Medarbeidere med egenerfaring for økt brukermedvirkning - En ...

eventuelle forespørsler, skiller mellom det å være en person med erfaring og ansatt, samtretningslinjer for håndtering av selve samtalen.Et interessant funn er beskrivelsen av erfaringskonsulentenes opplevelse av egen rolle iorganisasjonen for øvrig. Som nevnt beveger de seg på ulike steder iorganisasjonsmodellen, og beskriver denne bevegelsen som en relasjonsskaper. Deopplever seg selv å være ufarlige i andres øyne, og opplever liten eksklusjon fra andreprofesjonsgrupper. Et unntak her er en av erfaringskonsulentene, som har en høyereutdannelse, som til tider selv kan føle noe mer truende i kraft av utdanningsnivå.Samtidig med at det dukker opp utfordringer med å være på det ”laveste nivå” i modellen,gir det også som nevnt fordeler. På spørsmål om muligheter for erfaringskonsulentene omde kan gi råd til andre profesjonsgrupper, er det nettopp her den muligheten åpner seg. Detbeskrives at fagpersoner har oppsøkt erfaringskonsulentene for å be om råd i forhold tilderes erfaringskompetanse, da rettet inn mot konkrete individuellepasientproblemstillinger. Flere profesjonsgrupper har benyttet seg av dette, det blir sagt ”tilog med leger har kommet for å be om råd”. En av informantene sier det oppleves som atdet virker enklere for en sykepleier enn eksempelvis en psykolog å komme tilvedkommende, men sier samtidig at dette kan ha like mye med at sykepleierne gjerne kanvære mer erfarne generelt, på den aktuelle arbeidsplassen.Flere av erfaringskonsulentene opplever at de blir invitert inn i internundervisninger ellerseminarer, ledere og fagpersoner ønsker deres stemme inn i slike sammenhenger. I forholdtil lederes bruk av erfaringskonsulentenes rolle som rådgivere er det angivelig forskjellerfra leder til leder, hos noen oppleves direkte rådspørring, mens andre sjeldent eller aldri berdirekte om råd. Det oppleves allikevel at de innspill som kommer gjennom fora somseminar og lignende blir brukt av ledere. To av erfaringskonsulentene påpeker atklinikksjef har forespurt dem direkte om rådgivning i konkrete saker. En av informantenebeskriver et opplevd savn av å ha en leder ved sin side i perioder, da en del av oppgavenetil nå har medført behov for ”grønt lys” fra leder underveis.I forbindelse med at gruppen blir bedt om å plassere seg selv og sin stilling inn iMintzberg’s modell, blir det igjen presisert at deres stilling i svært stor grad er tuftet påtillitt fra ledelsen. Stillingen og oppgavene er rimelig ”frie”, og det er lite kontroll med hvasom gjøres. Det presiseres at denne friheten er essensiell for å kunne fungere i stillingen.Stillingene slik som de er i dag, er blitt til gjennom frihet og mulighet til å forme den slik50