Kulturtrøkk nr. 3 - Norsk kulturskoleråd

LANDSMØTET 2012Intense og viktigedager i Hamarhamar: Ny styreleder og nytt styre skal velges. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen kommer.En generaldebatt ser dagens lys. Årets kulturskolekommune skal kåres. Hederspris skal utdeles.Fyrtårnkulturskoler skal utnevnes.Vi snakker innhold på Norsk kulturskolerådslandsmøte 2012, som arrangeres iHamar 18. og 19. oktober. Det ligger antil å bli intense og innholdsrike dagerfor både delegater og gjester - med myeviktig på programmet, som alltid ved etlandsmøte i Norsk kulturskoleråd.På Scandic Hamar samles over 150deltakere, hvorav cirka 90 er landsmøtedelegater.I tillegg til de tradisjonelle ogviktige landsmøtesakene, er det selvsagtknytta mye spenning til kunnskapsministerKristin Halvorsen innlegg på landsmøtetsandre dag.ønsker velkommen: Hamar-ordfører Morten Aspeli ønskerlandsmøtets delegater og gjester velkommen.foto: hamar kommuneHar ministeren med seg noe «konkret»som vil glede landsmøtet litt ekstradenne gangen? Det er jo valgår i 2013,og den rødgrønne regjeringen har værtoffensiv i sine løfter om hvordan situasjoneni kulturskolen skal være om fåår. Ennå er det mange som mener det erlangt fram til at løftet «alle som vil skal fået kulturskoletilbud til en rimelig pris»,er innfridd. Kanskje synes Halvorsen tidaer inne for å synliggjøre en innspurt sommonner, og som virkelig gleder kulturskolefolket?GeneraldebattSom ved landsmøtet i 2010 spres landsmøtesakeneover to dager, og det skapesrom for en generaldebatt første dag. «Nåer det kulturskolens tur!» er debattensvignett, som kommer etter en innledningom Kulturutredningen 2014, ved AnneEnger, leder for utvalget som arbeidermed denne.I selve debatten deltar Christel Meyer (KS,tidligere varaordfører i Hamar), ArnfinnBjerkestrand (andre nestleder, Norskkulturråd), Eirik Birkeland(rektor, Norges musikkhøgskole),Geir Jørgen Bekkevold(stortingsrepresentant,Kriste lig Folkeparti) og TorBremer (stortingsrepresentant,Arbeiderpartiet).Ny styrelederValg er et fast og viktiginnslag på et landsmøte,med valg av sentralstyre(leder, nestleder, femstyremedlemmer)som viktigste punkt.Om valgkomiteensinnstilling blir landsmøtetsvedtak vil nytt styrese slikt ut:Nils Reielson Sandal fra Sogn ogFjordane (styreleder), Heidi HesselbergLøken fra Buskerud (nestleder), GunnarSkaar fra Vest-Agder, Sigrun Fostad fraNordland, Liv Kari Eskeland fra Hordaland,Bjørg Tørresdal fra Nord-Trøndelag,Mathias Lundquist fra Østfold. Avdisse er Sandal, Skaar og Fostad med idet avtroppende styret. I tillegg kommerAnders Aabø fra Rogaland som de ansattesnye representant i styret.Nils R. Sandal (62) fra Gloppen har langfartstid som politiker, for Senterpartiet.Han var fylkesordfører i Sogn og Fjordanei tolv år (1999-2011). Før dette varhan ordfører i Gloppen (1988-1998).Utnevnelser og priserPrisutdelinger har også blitt et fast innslagpå Norsk kulturskoleråds landsmøte.I år skal Norsk kulturskolerådshederspris utdeles samt at Årets kulturskolekommune2012 og fem fyrtårnkulturskoler(se egen sak side 6) utnevnes.Et landsmøte i Norsk kulturskolerådinkluderer naturlig nok også rikeligmed kunstneriske innslag, og minst likenaturlig kunstneriske bidrag framført avkulturskoleelever. Og tradisjonen tro blirdet en festmiddag med mange kunstneriskeinnslag torsdagskvelden.Merk: I år kommer foreligger ikke Norskkulturskoleråds virksomhetsmelding itrykt utgave før landsmøtet. Et utkastfins elektronisk, men meldinga trykkesikke før etter landsmøtet. Dette for å kvalitetssikreproduktet ytterligere.tekst og foto: egil hofsli:4

LANDSMØTET 2012Og Årets kulturskolekommune2012 blir…hamar: Norsk kulturskoleråd skal igjen kåre Årets kulturskolekommune.Vinnerens navn offentliggjøres 19. oktober, under Norsk kulturskolerådslandsmøte i Hamar.statsråd kommer: Kunnskapsminister KristinHalvorsen gjør som i fjor; holder innlegg på Norskkulturskoleråds landsmøte.Sist prisen ble utdelt var i 2010, da var detFjell kommune i Hordaland som fikk dengjeve prisen.Prisen Årets kulturskolekommune 2012tildeles en kommune som gjennom sinkulturskolevirksomhet viser at den prioriterertilbudet særlig høyt og kan tjenesom en foregangskommune overforandre.Forslag på kandidater er fremmetvia Norsk kulturskoleråds fylkes- ogregions avdelinger. En oppnevnt jury harvurdert kandidatene og kulturskolerådetssentralstyre har deretter fattet et vedtakmed utgangspunkt i denne juryens innstilling.Tidligere prisvinnere2011: ikke utdelt2010: Fjell2009: ikke utdelt2008: ikke utdelt2007: Fredrik stad2006: Skien2005: Eidsvoll2004: Østre Toten2003: Asker2002: Tromsø2001: Bergen2000: Porsgrunn1999: Trondheim1998: Kåfjord1997: NamsosLandsmøteprogram i kortversjonSted og lokalerScandic Hamar, Vangsveien 121, Hamar. Registrering foregår i resepsjonsområdet,hvor det også er en utstilling med kunst laget av kulturskoleelever fra Hedmark.styrelederkandidat: Nils R. Sandal er avvalgkomiteen innstilt som styrelederkandidat forperioden 2012-2014. foto: sp.noSakliste landsmøtet 20121) Konstituering2) Styrets beretning for sistetoårsperiode3) Revidert regnskap for 2010 og 20114) Kontrollkomiteens innstilling forsiste toårsperiode5) Saker som forelegges av styret6) Innkomne saker7) Virksomhetsplan 2013-20148) Medlemskap i andre organisasjoner9) Medlemskontingent for 2013-201410) Godtgjørelse til styret 2013-201411) Rammebudsjett 2013 -Økonomiplan 2013-201612) Valg13) Resolusjon(er)Torsdag 18. oktober09.30: Ankomst, registrering, kaffe10.30: Velkommen. Kunstnerisk innslag. Velkomsthilsen ved hamarordførerMorten Aspeli. Presentasjon av nye fyrtårnkulturskoler11.00: Landsmøtet starter. Åpning ved styreleder.Konstituering. Møtestart, sakene 1-412.30: Lunsj13.30: Kunstnerisk. Landsmøtet fortsetter, framlegg og debatt i sak 5.2(Strategi 2020) og sak 7 (Virksomhetsplan). Kunstnerisk14.45: Kaffe / frukt15.00: Kulturutredningen 2014 v/ utvalgsleder Anne Enger15.20: Generaldebatt «Nå er det kulturskolens tur!»17.30: Møteslutt første dag19.00: Festmiddag med aperitiff i Hamarhallen.Utdeling av prisen Årets kulturskolekommune 2012Fredag 19. oktober08.30: Kunstnerisk. Landsmøtet fortsetter, sakene 5.1, 6, 8-10 og 13samt votering i sakene 5.2 og 710.15: Kaffe / frukt. Utsjekking10.45: Landsmøtet fortsetter, sakene 11-1212.00: Utdeling av Norsk kulturskoleråds hederspris12.30: Statsråd Kristin Halvorsen - innlegg. Kunstnerisk. Landsmøtet avsluttes13.15: Lunsj14.00: Avreise:5

Bygg eget instrumenttrollhättan: Instrumentbygging som del av et musikktilbud i kulturskolen?En veldig god idé, synes en svenske som gløder for psalmodikonet, etinstrument som selv nybegynnere lett kan lære seg å spille på.lett å bygge, lett å spille: Psalmodikon er et instrument som bør være kulturskole-egnet, synes Rodney Sjöberg, pensjonert musikk- og sløydlærer.Mannen er Rodney Sjöberg (83) fra Trollhättan,pensjonert musikk- og sløydlærer.Men psalmodikonet «misjonerer»han gjerne for, og synes kombinasjoneninstrumentbygging og musikkopplæringer en finfin kombinasjon for kulturskoleelever.Et psalmodikon har du kanskje aldri hørtom. Ikke desto mindre ble instrumentetflittig brukt i skandinaviske kirker, skolerog forsamlingshus fra omkring 1825. Dable det lansert av Johan Dillner, prest ogmusiker fra Uppland i Sverige.Instrumentet er ifølge Sjöberg lett åbygge, også for unge never, og en lærerseg å spille enkle melodier svært raskt,bare med én finger samt en bue. Psalmodikonetbestår vanligvis av en avlangtrekasse, hvor en streng laget av endyresene er spent opp mellom en stolog en sal, med en stemmeskrue i eneenden.Noen varianter har to strenger, og de erda stemt unisont. Mellom strengen ogkassen er det limt fast et langsgåendeemne med tilskårne trinn som er nummererte.Noen kasser har også et parresonansstrenger spent parallelt medspillestrengen. Disse klinger med, og giren fyldigere lyd.Man spiller med en finger på ett trinnav gangen, og stryker strengen med enbue. Strengen er en helstrøken C sombetegnes som tallet 1, og andre trinnsom er nummerert med tallet 2 utgjørtonen D, neste trinn blir tallet 3 og utgjørtonen E osv. Halvtonene mellom angissom tall med minus foran.I Norden finnes forskjellige størrelser avinstrumentet, og ulike former, men deer alle avlange kasser som hviler overlårene mens en spiller, eller står på etbord foran utøveren i passende høyde.Johan Dillners idé med å lansere psalmodikonetvar i første rekke å forbedresalmesangen ved at utøveren nå kunnespille melodilinja på instrumentet samtidigmed at han sang. Dillner overførtemange salmer fra noter til sifferskrift,noen også for firestemt spilling.Rodney Sjöberg er mannen som tok opptråden etter Dillner. Siden 1986 har hanreiste rundt i Norden og holdt bygge- ogspillekurs. Han startet Nordiske Psalmodikonforbundet,og initiert mangepsalmodikonkonserter rundt om iNorden.:12

Bli plutselig en ulv!strömstad: En tittel somvarsler dramatikk? Ble dinoppmerksomhet fanget?foredrag og kurs: Henrik Hellstenius foredrar ogkurser i musikk og dramaturgi.foto: hellstenius.noDette handler om dramaturgi, somdet også skal gjøre på andre samling iutviklingsprosjektet KOM! Øst.Tittelen på denne artikkelen er ikke hentaut av løse lufta. Den er også tittelen pået av fellesforedragene under nettverkssamlingasom arrangeres i Strömstad24. - 26. oktober. Grethe Bekkevold,kunst- og filmformidler, skal holde detforedraget.Det fjerde prosjektet i Norsk kulturskolerådskulturskoleutviklingsprogramKreativt oppvekstmiljø (KOM!), samlerdeltakere fra 18 kulturskoler samt deressamarbeidspartnere fra egen kommune(minst én hver, kan være flere).I tre år arbeides det gjennom dette prosjektetfor at kulturskolene skal bli etressurssenter i lokalsamfunnet. Samtidigsom det utvikles gode relasjonertil samarbeidspartnerne og det skal giskvalitativt gode kunst- og kulturtilbud tilkulturskolenes elever. Og tanken er atprosjektet skal rundes av med en kulturproduksjoni hver kommune.Dramaturgi som rød trådHver nettverkssamling - seks totalt - harsine hovedtema, som belyses på ulikemåter. Nå er det dramaturgi på timeplanen,og emnet fokuseres både gjennomplenumsforedrag og gruppevise verkstedkurs.I plenum kan deltakerne i tillegg til Bekkevoldsnevnte foredrag oppleve WidarAspelis foredrag «Kroken i øyet!», HenrikHellstenius’ «Musikk og dramaturgi»og Ingrid Forthuns «Hvalfangst». Aspelier forfatter, Hellstenius er komponistog Forthun er regissør og teatersjef vedAgder Teater.I tillegg tilbys tre verkstedkurs som gårparallelt:• «Noe med fugler – fire veier tilforestilling» med Widar Aspeli• «Performance? Lek? Teater?Virkelighet?» Med Grethe Bekkevold• «Musikk og dramaturgi» ved HenrikHellsteniusPå samme tid samles produksjonsledernei de respektive kommunene tilei økt med Marit Grindvold, mens kulturskolenesledere samles til ei økt i KOM!Østs eget lederprogram; Gehørbasertledelse. «Beslutningstaking i praksis»er tema for denne økta, ledet av ErlendDehlin.Samlinga rommer også tid til arbeid ikommunegruppene. Dette arbeidet innledesmed et plenumsinnlegg fra JonasAakre og Henriette Stryken Scharning,kalt «Sjekke inn…». Disse to bistår ogsåkommunegruppene med veiledningunderveis i gruppearbeidet på dennesamlinga.tekst: egil hofsliInnpassing til Gehørbasert ledelseoslo: Kulturskoleledere som kan tenke seg en erfaringsbasert master i kulturledelse, men somikke har deltatt i Norsk kulturskoleråds lederprogram Gehørbasert ledelse; følg med nå!For neste år tilbyr Norsk kulturskoleråddeg den innpassingen du behøver for åkunne oppnå 30 studiepoeng og kvalifiseredeg til start på et masterstudiumved Norges musikkhøgskole høsten2014. Men påmelding må gjøres alleredei år, innen 1. desember.Lederprogrammet Gehørbasert ledelseer gjennomført - i ulike utgaver - overhele landet de senere årene. Men ikke allekulturskoleledere som ønsker det har fåttdelta, og her kommer sjansen til disse.Gjennom to firedagers samlinger (i uke3 og 16 neste år) samt én dag oppgaveskrivingsseminar(mellom disse ukene)og deretter en innlevert oppgave innen15. september 2013, vil du som består få15 studiepoeng.Deretter følger to nye firedagerssamlinger høst 2013/vår 2014 som munnerut i en ukes hjemmeeksamen. Fårdu bestått karakter på denne gir det degnye 15 studie poeng og mulighet for åpåbegynne et masterstudium ved NMH,med planlagt oppstart høsten 2014.Forelesere er Erlend Dehlin, Håvard Moe,Inger Anne Westby og Einar Øverenget.Påmelding gjøres på e-post til MereteWilhelmsen, e-postadresse: merete.wilhelmsen@kulturskoleradet.no. Ditkan du også rette eventuelle spørsmålom studieopplegget.tekst: egil hofsli:14

Kulturskolen som skoleslag må utfordreskunstnerisk. Det bør jobbes for å ta i brukhele spekteret av kompetanse.(Sturla Eide):kronikkKvaliteten i kulturskolenHva legger vi i begrepet kvalitet når visnakker om kulturskolen? Er det lærerkvaliteten?Er det antall elev plasser?Andre faktorer? Fins det normer ogveiledninger vedrørende kunstneriskkvalitet og integritet i kulturskolen - somblir fulgt opp?Det er godt at kulturskolen. Jeg skalikke dra alle over en kam, og jeg vet atde aller fleste i kulturskolen, både ledereog lærere gjør en god jobb. Dette erikke kritikk av lærerne og lederne, menet spørsmål om kunstnerisk kvalitet iskole slaget. Er den god nok?Lærerne i kulturskolen er relativt godtutdannet og som eksperter å regne påsitt felt. De fleste har valgt faget av eniboende entusiasme, mange har solidkompetanse som utøvere. Blir dennekompetansen, gløden og entusiasmenutnyttet i dagens kulturskole?Regjeringen ønsker samarbeid mellomkulturskolen, Den kulturelle skolesekken(DKS) og Ungdommens kulturmønstring(UKM). DKS skal gi grunnskoleeleverkunst- og kulturopplevelser. Kulturskolenskal følge opp dem som ønskerå utvikle seg innen kunst og kultur. UKMskal på en måte speile resultatet. Erkulturskolene bevisst dette? Jobber demålrettet for å få så mange elever sommulig til å delta i UKM med det de lærerpå kulturskolen?På UKM-arrangement ser vi at mangedeltakere stiller med et kulturuttrykksom er noe annet enn hva de får kulturskoleundervisningi. Dette synes jeg eret tegn på at kulturskolen har en jobb ågjøre med å sette standarder for kunstneriskkvalitet og integritet.Hvor mange kulturskoler jobber målrettetmed å rekruttere til musikklinjene?Er ikke et slikt mål relevant? Kulturskolenhar kompetanse som kan bidra tilå forberede elevene på musikklinje ellerlinjer med andre kreative fag.I mange kommuner er kulturskoleneneste institusjon med profesjonellkultur kompetanse. Men kulturskolelærereopplever altfor sjelden eleversom virkelig krever spesialisten. Når detskjer, kan det være vanskelig å følge opp,pga. rammene kulturskolen tilbyr bådelærer og elev. I tillegg ligger det forbedringsmuligheteri å tenke hele kommunensom arbeidsplass for kunstnere.Innen idretten er det aksept for å hevdeat for å bli verdensmester må du trenecirka 10.000 timer i løpet av ti år, gjernefra tiårsalderen. Skal dette gjennomføresinnenfor skoleåret blir det drøyt 26 timeri uka - i ti år. Er kulturskolen i stand tilå tilby et slikt opplegg? Og hvor mangekulturskoleelever er villig til å satse slik?Kulturskolen har lenge vært drevet påsamme vis: Inntil 20 minutter i uka perelev. Litt gruppeundervisning. Det mesteav innholdet i undervisningen overlatt tilden enkelte lærer å bestemme. Lærereansatt i et puslespill av småstillinger. Ogen kunstnerisk integritet som muligensglimrer med sitt fravær …Fokuset politisk virker å være på hvormange elever som får plass og at kulturskolegangikke skal koste for mye. Mendet må også stilles krav til innsats ogkunstnerisk resultat fra både kulturskolenog elevene. Kulturskolen somskoleslag må utfordres kunstnerisk. Detbør jobbes for å ta i bruk hele spekteretav kompetanse. Kulturskolen må blitydelig på hvilke forventninger den hartil elevene, og i mye større grad motivereog ta vare på elever som kan bli for bilder.Uten forbilder vil det være vanskelig årekruttere bredt.Kulturskolen kan i større grad bidra til atfolks respekt for kultur blir høyere, og atkulturkompetansen heves i sam funnet.Målet trenger ikke være flere profesjonellekulturutøvere, men å øke folkskompetanse, interesse og respekt forkunst og kultur som håndverk, historieog tradisjon samt øke folks glede av ådelta i kulturelle sammenhenger.Jeg håper at flere vil ytre seg om detteemnet, slik at vi får til en debatt somkan bidra til en forandring til fordel forkunstnerisk kvalitet og integritet i kulturskolen.[Innlegget er forkortet, red.anm.]kronikør: sturla eidemusiker og kulturskolelærerfoto: bernt kulseth:15

pedagogdagene 2012Kilde til lærdom oginspirasjonoslo: Pedagogdagene 2012 skulle gi deltakerne opplevelse og opplæring samt mulighet til debattog refleksjon. Kulturtrøkk erfarer at arrangementets intensjon ble oppnådd for veldig mange.For både i kantine, kurslokaler og korridorerpå arrangementstedet Norgesmusikkhøgskole (NMH) overhørteKultur trøkk mange uoppfordrete lovordom Pedagogdagene. Og evalueringen fradeltakerne stemmer bra med dette:Når deltakerne ble spurt om å graderehvorvidt arrangementet oppfylte deresforventninger ga 25 prosent av de evaluerendedeltakerne arrangementettoppkarakter (6), mens 50 prosent landetpå karakter 5.16 prosent ga 4, mens de siste 10 prosentenefordelte seg på karakterene 1 til 3.Dette var andre utgave av Pedagogdagene,arrangert av Norsk kulturskolerådog NMH. Denne gang med nesten 400pedagoger som deltakere - ny rekord.Pedagogdagene er et arrangement foralle som driver pedagogisk arbeid iestetiske fag i kulturskolen, grunnskolen,videregående skole og høgskole. På NMHble disse tilbudt foredrag, verkstedkurs,debatter, konserter og sosialt samvær.Profilerte foredragsholderePedagogdagenes program inneholdtflere plenumsforedrag og -konsertermed profilerte størrelser. Visesanger,komponist og skribent Ola Bremnesåpnet det hele med et «sangforedrag»,med fokus på skapertrang og skrivekløe.Idrettsprofessor og eks-kultursjef JohanKaggestad fant heldigvis ut at kulturskolerbehøves. Multimusiker StianCarstensen slo en akkord for truedetaktarter. Og idéastronaut Stein HjerkinnHaug «sendte folket hjem» - de flestebåde inspirerte og lattermilde - medforedraget «Lær «fly».Pedagogdagene 2012 hadde «Det kreativerom» som hovedtema. Gjennom tilbudeneville arrangøren sette fokus påopplevelse, opplæring og formidling. Ietterkant av fagøktene var det satt av tidtil debatt og refleksjon.Dypere og lengreBegge dager var det et stort utvalg avkurs deltakerne kunne velge blant. Nytti år var at flere av disse gikk litt meri dybden enn forrige gang, og derfornaturlig nok strakk seg ut i tid.Også i år hadde flere av NMHs ansattesagt seg villig til å bidra. I tillegg til dekjente «fagrekkene», hadde arrangørenfått inn en kursrekke i forhold til ungdomsskolensnye valgfagtilbud; produksjonfor sal og scene. Pedagogdagenevar således også relevant for ungdomsskolelærere.Det var dessuten en egen kursrekkefor direksjon i samarbeid med NorgesMusikkorps Forbund. Denne var primærtrettet mot dirigenter for aspirant- ogjuniorkorps.dans, dans, barnedans: Fra Janne Lambertsens kurs i barnedans.tekst og foto: egil hofsli:16

pedagogdagene 2012spesiell miks: Ola Bremnes åpnet det hele med et foredragsom inneholder både sang og dikt, humor og alvor.grip rommet: Fra Kurt Johannessensverkstedkurs i performance.kulturskolene trengs: Johan Kaggestad har kultursjefbakgrunn,og synes kulturskoler er bra saker.vokalundervisning: Live Roggen var en av flereNMH-ansatte som stilte som kurs- og foredragsholdere.improvisasjon: Rita Strand Frisk (t.v.) kurset i improvisasjongjennom lyd, kropp og instrumenter.med kropp og forstand: Hanne Riege holdt teaterkurset«Utforske stykket med kropp og forstand».:17

Lager musikal omtaternes liv og musikkalvdal/oslo: Halvor Riset Granrud har lenge vært fascinert av taternes historie. Nå lager dentidligere kulturskoleeleven og drømmestipendmottakeren musikal om minoritetsgruppas livog musikk.21-årige Halvor, som opprinneligkommer fra Alvdal, er ikke i tvil; denstore drømmen er å ferdigstille musikalprosjektet«Livet og jeg». Musikken erallerede komponert, og arbeidet medmanuset er godt i gang. Går alt etterplanen vil nordøsterdølene kunne gå påpremiere i 2014.– Ideen om å lage musikalen fikk jeg påvideregående skole, da vi hadde særemneom minoriteter. Jeg valgte å skriveom tatere og romanislekta. Jo mer jegleste meg opp på emnet, jo mer bergtattble jeg av taternes livsstil, historie,musikk og kultur, sier Riset Granrud.Brennhett temaMusikalen «Livet og jeg» tar oss tilbaketil midten av 1700-tallet og handler omtatergutten Sebastian Gram. Det erkjærlig het, diskriminering, for dommerog forvisninger. Tematikken er medandre ord like brennhet i dag som den varfor et kvart millennium siden.– Jeg forsøker å skape en selvstendighistorie som beskriver hvordan samfunnetså på taterne den gangen. Jeghar gjort mye research, og ser at det erutrolig mye synsing samt vandrehistoriersom lever sitt eget liv. Jeg ønskerå gi min støtte til en minoritetsgruppesom lever på siden av det etablerte samfunnet,sier Halvor.Halvor Riset Granrud er på ingen måteimponert over måten Norge behandlerromfolket i dag. – Det er helt forferdelig.Mye av motstanden bunner i uvitenhet.Jeg håper musikalen kan bidra til å rivened fremmedfrykten, sier Halvor.Ble historiskHalvor Riset Granrud var musikkelevved Alvdal kulturskole fra han var sjuår gammel og fram til han begynte påmusikk, dans og teater ved Nord-Østerdalvideregående skole. De to siste årenepå videregående jobbet han dessutensom gitarlærer ved kulturskolene i Alvdalog Tynset. I dag studerer han lyd- ogmusikkproduksjon i Oslo, med vekt pålåtskriving.I fjor fikk Halvor et stipend på 10.000kroner fra Gunnar Løkkens minnefond.Og tidligere i år ble 21-åringenhistorisk da han som første alvdøl mottokDrømme stipendet.– Stipendene har betydd enormt mye.Både motivasjonsmessig og økonomisk,sier Halvor, som også søker om økonomiskstøtte hos kommune og fylke.Arena for unge kulturutøvereI tillegg til å ha lest seg opp på romfolket,har Halvor funnet inspirasjon både hosnorske og utenlandske musikere. – Jeghar hørt på alt fra Lasse Johansen tilDjango Reinhardt og David Arkenstone.Men musikalsk sett har nok Åge Aleksandersen,som er av taterslekt, kanskjevært den største inspirasjonskilden, sierHalvor.– Jeg tenker stort og vil at musikalproduksjonenskal bli så profesjoneltsom mulig.. Når det gjelder rollebesetningenhar jeg jo en slags «drømmeliste».Samtidig er det viktig for meg atdet blir en god miks av profesjonelle ogamatører. Jeg ønsker å skape en arenahvor unge, lokale kulturutøvere fårmulighet til å utvikle seg i et trygt miljøhvor de kan lære av hverandre, sierHalvor Riset Granrud.åge inspirerer: – Åge Aleksandersen, som er av taterslekt, har kanskje vært den min største musikalskeinspirasjonskilde, sier Halvor Riset Granrud.tekst: hege arstadfoto: cecilia bizzi:18

mester forteller: Håkon Bleken (t.v.) forteller, Even Skogåstrø Jensås (f.v.), Stine Marie Grandetrø og Olea Magdalene Norset lytter.Inspirert mestermøtetrondheim: Håkon Bleken lærte kulturskoleelevene ei lekse om at en ikke kan vente påinspirasjon om en god maler vil bli.Men inspirert; det var elevene etter møtetmed mesteren.– Det er ikkeså viktig medinspirasjon nåren vil bli god tilå male, en måbare kommei gang med åmale. En kanvente lenge på inspirasjon, og kanskjekommer den under arbeidet, sa HåkonBleken (innfelt bilde). – Viktigere er detat dere synes det er morsomt å male, deter en god erstatning for inspirasjon.Olea Magdalene Norset (14) fra Ørland,Even Skogåstrø Jensås (17) fra Holtålenog Stine Marie Grandetrø (18) fra Orkdalspurte og lyttet til den berømte trondheimsmaleren,og gikk hjem både inspirertog klokere, etter et mestermøte, noehelt nytt under «vignetten» Drømmestipendet.For i Sør-Trøndelag synes Norsk kulturskolerådSør-Trøndelag og kulturskolekonsulentÅste Selnæs Domaas at deter god grunn til å gjøre ekstra stas påsamtlige av årets 34 drømmestipendnominertefra fylkets 25 kommuner.Selnæs Domaas så for seg å la dem fået «mestermøte» med relevante mestereog profesjonelle utøvere, og gjerne ikombinasjon med besøk ved kulturinstitusjoner,konserter, forestillinger… Hun begynte ringerunden til aktuellesamarbeidspartnere, og responsen varoverveldende:– Det var ja, ja, ja over hele linja, sierSelnæs Domaas, som i løpet av vårenhadde avtaler på plass med TrondheimSymfoniorkester, Trøndelag Teater, TNT,Trondheim Lyd Lysverket, Trondheimkunstmuseum, NTNU musikkonservatorietog Trondheim folkebibliotek.Og mange steder får de nominertemøte kunstnere og utøvere. Som HåkonBleken, som stilte på Trondheim kunstmuseum.– Jeg vil gjerne møte opp når jeg blirspurt om sånt som dette, et slikt møtekan jo være til glede og nytte for noen,sier Håkon Bleken, som selv huskerverdi fulle møter med etablerte kunstnereda han var i nesten samme alder somde tre elevene han møtte. – De møtenehadde stor verdi for meg, sier Bleken.Norsk kulturskoleråd og Norsk Tippingdeler årlig ut 100 «drømmestipend» à10.000 kroner til barn og ungdommer frahele landet som driver med kunst og kultur,og som drømmer om å utdanne segvidere innen kunstfagene. Sør-Trønde lagvar også i fjor et pionerfylke, da de arrangerteforestillinga «… og de nominerte er...», hvor samtlige nominerte fra fylketfikk sjansen til å delta. Samme type forestillingble gjennomført også i år, både iSør-Trøndelag og fire andre fylker.Norsk kulturskoleråd håper at også detnyeste sørtrønderske pilotprosjektet skalbli fulgt opp landet rundt.Mestermøtene i Sør-Trøndelag• TNT og Dag Ingebrigtsen: Konsert ogbackstagemøte• Trøndelag Teater: Omvisning og møtemed «Hair»-skuespillere• Trondheim Lyd Lysverket: Riggarbeidi forbindelse med D.D.E.- og Nightwish-konserter• Trondheim kunstmuseum: Møtemed Håkon Bleken og omvisning påmuseet• NTNU Musikkonservatoriet: Pianostudentfor en dag, undervisningstimemed en av klaverlærerne• Trondheim Symfoniorkester: Prøvemed Krzysztof Urbanski, møte medmusiker, «prøvesitte» i orkesteret,overvære konsert• Trondheim folkebibliotek: Møtemed forfatter samt mulighet til åpresentere eget arbeid på bibliotekettekst og foto: egil hofsli:19

:portrettetverdifull profilering: – Det er ingen andre sponsoravtaler hvor vi får så mye tilbake, sier Norsk Tippings «drømmestipendsjef»; Gerd Holter.– Kulturskolen som skoleslag er alfa ogomega fordi barn og unge får en arenahvor de får mulighet til å prøve ut sineevner under fagkyndig veiledning. Deter utrolig mange ildsjeler som jobber ikultur skolen og jeg er imponert over hvormange dyktige kulturutøvere de får frem,sier Gerd Holter.RingvirkningeneNår du leser dette, skal det være avgjorthvorvidt det blir ny avtale mellom NorskTipping og Norsk kulturskoleråd omDrømmestipendet. Da vi intervjuet GerdHolter forut denne avgjørelsen, uttryktehun håp om at samarbeidet ville fortsette.– Vi har tatt store steg siden Drømmestipendetble unnfanget. Vi har utvikletet produkt med så mange positiveringvirkninger for så mange, at jeg håperat styret og ledelsen i Norsk Tipping gårinn for en ny avtale. Vi har hatt mangeflotte utdelinger, barn og unge blir løftetfrem, vi ser stolte kulturskolelærere, etengasjert nærmiljø og drømmer somrealiseres. Vi har mange eksempler påtidligere stipendmottakere som i dagjobber som kulturarbeidere. På denmåten har de også blitt ressurspersoneri nærområdet sitt, sier Gerd Holter.Kommunikasjonsrådgiveren er ikke i tvilom at Drømmestipendet også gagnerNorsk Tipping.– Det er ingen andre sponsoravtaler hvorvi får så mye tilbake. Vi får god pressedekningover hele landet, og blir profilertgjennom positive artikler og storstiltearrangement. På den måten får vi styrketomdømmet vårt som en viktig samfunnsaktørsom tar kultur på alvor, avslutterGerd Holter.tekst: hege arstadfoto: roar jøldahlnavn: Gerd Holteralder: 62utdanning: Artium, sekretærskoleyrke: Kommunikasjonsrådgiver iNorsk Tipping, med prosjektansvar forDrømmestipendet siden starten i 2004aktuell fordi: Norsk Tipping og Norskkulturskoleråd avgjorde i uke 41Drømmestipendets framtid, sjekkkulturskoleradet.no for oppdatertinformasjon:fakta:21

Forent i bluesinspirerende møte: Ola V. Lauvaas (t.v.) og Vegard Hasfjord fikk et viktig musikalsk møte med Michael Roach.stjørdal: Mye lærdom å høste for unge kulturskoleelever når de får møte en durkdrevenbluesmann som Michael Roach - til drivende improvisasjonssamspill.Møtet fant sted på Hell i Stjørdal, underårets Blues in Hell i september. Elevenei alderen 10 til 20 år kom fra Stjørdalkulturskole, 57-årige Roach fra London(født i USA) og sammen serverte de vitalbluesmusikk mange festivalgjester fikkfot for.– Det ble kjempevellykka! Stort for eleveneå få møte og spille med en kapasitetsom Roach. Veldig inspirerende oglærerikt, det er lett å se og høre, sier RolfMartin Snustad, saxofon- og improvisasjonslærerved Stjørdal kulturskole, ogden som har samarbeidet tettest medfestivalarrangøren om opplegget «kulturskoleelevermøter etablert artist».Samarbeidsavtale– Kulturskolen har en samarbeidsavtalemed Blues in Hell, som har ført til uliketyper samarbeid oppgjennom årene, noekulturskolen har stor glede av, sier Snustad.I år ble nærmere 30 elever og cirkaet halvt dusin lærere involvert i samarbeidsprosjektet.Rolf Martin Snustadhadde en dialog med Michael Roach iforkant av første øving, som fant sted todager før selve opptredenen. På konsertenhadde alle de tre bandene fra kulturskolenegne sett i tillegg til fellesnummermed bluesstjernen– Improvisasjon er jo forberedt leik, såsjøl om vi hadde gjort noen forberedelser,var det klima for endringer underveis,sier Snustad.Det foreligger allerede planer for hvordandet skal samarbeides neste år. Snustadsynes det er hyggelig at festivalen lytterså godt til kulturskolens ønsker, også nårdet gjelder hvilken type artister kulturskolenkan tenke seg å samarbeide med.Musikk og historieMichael Roach har spilt på Hell flereganger, og liker tydeligvis å samarbeidemed og lære bort et og annet til ungemusikere. I tillegg til samarbeidet medkulturskoleelevene var han i år rundtom på Stjørdals ungdomsskoler og holdttalent og erfaring: Unge stjørdalinger på lag med bluesmannen Michael Roach.konserter som et tilbud innen Den kul turelleskolesekken.Også i 2009 og 2010 besøkte han ungdoms-og barneskoler i Stjørdal i forbindelsemed at han var festivalartist. Itillegg til Roachs musikk har elevene fåttet lite innblikk i bluesmusikk og densopprinnelse samt dens store betydningfor dagens musikk. Også litt historikki forhold til slavenes historie og rasepolitikki USA gjennom flere hundre århar Roach presentert for elevene. Roachhar besøkt Norge mange ganger, og oftegjort konserter i lag med den trønderskebluesduoen Jolly Jumper & Big Moe.tekst: egil hofslifoto: bård hestnes:23

Fra klasserom tilgateplanbergen: Med utgangspunkt i elevenes tanker og erfaringer rundt sitt eget nabolag, skaperprosjektet «Vår gate» kunst og kulturell utfoldelse som involverer et helt nærmiljø.Vår gate startet som et prøveprosjektved Bergen kulturskole i fjor høst, og eren videreutvikling av kulturfagprosjektetsom skolen i snart seks år har drevet ibydelene Laksevåg og Åsane, der allede cirka 1050 elevene har fått tilbud ikultur skolefagene dans, teater, musikkog visuelle kunstfag.– I løpet av skoleåret 2011/2012 besøkteog samhandlet Vår gate med fire utvalgteskoler i Bergenhus og Årstad, sier AlfBugge Gjerstad, initiativtaker til Vårgate-prosjektet samt lærer og fagsjef forvisuelle kunstfag i Bergen Kulturskole.I løpet av høstsemesteret fikk elevene påandre og tredje trinn ved Slettbakken ogFridalen skole besøk av fem kunstfaglærerefra kulturskolen hver mandag ifem uker. På nyåret sto elevene i sammetrinn ved Ny Krohnborg skole for tur, ogpå tampen av vårsemesteret var turenkommet til elevene i sjuende trinn vedMøhlenpris skole.EksperimenteltI følge Gjerstad skiller Vår gate seg ut fraandre grunnskoleprosjekt på flere måter.– Dette er ikke et ordinært skoleprosjekthvor våre lærere går inn og underviser,men et eksperimentelt arbeid hvor vi frastarten av ikke vet hvordan arbeidet utviklerseg, fordi det kunstneriske og kulturelleuttrykket bygger på mulighetene ogkompetansen som ligger hos elevene ogi nærmiljøet, sier Bugge Gjerstad.Fokuset i prosjektet er elevenes egneerfaringer og tanker om deres gate,historie, miljø, familier og venner.Kultur skolelærerne arbeider i tverrfagligeteam med elevene og byggervidere på det som allerede eksisterer. Førdet kreative arbeidet begynner, samleren inn informasjon gjennom samtalermed elevene.– Vi har også gjennomført verkstedkursmed foreldre og lærere før vi så diskuterteoss frem til hva vi skulle gå for, oghvordan vi skulle omsette tanker og ideertil et produkt, sier Bugge Gjerstad.Styrket nabolagsprofilenVår gate finansieres delvis gjennom statligeog kommunale levekårsmidler. For åfå prosjektet fra klasserom til gateplan,og på den måten styrke nabolagsprofilen,bevilget Bergenhus og Årstad kulturkontor50.000 kroner til billedkunstnerKatrine Meisfjord. Kunstneren har værtinitiativtaker til flere nabolagsprosjekttidligere og ble hentet inn til Vår gate 1.januar.– Min rolle var å koordinere kulturskolensprosjekt og lokale krefter i skolekretsenedet ble arbeidet i. Mye av det jeggjorde var å drive oppsøkende virksomheti nabolaget. Jeg kartla hva slagstype kunnskap og ressurser som fantesi nærmiljøet, for så å finne ut hvordandette kunne implementeres i skoleprosjektet.Jeg er svært opptatt av å skapekommunikasjon og en felles plattformgjennom kunsten for mennesker fra ulikekulturer og sosial bakgrunn, og synes detvar spennende og inspirerende å se hvormange kunstneriske muligheter somfaktisk åpner seg gjennom samhandling,sier Meisfjord.gatehjørnekonsert: Vår gate-prosjektet skapte mange kulturelle møter i flere bergenske bydeler i vår.:24

improvisasjonsteater: Frigruppe engasjerer barn og ungdom på gatefesten.Nabolagsfest med mangfold12. mars var det duket for teaterforstillinger,utstillinger, sang, dans og festi hager, balkonger, garasjer og gater inabolaget til Ny Krohnborg skolekrets.Meisfjord hadde fått med seg lokale lagog foreninger, som Den tamilske fløytegruppe,Mannskoret Fremad og Solheimteatergruppe. Kvinner fra Internasjonalkvinnegruppe i Sambrukshuset lagetmat til festen sammen med elever ogforeldre. Et helt nærmiljø var med andreord involvert i en nabolagsfest med stortspenn og mangfold.Stort potensial– Vi har ikke kommunale prosjektmidlertil å fortsette til høsten, men vi ønsker ågå videre med dette og kommer til å søkeom ytterligere midler, sier Alf BuggeGjerstad.Det gode budskap har allerede spredtseg. 16. november er Bugge Gjerstadinvitert av Norsk kulturskoleråd regionBTV til å holde foredrag om prosjektetved nettverksamling for pedagoger innenvisuelle kunstfag i Buskerud, Telemarkog Vestfold.– Vår gate har stort potensial, og viønsker selvsagt å formidle dette som eteksempel på hvordan kulturskolen kanjobbe med hele nærmiljøet. Kunst er ikkebare et objekt, det kan også være handlingknyttet til eget liv, sier Alf BuggeGjerstad.tekst: hege arstadfoto: jeanette ekren– Arrangementet var en sann fryd ogglede! Målsettingen for oss i kulturskolener å komme oss ut på steder vi ikke harvært, og på den måten nå ut til menneskervi ellers ikke når. Ved å bringe ulikemennesker sammen gjennom kunst ogkulturelle uttrykk, kan de oppdage hverandrepå nytt, se sine omgivelser i etannet lys og reflektere over seg selv ogdet de ser, sier Alf Bugge Gjerstad. – Detfins mange enkeltmennesker der ute somikke kjenner seg fortrolig med det somskjer i kulturskolen, og for å nå ut til dissekan vi ikke bare jobbe på den tradisjonellekulturskolefaglige måten. Vår gate viserat vi i kulturskolen ikke trenger å sitte ogvente på politiske oppgaver. Det er trossalt vi som kjenner faget og mulighetene.grønn performance: Planting av egenprodusert gress på overraskende steder på Møhlenpris i Bergen.foto: alf b. gjerstad:25

Ut i naturen ogopp i trærnetrondheim: Naturen kan være et spennende klasseromfor kulturskoleelever. Og et samarbeid med en jubilerendeturistforening kan lede til et vell av spennende utstillingsmuligheter- på nye arenaer, for et nytt publikum.:26For hytter i fjellet, vinduer i sportsbutikkerog trær er ikke de vanligsteutstillingsstedene når kulturskoleeleverskal vise fram sin visuelle kunst. Mennår Trondhjems Turistforening (TT) fyller125 år, og ønsker å samarbeide medTrondheim kommunale kulturskole, blirdet utstillinger både ute og inne, høyt oglavt.«Jeg og naturen» er tittelen på prosjektetsom en begynte å planlegge høsten 2010,og som ikke ebber ut før på slutten avjubileumsåret 2012. Alle de 160 eleveneved seksjon for visuell kunst ved Trondheimkommunale kulturskole har værtinvolvert i prosjektet på et eller flerevis, det samme har seksjonens lærereLucyna Czaplinska, Rune Folgerø, Anne-Tove Huse, Kari Elise Mobeck, Ann HegeSæther, Peter Sutton samt seksjonensleder; Siri Singsaas.– Vi er veldig godt fornøyd med bådeprosess og resultat. TT har gitt ossstor frihet til å utvikle prosjektet slik viønsker, samtidig som TT har hjulpet ossbåde praktisk og med økonomisk støtte,sier Siri Singsaas. – Gjennom slike prosjektfår vi veldig god synliggjøring av vårhøyt henger de: t-skjorter med den velkjente røde T som motivdelble like godt utstilt i et tre. foto: siri singsaasaktivitet på nye, spennende arenaer ogfor et nytt publikum.Unges blikk på natur– Vi har håpet at bidragene vil speilebarn og ungdoms eget blikk på natur ognaturopplevelser, sier Siri Singsaas, somhar merket seg at elevene har blitt velså opptatt av TT som forening og av TThyttenesom av natur og friluftsliv.Det vises da også i all den kunsten somhar blitt til i skoleåret 2011-2012. Det harblitt laget t-skjorter med den kjente rødeT-en som en del av motivene, t-skjortersom har blitt utstilt i trær. Det har blittlaget skulpturer som forestiller hi oghuler og andre formere for ly, i gips ognaturmaterialer som elevene sjøl harvært med på å samle inn. Det har blittlaget grafisk kunst med motiver av dyr ogandre vesener som kan bo i de hulene oghiene elevene tidligere laget.Og det har blitt laget tegninger av nyeturisthytter, hvor utgangspunktet forhver hytte var foto av to ulike vinduer.Det har vært andre naturrelaterte tegneoppgaversamt et bokbindingsprosjekt,is- og snøskulpturering har også ståttfyrhytta turisthytte: Erik Kirkebøs kreative «utkast» til nyTT-hytte.mosaikk til fjells: 45 kulturskoleelever skapte dettemosaikkbildet av og ved Jøldalshytta i Trollheimen.på timeplanen, og det har ikke minstblitt laget et digert mosaikkbilde, som isommer har vært utstilt ved Jøldalshyttai Trollheimen. – Cirka 45 elever bidrotil mosaikkverket «Drømmer», som ersatt sammen av 150 bilder, forteller SiriSingsaas.Utgangspunktet var et foto av Jøldalshytta.Fotoet ble delt og skåret i 150 småfirkanter. Mens elevene så nøye sommulig overførte de små miniatyrfotoenetil mdf-plater, fikk de også beskjed om atde i tillegg skulle legge inn et fremmedeleement.Detteskulle helst hanoe å gjøre meddet å gå på tur.Men viktigst varelevene fantasi.Derfor ble detrom for bådeEiffeltårnet, ensjiraff, en moped… - og veldigmye annet artig.Lærer PeterSutton bar så

KRUt-X tok bølgenlarvik: Temaet for den skandinaviske kulturskole forestillingenvar vann, og hva kunne da være et mer naturlig arrangementsstedenn Bølgen kulturhus i Larvik.foto: peter suttonhele mosaikken til fjells og monterte deni ramma som TT-medlemmer alleredehadde satt opp. Kunstverket fikk gjennomgåi tøffe vindkast i sommer, menplanen er nå at TT skal gi mosaikken rominnomhus.Kulturskolekunsten har vært mulig åoppleve ved fire turisthytter i Trollheimenog Sylane dette året. Det har ogsåblitt utstillinger på en rekke andre plasser,som i kulturskolens egne lokaler,på Trondheim folkebibliotek, i TTs egenbrygge med butikk og møtelokaler, i ensportsforretning og på et utfartssted iBymarka.Ennå gjenstår blant annet en utstillingi forbindelse med et internt TT-møte 1.november samt ved TTs store jubileumsforestilling15. desember.Forestillingen KRUt-X med elever oglærere fra 23 danske, svenske og norskekulturskoler ble arrangert i mai, etteren ett år lang reise fra idé til forestilling.Dette prosjektet er en del av EU-prosjektetKRUt, som starta i 2010 og sluttføresi 2013.200 elever og lærere var med på framføringeni Larvik. «Oppdraget» ble gittdem i april 2011, og temaet for forstillingenvar vann. Dette var et naturlig valgav tema, da alle kulturskolene ligger iKattegat/Skagerak-området.Lærere og elever har siden vært aktivemed å ta opp lyder som kan assosieresmed vann, som for eksempel rennendevann i springen, trekke ned på do,surkling i messinginstrumenter fylt medvann, og mye, mye mer. Tekster rundtdette temaet har også vært skrevet oglagt ut på KRUts nettsted krut.eu.Alt dette materialet hadde musikkansvarligHasse Hjortek og regissør ArneBerggren satt sammen før elevene oglærerne møttes i Larvik 17. mai for fellesprøver. I tillegg hadde alle de involvertekommunene blitt satt i forskjellige samarbeidsgrupperfor at elevene og lærerneskulle lage tre minutter lange soloinnslagmed gitte tema knyttet til forskjelligevann- og væskeelementer. Her variertetemaene fra bølger til kroppsvæsker.Alt dette til sammen endte opp i en 90minutters forestilling, som vil bli ståendesom ett av høydepunktene i KRUtsprosjekt periode.fakta om KRUt:• Hva: EU-prosjekt, Interreg IV• Hvem er med: Danmark, Sverige ogNorge deltar med 23 kommuner• Norske deltakerkommuner: Moss,Drammen, Kongsberg, Horten, Larvik,Nøtterøy, Skien, Kristiansand, Mandal• Prosjektmål: Å utvikle kultur skolenesvirksomheter og binde regionensammen• Hovedtemaer for innhold:• Kulturelt mangfold• Reell integrasjon• Unge talenter• teknikk og entreprenørskap• Prosjektperiode: 1. august 2010- 21.juli 2013• Kontaktperson Norge: Rut JorunnRønning, rut.jorunn.ronning@kulturskoleradet.no• Aktuelle nettsteder: krut.eu oginterreg-oks.eutekst: egil hofslifoto: håkan sandh– Dette er et opplegg jeg kan anbefaleandre kulturskoler å forsøke; det finssikkert spennende tilsvarende samarbeidspartnerei de fleste kulturskolesnærområde - med eller uten et jubileumpå gang, sier Siri Singsaas.tekst: egil hofslifuktig tema: Fra KRUt-forestillinga i Larvik, med vann som tema.:27

Sterke klarhetsøyeblikkungdommens eget verk: – De unge skuespillernes tilstedeværelse i verket var uangripelig - dette var deres forestilling, sier teaterlærer Joanna Magierecka.jessheim: Hver eneste gang vi arbeider med performance art blir jeg overrasket, over hvorviktig prosessen og forestillingen blir for mine unge elever, hvor modige de er, hvor utroligspennende det er å utforske en teatersjanger ukjent for de fleste.Det sier Joanna Magierecka, teaterlærerved Ullensaker kulturskole. På sluttenav forrige skoleår kom hun og teatergruppaSkjebnehuset i mål etter en langprosess og produksjon, da oppsetningen«Moments of Clarity» ble vist både påRampe lysfestivalen i Oslo og på Ullensakerkulkturskoles egen teaterfestivalKulT på Jessheim.– Jeg elsker å arbeide med samtidskunst,med performance art, med barnog unge. Nå har jeg gjort det i over tiår, og metodene føles mer treffsikre.Samtidig er prosessen hver gang somet fritt fall; hvor ender vi? Mister jegmine elever underveis? I det fragmenterte,personlige, merkelige univers somperformance uvilkårlig er, sier JoannaMagierecka.Ønsket seg performanceI hele forrige skoleår arbeidet hunsammen med Skjebnehuset, som erungdomsgruppa ved Ullensaker kulturskole,med nettopp performance art.Polskfødte Magierecka, som blant annethar en master i dramaturgi fra Aarhusuniversitet, har vært teaterlærer forgruppas medlemmer i fire år. I den tidahar de vært innom mange ulike teatersjangreog -tradisjoner. Våren 2011 komså elevene med et ønske om å arbeidemed det deres lærer har spesialkompetansepå; performance art.– Jeg fikk mulighet til å lukke gruppen,og fikk bare én ny elev, som insisterte påat han ville takle den vanskelige situasjonenhan havnet i; en helt ny gruppe og enfullstendig ukjent sjanger for ham. Jegendte opp med seks elever i alderen 15 til19 år. Det skal sies at de innad i gruppener enormt samkjørte og trygge på hverandre,ellers ville prosessen være heltumulig. Å arbeide med performance arter litt ”risikosport”, elevene må stole påhverandre og på sin lærer, sier JoannaMagierecka.– Ualminnelig viktig verktøy– Som alltid innleder jeg disse performativeprosesser med undervisning i detteoretiske, ved å plassere tradisjonen ihistorisk og samfunnsmessig perspektiv.Vi hadde lange samtaler om performance,men også om samtiden, isærut fra elevenes ståsted. For det er derperformance art er et ualminnelig viktigverktøy - sjangeren gir mulighet til åfinne frem til deltakernes stemme, til det:28

materialet og de historier de bærer på,samtidig med at en arbeider mot et høytestetisert uttrykk, sier Magierecka.Hun og Skjebnehuset brukte våren 2011på å undersøke tematikken, gjøre researchfor å finne egnet visuelt materiale tilforestillingen, lage fysisk materiale samtrisse opp performative roller, som visteseg å fungere mer som manifestasjonerav karakterer, enn som helstøpte rollefigurer.– Usedvanlig manifestasjon– I tillegg diskuterte vi oss fram til hvasom kunne egne seg som filmmateriale,som en av elevene ønsket å lage til forestillingen.I desember var så manusetklart, et manus som besto av tekster ogscener skrevet av elevene, mens jeg stofor komposisjon og dramaturgi. Deretterfulgte en periode med personinstruksjonog intens arbeid med forestillingensiscenesettelse. Til slutt kom filmprojeksjoner,filmet og spilt av elevene, utenmin tilstedeværelse, sier Magierecka.Hun synes forestilingen ble en usedvanligmanifestasjon av hva unge menneskerkan, hvis de bare får mulighet til det.– Det morsomste ogmest lærerikejessheim: «Moments of Clarity» har vært det morsomste ogmest lærerike prosjektet vi som gruppe har vært gjennom.Det sier Ole Martin Jægtvik Fosseid,teaterelev ved Ullensaker kulturskoleog med i Skjebnegruppen som sist vårproduserte og satte opp forestillingen«Moments of Clarity».– Det å jobbe med performance art er iseg selv krevende, og med tekstut valgetog regien vi som gruppe jobbet med,ble det desto mer krevende på grunn avalle de forskjellige sinnsstemningene oguttrykkene vi var gjennom i løpet av forestillingen.Likevel tror jeg at jeg snakkerfor hele «Skjebnehuset» når jeg sier at«Moments of Clarity» har vært det morsomsteog mest lærerike vi som gruppehar vært gjennom, sier Ole Martin.– Å arbeide såpass tett med både hverandreog våre egne tekster har skapt etfantastisk miljø i gruppa. Tekstene; vårefortellinger om hendelser fra våre egneliv, har blitt ivaretatt på en utrolig godmåte hele veien. Det å spille sin egen historiepå scenen kan være vanskelig, menvi som gruppe har hele tiden blitt ledetgjennom det på en betryggende måte,sier han og avslutter:– Vi ble utfordret og «dyttet» til våre ytterpunkter,vi jobbet hardere og mer målrettetenn noen gang før, og det vi endteopp med var en visning som jeg tror ensamlet gruppe kan si seg enig i at var ensuksess, både for oss som sto på scenenog de som satt i salen.– Det ble hjertevarmende, intrikat, forunderlig... Kanskje ikke så ”lettlest”, menderfor desto mer voksent i uttrykket. Deunge skuespillernes tilstedeværelse iverket var uangripelig - dette var deresforestilling, en kunne merke det gjennomhver eneste lille bevegelse, hver enestemerkverdig replikk og tekst. Det ga meg,og forhåpentlig også publikum, en unikinnsikt i hva unge mennesker tenker,føler og brenner for, sier teaterlærerJoanna Magierecka.De medvirkende• Videoprojeksjoner: Markus Tangre• Skuespillere på scenen ogprojek sjoner: Tina CharlotteHedegaard Frey, Ole Martin JægtvikFosseid, Fredrikke Holmestrand,Jørgen Aleksander Øveraas Haaga,Malin Kaastad, Markus Tangretekst: egil hofslifoto: åsa jarmannhjemme og borte: Skjebnehusetsoppsetning «Moments of Clarity» blevist både i Oslo og på Jessheim.:29

Danse-dvd nummer sjutrondheim: «Ut på golvet - dans ogbevegelse volum 7» er straks å få som dvd.Norsk kulturskoleråd er produsent og utgiver avdenne undervisnings-dvd-en som bygger på kurspakken(cd og hefte) med samme navn som ble utgitti forbindelse med kursturneen i vår.Dvd-en rommer 20 danser, og Ragnhild Skille,prosjekt leder i Norsk kulturskoleråd, sier at en igjenhar forsøkt å tenke allsidighet når dansene er valgtut. Skille og medprosjektleder Siri Singsaas håperdvd-en skal være et godt supplement til danseundervisningai kulturskolen samt at den også skal kunnebrukes i grunnskolen.Grafisk design: Guri Jermstad AS Foto: UKMs nettredaksjonVol. 16 m/CDVelkommen til en munter og sangglad dag tilrettelagt for lærerei kultur- og grunnskole! Vi tilbyr både nytt og tradisjonelt, friskt ogvariert repertoar til ulik bruk. Kor Arti’ digital vil bli presentert i utvidetutgave! Lunsj og materiell (hefte og komp - cd) er inkludert.UKE DATO STED31. okt Mosjøen44 01. nov Bodø02. nov Tromsø06. nov Kr.sand07. nov Skien45 07. nov Førde08. nov Bergen09. nov Stavanger12. nov Hamar13. nov Oslo46 14. nov Oslo15. nov Oslo16. nov Oslo4722. nov Molde23. nov Levanger48 30. nov TrondheimKursholdere: Ragnhild Skille, Marianne T. Knutsen, Tor Egil Skaar,Bård Hestnes, Morten Huuse, Bjørn Sigurd Skjelbred og Ingrid AlmåsPris pr deltaker: kr 1390,- inkl materiell (hefte/komp-CD) og lunsj.Bindende skriftlig påmelding så snart som mulig.Senest to uker før kursstart.www.kulturskoleradet.no post@kulturskoleradet.no7491 Trondheim T: +47 73 56 20 00I tillegg til Skille og Singsaas er Ina Dahl og TrineOnsøien sentrale som instruktører på dvd-en, slikede også var på vårens kursturné. I tillegg medvirkerdanse glade lærere og elever fra Nord- ogSør- Trøndelag. Dvd-en skal være klar for bestillingprimo november, og kan da lettest bestilles påkulturskoleradet.no.Kulturskoledagenei Kristiansandkristiansand: Kulturskoledagene 2013 skalarrangeres i Kristiansand, 5.-6. septemberneste år.Det har styret i Norsk kulturskoleråd bestemt. Kulturskoledagenearrangeres av Norsk kulturskoleråd,og er det viktigste møtestedet for norske kulturskolepedagoger,hvor de kan hente både lærdom og inspirasjonsamt utveksle erfaringer og bygge nettverk.Nasjonalt fagforumi Trondheimtrondheim: Fra Bergen til Trondheim, menmed samme fokus: Å gi kulturskolelærereinnen dans, teater og visuell kunst en arenafor faglig oppdatering og dialog samterfaringsutveksling.Vi snakker om Nasjonalt fagforum, og 2013-utgavensom arrangeres i Trondheim 7.-8. mars neste år.Det er Norsk kulturskoleråd som inviterer til dennekonferansen som arrangeres ved Nova Hotell Kursog Konferanse. Første utgave av Nasjonalt fagforumble arrangert i Bergen i 201. Påmelding blir mulig påkulturskoleradet.no senere (trolig medio november).:30