg var ute etter.Fra Barcelona dro han sørover tilValencia. Der fikk han jobb sommandarinplukker.– Da sesongen tok slutt haika jeg tilMarbella. Der bodde jeg i en hytte påstranda.På stranda ble det drevet sardinfiske medlandnot. Terje hjalp til og tjente noenspanske pesetas.– Det holdt til røyk og mat og jegbodde jo gratis da.Etterpå dro han til Casablanca iMarokko og oppsøkte venner han haddefått da han plukket mandariner. Her bod-▲Juristkontakt 4 • 2009 35

de han hos familien og jobbet medutsmykning av verdens eldste moske.På en måte hadde mye ordnet seg.Hadde fått venner og var til nytte. Mentanken på datteren plaget han. Han skrevet brev til henne, men det ble aldri sendt.«Det er nå mindre risiko for at personermister kontakten med hverandrepå grunn av manglende mulighetfor kommunikasjon, og det erlangt enklere å etterforske forsvinningssaker.For det annet har desenere års forskning og utvikling øktmulighetene for å identifisere personersom omkommer i ulykker ellernaturkatastrofer, slik at man nå forterefår klarhet i om en savnet personhar omkommet ved en bestemthendelse. For det tredje har størrenaturkatastrofer de senere år – særligflodbølgekatastrofen i Sørøst-Asia 26. desember 2004 – ført tilstørre fokus på regelverket om forsvunnepersoner, deres formuesforholdog forholdet til de etterlatte.»(Fra NOU 2007:16)Jeg ble med detlille familiesirkuset gjennomhele Frankrike til Normandieog hadde ansvaret for hester,”geiter og en kamelNeste stopp var Portugal og småbyeneSines og Faro. Her jobbet han somanleggsarbeider, snekker, barmann og servitør.En norsk dame traff på ham. Utenat han viste det tok hun bilde av passethans og tok kontakt med sin familie iNorge som igjen tok kontakt med Terjesfamilie.– Jeg ga meg ikke til kjenne men blegjenkjent og måtte bare reise. Jeg haddeet forhold til en portugisisk jente da, menigjen måtte jeg dra.Terjes far og en slektning dro ned for åfinne ham, men da var «fuglen fløyet».Terje hadde reist til Frankrike.– Jeg har aldri vært blakk. Problemetvar bare at jeg hadde jo ikke arbeidstillatelse.Det ble litt lettere med EØS og detat jeg hadde norsk pass var veldig viktig.De fleste arbeidsgivere turte ikke ha megså lenge på grunn av frykt for kontroll.Sammen med en polsk student fikk jegjobb hos en bonde i Bourgone. Hadde detbra der, men bonden turte etter hvertikke ha meg i arbeid lenger og jeg begynteå haike i retning Italia.– Mens jeg stod og haiket mot Italiakom et sirkus i motsatt retning. Sirkusetstopper og lurer på om jeg kunne tenkemeg jobb som dyrepasser. Jeg ble meddet lille familiesirkuset gjennom heleFrankrike til Normandie og hadde ansvaretfor hester, geiter og en kamel. Jeg fikkhonorar hver gang det var forestilling såinntekten var for å si det mildt litt ustabil,men jeg hadde jo mat og tak overhodet.Etter 2 mnd reiste han mot Italia. Hanfikk haik med tre biler til Torino.– Det norske passet var ofte til godhjelp. Bare du har norsk pass, oppførerdeg normalt og ikke gjør noe galt går detbra. Jeg ville til Pompei og stoppa i en bysom heter Torre del Greco og gikk innom36 Juristkontakt 4 • 2009

Mye hadde skjeddi familien og jeg haddevel egentlig ikke noe”å komme tilbake tilen restaurant for å spørre etter veien.Kelneren spurte om jeg ville ha jobb. Såvar jeg plutselig parkeringsvakt. Han someide restauranten hadde også en møbelforetningog en butikk som solgte hvitevarer.På dagen solgte jeg møbler på kveldenog i helgene var jeg servitør.«De pårørende kan ha mange grunnerfor å få fastslått at den forsvunneer død – både følelsesmessige,økonomiske og juridiske. Det kanhevdes at det først er etter avsagtdødsformodningsdom at de pårørendekan komme ordentlig i gangmed sine egne sorgreaksjoner og sinbearbeiding av det som har skjedd.Videre har spørsmålet betydningblant annet for arvingenes rett tilarv etter den forsvunne, for ektefellensadgang til å få formuesfellesskapetopphevet og å inngå nyttekteskap, og for vurderingen av rettighetersom faller bort ved rettighetshaverensdød.»(Fra NOU 2007:16)Han vurderte ikke å reise hjem.– Det eneste som plaget meg var tankenpå datteren min. Og det var litt spesieltda jeg så TV-overføringene fra OL i-94 og så Italia slå Norge i stafett. Menjeg ville ikke hjem. Hva skulle jeg hjemtil? Ikke hadde jeg noe sted å bo og ikkenoe nettverk og hjemme var det ingensom hadde tro på meg.Terjes neste jobb var på et hotell iPompei. Senere jobbet han som badevaktet par sesonger og i butikk. Så reiste hanvidere til et lite sted som heter Bellona,der han jobbet på hotell. Det var i 1997.Han ble i byen til han reiste tilbake tilNorge i 2008.– De ti siste åra gikk som en røyk. IItalia er det heller ikke noe problem omman ikke har arbeidstillatelse, der er detikke så nøye. Jeg jobbet mye og skaffetmeg aldri noen ny familie eller kjæreste.Moren døde mens han var i Italia.– To år etter at mor døde fikk jeg greiepå det. Da var jeg på ambassaden i Romafor å skaffe nytt pass. Passet hadde gått utog førerkortet var stjålet. Jeg hadde værtuten papirer i fire år.Det var ingen enkel jobb å få nytt passi og med at han ikke kunne identifisereseg.– Ingen viste hvem jeg var. Jeg gikkmed uforrettet sak, men ambassaden sattei gang for å sjekke identiteten mingjennom politiet.Datteren dro også ned for å finneham.– Jeg var ikke der da, men hun la igjennoen bilder og et brev hvor hun fortalteat hun var glad i meg. Det var også da jegfikk vite at mor var død. Da jeg to år etterdro tilbake til ambassaden for å hentepasset, fikk jeg brevet og ambassadefunksjonærenringte til datteren min og garøret til meg. Det var en rar følelse åsnakke med min voksne datter som jegikke hadde snakket med på 16 år.I 2008 kom han hjem til Norge.– Mye hadde skjedd i familien og jeghadde vel egentlig ikke noe å komme tilbaketil. Jeg valgte å flytte til en annen by.Det har ikke vært så lett å komme tilbake.Lever på sosialstønad og sliter med åbygge gode relasjoner.– Men hvorfor drar du ikke tilbake tilItalia. Der har du jobb og venner? Hva erdet som holder deg her nå?– Jeg kunne godt dratt tilbake menikke nå. Det som holder meg her er far oghåpet om en gang å få et godt forhold tildatteren min igjen, det er drømmen. Farskjønner ikke hvorfor jeg dro og nå er detfor sent å forklare han det.«Det forekommer at pårørende avmennesker som forsvinner ikke selvdisponerer egne midler, men eravhengige av den forsvunnes underhold.Dette kan for eksempel værefordi den forsvunne er den enestesom disponerer kontoen hvor enfamilies midler befinner seg. I sliketilfeller vil de pårørende havne i ensvært vanskelig situasjon ved forsvinningen,fordi man ikke vil hatilgang til midlene.»(Fra NOU 2007:16)Forsvunnet person• Lov om forsvunne personer m.m.fastsetter i kap. 1 at når en personer forsvunnet under slike omstendigheterat det ikke er rimeliggrunn til å tvile på at han er død,kan skifteretten på hans sistekjente bopel (oppholdssted) vedkjennelse bestemme at dette utenvidere skal legges til grunn. Enslik avgjørelse medfører de vanligevirkninger av dødsfall, såledesat vedkommendes ektefelle kangifte seg på ny, livsforsikring krevesutbetalt osv.• Dødsformodningsdom er en domsom erklærer en person for å væredød, når han har vært savnet i lengretid. Når noen er forsvunnetunder slike omstendigheter at deter rimelig grunn til tvil om hvorvidtvedkommende er død, kanetter lov om forsvunne personerm.m. av 23. mars 1961 sak reisesfor å oppnådødsformodningsdom.Sporer opp forsvunne• Frelsesarmeens ettersøkelseskontorhar sporet opp 56 501 personersiden 1897.• Frelsesarmeens grunnlegger, WilliamBooth, så et behov for å finnesavnede personer og det ble startetmed ettersøkelsesarbeid i Londoni 1885. I Norge begynte Frelsesarmeenmed slik arbeid i 1897.I 2007 sporet kontoret opp 421 personer.De fleste sakene gjelder ettersøkningetter personer i Norge, menkontoret gjør også mange henvendelsertil land utover hele verden.– Hvert år er det hundrevis avmennesker som prøver å finne familiemedlemmersom de har mistetkontakt med, eller som har vært savnetav ulike årsaker, opplyserFrelsesarmeen.Juristkontakt 4 • 2009 37

Økt interesse for offentlighet i forvaltningenNy lov girNy offentlighetslov trådte i kraftfra nyttår. Det har konsekvenserfor både forvaltningen og journalister.– Jeg opplever at det erøkende bevissthet rundt dokumentinnsynog offentlighet, menden burde vært enda større. Deter åpenhet som er hovedregelen,sier jurist Kristine Holm iNorsk Presseforbund.Av Henrik Pryser Libell– En journalist som ikke kan offentlighetslovener som en forsvarer som ikkekan strafferett.Foreleser ved Journalisthøgskolen,Finn Sjue, innleder under et miniseminarpå Statens landbruksforvaltnings kontor.Det er et av mange kurs som for tidenavholdes i sentralforvaltningen. Etter atny offentlighetslov – vedtatt 2006 – trådtei kraft 1. januar, er det mange endringersom får praktisk betydning for saksbehandlernei byråkratiet.Og de går som regel til «nærmeste»jurist for å få avklart spørsmålet.Derfor er det jurister som står for detfaglige på miniseminaret på Statens landbruksforvaltning:Jurist Elin LudvigsenKjenn, som er seniorrådgiver i Landbruks-og matdepartementet og juristKristine Holm, som er juridisk rådgiver iNorsk Presseforbund.Tilhørerne er rundt atten informasjonsarbeidereog webredaktører fra blantannet Landbruks- og matdepartementet,Mattilsynet og Norsk institutt forlandbruksøkonomi.– Jeg opplever at det er økende bevissthet rundt dokumentinnsyn og offentlighet medden nye innsynsloven. Men altfor få er kjent med at innsynsretten faktisk er grunnlovsfestetog dermed har samme status som ytringsfriheten, sier jurist Kristine Holm iNorsk Presseforbund.38 Juristkontakt 4 • 2009

mer innsynI departementene og statlige direktorater er det relativt systematisk blittgjennomført kurs i den nye offentlighetsloven. – Men på å kommune- ogfylkeskommunenivå kan det virke litt mer tilfeldig, sier Kristine Holm.Innleder Finn Sjue er tidligere journalistog redaktør og blant forfatterne avboken «Innsyn», om hvordan journalisterbør bruke den nye offentlighetsloven.– Norge har en sunn og god sentralforvaltning.Jeg skjønner at dere, byråkratenealtså, trenger arbeidsro, men deremå heller ikke sitte i elfenbenstårn, sierhan.– Skal dere være statens nidkjære dørvoktere,eller åpne for «det store vi»?,spør han.Han sier den nye loven tar på alvor atjournalister og allmennhet som ber ominnsyn ikke bare er i veien for saksbehandling.Også saksbehandlerne harinteresse av å bli kikket kortene, sier han.– Det er faktisk meningen at det skalvære mulig å stikke kjepper i hjulene påforvaltningen, sier han og trekker frameksempler som NAV, Hanekleivtunnelenog det automatiske billettsystemet i OsloSporveier.”Hvis du ønskerå holde journalister unnadokumentet ditt, så skriv i allefall ikke en kryptisk overskrift▲Juristkontakt 4 • 2009 39

– Det skal faktisk være mulig å kikke oss i kortene og på den måten kunne påvirke det vi gjør, sier jurist Elin Ludvigsen Kjenn i Landbruks-og matdepartementet. Hun sammenligner det med private selskaper, der aksjonærene skal få vite hva selskapet arbeidermed. På samme måte er det med offentlig sektor og skattebetalerne.– Hva om fem journalister hadde hentetut dokumentene om dette på forhånd.Jeg påstår ikke at skadene ikke haddeskjedd, men de kunne vært mindre.Kikke i korteneJurist Elin Ludvigsen Kjenn fra Landbruks-og matdepartementet er enig medSjue i at man skal kunne kikke forvaltningeni kortene.– Det skal faktisk være mulig å kikkeoss i kortene og på den måten kunnepåvirke det vi gjør. Et av de viktigste formålenemed loven er nettopp at journalister– og andre – skal kunne få innsyn iforvaltningens dokumenter for å orientereseg om forvaltningens arbeid, sier hun.Hun sammenligner det med privateselskaper, der aksjonærene skal få vite hvaselskapet arbeider med. På samme måteer det med offentlig sektor ogskattebetalerne.Kjenn understreker at den nye loven, imotsetning til den gamle, har en formålsparagrafnettopp om dette.– Lovens formål er å legge til rette forå styrke ytringsfriheten, rettsikkerheten,allmennhetens kontroll med forvaltningenog å sikre demokratisk deltakelse, sierKjenn.Selv om de ansatte i forvaltningenopplever at det kan være utfordrende åhåndtere de medieoppslagene som sliktinnsyn medfører, sier hun.Ludvigsen Kjenn kan også fortelle atalle ansatte i departementene skal ha fåtttilbud om opplæring i den nye offentlighetsloven.Siden hun er en av dem somhar god kjennskap til loven, har hun desiste månedene holdt kurs land og strandrundt, aller mest for ansatte iforvaltningen.– Den nye loven er basert på at vilever i en digital virkelighet som er heltannerledes enn den var på1970-tallet, daforrige offentlighetsloven kom, sier hun.Et viktig prinsipp i den nye loven ermeroffentlighetsprinsippet.Mer til tross for mer offentlighet ogdigital tilgjengelighet, er det fortsatt tingsom kan og må unntas fra offentlighet,som for eksempel taushetsbelagte opplysninger.Men heller ikke det bare utenvidere.– De fleste paragrafene i den nyeloven sier at du bare kan unnta enkeltopplysningerfra offentlighet, ikke heledokumentet.– Offentlighet er hovedregelen. Deter unntak som må begrunnes, ikkeomvendt. Jeg opplever at mange saksbehandleretil nå har tolket det nestenomvendt. Men den trenden er i ferd medå snu, selv om gamle vaner er vonde åvende, sier Ludvigsen Kjenn.Kryptiske overskrifterHun mener det synet særlig gjelder generasjonensom begynte i forvaltningen daden gamle offentlighetsloven kom i 1970.40 Juristkontakt 4 • 2009

– Den gang var loven ny og radikal, ogmitt inntrykk er at forvaltningen da gikkpå kurs for å lære hvordan de kunne unntamest mulig fra offentlighet, sier hun.Nå skal kursene ha et annet fokus.– Hvis noen ber om innsyn i en helsak, må vi nå vurdere å gi innsyn i alledokumentene i saken. Også de dokumentenesom den som begjærer innsynet ikkevet om at finnes fordi de ikke er journalført– typisk interne notater.– Husk at hvis saken går til Sivilombudsmannen,så har han rett til å få sealle dokumentene i saken med hjemmel isivilombudsmannsloven. Det er like greitå bruke loven riktig med en gang, og vurderealle dokumentene, oppfordrer Kjennde tilstedeværende på kurset.Og en ting gir hun Sjue rett i:– Hvis du ønsker å holde journalisterunna dokumentet ditt, så skriv i alle fallikke en kryptisk overskrift. Da kan duvære sikkert på at du får eninnsynsbegjæring.Manglende bevissthetJurist Kristine Holm i Norske Presseforbundhar sittet på begge sider av bordet –hun har jobbet både som journalist og istatsforvaltningen. Etter at hun tok jusutdanningi 2003, jobbet hun en kort stundi Budstikka i Asker og Bærum. Derettervar hun rådgiver i Kunnskapsdepartementeti to år.Dette var under den gamle offentlighetslovenog i den tiden opplevde hun,siden hun var blant juristene på huset,ofte å få spørsmål om dokumentinnsyn.– Da var mitt inntrykk at man ofte blespurt om hjemmelsgrunnlag for å unnta, istedet for å spørre om det er adgang til åunnta dokumentet. Dette mener jeg er etgjennomgående problem i hele forvaltningen– manglende bevissthet om at deter åpenhet som er hovedregelen, ikkehemmelighold, sier hun, men understrekerat det er et generelt inntrykk basertpå erfaringer hun har gjort seg etter hunsluttet i departementet, og at Kunnskapsdepartementetikke skiller seg ut i spesiellretning.Nå jobber hun for Norsk Presseforbundog lærer opp journalister og andre ibruken av ny offentlighetslov. Hun sitterogså som sekretær for Offentlighetsutvalgetog er med å redigere nettstedetoffentlighet.no– Vi opplever en stor sult hos journalisterfor å vite mer om hvordan de kan brukeden nye offentlighetsloven, sier hun.Hun reiser rundt i Norge for å læreopp redaksjoner, men foreleser også påmøter som seminaret for informasjonssjefenei staten.Varierende kunnskapHun merker at det er varierende kunnskapom offentligheten i forvaltningen.– I departementene og statlige direktoraterer det relativt systematisk blittgjennomført kurs i den nye offentlighetsloven.Men på å kommune- og fylkeskommunenivåkan det virke litt mer tilfeldighvem som tar tak i dette, sierHolm.Hun er imidlertid betinget optimistiskfor fremtidsutsiktene.– Jeg opplever at det er økendebevissthet rundt dokumentinnsyn ogoffentlighet med den nye innsynsloven.Men fremdeles mener jeg den burde værtmer omfattende. Altfor få er kjent med atinnsynsretten faktisk er grunnlovsfestetog dermed har samme status som ytringsfriheten.Med andre ord er det å urett-Hva er nytt?messig nekte innsyn i et dokument likealvorlig som å nekte mennesker å si sinmening. Her har både pressen og forvaltningenet ansvar, sier hun.• Høyere detaljnivå: Ny lov har 33 paragrafer mot den forriges 13. Formålsparagraf erlagt til• Virkeområdet er delvis utvidet. Offentlig virksomhet organisert i ulike selskapsformerkan falle under loven• Virkeområdet er utvidet i tid: Gjelder alle dokumenter, uansett når de er opprettet• Inneholder egen paragraf for definisjoner• Inneholder journalplikten og plikt om elektronisk journalføring• Inneholder sammenstillingsrett• Utsatt innsynsrett er utvidet noe: Til den saken vedkommer har mottatt dokumenteteller til omtalt hendelser har hendt (når vesentlige private eller offentlige hensyn tilsierdet)• Retten til å be om samtykke fra den som skal vernes av taushetsplikten er inkludert• Saker som blir behandlet etter rettspleielovene faller innenfor den nye loven – unntattnår saken behandles av et rettspleieorgan, bl.a. domstol og ved straffesaksbehandlingi politi og påtalemyndighet• Kommuner er ikke lenger ett organ og saker mellom avdelinger i en kommune er ikkeå regne som interne• Nye unntak: Taler og reiseprogram for hoffet, dokumenter utvekslet med Sametinget,opplysninger som kan sette enkeltpersoner i fare, oppgaver og svar til eksamen ogopplysninger om hvem skal få pris eller hederstegn• Bruken av offentlig informasjon er som hovedregel fri for opphavsrettslige krav• Innført tak for betalingssatser knyttet til faktiske kostnader ved kopiering ogutsending• Avslag på innsyn må gis skriftlig (før var det bare antatt) og med nye frister. Manglendesvar innen fem dager er å regne for avslag og kan klages inn.• Avgjørelser i en klagesak vil for kommuner – men ikke staten – være tvangsgrunnlagfor tvangsfullbyrdelsesloven.• Bestemmelsen om at dokumenter som kunne unntas etter paragraf 6 kunne blioffentlig når den ble levert til arkiv utgår(Kilde: Jensen og Sjue: Innsyn, IJ-forlaget, 2009)Ny offentlighetslov• Offentlighetsloven av 2006 trådtei kraft 1. januar 2009• Erstatter Offentlighetsloven av1971• Virkeområde: Alle organer i utøvendemakt• Loven fastslår offentlighet somhovedregel, og unntak fra offentlighetsom unntaksregel.• Unntakene faller i to typer: taushetspliktog unntaksadgang.• Offentlig virksomhet organisertsom privat rettsubjekt faller normaltutenfor lovens virkeområde,men den nye offentlighetslovenhar egne regler som trekker innogså disse, blant annet hvis detoffentlige har en eierandel som erstørre enn halvparten eller nårdisse utarbeider en forskrift.Juristkontakt 4 • 2009 41

Vokter konkurransen– også i nedgangstider– Den eneste endringen tilsynet gjørpå grunn av krisen, er at vi har gittflere unntak fra gjennomføringsforbudetenn ellers, sier juridiskdirektør Thea Susanne Skaug.42 Juristkontakt 4 • 2009

– Det er viktig å holde påkonkurranseretten også i nedgangstider,sier Thea SusanneSkaug, juridisk direktøri Konkurransetilsynet.Av Henrik Pryser Libell– Det er viktig at ikke næringslivet ellermyndighetene tar lettere på fusjonskontrollog kartellvirksomhet selv om kredittsituasjonener vanskelig. Dette er ikkeen langsiktig situasjon, og det endrer ikkebehovet for velfungerende konkurranse imarkedene, heller tvert i mot. For oss erdet «business as usual», også i finanskrisen,sier Thea Susanne Skaug, juridiskdirektør i Konkurransetilsynet.– De viktigste oppgavene Konkurransetilsynetskjøtter er å forhindre misbrukav dominerende markedsstilling, hindrefor store markedsstillinger gjennom kontrollav fusjoner og slå ned på kartellvirksomhet,lister Skaug opp.Uansett nedgangstid eller oppgangstid.Hun tror ikke det er noe problem atEU-kommisjonen og EU-domstolen –konkurranserettens «mekka» – i lys avfinanskrisen har gjort store unntak oggodkjent de konkurransevridene «krisepakkene»EU-statene gir til nasjonalebankvesen.– Dette er ikke Konkurransetilsynetsbord. Mens EU og EFTAs overvåkningsorgan(ESA) steller med statstøtte, erikke vi tillagt den samme funksjonen, sierSkaug.Kriseunntak– Den eneste endringen tilsynet gjør pågrunn av krisen, er at vi har gitt flere unntakfra gjennomføringsforbudet ennellers. Konkurransetilsynet har i fleresaker behandlet anmodning om unntakraskt på grunn av foretakenes økonomiskesituasjon, sier hun.Gjennomføringsforbudet er en del avden reviderte konkurranseloven. Fra 1.juli i fjor har det vært forbudt å gjennomførefusjoner og oppkjøp som er meldepliktigeetter konkurranseloven, før Konkurransetilsynethar behandlet saken.Et nylig eksempel var vedtaket om firmaetFestival Engros AS, som fikk et delvisunntak fra gjennomføringsforbudet,«etter en konkret helhetsvurdering».– Vi vil også kunne se flere saker derdet såkalte «failing firm»-forsvaretpåberopes. I korte trekk innebærer detteat Konkurransetilsynet godkjenner fusjonerog oppkjøp som de i utgangspunktetville ha grepet inn mot fordi dette er etbedre samfunnsøkonomisk alternativ ennat selskapet går konkurs, sier Skaug. –Dette var bakgrunnen for at SAS fikkkjøpe Braathens i sin tid.For Konkurransetilsynet kommer inn ibildet når et SAS vil kjøpe et Braathens,eller når Gilde vil fusjonere med Prioreller Opplysningen vil kjøpe sms-tjenesteneAspiro. Kort sagt når store selskaperprøver å slå seg sammen, – fordi det kanskade konkurransen i markedet.Vi vil også kunnese flere saker der detsåkalte «failing firm»”– forsvaret påberopesGilde og TineKonkurransetilsynet nedla forbud motfusjoner fordi de mente Gilde var enpotensiell konkurrent til Prior i fjørfemarkedet.Opplysningen og Aspiro Søkfikk heller ikke lov, og anken til departementetble avvist.Imidlertid var departementet uenig iGilde-vedtaket, og opphevet det. Departementetmente at selskapene ikke varkonkurrenter i noe marked. Fornyings-ogadministrasjonsdepartementet opprettholdtnylig Konkurransetilsynets forbudmot dette oppkjøpet.En av de store sakene for tilsynet innenforemnet dominerende stilling har værtTINE-saken, som gikk til retten. Konkurransetilsynetila TINE et overtredelsegebyrpå 45 millioner kroner for blant annet å habenyttet sin dominerende stilling i markedetoverfor Synnøve Finden i Rema-kjeden.TINE klaget, og saken gikk til retten,der Oslo tingrett kom til at TINEs adferdikke var i strid med konkurranseloven.Tilsynet har senere anket saken.Økonomisk metode– Var det et stort nederlag å tape motTINE i tingretten?Thea Susanne Skaug• Juridisk direktør iKonkurransetilsynet• Cand. Jur. Universitetet i Oslo2000, LLM fra University ofSouthampton 1999. Advokatbevilling2006• Juridisk karriere: Konkurransetilsynet(2000-2005) (førstekonsulent,rådgiver, sekretariatsleder ilovutvalg, seniorrådgiver). Advokati Arntzen De Besche (2005-2008). Juridisk direktør Konkurransetilsynet(2008-).– Nå...det viser jo at det er et komplekstog vanskelig fagfelt, sier hun.Hun utdyper det: Konkurranserett eret felt hvor jus ofte krysser med andrefag, særlig økonomi.– På mange måter er det ikke barejuridisk metode i konkurranseretten, menøkonomisk metode. Konkurranserett eret komplisert samspill mellom jus ogøkonomi, sier Skaug.– Hva er for eksempel «marked»; – ermarkedet for kjøtt et marked eller regnesmarkedene for hvitt kjøtt og rødt kjøtthver for seg? Her kommer den mer økonomiskemetode inn, sier Skaug.– Hvorfor er det viktig med etkonkurransetilsyn?– Markedene beveger seg ikke automatiskmot konkurranse. Bedriftene og aktørenekan ofte ha egeninteresse av å hindrekonkurransen, for eksempel i form av priskarteller.Selv om konkurranse er til detbeste for samfunnet, forbrukerne og markedetgenerelt. Effektiv konkurranse skalsikre forbrukerne varer og tjenester av godkvalitet til lave priser, mer innovasjon oget bedre utvalg av tilbud, sier Skaug.Hun mener at uten god konkurranselovville det være fritt frem for monopoliseringav alle næringer, bedrifter kunneuhemmet og ustraffet samarbeide ompriser og leveringsvilkår, og dominerendebedrifter kunne benytte sin markedsmakttil å hemme konkurransen ytterligere.– Norske konsumenter ville ha ståttoverfor høye priser, dårlig service, ingeninnovasjon og et dårligere kvalitetstilbudpå de fleste områder, noe som ville hasatt hele det norske velferdsnivået i fare,sier hun.▲Juristkontakt 4 • 2009 43

sammensatte. Jobben i retten er ofte åsannsynliggjøre at det har skjedd en lovovertredelse,sier Skaug.Konkurransetilsynet har forsterket etterforskningsdelen blant ved annet ved at EirikStolt-Nielsen (t.h.) fra statsadvokaten i Hordaland er ansatt og har startet internopplæringav tilsynsjuristene på etterforskning.Best og verst bransjeKonkurranseloven er basert på tre hovedpunkter:Fusjonskontroll, forbudene motmisbruk av dominerende stilling og konkurransebegrensendeavtaler. I markederder aktører allerede har en dominerendeposisjon gjelder det altså å hindre misbruk.I markeder der det ennå er balansertekonkurrenter gjelder det å beholdebalansen gjennom å hindre fusjoner somkan føre til en dominerende posisjon.– Hvilke markeder i Norge har mestog minst konkurranse?– Det er vanskelig å si, svarer Skaug,og minner om at konkurranseloven gjelderi alle bransjer.– Men det er klart at vi holder et spesieltgodt øye med bransjer der noen firmaerhar dominerende posisjoner. Det er typiskslike markeder der det før i tiden fantes enstor og dominerende monopolist, slik som imeieribransjen og i telesektoren. Vi holderogså spesielt øye med bransjer med myeanbud også, som for eksempel bygg- oganleggsbransjen, sier hun.Anbud, særlig på store summer, er en –for anbudsgiverne – «enklere» scene åsamarbeide om pris på enn mange andremarkedsmekanismer. Konkurransetilsyneter opptatt å hindre at det oppstår priskartellerrundt dem, og ellers i markedet.– Kartellvirksomhet – skjult prissamarbeid– er den mest alvorlige formen forbrudd på konkurranseloven. Men den erblitt vanskeligere og vanskeligere å opp-Skjult prissamarbeider den mest alvorligeformen for brudd påkonkurranseloven. Men dener blitt vanskeligere og”vanskeligere å oppdage.dage. Hvis karteller avtales, så skrives detsjeldent ned noe sted. Aktørene er blittmer og mer profesjonelle på slikt. Derforer Konkurransetilsynet blitt gitt forholdsvisvide hjemler til å kunne etterforskedenne typen saker.RazziaerTilsynet kan blant annet foreta «razziaer»– altså bevissikring – i private foretak ogprivate hjem, og foreta forklaringsopptakpå stedet.– Konkurransetilsynet har forsterketetterforskningsdelen av sitt arbeid. Blantannet er Eirik Stolt-Nielsen fra statsadvokateni Hordaland ansatt og har startetinternopplæring av tilsynsjuristene påetterforskning. Samarbeidet med Økokrimer tett.Det er komplisert bevisførsel i kartellsaker,forteller Skaug.– Vi tar speilkopier av harddisker ogsamler sammen saksmapper. Men bevisenepå kartell er ofte fragmentariske ogGråsoneforbrytereImidlertid er det mange aktører som ikkevet at det de gjør er ulovlig, og mange er i«gråsonen» hva angår kontakt medkonkurrentene.– Det gjelder særlig i små bransjer ogmarkeder, der kunnskapen om dette ermindre, sier Skaug, som sier det derfor erviktig at tilsynet får frem dette, og ikkeminst straffefriheten som oppstår hvis enbedrift legger alle kortene på bordet.Konkurransetilsynet har nylig kjørt enkampanje på flytoget i Oslo med budskapene:«Samarbeider du med konkurrentene?Det kan være straffbart» og «Denførste som varsler går fri».– Bedriften som bryter et kartell ved åfortelle om det kan slippe straff, og «nummerto», som skaffer bevis, kan få strafferabatter.Det er snakk om å sørge for atvarslere er sikret å unngå straff også iNorge, som det er i EU. Jeg tror en nylovendring som gir adgang til å lempeogså i straffesporet vil være bra for å fåinn flere saker, sier Skaug, som tror anonymiseringav tipsere ville være en utviklingi riktig retning.Også EU slår hardt ned på kartellvirksomhetog ønsker å beskytte tipsere islike saker.– Det er på den måten EU-domstolenfår 80-90% av sine saker. De starter medsåkalte «leniency» søknader. At noen firmaer«kaster håndkleet på forhånd» ogsier fra heller enn å bli dømt, skyldes kanskjeat en dom i EU koster så mye, myemer enn en norsk dom. Det er snakk ommilliarder av euro i blant, for de somdømmes for kartellvirksomhet.Selskapene Otis, Kone, Schindler ogThyssen Krupp fikk for eksempel til sammen992 millioner euro (ca. 8 milliarderkroner) i bøter for ulovlig samarbeidknyttet til installasjon og vedlikehold avheiser og rulletrapper.Konkurrerende karriereThea Skaug kjenner feltet fra flere siderav «konkurransebordet». Hun har jobbetmed konkurranserett helt siden starten avsin juridiske karriere.– Jeg spesialiserte meg i sjørett, menmin første jobb var som førstekonsulent imarkedsavdelingen i Konkurransetilsynet,forteller hun.44 Juristkontakt 4 • 2009

KonkurransetilsynetThea Susanne Skaug bor i Bærum og ukependler mellom Flesland og Gardermoen.Kun få av juristene fra Oslo ble med på flyttelasset da tilsynet flyttet til Bergen. Tilsyneter den nest største juristarbeidsplassen i Bergen, etter domstolene. Gjennomsnittalderenfor de 104 ansatte i tilsynet er 38 år, noe lavere for de 42 juristene.Skal opprettholde konkurransen imarkedene gjennom å føre tilsyn medfusjoner, hindre misbruk av markedsdominansog etterforske priskarteller.Antall vedtak (2008): 1074 mottattesaker, 4 avslag på anmodning, 8 inngrepog 3 påpekninger.Budsjett (2009): ca 85 millionerAntall ansatte: 102Antall jurister: 42Ligger administrativt under Fornyings-og administrasjonsdepartementet.Holder til i Bergen etter å ha blittflyttet fra Oslo i 2007.Kun få av juristene fra Oslo ble medpå flyttelasset til Bergen. Konkurransetilsyneter den nest største juristarbeidsplasseni Bergen, etter domstolene.Gjennomsnittalderen for de 104ansatte i tilsynet er 38 år, noe laverefor de 42 juristene.Konkurransedirektør er Knut EggumJohansen.Dermed ble det den veien hun gikk.Hun har vært seniorrådgiver i staben ogavdelingsrådgiver i markedsavdelingen,jobbet i EU-kommisjonen med internasjonalefinanssaker og vært sekretariatslederfor konkurranselovutvalget som blenedsatt da Stortinget etterspurte enutredning av en helt ny konkurranselov.Utvalget leverte sin NOU i 2003 ogloven trådte i kraft 1. mai 2004.I 2005 forlot Skaug tilsynet og detoffentlige og begynte som advokatfullmektigi Arntzen de Besche – og var påutveksling i Brüssel igjen. Denne gangenpå «den andre siden», i det private, hosBaker & McKenzie.Da hun i fjor ble hyret inn i et vikariatsom juridisk direktør i tilsynet igjen, varhun senioradvokat i Arntzen de Besche.Selv bor hun på Jar i Bærum, og for å forvaltedirektørjobben på tilsynet i Bergenukependler hun mellom Flesland ogGardermoen.– Det som trakk meg tilbake var blantannet muligheten til å jobbe med lederutvikling.Juridisk direktør sitter i ledergruppensammen med økonomisk direktørog de to avdelingsdirektørene, administrasjonslederenogkonkurransedirektøren Knut EggumJohansen.Juridisk direktør leder en liten juridiskstab på seks spesialister som holder fingrenei de vanskeligste sakene, men hunsamarbeider også tett med tilsynets øvrige40 jurister.EU sentraltKonkurransetilsynsjurister er ettertraktet– også i det private. At jurister vandrermellom tilsynet og advokatverdenen erderfor ikke uvanlig.– Konkurransetilsynet er jo omtrentdet eneste stedet en kan jobbe med konkurranseretti det offentlige, sier Skaug.Opphold i EU-systemet er også ettypisk trekk. Flere av bestemmelsene ikonkurranseloven er utformet etter mønsterav EF-traktaten og EØS-avtalen.– Det understrekes i forarbeidene tilkonkurranseloven at rettspraksis om detilsvarende bestemmelsene skal veie tungtsom rettskilde ved fastsettelse av det nærmereinnholdet i den norske loven. Detteinnebærer at vi ofte går grundig inn i EFdomstolenspraksis, sier Skaug.Fordi tilsynets arbeid er internasjonalisert,og det foreløpig er langt mer praksiså hente fra EF-domstolen enn fra norske,blir det mange kortere eller lengreutplasseringer i EU-organene for Konkurransetilsynetsjurister. Det blir også en delreising Bergen-Brüssel for møter. Konkurransetilsynetmøtes for å tale Norgesinteresser under utviklingen av nye loverog for å følge enkeltsaker som har storbetydning for norske markeder.– Konkurransetilsynet har til enhvertid én eller to jurister i EFTAs overvåkingsorgan(ESA) som nasjonale eksperter,forteller Skaug, og sier de ansatte oppfordrestil å ta etterutdanninger og spesialpåbyggingi Norge eller utlandet.Som regel har jurister som ansettes itilsynet allerede konkurranserett somspesialisering fra mastergraden sin.Men det er en begrenset rettsverdenen,konkurranserett.– Det blir jo, som med mange mindrerettsfelt, fort et begrenset miljø, sier Skaug.Viktige møteplasser for konkurranserettsjuristerer det årlige konkurranserettskursettil Juristenes Utdanningssenterog konferanser eller kurs tilsynet selvarrangerer.I tilsynet selv møtes juristene to gangeri måneden til «juristlunsj», der deoppdaterer hverandre på nye og viktigdommer innen EU-retten, saker de harjobbet med som er prinsipielt interessantefor feltet, eller «bransjeerfaringer» påtvers av tilsynet.LoverKonkurranseloven, EØS-konkurranseloven),forvaltningsloven og offentlighetsloven,EØS-avtalen, EF-traktaten(særlig art. 81-82)Juristkontakt 4 • 2009 45

SlagetTilhengere av nettstedet «The Pirate Bay» demonstrereri Stockholm. De fire grunnleggerne av nettstedetfor fildeling ble i april dømt til ett års fengsel. I tilleggmå de betale en erstatning på 30 millioner svenskekroner. Fredrik Neij, Gottfrid Svartholm, Peter Sundeog Carl Lundström har allerede gitt beskjed om atdommen vil bli anket. (Foto: Fredrik Persson/AFP)46 Juristkontakt 4 • 2009

om fildelingEU har erklært krig mot fildelere,som lenge har surfet påden rettslige forvirringen ominternett – og sluppet å betalefor musikk og film. Nettetsgrenseløse natur – der alt framilitær etterretning, politiskesamtaler og banktjenester tilnedlastning av popmusikk finnersted på samme arena– skaper store juridiske problemer.av markedet, der forbrukere og produsenterkjøper og selger varer etter kommersielleregler. Nettet må i stedet liggeunder lover som handler om absolutteborgerrettigheter, mener kritikere.Av Teresa KüchlerI EU er det fremmet en rekke lover somskal gjøre det vanskeligere for internettbrukereå spre opphavsrettsbeskyttetmateriale. I korthet handler lovforslageneom hvem som skal ha rett til å overvåkeinnholdet på nettet. Er det underholdningsindustrien,som taper penger på gratisspredning av varer og tjenester, eller erdet politimyndighetene? Eller er det beggeto? Skal man filtrere bort upassendeinformasjon og brukere – og hvem skal iså fall bestemme det?EUs linje, med støtte fra blant annetunderholdningsindustrien, har hittil gåttut på å gi politi- og etterretningstjenesterstørre rettigheter til å spane på borgernesliv på nettet. Samtidig har underholdningsindustrienfått politiliknende fullmaktertil å finne fildelere. Argumenteter at internett ikke respektereropphavsretten.Motstanderne av denne linjen, menerat tøffere regler – som overvåking ogstraffer – kan ødelegge nettet som etoffentlig rom for demokratisk diskusjonog personlige utrykk.Internett kan ikke reduseres til en delDatalagringsdirektivetSkillelinjen mellom dem som ser internettsom et markedsspørsmål, og demsom ser det som et spørsmål om borgerrettigheter,ble synlig da EU lovfestet lagringav internett-trafikk.EUs datalagringsdirektiv ble vedtatt i2006. Det pålegger telefon- og internettoperatørerå lagre informasjon om hvemsom ringer hvem, når en person koblerseg til internett eller når noen har sendten sms eller sendt en e-post. Informasjonenskal så lagres i mellom seks månederog to år. Er det mistanke om ulovligheter,får politiet tilgang til alt sammen.Reglene gjelder i hele EUs indremarked.Foranledningen var terrorangret iMadrid i 2003 og i London i 2005. Politiog etterretningstjenester ønsket flereverktøy for å spore kommunikasjon ommulig alvorlig kriminalitet – som foreksempel terrorisme, men også barnepornografiog hvitvasking av penger. Sommed mange andre lover som kom i kjølvannetav terrorangrepene i begynnelsenav 2000-tallet, måtte personvernet vikefor utvidede politimetoder.Men datalagringsdirektivet ble samtidigen gavepakke til film- og musikkindustrien,som så muligheten til å få tak iinformasjon om fildelere og nettvanenederes.Tidligere hadde det vært forbudt åfinne fram til for eksempel IP-adresser,det vil si datamaskinenes elektroniskeadresse som gjør at man kan finne eksakthvilken datamaskin det er gjort en ulovlignedlastning på. Underholdningsindustrienvar derfor aktive i kampen fordirektivet.Museum har kjøptnettpiratenes serverMennene bak Pirate Bay ble dømt iretten, men serveren deres lever videre– på Tekniska museet i Stockholm.I 2004 begynte nettpiratene åbruke serveren til fildeling. Fire årsenere ble den beslaglagt av politiet,som senere måtte gi den tilbake tilpiratene. De skjenket den til museet.– Vi samler gjenstander som symbolisererteknikkens betydning i vanligemenneskers liv, og denne serverenhar hatt slik betydning. Den er endings som setter fingeren både på etstort problem og en stor mulighet,sier Nils Olander fra Tekniska museettil Expressen.se.– Vi vil sette pris på deres støtte til ågjøre dette til et effektivt redskap i kampenmot pirater, skrev lobbygruppenCreative and Media Business Alliance(CMBA) i et brev till politikerne iEuropaparlamentet.CMBA representerer blant annet selskapeneSony BMG, Disney, EMI og Universal.CMBA foreslo at datalagringsdirektivetikke bare skulle dekke «alvorligelovbrudd», men alle typer lovbrudd –inkludert illegal fildeling.Nettrafikken faltDirektivet ble vedtatt, men Irland stevnetdet inn for EU-domstolen. Bakgrunnen▲Juristkontakt 4 • 2009 47

var at man mente at landene hadde håndtertspørsmålet som et markedsspørsmål,og ikke et juridisk- og politimessigspørsmål.I februar kom EU-domstolens svar:Internett er et markedsanliggende. Konkurransenmellom internettleverandøreneblir skjev dersom landene har forskjelligelover. At bakgrunnen for loven dreierseg om terrorbekjempelse spiller ingenrolle, sier domstolen.I vårt naboland Sverige trådte densåkalte Ipred-loven i kraft 1. april i år.Over natten gikk nett-trafikken i landetned med mellom 30 – og 40 prosent. Fildelernevar redd for at fildelingen skullefå rettslige konsekvenser.Dommen møtte straks heftigeprotester fra Piratpartiet, somer opprettet som en støtte tilPirate Bay. Partiet kan få enplass i Europaparlamentet,viser meningsmålinger.(Foto: Fredrik Persson/AFP)Ipred-loven (European Unions IntellectualProperty Rights EnforcementDirective) gir opphavsrettsinnehavererett til å kreve utlevert personopplysningerom fildelere fra internettleverandørerfor å sette i gang sivilrettsligeerstatningssaker.Allerede 1. april leverte underholdningsbransjeninn begjæringer om utleveringav flere IP-adresser. Tre personer bleanholdt av politiet, mistenkt for fildeling.Nå diskuteres «Ipred 2» på politisknivå i EU-systemet, noe som kan gimulighet også for strafferettsligeprosesser.Men EU-politikerne har ikke mandattil å harmonisere straffeutmåling, fordiEnkelte landsmykere straffeutmålingkunne regnes som”konkurransevridendestrafferetten ligger utenfor den felleseuropapolitikken. Ingen land har villet giopp suvereniteten til egne domstoler nårdet gjelder straffeutmåling.En dom i EU-domstolen, fra september2005, slo likevel fast at strafferettsligetiltak mot miljøødeleggelser, og en rekkeandre grenseoverskridende lovbrudd,skulle føres på EU-nivå. Domstolenuttalte at enkelte lands «mykere» straffeutmålingfor miljøkriminalitet kunne regnessom konkurransevridende.Fordi døren dermed er på gløtt for etfelles straffenivå, undersøker man nå omdet samme prinsippet kan brukes forbrudd på opphavsretten.Utestenges fra nettetEt av de mest kontroversielle lovforslagenei fildelingskrigen er den franske«Hadopi-loven», eller «tre advarsler og duer ute loven». Den innebærer at en heltny myndighet skal spore opp nettpiraterog ha tilsyn med opphavsretten på nettet.Organet skulle da hete Hadopi, «HauteAutorité pour la diffusion des oeuvres etla protection des droits sur Internet», ogkjempe mot illegal fildeling etter en tretrinnsprosedyre.Først sender myndighetene en advarselpå e-post. Neste steg er en advarselsendt med rekommandert brev. Hvisadvarslene ikke hjelper, skal piraten utestengesfra nettet i en periode fra tomåneder til ett år.Forslaget, som den franske presidentenNicholas Sarkozys har investert myeprestisje og tid i, ble stemt ned av detfranske parlamentet midt i påsken.Sarkozy hevdet at det var fordi formange var på ferie, og forslaget skal til nyavstemning i mai.I mellomtiden har den franske presidentenlagt press på Europaparlamentetfor at det skal gis lignende rettigheter tilunderholdningsbransjen gjennom et nyttEU-initiativ, den gigantiske såkalte «Telekom-pakken».Denne pakken skal regulere alt fra enny EU-myndighet for telekomspørsmåltil utbygging av bredbånd i Europa. Mendebatten har kretset mye rundt krav om48 Juristkontakt 4 • 2009

at det skal være mulig å stenge fildelereute fra nettet.Både den svenske tolkningen avIpred-loven, den franske Hadopi-lovenog Telekompakken setter fingeren på etteknisk, men politisk sett svært følsomtspørsmål: Internettoperatørenes rolle.Skal de ha noe ansvar for, og kunnskapom, det kundene deres gjør på nettet?Eller skal de bare være ansvarlig for ledningenesom kobler kunden til nettet?Nettleverandørene er skeptiske: Kande ha kundenes tillitt dersom de tvingestil å levere ut informasjon om IP-adresserog trafikk på nettet til politi og rettsvesensom arbeider på oppdrag fraunderholdningsindustrien?IFPI svarte med å ta saken til retten –der den er nå.Den danske avdelingen av IFPI harderimot lykkes med å få internettoperatørertil å stenge nettsteder. Foruten Telenori Danmark, hindrer også TDC ogTele2 kundene sine å surfe på The PirateBay i Danmark.Svenske nettoperatører mener samtidigå ha funnet et smutthull mellom ulikedirektiver – de lagrer ikke IP-adresser.Selv om Ipred krever at de overlevererinformasjon om kundene kan de ikkeutlevere informasjon de ikke har.Lovmakerne jobber i motvind menermange, fordi domstolene ikke vil hakapasitet til å behandle hundretusenertilfeller av fildeling. Dessuten er det vanskeligå fastslå hvem som skal stilles tilansvar. Alle, eller bare visse grupper?Gjelder loven mer for enkelte?Det teknologiske forspranget er ogsået problem hevdes det. Jo mer man forsøkerå overvåke nettet, desto bedre gjemmerfolk seg.Flere internettleverandører tilbyr nåogså nye måter å surfe på helt anonymt,eller muligheten til å kryptere all informasjonom aktiviteter på nettet.Enn så lenge kan ingen utrope seg tilseierherre i krigen om internettTelenorTidligere i år krevde for eksempel platebransjensinteresseorganisasjon IFPIs(International Federation of the PhonographicIndustry) norske avdeling at Telenori Norge skulle blokkere fildelingstjenestenThe Pirate Bay. Hvis ikke havnetsaken i retten. Men Telenor avvistekravet.– At en internettleverandør skal kontrollereog ta stilling til hva internettbrukerekan og ikke kan laste ned, er like illesom om Posten skulle åpne og lese allebrev for å avgjøre om de kan leveres, saRagnar Kårhus i Telenor til Aftenposten.Åpen konferanseTerrorbekjempelseog rettssikkerhet14.00-18.15, torsdag 28. mai, Hotel Bristol, OsloArrangementet er gratis. Oppmøte uten påmelding.Gir fire godkjente etikktimer i advokatenes etterutdanning.Begrenset plass.> Hvordan terrortrusselen har påvirketeuropeisk lovgivning> Hvordan noen plutselig kan bli «terrorist»mot både viten og vilje> Hva jihadistisk terrorisme betyr i Europa– trusselbeskrivelser> Hvorfor nordmenn er så lite reddefor overvåkningBlant foredragsholderne er Gerald Staberock fra ICJog Petter Nesser fra Forsvarets forskningsinstitutt.Konferansen avsluttes med paneldebatt etterinnledninger fra: Ketil Lund, John Christian Elden,Hilde Magnussen Lydvo og Abid Q. Raja.For fullstendig program se www.juskurs.noArrangørAdvokatforeningens Rettssikkerhetsutvalg i samarbeid med JUSDen franske presidenten Nicholas Sarkozyhar foreslått den såkalte «Hadopi-loven».Det ville innebære at et nytt myndighetsorganskal spore opp nettpirater og ha tilsynmed opphavsretten på nettet. (Foto: EuropeanCommision)Juristkontakt 4 • 2009 49

Min arbeidsplassJuristkontakt besøker en juristarbeidsplass.Ønsker du å fortelle omdin arbeidsplass?Kontakt omg@jus.no«Sivil» jurist i politireform– Rettseksjonen driver et ofte glemt arbeid i påtaleprosessen, sier Irene Kjenes.Irene Kjenes er jurist i politiet i Hordaland. Som «sivilt ansatt» erhun ikke politijurist, men hun administrerer den formelle kontaktenmellom domstol, politijurister og advokater. Rettseksjonen driveret ofte glemt arbeid i påtaleprosessen, sier hun. I mars flyttethun fra seksjonens hovedkontor i Bergen sentrum til politistasjonenpå Arne og Åsane som et ledd i politireformen.”Jeg kan ikke røpe for mye ompolitiets arbeid med å stevne vitner, menjeg kan si at vi får god hjelp av politietterforskernepå hvordan vi får tak i enkelteAv Henrik Pryser LibellDa Irene Kjenes var ferdig med gymnaseti hjembygda Seim på stril-landet utenforBergen, var det politiet hun ville til. Sompolititjenestekvinne. Det hadde hundrømt om siden hun var liten.– Men som en liten og spe jente på 19år og 1.60 cm med dårlige odds på politiskolen,fulgte jeg heller rådet til vår lokalelensmann, Einar Vatne.Lensmannen, som på Seim ofte barekalles «sheriffen», anbefalte henne jus. Tiår senere er Irene Kjenes jurist – og jobberi Hordaland-politiet somsaksbehandler.Kjenes brukte jusstudiet til å bevisst«sirkle» inn politiet. Hun tok politi- ogpåtale som valgfag og skrev masteroppgavenpå emnet «overskuddsinformasjon fratelefonavlytting som bevis». Praksisopp-50 Juristkontakt 4 • 2009

holdene brakte henne til Bergen ogBrønnøy tingrett, og etter jussen haddehun en midlertidig jobb i et advokatfirma,før hun endelig kom til politiet. Derarbeider hun nå som saksbehandler irettseksjonen i Bergen.– Rettseksjonen driver et ofte glemtarbeid i påtaleprosessen, sier Kjenes, ogforklarer at seksjonen er «bindeleddet»som administrerer den formelle skriftligekontakten mellom domstol, politijuristerog forsvarsadvokater, berammer saker,stevner vitnene til rettssaker og sørger forat dommer forkynnes og blir rettskraftige.– Vi sender dommer som hovedregeltil polititjenestemennene som får dommeneforkynt, dersom ikke dommeneallerede er forkynt på tinghuset. Vi driverblant annet dokumentføring, det vil si atvi scanner dokumenter inn i datasystemene,vi redigerer det i forhold til hvordet skal være i sakspapirene, og formidlerså dette til etterforskere, advokatene ogdommerne. Vi henlegger sakene formeltog forkynner dommene formelt. Når endom er felt og forkynt er det så vi somkontakter Kripos, Statens innkrevingssentralog eller Kriminalomsorgen, avhengigav hva som er aktuelt, forteller Kjenes.FremskuttIrene Kjenes var ferdig jurist i 2007. I fjorbegynte hun på rettseksjonen ved politikammereti Bergen og 1. mars i år «flyttet»hun, som en del av seksjonen, ut tilÅsane politikammer. Der var alleredefem påtalejurister flyttet ut, og to sivilefra rettseksjonen. Utflyttingen av juristerog de andre saksbehandlerne til et parstørre driftsenheter utenfor Bergen er enfølge av politireformen i Hordaland.Reformen skal sikre såkalt «fremskutt,integrert påtalemyndighet».Fremskutt betyr at rettseksjonen flyttesfra Bergen til de lokale kammerne, ogat påtalemyndighet, sivile og etterforskerelokaliseres på samme kontor, som Irenegjør på Åsane.Integrert betyr at de ulike oppgavene– tidligere «beramming av stevne», «dokument»,«doms og bøter» og «samordning»slås sammen, slik at oppgavene blir mersammensatt og helhetlig. Dermed kanhver enkelt «rettseksjonist» følge en helsak fra a til å, istedet for å «bare» jobbemed å innkalle vitner, for eksempel.– Vi begynte med det allerede før flyttingen.Det gir en mye mer spennendeinnsikt i sakene, så det er mer spennendefor oss i seksjonen. Personlig føler jeg nåat jeg jobber mye mer mennesker – ikkebare papirene deres som kommer inn påskrivebordet. De kommer inn eller deringer, vi får dem i snakk. Samtidig jobbervi tettere enn før på både politijuristeneog politibetjentene. Personlig er det sværtspennende for meg, som med juristøynelærer av hvordan politijuristene jobber.Også for selve arbeidet er det nok en fordelat partene kommer nærmere hverandre,og saksgangen dermed kan flyte fortere,sier Kjenes.DistriktspolitikkJustisdepartementet begrunnet avgjørelsenom «fremskutt og integrert» rettseksjonsom en del av politireformen blantannet med at det skulle løse problemermed rekruttering i de minste lensmannsdistrikteneog å «møte publikums forventingertil god tjenesteutøvelse, rasjonelldrift og bred publikumskontakt». Forsøketskal evalueres senest sommeren 2010.– Motstand mot reformen har detvært. Mange er uvant med å gi slipp påen stilling de er spesialisert i, og for noenvar det også om å gjøre å beholdearbeidsplassen i selve Bergen sentrum,sier Kjenes.Men i det store og det hele tror hunde fleste tar det som et fremskritt.– Det blir til at politijuristene ogetterforskerne diskuterer sakene underveis,noe som kan lette saksgangen og forpublikum betyr det at de har et fjes åoppsøke på politikammeret i stedet fornoen på telefon på et kontor i Bergen.Politijuristene har kontordager også påVoss, Lindås og Meland, sier Kjenes.På kontoret i Bergen var Kjenes en avnoenogtjue i rettseksjonen. Nå er hun enav tre i rettseksjonen på Åsane. De toandre er ikke jurister: Den ene er sveiser,den andre har kontorbakgrunn.– Det er ingen typisk juristjobb jeghar her, men jeg ser det som en lærerikinngang til politiarbeidet og jeg sikter påå søke på politijuriststillinger etter hvert.Dessuten er det en stilling altfor få av deandre i straffesakssystemet kjenner til.Hvis jeg en dag blir politijurist, vil jeg hastørre forståelse for rettseksjonens arbeid.Særlig hvor vanskelig det kan være å kalleinn vitner i en sak, eller finne den somdommer skal forkynnes for, sier hun.Finne de dømte– Vi bruker mye av vår tid på å spore oppvitnene og sørge for at de får en gyldiginnkalling, sier Kjenes.Retts- og påtaleavdelingen Bergennord politistasjonsdistrikt(kommunene Lindås, Meland,Austerheum, Radøy, Modalen, Gulen,Masfjorden og Saolund, Arna, Åsaneog Osterøy)Antall ansatte: 50Antall jurister: 6 (5 politijurister)Formål: Administrerer den formelleskriftlige kontakten mellom domstol,politijurister og forsvarsadvokater.Stevner vitnene til rettssaker, forkynnerdommer m.m.Lover: Straffeprosessloven (særligstraffegjennomføring, påtaleinstruksenog klagebehandling)Hva gjorde du før lunsj?Jeg bedrev en del dokumentføring.Det var en dom som kom fra tingrettenog så var det en klage på henleggelsesom hadde vært behandlet frastatsadvokaten.Godkjent innkalling betyr at vitnetmottar den skriftlig og kvitterer for dettepersonlig.Men mange av vitnene har ikke fastadresse, bor ikke der de har adresse, ellerde kan av andre grunner ikke nås. Da måde spores opp via andre midler enn telefonkatalogenog folkeregisteret.– Jeg kan ikke røpe for mye om politietsarbeid med å stevne vitner, men jegkan si at vi får god hjelp av politietterforskernepå hvordan vi får tak i enkelte, ogat det i noen tilfeller er hjelp i å sjekkehospitsene og rusmiddelomsorgen. Noenhar bare ikke helt styr på det, mens andreforsøker bevisst å holde seg unna stevningene,sier hun.– Angrer du på at du ikke blepolitibetjent?– Nei, og det først og fremst fordi jeger veldig glad for jus. Jus er veldig spennendeog jeg ville ikke byttet det medpolitiskolen i dag, sier Kjenes.Hun har også sett de vanskelige sideneved politiarbeidet.– Arbeidet i rettseksjonen medføreren enorm innsikt i politiarbeidet. Man sermye forskjellig i rapportene, alt fra trafikkulykkertil voldssaker og dyremishandling.Når jeg vet det jeg vet i dag –om hva det betyr i praksis- så er jeg ikkesikker.Juristkontakt 4 • 2009 51

Meninger | Fag | DebattHer finner du både de juridiske fagartiklene og meningsytringer / debatt om jus, politikk og samfunn.Juristkontakt oppfordrer alle lesere til å delta. Enten du ønsker å dele en fagartikkel med andre ellerdu har en mening å ytre. Både små og store temaer er interessante. Send gjerne med et foto av deg selv.Juristkontakt tar forbehold om at svært lange innlegg må forkortes.Innlegg sendes med e-post til omg@jus.noJustitias Døtre«Syklubb» eller «arena for læring»?– rapport fra en nettverksgruppeAv Unn NicolaysenHva gjør vi egentlig på demånedlige møtene i nettverksgruppen?Og hva er målet fordenne type organisert nettverk?Hver måned møtes15 dyktige kvinneligejurister med ulik yrkeserfaring og bakgrunn.Målet er å skape en arena som kanbidra til kvinnelige juristers muligheter iyrkeslivet med henblikk på ledelse – ogstyreposisjoner. Dette er imidlertid ikkealene målet – et ikke uvesentlig mål erogså å dele kunnskap og kompetanse slikat vi kan utføre vår nåværende posisjonpå en bedre måte.Møtene i nettverksgruppen er pregetav erfaringsutveksling og kompetansedeling.Temaene i møtene spenner fra diskusjonerrundt enkeltproblemstillinger tilmer planlagt og strukturert kompetanseheving.Imidlertid er det alltid klare ogplanlagte agendaer for møtene.MedietreningHvordan foregår så den mer planlagte ogstrukturerte kompetanseheving/erfaringsutveksling?I en slik gruppe kvinner medulik erfaring er det selvfølgelig enormtmed variert kunnskap – der alle har noe åEt megetengasjerende innleggom hva som styrer”journalistenes dekningbidra med og selvfølgelig lære. Derfor harvi hatt flere møter der et enkelt medlembidrar med innlegg på sitt kompetanseområdemed påfølgende diskusjon i gruppen.Engasjementet både fra innleder og gruppenfor øvrig har vært stort.Ofte kan det være nyttig med innleggfra en ekstern innleder som har en annenkompetanse enn det gruppen selv innehar.Da nettverksgruppen ikke har midlertil å leie inn innleder, bruker det enkeltemedlem sitt nettverk til å skaffe innlederpå frivillig basis. Erfaringen med dettehar vært meget positiv. De aller flestesyns det er spennende å få dele sin kunnskapog erfaring med oss.Som en smakebit på temaer i møtenekan jeg gi en liten rapport fra vårt møte iapril der vi hadde innlegg av kommunikasjonssjefHans Petter Strifeldt med følgendetittel: «Angst for media? Hvordanblir du sjef for egen sak?» Som tidligerejournalist i avis, erfaring som kommunikasjonssjefi en bransjeorganisasjon og nåansatt i privat næringsliv hadde han myeå lære oss i møte med media.Hans Petter Strifeldt holdt et megetengasjerende innlegg om hva som styrerjournalistenes dekning, hvordan nyhetsdøgnetser ut og hvordan en redaksjon erorganisert. Han understreket at en journalistsom ikke er kritisk gjør ikke jobbensin og derfor bør vi møte journalistermed respekt for den jobben de gjør. Dettebetyr imidlertid ikke at man skal øse utall informasjon ukritisk uten å tenke segom. Det er lurt å ta en «time-out» (om såbare 5 minutter) før man uttaler seg ellersvarer på spørsmål. Strifeldt ga oss noen– Temaene i møtene spenner fra diskusjonerrundt enkeltproblemstillinger tilmer planlagt og strukturert kompetanseheving,skriver Unn Nicolaysen.punkter å tenke på før vi uttaler oss tiljournalisten; hvilken rolle vil vi ha?,hvem snakker vi til?, hva vil vi si?, hvakan vi si? I tillegg fikk vi noen råd i selvemøte med journalisten; «schortcuts»frarådes, fatt deg i korthet, svar på det dukan svare på, vær rask, raus og realistisk.Deretter fulgte han opp med mediatrening«light», der vi tok for oss en casesom vi diskuterte håndteringen av.Ikke «syklubb»Ovennevnte er bare en smakebit påtemaet vi hadde på vårt siste møte ogabsolutt ikke uttømmende for alt vi gjen-52 Juristkontakt 4 • 2009

Meninger | Fag | Debattnomgikk eller lærte. Imidlertid kan denlærdom vi høstet i dette møtet også brukesi forhold til kommunikasjon på andrearenaer som internt på arbeidsplasseneller i forhold til eksterne samarbeidspartnere.Tusen takk til Hans Petter Stri-feldt for hans positive og engasjerendebidrag.Med dette ønsker jeg å understreke atnettverksgruppene i Justitias Døtre absoluttikke er en «syklubb», men en flottarena for læring.Deltakelse i Nettverksgrupper er frivillig,gratis og ikke minst meget engasjerendeog lærerikt, der alle deltakerne fårgi av egen og lære av andres kompetanseog erfaring.PermitteringerPermitterte juristerAv Ragnhild Bø Raugland, advokat i Norges JuristforbundDet tidsmessigegrensesnittet antas”å være seks månederPermittering av jurister hartradisjonelt vært en lite aktuellproblemstilling. Finanskrisenhar endret på detteJuristforbundet har nå ved flere anledningerfått henvendelser om dette tema.Ved å benytte seg av permittering fremforoppsigelse, får virksomheten raskereredusert kostnadene samtidig som enraskt kan hente arbeidstakerne inn igjennår behovet for arbeidskraft er tilbake.Permitterte arbeidstakere blir helt ellerdelvis løst fra arbeidsplikten, samtidigsom arbeidsgiver blir løst fra lønnsplikten.Arbeidsavtalen faller ikke bort vedpermittering. Arbeidstakerne vil derforha rett og plikt til å gjenoppta arbeidetnår permitteringen er over.HjemmelsgrunnlagetI norsk rett finnes det kun enkelte forholdknyttet til permittering som er lovregulert.Dette gjelder i hovedsak lønnspliktunder permittering (lov nr 22/98)og arbeidsmiljølovens (Aml) § 15-3, nr 9som fastsetter kortere oppsigelsesfristerved oppsigelse fra en permittert arbeidstaker.I bedrifter med flere enn 50 ansatte,er det i Aml kap 8 regler om informasjons-og drøftingsplikt med de tillitsvalgtei virksomheten vedrørende sentralespørsmål for arbeidstakerne. De generellereglene om permittering er regulert itariffavtale. Der hvor det ikke er tariffavtale,er det en allmenn arbeidsrettsligoppfatning at Hovedavtalen (Havt) iNHO-LO-området ansees som gjeldenderett. Dette er også slått fast i rettspraksis.Avtalen regulerer vilkårene for permittering,plikt til å konferere med de tillitsvalgtefør varsel gis og varselets innholdog form.Bruk av permitteringer medfører etmidlertidig opphør av arbeidsforholdet.Dette må brukes med varsomhet. Det erderfor kun i begrensede tilfeller en kanbenytte permitteringer, jf Havt § 8-1.Behovet for driftinnskrenkning ellerarbeidsstans må være nødvendig, og detmå kunne dokumenteres at det er etmidlertidig behov, dvs at virksomhetenmå kunne redegjøre for at det er utsiktertil bedring i overskuelig nær fremtid. Dettidsmessige grensesnittet antas å væreseks måneder. Dersom det er enighetmellom partene, kan en benytte permitteringernoe lenger. Dersom behovet forredusert arbeidskraft er permanent, erhovedregelen at en må gå til oppsigelse.Under enhver omstendighet må behovetå benytte permitteringer være saklig. Dettypiske her vil være anstrengt økonomi,med fare for at bedriften vil gå konkurs.– Juristforbundet har nå ved flereanledninger fått henvendelser ompermitteringer, skriver advokatRagnhild Bø Raugland.FremgangsmåtenHovedavtalen har i § 8-2 regler om saksbehandlingen.I tillegg hjemler Aml kap 8kollektive informasjons- og drøftingsbestemmelser.Disse reglene gjelder iutgangspunktet kun i virksomheter medmer enn 50 ansatte. Det anbefales imidlertidat de rettslige prinsippene følgesuavhengig av størrelsen på virksomheten.Sentralt i saksbehandlingen er drøftingspliktenmed de tillitsvalgte før permitteringsvarseletutstedes. Drøftingeneskal bla omhandle behovet for permitteringer.I motsetning til reglene om oppsigelse,er det ingen drøftingsplikt med denenkelte ansatte. I teorien er det anbefaltat dette likevel gjøres der det er mulig.▲Juristkontakt 4 • 2009 53

Meninger | Fag | DebattDen enkelte arbeidstaker har uansettkrav på et skriftlig varsel 14 dager førpermitteringen iverksettes. Varselet skalinnholde årsak til permitteringen og angihvor lenge det er sannsynlig at permitteringenvil vare. Det skal også utstedespermitteringsbevis som arbeidstakerenskal legge frem for NAV.De vanskeligste spørsmålene oppstårmed hensyn til hvem som skal permitteres.Hovedregelen om ansiennitet står sterktved permitteringer, jf Havt § 8-1. Dette erfulgt opp i praksis. Det må antas at dennehovedregelen står sterkt også utenfor tarifforhold.Partene kan fravike kravet om ansiennitetdersom det er saklig grunn. Normaltfastsetter partene utvelgelseskriterieretter drøftinger med skriftlig informasjontil alle ansatte. Saklig grunn for å fravikeansiennitet kan være kompetansebehov,sosiale forhold, som for eksempel ensligforsørger og anvendelighet.Når det gjelder avveiningen av de forskjelligehensynene, fastsetter Arbeidsretteni en nylig avsagt dom (sak nr3/2009)at det stilles strenge krav tilsaksbehandlingen:Slik Arbeidsretten vurderer bevisene, erbedriftens saksbehandling sterkt pregetav tilfeldig og ufullstendig innhenting ogtilfang av informasjon til bruk for vurderingenav hvem som skulle permitteres.Noe egentlig forsøk fra ledelsens side på åkvalitetssikre de opplysninger en byggetpå, eller snarere det inntrykk en satt medav As sosiale situasjon versus Bs, synesikke å ha funnet sted. (………)Bevisførselen etterlater et klart inntrykkav at bedriften ikke hadde et tilstrekkeliggrunnlag for å kunne foreta en forsvarligavveining av de relevante hensyn, vedavgjørelsen av om det var A eller B somburde permitteres.(…….) Arbeidsrettener kommet til at bedriftens saksbehandlingsamlet sett fremstår som så mangelfull,at det ikke kan anses sannsynliggjortat den hadde et forsvarlig faktisk grunnlagfor avgjørelsen om å permittere Afremfor B. Det er da ikke bevisgrunnlagfor å konkludere med at det forelå sakliggrunn etter Havt § 8-1 nr. 3. Beslutningenom å permittere A var følgeligtariffstridig.Hovedregelen om ansiennitet”står sterkt ved permitteringerLønn under permitteringLov om lønnsplikt under permitteringhar bestemmelser som kommer til anvendelsebåde i og utenfor tarifforhold. Etterlovens § 3 har «Arbeidstakeren krav pålønn og annet arbeidsvederlag fra arbeidsgiveri en arbeidsgiverperiode (….)Arbeidsgiverperioden løper fra og medden første arbeidsdag permitteringenomfatter». Loven er endret fra 01.04.09slik at arbeidsgiverperioden er «5 arbeidsdagerved hel permittering og ved minst40% reduksjon av arbeidstiden». Folketrygdlovenfastsetter at arbeidstaker måvære permittert mer enn 50% for å få retttil dagpenger. Kravet om arbeidstidsreduksjonener foreslått redusert til 40%.Endringen vil evt tre i kraft 01.07.09. Avlov om lønnsplikt § 4 fremgår at beregningsgrunnlagetfor dagpenger er detsamme som for sykepenger, jf folketrygdloven§§ 8-28 til 8-30.Permittert arbeidstakeren kan mottadagpenger i inntil 52 uker. Etter dagensregler vil et avbrudd på mer enn fire ukerinnebære at en må drøfte og varsle pånytt, og med ny arbeidsgiverperiode.Regjeringen har varslet at de her vurdererå utvide avbruddsperioden til seks uker.Endringene er begrunnet i et mer fleksibeltsystem, og at det skal bli enklere åfordele permitteringene, helt eller delvis.Arbeidstakeren må i permitteringsperiodenvære forberedt på å gjeninntre iarbeidet på kort varsel. Det er anledningtil å ta ut ferie på vanlig måte. Arbeidsgiverskal da varsles.Ved oppsigelse under permitteringsperiodener det egne regler for oppsigelsefra arbeidstaker, jf Aml § 15-3, nr 9.Arbeidstakeren kan velge å si opp med enfrist på 14 dager regnet fra den dag oppsigelsenblir mottatt av arbeidsgiver. Dersomarbeidsgiver ønsker å gå til oppsigelse,gjelder det alminnelige regler. I oppsigelsestidenskal det betales lønn.Dagpenger bortfaller fra den dagen oppsigelsesfristenbegynner å løpe.Permittering – et gode eller et onde?Som organisasjon er vår oppgave å påseat virksomheten har en reell grunn for åiverksette permitteringer. I tillegg er detvår oppgave å påse at saksbehandlingener riktig og at utvelgelseskriteriene er saklige.Vi ser at permittering har sine fordelerfremfor for eksempel en oppsigelse,bla ved at arbeidstakeren beholder ansettelsesforholdet.På generelt grunnlag erdette en fordel, særlig når en er i posisjonfor å søke seg ny jobb. I tillegg har enmulighet å komme tilbake i jobb i virksomheten.Ved permittering er det imidlertidet problem at en ikke er sikret sammevern som ved oppsigelse, bla i form avprosessregler og umiddelbar stopp i lønn.Norskproduserte ogspesialtilpassedeDommer- og advokatkapper(Dame og herremodell)ProtokollførerkapperKappene lagesi førsteklasses materialer,og har helforetforstykke.Kr. 3 360,-eks. mva.og fraktSkrefsrudsgt. 2, 2615 LillehammerTlf: 61 25 40 50 Mobil: 959 35 603E-post: pallan.som@neasonline.noPostadr: Postb. 435, 2603 Lillehammer54 Juristkontakt 4 • 2009annonse.86x86.pallan.indd 1 05-11-08 09:35:52

Meninger | Fag | DebattJUS-ann-41x260-ny.qxp:Layout 1 18-10-07Kurs og etterutdannelseJuristenes fagdagerog systemsviktAv Merethe Sunde, prosjektleder/jurist i Juristenes UtdanningssenterMange har savnet et felles kurssom samler juristene i offentligsektor som én gruppe.Ikke bare som et faglig kurs, men ogsåsom en sosial begivenhet. Norges Juristforbund-Privathar sitt Åsgårdstrandseminarog advokatene og JuristenesUtdanningssenter (JUS) samarbeider om«advokatens fagdager» i mai. Vi i JUSarbeider nå også med å lansere det vi harkalt Juristenes fagdager. Datoene er klareog programmet er langt på vei ferdig.Systemet svikter«Gutten som ble usynlig» kalte A-magasineten artikkel om Christoffer KihleGjerstad 17.4.09. Guttens ansikt ogkropp bekymret alle frem til han døde,men ingen varslet om det de så. En stefarer tiltalt, men bak gutten har også en rekkeforvaltningsorganer sviktet, skal manlegge A-magasinets artikkel til grunn.Christoffer kan bli en av mangeeksempler på enkeltmennesker som ikkefår den hjelp de har krav på fordi et systemsvikter. Daglig gjøres feil; menneskeligsvikt eller teknisk svikt. Men når organisasjonerog virksomheter svikter skyldesdet sjelden enkeltmennesket alene.Det kan handle om manglende rutinerfor varsling og ytringsklimaer hvorbeklemmende konformitet, passivitet ogapati råder. Hvor risikoen aldri blirpåpekt eller kanskje engang vurdert somen mulighet. Det kan handle om hele forvaltningskulturen,om usikkerhet i storeorganisasjoner, uavklarte roller, manglendeopplæring eller manglende rutiner.Det kan handle om ledelse som ikke fungerer,en virksomhet som ikke styres godt,om ansatte som er syke og ikke blirerstattet, om lover som brytes eller etiskeretningslinjer som aldri var der eller bareIkke minst handlerdet om en internkontroll somsviktet. Kort sagt systemsvikt”er arkivert til pynt. Ikke minst handlerdet om en internkontroll som sviktet.Kort sagt systemsvikt.FagdagerFor jurister handler det også om vår egenrolle. Hvem er vi jurister, og hva er vårprofesjonsrolle?Det har blitt mange systemer etterhvert – virksomheter og organer skalkontrollere hverandre eller seg selv;internt, eksternt, i forkant, i etterkant ogunderveis. Stikkprøvemessig, systematisk,ved å kontrollere systemet i forkant elleri etterkant – som gransking. Fungererdet?Vi har samlet tre halvannendagskurssom alle faller inn under headingen «systemsvikt»og lar dem gå som tre parallellesesjoner samme sted, der du kan velge åfølge ulike bolker.Juristenes fagdager holdes i Sandefjord15. – 16. oktober. Erik Boe har hatt hovedansvaretfor programmet, godt inspirertav referansegruppen for offentlig sektor –et samarbeid mellom offentlig ansatte/tillitsvalgte og JUS.Kursoversiktsewww.juskurs.noJuristenesUtdanningssenter(JUS)KristianAugustsgt. 9,0164 OSLOtlf. 22 03 50 50juskurs@jus.noJuristkontakt 4 • 2009 55

DommerfullmektigDen høgare påtalemaktaRiksadvokatembetet, 10 regionale, eit nasjonalt statsadvokatembete og Økokrimutgjer til saman Den høgare påtalemakta. Riksadvokaten og statsadvokatane harden overordna faglege leiinga av straffesaksbehandlinga i politidistrikta og i særorgana.Den høgare påtalemakta skal gjennom si fagleiing av politiet og eigastraffesaksbehandling medverke til å redusere kriminaliteten i Noreg.RiksadvokatembetetVed Riksadvokatembetet er det ledig konstitusjon som førstestatsadvokati eitt år frå 1. juli 2009. Ved internt opprykkkan det bli ledig konstitusjon som statsadvokat. Forutan riksadvokatenog ass. riksadvokat har embetet 9 juriststillingar og8 kontorstillingar. Kontoret ligg sentralt i Oslo.Spørsmål kan rettast til riksadvokat Tor-Aksel Busch eller ass.riksadvokat Knut H. Kallerud på telefon 22 47 78 50. Søknadenskal sendast til Riksadvokatembetet, postboks 8002 dep,0030 Oslo.Statsadvokat og konstitusjonved NordlandstatsadvokatembeterVed Nordland statsadvokatembeter er det ledig fast embetesom statsadvokat og ein konstitusjon i to år.Embetet vert leia av ein førstestatsadvokat og har i tillegg 3statsadvokatstillingar og 2,5 kontorstillingar. Embetskrinsendekkjer Salten, Helgeland og Midtre Hålogaland politidistrikt.Kontoret ligg i Bodø.Spørsmål kan rettast til førstestatsadvokat Geir Fornebo påtelefon 75 51 95 50. Søknaden skal sendast til Nordland statsadvokatembeter,8002 Bodø.Stillingane vert løna i lønnssteg 73 – 80 i Statens lønnsregulativ.Det vert trekt pensjonsinnskot etter nærare reglar.Søkjarar må ha juridisk embetseksamen og det er høge krav tilfaglege kvalifikasjonar. Det vert lagt stor vekt på gode samarbeidsevnerog høg integritet. CV skal leggjast ved søknaden.Her skal det opplysast om søkjaren meistrar båe målformer.Ein gjer merksam på at namnet til søkjarane vert ført opp påoffentleg søkjarliste, og at ein krev politiattest.Nedre RomeriketingrettNedre Romerike tingretter blant landetsstørste domstolermed til sammen 29medarbeidere fordeltpå 12 dommere/dommerfullmektigerog 17 administrativestillinger.Det er ledig stilling som dommerfullmektigved Nedre Romerike tingrett. Tingretten harfull fagkrets, fire dommerfullmektiger ogåtte embetsdommere.Dommerfullmektigen tilbys utfordrendeoppgaver i et godt arbeidsmiljø. Tingrettenetterspør kandidater med minimum et parårs erfaring med praktisk juridisk arbeid,godt humør og evne til tidvis å arbeideunder tidspress.Tingretten har lokaler i Lillestrøm, kun11 minutters togreise fra Oslo S. Tilsettingskjer på vanlige vilkår. Vandelsattest vilbli innhentet.Begynnerlønn for dommerfullmektiger erlønnstrin 48. Dette tilsvarer kr 371 500brutto per år. Fra dette trekkes 2% tilStatens pensjonskasse.Nærmere opplysninger om stillingene vedsorenskriver Bernt Bahr eller administrasjonssjefHeidi Bruvoll, tlf 64 84 29 00.Tiltredelse ønsket i månedsskifteseptember/oktober. Vi viser også tilwww.domstol.no/neroSøknadsfrist: 29. mai 2009.Søknad sendes elektroniskvia www.jobbnorge.no (Id.nr. 57711)Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) er et av Norgesfremste fagmiljø innen biovitenskap, mat, miljø og natur- ogressursforvaltning. UMB skal gjennom utdanning og forskning bidratil å sikre livsgrunnlaget til dagens og fremtidens generasjoner.UMB har stort nasjonalt og internasjonalt engasjement innenforskning,utdanning, forskningsformidling, innovasjon og nyskaping.UMB tilbyr utdanning på bachelor-, master- og doktor- gradsnivå ogomfattende etter- og videreutdanning.Ved Institutt for landskapsplanlegging er det ledig stilling som:Førsteamauensis/Universitetslektor i jusUndervisningen i jus ved instituttet har sitt tyngdepunkt i rettsspørsmålknyttet til fast eiendom og planlegging. Det undervises i juridiskmetode, kontraktsrettslige temaer, tingsrett, plan- og reguleringsrett,miljørett, forvaltningsrett, selskapsrett og sivilprosess medtilknytning til jordskifte.Fullstendig beskrivelse av stillingen finnes på www.umb.no/stillingerJobbnorge.noDet er eit mål at den statlege arbeidsstyrken i størst mogleggrad er sett saman slik at den samsvarar med befolkninga elles isamfunnet når det gjeld alder, kjønn og etnisk opphav.Søknadsfristen er 29. mai 2009.56 Juristkontakt 4 • 2009

FØYEN yter juridiske tjenester med spisskompetanse innenfor Eiendom Entreprise, IKT Media,Arbeidsrett, Selskapsrett Skatt Avgift og Insolvens Restrukturering. Vi leverer også tjenester innenforde fleste andre forretnings juridiske områder. Vi arbeider internasjonalt gjennom samarbeid medFOYEN Advokatfirma i Sverige i FOYEN Group of Lawyers, og gjennom andre internasjonalenett verk. FØYENs spisskompetanse, bransjekunnskap og integritet sikrer en praktisk og løsningsorientertbistand. Kreativitet og kommersiell forståelse er viktige suksesskriterier for FØYEN.advokat/FULLMEktIGVi ønsker å ansette en advokat/fullmektig.Stillingen er tilknyttet teamet IKT Media. Vi søker etter jurister som har noe yrkeserfaringinnenfor dette fagområdet, eller nyutdannete jurister med spesiell kunnskapom IKT­ og Mediarett. For nærmere informasjon, kontakt advokat Arve Føyen elleradvokat Jostein Ramse.Vi tilbyr interessante arbeidsoppgaver, et godt faglig miljø og konkurransedyktigelønnsvilkår.Skriftlig søknad med attestkopier m.v. bes sendt oss innen 1. juni 2009.Føyen Advokatfirma DAPostadresse: Postboks 7086, St. Olavs Plass, n-0130 Oslo, Besøksadresse: C.J.Hambros Plass 2 A, n-0164 OsloTelefon: +47 21 93 10 00, Telefaks: +47 21 93 10 01, e-post: post@foyen.no, www.foyen.noUtlendingsnemnda (UNE) er et uavhengig forvaltningsorgan som behandler klager over vedtak fra Utlendingsdirektoratet (UDI). UNE har ca 270 medarbeideresom er organisert i 12 juridiske og 3 administrative seksjoner. UNE er administrativt underlagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet.JURISTERMED INTERESSE FOR MENNESKRETTIGHETER, UTLENDINGSRETT OG FORVALTNINGSRETTUNE er en virksomhet i sterk vekst.Nå trenger vi mange nye jurister til saksbehandlerstillinger i vårt sekretariat.Vi tilbyr et stort fagmiljø med høy kompetanse og gode muligheter for utvikling midt i Oslo sentrumSøknadsfristen er 18. maiLes mer om stillingen og UNE på www.une.noJuristkontakt 4 • 2009 57

Med støtte fra Innovasjon Norge ble juristfirmaet RETT OG RIMELIGetablert på Notodden våren 2004. Firmaet tilbyr rimelig rettshjelpog sakførsel til privatpersoner og bedrifter, og utvides til enlandsdekkende kjede.Varemerket og konseptet RETT OG RIMELIG har ført til betydeligetterspørsel. Virksomheten er tildelt pris fra Språkrådet(se reportasje i Juristkontakt nr. 1/2008) og har vært omtalt i blantannet Aftenposten, Båtliv, Dine Penger, Finansavisen og Seilas,i tillegg til diverse nettsteder, samt regions- og lokalaviser.Vi har også blitt kontaktet og hatt dialoger med en av deriksdekkende fjernsynskanalene.Vi mottar stadig nye søknader og har på under ett år etablertvirksomheter i Bergen, Larvik, Verdal, Ski, Kongsberg og Notodden.Vi fortsetter med kontinuerlig rekruttering av dyktigeJurister / rettshjelpere/ advokaterAktuelle kandidater tilbys selvstendige funksjoner somfranchisetakere med geografisk spredning.Det blir lagt vekt på faglig dyktighet, etiske holdninger,sosiale evner, selvstendighet og IKT-ferdigheter.Vi tilbyr gode betingelser og en resultatorientert ogfleksibel arbeidsordning. Det gis individuell opplæring.Nyutdannede kandidater oppfordres også til å søke.Søknad med CV, vitnemål og attester sendes:RETT OG RIMELIG AS, Pb. 80, 3671 Notodden.For ytterligere informasjon kontakt daglig leder Jon Eivind Svagårdpå telefon 988 64 800 fra kl 14.00 til 16.00, eller send e-post tiljes@rettogrimelig.no.Se også informasjon på www.rettogrimelig.no/franchisePostboks 80 | 3671 Notodden | kontor: Storgt. 46 | 3674 Notoddden | tlf: 988 64 800post@rettogrimelig.no | www.rettogrimelig.noAdvokater i barnebortføringssakerJustisdepartementet søker etter engasjerte advokater somønsker å jobbe med saker om internasjonal barnebortføring.Norge har tiltrådt Haagkonvensjonen av 25. oktober 1980 omde sivile sider ved internasjonal barnebortføring (barnebortføringskonvensjonen).Formålet med konvensjonen er at barnsom er blitt ulovlig bortført fra en konvensjonsstat til enannen skal tilbakeleveres så raskt som mulig. Justisdepartementetved sivilavdelingen er utpekt som sentralmyndighetog har et overordnet ansvar for å sikre at formålet med konvensjonenblir oppfylt. Konvensjonen er implementert inorsk rett ved lov av 8. juli 1988 nr 92 (barnebortføringsloven).Det er myndighetene i det landet som barnet er bortført tilsom skal avgjøre om barnet skal returneres eller ikke, etterreglene i barnebortføringskonvensjonen. I Norge er detlokal domstol som avgjør spørsmålet etter reglene i barnebortføringsloven.For å gjøre det enklere for berørte foreldre å raskt komme ikontakt med en kompetent norsk advokat, ønsker Justisdepartementetå etablere en liste over advokater som ønsker åpåta seg denne type oppdrag. Det stilles krav til bred juridiskkompetanse, god kunnskap om barne- og familierett, språkkunnskaper, prosedyreerfaring og gyldig advokatbevilling.Videre er det ønskelig med erfaring med bruk av internasjonalekonvensjoner, at det oppnås en viss geografisk spredningmellom de advokatene som kommer på listen og atbegge kjønn er representert. Opptak på listen forutsetter deltakelsepå et heldagsseminar om barnebortføring i regi avJustisdepartementet. Seminaret vil for øvrig være åpent foralle advokater som ønsker å delta, uavhengig av om de stårpå listen eller ikke. Seminaret er forhåndsgodkjent som obligatorisketterutdanningskurs for advokater, og vil bli avholdtinnen rimelig tid etter avsluttet opptak. Det etableres enprøveordning som vil vare i om lag 2 år. Opptak på listen erpersonlig.ASker og BærumtingrettEn av landets største fullfaglige domstoler. Lokalisertsentralt i Sandvika. Embetet har sorenskriver,12 dommerstillinger, to dommerfullmektigstillingerog 20 saksbehandlerstillinger.DommerfullmektigVed Asker og Bærum tingrett er det ledig endommerfullmektigstilling fra 1. september 2009.Nærmere opplysninger ved avdelingsdommerJens-Sveinung Wegner, tlf. 67 57 65 80.Strafferegisterutskrift vil bli innhentet foraktuelle søkere.Søknad sendes elektroniskvia www.jobbnorge.no (Id.nr. 56662)Søknadsfrist: 25. mai 2009I henhold til ny offentlighetslov kan opplysningerom søkeren bli offentliggjort selv om søkeren haranmodet om å ikke bli oppført på søkerlisten.CICERO abListen vil bli offentliggjort på nettsiden www.barnebortf øring.no,og vil ellers bli delt ut til de som henvender seg tilnorske myndigheter om dette. Det er opp til partene selv åavgjøre om de ønsker å bli representert av en advokat.Partene må derfor selv oppnevne den advokaten de i så tilfelleønsker, og de vil ha full anledning til å velge en advokatutenfor listen. Det kan søkes om dekning av advokatutgifteretter de alminnelige reglene om fri rettshjelp.Mer informasjon om disse sakene samt nærmere retningslinjerom utvelgelsesprosedyren finnes på www.barnebortføring.no.Spørsmål om ordningen kan rettes til seniorrådgiverThea Baastad, tlf: 22 24 51 72 eller rådgiver Vibeke Gjøslien,tlf: 22 24 55 67.Søknad merket ”200800805” sendes Justis- og politidepartementetv/Sivilavdelingen, Postboks 8005 Dep, 0030 Oslo,innen 10. juni 2009.86x260 mm58 Juristkontakt 4 • 2009

Gjennom den selvstendigestillingen ogden høye fagligekvaliteten er domstolenesamfunnets fremstekonfliktløsningsorganer.Domstolenebidrar til vern av denenkeltes rettigheter.Et viktig mål fordomstolene er åskape tillit ibefolkningen vedforsvarlig, upartisk ogeffektiv dømmendevirksomhet.Dommerarbeidet stillerstrenge krav til fagligdyktighet, personligegnethet og bredyrkes- og livserfaring.Det er et sentraltpersonalpolitiskmål at de ansatte idomstolene skal haen variert erfaringsbakgrunnog gjenspeilebefolkningssammensetningengenerelt– både når det gjelderkjønn og kultureltmangfold.Ledige dommerembeterEmbete som lagmannved Frostating lagmannsrettDet blir ledig et embete som lagmann ved Frostatinglagmannsrett med tiltredelse 1. januar 2010.Domstolen blir ledet av en førstelagmann og hari tillegg to lagmenn, 15 lagdommere, administrasjonssjefog 11 saksbehandlere. Domstolen har sitt hovedsetei Trondheim. Generell informasjon om domstolenfinnes på www.frostating.no.Embete som sorenskriverved Nordre Vestfold tingrettDet blir ledig et embete som sorenskriver ved NordreVestfold tingrett fra 1. mars 2010. Domstolen blir ledetav en sorenskriver, og har i tillegg to tingrettsdommere,to dommerfullmektiger og fem saksbehandlere.Domstolen har lokaler i Horten.Embete som tingrettsdommerved Kristiansand tingrettDet blir ledig et embete som tingrettsdommer vedKristiansand tingrett fra 1. mars 2010. Domstolenblir ledet av en sorenskriver, og har i tillegg nitingrettsdommere, avdelingsdirektør, fem dommerfullmektigerog 19 saksbehandlere. Domstolen harlokaler i Kristiansand.Stilling som lagmann lønnes for tidenmed kr 939 000,-Stilling som domstolleder 10-24 årsverklønnes for tiden med kr 904 000,-Stilling som tingrettsdommer lønnes for tidenmed kr 807 000,-Fra dette trekkes vanlig pensjonsinnskudd til Statenspensjonskasse for tiden 2 %.Søkere må ha juridisk embetseksamen/universitetsgradencand.jur eller master i rettsvitenskap. Søkeremå være norske statsborgere. Generell informasjontil søkerne finnes på www.domstol.no. Det vil bli innhentetpolitiattest for de kandidater som blir innstilt.Den som blir utnevnt må finne seg i de bestemmelsersom måtte bli truffet med hensyn til eventuelle endringeri embetets forretningskrets og organisering av embetet,herunder sammenslåing med andre embeter og eventuellendring av tittel som følge av dette.Etter søknadsfristens utløp vil offentlig søkerlistevære tilgjengelig på www.domstol.noDet henvises i denne sammenheng til offentleglova§ 25, annet ledd vedrørende mulighet for å bli unntattfra søkerlista.Ytterligere opplysninger om embetet fåsved henvendelse til:• Innstillingsrådet for dommerev/sorenskriver Gunnar Lind, tlf. 75 50 40 50.• Domstoladministrasjonenv/avd.direktør Willy Nesset, tlf. 73 56 70 00• Domstolleder ved den aktuelle domstolSøknad med CV, vitnemål og attester sendeselektronisk via www.jobbnorge.no. Alle attesterog vitnemål legges ved samlet i et dokument.Søknadsfrist: 15. juni 2009.Jobbnorge.noInnstillingsrådet for dommere avgir innstilling om dommerutnevnelser til Kongen i statsråd, hvor utnevning skjer.Magasinet for hele jus-NorgeANNONSÉR I JURISTKONTAKT!Ring: 64 95 29 11 • dhamme@online.noJuristkontakt 4 • 2009 59

Grunnet stor arbeidsmengde søker vi1 – 2 AdvokatfullmektigerNye kandidater oppfordres til å søke. Johs. Thallaug Det (H) vil bli lagt vekt pågode juridiske kunnskaper, samarbeidsevne Harald Thoresen og (H) sosiale egen-Grunnet stor arbeidsmengde søker viOslo:Advokatfi rmaet Kvale & CoBergen/Førde:Oslo:Advokatfi rmaet HarrisTrondheim:Oslo:Advokatfi Trondheim: rmaet Bjerkan StavBergen/Førde:Stavanger/Bryne:Advokatfi rmaet Kvale & CoNye kandidater Advokatfi Stavanger/Bryne: oppfordres rmaet Haver til å søke. Det skaper. vil bli lagtTrondheim: Bergen/Førde:Kristiansand:Advokatfi rmaet Harris vekt på gode juridiske kunnskaper, samarbeidsevneAdvokatfi Oslo: rmaet KjærTrondheim: og sosiale egenskaper.Tromsø: Advokatfi Kristiansand: rmaet Kvale & CoStavanger/Bryne:Advokatfi Trondheim: rmaet Bjerkan Stav Advokatfi Bergen/Førde: rmaet Rekve,Stavanger/Bryne:Pleym Advokatfi Tromsø: & Co rmaet HarrisKristiansand:skaper.Advokatfi Stavanger/Bryne: rmaet Haver Vi kan tilby utfordrende Lillehammer:Trondheim: og allsidig arbeid medKristiansand: gode muligheter Advokatfi ThallaugPleym for & Co rmaet prosedyre Bjerkan Stav for domstolene.Tromsø:Molde: Stavanger/Bryne:Oslo: Advokatfi rmaet KjærAdvokatfi Tromsø: Kristiansand:Ansettelsesvilkår AdvokatfiLillehammer: og rmaettiltredelseØverbø, Haveretter avtale.rmaet Kvale & Co Standal Kristiansand: & CoPleym & Co Bergen/Førde:Advokatfi rmaet Rekve,Advokatfi Molde: rmaet KjærLillehammer: Advokatfi Pleym Tromsø: & Co rmaet Harris Spørsmål om stillingen kan rettes til advokatTromsø:Trondheim: Lillehammer: Tore Thallaug Advokatfi etter rmaet avtale.Standal eller & advokat Co Rekve, Aslak Runde påMolde: Advokatfi rmaet Bjerkan ThallaugPleym & Co telefon Stav 61 27Pleym99 50.& CoStavanger/Bryne:Molde:Lillehammer:Advokatfi Lillehammer:rmaet Haver Øverbø,Advokatfi rmaet ThallaugStandal & CoMolde:Kristiansand:Standal & CoLillehammer:Advokatfi rmaet Øverbø,Advokatfi Molde: rmaet KjærStandal & CoGrunnet stor arbeidsmengde søker vi1 – 2 Advokatfullmektiger1 – 2 AdvokatfullmektigerGunnar K. Hagen (H)Skriftlig søknad til Eivind Bjøralt (H)Nye kandidater oppfordres til å søke. AdvokatfirmaetJesperDet vil bli lagt ThallaugHolte (H)vekt på ANSVi kan tilby utfordrende og allsidig Jo arbeid Are Aa. Brænden med gode muligheterPostboks 354, 2602gode juridiske kunnskaper, samarbeidsevne og sosiale Aslak Lillehammer Rundefor prosedyre for domstolene. Ansettelsesvilkår egen-og tiltredelseetter avtale.Vi kan tilby utfordrende Spørsmål og allsidig om stillingen arbeid kan med rettes gode til muligheter advokat Tore Thallaugfor prosedyre for domstolene. eller advokat Ansettelsesvilkår Aslak Runde på telefon og tiltredelse 61 27 99 50.Skriftlig søknad innen 30. januar 2009 tilSpørsmål om stillingen kan rettes til advokat Tore Thallaugeller advokat Aslak Runde på telefon 61 27 99 50.Johs. Thallaug (H)Aslak RundeHarald Thoresen (H)Tore ThallaugGunnar K. Hagen (H) Wilhelm HopenEivind Bjøralt (H) Randi LoJesper Holte (H) Torunn E. KvisbergJo Are Aa. BrændenAslak RundeTore ThallaugTore ThallaugWilhelm Hopen* * *Randi LoH = Høyesterettsadvokat/Torunn E. Kvisbergmøterett for HøyesterettWilhelm HopenAdvokatfirmaet Thallaug ANS ble etablert iH = Høyesterettsadvokat/ Randi 1921, Lo* * *og er et av de største møterett advokatfirmaene for Høyesterett på Torunn Indre E. KvisbergØstland. Firmaet yter juridisk bistand innenfor alleStorgt. 121, Lillehammer* * *Telefon 61 27 99 50rettsområder, og våre klienter består av bedrifter, H = Høyesterettsadvokat/ www.thallaug.nofylkeskommuner, kommuner Storgt. 121, og Lillehammer enkeltpersoner. møterett for Høyesterett mail@thallaug.noTelefon 61 27 99 50Postboks 354, 2602 Lillehammer* * *www.thallaug.nomail@thallaug.noJohs. Thallaug (H)Gunnar K. Hagen (H)Eivind Bjøralt (H)Jesper Holte (H)Jo Are Aa. BrændenGeneralsekretærNorges Juristforbund er interesse- og arbeidstakerorganisasjonen for norskejurister. Forbundet har 17.900 medlemmer og er tilknyttet hovedsammenslutningenAkademikerne. Forbundets visjon er at medlemmene skal være engaranti for rettssikkerheten i samfunnet. Se også www.juristforbundet.no.Er du en god leder med en sterk tro på rettssamfunnet?Norges Juristforbund søker ny generalsekretær som kan lede en organisasjon i utvikling med kompetente ogengasjerte medarbeidere. Den nye lederen har hovedfag eller utdanning på tilsvarende nivå, har ledererfaring fraen kunnskapsbasert organisasjon, et oppriktig samfunnsengasjement og kan identifisere seg med Juristforbundetsoverordnede mål.Se www.hodejegerne.no for full utlysningstekst. Ta gjerne kontakt med Åge PetterChristiansen hos Hodejegerne på 900 99 800 eller apc@hodejegerne.no foren uforpliktende samtale. Søknader mottas elektronisk på www.hodejegerne.noinnen 24. mai.HodejegerneMøllerstad & Christiansenwww.hodejegerne.noMagasinet for hele jus-NorgeANNONSÉR I JURISTKONTAKT!Ring: 64 95 29 11 • dhamme@online.no60 Juristkontakt 4 • 2009

Helseøkonomiforvaltningen (HELFO), som er en ytre etat under Helsedirektoratet, forvalter årlig ca. 24milliarder kroner gjennom direkte oppgjør til behandlere, leverandører og tjenesteytere, samt individuellrefusjon av utgifter til blant annet legemidler, tannhelse og helsetjenester i utlandet. I tillegg har HELFOansvar for ordningen med fastlegebytter og europeisk helsetrygdkort. For tiden består organisasjonen avrundt 550 ansatte fordelt på ett hovedkontor og seks regionkontorer, samt enhet for Pasientformidling ogServicesenter.Jurister - utfordrende stillinger i Tønsberg1 fast stilling og 1 vikariatVed Juridisk avdeling på hovedkontoret i Tønsberg har vi ledig 2 stillinger som jurister. Juridisk avdeling har 18 medarbeidere og er klageinstans for alle vedtak fattetav førsteinstansen i HELFO. Enheten forbereder også ankesaker for Trygderetten. Juridisk avdeling er delegert påtalekompetanse og gir bistand tilRegjeringsadvokaten i saker der HELFO er saksøkt. Avdelingen har ansvar for rundskrivsutformingen på helsetjenesteområdet. Avdelingen er også tillagt sentraleoppgaver knyttet til koordinering av høringsuttalelser, kompetanseoppbygging og regelverksutvikling på helsetjenesteområdet. En sentral oppgave for avdelingenvil være utvikling av rutiner og regelverk knyttet opp mot retten til helsetjenester i utlandet/EØS. Avdelingen bidrar også i forhold til utarbeidelse av kontrollstrategiog gjennomføring av kontrollarbeidet på helsetjenesteområdet.Vi krever juridisk embetseksamen eller master i rettsvitenskap. Det vil være fordelaktig med erfaring fra offentligforvaltning eller tilsvarende relevant virksomhet.Krav til personlige egenskaper:Kvalitetsbevisst og nøyaktigInitiativrik og selvstendigStor arbeidskapasitet og innsatsviljeGode kommunikasjonsegenskaper (skriftlig og muntlig)Sosial med godt humørVi kan tilby:Utfordrende arbeidsoppgaver i et spennende, eksponertog hektisk fagmiljøGode utviklingsmuligheterFleksibel arbeidstidGode pensjons- og forsikringsordninger gjennomStatens pensjonskasseGodt arbeidsmiljø!Tilsetting i HELFO som førstekonsulent (st.kode 1408),rådgiver (st.kode 1434) eller seniorrådgiver (st.kode 1364).Aktuelt lønnsspenn er ltr 46-62 ( kr 359.100 - 477.800). Forspesielt kvalifiserte kan høyere avlønning vurderes.Spørsmål om stillingen kan rettes til avdelingsdirektørTrond Rønningen, tlf 97 01 49 88 eller til seniorrådgiverMarius Gunneng, tlf 33 51 22 62.HELFO ønsker en balansert alders- ogkjønnssammensetning, samt å rekruttere flere personermed redusert funksjonsevne og personer medinnvandrerbakgrunn. Som IA-virksomhet legger HELFOvekt på å tilrettelegge arbeidsforholdene for personer medredusert funksjonsevne.Søknad sendes elektronisk via stillingskunngjøringenpå www.nav.noSøknadsfrist: 24.mai 2009Juristkontakt 4 • 2009 61

Nytt om navnVi gratulerer med dagen!85 år21.05.1924, Erik Wessel Sollie, tingrettsdommer12.06.1924, Anna Louise Beer, skifterjustitiarius80 år28.05.1929, Anne Marie Brændvang, direktør75 år21.05.1934, Nanne K Grut, tingrettsdommer23.05.1934, Stein Carl Halle, advokat26.05.1934, Svein Heggstad, spesialrådgiver19.06.1934, Helge Håvie, avdelingsdirektør70 år18.05.1939, Jon Fodstad, direktør19.05.1939, Arne Huuse, politimester,Politidirektoratet20.05.1939, Trygve Schiøll, lagdommer22.05.1939, Hans Erik Skirstad, advokat, Bull &Co Advokatfirma AS22.05.1939, Carsten J. Helgeby, rettshjelper24.05.1939, Wilhelm Omsted, lagmann,Borgarting lagmannsrett24.05.1939, Irma Iversen, pasientombud,Pasientombudet – Akershus06.06.1939, Geir Krogen, politimester,Politidirektoratet11.06.1939, Per O. Lüdemann, byråsjef20.06.1939, Tone Århelle, ass direktør60 år18.05.1949, Anne Regine Ramm Bjerke,lagdommer, Borgarting lagmannsrett19.05.1949, Per Magne Isaksen, sorenskriver,Fjordane tingrett20.05.1949, Arne Pedersen, politiinspektør,Agder politidistrikt23.05.1949, Knut Idland, advokat, Advokat KnutIdland23.05.1949, Rolf Blikshavn, seksjonssjef,Fiskeridirektoratet23.05.1949, Kristian Jahr, tingrettsdommer,Oslo tingrett25.05.1949, Ellen Lise Nakstad, rådgiver25.05.1949, Kjell-Erik Solbakken, avdelingssjef,Hedmark fylkeskommune26.05.1949, Janicke Fredriksen, seniorrådgiver,Arbeids- og inkluderingsdepartementet27.05.1949, Sissel Endresen, lagdommer,Frostating lagmannsrett30.05.1949, Per Vingerhagen, advokat, AdvokatPer Vingerhagen01.06.1949, Thorleif Ellestad, jur dir, Aon GriegAS01.06.1949, Morten Borch, advokat, AdvokatMorten Borch01.06.1949, Inger-Margrethe Lindgren,ekspedisjonssjef, Kommunal- ogregionaldepartementet05.06.1949, Kjell Tore Jensen Val,seniorskattejurist, Skattekrimenheten iNord-Norge06.06.1949, Halvor Thurn-Basberg, advokat,Sogn Advokatkontor06.06.1949, Lorentz Stavrum, advokat,Advokatene Stavrum, Nystuen & Bøen DA07.06.1949, Bjørn Gjelsvik, advokat,AdvokatCompagniet DA11.06.1949, Svein Aabø, advokat, Advokat SveinAabø14.06.1949, Helge Heistø, advokat, Tekna –Teknisk-naturvitenskapelig forening16.06.1949, Ole M. Rambech, lufthavnsjef,Avinor AS17.06.1949, Stig Nybø, advokat, AdvokateneWalter Høivik og Stig Nybø18.06.1949, Jon Tonna, advokatfullmektig,Kluge Advokatfirma DA18.06.1949, Åshild Winje, seniorskattejurist,Skatt Øst – Oslo50 år16.05.1959, Geir Olufsen, advokatfullmektig,Kluge Advokatfirma DA18.05.1959, Anders Aagenæs, advokat, VitalEiendom20.05.1959, Hans Henrik Kværne, advokat,Arntzen de Besche Advokatfirma AS21.05.1959, Kjell Myrland, advokat,Advokatfirmaet Myrland21.05.1959, Tore Trygve Dahlstrøm, advokat,Norsk Sykepleierforbund22.05.1959, Per Karsten Wahl, advokat,Svensson Nøkleby Advokatfirma ANS22.05.1959, Hilde Larsson, advokat,Advokatselskapet T. H. Gjesdahl AS22.05.1959, Liv-Karin Nilsen, kontorsjef, NAVLønnsgaranti23.05.1959, Kristin Skrede, advokat, DnB NORBank ASA, Konsernjuridisk24.05.1959, Øyvind Tenold, politiinspektør,Hordaland politidistrikt26.05.1959, Anne Frydenlund, rådgiver,Utlendingsdirektoratet03.06.1959, Knut Lerum, advokat, AdvokateneTorstrup, Lerum & Grøsfjeld03.06.1959, Henning Fykerud, rådgiver, Statensvegvesen Telemark06.06.1959, Roald Angell, advokat, AdvokateneAngell, Guldbakke, Helstrøm og Storli AS07.06.1959, Ingrid Beate Haagensli, skattejurist,Skatt Midt-Norge, Kontroll ogRettsanvendelse08.06.1959, Are Høidal, direktør,Kriminalomsorgen – Oslo fengsel09.06.1959, Truls A. Skjerve, advokat,Advokathuset Færder09.06.1959, Per-Åge Nygård, advokat,Norwegian Hull Club12.06.1959, Ronny Iden, politiinspektør, Sogn ogFjordane politidistrikt12.06.1959, Bjørn Askim, tingrettsdommer, Oslotingrett14.06.1959, Kjell Are Jensen, rådgiver, NAVForvaltning Vadsø15.06.1959, Espen Rikter-Svendsen,seniorrådgiver, Utenriksdepartementet15.06.1959, Bente Staven, tingrettsdommer,Sør-Trøndelag tingrett15.06.1959, Gunnar Kristiansen, rådgiver16.06.1959, Jan Hammerseng, advokat,Advokatfirma M.N.A Juridisk Kontor AS17.06.1959, Morten Solberg, advokat,Advokatfirmaet SolbergAnsettelser & utnevnelserBakke-Nielsen, Joakim, legal counsel,StatoilHydro ASABerg, Bjørn Oddmar, tingrettsdommer,Trondheim tingrettBergstrøm, Rebecca J. Five,universitetsbibliotekar, Det juridiskefakultetsbibliotekBerntsen, Tore Strømmen, dommerfullmektig,Stavanger tingrettBjelland, Viola, politifullmektig, OslopolitidistriktBjørnseth, Iris, seksjonsleder, Askøy kommuneBjørseth, Annette, seniorrådgiver,UtenriksdepartementetBorge, Jørgen, dommerfullmektig, NordreVestfold tingrettBrune, Michael, ipr rådgiver, Innovasjon Norge– RogalandBysting, Tone, politiadvokat, VestopplandpolitidistriktBøe, Therese, adv fullm/rådg business p.,Storebrand Bank ASADahlgren, Christian, advokat, Advokatfirma DLAPiper Norway DADohrmann, Ruth Cecilie Rygg, førstekonsulent,Justis- og politidepartementetDuna, Maria Engøy, jur dir., PatentstyretEgset, Birgitte Jensen, seniorrådgiver,Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI)Eldjarn, Erik, dommerfullmektig, AlstahaugtingrettEllefsen, Thomas Åtland, avdelingsleder,Skagerak Energi ASEngesli, Marte Benedicte Lysaker, rådgiver,SjøfartsdirektoratetErichsen, Yngvil Marie, advokatfullmektig,Advokatfirma DLA Piper Norway DAFagervold, Hallgrim, dommerfullmektig, FosentingrettFladseth, Toril, seksjonssjef,UtlendingsnemndaFlaa, Ingjerd, advokatfullmektig, Istad SandvoldAdvokatfirma ASGarte, Magnhild A., skattejurist, Skattekontoreti SurnadalGaustad, Rune, advokatfullmektig,Advokatfirmaet Oddgeir Lydersen ASGrimelund, Cathrine Lovise, regiondirektør,Statens Lånekasse for utdanningHansen, Geir, advokatfullmektig, AdvokatfirmaetLeiros & OlsenHansen, Hans Oskar, seniorrådgiver,SkattedirektoratetHaram, Kathrin Aarseth, advokatfullmektig,Advokatfirmaet Tømmerdal & CoHeffermehl, Carl-Otto Konow,seniorskattejurist, Skatt Nord – TromsøHellandsjø, Bjørn Henrik, juridisk rådgiver, Sør-Trøndelag fylkeskommuneHvidsten, Ingebjørg, konsulent, McKinsey &CompanyHøgberg, Rune, tingrettsdommer, StavangertingrettHaaland, Britt Eva, juridisk seniorrådgiver,Statens lånekasse for utdanningJohannessen, Christine Flataker, kontraktssjef,Kollektivtransportproduksjon ASJohnsen, Ann, advokat, Advokatfirmaet Hjort DAKleven, Anett Jacqueline, seksjonsleder,Norges Handikapforbund62 Juristkontakt 4 • 2009

Knudsen, Espen D., fagsjef, Den norskeRevisorforeningKågen, Ingvild Onshuus, advokat, Sparebank1Buskerud-VestfoldLagesen, Julie, førstekonsulent, NAVLønnsgarantiLazarevic, Ljiljana, førstekonsulent,UtlendingsdirektoratetLervik, Bjørn Arvid, juridisk kyndig rettsmedle,TrygderettenLid, Rita Charlotte, advokat, AdvokatfirmaetPricewaterhouseCoopers ASLosnedahl, Eivind Gaarder, contract Specialist,FMC TechnologiesLund-Andersen, Astrid, juridisk kyndigrettsmedle, TrygderettenMoen, Andreas Grunde Rabben,advokatfullmektig, ParatNarmo, Hege, rådgiver, NorskpasientskadeerstatningNessimo, Eli Reberg, politifullmektig, Øst-Finnmark politidistrikt – VadsøNielsen, Jan Henrik, nemndleder,UtlendingsnemndaNyhus, Øystein Nore, førstekonsulent, Olje- ogenergidepartementetRieber-Mohn, Fredrik, tingrettsdommer, ØvreRomerike tingrettRognan, Hilde M., rådgiver,Utlendingsdirektoratet – region NordRusiti, Kumrije, førstekonsulent,UtlendingsdirektoratetSalte, Ingrid Vormeland, politifullmektig, OslopolitidistriktSande, Gunnhild, rådgiver, ArbeidstilsynetVestlandetSjødal, Mona Charlotte, advokatfullmektig,SiviløkonomeneSkotte, Sven-Erik, lektor, KriminalomsorgensUtdanningssenter KRUSSogn, Anette, dommerfullmektig, Moss tingrettSpångberg, John Kristian, advokatfullmektig,Advokatfirmaet Rekve, Mitsem & Co DAStenberg, Marit Anne, rådgiver, ArbeidstilsynetMidt-NorgeStrand, Torunn, politifullmektig, Øst-FinnmarkpolitidistriktStørseth, Anne Sofie, skattejurist,Sentralskattekontoret for utenlandssakerTertnes, Eirik, advokat, Bergen kommune –KommuneadvokatenThjømøe, Cathrine, dommerfullmektig,Hedemarken tingrettThuen-Paulsen, Tuva, graduate trainee,StatoilHydro ASAValen-Sendstad, Mads, regionsjef, TelenorEiendom Holding ASVedal, Christoffer, advokatfullmektig, ProtectorIntellectual Property Consultants ASVik, Leif Tomas, advokat, AdvokatfirmaetSelmer DAWiig, Oddgeir, seniorskattejurist, Skatt Sør –GrimstadZandjani, Thomas, advokat, NorskeSkogindustrier ASAAanesen, Odd Arthur, rådgiver, ForbrukerrådetAust-Agder og Vest-AgderNye medlemmer av JuristforbundetBerger, Anette Kaland, seniorrådgiver,RiksrevisjonenBjørndal, Dag-Heine, advokatfullmektig,Stiegler Advokatfirma ANSBugge, Aniken, seniorrådgiver, ForsvarsbyggBørøsund, Anne Høye, skattejurist, Skatt Øst –OsloEgge, Kjell Kristian, underdirektør,UtenriksdepartementetJohannesen, Jan Andrè S., førstekonsulent,UtlendingsdirektoratetKristing, Marianne Engeset, rådgiver,SamferdselsdepartementetLeitner, Cecilie Ulvik, førstekonsulent,UtlendingsnemndaMyklebust, Bjarte, politiadvokat, Haugaland ogSunnhordaland politidistriktOvsianik, Svetlana, rådgiver, FiskeridirektoratetRegion TromsNye studentmedlemmer i JuristforbundetAbu Sagr, Jasmin, Universitetet i OsloAlfsen, Elena, Universitetet i TromsøAlve, Karianne Stærk, Universitetet i OsloAngell, Johan, Universitetet i TromsøAnker, Nini Røstad, Universitetet i BergenArctander, Håkon, Universitetet i TromsøArshad, Saba, Universitetet i OsloAzulay, Tamar, Universitetet i OsloBendiksen, Bjørn-Ivar, Universitetet i TromsøBerg, Camilla, Universitetet i OsloBergo, Ane, Universitetet i BergenBertheussen, Linn-Mari, Universitetet i TromsøBjornes, Mathias, Universitetet i OsloBogen, Thea Karoline, Universitetet i OsloBrandtzæg, Nils Chr., Universitetet i BergenBruun, Malin Eliassen, Universitetet i TromsøBuchmann, Karethe, Universitetet i OsloEckbo, Bendik, Universitetet i TromsøEgeberg, Simen, Universitetet i OsloEide, Linn Eva, Universitetet i TromsøEriksen, Therese, Universitetet i OsloEriksen, Trygve, Universitetet i TromsøFjermeros, Anne Lise, Universitetet i OsloFoss, May, Universitetet i TromsøGovasmark, Signe, Universitetet i TromsøGran, Ingrid Ellingsen, Universitetet i OsloGrane, Martin, Universitetet i TromsøGulsrud, Marius, Universitetet i TromsøGunnarsen, Marielle Kvalheim, Universitetet iBergenGustavsen, Margrethe, Universitetet i OsloHagavei, Stine, Universitetet i TromsøHagen, Kristin V. Ronold, Universitetet i BergenHagen, Mona, Universitetet i TromsøHager, Mathias, Universitetet i OsloHamnes, Tora Langseth, Universitetet i TromsøHansen, Kristine Røed, Universitetet i OsloHaug, Karoline Rakneberg, Universitetet iBergenHaugen, Ellen Cathrine Beccer, Universitetet iBergenHaugen, Idar, Universitetet i OsloHeitmann, Ulf, Universitetet i TromsøHelgøy, Ane Kristine, Universitetet i BergenHenriksen, Daniel, Universitetet i OsloHjorteset, Ida Kristine, Universitetet i OsloHoel, Therese, Universitetet i OsloHumberset, Tonje Lilleås, Universitetet i OsloHuseby, Marie, Universitetet i BergenHågensen, Maritha, Universitetet i TromsøHåland, Ellen, Universitetet i BergenIsaksen, Kari Stangeby, Universitetet i OsloJahren, Vigdis, Universitetet i TromsøJenssen, Merete, Universitetet i TromsøJohansen, Anders Elling Petersen,Universitetet i BergenJohansen, Ida Helene R, Universitetet i TromsøJohansen, Sigbjørn, Universitetet i TromsøJørstad, Ida, Universitetet i OsloKarlsen, John-Petter, Universitetet i TromsøKarlsen, Morten, Universitetet i OsloKinge, Sigurd T., Universitetet i TromsøKise, Linn Cecilie Domaas, Universitetet iBergenKleiven, Elise Mjølhus, Universitetet i TromsøKnutsen, Bjørn-Yngve, Universitetet i BergenKnutsen, Lene Brandt, Universitetet i TromsøKollenborg, Ida, Universitetet i TromsøKvarme, Sigbjørn, Universitetet i OsloLagesen, Kristoffer Magnus Punsvik,Universitetet i TromsøLerum, Mads Eirik, Universitetet i BergenLevang, Camilla, Universitetet i BergenLisland, Anja, Universitetet i TromsøLøvsjø, Rikke, Universitetet i OsloMadsen, Christina, Universitetet i TromsøMoe, Camilla, Universitetet i BergenMunkelien, Jeanette Rognstad, Universitetet iOsloMunkerud, Gunnar, Universitetet i OsloMyrbakk, Kristoffer Nednes, Universitetet iTromsøMæland, Ane Havås, Universitetet i BergenMæland, Hanne, Universitetet i TromsøMørch, Therese, Universitetet i BergenNeraker, Fredrik Solem, Universitetet i BergenNordlie, Ingunn, Universitetet i OsloOdberg, Nina, Universitetet i BergenOlsen, Espen, Universitetet i OsloOlsen, John-Kåre, Universitetet i TromsøPlath, Joachim Niemi, Universitetet i TromsøRagnes, Liv Grete, Universitetet i BergenRanda, Ola, Universitetet i BergenRichardsen, Martin Nikolai Ness, Universitetet iTromsøRivelsrød, Eivind Lingaas, Universitetet i OsloRusten, Suzanne Ailin, Universitetet i TromsøRøyneberg, Ellen, Universitetet i BergenSandvik, Jeanette, Universitetet i BergenSchjelderup, Cathrine E., Universitetet i BergenSnefjellå, Sivert Gruben, Universitetet i TromsøSorknes, Stin, Universitetet i OsloStangeland, Anita, Universitetet i BergenStavhaugen, Rita T, Universitetet i BergenStorberget, Lars Helge, Universitetet i OsloStørmer, Tore Finne, Universitetet i TromsøSvendsen, Martin, Universitetet i OsloSørensen, Trygve, Universitetet i TromsøThommesen, Nina, Universitetet i TromsøTorvund, Karen, Universitetet i OsloUnneland, Diana Linn, Universitetet i OsloUrke, Kai Sølve, Universitetet i TromsøVarsi, Martin Arneng, Universitetet i TromsøVikan Haugnes, Britt, Universitetet i TromsøViken, Andreas Aune, Universitetet i OsloJuristkontakt 4 • 2009 63

NJ-ButikkNJ-Butikk er tilbake med nye produkter. Hele produktutvalgetfinner du på www.juristforbundet.no, der du også bestiller.Velour badelaken, str. 80 x 180 cm– 400 gram. Finnes i rødt og blåttKr. 205,- + porto og ekspedisjonsgebyrMeshfòret jakke i Vent-Air 2.0 material for best funksjon.Justerbar hette som kan taes av. Formsydde armer og mangepraktiske lommer. Farger: Sort, rød, lys grønn og turkis.Kr. 755,- + porto og ekspedisjonsgebyrMeget pen dokumentmappeKr 412,50 + porto og ekspedisjonsgebyr.Eksklusivt pennesettCannes-serien fra Orient Express.Leveres i gaveeske.Kr 282,- + porto og ekspedisjonsgebyr.NJ-Butikk er en nettbutikk som selger kvalitetsprodukter til normalt lavere pris enn i vanligbutikk. Produktutvalget skifter med sesongen. Alle priser er inklusive mva, eksklusive porto/ekspedisjonsgebyr (kr 50-70). Noen av produktene er dekorert med logo for Juristforbundet.NJ-Butikk er et medlemstilbud fra Norges Juristforbund.www.juristforbundet.noNORGES JURISTFORBUNDPRIVAT

Kurs for tillitsvalgteForhandlingskursNorges Juristforbund inviterer til to Kursi forhandlinger. De to kursene har samme innhold.Fra: 31. august 2009 kl 1100Til: 2. september 2009 kl 1400Sted: Sundvolden HotelKursnummer: 209653Fra: 14. september 2009 kl 1100Til: 16. september 2009 kl 1400Sted: Sundvolden hotelKursnummer: 209654Forhandlingskurset er en del av Norges Juristforbundsgrunnkursprogram og er beregnet på nye tillitsvalgte og/ellertillitsvalgte som ikke har deltatt på tilsvarende kurs. Det erønskelig at deltakerne har deltatt på Juristforbundets introduksjonskursfor tillitsvalgte tidligere. Målet med kurset er ålære opp tillitsvalgte i statlig sektor til å kunne gjennomførelokale forhandlinger i egen virksomhet.Kursets første del er teoretisk og inneholder en gjennomgangav:• Lønnssystemet i staten• Aktuelt regelverk• ForhandlingsteknikkDen andre delen er praktisk. Her får deltagerne selv ansvaretfor å gjennomføre lokale lønnsforhandlinger i en gittvirksomhet i form av rollespill.Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis. Reiseutgifterdekkes etter billettprisen på rutegående transportmidler.Påmeldingsfrist: 19. juni 2009.Grunnkurs i regnskapsogøkonomiarbeidNorges Juristforbund inviterer sine tillitsvalgtetil Grunnkurs i regnskaps- og økonomiarbeid.Fra: Mandag 24. august 2009 kl 1000Til: Tirsdag 25. august 2009 kl 1500Sted: Holmen FjordhotellKursnummer: 209674Kurset er praktisk for våre tillitsvalgte som sitter i styrer derde er aktivt deltagende i budsjettprosessen til sine foreningereller seksjoner.I dette kurset lærer du:• Å lese et regnskap med et helhetlig perspektiv• Sentrale økonomiske begreper• Suksessfaktorer i ulike virksomheter• Risiko og usikkerhet som dels fremkommer,dels ikke fremkommer av regnskapet• Økonomi i vanskelige tider; Spesielt om finansielleforhold• Undervisningen foregår ved praktisk trening medteamarbeid, pc-simulering og visualisering av regnskap/nøkkeltall, kombinert med forelesning.Kursleder er Jon H. Barstad. Han er utdannet siv.øk./MBA oghar erfaring fra bedriftsutvikling, ledelse, styrearbeid, finansieringog økonomistyring, samt konsulentvirksomhet.Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis. Reiseutgifterdekkes etter billettprisen på rutegående transportmidler.Påmeldingsfrist: 19. juni 2009.Påmelding til kurs på www.juristforbundet.no (under Tillitsvalgte).Spørsmål om kurs: Solveig Dahl Kongsvik, tlf. 22 03 50 09, e-post: sdk@jus.noNORGES JURISTFORBUNDPRIVAT

Norges Juristforbunder profesjons- og arbeidstagerorganisasjonenfor norske jurister. Forbundet har mer enn17 600 medlemmer.HovedstyretKari Østerud, lederLiselotte Aune Lee, nestleder (NJ-K)Kjetil Gjøen (NJ-D/DnD)Curt A. LierKarianne Løken (NJ-S)Thomas TalénHenry Tengelsen (NJ-P)Anne Cathrine Vogt (NJ-A/Advokatforeningen)Tone Hostvedt Aarthun (NJ-Stud)SekretariatetGeneralsekretær/stabsfunksjonerErik Graff (generalsekretær) eg@jus.noWenche Aulie Skaar (personal- og administrasjonsleder) was@jus.noSolveig Dahl Kongsvik (sekretær) sdk@jus.noOddvar Larsen (kontormedarbeider) ol@jus.noAnne-Kristine Rønningen (sekretær/sentralbord) akr@jus.noAnne Wold (sekretær) aw@jus.noSamfunnspolitikk/utredningGry Hellberg Munthe (utredningssjef) gmh@jus.noForhandling/rådgivningMette-Sofie Kjølsrød (forhandlingssjef) msk@jus.noNina Bergsted (forhandlingskonsulent)Marianne Kringlebotn (forhandlingsleder) mk@jus.noRikke Ringsrød (forhandlingsleder) rcr@jus.noJorunn Nagel Rygge (forhandlingskonsulent) jnr@jus.noArbeidsrettslig bistandRagnhild Bø Raugland (advokat) rbr@jus.noMagnus Buflod (advokatfullmektig) mb@jus.noRoar T. Wægger (advokatfullmektig/forhandlingskonsulent) rtw@jus.noØkonomi/medlemsadministrasjonBritt Solstad (økonomisjef) brs@jus.noSissel Gisholt (sekretær/medlemsarkiv) sg@jus.noHege Falch Irgens (regnskapskonsulent) hfi@jus.noHilde Sandmoe (regnskapskonsulent) hs@jus.noTove N. Voll (økonomikonsulent) tnv@jus.noMediekontakt/kvinnenettverkKaren Oppegaard Haavik (informasjonssjef) koh@jus.noMedl.tilb./statistikk/konferanser/juristforbundet.noJan Lindgren (avdelingsleder) jl@jus.noMina Grindland (dokumentasjonskonsulent) mg@jus.noTrond Egil Hustad Jacobsen (organisasjonskonsulent) teh@jus.noJuristkontakt/juristkontakt.noOle-Martin Gangnes (redaktør) omg@jus.noHenrik Pryser Libell (journalist – frilans) hpl@jus.noKalenderen• 3.-4. mars 2009: Kurs i forhandlingsteknikk for tillitsvalgte.• 5. mars 2009: Hovedstyremøte, Oslo.• 16.-17. mars 2009: Kurs om verv i innstillingsogansettelsesråd.• 18. mars 2009: Årskonferansen, Oslo.• 18. mars 2009: Ordinært representantskapsmøte, Oslo.• 16.-17. april 2009: Kurs for tillitsvalgte:Innføring i arbeidsrett.• 29. april 2009: Hovedstyremøte, Oslo.• 11.-13. mai 2009: Introduksjonskurs for tillitsvalgte.• 17. juni 2009: Hovedstyremøte, Oslo.Mer om arrangementene finner du på www.juristforbundet.no.Vi tar forbehold om at påmeldingsfristen er ute eller atarrangementene kan være fulltegnet.Ny stilling eller adresse?Meld alltid endring av stilling, arbeidssted eller kontaktinformasjontil Juristforbundet til medlemsarkiv@jus.noeller www.juristforbundet.no.Inn- og utmeldinger må skje skriftlig (se reglene for inn- og utmelding påwww.juristforbundet.no). Du kan velge mellom å betale medlemskapet medAvtaleGiro eller giroblankett. Det er mulig å reservere seg mot å bli nevnti Juristkontakt i forbindelse med ny stilling eller rund fødselsdag, få informasjonpå e-post eller få informasjon om medlemsfordeler fra Juristforbundetssamarbeidspartnere.Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo. Tel: 22 03 50 50 Faks: 22 03 50 30 Bank: 5081.06.53962 www.juristforbundet.no njpost@jus.noAdresse- og stillingsendringer: medlemsarkiv@jus.no

Endelig i ny ogoppdatert utgave!Nicolay Skarning:Rettsmøtene skritt for skritt2. utgave ved Øyvind Bø, Tor Anthon Christiansen, Thalina Kofoed og Jørgen MyhreDen nye utgaven er oppdaterti forhold til den nye tvistelovenog endringene i straffeprosesslovenom styrking av fornærmedesog etterlattes stilling.Nicolay SkarN i N gKr 250,-(fritt tilsendt)r ettS møteN eS kritt for S krittf remgaN g S måteN for rettS møteN e i t i N gretteN2. uT g Ave ved Øyvind BØ , TO r AnT h O n ChrisT i A nsen,ThA linA KOFOed O g JØ rgen MyhreKristian Augusts gate 9, 0164 Oslo. Tel: 22 03 50 50 Faks: 22 03 50 30 www.juristforbundet.no82889_dommer_veil_v6.indd 1 18.03.2009 07:58:05Bestilling hos Oddvar Larsen i Norges Juristforbunds sekretariat:ol@jus.no / tlf 22 03 50 53NORGES JURISTFORBUNDPRIVAT

B-PostAbonnementEttersendes ikke ved varigadresseendring, men sendes tilbaketil senderen med opplysning omden nye adressen.JURISTKONTAKT, Kr. Augusts g. 9, 0164 OsloØnsker du kurs iGyldendal Rettsdatas søkeverktøy?Kurset er godkjent som etterutdanning.Vår kursplan for våren 2009 er klar.For mer informasjon og påmelding, www.rettsdata.noGyldendal Rettsdatarettsdata@rettsdata.notelefon: 22990420