Medarbeidere med egenerfaring for økt brukermedvirkning - En ...

4.1.2. Om erfaringskonsulentene og profesjonsbyråkratietMintzbergs teori om profesjonsbyråkratiet la grunnlag for deler av intervjuguiden,beskrivelse av deres opplevelser i denne sammenheng er inndelt etter kategorier:4.1.2.1. Koordinering av oppgaverFor å undersøke i hvilken grad profesjonsbyråkratiet er tilstede i erfaringskonsulenteneshverdag, ble de spurt om rutiner og/eller prosedyrer legger føringer for utførelse avoppgaver. Det ble også spurt om deres oppgaver, andre veien, øker omfang av rutinerog/eller prosedyrer for andre i organisasjonen. Til dette svare gruppen tilnærmet unisont, atde opplever svært liten styring fra rutiner etc. Det er heller tvert i mot, de opplever at detvil kunne være mer regulering av deres oppgaver, og sikter blant annet til en klareredefinert stillingsbeskrivelse.Når det gjelder hvorvidt deres arbeid fører til økt antall rutiner for organisasjonen forøvrig,hevdes det fra en av informantene at det håpes at det vil bli slik at deres arbeid gir økterutiner for andre ansatte, og refererer til at ”målet er at alle skal ha oss i bakhodet”.Erfaringskonsulentene ytrer et ønske om å i større grad gruppere seg som en type ansattgruppe.I dette ligger et behov for standardisering av oppgaver, og det ønskes mulighet forutveksling av tjenester på tvers av avdelinger basert på pasienters behov og konsulentenserfaringsrelevans overfor den enkelte pasient/bruker.4.1.2.2. Erfaringskonsulentens opplevelse av plassering iorganisasjonen og mulighet til å gi råd til andre profesjoner.For å se i hvilken grad profesjonsbyråkratiet gir mening for erfaringskonsulentene, ble debedt om å plassere seg selv i Mintzberg’s organisasjonsmodell, dette etter at modellen erblitt forklart dem. Alle mener de vil kunne plassere seg selv flere steder, og at de i størstgrad beveger seg, enn å være plassert på ett sted. Til tider beskriver de at de befinner seg iteknostrukturen, andre ganger i den operative kjerne. Enkelte oppgaver kan også medføreat de befinner seg i mellom-/linjeledelse. Det beskrives at en slik bevegelse oppleves somdet riktige for dem, dette opplever de vil føre til relasjoner til andre ansatte, samtidig somen arbeider med tjenesteutvikling, strategi eller lignende. Av utfordringer som nevnes i enslik sammenheng, er at man vil kunne oppleve vanskeligheter når man kommer inn i denoperative kjerne, og står overfor en pasient. I disse tilfeller er det ikke klare rutiner forerfaringskonsulent som ansatt, og dens rolle overfor pasienten. Som nevnt i forrigekapittel, etterlyses det klarere rammer for hvordan erfaringskonsulenten skal håndtere49