Juristkontakt 1 - 2007
Juristkontakt 1 - 2007
Juristkontakt 1 - 2007
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Studerer de «vellykkede» lovbryterne som gav seg med kriminalitet6 <strong>Juristkontakt</strong> 1 • <strong>2007</strong>
Med krim på CV’enEirik Hammersvik studerervellykkede kriminelle. De somgav seg med kriminalitet utenå bli tatt av politiet. I dag harde for eksempel lederjobbi næringslivet. Ingen angrer– én av dem skulle ønskehan kunne satt «denverdifulle erfaringen»på CV’en.Tekst og foto:Ole-Martin Gangnes<strong>Juristkontakt</strong> 1 • <strong>2007</strong> 7
– Bildet av hvem som er kjeltring, stereotypien, må endres. I dag er forståelsen av hvem som er kriminell for snever,sier Eirik Hammersvik.«Jeg husker ikke helt hvor lenge jeg fortsattemed kriminalitet etter at jeg fikkjobben. Men jeg tjente mer på jobben, ogden interesserte meg. Av en eller annengrunn fikk jeg litt oppheng på det, oghenga meg til det. Det har alltid værtsånn at om jeg hengir meg til noe, så gårjeg hardt inn for det, og jeg pleier å bliflink til det. Jeg oppdaga at mye av detjeg hadde lært, var fra det kriminelle miljøet.Jeg hadde lært meg mye som de andrestudentene bare hadde lest. Jeg haddeerfart det, gjennom å leve som en økonomsiden jeg var drittunge. Siden jobbentok så mye tid fordi jeg jobbet lange dagerog måtte reise mye, ble det umulig åholde i gang opplegg hjemme. Til sluttvar det liksom ikke noe poeng i å gå tilbake.Pengene hadde jeg, og vennenemine var mest partners in crime», fortelleren av dem som sluttet.Det er i Eirik Hammersviks masteroppgavei kriminologi vi møter de «vellykkede»lovbryterne - som etter hvert giropp det kriminelle livet. Hammersvik tarfor seg lovbrytere som slutter, etter å hahatt en vellykket karriere. Det vil si at deunngår for store sanksjoner fra maktapparatet,og ser tilbake på dette livet utenanger. Dette er ikke kriminelle som serseg selv som tapere i en offerrolle. Intervjupersonenehar hatt oversikt over heleprosessen. De har deltatt i planlegging,gjennomført planen og styrt den.– Min konklusjon er at bildet av hvemsom er kjeltring, stereotypien, må endres.I dag er forståelsen av hvem som er kriminellfor snever. Personer som de jeg harsnakket med til denne oppgaven holderseg da også unna offentligheten, sierHammersvik.«Jeg har alltid vært opptatt av å kunnekomme meg unna med ting, så jeg var ikkefor dust.»Vi møter Eirik Hammersvik utenfor portentil Oslo kretsfengsel. Her har han i enperiode jobbet som fengselsbetjent, mendet er ikke her han har funnet intervjupersonenesine. De klarte nemlig å holdeseg utenfor murene. Selv om de i en periodeav livet drev med kriminalitet somkunne kostet dem mange år i fengsel. Dehar tidligere tjent masse penger, festet, oglevd livene sine slik de har ønsket.– Jeg har spurt hva det er som får demtil å bryte med en «vellykket» lovbruddskarriere.Ingen av dem blir tatt for sinealvorlige lovbrudd. Hvorfor er ikke lengeret liv med lovbrudd attraktivt for dem?,spør Eirik Hammersvik.Han mener svaret er å finne i kombinasjonenemellom opplevelser av et vendepunkti livet deres, endring i livsstrukturog det å bli opptatt av andre ting istedet.– Har du fått et annet syn på hva samfunnetbør gjøre hvis kriminaliteten skalslutte?– Funnene mine har gjort at oppgavenhar gitt meg flere nye spørsmål enn svar.Er denne type lovbrytere jeg har møtt,som ikke blir tatt for sine alvorlige lovbruddmer vanlig enn vi skulle tro? Er deten bestemt gruppe lovbrytere som fangesopp av politiet? Er en av grunnene til atde klarte å gi opp et liv med lovbrudd etterså mange år, at de ikke har vært i fengsel?Kan fengsel fungere stikk motsattenn hensiktene med fengsel tilsier, siden8 <strong>Juristkontakt</strong> 1 • <strong>2007</strong>
fengsel kunne ha fungert som en forbryterskole?«Jeg har aldri vært så opptatt av luksus,og det var heller ikke noe jeg opplevde somså viktig, men det er kult å ha gjort det»Personene har hatt karrierer innen ulikefelt det illegale miljøet, som svindel ognarkotikahandel. I dag lever de normaleliv. En av dem har en økonomisk lederjobbi næringslivet.– Hvordan har du fått dem til å fortelleom sin hemmelige fortid?– Jeg sørger for best mulig anonymisering.Derfor beskriver jeg i oppgaven hellerikke detaljert fra de alvorlige lovbruddenede har begått. Framstillingen avintervjupersonene er også gjort slik atden ikke skal kunne identifisere bestemtemiljøer. Det er særlig viktig for de sakenesom har vært profilerte i media, sierHammersvik.Men flere personer takket nei til ådelta på grunn av frykten for at gamlesaker skulle dukke opp igjen hos politiet.– Da ville det være farlig å ha historiensin skrevet ned et sted. Mange vistetil den overvåkningen av hele Oslo miljøetsom de mener skjedde under NO-KAS-saken. Intervjupersonene mener atpolitiet avlyttet så mange telefoner, at detkan ha gitt dem mye overskuddsinformasjon.De er redd politiet skulle oppklaresaker de på en eller måte var involvert i.Likevel var det mange som stilte opp.Omgivelsene har ofte ikke visst noe omden kriminelle siden.– Mange av dem jeg har intervjuet ervant til å leve et dobbelt liv. Noen har begravdsitt tidligere jeg dypere enn andre.De som er med har hatt lyst, synes det ergøy å mimre om «gamle dager», så lengeden som lytter har deres tillit, sierHammersvik.«Det ble vel en del etter hvert. Huskerjeg satt igjen med 40 000 etter et opplegg engang. Etter det ble jeg mer opptatt av at jegkunne tjene mye om jeg gadd»fra familier med høyt utdannede foreldresom ikke nødvendigvis tjener så mye. Ellerfra familier med lavere utdanning oginntekter.Noen husker barndommen som etglansbilde, mens andre synes det var enlite hyggelig tid. De har sluttet med lovbruddenepå ulike måter i ulike livsfaser.Enkelte av dem er straffet for mindre forhold,andre er det ikke. Noen opplever atå bli oppdaget hjalp dem på veien mot etliv uten lovbrudd, mens for andre fungertedet motsatt.– Hvorfor drev de med kriminalitettidligere?– Det første man tenker er at det kundreier seg om raske penger. Men det er ikkeså enkelt. De har et annet tankesett, og pekerpå fellesskapet. Det som går på moral,å stille opp osv. Så det dreier seg om merenn pengene i seg selv. Men mange av demhar brukt veldig mye penger i perioder,selv om pengene forsvinner fort. Dessutenbrukes pengene til å finansiere nye oppleggnår det går over i en mer profesjonell fase.Overskuddet tas ut når det er mulig. Dedriver rett og slett business på samme måtesom annen business. Likevel brukes massepenger på å feste, reise og leve utsvevende.«Når jeg tenker på hvor mye penger jegkasta ut vinduet, blir jeg litt irritert. Skullelagt av litt», sier en.Pengene brukes fort av flere grunner.De er ulovlige og kan bli bevis i en rettssakdersom lovbryter blir tatt. Å ha massepenger på engang, beskrives også som enfølelse av at det aldri vil gå tomt. Dettefører igjen til at en begynner å brukePersonene Eirik Hammersvik har intervjueter svært ulike. Noen er single andreer i langvarige forhold. Noen av dem harbarn. En er homofil. Noen har en bakgrunnmed foreldre som har høy utdanning,høy inntekt og stor formue. Noen<strong>Juristkontakt</strong> 1 • <strong>2007</strong> 9
Slik begynte de– og slik sluttet deIngen historier er like.Men ingen angrer.Eirik Hammersvik forteller intervjupersoneneshistorier helt tilbake fra de erbarn og unge. I begynnelsen eksperimentererde med forbudte handlinger på utsidenav et illegalt miljø. De tilhører ikkeet nettverk, men begår handlingene sammenmed andre. De er da mellom 6 og16 år.En av intervjupersonene forteller omen barndom han husker som en fin tidmed trygghet og forutsigbarhet. Når haner 11 – 12 år begynner han og vennenehans å stjele forskjellige ting.«Vi hadde alle nok hjemme. Jeg huskerikke hva jeg hadde i ukelønn, mendet var ikke nok. Vi fikk jo godteri og lekerhjemme også, men vi ville fikse detselv. Det var jo litt kult å ordne det manville ha selv, og vi ville ha mer enn det vifikk hjemme», forteller han i Hammersviksmasteroppgave.Men han sørget for ikke å bli tatt.«Jeg har alltid vært opptatt av å kunnekomme meg unna med ting, så jeg varikke for dust.»Starter opp for seg selvAndre forteller om barndomshjem medproblemer. Alle historiene er forskjellige.«Vi hadde ikke grenser som stoppetoss - om det var alvorlig. Vi skulle bare hadet kult og være rampete.»En annen, som sier han hadde «etglansbilde av en barndom», forteller atstjeling ble en vane etter hvert som hanforsto hvor enkelt det var.Alle intervjupersonene blir med årene erfarnemed narkotiske stoffer. Etter hvertbegynner en del med narkohandel. Somnaiv 15-årig nybegynner aner en av demikke hvordan kjøp og salg fungerer.«Det ble mye kjefting før vi forstohvordan alt hang sammen. Vi oppførteoss nok som noen plagsomme drittungeri starten, men det tar ikke lang tid før duforstår reglene.»Etter en tid er de ikke en underleverandør,men de starter opp for seg selv.De blir villige til å begå lovbrudd av enmer alvorlig art. Hvorfor? Hammersviktrekker fram økonomiske grunner, sosialegrunner, identitetsgrunner og jakten påopplevelser.Fikk en feit jobbMen en dag er det slutt. For noen skjeravslutningen av det kriminelle livet brått,for andre skjer det gradvis. De har alleforskjellige historier også her. Noen fårbarn og begynner et nytt liv, kommer inni et stabilt forhold, eller får et møte medpolitiet som blir en vekker.En av dem er mer opptatt av å kunne visetil legal økonomi i papirene sine. Han vilogså vise faren sin at han er fink til åjobbe.«Gjennom bekjente hadde jeg fått enfeit jobb. Etter skolen hadde jeg ikke lystå jobbe. Livet som student hadde gittmeg en frihet som jeg ikke fant i jobbtilværelsen.Fatteren hadde skjønt tegninga.Ikke helt da, men han forsto at jeg drevpå med ting som ikke var helt hva hanhadde ønsket. Han så jeg hadde massepenger, fet bil og leilighet, men ikke jobb.Jeg begynte å jobbe sammen med han, ogjeg har alltid vært opptatt av å leve opptil hans forventninger. Når han førsthadde fiksa meg jobb, ville jeg vise at jegmestret det.»– Jeg skal ha gjort altEn av intervjupersonene mener at livetsom lovbryter tok opp mye av tiden hans.Hele tiden var det noe som skjedde.«Det var ikke mulig å ha en normaljobb ved siden av dette, siden det var såkrevende»Før butikken ble så stor, kunne hankonsentrere seg om selve lovbruddet. Nåkrever butikken mange andre aktiviteterfor å få den til å gå rundt og vokse. Det erikke lenger et liv med bare moro. All tidengår med til møter, besøk og problemløsning.Livet som lovbryter krever formye, og han bestemmer seg for å slutte.«Dama ble gravid. Da var det slutt»,sier han.Noen opplever ikke et vendepunkt,men slutter likevel.«Etter noen år begynte vi å miste litttroen på scamen (svindel). Særlig etter atvi hadde vært så nære den gangen denene produsenten vår hadde blitt tatt menfikk gå igjen. Da var det oppslag i avisene.I tillegg begynte vi å uroe oss for å blioppdaget».I dag ser en av intervjupersonene tilbakepå livet sitt og sier: «Jeg angrer ingenting.Alt det jeg har opplevd og erfart,er den jeg er, og jeg trives med den jeg er.Jeg hadde gjort alt om igjen».En annen sier «Det eneste jeg vil, er atnår jeg ligger for døden, vil jeg ikke angrepå ting jeg ikke har gjort, men jeg kangodt angre på ting jeg har gjort. Men jegskal ha gjort alt».Alle historiene og de anonymesitatene i denne saken er hentet fraEirik Hammersviks masteroppgavei kriminologi ved Institutt for kriminologiog rettsosiologi, Juridiske fakultet påUniversitet i Oslo.<strong>Juristkontakt</strong> 1 • <strong>2007</strong> 11
Siden sistDjupedal: – Dropp professortitteli samfunnsdebattenKunnskapsminister Øystein Djupedal (SV) vil atprofessorer skal signere opprop som samfunnsborgere,og ikke som professorer, når de vil bidra tilnorsk samfunnsdebatt.Dersom forskeren ikke er ekspert på det aktuelleområdet, bør man ikke koble navnet sitt til tittel, synesministeren ifølge Aftenposten. – Når en fagpersondeltar i offentlig debatt som vanlig samfunnsborger,bør det ikke brukes tittel eller henvises til særskiltvitenskapelig kompetanse, skriver Djupedal i et svar pået spørsmål fra Stortinget.<strong>Juristkontakt</strong> retter og presisererI intervju med generaladvokat Arne Willy Dahl i nr. 9-2006 har ordet «ikke» dessverre kommetpå feil sted. Når det gjelder kompetansen i det norske juridiske miljøet på feltet «Humanitærlov», skulle det stått at for ti år siden var den ikke god. Det er den derimot i dag, mener Dahl. Detheter videre at generaladvokaten hadde kurs for offiserer fra Irak. Generaladvokaten presisererat han foreleste på kurs for offiserer fra Irak på et kurs som var arrangert av andre.Stoltenberg og Halvorseni partimøter på statensregningStatsminister Jens Stoltenberg (Ap) leideprivatfly for 128 000 kroner på Statensregning da han skulle delta på et partiarrangementi Helsingfors. SV-leder KristinHalvorsen har reist på to partiarrangementeri utlandet og latt Staten betale. 14 statsråder,i tillegg til statsministeren, har sendt regningfor partiarrangementer til skattebetalerne istedet for å la partiet betale, skriver VG.Avisen har gått gjennom reiseregningene forstatsrådenes første år i regjering. Gjennomgangenviser at justisminister Knut Storberget(Ap) er den eneste statsråden som dokumentererat alle betalte reiser, har vært iegenskap av å være statsråd.– Nå må regjeringen skjerpe seg og fådette tydelig og klart, sier professor i offentligrett Eivind Smith til VG.Student?: Nå kan du søke om økonomisk støttetil studentgrupper for <strong>2007</strong>!Advokatforeningen og Juristforbundet tildeler årlig økonomisk støtte til studentgrupper som ertilknyttet de juridiske fakultetene i Oslo, Bergen og Tromsø. Søknadsfristen for i år er 9. mars<strong>2007</strong>. Det kan søkes om generell driftsstøtte og støtte til særskilte arrangementer innenforkalenderåret <strong>2007</strong>. Juristforbundet opplyser at «Det sendes felles søknad til DNA/NJ, og studentorganisasjonermed undergrupper sender en samlet søknad. Søknaden skal spesifisere ogbegrunne formålet, samt gi en kortfattet oversikt over gruppens/organisasjonens formål,økonomiske rammer, medlemstall og annen relevant informasjon. Søknaden sendes Den NorskeAdvokatforening, Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo. Merk konvolutten «Studentstøtte».Boligrente oppDnb Nor øker renten på boliglån etter at Norges Bank hevet styringsrenten. Banken har samarbeidsavtalemed Juristforbundet, og tilbyr nå forbundets medlemmer en beste-rente på boliglånpå 4 % for lån over 1 million innefor 60 % av verdigrunnlaget. Utlånsrente for Cresco Uniqueved bruk av kreditt økes også, og er nå på 10,40 %. Innskuddrenten øker parallelt med lånerenten.Høyeste innskudsrente for såkalte programkunder blir 3,6 %. Mer informasjon på medlemsradgiveren.no.Eksklusjoner fra Advokatforeningen blir offentligeFra 1. januar er eksklusjoner fra Advokatforeningen offentlige. Det er blant nyhetene etterat foreningens vedtekter har vært oppe til revisjon. Man sier også farvel til passivemedlemmer. Advokatforeningen skal kun være for aktive advokater, advokatfullmektigerog pensjonerte advokater, melder Advokatforeningen. Men medlemskap er likevelmulig ved et midlertidig fravær fra yrket. De nye vedtektene fastslår også at medlemskapkan nektes «dersom faglige, økonomiske eller etiske forhold tilsier at advokatenikke bør være medlem av Advokatforeningen». – Vi har nå fått vedtekter som er modernisertog i takt med utviklingen i organisasjonen, sier generalsekretær Merete Smith.Amerikansk statkan avskaffe dødsstraffEn offentlig kommisjon anbefaler at delstatenNew Jersey i USA avskaffer dødsstraffForslaget innebærer at New Jersey etter alt ådømme blir den første delstaten i USA somavskaffer dødsstraffen, etter at den ble gjeninnførtfor 35 år siden, skriver Vårt Land. Detble i fjor henrettet 53 personer i USA, det lavestetallet på 10 år og nesten en halveringsiden 1999. Samtidig fortsetter antallet nyedødsdommer å synke, og var i fjor det lavestesiden 1977.Gjengmedlemmervil ha erstatning etterpolitikampanjeMedlemmer av pakistanske gjenger i Oslomener politiet går for langt i sin kampanjerettet mot dem, og krever nå erstatning, skriverAftenposten. – Det er ikke et åpent samfunnverdig at politiet opptrer på denne måtenoverfor en stor udefinert gruppe. Det erklart at det vil oppleves som trakassering avsvært mange, sier advokat Vidar Lind Iversen,som representerer gjengungdommene.Siden i høst har politiet kampanje ført til 150aksjoner mot det pakistanske gjengmiljøet.400 personer er ransaket og 100 personer erpågrepet.12 <strong>Juristkontakt</strong> 1 • <strong>2007</strong>
<strong>Juristkontakt</strong>for bare noentiår siden ...Revisoren for Finance Credit fikk 30 dagerEn tidligere KPMG-revisor må i fengsel etter svindelskandalen i Finance Credit. Han var revisor for selskapetfor til Trond Kristoffersen og Torgeir Stensrud. Nå må han sone 30 dager i fengsel. Revisorenburde i vesentlig større grad enn han gjorde, ha reagert på de generelle faresignalene ved Finance Credit-systemetog iverksatt nærmere konkret gjennomgang for å avklare reell status, skriver tingretten idommen. Arbeidsgiveren, KPMG, frifinnes derimot av Oslo tingrett. Tingretten skriver at i denne sakenblir den ansvarlige partneren personlig dømt til ubetinget fengsel og det vesentlige av lovbruddene erskjedd fra hans side slik at personlig ansvarspulverisering ikke foreligger.Fransk politi: – Maktesløse mot gjengerEtt år etter at en voldsbølge ble uløst i området Seine-Saint, nord i Paris, sier fransk politi at jobbenderes stadig blir tøffere. Jean-Francois Cordet, politisjef i Seine-Saint-Denis, skriver i et brev til denfranske innenriksministeren at antall voldsepisoder og ran bare øker. Kriminaliteten blant mindreårigeøker, og et «ekstremt ungt» politikorps står maktesløse overfor småkriminelle gjenger, skriver politisjefenifølge svenske Polistidningen. Brevet førte blant annet til at innenriksministeren kritisertedomstolene for å være for slepphendte med ungdomsforbrytere, en uttalelse som ble møtt med kraftigeprotester fra landets dommere.Flere nabokranglerog mindre naskingKonfliktrådene i Norge hadde en økning fra 8349saker i 2005 til 8638 saker i 2006. Det var 4521straffesaker og 4117 sivile saker. Av alle sakersom havner i Konfliktrådet inngås det avtaler i ca91 prosent av sakene, skriver Bergensavisen.Generelt er det blitt flere saker av typen skadeverk,trusler, vold, nabokonflikter. Relativt sett erdet blitt færre tyverier og naskerier blant sakene,sier konfliktrådsleder i Hordaland, Terje Chr. Myklebust,til BA.Selger hemmeligeNS-lister på nettetEn privatperson solgte nylig lister over alle medlemmeri Nasjonal Samling (NS) i Hordaland pånettstedet QXL.no. Listene ble laget i 1948, etterrettsoppgjøret for landssvik. – Vi har de sammelistene på Statsarkivet, men disse vil ikke bli offentligefør om rundt 20 år. Da er stort sett allesom ble straffet for landssvik døde, sier lederYngve Nedrebø ved Statsarkivet i Bergen til Bergensavisen.Listene ble i sin tid distribuert vidt. –Listene ble brukt av myndigheter, bank og forsikringsselskaper,blant annet. Folk som søkte omlån, ble sjekket opp mot listene. Man kunne foreksempel heller ikke få jobb i politiet dersom envar dømt. Men meningen var at listene skullebrennes etter ti år, sier Nedrebø.Indiske domstoler ligger etter med 25 millioner sakerI India jobber man nå med å få ned bunken av saker somskal opp for domstolene – den er oppe i hele 25 millionersaker. Kveldsåpne domstoler skal bøte på problemet. I enkeltedomstoler behandler dommere hundre saker om dagen.Ved tvister i næringslivet er det nemlig ikke uvanlig atpartene prøver å drukne hverandre i papirer og byråkrati. Idelstaten Gujarat jobber man med å få slike saker raskeregjennomført, og man har klart å få avsluttet 16 000 sakerpå 45 dager, skriver The Times. Den enorme mengden sakerhar ført til at også alvorlige saker har blitt liggendelenge: Etter en terrorbombe i 1993, det alvorligste terrorangrepeti India og som drepte 257 mennesker, tok detmer enn 11 år før de 123 tiltalte fikk sin dom. Da var tolv avdem døde. I et verdens største fengsler, i Tihar i Dehli,venter 80 prosent av de 13463 fangene på en dom.10 år siden«Jeg kan ikke unngå det inntrykk at professorEskelands utspill i denne sakener snarere politisk enn juridisk motivert.Det er i den sammenheng interessant åmerke seg at dissenterende dommerOda fra Japan mente at Haagdomstolenburde avstått fra å etterkomme FNs anmodningom en rådgivende uttalelse, daanmodningen ikke var utarbeidet for åfastslå folkerettens stilling på dette området,men for å fremme total fjerning avalle atomvåpen – det vil si med høyst politiskemotiver.»(Leif Klette fortsetter debatt om atomvåpenog folkeretten etter innlegg avStåle Eskeland)20 år siden«Lovverket er suverent blitt skjøvet tilside og menneskelige tragedier blittprodusert på løpende bånd, godt skjultfor offentligheten. Og når båndet løperløpsk, slik det skjedde på sosialsentralen,og elendigheten i stort omfang velterfram, synes alle ansvarlige myndigheterdet er helt i orden at Oslokommune selv ordner opp. Maken tilskoleeksempel på hvordan sosialklientersrettssikkerhet ble utdefinert somaktuell problemstilling av lovbryterenhar nok landet aldri sett maken til»(Sosionom Frode Gjertsen «misbruk avden kommunale sjølråderetten»)30 år siden«Andenæs’ artikkel er et uhyre grovt angreppå det arbeidende folk og andre progressivesom reiser kamp mot kapitalensutbytting og undertrykking i vårt land. Idemokratiets navn gjør han seg til talsmannfor å begrense de såkalte demokratiskerettighetene for dem som ikkeer enig med makthaverne (…) Folk skalmøte regjeringens politikk som medførerøkt arbeidsløshet, senket levestandard,opprørspoliti mot barn, ungdom, demonstranterog streikende arbeidere medpassivitet – ifølge Andenæs.»(Juridisk konsulent Harald Stabell omen artikkel av Johs. Andenæs om«overvåking av revolusjonære partierog bevegelser».)40 år siden«Om dette første nummer av <strong>Juristkontakt</strong>ikke oppfyller de tekniske kravsom i dag stilles, så må vi be leserneom unnskyldning for det. Vi har alleredeerfart at det skal en god del fantasiog innsikt i trykningsmetoder og redigeringtil for å lage et blad som kanfange lesernes interesse».(På lederplass i det helt nye bladet«<strong>Juristkontakt</strong>»)<strong>Juristkontakt</strong> 1 • <strong>2007</strong> 13
Siden sistJuristforbundetmed rabattavtale på leiebilEr du medlem av Juristforbundet og trengerleiebil? Nå har Juristforbundet forhandlet enrabattavtale for leiebil med Europcar,opplyser forbundet. I Norge gir avtalen medlemmerav Juristforbundet 20 % rabatt påEuropcars lokalpriser og 15 % rabatt på weekendpriser.På sesongtilbud får man 15 %.Ved leie av bil i utlandet får man 15 % rabattpå lokal pris. Alle detaljer og mer informasjonfinnes på Juristforbundets nettstedjuristforbundet.no.Norsk næringsliv lærer om KinaNorsk næringsliv satser i Kina. Per Ødegård har bygd opp «outsourcing- og serviceselskapet»Unigate Management i Bejing. – Å drive forretninger i Kina krever en noe annen angrepsvinkelenn hva norske forretningsfolk er vant med og andre arbeidsmåter enn her i landet, sier han. 17– 21 april er han en av deltakerne på et seminar i Beijing for norsk næringsliv. – Små og storeselskaper fra hele verden posisjonerer seg nå i forhold til det «nye» Kina. Med salg og kjøp, produksjonog outsourcing, tjenesteyting og finansielle avtaler. Norske bedrifter er også på plass iulike sammenhenger, men vi kan knapt nok sies å ligge i tet, sier Hans Christensen hos arrangøren«Kina Nå».Forbrukerrådets direktør droppet «Juristforsikringen»:– Et tankekors at avtalen som min fagforening har,er såpass mye dyrereForbrukerrådets direktør Erik Lund-Isaksen (bildet) lot Forbruker-rapportengå gjennom sine private økonomiske avtaleri jakten på de beste og billigste tilbudene. Og det varpenger å spare. Mest sparte han på forsikringene. Sommedlem av Norges Juristforbund hadde Lund-Isaksen«Juristforsikringen» hos Vital. Nå sparer han over 5000kroner i året på å flytte forsikringene sine. – Det er et tankekorsat avtalen som min fagforening har, er såpass mye dyrere.Det er frustrerende, sier han til Forbrukerrapporten.Norges Juristforbund sier at en fagforeningsforsikring ikkekan være best i alle tilfeller, siden det forhandles kollektiveavtaler. – Men for mange er slike fagforeningsavtaler et godttilbud. Jeg oppfordrer medlemmene våre til å sjekke markedetmed jevne mellomrom, sier Jan Lindgren, informasjonssjefi Norges Juristforbund til Forbrukerrapporten.Styrene sparker sjefen lettereDrøye 80 prosent av nordiske toppledere mener at styrelederne er mer villig til å si opp lederenå enn før. 55 prosent sier at lojaliteten til bedriften er mindre enn før. Det viser en undersøkelse,ifølge ukeavisen Mandag Morgen. Nærmere 90 prosent av topplederne sier de blir merovervåket av styrene enn for ti år siden. – Utviklingen kan føre til at toppledere blir mer lojale tilsin egen karriere enn til bedriften, sier ledelsesforsker Tian Sørhaug ved Universitetet i Oslo.Det er karriererådgivningsbyrået AS3 som har utført undersøkelsen.Kjendis, sier du?Ja, men da flytter vi oss!Skribenten Tommy Sørbø forteller en historieom kjendiseri i Norge, gjengitt i Aftenpostenav Knut Olav Åmås:«Jeg hadde vært oppe i NRK, og dro ned tilMajorstuen sammen med noen venner, noenav dem veldig kjente ansikter, for å spise på enrestaurant. Det viste seg å være fullt på stedet.Da gikk servitøren bort til et bord og ba demsom satt der å forlate stedet for å gjøre plasstil mitt følge. Det som forbauset meg allermest, var ikke servitørens initiativ, men det atde som satt ved bordet reiste seg, og uttryktebegeistring for å gjøre plass til oss.»Åmås spør hva som er i ferd med å skjemed celebritetskulturen i Norge.Mistet sønnen etter blind vold:– Straffen for vold må hevesBjarne Hjeltnes mistet sønnen Kristian sommeren2005 etter blind vold. I en kronikk i Aftenpostenskriver han at straffen for vold måheves. Sønnen døde etter å ha blitt slått nedved et utested i Oslo sentrum. Gjerningsmannendømmes til to og et halvt års fengsel hvoravett år betinget – en dom faren synes er urimeliglav. I kronikken skriver han om straff, oger blant annet provosert av Nils Christies synpå straff. «Nils Christie er en godmodig ogsnill professor med stor omsorg for de svake,men han er også noe mer: En fremståendeeksponent for en hel generasjon med akademikereog politikere som har fått lov til å pregenorsk rettsvesen og kriminalomsorg, og harbrakt den helt i utakt med den allmenne rettsoppfatning»,skriver han.Ingeniører:– Arbeidsgivere lesere-post allerede i dag– Arbeidsgiverorganisasjoner fremstiller regjeringensforslag til regler om arbeidsgiveresinnsyn i e-post som om det i dag ikke finnesmuligheter for å lese e-post. Det er ikkeriktig. Hver tredje bedrift har retningslinjerfor å lese ansattes e-post, allerede. Nå er detviktig at det er klare retningslinjer også forde resterende bedriftene i hvordan de skalhåndtere innsyn, sier Marit Stykket, presidenti Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon.(NITO)14 <strong>Juristkontakt</strong> 1 • <strong>2007</strong>
Hilde Indreberg er ny dommer i HøyesterettHilde Indreberg er utnevnt til dommer i Høyesterett. Indreberg kommer fra stillingen som avdelingsdirektøri Justisdepartementets lovavdeling. Hun er født i 1957 og avla juridisk embetseksamenhøsten 1987. Hun har arbeidet i Juridisk rådgivning for kvinner og som vitenskapeligassistent ved universitetet i Oslo. Etter eksamen var hun ansatt som førstekonsulent ved juridiskavdeling ved daværende Departementet for utviklingshjelp (1988- 89). Fra 1989 til 1994 arbeidethun i Justisdepartementets lovavdeling som førstekonsulent/ fungerende lovrådgiver/konstituert lovrådgiver. I perioden 1994 til 1995 var hun dommerfullmektig ved Nedre Romerikeherredsrett. Siden 1995 har hun vært ansatt i Lovavdelingen som lovrådgiver og avdelingsdirektør.I tillegg til juridikum, har hun grunnfag i sosiologi og psykologi, samt studieoppholdfra utlandet. Indreberg har særlig kompetanse innen internasjonale menneskerettigheter oghar i en årrekke representert Norge i Europarådets styringskomité for menneskerettsspørsmål(CDDH).Landslagsspillerog jurist ny rådgiver i NISOStabell om juryordningen:– Storberget tør ikke å ta steget helt utAt juryens frifinnelse av Thomas Thendrup iNOKAS-saken ble satt til side, skaperstorm. – Dette må være siste spikeren ikisten for juryordningen, sier advokat HaraldStabell til Bergens Tidende. Han troravgjørelsen er et nytt, langt steg mot avskaffelseav juryordningen. En fornying avjuryordningen er nå ute på høring. Her foreslåsdet flere endringer som vil medføre atlangt færre saker går med jury. Stabell menerforslaget peker i en langsom retningmot avskaffelse. – Det argumenteres egentligfor å avskaffe ordningen, men justisministerentør åpenbart av politisk grunnerikke å ta steget helt ut, mener Stabell.– Ordningen er blitt særnorsk. Danmark avskaffet den nå fra nyttår, og ingen andreeuropeiske land har en slik ordning, sier Stabell. I Danmark er det nå tre fagdommereog ni legdommere som avgjør skyldspørsmålet i alvorlige straffesaker. En slik modellvil Stabell også ha i Norge, skriver BT.Nekter juksere nye oppdragSelskaper som har vært involvert i korrupsjon kan se langt etter nye jobber for Ullevål sykehus.Sykehusledelsen støtter seg på en ny forskrift som pålegger offentlige oppdragsgivere å avviseleverandører som har vært involvert i kriminelle forhold som korrupsjon, melder Aftenposten.Derfor får ikke to firmaer som tidligere har jobbet på sykehuset flere jobber. IngeniørfirmaetNor Engineering har hatt oppdrag for rundt 40 millioner på Ullevål siden Ullevåls tidligere eiendomssjefintroduserte firmaet uten anbud og konkurranse.Landslagsspilleren i fotball, Marit FianeChristensen, er ansatt som juridisk rådgiver ispillerorganisasjonen NISO. Hun har nyligavsluttet sin juridiske utdannelse ved JuridiskFakultet i Oslo - der hun blant annetskrev en avhandling om spillernes rettigheteretter standardkontrakter i fotball og overenskomsten.– Jeg er veldig glad for at vi harfått Marit med på laget. Hun kjenner idrettenfra innsiden og er utdannet jurist, sier forbundslederSilje Johannesen.Advokater skulle på seiltur- mannskapet tok en fyllefestStyret i Advokatforeningen inviterte sinemedlemmer til seiling i Oslofjorden, og hyrteinn et eventselskap. Det skulle være en kombinasjonav faglig opplegg og hyggetur. I stedetopplevde de at mannskapet ombord tokseg en skikkelig fyllefest. Det utviklet seg tilen krangel mellom mannskapet og advokatene,melder Finansavisen. Advokatene nektetå betale. – Årsaken til det hele er en kjedeligsak med en utro medarbeider, sierdaglig leder i eventselskapet.<strong>Juristkontakt</strong> 1 • <strong>2007</strong> 15
Svalbard er en del avKongeriket Norge, men ikkehelt uten fotnoter. I novemberfalt en dom i Høyesterett somkunne fått store konsekvenserfor Norges forhold til havetrundt Svalbard. <strong>Juristkontakt</strong>oppsummerer den juridiskedebatten om øygruppa på 78grader nord. Jussprofessor CarlAugust Fleischer har vært en avde sentrale i den debatten.Tekst og foto: Henrik Pryser Libell16 <strong>Juristkontakt</strong> 1 • <strong>2007</strong>
<strong>Juristkontakt</strong> 1 • <strong>2007</strong> 17
Lars Fause fra Statsadvokatenei Troms førte saken for påtalemyndighetenda anken til despanske trålerne kom opp forHøyesterett i vinter. (Foto:Jan-Morten Bjørnbakk/Scanpix)Selve Norges rett til å utnytte farvannenerundt Svalbard ble satt indirektepå spill da anken til de spanske tvillingtrålerneOlazar og Olaberri kom opp forHøyesterett i vinter. De spanske trålernevar blitt tatt av Kystvakten for ulovligoverfiske.Lars Fause fra Statsadvokatene iTroms førte saken for påtalemyndigheten,og kunne puste lettet ut da Høyesterettavviste alle ankene. Før saken komopp fryktet Fause «uante nasjonale konsekvenser»hvis anken ikke ble avvist.– Å tape er ikke aktuelt, sa han tilSvalbardposten og Nordlys, – Da blir detfritt frem på havet for alle som vil fiske.Det kan bare ikke få lov til å skje.Terra NulliusEn av årsakene til at en spansk trålerkunne ta sin sak helt til Høyesterett pådenne måten er Svalbardtraktaten av1920. Norges suverenitet over øygruppenble nemlig historisk sett sikret gjennomdenne traktaten, utarbeidet under fredsforhandlingenei Versailles etter førsteverdenskrig. Svalbard var ikke en del avkongeriket før denne traktaten, og var tilda regnet som «terra nullius», ingenmannsland.Den norske Grev Wedel-Jarlsberg fårofte «æren» for å ha sikret Norge overhøyhetenover Svalbard. Greven varblant Norges representanter på konferansen,og ivret for en norsk løsning. Men irealiteten var det nok kompromissetmellom stormaktene som ga SvalbardNorge. Stormaktene mente at en liten,nøytral stat kunne gi eierskapet tryggerammer. Samtidig ønsket stormaktene åbeholde sine økonomiske rettigheter ogmuligheter, særlig til gruvedrift og fiskeri.Man valgte derfor å gi Norge full suverenitet,men med enkelte begrensninger,blant annet skulle ikke Norgekunne bruke øya til krig, ikke diskrimineremellom land som skulle drive næringsvirksomhetpå øya og ikke skattleggenæringene mer enn det som trengtes for ådrifte Svalbard. Disse betingelsene blealle avtalt i Svalbardtraktaten.Alt eller ingentingOlazar og Olaberris rederi hevdet atNorge bryter denne traktaten når Norgegjør krav på suverene rettigheter i 200-milssonen rundt Svalbard. Norge kallerområdet fra 12 mil til 200 mil for «fiskerivernsonen».Imidlertid er den jurisdiksjonNorge utøver i fiskerivernsonen ipraksis omtrent den samme som om hvistraktaten skulle gjeldt, det vil si ingen nasjonaldiskriminering.– I dag er sonen en mellomtingmellom norsk økonomisk sone og enSvalbardtraktat, sa rederiets advokatHallvard Østgård til Svalbardposten førrettsaken.– Jeg mener havet rundt Svalbard børvære norsk farvann, men det saken handlerom er at norske myndigheter ikke kanløpe fra å avklare om det er det eller ei,erklærte Østgård, og i retten argumentertehan for at en slik fiskerivernsoneikke har hjemmel i verken folkerett ellernorsk lov.Gav Norge rettHøyesterett avviste disse innvendingene,fordi retten mente Norge hadde hjemmelfor å opprette en fiskerivernsone. Høyesteretttok ikke prinsipiell stilling til omfolkeretten ga hjemmel til en norsk økonomisksone. Siden Norge ikke diskriminererpå nasjonalt grunnlag i sonen i dagville det ikke betydd noe for resultatet idenne saken.Dommen er den første Høyesterettssakom Svalbards farvann siden Islandhavnet i en lignende tvist i 1996. Stem-18 <strong>Juristkontakt</strong> 1 • <strong>2007</strong>
ningen mellom Island og Norge var pådet tidspunkt relativt spent, og den islandskeutenriksminister skrev i Dagbladeten kronikk med tittelen «Norge eierikke Svalbard».Sovjet krevde SvalbardEt så radikalt synspunkt blir ikke lengerhevdet i debatten om suvereniteten overSvalbard, men Russland fremmer i blantprotester på hvordan den forvaltes. Selv omSovjetunionen godkjente Norges suverenitetallerede i 1924, før andre land, forsøkteden sovjetiske utenriksminister Molotovå karre til seg Bjørnøya under forhandlingermed Trygve Lie i 1944, og innføre etnorsk-sovjetisk samstyre på Svalbard.Norge og Sovjet ble formelt aldrienige. Så lenge den kalde krigen pågikkforsøkte russerne, om ikke de jure, så defacto, å tvinge frem et slags slikt condominium,det vil si samstyre, mellomNorge og Sovjetunionen. Sovjeterne hevdetrettigheter til næringsdrift, nektetnorsk etterforskning, protesterte motnorske vernelover og mot flyplassen daden ble bygget på 60-tallet.På samme vis anerkjenner ikke russerneoffisielt fiskerivernsonen, eller Norgesrett til eventuell olje som måtte værepå sokkelen. Storbritannia har også værtskeptisk til Norges rettigheter. Britenehar sendt en note om at de mener Svalbardtraktatengjelder i 200-milssonen.Amerikanerne har gjort det klart at dersomrusserne skulle få rettigheter til kontinentalsokkeleller hav gjennom Svalbardtraktaten,skal også amerikanerne hasamme rettigheter.VerdenskrigerSlike «stormaktskonserter» om Svalbardsskjebne går helt tilbake fredskonferansenetter første verdenskrig, i Versailles i1919.Franskmennene og amerikanerne varnorgesvenner. Tyskerne og russerne varikke representert, og britene og nederlendernevar mot å gi Svalbard til Norge.Men forslaget om å dele øya mellom Sverige,Russland og Norge falt. I stedet bleNorge gitt «Full and Absolute Sovereignty»over Svalbard. Traktaten bleundertegnet i 1920, men trådte i kraft i1925, da Norge iverksatte bergverksordningen.En iverksatt og godkjent bergverksordningvar en av betingelse fortraktaten. Siden Norge har oppfylt betingelsene,har de fleste stater har aktivteller passivt godkjent den norske suverenitet.Hevd og sedvane styrker derfor nåNorges folkerettslige rett til Svalbard, vedsiden av selve traktatteksten.Jusprofessor-stridSvalbard regnes altså i dag av de langtfleste eksperter for utvilsomt «norsk».Historisk har likevel debatten om suverenitetenskapt bruduljer blant jusprofessoreneved Universitetet i Oslo.Det toppet seg i 1974 i noe som Finansavisensenere humoristisk døpte for«tidenes bitreste nachspiel». På det berømmeligenachspielet røk jusprofessorCarl August Fleischer uklar med sønnentil jusprofessor Johs Andenæs´ om farensjuridiske betenking om Svalbardjuss.Det endte med at far Andenæs anmeldteFleischer til Riksadvokaten for injurie.Det ble til og med en politisak, menså trakk Andenæs plutselig anmeldelsen.Nachspielet fikk altså ingen store konsekvenser,men beviser at om Svalbardjussenhar de lærde strides, - på alle muligearenaer. Selv om debatten om suvereniteteni dag er lagt død, så bestod uenighetenmellom Fleischer og Andenæs i årevis.Den gjenspeiles i lærebøkene omstatsrett og folkerett de to jusprofessoreneforfattet.<strong>Juristkontakt</strong> 1 • <strong>2007</strong> 19
Carl August Fleischer menerdet trenerte Norges sak at detunder Treholts tid ble for myefokus på politikk rundt 200-milsgrensen, i stedet for å tajussen på alvor. – Det kunneføre til at Norge ikke sto påkravene som vi burde ha gjort.Spesiell suverenitetAndenæs skrev i sin lærebok «Statsforfatningeni Norge» at Svalbard var et områdesom Norge «administrerte i detinternasjonale samfunnets felles interesse».Andenæs´ utsagn om en slags annerledessuverenitet for Svalbard er i dag redigertvekk fra hans verk.– Det er ikke Norges suverenitet somer begrenset av traktaten. Det er anerkjennelsenav suvereniteten som var betinget,sier Carl August Fleischer, som errådgiver for Utenriksdepartementet påfolkerett, ikke minst havrett og nordområdene.– Siden anerkjennelsen er gitt, er Svalbardnorsk, presiserer han.– Det er meget ugunstig for Norge atsuvereniteten overhodet blir trukket itvil. Det undergraver suvereniteten. Detkommer ingen andre til gode enn oljeselskaper,som er interessert i å bore rundtSvalbard og rederier som er interessert ifritt fiske. Dessuten fremmede makter,særlig Sovjetunionen under den kaldekrigen og til en viss grad ennå i dag vårnabo Russland, fortsetter Fleischer.StridsepleneAndre stridsepler er bergverksordningen,sokkelrettigheter og 200-milsonen. I enjuridisk betenkning i 1962, som ble skrevetpå oppdrag av det amerikanske oljeselskapetCaltex, argumenterte Andenæsjuridisk for at bergverksordningen av1925 er en traktat, ikke en kongelig norskresolusjon.Jusprofessor Geir Ulfstein, med doktorgradpå nettopp Svalbardtraktaten, varenig i dette traktatsynspunktet i sin doktoravhandlingi 1996.Men i den nyeste utgaven av sin bok«Folkerett» skriver han at bergverksordningener folkerettslig bindende forNorge, i den forstand at den ikke kan endresav Norge alene. I sin lærebok om folkeretttar Ulfstein dessuten opp diskusjonenom Svalbard har en egen sokkel, ellerom det er, som UD mener, at Svalbard eren del av norsk sokkel.4,12 og 200 milUlfstein trakk samtlige av sine sitater iintervjuet med <strong>Juristkontakt</strong>. I stedet harhan sendt oss kapittelet om Svalbard fralæreboka «Folkerett». Her begrunner Ulfsteinsin mening om at Svalbard har enegen separat sokkel med tre argumenter:Øyer kan i havretten ha egne sokler, Svalbarder grunnlag for en 200-milssone ogNorge ønsker å benytte Svalbard til å avgrensesokkelen mot Russland.Kontinentalsokkel og økonomisk sonevar ikke kjente juridiske begreper vedtraktatens inngåelse i 1920. Ulfstein menerderfor Svalbardtraktaten må tolkesutvidende eller analogisk, og at den derformå følge kyststatens territorialutvidelse.Resonnementet bak dette er at traktatenville gjeldt 200-milssonen og sokkelen,hvis begrepet hadde eksistert dengang. Og han legger til at traktaten fulgteden første territorialutvidelsen fra 4 til 12mil.Fleischer er av helt motsatt oppfatning.Han mener traktaten må tolkes restriktivt,slik det også var vanlig i 1920:Dersom ikke annet er avtalt er det norskerettigheter som gjelder.– Begrensninger på suvereniteten er20 <strong>Juristkontakt</strong> 1 • <strong>2007</strong>
altfor alvorlig til at det skal forståes implisittav en tekst. Begrensninger i suvereniteter så viktig at det må avtales helt separat.I og med at traktatens ordlyd ikkedekker 200-milssonen, kan den hellerikke gjelde der, sier Fleischer.PakkeløsningUlfstein er altså på vesentlige punkter uenigmed Fleischer. Ulfstein beskriver denhistoriske Svalbardtraktaten som en«pakkeløsning» hvor Norge fikk tildelt suvereniteten,men hvor andre stater fikkbevart deler av sine terra nullius-rettigheteri form av likebehandlingsprinsippet.Hvilket av de to syn som ville vunnethvis saken kom opp i en folkerettsligdomstol er vanskelig å si.Svalbardtraktaten har aldri vært prøvetfor en internasjonal domstol. Hvisden skulle bli det, hevder Ulfstein atrettspraksis på sokkelområdet trekker ibegge retninger. Han viser blant annet tilEgeerhavsdommen av 1978, der Hellasikke fikk gjennomslag for sin sak vis-à-visTyrkia.Abu DhabiFleischer er helt uenig.– Tvert imot. Domstolen sa at begrepetterritorium hadde kun marginalinteresse i Egerhavsdommen-dommen,sier han og mener sedvanerett fra AbuDhabi/Qatar-dommen 1951 går i Norgesfavør. I dommen ble en avtale som varinngått før sokkelbegrepet antatt å ikkegjelde på sokkelen.Fleischer tror i stedet den nye havrettenville veie tyngst i en internasjonaldomstol.– Havrettskonvensjonen av 1982 oghele det nye regelsett taler for at viktigehavområder skal være under kontroll, slikSvalbards 200 mils sone vil være om detikke er fritt frem, sier Fleischer.Svekker Norges kravFleischer har vært aktiv i norsk nordområdeforvaltningsiden 70-tallet, forfattetutkastet til loven om Kontinentalsokkelav 1963 og var med i den norske delegasjonenda den nye havrettskonvensjonenav 1982 ble forhandlet frem.Han mener norske krav vis-à-vis Russlandalltid har hatt god dekning i folkeretten.Men han mener det trenerte Norgessak at det under Treholts tid ble formeget fokus på politikk rundt 200-milsgrensen,i stedet for å ta jussen på alvor.– Det kunne føre til at Norge ikke stopå kravene som vi burde ha gjort, menerFleischer, som advarer mot andre staterkan unytte at norske jurister sår tvil omhvor langt norske suverene rettighetergår.Han frykter sovjetiske agenter delvisutnyttet Andenæs´ argumenter, og at russernekan utnytte Ulfsteins.– Solide suverenitets-og miljøinteresserblir skadelidende når hele kull av juristerstuderer en fortolkning som er direktefeil, sier Fleischer og konkluderer:– At mytene om at Norge ikke eierSvalbard har spredd seg i den norske juriststandkan ha svekket Norges kraft til åhevde sin rett på Svalbard.Bedre betingelserNy samarbeidsavtale med Norges Juristforbund gir deg en svært gunstiggruppelivsforsikring, rimelige skadeforsikringer og gunstige lånebetingelser.Ring 04700 eller les mer på www.medlemsradgiveren.nowww.medlemsradgiveren.no<strong>Juristkontakt</strong> 1 • <strong>2007</strong> 21
Juristene krever nytt pensjonsforslag om opptjening:– Forslaget til pensjonsreformer en straff for dem som velgerlang utdanningJuristforbundet er kritisk tilregjeringens forslag til nypensjonsreform. – Man leggeropp til et system der man fratarunge mennesker lysten tilå ta lang utdanning. De nyeopptjeningsreglene i folketrygdener i realiteten enøkonomisk avstraffing, sierJuristforbundets generalsekretærErik Graff. Han frykterfor konsekvensene og kreveren endring av forslaget.Tekst og foto: Ole-Martin GangnesGeneralsekretær Erik Graff i Norges Juristforbundstuderer regjeringens forslagtil ny pensjonsreform – og han er ikkeglad for det han ser.– Det jeg særlig tenker på er de nyeopptjeningsreglene i folketrygden, som irealiteten er en økonomisk avstraffing avdem som tar lengre utdanning, sier Grafftil <strong>Juristkontakt</strong>.Dermed rammer det blant annet jurister.Bommet stygt– Hva er det i dette forslaget du mener erille?– I den nåværende ordningen har vien såkalt besteårsregel. De 20 beste inntektsårenelegges til grunn for den pensjonenman før når man går av. Dette harvært en viktig bestemmelse fordi den harsikret langtidsutdannede en akseptabelpensjon. Lang utdanning betyr at mankommer senere ut i yrkeslivet, og manhar ofte også en stigende inntekt. Nå avløsesdenne bestemmelsen av en alleårsregel,som betyr at alle år i inntektsgivendearbeid skal telle med.Erik Graff er enig i at det høres utsom en fornuftig og rimelig bestemmelse.– I seg selv er det ikke noe galt meden alleårsregel. Men problemet er atdette vil slå skjevt ut for våre medlemmerog andre med lang utdanning. De vilrett og slett ikke rekke å få de 43 årenesom fra nå av trengs for å oppnå full opptjeningav folketrygd. En nyutdannet kandidatsom er f.eks 27 år, vil måtte jobbetil hun eller han er 70 år. Klarer man ikkedette får man en vesentlig avkortning,sier han.”Det er et klart ogtydelig signal tildagens unge: Sats på en kortutdanning hvis du har lyst til ågå av med pensjon på sammealder som naboer og venner– Det er mye positivt i forslag til nyfolketrygd. Både Juristforbundet og Akademikernehar støttet opp om viktige delerav denne reformen. Og fremfor alt vardet viktig å gjøre en reform slik at vi somarbeidstakere kan ha tillitt til fremtidenspensjonsytelser. Det var helt nødvendig åfå kontroll med utgiftsøkningen i folketrygden,sier han.Likevel er han altså langt fra fornøydmed forslaget.– På enkelte områder har man bommetstygt. Så blir det opp til hver enkelt åvurdere om dette er forglemmelser ogtankeløshet eller om det er en villet politikk.Logikken koblet avGraff har tro på at forslaget til pensjonsreformkan justeres for dette, og viser tilandre land i Norden.– Det er mulig. I Sverige og Finlandgis det pensjonspoeng under studiene. Sålenge man følger vanlig studieprogresjonog avlegger eksamen får man godskrevetstudietiden. Dette hadde langt på veikunnet rette opp i forholdet. Og det eringen hemmelighet at vi vel regnet medat noe slikt ville komme, forteller han.Men det gjorde det ikke– Det regjeringen valgte å gjøre, var åkorrigere for noen andre grupper somville få det samme problemet. De girblant annet pensjonspoeng til de som er iomsorgspermisjon i forbindelse medsvangerskap, de gir det til arbeidsledigesom går på trygd og de gir det til demsom avtjener førstegangstjeneste. Altdette er veldig positivt, sier Graff.– Og vi er spesielt fornøyd med atomsorgpermisjon i forbindelse med fødseleller adopsjon vil gi pensjonsansenitet.Men så har logikken blitt koblet av, ogden eneste gruppen som ikke «beskyttes»mot reformens ulemper er studentene.Nå frykter han for konsekvensene pålang sikt.– I realiteten har man lagt opp til etsystem der man fratar unge menneskerlysten til å ta lang utdanning. Det er vel-22 <strong>Juristkontakt</strong> 1 • <strong>2007</strong>
dig vanskelig å vurdere det på noen annenmåte. Uansett hvordan man snur ogvender på det, blir dette konsekvensen.Erik Graff i Juristforbundet menerregjeringen bommer stygt medforslaget til nye opptjeningsregleri folketrygden.Jurist/Advokat til kontorfellesskapLedig plass i kontorfellesskap med jus/eiendomsmegling.Elverum/Hedmark. Svært gunstige vilkår og aktivt miljø.Vi søker også eiendomsmeglere på selvstendig basis.Ta snarest kontakt med daglig lederMona Bjerke tlf. 92 63 90 61.Lure triksErik Graff synes forslaget stemmer dårlighvis man vil satse på kompetanse.– Vi har en regjering som stadig snakkerom kompetansens økende betydning.Derfor er dette helt uforståelig politikk.Det å få mange nok og motiverte studentersom kan bruke hele sin oppmerksomhetpå studiet er en helt avgjørende faktorhvis våre nasjonale kompetansestrategierskal lykkes. Hvis pensjonsreformenender opp som foreslått, sender man etklart og tydelig signal til dagens unge:Sats på en kort utdanning hvis du har lysttil å gå av med pensjon på samme aldersom naboer og venner– Hva tror du er grunnen til at forslageter slik?– Jeg vet virkelig ikke. Kanskje spekulererman i at ungdom ikke bryr seg ompensjonsproblematikk, og at de sikkertikke kommer til å legge vekt på dette.Dessverre er det delvis riktig, men jegtror ikke de skal være for sikre på at taushetenvil vedvare. Se bare hvordan defranske elevene og studentene reagertenår stillingsvernet for nyutdannede bleforsøkt underminert, sier Graff– Men støtter ikke Juristforbundetden såkalte arbeidslinjen, det vil si prinsippetom at det skal lønne seg å stå lengei jobb?– Ja, det er også slik at mange akademikeretrives med jobben sin og mangeønsker å stå lengre i stilling. Slik sett erJuristforbundet tilhenger av arbeidslinjen,der det er et mål å holde oss i arbeidlengre enn i dag. Men vi tror at denne typenlure triks ikke er veien å gå hvis manvirkelig mener noe med arbeidslinjen.– Hva gjør Juristforbundet nå?– Vi protesterer og arbeider politiskfor å få til de nødvendige endringene.Akademikerne er hovedaktør i dennekampanjen. Ikke uventet har vi også fåttmassiv støtte av studentorganisasjonene.Så etter hvert er det en ganske solid alliansesom krever endring i dette forslaget.Jeg har også god tror på at fornuften hervil seire og at det blir gjort endringer iforslaget. Men som alltid er det slik atting ikke kommer av seg selv så vi må nokstå på, sier Erik Graff.<strong>Juristkontakt</strong> 1 • <strong>2007</strong> 23
– Domstolenesbevisvurderinger en fare for rettssikkerheten24 <strong>Juristkontakt</strong> 1 • <strong>2007</strong>
Professor Ståle Eskeland haropphøyd den såkalte Torgersensakentil en systemkritikk avnorsk rettsvesen. Juristertenker for likt og rettsapparatetsvurdering av beviserutgjør en fare for rettssikkerheten.Dette mener han å kunnedokumentere, og da blirGjenopptakelseskommisjonensenstemmige avgjørelse om åavvise ny behandling av drapetpå Rigmor Johnsen i 1958,bare en bekreftelse pådenne påstanden.Tekst: Morten E. MathiesenFoto: Stig WestonDet er gått mange år siden Ståle Eskelandsa opp sin stilling som leder av oljevernavdelingeni Statens forurensningstilsyn(SFT) i protest mot mangelfull katastrofeberedskap.Oppsigelsen ble proklamerti Dagsrevyen. Året var 1978, og det varden gang NRK var enerådende som etermedium,og ingen – i hvert fall ingen politikereller toppbyråkrat – kunne stilleseg likegyldig til et slikt innslag. Det bleballade, men ikke nødvendigvis bedre katastrofeberedskap.Litt oppstyr ble det også da Ståle Eskelandog Harald Stabell noe seinerefølte seg forbigått ved en ansettelse i Arbeidstilsynet,og saksøkte staten i den anledning.En domsslutning fra Oslo byretti 1988 ga saksøkerne rett i at de var bedrekvalifisert enn den som ble ansatt, og atdet for Eskelands vedkommende vargrunn til å tro at det var hans protestoppsigelsei SFT som var årsaken til forbigåelsen.I mellomtiden – altså før staten innrømmetsin brøde ved å godta dommenfra byretten – hadde Ståle Eskeland imidlertidvært innom et vikariat i Justisdepartementetslovavdeling (der én av oppgavenehans var å etterprøve avgjørelsenetil vedkommende som hadde fått stillingenhan skulle hatt i Arbeidstilsynet).Og han hadde vendt tilbake til universitetetog gjort ferdig sitt doktorgradsarbeideom rettssikkerhet i norske fengsler(1988). I 1990 ble han så utnevnt til professor(med ansvar for strafferett) vedUniversitetet i Oslo.Refset regjeringenSom professor kan Eskeland forholdsvisfarefritt – i hvert fall hva risiko for oppsigelseangår – tale makta midt i mot. Ogdet hender han gjør. Som da han fra talerstoleni Oslo Militære Samfund i 2003anklaget regjeringen for å handle i stridmed folkeretten da den sendte norsk personelltil Kosovo, Afghanistan og Irak. Ellerda han offentlig ba riksadvokatenetterforske Aker Kværner for å avdekkeom selskapet kunne ha medvirket til torturpå Guantanamo-basen. Bare for ånevne et par av de mer kjente utspillenetil jusprofessoren.Såvel fakultetetsom universitetetsledelse gir meg den frihet”jeg er avhengig av– Universitet er et godt sted å arbeidefor en som ønsker å delta i den offentligediskurs. For selv om vi nå har fått en lovom retten til å varsle om kritikkverdigeforhold, er det knapt noen arbeidsplasssom er bedre enn universitetet til å oppmuntretil kritisk debatt. Såvel fakultetetsom universitetets ledelse gir meg denfrihet jeg er avhengig av, forsikrer Eskeland.Professoren har altså ansvaret forstrafferett. Det innebærer at han også erpålagt å utvikle faget, derigjennom metodebrukog grunnlaget for strafferettspleien.I dag studerer Eskeland de mestalvorlige forbrytelsene, slik som aggresjon,folkemord, alvorlige krigsforbrytelser,forbrytelser mot menneskerettighetene,tortur og terrorisme.– Er dette noe man uten videre kanfordype seg i, fra i denne sammenheng,fredelige Norge?– Mye materiale finnes bl.a. på internett,så det går godt an. Dessuten deltarjeg jo på internasjonale konferanser, svarerEskeland og smiler beskjedent.Eller kanskje er det forsiktig unnskyldende,for i neste øyeblikk legger han tilat han deltok på en konferanse i Berlin ihøst da Center for Constitutional Rights iUSA anmeldte den amerikanske forsvarsministerenDonald Rumsfeld og et ti-tallsandre amerikanere for krigsforbrytelsertil tysk påtalemyndighet.Torturanklage mot Aker– Anmeldelsen av Rumsfeld til tysk påtalemyndighetvar mulig fordi Tyskland haruniversell jurisdiksjon i forhold til menneskerettighetene,forklarer Eskeland.Han legger til at også norsk straffelov iganske stor utstrekning gjelder for handlingerbegått i utlandet. Noe Eskelandfremhevet da han offentlig henvendte segtil riksadvokaten med henstilling om åetterforske Aker-Kværner hvorvidt selskapethadde gjort seg skyldig i medvirkningtil tortur.– Hvis Aker-Kværner var klar over atdet foregikk, eller ville komme til åforegå, tortur på Guantanamo-basen, erselskapet strafferettslig ansvarlig for medvirkningtil tortur, slår Eskeland fast, ogviser til at han senere har fått støtte fordette synet fra uavhengig ekspertise.– Vi skal komme tilbake til den såkalteTorgersen-saken. Men først Eskeland,hva er det som driver deg til alledisse utspillene? Har du et ekstremt eksponeringsbehov?– Det du kaller utspill, skyldes bådeegen samvittighet og henvendelser utenfra.Men alle sakene har vært ytterst relevantefaglig sett, i forhold til det jeg holderpå med på universitetet. Men jeg følerogså et ansvar for å si fra hvis jegmener det er riktig å gjøre det. Generelter det for mye passivitet i samfunnet. Deter viktig å ta del – og selvfølgelig også initiativ– i den offentlige debatten.– Skjønner du at lekfolk kan bli forvirretda du påstod at Norges deltakelse ikrigen i det tidligere Jugoslavia kunnevære straffbar for de ansvarlige, mens daværendestatsminister Kjell Magne Bondeviksamtidig påstod at Norge slett ikkevar i krig?– Dette er eksempel på retorikk. Somjurist er jeg opptatt av tolkning av teksterog verdier, og opplever ofte at politikereog andre bruker et språk som ikke er ioverensstemmelse med virkeligheten. Itilfellet med Kosovo/Jugoslavia brukte<strong>Juristkontakt</strong> 1 • <strong>2007</strong> 25
Bondevik begrep som «pågående Natooperasjoner»og lignende. I ettertid harhan innrømmet at han burde ha skåretigjennom og sagt at Norge var i krig.Farlig å tro på vitner aleneDe såkalte bumerangsakene fra Bergen,der tidligere straffedømte hadde fortaltom mishandling fra politiets side til forskerneNordhus og Vogt, og som en følgeav dette selv ble tiltalt og dømt for falskforklaring, er en av de mest bisarre sakenei norsk rettshistorie. Særlig ettersomsju av de dømte seinere ble frikjent etter«instruks» fra Høyesterett. Før man varkommet så langt, ja faktisk mens man varmidt i prosessen med å få dømt informantenei Gulating lagmannsrett, henvendtedr.juris Ståle Eskeland seg til hovedstyreti Den norske advokatforeningfor å få den til å be Riksadvokaten om åinnstille straffeforfølgelsen. Det gjordeAdvokatforeningen ikke.Aktørene og støttespillerne som var iopposisjon til aktor og domstolene i bumerangsakene,har i ettertid fått heltestatusog navnene risset inn i murene til detjuridiske parnass. Ikke bare kjempet manmot det man oppfattet som justismord,men man slåss også mot et korrupt regime.Med andre ord – systemkritikk.Kan en jurist få det bedre? Dette må velvære alle strafferettsjuristers våte drøm,eller hva Ståle Eskeland?– Du har rett i at det dreide seg om systemkritikk,svarer Eskeland professoralt, oglener seg framover bordet som for å understrekealvoret i det som nå skal sies.– Bumerangsakene viste at vi i for storutstrekning stoler på politiet. Som bevismaterialeer det farlig å tro på vitneforklaringeralene. Hvorvidt et vitne snakkersant, har ikke vi som jurister noen mulighettil å avgjøre. Et annet eksempel på attro på vitner førte galt av sted, er de 30-talls incestsakene som er gjenopptatt desenere årene, og som er endt med frifinnelse.Dessverre har det vist seg i disse sakeneat det også er farlig å ukritisk stolepå sakkyndige som støtter opp under vitneforklaringer.I mange av incestsakeneuttalte sakkyndige seg om skader i underlivethos disse små pikene, uten å vitehvordan små piker generelt ser ut.Jurister resonnerer feilSåvel sakkyndiges forklaringer som vanligevitneforklaringer stod sentralt i detsom er blitt kalt Torgersen-saken, altsåvoldtektsforsøket og mordet på RigmorJohnsen i 1958. I 2001 avviste Høyesterettbegjæringen om ny behandling av saken,og rett før jul ble den også avvist avGjenopptakelseskommisjonen, til sjokkog bestyrtelse for så vel Fasting Torgersenselv, som hans mange støttespillere.”Det du kaller utspill,skyldes bådeegen samvittighet oghenvendelser utenfraStåle Eskeland var av dem som gikkhardest ut mot kommisjonen. Ja, han fraskrevden enhver ære, og har gjentatteganger slått fast at denne kommisjonenikke er til å stole på.– Noen vil sikkert påstå at du har investertså mye i å få frikjent Fredrik FastingTorgersen at du er blitt blind for argumentenesom ikke taler til hans fordel?– Det kan ikke utelukkes at jeg er blittblind, men i så fall er jeg ikke alene omdet. Det jeg derimot så helt klart allerededa Høyesterett trakk sin slutning om attekniske bevis i Torgersen-saken underbyggerat han er skyldig, var at den måtenvi jurister resonnerer på er feil. Natur- ogsamfunnsvitere skjønner dette, men deter vanskelig for å få gehør for det blantjurister. Jeg har lært veldig mye av å arbeidemed Torgersen-saken, og fordi denbare er et eksempel på hva som er vanligi rettsapparatet, vil en kritikk av måtenTorgersen er blitt behandlet på, også væresystemkritikk, sier Eskeland.Han bedyrer at det må komme etparadigmeskifte som omfatter hele rettsvesenet.I påvente av de nye tider, vil hanimidlertid fortsette arbeidet med å få FastingTorgersen renvasket. Hvordan det nåkan skje, er ikke så helt innlysende, menprofessor Eskeland mener at en ny gjenopptakesesbegjæringfor en ny kommisjonmed nye medlemmer kan føre frem.Så her er det bare å feste sikkerhetsbelteneog bli med videre.Manipulerte bevis– Kommisjonen finner det kritikkverdigat Torgersen, blant annet etter råd fradeg, nektet å avgi hårprøve for å DNAtesteham opp mot hår som angivelig blefunnet på Rigmor Johnsen. Var det noesmart råd å gi en som du er hundre prosentsikker på er uskyldig?– Torgersen selv sier han avga hårprøvei 1958. Påstanden støttes av det vi for øvrigvet om dette. Det ble imidlertid ikkeskrevet noen rapport om negative funn, ogdet er utelukket at Dorenfeldt (aktor i1958) ikke ville brukt et positivt funn(vedrørende farge, tykkelse eller lignende -DNA-analyse var utelukket den gangen)mot Torgersen. Rundt tusenårskiftet bledet funnet noen hårstrå på Rettsmedisinskinstitutt merket med numrene til sakenmot Torgersen. Det er så blitt påstått atdisse hårene stammer fra offerets kåpeerme.Hvor hårene Torgersen avga i 1958er blitt av, er det ingen som i dag vet. Deer derfor en viss fare for at håret man nåpåstår stammer fra Rigmor Johnsens kåpe,faktisk er Torgersens egne hår som hanavga i 1958. Og ettersom vi vet at avføringsbevisetble manipulert, er det ikkeutelukket at de samme er skjedd medhåret. På denne bakgrunn har jeg - og vilfortsatt - fraråde Torgersen å avgi noenhårprøve, sier Eskeland.Han viser også til en bok av VGs rettsreporterMichael Grundt Spang fra 1973.Her heter det: «Noen hårstrå på den dødesklær kunne heller ikke føres tilbaketil Torgersen.»26 <strong>Juristkontakt</strong> 1 • <strong>2007</strong>
– Dette viser at spørsmålet var reist avpåtalemyndighetene, og at Torgersenhadde avgitt hårprøve.Etterforsket Torgersen – ikke drapet– Ser du en konspirasjon for å få Torgersendømt, og seinere at saken blir avvist?– Det kan være en konspirasjon. Dethar jeg ikke tatt stilling til, og jeg har aldrihevdet det. Nøkkelen til saken er at alletenker likt. Man etterforsket hele tidenFredrik Fasting Torgersen, og ikke drapetpå Rigmor Johnsen.– Ditt syn på Gjenopptakelseskommisjonentør være kjent i juridiske kretser,men kritikken din rammer jo også Høyesteretti like stor grad. Er dommerne i Høyesteretti dine øyne like inkompetentesom medlemmene av kommisjonen?– Høyesterett bygger for en stor delpå avførings- og barnålsbeviset. Høyesterettmener bevisene sannsynliggjør atTorgersen var på åstedet. Men for dressensdel kan man ikke annet enn å slå fastat den har befunnet seg et sted hvor dethar vært barnåler. Ingen sakkyndige vil idag påstå at barnålene med stor sannsynlighetstammer fra juletreet i kjelleren ditofferet ble flyttet. Når det gjelder avføringensom ble funnet på bl.a. skoen tilTorgersen, inneholdt denne erter oghvete – altså det samme som man fant iavføringen til offeret. Men dette var sikringskosti 1957 og noe nesten alle nordmennden gang spiste. Det er for øvrigheller ikke klarlagt om den lille avføringsrestenpå Torgersens sko var fra menneskeeller dyr, for eksempel fra hund.Summen av bevis avgjør skyld– Vil ikke sannsynligheten for at flere gårrundt med barnåler i dressen, avføring påskoene, og så videre, være minimal? Erdet ikke summen av alle bevisene og indisienesom felte Torgersen?– Denne måten å resonnere på er vanlig,men samtidig feil som metode. Nårsakkyndige med bakgrunn fra samfunnsognaturvitenskapene uttaler seg om årsakssammenhengeller felles opphav, kanikke vi som jurister overprøve dette. Nårde sakkyndige uttaler at bevisene i en sakikke gir grunnlag for å trekke noen slutning,er domstolene forpliktet til å leggedette til grunn. Domstolen la de sakkyndigesuttalelser om tilnærmet sikkersammenheng til grunn for dommen i1958, og det var riktig ut fra det de sakkyndigeden gangen sa. Men det betyrikke at man kan gjøre det samme i 2006.Det er nå slått fast at de ikke hadde fagliggrunnlag for konklusjonene.For å understreke hva han snakkerom, trekker professor Eskeland fram ennylig publisert undersøkelse fra USA,gjengitt i det velrenommerte tidsskriftetScience. Av 86 dokumenterte justismord,var totredeler av dommene avsagt pågrunnlag av uttalelser fra sakkyndige somvar forutinntatt, som gjettet eller ikke varfaglig skolert.– Dette var noe Gjenopptakelseskommisjonenikke tok høyde for, sier Eskelandbeskt.”Det kan ikkeutelukkes at jeger blitt blind, men i så faller jeg ikke alene om detForskning påkrevd– Hva er din forklaring på at kommisjonenhavnet på avgjørelsen den gjorde.Den var tross alt enstemmig. Var det for åplage Torgersen og deg, eller kan det tenkesat den oppriktig mener at Torgersener skyldig i det han er dømt for?– I kommisjonen sitter det tre juristersom sikkert resonnerer som jurister flest.De vil møte seg selv i døra – ja, nærmestmåtte ta avstand fra egen kultur – hvis dehadde havnet på motsatt standpunkt.–….Kommisjonen var enstemmig?– De to andre medlemmene har vellatt seg overtale. Men jeg er oppriktigoverrasket over ett av medlemmene, ogjeg fatter ikke at han har gått med pådette.– Ny erkjennelse om vitneprov ogsakkyndiges rolle i rettsvesenet kommervel neppe av seg selv?– Det er behov for et krafttak på dettefeltet, både hva forskning og utvikling avlærebøker angår. I dag lærer studentene påjusstudiene så å si ingen ting om bevisvurdering.Vimå altså få en ny tenkemåte nårdet gjelder bevisvurdering. Det er vanskeligfordi dagens oppfatning er grunnfestet ijussen. Men det bl.a. jeg har påpekt er barenytt for jurister. For medisinere, naturvitere,ja også samfunnsvitere, er dette barnelærdom.En holdningsendring på dette områdetvil bringe rettssikkerheten en langtskritt framover. Så får vi heller erkjenne atdet vil være en del alvorlige forbrytelsersom forblir uoppklart.– Til slutt Eskeland – var det nødvendigå anklage slektningene til RigmorJohnsen for drapet på henne, i forsøketpå å få Torgersen frikjent?– Det var verken rimelig, nødvendigeller hensiktsmessig, men så har jeg helleraldri gjort det.– Kommisjonen mener noe annet?– For ett år siden skrev jeg et 20 sidersnotat der jeg analyserte familien Johnsen.Jeg stilte noen spørsmål som burde værtstilt i 1958, men som politiet ikke gjorde.Jeg sendte notatet til kommisjonen sombakgrunnsmateriale. At kommisjonen såbruker dette notatet til å påstå at jeg anklagerfamilien til Rigmor Johnsen for åstå bak drapet, er et overgrep både motmeg og familien Johnsen. Ja, det er heltutillatelig av kommisjonen å gå ut meddette, sier professor Ståle Eskeland.Og jammen greide jeg ikke å få hamlitt sinna, gitt!Mer om Torgersen-saken påMeninger side 49.<strong>Juristkontakt</strong> 1 • <strong>2007</strong> 27
Etterlyser lokale arrangører til«Juristdagen <strong>2007</strong>»Vil du være med på å arrangereJuristdagen i din by? Da vilJuristforbundet ha kontakt meddeg. – Vi har ambisjoner omå arrangere dette i endaflere byer enn i fjor, sierprosjektlederen.Av Ole-Martin GangnesFjorårets Juristdag tiltrakk seg mangemennesker. Jurister fra mange forskjelligefagfelt gikk ut på gaten i elleve norskebyer spredt over hele landet. Rundt 300jurister tok imot juridiske spørsmål frapublikum. Bare i Bergen ble det besvart300 spørsmål ifølge Juristforbundet –som arrangerte dagen.Og i år skal en slik dag arrangeresigjen. Nå etterlyser prosjektleder KnutNatvig i Juristforbundet flere lokale arrangører.– Mange vil ha Juristdagen til sinhjemby. Det første året konsentrerte vioss om et utvalg av byer, men ambisjonener å arrangere dette flere steder. Skal detmålet nås, er vi i helt avhengig av lokalekrefter, sier han til <strong>Juristkontakt</strong>.Juristforbundet bidrar med alt avplanlegging og tilrettelegging, innkjøp avmateriell til stand osv.– Vi kommer med en pakke til lokaleprosjektledere. Disse får ansvaret for åverve personer som skal stå på standen isin by. De er rett og slett koordinatorerpå stedet og vår kontaktperson.– Hva må man ofre av tid til dette?– På selve arrangementsdagen dreierdeg seg om tre timer en lørdag i september.I tillegg må man som lokal prosjektlederbruke noe tid på planlegging og vervingi forkant, forteller Natvig.Knut Storberget, Curt A. Lier, Carsten Smith og Lucy Smith stilte i Oslo.Alle lokale prosjektlederne skal samlesi forkant.– Vi samler alle sammen på ett steden gang før arrangementet. På den måtenkan alle samles og erfaringer og informasjonkan utveksles. Selv om man er lokalkoordinator, står man ikke alene.VeiviserHan legger vekt på at dette skal være delokale juristenes eget arrangement. Dagenskal lages av de lokale juristene.– Det er våre medlemmer som selvavgjør dette. Vi tilbyr muligheten og etbudsjett, så nå må man kjenne sin besøkelsestidhvis man er interessert i å lageen slik dag på eget hjemsted. De som deltoki fjor forteller om stor interesse ogoppmerksomhet. Nesten alle som deltoki fjor er forresten med videre i år.Det er også mulig å melde sin interessehvis man ikke ønsker å være prosjektleder,men likevel vil være en del avJuristdagen.– Vi søker også jurister som kunnetenke seg å stå på stand, forteller Natvig.– Hva gjør man på en slik stand?– Man hjelper folk med juridiskespørsmål. Dette må likevel ikke forvekslesmed en time hos advokat eller rettshjelper,men det gis råd om veien videreog om hva som kan være en mulig løsningpå et problem. Det dreier seg om åvære en veiviser. I fjor så vi at folk faktiskfikk hjelp. I tillegg får juristene vist segfram. Vil jurister være med på å vise betydningenav juridisk kompetanse erdette en flott anledning, sier Natvig.I Oslo i fjor dukket til og med justisministerKnut Storberget, som selv er jurist/advokat,opp på stand. Og besvartespørsmål om jus og jurister direkte pågata. I tillegg stilte for eksempel tidligerehøyesterettsjustitiarius Carsten Smith.– Vi rettsliggjør så mange deler avsamfunnet, at tilgangen på juridisk hjelper viktig. At jurister tar initiativ til åbringe jussen ut til folk er et flott tiltak,sa Knut Storberget til <strong>Juristkontakt</strong> dengang.Knut Natvig ønsker at interesserte juristerkontakter ham på kn@jus.no. Densom ønsker å se mer om fjorårets Juristdag,kan se på nettstedet juristdagen.com28 <strong>Juristkontakt</strong> 1 • <strong>2007</strong>
NAV gir storeutfordringer fortaushetsplikten- Arbeids- og velferdsetaten (NAV) haromfattende oppgaver, som gir grunnlag forstor utvidelse av mengden informasjon etatensitter på, sier professor Asbjørn Kjønstad.HA EN GOD DAG PÅ KONTORET!Ny, eksklusiv dispenserkolleksjon!• Elegant • Høy kvalitet • FunksjonellDet er ikke minst taushetsplikteni forholdet til sosialtjenestensom kan være vanskeligpåpeker Kjønstad.I lovforarbeidet sies detda også at etaten skal kunne”øse av sin felles hukommelse.”Asbjørn Kjønstad var enav foredragsholderne da juristenei Arbeids- og velferdsetatenholdt fagkonferanse.Han snakket om taushetspliktfor over hundre juristeransatt i NAV på konferansenarrangert av Juristforbundetsmedlemmer i NAV. NAV-lovenble kjørt gjennom på rekordrasktid og den var ikke ute på høring. Men det er ikketvil om at den nye etaten byr på mye ”juristmat”.I tillegg til temaet taushetsplikt, snakket professor AslakSyse om innhenting, oppbevaring og utlevering av helseopplysninger,seniorrådgiver Sverre Engelschiøn snakket om personverni Abeids- og velferdsetaten og professor Hans PetterGraver snakket om forholdet mellom departement og direktorat.Det siste et hyperaktuelt tema med UDI-saken sombakteppe.Post-it ® Z-notes– enda enklere og raskere å bruke notatblokken!- Man ønsker mer bruk av skjønn i denne etaten. Jussensstorhetstid på en del av disse områdene er over, nå er det merfokus på å finne hvilke tiltak som er nødvendige redskap forå løse en individuell situasjon, sier Asbjørn Kjønstad.Men hvem skal styre skjønnet? Hans Petter Graver pekerpå flere problemstillinger i forholdet mellom et departementog en stor og viktig etat.- En av de gjennomgående problemstillingene er sterkedirektorater som setter dagsorden. Det kan være en utfordringfor departementene. Utfordringen er å finne detaljeringsnivåi styringen, sier Graver.Scotch ® Magic 810 tape– Norges mest brukte kontortape!Post-it ® Z-notes og Scotch ® Magic tape bestilles hos dinvanlige leverandør av kontorrekvisita!3M Norge A/SPostboks 100, 2026 SkjettenTlf. 06384Internett: www.3m.com/no<strong>Juristkontakt</strong> 1 • <strong>2007</strong> 29
Vigdis Vevstad :Vil ha norsk «EU-debatt»om flyktning- og asylsystemet30 <strong>Juristkontakt</strong> 1 • <strong>2007</strong>
EU er i ferd med å utvikle etfelles europeisk flykning- ogasylsystem. – Dette angår ogsåNorge, sier juristen VigdisVevstad. Hun ønsker debatt omdet som skjer på dette området– fordi EU er en tung premissleverandørogså for utenforlandetNorge. – I dag eksistererdet et demokratisk underskuddnår det gjelder offentligdiskusjon om EUs justispolitikkog Norges rolle i den,mener hun.Tekst og foto: Ole-Martin GangnesVi møter Vigdis Vevstad på hjemmekontorethennes i Son. Her i den gamle Spinnerigårdenpå torget i Son har hun skrevetboka «Utvikling av et felles europeiskasylsystem – jus og politikk». Med denønsker hun å bidra til både kunnskap ogdebatt om EUs flyktning- og asylpolitikk.Vevstad tok sin juridiske doktorgrad i1985 og satt i utvalget som høsten 2004la fram forslag til ny utlendingslov. Hunhar arbeidet i UDI, hos FNs høykommisærfor flyktninger, i Flyktningehjelpen, iUtenriksdepartementets menneskerettighetsavdelingog hun har vært ambassaderådved EU-delegasjonen i Brussel.I over 20 år har hun arbeidet medspørsmålene som omhandles i boka. I dager hun uavhengig konsulent og driver sinegen virksomhet.Snøen laver ned og lager et idylliskpostkortbilde blant de vinterstille trehuseneda <strong>Juristkontakt</strong> besøker Vevstad.Rett utenfor det ærverdige gamle husetligger familiens fiskebåt. I Son er hun erhun leder for den lokale næringsforeningen.– Jeg trives utrolig godt i disse omgivelsene.Også jeg, som trodde jeg bare varet urbant bymenneske, ler hun.I boken skriver hun at «det handlerom jus og politikk. Det handler om et avde mest brennende temaer i vår tid.»Stemningen er alt annet enn «brennende»denne dagen i den lille kystperlen,men at temaet er politisk brennbart,fikk hun selv se på nært hold i forbindelsemed UDI-saken i fjor. Ektemannener nemlig tidligere direktør i Utlendingsdirektoratet,Trygve G. Nordby – og bokaer da også dedisert «til Trygve G.» Nordbyer i dag generalsekretær i Norges RødeKors.”Jeg mener EUogså har noeå lære av ossSchengen og DublinNå vil Vigdis Vevstad ha en «EU-debatt»om hva den europeiske politikken pådette feltet betyr for Norge.– Hva som skjer i EU på dette områdeter svært viktig, sier hun.– Men Norge er jo ikke med i EU?– Nei, men gjennom Schengen- ogDublinsamarbeidet har Norge avtalermed EU som innebærer ulike kontrollmekanismer.Schengen og Dublin betyrmye. Norge er med her, og er dermed påvirketav det som skjer på feltet ogsåutenom disse spesifikke avtalene. Da erdet viktig å være oppmerksom på hvilkenpåvirkning dette har i forhold til Norge.Og hvilke muligheter vi har til å påvirkeEU. Jeg mener EU også har noe å lære avoss.Selv om Norge ikke er bundet av EUsasylregler, må norske myndigheter forholdeseg til disse fordi EU er en sværttung premissleverandør. Tilpasning tilEU- utviklingen vil få konsekvenser forhvordan den nye utlendingsloven blir utformetog senere tolket.– Jeg er positiv til felles europeiske regler.Hvor vellykket systemet er foreløpigkan likevel diskuteres. Vi må ha fokus påat det kan bli bedre. Norge påvirkes avdet formelle samarbeidet som er grensekontrollog ansvarsfordeling av asylsøknader.Dette må hele tiden holdes opp motE.ON Ruhrgas-stipendTYSK-NORSK STIPENDPROGRAM FOR RETTSVITENSKAP– MED TYNGDEPUNKT I EUROPARETTStifterverband für die Deutsche Wissenschaft og E.ON Ruhrgas AGhar opprettet et tysk-norsk stipendprogram i rettsvitenskap.Programmet administreres av Norges forskningsråd. Målet medprogrammet er å utvide og utdype de gjensidige forbindelsene mellomNorge og Tyskland innenfor rettsvitenskap, spesielt med vekt på europarett/europeiskintegrasjonsrett. Det bevilges stipend til bl.a.:viderekomne studenter, nyutdannede kandidater, doktorgradsstudenter,forskere og praktiserende jurister.Søknadsfrister i <strong>2007</strong>: 1.03. og 01.10Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til Norges forskningsråd,Internasjonale Stipend (IS) v/ rådgiver Kristin Eikeland Johansen,tel 22037195/fax 22037001, e-mail: kej@forskningsradet.noSøknader sendes tilForskningsrådet, Pb. 2700, St.Hanshaugen, 0131 Oslo. Se ogsåwww.forskningsradet.no/is<strong>Juristkontakt</strong> 1 • <strong>2007</strong> 31
folkeretten og anbefalinger fra FN. Folkerettenstår over EU-retten.Hun mener Norges samarbeid medEU skjer uten nødvendig offentlig debatt.«Dette handler blant annet om betydningenav å skape offentlig debatt om migrasjonsog flyktningspørsmål og Norgessamarbeid med EU. I dag eksisterer det etdemokratisk underskudd når det gjelderoffentlig diskusjon om EUs justispolitikkog Norges rolle i den», avslutter hun medi boka.– Vi samarbeider i stor grad. Norgerepresenterer jo EUs yttergrensen i nord.Vår egen yttergrense er i denne sammenhengenblir da Middelhavet. Dette forplikter.Norge er for eksempel representerti det operative samarbeidet Frontex,og er med på å ta avgjørelser. Dette er etperspektiv som vi må ta med oss.MinimumsreglerI EU er det stort sprik i oppholdspraksis.– Noen steder får man opphold, andreikke. Det er noe av bakgrunnen for detharmoniseringsarbeidet som er på gang iEU.Det er allerede laget minimumsregler.Det juridiske rammeverket er på plass.– Disse går på felles praksis og fellesregler. Det er laget prosedyreregler, minimumsreglerfor mottaksforhold og reglerom midlertidig beskyttelse. Det er ogsåopprettet et flyktningfond der landenekan få penger til å utvikle dette arbeidet.Noe av dette fungerer allerede i dag,mens andre ting fungerer ikke, sier hun.En evaluering av dette arbeidet pågårnå.”Norge er foreksempelrepresentert i det operativesamarbeidet Frontex, og ermed på å ta avgjørelser– EUs egen evaluering begynner i år,og fra før har en del frivillige organisasjonerog FN gjort studier av hvordan Dublinkonvensjonenfungerer. Kommisjonenkan nå komme med råd til medlemslandene.Vevstad er selv med i et juristnettverkkalt Odysseus, som har gått gjennommottaksdirektivet.– Vi konkluderer med at eventuellfrykt for minimumsløsninger er gjort tilskamme på det feltet. Nettverket menerdet blir bedre med minimumsløsninger.Det såkalte statusdirektivet definererhvem som er flyktninger. Forslaget til nyutlendingslov er mye inspirert av statusdirektivetfra EU. Vevstad satt selv i lovutvalget.– Det dreier seg om fellesdefinisjoner.En av hensiktene er å hindre asylshopping.Det vil forhåpentligvis føre til merensartet praktisering.Internasjonal domstolVigdis Vevstad mener Norge må gjøremer for å påvirke utviklingen i EU påflyktning og asylfeltet.«I forhold til egen praktisering av regleneer vi avhengig av at EU forbedrerseg. Da skader det ikke å bidra hvis mankan», skriver hun i boka og oppfordrerNorge til å gjøre sin stemme hørt.– Vi må skape arenaer for å drøftemed EU. Norge kan også ta opp spørsmåli FN. Vi må kunne påpeke hvis det skjernoe vi er misfornøyd med. Vi er ikke medi EU, men vi er med i Dublin. Det foregårdrøftelser i dag, men jeg skulle ønske detvar mer, sier hun.– Hvem er det som har siste ordet nårdet gjelder praktisering av regelverket?– Folkeretten står som sagt over EUretten.Rettslig kan man prøve saker ibåde Strasbourg og i Haag. Dessuten kansaker prøves i de nasjonale domstolene.Men det hadde vært en fordel om detfantes en internasjonal flyktningdomstol,sier Vigdis Vevstad.32 <strong>Juristkontakt</strong> 1 • <strong>2007</strong>
Statsansatte jurister søker på «sin egen jobb»- for å få bedre lønnMange jurister i staten, som harvært ansatt i mange år, oppleverat nyansatte får en begynnerlønnsom er bedre ennderes. Til tross for at jobben erden samme. Resultat: Mansøker på den nye stillingen– som har samme jobbinnholdog er på samme arbeidsplass.Av Ole-Martin GangnesDenne måten å forsøke å få bedre lønnpå er helt vanlig i staten, forteller leder avJuristforbundet i staten (NJ-S) AsbjørnGjerde Lund og forhandlingsleder Mette-Sofie Kjølsrud i Juristforbundet.– Årsaken til bedre begynnerlønningerer at staten ønsker å tiltrekke segkompetanse. Staten og det private krigerom de samme personene. Derfor må manha attraktive begynnerlønninger. Begynnerlønnenforteller noe om markedsverdienav kompetansen. Det er bare synd atdette ikke automatisk forplanter seg ogsåtil dem som har stått i tilsvarende stillinglenge. Lønnssystemet i staten åpner ikkefor å takle dette, sier Gjerde Lund.– Resultatet er at mange av disse søkerden tilsvarende jobben med bedre begynnerlønn.Eller de søker bedre betaltevikariater. Og man kan ikke nektes å søkeen slik stilling, sier Kjølsrud.De mener staten legger opp til etlønnssystem som oppfordrer til å skiftejobb ofte, fordi det ”ikke skjer noe” nårdu velger å stå i stillingen din.– Det er ikke gunstig for noen parter åmåtte bruke masse tid og krefter pådette. Det skjer jo et ressurstap når arbeidstakeremå gjennom sånne prosesserfor å endre lønn. Det er kjent at man somregel bedrer lønna ved jobbskifte, mendette er jo et merkelig system for å bedrelønn. På små steder kan denne rotasjonenogså virke lønnsdrivende, sier GjerdeLund.Ved begynnerlønninger er det ikkesamme ”tak” som ved annen lønnsfastsettelse.– Da bruker man det som skal tillønnsmessig. Dette kan vi se på tallene iden siste lønnsundersøkelsen vi i Juristforbundethar foretatt. Du får ikke engod lønnsutvikling ved å stå i samme stilling,sier de.Lederne kan styre selvDe mener at årsaken til de bedre begynnerlønningeneogså kan forklares med atdet er et område ledere i staten kan styremer selv.– Dette er nesten det eneste lønnsmessigevirkemiddelet ledere i staten harigjen. Det meste av lønnspolitikken bestemmesutenfor virksomheten. Jeg synesdet er rart at lederne i staten finner seg i åvære fratatt det viktigste verktøyet dehar. Den sentrale lønnspolitikken nullstillerden lokale lønnspolitikken, sier Kjølsrud.Og da er man ved kravet fra Juristforbundetog Akademikerne – man ønskerlokale lønnsforhandlinger.– Det kravet er der fortsatt, sier de.– I fjor streiket dere. Til våren kommeret nytt lønnsoppgjør. Hva tenkerdere om det nå?– Vi kan i alle fall slå fast at det erfortsatt kampvilje. Streiken i fjor medførtetil slutt tvungen lønnsnemnd. Detsier litt om verdien vår. Juristene har fåtten enda større bevissthet om det etterstreiken, sier Kjølsrud.Legatet utdeler stipender til videreutdanning i utlandet for bankfolkog jurister fra Bergen og omegni alderen 22 - 35 år. Søkere må ha enten juridisk embetseksamenog 1 års praksis eller artium eller handelsgymnasium og 2 årspraksis. Stipendier gis i alminnelighet for ett studieår.Søknadsfrist 15. mars <strong>2007</strong>– Staten legger opp til et lønnssystemsom oppfordrer til å skifte jobb ofte,mener Mette-Sofie Kjølsrud og AsbjørnGjerde Lund.Banksjef C.J. Ege'sStipendielegatSøknadsskjema fås hos legatets forstander advokat Peter Frølich,c/o Wikborg, Rein & Co.,Postboks 1233 Sentrum, 5811 Bergen<strong>Juristkontakt</strong> 1 • <strong>2007</strong> 33
AKTIVITETER VÅREN <strong>2007</strong>OSLONY!KURS I PRAKTISK STYREARBEID llTirsdag 6. mars og onsdag 7. mars ,Thon Hotel Vika Atrium.Kursleder: Bjørn-Frode Jacobsen.Øvrige bidragsytere er advokat og rådgiver Elisabeth Wille, Den Norske Advokatforening,kommunikasjonsdirektør Hilde Barstad, Forsvarsbygg og Finn Hvistendahl, som har styre- ogrådgivningsarbeid som sitt spesiale.KURS I LEDELSETirsdag 17. april og onsdag 19. april , Thon Hotel Vika Atrium.Kursledere er Bjørn-Frode Jacobsen, leder for DamsgaardGruppen og samarbeidspartner forJustitias Døtre.NY!PROGRAM – ”HVORDAN KOMME I POSISJON TIL STYREARBEID?”1. Samling finner sted tirsdag 22. mai og onsdag 23. mai2. Samling, tirsdag 28. august, kl 0900-1300.3. Samling, torsdag 11. oktober , kl 0900-1300.Sted: Thon Hotel Vika Atrium. Mer informasjon kommer!BERGENSEMINAR I PRAKTISK STYREARBEIDTorsdag 22. mars kl. 0900-1800,Radisson SAS Royal.Kursledere er Finn Hvistendahl, ogBjørn-Frode Jacobsen.STAVANGERSEMINAR I PRAKTISK STYREARBEIDTorsdag 3.mai , kl. 0900-1800Sted: Radisson SAS Atlantic.Kursledere er Finn Hvistendahl, Bjørn-FrodeJacobsen.PÅMELDINGPåmelding til aw@jus.no , eller på tlf: 22 03 50 17. Invitasjon til kurs vil også distribueres pr. e-post.Deltakelse på kurs i ledelse og praktisk styrearbeid blir godkjent som ikke-juridisk etterutdanning foradvokater .Ønsker du å påta deg leder- og styreverv i fremtiden? Registrer deg påwww.kvinneristyret.noPriserKurs i ledelse kr 3500,-Kurs i praktisk styrearbeid kr 3500,-Program – ”hvordan komme i posisjon” kr 4000En-dags seminarer kr. 2500
Spørreundersøkelse blant juristerJuristene ønsker å gjørehumanitær innsatsJuristforbundet har spurtjurister over hele landet om dekunne tenke seg å personligbidra i et humanitært prosjekt.90 prosent av dem som svarteer positive.Av Ole-Martin GangnesDet er Juristforbundet som har stilt juristerspørsmål om humanitært arbeid.• 98,6 % av dem som har svart påspørsmålene synes Juristforbundetskal engasjere seg i et humanitærtprosjekt.• 91,5 % av dem som har svart synes Juristforbundetskal velge en samarbeidsformhvor man sender juristerinn i prosjekter, de resterende synesen ren pengegave er bedre.• 90 % av dem som har svart kunne selvtenke seg deltagelse i et slik prosjekt.• 36,2 % vil gjøre det ulønnet, 26,8prosent vil gjøre det lønnet, og 37 %vet ikke.• 9,9 % tror de kan få lønn med permisjonfor å gjøre en humanitær innsats,52,5 % tror de kan få ulønnet permisjon,3,5 % tror ikke de får permisjonog 34 % vet ikke.Vurderer ulike alternativer– Dette viser at interessen er stor for ågjøre en humanitær innsats. Det er ensvært positiv respons på dette, sier informasjonsrådgiverKnut Natvig i Juristforbundettil <strong>Juristkontakt</strong>.Undersøkelsen er gjort blant Juristforbundetsmedlemmer, og bakgrunnen erat Juristforbundet går med tanker om åengasjere seg i et humanitært prosjekt.– Denne responsen gir i alle fall et– Overveldende respons, sier JuristforbundetsKnut Natvig.grønt lys for å fortsette utredningen av etslikt tiltak, sier Natvig.Han er selv overrasket over responsen.– Man må selvfølgelig ta med i beregningenat de som velger å svare på en slikundersøkelse kanskje allerede er involverti slikt arbeid, eller er spesielt interessert idet. Dersom alle våre medlemmer i Juristforbundethadde svart, ville antakeligtallene vært mer nyanserte. Men likeveler tendensen veldig tydelig: Dette ønskerjuristene å engasjere seg i, sier Natvig.Han synes det er spesielt interessantat så mange kunne tenke seg et personligengasjement i et prosjekt.– Det ser ut til at vi har mer enn nokav jurister til å sende inn i et prosjekt.Det er viktig å vite nå som Juristforbundetskal vurdere ulike alternativer for ågjøre en humanitær innsats, sier Natvig.Han opplyser at arbeidet videre meddette nå pågår i Juristforbundet. Manvurderer flere alternativer.– Håper dette blir noe avDette er noen av kommentarene Juristforbundethar fått fra de spurte i e-postundersøkelsen:”Flott hvis vi kan engasjere oss på en mersynlig måte enn i dag. Alle beslutninger omdette er bedre enn ingen beslutninger””Dette var en svært god idé, som også kanbidra til å profilere jurister som noe annetenn selvopptatte, godt betalte advokater. Jeghåper dette blir noe av!””Kjempeviktig engasjement. Jeg kan værevillig til å bidra, delvis ulønnet - mentrenger noe lønn, har familie og barnå forsørge....””Synes dette er et bra tiltak som børiverksettes””Kjempeidé som jeg har savnet lenge””Utrolig bra tiltak! Stjerne i margenfor dette!!””Dette er VIKTIG !””Viktig å delta i eksisterende prosjekthvor infrastrukturen er på plass, samt haklart definerte oppgaver. Humanitær bistandytes også av andre enn rene humanitæreorg.”<strong>Juristkontakt</strong> 1 • <strong>2007</strong> 35
Jussprofessor Fred Inbauskrev en ny avhørsmanualfor amerikansk politi etteravsløringene av hva somforegikk i det såkalte «tredjegradsforhøret».Her demonstrererhan en løgndetektor påskuespillerinnen Betsy Palmeri 1954. (Foto:Corbis)Tilståelser
i nåtid og fortidDet er omtrent umulig å få noentil å tro at en tilståelse,«bevisenes dronning», kanvære falsk. <strong>Juristkontakt</strong>sjusshistoriske skribent om hvaen tilståelse egentlig er– og om når skyld blir en forhandlingssak.Av advokat Erling MossJustisminister Knut Storbergets forslag tilbindende straffeutmåling oppad i tilståelsessakerhar så langt møtt blandet mottakelse.Modellen med «plea bargaining» fraUSA skal effektivisere deler av strafferettspleien,men Høyesterett har vendttommelen ned i en uttalelse av 4. desember2006.En slik regel «vil medføre rolleblandingog representere et inngrep i dendømmende virksomhet som etter vårvurdering vil være svært uheldig,» heterdet bl.a. derfra, også under henvisning tilat slik avtalt dom lett vil kunne gjeldeopp mot halvparten av straffesakene. Detvises også til høringsutkastet: Ordningermed betaling for en tilståelse «kan fungeresom et uheldig pressmiddel overforen siktet som faktisk er uskyldig, mensom er redd for ikke å bli trodd.»Kort sagt: Ulempen med lovendringener at dommerens rolle ikke blir å bedømmeom tiltalte er skyldig, men omtilståelsen er «frivillig». Realiteten ganskelik forelegget. I stedet for å vedta en bot,vedtar man en fengselsstraff, stemplet oggodkjent av retten etterpå.Det historiske problemJus og religion har i vår kultur et felleshistorisk opphav i kristendommen. Til åbegynne med ser det ut til at dåpen bleoppfattet som syndsforlatelse. Derfor vardet fra de første århundrer e. Kr. om ågjøre å bli døpt så sent som mulig, allerhelst på dødsleiet. Da kunne og skulleman også bekjenne syndene så langt manhadde oversikt. Det var åndens, ikke kirkens,makt som da banet veien til frelsen.I tillegg utviklet den kristne antikken sinekrav til at folk skulle bekjenne sine synderoffentlig, en asketisk handling sommanifestasjon av ens ugjerning, og til sikringav fremtidig lydighet og nytt inntog idet kristne fellesskap. Selvsagt krevdesanger og tro på gudommelig nåde. Mendet var disse forutsetninger om offentligskam og botsøvelser som gradvis fikk kirkeligenergi til å omgjøre dette til en privathandling, beskyttet av prestens – ikkeåndens – sakrament. Synderen ble underprestens overoppsyn personlig ansvarligfor ugjerningene og måten de ble korrigertpå.Endringen kom formelt ved det såkalteFjerde Lateranerkonsil i 1215, oppkaltetter organisatoren, pave Innocens IIIog hans Lateran-slott. Et par tusen utsendingerskal ha vært til stede, både fra kirkenog verdslige makter, og det midt ikampen mellom pave og keiser om hvorherredømmet skulle være. Innocensgjorde nå muntlig tilståelse til en prestobligatorisk for alle voksne kristne.Denne isolerte og private handling skulleetter Innocens oppfatning være et sterktredskap til å bekjempe avvik og kjetteri.Kontrollen ble mer fleksibel, kort oggodt. Mens offentlig tilståelse haddefungert som hardhendt demokrati, såville en omhyggelig utvalgt tilståer kunnesparke beina unna enhver hierarkisk oppbygdstruktur i samfunnet, forutsattmange nok av dem. De bruksanvisningerfor bekjennelser som fulgte i kjølvannetav konsilet, viste at det å motta tilståelserble et håndtverk for et godt trenet presteskap.Konger, hertuger og biskoper varslett ikke unntatt fra kravet til tilståelseen gang i året. Og det kristne løfte omfrelse, hvis popularitet sakte krøp fraMiddelhavet og til barbarene lengernord, ble uavlatelig balansert med detgrufulle alternativ – fortapelse og Helvete.Det hadde slett ikke vært kirkeligenighet om hvor mange som ville blifrelst. Mulighetene ble drastisk reduserte,nemlig. Så en måte å sikre seg utvelgelsetil saligheten på ble naturlig nok å tilståså mye som mulig.Tilståelsen en forhandlingssakSom ved verdslige forbrytelser gjaldtprinsippet om forholdsmessighet, ikke tilofferet, men til Gud. Jo mer selvfornektelse,og jo mer «sannhet» som kom påbordet, jo større sjanse. Grunnlaget varlagt for tvungen deltakelse i korstogene,faste og annen selvpining - senere inkvisisjonenog torturen.Det religiøse problem var særlig knyttettil et ubehagelig skriftsted i Det nyetestamentet, nemlig historien om denunge og meget rike mannen som fikk beskjedav Jesus om å selge alt han haddeog gi pengene til de fattige (Matteus 19,16-23), selv om han hadde holdt alle budene.Han gikk bedrøvet bort, og de forskrekkededisiplene fikk deretter høreom kamelen og nåløyet. Slike drakoniskepåbud måtte jo «bort» om Lateranerpresteneskulle ha noe å tilby de rike ogmektige som takk for tilståelsen. Hjemmelfor unntak mente man nå å finne iSalomos ordspråk 13,8 der det heter at«en rik mann må kjøpe seg fri med sinrikdom.» Det hørtes jo straks bedre ut.Og man kunne i tillegg reklamere med enhelt annen, mer kompetent og folkekjær,holdning hos presteskapet. Han skulleikke lenger gå «rett forbi» den som varskamslått og halvdød, slik presten haddegjort i historien om den barmhjertigesamaritan (Lukas 10, 25-37), og der vardet i tillegg en «lovkyndig» som haddesatt Jesus på prøve.Kort sagt: Tilståelsen og dens konsekvenserble heretter en forhandlingssak.I moderne tidDet er selvsagt ikke rart at tilståelsen harvært ansett som «bevisenes dronning»,rett og slett fordi den ble antatt å kommefra den som visste de faktiske forholdbest. Falske tilståelser har imidlertid vært<strong>Juristkontakt</strong> 1 • <strong>2007</strong> 37
TILSTÅELSERgodt kjent, og helt utvilsomme, i flerehundre år. De mest bisarre historier frastrafferetten gjelder nok de som har tilståttdrap, og der det etterpå viste seg at«offeret» levde i beste velgående. Noen avde tiltalte unngikk henrettelse med etnødrop, men slett ikke alle.Man blir likevel litt slått av skriftestolensautoritet opp gjennom historien,sammenlignet med de spartanske – menpåstått effektive – avhørsrom hos politietslik de fremstilles i rettsreferater, politiromanerog utallige tv-serier.Sigmund Freud og hans psykoanalysebrakte en ny dimensjon inn i kravet tilbekjennelse. Jeg lar det ligge her, menminner om psykologenes og psykiatriensinntog som sakkyndighet i et utall straffesaker,eksempelvis sedelighetssaker.Fremtvungne tilståelser tilhører slettikke bare inkvisisjon og hekseprosesser.Det beryktede «tredjegradsforhøret» bleutviklet og tatt i bruk av en sjarmerende,korrupt og brutal politisjef i New York i1883, Thomas F. Byrnes. Det var ikke fåoppbankede og torturerte arresterte som«tilstod» etter hans metoder, før en bok(Edwin Borchard: «Convicting the Innocent»,1932), en offentlig kommisjonmed en sjokkerende rapport om mishandlingen(The Wickersham Commission)og en avgjørelse av U.S. SupremeCourt (Brown vs. Missisippi, 1936) erklærtehele praksisen ulovlig. De tre tiltaltei den saken var hengt opp i et tre ogpisket til de tilstod.Nekter å forklare segDet vakuum som oppstod ble etter dettefylt av en manual for politiet, skrevet avjusprofessor Fred Inbau og en tidligerepolitimann, John Reid. Deres «CriminalInterrogation and Confession» og denpraksis av triksing, løgner og utilbørligpress som denne resulterte i, var det somfikk Supreme Court til å innføre den velkjente«Miranda Warning» i 1966. Du harrett til ikke å forklare deg … osv.Det som er å merke seg er at den førtenettopp til det – at mistenkte nekter åforklare seg. Meget uheldig både for ressursbrukog rettsikkerhet, har amerikanerneetter hvert oppdaget. Og det erviktig å få med seg hvorfor: Når avtalermellom mistenkte og påtalemyndighetenom skyld og straff blir en forhandlingssak– bare du erkjenner deg skyldig i X, skalvi unnlate å tiltale deg for det mye verreY – så er det om å gjøre for den mistenkteå skaffe seg forhandlingskort. Denmest effektive måte å gjøre det på er åholde kjeft, kortene tett til brystet, spareinformasjon til du ser hva motparten veteller ikke vet, eller tror de vet. Domstolskontrollensvekkes når poenget medstraffeprosessen blir å unngå rettssak – ogfolks tillit til en viktig samfunnsinstitusjonblir deretter. En tidligere statsadvokatog nå jusprofessor, William T. Pizzi,har sammenlignet USA og Europa pådette viktige punkt, og det er ikke utengrunn at boka heter «Trials withoutTruth» (New York University Press,1999).Og hvis noen synes dette kan lignemistenkelig på forhandlingene mellompresten og synderen som beskrevet foran,så har de helt rett.”Det vakum somoppstod bleetter dette fylt aven manual for politietBerømte saker og litteraturUlempen med «bevisenes dronning» er atdet er omtrent umulig å få noen til å troat en tilståelse kan være falsk.Diktaturene lærte fort av kirke og inkvisisjon.Stalins oppgjør i tiden 1936-1938 med gammelbolsjevikene fra Lenin-tidenskjedde i tre store prosesser,kalt Moskva-prosessene. Det var ikke tvilom at de tiltalte ikke kunne ha gjort detde var tiltalt for, men de tilstod alle somen spionasje, planlegging av drap, sabotasje,samarbeid med virkelig og innbilte fienderav Sovjetunionen. Det gjorde defor åpne dører, med atskillige vestligepressefolk og kulturfolk på tilhørerbenkene.De fleste av de tiltalte visste nokom at den eneste utgang var dødsstraff.Bare et mindretall ser ut til å ha vært utsattfor fysisk tortur. Stalin ville ikke visefrem fysiske vrak til verdenspressen.Men dødsstraffene haglet ogsåutenom disse hovedsakene, og truslenemot de tiltaltes familier må ha vært enavgjørende faktor for flere av dem, i tilleggtil det de mente kunne være løfterfra Stalin om å beholde eget liv. Etter denførste prosessen mot Zinovjev og Kamenevble det først opplyst at de var henrettet.Det var de ikke, fordi Stalin så vistefrem Zinovjev og Kamenev for noen avde som var tiltalt i neste prosess – sombevis på at Stalin holdt løftene sine, trossdødsdommene. Deretter ble de skutt.Disse tilståelsene ble likevel oppfattetsom et psykologisk mysterium – godt beskrevetav Arthur Koestler i romanen«Mørke midt på dagen».Hva med nazi-ledelsen i Tyskland?Nei, der skal man lete etter tilståelser.Det samme gjelder prosessen mot AdolfEichmann i Jerusalem på tidlig 60-tall.Han hadde ikke bare fulgt ordrer, hanhadde også fulgt loven, hevdet han, dahan som øverste sjef for «Transportkontoret»i Reichssicherheitshauptamt haddeplanlagt og gjennomført det meste av jødearrestasjoneneog deres transport tildødsleirene. Selv ikke dokumenter somviste noe annet, fikk ham til å endre oppfatning.Han benyttet seg av en kjent taktikk– si tja til noe, og bruk så argumentetom at «der ser dere, og hvorfor skulle jegikke innrømme resten hvis jeg var skyldig?»Det er nok med ideologisk inspirertetiltalte de største vanskene kommer.Quisling forklarte seg ordrikt og lenge ilagmannsretten i 1945 – men tilstod hanegentlig? Arne Treholt fikk en fortjentpris for boka «Alene» fra 1986, der avhørssituasjoneni nærmest total isolasjonabsolutt må ha ekthetens varemerke. Hanfikk rikelig anledning til å angre, og kannok i ettertid ha en velfortjent sjanse tilgjenopptakelse i dag, i alle for «militærdelen»av dommen på 20 års fengsel.Hva er en tilståelse?Spørsmålet høres vel underlig ut, til mantenker gjennom det. Vanskene skal slettikke overdrives, men ikke desto mindrehar det som var «forhørsrettsdom» etterstraffeprosessloven av 1887 § 283 ikkeledet til få opphevelser etter anke. Skylderkjennelsenvar ikke nok fordi den i segselv ikke var noe bevismiddel, men «i realitetenbare en uttalelse om at han finnerde øvrige bevismidler overbevisende,»skrev professor Johs. Andenæs (Straffeprosessen,1962, s. 241). Det er fortsatthovedregelen etter 1981-lovens § 248,men med unntak for noen saker ettervegtrafikkloven.38 <strong>Juristkontakt</strong> 1 • <strong>2007</strong>
TILSTÅELSERHvordan oppdager man en falsk tilståelse?Vi har jo to ferske eksempler: Fetterenstilståelse i Birgitte Tengs-saken fra1995 endte jo med frifinnelse i lagmannsretten,med mye skriverier etterpå. FritzMoen-avgjørelsen i Rt. 2003 s. 1389 er såomfattende for begge drapene at ingen kanha noen mening om dem uten å studereavgjørelsen grundig. «Jeg skjønner ikke hvajeg skal forklare meg om. Jeg er uskyldig,»sa Moen i lagmannsretten i Torunn-saken i1978. Retten tar en pause mens Moen blirforklart «sine rettigheter» i enerom. «Skaljeg si sannheten?» spurte han i rettenetterpå. «Og dermed kom tilståelsen – ordfattigog unyansert, men detaljert og klar,»skriver Adressavisen fra rettssakens førstedag. Neste dag tilstår han på ny, men «såavsluttet han dagen med å si at han ikkevar skyldig, og dette sa han også ved rettsmøtetsbegynnelse i går,» skriver Arbeider-Avisa, med denne fortsettelse: «Jeg eruskyldig. Jeg har ikke gjort dette. Jeg likerikke at noen lokker meg til å si sannheten.»Vi får vel vente på Tore Sandbergsbok om saken. Men det går jo an å minneom den berømte «tilståelsen» til GerryConlon, en av The Guildford Four, dømttil livsvarig for terrorbombing av en pub iEngland i 1974. Tilståelsen var et produktav politivold sa han forgjeves da hanble dømt. «Det er min beklagelige plikt åinformere retten om at bevis av stor betydninghar dukket opp,» sa en beskjemmetaktor i 1989. Dokumenter fra etterforskningen,som nå var funnet, viste atden underskrevne tilståelsen fra 1974 varfabrikkert av politiet.Noe hjelp fra skjønnlitteratur har vinok, særlig for en dommerstand som ikkevil skjønne hva som i ekstreme situasjonerkan foregå i en avhørssituasjon.Albert Camus roman «Fallet» fra 1956vant sin berømmelse ganske sakte. Denpresenterer en samtale mellom en tilståerog en som hører på. Men samtalen erfremstilt om en monolog. Fortelleren,Jean-Baptiste Clamence, forteller på enmåte som gjør at leseren skjønner at noensvarer. Men svarene er aldri gjengitt iboka, så innholdet i dialogen er noe manmå tenke seg til ut fra enetalen. Ville hanfortalt det samme hvis ingen hørte på?Lytterens reaksjon blir innebygget i enetalen,som varer hele boka. Jean-BaptisteClamence var advokat.Enhver navnelikhet med døperen Johannesmå vel være tilfeldig? Clamans indeserto – ropet i ørkenen – er kanskje detden falske tilståelsens varemerke?«Say nothing at all to the police, tellthem nothing under any circumstances,and reply to all police approaches bysaying that the client´s lawyer has toldthe client not to answer questionsor talk with anyone unless the lawyeris present.»(Anthony G. Amsterdam: Trial Manual forthe Defense of Criminal Cases, AmericanBar Assosiation, 5th ed, 1988)HJELP OSSmed fri rettshjelp tilmennesker på flukt.Mennesker på flukt ønsker mer enn noe annet å reise hjemigjen. Men hva gjør du som flyktning når huset ditt er okkupertog alle identitetspapirene dine er borte? Flyktninghjelpensjurister og rådgivere gir juridisk assistanse i 15 kriserammedeland til mennesker på flukt. Les mer om oss og arbeidet våre2000 ansatte gjør på www.flyktninghjelpen.noUtfordringene våre ansatte møter verden over er mange, menresultatene vi skaper er større. Som uavhengig humanitærorganisasjon så har vi alltid behov for at mennesker bryr segog bidrar. Derfor søker vi samarbeid og støtte fra advokatkontorer,advokater og jurister.Møte oss?Vi tilbyr lunsjforedrag om fri rettshjelp i Afghanistan.Støtte oss?Alle bidrag til konto 8380.08.07800 er velkomne.For mer informasjon se www.flyktninghjelpen.no eller tagjerne kontakt med Stefan Midteide på telefon 23109804eller e-post stefan.midteide@nrc.no<strong>Juristkontakt</strong> 1 • <strong>2007</strong> 39
Fagartikkel<strong>Juristkontakt</strong> inviterer leserne til å bidra med juridiske fagartikler.Artiklene bør ikke overstige 8000 tegn, inklusiv mellomrom. Send innlegget med e-post til omg@jus.no.Kontroll i vår elektroniske arbeidshverdagNye regler om håndtering ave-post er nå ute på høring.Dette er hva som foreslås.Av advokat Ragnhild Bø Raugland,Norges JuristforbundFor ikke mange årene sidenvar vår omgang medomverden relatert til brevi lukket konvolutt og telefonsamtalerover fasttelefon.I dag har brevenemåtte vike til fordel forelektronisk korrespondanse, og mobiltelefonenebrukes hyppig. Det digitale arbeidslivetbyr på nye utfordringer somtidligere var ukjent.Vi vet at et brev til navngitt adressat,skal åpnes av vedkommende, selv om deter mottatt i jobbsammenheng, men hvordaner det med e-post til en konkret mottager?I tillegg kommer det forhold atkontrollmulighetene er lagt bedre vedbruk av elektroniske verktøy, ved at arbeidsgiverkan åpne post, samt overvåkeog registrere bruk.Dagens regler om håndtering av elektroniskpost er uledet av personopplysningslovgivningenog menneskerettslovgivningen.Dette regelverk har ikke særligebestemmelser om innsyn ielektronisk verktøy som arbeidsgiver harstilt til ansattes disposisjon. Datatilsynethar derfor utarbeidet retningslinjer somdanner grunnlaget for gjeldende rett.Konkrete saker den siste tiden har imidlertidvist at det er behov for en klarhjemmel samt en klarer angivelse av bådearbeidstakerens og arbeidsgiverens rettigheterved bruk av elektronisk verktøy påarbeidsplassen.Fornyings- og administrasjonsdepartementethar nå ute til høring nye reglerom dette tema. Forslaget har som siktemålå lovregulere dagens praksis slikdenne har vært håndtert av Datatilsynet.Et sentralt formål har vært å skape forutberegnlighetfor alle parter. Dette er ivaretattved at rommet for skjønn er reduserti vurderingen av når innsyn kan skje.Det har også vært et formål å legge tilrette for en betryggende prosedyre forinnsyn når dette er berettiget. En vanskeligavveining for lovgiver har vært å vektehensynene til arbeidstakerens behov forvern av den personlige sfære på jobbenopp mot arbeidsgivers behov for reguleringog kontroll, samt hans rettigheter ikraft av eierskap til verktøyet på en hensiktsmessigmåte. I avveiningen har lovgivervurdert det slik at arbeidstakeren haren vesentlig større interesse av beskyttelseav personvern og retten til privatliv,også på jobben, enn arbeidsgivers behovfor kontroll mv. Utgangspunktet i denforeslåtte forskriften er derfor at arbeidsgiverikke har adgang til å gjennomsøke,åpne eller lese e-post i en ansatts personligee-postkasse. Arbeidsgiver har etterforslaget heller ikke adgang til å overvåkeansattes bruk av elektronisk utstyr, somfor eksempel bruk av internett. For å ivaretaarbeidsgivers behov, er det gjort unntakfra hovedreglen ved at arbeidsgiverhar tilgang til ansattes e-postkasse i forbindelsemed fravær. Tilgangen er imidlertidbegrenset til det som må defineressom virksomhetsrelatert e-post. Det erheller ikke ved disse tilfellene tilgang tilpersonlige e-post. Er det derimot mistankeom straffbare forhold eller ulovligbruk, legges det ikke opp til noen begrensingved innsynet.Reglene er foreslått forskriftsregulertmed hjemmelsbestemmelse i personopplysningslovens§ 3, 4.ledd. Personopplysningsforskriftenfår et nytt kap 9. I tillegger det foreslått en henvisning i arbeidsmiljølovenskap 9, § 9-3 om at arbeidsgiversadgang til å gjennomsøke, åpne ellerlese e-post i arbeidstakeres personlige e-postkasse eller andre elektroniske lagredeopplysninger bare kan foretas der dettefølger av personopplysningsloven ellerforskrifter gitt i medhold av denne.Hovedreglen er foreslått i forskriftenes§ 9-3: Arbeidsgiver har ikke adgangtil å gjennomsøke, åpne eller lese e-post ien ansatts personlige e-postkasse. Detsamme gjelder for annen elektroniskkommunikasjon og for elektronisk lagredeopplysninger for øvrig. Og videre:Arbeidsgiver har ikke adgang til å overvåkeansattes bruk av elektronisk utstyr,herunder bruk av internett. Unntakene erforeslått hjemlet i §§9-4 og 9-5. Detmest praktiske er arbeidsgivers adgang tilå åpne en personlig e-postkasse for å sortereut og lese virksomhetsrelatert e-postdersom den ansatte er fraværende i merenn tre arbeidsdager, eller hvor den ansattepå tross av skriftlig pålegg ikke harsørget for videreformidling av virksomhetsrelaterte-post. Det er foreslått atverneombudet skal være tilstede ved innsynet.Det er, som nevnt ovenfor, foreslåttmuligheter for utvidet innsyn dersom detforeligger mistanke om straffbare forholdmv.Forskriften fastsetter innledningsvis atarbeidstakerbegrepet også omfatter tidligereansatte og andre som utfører arbeidfor arbeidsgiver, som for eksempel en vikar.Elever og studenter har tilsvarendevern mot gjennomsøkning fra lærerstedet.Tillitsvalgte likestilles med ansattenår disse benytter utstyr som er satt tilderes disposisjon. Ved opphør av arbeidsforholder hovedregelen at den ansattespersonlige e-postkasse i virksomhetenskal avsluttes og innholdet slettes, jf forslagtil forskrift § 9-6.Foreslått fremgangsmåte ved innsyner at den ansatte så langt det er muligskal varsles før gjennomsøkning skjer.Varselet skal innholde begrunnelse forbehandlingen samt opplysning om denansattes rettigheter. Nærmere prosedyrerkan fremgå av skriftlig instruks. Denneskal utarbeids etter drøfting med de tillitsvalgte.Instruksen kan si noe om hvilketiltak som kan benyttes for å begrense behovetfor innsyn, som for eksempel brukav fraværsassistent og videresending avvirksomhetsrelatert e-post ved fravær. Instruksenkan også legge opp til rutinersom gir hensiktsmessige løsninger veduforutsett fravær.Ved praktisering av reglene ute i arbeidsliveter det lovgivers klare intensjonat arbeidsgiver må ha tillit til at de ansattefølger gitte instrukser. Arbeidstakernemå på sin side vise respekt for fastsattreglement. Klare, nedfelte rutiner iden enkelte virksomhet vil kunne skapeforutberegnlighet.42 <strong>Juristkontakt</strong> 1 • <strong>2007</strong>
Kari Østerud mener<strong>Juristkontakt</strong>s faste kommentator er leder av Norges Juristforbunds hovedstyreNy giv i samarbeidetmellom Advokatforeningen og Norges JuristforbundAdvokatforeningen er den nest største seksjonen i NorgeJuristforbund, og er en viktig del Norges Juristforbund.Advokatforeningen har også fast plass i Juristforbundetshovedstyre. Samarbeidet mellom Advokatforeningen ogNorges Juristforbud har historisk sett vært litt «kronglete».Norges Juristforbund ble stiftet i 1966, menAdvokatforeningen ble først kollektivt medlem av NorgesJuristforbund i 1991.Jeg har selv min tilknytning til Norges Juristforbundgjennom medlemskap i Advokatforeningen, og jeg er veldigglad for at Advokatforeningen er en del av Juristforbundparaplyen.Advokatforeningen og Juristforbundet utfyllerhverandre og dekker ulike behov hos medlemmene. Det viktigsteer likevel at vi står sterkere sammen enn hver for oss.Det er viktig at jurister har ett felles forbund som kan væretalerør for alle jurister og som hevder juristenes anseelse isamfunnet. Skal vi hevde viktige synspunkter er det lettere åfå gjennomslag som en stor og samlet gruppe, enn som noenspredte foreninger her og der. Dette vil gjelde selv om vi uttaleross om en sak som bare berører en liten gruppe, en foreningeller seksjon.Spesielt innenfor det retts- og samfunnspolitiske områdettror jeg på større gjennomslagskraft når vi står sammen.Dette vil bla. gjelde spørsmål om rettssikkerhet, juristenesrolle og bidrag i samfunnet og behovet for verdien av juridiskkompetanse. Som medlem Advokatforeningen ser jeg at foreningenvil være tjent med at også Juristforbundet frontersaker som er typiske «advokatsaker», som f.eks i velkjentespørsmål om fri rettshjelp, moms på advokattjenester og tilgangpå advokattjenester i samfunnet. Dette handler vel såmye om rettsikkerhet for den enkelte borger, enn om advokatersfortjeneste. Det tror jeg nettopp Juristforbundet kanvære med å belyse. Hva som skjer med den juridiske utdanningenog juridisk forskning er også tema av felles interessefor begge foreningene.Idet daglige har både Advokatforeningen og Juristforbundettilhold i samme hus – Juristenes Hus i Kristians Augustsgate, og mitt inntrykk er at begge foreningene har praktisk ogøkonomisk nytte av et samarbeid om kontordriften. Huseteies også i fellskap av de to foreningene, og huset i seg selvknytter sterke bånd mellom foreningene.Jeg har hatt glede av å delta på møte sammen leder iAdvokatforeningen og begge foreningers generalsekretærer.Tema for møtet var samarbeidet mellom de to foreningene.Her ble vi enige å forsette samarbeidet og forhåpentligstyrke dette i tiden fremover. Styrene i de to foreningene harsenere også bekreftes dette ønske. Det lover godt for fremtiden.Hilsen Kari Østerud
Det tilsynelatendeoseanetPlukk opp en bok,og skap en positivstrømning i oseanet”vi alle kaver iBla om til ti sider meninger og debatt fra side 47!
Stein Morten Lier – innspill<strong>Juristkontakt</strong>s faste kommentator er forfatter av flere thriller-, krim- og dokumentarbøker.Han er også engasjert i norsk justispolitikk.uforutsigbareDe fleste av oss, enten vi liker det eller ikke, lar oss drivemed strømmen. Om ikke viljeløst, så svømmer vi mer ellermindre med. Og til en hver tid vil strømninger bevege samfunneti en eller annen retning. Vi lever alle i et uforutsigbartosean, i hvert fall oppleves det nok slik av de fleste. Men er detvirkelig slik at vi ikke kan påvirke? Hva skaper strømningenesom beveger oss alle? Kanskje det uforutsigbare oseanet vi allelever i, slett ikke er så tilfeldig likevel?Helter, positive rollemodeller vi kan identifisere oss med, eren viktig utløsende faktor for strømninger. JURISTkontaktplasserte i forrige utgave noen hverdagshelter på forsiden og bidropå den måten positivt. Det var gledelig, og viktig. VG derimot,valgte å bruke jule- og nyttårshelgen til å kanonisere noenav norgeshistoriens verste kriminelle; Veronica Orderud som erdømt for medvirkning til trippeldrap, og Kjell Alrich Schumannsom fyrte av en rekke skudd mot en uniformert politibil underranet av Nokas i Stavanger, og drepte politimannen Arne SigveKlungland.Det er et faktum at mesteparten av den grove kriminalitetenutføres av menn i alderen 16-40+ år. Det er også den gruppensom er mest opptatt av statusjag og penger, og som leserminst bøker. Kanskje det er en sammenheng her? Kan litteraturbidra til å redusere kriminaliteten? Jeg tror det. Bøker kan åpnesinnet slik at man lettere ser sammenhengen mellom egnehandlinger og større samfunnsproblemer, anspore til ettertankeog påvirke de valgene man gjør. Dessuten er bøkene fulle avhelter, positive rollemodeller som ikke er drevet av jakten påmaterielle goder.Mesteparten av de dumme tingene vi menn foretar oss, gjørvi for å imponere det motsatte kjønn. Kvinner har derforet stort ansvar, som de forvalter best ved å fortelle oss at deforetrekker menn som leser og har interessante perspektiver pålivet, framfor menn som utelukkende markedsfører seg selvgjennom lommeboka. Men vi menn har også et ansvar, og dasærlig overfor de guttene som kommer etter oss. Vi er allerollemodeller for sønnene våre, og hvis ikke vi leser, vil hellerikke podene våre gjøre det.Så noe av det mest kriminalforebyggendedere kan gjøre er å væregode rollemodeller, lese og motivereandre til å plukke opp en bok, ogdermed skape en positiv strømningi oseanet vi alle kaver i. Det burdeikke være noe stort offer, i mørketidener det lite som slår fyr påpeisen, noe godt å drikke og endrivende god bok. Godlesing!Stein Morten LierMen hvordan får man en trettiåring som ikke har lest en boksiden han ble tvunget til det på skolen, til å åpne en bok?Å lese kan på mange måter sammenlignes med å holde seg iform. Når man foreslår at noen skal begynne å trene, blir mannesten alltid møtt med motvilje, eller en velvilje som sjeldenstrekker seg utover dørstokkmila. Det de fleste av oss trengerfor å komme i gang er en god rollemodell, et forbilde som giross et spark bak og motiverer oss. Og vi vet jo alle at når manførst har kommet forbi den berømte mila fra sofaen og ut døra,kan det forandre hele livet. Det gjelder også for lesing.<strong>Juristkontakt</strong> 1 • <strong>2007</strong> 45
Meninger<strong>Juristkontakt</strong> inviterer leserne til meningsytringer og debatt om jus, politikk og samfunn.For at flest mulig skal få slippe til, oppfordrer vi til begrenset lengde og tar forbehold om at svært langeinnlegg må forkortes. Skriv under fullt navn og send innlegget med e-post til omg@jus.no.Staten må ansette fleremed innvandrerbakgrunnAv arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon HanssenRegjeringen ser nå helt konkretpå nye metoder for å økerekrutteringen av personer medinnvandrerbakgrunn til statsforvaltningen.Forsøk medmoderat kvotering av personermed innvandrerbakgrunn tilstatsforvaltningen vurderes nåsom ett virkemiddel.Regjeringen vil innensommeren <strong>2007</strong>, når saken erutredet, ta stilling til om vi skaligangsette slike forsøk.Mange med innvandrerbakgrunn er godtkvalifiserte, men sliter med å komme innpå arbeidsmarkedet eller å få en relevantjobb. Særlig bekymringsverdig er det atunge med innvandrerbakgrunn som eroppvokst i Norge har vanskeligheter medå komme i jobb. Regjeringen har som målat flere med innvandrerbakgrunn skal fåmuligheten til å komme inn på arbeidsmarkedet.Den statlige forvaltningen mågå foran som et godt eksempel. Jeg vil herredegjøre for hvorfor ledere i statlige etaterbør rekruttere flere med innvandrerbakgrunn.Innvandrerbefolkningen – en uutnyttetarbeidskraftVi har et generelt godt arbeidsmarked iNorge. Sysselsettingen øker stadig. Imidlertider den registrerte arbeidsledighetenblant innvandrere over tre ganger så høysom for befolkningen for øvrig. Denne forskjellenhar holdt seg stabil over lengre tid.Men det som bekymrer meg mest er at ledighetenblant unge med innvandrerbakgrunnsom er født i Norge eller som harstore deler av sin oppvekst her i landet –såkalte etterkommere, er ca. 1,5 ganger så– Moderat kvotering innebærer at en vedlike eller tilnærmet like kvalifikasjonervelger en kandidat med innvandrerbakgrunn,skriver arbeids- og inkluderingsministerBjarne Håkon Hanssen.høy som for befolkningen for øvrig. Formens det kan være forståelig at for eksempelflyktninger og deres familiegjenforentetrenger noe tid før de finner seg til retteher i Norge, gir det grunn til ettertanke atungdom som i stor grad har sin skolegangog utdanning fra Norge ikke får jobb. Enrapport som Forskningsstiftelsen Fafo hargitt ut, «Bruk av arbeidsmarkedstiltak forikke-vestlige innvandrere», viser nettoppat arbeidsledige ikke-vestlige innvandreremed høgskoleutdanning fra Norge ikkehar bedre jobbmuligheter enn andre ledigemed ikke-vestlig bakgrunn sommangler norsk utdanning.Innvandrerbefolkningens bidragFor regjeringen er det viktig at alle ressursenei samfunnet utnyttes, og vi trengeralle som bor her. I Norge i dag har vi etstort antall ledige stillinger, og det er riftom den best kvalifiserte arbeidskraften.Personer med innvandrerbakgrunn kanbidra med nye tenkemåter, kunnskap iandre språk og kulturer og andre erfaringeri tillegg til sin fagkunnskap. Videreer det i et mer sammensatt og variertnorsk samfunn nødvendig at den offentligeforvaltningen er et speilbilde av samfunnet.Dette er blant annet viktig for attjenestene skal ha troverdighet i forholdtil den befolkning de skal betjene.Særlig viktig er det at ungdom medinnvandrerbakgrunn, får de samme mulighetersom annen ungdom. Utdanninger viktig for å jevne ut sosiale forskjeller,og unge med innvandrerbakgrunn må seat utdanning lønner seg. Greier vi ikke åinnfri forventningen om like muligheterpå arbeidsmarkedet for ungdom medinnvandrerbakgrunn, svekker vi framtidstroenog troen på at egeninnsats nytterfor de kommende generasjoner med innvandrerbakgrunn.Hva gjør regjeringen for å økerekrutteringen av personermed innvandrerbakgrunnI statsforvaltningen er arbeidsgivere pålagtå innkalle minst én person med ikkevestligbakgrunn til jobbintervju, forutsattat søkeren er kvalifisert. I en kartleggingfra 2005 kommer det fram at blantpersoner med ikke-vestlig bakgrunn somvar inne til intervju, fikk 28 prosent denstillingen de søkte på. Dette viser at jobbintervjuergir personer med ikke-vestligbakgrunn anledning til å vise sine kvalifikasjonerog kompetanse, og gir dem godemuligheter til å få den aktuelle jobben.Jeg har derfor oppfordret ledere foralle statlige heleide virksomheter til åinnføre den samme ordningen. Regjeringenhar også satt fokus på store privatebedrifter. De er viktige arbeidsgivere somer med på å sette standarden i norsk arbeidsliv.Men vi må gjøre mer for at flere kvalifisertepersoner med innvandrerbakgrunn<strong>Juristkontakt</strong> 1 • <strong>2007</strong> 47
Meningerskal komme i jobb. Regjeringen vil nå gåforan med et godt eksempel og i størregrad ta i bruk den kompetanse personermed innvandrerbakgrunn representerer istatsforvaltningen.Regjeringen ser nå helt konkret på nyemetoder for å øke rekrutteringen av personermed innvandrerbakgrunn til statsforvaltningen.Forsøk med moderat kvoteringav personer med innvandrerbakgrunntil statsforvaltningen vurderes nåsom ett virkemiddel. Moderat kvoteringinnebærer at en ved like eller tilnærmetlike kvalifikasjoner velger en kandidatmed innvandrerbakgrunn. Regjeringen vilinnen sommeren <strong>2007</strong>, når saken er utredet,ta stilling til om vi skal igangsetteslike forsøk.I <strong>2007</strong> vil også alle etater innenfor detstatlige forvaltningsområdet og helseforetakene,ut fra tilstand og egne forutsetninger,gjennom tildelingsbrevene bli pålagtå utarbeide konkrete planer med målfor å øke rekrutteringen av personer medinnvandrerbakgrunn. Virksomhetene skalogså rapportere på måloppnåelse i sineårsrapporter.Regjeringen vil videre legge til rettefor lederopplæring i mangfoldsledelse ivirksomheter innenfor det statlige forvaltningsområderog helseforetakene. Slikledelse kan innebære at lederen evner åutnytte den enkelte arbeidstakers ekstrakompetanse.For personer med innvandrerbakgrunnkan denne ekstrakompetansennettopp bestå i at de har en annenbakgrunn enn den majoritetsbefolkningenhar, i form av språk, kunnskaperom andre land og kulturelle kodekser, ogandre nettverk. God mangfoldsledelsebør også tilrettelegge for likeverdige muligheterfor karriere og legge til rette forpositivt samspill, faglig og sosialt, blantsine ansatte.Alle typer jobber må være åpne forinnvandrerbefolkningenI tilegg til at vi må arbeide for at innvandrereog deres etterkommere får jobb, måvi også ha fokus på at innvandrere og deresetterkommere får tilgang til alle typerjobber. Et delt arbeidsmarked hvor personermed innvandrerbakgrunn kun fårjobb i noen få bransjer og stenges ute fraresten av arbeidsmarkedet, er ikke ønskeligog kan ikke aksepteres. Det må værelike muligheter til forfremmelse, nyeoppgaver, mer ansvar og lederoppgaverfor alle, uavhengig av etnisk bakgrunn.På vet mot et inkluderende samfunnLedere i statlige etater har et særlig ansvarfor å være seg bevisste sine valg ogikke legge bort søknader fra personer somhar en bakgrunn man er noe mer usikkerpå, sammenliknet med personer man tidligerehar ansatt. Men også ledere i privatsektor vil tjene på å ha en bevissthet omkringrekrutteringer. Unge med innvandrerbakgrunnsom har tatt universitetsellerhøgskoleutdanning har møtt mangeutfordringer på veien og er kanskje merutholdende og mer målbevisste. Jeg vilderfor oppfordre ledere og alle som haren rolle i rekrutteringsprosessen, både ioffentlig og privat sektor, om nøye å vurderealle søkerne til en stilling, slik at allefår en reell sjanse. På denne måten vil vifå et større mangfold i arbeidslivet ogogså et mer inkluderende samfunn.LUNSJFOREDRAG?Flyktninghjelpen serverer.Politiadvokat Lars Alfheim har nylig arbeidet som jurist forFlyktninghjelpen i Afghanistan. Den tidligere forretningsadvokatenog dommerfullmektigen forlot trygge Norge forå være programkoordinator for to av Flyktninghjelpens juridiskerådgivningssentre nord i Afghanistan. Han kan fortellerom sine erfaringer og utfordringer som advokat for Flyktninghjelpeni Afghanistan.Få et unikt innblikk i hvordan fri rettshjelpfungerer i praksis:• Hvordan juss kan løse humanitære problemer• Hvordan praktisere juss i konfliktområder• Hvordan krigsherrer forholder seg til eiendomsrettigheter• Hvordan man kan kombinere tradisjonell rett medmoderne lovgivning• Hvordan Flyktninghjelpen kan løse konflikteri kriserammede land med juss.For mer informasjon se www.flyktninghjelpen.no eller tagjerne kontakt med Ingvill Frederiksen på telefon 23 10 99 70eller e-post Ingvill.Frederiksen@nrc.noNB! Begrenset antall plasser til foredraget.48 <strong>Juristkontakt</strong> 1 • <strong>2007</strong>
MeningerKompetansesvikt i rettssystemet?Av Fredrik S. HeffermehlVitenskapen kan selvsagt ikkeoverta, dommerne må ha detoverordnede ansvar for helhetsvurderingenav bevis. Men ved åforstå vitenskapens metodikkog tenkemåte vil dommernekunne trekke sikrere konklusjonerav kompliserte bevisbilder.I en artikkel fra 2004 (1) feller Kåre Willochen hard dom over juristers kompetanse:«Man kan kanskje til nød forstå at enjury lar seg påvirke av en «ekspert» somsier slikt, skjønt alminnelig sunn fornuftburde ha vært tilstrekkelig til å avsløretankespinnet. Men at jurister ikke avslørerslik naivitet setter alvorlige spørsmålstegnved deres utdannelse og dømmekraft.»Bakgrunnen var 258 tilfelle av justismordi Storbritannia, som følge av et feilresonnementom sannsynlighet for krybbedød.Hele 258 foreldrepar ble dømt fordrap på egne barn ut fra at en professor imedisin hadde beregnet sannsynlighetenfor at et barn skal dø i krybbedød til 1per 8500. På dette grunnlag kom hanfram til at sannsynligheten for to tilfelleav krybbedød i samme familie var 1: 72millioner (8500 x 8500), så lite sannsynligat man måtte regne med at barnahadde vært utsatt for drap. Den sakkyndigeså helt bort fra andre mulige forklaringer,for eksempel en genetisk disposisjoneller miljøfaktorer.Willoch gir dette skrekkeksempeletpå hvilke feil vitenskapsfolk kan begå.Hans advarsel er imidlertid i første rekkerettet mot juristene, som med sitt overordnedeansvar for bevisvurderingen, måha tilstrekkelig klar tanke og metodiskkompetanse til å avsløre vitenskap somikke holder mål. Det hadde de engelskejuristene åpenbart ikke når de godtok det– Vi kan ikke ha en kommisjon somikke gjør den jobben den er satt til,men i stedet sementerer en uholdbarpraksis i domstolene, menerFredrik S. Heffermehl.Det ser ut til å hautviklet seg en tropå at det finnes en særskilt«juridisk» metode forå fastslå hva som er”skjedd i fortidentøvet den sakkyndige la frem - i 258 saker!Willochs tanker om disse 258 justismordeneinngår i et eget teorikapittel iprofessor Ståle Eskelands utredning Bevisenei Torgersen-saken av 5. april 2005,som er hoveddokumentet i Torgersensgjenopptakelsesbegjæring til Kommisjonenfor gjenopptakelse av straffesaker.Formålet med å ta inn Willochs berettigedekritikk av engelske juristers manglendekompetanse til å vurdere bevis, varå få kommisjonen til å se at beslektederesonnementsfeil ble begått da FredrikFasting Torgersen i 1958 ble kjent skyldigi drap av en ung kvinne. For kommisjonensynes dette å være en totalt fremmedtanke - så fremmed at den i det hele tattikke kommenterer problemstillingen.Torgersen-saken – fins det en egen«juridisk» sannsynlighetsteori?Etterforskere, aktorer og dommere i straffesakerdriver i stor grad med det sammesom vitenskapsfolk, nemlig å verifiserehypoteser om virkeligheten. Juristenebrukte lenge svært dårlige redskaper, slikesom at det to troverdige vitner avla ed påskulle anses bevist. I dag gjelder regelenom den frie bevisbedømmelse. I ly avdette ser det ut til å ha utviklet seg en tropå at det finnes en særskilt «juridisk» metodefor å fastslå hva som er skjedd i fortiden,løsrevet fra naturvitenskapens oglogikkens lover. Noen slik metode finnesselvsagt ikke.Dette er kjernen i de meget sterke reaksjonenesom har kommet fra et bredtspekter av våre fremste vitenskapelige kapasiteteretter at kommisjonen 8.12.06avslo Torgersens begjæring (2). Professordr. philos. Per Brandtzæg savnet en elementærfaglig vurdering av de tekniskebevisene og kalte avgjørelsen «galskap».Han har tidligere sagt at han fikk «intellektueltsjokk» da han så hvordan de sakkyndigei 1958 gjennom det såkalte avføringsbevisethadde knyttet Torgersen tildrapet uten noe som helst faglig grunnlag.Asbjørn Strandbakken fremholder i«Uskyldspresumsjonen» (2003) s. 213 atbevisbedømmelsen aldri vil kunne reduserestil en «matematisk sannsynlighetsberegning»,men advarer samtidig mot å«bygge på ren intuisjon eller ureflektertehelhetsbetraktninger.»Gjenopptakelseskommisjonens avgjørelsehar to prinsipielle utgreiinger, en om bevisvurderingog en om sakkyndighet istraffesaker. Her fins de nevnte sitatenefra Strandbakken og også et sitat fra An-<strong>Juristkontakt</strong> 1 • <strong>2007</strong> 49
Meningerdenæs om at bevisstoffet må tankemessigbearbeides og «sammenholdes med alminneligeerfaringssetninger om deresverdi». Hvilken vekt som i så måte målegges på vitenskapens erfaringssetningerer gjennomgått i et kapittel om bevisteorii professor Ståle Eskelands utredning (s.83-113). Eskeland analyserer her hvorforde tre tekniske bevisene som felte Torgerseni 1958 er verdiløse, slik de mange forskernesom har analysert de tekniske bevisene,har påvist. Hans prinsipielle analyseom sannsynlighetsteori, selve kjerneni kravet om gjenopptakelse, unnlaterKommisjonen å kommentere eller forholdeseg til.Etter at saken ble avgjort har visse reaksjonerfra juristhold handlet om å forsvarerevir: bevisvurdering kan ikke overlatestil vitenskapsfolk. Men ingen harhevdet noe slikt. Med god grunn har juristerogså fremholdt at man ikke kankreve full vitenskapelig sikkerhet for åkunne anse noe bevist. Men i Torgersensakener da temaet det motsatte? Kanman anse et bevis som holdepunkt forskyld på tvers av massiv vitenskapelig basisfor at bevismiddelet er verdiløst ogikke knytter Torgersen til drapet? Det erdet domstolene har gjort, og nå ogsåGjenopptakelseskommisjonen.Kommisjonens resultatKommisjonens avgjørelse, et dokumentpå 528 sider, fremtrer i formen som grundigog fullstendig, for den som ikke kjennersaken. For den som kjenner saken erdet klart at kommisjonen har mistet allsans for proporsjoner, både i vurderingenav detaljene og helheten.Kommisjonen har ikke greid å gripeselve kjernen i saken, nemlig at en rekkesakkyndige under bevisførselen i 1958med nær total «vitenskapelig» sikkerhetutpekte Torgersen som gjerningsmann.De sakkyndige den gang la hele vitenskapenstyngde bak at det var Torgersen somhadde avsatt et bittmerke i offerets brystog at han var knyttet til åstedet ved avføringssporog noen helt egenartede barnåler.I dag lar det seg ikke hevde at de sakkyndigeskonklusjoner i 1958 var holdbare.For juryen må de ha vært desterkeste og mest sentrale deler av det totalebevisbildet og ha overstyrt vurderingenav andre bevis. Dette bekreftetstatsadvokaten i saken, Lauritz Dorenfeldt,både i retten og skriftlig i en uttalelseunder første gjenopptakelsessak.Kommisjonen hevder likevel at man ikkevet hvilken vekt de ulike bevismomenterhadde i juryens helhetsvurdering av enomfattende bevisførsel. Selv om et bevisfra 1958 bortfaller, kan ikke det alene sieså ha hatt slik betydning at det gir grunnlagfor gjenopptakelse, dette hevder kommisjonenfor hvert enkelt av de tre tekniskebevisene. Men hva når alle de trehovedbevisene er verdiløse? Dette forsømmerkommisjonen å vurdere.”Det var imidlertidikke noe uniktved de tekniske beviseneNoen måneder før avgjørelsen i gjenopptakelsessaken,gikk 10 sakkyndigemed inngående kjennskap til de tekniskebevisene til det ekstraordinære skritt åsende en felles erklæring til kommisjonen.De 10 fastslo at de sakkyndige i1958 verken hadde eller brukte metodersom kunne gi svar på hvorvidt de tekniskesporene på åstedet/offeret knyttetTorgersen til åstedet og at «Det er smertefulltå måtte erkjenne at det i vitenskapensnavn ble begått elementære og alvorligefeil i 1958.» Kommisjonen avfeierdet erklæringen faktisk inneholder medat «Brevet fremstår i det alt vesentligesom et engasjert partsinnlegg.» Dette erskandaløs fornærmelse og en krigserklæringmot alt det akademisk kunnskap, frihetog ansvar står for.Behovet for spesifikk, systematiskanalyse av sannsynlighet«Det må være grenser for hvor myeuflaks man skal godskrive et menneske»,uttalte statsadvokat Jørn Maurud til Aftenposteni november 2006, altså igjen etutsagn om høy sannsynlighet for at de trebevisene knyttet Torgersen til drapet.Flere jurister synes å tenke at de tekniskebevisene nok kan være svekket, men sierså – ut fra helt fritt skjønn og uten ethvertgrunnlag for å si noe om sannsynlighetlangt mindre tallfeste den – at medtre momenter som hver for seg gir rundt60 % sannsynlighet for Torgersens skyld,har man godt grunnlag for å konkluderemed at han er skyldig, utenfor rimeligtvil.Poenget i gjenopptakelsesbegjæringenvar at det ikke er nevneverdig grunnlagfor å anta noe om sannsynlighet – verkenvitenskapelig eller juridisk – for noen avde tre tekniske bevisene Torgersen-saken.En grunnforutsetning for å kunne siom noe knytter en mistenkt til et offer elleråsted, er sikkerhet og presisjon i detsom lar seg observere. Forutsatt god presisjonblir «sannsynlighet» et spørsmål omfrekvens/omfang av alternative muligheter.Jo mer unikt et funn er, jo høyeresannsynlighet for at det ikke finnes andremuligheter enn at tiltalte er skyldig. Detvar imidlertid ikke noe unikt ved de tekniskebevisene i Torgersen-saken, og derforheller ikke noe grunnlag for å knytteham til drapet på grunnlag av dem. Kortsagt: Torgersen hadde vanlige tenner ogforholdsvis skitne klær, noe som hellerikke er uvanlig.For tannbeviset gjelder at hud er et megetdårlig avtrykksmateriale. Det har vistseg at odontologene fra 1958, Strøm ogWærhaug, ikke en gang var enige omhvilke tenner som hadde avsatt de ulikemerkene. De sakkyndige har i tiår innrømmetat slike vurderinger av likhetikke er vitenskap, slik Strøm pretenderte,men høyst subjektiv synsing fra de sakkyndige.Bittmerket savnet distinktekjennetegn som pekte mot Torgersen(men flere sakkyndige ser i dag trekk somtaler mot at han er den som har bitt).Merkene kunne vært avsatt av enhvermed «normal» tannstilling. Man behøverikke være rettsodontolog for å forstå atbittmerket da ikke knytter Torgersen tildrapet.Et lite avføringsspor ble funnet påTorgersens turnsko. Det ble funnet sporav erter og hvete i prøven fra skoene og iavføring på liket (på lårenes utside). Offerethadde spist ertesuppe, men det bleikke en gang slått klart fast hvorvidt funneneav avføring stammet fra dyr ellermenneske, altså et svært upresist spor.Dette var før hundeeierne ble pålagt åfjerne skitten og merker av avføring fantestrolig på de fleste sko. Erter var vanligei kostholdet og dyr fikk middagsrester.Det forelå ingen tall om hvor vanlignoe av dette var og derfor heller ikke noegrunnlag for å fastslå noen høy sannsyn-50 <strong>Juristkontakt</strong> 1 • <strong>2007</strong>
Meningerlighet for at den lille avføringsresten påTorgersens sko stammet fra drapsstedet.Det trenger man ikke være sakkyndig forå forstå.Tilsvarende for barnålbeviset. Fembarnåler i Torgersens dress ble sagt å hakarakteristiske trekk og være identiskemed nålene på et juletre som ble funnetpå åstedet. Vi vet at nålene var fra vanlignorsk gran, og at de var uten spesiellekjennetegn. Men det var ikke det de sakkyndigesa i 1958. De sa de aldri haddesett så spesielle og egenartede nåler, detmåtte handle om en kaukasisk gransorteller en mutasjon. Ut fra den (lite troverdige)tanke at det i Skippergata 6 (havnestrøket)fantes et tre som var så unikt,ga dette høy sannsynlighet for Torgersen.Når det senere har vist seg å være en ytterstordinær norsk julegran, sier funnenei Torgersens dress lite om sannsynlighetfor at han var skyldig. (En av de fem nåleneble for øvrig funnet i dressjakkensinnerlomme, ville en nål fra en gran pååstedet ha havnet der?).I bevisvurdering må utgangspunktet, somellers, være at av nuller blir det aldri merenn null, uansett hvor mange ganger manlegger dem sammen og ganger med andretall. Det gjelder alltid for overflatiske likheter,slike som at man har jakke, sko, dagensavis. Men handler det om spesifikkelikheter (skostørrelse, brillestyrke) i etvisst antall – og ingen trekk som er uforenlige– kan konklusjonen bli en annen.Forut for helhetsvurderingen må detforetas en systematisk, detaljert og edrueligprøving av funnet, dets entydighet oghva som kan sies om frekvens og andremulige forklaringer. Man skal ikke drapsdømmesfor å ha tenner i munnen, hundeskittpå skoene og barnåler i desember.KonklusjonAvgjørelsen fra Gjenopptakelseskommisjonenhar en rekke overraskende trekk.Den fastslår at det er dommen fra 1958som skal prøves, men i vurderingen avom det foreligger nye bevis forholder denseg stort sett til om noe er nytt siden HRsavgjørelse i 2001. Det er av denne grunndårlig sammenheng mellom beskrevnepremisser og trukne konklusjoner.Helhetsvurdering er akseptabelt bareså langt man ikke kan foreta rasjonelle,metodiske vurderinger. Ved en helhetsvurdering,hvor retten ikke redegjør systematiskfor sannsynlighetsanalysenrundt hvert enkelt bevis, spesielt hva somkan sies om frekvens og andre muligheter,er det fare for at bevis som separatvurdert er verdiløse får verdi gjennom etslags «optisk bedrag».”Kommisjonensavgjørelse fremstårsom en katalog av eksemplerpå svikt i juristers kompetanseog vurderingsevneDen fellende dommen bygger på atTorgersen skal ha drept offeret, slik athun blødde kraftig, for deretter alene åforflytte det blodige liket ned i kjellerender det ble funnet. Torgersens klær måtteha blitt rikelig tilsølt med blod, dersomhan var skyldig. Kommisjonen tar ikkekonsekvensen av at klærne hans ikke vartilsølt med blod og heller ikke av nye utredningersom tilsier at drapstidspunktetmå vært flere timer senere enn forutsatt i1958.På de her nevnte og en rekke andresentrale punkter faller Gjenopptakelseskommisjoneninn i et mønster av urokkeligforvissning om at Torgersen er drapsmannen,hvor man godtar en lang rekkeikke-bevis, mens man overser klare bevisfor at dommen mot Torgersen må værefeil.Mangeårig leder av Forskerforbundet,professor dr. med Trond Eskeland, og professori kjemi, dr. philos Ragnar Bye, foretoken nitid analyse av avføringsbeviset.De konkluderte med at det var så mangeuregelmessigheter at beviset måtte væremanipulert underveis. Kommisjonenburde tatt stilling til påvisningene. I stedetvelger den (s. 88) å innføre og forholdeseg til en merkelapp (som den harfra påtalemyndigheten, s. 86), nemlig den«domfeltes konspirasjonsteori». Ingen harimidlertid hevdet at det foreligger noenkonspirasjon. Stikkordet konspirasjonsteorier en velkjent kode som stanser desom vil anses sosialt velfungerende og akseptablefra å tenke videre. I stedet for åvurdere de påviste uregelmessighetene,vurderer kommisjonen om slike feil villevært oppdaget av kolleger i 1958 og detser den «helt bort fra»!Dette er to grove feil her, både det åinnføre merkelappen konspirasjonsteoriog det å vurdere noe som generelt usannsynligfor så å avslå å studere påvisningeneav at det faktisk kan ha skjedd i detkonkrete tilfellet.Kommisjonens avgjørelse fremstårsom en katalog av eksempler på den svikti kompetanse og vurderingsevne i rettsvesenetsom Kåre Willoch advarte mot.Kommisjonen som skulle kvalitetssikrebevisvurderingen i norske domstoler hargjennom avgjørelsen i Torgersen-sakengjort seg irrelevant som organ for å verneog forbedre rettssikkerheten.Jurister må ofte vurdere sannsynlighet ogbør systematisk ta stilling til sannsynlighetfor hvert enkelt bevis, både til presisjon/entydighetog til alternative teorierog muligheter og hva man har av grunnlagfor å si at noe er et særtrekk og hvorutbredt fenomenet i tilfelle er. Om detteblir fast rutine vil det trolig bedre vernetmot justismord vesentlig. Tas analyseninn i domsgrunnene vil en ankeinstansbedre kunne vurdere beviskraften.Justisministeren og Stortingets justiskomitekan ikke gjøre noe med Torgersen-saken.Men Kommisjonen både kanog må de gjøre noe med. Vi kan ikke haen kommisjon som ikke gjør den jobbenden er satt til, men i stedet sementerer enuholdbar praksis i domstolene - som harrammet mange flere enn Torgersen.Påtalemyndigheten, forsvarsadvokaterog dommere behøver ikke vente, menkan se selv om det er noe å hente i deinnspill for økt kompetanse og bedre sikkerheti bevisvurderingen som er å finne iStåle Eskelands utredning om «Bevisene iTorgersen-saken». De kan gjøre det – ogbør gjøre det.(1) Kåre Willoch: «En uavhengigdømmende makt», artikkel i bokenUtfordringer (Cappelen 2004)(2) Avgjørelse 8.12.06:Fredrik Fasting Torgersen,www.gjenopptakelseskommisjonen.no(3) Ståle Eskeland 5.4.05:«Bevisene i Torgersen-saken»,www.Torgersen-saken.no<strong>Juristkontakt</strong> 1 • <strong>2007</strong> 51
MeningerJury i ankedomstolen– et særnorsk fenomen Av Jan Willum, tidligere lagdommer og advokatUnder drøftingen av juryordningenog dens plass i dennorske straffeprosessen, harspørsmålet om juryensplassering i rettsystemetnærmest vært fraværende.De fleste europeiske land bruker ikkejury for å avgjøre skyldspørsmålet i enstraffesak. I de landene der jury brukes, erdet i strafferettspleiens første instans. Såvidt jeg vet, er det bare i Norge at juryenhar havnet i ankedomstolen – i lagmannsrettensom annen instans.Fra juryordningen ble innført i Norgei 1887 og frem til 1995 ble alvorligestraffesaker behandlet i lagmannsrettensom første instans. Juryen ble derfor plasserti lagmannsretten, og det var nærmesten forutsetning at juryen ikke skulle hakjennskap til saken før hendelsesforløpetog bevisene ble presentert for den underhovedforhandlingen i retten.De mindre alvorlige straffesakene blebehandlet i tingretten (tidligere by- ogherredsretten) som første instans. Hovedregelenvar at rettens bevisbedømmelseunder skyldspørsmålet ikke kunne påankestil høyere rett for overprøving. Unntakenevar at juryens kjennelse under bestemtevilkår kunne settes til side av lagmannsrettensfagdommere, med denfølge at saken fikk fornyet behandling ilagmannsretten med nye dommere, og atdet i saker behandlet i tingretten rentunntaksvis ble gitt samtykke til fornyetbehandling for lagmannsretten.I begge disse unntakstilfellene ble lagmannsretteninntil 1989 satt med jury,men senere ble retten under fornyet behandlingsatt med to fagdommere og tremeddommere.To-instansMed sikte på en effektivisering av rettspleienog en styrking av rettssikkerhetenhar vi fra 1995 behandlet straffesakene iNorge under et to-instans system. DetJan Willum har vært både forsvarer ogdommer i en rekke jurysaker.– Dersom jurytilhengerne virkeligmener at juryen har en viktig plass i vårstrafferettspleie, bør de gå inn for juryi første instans – i tingretten – slik det eri andre land med jury, skriver han.innebærer at alle straffesaker- også demest alvorlige – nå behandles i tingrettensom første instans. Lagmannsretten erblitt en ren ankedomstol.Ved innføringen av to-instansordningenforeslo det sakkyndige utvalgetsom forberedte endringene, at juryordningeni lagmannsretten skulle bortfalle,og at lagmannsretten også i de alvorligstesakene skulle settes som meddomsrettmed tre fagdommere og fire legdommere.Politikerne ville det annerledes. Devar mest opptatt av juryen som et demokratiskog historisk element i strafferettspleien,og de besluttet å beholde juryen ilagmannsretten. At de samtidig beslutteten dramatisk endring ved å flytte juryenfra første instans til ankedomstolen – someneste land i Europa og verden for øvrig,så vidt jeg vet – er jeg usikker på om devar klar over og forberedt på.Tingrettens domEn jury med 10 legdommere avgjørskyldspørsmålet med et ja- eller neisvaruten nærmere begrunnelse. Så snart rettener satt, blir juryen instruert om at denbare skal ta hensyn til det som kommerfrem av opplysninger under hovedforhandlingen.Men juryen blir samtidiggjort kjent med hvilket resultat dommernei tingretten kom frem til.Alvorlige straffesaker blir i våre dageromtalt i media på en slik måte at det ervanskelig å forutsette at dommerne ikkekjenner til detaljer ved saken før hovedforhandligen.Men det er en vesentlig forskjellpå medias omtale under etterforskningenog omtalen fra og etter rettsaken itingretten.Tingrettens dom i en straffesak er begrunnet.I dommen gis en redegjørelsefor saksforholdet retten legger til grunnog hvilke momenter dommerne har lagtvekt på i sin bevisvurdering. Dommen eroffentlig og i hovedregel fritt tilgjengeligfor medias publisering. I spesielle sakerlegges dommen ut på nettet.Oppegående og samfunnsinteressertejurymedlemmer vil derfor ha full anledningtil på forhånd – før de blir instruert– å gjøre seg kjent med hvordan tingrettenhar begrunnet sin vurdering av de bevisenejuryen skal ta stilling til under ankesaken– eller den fornyede behandlingen– i lagmannsretten. Detteinnebærer at juryen – de 10 legdommerne– som en ankedomstol skal kunnevurdere og overprøve tingrettens begrunnedeavgjørelse med et ja eller nei utennærmere forklaringJury i første instansAt utenlandske dommerkolleger stillerseg uforstående til vår plassering av juryeni ankedomstolen, burde ikke overraskenoen. Likevel synes det som om jurytilhengerneblant våre norske politikere52 <strong>Juristkontakt</strong> 1 • <strong>2007</strong>
Meningerikke har tatt inn over seg at vår nåværendejuryordning er helt spesiell.Når justisministeren nå foreslår mindreendringer i lagmannsrettens bruk avjury, blir det av mange naturlig nok settpå som en ytterligere svekking av juryensplass i straffeprosessen. En reduksjon avantallet jurysaker for å spare tid ogpenger, må uten tvil tyde på at justisministerenog det juridiske fagmiljøet ikkeprioriterer juryens betydning for rettssikkerhetenbasert på historiske og demokratiskeprinsipper. Endringsforslagenemå etter min mening mer ses som et uttrykkfor fagmiljøets skepsis til juryordningenog et skritt på veien mot bortfallav juryen i norsk straffeprosess.Dersom jurytilhengerne virkelig menerat juryen har en viktig plass i vårstrafferettspleie, bør de gå inn for jury iAt utenlandskedommerkollegerstiller seg uforstående tilvår plassering av juryeni ankedomstolen, burde”ikke overraske noenførste instans – i tingretten – slik det er iandre land med jury. En erfaren sorenskrivereller tingrettsdommer vil kunneadministrere en jurysak på samme måtesom en lagmann eller lagdommer, og deter nå tinghus med plass til jurysaker i allefylker. Juryens ja eller nei vedrørendeskyldspørsmålet i tingretten ville i så fallkunne påankes til lagmannsrettens meddomsrettfor en begrunnet avgjørelse, ogvi kunne slippe ordningen med fagdommernestilsidesettelse av juryens kjennelse.Flytte juryenEn ordning med jury i første instans vilnaturlig nok føre til flere jurysaker ogstørre omkostninger for det offentlige.Men dersom en virkelig mener at jurybehandlinger en garanti for en betryggendestrafferettspleie, bør en kanskje være villigtil å betale det det koster.Slik jeg ser det burde alternativene idag være enten å avskaffe juryordningenslik den nå praktiseres, eller å flytte juryentil tingretten – slik at den «beholdes»i første instans.<strong>Juristkontakt</strong> 1 • <strong>2007</strong> 53
MeningerMidlertidig forføying avikke-formidlet ytringAv Ola Tellesbø20-21. februar gjennomførerHøyesterett muntlig forhandlingi NRK-Brennpunkt/Tromsdalsaken.Artikkelforfatteren, somdet siste året har arbeidet somgjesteforsker ved Juridiskfakultet/Inst. offentlig rett ogforsket på Grl. §100, skriver iden forbindelse om midlertidigforføyning.En fare for privat part kan i verste fallbety liv eller død selv bare på grunn av enytring, slik som påberopt i kjennelsen avsagti Borgarting lagmannsrett 25. september2006. (1)Spørsmålet er om midlertidig forføyningav ikke-formidlet ytring i en tvistmellom private kan anses som forhåndssensursom derfor må forsvares mot nettopp4. ledd i Grl. § 100?Midlertidig forføyning av ytringer hartil hensikt å unngå «en ellers irreversibelskade som vil oppstå om en ytring nårfram til sitt publikum.» (2) For å være irreversibeler det utelukket at skaden kanbøtes gjennom oppreisning i form av erstatningog mortifikasjon. Opplagt nokvil irreversibel skade for privat part avvikefra det som er irreversibel skade forstaten. Blant annet kan stans av riving avhytte etter forvaltningsvedtak være irreversibeltfor privat part mens et lignendetap ikke vil være irreversibel for staten.Kan en mulig alvorlig ærekrenkelsemedføre midlertidig stans av en ytring?Spørsmålet synliggjør at det er vanskeligå anvende det samme regelsettet for åhindre irreversibel skade for privat partsom for staten, også når det gjelder ytringer.De bakenforliggende hensynenesom taler for at en privat part får stanseten ytring ved bruk av midlertidig forføyning,er andre enn hensynene for å unngåavsløring av særlig sensitive statshemmeligheter.Dette blir klart tatt i betraktning denrettsliberalistiske rettsarvens særskiltemålsetting om å verne borgeren mot statligeovergrep. Mens borgere seg imellomer mer jevnbyrdige, kan statens maktoverfor borgeren være så voldsom at statenmå være underlagt stramme bånd.Forbudet mot forhåndssensur er ett sliktbånd.Selv om sensurforbudet i § 100 erment å legge bånd på staten alene, var deti forarbeidene uklare linjer vedrørendeom det privatrettslige instituttet midlertidigforføyning skal vurderes etter 4.ledd. (3) Med utgangspunkt i den gamle§ 100 skrev JD:«Det er et uavklart spørsmål om brukav midlertidig forføyning mot ytringer førde fremsettes skriftlig, kan komme i stridmed forbudet i Grunnloven § 100 førstepunktum.» (4)Sensurforbudet var uttrykt i 1. punktumi den gamle § 100. Uten å bidra til oppklaringdrøftet JD videre en sak mellomprivate der forføyningen skjedde etter utgivelseog kun gjaldt en pålagt rettelse,Rt. 1999:1762, altså en sak som på ingenmåter vedgikk forhåndssensurforbudet.(5)Ytringsfrihetskommisjonen skrev atmidlertidig forføyning «er klart nok enforhåndskontroll av en ytring», men ikke«ordinær forhåndssensur». Er denne ubestemte«en forhåndskontroll» som «ordinærforhåndssensur» undergitt skrankenei § 100 4. ledd eller kommer 3. ledd tilanvendelse?Hvorvidt private parter kan stanse hverandresytring, skal i utgangspunktet bedømmesetter § 100, 3. ledd. (6) Hovedregelenetter 3. ledd er at private parterikke kan begrense hverandre fordi frimodigeytringer er enhver tillat. (7) Skalmidlertidig forføyning mellom privatekunne iverksettes for å stanse en ytring,forutsetter det at «særlig tungtveiendeHensyn gjøre det forsvarligt holdt opimod Ytringsfrihedens Begrundelser», jf.2. punktum i 3. ledd. Det er mulig atdenne avveiingsnormen mellom privateparter ikke skal tolkes så snevert som når3. ledd skal beskytte mot straffeansvar forpolitiske ytringer. Dette blir ikke utdypether.Rettsvernet etter 3. ledd er i hvert fallmindre stramt enn etter 4. ledd. Dettesammenfaller med private parters behovseg i mellom for lettere å forføye ytringeri motsetning til statens behov for å «kneblevanskelige borgere». De bakenforliggendehensynene er ulike.Først når det offentlige er part og vilstanse en ytring, «blir forskjellen fra ordinærforhåndssensur, i relasjon til partsargumentet,mindre». (8) Her kan 4. leddkomme til anvendelse. På den annen sidekan staten neppe anses som privat part ien sak om å beskytte forsvarshemmeligheterog rikets sikkerhet. Siden tvangsfullbyrdelseslovengjelder sivile saker, måstaten for å reise sak opptre (konstrueres)som «internrettslig juridisk person». Menunder hensynet til rikets sikkerhet og behovetfor forhåndssensur er det ikke statensom internrettslig juridisk personsom skal beskyttes. Ytringsfrihetskommisjonenskrev:«Begrepet «rikets sikkerhet» må holdesadskilt fra «statens sikkerhet». Det erikke staten som utøvende organ ellerinternrettslig juridisk person som primærtskal beskyttes, men selve nasjonen,eller riket, med dets territorium og forfatning.I en viss grad kan beskyttelsen(av riket) også utvides til statsoverhode,regjering og - under krig - forsvarsledelsen.»(9)Dermed kan mulig avsløring av forsvarshemmeligheterikke være grunnlag for54 <strong>Juristkontakt</strong> 1 • <strong>2007</strong>
MeningerHøyesterett vil avgjøre om namsrettens forbud mot å sende et NRK Brennpunkt-program om jakten på NOKAS-pengenevar et inngrep i ytringsfriheten.midlertidig forføyning. Dersom statenkan benytte midlertidig forføyning for åoppnå forhåndssensur, vil dette, hvis tankenvinner fram, bidra til å senke skrankenmot sensur. I stedet må staten påberopeseg konstitusjonell nødrett (hellerikke etterforskningsmiddelet beslag, jf.strpl. § 203, som er for å sikre bevis).Det ryddige er å forutsette midlertidigforføyning som utelukkende et privatrettsliganliggende. Ønsker privateparter å forføye ytringer midlertidig, mådet veies etter avveiingsnormen i 3. ledd.Fjerde ledd legger bånd på staten alene.Sensur betegner det staten gjør mot egneborgere, og forbudet mot sensur er etsærskilt bånd på staten alene.På tross av det her påpekte innlot lovforberederseg på en drøfting av hvorvidt ytringsstoffkan midlertidig forføyes utenmuntlige forhandlinger ved fare ved opphold,jf. tvangsl. § 15-7 annet ledd. (10)For Ytringsfrihetskommisjonen var dette,slik jeg ser det, en subsidiær drøftelse hvismidlertidig forføyning blir vurdert i forholdtil sensurforbudet i 4. ledd. Da skal iså fall midlertidig forføyning av ytringsstoffuten muntlige forhandlinger væreumulig:«4. ledd må tolkes slik at forføyningikke kan vedtas av namsretten utenkontradiksjon, dvs. uten muntlige forhandlinger.Dette innebærer at tvfl. § 15-7, 2.ledd, som åpner for bruk av midlertidigforføyning uten at motparten er hørt «dersomdet er fare ved opphold», ikke får anvendelsenår begjæringen om midlertidigforføyning gjelder ytringer.» (11)Dette gjentok Ytringsfrihetskommisjoneni sterkere ordlag i 10.3.6 (12):«4. ledd må tolkes slik at forføyningikke under noen omstendighet kan vedtasav namsretten uten kontradiksjon.»(13)<strong>Juristkontakt</strong> 1 • <strong>2007</strong> 55
MeningerMidlertidig forføyning uten kontradiksjonkan ikke forsvares når holdt opp mot4. ledd. Spørsmålet er om midlertidigforføyning uten kontradiksjon er muligetter § 100 3. ledd. Selv om skranken etter3. ledd nødvendigvis er lavere ennsensurforbudet i 4. ledd, er det uansettviktig å unngå en enkel framgangsmåtefor å stanse ytringer uten at saken er tilstrekkeligbelyst av vedkommende somden begjærte forføyningen retter seg mot.BondevikII-regjeringen og JD anså detikke slik:«Paragraf 15-7 annet ledd er en unntaksbestemmelsesom uansett blir bruktmed særlig forsiktighet i saker om ytringsfrihet(…) Det kan foreligge tilfeller dermeget tungtveiende hensyn taler for brukav unntaksbestemmelsen, for eksempelder det er tale om å offentliggjøre forsvarshemmeligheterav særlig sensitiv art.» (14)Det sist gjengitte, altså selve begrunnelsen,gjør det meste tilforlatelig. Selvsagtmå staten kunne stanse offentliggjøringav særlig sensitive forsvarshemmeligheter.Derfor finnes konstitusjonellnødrett. Midlertidig forføyning som rettsgrunnlager ikke bare unødvendig mengalt. Staten opptrer ikke som internrettsligsubjekt for å forsvare en offentligrettsligsikkerhet.Videre skrev JD på samme sted attvangsl. § 15-8 4. ledd gir partene rett tilå kreve etterfølgende muntlig forhandling.Flertallet i kontroll- og konstitusjonskomiteentilsluttet seg regjeringenssyn og ønsket ikke forbud mot midlertidigforføyning av ytringsstoff uten muntligforhandling. (15)Begrunnelse «meget tungtveiendehensyn» for en unntaksbestemmelse, somgjengitt ovenfor, kom som en følge av regjeringenslikelydende foreslåtte avveiingsnormopp mot forbudet mot forhåndssensur.Bondevik-regjeringens sensurforslagfalt før stortingsmøtet 30.september 2004. På tross av dette framholdtordfører Engeset (H) i møtet atflertallet var «av den oppfatning» at midlertidigforføyning «fortrinnsvis ikke skalmåtte endres som følge av selve grunnlovsbehandlingen».(16) Påstanden girlike liten mening som den tvilsommeframstillingen av gjeldende rett påvistovenfor.Viktig å unngåen enkel framgangsmåtefor å stanseytringer uten at saken er ”tilstrekkelig belystHeldigvis hadde påstanden heller ikkekvalifisert flertall bak seg, jf. Grl. § 112.Mindretallet, som til slutt trakk det lengstestrået, (17) unnlot å gå inn på lovplanetog hvilte i stedet på Ytringsfrihetskommisjonensbetraktninger. (18)Ytringsfrihetskommisjonen anførte ingenmidlertidig forføyning uten kontradiksjon,et skille mellom forhåndssensur ogprivates forhåndskontroll og et absoluttforbud mot forhåndssensur uten avveiingsnorm.(19)Litteraturliste1. LB-2006-65279. Kanskje mentelagmannsretten at det ikke stod omliv fordi byfogdembetets avgjørelse ommidlertidig forføyning ble opphevet.2. NOU 1999:27, avsnitt 10.3.63. Se NOU 1999:27, St.meld.nr.26(2003-04), Inst.nr.270 (2003-04) ogStoringsmøtet 30. sept. 2004 sak nr. 1.4. St.meld.nr.26 (2003-04), avsnitt 5.6.15. St.meld.nr.26 (2003-04) avsnitt 5.6.16. NOU 1999:27, avsnitt 10.3.4og 10.3.57. NOU 1999:27, avsnitt 10.3.4.Ytringsfriheten trenger ikke hjemmeli alminnelig lov, og privatrettslig avtaleom det motsatte er grunnlovsstridig.8. NOU 1999:27, avsnitt 7.3.59. NOU 1999:27, avsnitt 6.3.2.110.Se NOU 1999:27, St.meld.nr.26(2003-04), Inst.nr.270 (2003-04) ogStoringsmøtet 30. sept. 2004 sak nr. 1.11. NOU 1999:27, avsnitt 7.4.2.212.Avsnitt 10 i NOU 1999:27 er detførende avsnittet i utredningen forå tolke ordlyden.13.NOU 1999:27, avsnitt 10.3.614.St.meld.nr.26 (2003-2004),avsnitt 5.6.415.Inst.nr.270 (2003-2004), avsnitt 5.3.116.Stortingsmøtet 30. september 2004,sak nr. 117.Ordlyden om forhåndssensur ble etabsolutt forbud uten avveiingsnorm.18.Se blant andre Knut Storberget,Kjell Engebretsen og Berit Brørbyi Storingsmøtet 30. september 2004,sak nr. 1.19.Ola Tellesbø ’Forbudet mot sensur,Grunnlovens § 100 4. ledd’ im prep56 <strong>Juristkontakt</strong> 1 • <strong>2007</strong>
Ledig stilling som juridisk konsulentStillingen tilhører «juridisk nettverk» som består av3 jurister. En av juristene er også overformynder. Kontorsteder Rådhuset.Elektronisk søknadsskjema skal benyttes. Se lenken nederst iannonsen. Kopi av vitnemål og attester tas med til eventueltintervju.Arbeidssted:Stillingstype:Størrelse: 100%Tiltredelse: 01.04.07Enheten Rådhuset, Juridisk nettverkVikariat med muligheter for fast ansettelse.Om mulig kan tiltredelse skje tidligere foroverlapping.Arbeidsoppgaver:Oppgavene er juridisk saksbehandling og juridisk rådgiving/utredning. Oppgavene dekker hele det kommunale ansvarsområdemed hovedvekt på rettighetslovgivning, plan- ogbygningsrett/ eiendomsrett og generelle forvaltningsrettsligespørsmål. Det er ønskelig med erfaring fra offentlig virksomhet.Vi tilbyr:Lønn etter avtale.Søknadsfrist: 11.02.07Kontaktperson: Trond S BergTlf. 37 01 30 00 / 37 01 33 12 / 909 86 532E-postadresse: trond.s.berg@arendal.kommune.noSe for øvrig full utlysning www.arendal.kommune.noTofte & Co Advokatfirma DA er et av Sørlandets størsteadvokatkontorer med 11 ansatte, hvorav 8 advokater.Vårt firma yter juridisk bistand til private og offentligebedrifter og virksomheter, og har oppdrag for en rekkestatlige etater, kommuner, selskaper og privatpersoner innende fleste rettsområder. I tillegg til generell juridisk rådgivningog forhandlingsbistand, har vårt firma også mange prosedyreoppdragfor offentlige og private klienter.ADVOKAT/ADVOKATFULLMEKTIGPå grunn av stor sakstilgang ønsker vi å ansette advokat/advokatfullmektig.Vedkommende vil kunne påregne å arbeide hovedsakeliginnenfor rettsområdene fast eiendoms rettsforhold, ekspropriasjon,plan- og bygningsrett, og med prosedyre for domstolene.Erfaring og interesse innenfor nevnte områder vil blitillagt stor vekt.Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelsetil advokat Ove Chr. Lyngholt eller advokat JensFreuchen.Søknadsfrist: Snarest.Tofte & Co Advokatfirma DAMarkensgate 4A, Postboks 759, 4666 KristiansandTelefon 38 10 51 00. Telefaks 38 10 51 01E-post: post@advtofte.noInternasjonalkoordinatorKonkurransetilsynet skal håndheve konkurranseloven og føre tilsynmed konkurransen i markedene.For mer informasjon se www.konkurransetilsynet.noDet er ledig stilling som internasjonal koordinator iKonkurransetilsynet. Stillingen fordrer stor grad av selvstendighetog evne til å koordinere det internasjonale arbeidet internti Konkurransetilsynet og med Fornyings- og administrasjonsdepartementetog Utenriksdepartementet. Stillingen innebærerutstrakt kontakt med EFTAs overvåkningsorgan (ESA),Europakommisjonen, andre internasjonale organisasjoner ogandre lands myndigheter. Internasjonal koordinator rapporterertil juridisk direktør og er innplassert i Konkurransetilsynets stab.Sentrale arbeidsoppgaver• Sikre at Konkurransetilsynets internasjonale arbeid holderet høyt faglig nivå• Koordinere og arbeide med internasjonale regelverkssaker,enkeltsaker og utredninger• Representere tilsynet i internasjonale møter og arbeidsgrupperog bistå andre med slikt arbeid• Veilede internt og eksternt om tilsynets internasjonalearbeid og EU-/EØS-konkurranserettenKvalifikasjonskrav• Juridisk embetseksamen med gode resultater• Spesialisering/erfaring innen konkurranserett og/ellerEU-/EØS-rett generelt• Relevant erfaring fra offentlig eller privat virksomhet• Gode språkkunnskaper i norsk og engelskØnskede kvalifikasjoner• Internasjonal erfaring eller erfaring med internasjonalt arbeid• Kunnskaper i tysk og fransk• Evne til tverrfaglig samarbeid• Analytiske evner, lederegenskaper og evne til å representereKonkurransetilsynet har som personalpolitisk mål å oppnå enbalansert alders- og kjønnssammensetning, og rekrutterepersoner med innvandrerbakgrunn. Kvinner og personer medinnvandrerbakgrunn oppfordres til å søke.Lønn etter avtale.Eventuelle spørsmål om stillingen kan rettes tiljuridisk direktør Jonn Ola Sørensen på telefon 55 59 75 24.Søknadsfrist 11. februar <strong>2007</strong>For søknadsskjema sewww.konkurransetilsynet.noFørsteamanuensis/førstelektor/høgskolelektor i juridiske fagVed Høgskolen i Molde er det ledig stilling som førsteamanuensis/førstelektor/høgskolelektor i juridiske fag. For fullstendig utlysingstekst,se høgskolens hjemmesider: www.himolde.no/stillinger.Ytterligere informasjon kan en også få ved å kontakteÅge Brekk – tlf 71 21 40 00Søknadsfrist: 20.02.07Høgskolen i Molde, Postboks 2110, 6402 MoldeTel.: 71 21 40 00, E-post: post@himolde.nowww.HiMolde.no<strong>Juristkontakt</strong> 1 • <strong>2007</strong> 57
58 <strong>Juristkontakt</strong> 1 • <strong>2007</strong>
Sola kommuneJuristenes Utdanningssenter (JUS) er en ideell forening med NorgesJuristforbund og Advokatforeningen som medlemmer. Formålet til JUS erå gjennomføre kompetanseheving med jurister som den primære målgruppen.I 2006 arrangerte JUS 165 kurs med nesten 8500 deltakere.For ytterligere informasjon om JUS, se våre nettsider www.jus.no/jusJUS ønsker å styrke staben med en motivert ressursperson og søker enProsjektleder/Fagkonsulentfor etter- og videreutdanning av jurister og advokaterHovedoppgaven vil være å utvikle nye kurs for jurister/advokateri offentlig og privat sektor i samarbeid med våre fagutvalg, sikrekvaliteten i kursporteføljen og å arbeide med pedagogisk utviklingav kurs.Vi søker fortrinnsvis en jurist, gjerne med erfaring fra forvaltningen,eller en person med annen relevant høyere utdanning. Det leggesvekt på interesse for kunnskapsformidling. Kompetanse innenpedagogikk kan være en fordel.Vi kan tilby konkurransedyktig lønn og egen pensjonsordningi et trivelig arbeidsmiljø med 11 ansatte. Vi har flexitidog kantineordning.Søknadsfrist: 12 februar <strong>2007</strong>Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelsetil direktør Kjell Øiestad, tlf. 22 03 51 40, mobil 95 73 19 74.Søknad med CV sendes på e-post til: ko@jus.noJuristenes Utdanningssenter, Juristenes Hus,Kr. Augustsgt. 9, 0164 OSLOMerk søknaden: Stilling som prosjektleder/fagkonsulentAdvokat og advokatfullmektigVi ønsker å knytte til oss 1-2 nye partnere, fortrinnsvis med egenportefølje, og 1 advokatfullmektig. Det vil bli lagt vektpå faglig dyktighet, gode samarbeidsegenskaper og relevantpraksis.Vårt firma består av åtte advokater, og holder til i representativelokaler i Frogner Atrium. Virksomheten omfatter det forretningsjuridiskeog det privatrettslige området, herunder kontraktsrett,selskapsrett, pengekravsrett, bygg- og entrepriserett, fast eiendomsrettsforhold, husleierett, arbeidsrett, arv- og skifterett,generasjonsskifte og erstatningsrett, herunder personskadeerstatning.Firmaet har regelmessig prosedyreoppdrag.Stillingen som advokatfullmektig ønskes fortrinnsvis besatt meden person med minst 1 – 2 års relevant praksis.Nærmere opplysninger fåes ved henvendelse til advokatPer Racin Fosmark eller advokat Ståle Kihle.Ytterligere informasjon om vårt firma finner du på vår hjemmeside:www.eckfos.noSøknad bes sendt snarest og innen 10. februar <strong>2007</strong>.Advokatfirmaet Eckhoff, Fosmark & Co. DAFrognervn. 8, Postboks 2624 Solli 0203 OsloTlf. 23085720 – Fax 22436600 – www.eckfos.noE-post: stale.kihle@eckfos.noSola kommune har i overkant av 20.000 innbyggere. Kommunen ligger sentralt på Nord-Jæren, ihjertet av den dynamiske Stavanger-regionen. Kommunen er i rask utvikling, og flere store boligognæringsområder er under planlegging og utbygging. Vi søker etter en ny medarbeider til seksjonbyggesakSivilingeniør/ingeniør/arkitekt/jurist- byggesakseksjonenByggesakseksjonen har tilsammen 4,5 årsverk og inngår i virksomhet arealbruk som hartilsammen 16 årsverk fordelt på arbeidsområdene plan, byggesak, oppmåling, landbrukog miljø. Vi søker overingeniør, avdelingsingeniør, overarkitekt, avdelingsarkikekt ellerjuridisk rådgiver.Arbeidsoppgavene vil bestå i saksbehandling etter byggesaksbestemmelsene i plan- ogbygningsloven, delingsaker, forurensningsaker, samt bidrag til virksomhetens arbeid medarealplaner.KvalifikasjonerRelevant høyere utdanning på universitets- eller høyskolenivå, f.eks. sivilarkitekt,sivilingeniør/ingeniør, jurist.EgenskaperVi søker en selvstendig og initiativrik medarbeider som har gode samarbeidsevner oginteresse for tverrfaglig samarbeid. Serviceinnstilling og god skriftlig og muntligfremstillingsevne er viktig.Vi tilbyrVi tilbyr et godt arbeidsmiljø og varierte og utfordrende arbeidsoppgaver.Stillingen gir gode muligheter for faglig utvikling.Lønn etter avtale. Det trekkes 2 % av bruttolønn til pensjonsordning i StorebrandLivsforsikring AS. Sola kommune tilbyr diverse velferdsordninger. Ansettelse skjer forøvrigpå de vilkår og med de plikter som fremgår av utlysing og de til enhver tid gjeldendelover, reglementer og tariffavtaler.Søknad sendes elektronisk (web.søknad) ved å gå inn på Sola kommune sinehjemmesider: www.sola.kommune.no /Ledige stillinger. Dersom du ikke kan søke elektronisk,må standard søknadsskjema brukes. Dette kan du få ved å ta kontakt med personal ogadministrasjon tlf. 51 65 33 20/51 65 33 21.Søknadsfrist 9. februar.KontaktSeksjonsleder Svein Arvid Andersen, tlf. 51 65 34 13/91595665,svein.arvid.andersen@sola.kommune.noPlan- og bygningsjef Ingrid Nordbø, tlf. 926 44011, ingrid.nordbo@sola.kommune.noSe ellers våre hjemmesider www.sola.kommune.noAdvokatfirmaet Giæver, Hegle & Co. DA tilbyr juridiske tjenester medsærlig vekt på forretningsjuss. Grunnet stor oppdragsmengde, søker viAdvokat og advokatfullmektigDet legges vekt på gode faglige kvalifikasjoner, praktisk tilnærmingsevneog evne til å arbeide selvstendig og effektivt. Vi tilbyr utfordrende arbeidsoppgaveri et trivelig og faglig stimulerende miljø. Det er gode muligheterfor prosedyre.Henvendelse vedrørende stillingen kan rettes til advokat Geir Hegle,telefon 73 99 43 00, e-post: geir.hegle@giaever-hegle.no.Søknad sendes til:Advokatfirmaet Giæver, Hegle & Co. DAPostboks 22507412 TrondheimE-post: firmapost@giaever-hegle.no<strong>Juristkontakt</strong> 1 • <strong>2007</strong> 59
DommerfullmektigerVed Asker og Bærum tingrett er det ledig 2 dommerfullmektigstillingerhvorav 1 er et engasjement ut <strong>2007</strong>.Det er ønskelig med snarlig tiltredelse.Lønnstrinn 44 – 53(327 200 – 383 000).Embetet har full fagkrets med 13 dommereog 2 dommerfullmektiger.Nærmere opplysninger på tlf. 67. 57. 65. 01. sorenskriverAnne Austbø, eller på tlf. 67.57.65.80., avdelingsleder/-dommerJens Sveinung Wegner.Strafferegisterutskrift vil bli innhentet for aktuelle søkere.Søknad sendes Sorenskriver i Asker og Bærum tingrett,Postboks 578, 1302 Sandvika innen 13. februar <strong>2007</strong>.Ledige verv som faste forsvarereved Oslo lagsokn (Borgartinglagmannsrett og Oslo tingrett)Med dette lyses ledig 3(tre) verv som fast forsvarer ved Borgartinglagmannsrett og Oslo tingrett. Forsvarerne knyttes til lagsoknet, ogvervet omfatter oppdrag for begge rettsinstanser. Vervet, som erpersonlig, innebærer plikt til å inngå i turnusordningen for fasteforsvarere ved Oslo tingrett. Fratredelse ved oppnådd aldersgrense(70 år). For øvrig gjelder en gjensidig oppsigelsesfrist på 3 (tre)måneder.Nærmere henvendelse vedrørende forsvarervervet kan rettes tilsorenskriver Geir Engebretsen eller førstelagmann Nils Erik Lie,telefon 22 03 52 00.Søknaden sendes Oslo tingrett v/administrasjonen,Postboks 8023 Dep., 0030 Oslo, innen 23. februar <strong>2007</strong>.kjennskap til fagfeltet og personlig egnethet for stillingen.Politiattest må fremlegges.Fylkesnemnda i Troms og FinnmarkFylkesnemndleder – Juristtil Fylkesnemnda for sosiale saker i Troms og Finnmark.I Fylkesnemnda i Troms og Finnmark er det ledig en fast stilling som fylkesnemndsleder.Fylkesnemnda i Troms og Finnmark har kontorsted i Tromsø,og er administrativt organisert under region nord.Fylkesnemndene er frittstående organer som avgjør saker etter lov ombarneverntjenester og lov om sosiale tjenester.Arbeidet vil by på utfordrende oppgaver, og stiller store krav til selvstendighet,gode samarbeidsevner, god skriftlig og muntlig fremstillingsevne ogevne til å arbeide under press. Søker må ha juridisk embetseksamen og relevantarbeidserfaring. Det vil bli lagt vekt på erfaring fra domstolsarbeid,Reisevirksomhet inngår i stillingen.Fylkesnemndene er en inkluderende arbeidslivsvirksomhet (IA-virksomhet).Arbeidsplassen vil om mulig bli tilrettelagt for personer med redusertfunksjonsevne. Personer med innvandrerbakgrunn oppfordres til å søke.Stillingen er lønnet etter statens regulativ, p.t. ltr. A-78.Fra lønnen blir det trukket innskudd til Statens Pensjonskasse.Nærmere opplysninger ved avdelingsdirektør Tone G. Smith,tlf. 22 24 25 30 eller ekspedisjonssjef Haktor Helland, tlf. 22 24 26 20.Søknader merket «BUA FSS 6-06» sendes innen 12. februar <strong>2007</strong>til Barne- og likestillingsdepartementet, Barne- og ungdomsavdelingen,postboks 8036 Dep, 0030 OSLO.Vi oppfordrer søkere til å søke elektronisk viaBarne- og likestillingsdepartementets jobbportal www.jobb.dep.noNorges Lastebileier-Forbund er en nærings- og arbeidsgiverorganisasjonfor lastebileiere som driver yrkesmessiggodstransport i Norge og utlandet. 4000 bedrifter er medlemmer,og disse har ca 10 000 biler. NLF har hovedkontorsentralt i Oslo med 26 ansatte. I tillegg er det ansattdistriktssjefer ved våre avdelingskontorer i fylkene.NLF driver et aktivt næringspolitisk og næringsøkonomiskarbeid, driver kompetanseutvikling overfor medlemmene,og utgir bladet Norsk Transport. NLF juridisk avdelingbestår av 5 advokater/advokatfullmektig, og 2 sekretærer.En av våre advokater går over i annen virksomhet. Vi søker derfor tilvår juridiske avdeling, en nyAdvokatArbeidsområdet er variert innenfor alminnelig næringsjus, herunderindividuell og kollektiv arbeidsrett, avtalerett, kontraktsrett, entrepriserett,erstatningsrett, forsikringsrett, strafferett, veitrafikkrett, samt andrerettslige spørsmål knyttet til medlemsbedriftenes næringsvirksomhet.Arbeidsoppgavene vil i stor grad bestå av rådgivning, forhandlinger ogprosedyre for domstolene. I tillegg kan det i noen grad bli aktuelt medutredninger og kursvirksomhet.Vi søker en positiv og utadvendt person med noen års arbeidserfaring,for eksempel fra advokatvirksomhet, politiet eller domstolene. Det leggesvekt på gode samarbeidsevner.Vi tilbyr interessante og utfordrende arbeidsoppgaver i et hyggelig,tverrfaglig miljø. Noe reisevirksomhet må påregnes. Vi holder til i nye,moderne lokaler i St. Olavs gate 25, med gangavstand til kollektivtransportog tinghus.Lønn etter avtale. Reise/diett i henhold til Statens regulativ.Opplysninger om stillingen kan fås på tlf. 22 03 32 00v/advokat Robert Aksnes. Søknad med kopier avattester og vitnemål sendes snarest mulig, og senestinnen 16. februar <strong>2007</strong>, til Norges Lastebileier-Forbund,Postboks 7134 St. Olavs plass, 0130 Oslo,eller e-post til post@nlfadvokatene.no.60 <strong>Juristkontakt</strong> 1 • <strong>2007</strong>
STATENS KARTVERKJuridisk rådgiver - vikarJuridisk tjeneste yter juridisk rådgivning til alle enheteri Kartverket. Arbeidet er variert og krevende, og tjenestenmå derfor ha god kompetanse i bl.a. kontraktsrett, avtalerett,offentlige anskaffelser, immateriellrett, rettsinformatikk,forvaltningsrett og eiendomsfaglige emner. Kartverket haren bred internasjonal kontaktflate og oppgavene omfatterkontrakter på engelsk. Medarbeiderne arbeider selvstendigmed egne oppgaver etter kompetanse og behov.Til stillingen kreves juridisk embetseksamen og relevantpraksis fra privat eller offentlig virksomhet. Erfaring fraarbeid med offentlige anskaffelser er ønskelig.Stillingen lønnes som rådgiver kode 1434/førstekonsulentkode 1408, etter kvalifikasjoner.Søknadsfrist 18.02.07.For mer informasjon og for å søke på stillingen: www.statkart.noSpennande stillingar i Førde:Jurist/statsautorisert revisor/registrert revisorStiftelsestilsynet er eit statlegtilsyn som er lokalisert samanmed Lotteritilsynet i Førde.Stiftelsestilsynet har til oppgåveå føre kontroll med allelandets stiftelsar etter lov omstiftelser. Stiftelsestil-synetskal vidare føre eit stiftelsesregisterog handsame sakeretter stiftelsesloven (treffevedtak) samt gje generellrettleiing og rådgjeving innaforsitt ansvarsområde.Lotteri- og stiftelsestilsynethar 55 tilsette.Stiftelsestilsynet vart oppretta 1. januar 2005 og er framleis under oppbygging. Det eri den samanheng ledig fleire faste stillingar som førstekonsulent/ rådgjevar for jurist,statsautorisert revisor eller registrert revisor.Det er ønskjeleg med relevant yrkeserfaring – gjerne frå offentleg kontrollverksemd.Annan kvalifisert kjennskap til stiftelsesområdet, eller tilgrensa rettslege områdeinnanfor samanslutningsrett, vil bli tillagt særleg vekt.Søknadsfristen er 15. februar <strong>2007</strong>.For nærare opplysningar om stillingane, kontakt avdelingsdirektør Finn Sørhus,tlf. 57 82 80 60 eller seniorrådgjevar Tom Plünnecke, tlf. 57 82 80 69.Sjå fullstendig utlysningstekst på www.lottstift.noDommarfullmektigVed Sogn tingrett, Sogndal blir det ledig stillingsom dommarfullmektig frå sommaren <strong>2007</strong> elleretter nærare avtale.Domstolen har sorenskrivar, ein tingrettsdommar og eindommarfullmektig og vi legg vekt på at dommarfullmektigenskal få ein variert praksis.Tilsettinga skjer på vanlege vilkår. Det vil bli innhentapolitiattest for dei av søkarane som er aktuelle.Nærare opplysningar ved sorenskrivarHarald Hjermann på telefon 57627760.Søknad innan 20.02.07 til Sogn tingrett,Postboks 34, 6851 Sogndal.<strong>Juristkontakt</strong> 1 • <strong>2007</strong> 61
Justervesenet er et direktorat underlagt Nærings- og handelsdepartementet og har ansvaret for at Norgehar en måleteknisk infrastruktur som har både nasjonal og internasjonal tillit. Vi utvikler og forvalterregelverk som stiller krav til måleredskaper og målinger, samtidig som vi er nasjonalt laboratorium forrealisering av en rekke ulike målenheter som for eksempel kilo, meter og tid. Justervesenets hovedkontorligger på Kjeller rett utenfor Oslo.Jurist (førstekonsulent/rådgiver) søkes for 2 års midlertidig tilsettingOppgavene vil bl.a. være• Utvikling av nytt regelverk etter ny lov om målenheter, måling og normaltid.• Saksbehandling og juridisk rådgivning til etaten innenfor offentligrettslige og privatrettslige områder,herunder oppfølgning av EU-/EØS-regelverk.Se www.justervesenet.no for fullstendig utlysning.Spørsmål om stillingen kan rettes til administrasjonssjef Anne Elisabeth Thorshov eller seniorrådgiverHege Bredesen, tlf. 64 84 84 84.Søknad vedlagt vitnemål og attester merkes «ADM07-1» og sendes innen 15. februar <strong>2007</strong>til Justervesenet, Fetveien 99, <strong>2007</strong> Kjeller. HALLINGDALADVOKATSAMARBEID/ADVOKAT/ADVOKATFULLMEKTIGVi er et kontorfellesskap bestående av to advokater i godt egnedelokaler sentralt i Gol. Advokat Ragnar Lie skal gå over i annenstilling og advokat Knut Hajem ønsker som følge av dette å startesamarbeid med en advokat, eventuelt ansette en advokatfullmektig.Primært ønsker man kontakt med advokat som kan videreføreadvokat Lies praksis. Av den grunn vil det være fordelaktig mednoe erfaring fra privat advokatvirksomhet. Det vil være muligå overta noe portefølje.Nærmere opplysninger kan fås fra advokat Knut Hajem922 57 047 eller advokat Ragnar Lie tlf 922 66 953.E-postadresse: advokat@hajemoglie.no.Webadresse: www.hajemoglie.no.Skriftlig søknad med CV, vitnemål og attester sendes snarest til:ADVOKATENE – MNAHAJEM & LIEPolgården, 3550 GOL tlf: 32 07 60 25 faks: 32 07 56 1062 <strong>Juristkontakt</strong> 1 • <strong>2007</strong>
Seniorrådgiver/rådgiver/førstekonsulent– Juridisk avdelingUtdanningsdirektoratet er en virksomhet underlagt Kunnskapsdepartementetog skal være en drivkraft i utviklingen avkvalitet i norsk grunnopplæring (grunnskole og videregåendeopplæring). Direktoratet er et utøvende kompetanse- ogforvaltningsorgan med utfordrende og krevende oppgaver avfaglig og forvaltningsmessig karakter. Direktoratet skal i alt sittarbeid preges av solid faglig kompetanse, åpenhet og dialog.Utdanningsdirektoratet er en IA-bedrift og har kontorer i Oslo,Hamar og Molde. www.utdanningsdirektoratet.noDet er ledig to stillinger i Juridisk avdeling, en faststilling og et vikariat av ett års varighet.Utdanningsdirektoratet har organisert juristene i enfelles avdeling med en bred faglig juridisk kompetanse.Juridisk avdeling har ansvaret for all juridiskrådgivning i Utdanningsdirektoratet, blant annetinnen forvaltningsrett, opplæringsrett, kontraktsrett,tjenestemannsrett, opphavsrett, personvernrett ogoffentlige anskaffelser.Avdelingen har videre det overordnede ansvaret forforvaltning av regelverk og tilsyn knyttet til friskolelovenog opplæringsloven, og har ansvar for embetsstyringav fylkesmennene innen opplæringsfeltet.Juridisk avdeling behandler også billighetserstatningssakermot staten. Avdelingen har i dag i overkant av30 ansatte.HELP Forsikring, tidligere Forbrukerforsikring,er en helt ny type forsikringsselskap som tilbyrrettshjelpsforsikring til privatpersoner. Vi giradvokatbistand til våre kunder i forbindelse medreklamasjoner og tvister etter kjøp av kapitalvarer og ny og brukt fast eiendom.Selskapets største eiere er Storebrand og Ferd.AdvokatfullmektigGrunnet sterk vekst utvides vår juridiske avdeling. I første omgang søkes énjurist til stilling som advokatfullmektig.Personen vi søker har noe arbeidserfaring fra utadrettet virksomhet i offentligeller privat sektor, og interesse for kontraktsrettslige og forbrukerrettsligespørsmål, gjerne i relasjon til avhendingsloven og bustadoppføringsloven.Det blir lagt vekt på faglig dyktighet, relevant praksis, empatisk holdning tilkunder og kolleger, kreativitet i forhold til å finne forhandlingsløsninger,samt «stå på vilje». God skriftlig og muntlig kommunikasjonsevne.Vi tilbyr en utfordrende hverdag i et selskap i vekst, godt arbeidsmiljøog konkurransedyktige betingelser. Det er gode muligheter for prosedyre.Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelsetil advokat Silje Nesteng på telefon 950 45 390.Søknad m/ CV, vitnemål og attester sendes snarestog senest innen 10.02.07, til:HELP Forsikring AS v/ advokat Silje NestengPb. 1870 Vika0124 OSLOeller sn@helpforsikring.noFor mer informasjon se www.helpforsikring.noSøker må påregne arbeidsoppgaver innenfor helebredden av avdelingens arbeidsfelt. Det kreves godejuridiske kvalifikasjoner, erfaring eller interesse for etteller flere av de nevnte fagområdene og god skriftligog muntlig formuleringsevne. Stillingene krever videregode samarbeidsevner, personlig egnethet, storarbeidskapasitet og evne til å arbeide selvstendig.Grunnleggende IKT-kompetanse forutsettes.Direktoratet ønsker særlig å styrke kompetanseninnen personvernrett og offentlige anskaffelser.Lønnstrinn 39-50 (kode 1408 førstekonsulent)/45-61 (kode 1434 rådgiver) og 56-69 (kode 1364seniorrådgiver).Den statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig gradgjenspeile mangfoldet i befolkningen. Det er derfor etpersonalpolitisk mål å oppnå en balansert aldersogkjønnssammensetning og rekruttere personermed minoritetsbakgrunn og personer med nedsattfunksjonsevne.For nærmere informasjon, kontakt områdedirektørErik Bolstad Pettersen, tlf 23 30 12 03 eller avdelingsdirektørIngrid Mauritzen, tlf 23 30 14 05.Fyll ut søknad og CV merket 04 på vårt elektroniskesøknadsskjema innen 06.02.07.AdvokatfirmaetBERGLIE § VILLUMAdvokatfirmaet Berglie § Villum har kontor sentralt i Larvik. Vi har klienterfra næringsliv, det offentlige og private, og har bred kompetanse og erfaringmed sterk lokal tilknytning.Vi søker etterADVOKAT(ER) / ADVOKATFULLMEKTIGmed gode faglige kvalifikasjoner og fortrinnsvis noen års relevant praksis.Du må kunne arbeide selvstendig innenfor en rekke områder og væreserviceinnstilt. Vi kan tilby et hyggelig kollegialt miljø i tidsmessige lokaler.Ulike samarbeidsformer kan diskuteres. Tiltredelse snarest.Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til advokat Roger Berglieeller advokat Anders Villum på tlf. 33 11 80 20.Skriftlig søknad med CV sendes snarest og senest innen 16.2.<strong>2007</strong> til:Advokatfirmaet BERGLIE § VILLUM, Postboks 141, 3251 Larvik.<strong>Juristkontakt</strong> 1 • <strong>2007</strong> 63
NJ-Butikk
NJ-Butikk
JuristforbundetGenerell innføringi arbeidsrettNorges Juristforbund inviterer tilGenerell innføring i arbeidsrett - etspesialkurs for tillitsvalgte i statligog kommunal sektor.Fra: Torsdag 8. mars <strong>2007</strong> kl 11.00Til: Fredag 9. mars <strong>2007</strong> kl 14.00Sted: Raumergården Hotel,GjerdrumEn mengde lover og andre bestemmelserregulerer arbeidstakernes rettigheter ogplikter i arbeidsforhold. Vi fikk i fjor nyarbeidsmiljølov. Nye regler om varslingav ulovlige forhold i arbeidsforhold er etterdette blitt vedtatt.Disse reglene og andre sentrale regleri loven bør våre tillitsvalgte kjenne til.Kurset tar sikte på å gi deltakerne en innføringsom gir en oversikt over regelverket.Denne innføringen vil være en godbasis i forhold til våre øvrige kurs for tillitsvalgte,samt at det vil sette dem i standtil bedre å se tillitsvalgtrollen i forhold tilulike situasjoner som kan oppstå på arbeidsplassen.Kurset er primært tilpasset tillitsvalgtei staten, men det vil også værenyttig for tillitsvalgte i kommunesektoren.Deltakelse og opphold på enkeltromer gratis. Reiseutgifter dekkes etterbilligste reisemåte.Deltakerne tar rutebuss fra OsloBussterminal til stoppested Ask i Gjerdrumkommune, 100 meter fra hotellet.Påmelding snarest påwww.juristforbundet.no(under «Tillitsvalgte») eller vedå sende inn/fakse slippen nedenfor.Kurs for tillitsvalgteHåndtering avendringsprosesserNorges Juristforbund,Samfunnsviternes Fagforening ogSamfunnsøkonomenes Foreninginviterer sine tillitsvalgte til kursetHåndtering av endringsprosesseri etater og virksomheter.Fra: Torsdag 12. april <strong>2007</strong> kl 10.45Til: Fredag 13. april <strong>2007</strong> kl 14.00Sted: Raumergården Hotell,GjerdrumOffentlig sektor er i utvikling. Mange avvåre medlemmer og tillitsvalgte blir omfattetav interne endringer i egen virksomhet,eller endringsprosesser som gjelderstørre deler av forvaltningen. Samtidiger det varslet omfattende fornyelse avoffentlig sektor, et synspunkt som samlertverrpolitisk støtte. Kravet om størreeffektivitet og større avkastning påmidler som investeres i offentlig virksomhetkommuniseres tydelig.Som tillitsvalgt er det viktig å kunnefinne sin posisjon i lokale endringsprosesser.Akademikerne har uttrykt noen synspunktergjennom sin holdning til lønnsdannelseog utviklingen av offentlig sektor.Håndtering av endringsprosesserlokalt vil likevel stille den tillitsvalgteoverfor store utfordringer. Hvordan skalmedlemmenes interesser ivaretas, hva ermedlemmenes interesser, hvilke redskapligger i lov- og avtaleverket og hvilke målskal man ha for arbeidet?Kurset fokuserer på viktige utviklingstendenseri offentlig forvaltning og merkonkret på de tillitsvalgtes rolle i slikeprosesser. Kurset er primært tilpassetstatlig sektor, men interesserte fra kommunalsektor kan også delta.Deltakelse og opphold i enkeltrom ergratis. Reiseutgifter dekkes etter billigstebillettpris for rutegående transportmidlerav medlemmenes foreninger. Deltakerne tarrutebuss fra Oslo Bussterminal til stoppestedAsk i Gjerdrum kommune, 100 meterfra hotellet.Påmeldingsfrist: 5. mars <strong>2007</strong>Introduksjonskursfor tillitsvalgteNorges Juristforbund inviterer tilIntroduksjonskurs for tillitsvalgtei staten.Fra: Mandag 11. juni <strong>2007</strong> kl 09.30Til: Onsdag 13. juni <strong>2007</strong> kl 14.00Sted: Om bord på«Crown of Scandinavia»,Oslo – København tur/returIntroduksjonskurset er et av forbundetsto grunnkurs for tillitsvalgte i statligsektor. Kurset er beregnet på nye tillitsvalgtesom ikke tidligere har deltatt pågrunnkurs. Kurset har stor betydning forforståelsen av rollen som tillitsvalgt ogdet avtaleverket som ligger til grunn forutøvelsen av rollen.Temaer på kurset:• Policy – Akademikernes og NorgesJuristforbunds lønnspolitikk og detforhandlingssystemet vi er en del av.• Regelverk – grunnleggende innføringi Hovedavtalen i staten, herunderreglene om medbestemmelse ogforhandlinger sentralt og lokalt.De viktigste forhandlingsbestemmelsenei Hovedtariffavtaleni staten blir også gjennomgått.• Rollen som tillitsvalgt.Deltakelse og opphold i enkeltlugar ergratis. Reiseutgifter dekkes etter billigstebillettpris. Husk å tegne reiseforsikring.Gyldig ID-kort må medbringes.Påmeldingsfrist: 28. mars <strong>2007</strong>Påmelding på www.juristforbundet.no(under «Tillitsvalgte») eller ved åsende/fakse inn kupongen nedenfor.Påmelding skjer påwww.juristforbundet.no(under «Tillitsvalgte») eller vedå sende inn/fakse slippen nedenfor.
Påmelding til kursUndertegnede melder seg påfølgende kurs:■ Generell innføring i arbeidsrett8.-9. mars <strong>2007</strong>(påmelding snarest!)■ Buss fra Oslo bussterminal■ Håndtering av endringsprosesser12.-13. april <strong>2007</strong>(påmeldingsfrist 5. mars <strong>2007</strong>)■ Buss fra Oslo bussterminal■ Introduksjonskurs for tillitsvalgte11.-13. juni <strong>2007</strong>(påmeldingsfrist 28. mars <strong>2007</strong>)Påmeldingen er bindende!Navn: _______________________________________________________Stilling: ______________________________________________________Arbeidssted: __________________________________________________Adresse: _____________________________________________________Tlf. arbeidssted: ________________________________________________E-post: _______________________________________________________________________________________ den ____________________ <strong>2007</strong>____________________________________________________________UnderskriftPåmelding:Norges Juristforbund v/Solveig Dahl Kongsvik, Kristian Augusts gate 9, 0164 OsloPåmelding også på www.juristforbundet.no (under «Tillitsvalgte»).Spørsmål:Solveig Dahl Kongsvik, tlf. 22 03 50 09, faks 22 11 51 18, e-post: sdk@jus.no.
Nytt om navnRunde år85 år11.02.1922, Svenn Thorkild Stray, advokat19.02.1922, Einar Raae, sorenskriver22.02.1922, Erik Ørn Gjems-Onstad, høyesterettsadvokat75 år26.02.1932, Ivar L. Schrøen, politimester05.03.1932, Emil Didrichsen, advokat/lektor70 år06.02.1937, Anita Hoelstad Lund, dommer07.02.1937, Terje Hals, politimester,Politidirektoratet08.02.1937, Audhild Freberg Iversen,advokat, Seniorsaken11.02.1937, Olav E Prestesæter, direktør22.02.1937, Bjarte Eikeset, sorenskriver,Fjordane tingrett25.02.1937, Per Kolstad, advokat28.02.1937, Steinar Nygaard, amanuensis,NTNU06.03.1937, Erling Magnar Kaurin, rådgiver,Harstad kommune60 år06.02.1947, Kjell Ernst Zapffe Andersen,advokat, Advokatene Gulsvik, Storemoen,Andersen, Granli og A06.02.1947, Dagfinn Hodt, advokat, ForenedeAdvokater06.02.1947, Bengt Reidar Mæhlum,seniorrådgiver, Oslo fylkesskattekontor10.02.1947, Jan Velund, advokat,Advokatfirmaet Velund & Co17.02.1947, Jørgen Smith, direktør,Patentstyret18.02.1947, Trond Kløven, advokat, DnB NORBank ASA, Konsernjuridisk21.02.1947, Harald Krogstad, advokat,Advokatfirmaet Krogstad Ans21.02.1947, Ann-Kristin Hvam Malling, seniorkonsulent,Trygderetten22.02.1947, Helge Wesenberg, advokat,Advokatfirmaet Wesenberg, Komnæs &Sætre ANS23.02.1947, Vera Vislie, seniorrådgiver,Sosial- og helsedirektoratet24.02.1947, Konrad A. Pedersen, stud jur,Universitetet i Oslo27.02.1947, Jan Sivertsen, advokat, AdvokatJan Sivertsen28.02.1947, Arve Føyen, advokat, FøyenAdvokatfirma DA28.02.1947, Inger Lyng, lagdommer,Hålogaland lagmannsrett04.03.1947, Gunnar Ravlo, advokat,Advokatfirmaet Adnor ANS04.03.1947, Per Bjørn Sethre, rådgiver,Telemark fylkesskattekontor06.03.1947, Bjørg Ulset, adm sjef,Luftfartstilsynet50 år09.02.1957, Signe Eriksen, advokat,Advokatfirma Arild Friestad14.02.1957, Rune Nesseth, advokat, HersløvBull & Co Advokatfirma DA17.02.1957, Botolf Botolfsen jr., advokat,Frick Langseth Advokatfirma DA17.02.1957, Rolf Strøm, lagdommer,Gulating Lagmannsrett21.02.1957, Roy Malvin Slettvold, advokat,Advokatfirmaet Selmer DA21.02.1957, Trond Christiansen, advokat,Advokatfellesskapet Drevland21.02.1957, Morten Muus Falck, advokatfullmektig,Advokatfirmaet Nidaros DA25.02.1957, Svein Eggen, rådgiver,Fylkesmannen i Oppland,Helseavdelingen25.02.1957, Erik Johan Mjell, advokat,Advokatene Erland, Verling, Mjell & Co25.02.1957, Rønnaug Harnes, seniorrådgiver,Høgskolen i Oslo26.02.1957, Ståle Landmark, advokat,Advokatene Foyn & Landmark AS26.02.1957, Erik Stillum, tingrettsdommer,Eiker, Modum og Sigdal tingrett02.03.1957, Rune Voll, lagdommer, GulatingLagmannsrett02.03.1957, Bente Kristiansen, rådgiver,Sivilombudsmannen02.03.1957, Tom Hugo Ottesen, advokat,Kvale & Co Advokatfirma ANS03.03.1957, Anders Nesheim, advokat,Advokatene Sørlie, Nilsen og Nesheim05.03.1957, Trine Elisabeth Fernsjø, advokat06.03.1957, Liv Myklebost Marum, fylkesnemndsleder,Fylkesnemnda for sosialesaker i Sør og Nord-Trøndelag07.03.1957, Bjørn Hovstad, advokat,Advokatene Hovstad og KvernrødAnsettelser & utnevnelserAlbertsen, Lars Anton, advokatfullmektig,Codex Advokat Bergen ASAlbretsen, Kristin, advokat, Skien kommune- KommuneadvokatenAndersen, Gro Bergeius, advokat, InnovasjonNorgeAndersen, Tore, førstekonsulent, StatenshelsetilsynAnker, Nora, rådgiver, Oslo fylkesskattekontorAustad, Jan, seniorrådgiver, Justis- og politidepartementetBauge, Marit, advokatfullmektig, B.A.C.H. AS- Bygdøy Allè Claims Handling ASBjørnevik, Christer, dommerfullmektig,Jæren tingrettBovim, Odd, advokatfullmektig, AdvokathusetSarpsborg DABruce, Ingvild, førstekonsulent,SivilombudsmannenBrynildsrud, Karsten, høgskolelektor,Høgskolen i ØstfoldBrøndmo, Peder M., legal counsel, FMCTechnologiesBørke, Rita, personaldirektør, Mester GrønnASConradi-Larsen, Julie, advokatfullmektig,Advokatfirmaet Staff ASDanielsen, Dag Erik, rådgiver, Akershus universitetssykehusDanielsen, Janne, politifullmektig, Asker ogBærum politidistriktDanielssen, Gisle, advokat, DeloitteAdvokatfirma DADæhlin, Ingeborg Margrethe Lie, skattejurist,Hordaland fylkesskattekontorElle, Sissel Johanne, advokat, IfSkadeforsikringEmilsen, Kristin Johnsrud, fagkonsulent,Oslo kommune - Eiendoms- og byfornyelsesetatenEriksen, Marte T. Strand, advokatfullmektig,Wiersholm, Mellbye & Bech, advokatfirmaASFosse, Inger Beth, dommerfullmektig,Fjordane tingrettGjersøe, Mari, dommerfullmektig, LarviktingrettGodal, Vibeke, rådgiver, Forsvarets personellserviceGrimstad, Kyrre, dommerfullmektig, OslotingrettGuttormsen, Kirsti, associate legal officer,International Criminal Tribunal for formerYugoslaviaHanssen, Gaute, rådgiver,MiljøverndepartementetHarnes, Kjersti, rådgiver, Sandefjord kommuneHaugan, Kjersti, rådgiver, Fylkesmannen iØstfoldHaukeland, Robert, politifullmektig, AgderpolitidistriktHavstad, Linn, rådgiver, NAV Arendal trygdHermansen, Eirik Ekeland, ProtectorForsikring ASAHerstad, Jens Bernhard, rådgiver, HelseFinnmark HFHildrum, Vegard, advokatfullmektig,FinansforbundetHjalmarsen, Wigdis, rettshjelper, Eget firmaHjellegjerde, Britt, seniorrådgiver,KredittilsynetHjorth, Helga, avdelingsdirektør, KommunalogregionaldepartementetHole, Janniche, advokatfullmektig,Advokatfirma DLA Piper Norway DAHolløkken, Hans Kristian, skattejurist,Telemark fylkesskattekontorHolløkken, Hilde Sannes, advokatfullmektig,Advokatfirmaet Frøstrup, LøitegaardErikstein Moen DAHolm, Kristine Sætrang, rådgiver, NorskPresseforbundHolst, Anne Katrine, prosjektleder, DenNorske AdvokatforeningHolst-Hagedal, Elisabeth, seniorrådgiver,ForsvarsstabenHornkjøl, Ole Martin, rådgiver, Statens vegvesen,VegdirektoratetHovda, Ståle, dommerfullmektig, FredrikstadtingrettHaavind, Hans, rådgiver, ArbeidstilsynetØstfold og Akershus68 <strong>Juristkontakt</strong> 1 • <strong>2007</strong>
NYTT OM NAVN XXXXIlyas, Selma, dommerfullmektig, Oslo tingrettIsaksen, Ellen Nedregård, forvaltningssjef,Boligbyggelaget USBLJohannesen, Truls, advokat, Codex AdvokatOslo ASJohannessen, Gunn Olsboe, rådgiver,Fylkesmannen i NordlandJohansen, Jens Kristian, advokat,Advokatfirmaet Grette DAJohansen, Rune Langsø, seksjonsleder,Fylkesmannen i Nord-TrøndelagKannelønning, Kathrine, rådgiver,FiskeridirektoratetKikvik, Sølvi Johanne, overingeniør, NarvikkommuneKjekstad, Nina Omsland, daglig leder, NOKEiendom ASKleven, Kristin Åsgard, stabssjef, Avinor ASKokkim, Morten, advokat, AdvokatfirmaetMageli ANSKristiansen, Hanne, rådgiver, ArbeidstilsynetMidt-NorgeKrohn, Cathrine, dommerfullmektig,Nordhordland tingrettKvigne, Kristin Ottesen, assistant director,InterpolLarsen, Marianne, førstekonsulent, NAV FjelltrygdLindblad, Guri, førstekonsulent,KonkurransetilsynetLindås, Ivar Sigbjørn Johansønn, seniorrådgiver,Kystverket Troms og FinnmarkMagnæs, Øystein, skattejurist, Nord-Jarlsberg likningskontorMelgård, Monica, rådgiver, NAV NedreRomerike arbeidMikkelborg, Veronica Marie, førstekonsulent,Helse- og omsorgsdepartementetMjaaland, Helen Juell, rådgiver,UtlendingsnemndaMo, Elisabeth, rådgiver, Trondheim kommuneMohåg, Mette Karine, byggesakssjef, TromsøkommuneMyhre, Bodil Thorp, statsadvokat, Hedmarkog Oppland statsadvokatembeterMyrdal, Linda Jeanette, kst statsadv, OslostatsadvokatembeterMøller, Remi A., rådgiver, NAV Klage og ankeNordNagelhus, Torbjørn Hagerup, dommerfullmektig,Skien og Porsgrunn tingrettNes, Kjersti Nordskog, aspirant,UtenriksdepartementetNestvold, Ingrid Cecilie, politifullmektig,Oslo politidistriktNordby, Dag Olaf, innkjøpsdirektør, NSB ASOlafsen, Birgitte, rådgiver, NorskForskerforbundOlsen, Kjersti Cecilie, dommerfullmektig,Haugesund tingrettPedersen, Hanne Jahr, advokat, NorskIndustriPedersen, Hildegunn Ravnås, advokatfullmektig,Kyllingstad KlevelandAdvokatfirma DAPedersen, Øyvind, førstekonsulent, NAVHelsetjenesteforvaltning - Region VestPettersen, Christian Budsberg, advokatfullmektig,Advokatfirmaet Haavind Vislie ASPrestesæter, Pål, advokat, Bergen kommune- KommuneadvokatenRoede, Ninja, jurist, Protector Forsikring ASARolandsen, Jostein, skattejurist, Ryfylke likningskontorRosenvinge, Lina, rådgiver, NAVArbeidslivssenter OsloRaa, Dagny, advokat, Simonsen AdvokatfirmaDASagen, Toril, rådgiver, Statens helsetilsynSandvik, Silje Bue, seniorrådgiver,KredittilsynetScheffer, Hanne Charlotte, rådgiver,Forbruker EuropaSimonsen, Eirin, advokat, AdvokatfirmaetStorløkken ASSkar, Wilhelm Holst, spesialkonsulent,Bergen kommune - Etat for byggesak ogprivate planerSkjengen, Line, konsulent, Namsfogden iBergenSkjold-Ødegaard, Per Erik, kontraktsspesialist/rådgiver,Haugaland Gass ASSkogvoll, Håvard, advokat, AdvokatfirmaetHaavind Vislie ASSolstad, Åsulv, førstekonsulent,Likestillings- og diskrimineringsombudetStrømmen, Lene, konsulent, Sør-AurdalRegnskap ASSundby, Per Frode, advokatfullmektig,Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopersASSverdrup, Hans Peter, advokatfullmektig,Deloitte Advokatfirma DASyversen, Bent Jostein, rådgiver, StatenskartverkSæther, Mats Erik, advokat, AdvokatfirmaetBugge, Arentz-Hansen & RasmussenSøndersrød, Vebjørn, dommerfullmektig,Eiker, Modum og Sigdal tingrettThomassen, Line, advokat, Ålesund kommune- KommuneadvokatenThorsvik, Inez, advokatfullmektig, RimeAdvokatfirma DAThraning, Nadia, advokat, Advokat NadiaThraning ASTrannum, Leif Petter, dommerfullmektig,Oslo tingrettTufte, Siri Koller, rådgiver, Statens landbruksforvaltning- BiblioteketTødenes, Anne-Grete Thorset, førstekonsulent,NAV UlsteinTøsse, Lars-Espen, seniorkonsulent, Ernst &YoungUeland, Yngve Ø., advokatfullmektig,Advokatfirma DLA Piper Norway DAVangen, Marie, dommerfullmektig, Øst-Finnmark tingrettVangstad, Per Ivar, rådgiver,Kriminalomsorgen Region NordVasquez, Joseph, rådgiver, Arbeids- oginkluderingsdepartementetVatne, Nina Prestegarden, rådgiver, NAVHelsetjenesteforvaltning Midt-NorgeVikanes, Eirik, tingrettsdommer, Follo tingrettVike, Maria Voldsund, dommerfullmektig,Sunnmøre tingrettVisnes, Siril Steinsholt, advokatfullmektig,Advokatfirmaet Bugge, Arentz-Hansen &RasmussenVåge, Audun, advokat, Esso Norge ASVågen, Kjetil, advokat, Gram, Hambro &Garman Advokatfirma ASWasenden, Odd-Harald Berg, advokatfullmektig,Wiersholm, Mellbye & Bech,advokatfirma ASWebster, Hanne, organisasjonsveileder,Hjelp 24Østvik, Egil, daglig leder, NorparkAarak, Sissel, hr-koordinator, OperaSoftware ASANye medlemmerAdolfsen, Andrè, namsfullmektig,Namsfogden i OsloAlfheim, Lars Erik, politiadvokat, Oslo politidistriktAmundsen, Håkon D. A., advokatfullmektig,Advokatfirma DLA Piper Norway DAArntzen, Svein Kristian, stipendiat,Universitetet i Tromsø, Det juridiskefakultetAustenå, Sigve Olav, avdelingsleder, NAVArendal trygdBasteviken, Marius, advokatfullmektig,KPMG Law Advokatfirma DABergstad, Bjørn Christian, jur direktør,Ementor Norge ASBergstedt, Eirik, rådgiver, Harstad kommuneBerntsen, Erlend, studiekonsulent,Høgskolen i TromsøBirkeland, Annette, cand.jur.Bjurstrøm, Carl Henrik, advokatfullmektig,Advokatfirmaet LundBlokhus, Ingrid, seksjonssjefBreivik, Liv Ragnhild, saksbehandler,Anticimex Forsikring Norge ABBrønner, Eirik, advokatfullmektig, Kvale &Co Advokatfirma ANSBøvre, Inger, førstekonsulent, Fylkesmanneni Oslo og AkershusChambenoit, Rachel Husebø, skadesjef, OsloForsikring ASDahlgren, Christian, advokatfullmektig,Gram, Hambro & Garman AdvokatfirmaASDanielsen, Jan Henrik, førstekonsulent,UtlendingsdirektoratetEik, Solveig, spesialkonsulent, Oslo kommune- Eiendoms- og byfornyelsesetatenEikeseth, Nora, namsfullmektig,Namsfogden i OsloEndal, Håvard, advokatfullmektig,Advokatfirma Storeng, Beck & Due LundANSEvjen, Kristoffer, advokatfullmektig,Advokatene Alvheim og Hansen ANSFawcett-Ellis, Karen N. Collett, advokat,Advokatfirmaet CarlbergFelland, Mildrid, advokatfullmektig,Gjensidige ForsikringGarborg, Ole Kjeldstad, advokatfullmektig,Brækhus Dege Advokatfirma ANSGaundal, Linn Hege, førstekonsulent, NAVØkonomitjeneste SteinkjerGran, Trude, advokatfullmektig, Torkildsen,Tennøe & Co. Advokatfirma ASGunnarsdottir, Margrèt, advokat,Advokatfirmaet Thommessen KreftingGreve Lund AS<strong>Juristkontakt</strong> 1 • <strong>2007</strong> 69
NYTT OM NAVNHalvorsen, Thore Selstad, rådgiver, Statensbygningstekniske etatHamarhaug, Egil, seniorkonsulent, SkienkretsfengselHammernes, Odd Gunnar Hogstad, dommerfullmektig,Stjør- og Verdal tingrettHansen, Cesilie Helèn Skauge, rådgiver,Arbeidstilsynet Nord-NorgeHaram, Kristin G, advokatfullmektig,Simonsen Advokatfirma DAHaugum, Gunn, advokatfullmektig,Norwegian Hull ClubHeggheim, Hilde, cand.jur.Heiestad, Ingeborg, skattejurist, Oslo likningskontorHelberg, Stefan, advokatfullmektig, AdvokatMarit ErikssonHelgeby, Carsten J., rettshjelper, Eget firmaHelgøy, Espen Enge, advokatfullmektig,Advokatfirma Helliesen Kvernberg ASHerdal, Sølve, advokat, SimonsenAdvokatfirma DAHolm, May-Britt, cand.jur.Hødnebø, Sverre, advokatfullmektig, Arntzende Besche Advokatfirma ASHøilund, Thor Kristian, advokatfullmektig,Advokatfirmaet Riisa & Co ANSJohnson, Margrethe Lothe, rådgiver, NOKSASKlepp, Silje, advokatfullmektig, Advokat EgilArne StandalKotte, Arne Christian, førstekonsulent, NAVFrogner trygdKågen, Ingvild Onshuus, jurist, Sparebank 1KongsbergLeren, Ivar, advokatLia, Nina Almthen, rådgiver, Buskerud skattefogdkontorLiland, Lars-Petter, advokatfullmektig,KPMG Law Advokatfirma DALindalen, Jørn Chr., trygdesjef, NAVLindesnes trygdLoennechen, Julius, skattejurist, Nord-Trøndelag fylkesskattekontorLundin, Ingvild, rådgiver, NAV Drift og utviklingMadsen, Henrik Ræstad, førstekonsulent,UtlendingsdirektoratetMartinsen, Tore, rettshjelper, FredrikstadJuristkontorMeedby, Are Bernt, politiadvokat, Vest-Finnmark politidistriktMiazine, Kirill, advokatfullmektig, FøyenAdvokatfirma DAMidelfart, Mads, førstekonsulent, NAV KlæbutrygdMonsen, Rune Kristian, nestleder, Toma ASMoody, Kjersti Christina, rådgiver,ForsvarsdepartementetMyhrsveen, Bjørn Ove, advokatfullmektig,Advokatfirmaet Johnsrud, Sanderud &Skjærstad ASNedrelid, Cecilie Dahle, advokatfullmektig,Ernst & Young Tax Advokatfirma ASNeverdal, Pål, advokatfullmektig, Gram,Hambro & Garman Advokatfirma ASNielsen, Yngvild Svarva, jurist, NAVHelsetjenesteforvaltning, HovedkontorNilsen, Line, advokatfullmektig,Advokatkontoret FløienNygårdshaug, Beate Skjerven, juridiskansvarlig, Kistefos AS70 <strong>Juristkontakt</strong> 1 • <strong>2007</strong>Olsen, Anett Kristin, advokatfullmektig,Advokatfirma DLA Piper Norway DAOmbudstvedt, Christine, advokatfullmektig,Arntzen de Besche Advokatfirma ASOsmundsen, Kyrre Richard, advokatfullmektig,Advokatfirmaet Riisa & Co ANSPlows, Alexander Michael, advokatfullmektig,Advokatfirmaet Thommessen KreftingGreve Lund ASPukallus, Synnøve Barstad, rådgiver,Lotteri- og stiftelsestilsynetRavnås, Marthe Johanne, advokatfullmektig,KPMG Law Advokatfirma DARettedal, Karianne, jurist, Industri EnergiRevheim, Stian Roska, advokatfullmektig,Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopersASRøed, Richard, politiadvokat, Hedmark politidistrikt- HamarRøstadli, Henriette Taxt, politifullmektig,Oslo politidistriktRåmunddal, Lars David, advokatfullmektig,Huseiernes LandsforbundSagvik, Trude Aune, fagkonsulent, Bergenkommune - Laksevåg sosialtjenesteSamuelsen, Maria Roverud, skattejurist,Arendal likningskontorSchilling, Linn Marie, førstekonsulent,UtlendingsnemndaSkallerud, Håvard, politiadvokat, Østfoldpolitidistrikt - MossSkaaden-Bjerke, Mona, advokatfullmektig,Advokatfirmaet Campbell & Co ASStueflaten, Bodil, seniorrådgiver, ArbeidsoginkluderingsdepartementetSunde, Cathrine Opstad, advokatfullmektig,Advokatfirmaet Thommessen KreftingGreve Lund ASSvarstad, Dag, førstekonsulent,MiljøverndepartementetSvendsen, Thomas Braut, advokatfullmektig,Advokatfirma Storeng, Beck & Due LundANSSæther, Pål Christiansen, skattejurist,Sentralskattekontoret for utenlandssakerTellmann, Ingvild Andrea, rådgiver, NAVLønnsgarantiTjelmeland, Monica, advokatfullmektig,Advokatfirmaet Thommessen KreftingGreve Lund ASTrudvang, Heidi Kjær, advokatfullmektig,Advokatfirmaet Hjort DAVorland, Bjørn Olav, førstekonsulent,Rogaland skattefutkontorVøien, Trine, advokatfullmektig,ForsikringsklagekontoretWassvik, Ann-Kristin, førstekonsulent,UtlendingsdirektoratetWright, Astri Kristine, spesialkonsulent, Oslokommune - Eiendoms- og byfornyelsesetatenØren, Vibeke, konsulent, NAV Laksevåg trygdØstlie, Christian B., advokatfullmektig,Advokatfirma Wikborg, Rein & Co.Øverland, Jan Reidar, advokatfullmektig,Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopersASNye studentmedlemmerAndersen, Jon Håvard, Universitetet i BergenAnderssen, Stine Mollan, Universitetet i OsloAnsnes, Mette Jersin, Universitetet i BergenArnetveit, Kari, Universitetet i BergenBingen, Haakon Martin, Universitetet i BergenBirkelund, Pernille, Universitetet i OsloBreian, Anders, Universitetet i OsloBugge, Mari Kjekstad, Universitetet i OsloBull-Engelstad, Kathinka, Universitetet iOsloChristiansen, Hege Føsund, Universitetet iOsloDietzel, Nina Elise, Universitetet i OsloDrægni, Ole Magnus, Universitetet i BergenEgaas, Bjørn Erik Roberg, Universitetet iBergenEvensen, Lars Marcus, Universitetet i OsloFalch, Irene, Universitetet i OsloFinnanger, Christian, Treider ASFjellby, Marit, Universitetet i OsloForma, Tarja, Universitetet i TromsøFoss, May Linn Aurstad, Universitetet i OsloFurøy, Åsmund, Universitetet i OsloGjelsten, Anders, Universitetet i OsloGrøtte, Christine, Universitetet i TromsøHallèn, Nora, Universitetet i OsloHenriksen, Marianne, Universitetet i OsloHolst, Lisbeth Helle Risvik, Universitetet iOsloHoltet, Anne Marthe, Universitetet i OsloIsaksen, Roger, Universitetet i OsloJohansen, Magnus Xavier, Universitetet i OsloJohnsrud, Solveig Wangensten, Universiteteti OsloKallmyr, Jøran, Universitetet i OsloKjær, Erlend Eimstad, Universitetet i BergenKloster, Torgrim, Universitetet i BergenKokkim, Line, Universitetet i OsloKrokstad, Grethe, Universitetet i OsloLarsen, Barbro Smehaugen, Universitetet iOsloLind, Martha Christine Weisser,Universitetet i BergenLundblad, Caroline, Universitetet i OsloLøvdal, Lene, Universitetet i OsloLøvøi, Nora, Universitetet i OsloMatanovic, Dane, Universitetet i OsloMaubach, Christina Wilhelmina,Universitetet i OsloMikaelsen, Sanna Kristine, Universitetet iTromsøMoe, Karin, Universitetet i TromsøMoen, Caroline, Universitetet i TromsøNilsen, Fred, Universitetet i OsloNilsen, Jeanette Johansen, Universitetet iOsloOlsen, Elisabeth, Universitetet i OsloRedman, Ilona, Universitetet i OsloResen-Fellie, Gunhild, Universitetet i OsloRøyr, Hans Olav, Universitetet i BergenSkog, Øyvind Collet, Universitetet i OsloSlemmen, Janne Iren, Universitetet i TromsøStrand, Anne-Grete, Universitetet i OsloSætre, Elisabeth, Universitetet i BergenSørensen, Sigbjørn, Universitetet i OsloThomassen, Helene, Universitetet i OsloVolden, Randi, Universitetet i OsloVåge, Carl Christian Thon, Universitetet iOsloWoxen, Berit, Universitetet i OsloWaage, Siri, Universitetet i OsloØstmoe, Steinar, Universitetet i Oslo
Ny stilling eller adresse?Meld alltid endring av stilling,arbeidssted eller kontaktinformasjontil Juristforbundet – da går du ikkeglipp av medlemstilbud eller viktiginformasjon!Meld endringer på e-postmedlemsarkiv@jus.noeller under Medlemskap påwww.juristforbundet.no.Hovedstyret• Kari Østerud, leder•Liselotte Aune Lee (NJ-K), nestleder•Nils Asbjørn Engstad (NJ-D/DnD)•Pål Chr. Garlie•Hanne Gillebo-Blom (NJ-P)•Marta Johanne Gjengedal•Jens Otto Haugland (NJ-A/DNA)•Trine Aarnes Hvammen (NJ-Stud)•Curt A. Lier (NJ-S)SekretariatetGeneralsekretær/stabsfunksjoner• Erik Graff(generalsekretær) eg@jus.no• Wenche Aulie Skaar(personalleder/direksjonssekretær) was@jus.no• Rolf Jacobsen(forhandlingssjef) rj@jus.no• Solveig Dahl Kongsvik(sekretær) sdk@jus.no• Oddvar Larsen(kontormedarbeider) ol@jus.no• Anne-Kristine Rønningen(sekretær/sentralbord) akr@jus.no• Anne Wold (sekretær) aw@jus.noForhandling/rådgivning/utredning• Gry Hellberg Munthe(forhandlingssjef) gmh@jus.no• Mette-Sofie Kjølsrød(forhandlingsleder) msk@jus.no• Marianne Kringlebotn(forhandlingsleder) mk@jus.noHusk at inn- og utmeldinger må skjeskriftlig. Se ellers reglene for inn- ogutmelding på www.juristforbundet.no. Dukan velge mellom å betale medlemskapetmed AvtaleGiro eller giroblankett. Det ermulig å reservere seg mot å bli nevnt i<strong>Juristkontakt</strong> i forbindelse med ny stillingeller rund fødselsdag, få informasjonpå e-post eller få informasjon ommedlemsfordeler fra Juristforbundetssamarbeidspartnere.• Jonas Løvdal(forhandlingskonsulent) jol@jus.no• Brit-Toril Lundt(forhandlingsleder) btl@jus.no• Jorunn Nagel Rygge(forhandlingskonsulent) jnr@jus.noArbeidsrettslig bistand• Ragnhild Bø Raugland(advokat) rbr@jus.no• Per Ragnar Bronken(advokatfullmektig) prb@jus.noØkonomi/medlemsadministrasjon/IKT• Britt Solstad(økonomisjef) brs@jus.no• Sissel Gisholt(sekretær/medlemsarkiv) sg@jus.no• Hilde Sandmoe(regnskapskonsulent) hs@jus.no• Arne Sørensen(regnskapsleder) aso@jus.no• Tove N. Voll(regnskapsmedarbeider) tnv@jus.noInformasjon/samfunnskontakt• Jan Lindgren(informasjonssjef) jl@jus.no• Ole-Martin Gangnes(redaktør <strong>Juristkontakt</strong>) omg@jus.no• Knut Natvig(informasjonsrådgiver) kn@jus.noMarkedsutvikling/nettverk•Karen Oppegaard Haavik(avdelingsleder) koh@jus.no•Anne May Melsom(markedskonsulent) amm@jus.noKalenderen• 7.-9. februar <strong>2007</strong>Introduksjonskurs for tillitsvalgte.• 8. februar <strong>2007</strong>NJ-Forum om juryordningen, Oslo.• 8.-9. mars <strong>2007</strong>Innføring i arbeidsrett for tillitsvalgte.• 14. mars <strong>2007</strong>Juristforbundets årskonferanse.• 14. mars <strong>2007</strong>Norges Juristforbundsrepresentantskapsmøte.• 12.-13. april <strong>2007</strong>Kurs i endringsprosesserfor tillitsvalgte.• 7.-8. mai <strong>2007</strong>Kurs i kommunikasjonog påvirkning for tillitsvalgte.• 30.-31. mai <strong>2007</strong>Tjøme-konferansen for tillitsvalgtei stat og kommune.• 11.-13. juni <strong>2007</strong>Introduksjonskurs for tillitsvalgte.• 29.-31. august <strong>2007</strong>Forhandlingskurs for tillitsvalgte.• 12.-14. september <strong>2007</strong>Forhandlingskurs for tillitsvalgte.• 27.-28. september <strong>2007</strong>Kurs i økonomiforståelse for tillitsvalgte.• 5.-6. november <strong>2007</strong>NJ-S tariffkonferanse.• 3.-4. desember <strong>2007</strong>Kurs i psykososialt arbeidsmiljøfor tillitsvalgte.Mer om arrangementene finner dupå www.juristforbundet.no. Vi tarforbehold om at påmeldingsfristener ute eller at arrangementene kanvære fulltegnet.Kristian Augusts gate 9, 0164 OsloAdresse- og stillingsendringer:medlemsarkiv@jus.noTelefon: 22 03 50 50Telefaks: 22 03 50 30www.juristforbundet.nonjpost@jus.noBankkonto: 5081.06.53962
B-PostAbonnementEttersendes ikke ved varigadresseendring, men sendes tilbaketil senderen med opplysning omden nye adressen.JURISTKONTAKT, Kr. Augusts g. 9, 0164 OsloNORSK LOVKOMMENTARNETTUTGAVENytt tillegg -Juridiske tidsskrifter fraGyldendal AkademiskJuridiske tidsskrifter fra Gyldendal Akademisk er nå tilgjengeligesom egen tilleggsmodul i Norsk Lovkommentar. Moduleninneholder alle årganger, og nyheter legges inn fortløpende.Ved å abonnere på tidsskriftene, vil de være søkbare og medlenker fra lover, kommentarer og dommer til relevante artikler.Norsk Lovkommentar er et juridisk oppslags- og referanseverk,som inneholder alle gjeldende lover med kommentarer.Kommentarene viser til andre paragrafer, lover, dommer,forarbeider, forskrifter og annen juridisk litteratur av betydning.Kommentarene er skrevet av mer enn 230 norske jurister, somer blant landets fremste eksperter på de lovområder de harkommentert.- Tidsskrift for eiendomsrett- Tidsskrift for erstatningsrett- Tidsskrift for forretningsjus- Tidsskrift for strafferett- Tidsskrift for familierett, arverett ogbarnevernrettslige spørsmålFor bestilling eller prøvetilgang – se www.rettsdata.noeller ta kontakt med vår salgsavdeling på telefon 22990420
Change language