Medarbeidere med egenerfaring for økt brukermedvirkning - En ...

noe som innebærer en personlig involvering mellom personal og pasient. Dette igjeninnebærer en dreining av den profesjonelles rolle, fra tekniker til person, og fra ekspert tiltilrettelegger (Brandsø, 2011; Riiskjær, et al., 2011)2.8. Paradigmeskifte i offentlig ledelseGenerell ledelsesfilosofi i det offentlige har forandret seg en del de siste årtier, fra et sterktprofesjonsbetinget styringsparadigme, via rent byråkrati, og til New Public Management,(NPM) som den siste tiden har vært den anerkjente måten å lede offentlig institusjoner på(Lerborg, 2010). Tross denne utviklingen, vil de to foregående paradigmer også i dagkunne sees i hvordan offentlige institusjoner ledes. NPM’s opprinnelige grunnideologiligger i at det frie marked styrer, og tilbud-etterspørsel regulerer alt. En ser nok i størregrad kontraktsstyring og benchmarking av drift, og man har fått en variant av NPM som avLerborg (2010) kalles ”NPM-kontrakt”. NPM har, både i markeds- og kontraktvariant etbetydelig fokus på kunden, og kundens innvirkning på tjenestene. NPM har dermed bidratttil å sette brukermedvirkning inn i ledernes agendaer også via ledelsesfilosofien direkte(Lerborg, 2010; Mainz, et al., 2011).Når man i tillegg ser at pasienter og brukere organiserer seg i større grad, og at det er blitten allmenn forståelse av at pasientene har en viktig rolle i egen situasjon, ligger det i størregrad til rette for å bryte ned tidligere paternalistiske pasienttilnærminger, ogpasientsentrering vil kunne bli et førstevalg når man planlegger sykehusets framtid. I følgeMainz et al. (2011) er ikke pasientsentrering noen døgnflue innenfor helsevesenet, menkommer som et resultat av en grunnidè med dype røtter i samfunnsmessige holdninger,verdier og teknologier. Dette stammer fra en utilfredshet med den konvensjonellebiomedisinske modell rundt lege-pasient-forholdet. (Ibid) (Brandsø, 2011).2.9. Organisasjonsstruktur og profesjonsbyråkratiProfesjonsparadigmet som styringsparadigme regjerer gjerne ikke som det ledende idagens kontekst, men det kan hevdes at det allikevel har sterk innflytelse påbeslutningsprosesser, og kanskje spesielt innenfor sykehusorganisasjoner (Lerborg, 2010;Mintzberg, 1983). Teorien om profesjonsbyråkrati er en av Mintzbergs modeller fororganisasjonsoppbygging, og den vil være gjeldende i organisasjoner hvor kunnskap ogekspertise er blant hovedforutsetningene for samarbeid og handling, som blant annetsykehus og universiteter (Mintzberg, 1983)Mintzberg (1983, p. 2) gir en forenklet definisjon av strukturen til en organisasjon:27