Den store planen 1 og 2 - Ildsjelen

Den store planen 1Livet som en reise gjennomkontrastenes universSpørsmål 1: Er det enmening med livet?Spørsmål 2: Hvis ja -hva er da meningenmed livet?8 Ildsjelen - magasin for LIVSKRAFT, BEVISSTHET og ÅNDELIGHET

Alle illustrasjoner © www.stockxpert.comAv Per Henrik Gullfossgullfoss@hebb.noVi har to STORE spørsmål.Det første er om det finnes enåndelig kraft bak alt eller omuniverset bare er en uforståeligtilfeldighet. Er det vi kallerlivet en absurditet som haroppstått helt uten mål og mening?Siden du sitter og leser dettebladet regner jeg med at du alleredehar en klar oppfatningav svaret på det første av de toSTORE spørsmålene. Du hartatt til fornuften og innsett atteorien om livet og mennesketsom en absurd tilfeldighet erfor ulogisk og usannsynlig tilat den helt kan tas på alvor.Iblant undrer du kanskje over hva slagsgalskap som har kommet over det modernemennesket, som i hopetall kan tropå at det vi kaller sjel, ånd og guddommeligenergi ikke finnes. I ditt stille sinnmener du kanskje at en mer forskruddog sinnssyk vrangforestilling aldri noensinnehar rammet menneskeheten.Du tenker muligens at denfeilaktige forestillingen om at jordenvar flat, eller den ganske velbegrunnedeforestillingen om at jorden var universetssentrum, er ganske små og ubetydeligevrangforestillinger i forhold tilden moderne vitenskapelige illusjonenom at den fysiske virkelighet er alt somfinnes.Du rister kanskje på hodet ogundres over hvordan mennesker somvet at tanker og følelser ikke er fysiskeog dermed ikke kan bevises, kan hevdeat bare det som kan tas på og forklaressom fysiske fenomener finnes.Det er forunderlig at mangenekter å tro på det åndelige, fordi detikke kan bevises, mens all logikk tilsierat man betingelsesløst burde tro på gud/kilden, til det var ugjendrivelig bevist atgud/kilden ikke eksisterer. Det er kanskjeen grunn til at vi i følge de gamlevediske skrifter er midt inne i det somkalles Kali Yuga… den mørkeste avalle tidsaldre. Men som alltid er det lysi enden av tunnelen. Ateismens solformørkelseholder på å slippe sitt grep påmenneskenes sinn og vi er i ferd med åvåkne til en ny og større forståelse avoss selv og det universet vi er en delav.Morsomt ord forresten: Universet.På norsk kan det forstås som denene (uni) sangen vi alle synger (verset).Hvis vi ikke snubler på startstreken ogtror at tilværelsen er et tilfeldig maskineriså er vi klare til det andre STOREspørsmålet.Hva er meningen med hele denne eksistensenog utfoldelsen av liv og formsom vi er en del av?Vi mennesker har kommet med mangeforslag til hva som egentlig er meningenmed livet. I begynnelsen var vi mestopptatt av å forstå meningen med naturenog hvorfor mennesket var til. Gansketidlig innså vi at noe av den guddommeligekraft og bevissthet måttefinns i mennesket. Det kom av det enkleer skapt av den samme geniale substanssom ligger bak alt som finnes i det indreog ytre univers. I vår søken etter åtitte Gud i kortene og forstå meningenmed våre liv og den delen av skapelsenvi kjenner til har vi kommet opp medymse svar.En vanlig oppfatning, som harhatt stor innflytelse på Østens religionerer at universet er en slags karmiskmaskin vi har forvillet oss inn i, somdet gjelder å komme seg ut av så fortsom mulig. Meningen med det jordiskeliv er å lære leksene og bli ferdig medalt som holder oss inne i livets kretsløp.Målet med hele reisen er med andre ordå komme tilbake til utgangspunktet.De vestlige religioner har tatten litt annen og mer individuell vinkelpå guds mening med universet. Her erdet viktigste å bli frelst. Vi er på jordenfor å testes og vurderes og de av osssom er bra nok vil finne evig lykke i eneller annen form for paradisisk tilstand.Ingen av disse svarene på meningenmed universet ser på selve livetog vår jordiske tilværelse som noe annetenn steg mot et mål. En tredje mulighetkunne jo være at det egentlig ikke”Hva er meningen med hele denne eksistensen og utfoldelsen av liv og form som vi er endel av?”faktum at vi var bevisst vår egen eksistensog kunne være undrende, skapendeog tenkende på andre måter enn noenav de andre skapningene som delte vårverden. Så lenge vi opplevde vår klodesom alene i universet var det naturlig åtro at frembringelsen av mennesket varskaperkraftens mål og mening.Noe mennesket alltid har hattproblemer med er å forstå hvorfor denskapende kraft skulle ønske å skape enverden som innehar så mye smerte oglidelse som vi opplever at menneskenesverden har. Mange kloke hoder har hevdetat vi er for små og ubetydelige til åkunne forstå den skapende krafts hensiktmed våre egne liv og langt mindremed hele skapelsen.Nå kan ikke vi mennesker alltidla være å undres over det som liggerover vår fatteevne. Vår nysgjerrighet oglengsel etter å forstå det uforståelige ogforklare det uforklarlige er kanskje enav de største indikasjonene på at vi erguddommelige av natur. For meg er detikke arroganse og mangel på ydmykhetå søke å finne svaret på de største ogmest utfordrende gåtene, men rett ogslett en konsekvens av at vi i vår essenser noe mål med livet, men at selve opplevelsenav tilværelsen og utfoldelsenav liv er meningen.Men hvis vi virkelig skal sepå det STORE spørsmålet i et litt nyttperspektiv, så trenger vi kanskje å finneen ny vinkel. Kanskje er det slik at livetbåde er et sted vi lærer og et stedvi går videre fra når vi er ferdige meddet. Kanskje vi allerede er i paradis ogat målet med å fullbyrde livet er å forstådet. Men, hvis vi egentlig kommer fraparadis, hvorfor har vi da forlatt det?En ganske latterlig løsning erforslaget om at mennesket var så syndefulltog tåpelig at det forlot paradis gjennomå synde mot den guddommeligekraft. Vel, det kan brukes til å forklarelidelsen og smerten med, men samtidigblir du sittende igjen med en guddommeligskaperkraft som er så idiotiskat den bommer helt på hensikten medsin egen kreasjon og skaper et monstermens den egentlig hadde planlagt at altskulle være så bra. Denne tåpelige ogklossete siden av den guddommeligeskaperkraft har man så prøvd å forklaremed å innføre en kraft som var djeveleneller ondskap og siden den gang harIldsjelen - magasin for LIVSKRAFT, BEVISSTHET og ÅNDELIGHET 9

med livet.Den guddommelige kraft haringen hast med å komme hjem og bliferdig. Tvert i mot er den interessert iå nyte hver minste lille opplevelse ogerfaring. En annen ting som gjør at detikke er noe som haster er at vi faktiskhar evigheten til disposisjon.Vi kan gjøre det feil og gåglipp av poenget så mange ganger vibare orker og har lyst til, men til slutter vi nødt til å komme hjem og finne altvi søker, rett og slett fordi evigheten ertil vår disposisjon. Oppi denne planenhar så den åndelige skaperkraft kastetglemselens slør.Wow, tenkte bevisstheten. Hvor stor blirikke kontrasten hvis jeg glemmer at detfaktisk bare er kontraster og tillater megselv å tro at en bit av virkeligheten kanvære alt!Her er så vi på en planet full av medreisendeiført menneskeham. Sammenmed oss på turen er også utallige andresjeler og former som den skapende krafthar ikledd seg, fordi den er umettelig isitt behov etter å erfare og oppleve segselv i alle tenkelige og utenkelige former,fasonger og dimensjoner. Du syneskanskje ikke det er et tilfredsstillendesvar at meningen med livet er at alt somfinnes er den guddommelige kraft og essenssom ønsker å utfolde og erfare segselv. For sikkerhets skyld har den kraftsom ligger bak alt lagt inn et ekstra gir”Universet og mennesket er den skapende kraft som har tatt form for å erfare og oppleveseg selv. Vi er dermed guder som holder på å oppdage og utfolde oss selv på denne reisengjennom kontrastenes univers.”svært mye tradisjonell religion rotetseg lengre og lengre ut i idiotiske bortforklaringerog kvantesprang i ulogiskidioti.Livet som en reise gjennom kontrastenesunivers.En forståelse som gir logisk mening erat den skapende kraft ønsket å erfareseg selv. Den kraft som er essensen tilalt var enhet. Gjennom å dele seg oppog manifestere seg selv i det som kallesindividualitet, form og materie kunnedenne kraften både utfolde og erfareseg selv. Hvorfor er så denne forklaringenlogisk. Jo, fordi det er nettoppkontrasten og motsetningen som gjør atman kan erfare. Jeg kan erfare hvordandet er å være mann gjennom fraværetav å være kvinne. Noe må tas bort ellerusynliggjøres for at noe skal bli synlig!Hvis alt var hvitt ville ikke farger eksistere.Kun fraværet av visse farger gjørat vi kan se farger.Det er forresten ganske morsomtat vi faktisk ikke ser fargen somer der. Vi ser den fargen som ikke ertilstede i det vi ser på, fordi den ikkefanges opp, men reflekteres tilbake tilvårt øye. Slik beveger vi oss mot førstedelsvar på det STORE spørsmålet.Universet og mennesket erden skapende kraft som har tatt form ogskapt kontrast for å erfare og oppleveseg selv. Vi er dermed guder som holderpå å oppdage, erfare og utfolde oss selvpå denne reisen gjennom kontrastenesunivers.Når du drar på ferie, tenkerdu da at meningen med hele turen varå komme hjem igjen? Gjelder det å fåferien ferdig fortest mulig, eller vil dunyte den? Hvis du virkelig tror at meningenmed å ta en tur er å komme hjemvirker det ganske tåpelig å legge ut påreisen i det hele tatt. Slik er det ogsåog overraskelsesmoment i skapelsen såalle reisende bare blir stående og gispebetatt og forundret når de begynner å sekonturene av denne planen.I våre dager har vi begynt åoppdage kopieringens kunst. Det var etmirakel når boktrykkerkunsten ble oppfunnet.I dag kan vi putte et papir inn ien maskin og få ut så mange kopier vivil. Med datateknologi har kopieringskunstenvirkelig tatt et nytt steg og er iferd med å skape en hittil ukjent overflod.Alle som har en PC kan lastened en sang, en artikkel eller en boksom ligger på nettet. Man kan med andreord mangfoldiggjøre noe et uendeligantall ganger. Det er så å si gratis ogalle kopiene har like høy kvalitet.Menneskeheten snuser ogsåpå genteknologi og kloning, så det erkanskje ikke så lenge til vi har maskiner10 Ildsjelen - magasin for LIVSKRAFT, BEVISSTHET og ÅNDELIGHET

som kan omforme og skape mat ut avhvilket som helst energifelt det har tilgjengelig.Det er faktisk ikke mer utenkeligenn det en gang var at menneskerskulle fly, reise til månen eller snakkemed noen via en datamaskin.Men tilbake til det STORE spørsmålet.Hva får oss til å gispe betatt når vi begynnerå ane rekkevidden! Jo, den guddommeligekraft har lagt inn en automatiskkloningsprosess i systemet.Hvis du liker ordet Gud, kandu tenke at Gud kloner seg selv i oppmot uendelige antall eksemplarer. Hvertav disse eksemplarene har samme kvaliteterog egenskaper som den opprinneligeguddommelige essens. I tillegg vilde ha helt egne unike erfaringer fra sinreise gjennom kontrastenes verden.Hvert enkelt menneske er en slik kloningav den guddommelige essens. Vier som et bitte lite lys som har nøyaktigde samme kvalitetene og egenskapenesom er til stede i alt lys.Og som vi vokser og oppdagerhvem vi er, våkner vi og erkjennerstadig mer av vår sanne natur, helt tilvi har realisert, erfart og oppdaget vårtotale natur.Vi er alle Gud, ikke bare som en litendel, men vi er faktisk individuelt guddommeligemed samme skapende kraft,bevissthet og kvalitet som den kraft somer bak alt. Og så kommer det kanskjestørste med den allsangen (uni-verset).Ikke bare en Gud som skaper, men utalligeguder som skaper sammen og erfarerkontrasten og forskjellen samtidigsom de vet at de er ett og det samme!Jeg står foreløpig bare ydmyktmåpende og bergtatt og ser på denneSTORE planen. Noe i meg vet at det ersant og ikke kan være annerledes. Mennoe i meg er redd for at jeg tar feil oghar blitt gal, fordi det nesten er for fantastiskog vakkert til at jeg helt kan trodet. Samtidig vet jeg at den som førsthar ant ytterkanten av denne mesterplanenaldri vil kunne glemme det igjen.Det vanskeligste er kanskje å tro på detog huske det, når jeg befinner meg herpå nivå tre (den tredimensjonale verden)i dette spillet og erfarer å være kasteti depresjonens fangehull. Eller lærerom min sanne natur gjennom å erfareog oppleve kontrasten til pågangsmotog overskudd… som er motløshet oglamslåtthet.Men nettopp da, når jeg ikkeklarer å gripe min LILLE PLAN… ikkeklarer å finne mening og innhold i akkuratdet jeg er og holder på å erfare,akkurat da strekker jeg bevissthetenmot ytterkanten og berører denne storeplanen og puster den inn med hjertet.Det åpner og gir ro. Det gir mening ogklarhet når jeg står i forvirringen ogsmerten.Kanskje er det for store tanker,kanskje gir deg meg ikke informasjonom jeg skal ta til høyre eller venstre ineste blindvei. Men det gir meg lindringog gjør at alt det som er vanskeligå forstå og bære som den LILLE planensom er mitt liv utfoldes, blir lettere åfordøye og romme.Nettopp fordi det jo er en delav den STORE planen som er det guddommeligebegjær etter å utfolde og erfareseg selv i kontrastenes verden.Og jeg, all min glede og allmin smerte, er denne guddommeligeessens som følger den STORE planenog utfolder og erfarer seg selv gjennomå være lille meg på min lille reise gjennomdette lille jordiske livet.Og som jeg tenker slik blirikke livet lite, men en stor magisk oggrenseløst eventyrlig opplevelse på veientil en enda større og mer eventyrligopplevelse.•Gud kloner seg selv iopp mot uendelige antalleksemplarer. Hvertav disse eksemplarenehar samme kvaliteterog egenskaper som denopprinnelige guddommeligeessens. Hvertenkelt menneske er enslik kloning av den guddommeligeessens. Vi ersom et bitte lite lys somhar nøyaktig de sammekvalitetene og egenskapenesom er til stede ialt lys.Ildsjelen - magasin for LIVSKRAFT, BEVISSTHET og ÅNDELIGHET 11

Den store planen 2Fra å ha det som plommeni egget til å bli en nyklekketkyllingAv Per Henrik Gullfossgullfoss@hebb.noÅndelighet har lenge værtsøken etter å finne og forståden dypere mening medtilværelsen. Det har kunnetvære å finne frelse, eller åsøke det vi kaller opplysning.Men i dag er dette iferd med å bli totalt endret.Vi er i ferd med å fødes til en helt nytype bevissthet og forståelse. Den nyankomneer alltid en eventyrer som erkommet for å utforske en ukjent, ulevdog uoppdaget virkelighet. Når du er iferd med å bli født er det å skulle fødesog komme til verden mer enn nokav både utfordring og mening. Slik erdet med oss mennesker i dag. Vi er ferdmed å krype ut av egget, som en nyklekketkylling og det er meningen medvåre liv. Vi er her for å delta i dennefødselen av et nytt menneske og en nybevissthet. Et urgammelt bilde av universeter at det er et kosmisk egg. Det eret vakkert bilde og lenge har mennesketvært en plomme som universet har rugetpå inni dette kosmiske egget. Somopplevelsen av vår egen guddommeligeeksistens og bevissthet begynner åvåkne er vi enkeltvis og kollektivt i ferdmed å kakke oss ut av skallet. Vi harlært å kjenne den fysiske verden medsine naturlover og tredimensjonale virkelighetså godt at vi står i ferd med åbryte gjennom eggeskallet og åpne ossfor den store verden utenfor. Gjennomkvantefysikk, astrofysikk og avansertmatematikk vet vi med sikkerhet at detfinnes flere dimensjoner og virkeligheterutenfor eggeskallet av tid og rom,som vi har brukt som sandkasse.Noe av det underlige er at åfinne meningen med ditt liv og å bli fødtsom åndsvesen akkurat nå er to sider avsamme sak. Vi er alle kommet nøyaktigpå den tid og det sted vi er for å deltai den store fjerningen av illusjonens,blindhetens og begrensningens skall.Samtidig er det viktig å se at skallet hartjent oss vel. ”Illusjonene” og begrensningenevi har levd innefor er nettoppdet som har gjort det mulig for oss åkomme dit vi står i dag. Vi er i ferd medå vokse ut av sandkassen og er klare tilå ta et stort skritt ut i en større og uoppdagetvirkelighet. Det har ikke værtnoen form for straff, eller testing ellerfall fra nåden som har ført oss til denfysiske virkelighet. Det har rett og slettvært vårt eget og universets ønske om åføde seg selv til noe helt nytt. En lengseletter å oppleve og erfare seg selv påhittil ukjente måter. Og nå er vi her! Treganger tre hurra for oss! Vi har kommetoss hit, noe som er en forbløffende ogimponerende bragd av oss alle og nå ervi i ferd med å ta et voldsomt sprang utav egget. Noen ganger er fødselsveenelitt vel utfordrende og vi føler oss pressetsammen og drevet videre av livetsnådeløse bevegelse. Av og til tigger vide kosmiske kirurger om et aldri så litekeisersnitt... og iblant søker vi å lindresmerten og skjule oss i glemselens slørgjennom bruk av smertestillende oghallusinogerende stoffer.Denne fødselen av det nyekommer gjennom to viktige skritt. Detførste er å skjære gjennom løgnene,dogmene og blindheten og slik frisetteoss selv fra alt det som binder oss tilfalskheten og gjør oss så uendelig myemindre enn det vi egentlig er. Den størstemester og mitt store forbilde på dettefeltet er den nå henfarne mesteren somkalte seg Osho. Hans evne til å skjæregjennom illusjoner og riste oss løs fravår egen dumhet og blindhet var formidabel.Det neste skrittet, når vi harristet av oss den gamle trollhammen,er å se oss selv som de fantastiske strålendeskapningene av uendelig glede ogskjønnhet som vi er. En til tider ganskeutfordrende oppgave siden de fleste avoss er vokst opp under innflytelse av40 Ildsjelen - magasin for LIVSKRAFT, BEVISSTHET og ÅNDELIGHET

janteloven og fordømmelse av egenkjærlighetog uhemmet hengivelse tilglede. I øyeblikket vil jeg si at min favorittsom mester og veileder på detteområdet er enheten Abraham som kanaliseresgjennom mediet Esther Hicks.Hva er det så denne nyfødteaner der ute på andre siden av eggeskallet?Vel, jeg kan egentlig bare snakkefor meg selv og flakse med de små stuttevingestubbene mine så mye plassentillater. Å virkelig fullt og helt fordøyeog ta inn i oss at vi som individer er verdigekjærlighetsvesener av glede er noeav det som føder det nye mennesket.Når vi virkelig erkjenner at vi kommerfra nåde, og vil komme til absolutt nådenår vi forlater dette fysiske liv, så er detikke så farlig at det ikke alltid er slik herpå jorden. Det blir omtrent som å tenkeat det går bra å være en halv dag utenmat, når du vet at du har et hjem likei nærheten som alltid vil bugne av dedeiligste retter. Med denne bevissthetentrygt til stede i vårt indre begynner viå oppleve av vi ikke er her på jordenfor å finne veien hjem og bli frelst ogopplyst fortest mulig. Tvert i mot er denstore gaven nettopp å oppleve å væreet atskilt individ som kan oppdage segselv og verden på utallige hittil ukjentemåter. Vi er her på jorden for å fryde ossover å erfare vår individualitet og unikekraft og verdi. Det ville jo vært gansketåpelig av kilden (Gud) å reise ned hitfor å finne seg selv. Du drar rett og slettikke til en ørken fordi du er på søkenetter vann. Du drar til ørken fordi du viloppleve ørken. La oss da for guds skyldtro at den guddommelige essens ikke erhelt usedvanlig korka og idiotisk. Enmer logisk guddommelighet ville hellerkunne satse på å fødes for å miste segselv (i seg selv)... Og ja når vi begynnerå titte utenfor skallet så er en av de tingenevi oppdager at den guddommeligeessens er både logisk og totalt forståeligmed vår bevissthet! Kjærlighet, sunnfornuft og opplyst bevissthet er ikkemotsetninger, men støttespillere.Bevisstheten om at vi ikkeer fordømt, ikke har mistet noe vi måfinne igjen, ikke blir straffet, ikke erher fordi vi har gått oss vill, er det somutgjør den nye fødselen. Denne vitenom at vi er evige udødelige kosmiskeskapelser som aldri kan gå seg vill ogmiste vegen fordi vi er uendelig elsketog verdsatt, er det som setter oss fri.Ikke slik at vi nødvendigvis blir opplystog gjør alt riktig mens vi sitter med etfårete smil rundt munnen og snakkerom uselvisk kjærlighet. Tvert i mot såbestår friheten av at vi ikke lengre harangst for å være uopplyste, gjøre feil oggenerelt drite oss ut med både det eneog det andre. Det har rett og slett ikke såmye å si at noe går galt og at vi ikke erperfekte her og nå, når vi har evighetentil disposisjon og vet at vi i vår essensog natur alltid er og vil være perfekte.En av opplysningens største gaver er atvi begynner å gi oss selv friheten til åvære utilstrekkelige, lide og gjøre feil.Rett og slett fordi det kun er forbigåendefenomen som vi vet at i den storesammenhengen ikke har noen annenkonsekvens enn at vi fryder oss overerfaringen. Og så kommer det underlige.Når vi så begynner å oppdage at viikke kan gjøre noe feil og at vi selv påsamme måte som alle andre har totaltansvar for oss selv og vår egen virkelighet,blir vi da hensynsløse egoistersom gir faen i alle andre for å ha detbest mulig selv? Det underlige er at detgår motsatt. Jo flinkere vi blir til å levei harmoni og absolutt enhet med våregen indre selviske natur, jo mer kjærlighetsfullegledesspredere blir vi! Såmin kjære medkylling. Meningen medvåre liv akkurat nå er å kakke oss ut avskallet og føde oss selv og hverandretil noe helt nytt. Og hvordan vet vi såhelt sikkert at dette er den sanne meningenmed livet. Svaret er like fornuftig,åndelig bevisst og kjærlighetsfullt somenkelt. Vi vet at dette er sannheten fordidet er det vi er i ferd med å gjøre. •Ildsjelen - magasin for LIVSKRAFT, BEVISSTHET og ÅNDELIGHET 41