Juristkontakt 8 - 2009

Magasinet for hele jus-Norgewww.juristkontakt.noNR 8 – 2009 43. ÅRGANGJURISTkontaktAsbjørn Strandbakkenetterlyser jusengasjementInge Lorange Backer– lovenes kongeNRK-advokateneklare for Grand PrixCathrine GrøndahlMed i juristenesforfatterforening

Aktuelle bøkerOle-Andreas RognstadOpphavsrettBoken gir en solid og etterlengtet fremstilling av opphavsretten i vid forstand,det vil si vernet for åndsverk og nærstående prestasjoner. En svært aktuell bok!Rognstad redegjør for opphavsrettens historikk og begrunnelse, og fremstiller hovedtrekkenei åndsverklovens regler i lys av den internasjonale utviklingen på opphavsrettsområdet.Pris: 599,-Asbjørn KjønstadInnføring i trygderett,4. utgaveBoken gir en systematisk og inngåendefremstilling av hovedprinsippene,grunnbegrepene og stønadssystemeti folketrygden. Forfatteren tar for segde nylig vedtatte lovbestemmelseneom arbeidsavklaringspenger og ny alderspensjonmed kompliserte og viktige overgangsbestemmelser.Boken er nyttig for alle med behov for en oversiktlig,grundig og lett tilgjengelig fremstilling av norsktrygderett.Pris: 399,-Thor FalkangerAllmenningsrettBoken er en grundig og fullstendigdrøftelse av allmenningsretten.Falkanger gir en bred fremstilling avdette rettsområdet, som er en av våreeldste rettsinstitusjoner.Pris: 489,-Runa Bunæs, Lars Borge-Andersen,Alexander Dey, Norunn Løkken SundetTvangsfullbyrdelse oggjeldsordning, 2. utgaveBoken gir en gjennomgang avreglene om tvangsfullbyrdelsensulike stadier, samt bestemmelseneom midlertidig sikring og gjeldsordning.Denne reviderte utgaven er oppdatert medde senere års endringer som følge av tvistelovensom trådte i kraft 1. januar 2008 og ny rettspraksis.Pris: 449,-Frederik ZimmerInternasjonalinntektsskatterett,4. utgaveBoken gir en systematisk fremstillingav rettsreglene om inntektsskatt iinternasjonale forhold, med hovedfokuspå norsk rett, skatteavtalene og EØS-avtalen.Den henvender seg til advokater, jurister,revisorer og andre som må forholde seg tilinternasjonale skattespørsmål.Pris: 449,-Kjøp bøkene i bokhandelen eller• På tlf 24 14 76 55 • På fax 24 14 76 56• E-post: bestilling@universitetsforlaget.no• Internett: www.universitetsforlaget.no

Innhold56LederInge Lorange Backer6Inge Lorange BackerLedet justisdepartementetslovavdeling i nesten 14 år.12Siden sist14Jurister som skriver2024Magne Skram HegerbergStein Vale14Skriver bøkerVibecke Groth er en av flerejurister som skriver.26Hvor bor juristene?27Ny kurs for Juristforbundet283034JuristdagenNRK-advokateneStrasbourgkandidater24SpionhistorieStatsadvokat Stein Valeer ute med Treholt-bok.36Asbjørn Strandbakken38Utlendingsnemnda4246RiksarkivetBokanmeldelse38UNE vokserMonica Terjesen er juristpå vekstarbeidsplassenUtlendingsnemnda.485362Fag / Meninger / Debatt– Siri Andersen– Ottar Brox– Ståle Eskeland– Fredrik S. HeffermehlStilling ledigNytt om navn42På tur i arkivetStatens arkiver kan være etskattkammer for jurister.” MagneHumor er viktig for meg. Det er viktig for ledere med selvironiog det å ha et avslappet forhold til seg selv og egen rolle.Dessuten har jeg hørt at en god latter forlenger et eller annetSkram Hegerberg på side 20

Lås opp skuffen tilditt personlige verktøyi Lovdata OnlineLovdatas lange erfaring og høye fagkunnskap sikrer deg trygg tilgang til rettskilderinnenfor alle rettsområder. Du kan også benytte Lovdata Online som et personligverktøy tilpasset dine ønsker og behovLovdata som personlig verktøy:• Egen personlig søkehistore med tidligere søk• Flere utvalgslister, der du kan legge dokumenter fra ulike søk.Listene kan benyttes til juridiske utdrag• Du kan skrive helt personlige merknader tilsystemets dokumenter• Innlogging med e-postadresse og selvvalgt passordInnhold:• Norske rettskilder, EØS/EU-rettskilder samtinternasjonale rettskilder• Over 4200 artikler fra anerkjente juridisketidsskrifter og festskrifter• Merknader til lovparagrafer ogavgjørelser skrevet av juridiske forfattereFremfinningsmuligheter:• Enkle og avanserte søk• Over en million lenker mellomrelaterte dokumenter• Oppslag i ulike registre ogrettsområderKontakt oss gjerne for merinformasjon om LovdataOnline. Vi anbefaler ogsåvåre kurs, som holdesbåde i Oslo og flereandre byer.www.lovdata.noLovdataPostboks 2016 Vika, 0125 Oslo. Tlf: 23 11 83 00 Faks: 23 11 83 01 E-post:marked@lovdata.no

Ikke bare rundskrivJuristkontaktRedaktør:Ole-Martin Gangnesomg@jus.noJournalist:Henrik Pryser Libellhpl@jus.noDesign/layout:Inge Martinsen,07 Gruppen ASinge.martinsen@07.noAnnonsesjef:Dagfrid Hammersvikdhamme@online.noMediaFokus ASTelefon: 64 95 29 11Telefaks: 64 95 34 50Abonnement:Kr 420,- pr. år (9 utgivelser)Redaksjonen forbeholder segretten til å redigere ellerforkorte innlegg.Innsendt stoff til neste nummermå være redaksjonen i hendeinnen 23. november 2009.Teknisk produksjon:07 Gruppen AS, AurskogRedaksjonen avsluttet27. oktober 2009Forsidefoto:Thomas HaugersveenJuristkontakt arbeideretter redaktørplakaten oger en del av Fagpressen.Utgiver:Tips redaksjonen:omg@jus.noeller 22 03 50 19mob. 48 24 83 52For annonser:dhamme@online.notlf.: 64 95 29 11denne utgaven av Juristkontakt møter duI blant annet jurister som skriver. Noen skriverkriminalromaner, andre skriver science fictioneller poesi. Lagdommer Vibecke Groth harskrevet tre kriminalromaner, men sier at hunikke trodde hun kunne bli forfatter – helt tilforbilder som John Grisham og Anne Holt komut med sine bøker. Jon Bing, forfatter av flerescience fiction bøker og tv-serier, begynte åskrive science fiction lenge før han ble jurist.Fortsatt skriver han science fiction sammenmed Tor Åge Bringsværd én dag i uka. Restenav uka skriver han jus. ForsvarsadvokatCathrine Grøndahl har utgitt fem diktsamlinger,og forteller at hun avbrøt filosofistudier for åskrive dikt. ”Etter noen uker over papiret befantjeg meg, nokså overraskende, i en heftig strømav metaforer og rytmer”, sier hun.Er det noe som skulle tilsi at jurister kan bligode til å skrive? Er ikke juristspråket bareødeleggende for kreativiteten og skrivekunsten?– I min første bok klarte jeg ikke heltå frigjøre med fra den juridiske skrivemåten ogble til tider både overtydelig og kom medkonklusjoner som skulle vært overlatt tilleseren, innrømmer Vibecke Groth. Jon Bingminner likevel om at språk er juristenesverktøy. – Overgangen til skjønnlitteratur frasaksspråket er ikke alltid så stor som maniblant skal ha det til, sier han og forteller at hanhar stor nytte av å skrive skjønnelitteratur vedsiden av, når han jobber med juridisk sakslitteratur.– Iblant prøver jeg å få studenter til åskrive om en innleveringsoppgave til ennovelle, et drama eller en annen type litterærsjanger. Men det gjør de dessverre sjelden elleraldri, sier han. Bing tror mange jurister harforutsetninger for å bli gode skjønnlitteraturforfattere.– Og så kan det nøkterne jusspråketkanskje tvinge fram et sterkt behov for åuttrykke lengsel, skjønnhet, eksistensielletanker, urimelighet og alt som er ulovlig, sierCathrine Grøndahl.Vibecke Groth sier at det i alle fall er en fordelå være jurist dersom du skriver kriminalbøker.– Det ble naturlig å hente stoff til mineegne bøker fra den verdenen jeg selv kjente. Jeghar vært advokat, partner og lagdommer. Altdet bruker jeg for det det er verdt. Jeg brukerhemningsløst biter av saker jeg har vært bortien eller annen gang, men aldri så det kangjenkjennes, sier hun. Det har også statsadvokatStein Vale gjort. Men han har riktignokikke skrevet en skjønnlitterær bok, men endokumentarbok om Treholtsaken – en sak hanselv har vært borte i som stats advokat. Valearbeidet med påtale myndig hetens tilsvar tilArne Treholts siste gjenopp takelsesbegjæring.Han møtte reak sjoner allerede før boken bleutgitt. – Noen ser ut til å ha hatt en ryggmarksreflekssom sa at dette var negativt. Enkeltemente visst at ytrings friheten ikke skulle gjeldefor en som jobber som statsadvokat, sier Vale.– Det er nok litt uvanlig at statsadvokaterskriver om saker en har vært borte i. Taushetspliktenvår gjør at vi vanligvis ikke kan skriveom kriminalsaker, men i dette tilfellet har jegikke vært hindret av taushetsplikt. Han trorlikevel ikke at det er en trend at også juristermed bakgrunn fra påtale myndigheten skriverbøker om saker. – Som statsadvokat får jeginnblikk i mange interes sante kriminalhistorier.De som har hatt meg som statsadvokateller får det i fremtiden, kan være trygge påat deres historier ikke vil bli brettet ut av meg ibokform.Men den største ordproduksjonen frajurister er likevel knyttet til faget. I vårreportasje fra Riksarkivet, går det fram atadskillige hyllemetere med dokumenter iarkivene er forfattet av jurister. Uten juristeneville staten bare etterlatt seg halvparten så myesom finnes i arkivene.Bare i statsarkivet i Oslo, er det over 11.000hyllemeter med papirer produsert avjurister i domstoler, påtalemyndighet og politi.Og langt mer kunne det vært ifølge statsarkivarDag Mangset. – Statsarkivet burde nok, somRiksarkivet, også hatt privatarkiver etter advokater.Men hvis mange advokater ville doneresine arkiver til oss, måtte vi ut fra plasshensynvelge ut de mest interessante sakene, sier han.Jo, det er ingen tvil om at språket er juristenesverktøy. Og som den amerikanske presidentenog advokaten John Quincy Adams sa: «Den somforteller den beste historien vinner saken».Ole-Martin Gangnesredaktøromg@jus.noJuristkontakt 8 • 2009 5

Etter 14 år i LovavdelingenForsker påegne lover6 Juristkontakt 8 • 2009

Han tar imot, vennlig og forekommendepå et kontor somvirker merkelig lite professoralt.Stolene er til å sitte i, ogdet er mulig å se hverandreover bordet. Til og med gulveter til å gå på. Til gjengjeld erveggplassen utnyttet til sistemillimeter - av bøker, dokumenterog mapper i sirligerader. Inge Lorange Backersdepartementale fortid fornekterseg ikke.Av Morten E. MathiesenFoto: Stig M. WestonSom ekspedisjonssjef i Justisdepartementetslovavdeling gjennom nesten 14 år, erdet ikke mange som har øvd så stor innflytelsepå den norske lovgivningen i detteårhundret som Inge Lorange Backer.Kanskje ikke så unaturlig da at han i stillingensom professor ved institutt foroffentlig rett skal grave seg ned i forberedelseog utforming av lovgivning sett fralovgivers perspektiv.– Nesten all juridisk forskning ogundervisning er rettet inn mot rettsanvenderenssynsvinkel, enten det er dommerenseller advokatens, mens jeg altsåskal se på lovgivningen fra ståstedet til desom forbereder og vedtar lovene.– En slags kokebok for hvordan lagelover slik man vil ha dem?– Nå har allerede Lovavdelingen i Justisdepartementetutarbeidet en kokeboklignendeveiledning, «Lovteknikk og lovforberedelse».Min oppgave blir å prøve ågå bredere og dypere til verks når detgjelder hvilke forutsetninger som gir etbest mulig lovarbeid, sier Backer.– Blir ikke dette å vurdere ditt egetarbeide som avdelingssjef?– Sant nok får jeg sjansen til å samlenoen tråder fra min tid i Lovavdelingen,og det kan nok være at jeg kommer innomlover jeg selv har vært med på åutforme. Men nå kan jeg se på dem meden viss distanse og i et roligere perspektivenn i en travel lovgivningsprosess, sierBacker.Han forteller at arbeidet vil konsentrereseg om generelle lovgivningsspørsmål,både når det gjelder prosesser ogvalget mellom ulike virkemidler. Håpeter at dette vil øke oppmerksomheten omhvordan man forbereder og utformerlover, og at det kan bli til hjelp for demsom er involvert i dette arbeidet.Departement vs universitet– Hvorfor ligger ikke slike vurderinger tilgrunn hver gang en ny lov blir innført?– Det kan det være mange grunner til.Det kan skyldes tidspress eller politiskevurderinger. Det kan være vanskelig å fåøye på alle implikasjonene som et lovforslagkan ha, særlig når den nye loven settesinn i en større sammenheng. Dessutenkommer det iblant endringer på et sentstadium i prosessen, for eksempel undersluttbehandlingen i stortingskomiteen.Det kan også være bevisste uklarheter ien lov fordi man er usikker på, eller ikkekan bli helt enige om hva loven konkretskal gå ut på. Dermed lager man et kompromisssom kan tolkes i ulike retninger.Det siste forekommer nok ofte innenforEUs regelverk, slår Backer fast.Det er et knapt år siden Backer komtilbake til Institutt for offentlig rett vedDet juridiske fakultet i Oslo, et institutthan for øvrig var leder av fra 1989 til1992, etter at han to år tidligere varutnevnt til professor i rettsvitenskap.I det hele tatt viser Backers CV at hanhar pendlet mellom universitetet ogregjeringskontorene gjennom hele sinyrkeskarriere. Når han ikke har vært iLovavdelingen i Justisdepartementet, hardet vært Miljøverndepartementet. Ognår det ikke har vært Institutt for offentligrett, så var adressen Institutt for kriminologiog strafferett – eller Romsdalsorenskriverembete i dommerfullmektigtiden.Men hele tiden har han altså lagtseg opp poeng i Statens pensjonskasse.”Nå kan jeg se pådem med en viss distanseog i et roligere perspektivInhabilitet– Da tomtefesteloven var oppe i Høyesterett,måtte ganske mange av dommernesitte på gangen på grunn av inhabilitet.Det gjaldt blant annet din egensamboer fordi du hadde vært involvert ilovarbeidet. Forekommer det noen gangerat lovgiverne selv er inhabile?Backer ler mildt overbærende:– Politikerne er nærmest per definisjonikke inhabile. De skal gjennomføreet program og representere visse grupper,og det skal være veldig spesielle omstendigheterhvis det skal kunne reises innsigelserom habiliteten deres i lovgivningsarbeid.Det er en del av demokratietsvesen at de det angår, skal kunne væremed i lovgivningsprosessen, sier Backer.– I USA etterprøver Høyesterett villigvekk om nye lover er i samsvar medGrunnloven. Har norsk Høyesterettsamme mulighet?– Ja, det følger av vår konstitusjon.Tomtefesteloven er et godt eksempel pådet. Her kom Høyesterett fram til at lovendringenei det store og hele var forenligemed Grunnloven – med en reservasjoni en av sakene. Nettopp tomtefestelovener et godt eksempel på hvordandomstolene kan bidra til å løse en samfunnsmessigkonflikt − tomtefeste har jovært et politisk konfliktområde i fleretiår. Jeg synes nok Høyesterett strakkhabilitetskravene langt i disse sakene.Men når dommerne i så stor grad falt uttil festernes fordel, kan nok den strengehabilitetsvurderingen være med på å gidommene bredere aksept. På den annenside ville det ha vært en kinkig situasjon –for å si det forsiktig – om et lite mindretallav høyesterettsdommere haddeunderkjent hele tomtefestereformen iplenumsdommene.– Du har prøvd begge deler – er detvanskelig å sitte med professoral kunnskaputen å kunne være med å påvirke,verken ved utarbeidelse av ny lov, ellerved praktiseringen av den?– Det kan nok være juridiske professorersom gjerne skulle sett at de kunnetreffe beslutninger. Juss er, kanskje merenn noe annet fag, et beslutningsorientertfag. Men de som blir ved fakultetene, setternok pris på at det der er større ro til åtenke over mer grunnleggende juridiskeproblemstillinger. Jeg legger ikke skjul påat arbeidspresset i departementet varhøyt. At jeg nå har anledning å se ting i etJuristkontakt 8 • 2009 7

edere perspektiv, gjør at jeg føler megprivilegert, sier Backer.På spørsmål om det går noe skarptskille mellom juss og politikk, svarerBacker at det avhenger mye av hva manmener med politikk.– Svaret blir både ja og nei. Det er etskille mellom juss og politikk, men jussener et middel til å oppnå politiske mål. Ogden gir uttrykk for samfunnsmessige verdier,så slik sett er den politisk. Men i etfaglig juridisk arbeid er det viktig at defaglige premissene kommer klart frem, ogat forskerens verdisyn ikke skygger forfaglige motforestillinger.Likestillingsloven– Professor Anne Hellum ved sammeinstitutt som du, har stikk motsatt synnår det gjelder hensiktsmessigheten av åinkorporere FNs kvinnediskrimineringskonvensjoni den norske menneskerettsloven.Er dette en juridisk eller politiskuenighet, eller skyldes det at dere ikkehar lest den samme litteraturen?– Kvinnediskrimineringskonvensjonener eksempel på en konvensjon som er sågenerell at den kan gi grunnlag for usikreog vidtrekkende fortolkninger. Den ergod som verdimarkering, men dårlig til ågi konkret veiledning, og det er heltuklart hva den skal bety ut over den lovgivningsom vi har fra før. Menneskerettslovensforrangsregel inviterer domstoleneher til å overprøve Stortingets andre lovvedtakpå et ubestemt grunnlag. De sommener norsk rett svikter i forhold til kvinnediskrimineringskonvensjonenburde forlengst ha konkretisert dette, slik at Stortingetkunne ta stilling til aktuelle lovendringer,sier Backer.I et innlegg i Dagbladet i mai i år, skriverBacker at en innarbeiding av konvensjoneni menneskerettsloven kan føre tilat domstolene setter til side klare og presiselovregler til fordel for en eller annenmer vidtgående tolkning av en ullen ogluftig konvensjonsregel. Eller skal det gisrett til erstatning om loven ikke er i samsvarmed en slik tolkning?– Noen mener at Norge ville ha vistmanglende respekt for FNs kvinnediskrimineringskomitéom vi ikke hadde fulgtopp deres anbefaling om å ta konvensjoneninn i menneskerettsloven. Forholdeter faktisk omvendt. Det er komiteen somviser manglende respekt for Norges retttil selv å bestemme hvordan vi skal oppfyllekonvensjonen. Konvensjonen stiller iutgangspunktet ingen krav til hvordan viskal oppfylle konvensjonen, bortsett fraat prinsippet om likestilling i alle fall skalvære nedfelt i lovgivningen. Det kravet erfor lengst oppfylt gjennom likestillingsloven,sier Backer.Lettvint av Høyesterett– Gjelder dette synet ditt også inkorporeringenav barnekonvensjonen i menneskerettsloven,som ble gjort for flere årsiden?– Ja, jeg mente den gang, og menerfortsatt, at heller ikke barnekonvensjonenburde vært tatt inn i menneskerettsloven.Men Norge er folkerettslig bundet av bådebarnekonvensjonen og kvinnediskrimineringskonvensjonen,og begge konvensjonenestår for verdier som det er viktig å ivareta.Jeg mener derfor at Høyesterett ikketok barnekonvensjonen tilstrekkelig påalvor i den saken om fysisk avstraffelse avbarn som ble pådømt i 2005.”Politikerne ernærmest per definisjonikke inhabile– Konklusjonen var riktig nok i bestesamsvar med barnekonvensjonen, mendet samme kan ikke sies om alle uttalelseri premissene. Selv om domstoleneikke anvender en konvensjon direkte, såbåde kan og bør den påvirke hvilken fortolkningvi velger av norske regler.– Du var sterkt involvert i barneloven,som lovutvalgets sekretær, for mer enn30 år siden. Hvor nyskapende var den ieuropeisk sammenheng?– Den var langt framme når en ser påandre lands lovgivning på området påden tiden. Særlig gikk vi foran ved at vilikestilte barn i og utenfor ekteskap, og atbarn fikk rett til medbestemmelse ogselvbestemmelse.– Har utviklingen tatt igjen barnelovenslik at vi nå burde få en ny?– De siste ti, femten årene har detvært en kontinuerlig revidering av loven,og barneloven er blitt et omstridt og viktigpolitikkområde. Stikkord her er; fastbosted når foreldrene skiller lag, fars rettigheterog tidligere også underholdsbidrag.Når det gjelder underholdsbidrag,forteller den brede nordisk undersøkelsenunder Peter Lødrup og Anders Agellsledelse at de norske reglene er mer vellykketenn reglene i de andre nordiskelandene, sier Backer.I to perioder har Backer vært innomMiljøverndepartementet. Første gang iavdelingen for forurensningssaker, andregang i avdelingen for naturvern og friluftsliv.I sin lærebok i miljørett slårBacker blant annet fast at CO2 utslipp erå regne som forurensning, noe Bellonabrukte i sin argumentasjon overfor myndighetenei forbindelse med utbygging avgasskraftverk på Kollsnes og Kårstø. Fraenkelte hold i regjeringskvartalet ble detden gang argumentert med at CO2 var etklimaproblem og ikke et forurensningsproblem,og at det derfor ikke var underlagtkonsesjonsbehandling etterforurensningsloven.– Men etter Lovavdelingens uttalelse igasskraftsaken i 2000 har det aldri værtbestridt at utslipp av CO2 i klimasammenhengmå regnes som forurensningetter definisjonen i forurensningsloven.At regjeringen Bondevik I måtte gå pågasskraftsaken, endrer ikke det.Søksmål mot staten– Det dukker stadig opp saker der så veloljeselskapene som skipsfarten forårsakeroljesøl. Er lovgivningen på dette områdetgod nok?– Norge har forsøkt å stille ganskestrenge krav til oljeselskapene. Og selvom vi opp gjennom årene har hatt noenulykker og utslipp, har de ikke vært avdet alvorligste slaget. Men om vi stortsett har positive erfaringer så langt, girikke det grunn til å ta noen risiko når detgjelder oljeleting utenfor Lofoten ogVesterålen, som ligger midt i oppvekstområdenefor torsk og ganske nær etunikt naturområde. Dessuten må fortsattolje- og gassutvinning ses i et klimapolitiskperspektiv. Det er et problem at vioppfører oss som om «energitreet kanvokse inn i himmelen».– Hvor sterkt står organisasjoner somrettslig ønsker å bestride lovligheten av etstortingsvedtak som setter natur og miljøi fare, for eksempel om det skulle bli stortingsflertallfor oljeutvinning utenforLofoten?– Allerede under Alta-saken slo Høyesterettfast at Naturvernforbundet kun-8 Juristkontakt 8 • 2009

ne gå til søksmål mot staten for å få kjentet forvaltningsvedtak ugyldig, i all falldersom de hevdet at naturverninteresseneikke var tilstrekkelig utredet. I prinsippetkan derfor naturvernorganisasjonenegå til søksmål mot staten hvis det blir etpositivt vedtak om oljevirksomhet utenforLofoten, men det forutsetter at mankan påpeke rettslige feil i vedtaket someventuelt måtte komme. Den størstesjansen til å stanse oljevirksomhetenutenfor kysten av Nord-Norge vil noklikevel være å forhindre vedtaket.– Det er et dilemma, som også komfrem i Høyesteretts dom i saken om denamerikanske ambassaden skulle få bygge iHusebyskogen i Oslo. Her mente Høyesterettat alle hadde fått anledning til åuttale seg underveis i prosessen, og at allekritiske synspunkter derfor var kommetfram. Dommen var en slags «bordet fanger»for motstanderne, ved at de haddefått lagt fram sine synspunkter, og derforvar disse kjent. Hadde de på den andresiden ikke vært aktive før vedtaket, villedet nok ha blitt brukt mot dem at de ikkebenyttet seg av anledningen til å bli hørt.Både derfor, og av andre grunner, synesjeg det er på sin plass med delte meningerom Høyesteretts avgjørelse i dennesaken, sier Backer departementalt.På slutten av -80-tallet ledet IngeLorange Backer det såkalte Bioteknologiutvalget.Deretter fulgte lederrollen pårekke og rad i henholdsvis Vassdragslovutvalget,Svalbardmiljølovutvalget ogBiomangfoldlovutvalget.– I vår vedtok Stortinget en egen Naturmangfoldlov.Er det er naturlig å unntakontinentalsokkelen, ja kort sagt alt havutenfor 12 nautiske mil, fra loven når myndighetenehar lagt så stor vekt på at norskjurisdiksjon gjelder ut til 200 nautiske mil?Jeg synes nokHøyesterett strakkhabilitetskravene langt”i tomtefestesakeneUsikker regulering til havs– Først og fremst er naturmangfoldloven,som trådte i kraft 1. juli, en milepæl inorsk miljølovgivning. Det er nok så atloven som hovedregel bare gjelder ut til12 mils-grensen. Noen av bestemmelsene,blant annet flere miljørettslige prinsipperfor offentlig myndighetsutøvelse,gjelder også på kontinentalsokkelen og iden økonomiske sonen. I proposisjonenhar regjeringen sagt at den skal kommetilbake til spørsmålet om andre bestemmelserskal gjelde så langt ut. Her får jeglegge til at lovforslaget var nok mest pregetav forholdene på land.– Men er det juridisk uproblematisk åla en lov gjelde bare ut til 12 mils-grensennår Norge gjør krav på alle ressursenei havet, og alt på og under havbunnen,helt ut til 200 mil fra kysten?– Dette er nok mer et politisk enn etjuridisk spørsmål. Som utgangspunkthadde det ikke vært noe i veien for å laloven gjelde ut til 200 nautiske mil. Menfolkeretten setter noen begrensningerutenfor 12 mils-grensen, og det kan værenoe uklart hva dette vil bety for naturmangfoldloven.I denne omgang var mannok derfor noe betenkt når det gjaldt forholdettil fremmede stater.– Dette gjelder vel ikke først ogfremst i forhold til fremmede makter,men egen oljeutvinning og eventueltfiskerier?– Ja, sikkert det også, og petroleumsvirksomhetenmå forholde seg til petroleumsloven.Men den må anvendes i lys avprinsippene i den nye naturmangfoldloven.Jeg forventer dessuten at spørsmåletkommer opp igjen i kommendestortingsperiode.Juristkontakt 8 • 2009 9

– Norge ble flere ganger dømt i Menneskerettsdomstoleni Strasbourg mensdu satt som leder av Lovavdelingen. Vardet pinlig?– Den europeiske menneskerettskonvensjonog domstolen i Strasbourg er enav de virkelig store landevinningene etter2. verdenskrig. Her har man slått fast rettentil menneskelig verdighet og livskvalitetslik at det som skjedde under krigenog bak jernteppet i årene etterpå, ikkeskal gjenta seg. Men samtidig blir domstolenkvalt av sin egen suksess. Det ligger100.000 saker til behandling i systemet.Domstolen driver dessuten en dynamisktolkning som utvikler konvensjonen. Dethar blant annet gitt seg utslag i at Finlandnylig ble dømt fordi man ikke hadde tillattet foreldrepar å kalle sønnen Axl –uten e - istedenfor Axel. Denne dommener bygd på konvensjonens bestemmelseom vern mot inngrep i privatlivet ogfamilielivet. Å strekke vernet så langt, erlangt unna det vi har en menneskerettsdomstoltil. Det er nærmest så man oppfordrerfolk til å henvende seg til Strasbourghver gang de ikke når fram i detordinære rettsvesenet.Høyesterett snudde– Men slike dommer fra Strasbourgpåvirker også norsk rett, blant annetHøyesterett?Domstolen i Strasbourgblir kvalt av sin egen suksess.Det ligger 100.000 saker”til behandling i systemet– Ja, og slik sett har vi et eksempel fra2003 hvor Høyesteretts flertall inntok etstandpunkt som mange var kritiske til, ogsom Høyesterett selv rettet opp åretetter. Det gjaldt en 16-åring som var mistenktfor grovt ran og deretter tvangsplasserti en barnevernsinstitusjon i henholdtil akuttvedtak etter barnevernloven.Høyesterett mente da at man ikke kunnereise straffesak mot gutten ettersom hanallerede hadde vært anbrakt på en institusjonsom en barnevernssak, og at tiltalemåtte anses som en dobbelt strafforfølgningi strid med menneskerettskonvensjonen.En slik avgjørelse ville det ikkevære mulig å leve med, og Høyesterettfant da også en vei ut av det hele, humrerBacker.Backer ser det ikke som noen fordel atjurister skal overprøve lovgiverne, menmener det vil være av det gode om alleparter får en større grad av bevissthet omhva som ligger nedfelt i den europeiskemenneskerettskonvensjonen.Når det gjelder straffutmåling, derpolitikerne klart og tydelig har uttryktmisnøye med at domstolene ikke har tattde politiske signalene, er Backer litt mindretydelig på hva han mener.– Vi står overfor større utfordringerenn tidligere, blant annet fordi organisertkriminalitet nok er blitt mer utbredt. Nårdet gjelder lovbestemt minstestraff, kanretten komme i et dilemma hvis formildendeomstendigheter gjør seg gjeldende.Da kan det ende med at den lander påfrifinnelse – det har vi historiske erfaringerfor, eller at den ser seg nødt til åidømme en urimelig straff. Derfor er jegglad for at Stortinget i den nye straffelovenhar gått bort fra de flesteminstestraffene.– Er det noen rettsområder som absolutter modne for ny lovgivning?– For å ta et tradisjonelt rettsområde:Det er over 30 år siden den nåværendearveloven ble vedtatt. På denne tiden hardet skjedd en enorm velstands- og formuesutvikling,og vi har fått nye familieformer.Arvespørsmål kommer derfor i etnytt lys, så denne loven er moden for engjennomgåelse. Det er nettopp fremmeten proposisjon om ny vergemålslov tilavløsning av de gamle lovene fra 1898 og1927 – det er på tide. Dessuten bør mangå gjennom straffeprosessloven. Det harskjedd mer siden 1981, da nåværende lov10 Juristkontakt 8 • 2009

le innført, enn det hadde skjedd på de100 årene siden den forrige straffeprosesslovenfra1887. Slik jeg ser det, harogså Strasbourgdomstolens praksis gjorttiden moden for en helt ny straffeprosesslov,men det må vel vente til juryspørsmåleter avklart, sier Backer.Røykeloven er genial– Dessuten, fortsetter professoren, og nåkan man nesten mistenke Backer for åvære ivrig, - Hvis vi skal legge samfunnetom til bærekraftig utvikling, bør vi ogsåha en mer generell gjennomgang av lovgivningen.Ta for eksempel samferdselsområdet.Vi skal stadig ha transport, menbør vi ikke få en lovgivning som tar hensyntil at jernbanen miljømessig er merbærekraftig enn vei?– Vi hadde en regel som forbød tomgangskjøring.Den falt bort – det var velArvespørsmål kommeri et nytt lys, så denne lovener moden for en”gjennomgåelsefordi drosjesjåførene klagde over at defrøs. Men dette kunne latt seg løse påannen måte. Derimot var røykelovengenial, og særlig det at den ble gitt virkningfra 1. juni, som er et uvanlig ikraftsettingstidspunktfor en ny lov. Norge varnummer to, men nå er nesten hele Europakommet etter, sier Backer begeistret.Han har aldri stått på trappa med egetlommeaskebeger. Derimot har han værtmye på fotturer i fjellet. Det er Backersstore interesse. Og aller best trives hannår det er kaldt og snø. Er det ikke derforvi lever da? Spør han retorisk, men uten åfå svar.– Du er leder for det norske lokalstyretfor nordiske juristmøter. Hva innebærerdet?Nå blir entusiasmen enda større:– Hvert 3. år har vi en konferanse somgår på rundgang i de nordiske hovedstedene.Dette er breddeoppdatering forjurister på skandinavisk språk. Her er detfritt fram for debatt i et fellesnordisk perspektiv.Vi skal nå innhente forslag tilemner for møtet i Stockholm i 2011. Deter rom for alle rettsområder, så det erbare å komme med forslag. I jubileumsåret2014 er det Norges tur til å arrangeredet 40. nordiske juristmøte. Disse juristmøteneer en enestående anledning til åtreffe nordisk juridisk spisskompetanseog knytte nordiske kontakter, sier Backerog siger langsomt tilbake mot stolryggen.Ny boki arbeidsrettJan Tormod DegeNorges mest omfattendefremstilling av den individuellearbeidsretten1.500 s. kr. 1.450,00Boken atskiller seg fra kommentarutgaveneved at den omtaler nær sagt allespørsmål fra ansettelse og utvelgelse avpersonell, internasjonale arbeidsforhold,innleie, utleie, arbeidstid, vern mot diskriminering,permisjonsrettigheter, ferieog feriepenger, lønnsspørsmål, fristilling,permittering, suspensjon, virksomhetsoverdragelse,kvalifikasjonskrav,lojalitet og samarbeid, varsling, korrupsjon,flytting, endringsoppsigelse, oppsigelseog avskjed samt andre problemstillingeri det løpende arbeidsforhold tildets avslutning, sluttavtaler, skatteregler,etc. Arbeidsrettens særskilte prosessordningerer også gitt en grundig behandling.Arbeidsmiljøloven med publiserte lovendringerog rettspraksis fra Høyesterettog lagmannsrettene er ajourført pr. juni2009. Stikkordregister med 1400 søkeord.1800 norske dommer/kjennelser.Innholdsfortegnelsen er lagt ut påwww.bd.no/arbeidsrett. Bestilling hosdin bokhandel eller calax@online.noJuristkontakt 8 • 2009 11

Siden sistDommerforeningen ut mot statsbudsjettet– Det er med stor uro Dommerforeningen ser på dennedprioritering av domstolene som startet ved fjoråretsstatsbudsjett, og som videreføres i statsbudsjettet forneste år. Budsjettet innebærer en fare for nedbemanningi domstolene, og fremstår som en reell nedbyggingav norske domstoler, sier Dommerforeningens lederNils Asbjørn Engstad i en kommentar tilregjeringens budsjettforslag.– Den norske Dommerforening er stolt over det arbeidetsom er gjort for å heve effektiviteten og kvaliteteni domstolenes virksomhet. Det er vanskelig å forståhvorfor regjeringen nedprioriterer den kanskje mestvelfungerende del av justisvesenet, sier Engstad. Hanpeker på at antall saker er på vei opp. – Landets størstedomstol Oslo tingrett har hittil i år hatt en økning på ca20 prosent i antall straffesaker og over 30 prosent i tvistesaker.Denne tendensen vil øke ytterligere nå sompolitiet får økte ressurser. Dersom regjeringen ønskerå opprettholde en rask, effektiv og rettsikker saksbehandling,må den ta høyde for økt sakstilgang, sier han.– Ikke tilgjengelig juridisk kompetanse i kommunene– I store deler av kommunen, sier Liselotte Aune Lee, nestlederi Norges Juristforbund og leder i NJ-kommunal forvaltninger det ikke juridiskkompetanse spørsmålstegn ved hvordan kommunene skalKommune. – Juristforbundet setter derfortilgjengelig overhodet,verken for innbyggerne og for kommunen selv uten å haforvalte ressurser, rettigheter og plikter forsaksbehandlere, slik kompetanse i organisasjonen, sier Aunepolitikere eller Lee. Hun peker på at kommunesektorensinnbyggere. Etter samlede inntekter øker med ca 8 milliardervåre tall er det ingenjurister i 64 prosent av landets kommu-kompetansen skal økes i flere sektorer og atkroner, og at regjeringen har gitt uttrykk for atner. Bare ca 36 prosent av landets 430 kommunerhar ansatt én eller flere jurister i sin for eldre. – Hadde regjeringen forsterket oginnbyggernes rettigheter skal styrkes, bl.a.virksomhet. I flertallet av kommunene som markedsført kommunenes veiledningsplikt,har ansatt jurist, er vedkommende alene om hadde mange borgere fått «gratis» hjelp ogdenne kompetansen. Dessuten har denne ene mange konflikter vært unngått, sier hun.juristen ofte sitt arbeid i en enkelt sektor i– Taushet for å ta hensyn til politiets øverste ledelseFinn Abrahamsen,tidligere ikke unngå å legge hovedansvaret på én per-«her har vi full kontroll». Dessverre kan jegprofilert leder av son, som i realiteten har styrt hele politi-Norgede siste 21 årene: Nåværende politidirek-voldsavsnittet iOslo-politiet, tør Ingelin Killengreen», skriver Abrahamsen.skriver om politifolks«pålagte en noenlunde ærlig virkelighetsbeskrivelseHan mener at det var først i juni 2008 det komfortielse» om be-fra Politidirektoratet, nemlig rapporten «Politietmot 2020, bemannings- og kompetansemanningssituasjonengjennom behov», som slår fast at norsk politi er kraftigflere år i sin nye underbemannet. Abrahamsen mener tiltakbok «Politi på liv kommer mange år for sent. – Det ser ut somog død». – I dag om Oslo-politiet allerede skjønner hvor illenøler jeg ikke det kommer til å bli. Der igangsettes det nåmed å si at den blant annet eksperimenter med ekspressrekrutteringav 100 sivile som får begrenset po-viktigste årsakentil vår pålagte fortielse var hensynet til politietsøverste ledelse, som aldri har våget å for-arresten overføres til vanlig polititjeneste oglitimyndighet, samtidig som alle tjenestefolk itelle sine politiske overordnede annet enn at en rekke andre nødløsninger, skriver han.– Skattelistene en gavetil kjeltringerFor fire år siden ble en56 år gammel manndømt til fem års fengselfor drapstrusler motadvokat John ChristianElden og hans familie.Tiltalte hadde over flereår sendt nærmeretusen e-postmeldinger,brev og postkort hvor han truet og sjikanerteseks profilerte personer innen jus og medisin.Elden mottok flesteparten av meldingene,og anmeldte til slutt mannen.Da han i fjor ble løslatt etter å ha sonetstraffen, fortsatte sjikanen, og Elden har fåtthemmelig adresse, skriver VG. Dermed dukkerhan ikke opp i skattelistene. Han er sterktkritisk til den offentlige gjengivelsen av skattetall.– Etter å ha vært noen år i bransjen, vetjeg at tiltaket med offentlige skattelister erdet mest forbrytervennlige vedtak norske politikerenoen gang har fattet. Ingen fagforeninghar noen gang fått like stort gjennomslagsom skurkeforeningen her har fått, sierElden til VG.Jurist blir arbeidsminister49 år gamle Hanne IngerBjurstrøm tiltrer som arbeidsminister21. desemberetter en overgangsperiodesomklimaminister. Hun harhatt mange ulike jobber som jurist. Dommer,advokat og innen næringslivet – blant annetsom konsern advokat for Kjell Inge RøkkesAker RGI. Hun har også vært byrådssekretærfor daværende finansbyråd Rune Bjerke i detgamle Ap/SV-byrådet i Oslo.12 Juristkontakt 8 • 2009

Sjokkerte advokater– Jeg er sjokkert, sier Advokatforeningensleder Berit Reiss-Andersen på foreningenseget nettsted. Årsaken er uttalelser fraDomstolsadministrasjonens direktør. Domstolsadministrasjonensdirektør Tor Langbachhadde i oktober et debattinnlegg iAftenposten, der han kommenterte en tidligerekronikk av advokat Tor Erling Staff. Somen avslutning på innlegget, skrev Langbach:«Noen ganger er jeg glad over at jeg sluttetsom forsvarsadvokat i tide – før rollen stjalmin medmenneskelighet.» – Mener han virkeligdet han sier, og med hvilket mandat uttalerhan seg. Det domstolens øverste administrativeleder her gjør, er å undergraveforsvarsadvokatens viktige arbeid, sier hun.Til Aftenposten sier hun at hun håper det var«en ubetenksom kommentar i et forsøk på åscore et retorisk poeng». Tor Langbachs svarvar: «Overhodet ikke. Kommentaren var megetveloverveid, som alt jeg skriver er.”Pengemangel:Fikk gratis undervisningshjelpNy PST-sjef på plassdenne månedenJanne Kristiansen, som ble utnevnt til sjef forPolitiets sikkerhetstjeneste (PST) i slutten avseptember, begynner i jobben 10. november.Fram til Kristiansen er på plass, er RogerBerg fungerende sjef, opplyser PST. JanneKristiansen (56) var praktiserende advokat fra1980 til 2003, har vært fast forsvarer i Mosstingrett og Borgarting lagmannsrett og harhatt en rekke verv i Den Norske Advokatforening.Siden 2003 har hun vært leder av Gjenopptakelseskommisjonen.Sandberg lederjustiskomiteenFremskrittspartiets Per Sandberg blir ny lederav Stortingets justiskomité. – Kriminalitetener voksende og oppmerksomheten rundtjustis vil bli stor. Både som komitéleder ogsom Frp’er vil jeg sette rettssikkerheten isentrum for arbeidet. Særlig for de som blirrammet av kriminalitet, sier han til adressa.no. Fremskrittspartiets nestleder, som representererSør-Trøndelag, tror dette blirhans hittil vanskeligste oppgave på Stortinget.– De tidligere komitévervene mine harvært ganske så praktisk rettet. Nå blir det enbratt lærekurve med mye teori, sier han tilAdresseavisens nettutgave.Det juridiske fakultet i Bergen fikk uventethjelp med undervisningen da to Oslo-advokaterdukket opp. Helt gratis. Det skriver nettavisenfor universitetet i Bergen, På Høyden.Bakteppet er at fakultetet har slitt med pengemangelden siste tiden. De valgfrie kursenehar fått kraftige begrensninger, men to advokaterfra KPMG Law Advokatfirma satte opp etkurs i internasjonal skatterett, uten å ta betalt.Heller for ikke reisepenger, kost eller losji.– For oss er tid viktigere enn lønn. Likevelsynes vi at jusstudentene bør få et innblikk ihvordan jus fungerer i praksis, sier advokatThor Leegaard til På Høyden. Sammen medadvokatkollega Eivind Furuseth har de holdtsamme kurs i internasjonal skatterett tidligereved fakultetet. Begge er kjent med fakultetetsinnsparing. Til tross for at fakultetet harfått styrket sitt budsjett for 2009, har ikke fakultetetbudsjettmessig grunnlag for å kunnevidereføre aktivitetsnivået fra 2008, skriver PåHøyden.Juristkontakt for barenoen tiår siden ...Juristkontakt for 40 år siden”Det er besluttet nedsatt etatsvise utvalg forå undersøke muligheten for innføring avlørdagsfri i statstjenesten. Utvalgene skalundersøke i hvilken utstrekning det i de ulikeetater uten vesentlige ulemper kangjennomføres 5 dagers uke.”(5 dagers uke skal vurderes)Juristkontakt for 30 år siden”Norsk Politiforbund innkalte tilpressekonferanse og tømte der edder oggalde over hodene på politijuristene.Forbundet hevdet at flere sjefsstillinger vedOslo politikammer, som i den senere tid erbesatt med jurister, burde vært besatt avtjenestemenn uten juridikum. Særlig gikkdet denne gang utover politiinspektør ArneHuuse som nylig er utnevnt somseksjonsleder ved Narkotikaseksjonen.»(Norsk politiforbund ut mot politijuristene)Juristkontakt for 20 år siden”– Vi har nylig sett at tre ungdommer harsittet 15 år uskyldig i fengsel i England. Kanman med hånden på hjertet si at det ikke harforekommet justismord i Norge?– Vi vet aldri; vi har ingen garanti for at ikkenoe liknende har skjedd her i landet. Det eren Guds lykke at vi ikke har dødsstraff!»(Intervju med tidligere Riksadvokat L. J.Dorenfeldt)Juristkontakt for 10 år siden”Jeg er forfatter og jurist. Noe valg har aldrivært aktuelt. Før kunne det riktignok hendeat jeg tenkte at jeg kunne blitt en riktig godjurist hvis jeg ikke hadde drevet med allskrivingen, og at jeg kunne ha blitt en riktiggod forfatter om jeg ikke hadde brukt så myetid på forskning og juridiske utredninger.»(Jon Bing om å være forfatter og jurist)Vi oV ersetter juridiske dokumenter for justisdepartementet, oV er100 adVokatkontorer, rettsinstanser og politidistrikt oVer hele landet.tlf: 22 47 44 00, e-post: translations@amesto.com, www.amesto.noJuristkontakt 8 • 2009 13

Juristene som dikterKjente forfattere som Jules Verne, Goethe ogFranz Kafka var jurister. Også i Norge er detflere jurister som er skjønn litterære forfattere.Noen henter stoff til kriminalromaner frarettssalen, andre skriver dikt om tyver ogrettferdighet – eller science fiction.Av Henrik Pryser Libell14 Juristkontakt 8 • 2009

Den som forteller den beste historien vinner sakenJohn Quincy Adams, amerikansk advokat og presidentAdvokatenCathrine Grøndahl, forsvarsadvokat.Har utgitt fem diktsamlinger.Hvorfor begynte du å skrive?– Jeg avbrøt filosofistudier for å skrivedikt. En overdose filosofi og andre studierfikk meg til å lete etter et språk for en merpersonlig erfaring, men det var lesningenav den danske poeten Michael Strungesom virkelig satt meg på tanken om å skrivedikt. Etter noen uker over papiretbefant jeg meg, nokså overraskende, i enheftig strøm av metaforer og rytmer.– Hva er forbindelsen mellom jusog poesi?– Jus har direkte samfunnsmakt. Det harikke poesi. Diktspråket er, jusspråkethandler. Det anker, det klager, detpåstår. Jussen fører et saklig, formalistiskspråk. Ordene er verktøy og talehandlinger,mens i poesien lever språketsitt eget liv. Diktene jeg skrev i «Lovsang»var derfor et corny prosjekt og etmøte mellom de to helt forskjellige verdenenejus og poesi. Likevel har de tonoe felles i sin språklige presisjon. Bådesom advokat og lyriker bør man ha ordeti sin makt, man skal unngå utenomsnakkog gå til kjernen.– Tror du det er mange juristersom ønsker å skrive?– Det vet jeg lite om. De som ønsker veldigsterkt å skrive, de skriver. Og de somhar litt lyst, men like lett kan la det vær,de blir jurister eller journalister. Å blijurist krever vel en viss selvdisiplin ogutholdenhet, og det samme gjør skriving.Og så kan det nøkterne jusspråket kanskjetvinge fram et sterkt behov for åuttrykke lengsel, skjønnhet, eksistensielletanker, urimelighet og alt som er ulovlig.Ellers er velskrivingen en flukt fraden uskjønne jussen”Cathrine Grøndahl– Hvordan er jus med i forfatterskapet ditt?– Jeg har skrevet diktsamlingen «Lovsang»der poesien møter jussen; sakene, språket,maktutøvelsen. Tror kanskje jeg vil arrangereflere slike møter. Ellers er vel skrivingenen flukt fra den uskjønne jussen.– Hva er dine råd til jurister som vil skrive?– Ta permisjon. Les, let, tenk og forsøkå skrive. Ikke gi opp for lett, og skriv omdet som er viktig for deg. Man må skifteuttrykk helt, og ha en kunstnerisk ambisjonmed å skrive. Man må vel avskriveseg jussen, som omtaler samme temaerpå samme måter som tidligere avgjørelser.Og vel så viktig er det at man lesermye skjønnlitteratur.Favorittforfatter:Jeg liker så mange. I det siste har jeg lestmye av Alice Munro. Poeter jeg setter høyter Tua Forsström, Thomas Tranströmer,Inger Christensen, Michael Strunge, EldridLunden, Øyvind Berg og Geir GulliksenFavoritt juristforfatter:Franz Kafka.Bibliografi:Riv, ruskende rytmer (1994)I klem mellom natt og dag (1996)Det har ingenting med kjærlighet å gjøre(1998)Lovsang (2003)Jeg satte mitt håp til verden (2009)Forum for plan- og bygningsrett er en frittstående og uavhengig forening innenfagområdet plan- og bygningsrett. Foreningens formål er å bidra til å formidle oginnhente kunnskap innen plan- og bygningsrett ved å avholde fagmøter og konferansermed foredrag, diskusjon og utveksling av meninger samt erfaringerinnen dette rettsområdet.Forumet består i dag av ca 140 medlemmer og 20 offentlige etater/bedrifter. Fireganger i året arranger forumet medlemsmøter med aktuelle fagtema. Møtene eråpne for alle. De to neste møtene avholdes:• 26. november kl. 1600-1800. Tema for fagmøtet er «Innføring av obligatoriskuavhengig kontroll for viktige og kritiske områder i bygge og anleggsvirksomhet.Det vil fokuseres på omfang av obligatorisk kontroll, gjennomføring avkontrollen og kontrollerendes ansvar.» Fagdirektør Egil Stabell Rasmussen iKommunal- og regionaldepartementet vil innlede om temaet. Advokat ToneGjertsen fra Torkildsen, Tennøe & co Advokatfirma AS vil deretter belysetemaet fra næringens ståsted.• 18. februar kl. 1600-1800. Årsmøte. Tema for fagmøte fastsettes senere.Møtene avholdes i Kommunal- og regionaldepartementet, Akersgata 59 i Oslo.Forumet arrangerer også en årlig vårkonferanse på Geilo. Konferansen for 2010avholdes tentativt 14-16. april 2010 på Thon Hotel Vestlia, Geilo.Forumet deler hvert år ut et stipend på inntil kr 20 000,- for å skrive bøker,artikler, avhandlinger eller annen faglitteratur innen plan- og bygningsrett.Nærmere opplysninger om forumet, hvordan du melder deg inn, aktiviteter,stipend m.v. finnes på forumets hjemmesider: www.pblforum.noJuristkontakt 8 • 2009 15

JusprofessorenJon Bing, Jusprofessor vedSenter for rettsinformatikk.Forfatter av flere sciencefiction bøker og tv-serier.– Hvordan ble din første bok til?– Jeg begynte å skrive science fiction lengefør jeg ble jurist. En gang på Frokostkjelleren,mens jeg var student, traff jegTor Åge Bringsværd. Han møtte opp enkveld jeg forsøkte å starte opp Aniara,studentenes science fiction forening.Bringsværd studerte fremmede religioner,etter å ha gitt opp Menighetsfakultetetsforsøk på å bevise Bibelen med bibelsitater.Vi ble venner med ett eneste slag, ogfortsatte samtalen på Baronen og Baronessentil langt på natt. Ett år senere komvår første felles bok «Jorden skal beve»,med flere oversatte noveller som utgjordeen fortelling om atomkrig. Forlagsredaktøren,Sigmund Hoftun, oppfordretoss til å lage våre egne tekster og det hardet blitt mange bøker av, som kjent. Vijobber fortsatt sammen. Science fictionsammen med Tor Åge skriver jeg én dag iuka. Resten av uka skriver jeg jus. Nå fortiden skriver jeg for eksempel en læreboktil en interdisiplinær mastergrad vedKing’s College. Jeg utgir vel generelt enbok eller to i året i snitt.– Hvordan er jus med i forfatterskapet ditt?– Det er sjelden jeg skriver om jus i mittskjønnlitterære forfatterskap. Men jegskriver om jus i samspill med teknologi,og jeg redigerte en antologi om datasikkerhet.Jus kan man vel også se litt av inoen kriminalserier for fjernsyn og radio,blant annet et om Nitimen, den gangenmed Kjell Thue, der en person dør mensThue intervjuer ham. Da fikk jeg godbruk for jus på et annet vis, for NRKprøvde helt å skrive om serien.– Hvordan er juristens forhold til språk?– Språk er jo juristenes verktøy. Overgangentil skjønnlitteratur fra saksspråket erikke alltid så stor som man iblant skal hadet til. 80 prosent handler om likhet:– Språk er jo juristenes verktøy. Overgangen til skjønnlitteratur fra saksspråket er ikkealltid så stor som man iblant skal ha det til, sier Jon Bing.”Iblant prøver jegå få studenter til å skriveom en innleveringsoppgavetil en novelle, et drama elleren annen type litterær sjangerJon BingÅ skjønne hvordan en tanke skal formidlesved å bruke språk. Jeg har veldig nytteav å skrive skjønnelitteratur ved siden av,når jeg jobber med juridisk sakslitteratur.Jeg er overbevist om at jurister skriver forlite ved siden av jus. Iblant prøver jeg å fåstudenter til å skrive om en innleveringsoppgavetil en novelle, et drama eller enannen type litterær sjanger. Men det gjørde dessverre sjelden eller aldri. I vitenskapskal artikkeltittelen si noe om innholdet,men i science fiction er det fritt.Du kan lage den tittelen du selv vil. Dukan lage en hel verden, en hel planet elleret univers slik du vil, bare for å frem éndimensjon. Da kan du gjøre komplisertesammenhenger tydelige.– Hva er ditt råd til jurister som vil skrive?– Jeg tror en større del av juristene ennmange andre grupper har forutsetningerfor å bli gode skjønnlitteraturforfattere.Forresten hadde jeg selv ikke tenkt åbli jurist. Jeg skulle bli arkitekt. Men jeghadde for dårlig karakter i matematikk.Favorittforfatter:Mange har betydd mye. Men jegfrem hever science fiction-forfatterenJames Graham Ballard.Favorittjuristforfattere:Jules Verne, Bernhard Schlink (tyskdommer som skrev «The Reader»)og Paul Goldstein (jusprofessor iimmaterialrett ved Stanford, somskriver krimbøker om immaterialrett)Bibliografi:Jon Bing har utgitt nær 40skjønnlitte rære verker. Blant disse er:Lunarium (1969)Jeg - en maskin: kybernetiske fabler(1973)Bøkene i krøniken om StjerneskipetAlexandria (1975, -76 og -82)Sikkert som data (1988)Oslo 2084 Fire fortellinger omfremtidige forbrytelser (2004)16 Juristkontakt 8 • 2009

DommerenVibecke Groth, lagdommeri Borgarting. Har skrevet trekriminalromaner.– Hvorfor begynte du å skrive?– Jeg har alltid beundret og misunt forfattere,og jeg har alltid lest veldig mye.Men jeg trodde ikke på at jeg kunne bliforfatter selv, i alle fall ikke før John Grishamog Anne Holt kom ut med sinebøker. De inspirerte meg til å tro at det ihvert fall gikk an å forsøke, og jeg snakketlitt om dette, men gjorde ikke alvor avdet før en venninne av meg i forlagsbransjensa at nå gadd hun ikke høre mer påmasingen min og utfordret meg til å skrive.Det gjorde jeg. Det ble et manus - ogdet ble antatt.– Kan jurister skrive bedre enn andre?– De fleste jurister har et godt utgangspunktfor å skrive. Språket er jo vårtarbeidsredskap. Alle jurister har dessutenet fortrinn ved at de kan hente stoff tilbøker fra sitt arbeid, i alle fall til politiromaner,forsvarerromaner og forretningsadvokatromaner.Selv har jeg aldri værtforsvarsadvokat, men forretningsadvokatog dommer. Det ble derfor naturlig åhente stoff til mine egne bøker fra denverdenen jeg selv kjente.– Hvordan ble den første boka til?«En fredsmeglers død» tok tre år å skrive.Utgangspunktet for ideen var Clintons”En gang traff jegUnni Lindell. «Fy sørenså heldig du er som kanfortsette å skrive på denbiten der vi ikke-juristermå stoppe», sa hunVibecke GrothLewinsky-affære. Det fascinerte meghvordan de seriøse mennene med maktsom jobber for de store reformene og forå hjelpe de svake kan være så uetiske privatnår det kommer til kvinner. Kennedybrødreneogså. Denne motsetningen mellomideal og handling, det sterke og detsvake, fascinerte meg og ble tematikken.Jeg husker jeg leverte inn manusetsommeren 2001. Det var som å gi bortsin egen baby. Det føltes veldig ekkelt ogubehagelig at fremmede skulle lese ogvurdere det jeg hadde sittet og skrevet påfor meg selv i flere år. Men forlaget ringtetilbake etter bare noen timer og ville haboka. Etter en del omarbeiding var dentrykkeklar.– Når skriver du?– Jeg skriver bare på fritiden. De færresteforfattere kan leve av skrivingen. Hverbok har tatt tre år for meg. Noen gangerskriver jeg hver kveld, hvis jeg er i enstrøm av ideer for eksempel. Jeg skriver– Jeg husker jeg leverte inn manusetsommeren 2001. Det var som å gi bort sinegen baby. Det føltes veldig ekkelt ogubehagelig at fremmede skulle lese ogvurdere det jeg hadde sittet og skrevet påfor meg selv i flere år, sier Vibecke Groth.(Foto: Samfoto)Dokumenthåndtering/arkiv og timeregistrering/fakturering- i ett og samme system!Vår løsning bygger på tilbakemeldinger fra kunder Test oss på vår e-post løsning Spar tid – jobb i riktig rekkefølgeEt produkt med riktig forhold pris/nytte Det skal være unødvendig å sette sammenløsninger fra fl ere leverandørerVårt supportapparat har aldri hatt utskiftinger Våre kunder kjenner ossAdvisor er et ledende systemfor små og store time-, dokumentogkunnskaps-intensive miljøer.Start med timeregistrering, og ta senerei bruk funksjoner for fakturering, e-post,dokumentbehandling, fristhåndtering,kvalitetssikring, erfaringsarkiv m.m.telefon: 33 48 43 00 • advisor@advisor.no • www.advisor.noJuristkontakt 8 • 2009 17

dessuten mye i ferien, særlig hvis det erdårlig vær. Du kan vel si jeg skriver somen hobby, som andre driver med frimerker,ser tv eller broderer duker.– På hvilken måte er jus medi forfatterskapet ditt?– Jeg har vært advokat, partner og lagdommer.Alt det bruker jeg for det deter verdt. Enten det er i retten eller i firmaet.Jeg bruker hemningsløst biter avsaker jeg har vært borti en eller annengang, men aldri så det kan gjenkjennes.Jeg får mange positive kommentarer frajurister som er glad for at noen som vethvordan det er i en rettssal skriver fiksjonom det. En gang traff jeg Unni Lindell.«Fy søren så heldig du er som kan fortsetteder vi ikke-jurister må stoppe», sa hun.Jeg får dessuten tilbakemelding fra leseresom sier de har lært noe om jus når dehar lest bøkene mine. Det gleder meg. Endomstol kjøpte inn en serie av debutbokafor å innføre ikke-juristene i domstolensarbeid. Det gjorde meg også veldig stolt.– Hva betyr jus for språket ditt?– Vi jurister har jo vår egen sosiolekt, somman ser i prosessskrift og i dommer.Språket er saklig og overtydelig. Det erveldig viktig for oss er at ingen skal misforstådet vi skriver. Men i romanen erdet helt motsatt, da skal leseren selvkomme til konklusjonen, og skribentenskal bare komme med antydninger. I minførste bok klarte jeg ikke helt å frigjøremed fra den juridiske skrivemåten og bletil tider både overtydelig og kom medkonklusjoner som skulle vært overlatt tilleseren.– Hva er ditt råd til andre juristersom vil skrive bøker?– Det er veldig mange som gjerne vil skriveog mange som skriver. Jeg har enadvarsel: det er lett å undervurdere hvilkenjobb det er å skrive en bok. Du måvirkelig ville det, du må synes det er gøy.Du må ha stamina. Og du må ikke forventeå bli rik av det. Forfattere som leverav det, som Jo Nesbø og Anne Holt, erFavorittforfatter:Det er mange, jeg leser mye. For tidener det J. M. Coetzee. Men jeg har lærtmye av Anne Holt, Håkon Nesser ogJo Nesbø.Favoritt juristforfatter:John Grisham. Blant norske er detAnne HoltBibliografi:En fredsmeglers død (2002)Advokatene (2006)Arvesynden (2009)unntakene, ikke regelen. Og så bør manha i mente at 98 % av alle manuser somleveres inn blir refusert. Og huske at manikke må gi opp om man blir refusert ettsted. Stieg Larsson ble jo refusert flereganger. Grisham også.– Glimrende jurister vil ogsåvære gode forfattereLitteraturforsker JohanDragvoll mener jurister tilhører«språkyrkene», som det kommermange forfattere fra.– Mange sier det er enmotsetning mellom jus ogdiktning. Men er detegentlig så langt mellomdikt og jus? Begge harspråk som sitt viktigsteverktøy. Jus handler om å fortelle en historieog historier handler ofte om jus,særlig om retten. Jeg tror glimrende juristerogså vil være gode forfattere, sier litteraturviterenJohan Dragvoll tilJuristkontakt.Johan Dragvoll disputerte i høst på endoktorgradsavhandling i litteratur omforholdet mellom rett og litteratur i Torgersen-saken,og jobber på forskningsprosjektet«Justismordets dramaturgi».– Juristenes evne til å fortelle og diktehar med retorisk innsikt å gjøre. Man erskolert i det å skulle overbevise noen omnoe, ofte på en forskjønnende måte. Slikfungerer også kunsten. Men når det ersagt, er det jo også uendelige mange godeforfattere som ikke er jurister også. Jegtror alle slags yrkesgrupper som jobbermed språk ofte har lettere for å produsereforfattere. Da tenker jeg både på jurister,på journalister, på språkforskere, lærereog journalister, sier Dragvoll.18 Juristkontakt 8 • 2009

– Også en domkan være litteraturLitteraturprofessor Arild Linnebergser det litterære i jus ogmye jus i litteraturhistorien.– Retten er full av fortellinger. Uten fortelling,ingen rettsforhandling, sier ArildLinneberg, professor i litteratur ved Universiteti Bergen, i sin bok «12 1/2 taleom Rett og Litteratur»;”Aktor, forsvarer, vitner, tiltalte, saksøkerog saksøkte, sakkyndige, dommerne,alle kommer med sin versjon av hva somhar skjedd, når og hvor og gjerne hvorfor.Retten er litteratur», skriver han, og sierat «for å komme frem til en dom må retten,til sist dommerne, dikte, fortelle,konstruere en mest mulig sannsynligfremstilling av hendelsesforløpet».Linneberg kaller advokaten, og delvisdommeren, for en slags romanforfatter ogpoengterer at retten har gått gjennom litteraturhistorienfra starten. Han nevnerblant annet Gilgamesj-kvad, kinesernes IChing, Bibelen, Ødiupus, Medea, NjålsSaga, Jon Gabriel Borkman, Jeppe påBjerget, Prosessen og Forbrytelse ogStraff.Litteratur og rettpå Universitetet«Litteratur og lov og rett», inspirert avdet amerikanske faget «Law and Literature»,er blitt et fag på Universiteteti Bergen. Det finnes et eget NordiskNettverk for litteratur og rett, derogså jurister som forsker på litteraturdeltar.Advokat Per Arve Møller er blantde norske juristene i nettverket.Andre jurister er Thomas Elhom vedSyddansk Universitet, dommer PeterGarde i Hillerød, Panu Minkkinen vedLeicester University og Petman Jarnaved universitet i Helsinki.Mer om litteratur og rett:• James Boyd White, Herakles bue• Arild Linneberg, 12 1/2 taleom litteratur og rett• Benjamin Carduso, Law andLitterature and Other Essaysand Adresses• Peter Garde, DommerneslitteraturhistorieAdvokater bak kriminallitteraturenAdvokater har en lang tradisjonfor å skrive bøker. En advokatforfattet gjennombruddsbokenfor krimromanen i 1735, og denførste advokatkrimboka komallerede i 1650.«Berømte og interessant saker» fra 1735,av den franske advokaten Francois Gayotde Pitaval, regnes av mange som gjennombruddfor krimsjangeren i Europa.Politijuristen Henry Fielding,som grunnla den første engelske detektivstyrken,skrev «The Life of Mr. JonathanWild The Great», som av noen kalles«den første moderne roman».Tradisjonen for at advokater og juristerskriver bøker går helt tilbake til1600-tallet og boka «Galleri for GrusommeHistorier om Mord» fra 1650, av dentyske advokaten Georgia Hardsdorffer.Anne Holt er Norges mest bestselgendekrimforfatter med juridikum bak seg.Internasjonalt er det John Grisham, enadvokat fra Mississippi som er oversatt tilover 30 språk. Andre advokater og juristersom har slått seg på krimsjangeren oglykkes er Scott Turow, Wilkie Collins,Melville Davisson Post, ArthurReeve, Octavus Roy Cohen, E. C. Bentley,John Buchan, Arthur Train, Erle StanleyGardner, George Higgins, HaughtonMurphy og John Mortimer.Flere juristforfattereAnne HoltJonas LieLudvig HolbergConrad Nicolai SchwachGoethe, TysklandJules Verne, FrankrikeFranz Kafta, TsjekkiaBernhard Schlink, TysklandPaul Goldstein, USA (jusprofessor)Natalie Sarot, FrankrikeJed Rubenfeld, USA (jusprofessor)John D. Voelker, underpseudonym Robert TraverOle Krarup, Danmark(jusprofessor, poet)Mikaela Sundström, FinlandÅsa Larsson, SverigeMaurice Maeterlinck, BelgiaMichel de Montaigne, FrankrikeWallace Stevens, USAEdgar Lee Masters, USAWilliam Ross Wallace, USAJuristkontakt 8 • 2009 19

20 Juristkontakt 8 • 2009

Magne måterå gjøre det påJuristforbundets nye generalsekretær,Magne Skram Hegerberg,gjør det på sin måte.Og ser store muligheter forJuristforbundet.Av Ole-Martin Gangnes– Alle lederjobber fylles av den personensom sitter i stillingen og er på den måtenpersonavhengig. Det finnes jo ikke noensertifisering av ledere, sier Juristforbundetsnytilsatte generalsekretær, MagneSkram Hegerberg.48-åringen, opprinnelig fra Tingvollpå Nord-Møre, har bare vært to uker ijobben da Juristkontakt banker på kontordørahans i Juristenes Hus. Det er myeå sette seg inn i, men en titt på CVenhans tyder på at han setter seg raskt inn inye arbeidsområder. Det er en mann medbredde. Skram Hegerberg kommer frastillingen som generalsekretær i Parat, enarbeidstakerorganisasjon i YS, men harledererfaring fra både offentlig og privatvirksomhet. Han har blant annet arbeideti Skattedirektoratet, Nordea, Ergo/Bluegarden,Statskonsult, NRK, Finansdepartementetog Sosialdepartementet.Han har også arbeidet som lærer,inkludert musikklærer, og i kulturetaten iBømlo kommune. For å nevne noe.Dessuten har han en Master of PublicAdministration fra Handelshøjskolen iKøbenhavn, AFFs lederutviklingsprogramog en cand. mag. fra Norges KommunalogSosialhøgskole. Og lærerhøgskole medblant annet musikk som felt.– Er det et problem at det ikke stårcand.jur på CVen?– Ikke for meg, kommer det raskt ogmed et lurt smil.– Nei, det er jo andre måter jeg skalbidra på. Jeg har kunnskaper om ledelseog organisasjon og det er den divisjonenjeg har meldt meg på. Men jeg har hattveldig god bruk av både jus og etikk tidligere,har jobbet tett med jurister og harhatt mange gode «nær-advokatopplevelser»,for å si det sånn. Jeg er vant til åknytte til meg god kompetanse og er vanttil å være en god bestiller.Dessuten har han en del vekttall i jus.– Jeg tok noen fag fordi jeg hadde lysttil å studere jus, men det endte med enmer breddepreget kompetanse. Breddenmin hjelper meg blant annet til å se sammenhengermellom profesjoner og til å sesaker fra flere steder. Jeg har en mastergradi ledelse, men ikke en tung fot i enbestemt leir. Jeg har dybde på det jeg ergod på.Licence to kill & thrill– Hva gjør en generalsekretær?– Generelt kan det gjøres mye, og detkan gjøres lite, ut av en slik posisjon. Jobbenmin er å være daglig leder for virksomhetenmed «licence» til å både «kill &thrill». Jeg skal få Juristforbundets sekretariattil å yte optimalt i forhold til kunder/medlemmerog eiere. Jeg kan ogsåvære en støtte i det politiske arbeidet.Sekretariatet skal forberede saker til styretog bidra til å gjøre styret best mulig.Jeg ser også for meg å jobbe for å finnesamarbeidspartnere og allianser, enten visnakker om myndigheter eller andreorganisasjoner i og utenfor Akademikerne.Jeg kan også være en talsmann forJuristforbundet.– Er det behov for at Juristforbundethar en tydelig talsperson utad?– Jeg tror det. Juristforbundet skalvære tydelig, synlig og aktivt. Det tror jeggjerne kan forsterkes og det kan godtvære at det er behov for å manifistere enperson, enten det er lederen for forbundeteller generalsekretæren. Juristforbundetskal være på banen i saker som opptarjuristene. Både være i forkant, og være enorganisasjon det er naturlig å spørre nårslike saker er satt på dagsorden.Vi organiserer juristerpå et veldig bredt felt.Det er mye kompetanse”per kvadratmeter– Hadde du hørt om Juristforbundetfør du ble aktuell som generalsekretær?– Jeg visste litt om forbundet. Allerededa jeg på 1990-tallet jobbet i finansdepartementetmed å utvikle personalpolitikk,støtte jeg på personer fra forbundet.Jeg la også nå nylig merke til Juristforbundeti forbindelse med arbeidstidsaken,og tenkte at forbundet markerte segpå en tydelig og bra måte. Men Juristforbundeter selvfølgelig også viktig i rettspolitiskespørsmål og annet. Fordelen tilJuristforbundet, er at totaliteten erenorm. Vi organiserer jurister på et veldigbredt felt. Det er mye kompetanse perkvadratmeter. Juristforbundet represen-Juristkontakt 8 • 2009 21

”Jeg har litt sans forå kjøre italiensk – nemligå fjerne speilene og kunse framover– Frist meg inn i ledelse, sier Juristforbundets nye generalsekretær Magne SkramHegerberg, og er opptatt av at ledere virkelig skal ha lyst til å være leder.terer både tyngde og kraft, så vi har ingengrunn til å snike oss usynlig rundt.– Har Juristforbundet et godt nokmedlemstilbud i dag?– Vi skal ha flere runder på hva vi skaltilby, og gå grundig inn i hva juristeneønsker seg i både bredde og dybde. Hvasom er aktuelt nå, og hva som blir aktuelti morgen. Det at vi har et kurssenter iJuristenes Hus er et privilegium, og deter noe vi skal fortsette å dra god nytte av.Det vi tilbyr medlemmene våre skal bådeha et proft innhold og proff innpakning.En del av det vi leverer skal være et kjernetilbudsom alltid skal være der, ogsåskal det være en del annet som vi heletiden må tilpasse og oppdatere. Minholdning er at man skal være lydhør ogfleksibel.Virri med på mangt– Juristforbundet og Advokatforeningenskiller lag fra nyttår, men jeg regner medat du ikke hadde tatt jobben hvis du ikkevar optimist på forbundets vegne?– Ja, jeg er optimist. Hvis ikke haddejeg ikke tatt jobben, sier han og forsikrerom at han ikke lever etter filosofien i sangen«Tømmerhoggar’n» av Hans Rotmo;«Fer han hadd virri med på mangt, Båderett og rangt, Mykji gikk vel langt, Mendet va ganske interessant.» Jeg er ikke riktigså gal. Men jeg er tilhenger av å drukneeventuelle bekymringer i stedet for ågi dem svømmeundervisning.– Juristforbundet har store muligheterog skal utvikles ytterligere som et varemerkeog bli synlig som aktør. Dettebruddet var et faktum før jeg fikk dennejobben og jeg har ikke hatt noe med forhandlingerrundt det å gjøre, men Juristforbundetog Advokatforeningen skalfortsatt samarbeide om mye. Vi har mangefelles interesser. Sammen står vi ekstrasterkt. Juristforbundet og Advokatforeningenhar ulike styrker, varemerker ogprofiler, og noen fellespunkter. Jeg eroverbevist om at vi får til både å bygge ogvidereutvikle våre særpreg og konkurransefortrinnog samtidig opprettholde ogutvikle de gode samarbeidspunktene,både «utenriks og innenriks».– Jeg tror Juristforbundet nå får mangemuligheter. Jeg er en person som hellerser det positive i framtiden enn detnegative i fortiden. Du kan si at jeg harlitt sans for å kjøre italiensk – nemlig åfjerne speilene og kun se framover.– Juristforbundet er organisert medflere ganske så selvstendige medlemsforeninger.Hva tenker du om den måten forbundeter organisert på?– Jeg tenker at det skal være muligheterbåde sammen og hver for seg, ogmener at Juristforbundet som en paraplyer lurt. De forskjellige medlemsforeningeneer identitetskapende, bidrar til åheve selvtilliten per kvadratmeter og erkulturbyggende. Samtidig skal vi dra nytteav hele organisasjonen når det trengs.Vi må tenke på flere nivåer.– Kommer Juristforbundet til å bli entydeligere arbeidstakerorganisasjon?– Juristforbundet skal være både det,og så mye mer. Det er ett åpenbart godtvaremerke og et kjerneområde. Tilbudetskal være bredt og favne alle jurister iNorge. Vi vil for eksempel tilby god støttetil jurister som sitter som ledere og påarbeidsgiversiden.– Hva er ditt inntrykk av grasrotengasjementetog de demokratiske prosessenei forbundet?– Foreløpig har jeg møtt mange sværtengasjerte mennesker, men det er litt fortidlig for meg å si noe generelt om det.Jeg har allerede deltatt på et par konferanser/fagdagerog gleder meg til å møteenda flere medlemmer på kommendearrangementer. Det er viktig for meg åmøte folk. Det er ikke det at jeg tror deter min tilstedeværelse som vil sette spissenpå ting, men jeg vil høre om problemstillingerrundt omkring og værelydhør.– Hvordan forholder en generalsekretærseg til styret og styreleder?– Det er styret som gjør de viktige prioriteringene.Sekretariatet skal bidra til ågjøre styret godt. Min erfaring er at styrelederer svært viktig, enten det gjeldermøteledelse eller hvilke saker som skalprioriteres. Jeg har tett og god kontaktmed nåværende styreleder Kari Østerud.Stilen er uformell og «to the point». Alleslike posisjoner er personavhengig, det erpersonene som fyller vervet og stilen kanvære ulik.Neste år skal det blant annet velges nyleder av hovedstyret i Juristforbundet.Kari Østerud stiller ikke til gjenvalg.– Det er en viktig jobb. Regner med atmange har lyst på det vervet. Juristforbundeter en viktig organisasjon, så omdet ikke utarter til håndgemeng burdedet i alle fall være slåsskamp om en slikjobb. Det må jo være en utrolig interessantorganisasjon å være leder for.– Hvorfor er jus viktig?– Fordi det er en viktig del av livet tilalle. Jus griper inn i nær sagt alt i samfunnetog berører alle. Når det gjelder Juristforbundet,så handler egentlig alt vi gjørom å øke livskvalitet. Vi må faktisk ha en22 Juristkontakt 8 • 2009

høyere tanke om det vi gjør og det vi leverer. Det skal være entråd i det. Vi ønsker å være viktige for medlemmene. Dagenskal ikke være helt den samme uten.Jentene viktigstMagne Skram Hegerberg kommer fra Nord-Møre, men sier hanikke er noen typisk Møring.– Jeg er vel mer Solan enn Ludvik-typen.Han flyttet hjemmefra da han var 16 år for å begynne påvideregående skole i Kristiansund. Senere ble det lærerjobb,musikkskole, arbeid på kulturkontor, Kommunalhøgskolen,arbeid i starlige departementer, og ledejobber både i privat ogoffentlig virksomhet. I dag er musikken, han spiller piano, enhobby. Han har spilt i orkester og dirigert kor og korps.– Både å lytte til musikk og spille musikk er viktig for meg.Dessuten er reising viktig for meg. Det blir jeg aldri ferdig med.Han har blant annet fartet rundt i Kina og Sør-Amerika.Også drar han ofte til Vietnam, der kona opprinnelig kommerfra.– Dessuten må jeg ha min dose av norske fjell. Det gir megpåfyll og frihet. Men jeg liker min firbeinte venn også – det vilsi sofaen. Helst med en god bok, enten det er en krim eller noeannet.Han har en datter på seks år og familien er høyt prioritert.Under feltet fritidsinteresser på CVen står «jentene mine»øverst.– Det aller viktigste er at det er bra der, sier han.Man skal ikke ha tilbrakt mye tid sammen med MagneSkram Hegerberg for å skjønne at mannen har stor sans forhumor og elsker en kjapp replikk.– Hva ler du av?– Jeg har jo veldig sans for ordspill og ler av mye forskjellig.Som for eksempel John Cleese, Monty Python, Kirkvåg LystadMjøen og Trond Viggo Torgersen. Også ler jeg godt av Oslolosentil Harald Eia. Humor er viktig for meg. Det er viktig forledere med selvironi og det å ha et avslappet forhold til seg selvog egen rolle. Dessuten har jeg hørt at en god latter forlengerett eller annet.– Hva slags type er du som leder?– Jeg er opptatt av tydelighet, ryddighet og åpenhet. Og jomer det blåser, jo mer stødig må man stå i grunnverdiene sinesom leder. Derfor er jeg også opptatt av mot. Jeg har blitt utfordretpå etikken som leder og vært borte i mange situasjoner.Også skal man være bevisst på at man har makt som leder. Selver jeg interessert i å påvirke for å få til noe. Det er ikke negativtmed makt, men spørsmålet er hvordan man bruker den. Manskal være bevisst at man faktisk har makt, dersom man skal forvalteden på en god måte. Sist men ikke minst mener jeg det erviktig at ledere virkelig har lyst til å være leder. Lystprinsippeter viktig. Frist meg inn i ledelse, for å omskrive et kjent sitat.– Og nå vil du få til noe i Juristforbundet?– Som sagt: Dagen skal ikke være helt den samme uten oss.Men jeg kan vel ikke regne med at alle tenker like mye på forbundetsom meg – nå om dagen er det noe av det første jegtenker på om morgenen og det siste om kvelden.– Men du sover godt om natten?– Jo, takk.”Dagen skal ikkevære helt den sammeuten ossElektronisk registreringav foretak= enklereBrønnøysundregistrene jobber kontinuerligmed å gjøre all registrering enklere, raskere,sikrere og billigere for deg.Ved å registrere elektronisk på altinn.no unngårdu papirbunkene og reduserer risikoen for feil.Brønnøysundregistrene er i dag verdensledendepå registrering og digital forvaltning. For degbetyr det trygghet for at alt blir gjort på enkorrekt måte.www.altinn.noJuristkontakt 8 • 2009 23

Har skrevet bok om TreholtsakenStatsadvokatmed spionhistorieDet er ikke vanlig at statsadvokaterskriver bøker om saker deselv har vært involvert i – ogflere har reagert på at statsadvokatStein Vale er ute medsin bok om Treholt-saken.– Noen mente visst at ytringsfrihetenikke skal gjelde for enstatsadvokat, sier Vale.Av Ole-Martin Gangnes”Byråsjef Treholt, De er arrestert siktetfor spionasje til fordel for Sovjetunionen».Med politiinspektør Ørnulf Toftesord til Treholt ved arrestasjonen på Oslolufthavn Fornebu 20. januar 1984 begynnerstatsadvokat Stein Vales bok «Teppefalli Treholtsaken».Stein Vale er statsadvokat i Oslo, ogjobbet våren 2008 med påtalemyndighetenstilsvar til Arne Treholts tredje og sistegjenopptakelsesbegjæring. Han harogså vært nestsjef i Politiets sikkerhetstjeneste.Boken han er ute med dennehøsten, kommer etter at Gjenopptakelseskommisjoneni desember i fjor avgjordeat Treholt-saken ikke skulle gjenåpnes.Vale sier han har villet gi en samlet fremstillingav norgeshistoriens størstespionsak.Allerede før boken ble utgitt, var detnegative reaksjoner på Vales bok – og atden var skrevet av en person med bakgrunnfra påtalemyndigheten og PST. 25år etter at Arne Treholt ble arrestert, erdet fortsatt sterke meninger om saken.Enten det er fra Treholts støttespillereeller fra de som er enig i domstolenes oggjenopptakelseskommisjonenskonklusjon.– Dette er den viktigste hendelsen iNorge under den kalde krigen og jeg harvillet skrive hele historien, sier statsadvokatStein Vale – som har fått kritikk forå ha skrevet boken. (Foto: Fredrik Arff)– Før boken ble utgitt var det noennegative bemerkninger på kronikkplassog kommentarplass. Noen ser ut til å hahatt en ryggmarksrefleks som sa at dettevar negativt. Enkelte mente visst atytringsfriheten ikke skulle gjelde for ensom jobber som statsadvokat. Jeg var forberedtpå at noen kom til å være skeptiskeallerede i utgangspunktet. Men det erinteressant å registrere at da boken kom,ja da forholdt grinebiterne seg tause, sierVale til Juristkontakt.– Hva sa dine kolleger i påtalemyndighetenda de hørte at du skrev bok omsaken?– Jeg valgte å fortelle om bokprosjektettil svært få. Det er min personligefremstilling som jeg har skrevet på fritiden.Det er nok litt uvanlig at statsadvokaterskriver om saker en har vært bortei. Taushetsplikten vår gjør at vi vanligvisikke kan skrive om kriminalsaker, men idette tilfellet har jeg ikke vært hindret avtaushetsplikt. Jeg hadde for øvrig ikkenoen befatning med Treholtsaken da jegarbeidet i PST mellom 1999 og 2002.– Hvorfor har du skrevet boken?– Jeg fikk i oppgave å skrive tilsvaret tilTreholts siste gjenopptakelsesbegjæring,og forstod etterpå at det burde skrives ensamlet fremstilling av historien om spionenArne Treholt - skrevet av andre ennden domfelte selv. Treholt har jo selv skrevetto bøker og holdt liv i saken i et kvartårhundre. Dette er den viktigste hendelseni Norge under den kalde krigen og jeg harvillet skrive hele historien, sier Vale.Avgradering– Er det noe som overrasket deg underarbeidet med boken?– Det må være i hvilken grad Treholtog hans støttespillere har klart å holde livi myter og konspirasjonsteorier, knyttettil for eksempel pengebeviset. Det sammemed teoriene om forfalskning avdommen. Selv ikke den kriminaltekniskerapporten fra Sverige, som viste at forfalskningsteorienikke holdt vann, varnok. Alt blir tilbakevist, men likevel serman at man klarer å drive opinionspåvirkninggjennom media. Det har nokoverrasket meg litt. Jeg skriver da også littom medias behandling av saken i bokenog hvordan media fort kan bli et rentmikrofonstativ for domfelte.– Når blir hele dommen nedgradert?– Det er kun seks sider som ikke eroffentliggjort i dag. Min personligemening er at det bare er noen setningerderfra som bør være gradert. Men det erde som har gitt informasjon som eventueltkan godta en avgradering. Det er ikkesikkert samarbeidende utenlandske tjenesterer villig til det. Jeg tviler på at devil det.– Mener du at Treholt var unik, ellerer saken mer et resultat av fronter underden kalde krigen?24 Juristkontakt 8 • 2009

”Da boken kom, ja daforholdt grinebiterneseg tauseFra Borgarting lagmannsrett i 1985 hvor saken mot Arne Treholt ble ført.(Foto: PST / Scanpix)– Hvis man skal se på motiv, mener jegdet henger sammen med en personlighetsom passer godt inn i den måten bådeKGB og den irakiske etterretningstjenestenvervet personer på. Saken er spesiellog den klart viktigste under den kalde krigen.Selv om den tilhører den perioden avhistorien, foregår det fortsatt spionasje ogdet verves fortsatt personlige kontakter.– Var Treholtsaken en politisk sak?– Nei, selv om alle saker som handlerom rikets sikkerhet selvfølgelig har noepolitikk i seg. I Treholtsaken ser man aten del i 68-generasjonen har problemermed å godta at en av deres egne kan hagjort noe slikt. I enkelte kretser har detvært politisk korrekt å være kritisk til Treholtdommen.Det har kanskje vært holdningentil mange i media også.Lovregulering– Hva kan du si om etterforskningsmetodenei saken?– I dag er det kommet langt mer lovreguleringav arbeidsmetodene. Den gangvar det ikke så strengt skille mellom forebyggingog etterforsking. Hemmelig ransakingvar for eksempel ikke lovregulertden gang.Vale har et eget kapittel i boken om«straffesakens profesjonelle aktører» –mange av dem har hatt imponerende karriereretter å ha deltatt i Treholtsaken.Sentrale dommere var førstelagmannAstri S. Rynning, lagdommerne HåkonWiker og Tore Schei og byrettsdommerCarl Hugo Lund. Den yngste av fagdommernei lagmannsretten, 39 år gamle ToreSchei, ble høyesterettsjustitiarius i 2002.I Treholtsaken var det syv advokatersom hadde funksjon som forsvarer på deforskjellige trinnene i det strafferettsligemaratonløpet: Advokatene Ulf Underland,Andreas Arntzen, Jon Lyng, AlfNordhus, Arne Haugestad, Knut Rognlienog Harald Stabell. I tillegg var det endel advokater som bistod Treholt medblant annet sivile søksmål og forsøket påå få soningsforholdene vurdert av Deneuropeiske menneskerettighetsdomstol.Advokatene Underland og Arntzen haddefor øvrig en gruppe jusstudenter engasjertfor å finne ut om opplysninger nevnti tiltalen allerede kunne være kjent gjennomåpne kilder – en av studentene varJørn Holme, som senere ble sjef for PST.Aktorene Lasse Qvigstad og Tor-AkselBusch er også kjente navn, i dag henholdsvisførstestatsadvokat i Oslo og riksadvokat.Aktoratets bisitter fra PolitietsOvervåkningstjeneste, Odd Berner Malme,ble senere assisterende politidirektørog spesialutsending for politisaker vedNorges FN-delegasjon.KommisjonenVale skriver også om gjenopptakelseskommisjonensbehandling av saken, og erder kritisk til det han mener er kommisjonensvalg om å ha synspunkter på siderved saken som «kommisjonen rent rettsligikke trengte å mene noe om» og at «ien viss utstrekning kan det hevdes atkommisjonen har tiltatt seg en rolle somen alminnelig granskningskommisjon itillegg til å ta stilling til om vilkårene forgjenåpning forelå».– Særlig når det gjelder opptaket påForsvarets høgskole, gikk kommisjonenlangt i å ha synspunkter som ligger utenfordet som rettslig sett er relevant, skriverhan.– Det er derfor med en viss undringman kan konstatere at kommisjonen utennoen inngående skriftlig drøftelse menerseg i stand til å sitte med fasitsvar på devanskelige vurderingene som den gangmåtte foretas, mener Vale.Vales bok inneholder også en opplysningsom ikke tidligere har vært kjent. PåTreholts celle ble det i 1986 beslaglagt etbrev fra Treholt til hans irakiske kontakt.I brevet forteller Treholt detaljert om hvahan har forklart politiet. Til slutt ber hanirakeren bekrefte historien.– Treholts forsøk på å instruere sintidligere føringsoffiser har ikke gitt noenresultater, skriver Vale i boken.– Tror du det blir en trend at ogsåjurister med bakgrunn fra påtalemyndighetenskriver bøker om saker?– Nei, jeg tror ikke det er noen trend,sier Vale – og i forordet til boken skriverhan: Som statsadvokat får jeg innblikk imange interessante kriminalhistorier. Desom har hatt meg som statsadvokat ellerfår det i fremtiden, kan være trygge på atderes historier ikke vil bli brettet ut avmeg i bokform. Treholtsaken er på mangemåter enestående, også hva det gjelderoffentlig omtale.Stein Vale tjenestegjør for tiden iNORLAG i Georgia – utsendt av Justisdepartementetsberedskapsgruppe.Juristkontakt 8 • 2009 25

Hvem er «gjennomsnittsjuristen?»I en serie utforsker Juristkontakt den statistiske informasjonen fra Norges Juristforbund– for å finne «gjennomsnittsjuristen». Først ut er bosted.Her bor norske juristerGjennomsnittsjuristen bor iOslo. To fjerdedeler av allenorske jurister bor i landetseks største byer.Det er ikke så gøy på landet for jurister.De fleste av dem bor i byene. Og de allerfleste i by bor i Oslo.Det er hva tallene fra Norges Juristforbundviser om organisasjonens ca. 18000 medlemmer, som utgjør rundt 90 %av landets jurister.Sentralforvaltning og advokatkontorerMette Sofie Kjølsrød, leder av forhandlingsavdelingeni Juristforbundet, trorforklaringen gir seg selv.– Det er jo ikke overraskende at flertalletav jurister bor i Oslo. Sentralforvaltningenligger i Oslo. Departementene,de store juristarbeidsplassene og de storeadvokatselskapene ligger i Oslo, sier hun.Hun tror også valget av større byerhar sammenheng med valgfriheten til ien karriere.– På et lite sted er det kanskje bare trejuristjobber i for eksempel det offentlige,det være seg steder som NAV, politi ogdomstol. På et større sted er det somregel flere jobber å velge i. Da er det merfristende å trekke dit og slå røtter der envet at en kan variere karrieren sin, sierKjølsrød.Flere kommunejuristerImidlertid tror hun det med fordel kunnevært flere jurister utenfor byene.– Juristforbundet legger ikke til rettefor mer statlig utflytting, men det haddevært en fordel om en kunne etablere nyejuristarbeidsplasser utenfor Oslo. Bare entredjedel av norske kommuner har juristeransatt per i dag. Vi tror det er et stortbehov for flere, sier Kjølsrød.– Mange av kommunene oppfatterseg selv som for små til ha jurister, selvom de har behov for juridisk kompetanse.Vi mener imidlertid at mange kommunerkunne spart seg for utgifter til jurister for«etterpå-reparasjon» ved å ha en inhousejuristsom kan forebygge problemet førdet har oppstått. Hvis flere små kommunergår sammen om å dele på én jurist erdet også en måte å skaffe seg inhousejuristpå, sier hun.56 % • av dem bor i Oslo. Til sammenbor 74 % av alle Juristforbundetsmedlemmer i de seks størstebyene i landet: Oslo, Trondheim,Kristiansand, Bergen, Tromsø ogStavanger. Bergen er nest størstetter Oslo, med 8,4 % av juristene.Deretter følger «oljehovedstaden»Stavanger med 4,2 %En fjerdedel av juristene bor•utenfor de store byene.Norskproduserte ogspesialtilpassedeDommer- og advokatkapper(Dame og herremodell)ProtokollførerkapperKappene lagesi førsteklasses materialer,og har helforetforstykke.Kr. 3 600,-eks. mva.og fraktSkrefsrudsgt. 2, 2615 LillehammerTlf: 61 25 40 50, Mobil: 959 35 603E-post: pallansom@online.no, Web: www.pallansom.noPostadr: Postb. 435, 2603 Lillehammer26 Juristkontakt 8 • 2009annonse.86x86.pallan.indd 1 10-03-09 11:59:36

Staker ut kursen for JuristforbundetHovedstyret i Juristforbundethar definert seks hovedområder.Av Ole-Martin GangnesFra nyttår er bruddet mellom Juristforbundetog Advokatforeningen et faktum.Det har vært bakteppet når hovedstyret iJuristforbundet nylig har diskutert veienvidere for forbundet.– Hovedstyret har sett på prioriteringeneog definert seks hovedområder, sierforbundets leder Kari Østerud:1) – Vi vil utrede muligheter for åbygge ut tjenestetilbudet vårt. Et eksempelkan være karriererådgivning. Dessutener bistand viktig. Dette temaet skal vijobbe mye med framover.2) – Hvordan oppfatter medlemmenevåre Juristforbundet? Vi skal være tydeligerepå hva vi står for.3) – Vi skal spørre representantskapetom det er aktuelt med endringer i organisasjonsstrukturen.Vi har hatt nåværendeorganisering i ti år, og det er uansett aktueltå ta en ny vurdering.4) – Vi skal utfordre representantskapetpå politisk kurs innen en del områder,som for eksempel rettspolitikk og tilgangtil rettshjelp i sin alminnelighet.5) – Vi skal se på utdanningspolitikk.6) – Vi skal se på økonomien. Vi regnervel med at kontingenten skal beholdessom i dag på kort sikt, men økonomispørsmålblir viktig på lenger sikt.Bruddet– Hva er status på skilsmisseforhandlingenemed Advokatforeningen?– Først vil jeg si at jeg fortsatt beklagerat Advokatforeningen valgte dette og atjeg tror det er en feil beslutning. Men viaksepterer bruddet. Nå er vi i ferd med åfinne praktiske samarbeidsformer, slik atavviklingen kan skje på en ordentlig måte.Jeg tror vi kan leve godt med hverandre –Advokatforeningen vil rendyrke sin rolle,og Juristforbundet vil være et forbund foralle jurister, inkludert advokater.– Hva skal de to foreningene samarbeideom?Juristforbundets leder Kari Østerud gårav til våren. Hun mener det er mangedyktige kandidater å velge mellom nåretterfølgeren skal velges.– Juristenes Utdanningssenter måfortsette. Dessuten må vi ha et praktisksamarbeid om Juristenes Hus. Man kanogså tenke seg et videre samarbeid omRettssikkerhetsprisen. Det kan også væreandre prosjekter vi kan gå sammen om.– Hvordan skal medlemmer av Juristforbundetforholde seg fra nyttår?– For de fleste er dette helt udramatiskog de fleste trenger ikke å gjøre noe.Heller ikke de som har dobbeltmedlemskapi Juristforbundet og Advokatforeningentrenger å gjøre noe. Men dersomdu bare er kollektivt innmeldt i Juristforbundetvia Advokatforeningen, må duaktivt melde deg inn i Juristforbundetdersom du skal beholde medlemskapetog alle medlemsfordelene våre fra nyttår.Mange roller– Tror du det kan bli mer aktuelt forJuristforbundet å slå seg sammen medandre akademikergrupper, slik man hargjort i Danmark og Sverige?– Personlig mener jeg det er en godidé, men det er ikke noe som står påagendaen i Juristforbundet nå.– Skal Juristforbundet bli en mertydelig arbeidstakerorganisasjon?– Juristforbundet skal være mer ennbare det og kommer fortsatt til å ha mangeroller utenom det. Vi skal ha et medlemstilbudtil også jurister i arbeidsgiverrollen.Dessuten skal vi jobbe medinteressearbeid, rettspolitikk, etterutdanning,være høringsinstans osv.– Hovedstyret ønsker en vurdering avorganisasjonsmodellen. Er modellen medJuristforbundet som en paraply og mangetemmelig selvstendige medlemsforeningerbra?– Ser man på tilslutningsprosentenblant jurister ser det ut til å værevellykket.Hun peker på at Juristforbundetsrepresentantskapsmøte til våren blirviktig.– Det blir mye å ta stilling til. Da skalkursen stakes endelig ut.Tar ikke gjenvalgKari Østerud tar ikke gjenvalgsom leder av Juristforbundetneste vår.– Jeg har vært leder avhovedstyret i fire år og har sittet ihovedstyret i åtte år. Det er nok.Men det har vært en veldiginteressant tid, sier hun.– Er etterfølgeren klar?– Det bør være mange dyktigekandidater å velge mellom, bådefra hovedstyret og utenforhovedstyret.– Du fikk en hendelsesriksisteperiode som leder, med bådebrudd med Advokatforeningen ogny generalsekretær i forbundet.Hvordan har det vært?– Man må regne med slike tingi organisasjonslivet. Det er ikke såvoldsomt dramatisk egentlig.Endringer er en del av livet. Nårdet gjelder generalsekretærer, måjeg si at jeg er veldig fornøyd medforbundets nye generalsekretær,men at jeg også var veldig fornøydmed den avgåtte.Juristkontakt 8 • 2009 27

Ministerråd i LeikangerMagnhild Meltveit Kleppa besøkte juristene i LeikangerAv Ole-Martin GangnesDen årlige Juristdagen, som Juristforbundetstår bak, ble i slutten av septemberarrangert tjue steder rundt omkring iNorge. Det ble svart på spørsmål om altfra nabotvister og byggesaker, til skatt, arvog gjeldsspørsmål.I anledning dagen, presenterte Juristforbundeten undersøkelse som viser at fåbruker kommunene til juridisk veiledning.Kun 4,6 prosent sier at de har mottattjuridisk veiledning fra sin egen kommune.Samtidig sier 4 av 10 personer atde «ikke kjenner til at kommunen plikterå tilby borgerne juridisk veiledninginnenfor områder som gjeldsrådgivning,skole og eldreomsorg».9 av 10 personer sier også at deres kommuneer «svært dårlig» eller «dårlig» til åopplyse om at de tilbyr slik juridiskveiledning.Kommuner på sparejussMagnhild Meltveit Kleppa, som på dettidspunktet var kommunal- og regionalminister,uttalte ifølge Juristforbundet atdette var et «alarmerende høyt tall».– En stor utfordring er også at mangeav landets kommuner ikke har juridiskkompetanse tilgjengelig i kommunen.Dersom en kommune ikke kan tilby dette,må den være dyktigere til å gi innbyggerneet tilbud gjennom interkommunaltsamarbeid, sa Meltveit Kleppa.Hun påpekte viktigheten av at kommunenskal tilby gjeldsrådgivning.– Finanskrisen har aktualisert behovetfor at dette tilbudet skal være synlig ogtilgjengelig, slik at man kan få gode råd tilrett tid.Da juristene i Leikanger i Sogn ogFjordane var med å arrangere Juristdagen,kom Meltveit Kleppa innom for å hilsepå. Der møtte hun syv jurister, med denlokale prosjektlederen Merete Myklebusti spissen, som ga juridiske råd til folk somkom innom standen som var satt opp.Det var for øvrig første gang Juristdagenble arrangert i Leikanger.28 Juristkontakt 8 • 2009

Dette handler om at befolkningen skal”være kjent med hvilke rettigheter de faktisk harJuristene i Leikanger arrangerte Juristdag for første gang.Kristiansand var en av mange byer der lokale jurister lagde Juristdagen.– Tar ikke innbyggerne med økonomiskeproblemer på alvorKari Østerud, leder av Juristforbundet,sier altfor få kommunerhar god nok informasjon omgjeldsrådgivning, som er enlovpålagt oppgave.– De skal også ha en ansvarsperson somer ansatt til å svare på henvendelser frapublikum. På de 20 stedene Juristdagenble arrangert, har et flertall av stedenemangelfull eller ingen informasjon omgjeldsrådgivning på sine nettsider. Dissekommunene tar ikke innbyggerne medøkonomiske problemer på alvor, sier KariØsterud.– Kommunene har plikt til å informereom de juridiske tjenestene de tilbyrinnbyggerne. Dette handler om at befolkningenskal være kjent med hvilke rettigheterde faktisk har. Dette er da også enav hovedgrunnene til at Juristdagenarrangeres år etter år, for å informerepublikum om hvor de kan ta kontakt forjuridisk veiledning, sier Østerud.Juristkontakt 8 • 2009 29

Min arbeidsplassJuristkontakt besøker en juristarbeidsplass.Ønsker du å fortelle omdin arbeidsplass?Kontakt omg@jus.noAdvokater på lisensNRK har seks faste jurister somforsvarer alt fra ytringsfrihet tilBlåfjell-luer. De har trossetnamsretten og tar ikke opphavsrettenfor gitt. Juristkontakthar besøkt juridisk avdelingi det hvite hus på Marienlyst.Av Henrik Pryser LibellFoto: Thomas HaugersveenI høst går realityserien «Forsvarsadvokatene»på TV, men NRK har hatt sine forsvarsadvokaterlenge, i snart elleve år. Deter seks advokater som til sammen utgjørNRKs juridiske avdeling. Fra sin base ifjerde etasje på Marienlyst, jobber de seksmed klienter i alle NRKs kontorer landetover, og med alt fra fotball-VM til Jul iBlåfjell. Eller Eurovision.Juridisk direktør Olav Nyhus kom tiljobben fra advokatfirmaet Arntzen,Underland & Co.Jon Wessel-Aas, kanskje den mestefrontede av de seks, har tidligere arbeidetfire år i Schjødt, Anne-Hilde Storm komfra seks år i Grette, Ane Stokland kom frasyv år hos kommuneadvokaten og BjørnAudun Agersborg fra Arbeidstilsynet.Thomas Myhr er den sist ankomne, ogkom til avdelingen i mars, fra jobb inærings - og handelsdepartementet.16. mai i år skjedde det noe som harfått betydning for juristene i NRK - AleksanderRybak vant årets Eurovision iMoskva. Allerede samme kveld visstedirektør Olav Nyhus at han ville måtteavse minst et advokatårsverk til Eurovision2010, som NRK er arrangøren for.30 Juristkontakt 8 • 2009

NRK har allerede forhåndsbestilt defleste hotellrom i Oslo neste mai. Denkontrakten må Myhr sikre. Samt alle deandre kontraktene om arenaleie, innleidedansere og sangere, senderettigheter tilutlandet og annet som følger med nårman skal organisere verdens største TVprogram- for 120 millioner seere.Etablert av Førde– Når vi utlyser en stilling, får vi overhundre søkere og mange av dem spesialisterfra de store advokatbyråene ogandre store juristarbeidsplasser, sierNyhus.Han tror allsidigheten og NRKs rolle isamfunnet er noen av grunnene til at deer attraktive som juristarbeidsplass.NRKs jurister sier selv de jobber bredtinnenfor forretningsjus, selv om kjerneoppgavener og blir presse- og opphavsrett.NRK-juristene sitter for eksempelsom styremedlemmer i selskaper NRKeier eller er deleier i, som datterselskapetNRK Aktivum AS og NTV. De skriverogså høringsuttalelser til lover. NRKjuristeneskal også sikre NRKs interesser iavtalene med Skuespillerforbundet, Dramatikerforbundet,Forfatterforeningen,Sceneinstruktørene og fond som TONO,GRAMO og IFPI (den internasjonaleforeningen for copyrightsholdere avmusikk). NRK-juristene driver dessutenkursing på emner som presseetikk,offentlighetslov og offentlige anskaffelser.– Kort sagt skal NRKs juridiske kontorkunne bistå bedriften innenfor alle rettsområdermed unntak de ansattes arbeidsforhold,sier direktøren.Det har ikke alltid vært advokater i juridiskavdeling i NRK. Den «gamle» juridiskavdeling ble besluttet omorganisert til etinternt advokatkontor av kringkastingssjefEinar Førde i 1998. Førde mente at NRK,som følge av digitaliseringen og utviklingeni mediemarkedet, ville stå overfor langt flereog mer komplekse juridiske problemstillinger.Han opprettet derfor stillingen juridiskdirektør, som en av NRKs ni direktører,og ansatte Nyhus - som deretter fylte avdelingenmed advokater.Nyhus mener advokatkontormodellenhar vært bra for bedriften NRK, ikkeminst for medarbeiderne.– NRK-journalistene og andre medarbeidereskal vite at vi ikke bare gir juridiskeråd, men også er beredt til å forsvaredem helt til Høyesterett. Som«inhouse» advokatkontor kan vi dessutenvære i forkant med og løse konflikter førde havner i en rettssal. Det er viktig åskille på når det rettslig er riktig å gå tilsak, og når det er bedriftsstrategisk kloktå la være, sier Nyhus.Fotball VMAnne-Hilde Storm og Ane Stokland erenige.– Det er en god opplevelse å ikke baregå i retten med varemerkesaker og andretvistetilfeller, men å kunne sitte på innsidenav en organisasjon og være med på åetablere praksiser som unngår tvister ifremtiden.Anne-Hilde Storm påpeker at detikke bare er gjennom rettssakene NRKfører at NRK setter juridisk presedens imediebransjen, men også gjennom kontrakteneNRK inngår, som en stor aktør.Iblant fører denne størrelsen til at detstormer det rundt NRK, som da NRK ihøst solgte fra seg medierettighetene tilfotball VM i Sør Afrika 2010. Det juridiskeved slike kjøp og salg ligger underBjørn Audun Agersborg, men i fotballsakenvar det ikke advokaten som måttesvare på kritikken.– Det er et redaksjonelt valg å kjøperettighetene og unntaksvis videreselgerettighetene, som redaktøren må forsvareutad i annen presse. Vi som advokaterbistår i arbeidet med forhandlinger ogmed avtalen, sier han.I andre medieomtalte saker, er detadvokatene selv som må fronte NRKssyn. Nyhus sier han derfor legger vekt påå ansette folk som ikke bare kan snakkegodt i en rettssal, men også kommuniseregodt med journalister.– Journalister er jo ofte skeptiske tiljournalister.Nyhetseksponeringen gjør også atikke alle advokatdager i NRK er fra 9-16.– Pulsen slår i NRK syv dager i uken,24 timer i døgnet og NRK-advokatenemå selvsagt være tilgjengelige når problemeneoppstår om vi skal oppleves å girelevante bidrag til virksomheten, sierNyhus.Det kan for eksempel være når detringer et filmteam fra Oslo S og konfrontereren sikkerhetsvakt om retten til å filme,eller en grunneier i Nordmarka skalha betalt for filming på privat grunn iutmark. Da svarer advokatene at det kuner politiet som kan nekte noen å filme påNRKFormål: Kringkasting, å sikre befolkningenredaksjonelt og kommersieltuavhengige medietjenester i radio, tvog nye medier. (NRKs formål erformulert i NRK-plakaten, vedtatti Stortinget)Antall ansatte: ca. 3400Antall jurister: 7 (6 i juridisk avdeling,en i Personalseksjonen)Budsjett: 4 milliarder kr.Lover som brukes mest: Kringkastingsloven,Offentlighetsloven ogLov om offentlige anskaffelser.Hva gjorde du før lunsjBjørn Audun Agersborg:– Arbeidet med rettigheter i tilknytningtil NRKs nye digitalisertemusikkarkivet. NRK ønsker å se påom vi rettighetsmessig har lov å laandre europeiske kringkastere brukevårt digitaliserte musikkarkiv i sinprogramproduksjon og er i dialog medmusikkrettighetsorganisasjonene omdette.Ane Stokland:– Forberedte meg til første møte i endepartementsoppnevnt gruppe somer sammensatt av innholdsleverandørerog forbrukermyndigheter og somskal se på muligheten for at seerneskal kunne velge enkeltkanaler i stedetfor en hel pakke. Jeg diskutertedette med Olav også. Så forberedt jegen presentasjon jeg skal holde formediastudenter som leverer disse småprofilfilmene som NRK3 sender mellomprogrammene. Hver gang vi lageren avtale med en skole, holder jegpresentasjonen.Thomas Myhr:– Var i møte med NRK Aktivum ombillettpolicy for Eurovision Song Contest,så deltok jeg i et møte med reklamebyråersom presenterte forslag tilsåkalt «konseptuel kjerneidé» for showet.Min oppgave utover, generellsynsing, er å sikre at NRK får alle rettighetertil det som foreslås.Olav Nyhus:– Tre ting. Dagen starter med stabsmøtehos kringkastingssjefen, derdagens aktuelle saker tas opp. Derettermøtte jeg TV2s advokat Jan Hollandfor å forhandle fordeling av sektorinntekter.Til sist deltok jeg i entelefonkonferanse om programmet foret møte i EBU, Den europeiskekringkastingsunionen.Juristkontakt 8 • 2009 31

offentlig plass. Og skulle politiet komme,så er advokatene klare til å prate meddem om det.– Da er det viktig at filmteamet ringeross og ikke går med på betaling, for damøter det oss i døren neste gang at «NRKhar jo betalt før», sier Anne-Hilde Storm.Tromsdal-sakenDiskusjonene kan også være steilere.Bjørn Audun Agersborg har for eksempelmåttet forsvare NRK mot Oslo-politietsønske om å holde kontroll med alle intervjuerNRK gjør med Oslo-politiet førsending.– Det ville gå på pressefriheten løs.Det ville være å frasi seg redaktørrollen,sier han.Blir konflikten mellom NRK og kildenefor steil, havner den i retten. Detskjedde da finansmannen Christer Tromsdalønsket å stanse et Brennpunktprogramom hans rolle som politiinformant iNOKAS-saken. Han var allerede blittskutt i benet av en torpedo utenfor Frognerkirke, og mente han ville komme ilivsfare om programmet ble sendt.Tromsdal fikk medhold i namsretten,men NRK sendte Brennpunkt likevel.– Vi mente at dette var en prinsippsak.Å stanse sendingen ville være enform for forhåndssensur i strid medytringsfriheten, sier Nyhus, og legger tilat det var mange som reagerte da NRKsom «statskanalen» trosset retten.Tromsdal-saken gikk helt til Høyesterett,der NRK vant og Høyesterett slo fast atnamsrettens forbud var i strid medytringsfriheten.Jon Wessel-Aas førte saken og opptrådteetterpå som daværende kringkastingssjefBernanders forsvarer i den tilknyttedestraffesaken.– Hvorfor ble ikke John Bernanderstraffet for å trosse namsretten?– Det ble reist straffesak mot Bernander.Mange jurister mente at han måttestraffes for å trosse en rettsavgjørelse,men påtalemyndigheten trakk til sistsaken. Selv om det er straffbart etterstraffeloven å trosse en rettsavgjørelse, vildet være i strid med Menneskerettskonvensjonenå straffe en redaktør for å overtreen rettsavgjørelse som i seg selv er istrid med ytringsfriheten, sier Jon Wessel-Aas.Han presiserer at NRK bare er i rettento eller tre ganger i året, men sakene ofte– Tidvis opplever vi overraskelse over NRKs rettslige standpunkt i konkrete saker. Detforventes at NRK skal være varsom og da får man gjerne høre «tenk at dere som statskringkasterkan forfekte et slikt standpunkt». En konfliktsky allmennkringkaster ervårt samfunn ikke tjent med, sier juridisk direktør Olav Nyhus.”Vi ønsker å gjøreNRKs programarkiverfra før 1997 tilgjengeligepå internetter prinsipielt viktige. Fem saker gikk tilHøyesterett på tre år.– 80 prosent av dem handlet omytringsfrihet, sier til Wessel-Aas.NRK-advokatene mener derfor NRKssaker har bidratt til rettsutviklingen iNorge, rundt både opphavsrett ogytringsfrihet.– For eksempel skilles det i dag i norskrett klarere mellom ansvaret et mediumhar for videreformidling av andres utsagnog utsagn medarbeiderne selv stiller segbak. Hvis det for eksempel skulle skje aten fremtredende, ansvarlig politiker påstårat statsministeren har begått en ulovlighet,så må NRK kunne gjengi påstanden utenat det kreves dokumentasjon for ulovligheten,så lenge vedkommende får lov til åforsvare seg, sier Olav Nyhus.Problemstillingen ble prøvet for retteni en konkret sak der, NRK ble saksøktav Kystpartiets Steinar Bastesen. Bastesenkrevde erstatning for uttalelser gitt i etTV-program, der anti-hvalfangstaktivistenPaul Watson i Seawarior overfor PeterNome hevdet at Bastesen hadde truetmed å drepe ham om han kom til Norge.Statskringkasteren– Noen ganger må vi tenke lengre ennbare saken og summen involvert. Vi kanikke bare ta bedriftsmessige hensyn, sierNyhus, og har med seg resten av NRKjuristenei synet på at NRK som allmennkringkasterog ledende presseinstitusjon iNorge «må løfte hodet og se hva en konkretsak eller kontrakt man går med påbetyr i større sammenheng og ikke barefor NRK».– Våre juridiske råd til NRKs normersetter normer der ute i presse-Norge oghverdags-Norge, sier Ane Stokland, særligi opphavsretten og i forhold tilytringsfrihet.– Tidvis opplever vi overraskelse overNRKs rettslige standpunkt i konkretesaker. Det forventes at NRK skal værevarsom og da får man gjerne høre «tenkat dere som statskringkaster kan forfekteet slikt standpunkt». Jeg liker ikke ordsom statskringkaster, fordi det gir inntrykkav manglende redaksjonell integritet.Jeg mener at nettopp NRK har eteget ansvar for rettsutviklingen innenforvåre rettslige kjerneområder som ytringsfrihet,presserett og opphavsrett, sierOlav Nyhus.Han tar gjerne flere rettssaker hvis detkreves.– En konfliktsky allmennkringkaster ervårt samfunn ikke tjent med, mener han.32 Juristkontakt 8 • 2009

JUS-ann-41x260-ny.qxp:Layout 1 18-1Opphavsrett og ytringsfrihet viktigereDet siste tiåret har de juridiske miljøene rundtopphavsrett og ytringsfriheten smeltet sammen,mener NRK-advokat Jon Wessel-Aas.– Det har skjedd mye innen opphavsrettendet siste tiåret. Da jeg var nyutdannet jurist,besto opphavsrettsmiljøet av en håndfull menneskerder alle kjente alle, og der flere av dembåde skrev lærestoffet og lovforarbeidene, samtidigsom de opptrådte som advokater – ofte forrettighetshaverne. Det har endret seg, sier JonWessel-Aas til Juristkontakt.Han merker seg at advokatmiljøet som kjenneropphavsrett har blitt mye større med årene,og at emnene opphavsrett og ytringsfrihet i stadigstørre grad flyter sammen.– Før var opphavsrettsmiljøet i Norge, ogEuropa, veldig lukket og drev kun med opphav,mens de som drev med ytringsfrihet var etannet miljø. På grunn av medieutviklingen haropphavsrett og ytringsfrihet ofte kommet ikonflikt med hverandre og begge felt er derforblitt en del av de samme juristmiljøene og desamme seksjonene i advokatbyråer, sier Wessel-Aas.– Hvis opphavsretten vektlegges for sterkt,kan det gå utover ytringsfriheten og vise versa,sier han trekker frem saken mellom GørildMauseth og NRK om den såkalte fiskesex-scenensom et eksempel på konflikten. Mausethønsket å hindre NRK å vise scenen.– Hadde ikke NRK vunnet, hadde rettighetshavernei realiteten fått lov å bestemmeover hvilke klipp fra en film NRK får lov åkommentere, sier Wessel-Aas, som også notererat dommen er en av de første dommene i Norge,der retten eksplisitt sier at dette er etytringsfrihetspørsmål.– Opphavsrett ved veiskille– Opphavsrettsystemet er i ferd med å miste sinaksept i store deler av befolkningen, sier NRKsjuridiske direktør Olav Nyhus.– Opphavsretten står i dag ved et veiskille.Den historiske avveiningen mellom opphavsmannensog samfunnets interesser har ikkesamme legitimitet som før, sier NRKs juridiskedirektør Olav Nyhus til Juristkontakt.– Se bare hen til Piratpartiets oppslutning i Sverige.Det er et tegn på at på den ene siden står storeog ofte unge brukergrupper som krever fri tilgang tilutnyttelse av åndsverk. På den annen side står rettighetshaverneog kjemper for stadig sterkere beskyttelse.For eksempel krever utøverne nå en forlengelseav vernetiden til 90 år, sier han.Han er «oppriktig bekymret» for utviklingen,og mener NRK kan innta en mellomposisjon,siden NRK er på begge sider av opphavsretten:Både som skaper av åndsverk og sombruker.Folkets eiendom– Det er ingen av juristene her som mener at altåndsverk skal bli fritt. For å si det sånn, så harogså NRK skrevet brev til Pirate Bay. Vi skriverslike brev uansett om det er kommersielle ellerprivate som forsøker å legge NRKs materiale utpå egne sider. Men man må veie opphavsmenneneseiendomsrett mot det behovet publikumhar, sier Nyhus.Han legger til at konseptet om NRKs stoffsom folkets eiendom forsterker dette.– Det forventes jo at vi legger ut vårt egetstoff gratis. NRKs materiale er folkets eiendom.– Men dere tar dere betalt av folket for folketseiendom?– NRK må ta seg betalt for noe av sitt stoff,fordi det koster å dele stoffet. NRK ligger ifront i Europa på å publisere på ulike plattformer:Mini-tv på mobiltelefonen, web og wappodcast. Men dette koster. Utgiftene øker, menlisensen øker ikke like mye, forsvarer Nyhus.– Vil dere ta dere betalt for arkivmaterialetogså?– NRK er i disse dager i forhandlinger medNORWACO - en organisasjon som forvalter rettighetshavernessekundærrettigheter til tv- og radioprogrammer.Vi ønsker å gjøre NRKs programarkiverfra før 1997 tilgjengelige på internett. Jeg håpervi i nær fremtid kan oppnå en slik avtale, som giross mulighet til å gi publikum tilgang til arkivene.NRKs arkiv er samfunnets minnebok fra det forrigeårhundre. Det kalles jo ikke folkets eiendom foringenting, sier Nyhus.Kursoversiktsewww.juskurs.noJuristenesUtdanningssenter(JUS)KristianAugustsgt. 9,0164 OSLOtlf. 22 03 50 50juskurs@jus.noJuristkontakt 8 • 2009 33

Nye regler fordommerkandidatertil StrasbourgJustisdepartementet etablerernye retningslinjer for hvordanNorge nominer dommere tilMenneskerettighetsdomstolen iStrasbourg. Neste år er Norgesdommer på valg.Av Henrik Pryser LibellAntakelig er det en strid mellom Europarådetog Ukraina, om landets dommersetei Menneskerettighetsdomstolen, som liggerbak Europarådets henstilling til medlemslandeneom å formalisere rutinene forhvordan dommere til Menneskerettighetsdomstoleni Strasbourg (EMD) utnevnes.Justisdepartementet har fulgt oppfordringen.Det er Europarådets parlamentarikerforsamlingsom velger dommerne tilEMD. Politikerne velger dommeren blanttre kandidater som hvert lands utenriksellerjustisdepartement har nominert. Formelter det norsk UD som leverer Norgesnominasjoner til Europarådet, men det erJustisdepartementet som organisererutvelgelsesprosessen.Slik skal det fortsatt være, ifølge nyeretningslinjer Justisdepartementet i oktoberforeslo for dommervalget i 2010.Nytt er at det skal nedsettes en egen innstillingskomité.Den skal ledes av sorenskriverGunnar Lind, som er leder forInnstillingsrådet for dommere.Komiteen skal ha fem medlemmer, ogskal bestå av både menn og kvinner.Departementet la i september ut forslagetpå høring, og i oktober ble Høyesterett,Regjeringsadvokaten, Senter forMenneskerettigheter og Advokatforeningenbedt om å fremme to kandidaterhver, en av hvert kjønn, til denne nyeinnstillingskomiteen.Jurist og stortingsrepresentant Gunn Karin Gjul har sittet fire år i Norges delegasjontil Europarådets parlamentarikerforsamling, som er den institusjonen som velger de47 dommerne i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. (Foto: Nina Kviberg)Når det gjelder selve dommerstillingen,skal den utlyses på regjeringen.no ogi pressen, samt sendes til de organisasjonenesom måtte tenkes å kjenne til kandidater,som Dommerforeningen, Advokatforeningen,jusfakultene og flere. Minstén av kandidatene skal være av det kjønnsom er underrepresentert i EMD. Det erfor tiden kvinner; for bare en av fire dommerei EMD er kvinne.Hemmelige valgJurist og stortingsrepresentant for ArbeiderpartietGunn Karin Gjul er blant denorske politikerne som i forrige Stortingsperiodevalgte dommere tilStrasbourgdomstolen.– Det er et dommervalg på cirka hvertannet sesjonsmøte, og slike møter skjerfire ganger i året. Det er et skriftlig, hemmeligvalg. Vi stemmer i avlukker, omtrentsom på et stortingsvalg. Valget foregår somregel fra ti til ett, og i lunsjen telles stemmeneopp, forklarer Gjul til Juristkontakt.Norge sender fem delegater til Europarådetog har altså i dommervalg 5 av315 stemmer. De fem stemmer som deselv ønsker, Norge har ingen koordinertmening, men det har iblant partigruppenei Europarådet. Stemmetallet i rådet erfordelt etter befolkningsstørrelsen, men idomstolen sitter det én dommer fra hvertmedlemsland, uansett landets størrelse.Både San Marino, Tyskland og Norge harett sete hver.Kandidatene er utnevnt av hvertenkelt land og den eneste regelen for fordelingener at én av dem må være enkvinne. Dersom én av de tre kandidateneoppnår 50 % av stemmene er valgetavgjort. Dersom ingen kandidat får 50 %,blir det omvalg dagen etter mellom de tokandidatene med flest stemmer.– Er det noen politiske forskjeller somgår igjen i valget?– Nei, det er lite politikk i dette.Dommerne pekes ut av sine enkelte land,og de tre kandidatene intervjues deretter34 Juristkontakt 8 • 2009

av Europarådets parlamentarikerforsamlingslovkomité. Den består for det mesteav jurister, og de gjennomgår kandidatenerent faglig og leverer anbefalinger omhvem de mener er best skikket. Lovkomiteentilstreber å bare se på det faglige ogikke la det gå politikk i sine anbefalinger,sier Gjul.Komiteen skal legge spesiell vekt påkvalifikasjoner i forhold til menneskerettighetsarbeid,relevante stillinger i forholdtil domstol og internasjonal erfaring.UkrainastridenInnstillinger som er opplagt politiske blirderfor et problem. Dette skjedde blantannet med de dommerne som ble foreslåttav det ukrainske justisdepartement for detukrainske dommersetet tidligere i år.– Europarådet har hatt en strid medUkraina, fordi landet innstilte på dommerkandidatersom var administrasjonensegne og lojale jurister i stedet for landetsbeste og mest erfarne jurister, sier Gjul.Europarådet nektet å oppnevne nyedommere, til Ukraina innstilte på dommerevalgt på et mer faglig grunnlag.– Men hvordan kan rådet vite om etland har innstilt politiske kandidater?– Det er alltid noen menneskerettighetsorganisasjoneri det gjeldende landetsom varsler og sier fra.Et annet valgkamptema i dommervalgeneer kvinneandelen i domstolen.– Det har vært et stort tema at de østeuropeiskeog søreuropeiske landene ikkehar klart å få frem nok flinke kvinneligekandidater. Dette gjelder særlig de minste,som Malta, San Marino, Monaco og Andorra,som i år ba seg unntatt fra kvinneregelenfordi de ikke klarer å finne nok kvinneligekandidater. Vi i Norden var naturligvis imotå gi unntak. Landene må jo da jobbe for åfå frem kvinner i dommerjobber. Men flertalletvar dessverre uenig, og ga smålandeneunntak fra regelen om kjønn, sier Gjul.– I fjor valgte vi ny dommer fra Sveits.Da var det kvinneorganisasjoner i Sveitssom mobiliserte til fordel for kvinneligekandidater, og de forsøkte å påvirke osssom stemmer. «Kvinneaksjoner» er ikkeutypiske, og de drives i alle partigruppenei parlamentarikerforsamlingen.– Er du bekymret for at krav om kvinneandelgjør at noen land ikke innstillerpå de tre beste juristene fra landet?– Jeg ikke bekymret for at ikke alleland, store og små, kan få frem godt kvali-DommervalgetDommerne i Menneskerettighetsdomstolenvelges av parlamentarikerforsamlingeni Europarådet. Forsamlingenhar i dag 315 faste medlemmer.Hvert land innstiller tre kandidatersom stemmes over av hele forsamlingen.Parlamentarikerforsamlingens lovkomité(Comité of Legal affair andHuman Rights, Parlamentary Assembly)fungerer som en slags valgkomitésom intervjuer de tre kandidatene tilhvert sete. Lovkomiteen har 84medlemmer.De norske dommerkravene i 2010Ifølge Justisdepartementet vil nestestillingsutlysning inneholde følgendekriterier:cand. jur/mastergrad i rettsvitenskap,juridisk yrkeserfaring, faglig dyktighet,personlige egnethet og språkkvalifikasjoner,de krav til høy moralsk karakterog uavhengighet som følger av EMKartikkel 21, bred kjennskap til det norskerettssystemet, inngående kjennskaptil menneskerettighetene. Det krevesdessuten meget god skriftlig og muntligfremstillingsevne på engelsk og/eller fransk, og i det minste evne til ålese og forstå det andre språket. Kandidatenbør helst ha hatt begrensetbefatning med enkeltsaker som vilkunne komme til behandling i EMD.Den øvre aldersgrensen er 64 år.fiserte dommere. Hvis jeg er bekymretover noe, er det at mange av de nyedemokratiene ikke har god nok dommerkompetanse.Europarådet er derfor engasjerti bygging av demokrati og rettsapparateti de nye landene. I siste instans vildet jo sikre rådets egen domstol bedrekandidater, sier Gjul.Valgkamp i dommervalg kan ogsåvære mobilisering for eller motenkeltpersoner.– Noen ganger får vi mail fra organisasjonersom påstår at en dommer X har værtmed på ditt og datt i slik og slik sak. Oftekan man da se om det er åpenbart usakligeargumenter eller ikke, sier Gjul.– Hvem velger den norskedelegasjonen?– Europarådsdelegasjonen er et resultatav hvem Stortinget utpeker til alletingets internasjonale delegasjoner, foreksempel Nordisk råd, NATO, OSCE,Vestunionen og Barentssamarbeidet.EMDDen europeiske menneskerettsdomstol(EMD) er en internasjonal domstolsom behandler menneskerettighetssakerfra Europarådetsmedlemsstater.Opprettet: 1959Sete: StrasbourgAntall dommere: 47Oppgave: Håndheve Den europeiskemenneskerettskonvensjon (EMK).Den europeiske menneskerettsdomstoler høyeste ankeinstans for innbyggernei de land domstolen dekker.President: Jean-Paul Costa(Frankrike)Dommerne tar sete i EMD som privatpersonerog skal i embetsperiodenikke delta i noen virksomhet som eruforenlig med en uavhengig og upartiskstilling, eller med de kravene etheltidsembete medfører. Dommernevelges for et tidsrom på seks år.EuroparådetInternasjonal organisasjon med 47medlemsstaterOpprettet: 1949Sete: StrasbourgFormål: Arbeider hovedsakelig med åfremme demokrati, menneskerettigheterog rettsstatsutvikling i medlemslandene.Vedtok Den europeiskemenneskerettskonvensjonen i 1950.Hvert parti får representanter ut fra oppslutning.I forrige periode hadde Arbeiderpartietto, SV, Frp og Høyre én hver iEuroparådsdelegasjonen.– Strasbourgdomstolen utsettes for enviss kritikk i medlemslandene, særlig nårflertallet i domstolen fatter dommerbasert på en rettstradisjon som er ulikmindretallets rettstradisjon. Norge taptejo saken om politisk reklame. Da reisesdet en del røster som mener at den overnasjonalitetensom domstolen representererer uheldig, fordi hvert land har heltulike juridiske tradisjoner. «Skal det virkeligsitte en fra Moldova og Ukraina ogbestemme hva vi kan og ikke kan gjøre iNorge?», spør noen da.Juristkontakt 8 • 2009 35

Ny ledelse på juridisk fakultet i BergenVil fokusere på jus somI august fikk juridisk fakultet iBergen ny ledelse. – Juristenehar vært for dårlige til å fremhevesin samfunnsbyggenderolle, sier ny dekan AsbjørnStrandbakken. Han vil forandredette - men føler seg alene ikampen.Av Henrik Pryser Libell– Juristene er for dårlig til å markedsføreseg, hvilket ansvar de har og hvilken rollede har for rettstaten og utnyttelsen avlandets naturressurser.Påstanden kommer fra jusprofessorAsbjørn Strandbakken, som i august bleny dekan på juridisk fakultet i Bergen. Isitt nye verv håper Strandbakken å kommetil livs det han synes er en tendens tilat jurister etter studiet «bare får seg enjobb» og glemmer å tenke på det samfunnsansvaretjuristene som gruppe har.– Det er universitetets rolle å se pådenne samfunnsrollen, og det er viktig forsamfunnet å ha juridisk ekspertise påuniversitetsnivå, sier han.– Som dekan håper jeg å være med ågjøre jusstudiet i Norge mer akademisk,og ikke bare et håndverk som anvendestil å fylle roller som dommer, advokat ogsaksbehandler. Jus er mer enn bare håndverk.Samfunnet uten juristene ville værtkaos. Juristene har hatt en viktig samfunnsbyggendeoppgave, sierStrandbakken.– Jeg husker hvordan vi i min egen tidsom student bare var mest opptatt av åkomme gjennom eksamen. Det er ikkeden riktige tilnærmingen man bør ha tiljus. Når rettstater faller fra hverandre serman hvor viktig jus er for å tøyle ulikekrefter og hindre samfunn går til grunne,sier han.I Strandbakkens tid som prodekan harjuridisk fakultet ved Universitetet i Bergentatt flere grep for å styrke jus somAsbjørn Strandbakken tror det blir attraktivt i fremtiden å utdanne jurister, men destoviktigere å ha tunge fagmiljøer på de store universitetene. – Det blir flere jusstudier iNorge etter hvert, sier han.akademisk disiplin og jusstudentenesbegrep om seg selv som sivilisasjonsbyggere.Det gjelder både forskere og studenter.Rettsteori er blitt en obligatorisk delav forskerutdanningen, og første dag påstudiet får alle førsteårstudenter en forelesningav rettshistorieeksperten JørnØyrehagen Sunde. Sunde snakker omhvilken rolle jurister har spilt opp gjennomhistorie.De to andre nye i ledelsen sammenStrandbakken, er prodekan for undervisningKnut Martin Tande og visedekan forforskning, Anne Marie Arnfinnsen. Allehar de som uttalt mål å legge mer vekt påkildekritikk, metodelære, rettsteori,språkfilosofi, argumentasjonsteori ogfokus på det dynamiske i jus.Pugging av paragrafer er det mindrebruk for i dag enn før, menerStrandbakken.– Paratkunnskap er mindre viktig ennfør. Å kunne finne rette rettskilder er merviktig, å se de store linjene og vite hvordanman går til kildene. Ikke nødvendigvisha detaljkunnskap om hva som er ikilden, sier han.– En tredel av våre studenter tar minstett semester utenlands. Vi legger ogsåvekt på å utveksle studentene med utlandet,og bli kjent med både arbeidsplasserutenlands og rettskilder i utlandet sompåvirker norsk jus, sier Strandbakken.– Grunnlovens paragraf 17 om provisoriskeanordninger hører hjemme påmuseum, ikke på jusstudiet. Det er viktigereå vite forskjellen mellom direktiverog forordninger i EU-retten, menerStrandbakken.Jussen endrer seg dessuten raskereenn noen gang.– Derfor sørger vi for at studentenealltid har nye oppgaver på pulten. Deleverer gjennomsnittlig en oppgave hveruka, sier hanDet han kaller den gamle modellen,med all fokus på noen skippertakeksamener,er etter hans mening avleggs.De siste årene har jusstudiet i Bergenøkt kraftig i omfang, popularitet og i inntaksnitt.I år var det over 1200 søkere til350 plasser. Før var det ifølge Strandbakkenlangt flere bergensere og studenterfra Vestlandet på studiet, - i dag er østlendingeneblitt like alminnelige.– Hva er forskjellen på Bergen og Oslo?– Oslo har flere ansatte enn oss og flerestudenter enn oss. De har også derfor36 Juristkontakt 8 • 2009

Aker-saken– Den juridiske utdanningen i Norge ersterkt underfinansiert. Det er dokumentertat vi ikke har nok ressurser, blantannet av inntektsfordelingsutvalg både iBergen og Oslo, sier Strandbakken, sommener universitetene generelt tildeles forlite ressurser «i forhold til den grunnlegsamfunnsvitenskapPassive organisasjonerMen det er ikke bare journalistene somhar nytte av en jurist å snakke med. Samfunnetsom sådan trenger dem, poengtererStrandbakken.– Det hjelper ikke at naturviteredokumenterer at Nordpolen smelter, omikke juristene kan utarbeide konvensjonerog forpliktende avtaler om forvaltningeni Nordområdene som kan bidra til åforhindre en slik utvikling. Hvilkenbetydning for bistanden i Afrika ville detikke hatt om juristene kunne bidra til åbygge opp skikkelige eiendomsregistre?Det er noen eksempler på hvor viktigjuristene er for å løse samfunnsoppgaver.Strandbakken mener også at juristenaturlignok den bredeste kompetansen ijus på Universitetet i Oslo. Tromsø ogBergen har på enkelte områder spisseremiljø, som er ledende på noen felt. Viforsøker å bli «det blå universitet», medfokus på kystsonerett og maritime ressurser.I tillegg, med Konkurransetilsynetlagt til Bergen, fokuserer vi mer på konkurranserettog generelt fokuserer visterkt på strafferett, sier Strandbakken.– For Oslos del har det, i alle fall tidligere,vært en sterk forbindelse til institusjonersom Regjeringsadvokaten, Høyesterettog lovavdelingen iJustisdepartementet.Veksten i studenttall og ansatte harført til at fakultetet har måttet utvide. Etnytt bygg stod klart i sommer, med sekstusen kvadratmeter.– Dette samler ressursene rundt detjuridiske fakultetet, i stedet for å måtteleie lokaler nede i byen, sier en fornøydStrandbakken, og opplyser at fakultetetlikevel ser seg om etter enda mer areal,gitt fakultetets målsetning om å dobleantall ansatte til 60-80 personer for å gien god juridisk utdanning.Han tror det blir attraktivt i fremtidenå utdanne jurister, men desto viktigere åha tunge fagmiljøer på de storeuniversitetene.– Det blir flere jusstudier i Norgeetter hvert. Lillehammer prøver nok etterhvert å kjøre fullt masterløp, noe jeg trorde vil lykke med på sikt. Det har værtdiskutert å etablere jussutdanning i Kristiansandog Trondheim også. Men forsamfunnet som sådan, er jeg i tvil om deter hensiktsmessig å spre det lille akademiskemiljøet tynt ut over det ganskeland. Men det er ikke Bergens syn, altså,kun mitt private.gende oppgaven de har somkompetanseutvikler».– Denne oppgaven blir helt nødvendignår oljeinntektene forsvinner. I forholdtil de begrensede ressurser som tildelesuniversitetene blir en for liten delfordelt til de juridiske fakultet i forholdtil statsoppdraget å utdanne jurister. Oslovurderer nå å kutte halvparten av sinestudieplasser for å bøte på underfinansieringen,sier Strandbakken, men understrekerat Bergen ikke vil gå den veien.– Vi vil opprettholde tallet studieplasser.Vi vil heller bygge opp forsknings- ogundervisningsressursene, fordi uten å gjøredet står man i Norge i fare for at storesamfunnsområder står uten rettsligkompetanse.Han mener samfunnet trenger uavhengigejuridiske eksperter i et akademiskmiljø, ikke bare privat og offentligeansatte.– Det så vi for eksempel i Aker-saken,der det var en liten forskergruppe vedUniversitet i Bergen som var den somkunne uttale seg om saken uten bindingertil partene, sier han.Universitetet i Bergen har i det heletatt blitt mer medietilknyttet etter atTV2 kom til Bergen, sier Strandbakken.Redaksjonen bruker juridisk fakultet til åkommentere straffesaker og andre mediesakersom angår jus.Juridisk fakultet,Universitetet i BergenAntall studenter: 2000Antall vitenskapelig ansatte: ca 60hvorav stipendiater: ca 30Forskningsmessige fordypningsfelt:Kystsonerett, strafferett, konkurranserett,forvaltningsrett og selskapsrettAsbjørn StrandbakkenCand. jur: 1989Juristforbilde: HøyesterettsdommerMagnus MatningsdalAktuell: Overtok i august etter ErnstNortveit som ny dekan for JuridiskFakultet, Universitetet i Bergenvnes organisasjoner er passive i forhold tiljuristenes samfunnsansvar ogsamfunnsrolle.– Jeg skjønner ikke hvordan Juristforbundetog Advokatforeningen kan sitteog se på at jusutdanningene strupes, medde konsekvenser det har for juristprofesjonen.Legeforeningen har et helt, heltannet forhold til legeutdanningen. I detsamarbeidet ser jeg hvor ufattelig myebedre det kunne blitt. Juristenes organisasjonerer også passive i forhold til å promoterejuristenes rolle i samfunnet. Viføler oss foreløpig veldig alene i det juridiskemiljøet om å reise denne fanen, sierhan.Jeg skjønner ikkehvordan Juristforbundetog Advokatforeningen kansitte og se på at jusutdanningenestrupes, med dekonsekvenser det har forjuristprofesjonen. Legeforeningenhar et helt,helt annet forhold tillegeutdanningenJuristkontakt 8 • 2009 37

juristjobberUNEAntall ansatte: 317Antall jurister: 223Budsjett 2009: ca. 230 millioner.Viktigste lover: Utlendingsloven,Statsborgerskapsloven, Tvisteloven,Forvaltningsloven, prosesslovgivningog relevant Menneskerettighetslovgivning-og kontrakter.Internasjonalt: EMK, FNs flyktningekonvensjon,FNs torturkommisjon,Barnekonvensjonen.Organisering: Tre avdelinger - AsylavdelingA og B og Oppholdsavdelingen(bosetting, tilbakekalling, familiegjenforening,studie, arbeidstillatelser,utvisning, visum, EØS-tilatelse,statsborgerskap)naboland. Du kan vel si at UNE-juristener mer internasjonalt og menneskerettsligengasjert enn gjennomsnittsjuristen, sierSjeggestad.– Bredt utvalg kilderUsmar Ivar Shakar er en av juristene.Shakar er førstekonsulent i AsylseksjonB1, og kom rett til UNE etter ferdig juridikumhøsten 2008, med menneskerettighetersom spesialfag.Shakar jobber for det meste med Iran,og seksjonen hans har allerede begynt å fåsøkere som søker asyl i forbindelse medopptøyene under presidentvalget i Iran.– Har ikke selv fått klagere som anførervalgbråket, men flere på seksjonen hardet. Det er da snakk om personer somallerede har fått negativt svar fra UNEeller som har en sak under behandling ogsom sender inn omgjøringsanmodningereller tillegg til klager som følge av dette.– Fra Iran søker generelt en del opposisjonelle,som mener seg forfulgt avmyndighetene, enten de har vært tilhengereav sjahen eller fordi de er kommunistereller kurdere. I samme situasjonkan konverterte kristne være, homofile,kvinner eller noen som av ulike årsakerhar havnet i unåde hos familien ellermyndighetene.– Hvordan finner man ut at søkerenfaktisk er forfulgt?– De må dokumentere årsakene sine.Mye av vår vurdering baserer seg på landekunnskapom landet søkeren kommer fra,og hva vi kan finne ut om vedkommendevia andre kanaler som vi har inn i landet.Jeg kan ikke oppgi alle kildene. UNE brukeret bredt utvalg av kilder, hvorav enkeltekan være unntatt offentlighet. Det erikke noe generelt hemmelighold rundt kildebrukensom sådan, det er det enkeltetilfellet som vil være avgjørende. I tilleggfår vi en del rettsdokumenter fra gjeldendeland, som vi må be søkeren om å fåoversatt av offisiell oversetter, sier Shakar.– I mange tilfeller vil vi også selv påeget initiativ få dokumentene verifiserteller oversatt, enten med lokale ressursereller via norsk myndigheter. For iraneresom sier de er kristne bør det for eksempelkunne vises dåpsattester, og vi leggerogså vekt på om de aktivt går til kirke nårde er i Norge.Juristkontakt treffer direktøren ogShakar sammen på direktørkontoret. Ensikkerhetsvakt følger oss fram tilkontoret.– Vi har mye sikkerhet på utsiden, forat ikke hver saksbehandler skal behøve ålåse kontordøren sin hver gang de forlaterdet. Det er mye sensitivt materiale her. Vimå ikke være så naive at vi ikke tror atutenlandske myndigheter er interesserte ikunnskap vi har om enkeltpersoner somhar vært i opposisjon i sitt hjemland.8250 ubehandlede sakerMonica Terjesen er UNE-jurist og rådgiveri Oppholdsseksjon O3. Hun har cand.jur fra Bergen i 2002, og kom direkte tilUNE etter studiet. Nå er hun blant demer erfarne UNE-juristene, og driveropplæring innen statsborgerskapslov fornyansatte.– Det foregår en massiv opplæring ihele organisasjonen nå, forklarerSjeggestad.Juristkontakt 8 • 2009 39

Både nyansatte opplæres, samtidigsom både nye og gamle skal få grundigopplæring i den nye utlendingsloven. Deter blant annet derfor 2009 er et krevendeår for UNEs ledelse. Per i dag er det 8250ubehandlede klagesaker i UNE.– Det er en kjempebelastning at deerfarne juristene må drive med veiledingav nyansatte mens vi samtidig skal sørgefor ekstra stor saksavvikling, sierSjeggestad.Monica Terjesen anslår at hun selvbehandler cirka 20 saker i måneden, alleklagesaker fra UDI.– Det er stort sett riktige vurderingerfra UDI. Når vi endrer på avgjørelsen,kan det for eksempel være fordi enkarenstid har utløpt eller søker har værther lenge nok til for eksempel å oppnåstatsborgerskap.I utgangspunktet skal UNEs avgjørelseroverstyre UDIs, og etablere nyepraksiser.Et eksempel fra Terjesens felt, var enavslagssak fra UDI som ble klaget tilUNE: Klageren var en adoptert personsom UDI hadde nektet statsborgerskap.– Han falt mellom gammel og nystatsborgerskapslov og endte derfor medå teoretisk sett ikke kunne bli norsk etterhverken den gamle eller nye loven. Detville fremstå som en urimelig tolkning avlovgivers ønske om å sidestille adoptertebarn med biologisk fødte barn, og UNEomgjorde da vedtaket, forklarer hun.– Når UDI ser at det etableres enpraksis hos oss, skal de følge den. Dersomdepartementet er misfornøyd med dennepraksisen, kan de endre lov eller forskriften,så både UDI og UNE må legge ompraksis, sier SjeggestadHan sier UNE forsøker å være i spissenpå menneskerettigheter, og holde segoppdatert på blant annet EMK og internasjonalekonvensjoner.UNE er et forvaltningsorgan med fleredomstolslike trekk. En rekke saker forberedesav førstelinjesaksbehandler ogavgjøres så i et nemndmøte med ennemndleder med dommerkompetanse ogto lekfolk. UNE har 26 nemndledere.Lekfolkene er hentet fra en pool påtre hundre personer, oppnevnt av Kongeni statsråd. Halvparten er folk oppnevntetter forslag fra frivillige organisasjoner,som NOAS og Amnesty.– Hvorfor har kompleksiteten i sakeneøkt?– Opptil 60-70 prosent av statsrådens tidgikk i lange perioder med til enkeltsakerpå utlendingsfeltet. UNEs opprettelse gadepartementet armslag til å konsentrereseg om politikk og regelverksutvikling,sier UNE-direktør Tor Sjeggestad.– Det er flere grunner. En av dem, erat det har kommet færre asylsøkere medsåkalt grunnløse søknader. Det vil si atflere som kommer har kommet fra konfliktområder,eller steder i verden somikke har funksjonelle regjeringer, som foreksempel Somalia. Da må vi sjekke sakennøyere med tanke på faktum. I tillegg hardu identitetsproblemene, da særlig medde papirløse, som kom over grensen meddokumenter, men ikke har dem lengernår de søker asyl. I mange tilfeller finnerman dokumentene fram igjen, hvis detviser seg å være eneste vei ut.– Noen får beskjed av menneskesmuglereom at de trenger dokumenter for åkomme gjennom Europa, men at det pånorsk grense ikke lenger er så lurt å hapasset. Da er det ikke uvanlig at asylsøkereutgir seg for å komme fra land X nårman egentlig er fra Y, fordi forholdene idet andre landet gjør det vanskelig åreturnere folk dit. For eksempel er detlettere å få opphold hvis man er fraSomalia enn fra nabolandet Kenya.– Skal dere gå ned i antall ansatte nårintensivperioden er over?Monica Terjesen har cand. jur fra 2002, ogblant de mer erfarne UNE-juristene. Hundriver også opplæring innen statsborgerskapslovfor nyansatte. Det foregår generelten masse opplæring i hele organisasjonen.– Det er ingen ting i dagens situasjonsom tilsier at vi skal kutte i antallet ansatte.Vi har økt jevnt siden 2002, og jegregner med at det vil være slik ogsåutover i 2010, sier Sjeggestad.UNE forventer også en økende gradav såkalte «følgesaker», som familiegjenforening,straffesaker som fører til utvisningog flere som vil besøke slektninger iNorge. Antallet som søke arbeidstillatelseeller studietillatelse i Norge øker også.Menneskesmuglere følger med påasylsituasjonen i verden. Hvordan landenemottar asylsøkere, hvordan debehandler sakene, om det tar lang ellerkort tid, hvilket utfall klager får og hvordanavslagstilfeller som returneres.– Det er vel fristende å velge Norgeogså fordi alle vet at Norge er rikt, sierSjeggestad.– Men satt på spissen, er det paradoksaltnok slik at de signaler Frp sender utom at asylpolitikken er «for liberal» eregnet til å trekke flere asylsøkere til Norge,mens SVs kritikk av den samme asylpolitikkensom «for streng», antyder atdet ikke er noe poeng å forsøke seg somasylsøker her, sier Sjeggestad.40 Juristkontakt 8 • 2009

– Regjeringen kan ikke diktereUNEs enkeltsakspraksis eller enkeltavgjørelserUNE fungerer som en slagsdomstol for klagesaker etterUtlendingsloven, som skaldømme etter loven, uten hensyntil innvandringspolitikken. Ordningenhar vært omdiskutert.«UNEs regelverksforståelse og skjønnsutøvelsefører til en praksis som ikke byggeropp under den politikk Regjeringenønsker ført», skrev Arbeids- og inkluderingsdepartementeti et internt notat tilRegjeringen i september som ble gjengitti Aftenposten samme måned.I notatet het det blant annet at «Norgeer blant landene i Europa med størstvekst og flest asylsøkere pr. innbygger, ogøkningen i asylsøknader».Økningen skal ifølge notatet være såstor at det nærmer seg grensen for hvaNorge kan takle, og UNE har vært medpå å gjøre Norge særlig attraktivt forasylsøkere.– Jeg har ikke registrert at det fraregjeringshold er kommet kritikk avhvordan Utlendingsnemnda følger oppvårt mandat fra Stortinget. Vårt mandatfra Stortinget er å treffe avgjørelser ettermenneskerettslige forpliktelser og utlendingslovgivningenav hensyn til rettsikkerhetog tillit. Dette skal UNE gjøre selvom enkeltavgjørelser måtte være i stridmed regjeringens ønsker, sier Sjeggestadtil Juristkontakt om ordlyden i notatet.Han poengterer også at notatet aldrible uttrykt av departementet som offisieltsyn.– Regjeringen kan ikke diktere UNEsenkeltsakspraksis eller enkeltavgjørelser.De politiske myndigheter har ment at deter en av fordelene med å ha et uavhengigdomstollignende organ som UNE. Detbidrar til å sikre rettsikkerheten og likbehandling, sier Sjeggestad.Hellas-sakenEt eksempel på hvordan domstolsordningenfungerer så man forrige vinter, daUNE fra februar i fjor var alene i Europaom å si nei til å returnere asylsøkere tilHellas. Også notatet henviser til Hellassakensom et eksempel der regjeringenikke klarte å instruere UNE.– I henhold til regelverket mente vi atNorge ikke kunne sende asylsøkere tilbakeinntil forholdene i Hellas var avklartog vi var sikre på at asylsøkerne fikk enforsvarlig behandling i Hellas. Det kanhende at andre lands utlendingsmyndigheterlot være å ta tilsvarende avgjørelserblant annet av hensyn til regjeringen iHellas. Men UNE forholder seg kun tilregelverke, sier Sjeggestad.Han sier at UNEs avgjørelse ble rostav FNs Høykommissær for flyktninger,som også brukte avgjørelsen i sin argumentasjonoverfor andre land som erknyttet til Dublin-forordningen.– Folk i grilldressRos fikk UNEs Hellas-vedtak også av deneuropeiske asylsøker- og flyktningeorganisasjonenECRE i Brussel. Norske BjarteVandvik, som leder ECRE, sier til Juristkontaktat det var riktig og viktig at Norgetok den avgjørelsen.– Norge var først. Tyskland, Sverige ogHolland kom siden etter. Dette gjordedet mulig for oss å ta opp de elendige forholdenefor asylsøkere i Hellas. Med tolvmennesker som skal behandle tusenvis avasylsøkere er det umulig å se for seg at derealitetsbehandles, sier han tilJuristkontakt.Vandvik jobbet tidligere i NOAS, ogvar med i referansegruppen som opprettetUNE.– Det er viktig at land har en uavhengiginstans som kan gi klageren skikkeligoppføling, uten politiske hensyn som foreksempel antallet asylsøkere. Nesten alleverdens land har forpliktet seg på asylinstituttet,i en konvensjon som går tilbaketil 1951. Det er et menneskerettighetsspørsmål,ikke et innvandringspolitiskinstrument. Det er bedre å sette juristermed skylapper til å passe på at det skjerkorrekt, enn folk i grilldress som er reddmuslimer, sier han.Etter at den nye Stoltenbergregjeringentiltrådte har UNE blitt flyttet fraarbeids-og inkluderingsministeren tiljustisministeren.Har du sjekket dinemedlemsfordeler?Les mer om avtalen på medlemsportalen ellerring oss på telefon 04700. Du finner lenke tilportalen på foreningens hjemmeside.Juristkontakt 8 • 2009 41

Tor Weidling er ekspert på middelalderenog får mange spørsmål om skjøter ogtomtegrenser på 1600-tallet.Jurister graveri rikets arkiverUten juristene ville staten bare etterlatt seg halvparten så mye som finnes i arkivene.Og uten arkivene ville juristene hatt en vanskeligere jobb. Juristkontakt har settpå hvordan juristene bruker Riksarkivet og Statsarkivene.Av Henrik Pryser LibellFoto: Thomas Haugersveen42 Juristkontakt 8 • 2009

Offentlighetsloven gjelder i arkiveneOffentlighetsloven gjelder frai år også arkiver. Men Riksarkivetmener de alleredepraktiserte offentlighet, slikat loven gir få endringer.– At offentlighetsloven nå gjelder arkiveneblir ikke den revolusjon en skulle tro.Vi har allerede praktisert offentlighetsprinsippetlenge, sier Tor Breivik tilJuristkontakt.I tjue år har han hatt ansvar for praktiseringav innsynsreglene ved Riksarkivet.Riksarkivet får årlig rundt tusen søknaderom innsyn i materiale som er unntattoffentlighet.Offentlighetsloven, som trådte i kraft1.1. 2009, gjelder også alt offentlig materialetfra før 1971. I praksis betyr detarkivene. Men noe i arkivene er likevelunntatt offentlighet. For å få tilgang tildette, må man være part i saken, representereen part i saken eller være forsker.Tilgang på grunn av partsinteresser, erden vanligste begrunnelsen for juristersom vil se i arkivene. Mange advokaterber om innsyn på egne vegne eller påvegne av en klient.– Det kan være artig å diskutere medjurister som ønsker tilgang om hvorfor vimå unnta noe materialet fra offentlighet.Det er ikke alltid juristen har rett. Selv omTor Breivik har hatt ansvar for praktiseringav innsynsreglene ved Riksarkivet itjue år. – Selv om vi ikke har jurister påarkivet på som behandler innsynsspørsmål,er vi likevel blitt en slags eksperterakkurat på dette spørsmålet, sier han.vi ikke har jurister på arkivet på sombehandler innsynsspørsmål, er vi likevelblitt en slags eksperter akkurat på dettespørsmålet. Jeg har hatt flere saker deradvokater har klaget inn vedtakene våre,men der det er likevel viser seg å være Riksarkivetsom får medhold hos departementeteller Sivilombudsmannen, sier Breivik.Farskap og skillsmisser– Når en advokat søker om innsyn for enklient, må arkivet vurdere om klientenfaktisk er part i saken. Advokaten mådokumentere klientens partsinteresse forå få innsyn i det som er taushetsbelagt,sier Breivik.Typiske saker han er forsiktig med, erfarskapssaker eller skillsmissesaker.– Den som går til en farskapssak moten kvinne, har jo villet forsøke å sannsynliggjøreat det er en annen far. Så i en sliksak blir mor ettergått veldig i sømmenefor omgang med andre menn, sier han.Hvis barnet vil se farskapssaken, utelaterarkivet detaljer med mindre mor girfullmakt til innsyn.– Det viktigste unntaket fra fulloffentlighet, er taushetsbelagte opplysningereller unntak pålagt gjennom særloversom har andre regler enn forvaltningsloven.Det gjelder for eksempel Statistikkloven,der man har garantertinformantene at det innsamlede materialetikke brukes til noe annet enn statistikki 100 år, sier Breivik.– Torstein Eckhoff anslo jo at det somer unntatt offentlighet etter forvaltningslovener «det som det er vanlig å ville holdefor seg selv». Det gir stort rom forskjønn for en jurist. Forskjellen på ny oggammel offentlighetslov, er at vi i arkivenenå må begrunne hver innsynsbegrensning,der det før var nok å bare meddeleavslag, sier han.Rettshistorie i arkiveneStatsarkivene inneholder sivilesaker og straffesaker forårhundrer tilbake.Rettssakene regnes for en viktig kilde til allmennhistoriekunnskap fordi de inneholderopplysninger om de siktede familiebakgrunn,sosiale relasjoner, levestandard ogom hva som var kriminalitet i sin tid: Ærekrenking,tyveri drap eller trolldom.Mellom 1590 og 1797 var bygdetingetlaveste rettinstans, der sorenskriveren varsekretær og senere dommeren. I byene varborgermesteren dommeren og rådmann irådstueretten. Fra 1662 ble bytinget nyunderrett, med byfuten som dommer ogrådstueretten som andreinstans. Fra bygdetingog fra rådstue gikk saker til lagtinget.I 1797 ble det etablert et forliksråd ialle prestegjeld, som skulle avlaste domstoleneved å mekle. I 1797 ble lagting ogrådstuerett erstatt av by - og bygdetingeneog andreinstansen ble en stiftsoverrett.Dagens rettsordning ble innført medjuryloven av 1887 og domstol - og tvistemålslovenav 1915. Der kom forhørsrettog lagmannsrett inn.Om straffesakene vil en også finneopplysninger i arkivene til politi, lensmenn,fengselsvesen, samt statsadvokatenesarkiv fra 1887.De fleste tingbøkene frem til 1650finnes i trykte utgaver. Noen er lagt ut påinternett på www.arkivverket.no ogwww.dokpro.uio.noKilde: Rettssaker i statsarkiva, Riksarkivaren /Mykland: Håndbok for brukere av statsarkivene, 2005Juristkontakt 8 • 2009 45

BokanmeldelseNobels viljeAv Fredrik S. Heffermehl (Vidarforlaget 2008)Denne boka vakte betydeligoppmerksomhet da den kom foret år siden.Anmeldt av h.r. advokat Gunnar Nerdrum”Jeg synes å merkei kommentarene rundttildelingen til presidentBarack Obama at argumentasjonener mer knyttet opp tiltestamentskriteriene enn detjeg kan huske fra de senere årSenere har det vært mindre blestomkring den. Forfatteren er velkjent isamfunnslivet som aktiv i fredsbevegelsenog i arbeidet mot atomvåpen (senestved innlegg i «Juristkontakt» nr. 7 for2009). Vi eldre kjenner ham som en dyktigog ansett student på Det juridiskefakultet i Oslo i første del av 60-tallet.Boka tar sitt utgangspunkt i et tema avubestridelig juridisk karakter, - AlfredNobels berømte testament og hvordanhan anga kriteriene for tildeling av en prisfor den som «har verkat mest eller best förfolkens förbrödrande och afskaffande ellerminskning af stående armeer samt bildandeoch spridande af fredskongresser».Et annet sted karakteriserer han densom skulle være verdig til å motta prisensom «fredsförfäktare». Heffermehl argumentererså for at ettertiden er bundet avdisse kriteriene, - med subjektiv tolkning.Det avgjørende er hva testator – AlfredNobel – mente med sine ord.Heffermehls argumentasjon ar forankret iKnophs «Norsk arverett», - som var denautoriserte lærebok i Heffermehls oganmelderens studietid. Men Knoph ogHeffermehl doserer god juss fortsatt. Dethar også kommet til uttrykk i § 65 i detsom vi eldre fortsatt kaller «den nye arveloven»fra 1972…Men hva mente egentlig Nobel? Omdette har det vært skrevet meget. Enmangslungen personlighet som AlfredNobel har også utvilsomt gitt uttrykk forikke helt forenlige synspunkter i forskjelligesammenhenger og i årenes løp.Men han hadde nær forbindelse tilden kjente fredsforkjemper Berta vonSuttner, hvis bok «Die Waffen nieder» fra1889 var en internasjonal bestseller.Og uansett, dersom det ikke utvilsomtkan fastslås at testator med uttrykket«bibliotek» siktet til sin vinkjeller, er detordene selv som må legges til grunn. Dastår det fast, som Heffermehl presiserer,at kriteriene er den som i det forløpne århar virket for- folkenes forbrødring- nedrustning- fredskongresser.Vedkommende skal også være«fredsförfäktare».Heffermehl påviser at Komiteen merog mer har lagt opp til et «utvidet fredsbegrep».Dette er erkjent og forsvart avKomiteen selv. Det er også imponerendepersonligheter som har mottatt prisen,også i de senere år. Men når for eksempelShirin Ebadi fikk prisen for arbeid forkvinners stilling og menneskerettighetenei Iran (2003), Wangari Maathai for skogplantingi Kenya (2004) og MuhammadYunus og Grameen Bank for lån til smånæringsdrivende i Bangladesh (2006), erdet klart at Komiteen har løsrevet seg fratestamentets kriterier.Som Heffermehl sier, det er ikke lengerNobels fredspris, men Nobelkomite-ens pris som deles ut, til høyst respektablepersonligheter, men altså ikke spesielttil «fredsförfäktare».Forfatteren påviser også hvordan sammensetningenav komiteen har undergåttforandringer. Lenge var det virkeligefredsvenner som ble valgt, og komiteenssekretær var pasifist. Dette er endret tilvalg, i realiteten, i partigruppene og slikat de valgte ofte er velfortkjente politikere,men uten tilknytning tilfredsbevegelsen.En anmelder må likevel bemerke atkomiteen tok seg friheter på dette punktfra nesten første dag. En av de første til åbli tildelt prisen var således USAs presidentTheodore Roosevelt (1906) som velvar den mest «trigger-happy» amerikanskepresident før Bush’ene… Det er i dethele tatt åpenbart at prisen har vært nyttetfor å pleie Norges forhold til vårsåkalte mektigste allierte. Således harikke mindre enn fire amerikanske presidenterog to utenriksministre fått prisen iårenes løp.Også vår store landsmann FridtjofNansen kan nevnes. Han fikk prisen i1922 i erkjennelse av sitt humanitærearbeid i Russland. Men han var fra 1915til sin død president i Norges Forsvarsforeningog en ivrig forkjemper for et godtmilitært forsvar for fedrelandet.Forfatteren er kritisk til etableringen avNobels fredssenter og de storslagneNobelkonsertene i forbindelse med utdelingen.Dette ligger på siden av selve prisen,og det er også organisert som egnerettssubjekter, finansiert av staten og medsponsormidler fra næringslivet. Det erNorges fremste «internasjonale merkevare»som har kommet til uttrykk. Det er46 Juristkontakt 8 • 2009

god Norgesreklame, men ligger jo utenforNobels testament.Ut fra en juridisk synsvinkel savner jegi boka den fulle tekst av testamentet,«stadgar» for Nobelstiftelsen og saksbehandlingsreglenefor tildeling av prisen.Det går også fram at Nobel hadde et tidligeretestament, som det skulle væreinteressant å sammenligne med. Det varto testamentsvitner til stede, som vi forstårsenere har uttalt seg om Nobels vilje.Hvem var de? Hva sa de?Heffermehl argumenterer med henvisningtil den norske lov om stiftelser av2001 som har en vid definisjon av hvasom inngår under loven, - «… en formuesverdisom ved testament … er stilt tilrådighet for et bestemt formål av ideell… art».En stiftelse er bundet av det formålsom er uttrykt i stiftelsesgrunnlaget, her itestamentet. Det er etter kapittel 6 iloven en mulighet for omdanning vedvedtak i Stiftelsestilsynet. Men vilkåreneer etter § 46 stramme og åpenbart ikke tilstede for noen omdanning av dennestiftelsen.Men er det en stiftelse som reguleres avnorsk rett? Det er mer enn tvilsomt.Nobelstiftelsen er et svensk rettssubjektmed sete, forvaltning og styre i Sverige.Det er bare utdelingen som er lagt tilkomiteen valgt av Norges Storting. Dennorske avdeling er da heller ikke etablertsom juridisk person med registrering iForetaksregisteret.Professor Geir Woxholth skriver i sinbok «Stiftelser» en del om internasjonaleperspektiver. For meg fremtrer det somåpenbart at stiftelsen er svensk og ikkenorsk og at det er til Sverige man måhenvende seg hvis man ikke er fornøyd.Når det er sagt, det fremgår av Woxholthsbok at formålsbestemmelsen i testamentetogså i Sverige har grunnleggendebetydning.Heffermehl er ikke fornøyd. Hansmange organisasjoner for fredssaken medverdige representanter kommer dårlig utmed fredspriser. Han påviser også atfredsbevegelsen langt fra er død. Den harfortsatt markert gode resultater, slik sometableringen av den internasjonale straffedomstolICC (1998) og forbudet motantipersonellminer (1997).Men kan man gjøre noe med det? Etfastsettelsessøksmål i Sverige medpåstand om at Stortingets Nobelkomité iNorge pent har å holde seg til testamentetskriterier?Det vil være en tung sak. Men uansettsøksmål og rettslige avgjørelser synesNobelkomiteen selv å burde se på sinpraksis med kritiske øyne. Jeg synes imidlertidå merke i kommentarene rundt tildelingentil president Barack Obama atargumentasjonen er mer knyttet opp tiltestamentskriteriene enn det jeg kan huskefra de senere år.Heffermehl skal ha takk for boka ogogså at han åpnet våre øyne for testamentetog kriteriene der for tildeling avprisen.LØNN SOM FORTJENT!Lønnsundersøkelsen forPRIVATANSATTE 09NJs lønnsundersøkelse skal sikre norske jurister et riktig lønnsnivå.Den 3. november sendes undersøkelsen ut til privatansatte jurister.For å få en representativ statistikk er vi helt avhengige av ditt svar!Lønnsundersøkelsen sendes ut i to omganger.Offentlig ansatte jurister vil motta undersøkelsen i januar 2010.

Meninger | Fag | DebattHer finner du både de juridiske fagartiklene og meningsytringer / debatt om jus, politikk og samfunn.Juristkontakt oppfordrer alle lesere til å delta. Enten du ønsker å dele en fagartikkel med andre ellerdu har en mening å ytre. Både små og store temaer er interessante. Send gjerne med et foto av deg selv.Juristkontakt tar forbehold om at svært lange innlegg må forkortes.Innlegg sendes med e-post til omg@jus.noRett til boligForsvarlig tildeling av boligAv Siri Andersen, GatejuristenFor de som ikke har noe sted åbo, har kommunen ved sosialtjenestenen plikt til å finne«midlertidig husvære for demsom ikke klarer det selv», jf. lovom sosiale tjenester av 13.desember 1991 nr. 81 (sosialtjenesteloven)§ 4-5.Retten til midlertidig bolig er således enlovfestet rettighet, et rettskrav. Videre harsosialtjenesten en plikt til å gi bistand tilå skaffe varig bolig etter § 4-3, jf. § 4-2bokstav a. Varig bolig vil således ikkevære en lovfestet rettighet, men snarereen lovfestet rett til bistand til å skaffevarig bolig. Ingen lovbestemmelser hjemlerkvalitetskrav på tilbudene som blirfremsatt.I henhold til FNs konvensjon om økonomiske,sosiale og kulturelle rettigheterart. 11 nr. 1 har enhver rett til tilfredsstillendelevestandard, herunder til bolig. Tiltross for dette erfarer flere av Gatejuristensklienter problemer med å få disserettighetene oppfylt.I dette innlegget rettes søkelyset motmulige hindringer for at folk får en forsvarligbolig ut fra sine forutsetninger,både i forhold til midlertidig og varigbolig.Rett til forsvarlig, midlertidig boligGatejuristen kommer ofte i kontakt med– Dessverre hører Gatejuristen altfor ofteom slike historier; en nylig rusfri personsom plasseres på kommunens størstehybelhus med mennesker i aktiv rus,skriver Siri Andersen.mennesker som av ulike årsaker ikke haren fast bolig, og som ikke er i stand til åskaffe seg det på egen hånd, og derfor eravhengig av en midlertidig bolig. Gatejuristenerfarer – både gjennom våre klienterog ved saksmottak og besøk på Oslokommunes overnattingssteder – at kommunenstilbud om midlertidig husvære,typisk hybelhus og hospits, ikke passerfor alle. Det kan være tilfellet hvor det eret reelt behov for mer enn bare en seng,typisk at de har behov for et miljø utenaktiv rus og av helsemessige årsaker ikkekan benytte seg av slike tilbud.En rusavhengig mann på 40 år fortaltefor en tid tilbake i Dagsavisen om sinelangvarige problemer med hjelpeapparatet.Den samme historien stod han fremmed i avisene allerede da han var 17 årgammel, uten at dette resulterte i dennødvendige hjelpen. Barnevernet haddegitt ham opp og han var blitt plassert påhospits sammen med tunge rusavhengige.Senere, i voksen alder, klarte han å blinykter og begynte som geitepasser på engård, som en del av hans rehabilitering.Etter dette oppholdet, var håpet om enleilighet stort. I stedet kom tilbudet omen plass på Ila hybelhus, Oslos størstehybelhus med 70 mannlige rusavhengige.Etter meget kort tid kom sprekken (1).Dette er en sterk historie om en mannmed stor vilje og pågangsmot. Dessverrehører Gatejuristen altfor ofte om slikehistorier; en nylig rusfri person som plasserespå kommunens største hybelhusmed mennesker i aktiv rus.Av en uttalelse fra Fylkesmannen iVest-Agder fra 25. august 2009, fremgårat når kommunen «gir tilbud om midlertidighusvære, må det gis tilbud som tilfredsstilleren forsvarlig minstestandard».Kommunen har således et ansvar for å gienhver et faglig, forsvarlig boligtilbud.Fylkesmannen opphevet i samme sakkommunens vedtak om midlertidig boligut fra at kommunen må dokumentere attilbudet er forsvarlig, noe Fylkesmannenikke fant at det var i dette tilfellet. Kommunenmåtte etter denne avgjørelsendokumentere at det er forsvarlig å plasse-48 Juristkontakt 8 • 2009

Meninger | Fag | Debattsjonsplikt for kommunene for at et tilbudom midlertidig husvære tilfredsstiller enforsvarlig minstestandard.Organisering i kommunen– et mulig hinder for en forsvarligtildeling av varig boligSom nevnt innledningsvis har kommunenved sosialtjenesten en plikt til å ytebistand til å skaffe varig bolig for de somikke klarer det selv, jf. sosialtjenesteloven§ 4-3, jf. § 4-2 bokstav a.Enkelte kan ha spesielle behov ogsåmed hensyn til en varig bolig, som behovknyttet til alder, eventuelle sykdommer,sikkerhet etc. Selv om det ikke foreliggeret rettskrav på varig bolig, så har man etrettskrav på bistand til å skaffe varigbolig.Spørsmålet er om dokumentertebehov blir tilstrekkelig ivaretatt i en prosesshvor kommunen tildeler varigeboliger.Det er et sterktbehov for noe mer enn«veiledning» fra”departementetDet kan stilles spørsmål om organiseringeni kommunen kan være et hinder foren forsvarlig tildeling av bolig. Utfordringenligger særlig hvor kommunens boligkontorfatter et vedtak på kommunalbolig, mens en annen instans forvalterutleieboligene. Når to instanser har medsamme gruppe mennesker å gjøre – vanskeligstilte,enten pga. rus, økonomi ellersosiale årsaker – og har til dels sammearbeidsoppgaver – å tildele boliger tilvanskeligstilte – medfører dette fare forsvikt i kommunikasjonen mellom instansene.Ta en person som har behov for entrygg og skjermet bolig som et eksempel.Vedkommende har all dokumentasjon påat et slikt behov foreligger og får innvilgeti et vedtak en bolig som kan tilfredsstillekravene. Personen ender opp med åfå tilbud om en leilighet i første etasje,som blir takket nei til grunnet sikkerhetsmessigeårsaker. Når tilbudet blir takketnei til uten at det foreligger saklig grunn,er ofte konsekvensen at søker mister sinre en tidligere rusavhengig inn i et kjentrusmiljø. Sivilombudsmannen har i tillegguttalt seg om problemstillingen i enannen sak, og hevder at «når det foreliggeret rettskrav på midlertidig husvære,må det tilbud som gis tilfredsstille en forsvarligminstestandard» (2).Fylkesmennenes praksis vedrørendedenne problemstillingen varierer veldig.Det kan synes som om enkelte fylkesmennikke har ønsket å berøre problemstillingenså lenge kommunen har gitt ettilbud. Dvs. at dersom tilbudet er dårligeller klienten ikke kan nyttiggjøre seg tilbudet,hender det at fylkesmennene konkluderermed at hjelpeplikten er oppfylt.Dersom dette er tilfellet, vil en slik praksisvære svært uheldig.I og med at retten til midlertidig boliger et rettskrav, må det tilbud som gis tilfredsstilleen forsvarlig minstestandard.Det er blitt utarbeidet retningslinjer omkvalitetskrav til midlertidig husvære irundskriv U-5/2003 av 3. juni 2003, somer ment å veilede kommunene for å sikreen forsvarlig kvalitet ved midlertidigebotilbud, typisk at boligen skal være tilstrekkeliginnredet etter formålet, beboerneskal ha mulighet for matlaging, detskal være god adgang til bad og toalett. Irundskrivet er det videre vist til forslag tilavtale om kvalitetskrav ved bruk av midlertidighusvære. Dersom kommunerikke vil forholde seg til kvalitetskravene,vil dette kunne utvikle seg til et stort problemfor de som har et behov for midlertidighusvære. Et minstekrav kommunenebør tilfredsstille i sin tildeling av midlertidighusvære er at kommunen kan vise tilat det foreligger en kvalitetsavtale medutleier, eller annen informasjon som tilsierat tilbudet er faglig forsvarlig (3). Etviktig spørsmål i denne forbindelse hvorlang tid kommunen kan bruke på å dokumentereat det aktuelle tilbudet er forsvarligfor den enkelte. Dette kan typiskkomme på spissen for en nylig rusfri personsom får tilbud om midlertidig husværepå et sted hvor vedkommende menerdet er uforsvarlig for han å bo, men kommunener av en annen oppfatning. Detteer et problem som det hadde vært hensiktsmessigom fylkesmennene hadde settnærmere på.Etter Fylkesmannens uttalelse av 25.august 2009, samt Sivilombudsmannensavgjørelse i sak 2007/2342, vil det i alletilfeller foreligge en streng dokumentamulighettil å få kommunal bolig (4).Søker må fremlegge ny søknad og kommerbakerst i køen på ventelisten. Etannet problem som da kan dukke opp erat ventelisten sjelden oppdateres, slik atboligtildeler ikke har fått oppdatert informasjonom hvem som har behov forkommunal bolig og eventuelle krav ogbehov søker måtte ha. En gjennomgåendeforklaring er at antall kommunaleboliger er begrenset i bydelen, slik at ventelistenofte blir lang og søkerne må stålenge på venteliste. Kommunens boligkontorskal i utgangspunktet ikke settenoen på venteliste dersom det ikke errealistisk å kunne gi et tilbud i løpet avseks måneder (5). I tilfeller hvor det foreliggerspesifikke behov vil fristen på seksmåneder derfor kunne skape vanskeligheter,noe Gatejuristens klienter har erfart.AvslutningGatejuristen har tidligere tatt til ordet foren lovfesting av kvalitetskravene i ovennevnterundskriv i forhold til midlertidigeboliger. Hovedsakelig er dette begrunnetut i fra at det er kommunene som idag selv velger om den ønsker å inngå slikekvalitetsavtaler med utleiere av midlertidigeboliger. Det betyr at det vil væretilfeldig for den enkelte søker hvorvidtden kommunen man oppholder seg ioverholder de kvalitetskrav som er heltnødvendige og grunnleggende. Dette gjørat det er et sterkt behov for noe mer enn«veiledning» fra departementet.Gatejuristen håper at kommunen ivaretarsin lovpålagte plikt til å legge storvekt på hva søkeren selv mener og atkommunen i større grad legger til rettefor individuell behandling av søkere tilbolig (6).1) Dagsavisen 19. september 2009.2) Sak 2007/2342.3) Uttalelse fra Fylkesmannen i Vest-Agder 25.august 2009.4) Jf. forskrift om tildeling av kommunal bolig iOslo kommune av 7. mai 2003 § 13.5) Instruks til Forskrift om tildeling av kommunalbolig i Oslo kommune av 7. mai 2003 punkt 8.1.6) Lov om sosiale tjenester av 13. desember 1991nr. 81 § 8-4.Juristkontakt 8 • 2009 49

Meninger | Fag | DebattReplikkKommentar til BoreAv Ottar BroxTil advokat Carl Bores innlegg i forrigenr. av Juristkontakt har jeg bare dette å si:Det var Gjenopptakelseskommisjonensom offentliggjorde Eskelands notat ommulige andre skyldige i mordet på Rigmor.Det er riktig, som Bore skriver, atEskeland ikke tipset politiet. Han skrevtil Gjenopptakelseskommisjonen.Etter loven er det kommisjonen, ikkepolitiet, som skal etterforske saker somkommisjonen behandler. Derfor var detriktig av Eskeland å sende notatet tilkommisjonen. Dette vet Bore.For en legmann fortoner det seg sommeningsløst at Eskelands henvendelse tilkommisjonen førte til at han ble dømt forinjurier.At andre mulige gjerningsmenn sannsynligvisble ignorert av politiet, må vel ihøy grad være et argument for gjenopptakelse.Slik fortoner saken seg i alle fallfor den som ikke er jurist.Advokat Carl Bore om bevisenei Torgersen-sakenAv professor dr.juris Ståle EskelandI Juristkontakt nr. 7/2009 kommentereradvokat Carl Bore innlegget til professorOttar Brox’ artikkel i Juristkontakt nr. 62007: Eskelanddommen. En merkeligdom, under tittelen: Useriøst omEskelanddommen.Mye av det Bore skriver er usaklige ogjuridisk uholdbare angrep på meg. Detlar jeg ligge. Men Bore skriver også ombevisene som lå til grunn for at Torgersenble dømt til livsvarig fengsel og 10 årssikring for et seksualdrap i 1958. Det larjeg ikke ligge. Bore skriver:”Påstanden om at bevisene mot Torgersener «parodier» avslører Brox’ manglendekjennskap til bevisene i saken,herunder de mange vitner som knytterTorgersen til åstedet drapsnatta, se bl.a.den rettslige forundersøkelsen.”Etter de omfattende undersøkelser jeghar gjort (se Bevisene i Torgersen-sakenunder www.torgersensaken.no), har ikkeBore dekning for det han skriver. Hvilkevitner (”mange”) er det Bore sikter til?Og hvordan knytter de Torgersen tilåstedet?Jeg imøteser et konkret og begrunnetsvar – til bruk i mitt fortsatte arbeid medbevisene i Torgersen-saken. Det er detsikkert også mange av Juristkontakts leseresom gjør.ADVOKAT- og DOMMERKAPPERfor damer og herrer.Omgående fra lager.Pris fra kr. 4.500,- inkl. mva og frakt.Storgt. 25, 0184 Oslo – Tlf. 23 00 34 20 • Postboks 8744 Youngstorget, 0028 Oslo50 Juristkontakt 8 • 2009

Meninger | Fag | DebattRettssikkerhetJustismorderne blant oss*Av Fredrik S. Heffermehl, jurist og forfatterHver gang et justismord er oppklart,svirrer luften av beklagelserog løfter fra myndigheter ogmedia om å ta effektive skrittfor å sikre at det ikke skjerigjen. Men lite skjer.Selv ikke etter Fritz Moen-skandalen har«systemet» greid å rette opp drapsdommenfra 1958 mot Fredrik Fasting Torgersen,den i særklasse verste av alle norskerettsskandaler. Målet med denne artikkelener å undersøke om og hvordan det ermulig for juristene som stand å stå samletom å undertrykke sin uro for at noe ergått veldig feil.Den seneste på banen er tidligere lagmannHans Petter Lundgaard. I en ellersutmerket anmeldelse av en bok om justismord(1) i Juristkontakt nr. 6/09, kommerhan med en korreks til bidragsyternei boken, de burde ha unngått visitter tilTorgersen-saken «i form av postulater omhvor feil Gjenopptakelseskommisjonenhar tatt». Lundgaard skriver: «Ingenannen sak har fått en så omfattendebehandling som denne. Her kan jeg bareanbefale lesningen av kommisjonensavgjørelse.”Dette er et særdeles treffende eksempelpå det Ottar Brox skriver i sammenummer om kollegial lojalitet som enalvorlig trussel mot rettssikkerheten istrafferettspleien.Etter Fritz Moen-saken benyttetAftenposten krasse ord:”Fritz Moen-saken er en skamplett pådet norske rettsvesenet, spesielt fordiingen av justismorderne kan hevde de vari god tro. Både aktor og dommere blekraftig advart under selve saken. Allerededen gang sa forsvareren, høyesterettsadvokatOlav Hestenes, at saken var et justismord»(2).Det tok bare tre måneder fra denneadvarselen fra landets største avis førGjenopptakelseskommisjonen i desember2006 justismyrdet Torgersen nok engang ved å avslå hans begjæring om gjenopptakelse.Også kommisjonen var grundigadvart, av ti fremstående vitenskapsmennsom alle hadde gjort grundigeundersøkelser av de tekniske bevisene iTorgersen-saken. De var så forferdet overde kvasi-vitenskapelige uttalelsene kollegerhadde gitt i 1958 at de gikk til detekstraordinære skritt å skrive et fellesbrev til kommisjonen i september 2006. Ibrevet advarte de mot å legge noen somhelst vekt på de tekniske bevisene somvar avgjørende for at Torgersen ble dømti 1958.Kommisjonen nektet å ta inn over segdet alvor som lå bak advarselen fra de tiom at det i 1958 «ble begått alvorlige ogelementære feil». Innholdet i brevet ble istedet avfeid ved å stemple det som «etengasjert partsinnlegg» og Kommisjonensleder, Janne Kristiansen, uttalte da hunble konfrontert med dette: «Vitenskapenfår uttale hva de vil.»Dette er bare ett av eksemplene på enenestående serie av skinnmanøvrer ogslutningsfeil i Kommisjonens avgjørelse.Et annet eksempel er at Kommisjonenpostulerte at en fremstilling som grundigpåviste manipulering av bevis (i håndteringenav avføringsspor) måtte anses somen påstand om «konspirasjon». I nesteomgang postulerte Kommisjonen at enkonspirasjon var utenkelig. Ut fra to bådeegenproduserte og uholdbare postulaterlot den være å vurdere om det rent faktiskkunne være tuklet med bevisene.Senere, i juni 2008, har 271 av vårefremste naturvitenskapsfolk, med basis ikritikken fra de ti sakkyndige i Torgersensaken,sluttet seg til et brev til justisministerStorberget med sterk henstillingom å gjøre noe for å kvalitetssikre brukenav sakkyndige uttalelser i rettsvesenet.Fredrik S. Heffermehl mener for litegjøres for å sikre at det ikke skjerjustismord.Det er nærliggende å tenke, slik Lundgaardåpenbart gjør, at jo flere ganger enbevisvurdering er bekreftet jo tryggerekan man anta at avgjørelsen er korrekt. Ide fleste tilfellene stemmer det. Men degangene det ikke stemmer blir dennevanetroen til en systemfeil som hindrer aturiktige dommer blir rettet. Dette er enproblemstilling som Gjenopptakelseskommisjonenvar gjort oppmerksom påfør den traff sin avgjørelse i Torgersensaken,gjennom et sitat av den danskeprofessor i rettsvitenskap Ole Krarup.Han skriver om hvordan rettsvesenetstjenestemenn kan ende opp med å begågrove overgrep, til og med forsettlig:De eksisterende beretninger om henrettelserav uskyldige som er blitt dømtav det britiske rettssystem bare i etterkrigsårene,viser – påfallende ensartet -hvordan feil og ikke underbyggete hypo-Juristkontakt 8 • 2009 51

Meninger | Fag | Debattteser, fordommer og – fremfor alt - motviljemot å erkjenne og rette tidligerebegåtte feil, fører til katastrofale resultater.Å erkjenne feil hos andre er ingensak. Sine egne innrømmer man derimotnødig; hvis «man» er en person medmakt, politimann, aktor, dommer, er detmeget vanskelig. Og hvis «man» ikke eren enkeltperson, men et helt system, hvisenkeltaktører er innbyrdes avhengige avhverandres reaksjoner og gjensidige forventninger,er det nærmest umulig.Systemene lukker sig rundt feilenesom etterhvert forvandler sig tilovergrep,og jo mer graverende de er, josterkere virker lukkemekanismene. Gangpå gang opplever man at politifolk, aktorer,dommere og legdommere lukkerøynene for selv åbenbare motsigelser.Retssystemet fungerer i skyggen av enufeilbarlighetsmyte som utelukker feiltakelser.Feil er ikke bare pinlige, de er prinsippstridige.Enhver dom er i seg selv enbekreftelse av sannheten. Feil som kan havært hendelige – om enn ikke helt tilfeldige- får, etterhvert som prosessen skriderfrem, samme betydning som et skjevtkort i bunnen av et korthus. Alt blir skjevereog skjevere, konsekvensene blir merog mer uoverskuelige, flere og flere beviserskal forvanskes og manipuleres for atresultatene skal passe. Det afgørende istraffeprosessen blir ikke sannheten, menjakten på en bekreftelse av myndighetenestidligere forestillinger om skyld. Selvom de oprinnelige feil er innlysende forenhver utenforstående, har de brent segfast som fordommer hos myndighetene.Det som oprinnelig var en tilfeldig feilkan i prosessens løp eskalere til et forsettligovergrep (3).Tillit er nødvendig, verden ville ikke fungereuten. Innenfor profesjoner er tillit avstor verdi, noe man prøver å utbygge ogvedlikeholde i relasjonen til kolleger. Pro-blemet er at kollegiale prosesser ogkorpsånd kan lede til alvorlige feil.Drapsdommen mot Torgersen er en sliksak som juristene igjen og igjen harerklært død, men som nekter å ligge ned.Det er i dag ikke annet enn gjensidig tillitog/eller et ytterst kritikkverdig kollegaverninnad i juriststanden som kan forklareat den fellende dommen i Torgersensakenikke forlengst er opphevet.Hvis man vet at en sak er omstridt, erdet faglig uakseptabelt og ikke tillitvekkendeå uttale en mening uten å ha foretatten egen, forsvarlig undersøkelse. I dagbør det være vanskelig – med unntak forpåtalemyndigheten – å finne noen juristsom vil være villig til offentlig å hevde athan/hun både har satt seg grundig inn i”Problemet er atkollegiale prosesser ogkorpsånd kan lede tilalvorlige feilkritikken (4) mot Gjenopptakelseskommisjonensavgjørelse og fortsatt anser detfaglig forsvarlig å hevde at Torgersens bledømt med rette.I sin anmeldelse av «Justismord ogrettssikkerhet» går Lundgaard et skrittlenger enn den «ufeilbarlighetsmyte somutelukker feiltakelser» som Krarup nevner.Anbefalingen om å lese Kommisjonensavgjørelse kan bare oppfattes som etklart utsagn om at enhver som leser denvil forstå at Torgersen er skyldig. Lundgaardfeller her en dom om realiteten tiltross for at boken han anmeldte flere stederviser til kritikken og hvor omstridtKommisjonens resultat faktisk er. Mintolkning er at Lundgaard bygger ene ogalene på kollegial tillit når han går god foravgjørelsen. Når Lundgaard skriver somhan gjør, til tross for at han er advart, erdet uansvarlig og faglig kritikkverdig.Lagmann Hans Petter Lundgaard eren fagmann som har tillit og i høy gradfortjener den, for meg både en mangeårigkollega og venn jeg har all respekt for.Han bør ikke ta kritikken personlig. Problemeter ikke ham, men at nesten enhvernorsk jurist både kunne og ville haskrevet det samme. Det gjør hansbemerkninger prinsipielt interessante, ogalvorlige.Gjenopptakelseskommisjonens avgjørelse8. desember 2006 er full av åpenbareeksempler på «grov uforstand i tjenesten»,altså straffbare forhold. Situasjonennå er at Kommisjonen skal ta stillingtil en begjæring om omgjøring ut frapåberopte feil ved dens første avgjørelse(se www. torgersensaken.no). Påtalemyndighetenhar fått et nytt halvår til å uttaleseg, enda det ikke burde trenges mangeukene for å fastslå at det i klagen er påvisten rekke forhold som utelukkerTorgersen.Trolig vil påtalemyndigheten derforsenest i desember bli nødt til å strekkevåpen og be om frifinnelse. Neste skrittmå bli en offentlig gransking av hva somgikk feil. Lundgaards bemerkninger vil dabli nyttige og viktige bidrag til å forståhvordan juristene som stand kan fungeresom hinder for at åpenbart gale dommerblir opphevet.* Aftenposten 27.08 2006, tittel på lederom Fritz Moen-saken1) Anders Bratholm og Ståle Eskeland (red.)”Justismord og rettssikkerhet».2) Aftenposten 27.8 2006.3) Ole Krarup: Retten, magten og moralen,Lindhardt og Ringhof, København (1996)s. 18-19. Min oversettelse.4) www.torgersensaken.noMagasinet for hele jus-NorgeLes også stillingsannonser på juristkontakt.no52 Juristkontakt 8 • 2009

Skattedirektoratets avdeling forebygging og kontroll skal ha et samlet grep om Skatteetatensvirkemidler og aktivt tilrettelegge for riktig virkemiddelbruk overfor ulike skattytergrupper.Avdelingen består av tre seksjoner: forebygging, kontroll og risikoanalyse.Har du skattefaglig bakgrunn med interessefor kommunikasjon/web og virkemiddelbruk– da trenger vi degSeksjon for forebygging har blant annet det sentrale ansvar for forebyggende arbeid og bruk avskatte- og kontrollfaglig informasjon som virkemiddel. Vi har behov for en medarbeider med solidskattefaglig bakgrunn til kommunikasjonsarbeid i skatteetaten.Stillingen består av to hovedoppgaver:• publisere skattefaglig informasjon på etatens interne og eksterne nettsider• være virkemiddelkoordinator for tjenester rettet mot publikumEn virkemiddelkoordinator i etaten har blant annet ansvar for å sikre at etatens ulike virkemidlerovenfor skattyter ses i sammenheng og at riktig virkemiddel benyttes ovenfor ulike skattytergrupper.Seksjon for forebygging har virkemiddelkoordinatoransvaret for blant annet tjenesteneforskudd, verdipapirer, grunnlagsdata, selvangivelse og ligning/skatteoppgjør.Vi tilbyr:• varierte og utfordrende arbeidsoppgaver• faglig utvikling blant dyktige medarbeidere• fleksitidsordning og betalt overtid• trening i arbeidstidenSkatteetaten består av Skattedirektoratetog fem regioner:Skatt nord, Skatt Midt-Norge,Skatt vest, Skatt sør og Skattøst i tillegg til Skatteopplysningen,Oljeskattekontoret ogSkatteetatens IT- og servicepartner.Skattedirektoratet har denfaglige og administrativeledelsen av Skatteetaten.ProfesjonellNytenkendeImøtekommendeVi trenger nye og dyktigemedarbeidere. For merinformasjon om oss ogflere ledige stillinger, seskatteetaten.no/jobbLønn: kr 446 700–558 000Kontakt: underdirektør Hanne Melhus Høeg tlf. 22 07 73 28/45 03 93 09 eller seksjonssjefNina Hognes tlf. 22 07 74 30/90 87 60 85Søknadsfrist: 19. november 2009Referansenr.: 2009/822351For fullstendig informasjon om stillingen se: skatteetaten.no/jobbJuristkontakt 8 • 2009 53

Advokatfirmaet Nidaros DA består av syv advokater/advokatfullmektiger.På grunn av økende oppdragsmengde søker vi:Advokat/advokatfullmektigDet kreves gode faglige kvalifikasjoner og evne til å jobbe selvstendig.Arbeidserfaring og/eller tilleggsutdannelse vil være en fordel.Det forventes at våre advokater/fullmektiger har høy arbeidskapasitetog evnen til raskt å tilegne seg nye ferdigheter.Vi kan tilby et godt arbeidsmiljø og en faglig utvikling innenfor defleste rettsområder. Våre fullmektiger kan forvente en god fagligog praktisk opplæring innenfor ulike rettsområder med god tilgangpå prosedyre.For mer informasjon kontakt advokat Ivar Chr. Andersskogeller advokat Hasse Benberg på tlf. 73 87 99 99.Søknad med CV og vitnemål sendes post@nidarosda.no ellerAdvokatfirmaet Nidaros DA, Kjøpmannsgt. 19, 7013 Trondheim.Søknadsfrist: 01.12.09BergentingrettBergen tingrett er landets største fullfaglige domstol iførsteinstans med 21 dommere og 8 dommerfullmektiger.Domstolen ledes av sorenskriver. Domstolen er organiserti 4 rettsavdelinger som hver ledes av en tingrettsdommer/avdelingsleder i tillegg til en administrasjonsavdeling.DommerfullmektigVed Bergen tingrett er det ledig flere stillingersom dommerfullmektig. Tiltredelse 1. januar2010 eller etter nærmere avtale.Ansettelsesvilkår og lønn etter gjeldendedommerfullmektigavtale. Tilfredsstillendepolitiattest må fremlegges før tilsetting.Nærmere opplysninger ved konstituert sorenskriverHåkon Rastum, tlf 55 69 97 80 elleravdelingsleder/tingrettsdommer Åge Fred Pedersen,tlf 55 69 97 60.Søknadsfrist: 18.11.09Elektronisk søknadsskjema finnes påwww.jobbnorge.noJobbnorge.noFast offentlig forsvarerved HøyesterettDet er ledig verv som fast offentlig forsvarer ved Høyesterett.Søkere må ha møterett for Høyesterett.Forsvarere ved Høyesterett antas på åremål for en periodepå åtte år, uten adgang til gjenoppnevning. Fratredelse måimidlertid finne sted senest ved fylte 70 år. De nærmerevilkår for oppnevnelsen er fastsatt i forskrift 8. juli 1954nr. 3 for oppnevnelse av stedsfortredere for en del embetsogtjenestemenn ved domstolene og påtalemyndigheten,fylkesmenn m.fl.Også advokater med forretningsadresse utenfor Oslo kansøke.Tiltredelse etter nærmere avtale.Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til direktørGunnar Bergby i Høyesterett, telefon 22 03 59 02.Søknader med vitnemål og attester sendesinnen 1. desember 2009 til Domstoladministrasjonen,7485 Trondheim.DommarfullmektigerVed Haugaland tingrett vert det ledig 2 stillingar somdommarfullmektig.Embetet har full fagkrins og har sorenskrivar, 5 tingrettsdommarerog 3 dommarfullmektiger.Tilsettinga i den eine stillinga vert frå 01.03.2010 og i den andrestillinga frå 01.04.2010.Tilsettinga skjer på vanlege vilkår.Den som vert tilsett må samtykkje i at politiattest kan hentast inn.Nærare opplysningar om stillingane kan ein få på telefon 52 70 14 49.Søknadsfrist: 20.11.2009.Søknad sendes Haugaland tingrett, postboks 385,5501 Haugesund.Webjuristene søker Jurister/rettshjelpere/advokatfullmektigerHar du lyst til å jobbe for deg selv og gjøre en forskjell for enkeltpersoner og småbedrifter, men synes det er tøft å starte alene?Som rettshjelper i Webjuristene-kjeden får du markedsføring, veiledning, maler, kolleger ogtilgang til spesialutviklede webbaserte systemer for enkel og effektiv drift. Du kan ev. kombineredette med annen jobb i starten. For mer informasjon, se www.webjuristene.no54 Juristkontakt 8 • 2009

Ernst & Young Tax er et av Norges ledende private kompetansemiljø innenfor skatt, avgiftog tilknyttede områder som selskapsrett, regnskapsrett og transaksjoner. Vi er over 160 med ­arbeidere på 15 kontorer i Norge og er tett integrert med vårt globale nettverk bestående avver 20 000 medarbeidere i 130 land. Vår kunde portefølje består av ledende aktører i norsk oginternasjonalt næringsliv. Våre medarbeidere har en stor grad av frihet i hverdagen, og gis stortansvar for enkeltsaker og kunder, samtidig som vi jobber i team som sikrer kvalitet og utvikling.Ernst & Young TaxVi søker 10–12 dyktige jurister, økonomer og revisorer til våre kontorer i Oslo,Stavanger, Trondheim, Tromsø, Buskerud, Vestfold og Arendal. Vi ser også etterdeg somhar erfaring fra skatteetaten eller lignende arbeid innen fagområdene:• selskapsbeskatning• internasjonal skatt• internprising• transaksjonsrådgivning• personbeskatning• merverdiavgiftLes mer om stillingene på www.ey.no/karriere og send inn din søknad!Søknadsfrist: 13. novemberVi tilbyr:• gode betingelser• faglig utvikling• spennende karrieremuligheter• internasjonalt miljøChristin Bøsteruddaglig leder TaxDommerfullmektigVed Senja tingrett er det ledig stilling som dommerfullmektigmed tiltredelse 1. februar 2010.Senja tingrett har 2 embetsdommere og 2 dommerfullmektiger.Den som blir tilsatt kan regne med meget allsidigpraksis. Domstolen har kontor på Finnsnes. Det er ca 30minutter til Bardufoss, med direktefly til Oslo, og vel 1 timemed hurtigbåt til Tromsø. Vi mener domsdistriktet har ett avlandets fineste områder for natur- og friluftsliv.Tilsetting skjer på vanlig vilkår for dommerfullmektiger.Politiattest vil bli krevd.For nærmere opplysninger om stillingen kontakt sorenskriverSvein Eikrem eller dfm. Henrik W. Smiseth påtlf 77 87 01 70.Søknadsfrist er 20. november 2009.Søknad med CV, vitnemål og attester sendes Senja.tingrett@domstol.no eller Senja tingrett, postboks 203,9305 Finnsnes.Advokatselskapet Per A. Amundsen AS er et moderne advokatkontormed tidsriktige, godt utrustede kontorer sentralt plasserti Lakselv. Vi er i dag to advokater og en sekretær.Våre kunder er både private og fra næringslivet. Kontoret driveralminnelig praksis, med hovedvekt på sivilrett. I tillegg driverkontoret eiendomsmegling.På grunn av økende oppdragsmengde, søker vi:Advokat/advokatfullmektigfor snarlig tiltredelseVi søker en engasjert og dyktig jurist med evne til å arbeideselvstendig, samt god muntlig og skriftlig fremstillingsevne.Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelsetil advokat Per A. Amundsen, tlf. 78 46 19 40.Søknad med CV og vitnemål/attester sendes tilAdvokatselskapet Per A. Amundsen AS, postboks 298,9711 Lakselv eller per@advokatselskap.noinnen 16. november 2009Juristkontakt 8 • 2009 55

Vi ønsker å utvide kontorfellesskapet med enADVOKAT/ADVOKATFULLMEKTIGfortrinnsvis med erfaring, men nyutdannede kan også søke.Vi holder til i moderne lokaler på Storkaia i Kristiansundi tilknytning til kjøpesenteret Storkaia Brygge. Vårt kontorhar god tilgang på saker, og nyansatte vil bli gitt godanledning til å jobbe på de fleste rettsområder, herunderogså med prosedyreoppdrag.Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelsetil advokatkontoret på telefon 71 58 73 30.Skriftlig søknad med cv og referanser sendes vårt kontorinnen 30. november 2009.Advokatfellesskapet består i dag av fem advokater og enadvokatfullmektig med allsidig bakgrunn og kompetanse.For kunder innen næringslivet, det offentlige og privatpersonerfremstår vårt kontor som en komplett juridiskrådgiver på Nordmøre.Advokatene på Storkaia DAKnut Siems gate 56509 Kristiansundpost@advokat-kristiansund.nowww.advokat-kristiansund.noJurist (seniorrådgiver)Barne-, ungdoms- og familieetatens (Bufetat) hovedoppgave er å gi brukernevåre hjelp og støtte uansett hvor de bor i Norge. Bufetat har oppgaver innenområdene barnevern, familievern, samlivstiltak, ekteskapssaker, adopsjon,billighetserstatning, tilskuddsforvaltning, ungdomsutveksling, ungdomsinformasjonog krisesentre. Bufetat er organisert i fem regioner med Barne-,ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) som hovedkontor i Oslo. Bufetat erunderlagt Barne- og likestillingsdepartementet. Bufetat, region øst dekkerØstfold, Akershus, Oppland og Hedmark, og i tillegg familievernet i Oslo.Regionkontoret ligger i Oslo.Organisasjon og personalavdelingen ved regionkontoret i Bufetat,region øst har ansvar for organisasjonsutvikling, kompetanseutvikling,rekruttering, personalforvaltning og HMS. Som team arbeider vi produktivtog målbevisst med vekt på å styrke den enkeltes kompetanse ogvære gode rådgivere for våre ledere. For oss er det også viktig å ha detmorsomt på jobb, i troen på at dette er med på å utvikle det beste i hverav oss. Vår styrke er kunnskap om hverandres fagfelt, samt godkjernekompetanse innen våre respektive fagområder.Vikariat i 100 % stilling fra 01.01.2010 til 31.12.2010Arbeidsoppgaver• Bistand i arbeidsrettspørsmål og tariff-forhandlinger• Deltakelse i informasjons- og drøftingsmøterpå regionsnivå• Deltakelse i juristpool ved regionkontoret• Generell saksbehandling innen stillingens virkeområde• Rådgivning og veiledning innenforpersonalområdet genereltKontaktpersoner:Avdelingsdirektør Ragnhild Stokke, tlf 466 16 061 ellerjurist/ seniorrådgiver Karl-Erik Gusrud, tlf 466 16 062.Arbeidssted: Regionkontoret, Oslo sentrumRegion østSe fullstendig utlysing og søkpå www.bufetat.no/ledigestillingerSøknadsfrist: 15. november 2009Fylkesmannen i BuskerudFylkesmannen er Kongens og Regjeringens representant i fylket og skalarbeide for at nasjonale vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. Vi hartilsyn med kommunenes økonomi og forvaltning og har oppgaver innensosialsektoren, miljøvern, landbruk og bygdeutvikling, sivilt beredskap,helse og utdanning. Fylkesmannen har videre samordningsansvar i forholdtil andre statlige etater på regionalt nivå. Vi er om lag 115 tilsatte og holdertil i moderne lokaler i Statens Hus i Drammen. Virksomheten har inngåttIA-avtale.Ved Helseavdelingen er det fra 01.02.2010 ledig stillingsom rådgiver/seniorrådgiver (jurist).Fullstendig stillingsannonse finner du på vår hjemmesidewww.fmbu.no under Ledige stillinger.Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til avdelingsdirektør/fylkeslegeKetil Kongelstad, tlf. 32 26 69 00 ellerunderdirektør Jorun Kvanum Werenskiold, tlf. 32 26 69 00.Søknadsfrist 15. november 2009.Magasinet for hele jus-NorgeANNONSÉRI JURISTKONTAKT!Ring: 64 95 29 11 / dhamme@online.no56 Juristkontakt 8 • 2009

Larvik kommune– KommuneadvokatenADVOKAT/ ADVOKATFULLMEKTIGHos kommuneadvokaten i Larvik er det ledig stilling somadvokat/ advokatfullmektig for snarlig tiltredelse.For ansettelse kreves solide juridiske kunnskaper, evne til åarbeide selvstendig og interesse for varierte juridiske saker.Arbeidsoppgavene er juridisk og samfunnsmessig interessanteog spenner over de fleste rettsområder innenfor bådeprivatrett og offentlig rett. Oppgavene er fordelt mellomprosedyre og intern rådgivning til kommunens ulikesektorer. En vesentlig del av oppgavene ligger innen barnevernretten,med prosedyre for fylkesnemnda/tingretten.Utlysingsteksten finner du også på internettwww.larvik.kommune.noAnsettelsen skjer for øvrig på de vilkår som til enhver tidfremgår av gjeldende lover, reglementer og tariffavtale.Søkere som ønsker å unntas fra den offentlige søkerlistenbes begrunne dette. Kommunen vil umiddelbart behandleslike anmodninger og meddele søkeren resultatet dersomdenne ikke imøtekommes.Lønn: Etter avtale.Kontaktperson: Kommuneadvokat Jan HenrikFrantzen tlf. 982 31 651Søknadsfrist: 20 november 2009Larvik kommune ønsker å motta søknader elektronisk.Søknadsskjema med veiledning finner du på www.larvik.kommune.no/ledigestillinger Søknader kan også sendestil Larvik kommune, postboks 2020, 3255 Larvik.Oppgi arkivsaksnummer 09/7349.DommerfullmektigStilling som dommerfullmektig ved Halden tingrett blirledig. Tiltredelse 4.januar 2010 eller etter avtale.Domstolen har full fagkrets med sorenskriver, to tingrettsdommere,to dommerfullmektiger og seks saksbehandlere.Ansettelsesvilkår og lønn etter gjeldende dommerfullmektigavtale.Politiattest vil bli innhentet.For nærmere opplysninger, se vår hjemmeside eller takontakt med sorenskriver Bjørn Haaland eller dfm.Borghild Gylvik, tlf. 69 19 09 50.Søknadsfrist 24.november.Avdeling for regnskap og juridiskservice utvikler og tilbyr servicetjenestertil 400 samarbeidenderegnskapskontor i landbruket. Vikan tilby et interessant og uformeltarbeidsmiljø med høy faglig kvalitet.Avdelingens hovedprodukterer kurs- og informasjonsvirksomhet,samt IT-verktøy for regnskapsbransjen.Det er for tiden 16medarbeidere i avdelingen, herav 7advokater.Advokat/-fullmektig (skattejurist)Vi søker en kvalifisert jurist medskattefaglig bakgrunn.Arbeidsoppgavene vil i hovedsakvære:• skatte- og avgiftsrådgivning• kurs og annen opplæringsaktivitet• juridisk saksbehandling ogprosedyre• arbeid med høringssaker ogannet organisatorisk arbeidNorges Bondelag er en organisasjon som har til formål å ivaretalandbrukets og bygdenes økonomiske, sosiale og kulturelle interesser.Norges Bondelag bygger på personlig medlemskap og har fortiden ca 61.000 medlemmer. Det er 120 ansatte i organisasjonen,hvorav 59 ved hovedkontoret i Oslo. Organisasjonen har etablertfylkeskontorer i 17 fylker og har 600 lokallag. Arbeidsgiveransvaretfor de ansatte ivaretas av det heleide datterselskapet BondelagetsServicekontor AS. Internettadressen er www.bondelaget.noNORGES BONDELAG søkerADVOKAT/ADVOKATFULLMEKTIG(JURIST)Søkere må ha:• juridisk embetseksamen• praksis fra arbeid med skatte- ogavgiftsrett, og gjerne erfaringinnen merverdiavgift• god muntlig og skriftligframstillingsevneVi ønsker oss en resultat- og serviceorientertmedarbeider medgode relasjonsbyggende egenskaper.Stillingen medfører noe reisevirksomhet,og gir gode muligheter forselvstendige og utfordrende arbeidsoppgaver.Lønn og andre betingelseri henhold til lønns-avtale.Forsikringsordninger.Nærmere opplysninger om stillingenved avdelingssjef Arild Bustnes,tlf 22054573.Kort søknad med CV sendes innen13. november 2009, til bondelaget@bondelaget.noeller til NorgesBondelag, Postboks 9354 Grønland,0135 OSLOUtfordrende og spennendejuriststillinger i Skatt sørSkatteetaten er en stor organisasjon med spennende utfordringer og mangemuligheter. Skatt sør har ca. 900 medarbeidere og er delt i avdelingeneVeiledning, Fastsetting, Kontroll og rettsanvendelse, Skattekrim, Innkrevingog Stab for administrasjon og lederstøtte. Konkrete og utfordrende arbeidsoppgaverkombinert med dyktige medarbeidere, gjør Skatteetaten til enattraktiv arbeidsplass.Vi har to ledige stillinger på følgende område:Seniorskattejurist/skattejurist til gruppen for Rettsanvendelsemed kontorsted DrammenArbeidsoppgavene vil være:• Juridisk saksbehandling på overordnet nivå knyttet tilnemndsbehandling, rettssaker og bindende forhåndsuttalelser• Juridisk gjennomgang av forslag til vedtak og bindendeforhåndsuttalelser• Holde kurs og annen utadrettet virksomhet• Yte juridisk bistand til øvrige medarbeidere i regionenNærmere opplysninger gis av underdirektør Bente Kittilsen,tlf 32 25 58 56/ 414 71470 eller Terje Spor, tlf 32 25 58 11 /906 69113.Fullstendig utlysningstekst på www.skatteetaten.noSøknadsfrist 10. november 2009Juristkontakt 8 • 2009 57

Med støtte fra Innovasjon Norge ble juristfirmaet RETT OG RIMELIGetablert på Notodden våren 2004. Firmaet tilbyr rimelig rettshjelpog sakførsel til privatpersoner og bedrifter, og utvides til enlandsdekkende kjede.SØKER JURIDISK UTREDERAdvokatfirmaet Strandenæs MNA er et fritt og uavhengigfagmiljø. Vi er stolte av våre løsninger og liker det vi gjør.Som et team skal vi tilføre våre klienter varige verdier.Våre klienter er resultatet av bevisst satsning på å finneløsninger for krevende småbedrifter.Vi søker en jusstudent til en deltids utrederstilling.Arbeidsoppgavene er varierte, og innebærer i tillegg tilutredning av juridiske problemstillinger også forefallendearbeid, kildesøk, mm. Arbeidet vil foregå på dagtid, menarbeidstiden vil kunne tilpasses i forhold til forelesningermv.Send oss en rent elektronisk søknad som også forteller ossmer om deg og den fremtid du ser for deg selv. Vi likerfremdrift – send søknaden straks til law@strandenas.no.Advokatfirmaet Strandenæs MNAHenrik Ibsens gt 60 c, 0255 OsloTlf 23 28 14 50Varemerket og konseptet RETT OG RIMELIG har ført til betydeligetterspørsel. Virksomheten er tildelt pris fra Språkrådet(se reportasje i Juristkontakt nr. 1/2008) og har vært omtalt i blantannet Aftenposten, Båtliv, Dine Penger, Finansavisen og Seilas,i tillegg til diverse nettsteder, samt regions- og lokalaviser.Vi har også blitt kontaktet og hatt dialoger med en av deriksdekkende fjernsynskanalene.Vi mottar stadig nye søknader og har på under ett år etablertvirksomheter i Oslo, Bergen, Larvik, Verdal, Ski, Kongsbergog Notodden. Vi fortsetter med kontinuerlig rekrutteringav dyktigeJurister / rettshjelpere/ advokaterAktuelle kandidater tilbys selvstendige funksjoner somfranchisetakere med geografisk spredning.Det blir lagt vekt på faglig dyktighet, etiske holdninger,sosiale evner, selvstendighet og IKT-ferdigheter.Vi tilbyr gode betingelser og en resultatorientert ogfleksibel arbeidsordning. Det gis individuell opplæring.Nyutdannede kandidater oppfordres også til å søke.Søknad med CV, vitnemål og attester sendes:RETT OG RIMELIG AS, Pb. 80, 3671 Notodden.For ytterligere informasjon kontakt daglig leder Jon Eivind Svagårdpå telefon 988 64 800 fra kl 14.00 til 16.00, eller send e-post tiljes@rettogrimelig.no.Se også informasjon på www.rettogrimelig.no/franchisePostboks 80 | 3671 Notodden | kontor: Storgt. 46 | 3674 Notoddden | tlf: 988 64 800post@rettogrimelig.no | www.rettogrimelig.noNorges Blindeforbund er en landsomfattende service- og interesseorganisasjonav blinde og svaksynte. Foruten hovedkontoret i Oslo,har vi 19 fylkeslag, 3 syns- og mestringssentra, førerhundskole og 1bo- og mestringssenter. 130 000 nordmenn har så svekket syn at deregnes som synshemmede. Norges Blindeforbunds rehabiliteringsavdelinggir nye synshemmede hjelp til å kontakte offentlige instanserog gir annen individuell bistand. Vi arrangerer kurs der blinde ogsvaksynte får hjelp til å mestre dagliglivet på nytt. Vår nåværendejuridiske rådgiver har fått nye utfordringer internt og vi søker derforhans etterfølger.JURIDISK RÅDGIVER,REHABILITERINGSAVDELINGENI OSLOJuridisk rådgiver har et landsdekkende veilederansvar for detjuridiske arbeidet tilknyttet rehabilitering.• Vedkommende skal bistå medlemmene, holde foredrag,skrive artikler, videreutvikle kurstilbud, ha kontakt medoffentlige instanser m.m.• Vedkommende må ha juridisk embetseksamen, relevantarbeidserfaring og saksbehandlerpraksis.Se www.blindeforbundet.no for mer informasjon om stillingen.For nærmere informasjon vennligst kontakt seksjonslederservice Birgitte Lilletvedt tlf. 23 21 50 80 eller personallederTrond Breiby, tlf. 23 21 50 34.Søknad og CV sendes innen 13. november på e-post til:personal@blindeforbundet.no. eller per post til:Norges Blindeforbund, Personalavdelingen,Pb. 5900 Majorstuen, 0308 Oslo.Norges Blindeforbund er en IA-bedrift.Arbeidsforholdene vil bli lagt til rette for medarbeideremed nedsatt funksjonsevne.58 Juristkontakt 8 • 2009

Den høgare påtalemaktaRiksadvokatembetet, 10 regionale, eit nasjonalt statsadvokatembete og Økokrimutgjer til saman Den høgare påtalemakta. Riksadvokaten og statsadvokatane harden overordna faglege leiinga av straffesaksbehandlinga i politidistrikta og i særorgana,medrekna Kripos og Politiets sikkerhetsteneste (PST). Den høgare påtalemaktaskal gjennom si fagleiing av politiet og eiga straffesaksbehandling medverketil å redusere kriminaliteten i Noreg.Trøndelag statsadvokatembeterVed Trøndelag statsadvokatembeter er det ledig eit fast embeteog ein konstitusjon som statsadvokat til 1. september 2010.Forlenging kan bli aktuelt.Embetet vert leia av ein førstestatsadvokat og har i tillegg 4 statsadvokatembeteog 3 kontorstillingar. Embetskrinsen dekkjerpolitidistrikta Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. Kontoret liggi Trondheim.Spørsmål om stillingane kan rettast til førstestatsadvokatBjørn Kristian Soknes på telefon73 19 95 80.Søknader skal sendast til Trøndelag statsadvokatembeter,Statens Hus, 7468 Trondheim innan 20. november 2009.Det nasjonalestatsadvokatembetetVed Det nasjonale statsadvokatembetet er det ledig ein konstitusjonsom statsadvokat.Statsadvokatane ved embetet har påtaleansvaret på statsadvokatnivåfor saker som Kripos behandlar, mellom anna saker omalvorleg organisert kriminalitet, særskilde internasjonale brotsverksom folkemord, krigsbrotsverk og brotsverk mot menneskja,alvorleg datakriminalitet. Embetet har og ansvaret på statsadvokatnivåfor saker som Den sentrale eininga (DSE) i PST etterforskar.I tillegg har embetet den overordna leiinga av straffesaksbehandlingaved Kripos og ved DSE. Også andre nasjonalepåtaleoppgåver kan leggjast til embetet.Embetet held til i nye, fine kontor i Brynsalleen 4 i Oslo.Spørsmål kan rettast til fyrstestatsadvokat Siri S. Frigaard påtelefon 23 17 42 00 eller assisterande riksadvokat Knut H.Kallerud på telefon 22 47 78 50. Søknaden skal sendast til Detnasjonale statsadvokatembetet, Postboks 8044 Dep, 0030 Oslo.Søknadsfrist: 18.november 2009***Søkjarar må ha juridisk embetseksamen / mastergrad og det er høgekrav til faglege kvalifikasjonar. Det vert lagt stor vekt på gode samarbeidsevnerog høg integritet. Aktorat i Høgsterett må påreknast.Stillingane vert løna i lønssteg 73 – 80 i Statens lønnsregulativ.Det vert trekt pensjonsinnskot etter nærare reglar. CV med kopiav vitnemål og attester skal leggjast ved søknaden. Her skal detopplysast om søkjaren meistrar båe målformer. Ein gjer merksampå at namnet til søkjarane vert ført opp på offentleg søkjarliste,og at ein krev politiattest.Det er eit mål at den statlege arbeidsstyrken i størst mogleg grader sett saman slik at den samsvarar med befolkninga elles i samfunnetnår det gjeld alder, kjønn og etnisk opphav.advokatene m.n.a.Grette og HellersliaLedig plass i kontorfellesskapDa advokat Thom Arne Hellerslia er utnevnt til tingrettsdommer,søkes advokat som kan overta hans plass i kontorfellesskapet.Kontorfellesskapet drives fra trivelige lokaler i Grimstad sentrum, medomfattende juridisk bibliotek og gode kontortjenester. Kontorfellesskapethar eksistert i 10 år, og yter tjenester innenfor et bredt spekter av saker.Grimstad er en by i vekst, med kort avstand til Arendal og Kristiansand.Magasinet for hele jus-NorgeANNONSÉRI JURISTKONTAKT!Ring: 64 95 29 11dhamme@online.noHenvendelse adv. Hellerslia eller adv. Grette, tlf 37 25 25 90,mail taheller@online.no / asgrette@online.no.Juristkontakt 8 • 2009 59

Nytt om navnVi gratulerer med dagen!80 år22.10.1929,Tore Sinding-Larsen,høyesterettsdommer75 år20.10.1934, Olav T Laake, sorenskriver31.10.1934, Knut Almestad,advokatfullmektig, AdvokatfirmaetSchjødt DA70 år11.10.1939, Inger Marie Dyvik, rådgiver60 år11.10.1949, Alf Einar Fornes, rådgiver,Fylkesmannen i Nord-Trøndelag,Landbruksavdelingen12.10.1949, Peter von Erpecom,kontorsjef, Sverre W Monsen A/S13.10.1949, Martin Staurem, advokat,Advokat Martin Staurem16.10.1949, Eystein Husby,politiadvokat, Gudbrandsdalpolitidistrikt17.10.1949, Jan-Ola Hedblad, advokat,Advokatfirmaet Harboe & Co AS18.10.1949, Reidar Wirum Bye, advokat,Advokatfirma Reidar Wirum Bye19.10.1949, Toril Roscher-Nielsen,avdelingsdirektør, Helse- ogomsorgsdepartementet20.10.1949, Hanne Gilbo, advokat,Advokatfirma Gilbo AS21.10.1949, Oddmund Svarteberg,tingrettsdommer, Oslo tingrett21.10.1949, Svein B Lyngdal,førstelektor, Høgskolen i Buskerud23.10.1949, Liv Turid Obrestad Myrstad,advokat, Zacco Norway AS24.10.1949, Knut Skedsmo,tingrettsdommer, Moss tingrett25.10.1949, Nils Inge Seim, juridiskkonsulent, Tinfos Titan & Iron K/S26.10.1949, Per Christiansen,professor, Universitetet i Tromsø,Det juridiske fakultet28.10.1949, Einar Høgetveit,lagdommer, Borgartinglagmannsrett28.10.1949, Birgit Knutsen,underdirektør, Opplysningsvesenetsfond02.11.1949, Nina Reiersen, advokat,Langseth Advokatfirma DA04.11.1949, Jon Jamtli, rådgiver,Fylkesmannen i Hedmark08.11.1949, Astrid Gjelsvik, dommer,Heggen og Frøland tingrett50 år12.10.1959, Hans-Jørgen Arvesen,advokat, Føyen Advokatfirma DA13.10.1959, Peter Mathias Sellæg,tingrettsdommer, Salten tingrett15.10.1959, Knut Erling Øyehaug,advokat, Nordisk Skibsrederforening16.10.1959, Ketil Søhr, rådgiver,Statens forurensningstilsyn17.10.1959, Margit Himle, advokat,TrygVesta Forsikring20.10.1959, Lise Beate Siverts, advokat,Kvale & Co Advokatfirma ANS21.10.1959, George Farnes,seniorrådgiver,Utlendingsdirektoratet23.10.1959, Marit Nygaard,spesialrådgiver, Oslo kommune -Idrettsetaten24.10.1959, Thormod Bjerkholt,advokat, Advokatfirmaet Grindstad& Co. ANS25.10.1959, Vigdis Tronrud, advokat,Crawford & Company (Norway) AS25.10.1959, Odd Nesse, politiadvokat,Haugaland og Sunnhordalandpolitidistrikt29.10.1959, Arnstein S Nupen, rådgiver,Ørsta kommune30.10.1959, Magnus Hellesylt, advokat,Wiersholm, Mellbye & Bech,advokatfirma AS30.10.1959, Håvard Saude, rådgiver,NAV Forvaltning Drammen31.10.1959, Erik Thomsen, rådgiver,Fylkesmannen i Rogaland03.11.1959, Atle Roaldsøy,seniorrådgiver, Justis- ogpolitidepartementet06.11.1959, Stein Martin Helland,advokat, Advokatene Moulin, Frønes,Helland og Jessen07.11.1959, Einar I. Lohne, advokat,Hartsang Advokatfirma DAAnsettelser & utnevnelserAndreassen, Elisabeth Voldsund,megler, Møre Eiendomsmegling ASAngeltveit, Trond, gjeldsrådgiver,Øygarden kommuneBjørnaas, Kirsti Jørstad,førstekonsulent, Statens vegvesen,VegdirektoratetBruce, Ingvild, politiadvokat, ØkokrimBugge, William, advokatfullmektig,HELP Forsikring ASEilertsen, Kathrine Østmoe,politifullmektig, Asker og BærumpolitidistriktEllensen, Siren Skalstad,advokatfullmektig, Torkildsen,Tennøe & Co. Advokatfirma ASEnger, Siril Jonsson,advokatfullmektig, HELP ForsikringASEnqvist-Jensen, Erlend,førstekonsulent, Oslo kommune -Helse- og sosialombudetEpland, Tonje Nepstad, juridiskrådgiver, Radøy kommuneEriksen, Marte T. Strand,dommerfullmektig, Jæren tingrettEvensen, Linda, gatejurist, StiftelsenKirkens bymisjonEvju, Cecilie, politiadvokat, ØstfoldpolitidistriktFjørtoft, Tore, stipendiat, Universitetet iOslo, Institutt for PrivatrettFlugstad, Berit, kst statsadv, NordlandstatsadvokatembeterFuglestad, Torbjørn, spesialkonsulent,Bydel 10 GrorudHalvorsen, Merete Lisbeth, leder, NAVKvæfjordHammerstad, Anne Beate Saga,seniorrådgiver, Forbrukerrådet OsloHaver, Gustav, førstekonsulent, JustisogpolitidepartementetHegre, Inger Lise, advokatfullmektig,Advokatfirmaet Haver & Co. ANSHille, Cecilie Pedersen,politifullmektig, Agder politidistriktHøksnes, Hilde, advokat,Advokatfirmaet Selmer DAJensen, Kjersti Cecilie, advokat,Advokatfirmaet Lund & Co DAJohansen, Grete Lill, politiadvokat,Troms politidistriktJæger, Anders, dommerfullmektig,Ofoten tingrettKullerud, Ragnhild Krefting, advokat,Protector Forsikring ASA62 Juristkontakt 8 • 2009

Landgraff, Cici, advokat, InnovasjonNorgeLeikanger, Aleksandra, contractmanager, Ulstein Verft ASLånke, Tor Kristian, dommerfullmektig,Sør-Trøndelag tingrettMagnus, Marianne Nergaard,førstekonsulent, Justis- ogpolitidepartementetMelby, Liv Marie, advokatfullmektig,HELP Forsikring ASMentzoni, Håkon Schei, rådgiver,Justis- og politidepartementetMessel, Hanne, justisråd, Norges fastedelegasjon til EUMills, Lise, advokatfullmektig, Kindem& Co, AdvokatkollegietModin, Bente Larbøl, skattejurist, SkattSør - SandefjordMyhre, Jørgen, rådgiver, Klagenemndafor offentlige anskaffelserMyklevoll, Tone Marie, rådgiver, NAVKontroll NordMyrvold, Aleksander, ForbrukerrådetOsloMøller, Cecilie Schløsser, advokat,Advokatfirmaet Elden DANagelhus, Torbjørn Hagerup, rådgiver,Justis- og politidepartementetNorheim, Øystein, rådgiver, NAV Driftog utviklingNyland, Paul Gustav, fagansvarlig, NAVHjelpemiddelsentral Møre ogRomsdalPettersen, Tone-Lise,advokatfullmektig, AdvokatfirmaetHodneland & Co. DARein, Merethe, seniorrådgiver, JustisogpolitidepartementetRiedl, Tore Roald, advokat, Kindem &Co, AdvokatkollegietRødser, Bjørn Erik, førstekonsulent,UtlendingsdirektoratetRøgeberg, Pernille M. Steen,seniorskattejurist,SkattedirektoratetRønning, Olaf Halvorsen, faglig leder,Universitetet i Oslo, Institutt forkriminologi og rettssosiologiSannrud, Håkon Sverre Weel,politifullmektig, Follo politidistriktSchultz, Caroline Ringstad, rådgiver,HelsedirektoratetSkjeppe, Inger, dommerfullmektig,Inderøy tingrettSkjæret, Ingrid Walmsnæss,advokatfullmektig, AdvokatfirmaetThommessen ASSlettemark, Guro, generalsekretær,Transparency International NorgeSmedsvig, Reidar, advokat,Advokatfirmaet Schjødt DASolberg, Jostein Haug, advokat,Advokatfirmaet Thommessen ASSolberg, Silje Hassellund,dommerfullmektig, Oslo tingrettSolbraa-Bay, Even, advokat,Advokatene Cramer & CoStene, Kristin Endresen,førstekonsulent, Oslo kommune -Helse- og sosialombudetStokka, Simen Nilsen, juridiskskadekonsulent, TrygVestaForsikringSuleman, Kanwal Arzoo, advokat, KSBedriftSunde, Erling Johan, politifullmektig,Rogaland politidistriktTenfjord, Ingrid B., advokat, KA Kirkeligarbeidsgiver- oginteresseorganisasjonThomassen, Jan Eirik, politiinspektør,Romerike politidistriktThorsen, Helle, advokat, BirkelandInnovasjon ASTorgersen, Bente Helen, skattejurist,Skatt Sør - GrimstadTreider, John F., medlemsrådgiver,Norges HuseierforbundTrondvold, Børge Bloch,administrasjonssjef, Sør-TrøndelagtingrettTødenes, Anne-Grete Thorset,førstekonsulent, NAV PensjonÅlesundVikor, Andreas B., advokatfullmektig,Svensson Nøkleby AdvokatfirmaANSVåge, Sigrun, rådgiver, Ila fengsel,forvarings- og sikringsanstaltWasserfall, Camilla, advokatfullmektig,Advokatfirmaet Thommessen ASWoll, Camilla Nyland, rådgiver,Gatejuristen TromsøWaardal, Tor Henry, rådgiver,Fylkesmannen i HordalandØstreng, Tina, juridisk rådgiver,Statsbygg ØstNye medlemmer av JuristforbundetBorge, Jeanette Sørby,førstekonsulent, Søndre BuskerudpolitidistriktDautovic, Jasna, førstekonsulent,Arbeids- oginkluderingsdepartementetEriksson, Fredrik, seniorrådgiver,NORADFlatholm, Endre, førstekonsulent,UtlendingsdirektoratetFloer, Stig-Ove, juristHammervik, Kristian Ask,førstekonsulent, Barne-, ungdomsogfamiliedirektoratet (Bufdir)Hansen, Fredrick Holm,saksbehandler, Protector ForsikringASAHaugerstuen, Silje Eidsvaag,namsfullmektig, RomerikepolitidistriktHeimstad, Marita, rådgiver,Fylkesmannen i Nord-TrøndelagHorpestad, Njål, førstekonsulent, NAVLønnsgarantiLejon, Ida, advokatfullmektig,Advokatfirmaet BakkeMofossbakke, Svein, leder hms,Gassnova SFNielsen, Grete Kristin, førstekonsulent,Norsk PasientskadeerstatningNøstvold, Veronika, førstekonsulent,FiskeridirektoratetOcak, Ciydem, juristOftedahl, Hege, seniorrådgiver, NAVVestfoldReiten, Guri Helen, skattejurist, SkattMidt-Norge - ÅlesundSperr, Anneken Kari, dr. juris,Universitetet i Bergen, Det juridiskefakultetStarzhinskaya, Tatiana, rådgiver,HelsedirektoratetThoresen, Tom Andrè, førstekonsulent,NAV LønnsgarantiThorsager, Cecilie Jetlund,førstekonsulent, Oslo kommune -KemnerkontoretTopland, Hanne, lawyer, Gard ASTvedt, Idun Aarak, rådgiver,UtenriksdepartementetWiermyhr, Karoline, advokatfullmektig,Wiersholm, Mellbye & Bech,advokatfirma ASØsterbø, Lars Erik, advokatfullmektig,Advokatfirma Wikborg, Rein & Co.Åsvestad, Stine Maria, krigsadvokat,Krigsadvokatene for Nord-NorgeNye studentmedlemmeri JuristforbundetAksnes, Mari, Universitetet i BergenAnfinnsen, Nirushanthy S.,Universitetet i OsloBentsen, Nina Helen, Universitetet iBergenJuristkontakt 8 • 2009 63

Berge, Thomas Malmer, Universitetet iOsloBergseng, Jenny Marie, Høgskolen iLillehammerBhatti, Qasim, Universitetet i OsloBjerke, Jorun, Universitetet i OsloBjørlo, Tina, Universitetet i BergenBrattetveit, Silje, Universitetet i BergenBækkemoen, Anders Johnsen,Universitetet i BergenBørge, Tor-Børge, Universitetet iTromsøCarlsen, Marit B, Universitetet i BergenDahl, Ellinor Marie, Universitetet iBergenDambakken, Tom Andre, Universitetet iOslode Badts, June- Maria Hansen,Universitetet i TromsøDemaj, Flutra, Universitetet i BergenDragvold, Emil, Universitetet i BergenEide, Linda Ellefsen, Universitetet iBergenEidesen, Tone, Universitetet i BergenElvegård, Mariann, Universitetet i OsloElvevoll, Camilla, Universitetet i OsloEndestad, Merete, Universitetet iBergenEspedal, Kjelrun, Universitetet i OsloEvensen, Hedda Marie, Universitetet iOsloFlood, Charlotte Elisabeth,Universitetet i BergenFrantzen, Trine, Universitetet i BergenGarberg, Hanne, Universitetet i BergenGrunnan, Linn Mari, Universitetet iBergenGrønlien, John Alexander, Universiteteti BergenHagen, Janne Sylta, Universitetet iBergenHall, Tilde Stokke, Universitetet iBergenHals, Kristine, Universitetet i BergenHarnang, Tonje Kolflaath, Universiteteti OsloHauger, Martin, Universitetet i BergenHaukdal, Silje, Universitetet i BergenHaukaas, Lisa, Høgskolen iLillehammerHeide, Aasta Holm, Universitetet iBergenHelland, Kristine, Universitetet iBergenHusjord, Eli, Universitetet i BergenHøysæter, Ellen, Universitetet i BergenImislund, Helene, Universitetet i OsloIversen, Anne Lise, Universitetet iBergenJakobsen, Sebastian Gran,Universitetet i BergenJørgensen, Jørgen Markus,Universitetet i OsloKinsella, Sunniva, Universitetet iBergenKjønes, Inger, Universitetet i BergenKlyve, Katrine, Universitetet i BergenKnapstad, Tone Sverresdotter,Universitetet i BergenKristiansen, Iren Desirèe Puskas,Universitetet i BergenKvamme, Sveinung, Universitetet iBergenKvåle, Marta Skadal, Universitetet iBergenLarsen, David, Universitetet i BergenLerkerød, Kjersti, Universitetet i OsloLillerud, Katrine, Universitetet i OsloLofterød, Bjørn Robert, Universitetet iBergenLundevold, Maria K., Universitetet iBergenMeling, Sindre, Universitetet i BergenMevik, Eirik Losnegaard, Universitetet iTromsøMikkelsen, Anna Wang, Universitetet iBergenMinde, Hanne Winger, Universitetet iOsloMolden, Sigrid Haugenes, Universiteteti BergenNetteland, Emilie L, Universitetet iBergenNgoc, Anh Nguyen, Universitetet i OsloNordmo, Snorre, Universitetet i TromsøOlberg, Hanne Synøve Tærud,Universitetet i OsloOulie, Bente Birgitte, Universitetet iOsloPaulsen, Kamilla Hessevik,Universitetet i BergenPedersen, Ingrid Marie, Universitetet iBergenPedersen, Karina N., Universitetet iBergenPlur, Natasja Svenneby, Universitetet iBergenPouzatcheva, Ekaterina, Universitetet iBergenRazavi, Shabwam, Universitetet iBergenReinertsen, Fredrik, Universitetet iBergenRisnes, Julie Elisabeth, Universitetet iBergenRøer, Cecilie, Universitetet i BergenRønnekleiv, Silje, Universitetet iBergenRådal, Henrik, Universitetet i BergenSandengen, Marte M, Universitetet iBergenSandvik, Magnus, Universitetet i OsloSarwar, Uzma, Universitetet i BergenSivertsen, Kjetil, Universitetet i OsloSkjævesland, Silje, Universitetet i OsloSkorpen, Anders, Universitetet iBergenSlaatten, Tine Herlofsen, Universiteteti BergenSmedshammer, Siri van Kervel,Universitetet i BergenSolheim, Henning, Universitetet iBergenSortland, Christoffer Nordby,Universitetet i TromsøSteen-Hansen, Caroline, Universitetet iBergenSteinbru, Ragnhild H, Universitetet iOsloSæverud, Oda Brundtlan, Universiteteti BergenSvarholt, Andersd, Universitetet iBergenSørensen, Stine Mari, Universitetet iBergenTande, Beate G., Universitetet i OsloTangen, Kari Elisabeth, Universitetet iOsloThorsrud, Ida, Universitetet i OsloToft, Lisbeth Cristine, Universitetet iBergenTufto, Emilia Johanne, Universitetet iBergenVarberg, Torill, Universitetet i TromsøVatland, Helge, Universitetet i BergenVegge, Sherin, Universitetet i OsloViken, Cecilie, Universitetet i BergenÅnensen, Håvard, Universitetet iTromsøAastebøl, Caroline, Universitetet i Oslo64 Juristkontakt 8 • 2009

NJ-Forum på nye veierHei medlem, vil du møte oss?Juristforbundet ønsker å møte medlemmeneog høre hva de er opptatt av. Derfor tar viNJ-Forum med et spennende fagprogram ut tilfire byer i fire landsdeler – foreløpig! Si dinmening, lær noe nytt og dann nettverk medhyggelige medjurister på tvers av sektor ogbransje. Dette må du ikke gå glipp av!Her er programmet• Har du hatt karrieren din på service? Bilen fårdu sjekket opp hvert år, men når spurte du deg selv sistom du har de oppgavene og utviklingsmulighetene duønsker? Hva er du god til? Hva liker du å drive med?Hvor vil du være om fem år?• Hvem leser det du skriver på jobb? Hvilkeregler gjelder for arbeidsgivers innsyn i ansattes e-post?Hvilke rettigheter har du i forhold til elektronisk post?Hva skjer med lagret korrespondanse hvis du slutter ijobben?• Spør noen hva du mener på jobben? Regelverketfor medvirkning og medbestemmelse på arbeidsplassener under evaluering. Vil du vite mer?• Hvordan vil du at interesseorganisasjonendin skal være? Hvilket bilde har du av Juristforbundet?Er du fornøyd med tilbudene og tjenestene? Hardu noen gode forslag som forbundets folk kan få medseg tilbake i hverdagen?• Sulten og sosial? Bevertning, mingling og nettverksbygging.Flere detaljer på www.juristforbundet.no om kort tid.Her er reiseruten• 3. november 2009 kl 16.00: BODØ• 4. november 2009 kl 15.00: STEINKJER• 24. november 2009 kl 16.00: BERGEN• 25. november 2009 kl 16.00: TØNSBERGMøtelokale og flere detaljer kommer om kort tid påwww.juristforbundet.no.Her er det praktiskePåmelding innen to dager før hvert møte tilnj-forum@jus.no. Oppgi navn, arbeidssted og hvilkenby du velger.Møteprogram og enkel bevertning er gratis, men Juristforbundetdekker ikke reiseutgifter. Begrenset antall plasser.NJ-Forum er Norges Juristforbunds arena for samfunnsjuridisk debatt, -faglige og politiske ytringer – og møteplass på tvers av sektorer og bransjer.NJ-Forum er Norges Juristforbunds åpne samfunnspolitiske arena. Med ulike typer arrangementer skal forumet belyse ogskape debatt om samfunnsjuridiske problemstillinger. Kontaktperson er informasjonsrådgiver Knut Natvig, kn@jus.notJuristkontakt 8 • 2009 65

Norges Juristforbunder interesse- og arbeidstagerorganisasjonenfor norske jurister og advokater. Forbundethar ca. 18 000 medlemmer.HovedstyretKari Østerud, lederLiselotte Aune Lee, nestleder (NJ-K)Kjetil Gjøen (NJ-D/DnD)Curt A. LierKarianne Løken (NJ-S)Thomas TalénHenry Tengelsen (NJ-P)Anne Cathrine Vogt (NJ-A/Advokatforeningen)Tone Hostvedt Aarthun (NJ-Stud)SekretariatetGeneralsekretærMagne Skram Hegerberg (generalsekretær) msh@jus.noSpesialrådgiverErik Graff (spesialrådgiver) eg@jus.noForhandlings- og bistandsavdelingenMette-Sofie Kjølsrød (forhandlingssjef) msk@jus.noNina Bergsted (forhandlingsrådgiver) nb@jus.noMagnus Buflod (advokatfullmektig) mb@jus.noRagnhild Bø Raugland (advokat) rbr@jus.noRikke Ringsrød (forhandlingsleder) rcr@jus.noJorunn Nagel Rygge (forhandlingskonsulent) jnr@jus.noRoar T. Wægger (forhandlingskonsulent) rtw@jus.noKommunikasjons- og profesjonsavdelingenJan Lindgren (kommunikasjons- og profesjonssjef) jl@jus.noMina Grindland (utredningskonsulent) mg@jus.noKaren Oppegaard Haavik (informasjonssjef) koh@jus.noTrond Egil Hustad Jacobsen (organisasjonskonsulent) teh@jus.noGry Hellberg Munthe (utredningssjef) gmh@jus.noAdministrasjonsavdelingenBritt Solstad (administrasjons- og økonomisjef) brs@jus.noSissel Gisholt (sekretær/medlemsarkiv) sg@jus.noHege Falch Irgens (regnskapskonsulent) hfi@jus.noSolveig Dahl Kongsvik (sekretær) sdk@jus.noHilde Sandmoe (regnskapskonsulent) hs@jus.noWenche Aulie Skaar (personal- og administrasjonsleder) was@jus.noTove N. Voll (økonomikonsulent) tnv@jus.noAnne Wold (sekretær) aw@jus.noJuristkontakt/juristkontakt.noOle-Martin Gangnes (redaktør) omg@jus.noHenrik Pryser Libell (journalist – frilans) hpl@jus.noFellesfunksjoner Juristenes HusÆvar Einarsson (IT-sjef) ae@jus.noAnne-Kristine Rønningen (sentralbord) akr@jus.noEinar Johannes Sbertoli (post/kopiering) ejs@jus.noKalenderen• 5. november 2009: Kurs i arbeidsrett II.• 10. november 2009: NJ-Privat temakveld omeierskifteforsikring, Oslo• 12. november 2009: NJ-Forum om forskning, Oslo.• 12. november 2009: Studentkurs i forhandlingsteknikk, Bergen.• 18. november 2009: NJ-Privat temakveld om mindreårigeasylsøkere, Oslo.• 24. november 2009: NJ-Forum på nye veier, Bergen.• 25. november 2009: NJ-Forum på nye veier, Tønsberg.• 30. november 2009: Kurs i håndtering av personkonflikter.• 1. desember 2009: NJ-Privat temakveld om konkursbo, Oslo.• 10. desember 2009: Hovedstyremøte.Mer om arrangementene finner du på www.juristforbundet.no.Vi tar forbehold om at påmeldingsfristen er ute eller atarrangementene kan være fulltegnet.Ny stilling eller adresse?Meld alltid endring av stilling, arbeidssted eller kontaktinformasjontil Juristforbundet til medlemsarkiv@jus.noeller www.juristforbundet.no.Inn- og utmeldinger må skje skriftlig (se reglene for inn- og utmelding påwww.juristforbundet.no). Du kan velge mellom å betale medlemskapet medAvtaleGiro eller giroblankett. Det er mulig å reservere seg mot å bli nevnti Juristkontakt i forbindelse med ny stilling eller rund fødselsdag, få informasjonpå e-post eller få informasjon om medlemsfordeler fra Juristforbundetssamarbeidspartnere.Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo. Tel: 22 03 50 50 Faks: 22 03 50 30 Bank: 5081.06.53962 www.juristforbundet.no njpost@jus.noAdresse- og stillingsendringer: medlemsarkiv@jus.no

Medlemstilbud fra JuristforbundetHva får du igjen for kontingenten?Lønn og arbeidsvilkårArbeidsrettslig bistand: Juristforbundet girdeg hjelp dersom du kommer i en vanskeligsituasjon på arbeidsplassen, om nødvendig helttil rettsapparatet.Lønn og tariff: Juristforbundet deltar i desentrale lønns- og tarifforhandlingene på femtariffområder og veileder tillitsvalgte ved lokalelønnsforhandlinger.Rådgivning: Sekretariatet gir medlemmene rådog oppfølging når det gjelder bl.a. ansettelsesforhold,omstillinger på arbeidsplassen, konfliktsituasjoner,arbeidsmiljø og gjeldende lov- ogregelverk.Lønnsstatistikk: Juristforbundet utarbeideren årlig lønnsstatistikk for alle sektorer ogannen relevant statistikk.Akademikerne: Juristforbundet er medlemav hovedorganisasjonen Akademikerne som erpart i lønns- og tariffoppgjørene, dessuten ensentral politisk aktør.MøteplasserJustitias Døtre: Kompetanserettet nettverkfor kvinnelige jurister som ønsker lederstillingerog styreverv. Åpen database for medlemmersom ønsker slike verv. Se www.kvinneristyret.no.Debatt og politikk: Samfunnsjuridiske ogrettspolitiske temaer presenteres og debatterespå Årskonferansen hver vår og møteserienNJ-Forum flere ganger årlig, flere steder i landet.Faglig oppdatering: NJ-Privat holder en rekketemamøter og seminarer for sine medlemmer.Flere andre seksjoner og medlemsforeninger gjørdet samme, både i Oslo og flere andre byer.Din viktigste forsikringFår du problemer på arbeidsplassen, stårJuristforbundets arbeidsretts eksperter klartil å gi medlemmene bistand!SynlighetJuristdagen: Jurister av alle slag står én dagi året på stands over hele landet for å fortelleom yrket sitt og gi folk råd om hvor de kan fåløst sine juridiske problemer.Rettssikkerhetsprisen: Årlig pris fraJuristforbundet som fremhever arbeid forrettssikkerhet i samfunnet. Følges opp medegen temakonferanse.Profilering: Juristforbundet gjennomfører tilenhver tid flere prosjektet og tiltak for åprofilere medlemmene, verdien av juridiskkompetanse og forbundet overfor spesifikkemålgrupper og blant folk flest.Mediekontakt: Både sentrale tillitsvalgteog sekretariatet holder kontakt med mediafor å profilere jurister, juridisk kompetanseog forbundets politiske agenda.Politisk påvirkning: Juristforbundet driverpåvirkning mot politiske miljøer, gjennomAkademikerne og ved aktiv støtte til sentraleog lokale tillitsvalgte. Dessuten somhøringsinstans i en rekke saker.InformasjonJuristkontakt: Det ledendeaktualitetsmagasinet for landets jurister ogjuridiske miljøer – rett i postkassen ni gangeri året. Nå også med egen nettavis.Se www.juristkontakt.no.Nettsted: Informasjon om forbundets tilbudog aktiviteter, tariffinformasjon, stillingsannonser,verktøy for tillitsvalgte, politikk og meninger.Se www.juristforbundet.no.Nyhetsbrev: Oppdaterte nyheter og tilbudfra Juristforbundet kommer jevnlig på e-post.Nettverk og faglig påfyllFølg med på www.juristforbundet.no,så går du ikke glipp av en rekkekonferanser, møter og kurs formedlemmer som ønsker nettverk,læring og meningsutveksling!KompetanseEtterutdanning: JuristenesUtdanningssenter, eid av Juristforbundet ogAdvokatforeningen, tilbyr et vidt spekter atfagkurs for jurister i alle sektorer.Se www.juskurs.no.Kurs for tillitsvalgte: Tillitsvalgte får tilbudom en omfattende pakke av kurs som skalhjelpe dem å utføre sine oppgaver.Kurs for medlemmer: Forbundetarrangerer kurs og foredrag for alle ellergrupper av medlemmer rundt om i landet.MedlemsfordelerBank og forsikring: Avtale med DnBNOR bank, DnB NOR Skadeforsikring,Postbanken, Vital forsikring og CrescoUnique om gunstige betingelser på enrekke produkter/tjenester. KontaktMedlemsrågiveren, tlf 04700, ellerJuristforsikringen, tlf 815 55 202.Strøm: Avtale med NorgesEnergi AS om prispå elektrisk energi blant de rimeligste påmarkedet i årsgjennomsnitt. Tlf 810 33 700eller www.norgesenergi.no.Drivstoff: Kredittkortavtale med Statoil medrabatt på pumpepris beregnet ut fra årsforbruk.Hotell: Rabattavtale med Thon Hotels forovernatting/frokost og fordelsprogram. Dessutenrabatter gjennom AJM Hotellmegleren.Leiebil: Rabattavtale med Europcar omrimelig leie av bil i hele Europa.NJ-Butikk: Nettsalg av reklameprodukter forJuristforbundet og andre kvalitetsproduktermed medlemsrabatt.Diners Club: Medlemsrabatt påmedlemskapet.Nordisk gjestemedlemskap: Medlemmersom har arbeidsopphold i Sverige, Danmarkeller Finland, kan gjøre seg nytte avmedlemsfordeler hos Juristforbundetssøsterorganisasjoner.Mer om medlemstilbudene påwww.juristforbundet.no.Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo. Tel: 22 03 50 50 Faks: 22 03 50 30 Bank: 5081.06.53962 www.juristforbundet.no njpost@jus.noAdresse- og stillingsendringer: medlemsarkiv@jus.no

B-PostAbonnementEttersendes ikke ved varigadresseendring, men sendes tilbaketil senderen med opplysning omden nye adressen.JURISTKONTAKT, Kr. Augusts g. 9, 0164 OsloNJ-ForumHvileskjær ellerøkt satsing på forskning?Norges Juristforbund inviterer deg til nytt NJ-Forum:Tidspunkt:Torsdag 12. november kl. 9–11.(Frokost serveres fra 08.30)Tema:Forskningspolitikk, med fokus på hva den rødgrønne regjeringen vil gjørei denne valgperioden. Samt fokus på hva opposisjonen, forskningsmiljøeneog velgerne vil kreve av Regjeringen.Sted:Oslo Kongressenter, sal BInviterte deltakere:Kyrre Lekve, Statssekretær for forskning, KunnskapsdepartementetHenning Warloe, Stortingsrepresentant for HøyreKnut Aarbakke, leder AkademikerneGry Hellberg Munthe, utredningssjef Norges JuristforbundDebattleder: Nina Kristiansen, redaktør forskning.noPåmelding sendes til: nj-forum@jus.noinnen mandag 9. novemberNORGES JURISTFORBUNDPRIVAT