Forebygging av allergi hos barn - Norges Astma- og Allergiforbund

Forebygging av allergi hos barn– en veiledning for svangerskapet og første leveårForebygging av allergi hos barn– en veiledning for svangerskapet og første leveår

Manuset til denne brosjyren er utarbeidetav Ragnhild Halvorsen, overlege vedVoksentoppen senter for astma og allergi.Brosjyren utgis av Norges Astma- ogAllergiforbundOpplag: 7000 eks, nov 2005Trykk: Møklegaards Trykkeri ASDesign: Burson-MarstellerForebygging av allergiDenne brosjyren henvender seg til deg som venter, eller nylig har fått barn. Det virker sombåde arv og miljø har betydning for utvikling av allergi, men de utløsende årsakene til at noenfår dette kjenner vi ikke fullt ut. Derfor er det vanskelig å vite hvordan vi kan forebyggeallergiske sykdommer. Uansett kan du og andre i barnets nærmiljø minske risikoen ved å følgerådene i denne brosjyren.Vi håper denne brosjyren vil gi deg nyttig informasjon om matvarevalg og være til hjelp nårdu skal gi barnet ditt et godt innemiljø.InnholdHva er allergi? s. 1Hvem er mest utsatt for å få allergi? s. 1Hvem skal ha råd om forebygging? s. 1Kan allergi forebygges i svangerskapet? s. 2Er det noe som kan gjøres for å unngå allergisykdom hos barnet? s. 3Skal mor ha en begrenset kost i ammeperioden? s. 4Spedbarnets kosthold i første leveår s. 4-5Hva skal barnet få utenom morsmelk i første leveår? s. 6Oppsummering s. 8

Hva er allergi?Allergi er overfølsomhet mot dagligdagsestoffer og rammer spesielt disponerte personer.Allergi er vanlig og forekommer hosrundt en tredel av befolkningen. De flestehar milde plager, men ca en tredel avallergikerne har plager som gjør at detrenger medisinske råd og behandling.Sykdommer som kan ha sammenheng medallergi er atopisk eksem, astma (særlighos barn og unge), spedbarnsdiare ogelveblest. Høysnue er en allergisk reaksjonoverfor pollen.Hvem er mest utsattfor å få allergi?Allergi er arvelig, og vi ser opphopning avallergi og allergiske sykdommer i vissefamilier. Der begge foreldrene har allergi,og særlig der de har allergi med sammesykdom (for eksempel atopisk eksem,astma eller en meget plagsom høysnue medastmaplager i pollensesongen) er det storsannsynlighet, mellom 50 og 80 % risiko,for at barna blir allergiske. Dette er dengruppen barn som vanligvis omtales somhøyrisiko-gruppen. Men det er viktig åvære klar over at den tallmessig størsteandelen “nye” allergikere ikke finnes blantde barna med stor familiær belastning, detvil si der begge foreldrene er allergikere.Dette kan bare forklares med at arvegangenved allergi er meget komplisert og innbefattermange forskjellige arveanlegg.Hvem skal ha råd omforebygging?Fordi allergi er så vanlig sier det seg selv atikke alle skal ta spesielle hensyn i barnetsførste leveår. Effekten av forebyggende tiltaker usikker, og ikke spesielt stor. Derforer det ikke riktig å pålegge familier unødigerestriksjoner. Enkelte av de tiltakene viforeslår er imidlertid av en slik karakter atde lar seg gjennomføre for de aller fleste.Slike tiltak er fullamming i seks (minstfire) måneder, og unngå røyking og fukt iboliger. Vi anbefaler også alle å unngåpeanøtter i hjemmene, ikke bare på grunnav allergi-faren, men også fordi små barnkan sette dem fast i halsen. Vi deler derforrådene inn i to grupper; råd som gjelderfor alle, og råd for de familiene med ensærlig risiko for å få barn med allergi.1

Er det noe som kan gjøres for å unngå allergisykdom hos barnet?ForskningDet er en del forskningsresultater somtyder på at det er noe i vår vestlige måte åleve på som fremmer allergiutvikling. Hvadet er, vet vi fortsatt ikke. En ting vet viimidlertid med stor grad av sikkerhet:at foreldres, og særlig mors røyking eruheldig for alle barn, og spesielt uheldigfor barn med anlegg for å utvikle allergi.InneklimaAllerede fra spedbarnsalder kan det åpuste inn allergifremkallende stoffer somflass fra dyr og husstøvmidd føre til utviklingav allergi. Der det er høy risiko forallergi utvikling hos barnet bør det ikkefinnes husdyr inne, og det bør tas for -hånds regler for å redusere mengden avstøv og midd i inneklimaet. Husstøvmiddkan være vanskelig å unngå, og vanlig godtrenhold er viktig, særlig der barnet oppholderseg lengre tid av gangen.Tepper samler støv og dermed også middog rester fra disse. Man må unngå hel -dekkende tepper. Bruk av støvsuger medfinfilter eller sentralstøvsuger er godealternativ ved renhold. Begrens antallkosedyr på soverommet da disse samlermye støv, og vanskeliggjør renholdet.Det er vist en sammenheng mellom det åbo i hus der det er høy fuktighet, fukt -skader eller mugglukt og forekomst avblant annet akutte og kroniske luftvesi -infeksjoner, allergiske reaksjoner ogutløsing av astma hos beboerne.Ikke røyk, og i alle fall ikke inne! Det erpåvist mer astmaplager blant barn medrøykende foreldreFlere råd om inneklima finner du på vårehjemmesider www.naaf.no/inneklimaMatlagingDet finnes alltid rester fra matvarer i hus -støvet. Når barn puster dette inn, kan detføre til utvikling av allergi. Særlig sped- ogsmåbarn som er sterkt utsatt for å utvikleallergi bør ikke være på kjøkkenet når detbakes (melstøv), kokes eller stekes egg ogfisk. Peanøttallergi er et økende problem iden vestlige verden. Dette kan hengesammen med at spedbarn puster inn støvfra peanøtter og blir overfølsomme vialuftveiene. Derfor bør spedbarnsfamilierikke ha peanøtter i huset.3

Skal mor ha enbegrenset kosti ammeperioden?Dette er et kontroversielt spørsmål som detikke finnes noe sikkert svar på. Den forskningensom er gjort kan tyde på at kost utenviktige allergifremkallende matvarer, somegg, fisk, nøtter, peanøtter og skalldyr iammeperioden, kan ha en liten men tydeligeffekt på utvikling av matallergi og atopiskeksem hos spedbarnet. Effekten er imidlertidsvært beskjeden, få studier viser noenklar gevinst av slike tiltak. Etter seks månedersamming er det ingen dokumentasjonpå at en begrenset kost til mor har noenbetydning for barnets allergiutvikling. Rådom en begrenset kost til mødre som ammergis bare der det er særlig sterk allergiforekomsti familien, og foreldrene er spesieltmotivertefor å prøve alle muligheter. Råd omkostbegrensninger må følges opp av helsepersonellsom har god kunnskap i ernæring.Spedbarnets kosthold i første leveårMorsmelkMorsmelk er den beste og naturligste næ -ring for alle spedbarn. I Norge er gledelignok ammefrekvensen høy, og de aller flestespedbarn får morsmelk i de første leve -månedene. Undersøkelser fra forskjelligeland tyder på at symptomer på matallergiog atopisk eksem kan utsettes hvis barnetfår brystmelk de første seks levemånedene.Det er også undersøkelser som tyder på(uten at det er bevist) at risikoen for åutvikleallergi er mindre hvis nye matvarerinnføres i barnets kost mens mor ammer(morsmelkparaply). Vi anbefaler derformødre generelt å amme i seks måneder(og minst frem til fire måneders alder).Oppretthold gjerne ammingen inntil ett årmens ny mat introduseres. På denne måtenunngår en at barnets tarm, som fortsatt erumoden, kommer i kontakt med fremmedeproteiner.Tidlig kontakt med kumelkproteiner (førfire måneders alder) kan øke risikoen forå utvikle kumelkallergi, men kan ogsåskade tarmveggen slik at andre allergenerkan passere og føre til allergi.MelkeerstatningerI noen tilfeller der amming ikke er praktiskmulig, eller brystmelken ikke strekker til,må barnet få morsmelkerstatning frem til12 måneders alder. I de aller fleste tilfellerer det godt nok å bruke vanlig morsmelk -erstatning. Bare i helt spesielle tilfeller vilman vurdere å gi barnet en melkeerstatningsom er behandlet på en spesiell måte(hydrolysater, enten myse- eller kasein -hydro lysat). Dette er melkeerstatninger derproteinene er så oppstykket at de sjeldenkan virke allergene. Disse produktenebrukes vesentlig som melkeerstatning derdet er påvist en kumelkallergi.4

Hvis man velger å bruke et hydrolysat erdet bare de fullstendig hydrolyserteproduktene som er vist å være effektive,HA-produktene, som Nan HA, har i dennesammenhengen ingen dokumenterte for -deler fremfor vanlige morsmelkerstatningerda de er ufullstendig hydrolysert. Ikkeunder noen omstendighet er det tilrådelig åbruke et kumelkhydrolysat i forebyggendehensikt uten etter råd fra allergikyndigbarnelege. Vi anbefaler ikke soyamelk somførstevalg i første leveår da det kan økerisikoen for å utvikle soyaallergi.Faren for feil- og underernæring er stor når dietter settes i gang på egenhånd.

Hva skal barnet få utenom morsmelk i første levekår?D-vitamintilskuddBortsett fra D-vitamintilskudd, helst i formav tran, trenger ikke barnet annen næringenn morsmelk frem til seks månedersalder. Tran er et viktig tilskudd som allebarn bør få. Risikoen for tilblanding avfiskeprotein i tran er så liten at vi anbefalertran til alle barn, også til fiskeallergikereuten i helt spesielle tilfeller.6Fast fødeRis- og maisgrøt er gode grøttyper å be -gynne med og tåles vanligvis bra. Det ser uttil at de virker noe mindre allergifremkallendeenn glutenholdige kornsorter somhvete, bygg, rug og havre. Vanlig hvetegrøtbør også introduseres i løpet av førsteleveår, mens mor fortsatt ammer. Ellersskal barnet vennes til å spise variert kostmed frukt og grønnsaker og forskjelligesorter kjøtt. Sitrusfrukter virker ikkeallergi fremkallende, men kan gi forverringav hudreaksjoner hos barn med eksem.Friske spedbarn kan få fisk som middagsmatfra seks måneders alder. Der det eralvorlig allergi i familien kan man vente tiletter ett års alder med fisk. Likeledes kandet også være fornuftig å vente med egg ogeggholdige matvarer til ett års alder der deter mye allergi i familien. Nøtter, mandlerog skalldyr bør ikke gis til spedbarn.Introduksjon av kumelkMatvarer med kumelkproteiner sommargarin, ost, ulike kjøttprodukter, kjeksmed mer, kan man introdusere fra seksmåneders alder. Kumelk bør ikke brukessom drikke eller i hjemmelaget grøt før12 måneders alder. Små mengder kumelkkan imidlertid brukes i matlagingen fraomkring 10 måneders alder. Fra dennealderen kan barna også få yoghurt. Inntilda brukes morsmelk/morsmelkserstatning.Dette er råd som gis ut i fra at mye kumelki spedbarnsperioden kan fortrenge merjernrike matvarer fra kosten, og ikke ut ifra risiko for allergiutvikling.

OppsummeringRåd som gjelder alle:• Effekten av forebyggende tiltak i forhold til utvikling av allergi er usikker, bortsett fra røykingsom vi vet øker risikoen for allergi. Ikke røyk, og i alle fall ikke inne!• Fullamming i seks (minst fire) måneder.• Introduksjon av nye matvarer under ”morsmelkparaply”.• Ikke ha peanøtter i huset.• Sørg for vanlig godt renhold og bruk en støvsuger med finfilter (hepafilter, s-class-filter osv).Tilleggsråd for dem med spesielt høy risiko:• Unngå nyanskaffelser av dyr – der det er dyr må det gis grundig veiledning i forholdtil den risikoen for allergiutvikling det representerer.• Unngå støvsamlende gjenstander der barnet oppholder seg mye.• Unngå egg og fisk første leveår -nøtter, mandler og skalldyr i de to første leveårene.Dersom du er usikke, ta kontakt med lege/helsepersonell!8