oRgANisAsjoNsNytt - Norske Kvinners Sanitetsforening

INNHOLD04 Organisasjonsleder6Ny giv i nordHammerfest sanitetsforening skulle legge ned.Nå har de 141 medlemmer.05 Smånytt06 Helt i 100 i Hammerfest10 Kvinnehelse: Jentebølgen16 Forskning: Lesbiske fødende20 N.K.S.´ røde tråder24 Veiledningssenter for pårørende28 Organisasjonsnytt1642 Sanitetsnorge rundtPionérarbeidFå har forsket på hvordanlesbiske fødende blir møttav helsevesenet. ForskerBente Dahl Spidsberg erunntaket.24Hjelp tilpårørendeEgil, far til en rusmisbruker, takkerN.K.S.’ veiledningssenter for at dageneer blitt lettere.Helse i hvert smilJentebølgen er en suksess! Sanitetetskvinnerhar gått og løpt, og kvinner i alle aldre har besøktN.K.S.’ sin stand.10

organisasjonslederKlart forlandsmøteFylkesårsmøtene er nå avholdt i allefylker. Disse årsmøtene er fylkenes høyestemyndighet og skal behandle sakersom er nedfelt i våre vedtekter. Det skalogså foretas valg til fylkesstyrene. Vedethvert valg er det slik at noe «kommerog noen går». Til de som har kommet nyeinn vil jeg ønske lykke til med arbeidet.Til de som valgte å fratre, takker jeg fordet arbeidet de har lagt ned både for detrespektive fylke og for organisasjonen.I år avholdes det landsmøte i Oslo idagene 24. og 25. september. Det er et«lite» landsmøte, det vil si at det kun erfor valgte delegater fra fylkene. I likhetmed landsmøte i 2007 blir det lagt opp tilat det skal være et arbeidsmøte hvor detskal arbeides med aktuelle saker.Delegatene skal også fatte viktige vedtaki saker som står på agendaen og sistmen ikke minst velge nye medlemmer tilsentralstyret. De aktuelle kandidatene tildette tillitsvervet blir presentert i denneutgaven av Fredrikke.Jeg ønsker vel møtt til disse dagene iOslo og håper vi får et godt og konstruktivtlandsmøte med gode debatter.Det er stor aktivitet i hele organisasjonenog det jobbes godt med mangeforskjellige saker, men det som er allerviktigst er å sette fokus på verving. Utfordringener å få flere interessert i vårtviktige og givende arbeid. Med alle deflotte prosjektene og tiltakene vi har, trorjeg at mange vil finne noe som er avinteresse hvis de bare blir orientert ommulighetene.Sommerferien nærmer seg med raskeskritt og det er tid for å ta en pust i bakkenfor noen og enhver. Det er viktig å senkeskuldrene og nyte fine sommerdager slikat vi kan være best mulig rustet til å tafatt på nye oppgaver og utfordringer nårhøsten kommer.Jeg ønsker alle sanitetskvinner og andrelesere av bladet en riktig god sommer!Sølvi LundgaardOrganisasjonsledermedlemsbladet for 50 år sidenRefleks av glede: Fru Skard var i fødselsdagsselskap i Lampelandsanitetsforening, som fylte ett år. I anledningen hadde man innbudtnaboforeningene – fire stykker. Det kom to fulle busser og en masselokalt folk, i alt 130 sanitetskvinner. Alle ble håndhilst velkommen – engruppe hadde «sanitetsbunad», det var Botnankvinnene. Plutselig så fruSkard inn et par merkelige varme brune øyne, og det viste seg å være enindisk sykepleierske – i bunad hun også. Hun hadde giftet seg med en norsksjømann, som nå hadde slått seg ned som skogsarbeier og paret haddebygget seg i hus i Lyngdal. Hun var nå medlem av Botnanforeningen.Juni 19614 Fredrikke nr. 3 / 11

N.K.S. lokaltHelt 100 i HammerBobler av liv: En 100 år gammel sanitetsforeningsom har fått ny giv og har medlemmeri alle generasjoner, er verdt en skål i alkoholfrittsprudlevann. Fra venstre: Alma KarlstadInnerby, Cecilie Innerby, Anne Karine Grell,Nelly B. Nordnes og Hjørdis Sørgård.6 Fredrikke nr. 3 / 11

festIkke rart disse damene sprudler. For tre år sidenlurte Hammerfest sanitetsforening på å legge ned.I dag har den 141 medlemmer. Her er historienom hvordan det gikk til.Tekst og foto: åse toril holtenDet begynte med et brev. Nelly B. Nordnes,tidligere leder i Hammerfest sanitetsforeningog trofast medlem i 25 år, tok pennenfatt og skrev til Fredrikke:«Fra 2003 da foreningen vår holdt på åbli nedlagt, tok jeg formannsvervet, ellerledervervet som det nu heter. Vi var cirka12 stk. som da syntes det var galt at foreningenvår snart skulle bli 100 år og skulleslutte. Vi holdt på til 2008, da vi var barefem og tre medlemmer som møtte opp påmøtene. Det var helt håpløst. Så i 2008 dajeg ikke kunne lede møtene, ble den lagtned – nesten.», skriver Nelly.Historien kunne stoppet her. Men detgjorde den ikke. Og det er grunnen til atFredrikke har flydd til verdens nordligsteby, en vårdag i 2011.Fredrikke nr. 3 / 11 7

N.K.S. lokaltUng ildsjelSpiren til nytt liv i Hammerfest sanitetsforeningble sådd en maidag i 2007. Da vardet informasjonsmøte om N.K.S. i CecilieKarlstad Innerbys fødeby, Hammerfest.Cecilie var 26 år og bodde i Lakselv, hvorhun jobbet på helsestasjonen. I møterommeti Hammerfest satt Nelly og trodde den ungedamen som entret rommet var kommet fraresepsjonen for å fylle på vann i glassene.Men Cecilie var ikke fra resepsjonen.Hun var kommet for å få informasjon. Oginformasjonen hun fikk var nok til at huni etterkant av møtet meldte seg inn.– Jeg visste ikke så mye om N.K.S. frafør. Men jeg badet i sanitetsbadet da jegvar liten, og husker jeg så opp på kløverskiltet.Også var jeg blitt litt kjent medorganisasjonen gjennom Fredrikke, somble tilsendt helsestasjonen, fortellerCecilie, som satte seg inn i informasjonenhun fikk.– Jeg meldte meg inn fordi jeg brennerfor folkehelsearbeid. Dessuten var jegutrolig imponert over N.K.S.’ sin historie.De har vært med på å bygge opp velferdsstateni Norge. Også er jeg imponert overorganisasjonens evne til å fornye seg i taktmed tiden, forteller 30-åringen hjemme iNellys stue i Hammerfest sentrum.Etter informasjonsmøtet gikk månedene.Cecilie og mannen flyttet til Hammerfest.I mellomtiden forberedte sanitetsforeningenseg på å legge ned. Det ble for tungt å drivefor de få som var igjen. Men på årsmøtet i2008 møtte det en ung kvinne som sa segvillig til å ta over ledervervet og prøve å fåforeningen på fote igjen.– Jeg hadde aldri drømt om at detskulle skje. Vi ble nesten helt lammet, allesammen, sier Nelly.Leste seg opp– Jeg innrømmer at jeg tenkte «hva er detjeg har begitt meg ut på?» Jeg hadde ingenorganisasjonserfaring, og kjente få på minalder her, forteller Cecilie, som fremdeleser leder i foreningen, tre år etter.Med seg har hun også fått 140 nyemedlemmer. 70 av dem kom alleredeførste året.– Jeg synes du har vært tapper, og ikkeminst fantastisk modig. Det dere har fåtttil, med så mange medlemmer på så korttid, er verdt en plass i Guinnes rekordbok!utbryter Nelly.Anne Karine Grell er en av dem somlot seg friste til å bli med i saniteten.– Jeg kjente ikke Cecilie fra før, menså oppslag i avisen hvor Cecilie og Nellysnakket om foreningen, og syntes detså interessant ut, sier 37-åringen hjemmei stua hos Nelly.– Jeg stortrives som medlem. Etter atjeg har fått muligheten til å dra på seminartil Oslo og fått møte andre sanitetskvinner,har jeg fått sett bredden i hva N.K.S. gjørsom nasjonal organisasjon. Det gjør at detpositive førsteinntrykket bare har forsterketseg, sier Anne Karine, som sa seg villig tilå sitte i styret.– Vi satt og leste årsmøteregler mensvi hadde årsmøtet, ler hun, og får etbekreftende nikk fra Cecilie.– Vi kunne ingenting fra før, men det erbare å lese seg opp. Jeg fikk tilbud om åvære med på tillitsvalgtopplæring, og lærtemye der. I tillegg har jeg lest meg opp påstrategisk plan og vedtekter, som det erlett å få tak i, sier Cecilie, som i dag sitterbåde i landsstyrets kvinnehelsekomité oger på valg til sentralstyret.– Cecilies engasjement er det somdriver foreningen framover, tilføyer AnneKarine.Aktiv 100-åringVel er Cecilie engasjert, men hun har ogsåmed seg en stor gjeng engasjerte kvinner.Lista over alt foreningen har jobbet medAlle foto: PrivatDeler av styret pyntet til jul. Nederst fra venstre:Marie Darell, Cecilie K. Innerby med Alma påfanget, og Anne Karine Grell. Bak: Vivi-AnnMathisen, Eirin Lemika og Ingrid Reite.Foreningen arrangerte guidet bussturi forbindelse med 100-årsjubileet i fjor.Her er det friskis og svettisfor barn på ett av mangefamiliearrangementer.8 Fredrikke nr. 3 / 11

de siste årene, er nemlig lang: Foredrag avlege i forbindelse med sanitetens uke, fastelavnsrissalg,familiekafé, byttemarked forbrukte barneleker, julebesøk på sykehjem,aktivitetsdag for barn, fastelavnskafé,vårkafé og julekafé hvor loddsalget oftegår til N.K.S.’ fond, rebusløp, utdeling avjulekurver til de som ikke har det så greit,salg av maiblomster, aktivteter i forbindelsemed «Rene hender»-kampanjen, solfestfor pensjonister, og hjelp ved kommunensmassevaksinering. Det nyeste er at foreningenhar startet opp SESAM-gruppe forkvinner med minoritetsbakgrunn.– Når jeg leser referatene på e-post, tarde jo aldri slutt, ler Hjørdis Sørgård, somogså har tatt turen til Nelly for å snakke omHammerfest sanitetsforening. Hun har værtmedlem i snart 30 år.– Men jeg er imponert over alt foreningenhar fått til de siste årene, sier hun.– Nå skal det også sies at det ble ekstramye aktivitet i fjor, siden vi feiret 100 år,legger Cecilie til.Ingen møtepliktEn forening med høy aktivitet krever ogsåengasjerte medlemmer som stiller opp påsin fritid. Selv om flere av medlemmene iHammerfest er godt voksne og pensjonister,består majoriteten av unge kvinnermed full jobb og barn. Hvordan får de det til?– Man får tid til det en har lyst til, kommentererCecilie, og legger til:– Men vi legger møtene til etter leggetid.Og jeg understreker at det ikke er møteplikt.Folk får engasjere seg når det passer. Vi eren hard kjerne som står på og bruker myetid på god planlegging. Vi oppfordrer medlemmenetil å bidra, men de må få tid tilå la tanken på å være aktiv modnes. Ogsåprøver vi å legge til rette for at de somfaktisk ønsker å engasjere seg, får slippetil, for eksempel i styret, sier Cecilie.Og det går an å støtte saniteten, uten åbidra aktivt med en gang. Det er Ceciliesdatter Alma et synlig bevis på. Med sine toår er hun definitivt Hammerfest sanitetsforeningsyngste medlem.– Alma er nærmest født inn i saniteten, ogvar bare seks dager gammel da hun var medpå fastelavnskafé, sier Cecilie, og legger til:– Den viktigste jobben vi gjør for å få nyemedlemmer, er å fortelle andre hva vi gjør.Jeg møter veldig mye uvitenhet. Veldigmange tror at sanitetsforeningen ikke ernoe for unge kvinner, sier Cecilie, og bliravbrutt av Nelly.– Men herlighet, det har jo dere bevist atden er!Nelly B. Nordnes skrev et langt brev tilFredrikke, i håp om at flere fikk høre denfantastiske historien om Hammerfestsanitetsforening.FaksimilieMedlem Marie Darell hjelper til medpandemivaksinering høsten 2009.Foreningen stilte også med kafé.Styret anno 2010. Her med organisasjonslederSølvi Lundgaard på besøk i forbindelse med100-årsjubileet.Her er æresmedlem Margot Nilsen(til venstre) og Maria Stephansen,forfatter av jubileumsboken ogansvarlig for 100 årsjubilumsutstillingenpå Gjenreisningsmuseet.Fredrikke nr. 3 / 11 9

Vi tarJentebølgen!foto: håvard krågsrud og Åse Toril Holten10 Fredrikke nr. 3 / 11

Fredrikke nr. 3 / 11 11

kvinnehelsevi var med påjentebølgenHøybråten sanitetsforening har gått seg i form, og stilte kvinnesterke opppå løp i Oslo.En gjeng fra SESAM-gruppa i Oslo sanitetsforening stilte på løp.Prinsesser på vift gjennom Lillehammers gater.Klar, ferdig, gå!Når beina går, kommer humøret! 19. mai gikk startskuddetfor årets Spar Jentebølgen-løp, som går 33 steder i landet.Kvinner i absolutt alle aldre, former og fasonger stiltemed godt humør, enten de løp eller gikk det fem kilometerlange mosjonsløpet.N.K.S. er ideell samarbeidspartner for BislettAlliansen,som administrerer løpene. I den anledning har N.K.S. værtute i media og på andre arenaer og oppfordret kvinner tilå ta med seg kjente eller ukjente ut på tur, under mottoet«Gå med meg!».Til sammen flere tusen jenter og damer har tatt Jentebølgensammen med N.K.S., og mange av dem har besøktN.K.S.’ stand på løpene. Sanitetskvinnene har nemlig ståttpå stand landet rundt, for å fortelle om N.K.S. og vervenye medlemmer.Om det ikke er hæla i taket på løpene, er i alle fall armene i været!12 Fredrikke nr. 3 / 11

God oppvarming før løpet er viktig – og sosialt.I høst skal Alta sanitetsforeningarrangere løp.For å skape blest rundtløpet, arrangerte de førsommeren kick-off hvorfolk kunne løpe 100 meterpå minst 6 centimeterhøye hæler og være med itrekningen av et gavekort.Faksimile: Forhåndsomtale iFinnmark Dagbladher går/gikk løpene19. mai Steinkjer20. mai Grong21. mai Os i Østerdalen21. mai Lillehammer23. mai Tønsberg23. mai Elverum24. mai Oslo25. mai Fagernes26. mai Sandnes26. mai Bamble27.mai Skånevik27.mai Notodden28. mai Odda29. mai Spydeberg30. mai Sandefjord30. mai Skien31. mai Drammen31. mai Flekkefjord1. juni Kopervik4. juni Skreia5. juni Sand i Nord-Odal7. juni Trondheim7. juni Hamar8. juni Molde8. juni Mysen9. juni Ålesund10. juni Ørsta15. juni Lillestrøm16. juni Asker17. juni Moelv4. sept. Larvik5. sept. Gjøvik10. sept. AltaHvor mangemaiblomster er deti glasset lurer HegeSkari (til venstre) ogGuro Skari Berger.Gjetter de riktig,kan de vinne en iPodmp3-spiller.Mange har vært innomsanitetskvinnenes standfor å strikke på det somkan bli Norges lengsteskjerf. Da kan man ogsåspørre om det man måttelure på om N.K.S.Her informerergeneralsekretærAnne-Karin Nygård.Fredrikke nr. 3 / 11 13

kvinnehelsevi var med påjentebølgenKarine Rogne (25)fra Valdres deltok i sitt førsteJentebølgen-løp. Det gjordeogså datteren Randi(født 27. oktober).Nathalie Ø. Falkenberg (2) hadde med segmamma Katrine.Sanitetskvinnersto på stand, landet rundt.Her er Signy Andersen og TorillBærø Eliassen i Tønsberg.N.K.S. samarbeider medNorges Fotballforbund omintegrering. I forkant av løpenehar Anne-Karin Nygård tattmed seg fotballspillere og oppfordretetnisk norske kvinnertil å ta med seg kvinner medminoritetsbakgrunn ut på tur.Faksimile: Drammens Tidende14 Fredrikke nr. 3 / 11

Oppvarmingen har vært variert. Her danses det zumba!Norske Kvinners Sanitetsforening er ideell samarbeidspartnerfor Jentebølgen. Fra scenen intervjuer konferansier Jens Aas generalsekretærAnne-Karin Nygård.Medlemsverving er en viktig del av det å stå på stand. Her er AnneVeggumslokken i Lillehammer sanitetsforening ute i gatene for å snakkemed folk.Fredrikke nr. 3 / 11 15

lesbiske fødendeNår «far»er medmorMormor Bente Dahl Spidsberg er nokden eneste jordmoren her til lands somhar tatt i mot sitt barnebarn som harmedmor og ikke en pappa. Med støtte fraN.K.S. tar hun doktorgrad på erfaringeri møtet mellom lesbiske par som får barnog helsepersonell i fødselsomsorgen.Tekst og foto: beate framdalProsjektet består av tre delstudier somundersøker fødeparets, jordmødrenes ogmedmødrenes erfaringer. Doktorgradsarbeidetblir finansiert av Norske KvinnersSanitetsforenings forsknings- og utviklingsfond,og er å betrakte som et stykkepionérarbeid.– Vi har altfor lite kunnskap om hvordanlesbiske par møtes av helsepersonellinnen fødselsomsorgen, sier forsker ogjordmor Bente Dahl Spidsberg, som erhøgskolelektor ved avdeling for helse,ernæring og ledelse ved Høgskolen iAkershus.Frem til 2009 hadde ikke lesbiske kvinnerrett til assistert befruktning i Norge, slikat erfaringen med lesbiske fødende ogderes partnere eller medmor, er et ganskeblankt kapitel innen fødselsomsorgen.Lesbiske som har ønsket seg barn harblant annet reist til utlandet for å bli gravide,og mange reiser da til Stork-klinikken iDanmark.Fordommer eller ikke?Uansett hvilken måte de velger å bligravide på, er de henvist til det norskehelsevesenet for oppfølging under svangerskapet,når de skal føde og senere påspedbarnskontroll på helsestasjonene.Men hvordan blir de møtt? Dette spørsmåletønsker Bente Dahl Spidsberg å fåsvar på.I mastergradsstudien hennes fortaltelesbiske par om mye god omsorg, menogså om ubehagelige situasjoner og ikkeminst usikkerhet og ambivalens. Dettetyder på at møtet ikke alltid er så enkelt.I den første studien i doktorgradsarbeidetsom nylig ble antatt, forteller jordmødreom liknende erfaringer.Annerledeshet– Det ligger ofte noe ullent i møte medhelsevesenet. Jordmødrene jeg intervjuetbeskriver en annerledeshet som manmå tørre å ta tak i på en god måte.16 Fredrikke nr. 3 / 11

– Vi har for lite kunnskap om hvordan lesbiske fødende møtes av helsepersonell. Fra 1. januar i 2009kunne lesbiske kvinner få assistert befruktning i Norge, så dette er et tema vi må forholde oss til, sierjordmor og N.K.S.-støttet forsker Bente Dahl Spidsberg.Fredrikke nr. 3 / 11 17

lesbiske fødendeLesbiske kvinner er ofte ressurssterkekvinner som ikke forventer særbehandling.Det blir likevel feil når kvinnene selv taransvar for å ta opp aktuelle temaer for ågjøre situasjonen litt lettere for eksempelvisen jordmor. Slik skal det ikke være. De flesteparene forstår at det for helsepersonelleter en annerledes situasjon enn å møte dettradisjonelle foreldreparet mann og kvinne,sier Bente Dahl Spidsberg.Det har også hendt at de har opplevdomvendt diskriminering.– Siden partneren er kvinne har hun fåttvære til stede når det er vanlig å sendemannen ut av rommet, sier Spidsberg.unnlater kanskje å ta opp temaer som kanvære viktig. Jordmødre jeg pratet med, erspesielt opptatt av å vite mer om hvilkebehov og ønsker medmødrene har, og despør om deres behov er annerledes ennfedrenes. Er man i tvil om hva man kanspørre om, så kan det være greit å brukevanlig folkeskikk som rettesnor. Det blirikke riktig å late som at alt er som «vanlig»heller, sier Bente Dahl Spidsberg.Hun legger til at spørsmålene bør værerelevante for den situasjonen paret er i.– Noen av parene jeg intervjuet synteshelsepersonellet ble litt for opphengt i deresseksuelle orientering, og det ble en delnysgjerrige spørsmål, sier hun. Bådekvinnene og jordmødrene stiller spørsmålved de usikre eller ambivalente møtene.– Kvinnene tenker at en avvisendeholdning hos helsepersonell kan skyldesat de er et lesbisk par, men den kan ogsåvære et uttrykk for legen eller jordmoraspersonlighet, og at hun er slik overfor allekvinner. Jordmødrene reflekterer ogsåover dette, men forteller i tillegg om situasjonerhvor de møter kvinner som bringermed seg tidligere dårlige erfaringer medhelsepersonell inn i møtet. I slike situasjonerkan det være utfordrende å vinne tillit ogskape trygghet, avslutter Dahl Spidsberg.Til Sør-AfrikaBente Dahl Spidsberg har tatt master isykepleievitenskap.– Jeg visste ikke hvilket emne jeg skulleta som oppgave. Svigerdatteren min menteat dette ikke kunne være vanskelig å velge,siden jeg hadde oppgaven rett foran meg.Tittelen på masteroppgaven var «Sårbarog sterk», og handlet om hvordan fødendelesbiske blir møtt i fødselsomsorgen.Denne vil bli brukt som grunnlag i doktorgradsarbeidet.– Et tema jeg vil se nærmere på er medmødreneserfaringer, sier Dahl Spidsberg.En doktorgrad blir ikke til uten godeveiledere. Hovedveileder er professorVenke Sørlie ved Lovisenberg Diakonalehøgskole, og medveileder er professorKirsti Malterud ved Universitetet i Bergen.Må spørreDahl Spidsberg mener jordmødre og helsepersonellmå tørre spørre.– Det går en grense for hvor langt man kangå før spørsmålene blir litt for nærgåendeog tipper over i ren nysgjerrighet. Både iegen og andres studier beskriver lesbiskekvinner hvordan helsepersonell over- ellerunderfokuserer på seksuell orientering.Begge deler oppleves ubehagelig. Det blirfeil når jordmor glemmer graviditeten fordihun synes det er så spennende å høre omhvordan lesbiske kvinner går fram for å bligravide, men det er like feil når lege ellerjordmor unnlater å hilse på medmor elleroverhodet ikke inviterer henne inn i samtalen,sier Spidsberg.– Mange jordmødre tør ikke å spørreeller de vegrer seg for å spørre for ikkeå tråkke inn i den private sfære. Noen erusikre og redde for å stille spørsmål, og– En kvinne måtteskifte fastlege da hunikke en gang fikk utprøvesvarene sine,sier Dahl Spidsberg.Er man i tvil om hva man kan spørreom, så kan det være greit å bruke vanligfolkeskikk som rettesnor.bente dahl spidsberg18 Fredrikke nr. 3 / 11

ANNONSEHer Har duMedox-effekten!Medox er et kosttilskudd og et unikt helnorsk produktsom kom på markedet i 2000. Grunnlaget var forskningved Universitetet i Bergen siden tidlig på 80-tallet.Siden den tid har Medox vært underlagt kliniskestudier ved universiteter og universitets-sykehusi Norge, EU, USA og Kina.Medox består av de viktige virkestoffene antocyanerfra blåbær og solbær. Ernæringsrådet har uttalt aten 65% økning i konsumet av frukt, bær og grønt antaså kunne redusere kreft- og hjerte/karsykdom betydelig.Men for å få vite mer satte vi i gang omfattende kliniskestudier. Vi fulgte også 1.500 brukere av Medox over to år.Hele 85% svarte at de følte seg bedre og mer opplagtved bruk av Medox. Undersøkelsen underbygger ogsåen rekke andre erfaringer med Medox. Her er noen utvalgte:En av mine psoriasispasientermed leddsmerteri hender og rygg er nå nærmestsmertefri og vil selv bestille flereMedox kapsler over nettet. Medoxsynes altså tilsynelatende å virkefremragende på inflammatoriskeleddsmerter som skyldespsoriasisartritt.De siste årene har jeg barebenyttet Medox. Likevelhar det skjedd store og positiveendringer i halspulsårene mine,og i dag viser målingene at detikke er forkalkninger igjen i dem.Nevrologen som har fulgt meggjennom alle disse årene skjønnerdet ikke. Forbedringen er så storat det ikke skulle være muligå oppnå med medisiner en gang.Da smertene var som verstsatt jeg på jobben og gråtså tårene sprutet. I vinter fikk jeganbefalt Medox og Omega-3 avmin kiropraktor. Det ble vendingen.– Jeg har fortsatt vondt i ryggen,men ikke verre enn at jeg levergodt med det.Jeg har psoriasisartritti ryggen og hadde myesmerter. Etter å ha benyttet4 Medox daglig i 4 dager gikksmertene over fra sterkt ubehagtil lett ømhet.Bestill Medox i dag!Enklest og rimeligst er å gå inn på vår nettbutikk på medox.no.Her finner du også mer om effekter, betingelser og vilkår.Du kan også bestille pr sms: Send medox til 2077.Ingen bindingstid!MEDPALETT AS Hanaveien 4–6, 4327 Sandnes telefon 48 11 99 00 medox.noFriskere, lenger!

organisasjonenEn rød tråd –fra A til ÅNasjonalt satsingsområdeGjesdal sanitetsforening har tatt tak i et nasjonalt satsingsområdeog gjort noe ut av det lokalt. Med tanke på at kvinnehelse er N.K.S.’hovedsatsingsområde, og fysisk aktivitet er viktig for helsa, tokdamene i Gjesdal sanitetsforening kontakt med det lokale helsesenteret,og spurte om de ville komme på medlemsmøte. Temaetvar livskvalitet og trening, og helsesenteret ga en meget god innføringi hvor viktig det er å være i aktivitet.– Vi fikk tilbud om en gratis prøvetime i pilates, en treningsformsom ville passe godt for vår aldersgruppe, godt voksne, fortellerleder Jorun Overskott.12 spente damer møtte opp til prøvetimen, og nå er 13 damerfast med på pilates en gang i uka.– Vi føler at vi blir tatt veldig godt vare på, og at det gjør oss godt,både for kropp og sjel. Og fellesskapet gjør også godt. Det er aldrifor sent å starte med trening! sier Overskott.20 Fredrikke nr. 3 / 11

Sanitetskvinnene satser spesieltpå kvinners livsvilkår. Det gjør vi iform av konkret arbeid, både lokaltog nasjonalt.Tekst: åse toril holtenFoto: Frisk helsesenterKvinnehelse, kvinner med minoritetsbakgrunn,søsterorganisasjon i Etiopia,forskning og utvikling, omsorgsberedskap,barn og unge, eldre og institusjoner – deter N.K.S.’ sine arbeidsområder, nedfelti Strategisk plan 2009–2014. Det betyr atlokalforeningene, fylkene og hele N.K.S.arbeider med det samme, over hele landet.Hvorfor i all verden er dette så viktig?– For det første fordi medlemmene selvhar vedtatt at det skal være slik. Landsmøtet,N.K.S.’ høyeste myndighet, vedtok både i2007 og i 2009 at N.K.S. skal revitaliseressom en nasjonal organisasjon. Skal vi væredet, må vi ha nasjonale saker som også ersynlige utenfor organisasjonen, forklarergeneralsekretær Anne-Karin Nygård.Viktig for rekrutteringLokalforeningene har mange aktivitetersom er iverksatt ut fra lokale behov, og deter bra, mener Nygård.– Men det er også viktig at lokalforeningenearbeider med de nasjonale sakene.Mange blir rekruttert som nye medlemmer,fordi de vil engasjere seg eller støtte denasjonale sakene. Når lokalforeningenearbeider med disse sakene, vil de nyemedlemmene se «den røde tråd», sierNygård, og legger til at nasjonale satsingsområderikke er noe nytt.– Helt fra starten av så sanitetskvinnenebetydningen av å ha en nasjonal organisasjon.Eksempelvis var tuberkulosesakenen nasjonal satsing, blandet med lokalhandling.Nasjonal satsing i nærmiljøetGeneralsekretæren tror flere foreningerdriver innenfor de nasjonale satsingsområdene,kanskje uten å tenke over det selv.– Når en lokalforening arrangereret åpent møte om osteoporose ellerinkontinens, fokuseres det på typiskekvinnehelseproblemer. Arrangerer manstavgangsgruppe for kvinner, er dette ogsåforebyggende satsing på kvinnehelse, sierNygård.Hun oppfordrer lokalforeningene til åbruke dette i markedsføringen av sineaktiviteter, enten det skjer når man hengeropp plakater, lager årsplan som sendesut til medlemmene, eller snakker medlokalpressen.– Har man et åpent møte om vold motkvinner, så fortell eksplisitt at NorskeKvinners Sanitetsforening har kvinnehelsesom satsingsområde, og at møtet er etledd i satsingen på dette, sier Nygård.– Skal vi nå ut til hele folket, må dekunne gjenkjenne oss, både i nord og sør.Fredrikke nr. 3 / 11 21

organisasjonenHvordan spinne viderepå røde tråder lokalt?Alle satsingsområdene i N.K.S. legger opp til lokalt arbeid. Det gåran å inkludere kvinner med minoritetsbakgrunn uten å oppretteSESAM-grupper, og det er mulig å satse på kvinnehelse på sin egenmåte. Her er noen eksempler.• Arranger åpne temamøter innen kvinnehelse!Vold og overgrep, spiseforstyrrelser,osteoporose, inkontinens eller ufrivilligbarnløshet er eksempler på kvinnehelseproblemersom rammer svært mangekvinner.• Arranger gågrupper i nærmiljøet! Detteer en sosial og trivelig måte å møtes på.Inviterer dere spesielt kvinner med minoritetsbakgrunn,er dette også en måte ådrive integrering på.• Opprett omsorgsberedskapsgrupper!• Svært mange lokalforeninger gir tilN.K.S. sine fond for forskning og utvikling.N.K.S.-fondene går i hovedsak til prosjekterfor å bedre kvinners livsvilkår. Å øremerkeen liten andel av inntekten fra fastelavnsrissalget,basaren eller maiblomsten, tilN.K.S.’ fond, er en måte å markedsføre atman støtter kvinnehelsesatsingen, bådeoverfor kjøperne, og overfor media.• Bli søsterforening til en sanitetsforeningi Etiopia. Søsterforeninger inngår et merforpliktende samarbeid, som knyttervennskapsbånd til medsøstre i Etiopia.Over hele landet selger sanitetskvinnerfastelavnsris. Inntektene brukes pånasjonale saker som forskning. Forskningsresultatenekan foreningene bruke i sittarbeid, et godt eksempel er osteoporose.Engasjement for livsvilkårenetil kvinner med minoritetsbakgrunner en av N.K.S.’nasjonale saker. Saken følgesopp lokalt i SESAM-grupperog Flyktningprosjektet. Bildeter fra Mandal.Lyst til å engasjere deg?Vil du eller din lokalforening vite mer omdisse arbeidsområdene eller hvordan derekan begynne å arbeide med dem lokalt?Sekretariatet har ansatte med ansvar forhvert sitt fagområde. De står parat til åhjelpe deg med å komme i gang og girinformasjon via telefon eller e-post.Ring 24 11 56 20 eller send en e-post tilpost@sanitetskvinnene.no, så blir du sattover til rett person. Du kan også lese omorganisasjonens nasjonale satsingsområderpå nettet, www.sanitetskvinnene.no22 Fredrikke nr. 3 / 11

Den originale Saltpipenkan gi deg lettere pust!lUFtVeIS-ProbleMer?Din bærbare saltgruve kan hjelpe til på:4 lett hoste4 lette allergier4 lett astma4 lett slimløsning4 Snorking4 lett høysnueDen originaleSaltpipen!Kan også skape en lettere hverdagfor røykere! Kan hjelpe med å renseopp i åndedrettssystemetSaltpipen er et Ce godkjentmedisinsk teknisk produkt!den kan brukes av alle og varerca. 5 år ved rett daglig bruki 15-20 minutter. (ikke nødvendigvissammenhengende).SaltPIPeN har vært til stor hjelp for meg!For meg har saltet i Saltpipen vært en fullverdigerstatning for de berømte og helsebringendesaltgrottene. Saltpipen er alltid tilgjengelig nårluftveisproblemene melder seg, og ved flittigbruk har den også forebyggende effekt.alle som sliter med luftveisproblemerbør prøve Saltpipen!Birger Myrvold - Tlf. 64 95 32 82tilbud til leserneav Fredrikke:kun kr 290,-*Saltpipen inneholder nøye utvalgte og sammensatte saltkry-stallerfra mineralsaltgrotter i europa. kliniske studier bekrefter den positivevirkningen av denne naturlige terapimetoden som har vært kjent i flerehundre år. Produktet har ingen kjente risikoer eller kjente bivirkningerog er tilpasset hjemmesituasjonen. Saltpipen erstatter midlertidig ikkemedisinsk behandling og bør bare brukes til å oppnå et bedre liv.les mer på www.uniquenatur.no* Ved bestilling på nett, SMS eller telefon, benytt koden 2509.Universalsalven ”UTROLIG” bleopprinnelig laget for å hjelpe brukereav tannproteser, til behandling av sår ogtrykksteder i munnen. Siden utvikling/fremstilling av salven i 1985 har listen overbruksområder blitt betydelig større.”UTROLIG” universalsalve er fremstilt av15 forskjellige naturlige planteoljer og erhelt uten skadelige kjemikalier. Produktetinneholder ingen konserveringsmidler.Les mer på www.utroligsalven.noTurid Moen,daglig lederKrukke à 50 ml kun kr198,-“UtrolIG” universalsalveanbefales av turids klinikk!vi er strålende fornøyd med effekten av”uTrOlig” i våre behandlinger, derforanbefaler vi den til alle våre kunder.Turids klinikkTorvgaten 1, 3110 Tønsberg.Her ernoen av mangeforslag til hva du kanprøve ”UTROLIG” på:• Ømme muskler og ledd• Lett eksem• Sårt tannkjøtt• Kløe og svie• Rynker• Vorter• Aldersflekker• Tørr og sprukken hud• Såre og tørre lepper• Lette forbrenninger• Kalde føtterKLINIKKDu kan bestille på:www.utroligsalven.noSMS: Send: ‹‹utrolig - navn -adresse›› til 930 66 285Eksempel: ‹‹utrolig - ola nordmann -sommerveien 14 - 2021 Oslo››elleR:‹‹saltpipe - navn - adresse - kode››til 930 66 285Eksempel: ‹‹saltpipe - ola nordmann -sommerveien 14 - 2021 Oslo - kode 2509››www.uniquenatur.noHusk å oppgi kode 2509 for spesialpristil Fredrikkes lesere fram til 15/8 -11!Du kan også bestille begge på telefon330 45 100(Mandag-fredag 09.00–16.00)Husk å oppgi kode 2509 for spesialpristil Fredrikkes lesere fram til 15/8 -11!Klipp ut kupongen og send inn. Porto er betalt!Ja, takkSend meg pr. post til flg. adresse:q Utroligsalven til kr 198,- Antall ............q Saltpipen til kr 290,-* (Ord. pris 349,-) Antall .........* tIlbUD på Saltpipen fram til 15. aug. -11 - for Fredrikkes lesere!Navn: ..............................................................................Adresse: ............................................ Tlf.: ....................Postnr./sted: ...................................................................(Skriv Tydelig Og bruk blOkkbOkSTAver)vi sender direkte til din postkasse. ingen abonnementforpliktelse.Fredrikke: Kode 2509 Forsendelse kr 39,-.Nesco / Unique NaturSvarsending 65640095 osloReklamelåven as - TønsbergAnn Saltpipe-utrolig Fredrikke 05-11.indd 1 10-05-11 08:51:27Fredrikke nr. 3 / 11 23

kløverinstitusjoneneFant støttepå veiledningssenteret«Han sa han skulle ha penger tilmat og sånt, men vi visste innerstinne hva de egentlig gikk til.»«egil», far til en rusmisbruker24 Fredrikke nr. 3 / 11

«Egil» syntes det var godt å treffe andremenn i samme sitasjon som seg selv.Kilden i saken har valgt å være anonym,og Egil heter egentlig noe annet.Både bilen og tusenlappene harrullet i Egils forsøk på å hjelpesin narkomane sønn. Å værepårørende til en rusmisbruker erslitsomt. Heldigvis fikk Egil hjelpfra N.K.S.’ veiledningssenter iSandnes. Nå er dagene blitt lettere.Tekst og foto: Sjur Frimand-AndaDa sønnen «Petter» var i begynnelsen av20-årene oppdaget Egil og kona at han varmisbruker. Familien bodde i et noe belastetområde i Stavanger, og foreldrene så atsønnen hadde fått tvilsomme venner. Detluktet også eksotisk inne på rommet. Itillegg brukte han svært mye penger. Detviste seg at Petter hadde prøvd det mesteutenom heroin.– Han hadde et svært lunefullt humør.Av og til var han øm og snill, andre gangervar han kjempehissig og skjelte oss utetter noter. Jeg mistenker at det hengersammen med hvilket stoff han hadde bruktakkurat da, forteller Egil.Da foreldrene konfronterte sønnen medsine mistanker ble han fly forbannet.– Det likte han ikke i det hele tatt, oghan ble kjempesint, forteller Egil.For snillOpp gjennom årene har Egil forsøkt åhjelpe sønnen sin så godt han kunne.Lenge fikk Petter penger av foreldrene nårhan var blakk.– Han sa han skulle ha penger til matog sånt, men vi visste innerst inne hva deegentlig gikk til, sier Egil, som også harkjørt milevis på for å lete etter sønnen nårhan har vært på kjøret.– Jeg fant ham aldri, men følte veldigsterkt at jeg måtte gjøre noe. Jeg haddegjerne en aning om hvor han var, men jeggikk aldri inn i husene. Isteden sto jeg parkertutenfor og håpet at han ville komme ut,forteller Egil, som innser at pengeneegentlig ikke gjorde sønnen noe godt.– Vi sluttet å gi ham penger for rundtseks år siden, etter råd fra Veiledningssenteret.Det var helt klart det rette åFredrikke nr. 3 / 11 25

kløverinstitusjonenegjøre, selv om det var tungt å si nei nårhan kom og spurte. Da var det godt å ha deandre på senteret som støtte, sier han.LikesinnedeFor noen år siden tok Egil kontakt medVeiledningssenteret for pårørende i Sandnes.Dette har vært en svært positiv opplevelse.– Jeg tenkte i utgangspunktet at vimannfolk ikke trenger slik støtte. Men dertok jeg kraftig feil. Jeg trengte virkelig noenå prate med, slik at jeg kunne få ut det somsatt fast inni meg. Flinkere og finere folkenn på Veiledningssenteret finnes det ikke.Her har jeg fått en utrolig støtte, sier Egil.Etter hvert kom han også med i en egenpårørendegruppe for menn.– Det var utrolig givende å treffe andresom var i samme situasjon som meg. Allefortalte sin historie. Det var svært sterkt.Da jeg gikk hjem etter første kveldenhadde jeg en egen ro inni meg. Det varen følelse av at her var det folk som villehjelpe meg, sier Egil. Gruppen er blitt ensammensveiset gjeng, som fremdelestreffes med jevne mellomrom. – Her erikke alt mørkt og trist. Vi har mye morosammen også, forteller Egil.Verken Egil eller kona har hatt noenkontakt med det offentlige hjelpeapparatet.De har ikke helt visst hvor de skullehenvende seg.– Jeg skulle ønske at noen tidligerespurte om hvordan jeg hadde det. Å værepårørende til en rusmisbruker er slitsomt.Den eneste jeg hadde var legen min, somselv har erfaring med rus i familien. Hanhar vært god å ha, sier Egil.HåpI dag er Petter 38 år og avtjener en domfor narkotikasalg. Han soner med fotlenkehjemme og har en måned igjen til frigiving.Nå har Egil fått tilbake noe av troen påsønnen.– Vi tror faktisk at det skal gå bra dennegangen. Jeg opplever Petter som mermotivert enn tidligere. I tillegg har hansluttet å lyve både for seg selv og oss. Jegbruker mye av tiden min på ham og kjørerham rundt til behandling og lignende. Detjeg er mest redd for er at han skal blandeseg med de gamle vennene igjen. Men hanvirker mye sterkere nå, sier Egil, som allikevelinnrømmer at det ikke er første gangde har hatt troen på sønnen.– En gang var han i behandling og detgikk veldig bra ei stund. Men så datt hanutpå igjen. Med disse guttene vet man aldrihelt, sier Egil.Det kan være tungt å stå frem som pårørendetil en rusmisbruker. Kilden i sakenhar valgt å være anonym, og Egil heteregentlig noe annet.– Det var utrolig givende å treffe andresom var i samme situasjon som meg. Allefortalte sin historie. Det var svært sterkt.«egil», far til en rusmisbrukerveiledningssenteret• Norske Kvinners Sanitetsforening har et nasjonaltnettverk av veiledningssentra for pårørende. Hvert avde fem sentrene eies av N.K. S.’ fylkesforeninger.• Veiledningssenteret i Rogaland er opprettet somstiftelse av N.K.S. Rogaland, og har avdelinger iSandnes og Haugesund.• Her fungerer veiledningssenteret som en hjelpe- ogstøtteinstans for pårørende til rusmisbrukere ogpårørende til innsatte i fengsel.• Senteret tilbyr individuelle samtaler på kontoret ellergjennom telefon, parsamtaler, ulike samtalegrupper,familiesamtaler og samtaler for etterlatte.• Veiledningssenteret er tilknyttet N.K.S. KløverinstitusjonerA/S, et felles utviklingsselskap/ressurssenter for deinstitusjonene og virksomhetene som Norske KvinnersSanitetsforening eier og/eller driver.26 Fredrikke nr. 3 / 11

Fant fedresom bryr segAnette Ness har påvist tre arketyper av mannlige pårørende:Forsørgeren, saksbehandleren og serviceyteren. Ness mener at menner usynlige i hjelpeapparatet fordi man har tilbud som de etterspør.Fedrene er ofte usynlige for hjelpeapparatet for rusavhengigeog pårørende. De oppleves som fraværende og uinteresserte.Dette stemmer ikke med virkeligheten.Tekst: Sjur Frimand-AndaAnette Ness fra Veiledningssenteret iHaugesund viser i sin masteroppgave atmennene i høyeste grad er engasjerte,bare ikke på hjelpeapparatets premisser.– Mennene er der, men hjelpeapparatethar ikke klart å lage et tilbud som passerdem. I dag er tilbudene laget av kvinner forkvinner. Det er klart at også mennene harbehov for hjelp og støtte, men vi profesjonellehar ikke klart å møte dette behovet,mener Ness.Ut fra sin forskning deler hun opp fedrenei tre tydelige arketyper: Forsørgeren, saksbehandlerenog serviceyteren.ForsørgerenForsørgeren er usynlig i hjelpeapparatet.Det er kona i familien som holder kontaktenmed aktørene og er med i ansvarsgrupper.Hun er også den som i stor grad fylleromsorgsoppgavene i forhold til rusmisbrukeren.Men mannen har likevel enviktig rolle i familien.– Forsørgeren er den som setter grenseneog verner familien. Han tar konflikter oggrensesetting i forhold til rusmisbrukeren.Hjelpeapparatet vil ofte beskrive forsørgerensom rigid, uinteressert og lite følelsesmessigengasjert.– Dette stemmer ikke med mitt inntrykk.Dette er mennesker som ikke er vant medå snakke om følelser. Likevel er de likefølelsemessig engasjert i barna sine somandre. Men de vil også verne resten avfamilien, sier Ness.SaksbehandlerenSaksbehandleren er på enkelte områderlik forsørgeren. Han er også den sterkegrensesetteren. I tillegg er han svært aktivmot den rusavhengiges hjelpeapparat.– Disse fedrene oppfattes ofte som enressurs, og har ofte høyere utdanning oggod formuleringsevne som gjør at de erflink til å skrive klager og lignende. Hanopptrer på mange måter som misbrukerensadvokat i forhold til rettigheter og tilbud.De er veldig klare på hva slags hjelp deønsker seg, sier Ness.ServiceyterenServiceyteren er ofte alene i omsorgsrollen.Han har lite nettverk og ingen partner.– Dette er fedrene som driver med kjøring,henting og bringing. De sørger for at barnaderes har bosted og penger og vil ikke settegrenser mot misbrukeren. Serviceyterenskulle aldri kunne kaste ut barnet sitt.Frykten er at grensene vil føre til at overdoseog død. Ting er veldig svart/hvitt,sier Ness, og legger til:– Disse mennene stiller ikke krav,verken til hjelpeapparatet eller tilrusmisbrukeren.Felles for alle arketypene er at de erinteressert i å treffe andre som er isamme situasjon.– De setter stor pris på å kunne deleerfaringer og å hjelpe andre, sier Ness.Fredrikke nr. 3 / 11 27

organisasjonsnyttFaglig påfyll forintegreringsinteresserteHer prøver Gunvor Johansen (t.h.) å forklare Trine Steien hva hun skalgjøre, uten å bruke ord. At kommunikasjon kan være en kunst, var barenoe sanitetskvinnene lærte da N.K.S. arrangerte integreringsseminar.28 Fredrikke nr. 3 / 11

Rundt 40 sanitetskvinner frahele landet deltok på N.K.S.-seminar om integrering.Tekst og foto: åse toril holtenSteien og Johansen var to av rundt 40sanitetskvinner som deltok på integreringsseminari mai. Hvert år holder N.K.S.sentralt seminar for sanitetsforeninger somallerede driver med integreringsarbeid,eller lurer på å starte opp med det.– Man lærer alltid noe faglig nytt avå være på seminar, sier Trine Steien fraNarvik unge sanitet.De startet opp med SESAM etter atto medlemmer deltok på tilsvarendeseminar i fjor høst.Erfaringsutveksling– En minst like viktig del ved det å værepå seminar, er å utveksle praktiske ogkonkrete erfaringer med andre sanitetsforeninger,framhever Steien, som benyttetsjansen til å snakke med Gunvor Johansenfra Nannestad sanitetsforening.Nannestad har hatt SESAM-gruppe ihalvannet år, og Johansen hadde gode rådå gi til sin «kollega» i nord.– På siste møte var vi åtte etnisk norskekvinner og ni kvinner med minoritetsbakgrunn,og det er vi godt fornøyde med. Mengodt frammøte avhenger av at vi brukermange metoder for å minne om møtene,forteller hun til bifallende nikk fra Steien.kommunikasjon. I Ghana, hvor jeg kommerfra, betyr det å vinke til noen, at man vil atvedkommende skal komme. I Norge betyrdet «adjø». Da moren min besøkte meg iTyskland, gikk hun bort da en dame vinkettil henne. Hvordan kunne hun vite at detå vinke betyr «ha det»? Noen må fortellehenne det. Slik er det også i Norge. Derforer prosjekter som SESAM så viktige. Det ernødvendig å lære hvordan man gjør ting iandre kulturer, sa Paintsils, som snakkerflytende norsk og etter å ha bodd mange åri landet.Paintsils foredrag ble seminarets høydepunktfor Trine Steien.– Han var en fantastisk formidler. Jegtar med meg mange nyttige tips hjem tilNarvik.Sterk historieEn rekke foredragsholdere holdt innleggpå integreringsseminaret. For Steien ogJohansen gjorde også norsk-indiske SaritaSkagnes egenopplevde historie om vold ogovergrep inntrykk. Hun fortalte om hvordandet var å bli født inn i en kultur som ikkeverdsetter jentebarn, og om hvordan foreldrenebyttet henne bort mot hennes fetter.Det ble starten på et mareritt som barneslave,også i seksuell betydning.– Saritas historie gjorde sterkt inntrykk,spesielt siden jeg har en jente i magen ogsmå barn hjemme, sier Trine Steien, somså fram til å fortelle fra seminaret hjemmei Narvik.Sarita Skagnes har skrevet bok om sin barndommed vold og overgrep. Sanitetskvinnenesto i kø for å kjøpe boka. Skagnes valgte å gisitt seminarhonorar og inntektene fra dagensboksalg, til SESAM.Ulike kulturerDe to damene fikk i praksis erfare hvorvanskelig det kan være å kommunisere nårman ikke kan språket. Under et gruppearbeiderfarte damene at det ikke er lett åforklare et annet menneske hva hun skalgjøre, uten å beherske samme språk.Det har også William K. Paintsils erfart.Han jobber i Internasjonal organisasjon formigrasjon i Norge og holdt foredrag omkommunikasjon på tvers av kulturer.– Språk og kultur er nøkkelen til allN.K.S.’ integreringsarbeidN.K.S.’ arbeid med integrering av kvinner med minoritetsbakgrunn er et leddi organisasjonens satsing på kvinners livsvilkår. Arbeidet skjer på flere områder,blant annet gjennom sanitetsforeningenes SESAM-grupper. Der møtes etnisknorske kvinner og kvinner med minoritetsbakgrunn for å delta i fellesaktiviteter– på norsk.Fredrikke nr. 3 / 11 29

organisasjonsnyttSanitetsstøtte til Haiti:Helsearbeid for morog barn godt i gangTakket være gaver på til sammen 600.000kroner fra sanitetsforeningene, er det nå byggeten helseklinikk på Haiti. Den tar i mot 100pasienter om dagen, i hovedsak kvinner og barn.Tekst: beate framdalfoto: kirkens nødhjelpDet som etter jordskjelvet var en provisoriskhelseklinikk under et presenningstak, ernå en helsestasjon i en ordentlig bygning.Bygningen har tre rom for konsultasjonerog to sengeplasser for observasjon. Pasienteneblir tatt i mot av leger og sykepleieremed spesialutdannelse innen gynekologiog barn. Gravide går også til klinikken forsvangerskapskontroll, og til helsekontrollnår babyen er født.Klinikken innholder også et lite apotek,der kvinnene får tak i medisiner som legenhar foreskrevet.Vanlige sykdommer blant pasienteneer mageinfeksjoner, luftveisinfeksjonerog kjønnssykdommer. I starten behandletman daglig 20 kolerapasienter også, menkoleratilfellene har nå stabilisert seg påmellom fem til ti pasienter om dagen.Det jobbes også mye med vold og overgrepmot kvinner. Vold i nære relasjonerer et stort problem, og barn er ofte blantofrene. Selv om omfanget av seksuelleovergrep mot kvinner på Haiti er stort, erdet få kvinner som tør melde fra eller søkehjelp.Mor og barnMidlene fra sanitetsforeninger landet overgår til avlønning av legene, som jobber pådeltid, til medisiner og til helsesøstrenesom jobber med skolebarn. Kvinner ogbarn er prioriterte pasienter ved helsestasjoneni bydelen Bel Air i hovedstadenPort au Prince.De opprørende bildene fra jordskjelvetpå Haiti, i januar 2010, gikk verden rundt.Sanitetskvinner er ikke de som sittermed hendene i fanget og ser på. Tilsammen ble det samlet inn 600.000kroner, øremerket Haiti.Det ble tatt kontakt med Kirkens30 Fredrikke nr. 3 / 11

Dr. Amobia Sainvil, påtroppende koordinator for helseprogrammet, (til venstre)sammen med avtroppende koordinator, dr. Rosiane Simeon (til høyre).Fredrikke nr. 3 / 11 31

organisasjonsnyttKlinikken under bygging i fjor.Fra å være et «rom» under en presenninger det nå bygget en ordentlig klinikk som ertatt i bruk.Nødhjelp med tanke på å gå inn i et prosjektsom er i tråd med sanitetskvinnenesprioriterte arbeidsområder.Pengene er blitt brukt til å realisere et helsetjenesteprosjektinnrettet mot kvinner ogbarn i bydelen Bel Air.En provisorisk helseklinikk ble opprettetunder en presenning i Kay Nou. Denneble senere oppgradert til å kunne mottapasienter i en tilpasset container, medventeværelse i et stort telt. I dag befinnerhelsestasjonen seg i en ordentlig bygningmed 3 rom for konsultasjoner og 2 sengeplasserfor observasjon.ForebyggingDet drives også forebyggende helsearbeidved at det undervises i grunnleggendehelse ved 20 barneskoler, med totalt15.000 elever. Målet er å ha en helsesøsterpå hver skole. Per i dag er dette ikkemulig, og nå deler to helsesøstre på dettearbeidet. Rektorer, lærere og foreldre vilogså være del av målgruppen, med fokuspå opplæring i symptomer på stress ogpsykososiale problemer blant barn, oghvordan de selv kan hjelpe barna og søkehjelp hos helsesøstre.DagpasienterTre leger arbeider på helseklinikken3–4 dager i uken hver. Klinikken, som erplassert i samfunnssenteret Kay Nou, tarimot dagpasienter for basis helsetjenesterog konsultasjoner. Den har tre romfor konsultasjoner og to sengeplasser forobservasjon. Pasienter med alvorligeresykdomsbilde videresendes til sykehus.Klinikken tar imot rundt 200 pasienterom dagen, med anslagsvis 120 barn og120 gravide ukentlig. Det planlegges enambulanseservice for pasienttransport tilhelseklinikken fra skoler og lokalsamfunni Bel Air.Haiti• Selvstendig republikk som utgjør den vestlige tredjedelen av øya Hispaniola i detkaribiske hav, vest for Den Dominikanske Republikk (på samme øy) og øst for Cuba.• Befolkningen er, til forskjell fra sine naboland, hovedsakelig av afrikansk opprinnelse.Landet var opprinnelig fransk koloni, men erklærte seg uavhengigfra Frankrike i 1804.• Haiti er det fattigste landet på den vestlige halvkule.• Et kraftig jordskjelv rammet Haiti 12. januar 2010. Offisielt antar man at omtrent316.000 mennesker omkom i skjelvet og det er dermed en av de største enkeltkatastroferi historien. Omtrent 1,2 millioner ble husløse og mange av dem har måttetbo i teltleir siden. En koleraepidemi i vinter 2010-2011 krevde ytterlige 3500 liv.KILDE: WIKIPEDIA32 Fredrikke nr. 3 / 11

N.K.S. søker TV-aksjonenN.K.S. har levert inn søknad for å få tildeltTV-aksjonen i 2012. Søknaden om TV-aksjonenbærer tittelen «Bryt stillheten» og inntektenefra aksjonen er planlagt brukt i en nasjonaldugnad for bekjempelse av vold mot kvinner.Aksjonen skal foregå både i Norge og i Etiopia.I forbindelse med søknaden er det utarbeidetet 32 siders søknadsdokument som beskriveralle aktiviteter som planlegges dersom N.K.S.skulle få tildelt aksjonen.N.K.S. har søkt om TV-aksjonen fordi organisasjonenhar en overordnet visjon om å skapeet trygt og inkluderende samfunn for alle. Treav ti kvinner i verden opplever vold og overgrepi løpet av livet. I Norge i dag er det mange kvinnersom ikke opplever hverdagen som trygg og frifra overgrep og vold.Formålet for TV-aksjonen 2012 er å skapeet trygt og inkluderende samfunn for alle, utenvold og overgrep.Den 32-siders søknadenfra N.K.S. bærer tittelen«Bryt stillheten».Søknaden er delt inn i fire delmål:1. TV-aksjonen skal endre holdninger – bryte stillheten.2. TV-aksjonen skal gi ny kunnskap – bryte tabuer3. TV-aksjonen skal hjelpe menn – bryte handlingsmønstre4. TV-aksjonen skal hjelpe kvinner i Etiopia – bryte tradisjonellkulturell praksisPrimærmålgruppen er alle kvinner i Norge og kvinner i vårtsamarbeidsland Etiopia.Det er i år uvanlig sterk konkurranse om TV-aksjonen.Hele 16 søknader er mottatt hos NRK.Rett før Fredrikke gikk i trykken fikk N.K.S. vite utfallet av søknadsbehandlingen.TV-aksjonen for 2012 gikk til Amnesty International.Ny struktur i N.K.S.:I desember behandlet landsstyretorganisasjonsstrukturutvalgetsforslag til endringer i organisasjonsstrukturen.Landsstyrets forslag bleså oversendt på høring til fylkesforeningenemed høringsfrist 15. mars.Høringsinnspillene ble fremlagt ogbehandlet på landsstyremøte 28.og 29. april, hvor landsstyrets opprinneligeforslag fra desember 2010ble vedtatt.Et sentralt punkt i innstillingen harvært forslag til lokal omstrukturering.Ordningen med at det kunne opprettesunderavdelinger innen lokalforeningenesansvarsområde er en gammelordning i N.K.S. Den var i funksjonfrem til 2006. Fortsatt er det i enkeltefylker svært mange underavdelinger.Ordningen er en hybrid i organisasjonssammenheng,og derfor har det værtønskelig med en utredning om dette.Når saken skal opp til behandling pålandsmøte i september, foreslås det ateksisterende underavdelinger entenkan bli omorganisert til arbeidsgrupperi den eksisterende lokalforeningen,etablert som selvstendige lokalforeningereller innlemmet i den eksisterendelokalforening.I arbeidet med å utvikle strategiskplan for N.K.S. hadde man hovedfokuspå organisasjonens innhold, og det blevedtatt at Norske Kvinners Sanitetsforeningskal ha en hensiktsmessigorganisasjonsstruktur som er tilpassetsamfunnets aktuelle utfordringer. Detble videre bestemt at man skal ha engrundig gjennomgang av organisasjonsstrukturenfrem til landsmøteti 2011.Organisasjonsstrukturutvalget harbestått av:Sølvi Lundgaard, organisasjonsleder,Liv Stokkenes Jacobsen, sentralstyret,Gunn H. Bye, fylkesforening,Marianne Barth, lokalforening ogTurid Wilhelmsen, lokalforeningen.Spesialrådgiver Jan Monsbakken harfungert som utvalgets sekretær.Det har vært viktig at saken har fåtten bred og demokratisk behandlingi organisasjonen fram mot endeligvedtak i landsmøtet i september.Fredrikke nr. 3 / 11 33

organisasjonsnyttEtiopiske Kvinners Sanitetsforening:Etableres i Etiopias regionerEtter at Etiopiske Kvinners Sanitetsforening (WHAE) ble godkjentsom selvstendig organisasjon av etiopiske myndigheter i januar, hardet nye styret og organisasjonens generalsekretær jobbet på spreng.Foto: Anne-Karin NygårdFor å kunne jobbe i distriktet, trengs det godkjenning fra myndighetene i hver enkelt region. Her møter generalsekretær Birikit Terefe i WHAE enrepresentant for myndighetene i regionen Awasa i sør.Tekst: åse toril holten– Organisasjonen har vedtatt å være til stede i fem regioner i løpetav 2011. For at vi skal kunne starte å arbeide aktivt der, må vivente på myndighetenes godkjenning i hver enkelt region. Måleter at vi får godkjenningen innen midten av juni, sier Jan Monsbakken,som er N.K.S.’ fagansvarlige for Etiopia.Ansetter sykepleiere– Når godkjenningene er på plass, kan det praktiske arbeidet utei regionene begynne. Vi kommer til å ansette en sykepleier i hverav regionene. I regionene utenom Addis Abeba vil sykepleiernefungere som koordinator for WHAEs prosjekter. Hovedkontoretkoordinerer arbeidet nasjonalt, opplyser Monsbakken.Ved hovedkontoret i Addis Abbeba jobber Birikit Terefe somgeneralsekretær. I løpet av året vil hun dele kontorlandskap medbokholder og sekretær. Selve grunnfjellet i organisasjonen er derimotsanitetskvinnene selv. Styret ble valgt på generalforsamlingen i34 Fredrikke nr. 3 / 11

organisasjonsnyttnovember. Foreløpig blir det formelt etablert én lokalforeningi tre av regionene, to lokalforeninger i sør, og fire lokalforeningeri Addis Abeba.SøsterforeningerNorske sanitetsforeninger kan ha søsterforeninger i Etiopia. Slikkan de følge arbeidet på nært hold og sørge for at det gjennomføreskvinnehelseprosjekter i akkurat det området «deres» etiopiskeforening befinner seg.– For å sikre at pengene kommer dit de skal, og blir best muligutnyttet, er det viktig at de henvender seg til N.K.S. sekretariati Oslo. Vi sikrer kontakt med hovedkontoret i Addis Abbeba. Dekoordinerer arbeidet videre derfra, opplyser Jan Monsbakken,som nylig kom tilbake fra tjenestereise i Etiopia.Riksdekkende TVHan har sterk tro på at det vil bli mange flere sanitetskvinneri Etiopia, når 2011 er omme.– WHAE har innledet et samarbeid med en kjent journalist,som blant annet har sittet i interrimstyret for WHAE. Hun skallage en programserie om kvinners livsvilkår og kvinnehelsepå riksdekkende radio og TV i Etiopia. Ett av programmeneskal handle om Etiopiske Kvinners Sanitetsforening. Selv fattigefamilier har TV, så her når vi forhåpentligvis mange, avslutterMonsbakken.Sanitetskvinnene i Etiopia• N.K.S. har vært til stede i Etiopia siden 2007.• I november i fjor ble Women’s Health Associationof Ethiopia (WHAE), eller Etiopiske KvinnersSanitetsforening på norsk, opprettet, med egetstyre. I januar i år fikk organisasjonen offisiellgodkjenning av myndighetene, slik at alt nå erlagt til rette for videre arbeid.• WHAE blir bygd opp etter samme modell somi Norge. Den nasjonale organisasjonen i Etiopiablir bygd opp med regioner og lokalforeninger.• WHAE skal i likhet med N.K.S. jobbe medkvinners helse- og livsvilkår.Finn din pris på 1-2-3!Prøv vår nye prisberegnerDu kan raskt og enkelt finne ut hvor mye detkoster å forsikre det du er glad i. Medlemskapetditt hos Norske Kvinners Sanitetsforening gir degekstra gode priser hos Tryg.Du finner prisberegneren på www.tryg.no - hvisdu velger å bestille forsikring, ringer vi deg ogbekrefter kjøpet.Bruk medlemsfordelene dineTryg og Norske Kvinners Sanitetsforeningsamarbeider om forsikringer. Gjennommedlemskapet ditt får du inntil 22 prosent rabattpå private skadeforsikringer, samt andre fordeler.Ring oss også gjerne på grønt nummer800 33 669, så hjelper vi deg med å velgeforsikringer som passer dine behov.Fredrikke nr. 3 / 11 35

organisasjonsnyttVervedugnadenfortsetterSommerhalvåret er sesongen for dugnader. Legger du ned frivilliginnsats for å verve ett eneste medlem, bidrar du til at sanitetskvinneneutgjør en sterk stemme også i framtiden.Om hver sanitetskvinne får ja fra én person, får N.K.S. dobbelt såmange medlemmer. Det er dugnad, det! Rundt 900 medlemmer ervervet hittil i år. I tillegg kommer alle dem som har meldt seg innselv. Sanitetskvinnene tar gjerne i mot enda flere medlemmer!Flere medlemmer betyr:• at vi fortsatt kan kalle oss Norges største kvinneorganisasjon, ogbruke tyngden vår til å være en viktig stemme i samfunnsdebatten.• at vi får mer penger til å realisere N.K.S. sine mål.• at flere engasjerer seg.Månedsvinnere av vervekampanjenFor mars ble Mari Kofstad fra Flesberg er trukket ut som vinner,og blant dem hun vervet, er Karin Solum fra Flesberg trukket utsom vinner. I april ble Hilde G. Larsen fra Skjærhalden vinneren.Hun vervet Laila Ålandslid fra samme sted. De får begge premiei posten. Gratulerer til alle fire, og takk for innnsatsen til alle desom vervet medlemmer i denne perioden!Slik melder du inn de du har vervet:• Via eget skjema på www.sanitetskvinnene.no/verv.• Ringe medlemsservice på telefon 24 11 56 32 eller sende ene-post til medlemsservice@sanitetskvinnene.no.• Ved å sende inn utfylt vervekupong, som fås gratis fraKløverbutikken.Hva får du som verver?• Verver du ett medlem, blir både du og den du verver, med påtrekningen av flotte gevinster. Vinner dere månedstrekningen,kan dere, hver for dere, velge mellom tre gevinster: Et eksklusivtullpledd fra Røros-Tweed, en armlenke fra Huldresølv, eller 2 i1-støvsuger fra Electrolux (se bilde).• I tillegg blir alle verver og den vedkommende har vervet, medi trekningen om reise, opphold og fri adgang til utdelingen avFredrikkeprisen 2012.• Verver du flere medlemmer, øker du ikke bare vinnersjansendin, du får også flotte vervepremier: For to medlemmer får duen Iittala telysholder, for fire medlemmer får du Eva Solo silikongrytekluter,og for seks medlemmer en iPod mp3-spillerEr verving vanskelig?Skal vi tro medlemmene som alt har vervet, så er svaret nei. Ett avmedlemmene, en 86 år gammel kvinne, ringte sekretariatet forleden.Hun hadde alt vervet ett medlem, og ønsket kuponger for å vervede unge naboene sine. Om du ikke vil stå på stand eller være aktivtute for å verve, har de fleste en mor, en datter eller et barnebarnsom kan spørres. Så enkelt kan det gjøres!36 Fredrikke nr. 3 / 11

organisasjonsnyttPÅ VALG til sentralstyretKandidatene for landsmøteperioden 2012-2014:Disse kvinnene stiller som kandidater til sentralstyret. Valget bliravholdt på landsmøtet i september. De som får plass i styret, blirvalgt for fire år, mens vara velges for to år.Vilma KarinAndersenIngunn JacobsenArntunAnn-KristinAurlandEllen-SofieEgelandCecilie KarlstadInnerbyLiv StokkenesJacobsenIngrid H.ØdegårdRigmorØstigårdValgkomiteens kommentar:Årets komité har nok jobbet på litt andre måter enn tidligere. Vi har sendt alle kandidateneflere og litt annerledes spørsmål enn tidligere. Slik får vi en bakgrunn fra kandidatene selv, sombeskriver deres kompetanse og erfaring, og tanker om det å sitte i sentralstyret. Vi i komiteenønsker å få med kandidater som utfyller hverandre i styret, med kompetanse og personligegnethet, slik at vi kan få et godt sentralstyre. Målet er at alle kandidater skal få noen minuttertil presentasjon av seg selv på landsmøtet.Solvor Svendsen,Valgkomiteens lederSpørsmål til kandidatene1) Hva mener/tror du vil være N.K.S. sine store utfordringer de neste ti årene?2) Hvorfor ønsker du et verv i sentralstyret?3) Hva er din styrke, og hva mener du selv at du kan bidra med inn i sentralstyret?

organisasjonsnyttPÅ VALG til sentralstyretVilma Karin Andersen er 63 år,og Leder i Vormedal sanitetsforening ognestleder i N.K.S. Rogaland (til 2011).Vilma er utdannet hjelpepleier og har arbeidet ved Haugesund Sjukehus hele sin karriere.Er nå pensjonist og tilkallingsvakt. Hun er leder i beredskapskomiteen i Rogaland og har værtmed å starte opp omsorgsberedskapsarbeidet fra 2002. Har vært med i landsstyrets omsorgsberedskapskomitéi tillegg til å være aktiv på andre felt i lokalmiljøet.1) I fremtiden vil det være en utfordring å markedsføre N.K.S.-saker på alle plan, og å vervenye aktive medlemmer. For å kunne drive en sterk nasjonal organisasjon, er det viktig at en hargrasrotforeningenes sterke og aktive medspillere.2) Jeg håper det vil være mulig å påvirke saker jeg mener er viktig for N.K.S., som for eksempelberedskapsgruppenes fremtid og kvinnehelsen i Norge.3) Min største styrke er å kunne lytte før jeg uttaler meg om saken, og jeg ser det som viktig å hauttalelsesgrunnlag. Jeg kjenner godt til de komiteene jeg har vært medlem av i flere år, og jegforstår oppbyggingen av hele organisasjonen.Ingunn Jacobsen Arntun er 45 år,og Styremedlem i Holmsnes og Sandnessanitetsforening (Nordland).Ingunn har en allsidig yrkesbakgrunn og er utdannet hjelpepleier, men videreutdannet segsenere som førskolelærer og spesialpedagog. Hun har vært pedagogisk leder i barnehage ogadjunkt i barneskolen, og jobber nå som kontaktlærer og spesialpedagog i den videregåendeskolen. Hun har vært engasjert i samarbeidsutvalget ved skolen hvor hennes barn gikk, værtaktiv i det kommunale foreldreutvalget, og vært styremedlem i sin lokalforening siden 2006.1) En av dem er å få kvinner til å forstå at N.K.S. er en moderne, fremadrettet organisasjon. Vi måfå med kvinner i alle aldre om å støtte opp om frivillig arbeid og få dem til å engasjere seg lokalt ogsentralt for å videreføre det gode arbeidet som allerede er gjort. Jeg tror N.K.S. må gå nye veier forå engasjere den nye generasjonen kvinner, og nettverksbygging kan være et sentralt begrep.2) Jeg liker utfordringer og å lære av andre i nye relasjoner. Det er viktig å videreføre det godearbeidet som allerede blir gjort, som forskning i kvinneperspektiv, arbeid med barn og unge,integrering, eldres kår og beredskapsarbeid.3) Jeg er ganske utholdende, sta og villig til å stå på!38 Fredrikke nr. 3 / 11

organisasjonsnyttAnn-Kristin Aurland er 48 år,og Leder i N.K.S. Hedmark.Ann-Kristin arbeider med lønn og regnskap i Kongsvinger fengsel. Hun har sittet i styret iSør-Odal sanitetsforening siden 1995, og vært medlem og nestleder av fylkesstyret i perioden1997-2001. Ble valgt til leder av fylkesstyret i 2010.1) Vi trenger en styrket økonomi og flere hender til å arbeide. Vi må rekruttere fra andre miljøerenn familie og venner, og vi må gjøre oss kjent for omverdenen. Lokalforeningene må lære seg åbruke diverse medier, har man ikke kunnskapen, må man skaffe seg den. Vi må nå ut til folk flest.I tillegg må vi aktivisere nye medlemmer og være åpen for endringer i medlemsmøter og aktiviteter.2) Jeg synes det er spennende å kunne få lov til å være med på å tenke kreativt for å legge føringerfor hvordan man ønsker N.K.S. skal utvikle seg.3) Min styrke er at jeg har evne til å tenke langsiktig, se helheten og er nøktern i forhold til devanskeligheter som finnes. Jeg er uredd og har masse pågangsmot, er kreativ og framtidsrettet.Jeg ønsker det beste for alle i N.K.S., og er ikke ambisiøs på egne vegne.Ellen-Sofie Egeland er 48 år,og sitter i N.K.S.’ sentralstyre,og er 1. nestleder i N.K.S.Ellen-Sofie er utdannet frisør og har drevet egen frisørsalong i 15 år. Siden 2003 har hun jobbetmed personal og administrasjon i et transportfirma. Hun har vært styremedlem og leder iTime sanitetsforening, styremedlem i veiledningssenteret for pårørende og i N.K.S. Rogalandfylke. Siden 2007 har hun vært 1. nestleder i N.K.S.1) Medlemsverving! Vi må skaffe nye måter å få med oss medlemmene på og å engasjere dem.Vi må være synlig som en nasjonal organisasjon med samfunnsengasjerte kvinner.2) Jeg vil være med å bidra til at vi fortsatt skal være Norges største kvinneorganisasjon. Jeg ervillig til å gi av min tid til samfunnsengasjement for kvinners helse og livsvilkår og alt det medfører.3) Min styrke er å gløde for hva N.K.S. står for. Det å spre engasjement. Det at jeg kjenner grasrota,gjør at jeg kan være med å diskutere og ta beslutninger som jeg mener er til det beste forhele organisasjonen.Fredrikke nr. 3 / 11 39

organisasjonsnyttPÅ VALG til sentralstyretCecilie Karlstad Innerby er 30 år,og leder i Hammerfest sanitetsforening,medlem av landsstyrets kvinnehelsekomitéog styremedlem i N.K.S. Finnmark.Cecilie har en bachelor i sykepleie. Hun arbeider i dag som helsesøster for innvandrere itillegg til at hun er med i et forskningsprosjekt som følger opp overvektige barn og deresfamilier. Cecilie har også ansvar for tillitsvalgtopplæringen i Finnmark.1) Å sikre rekruttering, øke medlemstallet og redusere gjennomsnittsalderen. Gjøre organisasjonenmer attraktiv for unge kvinner. Gjøre N.K.S. mer kjent blant det norske folk.2) Det vil gi meg mulighet til å lære enda mer om N.K.S. og organisasjonsarbeid. Jeg brennerfor folkehelse, og det å kunne være med å sette dagsorden og ta beslutninger på dette nivå iorganisasjonen virker meget interessant og spennende.3) Jeg har et stort engasjement for N.K.S. og folkehelse generelt. Dette er viktige faktorer medhensyn til min motivasjon og ønsket om å være aktiv i N.K.S. Jeg er positiv og ikke redd for å ta i ettak. Jeg er ikke redd for å uttrykke min mening når det føles nødvendig, men er ydmyk og opptrersaklig i samhandling med andre.Liv Stokkenes Jacobsen er 62 år,nestleiar i Nordfjordeid sanitetsforeningog varamedlem til sentralstyret.Liv er utdanna cand.mag. psykiatrisk sjukepleiar og arbeider som seniorrådgjevar ved Nordfjordeidpsykiatrisenter. Ho har vore styrar ved Eid sjukeheim og fylkesleiar i Norsk Sykepleierforbund(NSF), Sogn og Fjordane, eit verv på heiltid. Ho har site i formannskapet og kommunestyret,vore varaordførar i fire år og fungerande ordførar i lengre periodar denne tida. I tillegghar ho hatt ulike styreverv.1) Utfordringar for N.K.S. er at vi må verve nye medlemmar og få organisasjonen til å henge samanlokalt og sentralt. Organisasjonen må også synleggjere fylkesorganisasjonen betre og tiltrekk segyngre kvinner.2) Eg ynskjer å vere med i sentralstyret då eg kan betre vere med å påverke framtida. Eg vil ikkjeta attval i ein del lokale verv for å få meir tid til sentralstyret, om eg kjem inn. Eg likar organisasjonsutviklingog har cand.mag. grad innafor organisasjonsutvikling og leiing, av den grunn.3) Eg har vore med på ein stor organisasjonsutviklingsprosess i NSF, og har arbeidsfelt somkompetanseheving og fagutvikling. Dette er ting eg kan nyttiggjere meg av i sentralstyret. Utfordringai sentralstyret er at eg er litt utålmodig og ynskjer endringar når eg ser moglegheiter.Men med åra har eg lært meg å vere tålmodig i forhold til dette.40 Fredrikke nr. 3 / 11

organisasjonsnyttIngrid H. Ødegård er 66 år,har vært fylkesleder i N.K.S. Oppland oger medlem av landsstyrets vedtektskomité.Ingrid har jobbet både i barnehager, HVPU-hjem og som miljøarbeider med utviklingshemmede.Hun har lang fartstid i N.K.S. har bl.a. vært fylkesleder i åtte år, styreleder for N.K.S.Kløverbakken og styremedlem og nestleder i N.K.S. Revmatismesykehuset Lillehammer.1) Rekruttering av medlemmer, særlig til lokalforeningene, som vil være med å jobbe med dearbeidsoppgavene «Strategisk plan» beskriver. Utfordring blir det også å finne aktuelle saker somsamfunnet til enhver tid har behov for.2) Jeg vil være med å kjempe for framtida for N.K.S.3) Jeg er framtidsretta, målrettet, løsningsorientert, strukturert, ryddig, har god kjenneskap tilorganisasjonsarbeid (N.K.S.), og tenker konsekvenser av vedtak. Som medlem av sentralstyret kanjeg bidra med å tenke strategi (lang- og kortsiktig) og bidra til en omorganisering i alle ledd slik atdet blir en hensiktsmessig struktur i organisasjonen. Jeg kan være med å bidra til at N.K.S. blir en«moderne» organisasjon, en organisasjon i tiden.Rigmor Østigård er 65 år,fylkesleder i N.K.S. Østfold, varamedlemtil sentralstyret i N.K.S. og medlem avvedtektskomiteen.Rigmor har jobbet i over 40 år innen finans i Fredrikstad-området, blant annet elleve år somavdelingsbankskjef på Hvaler. Hun er i dag AFP-pensjonist, men bruker mye tid på HjørgunnGård som eies og drives av Østfold fylkes foreninger.1) Medlemsverving. Få yngre kvinner engasjert til å bli medlemmer og ta verv i organisasjonen.Også i å få medlemmer over hele landet til å se viktigheten av å engasjere seg og synliggjøre vårestore fellesoppgaver.2) Jeg ønsker å være med å påvirke organisasjonens utvikling, og synes det er interessant oglærerikt å være med.3) Jeg er samarbeidsvillig og absolutt lojal overfor de beslutninger N.K.S. tar. Har vært medlem iN.K.S. i 45 år og kjenner organisasjonen. Jeg har derfor fortiden med meg og vet hvor «skoen trykker»i dag. Jeg er framtidsrettet og vil være med på å styre organisasjonen inn i den tiden vi lever i.Fredrikke nr. 3 / 11 41

sanitetsnorge rundtSanitetsnorge rundtVi gratulerer50 årHaslum sanitetsforening, Akershus20. september75 årLiland sanitetsforening, Østfold20. september100 årSpydeberg sanitetsforening, Østfold17. septemberStor-Elvdal sanitetsforening, Hedmark22. septemberSanitetstreff på SavalenI mars arrangerte Tynset sanitetsforening og SavalenFjellhotell samling for sanitetskvinnene med følge påSavalen i Nord-Østerdal. Ideen bak initiativet var å fokuserepå egenomsorg og kvinnehelse for en gruppe damer somalltid yter noe for andre, og sjelden seg selv. 23 foreningerfra Skjetten i sør til Lierne i nord var representert. 75spreke deltakere i alderen 46 til 93 år deltok blant annetpå kostholds- og motivasjonskurs, spa og bassengtrimmed instruktør.Sunn mat påskolefrokostI april stilte Sør-Odal sanitetsforening med et langtfrokostbord for 350 elever og 80 ansatte ved Skarnesvideregående skole. De ble servert både grovbrød, egg,ost og frukt. Noen skjønte kanskje også at frokosten erviktig for å skjerpe hjernen og få mer ut av skoletimenefør lunsj. Også ungdomsskoleelevene har fått skolefrokostfra sanitetsforeningen.Innsendt av Berit BrennaInnsendt av Else Holtet42 Fredrikke nr. 3 / 11

Trofast æresmedlemAstrid G. Fjellanger ble utnevnt som æresmedlem i Lindås sanitetsforeningpå årsmøtet. Astrid vet ikke selv hvor lenge hun har vært medlem, men ersikker på at det er over 50 år. Sanitetsforeningen hilser og gratulerer!Innsendt av Heidi TykhelleVeterandiplomGod glid påfastelavnOphus sanitetsforening har tatt opp den gamletradisjonen med å bruke ski under salget av fastelavnsris.Her er leder Anne-Marie Myrbakken på veiut for å selge på gamlemåten. Dette ble godt mottattog salget gikk strykende.Innsendt av Grete Mona HalseLesjaskog sanitetsforening har delt ut diplomer tilaktive medlemmer som har fylt 75 år. Fra venstre:Oddrun Thorsplass, Ingunn Sæther, Bjørg Einbu, IngridJ. Myren.Innsendt av Ingunn MorkenFoto: Ester Thorsplass* UNGARN *ET RIMELIG OG AVSLAPPENDE FERIEMÅLTerapi- veitsog HelsereiserFire varmebasseng med termalkildevann, fra 32 – 40 grader. Daglige massasjer ogdaglig vanntrening ledet av fysioterapeut. Trygghet, trivsel og sosialt fellesskap er høytprioritert, og norsk reiseleder er med og tilgjengelig under hele oppholdet.I løpet av oppholdet arrangeres flere frivillige utflukter.Ta kontakt i dag for uforpliktende informasjon:www.tveitshelsereiser.nopost@tveitshelsereiser.no41 76 42 79 / 95 99 45 20

sanitetsnorge rundtFoto: SolungAvisaEngasjert æresmedlemAnne-Dorothea Woll (76) er utnevnttil æresmedlem i Grue sanitetsforening.Hun har vært engasjert istyret og komiteer i «alle år», ledetforeningen i to perioder på tilsammen 23 år, og sittet som lederav fylkesstyret.– Jeg har lært mye og opplevdmye, og utviklet meg i lederrollen.Jeg husker godt første gang jegskulle holde tale. Jeg måtte drikkeopp både min egen vin og bord-kavalerens, for å tørre. Jeg fikk omsidersagt de fire ordene jeg skulle, og barrierenvar brutt, sier hun til SolungAvisa,og legger til at den som takker nei til ettillitsverv, takker nei til sin egen utvikling.Innsendt av Anne Ediassenny hest på gården– Vi er veldig takknemlige for at derehar gjort det mulig å kjøpe en ny hest tilterapiridningen på Hjørgunn, sier RigmorØstigaard, fylkesleder for sanitetsforeningenei Østfold, som eier og driver Hjørgunn gård.I romjula døde en av hestene. Dermed måttedet skaffes ny hest, slik at funksjonshemmedebarn og ungdom kunne fortsette medterapiridning i samme omfang som før. Nåhar N.K.S.-gården fått hest, takket værebidrag fra Fredrikstad EnergiSalgs energifond,Rolvsøy Lions og Rolvøy Rotary.Innsendt av Torunn HofgaardNytt styre iN.K.S. AkershusN.K.S. har hatt årsmøte, og har valgt nytt styre, med ny lederetter at Else Hartmann har takket nei til gjenvalg etter mangeår som fylkesleder og landsstyrerepresentant. I det nye styretsitter ny leder Gudrun M. Hauknes, Skedsmo (foran tilvenstre) og nestleder Liv Buseth, Frogner. Bak fra venstre:Ingebjørg Tyrihjell, Løken, Jorunn B. Christensen, Eiksmarka,Tove Stousland, Snarøya, Aslaug Rambjør, Nittedal, MaritPresterud, Garder og Kari Egge Haugstad, Sørumsand.Innsendt av Magda Sandbæk7530 MeråkerTelefon: 74 81 24 00 Telefax: 74 81 24 95E-post: post@meraker-kurbad.nowww.meraker-kurbad.noMeråker Sanitetsforenings Kurbad AS ligger i fjellbygda Meråker, og harlange tradisjoner innenfor spesialisert rehabilitering og opptrening avpasienter innen diagnose-gruppene hjerneslag,revmatologi og ortopedi samt habilitering.Vi tilbyr både individuelle oppholdog opphold i grupper, samt dag-plasser.44 Fredrikke nr. 3 / 11

100 årTydal sanitetsforening var 100 år i fjor, og fikk profilert segi jubileumsåret. De ble invitert med på en villmarksmessei bygda, der de formidlet informasjon både om N.K.S. oglokallaget. På bildet er fra venstre Gunnvor Jensvold, AnneLise Risan, Jytte Lunden, Victoria Svelmoe, Anne KarinBrundsfjell og Lis Nygård.Innsendt av Victoria SvelmoeMånedlige møterHer er sanitetskvinner fra Hognestad i Bryne.De møtes en gang i måneden til foreningsmøte.Medlem Dortea Haugland (i midten) trakterertrekkspillet og sørger for musikalske innslag.Innsendt av Gudrun FriestadFoto: Tore Myrberg, Aust Agder Blad100 år i LillesandLillesand sanitetsforening ble stiftet 18. november 1910,og 8. februar i år ble årsmøte nummer 100 avholdt.Foreningen har feiret med stor fest, hvor blant annetN.K.S.’ nestleder Sofie Egleland, fylkeslederen ogordføreren var til stede. Lillesand sanitetsforening eren aktiv forening med god oppslutning på møtene, ogmedlemstallet har økt.Innsendt av Else HoppAnders Lunde tilbyr i 2010:Anders Lunde tilbyrtilbyr:i 2010:19/2 Rørosmartnan, 19/2 Rørosmartnan, 3 dgr. 3 dgr. Juli Juli Stiklestad Stiklestad med med12/4 30/6 Lofoten Holland, 12/4 m. Holland, dagstur 7 dgr. på Hurtigruta, 7 dgr. 9 dgr. 17/9 USA, Trondheim, Den store Musikkreisen, 3 dgr. 3 dgr.30/5 10/7 Finland, Sommer 30/5 Saima Sommer i Tyrol Kanal, (Seefeld) i den Tyrol vakreste (Seefeld) Juli Juli New Peer Orleans, Peer Gynt Gynt Memphis, Spelet Spelet Gracelandveien til Russland, 6 dgr.og Nashville, 10 dgr.med Pasjonsspillet med Pasjonsspillet i i ved Gålåvannet, ved Gålåvannet, 3 dgr. 3 dgr.15/7 Evert Taube Spelen, 3 dgr.23/9 USA, rundtur i m.Oberammergau,Oberammergau,9 dgr.9 dgr.Sep.Sep.29/7 Stiklestad med Trondheim, 3 Norsk RundturRundturHøstfest i Midtvesten,i Midtvesten,i Minot, Nord Dakota,Juni Bornholm, 4 dgr.Minnesota, Sør-Dakota ogJuni 5/8 Peer Bornholm, Grynt Spelet, 4 dgr. 3 dgr.14 Minnesota, dgr. Sør-Dakota ogJuni Helgeland og Lofoten, 9 dgr. Nord Dakota med NorskJuni 15/8 Riga Helgeland og Tallinn, og 7 dgr. Lofoten, 9 dgr. 9/10 Berlin, Nord 6 Dakota dgr.16/7 Evert Taube Spelen, 3 dgr.med Norsk24/8 Rhindalen / Rüdesheim, 7 dgr.4/11 Istanbul Høstfest m. fly, 5 i dgr. Minot, 14 dgr.16/7 Evert Taube Spelen, 3 dgr. Høstfest i Minot, 14 dgr.13/9 Elvecruise på Donau, 11 dgr.BE OM PROGRAMOPPLAND ARRANGEMENT AS !Tlf.: 61 12 06 00 www.opplarr.no

SOMMERUTSTILLINGGERHARD MUNTHEEN RADIKAL STILSKAPER18. JUNI – 2. OKTOBER 2011Gerhard Munthe. Idyll. 1886.Opl. 80 x 100 cm. P.e. Foto: Sotheby’sMinjatur Minjatur / Eier: / Eier: NasjonalbiblioteketSOMMERUTSTILLINGFRIDTJOF NANSENVITENSKAPSMANN OG KUNSTNER18. JUNI – 9. OKTOBER 2011Stortorget 2 • Telefon 61 05 44 60 • www.lillehammerartmuseum.comÅpningstider: Tir-søn kl 11-16Sommertid: 27. juni – 28. august: Man-søn kl 11-17Omvisning: Lør-søn kl 14, hver dag i juli kl 14Tid for å søke omalderspensjon?Bruk nett. Raskt og enkelt.I nettjenesten Din pensjon på nav.no kandu søke om alderspensjon elektronisk, ogfå svar i løpet av få minutter.Det er din pensjonSommerteateri Eidsvollsbygningen1814 Bit for BitDaglig 26. juni – 7. augustSpennende og morsomt for fjortisen,for 7-åringen og for bestemor!Åpne miniforestillingerog omvisninger hver halve timekl. 10.00 – 16.30Tlf: 63 92 22 10 – 2074 Eidsvoll Verkwww.eidsvoll1814.no46 Fredrikke nr. 3 / 11

Norske kvinners sanitetsforeningSvar på vanlige spørsmål:Arbeidet til N.K.S.Norske Kvinners Sanitetsforening er Norges størstekvinneorganisasjon med om lag 50 000 medlemmer.Arbeidet vårt er synlig i lokalsamfunn over hele landet,gjennom arbeidet til over 1000 sanitetsforeninger.Organisasjonen mottar ikke statsstøtte, og er livssynsnøytralog parti politisk uavhengig. N.K.S. ble stiftet i 1896.Støtt N.K.S.Du eller din virksomhet kan støtte vårt arbeid gjennommedlemsskap, men også gjennom gaver og donasjoner.Som medlem, samarbeidspartner eller giver bidrar dutil at N.K.S. kan utvikle sitt arbeid for kvinner lokalt,nasjonalt og internasjonalt med det mål å bidra til ettrygt og inkluderende samfunn.kontakt ossVi i N.K.S. vil gjerne at du skal værefornøyd med Fredrikke, og at du skalføle at du får den informasjonen duhar behov for enten du er medlem,samarbeidspartner, støttespiller eller«bare» interessert. Ta gjerne kontaktmed oss i sekretariatet!Hva forventes det av medlemmer?Medlemskapet har i seg selv betydning for N.K.S. sin virksomhet,både fordi medlemstallet gir tyngde, og fordi kontingentinntekteneer viktige både lokalt og sentralt. Du velger selv hvor aktiv du vilvære. Vi har stor forståelse for at våre medlemmer kan være innei livsfaser der det ikke er rom for innstats i en frivillig organisasjon.Selv om du ikke er aktiv, kan du gjerne delta på møter ilokalforeningen og på åpne temamøter.Hvem kan bli medlemmer i N.K.S.?Vi ønsker oss medlemmer i alle aldre, men er du under 18 år mådu ha underskrift fra foresatte. Og selv om vi kaller oss en kvinneorganisasjon,er menn som støtter vårt arbeid, hjertelig velkomnesom medlemmer.Hvordan melder jeg inn nye medlemmer?Alle medlemmer skal ha fått vervekupong i posten i februar.Du kan også melde inn nye medlemmer ved å bruke verveskjemapå nettsidene www.sanitetskvinnene.no eller ringe N.K.S. påtelefonnummer 24 11 56 20, eller sende en e-post tilmedlemsservice@sanitetskvinnene.noHva er kontonummeret til N.K.S.?Kontonummer: 6005.05.69244Vi får flere Fredrikke-blader i min husstand, eller vi får ingen.Hva gjør vi?Send en e-post eller et brev til N.K.S. og oppgi navn og adresse,så skal vi sørge for at dere får bladet som ønsket.Telefon: 24 11 56 20E-post: post@sanitetskvinnene.noPostadresse: Munthesgt. 33, 0260 OsloFredrikke: Telefon: 24 11 56 20,e-post: fredrikke@sanitetskvinnene.noMedlemsservice: Telefon: 24 11 56 32,e-post: medlemsservice@sanitetskvinnene.noPresseservice/informasjonsavdeling:Telefon: 24 11 56 25 og 24 11 56 42e-post: medlemsservice@sanitetskvinnene.nowww.sanitetskvinnene.noFoto: Per-Åge EriksenSyrinene blomstrer utenfor sekretariatets kontorer i Munthes gate 33. Vi ønsker allevåre lesere en god sommer!Fredrikke nr. 3 / 11 47

B-AbonnementNorske Kvinners SanitetsforeningMunthesgate 330260 OsloØnsker du ikke å motta medlemsbladet Fredrikke? Mottar din husstand mere enn ett eksemplar?Ta kontakt med oss på post@sanitetskvinnene.no eller på telefon 24 11 56 32. Referér til medlemsnummeret du finner på bladet.Ekte sykkelglede – med avtagbare kurver/veskerJADAAvtagbarsykkelkurvSWINGSykkel-/handlekurvJADASykkel-/skulderveskeKampanjepris!Nå 399,-før 599,-Kun 499,-Leveres ogsåi marmor-grå!Kun 599,-Tren mens du går!FITNESSKOBasic sortBasic hvit Sport hvit/rød Sport hvit/blåSandal hvitSandal sortNå 599,-før 999,-Aktiverer (+ 30%) og strammer muskulaturen i legger, lår, rumpe.Fysiologisk bueformede såler reduserer belastning på ledd og rygg.Alle våre produkter har 2 års garantii henhold til kjøpsloven!Mer informasjon og bestilling:www.powermaxx.noeller ring 38 26 45 52DigiDesign as